Issuu

SKAR

PTBLIK K I T J U E Å R T I L S Y N E T J U B I L E R E R

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

MED SKARPT BLIKK I 20 ÅR

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

TERI

OGSTIF T E L S E S T I L S Y N E T J U B I L E R E R

20 år er ein fin alder som dei fleste av oss markerer. Det gjer også vi, gjennom dette jubileumsmagasinet. Vi tar ein liten synstest for å sjå om alt står bra til med tilsynet, kva vi har gjort i desse 20 åra, og kva som eventuelt møter oss i framtida. Her er det ikkje berre vårt syn som kjem fram. Vi har også invitert mange folk vi har møtt, til å gi oss fleire perspektiv.

I DETTE MAGASINET: Møt 20 personar som enten har jobba her, eller som jobbar her no. Kva har tilsynet betydd for dei? Les korleis våre fagområde har utvikla seg over tid. Les kva ordførar, fylkesordførar, kulturministrar frå ulike epokar og viktige interessentgrupper meiner om oss. Korleis ser dei på vår rolle? Bli kjend med folk vi har møtt ute i verda, og les deira innspel og råd. Når alt kjem til alt, er vi ikkje så ulike.

18–25 26–45 46–58 59–67

I N N H A LD 18

SILJE SKAAR SUNDE

INGRID RISNES

TIDLEGARE TILSETT

KOMMUNIKASJONS- OG STRATEGIDIREKTØR

19 HANNA OLSEN BODSBERG

NOVERANDE TILSETT

TIDLEGARE TILSETT

20 STIG STARHEIM NOVERANDE TILSETT

21 NOVERANDE TILSETT

ELNA BERGE

KRISTIAN ÅSNES

TORD JORANGER

NOVERANDE TILSETT

TIDLEGARE TILSETT

MARIE HAVNEN

DIREKTØR

TIDLEGARE TILSETT

JUSTIN MULINDABIGWI

ATLE HAMAR

SOLVEIG HELENE WARVIK GEITHUS

GURI SANDELIEN REKVE

BENTE HERMANSEN

MARGRETE JONSTAD

STEINAR HATLESTAD

ØYSTEIN FOSSTVEDT

EIRIK HAUGEN TYSSE

NOVERANDE TILSETT

SIGRUN HAUGE TIDLEGARE TILSETT

JONNY ENGEBØ NOVERANDE TILSETT

24 LINDA VØLLESTAD WESTBYE TIDLEGARE TILSETT

GUNN MERETE PAULSEN TIDLEGARE TILSETT

24 BÅRD HENJUM TIDLEGARE TRAINEE

25 KARSTEN KARLSEN SUNDE NOVERANDE TILSETT

47 CHRISTIANE ULRIKSEN STYRELEIAR I IT-FORUM VEST

54 ELLEN HORN TIDLEGARE KULTURMINISTER

26 HENRIK NORDAL AVD.DIR. LOTTERITILSYNET PENGESPEL

49 JON ASKELAND FYLKESORDFØRAR I VESTLAND

55 STIAN SLOTTERØY JOHNSEN GENERALSEKRETÆR FRIVILLIGHET NORGE

32 SIW HEGGEDAL LONGVASTØL

MARIANNE SKJELDESTAD HOVE

AVD.DIR. STIFTELSESTILSYNET

AVD.DIR. FRIVILLIGHEITSSTØTTE

50 LINDA HOVLAND FRAMTIDSFYLKET

OLVE GROTLE ORDFØRAR I SUNNFJORD KOMMUNE

52 ABID Q. RAJA KULTUR- OG LIKESTILLINGSMINISTER

VALGJERD SVARSTAD HAUGLAND

ANNE KARIN HAMRE

LILL-TOVE BERGMO

EKSP.SJEF I KOMMUNALOG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET

DAGLEG LEIAR FOR SPILLAVHENGIGHET NORGE

TIDLEGARE KULTURMINISTER

58 BJØRN O. ØIULFSTAD DAGLEG LEIAR I STIFTELSESFORENINGEN

DR JASON LANE

SAARAMIA VARVIO

VISE-PRESIDENT I IAGR OG TIDLEGARE STYREMEDLEM I GREF

CHIEF OF GAMBLING ADMINISTRATION, NATIONAL POLICE BOARD OF FINLAND

CAMILLA ROSENBERGH

CHRISTINA THAKOR-RANKIN

GENERALDIREKTØR SPELINSPEKTIONEN, SVERIGE

KONSULENT OG PENGESPEL-EKSPERT, 1710 GAMING LTD., STORBRITANNIA

JENNY WILLIAMS

GRAHAM WHITE

HANNA SURMATZ

ÅSA GRÖNBERG

TIDL. CEO OF THE UK GAMBLING COMMISSION, STORBRITANNIA

TIDL. STYRELEIAR JERSEY GAMBLING COMMISION M.M., STORBRITANNIA

STIFTELSESEKSPERT, EFC (EUROPEAN FOUNDATION CENTRE), BELGIA

ENHETSCHEF FÖR ENHETEN FÖR STIFTELSETILLSYN LÄNSSTYRELSEN STOCKHOLM

JAN MADSEN KONTORCHEF FOR VÆDDEMÅL, ONLINEKASINO OG MARKEDSANALYSE, DANMARK

ANDERS DORPH DIREKTØR FOR SPILLEMYNDIGHEDEN, DANMARK

K V EN H A DDE T RU DD … I år feirar Lotteri- og stiftelsestilsynet 20-årsjubileum. Eg er stolt av reisa så langt, ikkje minst av resultata vi har skapt. Men som 20-åringar flest er vi også ivrige, nysgjerrige og veldig spente på korleis framtida vil bli. AT L E H A M A R DIREKTØR

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

– Vi har ikkje berre innfridd forventningane eg hadde for 20 år sidan – vi har overgått dei. VI markerer jubileet med fleire aktivitetar, mellom

anna dette magasinet. Vi ser her på kva som har skjedd desse åra, men vi tar også pulsen på samtida og framtida. Det einaste vi veit sikkert, er at noko spennande ventar der framme – slik det gjorde då eg for 20 år sidan som første tilsette stod på trappa til eit nytt, tomt lokale.

Teknologiutvikling

Den gongen tenkte eg at dette var ein unik sjanse til å skape ein viktig samfunnsaktør, både nasjonalt og internasjonalt – frå Førde. No var det om å gjere å bygge ein driftig organisasjon som kunne rydde i den norske spelmarknaden. Vi skulle rekruttere dei beste folka, vere fagleg sterke, vere synlege og bidra til verdiskaping i samfunnet. Ambisjonane var høge.

Evna til å reagere raskt har komme godt med! For sjølv om eg for 20 år sidan tenkte at teknologi ville by på store moglegheiter og store utfordringar, såg eg ikkje for meg det som har skjedd dei ti siste åra. Teknologien har gjort kvantesprang! Samfunnet er blitt gjennom-digitalisert, og dette har skote fart etter at pandemien avgrensa reise- og møteaktivitet. For å kunne gjere jobben vår har vi derfor måtta tilpasse både kompetanse og arbeidsmåtar i takt med utviklinga. Vi har klart å halde tritt, noko departementet har lagt merke til. Det har bidratt til at vi har fått viktige oppdrag undervegs.

Attraktiv arbeidsplass

Framover

Likevel såg eg ikkje for meg at etableringa av Lotteritilsynet skulle føre til det vi er blitt i dag. Vi har ikkje berre innfridd forventningane eg hadde for 20 år sidan – vi har overgått dei. 35 tilsette er blitt til 75, og vi har fått stadig fleire oppgåver. Samfunnsoppdraget i dag er ikkje berre å sikre ansvarlege pengespel. Det er også å styrke frivilligheita og trygge stiftelsar. Godt over 200 personar har vore innom og jobba her i kortare eller lengre periodar. Mange høgt utdanna folk har fått sin første jobb her. Vi har også ein kjerne av tilsette som har vore med heilt frå starten. Jamt over har vi hatt god tilgang på søkarar. Erfarne folk med gode jobbar har søkt seg hit. Vi blir sett på som ein attraktiv arbeidsplass, noko som over tid har fått store ringverknader for den lokale jobbmarknaden i Sunnfjord. Det er vi stolte av!

Ser vi framover, er det lite som tyder på at samfunnsoppdraget vårt vil bli endra med det første. Vi skal framleis sikre ansvarlege pengespel, styrke frivilligheita og trygge stiftelsar. Vi skal framleis utføre kjerneoppgåvene våre. Vi skal framleis ha fornøgde brukarar, fornøgde oppdragsgivarar og synlegheit som mål. Dessutan skal vi forsterke inntrykket av ei moderne og omstillingsdyktig verksemd med ja-haldning til nye oppdrag. Dette vil utfordre oss. Sjølv om det er vanskeleg å seie noko om framtida, veit vi iallfall éin ting: Det er noko spennande der framme, og vi skal stå på og ta utfordringane, slik vi har gjort fram til no. Vi har ingen planar om å lene oss tilbake og kvile på laurbæra.

Stor tillit

Takk! Det er kjekt å markere 20-årsjubileet vårt. Det har vore spennande å få inn bidrag frå både lokale, nasjonale og internasjonale aktørar. Tusen takk til alle som har bidratt med sine perspektiv og varme helsingar. Det gir oss viktig påfyll av energi og kunnskap.

Høge ambisjonar

Med dagens omfattande portefølje dekker vi eit breitt spekter av ansvar og oppgåver knytte til pengespel, frivilligheit og stiftelsar. Vi opplever stor tillit både frå brukarane våre og frå oppdragsgivaren vår, Kulturdepartementet. Vi har i seinare år hatt meir stabilitet i rammer og oppgåver enn det vi opplevde i starten. Unntaket er dagens situasjon med pandemi og oppdrag knytte til krisepakkar og stimuleringsordningar. 10

Her har vi igjen vist evne til å ta oppdrag på kort varsel.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Vi håpar du liker jubileumsmagasinet vårt. God lesnad!

TIDSLINJE

2001:

Lotteritilsynet blir etablert.

2002:

Lotteritilsynet får ansvar for inspeksjon av gevinstautomatar. Statskontrollen på Hamar blir del av Lotteritilsynet.

2005:

Stiftelsestilsynet blir etablert.

2008:

Lotteritilsynet får ansvar for forvaltning av og kontroll med bingo.

2010: NOK

Momskompensasjonsordninga blir utvida.

2016:

Lotteritilsynet får ny nasjonal eining mot kampfiksing.

2018:

Lotteritilsynet får ansvar for tilsyn med kvitvasking i pengespel.

2020:

Lotteritilsynet får ansvar for krisepakkar til frivilligheita knytt til covid-19.

2021:

Lotteritilsynet får ansvar for stimuleringsordning til frivilligheita knytt til covid-19.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Det heile starta med søkjarrekord ...

Avisoppslag i Firda om dei første stillingane i tilsynet

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

1) Atle Hamar var den første som blei tilsett i det nyoppretta Lotteritilsynet – i ein alder av 36 år. 2) Det formelle etatsstyringsmøtet er ein alvorleg og repeterande del av styringsdialogen. Det handlar om rapportering, målstyring og kontroll. Til venstre: Kulturdepartementet. Til høgre: Lotteri- og stiftelsestilsynet. 3) Den første logoen til Lotteritilsynet. 4) Det blei raskt mange tilsette. Her på personaltur til Kalvåg. 5) Lotteritilsynet hadde lokale i Naustdalsvegen i Førde fram til 2010. 6) Det er langt mellom Førde og Las Vegas på mange måtar, men pengespel og spelproblematikk er mykje likt. Her er tilsynet sin første kommunikasjonssjef, Rune Timberlid, på studietur til gamblingbyen Las Vegas.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

10)

... og mykje har skjedd 1) Lotteritilsynet hadde tilsette på Hamar som kontrollerte trekningane til Norsk Tipping. Her med kontroll av lottokuler. 2) Atle Hamar var stolt sjef då han i 2003 tok imot gjev pris for offentleg målbruk frå Landssamanslutninga av nynorskkommunar.

3) Det måtte mange til for å flytte demonstrasjonsautomat til nye lokale i Storehagen Atrium. 4) Det har alltid vore mange spreke tilsette. Her frå deltaking i Helse Førde-stafetten i 2013. 5) Gruppebilde av administrasjonsavdelinga. Dei fekk mykje å gjere. Oppdraget trengte kompetente folk både på arkiv, økonomi, IT-drift og IT-utvikling. 6) Liv Røthe med kollegaer på dugnad for å pakke og sende ut informasjonsbrev til frivillige lag og organisasjonar over heile landet. Frå 1. januar 2008 skulle alle søknader og meldingar om lotteri sendast til Lotteritilsynet i Førde. 7) Frå 2010 har tilsynet halde til i nye lokale i Storehagen Atrium i Førde sentrum.

8) Atle Hamar har vore direktør i alle år, bortsett frå då han var statssekretær i Klima- og miljødepartementet i 2018–2020. Då var Gunn Merete Paulsen direktør. 9) Våre tilsette har mange talent. Her er det teknologen Arne Hammer som bidrar i husbandet under den offisielle opninga av Storehagen Atrium i 2011. 10 og 11) I kantina i Storehagen Atrium har det vore mange sosiale arrangement i lag med dei andre offentlege etatane. Her frå den årlege julelunsjen.

11)

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

... og vi har heile tida endra oss ... KOMMUNIKASJON er eit viktig verktøy

for å utføre samfunnsoppdraget. – Deling av kunnskap og erfaring er eit viktig strategisk mål for oss. Då er gode nettsider med godt innhald, konferansar og rapportar viktige tiltak. Årsrapporten gir til dømes eit viktig innblikk i kva vi gjer for å nå viktige mål. Han gir også god innsikt i våre fagområde, seier kommunikasjonsog strategidirektør Marie Havnen.

Ho og kommunikasjonsrådgivar Eirin Aardal synest det er spennande å bla i og lese bunken av årsrapportar frå starten i 2001. Då var den visuelle profilen heilt annleis enn i dag: Det starta med svart og gull og ein sirkel i logoen. Etter kvart blei det fargar og to ringar, symbolet på to tilsyn i ein organisasjon. Dette magasinet er inspirert av den første årsmeldinga.

Det er spennande for dagens kommunikasjonsog strategidirektør, Marie Havnen (fremst), og kommunikasjonsrådgivar Eirin Aardal å studere tilsynet sine årsrapportar gjennom 20 år.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Årsrapportane frå 2001 til og med 2020

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

... og mange har vore innom Godt over 200 personar har vore innom og jobba her i kortare eller lengre periodar. Mange høgt utdanna folk har fått sin første jobb her. Erfarne folk med gode jobbar har søkt seg hit. Vi har også ein kjerne av tilsette som har vore med heilt frå starten. Dei tilsette er og har vore den viktigaste ressursen heile vegen. Kva har det betydd å jobbe i Lotteriog stiftelsestilsynet desse åra? Vi har spurt 20 tidlegare og noverande tilsette. Her er det dei svarte:

SILJE SKAAR SUNDE TIDLEGARE TILSETT, NO I BKK

Eg arbeidde i Stiftelsestilsynet frå 2013 til 2015. Arbeidsoppgåvene mine bestod i hovudsak av å føre tilsyn med stiftingar, men eg arbeidde òg med interne utviklingsprosjekt. Det var inspirerande å arbeide tett saman med kollegaer med variert og samansett kompetanse innan juss, økonomi og offentleg forvaltning. Erfaringa eg fekk som prosjektleiar, og den innsikta eg tileigna meg i styrearbeid og forvaltning av stiftingar i ei rekke ulike bransjar, er verdfull kompetanse som eg har hatt stor glede og nytte av i mi noverande stilling i BKK AS. 18

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

INGRID RISNES

TIDLEGARE TILSETT, NO I KULTUR- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET

Å vere sommarvikar i Lotteri- og stiftelsestilsynet var ein unik sjanse til å få bryne seg på jussen i praksis, bli kjent med eit statleg tilsynsorgan i heimbyen og utvide nettverket! Erfaringa forsterka ønsket mitt om ein karriere i det offentlege, og i dag jobbar eg som rådgjevar i Kulturdepartementet i avdeling for medium og pengespel. Gratulerer med jubileet, og lukke til med dei neste 20!

JUSTIN MULINDABIGWI NOVERANDE TILSETT

Rett etter utdanningen fikk jeg ansettelse i LS. Da fikk jeg den unike muligheten til å bli en del av den offentlige forvaltningen. Lotteri- og stiftelsestilsynet er en trivelig og inkluderende arbeidsplass med spennende og viktige oppgaver for samfunnet. Dette er med på å øke både motivasjonen og prestasjonene. Etter snart elleve år i Lotteri- og stiftelsestilsynet er jeg like motivert som da jeg ble ansatt i 2010.

Dette fellesbildet er frå 2002 og er tatt framfor inngangen til kontorlokala i Naustdalsvegen i Førde.

HANNA OLSEN BODSBERG

TIDLEGARE TILSETT, NO I HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

Jeg er takknemlig for at Stiftelsestilsynet ga meg min første jobb etter studiene. I Stiftelsestilsynet fikk jeg grundig opplæring og verdifull arbeidserfaring. Og ikke minst ble jeg tatt imot av et omsorgsfullt og inkluderende samfunn – både i og utenfor jobbsammenheng. Quizkvelder på den lokale restauranten satte jeg stor pris på, og under kyndig veiledning av kolleger kjøpte jeg mitt første par fjellsko! Stiftelsestilsynet ga meg dessuten gode referanser og kontakter som jeg kunne bruke da det var på tide å gå videre til nye utfordringer.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Foto: Alf Vidar Snæland

STIG STARHEIM NOVERANDE TILSETT

Då dei første utlysingane kom, skjønte eg at dette må eg berre! Å få vere ein del av oppbygginga og utviklinga av organisasjonen vår har vore ei stor glede. Alltid nye og spanande oppgåver. Alle personressursane vi har i dag, og dei vi har hatt innom oss, har betydd enormt mykje i eit lokalsamfunn. Eg har i mi rolle fått medverke til å skape det tillitsgrunnlaget som må til for å få stadig nye oppgåver. Det er vel dette eg eg mest stolt av når eg skal tenke på kva eg har gjort på i desse 20 åra.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

STEINAR HATLESTAD

GURI SANDELIEN REKVE

Eg jobba 17 år i tilsynet, frå eg var 50 år og fram til pensjonsalder. Lotteri- og stiftelsestilsynet er ein strålande arbeidsplass med eit ope og inkluderande arbeidsmiljø, og ikkje minst ei mengd dyktige og gode kollegaer i alle aldrar. Dessutan har tilsynet eit viktig samfunnsoppdrag som gjer arbeidsdagen meiningsfylt og spennande. Mange ulike arbeidsoppdrag, spennande reiser i inn- og utland og prosjekt som bidrog til fagleg utvikling, gjorde desse åra til dei beste i min arbeidskarriere. Til lukke med 20-årsjubileet!

Fersk fra studiene kom jeg til Førde og Lotteritilsynet. Det var en fantastisk start på både arbeids- og voksenlivet. Jeg fikk stor frihet som nyansatt kommunikasjonsrådgiver og opplevde kreative, rause, morsomme og kompetente kollegaer. Metodikken, nysgjerrigheten og skapergleden har jeg tatt med meg videre til kommunikasjonsjobber i Helse-Norge og nå i Skatteetaten. Det viktigste jeg tar med meg fra Førde og Lotteri- og stiftelsestilsynet, er likevel de gode vennskapene. Takk for erfaringen og opplevelsen!

TIDLEGARE TILSETT, NO PENSJONIST

TIDLEGARE TILSETT, NO I SKATTEETATEN

SIGRUN HAUGE TIDLEGARE TILSETT, NO PENSJONIST

Både det at LS prioriterte kunnskapsdeling og fagleg oppdatering, og det at eg samarbeidde nært med kollegaer og hadde dagleg brukarkontakt, gav kunnskap og innsikt som alltid er nyttig. Spesielt i møtet med det offentlege. Å ta imot lærlingar, i deira første møte med arbeidslivet, var gledefylt og utfordrande. Lære frå seg. Bli lytta til. Bli møtt med deira mot og evne til å stille spørsmål. Det var fint og gjensidig lærerikt!

MARGRETE JONSTAD TIDLEGARE TILSETT, NO I VEST POLITIDISTRIKT

Eg arbeidde i Lotteritilsynet frå august 2017 til september 2018. Arbeidet i Lotteritilsynet var eit godt møte med arbeidslivet for min del. Eg blei kjent med mange gode kollegaer og fann ut korleis eit forvaltningsorgan er organisert, og korleis det fungerer, noko som har vore nyttig i ettertid. Tilsynet er ein arbeidsplass med særdeles kunnskapsrike menneske som er ekspertar på samfunnsoppdraget og dei faglege arbeidsoppgåvene dei utfører. Det var fint å starte arbeidslivet i eit slikt fellesskap.

SOLVEIG HELENE WARVIK GEITHUS NOVERANDE TILSETT

Nytt liv, flotte folk, utfordringar og meistringskjensle. Mål om å utnytte teknologi best mogleg for å «sikre ansvarlege pengespel, sterk frivilligheit og trygge stiftelsar». Gode rammevilkår. Dette er sentralt for slik eg opplever Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det gir motivasjon. For fem år sidan visste eg knapt noko om arkiv. No har eg bachelorgrad i arkivvitskap og bruker kunnskapen dagleg. Jobb og utdanning har gått hand i hand og utfyller kvarandre. Heldige meg!

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

BENTE HERMANSEN TIDLEGARE TILSETT , NO I ADVOKAT VEST AS

Jeg ble ansatt i Stiftelsestilsynet i 2007. Da var det foruten meg kun fem andre – fire jurister og en økonom. Dette tilsynet var da fremdeles ganske «ferskt», så jeg var med på «nybrottsarbeid» på mange måter. I 2012 ble jeg ansatt i et advokatfirma i Florø (Advokat Vest AS), der jeg fortsatt arbeider i dag. 5 år på «Lottstift» ga meg mye både faglig og som person. En organisasjon i oppbygging medførte svært varierte oppgaver. Vi fikk jobbe både i team og individuelt – og vi var alle med på å stake ut veien videre. Det ble også lagt til rette for faglig påfyll både internt og ved kursing. Og ikke minst var det en utveksling av fag på tvers av de to selvstendige tilsynene. Jeg fikk også jobbe tett på den lotterifaglige delen – spesielt da jeg var verne-ombud og tillitsvalgt. Så vil jeg få fremheve det kollegiale ved Lotteri- og stiftelsestilsynet. For en gjeng av hyggelige dyktige folk det var og er! Jeg har fremdeles kontakt og nære vennskap med flere av de jeg jobbet med.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

ELNA BERGE

KRISTIAN ÅSNES

20 spennande år i skjeringspunktet mellom politikk, juss og økonomi! Eg kjenner meg heldig som har fått vere med på ferda di frå tidleg vaklande barndom, gjennom oppvekst og utvikling, til du no står der 20 år gamal, vaksen og stødig, anerkjent nasjonalt og internasjonalt, med ein arbeidsstokk full av kompetente og kjekke folk, og ikkje minst med godt nøgde brukarar! Du har gitt meg utfordringar, kunnskap og erfaringar eg ikkje ville vore forutan! Takk! Fleire har spurt om eg ikkje er lei av å pendle mellom Florø og Førde, men då er svaret: Det går fint, så lenge eg har noko flott i begge endar og gode lydbøker undervegs!

Eg fekk lærlingjobb i Lotteri- og stiftelsestilsynet i august 2013, medan eg var elev på Øyrane vidaregåande skule. Det var ei god og lærerik oppleving som styrkte meg i trua på at eg ville jobbe med IT-drift. Etter vidare utdanning fekk eg tilbod om eit vikariat, og eg har no jobba her i halvanna år. Lotteri- og stiftelsestilsynet satsar på IT for å kunne forenkle og effektivisere. Det er spennande for ein kar med mine interesser. Det er også fagleg interessant å vere i ei verksemd som jobbar for å ha dei beste verktøya, den beste metodikken og den mest relevante teknologien. Det har gitt – og gir – meg mykje god læring som er nyttig å ha med seg vidare i karrieren.

NOVERANDE TILSETT

Lukke til vidare!

NOVERANDE TILSETT

Dette fellesbildet er frå 2010 og er tatt i kantina i nye lokale i Storehagen Atrium i Førde.

TORD JORANGER

TIDLEGARE TILSETT, NO I NORSE FEEDBACK AS

Som nyutdanna utviklar fekk eg ei prosjektstilling i Lotteri- og stiftelsestilsynet. Før eg søkte på jobben, hadde eg omtrent aldri vore i Førde, men eg flytta og blei verande i to år. Gode kollegaer og bra miljø bidrog til at eg blei glad i både Lotteri- og stiftelsestilsynet og Førde. Så flytta eg heim til Stavanger, men etter to år flytta eg tilbake til Førde, der eg no jobbar i Norse Feedback.

GUNN MERETE PAULSEN

ØYSTEIN FOSSTVEDT

For meg har Lotteri- og stiftelsestilsynet vore ein arbeidsplass som har gitt meg masse utfordringar, mykje læring og møte med utruleg mange flotte kollegaer. Tilsynet vil alltid bety noko heilt spesielt for meg og er utan tvil ein arbeidsplass som har prega meg og mi utvikling. Lotteri- og stiftelsestilsynet er godt kjent både nasjonalt og internasjonalt, men den viktige rolla tilsynet spelar for regionen, er større enn mange ser! Lykke til vidare!

Jobben i Lotteri- og stiftelsestilsynet har betydd mykje for meg! Eg og Monica fekk moglegheit til å flytte tilbake til Førde i 2001, etter mange år i Bergen. Eg byrja i Lotteritilsynet og arbeidde deretter i sekretariatet for Lotterinemnda, før eg i 2005 byrja i Stiftelsestilsynet. Eg har trivest heile vegen, med dyktige kollegaer og spennande arbeidsoppgåver. Det har ganske enkelt vore ei fantastisk reise desse 20 åra, og eg har alltid vore stolt av å jobbe her.

TIDLEGARE DIREKTØR I LS, NO I PWC AS

NOVERANDE TILSETT

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

EIRIK HAUGEN TYSSE NOVERANDE TILSETT

Å ha eit nasjonalt tilsyn i Førde gjev mange interessante arbeidsoppgåver. Sjølv har eg jobba i både Stiftelsestilsynet og Lotteritilsynet. No jobbar eg med kampfiksing. Her gjer vi nybrottsarbeid på eit spennande fagområde som ikkje har vore sett i system tidlegare. For ein som er interessert i sport og spel, er dette midt i blinken. Tilsynet bidrar til at Førde er ein attraktiv plass å flytte tilbake til etter avslutta utdanning. I Førde er det korte avstandar til alt: barnehage, skule, arbeidsplass og friluftsliv. Sidan eg er far til tre små gutar, er også det viktig.

JONNY ENGEBØ

NOVERANDE TILSETT

Kvifor har eg jobba i Lotteritilsynet sidan 2001? Svaret er arbeidsoppgåvene, kollegaene og nasjonale og internasjonale nettverk. Eg er del av eit arbeidsfellesskap som stadig og rådsnart tek nye utfordringar. Pengespelregulering er eit vidt felt som spenner frå omsynet til spelarane og deira familiar til store kapitalinteresser og politikk. Med eit avgrensa tal fagpersonar blir kunnskapsbygging og kunnskapsdeling viktig både nasjonalt og internasjonalt. Eg er stolt av å få bidra.

LINDA VØLLESTAD WESTBYE

TIDLEGARE TILSETT, NO I SPAREBANKEN SOGN OG FJORDANE

Kunnskapsrike, framoverlente og engasjerte tilsette er det eg forbind med Lotteriog stiftelsestilsynet. Å få jobbe som samfunnsvitar i eit statleg tilsyn med eit viktig samfunnsoppdrag og dyktige tilsette gav meg stor motivasjon og inspirasjon. Arbeidet då og no utgjer ein forskjell for enkeltmenneske, organisasjonar og samfunn. Tida mi i tilsynet har forma og utvikla meg til den leiaren eg er i dag. Takk!

BÅRD HENJUM TIDLEGARE TRAINEE, NO I DIGITALISERINGSDIREKTORATET

Gjennom traineeordninga til Framtidsfylket gav Lotteri- og stiftelsestilsynet meg ein mjuk og lærerik overgang frå studium til arbeidsliv. Eg er takksam for at eg fekk moglegheita til å bli kjent med så mange fine folk. Dei sosiale og faglege inntrykka eg fekk gjennom året mitt i Førde, har dessutan vore veldig nyttige for karrieren min. Eg vil rette ein ekstra stor takk til Anne Mette, Bjørn og Steinar for god oppfølging, mykje latter og gode samtalar.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Dette fellesbildet er frå 2019 og er tatt i trappene i lokala i Storehagen Atrium i Førde.

KARSTEN KARLSEN SUNDE NOVERANDE TILSETT Jeg husker tilbake til 2012, da jeg snakket med daværende ekspedisjonssjef i skattelovavdelingen i Finansdepartementet, Amund Noss, om at jeg skulle flytte til Gaular. Han fortalte to ting: at han hadde slektninger på Nos, og at Lotteri- og stiftelsestilsynet var et sted med veldig spennende arbeidsoppgaver. Han hadde besøkt tilsynet da han jobbet for Regjeringsadvokaten. Jeg gleder meg til å dra på jobb hver dag. Det er faglig utfordrende. Det er varierte dager, god stemning, godt utstyr. Det er en meningsfull jobb, og jeg har fått gode venner der. Vi flyttet hit for å kunne bo på en liten gård og samtidig ha spennende jobber. Vi er heldige!

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

U T V I KL ING PÅ VÅRE FAGOMRÅD E

P E NGE S P E L I STE R K E N DR I NG

Pengespel har vore forbode lenge i Noreg, med visse unntak. I 1912 kom Pengelotteriet. Så kom knipsekassene på 1930-talet. Innsatsen var 5 øre. I dag har vi mobiltelefonar med virtuelle kasino i lomma og kan spele for millionar. Alt er endra. HENRIK NORDAL AVD.DIR. LOTTERITILSYNET PENGESPEL

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

TIDSLINJE

1851

1912

1927

1937

l Lov om lotterier og andre lykkespill inneheld med få unntak eit forbod mot lotteri og tombola.

1939

1946

l Ei lotterilov blir vedtatt. Ein kan gi lotteriløyve til inntekt for eit «allmennyttig» eller «veldedig» formål. I 1953 blir «allmennyttig» erstatta med «samfunnsnyttig».

l Ny lov gir løyve til oppretting av eit pengelotteri under offentleg kontroll. Pengelotteriet blir lansert.

1948

l Nordmenn kan levere inn den velkjende tippekupongen med 12 engelske kampar.

l Lov om tipping blir vedtatt i Stortinget.

l Ny lov om veddemål ved totalisator (hesteveddeløp) blir vedtatt.

l 1946–1947: Norsk Tipping AS blir etablert med løyve til å tilby tipping i samband med idrettsarrangement.

l Knipsekassa (kronespel-automaten) kjem.

I DAG spelar over 2,5 millionar nordmenn pengespel,

og vi spelar for rundt 50 milliardar kroner i året. Etter at gevinstar er betalte ut, er det att om lag 11 milliardar kroner. Etableringa av Lotteritilsynet for 20 år sidan var eit resultat av at den norske spelmarknaden hadde utvikla seg. Det er verd å ta eit tilbakeblikk for å forstå både notida og framtida.

Behovet for eit lotteritilsyn Forbod mot pengespel har vore eit prinsipp i norsk lovgiving i fleire hundre år, og det har sin bakgrunn i ønsket om å beskytte borgarane mot «lykkespillenes fordervelighet». Det har likevel vore opna for avgrensa løyve, dels ut frå tanken at det ikkje er mogleg å hindre spel, og dels for å skaffe midlar til samfunnsnyttige formål. I nær hundre år var det politiet, kommunar og departement som hadde ansvaret for å kontrollere pengespel i det norske samfunnet. Marknaden vaks i omfang, og speleproblema blant folk auka. Først på 1990-talet kom dei første politiske diskusjonane og signala om behovet for ei eiga lotteriforvaltning.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Etableringa av Lotteritilsynet i Førde var starten på ei opprydding i ein marknad mange opplevde som ute av kontroll på grunn av dei mange automatane. Norsk Tipping hadde einerett på store delar av marknaden, men ikkje på automatar. No ville Stortinget at Norsk Tipping også skulle tilby automatspel i Noreg. Stortingsvedtaket markerte slutten for dei mange speleautomatane, som i 2007 blei fysisk fjerna. Eit ekspertutval som blei nedsett i 2001, varsla tidleg om at ny teknologi ville by på nye utfordringar for styresmaktene, på både konsesjons- og kontrollsida. Dei konkluderte mellom anna med at den internasjonale pengespelmarknaden ville bli ein stadig større trussel for dei nasjonale pengespela. Dei nasjonale spela måtte derfor få konkurransedyktige rammevilkår. Dette slo til. For sjølv om nordmenn også før tusenårsskiftet kunne spele på utanlandske nettsider, auka konkurransen no kraftig. Det har vore ei rivande utvikling. Framleis skjer størstedelen av spelinga hos aktørar som har løyve i Noreg, men teknologien har endra marknaden, og

1969

1981

1986

l NRK lanserer den første tippekampen med direktesend overføring av engelsk fotball. Det bidrar til auka interesse for spel. l Stiftelsen Norsk Rikstoto blir etablert og får konsesjon til å drive V6.

1990

1992

1994

l Vikinglotto blir lansert.

l Kronespelautomatane er framleis populære. Røde Kors og Redningsselskapet har totalt  10 301 automatar på kioskar, på ferjer, i hallar og på kjøpesenter. Ingen har oversikt over den totale automatmarknaden.

l Norsk Tipping blir eit 100 % heileigd statleg aksjeselskap. Var tidlegare eigd av staten, Norges idrettsforbund og Norges fotballforbund med høvesvis 40, 40, 20 prosent).

l Bingo er eit lykkespel og blir no regulert i ei eiga forskrift om bingo.

l Lotto kjem til Noreg. Premietaket blir oppheva, og Lotto utkonkurrerer Pengelotteriet, som når toppen på 1980-talet.

1993

l Justisdepartementet foreslår å utvide definisjonen av lotteri til også å gjelde speleautomatar. Dette blir til lov to år seinare.

l Det kjem ny lov om pengespel som regulerer dei statleg kontrollerte pengespela (spel i samband med idrettskonkurransar og talspel).

l Vikinglotto blir lansert. l Oddsen blir lansert. l Dei første politiske diskusjonane kjem om behovet for ei eiga lotteriforvaltning – eit lotteritilsyn.

mykje skjer no via nettet i raske, lett tilgjengelege og interaktive spel. Dette utfordrar oss. Sentrale mål på pengespelområdet er å sikre at pengespel og lotteri skjer i trygge former under offentleg kontroll, og å førebygge negative konsekvensar av pengespel- og lotteritilbodet. Dette har vore måla sidan etableringa av Lotteritilsynet i 2001, og dei gjeld framleis. Det stadfestar stortingsmeldinga Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk frå 2017 og den nye lova om pengespel.

Ikkje berre uskuldig moro Pengespelpolitikk engasjerer. Det er mange nordmenn som liker pengespel. For dei fleste er lotteri og pengespel god underhaldning og ei kjelde til uskuldig spenning. Vi lèt oss engasjere og underhalde, og vi drøymer om gevinst som løn for innsatsen. Men for nokre er pengespel blitt eit mareritt. Speleavhengigheit er den negative sida ved pengespel. I dag er det 55 000 personar i Noreg som har speleproblem, og 122 000 er i risikosona for å få det. Det viser rapporten Omfang av

Frå knipsekasse til online-spel. Det har skjedd ei rivande utvikling. Illustrasjon: Mikael Noguchi for Lotteri- og stiftelsestilsynet

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

1995

1997

2000

l NOU 1997: 14 Spillet om pengene blir lagt fram. Arbeidsgruppa foreslår å opprette eit sentralt lotteritilsyn.

l Lotterilova blir vedtatt. Lova regulerer pengespel i samband med private lotteri. Lotteri kan som hovudregel berre gjennomførast til inntekt for eit humanitært eller samfunnsnyttig formål, og etter løyve. Pengespel som fell utanfor lotterilova, er dei statleg kontrollerte pengespela og totalisatorspela. l Flax blir lansert. l Rikstotos V6 blir erstatta av V75.

2001

l Lotteritilsynet blir etablert i Førde. Den første oversikta til Lotteritilsynet viser at det er 21 000 automatar rundt om i landet. I løpet av det første kontrollåret blir 105 gevinstautomatar beslaglagde. l Ei ekspertgruppe med sekretariat i Lotteritilsynet legg fram rapporten Norske pengespel i ei digital framtid.

l Joker blir lansert. l Stortinget vedtar å etablere Lotteritilsynet for å få oversikt over og kontroll på marknaden.

penge- og dataspillproblemer i Norge 2019. I tillegg kjem dei mange pårørande som blir påverka negativt av dette. Akkurat som på 1900-talet merkar vi ein auke i tal nordmenn som har problem med pengespel. Dette uroar oss. Det er fleire grunnar til at det igjen blir fleire med speleproblem: Fleire spelar, og dei satsar meir pengar. Mobiltelefonen er som eit kasino i lomma, der pengespela er konstant tilgjengelege. Det har også skjedd ei dreiing frå spel med låg risiko til spel med høgare risiko for speleproblem, blant anna kasinospel og oddsspel. Det er viktig å førebygge speleproblem og å redusere skadeverknadene for dei som slit. Dei fleste pengespel i Noreg er regulerte med ansvarlegheitstiltak som er tilpassa risikoen i spelet. Døme på viktige tiltak er at det finst tapsgrenser. I Noreg tilbyr ein ikkje bonus og gratis spel, og det blir i liten grad reklamert for spel med stor risiko. Aktørane som opererer ulovleg i Noreg, gjer det motsette.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

2002

2003

2005

l Stortinget vedtar å gi Norsk Tipping einerett til å drive pengeautomatspel i Noreg. 219 private operatørar har på det tidspunktet til saman 18 500 automatar. Ønsket er å førebygge speleavhengigheit, effektivt handheve 18-årsgrensa og hindre kriminalitet og kvitvasking knytt til automatane. Speleautomatane slik vi kjenner dei, skal vekk. Dei private aktørane protesterer og tar saka inn til Høgsterett og til EFTA-domstolen.

l Norsk Tipping og Norsk Rikstoto opnar for spel via Internett, etter å ha testa løysingane ei tid. l Lotteritilsynet får ansvar for inspeksjon av gevinstautomatar.

l Norsk Tipping lanserer det nye spelarkortet med elektronisk ID. l Norsk Tipping og Norsk Rikstoto får permanent løyve til å tilby lotteri og pengespel på Internett og andre elektroniske plattformer. Ny bingoforskrift trer i kraft.

Vi har i lengre tid sett kor arbeidskrevjande det er å hindre spelselskap som ikkje har lisens i Noreg. Det set verkemidla og ressursane våre på prøve, men mykje tyder på at dei reguleringane styresmaktene i seinare år har iverksett, har positiv effekt. Pengespel er eit område der det primært er heilskapen av tiltaka som verkar på lang sikt.

Kampen mot dei ulovlege spela Den nye lova om pengespel skal gi oss eit godt nok rammeverk til å regulere ein sterkt teknologidriven pengespelmarknad. Lova vidarefører hovudlinjene i den norske einerettsmodellen, og ho gir tydelege rammer for våre forvaltnings- og tilsynsoppgåver. Lotteritilsynet si rolle blir styrkt gjennom betre verkemiddel for å sikre at pengespel skjer i lovlege former. Lova gjer det tydeleg at Lotteritilsynet skal drive kontroll og tilsyn og ha reine forvaltningsoppgåver. Ei samla og felles lovgiving på pengespelfeltet skal gi meir effektiv og føreseieleg forvaltning av regelverket.

2007

2008

2010

l Lotteritilsynet overtar også dei siste oppgåvene politiet hadde på lotteriområdet. No er det Lotteritilsynet som skal gi løyve til bingospel og kontrollere bingorekneskap. To år seinare blir bingoautomatane fjerna frå marknaden og erstatta av terminalspel frå Norsk Tipping. l Dei private aktørane taper rettssaker i både Høgsterett og EFTA-domstolen. Det norske spelmonopolet er ikkje i strid med EØS-regelverket. Tal automatar er no nede i 12 000. Reforma kan settast i verk.

2014

2017

l Eit ekspertutval leia av direktøren i Lotteri- og stiftelsestilsynet, Atle Hamar, leverer sin rapport til kulturministeren der dei ber norske styresmakter om å bli tøffare mot ulovlege pengespelaktørar og stanse spelreklame på TV.

l Stortinget vedtar betalingsformidlingsforbod for å stanse pengestraumar til og frå pengespelselskap utan løyve til å operere i Noreg.

Når Lotteritilsynet skal sikre at lotteri skjer i trygge rammer under offentleg kontroll, betyr det også å hindre at dei som ikkje har løyve til å tilby pengespel i Noreg, får fotfeste. TV-reklame for slike pengespel har i mange år fløymt inn i Noreg via TV-kanalar og skapt stor forvirring blant nordmenn om kva som er lov og ikkje. Vi ser derfor fram til at det nye regelverket som tok til å gjelde ved årsskiftet, skal stoppe ulovleg pengespelreklame på TV. Dette er eit verkemiddel vi på fagleg grunnlag har jobba for i mange år. Å stoppe ulovlege pengespel er eit viktig tiltak for å sikre ansvarlege pengespel i Noreg.

Framtida Framover blir det også viktig å ta inn over oss mangfaldet av kanalar på nett og ei teknologiutvikling som vil utfordre oss som myndigheit. Mellom anna er vi uroa over at teknologien gjer pengespel meir tilgjengelege. Vi må prøve å stagge veksten av dei pengespela som er forbunde med størst risiko, men samtidig legge

2020

2021

l Stortinget forsterkar betalingsformidlingsforbodet. Det sikrar ein meir effektiv stans av pengestraumar til og frå pengespelselskap utan løyve til å operere i Noreg. l Stortinget vedtar ny lov om å stanse reklame for pengespel utan løyve i Noreg.

l Stortinget vedtar ny stortingsmelding om pengespel: Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Meldinga stadfestar vidareføring av einerettsmodellen av omsyn til speleavhengige.

l Forbod mot TV-reklame for pengespel utan løyve i Noreg trer i kraft.

til rette for at lotteri kan vere ei inntektskjelde for gode formål. Gråsoner knytte til pengespel i dataspel, appar og andre spel vil dessutan bli ei stadig større utfordring, noko våre nasjonale og internasjonale kollegaer også opplever. Dette temaet krev samarbeid og deling av kunnskap på tvers av etatar og landegrenser, og det prioriterer vi i vårt vidare arbeid. Kjeldegrunnlag side 69.

DEFINISJON: Pengespel og lotteri er «virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall», jf. lotterilova. Omgrepet «pengespel» blir her brukt om alle lotteri og pengespel som er regulerte av lotterilova, pengespellova og totalisatorlova.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

U T V I KL ING PÅ VÅRE FAGOMRÅD E

ST I F T E LSA R Norske stiftelsar tilfører samfunnet stadig meir pengar til gode formål. Dei skaper også arbeidsplassar og bidrar med frivillig arbeid. Samfunnsengasjementet er tufta på ein europeisk tradisjon med lange historiske røter. SIW HEGGEDAL LONGVASTØL AVD.DIR. STIFTELSESTILSYNET

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

– Vi skal med våre rammevilkår og vår fagkompetanse nå måla for Stiftelsestilsynet også i åra framover. PRIVATE bidrag til allmenne formål som utdanning,

kunst og bygningar inngår i ein tradisjon som kan sporast tilbake til antikken. Den første norske stiftelsen, Trondhjems Hospital, blei formelt oppretta i 1277. Oslo katedralskole blei oppretta på same tid. I dag er det i underkant av 6 600 stiftelsar i Noreg. I 2018 og 2019 delte stiftelsane ut om lag 6 milliardar kroner per år, viser undersøkingar vi har gjort. Det er ein auke på 2 milliardar dersom vi samanliknar med vår undersøking frå 2014. Dette viser at norske stiftelsar er ei stadig større økonomisk kraft i det norske samfunnet. Dei bidrar også i stor grad med aktivitet retta mot allmennyttige formål, særleg kultur og idrett.

Samfunnsbidrag Som før ser vi at norske stiftelsar si frie stilling bidrar til å fornye offentlege og private tenester gjennom nye former for samarbeid og satsing på ulike tema. Det stiftelsane gjer, kjem samfunnet til gode i stor monn og er med på å drive samfunnet framover. Vår rolle som tilsyn er å sikre forsvarleg forvaltning av stiftelsar gjennom kontroll og informasjon.

Slik arbeider vi Stiftelsar er organisasjonar utan eigarar og medlemmer. Derfor er det eit kontrollsystem for stiftelsar i Noreg, og Stiftelsestilsynet er ein del av dette systemet. Legalitetskontroll og rettleiing er viktige delar av jobben vår. Vi fører løpande tilsyn for å kartlegge og følge med på stiftelsane. Vi utfører også ei rekke kontrollar i samband med endringar av stiftelsar. I tillegg kontrollerer vi enkeltstiftelsar, ofte på bakgrunn av meldingar, tips

DEFINISJON: Ein stiftelse er eit selskap utan eigarar som er oppretta for å realisere eitt eller fleire bestemte formål. Når stiftelsen er oppretta, skal kapitalen gå til formålet, og det er formålet som eig stiftelsen. Styret skal forvalte kapitalen slik at formålet lèt seg realisere. Stiftelsestilsynet fører tilsyn og kontroll med at stiftelsane blir forvalta i tråd med lover og vedtekter.

eller offentleg tilgjengeleg informasjon. Dersom vi ser at det er stor risiko for vesentleg misleghald, opprettar vi sak. Dei mest alvorlege forholda blir følgde opp med enkelttilsyn, enten basert på dokument eller ved tilsynsmøte og tilsynsbesøk hos stiftelsen. Vi er overtydde om at tilsynsarbeidet vårt gir effekt når vi kombinerer det med førebyggande tiltak. Vi satsar derfor på tilsyn der vi i større grad vurderer effekt og kvalitet. Dette er ressurs- og kompetansekrevjande, noko som gjer at vi må prioritere rett og utvikle organisasjonen i takt med tida.

Meir kunnskap Sidan Stiftelsestilsynet blei etablert i 2005, har vi kontinuerleg jobba med å få meir kunnskap om norske stiftelsar. Det har vi gjort ved å etablere og drifte Stiftelsesregisteret, gjennomføre regelmessige undersøkingar og utarbeide fagrapportar. Ei sentral oppgåve for oss er å synleggjere stiftelsesforma og norske stiftelsar sine samfunnsbidrag. Det gir samfunnet ny innsikt i ei organisasjonsform der det er formålet som eig verdiane.

Framover Det er relativt stabilt på stiftelsesområdet i dag, men sidan Stiftelsestilsynet blei etablert, har det vore ein nedgang i tal stiftelsar. Vi ser at mindre stiftelsar blir avvikla eller slått saman, men vi ser òg spennande nyregistreringar. Dei som kjem til, har ofte meir kapital eller har eigen aktivitet som formål. Dagens stiftelseslov treng modernisering, og det er lagt fram forslag til ny lov om stiftelsar. Stiftelsane treng eit rammeverk som utviklar filantropien vidare innanfor trygge rammer, og som reflekterer stiftelsane si faktiske rolle i dag og i framtida. Den nye lova må også legge rammene for forvaltnings- og tilsynsarbeidet på stiftelsesområdet i åra framover. Stiftelsestilsynet skal sikre god informasjon til stiftelsane og implementere eventuelle endringar og saksbehandlingsrutinar som følge av nytt lovverk. Vi er overtydde om at vi med våre rammevilkår og vår fagkompetanse skal nå måla for Stiftelsestilsynet også i åra framover. Kjeldegrunnlag side 69.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Utdelingar frå norske stiftelsar over tid Utdelingar i milliardar kroner

6 5 4 3 2 2009

2010

2011

2012

2013

Verdiar

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Utdelingar inngjekk ikkje i undersøkingane i 2012, 2013, 2015, 2016 og 2017.

Utdelingar i ulike sektorar i 2018 og 2019 Forsking

Anna

12 % 13 %

Familie og slekt

Kultur og idrett

29 % 26 %

Bygg, anlegg, industri, landbruk, olje og energi

Humanitært arbeid og bistand

Handel og service

22 % 23 %

Bustad og eigedom Dyr Klima og miljø Forsking Barnehage, opplæring og utdanning Religion og livssyn Kultur og idrett Humanitært arbeid og bistand Samfunn, utvikling og sosiale tiltak Helse-, omsorgs- og sosialtenester

2019

2018

kr-

kr 500 000 000

kr 1000 000 000

kr 1500 000 000

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

l 1100- og 1200-talet: Det veks fram nye organisasjonsformer i Europa der velståande personar donerer midlar til institusjonar – hospital – for gamle og sjuke.

TIDSLINJE

1100

1277 l Middelalderen: Almisser blir samla i allmennyttige fond til beste for lokale formål. Nasjonale utformingar av stiftelsar er eit resultat av politiske kompromiss mellom kyrkje, stat og borgarskap.

1300

1601 l 1700- og 1800-talet: Saman med USA dannar Storbritannia kjernen i den liberale stiftelsestradisjonen, der politisk velvilje dannar grunnlaget for ei arbeidsdeling mellom stat og sivilsamfunn. Det motsette – historisk motstand kombinert med restriktive rammevilkår – finn ein i Frankrike. I kjølvatnet av den franske revolusjonen (1787–1799) blir stiftelsar forbodne og mistar statusen sin. Den norske stiftelsestradisjonen ligg ein stad mellom desse to ytterpunkta. l Startskotet for nyliberalismen rundt 1980 og kommunismen sitt samanbrot i AustEuropa ti år seinare førte med seg nye syn på stiftelsane sin funksjon i moderne, vestlege samfunn. Politisk førte nyliberalisme til at staten fekk eit meir pragmatisk syn på private eigarformer. Velferdspluralisme opna for deltaking frå sivile og marknadsbaserte aktørar. I Noreg får vi stiftelseslova, som gir fylkesmennene ansvaret for tilsyn med stiftelsar. l 1970–2000: Det skjer i fleire europeiske land ei modernisering av lovgivinga som regulerer stiftelsar og gåver frå private aktørar og næringslivet. Også i Noreg kjem det stadig oftare krav om å styrke tilsynet med dei store verdiane som norske stiftelsar forvaltar (1990-talet).

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

1700

1890

l Den første norske stiftelsen, Trondhjems Hospital, blir oppretta. Også Oslo katedralskole blir oppretta på denne tida. I Bergen bruker velståande personar av sine private formuar på lokalsamfunn, eldreomsorg og fattighjelp, ofte i samarbeid med kyrkjer.

l The Statute of Charitable Uses blir etablert som statleg lovverk i England. Samtidig blir det etablert eit eige kontrollorgan – commissioners – som skal sjå til at regelverket blir følgt. Bakgrunnen er at allmennyttig arbeid tar ei ny vending med reformasjonen og framveksten av internasjonal handel. Ein kombinerer offentleg og privat innsats for å kjempe mot fattigdom, nød og sjukdom.

l Slutten av 1800-talet: Stiftelsane i Frankrike vinn tilbake noko av sin tapte status, men dei kjem no under streng statleg overvaking. Elles i Europa kjem kravet om skattefritak for midlar som blir disponerte til gode formål. Det bringar stiftelsane i nærkontakt med statsmakta og reiser spørsmålet om kvar skiljet går mellom sivilt og offentleg ansvar.

1980

1998

l Stiftelseslovutvalet tilrår Justisdepartementet å innføre registreringsplikt for stiftelsar og å opprette eit sentralt stiftelsesregister. Utvalet seier også klart ja til å samle tilsynsoppgåvene i eit nytt og sentralt organ: Stiftelsestilsynet.

l Odelstinget debatterer endringar i stiftelseslova av 1980 og etablering av eit eige stiftelsestilsyn. Eit fleirtal på Stortinget støttar dette og vil legge tilsynet til eit eksisterande organ for å unngå at dyr drift svekker økonomien i stiftelsane. Stiftelseslova frå 1980 blir erstatta av ei ny lov. Fylkesmennene skal ikkje lenger føre tilsyn med stiftelsar.

2001

2002 l Etter to års drøftingar er dei tre involverte departementa (Justisdepartementet, Kultur- og kyrkjedepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet) ferdige med alle nødvendige avklaringar. Det blir feira med kake i kantina hos Lotteritilsynet i Førde.

2004

2005

l Dei første tilsynssakene blir opna, men Stiftelsestilsynet bruker mest ressursar på søknader om endring.

l Stiftelsesregisteret blir tilgjengeleg for ålmenta. Publikum kan få innsyn i og oversikt over kva som finst av mellom anna stiftelsar, formål, vedtekter, adresser og styre. l Stikkprøvekontroll i 170 større stiftelsar viser at over 40 prosent berre har eit minimum av system for internkontroll. Ein tredjedel manglar reglar og rutinar for forvaltninga av stiftelsens kapital. I åra framover held vi fram med tematilsyn og ser på mellom anna pengeutdeling, bustadstiftelsar, styrearbeid og kjøp og sal av eigedom.

l Stiftelsestilsynet legg fram kunnskapsrapporten Norske stiftelsars samfunnsbidrag.

l Førde peikar seg tidleg ut til å ta imot Stiftelsestilsynet. Kulturog kyrkjedepartementet (KUD) rår til å legge Stiftelsestilsynet under same administrasjon som Lotteritilsynet i Førde. Justisdepartementet er samd.

l Det er offisiell opning av Stiftelsestilsynet, som får i oppgåve å få oversikt over og kontroll med norske stiftelsar. Det blir på rekordtid etablert ein ny organisasjon med nye tenester. Å samle alle landets stiftelsar i eit nytt stiftelsesregister er ei prioritert oppgåve frå starten.

2006

2009

l Etter mykje arbeid og fleire store utfordringar er Stiftelsesregisteret klart som verktøy for å få oversikt over og informasjon om norske stiftelsar.

2010

2016

l Eit ekspertutval blir oppnemnt for å evaluere stiftelseslova og foreslå formålstenlege endringar. Utvalet legg seinare på året fram forslag til ei heilt ny stiftelseslov (NOU 2016: 21) Lovforslaget er per i dag ikkje lagt fram til politisk behandling.

2020

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

U T V I KL ING PÅ VÅRE FAGOMRÅD E

FR IV ILL I GH E I TSSTØT T E Frivilligheitsstøtte er det yngste fagfeltet vårt, sjølv om frivilligheita som fenomen har lange historiske røter i Noreg. Det handlar om at menneske i mange år har funne saman for å hjelpe kvarandre, løyse arbeidsoppgåver, danne felles meiningsfrontar og ha sosiale fellesskapar. MARIANNE SKJELDESTAD HOVE AVD.DIR. FRIVILLIGHEITSSTØTTE

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Frivilligheita sørger for at eldre får kjenne enda fleire varme hender, at fleire kan oppleve fellesskapen i idrettslaget, og at musikkorpsa kan spele på 17. mai.

STORTINGSMELDING nr. 10 (2018–2019) viser til

bondesamfunnet i mellomalderen og forklarer at fenomenet dugnad oppstod når det var behov for meir arbeidskraft. Dette bygde fellesskap, også ved sjukdom, død og andre sosiale kriser. Men dugnad var meir enn bytehandel mellom enkeltpersonar og gardsbruk. Dugnadsarbeid var med på å bygge opp infrastruktur som etter kvart la grunnlaget for vidare utvikling av samfunnet, f.eks. vegar, bruer, idrettsanlegg, samfunnshus, ungdomshus og kyrkjer bygde av lokalsamfunn i fellesskap. Denne forma for dugnad og frivillig arbeid har overlevd både industrialisering, profesjonalisering av velferdsstaten, organisering av frivilligheita og digitalisering. Heilt fram til i dag ser vi korleis dugnadsinnsats er ein naturleg del av norske nærmiljø.

Politiske tiltak Dei første frivilligheitspolitiske tiltaka kom i 1830og 1840-åra. Då blei formelle hindringar for organisasjonsdanning fjerna, m.a. opprørslova. Det førte til at det ikkje lenger var straffbart å arrangere folkemøte. På den måten vaks foreiningane fram. Desse blei i mange tilfelle direkte støtta gjennom statlege løyvingar og ved at staten la til rette for inntektsbringande arbeid for organisasjonane. Frå midten av 1800-talet kom det ein kraftig vekst i organisasjonar og samanslutningar i både bygd og by. Frå 1960 voks særleg barne- og ungdomsorganisasjonane og kulturog fritidsfeltet (inkludert idrettsrørsla) fort, og trekte til seg ein stor del av det frivillige arbeidet. Staten si haldning til frivilligheita har sidan denne tida vore at det er ein sjølvstendig sektor som sjølv må sette sine mål og sjølv ha kontroll på sine aktivitetar. Det offentlege bidraget avgrensar seg til å støtte opp om dette. Frivilligheita er også ofte definert ut frå kva ho ikkje er: ikkje marknad og ikkje offentleg. Politisk er det framleis stor semje om å medverke til at frivilligheita veks fram nedanfrå, og at ho ikkje

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

skal overtakast fullt ut av den offentlege eller den marknadsbaserte sektoren.

Vår rolle Den statlege frivilligheitspolitikken handlar om meir aktivitet, mindre byråkrati og økonomiske støtteordningar. Sjølv om frivilligheit er det yngste fagfeltet vårt, er det samstundes der vi har hatt størst vekst dei seinare åra når det gjeld omfang på oppgåver. Det gjeld også når vi ser bort frå den spesielle situasjonen vi er i no, med forvaltning av krisepakkar for frivilligheit, idrett og kultur. Ordninga med meirverdiavgiftskompensasjon er blitt ein viktig del av den statlege frivilligheitspolitikken. Talet på søknader og søknadssummen har auka for kvart år. Vi forvaltar både ordninga for ordinær momskompensasjon til frivillige organisasjonar og ei ordning for momskompensasjon til idrettsanlegg. Vi fordeler dessutan 18 % av Norsk Tipping sitt samla speleoverskot. Desse midlane går til ei tilskotsordning retta mot store, landsdekkande samfunnsnyttige og humanitære organisasjonar. I tillegg fører vi tilsyn med Grasrotandelen til Norsk Tipping. Vi spelar ei viktig rolle i desse ordningane, og vi har store ambisjonar om å gjere kvardagen for frivilligheita enklare. Dette har resultert i at vi frå 1. januar 2021 har etablert ei heilt ny avdeling for frivilligheitsstøtte.

Forvaltning av og tilsyn med store summar Dersom vi tar med krisepakkane, fordelte vi i 2020 nærare 4,3 milliardar kroner til frivillige lag og organisasjonar. Av dette var 1,68 milliardar generell momskompensasjon, over 800 millionar kom frå overskotet til Norsk Tipping, og rundt 290 millionar var momskompensasjon til idrettsanlegg. I tillegg er det ved årsskiftet 2020/2021 utbetalt rundt 1,5 milliardar kroner i dei ulike krisepakkeordningane. Dette beløpet vil auke utover i 2021. Grasrotandelen utgjorde i 2020 over 717 millionar

Her kan du sjå korleis ordninga for momskompensasjon har utvikla seg over tid. Utbetaling 2000

Millionar kroner

1 607 1 684 1500

1 291 1 192 1 222 941

1000 500

1 319 1 422

597

620

2011

2012

392

0 2010

2013 2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

Beløp

Organisasjonar som fekk kompensasjon 25k

22 700 23 500 19 000

20k Tal

16 000 15k

12 800

24 055

21 778 22 397

20 200

17 900

14 000

0 2010

2012

2014

2016

2018

2020

Tal organisasjonar

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

TIDSLINJE

1300

1840

1960

l Bondesamfunnet i mellomalderen: Dugnad oppstår når det er behov for meir arbeidskraft.

1994

l FIO (Forum for innsamlingsorganisasjoner) blir oppretta for å vere eit fagleg og interessepolitisk forum for organisasjonar som driv med pengeinnsamling. Forumet heiter i dag Norges Innsamlingsråd.

l 1840: Opprørslova blir fjerna, og det blir lov å arrangere folkemøte. Foreiningar veks fram. l 1960: Barne- og ungdomsorganisasjonane og kulturog fritidsfeltet (inkludert idrettsrørsla) veks raskt.

kroner. Stadig fleire av kundane til Norsk Tipping tar i bruk ordninga. Talet på givarar er no over 1,3 millionar, og meir enn 31 000 lag og organisasjonar får støtte frå Grasrotandelen. Sidan starten i 2009 er det utbetalt 5,1 milliardar kroner til grasrota.

Forsvarleg forvaltning og mangfald Eit sentralt mål er å sikre ei forsvarleg forvaltning av ordningane for momskompensasjon. Vi skal også sikre at mangfaldet i det frivillige Noreg består, og sørge for likebehandling og føreseieleg praksis. Vi har ein godt innarbeidd forvaltningspraksis for frivilligheitsstøtte og god fagkompetanse på området. Vi har dermed gode føresetnader for å forvalte ordningane med stabilitet, tryggleik og brukarvenlege løysingar.

Forenkling for frivilligheita Vi har òg som mål å forenkle for frivilligheita. Derfor digitaliserer vi der vi kan digitalisere. Vi jobbar no med å automatisere manuelle prosessar og forenkle

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

1995

2001

2004

l Kompensasjon av meirverdiavgift på tenester til det frivillige Noreg blir innført.

l FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorgan) startar som eit prosjekt i 1995 og blir seinare organisert under Sosial- og helsedirektoratet, med eige styre. Når ønsket om eit uavhengig forum seinare fører til at Frivillighet Norge blir etablert, blir FRISAM nedlagt.

l Kultur og kyrkjedepartementet får i oppgåve å organisere fordelinga av kompensasjonen for momsutgifter til frivillige lag og organisasjonar. Departementet meiner Lotteritilsynet er den av underetatane som peikar seg ut til å gjere jobben.

søknadsprosessar i eit nytt system for tilskotsforvaltning. Den nye systemløysinga blei tatt i bruk i 2020 og skal etter planen vere ferdig utvikla i 2022. Løysinga vil gi oss eit godt utgangspunkt for vidare effektivisering, både for dei frivillige organisasjonane og for oss som forvaltningsorgan.

Rusta for fleire oppgåver Lotteri- og stiftelsestilsynet har gjennom mange år bygd opp solid fagkompetanse og gode løysingar. Dette gjer oss rusta til å ta fleire forvaltningsoppgåver overfor frivillig sektor dersom departementa ønsker det. Kjeldegrunnlag side 69.

2005

2007

2009

2010

2017

l Frivillighet Norge blir etablert.

l Stortingsmeldinga Frivillighet for alle viser veg i utviklinga av norsk frivilligheit.

l Forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner blir endra slik at frivillige lag og organisasjonar også kan søke om kompensasjon for meirverdiavgift på varer. Formålet er å fremme frivillig aktivitet. Forvaltninga av ordninga blir lagd til Lotteri- og stiftelsestilsynet, og dette gir ein vesentleg auke i tilsynet si arbeidsmengde.

2018

l Ordninga med automatkompensasjon blir avvikla og erstatta med ei tilskotsordning for store landsdekkande organisasjonar som skal trygge viktige samfunnsoppgåver. Samla tilskot skal utgjere 18 % av overskotet til Norsk Tipping. l Ifølge den nye stortingsmeldinga om frivilligheit er målet at staten skal støtte opp under ei sterk, sjølvstendig og mangfaldig frivilligheit.

l Det blir etablert ei eiga ordning for momskompensasjon til idrettsanlegg som er godkjende for finansiering med spelemidlar. Lotteri- og stiftelsestilsynet får ansvaret for å forvalte ordninga.

l I kjølvatnet av automatforbodet (som blei sett i verk i 2007) får Lotteri- og stiftelsestilsynet ansvaret for å fordele tilskot til organisasjonar som tidlegare har hatt automatinntekter. Det samla tilskotet skal utgjere 18 % av overskotet til Norsk Tipping. l Norsk Tipping innfører Grasrotandelen, der spelarar kan velje at 5 % av innsatsen skal gå til ein bestemt frivillig organisasjon.

2020

l Vi lanserer anleggsregisteret.no, ei digital løysing for handtering av Kulturdepartementet sine tilskotsordningar til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg. Løysinga er utvikla i tett samarbeid med departementet og brukarane. Lotteri- og stiftelsestilsynet får ansvaret for å drifte Anleggsregisteret.

l Lotteri- og stiftelsestilsynet utviklar og innfører eit nytt IT-system for tilskotsforvaltning som delautomatiserer og forenklar søknadsprosessen. l Lotteri- og stiftelsestilsynet får ansvaret for å forvalte kompensasjonsordningar for frivilligheita knytt til covid-19. Dette ansvaret held fram i 2021.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Vi har arrangert mange konferansar opp gjennom åra. Dette bildet er tatt under Stiftelseskonferansen i Førde i 2015. Foto: Lotteri- og stiftelsestilsynet

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Folk vi har møtt

Synstesten vår for å sjå om alt står bra til med tilsynet etter 20 år, krev fleire perspektiv. Vi har invitert nokre vi har møtt opp gjennom åra, til å gi oss tilbakemeldingar på kva vi har betydd, og korleis dei ser på vår rolle i framtida. Perspektivet deira er enten lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Her er svara dei har sendt oss.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Lokale helsingar OLVE GROTLE ORDFØRAR I SUNNFJORD KOMMUNE

Suksessen Lotteriog stiftelsestilsynet Lotteri- og stiftelsestilsynet har vore ein suksess og er kanskje det beste dømet på at ein også utanfor dei store byane kan rekruttere kompetent og sikker arbeidskraft. Gjennom desse 20 åra har tilsynet verkeleg vist at dei er attraktive for både juristar, økonomar og samfunnsvitarar. Lotteri- og stiftelsestilsynet er liv laga! Det ser vi ved at oppgåveporteføljen har auka gjennom heile perioden, og ved at dei tilsette har løyst oppgåvene på ein kompetent og særs god måte. Og ikkje berre det: Tilsynet har òg lege i front når det gjeld å utvikle ei moderne forvaltning. Med ei offentleg forvaltning som blir både større og meir kompleks, er det viktig at Lotteri- og stiftelsestilsynet utviklar denne nasjonale rolla vidare til beste for brukarane. Kva betyr dette for oss – for kommunen, regionen og Vestlandet? Vi blir stolte, og vi har fått styrkt trua på at vi kan ta på oss store utfordringar. Men det er ikkje berre eg som ordførar som kan sole meg i glansen av denne suksessen. Barna våre – dei som bur her, og dei som reiser bort for å utdanne seg – er stolte av byen sin. Og mange av dei kjem tilbake! Ein sommarjobb, eit traineeopphald eller ei fast stilling i eit tilsynsorgan i heimbyen er tøft! Noko å strekke seg etter! Og vi har det i vår eigen by! Som ordførarar er eg genuint oppteken av å sjå moglegheiter for vekst òg. Kan vi sjå spor av dette i vår del av landet? Du verda! Her skjer det mykje: nye Sunnfjord kommune, Førdepakken, stor vekst innan bustadbygging, utviding av Helse Førde sine anlegg, bygging av nye Førde vidaregåande skule og planar om Nynorskhuset er berre nokre av dei store prosjekta som går føre seg no. Og frå 2023 får vi eit profesjonsuniversitet i byen! Alt som skjer i Sunnfjord, er ikkje eit direkte resultat av suksessen til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Men

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

indirekte har etableringa av tilsynet vore sentral for den utviklinga vi har sett i Førde. Flyttinga av Norec, tidlegare Fredskorpset, er openbert basert på erfaringane frå Lotteri- og stiftelsestilsynet. Det same gjeld utviklinga av det generelle forvaltningsmiljøet her. For meg som jurist er sjølvsagt både dette og eit aukande juristmiljø gledeleg, og ikkje minst investeringane i justissektoren, der Sogn og Fjordane tingrett no har fått nye og moderne lokale. Eg er oppteken av å utvikle Sunnfjord kommune og Førde som vertskap for viktige regionale og nasjonale institusjonar. Vi har vist at vi får det til. Vi vil ha fleire nasjonale kompetansearbeidsplassar. Men skal vi få det til, må vi samarbeide og tore å utfordre kvarandre. Som ordførar vil eg vere ein aktiv aktør og ha ei vertskapsrolle i dette arbeidet.

Foto frå Førde av Jostein Vedvik for Lotteri- og stiftelsestilsynet

CHRISTIANE ULRIKSEN STYRELEIAR I IT-FORUM VEST 1. Kva har vi betydd for samfunnet desse 20 åra – sett frå din ståstad? Lotteri- og stiftelsestilsynet har betydd mye for samfunnsutviklingen de siste 20 årene – som nasjonalt tilsyn, som viktig samfunnsaktør i regionen og med viktige bidrag internasjonalt. Tilsynet sørger for trygge rammer innenfor lotteriog spillområdet, og tilrettelegger for og bidrar til tilsyn og kontroll med både små og store stiftelser. Lotteri- og stiftelsestilsynet har vært en viktig bidragsyter for IT-forum Vest (tidligere IT-forum Sogn og Fjordane). Helt fra dere ble medlem i 2006, har dere hatt en viktig rolle. Atle Hamar var styreleder i

fem år (2006–2010). I denne perioden ble arbeidet med bredbånd til alle virkelig satt på dagsordenen, og den årlige IT-forum-konferansen fikk mye oppmerksomhet og stor effekt. Anne Mette Hjelle var styreleder i to år (2018–2019) i den viktige overgangen fra IT-forum Sogn og Fjordane til IT-forum Vest etter etableringen av Vestland som nytt fylke. Både Atle og Anne Mette har begge bidratt mye som styreledere, styremedlemmer og pådrivere for konferanser og seminarer. Vi kan også nevne prosjektet Kunnskap krysser grenser, som var et av de første forsøkene med systematisk dokumentasjon av arbeidsmåter, organisering og økonomiske effekter av bruk av videokonferanser i arbeidslivet. Dere har vært

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Foto frå Førde av Alf Vidar Snæland for Lotteri- og stiftelsestilsynet

og er fortsatt en veldig viktig del av samarbeidet på tvers av sektorer. Når det gjelder måten Lotteri- og stiftelsestilsynet utfører samfunnsoppdraget sitt på, har dere overgått mine forventninger. Jeg er veldig imponert over utviklingen som har vært, og over at dere lykkes med å være et tilgjengelig tilsyn som også har gitt vesentlige regionale effekter. Jeg har stor respekt for brukervennligheten dere har klart å oppnå. 2. Korleis vil vår rolle utvikle seg, og korleis kan vi møte ho? Framover vil rollen som viktig samfunnsaktør bli styrket. Det er viktig for å kunne gi brukerne trygge rammer i et stadig voksende spillmarked med betydelig press fra internasjonale aktører. Lotteri- og stiftelsestilsynet blir en enda viktigere kompetanseorganisasjon og blir svært viktig for å skape rekruttering til regionen, bidra til et attraktivt mangfold av kompetansearbeidsplasser og i mange tilfeller også bidra til å dele kompetanse.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

3. Tre korte råd til oss 1. Fortsett å være nysgjerrige på hvordan verden utvikler seg, og på hvordan dere kan bidra til å løfte samfunnet. 2. Sats på kompetansebygging og kompetansedeling både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 3. Fortsett å være en viktig samfunnsaktør gjennom å engasjere dere i regionen.

JON ASKELAND FYLKESORDFØRAR I VESTLAND 1. Kva har vi betydd for samfunnet desse 20 åra – sett frå din ståstad? Etableringa av Lotteri- og stiftelsestilsynet i 2001 har betydd svært mykje – og ikkje berre når det gjeld den gode måten tilsynet har løyst dei viktige oppgåvene sine på. Det at hovudkontoret ligg i Førde, har vore utruleg viktig for byen og heile regionen. Slike kompetansearbeidsplassar gjev unge som har tatt tunge

utdanningar, ein sjanse til å flytte heim framfor å etablere seg i Oslo. Det skaper verdifulle ringverknader på alle plan. 2. Korleis vil vår rolle utvikle seg, og korleis kan vi møte ho? Den teknologiske utviklinga rasar av garde. Det gjeld også i høgste grad for feltet som Lotteri- og stiftelsestilsynet har ansvaret for. Nordmenn sin tilgang til å spele på internett – og mengda reklame for slike spel – har vel knapt vore større. I media ser vi skuggesidene av dette dagleg. Eg trur at tilsynet er ein viktig del av svaret på korleis vi kan handtere utfordringa her til lands. Når det gjeld finansiering i frivillig sektor, ser eg heller ikkje teikn til at feltet og utfordringane skal bli mindre enn dei er i dag. Difor forventar eg at tilsynet vil måtte vekse med oppgåvene – målt både i kva ein skal ha ansvar for, og i bemanning. Forvaltaren si rolle er ofte utakknemleg. Om du gjer ein perfekt jobb, er du knapt synleg. Det er gjerne ber-

re om noko ikkje går som det skal, at ein blir lagd merke til. Difor er det så viktig å kjenne stoltheit over det gode handverket som blir utført kvar einaste dag. For å gå framtida trygt i møte må tilsynet dyrke den gode forvaltarrolla og bygge den kulturen som ei slik rolle må vekse ut av. 3. Tre korte råd til oss 1. Forvalt kunnskapen godt: Erfaringane og kunnskapane i hovuda til medarbeidarane er den viktigaste føresetnaden for å gjere jobben – både i dag og i framtida. 2. Ver ei tydeleg stemme: På eit felt med ei rivande utvikling kan det vere vanskeleg for meinigmann å trå rett. Då er det godt å ha ein solid forvaltar som bidreg med kunnskap og rammer. 3. Ver i forkant: Løft blikket, og planlegg for morgondagen.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

LINDA HOVLAND FRAMTIDSFYLKET Lotteri- og stiftelsestilsynet har vore ein lojal og uvurderleg samarbeidspartnar for Framtidsfylket heilt sidan starten, og var ei tid også ein av eigarane våre. Lotteri- og stiftelsestilsynet ved Atle Hamar og fleire sentrale bedriftsleiarar i Sogn og Fjordane tok i si tid initiativet til ei satsing på unge nyutdanna menneske. Utgangspunktet var kompetansebehovet dei opplevde i både offentleg og privat sektor. Ein trong å få inn fersk kompetanse på bachelor- og masternivå og auke talet på unge som kunne tenke seg å arbeide og bu i fylket. Tanken var at ein måtte få til noko som kom heile fylket til gode. Dette var starten på Framtidsfylket si rekrutteringssatsing. Ved å tilsette traineear og delta på rekrutteringsmesser har Lotteri- og stiftelsestilsynet dessutan vore med på å løfte fram mangfaldet i traineekulla. For å dekke behovet for fersk kompetanse var det behov for å styrke merkevara til arbeidsgivarane i fylket på den nasjonale marknaden. Her har tilsynet også vore ein sentral samarbeidspartnar og bidratt til at vi har lykkast med ei fylkesdekkande satsing. Ser ein på samfunnsoppgåva tilsynet har, er det ei oppgåve som ikkje vil bli mindre framover, men heller auke i takt med teknologiutviklinga, globaliseringa og den stadig større vare- og tenesteflyten over landegrensene. Frivilligheit er limet i norske lokalsamfunn. Spesielt er små distriktsmiljø avhengige av dette for å ha eit attraktivt tilbod til dei som bur der, og dermed halde folketalet oppe. Dette må regulerast på ein måte som sikrar rettferdig handtering. Slike miljø blir stadig utfordra i eit kapitalsterkt samfunn. Eit kompetent tilsyn er avgjerande for at vi skal kunne halde oppe velferda og tryggheita vi har her i landet. Å tilby kompetansearbeidsplassar i distrikta innan dei fagområda som tilsynet har behov for, vil vere viktig for rekruttering også i framtida. Sjølv om arbeidsmarknadsstrukturen vil endre seg i retning av fleire «remote» arbeidsplassar, er det viktig å kunne ha tilbodet lokalt også. Sterke fagmiljø vil alltid vere attraktive for både gründerar og jobbkandidatar. Framtidsfylket sitt oppdrag er å drive merkevarebygging på jobb- og bumoglegheitene i Vestland. Lotteri- og stiftelsestilsynet og mangfald vil vere avgjerande for at vi skal kunne lykkast. Vi gratulerer 20-årsjubilanten og ser fram til vidare samarbeid.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Nasjonale helsingar

ABID Q. RAJA KULTUR- OG LIKESTILLINGSMINISTER

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

enkle og ubyråkratiske løsninger. Jeg vil også gjerne nevne at

Foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Aller først vil jeg gratulere dere med 20-årsjubileet! I alle disse årene har dere gjort en viktig jobb i det norske samfunnet. Dere har bidratt til å beskytte sårbare mennesker gjennom å sørge for at pengespill foregår i ansvarlige former, og dere har bidratt til en sterk frivillighet og trygge stiftelser. Opp gjennom årene har dere fått stadig flere oppgaver, og dette er en stor tillitserklæring! Lotteriog stiftelsestilsynet er nå en sentral aktør med solid ekspertise, ikke bare på lotteriog stiftelsesfeltet, men også i arbeidet mot hvitvasking og kampfiksing og når det gjelder støtte til frivilligheten. Samtidig har synligheten økt de senere årene, og det norske samfunnet har fått bedre kjennskap til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Etter koronautbruddet våren 2020 har dere vist en utrolig evne til å kaste dere rundt etter hvert som tilsynet har blitt tildelt nye oppgaver. Regjeringen og Kulturdepartementet har vært helt avhengig av Lotteri- og stiftelsestilsynets forvaltning av krisepakkene for frivilligheten, som har kommet i tillegg til de ordinære oppgavene. Og dere har i tillegg klart å løfte brukerperspektivet, med mål om å utvikle

Lotteri- og stiftelsestilsynet i stor grad har bidratt til at tiltak rettet mot å hindre utenlandske spillselskapers tilgang til det norske markedet har fått den effekten vi ønsker. Her har dere gjort en viktig jobb med blant annet å følge opp betalingsformidlingsforbudet. Lotteri- og stiftelsestilsynet har et viktig og omfattende samfunnsoppdrag. For å sikre at vi også i fremtiden når målet om ansvarlige pengespill, sterk frivillighet og trygge stiftelser, er mitt råd at dere fortsetter å stå støtt i de faglige rådene og vurderingene, så skal vi ta oss av politikken. Det er viktig å kunne skille fag og politikk på et felt hvor mange har meninger om hvordan regelverk og praksis skal tolkes. Samfunnet har også tatt et byks i digital retning, og det er viktig at Lotteri- og stiftelsestilsynet fortsetter å være opptatt av gode løsninger og innovasjon som kommer brukerne til gode. Videre håper jeg dere fortsetter å være en attraktiv arbeidsplass for teknologisk utvikling, faglig innovasjon og tilskuddsforvaltning, og at dere fortsetter å dele kunnskap og data.

VALGERD SVARSTAD HAUGLAND TIDLEGARE KULTUROG KYRKJEMINISTER Til lukke med 20-årsjubileeet! Barndommen og puberteten er over, og Lotteri- og stiftelsestilsynet er på veg inn i dei vaksne si verd. Kva har de så betydd for samfunnet i desse 20 åra? Lotteritilsynet vart oppretta som eit tilsynsorgan for forvaltning og kontroll av private lotteri og statlege spel fordi Stortinget ynskte å få betre kontroll med ein veksande marknad for spel og lotteri i Noreg. Ei av mine kampsaker som kulturminister var å kjempa for eit statleg spelemonopol og få eit sterkare regelverk for m.a. speleautomatar. I denne kampen var Lotteritilsynet ein viktig medspelar, og vi vann til slutt – heilt opp til ESA via tingretten, lagmannsretten og Høgsterett. Motkreftene var sterke heile vegen. I starten var dei frivillige organisasjonane som fekk pengar frå automatane, sterke motkrefter. Men dette endra seg etter kvart som dei fekk større kunnskap om skadeomfanget til dei som vart ramma av spelegalskap, og familiane deira. Eigarane/automatbransjen var motkrefter heile vegen til siger. Seinare vart Stiftelsestilsynet oppretta. Tilsyn og

kontroll med stiftingar var tidlegare ansvaret til Fylkesmannen, eller Statsforvaltaren, som det heiter i dag. Denne overføringa av ansvarsområde er eg ganske nøgd med. Dette er eit viktig og komplisert felt som eg synest det er heilt greitt at andre har ansvar for! Områda de har ansvar for, er ikkje mindre viktige i dag enn dei var for 20 år sidan. Oppdraget dykkar er å vera eit av samfunnet sine viktigaste verkemiddel for å sikra ansvarlege pengespel, ein sterk frivillig sektor og trygge stiftingar. Vi veit at mange lir av spelegalskap i dag også, som dei gjorde for 20 år sidan. I dag er det ikkje automatane som er det store problemet, det er mellom anna pengespel på nett. I tillegg veit vi at krefter i Noreg ynskjer frislepp på dette området ved å tillata fleire aktørar og utanlandske aktørar. Sjølv om det er Stortinget som vedtar regelverket på dette området, er Lotteri- og stiftelsestilsynet sterke premissleverandørar i denne diskusjonen. Eg ynskjer at de skal halda fram med å kjempa for dei svakaste i denne kampen og ikkje la pengemakta sigra. I tillegg må de på alle plan vera oppdaterte på den teknologiske utviklinga. No handlar det ikkje om å flytta automatane ut av butikkane. No handlar det om å vera oppdaterte i den digitale verda. Lukke til!

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

TIDLEGARE KULTURMINISTER

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Foto: Øyvind Eide (Nationaltheateret)

Å være kulturminister i regjeringen Stoltenberg fra april 2000 til oktober 2001 er noe jeg ser tilbake på med både glede, undring og humor. Av og til var det et slags jetsett-liv, med privatsjåfør i sort bil på vei til og fra Slottet, men for det meste var det lange dager og hardt arbeid. Skrytelista man sitter igjen med når man er ute av den storpolitiske dansen rundt gullkalven, kan jo være både kort og lang. Selv liker jeg å skryte av at jeg er Den kulturelle skolesekkens mor, men jeg må ærlig innrømme at å ha åpnet Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde nok aldri har vært det jeg har løftet frem som min største bragd! Jeg har imidlertid et skrekkelig minne fra min debut i Stortingets spørretime, da jeg bare fikk ett spørsmål. Det kom fra stortingsrepresentant og tidligere justisminister Odd Einar Dørum, og det gjaldt hvordan Kulturdepartementet ville håndtere sitt nye oppdrag som ansvarlig for landets lotterivirksomhet. Jeg hadde ikke snev av peiling. Med høy puls og hjertebank i hundre raste bilder av rosa og gule loddbøker, tombolabokser, lykkehjul, Flax-lodd og enarmede banditter gjennom hodet mitt. Rødmende av skam fikk jeg mumlet frem at dette ville jeg sette meg grundigere inn i og komme tilbake til ved en senere anledning. Noen måneder senere møtte jeg Dørum da jeg fikk gleden av å utnevne Atle Hamar til direktør og foreta den offisielle åpningen av tilsynet i Førde, noe jeg både er veldig fornøyd med og stolt av og aldri har angret på. Gratulerer til Atle! I mitt videre virke i ulike roller i norsk kulturliv har jeg alltid fulgt to viktige prinsipper: Som leder skal du både finne på og passe på! Å FINNE PÅ er kreativt og utfordrende for en kunstnersjel, men å PASSE PÅ er ofte noe man må minnes på og trenger hjelp til. Å passe på at lover og regler følges, er utrolig mye vikti-

Foto: Lotteri- og stiftelsestilsynet

ELLEN HORN

gere enn man kanskje tror, og det er avgjørende at noen sørger for at lover og regler til enhver tid settes under lupen og justeres. Her har Lotteri- og stiftelsestilsynet betydd svært mye, som både rådgiver og sparringpartner for utallige små og store stiftelser og organisasjoner som holder hjulene i gang i norsk kulturliv. Et eksempel er Stiftelsen Oslo jazzfestival, hvor jeg satt som styreleder i flere år, med mange hundre frivillige medarbeidere. En virksomhet som dette trenger i tillegg til gode ideer og kreativitet også råd og veiledning i utarbeidelse av vedtekter og klare spilleregler. Skulle jeg peke på noe jeg ville prioritert høyere på veien videre, måtte det være å fokusere mest mulig på transparens, åpenhet og direkte kommunikasjon. Til tross for mye ny teknologi er dagens verden uhyre vanskelig å forstå og orientere seg i. Man må vokte seg for ikke å bli seg selv nok. Det gjelder å følge med og beholde nysgjerrigheten for hva som skjer av aktiviteter der ute i virkeligheten. Som skuespiller er jeg også svært opptatt av godt språk, formidling og klar tale. Og diktlesning. La det gå på rundgang blant personalet å finne ukas dikt. Poesiens kraft er sterkt undervurdert, noe vi fikk demonstrert under president-innsettelsen i USA den 21. januar, da den pur unge poeten Amanda Gorman tok pusten fra hele verden med sitt dikt «We rise». Gratulerer med jubileet og lykke til videre!

STIAN SLOTTERØY JOHNSEN GENERALSEKRETÆR FRIVILLIGHET NORGE

Balansekunst i særklasse Lotterier utgjør en viktig del av finansieringen av frivillig sektor i Norge. Inntektene gjør at organisasjonene kan skape aktiviteter og møteplasser som bygger samfunnet nedenfra. Men enda viktigere er kanskje den direkte koblingen mellom folk, forening og formål som både skapes og vedlikeholdes når vi tar lodd i lotteriet til korpset, speidergruppa eller husmorlaget. I Norge har vi heldigvis ikke en tradisjon for at staten styrer eller fører tilsyn med frivilligheten som sådan. Frivilligheten skal være uavhengig, og staten bør derfor i minst mulig grad blande seg bort i organisasjonenes formål, aktiviteter og prioriteringer. Samtidig er vi i frivillig sektor avhengige av folks tillit. Det er tilliten som gjør at folk ønsker å bidra til lag og foreninger – enten med tid eller med penger. Og misbruk av penger er en effektiv måte å miste tilliten på. Lotteritilsynet har dermed en viktig funksjon når det gjelder å sikre ryddige forhold rundt lotterivirksomheten i Norge. For frivilligheten er den rollen tilsynet spiller som fag- og kontrollinstans for pengespill, også særdeles viktig. Overskudd fra pengespill bidrar til aktivitet i frivilligheten, men ansvarlighet er og må fortsatt være hovedformålet med pengespillpolitikken. Ordningen med merverdiavgiftskompensasjon har i tilsynets levetid blitt en viktig del av den statlige frivillighetspolitikken. Tilsynet har bidratt til å skape en ordning som er høyt verdsatt i frivilligheten. Forvaltningen oppleves i hovedsak som ubyråkratisk og profesjonell, og vi har god dialog når det oppstår uklarheter og spørsmål. Å spille alle disse rollene krever balansekunst.

Kontrollen må være god nok til å kunne forebygge og avdekke misligheter og til å sikre at lotteriinntekter og tilskudd tilfaller de formålene Stortinget har vedtatt. Samtidig må ikke de frivillige bli kvalt av byråkrati, organisasjonene må opprettholde sin uavhengige stilling i samfunnet, og man må ta høyde for det store mangfoldet i frivillig sektor. Slik balansekunst krever både fagkompetanse, politisk forståelse og god «jording» i form av kontakt med brukerne og frivilligheten. Her leverer Lotteritilsynet etter mitt syn godt på alle fronter. Lotteritilsynet er nå et av de viktigste kompetansemiljøene på frivillighet i forvaltningen. Dette er et stort ansvar som må forvaltes godt. Mine råd for framtida er: Styrk dialogen med frivilligheten, slik at dere forstår hele bredden av sektoren enda bedre. Fortsett med å være åpne og å publisere tall, fakta og fagstoff, slik at omverdenen kan få både innsyn og innsikt. Og til slutt: Delta aktivt i arbeidet med å gjøre hverdagen for frivilligheten enklere. Det krever økt samarbeid på tvers av etater og departementer, men gevinsten vil være stor både for frivilligheten, for samfunnet og for folk flest. Gratulerer med 20-årsjubileet!

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

ANNE KARIN HAMRE EKSPEDISJONSSJEF I KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET / TIDLEGARE FYLKESMANN I S. OG FJ. Lotteri- og stiftelsestilsynet har viktige oppdrag på samfunnsområde som er i ei rivande utvikling. De har vore framoverlente og opptekne av å byggje kunnskap og nettverk med samarbeidspartnarar nasjonalt og internasjonalt. Samstundes er de eit særs godt døme på ei vellukka etablering av ei statleg verksemd utanfor Oslo. Lotteri- og stiftelsestilsynet er ein interessant arbeidsplass for høgt utdanna og bidreg til å gjere arbeidsmarknaden i Førde og Sunnfjord meir attraktiv og mangfaldig. Det har vore lett å rekruttere flinke leiarar og medarbeidarar hit. Inntrykket mitt er òg at de har vore aktive med å kommunisere utviklingstrekk og utfordringar til avgjerdstakarar og andre samfunnsaktørar, og at de har lagt vekt på å involvere brukarane dykkar i tenesteutviklinga. Sjølv om Lotteri- og stiftelsestilsynet har eit nasjonalt oppdrag, og heile vegen har hatt eit omfattande internasjonalt samarbeid, har eg opplevd at leiarar og medarbeidarar har vore opptekne av å bidra og å utgjere ein skilnad regionalt. Difor var det naturleg å invitere Atle Hamar inn i den regionale statlege leiargruppa som den dåverande fylkesmannen i Sogn og Fjordane koordinerte, og difor var Hamar ein engasjert leiar av IT-forum Sogn og Fjordane i fleire år. Framover må vi bu oss på strammare offentlege budsjett og meir omstilling. I den nye strategien dykkar legg de vekt på å møte samfunnstrendar som vil påverke oss alle framover: meir effektive arbeidsprosessar, digitalisering av tenester, god kommunikasjon med involvering av brukarane når tenester skal utviklast, auka teknologi-kunnskap og meir samarbeid på tvers av organisatoriske grenser. Eg meiner de med denne strategien har lagt eit godt grunnlag for å møte framtida. Til lukke med 20-årsjubileet, og lukke til med viktig arbeid framover.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

LILL-TOVE BERGMO DAGLEG LEIAR FOR SPILLAVHENGIGHET NORGE Spillavhengighet Norge vil gratulere Lotteri- og stiftelsestilsynet så mye med 20-årsjubileet! Spillavhengighet Norge ble dannet året etter, så jeg har på en måte fått følge dere hele veien frem til i dag. Tilsynet har vært en viktig rådgivende instans gjennom hele Spillavhengighet Norges levetid. Tilsynet har stilt sin kunnskap til rådighet, noe som har vært viktig for vårt arbeid og vår utvikling. Vi opplever at Lotteri- og stiftelsestilsynet har tatt sin rolle som tilsynsmyndighet på spillfeltet på største alvor og utført sine oppgaver med dyktighet. Det var spesielt gledelig for oss som brukerorganisasjon å bli tatt med i arbeidsgruppen for den første

Frå paneldebatt under Spillansvarskonferansen i Oslo i 2014. Frå v. Lill-Tove Bergmo (Spillavhengighet Norge), Mina Gerhardsen (tidl. Actis), Vladislav Savic (journalist og forfattar), Ståle Pallesen (Universitetet i Bergen), Atle Hamar (Lotteri- og stiftelsestilsynet), Inge Andersen (Norges Idrettsforbund) Bjørn Helge Hoffmann (Norsk Tipping), Anita Fjærem (Norges Bingo- og Lotteriforbund) og Anne Mette Hjelle (Lotteri- og stiftelsestilsynet).

handlingsplanen mot spilleproblemer. Det gav oss en større forutsigbarhet i arbeidet med berørte av spilleavhengighet. Lotteri- og stiftelsestilsynet administrerer midlene i handlingsplanen, som blant annet Spillavhengighet Norge mottar sine driftsmidler fra. Uten disse tilskuddene og oppfølgingen fra tilsynet ville aldri organisasjonen kunne vokst til det den er i dag. Det er vanskelig å forutse hvordan tilsynets rolle vil utvikle seg i årene fremover. Det meste av pengespill er blitt digitalt. Dette bidrar også til at det er vanskeligere å ha kontroll. Men selv om pengespillindustrien utvikler seg i et rasende tempo, er tilsynet en tydelig

stemme og en synlig aktør i pengespill-relaterte problemstillinger. Noen råd fra oss: 1. Vi ønsker at Lotteri- og stiftelsestilsynet i enda større grad benytter seg av brukerkompetanse. Ta brukerkompetansen med i ulike tiltak og grupper. 2. Vi vil på det sterkeste anbefale at tilsynet tar grep om bingobransjen. Det ser ut til å være liten eller ingen kontroll på den. 3. Det vil i fremtiden være viktig at tilsynet er fremoverlent og nytenkende når det gjelder utviklingen av spilltilbudet og måten uregulerte aktører henvender seg til norske kunder på.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

BJØRN O. ØIULFSTAD DAGLEG LEIAR I STIFTELSESFORENINGEN

1. Kva har vi betydd for samfunnet desse 20 åra – sett frå din ståstad? Stiftelsesforeningen, som er interesseorganisasjonen for norske stiftelser, opplever etableringen av Stiftelsestilsynet og Stiftelsesregisteret i 2005 som et positivt bidrag til å styrke stiftelsenes posisjon. Et enhetlig tilsyn hvor det er samlet juridisk og annen kompetanse, er en fordel for stiftelsene. Stiftelser har mange roller og oppgaver, men de reguleres av samme lov, og det er Stiftelsestilsynets rolle å forvalte loven på en god måte. Stiftelsestilsynet har over tid skaffet seg erfaring fra tilsynsarbeid som bidrar til å gi stiftelsene forutsigbarhet. Stiftelsestilsynets informasjon om stiftelser og nyttige hjelpeskjemaer forenkler styrearbeidet i stiftelsene. Etableringen av Stiftelsesklagenemda er nok et bidrag til at vi i Norge har en god forvaltningspraksis overfor stiftelser. 2. Korleis vil vår rolle utvikle seg, og korleis kan vi møte ho? Stiftelsestilsynet har noe bestandig ved seg – slik også stiftelsene har det. Det innebærer at Stiftelsestilsynet bør stevne frem slik det har gjort de siste 20 årene, ved å fokusere på kvalitet i tilsynsog informasjonsarbeidet samt bidra til å styrke stiftelsenes posisjon i samfunnet. Norges eldste stiftelse har sin opprinnelse på 1100-tallet, og det sier noe om at reguleringen av og tilsynet med stiftelsene må følge lange linjer uten for store endringer. 3. Tre korte råd til oss (enten for å utføre samfunnsoppdraget eller for å vere ein viktig samfunnsaktør): – Sats på kvalitet i alle ledd i tilsynsarbeidet. – Utnytt teknologien for å gjøre både stiftelsenes hverdag samt tilsynsog informasjonsarbeidet enklere. – Samarbeid med andre organisasjoner om videre utvikling av stiftelsenes rolle i Norge.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Internasjonale helsingar

DR. JASON LANE VISE-PRESIDENT I IAGR OG TIDLEGARE STYREMEDLEM I GREF To the Norwegian Gaming and Foundation Authority: Congratulations and Happy Anniversary from all your colleagues in GREF and IAGR! 20 years is an important milestone for any organisation. It shows commitment and resolution to have gone such a distance, and it shows an expectation and relevance for the future. I have been privileged through my participation in GREF and IAGR, to have worked alongside many of you during these past twenty years. The role that Norway has played within the gambling regulatory world has been an important one. Yes, you have the advantage of having the greatest Rock loving Director in the history of gambling regulation, but you are also on the cutting edge of work on social responsibility and using technology to provide your players with a unique combination of choice and control. Some years ago I sat down with Jan StØfring and he explained to me that Norway had a huge problem with illegal machines, across a wide number of inappropriate venues. We started to brainstorm how perhaps using card reader technology, players might be kept within a legal market and ensure that they also did not lose too much money. You will forgive the irony of a Jerseyman saying that Norway is a small country, but being a small country, I think, brings several advantages. It makes it

easier to see what is happening elsewhere and consider what opportunities, and threats, that it represents. It also, I think, means that when you have a commonality of purpose, it is easier to deliver what is needed. You have taken that initial brainstorm and turned it into something quite unique in our world – a commonality of purpose between policy makers, academics, regulators and techies to produce a system that is right for you. Getting it ‘right for you’ is something we should all aspire to. The NGFA has not been one to just follow the trend of developments overseas and has been a significant contributor and innovator within our professional field. I expect this to continue. You must keep investing in your people, in your training and in your development. You must keep engaged with your colleagues overseas in GREF and in IAGR. You must be able to clearly understand and explain to your policy makers what threats and opportunities new developments represent and you must work with academics to ensure that this is evidence-based and capable of challenge. Taking this approach will ensure that the NGFA remains fit for tomorrow and the next 20 years, whatever they may bring. My congratulations again on reaching this important milestone and my very best wishes for your future.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

SAARAMIA VARVIO CHIEF OF GAMBLING ADMINISTRATION, NATIONAL POLICE BOARD OF FINLAND In the complex universe of legal systems, gambling systems form a special jungle of their own. As a distinctively international industry, regulation and supervision of gambling in one country necessarily needs close contacts to actors outside its own jurisdiction. In finding the most suitable and effective local approaches for Finland, the Norwegian Gaming and Foundation Authority has over the decades become the “go-to” sister agency. As regulator in one of the very few European jurisdictions where the gambling system continues to be based on monopoly, the Gambling Administration of the Finnish National Police Board is very happy to

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

call NGFA its peer – not only due to similarities of the chosen legal framework and policy in gambling, but also due to NGFA’s active role in both Nordic and European cooperation. I am very glad to say we have very good working relations at all levels with NGFA. Our bilateral relations have been markedly warm, and goal oriented to ensure tight supervision of the operators in our respective jurisdictions not only in theory but in practice. We have contacts directly between our experts, between our chiefs of agencies as well as within the frameworks of Nordic and European collaboration. I have personally appreciated the visible, highly professional and effective contribution of NGFA among other areas in responsible gambling, which is a focus and mutual interest for both of us. But, at the end of the day, it is not only the simila-

Trude Felde i Lotteritilsynet (i gult i midten) var i perioden 2018–2019 president i IAGR (International Association of Gaming Regulators), den internasjonale samarbeidsorganisasjonen for spelmyndigheiter. Ho har vore ein del av det internasjonale miljøet og styret i mange år. Også direktør Atle Hamar har hatt sentrale posisjonar og leiarskap i IAGR.

rities of gambling systems or mutual interests that draw us to close collaboration with NGFA but the evidently high level of expertise, openness to dialogue, and willingness to contribute to joint efforts. The role of the regulator is not expected to be nor will it ever be easy in a world that is changing as fast as the gambling environment. Regardless of the new lures of novel technologies in gambling, the centre of gravity must be on the ways to protect those among us who are the most vulnerable. To this end I wish NGFA continued success and welcome the next two decades of close collaboration between our agencies.

CAMILLA ROSENBERGH GENERALDIREKTØR SPELINSPEKTIONEN, SVERIGE Ett stort GRATTIS från era Svenska kollegor! En gång för inte så länge sedan blev man i Sverige myndig först vid 20 års ålder. Nu har det dock visat sig att Lotteri- og stiftelsestilsynet varit kompetent redan sedan födseln. Lotteri- og stiftelsetilsynets bidrag på området internationell spelregleringen och tillsyn har varit betydande genom åren, särskilt inom ramarna för IAGA/IAGR och GREF. Även i samarbetet mellan de nordiska spelmyndigheterna har Lotteri- og stiftelsestilsynet varit en drivande och inspirerande kraft, och bidragit med kollegial vänskap och humor. Norsk spelreglering, och Norska Lotteri- og stiftelsestilsynets tillsynsarbete, har också varit förebild för omregleringen av den Svenska spelmarknaden 2019, särskilt i fråga om åtgärder för att utestänga olagligt spel. I hopp om ett fortsatt gott samarbete mellan brödrafolken önskar Spelinspektionen att Lotteri- og stiftelsetilsynet får verka i minst 20 år till!

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

CHRISTINA THAKOR-RANKIN KONSULENT OG PENGESPEL-EKSPERT, 1710 GAMING LTD., STORBRITANNIA

1. What have we (the NGFA) contributed to in the past? For me the NGFA is one of the most under-rated regulators in the world. Not only has the NGFA continued to maintain focus and integrity in the face of some fairly intense national and international challenges. In doing so the NGFA has succeeded in developing a regulatory framework that sets a global standard and provides a blueprint for any nation or state looking to establish a closed domestic betting and gambling market based upon the principles of consumer protection and social responsibility. The NGFA was one of the first jurisdictions to offer anything even close to a single or global customer view through a national card, and a concept now being explored by other regulators including the UK. The NGFA continues to set the bar high by also being one of the first to identify and then educate and raise awareness about the dangers of the link between gaming and gambling - in particular the use of loot boxes and skins betting. One of the NGFA’s biggest contributions continues to be their commitment to working with the international regulatory community and their support and willingness to assist new and emerging jurisdictions. 2. How will the role as a regulator develop in the future and how do you think the NGFA should meet it? The role of the regulator is going to get harder. Firstly, the changes in political and public perceptions of gambling. Europe and Asia are becoming more conservative whilst the US is liberalising and opening the door to regulated betting and gambling. Given the role of the US in setting cultural and social trends implementing more restrictive policies in a connected world in a way which does not make consumers on one side of the world feel like they are missing out without pushing

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

them to a black market is going to be a challenge. It will be an even bigger challenge for those closed markets already being challenged by gambling operators or industry lobby groups. Secondly, the next generation (Generation Z) and their attitude to gaming and gambling which is very different to the generations before them. This is a generation driven by competition, entrepreneurship (side hustles), and peer validation - how will this translate to the world of betting and gambling? Thirdly, and in some ways linked to the point above, regulation keeping up with the speed of technology and innovation. 3. Do you have any advice to share that could assist us in our future work? Principle based legislation that can be supported by regulations and guidance than can be adapted quickly to address the needs and challenges of new products and technology. Developing a deeper relationship with schools and universities to understand the motivations of the the next generation of players and ensure that education starts early enough to prevent a new generation of gamblers. Keep a watching brief on the international market (especially the US which is of particular interest and influence on the younger generation) to ensure that trends and products are reflected in the local market to prevent players looking to the black market.

Direktør Atle Hamar var i mange år ein sentral bidragsytar og motor i IAGR (International Association of Gaming Regulators). Her med styret då han fekk «heile verda» av spelmyndigheiter til Oslo i 2013.

ANDERS DORPH DIREKTØR FOR SPILLEMYNDIGHEDEN, DANMARK

JAN MADSEN

KONTORCHEF FOR VÆDDEMÅL, ONLINEKASINO OG MARKEDSANALYSE, DANMARK Er der virkelig gået 20 år! Det virker som om, at det var i går, at vi holdt vores første møder. Det har virkelig været en fornøjelse at følge jeres rejse. Spillemyndigheden i Danmark var også ny for 20 år siden og det har været en uvurderlig hjælp, at have en samarbejdspartner, som var i samme situation som os, og altid var – og stadig er - beredvillig og hjælpsom. Lotteri- og stiftelsestilsynet har altid været en af frontkæmperne for vigtigheden af det internationale arbejde og har medvirket kraftigt til, at der i dag findes både et europæisk (GREF) og et globalt (IAGR) fora, hvor spillemyndigheder på tværs af landegrænser kan udveksle synspunkter. Det kan I ikke roses nok for! Det er også vigtigt, at vi ikke glemmer det nordiske samarbejde, hvor vi sammen med Sverige, Finland, Island og Ålandsøerne gennem årene har udvekslet mange erfaringer og nydt hinandens selskab. Selv om reguleringen af spilmarkedet i dag ikke er ens i Norge og Danmark – det var den næsten for 20 år

siden - så er spillene og udviklingen i spillene på mange punkter stadig de samme. Det kræver, at man har en myndighed, som er omstillingsparat og på forkant med udviklingen. Spil bliver mere og mere internationalt og kryber hen over landegrænserne, hvorfor det er vigtigt for en spillemyndighed ikke bare at forholde sig til den lovgivning, der nu engang er gældende i landet, men også være forberedt på, at markedet og dermed også reguleringen hurtigt kan forandre sig. Så et godt råd herfra er: Rekruttér ikke bare til nutiden, men også til fremtiden! Her fra jeres danske kollegaer skal der lyde et stort tillykke med 20 årsdagen, tak for en udbytterig dialog og mange gode stunder gennem årerne og vi ser med stor glæde frem til et fortsat frugtbart samarbejde! De bedste hilsner.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Det kom representantar frå spelmyndigheiter over heile verda då den årlege konferansen blei arrangert i Oslo i 2013. Her er dei samla framfor Stortinget ein vakker haustdag i byrjinga av oktober. Lotteriog stiftelsestilsynet var lokal arrangør.

JENNY WILLIAMS TIDL. CEO OF THE UK GAMBLING COMMISSION, STORBRITANNIA Congratulations to the Norwegian Gaming and Foundation Authority (NGFA) on reaching its 20th birthday in such fine form. The NGFA was already an active player on the international front when I became involved in gambling regulation in 2004 and I soon got to know and value its’ contribution to gambling regulation. The NGFA played a key role in the establishment and development of the International Association of Gaming Regulators (IAGR) through first Atle Hamar and Trude Felde’s active participation, both as board members and serving as President. During a period when regulators were learning how to regulate the rapidly developing internet and mobile gambling

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

markets and trying to understand better the nature of gambling related harm and how to mitigate the risks of such harms, IAGR provided an invaluable forum for sharing knowledge, ideas and collaborating on regulatory research and initiatives. I doubt whether without the sustained support and personal input from Atle, Trude and colleagues at the NGFA, it would have become the invaluable forum it has. As the first CEO of The UK Gambling Commission set up after the NGFA, I personally benefited greatly from tapping into Atle’s and his colleagues’ experience and grew to value our informal supportive relationship enormously. Norwegian society and its’ approach to gambling regulation and views on how best to protect its’ consumers were very different to the UK’s but this did not stand in the way of constructive en-

GRAHAM WHITE TIDL. STYRELEIAR JERSEY GAMBLING COMMISION M.M., STORBRITANNIA 1. What have we (the NGFA) contributed to in the past? The contribution of the NGFA is illustrated by Atle Hamar and Trude Felde being appointed Chairpersons of The International Association of Gaming Regulators (IAGR). During their appointments many lasting innovations were introduced to enhance the effectiveness of Gambling regulation. Too many to mention in this short reflection. 2. How will the role as a regulator develop in the future and how do you think the NGFA should meet it? As we all know technology will continue to drive the gambling industry. Regulators should continue but develop their technical knowledge to be one step ahead of the industry.

gagement and learning from each other. Indeed, the very differences provided invaluable insights into what might work, and possible consequences intended or otherwise. Gambling regulation is a politically fraught area in most parts of the world with emotion, vested interests and assertion all too often making rational debate and evidence-based policy making difficult to achieve and the sharing of knowledge and research the more essential. As the NGFA approaches its third decade I very much hope that it will continue to play a key role internationally in sharing its experience and expertise, in fostering better understanding of how to make and keep gambling safe, and in the development of international best practise.

3. Do you have any advice to share that could assist us in our future work? I believe that the approach to Problem Gambling, i.e. Research, Education and Treatment, should be one centralised body in each jurisdiction. There are myriads of organisations in every jurisdiction approaching the issue in a different way with inconsistent and varying results as is exemplified here in the UK. I am confident that this would be welcomed politically. Happy Birthday, NGFA, and well done on an exemplary 20 years. Best wishes to All, and stay well. Chair Community Action for Responsible Gambling Chair ( retd ) European Association for the Study of Gambling ( EASG ) Chair ( retd ) The Jersey Gambling Commission Chief Inspector The Gaming Board for Great Britain/ Gambling Commission Founding Chair ( retd ) of Responsible Play which continues to remotely counsel gambling addicts in any language. Former Board member of The Gordon Moody Association who seek to help gambling addicts face to face, remotely and on a residential basis.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

HANNA SURMATZ STIFTELSESEKSPERT, EFC (EUROPEAN FOUNDATION CENTRE), BELGIA On behalf of the European Foundation Centre (EFC), it is a pleasure to congratulate the Norwegian Gaming and Foundation Authority on its 20th anniversary. Thanks to the Foundation Authority and its publicly available online register, we know that there are more than 7,000 foundations in Norway, illustrating that foundations are important actors in the Norwegian society. This register stands as a significant achievement of the Foundation Authority, which ensures that the database is available through up-to-date platforms and technologies. The authority’s work has certainly contributed to increased transparency and public trust in the foundation sector with its mandate to operate the register and to ensure that Norwegian foundations are pursuing their mission and purpose in line with their statutes and the law, and that they are not being abused for criminal behaviour. The role of the authority, however, goes beyond pure supervisory functions since the authority also provides useful information and guidance to foundations, the general public and policymakers on foundation-related topics. The authority also serves an advisory function for those who want to set up new foundations or have questions about running or winding up existing foundations. What might be so not known is the fact that the Norwegian Foundation Authority, and Atle Hamar in particular, have close links to the wider European foundation sector and authority representatives in other European countries. The authority is a regular participant of the EFC’s annual conference and is continually engaged in conversations around European and global sector trends and developments. The authority also serves as the country expert and author for Norway in the joint Dafne and EFC project, “The Legal Environment for Philanthropy in Europe”, which is now being updated.

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

At the 2013 annual conference of the EFC, representatives of several supervisory authorities organised a joint session and decided that more dialogue among foundation supervisory authorities of different European countries could be beneficial. A group of national authority representatives, including the Norwegian Foundation Authority, has since met several times in different locations. Despite the diverse approaches in how foundation supervision is organised across Europe, common challenges and issues exist. It will be important for the Norwegian Foundation Authority to remain in a constructive dialogue with the foundation sector in Norway and in wider Europe. Foundations as well as their infrastructure organisations are also interested in engaging with authority representatives in more informal ways. Foundations’ reputation and well-being are dependent on adequate self-regulation, and on balanced and appropriate public regulation and monitoring. However, as a result of the perceived risk for terrorist and other criminal abuse, the non-profit and foundation sectors have come under more scrutiny and have had new regulatory and oversight measures imposed upon them. Therefore, it will be important to stay in dialogue and build trust to ensure that regulation and controls are risk-based and proportionate and do not unduly restrict philanthropic action, also across borders. The toolbox of foundations is constantly evolving, and it will be vital to ensure that the authorities follow and respond to new trends and developments such as impact investing, mission related investing, and different and more flexible ways of working of foundations, in particular during the current pandemic, which has required foundations to be able to do more core funding, reduce red tape, work with new partners and be more flexible in their approaches.

Då Lotteri- og stiftelsestilsynet inviterte til IAGR-konferanse, stilte mange av dei tilsette opp i bunad under festmiddagen. Det skapte stor merksemd!

ÅSA GRÖNBERG ENHETSCHEF FÖR ENHETEN FÖR STIFTELSETILLSYN LÄNSSTYRELSEN STOCKHOLM

Stort lycka till i framtiden! Inledningsvis vill jag å Länsstyrelsen i Stockholms vägnar gratulera våra norska kollegor på Lotteri- og stiftelsetilsynet till tjugo framgångsrika år! Stort och varmt grattis! Vi har under många år haft givande och intressanta tillfällen att samverka, inte minst genom våra årliga nordiska stiftelsekonferenser. Där har vi möjlighet att dela erfarenheter, att intressera oss för varandras verksamheter och att lära av varandra. Det är värdefullt i en föränderlig värld att vi som är tillsynsmyndigheter över stiftelser i Norden kan hålla oss uppdaterade på vad som händer inom vårt område i våra grannländer. Vi uppskattar vår öppna dialog och möjligheten att dela med oss och att få ta del av varandras utmaningar och möjligheter. På så vis fortsätter vi att följa och utmana samhällsutvecklingen på stiftelseområdet. Stiftelsetilsynet i Norge har, som jag uppfattat det, betytt mycket för det norska samhället och för det nordiska samarbetet kring stiftelser under många år. Mina kollegor på Stiftelsetilsynet har bidragit till utvecklingen på ett förtjänstfullt sätt genom att nyfiket och med stort engagemang arbeta med stiftelse-

området och lyfta det till vad det är idag. Det är med bred och djup kompetens inom stiftelseområdet, ert engagemang för att lära och att utveckla er verksamhet samt ert stora intresse för samhällsfrågor som ni tar er an framtiden. Ansvaret som tillsynsmyndighet över stiftelser kommer sannolikt att fortsätta utvecklas. Pandemin som vi är mitt i detta jubileumsår, har satt fart på en ökad digitalisering för oss alla. Det gäller till exempel arbetssätt, möten och hur vi kommunicerar med varandra. Den tekniska utvecklingen har hjälpt oss mycket det senaste året och kommer att fortsätta spela en viktig roll framöver. Här gäller det att se nya möjligheter och potential för att ligga i framkant. Stiftelser har funnits i många hundra år och är alltjämt en viktig aktör i samhället. Det kommer de sannolikt att fortsätta vara, eftersom de verkar inom många och viktiga områden och gör mycket gott. Stiftelseformen kan dock vara svår att förstå sig på. Här är det viktigt att möta ett ökande behov av råd och stöd till stiftelserna, deras revisorer och styrelser. För att kunna utöva tillsynen där den gör mest nytta och har störst effekt, gäller det att arbeta riskbaserat. Då blir tillsynen effektiv och träffsäker. Slutligen vill jag tacka för gott samarbete i stiftelsefrågor och hoppas på en fortsatt dialog mellan våra myndigheter framöver. Stort lycka till i framtiden!

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

Lotteri- og stiftelsestilsynet er eit av samfunnets viktigaste verkemiddel for sikre ansvarlege pengespel, sterk frivilligheit og trygge stiftelsar.

KONSEPT OG PROSJEKTGJENNOMFØRING: Anne Mette Hjelle, Anne Mette Hjelle AS DESIGN: Ivar Høyvik, Rakkar AS TRYKK: Bodoni Trykkeri, Bergen PAPIR: Edixion offset 150 g SKRIFT: Palatino 10/13,5 Alle foto utover dei som er krediterte, er private eller tilhøyrer Lotteri- og stiftelsestilsynet.

KJELDER PENGESPEL: Actis. (2019). Verdier i spill – spillregulering og spillproblemer i Norge. Henta frå: https://www.actis.no/notat/verdier-i-spill Lotteri- og stiftelsestilsynet. (2020). Flere nordmenn har pengespillproblemer. Henta frå: https://lottstift.no/omfang-av-penge-og-dataspelproblem-i-noreg/flere-nordmenn-har-pengespillproblemer/ Lotteri- og stiftelsestilsynet. (2010). Vern av verdiar – Lotteri- og stiftelsestilsynet i 10 år. Jubileumsbok. Lotteri- og stiftelsestilsynet. (2001). Norske pengespel i ei digital framtid. Henta frå: https://lottstift.no/content/uploads/2015/11/Norske-pengespel-i-ei-digital-framtid-KKD-rapport-2001.pdf Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Henta frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-12-20162017/id2524078/?ch=1 Norsk Tipping. (u.å.). Historie. Henta frå: https://www.norsk-tipping.no/selskapet/om-norsk-tipping/historie NOU 1997: 14 Spillet om pengene – om opprettelse av et lotteritilsyn. Henta frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1997-14/id140903/ Ot.prp. nr. 44 (2002–2003) Om lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen. Henta frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-44-2002-2003-/id172752/ Regjeringen. (2014). Grenselause pengespel – krev ny teknologi ny regulering? Rapport frå ekspertgruppe. Henta frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Rapport-Grenselause-pengespel---krev-ny-teknologi-ny-regulering/id2343492/ KJELDER STIFTELSAR: Lorentzen, H.W. & Dugstad, L. (2010). Stiftelser i det moderne Norge. ISF-rapport. Henta frå: https://lottstift.no/content/uploads/2015/12/Stiftelsar-i-det-moderne-Norge-ISFrapport-juni2010.pdf Lotteri- og stiftelsestilsynet. (2020). Norske stiftelsers samfunnsbidrag. Henta frå: https://lottstift.no/content/uploads/2020/06/Norske-stiftelsars-samfunnsbidrag-rapport.pdf Lotteri- og stiftelsestilsynet. (2019). Statistikk for stiftelsessektoren i Norge. Henta frå: https://lottstift.no/stiftelsar/statistikk-stiftelsessektoren-norge/ Lotteri- og stiftelsestilsynet. (2010). Vern av verdiar – Lotteri- og stiftelsestilsynet i 10 år. Jubileumsbok. KJELDER FRIVILLIGHEIT: Gustavsen, M. (2015). Frivillighet Norges historie. Henta frå: https://www.frivillighetnorge.no/om-frivillighet-norge/frivillighetens-r%C3%B8st/ Lotteri- og stiftelsestilsynet. (2010). Vern av verdiar – Lotteri- og stiftelsestilsynet i 10 år. Jubileumsbok. Lotteri- og stiftelsestilsynet. (u.å.). Tilskotsordningar. Henta frå: https://lottstift.no/tilskotsordningar/ Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – den statlege frivilligheitspolitikken. Henta frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-10-20182019/id2621384/

ATLE HAMAR DIREKTØR

Tusen takk til alle som har bidratt med sine skarpe blikk gjennom gratulasjonar, erfaringar, synspunkt og innspel til vegen vidare. Vi tar godt vare på dei! To everyone who has contributed with greetings, stories, views and ideas, thank you! We appreciate and value them highly!

LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 20 ÅR

MED SKARPT BLIKK I 20 ÅR