Putsj #01/15

NR. 1/15

KAPPLØPET OM ARKTIS KAMPEN OM BJØRNØYA // 4 PÅ GATA PÅ SVALBARD SIVIL ULYDIGHET // VI GRILLER TORD LIEN // SLUTFACE

ANNONSER

En jobb for naturen venter på deg Søk natur- og miljøstudier Verden står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer, redusert biologisk mangfold, bruk av jord- og vannressurser og spredning av miljøgifter til luft, jord og vann.

Les mer på altsomventer.no

Ønsker du å bidra til at natur og miljø forvaltes på best mulig måte? Ved Høgskolen i Telemark får du en helhetlig naturforståelse, kunnskap og ferdigheter som samfunnet har behov for.

INNHOLD

mars

2015 FORSIDEillustrasjon:

04… Utropstegn!

Erlend Hjortland Sandøy

05… Leder 06… Miljøplukk

Ansvarlig redaktør:

Arnstein Vestre arnsteinv@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

martin gukild martin@putsj.no 23 32 74 29

NETTREDAKTØR:

Eirin Høiseth eirin@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

08... Aktuelt: Global Divestment Day 10... Utgavens tema: Arktis 12... Hva er kappløpet om Arktis?

14... Intervju Jan Gunnar Winter – leder for Norsk Polarinstitutt 15... Aksjonisme i Arktis – intervju med Erlend Tellnes 18... Iskant og oljefelt 20... Duell mellom UV og FpU

Tekst Martin Gukild, Aurora Hennig Krogh, Kristine Davin Vik, Ingrid W. Minde, Erika Kristine Ribu, Jor Hjulstad Tvedt, Linnea Skare, Martha Wilhelmine Revheim, Solveig Bua Løken, Eirin Høiseth, Arnstein Vestre, Sara Andersen, Ingrid Skjoldvær, Steffen Mio Kristiansen, Maline Gordner, Yande Døhl Diouf og Kristine Skaugvoll Foto og illustrasjon Jenny Johrdal, Amanda Iversen Orlich, Greentech, FIVH v/ Knut Neerland, Greenpeace, Philippe Rekacewicz Le Monde Diplomatique, NASA Goddard Space Flight Center, Christine Zenino, Tonje Eriksson, Norsk polarinstitutt, Unge Venstre, Fremskrittspartiets ungdom, Marta Valentinsen, NU-arkivet og Vidar Schiefloe Korrektur Aurora Hennig Krogh, Linnea Skare, Jor Hjulstad Tvedt, Yande Døhl Diouf, Steffen Mio Kristiansen, Eirin Høiseth, Stine Christin Eriksen, Bendik Sells, Kristine Skaugvoll og Martin Gukild OPPLAG 8 000 eksemplarer

22... 4 på gata på Svalbard 26... Miljøgrill – Landsmøtet grillet Tord Lien 28... Sivil ulydighet 30... NU-sidene: Arnsteins tale og månedens miljøverner 32... NU-aksjon: Nuere tok toget mot Ketil og Bård 36... Mio tester: Hvordan flytte iskanten 40... Portrett: Jenny Jordahl 42… Kulturplukk 44… Kalas: Slutface

FOTO: Bjørn Christian Tørrissen

TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i juni

03

UTROPSTEGN

«Altså, æ dumpe ikke mitt avfall inne på kontora dems, så koffor ska dem få dumpe sitt i fjordan våre?»

!

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov?

Kom på trykk i utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 95187326 eller Twitter og Instagram.

Kjære forsidepike fra forrige Putsj Er du singel? Hvis så: Det virker som disse klimaforhandlingene begynner å bli litt opphetede. Hva sier du til at vi fortsetter bak lukkede dører?

En som har fått fart på kjærlighetslivet takket være sjekketips fra Putsj!

Dikt om Arktis: Arktis Arktiss Barktiss Snerktis Fruktis Saftis REGJERINGAFÅRIKKETULLEMEDNORDOMRÅDENETISTISS! Anonym poet

– Iritert Magnus Strømseth om dumping av gruveavfall i fjordene

Putsj – hva?

Kjære Putsj: Hva betyr egentlig Putsj???

Hilsen forvirret NU´er

laget en ny rotgrense for rommet mitt. Denne definerer, etter nye tall, hvor grensen for rotet går, og tillater rot i en større grad enn den gamle grensen som ble satt av mamma og pappa for mange år siden.

Putsj svarer: Godt spørsmål! Putsj betyr «opprør» evt «et lite opprør» og slo gjennom som navn den gangen man endret navnet fra Natur og Samfunn. I starten fikk man litt kritikk da noen oppdaget at den egentlige betydningen av ordet var militærkupp. Men inntil noen kupper oss får Putsj leve videre Redaktøren

TRISTE DYR AV JENNY JORDAHL

Behold troa!

Jeg har egentlig gitt opp. Men hver gang jeg leser @Putsj, innbiller jeg meg at vi kan klare det likevel. @shamangran

Flytting av rotgrensen Heia, siden rommet mitt har vært veldig rotete over lengre tid, lot jeg meg inspirere av regjeringen og

PUTSJPRISEN 2015 Vi deler ut 20 000 kroner - vær med i konkurransen med ditt lokale klimatiltak.

Har du en idé, oppfinnelse, et nytt produkt, noe du har arrangert eller vil arrangere som fremmer kunnskap om klima og miljø? Eller bidrar til lavere klimagassutslipp i Norge og verden? Bli med i trekningen av Natur og Ungdoms, Putsj' og Skolelederforbundets miljøpris! Juryen består av representanter fra Natur og Ungdom, Putsj og Skolelederforbundet.

Les mer om konkurransen på www.putsj.no/putsjpris.

Frist er 15. september.

04

Jeg prøvde å overtale mamma med at rotet har flyttet seg selv og at det ikke er min skyld, men jeg vant ikke gjennom!!!

Hilsen tenåring som skulle ønske han satt i regjering

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @stavangernu

Av @miljomagasinet

KAPPLØPET OM ARKTIS Når land kniver seg imellom om ressurser kan det fort gå over stokk og stein - er et slikt kappløp noe vi bør frykte?

FOTO: Amanda Iversen Orlich

Av @johannesetsaa

Europas stormakter utvikler industrien sin raskt og ressurser er en mangelvare.

Man ser utover sine egne landegrenser etter muligheter, og dermed blir et stort og ressursrikt landområde åstedet for et kappløp. Stormaktene kjemper seg imellom om å underlegge seg så mye som mulig og det hele bryter nesten ut i krig, før Europas kjemper samler seg i Berlin i 1884 for å sørge for at det hele skal ende lykkelig. Ikke for lokal befolkning og deres interesser, men for de europeiske landene. 130 år senere ser vi tilbake i på kappløpet om Afrika som et mørkt kapittel i Europas historie.

I dag foregår det et nytt kappløp om ressurser, nemlig kappløpet om Arktis.

USA, Russland, Canada, Danmark og Norge gjør alle krav på områder og ressurser.

Vi har ikke hatt noen Berlinkonferanse, men vi har andre fora hvor det skal skapes enighet landene i mellom.

Det er vel og bra at vi slapp en krig mellom stormaktene i kappløpet om Afrika, og det er fint at det kan bli enighet om hvem som får gjøre hva i Arktis, men historien har vist oss at enighet blant erobrerne ikke nødvendigvis betyr en lys fremtid. Situasjonen i Arktis er svært sammensatt, ikke i betydning folket som bor der, men som et av verdens minst berørte områder.

Ingen afrikanske land fikk delta på Berlinkonferansen og når fremtiden til Arktis skal avgjøres må miljøbevegelsen rope høyt hvis vi skal bli hørt.

Martin Gukild, redaktør

05

MILJØPLUKK

MILJØYRKET THOMAS I GREENTECH

«De norske ordene vi kanskje kjenner best er brukthandler eller skraphandler. Men det blir veldig misvisende for hva vi utfører.» Sier Thomas, han jobber for Greentech som fornyer gammelt datautstyr.

TEKST: Aurora Henni Krogh / FOTO: Greentech

SAGT OG HØRT OM ARKTIS «Jeg mener oljeindustrien nå er i samme situasjon som Kodak var.

Man ser at de elektroniske kameraene kommer, men hele organisasjonen tviler på det. Så ender det opp med at man går konkurs.»

– Jens Ultveit-Moe, investor, om oljeboring i nord

«Det er bedre å gå på skitur og tenke på Gud, enn å gå i kirken og tenke på sport.»

– Fridtjof Nansen, polfarer

Hva er Greentech?

– Greentech er en bedrift som tar inn brukte datamaskiner, skjermer og printere og lignende. fra store norske selskaper som Statoil, Telenor og DBN, når de skal ha nytt utstyr. Vi tar dette inn, vasker, sletter og klargjør det for videresalg. Hovedsakelig selger vi til skoler og kommuner i hele landet. Vi har avdelinger både i Norge, Sverige og Danmark.

Hvorfor er dette viktig å gjøre?

– Vi sparer miljøet for produksjon av nytt utstyr ved at vi fikser og gjenbruker gammelt utstyr. Vi forlenger levetiden på datautstyret, og gjør at skoler og kommuner kan kjøpe sårt trengt datautstyr for en rimelig penge.

Hva er deres målsetting?

– Vår visjon er at vi skal være Nordens største ledende og mest ansvarsbevisste Refurbisher.

Hva er en Refurbisher?

– De norske ordene vi kanskje kjenner best, er brukthandler eller skraphandler. Men det blir veldig misvisende for hva vi utfører, så vi velger å beholde ordet Refurbisher, som er en bransjestandard for aktører som Greentech.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for min del, er å holde kontakt med skoler og kommuner, og finne ønskede modeller som de forespør.

06

«Jeg har vært nær døden flest ganger når jeg sykler i London. De sorte drosjene er veldig mye farligere enn isbjørner.»

– Ben saunders, polfarer

«If there really is a pole at the North Pole, I bet there's some dead explorerguy with his tongue stuck to it.»

– Bob Van Voris, nyhetsreporter

«Vi kan ikke se den grense under vann!»

– Harald Heide Steen Jr, komiker/russisk ubåtkaptein, om grenser i nord.

«Snø og ungdomstiden er de eneste problemene som forsvinner hvis man bare ignorere dem lenge nok.»

– Earl Wilsen, journalist

DEATH ROW

N U-KALENDER

AKTIVISTKURS Lær å legge strategi og ulike måter å jobbe med miljøvern på. Her får du alt du trenger å vite for å være en aktivist! I vår blir det arrangert fire kurs: Kristiansand 6.-8. mars Alta 8.-10. mai

Førde 13.-15. mars Oslo 22.-24. mai

Les mer på nu.no/aktivistkurs

BROEN TIL FRAMTIDEN 13. MARS Signer kampanjen og bli med på konferansen med mange spennende gjester og debatter. www.broentilframtiden.com

SEMINAR OM FORNYBAR ENERGI 17. APRIL Et dagsseminar i Oslo der du kan lære om NUs politikk på fornybar energi og hvordan Norge kan legge om til et fornybart samfunn. Kan kombineres med årskonferansen.

Send mail til oljeg@nu.no for info og påmelding

ÅRSKONFERANSE 17.-19. APRIL Et nasjonalt seminar med valgkamp-kickoff hvor vi gjør oss klare til å få miljøvennlige valg over hele landet. Det blir også aksjon i Oslo sentrum, samt skolering i lokallagsarbeid.

Meld deg på nu.no/arskonferansen

SOMMERLEIR I SOGN OG FJORDANE 4.-9. AUGUST Bli med på sommerleir og kjemp for rene fjorder!

Meld deg på på nu.no/sommerleir

MILJØTIPSET

MIKROPLAST Har du hørt ordet før?

TEKST: Kristine Davin Vik

Mikroplast er, som navnet tilsier, plastikk som er av mikroskopisk størrelse. Med sine mål på under en millimeter blir ikke disse bitene renset bort, og når produkter med mikroplast i seg blir skylt ut i avløpsrør,

ISBJØRN

Isbjørn, eller Ursus maritimus lever et relativt ensomt liv i det kalde landskapet Arktis. Men nå er isbjørnene i ferd med å forsvinne grunnet økt issmelting.

TEKST: Ingrid W. Minde

Isbjørnene kan bli 30-35 år gamle. Hannen dominerer med sine 300700 kg mot hunnens 150-350 kg. Hunnen føder i ynglehi-hull i isen, ungene hun føder er ikke større enn marsvin. Det er først når ungene veier 10 kg at de får komme opp av ynglehiet og utforske omgivelsene. Ungene følger moren sin i 2-3 år. Isbjørnene lever av å spise sel, som den jakter på oppe på isen. Isbjørnene trues av det varmere klimaet som fører til issmelting. Isbjørnene er avhengig av is for å kunne jakte på sel, mindre is betyr mindre mat. Miljøgifter truer også isbjørnene, de ulike giftene fraktes med vind - og havstrømmer og høye doser gir en stor negativ påkjenning på isbjørnenes helse. Hvis vi ikke klarer å minske issmeltingen samt redusere miljøgiftene i naturen, går isbjørnene en dyster framtid i møte.

Slik ser én dråpe rent saltvann ut det er ikke rart plankton ikke kan se forskjell.

havner de rett i havet. For fiskene er det umulig å se forskjell. Til og med plankton klarer ikke å skille mellom maten sin og biter av mikroplast - og de ender opp med å spise disse bitene. Det spekuleres i om miljøgiftene til slutt ender opp igjen i mennesker, men enda mangler det konkluderende forskning på dette. Det er allikevel klart at det går utover livet i havet.

Du kan gjøre en forskjell ved å styre unna produkter med mikroplast: de vanligste ordene for det er polyetylene (PE) og nylon, på engelsk heter det microbeads. De vanligste produktene som inneholder mikroplast er tannkrem, sminke, skrubbkremer, og såpe. Svanemerket er også noe å se etter, da de ikke tillater mikroplast.

07

AKTUELT

DUMPER

KULL Dagen før valentinsdagen gjorde tusenvis av mennesker seg klare til å slå opp med fossil energi.

TEKST: Erika Kristine Ribu / FOTO: Knut Neerland FIVH

Fredag 13. februar demonstrerte mennesker i 60 land for å kreve at offentlige institusjoner skal trekke ut investeringer i fossil energi. Bevegelsen som initierte markeringen, Divestment Movement, er nylig omtalt som den raskest voksende miljøbevegelsen i dag. I 2014 greide de å trekke 400 milliarder kroner ut av fossil energi rundt i verden.

– Vi henger langt etter i Norge, og krever derfor i dag at oljefondet trekkes ut av kull! Siv og Erna: Dere må slå opp og dumpe fossil energi!

Slik åpnet Laila Riksaasen Dahl fra Besteforeldrenes klimaaksjon demonstrasjonen. Dahl knuste så et svart «kullhjerte» i to til stor jubel fra folkemengden på Jernbanetorget i Oslo.

I Bergen og Trondheim ble liknende demonstrasjoner holdt som en del av den globale markeringen Global Divestment Day. Til «ære» for valentinsdagen spilte demonstrantene på kjærligheten med hjerteparoler, knuste kullhjerter og grønne, fornybare hjerter.

Beskjeden fra demonstrantene til politikerne var tydelig: «Nok tull! Oljefondet ut av kull!»

Oljefondet ut av kull – Oljefondet solgte seg ned til et titalls oljeselskaper i fjor, men det hjelper ikke bare å selge seg ut av et og et kullselskap. Vi må få hele fondet ut av alt som smaker av kull, opp-fordret Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender.

Norge har i dag 362 milliarder Oljefond-kroner investert i kull, olje og gass. Nå har imidlertid flere private aktører forstått at en fossil fremtid ikke er lønnsom, og begynt å trekke ut sine investeringer. Eksempelvis har Storebrand, Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Nordea allerede trukket ut mange millioner kroner fra kullinvesteringer de siste årene.

Nå må Oljefondet følge etter.

Fossilfrie kommuner Fordi Oljefondet og den norske økonomien er bygd opp rundt fossilbransjen, er mange ledd i samfunnet avhengig av olje og gass. Fossilbransjen holder også et fast grep om de fleste norske kommuner. Men det er fullt mulig å stille strengere krav til at kommunen skal trekke ut investeringer i fossil energi, forklarte ordfører i Eid kommune, Alfred Bjørlo.

– 29. januar i år vedtok vårt kommunestyre tre ting. 1. Eid kommune skal ikke ha noen midler plassert i kullselskap. 2. Vi skal ha minimalt av midler investert i fossil energi, og 3.

Ti prosent skal være plassert i grønne obligasjoner, sa ordføreren.

Bjørlo var også en pådriver for at KLP trakk ut alle sine pengeplasseringer ut av kull-industrien. Etter å ha trukket ut investeringene, flyttet KLP deretter beløpet, 500

08

millioner kroner, over til investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

– Det er altså fullt mulig å dreie samfunnet over til fossilfritt, og det trenger ikke å være så mye mer komplisert enn det, oppmuntret Bjørlo som håper at Eid kommune kan være et eksempel for andre kommuner i retning av en fornybar fremtid.

Fremover I dag investerer de fleste banker, pensjonsfond og investorer store penger i produksjonen av kull, olje og gass.

Skal vi unngå mer enn to grader global oppvarming, må pengene skifte hender – fra kull, olje og gass til bærekraftige alternativer som solenergi, kollektive løsninger og biologisk produksjon.

– I 2015 skal vi derfor fortsette arbeidet for at investorer skal bli en del av klimaløsningen. I Norge skal vi jobbe for et fossilfritt oljefond, og for at flere kommuner skal følge eksempelet til Eid, avsluttet Laila Riksaasen Dahl.

DIVESTMENT MOVEMENT Divestment Movement, Fossilfrie penger på norsk, er en bevegelse startet av 350.org og Fossil Free.

Den består av universiteter, bystyrer, institusjoner og pensjonskasser i hele verden som jobber for å trekke investeringer og fond ut av fossil energi.

400 milliarder kroner er til sammen trukket ut av fossil energi rundt i verden.

Fredag 13. februar arrangerte Fossilfrie penger Global Divestment Day over hele verden.

Argumentet til kampanjen er at når det er galt å ødelegge klima, er det også galt å tjene penger på virksomhet som bidrar til dette.

I Norge ble markeringen arrangert av Framtiden i våre hender med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon og store deler av landets miljøbegelse.

Divestment-bevegelsens (Fossilfrie penger på norsk) krav i Norge er at Oljefondet, kommuner og universiteter: 1. Kutter alle investeringer i kull i 2015.

2. Raskt øker investeringer i fornybar energi.

3. På sikt kutter alle investeringer i olje og gass. kilde: fossilfrie penger, Framtiden i Våre hender.

09

KAPPLØPET OM ARKTIS Med et verdenskart som naturlig lar oss forstå verden i en vest/øst-akse er det ofte lett å glemme dette enorme området øverst på jordkloden. Men verdens stormakter har fått øynene opp for Arktis og kappløpet er i gang.

TEKST: Jor Hjulstad Tvedt / FOTO: Greenpeace

Arktis med sine enorme avstander og ugjestmilde klima, har i århundrer henledet assosiasjonene mer til legendene enn mot realpolitikk: Julenissens hjem, modige inuitter og staute oppdagere på eviglange skiturer over iskalde, forblåste vidder.

10

Men Arktis er også et av de siste «lovløse» områdene på kloden, og både Russland, Canada, USA, Norge og Danmark, gjennom Grønland, gjør krav på, til dels overlappende, områder i isødet. De senere års klimaendringer og teknologiutvikling har åpnet

økonomiske muligheter innen skipsfart, mineralutvinning og olje- og gass-produksjon man inntil få år siden anså umulige. Det er gullrush i den Ville Vesten, men hva er det egentlig cowboyene krangler om?

11

Territorialkonflikter I 2007 plantet forskningsekspedisjonen Arktika det russiske flagget på havbunnen under polpunktet. Dette ble i vesten oppfattet som en provokasjon, og varslet en tilspissing av kampen om ressurser i nord. I henhold til FNs havrettskonvensjon hevder alle de arktiske statene rett på en økonomisk sone som strekker seg 200 nautiske mil fra kystlinjen.

Alt utover dette, altså selve polområdet og mesteparten av den omliggende iskalotten, er i utgangspunktet internasjonalt farvann. I tillegg åpner havrettskonvensjonen for at man, innenfor en tiårsperiode etter å ha undertegnet traktaten, kan fremlegge krav på ytterligere områder om man kan bevise at havbunnen i området er en forlengelse av landets kontinentalsokkel. Russland og Canada har som følge av dette levert krav på å strekke sin økonomiske sektor fram til polpunktet, mens USA ennå har til gode å ratifisere konvensjonen.

Danmark underskrev ikke før i 2004, og leverte derfor sine krav i fjor. Nokså oppsiktsvekkende mente danske geologer at Lomonosovryggen, som går tvers over polpunktet og deler nordishavet i to dype bassenger, egentlig er en del av Grønlands kontinentalsokkel.

Danmark gjør derfor krav på nordpolen, og et område som strekker seg langt inn den russiske sonen. Dette har naturlig nok skapt furore både i Canada og Russland, men uavhengig av hvordan det går med dette kravet er det klart at Nordishavets status som internasjonalt farvann snart kan være historie.

12

Militær opprustning Siden midten av 2000-tallet har Russland drevet en storstilt militær opprustning. Nordområdene har, sammen med Stillehavskysten, blitt pekt ut som et av de viktigste prioriteringsområdene. USA har en stor militær tilstedeværelse i Arktis, med utgangpunkt i Alaska, men også på Grønland, Island og andre allierte i NATO. Canada ruster også opp, mens det norske forsvaret er tydelig på at verdenssamfunnet vil måtte innfinne seg med betydelig økt militær aktivitet i nord. Norge har blant annet gått til innkjøp av nye jagerfly, fregatter og helikoptre, som skal styrke Norges tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i Arktis. Disse enkeltkjøpene har alene en anslått prislapp på 83 milliarder kroner, og i mars arrangerte Forsvaret en større militærøvelse i Finnmark; for første gang siden 1967.

Olje og gass Det beregnes at henholdsvis 13 og 30 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene i verden finnes i Arktis. Ny teknologi, og den hurtig smeltende polisen, gjør det stadig mer aktuelt å starte leting og pumping av disse ressursene. Dette til tross for at forskere gjør det krystallklart at dette er ressurser som må bli liggende om man skal ha noen som helst sjans på å nå togradersmålet. Russland, USA og Canada har i mange år drevet utstrakt utnytting av sine landbaserte ressurser, og leder også an i jakten på den havbaserte oljen og gassen. På dansk side ivrer også mange

FOTO: NASA Goddard Space Flight Center

etter å hente opp disse ressursene. Grønland forventes å ha noen av de største uoppdagete oljeforekomstene i verden, og syv letefelter har blitt lisensiert til nå. Her er oljespørsmålet en del av en større diskusjon om Grønlands framtid, da uavhengighetstilhengere forestiller seg fremtidige oljeinntekter som den økonomiske ryggmargen til et suverent Grønland.

Skipspassasjer Mens havisens utbredelse minker, øker interessen for skipsfart. Det er forventet at Nordvestpassasjen nord for Amerika, og Nordøstpassasjen nord for Asia, vil oppleve flere og lengre isfrie perioder de nærmeste årene.

En sjøvei over Arktis vil for mange innebære store besparelser i reisetid, og særlig asiatiske eksportøkonomier hilser denne utviklingen velkommen. Kina har derfor meldt seg som en fremtidig Arktisk aktør, og ble i 2013 opptatt som observatør i Arktisk råd, noe også EU og andre asiatiske land ønsker seg. Hvordan skipstrassene skal administreres, hvem som skal ha ansvaret for sikkerhet og miljø, og hvem som eventuelt skal tjene på disse nye mulighetene forventes å bli et av framtidens diskusjonstemaer.

Forurensning Arktis, kjent for å være et av klodens reneste områder, går heller ikke fri fra resten av verdens forurensning. Med sitt finstilte samspill mellom flora og fauna er regionen ekstra sårbar for ytre påvirkning. Et problem, som forblir uløst til tross for at det først ble observert av fangstmenn under den industrielle revolusjon, er det såkalte artic haze-fenomenet. Svovel, karbon og andre partikler som stammer fra industri og forbrenning, føres med vinden og samler seg i Arktis. Dette kan, særlig i vårmånedene, observeres som en unaturlig tåke, i tillegg til at nedfall misfarger isen. Utover å være skadelig for økosystemet, bidrar forurensningen til å holde på varme, som bidrar ytterligere til issmelting.

Lokalt er gruvedrift, olje- og gassproduksjon og militær aktivitet de største kildene til forurensning i Arktis, og det er forventet at denne vil øke betydelig i takt med den økte økonomiske aktiviteten i årene fremover.

FOTO: Greenpeace

13

HVORFOR ER

ARKTIS VIKTIG? Direktøren ved Polarinstituttet i Tromsø, Jan-Gunnar Winther mener det er viktigere å være «føre var» og frykter konsekvensene fremtidig aktivitet kan få.

TEKST: Linnea Skare

Kunne det ikke bare vært hav der?

– Landene i Arktis omkranser Polhavet som er islagt store deler av året. Når isen smelter som følge av global oppvarming, blir disse områdene mer tilgjengelige. Her finnes rike ressurser, både fornybare, som fisk, og ikke-fornybare som olje, gass og mineraler. Verdens behov for mat, energi og mineraler og sjeldne jordarter gjør at et stadig mer tilgjengelig Arktis framstår attraktivt for næringslivet. Samtidig har Arktis et sårbart miljø og er en av klodens siste godt bevarte «villmarksområder».

Hvordan påvirker klimaendringene biomangfoldet i Arktis?

– I dag ser vi svært raske endringer i økosystemene i Arktis. Arter som isbjørn, ringsel og ismåke, som alle er bundet til isen, er under press.

Isbjørnen er nå rødlistet som truet art og enkelte forskningsstudier peker mot at 2/3 av dagens isbjørnstamme på 20 - 25 000 dyr kan være borte i 2050. Samtidig vandrer nye, mer varmekjære arter til Arktis. Endringene i økosystemet skjer på havbunnen og i alle ledd av næringskjeden både marint og på land. Det er fortsatt store usikkerheter rundt hvordan biomangfoldet i Arktis vil tilpasse

14

seg disse raske endringer, med andre ord, det er vanskelig å vite hvordan biomangfoldet i Arktis blir seende ut i framtiden.

Hva vil konsekvensene av oljesøl i Arktis være?

– Oljesøl i is-fylte farvann er spesielt ugunstige.

Da fungerer ikke de vanlige mekaniske metodene for å fjerne oljesøl, som lenser og skimmere. Man kan brenne opp oljen slik at mindre av kjemikaliene blandes inn i vannmassene og i stedet går opp i atmosfæren. Det er også mulig å løse opp oljen med såkalte dispergeringsmidler som fungerer som oppvaskmiddel. Da blandes oljen lettere inn i vannmassene og nedbrytningen blir bedre. Dette reduseres den negative effekten av oljesølet noe, men selve forurensningskilden fjernes ikke. Ulykken med Exxon Valdez i Alaska har vist oss at de negative utslagene ved oljesøl i Arktis er store og langvarige, selv i områder uten is.

Hvorfor er det viktig å kjempe for å verne i Arktis?

– Det er viktig at både vern og bruk av Arktis legger til grunn forvaltningsprinsippene føre var og bærekraftig utvikling.

KAMPEN OM BJØRNØYA Arktisrådgiver hos Greenpeace, Erlend Tellnes, forteller den dramatiske historien om kampen mot oljeboring lenger nord enn noen gang tidligere.

TEKST: Linnea Skare / FOTO: Greenpeace

Målet for aksjonen i fjor vår var å stanse Statoils prøveboring nær Bjørnøya. Med et regelverk som er mer normstyrt enn lovfestet, troner Arktis som det siste eldorado for uutforsket natur. Dermed er det et kappløp om Arktis. En kamp mellom stater, oljeselskaper, store trålere og miljøorganisasjoner om hva som skal utforskes og hva som skal vernes.

Greenpeace har de siste årene jobbet for å verne områder i Arktis. Da norske myndigheter ga grønt lys for prøveboring etter olje, bestemte derfor organisasjonen seg for å benytte protestformen sivil ulydighet. Tellnes’ historie begynner i en hektisk periode mot slutten av mai i fjor, da den planlagte prosessen ble fremskyndet.

Ingen tid å miste – Det er drama på kontoret, vi har fått beskjed om at riggen har flyttet på seg. Alle løper hjem og pakker utstyret så raskt de

kan, i tillegg må vi ta kontakt med aktivistene som skal delta i aksjonen.

Greenpeaceskipet Esperanza legger fra kai i Stavanger og setter kursen mot nord.

På veien stopper skipet for å skape publisitet og lage reportasjer.

– Da skjer det noe spesielt, riggen stopper, det ser vi på radaren ombord i skipet. Vi snakker med teamet på land som forklarer at vi har sendt inn klage til miljødirektoratet og at de har gitt oss medhold.

Statoil må dermed vente på klarsignal fra Tine Sundtoft hos Klima- og miljødepartementet, for å kunne fortsette mot Bjørnøya og bore. Dette kan ta alt fra to timer til to uker, forklarer Tellnes. Nå var det bare å vente.

Mandag klokken 16, ringer teamet i Oslo til Esperanza og forklarer at klagen er avslått, nå kan Statoil bore. Etter å ha konforts.

15

sultert med mannskapet og leder i Greenpeace Norge,Truls Gulowsen, bestemmer aktivistene seg for å starte aksjonen.

Esperanza kjører langsomt og ankommer riggen som ligger stille, klokken fire natt til tirsdag.

– Kystvakten er på plass, det synes på radaren. Riggen ringer oss og gir beskjed at vi er på kollisjonskurs og ber oss holde avstand

«Riggen kjører med stor fart på kollisjonskurs med Esperanza og det er ganske dramatisk, før den stopper like ved oss og forteller oss at «her skal vi bore». Nei, vi protesterer, sa jeg.»

«Vi har rett til å aksjonere» I løpet av kort tid har aktivistene gjort seg klare til å borde riggen og setter ut småbåter på vannet som frakter dem bort.

– Ti-tolv stykker klatrer opp stigen, men noen klatrer også opp med tau og får festet seg oppunder riggen. Samtidig forklarer jeg over radio fra Esperanza at dette er en fredelig demonstrasjon og at vi har rett til å aksjonere.

Etter et par timer dukker Kystvakten opp.

Teamet på land tar kontakt med kystvakt og politi og understreker at de ikke har rett til å arrestere aksjonistene fordi riggen ikke er i norsk territorium.

Aksjonen er i gang og varer i to døgn. I løpet av denne tiden sprer nyheten om Greenpeace-aksjonen seg i verden. Erlend Tellnes lar seg intervjue av media og oppdaterer samtidig Esperanzas twitterprofil jevnlig.

Etter 48 timer befinner to aktivister seg igjen på riggen. Av sikkerthetsmessige grunner kan ikke riggen fortsette reisen mot borestedet så lenge det er aksjonister ombord.

– Politiet og Klima- og miljødepartementet forsøker gjennom 48 timer å finne en måte å få oss bort på. Det er nok litt av en hodepine vi skaper for dem.

Til sist blir de to gjenværende aksjonistene arrestert og fløyet til land. Disse blir sluppet fri uten tiltale.

Aksjonen fortsetter Dermed tror alle at aksjonen er over, men det er den ikke. Mannskapet ombord på Esperanza drar i stedet mot borestedet og plasserer skipet akkurat der boringen skal finne sted to timer før riggen ankommer.

– Kapteinen, en stor og kraftig russer, sier at dette ikke kommer til å fungere og at de vil bruke et skip til å dytte oss bort og starte boringen.Vi er slitne og hadde ikke sovet mange timene under aksjonen, men jeg sier at vi må prøve, selv om jeg synes kapteinen er litt skummel.

16

Riggen kommer – Riggen kjører med stor fart på kollisjonskurs med Esperanza og det er ganske dramatisk, før den stopper like ved oss og forteller oss at «her skal vi bore». Nei, vi protesterer, sier jeg.

Esperanza har mat til 3 måneder på sjøen og er klar til å stå i veien for riggen så lenge de kan. Internt diskuterer de hva de nå skal gjøre. Konklusjonen er klar, det trengs flere folk til å aksjonere. Slik blir det ikke.

– Fredag kveld får vi en faks hvor vi informeres om at det har blitt opprettet en sikkerhetssone ved borestedet. Da skjønner vi at det er slik myndighetene skal få oss bort, selv om det ikke er lovlig siden en slik sone må varsles tretti dager i forveien.

Det begynner å bli mange båter rundt borestedet, mens Greenpeace rettmessig prøver å bestride opprettelsen av sikkerhetssonen.

Plutselig skjer det noe dramatisk.

– Kystvakten, oljeriggen og oljeriggens følgeskip presser seg inntil oss og gjør det umulig for oss å komme noen vei. Vi får beskjed av kystvakten at vi må flytte oss ellers flytter de oss med makt.

Mannskapet ombord på båten forklarer at de ikke vil flytte seg og kystvakten tar over skipet og sleper Esperanza vekk, mens riggen gjør seg klar til boring.

– Kystvakten sleper oss vekk ved å bryte havretten og slipper oss fri et stykke fra riggen. Nå er det ingen mulighet til å snu, så vi fortsetter mot Tromsø og legger til kai der.

«Vi fikk til å samle 135000 underskrifter på kun fem dager mot oljeboringen ved Bjørnøya og fikk stor norsk og internasjonal oppmerksomhet.»

Internasjonal oppmerksomhet Etter aksjonen sa Ørjan Heradstveit, informasjonssjef i Statoil, til Aftenposten at Statoil respekterer retten til lovlig protest og at det er viktig å debattere oljevirksomhet. Likevel opplyste han at Statoil hadde informert om sine leteplaner i Barentshavet og at Greenpeace hadde hatt mulighet til å komme med synspunkter. Heradstveit mente aksjonistene opptrådte uansvarlig og ulovlig.

Selv om Greenpeace-aksjonen ikke lyktes i å stanse Statoils prøveboring skjedde det likevel noe ekstraordinært.

– Vi fikk til å samle 135 000 underskrifter på kun fem dager mot oljeboringen ved Bjørnøya og fikk stor norsk og internasjonal oppmerksomhet. Om det nå blir en oljeulykke i Barentshavet, er det ingen som kan si at de ikke visste hva som stod på spill.

17

MENING

FOTO: Christine Zenino / Flickr

Martha Revheim er 21 år gammel og sitter i sentralstyret til Natur og Ungdom. Hun, og resten av NU, krever at politkerne skjerper seg og tar klimaansvaret på alvor.

ISKANT OG OLJEFELT

Tirsdag 20. januar flyttet klima- og miljøminister Tine Sundtoft iskanten og olje- og energiminister Tord Lien ga oljeindustrien alt den ønsket seg i arktiske farvann. Saken inneholder konsesjonsrunder, definisjonsprosesser og andre finurlige ministerpåfunn nok til å gi selv en dreven miljøverner hodeverk. Men frykt ikke, etter å ha lest denne teksten vil du kun sitte igjen med de iskalde fakta om hvordan Tine tinte iskanten og TurboTord sa bånn gass.

TEKST: MARTA REVHEIM

I regjeringens samarbeidsavtale fra 2013 står det at det ikke skal drives oljevirksomhet ved iskantsonen. De fleste ante derfor fred og ingen fare for dette isfylte havområdet, men det varte ikke lenge. Noen måneder senere sendte olje- og energidepartementet ut sitt forslag til 23. konsesjonsrunde. Det ble foreslått 61 leteområder til oljeindustrien, 54 av dem i Barentshavet, hvorav mange lenger nord enn det noen gang har blitt drevet oljevirksomhet før. Varsellampene lyste sterkt hos både miljøbevegelse og fagfolk, dette måtte jo være langt innenfor den sårbare iskanten.

Enigheten mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre om å holde seg unna iskanten ble lite verdt når det viste seg at de hadde ulik forståelse av hvor den var plassert.

Uvurderlige naturverdier på spill Området rundt iskanten er svært viktig i bi-

18

ologisk sammenheng. Når isen trekker seg tilbake om våren skjer det her en enorm oppblomstring av plankton, som hele det arktiske økosystemet avhenger av. Dette kombinert med de store omveltningene av vannmasser som skjer når atlantisk vann møter kaldt arktisk vann i den såkalte polarfronten, gjør området ekstra produktivt og til et ypperlig sted for sjøfugl, fiskebestander og sjøpattedyr. Å la oljeindustrien slippe til i dette området, vil uten tvil kunne få katastrofale konsekvenser for det arktiske økosystemet. Beste tilgjengelige teknologi til å fjerne olje fra is er tross alt kost og spade.

Naturens råd Da konsesjonsrunden ble sendt ut på høring var miljøbevegelse og fagfolk usedvanlig samstemte. Miljødirektoratet ba dem holde tilbake 28 av blokkene på grunn av mangel på kunns-

kap og beredskapsteknologi, og etterlyste en faglig definisjon av iskanten. Kloke hoder tenker likt, for Polarinstituttet sendte samtidig inn en ny og oppdatert definisjon av iskanten og sitt innpill om å droppe 15 leteområder og gi ytterligere 15 boretidsbegrensninger. Miljøorganisasjonene så helst at hele konsesjonsrunden ble avlyst, og oppga de overnevnte nordligste blokkene som et absolutt minstekrav.

En definisjon til besvær Det er ingen enkel kunst å plassere en dynamisk iskant, som er en diffus overgang fra åpent hav til isdekke, i både tid og rom. Våre fremste polarforskere gjorde likevel et forsøk, og definerte den på en måte de mente skulle ta tilstrekkelig høyde for variasjon i isutbredelse. Denne nye definisjonen som la til grunn maksimal utbredelse de siste 30 årene falt ikke i god is hos en oljeglad regjering, som allerede hadde planlagt å bore lenger nord.

Det var på tide for klima- og miljøminister Tine Sundtoft å brette opp ermene og vise at det er hun som er kvinne over naturen. Motstridende lovnader til samarbeidspartier og oljeindustri hadde skapt et salig rot, og attpåtil kom polarforskere og hevdet at de hadde opparbeidet seg mer kunnskap siden sist iskanten ble forsøkt definert og lanserte derfor en ny og strengere definisjon av iskanten. Sundtoft så seg nødt til å rydde opp. Det trengte tross alt oljenæringen.

Tine og Tord on ice Etter månedsvis med forhandlinger om iskanten mellom regjeringen, KrF og Venstre (som tydeligvis ikke førte noen vei), var det tirsdag

20. januar duket for et velkomponert show.

Tidlig morgen meldte media om at Tine Sundtoft hadde flyttet iskanten, mens Sundtoft på sin side insisterte på at den hadde flyttet seg selv. Isen smelter sa hun, og beroliget alle med at flyttingen på 60-70 km lenger nord kun skyldtes oppdatert faktagrunnlag fra Polarinstituttet. Det hadde ingenting med de foreslåtte oljefeltene den nå så beleilig hadde blitt skjøvet nord for, og som olje- og energiminister Tord Lien kunne servere oljeindustrien da han slapp 23. konsesjonsrunde på en oljekonferanse kun timer senere.

Lien fikk servere oljeindustrien alt den ønsket og det ble en gledens dag for en vaklende næring. Selv om han i etterkant har nektet for koordinering og samarbeid med klima- og miljøministeren, er det tydelig hvem han har å takke. Tine Sundtoft fulgte riktig nok Polarinstituttets oppdaterte råd om å holde seg 50 km unna maksimal utbredelse siste 30 år, men gjorde en genistrek og valgte å følge polarforskernes utdaterte råd fra 2006 om å sette grensen ved 30 prosent isdekke i stedet for der man har sannsynlighet for å støte på is i det hele tatt. Og vips var regjeringens iskant 60-70 km lenger nord enn Polarinstituttet sin og godt ute av oljeveien.

Se hva som skjer Siste ord er likevel ikke sagt, da regjeringen i disse dager forbereder en stortingsmelding om iskanten. KrF og Venstre hevder i alle fall at de ikke har gitt opp. Om Stortinget ønsker å være på kant med isen eller vil lytte til våre fremste forskere får vi derfor vente og se.

FIGUR 1 Når havisen smelter om våren, blir iskanten et rikt område fylt av liv.

ILLUSTRASJON: Audun Igesund / Norsk Polarinstitutt

FIGUR 2 Den blå streken viser maksimal isutbredelse i aprilmåned.

De utlyste blokkene er markert med røde felt, flere av disse befinner seg innenfor den tidligere iskantgrensen

19

DUELL:

NORGES ROLLE I ARKTIS OG NYE KLIMAMÅL Klimaendringene har gjort at iskanten har flyttet seg, er dette et varselstegn?

TORD: Ja, det er et tydelig tegn på at vi trenger en ny retning. Er det en ting som i alle fall er klart, er det at når iskanten flytter seg nordover er det ikke et signal om at vi skal lete etter mer olje i de nye områdene.

ATLE: Det er et spørsmål som er vanskelig for meg, som er politiker, ikke vitenskapsmann, å svare på. Uansett er det viktig å være føre var. Det er på tide å klima på alvor; å slutte med symbolpolitikk som kun påvirker det nasjonale utslippsregnskapet, men ikke hjelper det globale klima. Klimatiltak å tas der de har størst effekt.

Norge er et av fem land som gjør krav i Arktis. Hva burde Norges interesser i Arktis være/styres av?

TORD: Våre interesser i Arktis bør være å bevare den unike og sårbare naturen. Det er en del av verden hvor det har vært begrenset menneskelig aktivitet og hvor økosystemene er veldig sensitive for ekstern påvirkning. I tillegg bør vi videreføre Arktis som et område med sterke internasjonale institusjoner hvor vi løser problemer i felleskap.

TORD HUSTVEIT, Leder i Unge Venstre

ATLE: Norge bør føre en offensiv nordområdepolitikk med vekt på næringsutvikling, ivaretakelse av norske interesser, styrket samarbeid med Russland og de øvrige arktiske statene, og skape aktivitet og bosetting i nord. Norges beste bør alltid komme først, også når det gjelder å utnytte ressursene i Arktis.

I fjor ble det slått fast at 4/5 deler av de oljeressursene vi kjenner til ikke må hentes opp hvis vi skal nå klimamålene; Er det da noe poeng i å lete etter mer?

TORD: Det er opplagt at det ikke er behov for noe stor oljeleting. Det er derfor viktig at vi får fjernet subsidiene hvor staten betaler store deler av oljeselskapenes letekostnader. Vi må også få vernet flere områder for oljeleting permanent.

ATLE: Ja. Å nå klimamålene fordrer store kutt i andelen bruk av kull, store økninger i andelen fornybar energi, moderate kutt i oljeandelen og moderate økninger i naturgassandelen. Det vil altså være etterspørsel etter olje og gass i mange år fremover. Olje- og gassbransjen er ikke sikker på om de klarer å produsere så mye som togradersmålet krever. Det er altså en utfordring å produsere nok olje i et klimaperspektiv for å få mindre kull. Spørsmålet blir da hvem som skal forsyne denne etterspørselen. Norsk olje- og gassutvinning er verdens reneste. I tillegg er næringen en del av norsk økonomi. Når Norge kan erstatte kull med olje og gass, forsyne markedet med sikre og forholdsvis rene produkter, samtidig som vi får enorme økonomiske vinninger, er dette noe vi bør fortsette med.

Regjeringen har lagt fram klimamålene mot 2030. Er det nok og tidsnok?

TORD: Jeg er veldig fornøyd med at Norge har sluttet seg til de europeiske klimamålene.

De største utfordringene løses i felleskap. Samtidig er det viktig å huske at det ennå ikke er bestemt hvor stor del av kuttene som skal tas i Norge. For meg er det viktig at store deler av kuttene kommer innenlands.

ATLE SIMONSEN,

Formann i Fremskrittspartiets Ungdom 20

ATLE: Regjeringen vil foreslå at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Dette er i tråd med EUs klimamål og målet om å holde den globale oppvarmingen lavere enn to grader. Det er ambisiøse og offensive mål, samtidig vil FpU understreke at vi aller helst skulle ønske at flere utslippskutt ble gjennomført av norske myndigheter internasjonalt – slik at vi får mest utslippskutt per krone.

Longyearbyen på Svalbard er med sine omtrent 2000 innbyggere en av verdens nordligste bosetninger. Lokalisert midt mellom Norges fastland og Nordpolen, kan man argumentere for at Svalbard må være et rart sted å bo. Putsj ville komme til bunns i dette og tok oss en prat med noen vi møtte på gata. På Svalbard.

TEKST: Solveig Bua Løken

1. Hvordan er det egentlig å bo på Svalbard?

2. Hva er dine tanker om klimaendringene og Arktis?

Travis Hutchins, 26, Corpus Chrisi i USA 1. Etter å ha bodd hele livet mitt I Texas, var det å bo I Longyearbyen på vinteren som å være på en utpost på Mars. Bare med en atmosfære jeg kan puste i, vann og reinsdyr. Dette stedet er unikt. Været her varierer, det kan gå fra å være rolig til å bli livsfarlig hvis du ikke er forberedt. Å leke ute i det en snøstorm herjer gjennom byen er noe av det sykeste jeg har opplevd.

2. Klimaendringene i Arktis, og menneskehetens respons, er både et skremmende og oppmuntrende eksempel på hvordan vi forsøker å bevare jorda. I stedet for å fokusere på å endre vår nåværende infrastruktur, diskuterer folk rettighetene til oljefelt under isen i Arktis. Samtidig er det mange som tar ansvaret på alvor og prøver å løse problemene vi står overfor så vi kan utvikle oss bærekraftig.

22

FOTO: Allan Hopkins

nivåer, det er kaldt, har mye fjell og masse is, snø og fjorder. Folk som bor her er veldig trivelige og aktive. Det er alltid masse som skjer. Det eneste minuset er at det er svært begrenset hvor langt man kan gå uten å være bevæpnet. Det må jeg si bidrar til villmarksstemningen!

Olof Bengtsson, 25 år, Lund i Sverige 1. Det er helt fantastisk, som å bo i en drøm. Landskapet appellerer til meg på alle

Merve Öztoprak, 21 år, Köln i Tyskland 1. Det å bo på Svalbard er definitivt utfordrende. Jeg har blitt vant til å måtte endre planene mine for dagen utifra været. Det å vende seg til mørketiden i januar var vanskelig. Jeg kunne bli litt deprimert, og ikke få sove skikkelig på ukesvis. Men jeg har også lært tålmodighet, og det å holde ut selv om ting er vanskelig. Når man først har lært seg å leve med mørke og kulde så ser man hvor utrolig vakkert det er her og alle mulighetene som finnes.

2. Klimaendringene vil definitivt være skadelig for så mange historiske steder, industier og spesielt biomangfoldet slik vi kjenner det I dag. På den andre siden, da klimaendringene er lite forutsigbare, så vet vi jo ikke hvilke muligheter som kan åpne seg

2. Siden Svalbard allerede har et ganske mildt klima, sammenlignet med andre steder i Arktis, tror jeg klimaendringene vil ha en svært ødeleggende effekt på økosystemet her. Det beste eksempelet er at havisen har trukket seg tilbake de siste årene, hvilket ikke bare truer isbjørn og sel, men også andre organismer som isalger og små krepsedyr som spiller en viktig rolle i næringskjeden

Jørgen Tveit, 24 år, Farsund i Norge 1. Det er som å leve i en drømmeverden. For det første er naturen og omgivelsene her oppe helt fantastiske. For det andre lever vi i et samfunn som bygger på ærlighet, empati og medmenneskelighet. Man får et helt annet syn på livet. Jeg føler jeg klarer å sette pris på livet bedre, ved å bo så tett på en av de mest ekstreme omgivelsene i verden.

2. Jeg har ikke tenkt noe særlig over klimaendringene i verden tidligere. Med tanke på at jeg studerer petroleumteknologi, er det også naturlig å skyve dette litt bort. Jeg tror forøvrig at vi allerede har satt i gang en ond sirkel, som er utrolig vanskelig eller nesten umulig å stoppe. Men når det er sagt, har jeg fått en mer positiv innstilling til å bekjempe klimaendringene den siste tiden. Når jeg ser naturen og dyrelivet i Arktis i full blomst, kjenner jeg virkelig at dette er en synd og skam å ødelegge.

23

FOTO: Konrad Konstantynowicz

MILJØGRILLEN

DENNE GANGEN

GRILLER VI...

FOTO: FrPMedia

LIEN TORD OLJE- OG ENERGIMINISTER Under Natur og Ungdoms landsmøte i januar ble Olje- og energiminster Tord Lien grillet om norsk oljeutvinning.

FOTO: Amanda Iversen Orlich

Bendik, Tromsø Som en del av kunnskapsinnhentingen for Lofoten, Vesterålen og Senja kom det i fjor en rapport fra regjeringen som heter Framtid i Nord.

Tror du at Nord-Norge er helt avhengig av petroleumsnæringen for å få en sårt treng vekst i verdiskapningen?

SVAR: Nei, Nord-Norge har jo klart seg uten olje og gass så lenge nordlendingene har vært til stede, så det er de selvfølgelig ikke. Samtidig så ser vi at i de regionene hvor olje og gass får fotfeste, som på Helgeland, i Harstad og i Hammerfest, så er oljen en sterk motor for utvikling.

Så at olje og gass vil bety mye for Nord-Norge i mange tiår, det er jeg ikke i tvil om. Men nordlendingene de står han av uansett, tror jeg.

26

Torkel, Hordaland Norsk olje og gass er med på å sørge for at global oppvarming rammer de fattigste i sør.

For å sitere Kourtney Kardashian: «There`s people dying». Hva må til for at regjeringen skjønner dette?

SVAR: Produksjonen av olje, gass og fornybar energi i Norge bidrar hver eneste dag til at energimiksen i verden får lavere utslipp. Det bidrar til at flere får tilgang på energi, også folk i sør.

Så er det selvfølgelig sånn at mange typer energiproduksjon også fører til klimagassutslipp.

Hadde du lagt ned den norske olje- og gassindustrien, så hadde USA, Russland og Saudi Arabia produsert mer olje med høyere utslipp enn vi har på norsk sokkel.

Thor, Molde Hva er viktigst, hensynet til klima, miljø og mennesker eller den økonomiske gevinsten av norsk energi?

SVAR: Hensynene til klima, miljø og mennesker er viktige når regjeringen tar beslutninger. Inntekter for å finansiere vårt velferdssamfunn er en del av disse. Petroleumssektoren har vært, og vil fortsatt være en viktig bidragsyter til fellesskapet. Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet og i sameksistens med andre næringer. Klimahensyn er godt ivaretatt gjennom at klimagassutslipp fra norsk petroleumsvirksomhet har en høy kostnad. I tillegg har vi forbud mot fakling utover det som er nødvendig, for å ivareta sikkerheten. Internasjonalt vil gass som erstatter kull også bidra til lavere klimagassutslipp.

Syvert og Mehdi, Oslo Erna Solberg har sagt at oljeventyret har nådd sin topp og at vi må satse på mer fornybar energi. Samtidig ble det i 2014 investert rundt 220 milliarder kroner i oljeindustrien, den høyeste investeringen noensinne. Fører du en politikk som går mot din egen statsminister?

SVAR: Oljetoppen er nådd for lengst. Vi produserer nesten halvparten av det vi produserte da norsk oljeproduksjon var på topp.

Så er dette ei syklisk næring, den går opp

med lavere klimagassutslipp. Så har vi andre statlige aktører, eksempelvis Statkraft som er en av verdens aller største fornybare kraftprodusenter og den største i Europa.

Arnstein, Ålesund Vil regjeringen legge til rette for aktiv industripolitikk for å bygge opp en fremtidsnæring som havvind slik man gjorde da man startet med oljeutvinning?

SVAR: Det mener jeg vi gjør. Hvis man ser på de som leverer det meste til britisk sokkel, så er det norske rederier, det er norske utbyggere, det er masse norske leverandører, og mye av dette er støttet av myndighetene oppigjennom årene. Havvind får både teknologiutviklingsmidler og subsidier i Norge. Men om vi med et velfungerende og fornybart kraftsystem som det norske kommer til å subsidiere havvind med 1,5 kroner per kilowatttime, det er jeg nok inntil videre rimelig skeptisk til.

og den går ned, avhengig av oljepris, kullkraft og strukturelle forhold i næringen. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være.

Olje- og gassindustri kommer til å være viktig for Norge i mange, mange tiår. Erna gir en beskrivelse av hvordan ting ser ut nå. Erna har vært tydelig på at vi skal legge til rette for at aktiviteten på norsk sokkel skal gå videre.

Bare å opprettholde dagens nivå kommer til å bli svært krevende, men det er altså regjeringens ambisjon.

Ylva, Oslo Det er mye diskusjon om elektrisitet på sokkelen med kraft fra land. Kan man ikke pålegge oljeindustrien å finne lokale alternativer til å produsere fornybar energi til plattformene sine? Vi har allerede de beste ingeniørene og vi er fremst på dypvannsteknologi i verden.

SVAR: Det som er bra med flytende vindmøller er jo at du slipper at noen ser dem fra stuevinduet, men det er per i dag veldig dyr strøm. Nesten seks ganger så dyrt som markedsprisen for kraft i dag. Det er tre ganger så dyrt som å bygge vindmøller på land – så det er betydelige kostnadsutfordringer.

Men jeg tror at vi vil se nettopp det du etterspør i tiden framover. Mange av de store norske lokomotivene i norsk olje og gass og på kraftsiden jobber nå med å se på muligheten for å bruke vindkraft på norsk sokkel. Men det er nok ikke sånn, ihvertfall ikke med FrP i Olje- og energidepartementet, at vi går inn og detaljstyrer disse beslutningene.

Vilje , Troms Vi har en historisk lav oljepris og flere land vurderer å trappe ned subsidiering av blant annet olje. Har den norske regjeringen planlagt å trappe ned på de såkalte leterefusjonsmidlene som årlig ligger på rundt 25 milliarder?

SVAR: Vi har blant de absolutt aller høyeste skattleggingene av oljeaktivitet noe sted i verden: 78 prosent skatt. Det gjør også at man får fradrag på skatten på 78 prosent. Det er det som ligger til grunn for leterefusjonsordningen, som ble laget for mange år siden for å øke aktørmangfoldet på norsk sokkel.

Det er en ordning som har fungert helt utmerket, og det er en viktig del av grunnlaget for fortsatt aktivitet på norsk sokkel. Så den har vi ikke til hensikt å endre med det aller første.

Ylva, Stavanger Hvordan kan Statoil noensinne klare å lede veien inn i fremtiden, når de den dag i dag er så bakpå og så uintelligente at de til og med favouriter sine egne tweets.

SVAR: Statoil har noen viktige roller å spille i utviklingen av mer bærekraftige energisystemer, blant annet fordi vi er en stor gasseksportør. De har jobbet med karbonfangst, både på Sleipner og på Snøhvit. Statoil bruker den teknologien de har vært med å utvikle for offshore oljeproduksjon for å utvikle offshore havvind. Så på mange områder er Statoil med på å bidra til en energimiks

Hans, Stavanger I dag vet vi at vi må kutte ned på oljeproduksjonen. Samtidig har vi sett at arbeidsplasser begynner å gå tapt i oljeindustrien. Hvorfor får oljeselskaper fortsatt lov til å sponse universiteter for å promotere utdanninger som forlenger oljealderen?

SVAR: Jeg mener at det er en vurdering universitetene må gjøre selv. Hvilken kompetanse er det samfunnet rundt dem trenger, både på forskning og på utdanning. At oljeindustrien bidrar til universitetene mener jeg er utelukkende positivt, men strategiske vurderinger må gjøres ved å se på akademiske og kunnskapspolitiske avveininger. Det er dessuten mange med olje- og gassutdanning som jobber i andre næringer.

Liv Marta, Stavanger Det siste året har over 1000 oljejobber forsvunnet. Hva er planen for alle disse kloke hodene? Skal de få nye jobber i oljebransjen?

SVAR: Når det gjelder oljejobber så er oljeog gassindustrien en ekstremt kompetansetung industri. De folkene som mister jobben kommer i stor grad til å bli absorbert av andre industrier og næringer. Regjeringen legger tungt til rette for økt produksjon av fornybar kraft. Vi legger til rette for økt bruk av kraft i silisiums- og aluminiumsindustrien. Så mange kommer til å få jobb i fornybarindustrien, mange kommer til å få nye oljejobber i fremtiden.

27

SIVIL ULYDIGHET

I 1981 ble en av de største sivilt ulydige aksjonene i Norges historie gjennomført: aksjonene mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. I 2015 skal fjordsaken avgjøres og Natur og Ungdom har varslet sivilt ulydige aksjoner, dersom det åpnes for dumping av gruveavfall. Per Flatberg (77) fra Alta-aksjonen og Magnus Strømseth (19) som er leder for NUs aksjonsliste, deler sine erfaringer og forventninger.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Marta Valentinsen

Kort fortalt, hva gikk aksjonene ut på?

PER: I 1981 satte vi i gang for fullt i Stilla med cirka 800 aksjonister. Myndighetene sendte rundt 600 politifolk fra hele landet. Da holdt ikke lenkene, de brukte vinkelsliper og klarte i løpet av dagen å få ryddet oss vekk.

Magnus: Vi har varsla i et par år at vi kommer til å drive sivil ulydighet om det blir åpnet for gruvedumping, og har samlet 500 navn på aksjonslister som da vil gjennomføre sivil ulydighet.

Per Flatberg

Magnus Strømseth

28

Sivil ulydighet går ut på å bryte loven, hvordan rettferdiggjør man det?

Per: For meg var det et samvittighetsspørsmål.

Man kunne ikke la dette skje uten at man gjør det man kan for å hindre det. Et par viktige prinsipper: Det må være vesentlige ting som står på spill, og man må ha prøvd via demokratiske midler det som er mulig å gjøre, for å hindre dette. Sånn sett er sivil ulydighet en siste utvei for å få stanset prosjekter. Det er ikke noe man skal ty til i utide.

Magnus: I tillegg til at alle skal ha en moralsk overbevisning om at det man gjør, det man bryter loven for er såpass galt, er det viktig med åpenhet. Man skal være åpen om hvorfor man aksjonerer. Ikke-vold er også et sentralt prinsipp.

I aksjonene er det snakk om mange mennesker og mye følelser, er det vanskelig å ha kontroll hele veien?

Per: Det er slett ikke enkelt! Det var mer enn nok av dem som kunne tenke seg å grense inn mot sabotasje eller være litt voldelige, men jeg tror det er helt grunnleggende. Vi klarte å gjennomføre Alta-aksjonen med alle menneskene, uten vold.

Magnus: Alle vi har på liste skal ha vært gjennom en form for trening. Det er veldig viktig å holde på prinsippene. Begynner man å bryte dette så vil det slå veldig feil ut, og man vil få dårlig PR. Vi ønsker oppmerksomhet om saken, ikke om atferden.

Per: Veldig enig, media lette etter sånt, vi hadde dårlige erfaringer med noen aviser som hele tiden prøvde å finne noe galt.

Hvordan tror dere media og folket ellers oppfatter aksjonene og aktivistene?

Per: Makta vil jo bruke det den har til rådighet. Den vil mistenkeliggjøre, man vil si at det er en fare for demokrati at man bryter loven. Man må bare regne med det.

Vi var nok ikke forberedt på at det skulle bli et så veldig kjør fra store aviser som hamret løs mot aktivistene. Men det var også aviser som

mens andre ikke ville betale av overbevisning.

For eksempel ble Rasmus Hansson buret inn etter Alta. Rettssakene ble jo også brukt politisk, og det var ikke kult for myndighetene å sende folk i fengsel.

Per, er det noe du vil advare Magnus mot, i forkant av mulige aksjoner?

Per: Man må være oppmerksom på at man vil bli forsøkt stigmatisert. Det er ikke noe særlig hyggelig. Som en del av ledelsen er man ekstra utsatt for det. Man må tåle ting. Tåle å bli trakassert, tåle å stå foran politiet. Rent psykisk må man drille seg på det.

Magnus: Vi er klare over dette, man sitter gjerne lenge fastlåst og blir satt på glattcelle.

Det er ikke noe gøy.

hadde stor sympati for aksjonene.

Magnus: Vi er spente på det. Målet vårt med aksjonene er å få så mye oppmerksomhet om saken at kravene våre vinner igjennom. Da gjelder det å få mye mediadekning, men helst uten unødvendig kritikk.

Hva er det fineste med sivil ulydighet?

Per: Det er ikke vanskelig å komme på; man engasjerer seg i en felles stor sak, jeg har sjeldent møtt så mye idealisme og så mye fine mennesker, unge og eldre, og det er en opplevelse jeg absolutt ikke ville ha vært foruten. Omkostningene ble veiet opp av dette. Også kan det jo være nyttig å gå gjennom noen prøvelser i livet.

Magnus: Jeg har ikke selv deltatt i sivil ulydighet, men jeg liker tanken på å kunne stoppe det jeg anser som miljøkriminelle prosjekter, med et stort folkelig engasjement. Slik viser man at det er mange som bryr seg.

ALTA-AKSJONEN:

På slutten av 70-tallet og starten av 80-tallet var det stor uenighet om utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark. Folkeaksjonen mot Alta-Kautokeinovassdraget fikk over 20 000 medlemmer, og totalt deltok over 10 000 mennesker på forskjellige demonstrasjoner og aksjoner. Til tross for dette ble utbyggingen gjennomført.

Hvordan reagerer de nærmeste rundt dere, familie og venner, på handlingene deres?

Per: Mange er jo engstelige. I Alta i 81’ var det jo veldig kaldt, så mange foreldre var engstelige for ungdommen.

Magnus: Jeg har ikke fått noen negative reaksjoner på det. Men jeg regner med at hvis det kommer til aksjonering vil nok mor være litt engstelig, men de prøver ikke å stoppe meg. De skjønner hvorfor det er viktig.

Hva kan konsekvensene være for de som utfører sivil ulydighet?

Magnus: Det er vel 5000-6000 kroner i bot i dag, man tas under samme paragraf som fulle folk på byen.

Per: Ja, man må regne med bøter. Kunne man ikke betale så ble det rettsak, og man kunne havne i fengsel. Det var en del som nektet å betale boten. Noen hadde ikke råd

FJORDAKSJONENE:

Regjeringen vurderer i 2015 å tillate dumping av gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og i Repparfjorden i Finnmark. Det er snakk om respektivt 30 og 17 lastebillass med gruveavfall i timen, hele døgnet, hele året i 50 og 20 år. Natur og Ungdom mener dette vil være katastrofalt for livet i fjordene.

29

MÅNEDENS MILJØVERNER

ARNSTEINS TALE

LIV MARTA GONZALEZ MIKKELSEN ALDER: 16 år LOKALLAG: Stavanger Kvifor blei du med i Natur og Ungdom?

VI FLYTTER OSS IKKE Så langt i år har regjeringen flyttet iskanten nordover og klimapolitikken over Skagerrak til EU. Hva blir det neste de flytter?

FOTO: Amanda Iversen Orlich

De siste ukene har det vært flyttesjau på Erna Solbergs kontor. Ikke bare har iskanten flyttet seg nordover for å tilpasse seg en oljeindustri som vil bore der isen før lå. Nå har også klimamålene tatt beina fatt.

OK, klimamål, hva er det for noe sier du? Godt spørsmål. Det er et tall, som regel en prosent, som sier noe om hvor stor del av våre klimagassutslipp vi skal kvitte oss med, og når vi skal ha gjort det. Norge har hatt mange klimamål. Og det som har kjennetegnet dem er én ting: Ettersom årene har gått har de blitt stadig mindre forståelige.

Hold deg fast.

På begynnelsen av 90-tallet lovte vi oss selv å stabilisere utslippene innen 2000.

Det klarte vi ikke. I 1997 lovte vi at utslippene ikke skulle øke med mer enn én prosent innen 2012. Det klarte vi heller ikke. I 2007 lovte vi at vi skulle kutte utslippene med 30 prosent innen 2020. Men så var noe nytt kommet til: Bare to tredjedeler av utslippene skulle faktisk tas i Norge. Likevel: Det ser ikke ut som om vi klarer det heller. Faktisk er vi milevis unna.

Når jeg ikke får noe til, pleier jeg å anstrenge meg litt ekstra og prøve igjen. For eksempel når jeg koker kaffe på kontoret i Torggata, og den blir enten litt surere eller veldig mye sterkere enn det jeg hadde tenkt. Ok, vi prøver igjen.

Men for Erna og for Jens Stoltenberg før henne, så er det ikke stemninga rundt kaffetrakteren på Statsministerens kontor det står om, det er vår felles framtid. Og likevel har vår plan så langt vært å skyve på målene når vi ikke får dem til, og kjøpe oss fri gjennom tvilsomme klimakvoter og tiltak i andre land.

Vi flytter problemet fram i tid, og for noen måneder siden bestemte Erna seg like godt for å flytte klimapolitikken ut av landet også. Hun flytta den til Europa og til EU. Få forstår hva norsk klimapolitikk egentlig kommer til å ha for utslippene i Norge.

Da jeg kom hjem etter en heseblesende uke med klimaforhandlinger i Lima i desember i fjor, etter lange netter med lite søvn, var det en ting som var klart: Forhandlingene står i stampe, og for å få dem på gli må noen land gå foran. Noen land, rike land, må ta på seg det enorme historiske ansvaret land som Norge har for klimaendringene. Etter 45 år med oljefest.

«Festen er ikke over – det er kake igjen». Det tenker nok oljeindustrien når den vil bore i nord. Og det tenker nok Erna når hun legger til rette for mer oljeboring og ikke vil si et ord om hva vi skal gjøre med utslippene i Norge. Isteden flytter det problemet ut i tid.

Vel, Erna, du skal vite: Vi flytter oss ikke.

Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

30

– Då Ap sa ja til konsekvensutredning av LoVeSe i 2013, blei eg berre så sjukt provosert, og hadde lyst til å engasjere meg. Nokon dagar seinare såg eg eit innlegg frå nokon i lokallaget i avisa, og tenkte at Natur og Ungdom var tingen.

Kva er din kampsak nummer ein og kvifor?

– Det må vere å vekke det sovande oljefolket.

Folk og politikarar må innsjå at tida er komen for å seie farvel til olja.

Kvifor blei du månadens miljøvernar, trur du?

– Litt tilfeldig trur eg eigentleg, likevel kan det tenkast å ha noko med innlegg eg hadde i Klassekampen for ikkje så altfor lenge sidan.

Kvifor bør andre vere aktive i Natur og Ungdom?

– Viss ein verkeleg har innsett kor alvorleg klimaendingar er, så er det heller ikkje eit alternativ å ikkje gidde å gjere noko. Ved å engasjere seg i NU, kan ein vere med å gjere ein viktig forskjell.

Du har ein politikar føre deg, kven er det og kva spør du om?

– Jonas Gahr Støre kanskje, sidan han er ein mogleg statsministerkandidat. Eg vil spørje korleis Ap skal bli det miljøpartiet, han stadig snakkar om.

BLI MED TIL PARIS I år sender vi en delegasjon aktivister til klimaforhandlingene i Paris. Vil du påvirke klimapolitikken? Vil du aksjonere med aktivister fra hele verden? Søk før 1. juni på nu.no/paris FOTO: Friends of the Earth International

VIL DU GJERE EIN INNSATS FOR MILJØET?

BLI MED I MILJØKAMPEN! SEND SMS «NU MEDLEM» TIL 2377.

DET KOSTER 50 KR.

Som miljøpusher er du en viktig del av natur og ungdoms informasjonsarbeid. Du vil få ein pakke 4-5 gonger i året som inneheld enkle oppdrag for å spreie materiell og informasjon.

Oppdraga kan vere å legge Putsj på skulebiblioteket, henge opp plakatar eller spreie sakar på Facebook.

VIL DU BLI MILJØPUSHER? SEND EIN E-POST TIL INFOSEK@NU.NO MED NAMN, ADRESSE OG TELEFONNUMMER.

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet. Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

ARCTIC FRONTIER UT MOT DOBBELTMORAL På slutten av 80-tallet aksjonerte NU mot utbyggingen av stortingsgarasjen og dobbeltmoralen i norsk samferdselpolitikk.

TEKST: Martin Gukild

I 1988 signerte daværende miljøvernminiser, Sissel Rønbeck, en internasjonal avtale om å redusere Norges nitrogenoksid-utslipp med 30 prosent i løpet av det neste tiåret. Samtidig som – hevdet NU – at regjeringen la opp til økt biltraffikk fremfor miljøvennlig kollektivtransport.

Da stortingsgarasjen skulle bygges, aksjonerte flere NUere ved å blokkere inngangen med bannaret «NOK NOx». Ni aksjonister ble tildelt bøter på 1500 kroner hver, men ingen godtok bøtene de fikk. De mente at for hver stortingsrepresentant som kjørte til den nye garasjen vil han eller hun i snitt slippe ut 39 kilo nitrogenoksider i året.

FUCKUP Nordmenn har alltid vært ivrig på å utforske, og det er særlig i de polare strøk at vi har utforska.

TEKST: Ingrid Skjoldvær / FOTO: Tonje Sofie Eriksson

I 1893 lot Nansen seg fryse inn i nordishavet, og Amundsen var første mann til å nå Sørpolen i 1911. Men i det siste er det flere enn Amundsen, Nansen, Børge Ausland og Cecilie Skog som utforsker ukjent terreng i polarområdene. Nå er det oljeselskapene som står fremst racet mot nord. På sidelinja står politikerne og heier.

Tirsdag 20. januar sto Tromsø Natur og Ungdom utenfor konferansen Arctic Frontiers for å møte Erna Solberg. Tidligere den morgenen hadde nyheten om at Tine Sundtoft på magisk vis hadde flytte iskanten nordover kommet og Natur og Ungdom sto klare med banneret «Fuck the pole ice?». Om du ikke har vært på Arctic Frontiers før, så har du ikke gått glipp av så mye artig. Hvert år samles statsledere, store selskaper og andre viktige folk i dress for å diskutere politikk og utvikling i nordområdene?. Man skulle tro at med en så stilig forsamling, så skulle det komme nye og smarte ideer ut av det hele, men i stedet har det blitt en arena for framsnakking av fossile og dårlige løsninger.

Nordområdene har blitt storpolitikk og det har gått sport i å ha de største visjonene for nordområdene. Bare kjipt at de visjonene nesten uten unntak innebærer premisset om at det skal satses på gruvedrift med dumping av avfallet i fjordene våre, fabrikkfiske og forurensende olje og gass langs iskanten. Det går altså til og med så langt at klima- og miljøministeren på vegne av regjeringa flytter iskanten for å få lov til å dele ut rubbel og bit av mulige leteområder til den utforskningsvillige oljeindustrien.

Da Nansen og Amundsen med mannskap i sin tid satte ut på polarekspedisjon var det ofte med fare for liv og helse. Men i det moderne polarkappløpet er det et av de mest sårbare, og intill videre mest uberørte områdene på jorda vår som står på spill. Vi kan ikke la dette gå tapt for lettvinte og dårlige løsninger, Vi trenger ei fornybar framtid i nord.

33

I DEMONSTRASJONSTOG MOT VEIUTBYGGING 16. og 17. februar kjørte statssekretær Bård Hoksrud og samferdselminister Ketil Solvik-Olsen, tur/retur Oslo-Bergen for å kartlegge hvilken vei som skal bli ny hovedvei mellom øst og vest. Samtidig aksjonerte Natur og Ungdom ved å ta toget samme strekning. Vi har tatt en prat med 2. nestleder i NU, Gaute Eiterjord, vel hjemme fra Bergen.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Natur og Ungdom

I forkant av turen inviterte dere Bård Hoksrud og Ketil Solvik-Olsen til å ta toget. Hva ønsket dere å oppnå?

– Vi ville vise at de framtidige brukerne av transportsystemet mellom Oslo og Bergen kanskje ikke er så interessert i nye firefelts motorveier, men heller ønsker seg et godt, konkurransedyktig og klimavennlig togtilbud. Samferdselsministeren vil bygge infrastruktur mellom landsdelene som først vil stå ferdig når han, og de andre eldre herremennene som er forkjem-

34

pere for motorveier, er pensjonerte. I dag tar færre og færre unge lappen, og vi kjører mindre bil. Vi unge får også erfare konsekvensene av å ikke gjøre noe med klimaendringene. Det burde være opplagt at nye, svære veier er feil vei å gå.

Men en slik opprustning vil føre til at en biltur Oslo-Bergen tar betydelig kortere tid, hvorfor er det feil?

– Det er ingenting galt med en biltur, men på strekningen Oslo-Bergen skaper du 45 ganger

mer CO2-utslipp om du kjører bil i stedet for å ta toget. Det har blitt vedtatt flere politiske mål for å kutte i utslippene fra transportsektoren, og det er stort sett bred tverrpolitisk enighet om disse målene. Likevel er det en påfallende uoverensstemmelse mellom de målene som er vedtatt og den politikken som føres i praksis.

Hva gjør regjeringen feil for å løse transportutfordringene vi står ovenfor?

– De tror at man vil få redusert utslippene ved å bygge ut mer motorveier.

I denne stortingsperioden er det planlagt oppstart av fem ganger så mye motorvei som dobbeltspor for tog. Trafikkveksten vil spise opp alle reduserte utslipp som følger av flere el-biler og flere reiser med tog og buss.

Politikerne må innse at ja-takk-begge-delerOle-Brumm-politikken vil svekke toget. Klimagevinsten av togutbyggingene vil bli borte i trafikkveksten, og dessuten faller passasjergrunnlaget for toget bort som gjør at togprosjektene blir mindre lønnsomme. Politikerne må gjøre et vei-valg for klimaet: De må gjøre en reell prioritering av tog på bekostning av bil.

Hvordan gikk turen deres?

– Veldig bra! Den største utfordringa vi møtte på var at vi hadde planlagt å gå ut på en del stoppesteder og ta bilde av oss med banner på stasjonene. Det viste seg raskt at vi måtte være lynraske for å få det til, for toget står ikke på stasjonen lenge. Et par ganger ble til og med vi fløyta inn på toget av konduktøren. Vi beklager

PUTSJ AVSLØRER:

Bård Hoksruds dramatiske snapstory fra turen.

masse til NSB for dette, men håper de ser at vi gjorde det for togets beste!

Ellers hadde vi jevnlige oppdateringer på twitter, så ofte internettet på toget beriket oss med sitt nærvær, og utfordret gutta i bilene på hvor langt de var kommet. Ketil Solvik-Olsen hadde jo NRK med seg for å lage minutt-forminutt-sending, og han ble spurt på direkten hva han syntes om togturen vår. Han svarte med å si at han skulle ut på togtur i mars.

Ja, hvordan var responsen fra Bård og Ketil ellers?

– På folkemøtet i Bergen på kvelden, hvor det møtte opp over 250 stykker, og hvor de forøvrig hadde klart å skremme fram ganske mange gamle, mannlige vei-entusiaster, åpnet faktisk Ketil Solvik-Olsen med å vende seg direkte til oss og si at de som var her for å snakke om jernbane heller kunne gjøre det i mars.

Vi NU-erne som var der innfant oss ikke med å bli forsøkt hysjet ned, for vi mener at disse veiutbyggingene henger sammen med den øvrige helheten i transportpolitikken. Derfor grep vi ordet så raskt vi kunne. Vi utfordra dem på at vi var de eneste i denne salen som kom til å bruke infrastrukturen de bygger, og at vi heller ønsker oss en miljøvennlig måte å reise på mellom landsdelene.

Han svarte at teknologien i bilene kom til å bli så bra at utslippene ville gå ned. Han svarte også at bussen trenger en vei å kjøre på. Vi er ikke akkurat fornøyde med et slikt svar, han bygger jo ikke veien for at bussen skal få det lettere!

35

MIO MIN BIO Steffen Mio Kristiansen er 23 år og daglig leder i Natur og Ungdom. Han er ansvarlig for daglig drift og økonomi, og kan skryte av å ha gått i tre og en halv forelesning i samfunnsøkonomi på universitet. Til vanlig bor han med Stein-Rocco og Nikko.

MIO TESTER:

HVORDAN FLYTTE ISKANTEN Jeg hater iskanter. Fenomenet opptrer i varierende form, farge og utbredelse, men felles for dem alle er evnen til å skape dårlig stemning.

TEKST: Mio Kristiansen / FOTO: Natur og Ungdom

36

Enten det er de allment kjente, og udugelige, fortau-iskantene, eller den oljekåte iskanten i Barentshavet, så gjør iskanter intet annet enn å skape frustrasjon. Dette kan vi ikke tillate oss. I verdens rikeste land. I 2015. Jeg tar saken i egne hender, og presenterer herved metoder for å flytte iskanten der du bor!

Metodene rangeres etter vanskelighetsgrad og effektivitet. Jo enklere å gjennomføre effektiv utsletting av iskant – jo høyere terningkast får metoden.

#1 TINE SOM SUNDTOFT Du går ikke på månen før du har snakket med en astronaut. Du liker ikke Bergen om du har møtt en bergenser. Og du flytter ikke iskanten uten å ha snakket med en ekspert. Jeg spurte «the one and only», Tine Sundtoft, om hjelp.

Metodens vanskelighetsgrad er lav, men resultatet er dessverre tilsvarende. Tine er som iskanthatere flest: mystisk, utilgjengelig og tvetydig – og svarer ikke.

Hun er trolig opptatt med å tine is, eller utreder mulighetene for oljeboring på Hardangervidda. Uansett hvilke miljøfiendtlige tiltak hun planlegger går det utover meg og mine iskantplaner.

#3 HÅRFØNER’N En iskantødeleggers viktigste hjelpemiddel kan, ikke overraskende, vise seg å være en hårføner. Testens desidert mest effektive metode belager seg på is-føning. En hårføner gir ikke bare nydelig bakgrunnsmusikk til smelte-arbeidet, men også en varme og effektivitet som omdanner stygg iskant til nydelig vannslaps på kort tid. Sjeldent har undertegnende sett en raskere iskant-fjerning, og felte både én og to tårer til arbeidet.

Når det er sagt er metoden krevende og ekskluderende. Det er av forståelige grunner ikke alle som eier en hårføner (les: Bård Hoksrud og lignende), og det vil være vanskelig å få fjernet iskanter i utkantstrøk hvor elektrisitet er mangelvare.

#2 BJØRNETJENESTEN Skumle, slue og skjulte hensikter er nøkkelordene i metode nummer to.

Det handler om å gi omverdenen inntrykket av at du hjelper iskanten, men i det skjulte dreper du den sakte. Metoden krever kjennskap til grunnleggende førstehjelp: knusende iskantkompresjoner og varme munn-til-is kyss.

Etter 300 iskantkompresjoner og 40 munn-til-isblåsninger utslettet jeg en iskant på størrelse med Putsj. Dette vil si at jeg kan fjerne Nordpolen med omtrent 16 fantasillioner iskantkompresjoner. Dette vil antakelig ta litt tid, men metoden sees på som høvelig effektiv.

#4 INFLUENSAGARANTIEN Testens siste metode er krevende, men dødelig effektiv. Den handler om fysisk innsats, dumdristighet og engasjement. Iskant-bading stammer fra vikingene og andre folkeslag som har vært avhengige av iskant-fjerning i sitt daglige virke. Metoden er nødvendig, da det av naturlige årsaker er mye is som befinner seg i umiddelbar nærhet av vann.

Akerselva er regnet som Norges reneste, peneste og mest badevennlige elv, og ble derfor et naturlig sted å teste ut metoden. Behagelig temperatur og solstek gjorde det vanskelig å konsentrere seg om iskantødeleggelse, men med riktig fokus ble iskanten raskt redusert til en skygge av seg selv.

VEIEN VIDERE Myndighetene har tatt ansvar ved å gi Super-Tine(ren) Sundtoft jobben som Klima- og miljøminister. Når det er sagt kreves det at vi alle gjør en innsats for å redusere iskantene som forpester vår tilværelse. Denne teksten fikk kun belyst fire retninger i veien mot et bedre samfunn, husk at det finnes uendelig mange andre måter å fjerne iskantene på: salting,

spising, spooning og telepatisk tankevirksomhet er andre kjenninger innad i iskant-fjerningsmiljøet, men inntil videre er det metode #4 Influensagarantien, som er anerkjent som den beste.

Kjære venner. Ingen kan smelte alt, men alle kan smelte litt.

God iskant-fjerning fra Mio 37

ENGASJERT TEGNESERIESKAPER Jenny Jordahl er grafisk designer, tegneserieblogger og ikke så rent lite samfunnsengasjert. Nå blir hun, og noen svært triste dyr, fast inventar i PUTSJ. TEKST: Maline Gordner / FOTO: Vidar Schiefloe

TRISTE DYR AV JENNY JORDAHL

Kanskje har du allerede fått med deg Jennys satiriske tegninger om sommerkropp, veskepress og flinke jenter? Dersom du må svare nei her, så er det på sin plass med en liten introduksjon.

Jenny er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, og driver blant mye annet bloggen «Livet blant dyrene.» Der tegner og skriver hun om personlige opplevelser, og om ting hun skulle ønske var annerledes i samfunnet. Det er mange som har blitt glad i Jennys tegninger, og i fjor ble bloggen stemt fram til finalen i kat-

40

egorien «Årets Nykommer» under Vixen Blog Awards.

Mest kjent er hun kanskje likevel for en kronikk publisert i Aftenposten i fjor, som dreide seg om den mye omtalte sommerkroppen. I løpet av to dager klikket 200.000 seg inn på Jennys tegninger og leste hennes tanker om kroppspresset.

– Det eksploderte jo!, sier Jenny. Det var litt overveldende, men samtidig kjempegøy. Jeg ville jo si noe med innlegget, så det var fantastisk at det ble lest av så mange.

Triste og rare dyr Jennys nyeste prosjekt er tegneserien «Triste dyr» – som vi er så heldige å få se mer av i kommende utgaver av PUTSJ. – «Triste dyr» begynte som en reaksjon på de ekstremt glade og hyperaktive dyrene man finner i filmer som Madagaskar og Rio, forklarer Jenny. Etter at jeg så disse filmene følte jeg at de trengte en motvekt i noen triste dyr. Dessuten synes jeg det er gøy når ting er litt trist og melankolsk – når det blir tragikomisk, sier hun. Det er også det som er stilen min på «Livet blant dyrene.» Og ordspill er jo alltid gøy!

Til tross for at Jenny er klar på at «Triste dyr» først og fremst er humor, er ideen også et utslag av en fascinasjon for dyr, og av et ønske om de skal fortsette å være her.

– Jeg er ikke typen som er gal etter hunder og katter, men jeg har en stor fascinasjon for rare dyr og insekter. Derfor er jeg veldig opptatt av at vi skal bevare det biologiske mangfoldet, slik at disse dyrene ikke forsvinner. I denne sammenhengen tror jeg at kunnskap, eller mangel på kunnskap, er sentralt. Derfor pleier jeg å ha jeg med litt «fakta» om arten jeg fremstiller, så folk kanskje lærer noe også. Det synes jeg er viktig!

«Det jeg ikke klarer å få sagt i form av tekst sier jeg gjennom bilder, og det jeg ikke kan si ved hjelp av bilder sier jeg gjennom tekst.»

Virkningsfull kombinasjon Jennys særpreg er bilder og tekst i kombinasjon, ispedd en god dose humor.

– Det jeg ikke klarer å få sagt i form av tekst sier jeg gjennom bilder, og det jeg ikke kan si ved hjelp av bilder sier jeg gjennom tekst, forklarer hun.

Hun tror det er mange fordeler med å kommunisere et budskap på denne måten.

– Jeg tror tegninger bidrar til å gjøre budskapet veldig tilgjengelig – folk tar det du vil si veldig fort. Dessuten synes jeg kombinasjonen av tekst og tegning ofte kan gi et mer helhetlig bilde, enn om man kun bruker en av delene.

Jeg mener også at det kan være positivt å bruke humor som kommunikasjonsmiddel. Det gjelder selv om det er seriøse og viktige tema man tar opp – som for eksempel kroppspress eller tap av biologisk mangfold. Hvis man får folk til å le, så tror jeg det er lettere å få dem på lag med deg. Dessuten tar man bort det store og skumle ved problemene - man uskadeliggjør ting litt, avslutter Jenny.

Da gjenstår det bare å ønske Jennys litt melankolske, men fargerike bidrag, velkommen til PUTSJ!

41

KULTURPLUKK

QUIZ

FILMANMELDELSE

TEKST: Ingrid W. Minde

1 Lever keiserpingvinen i Arktis eller i Antarktis?

2 Hvem er lederen i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender?

3 Hvilket land er dokumentaren «Sweatshop- dødsbilligmote» filmet i?

4 Hvor høy temperaturstigning vil Australia oppleve innen slutten av dette århundret?

5 Hva betyr gjenvinning?

6 Hvor høy konsentrasjon av CO2 er det i atmosfæren i dag?

7 Hvor mange hoppekrepsarter finnes det på verdensbasis i dag?

8 Hvor gammel kan en isbjørn bli?

9 Hvor mange oljefelt har vi i Norge?

10 Hva er tjæresand?

11 Når ble ungdomsorganisasjonen Grønn ungdom stiftet?

12 Hvem er Norges finansminister i dag?

13 Hvor jobber,- og hva heter søsteren til finansministeren?

14 Hvor mye steg havnivået fra 1901-2010, ifølge FNs klimapanel?

15 Hvem er leder for FNs klimapanel?

SVAR: 1. Antarktis. 2. Arild Hermstad. 3. Kambodsja.

4. 5 grader. 5. Å nyttiggjøre avfall og andre restprodukter.

6. ca 400ppm. 7. 8500. 8. 30-35 år. 9. ca 78 10. sand eller sandstein som inneholder hydrokarboner i form av råolje.

11. 1996 12. Siv Jensen. 13. Leder for WWF, Nina Jensen.

14. 19 cm. 15. Rajendra Kumar Pachauri 42

CHASING ICE «Chasing Ice» er en av de filmene som kan få selv den mest hardnakkede klimaskeptiker til å innse truslene vi står overfor.

TEKST: Yande Døhl Diouf

Dokumentaren, som kom ut i 2012, følger naturfotograf James Balog i flere år mens han fotograferer og filmer isbreer på Island, Grønland, Alaska og Canada. Filmen har to parallelle historier: karrieren til James Balog som naturfotograf og hva isbreene kan fortelle oss om jorda. Selv om han hadde lang erfaring med å fotografere dyr og natur, følte ikke James Balog at han hadde noe håndfast bevis på at klimaendringene definitivt var menneskeskapte, og det var på hans første tur til isbreene på Island i 2005, at han så klimaendringene med egne øyne. Han var da på oppdrag for National Geographic for å ta bilder av isbreer for å forklare klimaeendringene for folk flest, og ble selv mer enn overbevist om at det var en reell trussel. Dette første nummeret med isbrebilder, ble også National Geographics til da mest solgte utgave.

Dette var bakgrunnen for «The Extreme Ice Survey» – et prosjekt som Balog startet i 2007. Han satte opp kameraer ved sju steder i fire ulike land, mange av dem over polarsirkelen, for å ha muligheten til å dokumentere issmeltingen over tid. De flere tusen årlige bildene viser omfanget av issmeltingen – iblant kunne store områder på flere kvadratkilometer bli borte på bare et par dager. I løpet av filmen kommer vi tett på James Balog både som person og som miljøforkjemper – og vi ser alle prøvelsene han må gjennom for å få fotoprosjektet til å lykkes. Is er et visuelt bevis på klimaendringene, noe som vil gripe folk flest, mener Balog.

En av spenningstoppene i filmen, var kalvingen av Jakobshavn-isbreen, der store biter av is på flere hundre kubikkilometer falt i fjorden.

Dette varte i hele 75 minutter, og alt ble filmet. Det sies at det var denne isbreen som skapte isen som gjorde at Titanic sank. Uansett om man vet at klimaendringene er menneskeskapte, eller tror det bare er varmere periode i jordas levetid – er dette en film man bør se. Dette er en dokumentar som nesten føles som et eventyr. Den engasjerer veldig og man får komme bak tallene, bak de to-tre gradene som jordas temperatur vil stige med om vi slipper ut for mye CO2.

VISSTE DU AT...?

OPPSKRIFT

…Rødnebbterna er en liten terne som kan veie opp til 125g og bli 35cm lang, men til tross for den lille størrelsen pendler Rødnebbterna mellom Svalbard og Antarktis? …Arktis har noen av de siste uberørte naturområdene i hele verden? …Norge i 1973 undertegnet den internasjonale isbjørnavtalen? I denne avtalen har Norge, Canada, Russland, USA og Danmark forpliktet seg til å utarbeide tiltak som skal beskytte økosystemet isbjørnene lever i?

VINTERGRYTE Selv om det er vår, kan du fortsatt lage en deilig vintergryte til middag! Med denne oppskriften får du 4 porsjoner, og det tar deg 60 minutter å lage den.

TEKST: Kristine Skaugvoll / FOTO: RIMI.NO

DU TRENGER: Hvitløk, 3 fedd

Grønnsaksfond eller buljong-terning, 3 ss

Hodekål, 1 bit

Vann, 6 dl

Gulrot, 2 stk

Hermetiske hvite bønner (rundt 400 gr), 1 boks

Løk, 2 stk

Sellerirot, 100 gr Kålrot, 300 gr Potet, 4 stk Olivenolje Paprikapulver, 1ss Støtt karve, 1 ts Timian, 2 ts

Sitron, finrevet skall av 1 stk Tabasco Salt Naturris (mengde etter eget ønske) Matyoghurt

FREMGANGSMÅTE: 1. Skrell løken, skjær den i skiver og hakk hvitløken. Strimle kål, skrell rotfruktene og skjær dem i biter. Sett potetene til side.

2. Fres løken i olivenolje uten at den får farge. Ha i hvitløk og rotfruktene, og la det frese med.

3. Tilsett krydder, fond/buljong og vann. La alt koke på svak varme til rotfruktene er møre, i 30 til 40 minutter. Tilsett også potetene etter 15 minutter.

4. Skyll bønnene i kaldt vann og la dem renne av. Bland i bønner og sitronskall, og gi gryten et oppkok.

5. Smak til med Tabasco og salt.

6. Server med kokt ris og litt yoghurt.

…I Norge har vi ca 600 forskjellige hoppekrepsarter. Hoppekrepsen spiller en viktig rolle som plankton og bunndyr, og den kan leve i saltvann og ferskvann? …Flere påstår at regjeringens «ja» til oljeleting i Arktis trosser både klimaet, samarbeidsavtalen mellom Venstre og KrF og Grunnloven vår? …Økende konsentrasjon av CO2 og andre klimagasser som kommer fra menneskelig aktivitet, vil føre til at Arktis blir 4-7 grader varmere de neste 100 årene? …Klimaendringer kan føre til et isfritt Arktis innen slutten av dette århundret, men sannsynligheten er stor for at dette vil være en realitet innen 30-40 år?

43

KALAS

SLUTFACE Indiebandet Slutface er mer politisk korrekte enn navnet skulle tilsi. Med Urørtfinalen, By:Larm og flere spillejobber kombinert med studier er det mye på tapetet for Stavanger-bandet. Vi tok en prat med bassist Lasse Lokøy.

TEKST: Aurora Henni Krogh / FOTO: Pressefoto

Hva ville du lenket deg fast for?

– Støttemidlene våre!

Hva driver dere med om dagen?

– Vi spiller masse konserter og gru-gleder oss til Urørtfinalen! denne uken spiller vi på UKA på Blindern og spiller inn musikkvideo i Stavanger.

it off», «Styggen på ryggen» og «Killing in the name of» i mens vi lekesloss. På scenen er det ikke noe mer triks enn å bare ha det gøy!

Hva gjør dere forbanna?

– Vi blir forbanna av bransjefolk som ikke klarer å dømme musikere ut i fra talent, men i stedet kjønn.

Hva er det mest opprørske du har gjort?

– Som medlem av «generasjon lydig» er vi jo selvfølgelig supersnille ungdommer som

Om Slutface var statsminister for en dag, hva ville dere tatt tak i?

– Vi ville tidoblet støtten til kunst og kultur, satset på fornybar energi og først av alt fjernet

Har dere noen live-tricks eller ritualer?

– Før vi går på scenen har vi et fast rituale. Vi hører på «Shake

44

skriver permisjonssøknader før vi spiller giger på ukedagene, og aldri driver med opprørske ting..

Hehe neida.. Joda. Vi har faktisk gjort opprør en gang! Vi brøyt oss inn på et annleggsområde og hadde etterfest for alle som deltok på plakatgeriljaen vi hadde i forbindelse med singelslippet av Angst. Til og med politiet kom!

ubåtvraket U-864 uten for Fedje.

En skam at det fortsatt ligger der.

Har dere noe forhold til Natur og Ungdom?

– Ja, Halvard hadde en date som var aktiv innenfor NU. Neida... Vi er så glad for at ungdom engasjerer seg i et så stort og voksende problem som miljøutfordringen. Vi spilte på Natur og Ungdoms «Mot Oljeboring i Lofoten»-konsert og stiller gjerne igjen for andre viktige saker!

Hva legger dere i aktivisme, og har du / dere noen gang aksjonert for noe?

– På eget initiativ lagde jeg en protestsang mot rektors forbud mot snøballkasting i fjerdeklasse.

Fikk aldri fremført den da..., men tanken var god!

ANNONSER

ANNONSER

Vi støtter ungdom med Miljøengasjement

Sogn Jord- og Hagebruksskule Videregående opplæring i økologisk landbruk

Tenk miljø: Frakt på sjø! www.sjomannsforbundet.no

www.sjh.no

ANNONSER

oc t ks in Th t o:

en e?

Fo

re

me

f

or

væ

dr

du

in g

V il

Studentene på industriell økologi lærer verktøy og tilnærminger for omstilling til et bærekraftig samfunn. Studiet gir en helhetlig forståelse av teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige aspekter ved industriens miljøutfordringer. Studentene får praktisk trening i metoder for å vurdere miljøkvaliteten av ulike produkter, systemer og deres livsløp.

k

Masterprogram i industriell økologi

lj ø d på å lø s e m i

ut

Masterprogrammet tilbys av Program for industriell økologi og er et toårig, internasjonalt og tverrfaglig studietilbud rettet mot både norske og utenlandske studenter. Undervisningen foregår på engelsk. Masterutdanningen er basert i et sterkt, internasjonalt fremragende forskningsmiljø, hvor professorene bl.a. har bidratt til FNs klimapanel. Studenter med en bachelor innen realfag, samfunnsvitenskap, økonomi, teknologifag, industridesign eller arkitektur kan søke om opptak på masterprogrammet.

Mer informasjon: ntnu.edu/indecol

SØKNADSFRIST 15. april 2015

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

At ei byku kan lage fin melk er da logisk. Økologisk faktisk.

Tett på bypulsen i Oslo ligger en økologisk gård utenom det vanlige. Bygdø Kongsgård har en historie som klostergods, kongelig eiendom og folkepark. I dag er Bygdø Kongsgård én av 350 økologiske gårder i Norge som leverer melk til Tine. Her nyter seksti melkekyr et urbant landliv med god plass til å bevege seg fritt omkring, frisk luft og saftig økologisk gress. Sånt blir det god melk av. Kanskje verdens fineste.

Har du lyst til å besøke Bygdø Kongsgård eller en annen Tine-gård i sommer?

På tine.no/gårder kan du finne ut mer om besøksgårdene og økologisk landbruk.