Skip to main content

Coop Vest 10 år

Page 1

Aleksander (19) satsar på ei framtid i butikk Side 4 og 5

Karsten Warholm: Viktigast å kose seg med idretten! Side 10 og 11

Folk i Skjolden tok grep og bles nytt liv i butikken Side 20 og 21

Ti år med stor vekst - klare for nye steg Bli med til butikken og bakrommet på Sandsøy Side 16 -20

- Coop Vest har spelt ei nøkkelrolle i sentrumsutviklinga Side 8 -9

Dette seier dei som lagar lokalmaten Side 26-27

I ti år har styreleiar Wilhelm Gjertsen t.v. og adm. dir. Geir Espe styrt Coop Vest-skuta gjennom storm og stille. Det har vore år med rivande utvikling og vekst, store investeringar og ei omsetning som i fjor var over 1,8 milliardar kroner, fordelt på 65 butikkar i 28 kommunar med nær 900 tilsette. Heilt unikt for Coop Vest er satsinga på lokalmat, med over 100 leverandørar som står for fleire hundre distriktsarbeidsplassar. No er dei klar for å ta nye steg saman med Coop Orkla Møre inn i Coop Nordvest. Les meir om alt dette i denne avisa


2

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Litt ditt, og litt til…

Kvitost er kvitost, heiter det i reklamen. Alle veit at det ikkje er så enkelt i praksis framfor ostehylla. Mange tenkjer nok også at butikk er butikk, men det er heldigvis ikkje så eintydig det heller. Butikk kan vere noko meir enn berre butikk. Det var det vi tenkte vi ville nytte høvet å fortelje litt om i denne avisa, når Coop Vest no har runda ti år, og er på veg inn i nye og enda større Coop Nordvest. Vel har vi lagt stor vekt på å drive butikkane våre så godt som mogeleg, til beste for kundane, eigarane, våre kring 900 tilsette og for heile distriktet vårt. Det vågar eg å seie at vi har lukkast med. Vi ser det på ein jamt aukande omsetnad og at vi stadig tek ein større kakebit av marknaden, kvar tredje handlar no på Coop i vårt distrikt. Det er vi stolte av. I tillegg til å vere gode kremmarar, ønskjer vi å gje noko tilbake. Det ligg i sjela til kooperasjonen. Litt ditt, som vi seier det. I Coop Vest har vi vore medvitne på vår rolle som samfunnsaktør. Difor brukar vi millionar på å sponse viktige aktivitetar i bygd og by. Vi ser også kor viktig den vesle butikken er for bygda si, at den kan vere avgjerande for ei framtid her. Då prøvar vi, om det er mogeleg, å halde den gåande, sjølv om den frykta botnlinja kanskje skulle tilseie noko anna. Sameleis har vi også ønskt å vere ein utviklingsaktør i dei større sentera, at dei investeringane vi gjer også skal vere med å byggje tettstaden og lokalsamfunnet i

eit større bilete, på lag med kommune og andre aktørar. Det ikkje alltid vi har lukkast, men vi har mange gode døme på at vi har gjort ein skilnad og skapt til dels stor og positiv utvikling. Det er noko som vi alle på sikt tener på. Noko unikt som vi har fått til i Coop Vest er satsinga på lokalmat, det har, som mange veit, vore viktig for meg. Det skaper ikkje berre nye og spennande nærreiste smakar i butikkane våre, men også liv og røre på bygda. Vi er ein svært viktig marknadsplass og lagkamerat for langt over 100 produsentar som har skapt hundrevis av arbeidsplassar ute i distrikta, med basis i primærnæringane våre. Det er fantastisk! Lokalmaten foreinar det beste av bygda sine ressursar med byen sine behov, for å setje det litt på spissen. Vi har berre sett starten på dette eventyret. Noko som gler meg mykje, er at vi dei siste åra har fått mange nye, unge medlemmar. Eg håpar sjølvsagt at noko av dette skuldast alle våre gode butikkar og flotte tilbod. Men ikkje berre det. Eg håpar at både dei unge og alle andre ser at dette faktisk er deira eigen butikk, ei stor verksemd dei er eigarar av. At vi har fått rista liv i vårt ideologiske grunnlag. At det ikkje er enkeltpersonar eller enkeltfamiliar som tener seg styrtrike, utan at det er ulovleg på noko vis, men at dei verdiane som Coop-systemet skaper går tilbake til fellesskapet. Enten i form av utbyte, medlemsfordelar eller den samfunnsbygginga vi ønskjer å drive vidare med i bygd og by. Om vi går inn i eit nytt og større selskap, er dette verdiar vi i fellesskap skal ta vare på og bygge vidare. Vi er nøydde å utvikle oss i ein stadig tøffare konkurranse, men vi skal aldri sleppe tak i verdigrunnlaget vårt. Kvitost er ikkje berre kvitost, butikk er ikkje berre butikk. Vi skal både drive god butikk, og vere med på å bygge det gode samfunn kring butikken. Eller for å seie det på ein annan måte: Litt ditt, og litt til.. Med venleg helsing Geir Espe Adm.dir. Coop Vest

Denne avisa er gjeve ut i samband med at Coop Vest rundar ti år, og skal fusjonere med Coop Nordvest. Tekstar og foto: Bjørn Grov, Bolfarmen AS, big@bolfarmen.no Grafisk oppsett: Atle Nygård, Firda Tidend. Trykk: Firda Trykk. Opplag papir: 20.000. Ansvarleg utgjevar: Coop Vest SA, oktober 2018.


3

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

- Vi har mange og dyktige kvinner som jobbar i Coop Vest. Det har vore viktig for utviklinga vår og for distriktet vårt, seier organisasjonssjef Anne Grepstad.

Mange og sterke kvinner i Coop Vest * Svært viktig for distrikta * Fleire kvinner enn menn som leiarar - Vi har mange og dyktige kvinner i Coop Vest. Det er ikkje berre ein styrke for organisasjonen, men svært viktig også for distriktet vårt, seier organisasjonssjef Anne Grepstad. Ho tenkjer på at det i distrikta og bygdeNoreg tradisjonelt har vore ei utfordring å finne gode arbeidsplassar for kvinner. Det kan fort vere ein bremsekloss i utviklinga.

Stor kvinnearbeidsplass

- Det er opplagt. Vi møter i dag mange unge familiar som kan ha lyst til å flytte heim, men det krev også at ein har arbeidsplassar å tilby både for kvinner og menn. Butikkyrket er sjølvsagt for begge kjønn, men har tradisjonelt hatt mange kvinner knytt til seg. Coop Vest er ein svært stor kvinnearbeidsplass, der det også er mogeleg å gjere karriere for kvinner, seier Anne Grepstad. Vi har både køyrt interne kurs og oppmoda kvinner om å gjere karriere i Coop Vest, det er kjekt å sjå at det viser igjen. Og ser vi på dei tørre tala, er det ingen tvil om at Anne har sine ord i behald. Ved årets slutt i fjor hadde Coop Vest 831 tilsette fordelt på 441 årsverk. 72,3 prosent av desse var kvinner. Dei hadde vidare 48 kvinner og 35 menn i leiande stillingar.

Hadde sjølv deltidsstilling

Framleis er det slik at ein god del av kvinnene er på deltid, gjerne fordi dei skal kombinere det med å ta seg av familien. Det er eit bilete Anne Grepstad kjenner seg igjen i. Etter litt forskjellig erfaring frå kontor- og butikkarbeid, begynte ho på kontoret til Førde Samyrkjelag i 1987, på deltid. - Ja, eg gjorde som så mange andre, kombinerte jobben med å vere heime med ungane og prioriterte dei i oppveksten. Etter kvart som dei vart større, vart det meir og meir jobb og til slutt var eg oppe i 100 prosent og vel så det, smiler Anne. Organisasjonssjefen som i dag held orden på sakene og veit det meste, og er så godt som uunnverleg for administrasjonen i Coop Vest. At dei også kan ha deltidsstillingar for dei, enten det er kvinner eller menn, som vil kombinere jobb og familie, tykkjer ho er fint. - Det er nok eit betre barnehagetilbod i dag. Men at dei som ønskjer kan dele tid mellom jobb og familie er også eit verditilbod det er godt vi kan ha, tenkjer no eg.

- Må kunne mykje

Somme har, av ein eller annan grunn, kanskje meint at butikkjobb ikkje er so krevjande som mange andre yrke. Det er Anne Grepstad rykande usamd i: - Dersom du skal jobbe i ein butikk, må du kunne mange ting. Fagkunnskap om alle varene som er her og korleis dei blir presenterte, ikkje minst det å behandle

kundane på beste måte. Og det å sitje i kassa er i dag i praksis ein datajobb på høgt nivå, der det kan vere mange utfordringar. Ho peikar på fleire viktige ting som er viktige for å trivast og ha motivasjon i jobben: Fornøgde medlemmar og kundar, godt forhold til kollegaene, eigarskap til jobben og gode resultat for bedrifta.

- Ikkje så ulike

I Coop Vest har dei mange både av kvinner og menn som butikksjefar, om det er nokon skilnad på dei, er ikkje Anne sikker på. - Eg trur vel eigentleg ikkje at dei er så ulike. Vi er heldige å ha dyktige butikksjefar av begge kjønn, at dei kan vere det på forskjellige måtar er sikkert rett. Vi menneske er jo forskjellige. Det som er sikkert er at skal butikken gå godt, må ein ha dyktige butikksjefar som både kan inspirere og delegere. Det har vi, og så har vi, som sagt, mange dyktige kvinner som viser veg, seier Anne, som har ein klar filosofi på kva som må til for å kunne levere: - Ein må ha det godt og trivast på jobben. Har ein det og eit eigarskap til det ein driv på med, så vil ein også levere godt!

- Ei fantastisk reise

Sjølv har ho opplevd både glede og trivsel i dei ti åra med Coop Vest. - Eg har vore heldig. Å ha jobba i Coop Vest i desse ti åra har vore ei fantastisk reise. Eit eventyr. I Geir Espe har vi hatt

ein sjef som har vore engasjerande og inkluderande, bunde saman leiargruppa og dei tilsette, og hatt eit veldig godt samarbeid med eigarane og deira tillitsvalde. Vi har sett eit stort og flott engasjement på kontoret og ute i butikkane. Eg trur at det er trivselen og positiviteten i heile organisasjonen som gjer at vi har levert gode resultat og kunne tatt store investeringar i desse ti åra. Anne Grepstad er stolt av arbeidsplassen og det ho har fått vere med på desse åra. Og ho trur ikkje det sluttar her.

Skal ta det med vidare

- Nei, dette skal vi ta med oss inn i Coop Nordvest. Med tre regionkontor som har fått viktige oppgåver, skal vi utvikle oss vidare og bli enda betre på det vi driv med. I Førde har vi fått store oppgåver vi skal ta vel vare på. Eg trur at Coop Nordvest blir ein viktig og sterk faktor i å ta vare på bygde-Noreg, t.d. gjennom dei 52 Marked-butikkane, sameleis kan det bli eit vidare løft for lokalmaten. Ein ting til er organisasjonssjef Anne Grepstad sikker på: - Coop blir framleis ein svært viktig arbeidsplass for kvinner, også kvinner som vil gjere karriere, i distriktet vårt!


4

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Nær 900 tilsette i 28 kommunar Coop Vest hadde ved årets slutt i fjor 831 tilsette i 28 kommunar i Sogn og Fjordane og på Søre Sunnmøre, fordelt på 441 heile årsverk. I løpet av året hadde 1417 personar eit tilsetjingsforhold til CV. Omsetninga passerte 1,8 milliar-

dar kroner. I årsrapporten viste adm. dir. Geir Espe til Gloppen som eit døme kor viktig CV er for den enkelte kommune: - Med Extra på Sandane, Marked på Reed, Prix og Bakar-Jon på Byrkjelo, har vi til saman 75 tilsette i Gloppen.

Der var 600.000 betalande kundar i 2017, som la att 121 mill. kroner. Vi er med andre ord ei av dei største bedriftene i Gloppen, og slik er det i mange kommunar.

Aleksander (19) satsar på e - Butikkyrket er mykje meir innhaldsrikt, variert og kompetansekrevjande enn eg trudde. Det seier Aleksander V. Haugland. 19åringen frå Førde er inne i sitt fjerde og siste år i eit unikt lærlingprosjekt.

- Eg er overraska over kor kjekt og utfordrande det har vore å jobbe i butikk, seier Aleksander V. Haugland.

- Må tilby noko til dei som vil opp og fram Coop Vest ønskjer å auke statusen til butikkyrket. – Vi vil også ha noko å tilby unge som vil opp og fram, seier HR og utviklingssjef Øyvind Indrebø.

I 2015 starta dei lærlingprogrammet i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Mo og Øyrane vgs. - Vi har vore veldig opptatt av at det skal vere karrieremogelegheiter i Samvirkelaget, det har også noko med å auke statusen til dei som jobbar her å gjere. Difor vil vi gjerne rekruttere unge og lovande jenter og gutar som kan ha gode føresetnader for å jobbe i dette faget, seier Øyvind Indrebø. Det var også eit poeng at Sal og service-linja på Mo og Øyrane vgs var litt lågstatus for ungdommane som skulle velje, og at det var viktig med meir fokus på kvalitet.

Miks av teori og praksis

- Vi gjekk i dialog med fleire andre bedrifter og vi tende veldig på idéen med å legge eit fi-

reårig lærlingløp i kombinasjon med teori og praksis, som til slutt enda i eit fagbrev og generell studiekompetanse. Vi ser at det er ein stor verdi for elevane å få ha teori og praksis om einannan gjennom heile løpet, seier Indrebø. Til saman på dei fire åra, får eleven eitt års løn som lærling. Men som i Aleksander sitt tilfelle, kan dei få tilbod om å jobbe ekstra på vanlege tariffar. Møte med potensielle lærlingar startar med besøk i 10.klasser der ein får presentert faget og Coop, her har ein gjerne med seg ein av lærlingane som er i prosjektet. Når elevane søkjer, melder dei kva verksemder dei kan vere interesserte i. - Vi kallar dei inn til intervju og sender så ei prioritert liste over til skulen. Vi tar det som ei tillitserklæring at veldig

mange ønskjer å jobbe i Coop. Vi har teke inn tre nye lærlingar, som kjem frå ulike kantar av distriktet, kvart år, seier Indrebø. Han legg til at med dei røynslene dei har gjort til no, har dei klare ambisjonar om å utvide ordninga til også omfatta Møre og Romsdal og Trøndelag, når Coop Nordvest er på lufta.

- Heilt avgjerande

- Tilbakemeldingane frå butikksjefane våre er positive. Hugs at det å drive butikk er eit strategisk arbeid med mange utfordringar, frå sjølve drifta til personalansvar, marknadsføring, IKT-utvikling o.s.b. Det å heve kompetansen og auke statusen er heilt avgjerande for ei vidare og positiv utvikling i Coop, slår Øyvind Indrebø fast.


5

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Brimien på Bakar-Jon Arne Brimi er mentor og inspirator for lokalmatsatsinga i Coop Vest. Han skal ha mykje av æra for at den nærreiste kvalitetsmaten har kome til heider og ære att i landet vårt. Her på Bakar-Jon er my-

kje kompetanse og interesse for lokalmat på ulikt nivå samla, f.v. Brimien, Bakar-Jon Jon Myklebust, Geir Espe og Hilde Fjellestad.

ei framtid i butikk Aleksander er ein av tre elevar i den første gruppa av lærlingar, som til våren kan ta mot fagbrev i salsfag og få generell studiekompetanse. Dette er eit samarbeid mellom Coop Vest, Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennom Mo og Øyrane vgs.

Var ikkje i tvil

- Eg hadde lyst å satse på sal og servicefag, og var på intervju med fleire bedrifter om deira opplegg. Etter intervjuet med Coop Vest, var eg ikkje i tvil om at det var der eg hadde lyst å vere. Dette fordi Øyvind Indrebø la fram ein klar plan og eit tydeleg løp for dei fire åra. Eg fekk ei kjensle av å bli satsa på i Coop, viss eg gjorde ting rett. Det var heller ikkje noko minus at eg skulle få jobbe både kveld, helg og ferietid til vanlege tariffar, i tillegg til lærlingeløna, smiler Aleksander, som har hatt praksisen på Mega Førde. Han er også godt nøgd med miksinga mellom teori og praksis. Opplegget er enkelt: Første året er det ein dag praksis og fire dagar teori, andre året to dagar praksis og tre dagar teori, tredje året tre dagar praksis og to dagar teori, fjerde og siste året er det ein dag teori og fire dagar med praksis.

Ein fin miks

- Denne miksen har vore veldig fint

for meg. Eg trur det hadde vorte veldig kjedeleg med berre teori. No får vi praksis rett etter å ha hatt teori. Etter kvart som vi har lært meir teori, får vi meir praksis. Dette er eit opplegg eg har likt. - Korleis har det vore å jobbe i butikken? - Det har vore mykje meir innhaldsrikt og variert enn det eg trudde. Her er forskjellige avdelingar og mage ulike oppgåver, så er det ikkje minst kontakta med alle slags kundar. Det er slik eg likar det, seier Aleksander, som også er glad for at han undervegs har fått stadig meir ansvar. - Når kollegaene mine har sett at eg har vore interessert, har dei gjeve meg nye ting å prøve meg på. M.a. har eg fått ansvaret for å drive ei avdeling. Det å få tillit og løyse ting på eiga hand er noko eg likar, og kjenner at eg veks på. Det er viktig å få prøve og feile litt, bli utfordra og ikkje ha hundre prosent kontroll. Det gjer jobben meir interessant, seier Aleksander. Han ser at det skjer ei rivande teknologisk utvikling i bransjen, og at den går fortare i butikken enn i skuleboka

- Krev mykje kompetanse

- Å drive butikk er meir kompetansekrevjande enn eg trudde. Ikkje minst handlar det om å jobbe med, og møte utruleg mykje folk. Ein kan

hamne i mange rare situasjonar ein ikkje har vore i før, ein kan få skryt og ein kan få kjeft for noko ein eigentleg ikkje har ansvaret for. - Det er då ein må ta ein for laget? - Ja, klart det. Ein lærer seg å behandle folk. Kunden skal vere fornøgd når han eller ho går ut døra, det er det viktigaste. Dette har vore utruleg lærerikt, og det er noko ein ikkje kan lære på ein skule.

Gjerne ein karriere

- Kva har vore det kjekkaste med å jobbe i butikk? - Det har vore veldig spennande å møte so mange positive og trivelege folk, det er slikt ein tek med seg heim. Men det eg har sett aller mest pris på er å få ansvar, nye oppgåver og utfordringar. Eg er veldig glad for at Coop Vest valde meg ut til å vere med på dette løpet, seier Aleksander V. Haugland, som gjerne kan tenkje seg ein karriere innan faget og butikkbransjen. - Ja absolutt, eg likar å setje meg nye mål undervegs. Så lenge eg får ansvar og blir utfordra på nye ting, kjenner at det går framover, så er dette ein plass eg kan ha lyst å bygge ein karriere i. Eg er nesten overraska over kor kjekt det har vore, smiler Aleksander. Til våren er han ferdig på skulen med fagbrev. Klar til å ta fatt på ein karriere i butikkbransjen.

- Vi ønskjer å rekruttere unge talent. Å auke kompetansen og heve statusen til butikkfaget er svært viktig, seier HR og utviklingssjef Øyvind Indrebø i Coop Vest.

Coop Vest har hatt 30 traineear i sving Coop Vest har også eit eige trainee-program. Tanken bak er at dei beste leiarane har starta «på golvet». - Ja, vi tenkjer at dei beste leiarane ein gong har starta karrieren sin på golvet. Difor har vi ei trainee-ordning, som tek sikte på å utvikle nokre av våre eigne lovande jenter og gutar til leiarstillingar. Slik kan vi også utvikle ein pool av ressurspersonar vi kan hente av når vi får bruk for det. Det er eit praktisk retta program, der vi har fått hjelp av Bjørn Vollstad, fortel Øyvind Indrebø. Dei er inne på samlingar med teori, dei må jobbe med leiaroppgåver i sin butikk og seinare praksis i ein annan butikk som butikksjef.

Utøver butikksjefrolla

- Her utøver dei butikksjefrolla med alt som følgjer med, som personal- og gruppeleiarmøte, varetinging og den daglege drifta elles. Her har dei våre gode butikksjefar som mentorar, dei følgjer «i føtene» på traineeane. Og så er det klart at det blir litt skjerpings for dei også, når dei får unge, interesserte og flinke folk inn i si vanlege rolle. Etter slike periodar er det inn igjen på samling med ulike opplegg, som t.d. presentasjonsteknikk eller korleis gjennomføre den vanskelege samtalen, seier Øyvind, som minner om at mange av butikkane er store bedrifter med mange tilsette og omsetning på fleire titals millionar kroner. I fokus for det dei driv med står kunden. - Vi må ikkje gløyme kven som er til for kven. Vi har også hatt eit «Kunden først»-prosjekt i Coop, som er viktig å knyte til utdanninga vi driv med. I tillegg til dette, er det heilt avgjerande å skape eit godt arbeidsmiljø. Er det godt arbeidsmiljø og trivsel, er det noko kunden merkar med ein gong. Sameleis om det motsette skulle vere tilfelle.

- Ikkje godt nok i morgon

I løpet av dei fem åra ordninga har halde på, har Coop Vest hatt cirka 30 traineear i sving, maks åtte på ein gong. - Ordninga har fungert bra, men det er alltid eit forbetringspotensiale. Vi kan sjå på innhaldet og kanskje spisse det meir, vi kan sjå på rekrutteringa og so vidare. I Coop Vest har vi eit motto om at det vi gjer i dag ikkje er godt nok i morgon, vi må heile tida utvikle oss, seier Øyvind Indrebø, som nyttar høve til å rose sjefen sin: - Vi er prisgjevne at vi har ein administrerande som har stått i spissen for dette. Den framoverlente tenkinga om å rekruttere lovande talent inn i butikkane våre, hadde ikkje skjedd utan at Geir hadde sett det nødvendige i å setje i gang ulike prosjekt med dette som mål. Dette er godt leiarskap.


6

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Coop Vest-sjefen med sin vesle

diamant * Geir Espe har styrt butikken i ti år

* Lokalmat og Bakar-Jon eit hjartebarn * - Vi er ein stor og viktig samfunnsaktør

- Det er ikkje feil å seie at dette er eit lite hjartebarn for meg, seier Geir Espe (58). Vi ser over vegen mot lokalmaten sin indrefilet, Bakar-Jon på Byrkjelo. Men det er også mykje anna som gleder Coop Vest-sjefen gjennom ti år.

Ein samfunnsaktør

- Nei, det er nok ikkje alle som tenkjer på butikk på same måten som andre aktørar i næringslivet. Men for oss handlar det om det same, å drive godt, skape verdiar og utvikling for våre eigarar og regionen vår, seier Espe. Han snakkar mykje om å ta samfunnsansvaret, vere ein aktør som betyr meir for distrikta enn berre ein plass der folk finn mjølk, brød og dopapir. - Vi veit mykje om kva den vesle butikken har å seie for levande bygdesamfunn. At den kan bety vere eller ikkje vere for den bygda si framtid, i alle fall om det er langt til neste butikk. Vi kan ikkje drive med store tap år etter år, men er der vilje og det går rundt, så strekkjer vi oss langt sjølv om lønsemda ikkje er den store. Dette ser vi, med den ideologiske forankringa vi har, på som ein del av vårt samfunnsansvar, seier Coop Vest-sjefen, som også trekkjer fram motsett ende av skalaen:

Tidenes satsing

- Vi ønskjer å vere ein utviklingsaktør i dei større regionale sentera. På plassar der vi får til ein god dialog med kommunane, kan vi

vere med å legge til rette for ei utvikling som vil vere tenleg ikkje berre for oss, men for senteret si utvikling inn i framtida. Espe peikar på dei tre k-ane som ein viktig suksessfaktor; kraft, kreativitet og kapital. Han meiner dei har hatt ganske god k-kraft: - Vi har gjennom desse ti åra med Coop Vest investert fleire hundre millionar kroner i opprusting, nybygg og utviklingstiltak rundt om i kommunane. Eg vågar å påstå at dette har vore tidenes satsing på dagleg- og byggevarer i vår region. Dette har vore viktig for vår posisjon inn i framtida, men det har også vore bra for mange lokalsamfunn. Eg trur vi har skapt ei reise som både våre medlemmar og andre aktørar har sett pris på.

Landets yngste

Geir Espe si eiga reise i kooperasjonen, starta tilbake i 1980, då han vart samyrkelagsstyrar i heimbygda Hornindal. Han var med sine 19 år landets yngste. Det første han gjorde var å legge ned butikken heime i bygda, men ikkje utan ei kreativ løysing. - Den gjekk ikkje rundt lenger. Men i staden kjøpte eg inn ein bil, so kunne vi køyre rundt i bygda og hente kundane ned til butikken på Grodås. Då vart det også meir sosialt for spesielt dei eldre, som gjerne budde åleine rundt om, seier Espe. Han gledde seg spesielt over å få lov å kome tilbake seinare, og bygge ein splitter ny butikk på Grodås.

Saksa på vekta

Men det var ikkje alt av gode råd den unge samyrkjelagsmannen tok med seg vidare i karrieren. - Ein kveld skulle eg hjelpe ein rutinert handelsstyrar å vege opp druer i posar. Men før han la drueposen på vekta, la han saksa si under. Eg prøvde å seie at han måtte ta vekk saksa, så ikkje kundane måtte betale meir enn dei skulle. Men då berre smilte han og sa at denne saksa hadde tent seg inn att mange gongar, og eg måtte hugse at druene letna ganske mykje i posen! Det var no kreativt, sjølv om det ikkje vart gjort slik i min butikk, ler Geir Espe.

Til Jølster

I 1986 gjorde han jølstring av seg, og etablerte seg med familien på Skei. Her vart han styrar for Jølster S-lag, og igjen vart det nedlegging av ein butikk. - På Ålhus i Jølster var der to butikkar, den andre var privat. Men to var minst ein for mykje. Det vart ei litt lenger historie, men enden på den visa vart at vi begge la ned, og ny drivar overtok våre lokale. Til slutt greidde ikkje den seg heller, sjølv om han vart åleine. Men denne filosofien er noko eg har teke med meg inn i Coop Vest også. Dersom marknaden er for liten til fleire aktørar, kan vi trekkje oss tilbake, slik at dei andre får sjansen. Det viktige er at folk har eit tilbod, og at det er berekraftig over tid. I 1990 begynte Espe i Tine,

“

Det er kanskje ikkje så mange som tenkjer på at Geir Espe gjennom desse åra har styrt ei av dei aller største bedriftene med hovudsete i Sogn og Fjordane, med sine kring 900 tilsette og ein omsetnad på over 1,8 milliardar kroner i fjor

der han var salssjef og så marknadssjef i fire år. Dette var i den tida Ålesund og Bergen vart slegne saman med Sogn og Fjordane, så fusjon har ikkje vore noko ukjent fenomen. Seinare vart det ein fire-fem år i NorDrikk på Nordfjordeid. Så vart han kalla inn til eit møte.

Tøff start

- Ja, det var eit omframt årsmøte. Det kom fram at Coop Sogn og Fjordane skulle fusjo

- Vi veit mykje om kva den vesle butikken har å seie for levande bygdesamfunn.


7

Coop Vest• Jubileumsavis 2018

Dei viktige tinga i livet Dette skiltet fann vi på Fiskå på Sunnmøre, og det fortel på sin måte om nokre av dei viktige tinga i livet: Ein stad å finne pengar, ein stad å kjøpe mat, ein stad å ha det godt når ein vert gamal! Elles må vi skryte av den lange, flotte, beine «paradegata» på Fiskå, der vi finn flotte bilete av stadar i Vanylven kommune på stolpane, omkransa av blomar.

EIN DIAMANT: - bakar-Jon her på Byrkjelo er utstillingsvindauget for satsinga vår på lokalmat. Eg synst det vi har fått til så langt, med godt over 100 produsentar og fleire hundre arbeidsplassar ute i distrikta er fantastisk. Og det er berre starten,seier adm. dir. Geir Espe.

nere med Coop Nord Sunn til Coop Vest BA. Dette skjedde fort og kom brått på dei fleste, også meg. Men eg takka ja til tilbodet om å bli administrerande direktør for det nye selskapet. Så då eg kom på jobb i januar 2008, hadde eg plutseleg ansvaret for over 800 tilsette. Det var ein tøff start og bratt læringskurve, men eg kom no gjennom det, seier Espe, som aldri såg seg tilbake. - Nei eg syns det er ei fantastisk reise eg har fått vere med på i Coop Vest. Vi har vore eit sterkt team, som har fått vere med å skape mykje i bygd og by. Så har det alltid vore nokre utfordringar og ein og annan nedturen. Det har ikkje alltid vore like kjekt å vere med å legge ned butikkar eller tilbod som har vore bygt opp gjennom generasjonar, men av og til har det ikkje vore veg utanom.

Kjenner butikken sin

Ingen skal ta frå sjefen i Coop Vest at han kjenner sin eigen butikk. Og det er slett ikkje noko lita sjappe, som spenner seg frå inst i Sognefjorden, til havgapet på ytste Sunnmøre, som omhandlar over 900 tilsette, 65 butikkar innan dagleg- og byggevarer, kaféar, ein sportsbutikk og ei gullsmedforretning, for ikkje å snakke om ei stor eigedomsmasse. Den som har farta litt rundt med Geir, vil legge merke til kor god kontakt han har med sine tilsette, det er ikkje lange avstandar der i garden. Han kjenner alle, og det er nesten så han veit kor kvar ein smørpakke eller spikarpakke står plassert. Han likar å ha kon-

takt med butikkane og kontroll med det som skjer. - Eg er nok ingen typisk blåskjorte som likar å sitje på kontoret og studere tal. Eg synst det er spennande å vere ute mellom folk, fange opp viktige signal tidleg, slik at vi helst aldri får sjå dei raude tala.

Lokalmat – ei ny næring

Det er ikkje lett eller nødvendig å rangere, men noko av det Geir Espe er mest stolt av i Coop Vest si ti år lange soge, er satsinga på lokalmat. Å seie at han brenn for lokalmaten med dei ringverknadene den har, er inga overdriving. - Vi har vore unike i landet på denne satsinga i Coop Vest. Eg vil nesten seie at vi har vore med og utvikla ei ny næring, og det på gamle tradisjonar. At vi kan vere med og gje produsentar rundt om i distriktet ein marknadsplass er fantastisk, det er moro å sjå på kor interessa blømer. I dag har vi langt over 100 lokale leverandørar som representerer hundrevis av viktige arbeidsplassar ute i bygdene. Det er noko som eg verkeleg gleder meg over.

Kjem frå primærnæringane

Han ser satsinga på lokalmat i det store biletet: - Folk er opptekne av, vil ha nærreist og lokalt produsert mat. Samfunna våre er bygde opp av primærnæringane. Difor vert effekten i vårt område mykje større enn i t.d. stør-

re byar. Lokalmaten spring ut av primærnæringane, samfunna våre er bygde opp kring dei, og det er dei vi skal selje den til. Effekten vert på ein måte det doble i våre område, slår Geir Espe fast. Sjølv om det har skjedd mykje siste åra, ser han framleis eit stor potensiale. - Vi er berre i startfasen. Dette vil berre vekse og bli skikkeleg stort.

Ryddig må det vere

- Må vere offensive

Etter å ha leia ein organisasjon i vekst og utvikling gjennom ti år, er det litt rart at Coop Vest snart går over i historia. - Klart at det kan kjennast litt vemodig. Vi har fått til mykje bra saman i Coop Vest. Men når våre eigarar meiner at ein fusjon er beste måten å møte framtida på, er vi lojale til det. No har vi fokus på å samkøyre oss, hente ut synergieffektar, vi skal vere offensive og skape noko i lag, seier Geir Espe. Han blir viseadministrerande i nye Coop Nordvest, med ansvaret for fleire store og viktige område i selskapet, m.a. lokalmaten. - Ja, her skal vi bygge vidare på det som vi har starta på. Det var ikkje alle som hadde tru på Bakar-Jon konseptet då vi starta i det små. Men på kort tid har det vore ei rivande utvikling. No får vi 144.000 eigarar og 140 butikkar. Vi blir ein enorm aktør, og potensialet for meir lokalmat blir tilsvarande. - Her må vi vere framoverlente og sjå mogelegheitene, seier Geir Espe. I kjend stil.

God sørvis og ryddige butikkar er noko kundane alltid set pris på. Marino Ask på Prix Leikanger er slett ingen «tante Sofie», men på personalrommet har han hengt opp ei liste på veggen som minner tilsette på kor viktig det er å hugse på nettopp dette. Så er det også butikken ryddig og fin. - Då er det så mykje trivelegare for alle, smiler Marino, som elles er kjend som ein dyktig leiar av Sogn og Fjordane Turlag.


8

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Støttar store arrangement Coop Vest har vore sponsor for ei rekkje store arrangement dei siste åra. Det gjeld t.d. Malakoff Rockefestival på Nordfjordeid, Norsk Country Treff i Breim (biletet), Landsskyttarstemnet i Førde og NM i friidrett på Byr-

kjelo. Sponsorstøtta er viktig for arrangørane, men aktivitetane gjev også god omsetning i butikkane kring arrangementa.

- Coop Vest spelte ei heilt avgjerande rolle i den positive sentrumsutviklinga vi har hatt på Nordfjordeid dei siste åra. Det seier Eid-ordførar Alfred Bjørlo (V), som er imponert over det samfunnsansvaret Coop Vest har vist.

- Coop Vest har spelt ei nøkkelrolle i utviklinga av Nordfjordeid

- Det som er spesielt med Coop Vest, er at dei har sett at skal dei lukkast med verksemda si på små og store plassar, så må dei lukkast med heile samfunnsutviklinga. Dei har teke eit val om at dei då vil vere med å bygge lokalsamfunnet. Det tykkjer eg er ein utruleg god filosofi, seier Alfred Bjørlo.

skaffe tomt til Sagastad. Gjennom eit overordna planleggingsarbeid for heile området, la kommunen til rette for at dette kunne skje.

Ord til handling

- Det vi ser her kunne vore eit byggeområde i ti- tjue år framover. I staden er vi no ferdige på fire-fem år. Det var ingen som trudde at dette området skulle bli fullt så fort, men når det gjeld det som er regulert til handel, så er det faktisk fullt. Alfred Bjørlo er ikkje i tvil om at det at Coop satsa så tungt i den avgjerande fasen, vart ein nøkkel til at ein kunne realisere desse utbyggingane.

- Ein ting er å seie det, det kan mange gjere. Men Coop Vest har gjort ord om til handling både på små og store plassar. Vi veit kor viktig butikken er for mange mindre lokalsamfunn, Coop har mange slike butikkar som blir livsnerven i lokalsamfunnet. I tillegg er dei også med og utviklar regionsenter gjennom sine investeringar og satsing. Her på Nordfjordeid har Coop Vest sitt samspel med lokalsamfunnet vore ein nøkkel for den veldig gode sentrumsutviklinga vi har hatt dei siste åra, slår Eid-ordføraren fast. - Korleis? - Coop Vest gjekk tungt inn i samarbeid med lokale investorar for å utvikle Amfi Nordfjord. Her var det også eit samspel med Eid kommune, der vi forplikta oss m.a. til å bygge ut Sagapark-området, badeplassen og

Alle partar tente på det

Bjørlo seier at dette samarbeidet var noko alle partar tente på.

- Det har heile tida vore ei opa linje og direkte dialog mellom kommunen og Geir og dei andre i Coop Vest. Dei har også investert i Sagastad. Det betyr meir aktivitet på Nordfjordeid, og med det meir folk som kjem hit. Det betyr også meir handel og er bra for butikkane her. Så på sikt vil dette vere bra for Coop også. Men det er likevel spesielt og positivt at dei er med og tek samfunnsansvar i


9

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Køyrer gjennom butikken I somme Obs Bygg butikkar kan du køyre bilen gjennom butikken og fylle opp med byggevarer. Ved utgangen er «kassa» der varene vert skanna, og du kan betale. Ved Obs Bygg i Volda er dei godt nøgde med opplegget. – Dette har vorte ein suksess. Her kjem folk og hand-

lar til alt mogeleg, frå å bygge eit kaninbur eller til nytt hus. Både privatfolk og entreprenørar gjer seg nytte av drive-inn-butikken, fortalde butikksjef Marius Søvik til årsrapporten.

STOR VEKST: - Handelsnæringa på Nordfjordeid har hatt ei rivande utvikling dei siste åra. Coop Vest har spelt ei nøkkelrolle ved å gå tungt inn på eit tidleg tidspunkt, seier Eid-ordførar Alfred Bjørlo framfor det store Amfisenteret som nyleg er bygt ut, der m.a. Coop Extra Nordfjordeid held til. Så har også kommunen vore ein aktiv og dyktig tilretteleggjar.

NORDFJORD: Eid-ordførar Alfred Bjørlo brenn for Nordfjord. Han jobbar også for bru over Anda-Lote for å binde saman regionen.

Har spelt ei aktiv rolle fleire plassar Det er ikkje på Nordfjordeid Coop Vest har spelt ei aktiv rolle i sentrumsutvikling. – Vi prøver å sjå heile lokalsamfunnet. På sikt er det ein vinn-vinn-situasjon, seier adm. dir. Geir Espe.

eit større bilete og får ting til å skje, slik vi også ser det i satsinga på lokalmat.

Vil ha vekst og utvikling - Men også kommunen må spele ei aktiv rolle i ei slikt samarbeid?- Ja, det er klart. Eg vågar å seie at vi har vore gode på planlegging. Utbyggjarar må sleppe å vente i årevis på at reguleringsplanar skal vere klare, samtidig må ein ha ei både rask og god byggesaksbehandling. I Eid kommune har vi vore tydelege på at vi vil lege til rette for vekst og utvikling. Då kan vi ikkje sitje å vente og sjå. Vår strategi har hatt tre klare mål: 1. Vi skal legge til rette næringsareal for dei som vil satse. 2. Vi skal ha tilgjengelege og byggeklare bustadtomter. 3. Vi skal ha eit triveleg sentrum. - Dei tre-fire siste åra har det vore ein imponerande vekst i handelen på Nordfjordeid, med mange nye butikkar og fleire som har

utvida. Dette betyr også fleire arbeidsplassar og gode ringverknader.

- Handelsnæringa er undervurdert

Eid-ordføraren meiner handelsnæringa ofte blir undervurdert i høve til andre næringsaktivitetar. - Ja, det vil eg absolutt seie. Dei prosessane vi har vore gjennom, har gjort oss meir merksame på kor viktige dei eigentleg er. Både når det gjeld arbeidsplassar og den betydninga det har for å vere attraktive plassar både for dei som bur her og dei som kjem her. Handelsnæringa byr også på eit mangfald av arbeidsplassar, som er svært viktige. Her tek dei m.a. godt i mot våre nye landsmenn og kan gje fleire eit jobbtilbod. Det er svært store og gode kvinnearbeidsplassar, der dei også får leiande stillingar. I Eid har vi vore ganske tunge på mannsdominerte næringar. Men no ser eg t.d. at av dei 25 butikkane i Amfi, so trur eg opp under tjue av dei har kvinner som butikksjefar. Det er svært positivt for lokalsamfunnet vårt det også, slår ordføraren i Eid, Alfred Bjørlo fast.

Med forskjellige innslagspunkt kan ein nemne opp ei rekkje større og mindre senter som har hatt glede av sentrumsutvikling, som fylgje av Coop Vest-investeringar i nyanlegg eller oppjusteringar av eldre anlegg. Ein kan nemne nokre døme som Furene i Volda, Dale, Øvre Årdal, Sogndal, Stryn, Førde, Ulsteinvik og Skjolden. - For oss har det vore viktig å utvikle heile området, ikkje berre vår eigen butikk. Her samarbeider vi gjerne med både kommunar og private aktørar. Dette gjer at ein kan få meir utvikling i det aktuelle sentrumsområdet, og på sikt er det ein vinn-vinn-situasjon for alle partar, seier Espe. Han peikar på at sterkare regionsenter og kommunesenter også er med og sikrar bygdene kring.

Å sjå heile samfunnet - Etter kvart som infrastrukturen har utvikla seg og vorte betre, reisetida er korta ned og ein har fått ein ny digital kvardag, betyr det at bu- og arbeidsområda har vorte utvida. Dette er noko handelsnæringa også må ta innover seg, seier Espe og deler Bjørlo sitt syn på at næringa er undervurdert både når det gjeld omfang og kompetanse. - Grunntanken er å vere med på å utvikle heile samfunnet. Handel er ein ting, å skape arbeidsplassar er avgjerande, kulturtilbod og at det skal vere kjekt å bu her er naturlegvis viktig og til slutt heng alt saman med alt. Men det å sjå bu- og arbeidsområde i eit større perspektiv blir viktig for lokalsamfunna våre, seier Espe, som er stolt over det ein har fått til i samspel med andre: - Nordfjordeid er eit godt døme. I sjøkanten i Sogndal har det t.d. kome godt over 100 arbeidsplassar, vi spelte ei viktig rolle i utviklinga der. Slik har vi prøvt å ta ansvar fleire andre stader, der det ligg til rette for det.


10

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

- Å kose seg og trivast med idretten er det aller viktigaste

KOSAR SEG: – Det viktigaste er å kose seg med idretten, seier Karsten Warholm. Her kosar han seg med kongepokalen som han tok under NM på Byrkjelo i august, den fjerde på rad.

- Ein skal ha draumar. Men det å kose seg med idretten og trivast, er det aller viktigaste. Det er det som har skapt meg og min karriere. Det seier Karsten Warholm (22).

“

Idretten har alle aspekt i seg. Det er det som gjer det så kjekt å drive på Fantastiske prestasjonar

I gamle dagar let vi oss imponere av Hødd og Hasund-brørne, som kom som ein askeladd frå havgapet inn i toppen av norsk fotball. No er det Karsten Warholm som imponerer alle, i fjor vart den tidlegare tikjemparen verdsmeister i den unorske hekkeøvinga. I år tok han EM. Det er fantastiske prestasjonar, nokon av dei største i norsk idrett gjennom tidene, for dei som rangerer slikt. Når vi snakkar med Karsten, har han avslutta årets sesong, og saman med trenar Leiv Olav Alnes har han begynt å tenkje på neste års utfordringar.

- Sesongen i år vart enormt bra. Eg forbetra persen med over eit halvt sekund. På dette nivået er det veldig bra, og det er resultatet av hardt arbeid. Toppen var sjølvsagt å ta EM-gullet. Det var gøy, slår Warholm fast, samstundes som han også tek med seg at det vart nokre mindre nedturar på tampen av sesongen.

- Idretten har alle aspekt

- Sesongen har bydd å alt. Dette gjenspeglar idretten. Det er tøft, jækla morosamt, utfordrande, det handlar om både siger og tap. Idretten har alle aspekt i seg. Det er det som gjer det så kjekt å drive på. - Men er det ikkje litt irriterande at dei argaste konkurrentane dine også har vorte så mykje betre. I fjor hadde du vunne alt med glans, med dei tidene du har hatt i år? - Ja, det er ganske spesielt. Men det er slik sitsen er, det snur fort i internasjonal toppidrett, og i det ligg også utfordringane. Det inspirerer oss til å ta nye steg. Vi gler oss over det vi har oppnådd i ein av verdas største idrettar, og vi er tolmodige. Vi har eit ti års perspektiv på det vi driv med, seier Karsten. Og ser det slett ikkje som urealistisk å kunne setje råsterke Samba, som kom som ein vind i årets sesong, på plass i hekkedansen. - Nei, vi skal berre jobbe vidare med vårt. Det er ein heil del å ta tak i, frå dei største tinga til detaljane. Det handlar om å tyne ut fleire tidelar. Vi var veldig gode på det i fjor, får eg same forbetringa til neste år, skal vi vere heilt der oppe.

“

Den populære verds- og europameisteren frå Ulsteinvik er ikkje berre den raskaste på 400 m hekk, men også ein særs reflektert idrettsutøvar. - Eg er heldig og får leve ut min eigen draum kvar dag. Ikkje alle kan bli verdsmeister, men alle kan ha sine draumar med det dei driv med. Det viktigaste er at ein kosar seg, trivast og har det godt med idretten, seier Karsten. Alle som har sett han og trenar Leif Olav Alnes i aksjon under trening, skjønar at humor og glede er viktig for dei opp i alt alvoret toppidretten elles byr på.

er enormt bra, og det å ta kongepokalen er veldig stas. No fekk eg han for fjerde år på rad. Det var ekstra viktig for meg å greie det i år, på det som nærast er heimebana mi og der eg har lagt ned mange treningstimar.

Har ein ikkje eit godt miljø, kan ein ha så mange flotte anlegg ein vil Difor satsa ekstra på å sikre meg den, og var veldig fornøgd med å greie det, fortel Karsten. Med slekt i Gloppen og familien si hytte her, knyter det også gode band til Nord-

fjord. For om Karsten har flytta til Oslo, har han begge beina trygt planta i bygde-Noreg. - Ja, det er ingen tvil om kvar identiteten min ligg. Det er alltid fint å kome tilbake til Vestlandet. Eg må vere der eg er no, for å kunne levere optimalt på det eg driv med. Men eg vil alltid vere stolt av heimplassen min og folka der, seier Karsten Warholm. Ingen skal vere i tvil om at han meiner det.

- Miljø viktigare enn anlegg At Karsten er eit naturtalent for å drive idrett, er ganske opplagt. Men det er også mykje anna som må klaffe for å nå toppen. Han kom tilfeldig inn i idretten og deltok i sitt første løp i vanleg langbukse. Men han møtte folk som tok seg av han på ein framifrå måte. - Eg brukar å seie at har ein ikkje eit godt miljø, kan ein ha så mange flotte anlegg ein vil. Det å lage eit godt miljø har folka i

Stas med kongepokal på Byrkjelo

Alle som var på NM på Byrkjelo i august, fekk sjå Warholm stikke av med nok ein kongepokal, og at det betydde svært mykje for han. Det fortel også noko om ei gledeleg utvikling i friidretten siste åra. - Norsk friidrett blømer som aldri før. Det

Verds- og europameister Karsten Warholm i herleg driv på 400 meter hekk under NM på Byrkjelo.


11

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

- Det første eg spør om er kva verdiar eventuelle sponsorar står for, seier Karsten Warholm, som finn seg godt til rette i samarbeidet med Coop. Her har han fått det godt synlege beviset for medlemskap i Coop Vest av adm. dir. Geir Espe.

Vil ha sponsorar som står for viktige verdiar Coop Vest er ein av Karsten Warholm sine sponsorar. Det er han godt nøgd med. – Eg er veldig kresen på kven eg er med og marknadsfører, seier han.

idrettslaget mitt, Dimna IL, vore veldig gode på. Dei var kreative og fekk mykje ut av dei forholda vi hadde, seier Karsten. For skuleplassen og gymsalen på heimplassen, var ikkje akkurat slik at ein tenkte at her ligg alt til rette for å skape ein verdsmeister i friidrett. - Betyr det at det er for mykje fokus på anlegg i idretten? - Det handlar om kva nivå ein er på. Skal ein hevde seg mellom dei aller beste, krev det også topp anlegg. Men at born og ungdom må ha ein fullskala innandørs hall for å kunne drive idrett, er berre tull. Eg gjentek igjen mitt mantra; det viktigaste er å kose seg med idretten og ha det kjekt. Det er sjølvsagt viktig å skape ein vinnarkultur, men vi må ikkje gløyme at for samfunnet er breidda det viktigaste. Så kan ein også seie at topp og breidde heng i saman, at vi som driv med toppidrett også må vere gode førebilete.

Mange vegar til Rom

For Karsten Warholm har det vore naturleg å drive allsidig for å nå toppen, han har heller ikkje hatt noko strengt regime utanfrå for å kome dit. Foreldra har drive idretten på ungane sine premissar, faren var fotballtrenar og mora friidrettstrenar. Karsten har gått ein heilt annan veg enn våre andre verdsstjerner, brørne Ingebrigtsen, der tidleg spesialisering og profesjonalisering frå ung alder har vore resepten. Debatten er nesten like gamal som toppidretten. - Eg har veldig respekt for, og hyllar det dei har fått til. Dei har levert strålande resultat i mange år. Dette viser berre at det er mange vegar som fører til Rom også i idretten, seier Karsten Warholm. Klar for å ta fatt på ein haust og vinter med mykje trening. Og, ikkje minst, med mykje moro!

Det har vekt merksemd at Karsten Warholm deler sigersbonusane sine med trenaren, Leif Olav Alnes. Når vi, med eit glimt i auga, spør han om det er etter at han fekk utdelt sitt Coop-medlemskap på Bakar-Jon, han fann ut at: Dette er også «Litt ditt», Leif Olav, ler han godt: - Hehe, nei men det er faktisk eit ganske godt poeng det der. Det handlar litt om det same. Leif Olav og eg investerer saman mykje tid, krefter og pengar i å bli best mogeleg. Når det så kjem eit utbyte, skulle det vel berre mangle at vi ikkje deler på det. Det handlar om å skape lojalitet, seier Karsten, og gjer slutt på myten om a sunnmøringar berre tenkjer på pengar:

Må stå inne for verdiane

- Eg er veldig kresen på sponsorar. Eg har sagt nei til fleire, og tek ikkje «den første og beste» eller den som tilbyr mest. Det eg spør om først er kven er de, og kva verdiar står vedkomande for. Skal eg vere med og marknadsføre nokon eller noko, vil eg vite at dette er verdiar eg kan stå inne for. Og her passar Coop fint inn for meg. Dette er ikkje

noko eg seier for å få meir, men det betyr faktisk ganske mykje for meg. Det er mitt høve til å vere med og påverke, seier Karsten Warholm, og rosar samarbeidet med Coop Vest.

Flinkare på bygda

Han innser at han i dag er i ein heilt annan posisjon enn han var før, der han faktisk kan velje. For mange unge utøvarar og klubbar handlar det i det heile om å få nokon til å støtte seg. Warholm skryt av verksemder og butikkar ute i distrikta: - Her har faktisk dei som driv idrett på bygdene ein fordel. Det lokale næringslivet her er langt flinkare til å støtte opp om utøvarar og idretten enn i byane. Og om det ikkje er så store pengane, er alt viktig for å få det til å gå rundt. Eg synst mange bedrifter og lokale butikkar er veldig flinke. Difor er det viktig for folk å støtte dei. Ein kan ikkje berre vente å få i eine enden, og så gå på nettet og handle det ein kunne fått i butikken. Dette er i alle fall eg veldig medviten på, og eg oppfordrar gjerne andre om å gjere det same.

Milliondryss til lag og organisasjonar Det friviljuge arbeidet er lim og kitt i små og store lokalsamfunn. – Det er noko Coop Vest har teke på alvor, seier adm. dir. Geir Espe. - Vi er sjølvsagt ein stolt sponsor av Karsten Warholm. Ikkje berre er han noko så sjeldan som ein norsk europa- og verdsmeister i friidrett, han kjem frå vårt distrikt og så er han ein fyr med fantastiske haldningar og eit flott førebilete. Karsten står for verdiar som vi i Coopen lett kan identifisere oss med, seier Espe. Men han er oppteken av at Coop Vest og det nye Coop Nordvest, som han skal ha sponsoransvaret for, også skal vere ein aktiv støttespelar for breiddeidretten og kulturlivet elles. - Ja, vi er ein viktig samfunnsaktør eigd av kundane, og det er heilt naturleg at vi

To glade kongepokalvinnarar under NM på Byrkjelo, Sigrid Borge (spyd)og Karsten Warholm.

også gjev noko tilbake til all den friviljuge innsatsen som vert lagt ned i bygd og by i heile distriktet vårt. Vi kan ikkje støtte alle, det treng ikkje alltid vere dei store beløpa, men vi veit dei kjem godt med, enten det er eit draktsett til fotballjentene eller sponsorstøtte til eit aktivt lag. Somme er flinke til å yte noko tilbake, det er sjølvsagt noko vi også ser på. Espe fortel at dei siste åra har brukt eit par mill. kroner årleg i sponsormidlar i Coop Vest sitt område. - Vi i Coopen heiar på alle som gjer ein innsats for andre i sine lokalsamfunn!


12

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Eit unikt matfat i Ulsteinvik Det er ingen floskel å hevde at det bugnar av godsaker i disken til Dora og Ann-Charlotte på Mega Ulsteinvik. - Ja, eg er ikkje rett for å seie at ferskvareavdelinga vår er noko heilt unikt, seier butikksjef Ann-Charlotte Sørheim i årsrapporten

Ti år med vekst for Coop Vest Det er i år ti år sidan Coop Vest vart ein realitet. Det har vore ti år med vekst og utvikling, med omleggingar, store investeringar og tilpassing til ein marknad med stadig nye utfordingar og auka konkurranse. Men det har også vore år med nyskaping, innovasjon og spennande lokal satsing. Coop Vest blir ikkje eldre enn sine ti år. Frå 1. desember går ein formelt saman med Coop Orkla Møre og blir Coop Nordvest. Då blir det desto viktigare å ta med seg historia inn i det nye selskapet. Her kjem den år for år – kort fortalt.

Tre glade damer pryda framsida på den første Coop Vest-årsmeldinga.

2008

Den 1. januar 2008 vert Coop Sogn og Fjordane BA og Coop Nord Sunn fusjonerte til Coop Vest BA. Fusjonen skjedde etter ein rask prosess, og kom brått på mange, går det fram av den første årsrapporten. Det nye selskapet omfattar eit geografisk område frå Sognefjorden i sør, til Hareid i nord, Årdal i aust, Flora og Selje i vest. Det første året er her 90 butikkar og 41.000 eigarar. Hovudadministrasjonen vert lagt til Førde. Geir Espe vert tilsett som adm. dir., og Wilhelm Gjertsen var styreleiar i det nye selskapet.

«Mot alle odds» gav det første driftsåret overskot, og ein kunne alt no konkludere med at CV hadde funne si form. Fleire butikkar vart opprusta, og i Hornindal fekk dei nybygg. Ved utgangen av det første driftsåret er det 959 tilsette, 1634 har hatt tilsetjingstilhøve i løpet av året. 70,5 prosent av dei tilsette er kvinner, og det er eit fleirtal av kvinnelege leiarar. Omsetninga er på 1,35 milliardar kroner, overskotet 17,6 mill. kroner etter skatt.

Coop-bilane med nye profilar viste igjen på vegane.

2009

Fleire butikkar hevdar seg godt i nasjonale Coop-kåringar i sine klasser. Coop Marked Syvde vert beste butikk i landet 4. kvartal, Coop Marked Hornindal «Best Praksis» og Mega Florø vert nr. to i landet. Coop Extra Bygg Førde vert kåra til årets beste butikk i ei kundeundersøking. Gjennom Coop-løftet, ei av dei største butikkfornyingane i landet, vert store summar investert i oppussing i dei fleste daglegvarebutikkane. Men nokre, som Nærkjøp Kallerud og Marked Vartdal, vert lagde ned.

Bank i butikk kom på lufta, i Brekke, på Byrkjelo, Vassenden og i Fresvik. Coop Vest tek samfunnsansvar og er også bank, slår årsmeldinga frå styret fast. 41832 medlemmar får eit kjøpeutbyte på 21,7 millionar kroner. Styret i ICA, «Verdas Coop», får sjå det nyaste butikk- konseptet, då dei besøkte Coop Extra Førde. Omsetninga er på 1,40 milliardar kroner, overskotet etter skatt på 20,3 mill. kroner.


13

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Extra har vorte ein kjempesuksess Med mottoet Extra stort utval til Extra låge prisar er det ingen tvil om at Extra-butikkane har vore ein stor suksess også for Coop Vest. I fjor sto dei 14 Extra-butikkane for nøyaktig halvparten av heile omsetninga i Coop Vest. Extra si omsetning var totalt på 928 millionar kroner.

Rune Økland med Geir Espe som passasjer er ute og syklar til inntekt for TV-aksjonen.

2010

Dette året vert vala av medlemstillitsvalde flytt frå krinsårsmøta og inn i butikkane. Ca. tolv prosent deltek. Laget veks, men året er prega av finanskrisa. Ein har no kome ned i 80 butikkar, og Coop Extra Førde passerer 171 mill. kroner i omsetning. Coop Mega Volda vert kåra til Årets handelsbedrift i Volda, medan Coop Marked Syvde vert kåra til beste nærbutikk i landet på frukt og grønt av Opplysningskontoret for denne sektoren, ei kåring dei hevdar seg godt i fleire år. Coop Byggmix Leikanger op-

nar dørene for ny byggevarebutikk, på Nordfjordeid kan Coop Mega Eid invitere til nyopning av ein flott butikk. Som vanleg sponsar Coop organisasjonar i heile sitt område. Coop Marked Raudeberg sponsar t.d. draktene til Skavøypoll jenter 15/16, som vann B-finalen i Norway Cup! Elles samla Coop Vest inn 80.000 kroner til TV-aksjonen som går til Flyktingehjelpa. Omsetnaden er på 1,42 milliardar kroner, årsresultatet etter skatt på 22,7 mill. kroner.

Ordføraren i Volda kan opne Extra Furene.

2011

Dette året vert Coop Vest Eigedom AS etablert av CV i lag med Coop Norsk Eigedom AS,18 eigedomar er med i porteføljen. Coop Prix Kaupanger vert Årets butikk. Butikkane på Åheim markerer seg også sterkt. Byggmix Åheim vert kåra til best i landet i ei kundeundersøking. Coop Marked Åheim vinn Kims store sommarkonkurranse, med størst auke i snackssal, premien var 25.000 kroner. Medlem nr. 44.000 vert Mari Løbø Navarsete frå Sogndal, som fekk eitt års

forbruk av Coop juice i premie! Dette året opnar Coop Extra i Furene i Volda dørene. Daglegvare utgjer no 84 prosent av omsetnaden. Dette året er det også NM i friidrett på Byrkjelo, der CV er ein av hovudsponsorane. Ein samlar inn 150.000 til TV-aksjonen. Omsetninga i CV er på 1,46 milliardar kroner, overskotet etter skatt på 23,7 mill. kroner.

Extra Bygg opnar i Ulsteinvik.

2012

Det kjem fleire nye butikkar på større stader i CV. I Ulsteinvik kan Coop Extra Bygg opne dørene. Coop Extra Sogndal har sitt første driftsår, og aukar omsetnaden med 32,5 prosent i høve den gamle Mega-butikken. Coop Høyanger vert fusjonert inn i Coop Vest. Investeringstakta er høg, og den generelle butikkdrifta går betre, går det fram av årsmeldinga. Sidan 2007 har CV brukt nær 260 mill. kroner i investeringar. I 2012 brukar CV 210 mill. kroner i personalkostnader. Lag og organisasjonar vert sponsa for til saman

1,2 mill. kroner. Coop Extra Førde har størst omsetnad av dei 50 Extra-varehusa over heile landet. Coop Prix Hareid vert kåra til Årets butikk i CV. Dei tilsette og styret bestemmer seg for at julegåva frå bedrifta skal gå til Frelsesarmeen si julegryte. Trudi Vågene og Ivar Dvergsdal frå CV vert ambassadørar for Norsk Folkehjelp, der Coop støttar opplæring av bombehundar til minerydding. Omsetninga i CV er på 1,59 milliardar kroner (inkludert Høyanger), årsresultatet er på 7,3 mill. kroner.

Desse staselege damene er med på opninga av klesbutikken Freequent i Øvre Årdal.

2013

Dette året har CV over 6,2 mill. kundar, som handlar over 53 mill. varer. Coop Extra i Årdal opnar. Det har no kome 70 Extra-butikkar i landet, og Førde har framleis størst omsetnad. På landsbasis nådde ikkje Coop målet om ein marknadsdel på 26 prosent, Men CV ligg på 30,5 prosent. Dette året får lokalmat meir fokus i Coop-butikkane. Først ved at Megabutikkane løfter opp varene til lokale matprodusentar. CV startar også samarbeidet med Bakar-Jon, som skal bli sjølve utstillingsvindauget for lokal-

mat. Coop Nærkjøp Fortun vert kåra til årets Merkur-butikk på Vestlandet. Mega Eid vert Årets butikk i CV. Auke i avskrivingane på grunn av store investeringar, gjer at resultatet ikkje vert all verda. Omsetninga i 2013 vert på 1,59 milliardar kroner, overskotet etter skatt på 5,1 mill. kroner.


14

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Extra fin regnboge Medan Henrik Ingebrigtsen og dei andre kjempa om edelt metall på 5000 meteren under NM i friidrett, la det seg ein flott regnboge over Extra-svingen på Byrkjelo stadion. I

enden på regnbogen vart det ikkje ei gryte med gull, men i alle fall ein gullmedalje på Henriken. Og akkurat det var vel ikkje den store sensasjonen…

Butikkrådet i Ørsta engasjerte seg i TV-aksjonen.

2014 Dette Coop-året var prega av at ein kjøpte opp ICA-butikkane, 66 i talet. CV har fått 49.889 medlemar. Av årsmeldinga går det fram at eigenkapitalen er på 50 prosent, noko som gjev god handlefridom i selskapet. Coop Extra Sogndal vert kåra til Årets butikk i CV. CV går også sine eigne vegar for å rekrut-

tere. – Coop Vest skal utdanne framtidas leiarar sjølve, seier personalsjef Øyvind Indrebø. Lokalmaten er i fin vekst. Og på BakarJon får dei besøk av sjølve landbruksministeren, Sylvi Listhaug, som likar det ho ser og får fortalt. Omsetninga er på 1,64 milliardar kroner. Årsoverskotet etter skatt på 13,5 mill. kroner.

Etter stor innsats og engasjement frå bygdefolk kunne Marked-butikken i Skjolden opnast igjen.

2016

Først vart butikken lagt ned, men etter stort engasjement og strålande innsats av bygdefolket, kunne Coop Marked Skjolden opnast igjen dette året. Så alt den 12. mai, då opninga fann stad, var det 17. mai-stemning i bygda inst i verdas lengste fjord. Adm. dir. Geir Espe brenn for lokalmaten, og kan glede seg over at salet tek av. Ein har no over 100 produsentar som sel for

over 50 mill. kroner dette året. Ein har 65 butikkar i 28 kommunar og 53.679 eigarar. Coop Extra Sandane vert kåra til Årets butikk. Omsetninga er på 1,77 milliardar kroner, overskotet etter skatt på 20,8 mill. kroner.

Arne Brimi blir mentor for lokalmatsatsinga i Coop Vest, og får ein prat med ein svært interessert fylkesordførar Jenny Følling på Bakar-Jon.

Omframt årsmøte på Gloppen Hotel vedtok å fusjonere Dale inn i Coop Vest. Foto: Hjørdis A. Vikenes.

2015 Coop Dale vert dette året fusjonert inn i CV, som med dette passerer 50.000 medlemer til 52.289. Ved årets slutt har CV no 851 tilsette. CV vil satse meir på dei unge, slik at fleire vil velje butikk som yrke og karrieremogelegheit. Det vert oppretta ei eigen traineeordning, og eit samarbeid med Mo og Øyrane vidaregåande skule om dette. Nytt dette året er sjølvskanning. CV er

først ute i regionen, med sjølvskanning på Extra-butikkane i Førde, Naustdal og på Sandane. Coop Mega Fosnavåg og Coop Mega Sandane vert Extra-butikkar, i Volda vert Byggmix til Extra Bygg. Omsetnaden er på 1,69 milliardar kroner, overskotet etter skatt på 14,3 mill. kroner.

2017

Kvar tredje krone i CV-området rullar no inn på ein Coop-butikk. CV har ein marknadsandel på 32,5 prosent, medan Coop på landsbasis har 29,7 prosent. CV si satsing på lokalmat blir stadig lagt meir merke til. Dei spelar også ei viktig rolle i samfunnsutviklinga i regionen. – Vi er ein stor og viktig bidragsytar for å skape arbeidsplassar og utvikling både i større senter og i bygda. Vi tek samfunnsansvaret alvorleg, seier adm. dir. Geir Espe, som kan konstatere at alle Extra-butikkane no har lokalmat. Dei knyter til seg den nærreiste maten sin far, meisterkokk Arne Brimi, som sa følgjande under eit samkome på Bakar-Jon. –

Det Coop Vest har gjort for lokalmat er unikt i landet, og eit føredøme for andre. Medan byggevarehandelen går ned elles i landet, er det ti prosent auke i CV sine byggevarehus. Extra-butikkane står for halvparten av omsetnaden i CV. Sjølvskanning er no oppe i 25 prosent i enkelte butikkar. CV har no 55.658 medlemar, 72 prosent av dei drar medlemskortet. Medlemane har 315 mill. kroner på bok i Coop. Total fekk dei tilbake 31,5 mill. kroner i kjøpeutbyte, rabattar frå samarbeidspartnarar og renter. Omsetnaden var på 1,859 mill. kroner, resultat etter skatt på 18,9 mill. kroner.


15

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Ti prosent vekst i tøffare byggemarknad

Eggande i Svelgen

Salet av byggevarer i regionen gjekk for første gong på lenge ned i 2017. Likevel hadde Coop Vest ein auke på nær ti prosent i byggevarehusa sine. Omsetninga var

Lokale vriar og fine tilbod ved spesielle høve slår godt an mellom publikum. Då Prix Svelgen feira 90 år med butikk, hadde dei tilbod på rykande ferske egg.

totalt på nær 258 mill. kroner. – At vi greier ein slik vekst i ein marknad som har vorte tøffare, er ekstra gledeleg, seier salssjef Tore Gamborg i årsrapporten.

2018

Så er vi altså komne til 2018 og CV sitt siste år. Eit nytt år med mange store, gode og viktige aktivitetar. Stadig auka interesse for lokalmat, og nye opprustingsprosjekt. I år kunne t.d. Coop Extra Lærdal opne dørene. Ein er på nytt ein viktig støttespelar for NM i friidrett. Det som likevel vil stå igjen som den viktigaste hendinga dette året, er at det omframme årsmøtet den 28. august på Skei med stort fleirtal sa ja til å slå seg saman med Coop Orkla Møre til Coop Nordvest. Dermed er Coop Vest si ti år lange

Byggmix-butikkane har hatt ei flott utvikling, ekstra spennande i år er det for Extra Bygg-butikkane i Ulsteinvik, Volda og Førde som har vorte til Obs Bygg.

Det gjekk unna. Heile 380 brett vart selt i Bremanger-butikken i løpet av ein dag! Imponerande.

soge snart over. Det arbeidet som er gjort, skal i alle fall ingen skjemmast over. Det er i sum imponerande. Så er det berre å tru og håpe at Coop Nordvest vil syte for at den gode utviklinga og viktige innsatsen i bygd og by held fram.

Dette er alle årsmøteutsendingane som på Skei Hotell sto for det historiske vedtaket om å slå Coop Vest saman med Coop Orkla Møre til Coop Nordvest.

Faghandelansvarlege ved alle Extra-butikkane i landet var nyleg samla i Lillestrøm for fagleg påfyll og kåringar. Her var det Extra Volda som stakk av med den gjævaste prisen som Årets Faghandelsbutikk.

Extra Volda har vunne prisen som Årets faghandelsbutikk heile seks gongar sidan 2011, men gleda var likevel stor hjå f.v. Torill Halvorsen, Ingelin Anette Turbekkmo-Øye og Monica Knapperholen. Ingelin Anette vart også kåra til Årets motivator. Foto: Ronny Sørbotten

Extra Volda vart Årets faghandelsbutikk Prisen til årets faghandelsbutikk er basert på omsetning, og Extra Volda vann i klassen for stor butikk. Extra Volda har vunne prisen heile seks gonger sidan 2011. – No er eg heilt skjelven! Det

var mange sterke konkurrentar vi var nominert saman med, og det er ein fantastisk kjensle å vinne, sa Ingelin Anette Turbekkmo-Øye, faghandelansvarleg i Extra Volda etter kåringa. Årets motivator

Då prisen som Årets motivator vart kåra litt seinare på kvelden, måtte Turbekkmo-Øye opp på scena igjen til stormande jubel frå salen. – Eg har nesten ikkje ord! Faghandel er det eg brenn for, og

eg likar å jobbe saman med andre slik at vi kan spele kvarandre gode. Å få denne prisen er rett og slett veldig stort, sa ei lukkeleg Turbekkmo-Øye. Innovasjonssjef i Extra, Monica Knapperholen, fortel at prisen

er veldig fortent. - Ingelin er ein veldig flott og kunnskapsrik faghandelambassadør. Ho deler gledeleg inspirasjon, tips og råd med sine kollegaer i Extra, og er oppteken av å spele andre gode, seier ho.


16

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

- Det er no ei lita perle i havgapet dette her, smiler Anna Kirsti Skare. Butikksjefen på Coop Mega Sandsøy er sjølv ei drivande kraft i øysamfunnet vest i havet, der butikken er ein møteplass folk ikkje kan vere utan.

- Sandsøya er ei lita perle i havgapet, og butikken er uunnverleg for folk, seier butikksjef Anna Kirsti Skare, som er ei drivande kraft i lokalsamfunnet her.

- Vi er ikkje fleire enn at vi treng kvarandre * Butikken er samlingspunktet på Sandsøya * - Viktig å bygge ein identitet med kundane * - Gull verd, seier bygdefolk

- Vi likar jo å sjå på Sandsøya som den vakraste plassen i verda, sjølv på ein grå dag som dette, seier Anna Kirsti. Vi forstår godt kva ho meiner. Sjølv om tunge regnbyer rett som det er kjem på besøk og sørvesten lurer ute i storhavet, er det noko storfelt og trolsk over eit kystlandskap i skiftande fargekontrastar. Korleis ein solnedgang ute i havet artar seg ein varm sommarkveld, kan ein berre drøyme om ein slik småsur haustdag.

Ferje er mellomnamnet Sandsøya ligg i Sande kommune på Møre-kysten, med Kvamsøya i sør og Gurskøya innanfor. Like utanfor rugar sjølve Stadhavet. Ferje er mellomnamnet til folk som bur på øyane her, og sjølv for dei som er van med ferje frå før, byr ein tur til Sandsøya på nokre utfordringar. Du bør helst planlegge turen, for bommar du på ferja, er det to timar til neste avgang. På Åram får du også beskjed om å snu bilen i ferjekøa. Du må rygge

om bord når du skal av på Voksa, som er ferjeleiet du landar på om du skal til Sandsøya. Dei som skal til Larsnes står rett veg. Og sjølv om vi kjenner det litt spesielt der vi står bak-fram i ferjekøa, er det faktisk ingen som ser rart på oss. - For oss som bur her er dette daglegdags og ikkje noko problem. Vi synst faktisk ikkje det er spesielle utfordringar i å bu på ei øy, for det er noko vi blir van med. Vi kan sjølvsagt ferjetidene, smiler Anna Kirsti. Men dei skulle gjerne hatt ei ferje til i trekantsambandet her, so kunne det ha vorte times avgangar. Og aller helst sjølvsagt fast samband.

Doblar om sommaren Det er om lag 250 innbyggarar på Sandsøya, butikken har ei omsetninga på åtte-ni mill. kroner i året. Sjølv om alle i bygda brukar butikken, ville det ha vorte krevjande å få det til å gå rundt utan tilreisande. - Vi har veldig mykje hytteturistar

her heile året. Dei kjem frå Ulsteinvik, Sykkylven, Ørsta, Volda og andre plassar kring her. Dei fiskar, slappar av og brukar dei mange fine turløypene her. Dei er veldig flinke å bruke butikken, fortel butikksjef Skare, som også gler seg over ein stadig aukande turisttrafikk. - Om sommaren er det stor trafikk her. Spesielt tyskarar, mange av dei er her for å fiske. Vi ser også at det kjem fleire familiar, og at sesongen vert utvida i begge endar. No er her gjerne turistar til ut i oktober. Dette er eit viktig tilskot for butikken her. Om sommaren er omsetninga dobla i høve elles i året. Det legg grunnlaget for at vi kan ha butikk på øya. Og utan den er eg redd det kunne gått fort nedover, då ville t.d. den tiårige skulen vår vore i enda større fare.

Aktiv fembarnsmor Anna Kirsti er ei svært aktiv dame, som har gjort sin innsats for øya på fleire arenaer.


17

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

- Butikken er gull verd for øya, seier kunde og øybuar Anne Bjørg Bringsvor. I kassa Kari Sandsbakk, som tek eit tak på dugnad.

På sommarfesten er det livleg i og kring butikken.

- Eg har fem vaksne barn, og har fått mitt første barnebarn. So der har eg i alle fall gjort ein god jobb for bygda. Hadde alle gjort det same, hadde det ikkje vore fare for verken skulen eller andre tilbod på øya, ler ho. Men butikksjefen har også fleire jarn i elden. Ho er aktiv i idrettslaget på Sandsøya, og har ei sentral rolle i øya sitt eige brasskorps, der ho spelar kornett. Der mange andre bygder slit med musikken til 17.mai-toget, kan Sandsøya skilte med sitt eige korps. - På ein god dag kan vi stille åtte musikantar på beina!

song og musikk, program med skuleborn. Bedriftene stiller opp og hjelper til, det same gjer bygdefolket. På Fiskarheimen, eit forsamlingslokale i nærleiken, har det vore sommarkafé. - Vi er ikkje fleire enn at vi treng kvarandre på ein liten plass som dette, seier ho. Alt blir gjort på dugnad, til stor glede for både fastbuande, hyttefolk og turistar. Når jula nærmar seg, dreg ein opp stemninga med kveiking av julegran, og i påska trippar påskehøna rundt i butikken til glede for store og små. Så godt som kvar helg er det kafé i butikken.

Sommarfest og påskehøne

Butikkrådet gjer kjempejobb

- Butikken er dessutan ein svært viktig samlingsplass her heile året. Det er her folk møtast i det daglege, fortel Anna Kirsti. Så legg dei også opp til ei rekkje aktivitetar for å samle folket her. Dei har stor sommarfest med telt og benkar, grilling og nysteikte fiskekaker,

- Vi har eit butikkråd på fem medlemar som heile tida stiller på dugnad og gjer ein fantastisk innsats, utan dei hadde det ikkje gått, seier butikksjefen, som har ein god jobb med å pakke ut varer den dagen vi er innom.

Påskehøna er eit populært innslag for små og store i butikken. Fleire ringer og lurer på om ho blir der i år også.

- Vi har det meste av det folk treng i kvardagen, seier Anna Kirsti Skare.

Det kjennest litt rart ut å stå bak-fram i ferjekøa på Åram, men det er ingen som reagerer. Her er dei van med at ein må rygge om bord når ein skal til Voksa og vidare til Sandsøya

- Vi får varer på tysdagar og torsdagar. Då kjem alt i ein bil, så det er ein bra jobb å få det ut i hyllene. Anna Kirsti er den einaste på heiltid, i tillegg har dei to halve stillingar og ei stilling på 20-30 prosent. Butikken er open 09-18 på kvardagar og om sommaren til 20.00. - For å få det til å gå rundt, er vi som regel berre ein på jobb her.

- Butikken er gull verd Medan vi er der, kjem det stadig kundar innom. Ei av dei er Anne Bjørg Bringsvor, som også er med i butikkrådet. - Butikken her er gull verd for øya. Ikkje berre som ein plass å handle, men også som den sosiale plassen det er. Her kan ein kjøpe ein liter mjølk, og få ein god prat på kjøpet, smiler Anne Bjørg medan ho pakkar ut av handlevogna. I kassa sit Kari Sandsbakk. For nokre år sidan måtte ho gje seg fordi helsa ikkje var på lag, men no er ho innom og gjer ein dugnadsinn-

sats. - No når det er varemottak, er det godt med ein ekstra person i kassa. Eg stiller på når det passar fordi eg saknar det, og synst det er så kjekt å få ein prat med kundane og dei som jobbar her, seier ho.

Lys i horisonten Det står ikkje til å nekte at Sandsøya, som mange andre utkantsamfunn, har vore prega av fråflytting og tilbakegang i høve til si glanstid. Men den aktive butikksjef Anna Kirsti Skare ser lys i horisonten over Stadhavet: - Vi har fleire bedrifter i medvind. Hjørnesteinsbedrifta Sandefisk har nær 30 tilsette, nystarta Sandsøy Båtservice har alt tolv tilsette og fleire planar, til våren skal lakseoppdrettet starte igjen, vi har Sande sjømat som lagar fantastiske fiskeprodukt og vi ser ei turistnæring på øya i stadig utvikling. Siste åra har fleire ungdommar busett seg her, det er særs kjekt. Seier butikksjefen, som er oppteken av å ta vare på øyfolket. Og

som gler seg til at dei truleg neste år kan få ei sårt tiltrengt utbygging på nær 100 kvm, som m.a. skal gje plass til ein fin kaffikrok.

- Må stille vi som er her - Når det er mindre folk igjen, må vi stille på vi som er her. Små butikkar som vår kan ikkje vinne på pris eller opningstider. Men vi kan vere ein viktig sosial arena i bygda, og vi kan bygge ein identitet mot kundane som er heilt avgjerande. Og medan Anna Kirsti Skare held fram med å pakke ut sine varer, stiller vi oss bak-fram i ferjekøa på Voksa. Trygge på at på vakre Sandsøya ser dei mest framover!


18

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

– Vi må ha butikk her på øya. Det går ikkje utan. Det er samrøystes vedteke!

Det er kring kaffibordet og på Her på bakrommet, eller i kompetanse senteret, vert mange problem løyste, og bakrommet til den lokale kanskje nokre nye skapte. Praten gjekk i alle fall livleg, f.v. Erling Strømsnes, Bjarne Hide og Ove Myklebust. butikken ein ofte finn bygda si sjel. For ikkje å snakke om andre enda verre, ein både har felles kjende og felles han hadde med i kofferten. Salet «Gamle gubber er de løysingar på små og store proslår dei fast. interesser, er det ikkje lenge før gjekk strykande, til ein kar kom og mest verdifulle», står praten går om laust og fast, og jaga han etter ein halvtime. Så det i avisoverskrifta blem i nærområdet og i verda. både tida og overtida blir gløymt. som gubbane på Sandlenge var det altså vi fekk ha pol Alfa og omega søya har hengt på vegher på Sandsøya! Butikken er ei kurant «Kompetanse-senteret» på gen, der på bakrommet i sak å ta stilling til på Hadde pol i ein halvtime butikken. Men kanskje kompetansesenteret: Sandsøya er ikkje noko Snart kjem historiene som perler Veret verre før skulle der ha stått at gamle - Vi må ha butikken her i på ei snor. Som då ein kar måtte ha Ein annan, litt spesiell konklusjon, unntak. gubbar er skjerre. Vi rekk bygda. Det går ikkje utan. ny DAB-radio i bilen, og fekk ein kompetansesenteret har kome til,

knapt å kome inn i rommet, før lyden av stolar som skrapar i golvet flerrar gjennom rommet, og tre karar er på beina, med rask kurs mot døra.

- På overtid

- Beklagar, men vi er alt på overtid, seier dei, og dreg att glidelåsen på jakkene, medan dei skular mot kamera. Det er så vidt vi, saman med butikksjef Anna Kirsti, greier å stoppe dei på veg ut, og fortelje at vi berre er her for å lage ei sak på butikken og bygda. To sider av same sak liksom. At dei kanskje kan vere med på å slå eit slag for bygda med å stille opp.

Det roar dei tre karane, Erling Strømsnes, Bjarne Hide og Ove Myklebust, den siste også med i butikkrådet. - Jaja, kjerringane er på eit treff, so vi kan no kanskje ta nokre minutt, før vi må heim igjen og lage middag til dei, seier dei, og omtalar bakrommet som kompetansesenteret. Her går diskusjonen om mangt og mykje. Denne dagen har prisane på trådane i hummarteinene vore tema, med litt ulike synspunkt. - Coop sine trådar er dyre, men dei

Butikken er alfa og omega, og ein svært viktig møteplass. Dette er samrøystes vedteke, med akklamasjon! Og meir tid treng dei ikkje å bruke på det, bortsett frå nokre ekstra punkt i vedtaket: - Vi synst samyrkjelaget fortener all ros for drifta av butikken her. Og butikksjef Anna Kirsti er utruleg positiv, og gjer ein strålande jobb for bygda. Den faste «opningstida» på kompetansesenteret er frå halv elleve til tolv på føremiddagen, men sjølv om klokka no har passert halv eitt, får ein ny kaffikopp karane til å utvide overtida ytterlegare. Etter kvart som ein finn ut at

pris på 13.000 kroner både i Volda og Ulsteinvik. Då var det ein som sa at han kunne prøve å kople radioen rett på polane til batteriet og sjå om den virka. Og det gjorde han! Då ringde kona til bilforhandlaren og las han teksten. Det er slik vi styrka posisjonen som kompetansesenter, seier dei tre karane, og ler så det ristar i rommet. Det gjekk dei heller ikkje hus forbi, då det for nokre år sidan plutseleg dukka opp eit heilt nytt tilbod i bygda: - Det var ein turist som sikkert trengde å fylle opp feriekontoen. Han sette seg utanfor butikken, og selde flasker med brennevin som

er at veret var verre før. - Det er faktisk sant. Vi hadde fleire og styggare stormar her kring Staden før enn vi har hatt dei siste åra. No føler vi at det verste veret enten har gått nord for oss eller lenger sør. Vi kan berre håpe at det varer. Men det var også ting som var betre på Sandsøya før i tida. Erling, Bjarne og Ove blir ivrige når dei fortel at det var her det eigentlege senteret i kommunen var: - Ja, for 50 år sidan var her 650 innbyggarar på Sandsøya, i dag er vi kring 250. Det var fiskeri som var det store her då. Sildekontoret var plassert i ei sjøbu her nede,


19

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Oppe t.v: Hjå Anna Kirsti i COOP Marked-butikken kan ein ordne det meste. Her er det også Post i butikk, som Ove Myklebust nyttar seg av. Oppe t.h: Prisen på bomullstråden i hummarteinene var dagens tema i kompetansesenteret. T.v: Butikken er heilt avgjerande for livet og framtida på Sandsøya, seier f.v. Bjarne Hide, Erling Strømsnes og Ove Myklebust. Dei er klar for å kome frå bakrommet fram i lyset, når butikken får nytt påbygg. Under: Sande kyrkje på Sandsøya, er den flottaste kyrkja i Sande kommune. Det var det ingen tvil om på bakrommet.

i bua ved sidan av var likningskontoret, så det var kort veg å sjekke inntektene! Det var tyngdepunktet i kommunen dette, slik er det ikkje lenger. Men vi har i alle fall den flottaste kyrkja, med ei altertavle frå Lübek frå 1400-talet, ein messehakel frå 1300-talet finn vi også i Sande kyrkje.

Porten vart for låg

Elles er dei tre karane i kompetansesenteret ikkje like imponert over alt kommunen yter til øya deira. - Nei, men vi fekk oss no ein ny ambulanse etter at den gamle havarerte totalt. Dei bygde også ein ny garasje til millionkostnad. Det var berre den haken at dei bygde porten i garasjen nokre centimeter for låg til den nye ambulansen, so den må stå parkert utanfor. Det er genialt! Du må sjå på det når du køyrer ned mot ferja, klukkar trioen. Framtidstrua for øya er nok litt blanda i forsamlinga. Men alle er einige om at betre kommunika-

sjonar er viktig, ei ferje til, for ikkje å snakke om fast samband. Her går fleire alternativ gjennom lufta, både over og under sjøen, så det må ein ta i eit eige program, som dei seier i radioen.

ikkje kompetansesenteret den endelege løysinga, men vi jobbar med saka, smiler Erling Strømsnes, Bjarne Hide og Ove Myklebust, før dei gjev seg på heimveg.

Pengar eller skule

Dei er no så absolutt på overtid av overtida, og dei verdfulle «gamle gubbane» må snart kome seg heim til grytene. Men før det lurer vi på korleis det blir når det blir ny kaffikrok framme i butikken, mot gata: - Vi har trivast godt her bak. Vi har kunne løyst verdsproblema stille og roleg her. Men vi må vel tole å kome fram i lyset vi også, smiler dei, og er ikkje det slag skjerre lenger…

Men å få ungdomen tilbake, står sjølvsagt heilt sentralt på ønskjelista. - Nabokommunen vår, Herøy, er landets største fiskerikommune. Der seier dei «Reis på sjøen og ten pengar!». Vi har ikkje mange fiskarar i Sande lenger, for her seier vi «Reis på skule og lær dokke noko!». So får vi høgt utdanna ungdomar, som gjerne finn seg make med høg utdanning, så greier vi ikkje å skaffe begge jobb her og dei kjem aldri tilbake. Dette er ei utfordring, som nok mange lokalsamfunn slit med. - Så det å få den yngre generasjonen med skaparkraft til å kome her, er det aller viktigaste. Her har

Fram i lyset


20

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Her løyser dei verdsproblema Kvar morgon samlast desse pensjonistane på Coop Marked i Vadheim. Då er ikkje noko tema for lite eller for stort. - Nei, her diskuterer vi

alt, smiler f.v. Georg Hovland, Nils Nesheim, Signe Kvåle og Harald Birkeland. Denne morgonen galdt det bompengar i Førde, som ikkje var populært. Høy-

anger bør få sin del av dei, meinte dei fire pensjonistane. - Og elles løyser de alle verdsproblema her? - Jepp, det er heilt rett!

Då den nedslitne butikken i vakre Skjolden vart lagt ned i 2015, gjekk det ein f.. i bygdefolket. - Det vart starten på ei ny tid og ny optimisme, seier Elin Hauge og Anders Bolstad, i bygda inst i verdas lengste fjord.

Marked-butikkane er viktige aktørar og støttespelarar ute i distrikta, seier salssjef Ivar Dvergsdal i Coop Vest.

- Coop Vest er ein viktig støttespelar i distrikta Også fleire andre plassar, som i Fresvik i Sogn har bygdefolk engasjert seg for butikk og skule. I fjor haust var fresvikjene nok ein gong ute i kamp for skulen sin, den vart berga med knappast mogeleg margin i Vik kommunestyre. Også butikken har vore avgjerande for bygda. - Dei har eit stort og varmt engasjement for butikken sin og bygda si, slår salssjef Ivar Dvergsdal i Coop Marked fast. Han er imponert over bygdefolket sin oppslutnad kring Coop-butikken sin. - Marked-butikkane er viktige aktørar og støttespelarar ute i distrikta. Når bygda og butikken spelar på lag, får vi eit godt samlingspunkt og ei god utvikling. Vi har mange engasjerte sjeler som gjer alt for at butikkane skal bestå. Fresvik er eit godt døme på dette, gjennom det engasjementet både bygdefolk og våre tilsette viser. På kort sikt er det ingen fare for butikken, seier Ivar, som fortel at årets budsjett

er som i 2017, på vel seks millionar kroner.

Tek samfunnsansvar

Dvergsdal kjenner mange småstader med butikkar som har eit marginalt livsgrunnlag. Butikken i Fresvik står i utgangspunktet sterkt. Det er eit relativt stort bygdesamfunn, 24 km frå hovudveg og med 40 industrijobbar. - Med eit slikt grunnlag burde butikken ha ei framtid. At her er andre viktige tilbod som t.d. skule, er sjølvsagt også ei styrke for butikken. I Coop er vi veldig medvitne på vårt samfunnsansvar både på små og store stader. Men ofte kan marginane vere små, og vi kan ikkje halde butikkar gåande for ein kvar pris. Dei må ha oppslutning og eit sunt driftsgrunnlag. Det trur eg dei fiksar fint i Fresvik, seier salssjef Ivar Dvergsdal.

Dei brenn for bygda og butikken. F.v. Elin Hauge, butikksjef Silvija Apeinane og Anders Bolstad.

- Dette er ikkje berre «litt ditt», men også mykje vårt!

I dag er det både lys, liv og røre i Coop Marknad Skjolden. Men det er ikkje sjølvsagt. Det er ikkje mange år sidan alle piler peika nedover i bygda med sine 350 innbyggarar. Dei to hjørnesteinane, skulen og butikken, var i fare, og pessimismen rådde.

Vart starten på ei ny tid

Den gamle butikken, bygt i 1952, hadde gått i tunge motbakkar i fleire år. Den var nedsliten, tungvint og utdatert, i 2015 sa Coop Vest stopp, og varelageret vart flytt til Fortun. - For oss vart dette ein vekkjar og starten på ei ny tid i bygda. Vi skjønte at vi måtte ta grep sjølve, skulle vi berge ein butikk her, med alle dei ringverknader det har. Butikken er ikkje berre ein butikk, men også ein møteplass for dei som bur her og dei som kjem til bygda, seier Elin Hauge og Anders Bolstad, to sentrale aktørar i kampen for å berge butikken. Det nystarta eigedomsselskapet fekk overta eigedomen for 100.000 kroner, det gamle bygget vart rive på dugnad.


21

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Extra sterke damer

Brukar spareordninga

At det er mange sterke damer i Coop er det ikkje tvil om. Somme er ekstra sterke. – Litt ekstra krefter kjem jo godt med i jobben, smilte ferskvaresjefen i Extra Stryn, Signe Bel-

Fleire brukar spareordninga Stadig fleire brukar spareordninga i samyrkjelaga. Totalt har medlemmane i knappe 315 mill. kroner ståande i Coop Vest SA. Rentene er konkurransedyktige og innskota er garanterte av samyr-

den i årsrapporten. Ho er sterkast i landet i markløft (biletet), og under VM i Canada no i juni vart det ein sterk 8. plass med 422,5 kg til saman på dei tre løfta. Ei anna råsterk

dame er Mona Brede Aase, som jobbar på Mega Førde.I fjor overraska ho alle med VMgull i kettlebell i California, i år vart det ny VM-medalje i bronse.

kjelaga sitt Garantifond. Medlemane kan sjølv sjekke saldoen på eiga medlemsside på coop.no. I 2017 utgjorde kjøpeutbyte, rabattar frå samarbeidspartnarar og renter på medlemskontoar til saman 31,7 mill. kroner.

Stao no pao Midt inne i den store Extra-butikken i Sogndal finn du ei eiga sjappe, med slagordet «Stao no pao». Då skjønar alle at det dreiar seg om bygda si stoltheit, fotballaget, som også har Coop Vest som støttespelar. - Vi syns det er kjekt og viktig å vise fram fotballaget i butikken,

- Vi skjønte at vi måtte ta grep sjølve for å berge butikken. Det vart starten på ein ny tid og ny kveik i bygda, seier Elin Hauge og Anders Bolstad, framfor den nye og innbydande Coop Marked -butikken i Skjolden.

- Betyr utruleg mykje

- Både folk i og utanfor bygda, og bedrifter vart inviterte. Oppslutnaden og engasjementet var fantastisk og sjølvsagt ein stor inspirasjon. På kort tid samla vi inn kring ein million kroner i aksjekapital. Etter to år med enorm innsats kunne nybygget opnast den 12. mai 2017. Det var ein stor dag for bygda, smiler Elin og Anders, vel vitande om at dette skulle få store og gode ringverknader.

“

Det vart starten på ei ny tid i bygda Elin Hauge og Anders Bolstad i Skjolden

Frå å ha lege på seks mill. kroner i omsetning på den gamle butikken, nådde dei nesten ti millionar i 2017, og den positive utviklinga held fram i år. - Butikken betyr så utruleg mykje. Å få ein ny og moderne butikk har vore avgjerande for å halde på turismen i bygda. Hotellet her blømer, det er fleire innovative bedrifter på gang, unge familiar flyttar tilbake. Det berre rullar på seg. Optimismen er rett og slett tilbake for fullt i bygda, smiler Elin og Anders. Dei er ikkje tvil om at folk har fått eit heilt anna forhold til butikken enn før.

- Må bruke butikken

- Det er så enkelt som at vil ein ha butikk her, så må ein også bruke den. Coop har så lange tradisjonar her i bygda at vi er glad for at dei vart med på laget vidare. Dei leiger no lokala hjå Skjolden Eigedom. Vi trur at det store engasjementet i bygda var grunnen til at styret i Coop Vest gjekk med på det, det same gjeld den

lokale banken som har støtta opp om oss, seier Elin Hauge og Anders Bolstad, som også rosar dei tilsette opp i skyene for måten dei møter kundane på. - Så lenge vi har butikk, skule og samfunnshus i bygda, skal vi greie oss godt, slår dei to eldsjelene fast, og har denne oppsummeringa av saka. - Her kan vi trygt seie at denne butikken ikkje berre er «litt dit», men mykje vårt, smiler dei.

- Skikkeleg gladhistorie

- Dette er ei skikkeleg gladhistorie, slår adm. dir. Geir Espe i Coop Vest fast. - Det er så flott at dei har fått ei slik støtte i bygda etter denne satsinga. Det viser at alt er mogeleg når ein vil det nok. Og i Coop er vi veldig glade for å vere tilbake for fullt på lag med bygdefolket i Skjolden

og for alle som kjem inn her. Mange, både lokale og tilreisande, kjøper også supporterutstyr her, fortel Chatrine Sjøli i Coop Extra Sogndal. Interessa svingar sjølvsagt litt med prestasjonane på bana, så her gjeld det berre å «stao pao».

Har vakse med «nye» Nordfjordeid

- Utviklinga har vore fantastisk. Vi har vakse i takt med den «nye handelsstaden» Nordfjordeid. Det sa butikksjef Linda Espelund på Extra Nordfjordeid i årsrapporten, etter bu-

tikken si flotte utvikling det første heile driftsåret i 2017. Dei hadde då ei omsetning på 84 mill. kroner, 15 prosent meir enn det siste året som Megabutikk.

Hardt råka av flaum Etter at vi besøkte bygdene i Skjolden og Fortun, vart dei hardt råka av storflaum i midten av oktober. Det vart store materielle skadar på bygningar og eigedomar, men heldigvis utan at

liv gjekk tapt eller personskadar. Kjenner vi dei flotte folka i desse bygdene rett, vil dei ta tak og setje i gang arbeidet med å rydde opp etter naturkreftene sine herjingar.


22

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Dette vart Årets butikkar Det er nesten litt Oscar-stemning på Skei Hotell, når Coop Vest har sine årlege kåringar av sine beste butikkar i dei ulike klassane. Det er prisar som heng høgt mellom butikkane, og vinnarane varierer frå år til år. Kriteria ein legg vekt på i kåringa er auka omsetning, resultat og kundemålingar.

Her er dei som stakk av med dei gjævaste prisane i 2017, og korleis dei reagerte:

Årets butikk i Coop Vest

Årets Extra-butikk Extra Naustdal - Det har vore ei eventyrleg utvikling dei siste åra, sa butikksjef Bjarte Espeland i Extra Naustdal. Dei vart kåra til Årets Extra-butikk i Coop Vest i 2017. - Det er veldig kjekt for oss å få ein slik pris, det er ei stor anerkjenning for den innsatsen våre tilsette har lagt ned. Og det er sjølvsagt kjekt for kundane våre også, sa Espeland. Han kunne fortelje om ei imponerande utvikling etter at dei vart Extra-butikk, der dei har meir enn dobla omsetnaden til 70 mill. kroner. Dei har ikkje berre stoppa mykje av den store handelslekkasjen i kommunesenteret frå nokre år tilbake, men det er no mange som pendlar mellom Florø og Førde som stoppar i Naustdal for å handle.

- Dette er noko som heng høgt. Me går her og smiler frå øyre til øyre, sa butikksjef Terje Marøy i Byggmix Hermannsverk. Det hadde dei all grunn til, etter å ha vorte kåra til Årets butikk 2017 i Coop Vest, i tillegg til å vere Årets Byggmix. - Det er klart at me som tilsette er stolte og glade for denne kåringa, det er også kundane våre. Det er så flott at også små butikkar kan få ein slik pris, og ikkje berre dei store «maskinene», smilte Terje Marøy.

Beste Marked-butikk Marked Lauvstad

Årets Prix-butikk Prix Svelgen Prix Svelgen vart kåra til Årets Prixbutikk. – Stort og overraskande, sa butikksjef Geir Gjerde. - Fantastisk kjekt for alle våre tilsette, som gjer ein stor innsats og skal ha æra for dette, sa Gjerde. Butikken i Svelgen har 13 tilsette og nærmar seg 50 mill. kroner i omsetnad. Det er også einaste matvarebutikken i kommunesenteret i Bremanger, men han forsikrar om at det ikkje er noko sovepute. Nei, konkurransen både med Florø og Nordfjordeid er knallhard. Vi må vere på tå hev heile tida, og det vi gjer i dag er ikkje godt nok i morgon, sa Gjerde.

Årets Mega-butikk Mega Volda

- Dette er stor stas og veldig kjekt, både for oss som arbeider her og ikkje minst på kundane sine vegner, sa butikksjef Ola Sætre på Coop Marked Lauvstad til avisa Møre etter at dei vart kåra til beste Marked-butikk i Coop Vest i 2017. - For oss er det svært gjævt, og eit bevis på at vi gjer noko rett. Har vi ein god butikk, kan også kundane vere kry av butikken. Det er kundane vi lever av, dei er dei viktigaste, slo ein smilande Ola Sætre fast til Møre, som også kunne fortelje at bygdefolk var stolte av butikken sin.

For andre år på rad vart Mega Volda kåra til beste Mega-butikk i Coop Vest. – Veldig kjekt, sa butikksjef Bjørn Vegard Pedersen. - Vi har hatt ein jamn og god vekst på kring fem prosent dei to siste åra. Når vi veit at konkurransen i Volda er beintøff med heile åtte matvarebutikkar, er det ei utvikling vi berre må vere svært godt nøgde med. Å få ein slik pris viser at vi gjer noko rett, og det er sjølvsagt hyggeleg, seier Pedersen, som gjev sine tilsette mykje ære for den fine utviklinga. Mega Volda nærmar seg ei omsetning på 50 mill. kroner, og har 28 tilsette.v

Desse fekk også utmerking: Extra kafé Førde – årets faghandel - Extra Volda – størst omsetningsvekst - Extra Bygg Volda – årets komet - Marked Fresvik – best i løpande kundemålingar Marked Balestrand – størst DB4 etter kjøpeutbyte - Marked Sandsøy – lågast på totalsvinn

Eit magis Magisk. Fantastisk. Det er

lett å bruke store ord om den fasjonable eigedomen Nedre Sundhågån i Våga. Med m.a. Coop Vest og Brimien i spissen blir dette eit nytt nasjonalt lokalmatsenter. - Vi kunne rett og slett ikkje la det gå ut av Coop-familien, seier adm. dir. Geir Espe i Coop Vest. Dei har kjøpt eigedomen av Coop Noreg saman med Coop Orkla Møre, Coop Innlandet og Arne Brimi. Dei fire partane eig 25 prosent kvar, i tillegg samarbeider dei med Coop Ottadalen som held til der. Coop Noreg overtok eigedomen som ein del av oppkjøpet av ICA-kjeden.

Rimi-Hagen rusta opp

Nedre Sundhågån blir lokalt gjerne omtala som Vågå sin kongsgard, og det er lett skjønne kvifor. Det er rett og slett ein prakteigedom, som har vorte bygt opp i fleire etappar. Opphaveleg var det eit småbruk, og så seint som på 1960-talet var det mjølkekyr her. Våningshuset vart bygt i 1896, hovudhuset frå 1768 vart flytta og sett opp her i 1931. Lege Finn Tveito eigde plassen, som då heitte Trolltun, frå 1953. I 1984 kjøpte tidlegare Oslo-ordførar og skipsreiar Per Ditlev Simonsen tunet og rusta det opp, også med nye bygg. Men det store løftet fekk eigedomen då Stein Erik Hagen og Hakon-gruppa kjøpte den i 1998. Då starta ei omfattande restaurering og vidare utbygging m.a. med nytt stabbur og ny storstugu, dei tok tilbake det gamle namnet Sundhågån. Hagen skal ha brukt kring 60 mill. kroner på oppussinga, så vart også resultatet fantastisk med mange lekre detaljar. Tunet har ei bygningsmasse på 1500 kvm fordelt på større og mindre hus, her er 15 soverom med 26 sengeplassar og vi finn 14 klebersteinspeisar og eit praktfullt handverk knytt til bygga.

Kurs, konferanse og kompetanse

- Vi tykte rett og slett dette var ein for flott plass til å ikkje bli brukt. Ein magisk plass, vil eg

seie. Då Coop Norge la den ut for sal med ei prisantyding på i overkant av 20 mill. kroner, melde tanken seg om at dette var alt for bra til å la ut med Coop. Vi drøfta det oss i mellom og tok kontakt med Arne Brimi som og var interessert, slik vart det til at vi kjøpte Nedre Sundhågån, seier Espe. Han viser til at dette ligg i det mest spennande området for lokalmat i Noreg. - Ja, her finn vi jo Arne Brimi, meisterkokken som henta lokalmaten fram i lyset, med sine aktivitetar på Vianvang og Lom. Dette distriktet, saman med Coop Vest-området, er dei leiande på lokalmat i landet. Det ligg sentralt midt i Sør-Noreg, og sentralt for det nye Coop Nordvest.

Skal vere eksklusivt

Tina Brimi, dottera til Arne, er tilsett som vertskap på Nedre Sundhågån, også vaktmeister er på plass. Korleis det i detalj skal driftast framover, er enno ikkje heilt fastlagt. - Vi skal bruke plassen sjølve i Coop Nordvest, vi har stort behov for ein møteplass for kurs, konferansar og kompetansebygging. Det kan leigast ut til større bedrifter til same føremål, så får vi berre utvikle det etter kvart. Det som er sikkert er at det blir ein av dei aller flottaste samlingsplassane i Noreg, det skal vere eksklusivt i bruken, med høg standard og kvalitet. Når vi veit at Brimien skal lever maten, så vil også den halde topp kvalitet, seier adm. dir. Geir Espe. Han er sikker på Nedre Sundhågån vil vere med på å styrke lokalmaten sin posisjon og frammarsj over heile landet.


23

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

ssk senter for lokalmat

PRAKT I VINTERDRAKT. Her ser vi mokre av bygningane på praktfulle Nedre Sundhågen i Vågå. No blir dette ei nasjonal lokalmatsenter, kura og konferanseplass, og ein møteplass som også Voop Nordvest kjem til å få stor nytte og glede av. Innfelt eit av dei mange vakre romma i det som vert kalla Vågå sin kongsgard.

Med Brimien på laget Det har vorte kalla Noregs råaste lokalmatsatsing. – Unikt, seier meisterkokk Arne Brimi, som er med på laget. I slutten av april fekk dei lokalmatansvarlege i Coop Vest-butikkane fagleg påfyll og inspirasjon av meisterkokk Arne Brimi på Viavang på Lom Det var under ei stor samling på Bakar-Jon hausten 2017 at Arne Brimi, kjendiskokken som verkeleg fekk lokalmaten fram i lyset igjen, vart presentert som ny samarbeidspartnar og mentor i Coop Vest si satsing på lokalmat. - Det Coop

Vest gjer når det gjeld lokalmat, gjer meg utruleg glad og er heilt eineståande i landet, sa Brimien då, og forsikra om at han ikkje sa det fordi han fekk betalt for det. Eit grep Coop Vest har gjort er å utnemne lokalmatansvarlege i alle Mega-

og Extra-butikkane sine. I vår var dei samla hjå Arne Brimi på Vianvang for påfyll av kunnskap og inspirasjo

- Eit stort løft

- Det er svært spennande å vere ein del av Coop Vest si lokal-

matsatsing. Identiteten vår heng nøye saman med at vi er ein del av noko, og det er viktig å ivareta dei lokale mattradisjonane. Å utnemne eigne lokalmatansvarlege i butikkane vil gje eit stort løft for lokalmaten, sa Brimien. Marknadssjef Ron-

ny Sørbotten, som er ansvarleg for lokalmatsatsinga i Coop Vest, er glad for å ha fått meisterkokken med på laget. - Arne Brimi er den beste til å formidle norsk matkultur.


24

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Det siste styret i Coop Vest Dette er det siste styret i Coop Vest, supplert av adm. dir. og ordførar i representantskapet, samla i Skjolden 28. august. Seinare på dagen vedtok årsmøtet fusjonen med Coop Orkla Møre til Coop

Nordvest. Framme f.v. adm. dir. Geir Espe, Kari Riise, styreleiar Wilhelm Gjertsen, Anna Kirsti Skare, Britt Tjønneland og ordførar i representantskapet Harald Kvame. Bak f.v. Olav Tenden, Bjørg

Aase, Geir Årvik, Marius Søvik, Anders Kleiveland og Svein Arne Høyheim.

Lokalmat blir også kvardag - Der den før har vore mest til fest og høgtid, ser vi at lokalmat stadig får ei større rolle som kvardagsmat. Dette er godt nytt både for produsentane og oss som driv butikk, seier marknadssjef Ronny Sørbotten i Coop Vest.

Matvanar endrar seg

- Det er ganske naturleg. Produsentane ønskjer å vekse og skape eit levebrød for seg å sine, og kanskje for framtidige generasjonar. Då må ein både ha eit volum, og kunne utvikle seg og tilby spennande produkt. Det er i dette biletet interessant å sjå at folk sine matvanar er i ferd med å endre seg. - Det er ein trend at folk no brukar lokalmat også meir til kvardags enn før. Før var det gjerne til dei store høgtidene at det gjekk unna, men no er det meir jamt, om enn litt tilpassa dei ulike sesongane. Dette betyr også at vi må ha ein jamn tilgang, og vi må kunne tilby produkt der lokalmat har ei rolle i alle settingar. Det positive med dette er at produsentane kan få ein større og jamnare produksjon gjennom året, noko som har vore ei utfordring tidlegare, seier Sørbotten, og fortel at dei har laga eit årshjul med aktivitetar gjennom heile året som dei samarbeider med leverandørar om.

“

- Vi ønskjer å vere ein samarbeidspartnar og salskanal for lokalmat i vårt distrikt. Vi vil ha fram gode produkt med ei historie, forankra i ein lokal kultur og mattradisjon, og sjølvsagt med ein kvalitet som tilfredsstiller alle krav, seier marknadssjef Ronny Sørbotten, som har ansvaret for satsinga på lokalmat i Coop Vest. Han ser at fleire av dei som starta som lokale aktørar, etter kvart tek mål av seg å bli meir regionale.

Blir rimelegare

- Med ein større produksjon, vil også prisbiletet endre seg. Lokalmaten vil over tid bli rimelegare og meir tilgjengeleg, noko som er viktig for konsumet. Større forbruk gjev grunnlag for produsentane til å investere meir og skape nye arbeidsplassar. Dette er ei utvikling heilt i tråd med det samfunnsansvaret vi ønskjer å ta for lokal næringsutvikling ute i distrikta. Ronny peikar likevel på at lokalmat ikkje handlar mest om pris:

Den ti år lange reisa vi har gjort i lokalmat, har vore unik Det lokale handverket

- Nei, det går i stor grad ut på å selje eit handverk, lokal historie, ein lokal matkultur. Folk reiser meir enn før, og blir inspirerte av den rolla dei ser matkulturen spelar i andre land. Han nemner nokre døme på dette:

- Pulled pork er på veg inn, taco med lokale ingrediensar har vorte veldig populært, og tacolefsa skal helst vere lokalt produsert. Vi ser ein sterk auke i interessa for lokale grønsaker. På seinsommaren og i haust har vi henta litt i overkant av 100 tonn poteter og gulrøter frå åkrane i Lærdal, som låg i butikkar frå Sogn til Møre eit par dagar etter, seier Sørbotten. Dei ser også gode effektar av at produsentar kan vere saman på stand, i felles marknadsføring, distribusjon eller skape samarbeid og auke kompetansen på andre måtar. Dette utviklar miljøet og kan bety ein ekstra vinst i form av synergieffektar.

Matfat frå eigne område

- Det å skape eit matfat frå våre eigne område, er rett og slett eit strålande prosjekt, slår Ronny fast. Han fortel om ei utvikling kring lokalmat i Coop Vest som starta så smått i 2008, då nokre lokale varer vart putta inn i mellom dei andre. I 2010 kom dei første «stabbura» inn i butikkane, det gav større merksemd og produsentane fekk sin eigen plass. I 2013 starta samarbeidet med Bakar-Jon, som etter kvart vart hovudpulsåra i lokalmatprosjektet. - No har vi fått eigne lokalmatavdelingar i alle dei store butikkane. Den ti års reisa vi har gjort i lokalmat, har vore unik i landet. Vi sel no lokalmat for 50-60 mill. kroner årleg, og har langt over 100 leverandørar med

smått og stort. Somme ønskjer å bli større, andre er lukkelege som små og har funne si nisje i marknaden. - At vi som ei følgje av dette kan vere med på å oppretthalde nokre hundre arbeidsplassar rundt om i distrikta er fantastisk, slår Ronny Sørbotten fast. Han er stor optimist med tanke på lokalmaten si framtid.

Sjekk inn på

smaksglede.no Om du ønskjer å få vite meir om alle produsentane som er i porteføljen til Coop Vest, vite meir om korleis lokalmaten vert til, finne gode oppskrifter eller la deg inspirere til nye smaksopplevingar, då kan du sjekke deg inn på smaksglede.no på internett. - Dette er vår eiga inspirasjonsside når det gjeld lokalmaten. Ta deg gjerne ein tur innom, oppmodar Ronny Sørbotten.


25

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Har greidd seg godt likevel Sjølv om det kom ein ny Extrabutikk i Kaupanger, som i fjor omsette for 51 mill. kroner, fekk dei ingen smell i Extra Sogndal som følgje av dette. Dette til trass for at det berre er ei mil mellom dei to butikkane, og at Prix Sogndal, også held stand.

- Det har vore ei eventyrleg reise, slår butikksjef Svenn Borlaug fast. - På fem år, frå vi var Mega, har vi meir enn dobla omsetnaden frå 43 til 93 mill. kroner, netto. Veksten har nok flata litt ut etter at det vart Extra i Kaupan-

ger, men alle greier seg bra og det betyr nok at vi vinn marknadsandelar i denne regionen, seier Borlaug. Som fortel at dei har ein ganske jamn omsetnad over heile året. Når turistane dreg, rykkjer studentane inn i saftbygda ved Sognefjorden.

ag agsmat

- Coop Vest har lagt lista

Det seier Olav Jermstad, som har ansvaret for lokalmaten i Coop Orkla Møre. Sjølv har han drive Mega-butikk i Orkanger og jobba med lokalmat i 21 år. Først med å samle trønderske spesialitetar som t.d. sodd og Selbu blå i butikken. - I Orkanger starta vi i 2004 å bygge om ei skikkeleg lokalmatavdeling, der vi samla det meste av det som var av lokalmat i vår region. Her kom også produsentar og viste fram varene sine. Vi tok bøndene inn i butikken i staden for på bondens marknad, seier Jermstad, som også nemner Mega-butikken i Molde som eit flaggskip for lokalmat i den regionen. - Men vi har på langt nær fått bygt opp breidda i det tilbodet som Coop Vest har, og det imponerande samarbeidet dei har fått til

“

MEIR ENN FESTMAT: - Vi ser ei utvikling der lokalmaten blir meir og meir brukt til kvardags. Det er godt nytt for produsentane, og gjer at dei kan investere og utvikle produksjonen vidare, seier marknadssjef Ronny Sørbotten.

- Eg er veldig imponert over det Coop Vest har bygt opp kring lokalmat. Det må bli ein mal for nye Coop Nordvest. med leverandørane. Dei har vore banebrytande på landsplan. Det er ein stor jobb for oss å få til eit like godt tilbod i heile det nye Coop Nordvest, samtidig blir potensialet no mykje større for alle produsentar. Så dette er ein stor inspirasjon og noko vi må bygge LOOK TO COOP VEST: vidare på sa- Det Coop Vest har bygt opp man, seier er imponerande, og må bli ein Olav Jermstad. mal for lokalmatsatsinga i

Coop Nordvest, seier Olav Jermstad i Coop Orkla Møre.


26

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

- Å få ein slik marknadsplass betyr svært mykje for oss Coop Vest har no langt over 100 leverandørar av lokalmat i alle slags variantar. Nærreist mat er populært som aldri før, og gjev i tillegg hundrevis av viktige arbeidsplassar berre i denne regionen. Lokalmaten gjev Coop-butikken eit ekstra løft, men kor viktig er butikken for produsentane? Vi har spurt nokre av dei om det. Men også om kva tankar dei har kring bedrifta si. Vi kan dessverre ikkje presentere alle, men her er nokre representative lokalmatbedrifter.

Dette bad vi om svar på: 1. Fortel kort om bedrifta di. 2. Fortel litt om produkta og kva mottaking dei har fått. 3. Kva betyr tilbodet og marknadsplassen Coop Vest kan gje rundt omi store butikkar? 4. Har de planar om vidare utvikling/ utviding? 5. Noko meir de ønskjer å legge til?

Svanøy Røykeri, Flora Gro Sveen, dagleg leiar 1. Svanøy Røykeri (SR) er ei lita familiebedrift med fire tilsette fordelt på 3,5 årsverk. Same familien eig også Marø Havbruk, som driv med lakseoppdrett på Svanøy. Vi prøver så langt vi kan å bruke av eigen fisk, dette gir oss god kunnskap om råvara vi nyttar i produksjonen. Vi er lokalisert på Svanøy utanfor Florø. Vi produserer ulike variantar av varmrøykt laks, kaldrøykt laks, gravlaks og laksekarbonader. Det mest spesielle med oss er kanskje at vi har mange ulike smakar å velje i, der vi ofte tar utgangspunkt i det naturen gir rundt oss. 2. All laks hos oss blir tørrsalta med ei blanding av salt og sukker. Vi er i skogen og plukkar frisk einer som vi brukar til røyking, samt spon og sagflis av tømmer på

Svanøy som vi får frå det lokale båtbyggeriet. All laks blir røykt på gamlemåten med ekte røyk! Fisken vert tørka og spekt passeleg før marinering og pakking. All produksjon går føre seg manuelt. Produkta vår vert godt mottatt av kundane. Vi får fleire og fleire faste kundar som set pris på høg kvalitet fram for låg pris. 3. Det betyr veldig mykje! Det er ein stor del av livsgrunnlaget for å kunne drive ei heilårsbedrift basert på lokalmatproduksjon. Det at Coop Vest var tidleg ute med å gje små lokale produsentar innpass i hyllene med føresetnader som var mogeleg for oss å innfri på, har gjort mykje for lokalmattilbodet vi ser i dag. Dei var tidleg ute med ein trend som mange har sett betydninga av i etterkant. Coop Vest

GLAD LAKS: Laks i mange delikate variantar står på menyen til Gro Sveen og Svanøy Røykeri på Svanøy i Flora. – Coop Vest si lokalmatsatsing betyr mykje for oss, seier Gro. er samla sett den viktigaste kunden for oss! 4. Vi utvikla i fjor nye produkt med varmrøykt laks. Det er Ikkje utenkjeleg at det kan kome nye produkt på marknaden i åra framover. Vi bygde nye produksjonslokale i 2012, og håpar dei held stand nokre år til.

5 Vi er veldig glad for lokalmatsatsinga til Coop Vest, dei har vore ei foregangsbedrift når det kjem til fokus på lokalmat i butikk. Det å sjå betydninga av det i sine butikkar til sine kundar, men også gjere det mogeleg for små aktørar å få plass i hyllemeterane blant dei store aktørane. Det er ikkje like enkelt overalt. Coop Vest betyr mykje for

oss, og håpar vi er av betydning for dei også! Det at dei også no har satsa ganske stort på nye friske lokalmatavdelingar i alle sine store butikkar er veldig kjekt. Det er proft og stort, og gjer til at lokalmat får eit flott og breitt utstillingsvindauge. Hurra for Coop Vest!

Type Rød AS, Volda Lars Erling Bjåstad Hovlid og Thomas Busker Larsen

TYPE GUL: Type Rød heiter firmaet, men her er Thomas Busker Larsen t.v. og Lars Erling Bjåstad Hovlid med type gul av den berømte leskedrikken til Brænne, som er relansert med stor suksess!

1. Brænne mineralvatn ble startet på Folkestad i Volda kommune 1915. I nyere tid flyttet bedriften til Furene i Volda, men i 2009 var det slutt for produksjon av brus og leskedrikk. I 2015 startet vi, Lars Erling Bjåstad Hovlid og Thomas Busker Larsen, opp produksjonen av Type Rød Leskedrikk etter påtrykk fra publikum. Det hele var ment som en artighet hvor vi hadde tenkt å produsere ca. 4000 flasker, men etter et møte med Coop fikk vi en førstebestilling på 25000 flasker. På åpningsdagen delte vi ut 800 smaksprøver første timen!

2. Leskedrikken har veldig sterk lokal tilknytning og mange har vokst opp med denne smaken. Det har derfor vært et stort savn for mange at den ikke har vært å få tak i. Responsen har vært overveldende og vi selger omkring 100 000 liter i året. I tillegg kommer andre produkt som Type Gul og Eplerose. Det er veldig gøy at mange barn som aldri før har smakt saften, nå får den inn med morsmelken fra sine foreldre. 3. Uten Ivar Dvergsdal og Ronny Sørbotten i Coop Vest så hadde aldri dette prosjektet

blitt noe av. De har sett muligheten og hatt tro på produktene og firmaet vårt. Det å ha tilgang til butikkene i Coop Vest gjør at vi får et bredt nedslagsfelt som når ut til de fleste steder på Sunnmøre. 4. Vi arbeider hele tiden med å produsere nye sorter. Vi anser oss som en demokratisk bedrift der publikum i stor grad får bestemme hvilke produkt vi skal satse på. Vi liker godt å være liten og folkelig. Det gir oss et rom for å ikke ta oss selv så høytidelig.


27

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Brudevoll Kjøtt, Ulsteinvik Roger Brudevoll, dagleg leiar 1. Brudevoll Kjøtt har hatt samanhengande drift i over 100 år, ei familiebedrift der eg er tredje generasjon. Før dreiv vi slakteri, og hadde heile linja frå livdyromsetning, slakting, nedskjering, produksjon og butikkutsal. Eg er utdanna både slaktar og pølsemakar. I 2005 slutta vi med slakting, vi vart for små, det vart for mange direktiv og reglar slik at det å gjere sjølve jobben var den enklaste delen av prosessen. Vi er ei skikkeleg sunnmørsk old fashion-bedrift som held til på 500 kvm i eit to etasjars hus i Ulsteinvik sentrum, der vi har slaktarbutikk og pølsemakeri. Vi driv med nedskjering av storfe, gris og småfe, og produserer ulike kjøtvarer. Vi har ni tilsette og ei omsetning på ca. 16 mill. kroner årleg. 2. Flaggskipet er Brudevoll-mør. Så lagar vi Gunnar-mør. Eg lærte oppskrifta av Gunnar Garshol. Han dreiv for seg sjølv til han vart pensjonist, deretter styrte han enkelte dagar produksjonen på Mega Ulsteinvik. Etter at dei bygde om ferskvareavdelinga si, var det ikkje plass og mogelegheit for vidare produksjon i dei lokala. Det

var då G.G. kom til meg, og vi vidarefører arven herifrå. Vi leverer den til Mega Ulsteinvik. Dei er dei einaste som sel Gunnar-pølsa. Elles har vi sunnmørske tradisjonsprodukt som fårerull, spekepølse og sylteflesk, vi lagar til biffar, steiker og stykkingsdelar av dei ulike sortane, i det heile det aller meste av slakteprodukt. Vi byggjer produksjonen vår på gamalt handverk i ein trygg og moderne produksjon, basert på verdas beste råvarer. Kundane er nøgde. Når vi ser at Ulsteinvik forstrar verdsmeistrar både i skipsbygging og friidrett, seier det seg sjølv at det må vere noko med kosten. Som matprodusent her i over 100 år, tar vi noko av æra for det! 3. Coop er ein av våre største kundar, og vi har eit godt samarbeid som begge tener på. Vi kan levere lokalprodusert mat til Mega Ulsteinvik, og dei har opningstider som vi ikkje kan greie å halde i vår kjøtbutikk. Såleis lever vi i ein symbiose, der vi begge kjem godt ut. Det betyr også at lokalmaten vert meir tilgjengeleg for folk. Den satsinga Coop Vest har gjort på lokalmat er spenstig og veldig bra!

4. Vi skal What more først og can i say? fremst bli betre på det vi driv med. Då vi slakta sjølve, kunne vi tilby alt det er mogeleg å få ut av slakt, eg hadde nesten sagt frå innmaten til kjakebeinet. Vi skal framleis vere leveringsdyktige på det kundane vil ha, men vi må nok spisse litt, slik at dei minst ettermed dyra, som dei selde til keispurde produkta etter kvart fell saren. Han betalte betre enn dei naturleg i frå. andre. Bestefar, Johannes Brudevoll, som både var slaktar og pøl5. Eg må nesten fortelje om kor- semakar, fekk vere med om bord. leis Brudevoll-mør vart til: Beste- Tyskarane er jo berømte for sine far min, som starta bedrifta i 1916, pølser, og han fortalde sjølv at det hadde jobba i fire år hjå Karl Dalen var der i skipet til keisar Wilhelm i Ålesund. Dei hadde eige fryseri at han fekk lære oppskrifta på Bruog var hoffleverandør for keisar devoll-mør, som han tok med seg i Wilhelm, når han om somrane land! kom seglande forbi med skipa Eg fortalde dette til historikar Hasine. Keisaren hadde med seg eig- rald Grytten i Ålesund ein gong, ne pølsemakarar og slaktarar om og han sa at dette godt kunne vere bord. På land sto lokale bønder tilfelle, for dei hadde ikkje kjøling

ROGER MÅR: Han blir også kalla Roger Mår i Ulsteinvik, for sine gode mørpølser. Som mange vil vite er det ein namnebror som spelte 007 «with Licence to kill». Då passar denne festlege illustrasjonen godt. Illustrasjon: Fantastiske Osberget

eller frys om bord og måtte ha tilgang på ferske råvarer på dei lange turane.

Abbel tradisjonsmat, Bremanger

Solund Mat, Solund

Jonny Bakke, dagleg leiar

Øyvind Lending, dagleg leiar

1. Bedrifta vart starta hausten 2015, i det gamle lakseslakteriet på Davik. Vi kjøpte heile anlegget på 3500 kvm produksjonslokale. Vi har selt ut noko av anlegget, slik at vi no sit igjen med ca. 2000 kvm. Vi produserer ulike kjøtvarer, og er fire tilsette, fordelt på ca. to årsverk.

og middagssteik som også kan brukast til pålegg. Til grillsesongen har vi tre typar grillpølser med lokale oppskrifter, og ein hamburgar av eiga oppskrift. Til jul går julepølsa vår unna så det ryk etter, sylteflesket er vår største artikkel, laga av rein hovudsylte etter oppskrift frå bestemor.

blitt tatt i mot på, både i administrasjonen og rundt om i butikkane. Der er så mange kjekke og dyktige folk. Så er dei sikre betalarar som har orden i systemet. Eg håpar at alt dette positive blir tatt med inn i nye Coop Nordvest, med nye marknader opnar det seg også nye mogelegheiter.

2. Vi har nokre produkt som går heile året, det er Bestas kjøtkaker og Bestast karbonadar, som er laga etter oppskrift som bestemor mi brukte. Vi har også dampepølse som går unna heile året, etter ei oppskrift frå Nordfjord. Så har vi honningmarinert svinenakke,

3. Det har alt å bety. Coop er stort sett einaste kunden vår, vi hadde ikkje eksistert utan dette gode samarbeidet. Eg vil også legge til at det jobbar fantastiske folk i Coopen som har hjelpt meg mykje, Geir, Ronny, Rune og fleire andre. Eg er veldig takksam for den måten vi har

4. Målet vårt er å kunne ha seks-sju tilsette i arbeid her i Davik. Det betyr at vi må opp med volumet og omsetninga, noko vi har lagt ein plan på. Vi må utvikle heilårsprodukta våre for å kunne ha ein jamn produksjon. Vi skal ha reine kvalitetsprodukt, det er noko folk stadig vert meir opptekne av. Vi håpar vi framleis får vere leverandør til Coop. 5. Vi jobbar med andre typar produkt og råvarer, basert på lokale ressursar. Vi har ein fordel i at vi har store og gode lokalitetar som er bygde for vidareforedling av matvarer, og det må vi spele vidare på. Eg synst det er fantastisk at den småskala og lokalt produserte maten har fått så god plass i Coop-hyllene!

BESTAS BESTE: Jonny og Dorota i Abbel tradisjonsmat med sine populære Bestas kjøtkaker og karbonadar.

1. Solund Mat held til i Ytrøygrend i Solund, og vart starta opp i 2011. Vi driv med produkt av klippfisk og villsau, der vi kan tilby pinnekjøt, fenalår og spekepølse. Vi er og ein stor leverandør av smalahove. Bedrifta har no fire tilsette og ei omsetning på ca. fem mill. kroner. 2. Vi satsar på spekepølsa vår, og har investert tungt i utstyr til det. Vi har utvikla oppskrifta på pølsa sjølv, den er ikkje røykt. Smalahova vi sel er frå vanlege lam. I haust skal vi levere 7.000 hovud, eller 14.000 halve, om du ser det slik. Då vi starta med smalahove for tre år sidan, var det snakk om 200 hovud, så utviklinga har vore eventyrleg. Klippfisken vår er laga av torsk, vi kan levere ryggstykke eller ferdige bitar til bacalao og gratengar, vi lagar også ein eigen klippfiskburgar. 3. Samarbeidet med Coop Vest har alt å seie. Vi kunne ikkje ha greidd oss utan. Med fleire tilsette er vi avhengige av volum og ein stor marknad. Dette har gjort det mogeleg for oss å investere fleire millionar kroner i produksjonsutstyr. 4. Vi snakkar om det kvar dag, heile året! Det er ein del av å vere ei lita bedrift. Det viktigaste framover er å finne kvardagsprodukt til ein pris som folk finn akseptabelt. Så drøymer vi om eit nytt bygg, og har eit klart mål om å ha det på plass innan fem år. Det betyr også utviding av staben. Vi får snart bru her ute, og det skjer elles mykje po-

sitivt i lokalmiljøet kring oss i Solund, so vi ser lyst på det! 5. For vår del er vi glad for nye Coop Nordvest. Vi ser mogelegheitene, der somme kanskje ser eit problem. Det å få tilgang på ein større marknad er viktig for alle produksjonsbedrifter. Difor håpar og trur vi på ei god framtid også med Coop Nordvest.

Bilde over: MANGE HOVUD: Berre i haust skal Øyvind Lending og Solund Mat levere 14.000 halve smalehovud. – Samarbeidet med Coop Vest har alt å seie for oss, seier Lending.


28

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Så var resultatet klart På førehand var det ingen som kunne seie sikkert om det omframme årsmøtet i Coop Vest på Skei 28. august, ville seie ja eller nei til fusjon. Spesielt etter som ein måtte ha 2/3 fleirtal for

å gå vidare. Men då oppteljinga starta, vart spenninga ganske fort utløyst. Det vart klar overvekt av ja-røyster. Viseadm. dir. Rune Økland har halde orden på røystene og notert eit 3-tal på nei-

sida. Dei som tel opp på jasida vil kome til 25. Eit historisk vedtak om Coop Nordvest var gjort. Litt seinare på dag sa også eit samrøystes årsmøte i Coop Orkla Møre ja til ekteskap.

Med kvasse knivar går butikktilsette i Coop Vest laus på å finskjere sider av lam og gris, som om ikkje så lenge skal ligge på ein juletallerken. Dei er hjå Ole Ringdal AS i Hellesylt, for å lære meir om korleis lokalmat blir laga frå botnen av.

Her er Nina Øye, Extra Volda t.v. og Laila Lied, Mega Volda saman med Ole Ringdal.

Det er ikkje kvar dag at butikktilsette får vere med på å produsere maten dei seinare skal selje. Men i år har denne gjengen slått eit slag for julematen, då Ole Ringdal AS på Hellesylt opna dørene for lokalmatansvarlege i Coop Vest. Framme t.v. sjefen sjølv, Ole Ringdal, som både inspirerte og vart inspirert av opplegget.

Her gjer dei klar jul Sjela til maten

- Ja, vi tenkjer slik at det er viktig at dei som skal selje lokalmaten, veit mest mogeleg om produktet. At dei kan fortelje kundane om korleis ein lagar god og kortreist mat. Det handlar om identiteten og sjela til maten, det er nettopp det vi som jobbar med lokalmat er opptekne av å få fram, seier Ronny Sørbotten, marknadssjef i Coop Vest med ansvar for lokalmatsatsinga. Første dag av samlinga var

“

Det var eit ganske spesielt opplegg, då ansvarlege for lokalmat i Coop Vest-butikkar frå Sogn til Møre møttest hjå kjøtverksemda Ole Ringdal AS i Hellesylt to dagar i september. For her vart butikkfolka ikkje berre fortalt korleis julesidene vert laga, dei fekk vere med å gjere jobben sjølve.

sett av til teori, i tillegg fekk deltakarane vere med på kaffiskule med Kjetil Russenes i Sognefjord kaffebrenneri og ølskule med Rolf

Det handlar om identiteten og sjela til maten Ronny Sørbotten, ansvarleg for lokalmatsatsinga i Coop Vest Risnes i Skifjorden bryggeri. På fasjonable Hotell Union Øye var sjølvsagt ei ramme for det nærreiste og lokale perfekt, utan at det

vert rapportert om noko nærreist spøkjelse denne gongen.

- Nytt og inspirerande

Også for dagleg leiar Ole Ringdal i verksemda med same namn, vart dette ei heilt ny og spesiell oppleving. - Vi har aldri før hatt butikkfolk inne i bedrifta vår for å delta i produksjonen, som no dreiar seg om julemat. I dag har dei fått vore med på klargjering av julesidene, prosessane med salting og tørking. Det er klart at ein skaffar seg meir kunnskap om produkta ein skal selje, når ein veit korleis dei vert laga. Også for oss er dette nytt, kjempespennande, inspirerande og motiverande, seier Ole Ringdal, som styrer ei hjørnesteinsbedrift i Hellesylt, med frå 60 til 90 tilsette alt etter sesong,

som foredlar 2300 tonn kjøt i året, og har omsetning på 150 mill. kroner årleg. Så her snakkar vi ikkje om ein liten produsent.

Tradisjonsmat er i vinden

- Vi brukar å seie at vi er både ein lokalmatprodusent og ein regional leverandør. Vi baserer produksjonen vår på eit handverk og ei historie som vi har bygt opp gjennom over 80 år. Dyra vi tek inn har gått og luska her i nærmiljøet. Vi ønskjer å ta vare på matskattane våre, handverket og den unike matkulturen for vårt område. Difor er Ole Ringdal også glad for den satsinga han ser Coop Vest gjer på lokalmat: - Ja, det er imponerande og inspirerande. Ingen er flinkare på lokalmat enn Coop Vest. Vi ser at interessa og marknaden for mat på

gamlemåten er i vinden. Det er «back to basic», folk vil lage tradisjonsmat sjølve eller dei vil ha mat som er laga i ein lokal tradisjon. Difor lagar også vi mat slik dei gjorde heime på kjøkkenet, seier Ringdal. - At dei som skal selje lokalmaten til kundane kjem for å lære meir, er veldig kjekt.

- Engasjement for lokalmat

Det er heller ikkje tvil om at dei som var med på kurset tykte det var spennande å lære meir om produksjonen. - Nyttig, interessant og lærerikt, var ord som gjekk igjen, mellom dei butikktilsette. Dette er det andre lokalmatkurset i Coop Vest, det første var hjå Arne Brimi på Vianvang. - Vi trur det er viktig å tilføre kom


29

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Fleire brukar sjølvskannar

Kvar tredje «coopar» I fjor henta Coop Vest kvar tredje krone i daglegvarehandelen i sitt område, det meste av Sogn og Fjordane og søre Sunnmøre. Marknadsdelen gjekk

opp til 32,5 prosent, medan Coop på landsbasis hadde ein andel på 29,7 prosent i 2017, som også var ein auke. Coop Vest passerte 1,8 milliardar

i omsetning og auka med 2000 medlemmar til ca. 56.000.Tala gjer oss audmjuke og stolte, sa styreleiar Wilhelm Gjertsen i årsrapporten.

Fleire butikkar har installert sjølvskannar, som blir flittig brukt. Kring 25 prosent brukar skannaren der den er installert. Ved Mega Ulsteinvik er dei

heilt oppe i 40 prosent. Der har dei hatt ei ordning med eigne sørvisvertar, for å lære kundane å skanne varene sjølv. Det har fungert framifrå.

T.v. Både pil og boge, øks og luftpistol var i bruk i hagen på Øye Hotell. Men heldigvis ikkje for å akte vilt, for det hadde ikkje vorte nokon suksess. Då var det nok betre at Ole Ringdal med hjelp av lokale bønder ordna med råvarene!

Under: Kjetil Russenes i Sognefjord kaffibrenneri har gjort kaffi til levebrød, og har alt hausta mange lovord og fleire prisar for kaffien sin.

llematen

“

petanse til dei som jobbar med dette, lære meir om handverk og matkultur. At vi skal fortelje kundane

vil skape eit engasjement og eigarforhold til lokalmaten hjå våre folk i butikkane, at dei skal vere gode ambassadørar for den kortreiste maten, seier Ronny Sørbotten, som og peikar på ei overordna målsetjing med lokalmaten:

Coop Vest si satsing på lokalmat er imponerande

Starten på eit eventyr

Ole Ringdal, dagleg leiar i Ole Ringdal AS om korleis lage god og kortreist mat. At vi t.d. kan stå klar til å hjelpe kunden med å plukke ut si spesielle juleribbe, som vil setje ein ekstra spiss på julematopplevinga. Vi

- Vi ser det som eit samfunnsansvar å vere med på å skape liv og røre og nye arbeidsplassar ute i distrikta. Når ein kan gjere det ved å lage lokale, tradisjonsrike produkt av alt det gode som er på bygda, er det ein vinn-vinn-situasjon. Vi har no godt over 100 leverandørar, som til saman skapar hundrevis av arbeidsplassar bygt på lokal matkultur. Vi kan gje lokalmatprodusentar ein marknad og vere ein møteplass. Vi trur vi berre er i starten på eit lite eventyr, smiler Ronny Sørbotten.

Rolf Risnes i SkifjordenBryggeri hadde med seg ulike typar øl frå bryggeriet som har gjeve nytt liv i vesle Skifjorden i Sogn.

T.h. Ole Ringdal gjev gode råd og tips til dei «nye arbeidarane» om korleis ein skal reinskjere julesidene før salting. Nærast Ann Charlotte Sørheim, Mega Ulsteinvik og Nina Øye, Extra Volda.

Butikktilsette fekk sjølve ta eit tak med julematen på Ole Ringdal AS, både ved å reinskjere og salte sidene. Her er f.v. Ronny Sørbotten, Coop Vest, Monica Kandal, Mega Førde, Øystein Eriksen, Extra Dale, Anders Kleiveland, Mega Førde og Ole Ringdal.


30

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Folk åt is så sveitten rann Folk åt is så sveitten rann i den fantastiske sommaren vi har lagt bak oss. – Det går unna som varmt kveitebrød, smilte butikksjef Anders Kleiveland i Coop Mega Førde. Ingen Mega-butikkar i landet

hadde større auke enn i Førde, der dei fekk ei hyggeleg overrasking for innsatsen. Berre frå 17. mai til ut juni selde dei småis for 250.000 kroner. – Eg vart overraska over å toppe ei slik kåring. Men vi

har jo merka det, vi har fylt på i frysaren heile tida, sa Anders, som kunne fortelje at den klassiske Krone-isen var mest populær. Her greidde dei i periodar ikkje å skaffe nok til ishungrige kundar.

Nam, so god kake! Karsten forsyner seg av kaka som viser han sjølv med gullhjelmen, medan Jakob et kake pynta med han sjølv innhylla i det norske flagget. Coop Vest-sjef Geir Espe er glad for at gullkakene fall i smak.

Gullfest på Bak Dei to verdsstjernene Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm sette pris på både kakene og festen, og dei var tydeleg interesserte i lokalmaten på Bakar-Jon.

- Må vere fersk

- Eg er veldig oppteken av at maten skal vere fersk. Mat som har vore frosen nokre veker har ikkje same smaken. Eg kjøper heller fersk laks enn frosen laks, sjølv om det kanskje ikkje er så økonomisk. Om det kostar tre gongar meir, så smakar det tre gongar betre, smiler Karsten. Ulsteinvikaren har eit nært for-

hold til Gloppen og Byrkjelo Stadion. - Her har eg vore mange gongar. Med fjella rundt her, er det inga bane som er betre å trene på. - Bakar-Jon er vårt gull, og det er kjekt å ønskje velkomen to slike gullgutar her, sa adm.dir Geir Espe i Coop Vest, då han ønskte velkomen. Vegard Hansen i Coop Norge fylgde opp:

Strålande ambassadørar

-Vi er veldig stolte av dykk, og dei prestasjonane de har stått for. Vi er eigde av folk flest, og vi ser at folk blir stadig meir

“

Våre to gullvinnarar frå EM vart under NM i friidrett på Byrkjelo i august hylla av Coop Vest med eigen kakefest på Bakar-Jon. Motivet på kakene var sjølvsagt frå Jakob og Karsten si gullfeiring i Berlin.

Eg er oppteken av at maten skal vere fersk Karsten Warholm, EM og VM-meister på 400 m. hekk


31

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

Suksess for søndagsope I fjor fekk Balestrand status som turistkommune, og kunne ha søndagsopne butikkar. Det har vorte ein suksess for Marked-butikken her. - Vi prøvde dette for nokre år sidan, utan suksess. No har det snudd heilt om, i takt med

auka turisttrafikk. Til å ha ope berre fire timar på søndagen, er omsetninga veldig bra, seier butikksjef Dagmar Nese. Både utanlandske turistar og nordmenn er innom butikken i turistbygda. - Somme av dei norske som

kjem innom, seier gjerne at dei eigentleg er litt imot søndagshandel. Men so treng dei noko likevel, smiler Dagmar, som ser denne handelen som viktig for butikken i Balestrand.

Også idrettsfolk er glade i god mat. Jakob Ingebrigtsen og fader Gjert smakar på godsakene frå Påldtunet og Kandal Kjøtt. T.h. Magne Ravnestad i Påldtunet.

Terje Marøy, butikksjef i Byggmix Hermansverk kunne juble uhemma då dei vart kåra til Årets Byggmix 2017, best av 58 butikkar over heile landet.

Hermansverk har Årets Byggmix 201 Oj, er det litt mitt no, smilte Karsten Warholm, med det godt synlege provet på eigarskapen.

k kar-Jon opptekne av friidrett. Med slike ambassadørar som Jakob og Karsten, er eg sikker på at friidretten berre vil vekse framover. Generalsekretær Kjetil Hildeskor i Norges Friidrettsforbund er opplever gode tider, etter nokre magre år. - Vi er heldige som har slike utøvarar. Ikkje berre for det dei presterer på bana, men for dei flotte profilane dei er. Folkelege og utan nykkar. Det er andre land som misunner oss desse typane, smiler Hildeskor, som rosar arrangørane på Byrkjelo.

- Dei er flinke. Tenk på at dei har lagt ned 10.000 dugnadstimar for å få dette arrangementet i land. Det er fantastisk! Veret er det einaste dei ikkje kan gjere noko med, sa Hildeskor. Mange vil nok hugse stormkasta som feia over bana laurdagen, og gjenstandar som fauk gjennom lufta då Jakob uanfekta av det heile fullførte sin 1500 meter.

Karsten vart eigar

Sjølvsagt vanka det hyggelege gåver til EM-vinnarane. Coop Vest-sjef Geir Espe nytta høvet til å skaffe seg ein eksklusiv

Coops byggevarekjeder var nyleg samla for å gjere stas på sine eigne, då Byggmix Hermansverk stakk av med den gjævaste prisen for Årets Byggmix 2017. - Dette var innmari moro! No gler eg meg til å ta med prisen heim til kollegaene mine, seier Terje Marøy, butikksjef i Byggmix Hermansverk.

Nøgde kundar

medeigar, som både er verdsmeister og europameister. - Karsten snakka ein gong om at han kunne tenkje seg å bli eigar. No har vi fiksa både eigarskap og eit godt synleg bevis, sa Geir Espe, og kunne overrekkje eit eksklusivt medlemsbevis i stort format. Det same tilbodet skulle også Jakob få når han kom heim til Sandnes. - Å, har eg vorte eigar no? Så kult, smilte Warholm, før han gav seg i kast med ein ny kakebit og dagens 400 meter på Byrkjelo.

Prisen for Årets Byggmix går til den Byggmix-butikken med best nøkkeltal for 2017, og kriteria butikkane blir vurdert på er blant anna omsetningsutvikling og kundetilfredsheit. Byggmix Hermansverk scorar godt over kjedesnittet på desse nøkkeltala, og vart kåra til den aller beste av landets 58 Byggmix-butikkar. Spesielt godt gjer butikken det når det kjem til kundetilfredsheit. Kvar veke blir det sendt ut spørjeskjema til kundar som handlar over eit visst beløp i Coop sine butikkar, der dei gjev tilbakemelding på kva dei syns om ulike avdelingar i butikken og om kundeservicen. I 2017 svarte nesten 80 % av kundane at

dei var fornøgde med Byggmix Hermansverk.

- Ein lagsiger

- Vi jobbar mykje med å heile tida forbetre oss, og vi ønsker å gje kundane våre den best moglege handleopplevinga når dei er hos oss. Vi set stor pris på at kundane gir oss tilbakemeldingar, seier Marøy og legg til at prisen er ein lagsiger. - Vi er ein flott gjeng som har det kjekt på jobb, og som trivs godt saman, seier han. Byggmix Hermansverk vann også prisen som Årets Butikk 2017 i Coop Vest tidlegare i vinter. Driftssjef i Coop Vest, Tore Gamborg, fortel om ein svært veldriven butikk. - Dei siste 3 åra har butikken hatt god vekst og hatt ein flott resultat framgang. Dette skuldast i stor grad svært dyktige og framoverlente tilsette, seier Gamborg.


32

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Ved foten av Sognefjellet ligg Coop Marked Fortun, der Wenche Samnøy styrer butikken. Dette er siste butikk før fjellet, herifrå butikken startar også den populære fotturen til fjellgarden Fuglesteg.

Ei perle ved foten av Sognefjellet Mange som skal over Sognefjellet, eller til fjellgarden Fuglesteg, stoppar ved butikken i Fortun. Ei lita perle, med sitt eige kaféhjørne. – Veldig kjekt å jobbe her, seier butikksjef Wenche Samnøy. Når du kjem inst i Sognefjorden i Luster kommune, kjem du til Skjolden. På vegen vidare oppover til Sognefjellet, møter du den vesle bygda Fortun, før turen går vidare til Turtagrø. Her, ved foten av fjellet, ligg butikken strategisk til, siste stoppestad før den skikkelege stigninga startar. Du finn også ein bensinstasjon her.

Har flytta tilbake

- Det er noko heilt anna enn å jobbe i ein stor butikk. Ein kjem so nær bygda og folket her, og så er her mange trivelege folk somstoppar, fortel Wenche. I Fortun bur det kring 120 personar. Her

er bønder, ein del pendlar tilGaupne og Sogndal, her er viktige arbeidsplassar i Hydro Energi som leverer kraft til Årdal, i tillegg til dei som jobbar på bensinstasjonen. - Berre dei to siste åra har det kome tilbake tre unge familiar. Det er veldig gledeleg, seier butikksjefen. For kring ti år sidan vart skulen lagt ned, og borna går no på skule i Skjolden.

Var redd for butikken

Bygdefolk har også vore redd for at butikken kunne gå same vegen. - Det er klart at då Skjolden «kom på lufta igjen» med ny, fin butikk, var det nokon som frykta for Coop-butikken her i Fortun. Vi ser også at omsetninga gjekk litt ned i høve til dei to åra før. Vi er tilbake der vi var, i underkant av fire mill. kroner i året, fortel Wenche Samnøy. Det ser ut til at dei får ein fin vekst i år. Så er det også ein skikkeleg triveleg nær-

- Tommelen opp for butikken i Fortun. Adm. dir. Geir Espe gleder seg over at butikken greier seg bra i den vesle bygda. Her finn vi også ein liten kafékrok der folk kan møtast i det daglege, eller til aktivitetar som sjakk og handarbeid i vinterkvelden. butikk av det gode gamle slaget, og eit vareutval som er imponerande sett i høve til arealet. Om morgonen strøymer godlukt ut over i butikken, for her steikjer dei brøda sjølve. - Så må vi ha litt av kvart, som gåveartiklar, litt kjøkenutstyr og slikt som folk treng til turbruk, seier butikksjefen.

Til Fuglesteg

Tur er eit viktig stikkord, for her ved butikken startar ruta opp til fjellgarden Fuglesteg, eit populært turmål for mange. - I år var det rekordbesøk der oppe. Det er klart at det er noko vi merkar også. Her kan dei kvile ut etter turen, ta seg litt brus, is, sjokolade, ein kopp kaffi eller kva dei måtta ha lyst på etter utferda. Vi har stol og bordar utanfor butikken, der dei kan kvile etter turen. At butikken også er ein viktig og populær møteplass for folk i bygda, er knapt nødvendig å leg-

ge til. Her er tre bord i eit hjørne, der kan folk kan samlast og slå av ein prat på dagtid, eller dei har ulike aktivitetar på gang om vinterkveldane. - Ja, det kan vere sjakkveldar, handarbeid eller andre aktivitetar. Det er som deler på å jobbe i butikken, men berre ein på jobb om gangen. Om sommaren har dei ope frå 09.30 til 18 på kvardagar. - Det kan vere litt travelt, men det er veldig kjekt også, smiler Wenche. Det var eit stort framsteg då dei for nokre år sidan fekk bygt på butikken. Oppgradering med nye kjølarar har også vorte svært godt motteke av kundane.

Er optimist

Butikksjefen ser at det er viktig å legge til rette for aktivitetar kring butikken, og ho er optimist: - Ja, det går rundt. I år har vi hatt ein flott sommar, noko vi har merka på trafikken her. Det er

klart at turistane legg eit viktig grunnlag for at vi kan ha ein butikk her heile året. No kjem det også fleire hytter i Turtagrø-området, dei blir nye og gode kundar for oss. - Men dette med fusjon til Coop Nordvest, er det noko som bekymrar i ein liten butikk inst i Sogn? - Eg skal ikkje legge skjul på at ein god del kundar har vore litt bekymra for å miste butikken. Men eg ser ikkje svart på det. Vi skal gjere det vi kan for at det framleis skal gå bra her. Det gjeld å sjå positivt på det. So lenge vi driv bra, legg dei ikkje ned den siste butikken før fjellet, seier butikksjef Wenche Samnøy. Ta gjerne ein stopp hjå Wenche og den vesle perla av ein butikk neste gong du køyrer over Sognefjellet.


33

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

- Det handlar om å posisjonere seg for ei tøffare framtid Auka kompetanse, større soli- nen og det sokalla mogelegheitsstudiet ditet og meir slagkraft i ein kon- som er forankra i årsmøtevedtaka, er det vi har oppnådd veldig bra. Det er ein kurranse som vert stadig tøffare. sterk og god start for Coop Vest sine interDet har vore sentrale poeng for esser i det nye Coop Nordvest, seier Gjertstyreleiar Wilhelm Gjertsen i sen. Coop Vest for å seie ja til fusjon - Førde har fått tunge oppgåver med Coop Orkla Møre. Større økonomiske musklar, meir kompeDet var 28. august at årsmøta i Coop Vest og Coop Orkla Møre sa eit klart ja til nye Coop Nordvest, som vil omfatte eit område frå Sogn i sør til Trøndelag i nord, ha 144.000 eigarar og 2300 tilsette i 125 butikkar. Gjertsen, som har vore styreleiar i Coop Vest sidan starten, har ikkje vore i tvil om at det er rett å fusjonere.

Viktig å posisjonere seg

- Det er i framtida moglegheitene ligg. No var det rette tidspunktet å gjere vedtaket på. Vi må vurdere situasjonen for Coop Vest i dag, opp mot det den kunne bli om nokre år, om vi skulle halde fram som eige lag, seier han. Gjertsen, som vert nestleiar i styret for det nye Coop Nordvest, peikar på at samyrkjelaga i Noreg stadig posisjonerer seg for ei tøffare framtid. - Vi har ein kvardag med stadig hardare konkurranse, pressa marginar og nye utfordringar. Det er viktig å sikre omsetning og marknadsdelar i denne kvardagen. Ut frå dette, det som er nedfelt i fusjonspla-

tanse, større gjennomslag i Coop-systemet nasjonalt, trygging av verdiar og arbeidsplassar, er nokre av momenta han trekkjer fram til fordel for ein fusjon. Det vert også poengtert at årsmøtevedtaka sikrar at både Ålesund og Førde skal ha viktige oppgåver i det nye selskapet, sjølv om forretningsadressa vert Orkanger. - Førde har fått tunge og viktige oppgåver i det nye selskapet. Her skal leggast driftsog personalansvar, som i eit stort geografisk område vert viktig for alle kontora, strategi og utvikling, sponsoransvar, marknadsavdeling, kommunikasjon, og ikkje minst den vidare satsinga på lokalmat. Her ligg mykje kompetanse frå før, som vi må bygge vidare på og styrke. Det same kan ein også seie om dei ansvarsområda kontora i Orkanger og Ålesund skal ha.

Ikkje av naud

Gjertsen peikar på at dei to selskapa som fusjonerer er ganske like i oppbygging, og at dei har mange små butikkar.

- Coop Nordvest får i alt 52 Marked-butikkar og blir desidert størst i Coop i den kjeda. Dette gjev større slagkraft for dei minste butikkane våre, og det vil styrke distrikta, seier Gjertsen. Ingen skal miste jobben som følgje av fusjonen. Dei to selskapa er solide, så det er ikkje nauda som har drive dei saman. Det handlar heller om å ruste seg for framtida: - Visjonen er at vi saman skal skape Noregs mest framtidsretta samyrkelag, som skal bli ein dominerande aktør i sitt område, understrekar Wilhelm Gjertsen.

- Visjonen er at vi saman skal skape Noregs mest framtidsretta samyrkelag, seier Wilhelm Gjertsen, styreleiar i Coop Vest og påtroppande nestleiar i styret for nye Coop Nordvest

Korleis ser du på framtida med Coop Nordvest?

Anna Kirsti Skare, Sandsøya Styremedlem og butikksjef

- Det er veldig spennande. Eg har trua på det. Eg trur det vert bra for småbutikkane. Det er to lag med lik struktur som slår seg saman. Til saman får vi 52 Marked-butikkar, eg trur det vil gje oss ein sterkare posisjon inn mot det sentrale Coop-systemet. Coop Vest har fungert godt, og det er sjølvsagt ikkje berre dei små butikkane som tel. Men poenget er at vi her snakkar om to solide lag som går saman utan at nokon har tvinga oss til det. Det gjer vi ikkje for å få noko som er dårlegare enn det vi har!

Kari Riise, Hareid

Geir Årvik, Selje

Eg har forventningar til at Coop Nordvest vil ta i vare og bygge vidare på den bedriftskulturen og tankesettet som er felles og godt etablert i Coop Vest og Coop Orkla Møre. Kvar for oss har vi spisskompetanse som vi no vil dele på og utvikle til å bli noko meir. Med det vil vi få eit sterkt lag som driv god butikk for kundane og eigarane og dermed også vert ein tydeleg aktør i små og større lokalsamfunn.

Eg har stor tru på ei framtid saman med gode kollegaer i nord. Størrelsen på laget gjer at vi får meir makt til å påverke framtidige strategiar I Coop Norge. Vi kan få eit meir spissa salsapparat, som kan yte enda betre service og hjelp inn imot butikkane våre. Samtidig har vi fått ei god fordeling av administrasjon i laget, noko som gjer at vi framleis vil ha eit sterkt kontor i Førde. Det at vi no slår oss saman meiner eg og gjev grunnlag for å skape noko nytt. Ein fusjon kan vere å slå saman to lag for å ta ut synergiar og bli sterkare, men i tillegg til dette, kan ein og sjå det som ei mogelegheit til å skape noko nytt og spennande.

Styremedlem og personalleiar Ulstein kommune

Styremedlem og avdelingsleiar UniformPartner

Britt Tjønneland, Førde

Anders Kleiveland, Førde

Det skjer store endringar både i samfunnet og i handelsnæringa, og eg har tru på at vi no har ein storleik som set oss i stand til å møte denne utviklinga med spissa kompetanse innan drift, IT og kommunikasjon. Vi blir ein stor og viktig aktør som har økonomi til å utvikle butikkar, og vi får ein storleik som gjev oss høve til å påverke sentrale vedtak. Med eit sterkt miljø i Førde, får vi høve til å utvikle lokalmatsatsinga og legg premissar for strategiar for utviklinga av Coop Nordvest.

Eg har stor tru på framtida til Coop Nordvest. Dette blir eit stort og slagkraftig lag, som gjer at ein kan få større innflyting og påverkingskraft inn mot sentralleddet i Coop Norge. Det vil og kunne føre til at ein får betre vilkår på innkjøp av varer hos Coop Norge og våre samarbeidspartnarar. Det betyr i neste omgang at vi kan styrke, oppgradere og fornye våre butikkar til glede for både kundar, eigarar og våre tilsette. At vi framleis vil ha eit sterkt og godt avdelingskontor i Førde med dyktige og kompetente medarbeidarar, er også eit svært viktig punkt med tanke på å utvikle laget best mogeleg og til det beste for alle.

Styremedlem, tilretteleggjar hjelpekorps i Raudekrossen i Sogn og Fjordane

Butikksjef Mega Førde


34

Jubileumsavis 2018 • Coop Vest

Coop Nordvest skal vere «på lu - Coop Vest og Orkla Møre har vore gode på ulike område. No tar vi med det beste, uavhengig av kven som har gjort det, inn i nye Coop Nordvest. Engasjementet er stort. Det seier viseadministrerande direktør Rune Økland, han fortel om god stemning i prosessane som no går føre seg, fram til det nye selskapet skal vere på lufta 1. desember.

Svært nøgd med framdrifta

- Ja, eg må seie at entusiasmen og viljen har vore fantastisk. Vi skal ha veldig mykje klart og på plass til 1. desember, og så vil det sjølvsagt vere ting som går seg til etter kvart. Her er så mange positive menneske som står på kvar dag for å skape ein ny og slagkraftig organisasjon til beste for kundane og eigarane, seier Rune Økland. Han er svært nøgd med korleis samkøyringa har gått framover i ekspressfart, sidan det endelege vedtaket om fusjon i dei to laga i slutten av august. Og han har trur han veit grunnen til at det går så bra:

Stolte av historia

- Vi er to lag som har drive veldig godt kvar for oss. Vi er stolte over det vi har bygt opp, og vi snakkar med stor respekt om det vi har fått til. Samtidig ser vi at det er nødvendig å posisjonere oss mot nye utfordringar, difor har vi av fri vilje snakka saman. Det starta eigentleg med nokre teikningar av eit bygg som begge laga såg seg nytte av å kunne utvikle til eige bruk. Så balla det fort på seg med andre felles prosjekt, og då var ikkje vegen til å snakke om å slå seg saman

lang. Ingen har tredd noko som helst ned over hovudet på oss. Vi ser at vi er like i struktur og oppbygging, her er ingen storbyar, samtidig er vi gode på ulike område og utfyller kvarandre på ein konstruktiv måte. Difor har det gått så godt så langt, seier Økland

- Må kjenne seg trygge

Han fortel at alle i organisasjonen har gjeve sine bidrag. - Uansett om ein har vore veldig positive eller litt skeptiske, så ser ein no berre framover mot det nye vi skal skape i lag. Eg trur dei fleste tykkjer det er gøy og gleder seg over det som skjer, utan at ein på nokon måte snakkar ned det ein har hatt. Endringar utløyser ofte engasjement, men først må ein kjenne seg trygge i det som skjer. Rune Økland fortel at nettopp dette å kjenne seg trygge ved å snakke saman, har vore heilt avgjerande i det løpet dei har hatt. - Vi har hatt ei felles samling for dei 138 butikksjefane, sameleis for dei som jobbar i administrasjonen. Vi såg at i starten når dei møttest, var dei litt usikre og avventande. Men dette gjekk fort over når ein begynne å snakke med kvarandre. Det viser seg at vi er veldig like i strukturen, ein jobbar med dei same tinga og utfordringane, med å få nye kollegaer og nye arenaer å møtast på, vert ein tryggare og sterkare. Mykje handlar om å bli betre kjende.

* * *

Felles kultur

Og så brukar ein mykje energi på å bygge ein felles kultur. Økland peikar på at den kooperative kulturen og ideologien m.a. med delingsøkonomi, er inne i tida og ligg som eit grunnfjell dei skal bygge den nye organisasjonen på. - Det er kjempespennande at to lag, som er like i struktur og har mange prosjekt på gang, no skal bygge ein felles kultur. Vi gjer det som likeverdige, her er ingen storebror og det er heilt avgjerande. Vi skal ikkje berre ta med det beste, men vi skal kanskje også bygge noko som er heilt nytt. Med 2300 tilsette har vi ikkje svaret i dag på alt som skal skapast, dette er prosessar som vil gå kontinuerleg, trur Rune Økland. Han skal ha driftsansvaret for alle daglegvarebutikkane i Coop Nordvest. Han er glad for at organisasjonen skal ha tre regionskontor, i Orkanger, Ålesund og Førde.

- Fusjonsprosessen har gått i ekspressfart, men kanskje har det vore berre bra. Vi er i alle høve svært godt nøgde med engasjementet og gløden som har vorte vist av alle involverte når den nye organisasjonen skal byggast, seier viseadministrerande direktør Rune Økland i Coop Vest.

Glad for tre regionskontor

- Det meiner eg er avgjerande for å kunne lukkast. Det er med og dempar dette med avstandar frå grasrota til toppen, som ofte er den største utfordringa med store organisasjonar og fusjonar. I tillegg gjer den nye teknologien kommunikasjonen mellom kontora enkel, dei fysiske avstandane er på ein måte oppheva. Det viktigaste for oss er uansett å ha fokus på kundane. For dei er som regel butikksjefane knytepunktet mot

organisasjonen, og samtidig er det heilt avgjerande at butikksjefane kjenner vegen inn mot administrasjonen som kort og ufarleg, seier Økland.

Spissa kompetanse

Han ser det også som eit stort pluss at dei no vil kunne få meir spissa kompetanse inn mot dei uli-

ke kjedene. Dei får sine eigne driftssjefar som betre kan sjå kva som er viktig for den enkelte butikk. I somme område er turistar viktige kundar, i andre hyttefolk, det er ikkje slik at dei same opplegga passar for alle. - Det å få spissa kompetansen inn mot den enkelte butikk blir viktig.

Store investeringar vil kome tidlegare som planlegging, offentleg godkjenning og farten i byggeprosessen. Men at planlagde utbyggingar kan fortare realiserast er ikkje tvil om, og det er viktig for konkurransekrafta vår. Nye investeringar blir sjølvsagt gjort for at vi skal henge med i utviklinga og at det skal løne seg på sikt.

- Coop Nordvest blir ein betydeleg større aktør enn Coop Vest, og gjev økonomiske musklar til å kunne ta store investeringar tidlegare. Det seier økonomisjef Stein Joar Solheim i Coop Vest. Han er ikkje i tvil om at ein no kan gjennomføre planlagde, tunge investeringar tidlegare enn det ein kunne åleine som Coop Vest.

Skal auke vesentleg

Større musklar

- Ved å slå oss saman med Coop Orkla Møre, vil vi få større økonomiske musklar. Likviditeten vert styrka i det nye selskapet, og vi blir meir robuste til å kunne ta tunge investeringar, seier Solheim. På programmet står t.d. satsing på ny Extra i Vågsøy, opprusting av m.a. Obs Bygg i Førde, oppdatering av Prix-butikkar til Extra, og fleire andre små og store prosjekt i heile området til det nye selskapet.

Henge med i utviklinga

- Vi ville klart dette åleine i Coop Vest. Men no vil prosjekta kunne

- I det nye selskapet kan vi realisere store utbyggingsprosjekt raskare enn det vi hadde klart åleine i Coop Vest, seier økonomisjef Stein Joar Solheim. realiserast kjappare, seier Solheim, som vil vere varsam med å seie kor mykje fortare. - Nei, det er vanskeleg. Kanskje kan ein snakke om eit par år, men det avheng av andre faktorar også,

I dag har Coop Vest ei omsetning på i overkant av 1, 8 milliardar kroner, Coop Orkla Møre ligg på ca. 3,2 milliardar. Dette betyr at Coop Nordvest får ei omsetning på ca. fem milliardar, og det kjem til å bli meir. - Vi reknar med at omsetninga skal auke vesentleg. Med dei planlagde investeringane i det nye selskapet, ventar vi at det kan gje 900 mill. kroner ekstra omsetning i året. Om dette held i praksis, kan vi ikkje seier heilt sikkert. Konkurrentane vil jo også satse. Men det er i alle høve ei målsetjing, slår økonomisjef Stein Joar Solheim fast.

Her ser vi kart over det nye Coop Nordvest-området, med alle butikkane plotta inn.


35

Coop Vest • Jubileumsavis 2018

u ufta» 1. desember

FAKTA: Coop Nordvest får

* Fusjonen går med ekspressfart * Stort engasjement og god stemning * - Vi utfyller kvarandre godt

* 144.000 medlemmar/eigarar * Ca. 2300 tilsette * 138 butikkar * ei omsetning på ca. fem milliardar kroner

Coop Nordvest vil * omfatte eit geografisk område frå indre Sogn til Nord-Trøndelag * få tre regionskontor i Orkanger, Ålesund og Førde * omfatte 68 kommunar og tre fylkeskommunar

Slik vert oppgåvene i Coop Nordvest fordelte: Orkanger: * Økonomi * Adm. direktør I tillegg får ein større kollegium, som i sum også betyr større kompetanse.

I lag inn i framtida

- Vi er bevisste på at vi skal bryte opp gamle grenser. Vi skal skape eit felles grunnlag. Det skal ikkje lenger heite vi og dei, men berre vi, seier Rune Økland. Sjølv om

det er ein stor jobb å gjennomføre ein fusjon som handlar om så mange på så kort tid, har det vore moro. Og denne hausten har veret vore med på laget: - Ja, det har vore so mykje regn og dritver at det har ikkje vore freistande å tenkje så mykje på fjellturar, kanopadling eller fotballkampar. Så då har det berre vore ei gle-

de å jobbe med fusjonen, smiler viseadm. Rune Økland, som vert driftsdirektør for daglegvarer i det nye selskapet.

Slik vert leiargruppa i Coop Nordvest Adm.konsulent Navn: Eva Rigstad Kontorstad: Orkanger

Adm.dir Navn: Arild Sørlien Kontorstad: Orkanger

Vise.adm. Navn: Geir Espe Kontorstad: Førde

HR direktør Navn: Øyvind Indrebø Kontorstad: Førde

Driftsdirektør daglegvare Navn: Rune Økland Kontorstad: Førde

Ålesund: * Eigedom * Drift faghandel Førde: * Marknad, kommunikasjon, organisasjon og medlem, strategi og utvikling (viseadm. dir.) * HR * Drift daglegvarer Det vil vere tilsette på økonomi i Førde, HR i Orkanger, Drift faghandel i Førde, Drift daglegvarer i Orkanger og Ålesund, men avdelingane leiast slik det står ovanfor.

Økonomidirektør Navn: John Ole Bergem Kontorstad: Orkanger

Eiendomsdirektør Navn: Lars Ove Valaas-Breivik Kontorstad: Ålesund

Driftsdirektør faghandel Navn: Arild Solberg Kontorstad: Ålesund

Visste du at * Marked Stokkøy ligg lengst nord * Marked Brekke ligg lengst sør * avstanden mellom dei er 690 km, eller 13 t og 46 min. med bil, inkl. sju ferjer * Marked Florø ligg lengst vest * Extra Berkåk ligg lengst aust * største butikk er Obs Moa * minste butikk er Marked Fortun


Bli medlem og få ekstra gode fordelar! * KJØPEUTBYTTE på alt du handlar * MEDLEMSKUPP på kjende merkevarer * VERDIKUPONGER med avslag på dine favorittvarer * DRIVSTOFFBONUS hos Circle K og YX * 11 % MEDLEMSBONUS på frukt og grønt + mykje meir!

BLI MEDLEM NO! SEND SMS «COOP» TIL 2330


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Coop Vest 10 år by Rastrum - Issuu