Christian Radich NYTT 2-2026
Christian Radich
Ønsker du å være et aktivt medlem?
Christian Radich Nytt utgis av Christian Radichs Venner.
NYTT
Kjære medlemmer i Christian Radichs Venner
Vi trenger hjelp til ulike typer oppgaver på mindre dugnader (ved Akershuskaia i Oslo) eller på andre hyggelige arrangementer som f.eks. åpent skip. Ønsker du å bidra på slike arrangementer kan du sende en e-post til venner@radich.no for å bli inkludert i vår ringeliste/mailingliste og få tilsendt informasjon når det er aktuelt.
Foto: Solveig M. Halle
Siden det ikke har vært noen tradisjonell vennetur om bord på skuta i år, ble det i stedet arrangert en tur til Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand. En liten gruppe på 24 personer troppet opp på verftet, klare for en innholdsrik dag. Først ble det servert en meget god lunsj på Gamle messa, hvor Hasse fra Stiftelsen orienterte om verftsoppholdet og det pågående arbeidet på skuta. Deretter fulgte en omvisning på verftet og om bord på skuta. På kvelden fortsatte programmet med konsert med Fantastic Negrito og band nede i dokka. Det ble en innholdsrik dag for de fremmøtte og en svært vellykket alternativ vennetur. Når dette bladet leses, er vi snart tilbake i et nyoppusset skur 32. Skuta er også ferdig på verftet og ute på tokt med Windjammere igjen. Vi gleder oss til å kunne samles på skuret igjen til foredrag og andre hyggelige aktiviteter. Ikke minst gleder jeg meg til nye tokt med nyrestaurert skute. Håper vi sees ombord
😊. Med vennlig hilsen Line Lunde
Christian Radich Nytt 2/2026 Christian Radich Nytt utgis av Christian Radichs Venner
Kontakt: Christian Radich Nytt Akershusstranda 9, 0150 Oslo Telefon: + 47 22 47 82 70 e-post: venner@radich.no Web: www.radich.no Innmelding til Venneforeningen: www.radich.no/venneforening Bankkontonummer 6073.46.06904
2
I redaksjonen: I redaksjonen: Unni Merethe Aasgaard, Line Lunde og Sven Ellefsen Redaktører: Elise Rusten og Solveig M. Halle Forsidebilde: Erik Sundheim Grafisk produksjon: Apriil Media AS Annonsesalg: Apriil Media AS
Foto: Line Lunde
Sesongen 2026 har vært en spennende og litt rar sesong for oss. Skuta har ligget i dokk siden april og vi har ikke kunnet seile med henne siden i mars. Verftsoppholdet har gått meget bra og nå er hun totalrenovert og klar for jubileumstokt 2027 for å feire at hun er 90 år. Venneforeningen har fulgt skuta gjennom verftsoppholdet og lagt ut artikler på Facebook slik at våre venner har kunnet følge med på restaureringen. Interessen omkring oppholdet har vært formidabel, det har vi sett på alle liker klikk og meldinger som har kommet på innleggene våre og dette setter vi stor pris på. Jeg vil også gi en stor takk til Petter og Solveig i venneforeningen for flotte artikler.
Juleavslutning Vi har gleden av å fortsette den gode tradisjonen med et førjulsarrangement for våre medlemmer. Torsdag 3.desember fra kl. 18.00 inviterer vi til en juleavslutning på Skur 44 med gløgg, pepperkaker og tid med gode seilevenner. Stiftelsens direktør Hasse Lindmo kommer og forteller litt om hva skuta har vært igjennom de siste månedene, og ikke minst det spennende jubileumsprogrammet vi har neste år. Bindende påmelding: Send en e-post til venner@radich.no. Vi har begrenset antall plasser. Velkommen!
CR-Nytt på E-post Selv om de aller fleste ønsker seg Christian Radich Nytt i postkassen, har flere takket ja til å motta magasinet på e-post. På den måten sparer vi miljøet samtidig som foreningen sparer porto som kan brukes til andre formål. Om du ønsker CR-nytt på e-post, kan du sende en e-post til venner@radich.no. Send oss gjerne også innspill på hva du ønsker å lese om eller forslag til artikler.
Det store ombyggingsåret En av de mange Christian Radich bøkene vi har i skipsbiblioteket vårt er Kjell Thorsens «Det store Amerikatoktet». Om vi skulle skrevet en bok om 2026 tror jeg den måtte fått navnet «Det store ombyggingsåret»
Vedlikeholdet på Bredalsholmen Verftsoppholdet på Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter og GOT Safe Yards AS er et enormt prosjekt. Da venneforeningen var på besøk i juni var vi kommet ca. en tredjedel ut i prosjektet. Jeg tror det var mange som storøyd måpte da de så hvor nedstrippet skuta var da. Mastene var borte, skutesiden og stålplater åpnet. Nærmest alt innvendig var strippet ned, lugarer demontert - i det hele tatt. Flere kommenterte at det virket som om absolutt alt skulle gjøres noe med, og det er ikke langt fra sannheten. Det har vært et svært stort prosjekt for oss, hvor det mange dager har vært over 100 personer i sving i nær sagt alle fagdisipliner med arbeid døgnet rundt. Da vi var kommet til september var vi to tredjedeler uti arbeidene. Jeg gikk en runde om bord for å se om jeg kunne finne et eneste område i skipet som var ferdigstilt eller klargjort. Det var det ikke. Absolutt alle områder ble det jobbet på, og man kunne lure på om vi kom til å bli ferdig. Og til slutt ble vi det. Dokken som hadde ligget tørrlagt under skuta siden april ble fylt med vann. Tusenvis av klinkede bolter i stålplatene viste seg å holde tett. Nye motorer
startet opp, og Christian Radich er rustet for mange nye år i tjeneste. Kompleksiteten og omfanget av vedlikeholdsløftet er ufattelig stort, innsatsen likeså. Kjernen i det hele har vært vårt enestående mannskap, som med sin fagkompetanse og kunnskap har planlagt og gjennomført mange av oppgraderingene, produksjon av ny rigg, innredning, og tusenvis av store og små detaljer. Så har selvsagt verftet bidratt med sitt, og det faktum at Christian Radich dokker inn på et norsk fartøyvernsenter på denne måten bidrar også til utviklingen av viktige håndverksfag hvor vårt prosjekt er med på å vedlikeholde den nasjonale kompetansen på utdøende tradisjoner som klinkearbeid. Og den tredje komponenten er superkraften fra de mange frivillige som har bidratt til prosjektet. Når tusenvis av blylodd og brostein som er ballasten i skipet skal ut, for å så skulle inn igjen på slutten trengs det en lang rekke hender. Det er et av eksemplene på frivillig innsats hvor skuteinteresserte fra flere land har kommet til oss for å bidra. Og fra venneforeningen har vi fått uvurderlig hjelp. Alt vi har spurt om, har dere hjulpet oss med. Det er en for lang liste til å nevne her, men både tilrettelegging av arbeidsbrakker, opphold og tiltak på verftet, til et stort antall timer med innsats på skipet på linje med, og ved siden av våre ansatte og verftsansatte, er en del av det. Uten denne innsatsen hadde vi rett og slett ikke kommet i mål. Vi hadde ikke blitt ferdig i tide, vi hadde ikke fått den kvaliteten på arbeidet vi nå ser vi har fått, og vi hadde ikke kommet i mål økonomisk. Når vi i tillegg til all innsatsen fra venneforeningen også mottok 1,3 millioner kroner i støtte til prosjektet, er
Foto: Privat
For Stiftelsen Christian Radich har dette året før vår jubileumssesong neste år vært et kjempeløft. Skipet har vært gjennom tidenes vedlikeholdsprogram, vårt Skur 32 og hjemmehavnen bygges om, og vi har gjort en rekke endringer i hvordan vi drifter organisasjonen vår. Det ligger så mye innsats bak alt vi har gjort dette året, og vi har virkelig kjent på betydningen av å ha en engasjert og dedikert venneforening. Vi hadde rett og slett ikke kommet i mål uten venneforeningen, og vi er svært takknemlige.
det bare å ta av seg hatten i takknemlighet.
Skur 32 I dette året med all ombyggingen av skuta bygger vi også om vår hjemmehavn og kontorer. Det passer på en måte godt dette året hvor vi ikke har gjester og arrangementer til kai i 2026, men det er selvsagt krevende å gjøre alt på samme tid. For administrasjonen har det betydd at vi i år har vært i midlertidige lokaler i Skur 44, og det er kanskje ingen overraskelse for lesere av dette bladet at vi også her fikk stor hjelp fra venneforeningen. Nedpakking av det som må være en av de største pokalsamlingene i landet, flytting av våre kontorer, bistand til arkivering, transport, oppussing og til og med rengjøring. Vi har verdens beste venneforening, og jeg ønsker å takke dere alle sammen. Det betyr mer enn dere aner. Å ha dere i ryggen betyr at vi våger å satse. Vi våger å ta sjansen på at vi kommer i mål. Vi evner å strekke oss litt ekstra, alt for at vi sammen skal kunne feire en fantastisk jubileumssesong neste år. Tusen takk for innsatsen. Vi gleder oss til å igjen ønske velkommen om bord på en helt nyoppusset skute. Hilsen Hasse Lindmo
Vil du støtte oss med din grasrotandel? 3
Jubileumsåret 2027
Illustrasjon: Stiftelsen Christian Radich
Det kan hende det er noe med all innsatsen som gjøres nå for å gjøre skipet klart, som gjør noe ekstra med oss. Men vi gleder oss enormt til å komme i gang med vår jubileumssesong.
Sesongen sparkes i gang med årets vennetur, hvor alle Christian Radichs venner er hjertelig velkomne. 6. juni er det klappet og klart for alle som vil, med vår berømte fiskesuppe. Bestilling av plass gjøres på Radich.no. Et par uker etter starter vårt store jubileums tokt. Christian Radich er Norges seilende ambassadør. Det at vi i denne sjøfarts nasjonen holder oss med en så vakker skute, er et viktig symbol på vår kulturarv, men det krever et bredt lag av støttespillere. I vårt nittiende år ønsker vi å takke hele landet for støtten, og vi gjør det med å besøke hele landet.
JUBILEUMSTOKT 2027
Seilasen gjøres i sin helhet med Rednings selskapet, som med sine Redningsskøyter og mannskap langs hele kysten deltar med oss. Vi skal besøke alle de store byene, og også mange små vakre plasser langs kysten. I alle havnene blir det festivitas og opplegg, og Redningsselskapet skal markere seg med forebyggende arbeid sammen med oss. Seilasen starter i Oslo 18. juni, og går gjennom sommeren hele veien nord og øst til Vardø, hvor vi snur og seiler hjemover igjen. Etappene er lagt opp med start og slutt i store byer med gode og rimelige reise forbindelser. Det går an å bestille enkelt etapper, det går an å bestille flere etapper på rad. Nytt av året i vårt bestillingssystem er at du kan registrere eventuelle ønsker om vaktlag og type køye allerede ved bestilling. Dette vet vi er etterspurt av mange. Det er fortsatt tilgjengelige plasser på de aller fleste etappene, men her er det lurt å være tidlig ute om man vil være med. Vi tror dette blir en opplevelse for livet.
4
Med Christian Radich fra Island til Norge Vi har også en annen spektakulær nyhet å by på i 2027. Christian Radich seiler fra Island til Norge i slutten av mai! Dette blir en sjøreise av dimensjoner, og noe som virkelig vil være noe å kunne ta med seg i livet. Det er ikke mange som har seilt denne distansen, og det å få gjøre det i rammene av en fullrigger som vår borger for en stor opplevelse.
Etappe 1
Oslo - Kristiansand
Etappe2
Kristiansand - Bergen
Etappe 3
Bergen - Ålesund
Etappe 4
Ålesund - Bodø
Etappe 5
Bodø - Tromsø
Etappe 6
Tromsø - Alta
Etappe 7
Alta - Vardø
Etappe 8
Vardø - Hammerfest
Etappe 9
Hammerfest - Bodø
Etappe 10
Bodø - Kristiansund
Etappe 11
Kristiansund - Haugesund
Etappe 12
Haugesund - Arendal
Avreisen fra Reykjavik blir 23. mai, og vi får landkjenning i Stavanger 30. mai. Booking til dette toktet er også tilgjengelig på våre nettsider. Vi planlegger også et kortere familietokt hvor den nedre aldersgrensen blir 8 år. Denne og andre turer vil bli publisert på våre nettsider fortløpende. Hasse Lindmo
Medseiler – hva er nå det?
I alle fall kunne annonsen meddele at man som medseiler ville inngå i mannskapet og følge skipsvaktene. Dette innebar å delta i flere faste oppgaver om bord, som utkikk, sikkerhetsvakt eller rorvakt. Det var også mulig å være med i mastene for å sette eller berge seil. Siden det kan være litt avskrekkende å gå til værs, selv om man vil være sikret med klatreutstyr, var det lov å avstå fra klatring. Det er ellers også mye som skal gjøres på dekk i forbindelse med seilene og rærene, så man skulle ikke være redd for å bli arbeidsledig om man ikke var med oppe i riggen, Det skulle ikke så mange overveininger til før tur ble bestilt. Frykt for sjøsyke og høydeskrekk ble undertrykt, og det var en forventningsfull landkrabbe som stilte opp på kaia i Las Palmas. Ble tatt imot av en hyggelig matros, fikk køyeplass og ble opplyst om at jeg skulle gå 12-04 og 12-16 vakt, ellers kjent som hundevakta. Etter hvert kom det flere medseilere til og når alle var på plass, ble det gjennomgang av sikkerhetsrutiner, test av redningsutstyr og gjennomgang av vaktoppgavene. Det ble også tid til litt mastetrening med en tur ut på mersråa. Så var det tid for avreise og vi forlot kai rundt kl. 21:00. Min første vakt var utkikk i baugen. Her er det viktig å følge med på annen skipstrafikk og fiskeredskap. Retning for observerte objekter skulle signaliseres til rorvakta med klemt fra skipsklokka. Siden det var midt på natta og stjerneklart, hadde jeg en artig opplevelse med det jeg tror var morild og delfiner. Morild algene lyser som kjent opp i vannet når de forstyrres og når en leken delfin fosser frem mot baugen til skuta får den et lysende, grønnlig kjølvann etter seg - stilig Når det gjelder øvrige vakter var min favoritt å stå til rors. Det ga en god følelse av mestring å kunne holde kompasskursen sånn passe stødig, så kjølvannet vårt ikke så ut som ei slalomløype. En annen viktig vakt er sikkerhetsrunden, det vil si en gjen-
nomgang av skuta fra topp til bunn. Brann til sjøs er ikke noe å spøke med og ellers er det viktig at man etterser diverse utstyr, for eksempel redningsbåt, dypfryser etc. Det tok ikke lang tid før vi fant er god rytme om bord og på banjeren. Det var ikke flere av oss om bord enn at man kunne velge å sove i fast køye eller i hengekøye. Det er litt mer jobb å komme seg opp i hengekøye, men er det litt sjøgang er hengekøye å foretrekke. Har selv opplevd å rulle ut av en fast køye når det bølget som verst. Det er vekking til faste tider og etter frokost starter det med oppstilling, mønstring og vaktskifte. Man løser oppgaver sammen, sover og spiser tett sammen og det gikk av seg selv å bli kjent med hverandre, spesielt med de på din vakt. Når vi i tillegg hadde en flink og livlig vaktleder, gikk vaktene fort unna. Det ble også gitt litt opplæring, som navn på de ulike seilene med tilhørende master og tauverk, ulike knuter, uttrykk og kommandoer. Det er interessant hvor mange ord og utrykk som har sin opprinnelse fra sjøen, som «å klare brasene», «gå på stumpene» eller «splitte mine bramseil». Sjømannstatoveringer og hva de betyr stod også på læreplanen. Det bør føyes at noen ganger var det rett og slett greit å bare slappe av. Et hyggelig minne var da vi tok pause en fin, varm natt og la oss rett ut på fordekket og beundret en fantastisk og strålende stjernehimmel. Når det gjelder livet om bord må maten og forpleiningen også bemerkes. Det er faste tider for frokost, lunsj og middag og det er ikke annet å si enn at det er høy standard. Det er rett og slett utrolig hva de får til i byssa med begrenset plass. Å ha vært kokk på Christian Radich må være en fin ting å ha på CV-en sin. Vi var heldige med været på denne turen og det ga en god følelse når seilene var satt og vi kunne fosse frem i solskinn. Man blir litt ydmyk når man tenker på at dette var
Foto: Privat
Det var min første tanke da jeg i 2019 så en annonse fra Christian Radich. Det ble invitert til seilas fra Las Palmas til Madeira tur/retur. Da jeg hadde en ferieuke til overs, virket dette fristende. Ikke minst siden det var i slutten av november og vintermørket hadde senket seg her hjemme. Det bør legges til at min erfaring med seilbåter var begrenset, og i hvert fall med digre fullriggere. Likevel var det noe med tanken om å stikke til sjøs som var fascinerende. Hadde jo også en gang sett den gamle Windjammer filmen fra 1958 med Christian Radich, samt nasjonale kjendiser som Harald Tusberg og Lasse Kolstad måten man reiste på i mange århundrer og krysset verdenshav. Er man litt interessert i slike ting, kan man følge skutenes og seilenes utvikling over tid og i ulike kulturer. Det er utviklingslinjer som går fra vikingskipets enkle råseil til fullriggerens seilføring på flere master. Det blir mye åpent hav på en slik tur, men det var ikke en våt, livløs ørken. Vi fikk med oss litt dyreliv, fra en ganske stor skilpadde ute på ensom padletur, flyvefisk som svevet metervis, møte med en stor flokk delfiner midt på dagen og senere et par større hvalslektninger. Det var usikkert hvilken art dette hvalparet var, men de skulle samme vei som oss og holdt faktisk høyere fart. Hvis man ellers ønsker å få litt liv i en solbadende besetning som slapper av og slanger seg på dekk er det bare å brøle hval!! Etter en fin overfart var det et hyggelig med en stopp et døgn på Madeira. Man kunne konstatere at det gynget litt i beina til å begynne med, men snart hadde hodet innstilt seg på at underlaget ikke beveget seg. Dagen gikk med til å utforske noen av de lokale severdighetene, smake på tradisjonell mat og å plukke med seg noen suvenirer og gaver til de hjemme. Etter en natt ved kai kastet vi så loss for turen tilbake til Las Palmas Når turen går mot slutten, melder det seg også følelsen av at man vil savne denne bobla man befinner seg i om bord. Når man finner sin plass og rolle i et slikt lukket samfunn, uten mobildekning, er det lett å trives og livet om bord kan virke enklere enn livet der ute med hverdagens mange krav. I alle fall ga min jomfrutur med Christian Radich mersmak og har resultert i ytterligere fem tokt til frem til i dag. Selv om jeg nå er pensjonist føler jeg ikke alderen som en hindring, så jeg har ingen planer om å gi meg som medseiler! Bjørn Kreutz
5
Ny vind i seilene Solveig M. Halle
Jelte Hibma
Jelte Hibma sine tanker om kapteinsrollen: Hele skipet vil selvfølgelig ikke endres bare fordi man får en ny kaptein ombord. Derfor vil jeg heller ikke gi en enkelt kaptein for mye ære eller innflytelse. På Christian Radich finnes det dessuten mange i besetningen som har tjenestegjort ombord betydelig lenger enn meg – og det er de som setter tonen. Det fine med en skværrigger er at man er nødt til å være flere sammen for å seile henne. Skipet fungerer rett og slett ikke ellers. Christian Radich handler selvfølgelig ikke bare om å seile et skip fra punkt A til punkt B. Hun er bygget - og brukes fortsatt – som et skip for å lære opp mennesker, enten det gjelder lettmatrosprogrammet, Windjammer eller personlig utvikling på andre måter. For at helheten skal fungere er alle som arbeider om bord like viktige, det være seg kokken, sjanten, stuerten, maskinisten, tømmermannen og alle som hjelper til på dekk eller på banjer. De er nøyaktig like viktige som de som rent praktisk seiler skuta. Det er her jeg vil bygge videre, og mitt hovedfokus blir kommunikasjon og samarbeid – at vi får den der ’’maskinen’’ til å fungere enda bedre. 6
I tillegg vil jeg gjerne videreføre fokus på seiling og tradisjonelt sjømannskap, og sette en høy standard for den faste besetningen ombord. Det øker kunnskapen og tryggheten. Da blir det mer seilhåndtering og flere manøvrer og gevinsten med det er at det ’tvinger’’ oss, ungdommene og medseilerne, til å arbeide sammen på en positiv måte. Vi får oppleve gode stunder, men også utfordrende og kanskje litt vanskelige situasjoner – og det kan skape gode bånd når det blåser, regner, når man er trøtt, våt, kald og kanskje litt sjøsyk. Når man tar seg gjennom det sammen og klarer det, gir det en seiersfølelse som man ikke opplever noe annet sted enn ombord på et skip. Selv om vi, akkurat som i den faste besetningen, er helt forskjellige mennesker med forskjellig bakgrunn, interesser og politiske synspunkter, så utviskes alt det der og spiller ingen som helst rolle til slutt. Egentlig har alle det best ombord når vi seiler. En skværrigger er selvfølgelig bygget for lange havseilaser, for å følge passatvindene til andre kontinenter – hun er egentlig ikke bygget for å seile inn i fjordene eller nær kysten. Man merker at hun har det best når vi er langt ute på havet og seiler lengre strekninger som over Atlanteren eller andre åpne havstrekninger. Men selvfølgelig er det fint å oppleve et praktfullt syn; en fullrigger under fulle seil, når man åpner vinduet sitt om man bor ved kysten. Så vi viser gjerne frem skipet i sommersesongen
Foto: Stiftelsen Christian Radich
Under nyttårsseilasen i år, fikk Jelte beskjed om at han fikk jobben som ny kaptein etter at kaptein Clas Jagdum pensjonerte seg. Skuta lå da til kai i Santa Cruz De La Palma og vi som var medseilere om bord opplevde at både Jelte og mannskapet tok imot nyheten med stor glede og anerkjennelse.
langs hele den norske kysten. Det er også gøy å møte andre folk langs kysten som er interessert i tradisjonelle seilskip, seiling eller opplæring. Etter et langt verftsopphold har alle fra besetningen, kontoret og mange frivillige; jungmenn, verftspersonale og underleverandører, jobbet hardt og lenge for å få skipet helt klart for seiling igjen. Jeg ser frem til å komme ut på havet, og jeg tror at alle gjør det. Etter mer enn syv måneder på land er det på tide å seile igjen. Det savnet jeg virkelig. Landlivet er bra for en stund, men nå holder det! Kaptein Jelte Hibma
Vi har utfordret våre to relativt ferske kapteiner om bord på Christian Radich, Oddrun Irene Bø og Jelte Hibma, til å skrive noe om hvordan de vil forvalte sin rolle og hvordan de ser for seg seilasen videre. Til tross for en meget hektisk arbeidsperiode på Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand, før skuta planlegges å være seilfør igjen 20. november, har de begge tatt seg tid til å formidle noen tanker om fremtiden til Christian Radich Nytt sine lesere.
Som om det var tatt ut fra en gammel seilskutefortelling, husker jeg fortsatt den første dagen jeg kom om bord. Som ung førstereisjente sto jeg på kaien i Saint-Malo med skipssekken over skulderen og prøvde å finne Sørlandet blant hundrevis av master, flagg og mennesker. Etter hvert fikk jeg øye på et norsk flagg langt der borte. Da jeg kom nærmere, viste det seg å være det største norske flagget jeg noen gang hadde sett. Det vaiet fra hekken på Christian Radich. Den dagen visste jeg ikke at livet mitt skulle formes av disse skipene. Jeg gikk om bord på Sørlandet, senere til Statraad Lehmkuhl, og det skulle gå tolv år i seilskipsmiljøet før jeg igjen gikk motsatt vei tilbake på kaien og videre til andre skipsfartøy. Nå er jeg igjen tilbake i seilskute miljøet. Jeg kan skrive under på at det er noe helt eget. Når jeg tenker tilbake på årene i mitt maritime liv og seilskuteverdenen er det ikke først og fremst reisene eller havnene jeg vektlegger mest. Det er menneskene. Følelsen av å høre til. Å finne et fellesskap som blir noe mer enn bare kollegaer. For mange av oss som jobber på sjøen blir livet om bord som en familie. De norske seilskipene er mer enn vakre fartøy. De bærer med seg en kulturarv og et håndverk som bare kan læres gjennom livet om bord. Samtidig gir de oss noe som er
Foto: Unni Merethe Aasgaard
Oddrun Irene Bø minst like verdifullt: tilhørighet, trygghet og samhold. Derfor betyr Windjammer-programmet så mye for meg. Det gir oss muligheten til å gi noe tilbake gjennom det seilskutene alltid har vært gode på: å samle mennesker, skape mestring og bygge fellesskap. Å seile en fullrigger er ikke bare noe vi gjør. Det er en del av hvem vi er. Derfor håper jeg at alle som kommer om bord får kjenne litt av det samme som jeg kjente den første dagen i Saint-Malo: følelsen av å ha funnet et sted man hører til kjenne vind i håret og blir du hekta har du fått salt i årene også. Det siste halvåret har vi gjort store investeringer om bord. Ny hovedmotor, nye navigasjonsinstrumenter og tekniske oppgraderinger gjør at vi kan følge med i tiden, uten å miste det som gjør Christian Radich til noe helt spesielt. Skal et seilskip være levedyktig i dag, må vi også møte kravene som stilles til sikkerhet, drift og regelverk. Når vi har tusenvis av mennesker med oss hvert år, finnes det ingen viktigere oppgave. Sikkerheten kommer alltid først. Likevel er det ikke motoren eller teknologien som er grunnen til at jeg blir værende. Det er øyeblikkene når seilene faller. Lyden av skjøtene som strammes, seilduken som
fylles av vind og riggen som trimmes for å møte været slik sjøfolk har gjort i generasjoner. Det er lyden av sjøen langs skutesiden, kjølvannet som bruser akterut, og følelsen av at vinden gjør jobben mens propell og aksling er koblet ut og står i ro. Da forsvinner nesten tiden. Opplevelsen er den samme som den var for nærmere nitti år siden. Å stå på dekk med vinden i håret og høre Christian Radich arbeide seg rolig gjennom bølgene er noe helt eget. Skipet føles levende der hun setter kurs mot nye horisonter, akkurat slik hun har gjort i generasjoner før oss. Det er selvfølgelig viktig at vi utvikler oss og følger tiden. Men det er disse øyeblikkene som minner meg om hvorfor vi er her. Ikke bare for å bevare et skip, men for å holde en opplevelse, en tradisjon og en følelse levende for dem som kommer om bord, både i dag og i mange år fremover. Kaptein Oddrun Irene Bø 7
Hjemmehavn for Christian Radich
Skuld har i en årrekke støttet skoleskipet Christian Radich med både P&I- og Hull-forsikring. Vi er også en stolt sponsor av Windjammer.
Oslo havn er landets største gods-og passasjerhavn og byens hjerte for rekreasjon og miljøvennlig transport. Oslo havn skal kutte 85 % av utslippene innen 2030, og på sikt bli utslippsfri.
Det norske samfunn er tuftet på kystkulturen Stiftelsen UNI Bogstadveien 7A, oppg. A2 0355 Oslo Telefon: 46 29 29 21 www.stiftelsenuni.no
Stiftelsen UNI støtter vern av historiske fartøyer Hvert år deler Stiftelsen UNI ut ca. 30 millioner kroner til verne verdige prosjekter. Styret imøteser søknader som faller inn under stiftelsens formålsbestemmelse. Stiftelsen UNI behandler søknader løpende gjennom hele året. Stiftelsen UNI har som ideelt formål å fremme allmennyttig virksomhet innen skade- og miljøvern, for å bidra til en trygg utvikling i det norske samfunn. Stiftelsens bidrag skal i første rekke være økonomisk støtte til prosjekter og påskjønnelse til institusjoner og enkeltpersoner.
www.rederi.no 8
Be
sa
MO er et maritimt opplæringskon medlemsrederier administrerer o ungdommer som ønsker en mari
MO er eid av rederier/bemanning som i fellesskap har påtatt seg op lærlinger og kadetter, i samarbeid fylkeskommune.
Vi er her for deg som har ditt yrke på sjøen! MO er godkjent av Sjøfartsdirekto
Styrke i samhold!
sertifikat- /kompetansegivende k
Maritim Opplæring Sørø Assessor-/instruktørkurs IMO kurs 3.12
Kurs i særlige sikringsplikter
9
Foto: Kyle Tsigakis
Ny vind i seilene for Windjammer Lettmatros På 3 år har 60 Windjammere blitt lettmatroser gjennom Christian Radichs lettmatroskurs. 46 unge menn og 14 unge kvinner har kvalifisert seg til å ta jobb innen sjøfarten og flere av dem har blitt fullbefarne matroser.
10
Foto: Olav Henden
ger står derfor helt sentralt i utvelgelsen av elever til vårt lettmatroskurs. «Christian Radich og windjammer har tatt livet jeg levde for 3 år siden og snudd det på hodet. Det har hjulpet meg å bli en bedre person for andre og meg selv. Jeg føler meg heldig som har fått muligheten og hjelpen til å starte en karriere til sjøs selv om jeg ikke fullførte videregående.» - lettmatros Andreas, WJ Lettmatroskull våren 2025
Skreddersydd utdanning
Ideen om Windjammer Lettmatros var kjærkomment og imøtekommer et behov for ny frisk arbeidskraft inn i sjøfarten. I tillegg dekker lettmatroskurset et hull innen opplæring for de som trenger et mer praktiskorientert løp ut i arbeidslivet enn det videregående skole kan tilby.
Foto: Kyle Tsigakis
Det er langt ifra noen nyoppfinnelse å utdanne sjøfolk om bord på Christian Radich. Faktisk er det få tilfeller hvor det ikke har vært en form for opplæringsprogram eller opplæringsstillinger om bord i skipets levetid. Windjammer L ettmatros er bare siste i en lang rekke. Allikevel er ideen ny i den forstand at den bygger videre på ideen om
«Lettmatros kurset for meg var ikke bare videre utdannelse men også en mulighet for å føle på mestring. Uansett om jeg ikke skulle valgt å jobbet videre innen maritim bransje er jeg nå mye bedre rustet for arbeidslivet.» - lettmatros Judith, WJ Lettmatroskull høsten 2025
Windjammer Livsmestring som kvalifisering Deltakelse på et livsmestringstokt er et kriterium for å kunne søke på vårt kurs. Gjennom fire uker om bord får mannskapet et unikt innblikk i kandidatens arbeidskapasitet og til å vurdere om de har det som skal til for å bli en fremtidig kollega. For mange gir dette også grunnlag for tilbakemeldinger om hva de skal jobbe videre med for å en dag bli klar for arbeidet til sjøs. Mannskapets vurderin-
Vi ønsker dem lykke til. «Windjammer lettmatros kurs var en livredder som gjorde en fullstendig fullomvending av livet mitt og ledet meg til en stabil og god karriere til sjøs. Jeg har bare godt å si om kurset, mannskapet på Christian Radich og stiftelsen i seg selv.» - matros Jo Martin, WJ Lettmatroskull sommer 2024 Kyle Tsigakis Toktleder
Foto: Ida Frisch
Gammel tradisjon – ny læring
Windjammer og vår tro på at alle kan mestre om de bare blir gitt riktige muligheter.
Foto: Heidi Ellefsen
«Mitt håp er at jo flere kvinner som tør å stå i det de egentlig vil, at assosiasjonen med at alle stillinger på sjøen fortsatt hører til en mann, at den blir lavere, at den blir vanskeligere å holde på, at den ikke lenger er der om noen år.» – matros Lone, WJ Lettmatroskull våren 2023
På tre år har lettmatroskurset hatt ulik form og testet ut ulikt oppsett. I 2026 satser vi på kvalitet i oppfølgingen og forutsigbarhet for både lettmatroselever og mannskap om bord. Derfor går vi nå fra å gjennomføre kurset som et intensivkurs over 4-5 måneder til at elevene nå følger ett skift gjennom 4 utmønstringer. På den måten får de opplæring av de samme representantene i mannskapet gjennom hele kurset. Mannskapet får også bedre oversikt over elevenes progresjon og opplæringsforløp. Første kull i det nye oppsettet startet i august på skiftet til kaptein Jelte. Andre kull startet på skiftet til kaptein Oddrun i oktober.
11
Om det umulige i Windjammer «Jeg har alltid syntes at den lovpriste «retrett-linjen» er en felle for folk som ønsker å nå sine mål. Lat meg fortelle dere en hemmelighet (…) og her tror jeg at jeg kan gi dere virkelig godt råd: det var å brenne mine båter, og bryte broer bak meg. Da kaster en ikke tiden bort med å se sig tilbake, mens en skulde ha nokk å gjøre med å se fremover». Polfarer Fridtjof Nansen i 1926 Livlinen som forsvinner i horisonten For mange er møtet med Windjammer nådeløs. Den starter på en gård ute i skogen hvor en gjeng ansatte med en skute-logo på brystet ber deg om å dele av deg selv og noen av de mest sårbare opplevelsene fra livet ditt. Tre dager i strekk må du stå i ubehaget, din indre motstand, stemmen i hodet som sier at dette er skummelt, teit, dumt eller farlig. Om bord Christian Radich venter enda flere ukjente mennesker, et mannskap som stiller krav til deg, bølgene som slår over stordekk, vinden som biter seg fast, sjøsyken som truer og mye av den samme indre motstanden du kjente på gården i skogen.
for å redde seg selv. Bak dem var kun en øde kyst, uten ly, varme eller bebyggelse. De var låst til valget de hadde tatt.
Fra umulighet til selvfølge Deltakerne på Windjammer har oppdaget det samme som Fridtjof Nansen gjorde i 1888 når han krysset Grønland. Ved å velge å ta bort retrettmuligheten gir du deg selv muligheten til å mestre det ingen andre tror du vil klare. Ved at apparatet rundt ikke planlegger for nødstopper, retretter og snarveier klarer du å holde fokuset på målet. Et mål som ikke lenger er en umulighet, men en selvfølge.
Husk at det var allment akseptert at det var umulig å krysse Grønland. På samme måte holder du deg selv igjen fordi du er blitt fortalt av andre at du ikke kan. Gjør som Nansen og Windjammerne. Ikke se bak deg, fokuser på målet og bevis at de tar feil. Du kan. Du klarer. Du mestrer. Kyle Tsigakis Toktleder
Å møte opp krever noe av deg. Å bli krever enda mer. Når mannskapet kaster loss kjenner du et sterkt ubehag i magen. Du kjenner at den siste livline for å rømme fra ubehaget forsvinner i horisonten. Du er låst til det valget du har tatt. Det er i dette ubehaget magien skjer.
Å mestre det umulige
Fridtjof Nansen var tydelig i sin overbevisning om at retrettmuligheten var grunnen til at ingen tidligere hadde lyktes. Tidligere ekspedisjoner måtte møte ytre utfordringer i tillegg til å måtte stride imot sitt indre. Et indre som skriker om at du er gal som går i motsatt retning av sivilisasjonen. Du vil dø av kulden, du må snu. Planleggingen av ekspedisjonene la også inn marginer for å sikre disse retrettene. Fridtjof Nansen tok fra seg selv og sitt crew denne retrettmuligheten ved å bli seilt sjøveien til østkysten av Grønland slik at de måtte krysse Grønland 12
Foto: Jannicke Voss
Ingen hadde tidligere krysset Grønland. Det var en allment akseptert sannhet at dette var umulig. Alle tidligere ekspedisjoner hadde fulgt den samme oppskriften. Det var å starte fra hovedstaden Nuuk i vest og sette kurs mot kysten i øst.
Foto: Bjørn Kreutz
Nyttårs seilas 2025-26 I slutten av desember i fjor var det en forventningsfull gjeng som møttes i Las Palmas for å mønstre på Christian Radich. Planen var å seile mellom Kanariøyene og Madeira i et par ukers tid. I 2026 vil skuta være i tørrdokk på et verft i Kristiansand fra juni til ut på høsten. Den tiden man ellers har til tokt i 2026 vil bli avsatt til Windjammer prosjektet.
Som vanlig startet turen med registrering og tildeling av køyer. Vi var ikke flere enn at man kunne velge om man ønsket hengekøye eller fast køye. Blir det mye sjøgang og bølger, er hengekøye best. Så var det inndeling i de vanlige tre vakt lagene. Man er på vakt i fire timer og hvert lag har to vakter i døgnet. Mange av deltagerne hadde vært med på flere seilaser, så det gikk greit med innføring i sikkerhetsrutiner og de ulike arbeidsoppgaver. Stemningen på banjeren var god, og man merket at folk gledet seg Første mål på denne seilasen var Arrecife
på Lanzarote. Vi la fra kai i strålende solskinn. Det ble satt litt seil og så var det en gjennomgang av sikring og klatreutstyret om bord, før alle som ville fikk seg en tur til værs opp på merseråa. Det var ikke så langt til Lanzarote, så neste dag kunne vi legge til kai. Her skulle vi feire nyttår, men før det måtte vi en tur i land for å se oss litt om i Arrecife. Det må understrekes at vi lever godt om bord og lider ingen nød i matveien. Normalt spiser vi godt, men nyttårsmiddagen var helt klart i særklasse. At man klarer å servere oss alle en flott biff med tilbehør må man bare ta av seg hatten for. Byssa er ikke så stor, men flinke folk som kan sine saker jobber der! I anledning dagen ble det også litt taler og Ida Rosenvinge ble hedret for sin innsats for foreningen. Kvelden ble rundet av med en tur på land for å se på fyrverkeriene.
Foto: Bjørn Kreutz
Neste morgen la vi fra kai i retning Madeira. Vinden var tiltagende, og det ble en frisk seilas med over seks meter høye bølger. Noen bølger slo over rekka og spylte dekket. Det var såpass tungt å stå til rors at det til tider var to som delte på ror vakta. Tøft vær medførte både til sjøsyke og noen falluhell. Mange satte pris på komme seg litt i land på Madeira. Her ble vi i tre dager, så det var god tid for å utforske Funchal, prøve lokal mat og handle litt. Noen av oss dro på en raskt organisert busstur (bra jobba av
Foto: Jørgen Scheel
Nyttårsseilasen var derfor beste mulighet til en medseiler tur i inneværende år. Vi var rundt 30 medseilere, og med mannskap og noen frivillige ble vi litt over 50 personer om bord. Ganske internasjonal gjeng med minst 6 nasjoner representert
Nina) innover øya til nonnenes dal og lunsj i Churchill bay eller Camara de Lobos. Det ble også tid til en liten Levada tur dagen etterpå. Turen gikk så videre til La Palma, også kjent som La isla Bonita eller den vakre øya. Etter å ha sett oss om i byen La Cruz, dro noen av oss over øya med rutebuss. Målet var museumsbesøk og å se spor etter vulkanen Cumbre Viejas utbrudd i 2921. Vi så at de svarte lavastrømmene hadde funnet veien helt ned til havet. Så var tiden kommet for retur til Las Palmas og underveis passerte vi den sovende vulkanen Teide på Tenerife. Tilbake i Las Palmas var eventyret over og som vanlig kjente man på den vemodige følelsen som preget siste natt med gjengen. Det gjelder å nyte den tiden man har på tur i Christian Radich bobla. Det hadde vært et flott tokt med fine folk! Bjørn Kreutz 13
Fem koffernagler med
Bård Jacobsen Foto: Privat
Når var du om bord på CR ? Jeg mønstret på Skoleskipet Christian Radich høsten -92 rett fra Styrmannskole og 1-Ton seiling. Mønstret på som matros/ tømmermann. CR lå i Horten og drift var grunnkurs Sjøfartsfag. CR forlot etterhvert Horten og etablerte seg ved Skur 32. Da ble det 2. styrmann og videre til 1. styrmann med ansvar for skolen om bord. Reform 94 fjernet grunnkurs Sjøfartsfag og Skoleskipet måtte tenke nytt. Maritimt aspirantkurs før Høgskole ble utarbeidet og ga elevene god praksis før skole. Byssedelen endret til VK Kokk. En fin drift der aspiranter var 9 måneder om bord før 3 måneder i praksisplass hos ulike rederier før Høgskolen startet. Kontakt med rederi ble etablert og mange fortsatte her i kadett tid. Denne drift ble dessverre avsluttet av Høgskolen. Jeg sluttet oktober 1997. Etter dette har jeg vært avløser i sommerperioden som 1. og Overstyrmann og enkelte perioder som avløser Kaptein. - En fin tid - Flere barn i heimen utfordret sjømannslivet. Hva driver du med i dag? Etter CR jobbet jeg hos Opplæringskontoret for maritime fag. Lærlingeordningen til sjøs var ny og mitt ansvar var oppfølgning av lærlinger og kadetter. Deretter noen år på båtbyggeri før oppstart i Kystverket som losbåtfører på Hvasser. Losoldermann Elise var nærmeste leder. Der jobber jeg fremdeles, men nå i Bukser og Bergning som fikk kontrakt etter privatisering. En fin arbeidsplass og som sjømann kort vei hjem. Hva husker du best fra tiden om bord? Tiden om bord var spennende og lærerik. Mye nytt å lære. Trivelig mannskap og bra orden i sakene. Utrolig lærerikt å seile en fullrigger, lære all løpende rigg og seil – helst bedre enn elevene. Klatring i rigg og mye huske på i begynnelsen. Som styrmann var en god bås og matroser vesentlige - de opererte dekket best. Mange flotte elever, seilaser og spennende havner. Lang ligge og skole i havn var artig. Viktig å nevne bysseavdelingen - alltid super mat om bord - 20 elever fra en kokkeskole stod for dette. Gøy også å få oppleve utviklingen fra grunnkurs Sjøfartsfag til oppbygging av aspirantkurset. Vi var tidlig ute med digitale sjøkart, avansert GPS, ble gode på å ta sol14
høyder og benyttet fortsatt telex. Kaptein Utgård var kritisk til store skjermer for kart - styrmenn skulle stå ute - inntil han så nytten under en stagvending. Samarbeid med værmeldingen på Vestlandet og Seastar om bord var fremtidsrettet og ga CR fordeler under race. Mye spennende. Aspirantkurset ga god praksis og grunnleggende skipsarbeid. Mange fortsatte til sjøs og flere jobber i dag i lostjenesten. På hvilken måte har oppholdet preget livet ditt videre? Tiden om bord var en lang skole der vi lærte nytt hele tiden. Mye nyttig håndverk som ble med videre. Vi var heldige og fikk opplæring i vaierspleis på Scanrope i Tønsberg. I dag nedlagt. Kunsten å stagvende med en fullrigger er imponerende. Her må alt være klart. En god lærdom å ta med seg. Fin samhandling skip /kontor og mannskapet var alltid delaktig i utviklingen. En flott arbeidsplass som inkluderte alle. Man måtte jobbe bra sammen og tenke sikkerhet i alle ledd. Opplæringen om bord tok meg videre til neste jobb. Opplevde du noen spesiell hendelser du aldri har glemt?
Ferden var alltid full av opplevelser - basseng på stordekk, Finnhval langs skute siden, kappseiling over Atlanteren mot Sørlandet, dykke i krystallklart vann på den lille øya Carriacou i Karibien, berge en lystbåt under stormvær ved Madeira, vulkaner på Azorene og omvisning i Rotterdam havn for å nevne noen. En opplevelse var reise fra Stavanger til Brest. Økende vind var meldt og økte på til sterk storm fra nordvest med kraftige regnbyger når vi rundet Oessant før innseiling til Brest. Alle jernlokk skrudd til og medseilere stuet ned under dekk. Alle seil solid surret. Forre stump sto lengst og ble berget. Seilte da 13 knop bare på riggen. Kaos i farvannet da svært mange skuter og fiskebåter samtidig skulle inn for le i stor sjø og dårlig sikt. Oppgaver for utkikk, radar og radio ble tydelig fordelt og vi satt vår lit til motoren som skulle ta oss mot været og inn til Brest. Gode forberedelser, stødig mannskap og god maskin bragte oss vel inn. Bård Jacobsen ble intervjuet av Elise Rusten
Medlemskap Det skal lønne seg å være medlem! Husk rabattkoden når du bestiller på nett! Fra 01.11 2023 gjelder følgende rabatter:
Alle tokt inkludert Sea Norway:
Medlemskontingenten (inkl. eventuelt administrasjonsgebyr) går med unntak av administrative kostnader til blant annet Christian Radich Nytt og medlemsarrangementer til gaver eller konkrete bidrag til Christian Radich. Foreningen har ikke som mål å gå med overskudd, men å sikre midler til framtidige bidrag for skutas beste.
Livsvarige medlemmer: 25%. Rabattkode LMCRV Familie og enkeltmedlemmer som har vært medlem mer enn 5 år: 25%. Rabattkode: LMCRV Familie- og enkeltmedlemmer, inntil 5 års medlemskap: 10% rabatt. Rabattkode EMCRV
Verv en venn
Bedriftsmedlemmer 10% rabatt: Rabattkode: BECRV Alle medlemmer får 10% på fjordturer. Rabattkode: EMCRV Som medlem får du også 10 % rabatt på suvenirer i nettbutikken og om bord. Rabattkode: CRV
Medlemskap Vårt hovedformål er å støtte Christian Radich. Gjennom årene har Christian Radichs Venner bidratt med store økonomiske bidrag til skuta, ikke minst takket være medlemskontingenten. Derfor er hvert medlem viktig for oss og vi gir en liten velkomstgave til nye medlemmer. For mange av våre medlemmer er venneturen med Christian Radich vårens store høydepunkt. Vi utgir medlemsbladet Christian Radich Nytt to ganger i året. Medlemskap tegner du enklest ved å fylle ut vårt medlemsskjema på radich.no/medlemskap. Da vil du automatisk bli registrert i vårt medlemsregister. Alternativt kan du sende innmeldingen pr. e-post til venner@ radich.no, eller sende brev til Christian Radichs Venner, Akershusstranda 9, 0150 Oslo.
Medlemskap og priser: Enkeltmedlem
350,-
Enkeltmedlem t.o.m. 26 år
150,-
Familiemedlem
550,-
Livsvarig medlem
5500,-
Foreninger/bedrifter u. 50 ansatte 2500,Bedrifter over 50 ansatte
Innmeldinger og derigjennom innbetalinger av første års kontingent foretatt etter 1. november vil gjelde for inneværende samt påfølgende år.
5000,-
Prisene er pr. år, utenom livsvarig medlemskap som er en engangssum. På fakturaer sendt pr post eller e-faktura, tilkommer et gebyr på kr 50. Dette gjelder ikke avtalegiro.
Venneforeningen er aktiv med medlemsverving i flere sammenhenger, men det er liten tvil om at det er dere «der ute» som er de beste påvirkningsagentene. Hvorfor ikke gi et medlemskap i gave til familie og venner, som igjen kan spre det gode budskap videre? For å oppmuntre til venneverving, vil vi gi den som verver en gave fra vår suvenirbutikk etter fritt valg for inntil kr 300,-. «Verv en venn» gjelder ikke medlemmer av samme husstand, da anbefaler vi familiemedlemskap.
Bidra gjennom Grasrotandelen Som spiller hos Norsk Tipping har du mulighet til å støtte oss i Christian Radichs Venner. Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening du ønsker å støtte. Som Radich venn hadde det vært svært hyggelig om bidraget gikk til oss i Christian Radichs Venner. Spiller du hos Norsk Tipping vil 7% av spill-innsatsen gå direkte til din grasrotmottaker. Grasrotandelen går ikke ut over din innsats eller premie. Det reduserer heller ikke vinnersjansen din. Våre innsamlede midler går med unntak av noen administrative kostnader uavkortet til gaver eller bidrag til vår flotte skute, Christian Radich. Bli med på å oppfylle små og store drømmer for din grasrotmottaker.
2025: Kr 10.000 til to originale servant skap 2024: Kr 225.000 til nye madrasser på banjer, nytt bramseil og vanndispensere til mannskap 2023: Kr 200.000 til ny vannfontene på banjer og til renovering av maskinverksted om bord 2022: Kr 85.000 i 85-års gave til Skuta som er øremerket nytt trekk på stoler og sofa i salongen om bord 2021: Kr 1.000.000 i bidrag for oppgradering av bad og toalett 2017: Kr 80.000 i 80 års jubileumsgave 2016: Kr 500.000 i bidrag til skoleskipsdrift 2015: Kr 500.000 i bidrag til skoleskipsdrift 2014: CRV bevilger 1.000.000 øremerket bl.a. oppgradering av bestikket om bord 2012: Bidrag til nytt airconditionanlegg i forskipet 2010: CRV bevilger 300.000,- kr. til ny hovedtavle og skilletrafo om bord 2008/09: Bekoster fullførelse av innredningen av de to tidligere innkjøpte tendere 2007/08: Bidrar til dokksetting, verkstedarbeider og rutinemessig vedlikehold 2006/07: Ny redningsbåt/MOB-båt. Bidrag til nye seil. 70 års jubileumsgave 2026: Venneforeningen har gitt 1,3 millioner i støtte til skuta, og vi vil på et senere tidspunkt konkretisere hva midlene er brukt til
Ditt medlemskap i Venneforeningen er viktig for skuta Venneforening har som hovedmål å støtte Christian Radich og bevare skuta som sjøgående, norsk fullrigger. Foreningens midler skal benyttes til det beste for Christian Radich. Vi har gjennom årene bidratt med store økonomiske bidrag til skuta, og mye er takket være medlemskontingenten. Derfor er hvert medlem viktig for oss, og vi er svært takknemlig for hver og en av dere.
Foto: Erik Sundheim
Medlemsrabatter
15
Returadresse: Christian Radichs Venner Akershusstranda 9 0150 Oslo
CHRISTIAN RADICH STØT T ESPI LLER E
Ettersendes ikke ved varig adresseendring
OSLO MARITIME STIFTELSE
OSLO MARITIME STIFTELSE
LEIF OG LUCY HØEGH STIFTELSE
ADA OG HAGBART WAAGES STIFTELSE
T JS IN VE ST AS
RUUD-PEDERSENS STIFTELSE
KNUT NORDBY O G K I M H UA G O H
ANDERS MJAALAND ROTARY EKEBERG
Foto: Olav Henden
STØT TE NDE LEV ERAN DØRER
JUSTNES REDERI AS