Putsj #04/12

NR. 4/12

TEMA: AKTIVISME

PORTRETT: PRABLEEN KAUR TILBAKESKRITT I RUSSLAND HVERDAGSAKTIVISME SAMSAYA LENKEGJENGEN INDIANERAKTIVISTER

ANNONSER

INNHOLD

DESEMBER 2012 Forside: INGVILD WOLLSTAD FORSIDEFOTO: GUnvor eline eng jakobsen

Ansvarlig redaktør:

Silje Lundberg siljel@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Åshild Lappegård Lahn ashild@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

VILDE BLIX HUSEBY vilde@putsj.no 23 32 74 23

GRAFISK FORMGIVER:

Ingvil:-d ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

AVKLIPT LENKE: Fra Altakonflikten på 70og 80-tallet.

Tekst Åshild Lappegård Lahn, Vilde Blix Huseby, Lasse Moe, Ashkan Sadeghi, Hildur Søndergaard Holm, Omar Akhtar, Clara Duopovec, Øyvind Aukrust, Stian K. R. Taraldset, Eivind Trædal, Silje Lundberg, Knut Arne Oseid, Julie Kalveland, Eirik Gran, Ine Marie Ruud Guttulsrød, Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen, Óskar Steinn Ómarsson, Lena Gross Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Gunvor Eline Eng Jakobsen, Martin Trosterud, Harmeet Kaur, Lisbeth Moen, Clara Duopovec, Natur og Ungdom, Line Lønning, Stian K. R. Taraldset, Kristine Kleppo Korrektur Åshild Lappegård Lahn, Óskar Steinn Ómarsson, Rebekka Jynge, Embla Helle Nerland

FOTO: Wikipedia Commons

05..... Leder – Åshild Lappegård Lahn 06… Aktuelt 08… Fra redaksjonen 10… Miljøplukk

OPPLAG 10 000 eksemplarer

13... Tema – aktivisme

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

14… Hverdagsaktivistene – møt tre som prøver å gjøre verden litt bedre hver dag

ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95

18... Den lange marsjen – urfolket i USA er ikke fornøyd med landets miljøpolitikk

Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

20... Ekte vare – Prableen Kaur 24… Temaplukk 26... Lenkegjengen – sivil ulydighet er miljøbevegelsens fremste kjennetegn. Funker det?

30... Tre skritt i feil retning – tre nye lover gjør det enda vanskeligere å være aktivist i Russland 32… Tenketing – Arbeiderpartiets røyklegging 34… Siljes tale og Månedens miljøverner

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i MARS 2013

35... Appell: en vinn-vind situasjon 36… Aktivistplukk 38… Naturen forfaller - hvem betaler? – Fant de ut noe på naturtoppmøtet i India?

40… Ser med hjertet – Samsaya tar deg med tilbake til fortiden, men brenner for fremtiden 42… Stian tester: Aksjonisme!

44... Kalas – Jenny Skavlan

03

ANNONSER

ANNONSER

LEDER

FRA E6-AKSJONENE I 2008.

FOTO: Kristine Kleppo/Putsj

Kunnskapskampen Hvor mye mer kunnskap trenger vi før vi kan gjøre et valg?

FOTO: Putsj

I SLUTTEN AV november dro Ola Borten Moe til Svolvær i Lofoten for å legge fram en ny rapport om virkningene av oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen. Samtidig som vi vant gjennom med at områdene skulle holdes oljefrie fram til 2013, ble det bestemt at regjeringa skulle gjennomføre såkalt «kunnskapsinnhenting» om konsekvensene oljeboring vil ha. Dette er den berømte kunnskapen Arbeiderpartiet venter på før de kan ta stilling til om de er for eller mot å bore.

DET HØRES BETRYGGENDE ut at Arbeiderpartiet skal basere avgjørelsen på kunnskap, hvertfall siden vi allerede har masse kunnskap om hvor risikabelt det vil være med oljeboring i Lofoten. Men som du kan lese i «tenketing», så får vi den kunnskapen som politikerne spør etter. Ola Borten Moe ville ha kunnskap om hvordan man kan ha oljeboring side om side med fiskeri og ren natur, og han ville ha kunnskap om hvor mye penger som ligger gjemt i bakken og hvor mange arbeidsplasser oljeboring kan gi. Men den viktigste kunnskapen har vi jo allerede.

VI VET HVA som bør veie tyngst: vi vet hva som kan bli konsekvensene av en oljeulykke. Vi vet at to tredeler av verdens kull, olje og gass må bli i bakken hvis vi skal hindre farlige klimaendringer. Vi vet at klimaendringene er i gang, at vi får flere naturkatastrofer, flere klimaflyktninger, flere som må kjempe om de samme ressursene. Vi har kunnskap. Det vi trenger er å bruke den kunnskapen til å ta de rette valgene.

DETTE NUMMERET HAR tema aktivisme. Her møter du en rekke mennesker som har tatt et valg, enten det er å jobbe politisk, å ta personlige valg i hverdagen, å velge å engasjere seg til tross for at staten forsøker å hindre deg, eller å velge å lenke seg fast for en sak. Felles for alle er trua på at de kan gjøre en forskjell. Som Prableen Kaur sier: Det artigste i politikken er når du ser resultater. Jeg har trua på at Natur og Ungdom vil se resultater også i 2013. Og du kan velge hvordan du vil bidra til det.

TAKK FOR MEG! Åshild Lappegård Lahn, redaktør

05

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Hei…

… Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon Hva gjør Kirkens Bymisjon i jula?

– Mye av virksomheten på sykehjem, væresteder, botilbud og rusinstitusjoner stopper aldri. I jula blir det ekstra vekt på måltider, fellesskap, og gode tradisjonelle julemarkeringer. Fra Lucia til lille Julaften har vi dessuten Stallen foran Oslo S, med et lys levende esel og sau, og muligheten for en toddy og en prat. Og så er det julefeiring med god mat, sang og fest i både Tøyenkirka og Domkirken. Lignende feiringer er det i bymisjoner over hele landet.

Hvorfor arrangerer dere «Lys i mørket»?

– For å skape oppmerksomhet om hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, og invitere alle til å være med å støtte arbeidet. Hovedbudksapet er «Gled en som gruer seg til jul!» En enkel måte å gjøre det på er å sende «GLEDE» til 2490. Da har du gitt 80 kroner eller to måltider på et av våre serveringssteder.

Hva slags type mennesker er det som jobber frivillig hos dere?

– Alle mulige slags mennesker! Det er virkelig sant. Alle trenger noen. Og alle kan bidra. Og ofte er det slik at de som deltar sier at de får mer enn de gir.

Hvilke resultater ser dere av arbeidet dere gjør?

– Vår visjon er at mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Når mennesker som er stengt ute, eller blir sett ned på, i et glimt kjenner at de blir sett på som likeverdige, at de ganske enkelt er anerkjent for den de er, da er visjonen oppnådd. Der og da. Det kan skje over sykesengen eller over et måltid på kafeen for rusavhengige i Skippergata. Det er gode glimt, som gjør at vi holder arbeidsmotet oppe.

Hva er ditt beste tips til ungdommer som vil gjøre jula litt bedre for andre?

– Ta deg et minutt og tenk igjennom alle du kjenner. Venner. Familie. Er det noen du tror ville satt pris på en liten ekstra oppmerksomhet? En SMS, et besøk, en invitasjon? Eller bli med å støtte frivillige initiativer. Mange gruer seg til jul. Vi kan alle gjøre noe for at grunnene til å glede seg skal få overtaket.

06

InterCity lar ve Neste år blir det bare bygget syv korte jernbanestrekninger, på tross av rekordhøye bevilgninger til jernbane i statsbudsjettet. Når vi får fullt utbygd dobbeltspor på Østlandet, er fortsatt i det blå.

TEKST: Lasse Moe / FOTO: Flickr

FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT for 2013 viser at det går femten prosent mer penger til jernbanen. Av disse pengene er seks milliarder øremerket utbygging av jernbanen. Hva betyr disse tallene? Hvor mye jernbane får man egentlig for seks milliarder kroner?

IKKE BARE BYGGING AV JERNBANE Omtrent en tredjedel av pengene går til utbygging og oppgradering av jernbane, altså i underkant av seks milliarder kroner. Det er syv strekninger som har fått øremerket penger til utbygging.

Fem av dem ligger på Østlandet, og alle er relativt korte strekninger - som utgjør små biter av det planlagte Intercity-triangelet.

Av disse seks milliardene går ikke alle pengene til bygging av jernbane. Litt over 3,3 milliarder går til nybygging, mens de resterende midlene går til utbedring av stasjoner, sikkerhet og andre utgifter.

GÅR FOR SAKTE Selv om seks tusen millioner kroner er en svimlende sum blir jernbanen på langt nær ferdig i

Tusen nye kullkraftverk Det er planer om å bygge mer enn tusen nye kullkraftverk verden over framover, ifølge ny forskning fra World Research Institute (WRI). De har kartlagt at det fins planer om å bygge rundt 1 200 kullkraftverk i femtini land, men at flesteparten av kraftverkene er planlagt i India og Kina.

– Dette er definitivt ikke i tråd med et trygt klimascenario - det plasserer oss på en veldig farlig kurs, sier forsker Ailun Yang, som står bak undersøkelsen, til avisa The Guardian.

Mange av de som planlegger nye kullkraftverk produserer lite kull selv.

– Vi har en lang vei å gå med å skape bevissthet om at man kan møte energibehov ved å bruke andre energikilder enn kull, sier Yang.

Fjellrev på frammarsj Fjellreven er et av Norges mest truede pattedyr, men nå kan det se ut som utviklinga er i ferd med å snu.

I 2011 ble det født rekordmange fjellrevvalper: minst 270 valper ble født i løpet av fjoråret.

Et av de viktigste tiltakene for å bevare fjellreven er et avlsprogram. Gjennom dette programmet sørger forskere for avl av fjellrev, og setter dem ut i naturen etter hvert. Til tross for at avlsprogrammet ser ut til å gi resultater, er fortsatt fjellreven kategorisert som kritisk truet. Det betyr at det er stor risiko for at den utryddes innen femti år. Plassmangel, klimaendringer og konkurranse fra rødrev er noen av truslene mot fjellreven.

Kaffekopp i fare

ente på seg denne hastigheten. Anton Hauan, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, synes det er gledelig at jernbanen for første gang får en prosentvis større økning i midler sammenlignet med veiutbygging, men legger til: – Likevel er nivået på investeringer fortsatt for lavt, og dette har flere årsaker. Jernbanen er for det meste over hundre år gammel og har lenge blitt nedprioritert i statsbudsjettene, derfor er det mye slitasje og feil på jernbanen som gjør at drifts- og vedlikeholdsutgiftene spiser en veldig stor del av bevilgningene.

I dag er driftsutgiftene på fem milliarder i Jernbaneverket. Det er nesten like mye som det som går til bygging av ny jernbane og utbedring av linjene. Det gjør at det planlagte dobbeltsporet på Intercity-triangelet, som skal komme på strekningene mellom Oslo-Lillehammer, Oslo-Skien og Oslo-Halden, lar vente på seg.

TRENGER EN NY PLAN Både miljøbevegelse og opposisjon har krevd et løfte om at dobbeltspor på InterCity-trianglet skal være på plass om ti år. Noe klart svar får vi ikke før regjeringa legger fram Nasjonal transportplan i mars.

Sikkert er det at dagens bevilgningsløsning ikke holder mål. Skal de klare full utbygging på 10-13 år, så må staten stille med en fullfinansieringsløsning fra byggestart. Det hevder Tom Stillesby, prosjektleder for Høyhastighetsutredningen.

– En utbygging av hele InterCity-området med dobbeltspor for 250 kilometer i timen er beregnet til 130 milliarder kroner, noe som vil bety et vesentlig større beløp per år enn det som er dagens nivå i statsbudsjettet, sier Stillesby.

Med dagens bevilgningsnivå kommer ikke InterCity-utbyggingen til å bli ferdig før om tretti år, ifølge Natur og Ungdom.

Klimaendringene truer verdens kaffeproduksjon, ifølge en ny studie. Høyere temperaturer kan nærmest utrydde bønnesorten wild arabica. En gruppe forskere fra Storbritannia og Etiopia har funnet ut at mellom 38 og 99,7 prosent av arealene hvor denne kaffesorten dyrkes vil være uegna innen 2080. Kaffeproduksjon er utrolig sårbar for temperaturendringer, derfor kan bare noen få grader gjøre store områder ubrukelige til å dyrke kaffe.

Kanskje er det denne informasjonen som skal til for at de voksne tar større klimaansvar: Hvis de får vite at morgenkaffen deres kan forsvinne, er de kanskje villige til å gå inn for flere klimakutt?

Avskoging gir flom Et (miljø)problem kommer sjelden alene. I Indonesia har øya Sumatra vært hardt rammet av flom den siste tida, melder Regnskogsfondet. Nå sier eksperter i Indonesia at avskogingen bidrar til flomødeleggelsene, siden store områder er flatehogd og ikke lenger kan stoppe vannmassene fra å spre seg.

På Sumatra er mye av regnskogen hogd, og erstatta av store oljepalmeplantasjer. Med regnskogen forsvinner mye av naturmangfoldet og vernet mot uværet. Flere tusen mennesker måtte evakuere på grunn av flommen i november, ifølge Regnskogsfondet.

07

FRA REDAKSJONEN

Om å være en folkefiende Det er ofte tøffe kamper, men det er vi aksjonister som gjør at samfunnet går framover.

TEKST: Ina Marie Ruud Guttulsrød

NÅR MENNESKER ER misfornøyde med noe, så sier de ifra. Og det er bra, det ville jo blitt grusomt kjedelig hvis vi aldri hadde hatt noe å klage over. Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg skulle funnet på hvis samfunnet hadde vært helt perfekt.

OPP IGJENNOM historien har mennesker aksjonert når de ønsker store endringer. Mitt beste eksempel er Alta-aksjonen. De lenka seg fast, de gav seg aldri, den elva SKULLE leve. De tapte kampen, men de skrev historie. Det samme har Natur og Ungdom også gjort, men vi vant! Vi sørget for at Lofoten fortsatt er oljefritt. Det nytter å aksjonere, å stå opp mot storsamfunnet.

AKSJONISTER ER folkefiender som sier ifra når de er misfornøyde, akkurat som Alta-aksjonistene og Natur og Ungdom. Og selv om det kan være tøft å si ifra, selv om folk ofte er uenige med oss, så er det helt nødvendig at vi bruker stemmen vår. For samfunnet endres ikke uten mennesker som vil noe mer enn bare å gå fra jobb kl. 16:00 for å hente barn nr. 2 i barnehagen og sende 11-åringen på fotballtrening.

NOEN STEDER KOSTER det mye mer å være engasjert og si ifra. I Russland blir for eksempel jente-gruppa Pussy Riot stuet bort i fengsel, fordi de var uenig med myndighetene. I Norge har vi den unike muligheten at vi blir hørt. Aldri slutt å stikke nesa di ned i noen andres fuglekasse, aldri slutt å vær en folkefiende.

VI TRENGER ENGASJEMENT overalt. På skolen, på jobben, på gata. Det skaper håp i en ellers så masete hverdag.

Og da er det lov å være litt frekk, det er lov å ha en større plakat enn noen andre, det er lov å ta en Bergen FpU og gå i tog ved siden av 1.mai-toget, og det er lov å irritere på seg Carl I. Hagen. Det viktigste er at vi står på for det vi tror på, selv om det gjør oss til folkefienden. Så derfor: Aksjoner, smil og lag masse liv! For fremtidens skyld, trenger vi stemmen din.

08

Klimaendringer gir mer gruvedrift Sjøisen i polhavet smelter, og innlandsisen på Grønland trekker seg tilbake. Ny gruvedrift kan bety store inntekter for Grønland.

TEKST: Ashkan Sadeghi / FOTO: Flickr/Christine Zenino

DEN ARKTISKE ISEN på Grønland har startet å smelte bort. Nå viser nye geologiske undersøkelser at det finnes store reserver med ressurser under bakken. Gull, diamanter og andre verdifulle mineraler som tidligere har vært gjemt under isen, vil nå kunne hentes ut ved gruvedrift.

GRUVEDRIFTEN KAN GI SELVSTYRE Regjeringen i Grønland ønsker seg økonomisk selvstendighet fra Danmark, og ser muligheten

2/3 av olja må bli i bakken Klimaet tåler ikke at vi henter opp alle fossilressursene vi har oppdaga. Nå må også Norge tråkke på bremsen.

TEKST: Putsj

HVIS VI SKAL KLARE å begrense den globale oppvarmingen til to grader, er vi nødt til å la to tredeler av de kjente forekomstene av kull, olje og gass bli liggende i bakken. Det sier det Internasjonale Energibyrået (IEA) i sin nyeste World Energy Outlook-rapport, en rapport de kommer med hvert år. Anbefalingen gjelder dersom vi ikke får til utstrakt bruk av karbonfangst og -lagring. Ifølge CICERO-forsker Asbjørn Torvanger er det lite sannsynlig. Da er vi nødt til å begrense utvinninga av fossile ressurser, ifølge Naturvernforbundet.

– Nå må oljen i sårbare havområder få ligge og omstillingen til et lavenergisamfunn komme i gang, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

MÅ FÅ KONSEKVENSER FOR NORGE Når to tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende i bakken, må det også få konsekvenser for Norge. Det sier generalsekretær i WWF Norge, Nina Jensen.

– World Energy Outlook-rapporten utfordrer hele den oljedrevne norske økonomien, og betyr at Norge må erkjenne at petroleumsvirksomheten vår ikke kan ses på som adskilt fra klimamålene, sier Jensen.

Statoil, derimot, mener at behovet for fossil energi fortsatt vil være stort framover. Derfor må målet være å erstatte bruken av kull med olje og gass, som har lavere utslipp ved produksjon.

– Det er ikke likegyldig hvilke ressurser det er snakk om heller. Det vil fortsatt være et stort behov for olje og gass fremover. Av de kjente ressursene, utgjør kull to tredjedeler, sier pres-

for dette gjennom å øke inntektskildene ved gruvedrift. De jobber nå hardt for å øke og styrke gruvedriften i landet.

Australia og Canada har til nå vært de største aktørene i den grønlandske gruvedriften, men det er ventet at flere nasjoner vil ønske seg en plass i gruve-eventyret. Blant annet Kina, som lenge har ekspandert gruveindustrien sin internasjonalt. Kineserne har en stund banket på dørene til Arktisk Råd, som består av de arktiske statene Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island, Canada, USA og Russland. Og etter Hu Jintao´s statsbesøk til Danmark i Juni, er det høyst trolig ventet kinesisk gruvedrift på Grønland.

STILLER KRAV Men Grønland stiller strenge krav til aktører som vil inn på banen. Økt aktivitet kan føre til potensielle miljøødeleggelser, det påpeker Grete K. Hovelsrud, forsker ved Nordlandsforskning og Cicero - senter for klimaforskning. Hun har likevel stor tro på at styresmaktene i Grønland vil gjøre sitt beste for å bevare miljø, og drive forsvarlig gruvedrift.

Hovelsrud driver forskning på Grønland, og sier at hun har inntrykk av at Grønland er en miljøbevisst nasjon. Grønland har dessuten store inntekter fra turistnæringen og fiskerinæringen.

Dette er næringer som kan ta store tap ved eventuelle miljøskader, så det er i alle parters interesse at alt går forsvarlig for seg.

GRUVEDRIFT FOR EN BÆREKRAFTIG FREMTID Karl Kristensen, rådgiver for Bellona sier at Bellona ikke prinsipielt er mot gruvedrift, så lenge det blir ordentlig utredet i forkant, og utført på en forsvarlig måte.

– Gruvedrift og mineraler er meget viktig for en bærekraftig framtid. Mange av de nødvendige materialene man trenger idag for å utvikle og bygge ut for eksempel solcellepaneler og vindmøller kan kun skaffes til veie ved gruvedrift. En forutsetning for å kunne avvikle dagens petroleumsindustri er derfor gruver som leverer nødvendige mineralressurser til en slik omstilling, sier Kristensen.

setalsmann i Statoil, Bård Glad Pedersen til Petro.no.

– Statoils argumentasjon forutsetter at andre land vil slutte med sin utvinning og produksjon av fossile ressurser slik at Statoils «rene» varer kan erstatte dem. Men det er ingenting som tyder på at resten av verden har tenkt å tråkke på bremsene, sier Nina Jensen.

1. Har du noen gang vært med på en aksjon?

2. Hvilken sak kunne du gått i demonstrasjonstog for?

TEKST / FOTO: Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen

Emil (20) 1. Ja, jeg har stått på aksjon for å fjerne giftmiddel i tannkrem, og jeg aksjonerte for Ringve skole da den ble nedlagt.

2. Jeg kunne gått i tog mot oljeboring i Lofoten.

Så lenge jeg får velte biler blir jeg fornøyd. Og for sjøhester, fordi de er utryddningstruet.

Anine (20) 1. Ja, jeg er sms-aktivist i Amnesty.

2. Sjøhest. Og pelsdyrsoppdrettsnæringen. Og neshornene.

Maren (21) 1. Jeg har vært med på aksjon for homofilt ekteskap, gått ”slutwalk”, for å vise at jenter ikke er skyld i voldtekt og til støtte for at Maria Amelie skulle få bli i Norge. Jeg har også gått i tog mot pels, og jeg skal gjøre det igjen i november.

2. Om Emil og Anine gjør noe med sjøhestengasjementet blir jeg med i tog. Dette er fordi sjøhestene trenger mer vern siden de brukes i legemiddelindustrien, og fisket av dem er uetisk.

Ingri (21) 1. Mange ganger. Best husker jeg 8.mars-markeringen i Bergen da jeg var for ung til å skjønne hva jeg var med på, og Natur og Ungdom-markeringer i Harstad hvor budskapet var viktigere enn oppmøtet.

2. Jeg går i tog både 8.mars (kvinnedagen) og 1.mai (arbeidernes kampdag), men nå håper jeg noen snart arrangerer en demonstrasjon mot feil bruk av ”i forhold til”.

Erlend (23) 1. Jeg gikk i fakkeltog på nyttårsaften, men husker ikke mot hva. Jo, jeg protesterte mot orddeling!

2. For Amnesty og mot Sandy.

09

MILJØPLUKK

MILJØYRKET

MILJØLIKES!

I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg. Her har vi snakket med Ulvar Arnkværn, som er aksjonskoordinator for Greenpeace.

«Utrolig at SP stapper tidligere Natur og Ungdom leder, (antiolje og antistrøm) inn i Olje/ energidept som statssekretær for Olje-Ola» - Frps Ketil Solvik-Olsen på twitter om at tidligere NU-leder Ane Kismul blir statssekretær i Olje- og Energidepartementet

«Veteranene fra 80-tallets kamp mot Titania lenker seg sammen med Natur og Ungdom!»

- Tidligere NU-er og Bellona-er Rune Haaland på twitter om NUs lenkeplaner i Førdefjorden-saken

«Ulrikke Pija Kristoffersen fra Melbu avløser Ingrid Skjoldvær fra Sortland som leder i Nordland Natur og ungdom. Det dukker stadig opp unge, samfunnsengasjerte vesterålinger i interesseorganisjoner og politiske ungdomsparti. Det er all grunn til å være stolt av ungdommene som representerer regionen sterkt og godt, og legger ned stor frivillig innsats for saker de tror på.»

- Bladet Vesterålen på lederplass

ULVAR ARNKVÆRN, aksjonskoordinator for Greenpeace TEKST: Lena Gross

Hvorfor valgte du å jobbe med dette?

– Jeg liker å jobbe med praktiske ting, å lage ting og å få ting til å virke, så det er gøy. I tillegg er også miljøengasjement viktig for meg. Men det er en stor dose tilfeldigheter: Det var venner som gjorde at jeg ble interessert i Greenpeace, og behovet for daglig drift kom etter at vi flyttet inn i de nye lokalene våre.

Hva går yrket ditt ut på?

– Logistikk og organisering. Det vil si de praktiske sidene av aksjoner. Jeg sørger også for drift og vedlikehold av lageret vårt i Stockholm.

Hvordan kommer man inn i dette yrket?

– Det var nok mange år med yrkeserfaring som kvalifiserte meg. Men heg har holdt på med å reparere og skru ting fra hverandre siden jeg var liten guttunge.

O FOR OLJE

G STRØM:

Olsen Ketil Solvik-

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Den er veldig varierende. Jeg jobber med uteaktiviteter, støtter kampanjer med praktiske gjøremål for aksjoner og demonstrasjoner, og spiller inn ideer og løsningsforslag til Greenpeace Nordic. Jeg reiser også til forskjellige steder med frivillige - som er mer tilfredsstillende enn å sitte inne på kontoret, men jeg må nok gjøre det òg av og til. Men jeg prøver å gjøre minst mulig administrasjon.

Hva er det beste og det verste med jobben?

– Det verste er når man har lovet seg bort og blir veldig sliten fordi det er korte frister og altfor mye å gjøre. Det beste er vel at det er variert og at jeg møter mange andre mennesker. Å jobbe sammen med andre for å få det til, hvor alle er med og gruppen fungerer selv om det er kaldt og mørkt og vått, det er utrolig gøy, nei det er virkelig morsomt.

Er du en yrkesaktivist?

– Nei, jo, ja, selvfølgelig er jeg det, men altså ikke en yrkesforbryter, for å presisere.

Egentlig burde alle mennesker være litt aktivister i sine jobber. Vi burde jo være aktive og ikke passive deltakere i samfunn og arbeidslivet – la oss være aktivister!

10

KALENDER: 3.-9. desember:

27. november 7. desember:

4. januar:

Uvær - en klimauke

En aktivitetsuke i samarbeid med Spire og Changemaker i forbindelse med de internasjonale klimaforhandlingene Info og påmelding: sjekk ut klima@nu.no

Internasjonale klimaforhandlinger i Doha, Qatar

Natur og Ungdom er tilstede med representanter som følger klimaforhandlingene i Doha.

Følg med på www.nu.no og www.putsj.no for oppdateringer

– Utenriksminister Espen Barth Eide

Dagen før dagen!

Vi forbereder oss til Natur og Ungdoms landsmøte.

Kontakt Mari: orgsek@nu.no / 95032083

5.-9. januar:

Landsmøte 2013

Våren 2013:

Aktivistkurs

DEATH ROW:

«Arktis er bare et hav. Derfor trengs det ikke noen spesielle lover for dette området.»

Landsmøte er Natur og Ungdoms høyeste organ. Bli med og bestem hva vi skal jobbe med i 2013!

Se www.nu.no/lm og Natur og Ungdom på Facebook for mer info. Kontakt Mari: orgsek@nu.no / 95032083

Det arrangeres aktivistkurs i løpet av våren. Her vil du lære om hvordan du kan være aktiv i Natur og Ungdom.

Kontakt: region@nu.no

DILEMMA: Ville du helst satt fast tunga di på Nordpolen, eller at alle julegavene du fikk var de kjipe gavene som folk ikke rakk å bytte i fjor?

Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

SELVMORDSPALMEN DET VAR FRANSKMANNEN Xavier Metz som oppdaget selvmordspalmen da han var på tur med familien sin på Madagaskar. Han fikk øye på en gigantisk palme av en type han aldri hadde sett før, og fant raskt ut at han hadde oppdaget en hittil ukjent type palme. Han ga den navnet Tahina spectabilis, etter sin datter Tahina. Men denne 20 meter høye palmen er blitt kjent i media som noe helt annet, nemlig «selvmordspalmen». Det er fordi palmen dør på en helt unik måte.

PROSESSEN SKJER SLIK: På slutten av palmens livssyklus utvikler den en gigantisk blomsterstand som brister ut i grener av hundrevis av små blomster. Hver av disse blomstene er i stand til å bestøves og utvikle seg til frukt, og hver av dem drypper med nektar som tiltrekker svermer av insekter og fugler. Men innsatsen for å produsere en slik fargerik utstilling, og produksjonen av så mye frukt, er for mye for palmen. Palmens næringsreserver blir tørre, og hele treet kollapser og dør. Palmen tar selvmord.

MEN SELV OM Tahina-palmen er kjent for å ta sitt eget liv, har den større fiender på Madagaskar. Palmen er nemlig en av 192 palmearter på øya som er utrydningstruet på grunn av menneskelig aktivitet. Avskoging i forbindelse med landbruk og gruvedrift truer palmenes tilværelse, som alle er unike på øya. Regnskogen på Madagaskar har allerede blitt redusert med tre fjerdedeler, og blir mindre for hvert år som går.

SELVMORDSPALMENS OVERLEVELSE avhenger av innbyggernes evne og vilje til å verne om den gjenværende regnskogen på øya. Palmene tar visstnok selvmord, men om vi ikke redder arten må dens utryddelse klassifiseres som drap.

SELVMORD ELLER MORD: Burde vi ikke heller fortelle Tahina-palmen om alt den har å leve for?

11

Bestill Importerte åkrer!

Natur og Ungdom mener det er viktig med et spredt, mangfoldig jordbruk som er mest mulig basert på lokale naturressurser. De neste tiårene må matproduksjonen økes. Samtidig må vi slutte å bruke fossil energi. Utmarka og beiteområdene kan ikke flyttes. Skal produksjon ikke baseres på store mengder kunstgjødsel og diesel, må den skje der de lokale ressursene er.

I denne lille boka har vi samla noen gode bidrag til debatten.

Både miljøbevegelsen, solidaritetsbevegelsen, landbruket og akademia er representert med artikler.

Artikkelsamlinga er gratis. Den kan bestilles eller lastes ned fra nu.no/importerteakrer.

TEMA: AKTIVISME

TEKST: Hildur Søndergaard Holm / FOTO: Martin Tosterud

Sankalp Nagothu – Alder: 15 år gammel – Går på Ås videregående skole – Vegetarianer Sankalp har blitt mer oppmerksom på hva han putter i seg etter at han ble vegetarianer. Han passer både på jorda og på helsa si.

Hvorfor valgte du å bli vegetarianer?

– Det er det mange grunner til. Det er særlig på grunn av miljøet. Vi har ikke nok vann og energi til at alle kan spise kjøtt, og de ressursene vi har er urettferdig fordelt. Jeg vil heller ikke støtte den uetiske produksjonen av kjøtt, men jeg er ikke mot at andre spiser det. Etter å ha lest en bok som heter Kinastudien har jeg også blitt veldig klar over de helsemessige fordelene ved å være vegetarianer. Jeg kjenner mange andre som er vegetarianere, og familien min er fra India, der de fleste ikke spiser kjøtt uansett. Det gjorde at det ble en ganske lett overgang for meg. Rett før jeg ble vegetarianer så jeg plutselig ikke noen grunn til å spise kjøtt heller, annet enn at det smakte godt.

TEMA: AKTIVISME

Hvilke tilbakemeldinger har du fått?

– Foreldrene mine hadde et litt delt syn på det i starten. Moren min kommer fra et sted i India der de rike spiser kjøtt, mens de fattige er vegetarianere. Derfor forbinder hun det med noe negativt, og var ikke så fornøyd i begynnelsen. Faren min var mer bekymret for om jeg ville få i meg riktig næring. Nå som det har gått en stund har begge blitt mye mer positive. Andre jeg møter i hverdagen har mye forståelse for det valget jeg har tatt, og er ofte interessert i å høre mer. Likevel er også mange uenige med meg, men fordi det er et personlig valg blir det aldri noen store diskusjoner. Ellers blir jeg ofte møtt med stor respekt, det er mange som har vurdert å bli vegetarianere tidligere, men ikke klart det.

14

Hva er de største utfordringene du møter i hverdagen?

– Det kan være vanskelig å tenke på hva man får i seg når man er ute og reiser. Når jeg er på besøk hos andre er det siste jeg vil at de skal føle seg tvunget til å lage vegetarmat bare fordi jeg er tilstede, selv om jeg forteller dem om hvorfor jeg er vegetarianer. Det er mange som blir usikre på om det er greit at de spiser kjøtt rundt meg, og det er få som vet hva man kan lage.

Er det vanskelig å få i seg de næringsstoffene man trenger?

– Det er ikke noe stort problem. Jeg trenger ikke å planlegge hva jeg skal spise hele tiden fordi jeg for eksempel bruker frø i brød som jeg baker, og jeg spiser spinat i stedet for vanlig isbergsalat. Hvis man bare gjør sånne små ting, trenger man ikke å tenke mer på det. Men jeg er faktisk mer oppmerksom på det jeg putter i meg nå, som vegetarianer,

selv om jeg vet at jeg uansett spiser sunnere enn før. Etter at jeg ble vegetarianer spiser også resten av familien min mer vegetarmat, noe de synes er positivt. Det er både bærekraftig, og man får bedre helse.

Har du noen tips til andre som vil bli vegetarianere?

– Det kan være smart å ta det rolig i starten. Man kan for eksempel starte med å ikke spise kjøtt fire dager i uka, så venner man seg til det.

Det sies ofte at det bare er proteiner i kjøtt og omega3 i fisk, men sånn er det faktisk ikke. Det finnes mange andre ting man kan spise. Derfor kan det være lurt å lese litt først, finne oppskrifter og sånt. Hvis man nettopp har blitt vegetarianer er det også viktig å ikke ta til seg kommentarer og kritikk, men vite at man gjør noe bra.

Andrea har huset fullt av ting med sjel. Hun liker tanken på at bruktgjenstandene får nytt liv.

Hvorfor valgte du å begynne å handle brukt?

– Jeg har lenge vært opptatt av miljø og bærekraftig utvikling, og for omtrent to år siden ble jeg med i Spire. Da ble jeg veldig inspirert. Jeg ville gjøre det vi snakka om i praksis, og fant ut at jeg ville prøve å bare handle ting brukt, økologisk og fair trade.

Den kulturen vi er født inn i er en så sykt forbrukerkultur, og man tenker så lite over hva man gjør. Faktisk tror jeg også det er litt fordi besteforeldrene mine har så mange kule klær, som jeg har fått. Det er så gøy å få komplimenter for noe klær og si «ja, vet du hva, den var bestemor sin».

Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra folk etter at du starta å handle brukt?

– De fleste syns det er kult, og mange har lyst til å prøve det samme.

Mange av vennene mine som har fått med seg at jeg bare handler brukt, tenker på meg når de har noe de ikke bruker mer, og spør «Andrea, vil du ha den her?».

Det var en event på facebook for litt siden, der man skulle prøve å bare kjøpe brukt og fairtrade og økologisk i et år. Jeg meldte meg på den, og har prøvd å få med flere venner også. Men det er mange som syns det er utrolig vanskelig, selv om jeg tror en del blir inspirert.

Hva er de største utfordringene du møter i hverdagen knytta til dette?

– Man må være veldig tålmodig. Det er ikke noe i veien for at du kan finne den perfekte buksa, men det tar mye lenger tid å finne den. Men da tror jeg kanskje at man blir litt mer glad i den også. Og det er kanskje litt den mentaliteten vi står overfor i dagens samfunn: Vi kjøper kjempemasse, men bruker det bare litt før vi glemmer det innerst i skapet eller kaster det.

Og det kan være en utfordring å gå i byen uten å kjøpe noe. Jeg har sluttet å gå inn i butikker, bare fordi det er prinsipp å ikke skulle kjøpe noe.

Den største endringen er nok at jeg blir mer bevisst på hva jeg faktisk har.

Ikke bare har jeg begynt å kjøpe ting brukt, men jeg har slutta å kjøpe så mye som før.

Sparer du penger på å handle brukt?

– Ja, jeg sparer helt utrolig mye penger! Det er helt vanvittig hvor mye billigere det er. Og ofte tror jeg at det som hadde vært like billig, sånt som man kjøper på kjedebutikker, er veldig dårlig kvalitet. Nå kan jeg heller tenke at det jeg har kjøpt allerede har holdt i et helt liv. Jeg liker også utrolig godt tanken på at klærne og tingene har litt sjel, at de har vært med i et liv fra før. Og at jeg gir dem nytt liv!

Har du et tips til noen som vil prøve dette?

– Loppis er det beste stedet å finne bra og billige ting. Og faktisk, gå på loftet hjemme, eller hos besteforeldre. Man kan finne så utrolig mange skjulte skatter der. Både Fretex og UFF er veldig bra, men for å få det billigere er det lurt å ikke gå til de mest «trendy» bruktbutikkene. Fretex i Stavanger er veldig bra! Og Finn er jo helt fantastisk, der kan du få det meste gratis. Og bare spør venner, jeg fikk for eksempel en smarttelefon fra en kompis, fordi han hadde en gammel han ikke brukte mer.

Og unngå fristelsen, ikke gå inn i alle butikker! Kikk heller i vinduene for å bli inspirert. Se i klesskapet ditt, og lat som at det er butikken. Bare den bevisstheten på det du faktisk har, gjør at man kjøper mindre, tror jeg.

TEMA: AKTIVISME

Andrea Varga Weme – Alder: 20 år gammel – Studerer psykologi ved Universitet i Oslo – Handler mest mulig brukt

15

Axel Fjeld – Alder: 25 år gammel – Studerer kunst – Engasjerer seg i nettdebatter Når Axel kan plukke fra hverandre et rasistisk debattinnlegg på nett, blir han skikkelig fornøyd.

Hvorfor valgte du å bli nettdebattant?

– Det var fordi jeg ville si min mening, og jeg ville motsi og utfordre de jeg var uenig med. I starten skrev jeg ikke så ofte, men etter 22. juli fikk jeg fornyet motivasjon, spesielt med facebook-oppropet "jeg skal si i fra" som jobbet for få flere til å si hva de mener. Denne våren kom også kommentarfelt-dugnaden, som gjorde at det hele fikk bedre struktur og flere begynte å debattere på nett.

Hvilke saker engasjerer du deg mest i?

– Jeg engasjerer meg i kampen mot høyreekstremisme og rasisme, mot markedsliberalismen og hodeløs kapitalisme, fordi disse sakene er viktige å engasjere seg i for samfunnets del. Men jeg er også engasjert i spørsmål rundt kultur, det er noe jeg er tungt inne i som kunstner og musiker.

TEMA: AKTIVISME

Hvilke tilbakemeldinger har du fått?

– På nettet har jeg både fått rosende ord fra likesinnede, og kritikk på forskjellige plan fra meningsmotstandere. Jeg har mottatt skarp kritikk fra de mer saklige debattantene på mindre nettsteder for å være overfladisk eller komme med vikarierende argumenter. Det er noe som går mye mer innpå meg enn all slags usaklig kritikk, ettersom det har noe for seg. På den annen side har jeg også fått ros og anerkjennelse for velformulerte og gode innlegg.

Folk jeg ellers møter i hverdagen stiller seg stort sett uforstående til at jeg orker å holde på med det i det hele tatt, noe som for så vidt er forståelig.

16

Hva er de største utfordringene du møter som nettdebattant?

– Det er dessverre ikke noen enkel jobb å gå inn i en debatt. Mange av de gode, saklige motdebattantene er drevne på å skrive vanntette innlegg. Å gå disse argumentene etter i sømmene er tidkrevende, og mens man bruker en god stund på et innlegg, kommer det 15 nye. Å holde tritt med kommentarfeltene er egentlig er en fulltidsjobb. Det krever tid, kunnskap og tålmodighet, og er sjeldent helt enkelt.

Hvordan takler du de som kommer med usaklige argumenter?

– De usaklige argumentene er det egentlig enkelt å plukke fra hverandre. Det gir en mestringsfølelse, fordi man kan svare saklig og plukke dem fra hverandre. Alle «kommentarfelt-trollene» er barnemat satt opp mot dem som virkelig bruker tid på å snekre sammen lange innlegg full av informasjon og påstander man må sjekke opp i. Men man kan selvfølgelig la seg provosere.

Har du noen tips til andre som vil engasjere seg på nettet?

– Da vil jeg si at det viktigste man trenger er tålmodighet og formuleringsevne. Det å fokusere på det folk sier og ikke hvordan de sier det, er viktig. Et fjerde moment er at man selv har et budskap man vil formidle.

Da har man en egen drivkraft som kommer godt med hvis man mister motivasjonen.

Sist men ikke minst vil jeg oppfordre til å tilegne seg kunnskap om historie og samfunn. Av åpenbare grunner er dette noe som kommer godt med i alle sammenhenger, og spesielt i denne.

HILDUR SØNDERGAARD HOLM SKRIBENT

STUDIETIDA ER IKKE BARE LESING – Det finnes oppgaver som haster mer enn pensum. For eksempel å stoppe klimagassutslippene og tapet av det biologiske mangfoldet.

Miljøkampen trenger ditt bidrag. Enten du vil gjøre mye eller bare litt. Det er lett å kombinere studier med miljøvern. Uansett hva du studerer er miljøkunnskap og erfaring fra miljøbevegelsen lurt å ha med seg videre.

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har studentlag på alle de store studiestedene. Vil du bli med å starte lag der du studerer, kan du få tips på www.nu.no/student Meld deg inn på www.nu.no/ medlem eller send sms med kodeordet «Natur student» til 2377.

Priser: 50,- (under 25 år), 100,- (over 25 år)

Indianerne er villige til å gå langt for å få en bedre miljøpolitikk i USA. TEKST: Omar Akhtar / ILLUSTRASJON: Harmeet Kaur

TEMA: AKTIVISME

– Det finnes en folkegruppe som er ekskludert fra alle rettigheter til frihet og likeverd i USA, og det er urbefolkningen.

Det sier Høvding Russell Means, leder for Lakota-stammen og en av de mest sentrale forkjemperne for indianernes rettigheter siden 1800-tallet. I juli 2008 gikk han og tusenvis av andre urfolkaktivister tvers over Nord-Amerika, fra San Fransisco til Washington DC, for å kreve at myndighetene skulle endre miljøpolitikken sin og verne om indianernes hellige territorier.

18

Kjemper for livsgrunnlaget Da Christopher Columbus «oppdaget» Amerika, oppdaget han også at det bodde noen der fra før: Indianerne. Siden da har forholdet mellom urbefolkningen og de europeiske bosetterne vært preget av krig og konflikter, og europeerne har hele tiden hatt overtaket. I 1890 ble mer enn 300 kvinner, barn og eldre massakrert ved Wounded Knee i South Dakota. Siste halvdel av 1800-tallet brøt amerikanere en rekke avtaler de hadde inngått med indianerne, og indianerne mistet

mesteparten av både landet og livsgrunnlaget sitt. Indianerne er fortsatt en av folkegruppene i vesten som lever i størst fattigdom.

Indianerne har tradisjonelt levd i samspill med naturen. Før europeerne invaderte Nord-Amerika, levde mer enn nitti prosent av indianerne som vegetarianere, og flere stammer drev med økologisk landbruk. Naturen har alltid vært hellig for indianerne. De ser fortvilet på hvordan kullgruver, CO2, oljetårn og oljeplattformer ødelegger Moder Jord.

– Global oppvarming truer Moder Jord. Vi kan ikke lenger se på at våre myndigheter ødelegger planeten vår for alle våre fremtidige generasjoner, sier Russel Means.

Gjentok historisk marsj I flere år hadde indianere over hele verden forsøkt å samles i en massiv aksjon mot de amerikanske myndighetenes undertrykking av urbefolkningen.

Løsningen ble å gjenta den historiske marsjen fra 1978, Den Lengste Marsjen, da en gruppe indi-

anere krysset kontinentet på tvers som et ledd i kampen for sine rettigheter.

Navnet på aksjonen kom fra Iroquois-stammens Lange Marsj, også kjent som Tårenes Marsj. Mellom 1831 og 1837 ble Iroquoisene tvangsflyttet fra sine leveområder på Østkysten, og tvunget til å gå de åtte hundre kilometerne til Oklahoma. Mellom tolv og femten tusen av indianerne skal ha dødd på veien.

I 1978 var igjen indianernes leveområder i fare.

President John F. Kennedys tvangsflytting av seks hundre Seneca-indianere hadde skapt stor motstand, og nå truet et lovforslag med å frata indianerne hardt tilkjempede rettigheter. Som protest mot dette lovforslaget gikk og syklet en rekke aktivister tvers over kontinentet. Noen hadde håpet at de kunne storme Det Hvite Hus, eller få møte presidenten. Det skjedde ikke, men markeringen virket. Lovforslaget ble ikke noe av.

Marsj for miljøet Marsjen i 2008 hadde som hovedformål å fremme tiltak mot USAs miljøpolitikk. Indianerne ser på naturen som hellig, og mener at USAs miljøpolitikk utgjør en trussel mot naturen.

I begynnelsen av juli 2008 var mer enn ti tusen aktivister, mange fra urfolksorganisasjonen American Indian Movement (AMI), samlet i San Francisco-bukta i California. Året i forveien ble

Klare krav til presidenten Målet for marsjen var Washington DC og USAs mektigste mann. Da de kom fram, satte aktivistene opp en camp rett utenfor Det Hvite Hus. I motsetning til i 1978 fikk aksjonistene denne gangen møte presidenten, som da var George W. Bush.

Siden det var Sioux-stammen og Navajo-stammen som hadde ledet følget fram, var det naturlig at det var deres høvdinger som overrakte dokumentet med deres felles krav til presidenten. Alle de andre høvdingene sto på en pen linje bak dem.

Bush fikk overlevert et detaljert dokument med krav om en skjerpet miljøpolitikk. Det var blant annet krav om at USA skulle halvere sine CO2utslipp innen tretti år, at myndighetene skulle le-

vere tilbake 450 000 kvadratkilometer med hellig grunn til urbefolkningen, og sørge for vannrenseanlegg i indianernes reservater. President Bush tok imot dokumentet med kravene, men aksjonistene tviler på om han faktisk leste det.

Kjemper videre – Vi har gått alt for langt når det gjelder utslipp av CO2 og andre drivhusgasser. Dette må stoppe!

Opprør er det vi trenger! Det er det marsjen vår gikk ut på. Å øke fokus på menneskeskapte klimaendringer, forklarte Russel Means.

Han har flere ganger etter marsjen i 2008 arrangert demonstrasjoner mot de amerikanske myndighetene. For mange har han vært en sentral lederfigur i indianernes miljøarbeid, og da han nylig døde av kreft, rapporterte flere stammeråd at nettsidene og telefonlinjene deres brøt sammen av alle henvendelsene de fikk om miljøpolitikk og kravene om å gi tilbake hellige områder. Verken Russel Means eller marsjen han arrangerte klarte å få til de nødvendige endringene i USAs miljøpolitikk, men indianerne fortsetter å presse på.

OMAR AKHTAR SKRIBENT

TEMA: AKTIVISME

det annonsert at de som ønsket kunne bli med på reisen, for å sette fokus på global oppvarming og fredning av alle indianernes hellige territorier.

Over nitti ulike indianerstammer deltok på marsjen med hver sin høvding. Men også hundrevis av hvite amerikanere, maorier fra New Zealand, aboriginer fra Australia og andre mennesker som også merker konsekvensene av en dårlig miljøpolitikk, deltok. I 2008, akkurat som i 1978, var det Sioux-stammen og Navajo-stammen som ledet følget tvers over kontinentet. De to stammene er voktere for to av USAs største naturperler, nemlig Yellow Stone og Grand Canyon. Begge disse naturområdene er sterkt preget av miljøforurensning, fra turister som legger igjen søppel og engangsgriller, og bruk av motoriserte kjøretøy.

Aksjonistenes rute var på mer enn tusen mil, de gikk hele til fots. Marsjen varte i fem måneder.

19

TEMA: AKTIVISME 20

Prableen Kaur er bystyrerepresentant, jusstudent og en av «generasjon alvor». Men hun har også signaturen til ordføreren på russebuksa, har ikke noe imot banning fra talerstolen og vil iblant helst kaste sakspapirene ut vinduet.

TEKST: Åshild Lappegård Lahn / FOTO: Gunvor Eline Eng Jakobsen

Om du ikke har fått med deg navnet, så har du kanskje sett turbanen hennes. Prableen Kaur er en sånn som tar litt pusten fra deg. Hun ble ferdig på videregående tidligere i år, men har rukket mer enn de fleste: Vært nestleder i Oslo AUF og er yngste bystyremedlem i Oslo noensinne, nettopp gitt ut en oppvekstskildring og nylig innstilt til Arbeiderpartiets stortingsliste.

Prableen er en av stadig flere engasjerte ungdommer. Etter at hun overlevde terrorangrepet på Utøya, og skrev et blogginnlegg om opplevelsen som ble lest av mer enn en million mennesker verden over, ble hun utpekt til en av representantene for den nye «generasjon alvor». Men for Prableen har alvoret vært der hele tida. Hun ble mobba gjennom store deler av oppveksten, og har slitt for å få lov til å være seg selv. Men hvem er hun? Og hvordan er det å bruke så mye av tida si på politisk arbeid?

Likestillingssymbol – Jeg må nesten spørre deg om turbanen din. Da jeg fortalte noen venner at jeg skulle intervjue deg var det ikke alle som kjente navnet ditt, men alle visste hvem «hun i AUF med turban» var.

– Noen syns kanskje at det er litt rart med turban i Norge, men jeg opplever det ikke som rart når jeg fronter grunnleggende verdier som er felles for oss i Norge. Og hvis folk kjenner meg igjen på grunn av turbanen, så er jo det bare hyggelig!

Prableen går med turban av religiøse grunner.

I sikhismen er det en religiøs plikt for menn å bruke turban, men hodeplagget er kjønnsnøy-

«I en ungdomsorganisasjon er du på en måte i en litt egen greie. Du drar på landsmøte og sånn, og folk rundt deg lurer på hva du egentlig driver med.» tralt, og for Prableen symboliserer det likestilling.

– Jeg føler at på mange måter er det veldig viktig å være lik hverandre i det norske samfunnet. Jeg har valgt å se annerledes ut, og det har jeg gjort bevisst, fordi jeg vil ikke at det skal være sånn at andre mennesker skal definere hvordan jeg skal være eller hvordan jeg skal se ut, det skal jeg gjøre selv.

Et sted å være seg selv Å være seg selv har ikke bare vært lett for Prableen. Store deler av barndommen og ungdomstida ble hun mobba og utestengt. Det skriver hun åpenhjertig om i boka som kom

ut i høst, Jeg er Prableen, som skildrer oppveksten, hvordan hun ble politisk engasjert, 22. juli og tida etterpå.

I boka forteller Prableen om oppveksten på Lørenskog sammen med foreldrene og lillesøsteren Simran. Begge foreldrene kommer fra India, men selv føler ikke Prableen så sterk tilknytning til landet. Hun føler seg norsk. Og hun har vært samfunnsengasjert så lenge hun kan huske.

Prableen var en sånn som så nyheter med mamma og pappa og ville diskutere det hun så med andre voksne etterpå. Hun var en sånn som satt i elevrådet, og som kunne referere til Statistisk sentralbyrå i diskusjonene i klasserommet.

Etter hvert begynte hun å skrive innlegg om saker hun var opptatt av, og fikk dem på trykk i avisa.

– Ved å skrive innlegg, så gjorde jeg på en måte noe som de som var kjipe mot meg ikke kunne gjøre noe med. Så det var på en måte mange små seire i seg selv, forteller hun.

Da ble det politiske engasjementet også en måte å skaffe seg noe eget, et sted hun kunne være seg selv. Det fant hun i AUF. – Ungdomsorganisasjoner er veldig uformelle arenaer. Det er veldig sånn prøve og feile - og det er veldig fint at det fins sånne arenaer hvor man kan få være akkurat sånn som man er.

Da Prableen hadde problemer i oppveksten, likte hun å lese om andre mennesker som hadde det tøft, og hvordan de taklet det. Det var derfor hun ville skrive en bok selv.

– Det er veldig teit å skrive en oppvekstskildring når man er atten år! sier Prableen. - Det forts.

TEMA: AKTIVISME

Litt rebell – Jeg er veldig takknemlig over å få lov til å sitte i bystyret i så ung alder, unge mennesker er jo veldig underrepresentert i politikken.

Men selv om det er veldig lærerikt, så er det kjipt å være i opposisjon, for du jobber veldig mye og får gjennomslag for veldig lite.

Prableen har hatt en superkarriere siden hun ble med i AUF i 2009. Ved kommunevalget i september fikk hun rekordmange «slengere», eller personstemmer, suste forbi de andre på Arbeiderpartiets liste og ble valgt inn som det yngste bystyremedlemmet i Oslo noensinne, 18 år gammel. Hun syns det er stort å bli vist den tilliten det er å sitte i bystyret.

Men det var ikke bare bare i til å begynne med. I starten var mye nytt og ukjent, og Prableen var litt redd for å gå seg bort i gangene på Oslo rådhus. I tillegg gjaldt det å ikke tabbe seg ut på de uskrevne reglene. For eksempel sitter partiene ved hvert sitt bord når bystyret spiser middag. Da hadde vært flaut å satt seg feil, ved bordet til Høyre! Men med erfaringen fra AUF var det ikke vanskelig å komme inn i rollen som bystyrerepresentant.

– Du er vant til å lese dokumenter på voksenspråk, forteller Prableen. - Så du er på en måte i en litt egen greie. Du drar på landsmøte og sånn, og folk rundt deg lurer på hva du egentlig driver med. Men bystyret er mer formelt. Vi skal kle oss pent, og når vi holder innlegg skal vi alltid gå gjennom ordføreren.

Jeg var jo vant til AUF, der man kan banne fra talerstolen for å få fram det man mener.

– Men hva mener du med å kle deg pent? Har ikke du gått med russebukse på bystyremøte?

– Hehe, ja jeg liker å være litt rebell! Neida.

Det gikk greit. Fabian (Stang, ordfører i Oslo) ville til og med skrive på buksa, så da tenkte jeg at det var helt greit.

PRABLEENS LILLE RØDE: Den lille røde notatboka og mobilen er livsviktige elementer i Prableens hverdag,

21

er jo det. Men hvis min historie kan bidra til at ett menneske engasjerer seg, eller at ett menneske takler mobbing bedre enn det de gjør nå, så er det verdt det.

FØRSTE MED HODEPLAGG: Prableen ble den første kvinnen med hodeplagg til å tale fra Arbeiderpartiets talerstol.

TEMA: AKTIVISME

Setter av tid til Prableen Hver morgen når Prableen våkner, ligger hun i senga mens hun går gjennom hva hun skal den dagen. Når det er tett program gjelder det å holde tidsskjemaet. Mobilen med kalender og e-post er livsviktig. Det er også den lille, røde notatboka hvor hun skriver ned alt hun skal huske å gjøre.

– Jeg er veldig sånn listemenneske. Jeg står opp til samme tid hver dag i uka, med noen få unntak, og har noen rutiner jeg følger. Dagen begynner tidlig og slutter sent.

I høst begynte Prableen på jus-studiet, men det blir sjelden mer enn åtti prosent av tida. For hver måned er det to faste møter i bystyret, i tillegg til to forberedende møter i Arbeiderpartiet, hvor de går gjennom de sakene som skal opp i bystyret og finner ut hva de skal mene, hvem som skal ta ordet i debatten og lignende. Så skal hun også lese sakspapirene, forberede innlegg, og planlegge medieutspill.

– Det kan fort bli ganske mye tid, medgir Prableen. - Og så har jeg verv i AUF og Arbeiderpartiet i tillegg. Du skal liksom ha et liv og, da!

Men jeg er veldig flink til å sette av tid til å bare være Prableen.

Da er hun med venner eller familien, drar på fest, eller går en tur. Eller leser - noe annet enn pensum eller sakspapirer.

22

Handler om prioriteringer Likevel høres det stressende ut å rekke alt det Prableen gjør. Selv mener hun det handler om prioriteringer.

– Før jeg var politisk aktiv, så hadde jeg veldig mye tid. Og jeg har veldig mye tid nå også. Jeg tror det bare handler om hvordan du prioriterer det. Jeg kunne gå rundt og bruke hundre år på de samme leksene som jeg bruker mye mindre tid på nå.

At hun velger å bruke den tida hun ikke bruker på lekser til å sette seg inn i tørr politikk, som finansieringssystemet i Osloskolen, eller diskutere sykkelsatsning for skolebarn, kan sikkert virke litt rart på mange.

– Du møter alltid folk som sier «nei, jeg bryr meg ikke om politikk». Og det første du hører er «å herregud, det er så dyrt med sånn» eller «jeg betaler så mye for sånn», eller «de strør aldri utafor hos meg». Alt er jo politikk, uten at man tenker over det, sier Prableen.

Likevel innrømmer hun at det også er dager hvor hun har mest lyst til å drite i alt.

– Man har jo de dagene hvor man tenker «hvorfor gidder jeg det her?». Jeg kommer kanskje hjem etter en kjempelang dag med forelesninger og møter, og så gikk det kanskje ikke så bra på det ene møtet, og så har jeg egentlig bare lyst til å kaste alle sakspapirene ut av vinduet!

– Har du gjort det noen gang?

– Hahaha! Nei, jeg har ikke det.

Hvis hun har en sånn dag, så går heller

Prableen til «fineboksen» - en boks hvor hun putter fine ting andre har skrevet til henne, hyggelige ting hun har fått i posten, ting som minner henne på hva hun har fått til.

– Det er kanskje litt teit, men jeg syns det er fint å ha noe som minner meg på at det jeg gjør kan bety noe for noen.

«Du skal liksom ha et liv og, da!»

Vil gi ungdom en stemme Prableen sier at hun jobber med politikk fordi hun ønsker å hjelpe andre, fordi hun har mulighet til det.

– Jeg er veldig priviligert som får vokse opp i Norge, i et demokratisk samfunn hvor vi har veldig mange grunnleggende rettigheter. At vi kan være aktivister, eller fagorganiserte, eller være med i politiske organisasjoner. Når jeg er så heldig, så må jeg bruke de mulighetene, for det fins så mange andre der ute som ikke har de mulighetene.

Hun er opptatt av å gi stemme til de som ikke alltid slipper til i samfunnsdebatten, og en viktig gruppe er barn og unge. Hun er opptatt av at elevene skal bli hørt i skole- og utdannningssaker. Og hun er opptatt av at de som vokser opp i dag og de som kommer etter oss, får arve en klode i god stand. Hun blir ivrig når hun begynner å snakke om saker som engasjerer henne:

Om bedre kollektivtilbud i Oslo, om at staten må stille strengere krav til Statoil. Om at Statoil og Statkraft må samarbeide om fornybare løsninger.

– Når vi lever i verdens rikeste land og ikke greier å vær et foregangsland, så blir jeg litt bekymra for hva som skjer. Vi har alle ressursene, vi har alle midlene. Det handler bare om å bestemme seg for hva man skal, og gjennomføre det.

Tror på ny seier Nei til oljeboring i Lofoten er noe av det Prableen er mest fornøyd med å ha fått til politisk.

– En av de første tingene jeg var med på å få gjennom i Oslo Arbeiderparti var nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Og det syns jeg var så bra, at Jens Stoltenberg sitt eget fylkeslag hadde gått mot oljeboring!

Det som måtte til var et samarbeid mellom AUF og lokallagene i Groruddalen, forteller hun: Når de støtta hverandres miljøsaker, klarte de å få flertall.

– Du sa du syns det er kjipt å være i opposisjon i bystyret. Hvordan er det å være miljøengasjert AUFer i Arbeiderpartiet? Er du litt i opposisjon der også?

– AUF er veldig opptatt av miljø, og vi jobber hele tiden opp mot regjeringen. I Oslo AUF jobber vi opp mot Oslo Arbeiderparti, og jeg lover å gjøre mitt aller, aller beste for at Oslo Arbeiderparti skal fortsette å være mot oljeboring i Lofoten. Den kampen har jeg ingen planer om å gi opp! forsikrer Prableen.

BFF MED FABIAN: Da Prableen var russ i vår fikk hun selveste Oslo-ordføreren til å signere russebuksa.

Hun har trua på at AUF og NU kan vinne saken på nytt. Kunnskapen Natur og Ungdom sitter på, og arbeidet de gjør, er kjempeviktig, mener hun.

– Det må alltid være noen som tør å snakke nakent, noen som tar bladet fra munnen. Den jobben gjør Natur og Ungdom.

Alvor og spøk Etter 22. juli har ungdommers engasjement blomstra opp. Nær førti prosent mellom femten og tjuefire år melder at de har blitt mer politisk engasjerte, ifølge en undersøkelse fra Rokkansenteret i Bergen. Prableen forteller at de har merka det økte engasjementet godt i AUF. Mange av de som har meldt seg inn der det siste året er mer aktive enn AUF-erne som har vært med lenge.

«Jeg lover å gjøre mitt aller, aller beste for at Oslo Arbeiderparti skal fortsette å være mot oljeboring i Lofoten.

Den kampen har jeg ingen planer om å gi opp!»

I fjor hadde Dagens Næringsliv en sak i magasinet sitt om den såkalte «generasjon alvor», den generasjonen ungdom som nå blir voksne i skyggen av 22. juli. Prableen ble pekt ut som en

av representantene for denne generasjonen. Men er det sånn at de som er unge nå er mer alvorlige?

Prableen mener ja.

– Jeg tror vår generasjon er mer alvorlig, sier hun. - At vi erkjenner at det skjer så mye på en gang, med teknologi, klima, økonomi. Når du leser om orkaner, om at land får atomvåpen, så tar du det innover deg. Du vet at det er en reell trussel. Når du ser at i andre land så står halvparten av menneskene på din alder uten jobb, så gjør det noe med deg som menneske. Det tror jeg gjør noe med oss som vokser opp nå, og at det gjenspeiler seg i organisasjonsmiljøet og lokalmiljøene til ungdom.

Selv vil Prableen si at hun er en alvorlig person.

Men det betyr ikke at hun ikke også er useriøs iblant.

– Jeg er en alvorlig person, men jeg kan være veldig tullete og selvironisk også. Men det er vel ikke en motsetning mellom det, mener hun.

Når ungdom blir mer politisk aktive gjør det at flere ser muligheten for å engasjere seg i en organisasjon, tror Prableen. Det handler ikke bare om at ungdom er alvorlige, men også at ungdom tas mer på alvor av resten av samfunnet.

– Etter 22. juli har jeg fått mer tro på mitt politiske engasjement. At det betyr noe, er verdt noe.

Det gjør at jeg er mye mer motivert til å fortsette.

Fortsatt utålmodig Vi tar følge med Prableen bort til Samfunnssalen, for å få med oss starten av representants-

kapsmøtet i Oslo Arbeiderparti, der hun skal holde innlegg. Når hun står i kø for å få tildelt stemmeskilt, er det noen som dulter borti henne.

– Gratulerer med innstilling til stortingsplass, da!

Prableen har nemlig blitt innstilt som en av to AUFere fra Oslo til å stå på Oslo Arbeiderpartis liste til stortingsvalget neste høst. Putsj vet at AUF jobber for å få sine to kandidater lenger opp på lista siden ingen av dem er innstilt på en sikker plass, men uansett stortingsplass er det flere som er overbevist om at hun vil nå langt. AUF-leder Eskil Pedersen beskriver henne som «kunnskapsrik» og «en viktig stemme i den politiske debatten». Kulturminister Hadia Tajik sier at Prableen er «ekte vare».

– Hvis hun fortsetter som hun stevner er det ingen grenser for hva hun kan få til, sier Tajik.

Selv om Prableen har erfart at i politikken tar ting ofte lenger tid enn hun skulle ønske, har hun hvertfall ikke tenkt å gi seg. For hun er fortsatt utålmodig etter å gjøre samfunnet enda bedre.

– Det artigste med å være politisk aktiv er å se at det gir resultater. Det å se at et kulepunkt på et papir om noen år kan bli politikk, sier hun.

ÅSHILD LAPPEGÅRD LAHN REDAKTØR ashild@putsj.no

TEMA: AKTIVISME

FOTO: Victoria Marie Evensen

23

TEMAPLUKK

Miljøvennlig jul - en ønskeliste til alle som feirer jul Julen er kjærlighetens og overflodens høytid. Heldigvis er det også plass til litt miljø. Her er noen enkle tips til hvordan du kan gjøre julefeiringen din mer miljøvennlig!

TEKST: / ILLUSTRASJONER: Clara Doupovec

Gaveinnpakning

Hver jul bruker vi 50 millioner meter nytt gavepapir. Dette fargede ”papiret” kan ikke gjenvinnes, derfor er det bedre å bruke ordentlig papir, som gråpapir.

Enda kulere er det om du kjører gjenbruk, og pakker inn i f.eks. avispapir og sparer på gavepapiret og –båndet du får fra andre – det kan du bruke igjen til neste år! Det er forresten helt mulig å pakke inn gaver uten å bruke limbånd.

Julepynt

Bruk pynten fra i fjor i stedet for å kjøpe ny. De fleste har mer enn nok, og å bruke den samme hjelper deg også med den tradisjonelle følelsen juletiden gjerne skal ha. Hvis du trenger noe mer, ta deg en tur på loppemarked – der renner det over. Du kan også lage pynt selv!

For eksempel kan du lage girlandere og kurver av det gavepapiret som er for lite eller slitt for andre ting, plukk kongler og mal dem, finn frem de gamle perlene og lag julestjerner, eller forsterk gamle glansbilder med litt papp.

TEMA: AKTIVISME

Julestasen

24

Opp gjennom årene får man ofte en del penklær. Se gjennom klesskapet ditt, kanskje du ikke trenger noe nytt til årets feiring? Hvis det ikke er tilfelle, bør du sjekke ut utvalget i noen bruktbutikker eller arrangere byttekveld med noen venner som er minst like lei klærne sine som det du er.

Spar strøm

I juletiden brukes mye strøm på diverse lysende pynt, husk å slå av når det er for lyst til at det synes! Det er også lurt å slå av så mye som mulig av elektrisitet hvis du reiser bort. Har du peis, er jula den beste tida å bruke den på! Fyr i den, så skaper du bedre stemning og bruker mindre strøm.

Mat

I julen spiser vi mye god mat. Hvis du bruker økologiske varer, blir den enda bedre!

Kjøtt er, som vi alle vet, en stor del av julen og lite miljøvennlig. Du må ikke droppe tradisjonene dine, men kanskje spise litt mindre kjøtt?

Bytt ut en kjøttbolle med en miniblomkål på juletallerkenen! Vil du lage en kjøttfri julemiddag, finnes det mange gode oppskrifter, for eksempel nøttestek.

Gaver

Mange av gavene vi får, har vi egentlig ikke bruk for. Prøv å gi bort ting du vet folk setter pris på! I bruktbutikker og på loppemarkeder kan du finne uleste bøker, morsomme spill, vakre smykker og andre skatter – ofte til en svært billig penge.

Har du et formgivningsfag, kan du gjøre deg ekstra flid og gi bort en flott ting du hadde laget uansett! Det er alltid mer miljøvennlig å lage noe selv, så strikk gjerne en vott, mal et bilde eller skriv en sang!

Noen trenger ikke å få ting en gang, gled dem med en opplevelse! Ta med tante på teater eller lillebror på aketur.

Andre kan du glede med en tjeneste.

Kanskje ta oppvasken hjemme i en måned og lufte hunden for naboen som ikke har så mye tid.

Eller hva med å gi bort medlemskap i Natur og Ungdom?

Tenk også på hva du ønsker deg selv! Du kan påvirke andre til å gi deg mer miljøvennlige gaver.

Lykke til med å gjøre årets jul miljøvennlig!

EIRIKS SUPERQUIZ

?

I hvert nummer av Putsj serverer quizentusiast Eirik Gran deg rykende ferske spørsmål i Eiriks superquiz. Kos deg!

Eiriks superquiz Hva vet du om aktivisme?

1

Hva handlet Altaaksjonene om?

Hva heter den amerikanske ikkevolds-aktivisten som har skrevet boken ”From Dictatorship to Democracy”?

2

Hvem ble årets nordmann i 2010 etter å ha skrevet boken ”Ulovlig Norsk”?

3

Hvilken organisasjon er Natur og Ungdoms moderorganisasjon?

4

hvem er leder i 5 Og denne organisasjonen?

6

Hva heter den afroamerikanske damen som ble verdenskjent i 1955 da hun nektet å gi fra seg sitt sete på bussen til en hvit mann?

7

Hva heter Norges nye antirasistiske ungdomsorganisasjon?

8

Hun kalles ”The Lady”, og har vunnet Nobels fredspris for sitt ikke-voldsarbeid for demokrati i Burma. Hva heter hun?

9

10 Hvem fikk freds-

prisen i 1935 for sin kamp mot nazistene i Tyskland?

Hva betyr Priroda i Molodezh (PIM)?

VISSTE DU AT… …I Brussel aksjonerte bøndene mot lave melkepriser ved å sprute melk rett fra juret til kua og på politiet? …I Canada protesterte rundt 300 mennesker mot et overvåkningskamera med å snu ryggen til og blotte rumpa? …En dyrevernsaktivist aksjonerte mot dissekering av dyr i skolen ved å offisielt endre navnet sitt til nettadressa for kampanjen? …Hollywood-kjendis Harrison Ford voksa en del av brystkassa for å øke oppmerksomheten om avskoging? …Noen studenter i USA ville hindre at et skogholt ble hogd, og bygde trehytter oppe i trærne. Der bodde de i to år? …En klimaaktivist som skulle møte den britiske statsministeren ville sikre at møtet gjorde inntrykk - og tok like godt superlim på hånda si før han håndhilste på statsministeren?

TEMA: AKTIVISME

?

?

FUNFACTS OM AKTIVISME

25

SVAR: 1: Mot utbygging av vannkraftverk i Altaelva 2: Gene Sharp 3: Maria Amelie 4: Naturvernforbundet 5: Lars Haltbrekken 6: Natur og Ungdom 7: Rosa Parks 8: Ungdom mot rasisme 9: Aung San Suu Kyi 10: Carl von Ossietzky

Miljøbevegelsen sperrer veier og lenker seg fast til gravemaskiner. Spørsmålet er om det redder verden, eller bare skaper avisoverskrifter.

TEKST: Øyvind Aukrust / FOTO: Natur og Ungdom

TEMA: AKTIVISME

Vinner vi egentlig miljøkampen ved å lenke oss fast? For mange er det å lenke seg fast nærmest synonymt med organisasjoner som Natur og Ungdom og Bellona.

Sivil ulydighet er en av aksjonsformene som mest effektivt skaper oppmerksomhet om en sak. Å snakke om at en sak kan bli «det nye Alta» er ofte nok til å få politikerne til å skjelve i buksene. Men har aksjonsformen gjennomslagskraft?

Hva skal til for at sivil ulydighetsaksjoner fører til seier?

26

Samler aksjonister Det er ikke lenge sida Natur og Ungdom sist rasla med lenkene. Dersom gruveselskapet Nordic Mining får lov til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden, vil Natur og Ungdom aksjonere.

Tiltaket har så langt fått bred støtte. «Stå på med ungdommeleg mot, for rein fjord!» er en av kommentarene på nettsida til lokalavisa Firda. En annen skriver «Stå på folkens, denne kampen må vi vinne. Noreg har eit moralsk ansvar for miljøet.

Sjøen er ingen avfallsplass!».

For å vise alvoret i saken arrangerte Natur og Ungdom tidligere i høst aksjonstrening i Vevring, en av bygdene som vil bli berørt av gruvedrifta.

– I september hadde vi en aksjonscamp for de som vil aksjonere hvis det blir nødvendig, der deltakerne både fikk grundig opplæring i saken og i hva det innebærer å aksjonere ulydig, forteller Andrea Sofie Aasvang.

– Vi gjør et veldig grundig arbeid før vi aksjonerer. Vi bruker bare sivil ulydighet i veldig viktige saker, og som en absolutt siste utvei.

Nødvendig sikkerhetsventil Sivil ulydighet kan defineres som lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser som begås i full åpenhet. Ofte er begrunnelsen til aksjonistene at de mener en sak er av så stor bety-

dning at de er villige til å bryte loven for den.

Historisk har sivil ulydighet blitt brukt blant annet til å kjempe for undertryktes rettigheter, slik som borgerrettsbevegelsen i USA kjempet for svartes rettigheter, og Alta-aksjonistene kjempet for samenes rettigheter. Men virkemiddelet er fortsatt viktig i dag, mener Nils Christie. Han var med på Alta-aksjonene, og er i dag professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

– Det er viktig at man ikke godtar loven blindt i et demokrati, sier han. - Jeg ser på sivil ulydighet som noe veldig nødvendig. Man kan ikke regne med at staten alltid og uunngåelig har rett. Hvis vi nå begynner å gjøre fisket i Lofoten umulig, og tømmer fiskefeltene, kan man jo spørre seg hva våre etterkommere vil tenke om det. Når det er snakk om viktige verdikonflikter, har man rett til å si ifra.

Sivil ulydighet omtales ofte som «samfunnets sik-

«ALDRI MER ALTA»: Myndighetene forsto at det ikke er greit å gjennomføre vedtak som så til de grader utfordrer opinionen, sier Per Flatberg.

«Aldri mer Alta» Altakampen er den største sivil ulydighetsaksjonen i norsk historie. Den dag i dag trekkes det gjerne paralleller til Alta når det er snakk om store miljøkonflikter, slik som for eksempel oljeboring i Lofoten. Hva er grunnen til at aksjonene satte slike spor? Fordi de ble en så stor belastning for myndighetene, mener Per Flatberg, mangeårig miljøaktivist og informasjonsleder under Altaaksjonene.

– Myndighetene forsto at det ikke er greit å gjennomføre vedtak som så til de grader utfordrer opinionen. Aksjonene fikk en slik betydning at vi, i andre saker, kunne bruke slagordet «Aldri mer Alta», sier Flatberg.

En annen grunn til at Altakampen ble så stor, var at saken favna så bredt. Til sammen deltok omkring tusen personer i de ulovlige aksjonene.

Anleggsveier ble sperra, og samer sultestreika foran Stortinget for å bli hørt. Blant aksjonistene var organisasjonsfolk fra hele landet, folk som bodde i området og ble berørt, og akademikere som filosofen Arne Næss.

– Vi hadde en bred allianse mellom lokalbefolkning, samer og folk utenfra. Saken handla ikke bare om miljøvern, men også blant annet om samenes rettigheter, sier Per Flatberg.

Kampen varte i flere år, med flere store aksjoner mellom 1979 og 1981. Likevel måtte aksjonistene gi tapt til slutt: demninga ble bygd. Men til tross for det ga aksjonene viktige resultater, mener Flatberg. Det ble debatt om Altavassdraget og samenes rettigheter, både i Norge og utlandet.

Samenes rettigheter ble styrka i etterkant, blant annet ved at man oppretta Sametinget. Aksjonene gjorde også folk oppmerksomme på at noen hensyn må gå foran den industrielle utviklinga, påpeker Nils Christie.

Trusselen viktigst Altakampen har på mange måter definert hvordan sivil ulydighet oppfattes i Norge. Frykten for et «nytt Alta» gjør at trusselen om aksjoner kan være vel så viktig som det å faktisk lenke seg fast. Men det er avgjørende med et godt forarbeid for å få gjennomslag i saken, skal vi tro Åsne Berre Persen. Hun satt i Natur og Ungdoms sentralstyre midt på nittitallet, da gasskraftkampen sto på som verst. I ettertid har hun skrevet bok om bruken av sivil ulydighet: Den nødvendige ulydigheten. Ifølge Persen må man ha stått på hardt med andre virkemidler, og ha klart å bygge opp en bred folkelig støtte for saken, før man tyr til ulovlige aksjoner. Bak aksjonsplanene i gasskraftsaken sto ikke bare de som pleier å benytte slike virkemidler.

– Vi hadde Fellesaksjonen mot gasskraft, som

besto av både miljøorganisasjoner, fagorganisasjoner og ungdomspartier, forteller hun.

En av de største jobbene som ble gjort i gasskraftkampen var Natur og Ungdoms innsamling av 100 000 underskrifter mot gasskraft, et synlig bevis på hvor stor motstand det var mot regjeringas planer. Persen forteller hvordan daværende

«Jeg ser på sivil ulydighet som noe veldig nødvendig. Man kan ikke regne med at staten alltid og uunngåelig har rett.»

- Kriminolog Nils Christie leder i Natur og Ungdom, Silje Schei Tveitdal, satte seg ned med Statistisk årbok for å finne ut hvor mange underskrifter de trengte fra hvert fylke for å nå målet. Parallelt samla de inn folk som var villige til å aksjonere sivilt ulydig mot gasskraft. Det at også den brede folkelige støtta kom fram her, var viktig for utfallet i saken, mener hun.

– På et tidspunkt hadde vi over tusen navn på aksjonslista. Det var alle slags folk; både gamle, unge, lokale, tilreisende og prester. Vi fikk blant annet støtte fra flere biskoper. Jeg tror trusselen om sivil ulydighet, sammen med alt annet vi gjorde, var helt avgjørende for at regjeringa skrinla planene om gasskraft, sier Persen.

Bare et spill?

De færreste aksjoner får like mye oppmerksomhet eller blir like store som Altakampen eller gasforts.

Natur og Ungdoms definisjon på sivil ulydighet: 1. Det skal være en ulovlig handling. Mange gode aksjoner er lovlige, men da er de ikke sivil ulydighet. Det er også innenfor kriteriene om det er et normbrudd.

2. Handlingen må være åpen. Det skal ikke være hemmelig hvem som gjør det, og hvorfor de gjør det. Noe slikt ville da også vært rimelig meningsløst. Poenget med sivil ulydighet er å skape debatt og få opp en sak, og da må man være synlige.

Graden av åpenhet kan selvfølgelig variere, og dette er blant diskusjonsspørsmålene blant de som bruker sivil ulydighet.

3. Handlingen skal være ikkevoldelig. I tillegg til den moralske siden, fokuserer ikkevold mer på sak og mindre på virkemiddel enn det vold gjør.

4. Deltakerne skal ha en moralsk overbevisning om at de handler riktig. Alle som er med må ha tatt vurderingen selv, og tro på det de gjør. Dette betyr ikke at alle må ha lest tykke bøker på et utenlandsk språk om emnet, men at de skal ha tenkt gjennom hva de gjør.

TEMA: AKTIVISME

kerhetsventil», en mulighet for å si ifra dersom de som styrer bestemmer noe som er til skade for mennesker. Men det betyr ikke at man bare kan følge de lovene man liker, understreker Nils Christie.

– Jeg var i en diskusjon i fjernsynet i forbindelse med Altasaken. Etterpå ringte en som hadde fått parkeringsbot, og sa at han ikke ville betale den.

Det er viktig at lovene stort sett overholdes, men i enkelte situasjoner må man si nei.

27

skraftsaken. Mange av sivil ulydighetsaksjonene Natur og Ungdom har stått bak de siste årene har vært kortvarige, med få aksjonister og kanskje enda færre tydelige resultater. Har sivil ulydighet som aksjonsform mista litt av sin politiske kraft?

En av dem som lurer på det er Anders Kippersund, en av de få lokale som deltok på aksjonene mot utbygging av E6 mellom Gardermoen og Hamar i 2008. Dette var en sak Natur og Ungdom hadde jobba med i mange år, og også her var det lokal motstand. Likevel var det kun et titalls aktivister, for det meste fra Natur og Ungdom, som valgte å bruke sivil ulydighet da byggearbeidet på veien starta.

– Det var jo ingen folkebevegelse som aksjonerte, men en gjeng av NU-aktivister fra forskjellige steder i landet. Jeg var den eneste på min alder, og det var bare noen få lokale, sier Kippersund.

Han peker på at det er få som husker aksjonene i dag, enda det ikke er mange år sida.

En annen ting er hvorvidt det virker som det står mye på spill for aksjonistene, mener Kippersund.

I Alta var det omkring tusen personer som aksjonerte ulovlig. De holdt på i ukevis av gangen, spredt over år. På E6-aksjonene var det noen ti-

TEMA: AKTIVISME

INGEN SEIER: Det var tydelig at vi egentlig hadde gitt oss, sier Anders Kippersund om E6-aksjonene i 2008.

28

talls aktivister, for det meste fra Natur og Ungdom, som aksjonerte i tre dager. En velregissert aksjon kan kanskje virke mer som et spill enn et faktisk krav om at utfallet i saken må endres.

– Jeg hadde følelsen av at aksjonen var veldig godtatt av samfunnet, men man visste jo at saken var tapt, og det var tydelig at vi egentlig hadde gitt oss. Hvis jeg virkelig brenner for det

jeg mener, vil det eneste rette være å gå rett fra glattcella og ut på E6 igjen gang etter gang, sier Kippersund.

Aksjonsformen har ikke mindre gjennomslagskraft enn før, men det er en fare for at man bruker sivil ulydighet for ofte, mener Thomas Mathiesen. Han var med på Altaksjonene, og jobber nå som rettssosiolog ved Universitetet i Oslo.

– Jeg tror ikke det er klokt å bruke virkemiddelet for ofte, for da går det inflasjon i det. Da blir det mer hverdagslig for de som skal motta signalene, altså folk flest og pressen, sier han.

Klima blir for lite konkret Kippersund er usikker på om E6-aksjonistene fikk til å formidle de riktige poengene.

– Det var jo nærmiljøet folk lokalt var opptatt av og ikke klima. I den grad folk støtta aksjonene var det på feil premisser. Målet vårt var jo å få oppmerksomhet om klima. Jernbanebrua vi ønsker oss må også ta plass. Folk blander nærmiljøpolitikk og klimapolitikk.

Også Åsne Berre Persen tror det ofte kan være vanskelig å få oppmerksomhet om klima. Det kan virke mer abstrakt og mindre relevant for folk sin hverdag i Norge enn saker som handler om lokalmiljø. Derfor blir det enda viktigere å ha en konkret og enkel argumentasjon i klimasaker.

– I gasskraftsaken var poenget veldig tydelig.

Man ville bygge ett gasskraftverk som skulle forurense like mye som 300 000 biler, forteller hun.

Lene Liebe Delsett var nestleder i Natur og Ungdom da E6-aksjonene ble holdt. Hun mener debatten om kapasitet på veiene er en av de store miljødebattene, men er enig i at det er vanskelig å nå fram med argumentene. Likevel er hun ikke i tvil om at det de gjorde var riktig.

– Situasjonen var litt desperat. Det ble sett på som noe bortimot en naturlov at veiene alltid skal bygges ut, selv om vi vet at mer veikapasitet betyr mer forurensning. Derfor var det riktig.

RASLER MED LENKENE IGJEN: Over 100 personer har alt skrevet seg opp på aksjonsliste for en ren Førdefjord.

Må se langsiktig Selv om veien ble bygd, kan aksjonene ha hatt en viss betydning for politikken som har blitt ført videre, i andre saker, tror Anders Kippersund. Liebe Delsett er enig: – Det var ingen tvil om arbeidet vi la ned, både lovlig og ulovlig, betydde masse for debatten om veien. Vi sto ikke bare og ropte, men jobba fram troverdige alternativer, helt ned på trasénivå. Vi stoppa ikke veien, men det kan jo ha vært en av grunnene til at bevilgningene til jernbane har økt. I årets statsbudsjett er økningen i investeringsbevilgningene like stor som alle pengene som fantes der i 2006. Det tror jeg er mye NU sin fortjeneste.

Også i Alta-saken tapte man slaget, men vant fram i ettertid. Det er ofte tilfelle i sivil ulydighetssaker at du taper den konkrete saken, men at aksjonene sørger for å reise viktige debatter, eller fører til endra praksis på sikt, mener Thomas Mathiesen.

– Jeg tror man må se mer langsiktig på det. Det nytter med sivil ulydighet selv om det ikke nødvendigvis nytter på kort sikt og i den enkelte sak.

Bred støtte avgjørende I kampen mot sjødeponi i Førdefjorden har allerede over hundre aksjonister meldt seg til Natur og Ungdom, dersom det skulle bli nødvendig å ty til sivil ulydighet. Sentralstyremedlem Ådne Feiring forteller at de har bred lokal støtte. Det mener han har å gjøre med at både NU og den lokale miljøgruppa, Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe, har vært synlige i media over lang tid. Trusselen om sivil ulydighet er bare ett av mange virkemidler de bruker i saken.

– Vi har debattert i media, hatt plakataksjoner og arrangert folkemøter. I Førde har de en lokal miljøgruppe, som jobber med saken på mange måter. Det å aksjonere er bare en

siste utvei, som vi er åpne for å ty til hvis det skulle bli nødvendig.

Han håper de skal slippe å aksjonere sivilt ulydig, og tror trusselen om aksjoner kan bidra til å skape debatten som trengs for at lokalpolitikerne sier nei til gruveselskapet.

ØYVIND AUKRUST SKRIBENT oyvinda@nu.no

Alta-aksjonene

– I 1978 vedtok regjeringa at det skulle bygges en 110 meter høy demning i AltaKautokeinovassdraget, med store konsekvenser blant annet for sjeldne arter og for reindrifta – Over tusen deltok i mange aksjoner både i Alta og Oslo, mellom 1979 og 1981 – Altakraftverket ble bygd, og satt i drift på slutten av 80-tallet

Gasskraftkampen

– På begynnelsen av 90-tallet var det stor interesse for å bygge gasskraftverk i Norge – Over tusen personer sto på aksjonslister – I 1997 var det miljøtreff og aksjonstrening i Øygarden – Miljøbevegelsen vant fram med at all gasskraft i Norge må ha CO2-rensing – Likevel har vi i dag to gasskraftverk uten CO2-rensing: Mongstad og Kårstø

E6-aksjonene

– I 2007 vedtok regjeringa å bygge ut E6 mellom Gardermoen og Hamar til fire felt – Rundt tretti aksjonister var med å stanse byggearbeidet i tre dager – Veien ble bygget, mens jernbanen på samme strekning fortsatt ikke har fått dobbeltsporet som ble lova samtidig

TEMA: AKTIVISME

«Hvis jeg virkelig brenner for det jeg mener, vil det eneste rette være å gå rett fra glattcella og ut på E6 igjen gang etter gang.»

29

NJET: russere demonstrerer mot at Putin skal reinsettes som president.

Det har lenge vært vanskelig å være aktivist i Russland. De siste månedene har det kommet tre nye lover som gjør forholdene enda verre.

TEMA: AKTIVISME

TEKST: Stian K. R. Taraldset / FOTO: Stian K . R. Taraldset og Natur og Ungdom

30

ENGASJERT: Nailya Ibragimova, leder i PiM.

Senest forrige vinter ble Nailya Ibragimova pågrepet i forbindelse med en aksjon, etter at hun hadde hengt opp aksjonsplakater utenom de angitte stedene for plakatopphenging.

– Det er vanskelig å være aktivist i Russland.

Man prøver å forandre samfunnet i beste mening, men så blir man forhindret, sier hun.

Nailya har fått et godt innblikk i situasjonen mange russiske aktivister befinner seg i. Hun er leder i Priroda i Molodezh (PiM, «Natur og Ungdom» på russisk), en miljøvernorganisasjon for ungdom i Murmansk i Nordvest-Russland.

På flere områder jobber PiM på tvers av myndighetenes interesser, og da Nailya ble pågrepet fikk hun kjenne på kroppen hvordan myndighet-

skritikere blir behandlet.

– Politiet har ofte merkelige påskudd for å pågripe folk. I dette tilfellet hadde jeg jo bare hengt opp plakater på feil sted. Det gjelder virkelig å ha alt på det rene når man er på aksjon, sier hun.

Stemples som spioner Nå blir forholdene trolig enda verre. I november ble en ny lov innført i Russland som omhandler russiske ikke-statlige organisasjoner (NGO-er).

Loven, som gjerne blir omtalt som NGO-loven, gjør livet vanskeligere for russiske organisasjoner som samarbeider med, eller er en del av, organisasjoner i utlandet. Dersom den aktuelle organisasjonen har et slikt samarbeid, og i tillegg mottar betydelig pengestøtte fra utlandet, fører det til at organisasjonen er nødt til å registrere seg som «utenlandsk agent». I russiske ører høres dette gjerne ut som «spion».

At organisasjonen må registrere seg fører ikke bare til mer papirarbeid og byråkrati, men gjør også at alt av materiell og informasjon må mer-

NGO-loven: gjør livet surt for russiske organisasjoner som samarbeider med, eller er en del av, organisasjoner i utlandet. Dersom organisasjonen jobber med politisk påvirkningsarbeid, og i tillegg mottar betydelig pengestøtte fra utlandet, må den registrere seg som «utenlandsk agent». Dette fører ikke bare til mer papirarbeid og byråkrati, men også til at alt av materiall og informasjon må merkes slik at det kommer fram et organisasjonen er støttet av «utenlandske interesser».

Protest-loven: åpner for å bøtelegge eller fengsle aktivister som er med på ulovlige demonstrasjoner, eller som gjør regelbrudd på godkjente demonstrasjoner. Taket på bøtene er hevet fra tidligere rundt 1 000 kr til hele 50 000 kr for deltakere og 100 000 kr for arrangører.

En bot på 50 000 kr tilsvarer en gjennomsnittlig russisk årslønn.

Spion-loven: loven er svært vagt definert, men gjør det mulig å arrestere alle som gir informasjon til utenlandske organisasjoner. Særlig hvis den som gir informasjon anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet. Det er også vagt definert hva som ligger i å være en slik trussel, noe som åpner for et bred tolkning.

kes slik at det kommer frem at organisasjonen er støttet av «utenlandske interesser». Organisasjoner som er avhengige av utenlandsk støtte blir i stor grad påvirket av dette. Og slike organisasjoner er det mange av, fordi russiske myndigheter gir lite støtte til opposisjonelle NGO-er. Dette gjelder også for PiM, som får mye av arbeidet sitt finansiert gjennom samarbeidet de har med Natur og Ungdom - penger som igjen kommer fra norske myndigheter. Uten dette hadde det vært vanskelig for PiM å drive organisasjonen slik de gjør i dag.

– Problemet er at vi ikke får støtte i Russland dersom vi er på kant med myndighetene. Uten støtten vi får fra utlandet hadde vi mest sannsynlig måtte legge ned, sier Ibragimova.

Flere utfordringer I følge russlandsviter Ragnhild Holmås har NGO-loven blitt innført for å få bukt med uønsket motstand og opposisjon mot myndighetene.

– Russiske myndigheter antar og frykter at opposisjonsbevegelsen blir finansiert og motivert av utlandet, og særlig Vesten. Denne loven skal beskytte mot det, sier hun.

NGO-loven er bare en av tre lover som har blitt vedtatt i Russland de siste månedene for å få bukt med kritiske røster og organisasjoner. Innføringen har skjedd fort – så fort at selv russlandskeptikere har blitt overrasket. Den såkalte protestloven innebærer at større demonstrasjoner alltid må godkjennes på forhånd, hvis ikke risikerer man gigantiske bøter eller fengselsstraffer.

Etter at loven ble innført i juni, har allerede flere hundre aktivister blitt arrestert. En hel del rettssaker venter, med lange fengselsstraffer i sikte.

Den tredje loven – spionloven – åpner for å arrestere alle som gir informasjon til utenlandske

organisasjoner, særlig dersom den som gir informasjonen blir sett på som en trussel mot nasjonal sikkerhet. Hva det egentlig vil si å være en slik trussel er veldig vagt definert i loven, noe som betyr at den i stor grad kan tolkes fritt.

Selv om ikke alle lovene har trådt ordentlig i kraft enda, og det fortsatt er mye usikkerhet rundt hvor mye lovene vil ha å si, mener Holmås at de vil fortsette å ha stor innvirkning på sivilsamfunnet og russiske aktivister fremover.

– Det vil bli mye enklere for regimet å stemple noen som landsforrædere eller spioner, og sparke ut NGO-er, sier hun.

«Fra en aktivist sitt ståsted er det dessverre lite å gjøre, bortsett fra å holde trykket mot makten oppe og legge press på egne myndigheter» Fra vondt til verre Det har lenge vært risikabelt å legge seg ut med myndighetene i Russland, men etter at Vladimir Putin ble gjeninnsatt som president i mai har det blitt både vanskeligere og farligere. Russiske myndigheter har ikke gitt noen god forklaring på hvorfor lovene blir innført akkurat nå, annet enn noen vage påstander om at det handler om «rikets sikkerhet».

– Etter at Putin annonserte gjenvalg, med det påfølgende valgfusket, har aktivismen mot maktapparatet blitt større. Disse lovene kan sees på som en måte å slå ned på aktivismen, men paradokset er at for hver slik nye lov bli aktivistene enda sikrere i sin sak, sier Holmås.

Reaksjonene har vært mange og store, og særlig i Vesten. Organisasjoner som Amnesty og FNs Høykommisær for flyktninger har bedt Putin om å revurdere lovene, og flere statsledere har uttrykt bekymring. Det er likevel lite som tyder på at Putin bryr seg noe særlig om kritikken.

– Hva kan russiske aktivister og menneskerettighetsforkjempere gjøre?

– Fra en aktivist sitt ståsted er det dessverre lite å gjøre, bortsett fra å holde trykket mot makten oppe og legge press på egne myndigheter, sier Holmås.

AKSJON: PiM aksjonerer for stenging av Kola atomkraftverk.

Gir ikke opp PiM har i likhet med mange andre organisasjoner bestemt seg for ikke å registrere seg som «utenlandsk agenter». De mener at loven ikke omfavner dem.

– Vi er verken agenter eller spioner. Vi er en organisasjon som prøver å påvirke samfunnet i arbeidet vårt med natur- og miljøvern, men ikke innenfor de politiske rammene som loven definerer, sier Nailya.

PiM har likevel sett tegn på at de muligens vil bli rammet. For en tid siden fikk lederen i organisasjonen Kola Environmental Center (KEC) en merkelig forespørsel om å møte en representant fra Kola atomkraftverk. Den mystiske mannen ville ikke si hvem han var, men kunne meddele at både KEC og PiM sto i myndighetenes søkelys.

Videre kunne han fortelle at KEC ikke ville få vanskeligheter dersom de trakk seg ut av atomprosjektet sitt. Disse truslene forandrer ikke synet til PiM, til tross for at prisen for å la være å registrere seg kan bli høy.

– Organisasjonene risikerer i så fall å miste retten til å drive virksomhet, og må pakke sakene sine, med den innvirkningen på sivilsamfunnet det vil ha, sier Holmås.

Men PiM er sikker i sin sak.

– Vi kommer ikke til å registrere oss, også får vi bare vente og se hva som skjer, sier Nailya.

STIAN K. R. TARALDSET SKRIBENT

PIM: Priroda i Molodezh (PiM) er en miljøvernorganisasjon for ungdom som holder til i Murmansk i Nordvest-Russland. PiM jobber blant annet for nedleggelse av Kola atomkraftverk, nedfasing av olje og gass, tilrettelegging for fornybar energi og økt energieffektivisering.

Natur og Ungdom har hatt et samarbeid med PiM siden 90-tallet.

TEMA: AKTIVISME

FAKTA:

31

TE NKETING I Tenketing inviterer vi kloke personer til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Eivind Trædal, masterstudent ved Senter for Utvikling og Miljø. Teksten er en redigert utgave av en tekst som står i miljøtidsskriftet Tvergastein nr 2/2012: “Jonas Gahr Støre's Smokescreen”.

Arbeiderpartiets “kunnskapsinnhenting” om Arktis kamuflerer deres “business as usual”-politikk.

ILLUSTRASJON: Lisbeth Moen

TEMA: AKTIVISME

I FORSKNING KAN det spørsmålet man stiller være like viktig som svaret man får. I det viktigste dokumentet for Norges Arktispolitikk, Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, har politikerne bedt forskerne finne ut hvordan vi skal forvalte ressursene i havet, økosystemene der, fiskeriressursene og oljeressursene. Hvilket spørsmål er det vi kan lese mellom linjene?

I innledninga til den oppdaterte planen fra 2011 kan vi lese utgangspunktet: «Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Forvaltningsplanen er derfor et verktøy både for å tilrettelegge for verdiskaping og for å opprettholde miljøverdiene i havområdet.»

«Verdiskaping står sentralt», som vi skjønner.

Hva betyr det? Jo, planen fastsetter de overordna rammene for hvordan vi skal bruke havområdene i dag og framover, «for derved å legge til rette for sameksistens mellom ulike næringer, særlig mellom fiskerier, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet.».

32

Ikke om, men hvordan Som vi ser får forskerne i praksis beskjed om å legge til rette for sameksistens, altså hvordan vi kan ha olje, fiskeri og fungerende økosystemer på ett sted. Om disse tingene i det hele tatt er mulig å kombinere er ikke et spørsmål, det tas for gitt. Forskerne er bedt om å forklare hvordan det skal gjøres.

Dette er ganske provoserende når vi husker at Arbeiderpartiet sist stortingsvalg, i 2009, brukte forvaltningsplanen som et ledd i å dempe den viktige debatten om oljeutvinning i Arktis.

De valgte å ikke ta noe standpunkt i spørsmålet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen, og argumenterte med at den nødvendige informasjonen

som trengtes for å avgjøre om oljeleting er trygt eller ikke, ville komme i forvaltningsplanen. Som vi tydelig ser av den politiske formuleringen i forvaltningsplanen, har målet hele tida vært å finne ut hvordan oljeutvinning kan kombineres med andre næringer i området, og ikke å avgjøre om man bør gjøre det eller ikke.

Brutte løfter Den tilsynelatende pragmatiske og intetsigende formuleringa framstår enda mer problematisk når vi ser på forvaltningsplanens historie.

Da Bondevik II-regjeringa introduserte planen i 2003, lovte de å «vurdere etableringen av særskilte vernede soner på norsk sokkel.» En av grunnene til at de lagde forvaltningsplanen, var trusselen om sivil ulydighet mot utvinningsplanene i Arktis. Den nye planen var en måte å gjøre oljepolitikken mer legitim på. Det at planen lovte å vurdere om enkelte områder skulle gjøres «petroleumsfrie», bidro til å berolige fiskere og miljøvernere.

Ideen om «petroleumsfrie områder» ble først foreslått av Natur og Ungdom. Forslaget ble oppfatta som spiselig av politikerne, siden det gjorde det mulig at andre industrier, som fiskerinæringa, kunne bruke områdene. Altså ville ikke forslaget bety et upopulært vernevedtak som la begrensninger på andre enn oljeselskapene.

Men da det første utkastet til planen var klart, hadde den rød-grønne regjeringa tatt over, og til tross for sitt «grønne» image fjerna de forslaget om oljefrie områder. Dette var ikke bare en politisk beslutning, men også et resultat av press fra Olje- og Energidepartementet. I en imponerende demonstrasjon i sirkelargumentasjon, påsto de at forslaget om å verne fiskerinæringa og økosystemene fra oljenæringa «brøt med målet om sameksistens». Altså: vi kan ikke vurdere å ikke bore etter olje, fordi det ville bryte ned vårt mål om å bore etter olje. Den fornuftige tanken om å verne sårbare områder mot oljeutvinning har ikke blitt vurdert seriøst siden, og var ikke

inkludert verken i regjeringas klimamelding fra 2007 eller i klimaforliket fra 2012. Dette betyr at planene i beste fall kan brukes som grunnlag til å utsette oljeselskapenes inntog i Arktis.

Spørsmålet åpner kun for to valg - enten å dele ut «oljeblokker», eller utsette åpningen av områdene. De burde også inkludert en tredje mulighet, vern av områdene, så vi kunne fått vite hvilke områder forskerne mener aldri bør bli utsatt for slik «sameksistens» mellom olje, fisk og sårbare økosystemer.

Kunnskapens utilstrekkelighet Så hvordan går jobben med å hente inn kunnskap? Etter elleve år er det stadig ganske usikkert. Planen nevner havforsuring og økt temperatur i havet som to kilder til mulige irreversible endringer. Konsekvensene er «vanskelige å forutse, men potensielt veldig store.»

Eksempelet med forvaltningsplanen viser at Arbeiderpartiets kunnskapsmangel også gjelder hva slags spørsmål de skal stille. Så lenge regjeringa bare spør etter «sameksistens», vil ikke forskerne kunne gi politikerne gode råd. Dette innrømmer forskerne våre langt på vei i den siste versjonen av forvaltningsplanen: De står overfor store, komplekse økosystemer som er under sterkt press. Og da regner vi ikke engang med de globale effektene av klimaendringer.

Mangler legitimitet Betyr det at den maniske kunnskapsinnhentinga det siste tiåret ikke har betydd noen ting?

Stortingsvalget i 2009 viser at kunnskapsinnhenting også kan ha en annen effekt, om det var overlagt eller ikke: Det kan avpolitisere spørsmål, og gjøre dem mindre forståelige for vanlige folk. Når Arbeiderpartiet ikke klargjorde sitt standpunkt i saken om oljeboring i Lofoten og Vesterålen, førte det til at forskjellene mellom dem og de partiene som var mot oljeboring, ble mindre tydelige. På en effektiv måte fjerna Arbeiderpartiet muligheten for folk til å ta del i beslutningen om framtidas oljepolitikk. Dette blir spesielt problematisk når vi vet hvor massive disse prosjektene er, og hvor enormt viktige de er både når det gjelder investeringer, mulige

politikk må det tas vanskelige valg, valg som vil påvirke skjebnen til både nordmenn og resten av verdens befolkning i generasjoner framover. Vi vil selvfølgelig trenge kunnskap, men vi vil aldri få nok av den. Alle store beslutninger vi tar som samfunn blir tatt på utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Det er sant at føre var-prinsippet er vanskelig å bruke i praksis.

Men det ser ut som politikerne våre har gått for langt i motsatt retning. De vegrer seg for å ta standpunkt, og venter stadig på den neste rapporten som kan dekke over den umerkelige styringa mot «business as usual» - med andre ord: Katastrofale klimaendringer og økosystemkollaps. Det som trengs i Arktis-politikken, som i klimapolitikken generelt, er en vilje blant politikerne til å tørre å være føre var. Vi kan ikke forske oss ut av de evige dilemmaene som oljeutvinning i et ustabilt klima og sårbare områder utgjør.

Oversatt fra engelsk av Åshild Lappegård Lahn.

TEMA: AKTIVISME

effekter på klima og på lokale økosystemer.

I et demokrati kan ingen spørsmål være «for store» til at folk kan få en grundig forståelse av dem og gjøre seg opp en mening om dem.

Arbeiderpartiet må ha visst at det ikke var meninga at forvaltningsplanen skulle gi tommelen opp eller ned til oljeboring i Lofoten. Dette hadde vært kjent siden 2006. Det er vanskelig å se Arbeiderpartiets posisjon som noe annet enn taktikk. Om beslutningsprosessen virkelig skulle vært basert på kunnskap, så hadde den inkludert en diskusjon om å ikke ta opp olje i det hele tatt, i de tilfellene der det ikke er mulig uten å gjøre uopprettelig skade på lokale og globale økosystemer.

Et oljereservoar som har ligget under bakken en million år, kan bli utvunnet og brent på bare noen få år. Skal vi tro at hvis vi bare får nok kunnskap om Arktis, så kan vi fjerne den uunngåelige effekten dette har på miljøet?

Nei, det er ikke kunnskap som er nøkkelen, men prioriteringer og valg. I norsk Arktis-

33

SILJES TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

Mina Desiree Eidem Halvorsen ALDER: 18 år LOKALLAG: Grenland NU Hvor lenge har du vært med i NU? – Nå har jeg vel vært aktiv i ett og et halvt år, og er jo leder i Grenland NU. Men jeg meldte meg inn på nettet allerede da jeg gikk på barneskolen.

Hvorfor meldte du deg inn?

– Venninna mi var medlem, fordi foreldra henne hadde pressa henne til å melde seg inn.

Og da gjorde jeg det også. På videregående møtte jeg Tale, og da bestemte jeg meg for å bli med i lokallaget.

Brett opp erma!

Det jeg ønsker meg mest til jul er at politikerne slutter å prate og starter å handle. Men mye tyder på at NU vil trengs også i 2013.

FOTO: Line Lønning

VI STÅR OVERFOR to store miljøutfordringer. Tapet av naturmangfold og kampen mot de menneskeskapte klimaendringene. De to utfordringene henger uløselig sammen.

I juni greide endelig politikere fra alle partiene på Stortinget, med unntak av Frp, å bli enige om norsk klimapolitikk. Da vedtok de en klimamelding som skal sørge for utslippskutt i Norge fram mot 2020. På noen områder er denne klimameldingen godt nytt. Den skal sikre mer penger til kollektivtransport og det blir forbud mot oljefyring innen 2020. Men for den største forurenseren i Norge, oljeindustrien, er det svært få tiltak som vil føre til reduserte utslipp.

TEMA: AKTIVISME

SAMTIDIG ER DET stadig nye slag som må kjempes for at den verdifulle naturen vår ikke skal gå tapt. I jakten på gull og mineraler ser det ut til at flere og flere lokalpolitikere er klare for å ofre de norske fjordene våre. Enten det er Førdefjorden i Sogn og Fjordane eller Repparfjorden i Finnmark.

I løpet av året har vi kunnet innkassere flere miljøseire, både for klima og for norsk natur. Likevel vet vi at svært mange av de store miljøslagene står i 2013. Da skal fremtiden til havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja avgjøres. Skal vi ofre fantastiske naturperler, verdens største torskebestand og fornybare næringer for noen få kortsiktige arbeidsplasser i olja?

34

FØRDEFJORDEN LIGGER OGSÅ an til å bli avgjort i 2013, enten av den sittende regjeringa eller den nye som kommer etter valget. Skal vi utradere det biologiske mangfoldet og

«Behovet for Natur og Ungdom er større enn noensinne» dumpe tonnevis med kjemikalier og steinslam i en av våre nasjonale laksefjorder?

Det er viktigere enn noen gang med handling fra de folkevalgte politikerne. Enten det er de på stortinget eller i kommunestyret. Enten de er fra Høyre eller SV. Men det som er helt sikkert, er at de ikke gjør jobben sin uten oss. Derfor er behovet for Natur og Ungdom større enn noensinne. Det er bare å brette opp erma og gjøre seg klar for 2013.

Hvordan ble du månedens miljøverner?

– Jeg skrev på twitter at min største drøm var å bli månedens miljøverner, og det la Putsj merke til! Twitter er et veldig fint sted for litt smisk, altså.

Hva jobber dere med i lokallaget?

– I Grenland har vi aldri helt klart å bestemme oss for en sak, så vi har alltid jobba med flere samtidig. Men framover blir det mye tog, vi jobber jo for dobbeltspor på Østlandet, og så har vi vært med på bussaksjon. I tillegg har vi snakka litt om å jobbe mot forurensning i Porsgrunnselva, for vi har fått anonyme tips om at det er utslipp der.

Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem skulle det vært og hva skulle du sagt?

– Da skulle jeg sagt til vår kjære olje- og energiminister Ola Borten Moe at han må bli NU-venn og ta en date med Silje Lundberg, for å se hva som hadde skjedd. Jeg tror kanskje Silje hadde hatt godt av det også.

En vinn-vind situasjon Det koker i debatten om hvorvidt vindkraft er et klimatiltak. Debatten burde handle om hvordan vi kan erstatte den forurensende energien vår med ren energi.

I NORGE ER over halvparten av energiforbruket basert på fossile energikilder som har store klimagassutslipp. Det viktigste vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene er å slutte å bruke olje, kull og gass, og begynne å bruke ren fornybar energi.

Fra 1. januar kom de såkalte Grønne Sertifikatene i drift, og fram mot 2020 vil denne støtteordningen sørge for at det endelig kan bygges ut mye ny fornybar energi i Norge. Natur og Ungdom har ikke kjempet fram denne støtteordningen bare for å få mer og billigere kraft til forbrukerne. Vi ønsker den rene kraften velkommen fordi den vil kunne erstatte fossil energi.

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Astrid Landstad er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom. Her krever hun en fornybarsatsning som erstatter den fossile energien.

parker. Det er ingen tvil om at Norge er klar for å satse på grønn energi.

FOR Å LØSE klimaproblemet, må vi tenke globalt, og handle lokalt. Norge må ta vår del av ansvaret, og vise at det er fullt mulig for industriland å kutte klimagassutslipp og heller satse på rene energikilder. De Grønne Sertifikatene gjør det mulig å bygge ut store mengder ren energi. Hvis

VINDKRAFT GIR SMÅ konsekvenser for natur hvis vindparkene planlegges godt. Derfor mener vi at hensynet til naturmangfoldet må veie tyngst i planlegging og vurdering av parkene. Og vi må skille mellom det som gir uopprettelige skader på landskap og naturmangfold, og det som kun er midlertidig påvirkning fra en vindpark. Føre var- prinsippet må hele tiden ligge til grunn.

«Det er ingen tvil om at Norge er klar for å satse på grønn energi»

NORGE HAR ET stort potensiale for utbygging av vindkraft med vår langstrakte og forblåste kyst, og blant de beste vindforholdene i Europa. Dessverre har lokal motstand og dårlige støtteordninger så langt vært en bremsekloss. Men nå viser TNS Gallups Klimabarometer at befolkningen er mer positiv til vindkraft. Over 80 % er for utbygging av vind-

det skal bli et effektivt klimatiltak, må politikerne være tøffe nok til å samtidig kutte ned på den fossile energibruken. Nå er det her jobben må gjøres, og det er det klimadebatten burde handle om.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Helsefarlig luftforurensning!

Til og med el-bilister viste fingeren da NU stengte Oslos største rundkjøring.

FOTO: Natur og Ungdom

En tidlig februarmorgen i 2006 gikk 12 NU-demonstranter opp på gigantrundkjøringa «Bispelokket» der motorveiene inn til Oslo møtes, og stengte av veien inn til Oslo.

– Det gjelder å gå i et bestemt tempo og ikke flakke med blikket, da er det ingen som reagerer. Det forteller Gøril Andreassen, som var nestleder i Natur og Ungdom i 2006, og en av demonstrantene. I dag leder hun arbeidet med miljøvennlig transport i Zero.

På bedringens vei I Oslo er biltrafikken gått ned og kollektivbruken opp, så der har Natur og Ungdom faktisk fått gjennomslag, påpeker Gøril. Men luftforurensninga er fortsatt høy, både i Oslo og Bergen.

– Siden aksjonen har vi jo fått ekstremt mye el-biler i de store byene, og det er jo bra med tanke på luftforurensninga. Zero har foreslått en nullutslippssone hvor bare miljøvennlige busser og biler kan kjøre.

I fjor ble også gigantrundkjøringa revet, og mer av trafikken vil gå i tunnell. Gøril Andreassen syns ikke det er det minste trist.

– Da vi aksjonerte, krevde vi en by for folk, ikke biler.

Det å fjerne Bispelokket er litt et symbol på det. Jeg gleder meg til den dagen alle bilene i Oslo miljøvennlige!

TEMA: AKTIVISME

06 stengte M STENGT: I 20 OSLO SENTRU å r rette te rundkjøring fo NU Oslos størs ing. ns re ru mot luftfo oppmerksomhet

Helseskadelig luftforurensning Aksjonen var en del av et større arbeid for å rette oppmerksomhet mot den høye luftforurensningen biltrafikken førte til i de største byene. De fikk fram budskapet, men ikke alle reaksjonene var positive: – Folk ble ganske sure, og det ble jo mye kø. En gang kom det en el-bil kjørende, og jeg ga tommel opp, men de viste fingeren tilbake. Aksjonen ramma jo dem like mye, forteller Gøril.

Det hadde blitt kaos hvis de skulle slippe forbi noen og ikke andre, men en bilist som trengte å komme til legen, fikk slippe forbi. Etter omtrent en halvtime ble demonstrantene fjerna av politiet, med begrunnelse at aksjonen var trafikkfarlig.

35

to arbeidsgrupper med ekspertar frå Noreg og Sverige. Dei skulle utarbeide forslag til felles og betre metodar for overvaking av gaupe og jerv.

Eit tilsvarande arbeid skal gjerast for brunbjørn og ulv. Felles og betre metodar for overvaking vil gje sikrare tal på bestanden og gjere det enklare å samanstille overvakingsdata frå Noreg og Sverige.

AKTIVISTPLUKK MILJØGRILLEN I hvert nummer legger vi en profilert person på miljøgrillen. Se hvem som skal grilles i neste nummer på putsj.no og send inn spørsmål.

Denne gangen griller vi........

KRISTIN MEITZ BRU, naturveileder i Namsskogan Rovdyrsenter: Namsskogan Rovdyrsenter har som et av sine hovedformål å dempe frykt for store rovdyr. Vi lurer derfor på om vår nye Miljøvernminister vet hva han skulle gjort dersom han traff en bjørn i skogen? Eller en ulv i skogkanten? Og ikke minst, vet Miljøvernministeren hvordan disse dyrene mest sannsynlig ville reagere på å treffe ham?

SVAR: Rovdyr er som regel mykje reddare for oss enn vi er for dei. Dei vil gjere mest mogeleg for å halde seg unna menneske. Eg trur ikkje at dei store rovdyra våre i utgangspunktet er aggressive, men dersom dei blir overraska av menneske, vil dei kunne ynskje å forsvare seg. Difor trur eg det er viktig å halde seg roleg og trekke seg unna utan å provosere. Ein skal alltid ha respekt for ville dyr.

Bård Vegar Solhjell, miljøvernminister OLAF GODLI, generalsekretær i Norsk bonde- og småbrukarlag: Mener miljøvernministeren at ulv i et prioritert beiteområde ikke representerer en potensiell skadevolder?

TEMA: AKTIVISME

SVAR: Alle dei store rovdyra kan valde skade dersom dei kjem inn i område med beitedyr. Det ligg i deira natur, og det må vi som forvaltarar og politikarar ta omsyn til. Nærvær av rovvilt i eit område er derimot ikkje i seg sjølv eit tilstrekkeleg grunnlag for å gje løyve til felling. Løyve til felling kan berre gjevast dersom fellinga ikkje trugar overlevinga til bestanden og føremålet ikkje kan bli nådd på annan måte.

36

SVEINUNG ROTEVATN, leder av Unge Venstreø Hvorfor kan ikke bøndene få utbetalt et risikotillegg i forkant av rovdyrtap, i stedet for erstatningskrav i etterkant? Slik kunne de selv valgt hvordan de vil sikre seg mot tap av dyr.

SVAR: Førehandsutbetalt erstatning var eit av alternativa som ekspertutvalet for endringar i erstatningsordninga for rovviltskader på husdyr

la fram i sin rapport i fjor. Forslaga har vore på høyring, og meiningane om kva for ordning som er mest hensiktsmessig er delte. Vi arbeider no vidare med dei alternativa som er foreslått, slik at vi kan leggje fram eit forslag til endringar.

«Alle dei store rovdyra kan valde skade dersom dei kjem inn i område med beitedyr.

Det ligg i deira natur, og det må vi som forvaltarar og politikarar ta omsyn til.»

TINE MARIE HAGELIN, rådgiver biologisk mangfold i WWF: Hva skal Miljøvernministeren gjøre for at en felles nordisk forvaltningsplan kommer på plass som sikrer rovdyrenes langsiktige overlevelse både i Norden og Norge?

SVAR: Direktoratet for naturforvalting og Naturvårdsverket i Sverige sette i mars i år ned

KETIL SKOGEN, forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning: «Ulvesoneutvalget» beskriver ulv som en ren belastning, selv om forskning viser at mange i ulveområdene er positive til ulv. Utvalget vil gjøre dagens ulvesone mindre, mens både biologer og samfunnsforskere stort sett anbefaler å utvide eller fjerne sonen. Hvordan ser du på ulvesoneutvalgets innstilling?

SVAR: Vi har nyleg motteke rapporten frå ulvesoneutvalet, og vi arbeider no med å gjennomgå denne. På bakgrunn av dette arbeidet vil vi kunne leggje fram eit forslag for Stortinget.

CHRISTIAN STEEL, generalsekretær i SABIMA: Av de fire store rovpattedyrene står jerv i en særstilling fordi Norge har en stor andel av den europeiske bestanden. Tar Norge dette spesielle ansvaret tilstrekkelig alvorlig, slik at vi er sikre på å bevare nok av Europas jerver?

SVAR: Då Stortinget fastsette bestandsmål for jerv, var dette med kunnskap om at forvaltinga av jerven er eit særansvar for Noreg.

Bestandsmålet på 39 årlege ynglingar er i dag nådd, og bestanden av jerv ligg i dag over bestandsmålet i dei fleste av regionane.

«I live er jeg et symbol på motstand. Død blir jeg en martyr og dermed enda farligere for Shell og Nigerias undertrykkere» – aktivisten Ken Saro-Wiwa fra fengselscellen sommeren 1995

Den historiske aktivisten: KEN SARO-WIWA

SKRIVE FOR PUTSJ?

Ken Saro-Wiwa kjempet for Ogoni-folkets rett til å overleve. Det var nok til å få ham hengt.

FOTO: Wikimedia Commons

KEN SARO-WIWA tilhørte den etniske minoriteten Ogoni-folket, en av gruppene som særlig har blitt rammet av multinasjonale oljeselskapers framferd i Nigerdeltaet, et av verdens viktigste våtmarksområder og marine økosystemer. Oljeutvinninga som skjer i området har ført til enorme ødeleggelser, forurensa drikkevann og jordbruksområder, drept fisk og forpesta lufta.

Dette ødelegger livsgrunnlaget for Ogoni-folket, som er avhengige av naturen for å overleve.

TIDLIG PÅ 90-TALLET var Saro-Wiwa talsperson for MOSOP, en organisasjon som jobba for Ogoni-folkets rettigheter. Han kritiserte multinasjonale oljeselskaper, som for eksempel Shell, som sto bak miljøødeleggelsene i Ogoni-folkets leveområder. I 1993 var han med på å arrangere en fredfull demonstrasjon der 300 000 Ogonier deltok, for å rette verdens oppmerksomhet mot oljeindustriens ødeleggelser og overgrep.

MEN DE NIGERIANSKE myndighetene likte ikke det Saro-Wiwa holdt på med. Etter å ha blitt arrestert og løslatt på tynt grunnlag flere ganger, ble SaroWiwa arrestert på nytt i 1994 sammen med åtte andre Ogoni-aktivister. De ble beskyldt for å ha medvirka til drapet på fire Ogoni-høvdinger.

Senere bevis tyder på at det faktisk var det nigerianske militæret som sto bak drapene, for å kunne kvitte seg med Saro-Wiwa og noen andre ubehagelige aktivister. I 1995 ble Ken Saro-Wiwa og de andre åtte aktivistene hengt.

s k Ma arn b r o t e v h ! i e i l i fam

) 974 di1 r o g -sla (NU

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for putsj?

Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no!

Som om ikke klimautfordringene var nok å håndtere, så er vi også på god vei til å utrydde tusenvis av planter og dyr. I oktober møttes verdens land i Hyderabad i India for å ta tempen på arbeidet med å bevare verdens natur – som skriker etter hjelp mer enn noen gang.

TEKST / FOTO: Knut Arne K. Oseid

Naturmangfold er ikke en luksustanke for rike nordmenn. Tvert i mot, det er svært alvorlig. Naturen er grunnlaget for klærne våre, menneskelig bosetning, maten vår, og enorme verdiskapninger for hele verden, sier Bård Vegar Solhjell, vår egen miljøvernminister som snakket med Norges stemme på verdensmøtet.

I verden i dag er hver fjerde planteart vurdert som utrydningstruet. 60 % av verdens økosystemer har blitt redusert i løpet av de siste femti årene. I tillegg lever 1,4 milliarder mennesker under fattigdomsgrensen.

Miljøvernministeren ser en sammenheng.

– Det å bevare for eksempel fiskeribestander, regnskog og økosystemer er grunnlaget for verdens utvikling og verdiskapning på alle mulige måter. Derfor er investeringene som gjøres på møtene er svært viktige for hele verden, sier Bård Vegard Solhjell.

The long and winding road Møtet i India var en samling i FNs Konvensjon om Biologisk mangfold. For å si det enklere: alle landene møttes for å diskutere hvordan verden skal samarbeide om å beskytte hele klodens natur, dets arter, mangfold og økosystemer. Møtet, som ble holdt i Hyderabad, er det ellevte i rekken, og 193 land hadde sendt sine representanter.

Forrige samling var i 2010 i Japan, Nagoya, og der ble de enige om den såkalte «Nagoya-protokollen», som inneholder 20 delmål som skal være oppfylt innen 2020. Det er blant annet å gjøre verdens befolkning og regjeringer bevisst på hvor viktig naturmangfoldet er, minimum halvere tap av skog, økosystemer og naturområder, og stimulere til økt satsing på å bevare natur, blant annet gjennom støtte fra rike til fattige og sårbare land.

På årets møte var enighetene få, og uenighetene desto flere.

– Det alle er enige om, er temaene som diskuteres. Derfor er det viktigste som skjer på møtet å snevre inn ytterpunktene og skape kompromisser som «alle» er fornøyde med, sier informasjonssjef for Biomangfoldskonvensjonen, David Ainsworth.

Han legger også vekt på at de fleste avgjørelsene blir gjort på uformelle og lukkete møter, med in38

terne diskusjoner mellom få inviterte.

– Møtene i plenum blir nærmest en formalitet, og det er sjeldent store overraskelser.

Vesten frykter korrupsjon Etter at hvert land hadde planlagt sine egne

NATURTOPPMØTE: 193 land møttes i India for å redde naturen. De hadde nesten 193 forskjellige meninger om hvordan det skulle gjøres også.

forhandlingsstrategier og agendaer, møttes altså alle for å forhandle i to uker i India. To uker på å bli «enige» høres kanskje lenge ut, men ettersom de forhandlet i seks timer på overtid den siste dagen, skulle de muligens ha hatt enda noen dager ekstra.

Problemet gjaldt særlig hvordan ressurser skal fordeles rettferdig. Hvem skal betale for hvem, og hvordan skal denne prosessen gjøres mest mulig rettferdig? Landene diskuterte blant annet hvor mye av pengene som skulle øremerkes, og hvor sikre overføringene skulle være.

– Antikorrupsjon og at pengene ikke havner i feil lommer er veldig viktig for Norge. Dessuten er det vanskelig å måle partenes behov for bistand i kroner og øre. Mens mange land er opptatt av

å få et eksakt tall eller en prosentandel, fokuserer heller vi på å gi og ta, sier forhandlingsleder Tone Solhaug, som til vanlig er seniorrådgiver i Miljøverndepartementet.

Avskogning: en stor trussel Utfordringen med trygge pengeoverføringer gjelder for hele verden, og ikke bare mellom land.

Verdensbanken, som deltok som både forhandler og foredragsholder, la mye vekt på avskogning, som er en av klodens største trusler.

– «Hotspots» som Liberia, med 43 prosent regnskog, har ingen konkrete handlingsplaner for å bremse avskogningen. De har heller ikke et eget miljøverndepartement, og regjeringen jobber med «alt» i stedet for å fordele arbeidet. Det bremser naturvernet, og derfor har Verdensbanken vært en viktig støttespiller i å organisere og iverksette vernetiltak i Liberia, sier Rachel Kyte, visepresident i Verdensbanken.

I Brasil har de også alvorlige utfordringer med avskoging av regnskog. Der har private og offentlige aktører samarbeidet med å finne løsninger for å bevare og sikre regnskogen.

– For å si det enkelt: for hvert tre som fjernes kommer det to nye, sier Kyte.

Utfordringer til havs I likhet med forhandlingene på verdensmøtet, tar det lang tid å sette igang god naturbeskyttelse. Grunnen er ofte gapet mellom forskning og politikk. Et land kan nemlig ikke sette i gang sikkerhetstiltak for å bevare mangfold i havet, langs kysten og i naturen før forskere har vurdert hvert enkelt forhold.

En av representantene i den norske forhandlingsdelegasjonen var Hanne-Grete Nilsen, også

MILJØVERNMINISTER: Bård Vegar Solhjell. hun er seniorrådgiver i Miljøverndepartementet. Etter møtet var Nilsen spesielt fornøyd med hva partene ble enige om når det kommer til vern av naturmangfold i havet.

– Jeg er ganske imponert over hva de har klart å få til siden det forrige partsmøtet i 2010 og frem til nå. I det hele tatt er det masse data som skal samles og vurderes. Forskere og andre eksperter har fått et viktig datagrunnlag som kan beskrive de ulike havregionene, og som igjen betyr at man kan iverksette vernetiltak, sier Nilsen.

«Hovedpoenget her er å følge opp det man ble enige om på forrige møte i 2010. Derfor kommer det ikke så mye nytt, bortsett fra at man kommer litt og litt nærmere enighet.»

Siden 2010 har det pågått et arbeid med å skaffe arbeidsgrupper som tar for seg kystene og havet i ulike regioner. Norge skal blant annet bidra med norske eksperter i en arbeidsgruppe som jobber med marine forhold langs hele vest-Afrika-regionen.

I løpet av møtet i Hyderabad ble noen av arbeidsgruppene ferdige, mens andre forblir mer eller mindre uavklarte.

Byråkrati, sa du?

Og hva ble så resultatet på møtet? Det spørsmålet vil nok de fleste som ikke satt dypt inne i forhandlingene måtte stille seg to ganger.

Slik oppsummerer miljøvernminister Solhjell det ellevte partsmøte om biologisk mangfold: – Hovedpoenget her er å følge opp det man ble enige om på forrige møte i 2010. Derfor kommer det ikke så mye nytt, bortsett fra at man kommer litt og litt nærmere enighet.

KNUT ARNE K. OSEID SKRIBENT

39

I jula hører du kanskje Samsaya synge om å tenke på en venn. Nå gir hun deg en billett til fortiden.

TEKST: Julie Kalveland / FOTO: Gunvor Eline Eng Jakobsen

For tida holder Samsaya på å spille inn singelen «Billett til fortiden» i forbindelse med P1 sitt prosjekt «Postkort 2012». Nå kan du få en billett, og bli med tilbake til en varm julidag da Putsj møtte Samsaya på Slottsfjellfestivalen.

Menneskene stimler sammen innerst i hagen. Trærne over dem bærer ennå bleikgrønne eplekart og lufta hvisker inntil hud som er blottlagt. Rundt ankler og over skuldre. Gåsehuden brer seg, men vinden synder ikke. Midt i alt det grønne, en lappete scene. Ytterst på scenekanten, ei mørklugga dame med Doc Martens-skoa i kors på et gammelt, rufsete teppe. Messende, med øynene igjen fengsler Samsaya de små og de store menneskene. Den sterke stemma fyller eplehagen og alle menneskene i den.

Handler om hjertet – Jeg hadde ikke likt å høre på noen som skreik til meg. Men jeg liker det når noen viser meg noe, åpner en dør inn til en verden hvor jeg selv kan velge intensiteten, sier Samsaya.

Da Sampda Sharma, som er Samsayas opprinnelige navn, starta med musikk, var det hip-hop det handla om. For henne fikk frustrasjonen utløp gjennom rap. Hun kalte seg

40

«Sam» for å få et tøffere uttrykk. Men nå er det hjertet det handler om for Samsaya. Ofte opptrer hun med et rødt hjerte malt rundt øyet, for å vise at hun ønsker å se verden rundt seg gjennom hjertet.

I vår ga hun ut albumet Breaking Bad, og har turnert med noen litt uvanlige konserter.

Hun har reist rundt til Fretex-butikker over hele landet, og sunget med følsom og sterk stemme for oppmøtte og tilfeldige. I høst var hun med på skoleturneen til Amnesty i forbindelse med Tv-aksjonen, og sang for skolee-

her at vi burde «krama trär». Så gjorde vi det.

Først tenker man «ok, det er et tre», men så blir man rolig. Jeg tror det har noe med at det er kjønnsløst. Naturen og mennesket møtes.

Kanskje er det flere sånne møter som trengs for å få oss til å sette pris på naturen rundt oss.

– Det er lettere å forholde seg til noe fysisk, enn en tanke, sier Samsaya ettertenksomt.

«For noen dager siden sa kjæresten min til meg at vi burde «krama trär». Så gjorde vi det. Først tenker man «ok, det er et tre», men så blir man rolig»

brukes både til å spre følelse og støtte opp om en god sak. Selv må hun alltid stå lengst fremme på konserter.

– Jeg står alltid nærmest scenen når jeg er på konsert. Samsayas øyne glitrer.

– På film også. Jeg må se og høre alt først.

Fordi jeg er så sulten på det. Jeg vil oppleve det først.

Hun forteller hvordan barna som kommer på konsertene hennes ser ut til å ha det likt.

De står alltid fremst, brennende av nysgjerrighet. For Samsaya er det nysgjerrigheten som driver henne til musikken. Den driver henne framover.

– Jeg skriver veldig personlig, men jeg håper at jeg kan ta med meg folk til et annet sted.

Samsaya er også opptatt av hvordan musikk kan ta oss med bort.

– Jeg elsker at man kan være på en konsert på Slottsfjell og plutselig være i Karmsala i India fordi noen linjer i musikken tar deg dit. lever om retten til å elske den man vil. Men når Putsj snakker med henne, har hun nettopp bevega en menneskemengde i en liten hage på Slottsfjellfestivalen i sommerbyen Tønsberg.

– Jeg tror man kan vinne mange saker med hjertet. Ved å få folk til å se ting selv på en fin måte. Da syns jeg det er bedre å få folk til å danse sammen, sier Samsaya.

Sulten på musikken Gjennom turneene sine med viktige samarbeidspartnere viser Samsaya at musikk kan

Klemmer trær Samspillet mellom natur og musikk på Slottsfjell-festivalen er slående. De festivalansvarlige er opptatt av å ta vare på kulturminner og vegetasjon, samtidig kan festivalgjengere og artister nyte store, gamle trær og landliv ved Slottsfjellet. Samsaya er veldig glad i festivalen.

– Natur og musikk. Det er så utrolig fint her, sier hun og røper en hemmelighet: – For noen dager siden kom kjæresten min til meg og sa at det er så mange fine, store trær

Starte i det små Kjæresten til Samsaya er mannen som tidligere flankerte henne på den sparsommelige scenen, sittende på høytaleren ved siden av henne med en skramlete kassegitar over kneet, musiker Andreas Grega. Snekkeren som drar Samsaya i enda flere retninger enn turneliv og egen familie.

– Jeg føler at jeg er det verste miljøsvinet.

Jeg reiser mye med fly og jeg har pratet mye med kjæresten min om det.

Han er svensk, hun er norsk, og med hver sine slekter i India og Hellas, og med turneliv på toppen, så blir det en del reising.

– Jeg vil så gjerne leve et fint liv, uten å være en belastning for verden. Da er det viktig å tenke på andre måter å reise på, og kollektivtransport er jo veldig hyggelig.

Selv om hun føler seg fæl noen ganger, er Samsaya opptatt av at man må starte med de små tingene.

– Hvis du sier til deg selv at du ikke har grønne fingre, vil du aldri få det. Noen ganger stenger aktivisme ut andre litt. Jeg er god på resirkulering, man må tillate seg å starte en plass.

Kraftfullt treffende Samsaya sier at hun snakker med hjertet. Det er noe så innstendig ekte i øynene hennes at man automatisk tror på det. Musikken hennes er kraftfullt treffende eller hjerteskjærende rå.

Nå gir hun også ut sin første sang sammen med kjæresten Andreas: bidraget til prosjektet «postkort 2012» - en sang laget ut fra et bilde som noen har sendt inn til P1. Sangen heter «Billett til fortiden», men Samsaya har hjerte for fremtiden. Den varme flammen i øynene hennes vil nok alltid avsløre en aktivist av hjerte.

JULIE KALVELAND SKRIBENT

41

STIAN TESTER

Det finnes mange måter å aksjonere på for å fremme et budskap. Stian har testa noen av dem.

TEKST: Stian K. R. Taraldset / FOTO: Line Lønning

Levende plakat Plakater finner man nesten overalt, og det er som regel ikke noe man snur seg etter på gata. Derfor gjør man lurt i å tenke nytt og kreativt. Gjør som filmbransjen – tenk 3D! Fest en plakat på hver side av kroppen, og skriv på budskapet ditt med en tykk sprittusj. Ta gjerne med ropert og tilhørende effekter. Du blir garantert lagt merke til, og budskapet når utvilsomt fram.

42

Nettaktivisme Som kjendisrosablogger har man mye makt. Man får automatisk en hærskare av lettpåvirkelige lesere som føyer seg etter det du skriver. Dette kan du utnytte! Piff deg opp, opprett en rosablogg og begynn å skrive om mote og kattepus. Etterhvert som du kryper oppover topplista på blogg.no, begynner du å snevre deg mer og mer inn på innlegg om miljø, politikk og menneskerettigheter. På en diskré måte selvsagt. Og se der! Plutselig har du snik-smartifisert en hel generasjon

Lenking Lenking handler om å være i veien og samtidig få fram et budskap. Lenk deg fast til noe som kan knyttes til et miljøproblem, for eksempel en gravemaskin, en oljeplattform, eller en søppelkasse. Husk å sende ut pressemelding på forhånd. Pressen elsker gærninger. Mens du venter på at politiet skal komme og fjerne deg, roper du slagord til forbipasserende. Husk å ta på deg varme klær. Du kan nemlig ikke være sikker på om politiet prioriterer deg før søppeltømmerne en morgen ringer for å klage.

Sultestreik Sultestreik er alvorlige greier. Her er det bokstavelig talt snakk om å satse både liv og helse for noe man tror på. Dersom du synes det høres litt vel skummelt ut, er det fullt mulig å jukse litt. Sett deg demonstrativt ned ved hvert enkelt måltid, men la være å spise noe. Se sur ut. Gniss gjerne i asjetten med gaffelen. Så, med en gang du er alene (for eksempel når du er på loftet «for å hente julepynt»), begynner du smugspisingen. Det er lov å jukse litt når signaleffekten likevel er så stor.

43

KALAS

JENNY SKAVLAN Jenny Skavlan har skrevet bok om hvordan du kan sy deg elegante klær. Ikke rart kjolene står i sentrum når hun forbereder seg på Melodi Grand Prix.

FOTO: Pressefoto

Hva holder du på med for tiden?

– Jeg forbereder jobben som programleder for Melodi Grand Prix.

Tekst, innslag og ikke minst, kjolene!

Hvorfor hadde du lyst til å lage en bok som "Sy om"?

– Jeg har fått utrolig mye igjen for å sy om klær, fremfor å kjøpe nye.

Man får unike klær som ingen andre har, man får god samvittighet for å ikke ha brukt penger på nok et nytt plagg man kanskje ikke trenger, og man lager bærekraftige plagg. Også er selve syprossesen veldig morsom. Så alle disse godene ville jeg at andre også skulle kunne oppleve.

44

Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Jeg følte meg ganske opprørsk da jeg holdt appell utenfor Stortinget under NOAHs fakkeltog mot pels.

Hva syns du om Natur og Ungdom?

– Jeg synes det er fantastisk med unge folk som tar vare på den kloden og det miljøet vi skal bli gamle i, og der våre barn skal vokse opp. Det er et stort og alvorlig ansvar som løses på en inkluderende, inspirerende og kraftfull måte.

Har du noe tips til miljøengasjerte som ikke er like flinke som deg til å sy?

– Start med å legge på detaljer og materialer. Ikke begynn med å fjerne ting som å klippe av lengder og ermer. Det kommer i neste omgang. Mange synes det er skummelt med saksa, å gjøre ting som ikke kan reverseres. Når du legger på ting, som skinnstykker, perler og tyll, kan du ta det vekk og prøve igjen om du ikke er fornøyd. Det er mye mer rom for prøving og feiling når du legger på fremfor når du fjerner.

Har du vurdert å være med i en reklame for vegetar-Grandiosa?

– Jeg er ikke vegetarianer, så nei.

Er det noe miljøpolitikk som gjør deg forbanna, isåfall hva?

– At det ikke er bedre lagt opp for sykkel i Oslo. Sånn som å skulle sykle over Bislet er jo som å gå i krigen. Og da velger folk bilen istedet.

Jeg sykler helst, men de gjør det ikke lett for meg. Også synes jeg at de aller billigste flyselskapene har strukket strikken for langt. Det skal ikke kunne koste 199 kroner for en flyreise som er så forurensende. Også synes jeg offentlig transport burde være nærmest gratis.

Har du en personlig rekord?

– I en burdag i 6. klasse spiste jeg 7 wienerpølser. Skolens snakkis en uke etterpå.

Hva gir deg håp for fremtiden?

– Grønne og blå søppelposer, fakkeltog, fretex og symaskiner.

ANNONSER

ANNONSER

Peter Opsvik AS

www.opsvik.no Telefon: 22 36 56 56 Besøksadresse: Pilestredet 27, 0164 Oslo

Lofoten Watch

ANNONSER

Vi har skapt et folkehøgskoletilbud for deg som vil g jøre en forskjell. Vår nye linje Lofoten Watch kombinerer friluftsliv og miljøvern - med lofotnaturens fristelser og den store oljekampen som utgangspunkt.

r a t i V ’ e m dæ B e t A fra

Og du får oppleve Svalbards ville verden.

www.lofotenfolkehogskole.no

Ruteopplysning 177 - SMS 2027 - www.atb.no

Ta en aktiv lærerutdanning!

Ved Høgskolen i Nesna står aktivitet og friluftsliv sentralt i lærerutdanningen for 5. – 10. klasse i grunnskolen (GLU 5 – 10) Denne utdanningen gir deg kunnskap og erfaring i å bruke naturen og nærmiljøet mer aktivt i grunnskolen! Som student vil du også få muligheten til å boltre deg i aktiviteter på fritiden. Bli med på organiserte turer til grotter, fjelltopper, isbreer, dykketurer, havpadling og mye mer!

Studér også: · Master i naturfag · Førskolelærerutdanning · Bachelor i idrett · Årsstudium i idrett, og mange andre studier

| studier@hinesna.no | Tlf: 75 05 78 00

Go id Design

For mer informasjon om den nye lærerutdanningen og andre studier, se våre nettsider www.hinesna.no

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

MAGASINET

FOR DEG

SOM TROR PÅ

KLIMAENDRINGER Putsj er et magasin for ungdom og andre som er interessert i miljøspørsmål, og består av et nettmagasin, et papirmagasin og en podcast.

NY

NE

TT

TTM

PU

AG A

TSJ

SIN

.NO

PÅ

Et årsabonnement på papirutgaven koster 200,- og kan bestilles på putsj@putsj.no. Som medlem av Natur og Ungdom får du magasinet tilsendt gratis.