Sentrum 3/15

SENTRUM S E N T E R P A R T I E T S

M E D L E M S A V I S

03 15 ÅRG. 37

Hvor går Norge?

Regjeringa vil sentralisere og slå sammen, konkurranseutsette og selge ut ...

Hva er vårt alternativ?

Noen svar får du i denne utgaven av Sentrum.

SENTRUM

LEDER

Snart står julen for døren etter en travel politisk høst. Det gode lokalvalget har gitt grunnlag for mye god senterpartipolitikk i kommuner og fylker. Mange av dere har stått på i en aktiv valgkamp og velgerne har gitt partiet stor tillit. Nå er det opp til oss å levere politiske løsninger i tråd med programmet vi gikk til valg på.

En av utfordringene i lokalpolitikken blir å få gjennomført gode løsninger samtidig som det er lite penger å rutte med. Dagens regjering med støtte av Venstre og KrF nedprioriterer kommunene i sitt statsbudsjett. I vårt alternative statsbudsjett øker vi rammene til fylker og kommuner med 3,7 milliarder kroner for at de skal kunne opprettholde velferdstilbudet.

Noen av disse midlene mener vi må brukes til å gi kom-

munen mulighet til å takle de store utfordringene knyttet til flyktningsituasjonen. Mange lokalsamfunn opplever nå at det opprettes akuttmottak med svært mange plasser i forhold til innbyggertallet og med liten informasjon og liten involvering av kommunen. Dette skaper utrygghet som vi må ta på alvor.

Tusenvis av flyktninger har ankommet landet vårt i høst

og alle som har et reelt beskyttelsesbehov må vi forsøke å gi en best mulig behandling. De som ikke har et beskyttelsesbehov må bli returnert raskt, og en forutsetning for en slik stabil flyktningpolitikk krever bred enighet i Stortinget, og derfor tok Senterpartiet initiativet til dette i høst.

Rett håndtert vil vi kunne gi mange mennesker som har

flyktet fra forferdelige forhold en god tilværelse her i landet. Da må kommunene settes i stand til å ha en god integrering gjennom å ha ressurser til å skaffe boliger, norskopplæring, helsetjenester og å kunne bistå frivillige lag og organisasjoner i sin viktige del av integreringsarbeidet.

Uroligheter i verden har vi alltid hatt, men med dagens globaliserte samfunn og teknologi rykker disse urolighetene nærmere og påvirker oss alle. Både gjennom mediene, terrorhandlinger og flyktningestrømmer. Det kan se ut som verdenssamfunnet og stormaktene nå ser behovet for en felles innsats for å finne den eneste varige løsningen, en fred i området, men veien fram er lang og kronglete.

Med julehøytideligheten framfor oss håper jeg tross alt at vi kan ha tro på en fredeligere verden. Små forskjeller, folkestyre og en meningsfylt hverdag er ikke bare viktige senterpartiverdier, men et viktig grunnlag for alle folkeslag. La julebudskapet minne oss om dette. Med ønske om en god jul og godt nytt år til dere alle.

Beste på 20 år – Valgoppsummering Slik sentraliserer Regjeringa Norge Folket sa nei til kommunesammenslåing Kommunereformen Pendleraksjon Integrering lokalt Et møte med mennesker på flukt Folkets helsetjeneste Aleksander mot Goliat Mjuke verdiar framfor harde pakkar TISA‐avtala og presset på folkestyret Sp – står det for skolepartiet?

Grønn inspirasjon Studieforbundet har ordet Politisk kafe Ola Borten Moe leder programkomiteen Senterungdommen: Høydepunkter i kø Sett fra Løvebakken

s. 04‐07 s. 08‐09 s. 10‐11 s. 12‐13 s. 14 s. 15 s. 16‐17 s. 18‐19 s. 20‐21 s. 22‐23 s. 24‐25 s. 26‐27 s. 28‐29 s. 30‐31 s. 32 s. 33 s. 34‐35 s. 36

NYTT OM NAVN Ny generalsekretær i Senterkvinnene Eline Stokstad Oserud (26) fra Ullensaker i Akershus er ansatt som ny generalsekretær i Senterkvinnene.

Eline er 26 år gammel, og nyutdannet økonom fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har blant annet jobbet som valgkamprådgiver for Akershus Senterparti i valgkampen 2015. Valgresultatet førte til at hun ble valgt inn på fylkestinget i Akershus som en av to representanter. Her sitter hun i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse.

I forrige valgperiode var hun gruppeleder i hjemkommunen Nannestad og satt i formannskapet der.

Takk for innsatsen!

D

ette eksemplaret av Sentrum er det første etter kommunevalget i høst og det siste før julehøytiden. I mellomtiden har vi hatt en krevende høst på Stortinget som har vært preget av den ekstraordinære flyktningsituasjonen. I skrivende stund er forhandlingene om både asylforlik og budsjettforlik fortsatt i gang. For meg er dette en påminnelse om hvor hektisk høsten har vært.

Jeg tror mange, inkludert oss selv, ikke ennå har forstått hvor godt valget i 2015 var for Senterpartiet. Vi har gjort det beste kommunevalget på 20 år, og må tilbake til EUvalgene for å finne noe lignende. 203 188 personer stemte på oss ved årets valg. Det er 40 000 flere stemmer enn ved forrige kommunevalg og 48 000 flere enn ved stortingsvalget.

Vi hadde framgang i alle landets fylker ved kommunevalget. Størst er framgangen i Sogn og Fjordane (+ 6,9%), Nord-Trøndelag (+5,8%), Oppland (5,0%) og Møre og Romsdal (+4,9%). Senterpartiet fikk 1774 kommunestyrerepresentanter ved årets kommunevalg, 354 flere enn ved forrige valg. Vi mangler kun 180 kommunestyrerepresentanter for å være like store som Høyre i landets kommunestyrer.

Vi har holdt på våre bastioner. I kommuner som Tydal, Dovre, Norddal og Os har vi flertall alene. Samtidig har vi gjort knallgode valg i folkerike kommuner som Kristiansund, Steinkjer, Stjørdal og Gjøvik. Kanskje aller mest gledelig: Vi har gått frem og blitt representert i mange nye kommuner. Blant dem er Drammen, Asker, Skedsmo, Sandefjord, Kristiansand og Haugesund. Sist, men ikke minst: Per i dag har vi hundre ordførere mer enn FrP. De har fem og vi har 105 ordførere.

Valget vant verken jeg eller våre ordførere og kommunestyrerepresentanter alene.

Det er takket være at vi var mange tusen senterpartister over hele landet som sto sammen at vi vant valget. Og med regjeringens forslag til statsbudsjett kom nok en påminnelse om hvorfor det er så viktig at Senterpartiet er godt representert: Regjeringen velger nok en gang å sentralisere tjenester, bygge ned velferdstilbud i distriktene og å skattlegge landbruket hardere.

I slutten av oktober tok Senterpartiet til orde for et nasjonalt forlik i asyl- og innvandringspolitikken. Regjeringen hadde frem til da sittet stille og sett på at flyktningstrømmen vokste uten at de kom med tiltak. Mens jeg skriver denne teksten er forhandlingene om et bredt forlik i ferd med å sluttføres i Stortinget. Uten at Senterpartiet hadde vært med å ta ansvar hadde et slikt forlik neppe kommet i stand.

Det viser at det er behov for et stort og handlekraftig Senterparti ikke bare lokalt, men også nasjonalt.

Nå går vi snart mot roligere tider. Julen står for døren og jeg gleder meg til rolige dager sammen med familien hjemme på Stange. For meg er det fineste med jula å oppleve gleden og forventningene til døtrene mine i adventstida, alle tradisjonene som jeg prøver å gi videre, å spise god julemat laget av dyktige norske bønder og gleden av ski- og skøyteturer med to forventningsfulle fire- og niåringer.

Målet med politikken er å skape det gode samfunn. Noe av det beste i mitt liv er julefeiringen og tradisjonene forbundet med den. Jeg ønsker dere alle en god adventstid og en fredfull jul.

SENTRUM 3/15 Organ for Senterpartiet Årgang 37 Ansvarlig redaktør: Knut M. Olsen Adresse: Grensen 9B 0159 Oslo Telefon: 23 69 01 00 Epost: sentrum@sp.no Produksjonsleder: Ragne B. Lysaker Abonnement: 100 kr. per år Sentrum trykkes hos ILAS www.ilas.no Opplag: 18 500

Beste på 20 år Senterpartiet har gjort det beste kommunevalget på 20 år, og det sjuende beste noensinne (i antall prosent). Kun to ganger i historien (1991 og 1995) har Senterpartiet fått flere stemmer. Vi sier tusen takk til deg som har stemt på oss, og til det fantastiske arbeidslaget vi har over hele landet.

Senterpartiet har fått sitt beste resultat i kommunestyrevalget på 20 år med en oppslutning på 8,5 prosent. Mye av det gode resultatet kan forklares med at Senterpartiet har gjort et godt valg i byer og andre folkerike områder.

Det er svært gledelig at vi vokser i byene. For organisasjonen betyr det svært mye å gå fra null til en eller fra en til to representanter i kommuneeller bystyret.

I en by som Kristiansund har vi gjort et brakvalg og gått fra en til elleve representanter.

Da 99,9 prosent av alle stemmer var talt opp viste tallene at Senterpartiet blant annet har gått frem i Bergen (+0.6 % til 2,0 %), Trondheim (+0,6 % til 2,7 %), Lillehammer (+3,0 til 8,3 %), Steinkjer (+4,1 % til 39,5 %), Stjørdal (+9,5 % til 27,3 %), Gjøvik (+5,1 % til 12,1 %), Haugesund (+0,8 % til 1,9 %), Ålesund (+0.6 % til 1,8 %), Sandesfjord (+1,2 % til 2,3 %), Fredrikstad (+1,0 til 2,8 %), Drammen (+1,5 % til 2,4 %), Molde (+1,0 til 7,0 %), Bodø (+0,4 til 3,3 %).

I dette valget har vi fått svært gode resultater i våre kjerneområder i distriktene, men vi har også styrket oss betraktelig i de mest folkerike områdene. Dette lover godt for stortingsvalget i 2017.

Sekretariat og partiledelse «dagen derpå». Stor glede, og masse kake.

Foto fra Mathallen: Ragne Borge Lysaker.

Foto: Kristine Graneng.

Årets sentrale valgvake ble holdt på Mathallen i Oslo.

Spent stemning ble til jubel over et fantastisk resultat.

Her kommenterer nestleder Anne‐Beathe K. Tvinnereim valgdagsmålingen.

Nestleder Anne Beathe K. Tvinnereim og Guri Størvold gleder seg over nok et godt resultat som tikker inn på skjermen.

Oddvar Igland kunne endelig slippe jubelen løs og konstatere at han ER kommunestyrerepresentant i Asker, den første på 16 år.

Partileder Trygve Slagsvold Vedum kommenterer det gode resultatet.

Utallige timer på stand ga god uttelling. Her er Notodden Sps Henrik Bakke klar til innsats.

Valgresultatet ga oss god uttelling lokalt.

Senterpartiet stilte liste i 385 kommunar ved kommunevalet og fekk • Over 50 %, altså reint fleirtal i 12 kommunar • Over 40% i 48 kommunar • Over 30% i 102 kommunar • Over 25% i 135 komunar • Over 20% i 169 kommunar • Over 15% i 219 kommunar • Over 10% i 282 kommunar • Over 8,5% i 298 kommunar • Over 5% i 335 kommunar • Over 1% i 382 kommunar

Oversikten viser følgende tall: Antall ordførere:

105

Sum varaordførere: Ordfører mann Ordfører kvinne Varaordfører mann Varaordfører kvinne

95 81 24 54 41

Prosent kvinnelig ordfører kvinnelig varaordfører

23 43

mannlig 77 mannlig 57

For fullstendig oversikt over ordførerne ‐ se www.sp.no/ordforere

Skjermdump fra Facebook

VALGFAKTA

Foto: Håvard Gohli.

• Over 200 000 har stemt Senterpartiet ved årets kommunevalg (p.t. 202 238).

• Vi ser ut til å få 1855 folkevalgte i kommuner og fylker – 379 flere enn sist. Vi er klart tredje størst i antall folkevalgte.

• Vi ser ut til å få 1776 folkevalgte i kommunene – 361 flere enn sist. Vi har med dette neste dobbelt så mange folkevalgte som Frp i kommunene (Frp ligger an til 890). Kun Ap (3 472) og Høyre (1 954) har flere.

• Senterpartiet er det partiet som går mest fram av samtlige partier sammenlignet med stortingsvalget for to år siden (+3,1%), og nest mest fram av alle sammenlignet med kommunevalget for fire år siden (1,7% - kun MDG større fremgang med +3,4%).

• Senterpartiet har framgang i alle landets fylker ved kommunevalget. Størst er framgangen i Sogn og Fjordane (+ 6,9%), Nord-Trøndelag (+5,8%), Oppland (5,0%), Møre og Romsdal (+4,9%) og Telemark (+4,4%).

• Nord-Trøndelag er beste Sp-fylke ved kommunevalget (29,1%), fulgt av Sogn og Fjordane (26,7), Oppland (20,2%), Møre og Romsdal (15,5%) og Hedmark (15,1%).

• Ved fylkestingsvalget troner Sogn og Fjordane øverst (33,3% og klart største parti), fulgt av Nord-Trøndelag (26,8%) og Oppland (19,7%).

• 165 000 har stemt på oss ved fylkestingsvalget (p.t. 165 071). Vi ser ut til å få 79 folkevalgte i fylkene – 18 flere enn sist.

• Tar man utgangspunkt i fylkestingsvalget ville Senterpartiet fått 16 mandater på Stortinget. Sammen med Ap og SV ville vi hatt flertall (85 mandater). Dagens samarbeidspartier ville fått 74. (MDG 8, Rødt 1 og 1 ikke fordelt.)

Noen kommuneresultater:

• I Kristiansund går vi fram 21,5% til 24,1% og går fra 1 til 11 representanter i bystyret.

Størst framgang: Sogn og Fjordane Sp.

• I Ap-bastionen Årdal går vi fram med 29,5% til 38,6% og går fram fra 3 til 8 i kommunestyret.

• I Sauda går vi fram med 36,1% til 44,7% og går fra 2 til 9 mandat i kommunestyret.

• Steinkjer (+4,1% til 39,5%), Stjørdal (+9,6% til 27,3%) og Gjøvik (+5,1% til 12,1%) er eksempel på folkerike kommuner der vi gjør svært gode valg.

• Noen solide enkeltresultater: Tydal (68,1%) Dovre (55,4%), Norddal (51,4%).

Kristiansund Sp – fram 21.5 % Fra 1 til 11 i bystyret

• Vi har gått frem og blitt representert i mange nye kommuner, blant dem: Drammen, Asker, Skedsmo, Nedre Eiker, Sandefjord, Kristiansand, Haugesund.

Slik sentraliserer regj Reformiveren til Regjeringen Solberg er stor. Sentrum gir deg oversikten over hvor de kommer.

KOMMUNEREFORM:

Målet for regjeringen er å redusere antall kommuner betraktelig. Med reformen skulle det følge med nye oppgaver til kommunene, men regjeringen har foreløpig ikke klart å synliggjøre oppgaver som kan rettferdiggjøre en så massiv omorganisering av Norge. Regjeringen utelukker ikke sammenslåing.

POLITIREFORM: Stortingsflertallet med regjeringen i spissen har gått inn for å redusere antallet politidistrikt fra 27 til 12.

Regjeringen mener at Norge har for mange lensmannskontor, men har ennå ikke tallfestet hvor mange lensmannskontor som skal legges ned. I stedet sier regjeringen at 90 prosent av befolkningen skal ha maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste lensmannskontor.

SKATTEKONTOR: Kommunene har frem til i dag hatt ansvar for skatteoppkreving. Regjeringen har fremmet forslag om å sentralisere skatteoppkrevingen til Skatteetaten, som er statlig. Forslaget vil gi en reduksjon i antall skattekontor fra 288 til 33.

SJUKEHUSREFORM: Regjeringens holdning er at for å drive akuttkirurgi kreves et pasientgrunnlag på minst 60 000 til 80 000 innbyggere. Det betyr at over halvparten av norske sykehus er for små til å ha akuttkirurgi, ifølge regjeringen. Fjernes akuttkirurgien forsvinner ikke bare akuttberedskapen, men også døgnberedskapen og etter hvert begrunnelsen for å eksistere som eget sykehus.

HØYSKOLE- OG UNIVERSITETSREFORM: Det er i dag 33 høyskoler og universiteter. Regjeringen har varslet en storstilt sammenslåing der målet er langt færre institusjoner enn i dag.

Regjeringen prioriterer forskning på elitenivå og kampen om å vinne internasjonale forskningsmidler i stedet for å satse på å utdanne store yrkesgrupper som skal ivareta velferden i Norge i framtida som lærere og sykepleiere.

SENTRALISERING AV TINGRETTENE: Regjeringen har varslet at domstolsstrukturen skal endres. Dette gjelder stort sett de små distriktsdomstolene.

Domstoladministrasjonen har igangsatt en utredning med sikte på å redusere antallet.

LANDBRUKET: Med en lang rekke skatte- og avgiftsskjerpelser har regjeringen lagt opp til mer stordrift i landbruket og trangere kår for vanlige norske familiebruk. I tillegg har endringer i konsesjons- og kvoteregelverk lagt opp til mer stordrift.

KUTT I PENDLERFRADRAG: Regjeringen har over tre år kuttet i pendlerfradraget slik at mange har falt ut av ordningen og de som fortsatt får fradraget får betydelig mindre skattefritak.

KUTT I SMÅFLYPLASSER: Avinor driver i dag 46 flyplasser, der kun et fåtall går med overskudd, men der kryssubsidiering mellom lønnsomme og ulønnsomme flyplasser fører til at alle kan opprettholdes. Regjeringen har lagt opp til at Avinor skal kutte 1,5 milliarder kroner på tre år (2015-2018).

eringa Norge DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT: I juli 2014 fjernet regjeringen, etter press fra EU, differensiert arbeidsgiveravgift innen transport-, finans-, energibransjen.

Dette innebar en betydelig økning i kostnadene til lokale sparebanker, kraftselskap og transportselskaper.

BRANNSTUDIEN: Det kan legges til grunn at regjeringen i løpet av 2016 vil fremme en sak om omorganisering av brannvesenet. Brannstudien legger opp til færre og større brannvesen.

BEREDSKAP: 110-sentraler skal som ledd i politireformen samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. Det skal reduseres dagens nitten 110-sentraler til tolv. Hva som skjer med AMK-sentralene er foreløpig uavklart.

JORDSKIFTEDOMSTOLENE: Det er foreslått mindre strukturendringer.

Domstolsadministrasjonen jobber med en utredning som både omhandler endringer i tingrettsstrukturen og jordskiftedomstolen.

Folket sa nei til kommunesammenslåing Regjeringens kommunereform fikk et kraftig skudd for baugen i de 14 kommunene som holdt folkeavstemming om kommunesammenslutning i forbindelse med valget 14. september. I en kommune ble det flertall for sammenslåing, i 12 kommuner sa folket nei og i den siste kommunen ble det uavgjort.

AV HEIDI GRENI heig@stortinget.no

sier politikere fra partier som ivret for folkeavstemming om Norge skulle holde OL og i andre saker.

Statsråd Sanner bortforklarer resultatet i sin kommentar til Nationen 16.9. «Det er gjennomført innbyggerundersøkelser i flere kommuner som viser at kommunene er positive», sier Sanner. Det er en tvilsom sannhet. Jeg er kjent med at spørsmålet om ja eller nei til kommunesammenslåing er unntatt fra spørsmålene som stilles i flere av de lokale undersøkelsene. Folk har bare fått ta stilling til hvem de foretrekker å slå seg sammen med om kommunereformen gjennomføres, ikke om de ønsker kommunesammenslåing.

Fra Senterpartiets side har vi stilt krav om gjennomføring av folkeavstemminger i kommuner hvor det foreligger forslag om sammenslåing med en eller flere nabokommuner.

Innbyggerne vet sjølsagt like godt hva som er best for seg og lokalsamfunnet i spørsmålet om kommunesammenslåing som i spørsmål om OL, språkform i skolen og valg av parti. Valg til kommunestyret skjer hvert fjerde år. Kommunestruktur er spørsmål som avgjøres for mange tiår framover. Vi kan sjølsagt ikke sette lokaldemokratiet til side i så viktige og langsiktige avgjørelser.

Høyre, statsråd Sanner og Helge Andrè Njåstad, som er kommunalkomiteens leder på Stortinget, har alle advart kommunene mot å gjennomføre folkeavstemminger. De har argumentert med at spørsmålet om kommunesammenslåing er for vanskelig å ta stilling til for folk flest. Folk vet ikke sitt eget beste,

Det begynner å avtegne seg et klart bilde. Kommunereformen møter kraftig lokal motbør. Flere og flere kommuner sier nei takk til videre utredning om sammenslåing. Der utredningene blir gjennomført og legges ut til folkeavstemming, sier folk nei. Spørsmålet som Sanner snart må svare på er om han fortsatt

står fast ved at det kan brukes tvang mot folk og kommuner som ønsker å fortsette som egen enhet. Det vil vekke berettiget opprør i mange lokalsamfunn om regjeringen ikke gir opp trusselen om tvang.

Det vil vekke berettiget opprør i mange lokalsamf opp trusselen om tvang, sier Heidi Greni..

Slik gikk det i alle folkeavstemningene Hjelmeland:

Lunner:

Bø i Vesterålen:

Gran:

676 (54,3%) nei 569 (45,7 %) ja 1190 (83,5%) nei 179 (12,6%) ja 56 (3,9%) vet ikke

53,46% nei 46,54 ja 59,70% nei 40,30% ja

68,9% nei 29% ja 2,2% vet ikke

91% nei 8% ja 1% vet ikke Åseral:

Leirfjord:

722 (71%) nei 288 (29%) ja ingen blanke

57,5 nei 34,1 ja 4,8 vet ikke Re:

Herøy: unn om regjeringen ikke gir

547 (80,2%) nei 114 (16,7%) ja 21 blanke (3,1%)

36,1% vil forbli Tjøme alene, 45,2% vil slå sammen Tjøme og Nøtterøy, 18,2% vil slå sammen Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg.

0,5% vet ikke.

Sande:

Vang i Valdres: Dønna:

Tjøme:

55,1% nei 44,9% ja

2211 (52,91%) nei 1.968 (47,09%) ja Leksvik:

949 nei (50%) 949 ja (50%) Rissa:

35,7 % nei 63,3 % ja, 1% vet ikke på spørsmålet: Skal Rissa kommune og Leksvik kommune sammen etablere en ny kommune.

Kilde: ABC-Nyheter

Kommunereformen Det er liten framdrift i kommunereformen.

Det er flere kommuner som har bestemt seg for å hoppe av reform‐ en enn de som arbeider med konkrete forslag om kommunesammen‐ slåing.

AV DAGFINN SUNDSBØ ds@stortinget.no

Regjeringen øker presset mot kommunene, både gjennom trusler om å fjerne tilskudd til små kommuner og gjennom å bruke fylkesmennene som agitatorer.

La dere ikke presse. Krev lokale folkeavstemminger og trekk konklusjoner ut fra hva som tjener innbyggerne i egen kommune, sier Senter- partiets kommunalpolitiske talsperson, Heidi Greni, i denne artikkelen. I 2017 tar vi om nødvendig omkamp, sier hun.

Sanners ambisjoner i grus?

Kommunereformen ble presentert som den blå-blå regjeringens store reformprosjekt.

Kommunekartet skulle tegnes på nytt og ambisjonen var at 428 skulle bli nærmere 100.

Nå er ambisjonsnivået begrenset betraktelig. Det siste forsøket på å redde reformen kom i brev 28. oktober fra kommunalminister Sanner til alle landets kommuner.

Her gjentas påstandene om at Stortinget har pålagt alle kommuner

utredningsplikt og han varsler at tilskudd til små kommuner skal fjernes. Men statsministeren har allerede redusert ambisjonene for reformen ved å signalisere at om en bare kommer under 400 kommuner, vil hun betegne det som om reformen er gjennomført.

– Sannheten er at Solbergs og Sanners ambisjoner er lagt i grus.

De vil ikke nå sine mål om sterk reduksjon i antallet kommuner og de har stadig mindre støtte på Stortinget for å bruke tvang mot kommuner som mener de tjener innbyggerne best med å fortsette som egen kommune, sier Heidi Greni.

Greni viser til at regjeringen helt fra starten har slitt med å vinne støtte for sitt reformprosjekt, og at kommunevalget ble en ny og stor nedtur. Etter valget sitter Arbeiderpartiet og Senterpartiet med 3 av 4 ordførere. Høyre tapte de største byene. Regjeringens støttespillere tapte valget og dermed gikk også mye av dynamikken ut av kommunereformen. Etter valget er det stadig flere kommuner som stopper utredningsarbeidet og sier nei til sammenslåingsforhandlinger med nabokommunene. Eksempler på dette er Lørenskog, Rælingen, Nittedal og Gjerdrum i Akershus.

I de 14 kommunene som holdt folkeavstemming sammen med kommunevalget, ble det ja til sammenslåing i bare en av kommunene. Regjeringens eneste lyspunkt ser ut til å være i Vestfold, hvor Lardal har vedtatt sammenslåing med Larvik og det allerede er gjort vedtak om ny storkommune rundt Sandefjord.

Kommunene må ikke la seg presse Regjeringen forsøker å holde presset mot kommunene oppe.

Sanners brev etter valget er et eksempel på det. Han gjentar påstanden om utredningsplikt.

Samtidig har regjeringen instruert fylkesmennene om å innta en pådriver rolle i kommunereformen.

Fylkesmennene holder møter med kommunene hvor de går veldig sterkt ut mot kommuner som ikke ønsker sammenslåing med en eller flere nabokommuner. Siste frist for kommunene til å fatte vedtak om kommunesammenslåing er satt til 1. juli 2016. Samme dato er gitt som frist for fylkesmannen til å gi sin selvstendige vurdering av framtidig kommunestruktur.

– Jeg har spurt statsråden om han kan pålegge kommunene utredningsplikt så lenge dette ikke er vedtatt i lov- eller forskriftsform.

Jeg har også spurt han om fylkesmannens pådriverrolle. I svarene bekrefter han mine antagelser og sier det er snakk om forventninger fra Stortinget til kommunene, ikke pålegg. Det bør kommunene merke seg. Sanner eller andre har ikke belegg for å si at kommunene er pålagt en plikt til å utrede kommunesammenslåing. Fylkesmennene er heller ikke gitt noen myndighet til å overprøve kommunenes vedtak, bare til å uttale seg om dem, understreker Greni.

Vil straffe småkommunene Regjeringen har varslet gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, de såkalte kommunenøklene. Det er varslet et høringsforslag i løpet av året. I Sanners

Arkivfoto: Ragne B. Lysaker KLARE TIL OMKAMP OM NØDVENDIG: Kommunalpolitisk talskvinne i Senterpartiet Heidi Greni og Senterpartileder Trygve S. Vedum, her med Sps rapport om kommunereformen.

brev til kommunene i oktober advarer han små kommuner om at de må vente kutt i tilskuddene.

Dette kan enten skje gjennom endringer i basistilskuddet i kostnadsnøklene som i dag går likt til alle kommuner, eller ved å fjerne småkommunetilskuddet som gis til kommuner med mindre enn 3.200 innbyggere. Disse tilskuddene skal sikre at små kommunene, som ofte er store i areal med spredt bosetting, har mulighet til å tilby innbyggerne likeverdige tjenester med andre kommuner. «Et nytt inntektssystem vil ikke i samme grad som i dag kompensere for at små kommuner frivillig velger å stå alene», sier Sanner i brevet.

– Sanner har tatt fram riset for å tvinge fram større kommuner.

Små kommuner er betegnet av få innbyggere, store avstander og dermed høye kostnader for å sikre infrastruktur og velferdstilbud, sier Heidi Greni.

Greni er redd signalet om fjer-

ning av tilskudd til små kommuner vil være et effektivt press for å få truet gjennom kommunesammenslåinger fordi økonomien blir for vanskelig. Resultatet blir større avstandsulemper og dårligere tjenester for folk i distriktene, og det kan ikke Senterpartiet akseptere, mener hun.

– Jeg minner også om at både Arbeiderpartiet og SV støtter Senterpartiet i at inntektssystemet ikke skal brukes for å tvinge fram kommunesammenslåinger.

Jeg regner med at vi er tilbake i regjeringskontorene etter valget i 2017. Da skal vi sørge for at disse løftene ikke glemmes, sier Greni.

Etter stortingsvalget 2017 tar vi om nødvendig omkamp Trygve Slagsvold Vedum har gitt klar beskjed om at kommunesammenslåinger som regjeringen truer gjennom med tvang, vil bli opphevet når Senterpartiet igjen inntar regjeringskontorene. Det

ventes å bli i 2017, noen måneder etter at Stortingets sluttbehandling av regjeringens kommunereform, og før den er gjennomført i kommunene.

– Kommunereformen er en sentraliseringsreform. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å forandre Norge og øke flyttestrømmene. Dette vil ikke Senterpartiet godta og heldigvis er også Arbeiderpartiet stadig mer skeptiske til regjeringens gjennomføring av kommunereformen. Vi har sagt det før, og gjentar gjerne, at det er viktig å ikke la seg fange av skjebnetrua. Kommunereformen vil ikke bli gjennomført slik regjeringen la opp til. Antagelig må den erkjenne nederlaget når kommunestyrene har gitt sine signaler neste år. Om de likevel presser fram kommunesammenslåinger ved bruk av tvang, tar vi omkamp etter stortingsvalget 2017, avslutter Heidi Greni.

Senterpartiet aksjonerte for pendlerne Senterpartiet mener det er urimelig at pendlerne skal bli budsjettapere. Den blåblå regjeringens systematiske kutt i pendlerfradraget de tre siste årene har fått senterpartister til å reagere. Tidligere i høst aksjonerte partifolk flere steder rundt om i landet.

– Senterpartiet ønsker at folk skal ha frihet til å velge både hvor de vil bo og hvor de vil jobbe. Skal man oppnå det er det for mange helt nødvendig å pendle, sier Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet, som selv aksjonerte på Kongsvinger.

Trygve Slagsvold Vedum deltok på pendleraksjon i Kongsvinger

kroner. Pendlerne utgjør en stor andel av befolkningen og de er med på å holde hjulene i gang over hele landet. De fortjener bedre enn regjeringens politikk, sier Vedum.

Senterpartilederen kom også i forbindelse med aksjonen med forslag om et pendlerløft, Senterpartiets første lekkasje fra deres alternative budsjett som blir lagt frem i november.

I Drammen, Fredrikstad, Stjørdal og Meland aksjonerte Senterpartiet i protest mot regjeringens forslag i årets statsbudsjett å heve bunnfradraget fra 16 000 til 22 000 kroner per år. Dette forslaget vil føre til at mange faller ut av ordningen med pendlerfradrag.

– Senterpartiet ønsker å sette bunnfradraget til 15 000, å innføre én kilometersats for alle pendlere på 1,60 kroner per kilometer, i stedet for dagens to satser på 1,50 kr og 0,70

– Dette vil gi en gjennomsnittlig skatteøkning på 1350 kroner per pendler og det vil føre til at 125 000 færre pendlere vil få fradraget, sier Vedum.

Med forslaget til regjeringen vil pendlere som pendler kortere enn 64 kilometer tur/retur daglig miste pendlerfradraget. I dag er grensen på 46 kilometer tur/retur.

Integrering lokalt Illustrasjonsfoto: Aisha Naz Bhatti.

Kommunenes innsats med å bosette og integrere er avgjørende for den enkelte flyktning og for samfunnet. I løpet av 2016 skal 18.000 flyktninger bosettes i norske kommuner, i den sammenhengen er frivillig innsats uvurderlig.

AV NILS MICHAEL N. RAMSØY nr@sp.no

De gode nærmiljøene skapes av lokalt engasjement og aktive ildsjeler.

Levende Lokalsamfunn forutsetter frivillighet og dugnadsånd. Dette viser Salangen kommune i Troms i praksis. Kommunen med 2 200 innbyggere har 20 års erfaring med asylsøkere, de har til enhver tid cirka 85 bosatte flyktninger, deriblant enslige mindreårige. Salangen har også to asylmottak med til sammen 200 asylsøkere. I forhold til folketall er det bare Vadsø kommune som har tatt imot flere asylsøkere og flyktninger enn Salangen de siste 10 årene.

I følge ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo er innsatsen fra frivillige organisasjoner avgjørende for at de skal lykkes med integreringen.

Hos oss er idrettslagene sentrale i inkluderingen av barn og unge, sier hun. Det medfører også at foreldrene blir involvert i dugnader og fotballturneringer. I følge Prestbakmo er flatsenger på fotballturnering et av de beste eksemplene på integreringsarenaer, det bygger felleskap.

Slik verdenssituasjonen er nå må

vi forvente at antallet asylsøkere som kommer til Norge øker de neste årene. I tillegg er det allerede mange Sigrun W. Prestbakmo. personer med oppholds tillatelse som sitter i mottak og ventet på et sted å bo, derfor trenger vi flere kommuner som Salangen.

Lokale lag og foreninger i Salangen får mye av æren for vellykket integrering i kommunen, blant annet bidrar Røde Kors mye, de arrangerer mangfoldige aktiviteter for

både små og store. Gjennom støtte fra UDI har de gått til innkjøp av utstyr som telt, fiskestenger, soveposer, redningsvester og liggeunderlag som blir brukt til fisketurer med båt på fjorden, overnattingsturer i telt på stranda på Elvenes i Salangen, grilling og uteaktiviteter.

Mange års erfaring med flyktninger har lært innbyggerne i Salangen at de som kommer dit må bli sett på som ressurser i stedet for et problem. Nøkkelen er å oppføre seg som folk, å behandle alle som folk. Utrolig hvor gode samtaler man får når man spør om det man lure på, avslutter Prestbakmo.

Et møte med menn I slutten av august tok jeg et valg.

Sammen med kjæresten min ville jeg reise ned til Lesvos for å hjelpe båt‐ flyktninger. som ankom Molyvos med båt blitt mangedoblet og de som kom hadde ofte vært uten mat og vann i mange AV MARIA ISABELLE WAADE timer på havet. De frivillige hadde maw@sp.no opprettet en provisorisk transit-camp hvor mat, vann og varme klær ble Avgjørelsen var ikke politisk delt ut til flyktningene mens de motivert, men motivert av et ønske ventet på busser som tok dem til om å hjelpe, og et ønske om per- hovedstaden på øya hvor de fikk respektiv. Som student har man ikke gistrert seg og reise videre til Athen. den beste økonomien, men man har Vi tilbragte mange timer i den muligheten til å styre sin campen i løpet av vår egen tid. Å reise ned for å uke i Molyvos.

Hvorfor flykter de? hjelpe til var valget for Dagene gikk til å dele En syrisk far for‐ oss, vi donerte vår tid og ut mat og vann, til å klarte det ganske våre tanker. organisere busstransenkelt for meg: port men mest av alt – My son was shot Før vi bestilte billetter til å møte mennesker. on his way ned til Lesvos, tok jeg Studenter, lærere, to school. kontakt med en Faceregnskapsførere og alt I don’t want to live book-gruppe som het i mellom, mennesker i in a place where Help For Refugees in alle aldre. Det som my children can be Molyvos. Denne gruppen sitter igjen hos meg er shot for nothing. består av frivillige som alle historiene og jobber med mottak av menneskene vi har båtflyktninger i den kystbyen møtt. Mennesker som ikke har andre Molyvos. Jeg sendte en melding og valg enn å flykte fra krig og redsel. spurte om de trengte frivillige, svaret Vi fikk aldri det sjokket vi var så innlød: If you can come, please do. We stilt på, det var ikke frykt og desneed you. Med donasjoner fra venner perasjon som møtte oss. Vi ble møtt og familie fikk vi fylt seks bagger av håp og samhold. Frivillige fra med klær og sko som vi hadde med hele verden som kommer sammen nedover til flyktningene. for å hjelpe, og mennesker på flukt som likevel tar seg tid til å snakke Vi møtte opp på restauranten The med deg og fortelle sin historie.

Captains Table, og der møtte vi flere frivillige og vi fikk informasjon om Situasjonen har forverret seg situasjonen og hva vi kunne gjøre. siden vi var der i slutten av Siden juli var antallet flyktninger september. I løpet av vår uke var det

Provisorisk flyktningeleir.

rundt 8000 mennesker innom campen. Nå ankommer mellom 5000-8000 hver dag langs kysten av Lesvos.

Hvorfor flykter de? En syrisk far

esker på flukt

forklarte det ganske enkelt for meg: – My son was shot on his way to school. I don’t want to live in a place where my children can be shot for nothing.

Maria Waade (nr. 3 f.v.) med flyktninger og frivillige på Lesvos

Folkets helsetjeneste 22. oktober 2015 lanserte Senterpartiets stortingsgruppe vårt alternativ til nasjonal helse‐ og sykehusplan: Folkets helsetjeneste.

AV KJERSTI TOPPE kjersti.toppe@stortinget.no

Folkets helsetjeneste skal være et gode ikke bare for pasienten, men for hele samfunnet og for mennesker i alle livssituasjoner, som gir grunnlag for bosetting og næringsliv. Da trengs en godt utbygd kommunehelsetjeneste nær der folk bor.

Da trengs det en desentralisert sykehussektor som sikrer trygghet for nødvendig helsehjelp og beredskap i hele landet. Ressursene må samles i det offentlige tilbudet. I planen lanserer vi Senterpartiets alternative modell for utvikling av kvalitet i sykehusene, nettverksmodellen, og for folkevalgt styring av sykehusene.

Den 20. november 2015 fremmet Regjeringen sin nasjonale helse- og sykehusplan. Regjeringen presenterte i planen ulike scenarier for nedlegging og sentralisering av akutt kirurgi fra landets sykehus. 10 sykehus blir spesifikt nevnt som særlig aktuelle for sentralisering av akuttfunksjoner eller nedlegging.

Av disse er det Narvik , Lofoten, Volda, Flekkefjord og Stord, i tillegg til Odda, som er i størst fare. I tillegg skal foretakene vurdere sentralisering av akuttfunksjoner ved andre sykehus siden en veiledende befolkningsgrense på

60-80 000 for sykehus med akutt kirurgi, blir opprettholdt. Planen skal behandles av Stortinget på nyåret.

I Senterpartiet sitt alternativ slår vi fast at alle sykehus med akuttfunksjoner må ha basiskompetanse i både indremedisin, kirurgi og anestesi, samt støttefunksjoner i form av røntgen og laboratorietjenester.

Befolkningen skal erfare trygghet for at det er kort vei til folkevalgte beslutningstakere og en sykehusledelse som setter pasienten i sentrum.

KJERSTI TOPPE

I tillegg kommer fødetilbudet.

Dette er det samme som Legeforeningen anbefaler. I dag blir mellom 50-70 prosent av alle pasienter som blir innlagt på sykehus, ferdigbehandlet på lokalsykehusnivå. I vår nettverksmodell vil vi, i motsetning til Regjeringen, derfor styrke lokalsykehusfunksjonene ved alle sykehus. Å fjerne kirurgene fra

vaktrommet vil redusere kvaliteten og bidra til dårligere pasientvurderinger og svekket lokal beredskap.

Vår nettverksmodell setter krav til at store og små sykehus må samarbeide om helsetjenesten i sitt område. Lokalsykehus må fungere som eiker i et hjul der regionsykehuset/universitetssykehuset er navet.

Samarbeidende sykehus må etablere felles fagmiljø og felles bemannings-, utdannings- og rekrutteringspraksis. Vår modell bygger på sentralisering av spesialiserte tilbud og desentralisering av de andre tjenestene. Alle sykehus må sikres forutsigbarhet for sine basaltilbud, for å sikre kvalitet og god rekruttering.

Ikke minst; hvert sykehus må ha stedlig ledelse og ha ledere som vil lokalsykehusene vel.

Senterpartiet vil avvikle foretaksmodellen og mener at sykehusene må styres gjennom en forvaltningsmodell med folkevalgt styring nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi mener at sykehus må finansieres som skole og eldreomsorg, gjennom rammebudsjetter over statsbudsjettet. Befolkningen skal erfare trygghet for at det er kort vei til folkevalgte beslutningstakere og en sykehusledelse som setter pasienten i sentrum.

Kjersti Toppe holder appell under høstens markering for lokalsykehus utenfor Stortinget.

Foto: Ragne B. Lysaker.

Aleksander mot Goliat Aleksander Øren Heen meldte seg aldri inn i Senterpartiet. Det var heller ingen frå Senter‐ partiet som meldte han inn. Likevel har Aleksander blitt ein av dei nye Sp‐profilane.

AV DAGFINN SUNDSBØ ds@stortinget.no

Det er 14. september og valkvelden er i full gong. Over det ganske land jublar senterpartistar for gode resultat, men mest truleg høyrer du det aller best i Sogn og Fjordane. Kvifor? Fordi dei gjorde eit fantastisk resultat jamt over heile fylket og fordi Aleksander frå Årdal jublar høgst av alle.

– Det var heilt fantastisk og historisk! I Årdal enda vi på 38,8% og Arbeidarpartiet kom under 50% for fyrste gong sidan 1904, fortel den entusiastiske 26-åringen som vaks opp i ei av dei mest kjende industrikommunane i heile landet.

Men korleis vart det slik, at ein 26-åring som ikkje eingong meldte seg inn i Senterpartiet sjølv, skulle klare å løfte partiet til slike eventyrlege høgder i ein av Arbeidarpartiet sine mest kjende bastionar?

Vi får byrje med starten.

– Eg vaks opp i Årdal. Kanskje landets mest einsretta industrikommune, med dei utfordringar det har og dei kulturane som føl med ein slik plass, fortel Aleksander. Øvre Årdal, eller «røykholet» som det og blir kalla på grunn av

Hydro-fabrikken, ligg der paddeflat mellom stupbratte fjell og er den største industristaden i kommunen.

Her trakka Aleksander rundt i sine 10 fyrste år før han flytte til Vikadalen, ein litt meir idyllisk stad ved fjorden.

At oppveksten i industrisamfunnet har sett sine spor er han heilt sikker på.

– Industriarbeidarane og årdølene er kjende for å vere tydelege og direkte i talemåten. Dei er ikkje redde for å seie kva dei meiner, og det har eg nok fått med meg, fortel Aleksander.

Kanskje var det den direkte og ærlege talen som fekk Aleksander til å engasjere seg i elevrådsarbeid?

Samfunnsengasjementet var stort, men politikk hadde han ingen store tankar eller planar om. Sjølv om forholda i industrisamfunnet legg til rette for eit direkte medlemskap i Arbeidarpartiet vart det altså Senterpartiet.

Litt på slump eigentleg!

– Det er ei artig historie, eg meldte meg ikkje inn i Senterpartiet sjølv. Og det var heller ingen i Senterpartiet som gjorde det, seier Aleksander og ler.

Det var på eit skuleval på Sogndal vidaregåande skule senterpartiballen skulle byrja å rulle. Der fekk den då 16 år gamle Aleksander sjå tidlegare stortingsrepresentant Erling Sande som debattant.

– Eg tykte han gjorde det godt, så eg snakka veldig varmt om Senterpartiet etter det sjølv om eg ikkje hadde noko særleg politiske referansar før det. Då var det nokon i klassa på yrkesfag som fann ut at dei skulle melde meg inn, litt på «pur f», fortel Aleksander.

Klassekameratane meldte han inn, Aleksander fekk ei rekning i posten.

– Den betalte eg! Etter det vart eg

invitert på arrangement og sidan det har eg vore med. Så tilfeldig kan det vere.

Etter det tok det ikkje lange tida før Aleksander vart involvert i det politiske livet i Sogn og Fjordane Senterparti.

– Det byrja i grunnen med ein gong etterpå. Då vart eg sendt på fylkesårsmøte i Senterpartiet, eg var ikkje med i Senterungdommen før eg var over 18. Eg vart også vald til kasserar i Årdal Senterparti, på eit årsmøte eg ikkje var på, når eg var 17.

Så læringskurva var bratt.

– Så eigentleg har du ikkje villa noko sjølv, det har berre blitt sånn?

– Haha, det kan sjå slik ut, men no vil eg masse, seier Aleksander.

Og det er vel få som tvilar på det etter brakvalet Aleksander og dei andre i Årdal Senterparti leverte, men korleis er det eigentleg mogleg gjere eit slikt brakval på ein stad der Arbeidarpartiet har vore totalt dominerande i over 100 år? Ein slags politisk variant av David mot Goliat.

– Det er eit spørsmål vi har stilt oss sjølve også mange gonger. Ved valet i 2011 dobla vi oss frå 7 til 14%. Det var jo fantastisk. Då kom eg i formannskapet, aleine, saman med seks frå Arbeidarpartiet. Det var ein fin arena til å drive opposisjonspolitikk og å få lov til å markere seg.

Ein blir kanskje litt hardhuda også, seier Aleksander som også tidleg gikk ut og markerte at han ynskte å bli ordførar.

– Det trur eg var viktig, for om du ikkje trur på det sjølv så trur ingen andre på det heller. Det var ambisjonen heile vegen, men folk lo litt av det i starten.

Senterpartiet i Årdal gjorde ein veldig god valkamp, mobilisert godt og hadde tydelege standpunkt som likevel vart oppfatta som eit trygt al-

ternativ. Det skulle ikkje vere populistisk, det skulle vere reelt. Det gav resultat og latteren stilna etter kvart som tida gikk. For denne politikken og framgangsmåten gav utslag.

– Ja! Så til dei grader! Vi enda på 38,8% og Arbeiderpartiet kom under 50% for fyrste gong sidan 1904 trur eg det er. Det er heilt historisk!

At dette var historisk var noko fleire enn årdølene fekk med seg.

– Det var utruleg mykje merksemd frå pressa, både lokalt og nasjonalt. Det var sjølvsagt kjekt, men ein blir også veldig audmjuk når veljarane i kommunen gjev deg ein slik tillit, fortel Aleksander.

For ein kan vel kalle det tillit når årdølene stemte Senterpartiet fram til historiske høgder og gav den unge ordførarkandidaten dobbelt så mange personstemmer som arbeidarpartiordføraren. Det vart mykje følelsar, både glede og stoltheit og med så gode resultat såg Aleksander

moglegheitene for å bli ordførar. Slik vart det dessverre ikkje.

på kartet etter dette. Det er faktisk noko som heiter eit stort Senterparti i Årdal også. For fyrste gong.

– Eg var heldigvis førebudd på det også, vi visste vi måtte ha med oss tre andre parti for å få fleirtal i kommunestyret. Høgre og Venstre hadde vi avtale med, men nøkkelen låg med MDG og der kom vi aldri til reelle forhandlingar då dei valde Arbeidarpartiet på eit tidleg tidspunkt.

Skuffelsen over at ordførarvervet glapp har gått over og Aleksander trøystar seg med eit fantastisk resultat og at han på ingen måte vert aleine i formannskapet no.

– Men du er ung og vi må kunne seie at du har gjort brakkarriere og at ting har gått veldig fort. Kan det at du ikkje vart ordførar også vere litt sunt?

– Ja, det trur eg. Då hadde det også blitt det eg vart så lenge eg var det. Det hadde nok også stengt nokre dører. No håpar eg at eit slikt resultat som vi fekk til i Årdal kan gje nokre andre moglegheiter vidare også.

– Nei, det blir ein heilt annan kvardag. No er vi tre frå Senterpartiet, tre frå Arbeiderpartiet og ein frå miljøparitet. Så no er det reell diskusjon og formannskapet har blitt den politiske verkstaden eg meiner det skal vere. Det er veldig gledeleg å kunne ha bidrege til det, og eg håpar gjengen i Årdal Sp kan bli sett

Det gode valresultatet har gjeve meirsmak, og det manglar ikkje på ambisjonane.

– Eg kunne godt tenkt meg å bidrege sentralt. Det er eit mål på sikt. Eg stiller meg i alle fall til disposisjon for partiet, er det ikkje det det heiter? seier Aleksander og ler.

Mjuke verdiar framfor harde pakkar Det er ikkje mykje Liv Signe Navarsete ynskjer seg til jul, men mjuke verdiar framfor harde pakkar er å føretrekke.

AV KARL KRISTIAN LANGELAND kkl@stortinget.no

Det luktar herleg frå krydderblandinga i peparkakedeigen. Den «julete» lukta spreiar seg over kjøkkenet og Liv Signe har full kontroll over deigen.

– Eg elskar å bake og då ungane var små trur eg vi hadde nærare 17 enn 7 ulike sortar til jul, seier Liv Signe medan kjevlet leikande lett går over bordet.

Det som ikkje er like lett for Liv Signe er å kome på kva ho ynskjer seg til jul.

– Eg har det meste av materielle ting, men eg har sagt at eg ynskjer meg opplevingar. Kanskje ein dugnad på hytta? Eg ynskjer meg rett og slett tid til å vere saman med familien. Tid og det å kunne vere saman er viktigare enn ting og tang.

Mjuke verdiar framfor harde pakkar!

I mangel på ei peparkakeform som ser ut som ein kløver har Liv Signe funne fram ei hjarteform. Ho lagar fire små hjarter og set dei saman til ein retteleg fin Senterpartikløver. Det må passe bra, for Senterpartiet er jo eit juleparti. I alle fall eit julematparti! Det passar Liv Signe ypparleg.

– Julematen er fantastisk. Julaftan er det sjølvsagt pinnekjøt med alt det som høyrer til, men jula byrjar jo allereie til advent og då er det smalahove, rakefisk, lutefisk, svineribbe. Det er variert utval, men det blir mykje tradisjonsmat.

Noko det ikkje vert like mykje av i jula er den meir sunne helsekosten innrømmer Liv Signe.

– Det er merkeleg det der… Eg kjøper jo alltid salat til jul, men av ein eller annan grunn vert den alltid liggande til over nyttår, fortel Liv Signe og ler høgt.

– Det blir mykje mat i jula, lange gode måltid saman med familien.

Når eg tenkjer meg om har vi i grunnen berre to måltid i jula.

Frukost og middag, vi rekk liksom ikkje meir, seier Liv Signe medan ho sjekkar at temperaturen på steikeomnen er heilt perfekt.

Det er ikkje berre maten som er viktig for stortingsrepresentanten frå Sogn og Fjordane i jula. Familien, og det å ha tid saman er det viktigaste.

Men det er ein ting til som står ganske høgt oppe på lista over kva som gjer jul til jul.

– Hehe, er det julepynten du tenkjer på? Ja, eg er veldig glad i

julepynt, og eg har enorme mengder over heile huset. Det er julelys, juleserviettar, juleglas og juleservise, rett og slett jul i heile huset, til stor fortviling for min kjære mann som må bere alle kassene med pynt opp og ned frå loftet.

– Men korleis ser det då ut i juleheimen til Liv Signe er det eit einaste stort krimskrams av pynt eller er det meir stilreint?

– Eg er ikkje oppteken av at det skal vere så «styla». Det er ikkje berre raude julekuler fordi det kanskje er siste nye. Det er alt frå barndommens pappnissar til ting ein har kjøpt med seg frå utlandet, til finare og meir eksklusiv pynt.

Det luktar fortreffeleg frå steikeomnen. Liv Signe har så smått byrja å rydde opp alle dei ulike

Verdas beste peparkaker 150 1 2 1 ½ ½ ½ 2 1 450

g dl dl dl ts ts ts ts ts g

meierismør sirup sukker kremfløyte nellik ingefær pepar kanel bakepulver kveitemjøl (ca.)

Slik gjer du 1. Til denne oppskrifta treng du peparkakeformer.

Hugs at peparkakedeigen må liggje kaldt ei stund før du kjevlar og stikk den ut, så det beste er om du lagar den dagen før.

2. Bland smør, sirup, sukker i ei kasserolle. Varm opp på middels varme til alt er heilt smelta. Ta kasserolla av plata og avkjøl blandinga noko.

Liv Signe kosar seg med peparkakebakst.

peparkakeformene. Det er fleire titals.

– Tenk det, å ha slik ein overflod, sjølv av peparkakeformer! Eg tenkjer ofte på kor mykje eg har, og kor lite mange andre har. I år spesielt har vi blitt minna på kor urettferdig verda kan vere. I år håpar eg mange vil sjå litt lenger enn seg og sine. Eg håpar fleire vil kome ihug dei som har minst av alle. Det finst mange måtar å bidra på og det håpar eg mange som les dette vil gjere. Eg har bestemt meg for å glede nokon eg ikkje kjenner denne jula, seier Liv Signe.

Peparkakene har godgjort seg i steikeomnen og fått ein rask kvil på ei rist. Peparkakekløveren vart slettes ikkje verst, men som nemnt, for Liv Signe er jula meir enn

kaker og gåver.

– Jul er ei høgtid som gjev rom for litt refleksjon og tankar. Når vi no nærmar oss jul kan det vere verdt å minne oss sjølve på verdiane. Ikkje berre verdiane som vi tenkjer på i julehelga, men som Senterpartiet tenkjer på heile året.

At alle skal ha moglegheita til eit godt liv, uansett kvar du kjem frå!

Uansett kva foreldre ein har! Uansett om ein er rik eller fattig!

Senterpartiet ynskjer å byggje eit samfunn der alle kan få leve gode og fullverdige liv og gjere sine val.

Det er det som er dei viktige verdiane.

Mjuke verdiar framfor harde pakkar. Og litt peparkaker.

God jul.

3. Rør i fløyten. Sikt i krydder, bakepulver og det meste av mjølet.

Resten av mjølet rører du inn litt etter litt til du får ein jamn og passe fast deig. Lat peparkakedeigen stå kaldt til neste dag.

Legg gjerne deigen i ein bolle der innsida er kledd med plastfolie eller legg heile deigen i ein brødpose for at du lettare kan få ut deigen når den er kald.

4. Set steikeomnen på 175 °C. 5. Elt deigen i litt mjøl på bordet og kjevle den ca. 3 mm tjukk. Stikk ut ulike figurar og steik dei i 9-10 minuttar til dei er gyllenbrune. Avkjøl kakene på rist.

Skal du henge opp kakene, er det viktig at du lagar eit hol til bandet før steiking.

TISA‐avtala og pres Debatten kring TISA‐avtala kan fortona seg absurd, skriv Liv Signe Navarsete i denne kronikken. Regjeringa argumenterar som om ingen ting vil skje, samstundes som dei vedgår at avtaleverket vil endre interne tilhøve i Noreg.

Kva er egentlig TISA? Her får du nokre svar.

AV LIV SIGNE NAVARSETE lsn@stortinget.no

Denne hausten har eg brukt mykje tid på ei av dei mest omfattande stortingsmeldingane som utanriksog forsvarskomiteen har handsama denne stortingsperioden. Stortingsmeldinga om handel og globalisering omhandlar mellom anna dei nye handelsavtalane TISA og TTIP. Stortingsmeldinga omtalar nye, «moderne» handelsavtalar på følgjande måte: «Kjerneområda for forhandlingane flyttar seg frå tollspørsmål og grensehandtering til tilhøve innanfor grensene, inkludert reguleringar, standardar og støtteordningar». Spørsmålet eg og stadig fleire stiller seg er følgjande: På kva måtar vil TISA-avtala endre norske folkevalde sin rett til å styre over reguleringar, standardar eller støtteordningar i Noreg?

Debatten kring TISA-avtala kan på sett og vis fortone seg som noko absurd. På den eine sida skriv regjeringa sjølv at dei nye handelsavtalane endrar interne forhold i Noreg. Men når eg debatterer TISAavtala med representantar frå regjeringa, påstår dei at TISA-avtala nærmast ikkje endrar nokon ting!

Denne regjeringa vil som alle regjeringar, sikre seg masse merksemd når ho gjer noko positivt. Kvifor vil

ho ikkje då fortelje oss meir om sin innsats med å binde Noreg til TISAavtala? Dersom avtala var så god for folk flest, kvifor føre forhandlingane om ei so omfattande avtale i løynd?

Kva er TISA? TISA er ei internasjonal avtale som omhandlar handel med tenester, der det er forhandlingar mellom om lag 50 land. TISA skal fjerne såkalla «handelshindringar» som kan ligge i nasjonale lover og reguleringar.

Dette vil, i følgje Høgres utanriksminister Børge Brende, minske risikoen for «vilkårleg» handsaming i dei ulike landa.

Kva risiko for «vilkårleg handsaming» er det Brende her peikar på?

Jau, det er risikoen for at folkevalde politikarar skal ta politiske avgjerder som reduserer multinasjonale selskap sin profitt, i dag eller i framtida.

Trass i streng løyndom, veit me at TISA-avtala er tenkt å innehalde to omdiskuterte klausular, nemleg dei sokalla frys- og skralle-klausulane.

Det er utbreidd frykt for at klausulane vil hindre Noreg i å reversere tidlegare konkurranseutsetting av ein gitt marknad, sjølv om ein skulle sjå uheldige resultat av ei slik liberalisering. Kort sagt, alle tiltak som på ei eller annan måte kan gje fordelar for norske selskap framfor utanlandske selskap skal, skal gjeras forbode å gjenninnføre, når dei først har blitt avvikla.

Dei som har brukt ei skralle, veit korleis den fungerer. Den brukast for å hindre at til dømes ein bil eller eit tre fell tilbake til sin opphavlege posisjon. Skralla kan berre verte skrudd i ei retning. I TISA betyr dette ei einvegskøyring mot høgre, med meir makt til internasjonale selskap på kostnad av folkestyret.

Fleire land trekkjer seg frå forhandlingane Tidlegare i haust vart det klart at først Uruguay, etterpå også Paraguay, gjorde valdet om å trekkje landa frå TISA-forhandlingane. Eg spurde utanriksministeren om han viste kvifor Uruguay ikkje lengjer ville delta i TISA-forhandlingane.

Eg fekk ikkje noko klårt svar. Derimot er det skrive ein del om dette frå andre kjelder. For ei stund sida blei kvart departement i Uruguay bedt om å utgreie kva for konsekvensar TISA kunne ha for deira fagområde.

Svara er særs interessante for oss som er opptekne av å ta vare på både folkestyret og velferdsstaten i Noreg.

Helsedepartementet i Uruguay åtvara mot at TISA-avtala kom til å gjere det vanskeleg å opprette nye, offentlege helseteneste i landet.

Sidan TISA-avtala har som prinsipp at du må liste opp alle sektorar du ikkje vil opne for fri konkurranse kan du få eit stort problem dersom det kjem nye helsetenester du ønskjer å sikre alle i landet tilgang til gjennom

set på folkestyret

Kven skal gjere jobbane, og kven skal sitte att med fortenesta? Kven skal eigentleg ha kontrollen over t.d. naturressursar, helsetenester eller nasjonal banksektor? Dette er bare nokre av spørsmåla TISA-avtala skal regulere.

offentlig sektor. Arbeidsdepartementet åtvara mot TISA-avtala, då avtala ville kunne presse landet til å bryte med ILO-konvensjonar. ILOkonvensjonar er internasjonalt anerkjende rettar for arbeidstakarar over heile verda. Uruguay sitt departementet for industri, energi og gruver konkluderte på si side med at TISA-avtala kunne ta frå landet nasjonal kontroll over telenettverk, oljeraffineri, distribusjon av vatn og banksektoren i landet. Trass i at Uruguay ikkje er eit rikt land, har landet i dag bygd ut fiberkablar over hele landet, for å sikre alle unge i landet gratis

tilgang til internett. Uruguay var difor svært uroa for at TISA-avtala ville kunne presse fram større ulikskapar i landet.

umogleg å få avtalen vedteken.

Konklusjonen er klar: Det folk ikkje veit om, er det vanskeleg å protestere mot.

Forhandlingar i løynd

For ei stund sidan held eg eit av etter kvart mange foredrag om dei nye handelsavtalane TISA og TTIP. Då var det ein lyttar som samanfatta dette svært godt.

Han sa følgjande: «Dei nye avtalane er ikkje demokratiske. Dei er heller ikkje meint å tene vanlege folk. Difor er eg i mot …»

Så godt kan det seiast.

For ei tid sida blei ein av USA sine sjefsforhandlarar spurd om kvifor USA ikkje ville offentleggjere avtaleutkasta ein forhandla om. Då svarte handelsbyråkraten at diskresjon var viktig for «å oppmuntre våre partnarar til å ha vilje til å tilby saker dei eller ikkje ville». USA sin handelsbyråkrat kunne også slå fast at førre gang USA offentleggjorde eit slikt avtaleutkast, vart det

Sp – står det for Dette sto å lese på Twitter denne høsten og jeg håper hele partiet vil vise at vi ikke trenger noe spørsmålstegn bak påstanden! Det betyr at vi også i skole‐ politikken skal ha elevene, foreldrene og lærernes beste i tankene framfor systemet.

Anne Tingelstad Wøien mener Sp-skolen er den beste skolen.

«skolepartiet»? om den nye grunnskolelærerutdanningen viktig.

AV ANNE TINGELSTAD WØIEN atw@stortinget.no

Høsten har vært preget av høylytt diskusjon om kompetansekrav til lærere. Senterpartiet var det eneste partiet som i vår stemte i mot at lov om kompetansekravene i norsk, matte og engelsk skulle ha tilbakevirkende kraft. Vedtaket betyr at ca. 30 000 lærere med utdanning fra før 2014 nå ikke lenger har godkjent grunnutdanning.

I Sogn og Fjordane må omtrent halvparten av lærerne ta videreutdanning for å fylle kravene om antall studiepoeng. Dette fylket er som kjent ett av Norges beste skolefylker.

Senterpartiet har programfestet rett og plikt til etter- og videreutdanning, men vi mener også det er klokt å bruke hodet og ha et samarbeid med lærerne. Vi har sagt at vi ønsker å la læreren være lærer. Da må vi også lytte til dem. Lærere vil gjerne ha videreutdanning, men ikke at grunnutdanninga plutselig ikke er godkjent lenger.

I debatten om å stille kompetansekrav til lærerne må vi også være obs på andre fag. Det er viktig at ikke grunnutdanningen blir for smal. I utgangspunktet ønsker vi oss faglærere i alle fag. Samtidig vet vi at vi vil få store problemer med å opprettholde skoler nær folk dersom vi skal gå vekk fra allmennlæreren (nå grunnskolelæreren). Derfor er diskusjonen

Det er kun Senterpartiet som mener at det burde vært en fireårig grunnutdanning med praksisår og krav om master seinere. Nå blir det en femårig grunnutdanning. Saken skal ikke opp i Stortinget. Det er opp til regjeringen.

Det er vi som må vise elevene at vi likestiller praktisk og teoretisk ut‐ danning både i ord og i gjerning. Kun når praksis og teori går hånd i hånd blir det ut‐ vikling! Vi må ak‐ tivt oppsøke og bry oss om skolene våre.

Senterpartiet har ønsket at alle lærerstudenter må velge ett praktiskestetisk fag som en del av sin fagportefølje i lærerutdanninga. Vi mener det vil være en måte å sikre at den kreative, praktiske og skapende

kompetansen blir i varetatt i alle landets skoler. Det vil være vårt alternativ til å stille krav om studiepoeng for å undervise i fagene.

Alle Senterpartikommuner må sørge for at elevene blir tilbudt praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen og alle elevene i grunnskole og videregående bør lære og erfare entreprenørskap. Det er vi som må vise elevene at vi likestiller praktisk og teoretisk utdanning både i ord og i gjerning. Kun når praksis og teori går hånd i hånd blir det utvikling! Vi må aktivt oppsøke og bry oss om skolene våre. Det er ikke bare planutvalget som skal ut på befaring på jorder og veier. Alle skoler må også få besøk.

Før stortingsvalget skal det skrives nytt program. Mange av diskusjonene vil handle om skole. Skal vi ha heldagsskole? Hva legger vi i begrepet? Hva skal den inneholde?

Hva med SFO og frivilligheten?

Leksefri skole? Gratis skolemat?

Dette bare noen diskusjoner som jeg oppfordrer alle Senterpartilag til å ta før vi samles om program og til landsmøte i 2017.

Er vi aktive på alle nivå i kommunestyrer, i fylkesting og på Stortinget, så kan kanskje flere få øynene opp for at Senterpartiet nettopp er – SkolePartiet!

Årets grønne Senterkvinnene har på nytt arrangert Grønn Inspirasjon! Leder Beate Marie Dahl Eide er svært fornøyd: «Det ble en suksess også i år.

AV ELINE STOKSTAD OSERUD eso@sp.no

Dyktige innledere og motiverte tilhørere ga igjen engasjerte debatter og gode meningsutvekslinger.

I god Sp-ånd ble det også god tid til sosialt påfyll», sier Dahl Eide. Tilbakemeldingene fra deltakerne var gjennomgående positive, noe som gleder Senterkvinnelederen stort.

Bjørg Sandkjær (nestleder i Oslo Sp) og Anne Beathe Tvinnereim (nestleder i Sp), begge med bakgrunn fra Norad, ga forsamlingen en god oversikt over utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Det å fjerne sult er kanskje det aller mest sentrale. Verdens matproduksjon må øke med 70% innen 2050 for at vi skal kunne ha nok mat til en økende befolkning, i tillegg står vi overfor andre utfordringer som klimaendringer, tørke og flom.

Sp og helsepolitisk talskvinne, redegjorde for «Folkets helsetjeneste», Sps alternativ til regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan.

Toppe fokusert på at lokalsykehusene er grunnmuren. Spesialisert behandling skal skje på spesialiserte sykehus, men de aller fleste blir i dag ferdigbehandlet på lokalsykehuset. I tillegg er lokalsykehusene viktige som utdanningsarena for helsepersonell. Jordmødre uttrykker også bekymring overfor kvaliteten på de store klinikkene.

En verden i krise Folkevalgtskoleringen «Kvinner kan» I forkant arrangerte Senterkvinnene folkevalgtskolering; Likestillingsog diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik holdt et engasjerende foredrag om fremtidens likestillingspolitikk, der Senterkvinnene og Senterpartiet ble utfordret til å tenke gjennom hva vi virkelig vil prioriterer når det kommer til likestilling – om Sp fikk bestemme alene?

Alle deltakerne fikk praktisk medietrening fra Guri Størvold og Anne Beathe Kristiansen, og et lynkurs i lokalpolitikk av Dahl Eide og Anja Hjelseth. Den sosiale nettverksbyggingen var som alltid sentralt.

Rune Johansen fra Flyktningehjelpen redegjorde for historie om flyktninger gjennom tiden i tillegg til situasjonen i dag. Vår egen Katrine Kleveland snakket som leder i Nei til EU også om flyktningkrisen og EUs relasjon til denne med de utfordringer som man står ovenfor i Europa. Cathrine S. Amundsen, 2. nestleder i Akershus SP og politisk rådgiver i stortingssekretariatet, delte sine erfaringer fra besøk på øya Lesbos i høst, der hun opplevde flyktningkrisen på nært hold. Hun redegjorde også for flyktningeforliket som Sp er en del av. Det er mange problemstillinger å ta stilling til, og for Senterkvinnene er det spesielt innstrammingene i familiegjenforening som er utfordrende.

Bærekraftig utvikling Grønn inspirasjon startet med en innføring i FNs nye bærekraftsmål:

Folkets helsetjeneste Kjersti Toppe, stortingsrepresentant

TTIP/TISA Stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete orienterte om TTIP og TISA. Dette er store omfattende avtaler, som kan få enorme konsekvenser for Norge. Fremtidige storting og kommunestyrer kan bli hindret i å gjøre frie vedtak, uten å kunne bli saksøkt av utenlandske firmaer, og vi kan risikere at sektorer blir «tvangsprivatisert».

Senterpartiet har en viktig rolle i å få folk til å våkne før det er for sent!

Blankpuss kløveren!

Det var den tydelige utfordringen fra Erling Sande, tidligere stortingsrepresentant og leder av Stortingets energi- og miljøkomite. Inn mot 2017 må Senterpartiet løfte seg som miljøparti og virkelig kommunisere ut vår forvaltertankegang; jorda skal leveres videre i bedre stand enn det vi fikk den. Sande viste at

inspirasjon IVRIGE DELTAKERE PÅ SEMINAR: F.v.: Kathrine Kleveland, Cathrine S. Amundsen, Bjørg Sandkjær, Dorthea Enger og Liv Signe Navarsete.

Senterpartiet har et stort rom for vår miljøpolitikk.

Marius Holm fra Zero utfordret oss på områder hvor Sp ikke har vært gode nok i miljøpolitikken. Vi har mye å gå på fra faktiske punkter i vårt program og fram til hva vi virkelig prioriterer i forhandlinger med andre partier. Holm viste at det ligger mange muligheter i teknologiutvikling og det å få ned kostnaden for miljøvennlige løsninger.

Verdier i politikken Grønn inspirasjon ble avsluttet med et virkelig inspirerende foredrag;

tidligere Sp-leder og Oslo-biskop Gunnar Stålsett som snakket om verdien av verdier, om respekt, toleranse og medmenneskelighet.

Grønn inspirasjon 2016 «Senterkvinnene ønsker å bidra til kunnskapsheving og politikkutvikling på viktige tema. For oss har det vært viktig å skape en god arena for kunnskapspåfyll, nettverksbygging og debatt, som er åpen for alle medlemmer i Sp. Det har vi lykkes med!», sier Senterkvinneleder Dahl Eide, som allerede er i gang å planlegge «Grønn inspirasjon 2016».

Senterkvinneleder Beate Marie Dahl Eide og Gunnar Stålsett.

Nytt temahefte om flyktning‐ og integreringspolitikk Høsten 2015 opplever Europa den største flyktningstrømmen siden annen verdenskrig.

Også i Norge merker vi at svært mange mennesker er på flukt og i drift, og at stadig flere kommer inn over våre grenser. Men hva er egentlig forskjellen på en kvoteflyktning, en flyktning, en asylsøker og en innvandrer? Og hva sier Senterpartiets politikk om flyktninger, asylpolitikk og integrering? Hvordan kan vi møte disse utfordringene, ikke minst i våre lokalsamfunn?

I temaheftet Flyktninger og integrering forsøker vi å gi noen faktaopplysninger om flyktningsituasjonen, og vi forklarer en del ord og begreper. Senterpartiets politikk på området blir presentert, og vi ser på noen eksempler på hvordan integrering kan gjøres i lokalsamfunnet.

ring er utgitt i Senterpartiskolens serie «Kunnskap om politikk».

Heftet er tilrettelagt av Kristin Madsen, og kan hentes på www.senterpartiskolen.no Spørsmål kan rettes til Senterpartiets Studieforbund, e-post km@sp.no tel 950 72558.

Temaheftet Flyktninger og integre-

Husk å sende inn timer for gjennomførte studieaktiviteter!

Husk at arbeid med program, nominasjon og valgkamp har godkjente studieplaner. Alle kommunestyregrupper må også huske på å sende inn frammøtelister for sin aktivitet i 2015.

Regler, informasjon og frammøteskjema kan hentes på www.senterpartiskolen.no.

Spørsmål kan rettes til Kristin Madsen tel. 950 72 558, e-post km@sp.no

Senterpar skolen

Politisk kafé Ønsker du deg et rom for gode politiske samtaler, fritt for saklister og formalia?

Da kan politisk kafé være en ide for deg og laget ditt også.

AV SISSEL SKIAKER Vestre Toten Senterparti

Vi har arrangert to «politiske kafeer» med veldig godt besøk og stor stemning. Fokus her ligger på å skape rom for gode politiske samtaler der vi ikke trenger å forholde oss til ei saksliste. Dette er stedet der både medlemmer, nye medlemmer, de som har lyst til å bli medlemmer og sympatisører kan komme og ta del i debatten eller få seg en god prat. Vi er så heldige å ha et medlem som har et hjem hun gladelig åpner for senterpartister, et medlem som spiller gitar og er flink til å synge og vi har ressurser i laget som også er gode til å underholde med ei morsom historie eller en vits. Dette er med på å skape den lette tonen og ikke minst kjenner man at det er lett å bli tatt inn i den gode senterpartivarmen. Dette er også en fin måte å inkludere og introdusere.

Av og til kan det også være smart å sette opp et tema som vi ønsker at folk snakker litt om, dersom vi vet det er saker som folk er spesielt opptatt av. Eksempel her kan være kommunereformen, skolestruktur osv. Men dette skal være et lavterskeltilbud, et skikkelig «breddetilbud» som et idrettslag ville kalt det. Da er det fint å invitere inn potensielle medlemmer og presentere dem for Senterpartiet.

Politisk kafe er også noe for

FACEBOOKINVITASJON: Bruk gjerne sosiale medier til å spre budskapet ditt.

senterungdommene våre. Dette er en arena de føler seg mere hjemme på enn de politiske møtene som ofte kan bli litt for formelle. Dette skal være et fora der vi ufarliggjør politikken og setter den gode samtalen i fokus. For å lage en god stemning har vi med en som spiller gitar og da er det allsang. Det er også fint å bruke andre ressurser i laget som kan bidra med ei god historie eller andre morsomheter. Humor er et utrolig godt verktøy for å senke terskelen og få folk til å bli med. Vi sørger også for at alle medlemmene prøver å ta med seg en nabo eller en venn. Dette kan også være en fin måte å rekruttere nye eller få nye stemmer inn i politiske tema. Man kan si at politisk kafe har en kinderegg effekt ved at man kommer sammen og har det sosialt, snakker politikk og finner gode politiske saker/argumenter og i tillegg rekrutterer nye medlemmer.

Det å sette seg ned rundt et bord sammen med hyggelig folk i alle aldere og fra ulike kulturer, drikke litt kaffe og ha en god prat om et tema folk er opptatt av er noe mange savner i dagens samfunn.

Derfor er det viktig å skape den uformelle og gode stemningen som gjør at folk føler seg avslappet og frie. Her skal praten gå naturlig uten at du må be om ordet eller vente på tur. Vi prøver på slutten av møtet å oppsummere for å få frem saker eller gode argumenter som har kommet opp gjennom kvelden.

Dette er viktig også for at folk som har deltatt føler at de har fått bidratt eller løftet frem saker/synspunkter.

På politisk kafe er det rammene som kanskje er viktigst. Få frem den gode stemningen og sørg for at medlemmene tar med seg en nabo eller en venn som kan være interessert i ei god politisk sak. Dette skal være et enkelt arrangement, men her det viktig at praten sitter løst som den ofte gjør i god senterpartiånd. Selvfølgelig bruker vi sosiale medier til å spre informasjonen om politisk kafe. Dette er en grei sak å dele med venner og dermed kan lokalet dere bruker fort bli fylt opp. Vi gleder os til vår neste politiske kafe – lykke til for dere som har lyst til å prøve!

Ola Borten Moe leder programkomiteen Foto: Ragne B. Lysaker.

Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, er oppnevnt som leder i partiets program‐ komite. Komiteen skal til landsmøtet i mars 2017 utarbeide forslag til nytt prinsipp‐ og handlingsprogram for perioden 2017‐2021.

Ola Borten Moe ser fram til å lede arbeidet i programkomiteen.

– Jeg ser fram til å lede dette viktige arbeidet for partiet. Alle parti har behov for debatt og nytenking om både enkeltstandpunkt og prinsipp, dette gjelder også for Senterpartiet, sier Ola Borten Moe.

sentralstyret og arbeidsutvalget kan benyttes til å drøfte politiske problemstillinger underveis i komiteens arbeid, heter det i programkomiteens mandat.

I mandatet til programkomiteen står det at det er naturlig at programkomiteen involverer partiets ressursgruppe på internasjonal politikk i aktuelle problemstillinger på det utenrikspolitiske området.

Om framdriften i programkomiteens arbeid står det i mandatet at det skal legges fram et utkast til nytt prinsipp- og handlingsprogram innen 26. august 2016. Utkastet sendes på høring partiorganisasjonen med høringsfrist 24. oktober 2016.

Programkomiteen kan opprette politiske undergrupper for å få en større bredde i sitt. Arbeidet bør legge opp slik at komiteen kan lufte problemstillinger og få innspill fra partiets medlemmer underveis i sitt arbeid. Senterpartiets landsstyret,

Programkomiteens endelige forslag til nytt prinsipp- og handlingsprogram skal legges fram innen 6. januar 2017. Forslaget sendes så på høring i partiets fylkeslag, Senterungdommen, Senterkvinnene, Samepolitisk Råd og landsmøtets dele-

Senterpartiets programkomite, som er oppnevnt av partiets sentralstyre, har følgende sammensetning:

Ola Borten Moe, Sør-Trøndelag, LEDER Christian Anton Smedshaug, Akershus Emilie Enger Mehl, Hedmark Kathrine Kleveland, Vestfold Kjersti Toppe, Hordaland Jan Ove Tryggestad, Møre og Romsdal Bjørn Arild Gram, NordTrøndelag Janne Sjelmo Nordås, Nordland Cecilie Hansen, Finnmark Erling Laugsand, Senterungdommen Beate Marie Dahl Eide, Senterkvinnene

gater med høringsfrist 1. mars 2017.

Sentralstyret behandler komiteens programforslag og innkomne endringsforslag og innstiller til vedtak overfor partiets landsmøte. Senterpartiets nye prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2017-2021 vil så bli vedtatt på partiets landsmøte i Trondheim 24.-26. mars 2017.

Høydepunkter Høydepunktene har ikke latt vente på seg i løpet av høsten i Senterungdommen, og i november var det igjen duket for lands‐ møte. Denne gangen ble landsmøtet arrangert på Scandic Hamar.

AV SARA SEKKINGSTAD shs@sp.no

Med flere medlemmer enn på mange år, var det også mange deltakere og observatører på landsmøtet. 157 delegater og over 20 observatører og sekretariat, resulterte i et landsmøte med 190 deltakere. Det var både nye ansikter og gamle travere til stede.

Alt lå til rette for et landsmøte med god stemning, nye bekjentskaper og videre lagbygging.

Landsmøtet åpnet i god tradisjon med leders tale. Med nærmere 2000 medlemmer, et godt valgresultat og rundt 200 unge folkevalgte, var det mye å juble over i Senterungdommen. Men leders tale pekte også på utfordringer vi står ovenfor politisk, herunder rundt den sikkerhetspolitiske situasjonen og internasjonal uro. Vi står ovenfor en flyktning-

krise, hvor det er behov for å ta imot på en god måte og samtidig gjøre innstramminger. Desentralisering ble også tatt opp i leders tale, hvor det ble pekt på vårt alternativ for desentralisering av bosetting, kapital og makt som et klart alternativ til regjeringas sentraliseringspolitikk.

Generaldebatten viste god bredde

politisk og det var kjekt å se at mange delegater tok til ordet under debatten.

I god tradisjon var det duket utspørring av partiledelsen fredag kveld. Her stilte Trygve Slagsvold Vedum og Anne Beate Tvinnereim sporty opp og svarte på spørsmål

i kø

sendt inn av salen. Alt fra partiledelsens minner fra Senterungdommen til traktorer ble diskutert under sofapraten, til latter og inspirasjon for oss som satt i salen.

– Vi bruker fredagskvelden på å diskutere traktormerket, det er det som er så fantastisk med oss, sa Anne Beate under partilederutspør-

ringa, og dette var det stor enighet om i salen.

gjenvalgt som politisk nestleder og Magnus Weggesrud, som ble valgt som ny organisatorisk nestleder.

Lørdag diskuterte landsmøtet arbeidsplanen til Senterungdommen det kommende året, og landsmøtet vedtok en ambisiøs arbeidsplan for arbeidsåret 2015-2016. Første arrangement er Vårslepp 11.-13. mars 2016, og allerede nå kan du merke deg datoen, og spre informasjon til engasjerte Senterungdommer som kan tenke seg en helg med inspirasjonspåfyll, kurs og politiske diskusjoner.

Landsmøtet hadde god tid til resolusjonsbehandling i år, og hadde gode politiske diskusjoner rundt et brett spekter av politiske områder. To av de store diskusjonene som var oppe, var flykningsituasjonen og pelsdyrnæringa, hvor Senterungdommen vedtok å gå for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringa.

Nytt sentralstyre ble valgt lørdag ettermiddag, og fem nye styremedlemmer ble valgt inn. Erling Laugsand ble gjenvalgt til tredje år som leder, og med seg på laget fikk han Ada Johanna Arnstad som ble

Det var en engasjert gjeng senterungdommer som reiste hjem fra Hamar 6. november. Med gode politiske diskusjoner, nye bekjentskaper, gode vennskap og ny inspirasjon er Senterungdommen klar for et nytt arbeidsår.

Returadresse: Senterpartiet Grensen 9B 0159 Oslo

Dørleiken på Stortinget Eg vonar at når dette vert lese så har landet fått eit statsbudsjett for 2016. Når dette vert skrive er det tingingar mellom dei fire partia i den blå alliansen.

Og dei er på overtid. Kraftig på overtid.

Foto: Ragne B. Lysaker

Det er eit underleg syn å følgje tingingane på fjernsynet. Det er noko slik som dette som skjer igjen og igjen: «Me ser ein reporter frå NRK som står utanfor ei dør på Stortinget og fortel at no er det harde tak i møteromet innanfor om statsbudsjettet. Så ser me ei dør som går opp og dei fire finanspolitiske talspersonane kjem ut. Dei ser alvorlege ut og fortel at det er vanskelege tingingar der dei framleis står langt frå kvarandre, men at det går sakte framover.

Reporteren snur seg mot kamera og fortel at det er ei alvorstyngd stemning og at partane framleis står langt frå kvarandre, men at det går framover.

Reporteren snur seg så mot Magnus Takvam og spør kva dette betyr. Takvam er ein røynd journalist som forstår seg på dette spelet.

SETT FRÅ LØVEBAKKEN Geir Pollestad

Takvam fortel difor til sjåarane at tingingane truleg er prega av alvor, og sjølv om partane nærmar seg kvarandre så er dei framleis ikkje samde. Takvam legg og til med all si innsikt at truleg er avgifter og bistand det som er vanskelegast å finna felles løysingar på.»

Eg trur KrF og Venstre meiner det er gjevt å få all denne merksemda. Det kan verke som dei nærast har forelska seg i denne dørleiken. Eg er ikkje like

trygg på at veljarane deira er like glade for å fleire gonger dagleg verte minna om at det er KrF og V si forteneste at Frp køyrer svarte regjeringsbilar med sjåfør.

Det er flott at Stortinget har fått meir makt, men ikkje om det gjer at me mistar styringa i ei krevjande tid for landet vårt. Til sjuande og sist er det viktigare å styre landet på ein stødig måte enn å vera viktig når ein går gjennom ei dør. Sjølv om NRK står utanfor og ventar.