Putsj #02/16

NR. 2 /16

TEMA: KJØTT

HVA ER GREIA MED KJØTT? // KAMP OM LOVESE SOMMERQUIZ // ONDT BLOD

ANNONSER

GJØR SOM ÅRETS UNGE BONDE Mats Jacobsen

Meld deg inn i Norsk Bonde- og Småbrukarlag!

SVARSENDING

Du kan også melde deg inn på www.smabrukarlaget.no

Ja, jeg vil bli medlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag!

Som medlem av Norsk Bonde- og Smårbukarlag får du gratis abonnement på Bonde og Småbruker.

Ungdomsmedlemskap (U) Kr. 570,-

Betales av ungdom under 30 år uten landbruksproduksjon

Adresse: ........................................................................................................................

Postnr/Sted....................................................................................................................

Fødselsnr.......................................................................................................................

Tlf...................................................................................................................................

E-post ............................................................................................................................

Signatur .........................................................................................................................

Norsk Bonde- og Småbrukarlag Svarsending 0301 0090 OSLO

Foto: Marius Fiskum

Navn: .............................................................................................................................

INNHOLD

JUNI

2016

05… Leder

FORSIDEFOTO:

06… Aktuelt – Oljekamp mot valget

Anna birkeland olerud

08... Miljøplukk Ansvarlig redaktør:

Ingrid Skjoldvær ingridsk@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

martin gukild martin@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Eirin Høiseth eirin@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

10... Kjøtt - hva skal debatten handle om?

14... Norsk kjøttproduksjon - en komisk farse?

16... En dag i livet til en sauebonde 19... Kjøttkonspirasjonen som ikke finnes 20... Jordspolitikk på jordet 22... Er det helseskadelig å kutte kjøtt?

24... Matmerking – hva betyr hva?

Tekst KRISTINE HJORTH-GULBRANDSEN, PAULINA DUBKOV, MATILDE SOLBERG CLEMETSEN, ANNA BIRKELAND OLERUD, GAUTE EITERJORD, EIRIN HØISETH, INGA STEEN MIKALSEN, SARA PRYTZ RITLAND, TORA FOUGNER-ØKLAND, MIA FROGNER, MARTIN GUKILD, LATIN-AMERIKAGRUPPENE, TORGEIR VESTRE Foto OG ILLUSTRASJON AMANDA IVERSEN ORLICH, WIKIPEDIA, HUFFINGTONPOST, NU-ARKIVET, ANNA BIRKELAND OLERUD, MIA FROGNER, JENNY JORDAHL, MARTIN GUKILD, MATILDE SOLBERG CLEMETSEN, LATIN-AMERIKAGRUPPENE, Thomas Winje Øijord, Scanpix, AUF, FOLKEAKSJONEN, REBECCA RAVNEBERG Korrektur EIRIN HØISETH, TORA FOGNER-ØKLAND, MARIA MYRVOLL KNUTSEN, INGVILD STAVEM, MARTIN GUKILD, OLAV AGA

26... Aktvistplukk: Møt Berta Caceres og Marion Wallace 28... NU-sidene – Ingrids tale og månedens miljøverner 29... NU-sidene – Typisk norsk - best på å være verst 30... Mio tester kjøttindustrikampanjer 32... Et grønnere kjøkken + matoppskrifter 36... Kjendiser og kjøtt 37... Sommerquiz 38... Kalas – Ondt Blod

OPPLAG 8 000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@PUTSJ.no eller ring 23 32 74 29.

Putsj kommer ut 4 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 29 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@PUTSJ.NO ISSN NR.: 1502-3249 Putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i september

03

UTROPSTEGN

!

TRISTE DYR AV JENNY JORDAHL

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov?

Kom på trykk i utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 95187326 eller Twitter og Instagram.

Klima og miljødepartementets vett-regler under Høyre og FrP-regjeringen 1. Sitt gjerne i regjering uten ordentlig trening 2. Meld fra om hva du vil at miljødirektoratet skal mene 3. Vis respekt for naturen (så lenge det ikke går utover muligheten for profitt) 4. Vær rustet mot uenighet og motbør. Ha alltid med “faglige rapporter” og minst én kommunikasjonsrådgiver.

5. Lytt til erfarne folk. Eller lat som om du lytter mens du egentlig spiller Candy Crush) 6. Bruk kart og kompass. Da vil alle tro at du har peiling.

7. Gå ikke alene. Ikke gå, egentlig. Det å gå tar sykt lang tid. Kjør SUV eller segway. Har du ikke segway, ring Bård Hoksrud. Han har kvantumsavtale.

8. Vend i tide – det er ingen skam å snu (denne gjelder egentlig bare for Miljødirektoratet, når vi pusher dem til å endre mening) 9. Spar på kreftene og ta deg en tur på karaokebaren The Star om nødvendig (men ikke prøv å snike i køen. Dette har vi dårlige erfaringer med)

SKRIVE FOR PUTSJ? VIL DU SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER TA BILDER FOR PUTSJ? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no 04

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @miljomagasinet

Let´s talk about kjøtt, baby Av @idamhalvorsen

Sjeldent har jeg vært så redd for å ta en debatt som nå - men vi prøver.

FOTO: Anna Birkeland Olerud

Når man deltar i samfunnsdebatten er det alltid med en viss fare for å tråkke i salaten.

Denne faren er overraskende stor når det er kjøtt og kosthold som står på menyen.

Sammen med debatter om Israel og Palestina og religion og innvandring, utgjør kjøttdebatten en av de som gjør oss sinte og sure. Hvorfor er det slik?

Av @miljomagasinet

Vanskelig å ta debatten Jeg forsøker ofte å diskutere kjøtt med venner og familie. Det som er overraskende er at ingen egentlig ønsker å prate om det.

Vegetarianerne blant mine venner er dritt lei av å prate om kjøtt, etter at man stadig opplever angrep på sine meninger, og en lignende reaksjon får jeg når jeg tar opp saken under en familiemiddag med mor og far. Greit, sikkert ikke så lurt å ta en kjøttdebatt mens vi spiser grillmat en varm vårkveld, men timing er ikke alt. Mor og far er heller ikke keene på å ta debatten.

Man står så langt fra hverandre. De som spiser kjøtt og de som ikke spiser kjøtt.

Begge sider opplever at den andre siden dømmer dem. Spiser du kjøtt er du en kaldblodig, kynisk morder, mens hvis du er vegetarianer er du en naiv hippie som tror du kan forandre verden.

Begge sider maler fanden på veggen, lukker ørene og roper argumenter mot hverandre.

Det ligger oss nært Hva vi spiser er på mange måter et svært personlig valg. Kroppen er det mest grunnleggende vi eier, og at noen andre skal komme og fortelle oss hva vi skal gjøre med den kan være støtende. Allikevel trenger vi en debatt om kjøtt.

Jeg tror det er viktig at debatten ikke handler om enten eller, men snarere hva hver enkelt kan bidra med.

Kjøttspisingen vår har en rekke konsekvenser for planeten vi bor på, og sammenlignet med andre klimatiltak, så er kanskje smarte kjøttkutt noe av det enkleste vi kan gjøre.

Så i denne utgaven serverer vi deg en rekke tekster som kanskje kan belyse alt dette litt. Du kan få sette tennene i saftige saker, tygge deg gjennom alle argumentene, og får du blod på tann kan du jo alltids google litt selv.

Okei, nok tull, hugg inn.

Martin Gukild, redaktør

05

AKTUELT

DET BRYGGER OPP

TIL KAMP Flere av stortingspartiene har i vår gjennomført sine landsmøter - oljas fremtid kan fort avgjøres i valget 2017.

TEKST: Martin Gukild

I sin tale til Venstres landsmøte, tok partileder Trine Skei Grande til orde for en kunnskapsbasert miljø- og klimapolitikk, og fyrte av et skudd mot FrP og finansminister Siv Jensen – Det er ingen i regjeringen som bruker ekspertrapporter, faglige utredninger og råd fra fagmiljøer mer aktivt og med større pondus enn Siv Jensen. Ingen. Likevel velger hun å ikke tro på akkurat dette.

Men hun ga seg ikke der. Arbeiderpartiet fikk også gjennomgå av Venstre-lederen.

– Enda verre er det at vi har partier i Norge som aksepterer all denne kunnskapen, men som likevel mener at vi ikke skal gjøre noe.

Vi skal kjøre på, vi skal ta klimapolitiske harryturer til utlandet og kjøpe oss fri. Det er Arbeiderpartiet sin modell.

En knapp uke senere kom svaret fra Fremskrittspartiet, da Siv Jensen manet sitt landsmøte til å ikke snakke oljenæringa ned.

– Vi skal ikke falle for miljøelitens dommedagsprofetier.

Skarpe fronter mellom Fremskrittspartiet og Venstre i klimaspørsmål er intet nytt. Men det kan fort bli Arbeidspartiets landsmøte om et år som avgjør en av de største klimasakene i nyere tid.

Kampen for et oljefritt LoVeSe I lang tid har havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vært mye diskutert i norsk politikk. Oljenæringa ønsker å åpne området for utvinning av olje og gass, mens miljøorganisasjonene lenge har kjempet imot.

I 2009 ble organisasjonen Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, stiftet, og har jobbet kontinuerlig for å sikre området. Etter stortingsvalget 2013, fikk KrF og Venstre sikret området i samarbeidsavtalen med regjeringen. Og selv om kampen sist ble vunnet for kun 3 år siden, er det nå i gang igjen.

06

Leder i folkeaksjonen, Bente Kristine Lorentzen, er tydelig på hva planen er.

Vi er klare til å sørge for at områdene holdes oljefrie også etter stortingsvalget i 2017.

Kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja handler ikke bare om å ta vare på Norges viktigste gyteområde for fisk, det handler også om at vi må begrense norske klimagassutslipp. Her har oljeindustrien et stort ansvar og det er det flere og flere politikere som innser.

Arbeiderpartiet kan være nøkkelen Venstre, Kristelig folkeparti, Sosialistisk venstreparti og Miljøpartiet de grønne, er alle imot å konsekvensutrede, mens Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har vært for. Nå håper miljøorganisasjonene å snu Arbeiderpartiet i forkant av deres landsmøte neste år.

Kampen er allerede i gang i mange fylker, da fylkenes vedtak på deres årsmøter legger føringer for selve landsmøtet. I april var Østfold Arbeiderparti et av de første fylkeslagene i partiet til å snu i saken.

Det er ikke bare fra utsiden Arbeiderpartiet påvirkes, for deres ungdomsparti AUF, er

Bente Kristin Lorentzen.

oljefritt LoVeSe høyt oppe på agendaen når landsmøteplanene skal legges.

– På Arbeiderpartiets landsmøte i 2017 kommer det avgjørende slaget om LoVeSe. Dette har vært snakket om i over 25 år, og nå er det viktig for at vi kan sette et endelig punktum for saken. Sier AUF-leder, Mani Hussaini. Ved flere anledninger har AUF forsøkt å få moderpariet til å snu, uten å lykkes.

Neste år har vi en ambisjon om at flertallet på landsmøtet skal stemme nei. Det er viktig for AUF at Arbeiderpartiet ikke er partiet som

Mani Hussaini.

PARISAVTALEN ER SIGNERT! På Earth day, 22. april, ble signeringen av Parisavtalen gjennomført. Klimaavtalen som ble fremforhandlet i desember i fjor, ble signert av 174 land, og EU, på åpningsdagen. Dette er en ny rekord i FN. Aldri før har så mange land har signert en avtale på åpningsdagen.

16 land ratifiserte avtalen samme dag, mens en rekke store land som USA og Kina offentliggjorde sine planer om å ratifisere avtalen allerede i løpet av 2016.

åpner LoVeSe. Vi har forpliktet oss til betydelige utslippskutt i Parisavtalen, da kan ikke Arbeiderpartiet legge opp til at man skal konsekvensutrede sårbare områder, og åpne døren for prosjekter som vil øke norske utslippskutt.

Per Rune Henriksen sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, og er ikke overrasket over at AUF ønsker at moderpartiet skal snu.

– Programprosessen er nå i gang, og den skal få gå fram mot landsmøtet. Vi har i dag den politikken vi har, og hvorvidt den endres avhenger av prosessen. Jeg ønsker ikke gjette på hva utfallet av landsmøtet vil bli.

REKORDLAVE SØKNADSTALL TIL OLJESTUDIER På kun tre år har søknadstallene til petroleumsstudier på NTNU rast fra 420 til kun 31 søkere. Lignende tall finner man over hele landet, og kanskje aller mest markant er nedgangen i Stavanger. Ingeniørfag og petroleumsgeologi har sett en nedgang på hele 70 prosent i søkere fra ifjor til i år.

– Det er dramatisk at søkningen til petroleumsfag har falt med over 50 prosent, sier Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg, i en pressemelding. Hun beklager at krisen i olje- og leverandørindustrien har ført til at søkningen til teknologi og realfag samlet sett har gått noe tilbake.

STÅR VED TRUSSELEN OM SØKSMÅL

Per Rune Henriksen.

– Avlys 23. konsesjonsrunde! Oljeboring i Arktis er uforenelig med en ansvarlig klimapolitikk. Om Norge skal ta sin rettferdige del av ansvaret for å hindre farlige klimaendringen må vi la olja ligge, sier leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær.

Natur og Ungdom er en av stifterne av Foreningen Grunnloven § 112 som jobber for at 23. konsesjonsrunde skal avlyses og at grunnlovens miljøparagraf skal vurderes i tildelingen av nye letelisenser til oljenæringa.

En ny norsk klimarapport fra Norsk Klimastiftelse er utarbeidet av professor ved institutt for privatrett, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Beate Sjåfjell, og Anita Halvorsen, professor ved University of Denver. I rapporten skriver forskerne at Norge – rettslig sett – ikke kan dele ut lisenser for utvinning av fossilt brensel i de områder av Arktis som er under norsk jurisdiksjon.

07

MILJØPLUKK

MILJØYRKET SAGT OM KJØTT MATTHEW HOMOLA

PROSJEKTINGENIØR, NORDKRAFT TEKST: Martin Gukild / FOTO: Privat

«Dyr er vennene mine…. Og jeg spiser ikke vennene mine.»

– George Bernard Shaw, forfatter

«Mitt favorittdyr er biff.»

– Fran Lebowitz, forfatter

«Meat isn't murder, it's delicious.»

– John Lydon, musiker

Hva er det Norsk Vind Energi Nordkraft gjør?

– Vi bygger, vedlikeholder og drifter vannkraft, kraftnett, småkraft og vindkraft.

Hva er det du jobber med?

– Jeg jobber med utvikling av kommende vindkraftprosjekter med ansvar for vindmålinger og produksjonsberegninger.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg har en god del variasjon i arbeidet. Noen dager er jeg ute hele dagen og jobber med montering av vindmåleutstyr. Andre dager er jeg bak datamaskinen og jobber med modellering av hvordan vinden blåser på et prosjektområde og hvor turbinene skal plasseres for å utnytte vinden best mulig.

Hva tror du folks inntrykk er av vindmøller?

– Jeg tror at de fleste har et positivt inntrykk av vindkraft, men at mange undervurderer hvor mye energi et vindkraftverk produserer.

Jeg møter regelmessig folk som blir overrasket over at vårt vindkraftverk, Nygårdsfjell Vindpark, produserer energi nok til over 6000 husstander!

Hva er det beste og verste med jobben din?

– Det beste er gode kollegaer og at vi jobber med produksjon av fornybar energi, noe verden trenger enda mer av framover. Jeg synes ikke det er noe dårlig med jobben, men en utfordring nå for kraftbransjen er at det er kommet mer ny energiproduksjon inn enn det har kommet nye industriprosjekter for å bruke det. Dette gir veldig lave kraftpriser og så blir det ikke så lønnsomt med ny fornybar energi som man skulle ønske.

08

«Not eating meat is a decision, eating meat is an instinct.»

– Denis Leary, skuespiller

«I am not a piece of meat.»

– Lady Gaga (om kjøttkjolen)

«Den som vil ha bare kjøtt og spiser sine venner, han blir så doven og så trøtt og får så stygge tenner.

Men den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille.

Han blir så grei mot dem han kjenner og får mange gode venner, og får like fine tenner som en krokodille.»

– Fra «Grønnsakspisersang» av Thorbjørn Egner

MILJØTEKNOLOGI

EN STØVSUGER FOR HAVET Åtte millioner tonn plast finner hvert år sin vei til verdens hav - det kan umulig være bærekraftig.

TEKST: Martin Gukild

Konsekvensene av forsøplingen av havene er store. Hundretusenvis av fugler og fisk dør. Det er en økonomisk belastning for alt fra fisk- og shippingnæringen til turisme, og stoffer fra plasten forurenser maten vi spiser fra havet.

Flere prosjekter er satt i gang for å gjøre noe med dette, og et interessant nytt prosjekt er “The Seabin Project”.

To surfere fra Australia, Peter Ceglinski og Andrew Turton har brukt fire

DEATH ROW

BRUNBJØRN

Brunbjørnen er iferd med å dø ut i Norge.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Wikipedia

år på å utvikle en søppelkasse for sjøen. Arbeidet deres har nå kuliminert i the seabin, som skal lanseres på markedet senere i 2016.

Hvordan fungerer den?

Seabin er en bøtte som settes på havflaten i en havn eller marina, og kobles med kabler til land. Den flyter helt i toppen av vannkanten, og ved hjelp av en pumpe, suger den til seg søppel som flyter forbi. Det hele kan minne om en støvsuger. Søppelet fanges i en pose, som enkelt kan fjernes og innholdet kan kastes.

Vannet som pumpes gjennom bøtten blir sendt gjennom en rensestasjon på land, og kan skille ut oljesøl og lignende, før det nå rene vannet vender tilbake til havet.

Fordi bøtten ligger helt i vannkanten, er skadene på fauna og flora i havet minimale.

Vi må nok ha veldig mange seabins før havet blir rent, men at dette er et steg i riktig retning er det ingen tvil om!

Brunbjørnen, eller Ursus Arctos er den mest utbredte bjørnearten på jorda, og man regner med at det finnes over 200 000 i verden. Men i Norge er bestanden nå nede i under 50 som kan reprodusere seg.

I tråd med navnet er bjørnene brune i pelsen, men de kan variere fra en lys gulbrun farge, til nærmere svart. Både hunn- og hannbjørnene blir svært tunge, og hanbjørnene kan veie over 400 kg.

Brunbjørnene går i dvale på høsten, som varer til utpå våren. Det er ikke uvanlig at bjørnene våkner fra dvalen og tar seg en rusletur, før de går tilbake for å sove.

Brunbjørnen spiser stort sett alt, men i hovedsak består dietten av vegetasjon, bær og frukt. I områder hvor det finnes brunbjørn og svartbjørn, hender det at brunbjørnen dreper og spiser svartbjørn.

Avhengig av innvandring Mens politikere i Europa stenger grensene, er brunbjørnene i Norge avhengige av innvandring. Bestanden i Norge er svært lav, og det er ikke nok til at den kan overleve uten påfyll fra spesielt Sverige.

På 1800-tallet regner man med at bestanden var på over 3000 dyr, og at Norge hadde flere enn Sverige. Utover 1900-tallet ble gikk det nedover, mye på grunn av jakt og fangst, og konsekvensene ser vi fram til i dag.

09

10

KJØTT Debatten om kjøtt blir ofte en debatt om hvorvidt man selv spiser kjøtt eller ei.

Men hva bør debatten egentlig handle om?

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Anna Birkeland Olerud

Få ting er mer personlig enn det vi velger å putte i kroppen. Kjøttdebatten er en av få politiske debatter som nesten utelukkende handler om våre individuelle valg. Sjeldent hører man debatt om høyere avgifter på kjøtt, rasjonering eller andre politiske tiltak.

Noe annet som skiller kjøttdebatten fra mange andre debatter er at man ofte debatterer om man er for eller mot å spise kjøtt. Og da er det gjerne snakk om på et personlig plan, hvorvidt jeg skal spise kjøtt. Å tape denne debatten kan med andre ord få ganske store konsekvenser for hverdagen min.

Problemet med denne debatten er at kjøttdebatten egentlig er en rekke forskjellige debatter som rulles inn i et ja- eller nei-spørsmål. Er du for eller mot kjøtt.

11

Kjøtt er ikke kjøtt Muskulatur med fett og bindevev fra slaktede dyr, det er kjøtt. Men det er stor forskjell på hvilke egenskaper forskjellig kjøtt har fra forskjellige dyr, og hvilke konsekvenser det har for kloden.

De siste årene har kjøtt kommet mer og mer fram i søkelyset som en klimasynder. Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, mener det er nødvendig at dette skjer.

– Forbruket vårt påvirker klima, og da blir noe av det viktigste å spise mindre kjøtt. En pakke med kjøttdeig gir utslipp tilsvarende 4 mil med bilkjøring. Dessuten gir kjøttkonsum mange andre negative miljøkonsekvenser, både i Norge og utenlands. Det beslaglegger store arealer, bruker opp ferskvannsressurser, og mye mer.

Hermstad er også kritisk til en industri hvor presset om profitt og størrelse stadig øker.

– Presset på dyrenes helse øker. De må vokse raskere og stadig klare seg med mindre plass. Trenden vi ser internasjonalt er også at de får mer og mer antibiotika i fôret.

Klimaet trenger løsninger De siste 50 årene har kjøttkonsumet til den gjennomsnittlige nordmann nesten doblet seg. Hermstad mener dette ikke kan fortsette, og at løsningene finnes både hos oss forbrukere, men også hos politikerne.

– Vi trenger en endring i politikken: mindre støtte til kjøttprodusentene, og mer til grønnsaksprodusenter. Dessuten må vi prioritere støtte til de brukene som baserer seg på hjemlige ressurser, snarere enn importert fôr.

Jo mer kjøtt vi produserer og konsumerer i Norge, jo mer av verdens knappe arealer legger vi beslag på. Derfor trenger vi nye mål for landbrukspolitikken. Den gode nyheten er at dette kan gjøre det mer lønnsomt å satse på norske småbruk, fremfor kraftfôrbasert storskalaproduksjon av kjøtt.

Hvor store klimagassutslipp et kilo kjøtt har, avhenger mye av kjøtttypen.

– Det mest effektive er å kutte ned på storfekjøttet, da sparer du mest klimagassutslipp og også mye arealer og andre ressurser, ettersom storfe i Norge også spiser mye kraftfor, sier Hermstad.

Når en bare regner på klimagassutslipp er det kjøtt fra gris og kylling som kommer best ut. Hermstad vil likevel ikke oppfordre folk til å spise mer av dette.

– Vi vil ikke at du bytter ut storfe med kylling eller gris, ettersom disse kjøttslagene også innebærer mye ressursbruk, og dessuten noen andre utfordringer med dyrehelse og dyrevelferd.

Dyrevelferdskrisen For selv om storfe er den største klimasynderen i kjøttindustrien, er heller ikke dens konkurrenter uten baksider. Fjærkre, som kylling og kalkun, er å regne for de mest klimavennlige dyrene å spise, og har hatt en enorm vekst i vårt kosthold de siste tiårene. Siri Martinsen,

12

leder av dyrerettsorganisasjonen NOAH, ser kritisk på utviklingen. Det kommer stadig rapporter og historier om dårlige levekår.

– Det er vanlig å spørre hvilket kjøtt som er dyrevelferdsmessig verst, men det man også må huske på er at dette også handler om volum:

«En pakke med kjøttdeig gir utslipp tilsvarende 4 mil med bilkjøring.»

Det går ikke an å masseprodusere dyr til dagens store kjøttkonsum, og tro at det kan gjøres på en måte som tar hensyn til dyret, sier Martinsen.

Kyllingproduksjonen har nå rundet 70 millioner individer i året - dette er 70 millioner individer som har en kropp som de ikke kan leve med, der de delene av kroppen mennesker ønsker å spise vokser så fort at beinbygning og indre organer ikke henger med.

Nesten all slaktekyllingproduksjonen i Norge foregår i såkalte intensive oppdrettssystemer. I 2011 gjennomførte Mattilsynet en kontroll av 25 prosent av disse stedene i Norge. 102 av de 152 kontrollerte, hadde grove brudd på regelverket.

– Vi har avdekket brudd på vesentlige krav som direkte påvirker dyrevelferden. Eksempelvis gjelder det kvalitet på strø i kyllinghuset, for korte mørkeperioder hvor dyra kan hvile, for høy dyretetthet, for dårlig klima, mangler ved tilgang på fôr og vann, manglende rutiner for uttak og

nesker kan spise direkte. Er det da riktig å produsere kjøtt her?

– Når du ser på Norge må du se på hva vi har forutsetninger for å produsere, og så hva som kan lages på gras. Gras er det bare drøvtyggere som kan utnytte, og det er en ressurs vi må ta i bruk. Jeg mener at mat er noe alle trenger hver dag. I mitt hode må man se på matproduksjon som noe litt annet enn alt annet som skaper klimagassutslipp, sier Godli.

Beitende dyr er ikke bare med på å utnytte ressurser, de er også med på å opprettholde kulturlandskapet, mener Godli.

Beitende dyr er et avgjørende element i kulturlandskappleien som er nødvendig. og det er da for å opprettholde det ideal landskapet vi har hatt de siste århundrene.

Tap av kulturlandskap kan gi store konsekvenser for artsmangfoldet i Norge.

«Politikerne har et ansvar for at det skal være enkelt som forbruker å ta de riktige valgene.»

håndtering av sjuke og skadde dyr, og for dårlige avlivingsrutiner, sa Ole Fjetland fra Mattilsynet i en pressemelding om funnene de gjorde.

Miljøvennlig er mer enn CO2-utslipp Noe som nevnes sjeldent i kjøttdebatten, er hvorvidt vi har muligheten til å produsere annen mat. Kun en liten andel av Norges areal brukes til matproduksjon.

Det er relativt begrensede områder som kan dyrke mat som kan gå direkte til konsum, forteller Olaf Godli, generalsekretær i Norsk bonde- og småbrukarlag. Så har du mer areal som kan brukes til å dyrke bygg og harve som kan brukes til å dyrke fôr til dyr, mens resten er gress.

Store deler av arealet som brukes til matproduksjon i Norge, kan ikke gro mat vi men-

En komplisert debatt Nestleder i Natur og ungdom, Gaute Eiterjord, forstår at hele kjøttdebatten kan være komplisert.

– Man kan lett bli forvirret, men det er viktig å bruke litt tid på å finne ut hva man synes er riktig. En tommelfingerregel er i alle fall at det er lurt å spise mindre kjøtt, og at man kan bli mer kresen på hva kjøtt man velger, sier Eiterjord.

Han mener man bør gjøre en innsats for å velge kjøtt som er produsert på en miljøvennlig måte.

Man bør velge kjøtt fra dyr som har gått på beite, eller vilt. Man kan for eksempel spise fårikål om høsten med god samvittighet, ettersom sauen eller lammet har gått på beite om sommeren.

Men det er ikke bare vi forbrukere som kan gjøre noe - politikerne må også komme på banen.

– Politikerne har et ansvar for at det skal være enkelt som forbruker å ta de riktige valgene. Politikken må endres slik at vi bruker våre egne ressurser til å produsere kjøtt, og ikke legger beslag på andre lands arealer. I dag premierer politikken de som produserer mest intensivt. Da bruker man mer kraftfôr, og gjør det mindre lønsomt å høste gras og ha dyr på beite i distriktene.

Det må bli lønnsomt å ha dyr på beite, slik at vi kan bruke de utrolige fôrressursene i utmarka. Dette kan bety noe høyere matpriser i butikkene, men god mat koster og vi har absolutt råd i Norge til å betale den prisen, avslutter Eiterjord.

Man kan si at det er mange hensyn man kan ta, og det finnes en rekke gode grunner til å ta flere forskjellige valg. Det vi kan bli flinke på er å sørge for at livsstilen vår og holdningene våre går overens.

13

NORSK KJØTT – EN KOMISK SOYAFARSE?

Reklamene for norske kjøtt-, fiske-, egg- og melkeprodukter forteller oss ofte hvor bra og sunt det er og oppfordrer oss til å «Nyte Norge» nettopp fordi det er norsk. Men er kjøttet vi setter på tallerkenene våre virkelig 100 prosent norsk?

TEKST: Inga Steen

En rapport fra Spire kalt Soyalandet, viser at det er mer utenlandske ressurser, spesielt brasiliansk soya til kraftfôr, i norsk husdyrproduksjon enn det vi får vite av reklamer og merkinger.

Er norsk husdyrproduksjon virkelig 100 prosent norsk, eller har det blitt til en komisk farse når det gjelder bruken av soya? Og hvilke konsekvenser har egentlig den økte norske soyabruken for mennesker, dyr, bærekraftig utvikling og miljø?

Fra svindyre kjøttpriser til fishy business?

Kjøtt var svindyrt før i tiden. Ifølge Framtiden i våre hender var prisen for én kilo kjøtt 91 kroner i 1986, som i dagens kroneverdi tilsvarer hele 191,88 kr. Men 30 år senere har kjøttprisene endret seg ganske drastisk. Siste tall fra Landbruksdirektoratet for uke 19 i 2016 viser at engrosprisen for storfekjøtt var 55-60 kroner per kilo, circa 69 kroner for per kilo lammekjøtt, 31 kroner per kilo for svinekjøtt og kun 29,50 per kilo kyllingkjøtt. Når forskning viser at lavere priser ofte fører til økt forbruk, er det ikke rart at kjøttforbruket har økt massivt siden 1986. I 1989 spiste hver person i Norge omtrent 55 kilo kjøtt i løpet av et år, som var en økning i forbruk på litt under 20 kilo på 30 år. I 2013 spiste Norges innbyggere i gjennomsnitt 80 kilo kjøtt på et helt år.

I 2014 ble det spist hele 81 078 963 kyr, okser, kyllinger og griser til sammen i Norge.

Det er med andre ord heller ikke noe tvil om at markedsføringen av kjøtt har blitt satset på stort de siste årene, til tross for at både Helsedirektoratet og FNs klimapanel anbefaler kjøttkutt av hensyn til klima og egen helse.

Den økte produksjonen gjelder også særlig for Norges andre oljeeventyr: laksen, hvor det i 2014 ble produsert hele 1,27 millioner tonn laks. Denne store og raske økningen av husdyrsproduksjon og fiskeoppdrett har vært mulig med økt bruk av kraftfôr. Men hvor mye kraftfôr importerer Norge egentlig?

Status på norsk import av kraftfôr Heldigvis for oss nordmenn er informasjon om det norske landbruket veldig tilgjengelig. På

14

Norsk Landbrukssamvirkes nettside står det at bruken av importerte råvarer for kraftfôr har økt mye de siste årene. Faktisk så er det slik at over halvparten av det norske kraftfôret som gis til husdyrproduksjon blir importert fra utlandet, og det er soya fra Brasil som står for hoveddelen. I 2014 importerte Norge mer enn 820 000 tonn soya, hvorav over 700 000 tonn var fra Brasil. Og ifølge Norsk sjømatråd går omtrent 70 prosent av denne importerte soyaen alene til fiskefôr for norske oppdrettsfisk.

Jeg er soy på spansk Det sies at man blir hva man spiser. Så hvor mye soya blir man når man spiser kjøtt? Vel, spiser du en én kilo med kyllingkjøtt vil 0,35 av disse kiloene være soya. Eller, unner du deg en svinekotelett på sommeren, så vil halvparten av hver kilo du får i deg være soyabønner. Og visste du at nå som oppdrettslaksen kun lever på kraftfôr og for det meste soya, så har den blitt vegetarianer? Dette gjør at laksen nå inneholder mindre Omega-3 fettsyrer enn tidligere, og har dermed blitt mindre sunn. Spiser du kjøtt spiser du også indirekte det dyret har spist. Men er det så farlig hva dyrene spiser?

Prosentandel av soya du får i deg når du spiser/drikker (per kilo): Gris: 10-15% Kylling: 10-20% Storfe (okse, ku og kalv): 7% Oppdrettslaks: 22,8% Egg: 10-15% Sau: 7% Kumelk: 10-15% Hentet fra Framtiden i våre henders rapport fra 2014: Godt brasiliansk – En kartlegging av soyaforbruket i norsk landbruk og oppdrettsnæring Det drives mye forskning på hvorvidt disse ekstra proteinrike bønnene faktisk er bra for mennesker. Det er nemlig studier som viser at

visse komponenter i soyabønner kanskje ikke er så sunne for kroppen likevel, slik som det heller ikke er i altfor store mengder for dyr som ikke har soyabønner som normalkost.

Det finnes imidlertid også studier som viser at soyabønnerer helsefrembringende på andre områder. Dermed, spiser man variert og ikke spiser soya i for store mengder er det ikke noe problem. Likevel, satt i perspektiv er det uansett interessant å vite hvor mye soya man faktisk får i seg når man spiser kjøtt, og

på kun omtrent 37 prosent, og da har man ikke engang regnet med importert fôr, ifølge Spires rapport Soyalandet.

VISSTE DU AT: Soyabruken i norsk landbruk og fiskerinæring i 2013 stod for et landareal på 200 000 hektar i Brasil, som tilsvarer: •

det samlede fulldyrkede arealet i Hedmark og Oppland til sammen

•

20 prosent av jordbruksareal

•

24,5 prosent av Norges fulldyrkede areal

•

det samlede arealet til syv av Norges største byer: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Fredrikstad og Drammen

•

272 000 fotballbaner

Norges samlede totale

Kilde: Framtiden i våre henders rapport: Godt brasiliansk – En kartlegging av soyaforbruket i norsk landbruk og oppdrettsnæring

ikke minst hvilke konsekvenser det kan ha.

Når det er sagt så har Mattilsynet strenge regler på hva slags mat som er lov å spise i Norge og skal passe på at vi ikke får i oss noe dumt. Det er da enda godt!

Bærekraftighet, matsikkerhet og miljøkonsekvenser Overforbruket av soya har ikke bare konsekvenser for kroppen, men også for miljøet.

Greenpeace sin rapport Eating up the Ama-

zon fra 2006 kunne avsløre at den økende produksjonen av soya mellom 2003-2005 hadde forårsaket avskoging av 70 000 kvadratkilometer med regnskog i Brasil. I de ti årene som har gått siden da, har trenden fortsatt. Soyaindustrien er en trussel mot regnskogen, som vi vet er kjempeviktig i kampen mot global oppvarming. Dessverre er nå norsk landbruk og fiskerinæring så avhengig av soya at det til og med truer vår egen matsikkerhet. Vi har nå en selvforsyningsgrad

En soyafarse?

Ifølge vår elskede gratis leksikontjeneste på nett, Wikipedia, blir en farse beskrevet som «et komisk teater som forsøker å underholde publikum med usannsynlige og ekstravagante situasjoner, forkledninger og skjulte identiteter, samt verbal humor med varierende grad av sofistikert innhold». Når vi nå vet hvor mye importerte råvarer og spesielt soya det er i norsk kjøttproduksjon, så er det klart at norske styresmakter spiller en farse for det norske folk. I ekstravagante reklamer underholder norske kjøttprodusenter og matmerketjenester oss med forkledninger av importert kraftfôr med bilder av norske dyr på beite, og forsøker å skjule en halvt utenlandsk identitet. Så når vi ser at innholdet i norsk informasjon utad i reklamer og informasjonskampanjer ikke er så sofistikert som man ønsker å tro, så har de ufattelig bra humor hvis de tror de kan kalle norskprodusert kjøtt og fisk for 100 prosent norsk.

Poenget er ikke å finne en syndebukk, eller om det var høna eller egget som først la til rette for import av brasiliansk soya. Artikkelen ønsker kun å gjøre informasjon som allerede er ute i verdensveven mer tilgjengelig for allmennheten, og vise at når man tar med det som faktisk er fakta om norsk husdyrproduksjon så får man et annet bilde enn det informasjonskampanjene viser. Da kan man ikke kalle mesteparten av norsk kjøtt for helt norsk, og innrømme at det er nesten umulig å unngå å få tak i kjøtt og fisk, også melk og egg, som ikke er med på å ødelegge regnskogen. Så enten om du liker det eller ei, så er brasiliansk soya en stor del av norsk kjøtt-, melke-, egg- og fiskeproduksjon.

Soyonara!

15

EN DAG I LIVET

TIL EN SAUEBONDE

Med kun tre prosent dyrket mark, er Norge blant de landene i verden med lavest andel jordbruksareal per innbygger. Hvordan bruker vi dette arealet?

TEKST: Paulina Dubkov og Matilde Solberg Clemetsen / FOTO: Matilde Solberg Clemetsen

580 meter over havet i Åsmarka ligger gården til Kjersti og Bengt. På grunn av høyden og den korte sommeren kan ikke jorden her dyrkes.

– Hvis vi skal få til et mer bærekraftig framtidssamfunn er vi nødt til å spise mindre kjøtt.

Men samtidig må man produsere det man har naturlige forutsetninger for å produsere, sier Kjersti og forteller at mange småbruk i bygda hennes er ikke lenger i drift og jorda brakklegges. Her, rett utenfor gjerdet til Kjersti og Bengt, finnes det store friområder og fellesbeiter sauen kan gå ut og produsere mat. Vi besøker gården sent i april, og bakken er fortsatt dekket av snøflekker her og der. Lufta er frisk, det kjen-

16

nes at vi er 580 meter over havet.

– Man kan på en måte ikke leve som vegetarianer på denne enheten. Derfor er det eneste riktige å ha noe som produserer kjøtt av de plantene som er her, forteller Kjersti.

Kjersti og Bengt har begge jobber ved siden av gården de driver. De kaller seg småbønder, men gården er historisk sett større enn et småbruk.

– Denne gården er for liten for Fremskrittspartiet, Høyre og veldig mange. De vil bare ha heltidsbønder, men disse finnes nesten ikke i Norge lenger. På en måte er jo dette en bra tankegang, for det bør jo være noen som kan bruke all tid og krefter på dette. Men hvis en kvitter seg med alle oss andre, kvitter en

seg med en fjerdedel av norsk matproduksjon, forklarer Kjersti.

Det finnes mange utfordringer ved å være bonde i Norge i dag, Siden gården til er for liten for å gi en årsinntekt, har Kjersti deltidsjobb og Bengt har fulltidsjobb ved siden av arbeidet på gården. I de mer krevende periodene, som under lammingen, må de ta seg fri fra jobben, hente ut barna fra skolen og få hjelp av naboer fordi sauene må passes på til alle døgnets tider.

Sauenes selvrealisering Å drive med dyr, er ikke noe du gjør kun som en jobb, forklarer Kjersti. Du er nødt til å ha en interesse og legge ned et engasjement i arbeidet med dyra.

– Det høres veldig rart ut, siden jeg spiser disse dyrene og tjener penger på dem, men jeg er jo veldig glad i dem også.

Hun synes at det er hyggelig at sauene kommer når hun roper på dem og at de er tillitsfulle. At hun kan gi sauene gode liv og at de kan føle seg trygge hos henne.

– Det beste for dem er jo å få lam, sier Kjersti. Det er deres mening med livet. Den eneste selvrealiseringen de har.

Jeg er bare en vaktmester Et tegn på at sauene er glade, er den omsorgen de har for lammene sine. De lager gode lyder

og danner en spesiell type kontakt med barnet sitt. Et annet tegn på at sauene er glade, ser man når de får komme ut på beite og lammene får løpe rundt og spise grønt gras.

– Da er det også mye glede og aktivitet.

Sauene er også veldig fornøyde når de får gå ut i skogen, og når de får komme hjem igjen om høsten. Det er jo dyra som eier gården, jeg er bare en vaktmester. Jeg er deres tjener, ikke omvendt, ler Kjersti.

Sauene vil hjem om høsten, ofte kommer noen hjem av seg selv, og helt plutselig har de funnet veien hjem fra beite og står utenfor gården.

– Jeg trenger bare å åpne dørene, så kommer de inn, forteller Kjersti som tydelig vektlegger dyras velferd.

«Det beste for dem er jo å få lam. Det er deres mening med livet. Den eneste selvrealiseringen de har.»

Verdens beste ting Kjersti viser frem to nyfødte lam. Mammaen har slikket dem, og de har reist seg og funnet melk. Mammasauen virker sky, mens lammene kommer bort til oss.

– Nå har mammasauen fått verdens beste ting, disse skal hun passe på. Hun har ingen mulighet til å rømme noen sted, så hun føler seg litt truet av at vi er her nå, forklarer Kjersti.

Lam er kanskje verdens søteste skapninger, tenker vi, og Kjersti forteller at en nyfødt lam veier omtrent det samme som et nyfødt menneske: cirka tre og et halvt kilo. Gjennom de neste månedene skal lammene drikke store mengder morsmelk, og legge på seg en kvart kilo om dagen. Lammene får spise jevnt hele dagen, og mødrene fores tre til fire ganger per dag. Mødrene stiller med melk, men gradvis får graset større betydning enn morsmelka. Så fort det blir grønt ute får lammene bli med mødrene sine ut på beite. Innen september skal lammene veie 45 kilo. Da er de slaktemodne.

Mine englebarn, andres drittunger Rett før lammingen starter, fordeler Kjersti mammasauene i sine egne private båser hvor de skal være i 3-4 dager, deretter slår hun dem sammen.

– Sauer er veldig harde mot andre sine lam.

Det er mine englebarn og andres drittunger.

De er bare glade i sine egne, forteller hun.

Dersom det skulle bli noe rot med at et lam kom seg bort, er det fullt mulig at den blir avvist av mammaen sin. Andre sauer kan også rett og slett stange i hjel lam som ikke er deres egne.

– Sauene er nødt til å knytte kontakt de første dagene med lammene sine gjennom at de slikker dem. De kjenner ungene sine ved å høre brekelydene deres og lukta på rompa forts.

17

18

deres. Da lukter mammaene at deres lam har drukket av deres melk.

– Det blir veldig lite miljøvennlig å kjøpe økologisk kraftfôr. Den reiser lengre og er dyrere.

Gress, ikke kraftfôr Vi går bort til en ring med små sauer som ikke var store nok til å bli slaktet i fjor høst. De skal slaktes nå til høsten, og har fått ett år ekstra, fordi Kjersti ikke ville bruke kraftfôr på å fete dem opp unaturlig.

– Jeg tenker at sau er et grovfôrspisende dyr. Det er jo det som er problemet med norsk landbruk. Disse dyrene som egentlig kunne levd av bare gras, blir det brukt mengder av kraftfôr på. Slik er politikken lagt opp. Kraftfôr er egentlig for billig, mener hun.

Selv om dyrene beiter halvparten av året gress, faller driften hennes ikke inn under definisjonen økologisk kjøttproduksjon. Da måtte sauene ha fått økologisk kraftfôr, og gresset de beitet på kunne ikke bli gjødslet med kunstgjødsel. Men Kjersti er klar på en ting:

Fra fødsel til slakt Lammingen skjer i månedsskiftet april og mai. Dersom alt går slik som det skal, er dyrene store nok til å bli slaktet i september. Av de forventede 230 lam skal 180 slaktes, og ellers slaktes de det har vært problemer med, som har dårlig helse eller som har vist seg å være dårlige mødre.

– Disse er produksjonsdyr. De er her for å produsere kjøtt, forklarer Kjersti.

Enkelte sauer skal ikke spises, for de skal bli mødre neste år. Kjersti er med i Landbrukssamvirket og det er kort transport til slakteriet som Nortura har i hennes kommune. Skinnet blir sendt fra slakteriet til garveriet og så til Kjersti slik at hun kan enten beholde det eller selge skinnet privat. Hun tar også tilbake et parti kjøtt som hun og familien spiser.

Slaktedagen Dagen man sender sauene til slakteriet er ikke den morsomste.

– Det kan være ganske leit. Det vil alltid være noen individer som man har knyttet litt sterkere bånd til. Hvert år skifter hun ut 20 prosent av dyrene sine. På gården går livet sin gang, og det hele er en slags syklus av liv. På et tidspunkt får vi besøke det lille røde hønsehuset hun har bare fordi det er koselig. Når vi kommer inn oppdager vi at det ligger en slapp og litt blodig høne i det ene hjørnet. Kjersti forklarer at høns ikke alltid er så snille med hverandre, og kan hakke på de som er syke. Vi lurer på om hønen kommer til å dø, og Kjersti svarer at det godt kan være.

– Da blir det vel kylling til middag? Spør vi.

– Nei, svarer Kjersti, vi spiser ikke dyr som har lidd og dødd av sykdom, det ville ikke vært moralsk.

KJØTTKONSPIRASJONEN

SOM IKKE FINNES Ingen tvil om at verdens kjøttforbruk må ned. Det er heller ingen tvil om at «dokumentaren» Cowspiracy verken er nyansert eller godt dokumentert.

TEKST: Anna Birkeland Olerud, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Udokumenterte påstander «Dokumentarfilmen» Cowspiracy har tatt internett med storm siden den kom i 2014. Nesten fem stjerner på Netflix, og en voksende bevegelse av nyverva veganere. Regissørene Kip Andersen og Keegan Kuhn forteller med heftig dramaturgi at «raising and killing animals is really what is destroying the planet».

Store deler av verdens klimagassutslipp kommer fra husdyrhold. Likevel jobber ikke miljøorganisasjonene nok for å fremme vegansk kosthold, mener Andersen og Kuhn. Når Greenpeace takker nei til intervju med filmskaperne, og et kjøttselskap ikke vil oppgi hvem de samarbeider med, er det gjort. Noen prøver å skjule noe for de heltemodige regissørene.

Det blir klart at det finnes en konspirasjon mellom miljøorganisasjoner, myndigheter og kjøttindustri. Og det blir klart at filmskapernes journalistiske arbeid er skrøpelig tynt.

Det er mulig Elvis fortsatt lever. Det er mulig månelandinga skjedde i Hollywood. Det er mulig det finnes en verdensomspennende kjøttkonspirasjon. Men enn så lenge er eneste bevis at Greenpeace takka nei til intervju. Greia med dokumentarsjangeren er nettopp det – den skal være godt dokumentert. Da holder ikke antakelser og ville idéer. Du får ikke dryppende saftig steik av sultefôra ku.

Mangler nyanser «Du kan ikke være miljøverner og spise kjøtt» og «sjømat er ikke en bærekraftig proteinkilde»

er blant konklusjonene i Cowspiracy. Klart det ikke er bærekraftig å fiske med trål som soper med seg hele havbunnen. Klart det ikke er bærekraftig med kjøttproduksjon basert på menneskemat og soya, nykolonialisme, avskoging og utarming av ressursgrunnlag. Men, spør kystfolket som har levd av Lofottorsken i tusenvis av år om det finnes langsiktige fiskemetoder. Spør urfolk som har levd av fiske og jakt siden tidenes morgen om veganisme er det eneste bærekraftige. Spør bonden som produserer lammekjøtt på kortreist gras, om det finnes miljøvennlig fôr. Beitedyr holder også kulturlandskapet i hevd. 24 prosent av de trua artene i Norge er avhengig av kulturlandskap. Å høste vilt og bruke utmarksressurser øker sjølforsyningsgraden, og er med det solidarisk.

Kamp på mange fronter Husdyrhold står for enorme klimaødeleggelser, som kilde til hele 18 prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Det er klart verdens kjøttforbruk må ned. Vi må alle fleske til med kjøttfri mandag, gjerne resten av uka også.

Men akk, hadde det bare vært så enkelt at vi kunne løse klimaproblemet ved å bli veganere alle sammen. Dessverre er det visst ikke så enkelt. Brenning av kull, olje og gass står for 57 prosent av verdens klimagassutslipp, i-følge FNs klimapanel. I Norge er de viktigste utslippskildene olje- og gassut-

vinning, med 28 prosent, industri med 22 prosent, veitrafikk med 20 prosent og annen transport med 12 prosent. Jordbruk, inkludert blant annet husdyrhold, gjødsel og oppdyrking av myr, står for 8,1 prosent av de norske klimagassutslippene, ifølge Miljødirektoratet.

Klimaproblemet er komplekst. Vi må ta klimakampen på alle fronter. Både med matindustrien, fossilindustrien, og andre sektorer.

Samtidig må vi ta hensyn til biomangfold, urfolk og eget ressursgrunnlag.

Kuslakt Det er uendelig mye råttent i verdens matindustri. Mange miljøorganisasjoner har i lang tid jobba politisk med problemene. Det er bra at en film inspirerer mange til å kutte kjøttet. Men Cowspiracy makter ikke formidle kompleksiteten i miljøproblemene. En god dokumentar har med hele bildet, flere sider av saken og nyanserte konklusjoner. En god dokumentar unngår paranoide antydninger og udokumenterte påstander. Det gjør ikke Cowspiracy. Da må anmeldelsen ende i slakt.

«The film that environmental organisations don’t want you to see» er slagordet på filmens nettside. Nå kan ikke jeg snakke på vegne av all verdens miljøorganisasjoner, men jeg er medlem av en. Og utsagnet kan jeg stå fullstendig inne for. Cowspiracy er ikke verdt å bruke tid på. Ikke på grunn av budskapet om redusert kjøttforbruk – men fordi filmen er resultatet av et elendig dokumentarisk arbeid.

19

JORDBRUKSPOLITIKKEN

ER PÅ JORDET Mange av oss ønsker miljøvennleg og lokalprodusert mat, men dagens politikk står i fare for å øydelegge alt som er bra med det norske jordbruket.

TEKST: Gaute Eiterjord / FOTO: Matilde Solberg Clemetsen

20

Når du går i butikken tenker du kanskje ikkje så mykje over maten du kjøper. Er du med i Natur og Ungdom kan det likevel hende at du synest norsk og lokalprodusert mat er bra, og at du vel dette framføre importert mat. Undersøkingar viser også at mange i Norge ønsker norsk mat og matproduksjon i Norge, fordi me synest det har ein del fordelar.

Norsk jordbruk gir oss trygg mat Norske gardsbruk er spreidd utover landet.

Det gjer at me kan bruke ressursane der dei ligg. Du har sikkert møtt på beitende sauar rundt hytta, eller på fjelltur om sommaren.

Tenker du ofte over at bjølleklangen i fjell-

Billege poengar Dette er ikkje tilfeldig, det er eit resultat av politikk der den som klarer å produsere mest mogleg, på minst mogleg tid, får mest pengar.

Regjeringa vil nemleg at norsk matproduksjon skal vere så konkurransedyktig som mogleg, på pris. Forbrukaren skal ha billegast mogleg mat, koste kva det koste vil.

Her er det ei stor ulempe. Med høgare lønningar, eit kaldare klima og eit jordbruksareal som ligg spreidd utover, seier seg sjølv at me ikkje kan produsere mat like billeg som i andre land.

Viss mest mogleg mat til minst mogleg pengar er målet, gir det ikkje noko meining å dyrke mat i Norge. Då kan me heller importere mat, og legge ned jordbruket vårt. Der er me godt på veg, med ein sjølvforsyningsgrad på knapt 40 prosent i dag.

Stortinget har vedtatt i dag eit mål om auka matproduksjon på norske ressursar. Men politikken som blir ført går stikk i strid med desse måla. Korleis kan politikarane tillate dette?

Alle må ha mat Eit av dei største problema er førestillinga om at dette berre er noko for bondeorganisasjonane og landbruksdepartementet. At det ikkje er noko for folk flest. Det er reinspikka tøv. Mat må me alle ha, og me kan alle stille krav til korleis den skal produserast.

Det er på tide med andre mål enn billegast mogleg mat. Me må erkjenne at å dyrke mat i Norge har ein del fordelar som er verdt pengane, om det er i butikken eller dei statlege tilskotta.

Me har moglegheita til å produsere mat på norske ressursar som tar omsyn til miljøet og tar ansvar for å brødfø befolkninga i ei verd der klimaendringar trugar matproduksjonen. Det kjem an på politikken.

heimen også er miljøvennleg matproduksjon?

Det spreidde og desentraliserte jordbruket vårt gir oss trygg mat. Det er lite smittepress med små dyrebesetningar, og me har lågast antibiotikabruk i verda. Tyske gårdsdyr får 50 gonger så mykje antibiotika som norske.

Jordbruk i heile landet gir oss eit variert kulturlandskap, og eit rikt mangfald av ulike artar. Ein fjerdedel av dei utrydningstruga artane i Norge er heilt avhengig av kulturlandskapet, som jordbruket har skapt gjennom tusenar av år.

Det gjeld mange fuglar, insektar og soppartar, men også dei ville biene og humlene som ein tredjedel av matplantene våre er avhengig av for pollinering.

Dyra et brasiliansk soya i graslandet Norge Men det er noko som trugar alt som er bra med det norske jordbruket, nemleg politikken.

Før Sylvi Listhaug blei innvandringsminis-

ter, var ho landbruksminister. Då seier det seg kanskje litt sjølv at politikken som ho førte mot bøndene var ganske kjip. Dagens jordbrukspolitikk har gitt oss rekordfå bønder, og stadig meir jord som går ut av drift.

Politikken gjer at bøndene blir oppmoda til meir intensiv drift, og meir bruk av kraftfôr, som blant anna består av soya, importert frå Brasil der regnskog og savanne blir hogd ned og rydda unna for å lage svære plantasjar.

Norge er eit gras- og beiteland. To tredjedelar av jordbruksarealet i Norge er ikkje eigna til å dyrke noko anna enn gras, og beitepotensialet er stort. Dette er ressursar menneske ikkje kan nytte seg av. Likevel står dyra meir og meir inne i fjøs og gomlar kraftfôr.

Kyllingproduksjonen er kanskje mest sjokkerande, med tusenvis av kyllingar som står tett i tett, og som veks så raskt at kroppen knapt kan takle det.

Me treng ein ny jordbrukspolitikk For det første må det bli meir lønsamt for bøndene å bruke norske gras og beiteressursar. I dag er kraftfôr billegare enn gras i heile landet. Ein bonde i Pasvik fortalte i fjor at kraftfôret han kjøpte var billegare enn flis han brukte til å strø i fjøset med.

For det andre må det bli meir lønsamt å vere bonde. Når andre næringar er så mykje betre betalt, er det vanskeleg å rekruttere unge inn.

For det tredje må me vere villege til å betale litt meir for maten. Det kostar og å produsere bra mat, men det har me råd til. I gjennomsnitt går så lite som 11 prosent av inntekta vår til mat.

Til slutt bør bonden få meir igjen for maten, slik at hen kan produsere den på best mogleg måte. I dag stikk nokre få, store matkjeder av med større og større delar av fortenesta. Dei pressar attpåtil prisane ned. Kvar jul er det priskrig mellom butikkane i å ha billegast mogleg ribbe, og altfor ofte ser me oppslaga om at ribbe er billegare enn hundemat.

Me treng ikkje minst ein ærleg og meir demokratisk debatt om politikken. Me må stille politikarar til ansvar for at det dei har gjort dei siste tiåra ikkje har fungert, og at endå meir av same medisin ikkje løyser problemet.

21

ER KJØTT BRA

FOR KROPPEN? I hele kjøtt eller ikke kjøtt-debatten vil man finne helseargumenter på begge sider - men hva er egentlig fakta?

å dekke alle næringsstoffer, mener de det er vanskeligere å få dekket gjennom et kosthold hvor dette er ekskludert.

Det å kutte kjøtt alene har ingen særlige farer. Kjøtt kan være en kilde til jern, men dette kan dekkes inn gjennom andre matvarer. Det finnes jo mange grader av vegetarianisme, og jo flere matvaregrupper en kutter ut, jo mer obs bør en være på å erstatte disse matvarene med andre næringsrike vegetabilske matvarer. Bønner og linser kan være en fin erstatning for kjøtt. Avslutter Øien.

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

TEKST: Martin Gukild

Påstander om mangel på proteiner og andre viktige næringsstoffer kastes mot vegetarianere, mens de på sin side påstår at det finnes en rekke fordeler ved et vegetarisk kosthold. Det statlige Helsedirektoratet sitter på noen av svarene. De har utarbeidet en rekke kostråd som tar sikte på det brede befolkningslaget. I disse kan man finne noen av svarene man leter etter.

Henriette Øien, avdelingsleder i forebygging i helsetjenesten hos Helsedirektoratet, forklarer at de skiller mellom forskjellige typer kjøtt.

– Ser vi på gjennomsnittet fra et helseperspektiv så spiser vi i Norge litt for mye kjøtt. Vi snakker da om rødt kjøtt, som storfe, og bearbeidede kjøttprodukter som for eksempel pølse.

Mens Helsedirektoratet anbefaler under 500 gram i uken, ligger gjennomsnittet på nærmere 560 gram.

– Men det er store individuelle forskjeller.

Noen spiser mer, og andre mindre enn gjennomsnittet. For eksempel spiser menn i gjennomsnitt mer kjøtt enn kvinner.

Sammenhengen mellom rødt kjøtt og en-

22

detarmskreft er en av årsakene til at inntaket bør reduseres.

– Særlig bearbeidede kjøttprodukter fører til et stort inntak av salt og ugunstige fettyper, sier Øien.

Mot hvitt kjøtt derimot, har direktoratet få innvendinger.

– Vi har ikke noe grunnlag til å fraråde folk å spise hvitt kjøtt. Det er i utgangspunktet et magert kjøtt, og inneholder rikelig med protein. Men det er viktig å huske på at det meste avhenger av hvordan det tilbredes. Alt kan lages usunt.

På deres nettside helsenorge.no, åpner helsedirektoratet siden om vegetarkosthold med setningen “Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer.”

Men de legger også inn et viktig skille mellom vegan og vegetariankosthold.

Mens et vegetariansk kosthold, hvor man spiser egg- og melkeprodukter er forventet

1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

4. Spis grove kornprodukter hver dag.

5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.

10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

11. Velg vann som tørstedrikk.

12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

NATUR OG UNGDOM HAR FÅTT NETTBUTIKK! Er du tom for t-skjorter?

Skal lokallaget ha en nattaksjon med plakater?

Vil du ha en utgave av PUTSJ fra 2013?

Gå inn på nettbutikk.nu.no!

MERKER DU DET? Det finnes mange merkeordninger for mat i Norge. Noen handler om helse, andre om smak, men de fleste er knyttet til miljøvennlig, etisk produksjon.

TEKST: Tora Fougner-Økland

Ø-MERKET Debio-merket er det offisielle norske merket for økologiske varer, og følger noen norske krav i tillegg til EØS-kravene til økologisk jordbruk. Økologisk produksjon skal ikke bruke kunstgjødsel eller syntetiske sprøytemidler, og kravene til dyrevelferd er strengere enn ved konvensjonelt landbruk. Blant annet skal dyrene ha mer gulvplass, gå fritt og ha tilgang på utearealer, og bruk av kraftfôr begrenses.

MSC VERIFIED SUSTAINABLE SEAFOOD Merket tildeles bærekraftige og godt organiserte fiskerier. Fisket skal ligge på et bærekraftig nivå og påvirke miljøet og økosystemet minst mulig, selv om tråling er tillatt. Alle lover må følges, og fiskeriet må kunne tilpasse seg endringer i miljøet og markedet.

UTZ UTZ-merket stiller krav til miljø og rutiner rundt produksjon og handel.

Ordningen skal bidra til rettferdig handel, og varene kan spores tilbake til stedet de ble produsert. Blant annet fremmes utdanning, barnearbeid er forbudt og arbeidernes helse skal beskyttes.

NYT NORGE KRAV/STATSKONTROLLERT ØKOLOGISK Begge disse merkene sertifiserer også økologisk landbruk, og er henholdsvis svenske og danske merkeordninger, selv om varene også selges i Norge.

Kravene er tilnærmet like Debio-kravene.

RAIN FOREST ALLIANCE-CERTIFIED Her står miljø og arbeidsforhold i regnskogen i fokus. Produksjonen skal være skånsom mot naturen, og avskogning er forbudt. Bruk av kjemikalier begrenses, noen sprøytemidler er forbudt, og arbeidere skal ha gode arbeidsbetingelser, samt bolig, rent vann og utdanning til familiene sine.

24

Alt kjøtt, egg og melk som er merket skal være norskprodusert, men hvis produktet inneholder forskjellige råvarer skal minst en fjerdedel av dem være norske. I tillegg skal all foredling av råvarene skje i Norge, og gårdene som produserer varene skal oppfylle krav til dyrevelferd og miljø.

DET ER BRA DU ER ENGASJERT!

Hadde Natur og Ungdom fått en 50-lapp hver gang en voksen sier «Det er bra du er engasjert», hadde organisasjonen vært rikere enn Donald Trump.

Dessverre er det ikke så lett. Verv en NU-venn i dag og få kule premier! Les mer på nu.no/verving.

AKTIVISTPLUKK

forferdelig nyhet som ikke kan sees uavhengig av den åpne offensiven som føres mot organisasjoner som forsvarer småbønder, urfolks og lokalsamfunns rett til naturressursene i Honduras, sier Gulli.

MILJØ- OG URFOLKSAKTIVIST BERTA CÁCERES DREPT Dette er nok et brutalt angrep på menneskerettighetsaktivister som forsvarer retten til jord og naturressurser.

TEKST: Latin-Amerikagruppene

Den honduranske miljø- og ufolksaktivisten Berta Cáceres ble i mars drept i sitt eget hjem.

«Dette er nok et brutalt angrep på menneskerettighetsaktivister som forsvarer retten til jord og naturressurser,» sier informasjonsvarlig i Latin-Amerikagruppene, Marianne Gulli.

Berta Cáceres var en internasjonalt anerkjent miljø- og urfolksaktivist. Hun mottok i 2015 Goldman-prisen for sin iherdige og ustoppelige

innsats. Hennes arbeid for urfolksgruppen Lenca gjennom organisasjonen Consejo de Pueblos Indigenas de Honduras(COPINH) og den utrettelige kamp mot Agua Zarca-vannkraftverket er særlig kjent. Nylig har det vært flere voldelige utkastelser i forbindelse med prosjektet, gjennomført av militære i kommunen Esperanza.

– Berta Cáceres har levd et liv i trusler grunnet sitt engasjement og forsvar for Lencafolkets kamp for sine territorier Dette er en

I 1993 ble Lenca-organisasjonen COPINH grunnlagt av blant annet Berta Cáceres for å styrke Lenca-folkets kamp for retten til jord og deres livsgrunnlag. Hun har vært en viktig pådriver i kampen mot utbyggingen av vannkraftprosjektet Agua Zarca. Prosjektet startet uten konsultasjon med Lenca-folket og er i strid med ILO-konvensjon 169 om urfolksrettigheter. I motstandskampen mot Agua Zarca har de måtte stå imot voldelige angrep fra private sikkerhetsstyrker og honduransk militær, blitt stilt til retten for motstanden mot prosjektet og mottatt drapstrusler.

Menneskerettighetssituasjonen i Honduras er prekær og voldsstatistikken ligger på verdenstoppen. Miljø- og menneskerettighetsaktivister er særlig utsatt. Drapet på Berta Cáceres er bare et i rekken av flere.

– Drapet på Berta representerer et hardt slag mot de folkelige kampene og er en alvorlig advarsel til den som motarbeider dagens ekstraktive modell og forvarer landets naturressurser, sier Roberto Barra, landsjef for Norsk Folkehjelp i Honduras.

– Internasjonal fordømmelse og press er av avgjørende betydning i saker som viser at økonomiske krefter er villige til å gjøre hva som helst for å få gjennomslag for sine interesser, avslutter Roberto Barra.

MARION WALLACE-DUNLOP Marion Wallace-Dunlop, født 1864, var en aktiv suffragette, og den første sufferagetten som sultestreiket. Men hun var også vegetarianer!

TEKST: Tora Fougner-Økland

Wallace-Dunlop var en kunstnerisk dame, blant annet illustrerte hun to bøker, men brukte etter hvert kreativiteten sin i suffragettebevegelsens parader. Hun ble med i Central Society for Womens Suffrage i 1900. Noen år senere begynte en annen liknende organisasjon, Womens Social and Political Union, å holde voldelige demonstrasjoner - såkalt militant suffragettisme, og kort tid etter ble WallaceDunlop med. Hun ble arrestert kun en måned etter de første voldelige demonstrasjonene.

Hun ble arrestert igjen i 1909, denne gangen for å ha tagget på veggene til parlamentet. Så

26

snart hun var fengslet, sendte hun en forespørsel til daværende innenriksminister, hvor hun gjorde det klart at hun ville nekte å spise eller drikke før hun ble behandlet som en politisk fange. Politiske fanger ble behandlet annerledes i fengsel enn for eksempel tyver. Etter å ha sultestreiket i 91 timer ble hun løslatt, av bekymring for helsen hennes.

I løpet av dette oppholdet ble hun aldri tvangsfôret. Sannsynligvis var sultestreiken hennes eget påfunn, men det tok ikke lang tid før sultestreiking ble vanlig blant fengslede suffragetter. Senere samme år begynte myndighetene å tvangsfôre sultestreikende aktivister.

Men Wallace Dunlop var også vegetarianer. Dette var slett ikke uvanlig blant velstående kvinner i 1900-tallets Storbritannia, men det var særlig utbredt i de militante delene av sufragettebevegelsen. Begrunnelsene var mange. Noen mente at kvinner instinktivt opplevde kjøtt som frastøtende, og at de bare spiste det på grunn av påtvungne idealer. Andre sammenliknet undertrykkelsen av kvinner med undertrykkelsen av dyr. Andre igjen trakk frem praktiske hensyn: å tilberede kjøtt tok mer av kvinnenes tid, og dessuten fikk vegetarianere bedre mat i fengsel.

MÅNEDENS MILJØVERNER

INGRIDS TALE

JOR FERGUS DAL ALDER: 18 år LOKALLAG: Fredrikstad Hvorfor engasjerte du deg i Natur og Ungdom?

EN KRIGSERKLÆRING MOT FRAMTIDA VÅR Det er krig i fødestua til torsken.

FOTO: Amanda Iversen Orlich

I mange år har oljeindustrien sikla på havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljeindustrien vil ha tilgang til et av de siste oljefrie områdene i Norge og også et av de aller mest sårbare. Her gyter skreien, verdens største torskestamme og området er også viktig for nesten all fisken som fiskes i Norge hvert år. Nå er oljegjengen på krigsstien igjen. De stiller med toppa lag og legger ingenting i mellom. Både statsminister Erna Solberg, Siv Jensen og leder i LO Gerd Kristiansen har kommet på banen og krevd oljeboring fort som bare rakkern. Leder i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt Pedersen lader seismikkanonen, og er selvfølgelig med. På andre siden av fronten finner du et flertall av det norske folk, fiskerne, alle miljøfaglige råd, klimaforskninga og selvfølgelig Natur og Ungdom! Så langt er det vi som har vunnet, men det er duket for et nytt slag i 2017 og oljetilhengerne vil ha blod!

De største partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, har begge glefsa etter Lofoten, Vesterålen og Senja i en årrekke. Arbeiderpartiet har under et liksomgrønt dekke bestemt at de vil ha en konsekvensutredning av områdene. Men den konsekvensutredninga de vil ha er ikke noe annet enn et kodeord for åpningsprosess og det er Arbeiderpartiet veldig klar over. Neste vår står første del i slaget. Da skal Arbeiderpartiet ha landsmøte og bestemme hva de mener om saken. Forrige gang var 1/3 mot oljeboring.

Denne gangen skal vi sikre et oljefritt flertall i Norges største parti.

Lofoten, Vesterålen og Senja er prestisje for miljøbevegelsen, men det er det også for oljeindustrien med venner. For oss er Lofoten, Vesterålen og Senja symbolsaken som skal sette grenser for oljeindustrien. For dem er Lofoten, Vesterålen og Senja en irriterende siste tom flekk på kartet som enda ikke er fritt vilt. Oljenæringa er en av de mektigste kreftene i samfunnet vårt og at miljøinteresser har klart å holde dem unna er unikt også i internasjonal sammenheng. Det irriterer oljeindustrien. Saken har blitt ei stor betent kvise på nesa til Karl Eirik Schjøtt Pedersen. Det er ikke akkurat en bombe at oljenæringa vil ha mer oljeboring, men at politikerne våre som har signert klimaavtalen fra Paris fremdeles ikke tar innover seg at vår olje må ligge, er direkte frekt!

Fem ganger før har Natur og Ungdom som en del av en brei folkebevegelse klart å holde Lofoten, Vesterålen og Senja fri for olje. Fem ganger har vi vist fingeren til oljekåte og forurensningssultne politikere. På veien har vi erta på oss de mektigste kreftene i landet. De er forbanna nå og jeg tror det har gått en faen i Erna, Siv, Gerd og gjengen.

Men vi har en dårlig nyhet; for det har gått en faen i oss også og vi er klare til å ta kampen!

Lofoten, Vesterålen og Senja får dere aldri. Erna, Gerd og Siv - game on!

Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom

28

– Jeg har vært lidenskapelig opptatt av miljø, klima, natur, dyrene våre og planeten vår generelt helt siden jeg kan huske. Men det var først da jeg så at NU skulle sende folk ned til Paris at jeg tenkte jeg skulle bli aktiv, hehe. Høsten samme året som jeg fant ut at jeg ville bli medlem, så samlet en gruppe venner fra klassen seg for å stifte et lokallag i Fredrikstad-området. Litt senere endte jeg opp som lokallagsleder.

Hva er ditt beste tips for å få andre til å engasjere seg i miljøkampen?

– Det finnes ikke ett tips som favner og engasjerer alle og enhver om miljøkampen. Det kommer helt an på personen. Mitt beste tips må være å prøve å overbevise dem med fakta. Det er nok fordi det er det som må til for å overbevise meg.

Hva er det morsomste med å være med i NU?

– Selv om det er kjempegøy å være på møter og møte nye mennesker på nasjonale arrangementer, så kjenner jeg nerden og aktivisten inni meg roper høyest. Det jeg synes er aller morsomst med NU er at jeg føler jeg får vært med og gjort en forskjell.

Jeg får jobbet for det jeg tror på.

Hvem ville du helst ha stått fast i heisen sammen med?

– Jeg følte for å si kjæresten min først, fordi det er så hyggelig å være med henne, men hun får lett klaustrofobi, og derfor vil jeg helst ikke utsette henne for det. Skulle gjerne ha stått fast i heisen med spiderman, så han kunne lært meg de kule skillsa sine.

Hva er drømmeaksjonen?

– I Fredrikstad kjemper vi imot at havna skal bli mudret, det vil si utbygges og utdypes. Drømmeaksjonen hadde vært å ha en flytescene og konsert der ute på vannet for å få oppmerksomhet for saken vår. Og alle som hørte på skulle ha ligget på vannet i kajakker, med bannere og plakater hvor det står "Vi er for gamle til å leke i gjørma".

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet.

Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

TETTET

RØR Renseanlegget for kloakken kom ikke på plass - aktivister fra Natur og Ungdom satte en propp i røret.

TEKST: Martin Gukild

NORGE ER BEST PÅ Å VÆRE VERST Norske myndigheter forgifter gjerne rene, norske fjorder så snart de hører løfter om kortsiktig profitt og arbeidsplasser. Det er imidlertid en grunn til at føre var-prinsippet skal la tvilen komme miljøet og naturen til gode.

TEKST: Mari Gjerdåker

– Det er over et år siden gruveselskapet Nordic Mining fikk tillatelse til å dumpe 250 millioner tonn avfall i Førdefjorden. Tillatelsen har de fått fordi selskapet skal utvinne rutil: mineralet som skal redde verden ved å bleke tannkrem! At de skal deponere alt avfallet i en av Norges reneste fjorder, mener de derimot er helt uproblematisk. Ikke overraskende har prosjektet møtt stor motstand på flere fronter.

Verst i verden Sett i internasjonal sammenheng er politikken som føres i Norge helt vanvittig. Norge har over halvparten av verdens sjødeponi.

Globalt er sjødeponi ansett som en uakseptabel praksis. I dag er det bare fem land i verden som fortsatt dumper avfallet sitt på sjø. Av disse er det bare Norge og Chile som planlegger nye deponier. Ingen andre land i verden dumper avfall i grunne farvann.

Konsekvensene er i beste fall underestimert, i verste fall betydelig Miljødirektoratet hevder at risikoen for spredning av avfallet har vært sentral i vurderingen av utslippstillatelsen. Her har de valgt å stole på Nordic Mining, som anslår risikoen som minimal. De legger mindre vekt på Havforskningsinstituttets uavhengige forskning, som viser at spredningen av avfallet i beste fall er underestimert, i verste fall betydelig.

Får 150 nye arbeidsplasser – risikerer å miste 300 Miljødirektoratet har konkludert med at prosjektets inntekter veier opp for miljøkatastrofen.

Men bak Nordic Minings anslag for inntekter fra prosjektet ligger en rekke antakelser som ikke nødvendigvis holder vann. Selskapet vet at utslippstillatelsen vil baseres på en vurdering av miljøkostnadene opp mot inntektene fra gruve-

Året er 1988 og stedet er Grimstad. Til tross for at det i over et tiår har vært planer om å bygge et kjemisk kloakkrenseanlegg, hadde kommunen ikke fått det gjennomført.

To dykkere fra Natur og ungdom svømte 12 meter ned til røret og tettet det med en propp laget av tre og sandsekker.

Aksjonen var godt planlagt, og det var stort oppmøte fra mediene, og etterhvert kom også ordføreren på sykkel fra rådhuset. Han ble overrakt en vannprøve på flaske, og kunne konstatere at “det lukter jo ikke godt” før han skrudde korken igjen.

Aktivistene hadde ingen plan om å la proppen bli sittende for lenge, slik at det kunne få konsekvenser for husstander i nærheten. Men om det var NU selv, eller teknisk etat i Grimstad kommune som fjernet den, er det ingen som vet.

prosjektet. Nordic Mining har derfor alle insentiver til å legge fram tall som framstiller prosjektet så lønnsomt som mulig. For å vurdere disse anslagene realistisk burde et minstekrav være å få et uavhengig analysebyrå til å etterprøve tallene.

Nordic Mining mener selv at de kan skape 150 arbeidsplasser. Havbruksnæringen i Sogn og Fjordane estimerer derimot at dobbelt så mange eksisterende arbeidsplasser kan være truet av et sjødeponi i Førdefjorden. Dette er ikke en del av det regnestykket Miljødirektoratet har lagt til grunn for tillatelsen.

Det er sterke lokale krefter i sving mot prosjektet. 60 lokale bedrifter har i frykt for sin økonomiske framtid stilt seg svært negative. Disse bedriftene har mer enn fire ganger så stor omsetning på ett år som gruveprosjektets totale estimerte verdi.

Det er en viktig grunn til at føre var-prinsippet skal la tvilen komme miljøet og naturen til gode.

Om gruveselskapet som planlegger å rasere denne fjorden skulle gå konkurs, vil det ikke være noen bærekraftige arbeidsplasser å gå tilbake til.

En gruveindustri for framtiden Men det finnes andre muligheter. 99,5 prosent av alle verdens gruver drives uten sjødeponi. Stadig flere gruver driftes uten avfall med høy grad av gjenvinning. India tildeler tillatelse til de gruveselskapene som gjenvinner mest. Polen har innført en avgift på deponi av gruveavfall som har gitt stor reduksjon i avfallsmassene. Norge har mye å lære. Forhåpentligvis kommer denne lærdommen raskt nok til å unngå nåtidens største miljøskandale.

Politikerne må slutte å innbille seg at valget står mellom miljø og vekst. Dagens regjering har valgt bort begge deler.

29

MIO MIN BIO Steffen Mio Kristiansen er 23 år og daglig leder i Natur og Ungdom. Han er ansvarlig for daglig drift og økonomi, og kan skryte av å ha gått i tre og en halv forelesning i samfunnsøkonomi på universitet. Til vanlig bor han med SteinRocco og Nikko.

MIO TESTER: KAMPANJER MOT KJØTTINDUSTRIEN

Anklag meg for dobbelmoralisme og kall meg en hykler, men jeg liker kjøtt.

TEKST: Mio Kristiansen / FOTO: Amanda Iversen Orlich

Kortreist, langreist, raw, medium eller well done – jeg spiser det hele.

Kjøtt er næringsrikt. Kjøtt er godt. Og ordet kjøtt inneholder en slik kraft og klang at uttalen er mettende i seg selv.

Nå er det dessverre slik at store deler av den internasjonale kjøttindustrien medfører trusler for miljøet, dyrene og regnskogen. Uavhengig av min tørst for kjøtt setter jeg stor pris på nettopp miljøet, dyrene og regnskogen, og ser det derfor som min plikt å tilrettelegge for de av dere som vil kjempe kampen mot kjøttprofitørene. For å hjelpe dere på veien har jeg testet ut lavterskels kjøttindustrikampanjer.

SULTESTREIK MOT KJØTTINDUSTRIEN FORBEREDELSER: En håndplakat med passende budskap. En mett mage.

Gode sokker og sitteunderlag.

Etter en god lunsj på kontoret i Torggata 34 tusler jeg de drøye tre hundre meter ned Storgata til en av byens best besøkte McDonaldsrestauranter. Veien har jeg spasert mange ganger tidligere, men dagens besøk vil være det hittil viktigste. I dag skal jeg ta kampen for et bedre samfunn. Jeg skal sultestreike mot den multinasjonale kjøttindustrien.

Jeg setter meg godt til rette midt i lokalet, og tenker gjennom de grundige forberedelsene. Den fredelige lotusstillingen er et must for alle som sultestreiker, og håndplakaten gjør de andre kundene oppmerksomme på min stille protest. Lyden fra kasseapparatene, «to cheese takk» og den deilige duften av frityrstekte fries frister tankene og kroppen i retningen av å følge den jevne kundestrømmen, men ikke denne gangen. Jeg sitter som lenket til gulvet, og merker at min stille

30

protest får oppmerksomhet. En russejente i sølvfargede uggs hvisker til sin venninne: «Det er serr. Mæccern tar drikkevannet til gatebarn i Inda lissom», mens en eldre kvinne, som viser seg å være fra Bergen uttaler «Jaja, eg har alltid tænkt at regnskogen har for mange trær».

Etter en stille time pakker jeg sammen for dagen og trasker ut i Oslogryta. Jeg vet med meg selv at en times sultestreik ikke utgjør den største forskjellen, men tenker også på det positive. Et uvisst antall kjøttkonsumerende forbrukere har fått øynene opp for at McDonalds kjøttproduksjon ikke utelukkende er en dans på roser.

REKLAMASJONSKAMPANJEN MOT KJØTTINDUSTRIEN FORBEREDELSER: Stikk innom en fiskebutikk og kjøp inn fluer. Alternativt kan du fange dine egne, men det har vist seg tidkrevende.

Etter den suksessrike sultestreiken har jeg fått blod på kjøttindustri-tann. Jeg tråkker mot Burger King, byens andre store samlingspunkt for kjøtt-tørste forbrukere på leting etter kortvarig kjøttstimuli.

Med meg i sekken har jeg hundre ferske fluer som egentlig er beregnet på fluefisking. Planen for å spotte kjøttindustriens frontansikt er like enkel som den er genial. Om jeg får flere forbrukere til å finne fluer i burgerne sine vil det medføre medieoppslag og nedgangstider for industrien.

Jeg kjøper meg en cheeseburger og setter meg til rette i forretningens andreetasje. Etter et par biter finner jeg frem fluepakken, og lurer et nydelig eksemplar av en liten flue inn mellom sylteagurken og burgeren. Resultatet er slående vakkert, og jeg bestemmer meg for å spre kunsten til andre deler av restauranten. Det er en blomsterselger som tusler mellom bordene for å selge sine røde roser. I de små sekundene hun drar oppmerksomheten fra kundene vekk fra maten knipser jeg et par fluer inn mellom burgere, fries, milkshakes og frozen yoghurts.

Etter en kjapp runde rundt lokalet pakker jeg sammen sakene, og småtripper ned trappene i retning kassen. Jeg slenger den halvspiste burgeren min over til første ledige ekspeditrise, og bemerker at de burde vurdere en gjennomgang av internrutinene på kjøkkenet. Jenta bak disken ser med avsky på burgeren min, og i det jeg vender 180 grader i retning utgangen hører jeg skrik fra overetasjen etterfulgt av spredt barnegråt. En mann i tredveårene raser ned trappen og freser mot betjeningen med to halvspiste fluer i hver sin neve. Jeg skjuler et smil og forestiller meg morgendagens avisforsider i det jeg godt fornøyd trasker ut av Burger King.

KAMPANJEKONKLUSJON Kjøttindustrien er en mangfoldig industri bestående av mange ulike aktører. Kortreist mat basert på bærekraftig husdyrhold er godt for alle deler av næringskjeden, men ender ofte som tapere i kampen mot miljøfiendtlig storproduksjon. Mine industrikampanjer klarer kanskje ikke å spre tilstrekkelig informasjon om kjøttindustrien, og vil heller ikke medføre de største endringene. Dog håper jeg det kan være en øyeåpner for enkelte av dere, og at dere som meg vil revurdere den neste burgeren vi setter tennene i. Det stemmer sikkert at maten fra McDonalds og Burger King er basert på norsk landbruk, men om kjøpene bidrar til å holde liv i en skitten industri som undertrykker urfolks rettigheter og bryter ned miljøet, så er det kanskje en idé å bruke pengene våre et annet sted? Jeg håper i det minste den neste burgeren nytes med en viss bismak.

Kjære venner. Ingen kan boikotte alt, men alle kan boikotte noe.

31

ET GRØNNERE

KJØKKEN Mia Frogner er personen bak matbloggen Green Bonanza. Selv om bloggen til Frogner faller innenfor kategorien vegetarblogg, handler den like mye om Frogners kjærlighet til råvarene og kortreist mat.

TEKST: Sara Prytz Ritland / FOTO OG OPPSKRIFTER: Mia Frogner, Green Bonanza

TRE GODE GRUNNER Frogner var 18 år da hun flyttet hjemmefra, og det var da hun begynte å kalle seg vegetarianer.

– Jeg sluttet å spise kjøtt da jeg enda bodde hjemme, men jeg kalte det ikke for noen ting. Så skjer det veldig mye når man flyt-

32

ter for seg selv. Plutselig bestemmer man selv, handler alt selv og styrer kjøkkenet sitt selv.

Og plutselig var hun vegetarianer.

Da hun var yngre var dyreperspektivet hennes sterkeste motivasjon. I løpet av 13 år som vegetarianer har motivet hennes utviklet

seg til å bli tredelt; dyr, miljø og helse. I følge Frogner er dette tre gode grunner til å spise mer grønt.

– For meg handler det fortsatt om dyrevelferd, men det handler like mye om produksjon av mat.

Jeg tenker for eksempel på alle de miljøkonsekvensene som følger av at vi produserer så enorme mengder kjøtt. Også tenker jeg på helsa. Jeg tror ikke det er sunt for oss å spise så mye kjøtt som vi gjør, sier Frogner.

FRA BLOGG TIL BOK Frogner er vant til å bli spurt om oppskriftene sine. Bloggen ble til som et resultat av dette. Slik kunne hun dele oppskriftene sine lettere, og med flere. Hun sier at

oppskrifter er til for å deles.

– Med mat blir man alltid inspirert. Jeg har flere oppskrifter som er mine varianter av andres oppskrifter. Jeg mener at det er sånn man utvider mathorisonten, ved å bli inspirert og lage sin egen vri på alt, sier hun.

Til høsten kommer bloggeren med oppskrifter i bokformat på Cappelen Damm. Med en fulltidsjobb ved siden av, kan man lure på hvor hun får motivasjonen sin fra.

– Jeg motiveres av dialog med lesere generelt. Det er hyggelig når folk på 40 år sender mail og sier at de faktisk har endra på hvordan de spiser på grunn av bloggen min.

Om boka forteller Frogner at den

Frogner har selv plukket ut tre av sine oppskrifter, som hun liker godt og som er enkle å lage. «En lasagne, en pai og en gryte, som alle er fine å lage enten til hele familien eller så man har middag i flere dager»

LINSEGRYTE MED KOKOSMELK, KORIANDER & INGEFÆR skal bli en hyllest til grønnsakene.

NÆRHET TIL RÅVARENE – Jeg er veldig opptatt av at man skal vite, og sette pris på det man spiser og hvor det kommer fra. I boka er alle kapitlene basert på en råvare og starter med en tekst om hver enkelt. Jeg blir veldig inspirert av råvarer. Jeg er ikke en som planlegger mye når det kommer til mat. Jeg kan gå meg en tur i butikken og kjøpe alle de råvarene jeg synes er fine, for så å gå hjem og lage middag av det.

Som liten tilbrakte Frogner mye tid på besteforeldrenes gård, noe hun tror har hatt stor påvirkning på hennes syn på mat.

– Du ser annerledes på en blomkål om du vet den har vokst i seks måneder for å bli den størrelsen den er når du holder den i hendene. Det gjør noe med hvordan man tenker på råvarer. Sånn er det med alt. Jo mer vi vet, jo mer bevisste blir vi tvunget til å være. Det er ei på jobben min som har kuttet ut kjøtt etter at jeg begynte å jobbe der. Hun fortalte meg at hun vet så mye nå, at hun kan ikke gjøre noe annet.

POSITIV FREMTIDSVISJON At flere og flere velger å kutte ned på kjøttforbruket og får et mer bevisst forhold til mat, stiller Frogner seg positivt til.

– Da jeg ble vegetarianer var det for eksempel helt umulig å finne kokte kikerter på boks. I dag har alle butikker en hylle med den type ting. Første gangen jeg fant tofu i Oslo var det sånn : Herlighet, det finnes jo! Nå finnes det til og med på Kiwi. Markedskreftene bestemmer, og man selger mye mer økologisk nå enn for 15 år siden. Det fantes jo ikke omtrent. I hvert fall ikke frukt og grønt, som dessverre ofte er pakket inn i plastikk.

I følge Frogner er dette en helt nødvendig motbølge som tvinger seg frem etter en lang tid med et enormt overforbruk.

– Jeg tror kanskje vi har lagt litt fra oss den mentaliteten om at det hver enkelt gjør ikke bidrar og at om 100 år så kommer menneskene til å se tilbake og tenke at: hva var det de drev med? Det er et veldig egosentrisk økosystem vi driver på med i dag og et økosystem fungerer ikke slik.

DU TRENGER: 2 ss smaksfri vegetabilsk olje (raps, solsikke)

1 boks (400 ml) grovhakkede tomater

5-6 sjalottløk

1 boks (400 ml) kokosmelk

2 hvitløksfedd

2 dl røde linser, tørre

En stor tommelfinger ingefær, ca 2 ss når den er finhakket

1 ts currypulver 1 ts salt

1/2 rød chilli

1 bunt/krukke frisk koriander

2 lime

2 pitabrød (kan sløyfes)

FREMGANGSMÅTE: Start med å finhakke sjalottløk, hvitløk, ingefær og chilli. Sjalottløken skal i gryta først, sammen med oljen. Når den begynner å bli blank og gjennomsiktig, has chilli, ingefær og hvitløk oppi. La det surre et par minutter før currypulveret røres inn i blandingen. Åpne kokosmelken og tomatboksen, ha begge deler oppi gryta, og rør sammen. Ha oppi de røde linsene.

Koketiden avhenger litt av typen linser. Om du har de som er delt i to, holder det med 20 minutter. Har du de hele, bør du legge til 1015 minutter. Pass på å røre i bunnen av gryta jevnlig, sånn at linsene ikke brenner seg fast. Bruker du ferdigkokte linser, ha dem i etter at tomatene og kokosmelkene er blandet.

Finhakk korianderen, og rør inn halvparten mot slutten av koketiden.

Den andre halvparten drysses over gryta før den serveres. Server gryta med varme pitabrød og limebåter som du skviser over.

33

KLASSISK GRØNNSAKSLASAGNE En skikkelig god, hjemmelaget lasagne er barndomsminne for meg. God og fyldig tomatsaus, en bechamelsaus som blander seg sammen med fyllet, tre lag med plater og god ost på toppen, som renner over i ovnen. Er du ikke enig?

Porsjoner: 4 Steketid: 20 min

Forberedelsestid: 20 min Total tid: 40 min

DU TRENGER TIL TOMATSAUS: 1 gul løk

2 bokser grovhakkede tomater

2 fedd hvitløk

1 dl vann

1/2 rød chilli (reduser eller fjern om du vil)

1 brokkoli

2 ss smør

Salt og pepper

4 ss finhakket frisk timian (evt tørket) DU TRENGER TIL BECHAMELSAUS: 2 ss hvetemel

2 ss revet parmesan (kan sløyfes)

6 dl melk

1 ts salt

2 ss smør

ELLERS TRENGER DU: 6-8 lasagneplater

2-3 dl revet ost (jeg bruker cheddar eller mozarella)

FREMGANGSMÅTE: Varm opp ovnen før du starter – jeg bruker å ha min på 225 grader, men 200 går også kjempefint. Finn frem en ildfast form på ca 2 liter, og ha den klar til senere.

Start med tomatsausen. Varm opp smør i en gryte, og finhakk løk, hvitløk og chilli før det surres sammen med en klype salt til det blir mørt og blankt. Ha oppi halvparten av urtene, sammen med begge tomatboksene. Ha ca 1 dl vann i den ene boksen, skyll rundt så du får med all tomatsausen, og gjør det samme i den andre boksen før du heller resultatet over i gryta. La det koke opp, så kan det stå og småputre på egenhånd.

Skyll og rens brokkolien, og del den i små buketter. Bruk stilken også – fjern det ytterste laget av den, og skjær den opp i terninger.

Legg det klart – brokkolien skal bare såvidt oppi tomatsausen før du skal montere lasagnen.

For å lage bechamelsaus, smelter du 2 ss smør i en gryte. Når det har smeltet rører du inn 2 ss hvetemel. Det skal klumpe seg, og det kan få blandes i et lite minutt før du begynner å spe med melk. Ha melk over i gryta i tre-fire omganger, og rør godt hele veien. Det skal tykne, mens klumpene rører du ut underveis med en visp. Når all melken er spedd i, ha i salt og revet parmesan. La den stå noen minutter for å få ut melsmaken, pass på at den ikke brenner seg.

34

I mellomtiden kan brokkolien og eventuelle andre grønnsaker has over i tomatsausen, og monteringen kan begynne. Først tomatsaus, deretter bechamel, og så plater. Fortsett sånn i tre omganger – og sørg for å ha igjen bechamelsaus til toppen også! Den dekker du deretter med revet ost.

Sett herligheten i ovnen – om du har gjort som meg og fylt forma litt for full, kan det være smart å ha et bakepapir under den, for å slippe tidenes rengjøringsjobb etterpå. La den stå i ovnen til den er gylden på toppen, ca 20 minutter.

Server gjerne med ferskt brød og smør, grønn salat med tomat og agurk, og kanskje litt balsamico på toppen. Godt!

PAI MED SPINAT, FETA & TOMAT DU TRENGER: En paibunn

4 ss melk/vann

1 gul løk

1-2 ts dijonsennep

1 fedd hvitløk

1 ts paprikapulver

200 gram fersk spinat

1 ss smør

10-12 cherrytomater

1 laurbærblad (kan sløyfes)

100 gram fersk feta

Salt og pepper

4 egg

DU TRENGER TIL PAIBUNN: 250 gram hvetemel 4-5 ss kaldt vann

125 gram smør, romtemperert

FREMGANGSMÅTE: Om du lager din egen paibunn: Kjør hvetemel og smør i en eltemaskin, og spe forsiktig med vann til deigen har blitt èn hel klump. Vær forsiktig med vannet – spe en og en skje. Det er ikke sikkert du trenger alt, og det kan hende du trenger mer. Pakk inn deigen i plast, og la den hvile i kjøleskapet en times tid. Kjevle den ut, legg i paiform, stikk masse hull med en gaffel og forstek bunnen på 175 grader i ca 15 minutter.

Om du bruker ferdig paibunn, trenger de sjeldent å forstekes. Følg instruksjoner på pakka. Denne paien skal bygges lagvis, så jeg pleier å forberede alt fyllet før jeg begynner å fylle det i forma.

Start med løken. Skrell den og kutt den i så tynne skiver som det lar seg gjøre. Varm smøret i panne, gjerne jernpanne, og la løken surre med smør, laurbærblad og en klype salt. Den skal være på lav varme, og jo tidligere du begynner med dette, jo bedre blir løken. La den ligge minst i 20-25 minutter.

Spinaten skal forvelles i en tørr stekepanne. Skyll og grovhakk spinatbladene, og legg de i tørr panne over medium varme. Ta hvitløksfeddet på en gaffel, og bruk det som sleiv. Da får spinatbladene en god hvitløksaroma, uten å bli bitre. Spinaten er ferdig når bladene har sunket helt sammen, og det er lite eller ikke noe vann igjen i panna.

For å lage eggestand visper du egg, melk/vann, sennep, en klype salt og noen runder nykvernet pepper i en bolle. Du kan også tilsette litt chilli, om det frister.

Cherrytomatene deles i fire, og fetaosten smuldres opp, enten med henda eller ved hjelp av en gaffel.

Når bunnen din er klar til å fylles og ovnen er varm (200 grader), begynner du nederst: Først et tynt lag med dijonsennep (om du ikke har det i eggestanden), den langtidssurra løken, deretter spinat. Legg på halvparten av fetaosten, før eggestanden helles over. Legg cherrytomatene over, og strø over resten av fetaosten. Kvern litt pepper over paien, og sett den midt i ovnen. La den steke i ca 20 minutter, til fyllet har satt seg og blitt gyldent.

35

QUIZ

QUIZMASTER: TORGEIR VESTRE

SPORT OG IDRETT 21. Hva var oddsen hos Norsk Tipping på at Leicester skulle vinne seriegullet i England?

22. I vinter vant Martin Johnsrud Sundby Tour de ski, hvor mange ganger har han vunnet denne turneringen?

23. Natur og ungdoms kontor deltok på Holmenkollstafetten i Oslo i vår. Løpet er i overkant av 18 kilometer langt, og delt opp i 15 etapper. Hvor lang tid brukte kontoret? a) 58 minutter, b) 1 time og 16 minutter, c) 1 time og 49 minutter 24. Sommer-OL i Rio de Janeiro blir hvilket nummer i rekken? a) det 31, b) det 39, c) det 50 25. Når var sist det norske herrelandslaget i fotball kvalifiserte seg til EM eller VM

FLEIP ELLER FAKTA!

NORSK MATPRODUKSJON 1. Hva heter storferasen som står for mesteparten av kjøtt- og melkeproduksjon i Norge?

2. Hva er odelsretten?

3. Når på året foregår Lofotfisket?

4. Hvor stor prosent av norsk landareal er dyrket mark?

5. Hvilken kornsort dyrkes det mest av i Norge?

RESTAURANTER OG MATGLEDE 6. Hvilket år åpnet den første kinarestauranten i Norge?

7. Hva er kjennetegnet til en Steak Tartare?

8. Hva er beste rangeringen en restaurant kan få i den verdenskjente Michellin-guiden?

9. Hvor mange restauranter i Norge har fått denne rangeringen?

10. Hvor mange tonn med laks eksporterte Norge til utlandet i 2015?

26. Lynet slår aldri ned på samme sted flere ganger 27. Buzz Aldrin var den første mannen til å tisse på månen 28. Eieren av selskapet som produserer Segway, døde da han kjørte sin segway over en klippe 29. Napoleon Bonaparte var lav 30. En gullfisk husker kun ting i tre sekunder 31. En baby har flere bein i kroppen enn en voksen 32. Verdens meste kjente bilde av julenissen stammer fra en reklamekampanje fra Coca Cola 33. Volleyball ble funnet opp som et ballspill for forretningsmenn

PRESIDENTKANDIDATER 34. Hvilken dato er det amerikanske valget?

35. Hva står R for i Hillary R. Clinton?

36. Hva er fødestaten til den demokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders?

37. Donald Trump har hatt tre koner, hvilket navn skal ut? Ivana, Marla, Melania, Tiffany 38. Hvor mye penger, i dollar, påstår Donald Trump at han er verdt?

39. Mens hvor mye anslås det at han egentlig er verdt?

FORBRUK OG AVFALL

KULTUR 16. Hva er navnene på de fem jentene i SKAM? 17. Hvem representerte Norge i årets Eurovision?

18. Hva heter karakteren til norske Kristofer Hivju i TV-serien Game of Thrones?

19. I hvilken by foregår handlingen i den oscarvinnende filmen Spotlight?

20. I vår har en av Jo Nesbøs romaner blitt filmet blant annet i Oslo, hvilken?

36

SVAR: 1) Norsk Rødt Fe 2) Odelsretten er retten, stadfestet i norsk lov, som sier hvem som har rett til å arve en gård 3) Fra rundt januar til april 4) Om lag 3 prosent 5) Hvete. 368 000 tonn ble dyrket i 2014 (Mot 270 000 tonn havre) 6) 1963 7) Kjøttet er rått 8) Tre stjerner 9) Én restaurant; Maemo i Oslo 10) I overkant av en million tonn 11) Frankrike 12) I 1902 13) Brevik 14) Ca. 11,2 tonn (i 2013) 15) Å utvinne verdifulle mineraler fra forbruksvarer, særlig elektronikk, som kastes 16) Noora, Eva, Sana, Vilde og Chris 17) Agnete Johnsen 18) Thormund Giantsbane 19) Boston 20) Snømannen 21) 1000:1 22) 3 23) b) 1 time og 16 minutter 24) a) det 31 25) 1998 26) FLEIP 27) FAKTA 28) FAKTA 29) FLEIP 30) FLEIP 31) FAKTA 32) FLEIP 33) FAKTA 34) 8. november 35) Rodham 36) a) New York 37) Tiffany 38) over 10 milliarder dollar 39) 4,5 milliarder dollar

11. Hvilket land innførte tidligere i år et forbud mot kasting av matavfall fra dagligvarebutikker?

12. Hvilket år ble pant på tomflasker innført i Norge?

13. Hva heter bygda i Telemark som kan bli hjem til ny nasjonal lagringsplass for farlig avfall?

14. Hvor mange tonn med avfall produserer nordmenn årlig?

15. Hva betyr uttrykket “urban mining”?

VISSTE DU AT...?

…På 70- og 80-tallet var det et kjent norsk band som het nettopp Kjøtt? De vant en haug med priser og hadde stor suksess med albumene sine!

VEGGISKJENDIS Visste du at disse kjendisene er vegetarianere?

TEKST: Kristine Hjorth-Gulbrandsen

Sophie Elise Isachsen: Sopie Elise blogger stadig mer om alvorlige temaer, og ett av dem er vegetarianisme. Hun vil gjerne putte ting i kroppen sin, men kjøtt vil hun ikke ha noe av.

Endelig har Norges tenåringsjenter et sted å hente hotte vegetaroppskrifter fra!

Prince: Denne nylig avdøde gitaristen og superstjernen ble blant annet blitt kåret til verdens mest sexy vegetarianer. «Let’s go crazy, let’s go vegetarian»?

Miley Cyrus: Før ville hun ha best of both worlds, men nå synes hun planteverdenen holder i massevis. Miley Cyrus har utviklet seg voldsomt de siste årene, og har relativt nylig gått offisielt ut som vegetarianer. Hun mener at dyr «can’t be tamed», i hvert fall ikke kun for et måltids skyld.

Liam Hemsworth: Denne kjekkasen sto også nylig frem som vegetarianer. Kanskje har han og Miley et aldri så lite prosjekt på gang? Eller kanskje han fikk nok av sult og kjøtt etter «Hunger games»?

Paul McCartney: Det tidligere Beatlesmedlemmet har uttalt seg masse om vegetarianisme og er en stor pådriver for kjøttfri mandag-bevegelsen. Han mener kjøttindustri er unødvendig og morderisk, og synes rett og slett vi skal «let it be».

Voltaire: Det var ikke dét han skrev mest om i opplysningstiden, men Voltaire holdt seg visst unna kjøttspising. Han mente nemlig at dyr også hadde følelser og tanker.

Anni-Frid Lyngstad (Frida fra ABBA): Gimme gimme gimme grønnsaker! Frida fra ABBA er vegetarianer og stolt. Mamma mia, kjøtt synes hun i hvert fall ikke er vanskelig å motstå.

FLERE VEGGISKJENDISER: Franz Kafka Thom Yorke Kate Bush Mahatma Ghandi Natalie Portman

Antoni Gaudi Phillip Glass Adolf Hitler Bill Clinton Shania Twain

…Lady Gaga forklarte sin mye omdiskuterte kjøttkjole med at hun ønsket å vise at hun ikke bare var et kjøttstykke, men et menneske? …Den 14. Dalai Lama er ikke selv vegetarianer, men oppfordrer alle til å være det fordi alle levende skapninger er like mye verdt, ifølge buddhismen? …Vladimir den store, prinsen av Kiev, vurderte i sin tid å konvertere fra paganisme til islam?

Men da han fikk høre at islam forbød svineholdig mat, valgte han å bli døpt i stedet. …Egg og bacon var ikke ansett som frokostmat før på 1920-tallet, da fetteren til Sigmund Freud ble ansatt av et selskap for å markedsføre det, for at baconsalget skulle gå opp?

37

KALAS

ONDT BLOD Debuttalbumet er sluppet til strålende terningkast - men hvem er egentlig gutta i Ondt Blod?

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Terje Arntsen

Ondt blod, hvem er dere?

– Vi er et hardcore punk band bestående av fem unge, forholdsvis kjekke menn i alderen 23-25, hvorav fire femtedeler har bakgrunn fra Kirkenes. Vi er nå aktuelle med vårt kritikerroste og genierklærte debutalbum Finnmark, som alle burde sjekke ut.

Hva driver dere med om dagen?

– Vi spilte nettopp i Kristiansand og Stavanger, de siste konsertene på slippturneen for vårt debutplata

38

vår Finnmark. Så nå rapporterer vi på turnestøtte og gråter over underskudd. Trommeslager Håvard har også nylig levert master på lærerskolen i Tromsø. $$$ Hva er planene framover?

– Vi gleder oss stort til sommerturneen! Vi skal blant annet spille på Roskilde i slutten av juni, og gleder oss sjukt mye til det! Innenfor rikets grenser blir vi å se på scenen på Festspillene i Nord-Norge, Slottsfjell, Fjellpark-

festivalen og Buktafestivalen.

Sammen med plateselskapet vårt arrangerer vi også et off-program event på Internasjonalen i forbindelse med Øyafestivalen i Oslo.

Beskriv den nye plata deres med tre ord!

– Høy kunstnerisk kvalitet.

Hvordan er det å ta steget ut av kjelleren og inn i offentligheten med musikken?

– Du, det har gått veldig bra!

Vi hadde jo ikke sluppet plata om vi trodde at vi ga ut noe som var OK minus, men mottakelsen har jo likevel vært over all forventning. Vi pisser fortsatt i buksa når vi hører oss selv på radio.

Hva er det mest opprørske dere har gjort i livet?

– Vi er et hardcoreband lista som jevnlig er lista på p3. Vi er ikke de rette til å snakke om opprør.

Hva ville dere ha lenket deg for/ mot i protest?

– Vokalisten Aslak satt i vinter sine tilmålte timer både i lenkegjeng og på glattcelle ved aksjonene ved Førdefjorden, før vi spilte konsert i Bergen dagen etter.

Hva er deres forhold til Natur og ungdom?

– Vi har et veldig positivt forhold til Natur og Ungdom. Det går til og med et rykte om at vokalist Aslak har hooka med en lederskikkelse i Natur og Ungdom.

ANNONSER

Fred. Olsen & Co.

Vi støtter ungdom med Miljøengasjement

Off Cru

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

MILJØBYEN HVORDAN SER DEN IDEELLE MILJØVENNLIGE BYEN UT? SJEKK UT WWW.MILJOBYEN.NU