Putsj #03/09

NR. 3/09 KR. 25,-

TEMA:

VALG!

ANNONSE

LEDER

NEI

NEI

JA! NEI

NEI

JA! NEI

NEI

NEI

NEI

Foto: Ingvild Wollstad

NEI

NEI

NEI

NE

og viktig valg, og valgene vi må ta for å stoppe klimaendringene DU KAN VELGE hva slags mobiltelefon du vil ha, du kan velge hvilken skole du vil gå på, du kan velge om du vil stå opp eller er enorme. Men slik vi snakker om valg, virker det som om valg sove i fem minutter til, og du kan velge om du vil dra til Kenya er noe man liksom skal ta helt på egen hånd, man skal følge og bli sjirafftemmer. I høst kan du til og med velge mellom minst hjertet og gjøre det riktige som på film. Velg den snille fyren, JA! JA! JA! JA! JA! JA! sju politiske partier i stortingsvalget! Vi er glade i valgene våre, ikke han sleske med motorsykkelen! Er dette den eneste måten og synes synd på dem som har færre valg. Men å ha valg er en å være fri på? Aleine, og på egne vegne? Filosofen Hannah Arom muligheten ting, en annen NEIting er å ta dem.

NEI NEI endt mener at ekte frihet NEIblant annet dreide seg NEI til å gjøre virkelige endringer i samfunnet, sammen med andre, DESSUTEN ER DET ikke alltid man får velge hva man får velge likeverdige mennesker. Det er ikke alltid like lett eller morsomt mellom. Hva om ingen av partiene som stiller liste i stortings- å velge miljøet aleine. Det er derfor det er viktig å engasjere seg for miljøet i NU, Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten og valget faller i smak? Hva om du vil leve helt uten å ødelegge miljøet og naturen, har du alle de valgene? Hva om din frihet Vesterålen, og andre organisasjoner. Slik kan vi velge det rette gjør andre mindre frie?JA! Sjiraffene for eksempel,JA! som du har sammen.JA! JA! JA! JA! lært til å gå med skjerf, har nå mista litt av friheten sin. MobilEivind Trædal, redaktør telefonen lages av en barnearbeider i en fabrikk, og bussjåføren på skolebussen tvinges til å vente i fem minutter fordi du har NEI NEI NEI NEI NEI forsovet deg. Frihet er i grunn ganske innvikla.

NE

NE

OG KANSKJE FØLER du deg litt aleine, når du står der og skal velge. Det er skummelt å velge feil, særlig hvis det er et stort

JA! NEI

JA! NEI

JA! NEI

JA! NEI

JA!

JA! NEI

NEI

JA! NEI

NE 03

UTROPSTEGN

!

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram,muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk. En heldig vinner får en Natur og Ungdomhettegenser.

HEI!

Jeg syns Putsj er et veldig bra blad, med bra innhold og kule forsider!

Så tipset mitt: I stede for å kjøpe bokbind å bruke det på skolebøkene, bruk avispapir!

Avisene kommer nesten uansett og det er lett å bytte og er mye billigere.

Er ikke det miljøvennlig eller?

Miljøvennlige hilsner fra: Oda Maria Hokstad, Larvik

LESERBREVAGURKSPESIAL: Putsj’ vanlige leserbrevstorm har løyet av i sommervarmen, og vi bringer dermed et par favorittsitater fra andre avisers leserbrev de siste ukene: KORREKSEN

«Fatter ikke at dere gidder å bry dere om miljøet. Dere utgjør ikke noe forskjell likevel. Jeg forurenser så mye som mulig med den reneste samvittighet med tanke på at jeg er èn person og at mine handlinger ikke betyr noe i det hele.»

Beskjedent innspill fra «Ultimatebourne» på VGnett

Jeg har på absolutt alle lys på under tullballet «Earth Hour».

SPÅDOMMEN

SCENARIET Situasjon 1.

En kommunal vaktmester kommer på jobben tidlig på morgenen. Han oppdager at det har landet en UFO på plena og ringer ordføreren: «Ordfører! Det har landet en UFO på området ved sykeheimen, hva skal jeg gjøre?».

Ordføreren svarer: «Hold kjeft om

«Norge er et demokratisk diktatur, har ingen respekt for dens lakeier og quislinger, så dere skal se at statspakket får drillet oljen opp tilslutt.»

- Oljekritisk innlegg på Lofotpostens debattsentral «oljefeltet».

Situasjon 2.

Vaktmesteren: «Ordfører, det har landet en UFO på plena ved sykeheimen, hva skal jeg gjøre?».

Ordføreren svarer: «Lag en sperring rundt den og vi tilkaller CNN».

Den siste var en klok ordfører etter mitt hode.

- Utdrag fra leserev av Ole Martin Dahle i Namdalsavisa

«Vannet er jo blitt dyrere en konjakk på polet. En blir mektig provosert og forbannet over dette mektige kraftregime. At vi som strømkunder skal betale oss i hjel.

Dette med miljø har tatt helt av og gått fullstendig over i hysteri. Nei, bruk heller fornuften.»

- Robert Olav Hjelmseth klager over å bli tvunget til alkoholisme i Brønnøysund avis

Jeg forurenser så mye som mulig med den reneste samvittighet med tanke på at jeg er èn person og at mine handlinger ikke betyr noe i det hele. den og grav den ned!».

PRISFORSKJELLEN

DEN HISTORISKE PARALLELLEN

Kystpartiet er det eneste rene sentrumsparti som står igjen på midten. La oss gjøre som Amerika, nemlig skape forandringer sammen. Først da blir vi sterke.

Rut Olsen fra Kystpartiet på karlsøy.info

DILEMMAET

«Tropeværet øker kjøpegleden og bremser finanskrisen, skriver dagsavisen. Kanskje global oppvarming er noe å satse på allikevel...»

ENGASJEMENTET

«Jeg har på absolutt alle lys på under tullballet «Earth Hour». Det var like før jeg monterte opp juletre-lysene ute også, og skrudde på lysene på alle bilene, MC'ene og alt annet som kan generere lys.»

Student Martin Ellingsen på veggen til facebookgrippa «Vi som ikke tror på klimaendringer».

FORVIKLINGA:

- Jeg er et gammelt menneske og går snart ut av mitt gode skinn over dagens klimahysteri.

Nå er også kua blitt et miljøsvin, konstaterer en oppgitt røst fra nordsida av byen.

- Anonym kilde i Harstad Tidende

-Den optimistiske dagsavisa VG på lederplass TOMGANGEN

Hvor dumme kan politikere bli under påvirkning av klima- og miljø-hysteriets galskap?

E MM E ST

04

- Hjertesukk fra «NeffeN» i Tvedestrandsposten, etter at tomgangskjøring i over ett minutt har blitt forbudt i kommunen.

INNHOLD

AUGUST 2009 Forside Ingvild wollstad EIVIND TRÆDAL ANDERS Parmann

Ansvarlig redaktør

Ingeborg Gjærum Ingeborgg@nu.no 23327403

redaktør

EIVIND TRÆDAl eivind@putsj.no 23327429

redaksjonssekretæR einar lie slangsvold einar@putsj.no 23327423 Kirsti Wetterhus kirstiw@nu.no 45496861 kulturredaktør

Kjersti Merete Salicath kjersms@student.hf.uio.no 47602832

GRAFISK FORMGIVER

Ingvild Wollstad ingvildw@putsj.no 91916565

Tekst Eivind Trædal, Susanne Lund Johansen, Thomas Heie Gregersen,Carl-Frederic Salicath, Håvard Lundberg, Mailiss Solheim, Reidar Hjermann, Ingeborg Gjærum, Kjersti Merete Salicath, Guro Christine Hellenes,Andreas Fossheim, Einar Lie Slangsvold, og Kari Elisabeth Kaski.

Foto og illustrasjon IngvildWollstad,SusanneLundJohansen,Eivind Trædal,ChristopherOwe,Carl-FredericSalicath, KristineWikaHaraldsen,KristinBuvikSivertsen, Ane Marte ROGNSKOG, og Andreas Fossheim Korrektur Eivind Trædal og Kirsti Wetterhus.

OPPLAG 8000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året.

Pris: kr 200 per år MedlemsskapiNaturogUngdominkludererabonnementogkoster50kronerførsteåret,deretter 100 kroner.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGESAV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i oktober

03..... Leder – redaktør Eivind Trædal vedkjenner seg valgets kvaler 04… Utropstegn – Klar melding inn!

06… Valgguide – en miljøoversikt 08… Kroppsarbeid for kulturlandskap – Putsj har hengt med på høylasset til Grønt spa’tak.

10… Miljøplukk 12… Kampen om de grønne velgerne - Hvorfor har ikke Norge et rent miljøpart?

14… Fri fra forbruket – livet som friganer 16… Barack Obama – er det håp for forandring i USAs miljøpolitikk?

18… FrP på en-to-tre – På «valgcamp» med Norges nest største parti.

20… På nett med miljøet – hvor miljøvennlig er egentlig nett-aktiviteten vår?

22… Aksjon – Putsj gir deg miljøspørsmål til skoledebatten.

23… Veldedige T-skjorter – klær med mening.

24…. Plakat – Andreas Fossheim har laget plakat for et oljefritt Lofoten og Vesterålen 26… Apell – Winds of change 28… Kvelertak og kattejammer – Putsj traff Kvelertak og Katzenjammer på Roskilde.

32… Tenketing – barneombud Reidar Hjermann om stemmerett for 16åringer 35… Ingeborgs tale – det er ikke alltid like greit å være søring i nord 36… Kulturplukk 38… Langt ark ledig – Det handler om å gjøre det igjen 39… Frem fra glemselen – sommerleir mot gasskraft I -97 40… Kannibaler og klima – Om en miljøvennlig festival, og et kannibalistisk rockeband 43… NU-vision bilde-contest – Og vinneren er...

44.... Kalas! – Bjarte Tjøstheim fra Radioresepsjonen svarer på spørsmål

05

Vanskelig for å velge til høsten? Putsj har spurt hvert parti hvordan en stemme til dem vil bremse klimaendringene.

TEKST: Eivind Trædal / FOTO: Eivind Trædal / Ymse

ARBEIDERPARIET «En stemme til arbeiderpartiet vil bremse klimaendringene av to grunner: vårt sterke internasjonale engasjement på dette området er det ene. Det andre er vår satsning på fanging og deponering av CO².»

HØYRE «Høyre er opptatt av å få på plass et internasjonalt forpliktende kvotesystem, der Norge også bruker sine midler til å hjelpe U-land med å nå sine mål, og at norge skal ha en kraftig satsing på miljøteknologi, noe jeg mener nåværende regjering fullstendig har glemt. I tillegg til det, skal vi ta i bruk norske fornybare ressurser, og gjennom dette fortrenge europeisk kullkraft. Høyre ønsker et internasjonalt fokus, men at vi også leverer på hjemmebane.»

SENTERPARTIET «Sp er best på fornybar energi. Noen partier er mest opptatt av petroleum, andre er flinke til å snakke om fornybart, men når det kommer til konkrete prosjekter er de kritiske. Vi både snakker om det, og er opptatt av å realisere fornybare prosjekter.»

SV «SV er miljøparti nummer 1. i norge. Et sterkt SV er den eneste garantien mot oljeboring i Lofoten. SV prøver å vinne stemmer med ultimatumet om å ikke gå inn i en regjering som er for oljeboring, men blir de borgerlige sterke nok, vil ikke SV gjøre noen forskjell uansett.»

06

KRISTELIG FOLKEPARTI «Norge er allerede storeksportør av energi i form av olje og gass. Vi må ha som mål å bli en netto eksportør også av miljøvennlig kraft. Slik kan vi bidra til å redusere verdens klimautslipp og miljøproblemer.»

VENSTRE «Mange av partiene snakker om å nå Kyoto-målene innen 2020, vi i Venstre mener dette kan gjøres innen 2012, og har helt kontkrete planer på hvordan vi skal gjøre dette. Samtidig har vi tatt et helt klart standpunkt mot olje og petroleumsindustri i nord. For oss er det uaktuelt å gå inn i en regjering som vil gjennomføre dette.»

RØDT «Så lenge privat vinning er grunnprinsippet i det økonomiske systemet, vil det være umulig å skape ei økologisk forsvarlig utvikling. Skal miljøet berges, må kapitalismen forkastes, Det jobber rødt for.»

FRP «FrP tar klimaforandringene på alvor. Vi vil ha aktive miljøtiltak, og jobbe for at folk flest skal ha mulighet til å leve miljøvennlig. Vi vil satse på forskning!»

MILJØPARTIET DE GRØNNE «Fordi MDG vil stoppe fossilindustrien, også på Svalbard, til fordel for storsatsing på ENØK og fornybar energi. Vi vil ha 20 års stopp i leting etter nye olje- og gasskilder, og varig vern fra Lofoten og nordover. Vi vil bruke hele Oljefondet til miljø- og utviklingstiltak, og vil stoppe forbruksveksten i Norge. Vi ønsker heløkologisk landbruk, og forbud mot pelsdyroppdrett og burdrift.»

07

Hvert år står en hær av ungdommer klare til å reise ut i bygdenorge for å få en smak av norsk landbruk.

Putsj har hengt med på høylasset til Grønt spa’tak.

TEKST / FOTO: Carl-Frederic Salicath

Maren Oftebro og Sigrid Eikeland har i år valgt en helt ny type ferie. Mens vennene deres ligger på stranden eller rusler rundt i europeiske storbyer jobber de på Nedre Lien gård i Seljord i Telemark. Der har de blitt tatt imot med åpne armer av Ivar Larsen og Astrid Espelid.

– Det var egentlig tilfeldig at jeg ble med på Grønt spa’tak. Jeg ville prøve en ny type ferie, gjøre noe jeg ikke gjør til vanlig, sier Maren og Sigrid nikker seg enig. Vi sitter samlet om langbordet mens vi drikker verdens beste hjemmelagede saft av rips med stevia. I det lille laftede huset fra 1795 henger gamle ur og dekorative tepper side om side, og rundt omkring ligger mange tykke bøker.

– Her på gården er det nærmest leseplikt, erklærer Astrid.

08

Arbeidsoppgavene på gården er varierte nå mellom våronna og slåtten. Småjobber som å bygge gjerde og kikke etter sauene på beite er oppgaver jentene tar på seg. Ekteparet på gården er glade for hjelp.

– Det er flinke og koselige ungdommer, og de får en ferie med litt alvor i seg. Det blir mange gode diskusjoner. Også har de tatt med seg finværet, for forrige uke var det bare regn, ler bonden gjennom skjegget. – Å være bonde er det viktigste yrket i verden etter min mening, alle må

Å være bonde er det viktigste yrket i verden jo ha mat, fortsetter han. – På denne måten får vi videreført kunnskapen om landbruket.

I Telemark består gårdene stort sett av dyr som spiser gress, men næringen er truet av rovdyr. – Mange gårder må legge ned fordi dyrene blir tatt av rovdyr, men vi har heldigvis ikke vært plaget av det, sier Ivar. De lokale forskjellene er nemlig

LESEPLIKT: Her på gården er det nærmest leseplikt, erklærer Astrid.

BONDEN: Ivar Larsen, sauebonde på Nedre Lien gård i Seljord i Telemark

KUTT!: Det finnes mange oppgaver på gården. store, og i noen områder kan så mye som 50% av flokken bli drept.

– Bøndene orker ikke se dyrene sine lide på den måten, og da blir gårdene nedlagt, fortsetter Astrid, som var med i NU i sin ungdom.

– En stabil rovdyrstamme er nødvendig for å kunne fortsette med gårdsdrift. Statens Naturforvaltning sier det ikke er mer enn én bjørn her i distriktet, men når man ser tre bjørner i løpet av kort tid 8 mil unna hverandre, da er det ikke vanskelig å skjønne at det er mer enn én bjørn her, fortsetter Astrid.

– For bjørner kan vel ikke fly? sier Ivar med et glimt i øyet.

– Men jeg har tro på fremtiden til sauenæringa, fortsetter Astrid.

– Man ser liksom bilder fra slike små fjellgårder, og man tenker at man aldri kommer

seg til slike steder, men Grønt spa’tak gir en mulighet til unike opplevelser, sier Maren. Hun har reist fra historiske Hafrsfjord ved Stavanger for å ta et spa’tak. Sigrid har selv bodd på gård før og kjenner livet så vidt. Maren har bare vært på onkelens gård og drevet med hester.

Mens solen steiker i ryggen begynner jentene med arbeidet. Det skal bygges et gjerde for å hindre sauene i å beite på et jorde der det vokser fredede planter i vårhalvåret.

– Om høsten derimot kan de beite i hele dalen, sier bonden bestemt. En liten oppgave som å bygge et gjerde har ringvirkninger i det biologiske mangfoldet i dalen. Hunden Sara hopper rundt mens jentene sager og spikrer opp planker. Man kan kjenne stillheten på gården.

– Man må bli vant med å være alene, sier Astrid.

GRØNT SPA' TAK NU vil bevare levedyktige rovdyrstammer i Norge samtidig som det tilrettelegges for miljøvennlig utmarksbeite.

Bønder og miljøvernere har gjennom Grønt Spa'tak krevd at det må bygges opp en levedyktig bestand av rovdyr, at det må gis full erstatning til bønder ved rovdyrskader og en stor satsning på forebyggende tiltak. Spa'tak tydeliggjør at det aldri har vært en motsetning mellom å drive jordbruk og ønske om å ta vare på det biologiske mangfoldet også store rovdyr.

Vil du vite mer om grønt spa'tak? se www.nu.no/spatak.

09

MILJØPLUKK JA! NEI

JA! NEI

S ` F UR

S

UP

JA!

NEI

JA! NEI

JA! NEI

Valg.no JA!

– All info for deg som vil stemme i JA! stortingsvalget. JA!

JA!

Digg.com

NEI

NEI NEI NEI – Side som aggregerer underholdning å nyheter gjennom stemmegiving. Så slipper du å velge selv.

JA! NEI

Gronnhverdag.no JA! NEI

KJÆRE TANTE GRØNN Vi er en vanskelig definerbar gruppe mellom 12 og 18 år, som har sprikende og til tider selvmotsigende syn på samfunnet. Nå prøver vi å få grep på miljøspørsmålet. Er det kult å kjøpe ny iPhone for konfirmasjonspengene hvis man har herpa mobilen på retro-fingerbrett? Hva er best for miljøet, Nettby eller Facebook? Hvis jeg har sterke meninger om miljøet, bør jeg ta det opp i Si:D, :sterke meninger eller lokal:avisa?

– Praktiske tips til deg som vil velge miljøet i hverdagen.

JA! JA!

NEI

NEI

NEI

JA!

JA! NEI

NOTISER: JA!

JA! JA! JA! MAURENE TAR OVER Forskere i Japan har funnet såkalte «superkolonier» av maurarten Argentinamaur i Europa, Japan og California. Superkoloniene er løst sammenknyttede maursamfunn som ikke slåss seg imellom, og som blant annet strekker seg langs hele California. Maurene finnes på alle kontinenter, bortsett fra Antarktis, og har blitt spredt av mennesker. Putsj flytter herved kontor til svært mye sydligere strøk.

Hilsen kidza

ET

HEI UNGE MENNESKER (begrepet «kidza» er forbudt for skribenter i Putsj, red anm.).

Jeg forstår at dere er forvirra. I ungdomstida er det vanskelig å orientere seg. Det er derfor orienteringsmiljøet sliter med å rekruttere nye medlemmer (og med å sørge for at de unge medlemmene ikke roter seg bort i skogen). Når det gjelder iPhone, er det bare greit hvis dere monterer skikkelige hjul på. Nettby er bedre enn Facebook, fordi Facebooks servere er drevet på amerikansk kullkraft.

Sterke meninger om miljøet bør du sende til alle tre avisene. Lykke til!

- Tante Grønn

RETTSDRAMA BLEI KLIMASHOW «Drax 29» er tilnavnet til de 29 aktivistene som blei stilt for retten etter å ha demonstrert mot et kulltog på vei til det forurensende Drax-kraftverket i England. Miljøheltene har ikke stoppa å aksjonere, men brukte tvert imot taletida si under rettssaken på å informere juryen og dommerne om farene ved kullkraft. Drax 29 blei allikevel dømt, men en støttegruppe samler nå inn penger til kausjon og bøter.

ET VILLSVININVASJON Villsvinstammen i Sverige øker så raskt at den har blitt et kjempeproblem både i landbruket, og i trafikken. Nå vil det svenske jordbruksverket ha en nasjonal plan for hvordan de skal takle den voldsomme veksten. Planen går i hovedsak ut på intensivjakt og strenge regler for foring. «Mating av dyrene foregår på eget ansvar» har vel aldri kommet mer til sin rett...

KW KJØR BARBEINT! Ved hjelp av kurs i milljøvennlig kjøring, har Posten kuttet drivstofforbruket med over en million liter i året. Å holde god avstand til andre biler, hoppe over gir og kjøre barbeint er noen av triksene kjørelærer Arnt Petter Myrann som har kurset posten-ansatte de siste årene kan komme med. Om alle private sjåfører hadde gjort det samme, ville det totale CO²-utslippet blitt redusert med nærmere 300 000 tonn i året. Som bonus kan vi også vente en nedgang i middelmådige stand-upere som ser ut til og aldri gå tom for sokk vs vaskemaskin-vitser.

KW

10

JA!

JA! NEI

JA! NEI

JA! NEI

JA! NEI

JA! NEI

JA! NEI

JA! NEI

NEI

NEI

JA! NEI

Den ultimate prøvesteinen for en persons samvittighet, er kanskje vedkommendes vilje til å ofre noe i dag JA! JA! forJA! framtidige generasjoner som aldri vil få takket oss.

JA! NEI

JA!

JA!

NEI

NEI NEI – Gaylord Nelson, grunnlegger av Earth day

KALENDER: 11.-15.

AUGUST:JA!Øyafestivalen JA! NEI

14. SEPTEMBER: Stortingsvalg

Fram til da skal vi jobbe for at valget blir et miljøvalg.

Sjekk ut www.nu.no/valg

16.-22. SEPTEMBER: JA! JA!Europeisk mobilitetsuke JA!

JA! I Oslo arrangerer Natur og Ungdom bilfri uke, med mange ulike aktiviteter i sentrum. Også andre byer har arrangementer, og om det ikke skjer noe i din by kan du jo lage en markering selv!

DEATH ROW:

NEI

JA! JA! Natur og Ungdom er på plass for å sørge for miljøvennlig avfallshåndtering, og for å spre info om NU fra standenNEI vår.

NEI NEI

JA!

JA!

DILEMMA:

NEIdu helst spise NEI Vil genmodifiserte kirsebær med de store, eller økologiske grønnsaker JA! JA! på NUs sommerleir?

JA!

JA!

ROSAHODEAND (Rhodonessa caryophyllacea) Denne gakk-gakken pleide å sprade rundt i matrosdressen sin i Ganges-deltaet i India og Bangladesh. For tiden er den imidlertid enten utrydda, eller nesten helt utrydda.

Bområdet har i stor grad blitt ødelagt, og endene har blitt mye jakta på på grunn av den fine fjærdrakta. Siste sikre observasjon av anda i villmarka var i 1935, men noen rapporter hever at anda har blitt sett i nyere tid. De siste kjente tamme eksemplarene døde i 1945. Ser du en and som rødmer fælt, bør du sporenstreks ringe din lokale indiske eller bangladesiske ornitolog.

11

Hvorfor har ikke Norge et rent miljøparti på stortinget?

TEKST: Inga Ydersbond / ILLUSTRASJON: Christopher Owe

I mange europeiske land finnes det miljøpartier som deltar, eller har deltatt i nasjonale parlamenter. For eksempel kommer statsministeren i Latvia fra det grønne partiet, og i Sverige har Miljøpartiet vært støtteparti for mindretallsregjeringer fra Socialdemokraterna.

I Norge fikk derimot Miljøpartiet de grønne (MDG) bare 0,4 prosent oppslutning ved sitt foreløpig beste valg, «Miljøvalget» i 1989.

Tre grunner Anders Ravik Jupskås, stipendiat i Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo sier at det er tre hovedforklaringer på hvorfor Norge mangler et rent miljøparti.

– De vanligste forklaringene som trekkes frem, er for det første at grønne partier i land som Finland og Sverige i stor grad har vært koblet til protester mot atomkraft. Det grønne partiet i Norge – MDG – har ikke kunnet markere seg på samme måte. For det andre har vi hatt et parti på henholdsvis borgelig og sosialistisk side som tidlig har tatt opp i seg grønne verdier. Dette har gjort at miljøbevisste velgere velger disse partiene, snarere enn et perifert og lite parti som MDG. Til slutt er kanskje grunn til å fremheve manglende lederskap og partibygging hos MDG i Norge. I dagens mediesamfunn er ethvert nyetablert parti avhengig av å profilere seg i mediene, og da hjelper det med en karismatisk leder, slik som Daniel Cohn-Bendit, Petra Kelly og «Joschka» Fischer har vært i henholdsvis Frankrike og Tyskland.

Venstre og SV Men trenger Norge et rent miljøparti? Venstres miljøpolitiske talsmann, Gunnar Kvassheim, ser ingen grunn til det, – Jeg mener at Norge har miljøpartier. Venstre og langt på vei SV ivaretar miljøpolitikken på en god måte. Utfordringen er å gjøre de partiene som prioriterer miljø sterkere.

Venstre i Norge ble dannet i 1884 og har deltatt i mange regjeringer. SVs forgjenger Sosialis12

tisk Folkeparti ble derimot først dannet i 1961 og SV deltok for første gang i regjering fra 2005.

Fra 70-tallet har begge partier hatt miljø som en av sine viktigste kampsaker. Både Venstre og SV mener at deres miljøpolitikk har vært viktig nasjonalt.

– Vi har bidratt til at 50 prosent mer areal er blitt vernet, at 50 nye vassdrag er fredet, stoppet utslipp fra Sellafield, og la grunnlaget for en klimaoffensiv. I tillegg laget vi et klimaforlik med Høyre og KrF som var mer ambisiøst i mål og virkemiddelbruk, og greide dermed å bevege regjeringen mer enn SV gjorde, argumenterer Kvassheim.

Det er viktig at flest mulig deltar i folkeaksjonen mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. På grunn av Folkeaksjonen og SV er det foreløpig ikke blitt noen utbygging.

SVs miljøpolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkildsen, har også en lang «skryteliste»med hva SV har oppnådd i regjering.

– I forrige klimaforhandling forhandlet Norge fram at landet skulle få øke sine utslipp, mens vi har forhandlet fram at Norge skal ha klare og tydelige mål om å redusere sine klimautslipp.

Norge har vært i bresjen internasjonalt med sin regnskogsatsing, og Erik Solheim har fått FNs miljøpris for sin kopling av utvikling og miljø.

SV har fått gjennomslag for krav om rensing av nye gasskraftverk og bidratt til at mange milliarder er bevilget til dette.

Oljeboring Thorkildsen nevner blant annet foreløpig stopp

i planene om utvinning av olje i Lofoten og Vesterålen, vern av Vefsna og Trillemarka, og en kraftig jernbanesatsing. Både Venstre og SV vil gå til valg mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

– Vi vil stille et ultimatum: Venstre vil ikke sitte i regjering med partier som vil gå inn for oljeboring i Lofoten. Vi vil ikke sitte i regjering med Frp, men er åpne for å samarbeide med Høyre, som er positive til utbygging, og KrF, som er imot inngrep, forklarer Kvassheim.

SV på sin side vil gjøre det vanskeligst mulig for alle som vil bore etter olje i nord, men ikke stille ultimatum for et eventuelt regjeringssamarbeid fordi Ap i en eventuell mindretallsregjering da kan alliere seg med Frp og Høyre i denne saken. Thorkildsen mener at miljøbevegelsen har en meget viktig rolle å spille for å hindre at oljeindustrien gjør inngrep i Lofoten og Vesterålen.

– Det er viktig at flest mulig deltar i folkeaksjonen mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

På grunn av Folkeaksjonen og SV er det foreløpig ikke blitt noen utbygging.

Miljøvalgkamp?

Både Venstre og SV lover at de skal gjøre det de kan for at miljø skal bli en viktig sak i valgkampen. I tidligere valg har miljø sjelden stått høyt på den politiske dagsordenen, trass i at mellompartiene ønsker å debattere dette. Hva skal til for at miljø skal bli en stor valgkampsak?

– Det er viktig med store symbolsaker slik som oljeboring i Lofoten. Dette er en god sak fordi den skaper konflikt innad i regjeringen, den er lettere å si ja eller nei til, og dermed er den interessant for media. Vi trenger en tydelig, aktiv og engasjert miljøbevegelse, og vi trenger journalister som er interessert i miljø, sier Thorkildsen.

Jupskås er lang på vei enig: – Miljø har ikke vært noen stor valgkampsak siden slutten av 80-tallet. Dette kan tyde på at verken mediene eller politikerne er særlig interessert i å sette det på dagsorden. Dette er jo en jobb for miljøorganisasjonene.

13

FORKASTET: Semesterslutt betyr store varp i søppelkassene. Et helt sengesett i fin stand har blitt kassert

Børge Andre Roum ble kvalm av å være med på forbrukskarusellen. Han har hoppet av og lever livet som friganer.

TEKST / FOTO: Susanne Lund Johansen

En svak, søtlig lukt av gamle matrester fyller neseborene. Børges hender leter seg fram til håndtakene på en plastpose og trekker den resolutt opp av søplekassa. Posen er full av t-skjorter og bukser, møysommelig vasket og brettet sammen før de ble forlatt her. Børge har så vidt begynt å lete gjennom søppelrommet i studentbyen han bor i. Han har allerede funnet en pose med bestikk, en fullt brukbar kontorstol og fire poser med klær.

– Du trenger ikke engang å bli skitten på hendene for å finne brukbare ting i søpla. Folk kaster så mye at du bare trenger å lette så vidt på søppelkasselokket, så finner du noe.

I omtrent to år har Børge forsøkt å leve mer eller mindre som friganer. Ordet kommer av 14

amerikanske freegan, og innebærer at man lever med lavest mulig forbruk. Den lysebrune cordfløyelsbuksa han har på seg har han funnet.

Du trenger ikke engang å bli skitten på hendene for å finne brukbare ting i søpla.

Genseren også. Han betaler leie for studenthybelen og kollektivtransport som de fleste studenter, men ellers kjøper han svært lite. Samtidig går resten av Norge motsatt vei. Ifølge Statistisk

sentralbyrå forbruker norske husholdninger i dag tre ganger så mye som de gjorde i 1958. Vi bruker en stadig mindre andel av pengene våre på det mest grunnleggende i livet: mat. Og stadig mer på bil, bolig, lys og brensel. Hvis alle i verden levde som nordmenn hadde vi trengt tre og en halv jordklode.

– De fleste klær og gjenstander er et miljøproblem både når råstoffene hentes ut, når tingene produseres og etter at de er kastet i søpla.

Jeg synes det er sykt at helt fine ting blir kasta samtidig som noen går og kjøper nøyaktig samme tingen i butikken, sier Børge.

Lys døgnet rundt Livet som friganer startet med at Børge så seg lei på at det alltid sto lys på ï søppelrommene i studentbyen. Han begynte å gå innom på kveldstid for å skru det av. Snart la han merke til at det ofte lå brukbare ting øverst i søppelkassene, som store søppelsekker med klær. Nysgjerrigheten var vekket, og han begynte å lete dypere ned.

– En periode tok jeg med meg et par bære-

poser med ting hjem hver dag. Men det er vanskelig å få plass til alt sammen, så jeg gjør det ikke like ofte mer.

På det lille soverommet i hybelen hans er det knapt plass til å plassere føttene. En liten varmeovn, to stavmiksere, en vinkjøler, en grønn ryggsekk og syv jakker er blant tingene som fyller opp. Alt sammen har Børge funnet.

– Vil du ha en kopp? En skål? Hva med den vinkjøleren? Børge har fått en venninne på besøk og prøver ivrig å prakke på henne alt fra hårstrikker til en pose mørk sjokolade. Han lykkes med å bli kvitt et skjørt og en rød genser med surrealistisk kaninmotiv.

– Jeg finner utrolig mye jenteklær, sier Børge.

– Hva synes du om det?

– Jeg vet ikke om jeg er mest oppgitt over menneskene eller samfunnet. I følge Verdens helseorganisasjon dør 20 000 mennesker hvert år fordi de jobber på bomullsmarker og blir forgiftet av sprøytemidler. Når klærne de har produsert havner i søpla etter kort tid mener jeg det er bortkasta liv.

Høysesong Forsommeren er høysesong for kasting av ting i studentbyen. Nok et slitsomt semester er over, mange flytter før sommerferien og søppelrommet fylles opp. Børge trekker en stor, blå sekk opp av en søppelkasse. En student har tydeligvis redd opp senga si, og funnet ut at det var like greit å kaste både dyne og pute i søpla, med dyne- og putetrekk på. Fangsten plasseres ved siden av posene med klær og bestikk. Sammen

JENTEKLÆR: De aller fleste klærne Børge finner er jenteklær, som han prøver å gi bort til venner og bekjente.

Jeg vet ikke om jeg er mest oppgitt over menneskene eller samfunnet sår de tvil om norske studenter virkelig lever under fattigdomsgrensa, slik enkelte hevder.

– Når man vokser opp i Norge tror man dette forbruket er normalt. Norske ungdommer reiser med Hvite busser til Auschwitz for å se hvordan Holocaust var. Jeg mener de også bør sendes med busser til fattige land og se hvordan de fleste mennesker egentlig lever i verden i dag.

Gratis mat Klokka nærmer seg ti på kvelden og de fleste butikker holder på å stenge. For Børge er det nå de åpner. Dagligvarekjeden Kiwi har en garanti som innebærer at du får varen gratis hvis den går ut på dato samme dag eller dagen etter. Bunnpris gir deg varer som allerede har gått ut på dato. Børge er innom et par butikker med jevne mellomrom. Han har to kjøleskap i hybelen stappfulle med alle slags matvarer som butikkene ellers ville ha kastet.

– Det hender jeg kjøper en økologisk lettmelk eller grønnsaker, men ellers spiser jeg nesten bare mat jeg har funnet eller fått gratis. Jeg har aldri blitt syk av det.

OVERFLOD: Børge bruker knapt en krone på mat. Likevel har han to kjøleskap med det meste en sulten mage kan ønske seg.

I kveld går turen til en innvandrerbutikk i nærheten. Her har de ingen datogarantier men Børge skal se om de har kastet noe brukbart i søppelkassa. To menn går forbi. Børge venter med å lete til de har passert. Nedlatende blikk er vanskelig å vende seg til. Så fyller han en kvart bærepose med epler og paprika. Noen av dem har noen hakk eller en brun flekk men ellers er de fine. I en metallkasse ved siden av ligger fem store, runde brød som han også tar med seg.

– Jeg vet at det ikke betyr så mye for verden at jeg lever på denne måten. Men hvis folk reduserer forbruket sitt er det et viktig signal til politikerne.

Det viktigste er politisk handling: at samfunnet legges om så varer blir produsert miljøvennlig og alle arbeidere får gode arbeidsvilkår. Samtidig vet jeg at i en rettferdig verden måtte jeg levd på mye mindre ressurser enn jeg gjør i dag. Derfor vil jeg ta minst mulig del i forbrukerkulturen.

FRISKE EPLER: En kjapp leting i innvandrerbutikkens søppelkasse gir god fangst

FRIGANISME Friganer er den norske oversettelse av det engelske ordet freegan, som er avledet av ordet free (gratis).

Friganere begrunner livsstilen blant annet med at forbrukerkulturen bidrar til miljøproblemer, dårlige arbeidsvilkår i fattige land og dyremishandling.

Livsstilen innebærer å bruke ting andre folk kaster, bruke miljøvennlig transport, jobbe mindre og i noen tilfeller bo i okkuperte hus.

Målet er å minimere forbruket sitt og sin deltakelse i den tradisjonelle økonomien.

For mer info, se http://freegan.info eller http://frigan.no

15

Change is coming to America. Et halvt år etter inntoget i Det hvite hus er Barack Obama i ferd med å vedta en ny klimalov som kanskje vil endre verdens oppfatning av USA som miljøversting.

TEKST: Thomas Heie Gregersen / FOTO: Pressefoto

USA har vært preget av stillstand på miljøområdet i åtte år under George W. Bush' ledelse, som har benektet alvoret av verdens klimaendringer og fungert som en bremsekloss i utformingen av internasjonale klimaavtaler, og dermed skapt inntrykk av USA som en klimaversting. Allerede da Barack Obama overtok presidentkontorene og presenterte sine klimamål for fireårsperioden på presidenthusets nettsider, ble det klart at denne «proppen» i verdens klimasamarbeid resolutt skulle røskes ut. 150 milliarder dollar til investeringer i grønn teknologi, en million amerikanskbygde hybridbiler på veiene innen 2015 og 25 prosent av landets elektrisitet fra fornybare kilder innen 2025 var definitivt nye toner fra stormakten i vest.

26. juni ble en ambisiøs klimalov vedtatt i Representantenes hus som den første av to behandlinger før loven kan tre i kraft. Klimaloven har som mål å redusere amerikanske CO²-utslipp med 17 prosent i forhold til 2005nivå innen 2020, og på lengre sikt med solide 83 prosent i forhold til 2005-nivå innen 2050.

USA skal bli mindre avhengige av olje, bli verdensledende på utvikling av grønn teknologi og skape miljøvennlige arbeidsplasser – opp til fem millioner hvis Obamas klimamål om 150 milliarder i miljøinvesteringer blir en realitet.

– Et stort og viktig skritt bort fra den politikken George W. Bush stod for, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til NTB da loven ble godkjent, og uttrykte lettelse over at USA endelig tar sin del i kampen mot klimaendringene.

– Men det er ikke nok til å innfri målet om å begrense temperaturstigningen til 2 grader, påpeker han.

I første omgang skal amerianske bedrifter pålegges utslippsgrenser og kvotehandel i et 16

såkalt «cap and trade»-system. En «cap» er en grense for de samlede klimagassutslippene på kloden. Bedrifter får kjøpe utslippskvoter innenfor dette og må enten redusere utslippene eller kjøpe kvoter av bedrifter som forurenser mindre enn dem selv. Bedriftene kan også investere i klimakutt andre steder gjennom såkalte «offsets», et system tilsvarende klimakvotene bedrifter og privatpersoner kan kjøpe i Norge. For å hindre at allerede kriserammede amerikanske bedrifter får miljøkostnader de ikke klarer å bære – og kanskje for å blidgjøre de mange motstanderne av kli-

Manglende amerikanske ambisjoner kan virke som en unnskyldning for at land som Japan og Brasil ikke kutter mer. masatningen fra bl.a det Republikanske partiet og næringslivet – skal mange av kvotene i starten deles ut gratis.

Skepsisen har imidlertid vært stor og veien lang fram mot vedtaket i Representantenes hus, og klimaloven må uansett gjennom behandling også i Senatet før den kan bli iverksatt. Mange frykter at det vil kreve større omformuleringer og kompromisser for å få den godkjent der. Det kan ta tid og kreve flere runder, noe som gjør at Obama og Demokratene kanskje ikke kan dra til klimatoppmøtet i København i desember med ny klimalov i bagasjen. Miljøminister Solheim tror Senatets behandling kan by på utfordringer. Til NTB påpeker han at det kan bli mye tautrekking.

Mange er redde for økte kostnader, høyere skattenivå og færre arbeidsplasser i en tung periode for amerikansk økonomi. En beregning utført av et amerikansk analysebyrå anslår at klimasatsningen vil gi amerikanske familier en ekstrautgift på 175 dollar i året, en tung bør for mange i et land med galopperende arbeidsledighet og hvor rundt ti prosent av voksne arbeidstakere jobber for minstelønnen på ca. 45 kroner i timen. Loven ble vedtatt med 219 mot 212 stemmer i den første av to behandlingsrunder i USAs lovgivende forsamling Kongressen, med bare åtte republikanske stemmer for – og 43 stemmer imot fra Obamas eget parti Demokratene. Og ennå gjenstår det største hinderet før USA kan fullføre det miljøpolitiske sjumilssteget sitt.

Miljøvernere i USA er tross det store vendepunktet i amerikansk klimabevissthet skuffet over avstanden mellom de ambisiøse klimamålene satt i januar og vedtakene som nå er sendt til behandling i Senatet. Carroll Muffet i den amerikanske avdelingen av Greenpeace påpeker et manglende samsvar mellom Barack Obamas retorikk og politikk og frykter USA vil delta på klimatoppmøtet i København med klimamål som er lavere enn EUs, og dermed bremse verdens klimasatsning likevel. Bill Clintons tabbe i tid som president var å love mer enn Kongressen kunne holde. Dette gjorde at USA ikke ratifiserte Kyoto-avtalen. Det er trolig med dette i bakhodet at Obama ikke vil legge fram noe under København-møtet som ikke Kongressen står bak. Dette innebærer kanskje at

Klimasatsningen vil gi familier en ekstrautgift på 175 dollar i året. viljen til klimakutt fra USAs side vil fremstå puslete. I verste fall kan det bremse verdens miljøsatsning.

– Faren er der for at manglende amerikanske ambisjoner kan virke som en unnskyldning for at land som Japan og Brasil ikke kutter mer, sier Carrol Muffett til Aftenposten.

HÅP?: Har Obama vilje og mulighet til å gjenopprette USAs miljøpolitikk?

17

Vil FrP redde klimaet? Har de gode lokallag? Vil Siv ta magasuget? Putsj har dratt på «valgcamp» med Norges nest største parti.

TEKST: Eivind Trædal / FOTO: Kristin Buvik Sivertsen

Vi hopper av bussen fra Bø sentrum til Telemarks største fornøyelsespark: sommarland i Bø, og starter øyeblikkelig jakten på FrPerne.

Ifølge FrPs nettsider er det her partiet ønsker å tjuvstarte valgkampen. Partimedlemmer fra hele landet skal i løpet av fem heite junidager samles for å skoleres, forberede seg på valget, grille og se Boney M. Det lille omvisningstoget frakter oss og de andre nyankomne gjestene rundt i parken, fra dinosaurskogen til Telemarks gamblinghovedstad: Las Bøgas. Men hvor har FrPerne blitt av?

Ingen steder ser vi en partilogo, ingen klager 18

høylytt over bensinpriser. Omgir de oss i sivil?

Vi tar en stikkprøve på de politiske holdningene til barna på setet foran oss. Liker de å kjøre dette

Vi liker bilene best! toget best, eller foretrekker de radiobilene?

– VI LIKER BILENE BEST! Roper de i kor. Det var som vi trodde. Disse barna elsker bilkjøring, og synes toget er kjedelig. De er uten tvil små FrPere.

Kickoff Det er allikevel ikke bare i selve parken FrP skal lanseresommerensvalgkampmessigenyvinning; Der skal partimedlemmene få plaske rundt seinere i uka. Etter en kort busstur er vi på plass på Høyskolen i Telemark, som er overøst med FrP-effekter av alle slag. Snart tar Byens ordfører Arne Storhaug scenen. Storhaug er ingen typisk Arbeiderparti-orfører. Han har tidligere rost FrP, og fått sterk kritikk av AP sentralt.

Storhaug varmer opp publikum med sammenlikninger av FrP og Bø kommune. Noen oppvarming er strengt tatt ikke nødvendig.

Temperaturen er allerede nærmere 30 grader.

Snart kommer Siv Jensen til podiet. Siv er sint.

Regjeringa har svikta og svikta, forklarer hun.

Det er ingen tvil om at dette er blodig alvor. Selv vitsene til Jensen (eks: andre plages av flått, hun

LOKALLAGSMEDLEM: Hans Karsten Hansen. FrP-er og fallskjermhopper

VALGCAMP: FrP holder sommerleir i Bø

plages av Roar Flåten i LO) leveres i et tonefall de fleste ville forbeholdt dødstrusler. En stund ser det virkelig ut til at partilederen er i fyr og flamme, men det viser seg at den tjukke, mørke røyken som velter ut fra scenen kommer fra en grill som varmes opp for kvelden. Valgcampen går på kullkraft. Dette lover ikke godt.

Lokallagsmedlem i fritt fall Vi har satt oss i kø for å prate med Siv, og ved siden av oss sitter Hans Karsten Hansen, som vil bli tatt bilde av sammen med partilederen.

Hans er pensjonist, fallskjermhopper, og medlem av Vestfossen FrP. Han synes ikke lokallaget hjemme er spesielt bra.

– Det er for lite aktivitet! Vi hadde jo noen møter og sånn, men der er det dårlig frammøte, forteller han. Hans skulle ønske det var flere oppgaver til lokallaget.

– Det er ikke noe drivkraft i dem! Det var en som het Vannebo, han var i lokallaget, og vi ville ha ham inn i kommunestyret, men nå er han i FpU. Men han er ikke med på alle typer politisk aktivisme.

– Demonstrasjoner synes jeg lite om.

– Er du opptatt av klima?

– Nei, faen, litt, men dem gjør det mye verre enn det er. Det har jo vært varmt før, som i middelalderen. Det er bare bløff det der.

En prat med Siv – Klimautslippene har steget under Stoltenberg. Hvordan vil FrP i regjering kunne snu denne trenden?

– Det viktigste er å fatte realistiske vedtak.

Regjeringa har forskrevet seg på store månelandinger som har endt i store mageplask. Vi har i denne stortingsperioden fremmet realistiske tiltak som samla sett vil kunne føre til store endringer. Noen mener at disse spørsmålene er for viktige til at vi kan handle nå, vi må «vente litt», det mener jeg er bare tøv. Jeg tror folk flest ikke klarer å forholde seg til månelandinger og kvotemarked, de kan forholde seg til tiltak i hverdagen.

– Kvotemarkedet er kanskje vanskelig å forstå for mange?

– Ja, det blir jo framheva som et av de viktigste virkemidlene, noe jeg er sterkt i tvil om. Det

KLIMALØSNING: Folk bør få nye biler, forklarer Siv betyr jo bare at man flytter betalinga av utslippene litt rundt.

– Men hvilke hverdagstiltak er det som skal settes inn?

Noen mener at disse spørsmålene er for viktige til at vi kan handle nå, det mener jeg er bare tøv.

– Det jeg mener er at det viktigste miljøtiltaket vi kan gjøre, er å legge forholdene til rette for at vi som forbrukere og enkeltmennesker kan ta andre valg, uten at det blir for dyrt for oss. Jeg veit ikke om NU synes dette er banalt, men vi har en gammel bilpark i Norge. Det gir større utslipp enn man ellers ville gjort. Målet må

være å få en moderne og miljøvennlig bilpark.

Regjeringa er også dårlige på avfallshåndtering, som er noe jeg synes er viktig, men vanskelig å gjennomføre.

– Du vil ha en 100-dagersplan for en regjering med FrP. Hvilke miljøtiltak vil være i denne planen?

– Du skal ikke bli helt overrasket om det er noe av den karakteren i planen, sier Jensen.

Hun ønsker ikke å utdype.

– FrP har fått skryt for partibygginga si, og denne leiren er jo en del av strategien. Har du noen organiseringstips til Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen?

– Hæhæhæ, det skal jeg i alle fall ikke gi noen råd om, for der er vi rykende uenige.

– Skulle du ønske at FrP hadde mer selvstendige lokallag, slik NU har?

– Jeg veit ikke om jeg vil si at det er så demokratisk om lokallag gjør som de vil, men vi er styrt nedenifra gjennom sentrale prosesser.

19

Internett er fullt av muligheter, men hvor miljøvennlig er egentlig nettaktiviten vår?

TEKST: Einar Lie Slangsvold / ILLUSTRASJON:Google Trends

2.00

4.00

1.00

2.00

0

0 APRIL 2009

20

APRIL 2009

JUL 2009

Pressestatistikk

Pressestatistikk

0

0

JUL 2009

1. INGEBORG GJÆRUM MOT SIV JENSEN

2. HIJAB MOT KLIMA

Vi begynner på personnivå. Her har vi sammenlignet antall søk på navnet Ingeborg Gjærum, leder i NU, med antall søk på navnet Siv Jensen, partileder i det ganske lite miljøvennlige Fremskrittspartiet. Dette ser ganske dystert ut. Det positive ved denne grafen er at antall søk på Siv har gått ganske tydelig nedover den siste måneden. Det negative er at Ingeborg Gjærum, representert med den blå fargen, ikke er med i det hele tatt.

Graf nummer to viser antall treff i nyhetsartikler på internett. Ingeborg Gjærum, fortsatt i blått, ligger ganske langt nede på skalaen. Liten sjanse for Ingeborg som statsminister til høsten, med andre ord.

Debatten om hijab i politiet raste kraftig i februar og mars, noe som er lett å se på grafen, der hijab er oransj og klima lilla. Mens hijab-debatten raste, kan det virke som om klimaendringene tok en pause, skal man tro nordmenns googlingsmønster.

Pressen har ikke latt seg rive like mye med. Bare en kort periode i midten av februar skrev de mer om hijab enn om klima. Dette virker lovende.

4. OLJE MOT VIND Dette er kanskje den minst hyggelige statistikken fra den norske folkedypet av Google-brukere. Det er svært stor forskjell mellom antall søk på olje, representert med svart strek, og vind, som har fått blå farge. Gladmeldingen er at den blå grafen ikke spretter fullt så mye opp og ned som den svarte og at den svarte grafen har en kraftig knekk i månedsskiftet mars/april.

Pressen er også denne gangen mer miljøbevisst enn folk flest. Her er rollene byttet om og vind har generelt flere treff enn olje, og til vår store glede, øker forskjellen, i vindens favør, i vårmånedene. Pressen er altså generelt mye mer opptatt av vind enn av olje. Putsj velger resolutt å overse at ordet sannsynligvis oftest forekommer i værmeldinger.

4.00

2.00

0 APRIL 2009

JUL 2009

Pressestatistikk

0

1.50

1.00

0.50 4.00 0 APRIL 2009

JUL 2009

Pressestatistikk

2.00

0 2004 0

3. LOFOTEN MOT VESTERÅLEN I debatten om olje i nord, har mange en tendens til å snakke mye om Lofoten og litt for lite om Vesterålen. Dette vises ganske tydelig på søkekurven hos Google, der Lofoten er rosa og Vesterålen gul. Antall søk på Lofoten har steget forholdsvis jevnt helt fram til månedsskiftet mai/juni, der kurven begynte å klatre kraftig. Vesterålen har holdt seg ganske jevn.

Norske Google-brukere ser derfor ut til å bekrefte myten om at Lofoten får langt mer oppmerksomhet enn Vesterålen.

Pressestatistikken som blir fremstilt i den nederste grafen, er sannelig morsom. Her ser man at Lofoten og Vesterålen henger sammen som erteris. Det kan tyde på at miljøbevegelsen har lyktes bedre i å etablere Lofoten og Vesterålen som to sider av samme sak i mediene enn blant folk flest.

2005

2006

2007

2008

2009

Pressestatistikk

0

5. VARMEPUMPE MOT NY BIL Når det kommer til folks personlige valg som forbrukere, er trenden fra den andre grafene snudd på hodet. Mens søkene på varmepumpe (grønn), er langt flere en søkene på ny bil (fiolett), følger antall presseoppslag på det samme temaet helt motsatt trend. Avisene vil pushe biler på folk, mens nordmenn sitter hjemme og googler etter varmepumpe.

Kilde: Google Trends 21

AKSJON! Det er mange som aksjonerer for å redde verden.

Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

SKOLEDEBATT: Med målrettede spørsmål, kan du gi politikerne hodepine

Skal det være skoledebatt på din skole? I så fall har du en gyllen anledning til å få fokus på miljøet. Putsj gir deg ett miljøspørsmål til hvert parti.

TEKST: Kari Elisabeth Kaski / FOTO: Natur og Ungdom

DETTE VALGET SKAL handle om miljø. Derfor gjelder det å sørge for at det kommer i fokus alle steder der det drives valgkamp. Hvis representanter for de forskjellige partiene kommer til din skole, kan du for eksempel be dem om å gjøre rede for følgene spørsmål: ARBEIDERPARTIET Hva slags ny kunnskap er det dere venter på i spørsmålet om å åpne Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet? Havforskningsinstituttet, fiskerne og miljøbevegelsen mener jo at vi har nok kunnskap til å si nei?

HØYRE «Vi tar ingen forbehold om at miljø- og ressursspørsmål skal hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen,» sa Høyres Bent Høie i mai. Spiller det ingen rolle hva fiskerne, miljøbevegelsen og havforskerne mener?

FRP Når dere vil åpne for oljeboring i hele landet, er det fordi dere ikke tror på klimaendringer eller fordi dere mener klima og olje ikke har noe med hverandre å gjøre?

SP I sitt partiprogram lover Senterpartiet at det skal bygges fangstanlegg for CO² på gasskraftverket på Kårstø. Fire år etter løftet ble gitt mangler det fortsatt konkrete planer for å bygge anlegget. Vil Senterpatiet rette dette etter valget?

22

Hvordan skal Norge ivareta vår troverdighet i klimaforhandlingene, når vi ikke kutter i egne utslipp?

SV Norsk Institutt for Naturforskning har slått fast at vi må verne minst 4,6 prosent av den produktive skogen for å få et tilstrekkelig vern som sikrer naturen vår. Vil dere verne minst 4,6 prosent av den produktive norske skogen?

KRF De rødgrønne gav et løfte om bedre rabattordninger for ungdom på kollektivtransport uten å gjøre noe med det. Vil KrF innføre månedskort til maks 200 kroner for ungdom og studenter i alle landets fylker?

VENSTRE Vil dere innføre rushtidsavgift og andre restriktive tiltak for å redusere antall biler og bedre kollektivtrafikken i de største byene? Hvordan vil dere gjennomføre det?

RØDT Rødt har svart på Natur og Ungdoms valgundersøkelse at partiet vil kutte Norges klimagassutslipp med 40 prosent innen 2020. Hvilke tiltak vil Rødt gjennomføre for å oppnå det?

For mer informasjon om valget om partienes miljøpolitikk, sjekk ut NUs valgoversikt på nu.no/valg09

Når designer Edmond Yang og vennene hans i Untamed selger t-skjorter med bilde av hjemløse bjørner og pingviner dekket av olje, går halvparten av pengene til Natur og Ungdom.

TEKST / FOTO: Einar Lie Slangsvold

Prosjektet Untamed begynte som et fritidsprosjekt da Edmond Yang studerte på Westerdals school of communication.

–Jeg gikk sammen med noen venner og produserte stilige t-skjorter som vi fikk laget i Kina, forteller Yang. Prosjektet var tvers igjennom kommersielt og planen var å tjene penger.

Men det ble raskt mye arbeid for studentene og i 2007 la de ned prosjektet.

Støtte til miljøsaken Høsten 08 bestemte Yang seg for å starte opp prosjektet igjen og nå hadde det fått et ganske annet innhold. Nå er planen å støtte viktige saker, blant annet Natur og Ungdoms arbeid.

– I tillegg støtter vi et vannforskyningsprosjekt i Kambodsja, fortsetter Edmond Yang.

– Vi lager en t-skjortekollektsjon for hver sak og selger den på Untamed.no. Halvparten av fortjenesten går til designeren, mens resten går til saken, forklarer han. Yang og de andre hos Untamed er opptatt av at så lite som mulig

grafisk og kommuniserer direkte til den som ser det med litt subtile virkemidler. Tanken er at folk skal komme bort og spørre hva tskjorten din betyr, forklarer han og legger til at t-skjortekolleksjonen også kommer til å ha NU-logoen på ermet.

T-skjortene selges for kroner 299,- i nettbutikken på Untamed.no. I begynnelsen var Edmond Yangs plan å designe alle t-skjortene selv, men det viste seg raskt å bli for mye jobb, og stilen på designene ble ganske ensformig.

Nå har han derfor alliert seg med andre flinke designere, for å skape mangfold i den visuelle stilen. Selv om prosjektet i utgangspunktet er et veldedighetsprosjekt, trekker også Yang endel

fordeler av Untamed-prosjektet.

– Jeg føler at jeg er veldig priviligert og heldig som kan jobbe med personer som virkelig brenner for saken sin. Det er veldig givende og motiverende, og dessuten kan jeg få utvidet mitt eget nettverk gjennom dette prosjektet, sier han.

– Hvis du skal kjøpe en t-skjorte for NU, får du kanskje øynene opp for en av de andre sakene samtidig.

Tanken er at folk skal komme bort og spørre hva t-skjorten din betyr av pengene skal gå med til administrasjon.

– Vi ønsker å skape oppmerksomhet rundt sakene. Da vi produserte t-skjorter i Kina, ble det alt for mye logistikk. Nå handler vi gjennom firmaet Spreadshirt og kan på den måten lage en ny t-skjorte i løpet av et par uker, produsert av økologisk bomull, forteller Edmond Yang som til daglig jobber som frilans-designer.

Oppsiktsvekkende design Yang har alltid vært interessert i naturvernsaker, noe som gjorde Natur og Ungdom til en naturlig samarbeidspartner.

– Mange av t-skjortene NU produserer selv, er ganske tekstbaserte, forklarer designeren.

– Vi ønsker å lage et design som er mer

DESIGN: Edmond Yang lager T-skjorter for miljøet

23

APPELL HÅVARD LUNDBERG er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og har energipolitikk som et av sine arbeidsfelt. Her oppfordrer han til å velge fornybar energi. I appell-spalten lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema.

Stortingsvalget til høsten kan bli et veiskille for om vi skal fortsette å leve av skitten olje og gass, eller om vi skal satse på miljøvennlige, fornybare næringer. Det kan du være med på å avgjøre.

TEKST: Håvard Lundberg / FOTO: Natur og Ungdom

I 2007 SATTE Norge utslippsrekord, og prognosene viser at vi skal fortsette å øke utslippene våre i tiden som kommer. Aldri før har Norges utslipp vært så høye, og aldri før har valget vært mer opplagt. Vi må skifte kurs nå. Stadig kommer det nye forskningsresultater som viser at det menneskeskapte klimaproblemet er mer alvorlig og vil ha større konsekvenser enn det FNs klimapanel har antatt til nå.

MEN FOR KLIMAETS del har de siste årene handlet om å velge å ikke gjøre noe. Med Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti på lasset, har Jens Stoltenberg ikke gjort noe med norske klimagassutslipp de siste fire årene. Det samme har regjeringen før dem, og regjeringer før dem igjen gjort.

Siden forrige «miljøvalg» i 1989, hvor politikerne overbød hverandre på miljø har de viktige miljøtiltakene uteblitt. Siden da har vi hatt en sammenhengende rekke med politikere som har valgt bort miljøet til fordel for økt oljeutvinning, flere nye veier og forurensende gasskraftverk.

ETTER STORTINGSVALGET 14. september skal en ny regjering gjøre flere viktige valg. Skal vi bygge ut mer vindkraft, skal vi rense gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad, skal vi beholde områdene utenfor Lofoten og Vesterålen frie for oljeutvinning og skal vi gjøre det enklere for folk å velge miljøvennlige løsninger?

DETTE ER VALG med enkle svar og løsninger. Enten så vil de satse på en fornybar næring og gjøre vindkraftutbygging lønnsomt, eller så vil de ikke det. Enten så vil politikerne 26

fjerne utslipp som tilsvarer 460.000 biler fra gasskraftverket på Kårstø, eller så vil de det ikke. Enten så åpner de områdene utenfor Lofoten og Vesterålen for oljeutvinning, eller så gjør de det ikke.

Det er sjelden man får et forståelig svar fra en politiker.

MEN DET ER sjelden man får et forståelig svar fra en politiker. Derfor har Natur og Ungdom gjort jobben, og sammenlignet en rekke partier på de viktigste miljøspørsmålene. På nettsidene våre finner du lett ut av hvem som sier ja og nei ulike miljøtiltak. For deg som ikke kan stemme i år finner du også gode forslag til hvordan du kan få valgkampen der du bor til å handle om klima og miljø.

TIDEN DA POLITIKERNE har kunnet velge å overse klimaproblemet og ikke gjøre noe med det er uansett forbi.

Flere undersøkelser viser at et flertall i befolkningen frykter klimatrusselen og forlanger en offensiv klimapolitikk og satsing på fornybare næringer. Derfor ligger alt til rette for at årets valg vil gi oss en ny regjering som våger å ta de riktige valgene. Sammen med resten av Natur og Ungdom håper jeg du bidrar til det i valgkampen!

27

Korleis er det å vere førstereisband på Roskilde?

Putsj har prata med to debutantar på Nordens største festival.

TEKST: Mailiss Solheim / FOTO: Ane Marthe Rognskog

Necro’n roll frå Stavanger-gutar Kvelertak har ikkje slept ei einaste plate enno, men har allerede spelt ei rekke konsertar både i inn- og utland. Sjølv meiner dei at konserten på årets Roskilde-festival er den beste dei har spelt.

Kvelertak gjer sitt ytste på scena for å skape eit monstrum av råskap, med norske tekstar og mykje energi. Bandet har spelt saman i 2-3 år, og gjort nærare 40 konsertar. For tida reiser dei rundt for å spele på festivaler i både inn- og utland, og til hausten skal dei i studio.

– Vi håpar på plateslepp på nyåret, og sidan vi ikkje er signert enno, er vi i forhandlingar med plateselskap, seier gitarist Bjarte Lund Rolland.

– Musikken vår er svart, inspirert av rock`n roll, hardrock og metal, legg han til.

–Vi plar kalle det Necro'n'roll, ler Erlend Hjelvik, vokalist i bandet.

– Korleis slo dykk gjennom?

– Det er ganske merkeleg konsertkultur i Stavanger - kule band kan spele og likevel kjem det nesten ingen folk. Ein må kome seg til Oslo, og spele mange konsertar generelt, 28

SJUKT: Det var ei heilt sjuk oppleving å spele på Roskilde, fortel Kvelertak. seier Bjarte.

– Det gjekk ganske fort for oss, vi fekk mange spelejobbar, mellom anna i Oslo. Det var faktisk på by:Larm i år at vi vart booka til Roskilde, fordi dei hadde fleire utsendingar som skulle sjå etter aktuelle band, føyar Erlend til.

Sovna i pisserenna – Korleis var det å spele her på Roskilde?

– Det var ei heilt syk oppleving! Før har vi spelt for maks 300 personar, medan det no var 3000. Det er stor forskjell på å spele på festival og vanleg konsert. Vi hadde ikkje skikkeleg lydsjekk og vi er vande med små scener – no var det mykje større, men det vart intimt likevel, sidan vi spelte i eit telt. Eg trur vi fekk ein del nye fans i går, vi såg folk med sjølvlaga Kvelertakt-skjorter, og det var til og med ein som byrja å grine. Vi har alle vore på Roskilde før, så det var veldig kult å spele her. Mitt beste minne frå tidlegare festivalar, var då eg såg Metallica for nokre år sidan, seier Erlend.

– Eg sovna i pisserenna ein gong, det var ikkje så kult, men det er eit morosamt minne no, smiler Bjarte.

Forholdet til miljøvern På ein klimavenleg festival er det obligatorisk å høyre kva forhald bandet har til miljøvern.

– Klimafokus er det verste eg veit – neida, det er dødsbra, ler Bjarte. Elend påpeikar at Øya har bra klimafokus, og vi i Putsj presiserer at NU skal ha ein stor del av den æra.

– Eg var med i Blekkulf då eg var barn. Det er ikkje så lett å vere klimavenleg på turné, klima er nok ikkje fyrste prioritet då, men likevel viktig, slår Erlend fast.

– Det er veldig lett å finne vegetarmat her

Det er for lite veggisfokus i Noreg, spesielt på festivalar. på Roskilde, som regel vert det berre servert pølse og burger på festivalar, seier gitaristen Vidar Landa. Og så er det veldig kult at det er eit heilt eige økologisk område og ei «grøn scene». Goijra er eit band som er veldig opptatt av miljø, og dei skryt svært av Roskilde,

legg han til.

Vi i Putsj har høyrd rykter om at tre av bandet sine medlem er vegetarianarar, og lurer på grunnen til det.

– Eg er veggis for både miljø- og dyrevern.

Eg har vore det sidan eg var 15 år - og no er eg 22. Det byrja med dyrevern, men eg såg fort at det er eit bra klimatiltak også. Det er for lite veggisfokus i Noreg, spesielt på festivalar. Det er faktisk mykje lettare å kutte ut kjøtt for å senke CO²-utsleppa, enn å la bilen stå, fortel Vidar.

Kvelertak har også nokre tips til band som vil kome seg fram: – ein må kome seg ut å spele små konsertar for å kunne bli oppdaga, og det er lurt å ha myspace. Å knytte kontakter kjem av seg sjølv, vi har aldri vore gode på sjølvpromotering. Vi hadde webstore, men det vart for mykje styr.

Vil ein ha merchandise, kan ein sende e-post til kvelertak@gmail.com, avsluttar dei.

Sjekk ut: Fossegrim og Blodtørst (også Erlend sine favoritt Kvelertak-låter). forts.

29

MORGONSJOKK: Fire jenter med kassegitarar gjer ofte at folk vert tatt på senga, ifølge Katzenjammer.

Katzenjammer «Katzenjammer er et orkester som har sjarmen til Ronja Røverdatter og tælen til Pippi.» skrev Dagsavisen tidligere i år , Sjølve definerer dei musikken sin som «skranglefolkpoprockbluegrasscountry-på-sircus-med-cowboy-og-indianere».

– Eventuelt, som ein mann sa etter ein konsert: det er rett og slett berre Katzenjammer, smiler dei.

Katzenjammer består av fire jenter som elsker det dei driv med. Vi møtte dei før konserten deira på årets Roskildefestival. Bandet har turnert mye rundt om kring i verda etter sleppet av debutplata «Le Pop», og når Putsj spør kva dei ser på som ein god konsert, forteller Marianne at dei faktisk liker aller best å spille heime, for då kan ein spøke meir med publikum. I tillegg fortel ho at dei har gjort ein del bra konsertar i Tyskland.

Forventningane for kveldens konsert er på topp.

– Vi håpar at det kjem mange nordmenn, og at vi får nokre danske fans, sidan vi snart skal på turné i Danmark, seier Marianne Sveen.

–Tre av oss har vore på Roskilde tidlegare, så 30

det vert utruleg kult å stå på scena her, skyter Solveig Heilo inn. Det er stor forskjell på å vere vanleg festivaldeltakar og arist. Som artist bruker ein faktisk sminke, ler ho.

Fire jenter med kassegitar – Er det nokre fordelar eller ulemper ved å vere eit reint jenteband?

Anne Marit Bergheim meinar at det ofte er ein

Det er rett og slett berre Katzenjammer! fordel, iallfall i Katzenjammer-samanheng.

– Fire jenter med kassegitarar gjer ofte at folk vert tatt på senga.

– Det er ferre jente- enn gutteband, og ein må berre klare å skjære gjennom, stå på sitt. Vi er ikkje satt, men allsidige, seier Marianne.

– Vi har skapt eit nytt produkt, noko som ikkje har vorte spelt før, tilføyer Anne Marit.

– Hardcore gutar digger det. Det er litt sprøtt,

men moro, hevdar Solveig.

– Og metal-folk digger oss. Vi når altså veldig mange ulike grupper, konstaterar Anne Marit.

– Alle i bandet er glade på scena, vi speler glad musikk, og vi merkar at folk vert glade av musikken vår, avsluttar Solveig.

– Har dykk nokre tips til unge menneske, som ynsker å kome seg fram?

– Ein må spele over alt, og ikkje vere så sjølvhøgtidleg. Du må vere ekte, deg sjølv, og stå for det du gjer. Så lenge du er glad, stråler du, seier Anne Marit.

Og det var det siste vi rakk å prate med Katzenjammer om, før dei måtte haste vidare og ønska oss lykke til vidare med vårt viktige miljøarbeid.

Eit par timar seinare stod dei på scena, i eit stappfullt telt – faktisk var det så fullt at folkemengda strakk seg langt utanfor teltet. Framfor eit begeistra publikum slo dei laus på sine utallige instrument og gjorde ein knall opning av scena «Pavillon» på årets Roskilde-festival.

Sjekk ut: A Bar in Amsterdam og Demon Kitty Rag.

MILJØVENNLEG CAMP: Klimacampen er ein eigen del av Roskildemrådet.

INNSAMLING: Søppelsanking gir fleire kroner i festivalkassa.

MILJØSATSNING •

Roskile har dei siste åra hatt eit høgt fokus på klima.

•

Mellom anna kjem all energibruk på festivalen frå vindkraft, det er ein eigen klima-camp med både foredrag veka igjennom og ulike klimatiltak ein sjølv kan vere med på.

•

Ved den eine scena vert det utelukkande seld økologisk mat og festivalen samla inn underskrifter for å få ein rettferdig og bærekraftig kliamavtale i København i vinter.

31

TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak.

Denne gangen har vi invitert barneombud Reidar Hjermann, til å forklare hvorfor sekstenåringer bør ha stemmerett.

- Jeg vil at Jens og Jensen skal debattere ungdomssaker i beste sendetid…

TEKST: Barneombud Reidar Hjermann / ILLUSTRASJON: Andreas Fossheim

DET SKJER IKKE I dag. Derfor vil jeg at vi skal senke stemmerettsalderen til 16 år ved lokal og fylkestingsvalg.

Men hvorfor? Det er mange gode grunner. Den politiske debatten handler nesten aldri om de under 20. I dag er det slik at vi stemmer første gang det året vi fyller 18 år, hvis vi er så heldige at valget sammenfaller med det året vi fyller 18. Kommune- og fylkestingsvalg har vi, i likhet med stortingsvalget, hvert fjerde år. Det betyr at den gjennomsnittlige førstegangsvelgeren er 20 år, og at omtrent halvparten av dem som første gang får anledning til å stemme på lokalpolitikere i sin kommune er mellom 20 og 22 år. Da har mange flyttet fra kommunen de skal stemme i.

Selv var jeg 21 og et halvt år gammel da jeg første gang fikk stemme ved lokalvalget der jeg hadde hele min barndomstid. Da hadde jeg flyttet hjemmefra for flere år siden og var i full jobb. Jeg hadde ikke bodd i hjemkommunen på flere år. Jeg kunne, hvis jeg hadde stemmerett fire år tidligere, ha bidratt med kunnskap om hvordan det var å være ung der jeg bodde. Som ungdom med fersk og aktuell erfaring fra å være ung i bygda kunne jeg ha vært med på å velge politikere som talte varmt for skole, fritidsklubb, helsetilbud, kulturtilbud, sykkelstier og miljø. Men slik var det ikke, som vi vet. I dag vet vi at de tjenestene som samfunnet skal utvikle for barn og unge, blir best utformet med reell innflytelse fra brukerne av disse tjenestene.

HVORFOR AKKURAT 16 ÅR? Det året vi fyller seksten har vi gjennomført hele den grunnleggende opplæringen i Norge. Grunnskolen er utdanningen som alle skal gjennom for å kunne leve livet på egen hånd. Likevel anser noen fremdeles at ungdommen er uegnet til å gjøre lokalpolitiske valg. Jeg mener det er helt naturlig at avslutningen av grunnskolen skal sammenfalle med stemmerett ved lokale 32

valg: vi slutter skolen i juni og stemmer i september.

Demokrati skal læres og innarbeides før en forlater hjemmet. Skolen skal være med på å gjøre unge til demokratiske individer, ikke det motsatte, som en kan få inntrykk av i dag.

Hvis en ikke er i stand til å sette seg inn i lokalpolitikk med hele grunnskolen bak seg, er det ikke ungdommen det er noe galt med, men skolen.

HVIS VI SLIPPER UNGDOMMEN til i stemmelokalene, vil de fleste få anledning til å være med på et valg før de er ferdige med videregående skole. Det betyr at de som ønsker å være lokalpolitikere må rette sine kampanjer mot

Det året vi fyller seksten har vi gjennomført hele den grunnleggende opplæringen i Norge. ungdommene på skolene i tillegg til den informasjon og påvirkning de allerede bedriver blant voksne og eldre. I dag vil en lokalpolitiker få langt mer igjen i form av stemmer for en valgkamptime på eldresenteret enn en time på ungdomsskolen. Det er derfor Jens og Jensen ikke diskuterer ungdomssaker i debatter på TV2.

DEN EVINNELIGE MODENHETSDEBATTEN. Noen vil at 16- og 17-åringer ikke har den modenheten og erfaring som en bør forvente av velgere. Til og med noen ungdommer hevder dette. Da skal vi minne oss selv på at vi regnes som potensielle skattebetalere fra vi er 16 til 67 år,

at 16-åringer har plikt til å forstå og følge landets lover, at de har rett til å ferdes med kjøretøy i trafikken og i luften og de kan fritt velge politisk og religiøst ståsted. De har rett til å ha sex, og de har nådd den helsemessige myndighetsalder. I dag sitter 15-åringer i arrest, varetekt og fengsel som følge av et regelverk de ikke har fått være med på å bestemme. Ungdom er storforbrukere av kommunale tjenester, men har liten eller ingen innflytelse på hvordan tjenestene utformes.

HVA VIL DE UNGE SELV? Mange unge svarer nei på spørsmålet om de vil stemme som 16- og 17-åringer, noe som får skeptiske voksne til å nikke anerkjennende: «hva sa jeg?».

Men har vi egentlig gitt unge en sjanse? Jeg vil påstå at de fleste unge ikke er vant til å bli spurt. Det er ingen tradisjon i Norge for å spørre unge om deres meninger når man bygger et lokalsamfunn. Den politiske debatten handler mest om voksensaker. Barn blir som oftest nevnt i forbindelse med barnehagetilbudet – altså nok et voksenanliggende. Derfor er det vel heller ikke unaturlig at mange unge ikke vil stemme? Hva skal de stemme på når det nesten ikke er saker som angår dem? Mange mener også at de ikke kan nok om politikk. Å ha stemmerett er ikke en kunnskaps- eller holdningstest men en rettighet som gir deg eierskap til samfunnet du tilhører, i dette tilfellet bygda, byen, eller kommunen du tilhører.

UMODENHETSARGUMENTET HOLDER IKKE. Hvis vi skal lete etter umodenhet, finner vi det i alle aldersgrupper. Hvis du er i tvil, ta deg en tur med danskebåten, og se voksne i fri dressur. Påstandene om at ungdommene er så umodne og lett påvirkelige minner dessuten til forvek-

sling på argumentene som ble brukt da kvinners stemmerett ble debattert for hundre år siden. Mange river seg i håret og roper at unge er kunnskapsløse og ikke forstår noe om politikk, og at stemmerettalderen økes ikke senkes. Er ikke det å opphøye sine egne kunnskaper noe?

Argumentet med umodenhet er ikke nytt. Det har vært et motargument hver gang nye grupper har fått stemmerett.

Men da Stortinget i 1978 senket stemmerettsalderen til 18 år, stod det følgende i komitéinnstillingen: «Innsikt i samfunnsspørsmål og politisk interesse blant ungdom har økt, utdanningssystemet er sterkt utbygget, og en nedsettelse av stemmerettsalderen vil kunne bidra til en videre utvikling i positiv retning når det gjelder interesse for samfunnsspørsmål». Siden 1978 har vi, til tross for mangler, fått et enda bedre utdanningssystem, barn begynner tidligere på skolen, og unge har mer kunnskap om samfunnet enn tidligere. UNG i Norge-rapporten fra 2002 viser også at en større andel unge i dag har deltatt i politiske aktiviteter enn gjennomsnittet er for voksne. Det står altså ikke så dårlig til med norske ungdommer som mange skal ha det til. 16-åringer er modne nok!

VI TRENGER POLITIKERE SOM henvender seg til unge.

Tenk om ungdom fra nå av vil oppsøkes av ivrige lokalpolitikere som vil ha deres stemme. Tenk om Jens og Jensen løper fra debatt om statens ungdomspolitikk i TV2 for å fortsette på NRK – med engasjerte og kritiske 16- og 17åringer som følger med.

Ungdommer skal være med som pådrivere i lokale spørsmål. Vi risikerer ikke demokratiet vårt ved å slippe ungdommen til. Kanskje det er motsatt: at demokratiet rakner, hvis vi holder ungdommen unna?

33

BLI MED PÅ Å GJØRE NU STERKERE! Uten alle de 6400 som er medlem i Natur og Ungdom ville vi ikke vunnet alle de viktige miljøsakene som vi gjør. Jo flere vi er, jo mer gjennomslagskraft får vi. Du kan bidra til å gjøre NU større og sterkere. Verv naboen, klassekompiser og familiemedlemmer, og vinn flotte premier, i tillegg til at du gjør en viktig jobb for miljøet.

VERVEPREMIER:

(1p) pennal eller lue (3p) t-skjorte (5p) filofax eller flaske (6p) CD-gavekort på 150 (9p) Hettegenser (15p) sekk eller halv pris på sommerleir (20p) CD-gavekort på 500 (30p) iPod Nano 4 GB (40p) Digitalkamera til verdi av 2000 (50p) Sykkel til verdi 3000

Verv, og vinn interrailbilletter, eller unike hettegensere!

Verv flest i 2009 og vinn to interrailbilletter.

De ni som verver nest best får hver sin hettegenser med unike miljømotiv. På www.nu.no kan du lese mer om verving, og følge med på hvor mye du har vervet.

Send en e-post til verving@nu.no for å få tilsendt ønsket vervepremie, eller verveblokker.

Verv med verveslippen ved siden av og få en gratis t-skjorte.

Alle som blir medlem før 15. September er med i trekningen av en sykkel.

Verv et medlem (1 poeng): Første års kontingent er på kun 50 kr. Meld deg inn før 15. September og bli med i trekning av en sykkel!

Verv en NU-venn (3 poeng): NU-venner bidrar til et fast månedlig eller årlig beløp til NUs arbeid. Bruk kupongen nederst, og den du verver vil få mer informasjon i posten.

INGEBORG S TALE

De siste årene har jeg vært mye i Nord-Norge. Det er ikke fordi jeg synes det er noen spesielt trivelig landsdel.

Tekst: Ingeborg Gjærum / Foto: Bente Lorentzen

DET ER ALLTID KALDERE enn i Sør-Norge. Svart som i et høl om vintern, umulig å få sove om sommern (midnattssol er oppskrytt) og hvis du ber om pølse med lompe, så gir de deg ei tacolefse. Sjukt. Så tro meg: det er ikke fordi jeg trives at jeg i praksis har vært deltidsnordlending de siste årene.

Det er fordi det er i nord det skjer. Vår tids viktigste miljøsak: Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.

DET ER HER VI avgjør om de som forurenser aller mest, oljeindustrien, skal få lov til å forurense enda mer. Det er her vi avgjør om vi helst vil drive med fossil og skitten oljeindustri eller fornybar energi og fiskeri. Du trur kanskje det viktigste

Kom ikke her og si at det bare er søringer som er mot olje. valget i verden, er åssen skole du skal begynne på til høsten eller hvilke valgfag du skal ha (det trodde i hvert fall jeg da jeg fortsatt gikk på skolen.) Men fakta banana, det er viktigere ting der ute. Som hva vi gjør med fremtida vår.

JEG SYNES IKKE ALLTID Nord-Norge er så kult. Og jeg tror ikke alle nordpå synes jeg er så kul heller. Særlig ikke de som er for oljeboring i fødestua til torsken. I april var en av ordførerne i Lofoten ute i avisen for å klage. Han var «lei av at oslobaserte politikere og miljøvernorganisasjoner tar nordlendinger til inntekt for nei-synet og vil nekte nordlendinger å utnytte olje- og gassressursene i regionen. - Jeg synes ikke vi ukritisk burde tillate at miljøpolitiske krefter i Oslo-området tar oss til inntekt for sitt syn.» Klar tale. Vi søringer bør holde fingra av fatet og la nordlendingene bestemme sjæl.

JEG HAR ET ANNET forslag. Det er nemlig sånn at selv om politikerne neste år gir klarsignal for oljeboring i disse områdene, tar det lang tid før det eventuelt står en plattform og

dupper utpå fjorden. Så lang tid at vi som er dagens Natur og Ungdom vil være godt voksne, og antakelig både ha stasjonsvogn (forhåpentligvis en el-bil), bikkje og rekkehus. Og da er det vi som eventuelt må rydde opp etter at dagens voksne lot oljeindustrien grise til de mest verdifulle havområdene vi har og slippe ut det de selv ville av klimagassutslipp. Så hva med at vi som er unge i dag får bestemme? Kom ikke her og bli sur fordi jeg mener noe om oljespørsmålet selv om jeg ikke snakker nordlending, har tørrfisk mellom tenna og vil ha ordentlig lompe når jeg spiser pølse. Kanskje ville det være lurere av ordføreren å høre på hva vi som er unge i dag har å si. For det er vi som må ta konsekvensene.

MEN DET SKAL SIES: Ingenting rocker som Nord-Norge på en god dag. I store deler av juni var en gjeng fra kontoret vårt i Oslo på tokt mot olje i Troms og Nordland. Det var fantastisk. Ikke bare samarbeidet vi med våre egne überkule lokallag om konserter, debatter og aksjoner. Vi møtte masse andre folk også. Som skrev under på underskriftsarkene våre, som hytta med neven til oljeindustrien og som skrøt av Natur og Ungdom sin innsats. I juni kom en undersøkelse som viste at i Lofoten er 54 prosent mot oljeboring, mens bare 22 prosent er for oljeboring. Så kom ikke her og si at det bare er søringer som er mot olje.

VOKSNE SIER OFTE TIL oss at det er bra vi engasjerer oss.«Det er bra at du står på. Jeg er bare sååå imponert» Jeg blir alltid sur når folk sier det. For hva skulle vi ellers gjort? Det er fremtiden det står om. Så sorry Mister Ordfører, vi kommer til å fortsette å bry oss. Enten vi kommer fra Svolvær, Arendal eller Ålesund. Og vi skal plage vettet av oljetilhengerne helt til oljeselskapene legger planene sine bort for godt. Jeg gleder meg til vi skal feire seieren. Til vi alle møtes til seiersfest på brygga i Kabelvåg. Og jeg skal pakke med meg ekte lomper til pølsene.

Ingeborg Gjærum, leder i Natur og Ungdom 35

JA!

KULTURPLUKK

NEI

JA! NEI

JA! NEI

Le Corbeau Evening Chill/Montreal of the mind Tuba Records

NEI

JA! NEI

JA!

JA!

JA! NEI

JA! NEI

JA!

NEI

JA!

NEI

JA! NEI

JA!

JA!

JA! NEI

JA!

LE CORBEAU (fransk for «ravnen») er hjertebarnet til Øystein Sansdalen, kjent fra Serena-Maneesh og Angora Static. På den selvtitulerte debutplata trakterte Sandsdalen alle instrumenter selv (gitar, bass, vokal og et svært minimalistisk trommesett) og etablerte et lydbilde med et stramt regelverk inspirert av Ramones, Sonic Youth og Satie. På oppfølgeren «Evening Chill/Montreal of The Mind» har han sluppet til et kobbel av venner som utvider paletten med blåsere, orgel, kontrabass og baritonegitar.

«Evening Chill...» er, med unntak av litt fransk vokal, en instrumental-plate, der stemningen er viktigere enn enkeltlåter.

Plata styrer langt unna pop-frierier, uten at det oppleves som en spesielt utilgjengelig plate. Der debuten hadde et resolutt driv som begrenset utskeielsene, har «Evening Chill...» flere

detaljer i form av blåsere, perkusjon og kontrabass. Gruppen beveger seg fra Twin Peaks-aktige passasjer til Sonic Youth-refererende gitarstøy, til mer lavmælte kassegitarstykker. Helheten i albumet gir følelsen av at man hører på lydsporet til en nylig gjenoppdaget noir-film. Det er kanskje ikke den optimale musikken til lyse sommerdager, men det er nok høstkvelder i året til å rettferdiggjøre anskaffelsen av Le Corbeaus nyeste album.

I FLERE ÅR HAR NU kjempet side om side med russiske miljøvernorganisasjoner mot teknologien som gir oss to ting – atomkraft og atomvåpen. På Wikipedia kan man lese at «Tsjernobyl VAR en by i den nordlige delen av Ukraina», den er ikke mer. Med utgangspunkt i den forferdelige ulykken som rammet en sovjetisk by med 15.000 innbyggere i 1986, har Ingrid Storholmen skrevet historien til menneskene som ble rammet av atomutslippet som var 400 ganger større enn atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki.

Tsjernobyl – spøkelsesbyen i Ukraina har blitt symbolet på menneskelig overmot.

Storholmen klarer å fortelle leseren både de menneskelige og de vitenskapelige sidene ved det som skjedde i Tsjernobyl. Ved hjelp av 140 sider med korte fortellinger (noen på bare noen linjer, andre på et par sider), følger vi ulykkens konsekvenser fra sekundene etter at reaktoren eksploderer og mange år senere. Den griper inn i selv de nærmeste, mellommenneskelige relasjonene – for eksempel mellom to elskende, og en mor og hennes ufødte barn.

Jeg vil påstå at Storholmen har klart å skrive en bok for

alle som har passert 14 år. For elever som lærer om ulykken på skolen, for de som husker nyhetssendingene da det ble kjent at atomavfallet hadde falt over norsk jord og for de som ønsker å lese en briljant bok med et grusomt tema.

For dessverre er Tsjernobylfortellingene alt for virkelige.

Før man åpner boken kjenner man kanskje bare ulykken fra historiebøkene på ungdomsskolen og videregående, ikke hvordan den enkeltes liv ble ødelagt av det Storholmen kaller «menneskelig overmot». Følgene er grusomme – man kan lese om hvordan innbyggerne ikke ble evakuert før etter at de hadde pustet inn, spist og levd i avfallet i flere dager fordi sovjetiske myndigheter ville forsvare stoltheten sin, om de tusenvis av aborter som måtte utføres og om barn som den dag i dag blir født med misdannelser.

Hvis man ikke visste at ulykken virkelig hadde hendt, hadde man kalt Tsjernobylfortellinger en grusom dystopi – heldigvis har vi muligheten til å forhindre at den blir virkelig igjen. Tusen takk, Ingrid Storholmen.

BOK 36

NEI

JA!

PLATE Tsjernobylfortellinger Ingrid Storholmen Aschehoug

JA!

Andreas Fossheim

Kjersti Merethe Salicath

JA!

!

JA! NEI

!

!

JA! NEI

JA! NEI

JA!

NEI

JA!

NEI

M

A GR

JA!

O

T: E M

JA! NEI

NEI

JA!

R MP

JA!

t

or k NEI e n

Lå

o

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

JA!

JA!

TH BE ITE NEI A MNEI A S I N L Y L D FI ine: E LEON O t P a A M 6:00: N EES Kl 1 RT HUCKAB A E H I : 0 :0 8 Kl 1

NEI

JA!

JA!

Kl 20:0 0: JUNO JA! JA! Nattkin o: GAN GS OF NEW Y OR

JA! NEI

JA!

JA!

K

Norwegian Wood Arkitekturmuseet

FOLK FLEST ER OFTE mer opptatt av interiøret og den innvendige fasaden, enn den ytre miljøvennlige profilen i sine respektive boliger. Folka bak Norwegian woodprosjektet har kastet alle hemninger og presenterer en helt ny økologisk profil, noe som har endt i en omreisende utstilling, opprinnelig fra Stavanger 2008.

Arkitektene har tenkt ut en hel rekke gode økologiske og miljøvennlige bygg for fremtidens Norge, men lommebokvennlige er det ikke, så vi vanlig dødelige må nok nøye oss med å beundre herligheten på avstand enda en stund Utstillingen ønsker å ha en prosessuell profil, hva enn de nå mener med det, så det undertegnende kan slå fast, er den systematiske arkitektoniske stilen som regjerer i de ulike installasjonene. Her vises framtidens gårder, hytter og gangbroer i treverk, laget av noen som virkelig fulgte med i sløydtimene.

Utstillingen er gjennomført miljøvennlig til ytterste fingerspiss, så lite emballasje som mulig, og ingen glossy trykk der i gården. Jeg vil si at utstillingen er innbydende, ren og oversiktlig, men litt lite tilgjengelig for oss som ikke er velbevandret i den arkitektoniske terminologien.

Allikevel er rom for inspirasjon og beundring absolutt tilstede. Konklusjon: Barnevennlig, engasjerende og tankevekkende i moderne stil.

UTSTILLING Guro Christine Hellenes

37

LANGT ARK LEDIG LINN STRØMSBORG (f. 1986) er bosatt i Oslo der hun er født og oppvokst. Hun har studert litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og skrev i flere år bloggen «Strekhjerte».

Hennes debutbok«Roskilde» slippes på Flamme forlag i høst. I denne spalten lar vi mer eller mindre ukjente og fremadstormende forfattere få fylle en side med tekst.

DET HANDLER OM Å GJØRE DET IGJEN. Om å ta valget om å gjøre det på nytt, alt sammen. For hva skulle vi gjort uten? Du hører alle kjærlighetssangene, og du ser alle filmene, og du leser alle bøkene, de forteller deg at det skal skje noe. Det skal skje noe stort, ting skal falle på plass bare du møter dette mennesket, dette mennesket som skal bety noe for deg. Du leser vampyrromanser når du går hjem om kvelden, Edward og Bella fra Twilight som er ment å være sammen, som er to mennesker skapt for hverandre, Edward har bare sittet alene foran pianoet sitt mens alle de andre vampyrene i familien hans har møtt sine sjelevenner, han har spilt piano og lest bøker, og Bella flytter til Forks, byen der det alltid regner, og hun begynner på en ny skole og Edward ser henne, lukter henne, og han redder livet hennes gang på gang, og hun drømmer om ham om natta, uten å vite at han ligger ved siden av henne, eller sitter på en stol og ser på henne, og så skal de bli kjærester, det er sånn boka slutter, den første av fire bøker om dette paret, som skal elske hverandre til evig tid, og lengre enn det. Så lenge de begge skal leve, udødelige eller ei. Hvor mange eksemplarer har jeg ikke solgt til unge jenter, noen yngre enn meg, noen eldre enn meg, de betaler de 99 kronene boka koster og går ut av butikken jeg jobber i, og hver for seg skal de åpne boka, kanskje skal de lese den alene en kveld når de har valgt å bli hjemme i stedet for å gå på den festen de ble invitert på, han kommer sikkert ikke uansett, tenker de, eller de har dratt på hyttetur med noen venner, og i stedet for å bli med på nattbading, så skal de gjespe og si at de er slitne, og mens de hører latteren til vennene sine utenfor vinduet som er på vei ned til stranda, så skal de åpne boka på midten, dit de rakk å lese før middagen var ferdig, og Edward skal ligge ved siden av Bella på gresset og de skal holde pusten sammen med Bella og Edward, og sidene skal blas om fort, og de skal lese om kyss etter kyss, i stedet for å gå ut og finne noen ekte mennesker å kysse. Jeg leser disse bøkene når jeg går hjem om kvelden, det er mange mennesker ute, det er sommer, det er lyst når jeg går hjem, uansett hvor lenge jeg har vært ute, og jeg går mens jeg leser, og noen roper kanskje etter meg, eller noen går ved siden av meg og spør meg etterhvert hva jeg leser, og jeg viser ham forsida på boka, og han spør om den er bra, og jeg nikker, og faller tilbake igjen til Forks, byen der det alltid regner, nesten som Bergen, og jeg tenker ikke da at jeg kunne valgt å snakke med dette mennesket som jeg ikke kjenner, som bestemte seg for å gå ved siden av meg helt til han skulle svinge inn en annen vei enn meg. Men man kan velge, det er det som er viktig å huske på. Man kan velge å gjøre det på nytt, å legge fra seg boka bare litt, og snakke med noen som kan komme til å bety noe. For de er der ute, det er det vi må tro på, alle sammen, og en dag skal jeg våkne og noen skal kanskje ligge og se på meg, og vi skal elske hverandre til vi ikke gjør det lenger, og da skal vi gå hver vår vei, svinge inn disse veiene hver for oss, og selvfølgelig gjør det vondt og det er lett å velge bøkene fremfor virkeligheten, men det er viktig å vite når man skal legge fra seg boka og begynne å leve igjen. Elske til man ikke gjør det, lese til man ikke gjør det, elske til man ikke gjør det, leve til man ikke gjør det, og sånn skal det gå.

38

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet.

Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

Årets sommerleir mot oljeboring blir ikke første gang miljøvernere mobiliserer for en stor miljøsak.

Forrige gang var det gasskraftsaken det sto om.

TEKST: Einar Lie Slangvold / FOTO: Arkivfoto

Sommeren 1997 planla Fellesaksjonen mot gasskraft, med Natur og Ungdom i spissen en leir i Øygarden for å stoppe planene om å bygge gasskraftverk i området. Arrangørene truet med å samle tusenvis av mennesker som var klare til å gå i gang med sivilt ulydige aksjoner dersom gasskraftutbyggingen ble startet.

– På grunn av det store presset fra aksjonistene ble byggingen utsatt, husker Lars Haltbrekken som på den tiden var talsmann for Fellesaksjonen.

– Men leiren ble likevel gjennomført. Den varte i to måneder og ble avsluttet med en debatt der alle stortingspartiene stilte med partilederne sine, unntatt Arbeiderpartiet, fortsetter han. I løpet av sommeren gikk det opp og ned med besøkstallet i Øygarden. På den avsluttende debatten samlet det seg 1100 mennesker, mens det var to stykker til stede på det minste. I l løpet av de to månedene aksjonistene oppholdt seg i Øygarden fant de på mye rart.

– Stavanger-klovnen Per Inge Torkildsen var på besøk hos oss, forteller Haltbrekken som var leder i NU fram til januar 1997. – I tillegg var miljøfilosofen Sigmund Kvaløy Sætreng innom

og holdt foredrag. Det samme var veteraner fra aksjonene i Alta og Mardøla. Vi arrangerte også debatter med blant annet fagbevegelsen, malte et bedehus og ryddet langs strendene i Øygarde. En uke i juli holdt også Natur og Ungdom sin årlige sommerleir i Øygarden og vi drev med aksjonstrening, forklarer Lars Haltbrekken.

NU med hovedansvar Sommeraksjonistene i Øygarden fikk også besøk av pressen med jevne mellomrom, husker Haltbrekken.

– Vi fikk en god del oppmerksomhet ved åpningen av leiren i juli og med den store partilederdebatten. Da var både NRK og TV2 til stede.

I tillegg fikk vi en god del oppslag i Bergens Tidende og lokalavisene underveis.

Leiren ble organisert av Fellesaksjonen mot gasskraft der Natur og Ungdom var den viktigste drivkraften, og det var NU som fikk hovedansvaret for organiseringen av Øygarden-leiren.

Fellesaksjonen besto av 3000 personer som var villige til å drive sivilt ulydige aksjoner dersom byggingen av gasskraftverkene ble satt i gang.

– Sommeren i Øygarden inspirerte til å fort-

sette arbeidet mot gasskraft, tror Lars Haltbrekken som i dag er leder for Norges Naturvernforbund.

NU hadde jobbet med saken siden høsten 1994 og arbeidet fortsatte også utover i 1998.

Da Norsk Hydro lanserte en teknologi for bygging av CO²-frie gasskraftverk i 1999, dabbet gasskraftsaken av for en periode, men den blusset opp igjen for fullt da stortingsflertallet felte Bondevik-regjeringen på gasskraftsaken i 2000 og Arbeiderpartiet dannet regjering.

– Siden 1997 har debatten om gasskraft blitt langt mer teknisk, forklarer Haltbrekken. – På slutten av 90-tallet sto miljøvernerne side ved side med biskoper og andre som var opptatt av miljø mot gasskraft. Nå handler debatten mer om renseteknologi og hvor lang tid det tar før rensingen av gasskraften kommer i gang. Det er ikke like fengende, tror han.

Ligner på Lofoten Den tidligere NU-lederen mener man enkelt kan sammenligne Øygarden-leiren i 1997 med årets Sommerleir mot oljeboring i Henningsvær.

– Gasskraftsaken var datidens store miljøsak på samme måte som motstanden mot olje i Lofoten og Vesterålen er nåtidens store sak, sier Lars Haltbrekken. Han trekker også paralleller til motstanden mot utbyggingene avAlta-vassdraget og Mardøla-vassdraget på 70-tallet. – Denne saken kan engasjere mange folk på samme måte, tror han.

39

Sultne musikere og miljøvennlige kokker på Hovefestivalen.

TEKST: Eivind Trædal / FOTO: Eivind Trædal og Hoves festivalmagasin

Festival! Miljøinformasjon, økologisk mat, klimakvoter! Kanskje også litt musikk, for dem som har tid til slikt. Hovefestivalen utafor Arendal har det meste. Vi tråkler oss mellom solbrun ungdom mot klimacampen, til bandet Pow Pow, som var med på å åpne kalaset. De er et melodisk instrumental/postrockband som har fått stadig større oppmerksomhet de siste årene. I 2007 gav de ut plata Leaving las Palmas, som de fikk gode anmeldelser for. I år har de spilt på Hovefestivalens Campusscene. Vi møter tre av medlemmene Per Magnus Gundersen, Sigurd Thomassen og Thomas Aslaksen etter konsert.

40

– Hvordan gikk konserten?

– Bra, det var mange folk, og god stemning, og sola kom fram underveis, forteller trommis Thomas Aslaksen. Hvis det virkelig var Pow Pow som brakte godværet til Hove, har de gjort en grundig jobb, for festivalen er den varmeste og mest solfylte festivalen i manns minne.

– Scenen er drevet av biodiesel, forteller Thomas videre, – Men det er vi kritiske til altså, skyter gitarist Sigurd inn. – En sjettedel av verdens befolkning sulter jo, og biodiesel lages på åkre som kunne lagd mat. Det kan vi ikke akseptere.

– Tror dere noen har sulta av deres biodiesel?

– Mest sannsynlig, sier Thomas, men han blir snart avbrutt av Sigurd. – Ikke av vår konsert nei, det tror jeg ikke.

BLOW ME: Pow pows Thomas Aslaksen har med hårføner på festival for å få sveisen på plass.

Over lik for suksess – Ville dere spilt på Hovedscenen på Hove hvis dere visste at noen ville miste maten sin og dø for det?

– Selvfølgelig, svarer Thomas, mens de to andre rister energisk på hodet. Det har blitt tydelig for Putsj at bandmedlemmene har forskjellig innstil-

En sjettedel av verdens befolkning sulter jo, og biodiesel lages på åkre som kunne lagd mat. Det kan vi ikke akseptere. ling til spørsmålene.

Bandet bekrefter at de har forskjellige roller i gruppa.

– Thomas er bransjehora, forklarer Sigurd.

– Per Magnus er økonomisjef, og jeg er dataansvarlig.

– Sigurd har prøvd seg på blogg, forklarer Thomas.

– Er det best å være her som blogg eller band, tror dere?

– Blogg, uten tvil, sier data-Sigurd. Thomas er enig.

– Bloggerne har fått flotte hytter, jeg var der borte i går.

Bandet unner dem imidlertid ikke luksusen.

– Blogger… Thomas spytter nærmest ordet ut. – Har ingenting her å gjøre. Han tør imidlertid ikke nevne navn, av frykt for bloggebacklash.

– Tilbake til dette med biodiesel. La oss si at dere kunne få headline til neste år, men dere måtte spille på biodiesel laga av tre ukers forbruk av maten til et annet band. Hvilket band ville dere sulte i hjel for å få jobben?

– De nye gitarkameratene! svarer Per Anders.

– De er så tjukke at de tåler å gå uten mat en stund. I verste fall kan de spise Askil Holm, han er jo minst kjent.

– Få også med dere at vi bor i høyteknologisk telt, avslutter IT-Sigurd. – Varmen reflekteres, og hvis folk tisser på det, blir tisset til reint vann.

Det er ingen tvil om at Pow Pow er sultne på suksess, i mellomtida lever de tilsynelatende på en diett av gitarkamerater og festivaltiss. Putsj ønsker dem en fin festival videre, og tar turen til den lille stripa med «ideelle» boder på festivalområdet. Her er seksualoppysning, røde kors og høyskolen i Agder om hverandre. Vi setter kursen mot det økologiske rekreasjonsområdet ved vann- og vinbaren rECOver. forts.

41

rECOver: Christophe Pinck og Juliane Josephsen driver økologisk vann- og vinbar.

Gjenbruksbar Christophe Pinck og Juliane Josephen står bak konseptet rECOver. Navnet spiller både på økologisk kosthold, gjenbruk av varer, og rekreasjon for fyllesjuke festivalgjengere. Cristophe og Juliane står også bak den økologiske kafeen og overnattingsplassen Maries Gjestehus på Vestre Sandøya, ikke langt fra Hove.

Strødd rundt i et større område står en masse rare møbler, stoler som er sveisa sammen og frankenstein-bord. Bardisken har åpne skuffer, og opp av den vokser det urter.

– «Innredningen» er laget av studenter innen design, kunst og arkitektur fra de lokale utdanningsinstitusjonene, med utgangspunkt i brukte og kasserte møbler, forteller Christophe. Urtene i skuffen er dyrka i kompost som er samla inn.

– Vi vil vise at det er et kretsløp. Planen var også å ha en steinovn på plassen, og lage mat med ingrediensene vi dyrker i bardisken, men på grunn av tekniske problemer måtte vi nøye oss med vann og vin, sier Cristophe.

Baren har allikevel fungert etter hensiktene.

– En fyr sov under bordet her går, og fikk vel rehabilitert seg en del, smiler Christophe.

42

Gunstig miljøsatsning Etter festivalen blei møblene i rECOver auksjonert bort til inntekt for «A million voices», et gatebarnprosjekt i Manila. rECOver er en av mange miljøvennlige tilbud på festivalen, som har kjøpt klimakvoter for å få utslippene sine i null. Hove har knytta seg til FNs klimanøytrale nettverk. UNEP, FNs klimaprogram, som også har stand blant de ideelle bodene på festivalen.

Underveis i festivalen blei det også tid til en norgeslansering av kampanjen «Seal the deal»

«Vi vil vise at det er et kretsløp.» i regi av UNEP, der festivaldeltagere kunne signere og stemple et stort banner, med beskjed til beslutningstagerne som skal til Københavnforhandlingene i desember. Natur og ungdom var invitert til lanseringa, og så sitt snitt til å lansere «High 5 for miljøet» samtidig. Dette førte til pengestøtte til NU fra både Hovefestivalen og Stormberg. Den grønne profilen til

festivalen er noe av det som har blitt trukket fram i svært positive omtaler av Hove i internasjonal presse, blant annet i det kjente rockemagasinet NME. Det er altså ingen tvil om at det lønner seg å satse på miljøet.

VINNE

REN KÅRE ER T!

NU-vision bilde-contest, der Natur og Ungdoms lokallag knives om å ta de beste aksjonsbildene, har hatt et vellykka første år. Masse bilder har kommet inn, av lokallagshelter og deres miljøaksjoner over hele Norge. Etter lang tids diskusjon i Putsj-redaksjonen har vi kommet fram til at fotogene Harstad NU hadde det beste aksjonsbildet det siste året. De er dermed å regne som reinspikka NU-legender, og er dessuten de heldige vinner av tre gratisbilletter til sommerleiren. Putsj gratulerer!

Er du ikke i Harstad NU? Lengte r du etter publisitet, ære og sommerleir? Knips et bild e av deg og ditt lokallag, på deres vakreste, dyktigste eller mest vågale, og send det til putsj@nu.no. Kan skje vil dere være de heldige vinnerne fram mot neste års sommerleir.

I Putsj nr. 3/09, vil vi kåre den først e vinneren av NU-vision bilde-contest.

Det beste aksjonsbildet blir premiert med evig heder og ære, samt grati s sommerleir for tre personer fra dere s lokallag. Plukk opp kameraet og kom deg ut og aksjonér! Send bilde t til putsj@nu.no

43

KALAS

Bjarte Tjøstheim ber folk lytte til Radioresepsjonen på P3 mellom ti og tolv. Der vil de snart avsløre hva de mener om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.

Hva synes du om Natur og Ungdom?

– Helt konge!

Hvlket standpunkt har dere i Radioresepsjonen tatt til spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen?

– Det hersker stor uenighet innad i Radioresepsjonen om akkurat dette temaet. Det vil derfor ikke være riktig av meg å si noe om hvem som mener hva om saken her og nå, men henvise til vårt radioprogram, der vi vil orientere om vårt standpunkt så snart det er klart.

Hvilken superhelt ville du helst vært, og hvorfor?

– Batman. Bruce Wayne er passe

Har du et godt slagord som kan trykkes på en button?

– Ikke tygg på gaffelen!

TEKST: Einar Lie Slangsvold / FOTO: Kim Erlandsen/Nrk P3

Hva gjør Bjarte Tjøstheim for tiden?

Jeg gjør stort sett det samme året rundt. Spiser, sover, leser bøker, ser masse film, tv-serier og fotball, og trener litt.

Radioresepsjonens Facebookgruppe er oppe i 6931 medlemmer. Det er ganske mange. Hva synes du om det?

–Jeg er evig takknemlig for at folk gidder å høre på vårt lettbeinte program. At noen i tillegg velger å 44

melde seg inn i denne facebookgruppa blir jo nesten for mye av det gode. Fy søder! Helt fantastisk!

Synes du dere snakker nok om miljøvern i Radioresepsjonen?

–Ja, men vi snakker alt for mye om utenrikspolitikk, og alt for lite om 2. verdenskrig.

Hva skal du bli når du blir stor?

– Trommeslager eller begravelsesagent. Med litt profesjonell opp-

fisefin og med kostyme på, blir han beintøff.

følging skulle fikset begge jobbene ganske bra. Tror jeg.

Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Har gjort? Jeg kjører jo konsekvent på rødt lys etter kl.22

REDD RESTEN!

TA BILDER AV NORSK NATUR! Hvert 10. minutt forsvinner det en art fra jorda.

Norsk natur er også truet. Bare i fjor mistet vi 16 arter i Norge. Vi vil redde resten og håper du vil være med.

Reddresten.no er en fotokampanje for å ta vare på mer av den norske, verdifulle naturen. Ved å laste opp et eller flere bilder av natur du vil ta vare på er du med i kampanjen og i konkurransen om fine premier.

Bildene vil overrekkes den nye regjeringen med kravet om at Norges 15 viktigste skogområder må vernes og at norsk verdifull natur må tas bedre vare på.

Last opp dine bilder på www.reddresten.no

ANNONSE

FORNYBAR ENERGI!

ANNONSE

VINN T-SKJORTER! Gå inn på bloggen til Putsj og delta i konkurransen!

WWW.PUTSJ.NO

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

BLI MILJØPUSHER! Vil du gjøre en ekstra innsats for miljøet der du bor?

En miljøpusher er en som sprer informasjon for Natur og Ungdom der du bor: På skolen din, ungdomsklubben, kaféer, bibliotek osv. Slik bidrar dem til å få informasjonen ut til hele landet!

Annenhver måned vil du få en pakke hjem til deg eller til skolen din. Denne vil inneholde materiell som skal spres ut i lokalmiljøet. Dette kan være alt fra plakater, brosjyrer, underskriftslister, konkurranser, Putsj og mye annet. Oppdragene er varierte og spennende, og du kan selv komme med forslag til oppdrag!

Miljøpusher er et veldig godt alternativ for deg som er medlem og vil gjøre en innsats, men ikke er aktiv i lokallag. Det er et morsomt og spennende arbeid som ikke krever mye av deg, men som er utrolig viktig for Natur og Ungdoms informasjonsarbeid! For å bli miljøpusher; send en mail til endre@nu.no Husk å oppgi adressen din, hvilken skole du går på og telefonnummer.