Den verste Livreddende helsehjelp

Sist hun var gravid døde barnet under fødsel. Det var for langt til helsehjelp. Baby Madathir er kun 47 dager gammel, og for moren er han som et mirakel.

Tekst og foto: Olav A. Saltbones

Rahma Farah Ahmed (35) forteller om det vanskeligste hun har opplevd. Midt i en utfordrende tid med tørke og usikkerhet mistet hun sitt barn da hun for litt over et år siden skulle føde. Komplikasjoner under fødselen gjorde at hun måtte komme seg til en helseklinikk, men det var for langt. Barnet døde på veien.

Landsbyen hun bor i får nå besøk av et mobilt helseteam fra Somalisk Røde Halvmåne. De kommer annenhver uke. Da hun ble gravid igjen har det mobile helseteamet fulgt henne opp, og henvist henne videre.

– Å ha tilgang til helsehjelp betyr mye for meg og lokalsamfunnet vårt. Det er langt å reise til det nær- meste helsesenteret, og på grunn av vanskelige tider og lite inntekt er vil kostnaden ved å reise være mer enn de fleste kan betale. For meg ville det bety veldig mye å kunne føde uten komplikasjoner, forteller Rahma.

Ahmed Abdi Bakal er direktør for Somalisk Røde Halvmåne sin avdeling i Somaliland, og følger situasjonen tett. Når tørken rammer slik den har gjort de siste årene nå, blir tilgangen til helsehjelp enda viktigere.

– Dyrene som fortsatt lever får ikke nok mat på grunn av tørken. Somalisk Røde Halvmåne jobber for å støtte de mest sårbare ved å gi helsehjelp, hjelp til å skaffe inntekter og ikke minst gjennom å overvåke og avdekke utbrudd av sykdommer i lokalsamfunn, forteller Bakal.

Nordmenn vil øke klimastøtten til fattige land

Nesten halve befolkningen, 44 prosent, mener Norge bør øke den økonomiske støtten til fattige land som opplever store økonomiske tap og skader på grunn av klimaendringene. Det kommer fram av en spørreundersøkelse Opinion har gjennomført på vegne av Røde Kors.

Mange nordmenn har dermed en klar oppfatning av det som var et sentralt spørsmål på FNs klimatoppmøte COP27 i november: Etableringen av en finansieringsordning for håndtering av tap og skader av klimaendringer det ikke har vært mulig å forhindre. Verdens ledere diskuterte også finansiering av klimatiltak i fattige land og økt støtte til klimatilpasning i land som er særlig utsatt for konsekvensene av klimakrisen.

Mennesker rammes – Vi ser omfattende, humanitære konsekvenser av klimakrisen, og derfor engasjerer Røde Kors seg sterkt for at klimagassutslipp må kuttes raskt og at fattige land må få hjelp til å leve i den nye klimavirkeligheten. De som fra før har minst og er mest sårbare, rammes også hardest når klimarelaterte katastrofer skjer, sier klimaanalytiker Cathrine Tranberg Hårsaker i Røde Kors.

Merker mer ekstremvær Det internasjonale Røde Korsforbundet (IFRC) og Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) deltok på FN-toppmøtet med krav om at verdens klimagassutslipp må kuttes i mye større omfang og at fattige land må få økt støtte fra rike land.

I Røde Kors-undersøkelsen sier 55 prosent at de mener rike land, som Norge, har et større ansvar enn fattige land for å sikre kutt i klimagassutslipp. Et stort flertall forteller også at de merker mer til ekstremvær både i Norge og ute i verden.

– Konsekvensene av den globale oppvarmingen blir mer ekstreme, med hetebølger, flommer, styrtregn og tørke. Folk mister hjemmene sine, muligheten til å dyrke mat og klimaendringene rammer menneskers helse i stor grad, sier Hårsaker.