Ny generalsekretær: Mye flott arbeid- med flere frivillige kan vi få til enda mer! kvinner på flukt-konferansen:Om kvinners problemer i asylprosessen iranske maria: Flyktet for å redde sine barn tro mellom venner: En brobygger mellom kristne og muslimer
Flerkulturelt nyhetsmagasin fra Kristent Interkulturelt Arbeid
Nº 1/2015 Årg 10
Flerkulturelt fellesskap
på tur til Førde
Verdensmiddager over hele landet
Kvinner som har ofret alt – Et innblikk i kvinnelige flyktningers historier
KIA Interkultura
1
04
Innhold 10
04 Konferansen «Kvinner på flukt»,
14
07 Likeverd 08 En sterk kvinnes kamp for en ny start 10 Tro mellom venner 13 Å la blikkene møtes 14 UNG-sidene 17 Nyheter og informasjon fra kretsene 20 KIA Ung
med søkelys på asylpolitikk og menneskerettigheter
KIA jobber for flerkulturelle fellesskap, i menighet og samfunn, gjennom ord og handling Adresser til regionene: KIA Øst Ebbelsgate 1, 0183 Oslo Tlf 48 31 41 52 oslo@kianorge.no KIA Sør Tollbodgata 48A, 4612 Kristiansand Tlf 48 31 41 44 agder@kianorge.no
Utgitt av: Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) KIA Landskontor: Vaisenhusgata 5, 4012 Stavanger, Tel: 48 31 41 00, E-post: post@kianorge.no Redaktør: Håkon Høyland, info@kianorge.no tel. 48314142 2
KIA Interkultura
KIA Rogaland Vaisenhusgaten 5, 4012 Stavanger Tlf 48 31 41 45 rogaland@kianorge.no
KIA Trondheim Kongensgate 89, 7012 Trondheim Tlf 48 31 41 48 trondheim@kianorge.no
KIA Bjørgvin Vestre Muralm. 15, 5011 Bergen, Tlf 48 31 41 46 bjorgvin@kianorge.no
KIA Molde Storgata 29, 6413 Molde Tlf 48 31 41 47 more@kianorge.no
Abonnement: For å abonnere, send SMS «KIA blad» og navn/adr til 2377, eller ring 48 31 41 00. Bladet sendes gratis til privatpersoner, og kan også leses på vår hjemmeside kianorge.no/interkultura Jubileumsgaver og støtte til KIAs arbeid: konto nr. 3000 24 00177
Annonser: Arild Halsne, tlf. 51 31 57 00, arild@hrme.no Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Opplag: 4900 eksemplarer Grafisk form: Morten Ravnbø Sætren [www.ravnbo.com] Forsidefoto: Jose Eduardo Flores
leder
Ny i Kia?
Når Interkultura går i trykken har jeg vært generalsekretær i kun noen få uker. I løpet av denne korte tiden i KIA har jeg sett og opplevd mye flott arbeid av både ansatte og frivillige. Det er mye kompetanse og stort engasjement! I denne teksten velger jeg å belyse viktigheten av den frivillige innsatsen i KIA. Som en organisasjon i vekst er det alltid ønskelig med flere frivillige til de mange ulike prosjektene rundt om i landet. Kia er avhengig av at mennesker på frivillig basis stiller opp og bidrar. Uten frivillighet stopper vi som virksomhet. Frivillighet Norge (paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner i Norge) har gjennomført en undersøkelse om frivillighet, og fant at årsaken til manglende frivillig deltakelse ofte skyldes at en ikke har blitt spurt. En annen grunn kan være ønsket om å vite hva den frivillige innsatsen faktisk gir tilbake. I så måte kan den erfaring og kunnskap vi som organisasjon gir i form av opplæring og praktisk tilrettelegging være viktig. Dette utfordrer oss som organisasjon på å bli bedre på å skape felleskap og god opplæring i vårt arbeid. Et annet viktig element for frivillig innsats er opplevelsen av at det gir en mening for andre. Hva som gir mening i livet er et stort spørsmål som mange store filosofer har skrevet noe om, både i kristen kontekst og utfra andre forståelseshorisonter. Det er ikke rom i denne teksten til å skrive så mye om det å være frivillig i KIA i forhold til mening. Frivillig innsats i KIA er imidlertid en innsats som peker utover sine egne interesser. Innsatsen har betydning for andre og gjennom dette arbeidet bygger man relasjoner i møte
med andre mennesker. Og sammen vet vi at dette vil være meningsfullt for mennesker. Andre som har belyst utviklingen innenfor dette feltet har sett på hvordan frivilligheten utvikler seg i forhold til tidsbruk. Det er i dag en del som oppgir at de sikkert kunne stilt opp noe, men er bekymret for at det vil ta opp for mye av fritiden. Dette kan ses i kontrast til det en kanskje forbinder med den «klassiske» frivilligheten som gjerne har omfattet en enorm innsats for menigheten, det lokale idrettslaget eller en annen frivillig organisasjon. Dette engasjementet har for noen ildsjeler vært en livslang innsats. Ønsket om en tidsbegrenset frivillighet, eller en «moderne» form for frivillighet, kan være en utfordring for frivillige organisasjoner som krever kreativitet og nytenkning. KIA ønsker seg mange nye frivillige også i tiden fremover, derfor utfordrer jeg deg som leser til å spørre noen av dine venner, kolleger eller naboer om de kunne tenke seg å stille opp som frivillig i KIA- og få bidra i alt de viktige arbeidet som gjøres. I KIA er det muligheter for begge former for frivillig engasjement!
Erik Lølandsmo Gener alsekretær i KI A
KIA Interkultura
3
Konferansen Kvinner på flukt - asylpolitikk og menneskerettigheter
«Min skam er for sto til å settes ord på..»
Konferansen «Kvinner på flukt» søkte å synliggjøre kvinnelige asylsøkeres erfaringer og spesielle utfordringer i asylprosessen. Temaet kom på dagsorden da flere av oss i komiteen, hver på vår kant, hadde møtt kvinner vi ikke skjønte hvorfor hadde fått avslag på asyl.
Vi hadde leid en sal med plass til 370 deltakere. Interessen var nesten overveldende. Flere politikere både fra lokalt og nasjonalt nivå deltok. De siste dagene før konferansen ble vi bedt om å ikke invitere flere! I tillegg til de forhåndspåmeldte deltok en del studenter og lærere fra UIS ettersom konferansen ble avholdt på Universitetet i Stavanger. Interessen viste at dette er spørsmål det er behov for mer kunnskap om. En av deltakerne med helsefaglig bakgrunn skriver i etterkant: «Faglig sterk konferanse! Det som sitter igjen er hvor viktig det er å være klar over at kvinner som har vært utsatt for overgrep ikke forteller historien sin til den første hun møter,- det være seg politi , UDI helsepersonell osv.. Kvinnen må opparbeide tillit før hun orker fortelle. Hvordan skal en få de som intervjuer kvinnene ved ankomst til å forstå dette?» Konferansen viste med all tydelighet at når det gjelder traumatiserte, er det ikke mulig å få alt på bordet med en gang.
Flyktningesituasjonen
Åpningsforedraget var ved, President i Norges Røde 4
KIA Interkultura
Kors Sven Mollekleiv. Her fikk vi en oversikt over flyktningsituasjonen i verden i dag. Ellers var UNE representert ved Seniorrådgivere Jan Olav Barstad og Katrine Kleiven Mentzoni, seksjon for generelle juridiske saker. Deres tema var Asylprosessen og UNEs rolle som klageorgan, med fokus på kjønnsrelatert forfølgelse. Beate Ekeløve-Slydal, Politisk rådgiver i Amnesty, stilte spørsmålet om hvordan menneskerettighetene er ivaretatt i asylprosessen. Anette Tendenes la fram sine synspunkt under tittelen: «Advokatens møte med innvandringsregulerende hensyn». Jon Ålborg representerte Norges Kristne Råd i den avsluttende paneldebatten. I den avsluttende paneldebatten deltok Esperance Tathe Zokoza som har lang fartstid i Kia. Hun delte noe av sin flukthistorie fra Kongo.
Hvorfor får de ikke opphold?
Mange kvinner som har vært utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse får ikke opphold. Vi fikk blant annet høre historien til en kvinnelig asylsøker, Rahel Tekle. Da vi inviterte henne til konferansen hadde hun to avslag. Etter mange års kamp fikk hun endelig oppholdstillatelse for
Foto: fpolat69 / Shutterstock.com
or
Sårbare: Kvinner er i en særlig sårbar posisjon som flyktninger. De har ofte omsorgsansvar for barn, og mange blir utsatt for ulike former for overgrep og utnyttelse.
noen måneder siden. Fortellingen om hva hun hadde vært igjennom, ble en sterk opplevelse for tilhørerne.
Rådgiver Jon Ole Martinsen la fram de viktigste resultatene fra rapporten «Kjønnsrelatert forfølgelse – en NOAS-undersøkelse», www.noas.no/wp-content/ uploads/2003/12/Etiopia-rapport-2012.pdf En del kvinner fra afrikanske land søker asyl i Norge fordi de kommer som gift eller i slekt med en politisk opposisjonell. I samfunn med en mer kollektivistisk kultur kan en bli definert som medskyldig ved å høre til i samme familie som den politisk aktive eller annerledes tenkende/troende. Mange kvinner opplever gjentatte voldtekter i forbindelse med avhør og fengsling, dette kan skje på grunn av eget politisk engasjement, men også på grunn av familiemedlemmers/ektefelles engasjement. Fram til relativt nylig har mange av disse kvinnene fått beskjed fra norske myndigheter om at voldtektene var resultat av tilfeldige kriminelle handlinger og ikke regnes som forfølgelse. Derfor fikk de avslag på asylsøknaden. Rapporten som NOAS la fram dokumenterer imidlertid at det i stor grad er snakk om systematisk voldtekt utført av menn i uniform som representerer regimet, da er de altså ikke et resultat av tilfeldige kriminelle handlinger. Myndighetene i disse landene har ofte ikke
vilje eller evne til å beskytte sine egne borgere. I dette tilfelle kan torturkonvensjonen komme til anvendelse. Når det kvinnene har vært utsatt for er tortur, er det en grov krenkelse og de har krav på beskyttelse. Nylig har NOAS gått ut i pressen med henvisning til konferansen «Kvinner på flukt,..» med krav om at flere må få sjansen til å forklare seg på nytt og i full nemd i UNE.
Bedømt ut fra mannens asylgrunnlag
Aina Basilier Våge og Jone Schanche Olsen utfordret med temaet: «Hvorfor ikke bare si det som det er – traumatiserte kvinners spesielle utfordringer». Schanche Olsen er leder og overlege, og Aina Basilier Vaage, er også overlege, Ph.D ved det nystartede Transkulturelt senter i Stavanger. Her kom det blant annet fram at kvinner som kommer til asylintervju hos UDI eller politiet sammen med sine ektemenn, ofte ikke forteller om voldtekt og overgrep, fordi de er redde for hvilke konsekvenser det kan få for deres eget liv og ekteskap. Vil slekten vende seg fra henne? Vil mannen komme til å skille seg fra henne på grunn av skammen? Når de kommer til landet blir kvinner ofte bedømt utfra mannens asylgrunnlag, mens de i virkeligheten har sitt helt eget asylgrunnlag med et selvstendig behov
}} KIA Interkultura
5
}}
for beskyttelse. Etter hvert har politiet blitt mer oppmerksomme på denne typen fallgruver.
Vanskelig dokumentasjon
Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom dokumentet «Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse» (www.regjeringen.no/nb/dokumenter/retningslinjer-omkjonnsrelatert-forfolg/id696289/ 02.07.2012) gitt mange viktige føringer for hvordan man skal behandle asylsaker vedrørende kvinner på flukt. Intensjonene kan synes gode, men konferansen stilte spørsmål ved om dagens ordning er slik at sakene blir så godt opplyst som mulig før vedtak fattes.(Forvaltningsloven § 17). Få kvinnelige asylsøkere er i stand til å dokumentere at de har vært offer for seksuelle overgrep av en slik karakter at det når opp til terskelen for forfølgelse (Utlendingsloven § 28a), eller at de høyst sannsynlig kan risikere umenneskelig behandling ved en eventuell retur. Den dokumentasjonen som finnes, er eventuelle fysiske skader. For svært mange kvinner vil det skambelagte ved seksuelle overgrep føre til at fakta ikke kommer på bordet i politiets og UDIs/ UNEs utspørringer. Kvinnene er ofte ikke er i stand til å legge fram dokumentasjonen i første runde, kanskje heller ikke på flere år, alt etter psykisk helsetilstand. Faren for re-traumatisering er stor ved å stadig måtte rippe opp i grufulle minner. Det har blitt større kunnskap om traumatiserte og konsekvensene av dette i dagliglivet, men hvordan anvendes denne kunnskapen av norske myndigheter og institusjoner? Hva skal disse traumatiserte kvinnene utsettes for før de blir trodd? Dokumentet «Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse» (UDI 02.07.2012) slår fast at «personer som har opplevd seksuelle eller andre voldelige overgrep kan ha traumer, og at dette kan påvirke hvordan personen oppfører seg og besvarer spørsmålene under intervjuet. Noen kan også ha en frykt for myndighetspersoner eller for represalier, for eksempel fra familien.» Til tross for denne erkjennelsen sies det også: «Det må derfor kunne kreves at en asylsøker gir tilstrekkelig 6
KIA Interkultura
med opplysninger for å underbygge sitt asylgrunnlag.». I og med at traumatiserte personer ofte ikke makter å få lagt fram sin sak i et asylintervju, står en i fare for å begå menneskerettighetsbrudd. Forvaltningen har plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, da må det skje noe med avhørsform og situasjon.
Konklusjoner
Som regionleder i KIA Rogaland trekker jeg følgende konklusjoner av konferansen:
1. Kompetansen og tilretteleggingen ved asylintervju må bli bedre. 2. Kvinner utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse i form av voldtekt er ofte traumatiserte. De må få faglig og menneskelig støtte i form av en bisitter i alle intervju, slik at de makter å fortelle sin historie. Norske myndigheter må sørge for at disse kvinnene får mulighet til å belegge sitt asylgrunnlag. 3. Lovens åpning for å gi supplerende informasjon når helsetilstanden tillater det må bli respektert og få konsekvenser. 4. Hvis disse kvinnene, som ofte har vært utsatt for gjentatte voldtekter av offentlige tjenestemenn sendes tilbake uten at historiene deres er blitt hørt i nemd, risikerer norske myndigheter å gjøre seg skyldig i menneskerettighetsbrudd. Turid Ekel and, regionleder KI A Rogal and rogaland@kianorge.no
Konferansen Kvinner på flukt – asylpolitikk og menneskerettigheter ble arrangert av KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid Rogaland RIA, rettferdighet i asylpolitikken og Amnesty Norge, 23. januar 2015.
Likeverd Mennesker, har vi alle lik verdi? Hvis ja, hvordan viser vi det? Hva må til for at et menneske skal føle seg verdsatt? Tradisjonelt tenker en på frivillighet som en ressurssterk og en sårbar part. Egentlig handler det mer om å se den andre både i forhold til behov, men også hva en kan bidra med. Hva blir resultatet? Det kan skape et avhengighetsforhold hvor den ”trengende” stadig kommer for å få løst forskjellige problemer, fordi de vet at det er noen som er villig til å hjelpe. I lengden kan dette bli tungt for hjelperen. Vi blir tomme og orker ikke mer. En annen ting som kan skje, er at hjelperen overtar problemene til dem de hjelper. Ingen kan overta andres problemer. Vi kan støtte dem i deres avgjørelser, men aldri ta avgjørelsene for dem. Det kan slå veldig feil ut, for vi kan ikke vite hva som er best for andre.
Hva om vi tenker litt annerledes? Hva om vi tenker at en nykommer har noe som er en ressurs for meg og min organisasjon? Da blir det en likeverdig relasjon. Grunnen til at mange ikke tør å ta på seg et frivillig verv
Norge får ikke utnyttet all kompetansen som finnes hos våre innvandrere og mange høyt utdannede havner i lavlønnsyrker.
er at man tror at man må gi så mye. Mange som kommer til Norge, har god utdanning og kompetanse til litt av hvert. Norge får ikke utnyttet denne kompetansen fordi man er litt skeptisk til kompetanse fra utlandet. Er de så gode som folk er her i Norge? Jeg kan selv tenke tanken, men må innrømme at jeg bare må beundre det mange kan. Når vi tillater oss å bli venn med nye mennesker, får vi tillit. Vi tviler ikke på venner. Og hvis det er et mer vrient spørsmål, hvem ellers kan vi snakke med om ikke med venner? Selvsagt, en som er ny i Norge har noen behov som må dekkes før en kan bidra fullt ut i samfunnet. Det er ikke lett å gli inn i samfunnet hvis en ikke vet hvordan det fungerer. Nye borgere kan begå noen tabber, men det betyr ikke at de er dårlige mennesker av den grunn. Det betyr at de ikke ennå forstår de sosiale kodene, siden de kanskje skiller seg fra de en er kjent med fra hjemlandet... Er dette noe vi kan bidra med?
Etter min oppfatning, ønsker alle å være til nytte. Også de som ikke har utdanning, har noe å bidra med i samfunnet. Tør vi å la mennesker hjelpe til, eller er vi for skeptiske til det? Det tar tid å finne ut av hva et menneske kan og liker å gjøre. Men det lønner seg. Når dette er på plass, blir vedkommende aktiv i samfunnet, fornøyd og glad. Da trenger vi bare å være en som kan bistå av og til. Er det for mye å be om et smil? Et smil, betyr at jeg ser deg og ønsker å bli kjent med deg.... Mei Lian andersen
KIA Interkultura
7
En sterk kvinnes kamp for en ny start – Jeg elsker å dele evangeliet med andre. Det eneste man trenger er jo et åpent hjerte, smiler iranske Maria (53). Det er ti år siden hun kom til Norge og like lenge siden hun ble en kristen. På asylmottaket i den middelstore østlandsbyen der hun fortsatt bor, ble hun introdusert for Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). En av KIAlederne fortalte henne om betydningen av korset. - Jeg glemmer det aldri. Jeg hadde alltid forestilt meg Gud som en som var langt borte. Slik blir Allah beskrevet i islam. Nå hørte jeg at Gud elsket menneskene så høyt at han sendte sin sønn til jorda for å dø på korset. Han rakte hånden ut og inviterte oss nær til seg. Men Maria trengte tid for å tenke på det Sissel fra KIA fortalte henne. – Jeg var ingen veldig ivrig muslim, men prøvde å be så godt jeg kunne. Hjemme i Iran gikk jeg noen ganger opp på taket for å forsøke å komme nærmere Allah. Det fungerte aldri. – Sissel hjalp meg å bli kjent med Jesus som langt mer enn en profet, slik jeg var vant til å tenke. Det vanskeligste å forstå var treenigheten. Men da en pastor forklarte meg at det kan sammenlignes med H2O i tre ulike former - vann, damp og is – grep jeg det.
– I et fredelig Iran kunne jeg levd et godt liv, men nå hadde jeg sønnen min og barna i gruppene å tenke på. Jeg ville ikke utsette dem for fare ved å bli.
henne. Selv om de bor i samme land, har hun liten kontakt med faren. – Han var ikke snill, verken med mamma eller barna i oppveksten. Jeg arbeider med å tilgi ham. Min mor derimot er en engel, smiler Maria. Helst ville hun ha sluttet seg til familien i England. – Det hadde jeg imidlertid ikke penger til. Jeg ba derfor han som skulle smugle meg ut om å velge et annet fritt land for meg. Han valgte Norge. Det er jeg veldig glad for.
Døde i fengsel
Maria er født i Teheran og hadde jobbet over 20 år som barneskolelærer da hun forlot hjemlandet. Med seg hadde hun sønnen Daniel på tolv. Marias ektemann og Daniels pappa var da død i fengsel etter å ha blitt arrestert for ulovlig politisk arbeid. Tidlig på 2000-tallet rapporterte Amnesty om angrep på ytringsfriheten gjennom arrestasjoner av studenter, akademikere og journalister i Iran. Yosef, Marias mann, var en av disse. – Lungene hans var svake før arrestasjonen og ble dårligere og dårligere i den fuktige og mørke cellen han satt i. Kombinasjonen svak helse og tortur tok livet av ham, oppsummerer Maria.
Organiserte barnegrupper
David var ikke alene om å ha far i fengsel. Maria organiserte etter hvert elleve grupper for barn med samme erfaring. Etter å ha hatt disse hemmelige gruppene i flere år fikk hun vite at hun var overvåket og burde flykte. Ved å bruke alle sparepengene ble hun og sønnen smuglet til Tyrkia og videre til Norge. – Dere nordmenn som nylig har markert 9.april, vet hvordan det er å bli styrt av fanatiske ledere. Hvis jeg hadde vært sterkere og tålt tortur, ville jeg forblitt i hjemlandet mitt. Det var bare syv år igjen før jeg ville blitt pensjonist. I et fredelig Iran kunne jeg levd et godt liv, men nå hadde jeg sønnen min og barna i gruppene å tenke på. Jeg ville ikke utsette dem for fare ved å bli.
En merkelig drøm Smugleren valgte Norge
Ingen i Marias familie ble glad for hennes beslutning om å bli kristen. Hennes far bor i Norge, mens moren og tre søsken bor i England. De forlot alle Iran flere år før 8
KIA Interkultura
Marias mor var troende muslim. En kveld gjennomførte hun et matoffer i hennes og datterens felles hjem. – Samme natt hadde jeg en merkelig drøm. Jeg så Maria med spebarnet Jesus på armen. Han skinte som en sol og hun vinket meg nærmere. Jeg kjente både
BLE KRISTEN: Maria er iraner og ble en kristen da hun kom til Norge for ti år siden. Mange kristne iranere finner sammen på nettet. Av sikkerhetshensyn ønsker hun å være anonym.
Maria og Jesus fra Koranen, så jeg forsto hvem de var. Men nå ble jeg så ivrig etter å vite mer at jeg gikk til nærmeste katolske kirke og spurte dem ut! – Sissel var den første jeg fortalte drømmen til i Norge. Av henne fikk jeg en persisk bibel og et nytestamente på norsk. Sammen begynte vi å lese Johannes-evangeliet. Jeg som alltid hadde ønsket at noen skulle være glad i meg, oppdaget at Gud selv elsket meg.
Åndskamp
– Møtet med KIA-arbeidernes omsorg for asylsøkere opplevde jeg som en refleksjon av Guds kjærlighet. Jeg hadde aldri opplevd noen lignende. Men det medførte også en kraftig åndskamp. Ikke før jeg hadde kastet bønneteppet, bønnesteinen (som sjia-muslimer bruker, journ.anmerkn.), chadoren (kappe som dekker hår og kropp, brukes mest i Iran, journ. anmerkn.) og Koran-tekstene som jeg bar på små lapper i lommene, fikk jeg fred.
Skilsmisse
Maria var uheldig og traff en norsk mann som hun giftet seg med uten å forstå at han var psykisk ustabil og rusmisbruker. – Gud og mine kristne venninner dekket meg under sine vinger i denne vanskelige perioden. Jeg kjente meg aldri ensom. Ikke
sønnen min heller, forteller Maria. Daniel er nå student. Det samme er Maria. Ved siden av å være morsmålslærer studerer hun pedagogikk, men har studiepermisjon på grunn av helseutfordringer. Tinnitus – øresus – er én av plagene, men Maria er bare takknemlig. – Da er jeg avhengig av Jesus hver dag!
Nett-menighet
Marias helseproblem gjør det også vanskelig å gå og være aktivt med i en lokal menighet. Men hun har funnet sitt fellesskap likevel. Det er nettbasert og ledes av et iransk-amerikansk ektepar i USA. Pastor Shariat Hormoz sender hele døgnet og har en stor tilhengerskare blant iranere over hele verden. – Når jeg blir pensjonist, vil jeg gjerne bli mer aktiv i KIA. Helst vil jeg bli misjonær blant iranere og afghanere i Norge. Jeg elsker å dele evangeliet med andre. Det eneste man trenger er jo et åpent hjerte, smiler Maria, som også gleder seg over å høre om et økende antall kristne brødre og søstre i den muslimske verden.
FAKTA om Iran Antall innbyggere: 76 millioner Hovedstad: Teheran Styreform: Islamsk republikk Religion: 90% sjiamuslimer, 10% sunnimuslimer. Dødsstraff for å konvertere til kristen tro. Mange kristne iranere finner sammen på nettet bl.a. på www.iranaliveministries. org og www.shabakeh7.com
(Av sikkerhetshensyn er alle navn i intervjuet fingerte.) Ingunn Rui
KIA Interkultura
9
– Kom deg ut
av «kristenbobla» VENNSKAP Utgiverne av kursboken «Tro mellom venner» mener kristne har godt av å knytte nære vennskap med muslimer.
–D
et hadde jo vært fint om kursboken fikk den konsekvensen at flere flyttet ut av de «kristne boblene», og aktivt søkte kontakt med mennesker fra andre kulturelle og religiøse bakgrunner, sier Morten Dahle Stærk, markedssjef i Lunde og Luther forlag.
– Meningsfull utgivelse
Ifølge Stærk er utgivelsen av studieboken og kursheftet «Tro mellom venner», som i helgen ble lansert i Misjonssalen i Oslo, noe som treffer en nerve i deres forlagsvirksomhet. – Dersom det skal være noen mening med å drive et kristent forlag må det være å gi ut bøker som utruster kristne til å leve ut kristenlivet i hverdagen, og dele det med mennesker der de bor. Vi opplever at denne boken gjør nettopp dette, sier Stærk. Markedssjefen oppgir at hensikten med studieboken og kursheftet er å utruste kristne til å knytte nære vennskap med muslimer. Flere kristne organisasjoner skal ha meldt sin interesse for boken, ifølge Stærk.
Vil fjerne fordommene
Nina Janne Dalseth som har oversatt «Tro mellom
venner» til norsk har i flere år vært en pådriver for å få utgitt kursboken her til lands. Det var under et islamkurs i All Nations Christian College i London i 2004 at hun først kom over materiellet. Kort tid etter tok hun kontakt med Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) hvor hun ble ansatt i en 50% prosjektstilling høsten 2011 for å jobbe med oversettelsen. – Denne boken har vært etterlengtet i dialogen med muslimer, mener Dalseth. – Mediene rapporterer ofte bare om de negative hendelsene knyttet til islam, og også i flere kristne sammenhenger kan folk sitte inne med stereotypier og usikre følelser som holder dem tilbake fra å ha et nært forhold til mennesker med en muslimsk tro, legger hun til.
Misforstått «vennskaps evangelisering»
Steve Bell, forfatter av boken - som på engelsk har tittelen «Friendship first» – mener kristne i Vesten trenger å gjenoppdage verdien av vennskap, særlig vennskap på tvers av kulturelle og religiøse bakgrunner. – «Vennskapsevangelisering» har lenge vært et mye brukt uttrykk blant kristne kretser i Vesten, men det er et kunstig og misvisende begrep. Ofte kan det signalisere at det vi egentlig er ute etter er å «evangelisere», bare at vi bruker vennskapet som fremgangsmåte, hevder Bell. – Ser vi egentlig verdien av vennskap i seg selv? Er vi oppriktig interessert i menneskers liv og deres bakgrunn? Vi må gjerne ønske at mennesker skal bli kjent med Jesus, men vi kan ikke bruke vennskap som et middel, legger han til.
– Sett vennskapet først
Tro mellom venner setter brobygging mellom kristne og muslimer i fokus.
10
KIA Interkultura
Bell mener kristne i Vesten altfor lett lar seg prege av den sekulære individualismen og en tilnærming til formidling av evangeliet i form av «verbal meningsutveksling», mens mennesker med en muslimsk bakgrunn vil kjenne seg lite igjen i dette. – En muslim vil som regel alltid sette vennskapet først, og observerer om du er en person som bryr deg før du i det hele tatt har åpnet munnen din, sier Bell.
Siden 2002 har Bell ivret for å hjelpe kristne til å forstå islam, og bli mer trygge og åpne i møte med muslimer i sitt nærmiljø. Det var hendelsene etter 11. september 2001 som fikk han til å engasjere seg på fulltid for å fremme en mer ydmyk og vennlig tilnærming til muslimer.
– Flytt til Groruddalen
Både med Dahlseth og Stærk håper boken også kan ha en positiv innvirkning på hvor kristne velger å bosette seg i Norge. – Jeg forstår at mange kristne familier tenker på hvor de ønsker at barna deres skal vokse opp, og at det er mange hensyn å ta, men vi kan gjerne oppfordre hverandre til å ta litt utradisjonelle valg, sier Dalseth. I likhet med Stærk har hun valgt å bosette seg i
Groruddalen i Oslo – et område med en stor innvandringsandel – og begge mener vi har mye å lære av mennesker med muslimsk bakgrunn. – Mange muslimer er mer Gud-sentrerte i sitt dagligliv enn oss, og kommer fra kulturer med sterke vennskaps- og familiebånd. Gjennom å knytte vennskap til mennesker med muslimsk bakgrunn blir vi mer vant til å snakke om tro som en integrert del av livet, mener Stærk. Studieboken «Tro mellom venner» ble utgitt på norsk i juli 2014 av forlagene Luther og Prokla media. I helgen ble kurspakken, som utgis i samarbeid mellom Lunde og Luther forlag, presentert, og kursheftet vil utgis i løpet av våren. Av Finn Ol av Felipe Jøssang, KPK
KIA Interkultura
11
12
KIA Interkultura
seksjon Norskkurs og barnehage:
Å la blikkene møtes Det er tirsdag en kjølig morgen i midten av mars og klokka har akkurat passert 9, da det banker på døra til kontoret i barnehagen. Inn kommer en litt sjenert dame som smiler forsiktig, det er første dag på KIA og hun vil forsikre seg om at hun har kommet til rett sted. Vi konstanterer at hun er på rett sted, og at hun skal starte i klasse Norsk C og datteren i barnehagen. Hun ser ned i fanget sitt, smiler, men vrir seg litt i stolen. Hun vil gjerne fortelle noe før vi går i gang med registreringen. Hun ønsker å beklage at det er vanskelig for henne å møte blikket mitt, ha øyekontakt. Hun er ikke vant til det fra egen kultur og sier hun jobber med det hver eneste dag. Det var først etter at hun sa det, at jeg la merke til at dette var første gang vi hadde øyekontakt. Hun forteller videre, tryggere nå, om at hun ønsker at barnet hennes skal vokse opp uten denne kulturelle sperren. Hun ønsker at vi skal legge vekt på nettopp dette i barnehagen, at det å la blikkene møtes i samtale blir naturlig for datteren. Vi som jobber på integreringsfeltet vet at vår egen kultur defineres først og fremst når vi sammenligner oss med noe som er annerledes enn det vi selv tenker og gjør.
Når innvandrere kommer til et nytt samfunn og skal bli en del av det samfunnet og av en ny kultur, så oppstår det en akkulturasjonsprosess. Akkulturasjon er en form for kulturell endring, nærmere bestemt prosesser og hendelser som har bakgrunn i en forbindelse mellom to kulturer som tidligere var separate og selvstendige. I denne prosessen blir dannelsen av etnisk identitet viktig og fremtredende. Minoritetsspråklige som møter et nytt samfunn og skal tilpasse seg den nye kulturen, kan oppleve denne forandringen som vanskelig og stressende. Hvilken kulturbakgrunn en har virker inn på både hvordan en tenker, handler og oppfatter omgivelsene sine. Hvis en skal forstå alle de kulturelle kodene, krever det at en har forståelse på flere nivåer. I alle kulturer finnes det verdier og normer som det forventes at en retter seg etter. Eksemplet ovenfor illustrerer disse problemstillingene i praksis. Vi er sosialisert til å bli eksperter på hvordan vi opptrer i egen kulturell sammenheng, de fleste av oss
tar for gitt at alle de uskrevne normene og reglene vi med enkelhet forholder oss til hver dag, er helt nytt og ukjent territorie for mange. I ettertid har jeg reflektert over hvor mye hun må ha anstrengt seg under dette møtet for å opptre passende etter mine kulturelle rammer. Det kan være lett å glemme hvor utfordrende det må være å tilpasse og tilegne seg alle de uskrevne kulturelle reglene som finnes i et nytt samfunn. For en vellykket integrering er det viktig å vise forståelse for alle de ulike aspektene en som ny i et samfunn møter på. Marthe Fure Moen og Gunhild A.S. Eiksund
Hva skjer hos oss fremover:
- Lille 17.mai-feiring. - Klasseturer/ekskursjoner - Felles sommeravslutning for Norskkurset og barnehagen. - Sommerfest for personalet. - Førstehjelpskurs og brannvernkurs i samarbeid med avdeling 300.
Faste hendelser: - - - -
Hver mandag og onsdag: kvinnetrening i gymsalen. Hver mandag: barnesang for mødre og barn. Hver torsdag samtalegruppe for kvinner. En gang i måneden- helseseminar med ulike temaer.
KIA Interkultura
13
e n e d i s Ung Nytt, nytt, nytt! Det er mye nytt som har skjedd i KIA Ung den siste tiden. Nytt lokallag, nytt foredragsnettverk og ny hjemmeside. Det mangler ikke på nye tiltak i KIA Ung og da er det ekstra gøy å være med i organisasjonen. Jeg er veldig stolt av alle som bidrar frivillig. Det er ungdommer som uke etter uke gjør sitt bidrag for å gjøre Norge varmere. Vi blir flere og flere. Med nytt foredragsnettverk vil også budskapet vårt nå mange flere. KIA Ung er i vekst og det er kjekt. Samtidig begynner vi å se at vi trenger støttespillere som kan bidra finansielt. Vi merker at arbeidet har vokst ut over den økonomiske rammen vi har i dag. Har du lyst å bidra til at KIA Ung fortsatt skal vokse slik som i dag? Daniel Overskott, Daglig leder, KI A Ung
Ny hjemmeside! Endelig har KIA Ung fått en ny hjemmeside. Vi ønsker å være tydelige på hvem vi er og hva vi gjør. En ny hjemmeside har lenge vært en viktig oppgave for oss for å nå dette målet. Vi ønsker at hjemmesiden skal være en ressurs for alle som ønsker å drive flerkulturelt arbeid, samtidig som du kan se nyheter og bilder fra arbeidet som skjer i lokallagene. Vi har jobbet lenge med denne siden. Det har tatt lang tid for å få den slik som vi ville, men nå er vi veldig fornøyd med resultatet. Ikke alt på hjemmesiden er helt klart enda, så siden vil bli bare bedre og bedre fremover. Morten Ravnbø Sætren og Niklas Burman har designet og strukturert hjemmesiden for oss. Nå er det lokallagene og personer fra det nasjonale teamet som skal drifte siden videre. Vi gleder oss til å få vist denne siden til deg og håper du får stor nytte av den!
Nytt lokallag i Bardufoss! Lars Inge Stautland, sammen med Jone Trefjord og Christer Sollie, har startet KIA Ungs ferskeste lokallag. De holder til i Indre Troms, hvor soldater, lokal ungdom og asylsøkere er målgruppen for lokallagets aktiviteter. De har allerede åpne bibelgrupper for denne målgruppen og skal arrangere «verdensmiddag» en gang i måneden på Soltun Soldatheim. Der skal representanter fra ulike kulturer by på mat og kultur. Formålet med dette er å skape vennskap på tvers av alder, bakgrunn og kultur. Det blir veldig spennende å se hvordan middagene blir fremover!
14
KIA Interkultura
Nytt foredragsnettverk! Nå har vi samlet et nettverk av unge foredragsholdere! Dette er kristne ledere med erfaring innen flerkulturelt arbeid som ønsker å dele sine erfaringer med andre ungdommer. Nå er vi 11 ungdommer i nettverket og har allerede hatt et oppdrag hos bibelskolen TEFT i Oslo. Vi skal utover våren holde foredrag på skolene Hald og Gå-ut senteret. Til sommeren skal vi holde seminar på Skjærgårds og kanskje TT-festivalen. Responsen til skolene og festivalene vi har kontaktet har vært veldig gode. Vi satser på å kunne lage avtaler med flere bibelskoler og festivaler om å komme på besøk årlig. På den måten kan vi årlig inspirere hundrevis av ungdommer til å engasjere seg. Vi tror at erfaringene og budskapene vi har kan bidra til å inspirere ungdom til å skape flerkulturelle fellesskap. Tusen takk til alle frivillige foredragsholdere som bidrar!
Bli medlem i dag! Støtt vårt arbeid ved å melde deg inn i KIA Ung. For 100 kr får du medlemskap for hele 2015. Meld deg inn og betal med mobil: Send SMS til 2377 med «KIA UNG100 [navn, adresse, e-post, fødselsdato, fødselsår]». Meld deg inn på nett: Gå inn på hjemmesiden kiaung.no og bli medlem. OBS! Under 15 år? Vi trenger dine foreldres signatur på mail til ung@kianorge.no! Først da blir du et gyldig medlem i KIA Ung. Foreldre kan eventuellt bekrefte på SMS fra sin telefon til 2377 ved å skrive «KIA UNG GODKJENNING [barnets navn, barnets fødselsdato og år, navn på forelder]» PS! Alle kan bli medlem i KIA Ung; kristne, muslimer, hinduer osv. – også de som ikke tror!
For nærmere info om KIA Ung, gå inn på kiaung.no, følg oss på Facebook eller kontakt oss på ung@kianorge.no
KIA Interkultura
15
Ønsker du et Norge som har fokus på likeverd, omsorg og vennskap mellom alle mennesker i Norge, uansett kulturbakgrunn, språk eller religion? Bli Fast giver til KIA så kan vi sammen få et varmere Norge.
Bli fast giver! Beløpsgrensen for gaver gitt til frivillige organisasjoner er nå økt til 16.800 kr. Du får 28% skattefradrag for gaven gir. Gir du 6.000 kr får du redusert skatten med 1.680 kr. Gir du 16.800 kr får du redusert skatten med 4.700 kr. Benytt kupongen nederst på siden, hvis du ønsker å benytte denne muligheten. Er du ikke fast giver til KIA kan du bruke kupongen for å bli det. Faste givere gir KIA regelmessige og faste inntekter, jevnt fordelt over hele året og gjør oss i stand til å gjøre enda mer for et «mer flerkulturelt felleskap i menighet og samfunn»
– automatisk betaling av faste bidrag
Mottaker Mottakers konto Kristent Interkulturelt Arbeid 3000 24 00177 Jeg ønsker å gi kr
Beløpsgrense per trekkmnd kr
pr mnd
Belast mitt konto nr.
Ønsket trekkdato:
15.
25.
hver måned (sett kryss)
Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen og sparer KIA Norge for ekstra gebyr
Kupongen gjelder endring av beløpet fra kr ............... til kr ............... KID-nr fylles ut av KIA Norge: Navn: …………………………………………………………………………
Tlf/mob: ……………........……………….……………………………
Adresse: ……………………………………………………….............…
E-post: ………………………........……….……………………………
Postnr/sted: ……………………………………………………………….
Person nr (11 siffer).…................................……
Sted/dato: …………………………… Underskrift ……………………….........……………………………. 16
KIA Interkultura
Svarkupongen sendes til: KIA Landskontor, Vaisenhusgate 5, 4012 Stavanger
Ja takk! Jeg ønsker å betale med avtalegiro
Beløpsgrense per trekkmåned Hvis maks. beløp ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 2.000,- per trekkmåned. Du vil uansett ikke bli trukket for mer enn avtalt beløp.
Nettverksforum for kvinner
Språkkafé på Arna mottakssenter
Vi er veldig glade for initiativet til Turi og Randi, som startet opp KIAs kvinnegruppe i 2014. Det har blitt et populært tilbud, der kvinner treffes på tvers av kultur og språk og samtaler om det norske samfunnet. Turi og Randi driver dette arbeidet frivillig, og har begge mange års erfaring med flyktninger gjennom arbeid i MOKS. I kjernen av arbeidet handler det om å ha et åpent rom hvor kvinner kan diskutere fritt med hverandre. Kvinnegruppen treffes hver tirsdag i KIAs lokaler i Betlehem kl. 13.30.
Det er nå 10 år siden KIA startet språkarbeid på Arna mottakssenter. Det er godt å se at tilbudet fortsatt blir godt mottatt. Hver tirsdag ettermiddag reiser en gjeng til Ytre Arna for å arrangere et lavterskel språk- og sosialiseringstilbud. For mange av oss har språkkaféen blitt et høydepunkt i uka. Mottaksledelsen i Arna inviterte de frivillige i KIA på opplæring angående asylsøkeres situasjon i starten av mars. Det ble en lærerik og livlig diskusjon, som gav et økt innblikk i konteksten våre venner bor i. Engasjementet for asylsøkere vedvarer i Bergen.
Ønsker du å delta, ta kontakt med Malin på telefon 48314146.
Bergen
Nyheter fra KIA
En kulturopplevelse for livet...
Det ble den første hytteturen for mange, da 11 asylsøkere og flyktninger fra Bergensområdet ble med på utflukt til Førde. Her ventet KIA – ildsjelen, Hallgeir Berge, og vi fikk en nydelig helg i Sunnfjordssola. Blant aktivitetene var besøk til bondegård, Sunnfjordmuseum og en tur til Huldefossen. En lokal familie inviterte oss på kaffe med vestlandske sveler, og vi inviterte dem på injera-middag om ettermiddagen. Vi var også en tur på asylmottaket i Førde, hvor vi ble møtt av en hjertelig gjeng som inviterte oss inn på te og samtale.
Ønsker du å vite mer om arbeidet i KIA Bergen? Ta kontakt med Malin på tlf 48314146 eller mail: malin@kianorge.no
KIA Interkultura
17
Sør
Verdensmiddag som gir mersmak Foto: Mei Lian Andersen
Mange KIA-avdelinger inviterer til verdensmiddag regelmessig. Her ser du den siste Verdensmiddagen i Kristiansand. Det ble servert mat fra Bolivia. Her var det 120 personer som koste seg med sang, ledet av internasjonal prest Odd Bjarne Ellefsen som er daglig leder for Kirkens internasjonale fellesskap Kristiansand, som KIA Kristiansand samarbeider mye med.
Tverrkulturelt fellesskap med mye lek og latter
Barna har det greit på eget lekerom under verdensmiddagen.
17. mai-frokost På nasjonaldagen inviterer Kirkens internasjonale fellesskap Kristiansand i samarbeid med KIA til Internasjonal 17. mai-frokost i domkirkens menighetshus. Etter frokosten går vi sammen ut og feirer dagen.
Foto: Odd Bjarne Ellefsen
18
KIA Interkultura
Pepino er en maske som er brukt i karneval i Bolivia.
Internasjonal Sommerleir Da inviterer Kirkens internasjonale fellesskap Kristiansand og KIA Sør til Internasjonal sommerleir fra 3. til 5. juli for 3. år på rad. Kjempe spennende! Bli med og opplev et internasjonalt felleskap på tvers av alder, kjønn, kultur og tro.
10 år med Kiakoret!
Practi Sing for Heaven! En lovsangskveld med musikk fra mange forskellige land
Det Etiopiske koret Joe Crampah Than Linh Koret Itohan Moses KIA Gospelkor Sina Saltbones Biskop Stein Reinertsen
Øst
Nyheter fra KIA
Norskcafé med friluftsliv I Tullinsgt 4, i Misjonssalen, samles ungdom hver tirsdag kveld til samtale og fellesskap. Kafeen er et gratistilbud med enkel servering. Mange av gjestene er elever ved norskkurset som har undervisning i forkant av kafeens åpningstid. Norskkurset har i overkant av 100 elever, kafeen har 50 – 60 gjester. Her bygges relasjoner og vennskap, på tvers av språk og kultur. Kafeen har en egen samtalegruppe i norsk for viderekomne. For elevene ved norskkurset gir kafeen en unik mulighet til praktisering av det de har lært. Frivillige medarbeidere både i kafe og ved kurset tilegner seg en unik flerkulturell kompetanse.
Egen friluftsgruppe
KIA kafeen startet i høst en egen turgruppe som arrangerer turer i Oslos fantastiske skogsområder, bl.a Songsvann og Kjellsåstoppen. Tidligere i vinter var en stor gjeng i Korketrekkeren og akte. For mange av kafegjestene er dette en ny og uvant erfaring. Også her utvikles kontakt og vennskap dannes!
KIA Gospelkor feirer 10 år og i denne forbindelse har de hatt PractiSing 18. april kl 19.00 for Heaven i Domkirken Kristiansand Domkirke i Kristiansand! En rekke kor og artister deltok, og biskop Stein Reinertsen fra Den norske kirke talte. Mange fant veien dit og det ble er smak av himmelen på jord! Vi takker alle som kom og dem som var med for å gjøre dagen til en fest!
Foto: Mei Lian Andersen
KIA Interkultura
19
Øst
KIA Norskkurs deltok på Abloom filmfestival 2014 se filmen Brevet til Jens som gjorde det største inntrykket på våre elever. «Filmen var lett å forstå, den var trist, men fin», uttrykte elevene etterpå. Den fungerte senere som utgangspunkt til noen fine diskusjoner i klassen med høyeste norsknivå. I kaffepausene gikk vi rundt og besøkte ulike stands med brosjyrer og representanter fra bl.a. Norges Blindeforbund og Frambu – Resource Centre for Rare Disorders. Dette var en interessant og hyggelig kulturell opplevelse, særlig med tanke på at noen av elevene våre aldri hadde vært på kino før. Vi håper at dette kan bli en tradisjon og gleder oss til festivalen i 2015!
Etter besøk av og invitasjon fra KIA Norskkurs sin tidligere elev og nåværende festivaldirektør Faridah Shakoor, deltok elever fra KIA Norskkurs i Oslo på åpningsseremonien til Abloom festival den 20. november 2014. Abloom har vært en vellykket filmfestival siden 2012, og den vokser for hvert år. Festivalen tar opp temaer om hvordan det er å leve med funksjonshemning, og hva det innebærer å ha barn med både små og store funksjonsnedsettelser. Årets tema var Rom for alle!, og det ga oss noe å tenke på. Vi i KIA syntes det var stas å bli invitert til et så inkluderende og viktig arrangement og bli godt tatt imot, ja til og med fotografert på den røde løperen! Alle klassene fikk være med på åpningsseremonien gratis der elevene fikk høre bl.a. Fabian Stangs åpningstale, Berit Bergs foredrag om innvandreres deltakelse i interesseorganisasjoner og Linda May Kallesteins innlegg om filmen Kule kidz gråter ikke. Vi fikk også
Abloom filmfestival er en frivillig organisasjon som ble stiftet i 2012. Navnet Abloom står for det som er viktig for oss: Å kunne slå ut i full blomst. Abloom er en filmfestival som er åpen for alle. Vi ønsker å kjempe mot isolasjon, skyld og skam. Vår møteplass skal være et sted hvor positiv tenkning står sentralt, der alle føler seg trygge. Vi ønsker å bidra til positiv integrering og inkludering av det som ofte blir omtalt som en sårbar gruppe: Barn, unge og foreldre som i stor grad faller utenfor den tradisjonelle A4-familien. Abloom vil ha et særlig fokus på familier med minoritetsbakgrunn: Mye tyder på at for en del innvandrere kan det være spesielt utfordrende, fordi det er svært tabubelagt å ha det som noen vil definere som et annerledes barn. Vil du vite mer om Abloom festivalen, sjekk www.abloom.no
Skjer i KIA: • ABC Norwegian: Sommerkurs i norsk i KIAs lokaler i Ebbellsgt. 1, 22.06 – 23.07. Intensiv kurs 4 dager i uken og på 3 ulike nivåer. Spesielt tilbud til spansktalende! Kontakt Victor 48314154 eller Pavlos 48314159! • Flerkulturell pinsefestival 2015: Hva er mer naturlig enn at pinsen feires i multikulturelle Groruddalen og at mennesker fra alle «nasjoner og tungemål» møtes til felles feiring. Stedet er Østre Aker Kirke, 25 mai kl 16. Vi begynner med aktiviteter, mat og musikk og avslutter med gudstjeneste kl 18.00. • KIA Kafe og norskkurs i Tullinsgt. 4: Hver tirsdag og onsdag kan asylsøkere, papirløse, arbeidsinnvandrere og andre lære norsk. Kl 17.30 – 19.00. Åpen kafe tirsdager fra kl 19.
20
KIA Interkultura
• Verdensmiddager: KIA har et prosjekt gjennom året der vi vil samarbeide om å arrangere fellesmiddager i menigheter og forsamlinger i KIA region Øst. Har du lyst å være med som frivillig eller har ideer til sammenhenger for et slikt arrangement, kontakt Rune på 48314152! • Haugenstua Second Hand : KIA og Misjonssambandet driver bruktbutikk i hjertet av Groruddalen, på Haugenstua. Et miljøvennlig tiltak som på sikt også vil gi økonomisk overskudd! Det har utviklet seg et flott flerkulturelt arbeidsmiljø i bruktbutikken der folk tar faste vakter etter lyst og kapasitet, noen hver uke, andre sjeldnere. Vi trenger flere frivillige! Kontakt Rune på 48314152!
ABC Norwegian ABC Norwegian Summer Summer Course 2015 Course 2015 Our intensive Summer Course will Our intensive summer Course will start and we offer the following start and we offer the following classes/levels: 1-2-3-4 classes levels : 1-2 -3 - 4 DATE : 22 /06 /2015 - 23 /07/2015
Date: 22/06/2015 - 23/07/2015 From: 12:00h -Contact 15:00h CONTACT From 12:00h - 15:00h From: 16:00h -information 19:00h From 16:00h - 19:00h INFORMATION Registration Coordinator:
Pavlosinformation: Boumba Important TLF: 0047- 48314159
Total cost: 2800 NOK E-mail:
Important information :
Registration coordinator: Pavlos Boumba Total cost : 2800 NOK Tlf: 0047 - 483 141 59 E-mail:students will Registration of new pavlos@kianorge.no
pavlos@kianorge.no Registration of new students will taketake placeplace from 1st - 20th June. pavlosavec@gmail.com from 1st - 20th June. The registration The fee (1000 registration fee ( 1000 NOK ) Consulting manager: is non-refundable, but will be NOK) is non-refundable, but will be subtracted Victor Calvert from theConsulting total cost of the course. Subtracted from the total cost of Tlf: 0047 - 483 141 54 Manager: the course. The remaining amout (1800 NOK) or (1000 NOK) Victor Calvert E-mail: The remaining amount must be paid the 23th of June. victor@kianorge.no TLF: 0047 - 48314154 ( 1800NOK ) or (1000 NOK ) must E.mail: victor@kianorge.no be paid the 23h of June.
KIA Interkultura
21
22
KIA Interkultura
Vi takker våre støttespillere
Vi takker våre støttespillere!
et år av en annen verden
Gjesdalveien 3, Postboks 267. 4303 Sandnes Tlf: 51 68 17 70 Fax: 51 68 17 69
Det beste av det meste Fiskeeksperten Reinhardsen AS PB 362, 4664 Kristiansand Tlf. 02028 Fax. 38 12 24 42
4262 Avaldsnes Tlf: 52 84 22 55
Vrakpant, delelager, karosseri og lakk
4262 Avaldsnes Tlf: 52 84 22 55
Har du en kunngjøring eller annen Vrakpant, delelager, karosseri og lakk informasjon dukunngjøring ønsker å nåeller ut med Har du en annen informasjon ønsker å nå med til til våre ca 5000 du mottakere av ut Interkultura, våre ca 5000 avkan Interkultura, eller kanskje dumottakere har noe du tilby? Populær faddergave eller kanskje du har noe du kan tilby ?
Neste nummer av Kia Interkultura utgis til høsten.
Neste nummer av Kia Interkultura utgis til høsten. Ta kontakt for et itilbud på annonse. et barn du er glad Tatil kontakt for et tilbud på annonse. Tlf. 91 59 05 78 E-post: post@hrme.no Pakker med bøker, Tlf. 91CD-er 59 05 78 E-post: og DVD-er tre ganger pr. år. Alderstilpasset. 0-12 år
Les mer på www.tripptrapp-klubben.no
post@hrme.no
KIA Interkultura Telefon 22 59 53 00 E-post ordre@iko.no
23
Gjør som KIA, bruk NØS som regnskapsfirma dere også.
Best på papirløst regnskap for det verdibaserte Norge. 24
KIA Interkultura