Redd Barna-magasinet nr. 1 2010

Redd Barna magasinet 01/10

Hjalp hjelpen?

Tilbake til Etiopia 25 år etter Louna (11) forteller om jordskjelvet:

Foto: Luca kleve-ruud

– Mistet lillesøster og alt vi eide

Barn på flukt alene:

– Ventetiden er verst Ny Redd Barna-sjef :

Gløder for de mest sårbare

HAITI B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

Støtt Redd barnas katastrofearbeid i haiti, ring 820 44 789 og gi 200 kroner nå!

Redd Barna mener:

Nå må vi stå løpet ut Katastrofen i Haiti har slått inn over oss med full kraft. Vi her i Norge er sterkt berørt, til tross for at Haiti er langt borte, og utenfor den vanlige «turistruta». Redd Barna har allerede gjort mye viktig og godt nødhjelpsarbeid, og har hjulpet mange barn i stor nød. Til nå har vi nådd fram til 200 000 med akutt hjelp, og målet er å nå 800 000 på lang sikt. Vi har mye arbeid igjen! Vi kan ikke svikte Haitis barn, men må stå løpet ut!

Katastrofen har denne gangen rammet et land som er skjørt fra før. Før jordskjelvet ødela store deler av det lutfattige landet, var hvert fjerde barn kronisk underernært. Hvert tredje barn gikk ikke på skole. Utgangspunktet var så svakt; derfor er det dobbelt urettferdig at denne ufattelige katastrofen rammer akkurat barna på Haiti. Og det gjør hjelpearbeidet enda vanskeligere.

Redd Barna har arbeidet i Haiti i over 30 år.

Fordi vi allerede var til stede, kjente forholdene og var i full gang med barnerettet arbeid, var det bare snakk om timer før hjelpearbeidet vårt etter jordskjelvet var i gang. Redd Barnas søsterorganisasjon i nabolandet Den dominikanske republikk har gjort sitt ytterste fra dag én for å hjelpe haitierne, blant annet med å kjøpe inn og organisere hjelpesendinger. Lastebil på lastebil med livsnødvendige varer fra Redd Barna har gått over grensen mellom de to landene.

Før det fatale jordskjelvet 12. januar telte staben vår i Haiti 169 lokale medarbeidere. Men også Redd Barnas ansatte i Haiti er hardt rammet av katastrofen. Vi har mistet en kollega, og de gjenlevende har lidt store personlige tap. Redd Barnas søsterorganisasjoner over hele verden utgjør imidlertid et sterkt globalt nettverk som nå står samlet om å hjelpe barna i Haiti, blant annet ved å sende inn 50 erfarne katastrofearbeidere for å forsterke innsatsen.

Når vår stab i Haiti skal beskrive befolkningen etter jordskjelvet, bruker de ord som solidaritet, samarbeid og vilje til å hjelpe hverandre. Det er kjempeimponerende! Og det gir håp om at hjelpearbeidet videre skal gå bra, og at oppbyggingen av landet vil lykkes. Det vi også vet fra tidligere katastrofer, er at barn er sterke. De har evne til å glede seg og gjenvinne hverdagen sin, til og med å støtte voksne med å holde oppe motet! Barna i Haiti skal hjelpe oss til å holde ut arbeidet, som vi allerede nå vet vil bli svært langvarig.

Haiti krever nå og i årene framover all vår entusiasme og utholdenhet. De aller færreste fatter hvor stor, nesten overveldende denne oppgaven er. For å løse utfordringen må vi være godt lokalt forankret, tenke helhetlig og langsiktig og fokusere på hva som er best for barn. Jeg er trygg på at Redd Barna har den erfaringen og kompetansen som må til.

REDDET FRA RUINENE:

Denne vesle jenta ble gravd ut etter flere dager i ruinene. Dessverre mistet hun foreldrene sine i jordskjelvkatastrofen i Haiti. Redd Barna har fått i oppdrag av FN å gjenforene katastroferammede barn med sine familier. Vi arbeider for at den vesle jenta og andre foreldreløse barn skal få vokse opp sammen med familiemedlemmer som vil og kan ta vare på dem.

Foto: Luca Kleve-Ruud

Hvorfor skal Redd Barna drive nødhjelp? Katastrofen i Haiti viser hvorfor: fordi vi er blant de beste til å ivareta barns behov og rettigheter, også i katastrofer! Vi bidrar med medisinsk utstyr, vann og mat. Vi beskytter barna og lager trygge rammer rundt dem. Vi sørger for at barn blir gjenforent med sine familier, og at de får normalisert sin hverdag. Skolegang kommer i gang så snart de umiddelbare behovene er blitt dekket.

FN har gitt Redd Barna et spesielt ansvar i Haiti: å koordinere de humanitære organisasjonenes arbeid med beskyttelse av barn og arbeidet med å tilrettelegge for skolegang. Redd Barna er den eneste frivillige organisasjonen som på globalt nivå er gitt et overordnet koordineringsansvar innenfor et innsatsområde ledet av FN. Dette er en tillitserklæring!

Jeg er samtidig inspirert og ydmyk over den tilliten som blir vist Redd Barna gjennom engasjementet, støtten og pengegavene som strømmer inn her til lands. 40.000 har ringt inn og gitt på gavetelefonen. Nå blir solidariteten vår med Haiti satt på prøve. Vi må ikke glemme Haiti når kameraene snart blir slått av! Katastrofen i Haiti viser også at vi trenger et katastrofefond, som Redd Barna raskt kan bruke i det øyeblikket en katastrofe rammer.

Fordi vi allerede var til stede, kjente forholdene og var i full gang med barnerettet arbeid, var det bare snakk om timer før hjelpearbeidet vårt etter jordskjelvet var i gang.

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

Slik bruker vi gavene vi får til Haiti Til nå har Redd Barna samlet inn rundt 16 millioner kroner til vårt arbeid for barna i Haiti.

I tillegg har vi fått 4,5 millioner kroner fra NORAD. Av de innsamlede gavene går 90 prosent til hjelpearbeidet, mens 10 prosent er kostnader til innsamling. n n

2 redd barna magasinet

90 prosent går til barna i Haiti 10 prosent brukes til innsamling redd barna magasinet 3

Støtt Redd barnas katastrofearbeid i haiti, ring 820 44 789 og gi 200 kroner nå!

Louna (11) forteller Mitt navn er Louna Cherry. Jeg bor i en liten bydel i Port-au-Prince som heter Delmas 28.

Her har jeg bodd de siste tre årene sammen med mamma, pappa og min lillesøster Geralda (5).

Mamma jobber hjemme, mens pappa arbeider med keramikk ikke så langt unna der vi bor.

For ti dager siden kom det et stort jordskjelv her i Haiti. Huset vårt raste sammen, og Geralda ble liggende under ruinene. Sammen med mamma og pappa gravde vi bort steinene for hånd helt til vi klarte å finne lillesøster.

Men hun var død.

Jeg føler meg redd, og jeg har grått mye.

Da jordskjelvet kom, løp vi over til den katolske kirken for å søke ly mot det som skjedde. Kirken er den eneste bygningen som står her nå, alt annet er ødelagt. Også skolen min, der jeg går i fjerde klasse, har rast sammen.

Noen døde der. Jeg satt hjemme og leste lekser da bygningene begynte å rase sammen.

Vi trenger masse hjelp her i Delmas fordi vi har verken mat eller drikke. En dag vil jeg bli sykepleier. For å hjelpe andre, men også fordi jeg liker sånt.

På hovedveien har vi satt opp et skilt der det står at vi trenger hjelp og at mange er skadet. Men ingen har kommet hit ennå. Vi spiser det vi kommer over, uansett hva det er.

Jeg tror ikke regjeringen kommer til å hjelpe oss her. De har aldri gjort det, så hvorfor skulle de gjøre det nå? Dessuten er det mange steder her i Port-au-Prince som trenger hjelp nå. Vi er i Guds hender.

Men jeg har ikke så lyst til å bo her mer.

Dessverre er dette det eneste stedet vi eier, og vi har ikke penger til å kjøpe et annet sted.

Alt vi eier ligger i huset som har rast sammen.

Jeg klarte å få ut mine favorittleker: Babu, Princess og kammen min. Det er jeg glad for.

Jeg brukte å gre håret til lillesøster med kammen.

I går gravla vi lillesøster. Graven hennes står rett utenfor kirken.

REDDET NOEN skatter:

– Jeg klarte å få ut mine favorittleker: Babu, Princess og kammen min. Det er jeg glad for. Jeg brukte å gre håret til lillesøster med kammen, forteller Louna.

Nå er Redd Barna inne i bydelen med etablering av barnesikre områder og utdeling av nødhjelp.

Tekst og foto Luca Kleve-Ruud

4 redd barna magasinet

redd barna magasinet 5

Støtt Redd barnas katastrofearbeid i haiti, ring 820 44 789 og gi 200 kroner nå!

12. januar 2010 forandret livet til millioner av mennesker i Haiti. Rundt 200 000 omkom i det katastrofale jordskjelvet, av dem er trolig halvparten barn.

Like mange har skader og behov for medisinsk behandling. Nær én million mennesker har nå samlet seg i leirer der de prøver å få livet til å gå videre, men de mangler det meste. Mange barn har kommet bort fra foreldrene sine og står i fare for å bli utsatt for overgrep og utnytting.

Dette gjør Redd Barna i Haiti Redd Barna samarbeider med Haitis regjering, andre hjelpeorganisasjoner og lokale grupper for å gi nødhjelp i stor skala. Arbeidet trappes opp dag for dag, og vi når stadig flere barn og familier med hjelp. Målet er å nå 800 000 mennesker, av dem cirka 500 000 barn. Vi har også laget en langsiktig 5-årsplan for å være med å bygge opp igjen samfunnet.

Livreddende hjelp

• Redd Barna leder koordineringen av helsearbeidet i Léogâne og Jacmel. Mobile helseklinikker og helseteam behandler pasienter i disse to byene og i Port-auPrince. Medisinsk utstyr er delt ut til 14 sykehus og klinikker i Port-au-Princedistriktet.

• I samarbeid med Verdens matvarefond deler vi ut matrasjoner som skal vare i to uker. Redd Barna har fått ansvar for to av Verdens matvarefonds matutdelingsstasjoner. Sammen legger vi planer for den videre utdelingen av mat.

• Vi deler ut familietelt, elementer til enkle hus, plast til midlertidig tak over hodet, tepper, hygienepakker og kjøkkenutstyr.

Vi setter også opp latriner og vaskeinnretninger i leirene.

Skolegang

• Redd Barna har sammen med Unicef ansvaret for å lede koordineringen og tilrettelegging av skolegang for barna. Skoler som ikke er ødelagt, åpnet 1. februar. Det 6 redd barna magasinet

anslås at 5-8000 skoler er ødelagt. Redd Barna har startet midlertidig undervisning for barn i de beskyttede, barnevennlige områdene. Barna får skolemateriell og også psykososial støtte. Vi vil også bidra til å reparere og rehabilitere skoler.

Beskyttelse av barn

• Barnevennlige, skjermede områder er etablert i og nær leirer i Port-au-Prince og Jacmel. Her får så langt over 10 000 barn delta i aktiviteter, leke og være barn igjen. De får også midlertidig skolegang.

Sosialarbeidere får opplæring i å gi barna psykososial støtte og i hvordan de kan lede aktiviteter. Utstyr til å åpne 77 slike områder er på plass i Port-au-Prince.

Redd Barna planlegger å åpne 150 slike beskyttede områder for barn.

• Redd Barna har blitt bedt av FN om å koordinere gjenforening av alenebarn med familie. Det er blitt opprettet et telefonnummer dit andre organisasjoner kan ringe og melde fra om barn som er alene.

Vi er i gang med å registrere og samle informasjon om barn som har kommet bort fra foreldrene og er alene.

MEDISINSK HJELP: Oresto (4) fikk sin venstre arm amputert kvelden før. Nå gråter han, og blir trøstet av far. Oresto har fått

hjelp ved et sykehus som blir drevet av en sveitsisk humanitær organisasjon. Redd Barna leverer medisiner og medisinsk utstyr til sykehuset, som har en barneavdeling som fremdeles fungerer. (Foto: Adriana Zehbrauskas / Polaris)

Langsiktig hjelp

• På lengre sikt har Redd Barna forpliktet seg til et fem års ”Bygg opp igjen bedre”program som skal bidra til å gjenoppbygge lokalsamfunnene. Dette vil innbære innsats innen helseomsorgen, gjenoppbygging av boliger og bedring av vanntilførsel og sanitær-forhold. Vi vil også arbeide for at barn blir beskyttet, får utdanning og riktig ernæring. Matvaresikkerhet og inntektsgivende arbeid for familiene blir også viktige innsatsområder.

• Redd Barna kunne sette inn et omfattende hjelpearbeid raskt etter jordskjelvet takket være erfaring fra 30 års langsiktig arbeid i landet, en stab som kunne trå til raskt og gode relasjoner til regjeringen, andre hjelpeorganisasjoner og lokalsamfunn. Denne erfaringen vil vi bruke videre i det langsiktige arbeidet.

HELSE: Kathryn Bolles jobber i leirer og i samarbeid med lokale myndigheter med barns helse, blant annet med å få mødrene til å amme barna sine. «Brystmelk er best for barna, den gir barn alt de trenger også i katastrofer», er budskapet fra Redd Barna som går ut over radiostasjoner på det lokale språket kreolsk. (Foto: Adriana Zehbrauskas/Polaris) redd barna magasinet 7

Støtt Redd barnas katastrofearbeid i haiti, ring 820 44 789 og gi 200 kroner nå!

OPPSPORING: En jente sitter rådvill på gata i byen Léogâne, som ble hardest rammet av jordskjelvet. Tusenvis av barn har mistet

foreldrene sine i jordskjelvkatastrofen. Redd Barna har lang erfaring fra andre katastrofer med å finne slektninger og beskytte sårbare barn, og har fått dette i spesialoppdrag fra FN i Haiti. (Foto: Adriana Zehbrauskas / Polaris)

BARNEVENNLIGE OMRÅDER: Barn som har mistet hjemmene sine spiller fotball på et av de mange barnevennlige, sikre områdene som Redd Barna har opprettet i Port-au-Prince etter jordskjelvet. I de barnevennlige områdene får barn struktur på hverdagen og psykososial støtte. (Foto: Antonio Bolfo/Redd Barna)

ERNÆRING: Stacey (ni måneder) får mat av mor Marilene ved en Redd Barna-klinikk. Den vesle jenta, som er ett av seks søsken,

SKOLE OG LEK: FN har gitt Redd Barna et spesielt ansvar i Haiti: å koordinere de humanitære organisasjonenes arbeid med

kommer fra en fattig familie og lider av underernæring. Redd Barna har åpnet klinikken for å gi hjelp til mange av de yngste ofrene for den dødelige katastrofen. (Foto: Adriana Zehbrauskas / Polaris)

8 redd barna magasinet

beskyttelse av barn og arbeidet med å tilrettelegge for skolegang. Redd Barnas sosialarbeider Landza Lubin gir barna i denne leiren noe annet å tenke på enn katastrofen. (Foto: Jon Bugge / Redd Barna) redd barna magasinet 9

Støtt Redd barnas katastrofearbeid i haiti, ring 820 44 789 og gi 200 kroner nå!

Søren Pedersen er imponert over innsatsen til Redd Barnas medarbeidere i Haiti: – Det er flott å se hva vi har fått til på kort tid. Det vi gjør, gjør vi godt! Nå må vi gi oss tid til å bygge opp et bredt hjelpeprogram som når fram til mange barn med godt arbeid. Det er ikke gjort i en fei, og vi må være tålmodige.

I Haiti arbeider Redd Barna med utdeling av familiepakker og hygieneutstyr, helse og ernæring, og etablering av barnevennlige områder. Redd Barna arbeider også med vannforsyning og med å opprette latriner. Matutdeling er en stor del av arbeidet framover.

PÅ BAR BAKKE: Barna i Haiti er bokstavlig talt på bar bakke etter jordskjelvkatastrofen. Mange bor på gata, uten tak over hodet. Nå nærmer

orkansesongen seg. (Foto: Luca Kleve-Ruud)

Redd Barnas nødhjelpsleder:

– Et kappløp med tiden – Det kommer regn i løpet av få uker, og orkansesongen begynner om fire måneder.

Befolkningen er mer sårbar enn noen gang – dette er et kappløp med tiden.

Tekst R agnhild Rygg og Elin Toft

Søren Pedersen er leder for nødhjelp i internasjonale Redd Barna, og har arbeidet med bistand i en mannsalder. Han har aldri opplevd noe lignende som Haiti-katastrofen: – Ødeleggelsene og skadene er mye mer komplekse og omfattende enn etter jordskjelvet i Pakistan i 2005 og tsunamien i 2005. Hovedstaden i landet er slått ut, og landets struktur er helt ødelagt. Dette er den vanskeligste nødhjelpsoperasjonen vi har stått overfor på lang tid. Barna i Haiti vil trenge oss i mange år framover, sier Søren Pedersen.

– Det har gjort sterkt inntrykk å se sårbare 10 redd barna magasinet

barn som ikke får nødvendig hjelp i form av husly, mat, vann, helse og beskyttelse.

Trenger sikre boliger I Haiti besøkte Pedersen blant annet flyktningleiren Lakou Issa med rundt 1300 mennesker. Her lever barn og familier svært provisorisk, knapt nok med tak over hodet.

– Folk kan ikke bo på denne måten, og telt er heller ikke en god løsning nå når regntiden nærmer seg. Derfor må sikre boliger skaffes til veie, sier Pedersen.

Flyktningleirene, som er etablert i Haiti etter jordskjelvet, er kun midlertidige. Om lag

GODT: – Det Redd Barna gjør i Haiti, gjør

vi godt! er nødhjelpsleder Søren Pedersens konklusjon etter å ha sett hjelpearbeidet på nært hold. Foto: Redd Barna én million mennesker er blitt hjemløse, og halvparten av dem er barn. 260 000 har så langt reist tilbake til familie og distrikter som de opprinnelig kom fra. Mellom 800 000 og én million mennesker bor i midlertidige leirer i Port-au-Prince.

Imponert over innsatsen Redd Barnas ansatte jobber nå i flyktningleirer og lokalsamfunn. De arbeider for barnas sikkerhet og for å gjenforene barn som er alene med sine foreldre. Rundt én million barn har spesielt behov for beskyttelse – mange har mistet én eller begge foreldrene i katastrofen.

Nødnummer Redd Barna har fått i oppdrag av FN å koordinere utdanning, og kartlegging og gjenforening av barn med sine familier i Haiti. Så langt har vi etablert mange trygge lekeområder i Port-au-Prince og Jacmel. Flere vil åpne den nærmeste tiden. Vi har rundt 50 eksperter som arbeider med nødhjelpsoperasjonen i Haiti, i tillegg til vår lokale stab på rundt 160 ansatte. Tusen nye nasjonale medarbeidere er ansatt etter jordskjelvet. De ansatte samarbeider med lokale krefter, blant annet myndighetene, for å etablere et effektivt system for å identifisere alenebarn.

Redd Barna har etablert et nødnummer hvor alle hjelpeorganisasjonene i Haiti kan ringe dersom de er bekymret for barn som er alene. Målet er at vi skal registrere og følge opp bekymringsmeldingene på best mulig måte.

Akutte behov utenfor hovedstaden Behovet for helsetjenester er skrikende, særlig for barna, både i de midlertidige leirene og andre steder hvor mange mennesker oppholder seg. Det er en økende frykt for infeksjoner.

– Mange av dem som er skadet har ennå ikke mottatt den helsehjelpen de trenger.

Dårlige sanitære forhold kan føre til større sykdomsutbrudd. Folk kommer fortsatt med skader fra jordskjelvet. Barn og familiemedlemmer som ikke kommer inn på sykehuset fordi det er for fullt, behandles i områder utenfor sykehuset. Rent vann og bedre sanitærforhold er avgjørende for å hindre større sykdomsutbrudd. De minste barna er de mest sårbare for sykdommer som diaré, sier Pedersen.

Behovene utenfor hovedstaden er også svært akutte, som i Jacmel, Léogâne og Petit Guâve. Redd Barna har helseklinikker i blant annet Léogâne, en av byene som er hardest rammet. 90 prosent av alle bygningene i denne byen er skadet. I Jacmel har vi fire mobile helseklinikker for å behandle underernærte barn. Vi har også mobilisert nettverk innen ernæring og vaksinering for å nå ut til lokalsamfunn, undersøke gravide og nybakte mødre, oppfordre til amming og bistå med barnefødsler.

SMÅ ILDSJELER: Barna i Vøyenenga barnehage har samlet inn 2062,50 kroner til Redd Barnas

arbeid i Haiti. (Foto: Tommy Nordum/Redd Barna)

Mange vil hjelpe Haiti

Støtte fra hele landet Katastrofen i Haiti har utløst stor giverglede i Norge.

Mange vil støtte barna i det hardt rammede landet.

– Vi setter særlig stor pris på innsatsen fra barna. Både barnehager og skoler har engasjert seg i å skaffe støtte til Redd Barnas arbeid i Haiti. Det varmer ekstra å se hvordan barn engasjerer seg for å hjelpe andre barn, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang. Hun understreker at behovet for støtte vil være stort i lang tid framover.

Over hele landet har solidariteten med barna i Haiti blomstret. Det har vært holdt støttekonserter, skirenn, basarer og kakeutlodninger. Loppemarkeder, bøsseinnsamlinger, kafeer og speideraksjoner.

Idrettsstjerner har også gjort en flott innsats for barna i Haiti. Fotballspiller John Arne Riise er en av dem som har engasjert seg.

– Da jeg satt med datteren min på fanget foran TV-en i Roma og så de forferdelige TVbildene fra Haiti, ble jeg helt satt ut. I slike situasjoner må vi alle bidra, sier fotball-proffen. Riise har skaffet idrettseffekter som er auksjonert på QXL, blant annet en signert drakt av Liverpools Steven Gerrard som gikk for hele 200 000 kroner. Auksjonen har innbrakt en halv million kroner til Redd Barnas arbeid i Haiti.

Også næringslivet har åpnet pengepungen i forbindelse med Haiti-katastrofen.

Redd Barna har mottatt bidrag fra samarbeidspartnere og andre støttespillere innen næringslivet. Vår hovedsamarbeidspartner Norsk Hydro har bidratt med hele 500.000

og Kavlifondet har valgt å gi 250.000 til Redd Barnas arbeid for de jordskjelvrammede i Haiti. Vår partner BDO Noraudit bidrar med 125.000 og Kløver Eiendom i Bergen har satt i gang en kronrulling blant kjøpesenter og har selv valgt å støtte vårt nødhjelpsarbeid med 100.000. I tillegg har mange andre bedrifter og kommuner bidratt med kjærkomne midler til Redd Barnas arbeid i Haiti.

40 000 har ringt Redd Barnas gavetelefon og gitt 200 kroner.

Så langt har Redd Barna samlet inn totalt 16 millioner kroner fra små og store støttespillere. I tillegg har vi fått 4,5 millioner fra Utenriksdepartementet til hjelpearbeidet vårt i Haiti.

Fakta

Dette brukes pengene til: • 90 kroner gir tre tepper som kan holde hjemløse barn varme om natta.

• 240 kroner gir to familier en utstyrspakke med teppe, kost, matte, moskitonett, fakkel, jerrykanne og bøtte.

• 480 kroner gir to barn skoleutstyr: skolesekk, kritt, skrivebok, lunsjboks, pennal, viskelær, blyantspisser, linjal og en vannflaske.

• 1950 kroner gir utstyr til aktiviteter i et barnevennlig område: leker, byggeklosser, kritt, dukker, sportsutstyr, musikkinstrumenter og modelleringsleire.

• 4200 kroner gir et telt som gir en hjemløs familie midlertidig husly. redd barna magasinet 11

Redd Barnas nye generalsekretær:

Vil jobbe for barna som har det verst Tove Romsaas Wang har et brennende engasjement for barn: – Vi skal ta tak i de groveste bruddene på barns rettigheter og nå fram til de barna som har det verst, lover organisasjonens nye generalsekretær.

Tekst R agnhild Rygg og Elin Toft Fakta

Navn: Tove Romsaas Wang • Alder: 57 år • Sivilstand: Gift, to barn • Utdanning: Helsesøster, Master of Public Health • Stilling: Generalsekretær i Redd Barna • Tidligere arbeid: Ansatt i FNs fredskorps, Redd Barna i 30 år, blant annet som utlandssjef i åtte år, og assisterende generalsekretær siden 2001.

Hun har arbeidet for barn i over 30 år, men har langt fra mistet begeistringen og engasjementet. Tvert imot: Tove Romsaas Wang gløder når hun snakker om politikeres manglende vilje til å sette barna på dagsorden, nasjonalt som internasjonalt.

Tydelig stemme – Fremdeles dør nesten 9 millioner barn hvert år av sykdommer som kan forebygges eller behandles. Millioner av barn blir

utsatt for vold eller menneskehandel, eller blir tvunget til å bli barnesoldater. Vi skal tale disse barnas sak. For meg er det ufattelig at ikke barn har aller høyeste politiske prioritet.

Klarer vi å skape et godt samfunn for barn, skaper vi et samfunn som er godt for alle, sier Tove. Hun vil at Redd Barna skal få en enda tydeligere stemme overfor myndighetene: – Redd Barna skal legge sterkere press på norske myndigheter for å sette barns rettigheter aller først. De må bidra til et internasjonalt løft for utdanning for alle. De må sikre at det er hensynet til barn som settes først i arbeidet med de store internasjonale utfordringene som fattigdom, klimaendringer og konfliktløsning.

– «En nesten umenneskelig evne til å inspirere», sa en nær medarbeider nylig om deg.

Hvor er drivkraften din?

– Det som driver meg er de resultatene vi

oppnår for og med barn. Jeg vet hva det betyr for de som berøres. Jeg har jobbet både ute i felt og hjemme, og er veldig trygg på at Redd Barnas arbeidsmetoder fungerer. Vi bekjemper vold mot barn i Norge. Vi bidrar til at jenter får gå på skole i Afghanistan. Vi gjenforener barn med familiemedlemmer etter jordskjelvet i Haiti, sier hun. (Se leder side 2-3) Måtte overtales Tove Romsaas Wang ble ansatt i Redd Barna første gang i 1978. Hun har arbeidet i Jemen, på Sri Lanka og vært leder for Redd Barnas arbeid i Zimbabwe. I Redd Barna sentralt har hun vært utlandssjef i åtte år, og assisterende generalsekretær siden 2001.

Tove Wang søkte ikke stillingen som generalsekretær i Redd Barna. Men ansettelsesutvalget ville likevel vurdere henne til stillingen, og fant snart ut at hun hadde stor tillit blant de ansatte og støtte i organisasjonen.

Men damen måtte overtales. Gjennom alle årene i Redd Barnas toppledelse har hun sett på nært hold hvor krevende stillingen er.

Utfordringer på hjemmebane Hjemme har hun hatt spesielle utfordringer.

Sønnen David (25) er født med Williams syndrom', en relativt sjelden tilstand som krever langt utover normal støtte fra foreldrene.

Tove har både etablert og ledet Norsk Forening for Williams’ syndrom.

Datteren Thea (22), som holder på med utviklingsstudier, har allerede både jobbet som frivillig og studert i Latin-Amerika. Ektemannen Cliff, som for øvrig er amerikansk med kinesiske aner, jobber også med bistand og er mye på farten.

– Jeg tenkte at det var fint med en ny leder utenfra, men det var veldig hyggelig å bli tilbudt stillingen som generalsekretær. Jeg gleder meg til å ta fatt på de oppgavene som ligger foran oss. Det er både et stort ansvar og et privilegium å være leder for Redd Barna, sier Tove Wang.

KONTAKT: Like før jul besøkte Tove Romsaas Wang en skoleklasse for drop outs som drives av Redd Barna i Bucuresti, Romania. Hun fikk god kontakt med blant annet Alexandru, som tilhører rom-befolkningen. (Foto: Elin Toft/Redd Barna) 12 redd barna magasinet

Varige endringer for barn – Hva slags generalsekretær vil du være?

– En generalsekretær som skaper varige og gode samfunnsendringer for mange barn.

Jeg vil være tydelig på hvordan organisasjonen skal jobbe og hva den skal stå for. Redd Barna har oppnådd mye for barn. Vi har lang erfaring, mange dedikerte og dyktige medarbeidere ute og hjemme, og dette er et godt utgangspunkt for å nå enda flere barn med arbeidet vårt. Redd Barna skiller seg fra mange andre organisasjoner ved at vi har et veldig klart mandat og fokus. Vi er tydeligere på

hva vi ønsker å oppnå, nemlig å innfri barns rettigheter.

Skole redder liv 57-åringen har de siste årene ledet Redd Barnas internasjonale kampanje «ABC redder barna», som har sikret utdanning til 10 millioner barn som lever i land rammet av krig og konflikt. At dette er en riktig prioritering av organisasjonen, er ikke Tove Wang i tvil om.

Et av inntrykkene som har brent seg fast, er fra tiden da hun arbeidet ute for første gang i Jemen. Her så hun på nært hold at utdanning kan redde liv.

– Jeg opplevde hver eneste dag at barn døde. Fellestrekket var at mødrene ikke kunne lese. De forstod ikke at de måtte koke vannet før de gav barnet morsmelkerstatning.

Slik ble barna syke og dårlig transport gjorde at barna var for dehydrerte til å reddes når de kom til sykehuset, sier Wang, som fortsatt bærer disse opplevelsene med seg.

Investering for livet Barn er ikke bare ofre, understreker Tove Wang, men også en viktig ressurs i mange sammenhenger. Fredsbygging og forebyggende arbeid før naturkatastrofer illustrerer dette på en god måte.

– Ofte er halvparten av befolkningen i land som er mest utsatt for naturkatastrofer barn.

Vi har god erfaring med å inkludere barn i forebygging av slike katastrofer. Barn er gode informanter, de lærer raskt, tar ansvar og gjør kloke grep. Er de godt forberedt, kan de for eksempel velge rett rømningsvei når landsbyen blir rammet av flom. Investering i barn er en investering for livet. Da har du gjort jobben og tatt det fra grunnen av, sier Tove Romsaas Wang.

10 kjappe 1: Hva provoserer deg?

Vold, utnyttelse og urettferdighet, og særlig når dette rammer barn.

2: Hvis du kan velge, tar du en runde med støvsugeren eller

gressklipperen?

Liker å rydde, så begge deler er greit.

3: Hva gjør du når du virkelig skal slappe av?

Da reiser jeg med storfamilien til La Manga, skrur av mobilen og glemmer klokka, drar til fjells, eller jeg ber gode venner på middag.

4:

Når var du på kino sist og hva så du?

Ganske nylig, så «It’s complicated».

Herlig!

5: Hvem beundrer du mest?

Er det nå man skal svare Mandela? Nei, det må bli Eglantyne Jebb, en modig kvinne, forut for sin tid, og som har betydd så mye for så mange barn.

6: Hva gledet deg mest det siste året?

Det må være at vi gjennom «ABC redder barna»-kampanjen nådde målet og vel så det med bedre utdanning for 10 millioner barn!

7: Hva ergret deg mest?

Bruker ikke energi på å ergre meg.

8: Hva leser du helst?

Bøker som har en god historie og samJeg har jobbet både ute i felt og hjemme, og er veldig trygg på at Redd Barnas arbeidsmetoder fungerer.

Tove Romsaas wang gener al sek r e tær r edd bar na

tidig er innsiktsfulle i forhold til andre kulturer. Tsukiyamas The Samurai’s Garden er et godt eksempel. Aviser, interiørblader, kokebøker…

9: Hva er din beste egenskap?

Løsningsorientert optimisme.

10: Og din verste?

Er utålmodig og «tar over styringen» når jeg burde holde meg helt i ro.

redd barna magasinet 13

Reisen tilbake til Etiopia

1985

Nordmenn synger «Sammen for livet», og støtter innsamlingsaksjonen «Afrikas tørke dreper» med 200 millioner kroner.

(Foto: Scanpix)

Men hvordan gikk det med pengene?

2009

For 25 år siden: Situasjonen for flere millioner barn i Etiopia var dramatisk. – Det var viktig for meg å holde fokus på

Redd Barna-veteran Petter Myhren (62) reiser til Etiopia, sammen med tre representanter fra folket, for å gi deg svar.

det vi fikk til den gangen, og ikke fortvile over det vi ikke klarte, sier Petter Myhren som stod midt oppe i kaoset.

Hjemme i Norge samlet artiser seg og sang «Sammen for livet» til inntekt for de kriserammede i Etiopia.

Nådde pengene fram til barna i Etiopia?

TEKST HILDE TOBRO

Året er 1984-1985. Verdens øyne er rettet mot Etiopia. Avisene viser en hard afrikansk virkelighet i sort hvitt. Underernærte barn over tomme matfat, mennesker som har resignert.

Og noe skjer med folk. Bob Geldof står i spissen for rockekonserten Live Aid og samler inn 600 millioner kroner til de sultrammede.

– We are the world, we are the children, toner over den vestlige verden.

– Sammen for livet, synger nordmenn og gir 200 millioner kroner til aksjonen «Afrikas tørke dreper». Et samarbeid mellom Redd Barna, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp. Folk gir og håper. At det nytter.

14 redd barna magasinet

På samme tid kjører Redd Barna-medarbeider Petter Myhren på enorme høysletter i Etiopia. Han skal bringe pengene ut hvor det sårt trengs. Utenfor bilruta flimrer brunsvidde sletter. Liv er dødt. Her toner ingen sang.

Tvert i mot, det er så stille at han kan høre det.

Uanmeldt besøk 25 år senere blir Myhren (62) spurt av Norad om han vil være med i prosjektet «Reisen tilbake». Tre bistandsveteraner skal dra tilbake til Etiopia, Guatemala og Vietnam for å se om bistanden har båret frukter. Med seg skal de ha representanter fra folket, sannhetsvitner,

som kan fortelle hva de ser. Det kom inn nærmere 1000 søknader om å få være med.

– NORAD plukket ut en politisjef, en journaliststudent og en gateprest, forteller Myhren.

I november dro de avgårde, og Myhren gjorde så lite forberedelser han kunne.

– Det var viktig for meg å komme så uanmeldt som mulig, slik at vi ikke ble møtt med en regissert virkelighet.

På flyet fløy tankene. Står skolene ennå?

Er helsestasjonene og kornmøllene i drift?

Har landskapet skiftet farge? Har hjelpen hjulpet? redd barna magasinet 15

Reisen tilbake til Etiopia

Bergode i Wolaita: Lille Bergode var nær ved å tape kampen for livet i 1984. – Sist jeg

Stolt: - Jeg er stolt av hva alle våre ansatte

hørte om henne var hun gift og mor til fire, sier Petter Myhren.

etiopiere fikk til den gangen!

Månelanding Journaliststudent Maria Lindberg (21) fra Trondheim har landet på månen. Det er slik hun føler det. Sammen med Myhren stiger hun ut av bilen, som har kjørt på de samme slettene som for 25 år siden. De er i Wogda, en landsby som ligger 15 mil nord for hovedstaden, Addis Abeba. Men det er ikke landskapet som gir månefølelsen, det er den overveldende opplevelsen.

– Det frodige, grønne og mektig landskapet tok helt pusten fra meg, sier Lindberg. Blikket legger seg over veiene, kornmøllene og terrassene i landskapet.

– Det ble plantet millioner av små trær og de har vokst, sier Myhren.

Han står med føttene godt plantet på bakken. Under sultkatastrofen på 80-tallet befant han seg 50 meter i luften, i et Herkules fly, hvor han veltet ut paller med kornsekker.

Mennesker i en desperat situasjon sprang etter flyet, med hendene strakt ut mot himmelen. I dag står det kornmøller her, og de er fortsatt i drift.

– Før hadde kvinnene her like tykk hud i hendene som under føttene, sier en innbygger, og husker hvordan de malte kornet med håndkraft.

Kornmøllene, som Redd Barna og innbyggerne satt opp sammen, har spart både helse så vel som arbeidstid.

Tengesdal.

Han opplevde at prosjektene som ble satt i gang ble så godt integrert i lokalsamfunnet fra start, at videreføringen til egen drift har skjedd helt naturlig. Redd Barna har trukket seg helt ut, og lokalsamfunnet har tatt helt over. Tilbakemeldingene han fikk fra folk han møtte var klar.

– Det Redd Barna satte i gang virker ennå.

Og kanskje viktigere, det virker enda bedre.

Maria fra Trondheim: Maria Laila Lindberg fikk mange gode venner da hun besøkte den første integrerte barnehagen/skolen i Addis

Trenger fortsatt hjelp Hensikten med «Reisen tilbake» var å dra tilbake for å se på konkrete tiltak. Rundt 12 millioner etiopiere er fortsatt avhengig av hjelp utenfra for å overleve. Redd Barna arbeider fortsatt i landet med en rekke prosjekter, med utdanning som det viktigste satsningsområdet.

Reisefølget fikk også et lite innsyn i dette, med prosjektene som iverksettes i dag.

– Men det interessante for oss på denne turen var å se utviklingen av de gamle prosjek16 redd barna magasinet

tene, sier politistasjonssjef Astrid Borge fra Asker, den andre representanten fra folket.

– Det å se at det faktisk nytter. Dette har betydd enormt mye for folk. Vi møtte lærere, som selv hadde vært elever da skolene var nyoppstartede. Det var så oppløftende å se hvor selvgående de er nå.

Lua på - men hatten av Myhren går rundt i sine gamle fotspor og tar inn inntrykkene. Det er nesten utelukkende solskinnshistorier som møter dem i prosjektene de besøker. Han gleder seg spesielt over én ting, at etiopierne har lua på hodet, og ikke i hendene.

– Jo, vi husker dere, dere dro tingene i gang. Men det som står her i dag, det er det vi som har gjort! lyder tilbakemeldingen.

– Da har vi lykkes, tenker Myhren og husker hvordan han kjørte rundt for å få vekk alt som var av monumenter og emblemer over Redd Barna. Han smiler av fraværet av slike merker i dag. Disse skolene, barnehagene og hospitalene, som fortsatt er i drift, er deres.

Men ikke før tanken har passert, kommer en mann løpende. Han kjenner igjen Myhren og drar både han og følget til et tre.

– The Petros tree! And we have the Petros bridge! sier han.

De har oppkalt landemerkene etter bistandsarbeideren. Det blir ett rørende øyeblikk, og Petter Myhren må bare ta hatten av og takke.

Fått en ramme rundt livet I bydel 41 i Addis Abeba står gateprest Per Arne Tengesdal fra Stavanger. Han ser utover hus, veier, vann som sildrer og kloakksystem som fungerer. Her var det bare plastikkpresenninger før og ingenting fungerte.

– Nå er det skoler og barnehager, som gir barna en ramme rundt livet. De har mat og voksne rundt seg. Barna får en oppvekst, sier

Vil komme mytene til livs – Norad ville gi et usminket bilde av norsk bistand, og avlive myter som «ingenting nytter» eller «alt er rosenrødt». Derfor ville vi at vanlige norske borgere skulle få reise ut og rapportere tilbake hva de så, sier Eva Bratholm, informasjonsdirektør i Norad.

– De som var med Petter Myhren til Etiopia var svært betatt av prosjektene som var blitt satt i gang av Redd Barna og hadde nesten bare positive tilbakemeldinger. Men de som dro til Guatemala hadde mer negative erfaringer, ved at mange tiltakene ikke hadde fungert. Vi har nådd bredt ut til folk med dette prosjektet og vi har nådd vårt mål: Å vise resultatet av norsk bistand på godt og vondt.

Ababa for funksjonsfriske og handikappede barn. Den ble startet i 1983.

Astrid fra Asker: Astrid Birgitte Borge

Per Arne fra Stavanger: – Vi så at prosjekter fra årevis tilbake fremdeles har stor

fotograferte og blogget om opplevelsene under «Reisen tilbake». – Vi så utrolig mange bekreftelser på at bistanden har virket.

betydning for livskvaliteten til både barn og voksne. Per Arne Tengesdal fikk mange bekreftelser på det.

Fakta om «Reisen tilbake» og Redd Barnas arbeid i Etiopia «REISEN TILBAKE»

Det interessante på denne turen var å se utviklingen av de gamle prosjektene.

– Det å se at det faktisk nytter.

Astrid Borge politistasjonssjef fr a Ask er , En av r epr esentanten fr a folk e t.

• Informasjonskampanje i regi av Norad.

• Tre bistandsveteraner tar med seg tre norske borgere og drar til Etiopia, Guatemala og Vietnam.

• Reisen til Etiopia foregikk i tidsrommet: 22-28. november 2009.

• Norads mål er å gi usminket informasjon om norsk bistand.

FAKTA OM ETIOPIA

• 75 millioner innbyggere • Plass nr 168 av 173 på FNs levekårsrangering. (Norge er rangert som nummer 1) • Eksportartikler: Kaffe, bomull, sukkerrør • Store flyktningstrømmer bl.a. pga. væpnede konflikter med Eritrea og Somalia.

• Tørke og stadige sultkatastrofer.

DETTE JOBBER REDD BARNA MED I ETIOPIA I DAG

• • • • •

Økt tilgang til og bedre kvalitet på grunnutdanning.

Nødhjelp, utdeling av mat og vann.

Arbeid mot kjønnlemlestelse.

Forbedre lokal kapasitet for å ivareta foreldreløse barn.

Hjelper hiv/aidssmittede barn, samt forebyggende arbeid.

• Redd Barna har vært til stede i Etiopia siden 1969 • Når ut til 894 399 barn med bistand LES MER PÅ :

www.reisentilbake.no www.reddbarna.no www.youtube.com - søkeord: Reisen tilbake til Etiopia

redd barna magasinet 17

Reisen tilbake til Etiopia Disse var med på reisen:

– Ja, sier folkets representanter, – hjelpen hjalp!

Per Arne Tengesdal

43 år, Stavanger Gateprest i Kirkens Bymisjon

Bydel 41 i Addis Ababa: Barnehagen ble startet for 28 år siden. Den er i full sving ennå!

Prosjektene vi besøkte viste seg å være svært levedyktige, selv etter Redd Barna trakk seg ut av dem. Meldingen fra folk på helsestasjonene, skolene, barnehagene, i lepralandsbyen og i slumområdene var klar: Ting fungerer, og ikke bare det, ting fungerer bedre! Det å se at lokalsamfunnet har eierskap til prosjektene var veldig kjekt å se.

PRIS: Ali Sahmin Khan fra Lutvann skole, Mette Liset fra Revetal ungdomskole og Kjetil Malm Hamlandsø fra Ytre Namndal videregående skole viste Kongen tegninger i forbindelse med utdelingen av Eglantyne Jebb-prisen. Til venstre Redd Barnas styreleder Borger Lenth. (Foto: Scanpix)

Første Eglantyne Jebb-pris delt ut: Astrid Birgitte Borge 46 år, Asker Politistasjonssjef

Her i Wogda: – Om lag 20 mil nord for Addis Ababa var jordvern et viktig element i arbeidet, sier Petter Myhren og peker på noen av de hundrevis av kilometer med terrasser som ble bygget og fremdeles står.

Det som ble satt i gang og virket for 25 år siden, virket enda. Kuene som man fikk den gangen, lever man videre på i dag. Det var nesten så jeg tenkte at folk måtte være kjøpt og betalt for å være så positive. Men folk var oppriktig veldig fornøyde. De følte ikke at hjelpen ble tredd nedover hodet på dem, det var mer et samarbeid mellom dem og Redd Barna. Noen få prosjekter hadde ikke gitt resultater, men det var unntakene, og det var vanskelig å få tak i grunnen til at de mislykkes.

Maria Laila Lindberg 21 år, Trondheim Student

Helseklinikken: I flere av bydelen i hovedstaden ble slike klinikker bygget. Denne betjener i dag om lag 50 000 mennesker og ble bygget med penger fra norske speidere.

18 redd barna magasinet

Det er ingen tvil om at det arbeidet som Redd Barna gjorde, har hjulpet. Hjelpen var i form av konkrete tiltak, som har styrket samfunnsutviklingen. Det er nesten så man ikke tør å se for seg hvordan det hadde sett ut, om ikke en bistandsorganisasjon med gjennomførbare ideer og planer hadde vært der.

Kong Haralds innsats hedret Kong Harald ble like før jul tildelt den første Eglantyne Jebb-prisen i historien.

Redd Barna ønsker med denne prisen å synliggjøre arbeidet for barns rettigheter, og hedre personer som har gjort en særlig innsats for barn.

Tekst Philip Cr abtree

– Vi er heldige i Norge som har en konge som våger å ta opp vanskelige spørsmål på vegne av barn, sa Redd Barnas styreleder Borger Lenth da prisen ble delt ut i Oslo Rådhus i forbindelse med barnerettsdagen 20.november.

– Kongen er et forbilde for barn og voksne som er opptatt av barns oppvekstvilkår,

sa Borger Lenth videre. Selve prisen består av det flotte maleriet «Knuste speil og nye drømmer» av kunstneren Elisabeth Werp – Det er aldri barnas skyld I sin takketale la Kongen vekt på at barn aldri skal ha ansvar for de voksnes handlinger.

– Det er aldri barnas skyld. Mange barn føler at de må løse de voksnes problemer – dette ansvaret har dere ikke, understreket Kongen.

– Kong Haralds personlige og sterke engasjement i arbeidet mot vold og overgrep har berørt mange. Særlig i forbindelse med animasjonsfilmen «Sinna Mann» og Redd Barnas kampanje «Vennligst forstyrr» har Kongen imponert. Han har vist stor åpenhet og evne til å kommunisere med barn som har opplevd at voksne har sviktet. Kongen har vist mot til å snakke om vanskelige temaer med barn og er på denne måten med på å bryte tabuer. Kongen viser barn som henvender seg til ham, at han er en voksen som bryr seg og som tør å si ifra, sier Lenth.

Her er begrunnelsen for prisen til Kong Harald:

«Hans Majestet Kong Harald V har vist et sterkt personlig engasjement i arbeid mot vold og overgrep mot barn. Hans Majestet har utfordret alle voksne til å engasjere seg og tørre å bry seg.»

Dette er vedtektene for Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris:

Formålet med prisen er å inspirere til arbeid og økt engasjement for barns rettigheter.

Først og fremst skal prisen gi honnør og god omtale til noen som fortjener heder for sitt barnerettighetsarbeid. Samtidig skal den styrke Redd Barnas barnerettighetsprofil og spre kunnskap om vår grunnlegger Eglantyne Jebb.

redd barna magasinet 19

1 milliard

slik redd barna ser

verden Fire av fem barn er feilplassert i institusjoner Fire av fem barn som plasseres i institusjoner for foreldreløse, er likevel ikke uten foreldre. Slik konkluderer en ny rapport fra Redd Barna. Rapporten ”Keeping Children out of Harmful Institutions” viser at fattigdom, konflikt og kriser fører til at barn skilles fra sine foreldre og plasseres i institusjoner som ofte er skadelig for deres mentale og emosjonelle utvikling.

Et eksempel er Aceh i Indonesia, som ble rammet av tsunamien i desember 2004. Her ble det bygget svært mange institusjoner for foreldreløse barn. I ettertid viste det seg imidlertid at 97,5 prosent av barna som ble definert som foreldreløse etter tsunamien, i virkeligheten ikke var foreldreløse likevel.

Følg Markus i Kambodsja

INDONESIA

hverandre før de forlater Dudhauli-leiren 10 mil sørøst for Katmandu.

I disse dager blir flere hundre tidligere barnesoldater satt fri fra interneringsleire, der de har bodd siden krigens slutt i 2006. Stigmatisering og mangel på utdannelse er noen av utfordringene som møter barna.

Foto: Anna Kari/Redd Barna

Nærmere 20 000 tidligere geriljasoldater fra den nepalske maoisthæren har sittet i FN-overvåkede leire siden 2006.

Ifølge FN var 2973 av soldatene mindreårige da krigen sluttet.

– Redd Barna har siden krigen sluttet arbeidet for å få sendt barna hjem og reintegrert dem i samfunnet. Hovedfokuset er å gi barnesoldatene en utdanning eller annen opplæring for å bli i stand til å klare seg selv. Målet har hele tiden vært å få dem til å vende tilbake til samfunnet for å leve normale liv, så dette er gode nyheter, sier utlandssjef i Redd Barna, Gunnar Andersen. Fram til november 2009 var Andersen landdirektør i Redd Barna i Nepal, så han har fulgt utviklingen med egne øyne.

20 redd barna magasinet

Frykter fremtiden Mange barnesoldater frykter hva som vil

skje når de vender hjem – og med rette.

Det finnes mange eksempler på at tidligere barnesoldater er blitt straffet og utstøtt av familiene sine.

– Mange lurer på hvordan de kommer til å bli mottatt av vennene sine. Vennene har gått på skole hjemme, mens de selv har vært sammen med maoistene og dermed har mistet flere års skolegang. Noen foreldre vil ikke ha barna hjem igjen, og noen barn har ikke hatt en ønske om å vende hjem. Andre har ingen å vende hjem til, sier Andersen.

Trenger god oppfølging Andersen forteller at det kan være vanskelig å finne igjen familiene.

– Familier kan også støte bort barna sine på grunn av overgrepene de har utført eller på grunn av stigmatiseringen. Mange ser de tidligere barnesoldatene som overgripere, ikke ofre. Det er avgjørende at barna får god nok oppfølging, hvis ikke kan de lett bli en destabiliserende faktor i samfunnet, sier Andersen. En rekke væpnede grupper, både politiske og kriminelle, er aktive i Nepal og kan lett rekruttere disse ungdommene. Redd Barna forsetter sitt arbeid for å reintegrere de tidligere barnesoldatene.

Foto:Per-Anders Pettersson

Barnesoldater slippes fri

nepal

STORBRITANNIA Stadig flere barnefamilier i Storbritannia er avhengig av offentlig støtte for å overleve. Barnefattigdommen i Skottland har økt med 13 prosent det siste året. Aller verst er situasjonen i Glasgow, konkluderer en fersk rapport fra «Kampanjen for å stoppe barnefattigdommen i Skottland». Dette er en koalisjon som består av mer enn 150 organisasjoner – og Redd Barna er en av dem.

kambodsja Hvordan er det egentlig å bo og jobbe ute i lange perioder for Redd Barna? Markus Aksland (51) er Redd Barnas landdirektør i Kambodsja og blogger om livet i khmerenes rike. I bloggen som du finner på www.reddbarna.no, kan du følge Markus Akslands tanker, opplevelser og hverdag i Kambodsja. På bildet deler Markus ut ny ransel, noen skolebøker og nytt pennal til et av de mange barna som nylig ble rammet av brann i Phnom Penh.

VARMT FARVEL: De to tidligere barnesoldatene Shards Karki og Meena Khadka sier farvel til

Tekst RAGNHILD RYGG

2,3 millioner fattige

Foto: Knut Kollandsrud

Foto: Redd Barna

FOTO: REUTERTS/Gopal Chitrakar fra AlertNet

Foto: Karin Beate Nøsterud/Redd Barna

mennesker var ved utgangen av 2009 offer for sult. I løpet av året som vi er inne i, vil ytterligere hundre millioner mennesker gå inn i sultens rekker.

ASTMA: Asgeir Borgemoen møtte Jasmin i Tuzla. Tiåringen har astma, og bor i et hus uten oppvarming.

Roma-barn rammes Sporene fra krigen i Bosnia-Hercegovina på nittitallet er fremdeles svært synlige. Tidligere Barne-TVhelt Asgeir Borgemoen besøkte tidligere i vinter Redd Barnas dagsenter for barn i Tuzla.

TEKST Anne Brude

To millioner barn er hiv-positive VERDEN I utviklingsland fødes 900 spedbarn med hiv hver dag. Dette kunne vært forhindret.

– Verdens ledere satte som mål at 80 prosent av hiv-positive gravide skulle få behandling for å hindre at deres nyfødte barn ble hiv-smittet innen 2010, men bare en tredjedel får det i dag. Denne behandlingen er tilgjengelig, den er ikke spesielt kostbar og den hindrer smitte hos en høy andel av barna. Redd Barna krever at verdenssamfunnet lever opp til disse forpliktelsene, sier rådgiver Guro Nesbakken i Redd Barna.

BOSNIA-HERCEGOVINA – Det er sjokkerende at Bosnia-Hercegovina fortsatt ikke har kommet seg på fote igjen etter krigen, sier Asgeir Borgemoen.

I Bosnia-Hercegovina er de psykiske konsekvensene av krigen store, blant annet fordi samfunnet ble delt etter etnisitet og religion.

I Tuzla, noen timers kjøring fra hovedstaden Sarajevo, er arbeidsledigheten skyhøy – opp mot 30 prosent. Her ligger forurensingen fra kullkraftverket som et lokk over byen på grunn av kulden. Her møter vi tiåringen Jasmin, en roma-gutt som sliter med astma. Den forurensede luften gjør livet hans enda vanskeligere.

Jasmin er ett av sju barn som bor sammen med foreldrene sine i et rom på omtrent 15 kvadratmeter i en roma-leir. De har ikke elektrisitet til lys eller til å lage mat og vaske

klær, og de har ikke fyring. De sover rett på murgulvet – tett sammen for å holde varmen. Familien eier nesten ingenting.

– Jeg blir helt satt ut av disse forholdene.

Hele dagen er en kamp for alle som bor her, sier Asgeir.

På Redd Barnas dagsenter samles barn fra alle folkegrupper. Roma-befolkningen i Tuzla har ekstremt høy analfabetisme både blant voksne og barn, og de færreste barna går på skole.

På dagsenteret får barna hjelp til å lære å lese og skrive. Målet er å hjelpe alle barna inn i den offentlige grunnskolen. Barna som går på senteret får leke, tegne, rom til å utvikle seg, de lærer om hygiene og blir vant til å samhandle med andre barn. De får også et varmt måltid mat hver dag, slik at de slipper å tigge om penger til mat.

– Alle ser på roma-barna som en belastning, men når de kommer til dagsenteret, får de lov til å være helt vanlige barn. Det er mye latter og glede her. Det er godt å se!

Selv om hverdagen er en stor utfordring, er det mulig for barna å skape seg et liv, ved hjelp av Redd Barnas dagsenter. Staben på senteret ser både det store bildet og de små barna, gjennom samtaler og samarbeid med de som trenger dem, sier Asgeir engasjert.

redd barna magasinet 21

enslige mindreårige asylsøkere

Barn på flukt Redd Barna er sterkt kritisk til regjeringens behandling av enslige mindreårige asylsøkere.

Vi krever at disse barna blir omfattet av de samme rettighetene som andre barn i Norge, noe FN nylig ga oss støtte på.

Redd Barna Magasinet har besøkt Hvalstad asylmottak, der to jenter fra Eritrea forteller om den vanskelige ventetiden. Vi har også utfordret justisminister Knut Storberget til duell med Marianne Borgen, leder for Redd Barnas Norgesprogram.

Redd Barna krever • Ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år må overføres til barnevernet for å sikre disse barna god oppfølging, omsorg og ivaretakelse.

• Helsetilbud, omsorg og behandling for traumatiserte asylsøkende barn må forbedres.

• Barnas asylsøknader må behandles raskere.

• Utlendingsforvaltningen må sikre en begrunnet vurdering av barnets beste i enhver sak som berører barn.

• Situasjonen for barn som bor i mottak må forbedres, både gjennom økte ressurser, økt barnefaglig kompetanse hos personalet, og ved at barna har gode aktivitetstilbud.

• Skoletilbudet til asylsøkerbarn må styrkes, også retten til skolegang for asylsøkerbarn over 16 år. Det må gis barnehagetilbud til asylsøkerbarn under skolealder.

• Flere hjelpeverger for enslige mindreårige asylsøkere må læres opp, slik at alle barn i hele landet får likeverdig oppfølging av kompetente verger.

• Asylsøkerbarn må få mulighet til å bli hørt i saker som angår dem.

• Bedre metoder for å vurdere alder på enslige mindreårige asylsøkere må utvikles.

Jenter Som venter

– Det verste med å bo på asylmottak, er ventetiden, sier to jenter på Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere. I tillegg sliter begge to med vonde minner fra den vanskelige flukten fra hjemlandet.

Tekst Kristin Sommerseth Foto Nevruz Ebru Aksu

• Asylbarn må bosettes i en kommune så raskt som mulig etter vedtak om opphold.

22 redd barna magasinet

redd barna magasinet 23

enslige mindreårige asylsøkere BEKYMRET: Elena (16) og Samira (17) i norsk

De to jentene er 16 og 17 år gamle. For sikkerhetens skyld vil de være anonyme. Vi kan kalle dem Elena og Samira. Begge kommer fra Eritrea, og kom til Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere for seks måneder siden. De trives godt på asylmottaket og i Norge, men synes det er vondt og vanskelig å ikke ha fått noen tilbakemelding på asylsøknadene sine ennå.

vinterkulde. Begge er urolige for framtiden og klarer ikke gjøre noe annet enn å vente.

– Jeg tenker mye på søknaden, og bekymrer meg mye, sier Samira. På grunn av egen sikkerhet må jentene være anonyme.

Dramatisk flukt – Jeg er veldig bekymret. Jeg føler at jeg sitter og venter, uten at det skjer noe. Samtidig klarer jeg ikke gjøre noe annet enn å vente, sier Elena.

– Jeg blir frustrert. Det er ingen steder jeg kan ringe og få svar på hva som skjer. Jeg tenker mye på søknaden, og bekymrer meg mye, sier Samira.

Begge to flyktet fra et Eritrea med store indre konflikter. De kom til Norge tilfeldig, og valgte ikke å komme hit.

– Jeg flyktet for å få et bedre liv. Det kan jeg få her, sier Elena.

– Jeg visste ingenting om Norge. Jeg ble sendt hit av faren min, han mente jeg kunne få et bra liv i Norge, sier Samira.

For Elena tok flukten til Norge fem måneder, noe som regnes for å være ganske raskt.

Hun var innom Sudan på veien, men Norge var det første europeiske landet hun kom til.

Samira hadde det verre. Hennes flukt tok to år, og var svært dramatisk. På veien til Norge ble hun satt i fengsel både i Sudan og Libya.

Savner familien – Vi var tre jenter og to gutter som flyktet sammen. Vi hadde med oss studentlegitimasjon, men den mistet vi. Da havnet vi i fengsel og måtte rømme derfra. Det var veldig skummelt, og en av de jeg flyktet sammen med, er død, forteller Samira.

Elena reiste sammen med sin yngre bror.

Moren hennes er død. Verken Elena eller Samira har noen kontakt med familien. Begge to savner dem. Men de føler at de har blitt tatt godt imot på Hvalstad.

– Broren min slet en del i begynnelsen.

Han gråt mye, og da var det alltid noen som kom og trøstet ham, sier Elena.

– Her er de flinke til å hjelpe oss, sier Samira.

Da jentene kom til Norge, fikk de begge generell informasjon fra UDI om søknadsprosessen. Også Redd Barna kom og informerte dem om deres rettigheter og plikter. Men etter at søknaden var sendt, har de ikke hørt noe. De skulle begge ønske at de fikk vite noe om hvordan søknaden ligger an. I mellomtiden går de begge på skolen.

– Jeg begynte nettopp på skolen, og lærer bare norsk først, sier Samira.

Gode venner – Jeg går på skolen uten å vite noe om fremtiden. Det gjør at jeg får mindre motivasjon til å studere. Jeg tenker hele tiden på hva som skjer med søknaden. Det er vanskelig å planlegge livet, når man ikke vet noe, sier Elena.

24 redd barna magasinet

Fakta

Enslige mindreårige asylsøkere • Totalt antall enslige mindreårige asylsøkere i 2009 i Norge: 2413 • Barn under 15 år bor på spesialmottak (295 i 2009). Barn mellom 15-18 år bor på vanlige asylmottak (1960 i 2009).

• Over 90 prosent av enslige mindreårige asylsøkere er gutter i alderen 15-18 år, de aller fleste fra Afghanistan.

• I 2009 kom de enslige mindreårige asylsøkerne hovedsaklig fra følgende land: Afghanistan: 1672, Somalia: 239, Eritrea: 135, Irak: 81, Etiopia: 50, Sri Lanka: 35 • I 2009 fikk 273 enslige mindreårige asylsøkere innvilget opphold, og skal så snart som mulig bosettes i norske kommuner.

• Saksbehandlingstiden er i gjennomsnitt 390 dager.

• De enslige mindreårige asylsøkerne koster staten til sammen én milliard kroner årlig.

Kilder: UDI, Justis- og politidepartementet

Begge føler at livet deres er satt på vent. Men de prøver å delta på ulike aktiviteter på Hvalstad.

– Jeg liker spesielt godt å spille volleyball, sier Elena.

De har begge to fått gode venner på asylmottaket.

– Vi deler opplevelser og erfaringer. Vi er glade i hverandre. Både jentene og guttene går godt sammen, sier Samira.

På Hvalstad har de enda ikke opplevd at noen av vennene har blitt sendt tilbake. Men da de bodde på noen andre mottak før de kom til Hvalstad, skjedde det. Nå har flere av de som kom samtidig med dem, fått positivt svar på søknaden sin. Begge to håper det samme vil skje med dem. Elena har en drøm om at faren etter hvert også kan komme til

Norge, og bo sammen med henne og broren.

Plaget av fortiden Samira drømmer om å fullføre studiene sine i Norge. Hun vil gjerne bli lege.

– Jeg vil bo i Norge. Jeg tror jeg har en bedre fremtid her. Livet er veldig mørkt i Eritrea. Nå har jeg sett lyset, og da vil jeg ikke tilbake til mørket, sier Samira.

Men minnene fra den dramatiske flukten forfølger henne. Tiden i fengsel har satt spor, hun forteller at de ofte manglet både mat og vann: det var så ille at flere av fangene drakk sin egen urin. I Sudan fikk de hjelp av en kvinne til å rømme, og i Libya ble de etter hvert sluppet ut fra fengselet fordi de var jenter.

– Jeg var veldig redd under hele den lange

reisen. Jeg opplevde at flere av de jeg reiste sammen med, tok sine egne liv underveis.

I Libya gikk de lange strekninger i ørkenen. Det var tøft, og flere ganger måtte de forlate folk på veien. Av en gruppe på tretti stykker, var det bare atten som overlevde.

– Det som vi har gått igjennom, har vært veldig tøft. Jeg klarer ikke glemme det som skjedde på veien. Når jeg ikke får svar på søknaden min, kommer alt tilbake, sier Samira.

Drømmer om fremtiden Selv om Samira liker de som jobber på asylmottaket, synes hun det er vanskelig å snakke om det hun har vært igjennom.

– Jeg har en kontaktperson her, men klarer ikke å snakke om det som plager meg, sier Samira.

Begge jentene synes ventetiden er lang. De har fått vite at det kan ta opptil seks måneder før de får svar, og det synes de er for lenge.

– Vi vil råde politikere til å korte ned på ventetiden for asylsøknader, sier Elena.

Begge har en drøm om å få bli i Norge. Elena vil gjerne jobbe innenfor turisme og reiseliv.

– Jeg liker å lære språk, og møte nye mennesker, sier hun.

Samira håper hun snart kan begynne å lære andre fag enn bare norsk. Hun vil bli lege, og vet at det krever mye utdannelse for å bli det.

– Men hvis jeg får sjansen til å bli her, skal jeg klare det, sier hun.

Seminar for frivillige Tradisjonen tro blir det også i år avholdt seminar for frivillige som driver aktiviteter med asyl- og flyktningbarn rundt om i landet. Frivillige samles i Oslo 20. og 21.mars til en helg der erfaringsutveksling, læring og inspirasjon står på agendaen.

Redd Barnas nye generalsekretær Tove Romsaas Wang vil åpne seminaret, og vi legger opp til et spennende og variert program. I tillegg til faglige innlegg vil det settes av god tid til dialog og diskusjoner frivillige imellom. Redd Barna håper å se mange engasjerte sjeler i Oslo i mars.

Hva mener justisministeren? Bla om. redd barna magasinet 25

enslige mindreårige asylsøkere

Nær 2000 enslige mindre-årige asylsøkere sitter i dag i norske asylmottak.

Disse barna har det ikke bra! sier Redd Barnas Marianne Borgen.

Vi trenger en helt ny asyldebatt i Norge, svarer justisminister Knut Storberget.

Tekst Elin toft Foto Nevruz Ebru Aksu

Da Redd Barna utfordret justisminister Knut Storberget til duell om de enslige mindreårige asylsøkerne, var svaret et raskt ja. Storberget ønsker dialog med Redd Barna om å finne gode løsninger for asylsøkerbarna.

Knut Storberget skal i vår besøke mange asylmottak. Her ønsker justisministeren å få i tale asylsøkere, ansatte, frivillige og andre som er engasjert i problemet.

Samtidig varsler justisministeren nye, kraftige innstrammingstiltak på asylfronten. Blant annet skal Norge praktisere strengere den såkalte Dublin II- regelen, som sier at asylsøkere skal sendes tilbake til det første landet de søkte asyl i. Tidligere har mindreårige vært unntatt denne regelen i Norge. En annen ny forskrift sier at ungdom over 16 år skal kunne sendes hjem når de fyller 18 år.

Om mottakene

Storberget: Vi trenger en asyldebatt i Nor-

ge der det fokuseres på enkeltmennesker og ikke på tall. Asylsøker er ikke det samme som kriminell. Enhver har rett til å søke asyl – det er ingen kriminell handling. Det gjelder også for de barna som søker asyl i Norge.

Borgen: Omsorgssituasjonen for enslige asylsøkere mellom 15 og 18 år i Norge er ganske vanskelig. Det er for få voksne og for få ressurser på asylmottakene, selv om de ansatte gjør en fin jobb. Et asylmottak er et frivillig botilbud, det vil si at barna kan stikke av eller bli plukket opp av hvem som helst. De er sårbare for å bli utnyttet. En del barn fra asylmottak ender opp i kriminalitet, alt fra 26 redd barna magasinet

narkotika til mildere former for forbrytelser.

Du har en stor jobb å gjøre for å sørge for at det enkelte barn blir sett og har det bra på asylmottak. Som justisminister og ansvarlig for mottakene, har du ansvar for at det enkelte barnet får oppfylt sine rettigheter.

kere til Norge. Denne strømmen må vi få stoppet. Den innstrammingen vi har gjort det siste halve året, er for å tilpasse vårt lovverk slik at den samsvarer med andre lands politikk.

Storberget: Jeg ønsker å finne ut hva som

lige mindreårige asylsøkerne, er at de ikke vet om de får bli i Norge. De innstrammingene som nå kommer, vil gjøre denne usikkerheten enda større. Å true med å sende barn tilbake til hjemlandet når de blir 18 år, er inhumant.

kan forbedres på mottakene. Vi bruker i dag nær en milliard kroner årlig på rundt 2000 enslige mindreårige asylsøkere. Det er mer enn hele den humanitære innsatsen vår i Afghanistan. Når vi bruker så mye penger på denne gruppen, må tilbudet kunne fungere bedre. Jeg ønsker at vi skal kunne bruke mer penger på en bedre måte for de barna som kommer til Norge.

Samtidig ønsker vi færre enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Det er ikke bra at unge mennesker legger ut på farefulle, lange reiser verden rundt i regi av menneskesmuglere, og at de ikke får vokse opp sammen med familien sin.

Så da er det jo tall det i stor grad dreier seg om likevel. Regjeringen ønsker å minske tallet på asylsøkere som kommer til Norge, deriblant de under 18 år som kommer uten omsorgspersoner. Vi reagerer sterkt på noen av de virkemidlene som blir foreslått tatt i bruk, fordi de rammer barn i en svært sårbar situasjon i asylmottakene.

Borgen:

Men vi har hatt mer liberale regler og lover i Norge enn i de andre europeiske landene, og det har ført til en uhåndterlig strøm av enslige mindreårige asylsøStorberget:

Borgen: Noe av det vanskeligste for de ens-

Om omsorgssenter i Kabul

Storberget: På lang sikt er det ikke bære-

kraftig at Norge som eneste land i Europa må ta hele smellen med enslige mindreårige asylsøkere på grunn av vårt liberale lovverk.

70 prosent av de enslige mindreårige som kommer til Norge, er unge gutter fra Afghanistan. Derfor ønsker regjerningen blant annet å bygge et ressurssenter i Kabul som enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan skal sendes tilbake til.

Borgen: De signalene vi får fra våre stedlige

Redd Barna-representanter i Kabul, fraråder på det sterkeste at ungdom sendes tilbake til et slikt senter. De uttrykker sterkt at dette er å eksperimentere med barns liv. Dette støttes av det vi vet om situasjonen generelt for ungdommer i Kabul, om menneskehandel og om tilsvarende tiltak fra andre land.

Storberget: Men hvis et senter i Kabul inn-

går i et returprogram for barn, er det vel bra?

Hvis det enkelte barnet som blir sendt tilbake til Kabul ikke har noe nettverk, familie eller voksne som sier at de vil og kan ta hånd om dem, er det et problem i forhold til FNs anbefalinger om retur av barn. FN sier klart at det skal være noen slektninger som vil og kan ta imot barnet, før det er tilrådelig å sende det hjem.

Borgen:

Storberget: Jeg har veldig tro på slike om-

sorgssentre. For det første får det stanset strømmen av enslige mindreårige. De fleste har ikke godt av å være i klørne på menneskehandlere, og de har heller ikke godt av å leve ”på vent” i Norge. Dessuten kan vi med et omsorgssenter hjelpe flere unge enn det vi i dag faktisk gjør i Kabul.

Om retur for barn

Vårt mål er at så mange som mulig skal vokse opp sammen med sine familier. Det mest humane kan være å sende noen av de enslige mindreårige asylsøkerne hjem, og det er derfor viktig å utvikle gode returprogrammer.

Storberget:

Borgen: Tidligere regjeringer har jobbet for

lite med å utvikle returprogrammer for barn.

Dette vil Redd Barna gjerne samarbeide om, og vi vil gjerne hindre at flere blir ofre for menneskehandlere.

Men skal retur av enslige mindreårige asylsøkere komme på tale, må det vurderes ut fra hvert enkelt barns behov. Og vet vi hva vi eventuelt sender dem tilbake til? Disse ungdommene forteller at de ikke har foreldre i live, eller andre voksne som kan eller vil ta

seg av dem. Vi må være utrolig varsomme med å sende barn tilbake til et system der vi ikke kan overskue konsekvensene.

Det viser seg jo at barna i de fleste tilfeller blir hentet av foreldre eller pårørende når de blir sendt hjem til institusjoner. Men vi får se hvor langt vi kommer. Her er det mange dilemmaer.

Storberget:

Borgen: Jeg mener også at vi ikke kan bruke

enkeltbarn for å oppnå endringer i politikken. Kanskje det kan være bra for asylpolitikken at du statuerer noen eksempler, men det er ikke riktig å gjøre det hvis det rammer barn. Her spriker det mellom barnas behov og rettigheter, og den generelle overordnede politikken.

Derfor er planen å legge på bordet en Stortingsmelding i vår om norsk migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv, der barna vil få en sentral rolle. Når jeg møter mine europeiske kollegaer, møter jeg over alt bekymringer over barna som kommer alene.

De mindreårige enslige asylsøkerne er et felles europeisk problem, selv om Norge rammes ekstra hardt. Vi vet for eksempel at mange barn lever på gata i Italia og Hellas. Man må ha dobbelt blikk på situasjonen, og da synes jeg at det er fint å ha med Redd Barna på laget.

Storberget:

Borgen: Du sa i en rapport for lenge siden at

dette først og fremst er barn, dernest asylsøkere. Det er en god måte å tenke på, som jeg håper du tar med deg videre i arbeidet.

Om gjenforening

Storberget: Det er en universell rettighet å få vokse opp med sin familie der det er mulig. Den nye utlendingsloven som kom ved årsskiftet, gir de fleste barna flyktningstatus og mulighet for familiegjenforening. Det betyr at de barna som får opphold i Norge, får økte rettigheter. Min ambisjon er at en del sårbare grupper på dette feltet skal få bedre vern framover, deriblant barna. Får vi ned søkertallene, gir det oss større politisk mulighet til å få dette til.

Noen ganger kan det være riktig å gjenforene barn med sine foreldre her i Norge. Det er ikke sikkert at oppholdstillatelse i Norge er svaret på alle asylsøkerbarnas behov.

Borgen:

Ros til Redd Barna Justisminister Knut Storberget har mye pent å si om Redd Barna: «Redd Barna er den organisasjonen som har betydd mest for kampen mot vold mot barn i Norge. Det hadde ikke vært Barnehus i Norge uten organisasjonens iherdige arbeid. Redd Barnas innsats overfor asylsøkerbarn er også kjempebra.

Jeg liker veldig godt at Redd Barna er en så god vaktbikkje for sårbare barn. Redd Barna er både en nyttig pressorganisasjon og en kreativ alliansepartner, slik vi så det for eksempel i utviklingen av Barnehusene.»

redd barna magasinet 27

8 %

slik redd barna ser

Norge

av barn i Norge oppgir at de har blitt utsatt for grov vold i hjemmet Tallet er fra NOVAs omfangsundersøkelse i 2007

FOTO: morten brakestad

Lansering av rapport ny rapport Redd Barna lanserer i vår rapporten «Omsorg på nettet; Er det mitt ansvar? Barnevernets utfordringer i å møte overgrep på nettet”. Rapporten handler om hva slags kunnskap ansatte i barnevernet har om barns risikoatferd på nettet, og hvordan de forholder seg til temaet i sitt daglige arbeidet. Redd Barna ønsker å skape en debatt om barnevernets ansvar for å beskytte barn mot overgrep via ny teknologi. Risikoadferd på nettet er mer utbredt blant den gruppen barn som kommer i kontakt med barnevernet, noe som gjør dem spesielt utsatt for krenkelser og overgrep.

Hedret: Redd Barna, her representert ved Stina Eiet Hamberg (nummer 4 fra høyre) ble hedret med blomster som den organisasjonen som fikk innvilget flest prosjekter rettet mot barn.

Rekordstor tildeling av Extra-midler til Redd Barna Redd Barna har fått sin hittil største tildeling fra Extraspillet, som forvaltes av stiftelsen Helse og Rehabilitering.

Prosjektstøtte Pengene,

Seminar om Datalagringsdirektivet seminar Redd Barna og Høyres justisfraksjon arrangerer et åpent seminar om ny teknologi og bekjempelse av overgrep mot barn 18. februar. Vi ønsker å belyse om direktivet er en forutsetning for å beskytte barn som er utsatt for nettrelaterte overgrep og om barns rettvern vil bli mindre hvis Norge ikke implementerer direktivet.

Høyres stortingsgruppe ved justisfraksjonen og Redd Barna har foreløpig ikke tatt stilling til direktivet. Vi ønsker en bred debatt og har invitert representanter som både er for og mot direktivet.

28 redd barna magasinet

i overkant av 6,3 millioner kroner, skal fordeles på 12 prosjekter som på ulike måter knytter seg til temaene Redd Barna arbeider med i Norge.

Det er mange ulike prosjekter som har fått støtte: Filmer om frivillig aktivitet, og visualisering av nettvettreglene er blant prosjektene som skal gjennomføres i 2010.

Det ble også gitt støtte til to forskningsprosjekter knyttet til situasjonen for enslige mindreårige flyktninger i Norge, samt et prosjekt med mål om å forebygge vold mot barn i oppdragelsesøyemed, for å nevne noen.

Seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram, Janne Raanes, er fornøyd med årets tildeling.

– Vi er glade for den rekordhøye tildelingen fra Helse og Rehabilitering.

Prosjektene vi har fått støtte til vil på ulike måter bidra til å fremskaffe ny kunnskap om barns rettigheter og barns situasjon i Norge, sier Raanes.

– Redd Barna har som mål å dokumentere hvordan utsatte grupper barn i Norge

FN kritiserer Norge FNs barnekomité har for fjerde gang vurdert hvordan Norge gjennomfører FNs barnekonvensjon. Komiteen har konkludert med at Norge kan bli bedre på en rekke punkter.

Barnekonvensjonen Redd Barna har rapportert til komiteen gjennom Supplerende rapport 2009. Mange av sakene Redd Barna er opptatt av er blitt fulgt opp av FN i deres anbefalinger. Komiteen har også tatt opp saker på bakgrunn av dialogen med barn under Barnehøringen i høst.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken har det koordinerende ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. Han var selv på plass under høringen med komiteen i Genève i januar.

Selv om FNs barnekomité er fornøyd med flere tiltak for å sikre barns rettigheter her til lands har de kommet med en lang liste med forbedringspunkter. Redd Barna er glade for at barnekomiteen etterspør hvordan barnets rett til å bli hørt ivaretas i praksis. Komiteen viser til at lovendringer er vel og bra, men at det avgjørende er hvordan denne retten gjennomføres i virkeligheten.

Det er også tydelige anbefalinger fra komiteen om at barnevernet skal overta

omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere, også de mellom 15 og 18 år.

Dette er en sak Redd Barna har vært opptatt av lenge (Se egen sak side 22). Komiteen er videre svært bekymret for resurssituasjonen i barnevernet og ber spesielt om at staten styrker det lokale barnevernet med resurser og flere ansatte. Staten må, i følge komiteen, følge bedre med på at kommunene faktisk bruker ekstra midler til å styrke situasjonen for barnevernet.

Komiteen uttrykker også bekymring for at det offentlige tilbudet ikke fungerer godt nok for barn; manglende koordineringen av tjenester i forhold til barn med særlige behov og ulikheter tjenestetilbudet til barn avhengig av hvor de bor er blant bekymringene.

Audun Lysbakken vil som ansvarlig statsråd få det travelt med å følge opp merknaden i tiden framover. Redd Barna vil følge opp kritikken fra FN i vårt videre arbeid med å styrke barns rettigheter i Norge og internasjonalt.

lever, men også i hvilken grad de opplever brudd på sine rettigheter. Kunnskap fra prosjektene kan komme til nytte både i holdningsskapende arbeid og i vårt politiske påvirkningsarbeid. Prosjektene fra Helse og Rehabilitering vil ha stor betydning for vårt fremtidige endringsarbeid for barn, og vi ser frem til å samarbeide med de involverte i prosjektene, sier Raanes videre.

Helse og Rehabilitering er en stiftelse bestående av til sammen 27 medlemsorganisasjoner. Stiftelsen forvalter midlene fra TV-spillet Extra, som fordeles mellom prosjekter og organisasjoner etter søknad en gang i året. Neste søknadsfrist er i juni 2010. Informasjon om muligheter og kriterier for å søke Helse og Rehabilitering om støtte til prosjekter gjennom Redd Barna vil bli offentliggjort tidlig i april 2010. Ønsker du mer informasjon om et eller flere av prosjektene kan du kontakte oss på telefon 22 99 09 00 eller per e-post: ane. hagen.kjorholt@reddbarna.no

Årsmøter i lokallagene Region sør

Sauherad Redd Barna, tirsdag 23. februar kl.19.00. Sted: Statens Plantevernstasjon, Gvarv.

Skien Redd Barna, torsdag 18. februar, kl.19.00. Sted: Ungdommens Hus i Holbergsgt, Skien.

Porsgrunn Redd Barna, mandag 22. februar kl. 18.30. Sted: Wine and Dine. Markering av 30 års jubileet for Porsgrunn Redd Barna.

Kristiansand Redd Barna, onsdag 3. mars, kl 19.30. Sted: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4. Kristiansand Sola Redd Barna, onsdag 3.februar kl. 19.00.

Sted: Stangeland skole Stavanger Redd Barna, tirsdag 9. februar kl.19.00. Sted: Byfjord skole, Midtunveien 8, Stavanger Region nord

Målselv Redd Barna, torsdag 11. februar kl 19.00.

Fauske Redd Barna torsdag, 18. februar.

Hadsel Redd Barna søndag, 28. februar kl 18.00 Region midt

Trondheim Redd Barna, mandag 1. februar kl 1800 i Høyskoleringen 6 B; Trondheim Namsos Redd Barna, mandag 1. februar kl 1900 hos Grethe Grindberg, Havika, Namsos Averøya Aktivitetsgruppe tirsdag 9. februar kl 1900 hos Berit Botten, Langøynesset, Averøy Stjørdal Redd Barna, mandag 15. februar kl 1900 i Glavas lokaler, Stjørdal Melhus Redd Barna, tirsdag 16. februar kl.

1900 hos Sølvi og Morten Gunnes, Kilen 12, Melhus Levanger Redd Barna, onsdag 17. februar kl 1900 Frivillighetssenteret, Levanger Region øst

Asylsøkere: FN krever at barnevernet overtar omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere, slik Redd Barna også krever. (Foto: Nevruz Ebru Aksu)

Hurdal Redd Barna tirsdag 16.februar 19:00 – 21:00 på Rådhuset Gjøvik Redd Barna tirsdag 23.februar 19:00 – 21:00 på Fredheim skole Larvik Redd Barna onsdag 3.mars 18:00 – 21:00 (for sted ta kontakt med regionost@ reddbarna.no ) Ås Redd Barna onsdag 10.mars 18:00 – 21:00 NoFima Mat AS http://www.nofima. no/mat/kontakt-oss Fredrikstad Redd Barna onsdag 3.mars 19:00 – 21:00 i Jernbanegata barnehage Gran/Augedal Redd Barna februar/mars (ta kontakt med regionost@reddbarna.no)

redd barna magasinet 29

Første gang med Rødnesedagen i Norge:

Redd Barnas arbeid

Da hele landet lo

Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av Internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

– Vi har hatt det sabla moro, sier en stålende fornøyd Tove Hauge i Redd Barna etter Rødnesedagen i høst. Det samlet inn over 11 millioner kroner under kampanjen.

Tekst Elin Toft Foto fame fotogr afene

Hovedmålet med aksjonen før jul var å gjøre Rødnesedagen kjent, at folk skulle skjønne hva aksjonen går ut på og at Redd Barna står bak.

– Vi lykkes langt over alle forventninger.

Aksjonen fikk masse oppmerksomhet og slo an hos gamle og unge. Alle var med og bød på seg selv: søte russegutter, ansatte i helsevesenet, skolebarn, prester og butikkansatte. For ikke å snakke om artister og komikere. Alle stilte opp gratis, så her ble dugnadsånden vekket skikkelig til live. Mottoet for Rødnesedagen er ”å gjøre noe som fenger for penger” – og slik ble det! slår Tove Hauge fast.

– Men er bistand noe å le av?

– Redd Barna bruker glede og latter i arbeidet med barn, noe som ofte er forløsende for barn med tøffe og traumatiske opplevelser bak seg. Så latter og glede er en god link til det arbeidet vi driver med vanligvis, smiler Tove Hauge. Hun er fornøyd med at Redd Barna også ironiserer over seg selv, og at de ansatte har hatt et skråblikk på egen jobb.

Flott innsats Rødnesedagen har ikke bare gitt oppmerksomhet, men har også skaffet Redd Barna mellom 11-12 millioner kroner i inntekt.

– Dette var mye mer enn vi forventet. Blant annet ble 235 000 røde neser solgt i butikkene.

Mange medlemmer gjorde også en kjempeflott innsats. For eksempel solgte Sauherad Redd Barna for over 100 000 kroner på julemarkedet sitt! forteller en fornøyd Tove Hauge.

Midlene fra Rødnesedagen skal hjelpe barn som lever i frykt for vold og overgrep, og som sviktes av sine nærmeste. Pengene skal i første rekke gå til barn i fattige land, men også til barn som lever under vanskelige forhold i Norge.

Rødnesedagen kommer fra Storbritannia, der aksjonen har gått av stabelen hvert år i snart 25 år. Det er uendelig mange måter å samle inn penger på – her gjelder det å skjerpe fantasien, og å våge å by på seg selv!

På www.rodnesedagen.no finner du videosnutter som viser hvilke sprelske aktiviteter store og små gjorde på rødnesedagen i november. Her kan du også se de morsomme sketsjene fra TV-showet.

30 redd barna magasinet

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000

Hvorfor fattigdom?

Storsatsingen i PRESS – Redd Barna Ungdom denne våren er en omfattende foredragsturné der ungdom lærer ungdom om hvorfor verden er urettferdig. Kolonihistorie, gjeld, privatisering og internasjonale regelverk for handel står på dagsorden i kreative opplegg utformet av PRESS. – Vi lærer opp mange gode foredragsholdere nå og vil gjerne nå som mange som mulig. Ikke bare skoler, men også ungdomsklubber, organisasjoner, konfirmasjonsgrupper og andre kan bestille foredrag hos oss, sier nestleder i PRESS, Tirill Sjøvoll.

Foredragene er helt gratis, tilbys i perioden 15. februar – 15. juni og kan bestilles på foredrag@press.no.

«Vennligst forstyrr!» med dialogmøter Redd Barnas antivoldskampanje «Vennligst forstyrr!» arrangerer i vår dialogmøter om konsekvenser ved bruk av fysisk og psykisk straff i oppdragelsen, og hvilke gode alternativer vi har.

– Dette er et tema vi vil at det skal snakkes mer om i ulike miljøer. Målsetningen med dialogmøtene er å skape en arena for utveksling av kunnskap, og at flere aktører er med på å sette temaet på dagsordenen. Det vil bli holdt møter både for voksne og barn ut over våren, forteller kampanjens leder Monica Borg Fure.

Det første dialogmøtet blir holdt i samarbeid med Interkulturelt museum i Oslo (OM) 9 mars kl.12:30-14:30. Kontakt kampanjen for påmelding www.reddbarna.no/forstyrr ”Spor fra virkeligheten”, som er barns og unges egne historier om vold og overgrep i hjemmet, blir fortsatt distribuert. Redd Barna Magasinets lesere kan ta kontakt med Redd Barna hvis de ønsker å få tilsendt boka. Kampanjen vil også fortsette å jobbe for at flere ordførere skal signere på Redd Barnas ordførerdugnad, og at flere barnehager og skoler skal gjennomføre workshopen fra «Vennligst forstyrr!»- kampanjen. Barnehagene og skolene oppfordres til å sende et skriv til foresatte etter at de har gjennomført workshopen. Dette skrivet er med støtte fra Utdanningsforbundet blitt oversatt til mange språk og kan lastes ned fra kampanjens nettside.

«Vennligst forstyrr!»-kampanjen fortsetter til juni 2010, men Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold og overgrep mot barn går videre etter dette.

Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 3. februar 2010. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 120 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN Annonser: ASCENDO, Hovfaret 4C, 0275 OSLO, telefon 22 73 39 09. E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen.

Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Vil du ha skattefradrag?

I Norge kan alle skatteytere få fradrag på skatten for gave til frivillige organisasjoner, inkludert Redd Barna. Du kan få skattefradrag for gaver på minimum kr 500 per organisasjon, og inntil kr 12 000 per år samlet for gaver til alle organisasjoner.

Et av kravene fra likningsmyndighetene er at organisasjonene leverer elektroniske lister over hvem som har gitt gaver med fødselsnummer og beløp. Dette betyr at Redd Barna må registrere ditt fødselsnummer for at du skal få skattefradrag.

Alle som har gitt gaver på totalt mer enn kr 500 i løpet av 2009, får i løpet av februar 2010 brev fra Redd Barna. I brevet vil du få bekreftet om vi har registrert ditt fødselsnummer.

Hvis du er i tvil om vi har registrert fødselsnummeret ditt (11 siffer) kan du allerede nå kontakte oss med de riktige opplysningene. Har du meldt inn fødselsnummeret ditt tidligere, har vi det fortsatt registrert.

Send oss helst en e-post på post@reddbarna.no, eller ring 22 99 09 00. Redd Barna benytter ikke fødselsnummer til annet enn å innberette gaver, og vi gir ikke fødselsnummeret ditt til andre. redd barna magasinet 31

(&3

(OHFWURQLF &RPPHUFH 3DUWQHUV $6

FARGERIKT: Det nye senteret

i Bucuresti er fullt av både farger og fagkompetanse.

Ambassadør åpner senter i Romania:

– En vinnerformel Redd Barna Romania kunne nylig klippe snoren til et splitter nytt senter i Romanias hovedstad Bucuresti. Senteret, som drives av Redd Barna og er finansiert av Innovasjon Norge, skal gi behandling og støtte til barn som er rammet av dårlig psykiske helse.

Tekst elin toft Foto George Roman/Redd Barna Romania

De offentlige barneinstitusjonene som sjokkerte en hel verden da de ble avslørt etter president Ceausescus fall i 1989, finnes ikke lenger i Romania. Samtidig opplever mange rumenske barn psykiske problemer som angst, depresjoner, ADHD og aggresjon. Offentlige helsemyndigheter gjør mye, men ikke nok for å møte barnas behov for kompetent hjelp.

Mange gode krefter – Senteret skal tilby terapi og individuell oppfølging av barn og foreldre, og i tillegg ha en utstrakt aktivitet i skoler og førskoler, forteller lederen for det nye senteret, psykologen Diana Tudose, Målet er å behandle 5-600 barn hvert år, samt drive veiledning av foreldre og lærere. Barna skal ikke bo på senteret, men vil bli henvist fra skoler, helsevesenet eller politiet – eller bekymrede foreldre.

Det er mange gode krefter som står bak opprettelsen av senteret. Den største banken

i landet, BCR, har blant annet stilt et flott lokale på 480 kvadratmeter til disposisjon midt i hovedstaden Bucuresti. Innovasjon Norge (tidligere Eksportrådet) har på vegne av Utenriksdepartementet bidratt med rundt 7 millioner kroner.

Stor forventning – Jeg stoler på at Redd Barna bruker pengene på en god og fornuftig måte. Dette senteret er et godt eksempel på hvordan organisasjoner, myndigheter og næringsliv sammen kan gjøre godt og relevant arbeid for barn - en virkelig vinnerformel. Jeg gleder meg til å komme tilbake om et par år og møte de barna og foreldrene som har funnet sin vei inn – og ut igjen – av dette senteret, sier ambassadør Øystein Hovdkinn. Innovasjon Norge forvalter et fond på 75 millioner euro på oppdrag fra Utenriksdepartementet, midler som skal gå til sosial og økonomisk utvikling i Romania og Bulgaria. Dette er gjenytelse for Norges tilgang til EUs indre marked.

God partner Senteret er blitt utsmykket med store, fargerike tegninger, og minner ikke lenger mye om en bank.

– Er det ikke flott å se hvordan en bank kan se ut! spør en fornøyd administrerende direktør i Romanias største bank, Dominic Bruynseels. Han understreker at for en bank som tar sitt samfunnsansvar på alvor, er Redd Barna en god partner: – For oss er partnerskapet med Redd Barna interessant av flere grunner: ikke minst fordi Redd Barna imponerer oss med sin profesjonalitet og gjennomføringsevne. Vi ønsker og håper at både organisasjonen og barna som senteret, skal betjene skal nå langt i sine ambisjoner, sier direktøren.

ÅPNET: Administrerende direktør Dominic Bruynseels, ambassadør Øystein Hovdkinn og Redd Barnas generalsekretær Tove Wang stod for åpningen av det nye senteret.

32 redd barna magasinet

redd barna magasinet 33 RB Magasinet 201001_trykk.indd 1

25-01-10 14:22:22

Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

NYTT LIV: De én måned gamle tvillingene Julie og Julianne er født inn i jordskjelvkaoset i Haiti. Nå har de to små jentene fått midlertidig husly i Campeche-leiren sammen med mor og en fire år gammel søster. Barna har ingen seng, men mor vet råd og lar en stor vaskebøtte gjøre nytten. Campeche-leiren, som har vokst fram på universitetsområdet i Port-au-Prince, er en av de mange leirene der Redd Barna gir hjelp til barna og familiene deres. (Foto: Adriana Zehbrauskas / Polaris)

Ingen rammes hardere av jordskjelv enn barn.

Haiti trenger din støtte nå!

Ring 820 RB_1001_8865_Haiti_noedann_M15.indd 1

44 789 og gi 200 kroner nå! Eller bruk kontonr 8200 01 05453 13-01-10 12:06:40