Putsj #03/15

NR. 3 /15

TEMA: REGNSKOG TV-AKSJONEN 2015 // URFOLK TIL KAMP MOT OLJA HVA TRUER REGNSKOGEN? // ASLAK FRA GATAS PARLAMENT

ANNONSER

TV-aksjonen 2015 går til Regnskogfondet Nyt årets TV-aksjon med god miljøsamvittighet.

Vår taco-serie er uten palmeolje.

Stolt samarbeidspartner med Regnskogfondet

INNHOLD

september

2015 04… Utropstegn!

FORSIDEfoto: danel solabarrieta

05… Instaputsj og redaktør 06… Aktuelt: Den dagen jorda går tom

Ansvarlig redaktør:

Arnstein Vestre arnsteinv@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

martin gukild martin@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Eirin Høiseth eirin@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

10... Miljøplukk 12... Tema - Regnskog 14... Regnskog - Lar ingen røre jorda igjen 18... Trusler for regnskogen 20... Livet i regnskogen 22... Artsmangfold i regnskogen 26... Morsomme dyr i skogen

Tekst Steffen Mio Kristiansen, Matilde Solberg Clemetsen, Anine Aasen, Eirin Høiseth, Martin Gukild, Dina Danielsen, Anni Roth Hjermann, Arnstein Vestre, Torgeir Vestre, Rie Skogstad, Stefan Kistler, Mia Frogner og Ingvild Wollstad Foto Jenny Jordahl, Amanda Orlich, Regnskogsfondet, WWF, Thomas Marent, Wikipedia, Nordlys, Twitter, Rie Skogstad, Martin Gukild, Asylum, Mia Frogner, Meteorologisk institutt, Matilde Solberg Clemetsen, Anine Aasen og Ingvild Wollstad Korrektur Eirin Høiseth, Matilde Solberg Clemetsen, Øyvind Aukrust, Tora Fougner, Edvard Granum Dillner, Ingvild Stavem, Sara Ritland, Kristine Øvergaard og Dina Danielsen OPPLAG 8 000 eksemplarer

28... Intervju med Lars Løvold 30... Dødsfarlig aktivisme 32... Aktivistplukk 34... NU-sidene - Arnsteins tale og månedens miljøverner 35... NU-sidene - Frem fra glemselen og Sommerleir på russisk 36... Mio tester - TV-aksjonen 38… Fra Gata til Stortinget - intervju med Aslak Borgersrud 40... Kulturplukk - Quiz og høstunderholdning 41… Oppskrift og visste du at?

42… Kalas - Einar Stray

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGESAV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i NOVEMBER

03

UTROPSTEGN

!

«Grønt Spatak var en helt super opplevelse. Veldig fin følelse å bidra med noe positivt og flott og oppleve gårdslivet.»

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov?

Kom på trykk i utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 95187326 eller Twitter og Instagram.

Vel spadd!

Grønt Spatak var fantastisk! Det var en reise og opplevelse for livet.

– Benedicte

Jeg er lei!

Jeg er lei, jeg har fått nok. Et sted må grensen gå. Den urett jeg opplever har fått pågå for lenge. Det har blitt for mye. Jeg må si i fra.

Jeg heter Syvert og sitter i sentralstyret til Natur og Ungdom.

Det er ikke ungdomspartiet til Miljøpartiet de Grønne. De heter Grønn Ungdom.

Jeg forstår forvirringen. For natur kan være grønn. Men den kan også være blå som himmelen, hvit som snøen, rød som kveldssola og brun som god og fuktig jord.

Så ikke kall meg ved noe annet.

Jeg heter Syvert. Fra Natur og Ungdom.

– Syvert. Fra Natur og Ungdom.

Brevvenn søkes Hei, jeg heter Olav og jobber på kontoret til NU. Jeg har ikke hatt noen brevvenn siden Wendybladene på tidlig 2000­tallet, og føler tiden er inne for å plukke det opp.

– Edvardt, Grønt Spatak-deltager

Jeg er ganske morsom og liker å lage limerick. Jeg bor på Olav Ryes plass i Oslo. Brev kan sendes til Torggata 34 0506 Oslo.

– Olav

TRISTE DYR AV JENNY JORDAHL

Arnztein for Prez!

Jeg gikk til valgurnen for første gang i år, med stor glede over å avlegge min stemme.

Til sjokk fikk jeg se at Arnstein Vestre ikke var å finne på noen liste.

Kjære Arnstein. Moss trenger deg.

– Hilsen fra Moss

Bedre brevvenn søkes La meg begynne med å si at jeg er sinnsykt mye morsommere enn Olav. Det er meg du vil ha som brevvenn. Jeg har mye erfaring fra min tid i Pennyklubben. Jeg har fint brevpapir og en utmerket håndskrift.

Samler på glansbilder og frimerker og vil gjerne bytte. Brev sendes til Torggata 34 0506 Oslo, merket Natalie. Ikke lov å sende mer enn 3 per dag. Det blir for mye.

– Natalie

SKRIVE FOR PUTSJ? VIL DU SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER TA BILDER FOR PUTSJ? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no 04

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @miljomagasinet

Av @miljomagasinet

STIKK FINGEREN I JORDA Regnskogen har alltid vært her, og det kommer den vel alltid til å være? Nei. FOTO: Torgeir Vestre

Rundt hele ekvator brer det seg et grønt belte. For tropisk regnskog er mer enn bare Amazonasregnskogen i Brasil. Du finner enorme skogområder i Kongo, Papua NyGuinea, Malaysia og flere steder. Til tross for at det bare dekker seks prosent av jordas overflate finner vi mer enn halvparten av alle plante- og dyrearter i regnskogen. I over 50 000 000 år har skogen vokst seg større og større. På 50 år har vi ødelagt halvparten.

Av @miljomagasinet

Hva er det vi gjør?

Vi? Hva, du og jeg? Nei. Det er få ting man skulle tenke seg at det var lettere å være enige om enn at regnskogen må bevares. Og det er det heller ikke. Vi er alle enige om at det å kutte ned regnskogen, og med det utrydde et ukjent antall arter, tulle med jordas økosystem, ødelegge livsgrunnlaget til millioner på millioner av mennesker og framskynde klimaendringene, er en skikkelig dårlig idé. Men det skjer allikevel.

De neste 50 årene I dette bladet skal du få lese mer om hva regnskogen byr på, og hvorfor mer og mer ødelegges, til tross for at både du og jeg syns det er dumt. For vi er dessverre ikke alle enige om at regnskog skal få være i fred. Gruveindustri, oljeutvinning, lovlig og ulovlig hogst er bare noen av utfordringene vi står overfor.

Les gjennom bladet, stikk fingeren i jorda og tenk deg litt om. Hvis de neste 50 årene blir lik de forrige, vil det ikke være noe regnskog igjen. Det syns vi det er verdt å kjempe imot.

Så legg vekk kattevideoer, rosablogger, popcorn og the notebook og alt annet vi fyller søndagene med for én dags skyld. Gå heller med bøsse for TV-aksjonen.

Martin Gukild, redaktør

05

AKTUELT

DEN DAGEN JORDA

GÅR TOM De fleste har hørt at hvis alle skulle ha levd som oss nordmenn, ville vi ha trengt tre jordkloder. Men hva blir konsekvensene?

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Regnskogfondet

Den internasjonale organisasjonen, Global Footprint Network (GFN), har tatt på seg oppdraget å beregne når vi har brukt opp ressursene våre – hvert eneste år.

Jordas ressurser er riktig nok ikke som en årslønn, men ved å regne ut hvor mye jorda klarer å produsere og fornye hvert år, og så regne ut hvor mye vi mennesker bruker av ressurser hver dag, mener GFN at de har en modell som gir oss svaret. De benytter seg av tusenvis av mål og data fra samtlige land. I år var ressursene brukt opp den 13. august, det vil si at vi i år kommer til å bruke ressurser tilsvarende 1,6 jordkloder.

06

Nina Jensen, leder i WWF er svært bekymret over disse tallene.

– Det forteller dessverre at menneskene har stått for en utvikling de siste tiårene som koster naturen dyrt. Sløsing og jag etter forbruksvekst har ført til at vi har et stort overforbruk av naturressurser. Resultatet er at vi undergraver uerstattelige verdier og ødelegger for dem som kommer etter oss.

I motsetning til en bankkonto som går tom hvis man tar ut mer penger enn det som kommer inn, skjer ikke det samme med jorda. De ressursene vi har brukt etter 13. august kan man heller si kommer fra neste års budsjett.

– Det sier seg selv at denne utviklingen ikke kan fortsette spesielt lenge. Går det for langt, vil økosystemer begynne å forvitre og potensielt kollapse. Vi ser allerede konsekvensene av den økologiske sløsingen i vannmangel, forørkning, jorderosjon, dårligere avlinger, overbeiting, avskoging, utrydding av arter, kollaps i fiskebestander og økt konsentrasjon av karbon i atmosfæren, sier Jensen.

«Menneskene må bruke mindre ressurser som vi utnytter smartere og vi må bli bedre til å bruke ressursene våre om igjen.»

I 1970 falt Earth overshoot day på den 23. desember, åtte dager før årsslutt. Utviklingen de siste tiårene har gjort at dagen kommer tidligere og tidligere. Med dagens utvikling vil vi i 2030 ha brukt opp årets ressurser allerede i slutten av juni.

Men skal vi tro Jensen, er det mulig å snu.

– Menneskene må bruke mindre ressurser som vi utnytter smartere og vi må bli bedre til å bruke ressursene våre om igjen. Det første vi må gjøre noe med, er forbruket av fossil energi som fører til klimautslipp og global oppvarming. Verden står foran en omstilling som vil føre til at vi i økende grad vil bruke fornybare og utslippsfrie energikilder som sol og vind. Jeg er klimaoptimist og er sikker på at vi får dette til, men det er liten tvil om at det haster. Vi mennesker må erkjenne at vi er fullstendig avhengige av naturen, heldigvis ser vi nå at stadig flere er opptatt av disse spørsmålene. Jo flere som krever endring av sine politikere, jo større er sjansen for at de riktige beslutningene blir tatt.

VALG-FRAMGANG FOR GRUVEMOTSTANDERE RUNDT FØRDEFJORDEN Kommunevalget viste framgang for partiene som er mot dumping av gruveavfall rundt Førdefjorden. Stemmetallene i gruvekommunen Naustdal er omtrent likt som i 2011. – Folk ønsker ikke fjorden som avfallsplass, sier NU-leder Arnstein Vestre.

TEKST: Gjertrud Øvretveit / FOTO: Wim Lassche

Etter at alle stemmene var talt i kommunevalget rundt Førdefjorden, viser stemmetallene en framgang på 14,6 prosent for partier som er mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Dette svarer til en økning i oppslutning på 8 prosentpoeng målt mot valget i 2011 i fjordkommunene Naustdal, Askvoll, Førde og Florø.

– Når partier som har markert seg klart mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden øker, er det et tegn på at folk rundt fjorden ønsker Førdefjorden som framtidsfjord, ikke avfallsplass. Dette er særlig tydelig i Førde og Florø, hvor også Arbeiderpartiet tjener på sitt tydelige standpunkt for en ren fjord, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom I Naustdal, som er hjemsted for planene om å dumpe gruveavfall, er stemmetallet for partiene som er for og mot dumping omtrent de samme, selv om både SV og Arbeiderpartiet har styrket seg på bekostning av Høyre, Senterpartiet, Venstre og FrP. – Valget viser at de som har vært tydeligst på hver side i saken har samlet stemmene. Det er ulike meninger om planene om å dumpe gruveavfall i Førdefjorden i kommunen, men motstanden mot å dumpe i fjorden fremdeles er stor, særlig langs fjorden, sier Vestre FOTO: WWF

I Naustdal gikk SV, som en det tydeligste partiet mot dumping av gruveavfall fram med 10,6 prosent mens Arbeiderpartiet òg økte sin oppslutning.

07

OMKAMP OM HØYHASTIGHETSTOG Stortingsrepresentant fra SV, Heikki Holmås, ønsker omkamp om høyhastighetstog i Norge.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Jimmy Linus

Han mener dette vil demme opp for den økende arbeidsledigheten man ser blant byggog anleggsarbeidere og ingeniører, samtidig som det vil bidra til å kutt i klimagassutslippene fra transportsektoren.

– Målet må være å komme ned

ØKT HAVNIVÅ En ny rapport fra Kartverket og Nansen- og Bjerknessenteret sier at i 2100 vil deler av Norge få en økning i havnivået på rundt 50 centimeter.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Jimmy Linus

i to og en halv time på strekninger som Oslo - Trondheim, Oslo - Kristiansand og Oslo - Bergen, sier Holmås, og peker på den raske økningen man har sett i antall passasjerer mellom Oslo og Stockholm etter at det svenske jernbaneselskapet satte inn raskere tog.

I byer som Bergen og Stavanger kan tallet bli enda høyere.

– Se for deg nyhetsbildet fra ulike ekstremværhendelser og legg på en halvmeter. Da er det et helt annet bilde vi snakker om, sier Jan Even Øye Nilsen ved Nansen- og Bjerknessenteret.

FOTO: Tiago Fioreze

HOT OR NOT HOTTE

08

Halden Håndballklubb

NOTTE

Ordfører Marianne Bremnes

1. Halden Håndballklubb

1. Ordfører Marianne Bremnes

Visstnok som først i verden, begynner Halden Håndballklubb en miljøsatsing kalt Green Team. De skal arbeide for å jobbe for en mer miljøvennlig klubb, inspirere næringslivet samt delta i forskningsprosjekter.

Har i det siste gått ut og ment at klimasaken og engasjement rundt det er en “trend” som kommer til å gå over. Oljepartiet AP har kanskje sitt mest ekstreme tilfelle i denne ordfører fra Harstad.

2. Grunnlovsparagraf 112

2. Presidentkandidat Marco Rubio

§112 stadfester vår rett til et godt miljø og en mangfoldig natur, og myndighetens plikt til å gi oss dette. Med denne paragrafen i ryggen har en rekke fremtredende nordmenn saksøkt staten for den planlagte oljeboringen i Arktis. www.112aksjonen.no

Senatoren fra Florida som i disse dager kjemper for å bli republikanernes presidentkandidat har gått fra å være bakstreversk til å bli helt håpløs hva gjelder klimaspørsmål. Nå tror han ikke lenger bare at klimaendringene ikke er vår skyld, han mener at de ikke eksisterer.

3. Forfatter Noami Klein

3. Siv Jensen

Det er ikke bare i Norge kjedniser går sammen for å påvirke. Forfatter, Naomi Klein, har samlet en rekke kjente kanadiere bak sitt "Leap Manifesto". Her oppfordrer de myndighetene til å trekke seg ut av fossile energikilder, og ta radikale grep for å skape et mer bærekraftig samfunn.

Med valgkampens kanskje teiteste utspill sikrer Jensen seg tredjeplassen.

– Ta opp hver dråpe olje, sett i gang store vann­kraft­ut­byg­gin­ger!

Ikke nok med å ville ta opp all oljen, hun ønsker også å bygge ut store vannkraftverk i hittil vernede vassdrag. Ikke særlig ansvarlig.

gjøre noe aktivt. I år er det nesten litt omvendt. Hvis vi reiser til regnskogen om 10 år, er målet at det ikke skal har skjedd noe som helst. Men jeg tror folk skjønner tematikken i år. Det handler om å bevare verdens regnskog og sikre fremtiden til 260 millioner mennesker.

– Hvor mye kaos er det å organisere dette?

– Jeg kaller det et kontrollert kaos. Når akjsonen nærmer seg, må vi slippe kontrollen. Da begynner folk å engasjere seg i å gjennomføre mange morsomme aktiviteter for å samle dinn penger til aksjonen.

– Hva er det vanskeligste?

– Det er jo bare morsomme utfordringer. Men det er noen ting vi aldri må ta for gitt. Slik som frivilligheten i Norge. At vi har 550 komiteer rundt om i hele landet, støttet av alle ordførere. Og ikke minst alle bøssebærerne. Vårt ansvar er å tenne det engasjementet.

Klarer vi å få på plass det lokale arbeidet så ordner alt seg.

– Hvem er det som engasjerer seg i TV-aksjonen?

– Rundt 80 prosent av Norges befolkning på en eller annen måte. Kongehuset, politikere, næringslivet, lag, foreninger, kirker, skoler, barnehager, ja nær sagt alle type mennesker er i sving på høsten for å gjennomføre aksjonen.

VERDENS VIKTIGSTE

SØNDAGSTUR Kari Bucher er leder for TV-aksjonen, og etter sigende den eneste som har holdt ut i jobben i flere år. Hennes jobb er å sørge for at Norges største dugnad kommer i havn.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Jimmy Linus

– Så Kari, gjør dere om dagen?

– Akkurat nå er vi inne i en veldig viktig fase når det gjelder å lande kommunikasjonen rundt TV-aksjonen som skal mobilisere over hele landet, iverksette alle store og små aktiviteter. Nå er det rett før vi går på med full rekruttering av bøssebærere, og da er det viktig for oss å synes over hele landet.

– Når begynner arbeidet med TV-aksjonen?

– Sekretariat er på plass den første januar med rundt ti personer. Vi starter med å forberede aksjonen, blant annet med å få på plass fylkesapparatet, snakke med potensielle samarbeidspartnere og vi legger strategi for aksjonsåret.

– Merker man mye forskjell i aksjonene fra år til år?

– Tematisk er alle aksjoner veldig forskjellige, men, også organisasjonene er forskjellige.

Støtter man TV-aksjonen får mang muligheten til å engasjere seg i mange gode saker.

I år er en kontrast fra i fjor, da vi skulle skaffe mennesker tilgang til trygt vann. Vi skulle

– Hvor er TV-aksjonen om 10 år?

– Vi har gjort en del endringer de siste årene strukturelt for å gjøre innsamlingen bedre og enklere.Kontantutfordringen kommer jo men foreløpig har vi har ikke merket det så godt. I fjor hadde vi 129 millioner i kontanter på bøssene.

Det som er viktig er å minne folk på, er at dette er en bøsseaksjon. Det handler om å gjøre noe sammen med andre, for andre. tilleggsverdien i TV-aksjonen å kunne gå med bøssa fra dør til dør i ditt eget nabolag. Derfor vil vi obbe med å finne gode løsninger hvor folk kan fortsette å gå med bøsser.

Utfordringen er å fornye seg samtidig som vi beholder sjela. Det syns jeg vi har klart godt.

– Merkelige opplevelser?

– Vi har 500 komiteer og 500 måter å gjennomføre TV-aksjonen på. Vi har vår ønskede måte å gjøre det på, men det er så store variasjoner..Små steder har full oversikt over sine bøssebærere og trenger kanskje bare fem, mens i storbyene er utfordringene helt annerledes.

– Hvorfor skal man engasjere seg for dette?

– Det ene er den tradisjonelle TV-aksjonen, og høstens viktigste søndagstur. Vi er stolt av at mer enn 7 milliarder kroner er samlet inn av det norske folket i 42 år. . .

Det andre er regnskogen i år. Det mange ikke vet, er at Regnskogen er hjemmet til 260 millioner mennesker.

Raseringen av regnskogen er en av våre tids største katastrofer. Heldigivis kan vi bevare det som er igjen.

Jeg håper at nordmenn viser stor mobiliseringsviljeden 18 oktober, da har vi mulighet til å bidra med vårt ved å gå med bøsse.

– Er det noe spesielt som skjer i år?

– Ja, vi har mange spennende ting på gang men det kan jeg ikke røpe til deg her og nå. Vent og se.

09

MILJØPLUKK

SAGT OG HØRT

MILJØYRKET OM REGNSKOG TROND LIEN, METEOROLOG, METEOROLOGISK INSTITUTT Hva er greia med været?

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Nordlys og Meterologisk Institutt

«Jeg pleide å bekymre meg for at alle trærne skulle bli hogget ned for å produsere papiret vi bruker til å trykke alle Hvordan redde regnskogen-rapportene.»

– Nick Birch, professor

«Et tre er et tre. Hvor mange flere trenger man å se på?»

– Ronald Reagan, USAs 40. president

Hva gjør egentlig dere meteorologer?

– Jeg jobber i det som heter varsling, så vår oppgave er å jo først og fremst å varsle været til folket. Her i Tromsø driver vi også med litt forskning samt å forbedre værvarslingsmodeller og rutiner.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Vi begynner hver morgen med en værbriefing fra den som har hatt nattevakt. Da blir vi oppdatert på værets utvikling gjennom natten, og om videre utvikling. Etter det går mye av dagen med til å observere og vurdere forskjellige prognoser for været som kommer.

Hvor vanskelig er det å forutse været?

– Jo sterkere vær det er, jo lettere er det. Det vanskeligste været å melde er når det er lite trykk og lite vind. Det finnes jo flere forskjellige modeller man kan bruke på været, så vi vurderer hvilke som passer til forskjellig vær.

Hva er en stressende arbeidsdag hos dere?

– Vår hovedoppgave er å verne om liv og verdier, og det er derfor veldig viktig å gi riktige beskjeder. Vi har grenser for når vær blir regnet som ekstremvær og til hvilken grad, og det kan være svært utfordrende å bedømme når det er på grensen mellom to alvorlighetsgrader.

Hva er det morsomste med jobben din?

– Været skifter jo hele tiden, og det skaper en spenning. Det er jo veldig spennende med ekstremvær, som storm, masse torden, store mengder nedbør og lignende. Da er jo jobben vår viktig.

Sånn sett er det fint å være meteorolog i Norge, med tanke på været vi har.

10

«The silencing of the rainforests is a double deforestation, not only of trees but a deforestation of the mind's music, medicine and knowledge.»

– Jay Griffiths

«Det er alltid en lettelse å være rundt trær. Spesielt etter man har tilbragt tid med mennesker.»

– David Mitchell, forfatter

«Det som skremmer meg mest er steder som Amazonas, som er større enn hele USA, for det meste uoppdaget og har forskjellige økosystemer. Tenk så mange ting der som kan drepe deg.»

– Oren Peli, filmregissør

«Jeg tror vi har utholdenheten og beslutsomhetent til å kjempe for våre rettigheter i 400 år til.»

– Puyr Tembe Brasiliansk regnskogsaktivist

MILJØTIPSET

NU-KALENDER

NORDOMRÅDEKONFERANSEN Tromsø, 23. – 25. oktober Sette fokus på hvordan vi kan ha en bærekraftig utvikling i nord. Alle ungdommer fra regionen kan delta for å lære om hvordan en miljøvennlig fremtid i nord kan se ut. Påmelding til olje@nu.no

AKTIVISTKURS: Oslo, 30. oktober - 1. november

MENSENKOPPEN Ingen gleder seg til mensen, men med mensenkoppen blir det iallfall billigere, tryggere og mer miljøvennlig.

Et aktivistkurs er et helgeseminar hvor du lærer å bli en ordentlig NUaktivist. Du lærer å legge strategi og du lærer forskjellige måter å jobbe med miljøvernsaker på. Det blir skolering i alt fra presse til verving. Kort sagt alt du trenger for å jobbe i et lokallag!

Påmelding til kariannea@nu.no

DEATH ROW

TEKST: Dina Danielsen / FOTO: Wikipedia

Mensenkoppen er en formbar kopp laget av medisinsk silikon, designet for å samle mensblod i skjeden. Du folder koppen for å føre den inn, så spretter den opp inni skjeden og holdes fast med vakuum. Setter du den inn riktig, er det intet problem å danse, trene og svømme. Koppen koster fra 100-400 kroner og har en levetid på opptil ti år! Mensenkoppen bevarer også underlivshelsen ved å samle opp blod, i motsetning til en tampong som absorberer væske og forstyrrer fuktbalansen.

Miljøvennlig?

Dagens bind og tamponger består av mange kjemiske komponenter som ikke er nedbrytbare i naturen. Visste du for eksempel at tampongen ikke består av bomull, men av viskose (tremasse) og oljebaserte fibre? Dette gjenvinnes ikke og skaper enormt mye avfall. I tillegg kommer emballasje som følger med, som plast og papp.

Hygiene Hvor lenge du kan ha den inne er avhengig av hvor mye du blør. Prøv deg fram, legg et lite bind i trusa og tøm koppen når den begynner å lekke. Dette kan uansett være lurt de første syklusene, da det tar litt tid å lære seg riktig teknikk. De dagene du blør mindre, kan du ha koppen inne opptil 12 timer. Du kan fint sove med den. Det kan være fint å skylle den i kaldt vann etter tømming, og sterilisere den etter hver mensperiode i kokende vann. Rengjør den gjerne med litt mild såpe innimellom også.

Inn og ut Alle koppene kommer med en liten ”stang” nederst på koppen som man kan gripe i for å justere eller enklere få den ut. Denne kan klippes litt etterhvert om det skaper ubehag. Vask hendene og brett koppen slik at den blir smal. Før den inn i skjeden på samme måte som en tampong. Du kan fint bruke litt vann på koppen for å skape bedre gli. Sjekk at den sitter som den skal ved å dra en finger langs kanten, juster ved å dra i ”stanga”. Å få den ut kan være litt vanskelig de første gangene. Trikset er å presse sammen magemusklene og få tak i nederste del av koppen, slik at luft presses ut og vakuumet opphører.

Hvor får jeg kjøpt denne geniale dingsen?

Det selges for det meste på nett, men kan kjøpes i enkelte Vitusapotek og helsekostforretninger.

Her får du kjøpt menskoppen: www.divacup.com, www.feelunique.com, www.www.fleurcup. com og www.mensturalcups.com

OKAPIA JOHNTONI

Blå tunge, sebrastriper, kropp som en hest og hode som en sjiraff. Hils på Okapien.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Derek Keats, Flickr

I regnskogene i Kongo finner man det utrydningstruede dyret som også er Kongos nasjonaldyr.

Da den første gang ble presentert i Europa gjennom tegninger og skjellet, vakte det stor oppmerksomhet både fra forskere og fra media.

Det var vanskelig å si hva slags dyr dette var.

Okapien, som er en slektning av giraffen, blir mellom 150 og 170 centimeter høy og mellom 200 og 250 centimeter lang. I likhet med mange andre dyr er hunnen større enn hannen.

Den trives i tett regnskog, gjerne mellom 500 og 1500 meter over havet, noe som har gjort regnskogen i Kongo til et naturlig hjem.

Her trasker den rundt over store områder og spiser blader, kvister og frukt, som den plukker med sin svært lange tunge. Hannen spesielt er svært solitær, altså at den vandrer alene, og kun oppsøker andre når den skal parre seg. De blir mellom 20 og 30 år gamle.

Okapien blir stadig mer truet ettersom avskoging fortsetter. Den oppholder seg ikke i nærheten av mennesker, og derfor er det fort gjort å innskrenke deres territorier.

Dessuten er den også jaktet på for kjøtt og skinn. Dette har ført til at det i dag er kun mellom 10 000 og 50 000 okapier igjen.

11

DEN FANTASTISKE REGNSKOGEN Når jordens naturlige underverker skal ramses opp, er regnskogen selvskreven. Ikke bare er den vakker, den er også veldig nyttig.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Thomas Marent

Høyt over bakken ruver trekroner en knapt kan se enden på. I én vanlig busk kan man finne flere forskjellige typer maur enn i hele Storbritannia. Seks prosent av landjordas overflate er dekket av dette teppet av ressurser og naturmangfold. Den tropiske regnskogen strekker seg over flere kontinenter

12

og er hjemmet til tusenvis av dyre- og plantearter. Her er det nedbørmengder på 8000 millimeter hvert år, noe som får selv Bergen til å virke som et solfylt paradis.

Regnskogen er ikke bare hjemmet til utallige eksotiske dyr, men også livsgrunnlaget til

millioner av mennesker.

Det bor over 260 millioner mennesker i verdens regnskoger, hvorav rundt 60 millioner er urfolk. For dem er ikke skogen bare trær.

Det er deres livsgrunnlag. Det de trenger av materialer og ressurser henter de fra skogen.

Spor har blitt funnet i Amazonas, fra nomadiske samfunn som levde der for 9000 år siden.

Men ting er i endring. Regnskogen ødelegges i et hurtig tempo, og dermed trues både mennesker, dyr og planter. Et enormt mangfold riskerer å gå tapt for alltid.

Heldigvis finnes det krefter som kjemper i mot.

13

KAMPEN MOT OLJE I PERU:

LAR INGEN RØRE JORDA IGJEN Matsésfolket har selv sett hvordan oljen ødelegger livet deres i regnskogen.

Derfor vil de aldri igjen godta oljeutvinning på sitt land.

TEKST: Stefan Kistler / FOTO: Stefan Kistler Og David Hill / The Guardian

Ettermiddagssola varmer over Amazonas.

Vi har reist med båt oppover elva helt siden tidlig om morgenen og har ikke sett et menneske hele dagen, bare trær. Vi befinner oss dypt inne i regnskogen på grensa mellom Peru og Brasil.

Elva svinger igjen, og plutselig ser vi små trehus.

Så ser vi en flokk med barn som står klare ved elvebredden for å ta imot oss. De har selvfølgelig hørt båtmotoren for lengst og står spente og venter. Vi har kommet til matsésfolket i Puerto Alegre.

Læreren i landsbyen, Rafael Shaba Maya, hilser på oss når vi går i land. Han sier vi må skynde oss, for landsbyen feirer grunnleggingsdag og festmåltidet står klart. Før vi vet ordet av det sitter vi midt i kommunelokalet på den ærefulle plassen ved siden av de eldste. Ufattelige mengder med ferskt villsvinkjøtt og kokebananer blir sendt

«Myndighetene må respektere rettighetene vi har som urfolk, men det ser ikke ut som de gjør det.» rundt. Egentlig er det bare de eldste mennene som får spise kjøttet fra villsvinhodene, men i dag får også vi smake, og det er nydelig.

Puerto Alegre er matséslandsbyen som ligger lengst opp Yaqueranaelva. Elva, som lengre nedstrøms blir til den kjente Javarielva, danner grensa mellom Brasil og Peru og går direkte gjennom det som matsésfolket anser som sitt tradisjonelle territorium. Territoriet strekker seg over enorme regnskogsområder på begge sider av grensa, og de rundt 4000 matsesene lever i begge landene.

Ett folk, to realiteter På den brasilianske siden av grensa ligger Javaridalen, et område på størrelse med Portugal.

Dalen har formell status som urfolksterritorium og

14

beskyttes av det statlige urfolksdirektoratet FUNAI. Her bor det minst seks forskjellige urfolk, deriblant matsésfolket og flere urfolksgrupper som velger å leve i isolasjon. Ingen andre enn urfolk har adgang til dalen uten tillatelse fra FUNAI. På den peruanske siden er situasjonen mye mer komplisert. Jorda er tildelt forskjellige formål, og kartet har mange overlappende områder. Matsésfolket har fått titulert et større område, men dette er mindre enn det området de tradisjonelt sett har levd i. Ved siden av territoriet deres har det blitt opprettet et annet verneområde, og både nord og sør for disse områdene finnes det bevis på at nomadiske indianergrupper fortsatt lever i frivillig isolasjon. AIDESEP, Perus paraplyorganisasjon for urfolk i Amazonas, jobber for å få opprettet to vernede territorier for disse gruppene.

Problemet er bare at det i flere av disse områdene også er delt ut store hogstkonsesjoner. I tillegg delte den peruanske regjeringen i 2007 ut to svære oljekonsesjoner som overlapper både matsésterritoriet, verneområdet og et av de foreslåtte reservatene for isolerte. Selskapet som fikk tildelt konsesjonen er canadiske Pacific Rubiales, et selskap som det norske oljefondet har investert 290 millioner kroner i.

– Staten er som et barn Puerto Alegre ligger der de to oljekonsesjonene til Pacific Rubiales møtes. Det betyr at den lille regnskoglandsbyen er i fare for å bli påvirket av oljeutvinning i nær framtid.

Dagen etter vår ankomst samles vi igjen i kommunelokalet. Jeg og David Hill, en journalist fra The Guardian som reiser sammen med oss, har bedt om få høre om situasjonen i landsbyen.

Lokalet er fullt. Kvinnene sitter til venstre, de unge mennene til høyre, skolebarna rett foran oss, og de eldste mennene i midten. De uttrykker takknemlighet for at noen utenfra ønsker å lytte til dem.

Stort sett er det de eldre som snakker. De forteller oss at de aldri har blitt konsultert om olje, verken av regjeringen eller oljeselskapene. Men de har hørt og sett helikoptre over landsbyen.

Lorenzo Tumi, en av de eldste, tar ordet først.

Han forteller at matsesene har sagt nei til oljevirksomhet i mange år, men at det er grunn til å være bekymra for framtida: – Myndighetene må respektere rettighetene vi har som urfolk, men det ser ikke ut som de gjør det.

Nestor Binan Waki, en annen landsbyleder, står stødig og lytter med et spyd i handa. Han tar et bestemt skritt framover.

–Tålmodigheten vår er i ferd med å ta slutt.

Det eneste vi har nå er våre våpen, våre spyd, sier han.

Når kvinnene etter hvert får ordet, oppsummerer Dora Canë, en eldre kvinne, problemet slik: – Staten er som et barn: Han hører ikke etter.

«Tålmodigheten vår er i ferd med å ta slutt. Det eneste vi har nå er våre våpen, våre spyd.»

Ukontaktede «brødre» i skogen Mange forteller også om sine «brødre» i skogen, de som fortsatt velger å leve uten noen kontakt med omverdenen. Disse menneskene ser de svært sjelden, men av og til ser de spor etter dem eller hører dem i det fjerne.

Matsésfolket levde også en gang uten kontakt med verden rundt, men da etterspørselen etter gummi tok av på slutten av 1800-tallet, ble det slutt på freden. Så kom 1900-tallet og tømmerhoggerne, misjonærene, hæren og mestizoene, de «nye peruanerne» fra Europa. Dette førte til mange voldelige sammenstøt, men krigerfolket klarte stort sett å holde inntrengerne unna.

Det var først på slutten av 1960-tallet at matsesene tillot to amerikanske misjonærer å leve blant dem, noe som ble starten på et liv med kontakt med omverdenen.

Abel Bina Shabac var en av dem som den gangen etablerte kontakten med de to nonnene. Han er opptatt av å beskytte de isolerte gruppene som er igjen: – Da vi selv levde uten kontakt med andre, var det ingen som beskyttet oss. Nå må vi hjelpe de isolerte.

I området ved Puerto Alegre som er blitt foreslått som reservat for isolerte har det canadiske selskapet Pacific Stratus fått gjennomføre seismiske tester i 2012 og 2013. Slike tester innebærer blant annet hundrevis av oljearbeidere og hundrevis av kilometer med stier i regnskogen, og sprengninger under jorda, noe verken

Vi ønsker å leve slik vi alltid har levd, sier matses Raimundo Bai.

forts.

15

Matsésfolket lever et tradisjonelt liv i Puerto Alegre, en liten landsby ved Yaqueranaelva i Peru. regjeringen eller Pacific Stratus mener utgjør noen trussel for de isolerte.

Oljedøden på 1970-tallet Oljeselskapene fattet interesse for matsesenes land allerede på begynnelsen av 1970-tallet. Ángel Uaqui Dunú, som tidligere var leder for den peruanske matsésføderasjonen, forteller hvordan det hele begynte – og hvor ille det gikk for folket hans: – Matsésfolket tok imot oljearbeiderne. Det ble laget en utforskningsbrønn og stier gjennom skogen, slik at selskapet kunne gjøre tester.

Først hjalp matsesene til med å lage stier, men da flere begynte å bli syke og mange døde, sa de aldri mer.

Urfolksgrupper som har levd i isolasjon har ingen motstandskraft mot smittsomme sykdommer, og ved flere tilfeller i Amazonas har kontakt med oljearbeidere ført til at over halvparten av befolkningen dør av sykdom.

Oljeletingen på 1970-tallet har brent seg fast i matsesenes hukommelse, og derfor er ikke oljeselskapene velkomne på deres land.

Det samme ble veldig tydelig under den årlige matséskongressen i landsbyen Santa Rosa i Peru, der vi begynte vårt besøk noen dager tidligere. Rundt hundre matsésledere fra Brasil og Peru var samlet for å diskutere blant annet olje. I kongressens slutterklæring kan vi lese at: «Matsésfolket stadfester at de er imot all oljeaktivitet på deres tradisjonelle territorium, både på brasiliansk og peruansk side».

«Først hjalp matsesene til med å lage stier, men da flere begynte å bli syke og mange døde, sa de ‘aldri mer’.»

– Skogen tar aldri slutt Noen uker senere sitter jeg i et småfly høyt over trekronene, nå for å besøke achuarfolket i Pastaza, et folk som også lever med oljetrusselen hengende over seg. I Peru har achuarene blitt selve symbolet på urfolk som står imot olje.

På 1990-tallet ble 65 prosent av territoriet

16

deres åpnet for oljeutvinning i oljekonsesjon 64, og siden den gang har flere oljeselskaper vært innom. Men på grunn av urfolkenes veldige motstand, har selskapene måttet trekke seg ut.

Senest i 2013 kunne folket feire enda en seier da det canadiske oljeselskapet Talisman trakk seg ut.

Men knapt ett år seinere har den peruanske regjeringen delt ut konsesjonen på nytt, og nå er blokk 64 havnet i hendene til selskapet Geopark. De vil fortsette med leteboring.

Grytidlig en morgen sitter vi rundt bålet i landsbyen Wisum sammen med en gruppe achuarledere. Det er tid for den daglige seremonien der det drikkes te fra wayusaplanten.

En av lederne, Gedeon Tsamarin Chumap, forteller at han har blitt tilbudt penger fra oljeselskaper, men at han har nektet å ta imot. Det valget synes han har vært lett: – Pengene vil ta slutt. Skogen vil aldri ta slutt.

Livsfarlige kjemikalier i elvene Så mye som 80 prosent av den peruanske regnskogen er utdelt som oljekonsesjoner eller utpekt til å bli det, og situasjonen til achuar- og matsésfolkene, som så langt har klart å holde oljeselskapene unna, er ikke realiteten for urfolk flest i Peru. Mange ønsker også oljebransjen velkommen. Noen på grunn av løfter om penger og goder, andre fordi de mangler alternativer eller informasjon.

I territoriet til nabofolket til achuarene, quechuaindianerne, ble det i 2013 erklært miljøkatastrofe. Pastazaelva, som folket er avhengige av for å leve, er blitt så forurenset av tungmetaller og kjemikalier fra oljeselskapene Occidental Petroleum og Pluspetrol at folk blir syke og dør. Det samme skjer i tre andre elvebasseng og med tre andre folkeslag, alle sammen berørte av 44 år med oljevirksomhet i det som er den eldste og største oljekonsesjonen i Peru.

De fire berørte urfolksorganisasjonene har kjempet i årevis for å få staten til å rydde opp og gi dem en kompensasjon.

Men fire tiår med olje skaper også en sterk avhengighet til oljeselskapene: For når naturen ikke lenger makter å gi sine fullverdige

tjenester til menneskene, og staten nesten ikke er til stede, er selskapene ofte de eneste folk kan henvende seg til.

I Treinta-e-Um på den brasilianske delen av matsésterritoriet er hele landsbyen samlet i sin motstand mot oljeutvinning. Disse mennene er stolte av kulturen og viser oss hvordan de pynter seg til fest.

Så oljen med egne øyne Hvis man først har sett forurensingen som det skitne oljeeventyret i Amazonas har ført til, glemmer man det aldri. Kontrasten mellom den nesten uberørte regnskogen achuarene og matsesene lever i og quechuafolkets ødelagte skog er enorm.

Det kan være vanskelig å fatte hvordan noen små folkegrupper klarer å stå imot store, pengesterke aktører, og forklaringen er selvsagt sammensatt. Men etter å ha besøkt matsés- og achuarfolket, har én årsak blitt veldig tydelig for meg: Begge disse folkene har fått sett med egne øyne hva oljevirksomheten faktisk fører til – enten på sitt eget land eller hos nabofolket.

Disse møtene har også vist meg at ingenting tyder på at disse folkene har tenkt å gi opp kampen mot oljen. De foretrekker det gode liv i skogen og er tydelige på at de skal gå langt for å forsvare det.

Raimundo Bai, som vi møter i den brasilianske matséslandsbyen Treinta-e-Um, sier dette på en enkel måte: – Matsesene har alltid vært et stolt krigerfolk, og vi ønsker å leve slik vi alltid har levd.

URFOLK OG OLJE I PERU Peru er verdens fjerde største regnskogland, og rundt 64 urfolksgrupper lever i peruansk Amazonas.

Peru og Brasil er landene i verden der det lever flest urfolk i frivillig isolasjon.

Nesten 80 prosent av regnskogen er utdelt eller lovet bort til olje- og gassindustrien.

80 prosent av den peruanske regnskogen er utdelt som oljekonsesjoner eller utpekt til å bli det, og konsekvensene for naturen er svært alvorlige.

I denne reportasjen møter vi matsésfolket og achuarfolket, som begge kjemper mot oljeutvinning på deres territorier.

17

TRUSLENE REGNSKOGEN STÅR OVERFOR tiske nedhuggingen av store skogområder og selektiv hogst, ødelegger derfor regnskogen.

Heldigvis har hogst for det meste blitt ulovlig i land som Brasil, men samtidig skjer det hogst under ulovlige omstendigheter. Det anslås at rundt 40 prosent av all hogst i tropiske strøk er ulovlig, og i Indonesia er rundt 70-80 prosent av all hogsten ulovlig.

Hva er det som gjør at regnskogen står i fare?

TEKST / ILLUSTRASJON: Matilde Solberg Clemetsen

Halvparten av all regnskog har blitt ødelagt i løpet av de siste 60 årene. Årsak? Menneskelig aktivitet knyttet til industri.

Avskogingen bringer med seg to hovedproblemer: Biologisk mangfold svekkes, og CO2-utslipp økes – som bidrar til global oppvarming.

Nesten alle truslene regnskogen står overfor, er med på å forverre begge disse problemene.

Men hvilke trusler er det som bidrar til både svekking av biologisk mangfold og global oppvarming? Det finner du en oversikt over her.

Lovlig hogst Lovlig hogst er det som historisk sett har bidratt til mest avskogning.

På grunn av høy etterspørsel etter tømmersorter til ting som møbler, blyanter og papir, har store områder med regnskog blitt ryddet, hugget ned og solgt til vesten.

Utvelgelse av de verdifulle møbeltrærne er problematisk, og bidrar til skogforringelse. Selv om bare noen tresorter kuttes ned, kan opptil 62 prosent av skogen bli ødelagt som følge av utvelgelsen. Samtidig er hogst også knyttet til avskogning fordi de områdene som blir ryddet, etterpå blir brukt til tømmerplantasjer eller jordbruk. Både den drama-

18

Jordbruk Jordbruk gjør ikke bare at man må fjerne store regnskogområder ved å brenne bort skogen, som kalles svijordbruk, men også at skogområdene i nærområdet blir ødelagt. Faktisk står jordbruk for halvparten av all avskoging de siste ti årene, og for 60 prosent av skogforringelsen i tropiske områder.

Planter som soya forgifter jorden rundt seg. Fordi den plantes i store monokulturer, ødelegges jordens fruktbarhet og ferskvann blir forurenset, noe som gjør det vanskelig for andre plantearter å overleve i området rundt.

Plantasjer med bananer, sukkerrør, te og kaffe er noe regnskogsbønder tjener godt på, men som det er med dyrehold, takler ikke jorden dette over tid, og da må bøndene flytte på seg og klargjøre nye områder hyppig.

Selv om menneskeheten er avhengig av mat, vil det i det lange løp ikke lønne seg å ødelegge område etter område med regnskog ved å slite ut jorden.

Dyrehold Store områder regnskog blir brent ned for å gjøre plass til beitesteder for kyr. Det antas at 65 millioner kyr beiter i områder der det tidligere stod regnskog. Resultatet er billig biff som selges til Nord-Amerika, Kina og Russland. Områdene som først var regnskog, blir så beiteområder, helt til de etter få år blir til tørre ørkenområder. Da kan ikke lenger kyrene beite på områdene, og kvegbøndene må fjerne enda mer regnskog for å lage nye beiteområder for kyrene sine. Til slutt blir det billig burger som koster regnskogen dyrt.

Oljeboring Leting og boring etter olje betyr at man må bygge veier gjennom og hugge mye skog. Det betyr også at regnskog som kanskje tidligere har fått være i fred, nå tukles med. Det har ikke noe å si hvilket område det bores i, dette avgjøres bare av at det finnes olje der. Mennesker flyttes, elver forurenses og balansen forstyrres.

Når oljen hentes ut, er det sjanse for at det skjer uhell, som betyr døden for nærområdet.

REGNSKOGENS KONGE

Papirindustrien Vi har bare blitt mer og mer avhengig av papir til aviser, bøker og forpakning de siste 40 årene.

Dette legger et økene press på regnskogene, og det er spesielt land i Asia med økende økonomi som leverer alt papiret.

Gruvedrift Gruvedrift truer regnskogene fordi det er så mye giftig involvert i driften.

I gruvene kan man finne diamanter, olje, aluminium, kopper og gull, men kjemikaliene som brukes for å skille mineralene er dødlige for økosystemet rundt gruvene. Kjemikaliene havner ofte i elvene, og dreper fisk og dyr som er avhengig av vannet som drikkevannskilde.

ILLUSTRASJON: Ragnhild Eidhammer Austrheim

Veibygging Det er ikke selve byggingen av veier som ødelegger så mye skog.

Her er det ikke akkurat slik at man rydder store områder for å få plass til veier. Men, det som er problemet, er at veiene åpner dørene for mulighetene til å drive med lovlig og ulovlig hogst. Faktisk, så skjer så mye som 85 prosent av avskogningen i Brasil i tilknytning til veier. På den måten gjør veier regnskogen sårbar for avskoging selv om ikke veien i seg selv ødelegger så mye regnskog.

19

Klanlederen i landsbyen.

USIKKER FREMTID

I REGNSKOGEN Presset på regnskogen øker. Mellom trærne som forsvinner, bor det mennesker som i generasjoner har vært avhengig av ressursene som skogen gir, og som kjemper sin livs kamp for å vokte og beskytte skogen.

TEKST / FOTO: Rie Skogstad, teamleder TV-aksjonen NRK Regnskogfondet

Rundt jordas «magebelte», ekvator, finner vi verdens rikeste økosystemer – de tropiske regnskogene. Mellom de høye trærne i regnskogen, finner vi hjemmet til 260 millioner mennesker.

Dette er 260 millioner mennesker med hver sine historier, relasjoner til skogen og tanker om fremtiden. Men en ting har de til felles: de risikerer å miste hjemmet sitt.

Presset på skogen øker Verdens regnskoger er under et voldsomt press, og hvert minutt forsvinner store regnskogområder – for alltid. De største truslene menneskene som bor i regnskogen står overfor er etablering av palmeoljeplantasjer, hogst, infrastruktur, og gruvedrift. Uklare rettigheter til land og utbredt korrupsjon gjør det mulig for staten å

20

dele ut tillatelse til å hugge ned primærskog til store palmeoljeselskaper.

Det er menneskene som lever i regnskogen som rammes hardest når regnskogen ødelegges. De mister sine tradisjonelle landområder, sin kulturelle identitet og sitt livsgrunnlag.

Noen av menneskene som vet godt at etterspørselen etter skogen øker, bor på verdens neststørste øy, nemlig øya Ny-Guinea, som ligger nord for Australia. Landskapet på øya er preget av høye skogkledde fjell og daler, og det finnes over 800 forskjellige folkegrupper, med egne språk og tradisjoner. Og på den vestlige delen av øya, i den indonesiske provinsen Vest Papua, er hele 80 prosent av landskapet dekket av tropisk regnskog. Men selv om Vest Papua frem til i dag har blitt skånet for den voldsom-

Barna i landsbyen synes det er gøy å ake på palmeblader i gjørmebakken.

me hogsten og plantasjevirksomheten som har preget resten av Indonesia, så er enkelte områder helt ødelagt, og for menneskene som bor der er konsekvensene dramatiske – de mister hjemmene sine.

En oppvekst i skogen Nordvest på øya Ny Guinea finner vi landsbyen Siakwa. Hadde man reist hit for bare noen år siden hadde man måttet gå i to døgn for å komme seg frem, men i dag går det en humpete og hullete vei til landsbyen. Her bor 27 familier i små murhus langs elven, dypt inne i de de store skogene i Vest Papua.

Barna i Siakwa har mange håp og drømmer for framtiden, en vil bli lege, en annen kaptein på et stort skip. Selv om de alle har vært utenfor landsbyen, for å besøke slekt eller venner som har flyttet til andre landsbyer, er imidlertid alle enige om at det er Siakwa som er deres hjem, og sånn ønsker de at det skal forbli.

Landsbyen og skogen har en sentral plass når vennegjengen forteller om hvordan det er å vokse opp Siakwa. De forteller at hver eneste dag går barn og voksne til hagene som de har laget rundt landsbyen, for å hente rotfrukter og grønnsaker som de har dyrket selv. Josef (10) som røper at han drømmer om å bli pilot, er kanskje den som roper høyest når barna blir spurt om hva slags mat de spiser som kommer fra skogen. Listen over mat som ramses opp er nesten uendelig, og ingen er enige om hvilken frukt som smaker best. Men når diskusjonen roer seg, og vi spør om hva som er det beste med å vokse opp akkurat i Siakwa, så er elven som renner igjennom landsbyen, en soleklar favoritt i gjengen. Her samles alle barna etter skolen for å leke sisten, fiske og ikke minst ake i gjørma.

Dokumenterer fortiden, for å beskytte fremtiden I sterk kontrast til barnas drømmer og visjoner

om fremtiden, finnes det er en økt bekymring for fremtiden for menneskene som bor i Siakwas, blant de eldre i landsbyen. De frykter at barna som i dag leker rundt i landsbyen, skal bli tvunget til å leve i en verden der penger bestemmer hvordan livene deres blir, og ikke kunnskapen om og relasjonen til naturen, Paul, som er landsbyens pastor og kunstner, frykter at det blir vanskeligere og vanskeligere å gjennomføre ritualer, som gjennom generasjoner har bundet lokalsamfunnet sammen.

For å hindre at store og mektige palmeoljeselskaper tar kontrollen over skogen rundt landsbyen, har flere familier i Siakwa, på tvers av kulturer og språk gått sammen med GPS og markert hvor de bor og hvor deres forfedre, i generasjoner, har fisket og jaktet. Det store målet er å gi myndighetene et kart av området rundt landsbyen som beviser at det er menneskene som bor i skogen som beskytter og tar vare på skogen, og slik ønsker de at det skal fortsette å være for fremtidige generasjoner. Da blir det nemlig vanskeligere for staten å gi bort skogen og hjemmene deres til palmeolje- og tømmerselskaper, som ønsker å tjene store penger på ressursene skogen gir. Budskapet er klart: skogen tilhører dem, og ingen andre.

Menneskene i naturen Regnskogen er en uvurderlig ressurs for lokalsamfunnet i Siakwa. Den gir mat, medisiner, redskaper, i tillegg danner skogen et fundament for tradisjoner, kultur, og sosial tilhørighet.

I skogen lærer barna å jakte og fiske basert på kunnskap som har blitt overført fra generasjoner til generasjoner. Ødelegges skogen, mister de ikke bare husene sine, de blir fratatt sin relasjon til sine forfedre, sitt livsgrunnlag og risikerer å bli drevet ut i fattigdom.

Gjennom årets TV-aksjon skal vi bevare regnskogen for vår felles framtid og for menneskene som har regnskogen som sitt hjem.

Denne gjengen har store planer om å bli alt fra leger, pastor, pilot, sykepleiere, lærere til kaptein på et stort skip.

21

enn normalt. Hvor stor effekt dette vil ha på jorda vet vi ikke sikkert ennå. Det vi vet er at over halvparten av landjordas plante-­og dyrearter holder til i regnskogen og for å redusere dette dramatiske tapet av arter, må vi stoppe avskogingen.

ARTSMANGFOLDETS

KORTE LEVETID De dyrebare artene i regnskogen forsvinner i rasende fart. Det er på tide å gjøre noe!

TEKST / ILLUSTRASJON: Anine Aasen

I regnskogene finnes det alt fra orangutanger til spurver som moonwalker for å imponere damene. Dyre­- og plantearter er avhengig av andre arter for å overleve, og har tilpasset seg hverandre gjennom tusenvis av år. Hvis en art blir utryddet kan en hel kjede av andre arter også dø ut. Et eksempel på dette er Bertholletia excelsa som er et tre som vokser i regnskogen i Brasil. Frøene til dette treet har ekstremt hardt skall som bare gnageren Agouti klarer å åpne på grunn av dens utrolig sterke tenner. Den lagrer frøene i bakken, som fører til at noen av dem spirer og blir til nye trær. For at treet skal klare å produsere nøtter er det avhengig av Euglossine orchid­bier. For at disse biene skal formere seg må den mannlige bien dynke seg i en spesiell lukt, som kommer fra en bestemt type orkide. Uten denne spesielle lukten vil ikke den mannlige bien klare å tiltrekke seg de kvinnelige biene. Dette er bare ett eksempel på hvordan artene i regnskogen avhenger av hverandre og

22

hvordan menneskenes utslettelse av en art kan påvirke hele økosystemer.

Dramatisk tap av arter Det er usikkert hvor mange plante- og dyrearter som finnes på jorda. Forskere mener alt fra fem til 30 millioner. Dette spriket forteller oss hvor lite vi faktisk vet. Grunnen til dette er at mye natur fortsatt er uutforsket, spesielt i regnskogene. Tidlig på 1980-­ tallet utførte doktor Terry Erwin en undersøkelse som gikk ut på trekronegassing. Insekter og smådyr blir bedøvet ved at man sender opp en røyksky av kjemiske innsektsmidler på et tre eller en busk.

Under treet ligger en duk som insektene faller ned på. Dette gjør det enkelt for forskerne å undersøke dem. Erwin fant 1200 forskjellige billearter på 19 trær og ved å gjøre et raskt overslag fant han ut at det kunne være så mye som 30 millioner insektarter i regnskogene. I dag forsvinner artene 1000 ganger raskere

Menneskeskapt avskogning Vårt forbruk er med på å utrydde arter. Produksjon av palmeolje, kjøtt og biodisel, samt hugging av regnskogstømmer er noen av årsakene til den enorme avskogningen. Leveområdene til orangutangen og andre dyr blir mindre på grunn av avskoging og kampen for tilværelsene blir enda tøffere. Ifølge den internasjonale rødlista har 86 prosent av orangutangene på øya Borneo forsvunnet siden 1950­ -tallet. Dette er dessverre skjebnen til altfor mange arter. Som den dystre historien til den gylne padda, Incilius periglenes, fra Costa Rica som ingen har sett siden 1989 og som i 2004 ble erklært utdødd. Det diskuteres om padden ble utryddet på grunn av klimaendringer eller ødeleggelse av natur, men uansett handler det om hva slags valg vi tar angående regnskogen. Hvilken art blir den neste? Og hvor mange arter vil bli utryddet før vi får sjansen til å bli kjent med dem?

Verdifull regnskog Hva skal vi med alle disse artene, tenker du kanskje. Da trenger man ikke å se lenger enn til pilleskuffen på badet. Mange medisiner og kjemiske produkter som vi trenger, er fra regnskogen. Medisiner som hjelper mot sykdommer som malaria, psykiske lidelser og leukemi.

Det finnes trolig mange hundretusen uoppdagede arter i regnskogen og mye som enda ikke er forsket på, som kanskje kan helbrede flere sykdommer. Man har i hovedsak forsket på planter og sopp når det kommer til medisiner, men tenk på hva som er mulig hvis man klarer å bruke kjemiske forbindelser fra insektverdenen. Epipedobates tricolor er en liten pilgiftfrosk som har et stoff som fungerer 200 ganger bedre som smertestillende middel enn morfin. Tenk hvis man klarer å bruke dette på en smart måte. Vi har en planet med masse ressurser som vi kan lære av og mye av dette ligger i regnskogen. Det er på tide å ta vare på artsmangfoldet og redde liv.

NATUR OG UNGDOM HAR FÅTT NETTBUTIKK! Er du tom for t-skjorter?

Skal lokallaget ha en nattaksjon med plakater?

Vil du ha en utgave av PUTSJ fra 2013?

Gå inn på nettbutikk.nu.no!

Hvis man forestiller seg at regnskogen har eksistert i ett år, så har den vokst i 364 dager, 23 timer og 59 minutter, og på ett minutt har vi ødelagt halvparten.

FOTO: Regnskogfondet

DEN ROSA DELFINEN Dersom du tar en padletur på Amazonas-elven, kan det være at du får øye på den rosa delfinen!

Her lever den i ferskvannet, både alene og i flokk og kalles for boto og for amazonasdelfin. Den ligner på saltvannsdelfinen, men amazonasdelfinen er større og har pukkel i stedet for ryggfinne. Når den er ung er den grå, men blir etterhvert rosa. Gamle delfiner kan være helt hvite. Amazonasdelfinen er en vennlig og nyskjerrig skapning, som gjerne svømmer helt inntil båter i vannet for å utforske dem. Den er den største av elvedelfinene og liker å spise skalldyr, krabber og småfisk.

Kanskje er du så heldig at du får møte en rosa delfin en dag?

FOTO: Andre Zumak / Flickr

BAKGRUNNSFOTO: Lexe-I / Flickr

RARE DYR 26

I REGNSKOGEN Visste du at det finnes rosa delfiner? Eller at dovendyret bare går på do en gang i uka? Her får du møte fem rare dyr som lever i regnskogen!

KILDE: Regnskogfondet og Dolphins-World

Neseapen er en dyktig svømmer.

FOTO: Thomas Marent

DEN UNDERLIGE NESEAPEN Dersom du legger på svøm i vannet i mangroveskogen på Borneo, må du se opp for neseapen. Neseapen er nemlig en god svømmer!

Men det er ikke det eneste som er spesielt med neseapen. Nesen til neseapehannen vokser helt til hannen er omkring 7 år gammel og kan bli mer enn ti cm lang! En stor og tykk nese virker tiltrekkende på hunnene, som har mindre nese. Neseapene liker å samle seg i grupper og farte omkring i tre-kronene. De lever for det meste av frukt og blader.

Regnskogen er

DEN STORE HJELMKASUAREN Møter du en hjelmkasuar, er det best å være forsiktig. For selv om den er en sky fugl, kan den angripe hvis den føler den seg truet.

Den har føtter med skarpe klør og kan sparke kraftig fra seg når den går til angrep. Hjelmkasuaren er en stor strutsefugl, som lever i regnskogen i Australia og på Ny Guinea.

Den blir omtrent like stor som et menneske og kan komme opp i 50 km/t når den løper.

Den harde kammen eller ”hjelmen” på hodet bruker kasuarene til å presse seg fram i tett skogskratt. Hjelmkasuaren lever stort sett av frukt, men kan også spise mindre dyr.

siden 2. verdenskrig

Se opp for hjelmkasuaren!

Det kan være flere typer maur i et tre i Amazonas enn i hele Storbritannia til sammen

FOTO: Victor Burolla / Flickr

Okapien er en sky skapning.

80%

FOTO: Raul654 / Wikipedia

av verdens kjente insektsarter lever i regnskogen

Regnskogen består av minst 50 000 forskjellige treslag

DEN SJENERTE OKAPIEN Skal du på tur i regnskogen i Kongo i nærmeste fremtid? Da kan det være at du støter på okapien!

Du må se veldig godt etter, for okapien er svært sky og liker å holde seg skjult. Men når du først får se den er den litt av et syn!

Med striper på bakparten og bena, ligner den litt på en sebra. Likevel er det sjiraffen som er okapiens nærmeste slektning. Men sjiraffen har lenger hals enn okapien, og mens sjiraffen lever ute på de åpne savannene, lever okapien dypt inne i den tropiske regnskogen. Derfor kalles den også skogsjiraff.

DET SØVNIGE DOVENDYRET Regnskogens tregeste beboer, er sannsynligvis dovendyret.

Det beveger seg langsomt fra grein til grein og gomler sakte i seg blader. Dovendyret sover gjerne opp til 20 timer i døgnet, hengende opp ned fra en grein høyt oppe i trekronene. Dovendyret spiser, sover, parer seg og føder i trærne. Men omtrent en gang i uka må det ned på bakken for å gå på do. Turen ned tar ofte lang tid, for trærne i regnskogen er høye og dovendyret har veldig trege bevegelser. Etter dobesøket er det bare å ta fatt på den lange veien opp i treet igjen! Og kanskje sove litt til.

Medisiner som behandler kreft, malaria, hjertesykdommer, bronkitt, dysenteri og tuberkulose

er utviklet på basis av virksomme kjemikalier fra planter og dyr som har sitt levested i regnskogen

Dovendyret - regnskogens trøtteste tryne!

FOTO: Stefan Laube / Wikipedia

Det finnes over 300 papegøyearter i verdens regnskoger 27

jordbruket i helt andre deler av verden. Samtidig vet vi at det å ta vare på regnskogen bidrar til å redusere global oppvarming. Å beskytte regnskogen er noe av det som raskest kan være med på å bremse menneskeskapt global oppvarming. Dessuten er regnskogen hjem for 260 millioner mennesker, som er avhengig av den.

– Hva håper dere skal bli resultatet?

– Det at vi ødelegger regnskogen som er viktig på så mange måter, er et problem som vi må unngå, og bør unngå. Det viktigste for oss er at enda flere i Norge skjønner hvor viktig dette er.

– Hva skal pengene brukes på?

– De skal brukes til å bevare intakt regnskog i de tre viktigste regnskogområdene som er igjen – i Amazonas, i Kongo og på øya Ny-Guinea. Vi jobber med lokale, engasjerte organisasjoner som deler vårt fokus på rettigheter og beskyttelse. Ambisjonen er å ta vare på områder som er større enn Norge og Danmark tilsammen, og som skal hjelpe en million regnskogsbeboere.

LARS LØVOLD, LEDER I REGNSKOGFONDET:

FLERE MÅ SKJØNNE

HVOR VIKTIG DET ER De dyrebare artene i regnskogen forsvinner i rasende fart. Det er på tide å gjøre noe!

TEKST: Matilde Solberg Clemetsen / FOTO: Regnskogfondet

– Dere har fått årets TV-aksjon, hvordan er det?

– Regnskogfondet har søkt om å få TV-aksjonen 15 år på rad, så da vi fikk tilslaget i juni i fjor, var det en kjempeglede. Det er en helt unik mulighet til å nå ut til hele det norske folk. Vi vet at vi har vært nær å vinne mange ganger, men for noen år siden var vi nesten i ferd med å gi opp, heldigvis holdt vi ut. Vi tror at dette skal bli en veldig fin og annerledes TV-aksjon.

28

– Hva gjør regnskog til et så viktig tema?

– Regnskogsaken går rett til kjernen av to av vår tids aller viktigste globale saker – tapet av biologisk mangfold og menneskeskapte klimaendringer. Det har tatt millioner av år å utvikle klodens biologiske mangfold, og nå forsvinner det i løpet av noen tiår. Regnskogen er også en viktig klimaregulator, og når vi raserer skogen, endrer vi nedbørsmønsteret over store deler av kloden. Dette går utover

– Hvordan jobber dere for å bevare regnskogen?

– Vi har to formål: Beskytte regnskogen og sikre regnskogsbeboernes rettigheter.

De to tingene hører sammen, og vi ser nå at de regnskogområdene der de tradisjonelle beboerne har fått eiendoms- eller forvaltningsrett, er skogen opptil 20 ganger bedre beskyttet enn ellers. Vi vet også at de ulike regnskogsområdene er utsatt for forskjellige trusler, og vi har derfor ulike løsninger på de ulike stedene.

– Hva gleder du deg mest til i tiden som kommer?

– Nesten hele Regnskogfondet er ute og holder foredrag nå, så nå er vi i den fasen der alle komiteene med frivillige rundt om landet er i gang med å få ut budskapet. Så vi gleder oss veldig til aksjonen, og veldig til sendingen søndag 18. oktober.

– Hvor mange ganger har du egentlig vært i regnskogen?

– Jeg reiste som antropologistudent til Brasil i 1979, så det er lenge siden, og tilbrakte nesten to år sammen med et stammefolk. Jeg var interessert i indiansk kultur og om sånne små samfunn har en sjanse til å overleve. Da var jeg ikke opptatt av regnskogen, men siden de var regnskogsindianere skjønte jeg betydningen etter det. Og etter det har jeg vært opptatt av både regnskog og indianere, og jeg begynte i Regnskogfondet i 1990 som den første ansatte. Gjennom det arbeidet var jeg utallige ganger i Amazonas, og etterhvert også i regnskogen i Asia og Afrika.

VERV EIN VEN! (eller slektning)

Natur og Ungdom får stadig nye medlemmer, og vi treng enda fleire! For at vi skal gå gjennomslag for våre krav er vi heilt avhengige av fleire medlemmer, det kan DU bidra til!

Verv nye medlemmer eller støttespelarar til Natur og Ungdom, og få fine premiar!

Les meir og sjå premiane på nu.no/verving

Ønskjer du å få tilsendt verveblokker, eller lurer på kor mange du har verva? Send ein e-post til medlem@nu.no

LIVSFAR LIG AKTIVISTME Å kjempe for regnskogen kan være livsfarlig. Siden 2002 har minst 57 peruanske aktivister og urfolk blitt drept som følge av sitt miljøengasjement.

TEKST: Eirin Høiseth, basert på et intervju av Malika Peyraut. / FOTO: Luka Tomac

30

I september i fjor forsvant fire peruanske urfolksledere fra ashaninkafolket ved grensen til Brasil. De var på vei til et møte med urfolk på den andre siden av grensen, for å koordinere kampen mot ulovlig hogst i området. Få dager senere ble likene av Edwin Chota Valera, Leoncio Quintisima Meléndez, Jorge Ríos Pérez og Francisco Pinedo funnet. Mennene ble trolig skutt av ulovlige tømmerhuggere.

Mottok dødstrusler Det foregår en omfattende illegal tømmerhandel i Peru, og grenseområdene opplever mye ulovlig hogst og smugling av narkotika. Ifølge verdenbanken er 80 prosent av tømmereksporten fra Peru fra ulovlige kilder. Staten er bortimot fraværende i disse avsidesliggende områdene, noe som gjør at de kriminelle kan gjøre som de vil. Det går spesielt utover urfolkene som forsøker å bevare skogen og sine tradisjonelle områder.

I årene før drapene hadde ashaninkaleder

stått i spissen for den nasjonale kampen for landrettigheter, rettferdighet og for å få sosiale tjenester til de avsidesliggende samfunnene.

Etter drapene måtte de forlate Alto TamayaSaweto i frykt for nye hevnaksjoner.

– Vi er skogens voktere, men staten ødelegger våre leveområder. Myndighetene anerkjenner ikke vår kunnskap og vårt arbeid – det er derfor klimaet endres. Vi må beskytte skogen vår, ikke bare for vår skyld, men for alles. Når man dreper et tre, dreper man et menneske, sier Diana.

Kjemper for rettighetene til skogen Ashaninkafolket, fra Ucayaliregionen på grensen til Brasil, hadde i over ti år forsøkt å få formelle rettighetene til skogen de bor i. Men det var en vanskelig prosess å få godkjent landrettigheter til urfolkene som ikke engang hadde fødselsattester eller stod i de statlige registrene.

– Myndighetene selger oss til selskapene.

De selger jorden vår, selv om vi har levd her i generasjoner, sier Julia, enken til Ediwn Chota.

Manglende beskyttelsestiltak, uklare eiendomsforhold, ingen anerkjennelse av urfolkenes rettigheter og manglende tiltak mot ulovlig hogst fra den peruanske staten har ført til en økning av avskogingen. Det svekker samfunnene som lever av og med naturen.

– Hvis vi ikke får rettigheter til jorden vil vi dø.

Er det slik at vi må dø for at myndighetene skal høre våre krav? spør Diana.

Edwin Chota Valera gjentatte ganger fortalt myndighetene om den ulovlige hogsten og de mange truslene han og innbyggerne i landsbyen Alto Tamaya-Saweto hadde mottatt. Likevel skjedde det ingenting. I et intervju med National Geographic i 2013 beskrev han situasjonen slik: – De truer oss. De skremmer oss. De har pistolene.

Døde i kampen mot ulovlig hogst – De ulovlige hogstselskapene bryr seg ikke om annet en tømmeret, og respekterer ikke urfolksrettigheter. Livene og samfunnet vårt er truet. Jeg vil ikke at dette skal gjenta seg: Folk har dødd, og flere kommer til å dø, men staten beskytter oss ikke, sier Diana Rios Rengifo, datteren til Jorge Rios.

Hun taler til pressen i Lima sammen med Julia Pérez Gonzales og Ergilia Rengifo Lopez. De tre etterlatte står i tradisjonelle drakter og vugger spedbarna sine i armene. Siden drapene har familiemedlemmene til de drepte

Problem uten landegrenser Ashaninka-indianere fra Peru og Brasil har i flere år samarbeidet for å få kontroll over sine tradisjonelle leveområder og forhindre inntrengere i å ødelegge dem. Francisco Piyâco, leder av ashaninka-landsbyen Apiwtxa på brasiliansk side av grensen, støtter kvinnene.

– Det som skjer i denne regionen ødelegger vår tradisjonelle samfunnsmodell. Familiene har to valg: enten tilbyr de sin arbeidskraft og bli slaver av dette systemet, eller så må de flykte.

Hvis man stiller seg imot avskogingen ser dere hva som skjer, sier han: – Man blir drept.

For urfolkene som blir rammet av avskoging og ulovlig okkupasjon av sine landområder er målet myndigheten skal gi dem rettigheter, fremfor å tale de store multinasjonale selskapenes sak.

– Myndighetene må forstå at det finnes problemer uten landegrenser. Miljøproblemene angår hele planeten, derfor må vi handle sammen. Problemet med verden er at de store selskapene ignorerer at det lever mennesker på stedene de vil ødelegge. Myndighetene må lytte til kravene fra urfolkene, sier Francisco.

Et av verdens farligste land Dessverre er ikke hendelsen i Alto TamayaSaweto enestående. Ifølge Regnskogsfondet er det drept over 500 miljø- og menneskerettighetsaktivister i Peru og Brasil det siste tiåret.

Svært sjelden blir gjerningsmennene funnet og straffeforfulgt. Global Witness-rapporten Perus Deadly Environment fra 2014 utpeker Peru til det fjerde farligste landet i verden for miljøaktivister. Siden 2002 har minst 57 miljøaktivister blitt drept og over 60 prosent av drapene har skjedd de siste fire årene. Mange av dødsfallene er knyttet til konflikter rundt gruvedrift, men stadig flere har også måttet bøte med livet i skogsektoren. Rapporten forteller om et svakt lovverk, omfattende korrupsjon, utbredt illegal hogst og manglende urfolksrettigheter.

I desember 2014 var Peru vertskap for de internasjonale klimaforhandlingene. I den forbindelse var det mange som kritiserte landet for å ikke følge opp egen klimapolitikk. Avskogning er årsaken til halvparten av landets klimagassutslipp og avskogningen økte til det dobbelte i 2012 ifølge Regnskogfondet. I tillegg til den ulovlige tømmerhogsten kritiseres landet for å ikke beskytte urfolk og andre som trues på livet i sine forsøk på å bevare skogen. I stedet for å gi indianerne rett til sine tradisjonelle territorier og bidra til overvåkning og kontroll, har myndighetene delt ut hogstkonsesjoner og sett gjennom fingrene med den illegale aktiviteten.

Norske penger til Peru I september 2014 signerte Norge en avtale med Peru for å redusere avskogningen. Peru skal få inntil 1,8 milliarder kroner for å redusere avskogning og tildele landområder til urfolk.

Avtalen skal bidra til at landet får en klimanøytral skogsektor innen 2021. Det er fortsatt usikkert om den norske finansieringen vil fungere.

– Dersom avtalen skal lykkes, er det nødvendig med en betydelig kursendring i peruansk skogforvaltning. Skogen i landet er under sterkt press, og urfolk som arbeider for å beskytte den er truet på livet, sa daværende leder i Regnskogfondet Dag Hareide da avtalen ble lansert.

Urfolkene bevarer skogen Ashaninkafolkets historie er en påminnelse om at folk som kjemper for miljø- og urfolksrettigheter over hele verden blir utsatt for trusler og forfølgelse. Å bevare regnskog handler ikke bare om å verne skog, men også om å gi folkene som allerede bor i den rettigheter til jorda. Forskning viser nemlig at i de områdene der tradisjonelle folk får kontrollere jorden selv, bevares regnskogen bedre.

I september, nesten på dagen et år etter drapene, fikk ashaninkafolket endelig rettighetene til territoriet de har bodd på i generasjoner. De kontrollerer nå nærmere 80 000 hektar i Ucayaliprovinsen mot grensen til Brasil og har lovlig rett til å fjerne tømmerhuggere og andre uvedkomne fra sine regnskogsområder.

Nærmere 500 andre urfolkssamfunn har søkt om kollektive landrettigheter i Peru, og håpet er at tildelingen og oppmerksomheten rundt ashaninkafolket skal bidra til at flere urfolk får rettighetene til skogen de bor i.

31

AKTIVISTPLUKK

I Norge kan vi gå i tog, protestere eller til og med lenke oss fast, og det vi risikerer er relativt milde fengselsstraffer. Dette er dessverre ikke tilfellet for alle steder i verden.

Chico Mendes jobbet på en plantasje for gummitrær. Her var han sentral i oppstarten av fagforeninger, som tok til ordet for bedre rettigheter for arbeiderne og mer bærekraftig bruk av skogen. Dette arbeidet tok ham videre til å bli en ledende forkjemper for vern og bærekraftig bruk av Amazonas. Hans engasjement gjorde ham svært upoplær blant de som eide og drev plantasjer i området.

CHICO MENDEZ Kun 44 år gammel ble Chico Mendes fra Brasil skutt og drept for sitt engasjement.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Ukjent

32

I Mars i 1987 deltok han på et møte i Washington med blant annet Verdensbanken og den Amerikanske kongressen, hvor han klarte å overtale dem til å endre måten de bidro til utvikling i Brasil, blant annet ved å opprette egne reservater hvor man begrenset skogbruken til det som var bærekraftig.

På sin 44. bursdag, skal Mendes ha forutsett at han ikke kom til å leve til jul. En uke senere, tre dager før julaften, ble han skutt og drept av sønnen til en plantasjeeier.

Drapsmannen og hans far ble begge idømt 99 års fengsel.

Hans død fikk mye oppmerksomhet internasjonalt, og bidro til å skape et sterkt press for hans kampsaker.

TWITTERAKTIVISTEN

Over det neste året vil det brukes hundrevis av millioner av dollar på valgkamp på den andre siden av dammen. Det amerikanske presidentvalget er i gang, og en hel drøss kandidater forsøker å stikke seg ut.

En som ikke har problemer med dette er Donald Trump.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: CNN

Kjendis og mangemilliardær Donald Trump har overrasket alle ved å ikke bare stille til president, men også ved å skaffe seg en soleklar ledelse over de 16(!) andre som forsøker å bli republikanernes nominerte.

En kan si mye om Donalden, og mye har blitt sagt, men det er ikke til å skyve under en stol at med sine 4,1 millioner følgere og nesten 28 000 tweets, er han helt i toppen av hva man kan kalle internettativisme. Her slenger han ut det han tenker, og man kan trekke slutningen at han mener noe om det meste.

Her finner man alt fra politisk kritikk til uskyldig(og ikke fullt så uskyldig) humor til kjærlighetsråd, fra Trump til folk som aldri har bedt ham om det.

Vi har samlet sammen et knippe av hans beste tweets, og oppfordrer alle til å følge @realdonaldtrump for en liten latter i hverdagen.

33

ARNSTEINS TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

IDA JOHANNE RINGDAL JOHNSEN ALDER: 18 år LOKALLAG: Fylkesstyret Oslo

FORDI NOEN MÅ GJØRE DET Valget er over, og noen må fortelle de nye politikerne at framtida er oljefri og har rene fjorder. Denne noen er du. Fordi noen må gjøre det.

FOTO: Amanda Iversen Orlich

Verden går av hengslene – det er du som må gjøre noe med det. Det var det flere som sa da jeg begynte i Natur og Ungdom og fikk mine første Putsj i posten.

Slagorda har dessverre ikke gått ut på dato siden den gang.

Etter to år i regjering har Erna og Siv sørget for å sementere norske klimamål lavere enn det som er Norges historiske ansvar. Etter at Tine Sundtoft ikke klarte å få Stortinget til å flytte iskanten i Barentshavet for å få bore etter mer olje – ser det ut som om hun nøyer seg med å bare bore etter mer olje, uavhengig av hvor iskanten skulle befinne seg. De har kanskje ikke 250 millioner kroner ekstra til skogvern. Men de har 250 millioner tonn gruveslam å dumpe i Førdefjorden.

Skitt pokker! Det var jo i år vi skulle løse klimaproblemet. Tapet av verdens naturmangfold skulle vi stoppe i 2010. Fra Afrikas horn til California tørker håpet om å unngå konsekvensene av en kokt klode ut sammen med det stadig mindre vannet. Det er ikke rart om du setter morgenkaffien i halsen. Det haster!

Noen sier at vi må dumpe avfall i fjordene for å skape nye arbeidsplasser utenfor olja.

Eller at Norge, med ”verdens reneste olje” har et ansvar for å pumpe opp mer olje mens vi skal løse klimaproblemet.

De som sier det har misforstått. Veien ut av oljealderen og inn i fornybarframtida handler ikke om mer forurensning. Eller å bore stadig lengre nord. Eller å satse pengene på at vi ikke greier å løse klimaproblemet.

Vi må faktisk kjøre på for at vi skal få det til. Men det skjer ikke av seg sjøl.

Itjnå (som kjem tå sæ sjøl) De siste ukene har jeg brukt enhver anledning til å høre på ei krem-låt som handler om noe av det jeg er mest opptatt av her i verden: Det e’ itjnå som kjem tå sæ sjøl.

Og selv om jeg blir stadig mindre populær på NU-kontoret i Oslo og fra de utallige turene på valgkamptokt rundt Førdefjorden, står poenget seg.

Det er ikke fordi jeg har gitt opp at Erna skal ta til vettet og dra hodet ut av oljetåka, eller at Jonas skal fortelle Gahr og Støre hva vi egentlig skal gjøre for å kutte utslippene fra oljeindustrien. Men jeg tror ikke de blir å gjøre det av seg sjøl.

Natur og Ungdom: På toppen av fjellet – over hele landet Selv om valget nå er over, og politikerne har lagt vekk valgflesket til neste valg. Så skal de vite, før de setter seg godt til rette i de myke stolene på rådhuset: Det er nå det begynner. Og Natur og Ungdom passer på.

Enten det er forurensende motorveier, økte utslipp, gift og svevestøv i byen din, skog eller klimavennlig myr som skal vernes eller et gruveselskap som ikke fikk meldinga (”Ikke dump” –Hilsen resten av verden), så er det politikerne som har ansvar for å fikse det. Setene i kommunestyresalen må være i fyr og flamme, og politikerne må få ræva i gir. Og noen må stå utenfor kommunestyrehuset og gi beskjed.

Og om det er i lenker på toppen av Engebøfjellet, eller på ordførerens kontor. Den noen er Natur og Ungdom.

Det e’ itjnå som kjem tå sæ sjøl. God høst.

Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

34

Hvorfor blei du med i Natur og Ungdom?

– Jeg har vært opptatt av klima så lenge jeg kan huske. Som barn sendte jeg et sinnabrev til daværende statsminister og fikk foreldrene mine til å sortere søppel. Det var helt naturlig å bli med i NU, selv om ingen i vennekretsen var opptatt av det samme som meg.

Hva er din kampsak nummer 1 og hvorfor?

– Min kampsak nummer 1 er at de rikeste landene må begynne å ta ansvar for den store delen av klimaendringene de har stått for. Dette fordi klimaendringene rammer hardest de som har minst skyld. Det er ikke rettferdig.

Hvorfor bør andre engasjere seg i natur og ungdom?

– Natur og Ungdom har mye gjennomslagskraft og er viktige for at unge tidlig blir engasjerte og får kunnskap om miljøsaken.

Du har en politiker foran deg, hvem er det og hva spør du om?

– Siv Jensen. Jeg ville ha spurt henne om det er riktig at hun ikke tror at menneskelig aktivitet har er påvirkning på klima, eller om det bare er noe hun sier for å tiltrekke seg visse velgere.

Hva gjør du om 20 år?

– Planen er å bli jurist og jobbe med menneskerettigheter.

Hva er ditt beste NU­minne?

– Mitt beste NU-­minne må være sommerleiren i Lofoten for to år siden, min første sommerleir. Da skjønte jeg at jeg hørte hjemme i NU.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

HØFLIGE, MEN BESTEMTE ØSTFOLDINGER På slutten av 80-tallet aksjonerte NU mot utbyggingen av stortingsgarasjen og dobbeltmoralen i norsk samferdselpolitikk.

SOMMERLEIR PÅ RUSSISK Hvis du synes Vevring var et isolert sted å dra på sommerleir, kan du ta deg en bolle. Vi hadde jo veiforbindelse, for svingende. Smell opp Google Maps og hils på sommerleir i Russland!

TEKST: Anni Roth Hjermann, koordinator for Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt FOTO: Stine Østnor

TEKST: Martin Gukild

Da anleggsarbeidere i 07:00-tiden skulle ta fatt på arbeidet, oppdaget de at de hadde stått opp forgjeves. En gjeng aktivister satt lenket fast til anleggsmaskinene som skulle tas i bruk.

Oppsynsmann for arbeidet, Egil Kristiansen, kunne opplyse at han ikke hadde sett dette før.

“I mine 27 år i veivesenet er dette første gang. Jeg er overrasket”.

Det hele gikk fint for seg, og det var hverken fysisk håndgemeng eller hardnakket diskusjon, i følge Fredrikstad blad. Demonstrantene fikk beskjed om at aksjonen var ulovlig og at de måtte fjerne seg.

De svarte høflig at det ikke kom til å skje.

Natur og Ungdom mente at utbyggingen av E6 var feil prioritering, og at man heller burde bygge dobbeltspor mellom Ski og Moss.

En gledelig nyhet er at vi i redaksjonen, etter mye gravende journalistikk, kan informere om at dobbeltsporet mellom Ski og Moss ble åpnet i 1996 som landets første høyhastighetsstrekning.

Sommerleir 1, med Aetas. Reiserute fra Oslo: Tog til Moskva, komme seg velberget gjennom passkontroll, sove på flyplassen, fly til Arkhangelsk. Taxi til sentrum, buss til havna. Ta en litt trang båt som går én gang i døgnet, i fire timer. Etter over ett døgn på reisefot er du fremme på Mudjug-øya i Hvitesjøen. Åsted for fangeleir under 1. verdenskrig (mildt sagt vanskelig å rømme), har derfor det sjarmerende tilnavnet Dødens øy.

Muligens et imageproblem for et vakkert, forblåst sted med verneverdig natur. Maten (60% suppe og grøt, 40% ubestemmelig, men smakfull gryterett) ble tilberedt på vedovner ute. Ingen strøm, ingen dekning. Bare et tredvetalls miljøvernere og horisonten.

Sommerleir 2, med PiM. Reiserute: Fly til Kirkenes, sjekk ut krigsminnesmerkene, spis lunsj. Lokaliser minibuss som skal til Murmansk. Kjennetegn: litt sliten buss, sjåføren snakker kun russisk. Fem timer med grensekontroll, ingenmannsland og russisk rockemusikk. Tilbring natten og formiddagen i Murmansk. Tog i fire timer med dine nye russiske venner. Bær bagasje, telt og all mat i tre timer gjennom skogen, over elver, og inn i Khibiny-fjellheimen.

Ankomst i totiden, natt. Fortsatt lyst. Sett opp teltet og gjør deg klar for en uke utendørs i tåka midt i et verneverdig, ubebodd fjellområde. Spot en bjørn, snu døgnet, spis grøt, og tilbring dagene med å snakke miljøvern med en gjeng som har skumlere krefter enn Naustdal Ap og Tine Sundtoft mot seg. Har du Putins øyne på deg er det tryggest å snakke om atomkraft timesvis unna sivilisasjonen.

Vil du reise til Russland? NU samarbeider med de russiske miljøvernorganisasjonene PiM og Aetas gjennom Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt, og tar med vanlige medlemmer på tur hvert år. Er du interessert eller nysgjerrig, ta kontakt på russland@nu.no.

35

MIO MIN BIO Steffen Mio Kristiansen er 23 år og daglig leder i Natur og Ungdom. Han er ansvarlig for daglig drift og økonomi, og kan skryte av å ha gått i tre og en halv forelesning i samfunnsøkonomi på universitet. Til vanlig bor han med Stein-Rocco og Nikko.

MIO TESTER:

DRIT I REGNSKOGEN, ELLER REDD RESTEN! Verdens farligste dyr, mennesket, gjennomfører hver eneste dag en rekke handlinger som også sikrer oss tittelen som verdens dummeste dyr.

TEKST: Mio Kristiansen / FOTO: Amanda Iversen Orlich

De fleste er ufarlige, dog ofte idiotiske, slik som å tisse på elektriske gjerder, mens andre handlinger kan utsette både deg selv og andre i fare. Når store multinasjonale selskaper raserer regnskogen ødelegger de ikke bare for folk og dyr som bor i umiddelbar nærhet, de spiller russisk rulett med vår felles fremtid. Av alt håpløst tidsfordriv her i verden vil jeg personlig rangere regnskogsrasering svært høyt, og vier i denne omgang min magasinplass til kampen for regnskogen, og TV-aksjonen som går av stabelen søndag 18. oktober.

Jeg ønsker å redde regnskogen, og skal gjøre det gjennom lyrikk og stripping. Dette er ment som inspirasjon for dere som leser, og forhåpentligvis vil vi sammen kunne bidra til TV-aksjonen senere i høst.

36

#1 LYRIKK FOR REGNSKOGEN Min lyriske bakgrunn er tvilsom, men etter intens tinder-lyrikk på de ansattes telefoner har jeg de siste månedene funnet frem lyrikeren i meg. Dette tar jeg nå et skritt videre, da det skal danne grunnlaget for første innsamlingsaksjon for regnskogen.

Oslo ligger badet i sollys og virker å rope etter en lyriker som meg for å supplere det allerede travle gatelivet. Jeg stiller meg opp midt i gaten, og fremfører forsiktig det første av mine innøvde dikt: Åh Regnskog, Regnskog, kvifor er du Regnskog?

Benekt di natur, benekt for meg Eller, om du ikkje orkar, si ja til mi kjærleik Og eg vil ikkje lengre forpeste deg

Forskremte gatevandrere haster forbi i andres tanker, verken lyrikken, regnskogen eller fremtoningen min vekker oppmerksomhet. Etter noen minutter er det til min store begeistring enkelte som stopper opp, hører på, og slenger noen grunker i den medbrakte sydvesten. Jeg storkoser meg i finværet, og tjener i overkant av én krone i minuttet i løpet av den lille halvtimen jeg blir stående.

Metoden er god, men vil på sikt kreve mange forskjellige dikt. Et raskt overslag viser at jeg i løpet av én uke vil klare å tjene inn tre tusen kroner til regnskogen, forutsatt at jeg blir stående ti timer om dagen. Innsamlingsaksjonen gjør det den skal, sikrer penger til formålet, men er tidkrevende og utfordrende.

Jeg vil derfor gi metoden en tvilsom anbefaling overfor andre innsamlingsaksjonister.

#2 «STEKE» FOR SKOGEN Samlebetegnelsen for alle ulike måter du kan «Steke» for regnskogen. Jeg testet ut «Partysvenske-steking», Vaffelsteking, Solariumssteking, St(r)e(i)king og kledde meg ut som den onde «Ste-king» (Prinsesse Märtha Louise sin ukjente stefar).

Ved Solariums-steking gikk jeg rundt på gaten med batteridrevne lamper, og spurte folk om de var villige til å ta solarium på farten.

Fungerte dårlig. Det samme gjaldt «Partysvenske-steking», hvor jeg må ha sett vanvittig dum ut. Den eneste type steking som faktisk ga resultater var den tradisjonsrike vaffelstekingen, med påfølgende salg til inntekt for regnskogen. Du kan gjøre det sammen med en venn, det blir sosialt, god mat og hyggelig.

Anbefales på det varmeste.

#3 STRIPPE FOR REGNSKOGEN Noen saker krever drastiske tiltak, dette er uten tvil én av dem. Å strippe for regnskogen er vulgært og idiotisk – akkurat som raseringen som foregår over store deler av verden.

Solen senker seg over horisonten, og vil snart spre sin glede andre steder. Kanskje er det Amazonas som i dette øyeblikket får sin velfortjente mengde sollys? Tanken gir meg inspirasjonen jeg trenger for å gjennomføre siste innsamling. Jeg trasker ut på Operataket, og stiller meg opp. Naken. Med unntak av en NU-sydvest som dekker det aller helligste, og håndplakaten som forklarer mitt formål.

Jeg forstår ganske fort at dette er en elendig idé. For det første er det få mennesker (heldigvis) samlet på Operataket denne nydelige sommerkvelden. For det andre forstår jeg at nakenhet kanskje ikke er det som appellerer mest til regnskogen og problematikken jeg jobber for å jobbe inn penger til. Slukøret forstår jeg at metoden ikke sikrer de finansielle musklene regnskogen sårt trenger, og jeg pakker meg sammen uten å ha skaffet en

eneste krone til regnskogen.

Det går også opp for meg at det vil være en utfordring for andre å gjennomføre denne metoden i ruskete oktobervær. Jeg har dermed intet annet valg enn å gi innsamlingsaksjonen strykkarakter, og vil ikke anbefale andre å gjennomføre dette for å redde regnskogen.

KONKLUSJON: Årets TV-aksjon blir forhåpentligvis en suksess, men det vil i hovedsak kreve andre innsamlingsmetoder enn de jeg fikk belyst denne gang. Verken lyrikk eller stripping klarte å skape det engasjementet regnskogen fortjener, men forhåpentligvis vil andre lykkes der jeg feilet.

Kjære venner. Gjør som Operasjon Dagsverk 2001: Drit i regnskogen, eller redd resten!

Godt skogvern fra Mio

37

FRA GATAS

TIL STORTINGET Å bli far kan endre mye. Det tok Aslak Borgersrud fra opprørsrapper i Gatas Parlament til stortingsjournalist for Dagsavisen.

TEKST / FOTO: Martin Gukild

Nesten like lenge som jeg har levd, har Aslak holdt på med hip hop og rap i Gatas Parlament.

Antikapitalistisk, antiimperialistisk. Tidlig på nittitallet tok gutta i Gatas på seg oppdraget å gjøre hiphoppen til en opprørskultur som slo i riktig retning. Aslak var 14 år den gang.

– Det var broren min som dro meg med på det, han var jo et par år eldre. Vi hadde vokst opp i et revolusjonært hjem, så opprør og politikk hadde vi fått inn med morsmelka. Vi var opptatt av å redde verden, og når man er ung og idiot så tror man at man kan gjøre alt, heldigvis.

17 år senere var det over for Aslak. Da skulle

38

barna oppdras og han skulle i fast 9-4 jobb.

Mye skjedde i løpet av åra, men neppe noe mer spesielt enn da de lagde Kill him.nukampanjen. I etterkant av 9/11 hadde president Bush lagd “dead or alive”­plakater, hvor han utlovte dusør på en rekke islamistledere. Dette reagerte gutta på.

– Altså dem han utlovte dussør på var sikkert slemme mennesker, men de hadde ikke hatt noe med 9/11 å gjøre. De hadde aldri gjort noe mot USA, og da har jo ikke USA noe å gjøre med å drepe dem? Vi syns det var jævlig urimelig. Noen på venstresida i Norge lagde en egen kampanje

som de kalte “tell him no” hvor de skulle kjøpe en helsides annonse i en diger avis i USA og skrive noe i den duren: Dear mr president, we the norwegian people like America very much, but think youre going too far on this one. Det syns vi var ganske pinglete, og jeg hadde ikke noen tro på at det kom til å endre noe som helst, så da lagde vi vårt eget.

Secret Service og fengsel – Så da tenkte vi at hvis han kan utlove dusør på folk han ikke har noe med, så kan vi gjøre det samme. Så vi lagde en kampanje for å samle inn penger som skulle gå til en leiemorder for å ta livet av George W. Bush.

Vi lagde også en musikkvideo! Og altså, vi samlet jo ikke inn penger på ordentlig, men dette ble jo noe så innihelvete skandale. Medier over hele verden skrev om hvor fæle og slemme og morderiske vi var. Politiet fikk en henvendelse fra det amerikanske Secret Ser-

vice (Presidentens livsvakter. Redanm) som ba dem om å straffe oss. Så ser jeg på TV at det står en fyr fra politiet som sier at dette er en trussel mot et lands statsoverhodet med strafferamme på 12 år i fengsel. Man blir jo jævelig redd. En tenker jo, nå har vi driti oss ut. Skikkelig. Jeg hadde jo nettopp fått barn, og var jo ikke keen på å ende opp i fengsel.

De andre gutta hadde jo løsningen på det da.

De tilbød seg, at hvis alt gikk til helvette, så skulle de si at jeg ikke visste noe om det, og at jeg derfor måtte slippe straff. Å stå på sitt – Men vi sto i det, og backa ikke ut. Og det er jævelig fristende. Sånn er det alltid, når man mener noe media ikke syns er innafor. Så er det jo vanskelig å stå i det, fordi det får personlige konsekvenser. Men det som skjedde her var at vi sto på vårt, og etterhvert skjønte folk og medier i Norge hvor føkka det her var. At vi var musikere som mente noe, og USA var keene på slenge oss i fengsel i så mange år. Og da meningene snudde så hørte vi ikke lenger noe fra politiet. Så vi fikk sagt det vi ville si, at den linja ikke var grei, og det er jeg jævelig stolt over.

Overgangen fra det der til en vanlig jobb og familie liv er jævelig svær. Sånn rent personlig for meg er det jo viktig å kunne være hjemme i helger og oppdra barn og kunne få en lønn som gjør at vi kan bo der vi bor og leve det livet vi lever.

Også har jeg jo begynt å skrive mer og mer om politikk da. Å havne innafor – Jeg har jo alltid vært uttafor. En av dem som sto og pælma maling på de som var på innsiden av det politiske systemet. Og så begynte jeg og å jobbe for Dagsavisen, og nå har jeg på en

eller annen måte havna innafor. Jeg henger og snakker med dem, og oppdager plutselig at det er politikere jeg liker. Det er en blanda glede. Det er en jævelig maktposisjon. Jeg vandret jo rundt i gangene på Stortinget og plutselig ble jeg spurt av en ganske høyt oppe i et stort parti om de burde prioritere tannhelse eller buss. Og jeg vet da faen. Det er en jævlig mektig posisjon å være i.

Med bloggen sin En slask på Tinget viste Aslak mye av det rare som foregår inne på Stortinget.

Selv syns han det rareste er å oppdage hvor ålreite folk er. ­Altså det å oppdage at mennesker som hver eneste dag står opp og gjør dårlige ting, gjør samfunnet vondt, faktisk er ålreite men-

«alle trenger ikke å være venner, Natur og Ungdom trenger ikke flere venner, Natur og Ungdom trenger flere fiender.» nesker kom som et sjokk på meg. Det at man kan sette seg ned og ta en kaffe med mennesker man før så på som djevelen sjæl, det er merkelig.

Og det er litt farlig også, når man skriver politisk journalistikk.

– For eksempel når en FrPer går ut og sier noe helt motbydelige greier, så tenker man: “men jeg var jo og tok en kopp kaffe med han her, og han er jo hyggelig. Han kan neppe ha ment det så ille.”

Og det tror jeg er farlig. Jeg tror vi er avhengige av å si at de folka kan dra til helvete i blandt. Og det gjelder ikke bare FrP altså, det gjelder hele det politiske systemet. Jeg kan si ting mye mer presist nå, enn det jeg gjorde da jeg var med i Gatas, men kanskje var de tingene jeg sa da jeg var i Gatas mer nødvendige at jeg sa. Altså jeg

lærer jo mye av å være på innsiden, og jeg prøver jo å bruke den posisjonen jeg har nå til å gjøre noe nyttig, men det er jo en fare for at man blir hjernevasket. Jeg tror jo at de tinga jeg skriver er det jeg faktisk mener, men det er jo en fare for at jeg blir “en av dem”. Da håper jeg noen dunker meg i hodet og ber meg om å skjerpe meg.

Viktig å være på utsiden – Jeg tror at for vanlig folk i Norge for å skape politisk endring må vi stå uttafor og lage ­­massebevegelser. Det er vår eneste kraft, og det er den viktigste kraften. Når virkelig store mengder med folk går sammen og slåss for det de tror på. Jeg tror det er en fare ved facebook og twitter og profesjonaliseringa av organisasjonslivet. Vi blir jævelig opptatt av å lage kampanjer som er veldesignet og ser fine ut og som kan få masse likes på facebook, men glemmer at det vi trenger for å lage en folkebevegelse er jævlig mye folk, og da holder det ikke at fire stykk på et kontor lager en kampanje på facebook. Selv om den får en million likes. Jeg er fan av å bruke sosiale medier til å slåss politiske, men jeg tror 100 folk som deler ut løpesedler alltid vil slå fire stykker som lager en facebookfilm. Det handler om å involvere mange mennesker i konkret handling. ­Når den credsen fra de 50 folka på twitter som egentlig er dine politiske motstandere er viktigst for deg, det er ikke bra altså. Når jeg ser ledelsen i alle ungdomspartiene gå på fylla sammen og være venner, så syns jeg det er litt usympatisk. Jeg skulle ønske heller at de gikk på fylla med sine egne, og bygga sitt egen organisasjon. Om Natur og Ungdom lager en kampanje som Høyre og AP klikker i vinkel på, og de slutter å hilse på dere, så er det dritbra.

Og det er viktig! Alle trenger ikke å være venner, Natur og Ungdom trenger ikke flere venner, Natur og Ungdom trenger flere fiender.

39

KULTURPLUKK

REGNSKOGFONDET

QUIZ REGN: 1. Hvor mange millimeter regnet det i Bergen i 2012?

2. I hvilke fylker opererer det norske reinpolitiet?

3. Hva er preteritumsbøyningen av verbet å regne(vann fra himmel) på nynorsk?

SKOG: 4. Den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, Milorg, er også kjent under et annet navn, hvilket?

5. Hvor ligger Norsk Skogmuseum?

6. Hvilken skogtype er den vanligste i Norge?

FOND

ANMELDELSER

Høsten er over oss, og få ting er bedre enn å krype under dyna med en god bok eller film. Her gir vi deg noen forslag til begge deler!

GODE BØKER THIS CHANGES EVERYTHING - NAOMI KLEIN Journalist og forfatteren skriver om hvorfor vi må endre vårt økonomiske og politiske system for å kunne takle klimakrise. Hun går til angrep på fornekterne og argumenterer godt for endring.

MENGELE ZOO - GERT NYGÅRDSHAUG Romanen fra 1989 har holdt seg godt og vunnet et drøss med priser.

Man tas inn i livet til gutten Mino dypt inne i regnskogen. Boka går inn på stadig aktuelle temaer som miljøvern, nord/sør-forhold og imperialisme.

SIX DEGREES - MARK LYNAS Boka forklarer, på forståelig vis, kapittel for kapittel endringene som vil opptre hvis temperaturen på jorda økes med en grad, to grader, tre grader og opp til seks grader celsius. Den viser oss konsekvensene av hva som kan skje.

KLIMA X - ERIK GRØNNER

7. Circa hvor mange milliarder kronger er det i Oljefondet? ca 2500, ca 5300 eller ca 7000 8. Hva heter fondet Natur og Ungdom har, hvor lokallag kan søke penger?

9. Hva heter matretten hvor man dypper mat i kokende olje eller varm sjokolade, mens man sitter rundt bordet?

Noe så sjeldent som en spenningsroman om klimakvoter og tvilsomme forhandlinger. Selv om boka er fiksjon viser den mye av situasjonen vi faktisk står overfor for å få til en god klimaavtale.

TORGEIRS SUPERNØTTERT

GODE FILMER

10. Hvilke partier dannet regjeringen under Kjell Magne Bondevik som satt fra 1997 til 2000?

11. Hvor mange syriske flyktninger er i dag registrert i Libanon?

12. Hvilket år var brannen som ødela nesten hele trebebyggelsen i Ålesund, noe som resulterte i at hele byen ble gjenoppbygd i jugendstil?

THE AGE OF STUPID (2009) I 2055 herjes verden av naturkatastrofer og klimaendringer. En arkivar går gjennom stoff fra 2008 og forsøker å forstå hvorfor menneskene ikke evnet å takle klimakrisa, da de fortsatt hadde muligheten.

DO THE MATH (2013) Dokumenter om den ledende miljøaktivisten Bill McKibben som maner til kamp mot kull, olje og gasselskapene som tjener seg rike på å bidra til klimakrisa. Han ønsker en folkebevegelse for å forandre verden

CHASING ICE (2012) National Geografic-fotograf James Balog tar oss med på en reise til Arktis, hvor han viser isbreenes endringer over flere år.

FOTO: Bernard DUPONT, Flickr

SVAR: 1. 2632 mm 2. Finnmark og Troms 3. regnde/regna 4. Gutta på skauen 5. Elverum 6. granskog 7. ca 7000 8. lokallagsfondet 9. fondue 10. Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet 11. over 1,1 million (1,113,941) 12. 1904 40

AN INCONVENIENT TRUTH (2006) Kjempen blant klimafilmer. Filmen viser den tidligere visepresident av USA, Al Gore, holde sitt ikoniske foredrag om klimaendringene. Han har blitt tildelt fredsprisen, filmen vant en Oscar. Det sier vel nok.

VISSTE DU AT...?

OPPSKRIFT

…regnskog dekker omtrent 2 prosent av jordas overflate, men omtrent 50 prosent av plante­og dyrearter lever der. …det finnes regnskog på alle kontinenter utenom Antarktis?

ENKLE LINSEKAKER Noe av det enkleste og diggeste man kan lage som vegetarianer!

TEKST / FOTO: Mia Frogner, greenbonanza.com

Vegansk + glutenfri

Mengde: 18-20 linsekaker

Arbeidstid: 20-30 minutter

Koke/steketid: 20 min + 20 min

DU TRENGER: 3 dl tørre grønne / røde linser

2 ss kruspersille

2 dl ris, ukokt

1 ts timian

1 gul løk

2 ts pepper

3-4 fedd hvitløk

2 ts urtesalt / salt

1 egg + 2 dl vann

Plantemargarin/smør til steking

4 + 4 ss lettkokte havregryn (glutenfri, om du vil)

…i Midt-­Norge finnes det boreal regnskog? …Hvert sekund hugges det ned regnskog på størrelse med en fotballbane? …Man skiller mellom det man kaller tropisk og temperert regnskog?

1 ts sitronsaft

FREMGANGSMÅTE: Først må linser og ris kokes. Ha linsene i en stor gryte med kaldt vann, og la det koke opp. De bør koke i ca 20 minutter (grønne, kortere for røde), til de har begynt å gå litt i oppløsning. Kok ris etter anvisning på pakken. Sett varmeovnen på 200 grader, og gjør klart et brett med bakepapir på benken.

I mellomtiden skal løk og hvitløk hakkes, og has i en matmølle eller foodprocessor. Finn frem det du vil smakesette linsekakene med, i dette tilfellet sitronsaft, salt, pepper, timian og kruspersille.

Kok opp linfrø og vann i en liten kjele, og la det småkoke i et par minutter før du tar den av varmen. Det blir en geleaktig masse, som sørger for å holde linsekakene sammen i tillegg til at du får i deg en hel del omega3.

Når linser og ris er ferdigkokte, ha dem over i matmølla med løk og hvitløk, og gjør det til det har blitt en ganske moshy deig. Stopp mølla, ha oppi krydderne samt halvparten av havregrynene, og linfrømassen.

Kjør mølla til det hele er blandet, og stopp den. Det skal ikke bli grøt av dette, jo mer chunks i blandinga jo bedre, det skal bare moses akkurat nok til at det henger sammen og kan formes.

Den siste halvparten av havregrynene rører du inn for hånd, de skal ikke moses inn. Nå skal du ha en fin og passe fuktig røre du lett kan forme til små boller i hendene. Om det er vanskelig, rør inn litt mer havregryn.

Varm opp en god klatt smør eller margarin i en stekepanne, form massen til små boller som du trykker litt flate, før de stekes tre-fire minutter til de har en gylden overflate. Flytt dem deretter over til bakebrettet. Når du har stekt opp hele røra, sett brettet i ovnen og la de steke i ca 20 minutter. Snu dem halvveis i steketiden.

Disse kan helt fint fryses og tines opp igjen, og er kjempegode til alt som heter potet, saus og grønnsaker.

…25 prosent av alle medisiner fra naturen har vi fått fra regnskogen? …20 prosent av verdens ferskvann finner man i Amazonasbekkenet i Sør-­Amerika? …Amazonasregnskogen er verdens største regnskog, og dekker et areal mer enn 20 ganger så stort som Norge?

Amazonas er verdens største regnskog.

FOTO: CIAT International Center for Tropical Agriculture / Flickr

41

KALAS

EINAR STRAY ORCHESTRA Einar Stray Orchestra har turnert i Europa med sin siste plate i året som har gått. Nå venter studio og nye utfordringer for det engasjerte bandet.

TEKST: Martin Gukild og Eirin Høiseth / FOTO: Simon Skreddernes

Hva driver dere med om dagen?

– Vi jobber med en ny plate. Vi er tilbake fra turne i Europa med den forrige plata som kom ut i fjor, og planen er da at den skal komme ut neste år.

Du spilte på folkefest for Førdefjorden, hvorfor det?

– For meg er det kjempelett å svare ja på sånne ting. Jeg gjør det jo ikke for pengene eller noe (oppdraget var ulønnet. red.anm), men fordi det er en sak jeg stiller meg 100 prosent bak. Jeg syns det hele er helt idiotisk. At noen kan finne på å ville dumpe noe skadelig i Førdefjorden er helt idiotisk, og det

42

skjønner man når man kommer til Vevring og ser hvor vakkert det er.

Derfor må man stå opp mot slik dumskap, og da er det veldig fint å se at så mange gjør det.

Andre artister har fått kritikk etter å ha uttalt seg politisk i år, hva tenker du om det?

– Vi er veldig klare på det i bandet, at for vår del så må vi gjøre det. Det henger sammen med det at når vi først har oppmerksomheten til folk så er det viktig å synge om noe man bryr seg om. Og da blir det politisk med engang. Jeg syns det er en utmerket sjanse når man har

så mye oppmerksomhet som artister har, å bruke det til noe godt Hva annet engasjerer deg?

– Oj, en masse saker. Det at vi(Norge) er en stor våpeneksportør er noe vi på forrige plate var ganske tydelig på. Det gjelder å vise motstand, og vise at dette skjer. Jeg tror ikke det er så mange som vet det, og Norge blir jo “branda” som et fredsland, som vi på mange måter er, men det er veldig motstridende at vi er nummer seks i verden på våpeneksport samtidig som vi deler ut fredsprisen.

Hva er det mest opprørske dere har gjort?

– Det som er litt greia med bandet vårt, er at vi er relativt stille av oss personlig. Snille og rolige, men det er kanskje fordi vi får ut så mye aggresjon og sinnafølelser i musikken. Det er vår måte å si ting rett ut. Det er masse ting jeg ikke hadde turt å

si som privatperson, men når det kommer i en poplåt så er det utrolig at man kan si veldig personlig ting eller veldig sterke ting, også er det greit. Men det er jo det vi føler og mener da.

Hva ville du lenket deg for?

– Jeg ville lenket meg, hvis det virkelig blir slik at jeg ikke kan få lov til å snakke fritt. Det er relevant mange mange steder, og det er noe jeg gladelig ville stilt opp på for andre. Ytringsfrihet er utrolig viktig.

Fem gode låter for høsten?

– Åh det er det morsomste jeg vet å gjøre.

Dirty projectors – hvilken som helst låt Team me –­F is for faker Jaga Jazzist –­Oban Tame Impala –­let it happen Charlotte Dos Santos – ­hva som helst, hun må med! Jeg gikk på skole med henne, hun er helt insane.

VIL DU BLI EN EKTE AKTIVIST? Natur og ungdom arrangerer aktivistkurs og du kan bli med. På kurset møter du folk fra hele landet, lærer om aktivisme og hva som skal til for å bli natur og ungdoms beste lokallag og vinne lokale saker.

Dette er åpent for alle som vil bli aktivister og det koster bare 250 kroner.

Trondheim 16.-18. oktober Oslo 30.-1. november

Lurer du på noe? Les mer på nu.no/aktivistkurs

STUDIETIDA ER IKKE BARE LESING Det finnes oppgaver som haster mer enn pensum.

For eksempel å stoppe klimagassutslippene og tapet av det biologiske mangfoldet.

Miljøkampen trenger ditt bidrag. Enten du vil gjøre mye eller bare litt. Det er lett å kombinere studier med miljøvern. Uansett hva du studerer er miljøkunnskap og erfaring fra miljøbevegelsen lurt å ha med seg videre.

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har studentlag på alle de store studiestedene. Vil du bli med å starte lag der du studerer, kan du få tips på www.nu.no/student Meld deg inn på www.nu.no/ medlem eller send sms med kodeordet «Natur student» til 2377.

Priser: 50,- (under 25 år), 100,- (over 25 år)

Natur og Ungdom har lansert en ny nettside for å vise frem Statoils mørkere sider. Hvert år bruker Statoil og resten av oljeindustrien millioner av kroner på reklamekampanjer for å grønnvaske sin egen industri. Natur og Ungdom vil med denne nettsiden vise det norske folket at Statoil verken er et framtidsrettet selskap, eller noen del av løsningen på klimaproblemet.

TIDENES KLIMAHØST Denne høsten skjer det mye på klimafronten!

FOTO: Friends of the Earth International

Det hele sparkes i gang med miljødebatter over hele landet og valget 14. september. Flere ganger i løpet av høsten er det globale aksjonsdager for klimaet som du gjerne kan bli med på der du bor, og i desember drar Natur og Ungdom til Paris og klimaforhandlingene. Følg med på nu.no/paris for jevne oppdateringer fra tidenes klimahøst, og kontakt oss på klima@nu.no om du skulle ha noen spørsmål eller innspill!

BLI EN KLIMAAKTIVIST!

Endringer i jordens klima driver folk på flukt, smelter polene og utrydder arter.

Til tross for dette gjør politikerne alt for lite, og verdens fattige må ta konsekvensene.

Du kan si ifra. Gjennom å være Klimaaktivist vil du månedlig få aksjonskonsepter og pressemaler, som du selv kan bruke. Registrer deg på nu.no/klimaaktivist

ANNONSER

VIL DU GJERE EIN INNSATS FOR MILJØET? BLI MILJØPUSHER! Som miljøpusher er du en viktig del av natur og ungdoms informasjonsarbeid.

Du vil få ein pakke 4-5 gonger i året som inneheld enkle oppdrag for å spreie materiell og informasjon.

Oppdraga kan vere å legge Putsj på skulebiblioteket, henge opp plakatar eller spreie sakar på Facebook.

VIL DU BLI MILJØPUSHER? SEND EIN E-POST TIL INFOSEK@NU.NO MED NAMN, ADRESSE OG TELEFONNUMMER.

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

MILJØBYEN HVORDAN SER DEN IDEELLE MILJØVENNLIGE BYEN UT? SJEKK UT WWW.MILJOBYEN.NU