Putsj #02/13 by Miljømagasinet Putsj

NR. 2/13

TEMA:

VALG

INTERVJU MED JOSTEIN GAARDER LAG DIN DRØMMEREGJERING GULL OG GLEMTE SKOGER

Norges eneste klimanøytrale ukeavis:

- hver fredag

r. essurse Miljø&R

ninger s lø e n in v t – Let

ng. nteri Orie

. CO -lagring siteten til 2 øke kapa oger for å sk ke rs i no tg jødsel .no tips@nytid faler kuns O, BRASIL Yara anbe DE JANEIR RIO

, sier Kroet i skogen økosystem Tid. glund til Ny sen rte en e vel halvpa agassutslippene. I r Trigger fotosynte skrevet fler ra er det om skapte klim Yaras nettsider sie Ifølge Ya andlinger artikkel på nnlegger av Ener- doktorgradsavh dokumentegru som forsker og ik Eid Hohle ved skoggjødsling t, et Er bal Compac progigården, , at gjødslingå rer effektene. e på omiativet Glo et står bak b bioenergi forsket my er solide. kap med i FN-init Senter for er skogens evne til – Det er a er aktivt funnsansvar, og sels er målet å legge sjonene er skapet Yar He av skog øk , slik at den funger SCANPIX : et og konkluer at forskning og GJØDSEL: Selv om næringslivets samzania og Mosambik. Her FOTO råd råder. holdning binde CO 2 nbank». i en mer frivillig initiati dbrukskorridorer i Tanmersiell drift i store om til at Yaras styre utviklingen ningene itere sjekter for lan duksjonen til kom som «karbo omgang gjør det fakta må n bevilg tt bare fem . Vi vil inv pro ning, me tsa – I neste ke tømmeret som bærekraftig retning et møte, slik om landbruks til menlignet matsikkerhet er for lede norske bru grep, sam sam man kan til biobrensel, somr Utviklingsfondet kunnskap om inn bedet kt re av etter d, et sva nt annet den sto ko- prosent dele vår t. Det er tig produseres for fossil energi, sie at vi kan g med Kroglun dsbudsjette vik med bla de globale skogsø lin å bistan ønn for lite på et så irektør erstatning hle. skoggjøds nikasjonsd lastningen blir utsatt for, ved Ho » vårt skj r Kroglund. Erik Eid bruken av nitrogen- skriver kommu i Yara Internaaegg ene anl tem sys motsetfelt, sie Selv om jødsel fører til ut- Bernhard Stormyr Ny Tid. e som «rense er han på tte funger lippene av klimastg til ss I tillegg pek politikk. Norge ifølge må , i en epost holdig kun vhusgassen lystga re uts ke tional Hohle forteller at enfor de sto surende komponen- ninger i norsk annet tungt i slipp av dri delene ved å bru tem for nt Eid par og bla r tde ser k. ere for ma gas uksjon kk(N 2O), er l for å øke produ , Landbruks- og fra 2009 anses sil energibru ke invest ala jordbruksprod Norter fra fos med andre ord bru ing - storsk ngsland, gjennom Yara kunstgjødse rske skoger større tets klimameld av de mer – Vi må i neste om ikli i no ær i g som et tiviteten ggjødslin tiltakene i norsk litt mer av skogen for for øde- i utv og er største aksjon a. sko Yar r sent. ere fund, klima på 36,2 pro e spare den argument er riktignok 300 gan effektive gang kunn sile utslipp, avslutter med en eierandel ikke at Yara er ljøet enn skogbruk. Lystgass vises til fos heller delig for mi er leggende et kan det Han tror med åra». ger mer ska totale effekten Blant ann ale energiregn– . re hle ille den er Ho «sn n ing like blitt CO 2, me at det bindes 10.000 det positive tot sling har ved at for inntjen at a – Behovet og Yara er antakelig skoggjød inngår n ifølge Yar ig retning , ved bruk , per hektar sel. Yara skapet et fossil energi som jødsel Skritt i rikt det blåbærskoge rt som før rt i flere store landkilo CO 2 er m enh alg urlig stoetrtde engjød sse rge én ner tinat rog ere No mi int nit I es so den av o nsvæ on at Afrika. Samalle es, fordi bruk fall» 150 kil dessuten at det slip ho i produksj grun ntesen, slik rosjekter i bare rønt av ini, at t ld som gjødsl mye karbon i for r skal «g garantere re enn 3,6 kilo CO 2 «trigger» fotosy ganger mer r vvis pa. bruksp det utvilsomt slik nd cch inneholde lir aondetuhar gsf nd mit avfarelljonen av, erter, zu 15-20 re øn ron- dig er vik pes ut mi rogen. is yalinb rskr ei Emy nav n tatt av å gjø t gren enheten gir av biomasse produ- til nitrogen.KUt n ner efi le opp n e del r w d nit e, ka no me e r dre t bø m ke An «samblit per kilo hvo ,All sultn pryd et ikritiseartrkedmer opptatt er gn, og detteathar energi i for jo det å bru ligrkere onssjef or,»ørinng. ner skeall». ge går yrefdsf å være Informasj Utviklingsfondet sert. Slik sett kan å produsere matid t dy erufor an enn uga penes- madrke perm ne bøog erte lag i så m ne v dighohet tt for Yara ss energi til er «fiat ka dell erdpå vor t aere ser av så som - selska Kroglund ertid ikke den enssm delpfa noe fossil enart »av være løpegusing på matsik tte aiss lanst n hYara, sm som e idl i. en m es im op n rs ak ro der et sere sat ib berele fovil r med ida, ikk–eI mi l vur sur kjøper 5 p res ard er Kem «en reell . p- gjødseå utneytt ukted framt . lir hetprodme e, sides e».ltn5. nne1fossilesNy tand . RAav het for fattigt su r bet løsningen gsfondet er ske perd til Ny Tid i måte er Hohle esuun erh ketil TidJAergange older Krleogl ZEE ker ser ndbruksd rund«M en ikk – Utviklin ick fix-løsninger på, sieMr Eidm etis idl Loats iduel sekven innehm, og dsier rFOim tegien har gitt La til å komRA stra – N lag qu e eter os hle påpeke in iv Ny konTid v»rdi detavfra av ble vik. nak «kHo ing LEY, tiske til g tro på teknologisk kilom per Men av gi t vil få st fo iskette son spevikti n- edn etpaanl OW gjødsling tilå ntilt Rmå ent dreklir ma am oridi de t tem et kom ikke r stø IA S m un utf set e ens par de h LV ka en, e n YA neralgjød r atlmed ytteen økt kosman nekdte50 t0fomi g th me å løse klima at en tid at uan mi rd, noen bi, utføre iskere dsak jersking AV SY B er ■ I, KEN it for yk in reg be t. nte me , det fr ger å br fris an O H me t i en ro gå rmN H .kerhet der eraisomret for alma løsnin lle tro robien git , «Feei Naiinn NAIR en lfo skog, ent tre åra. nla den Man sku tu e: ntsik arke te matd tilsvar et. ner renggjø . Pådseedstad tpenidet rifor dene. grun bøkro dringene. duktiv skog har den sel eller and ner mder nes it ov innbl gre ret-g avmekkhus pakk bøn i rik erlig ønneer rd Sløsi ar nt yas het h und grlion itt t, somtigkastin e pa ert og lle av s gå et foskr esensom , ans vanlig, pro nsen skogen er me en Stuar n mot også flerr blir sort sser fu mais fra K i (navn titet) et r av sine på –han Dertder pe kte ap nyttes tem har ledette . ak s iden ee de ukte e og ka , baby pro yrket del fø tet grup sø næringsbala nger mer kunnsk en sent økosys Kibet ild stor er ne d tredje blir kas og je 00,» be enes prod ntainer bønner jeg ut rafikken ut den alb tre av n tot vi ut øn kk og i b bo m inp flyt e n ve å ha, – Me hogger grønne trent en resten bøyde, der 50vormill bønd iardsterore koner, halvei solen, so art. avenlandet økt de n en massiv av er g h r ke om hvorda toff påvirker resten de t bøn r Stu min eg Jegnsåma Hve et av omkedet, o ønnene permar –ton innenland ns tt mar hele r liggen fortelle em i åra gss B me u su rin e , ? k e næ st t. et er avvikastesererte spist, ke t de tre får nader påom rsaken peisk sist 16 prosen ker

AV RUNA

N TIERNO, HESTMAN

tar skogen

opp

I Norge nneskeGjødsel. n av de me

r. essurse Miljø&R

bilde t k s l a f r e - Skap e om ast til avtal Råds utk r Arktisk eace vrake n Greenp ne e. sjo en isa åd Miljøorgan i nordomr @nytid.no av oljesøl st. BRASIL tips JANEIRO, håndtering noe som hel til O, RIO DE ntlig gjør få

fra. nen n i v i kt spe Per

at de skal bare avtale til hull, ikke te. Den kan bidra i gjøre sitt besfalsk trygghet, som en at de ege det vanskelig å pe at myn- å ska g medfører oljebogan om Kanskje er en juridisk, binden te til e nes i gir grønt lys Ny Tid. noe bedre n da må rådet vær dighetene til me kerer de å ring, sier Gulowsen de avtale, det. Da risi at ærlige om k forestilling om fals skape en tis kan håndteres, for. – Stiller krav r Larsen ved gei Tor sen Ark tær til Gulow oljesøl i Statssekre ikke, sier mentet sier det kan det eenpeace fins det Utenriksdeparte n om oljevernIfølge Gr ogi, oljevernutstyr, Ny Tid at avtale ale om samavt nol en per tek r er ken elle eid rer at ver helikoptre - samarbom respons, som sik land baser, båter, gjennomføre kom ms å te arbeid ene de ulike medle r og sonell til ningsaksjoner i det søl blir erer tehele at ressurs håndtering av olje sukk pliserte red hjelper det lite koli, ent av har for t. Da , brok pros området. bedre beredskap enn bedre koordiner e én av flere nner er 40 bar ne bø svar Norge har dene. Dette er jobber med for grøn det til – e ig og re lan ten isel oner, t i forebygge avtaler Norge rs nn sp ntite po- de and må man bare miljøesjø«kva en røya 40 to 0.000 pe – Derfor til fartøy som går å sikre det sår baki n av er i FNs landsopåmAke litede krav en Ki over 25 enåd asjen og Arktis. Vi arbeid IMO, for å afos bond tider for PIX rene, 2011. i og stille i sists o17. rdøstpass ster n, eskipetriGod i rd februar kjøper nger ttee»den nnom No p, ka til mål . FOTO:SCANdet havarer te last engrun d tungolje fartsorganisasjo globale regler nen re.» et d asnstø fra a en kan ikke gje sende skip me rehjel er nok ai skip jo er de Olje robi fr va : at hel n r den M? at te n ,» kan e ette N fa vi rges, m ikk d nev es fo fold, . Vi ifik Det LÆRDO utvikle bin are farvann. Dette o ender ige av r farge. hovedstaruppa Hvaler i Øst båten. FOTOo:gSCAN sp PIX «moralsk en tele geme m passasjen r, menen fell farvann t heng le i øyg seilas i pol la n ddin i m rda og mannfåtr er«bvik bønn gjenno åpne for boring i ektig er av form el i Kenyas at tensiell s– viDe ses lagt rund hvo noen for stille krav til skip t på . ge omek sker er al avt e, ikke ra Oljelenser lsynet. fant de asjo llinale ikke fins lder miljø eff olje - nen Hvi sorna vil . enne ørrels t Kibe m sisjon søl i arerler ti 0ljøo nis 08 rga besti ykeby over - til– dinte teliggge wikya når det gje is, siden det ogi for å fjerne en ner m er feil st område a e d an.se Mi on 2 kv io M tt rt me i rr for rs , ill fr o og skap, også g av skader ved nol ku ker et overfø ag de um sierutkgr em til leang Lon hånm e fet har dtere aste fått konVraa tilsyn lece sin ertilg rer,ale det en én d fungerende tek or tr rt fordi ling i sl har ren la e re ad hv tø avt en om ar beg på n pea sk n tte h æ av es or og ke om også arbeid fr eenand D ti st til ft De tGr land prim sk sp ». ale rlgt det fell n iknte ek Arktis. fra is. at opp- ulykke. Vi støtter ast ek gani ra avt de ko et bri rappor areforhket kame nå utk I: I et er uke, olje m d or og n te so r for peer R ele dom so u n e r a rde kshåp en lek nor SE få asjonsutve der – t sen t– kjøp I en dagligv et uforve signav , kl noen god – D ikke oljesøl i neska SLØ nner hv . Her fra niske standa i arktiske dt utkaste orm ønutil-e for Gulow tek akke e. rin e run inf bø vi og p for åb dte lt ns re nen og en s yd het øv . pr gen ha sm tt rkern merksomhet rr pla som su trenseeire øvelserHvi etdet på mil «sto n risiko hån tet og nden tapter kom d å ut som ette mer ple 27 dy n troleumsvirk enfor International øke presset Råd. gåksm avlin inissifi t, høs e til bø r dette dreve dører, verådene, gute er dn ene ram en ravhvorda 2013skal bidra til å ling, me inn tisk gjeetlde en yrke rdizan e nri speisterm esaav nårmdet områder, en nerm er d utgift betaler fo ere det. veran 1. mars på ajorit sigå istrene i Ark for Standa n. et er,øte - kkeligTap TID av n veril min rede NY us ør søl i Polhav jøvernmin at dokumentet ble Organization s tisk Rådaund esk kamstre Larse utgjolje r alle noen e ikke r å red orArk dtere astet er lite , forteller eni.n Ca minis15. or m – Vi vet den mma gange å betale andlernsentiv fo d hv hivSve isknada, hån måte. Utk er å gi olmiljøvern una tion (ISO) sen ved UD poengorfrige n il t er a yr rlig av økt av ro t kk es søk rh n Å ri h d sva la har . n 0 ert in nde r, en su eu fo tfor av b e en Lar Kir 4 r tåe gjø i kut e is i t telle add ge sta en an h dyn ende t. fikk ut som og til nytvi g , bes r avark), Fin t.d, lit olstra Torgei ne alan Ie urskadeer ndet er m terr hkom t, og alt det skyldning for dis e under et møte de tar en grunnlegg ede se kRå nat me et kre a m tter t, har de k-r ikkeunntakFAOs .jeg h a vært st k er on et let kon n i en fanbeh E pakke te anm li at k su v det e. and ik as (D , elle il er unn tren bø a , Russland er r at fra vi og ber h lle rett tre m jelp, k okkoli iføl at m stif ,tSve grige ning jeg at ikke Graønl ,and dustrien en svært sårbart om- denne uka, og vi håp re doku- tere celloblerte og avfa år, ærtge tall – Hville jeg r ent av det er ubem , og sikkerhets. sere virker rtnd, hvo hvor vareh er, brhvert prim Nokrge pros s i et as inhensikt å sikre jein forbed ko ittsår, esifi e prinsipp at et nasjonalt ansvar gått digheter bli re msn t m m StuIslam t lan. d av mat ne bønn r uke, r farge. hag rykke inn ls Gulowsen, leder ny runde for å tne l 10-15 en hvi dre og t å er vil sp På meg sk fa ikke a til i et gjennoer I etken o . om0 rå rav ar yn al har dsen le ve 0 an 100 å psk ske M in : t i vi A, or . m nor i ar Tru M Tid Gulow st. blir m for e US r ska ith ker. ns sn organ or m stra ruppog i 2012, mo vanligste skadeårsahengigeelige grøn ønner h, form el r 250.00 e promhet i nor att uten råde, sier te h tiske rge, til Ny imum avvi ig utvikling Mb rlatt mentet, sier ce etterlyser punkte vorf mennes tuart. el – Virkso av spis prydb else Det hos bri l muligebritisk ligva- Tri er 30 g ti Ette et min kter bli ne dine er, sier Ferskigangs se h eenpeace No en bærekraft S r ove av h flom var den jeg n t til olje- råder vil ikke bli ter vurderer Greenpea en sen vi nytt ikke gis til de, sier digheter nærte o l og - for Gr dag rgan . Ved produ dukte pe m ing for tonn ter og feil størr tider fo prosent vite a h ope g ene – kti p «C je råd sk effe n et si o om pro vil ta oren krav til le ikke kan eleggen ske myn underer mange så til avtale av sårbare at norske myndighe ttet til den kereri de er til mål rer 40 prak sket av for briti åkende ørt av F lg på denes n vil u n n Utkastet rine Oil Pollution Spill for galleriet sk Råd «pro- om styr, kartlegging r og ød e loka mat til va en 4. lite van ke, og d Kenyas ford er nok det tilsva gran mmer verv beid utf nut personell, at beredskapen knyer ivaretatt, finn dette dette ge kenya nske bar der av esentere jord. seg Ma r d li te et o en sponse in Han mener Arkti å forsøke å ver råder, opplæring av for å ration on ndet amling stiller mer u , sjef fo r. Det ner, og s. «Do deks,» at av ar Iføl kenya esker li fall repr sel og ikke operasjon for kan ker, m ess and Re ya er la om n baser. - enkelte Larsen. ■ Preparedn setter ingen mini-r duserer avtaler» de er opptatt av perso gen han rbered jonalfors inga (67)nen for Mwik sportøre det de ønnsa reko er result ais, sent av er men Matav gi, gjød idlertid misfo gr depoter og dende avtale må par om t elle avslutter Arctic» babymrbere million næring. nn, enerer er im arkeder e er som avlin tidig og nas ailo Od oalisjo dingas vareek kere gjøravviste lite som the stå kva bin er å, en fram t is niv K er va d so rn –I fylle noen Sam siden ister R for ) og O (51), Dyr er for ulig. mskrav til opprydningen av miljøet. ya sp til å ab Stuart. dårlig t tap av standar a supermrhandle lte begjør te seg til å at RD mu a d in tisk re en plik m id tt p fak for ke m K d fr e o de or ok på ts tkan ten en ny som mar ke alltid her i stort n rer, sier , resten et st metiske sisen der. F forespei noen (CO Kenya a (kan responstid rmed gir den ing s. Sta – De later kytte miljøet uten prosent mar presiden okrati Uhuru Kenyatt Kos este prak ske bøn stille uktene De er ik Ikke alle er ikke produse formål att for te bes d dem er er et oljesøl. telse for Arktis, me n o mindre tjen 2 ren avbe – noe for å det en de ldedige re etterl som Jom en). den av kenya e for å når pro nd nt fo rm og arke reell beskyt ce. Statoil i 201 tusen nye k ed refo dmotsta sfaderenoalisjon velkje Stuart og m de mat t til ve eller ba ret art, kt pea er året før. hind en li så beryktsier Stu vindkraf tver ner Green hove av land umsk yner en stram situa- den go r don mpost, tivt lignet med I r,

e t s i v Av ger avlin

Ukas grønne tall TID 1. 12 NY

3 MARS 201

1,3

3439

wIkI

mAP

N TIERN HESTMAN AV RUNA

wIk ImA

PIA

og nge le li rs ak folk. Tri li et der sønn for Jubi ibaki fo peren lignende besøke Noe byrefor, ko bøn mat til ifiserer d stil i blir didat den K forkjem andre uka på å iddag i blir d e. eller avvist sett, spespermarke Bon r, men mange n siste l en m kere å råtn n tilf r gi su ar ar le ti de I noe lge elle zeera h britisk hand an vet omar brukt pløpet for å m en. et se Ja ), h op h at i å P er lsier . Han nder NE ede m e prak- fra akt A forsyn er sjon nske bø gram (Uden kast vendig tvinger kontr us som kenya miljøpro n med og unødarkeder meng- pakkh FNs lematikketferdige superm enorme ker går prob en uret peiske å kaste mennes – D os euro der til er av h n on sisen nske bø s milli kenya at, men m 2013 der mars 26

TID

Ukas grønne tall TID 15. 12 NY

FEBRUAR

ere prosent høy gjenenn verdens er nomsnit tet lønninger.

130

foreslår det t i Norden.

11 sammen

le energibyråe internasjona

norske olje

2013

Spesiell tilbud til Putsj lesere: 20% rabatt ved alle bestillinger.* * Med innsending av denne svarkupongen.

, jeg ønsker å bli Ny Tid-abonnent Kryss av for avtaleperiode

Student? 3 mnd kr 259,-

3 mnd kr 399,-

6 mnd kr 749,-

I år kr 1 449,-

2 år kr 2 699,-

6 mnd kr 449,I år kr 799,-

For å bestille, fyll ut kupongen nedenfor. Navn: Adresse:

Kundesenter: Epost: abo@nytid.no Tlf: 22 40 18 80 eller se nytid.no for andre tilbud.

Adressaten betaler for sending i Norge

Distribueres av Posten Norge

Postnummer/Poststed: Telefon: E-post:

Ny Tid og Orientering Svarsending 3051 0092 Oslo

INNHOLD

JUNI 2013 ForsideFOTO: LISA LINDØE

HVILKET NORGE

Ansvarlig redaktør:

Silje Lundberg siljel@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

runa borch skolseg runa@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

VILDE BLIX HUSEBY vilde@putsj.no 23 32 74 23

VIL DU HA? T

E VALG

DITT!

05..... Leder – Runa Borch Skolseg Tekst Mari Hennum Syrrist, Vilde Blix Huseby, Isabell Mari Grønnslett, Martine Solberg, Aisha Marie Hem, Frida Lorentzen, Adele Westgård, Hildur Søndergaard Holm, Ina Marie Ruud Guttulsrød, Ane Benedicte Haugum, Anton Petter Hauan, Sondre Båtstrand, Silje Lundberg, Eirik Gran, Charlotte Garmann-Johnsen.

06… Aktuelt 08… Fra redaksjonen 09... Fem på gata – Bør 16-åringer ha stemmerett?

Foto og illustrasjon Lisa Lindøe, Line Lønning, Vilde Blix Huseby, Gunvor Eline Eng Jacobsen, J.A.Grønli, Anja Hynninen

10… Miljøplukk

Korrektur runa borch skolseg, vilde blix huseby, Óskar Steinn Ómarsson, Embla Helle Nerland, hildur søndergaard, hanne fjeld, isabell grønnslett, arnstein vestre, runa falck langaas

15... 1 av 2 stemmer ikke

OPPLAG 10 000 eksemplarer

22... Hvilken vei vil stortingsvalget ta oss?

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS

24... Sett sammen din egen drømmeregjering

ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året. Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

12... De grønneste

19… Gull og glemte skoger

26... Tenketing – Grønt er skjønt - i Sverige 28... Aktivistplukk – Let´s bike it! 30... Siljes tale og Månedens miljøverner 31... Frem fra glemselen – Kampen mot Goliat 32… Er du klar oljekamp i Lofoten i sommer? 34… Kulturplukk 36... Jostein Gaarder – Forfatter med hjerte for klima

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249

38… Anmeldelser 40… Kalas – Moddi

putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark. PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i SEPTEMBER

GI EN HIGH 5 FOR LOFOTEN! VIL DU GI VESTERÅLEN

5, 50, 500, 5000 ELLER 50 000 KRONER FOR OG SENJA? BLI NATUR OG UNGDOMS RIKE

SEND SMS MED KODEORD NU LOFOTEN OG BELØP F.EKS

TANTE ELLER ONKEL!

(50, 100, 150

"NU LOFOTEN 150" TIL 2377. BELØPET VIL DA MOBILABONNEMENT. ØNSKER DU Å GI ANDRE SUMMER KAN

LES MER PÅ WWW.NU.NO/HIGH5

ET OLJEFRITT LOFOTEN,

ELLER

200)

BLI TRUKKET AV DITT

DU BRUKE NETTBANK.

UTROPSTEGN

LEDER

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no). Send oss ditt bidrag!

AISHAS DIKT Da æ va mindre trudd æ at for å styr et land mått man ta inn kunnskap gitt en, sjå saken fra alle sidan Men nei da, tydeligvis ikke har æ skjønt no i seinar tid. Som AP ytre med handling: "Vi driter i naturen vi" Æ har samla underskrifta demonstrert gang på gang skreve mange politiske teksta alt for å prøv å få fram: Vi har nok olje å ta av, en gang må det jo stopp! Men nei, AP-idiotan Dæm e sta og har ikke fått nok Men fisken! rope vi unge e sta og har ikke fått nok. og naturen som e så skjør. Men olje- og energidepartementet sie "Null stress, dette har vi gjort før" Men beredskapen e ikke bra nok, klimaet e annerledes sør! Men olje- og energidepartementet mene risken e verdt å gjør. Sa sie dæm i seriøs tone me matchende slips og dress "Det handler om arbeidsplasser, det vi ønsker er økonomisk vekst" Javæl, så tænk fornybart, d e et enormt potensial! Skape vekst og arbeidsplassa kor vi alle kan jobb på lag. Både fiskeri og turisme og bruk alle unge, smarte sinn på å forsk på mer fornybart, situasjonen e vinn-vinn. Men nei, da kjæm ikke pængan E d rar æ begynne å grin? Vær sikker AP-idiota at om tida faktisk kjæm for oljeboring i LoVeSe e æ dær te "the bitter end." Om æ e 21 eller 78 sitt æ dær i ræin protæst. æ sværge t sivil ulydighet i lænka eller redningsvest.

VALGET I år er det både stortingsvalg og hundre år siden kvinner fikk stemmerett og Norge ble et fullverdig demokrati. Hvert fjerde år går vi til stemmeurnene, legger en liste med et partinavn oppi og på den måten er med på å påvirke i hvilken retning den politiske skuta skal seile. FOTO: Privat

Jeg husker godt første gangen jeg skulle stemme, dette er kanskje en klisjé, men det kjentes ut som om jeg var en del av et stort fellesskap og jeg tok det ansvaret man blir gitt som borger i en demokratisk stat. Selv om jeg stemte på et bittelite parti som havnet utenfor tinget, hadde jeg en stemme og den var og ikke minst, er viktig å bruke. En stor dagsavis kunne i vår melde at halvparten av unge under 21 ikke synes det er nødvendig å bruke stemmeretten. Noen stemmer blankt, andre føler seg ikke hjemme i noen av partiene og noen synes politikk er utrolig kjedelig. Det finnes sikkert uendelig mange grunner til ikke å bruke stemmen sin, men er noen av dem virkelig gode nok? Vi i Putsj har i dette nummeret snakket med tre unge mennesker som velger ikke å bruke stemmeretten sin. Valg er alltid viktig, men i år er det ekstra spennende for oss. Nok engang står vi overfor kampen om oljeboring i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og vi skal gjøre alt for å vinne denne kampen. Selv håper jeg at partiene flytter fokuset vekk fra oljen og begynner å se på andre, fornybare energikilder og grønne, miljøvennlige løsninger. Det er lov å håpe, for i et valg blir man bombardert med løfter, løfter vi skal minne politikerne på når de har satt seg på stortingstaburettene og glemmer det de talte så varmt for.

For så my bryr æ mæ om lande, naturen og framtida MI. Så får du sitt der å sjå mæ på TV og tall tåran på kinnan min. For d e ænkelt for dæ å sitt dær me pængan din inn på budsjett. Æ håpe du kjenne på skammen av å vælg pænga over d som e rætt. For om alt du vil bygg blir bygga og u kæm trur du rydde strand og steina lykka så finn sted, me bark, e d du eller mæ?

I dette nummeret av Putsj kan du også lese om russiske skoger, hvorfor miljøpartier ofte sliter med oppslutning og du kan sette sammen din egen drømmeregjering, dersom ikke noen av de reelle alternativene faller i smak! Vi håper du får en god sommer, en god høst og et godt valg, men før vi er der, må alle vi som er opptatt av miljø generelt og LOVESE spesielt ruste oss til kamp! Runa B. Skolseg, redaktør

-Aisha Marie Heim 05

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Hei…

… Svein Tveitdal, leder for Klimavalg 2013 Hva jobber du med for tiden? – Med klima. Som leder for arbeidsutvalget i Klimavalg 2013 tar dette mye tid frem til valget. Jeg leder videre Klimapartnernettverket på Agder, og er miljøambassadør for Arendal kommune. Jeg holder en del foredrag og prøver å opprettholde mitt gamle FN-nettverk, blant annet med FNs klimapanel. Hvilke ønsker har du for valget? – At velgerne forstår alvoret i klimaendringene og den korte tida vi har til å unngå klimakatastrofe, og viser dette ved å stemme på et parti som støtter kravene til Klimavalg 2013. Går det i riktig retning, tatt i betraktning hva du har sett og hørt fra politikerne hittil? – Nei. Klimavalg 2013 har evaluert partiprogrammene. De tre største partiene lukker øynene for alvoret i situasjonen. Dagens trend går mot marginale reduksjoner i norske utslipp i 2020 i forhold til 1990. Anbefalingene fra klimapanelet er nå 40% for rike land. Disse partiene ønsker videre full fart i utbygging av all drivverdig olje og gass. Når en ikke engang er villige til å verne Lofoten, betyr det at en går for boring overalt det er lønnsomt på kort sikt. Mange av småpartiene har gode klimastandpunkt. De må få betydelig større oppslutning enn de har i dag for at klimapolitikken i Norge skal kunne endres i riktig retning. Hvordan skal valget 2013 bli et klimavalg? – Vi jobber for dette i Klimavalg2013. Vi er nå 63 organisasjoner fra fagbevegelsen, arbeidsgivere, akademikere, kirke-Norge, kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen som ønsker at valget skal bli et klimavalg. 24. august blir det en stor markering over hele landet. Det er nå vi trenger politikere som tar solidaritet mellom generasjonene på alvor og straks griper tak i vår tids største kollektive utfordring; å lukke det veldige gapet mellom de klimatiltakene som er nødvendige og de som faktisk blir iverksatt. Hvis alle er like aktive i media og på gata som Natur og Ungdom vil vi klare det! 06

Krever 100 000 nye klimajobber Fagbevegelsen og miljøbevegelsen vil løse klimakrisa gjennom å tenke nytt. TEKST: Vilde Blix Huseby / FOTO: Flickr/The Nick Page

I april lanserte Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag og Parat en håndbok for grønne arbeidsplasser, i samarbeid med Den norske kirke og flere miljøorganisasjoner – blant dem Natur og Ungdom. Boka, med tittelen «100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!», vil gjøre grønne arbeidsplasser til den broen Norge trenger for å gå fra å være oljenasjon til produsent av fornybar energi. Boka presenterer en strategi for å skape disse jobbene. Ifølge kampanjen bør halvparten komme innen havvind, og den andre halvparten innen transport. Inspirert av Sør-Afrika Andreas Ytterstad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har ført boka i pennen. Ideen kom etter klimatoppmøtet i Durban i 2011. Tanken om samarbeid mellom fagbevegelse og miljøbevegelse var ikke ny, men sør-afrikanernes ”1 millioner jobber”-kampanje – og villigheten til å koble kampen for et anstendig liv med kampen mot klimaendringer – inspirerte. Etter Durban begynte Ytterstad å jobbe tett med fagbevegelsen. Resultatet som nå foreligger ville aldri blitt slik det blitt har uten ildsjelene fra fagbevegelsen, understreker Ytterstad, og utdyper: – Med denne boka har vi ikke bare lagt noen tall tatt rett utfra løse lufta på bordet. Beregningene er basert på hva fagbevegelsen selv er villig til å slåss for, noe som er en stor styrke. Riktig klima for å snakke om det Ytterstad er usikker på om det samme samarbeidet kunne funnet sted bare for fem år siden. Det er ikke nødvendigvis fagbevegelsen som har vært motvillige, men vanskeligheten ved å snakke om ”den store elefanten i rommet” i Norge; hvordan norsk olje- og gassutvinning er del av klimaproblemet. – Deler av LO-systemet har vært beredt til å engasjere seg lenge, men klimaet for å snakke om det har ikke vært det rette. Det er myndighetene som har stått ansvarlige for

Robust regnskog Ny forskning viser at regnskogen er mer robust mot menneskeskapte CO2- utslipp enn tidligere antatt. Men regnskogen er ikke nødvendigvis friskmeldt av den grunn. Forskere har tidligere fryktet at regnskogen ville tørke ut og dø, som følge av den globale oppvarmingen. De fryktet endringer i nedbørsmønsteret ville lede til mindre regn som igjen ville føre til tørke, som igjen ville føre til mer skogsdød og frigjøring av karbon til atmosfæren. Nye beregninger, viser imidlertid at sannsynligheten for utstrakt skogdød i regnskogen som følge av høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren er betydelig mindre enn det først var indikert.

Storbyfattige

teorien om norsk olje og gass er ”en del av løsninga” på klimaproblemet, og framhevet hvor ren norsk olje er – relativt sett. De siste årene har har blitt lettere å snakke om elefanten i rommet, mener Ytterstad. Det gir mer vind i seilene til klimajobb-kampanjen. Kampanjen ønsker en sterk vekst i arbeidsplasser innen havvind og transport, der havvind er valgt fordi det klarest signaliserer at Norge må gå fra olje og gass til å satse fornybart. Valget av transportsektoren er begrunnet med at det er en måte å bringe klimaspørsmålet tett på folk, i motsetning til vindmøllene til havs som man stort sett aldri ser. Vil få med entusiaster Nå som boka er gitt ut er jobben å få enda flere med på kampanjen. Klimakampanjen ønsker å spre engasjementet ut i hele landet, og la folks kreative anvendelse av budskapet i kampanjen legge grunnlaget for videreføring. Iniativer tatt av studenter ved Universitetet i Ås er blant gode tiltak Ytterstad trekker fram. Elisabeth Tveter Briseid, aktiv i Naturvernforbundet, pensjonert lektor og tidligere ansatt i Framtiden i våre hender og Mellomkirkelig råd, er blant dem som har latt seg inspirere. – Jeg fikk tak i boka ved en tilfeldighet før påske, og lot meg straks begeistre for den gjennomgående tanken i boka: At det går an å bygge bro mellom to bevegelser som begge har et ideelt sikte, men som ikke tidligere har klart å dra sammen. Så begeistret ble Briseid at hun besluttet seg for å bruke nettverksbygginga og jungeltelegrafens metode. Etter påske har hun derfor aktivt oppsøkt aktivister såvel som fagforeningsfolk og sentrale rikspolitikere for å spre boka, budskapet og inspirasjonen til å forandre. – Det gjelder å få øynene opp, og bruke hodet, så skjønner man hvem som kunne tenke seg å høre mer om dette, og hvem det vil være strategisk å kontakte. Det viktigste er å ikke gi opp folk i utgangspunktet. Jeg tror de fleste opplyste mennesker har lyst til å høre mer om dette prosjektet. Natur og Ungdoms rolle Både Ytterstad og Briseid har også ideer til hva miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom kan gjøre. – Om NU kan få til å gjenskape den gamle alliansen mellom kirke og fagbevegelse vil det være et utrolig viktig bidrag. Når lokale arbeidsplasser står på spill, eller viktige avgjørelser tas i bystyret, bør det settes opp møter og arrangeres foredrag i lokalsamfunnene. Skal vi løse klimakrisa må vi også komme oss ut av kokongen vår. Vi må klare å engasjere oss sammen med andre, sier Ytterstad. Briseid supplerer: – Natur og Ungdoms har dyktige folk – med selvtillit på det de gjør. Å ha den frimodigheten som lederen i NU og folk jeg har møtt på lokalplanet har, er en stor styrke. Lokallag kan finne et godt utgangspunkt for å vise muligheten til å skape flere klimajobber om de jobber i lokalmiljøer der det trengs nye arbeidsplasser.

Hungersnød vil hjemsøke mange av verdens største byer på grunn av klimaendringer advarer en ny rapport. Gradvise endringer i klimaet kan på sikt true økosystemet som er nødvendige for jordbruket. Dette vil gi katastrofale følger for matvareproduksjonen særlig i land med lav inntekt. Gradvise endringer i klimaet vil på sikt true økosystemet som er nødvendig for jordbruket. Nå stadfester en rapport at kombinasjonen høyere befolkningstetthet, økte matpriser og usikker innhøsting vil gå hardt utover de såkalte ”urbane fattige” som ikke har direkte tilgang på mat.

Nytt senter for miljøforskning i Arktis Et nytt senter for miljøforskning i Arktis blir opprettet ved Framsenteret i Tromsø. Miljøvernsminister Bård Vegar Solhjell overbrakte i dag budskapet til Jan-Gunnar Winther, direktør for Norsk Polarinstitutt. Det nye forskningsmiljøet skal bygge opp kompetanse og skaffe kunnskap.

Norges første spirebonde! Norge har fått sin første spireprodusent. Grønnsaksbonden Per Arne Hoppestad i Skien er den første i Norge som dyrker, sel, reddik, sennep, solsikker og kveitegress til helsekostbutikker og andre aktører. Han er i ferd med å utvide og fremover skal han også spire frem bukkhornskløver, raudkløver, erteskot og bokkveite.

FRA REDAKSJONEN

Fra Oslo til Halden i demonstrasjonstog

Kampen om framtida Det er på tide at vi sier det som det er: Helge Lund er en dust, Ola Borten Moe er oljekåt og Roar Flaathen er en fjottpeis. Denne valgkampen skal vi slett ikke spare på kruttet. TEKST: Ina Marie Guttulsrød

På slutten av 60-tallet fant vi olja, og alle ble glade. Endelig skulle seilbåten Norge få en ny vind i seilene. Det ble bygd skoler, vi fikk et flott velferdssystem og fremtiden var sikret. Selv er jeg uendelig takknemlig for 13 år med gratis utdannelse, men alt har en pris og i en alder av 14 innså jeg at også oljen har det. En pris som mennesker og naturen der ute i den store verden må betale. Denne valgkampen skal vi ut i krigen igjen, vi skal krige om de vakreste naturresursene Norge har, og vi skal krige for de neste generasjonene. Vi skal ikke spare på kruttet, vi skal vise dem at det er tak i dagens ungdom, at det er mulig å styre seilbåten i Norge videre uten at de svakeste må lide. En dag blir Jens, Jensen og Solberg gamle. Da skal vi drive Norge videre. Vi må få med oss folket, vi må overbevise dem om at en bærekraftig verden er mulig, at fisken er en gullgruve og at folkehelsa ikke har vondt av litt sunt fiskefett i ny og ne. Dette valget blir et verdivalg. Det er verdier som er vanskelig å dytte inn i hodet på Helge Lund og gutteklubben hans. Men vi skal ikke gi opp, vi har klart det 4 ganger før. Så brett opp armene, folkens, vi har et havområde å vinne! 08

En felles togtur fra Oslo til Halden ble brukt for å markere ønsket om lyntog og raskere Intercityutbygging. TEKST: Vilde Blix Huseby / FOTO: flickr.com/photos/uggboy/4962170014

Mandag 13. mai gikk et demonstrasjonstog fra Oslo S til Halden. I motsetning til vanlige demonstrasjonstog gikk dette på skinner, og både politikere, byråkrater og aktivister var med. Alle delte de ønsket om en ambisiøs satsing på lyntog mellom Oslo og København. Drømmen er at vi i 2025 kan sette oss på toget i Oslo, og være framme i København to og en halv time senere.

Norge dårligst i klassen Norge verner minst skog av de nordiske landene. Bevilgningene til skogvern har de siste årene vært så lave at staten står i gjeld til norske skogeiere. TEKST / FOTO: Vilde Blix Huseby

I Norge har vi sjeldne skogtyper, som boreal regnskog og olivinfuruskog, som Norge har internasjonalt ansvar for å ta vare på. 22 prosent av alle norske arter står på rødlista, og mange av dem bor i skog. Likevel er bare rundt 2,7 prosent av den produktive skogen i Norge vernet. – Det største problemet for de trua artene er at Norge har vernet for lite skog – kun 2,7 prosent, mot Sverige og Finlands 5 prosent skogvern. Miljømyndighetene har heller ingen strategi for hvordan vi skal bevare mer skog, sier Trude Myhre, skogrådgiver i WWF Norge. Hva er problemet? Hittil ligger vi dårlig an. Selv om bevilgningene til skogvern økte kraftig på statsbudsjettet for 2013, var det etter mange års kraftig nedgang. Lite penger har gjort at verneprosessene tar lang tid. Miljøverndepartementet står nå i gjeld til norske skogeiere, og flere står i kø for å verne skogene sine. – Avtalen med frivillig vern fungerer svært godt. Skogeierne får ca to millioner per kvadratkilometer av skogen sin de verner, og det er de veldig fornøyd med. Problemet er mangelen på penger på statsbudsjettet, sier Myhre.

– Målet var å skaffe synlighet rundt kravet og avgjørelsen som skal tas på Stortinget. Det syns jeg vi lyktes godt med. Det beste med togturen var at vi fikk vist bredden av organisasjoner, lokalpolitikere og aktivister som vil overgå regjeringens mål om dobbeltspor på InterCity innen 2030. Vi krever at det skjer innen 2025, sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom. 8-millionersbyen 160 mennesker tok toget til Halden for å markere at togskinnene må tas i bruk for å sveise Oslo, Gøteborg og København sammen til en «8-millionersby». Appeller og paneldebatter ble holdt underveis, og på togperrongen ledet Lundberg en paneldebatt mellom miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, miljøpolitisk talsmann i Høyre, Nicolai Astrup, og Anders Ygeman fra den svenske Riksdagen. Ygeman var den som imponerte Lundberg mest. – Det var klart at svensken var den mest visjonære. Han turte å være klar på hva man som politiker skal bidra med. Sverige har vist at de kan sette igang upopulære tiltak, slik som rushtidsavgiften i Stockholm – som jo senere har vist seg å bli svært populær, sier Lundberg. Mange steg På veien mot lyntog må flere steg tas. Intercity-utbygginga med dobbeltspor mellom østlandsbyene Halden, Lillehammer, Skien og Oslo er et skritt. Forkjemperne peker på flere fordeler med å satse helhetlig: Det vil bli enklere å pendle inn og ut fra Oslo, mer godstransport kan tas på bane framfor vei, og befolkningsveksten kan møtes lettere. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, har uttalt at en rask og forutsigbar jernbane må til for å realisere Norges klimaforpliktelser. Silje Lundberg er enig. – I dag er transportsektoren Norges største utslippssektor. Skal vi få flere over fra fly til tog, og flere fra bil til tog, er vi helt avhengig av forutsigbarhet – vi må vite når toget skal gå.

Foreløpig ingen bedring Foreløpig er det ingen tegn til endring. I revidert nasjonalbudsjett krevde miljøorganisasjonene, skogindustrien og skogeierne 150 millioner kroner ekstra til skogvern, for å bøte på etterslepet av gjeld for frivillig vern. Regjeringen bevilget bare fem millioner ekstra. Heller ikke Høyre har konkrete tall å vise til. Nikolai Astrup, miljøpolitisk talsmann i Høyre, synes fem millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett er for lite. Partiet har likevel ikke stadfestet noen konkrete tall for hvor mye penger de vil gi til skogvern. – Vi er opptatt av frivillig skogvern og ønsker å styrke det, men vi har ikke vedtatt hvor mye vi vil gi om vi kommer i regjering, sier Astrup.

Bør 16-åringer ha stemmerett? TEKST / FOTO: Ane Benedicte Haugom

Johanne (17) Jeg har egentlig aldri tatt noe ordentlig standpunkt i denne saken. Når jeg ser på 16-åringer i dag, ser jeg både dem som gir blaffen i samfunnet, og dem som brenner for å engasjere seg. Derfor er det så vanskelig å plassere alle under samme bås. Skal 16-åringer få stemmerett, synes jeg i alle fall at politikk bør være et viktigere tema i skolen allerede fra ungdomstrinnene.

Erik (16) Ja, det synes jeg. Selv om jeg er litt usikker på om regjeringa ville bli helt normal.

Marte (17) Jeg er imot stemmerett for 16-åringer. Dette fordi ungdom lett blir påvirket av mennesker rundt seg, og fordi jeg ikke tror de har nok erfaring til å bestemme hvem som styrer. De 16-åringene som interesserer seg for politikk kan heller bli med i ungdomspartier og engasjere seg i kommunen de bor i. Man kan fortsatt være med å påvirke, selv om man ikke har stemmerett!

Vebjørn (19) Jeg er for at 16-åringer skal få stemmerett. Det blir ofte sagt at ungdommen er vår fremtid, men det vi ikke må glemme er at vi er nåtiden også. Det er på tide at de unge blir hørt, og at de kan være med å påvirke sin hverdag og fremtiden. Dagens unge er ikke kunnskapsløse, og flere av de voksne (som har stemmerett) er faktisk mer umodne og useriøse enn de fleste 16-åringer!

Bendik (17) Nei, for mange ville bare stemt tull.

MILJØPLUKK

MILJØYRKET I HVERT NUMMER presenterer Putsj et miljøvennlig yrke til inspirasjon for lesernes fremtidige yrkesvalg.

MILJØKVITTER Ida Karina Kann @IdaKann Blir så glad hver gang jeg finner @Putsj i postkassa. Fokus på samarbeid, et område der miljøbevegelsen har stort potensiale for forbedring!

Kristine Karlsen @Krestustine Fuck @Arbeiderpartiet som trosser kunnskapen! Nei, til konsekvensutredning! Nei, til oljeboring utenfor LoVeSe! Ja, til @NaturogUngdom!

Óskar Steinn @OskarSteinnO Love the smell of @Putsj in the morning! Bli med i @NaturogUngdom og få det i posten du og!

Truls Gulowsen @TrulsGulowsen Kjærligheten til Arktis og Lofoten forener krefter! #ILoveArctic i Oslo med @NaturogUngdom

MARI MELILOT, er utdannet klesdesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo. I dag driver hun sømskolen «Mange Vrange» og gir ut egne sybøker. TEKST: Runa B. Skolseg

Nina Jensen @Nina_Jensen Takk til @Putsj @Trinesg @mariusholm @larsegeland for bra debatt om #miljøsamarbeid! La oss løfte miljø i valget!

Hvorfor valgte du å jobbe med dette? – Jeg hadde dårlig samvittighet for å være designer, og tenkte jeg gjerne ville gjøre noe for å bevisstgjøre folk om sitt eget forbruk. Så jeg begynte å holde kurs og kursene handler om alt fra å reparere, gjenbruke, til å sy egne ting. Hva går yrket ditt ut på? – Jeg holder kurs i mitt lokale på Sagene, noen ganger blir jeg invitert til å holde kurs for ulike bedrifter, også skriver jeg bøker. Jeg er opptatt av å være et alternativ til en forbrukskultur, og legger vekt på stoffkvalitet, gjenbruk og hvor lett det er å sy selv. Hvordan kommer man inn i dette yrket? – Jeg var vikar for en annen på et sømsenter i Oslo, og likte det så godt at jeg bestemte meg for å starte min egen syskole. Hva er det verste og beste med jobben din? – Det beste, er det verste og omvendt. Det er deilig med så mye frihet, men det kan også være vanskelig og slitsomt. Det er også fint å møte så mange ulike mennesker.

KALENDER: Hele sommeren:

30. juni – 5. juli:

29. juli – 4. august:

6. – 10. august:

DEATH ROW:

9. september:

Bruk sommeren til å verve nye medlemmer!

Sjekk ut festivaler og arrangementer i området der du bor og benytt sjansen til å stå på stand og verve nye NU-medlemmer. Ta kontakt for infomateriell eller vervetips! Send mail til: idalovise@nu.no eller sigridb@nu.no.

Hovefestivalen

Natur og Ungdom er tilstede og har ansvaret for miljøboder på festivalen. Vil du være med og jobbe frivillig? Sjekk ut: nu.no/hove

«Jeg kommer fra nordlysets og midnattsolas rike, der du finner de kloke hodene og ressursene. Derfor finner jeg meg ikke i at oljenæringen fremstiller Nord-Norge som et u-land uten arbeidsplasser. Det er ikke nordnorsk virkelighet.» – Astrid Sylte, politisk nestleder i Troms AUF

Internasjonal sommerleir mot oljeboring.

400 ungdom samles i Lofoten for en uke med aktiviteter, konserter, bading og kamp for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja! Sammen med Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja inviterer vi også til folkefest i Kabelvåg i Lofoten lørdag 3. august. Det blir partilederdebatt, konserter, aktiviteter og spennende innledninger. Mer info kommer på: nu.no/sommerleir

Øyafestivalen

Tradisjon tro er NU tilstede på Øyafestivalen i Oslo og du kan være med å jobbe frivillig! Sjekk det ut på: nu.no/oya

Stortingsvalg

DILEMMA: Ville du helst klina med Per Sandberg eller tilbragt et år på Paradise Hotel sammen med Kristian Renè? Gå inn på putsj.no så kan du stemme på dilemmaet!

Natur og Ungdom sprer miljøbudskapet for å få folk til å tenke på miljø når de skal stemme. For Natur og Ungdoms valgmateriell, ta kontakt med: valg@nu.no

ASIATISK ENHJØRNING TEKST: Adele Westgård

Den asiatiske «enhjørningen», Vu Quang-oksen og på latin; Pseudoryx nghetinhensis, er mer kjent som Saola. Den er ett hjortedyr som lever i Vietnam og Laso i asia. Saolaen smyger seg gjennom skogene noe som gjør att den er sjeldent observert og ble ikke oppdaget før på 1920-tallet. Arten ble likevel ikke vitenskapelig beskrevet før i 1992 da en gruppe forskere oppholdte seg i naturreservatet Vu Quang ved grensen Vietnam/Laso.

Denne antilopen er blitt observert fra 300 til 1800 m.o.h. og lever under regntiden i fjellene og på vinteren trekker den ned i lavlandet. Saolaen trives best i skog da den er en planteeter og lever for det meste av små løvtrær. Saolaen er ca 85 cm i mankehøyde og veier normalt rundt 90 kg. Kroppen har mørk brun pels og en svart stripe langs ryggraden. Bena er mørke og på foten har den hvite «sokker». På grunn av dens sjeldne observasjon har det vært mange myter rundt saolaen og den har tilnavnet «den asiatiske enhjørning.» I dag er den listet som kritisk utrydningstruet på IUCN,s rødliste og man kjenner ikke antall individer. Ingen har overlevd fangenskap og derfor er det grunn til å tro at de ikke kan leve i fangenskap. I dag er Saolaen under en beskyttelsesgruppe fra IUCN som består av 40 eksperter fra ulike universitet og forskningssenter samt WWF. 11

I Europa har de grønne partiene vokst og fått innpass i regjering og storting, men i Norge er miljøpartiet de grønne (MDG), fortsatt et lite parti med håp om å få en mann inn på tinget. Andre partier som profilerer seg som miljøparti sliter også med oppslutning. Betyr det at det norske folk er uinteressert i miljøet, eller har miljøspørsmål et imageproblem? TEKST: Runa Borch Skolseg / FOTO: Anja Hynninen

De grønne Historien om de grønne startet på -60.tallet i Tasmania og bevegelsen spredte seg raskt til andre deler av verden. I dag finnes det grønne partier i USA, Asia og Europa, hvor bevegelsen er sterkest og hyppigst sentrert. Selv om de grønne er en verdensomspennende bevegelse som bunner i noen felles verdier, fører de grønne partiene ulik politikk. Under Kosovo krigen stilte for eksempel de grønne i Tyskland seg annerledes til invasjon enn England, noe som skapte stor misnøye innad i bevegelsen. Utgangspunktet for bevegelsen var mangelen på en grønn og økologisk politik. Når det gjelder andre saker henter de grønne idéer fra både venstre og høyre, men blir som oftest plassert i sentrum. Mange av verdiene er hentet fra freds- og kvinnebevegelsen, som vi kan se i sammenheng med at partiet ble startet på -60 tallet, da disse bevegelsene var spesielt aktive og førende. I Norge ble Miljøpartiet de grønne startet i 1988, det var en sammenslåing av flere små grupperinger som arbeidet med miljø. I 1996 kom ungdomsorganisasjonen deres, grønn ungdom. På-80 tallet hadde SV tidlig flagget at de ville være et parti som tok miljøet på alvor, og tok dermed kontakt med de grønne for et samarbeid. Dette ble det aldri noe av, og mens SV vokste og ble større, ble MDG sett på som en gjeng med særinger. De siste årene har meningsmålingene vist noe annet og i 2011 fikk partiet et lite gjennombrudd. MDG er nå representert med kommunestyrerepresentanter i alle de store byene. MDG er organisert annerledes enn de andre partiene med to nasjonale talspersoner, en fra hvert kjønn, i stedet for en leder. Partiet er også blokkfritt, noe som gjør at de kun vil stemme etter hva som er best for miljøet. Miljøpartier i Norge Mange vil kanskje si at vi i Norge er heldige, som har flere partier som kaller seg både grønne og miljøvennlige. SV, KRF, Rødt og Venstre har alle god miljøpolitikk på papiret,

men i det øyeblikket partiene er nødt til å forhandle med de største, svekkes ofte den grønne profilen. Det beste eksempelet har vi fra SV, som nå er presset i forhold til LOVESE, og som etter åtte år i regjering har en haltende miljøprofil. Valgforsker Bernt Aardal mener likevel at miljø sjelden er avgjørende for valgresultatet, og at mange prioriterer skole, eldreomsorg og helse.Han peker på valget i 2009 som et eksempel. – Før valget i 2009 sa mange at klima og miljø var viktig, sammen med mange andre saker. Spørsmålet er hvor mange det er som setter miljøsaken over alle andre saker? Erfaringene fra 2009 og senere tyder på at det ikke

«Når miljøbevegelsen får taletid, blir det ofte en negativ strøm, mange faller av og det er helt åpenbart en retorikk som ikke fungerer.» er så mange av velgerne som gjør nettopp det. Men det kan virke som det er noe i luften, for professor i sammenlignende politikk ved UIB, Frank Aarebrot, tror MDG har gode muligheter for å komme inn på tinget i år. – Venstre og Krf har gått mot høyre og SV mot Arbeiderpartiet. Det kan gjøre at de velgerne som faktisk stemmer grønt, velger å plante stemmen sin hos MDG framfor mer tradisjonelt SV eller Venstre. Bernt Aardal er litt mer usikker, han mener MDG skal arbeide hardt for å komme over sperregrensen og at de må mobilisere voldsomt i byer hvor de gjorde gode kommunevalg for å få det til. Han tror MDG både kan vinne og tape velgere på at de ikke har en sterkere politisk profil på andre saker enn miljø. Den siste tidas målinger gir MDG grunn til å håpe. Hvis SV gjør et like dårlig valg som forskere spår, vil dette åpne en dør for MDG, en mulighet til å etablere seg som et tydelig

miljøparti på tinget. Når det er sagt, er det sjeldent at partier med ett mandat gjør suksess, det er jo Rødt med Erlend Folkevord et eksempel på. Miljø en hovedsak i valgkampen? Det er vanskelig å forstå at miljøet ikke er en av hovedsakene under årets valgkamp. Forskning, erfaringer og ikke minst store naturkatastrofer peker på det samme, vi står overfor noen krevende utfordringer de neste årene. Halvor Surlien, nasjonal talsperson i Grønn ungdom mener partiet og miljøbevegelsen har hatt et imageproblem. – Når miljøbevegelsen får taletid, blir det ofte en negativ strøm, mange faller av og det er helt åpenbart en retorikk som ikke fungerer. Vi må bli flinkere til å peke på de tingene folk faktisk gjør som er positive, istedenfor å bruke enhver anledning på å komme med en slags dommedagsprofetier. Mange folk gjør en innsats for miljøet, men de blir lei om alt det vi kommuniserer ut er negative meldinger. Han tror likevel det er i ferd med å endre seg og peker på at MDG både har økt medlemstallet og hatt bedre valgresultar. Tendensen er også tydelig når det gjelder interessen for kortreist og økologisk mat og resirkulering. De tunge politiske avgjørelsene blir jo tatt et annet sted,og et miljøvennlig samfunn trenger strukturelle endringer og det får man ikke uten grønne partier i en regjeringsblokk. I SV er det også mange som mener at miljøet bør være hovedsak i valgkampen. Kristin Halvorsens suksessoppskrift var skole og utdanning. Erik Solheim har selv uttalt at SV i forhandlinger og budsjettarbeid prioriterte miljøet i for liten grad og Solhjell, nåværende miljøvernminister,skriver i sin bok at han tror miljøet kan være en vinnerformel for partiet. Lysbakken er mer usikker og selv om han brukte årets landsmøtetale til å snakke om Lofoten, har ikke partiet et helhetlig miljøbudskap. Det samme kan vi si om Venstre, som mest sannsynlig vil danne regjering med Frp og Høyre. Det er for tidlig å spå utfallet, men det aller meste tyder på at det ikke tipper i favør av miljøet. Europa I motsetning til Norge kan det virke som et grønt Europa er innen rekkevidde De grønne i Tyskland og Finland fikk sine beste resultater ved sist valg, i Sverige har partiet tidligere vært inne i riksdagen og har jevnt gode målinger, og i Frankrike fikk de 12 % av stemmene ved sist presidentvalg, men lå tidvis mye høyere på forts.

meningsmålingene. Man kan trygt si at bevegelsen er i ferd med å få et solid fotfeste i store deler av Europa.. Halvor Surlien i Grønn ungdom peker på atomkraft som en viktig årsak til pangvalget de grønne gjorde i Tyskland i 2011, og det samme gjaldt miljøpartiet i Sverige. – Det tyske valget var rett etter Fukushimaulykken i Japan, det var lett å se at ulykken hadde gitt en bitter smak i munnen til mange av de tyske velgerne. Under valgkampen i Tyskland gikk Angela Merkel fra å være forkjemper for atomkraft til å ville stenge alle ned. Store demonstrasjoner mot atomkraftverk ble arrangert dager før valget, og politikere lovet utbygging av fornybare energikilder. Kan en offshore ulykke vekke samme mis-

LIKER DU PUTSJ PÅ FACEBOOK?

«Jeg tror det er mange flere enn de som stemmer på miljøpartier som ønsker en grønn satsing. » nøye og handlekraft i Norge? Det er lite sannsynlig, mener Halvor Surlien. Tidligere ulykker hvor oljen har vært involvert har ikke hatt noe særlig effekt på det politiske landskapet. Likevel tror han at mange ønsker seg en endring. – Jeg tror det er mange flere enn de som stemmer på miljøpartier som ønsker en grønn satsing. Etter at Arbeiderpartiet åpnet opp for konsekvensutredning virker det som mange synes både bransjen og politikere er litt vel oljekåte og jeg tror det kan være med på å legge press på videre utbygging av feks fornybar energi Han får støtte av Eva Joly, som i en tale under landsmøte til MDG oppfordret det norske folket til å stemme på en bærekraftig og grønn politikk. For det er det som er fremtiden, avsluttet hun med. Norge, en fremtidig miljønasjon? Selv om ambisjonene har vært på plass siden Soria Moriaavtalen ble underskrevet i 2005 har det blitt gjort lite for at Norge skal bli en miljønasjon. Vi er fortsatt en av de største eksportørene innenfor olje og gass, og vi har et privatforbruk som overstiger de aller fleste land i Europa. Men det er mange som drømmer om noe annet, MDG, Rødt, Venstre og SV har alle ambisiøse planer for hvordan Norge kan bli en miljønasjon. Hvis partiene får stemmer og gjennomslagskraft kan mye tyde på at vi går et nytt og grønnere Norge i møte.

RUNA B. SKOLSEG REDAKTØR

Følg QR-koden for å få oppdateringer fra Putsj!

Nylig publiserte universitetet i Bergen en undersøkelse om valgdeltakelse blant velgere under 21 år fra sist valg. TEKST: Isabell Mari Grønnslett / FOTO: Gunvor Eline Eng Jacobsen / ILLUSTRASJON: Jonas A. Larsen

Den visste at kun en av to jenter under 21 år brukte stemmeretten sin og at guttene i samme aldersgruppe ikke var særlig bedre. Er ungdommen i dag mer interessert i Justin Bieber, sminke og fotball enn hvem som skal bestemme landet? Hvorfor er valgdeltakelsen så lav for ungdom i denne alderen? Er det fordi politikere henvender seg i for liten grad til dem, eller er det mangel på saker som virkelig engasjerer dem? Elisabeth Løland, leder i KRFU, mener at unge velgere er akkurat som andre velgere, i den forstand at de er interessert i forskjellige ting og saker, men hun tror mange unge ofte savner en politisk debatt som har mer rom for de store spørsmålene. – Det må bli mindre diskusjoner om detaljer og mer diskusjoner om hvilke ideer og verdier partiene står for. Når selv jeg som er godt over gjennomsnittet interessert i politikk skrur over

fra politiske debatter og heller ser NCIS kan jeg også forstå at andre synes det blir noen kjedelige debatter. Vi kan ikke komme med en pekefinger, det er politikerens jobb å gjøre politikk tilgjengelig for flere. Elisabeth Løland tror ikke det er mangelen på saker som engasjerer ungdom, nesten alle politiske saker påvirker ungdommen veldig mye. Snarere tror hun det handler om at det er mye

å sette seg inn i. Hun håper likevel på en høyere oppslutning blant unge velgere i år. – Politikk bestemmer fremtiden og det er jo vi som skal leve lengst fra nå. Den miljøpolitikken Norge fører i dag blir det vi som må rydde opp etter om noen år hvis vi ikke tar gode valg. Og så er det jo politikken som bestemmer hvordan skolen skal være, hvor mange helsesøstre vi skal ansette og hva som skal prioriteres i helsevesenet. Det er viktig for unge også. Har Elisabeth rett i antakelsen om at unge mennesker savner en politisk debatt med rom for de store spørsmålene? På de tre neste sidene kan du lese intervju med to som ikke stemmer og en som stemmer blankt. forts.

Vil heller shoppe Lene Marie er 20 år og studerer for tiden på American College of Norway i Moss. Til høsten skal hun studere konfliktstudier i Oslo. FOTO: Gunvor Eline Eng Jacobsen

Du planlegger å ikke stemme ved stortingsvalget. Hvorfor ikke? – Politikk i mine øyne har bare blitt masse propaganda, hjernevasking, manipulering og løgner. Hvorfor skal jeg stemme på et parti, når politikerne bare to prosent av tiden klarer å få til det de lover? Det hadde vært mye mer «awesome» hvis kongen hadde all makta, det syns i hvert fall jeg. Jeg har også en god del venner som velger å ikke stemme av samme grunn. Tenker du at din stemme ikke har noe innvirkning på hvordan samfunnet organiseres? – Helt ærlig føler jeg ikke samfunnet er avhengig av min stemme, selv om jeg vet det er folket som bestemmer. Er det en spesiell sak du brenner spesielt mye for? - Jeg har en stund vært ganske engasjert i propa-

gandaen som kjøres på røykeslutt versus alkohol. Jeg er lei av å hele tiden, fra både folk og media, får høre at man er dum og ekkel om man

«Om jeg fikk valget om å gå for å stemme eller shoppe, ville jeg nok ha valgt det sistnevnte. Det er jeg tydeligvis ikke alene om.» røyker. Om jeg skal telle hvor mange ganger i uka jeg får høre at jeg kommer til å dø om jeg tenner røyken jeg holder, ville jeg måttet bruke begge hendene. Samtidig har alkoholen som dreper veldig mange hvert år ikke en gang en advarsel på flaskene

eller boksene! Øl, vin og sprit blir fremvist som noe ganske flott og normalt. Da syns jeg ikke det er så rart at ungdom starter med det før de fyller 18 år. Ungdommer bør bruke ungdomstiden på andre aktiviteter enn å bli dritings og skampult. Slike saker engasjerer meg.

Hvorfor tror du bare halvparten av ungdommene under 21 år bruker stemmeretten sin? – Jeg har fått inntrykk av at de fleste under 21 år bryr seg ganske mye om materialistiske ting, og derfor gir litt faen i politikk. Om jeg fikk valget om å gå for å stemme eller shoppe, ville jeg nok ha valgt det sistnevnte. Det er jeg tydeligvis ikke alene om. For oss som ikke er helt inne i politikkens verden er det også litt vanskelig å vite hvordan man avlegger stemmen sin. Som oftest aner jeg hverken hvor eller når det skal gjøres! I USA gjør de en ganske mye større greie av valget. Slik vil jeg også ha det i Norge... Hvordan skal man få deg til å stemme under valget? – At Barack Obama leder ett av partiene! Hehe, neida. For å komme med et litt mer realistisk svar, så vil jeg at politikerne blir mer ærlige. De må fikse ting som faktisk betyr noe, slik som NAV, dårlige veier, alkoholpolitikken og kulturhatet. Det er litt utrolig at et så stort og rikt land med så få innbyggere fortsatt har folk som sliter økonomisk og med å finne jobb.

det når det innledes til valgkamp. Jeg får minimalt utnyttelse av debattene som er på TV i den tiden. Jeg lærer kjempelite, men ser på det likevel fordi det liksom er min plikt. Hvor interessert vil du selv si at du er i politikk? – Hvis toppen av skalaen betyr å være like interessert som lederne av ungdomspartiene, så er jeg ikke helt der. Jeg er veldig interessert i politikk, men den interessen fordeler seg internasjonalt. Generell internasjonal politikk som menneskerettigheter, amerikansk politikk og EU-politikk er jeg ganske engasjert i. Jeg liker ikke politiske debatter, og spesielt ille er det når det innledes til valgkamp. Jeg får minimalt ut av debattene som er på TV i valgkamptiden. Jeg lærer kjempelite, men ser på det likevel fordi det liksom er min ”plikt”. Hvilke andre saker enn menneskerettigheter brenner du for? – Eldreomsorgen har jeg vært engasjert i helt siden jeg forsto hva politikk er. Det er en politisk sak som angårde som har bygget opp vårt samfunn, skiftet bleiene våre, gitt oss en kulturell og økonomisk arv. De bør ikke stues bort på upersonlige dødshjem uten noen form for kultur,

Liker ikke politiske debatter Vilde Naomi er 20 år, har tre forskjellige deltidsjobber og studerer i Oslo. Mye av fritiden hennes går med til å være aktivist i Amnesty International. FOTO: Gunvor Eline Eng Jacobsen

Du skal stemme blankt ved Stortingsvalget. Hvorfor det? – Jeg vil ikke stemme bare fordi at “sånn gjør man”. Jeg liker å være sikker, forberedt og jeg vil kunne så mye som mulig om temaet før jeg bestemmer meg. Hva om jeg ender med å gi min dyrebare stemme til et parti som ikke fortjener det? Jeg liker den sosialdemokratiske retningen, men jeg klarer ikke helt å identifisere meg med SV, og Rødt virker naive når det kommer til økonomisk bærekraft. Høyrevelgerne og jeg går vel ikke helt sammen siden de overhodet ikke representerer mine verdier. Jeg hater Norges inhumane innvandringspolitikk, og jeg liker ikke et ansvarsløst

byråkrati. Og Ikke kan jeg fordra Senterpartiets “lille Norge på en øy” –politikk. Arbeiderpartiets ”oppdragelsespolitikk” er heller ikke noe for meg.Så jeg har ikke helt funnet ut hva som er mitt parti! På en skala fra èn til ti, hvor interessert er du i politikk? – Hvis toppen av skalaen betyr å være like interessert som lederne av ungdomspartiene, så er jeg ikke helt der. Jeg er veldig interessert I politikk, men den interessen fordeler seg internasjonalt. Generell politikk om menneskerettigheter, amerikansk politikk, EU-politikk og norsk politikk er jeg ganske engasjert i. Jeg liker ikke politiske debatter, og spesielt ille er

«Jeg får minimalt ut av debattene som er på TV i valgkamptiden. Jeg lærer kjempelite, men ser på det likevel fordi det liksom er min ”plikt”.»

glede og sang. Her bør vi satse på aktive bofellesskap og helst aktive familier. Gi litt luksus til eldrebølgegenerasjonen! I tillegg engasjerer jeg meg for skolepolitikken... Slutt med karakterergivning, gi hver lærer en assistent og gi assistenten god pedagogisk kursing. Foreldre og familie bør også bli litt mer aktive. Lærerne er da ikke ansvarlig for hele oppdragelsen. Men minst like viktig som alt dette, er innvandringsspørsmålet - jeg er for fri innvandring. De som har forstått at innvandring sjeldent har ført til kriger og sult gjennom historien (i motsetning til hva nasjonalisme har), burde forstå at man ikke burde bure folk inne i geografiske massedødsmaskiner. Hva skulle til for at du ville stemt? – Flere mellommenneskelige debatter og at Venstre kunne danne flertallsregjering uten å måtte gå i koalisjon med religiøse nisser, miljøskadelige rikmannsklubber og motorveipådrivere.

forts.

Du skal ikke stemme ved stortingsvalget. Hvorfor ikke? – Jeg føler ikke helt jeg har funnet partiet som passer best for meg. Enten er det for mye kapitalisme, eller så er det for mye sosialisme. Noen vil ha høye skatter, noen vil ha lave. Tror jeg sliter litt med å finne den balansen jeg leter litt etter i et parti. Det er mulig jeg hadde funnet det om jeg hadde brukt litt mer tid på å gjøre research, men føler ikke jeg har nok interesse for å få meg selv til å gjøre det. Tenker du at din stemme ikke har noe innvirkning på hvordan samfunnet organiseres? – Jeg tror kanskje det er akkurat derfor jeg ikke stemmer. Siden jeg ikke vet hvilket parti jeg tilhører, er jeg redd for å stemme feil. Hadde jeg plutselig mistet stemmeretten min, ville jeg blitt svært deppa! Jeg liker å ha muligheten til å kunne gjøre viktige forandringer i samfunnet. Hvor interessert ville du selv sagt du er i politikk? – Jeg er interessert i politikk, men ikke så veldig mye i den norske. Internasjonal politikk er for meg kjempespennende. Jeg liker å følge med på hvordan verden utvikler seg, siden forbedringspotensialet er så tydelig. Det kan hende jeg er mer engasjert i den internasjonale delen. Jeg føler det er viktigere å være med på utviklingen av utviklingsland enn rike land som Norge.

«Jeg føler ikke helt jeg har funnet partiet som passer best for meg. Enten er det for mye kapitalisme, eller så er det for mye sosialisme.»

Har ikke funnet «sitt» parti Karl Fredrik er 20 år og skientusiast. Til høsten flytter han til USA for å studere psykologi, men har planer om å bruke like mye tid i bakken som på skolen. FOTO: Gunvor Eline Eng Jacobsen 18

Er det noen spesielle saker du brenner for? – Jeg føler ikke jeg «brenner» for noe spesielt, men det er ting i samfunnet jeg syns Norge bør fokusere mer på. Deriblant en mer human innvandringspolitikk, mer fokus på miljøet og større satsing på skole og utdanning. Siden jeg har bodd nesten halve livet mitt i USA, og resten i Norge, er jeg også blitt litt opptatt av klasseforskjeller. USA er kapitalistisk, og jeg føler det har ødelagt mye for dem. Det er kjempestort klasseskille og staten klarer ikke ta seg av de fattige. Det er klart det er fattige i Norge også, men her er det et mye mindre skille. Jeg ville heller vært fattig i Norge enn i USA, for å si det sånn. Hva skal til for at du vil stemme? – Jeg ville stemt så snart jeg fant mitt parti. Et som er litt midt på treet. Ikke for kapitalistisk og ikke for sosialistisk. Det partiet må også tenke langsiktig og ha bra miljø-, skole- og innvandringspolitikk!

ISABELL GRØNNSLETT SKRIBENT

GULL OG GLEMTE SKOGER Norske politikere lar pengene strømme til regnskogen i Brasil. Og glemmer trærne utenfor egen stuedør. TEKST / FOTO: Vilde Blix Huseby, Samuli Laita

Det er lett å bli blendet av de eksotiske navnene: Tamariner, kolibrier, pirarucu, puma, navlesvin pg tapirer. Drar du til Ecuador, Brasil eller Indonesia kan du forgape deg i fargerike dyr med morsomme navn. Og å gi penger til å redde regnskog i sør høres vel og bra ut og. Hvert år gir Norge milliarder for å redde skog i Sør, og høster skryt internasjonalt. Forestill deg så egne hjemlige skoger. Trær på trær så langt øyet kan se –furu, gran, osp, eik og bjørk. I Norge får man ofte høre at vi har så mye skog at landet vårt gror igjen. Det betyr vel at miljøvernere kan bruke kreftene på andre viktige ting enn å redde furua og bjerka? Trenger beskyttelse Dessverre er det for godt til å være sant. For å forstå hvorfor tar Putsj deg med til en dag i april, i slapsete snøvær midt i de russiske skoger. På snøscootere i Karelia i Russland sitter 21 stykk journalister, biologer og miljøak-

tivister, alle brakt ut i ødemarka av «Barents Protected Area Network» (BPAN), et prosjekt støttet av Nordisk Ministerråd. BPAN jobber med å knytte naturområder i de nordiske landene sammen, og har invitert oss med for å se på et samarbeidsprosjekt mellom to nasjonalparker, på hver sin side av den russiske og finske grensa. Her skal vi lære mer om hvorfor samarbeid mellom de nordiske landene er viktig, dersom vi skal greie å ta vare på skogen vår. Med på turen er flest russere og finner, men også to nordmenn. Norske politikere har kanskje ikke innsett verdien av norsk skog, men det har Verdens Naturfond (WWF). I WWF Norge har de ansatt en egen skogrådgiver, som tidligere jobbet og satt i sentralstyret til Natur og Ungdom. Nå har Trude Myhre blitt utdanna biolog, og engasjementet for skog har ikke blitt mindre. forts.

Og det er derfor Trude nå står sammen med Putsj i skogen i Russland, og sier: – Norske skoger trenger Natur og Ungdom. Den boreale skogen er helt avhengige av folk som kan skape rabalder og er gode på å jobbe politisk. Det er ikke mange andre enn NU som kan gjøre det i Norge, sier Trude. Men vent litt. Hvorfor må norske skoger beskyttes? Vi spoler tilbake til hjemlige trakter igjen. Fra regnskog til kalkskog Norske skoger består slett ikke bare av gran og furu. Sett fra et europeisk perspektiv er norsk skog svært variert. I Norge kan du vandre under trekronene til varmekjære edelløvsskoger, i kjølige, boreale regnskoger, i kystfuruskog, kalkskog, sumpsskog og flommarksskog. 22 prosent av norske arter er på rødlista. Av dem bor halvparten i sk-

ogen, med navn så eksotiske at tropiske arter bare kan drømme om dem: Skrukkeøre, snyltekjuke, kremletrøffel, lerkevikler, gullprikklav, rosenkjuke, mjuktjafs og gubbeskjegg. Disse unike verdiene står i fare. For selv om et grantre kan bli 500 år gammelt, og furua nærmere et tusenår, er bare en prosent av norsk skog eldre enn 160 år. Lite står igjen fra tida da Europa var nærmest dekket av skog. I Norge har vi så ivrig svingt øksa at skogarealet i landet vårt er dominert av homogene granplantasjer, der flertallet yngre enn hundre år. To viktige argumenter for vern Men hva gjør så det? Trude forklarer. Det er to grunner til at vi bør bry oss om skogen, sier hun. Den første handler om biologisk mangfold: – Den unge skogen er som en ørken for biodiversitetet. Mange av de truede artene er knyttet til

gamle skogøkosystemer, og er helt avhengig av gamle og døde trær for å overleve, sier Trude. I tillegg er det stor klimagevinst i å lagre karbon gjennom skogvern, og dermed unngå at klimagassutslipp øker. Gammelskogen er spesielt viktig – den fungerer som et karbonlager. Det er derfor viktig at vi tenker langsiktig i måten vi bruker skogen. – Forskerne har funnet at nordlige skoger fanger opp mer karbon enn tropisk skog. Mesteparten av karbonet ligger i bakken, ikke i trærne. Derfor er det lurt å ikke kutte ned alle trærne. Da forstyrres skogøkosystemet, og sjansen øker for at karbonet i bakken frigis, forteller Trude. I skogen i Russland er ikke våre naboer særlig imponert når de får høre hvor lite skog vi verner. Norge – verdens rikeste land – er dårligere enn alle nordisk land på å verne skog. Selv Russland verner dobbelt så mye: fem prosent mot stusslige 2,7 prosent i Norge. Pengene som blir gitt over

Norske skoger består slett ikke bare av gran og furu, sett fra Europeisk sammenheng er norsk skog svært variert.

Den unge skogen er som en ørken for biodiversitet. Mange av de truende artene er knyttet til gamle skogsøkosystemer og er helt avhenig av gamle og døde trær for å overleve.

statsbudsjettet er heller ikke veldig imponerende. Summen som ble bevilget for i år er så lav at det vil ta hele 50 år å nå ti prosents-målet. Likevel bør vi nå målet allerede innen sju år. Norge har nemlig forplikta seg gjennom FNs biokonvensjon til å bevare naturmangfoldet sitt innen 2020. Det er foreslått i rapporten «Skogkur 2020»,

«Norske skoger trenger Natur og Ungdom»

– Trude Myhre, skogbiolog

som WWF ga ut i fjor, at ti prosent av skogen skal vernes som reservat eller nasjonalpark. Hvordan skal vi få til dette?

«Den glemte skogen» Samarbeid over grenser er ett svar. Det er det BPAN-prosjektet jobber med, for å skape et nettverk av «grønne belter» på tvers av landegrensene, der planter og dyr kan bevege seg og spre seg. Slike prosjekter er viktige skritt. Men for å få til det er man avhengig av vilje til å bevilge penger nasjonalt. Skogbiolog Trude er klar på hva som må til for å gjøre noe med dette. – Vi trenger oppstuss rundt 2014-budsjettet, sier Trude. Nå som skogeierne tilbyr skog frivillig til vern er det kun penger på budsjettet som mangler. Derfor må vi få politikerne til å forstå at vi trenger en norsk skogvernmilliard. Her kan lokallagene i NU spille en viktig rolle, ved å skape mediaoppmerksomhet rundt de unike skogene som må vernes og ha møter med politikerne og skogeierne. Om dette er litt skummelt kan det være

fint å ta med seg regionsekretæren eller noen fra WWF, Naturvernforbundet eller SABIMA. Tre milliarder til Brasil hvert år, seks milliarder til Indonesia om de oppfyller avtalen med Norge. Miljøorganisasjonene krever en norsk skogvernmilliard, men skal det skje må miljø-Norge brette opp ermene og presse på. Klarer naboene våre i øst det, burde vel vi gjøre det samme? Vi skal selvsagt ikke slutte å bry oss om den tropisk regnskogen, men heller ikke slutte å se vår egen granskog for bare palmer?

VILDE BLIX HUSEBY NETTREDAKTØR

Glade russiske miljøvernere i skogen i Paanajaarvi nasjonalpark i Russland.

Denne våren la regjeringen fram Nasjonal Transportplan 2014-2023, en tiårig strategi for utvikling av transportNorge. TEKST: Anton Petter Hauan

Planen vil legge føringer for hva Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor vil foreta seg når det kommer til utbygging av veier, jernbane, flyplasser og så videre. Det har vært blanda reaksjoner, men toget er ikke gått for de som ønsker andre prioriteringer, til høsten er det stortingsvalg. Utfordringer? Det er ingen tvil om at transportsektoren i Norge står ovenfor store utfordringer. Det er

mange nedslitte veier, jernbanen ligger med brukken rygg og i mange tilfeller er skinnene over 100 år gamle. Godsandelen på jernbanen blir utkonkurrert av trailertransport. Kombiner dette med baner som i tillegg til å ha lav kapasitet, ofte stopper på grunn av tekniske feil, ras eller andre naturlige fenomener. I storbyene må det også gjøres endringer, luftkvaliteten er på de verste dagene så dårlig at mange byboere med luftveissykdommer anbefales å holde seg inne. Når vi vet at befolknin-

gen de neste årene øker raskt i storbyene, må det gjøres omfattende grep for å løse transportbehovet for at ikke luftkvaliteten skal forringes ytterligere. Det er ikke små utfordringer politikerne står overfor, men er planene som foreligger gode nok? Det har ikke blitt bygd en jernbanetrasè siden Nordlandsbanen ble ferdigstilt i 1962, og enda står Bergensbanen fra 1909 som en av de største satsingene i norsk samferdselspolitikk. Man kan sammenligne situasjonen i dag med den politik-

erne tok på 1800 tallet, hvor intercity-triangelet representerer den neste store satsing i norsk samferdsel. Partienes ulike satsinger Men, det er ikke bare dobbeltspor og intercitytriangelet som står på listen over samferdselsløft. Høyre uttale i januar at hvis de kom til makten ville de ferdigstille både intercity- triangelet og ferjefri E39 innen 2030. Arbeiderpartiet var tidlig ute med å kalle løftene urealistiske, selv om lekkasjer fra regjeringen viser at også den ønsker intercitytrianglet ferdig i 2030 og Vestlandet ferjefritt innen 2034. Forskjellen mellom de ulike blokkene er

dermed minimale, og den eneste innvendingen til FRP var at de reisende skulle betale mesteparten av regningen. De to andre prosjektene som regjeringen har lagt fram heter bymiljøpakke, og handler om hvordan storbyene skal utvikles med den befolkningsveksten som forventes de neste tyve årene, og det andre er høyhastighetsbaner fra Norge mot Europa. De to ulike prosjektene har henholdsvis fått lite og mye omtale i den nasjonale transportplanen. I de største byene er de fleste partiene enige om at

all trafikkvekst i storbyene skulle møtes med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Fram mot 2030 skal det være nullvekst i privatbilisme. Forutsetningen for at storbyene skal få penger, er at de presenterer gode tiltak som styrker kollektivtrafikken. 26, 1 milliarder har regjeringen satt av til arbeidet, Høyre har flesket til med 15 milliarder mer til formålet. Spørsmålet man er nødt til å stille seg er om kommunene følger opp med tiltak som reduserer biltrafikken, og om høyresiden kommer til å være like strenge mot lokale, politiske krefter? Flere utsagn fra partiene har sådd tvil. Høyhastighetsbane fra Norge og ut i Eu-

ropa er emnet som får minst plass i nasjonal transportplan. Det kan ha noe med at diskusjonen ble lagt død da FRP raskt kunne melde at det ville koste rundt 1000 milliarder å bygge ut. Til tross for protester fra miljøbevegelsen og fagfolk lot samferdselsministeren dette bli stående som sannheten. Valgets utfall Nasjonal transportplan behandles i Stortinget samtidig som partiene går i gang med val-

gkamp. I skrivende stund har de fleste partiene hatt landsmøter og lovnader om storsatsing på transportsektoren ruller inn. Mindre partier som

«Det er ingen tvil om at transportsektoren i Norge står ovenfor store utfordringer. Det er mange nedslitte veier, jernbanen ligger med brukken rygg og i mange tilfeller er skinnene over 100 år gamle.» Venstre, Miljøpartiet de grønne og Rødt har lagt frem alternative transportplaner til regjeringen. Som tidligere nevnt har både Arbeiderpartiet og Høyre lovet en ferdigstilling av intercity-triangelet i 2030. Rødt, SV, KRF, MDG, Venstre og FRP vil at triangelet skal stå ferdig tidligere og alle partiene lover at dobbeltsporet skal stå ferdig i 2025. Utfordringen vil være om partiene som går inn for raskere utbygning, vil få med seg noen samarbeidspartnere inn i regjering. Det klareste eksempelet på det, ser vi i dag mellom SV og Ap. De har gått inn for å endre transportplanen, men for et gjennomslag må styrkeforholdet mellom partiene endre seg drastisk. Ferjefri E39 ser det derimot mørkt ut for. De store partiene har gjort det klart at de ønsker utbygging i løpet av 2030-2035. Utsiktene er dermed mørke for miljøet. Heldigvis er det nesten en universell enighet om at problemene som følger med en økt befolkningsvekst må angripes med utbygning av kollektivnettet, sykkel og gangveier. Men noen av partiene vil gå mer drastisk til verk enn andre. Både Rødt og MDG ønsker køprising mot biltrafikk og storbyene og på den måten øke fortrinnet til kollektivtrafikken. Venstre og KRF h ar støttet et slikt forslag, men vil slite med samarbeidspartnere i en eventuell regjering. Høyre er en del av klimaforliket, men de vegrer seg mot å knytte restriktive tiltak til bymiljøpakken og FRP er mot alle tiltak og restriksjoner på privatbilismen. Når det kommer til høyhastighetstog kan det virke som om skuten har snudd etter fadesen i 2012. Rødt, SV, KRF, MDG og Venstre sier mer eller mindre at de vil satse på høyhastighetstog. Som på de andre punkter vil også sammensetningen av Stortinget og regjeringen spille inn, men ambisjonene er på plass. Om Stortingsrepresentantene vil være like visjonære som sine forgjengere på 1800 vil tiden vise, men det er ikke manko på partier som vi å ta samferdsels-Norge i en mer miljøvennlig retning, så hva er det da som er problemet?

Anton Petter Hauan SKRIBENT

Hvert fjerde år dukker spekulasjonene rundt ny regjering opp. Hvem skal fylle hvilke poster, hvorfor er de best egnet til det og er det noen jokere? TEKST: Runa Borch Skolseg / FOTO: Wikipedia, Guri Dahl, Regjeringen.no, Dmitry Valberg, Rune Kongsro, Bjørn Stuedal, Christian Fredrik Wesenberg Wikipedia

I noen få uker skriver avisene side opp og ned, hvem blir finansminister, hvem blir kulturminister og hvem skal få den gjeve utenriksministerposten? Og så kommer dagen hvor statsministeren presenterer sin nye regjering på slottsplassen og luften går ut av ballongen.

Vi i Putsj har lyst til å omrokkere litt på det politiske landskapet, og lurer på hvordan din drømmeregjering ser ut? Kanskje har du lyst til å avskaffe monarkiet og innføre republikk? Kanskje er Silje Lundberg din presidentkandidat? Eller har du alltid drømt om at brødrene Dahl skal fylle samferdselsministerposten? Mulighetene er mange! Vi i Putsj har plukket ut et lite, celebert utvalg kjendiser, politikere og aktivister som vi tror kunne endret det politiske klimaet i Norge. Klipp ut, lim og lag dine egne statsrådposter.

TE NKETING I Tenketing inviterer vi kloke personer til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Sondre Båtstrand, stipendiat, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen, til å skrive om grønne partier.

mai 2004 fikk Latvia verdens første grønne statsminister. Grønne partier finnes nå på alle kontinenter.

Mens Miljöpartiet de Gröna (Mp) har etablert seg som et viktig parti i svensk politikk, har det norske Miljøpartiet De Grønne (MDG) aldri vært i nærheten av å komme inn på Stortinget. Kan situasjonen endre seg ved høstens norske valg? ILLUSTRASJON: Anja Hynninen

Grønne partier representerer den nyeste partifamilien, og er basert på fremveksten av nye sosiale bevegelser på 1960- og 70-tallet, så vel som øko-filosofi og kritikk av det moderne industrisamfunnets veksttankegang. 91 grønne partier er per i dag fullverdige medlemmer av miljøpartinettverket Global Greens, i tillegg til 18 partier som er observatører eller assosierte medlemmer Sammen har disse stilt seg bak seks overordnede prinsipper: Økologisk kunnskap, sosial rettferdighet,

grasrotdemokrati, ikkevold, bærekraft og respekt for mangfold. Det første nasjonale grønne partiet ble stiftet allerede for førti år siden - i New Zealand i 1972, og impulsen spredde seg snart til Canada, USA og Japan så vel som de fleste land i Vest-Europa. II løpet av 1980-tallet fikk grønne partier representasjon i stadig flere land. Fra 1990-tallet har grønne partier også deltatt i diverse koalisjonsregjeringer, og i

Selv om grønne partier ser ut til å ha kommet for å bli, har suksessen variert fra land til land. Det kanskje mest slående eksempelet er nettopp Norge og Sverige. Landene har mye felles, både historisk, kulturelt og politisk, men likevel har MDG aldri oppnådd parlamentarisk representasjon, mens Mp har etablert seg i den svenske Riksdagen med stabile valgresultater over sperregrensen. Ved valget i 2010 fikk Mp 7,3 % av stemmene og 25 mandater i Riksdagen, og er således Sveriges tredje største parti. Ved valget i 2009 fikk det norske partiet til sammenlikning 0,3 % av stemmene og var ikke i nærheten av å bli representert på Stortinget. «Spørsmålet om hvorfor De Grønne ikke har lyktes i Norge er ganske enkelt å svare på, tatt i betraktning den prominente grønne profilen til både Venstre og SV», skrev statsviter Bernt Aardal i 1990. og norske statsvitere har vært ganske enige om denne forklaringen. Men skal vi forstå hvorfor norske partier, anført av Venstre og SV, i større grad enn svenske partier, har tatt opp i seg grønn retorikk og grønne saker, må vi ta en titt på et sammensatt sett med årsaker.

Valgsystemene i Norge og Sverige har mange fellestrekk, men en vesentlig forskjell ligger i muligheten for å bli valgt inn fra en enkelt valgkrets (som stort sett følger fylkesgrensene). I Sverige har det nemlig vært nødvendig med 12 prosents oppslutning i en valgkrets for å oppnå riksdagsrepresentasjon, mens det i Norge ikke finnes en slik valgkretsbasert sperregrense. Denne ekstra sperregrensen i Sverige gjør det naturlig nok vanskeligere for nye partier å bli representert, og det er ikke like vanlig med småpartier i Riksdagen som det tross alt har vært med småpartier på Stortinget – fra Kystpartiet til RV.

«Miljøsaker har aldri fått dominere en norsk valgkamp i like stor grad som svenske valgkamper, og flere undersøkelser viser at svensker som regel er mer opptatt av miljøvern enn nordmenn.» Ved første øyekast kan det virke som at forholdene lå bedre til rette for et grønt partis gjennombrudd i Norge enn i Sverige, rett og slett fordi det har vært lettere for nye partier å oppnå representasjon. Ved nærmere ettertanke kan det imidlertid tenkes at det er motsatt: Det er rimelig å anta at valgsystemet har gjort det norske partisystemet mer åpent enn det svenske, og det kan dermed tenkes at de etablerte partiene har vært mer bevisste på å ta opp i seg nye saker, mens høyere barrierer i valgsystemet har gjort de etablerte svenske partiene mindre følsomme for nye strømninger. De etablerte partienes reaksjoner på grønne saker, står sentralt i forståelsen av grønne partiers mulighet til å vinne representasjon i parlamentariske organer. Året 1973 omtales som året da økologisk tankegang fikk sitt definitive gjennombrudd i programmene til de politiske partiene i Norge, og undersøkelser fra 1980-tallet har vist at Venstre lyktes med å markere seg som et miljøparti, og velgerne oppfattet Venstre som det grønneste partiet, fulgt av SV. Dermed var det allerede flere etablerte partier som konkurrerte om de grønne stemmene før MDG kom på banen ved 1989-valget, noe som gjorde det vanskelig for et eget grønt parti å slå igjennom. De etablerte partiene i det norske partisystemet har også vist en langt mer åpen holdning til grønne saker enn hva som har vært tilfelle i Sverige. Statsviterne Tor Bjørklund og Ottar Hellevik kunne allerede i 1989 oppsummere slik: «De gamle partiene har tilpasset seg den nye situasjonen, tatt opp miljøkravene, og gjort det vanskelig for et nytt grønt parti å finne en plass i det partipolitiske rom.»

Et annet poeng er at den klassiske ”grønne konflikten” mellom økonomisk vekst og økologisk vern er markant svakere i Norge enn i Sverige. Norske undersøkelser har vist at 68 prosent av velgerne som ønsker å verne miljøet, på samme tid ønsker økonomisk vekst. Det er dermed til en viss grad berettiget å hevde at det vi statsvitere kaller vekst/vern-dimensjonen har liten betydning i Norge, fordi velgerne gjerne ønsker både vekst og vern. I Sverige er det derimot mye som tyder på at en grønn skillelinje har manifestert seg i langt sterkere grad enn i Norge. Kombinert med treghet hos de etablerte partiene, har det bidratt til Mps suksess. I tillegg dro Mp fordel av den intensive debatten om atomkraft i Sverige, for kamp mot atomkraft har stått sentralt i mange grønne partiers fremvekst. I Norge ble det derimot tidlig tverrpolitisk enighet om å avstå fra bygging av atomkraftverk, slik at en sentral grønn sak ble skjøvet ut på sidelinjen. Miljøsaker har aldri fått dominere en norsk valgkamp i like stor grad som svenske valgkamper, og flere undersøkelser viser at svensker som regel er mer opptatt av miljøvern enn nordmenn. I tillegg står miljøbevegelsen langt sterkere i Sverige. For eksempel har Naturskyddsföreningen drøyt 180 000 medlemmer, mens Fremtiden i våre hender er Norges største miljøorganisasjon med 20 000 medlemmer.

Er situasjonen dermed låst, slik at et grønt parti aldri vil få et gjennombrudd i norsk politikk? Det vil være en bastant påstand, for norsk politikk er i endring. Det siste året har MDG ligget mellom en og to % på de fleste nasjonale meningsmålinger, og på noen målinger er partiet inne på Stortinget med direktemandat fra Oslo. Det grønne gjennombruddet kan faktisk komme allerede til høsten, i på grunn av dynamikken mellom de etablerte partiene: De tradisjonelle ”vernepartiene” er juniorpartnere i samarbeid med de dominerende ”vekstpartiene” Ap og Høyre. Som professor i sammenliknende politikk, Frank Aarebrot, sa i fjor.«De partiene som har overflødiggjort MDG, altså Venstre og SV, er nå bundet til hver sin mast. Tendensen i Venstre er stadig mer tydelig på at man binder seg til det borgerlige regjeringsalternativet. SV er på sin side bundet til det rødgrønne prosjektet». Både Venstre og SV må oppgi mange grønne saker i jakten på regjeringsmakt, og da åpner det seg et rom for et eget grønt parti. Kombinert med den tidligere nevnte åpenheten i det norske partisystemet, kan det legge til rette for et grønt gjennombrudd ved høstens stortingsvalg.

AKTIVISTPLUKK

LET`S BIKE IT! Russiske aktivister satser på sykkelen. FOTO: http://letsbikeit.tumblr.com/

«Let´s bike it» er en aksjon som finner sted i Russland. Målet med aksjonen er å skape en mer bevist og aktiv sykkelkultur i landet. Aksjonen er delt inn i tre deler. Den første aksjonen er en europeisk sykkeltur hvor de krysser Finland, Svergie, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania og Portugal. Målet er ikke bare å sykle, men også samle foto, video og journalistisk om kultur og sykkelsystemer i de europeiske landene og snakke med mennesker som arbeider innenfor miljø og økologi. Den andre delen heter ”den russiske drømmen på hjul” og kommer til å finne sted denne sommeren. De vil reise rundt i Russland og demonstrere at sykkel i Russland, kan være like nyttig som i store deler av Europa. Den siste og kanskje mest omfattende delen av aksjonen finner sted i September og vil foregå på russiske universiteter. Let’s bike it har invitert forskere og arkitekter til å holde åpne forelesninger i Moskva og St.Petersburg om utbygning av sykkelveier. Målet med aksjonen er å sette søkelyset på alle menneskene som lider av forurensing i de store byene og opplyse det russiske folket om miljøvennlige alternativer. Hovedforurensning i de store byene kommer fra biler, og det bør det bli slutt på.

RØD

LINSESUPPE MED KARRI

For noen år siden gav Blitz ut boka «Aktivistens Kokebok». Den er full av gode oppskrifter, og her presenterer vi en av dem! Ingredienser: – 1 løk – 1 hvitløksfedd – 1 ss olivenolje – 1-2 ss rød thailandspaste – 1 gulrot – 1 ½ dl røde linser

– 1 boks hermetiske grovhakkede tomater, – 7 dl vann – 1 ts paprikapulver – 1-2 ss sitronsaft – salt

Fremgangsmåte: Skrell og hakk løk og hvitløk og fres det mykt i olje i en gryte på svak varme. Ha i karriåastaen på slutten av steketiden. Skrell og riv gulroten grovt, skyll linsene i et dørslag. Ha gulrot, linser, tomater, vann, buljong og paprikapulver oppi gryta med løk og hvitløk, og la det hele koke ca 10 minutter, eller til linsene er myke. Smak til med sitronsaft og salt.

AKTIVISTISK SANGTIPS

«Art, it is said, is not a mirror, but a hammer: it does not reflect, it shapes.» – Lev Trotskij

Den historiske aktivisten: LEV TROTSKIJ Lev Trotskij var politisk aktiv i Russland under Den Russiske Revolusjon. TEKST: Hildur Søndergård / FOTO: Wikimedia Commons

Hans politiske virksomhet førte flere ganger til arrestasjon og forvisning til Sibir, men han klarte å flykte. Arbeidet hans dreiet seg om å fremme Lenins synspunkter, selv om Trotskij i motsetning til ham var overbevist om at revolusjonen i Russland etter hvert ville spre seg til resten av den vestlige verden. Trotskij arrangerte blant annet demonstrasjoner og streiker i St. Petersburg, og ble formann i byens arbeiderråd. Senere ble han også utnevnt til krigskommisær, og sørget for grunnleggelsen av den røde armé. Trotskij hadde lenge sterk innflytelse i den russiske politikken, men var svært kritisk til Stalin da han tok ledelsen. Dette førte til utvisning fra landet, og han levde resten av livet i eksil forskjellige steder i verden. Til slutt slo han seg ned i Mexico, der han i 1940 ble drept av en sovjetisk agent. Men i mellomtiden hadde han grunnlagt organisasjonen den fjerde internasjonale, som en opposisjon mot Stalins politikk og for å demonstrere hva han fortsatt sto for.

N E TJ ET F

K L O aois

-M

ago

sl tisk

FREM KAMERATER Frem kamerater, frem mot krigerånden Frem mot vold og barbari Slå tyranniet våpnene av hånden, Eller blir vi aldri fri

Skjønt det er vi som bærer dagens byrder. Vi som legger krefter til, Så er det oss og våre de vil myrde, Når vi livets lykke kreve vil.

Tro ikke dem som tender hatets flamme, Brødre og bak grensen bor. Vi alle ned blir knuget av det samme Makt som knuger alt på jord

Skjønt det er vi som bærer dagens byrder. vi som legger krefter til, så er det oss og våre de vil myrde, når vi livets lykke kreve vil

Hvis noen gang vi blodig krigsdåd øver, Blir det for å være fri Dem som vårt arbeids frukter grusomt røver, fri for gullets tyranni.

Skjønt det er vi som bærer dagens byrder, Vi som legger krefter til, Så det er oss og våre de vil myrde. Når vi livets lykke krever vil

SILJES TALE

MÅNEDENS MILJØVERNER

Hilda Fjeldstad ALDER: 20 år LOKALLAG: Rauland studentlag Hvor lenge har du vært med i NU? – Litt over 3 år. Hvorfor meldte du deg inn? – Helt ærlig så husker jeg ikke helt, men jeg har aldri angra ett sekund! Hele livet har jeg brydd meg om naturen, så det å melde seg inn i NU føltes helt rett. Det som er så bra med å melde seg inn i en organisasjon er at engasjementet blir organisert og man får utretta så mye mer.

Vi har en valgkamp å vinne 9. september skal den norske befolkninga avlere sin stemme for hvilket Norge de ønsker seg i framtida. FOTO: Line Lønning

Hvem skal bestemme og hvilke politikk er det som skal råde? De politikerne som velges inn på Stortinget og ikke minst den Regjeringen som velges den 9. september, skal avgjøre en rekke viktige miljøsaker i de fire årene. Den første saken som havner på bordet deres er framtiden til Lofoten, Vesterålen og Senja. Valget for fire år siden var på mange måter en katastrofe for miljøet. Alle de partiene som hadde en god miljøpolitikk gjorde historiske dårlige valg. Vi kan ikke la historien gjenta seg selv, og derfor er behovet for et sterkt Natur og Ungdom i denne valgkampen større enn noen sinne. I juli setter vi oss på toget til Lofoten. På internasjonal sommerleir mot oljeboring. Hit kommer det 100 ungdommer fra Danmark, England, Tyskland, Kroatia, Ungarn, Sverige, Italia, Frankrike, Russland, Nigeria, USA og Canada. De kommer til Henningsvær for å være med å markere at Lofoten, Vesterålen og Senja symboliserer et veivalg. At det er på tide at lille Norge, som har tjent seg rik på å selge et klimaproblem, nå tar ansvar. Og sammen skal alle de 400 ungdommene som er samla på leir vise at valget den 9. September er et skjebnevalg for Lofoten. Og vi skal få folket til å skjønne det samme. For det er til syvende og sist er det vår jobb å avsløre all den bullshitten som kommer til å bli sagt eller skrevet i debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er vår jobb å rette

«Valget for fire år siden var på mange måter en katastrofe for miljøet.» lyskasterne mot all tåka som disse oljekåte politikerne kommer til å spe på med når de sier at konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja ikke er det samme som en åpning. Miljødebatten er alt for viktig til at vi kan overlate den til pampene på tinget. Derfor må vi ut i gatene, vi må snakke med folket, og vi må fortelle dem hva partiene egentlig mener. Det er på tide å brette opp erma. Vi har en valgkamp å vinne.

Hva jobber dere med i lokallaget? – Vi i Rauland studentlag jobber både med lokale og nasjonale saker. Siden vi holder til på et såpass avsidesliggende sted blir det mye eposter til kommuner og leserinnlegg. Nå planlegger vi å dra på gårdsbesøk. Ikke til en koselig besøksgård, men til en av de som er en del av industrien. Hvorfor tror du at du ble månedens miljøverner? – Jeg er så stolt! Kanskje fordi jeg starta studentlaget på Rauland. Etter at jeg blei presseansvarlig i fylkesstyret i Telemark har jeg tatt helt av og blitt superaktiv. Hvis du skulle sagt noe til en politiker, hvem skulle det vært og hva skulle du sagt? – Jeg syns det er så kult at Eskil Pedersen, med flere AUFere, har skaffa seg T-skjorter hvor det står AP hjerte LOVESE, og at de bruker de offentlig!

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

KAMPEN MOT GOLIAT 8 mai, 2009 aksjonerte Ingeborg Gjærum og sentralstyret mot utbygningen av oljefeltet Goliat. FOTO: Natur og Ungdom

Til tross for miljøfaglige advarsler ga regjeringen klarsignal til det italienske oljeselskapet ENIs søknad om å få sette i gang utbygning. Aksjonen foregikk utenfor slottet og flere av aksjonsmedlemmene var kledd i hvite dresser og holdt et banner hvor det sto SKAM DERE. De hadde også bygd en kjempestor jordklode for å symbolisere det globale ansvaret Norge har, men ikke tok/tar. Den satte de fyr på ved hjelp av en grill. Natur og Ungdom står ovenfor en lignende kamp i år og dette bildet minte meg på hvor viktig den kampen er og hvor hardt vi må arbeide fremover.

EN EKTE AKTIVIST

TRENGER

AKTIVISTENS

HÅNDBOK NÅ KUN 50,LES MER OG BESTILL PÅ WWW.NU.NO/HANDBOK

4. august 2009, etter rundt et døgn på tog og noen timer på båt kommer vi endelig frem til Henningsvær. TEKST: Mari Hennum Syrrist / FOTO: Carl-Frederic Salicath

Med ullstilongs, ullgenser og kun én shorts som ligger helt nederst i sekken er jeg klar for sommerleir i Lofoten. Det er ingen hemmelighet at jeg, og ganske mange med meg, hadde pakket sekken for en kald sommeruke i Nord-Norge, men det er heller det enormt fine været og sola som sto på himmelen bokstavelig talt hele døgnet, som er noe av det jeg husker best fra leiren i 2009. Ikke bare var det en uke med sol, det var en uke med båtturer, bading, fjelltur, konserter og aksjoner. Det var den uken der vi for alvor satt Lofoten, Vesterålen og Senja på kartet. Ikke som en fremtidig oljeregion, men som det vakre og fornybare regionen dette er. Det nærmer seg sommer og det nærmer seg en ny sommerleir i Lofoten. Etter flere sommerleirer ulike steder i landet er det igjen klart for å være der oljekampen står. Det er igjen klart for en kamp mot oljen og for fisken, mot gammelmodig oljeindustri og for den fornybare fremtiden. Det er igjen tid for sommerleir i Lofoten! Ikke bare skal årets sommerleir være større, og med flere deltakere enn for fire år siden, den skal til og med ha en internasjonal twist. Sammen med vårt europeiske nettverk av miljøvernorganisasjoner for ungdom, Young Friends of the Earth Europe, inviterer vi deltakere fra store deler av Europa til Internasjonal sommerleir mot oljeboring. De siste ukene har kampen om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja skutt fart. Sist ut var landsmøtet i Arbeiderpartiet som snur ryggen til kunnskapen og lar oljeiveren få frie tøyler når de har gått inn for oljeboring i de sårbare områdene. Selv om Arbeiderpartiet, med Jens Stoltenberg i spissen, har bestemt seg for å blåse i kunnskapen de selv har vært så opptatt av å hente inn, betyr ikke det at Lofoten, Vesterålen og Senja er tapt, tvert i mot. Det er nettopp derfor miljøaktivister fra hele verden setter kursen for Lofoten i sommer. For å vise at kampen så vidt har begynt og for å vise at det er en kamp vi skal vinne. Fins det noe bedre enn å tilbringe en uke av

sommerferien med oljekamp, debatt, surfing, fjellturer, bading, konserter og båttur? Og i tillegg kunne gjøre alt dette i Lofoten? Spør du meg er svaret klart; nei! En sommerleir som skal være der slaget om fremtiden står kan ikke finne plass noe bedre sted enn i Henningsvær. I fem dager skal opp mot 400 deltakere få oppleve det beste Lofoten har å by på og vi skal vise at det finnes en fremtid i nord uten olje. Sommerleir er og blir det beste arrangementet i Natur og Ungdom. Det er en herlig kombinasjon av å kunne få masse ny kunnskap om viktige miljøsaker og kunne nyte sommeren med bading, sol og sommeraktiviteter. Og når vi i år reiser til nettopp Lofoten så er det ikke tvil om at det blir aktiviteter i alle former. Har du vært på tur i en Nordlandsbåt før? Har du noen gang prøvd å surfe? Dette er året du kan gjøre dette.

«Det er igjen tid for sommerleir i Lofoten!» Ikke bare er sommerleiren viktig i kampen om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, den er også svært viktig for å vise at vi er mange ungdom som krever en valgkamp frem mot Stortingsvalget som handler om miljø. Både er det de lokale miljøsakene som skal løftes frem og de store nasjonale miljøsakene som må legge premisser både for debattene i valgkampen og for alle som skal gå til stemmeurnene mandag 9. september i år. Med en internasjonal sommerleir skal vi vise at den miljøpolitikken som føres i Norge har betydning for en hel verden. Om ikke Norge skal kunne sette grenser for oljeindustrien, hvem gjør det da? Hvis ikke Lofoten, Vesterålen og Senja er det store veiskillet, hvor er det da? Skal vi sette dagsorden i både oljekampen og i valgkampen frem mot Stortingsvalget må Natur og Ungdom være mange og tydelige. Jeg vil at vår sommerleir skal være den politiske samlingen som setter miljøet på dagsorden i årets valgkamp. Det handler både om å vise politikerne at vi er mange ungdom som mener miljøsakene er de viktigste i valget og om å vise de som skal gå til stemmelokalene i september det veiskillet vi står overfor. Skal vi fortsette å velge forurensende olje fremfor å virkelig satse på det fornybare og fremtidsrettede? På sommerleir i Lofoten skal vi vise at norsk oljepolitikk også er et veiskille for verdens klima. For oss er valget klart, nok er nok, vi sier ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Mari Hennum Syrrist Organisasjonssekretær

TEMAPLUKK

A GR

O PR

T ME

er us

So LM FI ATI N E:

Seid

gie

triolo

dis Para

lrik n til U

M 6:00: Kl 1 ries we tell Kl 18:00: Sto Kl 20:00: Marga ret NATTK I NO: R i get

«If you asked me to name the three scariest threats facing the human race, I would give the same answer that most people would: nuclear war, global warming and Windows.» – Dave Barry

HVILKET PARTI SKAL DU STEMME PÅ UNDER VALGET? Ja Kanskje Nei

Er du usikker på hva du skal stemme under valget? Svar ja, nei og kanskje på fem enkle spørsmål og finn ut om du er sentrum, høyre eller venstre FOTO: IITA Image Library / Flickr

Lånekort Forfatter

Tittel

en Sofi Oksan e forsvant n e u d a D – yson Lukas Mood r i skygge ede - Tolv mån

Dato

10/6 12/6

27/6 rget Kristin Be sikt – Hennes an g manns 1/7 tad - En un Frode Sauges et gh ærli om kj bekjennelser

Elsker du privatisering?

Ønsker du deg en ny motorvei?

Er du for konsekvensutredning av LOVESE?

Går du i dress og slips i arbeidstida?

Er du i mot væpnet revlusjon?

FLEST JA:

Du er på høyresiden og kan stemme FRP og høyre, eller la være å stemme;)

FLEST KANSKJE:

Da skal du stemme på et sentrumsparti. Venstre, KRF eller senterpartiet er dine alternativer!

FLEST NEI: Du er en venstrevelger, stem SV, Rødt eller MDG!

FUNFACTS OM VALG EIRIKS SUPERQUIZ

I hvert nummer av Putsj serverer quizentusiast Eirik Gran deg rykende ferske spørsmål i Eiriks superquiz. Kos deg!

Eiriks superquiz

Hva vet du om valg? Når ble det første stortingsvalget i Norge avholdt?

1 2

Samtidig med stortingsvalget i år skal det stemmes over en annen sak i Oslo. Hvilken sak er det? I hvilket fylke kan du stemme på Knut Arild Hareide?

i hvilket fylke kan 4 Og du stemme på Bård Vegar Solhjell? Hvilket parti er i dag 5 Stortingets nest største?

VISSTE DU AT… …det var første gang siden 1976 at en Bush eller Clinton ikke stilte til presidentvalg i USA 2012?

...1 av 4 italienere stemte på komikeren Beppe Grillo under fjorårets valg?

Hvem var statsminister sist gang Høyre og Senterpartiet satt i regjering?

6 7

Hva heter Stortinget i Sverige?

For hvilket parti stiller brødrene i musikkduoen Sirkus Eliassen til valg i Nordland?

...demokrati kommer av det greske ordet demos som betyr folkestyre?

Hvem er den eldste møtende representanten på Stortinget i dag?

Hvilken tidligere herre-

10 landslangstrener i fotball

...den yngste valgte ministeren i Europa er kun 26 år og dansk?

for Irak har stått på valgliste for Rød Valgallianse?

...i 250 ble paven Fabenius valgt av en due? Siden har systemet utviklet seg noe. SVAR: 1: 1814-1815 2: OL i 2022 3: Hordaland 4: Akershus 5: Fremskrittspartiet 6: Jan P. Syse 7: Riksdagen 8: Miljøpartiet De Grønne 9: Arne Haugen 10: Egil «Drillo» Olsen 35

FORFATTER MED HJERTE FOR KLIMA Jostein Gaarder er i vinden som aldri før, med en nylig utgitt bok om klimaendringene, "Anna - en fabel om klodens klima og miljø", et nyoppstartet grønt nettverk for skribenter og et brennende engasjement for miljø. Putsj tok en prat med den populære forfatteren en regnfull dag i hovedstaden. TEKST: Martine Solberg / FOTO: Lisa Lindøe

Når navnet Jostein Gaarder blir nevnt vil de fleste nikke gjenkjennende. Med populære bøker som Sofies Verden, I et Speil, i en Gåte, Kabalmysteriet, Julemysteriet og Appelsinpiken har han for lengst satt sitt merke på norsk barne og ungdomslitteratur. I den siste tiden har mediene også skrevet om Jostein Gaarder som en engasjert og kritisk stemme i dagens samfunn. – Klimaendringene er spooky, slår Jostein Gaarder fast, etter spørsmål om hva som engasjerer han mest. – Folk må innse at vi må snu nå, før vi nærmest dør av følgene. Jeg ønsker meg politikere som har evnen til å si at «nå må vi tenke 400 år fremover i tid, ikke 4 år.» Gir ut fabel om klima For litt over 20 år siden ville Jostein Gaarder lære oss om den europeiske filosofiens historie gjennom historien til Sofie. Nå ønsker han å engasjere folk til å ta klimaansvar med historien til en annen ung kvinne, nemlig Anna. Boken "Anna - en fabel om klodens klima og miljø", handler om den 16 år gamle jenta ved samme navn. Anna har noen fantasifulle drømmer om en annen virkelighet og tid. Drømmene viser seg etterhvert å være framtiden sett gjennom hennes oldebarns øyne. Boken er en skjønnlitterær reise til vår mulige fremtid, skildret gjennom hovedpersonen Annas fantasier og drømmer. Boken har mottatt blandede kritikker, men for Gaarder er det ikke hva anmelderene mener som betyr noe. – Når man skriver skjønnlitterært om noe så alvorlig som klimaendringene er det lett å bli oppfattet som moralistisk og det kan føles som at man skriver noe politisk korrekt, påpeker Gaarder. Han mener likevel at boken er et viktig bidrag i klimakampen, og at den utfyller sakpro-

saens begrensninger. Boken kaller han ikke selv for en roman, men en fabel, og han understreker at han ønsker å bruke boken som et kommunikasjonsmiddel. Og han er fornøyd med at fabelen allerede har nådd ut til mange, med utgivelse i ni land. – Jeg håper at dette kan være et eksempel på noe det kan komme mer av, forklarer han. Selv har han også skrevet kronikker om klimaendringene som har blitt delt på forskjellige sosiale medier. I boken bruker Anna internett til lese intelektuelle og filosofiske artikler, og disse artiklene har Gaarder selv skrevet. - På denne måten får jeg kombinert to sider ved meg selv i boka, humrer han. Naturromantikeren Gaarder Men hva får egentlig en forfatter til å plutselig tenke at en bok om klima er helt nødvendig? I Josteins tilfelle var det helt naturlig, og han forteller nostalgisk om sin tid som student på Blindern (Universitetet i Oslo) på 70-tallet. – Jeg har alltid vært glad i natur, jeg er nok det man kan kalle en naturromantiker, innrømmer han. Han sammenligner turer i marka og i fjellet med en "nærmest religiøs opplevelse" og tror at denne romantiske tilnærmingen til natur har bidratt til hans klimaengasjement. – Klimaendringer og tapet av biologisk mangfold er jo to sider av samme sak, understreker han. Nettopp derfor mener han at vi må endre på måten vi i dag lever. Han sammenligner dagens situasjon med avviklingen av slavehold for rundt 150 år siden. Han forklarer at på den tiden var det sterke stemmer som mente at avviklingen av slavehold ville ødelegge hele det økonomiske systemet, den samme kritikken man hører i dag i forhold til for eksempel oljeindustrien. – Hvis ikke et rikt land som Norge klarer å la oljen ligge.. Da er det "game over for the

ganisasjon som på en banebrytende eller særlig oppfinnsom måte har pekt på alternativer til dagens utvikling eller satt slike i verk. Eller som Gaarder karakteriserer det: "vi har i dag et økonomisk system som er på kollisjonskurs med naturens tåleevne". Prisen skal fungere som en motivasjon for alle som jobber for alternativene og en bærekraftig politikk. Tidligere er prisen gitt til blant annet klimaforsker James Hansen, den nigerianske miljøvernsorganisasjonen Environmental Rights Action og den tidligere svenske statsministeren Göran Persson.

«Klimaendringene er spooky. Folk må innse at vi må snu nå, før vi nærmest dør av følgene.»

planet", som klimaforsker James Hansen sier, mener en litt oppgitt Gaarder. Engasjerte forfattere I flere aviser har Gaarder gått ut og advart folk mot klimaendringene og de potensielt store konsekvensene. Han har kalt det "vår tids kulturkamp". Han har også sammenlignet de hatefulle, anonyme stemmene på internett med kjetterbål. På vårens landsmøte i Forfatterforeningen kjempet Gaarder for at det nylig opprettede grønne skribentnettverket skulle ta form. Der noen av forfatterene var i tvil om forfatterene har mandat til å engasjere seg i saken var Gaarder klokkeklar i sin tale. Til Klassekampen uttalte han i etterkant av møtet at han mente kunsten, filosofien og ltteraturen vil spille en avgjørende rolle i klimakampen. Gaarder understreker at dette ikke er hans initiativ, men han synes det blir spennende å se hva som skjer fremover. Han håper at engasjementet kan spre seg videre til andre kunstnere. – Jeg er overrasket over hvor lite engasjert kunstnere har vært hittil, men det er nok noe som vil komme mer og mer, spår Gaarder. Sofieprisen Gaarder er engasjert i klima og miljø på mange måter. Sammen med sin kone, Siri Dannevig, grunnla han Sofieprisen. Dette er en pris som hvert år deles ut til enkeltpersoner, eller en or-

Vil verne Lofoten I boken til Gaarder blir Norge dømt i en fremtidig, internasjonal domstol til å betale tilbake 97 % av oljefondpengene til fattigdomsbekjempelse og klimatiltak. Dette reflekterer kanskje Josteins bekymringer over hvor lite ansvar Norge tar for klimaendringene. Norge blir ofte kritisert for å være flink på bortebane, men verstinger på hjemmebane. Et eksempel på dette er hvordan Norge var et av landene som jobbet for å opprette et regnskogfond, som det er gitt store bidrag til. Gaarder peker på det paradoksale ved at dette skjer side og side med Norges oljeindustri. – Når man hugger regnskog bidrar man til global oppvarming, men det gjør man også ved å ta opp oljen, uansett hvor den ligger. Hugger man regnskog ødelegger man det biologiske mangfoldet der, men borer man etter olje utenfor for eksempel Lofoten, Vesterålen og Senja vil man gjøre akkurat det samme, sier en litt oppgitt forfatter. Han har tidligere uttalt i Dagbladet at han ikke kan utelukke at han ville aksjonert sivilt ulydig for å bevare Lofoten, Vesterålen og Senja. Personlig mener han at olje- og energiminister, Ola Borten Moe, er en bølle i norsk politikk, med arrogante utsagn som at "vi skal bore helt til arktis". – Vi kan ikke bore til siste dråpe. Vi kan heller ikke bore i spesielt sårbare områder, og der kommer Lofoten, Vesterålen og Senja inn i bildet, forklarer en engasjert Gaarder. Han er klar på hvem som sitter med kortene og løsningen på klimaproblemet. – Jeg har troen på å ta individuelt ansvar, men jeg mener at løsningen på klimaproblemet må komme politisk, avslutter han.

MARTINE SOLBERG SKRIBENT

BOKANMELDELSE

Jostein Gaarder: Anna, en fabel om klodens klima og miljø I boka «Anna – en fabel om klodens klima og miljø» møter vi Anna, en 15 år gammel jente med livlig fantasi. Anna har alltid drømt mye rart, men en dag endrer det seg, det hun drømmer kommer til henne fra en annen virkelighet. TEKST: Ida Lovise Skylstad

Anna drømmer at hun lever i år 2082. Hun drømmer at hun er sitt eget oldebarn, Nova. Den verden Nova lever i er den samme vi lever vi, men med et helt annet klima. Mange av jordas plante- og dyrearter har aller-

FILMANMELDELSE

President vs. verden Maldivene er mer enn et ferieparadis. Det er også en lavtliggende øygruppe truet av stigende havnivå. The Island President forteller om en modig statsleder som tar opp kampen. Slik blir det god film av. TEKST: Knut Arne K. Oseid

Etter 30 år med diktatur, fangenskap og tortur, blir den tidligere politiske fangen Mohamed Nasheed i 2008 valgt til Maldivenes president. Nå kjemper han for demokrati og menneskerettigheter. Men en enda viktigere fare ligger rett foran han: det stigende havnivået som truer med å viske øyriket fra kartet. Dette er konflikten vi får ta del i. President Nasheeds versus havstigningen og den globale oppvarmingen, og hans kamp for å overbevise resten av verden om at Maldivenes over tusen øyer kommer til å forsvinne, om ikke statsmaktene spiller på samme lag.

ede utdødd som følge av annet klima. Havnivået stiger og klimaflyktninger, ridende på dromedarer har inntatt Norge. Nova kan både se og kjenne på kroppen hvordan klimaendringene har forandret verden. Hun setter sin oldemor til ansvar; hvordan kunne din generasjon bare sitte der og se på at verden ble ødelagt? Det er opp til Nova og Anna sammen å finne ut hva det kan gjøre for verden og spenningen ligger i den gamle Alladinringen Oldemor Anna har på fingeren. Hva er den røde rubinens hemmelighet? Anna er en kort, lettlest bok som tar deg med inn i en verden av fantasi, hvor virkeligheten om jordens klima ligger som et svart bakteppe. Boka går rett på sak, og viser drastisk hvordan verden til slutt vil se ut om vi ikke gjør noe. Som miljøverner syns jeg det er helt på sin plass at klimaendringer får plass i litteraturen.

SKRIVE FOR PUTSJ?

Boken skiller seg fra Jostein Gaarder sine tidligere, og jeg blir litt skuffet over boka. Dialogene er enkle og vi blir ikke dratt like dypt inn i historien som Gaarder pleier å være fantastisk til. Når jeg leser boken får jeg følelsen av at fortelleren er litt stresset og ivrig etter å komme videre. Men kanskje er det en grunn til det? For vi har det travelt om vi skal rekke å redde klodens klima. I bokens tittel blir vi introdusert for ordet fabel, det treffer bokens sjanger godt; en historie med en tydelig moral. Boken vil nok ikke alene gjøre den store forskjellen, men jeg vil anbefale alle å lese den. Anna er en oppgående og kvikk jente vi kan lære litt av og jeg håper hun kan gi flere ungdom et lite puff når der gjelder å engasjere seg for klima.

En av filmens store styrker er de visuelt storslagne bildene. Filmen tar oss først med til de vakre øyene i Det indiske hav. Flotte helikopterbilder illustrer hvordan tidligere områder nå ligger meter under havoverflaten. Det er vakkert, samtidig som det er svært trist. Strendene blir mer og mer spist opp av bølgene, og regjeringen må bruke penger som egentlig skulle gått til helse og utdanning på moloer og sterke sjømurer. Men presidenten skimter et lys i tunnelen. På klimatoppmøtet i København i 2009 var han aktøren som kanskje hadde aller mest å vinne, og ikke minst tape. Hele dokumentaren leder opp mot dette. Den dramaturgiske oppbyggingen rundt konflikten gjør filmen underholdende fra starten av, og den forblir interessant selv etter at filmen er slutt. Vi blir invitert inn på toppledermøter, overhører forhandlinger og spenningen stiger frem mot toppmøtet i København. Den setter klare bilder på det vi allerede vet: klimaforandringer gir alvorlige konsekvenser og Maldivene er et av landene det går hardest utover. The Island President er et godt stykke dokumentarfilm, drivende og samtidig viktig. At presidenten også er svært karismatisk er heller ingen ulempe for filmen. Han kommer med skarp kritikk og humoristiske uttalelser, og byr på seg selv hele veien. Vi blir blant annet tatt med på undervanns pressekonferanse, et ironisk bilde på statsoverhodets mulige arbeidsplass. Han er derimot noe kontroversiell når han sammenlikner Maldivenes nødrop med nazistenes okkupasjon av Polen under andre verdenskrig.Men vi heier på han i forhandlingene mot de mindre sympatiske topplederne fra India, Kina og USA.

Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Hvordan endte det så? Det kan du finne ut selv. Dette er nemlig en film du bør bruke tid på. Den har vunnet to priser, blant annet folkets pris i Toronto internasjonale filmfestival i 2011. I 2012 ble Mohamed Nasheed tvunget av militæret til å gå av som president. Maldivene er fortsatt på verdenskartet, enn så lenge.

Send en mail til: putsj@putsj.no!

Vil du skrive, illustrere eller ta bilder for putsj?

KALAS

MIKHAEL PASKALEV Michael Paskalev ville satt seg selv i miljøfengsel. Opptil flere ganger. TEKST: Charlotte Garmann-Johnsen / FOTO: Carl-Frederic Salicath

Hva holder du på med for tiden? – Jeg er i Ålesund hjemme hos mamma og hviler før neste turne!

Hva er dine superheltstyrker? – At jeg tror jeg kan få til alt på to uker

Hvorfor står du opp om morgenen? – Vanligvis for å drive med musikk, men akkurat nå har jeg pause og står opp for å bli vilt sterk. Jeg prøver å være sunn.

Hva gjør deg optimistisk for fremtiden? – Barn. Hva ville du bli da du var liten? Skurk eller politi.

Hvem ville du helst satt i miljøfengsel? – Altfor mange. Og ærlig talt så burde jeg fengsle meg selv en del ganger også. Har du en personlig rekord? – Jeg kan styrte en halvliter på 3,5 sekunder.

Tror du ungdomsopprøret mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja vil lykkes? – Ja. Det må man jo tro. Det er vel hele poenget med opprør.

Har du et motto som ville gjort seg bra på en NU-button? – «Bruk hodet, vi har bare en klode.» Jeg bare fant det på nå.

STUDIETIDA ER IKKE BARE LESING – Det finnes oppgaver som haster mer enn pensum. For eksempel å stoppe klimagassutslippene og tapet av det biologiske mangfoldet.

Miljøkampen trenger ditt bidrag. Enten du vil gjøre mye eller bare litt. Det er lett å kombinere studier med miljøvern. Uansett hva du studerer er miljøkunnskap og erfaring fra miljøbevegelsen lurt å ha med seg videre. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har studentlag på alle de store studiestedene. Vil du bli med å starte lag der du studerer, kan du få tips på www.nu.no/student Meld deg inn på www.nu.no/ medlem eller send sms med kodeordet «Natur student» til 2377. Priser: 50,- (under 25 år), 100,- (over 25 år)

29. juli til 4. august 2013 arrangerer Natur og Ungdom internasjonal sommerleir i Henningsvær i Lofoten. I løpet av en uke vil du lære mer om Lofoten, Vesterålen og Senja, surfe, reise ut i båt, hoppe i havet med overlevelsesdrakter, dra på fjelltur, bade og dra på kajakkpadling. Ingen forurenser mer enn oljeindustrien. I 2013 står slaget igjen om å holde de verdifulle områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja oljefri. Bli med på årets viktigste kamp sammen med miljøaktivister fra hele verden! Sjekk ut www.nu.no/sommerleir for påmelding og mer info. Natur og Ungdom er Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom.

29. J 4. A U LI TI L UG U 201 ST 3

ANNONSER

Med tanke på fremtiden må vi ta vinden i bruk! Flere generasjoner har gjort det før oss. Statkraft driver flere store vindparker i Norge, Sverige og Storbritannia. Norges største vindpark på Smøla i Møre og Romsdal feiret nylig 10-årsjubileum. Allerede i 1998 åpnet Agder Energi Fjeldskår vindpark i Lindesnes kommune. SAE Vind jobber aktivt med å utvikle vindparker over hele landet. Med sterke eiere i ryggen har vi den erfaring, kompetanse og kapital som skal til for å være en ledende utbygger av vindkraft i Norge. Verden trenger ren energi. Det jobber vi med hver eneste dag.

LES MER PÅ SAEVIND.NO SAE Vind Annonse satsning vindkraft Vindmøller Jente.indd 1

01.10.12 15.13

ANNONSER

REN ENERGI

for fremtidens generasjoner

Vindkraft Nord utvikler vindkraftprosjekter i hele landet. Selskapet er en del av selskapskjeden til Slitevind AB, med satsing i Sverige, Norge og Finland. Slitevind har ca 90 GWh i produksjon og driver frem nye prosjekter i alle tre land.

www.zephyr.no | post@zephyr.no

zephyr

Største satsingen for kjeden i Norge er Andmyran Vindpark, som er under prosjektering og utbygging. I Finnmark har selskapet konsesjon fra NVE for bygging av en 9 MW vindpark på Sørøya.

ANNONSER Sogn og Fjordane

Vestavind Kraft har i dag seks vindkraftprosjekt under planlegging. Fem av desse ligg i Sogn og Fjordane og eit i Møre og Romsdal. Prosjekta er lokaliserte på Haramsøya i Haram kommune, Okla i Selje kommune, Bremangerlandet og Hennøy i Bremanger kommune, Lutelandet og Folkestad i Fjaler kommune og Ytre Sula i Solund kommune.

Elektrofag

Vestavind

Foto Getty Images

Vestavind Kraft på Sandane er eit lite selskap med eit stort mandat: å bygge og drifte vindkraftprosjekt langs Vestlandskysten. Målsetjinga er effektiv produksjon av meir fornybar og klimavenleg energi, og å bidra til verdiskaping for lokalsamfunna og eigarane.

å spele på lag med lokalsamfunna, og ser det som svært viktig med ein god dialog både med grunneigarar, politikarar og innbyggjar.

Vår oppgåve er å utvikle, byggje, eige og drive vindkraftanlegg der det ligg til rette for gode prosjekt, fortel Stig Svalheim, administrerande direktør i Vestavind Kraft. Selskapet som vart skipa i 2005.

• Gje lokalsamfunna ein rimeleg kompensasjon for areal som vert nytta og for moglege ulemper som vindkraftverket skapar.

Selskapet har fleire prosjekt under utvikling langs Vestlandskysten, og jaktar på område med vind og infrastruktur i form av vegar og kraftnett. Vestavind Kraft ynskjer

Positive grunneigarar er vår viktigaste samarbeidspartner i utvikling av vindkraftprosjekt, understrekar Stig Svalheim. Kommunane skal få noko att for vindkraftutbygginga. Mellom anna skal vi:

• Utvikle, byggje, drive og avvikle prosjekta i samsvar med lover og reglar, og med mest mogleg openheit og god informasjon.

Bak Vestavind Kraft står energiselskapa i Vestlandsalliansen, representert ved Tafjord Kraftproduksjon AS, SFE Produksjon AS, Sunnfjord Energi AS, Sognekraft AS, BKK Produksjon AS, SKL Produksjon AS og Haugaland Kraft AS.

• Byggje vindkraftverk som samla sett er klart meir til nytte enn til ulempe, både for miljøet og for samfunnet – lokal og nasjonalt. www.vestavindkraft.no Sørlandsliv.no.

ANNONSER

Fred. Olsen Renewables er et heleid datterselskap av Bonheur ASA og Ganger Rolf ASA, begge børsnoterte selskaper. Fred. Olsen Renewables er ansvarlig for gruppens aktiviteter innen fornybar energi. Fred. Olsen Renewables har i første rekke konsentrert sin virksomhet innen vindkraft, og de første investeringene ble gjort i 1996. I løpet av de siste årene har man gjort betydelige investeringer innenfor dette området. Selskapets første store vindmøllepark – Crystal Rig Wind Farm i Skottland – ble satt i drift i 2003. I dag har selskapet fire vindprosjekter på til sammen 308 MW i drift i Storbritannia og to prosjekter (62 MW) under bygging. I Norge er Lista vindkraftverk på 71 MW i drift og Gravdal vindkraftverk har endelig konsesjon. Det er også en rekke prosjekter i Norge og Sverige som er konsesjonssøkt og under utvikling. Hovedstrategien til selskapet er å ha kunnskaper og ressurser til å ta hånd om hele verdikjeden, fra identifisering av områder, utvikling, bygging og drift.

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

MAGASINET

FOR DEG SOM TROR PÅ

KLIMAENDRINGER Putsj er et magasin for ungdom og andre som er interessert i miljøspørsmål, og består av et nettmagasin, et papirmagasin og en podcast.

TTM

AG A

TSJ

SIN

.NO

PÅ

Et årsabonnement på papirutgaven koster 200,- og kan bestilles på putsj@putsj.no. Som medlem av Natur og Ungdom får du magasinet tilsendt gratis.