Raus magasin er produsert av Fiolvegen aktivitetshus i Tromsø kommune.
Ved Fiolvegen aktivitetshus jobber det personer med ulike funksjonsvariasjoner, masse godt humør, et stort engasjement og mye unik kompetanse.
Raus skal være et varmt og inkluderende magasin med et sterkt fokus på fellesskap og samarbeid.
Les mer på www.rausmagasin.no
I hver utgave kan du bli bedre kjent...
Iris liker å holde på med kreative ting, som å male og tegne. Iris er også musikkinteressert og hører en del på k-pop. Hun er veldig glad i å dra på fotballkamper og heie på laget sitt.
Kine Sofie Nilssen
Kine liker å lage mat og prøve ut nye oppskrifter. Hun er ansvarlig for Raus sin spalte om mat og helse, og er en del av kjøkkengruppa i Fiolvegen. Hun er også glad i musikk, spesielt gruppa KEiiNO.
... med flere av oss som jobber i Raus.
Julie Nilsen
Julie elsker å ta bilder av natur, fjell og skog. Hun er veldig sosial og liker godt å lage spørsmål til intervjuer. Hun bidrar mye til det kreative arbeidet i redaksjonen.
Utgave 1 - 2026
4 PORTRETTET
Finn Arve Sørbøe
10 SLIK BOR JEG
Iris Rabben Artnzen
14 MIN ANBEFALING
Tromsøbadet
15 5 LYNRASKE MED PER
Camilla Pettersen
16 MILJØ OG GJENBRUK
Vi besøker Rebell
20 MATGLEDE
24
26 28
Tomatsuppe
MUSIKK MED MATHIAS
Inge Bremnes
VAMPYRSKOLEN
Av Majken Myhre
TURGLEDE
Tilgjengelighet
Marius Salamonsen Søbstad
Marius liker å gå på kino og konsert. Han spiller bass på klubben og slagverk i bandene XmonsterLordi og Musikkameratene. I Raus liker Marius å lage intervjuspørsmål, samt å ta bilder til reportasjene.
31
33
34
FRILUFTSLIV PÅ NETT
Bli med på tur
FOTOGLEDE
Oppdagelsesferd med foto
GOD PÅSKE
Tips for påsken
Finn Arve Sørbøe
Alder: 61 år
Bosted: Kvaløya
Yrke: Frilanser
Kjent fra: TV og teater
61-åringen fra Tromsø har i en årrekke vært et kjent ansikt for barn over hele landet, men veien inn i underholdningsbransjen var egentlig tilfeldig.
Finn Arve Sørbøe er født og oppvokst i Tromsø, gift med Kristine og har tvillinger på 22 år. I dag jobber han som frilanser i underholdningsbransjen. Som barn var det likevel en helt annen karriere som fristet.
Jeg ville bli brannmann, akkurat som storebroren min.
Egentlig er han utdannet lærer. Før han tok steget fullt ut i underholdningsbransjen, jobbet han blant annet på SFO ved Gyllenborg skole. Så oppsto noe som skulle endre retningen på livet hans: en vennegjeng startet det som ble kjent som Påtryneteateret.
– Vi hadde aldri trodd det skulle slå så godt an. Det var ren tilfeldighet at det ble heltid for meg, sier han.
Han beskriver seg selv som privilegert. Variasjonen i jobben – å kunne skrive, stå på scene og jobbe med TV –gir energi. Hvis han likevel må velge mellom scenen og TV-kameraet, er svaret klart:
– Scenen. Den umiddelbare responsen fra publikum er fantastisk når du står på scenen!
I 2024 sto han blant annet på scenen med forestillingen «Finn Arve tar tida», en humoristisk betraktning om hva vi egentlig bruker livet vårt på. Publikum fikk blant annet høre at menn i løpet av livet i snitt sitter 11 måneder på do, og at vi sover en tredel av livet.
– Det er mye som overrasker når man begynner å regne på det, ler Finn Arve.
Som karakteren “Tullerud” er Finn Arve blitt et kjent ansikt for svært mange barn og voksne gjennom den populære NRK-serien Planetpatruljen.
For mange barn er Finn Arve først og fremst kjent fra TV. Han har vært sentral figur i de populære NRK- programmene Ugler i Mosen og Planetpatruljen.
– Det morsomme er at jeg ikke kunne noe særlig om dyr da jeg startet. Jeg dro faktisk bort til NRK-huset og spurte om de hadde jobb til meg, forteller han om da han fikk jobb i Ugler i Mosen.
I «Ugler i Mosen» lærte han sammen med barna – undrende og nysgjerrig. Noen ganger innebar det ganske uvanlige arbeidsoppgaver.
– Vi dro rundt i en uke i Dyreparken i Kristiansand for å samle inn bæsj til en spalte som het «Kem e det som har bæsja?».
Gjennom «Planetpatruljen» har han fått et nært møte med barns miljøengasjement.
– I programmet hadde barna rett til å «skjenne» på oss voksne for manglende miljøansvar. Barn viser et stort engasjement og er ofte mer miljøbevisste enn oss voksne, forteller Finn Arve.
Planetpatruljen gikk over 10 sesonger med hele 106 episoder.
Raus
Selv om Finn Arve trives i rampelyset, er det stillheten som lokker når han har fri. Han er glad i å være ute, enten det er trening, tur i skogen eller på fjellet. Hytta til familien i Balsfjord er hans absolutte favorittsted. Der både jobber han og slapper av. På hytta nyter han stillheten, hører på fuglene og fyrer i peisen.
Fascinasjonen for dyrelivet får han også utløp for på hytta. Her kan han følge dyrelivet tett og Finn Arve har også fått satt opp et viltkamera som fanger opp det rike dyrelivet.
Når han ikke følger med på dyrelivet liker han godt å bruke tiden på litt god musikk. Og musikksmaken hans går i flere retninger.
Som ung hørte Finn Arve og bestekompisen mye på Bob Marley. Dette kan ha ført til interessen han i dag har for en musikksjanger som er noe ukjent for de fleste, nemlig brasiliansk reggae. Noen av hans favorittartister for tiden er blant annet Natiruts, Alma Djem og Ponto de Equilibrio.
– Brasiliansk reggae er en kraftigere og kulere måte å spille reggae på, synes jeg.
Samtidig har han stor sans for norske musikere som Halvdan Sivertsen. – Fin musikk og en entertainer av rang.
Som gutt sang Finn Arve i Tromsø Domkirke guttekor. Erfaringa tok han med seg i en forestilling med Påtryneteateret og kollega Knut Are Mortensen. Nummeret besto av korsang ikledd klassiske korkapper. Riktignok stående på kne for å være like høye som det tradisjonelle guttekoret, og kanskje ikke like lyse stemmer som dagene i Tromsø Domkirke guttekor, forteller Finn Arve med et glimt i øyet.
prosjekter – og
For tiden skriver Finn Arve på nye prosjekter, blant annet en konsertforestilling med premiere til høsten – en forestilling som tar for seg fenomenet rundt sangkonkurranser - som eksempelvis Idol og The Voice.
Men viktigst av alt for Finn Arve er ikke selve prosjekte ne, men hvem han jobber med.
– Etter hvert som jeg har blitt eldre, har det blitt viktigere hvem jeg jobber sammen med. Hyggelige folk betyr mer enn bare hva man gjør.
Til slutt må vi høre hva som er det beste med hjembyen?
– Det beste med Tromsø er nærheten til alt. Du har byliv og natur rett ved siden av hverandre, avslutter Finn Arve denne nydelige februardagen i Tromsø.
Og kanskje er det nettopp den nærheten – mellom det store og det nære, mellom scenelys og stillhet – som best beskriver ham selv.
I serien Slik bor jeg besøker vi spennende mennesker og får et innblikk i hvordan de bor.
Iris Rabben Arntzen Alder 23 år Nordlyset bofellesskap Flyttet inn september 2025
Iris tar imot oss når vi kommer til Nordlyset bofellesskap, som ligger på Bjerkaker, sør på Tromsøya. Her flyttet hun inn i september 2025 og viser oss i Raus magasin gjerne rundt.
Leiligheten til Iris er virkelig flott og består av inngang, kjøkken, stue, soverom og bad.
Fra stuevinduet har Iris flott utsikt og hun kan titt og ofte se nordlyset på himmelen både fra balkongen i stua og vinduet på soverommet.
I hverdagen liker Iris å være aktiv både inne og ute. Hun går gjerne på tur, tegner, maler, baker og ser på TV. Stua er favorittplassen hennes, fordi hun kan slappe av, se på TV og male der.
Jeg elsker å sitte inne i leiligheten å male og kose meg!
Iris elsker å være sosial. Her er hun sammen med Kine og Lisa fra Raus magasin, som også er gode venner, samt en av de ansatte fra Nordlyset.
Tid til å være sosial sammen med andre beboere og ansatte.
Noe av det beste med å bo på Nordlyset er de hyggelige folkene som bor og jobber der. Totalt bor det ti personer i bofellesskapet. Rundt ti faste ansatte, samt flere tilkallingsvikarer sørger for god oppfølging hvis det er behov for hjelp.
Dronning i egen leilighet
Iris liker godt å lage mat og bake.Hun lager ofte taco til middag eller baker pizzasnurrer, horn eller brownies.
Når hun ser på TV, liker hun best serier på Disney+. Hun ser også ofte på Mystreet og My Inner Demons på YouTube.
Musikk er viktig for Iris. Hun liker spesielt K-pop, blant annet gruppen BLACKPINK, og hun har sin egen spilleliste på Spotify.
Iris har funnet seg godt til rette og trives veldig godt på Nordlyset. Hun har skapt et hjem hvor hun kan være kreativ, slappe av og kose seg i hverdagen.
I tillegg til sine egne leiligheter har beboerne på Nordlyset veldig trivelige fellesrom hvor de kan møtes for å være sammen, lage middag i lag, spille spill eller være sosial.
Iris er en ivrig TIL-supporter og følger ofte med på TIL-kampene, enten på stadion på Romsaa Arena, eller hjemme på Nordlyset.
I denne utgaven av “Min anbefaling” har vi snakket med Kevin som anbefaler alle å ta en tur på Tromsøbadet.
Kevin som er svaksynt på begge øynene sier han har stor glede av å være på Tromsøbadet og at det er godt tilrettelagt med mange forskjellige typer basseng.
Favoritten til Kevin er boblebadet og badstua på øverste rad. Der må vi huske på håndduk, sier Kevin om de nye reglene for badstua.
Info om Tromsøbadet:
Ordinære åpningstider – Tromsøbadet
Mandag-fredag: kl. 06.15-21.00
Lørdag-søndag: kl. 09.00-18.00
Tromsøbadet holder normalt åpent 362 dager i året. Det er kun 3 dager i året hvor Tromsøbadet er stengt.
5 lynraske med Per er et fast innslag hvor Per intervjuer spennende mennesker fra ulike yrker, og med mange forskjellige interesser.
Hvem er du?
Jeg heter Camilla Pettersen og er butikksjef og driftskoordinator på Rebell. Jeg kommer fra Kvaløya og har bodd her stort sett hele livet i Tromsø. Tidligere har jeg jobbet blant annet i barnehage og på flyplass. I tillegg har jeg jobbet fem år i Remiks.
Hva gjør du i jobben din?
Jeg har ansvar for vaktlister, timelister, lønn og ukesoppgjør, i tillegg til å bidra i den daglige driften av butikken. Også planlegger og koordinerer jeg det som må gjøres.
Hvordan er det å jobbe på Rebell?
Jeg trives veldig godt med å jobbe her. Det skjer mye hver dag og det er alltid mye å gjøre så dagene går super fort.
Vi møter mange ulike mennesker noe som er veldig trivelig. Vi har et godt arbeidsmiljø med mye forskjellig kompetanse som gjør at de ansatte er glade og fornøyde på jobb.
Hva liker du å gjøre på fritiden?
På fritiden liker jeg å være aktiv ved å trene eller dra på tur. Jeg er glad i å være sosial med venner, og er noen ganger i stallen.
Hvilken musikk hører du på?
Jeg hører på mye forskjellig musikk. Jeg liker spesielt pop og country, men hører på det meste.
På bildet øverst: Per, Kine, Klaudia, Hennie og Hibade.
På bildet under: Per sjekker ut gamle vinylplater.
I Raus magasin har vi laget en liten serie om bruktbutikker, og vi intervjuet blant annet butikksjefen Camilla Pettersen i 5 lynraske med Per. Hun forteller at det beste med å jobbe der er å bidra til gjenbruk og treffe mange ulike mennesker.
Å handle brukt er både miljøvennlig og morsomt. Butikker som Rebell Remiks Bærekraftsenter gir klær, møbler og andre ting nytt liv. Dette reduserer forbruket av nye ressurser og hjelper miljøet.
I Tromsø er mange opptatt av miljø og bærekraft. Både kommunen og lokale aktører jobber for å ta vare på naturen og redusere avfall. Å kjøpe brukt og gjenbruke ting er en enkel måte å bidra på – og det er også gøy!
Gjennom Remiks kan innbyggere i Tromsø sortere matavfall, plast, papir og annet avfall for gjenvinning. Dette gjør at mindre avfall havner på søppelfyllingen, og at flere ressurser brukes på nytt.
På Rebell kan man både levere inn ting man ikke lenger har behov for, og man kan også handle produkter billigere brukt for å spare både miljøet, men også pengeboken.
Her er noen enkle tips som alle kan gjøre:
Bruk klær og ting flere ganger
Gi bort det du ikke trenger
Sorter søppel
Spar strøm og vann
Kjøp brukt i stedet for nytt
Dette er små handlinger som til sammen gjør stor forskjell for miljøet
Hibade fant mange skatter hos Rebell. Blant annet et gammelt dataspill.
Tromsø har vakker natur med fjell, fjorder og skog. For byens innbyggere er det viktig å ta vare på disse områdene, rydde etter seg på tur og passe på å ikke kaste søppel i naturen. Byen deltar også i aksjoner som World Cleanup Day for å rydde lokalmiljøet.
Å gå tur, bruke sykkel eller kollektivtransport er også en enkel måte å bidra til renere luft og mindre forurensning.
1 stk sjalottløk
2 fedd hvitløk
2 ss olivenolje
800 g hakkede tomater
2 dl vann
1 stk grønnsaksbuljong, terning
1 ss tomatpuré
1 ss sukker
salt og pepper
Fres finhakket sjalottløk og hvitløk i en stekepanne med olivenolje.
Tilsett hakkede tomater, vann, buljongterning, tomatpuré og sukker. Kok opp og la suppen småkoke i 10 minutter. Smak til med salt og pepper og server gjerne med kokt egg, fullkornspasta (f.eks. makaroni) og nystekte grove rundstykker.
Enkel og sunn matrett som er rask å lage
650 g hvetemel
120 g lettkokte havregryn
2 ts sukker
1 ts salt
6 dl vann
1 pk gjær
4 ss nøytral olje
ca. 0,5 dl lettkokte havregryn til pynt
Slik gjør du
Ha hvetemel, havregryn, sukker, salt og vann i en bakebolle. Smuldre i gjær og elt deigen godt i 5-8 minutter. Ha i oljen og elt i 2-3 minutter, til deigen er glatt og smidig. Deigen kan godt være litt klebrig og fuktig da havregryn vil suge til seg mer væske under hevingen.
Dekk bakebollen og la deigen heve til dobbelt størrelse, ca. 30 minutter.
Ha deigen ut på melet bakebord. Del den i 16 like store emner. Trill dem til boller og legg dem på en stekeplate med bakepapir.
Dekk rundstykkene med klede, og la dem etterheve til dobbelt størrelse, ca. 30 minutter.
Pensle dem lett med vann, og dryss over havregryn.
Sett inn stekebrettet midterste rille i stekeovnen på 220 °C og stek i ca. 10 minutter. Avkjøl på rist.
Fullkornsprodukter og grove kornprodukter er en viktig del av et sunt kosthold. De lages av hele kornet, som betyr at både kli, kime og kjerne er med. Derfor inneholder de mer fiber, vitaminer og mineraler enn fine kornprodukter.
Fiber fra fullkorn er bra for fordøyelsen, og det kan bidra til at du holder deg mett lenger. Et kosthold med mye fullkorn kan også være bra for hjertehelsen og bidra til å stabilisere blodsukkeret gjennom dagen.
Små bytter i hverdagen kan gjøre det lettere å spise sunnere, og fullkorn er et godt sted å starte.
Inge Bremnes – nordnorsk pop med atmosfære
Inge Bremnes (født 12. oktober 1991) er en norsk artist og låtskriver fra Kvæfjord i Troms. Han vokste opp i en svært musikalsk familie og er sønn av visesangeren Ola Bremnes. I tillegg er han nevø av de kjente artistene Kari Bremnes og Lars Bremnes. Musikken har derfor vært en naturlig del av oppveksten hans.
Bremnes lager det som ofte beskrives som atmosfærisk pop.
Musikken kjennetegnes av stemningsfulle melodier med mye klang og harmonier. Samtidig henter han inspirasjon fra flere sjangere, blant annet indie, soul og elektronika. Et særtrekk ved musikken hans er at han både skriver og synger på nordnorsk dialekt.
Han debuterte som artist i 2014 med singelen «Sne». Siden den gang har han gitt ut en rekke låter som har fått stor oppmerksomhet på strømmetjenester. Blant de mest populære er «Ikaros» (2016), «Himmelblå» (2018), «Meire vi» (2019) og «Mot lys» fra julekalenderen Snøfall (2023).
Ved siden av solokarrieren er Bremnes også en del av popduoen Feber, hvor han samarbeider med artisten Helle Larsen. Gjennom både soloprosjekter og samarbeid har Inge Bremnes etablert seg som en tydelig stemme i nyere norsk popmusikk – med røtter i nord og et uttrykk som kombinerer tradisjonelle viser med moderne poplyd.
En historie av Majken Myhre
Alle førsteklassingene samlet seg i den store hallen der rektor sto sammen med huslæreren. Foran dem lå fire forskjellige fargede bånd.
«Husbåndene viser hvilken korridor og hvilket hus dere tilhører,» sa huslæreren med et smil.
«Mens dere er her, vil huset være deres familie,» sa rektor strengt.
Zoey holdt pusten da navnet hennes ble ropt opp. Hun rykket til da Oliver, Mariells tvillingbror, dyttet til en yngre elev for å skape oppmerksomhet rundt seg selv.
«Å nei … ikke nå,» tenkte Zoey nervøst.
Huslæreren rakte henne et hvitt bånd.
«Nå får du se hvilket hus du tilhører,» sa han med et smil. Zoey tok båndet og knep det forsiktig mellom fingrene.
Fargen var hvit som snø, og navnet på huset var skrevet med vakre bokstaver: Venus.
«Hvitt hus … Venus,» mumlet Zoey stille og så bort på Mariell, som hektet armen sin i hennes. «Se der! Vi havnet i samme hus!» hvisket Mariell og fniste. «Nå blir det gøy.» Oliver himlet med øynene og gjorde en teatralsk gest.
«Å, så dere skal herje i de hvite korridorene, ja?» sa han ertende. Zoey fniste litt, men kjente samtidig et lite sting av uro. Hun prøvde å ignorere Oliver og fokusere på det huslæreren sa videre.
«Gratulerer, Zoey. Jeg vil også informere om at du skåret høyest på opptaksprøven. Derfor blir du elevleder for førsteåret i Venus!» Applaus fylte hallen, og Zoey kjente både stolthet og nervøsitet krible i magen.
«Ser du? Jeg sa jo at du kom til å klare det!» sa Mariell lavt, fortsatt med armen rundt henne. Zoey smilte lettet. Hun visste at ansvaret som elevleder kom til å bli både spennende og krevende – men med Mariell ved sin side og Venus som hus føltes det plutselig mye lettere.
Det var ikke lenge siden, men Zoey strevde fortsatt, selv om William var læremesteren hennes. De hadde kommet nærmere hverandre, og selv om Mariell og Zoey kunne snakke om alt, prøvde Zoey å holde følelsene sine for William skjult. Men hjertet hennes banket alltid litt raskere når de bare så hverandre i korridorene.
En dag, da Zoey slet ekstra mye, sa Oliver til søsteren sin: «Bare gi opp. Zoey er ubrukelig,» sa han med et snev av frustrasjon. «Hun er min beste venn,» svarte søsteren bestemt. «Husk det jeg sa om Zoey. Hun har jobbet hardt, og hun fortjener en sjanse,» la hun til. Blikket hennes var mildt, men bestemt. «Jeg vet,» svarte Oliver stille før han trakk pusten. «Derfor har jeg tenkt å hjelpe henne.»
«Det gjør du,» sa han. «Og jeg kan hjelpe deg hvis du vil. Ingen trenger å vite at vi jobber sammen,» la han til med et glimt i øyet. Zoey kjente hvordan hjertet slo litt fortere. Han var nær, men ikke påtrengende – bare til stede.
«Takk … det betyr mye,» svarte hun stille. De gikk gjennom gangene side om side og snakket om alt fra skolens regler til små, morsomme ting som hadde skjedd i korridorene. Hvert ord, hvert smil og hvert blikk fikk Zoey til å føle seg mer selvsikker.
«Vet du,» sa William plutselig, «jeg tror dette året kommer til å bli … interessant.» Zoey rødmet litt og kunne ikke la være å smile tilbake. Hun visste at «interessant» betydde mer enn bare skolearbeid.
«Ok … du har tenkt å hjelpe henne?» spurte hun overrasket. «Du høres overrasket ut. Du har alltid undervurdert meg,» sa han oppgitt, men med et lite smil som ikke kunne skjules. Zoey strevde fortsatt og var skuffet over seg selv. Hun gikk gjennom korridoren, nervøs, men bestemt. Hun hadde akkurat fått ansvaret som elevleder for førsteårselevene, og det var mye å holde styr på.
William møtte henne i enden av gangen med et rolig smil. «Hei,» sa han lavt. «Hvordan går det?». «Litt overveldende,» svarte hun ærlig, men med et lite smil. «Men jeg tror jeg klarer det.»
I spalten Ut på tur tar vi turen ut i naturen og utforsker spennende temaer innen tur og friluft.
Ishavskysten friluftsråd arbeider spesielt med:
Læring i friluft Tilrettelegging i friluftslivsområder Turkart og turkort Tilgjengelighet for funksjonshemmede i friluftsområder Friluftsliv i et folkehelseperspektiv Kartlegging og verdsetting av friluftsområder Lavterskel aktivitetstilbud til barn og unge, funksjons-hemmede, eldre og nye landsmenn Informasjonsarbeid om friluftsliv
Alle skal ha mulighet til å oppleve naturen, uansett alder eller funksjonsevne. Tilrettelegging av friluftsområder i nærmiljøet er et viktig folkehelsetiltak, som gjør det mulig for flere å være fysisk aktive og klare seg selv i naturen.
Tilgjengelighet handler om hvor lett en person kan komme seg fram i et område. Dette påvirkes av avstand, terreng og hindringer, mens universell utforming betyr at området kan brukes av alle uten spesialløsninger.
Fordi naturen ofte gjør full universell utforming utfordrende, brukes begrepet «tilgjengelig» ofte når friluftsområder tilrettelegges.
Scan QR- koden for å lese mer om tilrettelagte turer.
Regjeringens handlingsplan «Norge universelt utformet 2025» satte mål om at alle kommuner skulle ha minst ett universelt utformet friluftsområde innen 2025. Friluftsrådet oppfordrer kommunene til å ha slike planer, og er positive til at Troms fylkeskommune deler dette fokuset.
I «Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk 2016–2027» fremheves det at "utearealer bør utformes slik at de inneholder de kvaliteter og aktiviteter som brukerne etterspør, også universell utforming".
I samarbeid med kommuner og lokale lag arbeides det kontinuerlig med å gjøre flere områder tilgjengelige. Turer og områder finnes beskrevet i heftet Tilrettelagte turer, som kan hentes i kommunen eller lastes ned digitalt. Flere av turene vises også på Ti på hjul-siden på TellTur, en turkonkurranse for rullestol-, rullator- og barnevognbrukere.
Turkonkurransen videreføres i 2026, og sesongen varer fra 1. juni til 15. oktober. Turmålene er de samme som tidligere år. Nytt av året er at turregistreringen skjer i appen StikkUT!.
Informasjon om ordningen finnes på stikkut.no, og deltakelse krever i praksis kun at appen lastes ned for å registrere turene.
I løpet av sesongen arrangeres også tilrettelagte turdager. Her inviteres personer med utviklingshemming eller bevegelsesutfordringer, sammen med ledsagere, til tur til tilrettelagte turmål i kommunene. Formålet er å fremme hverdagsfriluftsliv og bidra til at friluftsliv er tilgjengelig for alle.
Arrangementene inneholder varierte aktiviteter og arrangeres i alle de fem medlems-kommunene: Lyngen, Storfjord, Balsfjord, Tromsø og Karlsøy. På søndagsturene tilbys transport, og deltakelse er gratis. Tiltaket gjennomføres i samarbeid med NFU lokallag Tromsø og Balsfjord.
For at et friluftsområde skal kunne klassifiseres som fullt tilgjengelig, må det oppfylle en rekke krav til blant annet turveier, ramper, toaletter, gapahuker, bålplasser, sittegrupper og brygger. Statens kartverk, i samarbeid med Norges handikapforbund Trøndelag og Friluftsrådenes Landsforbund, har utviklet en veileder som gir nasjonal standard for tilgjengelighet og universell utforming i friluftsområder.
Veilederen tar hensyn til ulike brukergrupper som manuell eller elektrisk rullestolbruker og synshemmede, og beskriver krav til bredde, stigning, underlag, kontraster og sikkerhet.
Tilrettelegging i naturen handler om mer enn stier og ramper – det handler om å gi alle muligheten til å oppleve friluftsglede.
Friluftsliv på nett
For å finne inspirasjon og informasjon om tilgjengelige turer finnes det mange nettsider med gode beskrivelser og kart.
Aktivitetskalenderen fra Ishavskysten friluftsråd viser en oversikt over planlagte turen frem til september 2026. Les mer på ishavskysten.no
Stikkut.no Ut.no
Utogplukk.no Kugo.no Dnt.no
Botaniskforening.no Njff.no
Birdlife.no Ishavskysten.no
Tromsø idrettsråd ønsker at flere skal få muligheten i idretten gjennom tilrettelagt idrett. Ønsker du eller en du kjenner en mer aktiv hverdag finnes det mange tilbud gjennom tilrettelagt idrett i Tromsø.
Vi har tilbud uansett interesse, alder og funksjonsnivå. Vi håper du tar kontakt så vi kan hjelpe deg ut i idretten.
Les mer på tir.no, eller send en epost: tromso.idrettsrad@nif.idrett.no
Å ta med seg et kamara eller telefonen for å ta bilder av spennende ting rundt seg er noe vi anbefaler alle å gjøre.
I Raus magasin synes vi det er gøy å være ute å ta bilder, møte mennesker, utforske og leke oss med foto.
Vi anbefaler alle å dra ut på oppdagelses- ferd, og kose seg med å ta bilder av hus, ulike bygg, blomster, insekter, dyr og natur.
��
Påskepynt-verksted – Mal egg, lag papirkyllinger eller brett fine servietter.
Brettspill- eller quizkveld – Perfekt når været ikke spiller på lag.
Bakeprosjekt – Lag en hjemmelaget kake med påskepynt, bak kanelsnurrer eller gulrot muffins og kos dere med en kopp varm kakao.
Film- eller seriemaraton – Velg et tema: krim, klassikere, eller noe lett og morsomt.
Quizkveld på hytta – Lag egne kategorier som «påskekrim», «natur» eller «barndomsminner».
��
Skitur eller skogstur – Påsken er perfekt for å finne en ny sti eller et lite fjell i nærheten. Ta med kakao, appelsin og Kvikk Lunsj, så er stemningen satt.
Sykle årets første tur – Hvis veiene er bare, er dette en skikkelig energiboost.
Påskeeggjakt ute – Gjør det litt mer avansert med små gåter eller kart.
Bål og enkel turmat – Pølser, pinnebrød eller marshmallows. Det enkle er ofte det beste.
Fotoprosjekt – Dokumenter våren: knopper, lys, farger, detaljer.
1 Sitrusfrukt, populær rundt påsketider
5 Matvare forbundet med påske, brukes f.eks til omelett
2 Tenne på ved ute 6 Byen som ofte omtales som “Nordens Paris”
3 Symbol man forbinder med kristendommen 7 Fargen forbundet med påske
4 Utstyr man har på beina for å gå i snøen
8 Påskegodt laget av malte, mandler og melis
