Redd Barna-magasinet nr. 2 2010

Redd Barna magasinet 02/10

NETTVETT:

Martin (15) stoppet overgriper nødhjelp:

Mer og bedre nødhjelp

Ny kampanje:

Redd barna.

Alle som en

Foto: Mai Simonsen

Ny rapport:

Best å være mor i norge B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

FLYKTNING:

Redd barna

mener

Vær først ute – ta et nytt grep!

Redd Barna internasjonalt jobber i 120 land.

Vi kjemper hver dag for at barn skal få det bedre. Vi ser i alle land hvordan barn rammes hardest: Av fattigdom, av klimaendringer og i krig og naturkatastrofer. Vi hjelper tusenvis av barn i disse landene og vi snakker med myndighetene om brudd på barns rettigheter. Vi understreker at det er myndighetenes ansvar å sikre at barn er trygge, at de ikke blir utsatt for vold, at de får mat, medisiner og at de får gå på skole. Og at det er myndighetenes ansvar å innfri barnas menneskerettigheter.

Alle er enige i at barn er viktige. Men gang på gang opplever vi at barn ikke prioriteres, verken i landenes nasjonale politikk eller på den internasjonale politiske arena. Når alt kommer til alt er det de voksnes interesser som oftest settes først.

Når verdens ledere møtes i internasjonale fora eller i debatter om krig og konflikt, klima eller fattigdom, er det ikke hensynet til barn som kommer først. Fremdeles dør nesten 9 millioner barn hvert år, de aller fleste av sykdommer som kan forebygges eller behandles.

72 millioner barn våkner hver dag uten å ha en skole å gå til. Det eneste som mangler for å gjøre livet til disse barna bedre, er politisk vilje til forandring.

Noen land må vise mot og gå foran. De må løfte barns og unges rettigheter inn på den globale agendaen, i FN og i møter med statsledere. Det må sies høyt og tydelig at hensynet til barns rettigheter må komme først. At når katastrofen rammer er det barn og deres behov man setter i høysetet. At når fattigdom skal bekjempes er det barna som må prioriteres.

At det er årsakene til at barn lever i fattigdom som må adresseres først.

Nada (3) er hardt rammet av krigen i Irak. Hun er et av mange millioner barn som er på flukt fra krig og katastrofer. Hele storfamilien på 17 medlemmer bor i en garasje i Jordans hovedstad Amman.

Foto: Karin Beate Nøsterud

Ingen er vel bedre i stand til å ta denne internasjonale forkjemperrollen for barns rettigheter enn Norge, Norge som hadde verdens første barneombud. Som var et av de første landene til å gjøre FNs barnekonvensjon til en del av nasjonal lov. Som har en regjering som sier i sin egen regjeringsplattform at den skal løfte barns rettigheter internasjonalt, og lede an i det internasjonale arbeidet for utdanning til alle.

Likevel er barn og unge ikke en hovedsatsing i norsk utviklings- og utenrikspolitikk i dag.

Slik kan det ikke være. Barn og unge må bli en hovedsatsing, på samme måte som klima, fred og likestilling allerede er det.

Start med en politisk diskusjon i Stortinget som viser hvordan Norge skal satse internasjonalt på barns menneskerettigheter! Først når barn og unge blir en hovedsatsing får vi det nødvendige politiske trykket. I internasjonale fora som FN. Gjennom humanitært og utviklingspolitisk samarbeid. I politisk dialog med andre lands myndigheter. Og gjennom alle våre ambassader rundt omkring i verden.

Jeg forventer at regjeringen viser internasjonalt lederskap og løfter barn og unge som en hovedsak for norsk internasjonalt engasjement. Skaper vi en verden som er god for barn, skaper vi en verden som er god for alle.

Så Jonas Gahr Støre og Erik Solheim: Vær først ute – ta et nytt grep! Vis verden at Norge vil gå foran for barns rettigheter internasjonalt!

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

Så Jonas Gahr Støre og Erik Solheim: Vær først ute – ta et nytt grep! Vis verden at Norge vil gå foran for barns rettigheter internasjonalt!

Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2008 hadde Redd Barna 557 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n n

2 redd barna magasinet

85,4 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 5,6 prosent brukes til administrasjon 9 prosent brukes til å skaffe inntekter

redd barna magasinet 3

redd barna

Foto: mai simonsen

Akkurat NÅ Vi vil ha ditt forslag Hvem skal få Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris 2010?

Norsk film: Filmen om barnevandreren Yohan forteller om norsk historie. Over hele

verden i dag er barn på vandring. (Foto fra filmen)

«Yohan – barnevandrer» er en ny, norsk familiefilm om en glemt del av Norges historie: Barnevandrerne på Sørlandet på slutten av 1800-tallet.

I filmen «Yohan – barnevandrer» følger vi ti-åringen ved samme navn, som bor på en fattig heigård sammen med foreldre og fire søsken. Han blir tvunget ut på vandring til de rikere gårder øst på Sørlandet.

Han blir gjeter og passer buskapen mot ulv og bjørn og truende mennesker. Mot alle odds lykkes Yohan i å overleve, selv om utgangspunktet er bunnløs fattigdom og mange utfordringer.

Regissøren og produsenten av filmen «Yohan - barnevandrer» vil sette fokus på situasjonen for barn som er på vandring i verden i dag. – Vi er veldig glade for samarbeidet med Redd Barna, sier regissør Grete Salomonsen.

– Barna som spiller i filmen ble veldig engasjert i situasjonen for barn som er på 4 redd barna magasinet

Mange står på for Redd Barna

Edward Schultheiss, best kjent som Kim i TV-serien «Himmelblå», besøkte for noen måneder siden et av prosjektene Redd Barna har i fiskerlandsbyen Ntoroko i Uganda.

Foto: redd barna

Film om barn på vandring

Eline ved Grav skole. (Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth)

Himmelblå-Kim

God tone: Regissør Grete Salomonsen med hovedrolleinnehaver Robin Daniel.

vandring, forteller Grete Salomonsen. I noen av scenene i filmen går barna barbent i snø og myr, og selv om vi bar dem ut og brukte kun noen få minutter på å filme, må det ha vært kaldt. Men de klaget ikke.

Da vi spurte om de frøs, og om vi skulle stanse filmingen, sa de: «Neida, det må ha vært mye verre for barna før, vi kan jo bare gå inn etterpå», sier Grete Salomonsen.

I forbindelse med filmpremieren i Kristiansand ble det arrangert et stort show. Arrangementet var svært populært med langt over 1000 mennesker til stede.

Redd Barna samlet inn over kr 10 000 denne dagen, og elever fra 6. og 7. trinn på Vågsbygd skole hadde laget en flott utstilling med tegninger om barnearbeid.

Du kan også lese mer om «Yohan – barnevandrer» på www.yohan.no

I 2009 samlet skoler i Norge inn i overkant av 2,3 millioner kroner til Redd Barna.

Redd Barna besøkte 70 skoler, både med frivillige og ansatte. Jordskjelvet på Haiti har vekket mye engasjement hos norske skole- og barnehagebarn og så langt i år har skoler og barnehager samlet inn over en million kroner til Redd Barnas arbeid på Haiti. Dette er selvfølgelig fantastisk, og vi forsøker også å besøke de av skolene og barnehagene som ønsker å vite mer om hvordan pengene brukes på Haiti.

Ønsker man å samarbeide fast med Redd Barna, kan skolen bli en Redd Barna-skole.

Da får skolen også jevnlig rapportering fra Redd Barnas arbeid gjennom året, de får tilsendt Redd Barna-Magasinet og de vil bli prioritert hvis det er stor etterspørsel etter skolebesøk. Til gjengjeld holder skolen innsamlingsaksjon for Redd Barna en gang i året eller er Redd Barna-fadder.

Ta kontakt med vårt kundesenter på 22 99 09 00 eller post@reddbarna.no for å bli Redd Barna-skole.

Ikke glem Grasrotandelen

Ny sjef for internasjonale Redd Barna Internasjonale Redd Barna her fått en ny generalsekretær, Jasmine Whitbread (bildet). Internasjonale Redd Barna går akkurat nå gjennom en stor omstillingsprosess, og Jasmine Whitbread gleder seg til å ta fatt på de mange utfordringene.

- Det som driver meg, er mulighetene den nye strategien gir oss for å virkelig spille vår rolle som Redd Barna. Sammen kan vi skape dramatiske endringer for barn i årene som kommer, sier Whitbread.

Foto: Philip Crabtree

FLOTT RESULTAT: Redd Barnas Arnhild Midgard sammen med Helene, Diveena, Cornelia og

Hvis du kjenner til en person, en gruppe, organisasjon, bedrift eller andre som du synes fortjener spesiell heder for sitt arbeid for å styrke barns rettigheter, vil vi høre fra deg. Vi ønsker forslag på gode kandidater til Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris 2010, og vi vil gjerne ha forslag fra både barn og voksne. Kong Harald fikk prisen for 2009 (bildet).

Eglantyne Jebb stiftet Redd Barna i 1919.

Prisen skal inspirere til fortsatt arbeid og økt engasjement for barns rettigheter.

Prisen deles ut i forbindelse med Barnekonvensjonens fødselsdag 20. november.

Send navnet på din kandidat og en kort begrunnelse for hvorfor du ønsker at din kandidat skal få prisen, til kundesenteret@reddbarna.no. Vi må ha ditt forslag innen 1. juli.

BIDRAG: – Fint at noen ønsker å gi bidrag til humanitære organisasjoner, ikke bare til fotball og kultur, sier Kenneth Huynh bak disken til Redd Barnas Torunn Hansen.

Med Grasrotandelen kan du støtte Redd Barnas arbeid på en enkel og grei måte.

Hver gang du spiller pengespill, spanderer Norsk Tipping fem prosent av beløpet til et lag eller en forening som du selv bestemmer, uten at det koster deg noe ekstra eller reduserer premier og vinnersjanser.

Slik gjør du det: Når du spiller, ber du kommissæren om å registrere deg på et av de syv lokale Redd Barna-lagene som er registrert i Norsk Tipping, og fra nå av får det laget som du velger en liten sum hver

gang du tipper. Du kan også registrere deg på Norsk Tippings hjemmesider på nettet.

Gjør mange det samme, kan det bli et godt tilskudd til driften av Redd Barna-lag over hele landet.

Du kan også registrere ditt eget lag som Grasrotmottaker, slik at dette laget får midler. Da må laget ditt først være registrert i Frivillighetsregisteret, noe som gjøres enklest på www.altinn.no. Deretter kan det registreres i Norsk Tipping, og kan få Grasrotmidler. redd barna magasinet 5

Ny rapport:

To mødre – to verdener

Best 1 Norge 2 Australia 3 Island 3 Sverige 5 Danmark 6 New Zealand 7 Finland 8 Nederland 9 Belgia 10 Tyskland

Godene som Marte (29) har som mor i Norge, kan Zarfia (25) fra Afghanistan foreløpig bare drømme om. Dette kommer fram i Redd Barnas årlige tilstandsrapport om mødre og barn.

Ingen land i verden slår Norge når det gjelder å være mor. Tøffest er det i Afghanistan.

TEKST OG FOTO : MAI SIMONSEN

– Det er virkelig kjempeflott å være mamma i Norge. Jeg har mulighet til å være sammen med barnet mitt i de viktigste månedene av hans liv og samtidig føle meg trygg rent økonomisk. Jeg trenger ikke bekymre meg, men heller fokusere på å bli kjent med barnet mitt, sier Marte Gjerde Nilsen (29). Hun er mamma til Emil (åtte måneder).

– Fantastisk nyhet Rapporten «State of the World’s Mothers» plasserer Norge foran Australia, Sverige og Island med hensyn til faktorer som risikoen for å dø under fødselen, andel kvinner som bruker moderne prevensjon, andel fødsler med utdannet helsepersonell til stede, svangerskapspermisjon, andel skrive- og lesekyndige, andel kvinner i regjeringen og antall barn som dør før fylte fem år.

– Dette er en fantastisk nyhet for norske

mødre, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang. Hun legger likevel til at det er situasjonen i de fattigste landene som burde tiltrekke mest oppmerksomhet.

– Mødre og deres barn som bor i land nederst på denne statistikken er de som trenger bedre helsetjenester. Jeg har selv jobbet med helse ute og sett hvor lite som skal til for å gi mødre langt bedre oppfølging for seg og sine barn. Det er den viktige informasjonen i denne rapporten, sier Wang.

Mens Norge topper indeksen, ligger Afghanistan på bunn, med land som Niger og Chad over seg. Så å si alle fødsler i Norge overvåkes av utdannet helsepersonell, mens i Afghanistan er det kun 14 prosent av fødslene som skjer med kyndig overvåkning. En typisk norsk mor har ofte over 18 års utdanning og vil leve til hun er 83 år gammel. I tillegg bruker 82 prosent av norske kvinner prevensjon. Kun en av 132 mødre vil oppleve å miste sitt barn før fylte fem år i Norge. I tillegg har man i Norge den mest sjenerøse svangerskapspermisjonen.

Afghanske mødre mister minst et barn I Afghanistan er tilstanden noe helt annet.

En typisk afghansk kvinne vil gjennomsnittlig ha litt over 4 års utdanning og bli 44 år

Jens STOLTENBERG: Derfor er norge på topp – Hvorfor er Norge et bra land for mødre?

– Vi har vært tydelige på at vi ønsker at kvinner skal kunne velge å få barn og at fellesskapet skal være med på å legge til rette for dette. Den holdningen er med på å gjøre det bra å være mor i Norge fordi det gir kvinner valgfrihet og trygghet.

– Hva har vi gjort som har fått dette til?

– For det første har vi et helsevesen som gir gratis omsorg underveis i svangerskapet og oppfølging av mor og barn etter fødselen.

Norske kvinner har den tryggheten et godt helsevesen gir. For det andre har vi vektlagt kvinners mulighet til å kombinere barn med 6 redd barna magasinet

utdanning og jobb gjennom lang foreldrepermisjon og full barnehagedekning. For det tredje har vi kommet langt i likestillingen mellom foreldre, slik at også fedre er med på å ta ansvar for barna.

– Hvilke konsekvenser har det for barn at mødre har det bra?

– Jeg tror alle mødre gjør det de kan for å gi barna sine en så god oppvekst. Men i mange land har ikke mødrene engang muligheten til å sikre barnas helt grunnleggende behov, som mat, medisin og skolegang. I Norge er vi enormt privilegerte. Mødre som har det bra har også mulighet til å være bra mødre.

gammel. Kun 16 prosent av afghanske kvinner bruker prevensjon. En av fire barn dør før fylte fem år i Afghanistan. Med denne hyppigheten mister nesten alle afghanske mødre minst et barn.

– Det som ofte møter meg når jeg er ute i felt er en 25 år gammel kvinne som omtrent ikke kan gå fordi hun har hatt komplikasjoner under hennes siste fødsel. Hun er typisk mor til mange barn. Hun ble tvangsgiftet og gravid allerede når hun var 14 -15 år gamel.

Det er klart at en ung jente ikke er klar, hverken fysisk eller psykisk, for denne enorme utfordringen. Det må jobbes mye med de sosiale strukturene i forhold til jenter og kvinners rettigheter, sier Poul Brandrup, landdirektør i Redd Barna i Afghanistan.

– Det er ingen tvil om at situasjonen til Afghanistan har forverret seg i løpet av de siste årene. Men det handler ikke bare om Taliban og krigen. Virkeligheten er at det er total mangel på utvikling. Det er ingen økning i landbruksproduksjonen og det er ingen utvikling på andre samfunnsområder heller.

Det er her det må satses, sier Brandrup.

Les hele rapporten og mer om «Redd Barna. Alle som en» her: www.allesomen.no

PÅ TOPP: – Jeg fikk veldig god oppfølging da jeg var gravid. Etter fødselen fikk jeg hjemmebesøk fra helsestasjonen for at de skulle se at både Emil og jeg hadde det bra, det er særlig viktig for å tidlig oppdage fødselsdepresjon og kunne gi kyndig hjelp. Helsesøster har også vært veldig fin å snakke med i tiden etter fødselen, sier Marte Gjerde Nilsen.

Verst 151 Ekvatorial-Guinea 152 Eritrea 152 Sudan 154 Mali 155 DR Kongo 156 Yemen 157 Guinea-Bissau 158 Chad 159 Niger 160 Afghanistan

Fakta

Dette er rapporten: Hvert år lager Redd Barna en rapport om tilstanden til verdens mødre og barn. Årets rapport ” Women on the Front Lines of Health Care” er den ellevte i rekken.

Rangeringen av landene er basert på noen gitte indikatorer i forhold til helse, ernæring, utdanning og den økonomisk og politiske situasjonen i det gjeldende landet.

Det er i år 160 land som er rangert. I 2006 var Norge det fjerde beste landet å være mamma. I fjor var det kun Sverige som kom foran oss på lista.

PÅ BUNN: Afghanistan er verdens vanskeligste land å være mor i, og verdens farligste land for et barn å vokse opp i. Dette vet Zarfia (25) godt; hun har allerede mistet en datter i hjernehinnebetennelse. Nå har hun tilbake to måneder gamle Subatullah og tre år gamle Ramatullah.

(Foto: Oliva Arthur/Magnum for Redd Barna) redd barna magasinet 7

Myte nr. 1

«Redd barna – alle som en» er en verdensomspennende kampanje som nå starter i norge. Visjonen vår er at innen 2015 skal ikke et eneste barn under fem år dø av sykdommer som enkelt kan forebygges.

Mange fattige barn dør – det er ikke mye vi kan gjøre med det Usant. Mye kan gjøres for å redusere barnedødelighet. Selv svært fattige land som Eritrea, Bangladesh, Bolivia, Guatemala, Haiti, Laos og Peru er på rett spor. Det disse landene har oppnådd, kan også andre få til.

hvert tredje sekund dør et barn som kan reddes ...

Gravplassen i Chiui: På denne gravplassen ligger hundrevis av barn begravet. Foreldrene har uttrykt sorg og og brutte drøm-

mer ved å pynte gravene med skolesekker, kofferter, tåteflasker og bamser.

8 redd barna magasinet

... Les historien om ti dager gamle Nabuth som ble reddet i siste liten redd barna magasinet 9

Myte nr. 2 Det koster for mye å redusere barnedødeligheten Usant. Kostnaden ved å redusere barnedødeligheten er liten i global sammenheng. Vi bruker dobbelt så mye penger på flaskevann globalt hvert år enn det hadde kostet å redde 8,8 millioner barns liv.

OVERLEVER: Teresa Chaugue (22) kan endelig smile. Den ti dager gamle sønnen har fått behandling, og feberen har gått ned. Nå er hun trygg på at han vil overleve blodforgiftningen.

TRYGGHET: Messelina Chaugue gir helse og trygghet til en stor lokalbefolkning, blant annet flere tusen barn. Hun tar seg tid til å gå på syke-

besøk, som her til vesle Emilio Chavango (10 måneder gammel).

Barnet som ble reddet Redd Barnas helsearbeider Messelina Chaugue berget livet til babyen min, sier Teresa Chaugue (22). Bare timer tidligere kjempet lille Nabuth for livet.

TEKST ELIN TOFT Foto Luca kleve-Ruud

På det lokale sykehuset i Guija distrikt i Gaza provinsen i Mosambik, hviler mor og barn ut etter en tøff kamp. Hadde det ikke vært for den lokale helsearbeideren Messelina Chaugue, ville babyen trolig ikke overlevd.

Han har fått diagnosen sepsis, har fått den første dosen med antibiotika og er allerede bedre, forteller mamma Teresa og titter ned på det sovende barnet. Gutten har fått navnet Nabuth Albino Ndqove, et stolt afrikansk 10 redd barna magasinet

navn på en families førstefødte.

- Nå gleder pappaen seg til at vi kommer hjem. Men vi må nok være her en stund framover, slik at vi er sikre på at han er frisk.

Takknemlig Samme morgen var situasjonen kritisk. Helsearbeider Messelina i landsbyen Ndonga var bekymret for det lille barnet, som kokte av feber og ikke ville die. Hun vurderte situasjonen som truende, og fikk mor og barn med seg i minibuss til sykehuset. Her fikk hun det syke barnet rett inn på et legekontor, der diagnosen var rask å stille: sepsis, en blodforgiftening som er nesten 100 prosent dødelig for spedbarn i fattige land.

Men Nabuth kommer til å overleve. Nå sover han trygt på en enkel barselstue sammen med tre andre mødre og deres nyfødte.

– Jeg var veldig redd for hva som kunne skje med gutten min. Han ville ikke suge, og ble svakere og svakere for hver dag som gikk.

Messelina har fulgt meg opp både under svangerskapet og etter fødselen, og det var hun som insisterte på at jeg skulle på sykehus med babyen. Vi hadde egentlig ikke penger til bussbilletten, men Messelina ville det slik. Jeg er veldig takknemlig, sier Teresa.

Fokus på barn Når hun etter hvert reiser hjem til landsbyen med babyen sin, kommer Messelina til å følge opp tett. Hun vil passe på at Nabuth utvikler seg normalt, spiser godt, ikke får tilbakefall av sykdommen og sørge for at han får vaksiner etter hvert som han vokser til.

Den 56 år gamle helsearbeideren er den eneste som har skolering innen medisin og helse i et område som teller 6000 sjeler. Myndighetene i Mosambik, et land med kun én lege per 75 000 innbyggere, prøver å bygge ut et nettverk av helsearbeidere ute på landsbygda ved å kurse lokale personer som er valgt ut av landsbyen egne innbyggere og

ledere. Men lite er innrettet mot barn. Redd Barna hjelper og utstyrer derfor helsearbeiderne slik at de kan fokusere på barnas behov.

Vanskeligst å nå – Vi kurser helsearbeiderne i barns helse og ernæring. Vi trener dem i å stille presise diagnoser, slik at de kan begynne behandling når det er påkrevd. Vi utruster dem med enkelt utstyr, slik at de kan påvise og behandle malaria, og andre sykdommer som lett kan bli alvorlige for barn, som diaré og luftveisinfeksjoner. Det er også viktig at helsearbeiderne kommer ut til de områdene som er vanskeligst å nå, og vi utstyrer derfor også en del med motorsykler og drivstoff, forteller Redd Barnas koordinator Luigi D’Aquino.

Messelina holder oppe sitt lille «kontor» et par dager i uka. Her kan landsbyboere komme med større og mindre helsemessige problemer og bekymringer, og få råd og be-

handling. Hun vaksinerer barn, ser til syke, informerer om hiv/aids og holder et særlig våkent øye med gravide og nyfødte.

Trygghet Messelina gir trygghet til oss alle – og hun redder liv!

Noen av landsbyens eldste har samlet seg i skyggen under et stort tre. Landsbyens leder, Rafael Manuel Espikel, tygger lenge på spørsmålet om hva Messelina betyr for landsbyen. Så sier han det slik: – Det er altfor langt til nærmeste klinikk.

Blir noen akutt syke, er det godt å ha helsearbeideren som kan handle raskt. Messelina vet råd og kan hjelpe. Hun tar vare på oss alle. Hun har reddet barns liv både egenhendig, og ved å få barnet av gårde til sykehus i tide.

– Jeg har nok å gjøre, smiler Messelina før hun skynder seg videre på hjemmebesøk til neste familie. redd barna magasinet 11

Nelson Mandela:

«There can be no keener revelation of a society’s soul than the way in which it treats its children.»

Gravplassen i Chiui Jeg går rundt på den enorme gravplassen i byen Ocimoio og ser på de mange barnegravene. Det er helt stille her hvor den blir tydelig i all sin grusomhet; døden som tar så altfor mange unge liv i Mosambik.

Gravene er delvis skjult i det høye graset, men mange av minneplatene er synlige: Jovate Massiamb, født 17. september 2005, død 24.juli 2009. Graca A.F. Monhana, født 16.september 2007, død 9.mars 2009. Like ved ligger gravene til de litt større barna og tenåringene.

Barna har tatt med seg foreldrenes framtidshåp inn i døden. På flere av gravene har mor og far lagt igjen en skolesekk eller en koffert.

På en av gravene ligger det en medisinflaske sammen med en flettet tornekrans.

Kanskje ble slutten så vanskelig og smertefull?

De minste gravene er pyntet med et babybadekar, en tåteflaske eller en liten kopp. En lekeelefant er tredd ned over korset på en grav. Åtte-ti menn er i full gang med å spa opp svarte hull i den frodige bakken. Fem nye barn skal legges i jorden denne formiddagen. Det er fem for mange. Trolig kunne de vært reddet med enkel og rimelig behandling, alle som én.

Hvert tredje sekund dør et barn. Det er altfor mange og det er helt uforståelig at dette kan skje i 2010, sier generalsekretær Tove Wang.

– Hvorfor starter Redd Barna denne kampanjen?

– Hvert år dør 8,8 millioner barn før de fyller fem år. Det betyr at 24 000 barn dør hver dag: ett barn hvert tredje sekund. 90 prosent av dødsfallene kan forhindres med enkle metoder. I nesten alle tilfeller dreier det seg om fødselsrelaterte komplikasjoner og sykdommer som er mulig å forebygge eller behandle med kjente medisiner og metoder.

– Hvorfor dør så mange barn av årsaker som så enkelt kan forebygges?

– Barnas mulighet til overlevelse påvirkes 12 redd barna magasinet

av myndighetenes politiske styring og økonomiske prioriteringer. Fattigdom, ulikhet, mangel på prioritering og diskriminering er de sentrale underliggende årsakene globalt så vel som innad i mange land. Det er de fattigste barna i de fattigste landene som har størst risiko for å dø før de fyller fem år.

– Hvem har ansvar for dette?

– Det er i første rekke statens ansvar å respektere, beskytte og realisere barns rett til overlevelse. Men i praksis prioriterer myndighetene i mange land ikke barns rett til overlevelse, selv om de er forpliktet til det

gjennom internasjonal lov. Mange land har mye høyere militærbudsjett enn helse og utdanning.

– Du er helsesøster selv – hva er din erfaring fra mange års arbeid ute i felt?

– At grunnleggende kunnskap og enkle tiltak redder liv. Det er enkelt, men det må gjøres, for det gjør seg ikke selv!

– Har ikke tallet på barn som dør i utviklingsland faktisk gått ned?

– Det stemmer, og det viser at tiltak nytter.

Samtidig er det viktig å understreke at verden ikke blir mer overbefolket om flere barn

får vokse opp. All forskning og erfaring viser at folketallet går ned når barns helse og overlevelse blir bedre – først da våger familiene å få færre barn.

– Hvor mange liv kan reddes?

– 5,4 millioner barn kan reddes årlig gjennom rimelige tiltak i de 42 landene der ni av ti barnedødsfall finner sted.

– Hva bør verdens ledere gjøre?

– Gi politisk og økonomisk prioritet til helse og utdanning for barn. Dette bør blant annet føre til gratis tilgang til helsetjenester.

Det er en overordnet årsak til at barnedødeligheten er så høy: mangel på vilje til å sette

barna først.

- Når vi FNs Tusenårsmål om at dødeligheten for barn skal reduseres med to tredjedeler fram mot år 2015?

– Det har vært framgang i arbeidet for å nå dette målet: I år vil 3.7 millioner færre barn dø enn da Tusenårsmålene ble vedtatt. Likevel går det altfor seint.

– Hva kan mennesker i Norge gjøre?

– 1. Støtt dem som jobber for barns og mødres helse. Selv noen få kroner kan bety forskjellen på liv og død. 2. Si din mening! Hva vil du si til verdens ledere som skal diskutere tusenårsmål fire i New York i september?

(Gå inn på www.allesomen.no) 3. Spre budskapet! Jo flere som vet og sier i fra, jo vanskeligere blir det for politikerne å la være å prioritere barns helse. Bruk bloggen din, Facebook-hjemmesiden din til å snakke om viktigheten av å redusere barnedødelighet.

– Hva er din utfordring til Redd Barnas venner og støttespillere?

– Bli med oss i kampanjen. Press myndighetene i verdens land til å prioritere barn høyere. Vi vet hvordan barns liv kan reddes, men det gjøres ikke. Det kan vi ikke finne oss i.

Let’s do it! redd barna magasinet 13

Myte nr. 3 Reduserer vi barnedødeligheten, vil jorden bli overbefolket Usant. Det motsatte er tilfelle. Først når en familie er sikker på at barna har mulighet til å vokse opp, og kvinnen får utdanning og tilgang til prevensjon, vil familien sørge for at barnetallet går ned.

24 000

1

barn dør daglig. Det er etT barn hvert tredje sekund.

2 millioner barn dør den første levedagen.

3 millioner barn dør i løpet av første leveuke.

4 millioner barn dør i løpet av de første 28 levedagene.

Dette dør barn av

19 % 17 % 8 % 4 % 3 %

Dør av Lungebetennelse

I løpet av fem år skal ikke et eneste barn under fem år dø av sykdommer som kan forebygges.

barn dør før de fyller fem år.

Redd Barna starter i landene der barnedødeligheten er verst og der vi har mulighet til å skape en varig bedring i situasjonen. Målet er å hjelpe de fattigste og mest sårbare gruppene. I første omgang skal vi fokusere på følgende land:

Dette skal vi gjøre

De hardest rammede landene: (tall på barn som dør årlig før de fyller fem år)

8,8 millioner

→

→

37%

av alle barn under fem år som dør, er nyfødte.

Dødsfallene er knyttet til svangerskap, fødsel og de første dagene i et barns liv.

Ni av ti dødsfall blant barn under fem år skyldes noen få sykdommer som kan behandles eller forbygges.

Redd Barnas visjon

Her starter vi arbeideT

Utdanne helsepersonell

2 Gi lokalsamfunn livsviktig kunnskap om helse, ernæring og god hygiene.

Redd Barnas mål

Tusenårsmålet om reduksjon av barnedødelighet med to tredjedeler skal nås innen 2015.

Dør av diaré

Nybakte mødre skal lære hvorfor de bør amme barna de første seks levemånedene. De skal også lære hvordan de kan forebygge og behandle diaré og luftveissykdommer, og lære mødre om hvordan de kan unngå sykdommer som malaria og hiv/AIDS.

Dør av malaria

Dør av meslinger

Dør av hiv/Aids

14 redd barna magasinet

1.9 millioner • India: 1.1 millioner • Nigeria: 400 000 • Pakistan: 380 000 • Kina: 380 000 • Etiopia: • Sierra Leone: 300 000

Redd Barnas metode

Vi ønsker å styrke og øke tilgang til lokale helse- og ernæringstilbud som redder barns liv.

Styrke påvirkningsarbeidet overfor ansvarlige myndigheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt, slik at de innfrir barns rett til å overleve og vokse opp med god helse.

Her utvider vi kampanjen Etter hvert skal vi utvide «Alle som en»-kampanjen til også å gjelde:

• Afghanistan • Angola • Bangladesh Faso • Burkina Kongo • DR • Indonesia, • Kenya, • Malawi • Mali • Mosambik • Nepal • Niger • Tanzania • Uganda • Zambia

Rimelig og effektiv hjelp Det finnes rimelige, effektive og enkle metoder for å forhindre og stoppe barnedødelighet.

Dødsfall hos nyfødte kan forebygges gjennom god svangerskapsomsorg og tilgang til kyndig fødselshjelp.

Lungebetennelse kan forebygges gjennom tilgang til vaksinasjoner, og behandling med billig antibiotika.

Diaré kan behandles med enkle midler.

Malaria kan forebygges ved hjelp av myggnett, og ved tilgang til medikamenter som behandler sykdommen.

Meslinger kan forebygges gjennom kunnskap om sykdommen og tilgang til vaksinasjon.

Hiv/aids kan forebygges med informasjon og behandles med medikamenter, både til mor i svangerskapet og til den nyfødte.

Underernæring kan forebygges ved forbedret amming, økt inntak av vitamin A og sink.

For prisen av en kaffe kan du redde liv En nybakt mor kan lære riktig stell av sin nyfødte og hvorfor det er viktig å amme.

En hel familie kan beskyttes mot malaria med malarianett behandlet med innsektsmiddel.

Skittent vann kan renses og bli trygt å drikke.

Et underernært barn kan få næringsrik mat.

Et barn kan få tilgang til vaksine og slippe å bli syk.

redd barna magasinet 15

Barack Obama:

«When a child dies of a preventable disease in Accra, that diminishes us everywhere.»

– Flere må bry seg – Få saker er viktigere å kjempe for, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Her svarer han på spørsmål om barnedødelighet, mødrehelse og Redd Barnas globale, nye kampanje «Redd Barna. Alle som en».

1

De fleste av barna som dør tidlig kan reddes ved hjelp av enkle, billige og kjente midler. Er det noe nytt som kan gjøres, noe som ikke allerede har vært forsøkt?

• Innføring av nye vaksiner mot lungebetennelse og diaré blir viktig. Det vil redde over 1 million barn.

• Det er viktig å gjøre det vi vet fører til resultater, og som kan trappes opp raskt. I India betales gravide kvinner for å komme til klinikken for å føde. Det har vært en enorm økning av fødsler på klinikk. Det som trengs nå er å påse at kvaliteten på helsetjenestene de får er god. Kvinner som føder med en jordmor til stede har større mulighet til å unngå komplikasjoner og overleve. Det samme gjelder barnet.

• Mer bruk av ny teknologi kan bidra til gode løsninger. Mobiltelefonen åpner for nye muligheter til diagnostisering og rapportering.

• Fortsatt satsing på utdanning, spesielt av jenter, er viktig.

2

Hva mener du er statenes rolle og ansvar i de landene der barnedødeligheten er høy? Hva er giverlandenes rolle og ansvar, og hvilken rolle kan organisasjoner ha for å få ned de tragisk høye tallene?

• Landene har et ansvar for å sørge for helsetjenester til befolkningen, at de når alle, og spesielt utsatte grupper som fattige, kvinner og barn.

• Giverlandene må holde hva de lover til utviklingshjelp. Derfor er det viktig at Norge holder bistanden på 1 prosent av BNI, slik regjeringen har lovet. Internasjonale or16 redd barna magasinet

ganisasjoner må bidra med finansiering og faglig støtte.

• De frivillige organisasjonene har også en viktig rolle: i fattige land som pådrivere overfor myndighetene, med bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid, samt arbeid med kvinner og barn på grasrota, og i noen tilfelle tjenestelevering.

3

Hva må til for å nå de fattigste og mest marginaliserte barna og mødrene deres med helsetilbud som er godt og tilgjengelig?

• Det handler om politisk ledelse, mobilisering og engasjement på grasrotnivå, effektive helsesystemer som leverer gode helsetjenester, gratis tilgang til helsetjenester, tilstrekkelig antall av kvalifisert og motivert helsepersonell, og at alle nivåer stilles til ansvar for gode resultater.

4

Norge har både deltatt i og selv tatt mange gode initiativ i arbeidet for å nå Tusenårsmål 4 og 5. Hvilke suksesshistorier har vi? Og hva har fungert dårligst?

• Vår satsing på Den globale vaksinealliansen GAVI har gitt resultater. Et unikt samarbeid mellom land, organisasjoner og privat sektor har gjennom GAVI forhindret anslagsvis fem millioner dødsfall. Over 250 millioner barn er vaksinert mot sykdommer det er unødvendig å dø av. Død fra meslinger er redusert med over 90 prosent i Afrika.

• Gjennom støtten til Det globale fondet mot aids, tuberkulose og malaria har Norge gitt støtte til prosjekter som har distribuert over 100 millioner myggnett. Mange

av de nesten 1 million barn som dør av malaria blir nå reddet. Totalt sett er behandlingen av HIV-smittede tidoblet på fem år mellom 2003 til 2008. Mer enn 500 millioner mennesker behandles nå årlig for en eller flere tropiske sykdommer.

• Bidragene til helse i fattige land øker. Helse prioriteres i økende grad av fattige land, og rike land gir mer i helsebistand. Det legges i økende grad vekt på resultater. Vi legger spesiell vekt på å ta i bruk resultatbaserte metoder for mer effektiv bistand, som for eksempel i India.

• FNs tusenårsmål for mødre- og nyfødtdødelighet har dårlige resultater å vise til.

Verdenssamfunnet har sviktet kvinnene og de nyfødte når fødselen ikke er trygg.

5

Norge har samarbeidsavtaler med India, Pakistan, Nigeria og Tanzania for å få ned den høye barnedødeligheten.

Er det fremgang i disse landene? Hva er de største utfordringene?

• I India bistår Norge myndighetenes egen reform, National Rural Health Mission.

Støtten gis til prosjekter som er nyskapende, for eksempel ved å ta i bruk mobilteknologi, slik at helsearbeiderne kan ringe etter transport for øyeblikkelig hjelp, søke sykepleiere og leger om råd og selv motta informasjon fra helsekontorer og klinikker.

• I Nigeria samarbeider vi med myndighetene og Redd Barna, og vi begynner å se resultater, blant annet gjennom et nytt og mer effektivt transportsystem for å få kvinner med fødselskomplikasjoner raskere til sykehus.

• Tanzania har redusert barnedødeligheten de siste årene, men nyfødtdødeligheten er

VIKTIG SAK: - Som far, ektefelle, sosialøkonom, samfunnsborger og statsminister er jeg engasjert mot barnedødelighet, sier statsminister

Jens Stoltenberg i dette intervjuet. Her hilser han på en mor med et lite barn i Rajasthan i India. (Foto: Sara Johannessen / SCANPIX) fortsatt høy, spesielt på grunn av manglende tilgang på og bruk av fødselsomsorg.

• I Pakistan er den høye barnedødeligheten knyttet til lange avstander, svakt utbygd helsesystem og kulturelle og religiøse utfordringer som påvirker kvinnens plass i samfunnet.

• Mangel på helsepersonell og tjenester av god kvalitet er en fellesnevner for mange av landene som ligger etter når det gjelder å nå Tusenårsmål 4 og 5. Det er viktig å tenke langsiktig og bygge kunnskap, kapasitet og systemer som dekker behovene til kvinner og barn.

6

Redd Barna mener at helsetjenester må være gratis og tilgjengelig for alle. Er du enig i dette?

• Alt for mange fattige lider av sykdommer fordi de ikke har råd til behandling, så ja, gratis og trygge helsetjenester er noe vi er opptatt av og jobber for.

7

Tror du et tydeligere fokus på barns rettigheter kan bidra til bedre opp-

fyllelse av tusenårsmålene som omtaler helse enn det vi har sett fram til i dag?

• Politisk vilje til å prioritere helse, penger i statskassen til å levere tjenester for kvinner og barn, og gode systemer og metoder som gir resultater, henger nært sammen med innfrielsen av rettighetene. Det er viktig at flere bryr seg og at det mobiliseres for dette i fattige og rike land.

8

Tror du Tusenårsmål 4 og 5 vil bli nådd i 2015?

• Rapporter tyder på at dette blir svært vanskelig dersom det ikke tas et enormt krafttak. Skal vi komme i mål må alle bli med: Nye partnerskap mellom forskere og helsefolk, myndigheter, bistandsorganisasjoner, beslutningstakere, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn må mobiliseres.

9

Hvordan jobber du fram mot møtet om Tusenårsmålene i New York i september, der grunnlaget for den massive internasjonale dugnaden som trengs

for å nå tusenårsmål 4 og 5 skal sikres?

• Norge jobber sammen med blant annet FNs generalsekretær, Bill og Melinda Gates Foundation, Storbritannia, USA og en rekke andre land og organisasjoner som har tatt initiativ til å løfte frem tusenårsmål 5, reduksjon av mødredødelighet og tilgang til reproduktive helsetjenester for å gi disse økt oppmerksomhet frem mot FNs Tusenårstoppmøte i New York. Skal vi lykkes kreves det større politisk mot, mer og bedre bruk av pengene for å gi kvinner og barn et godt helsetilbud.

10

Du har personlig engasjert deg i kampen mot barnedødelighet – hvorfor?

• Som far, ektefelle, sosialøkonom, samfunnsborger og statsminister er jeg engasjert, og mener dette er en av de viktigste sakene min regjering kan levere på.

redd barna magasinet 17

1 prosent

slik redd barna ser

verden

av det som brukes globalt av penger på våpen hvert år, er nok til å gi skole til alle verdens barn.

mongolia Siden slutten av desember har Mongolia vært rammet av ekstremvinter, såkalt «dzud», med ned mot 45 kuldegrader. 57 000 mennesker er tvunget på flukt på jakt etter nye beitemarker. Mange av barna, som bor på internatskoler, mangler både mat og varme.

Landdirektør for Redd Barna i Mongolia, Mitsuaki Toyoda har besøkt de hardest rammede områdene., og her er noen av hans inntrykk.

Foto: redd barna

ille: Det flyter med søppel og kasserte pulter i skolegården til Al Boweed/al Waf i Basra.

– Det var en ubeskrivelig stank, sier regionleder Bjørn Lindgren.

Redd Barna tilbake i Irak Redd Barnas regionleder for Europa og Midtøsten, Bjørn Lindgren, har nylig besøkt Irak og er rystet over barns situasjon syv år etter krigens slutt.

Tekst RAGNHILD sofie RYGG

Flere får gå på skole UGANDA Etter langvarig påvirkningsarbeid fra Redd Barna er ugandiske myndigheter nå i gang med å tilby uformell utdanning til barn som ikke kan gå på vanlig skole. Hele to millioner barn i Uganda står i dag utenfor skolen, og trenger en annen og mindre formell utdanning.– Nå vil mange barn som tidligere ikke ha fått utdanning, kunne gå på skole. Gjennom uformell utdanning slipper de å måtte velge mellom å få utdanning og å skaffe seg og sin familie et levebrød, sier Topher Mugumya, politisk rådgiver i Redd Barnas Uganda-kontor.

18 redd barna magasinet

irak – Hverdagen for irakere flest er fortsatt svært vanskelig. Helse, elektrisitet, vann og sanitære forhold er noen av utfordringene. I 2009 gikk antall sivile som ble drept ned, men volden er fortsatt utbredt, sier Bjørn Lindgren. 15 prosent av Iraks befolkning er fortsatt fordrevet fra hjemmene sine, i og utenfor Irak. Rundt 2,8 millioner mennesker er på flukt i eget land.

Elendige skoleforhold Lindgren besøkte flere skoler i Irak, blant annet skolen Al Boweed/al Waf i et fattig distrikt i Basra. Denne byen ble spesielt hardt rammet av krigen.

– Skolegården er den verste jeg har sett.

Halvparten av skolegården er oversvømt av kloakkinfisert stillestående vann. Barn leker og plukker flasker og bokser i kloakken. Det flyter med søppel og jernskrap

Alle Foto: mitsuaki toyoda/Redd Barna

Ny matvarekrise zIMBABWE Nye tall viser at opptil 2,8 millioner mennesker i Zimbabwe trenger matvarehjelp. Spillet rundt regjeringen i Zimbabwe gjør at Norge og det internasjonale samfunnet holder igjen midler og dermed bidrar til en forverring av den humanitære situasjonen. Zimbabwe er nå landet som er nest dårligst finansiert av alle humanitære kriser.

– Norge og det internasjonale samfunnet må øke støtten til Zimbabwe. Vi ser nå at flere og flere mennesker har for lite mat og myndighetene opplyser om at avlingene har slått feil. Vi kan ikke sitte på gjerdet og vente på at situasjonen blir like ille som i fjor før man øker støtten, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

urolige: Nomadene er alvorlig bekymret

for hvordan de skal skaffe nok mat.

konsentrasjon: Seks år gamle Bou går i førsteklasse på Had Houay-skolen i Laos. Hun

liker å lære å skrive, men synes det er vanskelig.

Førskole gjør barna trygge

fra kasserte pulter. Det var en ubeskrivelig stank, sier han.

– Skolen har 2100 elever, men kapasiteten er sprengt. De fleste skolene i Irak kjører med to skift, mange med tre. Skolebygningene er fullstendig nedslitt.

Høy barnedødelighet Barnedødeligheten i Basra er svært høy og helsesituasjonen prekær. Basra har en stor gruppe mentalt funksjonshemmede barn på grunn av skader etter radioaktiv stråling.

– Familiene er svært fattige, og sykdommer spres på grunn av ødelagte vann- og sanitærsystemer. Radioaktivt avfall fra krigen skaper også store problemer. Våre ansatte forteller at leukemi, fysiske misdannelser og mentale funksjonshemninger er betydelig overrepresentert, sier Lindgren.

Mange år med krig mot Iran, sanksjoner fra det internasjonale samfunnet, Saddam Husseins undertrykkelse og til slutt invasjonen i 2003 har skapt enorme utfordringer. Redd Barna måtte trekke seg ut av Irak i 2004, men nå har organisasjonen startet opp arbeid igjen med fokus på rehabilitering av skoler, læreropplæring, beskyttelse av utsatte og sårbare barn, og mobilisering av lokalsamfunn i gjenreisningen av landet.

Foto: jim holmes/redd barna

Foto: Ragnhild Sofie rygg

FOTO: Bjørn Lindgren/ Redd Barna.

Ekstrem vinter tvinger nomader på flukt

37 prosent av barna i Laos fullfører ikke grunnskolen. Mange av barna som dropper ut av skolen tilhører minoritetsgrupper. Men nå er førskoler støttet av Redd Barna i ferd med å bedre situasjonen og barnas fremtid.

KADAVRE: Nomadefamilien har stablet kada-

vrene i en haug utenfor hytta.

KULDE: Drivstoffmangel gjør at barnehage-

barna må ha yttertøy på inne for ikke å fryse.

TEKST john reinstein laos For fire år siden var skolen Had Houay i Laos lik mange andre skoler i Laos. De fleste av barna tilhørte minoritetsgruppen som snakker khmu-språket, og de opplevde vanskeligheter allerede i første klasse. Ikke bare skulle barna tilpasse seg det å gå på skole, men de måtte også plutselig lære seg det offisielle språket i Laos.

Med støtte fra Redd Barna, får barna som sliter i møte med skolen nå en helt annen oppfølging. Personer valgt ut i lokalsamfunnet, blir kurset i aktuell pedagogikk og får i oppgave å følge opp barn som ikke mestrer språk og skolestart.

Adjaan Pattana fikk i oppgave å starte en

førskole i hjembyen i Luang Prabang provinsen. Samtidig som hun startet førskolen, fikk skolen rent vann og toaletter.

Redd Barna bygget førskolen som stod ferdig i 2006. Nå arbeider Adjaan Pattana her som førskolelærer. Hun underviser barna i lesing, regning og skriving.

Unik støtte – Støtten barna får før skolestart er helt unik og gir gode resultater. Barna lærer språket før de begynner på skolen. Dette bidrar til å redusere sjansen for at barna slutter på skolen fordi de ikke skjønner språket og ikke blir integrert. Førskolen ligger vegg i vegg med skolen, og barna integreres fra første dag, forteller Adjaan.

I et klasserom fullt av førsteklassinger forteller de fleste av barna at de gikk på førskolen i fjor. Førskolen gir barna mulighet til å bli kjent og trygg i et mindre formelt miljø før skolestart.

– Jeg liker å lære å skrive, men det er vanskelig, så jeg må konsentrere meg, sier Bou, 6 år gammel. redd barna magasinet 19

Redd Barna utvikler arbeidet:

Vil gi bedre og mer nødhjelp Redd Barna ønsker å nå flere barn med bedre nødhjelp. – Kapasiteten bygger vi i hovedsak ute, ikke hjemme i Norge. Noe annet ville være lite effektivt, det ser vi nå i Haiti, sier utlandssjef Gunnar Andersen.

TEKST ELIN TOFT

DYP KRISE: Ødeleggelsene under krigen for halvannet år siden og den etterfølgende blokaden av varer inn i Gaza, har ført befolkningen ut i dyp krise. Barn leter etter noe som kan brukes på en av søppelfyllingene i Gaza. Redd Barna er inne i Gaza med nødhjelp.

(Foto: Paolo Pellegrino/Magnum/Redd Barna)

20 redd barna magasinet

Redd Barna er allerede på plass i mange katastrofe- og krigsområder, både med langsiktig hjelp og med nødhjelp. Da jordskjelvet rammet Haiti, hadde Redd Barna 167 lokalt ansatte i det fattige landet. Redd Barna vil nå utvide nødhjelpsdelen av sitt totale arbeid: – Katastrofer skjer hele tiden. Som barnerettighetsorganisasjon kan vi ikke definere oss bort fra ansvaret vi har der barns rettigheter blir brutt, sier Redd Barnas nye utlandssjef Gunnar Andersen. Han understreker at dette ikke betyr en nedtrapping av Redd Barnas tradisjonelle langsiktige arbeid.

– Det at vi allerede er til stede i mange land, gir oss et veldig godt grunnlag for å drive effektivt og målrettet nødhjelpsarbeid. Vi kan både være en rettighetsorganisasjon som arbeider langsiktig, og samtidig ha kapasitet til å nå de barna som trenger oss mest i en nødssituasjon, sier Andersen og legger til: – Erfaringene med det langsiktige arbeidet, våre nasjonale nettverk og solid landkunnskap er en stor styrke i nødhjelpsarbeid.

Det er flere måter som Redd Barna nå skal utvikle sin nødhjelpskapasitet på. Hovedtanken er at så mye som mulig skal foregå inne i de landene som er berørt.

– Vi ønsker å bygge kapasitet lokalt, der katastrofene rammer. Ved å trene opp egen stab og dem vi samarbeider med, kan vi nå langt.

– Betyr det slutten beredskapsgruppa?

– Nei, vi skal fortsatt ha en liten gruppe eksperter som kan reise fra Norge på kort varsel. Men når vi øker nødhjelpskapasiteten, skal det skje i land som oftest er rammet. Det både mest effektivt og mest økonomisk.

Små, nyttige lagre Redd Barna skal bygge ytterligere beredskap ved å lagre materiell og mat ute i de 20 mest aktuelle landene. Når det skjer en katastrofe, skal ikke livsnødvendig utstyr måtte flys rundt redd barna magasinet 21

Bruker barn som ressurs – Under slike forhold er det avgjørende at barn og unge blir brukt som aktive ressurser. De har mye å bidra med, understreker Andersen.

Han mener det er viktig å arbeide bredt i land som Nepal, som både er utsatt for delvis menneskeskapte naturkatastrofer (flom og jordras), katastrofer som ikke kan forebygges ( jordskjelv) og krig (langvarig borgerkrig).

– Alt dette fører til brudd på barns rettigheter. Derfor jobber Redd Barna i Nepal både med å sikre skoler mot militære aktiviteter gjennom «fredssoner», med å sikre bygg som barn ferdes i mot jordskjelv ved for eksempel å kreve bedre byggeskikk, og ved å samarbeide med andre organisasjoner i opplæring av unge i førstehjelp. Det er slik vi må arbeide i framtiden: i forkant og i tett samarbeid med gode krefter, ikke minst med de unge selv.

Fakta

Gunnar Andersen (57) Utdannelse: Sosialhøyskolen, Kystskipper klasse II Bakgrunn: Barnevern, lærer og en rekke andre jobber i Norge. De siste 22 årene leder av bistandsprosjekter i Nepal, Kambodsja, Sri Lanka, Afghanistan/Pakistan og Zambia Stilling: Utlandssjef i Redd Barna Sivilstand: Gift, ett barn Interesser: Familien, sjøen, lese, jobben.

Sist leste bok: Torbjørn Færøviks «Midtens rike» 22 redd barna magasinet

Foto: Robert king/polaris

Fakta

Klima, miljø og naturkatastrofer • Rundt 300 millioner barn blir hvert år berørt av krig eller naturkatastrofer.

2

10

4

3 1

• Kampen om begrensede ressurser blir hardere.

8 6

7 9

• Livreddende hjelp: mat, medisiner, rent vann og utstyr som hindrer smittsomme sykdommer.

10 hotspots Redd Barna har spesielt fokus på disse ti landene i vår.

1

Tre måneder siden Haiti-jordskjelvet:

Nødhjelpen når mange Tre måneder etter at jordskjelvet rammet Haiti, har Redd Barna gitt nødhjelp til en halv million mennesker. 240 000 av dem er barn.

– Vi har fått til mye, men mye mer må gjøres. Utgangspunktet for denne nødhjelpsaksjonen var svært vanskelig, blant annet fordi landets hovedstad og sentraladministrasjon i tillegg til FN-administrasjonen i landet ble knust. Men vi klarte å komme i gang, og vi har fått til gode tiltak for barn. Haiti er inne i en kritisk fase nå foran regntiden, og Redd Barna kommer til å være i landet i lang tid framover, sier utlandsjef Gunnar Andersen.

Regntiden står for døren, med økt fare for jordskred, flom og utbrudd av sykdommer.

Haitiske myndigheter planlegger å flytte

5000 flyktninger fra en leir i hovedstaden Port-au-Prince til en ny kriseleir i Corail Cesselesse, nord for Port-au-Prince. Dette er en evakuering for sårbare familier som bor i farlige og utrygge soner i leiren i hovedstaden.

– I følge myndighetene er dette en nødvendig operasjon for å redde liv. Barna er spesielt utsatt i de overfylte leirene og med regntiden øker blant annet faren for at sykdommer sprer seg. Totalt bor det cirka 43 000 mennesker i denne flyktningleiren, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang, som for kort tid tilbake besøkte Haiti.

• Varmere klima fører til helseproblemer for barn, som i større grad blir utsatt for tropiske sykdommer.

Redd Barnas nødhjelp

Matvarehjelp: Oliver (3) spiser ris som familien har fått fra Redd Barna i Haiti.

FÅR HJELP: Redd Barna deler ut mat og utstyr til barn og voksne i Haiti.

• Klimaendringene fører til flere og hardere naturkatastrofer.

• Flere flytter inn til byene, der de lett ender opp i fattigdom.

5

Foto: louise Dyring Nielson/redd barna

halve jordkloden, som både er ekstremt kostbart og dessuten tar lang tid. Tanken er å ha rimelig utstyr og materiell lett tilgjengelig.

– Gang på gang har vi sett at dette er mest effektivt. Ved hjelp av lokal stab kan vi bygge opp små, nyttige lagre som har akkurat det barn og deres familier trenger i en krise. Å påvirke myndighetene i de hardest rammede landene, er også en del av Redd Barnas strategi.

– Det vil bli stadig viktigere å forebygge katastrofer, og da er lokale og nasjonale myndigheter særdeles viktige. Vi jobber for å få «systemene» til å ta hensyn til barns behov i katastrofer, blant annet ved å sikre at det legges inn i lovgivning og planer.

Det vi vet, er at barn rammes hardest i katastrofer, særlig de minste barna. I den første fasen handler det om å gi beskyttelse, mat, vann og medisiner. Men for at barna skal få minst mulig mén og komme raskest mulig i gang med hverdagslivet igjen, haster det også å sikre dem traumebehandling, skolegang og lek.

Dette er Redd Barnas spesialitet i nødhjelpssituasjoner, sier Gunnar Andersen, som understreker at barn også er en ressurs i seg selv.

– Barn har viktige roller å spille, både i forebygging og i nødhjelpsarbeid. Det har vi sett for eksempel i Nepal, sier Andersen, som de siste tre årene har ledet Redd Barnas arbeid i det asiatiske fjellandet. Her har han med egne øyne kunnet se hvordan klimaendringene har ført til flere og sterkere naturkatastrofer.

Haiti

En million barn er berørt av jordskjelvet i Haiti.

Behovene er enorme: de trenger mat, vann og medisiner, husly når regntid og orkansesongen setter inn, beskyttelse og skole.

2

Afghanistan

Et av de fattigste landene i verden, med stor menneskelig nød på grunn av flere tiår med krig og naturkatastrofer. Ett av fem barn dør før det fyller fem år.

3

Pakistan

Militære aksjoner nord i Pakistan har ført til over en million interne flyktninger. De fordrevne barna har svært dårlig tilgang til mat, helsestell og skole.

4

Gaza

Et år etter angrepet på Gaza, sliter barna med de psykiske og fysiske konsekvensene av krigen. Det er mangel på skoler, sykehus og hjem.

5

Sudan

Kronisk mangel på utvikling, vanskelige forhold for jordbruket og stor utrygghet for befolkningen fører til stadig vanskeligere levekår.

6

DR Kongo

Igjen er situasjonen i Kongo på kokepunktet. Barn blir utsatt for overgrep og vold på en måte som er uten sidestykke i verden i dag.

7

Somalia

Sikkerheten for befolkingen i Somalia blir stadig dårligere. Rundt en million kvinner og barn står nå uten hjelp på grunn av trusler fra militsgrupper.

8

Etiopia

Rundt 10 millioner mennesker er rammet av tørke, og 6,2 millioner trenger øyeblikkelig matvarehjelp. 50 prosent av de som nå sulter er barn.

9

Kenya

Høye matvarepriser, tørke og dårlige avlinger er noen av årsakene til at ti millioner kenyanere trenger matvarehjelp. Nord i Kenya er ett av tre barn underernærte.

10

Irak

Barns rettigheter blir brutt på alle fronter i det krigsherjede landet. Redd Barna er nå en av svært få humanitære organisasjoner som arbeider inne i Irak.

• Hjelp til andre akutte behov: Utdeling av tepper, telt, kjøkkenutstyr, hygieneartikler, klær og utstyr til provisorisk tak over hodet.

• Beskyttelse og psykososial oppfølging: trygge lekeplasser, gjenforening av barn med foreldre, hjelp til å bearbeide vonde opplevelser, oppretting av provisoriske skoler.

Redd Barnas katastrofefond Mange barn rammes av katastrofer og nødssituasjoner som aldri når fram til nyhetsoverskriftene og folks oppmerksomhet, men har like stor rett til hjelp som andre. Derfor har Redd Barna opprettet et katastrofefond, slik at vi kan redde flere liv ved å være raskt på plass uten å måtte vente dager og uker på å få samlet inn nok penger. Fondet skal i tillegg brukes til å forebygge og redusere skader. Opplæring av lokalbefolkningen og sikring av bygninger er eksempler på investeringer som kan redusere menneskelig lidelse og materiell ødeleggelsene.

Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no

Nødhjelp for skolebarn Redd Barna tilbyr i år en ny versjon av Det magiske klasserommet! Dette er et unikt, digitalt materiell der elevene gjennom film, bilder og tekster møter barn fra ulike land i verden, og får kunnskap om barns rettigheter.

I år er tema for undervisningsmateriellet nødhjelp og katastrofer, og vi besøker Haiti, Indonesia, Burma og Nicaragua.

Materiellet passer for 4.-7. trinn, inneholder lærerveiledning, er gratis og kan bestilles på www.reddbarna.no

Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no

redd barna magasinet 23

Redd barnas beredskapsgruppe:

Sølve Randal

Innsatsen nytter

I beredskapsgruppa siden 2005

Sølve Randal (43) er utdannet klinisk sosionom, og har mastergrad i barnevern. Randal var nesten ett år i Sri Lanka som rådgiver for barns beskyttelse etter tsunamien, og har senere blant annet jobbet med flyktninger og gjengproblematikk i Kairo.

Hvorfor min jobb nytter:

Redd Barnas beredskapsgruppe rykker ut i kriger og katastrofer. Vi har spurt fire medlemmer om de synes deres innsats bidrar til å hjelpe barn i krise.

– Folk som er utsatt for katastrofer er ofte overveldet og kan ha vansker med å finne løsninger. Da kan det være bra med impulser utenfra.Vi bidrar med kompetanse og ressurser som ofte ikke finnes lokalt. Men aller viktigst: vi fokuserer på barn og barns situasjon – midt i kriser der mange voksne kan ha mer enn nok med seg selv.

TEKST Alf Tore Øksdal, Ingrid Lund og Elin Toft

Gina Holmen

I beredskapsgruppa siden 1999

Gina har stort sett arbeidet utenfor Norge siden 1984, og er en svært erfaren bistandsarbeider. Hun har arbeidet i blant annet i Pakistan, Iran, Indonesia, Albania, Kosovo, Somalia, Angola, Elfenbenskysten og vært sekondert til Redd Barnas kontor i Uganda tre ganger, sist i mars i år. 58-åringen er utdannet førskolelærer med spesialpedagogkompetanse. Hun har vært med i beredskapsgruppa siden i 1999.

Hvorfor min jobb nytter:

– Jeg kommer inn som en ressurs i en krisesituasjon i tillegg til ressursene som allerede er der. Jeg kan bidra med min faglige bakgrunn og erfaring fra mange tidligere oppdrag. Kunsten er å bruke gammel erfaring i nye situasjoner.

Ellen Lühr

I beredskapsgruppa siden 1997

Ellen Lühr (57) er utdannet lærer med videreutdanning innenfor informasjon og sosiologi, og er sterk på barnefokus og barns deltakelse.

Har blant annet bidratt med å lage modell for barnehøringer i Afghanistan, startet opp skolebespisning i Arkhangelsk, laget plan for hvordan jobbe med rehabilitering av funksjonshemmede barn i Kirgisistan og plan for utdanning for barn som har opplevd i krig og konflikt i Sri Lanka.

Ellen har også vært på oppdrag i Ukraina, Montenegro, Sør-Afrika, Libanon og Zimbabwe og har undervist militært personell i Norge.

Hvorfor min jobb nytter:

– I veldig mange sammenhenger blir barn og unge verken sett eller hørt. Jeg opplever 24 redd barna magasinet

Et sterkt møte:

Et sterkt møte:

– Da vil jeg fortelle om Farouk Ssemwanga, som jeg sist jobbet med i et katastrofeområde i Øst-Uganda denne våren.Tre landsbyer ble tatt av et jordras, mange døde, også skolebarn, og over 4000 mennesker måtte flykte. Redd Barna var med fra dag én.

– Jeg er veldig imponert over hva Farouk får til! Han er Redd Barnas ekspert på utdanning for barn i kriser og katastrofer, og det er spennende å se ham i felt.

Han får umiddelbart til gode, gledesskapende aktiviteter for barn. Han finner fram til lærere i en befolkning på flukt, og får dem med seg. Han samarbeider godt med lokale myndigheter og bringer normalitet til barn i en krisesituasjon. Det er så god kvalitet på det Farouk gjør, det er så bra gjennomført og det blir så satt pris på av både barn, lærere, foreldre og myndigheter! Han er en flott representant for Redd Barnas ansatte ute i landene som vi arbeider i!

– I noen situasjoner er barns livssituasjon så vanskelig at man blir kraftig berørt. Det opplevde jeg på Sri Lanka. En gammel bestemor arbeidet på gårdsplassen, mens en halvnaken 14årig psykisk utviklingshemmet gutt var lenket med kjetting til et av hushjørnene. Bestemoren forklarte at gutten var blitt større og sterkere enn både seg selv og moren, og hadde begynt å slå etter dem. Familien var redd for at han kunne skade andre. Derfor lenket de gutten fast.

GunnMariann Aase

I beredskapsgruppa siden 2004

42-åringen har vært på seks beredskapsoppdrag for Redd Barna. Hun er utdannet produktdesigner, men jobbet med barn, unge og kvinner på transittmottak i sju år.

Gunn-Mariann har vært ute på oppdrag for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Rwanda, Pakistan og Elfenbenskysten og Nepal. Hun har også hatt et oppdrag for internasjonale Redd Barna på Sri Lanka.

at vi kan gjøre en forskjell med å fokusere på barn og unge og deres rettigheter, muligheter og behov, for de trenger voksne som kan tale deres sak.

Et sterkt møte:

– I Afghanistan arrangerte vi samlinger for barn og unge etter at Talibans innflytelse var redusert. En ny stat skulle utvikles. På hver samling deltok mellom 50 og 100 barn fra 8-18 år i diskusjoner over to dager. Gruppene var satt sammen for å gjenspeile befolkningen. Hensikten var å komme fram til barnas ønsker for sin egen og landets framtid. Hva er mulighetene?

Hva er truslene? Deres synspunkter ble presentert for politiske ledere og medlemmer fra internasjonale organisasjoner.

– Barna hadde levd hele livet i krig, og hadde aldri før vært med på noe liknende.

Deres omtanke, glede, initiativ, mot og kreativitet gjorde sterkt inntrykk på meg og de voksne som kom for å lære av de unge.

Hvorfor min jobb nytter:

– Jeg er bare en liten brikke i en stor sammenheng, men har mulighet til å sette fokus på barn og unge og deres situasjon, og ivareta deres behov og rettigheter.

Et sterkt møte:

LEKEN I GANG: Gina Holmen fra Redd Barna var i

også skolebarn, over 4000 mennesker måtte flykte.

Uganda i mars i forbindelse med et stort jordskred. Tre landsbyer ble tatt av et jordras, mange døde, Her fryder Gina seg sammen med barna over at lekeaktiviteter er kommet i gang. (Foto: Privat)

– I Pakistan, møtte jeg mange barn som hadde mistet venner og familiemedlemmer i jordskjelvet. De hadde så utrolig stor vilje til å komme seg videre i livet. Skolen var kjempeviktig for dem som samlingspunkt, og de ville virkelig ha utdanning. Jenter fikk mulighet til å lære å lese og skrive litt på lekeområdene. Senere besøkte jeg noen av ungene i landsbyen, og da hadde noen av jentene fått lov til å få fortsette på skolen. Det gjorde inntrykk. redd barna magasinet 25

Redd barna ungdom

Press

Skrevet av Kirsten Kolstad Kvalø Leder PRESS – www.press.no

PRESS går til vannkrig Jeg skal ikke bruke denne spalten på å fortelle deg at du ikke må kjøpe flaskevann eller at du skal bruke kortere tid i dusjen.

TAKLER TRAUMER: Jørn Johansen var i 2008 i Libanon i ni måneder for å hjelpe og beskytte barn som hadde vært utsatt for krigshandlinger. Blant annet kurset han ansatte ved sosialsentre over hele Libanon i å takle barns ulike traumer og reaksjoner på krigen. (Foto: Karin Beate Nøsterud)

Redd barnas beredskapsgruppe:

Mission possible På 72 timers varsel er medlemmene av Redd Barnas beredskapsgruppe klare til å reise ut for å gjøre en innsats for barn i krig og kriser.

Innen fristen har de ordnet med fri fra jobb og sagt farvel til familien. Så sitter de på flyet på vei til et nytt tremåneders oppdrag i Angola, Kasakhstan, Sri Lanka eller i et av 30 andre land som har akutt behov for assistanse.

– Her finner du ingen cowboyer. Vi vil ha stødige voksne folk med livserfaring nok til å stå alene i vanskelige situasjoner. Du skal ha gått noen runder i livet for å tåle presset du møter ute, sier Trine Wengen, som leder utviklingen av Redd Barnas beredskapsgruppe De som sendes ut er lærere, sosiologer, barnevernsarbeidere, psykologer og andre med solid barnefaglig kompetanse. I løpet av de 14 årene Redd Barnas beredskapsgruppe har eksistert har de gjennomført over 250 oppdrag, i hovedsak for FNs Høykommissær for flyktninger. Målet er ofte å bygge opp og styrke et lokalt hjelpeapparat, slik at barn får et skoletilbud og blir beskyttet i områder med krig, konflikt og katastrofer.

26 redd barna magasinet

Livserfaring kreves Flere i beredskapsgruppa har blitt beskutt, evakuert og holdt i varetekt. De har hatt malaria, byller og pest, og har sovet på brisker og i telt. De har utført godt arbeid for barn som lever under ekstreme forhold.

Trine Wengen har selv jobbet i seks år i Afrika sør for Sahara, og kjenner til mange av problemstillingene som beredskapsmedlemmene møter daglig når de jobber i felt.

– De fleste trenger å få snakket ut om det de møter, ut over familie og venner. På kort tid skal de gjøre mye for barn som ofte har det svært vanskelig, forteller hun.

De usynlige – I flere land med krig og konflikt er Redd Barna til stede for barn gjennom våre fast etablerte landprogrammer. Beredskapsgruppa gir oss en unik mulighet til å rykke ut der vi ellers ikke er. Vi kan hjelpe barn i områder som får liten eller ingen oppmerksomhet fra

media. Med vår spesialkompetanse kan vi på kort tid bidra til å bygge opp strukturer som plasserer ansvaret hos de som skal og må ta ansvaret for barnas situasjon videre.

Beredskap i 15 år Fra 1996 til 2010 har Redd Barnas beredskapsgruppe bestått av rundt 30 personer med solid kunnskap om arbeid for barn. De bidrar til å sette lokale ressurspersoner og myndigheter i stand til å ta bedre vare på barna og deres rettigheter.

Barn har særlige behov for beskyttelse og muligheter til utvikling i krisesituasjoner. Beredskapsgruppa skal også bidra til at retningslinjer fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) for beskyttelse og omsorg for flyktningbarn blir kjent, forstått og satt ut i livet.

Du som leser i Redd Barna-magasinet er sikkert klar over at flere titusen barn dør hver dag av sykdommer som lett kunne vært forhindret. Kanskje vet du også at vannmangel er en av de viktigste årsakene til at man ikke klarer å forhindre dårlig helse, svekket utvikling og dødsfall blant barn. Men vet du hvilken skyld nordmenn har i dette?

Kanskje tenker du på den tida du bruker i dusjen eller på at du lar vannet renne når du pusser tennene. Som jeg lovet innledningsvis skal jeg ikke moralisere over vannforbruket vårt, selv om det sikkert også kunne fortjent noen spaltemetre. Jeg vil derimot rette en pekefinger mot hvordan vi passer på vår felles bankbok: Oljefondet.

Oljefondet, eller «Statens pensjonsfond – Utland», som lommeboka vår offiselt heter, inneholdt ved 3. kvartal i fjor 2591,3 milliarder kroner. Noen av disse milliardene er investert i de to største private vannselskapene i verden, franske Suez og Vivendi.

Suez og Vivendi dominerer 70 % av vannmarkedet globalt. Selskapene driver en massiv propaganda for privatisering av vannsektorer i u-land, både overfor myndigheter og internasjonale finansinstitusjoner som Verdensbanken. Selskapene har fått kontroll over vannsektoren i flere land, og har klart å tjene stort på at vann har blitt mer utilgjengelig for folk flest.

For når vannet blir privatisert, kan de som har kontrollen bestemme prisen og tilgangen til vannet. Det finnes eksempler fra flere land på at vannprisene har steget med flere hundre prosent etter at vannet ble privatisert.

PRESS mener at privatisering er en dårlig deal for barn. Vann er en rettighet og ikke en handelsvare. Derfor går vi til vannkrig mot Oljefondet, og vi krever at fondet trekker sine investeringer ut av Suez og Vivendi. Bli med oss i kampen!

Nyvalgt lederteam i PRESS Tirill Sjøvoll (22) og Irene Dotterud (23) er valgt til ny leder og nestleder i PRESS. De nye tillitsvalgte tar over PRESS 1. juli.

Tirill Sjøvoll er 22 år og er i dag nestleder i PRESS. Hun har tidligere sittet i Landsstyret og vært leder i Bodø PRESS. Hun har også jobbet i PRESS sin søsterorganisasjon i Sverige. Irene Dotterud er 23 år og sitter i dag i sentralstyret. Hun har også fartstid fra Landsstyret, samt fra lokallag i Kristiansand og på Blindern. Irene er i ferd med å avslutte en bachelorgrad i utviklingsstudier fra Universitetet i Oslo.

Det nye sentralstyret består av Tonje Tangnæs (redaktør for magasinet Larm), Lina Reyes, Helle Staven, Maria Jordet Bruheim og Kirsty Johansen i tillegg til Tirill og Irene. Landsstyret, som har tillitsvalgte fra hver region, består nå av Andrea Sjøvoll, Ida Marie Wilhelmsen, Una Gjerde,Vilde Kvarberg, Samuel Trevena,Torunn Wigum Frøseth, Synve Måge, Helena Erstad, Clara Bergene og Gina Bjerland.

redd barna magasinet 27

Klaps forbudt

slik redd barna ser

Norge

Alle former for vold mot barn er forbudt ved lov i Norge, fra 9. april i år også lette klaps. Barnekonvensjonen gir alle barn rett til å vokse opp uten å bli utsatt for vold og overgrep.

Endelig lokallag i Oslo

Barn kan klage til FN

– Vi har endelig startet et lokallag i Redd Barna i hovedstaden, og jeg håper at det kan bli et populært tilbud for nåværende og nye frivillige, sier nyvalgt leder for Redd Barna Oslo, Live Kure Buer.

Rettigheter 25. mars 2010 ble en historisk dag for barns rettigheter. FNs menneskerettighetsråd vedtok da at barn skal få lov til å klage inn brudd på Barnekonvensjonen for et internasjonalt organ, på lik linje med det ordningen er for alle de andre FN-konvensjonene.

Før dette har barnekonvensjonen vært den eneste av de internasjonale FN-konvensjonene som ikke har gitt mulighet for å påklage enkelte brudd på konvensjonen inn for en internasjonal ekspertkomité.

– Redd Barna er veldig fornøyd med at det endelig er enighet i FNs menneskerettighetsråd om å skrive ny, historisk tilleggskonvensjon til barnekonvensjonen, sier generalsekretær Tove Romsaas Wang.

Tekst Bjørn-Richard Monsen oslo Lokallaget skal være med på Redd Barnas kampanjer, lage sine egne aktiviteter og arrangere foredrag og temakvelder.

Et lokallag jobber på tvers av flere temaer, og Redd Barna Oslo blir et samlingspunkt for den frivillige aktiviteten i byen.

– Oslo Redd Barna skal gjøre Redd Barna mer synlig i bybildet. Jeg tror mange ønsker å stå på en mailliste for å være med på jobbe for barns rettigheter og for å promotere organisasjonen Redd Barna. Det er bare å bli med, sier Buer. Styret i lokallaget har fordelt arbeidsoppgavene mellom seg, og allerede 15. mai skal de ha sin første aktivitet, et loppemarked i samarbeid med IKEA, der pengene går til økt frivillig aktivitet for barn på mottak i Oslo.

Det er til sammen 65 Redd Barna-lag og grupper i Norge, spredt over hele landet.

Historisk dag: Barn har nå fått rett til å klage inn brudd på barnekonvensjonen for et internasjonalt organ.

(Illustrasjonsfoto: Øyvind Toft)

«Havarikommisjon» for barnedrap Hvert år dør mellom to og fire barn som følge av vold i Norge. Redd Barna har i mange år jobbet systematisk for å styrke barns vern mot vold og overgrep, og foreslår nå en egen «havarikommisjon» for å sikre økt kunnskap og forebygge grove voldshandlinger mot barn. nye verktøy – Vi

ser behovet for å fremskaffe og systematisere kunnskap om årsakene til og erfaringene fra ulike barnedrapssaker i Norge. Derfor foreslår vi at det blir etablert en egen havarikommisjon ved mistanke om at et barn er drept. En slik kommisjon vil øke kunnskapen om årsaker og identifisere problemer og utfordringer, slik at barns rettsvern styrkes, sier Redd Barnas Marianne Borgen. Forslaget er sendt Barneminister Audun Lysbakken.

– Det vil bli viktig at de ulike departementene samarbeider, men det er naturlig at Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har det overordnede ansvaret for 28 redd barna magasinet

at en egen kommisjonsordning kommer på plass, sier Marianne Borgen (bildet).

Forslaget har fått bred støtte i Stortinget. Både SVs Ahktar Chaudry og Per Sandberg fra Frp er positive til forslaget.

– Om en kommisjon skal være permanent, være en spesialgruppe under Kripos eller få en annen form, får det videre arbeidet vise. Jeg tror imidlertid at nye verktøy er viktig i kampen for å få tettet igjen de hull som faktisk finnes når det gjelder barns rettsvern, sier Sandberg. Også Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet stiller seg bak forslaget.

– Redd Barna har enormt mye kompetanse på dette området, og når de snakker er det verdt å lytte. Derfor ønsker jeg at vi skal arbeide videre med forslaget, sier Gjul.

Å engasjere seg i frivillig arbeid gir mange gode erfaringer. Lokallagene holder foredrag om Redd Barnas aktivitet i Norge og ute, de inviterer eksterne foredragsholdere til fagseminar, og de informerer andre om Redd Barnas arbeid. Mange av medlemmene besøker skoler for å fortelle om Redd Barnas arbeid til barn og voksne. Det å lære seg å formidle samtidig som en øker sin egen kompetanse gir verdifull kompetanse, og støtter Redd Barna med å få frem sitt budskap.

Medlemmene i lokallagene er også med i styre og stell i Redd Barna. I slutten av april var det regionmøter i de fem regionene, der medlemmene kom sammen for å diskutere aktiviteter, møte ansatte ved Redd Barnas kontorer ute, høre foredrag om barns rettigheter og la ideene myldre. Ved flere av regionmøtene var det rekordstort oppmøte.

Selv om det nystartede lokallaget i Oslo allerede har mange medlemmer, trengs det flere til å støtte opp om arbeidet. Ønsker du å være med i Redd Barna Oslo, kan du sende en mail til regionost@reddbarna.no.

Holder du til andre steder i landet, se www.reddbarna.no/m

Lyser ut prosjektmidler Gir støtte Stiftelsen Helse og Rehabilitering lyser nå ut prosjektmidler for 2011.

Redd Barna er interessert i både forskningsprosjekter, kortere utredninger og operative prosjekter, men felles er at de må være knyttet til et av våre tematiske områder for arbeid i Norge; vold og overgrep mot barn (herunder nettrelaterte overgrep), asyl- og flyktningbarns rettigheter, handel med barn, barnefattigdom, barns rett til medvirkning, inkludering i skolen samt overvåkning av Barnekonvensjonen i Norge generelt.

Redd Barnas søknadsfrist er 10. mai 2010. Ved spørsmål, ta kontakt med Ane Hagen Kjørholt på e-post ane.hagen. kjorholt@reddbarna.no, eller telefon 416 91 414. For mer informasjon om Helse og Rehabilitering, se www.helseogrehab.no.

Spørsmål: Mona Riktor fra UDI ble bom-

bardert av spørsmål fra engasjerte frivillige.

(Foto: Espen Anderson/Redd Barna)

Engasjerende flyktningseminar inspirasjon Redd Barnas årlige seminar for frivillige på flyktningfeltet ble gjennomført siste helg før påske. Med 118 deltakere fra hele landet var det klart for en tettpakket helg med faglig og tematisk fordypning, sosialt samvær og inspirasjon.

Både arrangører og deltagere var godt fornøyde med helgen.

– Seminaret har vært fantastisk. Vi har møtt frivillige fra andre grupper, og fått ideer til aktiviteter som vi kan gjennomføre i Bodø, sier Daniel fra Bodø Redd Barna.

Rannveig Åsheim, koordinator for frivillig arbeid på flyktningfeltet synes både oppmøtet og engasjementet på årets seminar var et tydelig bevis på at frivilligheten står sterkt i Redd Barna.

Dilemmaer om datalagring

MØTE: Engasjerte Redd Barna-medlemmer diskuterer på regionmøte i Region Nord.

(Foto: Kine Olsen/Redd Barna)

vurdering Regjeringen vurderer i disse dager om EUs datalagringsdirektiv skal gjennomføres i Norge. Redd Barna har vurdert direktivet i lys av barns rettigheter, og mener statens forpliktelse til å beskytte barn mot overgrep er vidtrekkende. Redd Barna mener imidlertid at departementet spesielt må vurdere effekten av og alternativer til datalagringsdirektivet i bekjempelsen av seksuelle overgrep. En slik vurdering må gjøres før Redd Barna vil ta endelig stilling til innføringen av direktivet i Norge.

redd barna magasinet 29

slik ble et av europas største pedofilinettverk rullet opp:

Martin avslørte overgriper på nettet Ved å holde hodet klart, klarte den unge gutten å varsle politiet før mannen forgrep seg på ham. Nå lærer Martin Krossnes andre ungdommer om nettvett, og er brennende engasjert i barns rettigheter.

TEKST Kristin sommerseth

Martin Krossnes var 15 år da han fikk kontakt med en person som sa han var på samme alder på en chatteside. Dette var i mai 2006, og Martin satt på en nettcafé i Bergen.

– Vi snakket en del om politikk og felles interesser. Jeg husker at jeg syntes han var en oppegående fyr. Han oppførte seg som en tenåring, og jeg følte at vi fikk bra kontakt.

Derfor hadde jeg ingen problemer med å avtale et møte med ham, etter at vi hadde chattet sammen i to timer, forteller Martin.

Martin ga chattevennen telefonnummeret sitt, og etter kort tid ringte personen ham.

- Det var første gang jeg ga noen fra internett nummeret mitt, men jeg følte meg trygg på ham. Vi skulle møtes og diskutere politikk, sier Martin.

Når du forgriper deg på et barn, så ødelegger du et liv. Det er verre enn drap.

Martin Krossnes

UNG VARSLER: Martin Krossnes var bare 15 år da han avslørte en overgriper i Bergen i 2006. Dette ble starten på opprullingen av en av Europas største pedofilisaker. Overgriperen, en tidligere politi-betjent, ble nylig dømt til ti års forvaring for seksuelle overgrep mot barn. Dommen er anket. Foto: Helge Skodvin

30 redd barna magasinet

Varslet politiet De avtalte å møtes på bryggen i Bergen. Martin gikk dit, og vinket med hånden for å finne personen han hadde chattet med. En voksen mann vinket tilbake. Martin tenkte at det kunne ikke stemme, men han gikk likevel bort til mannen. Og det var chattevennen som sto der. De håndhilste.

– Jeg var veldig overrasket, og kjente at jeg ble stresset. Hjertet mitt banket ekstra hardt, sier Martin.

Han fortsatte å snakke litt med mannen, helt til mannen foreslo at de skulle gå på hotellrommet hans. Martin ble redd, og sa at han måtte gå på Narvesen for å kjøpe noe.

– Han gjorde tegn til at vi skulle gå. Da følte jeg meg truet, og skjønte at dette opplegget ikke var helt som det skulle være, sier Martin.

Tankene raste gjennom hodet hans mens han gikk til Narvesen. Han var så stresset at han spurte betjeningen om å få låne telefonen, selv om han hadde sin egen mobil i lomma. Han ringte til politiet. De kom etter noen få minutter og Martin ga dem telefonnummeret til mannen han hadde møtt. Det viste seg at mannen som hadde utgitt seg for å være en femtenåring, i virkeligheten var 39 år, og selv politimann. Politiet pågrep ham på hotellrommet. Martin ble avhørt samme natt.

– Jeg er glad de tok meg på alvor og hand-

let raskt. Under avhøret følte jeg meg ærlig, åpen og trygg, sier Martin.

Overgrepsnettverk I dag har Norge en grooming-lov, etter sterkt påtrykk fra Redd Barna, som gjør det ulovlig å avtale et møte med en mindreårig person, i den hensikt å begå overgrep. I 2006 fantes det ikke noen slik lov i Norge, og saken til Martin kunne lett ha stoppet der. Men politiet beslagla mobilen og PC’en til mannen, og der fant de overgrepsbilder av barn. De klarte å spore opp nettverket hans, og det viste seg at mannen hadde hatt kontakt med overgripere fra Storbritannia, Romania, USA, Italia og Spania. I 2007 ble mannen siktet for å ha produsert overgrepsbilder i to land, blant annet Romania. Senere ble en pakistansk mann pågrepet av britisk politi mistenkt for å ha produsert og oppbevart overgrepsbilder, og en italiener ble pågrepet for å være i besittelse av 1,3 millioner overgrepsbilder, Det er mer enn Interpol har i sine arkiver. De mange involverte, og etter hvert mange arresterte, har gjort Martin Krossnes’ sin sak mot politimannen i Bergen til en internasjonal pedofilisak og en av Europas største overgrepssaker.

– Jeg er utrolig glad for at jeg anmeldte dette forholdet, for at politiet slik fikk rullet opp dette overgrepsnettverket, sier Martin.

Fortsatt etterforskning Saken mot politimannen kom opp i november 2009. Det ble avhørt hele 34 vitner, en av dem var Martin.

– Jeg synes det var ubehagelig å se ham igjen i rettssalen. Jeg var der bare da jeg selv vitnet, for jeg hadde ikke lyst til å høre ham forklare seg, sier Martin.

På grunn av de overgrepene mannen hadde begått mot unge gutter i flere land, også i Norge, ble han dømt til 10 års forvaring. Martin mener at dette er en rettferdig straff. Men mannen har anket forvaringsdommen.

– Jeg synes det er dumt at han anket, han burde ta sin straff, sier Martin.

Fremdeles foregår det etterforskning i flere land. Foruten briten og italieneren, har to amerikanere og en rumener blitt pågrepet redd barna magasinet 31

Illustrasjonsfoto: Andrea Gjestvang

Nettvettregler for barn • Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing • Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder • Lag et passord som er vanskelig å gjette.

Passordet ditt er privat • Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver • Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted • Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til de som har ansvaret for nettstedet • Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig.

Meld til politiet på www.tips.kripos. no om alvorlige saker. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett

Gode råd til voksne tar ansvar: Martin er i dag 19 år og har engasjert seg i å snakke om nettvett, og fortel-

ler sin historie på samlinger i regi av Redd Barna. Han sitter også som styremedlem i Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon. (Foto: Jan Gulliksen/NRK) for produksjon og besittelse av overgrepsbilder av barn. Dessuten foregår det etterforskning i Brasil, Pakistan og Spania.

– Når du forgriper deg på et barn, så ødelegger du et liv. Det er verre enn drap. Ofte sitter offeret igjen med skyldfølelse, selv om det aldri er offeret sin feil, sier Martin.

Snakker om nettvett Etter avsløringen er Martin blitt veldig engasjert i overgrep og vold mot barn. Han har engasjert seg i å snakke om nettvett, og forteller sin historie på samlinger i regi av Redd Barna. Han sitter også som styremedlem i Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon.

– Jeg har lært mye av Redd Barnas nettvettregler. I dag ville jeg ikke avtalt et møte med en fremmed. Jeg kan bidra med å snakke om hvilke farer som er der ute, sier Martin.

Han vil også få frem at nettsamfunn må ta større ansvar enn de gjør i dag.

– Nettsamfunn har ansvar for det de driver med. De bør følge opp de henvendelsene de får, og ha en knapp hvor du kan sende melding til Kripos synlig på sidene sine. Personlig mener jeg at Nettby er en av de verste plassene, sier Martin.

Martin retter også søkelyset på hva politikerne gjør for å forhindre nettovergrep.

– Politikerne må bevilge flere ressurser, og våge å snakke om et tabubelagt område. De må handle nå, sier Martin.

Sto frem Martin er i dag 19 år, og bor og jobber i Oslo Han har valgt å stå frem med navn og bilde i flere medier etter at han avslørte overgriperen, og ble blant annet nominert til «Årets navn» i Dagbladet i 2009. Han sto frem for å gi saken troverdighet.

– Hvis avisene skriver noe om en anonym person, så vil mange si at det er overdrevet, sier Martin.

Han har fått mange positive reaksjoner på at han sto frem med sin historie, og både familie og venner har støttet ham. Han er glad for at han tenkte såpass klart at han ikke ble med mannen på hotellrommet, men istedenfor varslet politiet.

– I dag ville denne saken blitt fanget opp av grooming-loven. Jeg synes det er bra at vi har en slik lov, som gjør det ulovlig for voksne å avtale møter med barn hvis de har tenkt å begå seksuelle overgrep mot dem. Martins store drøm er å komme inn på politihøgskolen, og deretter jobbe videre med å forhindre vold og overgrep mot barn.

Politikerne må bevilge flere ressurser, og våge å snakke om et tabubelagt område. De må handle nå.

Martin Krossnes

32 redd barna magasinet

• Interesser deg for dine barns liv på nett og mobil. Bruk tid på å snakke sammen om sms, spill og nettsamfunn. Spør om venner og profiler på nettet, respekter at du ikke får vite alt. La barna vite at de alltid kan komme til deg hvis de opplever noe ubehagelig.

• Snakk med barna om god omgangstone på nett og ved bruk av mobil. SMS og gjestebøker kan brukes til mobbing og skape konflikter. Det er viktig at barna tenker seg om før de legger ut ting de kan angre på senere.

• Barn bør tenke seg om før de deler for mye personlig og privat informasjon på nettet. Summen av tilgjengelig informasjon kan gjøre barn sårbare for krenkelser.

• Lær barna å være kritiske. Ikke alt man leser på nettet er sant. Snakk med barna om hvordan de svarer nye kontakter på nettet, hvilke temaer det kan være lurt å styre unna, og hvorfor de skal gjøre det.

Barn og unges nettbruk • 98 prosent fra 9-16 år har tilgang til PC og internett og 90 prosent har mobiltelefon • Barn i alderen fra 13- 16 år deltar i nettsamfunn. Mange oppgir at de har mye alenetid på nettet • 23 prosent har brukt nettet uten lov fra foreldre • 23 prosent har opplevd at ukjente har spurt etter personlige opplysninger, de fleste overser slike henvendelser • 14 prosent har opplevd å få støtende seksuelle kommentarer • 12 prosent har opplevd at en voksen har utgitt seg for å være barn • 10 prosent har blitt mobbet på nettet, mens 8 prosent har mottatt en truende melding på mobil • Det siste året har 14 prosent opplevd at noen har sendt mobilbilder eller video av dem til andre uten at de har godkjent det (Kilde: Medietilsynet, rapport fra 2010)

Vær bevisst: – Barn tar sjanser med bilder de legger ut, vi må ansvarliggjøre dem som nettbrukere, sier rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna.

Nettvett:

Ny teknologi - nye utfordringer Barns tilgang til internett, mobiltelefon og web-kameraer gjør dem sårbare for overgrep. Redd Barnas arbeid med nettvett er viktigere enn noen gang før.

Tekst Kristin Sommerseth

Redd Barna har jobbet mot internettrelaterte overgrep siden 1996. Da startet Redd Barna en tipslinje, hvor publikum kunne tipse om overgrepsbilder på nett.

– Vi var først ute, i 1996 var ikke internett allemannseie. Men allerede da så vi at ny teknologi gjorde barn mer sårbare for overgrep, sier Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna.

I 2000 kom Redd Barna med nettvettregler, selv om langt fra alle barn og unge da var brukere av internett. Nå har mobil og internett blitt en del av barns hverdag, og nettvettreglene er viktigere enn noen gang.

Barn tar sjanser – Vi ser at barn og unge kan mer nettvett nå enn før. Men hvis de blir forelsket på nettet, eller revet med på en annen måte, glemmer de reglene. Derfor er det viktig for Redd Barna å sette tematikken på dagsorden. Stadig flere barn og unge har tilgang til web-kamera. De eksponerer seg selv på nettet med bilder og filmer - noe overgripere kan bruke til å presse, true eller tvinge barna med.

– Barn tar sjanser med de bildene de legger ut, derfor er det viktig å gjøre dem klar over muligheten for overgrep, sier Hegg.

Ny teknologi gir barna muligheter til å utveksle store mengder informasjon, samt ha uendelig med kontakter.

– Barn og unge er aktive nettbrukere. Vi må ansvarliggjøre barna som nettbrukere.

Dette gjelder både det å mobbe andre på nett, og det å ha en seksualisert atferd, sier Hegg.

Må si fra Redd Barna tror på dialog og åpenhet om barns nettbruk. Foreldre bør bli oppmerksomme på at barn og unge tester ut grenser på nettet. Den klassiske situasjonen er unge jenter som blir kontaktet, og får høre at de er aktuelle for modelloppdrag.

- Dette er en måte barn og unge kan bli kjent med overgripere på nettet. Men overgrep skjer også interaktivt i nettkommunikasjonen. Det er viktig å formidle til foreldrene.

– Barn kan ha sendt bilder av seg selv til en voksen, som den voksne siden kan true

med å legge ut på nettet. Hvis barna våger å si fra om truslene til foreldrene, kan de være med på å forebygge overgrep. Den viktigste regelen er at barn må si fra til voksne hvis de opplever noe ubehagelig på nettet, sier Hegg.

Barnevernets rolle Redd Barnas fokus i år er spesielt barnevernsinstitusjoner og barnevernet. Behovet for mer kompetanse er stort. Barn i en utsatt livssituasjon er særlig sårbare for nettovergrep. Men en rapport som Redd Barna har fått laget, viser at de ansatte i barnevernet er usikre på sin rolle.

– Barnevernet er ikke klar over hvilken viktig arena nettet er. Mange barnevernsbarn er underernært på omsorg, og blir dermed et lett bytte for overgripere, sier Hegg.

Et av målene er å få andre fagmiljøer til å ta over, slik at Redd Barnas arbeid med nettet etter hvert kan fases ut.

– De som jobber med barn og unge, må ta et større ansvar for deres nettbruk enn de gjør i dag, sier Hegg. redd barna magasinet 33

Petter Northug støtter redd barna

Medaljer gir pengedryss til Redd Barna Petter Northugs fantastiske sesong i langrennsløypa har gitt uttelling for Redd Barna. Gjennom samarbeidsavtaler har medaljene gitt bonuser på kr 160 000, som går til Redd Barna.

Samarbeidspartner: BDOs adm dir TrondMorten Lindberg. (Foto: Anne Brude)

TEKST Maria Hallberg og Anne Brude

Glad for å bidra – Det er en glede for meg å gi dette videre, sier Petter Northug. Han har tidligere hatt en lignende avtale med SAS som også ga gode penger til Redd Barna, men årets sesong har gitt best uttelling – så langt.

– 160 000 kroner er den største bonusgaven jeg har kunnet gi videre, sier Petter Northug. Han synes selv han har vært privilegert gjennom oppveksten fordi han har kunnet fokusere på det han syntes var morsomt og givende. Dette er en av grunnene til at han begynte å støtte Redd Barna allerede for flere år siden.

Vi bruker det vi er gode på Administrerende direktør i BDO er stolt av samarbeidet med Petter Northug og Redd Barna.

– Det er flere fellestrekk i det å ha suksess i jobbkarrieren og ha suksess i skisporet, sier administrerende direktør Trond-Morten Lindberg.

– Samarbeidet med Petter Northug og Redd Barna er en stor motivasjon for våre ansatte. At Petter også bidrar til Redd Barna gjennom sine skiprestasjoner, synes vi er flott.

Utdanning viktig – De siste årene har vi merket en markant endring i bevisstheten rundt samfunnsansvar i næringslivet. Vårt marked, som vi definerer som eksisterende og potensielle kunder og 34 redd barna magasinet

ansatte, har de siste 5-7 årene stilt stadig flere spørsmål rundt temaet samfunnsansvar. Dette er en positiv utvikling som bidrar til at vi som revisjonsfirma må være stadig tydeligere på vårt sosiale ansvar, sier Trond-Morten Lindberg.

For BDO har det vært viktig at et samarbeid med en humanitær organisasjon skal være et politisk, kommersielt og religiøst nøytralt engasjement. Her mener BDO at Redd Barna er perfekt.

– Vi vil gjennom vårt samarbeid med Redd Barna bidra til at alle barn rammet av krig og konflikt får tilgang til et godt skoletilbud. Vi som kunnskapsbedrift vet hvor viktig utdanning er for å lykkes, sier Lindberg.

Fant ingen feil – Etter at BDO valgte å gå for et samarbeid med Redd Barna, har jeg ikke mottatt en eneste negativ kommentar fra ansatte. Det er ganske unikt i et revisorfirma – vanligvis er revisorer gode på å finne feil!

BDOs administrerende direktør mener samarbeidet med Redd Barna først og fremst er viktig for internt engasjement og motivasjon.

– Et slikt felles engasjement bidrar til et tettere bånd til ansatte. Samtidig føles det veldig godt å bidra til et så bra formål som Redd Barnas arbeid for barn.

– Petter et idol Petter Northug sier selv at det kan bli vanskelig å toppe årets sesong med World Cupseier og OL-medaljer, men han gleder seg til VM i Holmenkollen neste år.

– Vi gleder oss også veldig til det, sier Tove Hauge i Redd Barna.

– Redd Barnas samarbeid med Petter Northug er viktig for oss. Han er et idol og en rollemodell for mange unge, og vi synes han er en kjernekar, sier Hauge.

– Vi er også svært glade for samarbeidet med BDO. De viser aktivt at de ønsker å ta et tydelig samfunnsansvar, ikke bare gjennom bonuspengene, men også gjennom å støtte Redd Barna direkte med en betydelig sum hvert år.

Foto: Anne Brude

Revisjons- og rådgivningsselskapet BDO har sponset Petter Northug i flere år. I fjor startet de også sponsing av lillebror Tomas Northug, og inngikk en avtale med Redd Barna. En del av avtalen sier at bonuspengene som Petter har fått fra BDO for sine seire i World Cup, World Cupen totalt og for alle OL-medaljene skal gis videre til Redd Barna.

SEIERSKLEM: Celine Ness på seierspallen etter barneskirennet i Sørkedalen tidligere i vinter sammen med Tomas Northug og Petter Northug

(Foto: BDO)

Visste du om Petter?

Visste du at Petter stilte opp med rød nese på Rødnesedagen da han ble intervjuet av NRKs Pål Gordon Nilsen på sesongåpningen på Beitostølen i fjor høst?

Visste du at Petter og Tomas har en lillebror – som også går på ski?

Visste du at Petter Northug er et av forbildene til John Arne Riise?

«Etter at jeg begynte på skolen er til og med drømmene mine annerledes.»

Det barna lærer på skolen, kan ingen ta fra dem.

Bli Redd Barna-fadder i dag og gi flere barn mulighet til å skape seg en ny framtid! www.reddbarna.no eller ring 22 99 09 00

redd barna magasinet 35

Redd Barnas arbeid Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av Internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000

Støtt Redd Barna gjennom SAS For hver barnebillett du kjøper hos SAS går nå fem kroner til «ABC redder barna».

I tillegg kan du gi bort EuroBonuspoengene til Redd Barna.

Tekst Mai Simonsen

– Vi er glade for å kunne legge nye krefter inn i vårt vellykkede samarbeid med Redd Barna. Våre nye initiativ gjør at vi kan øke bidraget til Redd Barnas arbeid for utsatte barn i hele verden, sier Jan Holmberg, Brand Director hos SAS. Samarbeidet er inne i sitt i tolvte år.

Fem kroner fra hver barnebillett For hver barnebillett du bestiller hos SAS går nå fem kroner til «ABC redder barna», Redd Barnas arbeid for å sikre alle barn rett til skole.

SAS har som mål i 2010 å bidra med nok penger til skolemateriell for 17 500 elever, 8800 skolebenker, leker til skolegårder i 890 skoler og støtte til 355 skolebibliotek.

I løpet av de tre siste årene har Redd Barna gitt skoleplass til 1.4 millioner barn som ikke gikk på skolen. Det er det samme som å åpne to nye skoler hver eneste dag! I tillegg har Redd Barna gitt over ti millioner barn et bedre skoletilbud. Men fremdeles er det 40 millioner barn som ikke får gå på skole i land som er eller nylig har vært rammet av konflikt. I hele verden er det til sammen 75 millioner barn uten skoletilbud. Redd Barna fortsetter å jobbe for at alle barn skal få skolegang.

Gi bort EuroBonuspoeng EuroBonusmedlemmer har nå mulighet til å donere opptjente poeng til Redd Barnas arbeid. En donasjon på 7400 poeng vil gi skrivepult og benk slik at fem elever i Nepal kan konsentrere seg om undervisningen.

– Utdanning handler om så mye mer en bare det å kunne lese, skrive og regne. Det handler om likeverd og fremtidshåp. Det er grunnlaget for en demokratisk hverdag og avgjørende for et lands stabilitet og videreutvikling. Vi er svært glade for SAS’ sjenerøsitet og engasjement, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

Doner dine Euro Bonus-poeng på www.sas.no/eurobonus

Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 21. april 2010. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 120 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen.

Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Ønsker dialog om vold Hvordan kan vi oppdra barna våre uten å ty til vold?

Redd Barnas Vennligst forstyrr!-kampanje arrangerer i vår dialogmøter for voksne og barn om bruk av fysisk og psykisk straff i oppdragelsen.

Redd Barna ønsker at flere aktører er med på å sette dette temaet på dagsorden. Tidligere i vår inviterte vi derfor i samarbeid med Interkulturelt museum ulike organisasjoner og faginstanser til å snakke om oppdragelse av barn uten bruk av vold, og om hvordan vi kan nå ut tilforeldre i ulike miljøer med informasjon om dette.

I løpet av våren skal det holdes dialogmøter med barn og unge. Der skal deltakerne snakke om gode metoder som voksne kan benytte i oppdragelsen, og evaluere forslagene de voksne kom frem til på sitt dialogmøte 9.mars. Tilbakemeldingene vil bli presentert i Operaen i Oslo 18. juni i år.

36 redd barna magasinet

redd barna magasinet 37 RB Magasinet 201002.indd 1

19-03-10 10:35:29

07/08 | DnB NOR Designteam_mh | Foto: iStock

Lokal

Internasjonal

DnB NOR ønsker å bidra til at verden blir et bedre sted. Vi er derfor stolte av vårt samarbeid med ulike humanitære organisasjoner, blant annet for å fremme mikrofinans.

DnB NOR er Norges største finanskonsern og blant de ledende i Norden.

www.dnbnor.no

185x122_ReddBarna_mh.indd 1

38 redd barna magasinet RB Magasinet 201002.indd 2

17-06-08 09:19:21

redd barna magasinet 39 19-03-10 10:35:34

RB Magasinet 201002.indd 3

19-03-10 10:35:35

Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Skap verdi gjennom samfunnsansvar!

Skap verdi gjennom samfunnsansvar Når bedriften gir en del av overskuddet til et humanitært formål, kan det være en start på et mer strategisk og langsiktig samfunnsansvar. Vi i Redd Barna opplever at både bedriften og Redd Barna kan få mer igjen ved å se på områder hvor vi har en felles agenda, og hvor vi kan dra nytte av hverandres kunnskap.

Skap verdi gjennom samfunnsansvar!

Gjennom samarbeidet med Accenture er både bedriften og de ansatte sterkt involvert, blant annet gjennom frivillighetsarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

”Næringslivet må være en del av løsningen, ikke i form av veldedighet, men gjennom samarbeid ”Fordi kunnskap og læring står så sentralt i Accentures virksomhet, er det godt samsvar Når bedriften gir en del av overskuddet til et humanitært formål, kan det være en start på et mer og som kanstrategisk skape vinn-vinnmellom Redd Barnas fokus på utdanning og vår kunnskapskultur. Samarbeidet med Redd langsiktig samfunnsansvar.

Vi i Redd Barna opplever at både bedriften og Redd Barna kan få mer igjen ved å se på Barna bygger kompetanse i vår egen organisasjon. Derfor betyr vårt samfunnsansvar situasjoner.”

hvoross. vi har en felles agenda, og hvor iviNorge kan dra av hverandres at vi områder også utvikler Mange av våre medarbeidere er nytte unge, engasjerte og kunnskap. samfunnsbevisste og stiller dessuten krav til at arbeidsgiveren tar ansvar, ” Ylva Lindberg, sier administrerende direktør Nils Øveraas. daglig leder i SIGLA as.

Gjennom samarbeidet med Accenture er både bedriften og de ansatte ”Næringslivet må være sterkt involvert, blant annet gjennom frivillighetsarbeid både nasjonalt en del av løsningen, og internasjonalt. ikke i form av veldedighet, men gjennom samarbeid ”Fordi kunnskap og læringi står så sentralt i Accentures virksomhet, er det godt samsvar Takk til våre bedriftspartnere 2010: som kan skape vinn-vinnmellom Redd Barnas fokus på utdanning og vår kunnskapskultur. Samarbeidet med Redd Barna bygger kompetanse i vår egen organisasjon. Derfor betyr vårt samfunnsansvar situasjoner.” at vi også utvikler oss. Mange av våre medarbeidere i Norge er unge, engasjerte og samfunnsbevisste og stiller dessuten krav til at arbeidsgiveren tar ansvar, ” sier administrerende direktør Nils Øveraas.

Ylva Lindberg, daglig leder i SIGLA as.

Nå inviterer vi din bedrift til en uformell prat om hvordan dere kan skape verdier gjennom samfunnsansvar i samarbeid med en av verdens største og mest anerkjente humanitære organisasjoner.

Takk til våre bedriftspartnere i 2010:

Kontakt oss på telefon 22 99 09 00 eller på bedrift@reddbarna.no Nå inviterer vi din bedrift til en uformell prat om hvordan dere kan skape verdier gjennom samfunnsansvar i samarbeid med en av verdens største og mest anerkjente humanitære organisasjoner.