Sentrum 03-17

SENTRUM S E N T E R P A R T I E T S

Pilene peker oppover for Sp

M E D L E M S A V I S

03 17 Ã…RG. 39

SENTRUM

LEDER

Stortingets flertall har igjen vedtatt en framtidig fylkesstruktur som ingen har uttrykt ønske om.

Ingen innbyggere har fått lov til å si sin mening og for alle fylkessammenslåingene utenom Agder har minst ett av fylkestingene sagt nei.

En reform uten folkevalgt forankring og et vedtak som fører til en stor reduksjon av folkevalgte i hvert fylke. Det er heller ingen sammenheng mellom folketall og regioninndelingene eller geografiske avstander. Folk flest har ikke forholdt seg til dette, men mest ristet oppgitt på hodet.

Noen andre land har prøvd dette tidligere.

Danmark gjennomførte en omfattende kommunereform i 2005, der 271 kommuner ble slått sammen til 98. Reformen endret samfunnet for alltid. Skattevesen, politi, domstol, høyskoler og en lang rekke andre offentlige myndigheter ble samtidig samlet i større byer. Dette låter kjent.

Tolv år senere konkluderes det i Danmark med at effektiviseringen ikke har slått til. Problemene som reformen skulle løse er ikke blitt bedre og den folkelige motstanden mot enda større kommuner har økt. I tillegg har folk i økende grad flyttet fra distriktsområdene til byene.

Resultatet har også blitt fallende tillit til lokalpolitikere og særlig blant unge har interessen for lokalpolitikk vært sterkt synkende. Det samme tendensen gjelder kunnskap om lokal politikk og interessen for å bruke stemmeretten lokalt har falt fra 87 prosent til 70 prosent.

Uten nærhet til folkevalgte og lokale tjenester er dette fullt forståelig, men samtidig et stort varsko for hva som kan skje i Norge. Senterpartiet må derfor være motkraften og aktivt kjempe for det lokale folkevalgte demokratiet, de lokale tjenestene og være til stede der folk bor og lever sine liv.

Mange av oss ser nå fram til kanskje noe av det mest lokale og nære for mange av oss, julehøytiden. En høytid der nettopp nærhet med familie og venner er viktig. Gjerne rundt gode måltider med tradisjonsrik mat. Sentrumsredaksjonen ønsker deg en riktig god jul og et godt nytt år.

Adventstanker Vi skal i lyset vandre.

Det hører adventstiden til.

Ha omsorg for hverandre i en atmosfære så god og mild.

Tenn et lys for fred og gode ønsker på livets vei, takke og glede oss ved det slik at alt får den beste utvei.

Ta vare på verdiene våre.

Ja, tenk på framtida nå.

Vi må ikke skuffe og såre alle dem som kommer etterpå.

Hegn om livet, naturen og jorda.

Det er rikdommen de skal få.

Legg også ved de gode orda slik at håpet og kjærligheten kan bestå.

Med ro i sjel og sinn senker freden seg.

La julelysets skinn få tindre på din vei Av Eli S. Jansen, Stange

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker

LEDEREN HAR ORDET SENTRUM

Vi trodde på hele Norge. Og n Nå er valget overstått og det er tid for oppsummering og evaluering. Partiets evalueringsutvalg er i gang med sitt arbeid og evalueringsskjemaer er sendt ut i organisasjonen.

over hele landet. Og hvordan gikk det i de kommunene der folk kjenner mest på sentraliseringa? I de 149 minst sentrale kommunene i Norge gikk vi fram fra 15,6 prosent ved Senterpartiet gikk fram i stortingsvalget i alle landets kommuner 2013 til 27,9 i årets unntatt én. I 17 kommuner prosent stortingsvalg.

Likevel kan vi allerede nå slå fast noen sikre fakta om valget i hadde vi over 20 prosentVi ble det poeng framgang. år: Senterpartiet største partiet i de gikk fram i alle kommunene som landets kommuner unntatt én. I 17 kom- det er grunn til å tro at merker muner hadde vi over 20 sentraliseringa best.

Ikke så overraskende, tenker prosentpoeng framgang. Til sammen fikk vi 302 017 stem- du kanskje. Vi var vel allerede mer– en dobling fra 2013. Vi største parti der? Nei, i 2013 var gjorde kort sagt et svært godt både Høyre og Arbeiderpartiet valg! Og ser vi nærmere på større enn oss i disse komvalgresultatet i kommuner og munene. Høyre alene mistet fylker er det tydelig at det har vi 5586 stemmer i disse komgjort overalt i landet, det har munene i år, til sammen mistet med andre ord vært en stor lag- regjeringspartiene og støttepartiene 16 977 stemmer. Vi seier vi har dratt i land. fikk 32 640 ny stemmer i disse kommunene.

Kampen mot sentralisering var Senterpartiets store sak i denne valgkampen. Vi sa nei til sentralisering i smått og stort og over hele landet.

Det er tydelig at vi har snakket om saker som folk er opptatt av og at folk kjenner seg igjen i våre verdier.

Kampen mot sentralisering var Senterpartiets store sak i denne valgkampen. Vi sa nei til sentralisering i smått og stort og

Samtidig har vi gått mye fram i de mest folkerike områdene, som for eksempel i Akershus. Her fikk vi nesten tolv tusen nye stemmer. Vi har gått fram i alle bykommuner både i antall stemmer og i prosent. Jeg er helt sikker på at vi klarte dette fordi vi var tydelige på saker som er troverdige kjernesaker for Senterpartiet: desentralisering, avbyråkratisering og å se hele Norge. Dette er populære budskap også i byer og tettbygde strøk.

I kommuner som er berørt av tvangssammenslåing har vi hatt stor framgang. Leka i NordTrøndelag skal tvangssammenslås med Vikna, Nærøy og Bindal. Her gikk vi fram 12,3 prosent og endte på 53,6 prosent. I Bindal i Nordland, som ikke bare ble tvangssammenslått, men også ble tvunget til å bytte fylke mot sin vilje, gikk vi fram 20 prosentpoeng og fikk 35,5 prosent av stemmene. I Sørum i Akershus mer enn doblet vi oppslutning og fikk 13,5 prosent av stemmene.

I kommuner som er berørt av tvangssammenslåing har vi hatt stor framgang. […]

Folk vil ha tjenester nær der de bor, folk vil bestemme over sitt eget nærmiljø.

Andre eksempler er Balestrand med 33,6 prosent (fram 11,2), Leikanger med 36,6 prosent (fram 10,7) og Bjugn med 18,3 prosent (fram 7,3). Folk vil ha tjenester nært der de bor, folk vil bestemme over sitt eget nærmiljø.

I forsvarskommunene gjorde vi et knallvalg. Det er tydelig at de som kjenner Forsvaret best har tro på Senterpartiets forsvarspolitikk. I forsvarskommunene i Indre Troms gikk vi solid fram. I Sørreisa endte vi på 27,9. I Bardu på 35,5 og i Målselv på 41,2.

I forsvarskommunene gjorde vi et knallvalg. Det er tydelig at de som kjenner Forsvaret best har tro på Senterpartiets forsvarspolitikk.

I forsvarskommunene i Hedmark er tendensen den samme. I Åmot med Rena leir gikk vi fram 21,3 prosent og ente på 32,4 prosent, mens vi fikk 20 prosent oppslutning i Elverum. Tydeligst var det likevel i Andøy kommune i Nordland, som virkelig har fått oppleve regjerings forsvarspolitikk på kroppen i forrige periode med nedleggelsen av Andøya flystasjon. Her fikk Senterpartiet en oppslutning på 71,7 prosent. Vi gikk fram utrolige 63,3 prosent!

Før valget var budskapet mitt til alle medlemmer «vær frimodige og vær stolte av våre saker». Nå har vi fått velgernes bekreftelse på at det er all grunn til å være stolte av Senterpartiets politikk. Vi kan også trygt være stolte av innsatsen vår i valgkampen og være frimodige i arbeidet framover.

Adresse: Grensen 9B 0159 Oslo Telefon: 23 69 01 00 Epost: sentrum@sp.no Produksjonsleder: Ragne B. Lysaker Abonnement: 100 kr. per år Sentrum trykkes hos OsloKollega www.oslokollega.no Opplag: 20 000

Foto: Ragne B. Lysaker.

Norge trodde på oss.

SENTRUM 3/17 Organ for Senterpartiet Årgang 39 Ansvarlig redaktør: Knut M. Olsen

302017 gode 10,3 % og 302017 stemmer til Senterpartiet, men inga regjeringsmakt.

Det er berre å jobbe på vidare. Stemmene var ikkje fåfengde, meiner parlamentarisk leiar i Senterpartiet, Marit Arnstad.

AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no

– Vi må ikkje gløyme at dette er eit fantastisk valresultat. Det betyr at det er veldig mange som har tillit til Senterpartiet og den politikken vi står for. Det er veldig bra, men samstundes forstår eg at mange har hatt store forventningar til at vi skulle kome i regjering, og at vi skulle gjere om og snu retninga i mange viktige saker. Difor har eg forståing for at mange er skuffa over at det ikkje vart ei raudgrøn-regjering, men det er det ikkje så mykje å gjere med no. No blir det viktig å halde fram å kjempe for dei same viktige politiske sakene frå den ståstaden vi har i Stortinget, vi skal byggje vidare på dette strålande valresultatet, seier Arnstad.

Dessutan, etter valet i haust er det eit heilt anna storting enn det var før valet, påpeikar Arnstad.

Ny dynamikk i Stortinget – Alle dei fire samarbeidspartia gikk tilbake med heile 5,3%, og dei har ikkje lenger ein samarbeidsavtale seg i mellom. Det skapar ein heilt ny dynamikk i Stortinget. Det er også slik at Høgre og FrP ikkje lenger kan prøve å veksle på kven dei søkjer fleirtal med av Venstre eller KrF. No treng dei begge støttepartia for å få til det. Eg trur at det

kjem til å opne for diskusjonar i mange saker framover, men eg trur vi skal ha litt tolmod.

– Det er utruleg morosamt. Med unntak av Agder, Vestfold og Oslo er vi no representert over heile landet. Det betyr at vi får ein ny styrke i stortingsgruppa, vi er representert i alle komiteane på Stortinget og vi har no faktisk to representantar i fleire av dei. Det gjev oss ein breidde som vi ikkje har hatt på mange år.

– Det er nok mange veljarar som ser for seg at dei fleste av dei store diskusjonane kjem til å skje allereie no i haustsesjonen, men slik blir det nok ikkje. Det kjem til å ta litt tid og vi må ha litt is i magen, men er vi

tolmodige så er eg heilt sikker på at det er mulig å utnytte den nye dynamikken i Stortinget for å få gjennomslag i fleire ulike saker. Det vil som sagt ta litt tid, og det vil nok også i stor grad skje i komiteane i Stortinget. Det er der det praktiske arbeidet kjem til å skjer, seier Arnstad.

Arnstad har allereie nokre saker på blokka der ho tenkjer det kan vere mogleg å få snudd retninga på og få gjennomslag i.

– Då sesjonen starta la vi fram mange saker som vi veit at våre veljarar er opptekne av. Mellom anna forslag om omgjering av vedtak om tvangssamanslåing av kommunar, og omgjering av den nye inndelinga av regionar. Vi la fram forslag om politireforma der vi ynskjer å styrkje det lokale politiet, vi vil ha meir fysisk aktivitet i skulen og vi vil snu om på den avskiltinga av lærarane som regjeringa driv med no. Vi har òg eit eige forslag der vi ynskjer tiltak for å styrke rekruttering til, og finansiering av, fastlegeordninga.

Desse sakene og mange andre har vi jobba hardt for så langt i haust, og vi kjem til å jobbe hardt for desse sakene framover også. Eg har god tru på at vi skal klare å få gjennomslag for fleire av dei, seier Arnstad.

Med 19 representantar på Stor-

Foto: Ragne B. Lysaker.

Sp‐stemmer

Marit Arnstad, her på talarstolen under Sp sitt landsstyremøte i haust, er godt nøgd med valresultatet.

tinget frå Senterpartiet er det fem fleire fylker med representant enn i førre periode. Det trur Arnstad kan utgjere ein stor forskjell.

– Det er utruleg morosamt. Med unntak av Agder, Vestfold og Oslo er vi no representert over heile landet. Det betyr at vi får ein ny styrke i stortingsgruppa, vi er representert i alle komiteane på

Stortinget og vi har no faktisk to representantar i fleire av dei. Det gjev oss ein breidde som vi ikkje har hatt på mange år.

Dei fire fylka som manglar representant skal heller ikkje bli gløymde lovar Arnstad.

– Det var verkeleg nære på at vi kom inn i Vestfold, og vi gikk fram i alle dei fire fylka. Det er klart at vi

også skal ta med oss dei veljarane og dei sakene dei er opptekne av i arbeidet framover. Vi skal kjempe for at vi i kommunevalet om to år, og i stortingsvalet om fire år, skal klare å oppretthalde den styrken vi no har fått og byggje vidare på den.

Då håpar eg at vi også skal klare å få representasjon frå dei fylka, avsluttar Arnstad.

Hvordan utvikle orga Medlemmene er Senterpartiets viktigste ressurs. Gjennom valgkampen i år så vi at det å satse på medlemsvekst har lønnet seg: Vi har hatt medlems‐ vekst gjennom de tre siste årene og i år gjennomførte vi et stortingsvalg der vi gikk fram i alle landets kommuner med unntak av én.

AV TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM tmv@stortinget.no

I et politisk parti kan det ofte synes som at organisasjonsutvikling og politisk arbeid går på bekostning av hverandre – prioriterer vi å bruke tid på det ene må vi nedprioritere det andre. Til en viss grad vil det nok alltid være en kjerne av sannhet i dette. Men det går likevel an å tenke annerledes på det: Politikkutvikling er organisasjonsutvikling. Og organisasjonsutvikling vil gi politikkutvikling.

Politikkutvikling er organisasjonsutvikling Politiske partier skiller seg fra andre medlemsorganisasjoner ved at de først og fremst er meningsfellesskap og verktøy for å endre samfunn. Folk melder seg inn i politiske partier fordi de er enige i verdisynet som partiet står for eller fordi de anser partiet som det beste verktøyet for å få gjennomslag for saker som er viktig for dem.

Dermed er en av de viktigste forutsetningene for å få nye medlemmer at folk vet hva vi står for. Jeg bruker å understreke til alle medlemmer at vi skal være frimodige, tørre å si hva vi mener og ikke det vi tror andre synes vi burde mene.

Folk som sier det de mener framstår som tydelige. De har klarere budskap og mer troverdighet. Vi må være tydelige på vår egenart, som et parti som er opptatt av nærhet, lite

byråkrati og av desentralisering. Vi må være stolte av at vi er matpartiet som representerer veldig mange av landet s matprodusenter. Jeg mener at Senterpartiet skal ta mål av seg til å være et parti som tar klare og tydelige standpunkt i de fleste saker.

Dette kan til tider være vanskelig, men det er et godt ideal å strekke seg mot.

kant av lokalvalg og stortingsvalg blir det ofte sagt at mange flere enn de som faktisk stemmer på Senterpartiet får Senterpartiet som førstevalg. Jeg tror at mange av disse er potensielle velgere som ennå ikke har stemt på oss fordi de er usikre på hva vi mener om saker som er viktige for dem.

Medlemmene er Senterpartiets viktigste ressurs.

Ikke minst fordi nye medlemmer har nye ideer.

Klarer ditt lokallag å rekruttere folk med en annen yrkes- eller utdanningsbakgrunn enn de som er medlemmer fra før, er jeg sikker på at lokallaget vil stille som et sterkere lag både som ressurs for de som sitter i kommunestyret og når vi skal drive lokalvalgkamp om to snaue år.

For har vi klare standpunkter er de enklere å formidle ut av organisasjonen og det blir rett og slett enklere for folk å forstå hva vi mener.

Når valgomatene lanseres i for-

Blir vi flinkere til å ta tydelige standpunkt, også i saker som ikke nødvendigvis regnes som klassiske Senterpartisaker, kan vi treffe helt nye grupper folk som kanskje ikke visste at Senterpartiet var partiet for dem.

Foto: Ragne B. Lysaker

nisasjonen videre?

Dette betyr ikke at vi skal slutte å snakke tydelig og ofte om saker som matproduksjon, jordvern, desentralisering og nærhet til tjenestene, men at vi skal snakke om andre saker også.

medlemmene oppleve at de får noe igjen for å være med. Poltikkutvikling kan være en god arena for å inkludere nye medlemmer og gi medlemmer som har vært med i mange år nytt påfyll.

Organisasjonsutvikling gir politikkutvikling Som sagt tidligere: Medlemmene er Senterpartiets viktigste ressurs. Ikke minst fordi nye medlemmer har nye ideer. Klarer ditt lokallag å rekruttere folk med en annen yrkeseller utdanningsbakgrunn enn de som er medlemmer fra før er jeg sikker på at lokallaget vil stille som et sterkere lag både som ressurs for de som sitter i kommunestyret og når vi skal drive lokalvalgkamp om to snaue år. Det samme gjelder om lokallaget klarer å rekruttere folk i andre aldersgrupper enn de som er representert fra før.

Som partileder har jeg opplevd hvilken styrke det har vært for meg i valgkampen at vi har fått en del nye medlemmer med bakgrunn i Politiet og Forsvaret. De har kunnet gi meg og andre i partiet gode råd om hva folk i deres sektorer er opptatt av og de har bidratt til å gi kunnskap gjennom mange spennende samtaler og møter. Ser vi på valgresultatet er det også tydelig at dette har gitt resultater: Senterpartiet har hatt veldig stor framgang i alle de typiske «forsvarskommunene» og rett før valget viste en spørreundersøkelse i Politiets Fellesforbund at Senterpartiet lå an til å tredoble sin oppslutning blant politifolk fra valget i 2013 til valget i 2017. Dette er helt konkrete eksempler på at organisasjonsutvikling har gitt politikkutvikling.

Det skal lønne seg å være med For at det skal oppleves meningsfylt å være medlem i Senterpartiet må

Jeg mener det er en stor fordel om vi som parti klarer å formidle det vi sier gjennom det vi gjør.

Nå har vi akkurat gått gjennom en valgkamp der slagordet var «nær folk».

Derfor mener jeg at Senterpartiets politikkutvikling bør skje nær folk.

Jeg mener det er en stor fordel om vi som parti klarer å formidle det vi sier gjennom det vi gjør. Nå har vi akkurat gått gjennom en valgkamp der slagordet var «nær folk».

Derfor mener jeg at Senterpartiets politikkutvikling bør skje nær folk.

Og her kan både nye og gamle medlemmer bidra. Ønsker du for eksempel å sørge for at maten som eldre får på sykehjemmene blir

bedre i din kommune, mener jeg det er en god ide å invitere de som jobber på kjøkkenet på sykehjemmet til et medlemsmøte der de kan fortelle om sin arbeidshverdag og om hvordan politiske beslutninger kan hjelpe dem til å lage bedre mat. Kanskje ønsker de å kunne dra på kurs for institusjonskokker, kanskje ønsker de endringer i arbeidstider eller kanskje ønsker de noe helt annet. Det er ting vi kan få svar på hvis vi utvikler politikken nær folk. Den samme framgangsmåten kan brukes på de fleste fagfelt – møt og snakk med folk som jobber med det dere ønsker å utvikle politikk om. Gjennom slike møter vil både nye og gamle medlemmer kunne få lære noe nytt på medlemsmøtene og sjansen er stor for at de dere møter vil sette pris på å bli hørt. I tillegg er jeg helt overbevist om at vi som politikere foreslår bedre løsninger når vi utformer politikken i samarbeid med dem det gjelder.

Politikkutvikling + organisasjonsutvikling = politisk gjennomslag Dersom vi som parti fortsetter å ta tydelige standpunkt i saker på en måte som er gjenkjennelig for folk vil det over tid skape troverdighet og tillit. Jeg er helt overbevist om at det er den mest effektive måten et politisk parti kan tiltrekke seg nye medlemmer på. Gjennom de nye medlemmene er jeg sikker på at vi vil få mange nye ideer til saker vi burde ta opp og kunnskap vi burde søke. Dersom vi som lag er flinke til å ta både gamle og nye medlemmer med i prosessen for å utvikle ny politikk og ta tydelige standpunkt vil vi oppnå suksesser som jeg er trygg på vil gi mer gjennomslag for Senterpartiets politikk.

Foto: Ragne B. Lysaker

Seier for frivillighet – tap for tvangssammenslåtte kommuner og fylker – Vi er veldig fornøyd med at vi parkerer statsråd Sanners planer om å gå videre med kommunereformen i denne stortingsperi‐ oden. Nå må han re‐ spektere kommunenes egne konklusjoner.

AV DAGFINN SUNDSBØ das@stortinget.no

Dessverre vinner vi ikke fram med forslaget vårt om at kommuner og fylker som ber om det, kan få omgjort tvangsvedtakene fra Stortinget i juni 2017. Altså både seier og tap for Senterpartiet, sier Heidi Greni og Willfred Nordlund som er Senterpartiets medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Senterpartiets representantforslag om omgjøring av vedtak om tvangsammenslåing av kommuner og fylker behandles i Stortinget 7. desember. 30. november ble innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen lagt fram.

I innstillingen står Senterpartiet sammen med Arbeiderpartiet og SV om å støtte omgjøring av tvangsvedtak. I vedtaket om at frivillighetslinjen skal gjelde for kommunesammenslåinger i denne stortingsperioden, får de tre partiene følge av Kristelig Folkeparti. Sammen har

disse partiene flertall.

– Vi er veldig fornøyd med at vi parkerer statsråd Sanners planer om å gå videre med kommunereformen i denne stortingsperioden. Nå må han respektere kommunenes egne konklusjoner. Det er utrolig viktig at vi får stoppet hans ambisjoner om å bruke tvang for å nå målene sine om langt færre kommuner, sier Greni og Nordlund.

– Vi er veldig fornøyd med at vi parkerer statsråd Sanners planer om å gå videre med kommunereformen i denne stortingsperioden.

Nå må han respektere kommunenes egne konklusjoner.

HEIDI GRENI OG WILLFRED NORDLUND

Kristelig Folkeparti har sittet på nøkkelen til å oppheve tvangsvedtakene som stortinget brukte mot 32 kommuner og 11 fylkeskommuner i juni. De stemte mot tvangssammenslåinger av kommuner og det var ventet at partiet stod fast på dette når forslaget om å gi mulighet til å oppheve tvangsvedtakene kom opp til behandling.

Det gjør ikke Kristelig Folkeparti, med ett unntak. Partiet støtter søknadene fra Bindal og Leka om å få

fortsette som egne kommuner. De andre ni tvangsvedtakene blir derimot stående.

– Kristelig Folkeparti har valgt å være lojale mot regjeringen og Venstre framfor å stå fast på egen politikk. Det er veldig skuffende og vil nok også opprøre partiets egne lokalpolitikere i de berørte kommunene og fylkene, mener Greni og Nordlund.

Senterpartiets forslag om omgjøring av fylkessammenslåinger er også fulgt opp av forslag fra Arbeiderpartiet og SV. Disse tre partiene får ikke støtte for sine forslag, sjøl om representanter fra flere partier har uttalt seg negativt om vedtakene som ble gjort. Særlig har talspersoner fra Kristelig Folkeparti vært skeptiske til etablering av storfylket Viken med nær 1,2 millioner innbyggere fra Østfold, Akershus og Buskerud. Men i Stortinget står de fast på sammenslåingsvedtakene og viser til inngåtte avtaler med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

– Flere av fylkessammenslåingene mangler politisk støtte, men det hjelper lite når partiene bak tvangsvedtakene ikke hører på sine egne regionpolitikere, eller følger opp egne uttalelser om at de nye fylkene blir for store. Det nye Viken dekker om lag fjerdedel av landets innbyggere og det sammenslåtte Troms og Finnmark en fjerdedel av Norges landareal. Dette blir ikke fylker som dekker sammenfallende bo- og arbeidsregioner, men regioner av landet med svært ulike forutsetninger og behov, sier Greni og Nordlund.

Foto: Ragne B. Lysaker

Foto: Ragne B. Lysaker

God valgkamp ga ‐Det var en veldig flott valgkamp til sametingsvalget i år, med mange en‐ gasjerte medlemmer. Det førte til at Sp ble fjerde største parti 7,6% (+ 2,8), kom inn igjen på Sametinget med to representanter og er nå i posisjon med Sametingsrådet, sier Sps sametingsrepresentant Cecile Hansen.

AV RAGNAR KVÅLE rk@sp.no

– Det er som vanlig en «hard» kjerne som jobber og deltar på det meste, og det er bestandig flott å kunne være flere sammen på stands.

Derfor valgte vi denne valgkampen å kjøre Stortingsvalg og Sametingsvalg sammen og hadde felles stand for Sp til begge valga over hele Finnmark, sier Cecile Hansen, som både var Sp presidentkandidat og førstekandidat i østre valgkrets.

– Vi koordinerte valgkampsamlingene sammen og selv om vi hadde hver våre møter i forkant, samlet vi oss den siste dagen for å jobbe med valgbrosjyrer. Sametingsvalget fikk slik en egen side i stortingsvalgprogrammet, hvor presidentkandidaten og valgsakene ble presentert. Dette var utrolig flott noe som også førte til at motivasjonen for å jobbe og stille opp i valgkampen også på stortingsdebatter økte. Jeg tenker at dette burde vi fått til i alle valgkretser, for samkjøring mellom stortingsvalg og sametingsvalg kan gi effekt og flere representanter for Sp begge steder, sier Hansen .

– Senterpartiet fikk valgt to representanter, Cecilie Hansen i valgkrets 1 Østre og Hans Ole Eira i

Valgkrets 2 Ávjovárri. Senterpartiet har tidligere samarbeidet med NSR og erfaringer har vært gode, derfor var det ikke unaturlig at vi ble kontaktet av NSR etter valget med forespørsel om samarbeid i Sametingsrådet, som er fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglige politiske virksomheten.

– Vi ønsket å være en del av posi‐ sjonen for å få mulighet til å gjen‐ nomføre vår po‐ litikk. Det er utformet en sam‐ arbeidserklæring for posisjonen og i denne finner vi mye god Senterpartipolitikk CECILIE HANSEN

Senterpartiets samepolitiske råd oppnevnte et forhandlingsutvalg om posisjonsmakt i Sametingsrådet.

Forhandlingene resulterte i et fire-parts samarbeid hvor NSR (18),

NSR/Sàb (2), Sp (2), Sør-samelista (1) og Flyttsamelista (1) var med, sier Cecilie Hansen.

– Det er ingen tvil om at NSR er årets valgvinner og kunne tatt makten alene. Men ønsket om et bredest mulig samarbeid og en sterk plattform for å styre samepolitikken førte nok til at flere ble invitert med.

Forhandlingene endte med at Rådet består av fire fra NSR mens Flyttsamelista og Sørsamelista fikk en plass på deling (Flyttsamelista de første to år, og Sørsamelista de to siste). Senterpartiet er med i posisjonen, vi har møter med rådet minst en gang i uka og koordinerer arbeidet og forankrer beslutningene Samtingsrådet tar, sier Hansen.

Gjennom forhandlingene fikk Sp en politisk rådgiver på heltid (Anne Toril Balto, tidligere ordfører i Karasjok) i Sametingsrådet, en komiteleder i Plan- og finanskomiteen (Cecilie Hansen) og et medlem i Nærings- og kulturkomiteen (Hans Ole Eira). I tillegg blir det oppnevnt et primærnæringsutvalg for posisjonen som skal jobbe med å fremme primærnæringssaker for Sametingsrådet og samarbeidspartnerne. Senterpartiet skal lede dette utvalget, og det er Hans Ole Eira som fikk denne jobben.

– Forhandlingene gikk greit og

Cecilie Hansen (Sp), gruppeleder i Sp i Sametinget og leder i plan‐ og finanskomiteen, fra valgkrets Østre.

selv om Senterpartiets ønske om en plass i rådet (regjeringen) ikke fikk gjennomslag, så kan man konkludere med at vi er fornøyde. Vi ønsket å være en del av posisjonen for å få mulighet til å gjennomføre vår politikk. Det er utformet en samarbeidserklæring for posisjonen og i denne finner vi mye god Senterpartipolitikk, sier Hansen.

– Som parlamentarisk leder for Sps sametingsgruppe er jeg veldig fornøyd med å være en del av en posisjon med veldig godt samhandlingsklima. Vi har faste gruppeledermøter og samhandlingsmøter hvor vi diskuterer saker og kommer med

Foto: Sametinget Foto: Ragne B. Lysaker

Foto: Sametinget

Sametingsmakt

Hans Ole Eira (Sp), medlem i Samtingets nærings‐ og kultur‐ komite og medlem i valgkomiteen fra valgkrets Ávjovárri.

innspill. Vi gleder oss til politisk rådgiver kommer på plass på nyåret og er veldig klare for å sette Sps preg på Samepolitikken, sier Hansen.

– Vi gikk til valg på skikkelig bra Sp-politikk og håper selvfølgelig på god samhandling med Stortingsgruppa og Senterpartiet sentralt. Vi har allerede veldig god kontakt med nyvalgt stortingsrepresentant fra Finnmark Geir Iversen og vi ønsker å være en støtte og medspiller for hele partiet. Slik kan vi vise at Senterpartiet har den beste samepolitikken både i Sametinget og på Stortinget, avslutter Cecilie Hansen.

FAKTA: Sametingsvalget 2017 Senterpartiet ble det fjerde største partiet på Sametinget, med 7,6 % og to mandat.

Valgkrets

Stemmer

Prosent

Gáisi Nordre Sør‐Norge Sørsamisk Vesthavet Ávjovári Østre

125 140 47 51 42 225 259

6,9 (‐1,9) 7,9 (+2,5) 2,7 (+2,7) 6,8 (‐2,1) 3,7 (‐1,3) 8,0 (+5,6) 4,6 (+8,1)

Landet

889

7,6 (+2,8)

Senterpartiets Stortin OLE ANDRÉ MYHRVOLD Østfold • Medlem i Energi‐ og miljøkomiteen SIGBJØRN GJELSVIK Akershus • Medlem i Finanskomiteen

TRYGVE SLAGSVOLD VEDUM Hedmark • Medlem i Finanskomiteen

EMILIE ENGER MEHL Hedmark • Medlem i Justiskomiteen

IVAR ODNES Oppland • Medlem i Transport‐ og kommunikasjonskomiteen MARIT KNUTSDATTER STRAND Oppland Stortingsgruppa 2017‐21 samlet i Stortingssalen. Foto: Lars Vangen.

• Medlem i Kirke‐, under‐ visnings‐ og forskningskomiteen PER OLAF LUNDTEIGEN Buskerud

GEIR POLLESTAD Rogaland

• Medlem i Arbeids‐ og sosialkomiteen

• Leder i Næringskomiteen

ÅSLAUG SEM-JACOBSEN Telemark

KJERSTI TOPPE Hordaland

• Medlem i Familie‐ og kulturkomiteen

• Parlamentarisk nestleder • Medlem i Helse‐ og omsorgskomiteen

gsgruppe 2017–2021 LIV SIGNE NAVARSETE Sogn og Fjordane • Medlem i Utenriks‐ og forsvarskomiteen JENNY KLINGE Møre og Romsdal • Medlem i Justiskomiteen

HEIDI GRENI Sør‐Trøndelag • Medlem i Kommunal‐ og forvaltningskomiteen MARIT ARNSTAD Nord‐Trøndelag • Parlamentarisk leder • Medlem i Kirke, undervisnings‐ og forskningskomiteen WILLFRED NORDLUND Nordland • Medlem i Kommunal‐ og forvaltningskomiteen SIV MOSSLETH Nordland • Medlem i Transport‐ og kommunikasjonskomiteen NILS T. BJØRKE Hordaland

SANDRA BORCH Troms

• 4. visepresident, Stortingets presidentskap • Medlem i Kontroll‐ og konstitusjonskomiteen

• Medlem i Energi‐ og miljøkomiteen GEIR ADELSTEN IVERSEN Finnmark • Medlem i Næringskomiteen

PER HELGE JOHANSEN FØDT 1958. ORDFØRER SIDEN 2011.

Ja til Leka

Det er innbyggerne på Leka som er min arbeidsgiver, ikke Jan Tore Sanner.

Innbyggerne har gitt meg klar beskjed om at de vil at Leka skal bestå som egen kommune, sier Per Helge Johansen.

AV NILS MICHAEL N. RAMSØY nr@sp.no

Lengst nord i Nord-Trøndelag ligger Leka, her har det bodd folk i mer enn 10.000 år. På Leka finner du flere hulemalerier og landets største skipsgravhaug. Befolkningen i kommunen fordeler seg på øyene Leka og Madsøya, og Gutvik på fastlandet. Per Helge Johansen har vært ordfører her siden 2011.

Ved høstens stortingsvalg fikk Senterpartiet 53,6% oppslutning, opp fra 41,3% i 2013. Johansen forteller om en kommune i positiv utvikling. Ungdom vil etablere seg her, det er mange søkere på jobber som blir utlyst og det bygges ny barnehage, sier en stolt ordfører.

Etter 2013 har det også vært positiv befolkningsutvikling i kommunen.

Etter at kommunereformen ble igangsatt har flere i kommunen brukt mye tid på å argumentere for at Leka skal bestå som egen kommune, møter med kommunalministeren, representanter fra kommunalkomiteen og andre representanter fra politiske partier har nå gitt resultater.

Før sommeren ble Leka vedtatt tvangssammenslått med Vikna, Nærøy og Bindal. Johansen fryktet at dette ville skje. Men i slutten av november kom kontrabeskjeden, KrF besluttet at de ville støtte forslaget om å reversere tvangssam-

menslåingen av de tre kommunene i Ytre Namdal og Bindal. Regjeringen gikk med dette på nok et nederlag i forbindelse med kommunereformen. Ordføreren i Leka kunne da slippe jubelen løs, og være stolt over at den innsatsen han har lagt ned har gitt resultater.

– Hvor fristende er det å besøke ei øy det ikke bor folk på […] Med tanke på trygghet, beredskap og kriseledelse her på øya er det avgjørende at kommunen består, vi har ingen garanti for hvordan dette hadde blitt i en ny storkommune.

Johansen synes hele kommunereformen bærer preg av tilfeldigheter.

– Flere kommuner er i samme situasjon som oss, men regjeringen foreslo ikke at disse skulle slås sammen. Dette viser at reformen baserer seg på tilfeldigheter, ikke

kunnskap og ønsker om gode tjenester til innbyggerne, sier han.

Leka ble i 2010 kåret til Geologisk nasjonalmonument på grunn av den unike geologien, her kan du foreta en geologisk reise inn i jordens indre. Dette medfører at mange turister vil besøke Leka.

Dersom Leka skulle ende opp som ei grend i en sammenslått storkommune frykter Johansen at også turistene vil slutte å komme til øya.

– Hvor fristende er det å besøke ei øy det ikke bor folk på, spør han.

Med tanke på trygghet, beredskap og kriseledelse her på øya er det avgjørende at kommunen består, vi har ingen garanti for hvordan dette hadde blitt i en ny storkommune.

Johansen mener debatten om sammenslåing har gitt Leka et ufortjent dårlig rykte. Når representanter fra regjeringspartiene snakker om at vi ikke er robuste nok, ikke er i stand til å levere gode tjenester, så er det noe innbyggerne på Leka ikke kjenner seg igjen i. Hvordan kan stortingsrepresentanter i Oslo ha bedre kunnskap om hva innbyggerne her i kommunen trenger, enn innbyggerne selv gjør, spør han retorisk. Usikkerheten om framtida til kommunen har også gjort at flere nøler med å etablere seg her, ungdom som skal stifte familie ønsker trygghet for framtida.

Johansen har klar beskjed til regjeringen: nå er det på tide å legge bort tvangssammenslåingstankene, så vi

Foto: Leka kommune

i kommunen kan bruke tiden vår på kjerneoppgaven som er å levere gode tjenester til innbyggerne våre!

Når det er så stor forskjell i virkelighetsforståelse mellom innbyggerne lokalt og sentrale myndigheter blir det en form for mistillit som fører lite godt med seg, sier Johansen.

Debatten om sammenslåing kan også ødelegge godt etablerte samarbeid mellom kommunene. Hastverket i kommunereformen fører til kamper om fordeling av posisjoner og geografiske uenigheter om hva som skal plasseres hvor i en ny storkommune. Dette forsterkes når sammenslåingen blir gjennomført med tvang. Slike uenigheter kan ta lang tid å rette opp, advarer han.

Leka samarbeider både med andre kommuner om alt fra rehabilitering til turisme. Vi kan samarbeide godt på de områder det er nødvendig uten å slå oss sammen, sier Johansen. De samarbeider både med andre kommuner i Ytre-Namdal og kommuner i Nordland. For noen år siden ble Trollfjell Geopark etablert. Det er et samarbeid mellom Brønnøy, Vega, Vevelstad, Sømna, Bindal og Leka.

Geoparken skal bidra til attraktivitet og verdiskaping i området ved å legge til rette for opplevelser basert på den unike geologiske historien i området.

Smådriftsfordelene i en liten kommune kommer for dårlig fram, mener Johansen.

Her i kommunen er vi tett på det som skjer og vi trår til der det trengs. Han forteller om det gode samarbeidet de har fått

til i forbindelse med byggingen av ny barnehage, ansatte i barnehagen, foreldre og administrasjonen i kommunen har gått sammen og får til en fantastisk barnehage til det beste for de som skal bruke den! Vi får til ting på Leka, gjentar ordføreren flere ganger. Kommunen er limet i samfunnet, vi tar samfunnsansvar sier han. Leka skal være en ja-kommune, vi skal legge til rette for at folk etablerer seg her, i en liten kommune kan vi snu oss fort å sette inn støtet der det er nødvendig.

Jordbruk, havbruk og turisme.

Johansen er glad i kommunen sin, og det mangler ikke på positive eksempler han vil dra fram for å vise nettopp det. Det produserer laks for en milliard hvert år, i likhet med mange andre kystkommuner ønsker ordføreren på Leka at mer av laksen skal videreforedles i kommunen slik at de kan sitte igjen med mer av verdiskapningen. Gårdsbrukene på Leka produserer fire millioner liter melk, yngre generasjoner ønsker å satse videre slik at matproduksjonen blir opprettholdt.

Som tulipaner fra Amsterdam, er det klare svaret Johansen gir på spørsmålet om hvor Leka er om 10 år nå som de får fortsette som egen kommune. Vi skal videreutvikle jordbruksnæringen og havbruks- næringen slik at flere kommer hit for å søke arbeid. Vi skal markedsfører det flotte landskapet her, så flere turister vil se hvor flott vi har det, sier han entusiastisk. Leka kommune skal være plattformen, og plattformen skal være nyoppusset, avslutter Johansen.

Foto: Leka kommune

Sp – kystens parti Senterpartiet er det partiet som vet hvilke utfordringer kystkommunene har og hvilke løsninger som trengs, derfor er det riktig parti for oss, sier Geir Adelsten Iversen og Gunn Åmdal Mongstad. finnmarkskysten når politikken skal utformes.

AV NILS M.N. RAMSØY nr@sp.no

Det er 17 øykommuner uten landfast forbindelse i Norge. For innbyggerne i disse kommunene betyr avstandsulemper noe ganske annet enn det gjør for andre.

Her må vær, vind og ferjetider tas med i planleggingen av hverdagen. Hvis vi skal nå målet om å ta hele landet i bruk, må det legges til rette for bosetting og arbeidsplasser også i øykommunene.

Teknologi gir muligheter Gunn Åmdal Mongstad er inne i sin tredje periode som ordfører i Solund kommune ytterst i Sognefjorden, den vestligste kommunen i Norge.

Gunn peker på den teknologiske utviklingen når hun beskriver hvorfor det skal være mulig å leve et godt liv i øykommunen også i framtiden. Med ordentlig bredbånd og telefondekning får avstandene mindre betydning, mener hun.

Møter, konferanser og skoleundervisning kan gjennomføres på video, hvis det legges til rette for det.

Geir Iversen har vært ordfører i Hasvik, en annen kommune uten landfast forbindelse. I høst ble han innvalgt på Stortinget og plassert i Næringskomiteen. Der vil han bruke sin erfaring som ordfører på

Fra Hasvik til Løvebakken Selv om det har langt fra Solund til Hasvik har de som øykommuner mye felles, Geir og Gunn er samstemte i at virkeligheten som innbygger i øykommunene vanskelig kan forklares, den må oppleves – helst i dårlig vær!

Ferje og hurtigbåt er navlestrengen for kystsamfunnene.

Dette må være på plass for at bosetting og utvikling av næringsliv skal være mulig.

Gunn mener det er bra for kystkommunene at Geir ble innvalgt på Stortinget, han blir en god talsmann for oss, sier hun.

Geir mener at hans bakgrunn som ordfører i Hasvik gir han et fortrinn når framtidens løsninger for

kystkommunene skal avgjøres. Jeg kjenner de utfordringene innbyggerne langs kysten opplever, det vil forhåpentligvis gjøre det lettere for dem å ta kontakt med meg, sier Geir.

Både Hasvik og Solund slapp unna denne runden med tvangssammenslåinger.

Gunn sier at avstandsulemper er undervurdert i kommunereformen, dersom vi blir sammenslått går vi fra å være en kommune med lange reiseavstander til å bli en kommune med enda lengre reiseavstander, dette blir det ikke kompensert for, derfor er det uaktuelt for meg å gå inn for sammenslåing, slår hun fast.

Infrastruktur Det er ingen tvil om hva som nevnes først når Geir og Gunn får spørsmål om hva som er den politiske kampsaken, det er infrastruktur.

Ferje og hurtigbåt er navlestrengen for kystsamfunnene. Dette må være på plass for at bosetting og utvikling av næringsliv skal være mulig. Gunn viser til hverdagslige utfordringer som leveranser av varer til industribedrifter i kommunen for å beskrive hvorfor hyppige forbindelser til fastlandet er viktig.

Hvis ikke industrien i Solund kan stole på at de får varene de trenger til rett tid, så flytter de til et annet sted, sier hun.

GUNN ÅMDAL MONGSTAD

GEIR ADELSTEN IVERSEN

Ordfører i Solund 2003‐2011 og 2015 ‐

Ordfører i Hasvik 2003‐2007.

Stortings‐ representant 2017 ‐

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.

For Hasvik er produksjon av villfisk en viktig næring. Geir vil stå for at størrelsen på ferjene må være god nok, hvis villfisken som produseres i Hasvik skal komme ut i markedet tidsnok må det være ordentlig størrelse på ferjene slik at de får med seg nok fisk, og ikke blir hindret av dårlig vær, sier den ferske stortingsrepresentanten.

Skal vi lykkes med næringsutvikling langs kysten må slik infra-

struktur være på plass, en viktig jobb for meg de neste årene blir å skape forståelse for det blant mine kolleger på stortinget, sier Geir.

Kansellert fly

Geir og Gunn sier at det å klare seg selv er en viktig del av identiteten for folk langs kysten, vi finner løsninger på de problemene som oppstår og selv om det er avstandsulemper som gjør det krevende å bo

på ei øy, så er de positive sidene viktigere for oss. Værforholdene på øyene langt kysten får også konsekvenser for de som kommer på besøk dit. Da tidligere partileder og kommunalminister Åslaug Haga skulle hjem fra et besøk i Hasvik var flyet kansellert, det medførte at hun måtte bli noen dager til. Det ga oss en fin anledning til å gjøre henne kjent med kommunen vår, smiler Geir.

Jula – Nær folk Ein skal vere litt varsam med å blande politikk og høgtider. Det er noko fint med å la høgtid få lov til å vere kun det, høgtid. Men i år passar det å gjere eit lite unntak. For akkurat i år passar høgtida og politikken godt saman.

AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no

Senterpartiet – Nær folk. Du har garantert lese det, sett det, eller høyrt det, dette slagordet som Senterpartiet brukte i valkampen. For det handlar om at det vi treng skal vere nær folk. Og det same gjeld i jula.

For kva er jula? Jau, det er familien. Det er tradisjonane, maten, gåvene og musikken, for å nemne noko. Og om du byrjar å tenkje etter så er det dei aller fleste av oss synes er fint med jula det som er nær deg.

ekstra etter dei som treng det i jula?

For ikkje å gløyme den lokale julebasaren og julekonserten. Det er noko fint og unikt med det lokale korpset som stablar saman akkurat nok musikantar til å få klemt ut tonane til «Deilig er jorden» på gudstenasta på julekvelden. Det er jammen fint å ha eit fritidstilbod og aktørar som skapar liv og glede – nær deg.

Senterpartiet sin politikk er jo i all hovudsak at det som er viktig i livet ditt skal vere nær deg. Det er ein god politikk. Og sjølv om ein kanskje ikkje skal blande politikk og høgtid så gjer vi eit unntak i år. Jula – Nær deg! Det er rett og slett god senterpartipolitikk det.

Tenk berre på pinnekjøtet og svineribba. På juletorsken og lutefisken. Vi likar å vite kvar maten vi et kjem frå, og ekstra godt smakar den jo om den kjem frå ein eller annan stad – nær deg.

Eller kva med juletrefestane?

Tenk berre på dei tallause skulane som kvar jul pyntar gymsalar og matsalar slik at bygda kan samlast.

Det er utruleg bra å ha ein slik skule – nær deg.

Eller kva med all frivilligheita som føregår i jula? Er det ikkje fint å ha folk i nærleiken som bryr seg om kvarandre og som kanskje ser litt

God jul!

Foto: Ragne B. Lysaker.

Politikk eller organisasjon?

Ja takk – begge deler!

Etter et av tidenes beste stortingsvalg er de fleste lokallagene nå ferdige med sine årsmøter. Det første de nyvalgte lokallagsstyrene må ta tak i, er skolering. Noen av dere kjenner til Det grønne hjulet, som er Senterpartiets studieopplegg for organisasjon og ledelse.

AV KRISTIN MADSEN km@sp.no

Det grønne hjulet har kommet ut i helt ny utgave, og består av studiehefte, veiledningshefte, Powerpoint til bruk for kursleder og en egen studieplan. Siden 2018 er et organisasjonsår, vil Det grønne hjulet være prioritert opplæring for alle lokallag i året som kommer. Start gjerne allerede nå, og la studiearbeidet strekke seg over nyttår.

Det grønne hjulet 1 – basisopplæring for lokallag består av tre moduler:

1. Det grunnleggende: om Senterpartiets ideologi, politikk og verktøy 2. Organisasjon og ledelse: lokallagets oppgaver, styrearbeid og lagbygging 3. Strategisk arbeid i lokallaget Trenger vi å jobbe med organisasjonsarbeid, når vi er engasjert i politisk arbeid i et parti? Holder det ikke at vi jobber godt med politikken lokalt? Dette er dessverre ikke nok, og grunnen er enkel. Lokallagsorganisasjonen trenger næring og påfyll, og politikken blir bare god hvis den baserer seg på kunnskap.

Det kreves godt organisatorisk

arbeid hvis lokallaget skal være levende, vokse og utvikle seg. Uten nødvendig vedlikehold, utvikling og kompetansebygging vil lokallaget forvitre. Det er nå vi legger grunnlaget for valget i 2019: gjennom livskraftige lokallag og dyktige tillitsvalgte.

Vi må heller ikke glemme de nye medlemmene våre og de som er nye inn i styret. Selv om hovedmålgruppen er styremedlemmene, egner Det grønne hjulet seg godt som kurs for alle medlemmer. Kanskje dere kan bruke studieopplegget til å tenke rekruttering, informere nye medlemmer og få opp glød og engasjement i lokallaget? Det viktigste er uansett at vi deler erfaringer med hverandre, både gode og dårlige. På denne måten bidrar hver og en av oss til læring, kunnskapsutvikling og kompetansebygging. Bruk mulighetene, og bli med som en aktiv bidragsyter i ditt lokallag.

minimum åtte hele klokketimer inklusiv pause. Det er lov å bruke lenger tid, men det må være med minst to personer 75% av tiden.

• Etter gjennomført studieopplegg sendes frammøtelisten snarest mulig til Elise Fylling, efy@sp.no eller som brev til: Senterpartiets Studieforbund, Grensen 9b 0159.

• Når frammøtelisten er godkjent, blir studiestøtte (pt. kr 60 pr time) utbetalt til lokallaget. NB: timene telles kun som kurstimer, uavhengig av hvor mange som deltar.

Et kurs på 10 timer gir 600 kr, uansett om det er med to eller ti deltagere.

• Alle deltagere har krav på kursbevis – ta kontakt med Elise Fylling for å få dette tilsendt etter gjennomført kurs.

Spørsmål?

Sånn gjør vi det

• Meld inn Det grønne hjulet som kurs/studiering på www.senterpartiskolen.no Studiehefte, studieplan, frammøteliste og annet materiell kan hentes på sammen sted, eller bestilles hos Elise Fylling, efy@sp.no • Gjennomfør studieopplegg med

Se www.senterpartiskolen.no eller ta kontakt med Senterpartiets Studieforbund på telefon 23 69 01 00 eller studiesekretær Elise Fylling, efy@sp.no, Lykke til med skolering i lokallaget!

Senterpartiets demokrati Senterpartiet avsluttet Elimu na Demokrasia‐prosjektet i mars 2017. Dette var slutten på 12 års arbeid med demokratiutvikling på grasrota i Tanzania.

AV INGER BIGUM ib@sp.no

Det startet med Haki na Demokrasiaprosjektet i Magu, med støtte fra UD gjennom Norsk Senter for Demokratistøtte. Her samarbeidet vi med tre politiske partier med representasjon i det tanzanianske parlamentet. Prosjektaktivitetene ble koordinert av en lokal NGO, og prosjektkoordinatoren satt i parlamentet for det regjerende partiet CCM. Kjernen i prosjektet var folkeopplysning: bruk av studieringmetoden for å formidle kunnskap til grasrota i de tre partiene som var med i prosjektet. Norad foretok en evaluering av prosjektet i 2008 der de påpekte noen svakheter ved prosjektet, blant annet at prosjektkoordinatoren var fra CCM, og at dette var uheldig for et tverrpolitisk prosjekt. Evalueringen konkluderte likevel med at prosjektet hadde veldig gode resultater på grasrotnivå, og at studieringmetoden er anvendelig i Tanzania.

Norsk Senter for Demokratistøtte ble lagt ned i juni 2009. Det ble besluttet at Norad skulle ta over ansvaret for Demokratistøtten, noe Senterpartiet hadde ivret for. Sp fortsatte prosjektet i Magu frem til slutten av 2009.

Siden 2007 hadde Sp vært i kontakt med Tanzania Centre for Democracy, TCD, som ble etablert i 2005 av de politiske partiene med representasjon i parlamentet. Denne organisasjonen ville være en ideell koordinator for et nytt demokratiprosjekt. I 2010 fikk vi midler fra Norad til en forundersøkelse for å etablere samme type prosjekt som i

Magu. Det var en prosess der partiene i TCD, på basis av omforente kriterier som at alle partiene skulle ha en struktur i området, og at området skulle være blant de minst utviklete, valgte ut to mulige områder. En delegasjon fra Norge, sammen med representanter fra de tanzanianske partiene og TCD sekretariat besøkte disse i desember 2010. Det ble konkludert med at Mtwara var området som var best tilpasset kriteriene. Mtwara var et til da et «glemt» område med lavt kunnskapsnivå.

Kort oppsummert så kan vi konkludere med at prosjektet har fungert godt, og kanskje for godt i et patriarkalsk samfunn. Vi har rapporter om at flere kvinner og ungdom var aktive under lokalvalget i 2014, både som velgere, kandidater, og at mange av disse også ble valgt inn i styre og stell på underlandsby og landsbynivå.

I juni 2011 fikk vi innvilget en treårig søknad om å implementere Elimu na Demokrasia-prosjektet i Mtwara Rural District, Mtwara Region.

Høsten 2013 søkte vi om midler til en ny fase 2014- 2016, der vi også ønsket å introdusere en ny aktivitet: opplæring i lese- og skriveferdigheter, noe vi hadde sett var

nødvendig i Mtwara. Grunnet regjeringsskiftet i Norge kunne Norad bare gi ettårige forlengelser, både for 2014 og 2015. Vi kunne høsten 2015 søke om en ny, fireårig fase: 2016 – 2019, dette for å få med oss resultatene fra lokalvalget 2019.

Resultatene derfra ville vise i hvor stor grad prosjektet hadde nådd sine mål. Det var også, endelig, en ny aktivitet: opplæring i lese- og skriveferdigheter. I tillegg ville det være flere deltagere i og med at det nå var fem partier med i prosjektet.

Den andre fasen startet med at den lokale styringsgruppen bestående av de fem partisekretærene på District nivå, sekretærene for kvinnefløyene og ungdomsfløyene, samt de to feltansatte, organiserte informasjonsmøter med de lokale lederne i de to nye «wards» der prosjektet skulle starte opp i 2016.

Dernest ble det foretatt et besøk til Tanzania av den norske styringsgruppen bestående av generalsekretærene i Sp, Sk, SUL og SpS, samt to medlemmer av kjerneteamet for å formelt starte opp andre fase av prosjektet, og samtidig ha samtaler med TCD og ledelsen i de politiske partiene for å underskrive samarbeidsavtalen for den nye fasen.

Oppholdet i Mtwara ble kronet med «Graduation Ceremony» for studieringledere årgang 2012. District Commisioner holdt en tale der hun roste prosjektet for å gi «civic education» til grasrota, noe myndighetene ikke kunne klare.

Det var stor interesse også fra den nasjonale TV-stasjonen.

I Dar es Salaam ble det avholdt møter med TCD, TCD tekniske komité og fire av de fem partiene

Foto: Ragne B. Lysaker

arbeid i Tanzania

partnere i prosjektet. Det lyktes ikke TCD å få til et møte med regjerende partiet, CCM, slik at delegasjonen fra Sp måtte reise tilbake til Norge 1. mai uten å få underskrevet kontrakten med CCM. Resten av året var vi i konstant kontakt med TCD for å finne en løsning på problemet. Til slutt måtte vi informere TCD og de partiene som hadde skrevet under samarbeidsavtalen om at vi måtte avslutte prosjektet ettersom ikke alle partiene i parlamentet hadde skrevet under avtalen. Vi var i løpende kontakt med Norad om situasjonen.

Prosjektet ble avsluttet ved at to medlemmer av kjerneteamet reiste ned i mars 2017 og holdt møter med TCD og de politiske partiene for formelt å avslutte. Det ble også avholdt møter med Tanzania Gender Networking Programme, TGNP, og Institute of Adult Education, IAE, for formelt å avslutte også med disse. Teamet besøkte også den Norske Ambassaden, som også hadde vært informert under hele prosessen.

Kort oppsummert så kan vi kon-

kludere med at prosjektet har fungert godt, og kanskje for godt i et patriarkalsk samfunn. Vi har rapporter om at flere kvinner og ungdom var aktive under lokalvalget i 2014, både som velgere, kandidater, og at mange av disse også ble valgt inn i styre og stell på underlandsby og landsbynivå. Veldig mange av de som ble valgt inn, var prosjektdeltagere, enten studieringledere eller deltagere i gruppene. Prosjektdeltagere ble også valgt inn i posisjoner i sine respektive partier, slik at vi kan si at prosjektet har bidratt til å øke kunnskapsnivået både i lokal styring og i partiene. Prosjektet har produsert følgende studiehefter på kiswahili: Lederskap og Demokrati, Administrasjon, roller og ansvar på underlandsbynivå, Administrasjon, roller og ansvar på landsbynivå, Administrasjon, roller og ansvar på «ward» nivå, «Gender», «Local Elections Regulations and Corruption Pitfalls». 128 studieringledere, halvparten kvinner og halvparten menn, en god del unge, har fått opplæring i studieringmetoden, og hvordan formidle innholdet i disse studieheftene til sine gruppemedlemmer. Gruppene har opptil 20 medlemmer. Gruppene bruker 3 år

på å bli ferdige med studieheftene.

Lokalvalgheftene kjøres i tillegg.

Gruppemedlemmene har også videreformidlet kunnskapen til sine nære familievenner og naboer. Noen har startet uformelle grupper. Kunnskapen har spredd seg.

Det er vanskelig å kunne si med sikkerhet hva som er den egentlige grunnen til at vi ikke fikk underskrift på kontrakt fra CCM. Det er klart at prosjektets suksess kan ha blitt sett på som en trussel for regjeringspartiet. Det ble også et lederskifte i CCM i november 2015. Og siden den tid har det politiske klimaet i landet endret seg og ført til gnisninger mellom regjeringspartiet og opposisjonen.

Dessverre ser vi at vi ikke kunne ha fortsatt tverrpolitisk demokratiarbeid på grasrota i dagens situasjon i Tanzania.

Vi sitter igjen med veldig gode minner fra Tanzania. Fra folkene vi har møtt, steder vi har besøkt. Vi har også arrangert studieturer hver høst slik at mange senterpartister har fått innblikk i forholdene i Tanzania, har besøkt landsbygda og møtt folkene der, og på seminarer. Tror vi alle er imponerte over positiviteten, interessen, varmen og spontaniteten vi har møtt! Og barna: nysgjerrigheten, gleden og smilene vi har blitt møtt med kommer vi aldri til å glemme!

Grønn inspirasjon 2017 Leder i Senterkvinnene Beate Marie Dahl Eide og sentralstyret i Senter‐ kvinnene er meget fornøyde med årets Grønn inspirasjon.

AV ELINE STOKSTAD OSERUD eso@sp.no

Grønn inspirasjon gir grobunn for meningsutveksling og politikkutvikling for medlemmer fra hele landet.

Senterkvinnene skolerer partiet Senterkvinnene arrangerte Grønn inspirasjon 2017, 25.-26. november på Stortinget. Mange forventningsfulle deltakere møtte opp utenfor Stortinget både lørdag og søndag. En stjernespekket innlederliste med en god mix av stortingsrepresentanter, rådgivere og eksterne innledere.

Leder i Senterkvinnene, Beate Marie Dahl Eide sier hun er meget fornøyd med å få så gode innledere til årets Grønn inspirasjon. Senterkvinnene har jobbet i flere år for å skape en arena for alle medlemmer i Senterpartiet hvor vi kan skolere oss, bli kjent på tvers av fylkesgrenser og lokallag og skape et sammensveiset lag for fremtiden. Dette viser seg blant deltakerne på årets arrangement. Det var deltakere i alle aldre fra 13 ulike fylke. Det er gledelig at denne arenaen er attraktiv både for de helt nyinnmeldte og de med lang fartstid bak seg i partiet.

Åslaug – Sps nye familie‐ og kulturpolitiker Deltakerne fikk møte to av Sps stortingsrepresentanter. Nyvalgt representant fra Telemark, Åslaug Sem-Jacobsen, var først ut. Åslaug er Senterpartiets representant i familie- og kulturkomitéen. Senterkvinnene og Åslaug vil jobbe tett sammen de neste fire årene for å få

frem god Senterpartipolitikk på området. Det var en meget engasjert forsamling som hadde mange gode spørsmål til Åslaug. Resten av lørdagen ble brukt til å se nærmere på fødselsomsorgen i Norge -og internasjonalt med hjelp fra Sps politiske rådgiver Cathrine Amundsen og til å få enda mer kunnskap om offentlig og privat velferd ved For Velferdsstatens Helene Bank.

Det ble løftet mange viktige problemstillinger som både Åslaug og Senterkvinnene vil ta med seg videre.

Inspirasjon og ny giv Søndagen ble en dag for både inspirasjon og ettertanke. Sosan Asgari Mollestad fra Norges Bygdekvinnelag fortalte om deres prosjekt «kvinnerUT» samt sin egen historie om hvordan hun kom til Norge som flyktning og hvordan hennes møte med det norske samfunnet var. En unik formidlerevne og en sterk his-

Innlederne Aisha Naz Bhatti, rådgiver på Stortinget og Sosan Asgari Mollestad fra Norges Bygdekvinnelag.

torie rørte virkelig forsamlingen. Før Sosan holdt sitt foredrag innledet Aisha Naz Bhatti, rådgiver på Stortinget, om Senterpartiets politikk på integrering- og inkluderingsområdet. Pål Nesse fra Flyktninghjelpen redegjorde om dagens flyktningesitasjon, sett opp mot vårt partiprogram og utviklingen de siste årene.

Nyvalgt stortingsrepresentant for Akershus og medlem av finanskomiteen, Sigbjørn Gjelsvik, skolerte forsamlingen i hvordan

Åslaug Sem‐Jacobsen og Beate Marie Dahl Eide.

norsk arbeidsliv og våre rettigheter utfordres gjennom EØS-avtalen. Det å sikre et anstendig norsk arbeidsliv og jobbe videre med alternativ til EØS er sentralt. Dette er blant flere temaer Senterkvinnene vil jobbe sammen med Sigbjørn om fremover.

Helgen ga deltakerne inspirasjon og giv til å fortsette den viktige politiske jobben som gjøres i hele vår organisasjon.

Psst!

Senterkvinnenes landsmøte arrangeres 16.‐18. mars 2018, på Quality Hotel Grand, Kongsberg.

Vil du engasjere deg i Senterkvinnene? Ta kontakt med fylkes‐ sekretæren din eller generalsekretær Eline Stokstad Oserud på eso@sp.no

Senterungdommen Da Senterungdommen var samlet til landsmøte i 2016 ble det publisert en nasjonal meningsmåling for Nationen og Klassekampen med overskriften «Samtlige borgerlige partier vokser.»

AV ADA JOHANNA ARNSTAD aja@sp.no

På målingen var Senterpartiet inne med 11 stortingsrepresentanter og 6,1 % oppslutning. Et år senere møttes Senterungdommen til landsmøte med et valgresultat på 10,3% oppslutning og 19 representanter på Stortinget, hvor fire av representantene er medlemmer i Senterungdommen.

ikke ble regjeringsskifte skal ikke den tilliten være bortkastet, den skal forvaltes.

Det lå til rette for en stor feiring da 200 senterungdommer fra alle landets fylker møtte til landsmøte i Tønsberg. På et år har vi oppnådd utrolig mye. Valgresultatet er en milepæl, men det er også oppslutningen på 7% i skolevalget. Det er en oppgang på 2,8% fra 2013. Vi fikk tillit fra 10 000 elever på videregående skoler og gjorde det beste skolevalget på ti år. Det er takket være dyktige senterungdommer som har gått debatter, stått på stand, svart på spørsmål, skrevet leserinnlegg og snakket med venner. En reell laginnsats.

Det lå til rette for en stor feiring da 200 senterungdommer fra alle landets fylker møtte til landsmøte i Tønsberg.

På et år har vi oppnådd utrolig mye.

Valgresultatet er en milepæl, men det er også oppslutningen på 7% i skolevalget.

Vi feiret i Tønsberg, men begynte også med arbeidet vi har fremfor oss. Senterbevegelsen har fått tillit fra 300 000 mennesker i vårt langstrakte land. Selv om det

For oss i Senterungdommen betyr det å bygge en sterkere organisasjon for ungdom og finne politiske løsninger for fremtiden.

Øverst blant de politiske vedtakene fra landsmøtet gjaldt temaene asyl, klima, frivillighet, familie og språkpolitikk i den digitale tidsalder. Senterungdommen ønsker en asylpolitikk som er i tråd med våre internasjonale forpliktelser om hensynet til de mest sårbare gruppene på flukt. Vi vil ha en klimapolitikk som går hånd i hånd med nytt næringsliv og ny verdiskapning – uten å øke forskjellene mellom folk geografisk og sosialt.

Senterungdommen er rustet for en ny tid hvor vi har blitt gitt større makt og mulighet. Dag Hammarskjöld sa «Bare den fortjener makt som daglig rettferdiggjør den». Selv om vi ble valgvinnere i 2017 går vi ikke inn i en periode hvor vi kan lene oss tilbake eller slappe av. Vi er inne i en periode hvor det kreves hardt arbeid hver dag for å rettferdiggjøre den makten vi er gitt av 300 000 mennesker.

I Senterbevegelsen skal Senterungdommen være driveren for å finne de politiske løsningene for fremtiden. Vi er klare for den nye perioden vi går inn i og med landsmøtet 2017 er vi godt i gang med arbeidet vi har foran oss. Senterungdommen skal opp og frem!

Foto: Peder Ingvaldsen

opp og frem!

Ada

Bonden i presi Nils T. Bjørke hadde forsona seg med at det ikkje vart stortingsplass på han etter valet, men så ringte telefonen.

– Det var litt delt, eg må innrømme det. Eg var på ein måte innAV KARL KRISTIAN LANGELAND stilt på at det ikkje vart noko. Det var for så vidt greitt nok, men eg kkl@stortinget.no tykte litt synd på alle dei som hadde Nils T. Bjørke hadde forsona seg stått på for at vi skulle få to på tinget med at det ikkje vart stortingsplass frå Senterpartiet i Hordaland. på han etter valet, men så ringte telefonen.

– Då eg sa ja til å stå på andreplassen var det ikkje noko som tilsa at eg skulle kome inn, men på vårparten såg det plutseleg lovande ut. Vi hadde eit mål om to på tinget frå Hordaland, men valnatta var eg innstilt på at det vart ein varaplass på meg. Det var for så vidt greitt det, eg hadde spanande oppgåver i heimfylket å gå til, fortel Bjørke.

Den tidlegare leiaren i Noregs Bondelag reiste frå valvaka i Bergen og heim til gards. Der venta som vanleg arbeid som han straks tok til med, og medan han arbeidde byrja telefonen å ringe.

– Det var NRK som var på tråden. Dei melde at eg såg ut til å vere inne på utjamningsmandat likevel, men det var lenge uklart om eg faktisk var inne eller ute, fortel Bjørke frå kontorstolen sin på Stortinget.

– Kva tenkte du når du fekk beskjed om at du likevel kom inn?

«Det var i alle fall to ting eg var sikker på eg ikkje kom til å skulle jobbe med som heilt ny, og det var kontroll‐ og konstitusjon og presidentskapet.

Så vart det nettopp der eg hamna.»

perioden før. Og med 19 representantar, av dei 11 nye, var det knytt stor spenning til korleis komitéfordelinga skulle bli.

– Det var i alle fall to ting eg var sikker på eg ikkje kom til å skulle jobbe med som heilt ny, og det var kontroll- og konstitusjon og presidentskapet. Så vart det nettopp der eg hamna. Det hadde eg ikkje sett føre meg, men no som eg er i gong med oppgåvene ser eg at dei breier seg ut over fleire departement og er både spanande og interessante. I kontroll- og konstitusjonskomiteen har eg fått ansvaret for å fylgje opp at landbruks- og matdepartementet og energi- og miljødepartementet gjer det som Stortinget har vedteke at dei skal gjere. Det er to departement eg synes eg spanande å følgje.

– Men korleis er det for ein bonde frå Voss å kome i presidentskapet?

Så då var det sjølvsagt utruleg kjekt at det vart slik til slutt, for det har vore kolossalt mange som har jobba og gjort ein kjempeinnsats for nettopp det, seier Bjørke.

– Eg hadde jo trudd at det berre var dei erfarne representantane som skulle sitje der, men samstundes tenkjer eg at eg med mi organisasjonserfaring kanskje kan sjå på ting med litt nye auger.

Senterpartiet si stortingsgruppe enda altså til slutt på 19 representantar. Nesten ei dobling frå

– Ja, kva tek du med deg frå organisasjonslivet inn i partigruppa og Stortinget?

Foto: Ragne B. Lysaker

dentskapet

– Det er vel aller mest at det er viktig å gjere kvarandre gode, og det meiner eg gjeld både når eg sit med mine eigne i partigruppa, men òg i presidentskapet og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Når det er sagt så skal eg sjølvsagt drive partipolitikk når det trengs. Og det trengs på mange områder, seier Bjørke og humrar.

Sjølv om Bjørke no får sitt hovudvirke i presidentskapet og

kontroll- og konstitusjonskomiteen er det ikkje slik at han ikkje kjem til å følgje med på andre områder. For han vil framleis ha fokus på sine kjernesaker.

– Hovudsaka for meg vil vere å prøve å få gjort noko med den sentraliseringa som skjer. Vi må halde fram kampen og sjå til at heile Noreg vert tatt i bruk, seier Bjørke.

Og som tidlegare leiar i Bonde-

laget er det vel ikkje så overraskande at også landbruk er noko som kjem til å oppta han i tida framover.

– Jordvern noko eg er oppteken av. Skal vi ha eit sterkt jordvern må vi ha eit landbruk som fungerer i heile landet, og vi må bruke dei ressursane vi har lokalt. Det gjeld både innanfor jordbruk, men og innanfor fiskeri. Der har vi framleis mykje arbeid framfor oss, avsluttar Bjørke.

Returadresse: Senterpartiet Grensen 9B 0159 Oslo

Det kryr av folk.

Det var betre før.

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.

n Stortingsvalet auka Senterpartiet si stortingsgruppe frå 10 til 19 representantar. Det som før var ein handterbar mengde folk er no blitt til ei maurtue av Sp-representantar.

Me har til og med ein eigen gjeng med unge representantar under 30 år. I førre periode var eg ein av dei «unge». Eg er ikkje i tvil: Det var betre før.

Før valet var eg Senterpartiet sin «fraksjon» i næringskomiteen. Då kunne eg ha fraksjonsmøter kor eg ville. Åleine på kontoret. På flyet.

Eller i dusjen. Vår nye mann fra Finnmark, Geir A. Iversen, er ein god kar å ha med seg i komiteen, men eg kan ikkje ha møte i næringsfraksjonen i dusjen lengre. Eg er ikkje i tvil: Det var betre før.

«Vår nye mann fra Finnmark, Geir A. Iversen, er ein god kar å ha med seg i komiteen, men eg kan ikkje ha møte i næringsfraksjonen i dusjen lengre …»

Før valet var det alltid ledig plass rundt Senterpartiet sitt bord i stortingsrestauranten. No kan ein risikera at stolane er okkupert av folk frå Østfold, Akershus, Troms og Telemark. Då er det berre å ta matbrettet med seg og sette seg åleine ved eit av dei partilause borda. Eg er ikkje tvil: Det var betre før.

I førre periode var det alltid rom for å halde innlegg om stort og smått på gruppemøta. No er det mange som skal sleppa til. Difor er det no krav om at innlegga skal vera både korte og poengterte. Det var mykje lettare då innlegga kunne vera lange og svevande. Eg er ikkje i tvil: Det var betre før.

På den andre sida: Senterpartiet har fått 19 topp motiverte stortingsrepresentanter som kvar dag jobber

med å få mest mogleg gjennomslag for vår politikk. Me er større enn Venstre, Krf, Rødt og Mdg til saman. Me har fått meir makt, meir ressursar og me vil få større gjennomslag for våre saker. Og det er jo det som tel.

Så sjølv eg må innrømma: Det er betre å vinna val enn å tape. Det er mykje betre no enn før.

AV GEIR POLLESTAD STORTINGSREPRESENTANT