Putsj #4/16

NR. 4 /16

TEMA: HAV & KYST LIVE NELVIK // FISHY BUSINESS // NU-VOTTEN KAMPEN OM KYSTEN // THE OCEAN CLEANUP

ANNONSER

Bidra til at jordas ressurser forvaltes på en best mulig måte

Studér økologi, miljø og naturforvaltning Verden står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer, redusert biologisk mangfold, bruk av jord- og vannressurser og spredning av miljøgifter til luft, jord og vann.

Naturutdanningene ved Høgskolen i Sørøst-Norge gir deg viktig kunnskap for fremtiden: • Årsstudium i natur og miljø • Bachelor i økologi og naturforvaltning • Bachelor i forurensning og miljø • Master i natur-, helse og miljøvern, akvatisk økologi og Alpine Ecology • Ph.d. i økologi

usn.no Kunnskap for fremtiden

INNHOLD

DESEMBER

2016

05… Leder

FORSIDEFOTO:

06… Side 06 Aktuelt – Vest-Sahara og NU saksøker staten

Jan Erik Waider

08... Miljøplukk Ansvarlig redaktør:

Ingrid Skjoldvær ingridsk@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Marte Rømoen marte@putsj.no 97 15 00 79

NETTREDAKTØR:

Maria Birkeland Olerud maria@putsj.no 97 98 26 92

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

Tekst

Karianne Opgård Andersen, Elina Berg, Edvard Granum Dillner, Siri Dueled, Gaute Eiterjord, Runa Mossefinn Gidske, Veronica Corsepius Melen, Maria Birkeland Olerud, Marte Rømoen, Ingrid Skjoldvær, Thelma Slaatto, Sigrunn Johanna Thorkildsen, Torgeir Vestre, Bendik Hugstmyr Woie, Ella Aandal, Guro Aasaaren FOTO OG ILLUSTRASJON

10... Fishy Business – norsk fiskeripolitikk 14... Boyan Slats plastopprydding 16... Kystsoneplaner: Kampen om kysten 18... Anmeldelse: Havboka 20... Midtsidefisk 23... Problemet med mikroplast 24... Tre på havseminaret 26... Aktivistplukk – Demonstrasjoner i Nord-Dakota 27... Historisk aktivist – Thor Heyerdal 28... Hvordan arrangere et lokallagsseminar 29... Strikk din egen NU-vott!

Jørn Angeltveit, Susanne Fernløf Arntzen, Kim Erlandsen, Glenn Francis, Runa, Mossefinn Gidske, Anna Jakobsen, Kon Tiki Museet, Franz von der Lippe, Veronica Corsepius Melen, Nasjonalmuseet, Natur og Ungdom, NordNordWest, Maria Birkeland Olerud, Putsj, Rein Frimannslund Refvik, Siebbi, The Ocean Cleanup, Trondheim Havn, Marcelo Quinan, Wikipedia, Ximopnix, Sophia Zell, Kristine Øvergaard, Tom Øverlie

30... Leders tale og månedens miljøverner

Korrektur

35... Quiz!

Maria Birkeland Olerud, Marte Rømoen, Rein Frimannslund Refvik, Karianne Opgård Andersen, Olav Nicolay Larsson Aga, Sara Elisabeth Larsen, Siri Holden

31... Frem fra glemselen 32... «Norsk natur» på Museet for Samtidskunst 34... Oppskrift på bacalao

36... Live Nelvik

Opplag

8 500 Eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@PUTSJ.no eller ring 23 32 74 29.

Putsj kommer ut 4 ganger i året.

Pris: KR 190 FOR PRIVAT & 240 FOR BEDRIFT PER ÅR. Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner i året.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 97 15 00 79 / 97 98 26 92 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i Danmark.

SKAL DU FLYTTE? MELD FLYTTING TIL putsj@putsj.no FOR Å FORTSETTE Å MOTTA PUTSJ I POSTEN.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i MARS 2017 03

UTROPSTEGN

!

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov?

Kom på trykk i utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 97 15 00 79 eller Twitter og Instagram.

#denfølelsen når selv regjeringens eget utvalg anbefaler å vende bort fra olje og gass.

04

#tb til da Erna Solberg prydet forsiden av Putsj #4/2013 i kjent julestil!

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @miljomagasinet

BØLJAN BLÅ Havet. For ei jente fra det innerste indre av Innlandet er havet veldig fjernt, og kanskje til og med fremmed.

FOTO: Maria Birkeland Olerud

Av @naturogungdom

Men hvis man går gjennom vaner og produktene man bruker, er havet mye nærmere enn man tror. Det trengs for fisken man kjøper på butikken, og oljen brukt i plastemballasjen kommer kanskje også fra havet. Paradoksalt nok kan utvinningen av den andre fordrive næringa som trengs for å skaffe den første.

Norge har en lang og lønnsom tradisjon for fiske. Langs hele kysten finner man gamle fiskemottak og naust, og familier med sterke bånd til kysten. Dette kan imidlertid forandre seg, fordi antallet ungdom som blir yrkesfiskere er i tilbakegang. Grunnene til dette, og mer om Norges fiskeripolitikk, kan du lese om i hovedsaken på side 10.

Mye av politikken går på hvordan kysten skal forvaltes. Det er store konflikter mellom de forskjellige næringene, for selv om norskekysten er stor har den ikke plass til alt. Alle kommuner med kyst er pliktig å ha en kystsoneplan, men hva skjer hvis kommunens vedtak ikke møter støtte fra lokalbefolkningen? På side 16 får vi vite mer om dette.

Av @iskjoldvaer

Menneskers kontakt med havet etterlater ofte store spor. Plast brytes ikke ned, og fyller opp havene. De aller minste bitene, mikroplasten, spises av dyrene og ødelegger derfor hele næringskjeder. Mer om mikroplast finner du på side 23, og og på side 14 kan du lese om en som jobber aktivt for å tømme havet for plast. Nederlandske Boyan Slat grunnla selskapet The Ocean Cleanup allerede som 19-åring.

Nå, tre år senere, er den første prototypen plassert i Nordsjøen.

Mye av problemet ligger likevel i at plasten blir produsert i utgangspunktet. Hva skal ta over etter oljen som dramotor i norsk økonomi? For mange er svaret fisken, og med god grunn. Det er rekordstor etterspørsel etter bacalao, og hittil i år har vi tjent 2,84 milliarder kroner på eksport av den populære klippfisken. Oppskrift på klassisk bacalao finner du på side 35.

En annen som er svært populær er Live Nelvik, som ble vår nye klimahelt da hun talte Statoil midt imot. Den überkule dama forteller om sitt nyfunnede miljøengasjement og mye annet på side 36. Hun gir også applaus til en veldig kjent naturvernorganisasjon, og forteller hvilken norsk fjord hun vil lenke seg for. #bae Jeg håper dere koser dere med denne utgaven av Putsj. Og god jul, da, dere!

Marte Rømoen, redaktør

05

AKTUELT

MENER STATEN BRYTER GRUNNLOVEN NU og Greenpeace saksøker staten for grunnlovsbrudd. – Målet er bred folkelig støtte, uavhengig av rettssakens utfall, sier sentralstyremedlem Marte Guldal Bramness i NU. TEKST: Maria Birkeland Olerud / FOTO: Natur og Ungdom

06

Organisasjonene mener staten bryter den såkalte miljøparagrafen når den åpner for oljeboring i Arktis. Flere miljøorganisasjoner stiller seg bak søksmålet, som tar utgangspunkt i Grunnlovens paragraf 112.

– Vi saksøker staten fordi Olje- og energidepartementet har delt ut blokker til oljeindustrien i veldig sårbare havområder i Arktis.

Det mener vi bryter grunnloven. I grunnloven

FOTO: FinnWikiNo

Ingrid Skjoldvær, leder av Natur og Ungdom, holder søksmålsdokumentet under offentliggjøringen av søksmålet.

FOTO: Natur og Ungdom

Haldenreaktoren slapp ut radioaktiv gass Kjernekraftanlegget ved Institutt for energiteknikk (Ife) i Østfold, ett av Norges to anlegg, hadde i oktober et radioaktivt utslipp i reaktorhallen. Det gikk 20 timer fra lekkasjen til Statens strålevern ble varslet, skriver NRK. – Dette radioaktive utslippet er bare nok et tegn på at det er på høy tid å stenge Haldenreaktoren for godt. Det er svært bekymringsverdig at dette skjer hos Ife, som jo tross alt forsker på kjernebrenselsikkerhet, sier Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær i en pressemelding.

Vil ha førerløse skip står det at staten har ansvar for å sikre et levelig klima for framtidige generasjoner, sier Bramness.

Hun håper søksmålet vil bli en miljøseier uansett om miljøorganisasjonene taper i retten eller ikke.

– Ser vi på kampen om Altavassdraget, så tapte de akkurat den saken, men vant fordi de klarte å sikre samiske rettigheter i tida etterpå. Det var en kjempeseier uansett. Da handler det om at vi ønsker å få en større folkelig aksept for at vi må gjøre noe.

Fra politisk til rettslig kamp Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å kutte 40 prosent av klimagassutslippene og å begrense global temperaturoppvarminga til 1,5 grader.

– Når vi har skreket på utallige demonstrasjoner, skrevet leserinnlegg i avisa og gjort alt

vi kan på det politiske feltet, men ser at det ikke fungerer, prøver vi en annen utvei.

Foruten miljøbevegelsen stiller også en rekke jurister og enkeltpersoner seg bak søksmålet, blant dem forfatteren Jostein Gaarder.

Rettsrunde før sommeren Miljøorganisasjonene har levert stevningen til tingretten. De forventer at første rettsrunde starter neste halvår. Samtidig har Statoil annonsert at de vil prøvebore i Barentshavet sommeren 2017. Bramness opplyser om at rettsprosessen antagelig vil ta noen år.

– Vi håper folk vil støtte søksmålet, og derfor har vi en crowdfunding-kampanje. Som lokallagsmedlem kan man være med å spre crowdfundingen, snakke med folk på gata, skrive leserinnlegg og være synlig i media, sier Bramness.

Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Marintek og Norsk Industri vil utvikle båter uten bemanning. De har stiftet et forum som skal forske på såkalte autonome skip, skriver Kystverket på nettsidene sine. Det er foreløpig frakteskip, og ikke fiskebåter, prosjektet dreier seg om.

Putsjredaksjonen har til nå hatt vanskelig for å forestille seg skipsfart uten folk. For som det heter: Det ska’ bo folk i båtan!

Putsj fornyer seg på nett Putsj har lansert nytt nettmagasin!

Etter mye arbeid ble nye putsj.no åpnet på kvelden onsdag 16. november.

Vi takker alle som har bidratt!

07

SAGT OG HØRT MILJØYRKET OM HAV OG FISK MILJØPLUKK

ANETTE WOLD, MARINBIOLOG VED NORSK POLARINSTITUTT

Hva går jobben din ut på?

– Vi jobber med marine økosystemer i Arktis og en aktuell problemstilling er hvordan klimaendringer påvirker det marine økosystemer og det biogeokjemiske kretsløpet. Vi jobber i området rundt Svalbard og ved iskanten og har som regel tokt og feltarbeid som varierer i lengde fra noen uker til måneder. I 2015 gjennomførte vi et stort prosjekt der vårt forskningsskip R/V Lance lå innefrosset i drivisen nord for Svalbard fra januar til juni. Nå jobber vi med å analysere alle prøvene og dataen vi samlet inn i denne perioden. Jobben min består blant annet av tokt, felt- og eksperimentelt arbeid, lab-arbeid, statistikk og bearbeiding av data, presentasjon av resultater og rapportskriving.

Hvilken bakgrunn trenger man i denne jobben?

– Man må ha mastergrad i marinbiologi.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag?

– En dag på kontoret, på lab eller på tokt er selvfølgelig veldig forskjellig.

Hva er det beste og verste med jobben din?

– Det beste er at vi jobber med spennende problemstillinger og at jeg jobber sammen med mange motiverte mennesker. I tillegg er jobben variert gjennom året. Tokt og feltarbeid er en fin avveksling fra kontorarbeid og gir minnerike opplevelser. Jeg får også besøke steder jeg aldri ville kommet til uten denne jobben.

Det som kan være en utfordring er at det tar lang tid før vi ser resultatene av det vi jobber med. Analysene er ofte tidskrevende og det er ikke alltid lett å trekke konklusjoner.

«Vi som er fiskere, vet at etter en høy bølgetopp kommer det en større bølgedal.»

– Kjell Inge Røkke, multimilliardær

«Mist ikke troen på mennesket.

Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent.»

– Mahatma Gandhi, indisk frigjøringsleder

«Nordmenns sanne religion er naturen.

Våre guder heter Fjellet, Vidda og Havet.»

– Johan Galtung, norsk samfunnsforsker

«Jeg har egentlig aldri hatt lyst til å dra til Japan. Rett og slett fordi jeg ikke liker fisk. Og jeg vet at det er veldig populært der nede i Afrika.»

– Britney Spears, artist

«But there will be no wonders for our children and our grandchildren to behold, unless we step up and push ourselves to go bigger, to be bolder, and to take action now to protect our oceans before it is too late.»

– Leonardo DiCaprio, skuespiller

08

NU-KALENDER

24. DESEMBER: JULAFTEN! Husk å gi miljøvennlige julegaver.

NUs LANDSMØTE Fredrikstad, 4.-8. januar 2017 Landsmøtet er NUs høyeste demokratiske organ og skal vedta hva organisasjonen skal jobbe med det kommende året, samt hva organisasjonen skal være. Students.

ARCTIC FRONTIERS - WHITE SPACE - BLUE FUTURE Tromsø, 22.-27. januar 2017 Sted: Universitetet i Tromsø.

ÅRSKONFERANSE 21.-23. april 2017 Dette er et helgeseminar hvor du kan lære om nasjonale og lokale miljøsaker, og hvordan man kan jobbe med dem.

DEATH ROW

MILJØTEKNOLOGI

(T)ise (T)ise Baby Ny miljøvennlig markedsplass på nett!

TEKST: Guro Aasaaren

Bruk-og-kast-samfunnet vi lever i er et stort miljøproblem. Det krever enorme ressurser å produsere nye ting, og den eksponentielle produksjonsveksten tærer på miljøet. Å kjøpe ting som allerede er produsert reduserer ressursbruken og bidrar til å minke presset på naturen betraktelig.

Jenny Skavland har sammen med gründerne Eirik Frøyland Rime og Axel Franck Næss gjort det mye lettere og ikke minst gøyere å handle brukt. Den nylanserte mobilappen Tise fungerer som en markedsplass på nett. Appen er gratis, og kan sees på som en blanding av finn.no og Instagram. Du kan legge ut bilder, følge folk, ha samtaler, og selvfølgelig kjøpe og selge ting.

Tise har i tillegg til brukthandel enda en kul miljøvennlig funksjon. Inne i appen kan du se hva som finnes i gå- og sykkelavstand. Kanskje du sølte kaffe på den hvite genseren din like før tinderdaten, eller du spjæret buksa rett før et viktig jobbintervju: Tise redder deg.

Ikke bare sparer du penger, du bidrar også til å holde forbruket nede og til mindre forurensing, klimautslipp og søppel.

BRUGDE Brugden er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske, og er fredet i de fleste farvann.

TEKST: Dina Henden / ILLUSTRASJON: Rein Refvik

Brugde (Cetorhinus maximus) er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er filtereter som i hovedsak eter plankton, og er ufarlig for mennesker. Brugden er som oftest 8-10 meter, men kan i enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter, noe som gjør den til havets nest største fisk, etter hvalhaien.

Selv om brugden er i slekt med haier, skater og andre bruskfisk har den ikke den samme fryktinngytende tanngarden, fordi den lever av plankton. Siden brugden ofte opptrer i flokk og nær overflaten, kan snuter, ryggfinner og haler fra en flokk som bryter overflaten ha gitt opphav til forestillinger om sjøormen.

Tidligere fantes det store mengder brugde, men den ble rundt 1750-1820-årene gjenstand for regelmessig fangst for leverens skyld

ved Norges vestlige og nordlige kyster. Brugdens lever kan utgjøre 25 prosent av totalvekten, og inneholder mye olje. Store eksemplarer skal ha gitt over 20 tønner lever.

Siden 1960-årene har fangsten gått sterkt tilbake, fra 20 000 tonn til vel 300 tonn rund vekt i 2003. Olje av brugdelever anvendes i farmasøytisk industri og i kosmetikkindustrien, mens finnene eksporteres til Asia, hvor de brukes i blant annet haifinnesuppe og tradisjonell kinesisk medisin.

09

FISHY BUSINESS

10

Noreg har aldri tent så mykje pengar på fisk som i dag, og ein skulle tru det var nok av fisk i havet for unge som vil etablere seg i næringa. Likevel er det mange skjær i sjøen for framtida til dei norske fiskeria.

TEKST: Gaute Eiterjord, nestleiar i Natur og Ungdom ILLUSTRASJON: Rein Refvik

«Ka sku vi gjort utan havet? Bært båtan og planta fesken?» Kysten, havet og fisken er utan tvil ein viktig del av den historia me nordmenn fortel om oss sjølv. Inntektene frå handel med tørrfisk har bygd både Bryggene i Bergen og Nidarosdomen. Norges Banks nye serie med pengesetlar er dekorert med fisk og skip og regjeringa har peika ut Havet (med stor h) som sitt nyaste satsingsområde. Mens folk mistar jobben i oljeindustrien, seglar havet nok ein gong opp som det som skal redde den norske økonomien og gjere det liv laga å leve her oppi nord også i framtida. Det er mykje diskusjon kva denne havsatsinga faktisk skal vere, om det er oljeboring, skipsfart, gruvedrift på havbotnen, oppdrett eller villfanga fisk.

Utrulege verdiar Ein ting er uansett sikkert: Noreg vil halde fram med å vere ein nasjon som haustar av ressursane i havet, og størst av alt er fisken. Me har utrulege fiskeressursar og eksporterer 21 millionar fiskemåltid kvar dag. I fjor eksporterte me villfanga fisk til ein verdi av nesten 17 milliardar kroner, ein ny rekord som me ligg godt an til å slå i år.

Etter fisken som lever rett utfor kysten vår har bite på kroken eller gått i garnet, blitt levert på kaia, sløyd og pakka, blir den sendt til heile verda. Fleire land har lange tradisjonar for å bruke norsk fisk i matlaginga si, til dømes Italia, Portugal og Nigeria.

Den norske fisken er med andre ord utruleg verdifull, både for oss og verda. Me er heldige som har så store fiskeressursar utfor kysten vår, og at me samanlikna med andre land har klart å ta vare på bestandane. EU slit til dømes med overfiske i sine hav, og internasjonalt er overfiske eit kjempeproblem. I Noreg ligg derimot alt til rette for at det fortsett er liv laga for fiskerinæringa i framtida. Eller?

Noregs trivelegaste yrke i tilbakegang Sjølv om me aldri før har tent meir pengar på fisken vår, og torskebestanden vår er på sitt høgaste nivå sidan andre verdskrig, er det ikkje alt som peikar rette vegen i den norske fiskerinæringa. Fiskaryrket er kanskje det yrket i Noreg forts.

11

kor folk trivst aller mest i jobben sin. Forskarar på Sintef gjorde ei spørjeundersøking blant over 800 norske fiskarar, og nær 99 % svarte at dei ofte eller alltid trivdest på jobb. Likevel har talet på fiskarar i Norge gått jamt og trutt nedover dei siste tiåra. Ved tusenårsskiftet hadde me om lag 13 000 fiskebåtar i Norge. I 2014 var talet redusert til 6000. Og gjennomsnittsalderen på norske fiskarar blir berre høgare og høgare.

Ungdom som før lett kunne kome inn i næringa møter nå mange barrierar viss dei ønsker å etablere seg med eigen fiskebåt for å hauste av havet som så mange har gjort før dei. Ein skulle tru at når me har så rike fiskeressursar som me har i Noreg, var det plass til alle på havet, men slik er det ikkje i dag. Kva har skjedd?

Fiskekvoter skulle redde torsken…

Allmenningen blir stengt For å skjønne korleis denne utviklinga har skjedd, må me gjere eit lite dykk ned i norsk fiskeripolitikk. Først skal me lære oss kva ei fiskekvote er. I følgje lovene me har i Norge, så er fisken i havet vår felles eigedom. Du kan stå på kaia og fiske til ditt eige forbruk, men ingen har lov til å fiske opp store mengder fisk og tene haugevis med pengar på dette. Med mindre ein har ei fiskekvote. Ei fiskekvote er ein rett til å hauste ei viss mengde fisk av våre felles fiske-ressursar. Det er eit slags unnatak frå lova om at fisken er alle sin, staten gjev einskilde personar lov til å hauste så mykje at dei kan ha det som yrke.

Fiskekvoter er ein ganske ny ting i Norge.

Dei blei ikkje innført før i 1990. Fram til då var det ingen grenser for kor mykje ein fiskar kunne fiske. Men med ny teknologi, meir effektive fangstmetodar og større og større båtar var dei norske fiskarar blitt altfor flinke på det dei dreiv med. Utover 80-talet blei torskebestanden vår overfiska og kraftig redusert.

Myndigheitene skjønte at noko måtte gjerast. Dei innførte fartøykvoter, som betydde at kvar einskild fiskebåt berre kunne fiske ei viss mengd fisk. Dei som fekk kvote, fekk dermed moglegheita til å leve av å fiske. Men det var ikkje alle som fekk dette. For mange norske fiskarar kjendest det nok ganske vilkårleg at allmenningen som alle før kunne fiske på, nå blei stengt for alle utanom dei som var heldige og hadde fått kvote.

Fartøykvoteordninga var tenkt som eit midlertidig verkemiddel for å dempe presset på torskebestanden. Den klarte heldigvis å bygge seg opp att, men fartøykvotene blei gjort permanente. … men endte opp med å privatisere fiskeressursane Etter kvart skjønte fiskarar og meglarar rundt omkring at verdien av desse kvotene var store.

Sjølv om fisken er vår felles ressurs, vaks det fram ein marknad for å kjøpe og selje rettane til å fiske. Utover 2000-talet velsigna politikarane denne utviklinga, og gjorde det lov for fiskarar å

12

kjøpe kvotene til andre båtar. Det er dette som blir kalla strukturering. Viss du hadde ei kvote, kunne du kjøpe opp kvotene til to andre fiskebåtar og dermed fiske tre gonger så mykje på båten din. Dei som selde kvotene sine, gjekk ut av næringa. Kort fortalt førte dette til at fiskekvotene gjekk frå mange små fiskebåtar, til færre og større båtar. Mange fiskeriavhengige kommunar langs kysten har mista ein stor del av næringsgrunnlaget sitt.

Trass denne utviklinga, så har fiskerinæringa fortsett å vore svært viktig for lokalsamfunn langs kysten vår. Det er nemleg ikkje alle delar av den norske kystfiskeflåten som har blitt redusert som følge av politikken med kjøp og sal av fiskekvoter. For dei båtane som er mindre enn 11 meter lange, er det ikkje tillate å kjøpe og selje kvoter. Av dei 6000 fiskebåtane me har i Norge, er det om lag 4700 av dei som er i denne gruppa med båtar under 11 meter.

På ein slik båt arbeider det vanlegvis 1-2 personar, og den ei årleg omsetjing er på 1,5 – 2 millionar kroner. Den er ein effektiv matprodusent: I sesongen kan den kome i land med like

mange kilo torsk på ein dag som eit middels norsk sauebruk leverer til slakteriet av kjøt på eit heilt år. I tillegg til dette blir det skapt aktivitet i lokalsamfunnet, ettersom båten leverer fisk på det lokale mottaket, reparerer båten på den lokale verkstaden og kjøper varer frå den lokale butikken.

Det er forskjell på fiske og fiske Dei mindre båtane i kystflåten fiskar også på ein miljøvennleg måte. Dei bruker det ein kallar passive reiskapar, til dømes garn, line og juksa. Når ein fiskar med desse reiskapane, lar ein fisken gjere mesteparten av jobben med å symje inn til kysten, og gå i garnet eller bite på kroken. Ein er også meir selektiv på kva slags fisk ein fangar, og at ein ikkje fangar ungfisk.

Denne type fiske står i motsetning til fiske med aktive reiskapar, som til dømes not, trål og snurrevad. Aktive reiskapar vil seie at ein søker etter fisken, og drar nota eller trålen over fiskestimane. Ved å fiske på denne måten bruker ein langt meir drivstoff. For å fange eit tonn torsk, kan ein trålar bruke opptil fire gonger så mykje drivstoff (og dermed føre til fire gonger så mykje

utslepp) som ein liten kystbåt som fiskar same mengda fisk med line. I tillegg til dette er aktive reiskapar mindre spesialiserte på kva dei fangar. Ein kan risikere å få meir ungfisk, eller andre fiskeslag. Ein del fiskeslag lever langt nede ved botnen av havet, og når ein trålar her øydelegg ein økosystemet ved å skrape opp havbotnen.

På dei mindre båtane i kystflåten er det også mogleg for ungdom å etablere seg. Talet på fiskarar i Norge gått ned dei siste tiåra, men store unnataket frå dette er den gruppa med fiskebåtar under elleve meter. Sidan 2000 har denne gruppa vakse med 17 prosent på landsbasis, og 30 prosent i Nord-Norge. Auken er mange stader knyta til at ungdommar har etablert seg som fiskarar. Årsaka til dette er at dei ikkje treng å kjøpe dyre fiskekvoter. Som tidlegare nemnd er nemleg ikkje dette tillate for desse båtane. Dei minste kystbåtane representerer den viktigaste rekrutteringsarenaen i fiskerinæringa i dag. Foreløpig er det ingen politikarar som har klart å få gjennomslag for kjøp og sal av kvoter på desse båtane.

Spørsmålet er kva framtida vil bringe.

Fiskeridebatten kan av og til kjennast van-

skeleg å involvere seg i. Engasjementet fell fort i fisk når fiskeriorganisasjoner og politikarar berre pratar om vanskelege kvoter og forvaltningssystem. Men når det er snakk om framtida til ei av våre viktigaste næringar, er det utruleg viktig at fleire deltar i diskusjonen om kven som

skal tene på dei rike fiskeressursane våre, og korleis me skal ta vare på fiskebestandane våre.

Framtida til dei norske fiskeria er jo i utgangspunktet heilt avhengig av to ting: Om det er fisk i havet, og om det er ungdommar som vil drive med dette.

FAKTA Professor ved Norges fiskerihøyskole Torbjørn Trondsen har gått gjennom korleis norske kystkommunar har tapt rettigheiter (kvoter) til å delta i torskefiske sidan 2005 då kjøp og sal av kvoter mellom båtar med lengde frå 11 til 29 meter blei tillate:

Gjennomgåande er det fjordkommunane lengst frå dei store torskefelta som mistar kvoter, til fordel for fiskarar og reiarar som ligg nærmare fiskefelta og i større byar og tettstader.

Nordland har mista 13 prosent av kvotene sine, Finnmark har mista 10 prosent. Troms har fått nesten 16 prosent fleire kvoter.

Totalt 58 kommunar i dei nordnorske fylka har mista kvoter. Til dømes har Vågan kommune mista 45 prosent av kvotene sine. Vardø har mista halvparten, Harstad fire femtedelar. Skånland, Gratangen, Balsfjord, Kvænangen og fleire andre har og leire kommunar på Helgelandskysten har mista alle kvotene sine.

21 kommunar har hatt vekst, mellom anna Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Nesseby, Gamvik, Tromsø, Lenvik, Lyngen, Bjarkøy, Berg, Sørreisa, Bodø, Øksnes, Sortland, Meløy, Lurøy og Moskenes.

13

OFFSHORE

PLASTOPPRYDDING Nederlandske Boyan Slat (22) kan ha funnet løsningen på hvordan verdenshavene skal unngå å proppes fulle av plast.

TEKST: Guro Aasaaren / FOTO: The Ocean Cleanup

Havet fylles opp av plast. Hvert år havner nærmere tolv millioner tonn plastavfall i havet. Plast som skader økosystemer, forgifter næringskjeder, utrydder arter, og ender opp i maten vår. Tar vi ikke affære nå, estimerer forskere at det vil være mer plast enn fisk i havet innen år 2050. Hva gjør vi videre? En gründer som mener han har svaret på dette er den nederlandske 22-åringen Boyan Slat.

Naturlige strømvirvler Han mener at han kan rense verdenshavene for plast innen få år. til I følge nettsiden til The Ocean Cleanup skal Slats system rydde så mye som halvparten av plasten i den nordlige Stillehavsstrømmen i løpet av ti år.

Hvordan lar det seg gjøre?

På grunn av at plast har positiv oppdrift og flyter i vann, akkumuleres det i store mengder i enkelte havområder, og det dannes søppelhav. Denne konsentreringen av plast skyldes strømmene i verdenshavene, jordens rotasjon og vindforhold i verdenshavene.

Dette fenomenet har blitt observert siden 1970-årene, og i dag kjenner forskere til fem strømvirvelområder i verdenshavene: nord og sør i Atlanterhavet, nord og sør i Stillehavet og i Det indiske hav.

Strømvirvelområdene inneholder plast i alle mulige størrelser, alt fra mikroplastpartikler til større plastbiter. Den største virvelstrømmen har forskere funnet i Stillehavet. Den har fått navnet «Great Pacific Garbage Patch».

Man antar at 80 prosent av plastsøppelet her kommer fra land, mens 20 prosent kommer fra virksomhet knyttet til skipstrafikk og fiskerinæring.

Virvelstrømmen rommer et område på 1,4 millioner kvadratmeter. Dette tilsvarer en et område som er mer enn tre ganger så stort som det samlede arealet av Portugal og Spania.

Lar havene rense seg selv Boyan Slat og stiftelsen hans The Ocean Cleanup har utviklet et konsept som utnytter energien i disse naturlige hav- og vindstrømmene med hensikten om å la havene

14

rense seg selv. Ideen er at havet skal bevege seg gjennom anlegget og som passivt skal samle opp plasten havet har dratt med seg. Deretter skal plasten sendes til land og resirkuleres eller selges direkte til B2C (Business to Consumer)-selskaper. Pengene fra plasten skal finansiere videre plastopprydding.

Anlegget er formet som en kunstig kystlinje, og ser ut som en stor «L». Ideen er at L-formen vil skyve plasten mot midten, hvor den vil bli samlet opp. Anlegget består av flytende barrierer med ugjennomtrengelige skjermer som henger ned i vannet. Det er festet til havbunnen, men skal ellers bevege seg i takt med havet.

Forskjell i oppdrift The Ocean Cleanup-konseptet bygger på kunnskapen om plastens og det marine livs forskjellige oppdrift. Dyr og organismer i havet har nøytral oppdrift, noe som vil si at de verken flyter til overflaten eller synker, men opprettholder istedenfor en konstant dybde i vannet. De naturlige strømmene vil lede organismene under de flytende skjermene, og virveldyr vil klare å svømme under og rundt barrierene. Dette gjør at anlegget er skånsomt mot det marine liv.

I kontrast har plast positiv oppdrift, noe som betyr at den naturlig er lettere enn væsken den oppholder seg i. Plasten vil derfor forbli i eller nær overflaten, og samle seg på innsiden av barrierene.

Prototype med støtte fra oljebransjen Det fullskalerte anlegget skal etter planen plasseres i senteret av «Great Pacific Garbage Patch». Men skal Slat og stiftelsen hans The Ocean Cleanup få realisert planene, trenger han 1,4 milliarder kroner, og kunnskap og teknologi fra oljebransjen.

– Disse selskapene er ekstremt relevante for oss. Vi trenger støtte til både installasjonen og selve oppryddingen, sier 22-åringen til NRK. Han påpeker at prosjektet vil være god PR for interesserte oljeselskaper.

Nå har prosjektet kommet et steg nærmere

Installasjon av prototypen i Nordsjøen 23. juni 2016.

FOTO: The Ocean Cleanup

fullskala realisering, som er planlagt i 2020.

Nylig ble en 100 meter lang prototyp installert i Nordsjøen. Konseptet skal testes i rundt et års tid. Dataene som samles inn vil gjøre det mulig for ingeniørene å utvikle et anlegg som tåler tøffe værforhold under oppryddingen av «The Great Pacific Garbage Patch».

Produksjon som problem Hvis prosjektet lykkes, vil det kunne bli den største maritime søppeloppryddingen i historien. Men vi kan ikke la oss lure. Dette er ikke løsningen, men en «quick fix». En opprydding løser ikke roten til problemet: nemlig at oljebransjen produserer plasten i første omgang.

Det er vanskelig å ta godviljen oljeselskapene viser til Slats prosjekt som god fisk.

Den viser at det er skapt en presedens om at det er greit å lage miljøfiendtlige produkter så lenge en gjør en viss innsats med å rydde opp igjen. At disse selskapene kan styrke omdømmet sitt ved å bidra til oppryddingsprosjektet er særdeles problematisk, når det er de som er ansvarlige for skadene på det marine livet i utgangspunktet.

Oljeselskapene har interesse av å opprettholde plastproduksjonen de tjener så store penger på. De kommer ikke til å slutte å produsere olje, og dermed vil ikke plastproduksjonen heller opphøre. Realiteten er at om vi ikke stopper å produsere all plasten vil ikke oppryddingen noen gang ta slutt.

Det blir en evig runddans, hvor naturen blir den store taperen.

Boyan Slat med plast fjernet fra havet.

FOTO: The Ocean Cleanup

FAKTA Boyan Slat grunnla selskapet The Ocean Cleanup som 19-åring i 2013.

I dag er det 35 personer som jobber med prosjektet på daglig basis, med over hundre frivillige, hovedsakelig ingeniører og forskere.

Slat ble i mai 2013 anerkjent som en av de 20 mest lovende entreprenører i verden (Intel EYE50).

Takket være støtten fra mer enn 15 institusjoner og 3000 investorer har prosjektet gjort store mengder undersøkelser. Dette har endt opp i en 530 sider lang rapport som konkluderer med at prosjektet er økonomisk og teknisk gjennomførbart.

Organisasjonen estimerer at det vil koste omtrent fire euro og 53 cent (rundt 41 kroner) å fjerne én kilo med plast.

15

KAMPEN OM KYSTEN Hvert år tas det vedtak i norske kystkommuner om hvordan kysten skal forvaltes, men holder vedtakene vann?

TEKST: Bendik Hugstmyr Woie, Natur og Ungdom

Burfjord, Kvænangen kommune.

27. april 2015: Kommunestyret i Kvænangen er samlet.

På tilskuerbenken sitter lokale kystfiskere, naturvernere og innbyggere nært det omstridte Spildra øst-feltet, som i kommunens kystsoneplan er regulert som fiskeområde.

Her ønsker Marine Harvest, verdens største oppdrettsselskap, å drive oppdrett.

Og nå skal kommunestyret i den lille kommunen i Nord-Troms på rundt 1200 innbyggere behandle saken.

Kommunepolitikerne i Kvænangen vedtar å gi selskapet dispensasjon fra kystsoneplanen og åpne området, som de selv regulerte til kystfiske, for oppdrett. Mange kystfiskere er redd dette vil fortrenge dem fra store deler av Kvænangsfjorden.

Forutsigbarhet Kampen om arealet på kysten kan fort virke uforståelig. Norge er et lite land på bare fem millioner mennesker. Kysten vår er derimot

Áibmadasgáisá over Kvænangen.

FOTO: Ximonix 16

enormt stor: vi har 2500 kilometer kystlinje, og en kystsone innenfor grunnlinja på hele 90 000 kvadratkilometer, altså på størrelse med hele Portugal.

Man skulle tro at et land som dette ikke skulle ha problemer med å kombinere flere næringer på kysten. Men sannheten er at konfliktene i dag er store.

Friluftsliv, oppdrett, kystfiske, skipsleder; interessene langs kysten er mange, og dette er bare noen av dem. Det er dessuten begrenset med plass. Dette må kommunene ta hensyn til når de vedtar kystsoneplanene, som er planene for hvordan kystområdene skal forvaltes.

Kystsoneplanene er hjemlet i Plan- og bygningsloven, og alle kommuner med kyst er pliktet til å ha dem. Planene lages ofte av flere kommuner sammen, og gjelder gjerne over flere år. De skal både regulere strandsonen, og havområdene ut til en nautisk mil.

Planene eksisterer for å gi forutsigbarhet. Innbyggerne har rett til å vite hva arealet i kom-

munen skal disponeres til og hva de har rett til å gjøre, og brukerne av kysten skal kunne stole på at det er plass til deres aktivitet lengre fram i tid.

Konflikt mellom næringer – Trenger han Fredriksen enda flere milliarder? Skal vi miste jobbene våre, bare fordi han skal kjøpe seg en ny suite i London?

Det sa kystfisker Trond Isaksen da Dagens Næringsliv i mai intervjuet ham etter vedtaket i kommunestyret i Kvænangen. I 30 år har Isaksen fisket på området i Spildra øst, der Troms og Finnmark møtes i Kvænangsfjorden.

(John Fredriksen er storinvestor i Marine Harvest og generell superriking, red. anmelder) Konflikten mellom kystfiskere og oppdrettsnæringa er en av de vanligste problemene i forvaltningen av kystområdene. Det går fort på bekostning av fiskeområder hvis et område settes av til oppdrett, og en oppdrettsnæring i kraftig vekst medfører at stadig større arealer blir lagt beslag på. I tillegg opplever fiskere at oppdrettsnæringa legger beslag på større arealer enn det de får tillatelse til. Dette skjer blant annet gjennom spredning av sykdom og parasitter.

Kystfiskerne står for den produksjonen av fisk som er mest miljøvennlig. Havfiskerne bruker mer drivstoff og aktive redskaper som tærer på både fiskebestandene og naturmangfoldet i sjøen, og oppdrettsindustrien opplever problemer med lus og genetisk forurensning ved rømming. Kystfiskernes produksjon er derimot mer skånsom for naturen, de bruker mindre drivstoff og tar i mye mindre grad opp fisk de ikke skal ha.

Dispensasjonsjaget Kystsoneplanen for Kvænangen ble vedtatt i begynnelsen av 2015. Saken om det aktuelle området ble allerede da tungt debattert da det ble foreslått å åpne området for oppdrett.

Kystfiskerne vant fram, og området ble i stedet regulert til fiskeområde.

Kvænange nk

om

ne mu

Det var en stor glede å kunne fortsette å fiske der de alltid hadde fisket, men gleden skulle vise seg å være kortvarig. Like etter, i april 2015, fikk kommunestyret en søknad fra Marine Harvest på bordet. De ville drive oppdrett på Spildra øst. Flertallet i kommunestyret vedtok dispensasjonen, uten å sende den på en formell høringsrunde først. Høringen skjedde først etter vedtaket var gjort, og svarene kommunestyret fikk var langt fra positive. Det lokale grendelaget, fiskelaget og Sametinget var blant de som klagde, men kommunestyret vedtok senere å se bort fra klagene og gjøre endelig vedtak om at dispensasjonen skal innvilges.

Hva får lokalpolitikere til å skifte mening så raskt? Området som den ene måneden vedtas til å være et fiskeområde blir den neste vedtatt til å være et oppdrettsområde.

For lokalpolitikere i fraflytningstruede kommuner som Kvænangen, kan det være fristende å gjøre hva enn man kan for å få oppdrettsselskaper til å etablere seg i kommunen, også om dette skulle utfordre etablerte næringer man har levd av i mange årtier.

Kystsoneplanene eksisterer for å skape forutsigbarhet for alle nær kysten. Dette utfordres av dispensasjonssøknader om å bruke areal til noe annet enn det kystsoneplanen legger opp til. Plan- og bygningsloven presiserer at «dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.»

Når kommuner som Kvænangen vedtar dispensasjoner som i høyeste grad endrer formålet i planene, kan det virke som det er en annen forutsigbarhet som gjelder: Forutsigbarheten i at oppdrettsselskapene får akkurat de arealene de ønsker.

29. august 2016 kom kontrabeskjeden fra fylkesmannen i Troms: Vedtaket fra kommunestyret i Kvænangen oppheves, det strider mot Plan- og bygningsloven fordi det er en så vesentlig endring av formålet i planen.

FOTO: Trondheim havn

Miljøbevegelsen og kystfiskere feiret vedtaket som både en viktig seier for fiskenæringa rundt Spildra og en viktig seier mot dispensasjonsjaget fra oppdrettindustrien.

Ingen forsikring Vedtaket slår fast at kystsoneplanene skal være forutsigbare for alle, men vedtaket fra fylkesmannen i Troms er ingen forsikring mot oppdrett i kystfiskernes områder. Selv om dispensasjoner slås ned på av fylkesmannen, kan fiskeområder som Spildra åpnes for oppdrett gjennom den ordinære behandlingen av kystsoneplaner. Fiskerne på Spildra kan ikke være sikre på at de får førsterett på fiskeområdene sine.

Kampen om plassen pågår langs hele kysten. Om man skal sikre rekruttering og vekst i kystfisket, kan ikke oppdrettsindustrien legge beslag på alle områdene deres. Lokalpolitikere må fatte vedtak som holder vann over lengre tid, også for det lønnsomme, bærekraftige og tradisjonelle kystfisket.

FAKTA Kvænangen kommune er den nordligste kommunen i Troms. Kommunesenteret er Burfjord, og kommunen har per 1. januar 2016 1231 innbyggere.

Kystsoneplaner forvalter strandsonen og areal på sjøen ut til én nautisk mil, og bestemmer hva arealet skal kunne brukes til. Planene varer over flere år, men kommuner kan vedta dispensasjoner.

Marine Harvest er verdens største oppdrettsselskap, og har anlegg langs hele norskekysten og virksomhet i 23 andre land. Hovedkontoret ligger i Bergen.

17

ANMELDELSE:

HAVBOKA

AV MORTEN STRØKSNES Vil du vite mer om havet, og lese en bra bok på samme tid, er dette boka for deg.

TEKST: Karianne Opgård Andersen / FOTO: Maria Birkeland Olerud

Havboka, som også går under tittelen Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider, er et mesterverk skrevet av Morten Strøksnes.

Boka ble utgitt høsten 2015 og har blant annet vunnet Brageprisen for beste sakprosa.

I Havboka blir vi med Morten på jakt etter håkjerring, en opp til sju meter lang hai som lever langs Norskekysten. Historien foregår rundt fiskeværet Skrova i Lofoten, og med seg har Morten sin venn Hugo, en kunstner som har vært «så mye på Vestfjorden at han nesten regnes som en del av faunaen». I løpet av året får selv Hugo se en annen side av bakgården sin med alt fra spermhval rett ved båten, til sjø så stri at det ikke er et fyrlys å se, og søppelsekker fulle av råttent oksekjøtt til agn.

Selv om historien om haifisket holder høyt tempo er det likevel en sakprosaroman, og i motsetning til oppdiktede fortellinger er boka bygget på fakta. Det er nettopp det som gjør den så storslått. Innimellom historiene om haifisket gir Morten oss kunnskap om alt som finnes i havet, og hva folk har trodd om havet tidligere. Avsporinger og anekdoter forteller oss hva håkjerringa er, hva vi finner i de dypeste krokene av sjøen, og om hvordan fiskere har levd av havet i generasjon etter generasjon. Det er så mye rart å vite om havet at jeg selv måtte jeg sjekke opp flere ganger om alt i boka kunne være sant.

Mange kjenner noen som jobber som fisker.

Men visste du at fiskeryrket regnes som verdens farligste, og at det i løpet av en stormfull dag under Lofotfisket i 1849 døde fem hundre mennesker? Og hvem skulle trodd at en blekksprut kan svømme i over 50 kilometer i timen? Boka byr på både morsomme fakta og nyttig kunnskap.

Gjennom boka tar forfatteren også flere politiske standpunkt, og lærer oss hvor viktig det er å ta vare på havet. I et kapittel som omhandler Lofoten og kampen mot oljeboring fortelles det at: «Om Tanzania hadde begynt å bore etter olje i Serengeti, ville verdenssamfunnet, sannsynligvis med Norge i spissen, protestert. Vi ville funnet det barbarisk, og kanskje gitt dem en milliard for å la være. Norge deler allerede ut milliarder for å redde regnskogen i Brasil, Ecuador, Indonesia, Kongo og andre steder i tropene. Selv har vi et like enestående sted, et Serengeti under vann.

Der kommer muligens verdens rikeste land til å sette i gang med oljeboring.»

Med dette setter Strøksnes gode ord på hvor hårreisende det er å skulle bore etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Etter å ha lest Havboka sitter jeg igjen med en større nysgjerrighet om havet og alt det rommer – og jeg vil anbefale den på det varmeste.

18

30: Årsabonnement på Spotify

20: Fjällräven-sekk

10: KeepCup

7: Vegansk kokebok

5: T-skjorte

3: Handlenett

50: Sykkel/annet sport- og turutstyr til verdi av 2500 kr

100 vervepoeng =INTERRAILBILLETT Verv et medlem til NU: 1 poeng Verv en NU-venn: 3 poeng Les mer på: nu.no/vervepremier

1: Filofaxomslag med Natur og Ungdom-logo 2: Refleks 13: Hettegenser 15: Gavekort på kino på 500 kr 40 : Gavekort på Billettservice på 2000 kr 100 : Interrailbillett

ir? e l r e m m o s å p g e e s l d e t k k a n t l e Har du t til å få gratis de ? g t g s e l y l l i t i n e s Har du n a er f n o k s r på å

For mer info, se: NU.NO/TOFOREN

Tenk på miljøet når du handler fisk!

Fisk er som regel bra å spise. Men visste du at noen typer fisk er bedre for både deg og miljøet? Fisken som er fisket med passive redskaper istedenfor trål er mye bedre for miljøet. Man bør også unngå oppdrettsfisk når man er i butikken. For å gjøre det lettere for folk å velge fisken som er best for miljøet og best i kvalitet har vi derfor laget en fiskeguide.

Se NU.NO/FISKEGUIDEN for mer informasjon.

HVA ER EGENTLIG MIKROPLAST?

USA, Canada og Nederland har forbudt mikropartikler i produkter. EU, Sverige, Danmark og Storbritannia foreslår forbud. Hva er det med mikropartiklene som er så problematisk?

TEKST: Guro Aasaaren / ILLUSTRASJON: Anna Jakobsen

Hvert år produseres det omtrent 300 millioner tonn plast globalt, og produksjonen øker.

Hvor mye plastavfall som havner på avveie har ingen forskere klart å fastslå, men de antar at det er snakk om titalls millioner tonn hvert år.

Fra vaskemiddel til krem Plastavfall brytes ned sakte. Ved hjelp av solstråler, vær og vind deler plasten seg til mindre biter og ender til slutt opp som mikroplast. For å kunne kalles mikroplast må bitene av plast være mindre enn fem millimeter. Nedbryting av større plastavfall antas å være hoved-

kilden til mikroplastproblemet, men kildene er mange. Slitasje av plast skaper store mengder mikroplast. Det skal ikke mer til enn å vaske et fleeceplagg før mikropartikler frigjøres.

I tillegg blir mikropartiklene industrielt produsert og deretter tilsatt mange forskjellige produkter.

Det er overraskende mange forskjellige produkter som inneholder mikroplast: vaskeprodukter, skrubber, tannkrem, maskara, og til og med kremer. Det oppgis ikke alltid at disse produktene inneholder plast på innholdsfortegnelsen. Vær på utkikk etter stoffer som polyetylen (PE), polypropylen ( PP), polyetylen -tereftalat (PET), polymetylmetakrylat (PMMA) og nylon.

12 millioner tonn på avveie Nøyaktig hvor mye av plasten som havner på avveie som ender i havet hvert år er forskerne uenige om, men de antar at det kan være nærmere 12 millioner tonn. Det tilsvarer 35 000 tonn søppel om dagen. Mesteparten av dette er plast som truer naturen og dyrelivet.

I Norge produserer vi 8000 tonn mikroplast hvert eneste år. Om lag halvparten av dette havner i havet. Det tilsvarer vekten av 1600 busser, eller 16 millioner fulle halvlitersflasker.

Mange av disse små plastbitene føres via av-

løp gjennom renseanlegget og ut i havet. En måling på det største avløpsrenseanlegget i Norge viste at det hver time får inn over en milliard mikroplastbiter. Selv om renseanleggene kan holde tilbake mellom 80 og 90 prosent av mikroplasten, blir flere millioner plastpartikler sluppet ut hver time. Dette plastsøppelet føres med havstrømmene på tvers av landegrensene, og skader dyrelivet både under og over havoverflaten.

Dyrene spiser plast For dyrene i havet og i fjæra er det vanskelig å se forskjell på mikroplast og mat. Derfor spiser de ukritisk mikroplast som føde. Plasten gir dyrene en følelse av å være mette, selv om de ikke får i seg næring. Plastpartiklene kan føre til indre skader, og i verste fall døden. Når dyrene spiser plast, blir kjemikaliene i selve plasten og farlige miljøgifter som PCB og DDT, frigjort.

Når store plastbiter deles opp i mange små biter, dannes det flere overflater som miljøgiftene kan feste seg til. Mengden av miljøgifter som dyrene får i seg mangedobles. Mikropartiklene er blitt en stor kilde til opptak av miljøgifter i organismer i havet.

De små dyrene i havet blir spist av noen større, som igjen blir spist av noen enda større. Slik blir mikroplasten og de tilhørende kjemikaliene og giftene en del av næringskjeden før de til slutt ender opp på toppen: hos oss mennesker.

Mer plast enn fisk i havet Når vi går inn i evigheten, lever mikroplasten videre. De ørsmå partiklene består i mange hundre år. Langtidseffektene av dette er uvisst, men forskere frykter at mikroplasten og miljøgiftene som følger med kan føre til alvorlige negative effekter på livet i havet og forurensning av fisk og annen sjømat.

Kampen mot mikroplast er også en kamp mot plastavfall. Plastproblematikken er blitt et massivt globalt problem. Plasten bryr seg ikke om landegrenser, og skaper problemer for helt andre enn de som har kastet den. Hvis vi ikke tar affære nå, sier forskere at det vil være mer plast enn fisk i havet innen år 2050. Vi risikerer å ødelegge viktige økosystemer som vi ikke aner om det går an å reversere skadene på.

23

3 PÅ HAVSEMINARET 23.-25. september samlet hav- og fiskeinteresserte seg i Bergen for å delta på Havseminaret, og vi huket tak i noen deltakere for å høre deres tanker om havet.

TEKST: / FOTO: Runa Mossefinn Gidske

24

VERONICA MARIJE TORJUSSEN Alder: 16 Lokallag: Kongsberg

LEA KRISTINE MYKLEBUST Alder: 22 Lokallag: Studentlaget ved NMBU

KASPER COATES Alder: 16 Lokallag: Bergen

Hvorfor er havet så viktig?

– Havet er en viktig ressurs for mat, det er mer bærekraftig å spise fisk enn dyr på land, spesielt hvis man tenker på forbruk av fôr. Havet dekker 70 prosent av jorda, vi må ta vare på den delen også. Hvis vi forurenser, forsøpler og slipper ut farlig avfall går det utover økosystemet, og deretter utover oss.

Hvorfor er havet så viktig?

– Havet er dødskult, det har et stort artsmangfold og så mange arter med egenskaper vi ikke har. De har også rett til å leve, og vi må ikke ødelegge hjemmene til disse artene. Også er det en enorm ressurs vi har brukt i hele vår tid, og jeg tror den er viktig i lang tid fremover. Derfor må vi ta vare på det. Også må vi huske på at vi alle kommer fra havet!

Hvorfor er havet så viktig?

– Fordi jorden er dekket av 70 prosent hav og det betyr at det er mye mat vi kan hente derfra.

Hva kan vi gjøre for å ta vare på havområdene våre?

– Det er kanskje en selvfølge, men vi må ikke kaste ting i havet, ikke forurense og vi må lære folk om bærekraftig fiske. Man må slutte å bruke trålere, men heller bruke sjark. Også må vi gjøre noe med oppdrettsnæringa.

Hva er din favorittskapning fra havet, og hvorfor?

– Godt spørsmål! Jeg liker delfiner, de er nesten som hunder. Menneskets beste venn!

Hva kan vi gjøre for å ta vare på havområdene våre?

– God forvaltning, god kommunikasjon mellom ulike land som utnytter samme ressurs. Vi må prøve ha kontroll på klimagassutslippene våre så ikke havet blir surere, også må vi få politikerne til å åpne øynene og se hva oppdrettsnæringa egentlig holder på med. Egentlig burde alle i oppdrettsnæringa blitt sendt på kurs, spør du meg. Og ikke glem: Hold torsken!

Hva er din favorittskapning fra havet, og hvorfor?

– Shit, det er så mange utrolige skapninger i havet, det er umulig å velge bare én. Men jeg syns maneter er veldig kule.

De er undervurdert! Folk tenker at de bare er kjedelige ting som flyter rundt, men den største delen av livet deres er på havbunnen hvor vi ikke ser dem. Hvalen har også en ekstremt kul evolusjonær historie!

Hva kan vi gjøre for å ta vare på havområdene våre?

– Vi kan utføre oppdrett på en måte som ikke skader fjordene våre og vi kan støtte mindre fiskebåter i stedet for å kjøre på med store trålere. Vi er nødt til å tømme havet for søppel, og vi må sørge for at vi ikke tar den risikoen utvinning av olje vil ha for livet i havet om det skulle bli en utslippsulykke.

Hva er din favorittskapning fra havet, og hvorfor?

– Min favorittskapning fra havet er laksen, fordi den er både nært og langt vekke. Den reiser Nordatlanteren rundt, den kan svømme kort og langt, men kommer alltid tilbake til der hvor den er født. I tillegg ble det en veldig fin fisk å se på!

25

AKTIVISTPLUKK

VANNAKTIVISTENE Urfolk i Nord-Dakota kjemper mot et oljerør med planlagt rute gjennom Missourielven.

TEKST: Guro Aasaaren / ILLUSTRASJON: Susanne Fernløf Arntzen

Retten til rent vann er i dag en av FNs anerkjente menneskerettigheter, likevel er det mange som står uten denne rettigheten.

Vannkilder forurenses, elver legges i rør, og aktører kjøper opp lokalbefolkningens vann .

Tilgang til rent drikkevann er et usikkert gode.

Den amerikanske urfolkstammen The Standing Rock Sioux er en av dem som får føle på denne usikkerheten.

Planlagt oljerør I juli i år fikk selskapet Dakota Access startsignal av The US Army Corps of Engineers,

26

en avdeling i den amerikanske hæren, til å begynne på et storstilt oljeprosjekt til nesten fire milliarder dollar. En rørledning som vil frakte 470 000 fat olje hver dag fra oljefeltene i det vestlige Nord-Dakota til Illinois, der den vil bli koblet sammen med andre rørledninger.

The Standing Rock Sioux-stammens reservat ligger rett sør for rørledningens planlagte rute under Missourielven. De mener at en eventuell lekkasje på oljeledningen vil føre til katastrofale miljømessige ødeleggelser og i tillegg forurense drikkevannet deres.

Dette er ikke uberettigede bekymringer.

Det har nemlig vært flere tilfeller av oljelekkasje fra tilsvarende rørledninger tidligere. I 2013 gikk det hull på en Tesoro Logisticsrørledning i Nord-Dakota, og tre millioner liter olje ble sølt utover et gårdsområde. I 2010 rant mer enn tre millioner liter olje i Kalamazooelven i Michigan fra en Enbridge Energyrørledning. Begge oljelekkasjene resulterte i opprydninger som varte i flere år, og som fikk store miljøkonsekvenser.

Rekordstor aktivistleir The Standing Rock Sioux-stammen bestemte seg for å saksøke firmaet, og har siden april protestert mot byggingen av oljerørledningen. De har satt opp leir ved samløpet av Cannon og Missouri elver i Nord-Dakota. Det som startet som en protest fra den lokale stammen The Standing Rock Sioux har nå vokst til å gjelde mer enn 200 stammer fra både Nord- og Sør-Amerika.

Til tross for det kalde været, har motstanden vokst. På hovedleiren regner arrangørene med at det bor mer enn 700 mennesker på campen. I helgene strømmer flere tusener aktivister til leirene, noe som har utviklet seg til å bli den største samlingen av urfolk i moderne historie. I tillegg har mange vist sin støtte ved å sjekke inn på leiren via Facebook. Motstanden har vært så stor at DnB har solgt flere av sine aksjer i prosjektet.

Hver dag marsjerer aktivistene nesten to mil langs en motorvei til byggeplassen der firmaet Dakota Access gjør det forberedende arbeidet til byggingen av rørledningen. Selv om protestene har vært fredelige har aktivistene og politiet flere ganger barket sammen.

Politiet møter demonstrantene fullt utstyrt med rifler og pepperspray. Mange aktivister, og journalister og fotografer som dekker protestene, har blitt arrestert. Moderselskapet til Dakota Access, Energy Transfer Partners, har også saksøkt flere av aktivistene for å hindre selskapets arbeid.

Til tross for motstanden har aktivistene klart å stanse byggearbeidet flere ganger.

Føderale myndigheter har midlertidig stoppet arbeidet med den delen av rørledningen som skal krysse Missourielven, etter at The Standing Rock Sioux tok saken opp til retten.

Stammen avventer nå en avgjørelse, men det er usikkert hva utfallet vil bli. For aktivistene stopper imidlertid ikke kampen mot utbyggingen. De amerikanske urfolkstammene har sagt at de ikke vil gi seg før byggingen av oljeledningen blir lagt på is.

FOTO: Kon Tiki-Museet

På tross av reisen, ble ikke det vitenskapelige miljøet overbevist. Han bestemte seg derfor for å dra til Galápagosøyene med to arkeologer for å finne flere bevis. Det hadde ikke blitt gjort arkeologiske utgravninger tidligere. Arkeologene gjorde funn av gamle gjenstander som kunne styrke Heyerdahls teorier.

Tre år senere arrangerte han en ekspedisjon til Påskeøyene, her ble det også gjort flere nye funn.

Ra Heyerdahl lot seg ikke stoppe av kritikk fra vitenskapsmiljøet. Han hadde fortsatt stor tro på at mennesker tidlig hadde vært i kontakt med hverandre ved å seile over havene. I 1970 gjennomførte han og seks andre en vellykket ferd fra Marokko til Amerika. Denne gangen i en seilbåt lagd av siv, slik de gjorde i det gamle Egypt. Året før mislyktes han på veien, med Ra I. Denne gangen lyktes han, med Ra II.

THOR MED BÅTENE Thor Heyerdahl brukte hele livet for å bevise sine kontroversielle teorier om kulturkontakt, ved å gjøre spektakulære havreiser.

Internasjonalt mannskap Den siste havsferden for Heyerdahl var med Tigris. Denne gangen ville han bevise at det hadde vært kontakt mellom kulturene i Mesopotamia, Indusdalen og Egypt over havet. Til Tigris hjalp lokalbefolkningen med å surre

sivbunter sammen. Flåten ble bygd i Irak med lokale materialer.

Flåten hadde et internasjonalt mannskap på elleve personer, og seilte også under FN-flagget.

Det var mye krig i området reisen gikk, og da flåten kom frem tente mannskapet fyr på flåten i protest mot krigen som foregikk.

Engasjement livet ut I sitt siste leveår, var Heyerdahl sterkt engasjert i miljøarbeid og forurensing av havene, han skrev blant annet bøkene Grønn var jorden på den syvende dag og Befolkningsbomben: overbefolkning, krig og fred.

Den dag i dag er Thor Heyerdahl forsatt verdenskjent for sitt arbeid og reiser. Med dagens teknologiske muligheter, er det vist at Heyerdahls teorier om kulturoverføringer mest sannsynlig ikke stemmer. Mens hans brennende engasjement og evne til å gjennomføre prosjekter har likevel gjort at han fortsatt blir sett på som en stor eventyrer. I tillegg er han en sentral person innenfor teorier om tidligere kontakt mellom kulturer.

Arbeidet hans ble også oppført på UNESCOs liste over verdensminner, som inneholder 238 samlinger fra hele verden.

Fra Kon Tiki-ekspedisjonen i 1947.

FOTO: Nasjonalbiblioteket

TEKST: Sigrunn Johanna Thorkildsen

Thor Heyerdahl ble verdenskjent for sine spektakulære reiser over verdenshavene, og da spesielt reisen med Kon-Tiki over Stillehavet. Dette var Heyerdahls første store båtreise.

Bakgrunnen for reisen var at han ville bevise at det var mulig å seile fra Sør-Amerika til Polynesia og at disse områdene ble befolket av andre mennesker enn det forskere til da hadde trodd.

Forskerne var skeptiske, så Heyerdahl ville overbevise gjennom handling. Med fire andre menn

bygde han en balsaflåte, helt lik den inkafolket brukte.

Eventyrer Etter 8000 kilometer og 101 dager kom de frem. Under reisen skrev Heyerdahl bok. Boken ble svært populær mens en film fra reisen vant en Oscarstatuett for beste dokumentarfilm.

I årene etter gjorde han flere andre reiser, og i likhet med Kon-Tikireisen, var det for å overbevise forskerne om at teoriene hans stemte.

27

LOKALLAGSSEMINAR PÅ 1-2-3-4-5-6-7 Den 23. oktober arrangerte vi i lokallaget Oslo Sentrum Natur og Ungdom vårt første seminar. Vi hadde en skikkelig bra opplevelse med dette, og vil gjerne dele vår erfaring!

TEKST: TEKST: Ella Aandal, Elina Berg, Siri Dueled, Veronica Corsepius Melen og Thelma Slaatto FOTO: Veronica Corsepius Melen

INGREDIENSER: 1 kg Tema 1 msk Foredragsholder (kan sløyfes) Lokale (smak etter) 150g Opplegg En neve deltakere 3 dl Budsjett 1 klype praktisk komité

FREMGANGSMÅTE: 1. Finn et tema som engasjerer dere! Det burde være aktuelt, og helst noe mange mennesker vil vite mer om. Vi valgte vegetarmat som tema, men temaer som for eksempel fiskeindustrien eller mat med palmeolje fungerer også veldig bra.

konsentrasjonen til deltakerne. Det er også veldig smart å legge inn tid til at deltakerne kan lage presseklipp om seminaret. Da får man gratis presseklipp, en variasjon i opplegget og mer oppmerksomhet rundt saken.

Et tips er å også ha med en annen aktivitet enn foredrag, som for eksempel workshops.

Vi brukte mye av tiden på seminaret til å lage vegetarmat sammen med Mia Frogner, med oppskrifter fra bloggen hennes. Da lærte vi om saken uten at det ble kjedelig og maten trakk også til seg deltagere.

5. Mobilisering er det viktigste for å oppnå et vellykket seminar. Uansett hvor bra temaet og foredragene er, blir det ikke vellykket uten deltakere. Det kommer an på hvem dere ønsker at skal komme, men en enkel måte å få seminaret ut til offentligheten er gjennom Facebook. Dere kan også henge opp plakat-

2. Tenk på om dere ønsker en ekstern foredragsholder. Dere burde se etter en person med troverdighet, og som støtter opp om saken dere vil fremme. Foredragsholderen burde også vekke interesse for å få folk til å ha lyst til å delta. Vi valgte vegetarbloggeren Mia Frogner, som var åpen for samarbeid.

3. Lokalet er sjeldent det viktigste, så lenge det dekker behovet og har plass til antall forventede deltagere. Vi valgte derfor skolekjøkkenet til en i lokallaget, som passet perfekt til å lage mat og holde foredrag.

4. Lag en plan for seminaret. Bestem hva dere vil gjøre, hvor mange foredrag dere vil holde osv. Et variert program er like viktig som et variert kosthold, og en god måte å holde på

28

Mia Frogner gir instruksjoner under arrangementet.

er, og snakke om det i lokallaget. For å sikre at folk kommer er det smart å sende personlige meldinger for eksempel på Facebook til de man tror kan være interesserte, eller som har vist interesse fra før av. Personlige meldinger gjør at mottaker føler seg sett, og at de får en bekreftelse på at arrangementet passer for dem. Vi lagde også et påmeldingsskjema for å få en viss seriøsitet rundt det.

6. Det er viktig å lage en god plan for hva man kommer til å trenge, og budsjett for dette, slik at du vet om du eventuelt må søke om pengestøtte. Det er lurt å spørre om prisen for å leie et lokale, slik at de som leier ut ikke kommer snikende med en regning på 3000 kroner tre dager før seminaret! Et tips er å ikke nevne betaling til den eventuelle eksterne foredragsholderen, med mindre vedkommende tar det opp først. Da kan man spare litt penger. Ikke glem gave til foredragsholderen!

7. Det er lurt å ha en praktisk komité som kan hjelpe til før og etter seminaret. Vi hentet folk fra fylkesstyret som fikk ansvar for å handle inn dagen før og å rydde etter arrangementet.

Det var en del arbeid med å arrangere, men det går fint når mestringsfølelsen kommer etterpå!

NU-VOTT Oppskriften vil også bli lagt ut på putsj.no med større oppløsning.

Garn: Rauma 3-tråds strikkegarn Veiledende pinner: 5 korte p nr 2 ½ og 3 Strikkefasthet: 24m = 10 cm, viktig at den er riktig, ellers blir ikke vottene helt som forventa. Hvis du har for mange masker, prøv med ½ p nr større, og for få, et ½ p nr mindre Garnmengde: 100g med bunnfarge og 50g med mønsterfarge Tips! Skal man strikke med den samme fargen mer enn tre masker er det viktig at man vrir eller snurrer trådene om hverandre, slik at tråden fester seg inntill strikketøyet.

Pass på at den tråden som ligger på baksida ikke blir for stram, men ikke altfor slakk heller. Dra i arbeidet etter hver pinne du har strikka, så blir ikke strikketøyet så stramt, og du kjenner om du må stramme trådene annerledes. Dette er en treningssak!

Dame 21,5 cm 20,5 cm

Mål: Omkrets ca Lengde fra vrbord ca

Damevott Damevott tommel

Høyre vott: Legg opp på p nr 2 ½ med bunnfargen Strikk vrangbord 2 r 2 vr i striper med fargene, to runder med hver farge, avslutt med bunnfargen.

Skift til pinne nr 3 og strikk 1 omg mens det økes til Strikk mønster etter diagrammet. Øk for tommel som diagrammet viser. Ved ___ på Diagrammet settes de Til tommel på en tråd. I neste omg legges det opp over tommelhullet.

Strikk videre etter diagrammet til fellingen, og fell som diagrammet viser.

I begynnelsa på 1. og 3. p: ta 1 m løst av, strikk 1 m r, trekk den løse m over. I slutten på 2. og 4. p: strikk 2 m r sammen. Fell til det er 6 m igjen.

Trekk garnendene i gjennom m og fest godt.

Tommel: Ta m fra tråden over på p nr 3.

Plukk opp på undersiden av tommelen og i hver side, i alt Strikk mønster og fell som på diagrammet

Herre 23 cm 22 cm

44 m

48 m

8 cm

9 cm

48 m

50 m

11 m

13 m

11 m

13 m

11 m 1m 24 m

13 m 1m 28 m

Venstre vott: Mønsterdiagrammet for venstre vott speilvendes.

Votter strikket av Nanna Helland Berger.

Herrevott

Herrevott tommel

FOTO: Maria Birkeland Olerud

29

MÅNEDENS MILJØVERNER

INGRIDS TALE

Derfor saksøker vi oljestaten Norge Farlige klimaendringer truer planeten. Derfor må oljen i Arktis bli liggende.

FOTO: Natur og Ungdom

Så lenge jeg har levd har det aldri vært en eneste måned med normal temperatur på jorda. Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Jeg er ikke alene om å være bekymret for min framtid. Ungdommer verden over er bekymret for den usikre framtida vi går i møte som følge av klimaendringene.

Tidligere i høst leverte Natur og Ungdom et historisk søksmål der vi for første gang ønsker å prøve Grunnlovens miljøparagraf for retten. Grunnloven slår fast at myndighetene har et ansvar for å gjøre det som trengs for å sikre et levelig miljø for fremtidige generasjoner. Vi mener at staten ikke gjør det som trengs, og at vedtaket regjeringen fattet tidligere i år om å dele ut nye områder til oljeindustrien i Arktis aktivt motarbeider de rettighetene grunnloven gir oss.

Norge har ikke bare muligheten til å la noe av vår olje ligge, men vi har også et ansvar.

Et ansvar ovenfor framtidige generasjoner og de som allerede rammes av klimaendringene over hele verden.

Over hele verden merker stadig flere mennesker klimaendringene på kroppen. Det vil bli mer tørke, mer flom, mer ekstremvær, mer matmangel og mer konflikt på jorda om vi ikke klarer å redusere utslippene. Samtidig er det bred enighet om hva løsninga på klimaproblemet er: Vi må la nesten all olja, gassen og kullet vi i dag vet om bli liggende om vi skal klare å hindre de verste konsekvensene av klimaendringene. Verden har fått en klimaavtale som setter grenser for hvor mye klimagasser vi kan slippe ut. Likevel lukker de norske myndighetene ørene og deler ut ny leteområder til oljeindustrien som om ingenting har skjedd. Dette vil føre til enorme klimagassutslipp langt inn i framtida.

TONJE JUSTSEN SÆTHER ALDER: 23 år, snart NU-pensjonist LOKALLAG: Naturvernstudentene i Bergen Hvorfor engasjerte du deg i studentlag?

– Som tidligere lokallagsleder og medlem i fylkesstyret fant jeg plutselig ut at det er kjedelig å redde verden alene når det finnes studentlag i Bergen! Så jeg ramlet innom et infomøte og før jeg visste ordet av det var jeg aktivt medlem igjen.

Hvilken miljøsak synes du er viktigst?

– Jeg er 37.4 prosent sikker på at jeg er reinkarnert hippie, så jeg brenner for naturvern og naturmangfold.

Også at oljeovner bør forbys, og at kollektivtransport burde bli bedre og billigere, og at bias oljesponsorer støtter kunst, kultur og utdanningsinstitusjoner og det meste egentlig.

Hva er ditt beste tips til å få andre til å engasjere seg i miljøsaken?

– Mitt beste miljøtips uansett er å være et godt miljøforbilde. Vise at man trenger ikke spise kortreist bygg og økologisk hamp til hvert måltid, sitte hjemme og surmule mens man kildesorterer. Det er ikke så masse som skal til og det er ikke vanskelig å gjøre litt for alle kan ikke gjøre alt. Med gode venner i lokallag har man det morsomt imens og!

Hvordan var det å være utsending til Art not Oil i London?

– Å være utsending til Art not Oil i London var helt fantastisk! Tenk at aksjonen gikk så bra, og at vi nådde ut til så mange! Jeg hadde dratt av sted minst tre ganger til, jeg lærte så masse som jeg skal bringe videre til lokallaget.

Natur og Ungdom har i over 20 år jobbet for å stanse oljeboring i Barentshavet. Vi har poengtert gang på gang at det ikke er forsvarlig å pumpe opp olja og gassen i Arktis av hensyn til klima og miljø, med støtte fra verdens klimaforskere. Vi har prøvd å stanse Snøhvitutbygginga, Goliat og nå tildeling av leteområder i 23. konsesjonsrunde. Dette har vi gjort gjennom både skriftlige innspill, kampanjer, aksjoner og medieutspill, men vi når ikke fram til de som bestemmer. De miljøfaglige rådene fra forskere og eksperter blir oversett og stemmene våre, ungdommene som må leve med konsekvensene av klimaendringene, blir ignorert.

Når staten nå åpner for mer oljeboring i Arktis vil det føre til mer klimaendringer og en usikker framtid for meg og millioner av ungdommer verden over. Jeg godtar ikke at min framtid skal settes på spill av korttenkte politikere. Staten nekter å ta innover seg at en ansvarlig klimapolitikk handler om sette grenser for den norske oljeindustrien. Derfor har Natur og Ungdom valgt å saksøke den norske staten. Om vi vinner, vil det være en stor seier for klimaet, ikke bare i Norge, men i hele verden.

Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom

30

FOTO: Privat

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet.

Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

MILJØVENNLIG JUL I disse juletider kan det bli mye søppel, men heldigvis har Nesodden Natur og Ungdom anno 1994 tipsene til deg!

TEKST: Marte Rømoen

«Vi mener at jula er til for litt luksus og hygge, men ikke betingelsesløst.»

Det sier tre jenter fra Nesodden Natur og Ungdom i et innlegg til Akershus Amstidende i 1993. Hanne, Kristina og Hanna oppfordrer til å starte i det små, med resirkulert og ubleket gavepapir istedenfor tykt, bleket papir.

Gode vaner må starte et sted, og jentene tipser om å dele mellom papir og annet avfall når man pakker opp gavene: «Plasser papiret for seg selv, og bruk ti minutter innimellom for å legge det ut til resirkulering. Det koster så lite.»

Tipsene er gode også i år. Administrator for returordningen i Norge, Grønt Punkt, oppfordrer til å ha poser klare til plastemballasje, kartong, og restavfall også på julekvelden. De tipser også om å bruke alternativ innpakning, slik som gamle aviser og hyssing til gavesnor.

Nissene på melkekartongene kan dessuten klippes ut og brukes som pakkelapper!

For som Nesodden NU spør seg i 1994: «Hva gjør deg egentlig best til sinns, meter på meter med bleket dopapir med julenisser, eller meter på meter med miljøvennlig, like bra papir?»

SEIER TIL VESTFOLD NATUR OG UNGDOM! Vestfold Natur og Ungdom har lykkes i å overtale kommunestyret i Larvik til å si nei til gruvedrift i Kodal.

TEKST: Marte Rømoen / FOTO: Jørn Angeltveit

– For ca et år siden fikk jeg først høre om en planlagt gruve i Kodal.

Den ville blitt kjempestor, brukt store arealer, og skulle plasseres midt i et turområde kaldt Andersbonn. Der er det også hele 30 rødlistearter, sier leder i Vestfold Natur og Ungdom, Matilde Angeltveit.

Selskapet Kodal Minerals Plc søkte om dagbrudd, noe som betyr at gruven ville ligge åpen og dermed påvirke et stort område. Et lastebillass ville ha forlatt og returnert til området hvert 20. minutt hele døgnet. Gruven ville vare i minst 15 år, og jobbe med utvinning av jern og fosfat.

Et smilende Vestfold NU etter at seieren ble klar.

– Jern er greit nok, men fosfat brukes i kunstgjødsel, og forurenser på den måten også avrenn fra gjødsling. Det er et stort problem da det forurenser dammer, bekker, og så videre. I tillegg er fosfat en begrenset ressurs, som kan begynne å gå tomt allerede i 2030. Da er det for det første noe vi ikke må gjøre oss avhengige av, og for det andre burde vi spare på det til verden virkelig trenger det.

Raske protester Samlet til landsstyremøte den 10. april 2016 vedtok Natur og Ungdom å stille seg negative til Kodalsprosjektet, og heller gå inn for resirkulering av fosfat for å gi varige og grønne arbeidsplasser.

Vestfold Natur og Ungdom var i førersetet for protestene som fulgte.

Argumentene gikk ut på at et dagbrudd i Kodal vil påvirke naturen, miljøet og lokalbefolkningen svært negativt. Området ligger over grensen på to kommuner, Larvik og Andebu, så begge kommunene må være positive for at gruvedriften kan innføres.

– Andebu er positive, men vi har jobbet mye opp mot Arbeiderpartikommunen Larvik med leserinnlegg, snakke med politikere, samarbeide med masse organisasjoner og nesten alle ungdomspartiene, og å demonstrere med bannere. I tillegg har vi kjørt kampanje på sosiale medier der vi har lagt ut bilder regelmessig, og mot slutten flere ganger om dagen, sier Angeltveit.

Seier i Larvik 19. oktober gikk miljøbevegelsen av med seieren, da kommunestyret i Larvik vedtok å ikke støtte gruvedrift i Kodal. Kodal Minerals sendte i forkant anmodning til kommunestyret om å trekke saken, og på den måten utsette vedtaket, noe som ble avslått. Selv om Andebu kommune har sagt ja, kan ikke gruven etableres uten begge kommuners samtykke.

Det kommer derfor ikke til å etableres gruve her i de nærmeste årene.

– Vi har vunnet den største politiske saken vi har jobba med på lenge, og det er en fantastisk følelse. Vi har spart naturen og miljøet og verden for en stor byrde, sier Angeltveit, tydelig glad og stolt.

31

NORSK NATUR

PÅ UTSTILLING Et annerledes naturlandskap på Museet for Samtidskunst.

TEKST: Edvard Granum Dillner / FOTO: Franz von der Lippe

Da vi fikk med oss at Nasjonalmuseet skulle lage en utstilling med navnet «Norsk natur» på Museet for Samtidskunst ble vi nysgjerrige.

Det er den norske kunstneren Torill Johannessen og danske Tue Greenfort som står bak utstillingen.

Inne på museet fikk vi utdelt en brosjyre med et tilhørende kart. Så bar det opp trappene til utstillingen i andre etasje.

Brosjyren forteller oss at utstillingen kan sees som et økosystem der kunstverkene er organismer. Prosjektet er ambisiøst og startet med en fjelltur til Hallingskarvet, nærmere bestemt hytta til Arne Næss: mannen bak økosofien. Næss sier at alt som lever er deler av den samme helheten, og at alle levende vesener

32

har lik rett til utfoldelse.

Johannessen og Greenfort har gått lenger enn til Hallingskarvet. Utstillingen rommer alt fra bakepulver til bilbatterier. Det er derimot umulig å få øye på en eneste grønn vekst. Her er alle materialer bearbeidet av mennesker.

Selv om formatet til kartet vi fikk utdelt er et typisk turkart, viser det også en typisk arkitekturtegning. Forsiden prydes av det som ser ut som en standard firmalogo for en kommersiell bedrift. Det eneste i denne utstillingen som stemmer overens med våre umiddelbare assosiasjoner med ordene «norsk natur», er noen få nasjonalromantiske malerier, opphengt to forskjellige steder i utstillingen.

Oppdagelsesferd Belysningen i utstillingen er gjennomgående dunkel, og i enkelte av rommene er det nesten helt mørkt. Det er gjort et poeng av at dørene mellom alle utstillingsrommene er lukket og at vi selv må åpne dem. Det føles som å gå på oppdagelsesferd.

Et rom fører til et annet, men det er vanskelig å se sammenhengen mellom verkene.

I et av rommene er det lagt fram e-postkorrespondanser, i et annet rom er det forsøkt å dokumentere utvinningen og utbredelsen av mineralet islandsk kalsitt. Maneter er å finne i flere av rommene, som et symbol på et økosystem i kaos og ubalanse.

Gaper bredt Det er tydelig at kunstnerne vil utforske norsk natur som begrep, men også selve museumsbygget, som opprinnelig rommet Norges Bank. Samtidig prøver de å si noe om Nasjonalmuseet og andre institusjoner som bruker «norsk natur» for å fremme sine politiske eller markedsrettede interesser.

Dette er en utstilling det er verdt å besøke hvis du liker å bruke tid på å finne ut hva betydningen bak verkene er selv. Man kan leke detektiv, gå fra rom til rom, og finne ut hvordan alt egentlig henger sammen.

Men så var det kanskje ikke kunstneres intensjon at sammenhengene skulle være åpenbare?

Om du vil se «Norsk natur» med egne øyne, er den å finne på Museet for Samtidskunst fram til 15. januar.

33

KULTURPLUKK

BACALAO I Portugal sies det at det finnes en bacalao-rett for hver dag i året, men det finnes sansynligvis enda flere. Dette er en av klassikerne.

OPPSKRIFT: MatPrat / FOTO: Sophia Zell

Bacalao er en portugisisk klippfiskrett som tradisjonelt lages med tomatsaus og poteter. Den ble populær fordi kirken forbød katolikker å spise kjøtt på fredager og under fasten, men fisk var fremdeles lov.

Fisken ble saltet og tørket for å kunne konserveres over lengre perioder. Slik kunne fisken oppbevares lenge og flyttes over lange strekninger. Klippfisken kommer oftest fra Norge, som hittil i år har rekordstort eksport verdt 2,84 milliarder kroner og veiende 78 543 tonn.

Hvis du skal vanne ut klippfisken selv kan du beregne at vekten øker med ca. 35 %. Man kan også få kjøpt ferdig utvannet klippfisk i velassorterte butikker. Beregn da ca. 250 gram per porsjon.

34

QUIZ QUIZMASTER: Torgeir Vestre

DE SYV HAV 1. Hva kalles havområdet mellom USA, Mexico og Cuba?

2. Hva er heter verdens største innsjø?

3. Hvor renner Gangeselva ut?

4. Hvor mange land grenser Middelhavet til?

5. Hvor er det dypeste punktet på havbunnen?

FISK OG VILT 6. Hva er det mer vanlige navnet på fisken Gadus Morhua?

7. Hvor langt ned kan en spermhval dykke?

8. Hvor lenge har hvithaien eksistert?

9. Hva betyr det at laks er anadrom?

10. Hvor gammel kan en grønlandshai, jordas lengstlevende virveldyr, bli?

RAMSALTE SJØMENN 11. Hva er Leif Eiriksson kjent for?

12. Hva er en sydvest?

13. Hva var navnet på kapteinen som jaktet etter Moby Dick, i romanen ved samme navn fra 1851?

14. Når sto det såkalte «Trollfjordslaget» i Lofoten?

15. Hva skjedde med mannskapet på seilskuta HMS Bounty i 1789?

1 kg utvannet klippfisk

10 stk hel pepper

1 kg løk

2 stk hvitløk

1 kg potet

4 stk laurbærblad

2 stk rød chili

30 stk sorte oliven

3 boks hakkede hermetiske tomater

3 dl olivenolje

SLIK GJØR DU: 1. Rens klippfisken for skinn og bein, og skjær den i ca. 2 cm tykke skiver.

2. Skjær poteter og løk i ca. ½ cm tykke skiver.

3. Legg fisk, poteter og løk lagvis i en stor kjele.

4. Del hvitløk i to på tvers og legg i gryta sammen med pepper, laurbærblad, chili, oliven, tomater og olivenolje. La det koke ca. 1 time.

FASIT:

Gir 4 porsjoner

1. Mexicogulfen 2. Det Kaspiske hav 3. I Bengalbukta, en del av det Indiske Hav 4. 22, Spania, Frankrike, Monaco, Italia, Malta, Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Albania, Hellas, Tyrkia, Kypros, Syria, Libanon, Israel, Palestina (Gaza), Egypt, Libya, Tunisia, Algerie og Marokko 5. Challengerdypet i Marianergropen, som ligger øst for Phillipinene. Gropa er på det meste rundt 11 000m dyp.

6. Skrei, også kjent som Atlanterhavstorsk 7. Minst 1000 meter. 8. Man anslår at den moderne arten har eksistert i 12-18 millioner år. 9. At den lever i saltvann, men svømmer opp elver for å legge egg i ferskvann. 10. 392 + 120 år.

Det høyeste estimatet er altså over 500 år. 11. Vikingen Leif Eiriksson regnes som den første europeer til å sette sin på det amerikanske kontinent. Han nådde Newfoundland rundt år 1000. 12. Et bredbremmet hodeplagg, gjerne laget av oljelerret, som tradisjonelt er brukt av fiskere.

13. Kaptein Ahab. 14. 6. mars 1890 15. De gjorde mytteri, og flyktet til Pitcairn-øya i Stillehavet, der deres etterkommere fortsatt lever den dag i dag.

INGREDIENSER:

5. Dette er en rett som man kan spise helt alene uten tilbehør.

35

KALAS

LIVE NELVIK

– Jeg blir stolt når Natur og Ungdom fremmer klimasøksmål mot selveste staten, sier P3s Live Nelvik, som ville lenket seg for Førdefjorden.

TEKST: Maria Birkeland Olerud / FOTO: Tom Øverlie

Hei, Live! I høst så vi deg i NRKprogrammet Live redder verden.

Litt. Hva er det viktigste du sitter igjen med?

– Det viktigste jeg sitter igjen med, er at alle kan gjøre noe, og at det fungerer. Og med noe mener jeg ikke at du skal sitte med god samvittighet fordi du kildesorterer, for DET er i 2016 en selvfølge.

Men kanskje du sykler, går og busser litt mer til jobb, spiser litt mindre kjøtt, kjøper mer brukt og erstatter noen innlandsreiser med tog? Med det kommer man utrolig langt. Og husk at hvis det

36

sklir ut litt, så er det bare å hente seg inn igjen.

Hva er det morsomste du har gjort på jobb?

– Oi, det er helt utrolig vanskelig å svare på, ettersom jeg har gjort så mye forskjellig. Det rare er at jeg tidvis ikke tenker på det som jobb, men morsomme ting jeg driver med. Så morsomt har jeg det i jobben min. Men her er noen utvalgte høydepunkter: Være dama til Eyvind Hellstrøm, være med Greenpeace på aksjonstrening og holde tale på Statoils

generalforsamling, selv om det også sorterer under skummelt.

Jeg må heller ikke glemme da jeg dumpsterdivet med familien min. Jeg lo så mye at jeg faktisk tissa litt på meg. Sitte naken på en wreckingballl var også overraskende befriende og avslappende.

Hva holder du på med nå?

– Nå er jeg i mammaperm, men skal lede P3 Gull i november.

Med klær på. Også svarer jeg på en drøss med miljøhenvendelser, som jo er helt fantastisk. Vi er så mange som bryr oss!

Snart er det jul, jippi! Hvordan feirer du jul?

– Jeg feirer jul på ganske så tradisjonelt vis, gitt. Med familien. I år skal vi være hos svigerfamilien, så da blir det julemiddag hos min svoger Steinar og hans nydelige kone, en skokk med barn og svigerforeldre. I år lurer jeg faktisk på om jeg skal gå i Frogner kirke før julemiddagen, for selv om jeg ikke er religiøs, så blir jeg altså så våt i øynene når alle stemmer i med «Deilig er jorden». Jeg blir rørt bare jeg forteller om det.

«Da tillatelsen ble gitt til sjødeponiet i Førdefjorden, fikk jeg utrolig lyst til å lenke meg fast. Sammen med dere!»

Gi oss et miljøvennlig julegavetips!

– Å være miljøvennlig i jula er faktisk overraskende lett, men man må være ute i god tid.

Kjøp brukt! For eksempel får mine venninner i år de herligste designplagg, kjøpt på Tise og Finn. Billig er det også!

I tillegg er de mest miljøvennlige gavene å gi bort tjenester og opplevelser. Og hvem har vel ikke lyst på kino- eller konsertbilletter, gavekort på massasje, hud- eller fotpleie, treningstimer eller en middag

ute. Lista er lang, det er bare å forsyne seg!

Hva er det mest opprørske du har gjort i livet?

– Jeg har aldri vært særlig opprørsk, for jeg har alltid vært så redd for å få kjeft av mamma og pappa. Jeg har likevel hatt min del av hjemmealene-fester, så klart, men opprør… Mine venner omtaler mitt største personlige opprør som da jeg barberte meg på siden av hodet, så jeg fikk sånn pinnkort sveis på den ene siden.

Jeg følte meg spinnvill da jeg

gjorde det, men det sier kanskje mer om meg. Men offentlig: Helt klart da jeg marsjerte opp på talerstolen til Statoil. Skummelt, ja, men så fort jeg var i gang var det helt utrolig deilig.

Hvilken sak ville du lenket deg fast for?

– Da tillatelsen ble gitt til sjødeponiet i Førdefjorden, fikk jeg utrolig lyst til å lenke meg fast. Sammen med dere! I tillegg kunne jeg nok plukket opp litt kjetting for å få lakseoppdretten opp på land.

Hva synes du egentlig om Natur og Ungdom?

– Jeg syntes dere er helt supre. Dere er engasjerte, tøffe, og Norge hadde ikke klart seg uten. Jeg blir stolt når dere fremmer klimasøksmål mot selveste staten. Bravissimo og applaus for dere.

37

ANNONSER

ANNONSER

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

BLI MED VIDERE I KAMPEN Aksjonene er over for denne gang, men kampen er ikke over! For å vinne neste runde mot gruveindustrien som truer fjordene våre, så trenger vi å ha deg med på laget.

OM DU IKKE HAR BETALT, SE NU/NO/BETAL. HAR DU BETALT, VERV GJERNE EN VENN.