Misjonsbladet 2014 1

1-2014 • Årgang 111

Generalforsamling og landsmøte Hovedsak:

Våre relasjoner Portrettet:

Innsamling:

i Haugesund

Menigheten:

Ingfrid UNGTreffpunkt Mundal KAMPANJE i Porsgrunn

Organ for Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG. Utgitt siden 1904.

I 2014 utgis fire nummer.

Kontaktinfo E-post: post@misjonsbladet.no Chr. Krohgs g 36, 0186 Oslo Telefon: 23 32 57 50 FUNG. ANSVARLIG REDAKTØR: Trond Filberg tfilberg@misjonsforbundet.no Telefon: 41 22 88 88 Ansvarlig redaktør, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, har studiepermisjon til september 2014.

I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Hagen jshagen@misjonsforbundet.no GRAFISK FORM: Ravnbø design, ravnbo.com TRYKK: Reklamehuset Wera, Porsgrunn wera.no

Svanemerket trykkeri

Bladet er trykket med 100 g G-Print og 170 g Multiart silk for omslaget.

OPPLAG: 4.500 stk.

ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Registrering av adresse skjer til bladet. Hver utgave er dessuten tilgjengelig som pdf fil på hjemmesiden misjonsforbundet. no/misjonsbladet ANNONSER: Annonsepriser er avhengig av størrelser og antall innrykk. Ta kontakt med redaktør eller til post@ misjonsbladet.no REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Værvarsom-plakatens regler for god presseskikk og redaktørplakaten.

FORSIDEFOTO: Sigurd Larsen og Haugesund misjonskirke. Foto: Trond Filberg

m

NESTE NUMMER: Misjonsbladet nummer 2 – 14 kommer i juni. Frist for innsending av stoff er 15. mai.

www.misjonsbladet.no

Overraskelsen var stor da Ole Paus dukket opp og holdt konsert lørdag kveld under Kvinnefestivalen som ble arrangert i Oslo misjonskirke.

2

M i sjons bladet 1-14

Foto: Trond Filberg

16

Innhold 1-14

Ole Paus og Kristin Lie.

6

21

24

Hovedsak:

FELLESSKAP

18 Hvordan lever vi sammen?

22 Marie Farstad om skam Samarbeidskurs 23

Unge eneboere 24

Faste poster: 4

Kommentarer Leder – Generalt – Ord&Bønn

6

Menigheten: Folkekirken i Porsgrunn

12

www.misjonsforbundet.no

25

VI MØTER Kristin Rakli Andersen

26

FOLK

28

KryssORD

29

Skråblikk

43

Skråblikk Punktum

Glimt fra små og store hendelser

Aktuelt:

30

16 Kvinnefestivalen 34 Vekst 2020 40 Generalforsamling og Landsmøte 43 UNG kampanje

generalt

Brutte relasjoner En av de største utfordringene i vår tid er brutte relasjoner i familielivet. Ja, dette har foregått før, men ikke i samme omfang. Dette påvirker storsamfunnet, lokalmiljøer, arbeidsliv og menighetene. Vi bruker store menneskelige og økonomiske ressurser på å reparere skadene og etablere alternative strukturer. De største konsekvensene blir betalt av de neste generasjonene som vokser opp.

leder

Når vi i dag ser at en familie ikke er én type sammensetning, men kan ha forskjellige varianter, utfordrer dette menighetens aktiviteter og tankegang. Slik er samfunnet blitt, og vi må forholde oss til det. Det er mange grunner til endringene.

Det handler både om generelle samfunnsstrukturer, internasjonal virkelighet og om hyppigheten av å velge seg eller bli tvunget inn i et nytt familieliv med andre mennesker.

Familieliv med flere generasjoner som bor tett sammen, er sjeldnere. Samtidig er det en mer alvorlig side av oppbrudd i familielivet som rammer oss tungt. De siste tiårene har om lag ti tusen skilsmisser blitt gjennomført årlig i vårt eget land.

Hvilke konsekvenser gir dette?

I Misjonsbladet setter vi denne gang fokus på hva brutte relasjoner gjør med oss, men også hva som skaper gode fellesskap. Vi trenger å hjelpe hverandre til å bli gode på å gjenopprette relasjoner. I hovedtemaet kan du lese mer om dette. Vi skriver dessuten om personer som bygger og reparerer fellesskap. Du kan lese portrettet og spaltene Generalt og Punktum for å få gode perspektiver på temaet.

Verdier som enhet og gode relasjoner bygges ikke på en dag.

Ta derfor ikke lett på oppgaven med å verne om dette! Se storheten i det varme håndtrykket, den vennlige hilsningen og det inkluderende smilet. Undervurder ikke virkningen av å sette deg ned ved siden av den ensomme, den fremmede, den syke eller den som andre baktaler. Det handler om å våge.

Forsoning er kjernen i det gode budskapet om Faderen, Sønnen og oss. Faderen opprettet en ny pakt fordi han lengter etter fellesskap med alle mennesker. Sønnen ofret alt for å føre det utstøtte mennesket tilbake til Gud. Veien til fred, fellesskap og frihet starter med forsoning.

Vi ønsker deg en påskehøytid med gode minner for livet!

FUNGERENDE ANSVARLIG REDAKTØR OG KOMMUNIKASJONSLEDER

4

M i sjons bladet 1-14

Er du helt tilstede?

I

vinter arrangerte Misjonsforbundet et kurs over to dager som het «Å bygge gode samarbeidsrelasjoner i Misjonsforbundet». Menighetsrådgivere, pastorer og styreledere kom sammen om målsettingen å «styrke og videreutvikle lederskap og samarbeid i egen menighet og organisasjonen som helhet.»

En av de første utfordringene vi fikk på kurset var denne: Hva ser jeg som de viktigste utfordringene vi står overfor som menighet nå? Styreleder og pastor skulle så dele fem minutter hver om dette. Det i seg selv skulle ikke være vanskelig. Den virkelige utfordringen lå i hvordan dette skulle skje. Vi skulle lytte som om det var første gang vi fikk høre dette, på tross av at flere av oss hadde kjent hverandre lenge og kanskje visste godt hva som ville komme når den andre delte. Oppgaven handlet om å være tilstede for hverandre. Være åpne og lytte til hva som faktisk ble sagt.

Ikke lytte til egen reaksjon eller tolkning av det som ble sagt.

For dem som skal jobbe sammen og leve sammen, er det en avgjørende egenskap å ha – evne å være tilstede for hverandre. Det høres lett ut, men det er det ikke i en travel hverdag. Vi trenger å øve og ha fokus på egen «tilstedeværelse» i vår livssituasjon.

For ikke lenge siden satt jeg en dag og lyttet til Magnus Malm. Han gjorde et poeng som jeg grep fatt i. «Det er så mye i våre liv som er interessant, men ikke alt det som er interessant er viktig. Som ledere trenger vi å fokus – vi kan

ord & bønn

Energi og

relasjonsspråk

Jeg har noen ganger i de siste årene stått på en kristen stand på alternativmesser her på Sørlandet.

Ikke sjelden får vi besøk av mennesker på standen vår som sier; «Det er så god energi her!». Jeg er ikke vant til et slikt språk så jeg tolker det til å bety; «Det er en god atmosfære her som gir meg mulighet til vekst og utvikling».

Foto: Jorunn Sørlige Hagen

t

Dagens nyreligiøsitet bruker ofte et energispråk som ikke minst dreier seg om åpne kanaler med muligheter til å folde ut eget potensial. Bibelen snakker også om å ta i bruk våre gudgitte gaver og talenter.

Det er likevel et annet språk som er gjennomgående i kristen tro, et relasjonsspråk. Bibelen sier at Skaperen etter syndefallet roper; «Adam, hvor er du?». Hele frelseshistorien dreier seg om å helbrede en ødelagt relasjon. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile, sier Jesus.

Kjærlighetsrelasjonen er livskilden i kristen tro.

være som et skip fullastet med åndelige gode gaver, men likevel ikke nå havnen.» Å være tilstede for hverandre er viktig. Ikke bare er det viktig i møte med dem vi jobber sammen med og bor sammen med.

Det er like viktig i vårt forhold til Gud. Guds tilstedeværelse i våre liv og i vår verden forteller Bibelen mye om, men hva med vår egen tilstedeværelse i vårt gudsforhold?

Bibelen sier også at den ødelagte relasjonen både med Gud og mennesker først og fremst heles i fellesskapet av andre troende som står i den samme legedomsprosessen som meg selv. Kristen tro er ikke en tempelreligion som ber meg gå til et gudshus når jeg personlig føler behov for litt ny energi og påfyll til mitt private åndelige liv.

Vi leser om Saulus på veien til Damaskus i Apostlenes gjerninger 22. Det første spørsmålet Saulus stiller når Gud møter ham er: Hvem er du, Herre? I lys av dette spørsmålet, stiller han et spørsmål til; Hva skal jeg gjøre, Herre?

«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Johannes 1,14)

Ingrid Eskilt

Foto: Andreas Rønningen

Rekkefølgen på disse spørsmålene er avgjørende. Vi må begynne med å lytte, og så handle. For den som har levd en stund med Jesus, kan det være en utfordring å lytte – å være tilstede – som om det var første gang. Vi tror vi vet hva han vil si – vi tror vi vet alt om hvem han er. Tilstedeværelse!

Det er mer enn et interessant ord.

Nei, kristen tro er en synagogereligion som har behov for forsamlingen av de hellige som strever like mye som meg med manglende energi og som har et like stort behov for nåde, relasjon og fellesskap som jeg selv har.

Øyvind haraldseid, generalsekretær

M i s j ons bladet 1 -1 4

5

menigheteN Vi er en menighet med alle generasjoner. Alle trives sammen, og det er en raus menighet. Ingvild Riis Tørre

6

M i sjons bladet 1-14

En kirke for

nærmiljøet Superonsdag er en av de viktigste samlingsdagene i Porsgrunn misjonskirke. Kaféen på er et viktig møtepunkt med lokalbefolkningen. Det skaper også sterkere fellesskap i menigheten.

P

å onsdager skjer det mye i Porsgrunn misjonskirke. For fem år siden startet de opp det de kaller «Superonsdag» med aktiviteter hele dagen. Det er mange som er med og driver superonsdag. Alt er frivillig.

Kaféen er åpen hele dagen. Etter sangkafé, når skolen er ferdig, kommer elevene i fjerde til sjuende klasse for å være på «Etter skoletid».

Da kan barna gjøre lekser, spise et varmt måltid eller ferske bakevarer, spille spill og leke med andre barn. «Etter skoletid» har stillerom i peisestua der skolebarna gjør lekser og får leksehjelp.

Noen spiller bordtennis, og på et eget bord har de et stort utvalg av neglelakk, som er veldig populært blant jentene. Av og til har de andakt, og flere av barna er interessert i å vite mer om Gud. Til sammen kommer rundt femti barn fra klokka halv to til fem på ettermiddagen.

Trives sammen

Nesten alle som går her fast er aktive i en eller annen oppgave. Etter at kaféen ble åpnet, har veldig mye arbeid blitt gjort.

– Vi er en menighet med alle generasjoner.

Alle trives sammen, og det er en raus menighet, sier Ingvild Riis Tørre. Hun har vært med i siden hun giftet seg og ble med i menigheten for 27 år siden. Hun er misjonærbarn fra

M i s j ons bladet 1 -1 4

>>

7

menigheteN

Fakta Porsgrunn misjonskirke Lokaler: Kirkebygg i Fredbohavn 10 siden 1983.

Medlemmer: 125 Historie: Menigheten er 130 år, stiftet i 1884, røtter tilbake til Lammersbevegelsen i 1850-årene.

Ansatte: Stein Jarle Nybakken er ansatt i deltidsstilling som forkynner og menighetsbygger. Siw-Hege Dahl er ansatt i deltidsstilling som administrator og forkynner. Søker ny pastor

Det er viktig at vi alltid snakker med de nye, at de blir invitert til bordet der vi sitter.» Tove Edvardsen

Menighetens visjon: «Vi knytter mennesker til Gud!» Hjemmeside: www.pmk.no Faste aktiviteter Mandag: Kvinnemisjon (annenhver uke)

>>

Tirsdag: Bønnemøte

Sør-Amerika, og de siste fem siste årene har hun vært med i styret i Porsgrunn misjonskirke.

– Jeg var med på søndagskolearbeid fra starten. Jeg er utdannet lærer og har jobbet som lærer i ti år, forteller Ingvild. Nå kommer skolelevene til kirka også.

Kaféen som de kaller for «Café Lucas», er full av mennesker når Misjonsbladet kommer på besøk en onsdag formiddag.

Her sitter turgruppa og spiser lunsj. Andre har tatt veien til kirken for å møte venner eller bekjente og samtidig spise et godt måltid.

En ny epoke med kaféen

Kafeen ble bygd for fem år siden. Fram til 2008 var lokalene et legekontor. Laila, Gunvor og Åse står på året rundt. De jobber ofte frivillig på kaféen hver dag gjennom hele uka.

– Kaféen var en av tingene vi gjorde for å få ned terskelen til å invitere alle inn her, forklarer Irene Tørre Larsen. Hun er født og oppvokst i menigheten og forteller at

8

M i sjons bladet 1-14

den har forandra seg fra da hun var barn.

– Det endret seg da vi fikk kaféen her.

Det starta en ny epoke, utdyper Irene som minnes dugnadene som fortidens samlingspunktet utenom gudstjenestene.

Annenhver onsdag kommer Gågruppa på kaféen for å spise lunsj. De er rundt 25 personer som ikke har noe tilknytning til menigheten ellers. Svein Tore Slåtta er turleder.

Mulighetene er mange med en kafé i bygget. Den blir leid ut til barnebursdager, til folk i nabolaget, som ikke er medlemmer. Andre rom blir også leid ut, for eksempel til styremøter og politiske møter.

Kommer nye hele tiden

– Vi får god kontakt med foreldrene til barna på «Etter skoletid». De er positive til opplegget her, og de er glade for det vi gjør.

Når de blir konfirmanter blir foreldrene med inn i menigheten, og noen av dem jobber litt i kaféen, forteller Tove Edvardsen som leder skoletilbudet.

– Det er viktig at vi alltid snakker med

Superonsdag: Sangkafé «Etter skoletid» for barn 4.-7. klasse - for lekser, mat og lek Onsdagsklubb, barn 6-12 år Konfirmantundervisning Kaféen er åpen hele tiden Fredag: TreffpUNGt Søndag: Kveldsmøte med søndagsskole

F.v: Ingvild Tørre Riis, konfirmantleder Pål Pedersen, Trude og ansatt i administrasjonen i menigheten: Siv Hege Dahl.

de nye, at de blir invitert til bordet der vi sitter. Er du ny her får du mat i kaféen på søndag etter møtet. Det er alltid nye som kommer, smiler hun. Hver uke er det søndagsskole, og da ser de også at nye barn dukker opp.

De voksne er stolte av ungdommene sine. Noen av dem spiller i PMK Unit som er en lovsangsgruppe med dyktige musikere. I fjor hadde de to konserthelger med over to hundre til stede. De har også spilt på Skjærgårdsgospel. Selv om noen synes de spiller litt hardt i blant, er det ingen som rynker på nesa av det. Alle er rause med hverandre.

Eierskap gir engasjement

Nå er menigheten på jakt etter ny pastor, som de håper kan komme på plass dette året. De vil gjerne ha en pastor som kan bidra i barne- og ungdomsarbeidet.

– I stedet for at det blir krise her uten pastor, så blir vi enda mer sammenspleisa.

På grunn av kaféen ser vi hverandre gjennom hele uka, og vi knytter veldig sterke bånd gjennom det, sier Ingvild.

– Vi har stått uten pastor før, så vi er vant til å klare oss. Vi er en menighet som står til alle tider, og vi ser at eierskap gir engasjement. Derfor er det viktig å knytte relasjoner hele veien, sier Ingvild som tenker at det krever mye å drive en stor

– Vi føler at vi er på rett vei, men bønn må til, sier Siv Hege Dahl som er ansatt i menigheten.

menighet i dag.

Av faste ansatte i menigheten er Siv Hege Dahl ansatt i administrasjon og som forkynner, i en førti prosents stilling. Stein Jarle Nybakken jobber for tiden tjue prosent som forkynner og menighetsbygger. Han kommer en gang i måneden og er til stede fra onsdag til søndag, da er han med på alt som skjer.

Stein Jarle er en veldig god ressurs og godt likt av alle generasjoner.

Porsgrunn misjonskirke har om lag 125 medlemmer. På gudstjenestene kommer det vel 70 personer, noen ganger

opp mot 100. De siste årene har menigheten fått flere medlemmer. Over 50 personer er frivillige medarbeidere i oppgaver.

Folk er rause

– På kaféopplegget for de voksne, er det nok under halvparten som ikke har et aktivt kirkeliv.

På Treffpunkt for ungdom, er kanskje en tredel menighetsbarn. Resten kommer fra lokalmiljøet. De foreldrene som har gått her selv som barn sender sine egne barn hit, forteller Morten Jakobsen som er styreleder i Porsgrunn misjonskirke.

Onsdagsklubben er en populær aktivitet for mange barn.

>>

M i s j ons bladet 1 -1 4

9

menigheteN

Vi trenger visjonen som skaper brann i hjertet.

Det blir grunnlaget for aktivitetene.»

Siv Hege >>

– Dette er en raus menighet. Vi har ikke noe generasjonsskille i det hele tatt.

På gudstjenesten er de eldste er 85 år og de yngste tenåringer. Selv om ungdommene tråkker ordentlig til med høy musikk, er de gamle fornøyd. Folk er rause med hverandre. Det er veldig positivt, synes styrelederen som er født og oppvokst i menigheten. Hans første leir var han med på bare ett år gammel.

– Jeg har vært med i menigheten i hele mitt liv, gått alle trinnene med søndagskole, speider og junior. Jeg har vært leder i barne- og ungdomsarbeidet i mange år, bortsett fra de siste årene, sier han. Etter noen års opphold fra fra styrearbeid, begynte han i styret igjen, og nå har vært leder i fire år. Han ser imidlertid fram til å få en pastor på plass.

– Vi er ikke redde for å jobbe, men driften av menigheten og retningen er enklere å få riktig på plass når vi har en pastor. I styret er det fem medlemmer og to varamedlemmer.

– Varamedlemmene er også en ressurs, så vi pleier å ha med alle sammen på styremøtene. Pastor og de andre medarbeiderne i menigheten deltar også, forklarer Morten.

– Å være engasjert i menigheten betyr litt arbeid, men jeg føler jeg er en del av dette, forklarer Morten Jakobsen.

Vi satser lokalt

– Jeg drømmer om å være med på å legge ting til rette for å se vekst, og da må man jo også jobbe for det. Vi håper å få oppfylt mye av det som ligger i visjonen til Misjonsforbundet. Vi ønsker at menigheten her skal bli større, og at vi fortsatt

10

M i sjons bladet 1-14

Forkynner og menighetsbygger, Stein Jarle Nybakken (midten foran), jobber godt sammen med medarbeidere i menigheten.

Nyoppusset kjøkken i Misjonskirka. Trude Jakobsen, Kjersti Slåtta og Signe Skyer var med på dugnad for å få dette til.

skal få bety noe for lokalbefolkningen, påpeker styrelederen.

– Vi har ikke ønske om å være så mye annerledes enn vi er. Det gode barne- og ungdomsarbeid er vi kjent for nå. Den terskelen som en gang var her, er ikke der lenger. Samarbeidet med lokalmiljø og skole er viktig, og vi ønsker fortsatt å være en menighet for hele familien, sier Morten.

Mer utadrettet

– Vi må vri ressursene til å drive mer utadretta og nå ut enda mer til nærmiljøet rundt oss, sier Siv Hege Dahl.

– Om sommeren har vi felleskirkelig gategudstjeneste, og vi har felles gudstjeneste som Porsgrunn kristne råd arrangerer sammen med Normisjon og Den norske kirke.

Hovedleder for årets konfirmanter, Irene Tørre Larsen, sammen med minileder for konfirmantene, Marius Skyer..

Det tverrkirkelige fellesarbeidet og kontakten ut i nærmiljøet er positivt så vår virksomhet ikke bare handler om vårt eget, men at vi klarer å utvide våre grenser, forklarer Siv Hege og håper de kan gjøre enda mer av dette.

– Det er en utrolig takhøyde her selv om vi er en gammel menighet. Menneskene er åpne for nye tilbud, og for at ungdom skal få prøve nye ting.

På St.Hansaften har menigheten fellesarrangement med Vestsiden vel.

- Da er vi på Lysthusåsen med grilling, leker, sang og musikk og andakt. Vi får hamburgere fra Bergbys, og næringslivet stiller opp. Rundt to hundre mennesker pleier å være der, og om vi får dårlig vær inviterer vi alle til kirka og kaféen, forteller Siv Hege villig.

Konfirmant­arbeidet

En glad gjeng spiller spill på Etter skoletid. F.v: Mike Hansen, Andreas Amundsen, Vibeche Arnolsen og Sander Simonsen.

Ved siden av forkynnelse og administrasjon er hun også sterkt engasjert i Grenland kontaktsenter som åpnet i fjor høst med menigheten i ryggen.

Senteret er åpent med sengeplass til ti personer. Dette skjer i samarbeid med Evangelie-senteret som står for driften. Flere fra misjonskirka er engasjert i arbeidet, og de er med på å bidra økonomisk.

Noe mer enn en kafé

– Det har vært mange endringer de siste årene etter kaféen ble åpnet. Det er nok fordi vi i menigheten vil noe mer enn bare aktivitet. Vi har en åndelig søken og hunger etter Gud. Det utfordrer oss til å tenke mer enn bare å drive en kafé. Vi har fått mer fokus

på hvorfor gjør vi det vi gjør, påpeker Siv Hege, som har jobbet i menigheten i halvannet år. Da var det en nyoppretta stilling, og det har vært en vei å gå å forme innholdet i stillingen.

– Vi trenger visjonen som skaper brann i hjertet. Det blir grunnlaget for aktivitetene, sier hun og beretter at folk ble virkelig inspirert når de i år startet kalenderåret med en bønnehelg.

– Vi føler at vi er på rett vei, men bønn må til, sier Siv Hege som er glad for å oppleve at mennesker tar imot Jesus som sin frelser gjennom arbeidet i menigheten.

Tekst: Jorunn Sørlie Hagen FOTO: jORUNN SØRLIE HAGEN, PORSGRUNN MISJONSKIRKE

Irene Tørre Larsen er hovedleder for konfirmantarbeidet i menigheten, sammen med to ledere og to miniledere.

– Dette er det fjerde året jeg jobber med konfirmantarbeid. For meg er dette det beste stedet jeg kunne vært. Jeg liker godt den alderen fordi jeg får samtaler med ungdommer med ulik bakgrunn, forteller hun, og fortsetter: – I dag skal de to minilederne snakke om hvordan det er for dem å være kristen tenåring i Norge i dag. De er 17 år, og begge to var konfirmanter for to år siden. En av dem ble kristen da han var konfirmant her.

Det blir mye undervisning på høsten. Londontur planlegges og det øves til konfirmantgudstjenesten. Konfirmantene ansvar for 20 minutter av gudstjenesten. I palmehelga reiser konfirmantene til London sammen med misjonsmenighetene i Gjerpen, Tromsø og Larvik.

– Da har vi opplegg fra morgen til kveld. Gordon Kleppe i Herøya misjonskirke er ansvarlig for turen. Vi skal se på turistattraksjoner, dra på kirkebesøk, og det blir tid til shopping og fotball.

Konfirmantene har dugnad hele året, slik at alle kan være med på turen. De har ansvar for åtte søndagskafeer etter gudstjenester.

– Vi har vært på Sverigetur med konfirmantene, og der fikk vi pratet mye sammen og ble godt kjent. I år har vi konfirmanter fra fire forskjellige skoler, som konfirmeres i slutten av april, forteller Irene Tørre Larsen.

Marius Skyer er minileder.

– Det er bra å være minileder, fordi da kan de som er der bli kjent med Gud. Jeg var konfirmant her selv, for to år siden. Det var helt konge. Nesten hele klassen min var konfirmanter her da, forteller han.

Menigheten har fått flere konfirmanter etter at Etter skoletid og onsdagsklubben begynte. Før var det kun menighetsbarn som konfirmerte seg her. De siste fem årene har barn begynt i Etter skoletid, og fortsatt i andre aktiviteter i menigheten.

– De har blitt kjent her og velger å konfirmere seg her i kirken, sier Irene og smiler.

M i s j ons bladet 1 -1 4

11

www.misjonsforbundet.no

Tre nyansatte i Misjonsforbundet Harald Kobbevik

Dag Olav Sæther

Harald Kobbevik har blitt ansatt som økonomileder i Misjonsforbundet fra 1. mars. Dag Olav Sæther er ansatt i en 20 prosent stilling som IKT-ansvarlig ved kontoret i Oslo. Jens Kåre Lindal vil jobbe 20 prosent som prosjektleder for menighetsplanting.

Bakgrunn fra Misjonsforbundet

Harald Kobbevik er ikke ny i Misjonsforbundet.

– Jeg har tidligere tre mer eller mindre vellykkede perioder i Misjonsforbundet, den første fra 1977, og når Misjonsforbundet ikke er fornøyd med det og heller ikke aksepterer at noen bør pensjoneres, ja da går man på etappe nummer fire.

Han har jobbet frivillig med barne- og tenåringsarbeid i ulike menigheter og sammenhenger nesten hele livet.

– Jeg er bankøkonom fra Bankakademiet og bedriftsøkonom fra BI. Jeg har jobbet med økonomi i ulike sammenhenger som Sparebanken NOR, Høegh rederi, Kirkens Sosialtjeneste, Dovre Peis, Tyrilistiftelsen, Systemrevisjonen, UCB

12

M i sjons bladet 1-14

Jens Kåre Lindal

Pharma og til slutt ti år – som er ny rekord – hos CICERO Senter for klimaforskning, forteller Harald Kobbevik.

Tidligere administrasjonsleder

Dag Olav Sæther er heller ikke ny i Misjonsforbundet. Han jobbet i NmU og Misjonsforbundet fra 1988 til 1997. Han startet som sivilarbeider og jobbet senere som administrasjonsleder i NmU og administrasjonsleder i Misjonsforbundet. Han har også jobbet i SV og UNICEF. Jens Kåre Lindal er ansatt som menighetsplanterkonsulent, i en 20 prosent stilling.

– Jeg vil jobbe mer med coaching av menighetsplantinger fordi det å vinne nye mennesker for Jesus og etablere nye fellesskap nye steder ligger på mitt hjerte.

Jeg har selv fått lov å se fruktene av det å plante menighet på nært hold, og har også vært involvert i coaching av andre plantinger her i Kristiansand de siste firefem årene. Det at jeg nå lønnes 20 prosent fra Misjonsforbundet til å fortsette å utvide dette arbeidet gleder jeg meg veldig over, forteller Jens Kåre Lindal.

Han har tidligere vært pastor i Vågsbygd misjonsmenighet og Salem misjonsmenighet, i til sammen 11,5 år.

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.

Stoffet er forkortet.

Takknemlige for relasjonene I mars har fire representanter fra søsterkirka MCC i Hong Kong besøkt Norge. De har deltatt på vintermøtet til Predikant- og misjonærforeningen og besøkt misjonskirker.

Generalsekretær i søsterkirka Mission Covenant Chuch of Hong Kong (MCCHK), Simeon Young, besøkte Norge sammen med sin kone, Millie Young. I tillegg var pastorene Samuel Ng og Stephen Tam med på reisen.

MCC ble startet av misjonærer fra Misjonsforbundet i Norge. I dag er de elleve menigheter i Hong kong som til sammen teller om lag 1 600 medlemmer.

– I 1993 ble vi en selvstendig kirke, men vi føler fortsatt sterkt omsorgen fra dere i Norge, sier generalsekretær Simeon Young. Dette er hans sjette besøk i Norge.

– Vi samarbeider om misjonsarbeid videre inn i Kina, og det synes vi er spennende, forklarer han.

Pastor Ng er her for første gang, mens pastor Tam var med på Vekstakademiet i 2012. De er begge begeistret for å møte norske pastorer, og lære mer om arbeidet i Norge.

– Vi er svært takknemlige for hva norske misjonærer ofret for å bringe evangeliet til oss, sier pastor Tam og forteller at han selv ble en kristen i 1977 på sykehuset til søster Annie Skau i Hong Kong.

Tekst og foto: Trond Filberg

Gjester fra Hong Kong besøkte Norge, fra høyre; Simeon Young, Øyvind Haraldseid, Egil Thorp, Tam, Eilif Tveit, Millie Young og Samuel Ng.

Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv

Tid for handling Hva er en menighet kalt til å være og hva er en menighet kalt til å gjøre? I Ålesund er disse spørsmålene viktige for misjonsmenighetens framtid.

Vanntett på tur Speiderne har fått nytt og praktisk andaktshefte som tåler vann. Misjonsforbundets Speiderkorps har vært med på et felles prosjekt for å få til dette.

Tidlig i 2013 ble det klart at menigheten ikke lenger ville være i stand til å velge et lederskap, og Misjonsforbundet sentralt ble koblet inn.

Ulike veier ble vurdert i samtaler.

I april 2013 gjorde årsmøtet i Ålesund misjonskirke et intensjonsvedtak om å gå inn for en re-plantingsprosess. Et interimsstyre, sammen med Misjonsforbundet sentralt, fikk i oppgave fram mot et ekstraordinært årsmøte å klargjøre hva en re-planting av menigheten vil innebære, slik at menigheten kunne ta en endelig avgjørelse.

– Vi har nok hatt et feil fokus veldig lenge. I menighetsmøtene våre har det vært mye snakk om bygninger og lite spørsmål om hvordan kan vi vinne mennesker. Vi har nok blitt innadvendte og selvopptatte, fortalte Johanne Justsen på det ekstraordinære årsmøtet.

– Ålesund frie misjonskirke har hatt mange muligheter i årenes løp. Mange

tog har gått, og vi får ikke tida tilbake. Allerede for 20 år siden ble menigheten opplevd som en potensiell døende menighet.

Wilfred Aaberg Tida er inne for handling, uttalte Wilfred Aaberg på det samme møtet 20. november.

Menighetens interimsstyre hadde lagt fram en anbefaling for årsmøtet: å vedta et re-plantingsprosjekt og å åpne muligheten for også å kunne selge bygget. Uten mulighet til å etablere et styre for menigheten ble det også anbefalt at menigheten i re-plantingsfasen skulle frasi seg sin selvråderett. Det innebærer at Misjonsforbundet trer inn som menighetens ledelse.

Det ble framholdt fra Misjonsforbundets generalsekretær som var til stede at det var menigheten som måtte gjøre dette valget og at Misjonsforbundet uavhengig av resultat ville være lojal i forhold til menighetens beslutning. Etter en god og grundig samtale tok årsmøtet den store beslutningen å gå inn for forslagene.

Andaktsheftet er trykket i 1 250 eksemplarer, og hundre av disse har kommet til kontoret til speiderkonsulent Anita Dencker Isaksen i MSK (bildet).

Misjonsforbundets speiderkorps (MSK) har sammen med Frikirkens Speiderkorps (FSK), Frelsesarmeens speidere, Blåkorsspeidere og Metodistkirkens speiderkorps laget andaktsheftet for speiderlederne.

Sammen med landets predikanter

Tåler vann

Vintermøtet i Predikant- og misjonærforeningen samlet over sytti deltagere, i oppbyggelig fellesskap, seminarer og årsmøte. Samlingen ble holdt i mars på Rømskog. (Foto: Trond Filberg)

Tekst: Øyvind Haraldseid

Andaktsheftet har et hendig format som passer i lomma på speiderskjorta. Dessuten er det laget i en vannavstøtende kvalitet slik at det tåler å være med på tur i all slags vær.

Heftet er først og fremst beregnet for patruljeførere for at de skal kunne holde andakter.

– Mange andre speiderledere har også glede av å bruke det, forteller redaktør for heftet, Børge Greaker.

M i s j ons bladet 1 -1 4

13

www.misjonsforbundet.no

Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene.

Stoffet er forkortet.

Kristin i Arna MSK Speidergruppe var på sin første speidertur som 2-åring. Nå er hun med på utenlandsturer og får nye venner.

–Kokkekamp er kjekt!

Sammen med femti deltagere fra Arna har Kristin deltatt på speiderleir i Sveits. Neste år planlegger hun speidertur til Japan der den internasjonale jamboreen skal holdes.

I februar er det vintertur til Finse med overnatting i lavvotelt.

Mat på primus

Kristin synes kokkekampen for å lage best mat er blant det morsomste. På bål eller primus kokkelerer speiderne de flotteste retter.

– Vi er inndelt i lag og får utdelt masse matvarer for å lage den beste middagsretten og desserten. Det blir mye forskjellig, smiler Kristin.

Det er 120 speidere og ledere i Arna MSK speidergruppe. Antallet har ligget stabilt godt over hundre de siste ti årene.

Ildsted i slottet

Eikeslottet var restene av et stort hus med grunnflate på 50 kvadratmeter. Bare grunnmuren stod igjen, da speiderne flyttet inn, la nytt tak og lagde et flott ildsted i midten. Pipa er spesialbygd av lokal blikkenslager og kan justeres i høyden. Nå er det tilholdsstedet for Arna MSK speidergruppa.

– Jeg anbefaler speideren fordi det er så allsidig. Vi utfordrer hele mennesket, kropp, sjel og ånd, forklarer Jarle.

– Vi kan spille fotball, padle, seile, gå på turer og ha mange ulike konkurranser, smiler Jarle som mener speideren gir et veldig komplett tilbud for barn og unge i ledertrening, kunnskap og opplevelser. tekst og foto: Trond Filberg

Jarle Lysebo og datteren Kristin i Arna MSK speidergruppe, ved ildstedet i "Eikeslottet".

Det blir resultater av det!

Potensielle givere kan tenke kritisk om det er et poeng å gi en gave. Vil mine penger komme til nytte? Da er det en glede å fortelle at vi ser at pengene får bein å gå på!

Mennesker får hjelp i nød og nye menigheter blir startet! Din gave har betydning.

14

M isjons bladet 1-14

Nå er Prosjektkatalogen 2014 tilgjengelig på hjemmesiden. På en enkel måte kan du finne det innsatsområdet du brenner for og gi en gave eller bli fast støttespiller i givertjeneste.

Er det innsatsen i Romania eller kanskje støtte til tiltak for at flere barn i Norge skal få høre om Jesus? Eller vil du bidra til at de som jobber "usynlig" i Sentral-Asia kan hjelpe de som mange har gitt opp?

Eller Vekst 2020 satsningen i Misjonsforbundet som nå viser faktiske resultater av innsatsen. Antall medlemmer i menighetene vokser, antall gudstjenestebesøkende blir flere, antall personer i smågrupper i menighetene har vokst med

16 prosent! Antall frivillige medarbeidere har økt med 32 prosent siden 2010.

Dette skjer ikke av seg selv. Det skjer for at mange jobber lokalt og sammen inspirerer vi hverandre, forløser fellesressurser og løfter fram det viktigste! Forandring skjer ikke om vi bare gjør det vi gjorde i går.

Noe nytt må spire fram. Dine bønner og pengegaver gir oppdrift, og ord blir handling.

Tar du utfordringen? Tar du imot ballen? Bli en glad giver! Takk for din støtte!

TROND FILBERG WWW.PROSJEKTKATALOGEN.ORG

Les mer på www.misjonsforbundet.no/nyhetsarkiv

Innpust: Givende dager på Iveland

Barnedåp og -velsignelse i Tromsø Pastorløse Frimisjonen i Tromsø feiret både barnedåp og barnevelsignelse med jubel og glede i samme gudstjeneste sist søndag.

Tre dager på Grosås gård ble fylt med åndelig input, godt samvær og deilig mat. Innpust er en samling for barne- og ungdomsarbeidere i Misjonsforbundet UNG. Temaene som ble tatt opp var ledertrening, Levende tro og erfaringsdeling fra menighetene.

Martin Morfjord er ungdomspastor i Farsund misjonskirke. Han hadde undervisning om måloppnåelse. Han snakket om hvordan man kan bli bedre i tjenesten en står i ved å sette seg konkrete mål. Han ledet deltakerne gjennom et par bolker med ledertrening, og alle var aktivt med i prosessen med å dele erfaringer om utfordringer og oppturer.

– Vi har alle mye å lære av hverandre og det er meget oppløftende å høre hva de andre får til i sin tjeneste, sier Anita Dencker Isaksen, speiderkonsulent i Misjonsforbundet UNG. Ungdomskonsulent i Misjonsforbundet UNG, Alexander Kongsbakk Olafsen fortalte at foreldrene ofte føler på et veldig stort ansvar når de hører at hjemmet bør være det første stedet hvor troen model-

leres og praktiseres, og da er det viktig at menigheten er med å utruste hjemmet til å leve troen i hverdagen.

– Det er viktig å trekke fram historier fra de som har fått det til og dele erfaringer.

Der kan menigheten være en fin arena til å dele slike historier, sa barne- og familieforkynner Viggo Klausen.

Hanna Severinsen (bildet) er ansatt som barnearbeider i Søgne misjonsmenighet og har deltatt på Innpust flere ganger. Hun synes det er en flott mulighet til å bygge nettverk og bli kjent med andre ungdomspastorer og barnearbeidere i andre menigheter.

– Innspill fra andre med samme jobb, gode råd, mye latter, det å bli kjent med andre og ikke jeg får en «boost» til å komme videre i arbeidet mitt, fortalte hun på Grosås gård.

Innpust arrangeres i januar hvert år.

Søndag 16. februar var en festdag for Frimisjonen. Med en fullsatt kirkesal ble Mariel Karstad, datter av Ann Kristin og Øyvind Karstad, ble døpt, og Samuel Walsnes, sønn av Kristina og Raymond Walsnes, ble velsignet. Det var en gledelig og stemningsfull feiring med blant annet musikkinnslag av barnas mødre som rørte salen til tårer. Menighetens tidligere pastor, Lars Torp, var invitert for anledningen til å døpe og velsigne barna, han talte også.

Med Jesus i sentrum Frimisjonen er en levende og likandes menighet i utvikling og vekst. ”Med Jesus i sentrum” er menighetens visjon, og man ønsker at ”Jesus skal være i sentrum i livene våre og i menigheten, og vi er i sentrum av Tromsø – med Jesus”. Med dette som utgangspunkt er menigheten åpen for nytenkning. Ønsket om å bety en forskjell har den siste tiden blant annet ført til et bevisst valg om å støtte organisasjoner i nærområdet som driver arbeid blant vanskeligstilte, deriblant også flere organisasjoner uten religiøs tilknytning.

Foto: May-Linn Bakke

Foto: Anita Dencker Isaksen og Trond Filberg

M i s j on s bladet 1 -1 4

15

AKTUELT

Årets kvinnefestival bød på et mangfoldig kjærlighetsbudskap til over 430 kvinner. Temaer og fellesskap ble helsebringende for manges hjerte og liv for hverdagene som kommer.

Begeistring og tårer i salig blanding, og Ole Paus var hemmelig konsertgjest.

Kjærlighet

på kvinnefestiva l

D

et hele startet med å synge «All you need is love», for å sette hovedtema i fokus for festivalen. Kvinnefestivalens første kveld i januar ble feiret med lovsang, med dyktige musikerne og sangere i spissen. Forteller Tjodunn Felland snakket om tro, håp og kjærlighet, og om det å bli sett.

Kjærlighetens uttrykk

– Du er elsket, la deg elske. Det var det Jesus ble sendt til jorda for å fortelle oss,

Noen av lederne og foredragsholderne på Kvinnefestivalen f.v.: Jannecke Riise Jacobsen, Rebekka Dvergastein Dahle, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen, Anne May Holme Abrahamsen og Kristin Lie.

16

M i sjons bladet 1-14

sa Kristin Lie i sitt foredrag med tittelen «Love is in the air». Hun er pastor og medlem av arrangementskomiteen. Hun tok opp kjærlighetens ulike uttrykk gjennom noen av menneskene i Bibelen, blant annet Sakkeus og Peter.

– Mennesker som Jesus møtte, ble møtt med mot, håp og framtidstro. Jesus vekket opp noe i deres bevissthet, han forandret alt for disse menneskene, sa Kristin Lie.

Ta imot Guds kjærlighet

Lørdag ettermiddag ble selvbildet og Guds nærhet tema. Studentprest ved Ansgarskolen, Anne May Holme Abrahamsen, delte med sprudlende engasjement sine personlige erfaringer, spennende fagkunnskaper og praktiske verktøy.

– Jeg tenker at det er en sammenheng mellom det vi tenker om oss selv og det vi tenker om Gud. Mye tyder på at våre indre bilder av Gud dannes samtidig med at vi får et grunnlag for hvem vi selv er med selvtillit og selvfølelse. Trolig skjer

dette allerede mens vi er et halvt år gamle, forklarte hun og ga gode råd fra eget liv og Bibelen om håndtering av negative tanker.

– Når jeg får et hav av negative tanker, forsøker jeg å sette meg ned, observere meg selv og forsøke å se på det jeg tenker med litt distanse og et vennlig blikk på meg selv. Så øver jeg meg på å ta imot Guds kjærlighet, avsluttet Anne May. Anne-Lie Andersson, leder for Bønnehuset i Filadelfia Oslo, delte vart om å lære seg å stole på Gud og vente på Guds nærvær.

– Jeg fikk selv gå en vei der jeg var tom for ord og så oppdage at Gud bekreftet at han er nær. Det gav meg en ny bunn i livet der jeg ikke trengte flere svar fra Gud. Han er verdt å vente på, sa Anne-Lie og siterte fra Salme 25.

Enorm kapasitet

Søndag avsluttet Kvinnefestivalen med gudstjeneste der pastor Solveig Tufte Johansen talte.

Uttrykkene er med å skape et stort livsrom der kvinnene hver for seg kan hente fram sine undringer og behov i sitt livsarbeid.

Anne Margrethe Mandt-Anfindsen

– Det er mer kjærlighet rundt omkring oss enn vi kanskje tror. Kjærlighetskapasiteten er enorm, sa Solveig og oppfordret alle til å både ta imot hjelp og kjærlighet, og til å bestemme oss for å elske noen.

Hun talte videre om at vi trenger å høre at vi er elsket. Det handler om å være regnet med, ha tilhørighet, at det er en plass for den enkelte.

Ole blant damene

En kjærlighetsgave til kvinnene var overraskelsen lørdag kveld da Årets Spellemann, Ole Paus, dukket opp. Kristin Lie fikk gleden av å introdusere overraskelsen til høylydt jubel fra en fullsatt sal. Spillemannen

Anne-May Holme Abrahamsen delte erfaringer om å øve seg på å ta imot Guds kjærlighet.

trivdes godt i dameselskapet. Med gitaren som eneste medhjelper, skapte han en lun og humoristisk atmosfære med en blanding av både samfunnskritiske spark og himmelvendte tanker, slik bare Paus kan.

Nye sanger fra skrivebordet til Paus kom trillende ispedd anekdoter og personlige historier. Hans egen oversettelse til norsk av "O, helga natt" fikk ham til å kommentere tekstlinjene, og konserttimen ble avsluttet med varme i salmen "O, bli hos meg".

Styrke det indre

Festivalkomiteen har vært opptatt av å styrke det indre mennesket. Hele Oslo

Husveggen med gule lapper om hva er kjærlighetstyven i livet.

Sangen “All you need is love” startet hele festivalen.

Ole Paus holdt konsert for damene på lørdag kveld.

misjonskirke sydet av temaet festivaldagene, der mange uttrykk fikk si noe om Guds kjærlighet. Arrangørene hadde tatt i bruk forskjellige kunstformer, nydelig mat, tusen pyntedetaljer og bredde av forkynnere for å møte mangfoldet blant damene.

– Jeg tror at mange av kvinnene fikk mer livsmot, fornyet håp og språk for livene sine, smiler festivalleder Anne Margrethe Mandt-Anfindsen og forklarer at uttrykkene er med å skape et stort livsrom der kvinnene hver for seg kan hente fram sine undringer og behov i sitt livsarbeid.

Lokale kvinnelørdager

– De kom hit og reagerte med gråt og glede. Noen gikk til nattverd for første gang, og noen vågde å inkludere seg selv i et felleskap med Jesus, forteller Anne Margrethe. Hun er overveldet av den store oppslutningen og at arrangementet har gått så bra.

Det var bare kvinner i alle ledd under festivalen, fra talere, musikere og innlegg på plattforma til teknikere, praktiske medarbeidere og seminarholdere. I år kunne de markere 25-årsjubileum, siden det første kvinneseminaret fant sted i 1989.

– Jeg håper Misjonsforbundet legger til rette for flere Kvinnefestivaler, og at det blir en ny om to år igjen, sier Anne Margrethe Mandt-Anfindsen. I mellomtiden oppfordrer hun og komiteen til at det lages noen lokale kvinnefestivallørdager rundt omkring i landet.

TEKST OG FOTO: JORUNN SØRLIE HAGEN OG TROND FILBERG

Kvinner møtte gamle kjente og fikk nye venner mens de spiste sammen og samtalte under seminarer.

M i s j ons bladet 1 -1 4

17

HOVEDSAKEn Det er mange som kjemper i hverdagen. Mennesker i familien, i nabolaget, på jobben og i menigheten strever med sine nære relasjoner. Stadig flere bor alene, og konfliktene i hjemmene synes å øke. Hvordan påvirker det våre liv og våre menigheter?

Hvordan lever vi sammen?

18

M i sjons bladet 1-14

S

kilsmisser, separasjoner og samboerforhold som ryker er en krevende virkelighet for svært mange i dagens Norge. Selv om noen oppbrudd er mindre dramatiske enn andre, er ingen brutte parrelasjoner lette, enkle eller kortvarige. Når parforhold oppløses, er det alltid en krise som skal håndteres.

I løpet av ti år, i perioden 2002 til og med 2011, har til sammen over 100 000 barn under 18 år i Norge opplevd at foreldrene skiller seg, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).

I 2011 opplevde 9 707 barn under 18 år at foreldre skilte seg, og det samme året opplevde 12 377 barn at foreldre ble separert. Hvis man regner barn uansett alder er det hvert år mellom 15 000 og 17 000 som blir berørt av at deres egne foreldre tar ut skilsmisse. Brutte samboerskap kommer i tillegg.

Foreldre i konflikt

Nærmere ett av ti norske barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre.

– Foreldrekonflikter er forbundet med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner, mellommenneskelige relasjoner og rusproblemer, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major ved Divisjon for psykisk helse i Folkehelseinstituttet (FHI). Hun var prosjektleder for arbeidet med rapporten «Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling – konsekvenser for barn og unge», som instituttet utgav i 2012. Rapporten avdekker en rekke områder der det er behov for nye studier, særlig i forhold til effekter og konsekvenser for barna. De fleste nåværende

studier om konsekvensene av foreldrekonflikt for barn og ungdom er fra Nord-Amerika, og kun et fåtall fra Norge og Norden.

– Studiene vi har tyder på at foreldrekonflikt har negative konsekvenser for barn og ungdom på en rekke områder. Det er likevel viktig å huske at foreldrekonflikt og samlivsbrudd sannsynligvis har ulik effekt på barn avhengig av deres alder og utvikling, forklarer Major.

I oppfølgingsrapporten fra FHI i 2013, blir det påpekt i oppsummeringen at innblanding for å dempe foreldrekonflikter er viktig for å forhindre eller redusere de alvorlige konsekvensene slike konflikter har for barna.

Barna bor flere steder

I en annen rapport publisert i januar i år, kommer det fram at blant skilte foreldre er det en det er en tredobling i andelen barn som bor hos både mor og far i 2012 sammenlignet med i 2002. Færre barn bor fast hos mor, mens andelen barn som bor fast hos far, har ligget stabilt på 7-8 prosent i denne tiårsperioden. Rapporten som heter «Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012, endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg», er utgitt av SSB. Blant foreldre som ikke bor sammen, har andelen med delt bosted for barna økt fra 8 prosent i 2002 til 25 prosent i 2012. I undersøkelsen har foreldrene svart på hvordan de har organisert bosituasjon og samvær med det yngste barnet de har sammen. Når barnet er registrert bosatt hos mor, blir foreldrene kalt bostedsmor og samværsfar. Når barnet er registrert bosatt hos far, blir forel-

Foreldrekonflikter er forbundet med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner, mellommenneskelige relasjoner og rusproblemer.» Ellinor F. Major drene kalt bostedsfar og samværsmor.

De vanskelige ungdommene?

Stadig flere mennesker i vårt samfunn er i en privat krise og i lang tid bærer tusenvis på ubearbeidet konfliktstoff.

Det er ikke å undres over at svært mange skoleelever ikke klarer å konsentrere seg om matteoppgavene, når hele hjemmets fundament skjelver. Hvor skal jeg sove til helgen?

Hva skjer i kveld når mor og far skriker til hverandre?

Barn påtar seg ofte skylden for at de voksne krangler.

Det er ikke merkelig at mange ungdommer dropper ut av studieliv og vegrer seg for å inngå bindende avtaler. I stedet søker de etter noe som kan fylle tomrom og lege angst og sår. De reiser. Ser vi forbi uttrykkene hos utagerende tenåringer for å forstå de egentlige årsakene?

>>

M i s j ons bladet 1 -1 4

19

HOVEDSAKEn

>>

Brutte relasjoner i familielivet handler ikke bare om parforhold, men like gjerne om generasjonskonflikter og brutte søskenforhold. Arveoppgjør og kamp om eiendeler utløser ofte langt dypere konflikter enn det saken egentlig handler om.

Skilsmisse og trosliv

Fakta: • Det var 1 114 400 barn under 18 år i Norge i 2011.

• 25 000 barn opplever årlig samlivsbrudd på nært hold (skilsmisser, samboerbrudd og steforeldre som flytter).

• 49 800 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2010.

Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, rapporten «Å vokse opp», februar 2012.

20

M i sjons bladet 1-14

En hovedoppgave fra 2005 ved Universitetet i Oslo av Torill Kristin Gidske, heter «Skilsmisse blant kristne fra lavkirkelige og frikirkelige miljø». Utgangspunktet for oppgaven er kontrasten mellom holdningene til skilsmisse i samfunnet generelt og holdningene blant praktiserende kristne.

Gidske sine funn baserer seg på kvalitative intervjuer av kvinner og menn som hadde skilt seg og som hadde tilhørighet til lavkirkelige eller frikirkelige forsamlinger.

I sin oppgave skriver hun at den vanskeligste perioden i forhold til Gud og tro ser ut til å ha vært rundt selve separasjonstidspunktet. Noen har hatt sterke samvit-

tighetskvaler overfor Gud, men det er også en del som har funnet styrke og trøst nettopp i sitt gudsforhold og i sin tro. De har sett på Gud som en støtte og ressurs for dem i en vanskelig situasjon.

Om de så betrakter seg som skyldige eller uskyldige i skilsmissen, får konsekvenser videre. Det har tilsynelatende ikke betydd så mye i forhold til psykisk og fysisk helse, men det viser seg å spille en stor rolle i relasjonen til egne barn og det sosiale nettverket.

Skilsmissen fikk også konsekvenser for informantenes menighetstilhørighet, kommer det fram i hovedoppgaven. Enkelte trakk seg helt ut fra menigheten, noen går sporadisk i en eller flere menigheter, mens noen er fortsatt aktive i menighetssammenheng.

Relasjonsbrudd og menigheten

Hvordan snakker vi om familielivet i menighetene? I dag er det ikke lenger bare

Mange bor alene Det tredje vanligste i Norge er å bo alene. Det er 18 prosent av alle personer som gjør det. Mest vanlig er det at to personer bor sammen (25%), og nesten like vanlig er det at det bor fire personer sammen.

Det er nå 896 000 enpersonshusholdninger i Norge, noe som utgjør nær 40 prosent av alle husholdninger. I Oslo er andelen enpersonshusholdning over 52 prosent. Bare 25 kommuner har en andel som er lavere enn 30 prosent.

I 2012 var det bare 75 prosent av barna under 17 år i Norge som bodde sammen med begge sine foreldre, viser Statistisk Sentralbyrå (SSB) statistikker.

Antall barn med eneforeldre øker oftest når barnet er rundt 5 år. Da flytter oftest morens samboer ut av husholdningen. Rundt 16 prosent av barn som bor sammen med sine søsken, bor sammen med bare halvsøsken eller ulike kombinasjoner av hel-, halv- og ste-søsken.

(TF/Kilde: SSB)

en type kjernefamilie i samfunnet. Tar vi høyde for denne samfunnssituasjonen i menighetens aktiviteter? Hvordan ser den familien ut som vi beskriver fra talerstolen?

Stadig flere kirkebesøkene og menighetsmedlemmer sliter i sine nærmeste relasjoner. Årsakene kan være forskjellige, men en av virkningene er at det påvirker deltagelse i fellesskapet.

Brutte relasjoner handler også om konflikter mellom grupper og personer i en menighet. Ser vi Norge som helhet er det mange troende som sitter skadeskutte og isolerte i sine hjem etter kampene de stod i eller konsekvensene som rammet dem fordi «saken» ble viktigere enn relasjonene.

Når større grupper stod mot hverandre, ble hele forsamlinger skilt. Hele kirkehistorien inneholder dessverre mange eksempler på vonde splittelser.

Tekst: Trond Filberg

Menighetene må snakke om dette Kristine Wærenskjold som er barne- og familiekonsulent i Misjonsforbundet UNG, synes at situasjonen for mange barn i dagens Norge er trist. Hun er opptatt av at vi ikke legger skyldbyrden på toppen av barnas byrde av sorg fordi foreldrene gikk fra hverandre.

Kristine reagerer på hvordan mange barn og unge har det når de vokser opp i dag.

– Først og fremst at det uendelig trist at barn og unge må gjennom så store kriser så tidlig i livet, og at det ofte ikke finnes mottak for disse krisene i samfunnet. Hvor skal de gå for å håndtere sine utfordringer?

Hun synes det er trist at barn og unge må betale så stor pris av et samlivsbrudd. Ofte må de bære konsekvensene med seg inn i et voksenliv, kanskje ubearbeidet.

– Jeg tenker samtidig at det er fint at vi har Gud som bryr seg, som sørger og som gråter. Derfor må også vi våge å være tilstede. Vi kan hjelpe barn og unge til å plassere skyld og håndtere sine følelser. På den måten vil det minske de fatale konsekvensene etter samlivsbrudd.

– Hva mener du er viktig for menighetene i Misjonsforbundet å legge vekt på i sitt arbeid med barn og unge?

– Jeg tenker at jeg skulle ønske vi hadde møtepunkter der aleneforsørgere følte seg inkluderte og ikke outsidere. Siden vi nå faktisk ser at hvert fjerde barn ikke bor sammen med begge foreldrene, bør dette ideelt sett også gjenspeile seg i menigheten.

I tillegg tenker jeg at vi må normalisere overfor barna at det er forskjellige familievarianter. Det handler mest om hvilke bilder vi tegner i drama, historier som fortelles og filmer vi viser. Det er slett ikke alltid at en familie består av «mor, far og barn», som vi pleide å leke da jeg var liten, sier hun og oppfordrer menighetens til å snakke om dette og gi rom for prosessene barna går igjennom.

– La barn være barn, og vi må i alle fall hjelpe dem til ikke å bære byrden av skyld når de tross alt må bære byrden av sorg når foreldrene skilte lag, påpeker barne- og familiekonsulenten.

Foto: Shutterstock, Trond Filberg

M i s j o ns bladet 1 -1 4

21

HOVEDSAKEn Samarbeidskurs for

«Skamma er vondare enn noko anna vondt» Under Kvinnefestivalen i januar talte Marie Farstad om skammen som den store kjærlighetstyven. Hun tok opp forskjellen mellom god og vond skam i menigheten.

Hvordan godt sam

–S

kam var en nøkkel til å forstå meg selv bedre. Jeg har tatt en faglig tilnærming til skam senere. Den følelsen som provoserer meg mest er skam, fortalte Marie Farstad. Hun er fra Trondheim, men har bodd i Oslo i over 20 år. Hun er diakon og jobber med sjelesorg, terapi og undervisning. Hun har skrevet en bok om skam.

Feiltonet kjærlighet

– Skam er som et samlende etternavn med mange ulike fornavn: sunn skam, vond skam og destruktiv skam. Skammen hindrer den kjærligheten Gud har skapt oss til i forhold til tro, andre mennesker og i møte med oss selv. Den destruktive skammen oppstår der kjærligheten er fraværende, der den ikke er stor nok eller der den er feil – det var ikke den kjærligheten vi trengte. Dette er feiltonet kjærlighet, sa Marie Farstad.

Hun mener at ethvert sosialt fellesskap og enhver menighet trenger sunn skam. Det er et sosialt lim, og det beskytter oss fra å trå over grenser. Sunn skam vokter over kjærligheten.

Vond skam er en midlertidig boikotter av kjærlighet, men som regel finnes det en bro tilbake.

Hun sa i sin tale at Gud roper til oss: menneske, hvor er du? Dette er Guds lengsel. Han vil at vi skal tre fram fra våre hjemmesteder og komme fram med alt vi er og har. Han inviterer oss til å la han kle oss i vår nakenhet. Guds hjertets dyp kaller på vårt dyp. Gud venter på at vi skal tre fram slik vi er.

Skam og skyldfølelse

Videre forteller hun at skam er dypest sett en respons på avvisning eller fare.

Skam skaper tilbaketrekning fra situasjon og relasjon. Skammen fanger oss inn i oss selv. Når skammen er som verst, bærer man ofte skyldfølelse. Men det er noe annet enn å ha skyld.

Utfordringen er å plassere skammen, akseptere den og søke nye korrigerende, relasjonelle erfaringer. Det fins gode gudsbilder som vi kan sette imot det destruktive gudsbildet: Den trøstende Gud, den gode hyrde, livsguden, den kjærlige Gud og Gud som skaper liv og overflod. Helbredelsen ligger i å våge å være ærlig i hjertets dyp.

Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen

22

M i sjons bladet 1-14

I en menighet er det viktig med gode samarbeidsrelasjoner. Hvordan skal ledelsen fungere og hvordan håndtere uenighet? DeltaKere i Misjonsforbundets samarbeidskurs for ledere opplever dette temaet som viktig.

–V

i ønsker at kurset skal skape gode bevegelser utover kursrommet. For å oppnå dette, legger vi vekt på at deltaKerne skal få anledning til å arbeide med erfaringer eller utfordringer som er aktuelle i den menigheten de selv representerer, sier Signe Marie Riiser som sammen med Bjørg Eimstad er kursledere.

De knytter teori til de erfaringene kursdeltakerne bringer inn og presenterer noen

pastorer og styreledere

n bygge marbeid?

aktuelle modeller eller verktøy som kan styrke kvaliteten på samarbeidet. På den måten kan deltakerne konkretisere hvordan de vil arbeide videre med saken når de kommer tilbake til menighetene.

Satser på lederutvikling

Kurset gir anledning til å bli mer bevisst hvordan man kan skape gode samarbeidsrelasjoner i den enkelte menighet og i Misjonsforbundet. Satsingen er forankret i Misjonsforbundets forslag til ny strategiplan.

– Vi ønsker å bygge kompetanse på dette feltet, og jeg håpet at menighetene vil prioritere slike kurs i framtida, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid.

– Når mennesker skal være og jobbe sammen, vil uenigheter kunne oppstå.

Vår evne til å håndtere dette vil i stor grad avhenge av våre samarbeidsvaner og relasjonens styrke, forklarer Haraldseid.

Samarbeidskurs i to deler

– Jeg synes kurset har vært lærerikt og til stor hjelp.

Olav Bjørn Valen, styreleder Kristiansund.

Pastorer og styreledere fra misjonsmenigheter deltok i vinter på første del av samarbeidskurset i Misjonsforbundet. Andre del vil bli holdt i juni. Fem menigheter er med på kurset, med to deltakere fra hver menighet. I tillegg er menighetsrådsgiverne og generalsekretær Øyvind Haraldseid med.

Målsettingen med kurset er å styrke og videreutvikle lederskap og samarbeid i menigheten og i organisasjonen som helhet.

Deltakerne blir, gjennom samtaler og øvelser, mer bevisste på sine roller i forhold til de andre lederne i menigheten. Kurset består mye av å dele egne erfaringer med andre og praktisk ferdighetstrening.

Styreleder og pastor fikk jobbe sammen under veiledning på en praktisk måte med de problemstillinger som de sammen opplevde man burde gi prioritet i menighetens nå situasjonen.

Krever rolleavklaring

Kursleder Riiser forteller hvorfor samarbeidsrelasjoner blant ansatte og ledere så

viktig i en menighet.

– Misjonsforbundets organisasjonsstruktur byr på spesielle utfordringer når det gjelder ledelse. Vi tenker da spesielt på at styreleder og pastor utgjør felles lederskap i menighetene. Dette stiller blant annet store krav til rolleavklaring, ikke minst fordi styrelederen også representerer arbeidsgiveren for hovedpastoren, forklarer Riiser.

Hun og kollega Eimstad mener at samarbeid er en del av tjenesten som ledelse i en menighet. Gode relasjoner åpner dører og gir innovasjonskraft. Fordi god kontakt i samarbeidsrelasjoner er en kraftforsyning.

– Like fullt vet vi at når relasjonene ikke er gode er det vanskelig å virkeliggjøre mål og visjon i den tjenesten man står i sammen, legger Riiser til.

– Lærerikt og oppklarende

Olav Bjørn Valen, styreleder i Misjonskirka Kristiansund, var med på kursets første del.

– Jeg synes kurset har vært lærerikt og til stor hjelp, forteller han.

Han har vært styreleder i ett år, så han føler at alt er nytt. Han har opplevd styreledervervet som en uavklart rolle og har savnet opplæring.

– Dette kurset har vært med å oppklare litt i forhold til det å være styreleder. Det er positivt at vi skal møtes igjen i juni og at vi får hjemmelekse. Det vil hjelpe oss til å holde fokus. Det blir fint å komme tilbake og få enda mer hjelp til å komme på rett spor, sier Olav Bjørn Valen.

Responsen fra andre deltakerne på kurset var at dette burde vært obligatorisk for alle.

Tekst og foto: Jorunn Sørlie Hagen

M i s j o ns bladet 1 -1 4

23

HOVEDSAKEn

Vil bremse at stadig flere unge bor alene – Bor du for lenge alene står du i fare for å bli sær. Det kan nok høres bra ut når man flytter fra masete foreldre, men på lang sikt er det ikke alltid så bra for et ungt menneske å bo for lenge alene, mener Roy Elling Foss som vil gjøre noe med situasjonen.

–I

vårt samfunn snakker vi veldig positivt om det å kunne gjøre det man selv vil, ha frihet til å velge vekk mennesker omkring oss og gå våre egne veier. Hva gjør det med de nye generasjonene som vokser opp?

Roy Elling Foss er pastor og menighetsrådgiver i Misjonsforbundet. Han kjenner på pulsen det statistikken ofte beskriver som prosenttall. Derfor har han engasjert

seg for å hente tilbake unge mennesker som forsvant fra kirkebenkene.

– I vår streben etter frihet er vi i ferd med å miste mye av gevinsten ved å leve og vokse opp i tette fellesskap der vi lærer oss empati og relasjonelle ferdigheter. Verdien av at «jern sliper jern, det ene mennesket kvesser det andre» er nesten blitt et problem som vi skal bekjempe. Men det er jo det som gjør oss til gode mennesker, sier han og siterer fra Ordspråkene 27, 17.

Vanligere boform for unge

– I vår kultur har enemannshusholdningen blitt en stadig mer vanlig leveform, kommenterer Roy Elling.

– Vi hadde ikke så mange aleneboende unge mellom 18 og 25 år for noen tiår tilbake. Nå bor de oftere alene, men er verken ungdom eller etablerte voksen.

Litt avhengig av hvor i landet de holder til er de enten i en studiefase der de ikke fått egne barn enda og er fri til å reise. Da er de blakke og spiser gjerne alt de blir servert, men samtidig kan de skrape sammen

– De er forskjellige grupper unge mennesker, og stadig flere av dem står utenfor både venneflokker og menighetstilbud, mener Roy Elling Foss.

større beløp for lange utenlandsreiser og er mobile til å være med på noe som skjer og er kult samme dagen.

Eller den andre varianten unge mennesker som har begynt i jobb, har bra med penger, men de har lite forpliktelser ellers.

De samles på kaffebarer eller kjører lange turer i bilen de nettopp har kjøpt seg. Ofte bor de i byer og på steder der det ikke er universitets- eller høyskolemiljø.

I dette aldersperioden erfarer de yngste av dem, 18 til 25 år, en sterk flokkmentalitet. De litt eldre opplever at vennegjengen endres. Noen reiser for å studere eller jobbe, noen etablerer seg med familie. Tidsbruken endres, særlig for dem som får egne barn og må hjem klokka sju for å ordne med barna.

De som ikke er en del av dette, kan da fort føle seg ensomme, og for mange av dem er behovet stort for å finne et nytt nettverk med venner.

Borte fra menighetene

– Jeg har lest at i akkurat denne aldersperioden er tiden da du som menneske forandrer deg mest. Du reorienterer hele livet ditt. Nå skal du mestre alt selv, forventningene er skyhøye fra omgivelsene og usikkerheten er kjempestor under de kule klærne, forklarer Roy Elling som har jobbet tett på denne aldersgruppa i mer enn femten år.

– Det er mange godt voksne mennesker i våre forsamlinger som kjenner sterkt på at deres egne barn har forsvunnet fra menigheten. Barna ville ikke være med å møtene, og foreldrene har mistet kontrollen med dem da de flyttet hjemmefra.

– Men vi må satse og finne de unge, utfordrer Roy Elling som tenker at vi trenger flere forskjellige tiltak som når ulike grupper av unge.

Tekst og foto: Trond Filberg Les mer om HOVEDtemaet i portrettet side 30.

24

M i sjons bladet 1-14

Vi møter Kristin Rakli Andersen

Barn, bøker og bønn Kristin Rakli Andersen er med i Hovedstyret, i UNGs landsstyre og er aktiv i Kråkstad misjonsmenighet.

– Hva i oppveksten har preget deg mest som menneske?

– De kristne verdiene jeg fikk hjemme gjennom et aktivt kirkeliv med mamma som søndagsskolelærer, familieleirer og pappa som pådriver for lagsarbeid i ungdomstiden. Et åpent hjem for familie, venner, nye mennesker i kirken og høytider med ekstra gjester som vi delte familielivet med.

– Driver du med noen idrett og kunne du blitt skikkelig god?

– I kraft av å være førskolelærer og søndagsskolelærer må jeg nok si at utholdenhet er min styrke. Jeg kan krabbe rundt og fange elleville barn en hel formiddag, eller jeg kan telle for gjemsel eller boksen går i både 20 og 30 runder..

– Hvis du måtte være medlem i et annet kirkesamfunn enn Misjonsforbundet, hvor ville du havne?

– Mannen min og jeg ble medlemmer i Misjonsforbundet som ganske nygifte, en varm velkomst i Kråkstad. Mottoet «Guds barns enhet og synderes frelse» var sentralt for oss, og første del av mottoet passet ekstra godt med vår oppvekst i Pinsebevegelsen og Den norske kirke. For meg er det viktig å være i en aktiv kirke i nærmiljøet, der jeg kan be med meg venner og ikke minst hvor våre barn kan be med seg sine venner. Et åpent fellesskap, sentral bibelforkynnelse og ønsker om å nå ut med evangeliet er viktig for meg i menighetsli-

vet. Hva menigheten heter, er mindre viktig.

– Hvilke bøker har du på nattbordet nå?

– En andaktsbok av Billy Graham, Jabes bønn, samt en spennende og interessant roman om Dietrich Bonhoeffer.

– Hvis du skulle bo i et land utenom Norge, hvor ble det da?

– Jeg har jo konkrete planer om å bo i Himmelens land i framtiden, håper de har ballrom der, for det har jeg alltid vært for stor til å prøve. I mellomtiden kunne Østerrike eller Sveits vært spennende, trivelige språk og flott natur.

– Ville du takket ja til et tilbud om å hoppe i fallskjerm?

– Nei, jeg grøsser ved tanken.

– Hvilke inspirasjonskilder har du for liv og arbeid?

– Barn inspirerer meg. Det varmer langt inn i sjelen å fortelle bibelhistorier til tindrende barneøyne eller å bli møtt med den tilliten det er, å få lov til å trøste et barn som trenger det. Å be sammen på Between, høre barn som takker for livet og frelsen, inspirerer meg. Jesus er den største inspiratoren for meg i måten han møtte mennesker på.

– Hvilken nålevende person ser du mest opp til?

– Det må være de eldste i menigheten vår. Når de over åtti låner el-gitar og mikrofon etter møtet og drar med de unge i sin lovsang. Når de som nærmer seg nitti smiler over engelsk og høy lyd, for de ser at dette er med på å gi Jesus til barna. Når ungdom og eldre kjenner hverandre så

godt at de ber med og for hverandre. Da skjer det noe med menigheten. Sånn vil jeg også bli når jeg blir gammel.

– Hvilke fem hverdagsting klarer du deg ikke uten?

– Det er vel ikke helt stuerent å kalle mann og barn for ting, men det er i grunnen bare mennesker og Jesus jeg trenger for å leve godt. Mobil og bil er praktisk for logistikken, men dagene uten er de beste.

– Hva tror du preger livet ditt om ti år?

– «Faren min skal bli rallysjåfør, når han blir stor», sa en gutt i barnehagen til meg. Jeg derimot vet ikke helt hva som blir neste skritt. Ti år er veldig langt fram…

– Hvorfor valgte du å være med i Misjonsforbundets hovedstyre og UNGs landsstyre?

– Jeg er glad for å være med i en misjonsforbundsmenighet. Vi trenger Misjonsforbundet lokalt. Jeg glad for opplæring, rådgivning og inspirasjon gjennom ansatte og ulike arrangement, både til enkeltmenneske og styre/menighet som forbundet gir. Å representere hovedstyret i UNG følger naturlig av at jeg de siste 25 årene har fylt studier, jobb, fritid og mye av hjertet med barn og ungdom.

Tekst: Jorunn Sørlie Hagen Foto: Privat

M i s j ons bladet 1 -1 4

25

folk

Her skriver vi om Misjonsforbundsfolk som feires eller som minnes, først og fremst om folk som er aktive i dag, eller som har vært i tjeneste over litt tid, i tidligere tider.

Jubilanter 50 år Per ivar Aase

fyller 50 år 12. april. Han vokste opp i Haugesund og studerte ved Ansgarskolen på Vettakollen i Oslo. Siste del av studiene der ble Per Ivar ungdomsarbeider i Mjøndalen Misjonskirke (1986-1987). Han avtjente siviltjeneste i Gjerpen misjonskirke året etter, og jobbet med ungdomsarbeid. Han har også vært ungdomspastor i Trondheim misjonsmenighet pastor i Haugesund Nordre Misjonskirke i 15 år. Høsten 2007 startet han som driftsleder for transport i Rogaland Fylkeskommune. Også i årene som fulgte har Per Ivar vært engasjert både som frivillig og også hatt et engasjert som forkynner/mentor i Haugesund misjonsmenighet. Fra sist høst begynte Per Ivar i et lignende engasjement i Tabernaklet i Haugesund (pinsemenigheten). Alt mens han hele tiden har vært med i Nordres gudstjenesteteam; forkynt på møter og med på planlegging av møter. Misjonsforbundet vil gratulere Per Ivar og hans familie med dagen – med ønske om Guds velsignelse over dagen og tjenesten for jubilanten og hans familie. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

Terje Watne

fyller 50 år 26. mai. Terje ble født i Kristiansand og er eldst i søskenflokken på fire. I 1967 flyttet familien til Heddal i Notodden kommue, og Terje ble med i Eben Ezer

26

M i sjons bladet 1-14

Heddal misjonsmenighet. Siden flyttet familien til Treungen i Nissedal kommune og der var de med i Nissedal misjonsmenighet, som for det meste bestod av noen få familier. Terje hadde en drøm om å bli politi, men Gud ville det annerledes.

Etter fire år på Ansgar Teologiske Seminar har Terje betjent menighetene; Notodden (1989-1996), Farsund (1996-2008), og han er i dag pastor i Arendal misjonskirke.

Mange i Misjonsforbundet kjenner kanskje Terje aller best som leirsjef gjennom mange år på Nissedal bibelcamping. Siden høsten 2006 har Terje vært leder av Misjonsforbundets personalorganisasjon (PO).

Terje er en positiv, omgjengelig, engasjert og dyktig mann som vi i Misjonsforbundet setter stor pris på. Terje er gift med Aashild og sammen har de tre barn – og tre barnebarn. Misjonsforbundet vil gratulere med 50-årsdagen og ønske deg og dine Guds velsignelse. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

85 år Ole Flermoen

fyller 85 år 28. februar. Han er født og oppvokst i Trysil. Etter først å ha arbeidet noen år som skogsarbeider begynte han som evangelist. Da Det Norske Misjonsforbund på den tiden ikke hadde noen misjonsskole, begynte han ved Baptistene Teologiske Seminar i 1952. Etter endt utdannelse ble han ordinert under Misjonsforbundets årskonferanse i Haugesund

i 1955, og han tiltrådte som predikant i Misjonsforbundet samme år. Oles evangelisttjeneste har vært mangfoldig.

Han har tjenestegjort både på Ansgarbåten, Misjonsbilen, som kretsevangelist og har hatt andre ansettelsesforhold i Misjonsforbundet. Men han har også vært frilansevangelist. Flermoen har hatt kortere forstanderoppdrag i misjonsmenighetene i Tromsø, Kviteseid, Grimstad, Herre og Larvik. Ole er gift med Karin, som han en tid reiste sammen med som evangelist.

Sammen har de sønnen Dag. Misjonsforbundet vil takke deg for trofast tjeneste og vi gratulerer med dagen. Vi ønsker deg og dine Guds velsignelse. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

90 år Tolleif Andersen

fylte 90 år søndag 8. februar. Tolleif blir omtalt som ”mannen med det gode smilet, den varme utstrålingen og det ømme hjertet”.

Tolleif reiste tidlig rundt som evangelist.

Han gikk på Misjonsforbundets misjonsskole fra 1947 og jobbet deretter som ungdomssekretær. Senere kom forstandertid i Haugesund, i West Orange, USA, så Haugesund igjen og deretter Dram-

men misjonsmenighet. Tolleif var på mange måter prototypen på en forstander og er fortsatt en av de forstanderne man stadig snakker om rundt om i Misjonsforbundet.

En tidligere generalsekretær skrev om Tolleif at ”å være sammen med Tolleif er en fest. Han er full av omsorg og glede. Han er en av dem det er mange som ønsker å sitte sammen med rundt bordet! Jeg har vært så heldig mange ganger, spesielt på Vegårtun,

og alltid gledet meg over en slik venn og medarbeider. Hva han har betydd for pensjonistleirene er det nesten ikke ord for.”

Misjonsforbundet vil gratulere deg, Tolleif, og din trofaste støttespiller gjennom et langt liv i tjeneste, Ragnhild, med den store dagen. Vi ønsker virkelig Guds velsignelse og hjelp for dager som ligger foran.

Minneord

Øyvind Haraldseid, generalsekretær

Roald Møskeland 80 år Den aktive og livsglade pensjonisten fylte 80 år 22. januar.

Han holder seg godt og bygger fortsatt hus i Stavangerområdet.

Ja, det er imponerende hva Roald Møskeland fortsatt får til!

Han vokste opp på Møskeland i Lyngdal.

I 1955 dro han til USA og ble snart aktiv i byggebransjen og menighetslivet der. Han var med og bygget to kirker mens han bodde i USA. I 1958 giftet han seg med sin kjære Edith. De fikk seks barn.

I 1972 kom familien hjem og slo seg ned på Møskeland. Huset på Møskeland ble et samlingssted for ungdommen i helgene og mange hadde også gleden av å bo der i perioder.

Roald er kjent for sin dugnadsinnsats og nytenkning. Han var den første som bygde seniorleiligheter i Lyngdal på slutten av 1980-tallet. Hus og leiligheter har han bygd både i Lyngdal, Kvinesdal og Mandal.

Den største delen av sin fritid har han brukt i Misjonskirken i Lyngdal. Han var en av pionerne i menigheten og var byggeleder da Misjonskirken ble bygget midt på 1970-tallet. Han ledet byggearbeidet ved utvidelsen av Misjonskirken for tolv år siden, og var leder av byggekomiteen da den siste utvidelsen fant sted for to år siden.

Roald har ungdommen i sitt hjerte og brenner for ungdomsarbeidet i menigheten. Hans motto er: "Sikter du på ingenting, hvis du er heldig, så treffer du".

En ressursperson som Roald er gull verdt for en menighet. Det er mange både i

menigheten og utenfor menigheten som setter ham høyt og som takker Gud for dette flotte ekteparet. Edith har forresten nettopp rundet 75 år!

Kjære Roald! På vegne av dine venner i Lyngdal og omegn gratulerer jeg deg hjerteligst med de 80 år! Jeg vet du fortsatt bygger hus i Stavanger. Må du gjøre det i mange år til, for det forteller om en vitalitet og et livsmot som smitter over på oss andre!

Gud signe deg og Edith!

Sten Sørensen

Knut Røed

ville fylt 90 år 14. mai. Han ble født i Larvik og har tjent Gud og Misjonsforbundet i hele sitt liv. Etter endt misjonsskole og ordinasjon i 1947 har Knut Røed vært engasjert som evangelist både i Nord-Norge og Midt-Norge, på Østlandet på Ansgarbåten og i Sverige.

Han var også ungdomssekretær i NmU (UNG). Knut var i flere år forstander i Salem Evangeliske Frikirke i Chicago, og har betjent menighetene i Kopervik, Haugesund, Drammen, Skien og Mjøndalen.

Knut Røed var en av nestorene i Misjonsforbundets forkynnerflokk - En respektert person som spredte glede og begeistring rundt seg. Knut var en dyktig forkynner som evnet å male Kristus for tilhørernes øyne. Mange kom til tro og noen fikk også forkynnerkall som et resultat av hans tjeneste og forkynnelse. Etter Knut gikk av som pensjonist bosatte han seg med sin kone Bjørg i Drammen og var aktivt med i Drammen misjonsmenighet.

De siste årene bodde Knut på sykehjem og ble gradvis tatt fra oss. Men, i møte med sang, bønn og Guds ord lyste han alltid opp. Våre tanker går i dag til Bjørg og deres to barn med familier. Misjonsforbundet vil lyse fred over Knut Røed sitt minne og takke for alt det han fikk bety for Misjonsforbundet gjennom et langt liv i trofast tjeneste. Øyvind Haraldseid, generalsekretær

M i s j o ns bladet 1 -1 4

27

KryssOrdet Vinner av det store julekryssordet i Misjonsbladet nr. 4-13 ble Kjell Sundberg fra Arendal. Gratulerer!

Premie er sendt i posten.

OBS! I forrige kryssord snek det seg inn en feil: Stikkordet BLODTYPE kan jo bare være A, B eller O, men det skulle stått HIMMELRETNING, hvor alternativet N var det rette.

Vi beklager dette!

Lykke til med dette kryssordet! Løsning kan sendes til Misjonsbladet innen mandag 19. mai til post@misjonsbladet.no.

Løsninger på tidligere kryssord, se www.misjonsbladet.no.

OPPLÆRINGEN

SJØPLANTE

SKJER I MATT. 27

MATEMATIKER

POTE

BLE MOR SENT

UJEVN

SKJÆR

HVILE

PISKE

BLODTYPE

VARM

GJØN

MÅL

REKLAME (OMVENDT)

FORSTAVELSE BÅT

SHEKEL

FORHØRTE JESUS

HAGE

M.NAVN

950

ASKEN

BULGARIA

FARTØYENE

PREPOSISJON UNGARN

LIKT BEGGE VEIER N. RETSTIDENDE

MASKIN

1/2 DIAMETER

NEVNT I LUKAS 24

DRETT VEKT 1.000.000 JOULE

DRIKK

UTSLITT

RETT

BAND

FEMTI

3,14

BY I ENGLAND

FENGSEL ENGSTELIGE

BUKT LEGEMSDELER

TRANG PÅSKENS SKURK

STED I 1. MOS 11 FUGL

FORBLIR KUE

JEG (DIALEKT)

BY I OKLAHOMA

TOKT

NEVNT I APGJ 26

HELTEDIKT

FUGL LUKTE

JAMES BONDS SJEF

BELEGG

KULERAMME PÅSKENS HELDIGSTE

GRÅDIG ASTEROIDE

SERBIA JOMFRU BEKYMRING

KNOKEN

BRØL

POPULÆR

MATEM. UTTRYKK

STYGG

PUGGET

MYNT

TREFNING

SANGTEVLING (FORK.)

FANGER MORALLÆRE

TOGSELSKAP

PREPOSISJON TUSEN BLODDOPING MÅLTIDSDELTAKERNE

28

HYLLESTENE

FISKER

VÆR HILSET!

PERIODE

IGJEN

URAN

VEKT

KORRIGERING

ULEÅBORG

BLY

BIBELSK HELTINNE

BAKVERK

HIMMELANRETNING SPORET

LEG.DEL

TRADUKSJONEN

HYDROGEN

M i sjons bladet 1-14

ESAUS SVIGERFAR VEKT

URAN FEM HUNDRE

RENSLIG VEKT

NYTELSESMIDDEL

STORE SEMS SØNNESØNN

SKRÅBLIKK

Takk for julegaven!

Over 160 000 kroner kom inn til Misjonsforbundets julekampanje i desember. Disse pengene går til prosjektet for internflyktninger i Colombia.

Bydelshuset i Granizal har blitt større og bedre. Lokale arbeidere har bygd ut og oppgradert huset de siste månedene takket være støtten fra giverne i Norge.

– Vi er virkelig på rett sted for å kunne gjøre en forskjell i et land med stor urettferdighet. Å jobbe for bedre livsforhold, og å hjelpe lokalbefolkningen der til å endre sine omgivelser mener jeg er kjempeviktig, sier misjonskonsulent i Misjonsforbundets internasjonale avdeling, Øyvind Slåtta.

Han synes det innsamlede beløpet gir et godt grunnlag for videre drift av prosjektet.

– Det gjør at vi kan fullføre byggetrinnet som var planlagt. Slåtta er spesielt fornøyd med at mange nordmenn også ser utover sin egen familie og sitt eget land når det er jul.

– At flere menigheter også benyttet gudstjenesten på julaften til å samle inn en gave til internflyktningene synes jeg er veldig positivt, sier Slåtta som selv har vært utsending i landet som har flest internflyktninger i verden.

Tekst: Jorunn Sørlie Hagen

I desember var det full byggeaktivitet for å utvide bydelshuset som fikk støtte fra innsamlingen i Norge.

Sterk nok – til å ta knekken på livet?

B

roren min ble en gang lurt til å løpe om kapp på en fjelltur.

Han er utstyrt med en god dose konkurranseinstinkt, så det var vel opplagt for alle at han var med på det. Det han ikke visste, var at de andre speiderne hadde fylt sekken hans med tunge stein! De lo godt av hans formidable innsats!

Jeg har lært at speiderne ber en bønn etter sitatet av Theodore Roosevelt: «La oss ikke be om en lett byrde, men en sterk rygg.»

Godt sagt, Theodore. Sitatet kan brukes om det fysiske arbeidet med kroppen og det indre sjelelivet. Vær sterk! Hold ut! Tål smerten! Og for all del – ikke la deg overvinne.

Det er mye edelt i sitatet, men det kan også misforstås. Som pastor er det min oppgave å være mer opptatt av det sjelelige enn kroppen, siden vi er et samfunn som henger litt etter med å se sammenhengen mellom det indre og det ytre. Derfor legger jeg merke til mennesker som løper med sjelen full av tunge stein samtidig som de ber Gud om mer styrke til å bære.

Begrepet «bærekraftig utvikling» innførte Gro H. Brundtland i vårt ordforråd da hun snakket om miljøet på 80-tallet. Vi kan ikke gjøre større krav på jordens ressurser enn hva jorden har kraft til å bære. Rovdrift ødelegger vår egen fremtid. Så det er grenser for hvor sterke vi skal være.

Mange av de byrder vi bærer på, driver rovdrift på oss. Nag, bitterhet, stolthet, andres forventninger og meninger ber oss innstendig om å ikke gi slipp, men være sterk nok – til å ta knekken på livet.

Kjære speidere og oss andre; kanskje på tide å ta en titt i sekken og se hva som driver rovdrift på vårt indre liv? Min logikk sier at det hjelper lite å be Gud om krefter til å bære en byrde han har sagt jeg skal ta ut av sekken.

Mulig vi var så ruset på Luthers oppdagelse av «frelst av bare nåde» at vi glemte å få med oss «skriftestolen» som en helt naturlig trospraksis. Det er jo nettopp den konkrete erkjennelsen av det vonde som ved Guds nåde gjør livet lettere.

Men for all del – dette er litt upopulært, så ikke si det til noen.

Maria Morfjord

Maria (34) er pastor i Farsund misjonskirke, sammen med mannen, Martin. Hun er fra Vesterålen, har vært bosatt i København i en årrekke og kom til Farsund for et par år siden.

M i s j ons bladet 1 -1 4

29

PORTRETTET

Sammen med Gud 30

M i sjons bladet 1-14

Hun stråler av kjærlighet og trygghet. Mennesker er hun veldig glad i, men livet har ikke alltid vært slik. Ingfrid Mundal som bor i Bodø, har vandret en lang vei ut av depresjon og angst. I dag er hun fri, og fellesskapet med Gud og medmennesker fyller hverdagen.

I

ngfrid Mundal fra Fjærland i Sogn tok et selvstendig standpunkt for å leve med Jesus da hun knapt hadde fylt tretten år. Men livet var ikke enkelt, og hun sleit med psykiske problemer i oppveksten.

– Jeg hadde mye frykt og store mindreverdighetskomplekser. Dette førte til perioder med depresjoner, og angst som var mer eller mindre konstant. Periodene med depresjoner ble lengre og lengre, helt til det plutselig «smalt» og jeg ikke klarte å gå på jobb. Jeg fikk diagnose og ble langtidssykemeldt, forteller Ingfrid åpent.

Da startet en lang prosess som fikk en god utgang. Ingfrid sitter foran meg ved spisebordet og smiler. Trygghet og ro preger henne. Hun er en ressursperson i dag. Både i menigheten og i arbeidslivet får mennesker oppleve hennes omsorg og hjelp.

Kastet meg til Gud

Jeg gråt i dagevis og sa til Gud; Du er den eneste jeg har! Han føltes langt borte, men samtidig var det noe som løsnet i mitt indre.»

Tid til samtale og bønn

– Noen ganger fikk jeg små glimt av Gud med hilsninger som gav meg tro på at livet ble bedre, forteller Ingfrid Mundal som er fri fra depresjonen i dag.

– Da depresjonen kom, trakk jeg meg tilbake fra fellesskapet. Jeg tenkte også at dette ikke kunne gjelde meg. Dessuten ble det veldig vanskelig å skulle fortelle om mine problemer til mine nærmeste. Så jeg ble mye alene. Ensomheten ble tung.

I løpet av tiden fikk hun noe hjelp, men depresjonen kom tilbake i perioder. I disse årene preget depresjonen og angsten hele livet hennes.

Troen ble derimot ikke borte. Tvert imot vitner hun om hvordan hun kastet seg på Gud. – Jeg gråt i dagevis og sa til Gud; Du er den eneste jeg har! Han føltes langt borte, men samtidig var det noe som løsnet i mitt indre.

De første versene i Salme 23 og bibelvers som sier noe om å være nær Gud, ble viktige for henne. Hun spilte CD-er med lovsanger for å løfte opp tankene i sitt indre.

– Da jeg gråt, var det som om Gud kom nærmere, og jeg fikk et mer personlig forhold til Ham, sier hun når hun forsøker å beskrive troslivet i depresjonstiden.

Et sted hun fikk god hjelp var på bønnesenteret i Levanger. Ei venninne dro henne med dit. Der ble hun møtt, og det var romslig med tid til gode samtaler og forbønn.

Sammen med erfarne medarbeidere på senteret fikk hun jobbe med dype sår for å lege hendelser fra barndommen.

Ingfrid ser nå at mange som av god mening forsøkte å hjelpe henne tidligere, egentlig ikke hadde bidratt så mye.

– Noen synes bare synd på meg eller de

jattet med meg i mine klager. Det fikk meg ikke videre. På bønnesenteret hørte de på meg, med de stilte i tillegg gode spørsmål og bad sammen med meg. For meg var dette bra, og jeg husker det alltid kjentes godt å be sammen med noen.

På bønnesenteret hadde de egne erfaringer om forandret liv som gav henne håp om at depresjonslivet kunne ta slutt en dag.

Noe skjedde underveis

– Det var mange små hendelser underveis som fikk meg videre i prosessen. Det tok flere år, og jeg klynga meg til Gud hele veien. Noen ganger fikk jeg små glimt av Gud med hilsninger som gav meg tro på at livet ble bedre. Av og til var det bibelvers eller sangstrofer som dukket opp hos meg, og de ble dyrebare perler fra himmelen til meg. For jeg ville selv bli fri!

Endringene skjedde ikke så raskt, men noe skjedde dypere i hennes indre over tid.

– Jeg kjente meg etter hvert lettere og gladere. Noe hadde løsnet i forbønnen.

Lyset kom tilbake i øynene mine. Folk som kjente meg, så at jeg forandret meg.

Legen hennes bekreftet senere at hun er helt fri for angst og depresjoner.

– Jeg kan selvfølgelige ha dårlige dager som alle andre, men ikke depresjon. Det er noe helt annet.

Hun gir ære til Gud, og ser at prosessen har gjort noe viktig med hennes egen relasjon til Gud. – Før handlet kristenlivet mitt mye om plikter og alt jeg måte klare. Nå er livet med Gud blitt en relasjon som jeg ikke kan forestille meg å leve uten, understreker Ingfrid og siterer favorittvers fra Jobs bok; «Før hadde jeg bare hørt rykter om deg.

M i s j ons bladet 1 -1 4

>>

31

PORTRETTET Da jeg kom til Misjonskirka merket jeg et inkluderende felleskap. Jeg ble tatt imot for den jeg var, og ikke for hva jeg kunne gjøre.»

Nå har jeg sett deg med egne øyne».

Øye for medmennesker

Ingfrid ser på sine medmennesker med litt andre øyne i dag.

– Jeg oppdager nok raskere de som sliter i våre fellesskap. Med min egen bakgrunn forsøker jeg da å gi en utstrakt hånd, sier hun naturlig. Når hun deler sitt vitnesbyrd, får hun gode tilbakemeldinger på at folk kjenner seg igjen.

– Jeg opplever ikke hjelpearbeidet som

– De ga meg mulighet til å ta vaklende steg så jeg ble stadig mer frimodig og sterkere, skryter Ingfrid av fellesskapet i Misjonskirka i Bodø.

en belastning, og det er fint å se andre mennesker får det bedre. Det viktigste for meg er at jeg er sammen med Gud i møte med dem som søker hjelp.

Hun har forståelse for at andre behøver annen type hjelp, men hun tror det er viktig å kunne vise andre mennesker at man virkelig forstår hva de går gjennom.

– Vi har alle forskjellige historier, og vi reagerer ulikt, derfor må vi møte hverandre i kjærlighet og respekt, sier Ingfrid. Til daglig er Ingfrid miljøarbeider i Frelsesarmeens rusomsorg i Bodø. De driver et botreningssenter som er et lavterskeltilbud med hybler.

Ingfrid bidrar med å skape et godt miljø, hjelpe i praktiske saker, lage mat i fellesrommet og gi mennesker troen på seg selv igjen.

Hva er du opptatt av?

Ingfrid forteller om sine tidligere erfaringer med fellesskap i forskjellige menigheter.

Hun har opplevd hvordan det er å kjenne seg utenfor, men også at innsatsen betydde mer enn hvem hun egentlig var.

– Da jeg kom til Misjonskirka merket jeg et inkluderende felleskap. Jeg ble tatt imot for den jeg var, og ikke for hva jeg kunne gjøre. Samtidig var det bruk for meg, men jeg ble ikke bare satt inn i et forhåndsbestemt behov.

De spurte meg i stedet om hva jeg var opptatt av og hva jeg kunne tenke meg å bidra med, forteller Ingfrid.

På midten av 1990-tallet besøkte hun Bodø med et ungdomsteam, men i 1997 var hun tilbake i byen for å bosette seg.

Hun begynte å gå i misjonskirka i 2009. I dag er hun aktiv i byen og i menigheten.

– Fellesskapet i misjonskirka

32

M i sjons bladet 1-14

betyr mye for meg. Før torde jeg knapt å stå foran andre mennesker. Nå kan jeg lede møter, smiler hun.

Ingfrid er nyvalgt styreleder i menigheten og arbeider tett med pastor Grete Jarlesdatter Vangstad og andre i lederskapet og oppgavene. Hun er en av drivkreftene i Alpha arbeidet og er opptatt av Vekst 2020 visjonen i Misjonsforbundet.

Et hjem for fellesskap

– Jeg var fri for depresjonsdiagnosen da jeg startet i Misjonskirka. Likevel var jeg nok svært tilbakeholden. Men de tok så varmt imot meg, og de ga meg mulighet til å ta vaklende steg så jeg ble stadig mer frimodig og sterkere.

De ville høre på mitt vitnesbyrd, og de har heia på meg hele veien. Det er veldig godt å oppleve, og jeg er så takknemlig, forteller hun beveget. Ingfrid tror på forandringer. Noe nytt skjer sammen med Jesus og mennesker som har hans kjærlighet.

Misjonskirka i Bodø er derfor Ingfrids åndelige hjem i ordets rette forstand.

– Det var som å finne et riktig hjem med et ekte, inkluderende fellesskap. Når man opplever det, vil man jo også bidra.

For ikke lenge siden åpnet hun sitt eget hjem.

– Jeg inviterte de eldste barna i menigheten, i ni til tolv års alderen, det som vi kaller betweens, forklarer Ingfrid.

– Det er ei lita gruppe, men vi får noe veldig gode Jesus samtaler sammen. Det er spennende at noen av disse barna noen ganger har tatt med seg egne venner til gruppa, gløder Ingfrid.

En strålende perle. Det er hun, og det vakre navnet hun bærer betyr akkurat det.

Tekst og foto: Trond Filberg

RETTELSE: I Misjonsbladet 4-13 skrev vi om Misjonskirka i Bodø. Dessverre skrev vi feilaktig om Rita Haavin daglige arbeid. Hun jobber i dag med asylsøkere og som helsesøster.

Vi ler og

mange bidrar

Unge og voksne, barn og konfirmanter, eldre og pastorer bidrar med alt som skjer i gudstjenesten. I Arna misjonsmenighet har de fått en skikkelig opptur med «Alle sammen-gudstjenesten».

– Vi så Viggo Klausen demonstrere «Alle sammen-gudstjenesten», og vi hadde lyst til å gjøre det selv, forteller pastor Terje Breivik i Arna misjonsmenighet. Viggo startet sin tjeneste som ung mann i denne menigheten, så kontakten var god for å få dette i gang.

Ideen bak «Alle sammen-gudstjenesten» er å lage en hel samling der både barn, tenåringer, voksne og eldre samtidig opplever at dette er til og for dem.

Viggo Klausen som er forkynner i Misjonsforbundet UNG, har skrevet håndboka for planlegging og gjennomføring. Hovedpoengene er at mange bidrar med litt og uttrykksmåtene er ulike som sang, film, konkurranser, drama og flere taleinnslag.

– Fordelen med dette opplegget er at vi er trygge på innholdet. I tillegg er det spennende å se hvordan mange lar seg engasjere i selve gudstjenesten, forklarer Terje.

Det er mye latter i disse gudstjenestene.

Med all gleden i gudstjenestene slapper også kirkefremmede av, og alle blir mer mottakelig for budskapet.

– Selv om det er mye latter, er det ikke et show, understreker Ole-Petter Livden

– Dette har gitt oss opptur, smiler pastor Terje Breivik og ungdomspastor Ole-Petter Livden.

som er ungdomspastor.

Fordi det ikke er temabrudd i gudstjenesten, holder vi bedre fokus. Dette gjør at budskapet får tyngde. Det er mange forberedelser, men det er det verdt, fastslår pastorene som merker at dette har skapt et løft og mer positivitet i menigheten.

– Vi øver mye på forhånd og har en full gjennomkjøring av hele gudstjenesten.

Det flotte er at mange flere deltar enn vanlig. Dessuten har denne formen ført til at flere tørr å bidra, forteller Ole Petter som sammen med Terje er mer tilretteleggere enn frontpersoner.

– Dessuten er det viktig at gudstjenesten ikke varer mer enn en time, slik at det er god tid til kirkekaffen etterpå, sier Terje.

Dermed opplever folk at det er anledning til samtaler.

Sist høst hadde de fire slike gudstjenester, og denne våren har de planlagt fem. Til påske har de laget eget innhold, men formen er den samme som de ferdige malene.

TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

M i s j on s bladet 1 -1 4

33

Vekst 2020 er en satsning med målsetting om å doble Misjonsforbundet i perioden 2010 til 2020.

Planter menighet på Hånes Hånes misjonskirke i Kristiansand er Misjonsforbundets nyeste menighetsplanting, og ble godkjent som nasjonalt prosjekt fra 1. januar i år.

Allerede samler de mer enn seksti mennesker til samlingene på søndager.

Menighetsplantingsprosjektet Hånes misjonskirke holder til på Ansgarskolen i Kristiansand og består av en større gruppe

34

M i sjons bladet 1-14

personer rundt Anne-May Holme og Alf Tor Abrahamsen, som leder plantingen.

-Vi har opplevd at det å starte plantingen har vært veldig spennende, sier AnneMay Holme Abrahamsen, som til daglig er studentprest ved Ansgarskolen. De legger vekt på en stil som folk kan kjenne seg hjemme i.

Menighetsplantingen har regelmessige lunsjsamlinger på søndager med egen barnekirke. Disse samlingene samlet ved årsskiftet omkring 60-80 mennesker.

Lunsjsamlingene foregår i kantinen på Ansgarskolen.

Det serveres mat, og i fellesskapet samtaler de om forskjellige tema. I tillegg til lunsjsamlingene har de også egne onsdagssamlinger der de jobber med plantingens indre liv.

Menighetsplantingen ønsker å bety noe for nærmiljøet på Hånes ved at arbeidet har et spesielt fokus på ikke-troende og kirkefremmede. Verdiene for arbeidet er rotfestet, raust, relevant og rocka. Samlingen på søndag skal være en god møteplass der alle typer mennesker skal føler seg inkludert.

TEKST: TROND FILBERG Foto: Arkiv

«Omsorg og kjærlighet er like viktig som kunnskap og kompetanse.»

Bjørn Øyvind Fjeld, www.ansgarforskning.no

Den kanadiske pastoren og foredragsholderen, Alan Roxburgh, vekket opp forsamlingen av pastorer og ledere på PMFs vintermøte i mars. Han utfordret lederne til å undersøke mer om hva Gud egentlig holder på med i vårt samfunn.

Stiller vi oss de riktige spørsmålene?

Over 70 pastorer, misjonærer og ledere var samlet i Rømskog for vintermøte i Predikant- og Misjonærforeningen (PMF).

En av innlederne var Alan Roxburgh, som besøkte Ansgarskolen i fjor.

– Hva er det som former oss i forhold til lederskap? Jeg tror at min forståelse av hvem Gud er og hva Han gjør nå, påvirker min lederskapstankegang i stor grad, sa Roxburgh.

– Jeg observerer at de fleste lederskapsteorier som brukes i menigheter og kristne virksomheter ofte er lånte modeller fra verdens forretningsliv og akademiske miljøer, og deretter pakket inn i bibelvers. Men er dette slik Gud leder?

Roxburgh hentet fram Guds ledelse og bibelske ledere for å belyse mer om hvordan Gud arbeider.

– Det virker som at Gud som møter oss i Bibelen, bryter rammene og forholdene hver

gang lederne av jødefolket eller den nye menigheten tror de har forstått det, kontrollerer situasjonen eller forsøker å reparere situasjonen, undret Roxburgh og introduserte begrepet «space between», et sted der lederne ikke har kontroll men må følge Guds stemme.

– Som ledere vil vi gjerne ha kontroll og forutsi hvordan ting skal bli. Lederskap handler jo om å håndtere og mestre. Men i «space-between» kan vi ikke alltid det. Om vi ikke forstår og ser det Gud holder på med, kan vi gå glipp av hva som egentlig er på gang.

– På meg virker det som at Gud har noe på gang som ikke først og fremst skjer i kirkelokalene, men i nabolagene, sa Roxburgh og påpekte at han mente at vi fortsatt skal være aktive i menighetene.

– Poenget er at det virker som om Gud er i ferd med å gjøre noe fantastisk i hjemmene og i lokalsamfunnet utenfor kirkebyggene.

Ser vi dette, spurte han.

– Vi kan bli så opptatt av det interne menighetsarbeidet at vi går glipp av det Gud faktisk gjør der ute. Spørsmålet til oss som ledere er dermed; hvordan skal vi lede en menighet i denne konteksten? Stiller vi oss de riktige spørsmålene når vi skal ta nye steg?

Roxburgh reiser både i USA og Europa der han besøker lokale menigheter og evangelikale trossamfunn.

TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Aktuelt SENDT I slutten av mars arrangerte Dawn Norge en nasjonal konferanse for menighetsplanting som het «Sendt». I ett av seminarene deltok Torben M. Joswig og Roy Elling Foss med innlegg. Mer om konferansen på hjemmesiden til Misjonsforbundet.

Boken «Frivillighetsrevolusjonen» – om grunnlaget, engasjementet og motivasjonen for frivillig tjeneste i menigheten og livet, skrevet av pastor Bill Hybels.

Web-ressursen Pastor og veileder for lederskap i kirker, Alan Roxburgh i The Missional Network, har lagt ut filmede foredrag om engasjement i menigheten, på hjemmesiden www. vimeo.com/rmn.

Fem lederspørsmål Bruk spørsmålene som utgangspunkt til en eller flere samtaler i menighetens styre, i et lederteam eller i mindre grupper.

Du kan også jobbe med dem selv til egen refleksjon og utvikling. a) Hvordan motiverer og investerer du i dine medarbeidere eller dem du arbeider nært sammen med? Skriv ned tre nye måter å gjøre dette på. b) På hvilken måte spør du personer rundt deg om å bistå deg i en oppgave eller hjelpe til i et oppdrag som trenger mange medarbeidere? Hva får mennesker til å svare ja med et engasjert hjerte? c) Hvordan tar du vare på ditt ekteskap og ditt familieliv? Bestem deg for to ting du kan gjøre den neste uka som du tror vil velsigne dine nærmeste. d) Hvilken nålevende person i Norge kan inspirere deg så du blir en bedre leder det neste halve året? Hva ville du ha spurt denne personen om hvis du hadde muligheten? e) Les Filipperbrevet 2, 3-8 og 1. Peters brev 5, 2-4, deretter tenk nøye gjennom dine egne motiver for å være en leder og hvordan du utøver lederskap.

M i s j ons bladet 1 -1 4

35

Et av Norges største utvalg av campingbiler og bobiler!

Trenger du god formgiving?

Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56 www.ravnbo.com

www.caravansenter.no Vesterled 71, 4887 Grimstad Tlf: 970 55 666

Fra 1. januar 2014 ble Sparebanken Pluss en del av Sparebanken Sør

Kriminelt gode Reklamebyrå med egne trykkemaskiner

i sjons bladet 36 M isjons

Kreative løsninger, Commissioning, Service, Programmering Robot / PLS aurolister@auro.no

PANTONE 281C

Tel: 47 38 11 22

GULL

Disippelkorset Klikk inn for en hyggelig handel! www.nyttig.no

– et felleskristent symbol

Disippelkorset er til salgs både som sølv og gullsmykker og pins.

Ring 23 32 57 50 eller bestill på www.disippelkors.no

Les mer om Disippelkorset på våre hjemmesider!

www.disippelkors.no M i s j on ons s bladet

37

Prosjektkatalogen

- om Misjonsforbundets prosjekter nasjonalt og internasjonalt

UNG-K AMPANJEN 2014

Ingen t Misjonsforbundet UNG vil utruste flere lokale ledere og medarbeidere til å arbeide med barn, ungdom og deres familier. Vårens innsamlingskampanje går til en spesiell satsning for å gi ressurser til misjonsmenighetene.

P

rosjektet vil satse på utvalgte menigheter ved å gi dem tilpassede ressurser for å bygge et rikt arbeid blant barn, ungdom og deres familier.

Disse ressursene er blant annet opplæring, mentortjenester, tilpasset veiledning og opplæring.

– Vi må satse mer for å nå dagens yngste. Ved å gi utvalgte menigheter en stor bag proppet med ressurser fra Misjonsforbundet UNG tror vi dette skal bidra til menighetsvekst, sier Kristine Wærenskjold.

Hun er barne- og familiekonsulent i organisasjonen.

– Hva slags ressurser er det snakk om i bagen?

– Det er en konkret bag, men samtidig er det også menneskelige ressurser som mentortjenester, oppfølging og besøk som følger med, forklarer Kristine. Bagen inneholder en grunnpakke til alle med kartlegging av status, en tilpasset lederpakke samt

38

M isjons i sjons bladet

tid å miste! fritt valg av en rekke ressurser som materiell, konferanser eller arrangement.

Ressursbag til menigheter

– Hvem skal få ressursbagen?

– Aktuelle menigheter må søke, og det er satt noen grunnleggende kriterier for søkerne. I søknaden skal det komme fram hva slags arbeid man vil starte eller fornye, forklarer Kristines som er kampanjeleder.

Tilbudet kan være søndagsskole, barnetilbud i uka til bestemte aldersgrupper, betweens arbeid, ungdomsarbeid, speiderarbeid, Alle sammen-gudstjenester, temaarbeid for foreldre og lignende.

Menigheter som søker om å være med i prosjektet må oppfylle noen basiskriterier, og de må forplikte seg til å ha en oppfølgingsplan. UNG-ledelsen vurderer og avgjør hvilke av søkerne som blir utvalgt.

Det planlegges dessuten at kampanjen blir markert på årets Liv &Vekst-festival i Stavern.

Hvorfor trengs kampanjen?

Målet for Misjonsforbundet UNG sin kampanje er å utruste og styrke ledere og medarbeidere i menighetene, særlig i menigheter som ikke har eller trenger å fornye sitt barne- og ungdomsarbeid.

– Hvorfor er det ofte vanskelig å finne flere ledere i arbeid blant barn og unge?

– Jeg tror nok vi må endre litt tankesett, svarer Svein Aksel G. Nakkestad som er daglig leder. Han beskriver hvordan Jesus rekrutterte sine disipler.

– Hvis Jesus fra starten av hadde spurt dem om de ville risikere livet for å bre ut det glade budskapet om Guds rike, så ville de trolig ikke vært klare for det. Mye av rekrutteringsutfordringen ligger her. Istedenfor å rekruttere de folkene vi behøver, trenger vi å utvikle disipler som kan vokse inn i oppgaver.

Med disippelliv kommer ønsket om å tjene som en kjærkommen bieffekt av det å stadig kjenne Jesus bedre, mener Svein Aksel.

Han håper oppslutningen om kampanjen gir flere misjonskirker muligheten til å få suksess i sitt arbeid for barn, ungdom og deres familier.

– Hvordan er behovet for at flere menigheter starter med en eller annen form for nytt eller fornyet barne- og ungdomsarbeid?

– Etter et halvår i Misjonsforbundet UNG kjenner jeg ikke hele bredden av menigheter og grupper, men det jeg har sett så langt er spennende! Mitt inntrykk er likevel at det mange steder er et høyt press på dem som er ansatte eller frivillige medarbeidere, svarer Svein Aksel. Han tror mange steder behøver en boost utenfra for å løfte innsatsen videre.

– Forhåpentligvis kan vi fra Misjonsforbundet UNG og mentorer fra andre menigheter, være det som skal til for at noen tør å starte noe nytt eller for at noen tar grep som gjør at stagnasjon blir vendt til vekst, sier han optimistisk.

Gi en gave!

UNG innsamlingskampanje 2014 foregår i april og mai, og pengene går til et nytt prosjekt. Det skal utruste nye ledere og medarbeidere i menigheter som ikke har eller trenger fornyelse i sitt barne- og ungdomsarbeid.

Alle gavene vil være med å gjøre et krafttak for å satse på barn og unge i misjonsmenighetene. På hjemmesiden Prosjektkatalogen.org er satsingen et eget prosjekt så du kan gi en gave direkte. Ditt bidrag vil gjøre en forskjell så flere kan gi Jesus og Guds ord til våre og naboenes barn. Gi en gave! > www.prosjektkatalogen.org Prosjekt nummer 3030 Innsamlingskonto: 3000 15 09000 Merk gaven med «UNG ressurskampanje 2014»

Tekst og foto: Trond Filberg

M i s j o ns bladet

39

aktuelT Dagene fra 29. mai til 1. juni vil viktige beslutninger for tiden framover vedtas når Misjonsforbundet arrangerer sin generalforsamling og Misjonsforbundet UNG har sitt landsmøte. Samlingen skal foregå i Haugesund misjonskirke.

Generalforsamling og Landsmøte

Fokus på disippelliv Javier Gomez er president i FIPEC, det colombianske misjonsforbundet.

– Generalforsamlingen samler oss fra hele landet til spennende dager i Haugesund misjonskirkes flotte kirkebygg.

Misjonsforbundet Ung har sitt landsmøte parallelt på samme sted, og dette understreker at vi står sammen i arbeidet, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid som har forventninger til samlingen.

Torsdag kveld vil disippelliv være hovedtema. Innledere og samtaler vil gi viktige bidrag for å styrke menighetene og fellesskapet. Disippelliv er dessuten et av satsningsområdene i strategiplanen som skal behandles under forhandlingene.

jonsforbundet. Det foreligger forslag til vedtak om at generalforsamlingen ber Hovedstyret fremme en sak om navneendring for Misjonsforbundet til Generalforsamlingen i 2016.

Saker til behandling

Gjestetaler fra Colombia

Foruten de ordinære sakene i Generalforsamlingens forhandlinger, fremmes det ett lovendringsforslag og to vedtektsendringer for «Anbefalte vedtekter for menighetene».

En annen sak er forslag om å vurdere navneendring av Mis-

Javier Gomez blir hovedtaler i det åpne møtet fredag kveld. Han har i mange år vært lokal pastor i en misjonsforbundsmenighet i Medellin i Colombia. Nå er Javier Gomez den øverste lederen i det colombianske misjonsforbundet etter at han i januar 2013 ble valgt til president i FIPEC. På festkvelden lørdag taler generalsekretær Øyvind Haraldseid, mens i gudstjenesten søndag formiddag vil daglig leder i UNG, Svein Aksel G. Nakkestad, være taler. Da vil det også være ordinasjon av nye pastorer i Misjonsforbundet.

UNG lederkonferanse

Misjonsforbundet UNG har sitt Landsmøte parallelt i misjonskirke, og fra fredag kveld og hele lørdagen arrangerer de en egen Lederkonferanse med seminarer spesielt fokusert på disippelliv.

Arrangementskomiteen, fra venstre: Håkon Gangsøy, Svein Hetland, pastor Elisabeth H. Thorsen, styreleder Sigurd Larsen, generalsekretær Øyvind Haraldseid, Alexander K. Olafsen, Orve Kjetil Ingvaldsen og Yngve Brosstad.

40

M i sjons bladet 1-14

Informasjon om arrangementet og påmelding, er tilgjengelig på hjemmesiden www.misjonsforbundet.no.

TEKST OG FOTO: TROND FILBERG

Misjonsforbundets sommerfestival Liv & Vekst får besøk av John Wenrich og Tomas Sjödin som hovedtalere. Fra hele Norge kommer deltagere i alle aldre oppleve kule aktiviteter, åndelig inspirasjon og hyggelige fellesskap.

Kaller

nye ledere!

Klart for Liv & Vekst 2014 Programmet for fire dager er fylt av samlinger, seminarer og møter. Ungdommene har egne opplegg gjennom Camp Stagedive og Across.

John Wenrich kommer til Liv & Vekst sammen med sin kone, Julie. Han er «director of congregational vitality» i Evangelical Covenant Church i USA, og han har vært nyhets- og sportsreporter i Saudi Arabia, menighetsplanter og pastor i mange år. John er en av inspirasjonskildene til Misjonsforbundets Vekst 2020 satsning. Både i 2012 og 2013 underviste han om menighetsutvikling og menighetsplanting på Misjonsforbundets Vekstakademi. John er energisk, kunnskapsrik, jordnær og inspirerende i sine taler. På

festivalen taler han fredag og lørdag kveld, i tillegg holder han ett av seminarene.

Tomas Sjödin er pastor og en av Sveriges mest leste kristne forfattere med elleve utgitte bøker. Han er en avholdt foredragsholder, skribent og en populær radiostemme. Vinteren 2011 – 2012 samlet han fulle hus i Sverige sammen med presten Per Arne Dahl, og i 2002 var han den første som mottok C. S. Lewis prisen. Sjödins forkynnelse handler ofte om det som rører seg på dypet i vårt indre og som bygger et solid trosfundament.

Du hører Tomas onsdag kveld.

Generalsekretær Øyvind Haraldseid taler i festivalens åpningsmøte, mens evangelist og bønneleder Håkon Fagervik taler torsdag kveld. Barne- og familieforkynner Viggo Klausen er hovedtaler i søndagens Alle Sammen-gudstjeneste. Øvrige talere i bibeltimer og seminarer er Siri Iversen, Geir Johannessen, Torbjørg Oline Nyli, Lill May Vestly, Leif Rasmussen, Jens Kåre Lindal, Svein Aksel G. Nakkestad, Asbjørn Johansen og Alexander Paul.

Påmelding til Liv & Vekst 2014 er åpnet, og informasjon om sommerfestivalen finner du på http://misjonsforbundet.no/livogvekst2014 eller i egen brosjyre fra Misjonsforbundet.

– Jeg tror at speideren har en viktig plass i Vekst 2020. Erfaringene våre er at gjennom en speidergruppe når menighetene lettere ut i lokalsamfunnet. Ofte er det mange som ikke er «menighetsbarn» før de begynner i speideren, og de kommer inn i menigheten gjennom speideren.

– Jeg har flere ganger sett at unge og voksene som begynner i speideren ofte kommer til tro og blir med i menigheten.

Jeg synes dette er så utrolig bra og viktig å få frem! Jeg ønsker at alle menigheter som ikke har en speidergruppe skal få vite hvor mye et speiderarbeid kan bety for menighetens vekst og for å nå ut.

Det er jo det vi er kalt til; å gå ut og gjøre disipler! Det er akkurat det speideren i Misjonsforbundet handler om; å gjøre barn og unge til etterfølgere av Jesus.

– Nesten alt ligger til rette for at speiderkorpset vårt skal vokse. Det eneste som må på plass er flere ledere. Det er dessverre noe vi ser flere steder i våre menigheter at speiderarbeidet går bra, men på grunn av ledermangel må de kutte ned på aktiviteten. I dag er det flere grupper som dessverre vurderer å legge ned arbeidet på grunn av mangel på ledere, ikke på grunn av mangel på speidere.

– Det er en stor velsignelse å få lov til å være med som leder i en speidergruppe. I speideren er det plass til alle, både unge og gamle ledere, også de med og uten erfaring. Er du beredt?

Anita D. Isaksen Speiderkonsulent i MSK

M i s j ons bladet 1 -1 4

41

Det ble mange mil med bil for å se kirkearbeidet nordover i Kongo. Visepresident i søsterkirka, Moukala, står mellom misjonssekretær Eilif Tveit og generalsekretær Øyvind Haraldseid.

Siste del av februar i år besøkte generalsekretær Øyvind Haraldseid og misjonssekretær Eilif Tveit arbeidet i den Evangeliske Kirke i Kongo Brazzaville. Sterke inntrykk, varme møter med engasjerte medarbeidere i et land med hurtig modernisering.

– Møtet med barna var sterkt – Mitt sterkeste inntrykk på denne flotte turen, var møtet med barn og voksne i fadderprogrammet Ngamaba som er en skolefritidsordning drevet av frivillige, svarer Øyvind Haraldseid som besøkte landet for første gang.

Han møtte om lag 70 barn i alderen 7 til 18 år som alle var foreldreløse. Mange bodde på gata eller hos venner. Arbeidet støttes av norske faddere gjennom Misjonsforbundet.

Foreldreløse barn får oppfølging i skole­fritidsordningen Ngamaba.

42

M i sjons bladet 1-14

– Vi var litt sammen med barna og fikk et lite blikk inn i en ekstremt brutal og tøff virkelighet, beskriver generalsekretæren som ser hvor viktig det er å kunne gjøre en forskjell med så lite for så mange. Arbeidet i skolefritidsordningen drives på helt frivillig basis mennesker tilknyttet en menighet i søsterkirka Kongos Evangeliske Kirke som ble selvstendig i 1961. Misjonsforbundet har hatt et engasjement for det kongolesiske folk i mer enn 60 år.

Vekst i kirkene

Denne reisen sammen med Eilif Tveit gikk fra Brazzaville og videre til Oyo, Ewo, Owando samt flere utposter og landsbyer.

– Det er vekst og utvikling i søsterkirka vår, men også store utfordringer med å få dynamikken mellom sentralt og lokalt ledd til å fungere, forteller misjonssekretæren som selv har vært misjonær i landet.

Han får opplyst at kirka vokser i antall,

men det er vanskelig å få gode tall siden veksten skjer så raskt.

– Sekularisering og passivitet blant nominelle medlemmer i kirken er et økende problem, utfyller Eilif og er positiv til at kirka satser på kristen opplæring og disippelgjøring helt ned på gruppeplan.

Piggsvin etter talen

– Møter med kirkene var en stor opplevelse. Særlig møtet i utposten Endaqui var unikt og sterkt, forteller Øyvind som satte stor pris på måten de ble tatt imot på. Hele landsbyen hilste de norske med sang og musikk.

Utposten ligger om lag fem mil utenfor Ewo, og turen de siste milene dit var på bush-veier. Generalsekretæren talte med to tolker i gudstjenesten, og etterpå var det lunsj med ris, piggsvin og mye annet godt.

TEKST: TROND FILBERG / FOTO: ØYVIND HARALDSEID

kalender 2014

«Jesus er»

Arrangement og konferanser våren 2014:

Min kone jobber i Mjøndalen Misjonsmenighet. Der har temaet for undervisningen de siste ukene vært Jesus er____.

Tanken er at den enkelte skal fylle inn det de mener er riktig og samtidig oppdage nye sider ved Jesus. En engasjerende serie. Det blir tydelig at vi har så forskjellige ____ vi setter høyt.

11.-14. mars

Predikant- og Misjonærforeningen (PMF) vintermøte, Rømskog

14.-16. mars

Misjonsforbundet Speiderkorps' (MSK), Korpstinget, Grimstad misjonskirke

27.-29. mars DAWN konferansen "SENDT" – nasjonal konferanse for menighetsplanting, Oslo 12.-15. april Stagedive Påske, Vegårtun og Stemnestaden 29. mai – 1. juni Misjonsforbundets generalforsamling og UNGs landsmøte, Haugesund misjonskirke

20.-22. juni

Liv & Vekst sommerkonferanse i nord, Evenskjer

8.-13. juli Sommerfestivalen Liv & Vekst, Stavern Se mer om hvert arrangement og oppdateringer på hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/kalender

Stiftet 1884

Stiftet 1912

VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse Misjonsforbundets verdier er knyttet til ordene: Rotfestet – Raus – Relevant.

VISJON: Vi vil se barn og unge for Kristus og menigheten.

NASJONALT ARBEID: Vi er et frikirkesamfunn med over 9 500 medlemmer (pr 31.12.2013) i om lag 100 frie og selvstendige menigheter som ivrer for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Satsningen Vekst 2020 fokuserer på menighetsplanting, menighetsutvikling og lederutvikling.

Misjonsforbundet har to skoler i Kristiansand: Ansgar teologiske høgskole og Ansgar bibelskole.

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia, Kina, Hong Kong, KongoBrazzaville, Sentral-Asia, Romania, Polen. Tilknyttet IFFEC.

NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG er en demokratisk og selvstendig barne- og ungdomsorganisasjon som er tilknyttet Misjonsforbundet. Vi har over 6 000 medlemmer og er organisert i 140 lokale UNG-grupper over hele landet.

En del av dette er Misjonsforbundets Speiderkorps (MSK).

INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: 3000 15 09000 ORG.NR.: 970 545 204

www.misjonsforbundet.no post@misjonsforbundet.no

I dette skal vi ta med oss lærdom fra den udelte kirke i de første århundrene. Da snakket man stadig om at Gud er alltid større. Det innebærer blant annet at det alltid vil være sider ved Jesus vi ikke kjenner. Gud vil for all tid være delvis skjult.

For hver ny fjelltopp vi bestiger vil nye landskaper med nye fjelltopper bre seg ut.

Noen av disse fjellkjedene fortoner seg dunkle og ufremkommelige for oss. Det er sider ved Gud, som fremtrer i Bibelen og i erfart liv, som vanskelig å leve med. Det gjør dem ikke mindre sanne av den grunn. Gud er også en fortærende ild, selv om få vil reise seg i benkeraden og gladelig proklamere det. Vi trenger fellesskapet for å tørre å åpne opp for at det finnes sider ved Jesus som vi i utgangspunktet kan kjenne oss provosert av.

Gud åpenbarte seg i en brennende busk for Moses som ”Jeg Er”. Hvilket annet navn kunne Gud tatt?

Alt annet ville redusert han til mindre enn han er. Når vi skal fylle inn Jesus er ____, bør vi ha i bakhodet at Jesus er. Punktum! Og: Jesus er alltid større.

www.misjonsforbundet.no/ung UNG@misjonsforbundet.no

BANK: 3000 15 10300 ORG.NR.: 960 474 708

I dette landskapet har vi et valg. Vi kan enten bli i det trygge, i det vi allerede vet om Jesus. Eller vi kan åpne oss opp for at vi i alle mennesker kan oppdage noe nytt.

punktum

13.-14. juni Samarbeidskurset for forstandere og styreldere, modul 2

Dette er potensielt sett noe som kan føre oss sammen eller splitte oss. Alt handler om hvordan vi forholder oss til mangfoldet. Noen vil kanskje bli irritert over den i menigheten som stadig forteller at personen er så forelska i Jesus. ”Hva med gudsfrykten og Jesus som Herre?” vil de kanskje si. For noen er en side ved Jesus svært viktig, mens andre tenker den er irrelevant.

Svein Aksel G. Nakkestad, DAGLIG leder I ung

BIBELSKOLE OG HØGSKOLE Tlf: 38 10 65 00 www.ansgarskolen.no

M i s j ons bladet 1 -1 4

43

Få bladet tilsendt i postkassen? Send navn og adresse til post@misjonsbladet.no og merk med "MB abon".

Frivillig abonnement kan innbetales på konto for Misjonsforbundet. Konto 3000 15 10300.

UNG-K AMPANJE N2014

Utrust UNG-ledere Sponser du UNGs ressursbager?

Jo flere gaver vi får til kampanjen, desto flere menigheter kan få ressursbagen fra UNG!

Misjonsforbundet UNG vil med denne kampanjen utruste ledere, ansatte og medarbeidere i Misjonsforbundets menigheter til å få et voksende og levende barne- og ungdomsarbeid.

Vi vil særlig satse i nyplantingsmenigheter og i menighetene som ikke har eller trenger fornyelse i sitt arbeid.

Prosjektet vil satse på utvalgte menigheter ved å gi dem tilpassede ressurser for å bygge et rikt arbeid blant barn, ungdom og deres familier. Disse ressursene er blant annet opplæring, mentortjenester, tilpasset veiledning, besøk, inspirasjon og nyttig materiell.

Din gave vil skape mer barne- og ungdomsarbeid!

• Innsamlingskonto: 3000 15 09000 Merk gaven med «UNG ressurskampanje 2014» • Gi en gave via prosjektnummer 3030 i www.prosjektkatalogen.org • Les om innsamlingskampanjen på hjemmesiden www.misjonsforbundet.no/ung14kampanje