FÆRDER 5.1 – Magasin for tanke, tro og kultur fra Den norske kirke i Færder
Nr. 2 2020 74. årgang
Med hånden på hjertet Kreativ omsorg i avstandens tid
Pust med magen! Om å leve med frykt
/
Kirken under krigen Sjømennenes havn
/
Den digitale kirken Ta kirken med hjem
VELKOMMEN
ÅPENT HUS I påsken stengte kirken for første gang siden middelalderen. Det var ikke lett, verken for de ansatte som føler ansvar og glede over å møte mennesker, eller for menneskene som trengte å bli møtt. Det hjalp å ha sosiale medier, kreative kolleger og en bratt læringskurve. I min fars hus er det mange rom, sa Jesus. Det viste seg at noen av dem er chatterom. Joda, en bløt vits, men det viser noe vi egentlig er litt stolte av; den gamle, trauste kirkens evne til å tilpasse seg. Hvordan skulle ellers kirken overlevd i 2000 år? Kirkens kraft og utfoldelse ligger ikke i byggene, bøkene og tradisjonene, men i livet som springer ut fra hver enkelt troendes hjerte. Dét vil alltid finne en vei. Prester og diakoner gikk som mange andre over til telefon og iPad, YouTube og Instagram. Vi har strømmet gudstjenester, konfirmantsamlinger og babysang. Vi fortsetter med det, men gleder oss også over åpne dører, over å dele blikk, opplevelser, gleder og sorger. Og mens lukkingen skjedde til påske, da også disiplene satt i skjul, sammenfalt åpningen med pinse – kirkens fødselsdag. Det er nesten symbolsk. Vi går med varsomme skritt ut i livet igjen, ut i sommeren, i naturen, fellesskapet. Inn i gleden. Vi vet ikke hva fremtiden byr på. Men vi vet at vi ikke går inn i den alene. Vi går sammen med hverandre, og vi går sammen med Jesus, en ferdamann og los som har gått veien før. Kjell-Richard Landaasen, redaktør
FÆRDER 5.1
Færder 5.1 er et gratis magasin fra Den norske kirke i Færder; menighetene Teie, Torød, Nøtterøy, Tjøme og Hvasser. Fem menigheter i én kirke. Din kirke, dine tilbud – velkommen! Vil du gi en gave? Bladet er basert på frivillighet og gaver. Gi på konto 2480.19.38708 eller Vipps til 511457. Følg oss på facebook.com/dnkfaerder, Instagram og YouTube. Du finner også alle våre kirker på Facebook. Les mer på www.kirken. no/faerder.
#511457 2 Færder 5.1 Sommer 2020
VELKOMMEN
Dagens tekster Det er psykologisk sant at frykt tapper energien vår, mens håp gir krefter.
14 22 18 30 04 19 16 18 08 12 20 24
TANKE
Krim-mysterium i kirken Tårnagentene løser saken! Tanker om livet Om å leve med frykt På kirkebakken Smått og godt for hverdag og fest Slekters gang Vi feirer og minnes TRO Kirke på en armlengdes avstand Alt finnes fremdeles - mellom oss Hvis alt hadde vært som vanlig Dikt av Sindre Skeie Salige er de som gruer seg Hvem trenger trøst i dag? Tanker om tro Inger Bækken om å se på en annen måte KULTUR Sjømannskirken og krigen En trygg havn for sjømenn i eksil Hellig brukskunst Ingen ting er tilfeldig i kirkerommet Kirkens SOS Livsviktig nærvær på chat Gudstjenesteliste Se hva som skjer!
Foto: Masaaki Komori,Unsplash
Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes, side 23
Færder 5.1 Sommer 2020 3
AKTUELT Sokneprest Maia Koren og kollegene har møtt sørgende, ensomme, barn og unge på en annen måte i vår.
4 Færder 5.1 Sommer 2020
AKTUELT
Kirke på en armlengdes avstand I vår stengte kirkene for første gang siden middelalderen. Vi ba en prest, en diakon og en kirkegjenger fortelle hvordan de opplevde det.
TEKST: Maia Koren, Margaretha Almenningen og Anne Rød FOTO: Torill Helene Heidal Landaasen
Sokneprest Maia om avstand og nærhet i sorgen
Flaggene er på halv stang. En rolig begravelsesagent, en navneliste og anti-bac møter deg i døra. Rommet er behagelig varmt, til tross for at det er vår. Ute blomstrer krokus og hestehov, og vitner om at nytt liv gror av daude. Igjen, som de har vitnet om nytt håp hver vår så lenge vi kan huske. Fremme i kirken står en iPad på stativ, klar til å filme. På grunn av restriksjonene som er innført i Færder, kan bare 20 personer være til stede i denne gravferden. Av dem er det en prest, en kirketjener og en organist. Det vil si at familien har måttet velge. Hvem i familien kan få være med i kirken? I siste liten ble noen byttet ut, og de skal nå følge gravferden hjemmefra, på skjerm. PRESTENS HÅND PÅ HJERTET Han som ligger i kista har mange som er glad i ham, som gjerne skulle tatt farvel. Familien, som sitter fremst, må holde avstand til de som de ikke bor sammen med. På noen benker lenger bak sitter det en og to for seg selv, i god avstand til de nærmeste. Den hvitmalte kisten er omringet av blomster, med hilsener fra familie og kjente som ikke kunne være til stede. Det er vondt å ikke kunne ta familien i hånda. Å legge høyre hånd til hjertet og bukke oppleves som en høytidelig, men likevel
fjern hilsen. «Jeg skulle så gjerne gitt dere en klem, alle sammen, men får ikke lov», sier jeg ved graven, etter at tre spader med jord er kastet på kisten og ringen fra dåpen er sluttet. Tre håndfuller med vann er tegnet fra Gud om at vi er omsluttet av ham gjennom livet, også når vi andre må gi slipp. Tre spader med jord viser at Gud har oss i sin hånd også når vi må gå ut av tiden, og vil løfte oss ut av den igjen – en gang. «Men jeg har ikke korona, jeg har blitt testet», sier hun til meg. Klemmen må vi likevel vente med. OMSORG PÅ TELEFON For mange oppleves sorgen enda mer ensom nå, når vi ikke kan klemme hverandre. Berøringens kraft er stor, og fraværet av berøring blir en tomhet. Mine ord og min nærhet er det eneste jeg har, akkurat nå. Og håpet om at Gud er der, i mellomrommet mellom oss. Det gjør at jeg holder ut. De vanlige måtene vi viser omsorg på, kan vi ikke bruke nå. Samtalen i forkant av gravferden ble på telefon. Vanligvis hadde vi kanskje møttes i en varm stue, alle sammen, med kaffekopp og duk på bordet. Hun som har blitt enke, barna som har mistet en god far, og barnebarn som ikke lenger kan være med sin bestefar. Historiene og minnene deles på epost. Vi snakker sammen igjen på telefon og gjør avtaler om hva som skal sies i kirken. Færder 5.1 Sommer 2020 5
Med hånden på hjertet. Sokneprest Tom Olaf Josephsen og de andre prestene i Færder har under korona-tiden utøvd omsorg med avstand. En hånd på hjertet til pårørede har erstattet en klem eller et håndtrykk.
Det hender at jeg snakker med pårørende på telefon til vanlig også, hvis de bor langt unna. Men det vanligste er at vi møtes, deler minner i samme rom, og tar oss god tid. Man husker gjerne mer når man sitter og prater sammen, og ting man ikke hadde tenkt på i flere år, dukker opp igjen. KREATIV OMSORG Jeg snakker om kreativ omsorg i talen. At det er ingens feil at de ikke får gjort det de kjenner at de egentlig vil. Gi en klem, gå på besøk, være sammen, se på bilder sammen. Nå må vi vise omsorg på nye måter. Bestille pizza på døra så den som ikke orker å lage middag, får seg noe å spise. Ringe på Messenger, sende bilder på telefonen, gå tur sammen i skogen og ta en kaffekopp på en benk. Omsorg på avstand er krevende, men mulig. Jeg finner trøst i ordene om at Jesus har lovet å være med oss alle dager. Ikke bare de gode dagene da alt er lett, og tiden flyter godt. Men også de dagene der avstanden preger oss, og ensomheten i sorgen blir ekstra stor. Diakon Margaretha om omsorg via skjerm og telefon
6 Færder 5.1 Sommer 2020
DIAKONENS NYE REDSKAPER Små og store fellesskap, aktiviteter sammen, besøk hjemme og på boenheter og institusjoner og besøk på våre kontorer. Sånn er våre menneskemøter i en
vanlig diakonhverdag. 12. mars snudde opp ned på våre arbeidsmetoder, det ble hjemmekontor med telefon og PC som de viktigste arbeidsredskapene. Etter noen uker hadde vi erfart at det er veldig mange som er gode til å ta vare på hverandre og se sine medmennesker, og det gleder vi oss over. Å ha telefonkontakt med mennesker kan ikke erstatte møter ansikt til ansikt, men det er likevel en god løsning når ikke annet er mulig. FÅR OMSORG TILBAKE Mange blir mye alene i disse dagene, og gir uttrykk for at de setter stor pris på telefon eller SMS. Noen er redde og engstelige. Noen trenger å høre et gudsord, noen trenger å bli bedt for. Noen bare å prate. Noen samtaler varer kort, andre kanskje en time. Noen møter gjør inntrykk fordi den som sitter i andre enden er så sårbar eller ensom eller på andre måter er presset. Det berører. Vi opplever også at vi får omsorg tilbake gjennom disse møtene. Vi vet at noen er ekstra sårbare i disse rare tider. Vi prøver å være mer oppsøkende enn vanlig. Likevel vet vi ikke om alle, og det er både leit og utfordrende. Ta derfor gjerne kontakt med kirken om du ønsker! Vi vet ikke hvor lenge denne situasjonen vil vare, men vi vil fortsette å holde kontakt med mennesker så langt vi har kapasitet. Samtidig planlegger vi for at hverdagen normaliseres. Erfa-
AKTUELT
Hjemmekontor. Diakon Margaretha Almenningen møter mennesker som er ekstra sårbare i denne tiden via skjerm og telefon. (Foto: Privat)
ringene vi gjør nå, vil nok endre noe på fremtidens arbeidsmåter, det fortsetter vi å lære nå. KIRKEN STENGT – I PÅSKEN? En kvinne ble spurt hva hun savnet mest i Anne om korona-tiden. «Å kunne gå ut på dans», kirkegjengerens svarte hun, «ikke at jeg gjør det så ofte, savn – og glede men når jeg plutselig ikke kan, savner jeg det desto mer.» Litt sånn med kirken også, kanskje. Kirken min – som har vært der i hele mitt liv, i påsken 2020 plutselig stengt for sin vanlige aktivitet. Og så savner jeg å kunne gå inn. Ikke at jeg alltid gjør det ellers, men kirken er nå slik at vi kan komme og gå. Den hører til, og jeg hører til, uansett. I fest og i sorg. Noe viktig mangler når den er stengt. KIRKEN MIN – OG EN VELDIG STILLE UKE Kirken jeg kaller min er Nøtterøy kirke. Der står døpefonten jeg ble båret til for mange år siden. Selv om jeg over halve livet har bodd andre steder, og hatt mange påsker i andre kirker. Og i denne stengte tiden kjent at savnet var spesielt i påsken. For i påsken rommer kirken den store fortellingen med påskedramaet og påskeunderet på en fortettet stille uke.
Palmesøndag som innleder det hele. Inntoget i Jerusalem for å feire påske. Skjærtorsdag med innstiftelsen av nattverden. Kveldsgudstjenesten skjærtorsdag, som avsluttes med avduking av alteret, alt som bæres ut, lysene som slukkes før langfredag kommer med det bare, såre, ettertenksomme og mørke. Så jubelen med oppstandelsen og det store gloria på påskedagen, søndagen som er grunnlaget for alle søndager. Påsken 2020 var ikke som vanlig. Vi kunne ikke gå inn. Men – kirkens folk gjorde en nydelig innsats for å gi oss det som gikk an! KLOKKERINGING OG DIGITALE GUDSTJENESTER Påskedagen ringte klokkene og trompet med påskesalmer lød fra flere kirketårn. Digitale tilbud for deltagelse i det som måtte stenge har virkelig svingt seg opp i denne tiden. Og mye har jeg vært med på. Men det virkelig store var nettopp å få være med, få gå inn i kirken min. Fra blokkfløyte på stranda gikk vi inn i kirken. Påskedagsgudstjeneste i Nøtterøy kirke. Digitalt og flott levert av de som sto for den jobben. En glede å kunne dele og invitere venner med inn, som kvitterte med kommentarer som «gripende, vakkert, fortrøstningsfullt og håpefullt, tusen takk!» Og jeg takker. For å kunne gå inn, være med, i kirken min. Færder 5.1 Sommer 2020 7
75 ÅR MED FRED I og ved kirkene i Færder står minnesmerker som hedrer de falne under 2. verdenskrig. Mange av dem fant et hjem i kirken - i Skottland.
Kirken for de hjemløse Da andre verdenskrig startet, strandet 8000 norske sjøfolk i utlandet, mange av dem fra Færder. For mange ble Sjømannskirken redningen. TEKST: Kjell-Richard Landaasen FOTO: Riksarkivet
8 Færder 5.1 Sommer 2020
HOVEDSAKEN
Kirkeparade. Tusenvis av nordmenn som satt i eksil i utlandet under 2. verdenskrig, samlet seg i kirkene.
Scottish Norwegian Connection (SNC) vil bevare historisk dokumentasjon og utvikle forbindelser og vennskap mellom Skottland og Norge basert på samarbeiFOTO: Torill H. H. Landaasen
det som oppstod under annen verdenskrig med utgangspunkt i Den Norske Brigades opphold i Dumfries og andre steder i Skottland. 30 000 norske sjøfolk var i tjeneste for Nortraship under krigen. 3628 norske sjøfolk omkom som følge av krigshandlinger. Fungerende leder i foreningen er George Michael Bratli fra Nøtterøy.
I
og rundt kirkene i Færder står plaketter med lange rader av FRA HARPUN TIL GEVÆR navn. Historien til sjømennene som omkom under annen Fra mai til juni 1940 ble 8000 nordmenn satt i land i Storbritanverdenskrig er lite kjent i Norge, men det finnes tydelige nia, 6000 av dem fra Vestfold. Dette ble grunnstammen i det nye spor – blant annet i Skottland. norske forsvaret. Mange vervet seg til den norske eller britiske – Det er en heftig historie. Sjømannskirkene snudde seg rundt marinen. Noen var barn, førstereisgutter på 15 år. Andre nærmet over natta og tok imot alle sjøfolkene og hvalfangerne som havseg 60. net i eksil. Det gjorde de på en fantastisk måte, sier George Mic– De trodde de skulle ha tre ukers rekruttskole, få en børse i hael Bratli. hånda og dra hjem og hive nazistene ut. Noen gikk rett ut i maFaren til George var yrkesmilitær før, under og etter krigen, og rinen, for andre ble det årelang trening, men de fikk ikke reise deltok i å bygge opp den norske hæren i Skottland. Han møtte og hjem, forteller George. giftet seg med en skotsk jente, og George og hans bror ble født – Sjømannskirken var utrolig viktig for de som ikke kom hjem. der. De senere årene har George reist flere turer for å finne spor Det var ingen kristeteam og ingen debriefing. Et av stedene de etter nordmennene. Den første turen var i 2015, til en felles minfikk hjelp var i kirken. Havnebyer som Glasgow, Liverpool og nemarkering ved den norske brigadekirken i Dumfries. Edinburgh tok imot tusenvis av nordmenn. Og alle hadde behov – Jeg traff flere som hadde hatt fedrene sine der, forteller for ting som de kunne få på sjømannskirken: Informasjon han. og en samtale. Noen kom i fengsel under steinharde Nøttlendingen er nå fungerende leder for foreninvilkår. Det var ingen permisjoner eller besøk, de så Prestene gen SNC, Scottish Norwegian Connection, som bare betjentene og feltpresten. Det var tauenden de var vant med folk samler dokumentasjon om den norske brigaden holdt i. som levde en hard i Skottland. tilværelse og dømte STADIGE UTVIDELSER ingen, men viste STRANDET UTENLANDS Etter at Johan Cordt Harmens Storjohan fikk kall forståelse. Sesongen 1939-40 lå den største norske hvalfantil å starte kirkelig arbeid for skandinaviske sjøgerflåten noensinne i Sørishavet, med 30 kokerier og mannsfolk i utenlandske havner, fikk havneby240 hvalbåter. Båtene skjøt hval og slepte den tilbake til en Leith utenfor Edinburgh verdens første sjøkokeriene, flytende fabrikker som gjorde spekk til verdifull olje. mannskirke i 1865. Våren 1940 eksploderte antall besøkende. Da Norge ble invadert 9. april 1940 beordret det nye nazistiske Sjømannspresten var da Leif Brunvand fra Sandar. Han måtte regimet alle norske båter i tysk eller norsk havn. Den norske reflytte kirken til stadig større lokaler, og snart åpne en kirke til i gjeringen i London beordret dem derimot til allierte havner, og Greenock utenfor Glasgow. Når så norske myndigheter oppretdit reiste de fra hele verden, totalt 1024 skip med 35 000 sjøfolk. tet rekruttskolen The Norwegian Reception Camp i Dumfries, Oljen ble solgt til amerikansk og britisk rustningsindustri. ble Brunvand i tillegg feltprest for tusen frivillige. Handelsflåten og hvalfangerflåten ble rekvirert til det norske Det trengtes flere prester. Ingebrikt Dahle var hjelpeprest og statsrederiet Nortraship. Norske baser ble etablert i Canada, sjømannsprest i London, og kom som sjef for feltpresttjenesten USA og altså Storbritannia. i det som ble den norske brigadekirken i Newcastle og Dumfries Alle sjømenn mellom 16 og 55 ble innkalt til verneplikt. De og Saint Michael´s Church. som ikke besto sesjon ble satt i arbeid. Hvalskip var solide, og mange ble etter hvert rekvirert og bygd om til marinefarkoster REKORDSTOR MENIGHET som tankbåter, minesveipere og eskortefartøy. – 14 900 nordmenn tjenestegjorde i det norske forsvaret i StorFærder 5.1 Sommer 2020 9
I prestetejeneste. Prest Ingebrikt Dahle betydde mye for sjømenn i eksil under krigen. Likestilling. Kvinnene opplevde likestilling når de tjenestgjorde i krigen, her inspisert av kong Haakon. Da de kom hjem, var likestillingen slutt. Aktiv integrering. Nordmenn i eksil integrerte seg i lokalsamfunnet ved å hjelpe til både praktisk og økonomisk. (Foto: Riksarkivet)
britannia. Bare 1800 av dem kom ikke i kamp. Marinen og flyvåpenet var i kamp hele tiden, hæren avga folk til Kompani Linge eller engelske Commandos, sier George. Men tanken på kamp var ikke alltid det verste. – De hørte nyheter fra Norge, men visste ingen ting om hvordan familien hadde det hjemme. De var slitne og frustrerte og satt med hele familiens kapital i lomma. Noen utagerte med alkohol og vold, noen ble deprimerte, noen valgte å avslutte livet. Det var hele spekteret. Men kirken var der. Det var de som besøkte dem som hadde det vondt, de som ble satt inn, og det var feltpresten som viet dem og døpte barna deres. Overlevende og veteraner fortalte sjelden om sine opplevelser, for de som ikke hadde opplevd det, visste ikke hva de snakket om. Men prestene var hardføre folk, sendt til robuste sjømenn i noen av Nord-Europas mest beryktede havnestrøk. De forsto. – Prestene var vant med folk som levde en hard tilværelse og dømte ingen, men viste forståelse. – Forholdet til kirken var annerledes enn i dag. Det var for eksempel ikke noe spørsmål om man skulle konfirmeres. Alle skulle kunne sin katekisme, og 15-åringene gikk for presten. Han tviler ikke på at de mente alvor heller. – Brunvand satt ved sengen til en sjømann som var i ferd med å utånde etter et torpedoangrep, og spurte hvordan det var med troen. Da sa mannen at det skal jeg love deg, da vi lå og kavet i vannet trodde vi alle sammen. Og salmene kunne de, uansett hvor røffe de var, legger han til. 10 Færder 5.1 Sommer 2020
PERSONLIG HISTORIE George fant raskt spor etter sin egen familie. Den skotske kirken stilte alle sine kirker til rådighet for nordmennene. Like ved Mølla lå Troqueer Church, en gammel steinkirke, og dette ble den første kirken nordmennene tok i bruk. – Den første norske soldaten som døde var min onkel. Han er begravd der. Og jeg ble døpt der, legger han til. – Vi var i Riksarkivet og gikk gjennom noen frigitte dokumenter. Da så jeg at den håndskriften der, den kjenner jeg. Det er faren min sin. Faren var i militærpolitiet og så mye elendighet, men snakket aldri om det. Men han skrev rapporter. – Det var spesielt å se dette som min far skrev for 80 år siden. Det ga et sterkt bilde av frustrasjonen og sinnet i den første fasen. INGEN OPPFØLGING Flere hadde reist ut i 1937 og 1938, og kom ikke hjem før i 1945. Da kunne ikke barna begripe hvorfor mamma sto og klemte denne fremmede mannen. Også samfunnet sviktet. – De ble helt ekstremt dårlig behandlet. De som hadde tjenestegjort fikk 600 kroner i hånda, rekvisisjon på en dress og ha det bra. Sjømennene fikk hyra si, og ingen ting mer. Uten debriefing og støtteapparat begynte mange å drikke. Da kunne de enten ha det så godt, eller erklære seg sinnsyke for å få hjelp. Det er så fjernt fra hva vi opplever i dagens samfunn. – Etter krigen lå Norge lutfattig med brukket rygg. På sen-
HOVEDSAKEN
Sjømannskirken var utrolig viktig for de som ikke kom hjem. Det var ingen kristeteam og ingen debriefing.
Mistet livet. Den første norske soldaten som døde og ble begravet fra Troqueer Church, et viktig tilholdssted for nordmenn i Skottland, var Atle Erlandsen fra Stokke, gift med Georges fars søster. (Foto: SNC)
Norsk takk. «Gitt i takknemlighet fra den norske hæren i 1940-41. I eksil fra vårt eget land fant vi i dette gudshuset fred og styrke» står det på døpefonten i Troqueer Church i Skottland. (Foto: SNC)
sommeren 1945 ble sjømennene dimittert, og fikk to, tre uker hjemme før de måtte ut på hvalfangst igjen. Det sier litt om hvor tøft livet var. 600 kvinner i utlandet som ble innkalt til militærtjeneste i Hærens Kvinnekorps opplevde noen år med likestilling, med lik trening og lik lønn. – Men etter krigen var det hjem til Norge – og 30 år tilbake i tid. De fortjener også å løftes fram.
verden, og de gamle som var igjen hadde store problemer med innhøstningen. Da sa nordmennene at det ordner vi. De var vant med å jobbe hardt med hvalfangst, og kom nå i militærlastebiler og gjorde dugnad på sin fritid. Nordmennene integrerte seg selv, blant annet ved å pusse opp en skole. Da de reiste var det mange som savnet nordmennene, forteller George.
ALLE BLE BERØRT Samtlige av George sine onkler fikk merke krigen på kroppen. Alle som en var i strid eller ble torpedert eller satt i konsentrasjonsleir, deriblant Trygve Bratteli, senere statsminister. Noen døde, andre overlevde med et nødskrik og bombesjokk. – Det er dette som har trigget meg til å drive med dette arbeidet. Før visste vi ingen ting, nå vet vi veldig mye. Det er så underkommunisert hva som skjedde med sjøfolkene i eksil. Det står minneplaketter over krigens ofre i eller ved Nøtterøy, Torød, Tjøme og Hvasser kirker. – De fleste av navnene er seilere som ble drept under torpedering, sier George. Han holder foredrag om sjømennene og krigen. Sammen med brødrene Oddbjørn og Kjell Johansen, som også hadde far i Skottland, skriver han bok som skal komme til høsten. – Viktigheten av å ha gode relasjoner med de fastboende rundt var helt tydelig. Alle skotske menn var kalt ut til krig over hele
SPOR AV TAKKNEMLIGHET Det finnes andre spor, i form av plaketter, malerier og gjenstander, men etter krigen ble flere av kirkene avviklet, og sporene visket ut. Noen har han funnet selv. – På Riksarkivet fikk jeg fikk hint om at det var noe spesielt i Troqueer Church, en gave fra norske sjømenn. Jeg dro dit, men verken prest eller kirketjener kjente til noen gave, forteller han. I 1600-tallskirken med glassmalerier sto riktig nok en flott døpefont. Da de undersøkte den nærmere og løftet på sølvbollen fant de en eikeknott med det norske riksvåpenet. – Jeg trodde jeg skulle besvime. Bollen var helt svart. Vi gned den ren, og leste: «Gitt i takknemlighet fra den norske hæren», for hva kirken hadde betydd for dem i 1940-41. Nå skal han finne ut om det er sant at et orgel i Calander er gitt av norske sjømenn. – Det sier i så fall litt om hva kirken betydde for alle de tusen som var i eksil. De kunne drikke og slåss så blodet skvatt, men når jeg har lest tusenvis av dokumenter er det ikke tvil om hvor sterkt sjømannskirken og feltpresttjenesten sto. Færder 5.1 Sommer 2020 11
Hellig brukskunst Alterduken i Teie kirke symboliserer liv og vekst
Tre og tråd synger, alle slags endringer man – på flere måter. suser og slår. Vi er i vil gjøre i kirkerommet, vevstua til Tønsberg med farger, symboler, husflidslag, der den bruksverdi og tilgjengeTEKST: Kjell-Richard Landaasen FOTO: Torill Helene Heidal Landaasen nye alterduken til lighet. Nøtterøy og TjøTeie kirke blir til. me kirker er i tillegg ver– All kunsten i kirken forteller om evangeliet. Alt skal hjelpe neverdige og underlagt Riksantikvaren for hvert minste inngrep. oss med å tenke og forstå, enten det er glassmalerier eller sym- Alterduken veves som damask i to lyse nyanser av grov, eksklubolske handlinger som tegning av kors under velsignelsen, sier siv, bleket og ubleket lin. Renningen er 16/2, og har 2520 tråder Tove Thelle. knyttet fast i 420 lodd, som synger i metall for hvert innslag. Hun er med i arbeidsgruppa som har bestilt den nye duken, og gleder seg over å se tråd etter tråd falle på plass. KIRKE FOR LIV OG LEVEN For det er ikke å bare å kjøpe en duk på butikken. Alterduken Teie kirke er en arbeidskirke. Det betyr at den er bygd for mange skal være relevant for de handlingene man utfører i kirken og flere funksjoner enn bare gudstjeneste; Teie kirke rommer konpasse til resten av inventaret. I tillegg skal man vektlegge kvali- torer for diakoner og ungdomsarbeidere, møterom, kjøkken – og tet, slitestyrke, vedlikehold og ikke minst kunstnerisk utførelse. til og med snekkerbod, frisør og barnehage. Konseptet arbeidsNår menigheten har levert sitt ønske, må alterduken få klarsig- kirke oppsto på sekstitallet og visjonen om menigheter som er nal hos kirkevergen, domprosten og biskopen. levende, nære og tilgjengelige. Kirken er bygd for aktivitet hele – Jeg ante ikke at det var så mange som skulle ta stilling til det, uken, og da trengs det bruksrom med plass til både leven og slisier Anne-Grete Freberg Barø. tasje. Men mens ungdomssalen er møblert fra IKEA, er det ingen Et stort og tilsynelatende byråkratisk system – helt til man raske løsninger i kirkerommet. tenker på at dette ikke bare gjelder én tilforlatelig alterduk, men Der finner vi alteret, døpefonten, orgelet og mye av utsmyknin12 Færder 5.1 Sommer 2020
gen, og det skal fremdeles være litt annerledes. Alterduken har aks på forsiden og en rekke med kvadratiske kors, misjonskors, på baksiden. Mens korset er kjent nok, symboliserer akset liv og vekst og finnes igjen på prekestolen, døpefonten og den grønne stolaen, det brede båndet presten bærer over skuldrene. Korset finnes igjen i rekkverket rundt alteret, prosesjonskorset som står ved alterveggen og den syvarmede lysestaken, menoraen. Duken skal symbolisere nattverdbordet, og er nøye regnet ut med blokker på 9 og 18 centimeter, så bena på bordet under skal synes. EKTE HÅNDVERK For en tid siden fikk Teie kirke en testamentarisk gave fra menighetsmedlemmet Ingrid Lande til utsmykning. Ideen om alterduk ble født, og menighetsrådet satte ned et utvalg med blant annet Anne-Grete, som vever selv, men ikke ville begynne på dette. – Jeg kjente én som kanskje kunne, som hadde vevet alterduken til Søndre Slagen, forteller Anne-Grete. Det var Kerstin Onsum, tidligere leder for Vestfold husflidlag. I tillegg til alterduker har hun vevet en livsfrise til en frikirke, billedevever, duker og gulvtepper i ull, og holdt kurs og deltatt på en rekke salgsutstillinger. Kerstin vokste opp på gård, med nærhet til både natur, dyr og håndverk. Etter å ha jobbet med spedisjon, ville hun gjøre noe mer aktivt igjen. Da hun flyttet til Tønsberg i 1979 begynte hun å veve igjen. – Jeg jobbet mye med husflid, håndverk, plantefarging og spinning, og kjøpte to sauer for å oppleve den delen også. Da hadde vi to kopplam i hagen hjemme, og jeg klipte, vevet og spant selv, forteller hun. TUNGT KROPPSARBEID Men det man ikke kan se, er at hun har hatt et opphold. Kerstin har hatt slag fem ganger, det første i 2015. Før slagene var hun svært aktiv, i likhet med med mannen Harald Onsum. Han spiller i ulike band, og også når Kerstin vever, til gjensidig inspirasjon. Nå har hun brukt mye tid og energi på å trene seg opp igjen, og sentralt i dette står – duken. – Hva tenkte du da du fikk oppdraget? – Jeg var jo bekymret på grunn av sykdommen. Men jeg gir meg jo ikke. Jeg skal klare det, insisterer Kerstin. Det er krevende arbeid. Bommen er tung og bred, så det blir mange og lange bevegelser. Arbeidet krever godt syn, styrke og finmotorikk. Skyttelen skal treffe presist mellom renningstrådene, som skal strekkes og slås med akkurat nok kraft så duken blir jevn. Ikke for stram, ikke for løs. – Èn tråd feil kan skjemme hele duken. Det kalles hoppetråd, og må stoppes inn etterpå. – Jeg må telle og velge de riktige av hundrevis og tusenvis av tråder, og iblant står det helt stille i hodet. Dermed er det også god trening, med den beste drivkraft. – Kreativitet og skaperglede, smiler Kerstin som gleder seg til å se duken innviet i Teie kirke til høsten.
Damer med kunnskap: Anne-Grete Freberg Barø (t.v), veverske Kerstin Onsum og Tove Thelle har sørget for en god prosess rundt ny alterduk i Teie. Anne-Kristin Imenes og kirketjener Astrid Hansen satt også i arbeidsgruppa.
Teie kirke • Arbeidskirke i mur fra 1977 tegnet av Elisabeth Fidjestøl. • Fondveggen bærer et monumentalt teppe i billedvev, «Livets hav» av Else Marie Jacobsen, med krusifiks av Brit Sørensen. Elementer i teppet strekker seg fra gulv til tak som et garn eller en himmelstige. • Kirken har tre store relieffer i larvikitt av Finn-Henrik Bodvin som symboliserer jul, påske og pinse, glassmalerier av Hans L. Rasmussen, og lysbåt og benker og bord for barn laget av Tollef Thorsnes. Færder 5.1 Sommer 2020 13
Et mysterium i kirken På Tårnagenthelgen som gikk av stabelen på Tjøme og Nøtterøy første helgen i mars, ble det mye dramatikk. TEKST: Sonja Thorsnes og Elisabeth Ringøen FOTO: Ellen Haga og Lucian Eide Riti (portrett)
– Det som var mest spennende, var at politiet kom! sier tvillingene David (t.h.) og Mikael Eide-Riti. De var to av mange 8-åringer som samlet seg til Tårnagenthelg landet over denne helgen for å være agent og løse oppdrag og mysterier. I Tjøme kirke samlet 18 spente tårnagenter fra 2. og 3. klasse seg, og i Torød kirke var de 16. Barna sov hjemme, men tilbrakte lørdagen og søndagen sammen. Oppdraget barna fikk var å løse et mysterium gjennom bibelfortellinger og utforsking av kirkehus og klokketårn. Dagen startet med bind for øynene og labyrint med utfordringer til agenten, hvor noen oppgaver var ekstra utfor14 Færder 5.1 Sommer 2020
drende. – Det var skikkelig ekkelt å ta ned i bøtta med mark (spaghetti) i labyrinten, smiler David. Det ble også tatt fingeravtrykk av hver enkelt før det var tid for litt sang og musikk, samarbeidsoppgaver og selvfølgelig et hyggelig måltid. – Det var koselig å bygge lego, tegne og å spise taco i kirkestua, sier Mikael. Agentene fikk så etterforskningstips av førstebetjent Aina Horge Rogne. Barna lærte om politiarbeid slik at de kunne være godt rustet til å løse mysteriet om hvem som hadde tatt kirkens forsvunne skatter. – Vi fant ut hvem som var tyven! Vi fant fingeravtrykk fra en
Skole og kirke i Færder
Det som var mest spennende, var at politiet kom!
av hjelpelederne på det stjålne Norgesglasset med godteri, sier guttene. – Politiet hadde til og med håndjern med. Siste post på programmet var klatring bratt opp i klokketårnet. Kirkeklokkene hang der høyt og luftig. – Det var spennende og morsomt å være i klokketårnet sammen med vennene våre. Vi fikk også være med å dra i tauene så klokkene ringte. Søndagen ringte tårnagentene inn både barnekor og familie helt på ordentlig til gudstjeneste som de selv hadde planlagt og var med å lede. Selv om det kan være litt utfordrende å stå fremme i kirken, ga det mersmak. En avdeltakerne angret på at han ikke ble med å lese tekst. Heldigvis kommer det flere sjanser. – Neste år skal jeg gjøre det!
I mange år har vi hatt gode samarbeid mellom skolene på Nøtterøy og Tjøme og kirkene våre. Skolene følger en vedtatt plan for samarbeid mellom skole og kirke, og møter på ulike arrangementer som kirken tilbyr. Det mest kjente er skolegudstjenesten til jul eller påske. Dette tilbudet er det eneste som inneholder forkynnelse og som elevene kan be om fritak fra. I tillegg byr planen på flere ulike undervisningsbesøk som dekker læringsmål i læreplanen, som er forkynnelsesfrie og hvor alle elevene er derfor med. I tillegg blir skolene invitert til ulike årlige samlinger; sangsamling for 3. trinn, kirkevandringer for 4. og 7. trinn, bibelundervisning for 5. trinn, konsert for 6. trinn og spørretime for 10. trinn. I løpet av våren skulle 21 klasser besøkt kirkebyggene våre i forbindelse med årets kirkevandringer. På grunn av Covid-19-situasjonen kunne vi dessverre ikke ta i mot besøk i byggene våre i år. Med et ønske om likevel å kunne gi skolene og barnehagene en vandring som var mulig å gjennomføre på en forsvarlig måte, satte en arbeidsgruppe i gang med å lage en alternativ kirkevandring ute rundt kirkene på Torød og Tjøme. Disse vandringene står nå klare til bruk og alle som vil, både store og små, er velkommen til å vandre rundt kirkene og bli mer kjent med både bygg, inventar og lokalhistorie.Vandringen blir stående ut høsten, så legg gjerne turen innom Tjøme eller Torød kirker når sommerens og høstens utflukter skal planlegges. Av Kristine Klemetsen, undervisningsleder PS! En av postene trengte lyd og bilde, nemlig orgelet. Derfor laget vi en video. Hold kameraet på mobilen foran koden og bli med kantor Jan Rosenvinge (øverst) inn i orgelet! Færder 5.1 Sommer 2020 15
I sin saligprisningstale bekriver Jesus hvilke egenskaper som kjennetegner de salige, de som er velsignet av Gud. Han tegner ikke et bilde av helgener, men av vanlige, dødelige og lengtende mennesker. Et bilde av deg og av meg. Sokneprest i Færder, Maia Koren, har skrevet saligprisninger for vår tid.
Saligprisninger
S
for vår tid
alige er de som gruer seg til prøvene på skolen, og som aldri føler at de får det helt til. Salige er de som tviholder på mobilen sammen med andre mennesker, for at det ikke skal se ut som de er alene.
Salige er de som ingen legger merke til, gutten som sitter alene i friminuttet, renholdsarbeideren på sykehuset, de prostituerte, de som jobber nattskift for å holde gatene våre rene for søppel. Salige er de glemte. Salige er de arbeidsløse, de trygdede, de underrepresenterte. Salige er de som har elsket så mye at de vet hvordan det føles å miste noen. Salige er de som ikke har den luksus at de kan ta ting for gitt. Salige er de som ikke kan falle sammen fordi de er nødt til å holde seg oppe for alle andre. Salige er de som ennå ikke klarer å se framover. Salige er de som sørger. Salige er de som tørker tårer, blåser på knær og setter på plaster. Salige er de som aldri kommer til å bli helgenkåret, men som reflekterer lys og varme omkring seg. Som små flammer i mørket forsetter de å lyse, lenge etter at de ikke er her mer. Salige er de hellige, alminnelige menneskene. For de skal minnes.
Les Jesu saligprisninger i Matteus 5, 1-12, gjerne på bibel.no
16 Færder 5.1 Sommer 2020
Amen
FOTO: Unsplash
Færder 5.1 Sommer 2020 17
PÅ KIRKEBAKKEN
Tanker om tro
Sokneprest Inger Bækken
Se på en annen måte Akkurat nå er det så mye som er annerledes. Folk kaller tiden vi er inne i for koronatiden. Det er en spesiell tid, og mye er annerledes. Det er mye som forandrer seg inni en også, når mye i omgivelsene forandrer seg. Jeg er ikke helt den samme i disse tider som jeg var i februar, naturlig nok. Noe jeg har registrert som annerledes er at jeg ser på en annen måte nå. Jeg er like nærsynt som før, men øynene mine registrerer på en annen måte. Det faller helt naturlig. Jeg løfter blikket på en annen måte og ser den store verden. Ser dødstall og smittetall øke. Ser de fattige blir fattigere. Så senker jeg blikket på en annen måte nå enn jeg har gjort tidligere, og ser de helt nære ting. Nå virkelig ser jeg dem. Jeg ser gresset spire, konglene på stien og fuglene i trærne. Jeg virkelig ser det. Og så ser jeg menneskene rundt meg tydeligere. Kanskje fordi det ikke er så mange av dem? Kanskje fordi myndighetene har bestemt at jeg ikke får være sammen med så mange? Kan sikkert være mange årsaker, men jeg er glad for at jeg ser på en annen måte nå, at jeg ser litt tydeligere, skarpere. Og så ser jeg en eldgammel bibeltekst, en tekst som jeg vet er viktig for mange, som har vært viktig for uendelig mange siden den kom til. Salme 121, som starter med ordene «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene». Salmen handler om å se. Og så handler det om en som passer på, enten vi mennesker ser det sånn eller sånn, uansett hva vi kaller tiden vi er inne i. En påpasselig Gud, med et godt blikk som våker over oss. Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde! Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. (Salme 121) 18 Færder 5.1 Sommer 2020
FOTO: Bo Mathisen
Konfirmasjoner høsten 2020
Konfirmasjonene som skulle vært holdt i begynnelsen av mai har på grunn av koronautbruddet blitt flyttet til følgende datoer i august og september: Hvasser kirke: 23. august, Tjøme kirke: 30. august, Teie kirke: 6. og 20. september, Nøtterøy kirke: 13. september og 27. september, Torød kirke: 13. september.
FOTO: Kjell-Richard Landaasen
Følg oss på nett!
17. mai ble Korskolens versjon av «Ja, vi elsker» sett av tusenvis av mennesker på nett, blant annet gjennom NRK og TB.no. Men har du sett våre mange egne kanaler? Nettsiden kirken.no/faerder har nyheter, kalender, kontaktinformasjon og mye mer. På Facebook har vi hovedsiden dnkfaerder samt en egen side til hver enkelt menighet. Du finner oss på Instagram, og både kirken og Korskolen er på YouTube, med blant annet aktuelle gudstjenester. Færder 5.1 finnes digitalt og som lydavis hos KABB. Har du innspill, ris og ros til våre sosiale medier? Vi hører gjerne fra deg!
PÅ KIRKEBAKKEN
FOTO: Annie Spratt,Unsplash
Hvis alt hadde vært som vanlig Av Sindre Skeie
Virgin mojito
5 båter lime 1 ss sukker 10 blader sveitsermynteewr sprite eller farris Lime, sukker og mynte moses med baksiden av en skje rett i glasset. Fyll på med knust is. Fyll opp med sprite eller farris alt etter hvor søt du ønsker den. Oppskriften er hentet fra boken Drikk mer som er utgitt av Frelsesarmeen. Finn flere sommerlige og alkoholfrie drikker på drikkmer.no.
Hvis alt hadde vært som vanlig, da kunne jeg åpnet mitt hjem og budt på en vanlig kopp kaffe og gitt deg en helt vanlig klem. Hvis alt hadde vært som vanlig, da kunne vi møttes et sted, og vi kunne gjerne vært mange, og vanlige ting kunne skje.
Ja, alt er så rart og stille. Men ingen vet hva det betyr for spurven som kvitrer på tunet og insekter, planter og dyr. Jeg ser kanskje verden bedre når samfunnet stopper opp slik – alt livet som myldrer omkring oss, og alt som gjør jorden så rik.
Og kanskje vi ville tenke: Så ble det en helt vanlig dag. Kan hende vi helt enkelt glemte hvor endeløst rike vi var – mens alt ennå var som vanlig. For ingenting er slik som før. Vi samler oss ikke rundt bordet slik mennesker vanligvis gjør
Når ingenting er som vanlig, da burde vi skrive en sang om hvordan vi vil det skal være når dette er over en gang. Og kanskje det første verset vil bli at jeg åpner mitt hjem og byr på en vanlig kopp kaffe og gir deg en helt vanlig klem.
En hilsen fra undomsarbeider Helene Magdalena Fevang
FOTO: Privat
Når man ikke kan møtes fysisk som man pleier, må man tenke nytt og digitalt. Det har jeg gjort mye i det siste. Først arrangerte jeg en stor konkurranse for alle menighetens ungdomsledere, og 25 ungdommer konkurrerte om et stort påskeegg i premie. Alle oppgavene man kunne gjøre og få poeng for var smittevennlige og skapte stort engasjement i gruppa. Såpass at det måtte bli fire store egg delt ut til slutt. Nå møtes ungdommene på nett til skravel, quiz og inspirasjon hver søndag kl.11. Sånn holder menigheten kontakten med de yngre lederne som er helt sentrale i alt av ungdoms- og konfirmantarbeid. Jeg vil skryte av ungdommene våre som klager lite, står på og holder hverandre oppe. Så drømmer vi oss frem til en dag hvor vi kan sees og klemmes igjen! Enn så lenge, følge meg gjerne på «Helene Menighetsarbeider» på Facebook. Færder 5.1 Sommer 2020 19
DEN NORSKE KIRKE NASJONALT / INTERNASJONALT
– Godt å gjøre en forskjell Mange av oss savner kanskje en god klem, nå som det så lenge har vært frarådet. I mellomtiden kan den tryggheten som kan oppstå i samtale, kanskje hjelpe litt. TEKST: Kirkens SOS FOTO: Bewakoof.com Official, Unsplash og Thomas Xavier Floyd (portrett)
– Jeg er glad for at de som føler seg ensomme, ringer til oss i Kirkens SOS. At jeg kan være der og lytte, sier en av de frivillige som har vært på vakt i koronatiden. – Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva innringer trenger, men jeg kan stille spørsmål som gjør det mulig å komme ned i dypet. Det er godt å merke at vi kan gjøre en forskjell. VERRE PSYKISK HELSE Måneden etter at Kirkens SOS omorganiserte til hjemmekontor den 13. mars, besvarte de rundt 17 000 samtaler på telefon, chat og melding. Det vil si mellom 500 og 600 samtaler hver eneste dag. Mange av de som tar kontakt er ensomme. Mange er bekymret. Noen kjenner at deres psykiske helse har blitt verre som følge av koronatiltakene. Kirkens SOS vet mange trenger noen å snakke med, og tilbyr samtaler med et lyttende medmenneske. De tåler å høre de mørkeste tankene, og komme ned i dypet, slik sitatet fra den frivillige beskriver. Dette oppleves for de fleste som lindrende. LENGRE SAMTALER I påsken erfarte hjelperne at samtalene varte lengre, og hadde høyere alvorlighetsgrad enn vanlig. Hele 21 prosent av samtalene handlet om selvmord. Dette var en tilnærmet dobling sammenlignet med påsken året før. I 11 prosent av samtalene ble selvmordsfaren vurdert fra middels til akutt. I fjor var tallet 5 prosent i den samme perioden. – Statistikken for disse ukene gir meg en følelse av at det er livsviktig at vi er til stede. Jeg har aldri i min tid i Kirkens SOS, sett rapportert så mange alvorlige samtaler og så mange tilba20 Færder 5.1 Sommer 2020
kemeldinger om at en har vært med folk på kanten av livet – og at samtalene faktisk har gjort at folk har holdt seg i denne tiden litt til. I tillegg så er behovet for tryggheten som kan oppstå i en samtale med oss, enorm, sier fagansvarlig Lene Hopland Bergset. TRYGGHET I SAMTALE Mange synes denne tiden er vanskelig, tung og mørk. Tanken om at ting blir bedre nå som det er vår, fridager og blomstrende trær, gjelder ikke for alle. Ensomhet og utenforskap kan kjennes sterkere nå som mye er stengt, og en må være borte fra kolleger eller studievenner. Men Kirkens SOS er her alltid. Også nå. Det skal de fortsette å være. Flere og flere frivillige er innrullert i hjemmekontorsystemene, og åpningstiden på chat er utvidet i helgene. Den tryggheten som kan oppstå i samtale med noen som gir av sin tid for å lytte, kan hjelpe mer enn man kanskje skulle tro.
Kirkens SOS • Kirkens SOS er landets største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. • Du kan kontakte Kirkens SOS gjennom telefon 22 40 00 40 eller SOS-melding og chat på kirkens-sos.no. • Kirkens SOS har nærmere tusen frivillige, i overkant av 40 ansatte og 11 lokale sentre som besvarer ca 200 000 henvendelser i året. • Kirkens SOS sin visjon er å omsette Jesu nestekjærlighet i praksis gjennom å gi tid, ha tro på og fremme håp for mennesker i krise. Tilbudet er livssynsnøytralt. • Se mer på kirkens-sos.no.
Bli en bedre samtalepartner I denne tiden hvor hverdagen er snudd på hodet for de aller fleste av oss, kan mange trenge en god samtale. Derfor deler Kirkens SOS sine ti
– Statistikken for disse ukene gir meg en følelse av at det er livsviktig at vi er til stede. Lene Hopland Bergset, fagansvarlig Kirkens SOS
samtaletips her. Tipsene er for alle og kan brukes både når det gjelder små og store problemstillinger. 1 Ta deg tid til å lytte Vær tålmodig og snakk lite selv. 2 Vis at du lytter og ønsker å forstå Gjenta gjerne det du opplever at den andre sier, for å sjekke at du har forstått det rett. 3 La den andre få snakke Ikke bruk samtalen til å komme med dine egne historier eller følelser. 4 Gi anerkjennelse og støtte Ros den andre for å ta opp problemet og dele følelsene sine med deg. 5 Hjelp til med å rydde Prøv å dele opp og strukturere store problemer. 6 Gi heller innspill enn råd Still spørsmål som kan bidra til at den andre finner løsninger selv. 7 Let etter lyspunktene Gi styrke ved å minne om det den andre gjør bra og lykkes med. 8 Tål stillhet Det er plass til pauser i en god samtale. 9 Avklar forventninger Få klarhet i hva den andre venter at du skal gjøre etter samtalen. 10 Hold på hemmeligheter Det som skal bli mellom dere, må bli mellom dere. Verdsett den tilliten du blir vist. Du kan lære mer om samtaletipsene på Kirkens SOS sin YouTube-kanal. Færder 5.1 Sommer 2020 21
22 FĂŚrder 5.1 Sommer 2020
TANKER OM LIVET
TEKST: Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist fra Nøtterøy FOTO: Dan Edge, Unsplash og privat (portrett)
Å leve med frykten
En frykt for noe er en mekanisme som beskytter meg, men frykt kan også gjøre meg fordomsfull. Å være redd er like legitimt som å ha feber. Alle blir redde. Det er et naturlig instinkt. Den kroppslige fryktreaksjonen vår er voldsom av en grunn. Uten frykt hadde ikke menneskeheten overlevd, – du kan faktisk takke den for at du lever. Kroppen mobiliserer stadig vekk for å beskytte oss mot fare. Alarmsystemet kan bli slått på med fulle sirener. Vi kan få vondt i magen, bli svimle og få pusteproblemer. Å streve med engstelse er en av de tre største psykiske folkelidelsene. Det er kjempevanlig. Derfor er det viktig å snakke om. Vi må snakke om hvor redd det går an å bli, hvor normalt det er, og hva vi kan gjøre for å hjelpe hverandre med det.
Bibelen har et freidig forhold til frykt: Vær ikke redde. Vær ikke bekymret for noe. Det er nesten provoserende å lese at Paulus og Silas, når de sitter i fengsel, begynner å synge og be, fremfor å synke sammen i fortvilelse. Vi oppmuntres til å ta lett på frykten, og det har noe for seg: Det er psykologisk sant at frykt tapper energien vår, mens håp gir krefter.
Vi må som samfunn lære å leve med koronafrykten. Jeg må lære å leve med frykten. På sitt beste beskytter den meg. På sitt verste gjør den meg aggresVi må siv og fordomsfull. De omfattende tiltakene snakke om hvor samfunnet har hatt har gitt en sterk følelse av redd det går an å bli, farlighet, selv om de ble gjort forebyggende. hvor normalt det er, og Da er det naturlig å være redd for å gå ut av hva vi kan gjøre for å hjemmet igjen. Samtidig må vi våge å slippe hjelpe hverandre. opp når vi får lov til det.
Hva kan du gjøre med frykten og alarmreaksjonen i kroppen? Om du følger frykten og gjør som den sier, kan den vokse og ta over stadig nye områder. Den kan ta fra deg frihet og glede, og få deg til å tro at verden er farligere enn den er. Derfor må frykten utforskes. Er det en reell grunn til å være redd? Så må frykten utfordres. Noen ganger må vi gjøre ting som er skummelt, selv om vi har høy puls og intens hjertebank. Alarmreaksjoner i kroppen er ikke farlige eller skadelige, bare svært ubehagelige og skremmende. De går alltid over. Om vi aksepterer at kroppen gjør som den gjør, i stedet for å kjempe imot, vil reaksjonene gå fortere over. Det gjelder å øve på og holde ut, puste med magen, og fokusere på noe annet til kroppen har roet seg.
For dette er jo også en dugnad vi må gjøre: Å normalisere samfunnet på en trygg måte så ingen behøver å lide unødig. Barn trenger skole og fritidstilbud, ensomme trenger sosial omgang, kristne trenger fellesskap. Vi skal bidra til å gjenoppta aktiviteter, med nødvendige restriksjoner. Voksne som er friske skal gå på jobb. Vi skal møte mennesker, for å holde hjulene i gang. Noen skal selvsagt fremdeles ta omfattende forholdsregler, og alle smittevernregler må følges. Men denne dugnaden må gjøres; ikke la frykten styre.
Færder 5.1 Sommer 2020 23
VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE
FOTO: Torill H. H- Landaasen
Kirken er åpen!
I skrivende stund har kirkene åpnet igjen. Det har vi gledet oss til! Gudstjenesten i seg selv er slik vi kjenner den, men rammene er fremdeles litt annerledes. Vi følger de til enhver tid anbefalte smittevernstiltakene, og personer som er i karantene, isolasjon eller har symptomer på smitte kan ikke være til stede. Det er begrenset antall plasser. De første får plass, og så lukker vi (dessverre) dørene. Dette kan endre seg i løpet av sommeren. Merk tidspunktene og at dørene åpner en halv time før gudstjenesten. Se vår nettsider, www.kirken.no/faerder, for oppdatert kalender og informasjon! Delta i den digitale kirken på Facebook, Instagram og YouTube, med blant annet gudstjenester og andre filmer.
21. juni
3.s. i treenighetstiden, Luk. 14,15-24 Nøtterøy kirke kl 11: Sokneprest Karl Olav Skilbreid, kantor Wenche Henriksen Torød kirke kl 11: Prest Kari Robinson, kantor Ingunn Aas Andreassen Hvasser kirke kl 11: Sokneprest Tonje Røgeberg og kantor Vanja-Therese Langnes
28. juni
4.s. i treenighetstiden, 1. Kor. 9,24-27 Teie kirke kl 11: Prest Kari Robinson, kantor Jan Rosenvinge Tjøme kirke kl 11: Sokneprest Karl Olav Skilbreid, kantor Vanja-Therese Langnes
5. juli
5.s. i treenighetstiden, Matt. 7,15-20 Nøtterøy kirke kl 11: Sokneprest Karl Olav Skilbreid, kantor Wenche Henriksen Hvasser kirke kl 11: Sokneprest Tonje Røgeberg, kantor Vanja-Therese Langnes FOTO: Yura Fresh, Unsplash
Vil du gi en gave?
Hver søndag samles det inn offergaver under gudstjenestene i kirkene i Norge. Det gir viktige bidrag til drift av menighetene og støtte til misjonsprosjekter og veldedige organisasjoner. Kirkene har vært stengt, og midlene uteblir. Selv om vi endelig kan starte delvis opp igjen, er det med begrenset deltagelse. Alle menighetsråd i Færder har planer for hvordan midlene skal fordeles. Vi ber dere nå om en gave til menighetsrådene. Rådene vil selv fordele gaven til sine prosjekter. Vippsnummer til kirkene: Hvasser: 19948. Nøtterøy: 56116. Teie: 116057. Tjøme: 11611. Torød: 116060 Sponsor- og annonsemidler har også falt bort for Færder 5.1. Det gir en krevende situasjon for magasinets økonomi. Frivillige gaver er nå av enda større betydning. Vipps Færder 5.1: 511457 Takk for gaven, og takk for fellesskap! Ellen E. Wisløff, leder for Færder kirkelige fellesråd
24 Færder 5.1 Sommer 2020
9. juli
Veierland kirke kl 19.30: Kveldsgudstjeneste. Sokneprest Karl Olav Skilbreid, kantor Wenche Henriksen
12. juli
Aposteldagen, Luk. 5,1-11 Teie kirke kl 11: Prest Kari Robinson, kantor Wenche Henriksen Tjøme kirke kl 11: Sokneprest Tonje Røgeberg, kantor Jan Rosenvinge
16. juli
Veierland kirke 19.30: Kveldsgudstjeneste. Prest Kari Robinson, kantor Wenche Henriksen
VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE
Med forbehold om endringer. Se www.kirken.no/faerder for oppdatert kalender og for retningslinjer for oppmøte.
Gudstjenester i Færder 19. juli
7.s. i treenighetstiden, Luk. 15,1-10 Nøtterøy kirke kl 11: Prest Kari Robinson, kantor Wenche Henriksen Hvasser kirke kl 11: Prest, kantor Ingunn Aas Andreassen
23. juli
Veierland kirke kl 19.30: Kveldsgudstjeneste. Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantor Ingunn Aas Andreassen
26. juli
8.s. i treenighetstiden, Matt. 6,9-24 Teie kirke kl 11: Sokneprest Maia Koren, kantor Wenche Henriksen Tjøme kirke kl 11: Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantor Ingunn Aas Andreassen
29. juli
Olsok, Joh. 12,24-26 Veierland kirke kl 19.30: Olsok-gudstjeneste. Sokneprest Maia Koren, kantor Kristin Vold
2. august
9.s. i treenighetstiden, Rom. 8,31-39 Nøtterøy kirke kl 11: Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantor Ingunn Aas Andreassen Hvasser kirke kl 11: Sokneprest Maia Koren, kantor Vanja-Therese Langnes
6. august
Veierland kirke kl 19.30: Kveldsgudstjeneste. Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantor Jan Rosenvinge
9. august
10.s. i treenighetstiden, Luk. 5,27-32
Teie kirke kl 11: Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantor Kristin Vold Tjøme kirke kl 11: Sokneprest Maia Koren, kantor Vanja-Therese Langnes
Teie kirke kl 11: Åpen dag-gudstjeneste. Sokneprest Inger Bækken, kantor Jan Rosenvinge
16. august
Nøtterøy kirke kl 11.30: Dåpsgudstjeneste.
11.s. i treenighetstiden, Matt. 23,37-39 Torød kirke kl 11: Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantor Jan Rosenvinge Verdens Ende kl 11: Gudstjeneste. Sokneprestene Tonje Røgeberg og Karl Olav Skilbreid, kantor Vanja-Therese Langnes
23. august
12.s. i treenighetstiden, Matt. 6,24-34 Nøtterøy kirke kl 11: Sokneprest Inger Bækken, kantor Kristin Vold Teie kirke kl 11: Sokneprest Maia Koren, kantor Ingunn Aas Andreassen Hvasser kirke: Konfirmasjonsgudstjeneste. Sokneprest Tonje Røgeberg, kantor Jan Rosenvinge
30. august
13.s. i treenighetstiden, Matt. 25,14-30 Torød kirke kl 11: Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantor Wenche Henriksen Tjøme kirke: Konfirmasjonsgudstjeneste. Prest Inger Bore, kantor Vanja-Therese Langnes
6. september
Vingårdssøndag, Matt. 20,1-16 Nøtterøy kirke kl 11: Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantor Arne Rodvelt Olsen Teie kirke: Konfirmasjonsgudstjenester Tjøme kirke kl 11: Sokneprest Tonje Røgeberg, Vanja-Therese Langnes
8. september
12. september
13. september
15.s. i treenighetstiden, Fil. 1,9-11 Nøtterøy kirke: Konfirmasjonsgudstjenester Teie kirke kl 11: Gudstjeneste. Åpning av Korskolefestivalen. Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantorene Wenche Henriksen og Kristin Vold, Barnekantoriet Torød kirke: Konfirmasjonsgudstjenester Hvasser kirke kl 11: Gudstjeneste med presentasjon av konfirmanter. Sokneprest Tonje Røgeberg, kantor
20. september
16.s. i treenighetstiden, Mark. 7,31-37 Teie kirke: Konfirmasjonsgudstjenester Tjøme kirke kl 11: Gudstjeneste med presentasjon av konfirmanter. Sokneprest Tonje Røgeberg, kantor Halvard Brattvoll
27. september
17.s. i treenighetstiden, Joh. 11,17-29 Nøtterøy kirke: Konfirmasjonsgudstjenester Teie kirke kl 11: Sokneprest Tom Olaf Josephsen, kantor Ellen Marie Fredheim Torød kirke kl 11: Kortreff. Bo-hjemme-leir deltar. Utdeling av 4-års-bok. Sokneprest Maia Koren, Ingunn Aas Andreassen, Ellen Haga, Sonja Thorsnes Tjøme kirke kl 11: Sokneprest Tonje Røgeberg, Vanja-Therese Langnes Færder 5.1 Sommer 2020 25
ANNONSER
Tid for miljøvennlig
ANTIRUSTBEHANDLIG
Smidsrødveien 110 3120 Nøtterøy Tlf. 33 32 20 94 Servicetlf. 982 38 920 E-post: mail@perjohansen.no www.perjohansen.no
Lanolinoljen Fluid Film
Dagens biler ruster mer enn noen gang. Det har aldri vært viktigere å gi bilene en ekstra beskyttelse. Vi tilbyr gode behandlinger til fornuftige priser. Og husk - nye biler ruster også. Fluid Film lanolinolje virker på en helt unik måte.
• • • • • • •
Miljøvennlig Slitesterk Drypper lite Kryper godt Effektivt på alle biler Overlegen hvis bilen har begynt å ruste Gunstig for elektriske/elektroniske komponenter
Alltid her for deg! Behjelpelig hele døgnet
Tlf: 33 38 47 00
Velg produktet som i en årrekke har vist sin gode virkning og som kan dokumentere resultater. Vår kunnskap og erfaring – din trygghet. Les mer på våre hjemmesider.
Standardbehandling Fra kr.
Kirkeveien 176, 3140 Borgheim
Hovedbehandling Fra kr.
3.200, 4.900, Vestfold Antirust Hortensveien 273, 3157 Barkåker Tlf. 3333 2599 • info@vestfoldantirust.no www.vestfoldantirust.no
Vi har laget magasinet du har i hendene. Trenger du hjelp til tekst, korrektur, idéutvikling eller design? Kontakt oss! post@redaksjonsrommet.no www.redaksjonsrommet.no
VESTFOLD ØKONOMISENTER AS Autorisert regnskapsførerselskap MEDLEM Regnskap Norge
Stensarmen 16, 3112 Tønsberg Telefon: 33 50 29 40 • e-post: jantore@vosas.no Forretningsførsel • Regnskap • Økonomistyring
26 Færder 5.1 Sommer 2020
Tlf. 33 35 20 00 www.notteroy-elektriske.no
ANNONSER
Tindberg kommer tilbake med suksessforestillingen fra 2013!
ABRAHAMS BARN
- SVEIN TINDBERG
TOR 11. MAR 2021 KL. 19.OO WWW.NØTTERØY.KULTURHUS.NO
NØTTERØ STENHUGGERI
Høy kvalitet – lav pris Stort utvalg av Kontakt oss på 33 40 10 50
Din annonse synes! Som annonsør i Færder 5.1 vil ditt budskap bli levert i postkassen til alle Færders innbyggere – inkludert våre sommegjester! I tillegg støtter du den lokale frivilligheten som gir hele storfamilien trygge møteplasser hele uken.
Ta kontakt på annonse@redaksjonsrommet.no
Færder 5.1 Sommer 2020 27
Sommertoner i Veierland og Nøtterøy kirker Operaguttas Sommerkonsert Opplev ekte sangglede, med humor og stil! Tirsdag 30. 6 kl 19.30 - Nøtterøy Kirke Billetter 300,-, barn/unge gratis
Klassisk aften Sofia Nesje Enger, Rasmus Hella Mikkelsen, Sunniva Fevang, Sakarias Fredriksen Tranvåg, Oskar Abel Valand Halvorsen
Virtuost og ungdommelig. Søndag 5.7 kl 19.00 – Nøtterøy Kirke Billetter 200,-, barn/unge gratis
Kammermusikk i sommerkveld Fiolinistene Bjarne Magnus Jensen og Terje Moe Hansen - med unge talenter Torsdag 30.7 kl 19.00 – Nøtterøy Kirke Billetter 200,-, barn/unge gratis
Sommermusikk i Skjærgården Talentfull ungdom presenterer klassiske perler, krydret med jazz og folkemusikk. Lørdag 1.8 kl 16.00 – Nøtterøy Kirke Fri entré!
Viser på Veierland, med Martine Biong «Søster lengsel», viser fra hjerte til hjerte. Søndag 2.8 kl 19.15 – Veierland Kirke Billetter 200,-, barn/unge gratis
Viser på Veierland, en hyllest til Jahn Teigen Anette Liverød med venner presenterer en varm og folkelig Teigen. Søndag 9.8 kl 19.15 – Veierland Kirke Billetter 200,-, barn/unge gratis Billetter via TicketCo.no, og ved inngang
Annonse_redigert.indd 1
Arr. følger smitteverndirektiv, plass anvises ved ankomst
07.06.2020 22:34
Besøkstjeneste
– lyst til å glede et medmenneske? Menighetene i Færder besøker syke, ensomme og andre som trenger eller ønsker det. Nå ønsker vi oss flere besøkere! Et besøk innebærer først og fremst sosial kontakt, å være en samtalepartner, gjerne hjemme hos den man besøker eller ved å gå en tur. Å være besøker er en flott mulighet for å glede et annet medmenneske, og det kan også bli til stor glede for deg.
Sommerkveld
på Tjøme og Hvasser
Du får opplæring og individuell oppfølging. Du trenger ikke ha kompetanse på sjelesorg eller samtaleteknikker. Det viktigste er at du vil gi litt av din tid og har evne til å lytte og vise interesse for et medmenneske.
23. juli kl 1900
Kontakt diakon Margaretha Almenningen, margaretha.almenningen@faerder.kirken.no, telefon 99411588.
Velkommen til en tradisjonsrik kveld hvor Henrik Syse vil komme med refleksjoner fra filosofien og kristendommen, og Charlotte Wilhelmsen og Kristine Brateli vil stå for sang og musikk. Arrangementet blir enten i Brøtsøbruddet eller i Tjøme kirke, avhengig av koronarestriksjoner og vær.
Hjelpende hender søkes! Har du tid til å være frivillig? Kirken i Færder har mange oppgaver og varme fellesskap der du kan passe inn. Bladbud og kirkeverter, musikanter og besøksvenner, ledere for barn og unge, kakebakere og kaffekokere er alle velkommen - og deg, med ditt engasjement.
Arrangør: Musikkutvalget for Tjøme og Hvasser
Færder 5.1 som
Kontakt postmottak@faerder.kirken.no eller ring kirkekontoret på 33 35 11 80.
lydavis
Vi har inngått et spennende samarbeid med KABB, Kristent arbeid blant blinde og svaksynte, som leser Færder 5.1 inn som lydavis. Du kan få det helt gratis, rett hjem på cd eller som lenke til podcast.
Gi barna god lesing! Privatabonnement på barnebladet Barnas: 16 utgaver + overraskelse for 449,- pr. år Å bli funnet igjen
Bestill i dag:
Følg med på kirken.no/faerder eller på facebook.com/dnkfaerder for mer informasjon.
Kjenner du noen svaksynte eller lesehemmede?
Veien
gje vannetnnom
1. mars
Supers Salme
etning
86,12
3. mai
butikken.sondagsskolen.no post@sondagsskolen.no eller 22 08 71 00
Supersetning Salme 139,14
Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
7
2020
Jeg vil av hele prise deg, Herre, mitt hjerte min og evig Gud, ære ditt
Jesus 29.
mars
Super
setnin Johannes 3,16 g
3
2020 navn.
og Nik
ode
mus
For så at han høyt ga sin har Gud tror på ham, Sønn, elsket verden, 2020 ikke den enbårne skal gå fortapt,, for at men hver den ha evig som liv.
5
Tips dem og ta kontakt med KABB på kabb.no eller på telefon 69 81 69 81.
SLEKTERS GANG
Vi feirer og minnes Døpte
Kirkene på Nøtterøy Even Møklebust Brunvoll Iver Andrè Pihl Bratteng Jakob Rasmussen Engø Jens Thorsnes Ola Holt Gudmestad Ellie Louise Holtan Herman Rypdal Swanink Tuva Helle Holst Hermine Moe Firing Aurora Skagen Bornstedt Linnea Bjerkelund Frida Breie Slåtto Mason Andersson-Besslo Emil Rådstoga Evensen Mads Hillestad Minelle Hailey Steinmo Frida Lucia Hoff Kirkene på Tjøme og Hvasser Stina Lykke Abrahamsson Embla Marie Ravn Anders Røssnes Haugum
Viede
Kirkene på Nøtterøy Rebecca Sian Williams og Frode Svinterud Kristiane Nanett Sveinung og Sebastian Mørk Andersen
Døde
Gravlagte på Nøtterøy Anita Brynjulfsen Anne Kari Rygg Arne Hansen 30 Færder 5.1 Sommer 2020
Berit Arvesen Berit Kaalstad Bjørg Gjøstein Kristiansen Bjørg Sundre Abrahamsen Edgar Heimdal Eilif Brevik Einar Nilsen Elisabeth Knutsdatter Langholm Aarseth Ella Gudbrandsen Esther Bratfoss Finn Thorsen Grethe Lilleberg Grethe Sofie Coleman Gudrun Johanne Moer Halvor Syvertsen Heidi Hølvold-Jensen Helene Kari Bugge Helge Thorstein Andersen Henning Bjurvold Ingeborg Marie Skar Ismael Naqishbanid Poor Karsten Henning Berg Laila Eckmann Leif Frydenlund Liv Reidun Beckmann Maria Aleksandra Joukoff Kalamaki Mariann Fredriksen Marie Stangeby Marit Bjørnfelt Mathias Aas Mette Mathisen Nelius Margido Løkken Oddbjørn Møller Ole Magnar Brynjulfsen Per Arnesen Roar Jakobsen
Rolf Nyhus Signe Johanne Hem Siri Skagen Solveig Magnussen Solveig Solvang Staale Østbye Stein Hansen Øvre Ståle Olaf Sæthern Svein Magne Aashamar Svend Egon Johannessen Tom Eilif Amundsen Tove Gonstad Trine-Lise Brinck Trond Ask Turid Eva Brabrand Viggo Andreas Emdal Gravlagte på Tjøme Aase Marie Thorsen Nordeng Alfhild Lilly Adriansen Alfred Johan Aleksander Kraus Berit Ingjerd Ferborg Andersen Eeva Ellen Marjatta Torgersen Eli Røssnes Nilsen Elsa Marie Norveel Ester Kirsten Kristiansen Grethe Synnøve Borge Gunvor Henriksen Ingrid Johanne Johansen Karna Borghilda Torgersen Knut Arne Fosshaugen Kåre Meland Main Synnøve Søvde Nils Olaf Wilhelmsen Øyvind Nilsen
Færder 5.1 Et magasin for tanke, tro og kultur fra Den norske kirke i Færder Ansvarlig utgiver: Nøtterøy, Teie, Torød, Tjøme og Hvasser menighetsråd. Opplag: 15 000 Neste blad kommer i august/september Leveringsfrist for materiell 1. juli
FOTO: Kirkens Nødhjelp
Helt til sist...
Fasteaksjonen er Kirkens Nødhjelps årlige bøsseaksjon og store dugnad for konfirmanter og menigheter. Da korona-restriksjonene kom, kastet de seg rundt og lagde flotte digitale løsninger. Konfirmantene fikk lære om arbeidet, og mange bidro til at den digitale innsamling ble spredt så godt som mulig. Dermed ble det også et godt resultat i år: Litt over 113 000 kroner ble samlet inn i Færder, nesten akkurat det samme som i fjor. Årets innsamling fokuserte på vannrelatert arbeid rettet inn mot mennesker som er internt fordrevne på grunn av klimaendringer, som 10 år gamle Kila Hirpo som vi ser på bildet. En stor takk til alle som var med å bidra til årets innsamling!
Færder kirkekontor Telefon: 33 35 11 80 Postboks 133, Borgheim, 3163 Nøtterøy Besøkadresse: Rektorveien 2, Borgheim E-post: postmottak@faerder.kirken.no Kirkeverge: Brooke Bakken Administrasjonsleder: Merete Allum Koordinerende sokneprest: Tom Olaf Josephsen Redaksjon Redaktør: Kjell-Richard Landaasen Redaksjon: Helene Magdalena Fevang, Trine Øyen, Anne Rød, Torill Helene Heidal Landaasen Færder 5.1 følger Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakaten Ris, ros, tips: redaksjonen@faerder.kirken.no Produksjon Design: Redaksjonsrommet redaksjonsrommet.no Forsidefoto: Torill Helene Heidal Landaasen Illustrasjon side 25: Freepik
Trykk: Allkopi Edixion 120 g
Vil du annonsere i bladet? Bli synlig i nærmiljøet og støtt samtidig den lokale frivilligheten! Kontakt annonse@redaksjonsrommet.no
FOTO: Annie Spratt /Unsplash
...og slett ikke minst...
Teie kirke starter leksehjelp i løpet av høsten, i samarbeid med Frivillighetssentralen. Vil du være en trygg voksen for barn noen timer mandager etter skoletid? Ta uforpliktende kontakt med diakon Dag Litleskare på telefon 479 74 932 eller dag.litleskare@faerder.kirken.no for mer informasjon. Tjøme kirkes leksehjelp starter også opp igjen i høst, men ønsker flere frivillige voksne. Tid er mandager fra klokken 14 til senest klokken 17. Kontakt diakon Rune Jæger-Lian på 977 95 212.
Ledere for kirkens råd Færder kirkelige fellesråd: Ellen E. Wisløff Teie menighetsråd: Marit Handeland Nøtterøy menighetsråd: Ellen E. Wisløff Torød menighetsråd: Elisabeth Aasland Tjøme menighetsråd: Marita Amalie McIntosh Hvasser menighetsråd: Pål Petter Syse Trenger du noen å snakke med? Sokneprest Tom Olaf Josephsen: 479 74 925 Sokneprest Karl Olav Skilbreid: 479 74 927 Sokneprest Maia Koren: 479 74 928 Diakon Dag Litleskare: 479 749 32 Diakon Rune Lian: 977 95 212 Diakon Margaretha Almenningen: 479 74 933 Haster det? Ring Kirkens SOS på 22 40 00 40 eller chat på nettkirken.no Færder 5.1 Sommer 2020 31
Foto: Bo Mathisen
Rom for dåp – hele livet Dåp er mer enn tradisjon. Den er starten på en reise. For noen starter reisen når vi som barn blir båret til dåpen av våre nærmeste, for andre når troen og tilhørigheten bærer oss frem senere i livet. Uansett minner dåpen oss om at ingen kan bære seg selv. Gjennom dåpen blir vi del av den verdensvide kirken, et fellesskap av tro og håp som strekker seg over hele kloden. Samtidig blir vi del av den lokale kirken, med mennesker og møteplasser som kan følge oss i glede og sorg, i hverdag og fest, gjennom hele livet. Ta kontakt for en samtale – vi er alltid åpne for dåp!