Putsj #03/14

NR. 3/14

TEMA: KLIMAFLYKTNINGER STILLEHAVSØYA TUVALU SYNKER // FLYKTNINGER I EGET LAND GRØNNE GRILLTIPS // TINE SUNDTOFT // KIM KOLSTAD

VINN 20 000 kr!

PUTSJPRISEN 2014

Vi deler ut 20 000 kr – vær med i konkurransen med ditt lokale klimatiltak!

Har du en idé, en oppfinnelse, et nytt produkt, noe du har arrangert eller vil arrangere som fremmer kunnskap om klima og miljø? Eller bidrar til lavere klimagassutslipp i Norge og verden? Bli med i trekningen av Natur og Ungdoms, Putsj' og Skolelederforbundets miljøpris!

Juryen består av en representant fra Natur og Ungdom, Putsj og Skolelederforbundet.

Les mer om konkurransen på www.putsj.no/putsjpris. Frist er 15.september.

INNHOLD

JULI 2014

04… Utropstegn!

FORSIDEILLUSTRASJON: Erlend Hjortland Sandøy

05… Instaputsj og redaktør 06… Miljøplukk

Ansvarlig redaktør:

Arnstein Vestre arnsteinv@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

Espen A. Breivik espen@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Knut arne oseid knut.arne@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

Tekst Ingrid-Sofie Wærnes Minde, Elisabeth Aflekt, Elfi Thrane Bemelmans, Knut Arne K. Oseid, Sofie May Rånes, Espen André Breivik, Embla Heller Nerland, Manuel Cardoso, Tale Ellingvåg, Charlott Nordström, Foto og illustrasjon Elisabeth Aflekt, Knut Arne K. Oseid, Tonje Sofie Eriksson, Espen André Breivik, Line Lønning, Daniel Erkstam, Statoil, Vikram Kolmannskog, FpU, KrFU, ICRC, Røde Kors, Øyvind Stedal, Pio Arce, Mikael Holgorsson, Markus Svedlund, Robert S. Donovan, Amanda Iversen Orlich, Clara Doupovec, Ingvild Nordengen Tjessem

08… Aktuelt: Jordbruksoppgjøret 2014 10... Aktuelt: Frykter ny «månelanding» 12... Trøbbel i paradis: Stillehavsøya Tuvalu trues av klimaendringene 18... Klimaflyktningers uklare rettigheter 19... Climate «refugees»In mozambique 20... Duell: Norges ansvar overfor klimaflyktninger 22... Filippinene: Flykter i eget land 24... Klimakart 26... Kronikk: Klimatilpasning som den viktigste beredskapen 28... Aktivistplukk 30... Stupedama: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft gleder seg til sommeren 32... Oppskrifter: Vegetarmaten som gjør dine venner misunnelige

Korrektur Clara Doupovec, Sigrid Vigdisdatter Berg, Gaute Eiterjord, Karen Hjelmervik Nerbø, Magnus Storvoll Strømseth, Embla Helle Nerland, Clara Doupovec

33... Grønnere grilling

Hovedreportasjen i dette nummeret har fått støtte fra LNU, Landsforeningen for barne- og ungdomsorganisasjoner.

35... NU-sidene: 5 på aksjon og Frem fra glemselen

OPPLAG 8 000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

34... NU-sidene: Arnsteins tale og månedens miljøverner

36... Vaktbikkjer på Hovefestivalen 38… Kulturplukk: Anmeldelser, quiz og funfacts 40... Kaja Gunnufsen: Holder seg unna store scener og varme sommerdager 42… Kalas: Kim Kolstad Les intervjuet med Kaja Gunnufsen på side 40!

FOTO: Ingvild Nordengen Tjessem

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i OKTOBER

03

UTROPSTEGN

!

«Klima er en ramme rundt politikken som må legge føringer for hvilke valg vi tar framover»

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov?

Kom på trykk i Utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på mail@putsj.no eller sms 45677318 eller Twitter og Instagram. Er du heldig, får du et Putsj-handlenett i posten!

Dikt om sjødeponi Nå er det igjen snakk om sjødeponi, Skal fisken aldri få fri?

Jan Tore Sanner har gitt sitt samtykke, Og satt debatten tilbake et godt stykke Repparfjorden, Førdefjorden, Blant de vakreste stedene her på jorden, Skal ødelegges for kortsiktig fortjeneste, For den grunnen er jo den eneste.

Norge er med i en eksklusiv gruppe, Det er kun Indonesia, Tyrkia og Papua Ny-Guinea som også er med, Men snart vil ei heller de fortsette, Ja, til og med de har innsett det For gruvedumping er særdeles ødeleggende, Det destruerer det biologiske mangfoldet, Livet blir borte i mange år, Og fjorden får uopprettelige sår.

Sameksistens er det snakket mye om, Men jeg føler det faktisk er rom, Til å la gruveindustrien arbeide på land, Og la fisken leve i fred i vand.

– Simen Moflag Talleraas fra Nordland Natur og Ungdom

– Jonas Gahr Støre etter at Arbeiderpartiets valgkomité offisielt innstilte ham som ny leder

Leggetid

Om kua

Æ legg mæ ikke før det blir mørkt! #nordnorge

Kua er et husdyr. men du finner den også utenfor huset. Den lever ofte på landet, men den kommer også inn til byen når den skal dø.

Men det bestemmer den ikke selv.

Kua har syv sider. Den øverste siden. Den nederste siden. Den forrerste siden. Den bakerste siden. Den ene siden. Den andre siden og den innvendige siden.

På den fremste siden sitter hodet. Og det er fordi hornene skal ha noe å sitte fast på. Hornene er av horn og er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.

Kua har to hull foran i hodet, de kalles ku-øyer.

Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh.

På den bakerste siden sitter halen. Den bruker den til å jage vekk fluer med, så de ikke faller ned i melka å drukner.

På den øverste siden og den ene siden og den andre siden er det kun hår. Det heter ku-hår og har alltid samme farve som kua.

Fargen til kua heter kulør.

Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og når budeia åpner kranene så renner melka ut. Når det tordner så blir melka sur, men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå.

Kua har fire ben, de heter ku-bein og kan også brukes til å trekke ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den alltid to ganger.

– Magnus Storvoll Strømseth

Gåte Hva er det som springer ned over frokostbordet?

Svar: en leverpostei i form -Henrikke Ellingsen

Når jeg blir stor Takket være forrige utgave av Putsj skjønner jeg endelig hva jeg skal bli når jeg blir stor. Bra nummer om utdanning!

– Elev

Ponni Første jeg tenker når jeg hører sjødeponi er en sjø og en ponni.

–Torkel Salvesen Lie

Klok og grønn Leser @Putsj og tenker at ungdommen er klok, men at NTNU må bli klokere og grønnere.

– Hege Ragnhildstveit (@hegerag)

SKRIVE FOR PUTSJ? VIL DU SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER TA BILDER FOR PUTSJ? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no 04

De fete kuene lager helmelk og når kua har dårlig mage lager den ost. I osten er det hull, men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke lært ennå.

Kua har god luktesans, vi kan nemlig lukte den på lang avstand.

Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse og det gjør kuas mann også. Oksen lager ikke melk, derfor er ikke kua et pattedyr.

Den som kommer å henter kua når den blir gammel heter kufanger og sitter ofte foran på biler.

Så blir kua slaktet og man heller melka på pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt til snekkern. Det kalles gjenbruk.

Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig godt.

– Barneskoleelev

Deilig Jeg savner å være ung, engasjert og deilig!

– Natur og Voksen

Putsj retter I forrige utgave av Putsj skrev vi om hvor mange på Stortinget, i Arbeiderpartiet og Høyre som mener at kutt i olje- og gassvirksomhet vil føre til mindre klimaendringer. Her var det en feil i grafene mellom AP og H. Se riktig statistikk på www. putsj.no.

– Redaktøren

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG TAG DINE BILDER MED #PUTSJ Av @fantestav

Av @miljomagasinet

DET HANDLAR OM MENNESKE Rapportar, tal og politikk. Gløymer vi av og til at det er menneske det handlar om?

FOTO: Tonje Sofie Eriksson

Meir flaum, tørke og øydeleggjande stormar fører til at menneske blir tvungne til å flytte. Faktisk er det fleire menneske på flukt på grunn av klimaendringar og naturkatastrofar enn frå krig, i følgje FN. Når matproduksjonen vert redusert og sjøen surare og varmare enn før, vert livsgrunnlaget for millionar øydelagt.

Av @inkassosjefen

Dersom havet stig eller eit lokalsamfunn vert jamna med jorda og ein ikkje lenger har ein heimstad, må det internasjonale samfunnet stå klart. Det er ofte verdas fattige som blir ramma hardast, medan det er vi i dei rike landa som sit med store delar av skulda. I dag får ikkje personar som må flykte på grunn av klimaendringar beskyttelse gjennom Flyktningkonvensjonen, men nokre land gjer likevel unntak. Blant anna våre naboland i Norden.

Medan vi som har ressursar til det kan førebu oss på stadig meir ekstremvêr, stiller andre dårlegare. På grunn av kunnskap og teknologiutvikling er det heldigvis færre som døyr av naturkatastrofar no enn tidlegare, men dette vil på den andre sida føre til fleire flyktningar. Samtidig ser vi ei auke i ekstremvêr.

Putsj har reist til Stillehavet og snakka med menneske på øya Tuvalu, som kjenner klimaendringane på kroppen kvar dag. Vi har også sett nærmare på klimaflyktningar sine rettigheiter, Noregs rolle i dette arbeidet og korleis tilstanden på Filippinene er seks månader etter at tyfonen Haiyan herja.

Dette er også sommarutgåva av Putsj. Les om økoturisme og festivalmote, bli kjent med artist Kaja Gunnufsen, lær deg å grille miljøvennleg og finn ut kva klima- og miljøminister Tine Sundtoft gler seg til i sommar.

Vi sest på sommarleir!

Espen André Breivik, redaktør

05

MILJØPLUKK

SAGT OG HØRT

MILJØYRKET OM FLYKTNINGER Karin Wiik «Ferieopphold som ivaretar natur, kultur og lokalsamfunn», det er visjonen til Norsk Økoturisme der Karin Wiik er leder.

TEKST: Elisabeth Aflekt

«Refugees have done more for my heart and my spirit than I can ever express in words» – Angelina Jolie, amerikansk skuespiller

«En varig løsning og muligheten til å begynne et nytt liv, er den eneste verdige løsning for flyktningen selv.»

– Poul Hartling, FNs høykommissær for flyktninger 1978-1985 FOTO: UNHCR

«I det norske regelverket er det rom for at vi tar imot mennesker som flykter på grunn av klimaødeleggelser og klimaendringer.»

– Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne Kort fortalt, hva er egentlig økoturisme?

– Norsk økoturisme er en sertifiseringsordning der reiselivsbedriftene må oppfylle flere miljøkrav. Det handler om å ta vare på natur og miljø, bidra i lokalsamfunnet og gi gjesten gode reiselivsopplevelser som ivaretar natur og kultur.

Hvor viktig er økoturisme for Norge, og norsk næringsliv?

– Økoturisme er viktig fordi den bidrar til kunnskapsbasert næringsvirksomhet som gjør at vi kan bevare viktige natur- og kulturverdier for framtida. Vi må drive næring på en bærekraftig måte og ikke forbruke verdiene slik at de blir borte for kommende generasjoner. De vi har i dag kan bidra til å løfte bærekraft perspektivet i norsk reiseliv framover. Vi vet også at de reisende i stadig større grad ønsker reiselivsprodukter som ivaretar lokalsamfunn og naturens verdier.

Hva gjør du på en vanlig arbeidsdag?

– En dag med turister hos oss vil bestå i å ordne overnatting, mat og instruere i dagens aktivitet, som kan være hundekjøring. Underveis formidler vi natur- og kulturkunnskap. En gjest hos oss skal alltid ha med seg nye perspektiver og vite noe om hvilke prinsipper vi driver vår økoturismebedrift på. For eksempel at vi aldri benytter engangsbestikk eller porsjonspakninger, at vi skal kjenne til verneverdier i vårt område, og bidra til at gjestene tar hensyn til disse.

Hva er det mest givende med jobben din?

– Det å vite at jeg kan gi andre en god opplevelse og gjerne også positive holdninger til verdier vi ønsker å ta vare på.

06

«Vi er skeptisk til å utvanne asyl- og flyktninginstituttet ytterligere. Å gi noen flyktningstatus basert på fremtidige, eventuelle endringer er å utnytte dette systemet.»

– Mazyar Keshvari, Fremskrittspartiet

«Jeg oppfordrer alle til å hylle flyktningers mot og utholdenhet gjennom historien og nå.»

– Kofi Annan, tidligere generalsekretær i FN

«Det er uforståelig for meg at verdens rikeste land kan ta så lite ansvar for vårt årtusens største humanitære katastrofe» – Visesangeren Ole Paus

N U-KALENDER

MILJØTEKNOLOGI

HOVEFESTIVALEN 28. JUNI – 3. JULI Bli med som frivillig fra NU og få en festivalopplevelse samtidig som du gjør en god gjerning! Les mer på www.nu.no/hove

SOMMERLEIR I RUSSLAND 11. – 21. JULI Natur og Ungdoms russiske samarbeidspartnere PiM og Aetas arrangerer årlig sommerleir utenfor Murmansk og Arkhangelsk i NordvestRussland. Årets tema er skog og skogvern!

SOMMERLEIR I SOLBUKTA, FREDRIKSTAD 28. JULI – 1. AUGUST Lær mer om miljøpolitikk samtidig som du får med deg sol, bading og konserter! For mer info og påmelding, se www.nu.no/sommerleir

MILJØFESTIVAL I SOLBUKTA 31. JULI En hel dag fylt med konserter, stands, politiske innslag og grilling.

Arrangementet er åpent for alle medlemmer av Natur og Ungdom!

For mer info, se www.nu.no/sommerleir

ØYAFESTIVALEN 5. – 9. AUGUST Jobb frivillig med NU og få en festivalopplevelse samtidig som du bidrar til en mer miljøvennlig festival! Les mer på www.nu.no/oya

AKTIVISTKURS

NORSK TEKNOLOGI VISER HOLDBARHET Glem de tradisjonelle datostemplingene.

Hvert år kastes det store mengder mat, blant annet fordi datostemplingen ikke er god nok. Dersom mat oppbevares riktig kan kvaliteten bevares selv etter påstemplet dato. Dette var motivasjonen for holdbarhetsindikatoren Keep-it, som nå lanseres.

Måleren viser tid og temperaturer en matvare utsettes for, hele veien fra produsent til pakken åpnes på kjøkkenet. På denne måten kan man øke bevisstheten om oppbevaring av mat.

Første produkt ut med Keep-it i butikkene er kjøttdeig fra Nordfjord Kjøtt. Kjøttdeig er en mye brukt matvare som lett påvirkes av temperatur.

Natur og Ungdom arrangerer tre aktivistkurs utover høsten.

Sted og tidspunkt kommer på www.nu.no/aktivistkurs

DEATH ROW

NESEAPEN

Har ikke noe sted å flykte når regnskogen ødelegges.

De lever kun på Borneo- og Mentawaiøyene i Indonesia. Denne arten er kanskje mest kjent for sin karakteristiske store nese. Hunnene, som ikke har like store neser, tiltrekkes av hannens rop og nesestørrelse.

Den vokser til apen er omtrent sju år og fungerer som en høyttaler for apenes parring- og varslingsrop.

Når regnskogsområder brennes ned og erstattes med store palmeoljeplantasjer, har ikke apene lenger noe sted å bo. Denne flukten gjør at arten er svært utrydningstruet. Selv om apene ikke er de søteste skapningen i skogen, har det konsekvenser om de forsvinner for godt.

En gruppe som kaller seg «The Ugly Animal Preservation Society» har dedikert sitt engasjement for de mindre vakre utrydningstruede skapningene. Sjekk ut nettsiden deres www.uglyanimalsoc.com.

LA SOLEN LADE MOBILEN Ut på tur, aldri strøm på smarttelefonen?

Det finnes allerede flere varianter på markedet, solcelleladere for mobil og nettbrett. Hvor ofte har du ikke hatt flatt batteri og nærmeste stikkontakt har vært milevis unna? Da kan en solcellelader være redningen og en miljøvennlig måte å lade opp mobilen på. Solcelleladere kommer i ulike størrelser og er tilpasset for ulik bruk. Nå trenger du ikke lenger bekymre deg for død mobil på festivalene i sommer.

07

HEI…

… ANDREA SOFIE AASVANG,

Hva syntes du om årets jordbruksforhandlinger?

– Jeg er ikke fornøyd med resultatet. Det ligger enorme strukturendringer til grunn. Og det å belønne mest de som driver industrigårder, er hverken bra for miljø, dyrehelse og dyrevelferd! I tillegg er det vanskelig for ungdom å komme inn i landbruket, hvem vil ta opp millionlån for å drive en bedrift de veit ikke går i pluss?

Var bøndene egentlig litt for kravstore i utgangspunktet?

– Nei, det handler om å få en lønn de kan leve av. Det er enormt mange utgifter ved gårdsdrift.

For småbøndene kan et dårlig tilbud fra staten ende med minus i kassa. I tillegg er det mye annet som ble krevd enn lønn, som klimatilpasning, velferdsordninger og rekruttering.

Hvorfor er det ikke positivt at det blir enklere å drive stor gårdsdrift?

– For det første: Norge er et land med høye fjell og dype daler. Det er rett og slett vanskelig å drive storskala med mindre du bor på Østlandet, Jæren eller i Trondheimsområdet. For det andre: Vi må ta vare på våre naturgitte ressurser, det vil si at vi trenger beitedyr på fjellene og i dalene. 1/3 av de trua artene i Norge lever av kulturlandskapet, og med færre beitedyr vil kulturlandskapet forsvinne og med det 1/3 av våre rødlista arter. Dessuten er det en myte at sentralisering og effektivisering øker matproduksjonen. Bøndene i Iowa i USA er de mest effektive i landet, men likevel importerer delstaten 80 prosent av det de spiser.

Hvordan ser egentlig fremtiden ut for et bærekraftig norsk landbruk?

– Det er ingen tvil om at det blir vanskeligere å drive småskala matproduksjon. Men det viktigste er å ikke gi opp, vi må stå sammen, forbrukere og bonde, og kreve god norsk mat, produsert på norske ressurser.

08

FOTO: Daniel Erkstam

PROSJEKTLEDER FOR «SLIPP OSS TIL – UNGDOM INN I LANDBRUKET». SENTRALSTYREMEDLEM I NATUR OG UNGDOM.

JORDBRUKS Forhandlingene mellom bønder og staten om hvordan det norske landbruket skal driftes brøt i år sammen. Putsj tar deg gjennom årets jordbruksforhandlinger.

TEKST: Ingrid-Sofie Wærnes Minde / HOVEDFOTO: Daniel Erkstam

Den 25. april leverte Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kravene fra landbruksnæringen til landbruks- og matdepartementet. Nytt av året var at klima ble en stor del av kravene. Mange ønsker seg et mer bærekraftig landbruk, og et landbruk som er en del av klimaløsningen. Den 6. mai kom svaret fra staten.

Brudd i forhandlingene Tilbudet deres sto ikke i tråd med kravene som ble stilt.

13. mai brøt Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandlingene.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) og regjeringen ønsker å øke støtten til store gårdsbruk og kutte støtten til små gårdsbruk. Dette fører til at små og mellomstore gårder ville fått vanskeligheter med å drifte produksjonen videre og mange gårder ville bli lagt ned eller tatt ut av produksjon. I Norge er det under 45.000 aktive

JORDBRUKSOPPGJØRET: Hvert år forhandler Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag med staten om rammevilkårene for landbruket.

Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom hovedavtalen for jordbruket.

Hovedavtalen for jordbruket kom i 1950.

Jordbruksoppgjøret er det samme som jordbruksavtalen.

Jordbruksavtalen varer, i prinsippet, i to år.

DERFOR BRØT BØNDENE FORHANDLINGENE: Bøndene ble tilbudt mindre penger enn hva de krevde for å opprettholde et bærekraftig landbruk.

Tilbudet fra staten ville ført til store forskjeller i inntektsnivået mellom bøndene og andre yrkesgrupper.

Mange bønder i Norge er hobbybønder og kutt i subsidier ville ført til at kun de store gårdene ville klart seg på sikt. Dette kommer i strid med målet om å opprettholde et funksjonelt landbruk i hele landet.

SOPPGJØRET 2014 gårder, det er stort sett de små som blir lagt ned, og for å opprettholde et bærekraftig landbruk i hele landet, er de små og mellomstore viktige.

Vanskeligere for unge bønder Regjeringens ønsker om en ny landbrukspolitikk skaper også vanskeligheter for de yngre generasjonene som ønsker å bli bønder i framtiden. Skal man starte opp som bonde, lønner det seg å starte i det små og bygge seg oppover med kunnskap, erfaring og produksjon. Derfor er det viktig at det finnes smågårder igjen.

Listhaug lyger, mente demonstrantene utenfor Stortinget 20 mai i år.

Demonstrerte misnøyen 20. mai gikk 5000 bønder og støttespillere fra hele landet i demonstrasjonstog gjennom Oslos gater for å markere sin misnøye mot tilbudet fra landbruksministeren Sylvi Listhaug. Demonstrantene samlet seg foran Stortinget og det ble holdt taler av blant annet leder i Norges Bondelag og landbruksministeren.

Etter Bondelagets tale var stemningen i taket. Talen til Listhaug ble møtt med stillhet.

Enighet i Stortinget 28. mai ble det tilslutt enighet mellom samarbeidspartiene KrF, Venstre og regjeringspartiene om jordbruks-avtalen.

Budsjettmidlene ble økt med 250 millioner kroner.

– Det er underlig at regjeringen få dager etter bruddet med jordbruket, likevel hadde mer å gi, påpeker Nils. T Bjørke, tidligere leder i Norges Bondelag.

I samarbeidsavtalen økes tilskuddet til økologisk landbruk med 10 millioner kroner, men regjeringen skuffer likevel, i følge bøndene, på miljøfronten. Det legges opp til mer maskinbruk, økt bruk av diesel, skader på jordsmonnet og risiko for dyrevelferd.

FOTO: Tonje Sofie Eriksson

Sylvi Listhaug taler til demonstrantene.

FOTO: Tonje Sofie Eriksson

09

LIEN UT AV SKAPET

FOTO: Harald Pettersen, Statoil

Tord Lien (FrP), Norges olje- og energiminister, ønsker nå å få opp all olje fra alle oljefelt, og det kjapt, og kommer derfor ut av skapet som petroholiker.

– Oljen kan ikke ligge under havbunnen. Vi vil øke aktiviteten på norsk sokkel for å finansiere velferdsstaten, sier Lien til Adressa.

Han mener også at økt utvinning av norsk olje og gass ikke bidrar til klimaproblemer.

Samtidig mener klima og energieksperter at 3/4 av kjente globale fossile ressurser må bli liggende for å ikke bryte togradersmålet.

GIR F I NORD Utslippene fra den russiske nikkelfabrikken, som ligger én time fra Kirkenes, har aldri vært større på 12 år. Hvert år spyr verket alene ut 100.000 tonn med svovel, fem til seks ganger så mye som hele Norges samlede svovelutslipp. Samtidig har Norge avlyst miljømøter med Russland.

– Det er helt latterlig å avlyse miljøsamarbeid i Barentsregionen på bakgrunn av Ukrainakonflikten. De gir rett og slett faen i hva som skjer i nord og menneskene som må leve tett på utslippene, både i Norge og i Russland, sier Oskar Njaa, energimedarbeider i NUs russlandsprosjekt.

HOLDER LIV I OLJESAND MDG foreslo nylig å trekke Statoil ut av oljesand i Canada, med støtte fra SV, Krf og Venstre. Flertallet på Stortinget holder likevel liv i utvinningen; Frp, Ap og Høyre i tillegg til Senterpartiet, vil la Statoil, som staten eier 67 prosent av, fortsette.

Utvinning av olje- og tjæresand er svært omstridt internasjonalt og regnes som en av de verste måtene å produsere energi på.

KVINNELIGE ORKANER DREPER FLEST En amerikansk studie viser at amerikanere er mindre redde for orkaner med kvinnelige navn enn de mannlige. Samtidig dør flest under kvinnelige orkaner. Siden 1950 til 2012, ekskludert Katrina og Audrey (de største stormene i USAs historie), har kvinnelige orkaner ført til gjennomsnittlig 45 dødsfall, mot 23 ved mannlige stormer.

– Denne stereotypien underbygger en oppfatning om at kvinner er mindre agressive enn menn, sier forsker og medforfatter Sharon Shavitt.

10

FRYKTER NY «MÅNELANDING» Først kuppet Arbeiderpartiet Stortinget og gikk inn for full elektrifisering av Utsira-høyden fra første dag. Så snudde de. – Vi frykter ytterligere utsettelser og at Ap går i Mongstad-fella igjen, sier NUleder Arnstein Vestre.

TEKST: Kristian Aaser

Arbeiderpartiet gikk 16. mai ut med de øvrige opposisjonspartiene (SV, Sp, MDG, V og KrF) og krevde elektrifisering av oljefeltene på Utsirahøyden fra oppstartsfasen av prosjektet. Noen dager senere snudde partiet, og sa at de nå kan utsette elektrifiseringen med 3-5 år. Dette satte sinnene i kok hos Natur og Ungdom.

– Vi trodde dette var starten på det grønne skiftet i Arbeiderpartiet, nå viser det seg at det de lovte bare var tomme ord. Nå gir de roret tilbake til Statoil, som får starte opp uten krav om elektrifisering fra dag én. Det er en tragedie, sier Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom.

Frykter videre utsettelser Organisasjonen frykter at Arbeiderpartiet danser etter oljeindustriens fløyte, som ikke ønsker elektrifisering, og at dette vil føre til ytterligere utsettelser, med ytterligere økte utslipp. Vestre frykter at Utsira blir et nytt Mongstad, og at full elektrifisering aldri blir gjennomført.

– Enigheten 16. mars var en seier, hvor vi trodde at Stortinget tok tilbake styringen i klimapolitikken. Nå ser vi at Arbeiderpartiet feiger ut, og lar Statoil ta tilbake roret. Statoil ønsker ikke elektrifisering. Vi tror dette vil føre til ytterligere utsettelser, sier Vestre.

Statoil avviser kostnadsoverdrivelser En av grunnene til at Statoil er imot elektrifisering, er at det vil føre til store kostnader.

Statoil har lenge vært skeptiske til den pågående politiske prosessen. Oljeselskapet anslo tidligere et tap på 20 milliarder kroner ved elektrifisering. Dette anslaget ble anklaget

FRA REDAKSJONEN

Knut Arne Oseid har vært i Stillehavet for å se hvordan det stod til med klimaendringene og menneskene der.

Helge Lund i Statoil, mener at elektrifisering av Utsira-høyden vil bli for kostbart. for å være overdrevet.

Helge Lund, konsernsjef i Statoil, svarer på kritikken: – Vi har aldri presentert og vil aldri presentere noe annet enn det vi mener er riktig, og det vi mener er den beste vurderingen og de beste analysene, sa han i april.

En gruppe samfunnsøkonomer har også argumentert for at en elektrifisering av Utsira-høyden kun vil være kostbar symbolpolitikk, og mener bare at EUs kvotemarked vil gi god klimaeffekt.

Kvotemarkedet er usikkert Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero, sier at klimakvoter derimot ikke er det ideelle satsningsområdet. Han mener at EUs kvotemarked kan føre til feilinvesteringer i tillegg utslippsøkninger.

– I følge analyseselskapet Point Carbon står det nå kvoter på hele to milliarder tonn CO2-ekvivalenter ubrukt i EUs kvotesystem, noe som i praksis innebærer at alle kan slippe ut akkurat så mye de vil frem til 2020, sier Holm.

Holm mener at kvotesystemet slik det fungerer i dag ikke er godt nok, og at en forbedring av systemet kan gi muligheter i fremtiden.

– Inntil det skjer en betydelig innstramming i kvotemarkedet, inkludert nye ambisiøse mål for utslippskutt, er kvotemarkedet disse samfunnsøkonomene er så glad i bare symbolpolitikk. Derfor har konkrete tiltak som vedtak om kraft fra land til oljefeltene på Utsira en betydelig klimaeffekt, sier han.

Statoil sitter ved roret Natur og Ungdom er derimot mest redd for at Stortinget og Arbeiderpartiet får nok en “månelanding”, sånn som med skrinleggingen av Mongstadprosjektet i 2013.

– Nok en gang lar de seg styre av Statoil, som selv får utsette prosjektet. Hovedgrunnen til at Arbeiderpartiets ”månelanding” havarerte var at Statoil satt ved roret. Vi er redd for at dette vil skje også nå, avslutter Vestre.

Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom, frykter ny «månelanding».

SAMTIDIG, ET STED I STILLEHAVET I Norge kan man sitte på Stortinget i fred og ro og lure på hvor vidt kutt i norske utslipp fører til klimaendringer.

På Tuvalu lurer de på hva som beskytter best: Sjømur eller sandsekker.

TEKST / FOTO: Knut Arne Oseid

Etter litt over en uke på stillehavsøya Tuvalu er det mange inntrykk som fester seg. Vennligere folk skal du lete lenge etter, det er et praktisk samfunn der du faktisk kan leve bekymringsfritt uten penger og jobb, og antallet mennesker som bekymrer seg for klimaendringer er høyt.

Tuvalu har rundt 11.000 innbyggere, fordelt på 9 forskjellige øyer, eller atoller, som det også heter. Høyeste punkt er 4 meter, og de fleste hus har havet rett utenfor stuevinduet.

Stigende havnivå, jordforvitring og matsikkerhet er hovedutfordringene for folket på Tuvalu. Med klimaendringer vil det bli mindre land per innbygger, tøffere værforhold gjør det vanskeligere å dyrke mat fordi havet tilfører mer salt i vegetasjonen, i tillegg til sanitære utfordringer. Konfliktnivået mellom folk vil også øke.

Her har de forstått alvoret for lengst. Og de har begynt å handle.

Vannet spares på, det tilrettelegges for grønne arbeidsplasser og på skolen og i kirken får befolkningen diskutert hva klimaendringer faktisk innebærer. I tillegg vil de importere planter og grønnsaker som kan tåle tøffere klima og saltere jordsmonn. Det samme perspektivet på klima sitter de ikke med på løvebakken her hjemme, gitt.

I forrige Putsj kunne man lese at alle FrP-politikerne fortsatt tviler på om menneskeskapte klimaendringer er greia. Og Arbeiderpartiet og Høyre, partiene som har mest å si i norsk politikk, ser ikke for seg kutt i norsk olje og gass som noe særlig klimavennlig.

Denne handlingslammelsen har de ikke tid til i Stillehavet. Troen er for lengst gått over til handling. De har nemlig ikke råd til å vente på land som for eksempel Norge som skal bli et lavutlippssamfunn i 2050, de trenger det i morgen. Eller aller helst for 3 år siden.

I mellomtiden, på den andre siden av jorda, forbereder øysamfunnene seg etter beste evne på å tilpasse seg havnivået som stiger millimeter for millimeter. Aller helst skulle de ønske at de slapp og at verstinglandene tok sin del av prisen.

Og når de først møtes for å diskutere skade og kostnader, er Tuvalus stemme bitteliten sammenliknet med de andre landene på klimaforhandlingene. Rart er det, siden det er de som er konsekvensekspertene.

Les reportasjen til Knut Arne Oseid som har vært på Tuvalu for å se hvordan de forholder seg til klimaendringene.

11

12

TRØBBEL

I PARADIS

Tiden holder på å renne ut for mange av innbyggerne på stillehavsøya Tuvalu. For hva skjer når landet ditt forsvinner fra jordens overflate, får du et nytt?

TEKST / FOTO: Knut Arne Oseid

TUVALU Ligger i Polynesia, Stillehavet Består av 9 atoller (øyer) 11.000 innbyggere Dronning Elisabeth II er formelt statsoverhode

Språk: tuvalsk og engelsk Få naturressurser og er avhengig av bistand fra utlandet Svært sårbar pga. havstigning

13

TUVALU: - Det er blitt varmere. Jeg kjenner det på kroppen. Før var det rundt 30 grader på det varmeste, nå er det jo over 33 grader.

De tre siste ukene har det ikke vært noe regn, sier sjømannen Titana Taumafai og tar en slurk av Cola-boksen.

Det er tørkesesong og solen står midt på himmelen over stillehavsøya Funafuti, hovedstaden på Tuvalu. Regnsesongen er overstått for lengst, men fortsatt ser man spor etter uværet; en halvbrukket palme ligger på stranda og noen hus er fremdeles uten tak.

Tuvalu består av ni små atoller, eller øyer, og har 11.000 innbyggere. Hovedøya Funafuti er lang, men veldig smal, og fungerer praktisk talt som en lang kystlinje, der størsteparten av øya er under to meter. Mange lever på tradisjonelt vis og er uavhengige av jobb og inntekt.

– Når jeg kommer tilbake fra reise er det ikke noe sted jeg heller vil være. Jeg vil alltid tilbake til Tuvalu, for det er mitt paradis, mitt hjem, sier Titana.

Her kan de jakte, fiske og sanke mat uten store bekymringer. Samtidig er det en vok-

«År med store katastrofer gir store grupper med flyktninger. Vi vet at opp til 40 millioner hvert år, og antakeligvis fler, blir klimaflyktninger.»

– Arvinn Gadgil

sende uro blant befolkningen. Havet stiger, øyene hviskes mer og mer vekk og tøffere vær og sjø gjør det vanskelig å dyrke mat.

Klimaendringene har for lengst gjort sin inntreden på øyene.

Forskere spår at store deler av øyene vil forsvinne under havnivå. Da kan innbyggerne ende opp som klimaflyktninger.

Klimaflukt uten beskyttelse Hvert år blir mellom 15 og 40 millioner nye

mennesker drevet på flukt på grunn av klimaendringer, og de siste fem årene har tallet rundet 150 millioner, i følge Flyktninghjelpen.

– Dette er store tall, men det varierer. År med store katastrofer gir store grupper med flyktninger, forklarer Arvinn Gadgil, direktør for politikk og partnerskapsavdelingen i Flyktninghjelpen (NRC).

Tallene baserer seg kun på antall mennesker som må flykte etter store natur- og miljøkatastro-

fer og inkluderer ikke de som må flytte fordi levesituasjonen har blitt verre over tid. Dette være seg tørkespredning, avskogning, minkende tilgang på ressurser, mat og vann.

Eller at havet stiger, sånn som på Tuvalu.

– Det er en fryktlig alvorlig situasjon, det er nesten ikke mulig å beskrive det. Vi vet at opp til 40 millioner hvert år, og antakeligvis flere, blir klimaflyktninger. Og I tillegg har de svært begrenset juridisk beskyttelse. FlyktningkonSTILLEHAVSPERLE: Få turister besøker Tuvalu. Her er lagunesiden av hovedstatsøya Funafuti. Størsteparten av øya er lavere enn to meter over havet.

ALVORLIG SITUASJON: – Det er nesten umulig å beskrive det, opp til 40 millioner mennesker blir hvert år klimaflyktninger, sier Arvin Gadgil i Flyktninghjelpen.

14

USIKKER FREMTID: Temai (17) ser ut over Stillehavet som er i ferd med å sluke Tuvalu millimeter for millimeter. Han håper det internasjonale samfunnet klare å bremse klimaendringene.

vensjonen beskytter nemlig ikke folk på flukt over landegrenser på grunn av klimaendringer, forklarer Gadgil.

Sandsekker eller havmur – Vi lever virkelig i frykt for at Tuvalu skal forsvinne fra jordens overflate og at vi må evakuere og flytte til et annet land. Derfor trenger vi hjelp med å tilpasse oss, slik at vi kan fortsette å leve på øyene våre i fremtiden, sier Temai (17),

som til vanlig studerer Datateknologi på University of South Pacific på Fiji.

På Tuvalu har myndighetene iverksatt lokale tiltak for å møte klimaendringene. De har tre hovedprioriteringer: Tilgang på vann, mat og beskyttelse.

De leter etter gode brønn og vannalternativer, en matproduksjon som kan tåle tøffe værforhold og større mengder med saltvann i jorden, og ikke minst økt beskyttelse av kysten for å hindre erodering og oversvømmelser. Nå vurderer de blant annet hvilken løsning som er best: sandsekker eller havmur. De har også vurdert å bygge landet høyere på betong og sement.

Temai tror likevel de lokale tiltakene vil bety lite så lenge de globale utslippene fortsetter å stige.

– Det eneste vi har nå er håpet. Vi er redde for hva som skjer med havnivået. Jeg vil virkelig be verdenssamfunnet om hjelp – kutt ned på utslippene dere selv har skapt.

Verdens første klimaflyktning?

Noen breddegrader nord for Tuvalu finner vi øystaten Kiribati. I 2007 bestemte Ioane Teitota seg for å rømme moderlandet med sin kone og alt han eide. Han trengte ingen klimarapport for å skjønne tegninga: Den lavtliggende øystaten, med sitt høyeste punkt på tre meter og sine 100.000 innbyggere, fordelt på 30 små øyer midt på ekvator i Stillehavet, har ingen lovende fremtid.

Med arbeidsvisum fikk de jobbe og bo på New Zealand. Han jobbet på gård, hun som servitør. Etter hvert fikk familien tre barn.

Noen år senere går arbeidsvisumet ut og familien får problemet i fanget. De oppholder seg ulovlig i landet, men å reise tilbake til Stillehavet er det siste de vil.

– Vi dro til New Zealand fordi klimaendringene holder på å ødelegge Kiribati. Vi ønsker at barna skal leve et trygt og godt liv uten sykdommer, med tilgang på rent vann, nok mat og gode sanitære forhold, skriver Teitota i en mail til Putsj.

Oktober 2013 søker han om å bli verdens første lovlige klimaflyktning.

Ikke direkte forfulgt I asylsøknaden skriver Teitota om hvorfor han bør få lovlig opphold på New Zealand.

– Global oppvarming og klimaendringer er skapt av mennesker. Og vi er altså forfulgt av klimaendringer på Kiribati. Vårt livsgrunnlag risikeres på grunn av menneskelige handlinger, sier Teitota.

I november 2013 kommer dommen. Han og familien får ikke medhold. Dommeren i saken, John Priestley, forklarte at om de skulle utvide flyktningsdefinisjonen og tillate asyl på grunn av miljøhensyn, ville millioner av folk kunne få opphold.

Han mente også at Teitota og hans familie ikke var direkte forfulgt av en annen part, og at det heller ikke lå en motivasjon hos utslippslandene å drive Teitota på flukt, som er et kriterium for en flyktning i den internasjonale

«Global oppvarming og klimaendringer er skapt av mennesker. Og vi er altså forfulgt av klimaendringer på Kiribati. Vårt livsgrunnlag risikeres på grunn av menneskelige handlinger.»

– Ioane Teitota

flyktningkonvensjonen. Å rømme er siste utvei Familien fra Kiribati anket dommen, men fikk nok et nederlag. Nå sendes de tilbake til øya de hadde håpet å slippe unna.

På Tuvalu ser myndighetene på saken til Teitota som et signal i gal retning.

– Flytter vi viser det resten av verden at vi gir forts. ØYSTATEN: Midt i mellom Hawaii og New Zealand finner du øystaten Tuvalu, tidligere kalt Elliceøyene, da under britisk innflytelse på slutten av 1800-tallet.

15

opp Tuvalu, og at vi ikke kan reddes. Det gir et helt feil budskap, både til verdenssamfunnet, men spesielt til befolkningen her. Om situasjonen blir verre, så må vi selvsagt handle. Men vi vil ikke rømme landet, det vil være vår siste utvei, sier Pasuna Tuata, sekretær for utenrikspolitikken til Tuvalu.

Myndigheten mener det er fult mulig å bo på Tuvalu i flere tiår fremover, men ser helt klart utfordringene: Saltvannet vil ødelegge store deler av vegetasjonen og mer og mer land vil forsvinne.

– Derfor er det viktig at utslipp kuttes nå og at verden begynner å handle, så vi ikke må forflyttes i fremtiden, sier Pasuna.

– Tror du mange ønsker å flytte i nær fremtid?

– Alle kan søke om flyktningstatus og en dag er vi kanskje alle på Tuvalu klimaflyktninger.

Likevel, å flytte er ikke en sak vi konsentrerer oss om nå. Vi skal tilpasse oss, men for å bremse endringene trenger vi hjelp fra det internasjonale samfunnet som må ta deres del av jobben. Vi klarer det ikke alene, sier Pasuna.

«Vi vil ikke rømme landet, det vil være vår siste utvei.»

– Pasuna Tuata

Mangler politisk vilje – Det viktigste vi kan gjøre er å bistå land i å håndtere klimaendringer, sier Gadgil Flyktninghjelpen og peker på tre tiltak som vil bedre situasjonen: – Nummer èn er å planlegge og begrense skaden av klimaendringer. Nummer to: få frivillige organisasjoner og FN til å reagere raskt når det skjer noe, og nummer tre: finne løsninger som gjør at de som drives på flukt kan vende tilbake eller få et nytt liv der de er mer beskyttet mot klimaendringer.

– Hvor vanskelig er det å få til dette?

– Det er faktisk mulig å få til dette, men det handler om politisk vilje og penger. Det er det ingen tvil om.

Flyktninghjelpen mener at land som kommer til å oppleve dramatiske klimaendringer,

VIL IKKE FLYTTE: Pasuna Tuata, sekretær for utenrikspoltikken til Tuvalu, har vært med på de internasjonale klimaforhandlingene. Han mener det internasjonale samfunnet må ta ansvar for klimaendringene, så Tuvalu ikke må evakueres.

bør få hjelp til å forberede seg på dem.

– Og her mener vi de rike landene har et ansvar. Norge har gjort mye bra, men det er fortsatt mye igjen som kan forbedres, sier Gadgil.

Vil ikke endre regelverket I Norge er det Justis- og beredskapsdepartementet som tar hånd om alle flyktningssaker.

De mener begrepet «klimaflyktning» er uheldig.

– Flyktningretten gjelder personer som søker beskyttelse på grunn av fare for ulike former for overgrep, og ikke personer som må flytte på grunn av klimatiske og miljømessige forhold, sier Andreas Skjøld-Lorange, senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet.

Land som Sverige og Finland har tidligere tatt i mot flyktninger etter naturkatastrofer.

Skjøld-Lorange i justisdepartementet mener det derimot har vært svært få saker hvor behovet for opphold i Norge på dette grunnlaget har vært sentralt i asylvurderingen. Likevel utelukker han ikke at det er umulig.

– Det kan være aktuelt å innvilge oppholdstillatelse – eventuelt midlertidig – til søkere som kommer fra et område som er rammet av en humanitær katastrofesituasjon.

Utlendingsloven brukes til å velge ut hvem som blir flyktninger i Norge. Den vil nok ikke få et kapittel om folk på flukt fra klimaendringer, skal vi tro departementet.

– Slik virkelighetsbildet ser ut, er det ikke noe grunnlag for Norge til å vurdere endringer i vårt regelverk, sier Skjøld-Lorange.

Toodledo, Tuvalu?

Flyktninghjelpen mener at alle land sammen må se på hvordan mennesker som befinner seg midt i klimakrisen ikke ender opp som statsløse.

– Men når et land blir helt ulevelig eller faktisk forsvinner, kan de da få et nytt land?

– Godt spørsmål, det tror jeg ingen har ordentlig svar på. Det er jo klart at de som bor på Tuvalu eller på andre Stillehavsøyer som ser at landet deres forsvinner, er de som har aller dårligst beskyttelse i folkeretten. Det bør ingen ha samvittighet til å kunne akseptere, sier Gadgil i Flyktninghjelpen.

De mener alle land som har bidratt med store klimagassutslipp kan holdes ansvarlige.

Tilbake på Tuvalu forteller studenten Temai at han kjenner flere som allerede har flyttet vekk eller planlegger å emigrere fordi de frykter klimaendringene. Grunnen? Et trygt liv med en sikker fremtid. Selv vil han aldri flytte.

– Jeg vil stå her selv om havet stiger. Tuvalu er hvor jeg er født, her jeg har vokst opp, landet har gitt meg så mye, nå må jeg betale tilbake og bli værende for å finne løsninger og kjempe for landet mitt, sier han.

Lokale og internasjonale kilder slår fast at Tuvalu og andre lavtliggende øystater må evakueres i løpet av 30-60 år om havstigningen fortsetter.

Reportasjen har fått støtte fra LNU (Landsforeningen for barne- og ungdomsorganisasjoner).

ATOLLER: Tuvalu består av mange små atoller (øyer). Om 30-60 år kan havnivået ha steget så høyt at det blir umulig å leve der.

16

LIKER DU PUTSJ PÅ

FACEBOOK?

LES PÅ PUTSJ.NO:

GENERASJONSSVIKET Nå kan vi kjenne global oppvarming i regnet som faller på Østlandet, i tørken i Afrika og orkanen på Filippinene, sier Sosialistisk Ungdom.

EN SVIPPTUR TIL NIKEL Naturen nord for byen er død og luften smaker metall. Utslippene bryter norsk lov jevnlig. Velkommen til Nikel.

FØLG QR-KODEN FOR Å FÅ OPPDATERINGER FRA PUTSJ!

DENNE BENKEN ER AV KAFFEKAPSLER Et amerikansk selskap ønsker å gjenvinne norske kaffekapsler. Nå har de samlet inn 600.000.

NEDERLAG FOR OLJEINDUSTRIEN Opposisjonen gadd ikke vente på regjeringen. Nå krever de full elektrifisering av Utsirahøyden.

KLIMAFLYKTNINGERS

UKLARE RETTIGHETER Mennesker på flukt fra klimaendringer har færre rettigheter enn de som flykter fra krig og konflikt. Det ønsker juristen Vikram Kolmannskog å gjøre noe med.

TEKST: Embla Heller Nerland / FOTO: Vikram Kolmannskog

De neste årene vil det bli mange flere klimaflyktninger, men få vet noe om hvilke behov og rettigheter de har. Hvem som er regnet som flyktning er definert i FNs flyktningkonvensjon fra 1951. Flyktningkonvensjonen gir ikke mennesker på flukt fra klimaendringer og naturkatastrofer status som flyktninger, noe som gjør det vanskeligere å søke om asyl.

«Selv om eksisterende internasjonale konvensjoner ikke eksplisitt nevner klima, katastrofer eller lignende, er det nemlig slik at menneskerettsbrudd og forfølgelse, som er nevnt – ofte er forbundet med katastrofer som følger av klimaendringer, som tørke» Vikram Kolmannskog er jurist og leverte nylig sin doktorgrad om klimaflyktninger og deres behov og rettigheter. I arbeidet med doktograden møtte han og intervjuet blant annet mennesker på flukt fra klimaendringer. Kolmannskog har tidligere jobbet i Flyktninghjelpen, og var med på å starte opp Nansen-initativet, en prosess ledet av Norge og Sveits som forsøker å ivareta klimaflyktningers behov og rettigheter.

FNS FLYKTNINGKONVENSJON DEFINERER EN FLYKTNING SOM: «(a person...) owing to well-founded fear of being persecuted for reasons of race, religion, nationality, membership of particular social group or political opinion, is outside the country of nationality and is unable or, owing to such fear, is unwilling to avail himself of the protection of that country; or who, not having a nationality and being outside the country of his former habitual residence as a result of such events, is unable or, owing to such fear, is unwilling to return to it.»

18

NANSEN-INITIATIVET: Lansert i oktober 2012, ledes av Norge og Sveits Er et statlig samarbeid som jobber for enighet om utviklingen av rettighetter og beskyttelse for mennesker på flukt på grunn av naturkatastrofer og klimaendringer.

Lovene kan beskytte klimaflyktninger Kolmannskog mener selve begrepet «klimaflyktning» er vanskelig.

– Ofte er det sammensatte og mange årsaker til at noen flykter. Ofte spiller væpnet konflikt eller politisk forfølgelse inn, og ofte er det politisk hvem som får hjelp i et land etter en naturkatastrofe, sier han.

Samtidig er det dette sammensatte bildet som kan bidra til å gi dem rettigheter. Selv om FNs flyktningkonvensjon ikke automatisk gir mennesker på flukt fra klimaendringer status som flyktninger, mener Kolmannskog at det finnes muligheter: – Selv om eksisterende internasjonale konvensjoner ikke eksplisitt nevner klima, katastrofer eller lignende, er det nemlig slik at menneskerettsbrudd og forfølgelse, som er nevnt – ofte er forbundet med katastrofer som følger av klimaendringer, som tørke, sier Kolmannskog.

Derfor er det viktigste at de lovene vi har brukes på riktig måte. Alle stater må bidra ved å tolke lovene slik at klimaflyktninger også får de rettighetene de trenger.

Umenneskelig å sendes til en katastrofe Kolmannskog mener også at menneskerettighetene kan gi mennesker rett til asyl. Den europeiske menneskerettdomstolen har slått fast at det kan være umenneskelig behandling å sende et menneske tilbake til et katastrofeområde. «Umenneskelig behandling» er forbudt etter menneskerettighetene.

Likevel er det ikke gjort i en håndvending å gi klimaflyktninger sine rettigheter. Særlig i Europa, som har mange lover og regler på flykt-

ning- og asylområdet, er fremmedfrykten og rasistiske holdninger økende. Derfor, mener Kolmannskog, må man også jobbe med holdninger i befolkningen.

– Norge gjør mye internasjonalt, særlig gjennom Nansen-initativet. Men vi burde ha mye mer fokus nasjonalt, på vår egen innvan-

CLIMATE «REFUGEES»

IN MOZAMBIQUE In history of humanity, populations have always migrated to cope with environmental changes.

TEKST: Manuel Cardoso, praktikant hos Naturvernforbundet og Natur og Ungdom

Now, more than ever, climate change and their relations with migration are of public knowledge and should be taken into consideration.

Mozambique is among the least countries that contribute to global warming, but it is one of the most affected by climate change, and also the level of the southern region is the country most affected by floods due to its geographical location.

Migration influenced by climate change in Mozambique is largely related to the abundant rainfall; floods and inundation, coastal erosion as well as drought that over the last decades has been seen very frequently and in abundance.

In 2000 floods ravaged Mozambique where around 5. million people from the Maputo, Gaza, Inhambane, Sofala, Manica and

Zambezia provinces were affected by floods and causing 300 000 refugees and one million homeless.

After thirteen years (2013), Mozambique were back to experience it, in the provinces of Maputo, Gaza, Inhambane, Sofala, Manica and Zambezi, and the waters reached up to 10.67 meters, affecting thousands of people and caused about 143 million refugees. Coastal erosion is also one of the reasons why populations migrate in Maputo, Beira and province of Zambezia.

In 2012, residents of the Islanders Machanga district, Southern Province of Sofala (fishermen par excellence), were forced to migrate to the mainland to search for fertile land to practice agriculture due to reduction of the quantity of fish.

In the long run, this is a problem that further aggravates the situation of Mozambique and Mozambicans to have a very extensive coastline and owning areas of the territory who are less than 20 meters above the level of the sea. The news organization Deutsche Welle highlights that by 2040 about 0.6% of the territory will be consumed by the waters and approximately one million will be forced to migrate due to rising sea levels.

Since 2000 the number of natural disasters and climatic refugees increases each year in Mozambique and also around the world. Now there are already more people displaced by natural disasters than by conflict. This is the right time for our political leaders give a giant leap to a better world.

Nature does nothing in vain.

dringspolitikk. Vi må tenke mer på at mange klimaflyktninger kan komme til Norge, og da må vi sørge for at de får beskyttelse også her.

Og viktigst av alt må vi sørge for at folk ikke trenger å flykte. Vi må kutte utslipp nasjonalt og hjelpe de landene som tar i mot klimaflyktninger, sier Kolmannskog.

19

DUELL:

NORGES ANSVAR OVENFOR KLIMAFLYKTNINGER EMIL ANDRÉ ERSTAD, LEIAR I KRISTELIG FOLKEPARTIS UNGDOM Hva kan Norge gjøre for mennesker som drives på flukt fra sine hjemsted på grunn av klimaendringer og ødeleggelse?

– Vi har eit ansvar som verdensborgarar og medmenneske for å stille opp når menneske andre stader i verda får øydelagt livsgrunnlaget sitt på grunn av klimaendringar.

Då er det vår fordømte plikt å stille opp med hjelp og støtte der dei er. Men det betyr sjølvsagt òg at vi bør vere meir enn opne for at ein del av desse bør få kome til Norge som flyktningar. Som storprodusent av fossil energi har vi mykje av skulda for at klimaendringane vert sterkare for kvart år, då skulle det berre mangle at vi tok på oss ein stor del av ansvaret for hjelpa.

Det er de fattigste som rammes hardest av stadig økende klimaendringer, hva kan Norge gjøre for å forhindre store humanitære konsekvenser?

– Vi må kutte utslepp heime, og vi må bruke vår makt til å vri investeringane frå fossil til fornybar energi. Å kutte utslepp skal vi gjere ved å redusere oljeutvinninga, slutte med kolgruvedrift og stoppe leiting etter meir fossil energi.

Oljefondet er den største statlege pengebingen i verda, og den eig 1 prosent av alle selskap i verda. Det betyr at det vil ha ein heilt enorm effekt dersom Oljefondet selger seg ut av all fossil energi, og kjøper seg stort opp i fornybar energi. Vi har ei enorm finansiell makt som bør bruke for å sikre framtida til klimautsette menneske andre stader i verda.

ATLE SIMONSEN, FORMANN I FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM Hva kan Norge gjøre for mennesker som drives på flukt fra sine hjemsted på grunn av klimaendringer og ødeleggelse?

– Norge har et viktig ansvar ved å ta imot kvoteflyktninger fra FN hvert år. Det er likevel slik at Norge først og fremst bør bidra til å hjelpe menneskene i sitt eget nærområde. Dette kan gjøres gjennom å innrette bistandsmidlene og nødhjelpsmidlene på en måte som tar best mulig vare på de som rammes av klimaendringer og ødeleggelse. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres er å bedre forholdene i flyktningeleirene, f.eks. ved å bygge hytter fremfor telt. Et forslag om dette ble vedtatt på FrPs landsmøte og kan forhåpentligvis bli realitet på sikt.

Det er de fattigste som rammes hardest av stadig økende klimaendringer, hva kan Norge gjøre for å forhindre store humanitære konsekvenser?

– Norge kan gjøre flere ting for å forhindre dette. De to viktigste tiltakene er økonomisk utvikling og nødhjelp. Gjennom nødhjelp kan Norge bidra til å forhindre store humanitære konsekvenser ved store katastrofer. Vi må sørge for at nødhjelp når frem, og forhindre mellomledd som fordyrer og hindrer midlene i å nå frem til de som virkelig trenger dem.

Det å få økonomisk utvikling i et land er helt avgjørende for å løfte befolkningen ut av fattigdom. For å sikre økonomisk vekst kan Norge sørge for at det som gis av bistandspenger brukes til å bekjempe korrupsjon og fremme demokrati i disse landene.

Det aller viktigste er at vi senker våre tollbarrierer mot U-land og lar disse handle med oss. Frihandel er essensielt for å skape verdier og arbeidsplasser i U-land slik at de kan løftes ut av fattigdom.

20

BLI EN KLIMAAKTIVIST!

Endringer i jordens klima driver folk på flukt, smelter polene og utrydder arter.

Til tross for dette gjør politikerne alt for lite, og verdens fattige må ta konsekvensene. Du kan si ifra. Gjennom å være Klimaaktivist vil du månedlig få aksjonskonsepter og pressemaler, som du selv kan bruke. Registrer deg på nu.no/klimaaktivist

FLYKTER I EGET LAND Over seks måneder etter at tyfonen herjet på Filippinene er fortsatt rundt to millioner mennesker uten husly.

TEKST: Christine Bangum / FOTO: Pio Arce og ICRC

Tyfonen Haiyan ødela 1,1 millioner hus på Filippinene og gjorde dermed mange millioner mennesker til flyktninger i eget land.

Blant Filippinerne som enda ikke har fått returnere til hjemmene sine, finner vi de aller mest fattige og sårbare av de pårørte. Rundt 200.000 av dem venter på beskjed om de i det hele tatt får dra hjem igjen. Etter Haiyan vurderer nemlig myndighetene å opprette soner flere steder i landet, hvor ingen skal oppholde seg på grunn av fare for nye naturkatastrofer.

Klimaendringene gjør at naturkatastrofer forekommer hyppigere og er mer omfattende enn før, slår FNs klimarapporter fast. Når naturkatastrofer inntreffer, pleier de fleste fordrevne personer å holde seg nærme sitt opprinnelige hjem i håp om å få returnere så snart som mulig. De kalles da internt fordrevne flyktninger i eget land (IDP).

Flest på grunn av naturkatastrofer I følge Internal Displacement Monetoring Centre finnes det omtrent 33,3 millioner internflyktninger i verden i dag som følge av krig og konflikt, og 144 millioner som har blitt internt fordrevet av naturkatastrofer mellom 2008 og 2012. I tillegg må man regne med en del internflyktninger som følge av de saktegående klimaendringene som tørke og stigende havnivå. De fleste klimaflyktningene i verden er altså internt fordrevne mennesker.

Folk som er tvunget til å flytte men kan forbli i eget hjemland har i motsetning til flyktninger som krysser landegrenser ikke noen spesiell status under internasjonal lov og har heller ikke eget FN-organ som gir dem beskyttelse. Internflyktninger er dermed særlig utsatte hvis myndighetene i landet ikke kan eller vil gi god beskyttelse, fordi de faller utenfor internasjonal beskyttelse.

De fattigste mest utsatt De fattige landene i verden har de mest utsatte

22

fordrevne, og som på Filippinene klarer de fattigste seg dårligst en stund etter katastrofen har inntruffet. I 2011 var USA landet med flest internflyktninger på grunn av naturkatastrofer, for det meste på grunn av orkanen Sandy: – Mens de fleste Sandy-ofrene i USA fikk forsvarlige huslyløsninger, trygg mat og drikkevann og rask tilrettelegging for retur til hjem og lokalsamfunn, måtte mange i fattige land bo i provisoriske telt med begrenset tilgang til grunnleggende tjenester over lang tid, påpeker konstituert generalsekretær i Flyktninghjelpen, Toril Brekke. Hun viser også til Haiti hvor hundretusener fremdeles bor i telt etter jordskjelvkatastrofen i 2010.

Nasjonale myndigheter har ansvar Da man begynte å føre statistikk på internt fordrevne i 1982, var antallet kun 1,2 millioner. Etter hvert som antallet steg dramatisk på grunn av økt hyppighet av væpnede konflikter og klimaforandringer, lagde FN retningslinjer om hvilke rettigheter internt fordrevne skal ha. Retningslinjene sier blant annet at de nasjonale myndighetene har ansvaret for at de får oppfylt de grunnleggende menneskerettighetene som mat, vann, husly og sikkerhet. De nasjonale myndighetene må også gi tilgang til humanitære organisasjoner dersom de ikke klarer å oppfylle retningslinjene, og dessuten skal internt fordrevne ha rett til å søke om asyl i et annet land.

Flere land bruker FNs retningslinjer for internt fordrevne som inspirator for deres politikk. Etter tyfonen på Filippinene så også myndighetene et behov for slik rettighetslovgivning. 8. Februar i år vedtok kongressen på Filippinene som første land i Øst-Asia lover som baserer seg på FNs retningslinjer. Lovene vil sikre rettighetene til rundt 1 million internflyktninger i landet. FNs høykommissær for flyktninger applauderer initiativet og håper det vil være til inspirasjon for andre land som trues av naturkatastrofer.

23

KLIMAKARTET Dette kartet illustrerer noen av de direkte konsekvensene høyere CO2-utslipp har for mennesker på ulike steder i verden. De fleste klimaflyktninger er interne flyktninger, som vil si at de aldri drar utenfor egne landegrenser. I dag har vi rundt 25 millioner klimaflyktninger, og i 2050 vil tallet være rundt 200 millioner.

TEKST: Embla Helle Nerland og Tale Ellingvåg / ILLUSTRASJON: Karoline Buer

PERMAFROST: ALASKA HVEM: Urfolkgrupper i polare strøk rammes ÅRSAK: Smelting av permafrost Dette slipper ut mengder med metangass, som er 86 ganger verre enn CO2. Også tilgangen til ferskvann forverres.

LUFTFORURENSNING: LOS ANGELES, USA HVEM: Folk i storbyer, særlig astmatikere ÅRSAK: Økende CO2-utslipp i tettbygde strøk Populasjonsvekst i byer og stadig flere kjøretøy forverrer situasjonen. Luftforurensning forkorter levetid og motiverer til forflytning.

24

ØRKENSPREDNING: SAHEL-BELTET I NORD-VEST AFRIKA (17 LAND) ANTALL: 50 mill. på flukt de neste ti år ÅRSAK: Vind, varme og erosjon skaper fortørkning av trær, planter og matgrunnlaget Blant de hardest rammede av klimaendringer

HAVFORSURING: ARKTIS (HAVET GENERELT)

FLOM: PAKISTAN

ANTALL: 8 % av verdens befolkning påvirkes (fiskere) ÅRSAK: Havforsuring grunnet økt CO2-utslipp

ANTALL: 4,5 millioner på intern flukt etter megaflom i 2010 ÅRSAK: Klimaendringer kombinert med dårlig infrastruktur og flomsikring.

Havforsuring ødelegger korallrev, som er nødvendig for en fjerdedel av verdens marine arter, som igjen er mat for milliarder av mennesker.

SMELTING AV ISBREER: HIMALAYA ANTALL: Potensielt millioner ÅRSAK: Økende temp. siste 30 år smelter isbreer Øker flomstyrken som igjen påvirker smeltevannet som er drikkevann for millioner.

HAVNIVÅSTIGNING: BANGLADESH ANTALL: 20-30 mill. På flukt innen 2050 ÅRSAK: Havstigning og flom pga. issmelting i Himalaya Stor internflukt i landet gjør at slumområder vokser.

ORKANER OG TYFONER: ØYSAMFUNN, FILIPPINENE ANTALL: 4 mill. på internflukt etter tyfonen Haiyan ÅRSAK: Oppvarming av hav og dårlig infrastruktur Klimatilpasning, tap- og skade pga. klimaendringer er stort tema i klimaforhandlingene.

TØRKE OG GRUNNVANNSMANGEL: AUSTRALIA ANTALL: To mrd. i verden er helt eller delvis avhengig av grunnvann ÅRSAK: Mangel på regn fører til mangel på grunnvann.

Det blir 20% mer tørke i Australia i 2030 og 25% mindre vannføring i viktige elver i 2050, som gir vann til en tredel av landets mat.

25

KRONIKK

Gradvise endringer i klimaet eller plutselig ekstremvær er i stor grad uunngåelig, men hendelsene blir katastrofale dersom befolkningen er uforberedt og ikke er i stand til å håndtere dem.

Det er derfor kritisk avgjørende at menneskener som bor i katastrofeutsatte områder blir bedre rustet til å håndtere naturkreftene.

FNs klimapanel lanserte i november 2011 en rapport om ekstremvær. Rapporten presenterer dystre scenarioer for hvilke værmessige konsekvenser klimaendringene vil få. Det som i dag er ekstremvær vil være morgendagens normalvær, slår rapporten fast.

Også i Norge opplever vi mer ekstremvær.

Teoretisk sett kan naturkatastrofer ramme alle, men i praksis er det de mest sårbare som rammes hardest. Mens vi er i stand til å forebygge, er de fattigste landene i en annen situasjon.

Ofte lever de fattigste av oss i befolkningstette områder og i hus som er bygget på utsatt grunn.

Motstandsdyktige lokalsamfunn Klimatilpasning og katastrofeforebygging har i en årrekke vært en hjørnestein i Røde Kors’ arbeid. Som verdens største humanitære organisasjon, er Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen tilstede i lokalsamfunn over hele verden.

Dette arbeidet legger til rette for alt fra varslingssystemer, evakueringsplaner og nødhjelpslagre, til god byplanlegging, avløpssystemer og førstehjelpsopplæring. På denne måten ønsker Røde Kors å styrke sårbare menneskers og lokalsamfunns evne til selv å motstå kriser og katastrofer.

Men dette kan vi ikke gjøre alene.

En for liten andel av den offentlige utviklingsbistanden blir i dag investert i å redusere graden av sårbarhet som skyldes endringer i klimaet.

Dette er kortsiktig tenkning fordi forebygging redder liv. Selv om vi de siste årene har registrert at antallet menneskeliv som har gått tapt i naturkatastrofer er redusert, viser globale trender økte konsekvenser av ekstreme værfenomener.

KLIMATILPASNING

SOM DEN VIKTIGSTE BEREDSKAPEN Konsekvensene av tyfoner, flom og tørke trenger ikke bli katastrofale. Da trenger vi fokus, ikke bare på nødhjelp etter at katastrofen har rammet, men på å redusere risikoen for at dette skjer.

TEKST: Charlott Nordström, leder i Røde Kors Ungdom / FOTO: Røde Kors

26

Forebygging nytter Da syklonen Phailin slo inn over Indias østkyst i fjor høst, bidro de 75 evakueringssentrene som India Røde Kors har bygget til å redde tusenvis av liv. 14 mennesker ble meldt omkommet, til sammenligning omkom rundt 8000 da en tilsvarende syklon rammet området i 1999. Dette beviser at fokus på klimatilpasning redder liv.

Røde Kors og Røde Kors Ungdom mener at økt fokus på klimatilpasning og forebygging av katastrofer må prioriteres innen norsk og internasjonal bistand. Klimaendringene er i gang og de rammer urettferdig og brutalt. Vi vet at konsekvensene vil øke, derfor må vi gjøre det vi kan for å forhindre de verste humanitære følgene.

Charlott Nordström, leder i Røde Kors Ungdom

SLIPP OSS TIL

– UNGDOM INN I LANDBRUKET

Gardsbruk.no er den viktigste møteplassen for kjøp, salg og utleie av ledige gårdsbruk i Norge. Målet er å øke rekrutteringen til et miljøvennlig norsk landbruk, og øke tilflyttingen til norske bygder. Bak prosjektet står Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Natur og Ungdom og Norges Bygdeungdomslag.

AKTIVISTPLUKK

SAGT OG HØRT

OM AKTIVISME «La oss innrømme det: demonstrasjoner som politiet tillater, burde forbys av dem som arrangerer dem.»

– Rolf Hochhuth, tysk forfatter og dramatiker.

«Actually oddly enough, I think my

work, the activism, will be forgotten.

And I hope it will. Because I hope those problems will have gone away.»

MÅTTE FLYKTE ETTER SOTSJI-AVSLØRINGAR Som årets vinnar av Goldman Environmental Prize har Suren Gazaryan sett seg sjølv i fare etter å ha rapportert om store miljø-øydeleggingar under bygginga av OL i Sotsji i år.

TEKST: Sofie May Rånes

Gazaryan, ein russisk zoolog som no lever i politisk asyl i Estland, har i fleire år arbeidd aktivt for å avsløre korrupsjon og ulovleg utnytting av føderalt beskytta område. Han har i samarbeid med Environmental Watch on North Caucasus (EWNC) rapportert om store miljøskader i Nord Kaukasus.

28

– Bono, frontfigur i U2

«Sier man at feminister er opprørske, utilfredse vesener som vil forstyrre den offentlige orden og velte samfunnets grunnvoller? Det ble også sagt om Jesus, det ble også sagt om foreldrene våre, det er blitt sagt om enhver reform.»

– Frances Dana Gage (1808-1884), aktivist, feminist og slaveri-motstander

«Personal purity isn’t really the issue.

Not supporting animal abuse – and persuading others not to support it – is.»

– Peter Singer, australsk moralfilosof

Det var på 1990-talet han aktivt byrja å kjempe mot mellom anna ulovleg hogst. Grunna si interesse for flaggermus vart han merksam på at deira naturlege habitat vart truga av denne aktiviteten. Sidan den gongen har han, saman med andre miljøaktivistar, kjempa for at offentlege område skal verte tilgjengeleg for alle. Ein viktig del av dette er at miljøet vert tatt vare på og verna for framtidige generasjonar. Etter mykje hardt arbeid har Gazaryan, saman med EWNC, medverka til at eit område nordvest frå Svartehavet, Utrish, har fått status som naturreservat. Han har òg jobba hardt mot utbygging av presidentpalass i verna område. I rapporten ”Sochi 2014: Ten years without the rule of law / How “a better world” was built” som Gazaryan har vore med på å skrive, kjem dei store miljø-øydeleggingane under utbygginga av OL-anlegget fram i lyset. Dette har ført til store problem for Gazaryan og EWNC.

«Først ignorerer de deg. Så sier de at du er gal, siden farlig. Så kommer det en pause. Og etter det, kan du ikke finne en eneste person som er uenig med deg.»

Sosiale medier har hatt mykje å seie for arbeidet hans mot ulovleg hogst og utbygging. Det han har skrive og filma har han lagt ut under sitt eige namn, noko som utgjer ein stor risiko for tryggleiken hans. Arrestasjonar og frysing av bankkontoar har gjort arbeidstilhøva til EWNC vanskeleg. Ein nær samarbeidspartnar til Gazaryan og EWNC, Evgenij Vitishko, vart fengsla rett før OL og dømt til tre år i straffekoloni.

«Only by perils and upheavals can nations be brought to further developments. May the present upheavals lead to a better world.»

Frå sitt eksil held Gazaryan fram med arbeidet sitt for å verne dei sårbare og unike områda i Russland.

– Albert Einstein (1879-1955), tysk fysiker og nobelprisvinner

– Tony Benn, britisk politiker

«Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne» – Fridtjof Nansen, polfarar, men også humanitær aktivist

Den historiske aktivisten:

FRIDTJOF NANSEN

Få personar har hatt eit så vidt spekter av interesser og kunnskapar, og samstundes eit så stort samfunnsengasjement, som Fritjof Nansen.

TEKST: Sofie May Rånes

EN EKTE AKTIVIST

TRENGER

AKTIVISTENS

HÅNDBOK NÅ KUN 50,LES MER OG BESTILL PÅ WWW.NU.NO/HANDBOK

Den Nansen som først og fremst er kjent som naturforskar og forfattar var ikkje berre den første som kryssa innlandsisen på Grønland, han var og diplomat, filantrop og ein humanitær aktivist som arbeidde mykje med bistand rundt om i Europa.

Her heime var han aktivist under oppløysinga av unionen med Sverige i 1905. Under forhandlingane var han personleg med på å overtale den danske prinsen Carl til å verte konge i Noreg. Han meinte det var naudsynt å samle ungdommen i ei tverrpolitisk rørsle, og var med på å skipe Fedrelandslaget i 1924/25. Elles var det meste av arbeidet hans konsentrert i utlandet der han dreiv humanitært arbeid.

Nansen var frå 1920 til han døydde, norsk representant i Folkeforbundet. Dette var ein organisasjon som vart stifta etter Versaillestraktaten, og hadde som føremål å betre tilhøvet mellom nasjonar, bidra til betre arbeidsog levevilkår, og fremje nedrusting. Da Røde Kors våren 1921 bad om at det måtte bli utnemnd ein høgkommissær for flyktningar, påtok Nansen seg også denne oppgåva. Folkeforbundet vart avløyst av FN i 1946. Med låge kostnader og eit lite omfangsrikt administrativt apparat gjorde Nansen ein stor innsats med å sende heim krigsfangar frå Mellom-Europa og Russland. Grunna dette arbeidet og arbeidet med hungersnauda i Sovjetunionen fekk han Nobels fredspris året etter.

Fødd i Oslo i 1861, hadde Nansen levd både eit langt og innhaldsrikt liv då han døydde i 1930.

Han har sett spor etter seg både innan forsking og humanitært arbeid, og vert framleis hugsa med glede og takksemd, både i Noreg og i utlandet.

Fleire organisasjonar med namnet hans vart stifta for å fremje fred og forståing mellom folkeslaga, og for å yte bistand til flyktningar. Mellom desse er t.d Nansenhjelpen, Nansenmedaljen, Nansen-pass og Nansenskolen. Mange av desse organisasjonane eksisterer framleis.

PO T WE

OT

PE - An

AC E

tikr

igss

R

HE

FU

lago

L

rd -

29

STUPEDAMA Klima og miljøminister Tine Sundtoft er ikke redd for å hoppe ut i nye utfordringer. Men selv statsråder må ta sommerferie. Nå gleder sørlendingen seg til å bytte ut klima med kajakk.

TEKST / FOTO: Knut Arne Oseid

– Når du først har fått smaken av fri, er det jo litt tungt å begynne på igjen. Mye vil ha mer, ler en smørblid sørlending.

Det er dagen etter pinsehelgen. En uthvilt klima- og miljøminister har vendt tilbake til Oslo og kontorpulten etter tre fridager i Lillesand. Klar for innspurten, før det blir ordentlig sommer for klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

– Jeg er relativt flink til å jobbe når jeg skal og nyte når jeg kan. Jeg er klar for å jobbe noen uker til, men så blir det ferie. Litt oppstykket sådan, noen internasjonale møter må det bli, men ferie det må man ha. Det gir energipåfyll til det jeg vet kommer til å bli en krevende høst.

Tine vet hva hun snakker om. Få har stupt ut i rikspolitikkens tjern som henne, da en ukjent sørlending med kort hår plutselig dukket opp på slottsplassen i fjor høst. Det å bli statsråd er noe av det mest krevende hun har vært med på. Nivået av forventninger, press og oppmerksomhet nærmest døgnet

30

rundt, var hun ikke vant med fra tidligere jobber.

– Jeg hadde ikke vært politiker på lenge, men hadde likevel jobbet tett på politikere og vært i kommunestyrer, sittet i fylkestinget, vært gruppeleder, generalsekretær i Unge Høyre og økonomirådgiver på Stortinget, så jeg visste jo til en viss grad hva jeg gikk til.

Ukjent nummer Det er torsdag ettermiddag, 10. oktober 2013, og et ukjent nummer ringer Tine hjemme i Lillesand. Det viser seg å være Erna Solberg.

Hun vil ha henne som klima- og miljøminister.

– Det kom som en stor overraskelse og jeg var ikke forberedt på spørsmålet, så jeg gikk straks inn i et vakuum og tenkte mye på argumenter for og imot. Jeg sa til Erna at det var 18 år siden jeg var politiker, jeg har knapt parlamentarisk erfaring og jeg har familien i Lillesand, forteller Tine.

Erna ville fortsatt ha den daværende fylkesrådmannen i Vest-Agder som minister og ba henne sove på det. Samme kveld holdt familien Sundtoft, mor, far og de to sønnene, rådsmøte. Dagen etter ringte Erna igjen og fikk svaret fra Tine.

– Ville jeg fått muligheten igjen? Ville jeg angret om jeg takket nei? Har jeg nok robusthet og erfaring til dette? Alle mulige spørsmål farer gjennom hodet og man må ta en beslutning. Jeg landet på at jeg ville angret stort om jeg hadde takket nei til utfordringen, forteller Tine.

Familien ga henne full støtte. Vennene visste derimot ingenting før hun plutselig stod på Slottsplassen den 15. Oktober, skulder til skulder med Erna, Siv og Co. – De fikk jo sjokk, he he. Jeg var den siste statsråden som ble offentliggjort.

«Jeg er flink til å trykke på av-knappen i ferien.»

Veien til lavutslippssamfunnet Sammenliknet med for eksempel matminister Listhaug som kjeppjages av bøndene, har Tine sluppet unna de verste kulene. Også fra miljøbevegelsen. Å bli grillet av 70 ungdommer på Natur og Ungdoms landsmøte ser hun på som en god opplevelse.

– Det var gøy å treffe så mye engasjert ungdom da de sto langs ribbeveggene. Og rundt 70 ungdommer hadde tegnet seg til spørsmål.

Kjappe svar på så mange spørsmål er jo en ut-

fordring, og da var jeg fortsatt en fersk statsråd.

Jeg hadde nok hatt bedre forutsetninger for å svare i dag, men det var en god og seriøs runde med ungdom som vil mye, sier hun.

Tine husker godt hvordan landsmøtet lo av henne da hun sa at klimautfordringene er sektorovergripende, men hun mener at det er den brede omstillingen til lavutslippsamfunnet som er den riktige veien å gå.

Og Tine liker å gjøre ting på sin måte. Hun ønsker å få god oversikt over fakta, gå i dialog for å løse utfordringer, samle mange lagspillere, gjerne i næringslivet, og ikke minst bygge troverdighet, noe hun mener er spesielt viktig siden hun kommer fra det mer eller mindre ukjente.

– Jeg vil heller bygge opp samarbeid og gode prosesser enn å kjøre konfrontasjon og krasse utspill, sier Tine.

Derfor er det vanskelig for statsråden å trekke fram hva hun er mest fornøyd med etter snart ni måneder med makten.

– En omstilling med mange virkemidler sitter i ulike departementer, så jeg kan i liten grad sitte og krysse av to do-lista. Jeg har heller ikke noe spesielt behov for at én spesiell sak skal få gjennomslag. Likevel, en konkret sak jeg er opptatt av kan være byplanlegging og at byer blir en del av løsningen og ikke problemet. ⁃ Må bade, uansett Snart er Tine godt stasjonert på hytta i Lillesand.

Da håper hun å slippe unna proppfulle kalendere, eposter og jobb.

– Altså, vi er pålagt å sjekke telefonen i ferien, og jeg har den aldri langt unna. Men jeg er flink

til å trykke på av-knappen i ferien, smiler Tine.

Selv om det er ferie, blir det ikke noe slaraffenliv for statsråden.

– Jeg starter gjerne dagen med noe fysisk aktivitet, gå en tur, løpe, padle eller sykle, så jeg kan ha god samvittighet til å slappe av og nyte resten dagen. Og etter en økt blir det alltid morrabad, forteller Tine.

– Selv når det ikke blir noe trening først, så blir det morgenbad. Det hører liksom med. Når jeg er på hytta så bader jeg uansett temperatur.

Det viktigste for Tine er ikke hva man gjør i ferien, men hvem man tilbringer den med og at man gjør noe utenom det vanlige. I år skal hun blant annet på Hovefestivalen, hovedsakelig for å snakke om miljø, men hun krysser fingrene for å få med seg litt musikk på kjøpet. Programmet har hun derimot ikke tittet på ennå.

Men aller best trives hun omringet av hav og skjærgård.

– Jeg er veldig glad i skjærgården. Det finnes ikke noe bedre sted å være enn på Sørlandet når været er bra, med havet som nabo, båtliv, friskt vann og gode venner.

– Hvilken regjeringskollega skulle du tatt med deg til en forlatt holme i skjærgården?

– Da tar jeg nok med min gamle venn Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsministeren, for en holmetur i skjærgården i Lillesand.

Her kunne vi diskutert bymiljø, for eksempel, men også bare sittet og filosofert over livet.

– Er du egentlig en hobby-filosof?

– Jeg er nok ingen stor filosof, men det å sette ting i sammenheng, det syntes jeg er interessant.

TINE SUNDTOFT Klima- og miljøminister (H), Solbergregjeringen 47 år, Født 1967, fra Lillesand i AustAgder Utdannet siviløkonom ved BI 1990-1992: Generalsekretær i Unge Høyre 1996-2005: regiondirektør i NHO Agder 2005-2013: Fylkesrådmann i VestAgder

8 KJAPPE OM SOMMER Pin Up eller Lollipop?

Byferie eller strandferie?

Skyggen eller sola?

Aktivitet eller avslapning?

På land eller i vann?

Stupe eller vasse ut i vannet?

Norgesferie eller utlandet?

Hytte, telt eller båt?

31

VEGETARMATEN

SOM GJØR DINE VENNER MISUNNELIGE Det kan være vanskelig å ligge unna pølser og koteletter i grillsesongen, men heldigvis finnes det grønnere alternativer. Putsj gir deg oppskrifter som får andre til å ville droppe biffen.

FYLT GRØNNSAK - NÅR DU HAR LITT TID Har du litt tid til å forberede deg, men ikke rekker å gå innom butikken?

Da kan dette være retten for deg, med rester og det du måtte finne i hjemmet. Du kan for eksempel bytte ut couscous med ris, bruke en aubergin om du ikke har paprika og fylle den med den du måtte ha av snacks og krydder.

TEKST / FOTO: Elfi Thrane Bemelmans

Ingredienser: Grønnsaken du ønsker å fylle, eks. paprika eller aubergin Alluminiumsfolie 2 dl couscous 2,5 dl kokende vann Smør/salt

Ekstrafyll: Krydder (spisskummen, rosmarin, gressløk) Nøtter, feks. valnøtter Rosiner Ost (feta eller parmesan er best (lite ost, mye smak)

Fremgangsmåte Kutt grønnsaken du ønsker å fylle i to og ta ut innmaten. Kok opp vann, og bland dette med en smørklatt og couscousen, la vannet trekke inn.

Finn frem ekstrafyll, og ha det i grønnsakene.

TOFUDOG - NÅR DU HAR GOD TID Ikke funnet ut hva du skal spise på grillfesten neste uke? Har du med andre ord god tid på deg kan dette være retten for deg. Tofu-doggen.

Ingredienser til ca seks tofudogs: ¼ ts malt spisskummen ¼ kopp løk, skrelt og finhakket ¼ ts malt kardemomme 3 ss vegetabilsk olkje ¼ ts malt muskat 2 ss soyasaus ½ ts malt koriander 250 g fast tofu ½ ts svarte sennepsfrø 5 ss mandelmel og 1 kopp hvetegluten, evt. vanilg mel ¾ ts svart pepper 1 ts salt Alumuniumsfolie 1 ½ ts sukker Brødpapir/bakepapir 2 ts paprikapulver Fremgangsmåte Bland alle ingrediensene utenom melet i en mixmaster eller blender. Rør inn melet til det blir litt som en brøddeig. Del deigen opp i ca. 6 deler og rull disse i bakepapiret til avlange pølser på str. med en finger. Bakepapiret skal rundt pølsene, og rundt der igjen skal aluminiumsfolien slik at det ser ut som smellbonbonger. Damp disse i 40 min. Tada!

32

SPYDET - NÅR DU ER I FARTA Det hender at grillingen er spontan. Oppholdet på stranden blir forlenget med grilling, og vennende dine spleiser på en pakke pølser og lomper. Og så var det veggisen da. Er du heldig selger butikken vegetarburger eller tofupølser, men det er ikke alltid tilfellet. Derimot har de fleste butikker grønnsaker. Et grønnsaksspyd kan settes sammen på mange måter, Putsj anbefaler at du setter på noe sterkt, noe appetittvekkende i forskjellige farger og en ostebit for eksempel.

Ingredienser: Et grillspyd, eller en pinne 2 Sjampinjong 1/2 Paprikapia

2 Asparges ¼ Halloumi-ost (kan grilles og stekes)

Fremgangsmåte Kutt ingrediensene i store terninger/trekanter. Tre dem på spydet ditt, grill og nyt det!

GRØNNERE

GRILLING

FOTO: Markus Svedlund

KJØP MINIGRILL Det beste er selvsagt å grille der det allerede finnes griller, men om du er på vei til parken eller stranden kan en minigrill være løsningen. Flere dagligvarehandler samt sport- og fritidsbutikker har ulike varianter og størrelser, for eksempel er Barbeco Minigrill fra Lesstrash like liten som en koffert og passer i en større ryggsekk. Grillen selges på Rimi og Ica og kommer sammen med Barbeco hurtigbriketter.

TENNVÆSKE ER UNØDVENDIG VELG BORT KJØTTET Du har skjønt greia. Du gjør miljøet en stor tjeneste om du en gang i blant bytter ut kjøttmåltidet med noe vegetar. Blant kildene til de menneskeskapte klimagassutslippene er verdens kjøttproduksjon en av de store synderne, i tillegg til dette kommer avskoging. Produksjonen av rødt kjøtt er svært ressurskrevende. En kilo biff krever blant annet 15.400 liter vann underveis i produksjonen. Og kua spiser cirka 1300 kilo hvete, bygg, mais og andre korn i løpet av de tre årene det tar før hun blir til biff. Kua fôres altså opp på mat som vi kunne spist til et mye lavere miljøregnskap.

Tennvæske trenger du ikke. Det er et petroleumsprodukt, basert på fossil energi. Dessuten er den giftig å få i seg. Proffe grillkokker bruker ikke tennvæske. Prøv å tenne opp med kongler eller grillstarter isteden.

Kullgrill fyrt opp uten tennvæske og med kull fra bærekraftig drevet skog er den mest miljøvennlige grillsommerkosen.

RIKTIG GRILLKULL Grilling forutsetter grillkull, som egentlig bare er et pent ord for brent tre.

Se etter det grønne FSC-merket, dette er en merkeordning som stiller krav om at skogdriften ikke fører til avskoging, at hogsten foregår kontrollert og at den tar hensyn til lokalbefolkningen. Det finnes også alternativer, som å kjøpe miljøvennlige kokosskall eller bruke kvister og kongler, som fungerer overraskende bra i grillen.

DROPP ENGANGSGRILL Nordmenn kjøper over en million engangsgriller i året, sånt blir det søppel av. Mye søppel. Det går med mye ressurser og energi til å produsere engangsgriller, og når bruksperioden er så kort, blir dette miljømessig "dyre" produkter. Engangsgriller representerer også et avfallsproblem. Er dette et problem der du bor? Få kommunen til å leie ut griller eller sette opp nok avfallsdunker til gjenvinning. Noen arbeider også for å forby engangsgriller, eller at det innføres panteordninger.

Hvis du likevel velger en engangsgrill, levér metallet av aluminium til gjenvinning, så blir miljøregnskapet bedre.

FOTO: Robert S. Donovan

33

MÅNEDENS MILJØVERNER

ARNSTEINS TALE

MAKT BAK KRAVA De siste ukene har mange snakket om at fjorårets valg har flytta makta fra regjeringskvartalet til Stortinget. Men på Stortinget er det fremdeles flertall for forurensning. Derfor kan du nok ikke ligge på latsida i sommer likevel.

FOTO: Natur og Ungdom

Det er ingen ting jeg gleder meg mer til enn å stikke tærne i vannet og se ut over Oslofjorden, idet sommersola glir ned over horisonten, og tenke: Det er sommer.

Men regjeringa har ikke tenkt å gjøre det fullt så enkelt for meg. For mens jeg helst vil ligge og slikke sol, og tenke på hvilken badeshorts jeg skal ta med meg på sommerleir, vil de helst dumpe giftig gruveavfall i norske fjorder. Og mens jeg har mest lyst til å nyte en is, så vil oljeminister Tord Lien aller skru oljekranene på ”full guffe”, tømme sokkelen for olje, og bore stadig lengre nord. Det er nok å ta tak.

Det som likevel gjør meg optimistisk, er at mens Tord, Erna og regjeringen helst vil forurense, så er ikke den norske befolkning enig. Årets Klimabarometer viser at klimaproblemet nå er på tredjeplass over ting norske ungdommer bekymrer seg for. Det er fremdeles for lavt, men det er en oppgang.

Men det jeg aldri har skjønt med disse målingene, er hvorfor ikke alle disse bekymra ungdommene er med i Natur og Ungdom? Jeg utfordrer deg til å tenke litt over det, mens du henter fram ei verveblokk og går bort til kompisen eller venninna di i sommersola, som enda ikke er medlem. Det er nå det gjelder.

«Vi gir oss ikke uten kamp. Mens opposisjonen på Stortinget kan feire noen små seire på Løvebakken, så er det vi som må stoppe galskapen i Kvalsund.»

Heldigvis for meg er årets sommerleir lagt til Solbukta i Fredrikstad, så dyppet tærne får nok både jeg og du gjort uansett. Men før jeg tar sommer, så skjer noe som er viktigere. Da reiser jeg til Kvalsund i Finnmark.

I Kvalsund har de, i tillegg til en hel masse mygg, et gruveselskap som har skikkelig lyst til å dumpe enorme mengder gruveslam på bunnen av en nasjonal laksefjord. Vi reiser dit, fordi de trenger å høre at det er en dårlig plan. Vi reiser for å trene på aksjoner.

For er det en ting Erna og regjeringen skal vite er det: Vi gir oss ikke uten kamp. Mens opposisjonen på Stortinget kan feire noen små seire på Løvebakken, så er det vi som må stoppe galskapen i Kvalsund.

For litt under 35 år siden ble 800 aksjonister båret vekk fra Stilla i Alta-Kautokeinovassdraget. Det gjorde de fordi de nektet å la Altaelva legges i rør. Stilla ligger litt over to timers kjøring fra Repparfjorden. Vi er klare for en runde til.

Erna og regjeringen kommer ikke til å la Repparfjorden være i fred uten at vi sørger for det. Derfor må vi sette makt bak krava.

Og venninna di, hun må bli med i NU. God sommer!

Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

34

Mathilde JuveAndresen ALDER: 19 år LOKALLAG: Leder i Skien Natur og Ungdom Hvor lenge og hvordan ble du en NU-er?

– Jeg har vært med siden 2009 og aktiv siden 2011. Først var jeg forelska i en gutt som fortalte meg om Natur og Ungdom, det ble ikke noe med han da.

Men du er fremdeles forelska i NU da?

– Ja, det kan du skrive!

Hvorfor ble du månedens miljøverner, tror du?

Nei, si det. Har vært ganske aktiv i Telemark og forsøkt å få til aktivitet, for det er det ikke alltid her.

Hva er hjertesaken din?

Det er Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg var på tur der da jeg var 8-9 år og siden det har jeg vært helt betatt. Om det åpnes for oljeboring er jeg redd ting ikke vil bli som før.

Hvorfor bør andre engasjere seg i NU?

– Fordi det er så utrolig viktig, det angår oss alle hele tiden. Selv om man ikke alltid føler det på kroppen selv.

Du har en politiker foran deg, hvem er det og hva spør du om?

– Jeg tar en tidsmaskin og møter Ola Borten Moe. Jeg ville spurt om han ikke tenkte på hva som skjer når det tillates mer og mer oljeboring. Hvorfor han ikke satt noen stopper for det.

Hva tenker du om fremtiden da?

– Jeg tenker verden snart kommer til å skjønne at klimaendringene er mye farligere enn hva man skulle tro, og at verdens ledere tar grep. Jeg er en evig optimist, og tror vi kommer under togradersmålet.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

AKSJONISTER SPERRET AV MOSSEVEIEN I april 1997 sperret aksjonister fra Natur og Ungdom av Mosseveien utenfor Oslo, i protest mot Regjeringens planer for samferdsel.

DET NÆRMAR SEG SOMMARLEIR Mange er allereie påmeldt, men framleis er det plass til fleire, fortel organisasjonssekretær i Natur og Ungdom, Christina Wong.

TEKST: Espen André Breivik / FOTO: Espen André Breivik og Amanda Iversen Orlich

28.juli til 1.august samlar opp mot 200 ungdommar seg på sommarleir i Solbukta utanfor Fredrikstad. Her kan deltakarar møte andre miljøengasjerte ungdommar, lære om miljøpolitikk og korleis Natur og Ungdom kan vinne dei nasjonale og lokale miljøsakene.

– Dette blir helt knall. Vi har bestilt ei veke med sol og god leirstemning med bål, solnedgang, flørting, bading, turneringar og grilling. Med ulike utflukter kan deltakarane vere med på, alt frå kanopadling, gårdsbesøk, skogstur og sykkeltur. I tillegg blir det ulik underhaldning og konsertar, fortel Wong.

Ho oppfordrar dei som allereie er påmeldt til å pakke sekken og gjere seg klar til ein ordentlig NU-sommar.

– For dei som enda ikkje er påmeldt er det førstemann til mølla for dei plassane som er igjen, avsluttar Wong.

TEKST: Espen Breivik / FOTO: Natur og Ungdom Arkiv

Aksjonistene bygget en symbolsk jernbane i veien, og tvang dermed bilister til å bruke omkjøringsveiene. Det dannet seg en flere kilometer lang kø. Politiet kom raskt til stedet, men lot aksjonistene fullføre. Nestleder i Natur og Ungdom, Einar Håndlykken, sier til Klassekampen (bildet) at regjeringen hele 90-tallet har prioritert veibygging, på beskostning av jernbanen.

Aksjonen skjedde i forbindelse med at regjeringen la frem Norsk vei- og veitrafikkplan (NVVP) som var vei- og jernbanepolitikken for de kommende ti årene.

35

Under festivalen inspiserer Statens naturoppsyn kvar dag, for å passe på at festivalen overheld reguleringane.

– Vi er svært bevisst på kva område vi brukar. Vi informerer deltakarar om kva område dei befinn seg på og orienterer om kva vi forventar av dei. På bussane som køyrer til festivalen har vi miljøguider som formidlar dette, i tillegg har vi skilting og markeringar på festivalen.

– Hadde Hovefestivalen vore oppteken av miljø om det ikkje var pålagt av myndigheitene?

– Ja. Eg har ikkje vore med heilt frå byrjinga, men uavhengig av at vi ligg på eit verneområde så var det viktig at Hove skulle vere ein miljøvennleg festival heilt frå starten av, det er ein del av ideologien bak, fortel Refsli.

«NU representerer ein miljøkompetanse som kanskje har enda høgare truverdigheit.»

– Fredrik Eive Refsli

VAKTBIKKJER PÅ HOVEFESTIVALEN I fleire år har Natur og Ungdom sørgja for å halde norske festivalar miljøvennlege. Denne gongen får miljøvernarane eit spesielt viktig oppdrag.

TEKST: Espen Breivik / FOTO: Mikael Holgorsson

Natur og Ungdom driv miljøboder, og plukkar og tek imot avfall på fleire store musikkfestivalar kvart år. Hovefestivalen, Øyafestivalen, Trænafestivalen og Slottsfjell er nokon. I år får Natur og Ungdom også eit spesielt oppdrag frå Hovefestivalen, miljøvernarane skal nemleg passe på at alle aktørar på festivalområdet følgjer festivalen sin miljøprofil.

Internkontroll på festivalen – Vi kjem til å drive internkontroll på festivalområdet. Det inneber at sjekkar at dei eksterne leverandørane som for eksempel driv sal eller matservering og festivalstaben sjølv held seg til miljøreglementet. Først og fremst vil det vere snakk om handtering og kjeldesortering av avfall, fortel Martha Wilhelmine Revheim frå Natur og Ungdom.

36

Hovefestivalen har drive internkontrollering tidlegare, men ynskte i år at Natur og Ungdom skulle stå for denne jobben.

– Vi hadde lyst til at NU skulle få ein tydelegare profil på festivalen, NU representerer ein miljøkompetanse som kanskje har enda høgare truverdigheit. NU blir på ein måte miljøet sitt ansikt på vår festival. Det trur vi vil gagne både oss og organisasjonen, fortel Fredrik Eive Refsli, miljøsjef på Hovefestivalen.

Festival på verna område Store delar av Hovefestivalen sitt festivalområde og camp ligg i Raet landskapsvernområde. Dette er eit verna område med sjeldne plantar, trua fugleartar og vikinggraver, som myndigheitene er nøye med å ta vare på. Kvart år må festivalen søkje om å få bruke området.

Får skryt av Statens naturoppsyn Hovefestivalen har eit tett samarbeid med Fylkesmannen og Statens naturoppsyn, og er til ei kvar tid i dialog om kva som er bra og kva som må forbetrast. Dette bekreftar Arild Pfaff i Statens Naturoppsyn.

– Eg er imponert over kor disiplinerte arrangørane er. Vi ser svært få overtredelser og mange er bevisste på at det er eit verneområdet, fleire viser også interesser for dette, fortel han.

Til dømes vart det i fjor sett opp gjerde og skilting for å unngå forstyrringar mot den rødlista fuglearten makrellterne som hekkar i området.

Folk heldt avstand og den utrydningstruga fuglearten fekk vere i fred, i følgje naturoppsynet.

Derimot er ikkje Pfaff imponert over deltakarane sin bruk og kast-mentalitet.

– Under festivalen er det ein skikkeleg svinesti, som ein ser på mange andre festivalar også. Dessverre ser mange på dette som ein naturleg del av eit festivalopphald, etter mi meining burde dette vore annleis.

Arbeidet som Natur og Ungdom er ein del av på Hovefestivalen sikrar at området kanskje er ryddigare enn det hadde vore utan ein stor musikkfestival. «Hovefestivalen sin tilstedeværelse gjør at den delen av Hove/ Spornes som ligger i verneområdet trolig har mindre søppel enn området ville hatt uten den massive ryddingen som Hovefestivalen med sine mange søppelplukkere utfører i dette området» skriv Statens naturoppsyn i sine rapportar i 2011 og 2012.

– Dette er eit bevis på at Natur og Ungdom sin innsats gjer ein forskjell. Eg gler meg spesielt til å vere ekstra mange frivillige i år, då vi får enda fleire viktigare oppdrag under festivalen, avsluttar Martha Wilhelmine Revheim frå Natur og Ungdom.

ANNONSER

KULTURPLUKK

QUIZ HVA VET DU OM FLYKTNINGER? 1 Når kom FNs konvensjon om flyktningers rettigheter?

2 Når er verdens flyktningdag?

3 Har klimaflyktninger krav på internasjonal beskyttelse?

4 Hvor mange mennesker er på flukt i dag? (tall fra 2013) 5 Hva står UNHCR for?

APPANMELDELSE

SUN COACH Er du en av de som alltid ligger for lenge i sola og ender opp som en tomat? Denne appen hjelper deg i sommer.

Sol på kroppen er viktig, det gir deg helsegevinster som for eksempel produksjon av vitamin D. Men for mye sol kan øke risikoen for hudkreft. Som vi alle vet er det viktig å bruke solkrem og ikke ligge for lenge i sola. Men hvor lenge kan du ligge, egentlig? Svaret på det er forskjellig fra person til person og fra sted til sted.

Appen Sun Coach er utviklet av solkremprodusenten Oriflame.

Basert på værmeldinger, din hudtone, hvor du befinner deg og hvilken aktivitet du bedriver viser den hvilken solkremtype du trenger og hvor lenge du kan oppholde deg i solsteiken. Appen er enkelt å bruke, ser bra ut og gir deg i tillegg tips og triks om bruk av solkrem. En klokke viser deg hvor lenge du kan bli liggende.

I samme slengen anbefaler Putsj appen WaterIn, som gjør at du kan holde styr på hvor mye vann du har drukket i løpet av dagen. Du kan også velge at appen varsler deg når det er lenge siden sist du drakk vann. Med disse to appene blir du verken solbrent eller dehydrert på festival eller sydentur i sommer.

Terningkast: 6

6 Hva er definisjonen på en flyktning?

7

Hvor stor prosentdel av verdens flyktninger søker asyl i Norge?

8 Hva betyr asyl?

9 Hvor mange kan bli klimaflyktninger innen 2050 ifølge FNs klimapanel?

10 Hvor ligger verdens største flyktningleir?

Fra Filippinene.

FOTO: Røde Kors

BOKANMELDELSE

LEVE JORDA Boken tar oss med på en reise rundt jorda. Gjennom polarområder, tempererte skoger, ørkener, gressmarker, tropiske skoger, fjell, ferskvann og hav Vår reise starter helt på begynnelsen. Jorden blir skapt, atmosfæren blir dannet og ting faller på plass. Så reiser vi kjapt videre gjennom alle jordens epoker og havner til slutt i vår egen tid med et spørsmål; hvordan påvirker global oppvarming jorden, og er global oppvarming vår skyld? For å få svar på dette får vi et innblikk i vår tettbefolkede verden, vårt forbrukersamfunn og en verden som stadig trenger mer energi. Videre reiser vi gjennom noen av jordens mest utrolige økosystemer, lærer hvordan menneskelig aktivitet påvirker situasjonen i dag og hvordan du og jeg kan gjøre en forskjell. Reisen vår ender tilbake i vårt samfunn. Her lærer vi om hvordan vi skal leve med endringene, finne smarte, miljøvennlige løsninger og hvordan du og jeg kan utgjøre store forskjeller.

SVAR: 1: 1951 2: 20. juni. 3: Nei. 4: 45,2 millioner.

5: FNs høykommissariat for flyktninger. 6: En person som har forlatt hjemlandet grunnet frykt for forfølgelse pga religion, nasjonalitet, rase eller politisk mening. 7: 0,06 % 8: Beskyttelse, fristed mot forfølgelse. 9: 150 millioner. 10: Dadaab i Kenya.

38

Boken er skrevet av David De Rothschild i samarbeid med en rekke fagfolk. Den er lettlest og svarer tydelig på mange spørsmål knyttet til global oppvarming. Når du har lest denne boken sitter du igjen med en større forståelse av hva som skjer.

Boken avslutter hvert kapittel med enkle og effektive løsninger du og jeg kan gjøre for å skape en bedre, mer miljøvennlig verden.

Terningkast: 5

VISSTE DU AT...?

…Mennesker som flykter på grunn av klimaendringer ikke har krav på internasjonal beskyttelse. «Klimaflyktninger» faller utenfor FNs konvensjon om flyktningers rettigheter. …Det er utviklingsland som tar i mot flest flyktninger. …Den eldste flyktningberetningen som er kjent stammer fra oldtidens Egypt og Bibelen. …I 2012 ble 32,4 millioner mennesker tvunget på flukt grunnet klimaendringer i følge Flyktninghjelpen. …Mennesker har alltid flyktet grunnet krig, ufred, religion og politikk. …2. verdenskrig skapte den største flyktningbølgen noen gang, både før, under og etter selve krigen.

FESTIVALMOTE

OG MILJØ Årets sommer- og festivalmote skal være miljøvennlig!

…Over 5000 personer med oppholdstillatelse bor fremdeles på asylmottak i Norge, selv om de har rett på en kommune å bli bosatt i. Dette er fordi kommunene ikke vil ta imot nok flyktninger. …De aller fleste som er på flukt er internt fordrevne, som vil si at de er flyktninger i eget land.

Fra Darfur i Sudan.

FOTO: Røde Kors

FOTO: Clara Doupovec

Finn frem haremsbuksa og magetoppen, det er tid for festivalsommer.

– Pakk blomsterkransen og solbrillene, og dra frem den snåleste jakka du har. Det gjelder å se chill ut. Men det er ikke det eneste som gjelder, pass på at festivalklærne dine ikke føkker jorda, kle deg miljøvennlig, forteller Putsj-moteekspert Clara Doupovec.

Se vår grønne moteguide på www.putsj.no

39

40

HOLDER SEG UNNA STORE SCENER

OG VARME SOMMERDAGER I fjor spilte hun på Øyafestivalen og var et nervevrak. Kaja Gunnufsen liker seg nemlig best på de små scenene.

TEKST: Embla Helle Nerland / FOTO: Ingvild Nordengen Tjessem

Kaja Gunnufsen er 26 år gammel og et tidsbilde av dagens ungdom. Hun lager smånaiv musikk med enkle og morsomme tekster om hverdagsmelankolien og livet i en tidsalder full av Facebook og apati. I mars kom debutalbumet «Faen Kaja».

Hverdagsmelankolien er kanskje noe overdrevet på albumet, men det kommer heller ikke som noen overraskelse at Kaja Gunnufsen foretrekker deppevær. I juni slapp hun musikkvideoen for singelen «Au». Sangen åpner med linja «Nå har snøen begynt å falle, og faen, ta alle».

pe for friheten til folket men er opptatt med å sitte på facebook og poke». Kaja er i virkeligheten ikke fremmed for engasjement – hun har vært aktiv i Operasjon Dagsverk, og har også et gammel NU-medlemskap i bagasjen.

– Det er deilig med et pusterom om sommeren, når det er masse fokus på alt som er lyserosa og happy happy og fine sanger. Derfor laga jeg en mørk musikkvideo til en mørk sang, ler Kaja.

Kaja er vittig og kul, selv om hun liker å beskrive seg selv som «den minst kule hun vet om.» Det er ikke mye filter i sangene, selv om hun synger om Instagram, ei heller når hun snakker om hvor drit hun synes sommeren kan være; – Det er enda kjipere å være litt deppa om sommeren, når man skal sole seg i parken og bade og ha det gøy. Jeg har litt angst for sommeren, så jeg synes det er kjempedeilig når det blir overskyet. Da må man liksom ikke ligge på et svaberg alene og ha fri. Sommerdager i Oslo gjør meg klaustrofobisk.

Da passer det greit å være artist og turnere landet rundt om sommeren. I fjor spilte Kaja på Øyafestivalen og i år tar hun med seg bandet til noen mindre festivaler, blant annet Varnafestivalen og Vinjerock.

«Jeg har litt angst for sommeren, så jeg synes det er kjempedeilig når det blir overskyet.»

– I sommer reiser vi til kriker og kroker rundt omkring i Norge. På Øya i fjor var jeg bare et nervevrak, det var alt for stort for meg da, i år skal vi kose oss mer!

I sangen «Faen ta» synger Kaja: «Vi vil kjem-

Hele Kajas familie jobber med miljøspørsmål, «pappas biggest concern er å fjerne biler», og Kaja valgte en litt annen utdannelse, hun studerer til å bli lektor i samfunnsfag. Men hun ser på det som en god mulighet til å bedrive litt aktivisme.

– Som lærer kan man lett spre litt propaganda om viktige saker, man kan ha masse påvirkningskraft. Samtidig vil jeg gjerne gjøre bra ting gjennom det jeg gjør nå, gjennom musikken.

For Kaja er klar på hvor hun står; hun stilte opp på konsert Folkeaksjonen i fjor høst, og er helt mot oljeboring i de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Familien min har en gård i Vesterålen som jeg eller søstra mi en gang skal arve, så det området har jeg et nært forhold til. Jeg tenker at man ofte må velge sine kamper, og miljøkampen, den har jeg valgt meg.

Kaja er heller ikke særlig fornøyd med de som styrer skuta i dag.

– Jeg er i generell opposisjon til hele regjeringa. Og folk som bare ikke bryr seg om miljø, bevisst likegyldige, og folk som kjører bil hele tida. De provoserer meg!

41

KALAS

KIM

KOLSTAD Du kjenner han som den maktsyke Jens August Anker-Hansen i Hotel Cæsar. Nå slutter Kim Kolstad (44) i serien for å arbeide med miljø på heltid.

TEKST: Espen André Breivik

Hva gjør du nå da?

– Jeg driver nettbutikken lesstrash.no og bloggen lesstrash. tv, der vi ønsker å gjøre teknologi som er både brukervennlig, rimelig og miljøvennlig mer tilgjengelig for folk. Jeg skal også være miljøambassadør på Hovefestivalen i år.

Hvor lenge har du vært opptatt av miljø?

– Det har jeg vært siden jeg var bitteliten. Jeg vokste opp på 70-tallet blant, i mangel av et mindre tabloid ord; «hippier» som var opptatt av å leve naturlig og ta vare på jorda. Så kom jappegreia og kapitalismen på 80-tallet. Som et resultat er vel jeg noe midt i mellom. Det holder ikke at bare vi idealister kildesorterer som et helvete, vi må ha med oss resten og da må vi treffe den riktige blansen mellom idealisme og «kommers».

MILJØENGASJERT: Kim Kolstad selger b.a. Miljøvennlige grillbriketter gjennom Lesstrash

42

Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Med all ære til de som gjør opprør og demonstrerer for å sette saker på dagsorden, selv er jeg nok ingen naturlig protestperson.

Jeg er mer interessert i å finne likheter mellom folk, få folk på lag så det går an å samarbeide.

Har du egentlig noen likheter med Jens August i Cæsar?

– Vi er åpenbart ganske forskjellige når det kommer til for eksempel empati. Men vi er begge opptatt av å få ting gjort, «cut the crap» liksom.

Om du skulle gått med en button, hva skulle det stå på den?

– Nei... der skal det stå «La oss ta en prat!».

Hva gjør du for miljøet i hverdagen?

– Det vanlige, tror jeg. Jeg resirkulerer og prøver generelt å være smart og bevisst når det kommer til forbruk.

Hva syns du om Natur og Ungdom?

– Jeg har inntrykk av at det er et fint samlingspunkt for unge mennesker som ser hva som trengs i verden, sånne samlingspunkter er viktige. Dessverre synes jeg alt for mange mister engasjementet når de blir eldre.

Er du sikker på at du ikke noen gang kommer tilbake til Hotel Cæsar?

Det er jeg ikke sikker på, hehe.

Det vet man aldri.

ANNONSER

OG NÅ...UTENRIKS Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 01/2009 kr. 79,-

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-

Vi vil gjøre en forskjell

Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.

Krigen mot

taliban

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger.

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn

HOPe?

Generalsekretær Krigen i afghanistan har satt På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer Ki-moon ville siKKerheten i PaKistan PåBan sPill. tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial — reformere FN. både på kort og lang sikt. nå traPPes KonfliKten oPP. – Men det nye lederskapet har ikke innfridd de store forventningene, sier Raymond Johansen.

– FN TRENGER EN OBAMA

FReD

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

01/2010 KR. 79

Hellas – et tøft møte med Europa

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn

fotorePortasjen

Johan Galtung – fredsrabulist i 50 år

Øst-Timor – muligheter og håp

04/2010 kr. 79

3

02/2012 KR. 79

Myanmar er på god vei mot demokrati.

Kan det bidra til at minoritetene legger ned våpnene?

04

GULL

7

090023

BESTE COVER

291007

GULL

BESTE OPPSLAG

PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010

Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer.

Flere diktaturer står for fall.

ISSN 1891-2230

R ETU R U KE 24

02

RETUR UKE 39

SOMALIA

På tide med nye asylregler?

REPORTASJEN

PROFILEN

Var også en humanitær konge

«Vi skyter for å drepe»

President­ kandidaten Eva Joly

01/2013 KR. 79

Til tross for krig og tørke er Somalia SYRIA-kRISen i ferd med å reise seg. Geværene byttes ut med hammer og murerskje.

MYANMAR?

NANSEN 150 ÅR

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

I STØPESKJEEN

ARABISk VInTeR

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

02/2013 KR. 79

ET UTENRIKSMAGASIN

I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under Den arabiske våren for snart to år siden.

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

03/2013 KR. 79

FRA FLYKTNINGHJ

ELPE N

04/20 13 KR.

79

R ETU R U KE 04

R ETU R U KE 11

04/2012 kr. 79

GRENSEKONTROLL

VERDENS JUBILEUM KVINNER 2013

30

Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk stormakt og utfordrer nå resten av verden.

ISSN 1891-2230

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn

Rømmer til Libanon fra voldsinfernoet.

ISSN 189 1-22

Skjebneår for Irak

R ETU R U KE 39

AKTUELT

Afghanistans ansikt i Norge

ISSN 1891-2230

PROFILEN

02

Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features)

Hva skjer etter København?

03/2012 kr. 79

SYRIA

R ETU R U KE 39

MIDTØSTENS DET NYE KINA NYE ANSIKT HVA NÅ Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand.

Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne.

KLIMA

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn

SIVERT HØYEM

Om livet, engasjementet og sangen

291007

Avslører aktørene i spillet om Afghanistan

SKYGGESIDE

ISSN 1891-2230

01/2011 KR. 79

KAI EIDE

090023

Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene.

7

NORGES

ISSN 1891-2230

7

Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as

Aviser kritikken mot Nobelkomiteen ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

ISSN 1891-2230

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

THORBJØRN JAGLAND

R ETU R U KE 24

PERSPEKTIV NR. 03.2009

ISSN 1891-2230

Oljefondet kritiseres i Vest-Sahara

Profilen

R ETU R U KE 50

nYHet

MOT fotorePortasje

Thorvald Stoltenberg – fredskrigeren

ISSN 1891-2230

Profilen

RETUR UKE 50

VeIen

ISSN 1891-2230

03/2009 kr. 79

04/2009 kr. 79

ISSN 1891-2230

land

Nord-Korea – mer enn raketter Illustrasjon: Arild Sæther

ISSN 1891-2230

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn

291007

AKTUELT

Sri Lanka mellom tiger og løve

090023

PROFILEN

Åsne Seierstad – Historien skrives nå

ISSN 1891-2230

TEMA

Narkotika som drivkraft i krig og konflikt

ISSN 1891-2230 Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no

65 år siden delingen av India

100 ÅRS KAMP FOR KVINNERS RETTIGHETER ROMFOLKET

Europas utstøtte

100 år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling.

Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter – til tross for noen lyspunkter.

DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER

KUN

I FRIHETENS SKYGGE PERSPEKTIV NR. 02.2013

20 år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og det palestinske folket.

MYAN MA R

Fra gene ra til glamou ler r SU DA N

Den usyn krigen lige

RUSSI

HOMOFOSBK I TRUER DEM OKRATI, M

ENNESK OG OL I SO ERETTIGHETER TSJI.

I ÅRET

Send en e-post til perspektiv@nrc.no

HVA VAR DET SOM GIKK GALT?

Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet.

Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse og å bli satt på sidelinjen.

1

299,ABONNER I DAG

OSLOAVTALEN 20 ÅR

Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet.

For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen.

Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.

ANNONSER

Leve Ikke vente For kortere og bedre ventetid på asylmottak

Foto: Hilde Kvivik Kavli

Vi trenger frivillige på asylmottak Unge asylsøkere lever i usikkerhet under vanskelige forhold på asylmottak i Norge. Flere med oppholdstillatelse venter lenger enn noensinne på å få et hjem i en norsk kommune. Bli med som frivillig i fritidsaktiviteter for barn og unge på asylmottak, og vær med på å gjøre ventetiden litt bedre.

Bli frivillig på www.rodekorsungdom.no

ANNONSER

.no ANNONSER

ANNONSER

Norges framtid

Vi tar miljøet på alvor

Les mer på www.norskindustri.no Norsk Industri - En landsforening i NHO

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

SOMMERLEIR

I SOLBUKTA! BLI MED PÅ SOMMERENS KULESTE HAPPENING! 2 8. J 1. AU U LI GU 2 0 14 ST 28. juli - 1. august inviterer Natur og Ungdom deg til sommerleir i Solbukta utenfor Fredrikstad.

Lær om lokale og nasjonale miljøsaker, samtidig som at du får med deg sol, bading, leirbål og turnering! Meld deg på nå!

TORSDAG 31. JULI ARRANGERER VI MILJØFESTIVAL MED KONSERTER, STANDS OG GJESTER. Natur og Ungdom er Norges største miljøvernsorganisasjon for ungdom #NUSOMMER

www.nu.no/sommerleir