03/16

SENTRUM

01 kopi.qxp_Layout 1 05.12.2016 09.51 Side 1

Julekortsamling: Per Rune Vereide

S E N T E R P A R T I E T S

M E D L E M S A V I S

Nærhet til trygghet

03 16

ÅRG. 38

02+03 .qxp_Layout 1 05.12.2016 12.01 Side 1

SENTRUM

S

LEDER

entralisering er regjeringens ideologi forkledd med ord som nærpolitireform og økt demokrati. Konsekvenser for lokalmiljøet du bor i er uvesentlig. Redusert trygghet og økte avstandsulemper betyr heller ingen ting. Derfor har vi i dette nummeret av Sentrum sett nærmere på hva sentraliseringen innebærer i praksis og hvorfor Senterpartiet er opptatt av løsninger nær folk.

MINNEORD

Enkeltsaker har lett for å drukne i store overordnede

debatter og det blir en frustrasjon blant folk når de opplever hva det betyr for dem i hverdagen. Nedlegging av lokalsykehus og lensmannskontor er gode eksempler på dette. Vi ser det også gjennom at regjeringen og støttepartiene legger ned FM-båndet lenge før det er DAB-dekning mange steder i landet.

Noen prøver å bagatellisere frustrasjonen som opp-

står når det blir for stor avstand mellom folk og det sentrale maktapparatet. Det er farlig. Presidentvalget i USA og Brexit i Storbritannia viser med all tydelighet hva som skjer når folk føler avmakt i forhold til makta sentralt. Det er ikke tilfeldig at det gror fram en økende høyrepopulisme i den vestlige verden.

Tendensen er heldigvis ikke så sterk i Norge. Det norske

samfunnet har små forskjeller og grunnlaget for dyp misnøye er mindre. Samtidig må vi være oppmerksomme på at når dagens regjering fjerner tryggheten og viktige tjenester for folk i hverdagen samtidig som beslutninger som nedleggelse av lensmannskontor fjernes fra folkevalgte organ, så bygger det opp under en eliteforakt også i vårt land.

Retningen på politikken framover er derfor viktig. Den

må snues til en politikk som tar folk på alvor. En politikk der vi ser folk og folks behov i hverdagen. Legger til rette for at du og dine skal føle trygghet lokalt, og at du kan påvirke lokale tjenester gjennom lokale folkevalgte som du kjenner og vet hva står for.

U

ten dette sprer det seg fort en økt misnøye. Folk mobiliserer med fakkeltog for lensmannskontoret sitt flere steder, og det samme for lokalsykehusene. Dessverre tror jeg ikke at byråkratene i Politidirektoratet eller ikke folkevalgte styremedlemmer i sykehusene bryr seg så mye om dette. De skal jo ikke stå til ansvar for folk gjennom valg!

Mange av oss ser nå fram til julehøytiden. En høytid der

nettopp nærhet med familie og venner er viktig. Gjerne rundt gode måltider med tradisjonsrik mat. Sentrumsredaksjonen ønsker deg en riktig god jul og et godt nytt år, forhåpentligvis med Senterpartiet i regjering til høsten.

Aslaug Fadum

Tidligere stortingsrepresentant Aslaug Fadum er død etter et langt og innholdsrikt liv på 91 år. En svært samfunnsinteressert person er ikke lenger blant oss.

Aslaug ble tidlig interessert og engasjert i samfunnet rundt seg; først i bygdekvinnelaget, senere i partipolitisk arbeid. Hun kom med kommunestyret i tidligere Sem kommune i 1967 som representant for Senterpartiet, og satt der til hun ble innvalgt på Stortinget i perioden 1973- 77. I perioden 1979-83 var hun medlem av fylkestinget i Vestfold.

Hun var leder av Senterpartiets Studieforbund og sentralstyremedlem av partiet 1979-83, og ble tildelt Senterpartiets Hedersmerke i 1984.

Aslaug hadde foruten offentlige verv via partiet gjennom årene en rekke tillitsverv i organisasjons- og kirkeliv, samt ulike administrative verv.

Aslaug gikk grundig inn i sakene; sto for en praktisk politikk, og nøt store respekt for dette.

Senterpartiet minnes Aslaug Fadum med stor takknemlighet.

MARIT ARNSTAD, parlamentarisk leder i Sp KATHRINE KLEVELAND, fylkesleder i Vestfold Sp

02+03 .qxp_Layout 1 05.12.2016 12.01 Side 2

Siden sist … Landsstyremøte 24/10

– Vårt mål er å styrke landforsvaret i langtidsplanen for Forsvaret. Derfor ønsker vi å skape løsninger på tvers av politiske skillelinjer og er villige til å forhandle videre for å få til dette, sa leder Trygve Slagsvold Vedum til landsstyret.

Han langet også ut mot den blåblå regjeringen under sin tale.

Det viktigste for Senterpartiet nå, er å avsløre regjeringens egentlige politikk, sa Vedum.

ÅRETS JULEGAVE TIL DEM SOM LIKER LANGE LINJER?

n Myten om at EU utvikler seg gjennom kriser ser ut til å sprekke.

De samlede effektene av økonomiske problemer, migrasjon og terror fører til at folk flest heller trekker seg tilbake til nasjonalstatens tryggere grenser enn Den europeiske unions usikre rammer.

Det europeiske etterkrigsbyggverkets store prosjekt synes å knakke i sammenføyningene. Chr. Anton Smedshaug ser i boka på «Europa etter EU» på bakgrunnen for de siste endringene i Europa.

Han ser på ulike sammenhenger og

forskjeller mellom europeiske stater basert på ulik historie, religion, økonomi, imperiedannelser og unioner mm. Han løfter fram tre ulike velferdsmodeller og deres ringvirkninger for samfunnet og bakgrunn.

• Hvor går grensen mellom stat og

marked?

• Hvilken rolle vil Kina spille?

• Hva er protestantismens paradoks og hvorfor ser protestantiske stater ut til å lykkes bedre?

• Hvilke forutsetninger bygger den norske modellen på?

• Blir det Europas forente stater eller et Europa av nasjonalstater?

Boka ønsker en diskusjon om Boka er til salgs sammenhengene mellom hos kolofon.no økonomi, samfunn og statssamarbeid for bedre å forstå og forklare hva som skal til for å bygge en økonomisk forståelse som kan sikre de demokratiske velferdsstatene i Europa i framtida.

SENTRUM

LEDEREN HAR ORDET

04+05.qxp_Layout 1 05.12.2016 09.52 Side 1

Vær stolt!

n Enda en budsjetthøst med sentralisering er i ferd med å ebbe ut. I fire statsbudsjett på rad har regjeringen foreslått og gjennomført sentraliseringsreform etter sentraliseringsreform – fra sjukehus til kommuner, høyskoler, skattekontor og politi. I årets statsbudsjett lanserte regjeringen nok en sentraliseringsreform. Denne gangen er det landets fengsler som skal sentraliseres. Regjeringen skriver selv «Strukturen i kriminalomsorgen lokalt består av mange små og geografisk spredte enheter. Det er 40 fengsler som er lokalisert på nærmere 60 steder. Nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter.

Videre må fengsler lokaliseres der det er behov».

I fire statsbudsjett på rad har regjeringen foreslått og gjennomført sentraliseringsreform etter sentraliseringsreform.

Så lettvint behandler altså regjeringen sentralisering av viktige distriktsarbeidsplasser.

Fire korte setninger er hele begrunnelsen for nok en reform som flytter arbeidsplasser, penger og innflytelse fra mange små steder til få store. Regjeringen nevner ingen faglig begrunnelse, har ingen evaluering å vise til. De

nøyer seg med å konstatere at nye fengsler må være «færre og større enheter».

Senterpartiet er det eneste partiet som virkelig stiller spørsmålstegn ved denne samfunnsutviklingen. For er det så sikkert at kriminalomsorgen blir bedre av at fengslene blir større?

Eller at eldreomsorgen blir bedre av at kommunene blir større?

Eller at landet trygges bedre når HV-soldatene forsvinner fra region etter region? Jeg mener det er åpenbart at svaret på disse spørsmålene i mange tilfeller er nei. Derfor er også våre løsninger annerledes. Vi ønsker tjenester nært folk fordi vi ikke har tro på stordrift og sentralisering når det gjelder tjenester for mennesker.

sentralisering. Jeg er stolt av mitt nei til å legge ned lensmannskontoret i hjemkommunen min.

Fordi jeg mener det er rett at vi som bor i Stange skal ha politi i lokalsamfunnet. Og jeg er stolt av å kjempe for å opprettholde arbeidsplassene på det lokale

Senterpartiet er det eneste partiet som virkelig stiller spørsmålstegn ved denne samfunnsutviklingen.

Derfor er Senterpartiet også det eneste partiet som helt konsekvent har vært i mot alle reformer som først og fremst har sentralisering som mål. Mange forsøker å bruke det mot oss. Vi er helt sikkert mange som er blitt vant med å høre at Senterpartiet går baklengs inn i framtida, at vi er i mot alle endringer og at vi er bakstreverske.

Jeg er stolt av å si nei til

skattekontoret mitt, jeg er stolt av å kjempe for at ikke fengselet som er en stor arbeidsgiver i min hjembygd skal bli lagt ned. Jeg er stolt av at jeg kan si at jeg ikke har stemt for å legge ned lokalsjukehuset i Rjukan.

Jeg håper at alle andre medlemmer og tillitsvalgte også er stolte av sine nei til sentralisering. Kanskje er ikke kritikken fra andre partier så mye mer enn hersketeknikker for å forsøke å få bukt med et Senterparti som er vanskelige å slå med fakta? Fordi både velgere og eksperter i stadig større grad sier seg enige i våre løsninger om et mer jevnbyrdig samfunn med mer rettferdig del-

04+05.qxp_Layout 1 05.12.2016 09.52 Side 2

SENTRUM 3/16 Organ for Senterpartiet Årgang 38 Ansvarlig redaktør: Knut M. Olsen ing av godene og tjenester nært folk?

Jeg håper dere tar dere en god pause fra politikk i jula og møter det nye året med ny giv og friskt mot. For 2017 er faktisk året da Senterpartiet skal vinne valg for å komme tilbake i regjering. Det trengs!

Adresse: Grensen 9B 0159 Oslo

Telefon: 23 69 01 00

Epost: sentrum@sp.no

Produksjonsleder: Ragne B. Lysaker Abonnement: 100 kr. per år

Sentrum trykkes hos ILAS www.ilas.no Opplag: 18 000

Foto: Ragne B. Lysaker.

Vi ønsker tjenester nær folk fordi vi ikke har tro på stordrift og sentralisering når det gjelder tjenester for mennesker.

06-11.qxp_Layout 1 05.12.2016 09.52 Side 1

Parlamentarisk leiar i Senterpartiet, Marit Arnstad, meiner politikken som har vore gjeldande i den blåblå regjeringsperioden kan oppsummerast med eitt ord: Sentralisering!

AV KARL KRISTIAN LANGELAND

karl-kristian.langeland@stortinget.no

Arnstad har sett opp ei liste over dei mest alvorlege sentraliseringsgrepa regjeringa har ynskje om å gjennomføre. Lista er i uprioritert rekkefølgje, med eitt unntak: Kommunereforma, som er det mest alvorlege sentraliseringsgrepet til regjeringa, slik Arnstad ser det.

– Regjeringa kallar det ei kommunereform, men det er ei kaosreform. det er ei reform som famnar over så utruleg mykje. ei kommunereform handlar ikkje berre om kvar kommunegrensa går, i hovudsak handlar det om kva tenester og tilbod innbyggarane i norske kommunar skal ha. med den politikken regjeringa

står for er vi i senterpartiet redd det vil føre til større avstandar og større skilnadar, seier Arnstad.

Heidi greni, som sit i kommunalkomiteen, er oppgitt over dei mange krumspringa regjeringa og medspelarane deira, fylkesmennene, no gjer for å få flest moglege kommunar til å gjere samanslåingsvedtak.

– Fristen for kommunale vedtak var sett til 1. juli, men framleis opplever mange kommunar å få brev frå Fylkesmannen der dei vert bedne om å gjere om på vedtaka dei har gjort etter gjennomførte folkerøystringar og demokratiske avgjersle i kommunestyret. Regjeringa sitt mål er å presse fram det dei vil kalle «frivillige samanslåingar». Realiteten er langt nærmare tvang enn frivilligheit slik eg ser det, seier greni.

Arnstad reagerer på at regjeringa utøver eit press om samanslåing ovanfor kommunane som aldri ser ut til å ta slutt.

– Her har kommunar landet rundt brukt store summar og enormt med tid for å kome fram til om ein ynskjer samanslåing eller ikkje. det store fleirtalet ynskjer ikkje det, men Høgre nektar å gje seg og kjem med stadig nye pressmiddel. no må kommunane få ro til å gjere det dei skal gjere, nemleg å gje innbyggjarane sine gode tenester, seier Arnstad.

det at regjeringa også svekker den differensierte arbeidsgivaravgifta er alvorleg og finn med det også sin plass på lista til Arnstad.

– Her har regjeringa innskrenka moglegheita til å bruke det virkemiddelet på same måte som vi har gjort i

Foto: Ragne B. Lysaker

06-11.qxp_Layout 1 05.12.2016 09.52 Side 2

TA HEILE LANDET I BRUK: Dagens regjering mangler vilje til å slåss for differensiert arbeidsgjevaravgift. Ei vidareføring av ei slik ordning er vesentleg for å oppretthalde arbeidsplassar i heile landet. åra tidlegare. dei har også endra kostnadsnøklane for kommunar og fylker. Begge dei grepa gjer at det vert mindre moglegheiter ute i distrikta og at pengestraumen går mot dei større sentra, seier Arnstad.

Heidi greni viser til at dagens avtale med eu om regelverket for bruk av differensiert arbeidsgivaravgift går ut 31.12.2020. Ho er redd dagens regjering ikkje har viljen som skal til for å slåss for vidareføring av ordninga som er vårt viktigaste distriktspolitiske virkemiddel.

– det nyttar ikkje å stå med hua i handa i møtet med Brussel-byråkratane slik regjeringa vanlegvis gjer, om vi skal få på plass ein minst like god avtale om bruk av differensiert arbeidsgivaravgift som vi har i dag, seier ho. også når det kjem til innovasjon

norge så fryktar både Arnstad og greni for politikken som regjeringa legg opp til.

– Det nyttar ikkje å stå med hua i handa i møtet med Brusselbyråkratane HEIDI GRENI

– Regjeringa sendte ut eit forslag på å gje innovasjon norge moglegheita til å kutte lokalkontora og dei regionale styra. det er ei sentralisering av arbeidet med næringsutvikling, og det er ei sentralisering som norge rett og slett ikkje har

behov for. det gjer innovasjon norge til noko anna enn det det har vore tidlegare. ein del av suksessen til innovasjon norge ligg nettopp i den lokale nærværet. greni viser til at innovasjon norge er eigd i fellesskap mellom stat og fylkeskommunar med 50 prosent kvar.

– Regjeringa sitt forslag om å ta over fylkeskommunane sine eigarandelar for å kunne endre styringsog kontorstruktur, møtte så sterk motstand at det blei trekt tilbake. men regjeringa held fram kampen for å undergrave den lokale styringa av virkemiddelapparatet til innovasjon norge, seier greni, og viser til at det i statsbudsjettet for 2017 er foreslått store endringar i tildelinga av midlar til distrikts- og regionalpolitikken der staten tek større del av styringa på korleis pengane skal brukast.

06-11.qxp_Layout 1 05.12.2016 09.52 Side 3

Kampen om å bevare dei lokale skattekontora kan kanskje sjå ut til å vere ei lita sak samanlikna med mykje anna, men den har enormt mykje å seie for arbeidsplassane og kompetanse ute i distrikta, meiner Arnstad.

– det er heilt unødvendig å tappe distrikta for denne typen kompetansearbeidsplassar som den skattekontora våre utgjer. det er også vanskeleg å sjå kva som er gevinsten i andre enden.

sentraliseringa av politiet er høgaktuell om dagen og lensmannskontor over heile noreg står i fare for å verte nedlagde. i eit av forslaga står

– Regjeringa trur dei kan lure folk ved å kalle politireforma for ei «nærpolitireform», men det er akkurat det det ikkje er.

MARIT ARNSTAD

kring 160 av landets 340 tenestestadar i fare for å bli lagt ned.

– Regjeringa trur dei kan lure folk ved å kalle politireforma for ei «nærpolitireform», men det er akkurat det det ikkje er. Vi veit at det her handlar om at det blir mindre politi ute i distrikta, seier Arnstad.

senterpartiet si justispolitiske talskvinne, jenny Klinge, deler uroa til Arnstad.

– det er provoserande korleis regjeringa og justisministeren får landets mange små og mellomstore lensmannskontor til framstå som stader der politiet stort sett sit inne og varmar kontorstolseta. Vi i senterpartiet er fullt klar over kor mykje

viktig førebyggjande arbeid – Regjeringa har i realiteten utradert som blir gjort også ved mindre lensmannskontor. høgskulane frå det norske utdaningsVi veit at lokalkunnskap er systemet. avgjerande for å løyse MARIT ARNSTAD mange saker på ein god måte. og vi veit at den høge tilliten som finst blant ut over akuttkirurgi, fødetilbod og no innbyggjarane våre til politietaten, er tett knytt til den også barneavdelinga. nærpolitimodellen vi har hatt til no, – så er det heilt typisk at regjeseier Klinge.

Kampen for lokalsjukehusa vek- ringa trekker seg litt tilbake når all kjer alltid sterke kjensler. Arnstad motstanden kjem, men så snart den meiner det er ein tøff kamp å stå i for roar seg og så snart ein trur kampen dei som vert råka av politikken til er vunnen så kjem regjeringa tilbake regjeringa, og peikar på at regjeringa med nye forslag til nedlegging og stadig kjem med nye forslag som går sentralisering. det er på mange måtar

Foto: Torvild Sveen.

06-11.qxp_Layout 1 05.12.2016 09.52 Side 4

– Regjeringa har i realiteten utradert høgskulane frå det norske utdaningssystemet, seier Marit Arnstad.

Vi veit at lokalkunnskap er avgjerande for å løyse mange saker på ein god måte, seier Jenny Klinge. ein ganske utmattande kamp dette med sjukehusa. det blir liksom aldri ferdig, seier Arnstad.

Arnstad er ikkje nådig når ho beskriv den blåblå-regjeringa sine strukturgrep innanfor universitets- og høgskulesektoren.

– Regjeringa har i realiteten utradert høgskulane frå det norske utdaningssystemet. så det vi no sit att med er nokre store og små universitet, mens høgskulane sin særskilte funksjon som den som utdannar også for profesjonsutdanninga og kortare varigheit, den karakteren og eigenarten er borte.

Høgskulane er no innlemma i mindre universitet som skal kjempe med dei store universiteta om den same pengepotten. det synes vi i senterpartiet er synd fordi du fjernar den eigenarten som høgskulane utgjorde og som vi meinte var verdifull, og fordi vi ser at dette på sikt vil bidra til ei sentralisering, seier Arnstad.

også når det gjeld nAV meiner Arnstad at den einaste løysinga regjeringa kjem med på problema er større kontor og sentralisering.

– Vi i senterpartiet er redd for at brukarane av nAV vert enda meir framandgjorte på større kontor langt

heimafrå. difor er vi skeptiske til sentraliseringa som det vert lagt opp til og fjerninga av dei mindre nAVkontora, seier Arnstad.

per olaf Lundteigen som sit i arbeids- og sosialkomiteen meiner at altfor mykje av makta i nAV er plassert i spesialeiningar som ikkje snakkar med folk og som sit langt vekk frå dei det gjeld. dette gjer at folk opplever byråkrati, avmakt og konfliktar på dei lokale nAV-kontora, meiner Lundteigen.

– For sp er fagfolka i kommunen, politiet og nAV viktige for å skape positiv utvikling og tryggleik blant folk.

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.

06-11.qxp_Layout 1 05.12.2016 09.52 Side 5

No er det viktig at våre folk kring om i landet i står opp for og kjempar for at deira kommunestyre seier ja til NAV-kontor med dyktige fagfolk i eiga kommune, seier Per Olaf Lundteigen.

sp arbeider for at desse fagfolka skal få meir ansvar og myndigheit til å gjere ein betre jobb. Høgre og Frp i regjering arbeidar målbevisst for å sentralisere på alle områder, no også nAV-kontor. no er det viktig at våre folk kring om i landet i står opp for og kjempar for at deira kommunestyre seier ja til nAV-kontor med dyktige fagfolk i eiga kommune, seier Lundteigen.

når det gjeld sentralisering av domstolane trekk Arnstad nokre parallellar til kampen om lokalsjukehusa. også i saka om domstolane prøvde regjeringa seg med å sentralisere, før dei trakk seg tilbake.

Høgre og FrP i regjering arbeidar målbevisst for å sentralisere på alle områder, no også NAV-kontor.

PER OLAF LUNDTEIGEN

– no ser vi at dei har tenkt å prøve seg på nytt. Argumenta er til forveksling lik på dei andre reformene til regjeringa, anten det er på politi, kommune eller domstol som skal reformerast. Berre det blir større så blir

det betre. det er ei nedvurdering av den kompetansen ein har i dei mindre domstolane, som eg meiner er god, seier Arnstad og held fram: – senterpartiet har i dialog med domstolane fått klarlagt at dei har veldig mykje bra kompetanse allereie, og om ein skal auke kompetansen ytterlegare finns det andre måtar å auke den på enn å slå saman domstolane, seier Arnstad.

det siste punktet på lista til Arnstad er det ho kallar den gjennomgåande barberkniven.

– Regjeringa brukar denne gjennomgåande barberkniven på små og store postar i statsbudsjettet som

06-11.qxp_Layout 1 05.12.2016 09.52 Side 6

Illustrasjonsfoto: Torvild Sveen.

Det vert mindre tryggleik når til dømes naudetatane vert sentralisert, seier Marit Arnstad.

angår distriktspolitikk. det er så gjennomført på alle områder og det ser vi også i budsjettet denne hausten. det handlar om alt frå distriktsmidlar på landbruksbudsjettet, til olje og energidepartementet sitt budsjett, seier Arnstad.

dei ulike punkta som vert skisserert av Arnstad er alvorlege nok i seg sjølv, men om ein ser desse punkta under eitt, kva vil dei få å bety for noreg?

– det betyr eit meir sentralisert noreg, men eg synes nesten det som er enda verre er at det betyr eit mindre mangfaldig noreg. dersom ein trur at det er større einingar i seg sjølv som er svaret så fjernar du også ein del av det mangfaldet som ein del av kommunane, høgskulane og det lokale sjukehuset står for. eg synest at det som er lokalt tilpassa er veldig verdifullt. det mistar du på vegen med politikken regjeringa fører, seier Arnstad.

Felles for alle desse store reformene er at det berre vert ein strukturdiskusjon, men det vi skulle hatt var ein innhaldsdiskusjon og ein oppgåvediskusjon.

MARIT ARNSTAD

i tillegg peikar ho på at folk mistar tilbod i nærleiken av der dei bur.

– det er ikkje samfunnet i stort som må betale prisen for det, men det er den enkelt som bur kring om i landet som får ein lenger veg til velferd og tenester og som opplever mindre tryggleik når for eksempel naudetatane vert sentralisert, seier Arnstad.

– denne politikken som vert ført no syner oss ei regjering og to støtteparti som ikkje ser heile landet og som ikkje bryr seg om heile noreg. dei manglar forståelsen av korleis det er å leve ute i store delar av det langstrekte og flotte landet vårt, seier Arnstad og sukkar.

senterpartiet vert ofte møtt med at partiet er eit «nei-parti» som ikkje har noko alternativ, og at senterpartiet vil at alt skal vere som før. det er berre tull, meiner Arnstad.

– Vi har ikkje eitt enkelt alternativ for alle dei punkta vi har vore innom, fordi dette dreiar seg om veldig ulike sektorar, men det er berre tull når våre politiske motstandarar seier at vi ikkje har noko løysing. når det gjeld kommunesektoren så har vi det alternativet at det skal vere frivilligheit. når det gjeld politi så har vi vårt eige alternativ på politidistrikta og vi meiner det er uheldig og unødvendig å legge ned så mange lensmannskontor, seier Arnstad og held fram:

– når det gjeld sjukehusa så har vi

ein heilt annan modell enn dagens foretaksmodell. når det gjeld det som går på pengar og budsjett så er det klart at vi satsar veldig mykje meir økonomisk på distrikta og distriktspolitikken, seier Arnstad.

når det gjeld høgskulane og universiteta så er det ikkje slik at senterpartiet meiner ein berre skulle hatt høgskular heller.

– Vi set stor pris på dei store, spissa og internasjonalt retta universiteta som noreg har, men vi meiner at det må vere rom også for den eigenarten som høgskulane representerer. i staden for å presse alt inn i universitetsmalen burde ein kunne ha ein struktur der du fortsatt har nokre spissa store universitet og mange høgskular som gjev ei meir skreddarsydd, kortare utdanning, seier Arnstad. den parlamentariske leiaren av senterpartiet innrømmer at det til tider er litt utmattande å drive politikk med ei regjering som har sentralisering som hovudmål.

– det kjem igjen og igjen. Vi må ta debattane om og om igjen. spesielt sjukehusa og domstolane er gode eksempel på det. ein trur ein har kome vidare, men så kjem det ein ny runde likevel. Felles for alle desse store reformene er at det berre vert ein strukturdiskusjon, men det vi skulle hatt var ein innhaldsdiskusjon og ein oppgåvediskusjon. det er noko vi i senterpartiet etterlyser, men den diskusjonen druknar heile tida i diskusjonen om strukturane, seier Arnstad.

– Kva kan folk lokalt gjere?

– dei må stå på! Vi har så utruleg behov for at våre folk lokalt står på i dei ulike sakene. det er ikkje alle saker som kjem til og vert drøfta av stortinget ein gong. nedlegging av lensmannskontor har regjeringa skyvd over på politidirektoratet. då er vi heilt avhengige av at våre folk ute i landet protesterer, seier ifrå og tek debatten. det har de gjort, og det er utruleg bra!

12+13.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.47 Side 1

Lensmannen – tillitsmann for lokalsamfunnet det har vært brukt mange store og fine ord om politireformen, både fra politisk hold og fra politiledelsen. det norske folk har blitt lovet et nærere politi med kort responstid og fokus på forebygging. aV inGer k. arntzen

Inger-Karin.Arntzen @stortinget.no

realitetene vi ser nå er en massiv nedlegging av tjenestesteder i politiet, og at politiet blir konsentrert i sentrale strøk. også lederne av politiforbundene i norden har gått ut og advart mot den retningen politiet i norge er i ferd med å gå.

nylig var lensmennene fra lier og Flå på Stortinget. De hadde lagt merke til Senterpartiet sitt engasjement for nærpolitiet, og ville tale saken for sine lensmannskontor som begge er foreslått lagt ned. lensmennene advarte mot at reformen i realiteten kutter polititjenestene for Bygde-norge. Deres budskap var at det er viktig å ta vare på nærhet og lokalkunnskap dersom vi skal sørge for et godt

samspill mellom politiet og innbyggerne i fremtiden.

– lier er det største og Flå er det minste lensmannskoret i Buskerud, men vi står ovenfor en del av de samme problemstillingene. Det er like viktig å beholde begge kontorene.

Det handler om nærhet og lokalkunnskap, noe som betyr like mye i det lille lensmannskontoret som det store. Dette med lokalkunnskap blir ofte kraftig undervurdert.

Geir Vidme lensmann ved Flå lensmannskontor

Det handler om nærhet og lokalkunnskap, noe som betyr like mye i det lille lensmannskontoret som det store. Dette med lokalkunnskap blir ofte kraftig undervurdert, sier lensmann ved Flå lensmannskontor, Geir Vidme.

lensmennene mente at politiet i mange situasjoner kommer langt med å snakke med folk, å veilede dem og å løse situasjoner på lavest mulig nivå. Slik kan politiet unngå unødvendig ressursbruk – for ikke å

snakke om unødvendig maktbruk. lensmennene understreket at kontakten med publikum er helt sentral for å få til godt forebyggende arbeid. Det er lensmannen som tar tempen på lokalsamfunnet. Dette

Foto: Karl Kristian Langeland.

Foto: Ragne B. Lysaker

12+13.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.47 Side 2

er helt grunnleggende for å få oversikt over situasjoner eller kriminelle miljøet som er i ferd med å utvikle seg, slik at politiet kan sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt. et politi som rykker ut fra sentrale strøk kan ikke ha den samme

oversikten eller nærheten til innbyggerne, og tap av lokalkunnskap vil kunne gå hardt utover muligheten for forebyggende arbeid, samt evnen til å løse akutte situasjoner.

Lensmenn på stortingsbesøk: F.v. Per Olaf Lundteigen, Arne Lauvålien (lensmann i Lier), Geir Vidme (lensmann i Flå) og Jenny Klinge.

14+15.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.48 Side 1

Vi må ta hele land Vi trenger en ny regjering som bruker ressursene våre til verdiskaping i hele landet.

AV DAGFINN SUNDSBØ ds@sp.no

– Det er fremdeles et stort potensiale for å utvikle lønnsomme verdikjeder med bases i norske ressurser. norge har fortrinn knyttet til vår natur, våre naturressurser og til en befolkning med høy kompetanse. Vi trenger en ny regjering som vil bygge hele landet gjennom en offensiv næringssatsing med grunnlag i våre rike ressurser, sier leder av Senterpartiets distriktspolitiske utvalg, stortingsrepresentant Heidi greni.

Senterpartiet sentralstyre nedsatte i sommer et utvalg som fikk i oppdrag å forberede partiets arbeid med den tradisjonelle distriktsmeldingen, som hver regjeringen legger fram siste sesjon i stortingsperioden. Utvalget har foruten lederen Heidi greni, bestått av Ane Hansdatter Kismul, gunn Jorunn Sørum, Torvild Sveen, Dag Henrik Sandbakken og martha Tærud fra Senterungdommen.

Dagfinn Sundsbø har vært sekretær for arbeidet.

– regjeringens stortingsmelding legges fram i begynnelsen av 2017. innholdet kjenner vi derfor ikke, men vi vet at statsråd Sanners melding blir sydd over en helt annen lest enn de vi

kjenner fra Senterpartiets kommunalministre i den rød-grønne regjeringen. «Bærekraftige byer og sterke distrikt», sier Jan Tore Sanner han vil døpe sin distrikts- og regionalmelding.

Liv Signe navarsetes melding fra 2013 het «Ta heile noreg i bruk.» Jeg kjenner eimen av blå-blå sentraliseringspolitikk i Sanners tilnærming til hvordan utfordringene skal møtes, sier greni.

Målet er sjølsagt at Senterpartiets forslag i behandlingen av distrikts- og regionalpolitikken til våren fører til at Stortingets konklusjoner er nærmere vårt «Ta hele Norge i bruk» enn regjeringens bærekraftige byer.

Distriktspolitisk utvalg vil oversende sin innstilling til sentralstyret før jul i år. foruten å være til hjelp i partiets arbeid med regjeringens melding om distrikts- og regionalpolitikken, håper utvalget at rapporten kommer til nytte i oppkjøringen mot stortingsvalget 2017.

rapporten er inndelt i 9 kapitler og munner ut i 20 tiltakspunkt.

Kapitteloverskriftene sier en god del om tilnærmingen som er valgt: • Attraktive lokalsamfunn med verdiskaping og trivsel • Verdiene skapes i hele landet.

• grønn vekst • Sats på primærnæringene • framtidsrettet norsk infrastruktur • Kompetanse og kunnskap er nødvendig • Statlig lokaliseringspolitikk • Sterkere kommuner og fylkeskommuner • Bypolitikk som fremmer mangfold og maktspredning

– Vi har kunnet hente inspirasjon fra meldingen som Liv Signe la fram våren 2013. etter at den ble behandlet og fikk tilslutning i Stortinget, har den havnet i en skuff hos Sanner.

Hans ambisjon har jo ikke vært å ta hele norge i bruk, men å konsentrere arbeidsplasser og bosetting, fastslår greni, som også viser til at forslaget til nytt stortingsvalgprogram for Senterpartiet har vært god støtte i utvalgets arbeid.

Utvalget har hentet inn fakta for å belyse utviklingene norge nå er inne i. i 2005, da Senterpartiet gikk inn i regjeringen Stoltenberg, var det bare 84 av 304 kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet som hadde folketilvekst. i 2013, da Høyre og frP overtok , var utviklingen snudd. Hele 186 kommuner hadde da folketallsvekst. Allerede etter to år under blått styre gikk det feil vei. i 2015 var tallet med kommuner med folketallsvekst innenfor det distriktspolitiske virkeområdet redusert fra 186 til 153.

ndet i bruk

– Utviklingen er en trussel for hele landet fordi redusert bosetting i distriktskommunene svekker muligheten til høy verdiskaping basert på vårt ressursgrunnlag, mener greni.

greni viser til at Senterpartiet tidligere har foreslått utflytting av 5000 statlige arbeidsplasser fra osloregionen. Hun mener dette må følges opp og legger til at utflytting ikke bare må skje til større byer. Den rød-grønne regjeringens vedtak om etablering av et nasjonalt helsearkiv på Tynset er et godt eksempel på hvordan statlig etableringspolitikk også kan styrke distriktene.

Utvalget vil fremme en rekke tiltak for å snu den negative utviklingen den

blå-blå regjeringen har bidratt til. De mener bl.a. fylkeskommunenes rolle som utviklingsaktør må gjenopprettes ved at bevilgningene til regional utvikling må dobles i forhold til statsbudsjettets rammer for 2017. ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift må ikke svekkes når avtalen med eU skal reforhandles i 2020. grønn omstilling i næringslivet må støttes gjennom å gi enova større ressurser og bedre virkemidler for å bidra til omstilling. matproduksjonen må sikres gjennom å videreføre vårt sterke importvern og skogbruket må stimuleres til økt avvirkning og planting. Utvalget viser til at gode samferdselsløsninger er avgjørende for å sikre et aktivt

Foto: Ragne B. Lysaker

14+15.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.48 Side 2

Illustrasjonsfoto: Karl Kristian Langeland.

næringsliv i hele landet. Dessuten mener de det må satses mer på ungdom i distriktspolitikken.

– Det er langt fra sikkert vi i utvalget har fanget opp alle de tiltak og virkemidler samfunnet må sette inn for å få ny fart i distriktspolitikken.

Derfor er det viktig at rapporten blir diskutert i partiet og at det blir gitt innspill til styrking av tiltakspakken vi legger fram. målet er sjølsagt at Senterpartiets forslag i behandlingen av distrikts- og regionalpolitikken til våren fører til at Stortingets konklusjoner er nærmere vårt ta hele norge i bruk enn regjeringens bærekraftige byer, avslutter Heidi greni.

16+17.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.48 Side 1

optimist på distr

ssBs befolkningsframskriving tegner et dystert framtidsbilde for distriktenes del. Framover skal befolkningsveksten være stor og ujevnt fordelt: flest vil bosette seg sentralt.

En fjerdedel av kommunene vil ha befolkningsnedgang, og eldrebølgen skal for fullt skylle inn over distrikts-norge. av gunn jorun sørum gunnjsorum@gmail.com Allikevel nekter jeg å være pessimist på distriktenes vegne. For SSB bygger på fortid og historiske regionale mønstre, samtidig som vi står foran ei tid hvor forutsetningene for å ta hele landet i bruk kan være bedre enn noen gang.

Først og fremst: unge vil bo utenfor byen! 2 av 3 under 30 år kunne tenke seg å bo på bygda om de får relevant arbeid (Norstat, 2013). Fram til nå har tilgang på arbeid begrenset den reelle bosettingsfriheten. Men

slik trenger det ikke å være. Med de store endringene vi står ovenfor i arbeidslivet vil stadig flere få mulighet til å i mindre grad velge bosted ut fra hvor de ønsker å jobbe, og i større grad ut fra hvor de ønsker å leve.

Ny teknologi, virtuelle kontorer, fleksible kontorfellesskap og fiber i alle hjem gjør at desentralisering ikke går på akkord med produktivitet og lønnsomhet – snarere er det attraktivt!

I årene framover vil flere bedrifter gripe mulighetene til å kutte kostnader ved å desentralisere.

Ny teknologi, virtuelle kontorer, fleksible kontorfellesskap og fiber i alle hjem gjør at desentralisering ikke går på akkord med produktivitet og lønnsomhet – snarere er det attraktivt! De beste hodene og

hendene vil kreve fleksibilitet – millenniumsgenerasjonen stiller høyere krav til frihet i sin arbeidshverdag. Og bedriftene vil levere, fordi de ser at de tross alt er langt mer avhengig av kompetansen og fagkunnskapen folk sitter på, og langt mindre avhengig av hvor disse folka faktisk sitter.

Helt nye kompetansearbeidsplasser vil oppstå rundt om i distriktene, som følge av den spennende utviklinga innen bioøkonomien. Mat, fôr, energi og materialer produseres fra fornybare råvarer og restråstoffer, og dette bidrar også til større lønnsomhet i primærnæringene.

Med dette til grunn har jeg stor tro på de mulighetene vi har foran oss. Men jeg forstår også at mitt framtidsbilde ikke vil manifestere seg av seg sjøl. Etter fire år med blåblå distriktspolitikk, eller mangel på sådan, er det ikke bare nødvendig med en snuoperasjon i distriktspolitikken – vi trenger en ny og framtidsretta retning.

Senterpartiet har gode forutsetninger for å peke ut denne retningen, og ikke minst viljen til å jobbe for å få oss dit. Jeg håper at arbeidet vi har gjort i den distriktspolitiske arbeidsgruppa kan bidra et stykke på veien.

16+17.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.49 Side 2

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker

Foto: Ragne B. Lysaker

triktenes vegne

En ny arBEidshvErdag: Millen niums genera sjonen stiller høyere krav til frihet i sin arbeidshverdag.

Og bedriftene vil levere, fordi de ser at de tross alt er langt mer avhengig av kompetansen og fagkunnskapen folk sitter på, og langt mindre avhengig av hvor disse folka faktisk sitter.

18+19.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.49 Side 1

Folkekyrkja slik vi kjen Kyrkjepolitisk talskvinne i Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fryktar at ein kan sjå langt etter ei landsdekkande folkekyrkje slik vi kjenner den i dag dersom regjeringa sitt budsjett vert gjeldande.

AV KARL KRISTIAN LANGELAND

karl-kristian.langeland@stortinget.no

– Med dei pengane som regjeringa har sett av til den norske kyrkja så fryktar eg at ei folkekyrkje som er tilstade over heile landet er ein saga blott, seier Tingelstad Wøien.

I budsjettet til regjeringa er det føreslege ei rammebevilgning på 1,9 milliardar kroner som skal dekke alt frå lønns- og prisvekst, til pensjonsforpliktingar, trusopplæring og diakoni når kyrkje og stat skil lag frå januar 2017.

– No som kyrkje og stat skil lag skal det vere eit økonomisk oppgjer og det byrjar no. Kyrkja har mellom anna behov for eit tilskot til eigenkapital i tillegg til rammetilskotet. Det kyrkja får i regjeringa sitt budsjett er knapt nok til å dekke lønskostnadane til kyrkja, fortel Tingelstad Wøien.

Senterpartiet fryktar, saman med kyrkja sjølv, at dersom den summen som vert vedteken til kyrkja ikkje vert meir enn det regjeringa har føreslege så kan det bety tomme prestestillingar, og at det kan hende ein rett og slett må «stå i kø» lenger for å verte gravlagt. Kanskje opp i mot to-tre veker.

– No veit vi ikkje heilt korleis det blir med oppgjeret mellom regjeringa og støttepartia, så det er ikkje sikkert at det er det beløpet regjeringa har føreslege som vert ståande til slutt,

men dette er i alle fall noko vi i Senterpartiet har åtvara mot, seier Tingelstad Wøien.

Med dei pengane som regjeringa har sett av til den norske kyrkja, fryktar eg at ei folkekyrkje som er tilstades over heile landet er ein saga blott, ANNE TINGELSTAD WØIEN

– Senterpartiet ynskjer å bevare folkekyrkja. Difor har vi i vårt alternative budsjett lagt inn ekstra midlar. Vi aukar rammetilskotet med 50 millionar og legg og inn meir på eigenkapital til kyrkja som vi ynskjer å auke over ein treårsperiode. Vi har også lagt inn tilskot til trusopplæring og andre kyrkjelege formål, og vi har ein pott for å bevare rentekompensasjon ved bygging og vedlikehald av kyrkjebygg.

Også medlem av Kyrkjerådet og fylkesleiar av Senterpartiet i Møre og Romsdal, Olav Myklebust, er bekymra over budsjettarbeidet ovanfor kyrkja.

– Vi kan fort hamne i ein situasjon der nedskjeringane går ut over heile folkekyrkje-tankegangen, og folkekyrkja er trass alt grunnlovsforankra og står med det i ei særstilling samanlikna med andre trussamfunn, seier Myklebust.

Stortingsrepresentanten frå Opppland peikar på at økonomien i den norske kyrkja må vere sterk nok til å kunne oppfylle loven om ein prest i kvart sokn og ein prost i kvart prosti og så vidare.

– Ein kan oppfylle lova sin intensjon med å slå saman sokn, men det igjen vil jo føre til ei sentralisering av kyrkja.

For det er vanskeleg å rekruttere prestar til dei mest avsidesliggande områda, seier Tingelstad Wøien.

– Prinsippet om presteteneste i kvart sokn kjem fort i spel dersom vi må til å kutte frå dag 1. Den lave eigenkapitalen gjev også grunn til uro.

Er det noko vi ikkje treng i kyrkja er det usikkerheit knytt til utbetaling av løn og tilskot, seier Myklebust.

– Det blir veldig viktig no framover at dei som bryr seg om, og er glade i kyrkja si og det den gjer for lokalmiljøet, engasjerer seg i kyrkja si framover, seier Tingelstad Wøien.

Både Tingelstad Wøien og Mykle-

18+19.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.49 Side 2

Foto: Karl Kristian Langeland.

enner den står i fare

bust fryktar at det, som i Sverige, kan ende med ei medlemsavgift i kyrkja.

– Eg håpar at vi kan klare å unngå at det vert medlemsavgift i den norske kyrkja. I Sverige såg vi at mange melde seg ut etter at ei slik avgift vart innført.

Vi i Senterpartiet ynskjer ei brei folkekyrkje der alle skal føle at dei høyrer heime. Då kan det ikkje vere slik at ein skal gå å føle på at ein ikkje kan møte opp fordi ein ikkje har betalt «kontingenten». Kyrkja skal vere tilgjengeleg for alle. Det er det som har vore fordelen med den norske folkekyrkja.

– Eg meiner framleis statleg/kommunal finansiering over budsjett er å føretrekke framfor medlemsavgift for å sikre ei lokalt forankra folkekyrkje.

Dersom medlemsavgift likevel skulle bli innført, må ikkje dette vere i form av ein særskatt på medlemane. Då må det vere i form av ein andel av skatten alle må betale, der ein sjølv vel om den skal gå til DNK, eit anna kyrkje- eller religionssamfunn, Human-Etisk Forbund eller til dømes ein veldedig institusjon, seier Myklebust.

Sjølv om Tingelstad Wøien fryktar mykje vil kunne forandre seg til det verre med regjeringa sin politikk for kyrkja, meiner ho at kyrkja sjølv også må tenkje litt alternativt. Det blir viktig at kyrkja bidreg til gode idear som kan trekkje til seg fleire folk til gudsteneste, men ho er klar på at staten framleis må stille opp.

– Skal ein ha ei landsdekkande

Olav Myklebust.

folkekyrkje krev at det kjem eit stort nok bidrag frå staten til å kunne oppretthalde den drifta vi forventar, når det gjeld både, gravferd, vigslar og vanlege gudstenester, meiner Tingelstad Wøien.

NB: Dette intervjuet vart skrive medan regjeringa framleis forhandla med støttepartia om budsjettet. Vi tek difor atterhald om at dei summane som er nemnt kan ha blitt endra etter at denne utgåva av Sentrum gikk i trykken.

20-27.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 1

Frå politikk til Tupac Dersom samtalen rundt kjøkkenbordet går frå politikk til rap-musikk skal du ikkje sjå bort ifrå at du sit rundt bordet til familien Arnstad på Skatval i Nord-Trøndelag.

Av kArl kriSTiAN lANgelAND

karl-kristian.langeland@stortinget.no

Ada Arnstad (24), har nok å henge fingrane i om dagen. til dagleg studerer ho internasjonale studiar på Uio og er godt i gang med ein bachelor, men no må ho ta pause frå den. Grunnen til det er heldigvis gledeleg. Fyrste helga i november vart ho nemleg valt til ny leiar for senterungdommen.

– det var heilt utruleg. tenk å bli valt av ein sal med engasjerte, dyktige senterungdommar! eg tek på meg oppgåva med stor glede og skal gjere meg fortent til den tilliten eg har fått av landsmøtet, seier ei tydeleg glad og engasjert Ada.

når ein ser på familietreet til Ada er det ikkje noko stor overrasking at ho klatrar oppover i det politiske systemet.

Mora eli har vore stortingsrepresentant for senterpartiet, og tanta Marit kjenner dei fleste etter mange år i norsk storpolitikk. også på farssida er det mykje politikk i genane.

– Pappa var leiar for CUF, som er den svenske versjonen av senterungdommen, og farmor sat i riksdagen for senterpartiet i sverige, fortel Ada.

Med så mykje politikk i familien kan ein spørje seg om det eigentleg vert snakka om noko anna enn politikk.

– det skjer, seier Ada og ler. det er

faktisk veldig mykje idrettsprat. spesielt fotball og der dett eg heilt ut. då er det faktisk mykje betre for meg å diskutere politikk. nokre gonger allierer eg meg med søskenbarnet mitt og snakkar om musikk i staden. det som ofte skjer er at vi byrjar å snakke politikk og plutseleg snakkar vi om tupac (avdød rap-legende journ.anm), seier Ada.

– Kva var det som gjorde at det politiske engasjementet ditt vakna da?

Den familien og det samfunnet eg har vakse opp i legg opp til at du skal bidra tilbake til lokalsamfunnet.

Du skal vere med på dugnadar, i kor og du skal hjelpe til der det trengs.

Partipolitikken kom fyrst seinare.

– Mange meiner jo at Senterpartiet ikkje er det opplagte partiet om det er klima og miljø som er den viktigaste saka, men det er det altså?

For det er musikk og politikk som er dei største interessene, men det var likevel ikkje sjølvsagt at ho skulle verte politisk engasjert.

– Ikkje partipolitikk nødvendigvis, men at eg er engasjert skjønte eg tidleg. den familien og det samfunnet eg har vakse opp i legg opp til at du skal bidra tilbake til lokalsamfunnet. du skal vere med på dugnadar, i kor og du skal hjelpe til der det trengs. Partipolitikken kom fyrst seinare.

– det byrja med klimautfordringane. det engasjerte meg, og engasjerer meg veldig framleis. eg byrja å følgje med på partipolitikk før valet i 2005. Åslaug haga gjorde ein fantastisk jobb med å svare på dei spørsmåla som gikk på klima. det var det som gjorde at eg meldte meg inn.

– Ja, definitivt. For det fyrste må ein velje eit parti som tek høgde for klimautfordringane, det gjer senterpartiet. så har du vernepartia og forvaltningspartia. der er det stort sett berre senterpartiet og KrF som er forvaltningsparti som tek klima på alvor.

Av dei to synes eg senterpartiet har gjort ein betre jobb, seier Ada.

Miljøengasjementet vekte Ada politisk i tidleg ungdom, og framleis står klima høgt på lista over kva som er viktige politiske saker for den nye leiaren i senterungdommen, men nye saker har og kome til.

– rettferdig internasjonal politikk, og særleg handelspolitikk, er viktig.

Folkestyret er også ei sak eg brenn for. den trenden vi ser no med økonomisk nyliberalisme tek vekk mykje av det som er grunnvilkåra for gode lokalsamfunn.

Foto: Ragne B. Lysaker

20-27.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 2

Foto: Ragne B. Lysaker

20-27.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 3

eNgASjerT: Ada held appell på Sp sitt hovudarrangement under Arendalsveka 2016

det er viktig at folk har moglegheit til å påverke kvardagen sin, at dei har rettigheiter, og at ein har eigarskap til det samfunnet ein er ein del av.

– Kva sak vil du seie at du er usamd med Senterpartiet i?

– rovdyrpolitikken har eg slite litt med å akseptere, men eg har ikkje noko personleg erfaring med det. eg kjem frå ein gard der det ikkje er drift, og det er heller ikkje noko problem med rovdyr der eg vaks opp. så difor har eg ei klar forståing av at dette opplevast annleis for dei som har desse problema. det blir feil av meg å sitje å påtvinge dei korleis dei skal forhalde seg til rovdyr når eg ikkje treng å gjere det, seier Ada. dei siste åra har senterungdommen har stor vekst og har passert Framstegspartiet sin ungdomsorganisasjon i talet på medlemmar. når Ada no tek over leiarvervet i senterungdommen etter erling Laugsand, kjenner ho litt på at forventningane til ho er store.

– det er litt skremmande. erling har gjort ein kjempejobb, og har overlate organisasjonen i svært god stand.

Men i staden for å la det skremme meg så må eg vere takksam for det, og vi har ein stor og viktig jobb framfor oss. no skal vi klare å stabilisere oss på 2000 medlemmar og vi skal etablere oss noreg sitt tredje største ungdomsparti, seier Ada. – Korleis skil senterungdommen seg frå dei andre ungdomspartia?

– det er ei veldig god stemning i organisasjonen. Vi toler å vere usamde og vi kan diskutere utan at det lagar dårleg stemning etterpå. hjå oss er det mogleg å vere politisk usamde, men likevel vere gode vener. eg veit ikkje om det er like stor takhøgd for det i dei andre partia, fortel Ada og held fram:

– Politisk vil eg også seie at vi er litt for seriøse. Vi har kanskje litt vanskeleg for å vere så vågale politisk, men det er fordi vi er så opptatt av at det vi meiner og står for skal vere realistisk og mogleg å gjennomføre. der trur eg dei andre partia kanskje er litt annleis, seier Ada. stereotypien om senterpartisten som bondsk, og kanskje også litt «harry», er noko ein ofte vert møtt med, og slik er det også for senterung-

dommen, men Ada vel å sjå positivt på det.

– stereotypien finns også i senterungdommen, men det er fint. det minner oss på kjerneverdiane og kjerneveljarane våre, men etter så mange år i senterungdommen så veit eg at vi har ei enorm breidde i partiet. så ja, vi har ein stereotyp, men eg trur det positivt, for det er ei påminning om kven vi er, og den er heller ikkje ekskluderande.

når ein ser kor langt andre i familien har kome seg i politikken ville det blitt feil å ikkje spørje om kva planar og ambisjonar det nye stjerneskotet i familien Arnstad har.

– det er å vere leiar i senterungdommen. no tenkjer eg ikkje så mykje lenger enn det. eg har ein plan om å gjere ting eg har lyst til å er glad i.

Kanskje går eg tilbake til å verte student om eit års tid, kanskje reiser eg, kanskje held eg fram i politikken. det viktigaste er at eg gjer noko eg syns er meiningsfullt og artig, og akkurat no er det ingenting som er meir meiningsfullt og artig enn å vere leiar i senterungdommen, avsluttar Ada.

– Tid for strategiske satsinger klimautfordringene:

– vi trenger en revolusjon i transportsektoren, og vi kan ikke kaste bort tida på å diskutere marginale økninger i drivstoffpris som vitterlig ikke får oss i mål, sier Senterpartiets miljøpolitiske talskvinne, Marit Arnstad. i sitt alternative budsjett la Senterpartiet fram en omfattende og ambisiøs klimapakke.

Av johN ArNe hovSTAD bAlTo

joab@stortinget.no

– Vi vil ha en klimapolitikk som virker og er mot økninger i drivstoffavgift som ikke har noen påviselig klimaeffekt. Vi er også bekymret fordi klimaforslag som har kommet på bordet i høst, har en kraftig slagside geografisk og sosialt, sier Marit Arnstad, senterpartiets parlamentariske leder og medlem i energi- og miljøkomiteen på stortinget.

etterlyser differensiering

– norsk klimapolitikk må ta høyde for at folk i mange deler av landet ikke har noe alternativ til bil. og vil må også huske at avgifter i mange sammenhenger «rammer blindt». de foreslåtte økningene i drivstoffavgiftene vil jo ikke ta hensyn til om den som betaler, har høy eller lav inntekt, forklarer Arnstad og etterlyser en mer differensiert innfallsvinkel når man diskuterer klimatiltak.

– når det gjelder transport, må det for eksempel tas hensyn til om den enkelte har klimavennlige alternativer. I de folketunge områdene har man gjerne et omfattende kollektivtilbud. I distriktene kan de

STrATegiSk: Marit Arnstad.

fleste ikke basere seg på kollektivtrafikk – og privatbilen er løsningen som får hverdagen til «å gå opp». Vi må utforme klimatiltakene slik at de er differensierte og balanserte.

– dette har med legitimiteten i klimapolitikken å gjøre. Vi må sikre at norsk klimaomstilling har brei forankring og solid oppslutning. da nytter det ikke med den typen symbolpolitikk vi har sett eksempler på i høst. det vil bare gjøre at den

Foto: Ragne B. Lysaker.

Klimapolitikken har vært på den politiske dagsorden i høst, og sakens politiske sprengkraft er åpenbar for alle. Men mens de andre partiene konkurrerte om å foreslå høyest mulige drivstoffavgifter, gikk senterpartiet mot dette.

folkelige oppslutningen om klimaomstillingen blir svakere, sier Arnstad.

som et alternativ til den «flate» økningen av drivstoffavgifter, går senterpartiet inn for å utrede en ordning med veiprising, slik nAF har tatt initiativ til. denne vil gi muligheter til å innrette prisingen slik at de som kjører bil der det finnes gode, kollektive alternativer betaler mer, mens de som ikke har alternativer til bil, betaler lite eller ingenting.

Foto: Ragne B. Lysaker

20-27.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 4

20-27.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 5

kjempesatsing på tungtransport

– senterpartiet er tilhenger av strategiske grep som gir faktiske og kraftige klimakutt. nå må vi slutte å krangle om avgifter og samle oss om de store grepene som gjør at vi kan oppfylle klimaforpliktelsene utover på 2020-tallet. derfor er et Co2-fond for næringstransport og en storstilt satsing på biodrivstoff to av senterpartiets hovedsatsinger i statsbudsjettet for 2017.

næringslivet ber selv om forhandlinger med staten om et Co2-fond, og senterpartiet går inn for at staten skal legge 1 mrd. kr på bordet i disse forhandlingene, sier Arnstad.

CO2-fond for næringstransport og en storstilt satsing på biodrivstoff to av Senterpartiets hovedsatsinger i statsbudsjettet for 2017. hun legger opp til at dette vil gi Co2-fondet for næringstransporten en «flying start». – dette er en stor og viktig miljøsak, og vi har ingen tid å miste, sier sp-politikeren.

– Målet med å bevilge én milliard kroner til dette, er å sikre at vi får en raskest mulig omstilling av næringstransporten. Vi har erfaringer som viser at dette har stor sjans for å lykkes. næringslivets nox-fond, hvor tilsluttede bedrifter betaler nox-avgift til fondet i stedet for til staten, har vært en suksess. samtidig kan de søke støtte til utslippsreduserende tiltak, som investeringer i nye kjøretøy og ladestruktur. det er denne metodikken sp nå vil bruke på næringslivets Co2-utfordringer.

– Vi må huske at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som personbilparken. derfor må vi bruke de store pengene på å løse de store oppgavene, sier Arnstad og sier klart at tiden er inne for et nasjonalt forlik på dette feltet.

industriell satsing på biodrivstoff

– og når det gjelder biodrivstoff må vi få til en skikkelig industrireising. norge henger langt etter sverige og Finland på dette feltet. Mens sverige omsetter 1,4 mrd. liter og Finland 1,1 mrd. liter, er det bare 185 mill. liter biodrivstoff som omsettes på det norske markedet, forklarer Arnstad.

Både transportmyndighetene og næringslivet selv har pekt på biodrivstoff som den viktigste kilden til å få ned utslippene fra transportsektoren fram mot 2030. I transportetatenes plangrunnlag til nasjonal transportplan for går de inn for at norge skal opp på et nivå på 1,7 mrd. liter 2030.

– skal industrien få til å bygge opp de anleggene rundt om i landet som skal levere dette drivstoffet, er de avhengig av at vi nå gir signaler som

sikrer markedet i 2020, i 2025 og 2030, sier Arnstad som håper at alle partiene kan samle seg om en slik langsiktig satsing.

– Alt dette forutsetter en satsing på skognæringene. I stedet for å snakke om å verne skog, trenger vi å snakke om å bruke skogen, sier Arnstad. Alle scenariene til Fns klimapaneler er basert på økt bruk av biomasse globalt.

I norge i dag er det en årlig tilvekst i skogen på om lag 25 millioner kubikk, mens avvirkningen ligger på om lag 10 millioner kubikk årlig. Av nettoøkningen i stående skog er det ifølge nIBIo et bærekraftig grunnlag for å øke avvirkningen med minst 5 millioner kubikkmeter i året.

tiltak for økt tilvekst gir ytterligere mulighet for avvirkning. det er også

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker

20-27.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 6

rom for å utnytte skogavfall som topper og grener (grot) som i dag stort sett blir liggende igjen i skogen fordi lønnsomheten er for dårlig. Grot utgjør anslagsvis 20–30 prosent av biomassen i granskog.

senterpartiet har lagt inn en styrking av arbeidet for å få en bedre forvaltning av skogressursene på flere budsjettområder, slik at vi får en satsing på økt hogst, skogplanting og, ikke minst, på nye bruksområder for skog.

Blant annet har vi prioritert 50 mill. kroner til skogplanting, gjødsling og planteforedling. senterpartiet satser også 50 mill. kroner utover regjeringens satsing på infrastruktur gjennom både skogsbilveier og tømmerkaier. Flaskehalser på det offentlige vegnettet må elimineres. senterpartiet er også kritisk til at «trebasert innovasjonsprogram» foreslås nedlagt, og vil

bruke 25 mill. kroner på å videreføre programmet som regjeringen selv beskriver som en suksess.

klimasatsing i landbruket

senterpartiet mener norsk landbruk er viktig for muligheten til klimavennlig matproduksjon i fremtiden. Landbruket selv er offensive i sine klimamål, og senterpartiet vil bidra med en rekke satsinger for å bidra til at næringen når disse. senterpartiet foreslår blant annet 70 mill. kroner til forskning, 15 mill. kroner til klimarådgivning på det enkelte bruk og klimainvesteringer og 50 mill. kroner i økt støtte til drenering. nIBIo oppsto i 2015, da Bioforsk, norsk institutt for skog og landskap og norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning ble slått sammen. senterpartiet styrker satsingen på dette sentrale kunnskapsmiljøet i det grønne skiftet og styrker bevilgningen med 50 mill. kroner. Økt kunnskap er en forutsetning for økt matproduksjon, og vi vil derfor reversere regjeringens foreslåtte kutt til forskningsaktivitet. I tillegg styrker vi både Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

grønnere transportsektor

Ved siden av den store satsingen på Co2-fond for næringstransporten, går senterpartiet inn for kraftige satsinger på transportfeltet.

– I vårt opplegg setter vi av 120 mill. kr til elektrifisering av jernbane, 100 mill. kr i tilskudd til vare- og lastebiler med nullutslipp i storbyområdene som sliter med mye forurensning, 100 mill. kr til å bygge krysningsspor for å styrke regulariteten i godstrafikken, 30 mill. mer til jernbaneformål på sørlandet og Vestlandet, forklarer Arnstad.

I fjorårets alternative budsjett foreslo senterpartiet å opprette en insitamentsordning for å flytte gods til sjø. regjeringen har nå tatt dette signalet, og det er i statsbudsjettet foreslått en ordning som støtter en slik vridning av godstransporten.

– Vi styrker denne ordningen med

20 mill. kr i vårt alternative budsjett.

I tillegg er tilgang på havner avgjørende om en skal flytte godstrafikken. regjeringen ligger langt bak nasjonal transportplan 2014–2023 når det gjelder tilskudd til havner, og spesielt fiskerihavner. Vi foreslår å styrke tilskuddsordningen for fiskerihavner med 20 mill. kroner.

som nordtrønder vil jeg også nevne en annen ordning spesielt, nemlig «Kollektivtrafikk i distriktene» (KId-ordningen). dette er en ordning som har betydd mye i fylker som nord-trøndelag. I de rødgrønne årene tildelte samferdselsdepartementet 154 mill. kroner i tilskudd til ulike prosjekter, for eksempel modeller hvor bestillingstaxi tas i bruk for å bringe folk til buss/tog. I 2015 la regjeringen ned tilskuddsordningen.

– dette er nok et eksempel på at regjeringen ikke tar distriktene på alvor, og senterpartiet foreslår 25 mill. kr i tilskudd til KId-tiltak i 2017.

hegner om pendlerne

– og så satser vi stort på pendlerne i vårt budsjett. Ikke bare bevilger vi 50 mill. kr til utbygging av pendlerparkeringer, som gjør at de som pendler inn til byene kan sette fra seg bilen og ta tog den siste del av reisa.

Vi passer også på å gi skattelette til pendlerne, sier Arnstad. regjeringen har i flere år forverret pendlernes kår. Mange sliter fra før med lang reisevei, en belastning som mange steder blir forverret av utilstrekkelig kollektivtilbud og køer på innfartsveiene til de store byområdene, hvor mange har jobben sin.

– senterpartiet foreslår å gi alle dagpendlere en forsterket fordel når de skal fylle ut selvangivelsen. Vi øker kronegodtgjørelsen på selvangivelsen med 10 øre til 1,60 kr. Videre foreslår vi å fjerne ordningen med at alle som har mer enn 50 000 i arbeidsreise kun skal få trekke fra 70 øre per km for disse, avslutter Arnstad.

20-27.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 7

Vi er klare ! oppland og hedmark, innlandet, vil bli et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge.

Det er vår visjon for våre kommuner og vårt næringsliv.

Av AuD hove

Komiteleder næring, miljø og klima, oppland fylkesting

Vi er langt framme innen bioteknologi, tremekanisk industri og vi har et sterkt landbruk og mye skog som bare står og venter på å bli brukt til nye arbeidsplasser i norge. Bioøkonomi og sirkulær økonomi skal være det førende for våre politiske prioriteringer, for virkemiddelbruken og for forskning.

hvorfor en bioøkonomistrategi?

Innlandet er norges matkammer og norges lunger. Vi er rett og slett midt i blomsterbedet når det gjelder biologiske ressurser. derfor mener vi at vi må satse på våre fortrinn og utarbeide en strategi for å utnytte dette potensialet.

I april 2015 vedtok fylkestingene i oppland og hedmark å utarbeide en bioøkonomistrategi for Innlandet. et halvt år etter kom Klimaavtalen i Paris. Vi gjør dette for å få ei omstilling fra det svarte til det grønne karbonet, fra oljeøkonomi til bioøkonomi. Vi sier at vi har hatt en historisk bioøkonomi i 10.000 år, en liten periode med oljeøkonomi som har vært grunnlaget for vårt velferdssamfunn.

dessverre kommer nå utfordringene med vårt olje- og gass aktivitet og vi må omstille oss til nye 10.000 år med bioøkonomi; en teknologisk bioøkonomi. Alt som kan lages av olje, kan lages av tre.

vi og verden

det skjer mye på denne fronten rundt oss i europa og i verden. eUs definisjon på bioøkonomi er: «Bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter til industrielle produkter og til energi. Fornybar biomasse inkluderer ethvert biologisk materiale som produkt i seg selv eller for anvendelse som råmateriale.»

Vi må vise evne og vilje til å ta ansvar for ei grønn framtid.

Vi må rope i skogen; Vi er klare! her vil og kan Innlandet spille ei rolle fordi vi har lange verdikjeder som et godt grunnlag for verdiskaping og en bærekraftig næringsutvikling og vil kunne skape nye, lønnsomme og spennende arbeidsplasser.

Potensialet i bioøkonomi

hva gjør bioøkonomi for oss om vi tar ut potensialet? den er løsningen på mange utfordringer vi har nå og vil møte i framtida. Bioøkonomi vil gi oss en næringsutvikling som er bærekraftig. den vil gi oss ny og bedre kunnskap, teknologiutvikling, forsk-

ning og innovasjon, bedre helse og er et redskap for å redusere utslipp og utvikle klimanøytrale løsninger. Men ingenting kommer av seg selv. Vi har gjennom arbeidet med strategien jobba tett opp mot næringslivet, forskningsmiljø og det offentlige; triple helix. Politisk har diskusjonen gått på om politikerene i det hele tatt skal blande seg inn i hva næringslivet vil og hva de gjør. høyre, Frp og Venstre i oppland ville ikke utarbeide en bioøkonomistrategei med det som begrunnelse, markedet kunne justere dette selv. de vil være næringsnøytrale. den klare tilbakemeldinga vi får fra næringslivet, spesielt innenfor skog- og trenæringa, er at de vil ha samarbeid for å skape morgendagens arbeidsplasser. de vil ikke at vi politisk skal være næringsnøytrale. de tar inn over seg de klimaendringene vi ser. de ser mulighetene og ikke begrensingene, men rammevilkårene i norge gjør at vi taper for sverige og Finland på det å utnytte tømmerstokken.

hvorfor innlandet?

Vi har sterke verdikjeder innen matproduksjon, både med større næringsmiddelaktører og stor satsing på lokal mat. Vi har mye skog, og står for mellom 40-50% av avvirkinga i norge i dag. Vi har et offensivt og innovativt næringsliv, som gjennom vår jobb med strategien har uttrykt stor vilje til omstilling for et grønt næringsliv.

For eksempel nCe raufoss som er dyktige på omstilling, forskning og innovasjon for å hele tiden forbedre produksjonen, utvikle nye produkter og møte nye markeder. det skjer mye innen treindustrien og landbruket spesialiserer seg. Vi er det sterkeste området i landet innenfor bruken av trebasert Innovasjonsprogram, som

Foto: Ragne B. Lysaker

20-27.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 8

vil gi reduserte utslipp fra transport.

Våre innbyggere ønsker det, næringslivet satser, forskningsmiljøet svarer, og det er sterk politisk vilje for ei grønn framtid.

Vi er veldig spente på den nasjonale bioøkonomistrategien og hvilken retning den tar. Vi forventer at den tar Innlandet sitt potensial på alvor og satser på Innlandet for en mer klimavennlig, innovativ og grønn framtid for norge.

bioøkonomi for alle

det som er så bra med råstoffa innenfor bioøkonomi er at de er også rundt i hele landet. de er bokstavelig talt planta godt nede i jorda. derfor er også eierskapsstrukturen veldig viktig. du kan ikke flytte skogen fra skjåk til oslo. du kan dyrke litt løk i ei verandakasse i stavanger sentrum, men du kan ikke få store avlinger i den. da må jorda nyttes der den ligger, skogen forvaltes der den står og infrastrukturen og rammevilkårene på plass slik at vi kan skape den næringsutviklinga vi trenger for norge.

SPeNT: Aud Hove er spent på den nasjonale bioøkonomistrategien.

f.eks. hunton Fiber, treindustri på Gjøvik, nå vil nyte godt av. dette må det satses videre på.

Vi har sterke FoU-miljøer som er langt framme på bioteknologi, trebyggeri og jord- og skogbruk, som eksempel har vi hedmark kunnskapspark, ntnU Gjøvik og nIBIo Apelsvoll. Fagmiljøer som allerede er langt framme i jobbinga opp mot ei grønn framtid, som energigården på hadeland. de jobber både nasjonalt og internasjonalt med bioenergiprosjekt. Vi har lange tradisjoner for vannkraft med innovative miljø og god kunnskap om energi. og sist, men ikke minst, vi har renovasjonsselskap som satser på biogass og utnytting av råstoffet som søpla vår er.

Skape ei grønn framtid

hvordan skal vi jobbe for ei grønn konkurransekraft og utløse innova-

sjonskraft og investeringsvilje? da må vi utnytte det grønne potensialet vi har. Vi vil videreutvikle og bygge opp kunnskap og kompetanse for den bioøkonomiske verdiskapinga og arbeide for attraktive etablerer- og utviklingsmiljø for biobasert verdiskaping.

Innlandet skal være ledende i utviklingen av en framtidsrettet og kunnskapsbasert produksjon og bruk av bioressurser. Vår bioøkonomisatsing skal gi grunnlag for en felles og målrettet innsats, være inviterende overfor alle relevante aktører og forpliktende for alle involverte. Informasjonsarbeid overfor næringsliv og samfunn for å vise mulighetene og skape forankring.

ressurser, kunnskap, evn, vilje

Vi har et veldig godt utgangspunkt i Innlandet ved å kunne bruke råstoffet i kortreist næringsutvikling, som igjen

Befolkingsvekst og globale klimaog miljøutfordringer krever betydelig vilje til endring og omstilling fremover. Behovet for mat, energi og materialer vil øke, men videre vekst og utvikling må skje innenfor naturen tålegrenser. Bioøkonomien er en del av løsningen både globalt og nasjonalt, basert på effektiv produksjon, utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser.

Vi har ei regjering som ikke viser evne eller vilje til å satse på våre fortrinn. en statsminister som mener iskanten har flyttet seg selv og en finansminister som understreker at det grønne skiftet ikke er deres initiativ og ikke noe hun ønsker. Vi har noen romantiske grønne partier i norge, men bare ett realistisk, og det er senterpartiet.

Vi må vise evne og vilje til å ta ansvar for ei grønn framtid. Vi må rope i skogen; Vi er klare!

28+29.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 1

«Det er lys i gre Det skulle sjølvsagt bli annleis i år … ulegåvene skulle vere innkjøpte i oktober, huset skulle vere rydda og klargjort til storinnrykk tidleg i desember, og alle reiserekningane skulle vere leverte lenge før fristen.

J

eg er sjølvsagt like optimistisk kvart år, men har etter kvart måtta erkjenne at førjulstida har så mange slags tradisjonar. ein av dei er at eg aldri kjem i mål med den lange lista med praktiske gjeremål. no er vel ikkje alle like viktige lengre. Men noko høyrer med. Den røykte torsken, henta rett frå sjøen og frakta til svigerfar sitt heimerøykeri, og villsauribba, som har ei fortid mellom tang og lyng på holmane våre.

Og så julesongane. Dei må vere der. Og sjølv om borna er vaksne no, hadde vi som mål at dei burde lære i alle fall første verset av dei mest kjende . Og øving måtte sjølvsagt til..

Som den førjulskvelden då gutane var komne under dyna og gjerne utsette sovinga med ei lita «ekstraøving». For eldstemann var Jakob Sande sin julesong «Det lyser i stille grender» favoritten, men teksten var ikkje heilt på plass, og han spurte difor: «Mamma, kan du synge Det er lys i grendahuset?»

Dei komande vekene skal vi førebu julehøgtida og eg må nok innsjå at det kan verte ei travel tid. Men midt i denne tida, der tradisjonar møter nye impulsar, må det finnast ein måte å

leite fram det ekte. Å vite kvar torsken er røykt eller at pinnekjøtet har bidrege til å halde kulturlandskapet på Hågøy i hevd, betyr noko. eller at vi kan dei same versa på julesongen, anten ein er 5 eller 80. Det handlar også om eit fotfeste. erfaring og kunnskap som vert med framover til nye generasjonar.

Å la andre uttrykk møte våre tradisjonar er ikkje farleg, det er slik ein byggjer fellesskap.

Når ein får dele med kvarandre det som betyr mest.

Og fellesskap. På ein måte vert det som å sløkke alle lysa rundt oss og tenne berre «det eine». kanskje er det det vi treng å gjere før jul?

Dette gjorde vi i bygda vår for nokre veker sidan. i to dagar hadde vi lysfestival og sette «lys» på oss sjølve og framtida vår. Små og store deltok,

og alle vindauga i dei offentlege bygga vart pynta med fargerikt silkepapir. Vi kunne delta på lysvandring, utelysa vart sløkte, og vi kjende på eit sterkt fellesskap der vi stod tett saman i mørkret og tok inn den gode stemninga og det fine lyset frå alle dei fargerike vindauga. ein av dei finaste opplevingane denne helga var å høyre Muhammed på 10 spele på kyrkjekonsert saman med dyktige lokale musikarar. instrumentet hadde han med seg frå Syria, og der framme i koret, formidla han tonane sine, annleis enn det vi har høyrt før, til ei fullsett kyrkje. Og vi tok imot det. Den store applausen var ein klar bodskap om at han og familien er velkomne til oss, til vårt fellesskap.

Å la andre uttrykk møte våre tradisjonar er ikkje farleg, det er slik ein byggjer fellesskap. når ein får dele med kvarandre det som betyr mest.

Og i juletida er det vel det vi gjer, hentar fram det som er så viktig for oss.

Det vil eg prøve å hugse, også når lukta av røykt torsk kjem på plass etter kvart.

For når Muhammed spelte den kvelden, lyste det også i grenda.

AV GUNN ÅMDAL MONGSTAD

Foto: Ragne B. Lysaker

28+29.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.50 Side 2

Arkivfoto: Ragne B. Lysaker.

rendahusetÂť

30+31 .qxp_Layout 1 05.12.2016 10.51 Side 1

Medlemssystemer for fremtiden!

AV ANDERS EIDSVAAG GRAVEN aeg@sp.no OG ELISE FYLLING efy@sp.no Senterpartiet setter 2. desember i drift nye medlemssystemer. I tillegg til nytt medlemsregister for hele organisasjonen, får vi også en nyskapning – Innsiden – som blir et sted for diskusjon, fillagring og -deling, samt arrangementer.

Min Side

MinSide er en del av Senterpartiets nye medlemssystem, og vil overta for den gamle RMS-løsningen. Systemet er 100% web-basert, og har brukervennlighet som fokus.

Alle medlemmer i Senterpartiet vil kunne logge seg inn på MinSide; ikke bare de som har spesiell tilgang.

For å få tilgang til MINSIDE

logg deg inn på https://minside.sp.no

Alle medlemmer vil kunne logge på og både se og redigere «min profil», betale kontingent og melde seg på arrangementer. Lokallagsleder, kasserer og eventuelt dataansvarlig i lokallaget vil i tillegg kunne se menypunktet «Min Forening», som inneholder medlemslister, restanselister, sende SMS, hente ut e-postadresser og så videre.

MinSide er et svært enkelt verktøy å bruke, og det finnes en veiledning som vil vise deg hvor du finner det du trenger for å bruke systemet på en enkel måte.

Kommuniser på Innsiden

Innsiden er Senterpartiets nye medlemsportal, og er et nyttig verktøy for alle medlemmene våre. På Innsiden vil man blant annet kunne være med i grupper basert på hvor en bor og basert på hvilke interesser en har; diskutere med andre medlemmer i lokallaget; delta på avstemminger om lokale saker; dele filer og møtelister til diverse samlinger; melde seg på lokale

For å få tilgang til INNSIDEN

logg deg inn på https://innsiden.sp.no

arrangementer/møter; få nyttige tips og tilbakemeldinger fra andre; diskutere politiske saker og interesser med andre som har samme interessefelt – og mye mer.

Noen vil kanskje legge merke til at Innsiden har en del likhetstrekk med hvordan Facebook er lagt opp i dag, også med tanke på grupper og arrangementer. Men en stor og viktig forskjell er at alt som deles og legges ut på Facebook også eies av Facebook.

På Innsiden vil all aktivitet og innhold eies av oss – Senterpartiet! Det er også slik at det er kun medlemmer av Senterpartiet som kan logge seg inn på Innsiden, da det er knyttet tett opp mot medlemssystemet vårt. Dette vil skape en trygghet som en ikke vil klare å oppnå på andre plattformer.

Innsiden er en medlemsportal hvor alt innholdet vil skapes og defineres av medlemmene selv, og er et sted hvor alle medlemmer kan samles innenfor trygge rammer.

Brukerveiledninger og kurs

Senterpartiets Studieforbund har utarbeidet veiledninger til Min Side og Innsiden, som blir en del av Det Grønne Hjulet. Fylkessekretærene har ansvar for å kurse sine lokallag i de nye systemene. Ta kontakt med fylkeskontoret om du ønsker mer informasjon!

Vi gleder oss til en ny digital hverdag og å bruk de nye verktøyene for å kommunisere i organisasjonen!

30+31 .qxp_Layout 1 05.12.2016 10.51 Side 2

32+33.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.53 Side 1

Ungdommen er k Hvor skal jeg begynne? Å gjenfortelle fra landsmøtene i Senterungdommen er alltid en krevende øvelse.

AV ADA JOHANNA ARNSTAD aar@sp.no Det er lett å finne igjen til vedtak og referat på papiret men atmosfæren var ubeskrivelig. Ungdommene imponerte på talerstolen med et høyt kunnskapsnivå og stort engasjement.

Foran valget i 2017 har senterbevegelsen med seg en sterk ungdomsorganisasjon!

200 ungdommer var samlet på Sola i 3 døgn for heftige diskusjoner, å vedta Ungdommens Stortingsvalgprogram og sette våre mål for valgåret 2017. Vi ble ønsket velkommen til Rogaland av Geir Pollestad på fredag. Lederen i næringskomiteen hadde et hyggelig gjensyn med Senterungdommens talerstol 13 år etter han sto der som politisk nestleder.

Med en klok analyse av det politiske landskapet holdt Erling sin siste åpningstale som leder. Selv om han er ferdig som leder er det lite tvil om at han vil spille en viktig rolle i partibevegelsen i mange år. Før han fikk stående applaus og blomster sa den avtroppende lederen «Enhver som tror Senterpartiet er et særinteresseparti vil bli motbevist når de hører generaldebatten vi skal ha her i dag».

Han hadde helt rett. Imponerende ungdommer viste stort engasjement, mangfold og kunnskap fra talerstolen.

Jeg har deltatt på landsmøtene i Senterungdommen siden 2009 men blir fortsatt overrasket over hvor høyt nivået på debattene er.

Vi vedtok Ungdommens stortingsvalgprogram for 2017 – 2021. Det er grunnlaget for politikken Senterungdommen skal kjempe for på Senterpartiets landsmøte i mars og i samfunnet de fire årene etter. Programmet bygger på de tre bærebjelkene i vårt verdigrunnlag: rettferdig fordeling, klok forvaltning og levende folkestyre.

Noen av vedtakene som ble diskutert godt før de fikk flertall var ja til dobbelt statsborgerskap, høyhastighetstog, reduksjon i sykelønn, innføring av en karensdag og mye mer.

Selv ble jeg valgt til ny leder i Norges råeste ungdomsorganisasjon sammen med et godt lag i det nyvalgte sentralstyret. Det ga meg stor glede og jeg tar på meg oppgaven med stor optimisme.

Det skyldes ikke minst forsamlingen som valgte meg - 200 engasjert, dyktige ungdommer med tro på fremtiden. Senterbevegelsen har en sterk ungdomsorganisasjon med seg i valgåret 2017. Landsmøtet bekreftet det ryktet Senterungdommen har: vi leker ikke politikk!

Senterungdommen takket av Erling Laugsand som leder, og ønsket Ada Arnstad velkommen som etterfølger.

Foto: Senterungdommen.

r klare for valget

Foto: Kevin Gill CC BY-SA 2.0

32+33.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.53 Side 2

34+35.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.53 Side 1

Studiearbeid – hva er det, og hva kan registreres?

I Senterpartibevegelsen foregår det veldig mye god læring lokalt. Selv om det ikke føles som om dere holder på med studiearbeid, så er det i mange tilfeller nettopp det dere gjør. ingen er født politiker, kommunestyrerepresentant, eller på stand. dette må læres og øves på. eksempler på hva som er godkjent studiearbeid, og som vi har studieplaner på, er for eksempel: • arbeid i kommunestyregruppa • programarbeid • nominasjonsarbeid • Medlems- og/eller diskusjonsmøter • Valgkamparbeid • Ledelse og styrearbeid • reformer i kommunesektoren • … og mye mer!

Så enkelt er det å registrere studiearbeidet: 1. bestem tema, og bruk godkjent studieplan for kurset. studieplaner finner du på www.senterpartiskolen.no 2. Meld inn kurset til sps på nettsiden – eller meld inn kurset ved å sende epost til sps@sp.no. (Kurs kan også meldes inn pr. post eller telefon til oss) 3. Kunngjør kurset, gjerne på nett, eller på e-post til aktuelle deltakere.

4. bestill studiemateriell hvis dere trenger dette, eller hent materiell gratis på nettsiden.

5. Gjennomfør kurset. Kravet for godkjenning er at kurset varer i minst åtte hele klokketimer, med minst to deltagere over 14 år som er med 75 prosent av kurset.

TA KONTAKT: Inger Bigum, Kristin Madsen og Elise Fylling i SpS vil gjerne høre fra deg.

6. fyll ut frammøteliste, og send den inn til efy@sp.no, eller per post til: senterpartiets studieforbund, Grensen 9b, 0159 oslo.

Kurset vil bli registrert fortløpende, og utbetaling skjer kvartalsvis.

ta gjerne kontakt med oss i studieforbundet om du har noen spørsmål, eller om du bare ønsker å slå av en prat!

SENTERPATIETS STUDIEFORBUND

sps@senterpartiet.no

Foto: Ragne B. Lysaker

34+35.qxp_Layout 1 05.12.2016 10.54 Side 2

36 .qxp_Layout 1 05.12.2016 10.54 Side 1

returadresse: senterpartiet Grensen 9B 0159 oslo

Illustrasjonsfoto: Ragne B. Lysaker.

Grønn, grønnere, moralisme

år dette skrives, så er det innspurt i N budsjettforhandlingene på Stortinget.

Når dette leses, vil jeg tro at partiene er blitt enige. Men folk har tatt feil før, så jeg skal vokte meg vel for å nå skråsikkerhetsnivået som de hundretusenvis av norske USA-eksperter hadde før (og etter) presidentvalget.

Det kan jo faktisk være at når dette leses så er det regjeringskrise og skittentøyvask mellom de fire partiene i den blå-alliansen.

Sånn! Da har jeg spådd både regjeringskrise og at det ikkje vil bli

For eller mot miljø. Det er spørsmålet ... ? Eller.

regjeringskrise. Sjansen for at jeg da har rett er 100%.

For en enkel mann fra prærien på Jæren har det vært ganske uvirkelig å følge debatten om statsbudsjettet på Stortinget. Forskjellen mellom å være for og mot miljøet er blitt et spørsmål om noen øre i drivstoffavgifter.

Vi skal alle piskes i noe som heter «det grønne skiftet». Dette som er blitt kåret til årets nyord tror jeg i vanlige folks ører nå mer er et fyord. Når oljeindustrien og miljøbevegelsen snakker med samme engasjement om et ord, så er det et tegn på at det først og fremst er uten innhold.

Ordet har også endret seg fra å beskrive en endringsprosess til å bli en konkret ting. Vi kan frykte at ordet utvikler seg videre å ender opp som en diagnose.

Senterpartiet har prøvd å si at miljøtiltak må ha miljøeffekt. Det er det vanskelig å få aksept for. Når vi la frem vårt alternative budsjett uten økning i drivstoffavgiftene ble vi stemplet som populister blant annet av Venstre. Venstre brukte ikke populistordet i fjor da de stemte for samme drivstoffavgifter som vi har i vårt budsjett i år. Ønsker alle en grønn jul.

Av Geir PollestAd stortiNGsrePreseNtANt