Sentrum 1-18

SENTRUM

01.qxp_Layout 1 25.05.2018 08:27 Side 1

M E D L E M S A V I S

Ã…RG. 40

Foto: Ragne B. Lysaker

S E N T E R P A R T I E T S

01 18

Nye medlemmer over hele Norge

02+03 .qxp_Layout 1 25.05.2018 11:35 Side 1

SENTRUM

LEDER

Sentrum som du nå holder i hånda er en annerledes

utgave enn den du har fått tidligere. Den har færre tema men ikke færre sider! Mindre bredde men større dybde i stoffet.

Etter at vi startet med månedlig utsending av løpende saker og oppdateringer på nett til deg som medlem, har vi valgt å redusere andelen av slikt stoff her i bladet. Det betyr ikke at Sentrum blir mindre interessant, snarere tvert imot.

Nå er bladet i større grad blitt et sted å hente viktig

kunnskap om senterpartipolitikk, og ikke minst bakgrunnen for de politiske valgene partiet tar.

Både sett i et historisk og et ideologisk perspektiv.

Her vil du som medlem virkelig kunne få et godt grunnlag for politikken.

To tema vil dekkes i hvert nummer. Ett hovedtema og et bi-tema. Hovedtema denne gang er kommunenes rolle i styringen av Norge, både historisk og den viktige betydningen de har for lokaldemokrati og medbestemmelse lokalt. Dette står nå under sterkt press med dagens regjering.

Regjeringens sentralisering fører også til en nedbygging av den lokale trygghet og kunnskap. Tema to er derfor totalberedskap. Det gjelder ikke bare politi, brann- og redningstjeneste og ambulanse, men også ras, flom, matsikkerhet og finanspolitikk.

Viktige tema i en mer urolig verden uansett om du bor i by eller bygd.

Ukentlig kårer vi nå nye ververe blant dere som

medlemmer. Det er svært gledelig at så mange deltar i dugnaden med å få partiet til å vokse. Fortsetter vi slik vil vi fortsatt være det eneste partiet med kontinuerlig vekst gjennom mange år. Inn i lokalvalget neste år vil dette være av stor verdi for partiet og vi får mange dyktige listekandidater i alle kommuner.

Mottoet «tjenester nært folk i hele landet» er ofte en grei innledning til en verveprat og i mange tilfeller godt nok til at folk blir medlem.

Sommertiden vi nå går inn i med mer tid til samvær med venner og kjente er også en god tid til en liten politisk verveprat. Sentrumsredaksjonen ønsker deg en riktig god sommer og mange gode samtaler over kaffekoppen.

Dagfinn Vårvik En engasjert samfunnsborger har gått bort. Dagfinn Vårviks engasjement og lune vesen var med å forme Senterpartiet i en politisk brytningstid for Norge.

I Senterpartiet var Dagfinn Vårvik en av de mest sentrale politikerne etter andre verdenskrig.

Han var finansminister i Lyng-regjeringen. En regjering som brøt en stor og viktig barriere i norsk politikk, Arbeiderpartiets enedominans fra 1945.

Det la grunnlaget for Borten-regjeringen som kom etter valget i 1965. Det ble en styringsdyktig regjering der Vårvik var svært sentral som Lønnsog prisminister i fem og et halvt år. Borten-regjeringen gjennomførte flere store reformer som er viktig for det Norge vi har i dag. De innførte blant annet folketrygden, startet utbygging av distriktshøyskoler og lokale flyplasser, og de fikk på plass offentlighetsloven.

Dagfinn Vårvik hadde en rekke tunge verv i partiet. Han ledet arbeidet med stortingsvalgprogrammet som la grunnlaget for Borten-regjeringen. Han satt i partiets ledelse fra 1967 til 1977, i fire av disse årene som partileder. Det var en tid med sterke brytinger i Senterpartiet, ikke om personen Vårvik, men om politiske retningsvalg.

De gangene jeg hadde gleden av å møte Dagfinn møtte jeg en vennlig mann, en som lyttet, en mann som så deg og en mann med autoritet.

Hans væremåte ga han mye tillit og Vårvik er en av svært få som har sittet i tre ulike regjeringer, i tre ulike stortingsperioder. Hans siste fremstående post i regjering var som utenriksminister i Korvaldregjeringen. Det han blir best husket for i den regjeringen, er at de fikk på plass en god frihandelsavtale med datidens EU, etter at folket sa nei til medlemskap i EEC i 1972.

Vårvik kom fra Leinstrand og vokste opp i en engasjert trøndersk gårdsfamilie. De var fire brødre, og av dem reiste to, Martin og Dagfinn, til Oslo og fylte mange viktige offentlige roller. De to fylte rollene som generalsekretær og partileder i

Senterpartiet. Martin som generalsekretær og Dagfinn som partileder.

Martin som direktør i Nationen og Dagfinn som redaktør i Nationen.

Ikke minst Dagfinn sin deltagelse som statsråd i en rekke regjeringer viser hvilken posisjon Vårvik-brødrene hadde. De hadde svært stor innflytelse i Senterbevegelsen og i sin samtid. Dagfinn Vårvik ble tildelt Senterpartiets høyeste ut-

merkelse Såmannsstatuetten på partiets landsmøte i 1991.

De valg Dagfinn Vårvik har vært med å ta, de ord han har ytret har vært med å forme det Norge vi har i dag. Det var med stor takknemlighet, at jeg på vegne av Senterpartiet, lyste fred over Dagfinn Vårviks minne under hans verdige begravelse på en av årets

første fine vårdager.

Med Dagfinn Vårviks bortgang har Senterpartiet og Norge mistet en av våre viktigste politikere i vår nyere historie.

TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM, PARTILEDER I SENTERPARTIET

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker

Arkivfoto.

02+03 .qxp_Layout 1 25.05.2018 11:35 Side 2

SENTRUM

LEDEREN HAR ORDET

04+05.qxp_Layout 1 24.05.2018 11:59 Side 1

Nye medlemmer over hele Norge

n En av det mange gledene jeg stemte i valgte om fylkets fremopplever som partileder, er at tid som det var folk som stemte i fylkestingsjeg får mulighet valget i 2015. Av til å reise i Norge.

En av det mange alle som stemte, Til å lære av gledene jeg opplever ønsket nesten ni både partimedav ti å bevare lemmer og som partileder, Finnmark. andre, samtidig er at jeg får som jeg får oppmulighet Folkeavstemleve det langtil å reise i Norge. ningen viser hvor strakte og vakre stor oppslutning landet vi lever i.

Denne vinteren har jeg blant Senterpartiets frivillighetslinje annet reist tre ganger i Finn- har blant folk flest. Jeg tror det mark. Det har vært en fantas- kommer av at svært mange har tisk opplevelse, da vi har fått den samme forståelsen som oss startet opp en rekke nye lo- i Senterpartiet: Sentralisering av kallag og at jeg har møtt så makt gir etter hvert også sentramange nye Sp-medlemmer som lisering av arbeidsplasser, tjebrenner for fylket sitt og lo- nester og folk. kalsamfunnene sine.

Nedleggelsen av Finnmark fylke vil være en historieløs Finnmarkingene handling. Dagens fylker i Norge kjemper nå bokstavelig har bestått i mange hundre år og røttene til Finnmark går tilbake talt for framtida til til Vardøhus på tidlig 1300-tall. fylket sitt. Regjeringa Det har vært en historisk ønsker å legge det ned suksess. Fylkene har vært blant de avgjørende strukturene som med tvang. har gjort veien kort mellom de styrende og de styrte i Norge.

Finnmarkingene kjemper nå Senterpartiets kamp for bokstavelig talt for framtida til fylket sitt. Regjeringa ønsker å folkestyre blir stadig viktigere legge det ned med tvang. Men for stadig flere. Vi har satt oss selv om sentraliseringsviljen i store mål for partiet vårt. I 2019 Høyre og Frp er sterk, lar ikke vil vi stille senterpartiliste i alle landets kommuner! Dette er et finnmarkingene seg overkjøre.

I folkeavstemninga om Finn- viktig, men også naturlig mål for marks fremtid mobiliserte finn- partiet vårt.

Vi er partiet som fremfor markingene. De vil selv bestemme over sin egen framtid. noen tror på og kjemper for hele Valgdeltakelsen ble for mange Norge. Da vil det være en enorm sjokkerende stor. Like mange styrke for oss å ha representanter

i alle landets kommuner.

Senterpartiets politikk utformes ikke først og fremst på stortingsrepresentantenes kontor. Den utformes over alt. Av alle. Politikken vår skapes av deg og meg. I hvert eneste møte vi har med andre. For at Senterpartiet skal ha de beste løsningene på folks problemer, trenger jeg innspill fra deg og alle andre senterpartister.

Jeg håper dere alle har lyst til å bidra til å gjøre partiet vårt større. Til å spørre en venn, ektefelle, nabo eller kollega om han eller hun kunne tenke seg å bli med i partiet vi er så glade i.

Jeg håper dere alle har lyst til å bidra til å gjøre partiet vårt større. Til å spørre en venn, ektefelle, nabo eller kollega om han eller hun kunne tenke seg å bli med i partiet vi er så glade i.

Om vi klarer å stille lister i hver kommune i Norge, gjør vi ikke bare et bedre valg i 2019. Vi skaper også et enda bedre parti.

Og gjennom det, bidrar vi også til at enda flere får mulighet til å leve gode og trygge liv over hele Norge.

04+05.qxp_Layout 1 24.05.2018 11:59 Side 2

SENTRUM 1/18 Organ for Senterpartiet Årgang 40 Ansvarlig redaktør: Knut M. Olsen

Adresse: Grensen 9B 0159 Oslo

Telefon: 23 69 01 00

Epost: sentrum@sp.no

Produksjonsleder: Ragne B. Lysaker Abonnement: 100 kr. per år

Sentrum trykkes hos OsloKollega www.oslokollega.no

Foto: Ragne B. Lysaker.

Opplag: 20 000

06+07.qxp_Layout 1 24.05.2018 11:59 Side 1

Lokalstyret – eit his Lokalstyret kom ikkje med i Grunnlova i 1814. Same året vart likevel ei lovnemnd sett ned for å regulera tilhøvet mellom stat og lokalsamfunn.

AV JOHN DALE j.dale@online.no

På 1820-talet kom forslag om formannskap, mest tenkt som organ for å kontrollere lokalsamfunnet. Men bøndene var skeptiske til å gje embetsmenn for stor makt i lokale saker. Alt endra seg etter 1832 då denne flokken av embetsmenn mista fleirtalet sitt. Stortinget vedtok formannskapslovene i 1837, eit maktskifte. Lokalstyret fekk rett til å krevje inn skattar, løyve pengar, skaffe seg formue og gjeld, vedtak skulle vera bindande for all innbyggjarar. Rettsleg sett var staten framleis overherre med monopol på suvereniteten.

Men i mange år kunne bykommunar og herad gjera stort sett som dei ville. Pengebruken lokalt var liten, sett frå hovestaden uproblematisk. Lågt lokalt aktivitetsnivå og fråvær av statleg innblanding vart til sedvane, ja, lokalstyret stod på sitt sterkaste under tida med sparepolitikk. Fylgjeleg brydde folk seg også lite om lokalvala. Oppmøtet tok seg opp først då den nasjonale kampen spissa seg til i 1870-åra, seinare stimulert av partipolitikk og utvida røysterett. For eiga maskin mobiliserte lokalstyret lite folkeleg engasjement. Åra gjekk.

Omslaget kom i høgkonjunkturen under og etter første verdskrigen. Då steig skatteinntektene kraftig. I tillegg tok kom-

munane opp lån i stor stil. Dei bygde elektrisitetsverk landet over.

Dette store løftet, saman med andre tenester til folket, førde til eksplosiv auke i gjelda fram til midten på 1920-talet. Diverre harmonerte nye lån, minsking av utgifter og meir

Statsskikken som utvikla seg dei første 70 – 80 åra etter 1837 var tufta på lokalt ansvar. Ingen av regjeringane på 1920-talet ville difor letta situasjonen for kommunar med stor gjeldsbyrde.

Men Stortinget vedtok ei gjeldslov i 1923, eit brot med gamal praksis. kommunal skatt dårleg med komande vanskelege tider, dei harde trettiåra. Mange kommunar kom då i alvorleg knipe, mest bygdekommunane.

Staten observerte situasjonen utan å gripa inn. Statsskikken som

utvikla seg dei første 70 – 80 åra etter 1837 var tufta på lokalt ansvar.

Ingen av regjeringane på 1920-talet ville difor letta situasjonen for kommunar med stor gjeldsbyrde. Men Stortinget vedtok ei gjeldslov i 1923, eit brot med gamal praksis.

Og etter 1935 kom ei ordning med statlege overføringar til økonomisk veike kommunar. Den statlege styringa var på veg inn, prinsippet om «ikkje-innblanding» på veg ut.

I etterkrigstida vann ideen om utjamning fram. Skatteforelingsfondet av 1936 vart femdobla i 1953 og gjort permanent. Scheikomiteen foreslo revisjon av kommuneinndelinga. Der stod to prinsippielle syn mot kvarandre: (1) Kommunane skulle bli større og uavhengige av statlege overføringar. (2) Kommunane skulle i større grad bli utøvarar av statens politikk, bli intergrert i den statlege styringa. Det sistnemnde synet sigra i komiteen, i Stortinget og i Senterpartiet.

At Senterpartiet gjorde eit slikt vegval heller enn å satsa på sjølvstendige (autonome) kommunar, var logisk: Partiet såg at skatteutjamning og overføringar i statleg regi gagna fattige kommunar meir enn rike. Berre Stortinget kunne stå som garantist for desentralisering av godene. Distriktspolitikken vart Senterpartiet si store sak: Velferdsstaten skulle nå ut til alle deler av landet. Slik vart kommunen i hovedsak agent for statens politikk, ein produsent av velferd.

06+07.qxp_Layout 1 24.05.2018 11:59 Side 2

istorisk perspektiv Les meir om artikkelforfattar John Dale på side 34 i denne utgåva av Sentrum.

Arkivfoto.

Lokalt sjølvstyre kom lengre ned på verdistigen. Forsøk med «frikommunar» og større volum av frie økonomiske midlar endra lite på den plasseringa.

Lokalstyret dei siste 70 åra vart styrt av parolar som effektivitet, fagleg kompetanse, rasjonell og økonomisk drift. Desse omgrepa vart på 1950-talet kopla til krav om færre og større kommunar, i Scheikomiteen og seinare utgreiingar.

Senterpartiet protesterte frå første

stund. Tvangssamanslåing vart upopulær. For det viste seg at innbyggjarar i små kommunar vart vel så nøgde med offentlege tenester enn innbyggjarane i dei større kommunane var, alt takk vera det historiske vegvalet på slutten av 1950-talet: utjamningspolitikken, samspelet mellom stat og kommune. I dette sporet fekk samarbeidet mellom kommunane og stor framgang.

På sitt meste hadde landet 754

kommunar (1947). Sidan har talet gått ned. Det nærmar seg sitt utgangspunkt, 392 i 1837. Slik sett går ferda no tilbake til fortida.

Gjennom heile perioden etter 1945 var effektivitet og rasjonell drift noko alle ville ha. Men Senterpartiet meinte det var feil, slik Scheikomiteen gjorde, å hevde at ei omfattande kommunesamanslåing måtte til for å oppnå slike mål.

08+09.qxp_Layout 1 25.05.2018 08:28 Side 1

Lokal velferd – nær folk i hele landet

Det er Stortinget som styrer de juridiske og økonomiske rammene for kommunene. Det gjør de ved å vedta lover og budsjetter. Det er bred enighet om at det skal være rom for lokal tilpasning innenfor disse rammene. av Dag henrik SanDbakken Dag-Henrik.Sandbakken@ks.no

Stortinget pålegger på den ene siden kommunene en plikt til å tilpasse aktiviteten til inntektsrammene, samtidig som det samme Stortinget vedtar lovpålagte krav om å tilby visse tjenester.

Det er viktig for vårt demokrati at befolkningen har påvirkning på velferdstjenestene. Dette er også en forutsetning for et likeverdig tjenestetilbud over hele landet.

Kommunesektorens samlede inntekter passerer i år 510 milliarder kroner. Dette er fryktelig mye penger, men jammen er det mange oppgaver som skal løses for dette også.

hvor kommer inntektene fra?

Kommunenes inntekter kommer fra forskjellige kilder.

Den største inntektskilden er person- og formueskatt fra innbyggerne, samt naturressursskatt. Dette utgjør i sum 40 prosent av alle inntektene. Den neste store inntektskilden er rammetilskudd fra staten som utgjør nærmere 33 prosent.

Resten er gebyrer, øremerkede tilskudd og momskompensasjon.

Skatt og rammetilskudd kalles ofte for «de frie inntektene». Det er ikke fordi de kan anvendes fritt av kommunestyret, men det er bare disse inntektene som kan disponeres innenfor rammene av lover, forskrifter, avtaler osv. Gebyrinntekter kan kun gå til formålet de betales inn til. Øremerkede tilskudd kan heller ikke disponeres til annet enn formålet.

«… kommunene er satt til å foreta de upopulære prioriteringene som Stortinget har fraskrevet seg. Stortinget har jevnlig vedtatt omfattende reformer … vedtak som ville sprenge alle rimelige rammer om de skulle gjennomføres fullt ut. Det er imidlertid kommunene som har fått ansvaret for gjennomføringen, og gjennom stram styring av kommuneøkonomien har man

unngått

utgiftseksplosjon.»

TIDLIGERE STATSRÅD VICTOR NORMAN

08+09.qxp_Layout 1 25.05.2018 08:28 Side 2

hva brukes pengene til?

Figur 4.1 Brutto driftsutgifter i kommunene

Kommunene bruker mer enn 75 pst av budsjettet sitt til de tunge velferdsområdene som pleie- og omsorg, grunnskole, barnehage, barnevern, sosialhjelp og helse.

Figur 4.2 Brutto driftsutgifter i fylkeskommunene

Kilde: KS, SSB

Kilde: KS, SSB

Fylkeskommunene bruker om lag tre fjerdedeler av sine inntekter til videregående opplæring (VGO) og samferdsel. Andre områder er regional utvikling, tannhelse og kultur.

10+11.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:00 Side 1

Inntektssystemet

Grovt sagt består inntektssystemet for kommunene av to deler; en politisk del og en faglig, objektiv del.

Politikken i inntektssystemet

Det første politiske elementene består i å omfordele skatteinntekter mellom kommunene. Det gjøres i et null-sums spill. For hver krone en kommune har skatteinntekter over landsgjennomsnittet per innbygger, tar man 60 øre og gir til en kommune med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. I tillegg gir man en ekstra kompensasjon for de med de laveste skatteinntektene, slik at alle kommuner kommer opp på et skattenivå på minst 93-94 prosent

av landsgjennomsnittet. Det er altså ikke full utjevning av skatteinntektene. Grunnen er at Stortinget har sagt at det skal ligge insitamenter til å øke de lokale skatteinntektene i systemet. Utjevningsordningen er like vel helt avgjørende for likeverdige tjenester.

Det andre politiske elementet er de regionalpolitiske tilskuddene.

Vekslende flertall på Stortinget gir ulike regionalpolitiske målsettinger, slik at tilskuddene kan

variere i innretning og omfang.

I 2018 har vi disse tilskuddene: Nord-Norge og Namdalen tilskudd, Sør-Norgetilskudd, småkommunetillegg, veksttilskudd, regionsentertilskudd og storbytilskudd.

Tilskuddene finansieres ved at alle kommuner får et likt trekk per innbygger i rammetilskuddet. De regionalpolitiske tilskuddene utgjør ikke mer enn drøyt 3 prosent av rammetilskuddet. I tillegg kommer skjønnsmidlene som fylkesmannen fordeler.

10+11.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:00 Side 2

Likeverdige tjenester i hele landet

Det er stor variasjon i hvor mye skatteinntekter fra skatt på inntekt og formue og naturressursskatt kommunene får inn per innbygger.

Det er faktisk slik at de fleste kommunene har skatteinntekter under landsgjennomsnittet. Den kommunen som har de laveste skatteinntektene har mindre enn 60 prosent av landsgjennomsnittet, og den kommunen med høyest skatteinntekter har faktisk mer enn 250 prosent av landsgjennomsnittet.

Det sier seg selv at dette gir svært ulike forutsetninger for et likeverdig tjenestetilbud, og det er behov for å «ta fra de rike og gi til de fattige».

Det er også stor forskjell i befolkningssammensetningen.

I noen kommuner er det en ung befolkning hvor behovet for barnehager og skoler er stort.

I andre kommuner er befolkningen eldre, og det er kanskje større behov for tjenester innen pleie og omsorg. Noen kommuner har et lite areal, andre har store avstander.

Alt dette påvirker kostnadene ved å gi likeverdige tjenester til innbyggerne i hele landet. Derfor har vi et inntektssystem som skal utjevne forskjellene mellom kommunene, og gjøre de bedre i stand til å gi likeverdige tjenester.

Dag-Henrik Sandbakken.

Arkivfoto: Sp.

Kilde: KS, KMD

12+13.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:00 Side 1

Den faglige, objektive delen – utgiftsutjevningen

Utgiftsutjevning innebærer at man kompenserer kommuner som ufrivillig har høyere kostnader enn andre, for eksempel på grunn av alderssammensetningen, levekår, innbyggertall eller reiseavstander.

Dette gjøres ved hjelp av en kostnadsnøkkel. Den består av et sett delkostnadsnøkler som skal bidra til å forklare hvorfor utgiftene varierer mellom kommunene. Innbyggernes alder er grunnmuren i kostnadsnøklene, supplert med sosiale kriterier og avstands- og bosettingskriterier. Dette gjøres ved at de frie inntektene kjøres gjennom en samlet kostnadsnøkkel, slik at kommuner som er dyre å drive får et tillegg i tilskuddet, mens kommuner som er rimeligere får et trekk. Dette er et null-sum spill.

I utgangspunktet er det nasjonale velferdstjenester eller tjenester av nasjonal karakter som inngår. I forbindelse med kommunereformen

ble det lagt inn et strukturkriterium som betyr at store kommuner, eller små kommuner som har kort avstand til et større senter i en annen kommune, får redusert tilskudd.

Stortinget fastsetter inntektene

Kommunene kan bare i liten grad påvirke inntektene. Stortinget fastsetter for det første størrelsen på rammetilskuddet. Men Stortinget fastsetter også hvor stor andel av innbyggernes skatteinntekter kommunene får beholde, samt hvordan skatteinntektene utjevnes mellom kommunene. Usikkerhetsmomentet for de skattesvake kommunene, er i første rekke om statens anslag for skatteinntekter holder stikk eller ikke. Dersom skatteinntektene øker utover statens anslag, så får kommunene beholde det, og motsatt; kommer det mindre skatteinntekter enn det som er anslått, får kommunene mindre inntekter enn lagt til grunn.

Stortinget vedtar også en annen

viktig forutsetning, nemlig anslaget på pris- og lønnsveksten (deflator).

Dette anslaget legges til grunn når veksten i kommunenes økonomi beregnes. Er anslaget for lavt, må kommunene normalt dekke kostnaden selv, og omvendt.

Den eneste frie inntekten de folkevalgte i kommunene selv kan fastsette, er eiendomsskatten. Det er en frivillig skatt, det vil si at kommunene selv kan vedta å innføre en slik beskatning, men Stortinget har lagt noen begrensninger både gjennom hva som kan beskattes, fastsettelse av en maksimal eiendoms- skattesats og gjennom begrensninger på hvor mye eiendomsskattesatsen kan øke fra et år til et annet.

Noen kommuner får i tillegg inntekter gjennom eierskap i kraftselskaper, eller fra produksjon av kraft i sin kommune.

12+13.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:01 Side 2

Eiendomsskatt

En viktig endring i eiendomsskatteloven ble gjort i 2007 da man fjernet skillet mellom byvise og ikke byvise strøk.

Dette åpnet for at hytter og fritidsboliger i større grad kunne beskattes.

Illustrasjonfoto: Ragne B. Lysaker.

Kommunal eiendomsskatt er en frivillig skatt som det enkelte kommunestyret kan vedta å innføre. Mange folkevalgte føler at det kun er gjennom eiendomsskatten at de kan øke kommunens inntekter. Dette er langt på vei helt korrekt. Økonomisk handlingsrom for øvrig må kommunestyret skaffe seg ved å redusere utgiftene. Skatten er fiskal, det vil si at den ikke har annen begrunnelse enn at den skal tilføre inntekter til kommunen.

Eiendomsskatten er altså en kommunal skatt, og er en skatteform med lange tradisjoner i Norge.

På midten av 1800-tallet var eiendomsskatt den viktigste inntektskilden for kommunene. I 1880 utgjorde eiendomsskatten ca. 51 prosent av herredskommunenes samlede skatteinntekter og ca. 29 prosent av bykommunenes samlede skatteinntekter. For amtene utgjorde denne skatten hele inntekten. Etter hvert ble provenyet fra eiendoms-

skatten redusert gjennom økning av andre skatter. I 2016 utgjorde eiendomsskatten 9,4 prosent av de samlede skatteinntektene for de kommunene som hadde innført eiendomsskatten.

Dagens eiendomsskattelov skriver seg fra 1975. Dog er det gjort viktige endringer i årenes løp, og flere vil etter all sannsynlighet komme i nærmeste framtid. En viktig endring ble gjort i 2007 da

man fjernet skillet mellom byvise og ikke byvise strøk. Dette åpnet for at hytter og fritidsboliger i større grad kunne beskattes. Etter hvert er forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjort gjeldene og klagemulighetene er styrket. Det er også åpnet for at skatteetatens formuesgrunnlag, også kalt boligverdi, kan legges til grunn. Fra og med 2017 ble det gitt muligheter for å frita fritidseiendommer fra eiendomsskatt.

14+15.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:01 Side 1

Produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner kan fra og med 2019 ikke inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Endringene innebærer også at kategorien verk og bruk opphører. Eiendommer som i dag hører inn under denne kategorien skal da anses som næringseiendom.

Det er fast eiendom som er utgangspunktet for denne skatten.

Kommunestyret kan velge om den skal skrives ut for hele kommunen, i deler av kommunen, for all fast eiendom eller for en begrenset del av den faste eiendommen. Det kan settes et bunnfradrag, og kommunestyret kan fastsette

promillesatsen innenfor intervallet 2-7 promille. Ved innføring kan den ikke settes høyere enn 2 promille, for så å eventuelt gradvis øke denne.

I 2017 var det 366 kommuner som hadde innført eiendomsskatt.

Det har vært en kraftig økning i kommunenes inntekter fra eiendomsskatten, og i 2017 utgjorde den omlag 13,7 mrd kroner.

Det er i kommuner med energivirksomhet at eiendomsskatten har størst betydning. I 23 kommuner utgjør eiendomsskatten mer enn 10 prosent av kommunens samlede

driftsinntekter. I Aukra utgjør eiendomsskatten så mye som 40 prosent av driftsinntektene, i Øygarden 27 prosent og i Eidfjord utgjør skatten 22 prosent av de samlede driftsinntektene. Dernest er det typiske «hyttekommuner» som for eksempel Hvaler hvor skatten utgjør 8 prosent av driftsinntektene.

Kilder: Kommunerevisoren nr 6-2013 Kommunal eiendomsskatt av Lars-Ivar Nysterud KS: Dette er eiendomsskatt.

Publisert på ks.no 20.07.2017 SSB

14+15.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:01 Side 2

Et flerårig prosjekt

Sentralisering av kommuneøkonomien: Det kommunale inntektssystemet har som uttalt målsetting å bidra til at kommunene får tilnærmet like vilkår for å utvikle et likeverdig tjenestetilbud.

Foto: Ragne B. Lysaker

Artikkelforfatter Jan Mønnesland er samfunnsøkonom med yrkeserfaring fra Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Utdanningsforbundet.

av Jan MønnESlanD

Systemet inneholder en delvis utjevning av skatteinntektene, og en fordelingsnøkkel for rammetilskuddet som skal ta hensyn til ulikheter i utgiftsbehovene. I tillegg har en egne distriktstilskudd for å stimulere utviklingen i kommuner med distriktsulemper.

I prinsippet skal kostnadsnøklene være basert på faglige analyser som skal sikre at en får kompensert for faktiske forskjeller i utgiftsbehovene.

Inntektssystemets kostnadsnøkler: politisk vridning av faglige analyser

Rattsø-utvalget la i 1996 fram en endring i kostnadsnøklene som ga en markert reduksjon i nøklene for avstandsulemper og småkommuneulemper. Dette ble møtt med sterk faglig kritikk. En kommer skjevt ut når nøklene beregnes partielt, sektor for sektor. Da får en ikke tatt hensyn til at bl.a. bosettingsbaserte kriterier påvirker flere sektorer samtidig. En korrekt

Artikkelforfatter Jan Mønnesland.

beregning forutsetter at sektorenes kostnadsnøkler beregnes simultant.

Da Borge-utvalget gjorde en ny vurdering i 2005 tok en hensyn til dette. En innhentet beregninger fra SSB basert på simultane analyser, som utvalget la til grunn. Dette ga klare effekter for bosettings¬variable i pleie/omsorg og helse, sektorer hvor Rattsø-utvalget ikke fant effekt ved sine beregninger.

Samlet vekt for bosettingsvariablene ble godt og vel tredoblet.

Foto: Ragne B. Lysaker.

Departementet valgte å overkjøre Borge-utvalgets faglige anbefaling. De laget egne partielle beregninger etter Rattsø-metoden.

Så tok en gjennomsnittet mellom disse og SSBs simultane beregninger. Tar en gjennomsnittet av en faglig korrekt metode og en påviselig gal metode får en et galt svar. Mens SSB fikk en samlet vekt for bosettingsnøklene på 0,0635 ga departementet opplegg 0,0499, en undervurdering på 27 prosent.

16+17.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:01 Side 1

Slik gjorde en det ved revisjonen i 2011 under forrige regjering, og det ble videreført ved revisjonen i 2016 under Solberg-regjeringen.

Så kom Solberg-regjeringen med et nytt sentraliserende element ved revisjonen i 2016.

Her ble basistilskuddet redusert ut fra et strukturkriterium basert på reisetid til nabosoner med minst 5000 innbyggere. Midlene tilbakeføres til kommunene ut fra de øvrige kriteriene i kostnadsnøklene.

Det gir en klar pengeoverføring fra perifere til sentrale kommuner.

Også denne endringen ble sterkt frarådet av Borge-utvalget, som mente det faglige grunnlaget for en slik endring ikke var til stede.

I tillegg endret en i 2016 innretningen for distriktstilskuddene. Nå skal mer av midlene fordeles per innbygger og mindre per kommune.

Også dette øker belastningen nettopp for de kommunene som fra før var underfinansierte.

Distriktsindeksen: nok en svekkelse av tilskuddene til perifere kommuner Distriktsindeksen gir en rangering av norske kommuner ut fra i hvor stor grad de er berørt av distriktsproblemer knyttet til små markeder internt i kommunen og avstand til markeder utenfor kommunen. Indeksen brukes til å avgrense soner for differensiert arbeidsgiveravgift, til å beregne distriktstilskuddene, og til å innrette regionale støtteordninger.

Departementets rapportutkast av

18.12.2017 presenterer en revisjon av distriktsindeksen. Den nye indeksen ventes framlagt i kommuneproposisjonen for 2019.

Distriktsindeksen gir en rangering av norske kommuner ut fra i hvor stor grad de er berørt av distriktsproblemer knyttet til små markeder internt i kommunen og avstand til markeder utenfor kommunen.

Indeksen brukes til å avgrense soner for differensiert arbeidsgiveravgift, til å beregne distriktstilskuddene, og til å innrette regionale støtteordninger.

Distriktsindeksen er basert på emnebaserte indekser som deretter vektes sammen. Dagens indeks er basert på geografi 40 %, demografi

30%, arbeidsmarked 20% og levekår 10%.

Dette skal nå endres til geografi 60%, demografi 20% og arbeidsmarked 20%.

Geografi består i dag av sentralitet, befolkningstetthet og reisetid til hovedstadsområdet. Det foreslås endret til sentralitet alene. Det gjør at kommuner med lang reisetid til hovedstads-området kommer ut med høyere geografi-indeks enn før, dvs. med redusert distrikststøtte, og motsatt for kommuner med kortere reisetid. Mye av den endrede regionale profilen i distriktsindeksen følger av dette.

Sentralitet måles med SSBs sentralitetsindeks. Denne ble revidert november 2017 og brukes i den nye distriktsindeksen. Endringene i sentralitetsindeksen skyldes overgang til bruk av grunnkretsdata. Denne endringen er faglig begrunnet og forklarer lite av endringene i departementets distriktsindeks.

I demografi-delen tar en vekk indikatorene for eldreandel og kvinneandel. Det argumenteres med at dette ofte er korrelert med sentralitet. Det gjør at kommuner med uheldig befolknings-struktur får mindre kreditt for det i den nye indeksen. Så har en tatt ut indikatoren for andel yrkesaktive i alder 20-64 år, med tilsvarende virkning. At levekårsfaktoren tas bort (i dagens indeks målt som inntekt per skattyter over 16 år) trekker i samme retning.

Foto: Ragne B. Lysaker

Rettferdighet for kommunene

Vi må få opp igjen bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken, satsingen på infrastruktur som veier og bredbånd.

vi må gi små og mellomstore kommuner tilbake troen på rettferdig inntektsfordeling. av Dagfinn sunDsbø das@stortinget.no

– Senterpartiet krever respekt for Stortingets vedtak om at inntektssystemet for kommunene ikke skal brukes til å presse fram kommunesammenslåinger, men til å gi likeverdige tjenester til innbyggerne. Regjeringserklæringen fra Jeløya legger opp til at små og mellomstore kommuner fortsatt skal tynes for å presse fram nye kommunesammenslåinger. Det vil vi sette en stopper for, sier Senterpartiets kommunalpolitiske tals-

person, Heidi Greni.

Inntektsrammene til fylker og kommuner for 2019 er i kommuneproposisjonen for 2019 forslått satt til mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner. Fylkeskommunene risikerer negativ utvikling siden rammene foreslås justert i intervallet minus 100 mill.kr. til pluss 100 mill. kroner. Det gir ikke noe rom for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Regjeringen har gått bort fra prinsippet om at inntektsfordelingen mellom kommuner og fylker skal gi likeverdig grunnlag for tjenester, uavhengig av hvor i landet folk bor.

Heidi Greni varsler at Senterpartiet vil komme med forslag om økte inntektsrammer, fylkesveisatsing og også med forslag om ny inntektsfordeling mellom kommunene.

– Senterpartiet avviser nye runder med kutt til distriktene og

små og mellomstore kommuner.

Stortingsgruppa vil snu den negative utviklingen og satse på tiltak som gir grunnlag for ny optimisme i distriktene gjennom tiltak som stimulerer kommunene til satsing på utvikling av næringsliv og forbedring av tjenestene til innbyggerne. Vi må få opp igjen bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken, satsingen på infrastruktur som veier og bredbånd og kommune må få mer igjen for å sette av arealer til havbruk gjennom innføring av arealavgift, sier Heidi Greni Regjeringen fikk i 2017 vedtatt endringer i inntektsfordelingen mellom kommunene hvor 239 av kommunene mellom 2.000 og 25.000 innbyggere tapte på endringene, mens bare 51 kom i pluss. Alle kommuner over 25.000 innbyggere kom i pluss.

Jan Mønnesland. Foto: Ragne B. Lysaker.

16+17.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:01 Side 2

18+19.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:02 Side 1

– Regjeringen har ikke lenger Stortingets støtte til å svekke økonomien til små og mellomstore kommuner gjennom omfordelinger i inntektssystemet. Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti har sagt klart fra at de ikke aksepterer videreføring av denne politikken.

Regjeringen vil få stoppordre fra Stortinget om de legger Jeløyerklæringen til grunn for kommuneproposisjonen som skal behandles av Stortinget denne våren, sier Greni.

Endringer i distriktsindeksen er et nytt omfordelingsforslag fra regjeringen som har vært på høring i vinter. Denne indeksen bestemmer fordelingen av de distriktspolitiske tilskuddene som inngår i rammeoverføringene til kommunen. Følger regjeringen opp forslaget sitt, vil 96 kommuner tape og bare 18 vinne på omleggingen.

Dette skjer både fordi kriteriene i indeksen endres ved at det legges mindre vekt på befolkningssammensetning og levekår i kommunene. Dessuten ved at omfanget av distriktsstøtten blir redusert med 300 millioner kroner. Regjeringen utsetter i kommuneproposisjonen gjennomføringen av disse endringene til 2020.

Foto: Ragne B. Lysaker.

Senterpartiet fikk senere stortingsflertallets støtte til to klare vedtak som stopper regjeringens ønske om å videreføre kommunereformen gjennom bruk av tvang og ved å strupe økonomien til små og mellomstore kommuner. For det første vedtok Stortinget at eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017 til 2021 utelukkende skal bygge på frivillighet. For det andre ble det vedtatt at inntektssystemet for kommunene ikke skal brukes til å tvinge fram flere kommunesammenslåinger.

Det må bli slutt på at vi endrer inntektssystemet bit for bit i feil retning, sier Heidi Greni.

– Vi avviser endringer i distriktsindeksen og er glad vi har bred støtte fra KS og distriktskommunene i dette synet. Når saken kommer tilbake i 2020 har jeg tro på at vi skal få andre partier med oss på slik at flertallet i Stortinget setter en stopper for nye runder med omfordeling hvor vi tar fra mindre kommuner og fører pengene over til de største. Det må bli slutt på at vi endrer inntektssystemet bit for bit i feil retning. Stortingsflertallet har sagt at inntektssystemet skal sikre likeverdige tjenester til innbyggerne, og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen. Det må vi sørge for at de holder fast ved, sier Greni.

Senterpartiets landsstyre sier i sin uttalelse at regjeringen må få pålegg om å gjennomføre en of-

fentlig utredning om inntektssystemet for kommunene. I uttalelsen heter det at utredningsmandatet må presisere at inntektsfordelingen mellom kommunene skal gi likeverdig grunnlag for tjenester uavhengig av kommunestørrelse og avstandsulemper. Det legges også til grunn at det skal nedsettes et bredt sammensatt utvalg med et tydelig mandat.

– Vi må sikre oss at regjeringen ikke setter ned et såkalt ekspertutvalg hvor det håndplukkes utvalgsmedlemmer som støtter regjeringens holdninger. Nå må vi få et representativt utvalg og samtidig et mandat som presiserer at målet er likeverdige tjenester uavhengig av kommunestruktur og som tar hensyn til småkommuneulemper og avstandsutfordringer, sier Heidi Greni

18+19.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:02 Side 2

totalberedskap – hva er det?

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker

når en hører ordet «beredskap» er typiske aktører en tenker på forsvar, politi, brann- og redningstjenesten og ambulanse.

Disse er alle en viktig del av beredskapen, men temaet er likevel langt større enn dette. av inger karin arntzen

ikn@stortinget.no

Blant annet er frivilligheten, matsikkerheten og finanspolitikken viktige deler av vår totale beredskap i Norge. I hver enkelt sektor finnes det god kunnskap om beredskap, men helhetsperspektivet er ikke like godt ivaretatt.

Senterpartiet har derfor fremmet forslag i Stortinget om å sette ned en totalberedskapskommisjon. Målet er at en slik kommisjon skal se overordnet på beredskapsressursene våre og hvordan disse kan utfylle hverandre slik at vi som samfunn stiller best mulig forberedt til ulike uønskede hendelser.

Temaene som løftes i representantforslaget inkluderer terror, cybertrusler, mat- og vanntilførsel, militære kriser, helseberedskap, klimaendringer, migrasjon, finansiell sikkerhet, nasjonalt eierskap, frivillige organisasjoner i beredskapen, arbeidsdeling og samhandling mellom nødetatene, samt sivile beskyttelsestiltak. Dette er viktige tema for en kommisjon å gripe fatt i, men samtidig er det understreket at kommisjonens medlemmer må kunne trekke inn flere felt som de mener er nødvendig å se på for den samlede beredskapen.

Forordet til representantforslaget

Politiet er en av mange viktige aktører i totalberedskapen.

gir en god innføring i bakgrunnen for forslaget og er derfor tatt inn i sin helhet nedenfor. Mer om de konkrete temaene kan dere lese om i selve representantforslaget som er publisert på Stortingets nettsider.

Representantforslag 81 S (2017– 2018) fra stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete og Trygve Slagsvold Vedum om å sette ned en totalberedskapskommisjon.

Beredskapsutfordringene Norge står overfor, er mangfoldige og sammensatte og har både sivil og militær karakter. Det sikkerhetspolitiske bildet er preget av sterkere internasjonale spenninger. Samtidig er terrorangrepene blitt flere. Klimaendringene skaper også større utfordringer for samfunnstryggheten.

Stabil og langsiktig mat- og vanntilførsel kan rammes av klimaend-

ringer og mer usikre internasjonale forhold. Teknologi kan gjøre oss mer sårbare, og utviklingen på dette feltet går svært raskt. Bevilgningene til Forsvaret ligger ikke på et nivå som harmonerer med Norges forpliktelser som NATO-land, spesielt gjelder dette for landforsvaret. Nødetatene er inne i store omorganiseringer, og Sivilforsvaret har en struktur tilpasset en fylkesmodell, samtidig som en nå er i ferd med å legge om til en regionmodell. I dag er Fylkesmannen øverste beredskapsansvarlige i det enkelte fylket. Nye strukturer innenfor forsvar, nødetater og øvrig offentlig organisering påvirker det samlede beredskapsarbeidet og -ansvaret. Samtidig er bosetningsmønstre i rask endring.

Dette er bare noen av de utfordringene Norge står overfor når det gjelder beredskap i framtida.

20+21.qxp_Layout 1 25.05.2018 08:28 Side 1

Bevisstheten rundt sårbarhet er stor i mange deler av samfunnet, og erfaringene etter terrorangrepet 22. juli 2011 har gjort oss mer bevisste på sårbarhet overfor terror. Bedrifter, offentlige institusjoner og andre aktører har ansvaret for å ha oversikt over og beredskap for sårbarheten i sin egen organisasjon.

Sårbarheten i samfunnet sett under ett er imidlertid et nasjonalt ansvar som kan være betydelig selv om enkeltaktører og -sektorer har god beredskap. Derfor mener forslagsstillerne at en totalberedskapskommisjon er nødvendig til tross for at mange deler av samfunnet allerede i dag har god oversikt over egen sårbarhet og beredskap for dette.

Det er gått lang tid siden Norge

sist hadde en grundig gjennomgang av alle deler av landets beredskap.

Willoch-utvalget la fram sin utredning i 2000. Tradisjonelt har forsvarskommisjonene fungert som beredskapskommisjoner. Norges forrige forsvarskommisjon avga sin rapport i 1992. Den ble nedsatt i forbindelse med slutten på den kalde krigen. Før dette har store hendelser som unionsoppløsningen i 1905 og første og andre verdenskrig samt Vietnamkrigen vært bakteppe for forsvarskommisjoner. Det norske og det internasjonale samfunnet har forandret seg betraktelig på de nesten tjue årene som har gått siden siste helhetlige gjennomgang av beredskapen.

Samfunnsorganiseringen og trus-

selbildet er annerledes i dag enn det var for bare få år siden. Forslagsstillerne mener derfor at tiden er inne for at myndighetene igjen nedsetter en totalberedskapskommisjon som skal gjennomgå Norges nasjonale og lokale beredskap og være tydelig framtidsrettet i sin form.

Kommisjonens overordnede oppgave skal være å vise hvordan man kan bruke samfunnets totale ressurser best mulig for å skape god beredskap for ulike krisesituasjoner.

En ny totalberedskapskommisjon må ta for seg et bredt spekter av trusler og beredskapsutfordringer, som omfatter fagfeltene nedenfor, men også andre felt kommisjonen mener er av avgjørende

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.

20+21.qxp_Layout 1 25.05.2018 08:28 Side 2

betydning for innbyggernes trygghet. (…)

FAKTA

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: • 1. Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som har

som oppgave å gjennomgå Norges nasjonale og lokale beredskap, å vise hvordan man kan bruke samfunnets totale ressurser best mulig for å skape god beredskap for ulike krisesituasjoner, og å komme med forslag til hvordan den na-

sjonale og lokale beredskapen kan styrkes på tvers av ulike sektorer.

• 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at sammensetningen av utvalget som skal gjennomgå Norges nasjonale og lokale beredskap, forankres i Stortinget.

Det ble holdt høring om forslaget vårt 27. februar og støtten vi fikk var overveldende. Blant de som har sendt oss innspill er et bredt spekter av aktører innen beredskapen, inkludert Norges Offisersforbund, Norges Rederiforbund, Norsk folkehjelp, Politiets Fellesforbund, Norges Bondelag, Sanitetskvinnene, NTL politiet, NTL forsvaret og NTL DSB. Forslaget til Senterpartiet ble behandlet i Stortinget 14. mai, og skuffende nok gav KrF regjeringen flertall for å stemme ned forslaget. I stedet ble det vedtatt at regjeringen skal vurdere å sette ned en slik kommisjon når viktige reformer i justissektoren er overstått. Dette er et lite forpliktende vedtak som i verste fall betyr at forslaget kun ender opp med å samle støv i skuffene hos Justisdepartementet.

Senterpartiet vil fortsette å kjempe for at regjeringen setter ned en totalberedskapskommisjon. Det er behov for å se på helheten i beredskapsressursene i landet snarest mulig. Da er det ikke holdbart om regjeringspartiene utsetter dette til de selv er ute av regjeringskontorene og allerede ferdig med å sentralisere beredskapsressursene i Norge.

22+23.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:02 Side 1

Sentralisering skaper e Norges forrige forsvarssjef, Harald Sunde, meldte seg i fjor inn i Senterpartiet.

Den meget erfarne offiseren advarer mot at sentraliseringen av landet skaper et sĂĽrbart Norge.

Foto Wikipedia/Soldatnytt. CC-BY-2.0

22+23.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:02 Side 2

r et sårbart Norge – Jeg mener det er svært viktig at vi ikke styrer Norge med et ensidig fokus på urbanisering, sentralisering og effektivisering. Dersom vi ender opp med å klumpe oss sammen i noen få, større byer, taper vi mye. Ved derimot å ta vare på hele Norge, trygger vi landet vårt samtidig som vi tar var på kulturarven vår. Jeg ønsker en politikk som sikrer bosetting på Finnmarksvidda til ytre Lofoten og Vesterålen. Vi trenger arbeidsplasser og aktivitet ved fjordene på Vestlandet i de dypeste skoger på Østlandet, forteller Sunde.

Sunde er oppvokst i Ringsaker og bor der også i dag.

– Norge sitter på svært verdifulle naturressurser som vi må beskytte og bevare. Måten vi gjennom generasjoner har forvaltet naturressursene våre på til å skape verdier og arbeidsplasser på skal vi være stolte av. Vi må ikke glemme at vi for eksempel er med på å forvalte en av verdens største proteinkilder.

Den arktiske torskestammen er grunnlaget både for skreifisket i Lofoten og vårtorskefisket i Finnmark. Vi har store beiteområder. Vi har store kvaliteter i vårt samfunn vi må ta vare på, og vi må samtidig ikke være naive med tanke på at ressursene er attraktive for flere.

Harald Sunde er en av Norges mest erfarne offiserer. Sunde begynte sin militære karriere i Befalsskolen for kavaleriet og ble beste elev i kull 1973–74. I 1979 fullførte

En av Sundes klare konklusjoner er at forsvar av hele Norge krever at det bor folk over hele landet.

– Et totalforsvar av Norge krever at vi har øyne og ører over hele landet. At det bor folk med lokalkunnskap og handlekraft over hele landet gjør det mye vanskeligere å ta kontroll over. Her er Heimevernet helt avgjørende. Med det endrede trusselbildet vi nå har med både terror og flere andre krisescenarier, er det nødvendig og riktig å styrke Heimevernet, slik Senterpartiet har vedtatt at man vil.

Sunde understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg betydelig de siste årene.

– Vi har ikke det samme Europa som vi kjente for noen få år siden.

Siden 2014 har det skjedd en rekke dramatiske hendelser. Flere terrorangrep er et eksempel. Dette rammer alle, og det rammer veldig nært. Samtidig har vår nabo Russland begynt en ekspansiv utenrikspolitikk, ikke minst gjennom krigen i Ukrainia. Samtidig har det vært langvarig intern konflikt i Irak og Syria. Dette bidrar til å skape flere sikkerhetstrusler, og vi må være forberedt på å møte de alle.

Sunde er kritisk til regjeringens vedtatte langtidsplan for Forsvaret, som innebærer en nedbygging av både Hæren og Heimevernet. Blant annet har Heimevernet blitt redusert med 5000 soldater. Samtidig er fremtiden til 2. bataljon i Hæren, som over mange år har tatt inn et høyt antall vernepliktige, høyst uviss. Regjeringen har også vist liten vilje til å anskaffe Hæren moderniserte stridsvogner, som er hovedkampsystemet til Hæren.

Sunde viser til at det var avgjørende viktig for Forsvaret når Senterpartiet, som første parti i Norge, vedtok på sitt landsmøte i 2015 at Norge måtte oppfylle våres forpliktelser overfor NATO, og bruke 2 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt på Forsvaret innen 2024. I en annen sikkerhetspolitisk situasjon kunne vi ta oss tid til å omstille forsvare vårt. Nå trenger vi å bygge opp, ikke bygge om Forsvaret, i følge Sunde.

– Det var særdeles oppmuntrende når Senterpartiet allerede i sitt landsmøte i 2015 viste ansvar og vedtok NATO-målet på sitt landsmøte. Hele Forsvaret som må styrkes på en slik måte at det virker best sammen. Dette innebærer at vi må videreutvikle Hæren. Vi må også styrke Heimevernet, nettopp fordi vi har fått en del andre trusselbilder der Heimevernet er som skreddersydd for å møte disse truslene, konkluderer offiseren og senterpartimedlemmet.

Foto: Ragne B. Lysaker.

PER MARTIN SANDTRØEN

per-martin.sandtroen@stortinget.no

Sunde Krigsskolen og ble løytnant.

Senere har han studert ved Führungsakademie der Bundeswehr i Hamburg og US Army War College. Sunde har vært leder for Hærens spesialstyrker og senere Forsvarets operative hovedkvarter.

Han har jobbet ved NATOs hovedkvarter i Brussel og var fra 2009 til 2013 Norges øverste militære leder som Forsvarsjef.

24+25.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:03 Side 1

Viktige forskjeller mellom S forsvarspolitikk AV PER MARTIN SANDTRØEN

per-martin.sandtroen@stortinget.no

Finansiering av Forsvaret – NATOs 2 %-mål:

Hvert NATO-land har forpliktet seg til å øke sine forsvarsbevilgninger til de tilsvarer 2 % av BNP i 2024.

Til tross for at alle de fire store partiene på Stortinget gikk til valg på NATOs 2 %-mål i sine partiprogram, fører Høyre og Frp en forsvarspolitikk der forsvarsbevilgningene nå faller som andel av Norges brutto nasjonalprodukt.

Senterpartiet fremmet denne våren et representantforslag der vi ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for Forsvaret for å nå NATOs mål om forsvarsbevilgninger tilsvarende 2 % av BNP i 2024. Dette representantforslaget skal behandles i Stortinget til høsten og vil få avgjørende betydning for Norges forsvarsevne i åra som kommer.

Hæren:

Senterpartiet mener det er svært viktig at Norge styrker Hæren. En sterk hær er svært viktig for å kunne forsvare og holde eget territorium.

Senterpartiet er grunnleggende uenig med en del av strategene bak regjeringens forsvarspolitikk, som mener at Forsvaret nærmest utelukkende kan basere seg på langtrekkende raketter. Et ensidig rakettforsvar gjør Norge sårbart og kan i verste fall bidra til å øke spenningsnivået, heller enn å hindre krig.

Regjeringen vil ta fra Hæren dens helikoptre og har ikke ønsket å investere i moderne stridsvogner.

Senterpartiet er helt uenig med Høyre og Frp. Det finnes ingen moderne hær i verden i dag som ikke har helikoptre. Uten helikoptre mister Hæren muligheten til å flytte tropper strategisk og evakuere skadde soldater på en god måte. På samme måte vil ikke den norske hæren kunne stå i mot en sterk motstander, om man ikke har moderne stridsvogner. Senterpartiet har de siste par årene foreslått å styrke Hærens budsjett med 1 milliard kroner, noe som ville gjort det mulig å finansiere både helikopter og stridsvogner til Hæren.

Heimevernet:

Regjeringen har redusert Heimevernet med 5000 soldater og lagt ned Sjøheimevernet. Senterpartiet mener regjeringen går i helt feil vei i Forsvarspolitikken. Senterpartiet vil ikke redusere, men tvert i mot øke Heimevernet til 50 000 soldater, og vi vil gjenopprette Sjøheimevernet. Samtidig vil vi øke antallet vernepliktige og innføre en egen HV-utdannelse.

Uansett om Norge trues av hybrid krigføring, omfattende terror, press mot norsk grense eller naturressurser, naturkatastrofer, eller i verste fall invasjon, trenger vi folk på bakken med både forsvarskompetanse og lokalkunnskap.

Heimevernet er egnet for å bidra til å takle nesten enhver krise og er noe av det mest moderne vi har. Dette

Senterpartiet tar konsekvensen av.

Andøya flystasjon:

Høyre og Frp vedtok høsten 2016, med støtte fra Arbeiderpartiet, at Andøya flystasjon skulle legges ned.

Senterpartiet har i to år jobbet hardt med å unngå en nedleggelse av

24+25.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:03 Side 2

Foto: Ragne B. Lysaker.

m Sps og regjeringens

«Slå ring om Andøya flystasjon».

Illustrasjonsjonsbilde fra støttemarkering høsten 2017.

denne svært viktige militære basen.

Ved å legge ned Andøya flystasjon gjør vi landet vårt vesentlig mer sårbart. Norge får dramatisk mindre kapasitet til å ta i mot allierte forsterkninger, og dersom Evenes flystasjon blir angrepet, står

vi svært sårbare i en krig når vi har lagt alle eggene i en kurv i Nord.

Regjeringen sine estimater for innsparinger ved nedleggelse av Andøya flystasjonen fra Forsvarets langtidsplan er allerede halvannet år etterpå beregnet å sprekke med

nesten en milliard kroner (i kostnadsestimat fra Konseptutvalgutredningen for Evenes flystasjon).

Denne våren behandler Stortinget er representantforslag fra Senterpartiet, der vi kjemper for å bevare flystasjonen.

26+27.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:03 Side 1

Regjeringen må tenke annerledes om beredskap Senterpartiet mener det er viktig å legge til rette for en god totalberedskap i Norge. mulig måte.

Representanter fra regjeringspartiene har kalt forslaget for «unødvendig», og mener en eventuelt får vente med å sette ned en kommisjon til nødvendige reformer er gjennomført. Disse uttalelsene

hvilken effekt de ulike strukturreformene de har satt i gang på beAV INGER KARIN ARNTZEN redskapsområdet kan få. Det er helt Inger-karin.arntzen@stortinget.no riktig at de ulike etatene har arbeidet godt med å hente inn kunnEtter 22. juli har regjeringspartiene skap og lage planer på sine egne gang på gang vist til at «noe måtte områder, men det er i dag for høy gjøres», og dette grad av silohar blitt brukt som tenking, og det er begrunnelse for for lite fokus på Fordi både verden og Norge har forandret bl.a. å sentralisere hvordan aktørene politiet. 22. julisamhandler og utseg mye de siste årene har Senterpartiet kommisjonens fyller hverandre. største kritikk var nylig foreslått å sette ned en imidlertid ikke at Det er også det var for mange grunn til å minne totalberedskapskommisjon som lensmannskontor i regjeringen om at landet, men at reshøringsinstansene skal se sammenhengen mellom sursene ikke fant – som represenhverandre. Fordi terte et bredt beredskapsressursene våre og hvordan både verden og spekter av bereddisse best kan utfylle hverandre og settes Norge har forskapsaktørene – andret seg mye de gav svært positiv i stand til å løse uønskede situasjoner siste årene har respons til Senterpartiet nylig vårt forslag om på best mulig måte. foreslått å sette å sette ned en ned en totalberedslik kommisjon. skapskommisjon At regjeringen som skal se sammenhengen meltyder på en «handle først og tenke mener tiltaket er «unødvendig» er lom beredskapsressursene våre og senere»-tilnærming til beredskap, derfor lite overbevisende. hvordan disse best kan utfylle noe som viser at regjeringen ikke hverandre og settes i stand til å har forstått behovet for å se helheten løse uønskede situasjoner på best i beredskapen, og ikke minst

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker

26+27.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:03 Side 2

28+29.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:03 Side 1

Senterpartiets politikk

En av statens mest grunnleggende oppgaver er å sikre tryggheten til innbyggerne, og dette må gjelde uavhengig av hvor i landet innbyggerne bor.

AV INGER KARIN ARNTZEN

Inger-Karin.Arntzen@stortinget.no

Senterpartiet mener lokalkunnskap har stor betydning i beredskapsarbeidet, og at det er viktig å ha stedlige ledere med nødvendige fullmakter til å fatte avgjørelser lokalt.

Senterpartiet har de siste årene etablert seg som et beredskapsparti med tydelige alternativer til regjeringens politikk.

Regjeringens svar på de fleste utfordSenterpartiet ringer er enda mer sentralisering og mener det er store enheter, mens Senterpartiet nødvendig med mener det er nødvendig med lokal lokal tilstedeværelse, tilstedeværelse, lokal ledelse, og lokal ledelse, mer tillit til de som og mer tillit til utfører oppgaver i førstelinjen.

Senterpartiet vil også ta et oppgjør mot overdreven målstyring. Det har kommet frem at 1 av 5 politifolk trikser med tall for å pynte på resultatene. Dette skyldes ikke politifolk som ikke vil gjøre jobben sin, men det er et symptom på et målstyringsregime de som utfører som har båret Nødetatene orgalt av sted. oppgaver i ganiseres stadig Politimesterne mer bort fra utfår gjerne fine tall førstelinjen. kantene under påå presentere for skudd om at det er sine overordnede, nødvendig å samle men problemet er store fagmiljø og at disse tallene at store sentrale ikke nødvendigvis reflekterer enheter er mer robuste. Der lokale god bruk av ressursene. Det må bli enheter blir beholdt flyttes gjerne mer rom for at politiet lokalt kan ledelsen og beslutningsmyndig- prioritere hva de har behov for å heten et hakk opp i organisasjonen. bruke folk og ressurser til.

k om lokal beredskap

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker Foto: Ragne B. Lysaker

28+29.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:03 Side 2

30+31.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:04 Side 1

Hva er et land?

Utvalget konkluderte også med at tikkel 3, at hvert land plikter å oppVåren 2016 leverte det ikke er mulig vanskelig å sikre rettholde og utvikle sin individuelle Senterpartiets intersamspill mellom borgerne uten na- og felles evne til å motstå væpnet ansjonal kontroll over lovgivning, grep. For at Norge skal være trygg nasjonale utvalg, pengevesen, energi eller infra- på at våres medlemsland møter sine bestående av Liv Monica struktur. Dette er de sekundære forpliktelser overfor NATO, og gjenfaktorene som utgjør en stat. Videre nom det bidra til vår sikkerhet, Stubholt (leder), Liv har en stat ansvar overfor sine mener Senterpartiet det er helt Signe Navarsete, Bernt borgere for å sikre borgerne mulighet nødvendig at vi selv opprettholder inntektsgivende arbeid. Til dette våres forpliktelser overfor NATO. Brovold, Anne Grimsrud til er man avhengig av naturressurser, Senterpartiet fremmet denne og Per Martin Sandtrø- kunnskap og bedrifter. Med disse faktorene på plass, kan en stat tilby våren et representantforslag der vi en, et konseptnotat sine borgere det vi i dag definerer ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for Forsvaret for å nå til Senterpartiets sentral- som velferdstjenester.

NATOs mål om forsvarsbevilgninger styre. I notatet, som Pyramiden på neste side viser tilsvarende 2 % av BNP i 2024. Dette hvordan gruppa så på statens ulike representantforslaget skal behandles analyserte krysningsoppgaver overfor sine innbyggere, i Stortinget til høsten og vil få avpunkter mellom og hvordan alle disse oppgavene gjørende betydning for Norges forligger i skjæringspunktet mellom na- svarsevne i åra som kommer. nasjonal og intersjonal og internasjonal politikk. nasjonal politikk, stilte Senterpartiets syn på de viktigste po- Matforsyning litikkområdene for å sikre norske Å sikre sin egen befolkning sikker utvalget noen grunnborgeres trygghet, Forsvar, matfor- tilgang på nok mat er en av de leggende spørsmål. syning og grensekontroll, beskrives absolutt mest sentrale oppgavene for et land. Kampen om vannkildene og Hva er de ulike faktorene nærmere nedenfor: landbruksjorda tilspisser seg. som må være på plass Forsvar Globale kapitalkrefter og internaPrimæroppdraget til det norske for- sjonale selskaper forsøker å sikre seg for at en stat skal svaret er forsvar av norsk kontrollen over disse vitale naturresfungere, og hvilke forterritorium. I tillegg skal Forsvaret sursene. Behovet for og ettersørge for at Norge ivaretar sine for- spørselen etter fruktbar jord og rent pliktelser har en stat pliktelser overfor NATO. Det er vann øker med befolkningsvekst og overfor sine innbyggere? hverken ønskelig eller økonomisk klimaendringer. Ingen instans kan erAV Per MArtIN SANdtrøeN

Per-Martin.Sandtroen@stortinget.no

Utvalget var tydelige på at den mest grunnleggende oppgave for en stat, er å sikre statens borgere. Dette krever evne til å forsvare og kontrollere eget territorium, samt sikre forsyningen av det aller mest grunnleggende – mat. Primære faktorer som gruppa så på i sitt notat var derfor forsvar, matsikkerhet og grensekontroll.

mulig å ha to sett Forsvar, ett for innenlandsoppdrag og ett for utenlandsoppdrag. Senterpartiet har vedtaksfestet at Norge skal si nei til deltakelse i internasjonale operasjoner utenfor NATO hvis det ikke foreligger en klar forankring i FNpakten og et klart FN-mandat.

Norges medlemskap i NATO har vært en bærebjelke i norsk forsvarspolitikk i over 70 år. Artikkel 5 gjør det klart at et væpnet angrep mot en eller flere allierte skal ses som et angrep på alle. Atlanterhavstraktaten tydeliggjør samtidig, gjennom ar-

statte nasjonalstatene når det gjelder eierskap og ansvar for langsiktig forvaltning av disse naturressursene, uten å svikte sin befolkning.

Få land er så utsatt som Norge for manglende forsyning, enten det gjelder fysisk blokade, eller manglende leveringsevne i verdensmarkedet. At Norge sluttet å lagre matkorn i 1995 og avviklet beredskapslagrene for såkorn i 2002, har dramatisk redusert Norges matsikkerhet. Senest i 2008 så verden en forsyningskrise for mat, der blant annet ris forsvant fra verdensmarkedet. Betalingsevne var på

30+31.qxp_Layout 1 24.05.2018 12:04 Side 2

ingen måte noen garanti for tilgang til mat.

Senterpartiet fikk denne vinteren en svært viktig seier på Stortinget, da et flertall vedtok, mot Høyre, Frp og Venstres stemmer, at Norge skal gjenopprette et nasjonalt beredskapslager for kort. Dette vedtaket gir både en vesentlig styrket beredskap under en internasjonal krisesituasjon, samtidig som lokal lagring vil skape aktivitet og arbeidsplasser flere steder i landet.

Grensekontroll

«…nasjonalstaten er basisen for demokratiet og statens kontroll av eget territorium er basisen for dens suverenitet – det vi faktisk feirer 17. mai».

Janne Haaland Matlary, DN 18.05.2016

Senterpartiet stemte mot Schengen-avtalen begge ganger den ble behandlet i Stortinget, både våren 1997 og våren 1999. Gjennom Schengen-avtalen avskaffet Norge grensekontrollen inn til landet. Da som nå, var Senterpartiets holdning at en god grensekontroll er en forutsetning for å ha kontroll på hvem som kommer til landet. Senterpartiet har hele tiden ment at dette er helt nødvendig for å kunne hevde statlig suverenitet.

Da Norge ble en del av Schengenavtalen, ble dette gjort under forutsetning av at Schengens yttergrenser skulle være kontrollerte.

Kontrollen langs en del av Schengens yttergrenser har ikke fungert den siste tiden. Dette ser det ut til at også en del av partiene som stemte for Schengen-avtalen, i større

grad har tatt inn over seg. For eksempel uttalte statsministeren følgende til NTB 16. september 2015: «Når du ikke har kontroll på yttergrensene, når du ikke registrerer dem som kommer, så har Schengensystemet brutt sammen» Til og med forkjempere av Schengen-avtalen har store problemer med å forsvare dagens system. Til tross for dette, er det fravær av debatt om mer permanente løsninger for grensekontroll.

Senterpartiet fremmet våren 2016 er representantforslag om at Norge tre ut av Schengen-avtalens bestemmelser om grensekontroll samt innføre norsk grensekontroll. Partiet fikk ikke med seg stortingsflertallet på dette, men fortsetter sitt arbeid for å reetablere nasjonal grensekontroll.

32+33 .qxp_Layout 1 25.05.2018 11:44 Side 1

GDPR – nye EU-regler t nå til sommeren (rundt 1. juli – dato er ikke endelig avklart) trer EUs General Data Protection Regulation (GDPR) i kraft i norge for å styrke personvernet. av anDERS EiDSvaaG GRavEn aeg@sp.no

Den forrige personvernlovgivningen var basert på regler fra 1995, og det har skjedd rimelig mye siden den tid på datafronten. Personopplysninger flyter rundt i dataskyen, på servere og på PCer, uten at du har full kontroll over dine egne data. Med den nye felles europeiske personvernforordningen, styrkes dine rettigheter, innsyn og mulighet for sletting av egne persondata, og virksomheter som ikke følger reglene risikerer store bøter.

Medlemskap i en politisk organisasjon er både etter ny og gammel lovgivning en såkalt sensitiv opplysning, på nivå med helseopplysninger. Derfor gjelder spesielt strenge regler for Senterpartiet som behandler personopplysninger om våre medlemmer.

Senterpartiet har jobbet med dette en stund for å være klar til de nye reglene trer i kraft. Dokumentasjon og rutiner skal utarbeides og gjennomgås. Ansatte skal læres opp. Og ikke minst blir det viktig å lære opp og øke bevisstheten hos de lokale tillitsvalgte i hvordan man skal behandle personopplysningene i medlemssystemene.

Partiet får et spesielt ansvar for å vurdere personvernkonsekvenser

ved behandling av personopplysninger og identifisere risikoreduserende tiltak. Medlemmer må samtykke til at vi sender de generell SMS eller epost, men møteinnkallinger og lignende må alltid kunne godtas utsendt, ellers vil ikke medlemmet kunne bruke sine rettigheter som medlem. Alle medlemmer skal få klar og tydelig informasjon om hvordan vi behandler deres personopplysninger i en såkalt personvernerklæring, som vil finnes på våre nettsider.

Hvilken informasjon lagrer Senterpartiet om deg?

• Navn, adresse, postnummer/sted, kjønn, fødselsdato • E-post og telefonnumre • Lokallagstilknytning • Kontingent- og betalingsinformasjon • Tillitsverv og folkevalgte verv • Yrke og interesser (dersom du har fylt ut denne informasjonen selv på «Min Side») • Deltakelse på arrangementer

Som medlem i et politisk parti, har Senterpartiet en legitim interesse til å lagre informasjon om deg for å oppfylle dine rettigheter som medlem. Men Senterpartiet skal kun lagre den informasjonen som er nødvendig, og ikke lagre den lenger enn nødvendig. Melder du deg ut eller ikke betaler kontingenten, har vi ikke lenger en grunn til å lagre informasjon om deg.

Du kan alltid be om innsyn i hva slags informasjon Senterpartiet har lagret om deg.

Lagring og tilgang

• Personopplysninger skal bare lagres så lenge formålet – dvs. medlemskap – består.

Data slettes etter en viss tid, med unntak av der medlemmet har hatt verv – da beholdes denne informasjonen av historiske årsaker

• Tilgang til opplysningene skal være nødvendig. Færrest mulig skal ha tilgang. Lokallagene ser kun egne medlemslister, og kun leder, kasserer og dataansvarlig har tilgang. Ansatte har kun tilgang til medlemslister på nivået de er ansatt.

32+33 .qxp_Layout 1 25.05.2018 11:44 Side 2

r til din fordel

Personopplysninger yter rundt i dataskyen, pü servere og pü PCer, uten at du har full kontroll over dine egne data. Med den nye felles europeiske personvernforordningen, styrkes dine rettigheter, innsyn og mulighet for sletting av egne persondata.

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker

Ada

34+35.qxp_Layout 1 25.05.2018 08:31 Side 1

Senterpartiets Hedersmerke til sju personer

Senterpartiets Hedersmerke ble på fylkesårmøtene i Sp i år tildelt sju personer. Det kan tildeles tillitskvinner og tillitsmenn i lokal- og fylkeslag for langvarig og særlig fortjenestefull innsats for Sp. Hedersmerket tildeles av sentralstyret/arbeidsutvalget i Sp, etter tilråding fra fylkesstyret.

John Dale frå Vaksdal i Hordaland

Lars Peder Brekk fra Vikna i Trøndelag

– har hatt tillitsverv og folkevalgte verv på nær sagt alle nivåer i Sp fra tiden i Vikna Senterungdom på midten på 70-tallet.

Han har vært varaordfører og ordfører i Vikna, fylkestingsrepresentant i Nord-Trøndelag, og stortingsrepresentant og parlamentarisk leder i Sp. Han var fiskeriminister i Bondeviks 1. regjering og landbruks- og matminister i 08-12. Han har vært 1. nestleder i Sp i to omganger, 93–97 og 03–11. Brekk var fungerende leder i Sp fra juni til september 08.

– var sekretær Sps stortingsgruppe 64-66 og frå 69-79. Han var leiar i Senterungdommen frå 66-70. John var førstesekretær i Den norske delegasjon til Nordisk Råd, Stortinget 79-83.

Han var statssekretær i Miljøverndepartementet frå 83 til han i 84 vart generalsekretær i Sp, ei stilling han hadde til 91. Han var vararepresentant til Stortinget 69-73, og fast innvald representant for Hordaland 93-01. John var lektor på Voss gymnas 92-93 og 01-07. Han var styreleiar i Senterpartiets studieforbund 93-07, og møtte derfor også sentralstyret i Sp i desse åra. Han var styreleder i Forbundet Nordisk Vuxenupplysning 04-06.

34+35.qxp_Layout 1 25.05.2018 08:31 Side 2

– var med å starte opp Kåfjord Sp midt på 60-tallet. Han ble kommunestyremedlem i 79, fra 83 medlem av formannskapet og varaordfører 95-99. Pedersen var i 9199 fylkestingsmedlem i Troms. I 01-05 var han sametingsrepresentant, medlem av sametingsrådet og leder i Sps Samepolitiske råd.

Svein har vært og er en bauta i arbeidet med å fremme kunnskaper og forståelse for samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Svein Kjetilson Søyland fra Gjesdal i Rogaland Håkon Steinar Giil frå Hyllestad i Sogn og Fjordane – har vore aktiv i lokallaga til Sp i Førde og Naustdal og i snart 40 år i Sp i Hyllestad. Han var formannskapsmedlem i Hyllestad kommune frå 83-93 og 99-07, ordførar 87-93 og kommunestyremedlem frå 11 til d.d. Håkon var fylkesleiar i Sogn og Fjordane Sp 90-96.

Han var stortingsrepresentant frå Sogn og Fjordane i 93-97 og statssekretær i Olje- og energidepartementet frå 97-99. Han har og vore fylkesleiar i både Nei til EU og Lektorlaget.

Svein Peter Pedersen fra Kåfjord i Troms

– har vært til sammen 24 år i kommunestyret i Gjesdal for Sp. Han var i kommunestyret/ formannskapet fra 83-99, varaordfører 8391 og ordfører 91-99, med ny periode i kommunestyret 03-11.

Han har også hatt en rekke andre verv og roller i partiet og organisasjonen. Søyland er en som alltid har stilt opp for partiet og tatt på seg arbeidsoppgavene med glede i alle år.

Oddbjørn Vatne fra Haram i Møre og Romsdal – har vært med i Haram kommunestyre fra 81, varaordfører 9199 og ordfører 99-07. Oddbjørn var på fylkestinget i Møre og Romsdal

97-15. Han var også medlem av fylkesutvalget i to perioder, og gruppeleder for Sp, og som gruppeleder var han også medlem i fylkesstyret. Ferjeavløsningsfinansiering, skole- og næringspolitikk har vært viktig i hans arbeid. Han var vara til Stortinget 01-09, hvor han møtte i 88 dager.

Lars Velsand fra Gran i Oppland – i tillegg til en rekke verv på lokalplan og på riksplan var han innvalgt på Stortinget fra 1981-1989, der han var medlem i Justis-, Fullmakts-, Kommunal- og miljøvern- og Finanskomiteen. Fra 1981-1989 var han først varamedlem og senere medlem i Sps gruppestyre. Fra 1983-1987 var han sentralstyremedlem i Sp.

36 .qxp_Layout 1 24.05.2018 12:05 Side 1

Pendlerlivet

returadresse: senterpartiet Grensen 9B 0159 oslo

n Dei fleste som er på Stortinget er pendlarar. Det er ikkje så vanleg å ta med familien og flytta til Oslo.

Det er fleire grunner til det. Både utset det dialekta til eventuelle ungar for ein betydeleg risiko for hovudstadspåverknad og så er det jo greitt å vera åleine.

Eg budde i Oslo med familien i eit halvt år. Då kom eg heim seinare enn lova kvar dag. Nå som eg er vekependlar kjem eg berre for seint heim ei gong i veka. Stort framsteg.

Når ein pendlar til Stortinget så får ein seg ei stortingsleilegheit. I stortingsleilegheita er ein sin eigen sjef. Det er litt uvant når ein i helger og fridager lever i ein vanleg heim der omsyn til andre og kompromissvilje er avgjerande faktorar for å få humørfylte dagar.

Det er mitt inntrykk at representantane har ulikt syn på pendlarleilegheita. Nokre har planter, blomster og koselege bilete på veggane. Dei forsøker til å gjera det til ein slags heim nummer to.

Sjølv har eg vald ein litt anna stil.

Det er vel det som kallast minimalisme. Leilegheita er stort sett tom.

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.

Den er innreia med to dressar, fire skjorter (tre reine og ei til vask) og ein boks pulverkaffi. Det er ikkje så farleg om eg hugsar å låse døra.

Hadde det kome tjuvar på besøk trur eg dei ville fått så dårleg samvit at dei gjekk i ei anna leilegheit for å stjela nokre ting til mi leilegheit.

Når ein er pendlar vert ein og ekspert på å ta fly. Ein reiser med små tidsmarginar og «gate closing»

ved utgangen betyr berre at du hadde meir enn nok tid. Det hender jo at ein ikkje når det flyet ein hadde tenkt. Ei gong dette skjedde med meg då eg skulle heim frå Gardermoen. Eg ringte heim for å forklara den forsinka ankomst: – Mista flyet på grunn av kø i tryggleikskontrollen. Dei somla begge to som saman med meg utgjorde køen.

Av Geir PollestAd stortiNGsrePreseNtANt