Putsj #01/10

NR. 1/10 KR. 25,-

ANNONSE

LEDER

Klokka er kvart over fem, det er tid for å skrifte.

FOTO: Ingvild Wollstad

JEG TRÅKKER skoene våte i slaps på veien opp fra Putsj-kontoret mot St. Olavs kirke. Jeg går forbi St. Olav nesten hver dag.

På søndager er kirka så full at mange må stå utafor under prekenen. Den er en av Oslos tre katolske kirker, og de mange polakkene og vietnameserne i byen er svært ivrige kirkegjengere.

Dette er noe annet enn bedehuset hjemme. I dag er det bare to-tre stykker inne i kirka. I det jeg kommer inn, er presten på vei nedover mot den lille skrifteboksen ved inngangsdøra. Noen sekunder etter at han har satt seg inn, lyser en liten rød lampe på sida av boksen. Det er bare å stige inn.

DET ER AKKURAT som på film. Jeg kneler på en liten skammel foran en tynn skillevegg med et lite rottingvindu. Jeg ser inn på presten som sitter på en stol på den andre sida. Han holder en bibel mellom hendene. Det er på tide å bekjenne sine miljøsynder.

PRESTEN SNAKKER FØRST til meg på engelsk. Jeg ber om å få ta det på norsk, og han skifter til norsk med en tjukk italiensk aksent.

– Hva har du å bekjenne?

– Jeg er opptatt av miljø og klima, og føler skyld for å leve i et land som er så forurensende. Jeg føler et medansvar for all døden og ødeleggelsene som skapes av den livsstilen vi har i dette landet.

– Jeg veit ikke om jeg forstår helt, du er bekymra for forbruket og livsstilen din?

– Ja, og for at jeg ikke gjør nok for å bekjempe klimaendringene.

– Vel, Gud har gitt oss ansvar for å sikre skaperverket. Det må vi gjøre. Det er viktig å passe på å unngå å skade miljøet.

– Men bør jeg selv føle skyld for dette?

– Vi må alle prøve å gjøre så mye vi kan på den plassen vi er, for å sikre miljøet. Og vi må unngå å bidra til ting som direkte skader miljøet, som å jobbe på en forurensende fabrikk. Det er viktig å unngå at man bruker for mye, spiser for mye mat, fester for mye. Kanskje kan man redusere forbruket med det halve, med en tidel. Man kan ikke gjøre alt aleine. Men det finnes dem som gjør dårlige ting, som ødelegger miljøet mer enn de behøver. Det er som korrupsjon. Disse menneskene er syndige.

– Jeg føler at det er mange slike mennesker i Norge. Men jeg burde vel gjøre mer? Engasjere meg mer, være mer bevisst på hvordan jeg lever mitt eget liv?

– Ja, det er som sagt viktig at vi alle gjør så mye vi kan der vi

er. Jeg synes du skal lese første del av Johannes’ evangelium, med det mørke og det lyse. Har du en bibel?

– Ja. – Les i den i kveld. Gud tilgir deg og renser deg for dine synder. Gå i fred.

JEG GÅR UT av kirka, èn av de tre-fire andre synderne i kirka trer inn i boksen etter meg. Er det verdt å ha dårlig samvittighet? Betyr denne synden og tilgivelsen noe? Kanskje. Jeg fikk en bibel for mange år sida, men nå klarer jeg ikke å finne den. Heldigvis finnes all teksten tilgjengelig på nettet. Jeg setter meg til å lese.

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham. Uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.

Eivind Trædal, redaktør

03

UTROPSTEGN

!

Er du provosert, sint, glad, trøtt, kosete, slem, eller bare elsker du å se egne meninger på trykk? Blås det ut i Utropstegn (!). Vi tar både korte og lange innspill på mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, på internett, på bloggen, per telefon, på voicemail, brevdue, papirfly, telegram,muntlig, som sang, som tegnspråk og som kroppsspråk. En heldig vinner får en Natur og Ungdomhettegenser.

ISLAM VERSUS KRISTENDOM I utropstegn lar vi denne gangen de to største religionene – islam og kristendom, kjempe seg vei mot toppen i ”rareste sitat fra hellig tekst”-konkurranse.

BIBELEN:

«Men eselet sa til Bileam: «Er ikke

jeg ditt esel som du alltid har ridd på helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg? «Nei», svarte han.»

«Men da Lammet brøt det sjuende segl, ble det stille i himmelen omkring en halv time.»

«Ingen hvis testikler er knust eller hvis mannlige kjønnsorgan er avkuttet, skal få komme til Herren.»

«Og da han kom over på hin side,

til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei. Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet; og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden! Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet. Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte. Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.»

KORANEN:

«Den døde blir torturert I graven,

Profeten sa: «Hvis en husflue faller

ikke for noen stor ting, men for å ha sølt urin på seg selv.»

i drinken til noen av dere, bør dere dyppe den nedi. En av vingene har nemlig en sykdom, men den andre vingen har kuren for sykdommen.»

Profeten sa: «Gjesping er fra satan, og hvis noen av dere gjesper, bør dere begrense gjespinga så mye som mulig. Hvis dere, mens dere

«Profeten ble fortalt at en person hade fortsatt å sove til morgenen, og ikke hadde kommet seg opp til morgenbønnen. Profeten sa: «Satan tissa i øret hans»»

«Stjernene er skapt av tre grunner:

Stjernene er skapt av tre grunner: Dekorasjon av himmelen, prosjektiler for å treffe djevlene, og som veiskilt for reisende.

dekorasjon av himmelen, prosjektiler for å treffe djevlene, og som veiskilt for reisende.»

«Muhammed sa: ikke bruk løshår!

Allah sender sine forbannelser på slike kvinner som kusntig forlenger håret.»

«Fra Jeriko drog profeten opp til

Betel. Mens han var på veien, kom noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte: «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» Da snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Brått kom det to bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av barna.»

«Se flodhesten!(...)Den er det fremste Gud har skapt(...)»

«Men ørkendyr skal ligge der, og

husene skal bli fulle av ugler. Der skal strutser holde til og raggete troll hoppe omkring.»

04

Se flodhesten!

gjesper, sier «ha», vil satan le av dere.»

«Under den førislamske, ignorante perioden, så jeg en hun-ape som var omringa av en gruppe andre aper. Alle steina henne, fordi hun hadde gjennomført ulovlig seksuelt samkvem. Jeg steina henne sammen med dem.»

INNHOLD

MARS 2010 Forside: Ingvild wollstad Forsidefoto: Lars Brønseth Forsidemodell: Ola Ravn hassel

Ansvarlig redaktør:

Ola Skaalvik Elvevold olase@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

EIVIND TRÆDAl eivind@putsj.no 23 32 74 29

redaksjonssekretæR:

Kirsti Wetterhus kirstiw@nu.no 45 43 68 61

kulturredaktør:

Kjersti Merete Salicath kjersti.salicath@gmail.com 47 60 28 32

GRAFIzK DIZAIN:

Ingvild Wollstad ingvildw@putsj.no 91 91 65 65

03..... Leder – Redaktør Eivind Trædal 04… Utropstegn – Bibelpesial 06… Aktuelt 08… The Copenhagen accord - hva inneholder den egentlig

Tekst Eivind Trædal, Andreas Fossheim, Andreas mørktvedt, Kirsti Wetterhus, Susanne Lund Johansen, Åshild L. Lahn, Ola s. Elvevold, Carl Fredrik Salicath, Jørgen Teslo, Linn Normann Godtfredsen, Bente Lorentzen, Silje Lundberg, Guro Hellnes, Kjersti Salicath Foto og illustrasjon Ingvild Wollstad, Andreas Fossheim, Carl Fredrik Salicath, Per Anders Todal, Theo Tveterås Korrektur Eivind Trædal, Kjersti Salikath, Susanne Lund Johansen, Jørgen Teslo, Kirsti Wetterhus, Elin Østvik OPPLAG 8000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER KABATE, GUNNAR WAARNHUS E-POST: GTW@C2I.NET TLF: 22 59 91 80 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 5 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

10… Miljøplukk 13… Biskop og miljøforkjemper – intervju med Tor Berger Jørgensen 14… Kirken som klima alliert 16… Hva skal man tro?

– har egentlig kirken noen å gjøre i klibadebatten?

- hvilken religion er best for miljøet?

18… Ekte franskmenn synger ikke Julesalmer versielt tema

20… Tro og teknokrati stemmer det?

24…. Tenketing

– i frankrike er religion et kontro-

- Miljøbevegelsen blir kritisert for å være religiøse, me

– hva skjer når klimaet blir forutsigbart?

26… Motstandsmann – intervju med NUs nye leder 28… Frem fra glemslen

– til dovre faller

29… Olas tale 30… Apell - fjorden baby!

32… Aksjon – sivil ulydighet

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i MAI

34… Kulturplukk 36… 2010 – hvilke mål har regjeringen nådd 38… Miljølan – hvordan spille dataspill, miljøvennelig?

40… Langt ark ledig - demomat 43.... Nuvission 44.... Kalas - Moddi

05

AKTUELT I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljøfronten.

Obama vil fjerne oljesubsidier President Barack Obama vil gjøre det dyrere med fossil energiproduksjon.

Presidenten foreslår å fjerne subsidier til olje-, gass- og kullselskaper og i stedet bruke pengene på fornybar energi.

Det kommer fram i budsjettforslaget for 2011, ifølge nettstedet Buissnes green. Forslaget tar til orde for å kutte 2,7 milliarder dollar i subsidier av fossil energi, og dermed gjøre denne produksjonen dyrere.

Klimameldingen utsatt Utsettelsen av klimameldingen skaper massiv motstand, ikke bare blant miljøvernere.

Tidlig i februar kom beskjeden om at regjeringen utsatte klimameldingen med ett år. Etter planen skulle stortingsmeldingen komme i midten av 2010, men er nå utsatt til sommeren 2011, en av årsakene er at arbeidet med klimameldingen har vist seg å være mer komplisert enn tidligere antatt og at det trengs mer forskning om hvordan klimagassutslippene kan reduseres. Meldingen skulle baseres på en ny vurdering av hvordan Norge skal nå sine klimamål. Denne vurderingen legges frem av Klima- og forurensningsdirektoratet i midten av februar.

– Vi er allerede seint ute med å få på plass viktige rammebetingelser, og en ytterligere utsettelse var det siste vi trengte nå, sier Steinar Bysveen, Adm.dir. i Energi Norge som etterlyser en helhetlig energi- og klimapolitikk, og konkrete politiske retningsvisere.

Motstand fra næringslivet Også NHO og Norsk industri mener det er feil av regjeringen å utsette klimameldingen.

– Dette skaper en form for uforutsigbarhet som verken næringslivet eller miljøet er tjent med. Klimaforliket i Stortinget lar seg ikke gjennomføre dersom ikke Stortingets ambisjoner følges opp ved at Norge avklarer det sett med virkemidler som skal til, sier lederne i NHO og Norsk Industri, John G. Bernander og Stein Lier-Hansen i en felles pressemelding.

Begge mener at dette kan være med på å undergrave Norges troverdighet som miljønasjon og at utsettelsen skaper unødig usikkerhet om nødvendige miljøtiltak, noe også Brynsveen er enig i.

– Klimapolitikken legger viktige føringer for energipolitikken. Dersom man fra politisk hold ikke tar tak i de utfordringene vi står overfor på energi- og klimaområdet, vil vi slite med å få på plass en helhetlig og effektiv politikk.

Utslippene må ned.

– Vi er sjokkert over at meldingen blir utsatt et helt år. Forskerne sier at verdens utslipp må begynne å gå ned innen 2015. Ordninger for å nå dette må komme på plass så fort som mulig etter at Klimakur 2020 blir lagt frem, sier nestleder i Natur og Ungdom, Mari Winsents.

FNs klimapanel har uttalt at den globale temperaturen ikke bør stige mer enn to grader, men med de målene som til nå er meldt inn i etterkant av møtet i København, blir verden minst tre grader varmere. Norge viderefører målet om å redusere klimagassutslippene med 30-40 prosent innen 2020, sammenliknet med 1990-nivå.

06

Vil fjerne statsstøtte ved sivil ulydighet Fremskrittspartiet er igjen ute etter å fjerne statsstøtten til organisasjoner som støtter sivil ulydighet, på tross av at partiet selv har brukt samme virkemiddel.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) gikk hardt ut mot Natur og Ungdom etter at det ble aksjonert sivilt ulydig mot sanderstølkonferansen. Nå vil Fremskrittspartiet igjen fjerne statsstøtten til organisasjoner som bevisst bryter lov og orden. Det er nemlig ikke første gang partiet har kommet med slike utspill. − Alle har en demokratisk rett til å hevde sine synspunkt, men jeg ser ingen grunn til at skattebetalerne skal finansiere organisasjoner som bryter loven, sier Ketil Solvik-Olsen, som er energi- og klimapolitisk talsmann i Fremskrittspartiet. Han viser til at Natur og Ungdom mottar nesten 1,5 million kroner over statsbudsjettet. Forrige gang debatten var oppe, døde den fort ut da det viste seg at partiet selv hadde brukt samme virkemiddel ved og blant annet vise politisk reklame på TV.

Kina i vinden Kina installerte 13 000 megawatt vind i fjor og går med det forbi både EU og USA. I 2009 innstallerte Kina fler turbiner enn både Europa og USA, ifølge statistikk fra Global Wind Energy Council (GWEC). Selv om kineserne bruker mye fossil energi, har de lite egen oljeproduksjon. De produserer store mengder kull, men produksjonen ser ut til å snart nå toppen. For å sikre fortsatt vekst trenger de all energi de kan skaffe, også fra vindkraft, skriver Teknisk Ukeblad.

KW

Lite igjen for å satse på kollektivtrafikk Stadig flere reiser kollektivt i Oslo og Akershus. Siden 2003 har antall kollektivpassasjerer økt med nesten 30 prosent. Allikevel kommer Oslo dårlig ut av det i Samfedselsdepartementets belønningsordning, som skal stimulere de største norske byene til nettopp å få flere til å reise kollektivt og la bilen stå. Best ut i fordelingen kom Kristiansand og Trondheim, som begge har vedtatt rushtidsavgift. Men ingen av de to byene har så langt fått avgiften på plass. Oslo og Akershus har nå sendt en 21 sider lang søknad om 700 millioner kroner over 4 år. Pengene skal blant annet gå til å gjøre det lettere for buss og trikk å komme fram, kameraovervåking av tbanestasjoner, nytt takstsystem, nye busslinjer og flere busser og forsøk med hybridbusser, skriver Aftenposten.

KW

Norsk klimaforskning må styrkes Det er rådet fra det regjeringsoppnevnte Klima21utvalget, som mener det økonomiske tilskuddet bør økes med en milliard kroner i forhold til 2010nivå i en ny rapport. Denne økningen bør skje innen 2015.

Klima21-utvalget har hatt som oppgave å utvikle en ny nasjonal strategi for klimaforskningen. For å sikre at forskningsbasert kunnskap blir tatt i bruk i politikkutforming, anbefaler utvalget at statsministeren oppretter et klimavitenskapelig råd der Regjeringen møter forskere og sentrale politikere for dialog og kunnskapsutveksling. Mens forskning om fornybar energi og håndtering av CO2 er blitt styrket etter Stortingets klimaforlik i 2008, haster det nå å bygge opp forskningsbasert kunnskap om klimasystemet, om konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer og for å redusere klimagassutslippene.

– Rapporten er et viktig innspill som vil få betydning når vi skal prioritere videre forskingsinnsats. Jeg vil studere tilrådingene nøye og komme tilbake til hvordan regjeringen skal følge opp rapporten, seier Tora Aasland i en pressemelding.

Klima21-rapporten understreker at det fortsatt er stor avstand mellom politiske ambisjoner og handling for å realisere disse ambisjonene, og at det kreves kunnskap for å kunne realisere de norske målene om 30 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2020.

Fikk sparken for syn på klimaendringer Briten Tim Nicholson mistet jobben som bærekraftansvarlig i eiendomsselskapet Grainger Plc. i fjor fordi han frykter menneskeskapte klimaendringer, noe arbeidsgiveren hans mener er et politisk syn. Nicholson var i konflikt med flere i ledelsen, etter et ønske om å måle firmaets karbonfotavtrykk. Han anklaget også firmaets sjef for å vise avsky for synet hans da sjefen blant annet ved ett tilfelle fikk en ansatt til å fly til Irland for å gi ham mobilen hans som han hadde glemt hjemme. En ankedomstol har nå bestemt at det kan sees som et «filosofisk syn», og dermed omfattet av loverket som verner arbeidstakere mot diskriminering.

KW

07

08

våre fra gatene, vi må organisere på bakkeplan og mobilisere fra grasrota. Vi må skape press der vi bor, vi må samarbeide over grensene». Appellene er variasjoner over det samme gamle temaet. Det gjør det ikke mindre sant enn da man sa det for første gang, før mange av aksjonistene her var født. Natur og Ungdom demonstrerer langs veien til forhandlingssenteret, interessen fra pressen er enorm. Obamamasker og gule gummistøvler gjør seg på TV. Alle snakker om hva som foregår i den danske hovedstaden.

NOEN DAGER SEINERE sitter vi med dette skrale utfallet. Tre usle sider. Var det alt? En deadline for å komme med forpliktelser på frivillig basis? The Copenhagen Accord ble ikke annet enn en enighet om å være enige om det vi alle allerede visste.

VI SITTER PÅ KLIMAFORUM, dit organisasjoner og presse har flykta, fra desemberkulda i København. Folk fra hele verden er samla her. Aksjonister som kommer fra stillehavsøyer som trues med å havne under vann. Vitner som ikke vet hvor lenge de kan bli boende i hjemmene sine, fordi brønnene snart er tommer for godt eller fordi isen smelter, forskere og intellektuelle fra hele verden og aktivister fra store og små organisasjoner. Alle med et stadig synkende håp, om at dette toppmøtet skal få oss et steg videre.

DET ER 114 ÅR siden den globale oppvarminga ble oppdaga. Snart 20 år siden den første FN-rapporten om klimaendringer ble lagt frem.

Stadig står verdens ledere døve og stumme på startstreken, mens startskuddene fyres av med maskingevær. «Dette er en ny mulighet, nå må det skje. I Mexico skal verdens ledere høre ropene

TEKST OG ILLUSTRASJON: Eivind Trædal og Kirsti Wetterhus

Forhandlerne sitter inne og krangler. Det står i stampe på Bella Center, og vi må sitte utafor. De har kasta ut nesten alle representantene fra de frivillige organisasjonene. Statslederne får nå lov til å ødelegge klimaavtalen så godt som uforstyrra.

09

MILJØPLUKK

MILJØHOROSKOPET: VÆREN I sprengkulda sliter du med å forklare folk forskjellen på vær og klima.

Den ene har horn og ull, den andre er vedvarende eller normale værforhold på et geografisk område.

Motto: Størst av alt er elefanten, eller hvalen hvis man er under vann.

TYREN Alle dine metaforer og adjektiver brenner. Dermed har du store vanskeligheter med å få fres på kjærlighetsbrevene dine til Ola Alvevold.

Si det med emotikon. :-) <3 Motto: Å bite en negl er bedre enn å slikke en snegl.

TVILLINGENE Du drar på piknik i vindmølleparken, men setter fast dragen din og kjemper forgjeves mot vindmøllene. Spør deg selv: ville det vært lettere på en oljeplattform? Denne perioden står i posens og sekkens tegn.

Motto: Klyp ikke en krabbe i kloa.

KJÆRE TANTE GRØNN JEG SKULLE PANTSETTE NOEN PANTEFLASKER MOT KRONESTYKKER PÅ EN NÆRLIGGENDE NÆRBUTIKK, OG VILLE REGNE UT DEN NØYAKTIGE SUMMEN FOR PANTEFLASKENE PÅ MIN BÆRBARE DATAMASKIN. DESSVERRE VAR DET EN BRUSSLANT IGJEN PÅ FLASKA, OG DA JEG LENTE MEG OVER MASKINA MÅ NOE AV DET HA DRYPT/DRYPPA/ DRØPT/DRUPPA/DRIBLA/DRAPPA/DROPPA NED I TASTATURET, FOR NÅ BRUKER JEG BARE STORE BOKSTAVER PÅ PCEN. JEG VEIT AT DETTE ER EN SPALTE DER MAN SPØR OM SPØRSMÅL SOM HAR MED MILJØ Å GJØRE, SÅ JEG KAN JO OMFORMULERE LITT: ER DETTE MILJØVENNLIG? OG HVIS IKKE: HVORDAN FÅR JEG DET BORT? OG HVILKET ORD ER RIKTIG Å BRUKE NÅR MAN SKAL BESKRIVE DRYPPING I FORTID? HILSEN AUNE FREDRIKSEN, FREDRIKSTAD HEI AUNE. Dette var mange spørsmål på en gang, og det er bare ett av dem jeg føler meg kompetent til å svare på, men jeg skal prøve meg på dem alle. For det første er det absolutt mer miljøvennlig å skrive med store bokstaver, da antallet svarte piksler på skjermen øker, og pcen kan bruke mindre energi på å vise et hvitt ark. Denne effekten blir imidlertid reversert når bokstavene trykkes på papir. For å unngå dette, kan du forsøke å bade datamaskina di i vann, slik at den gjenfinner væskebalansen. Alle formene for drypping i fortid du lista opp er lovlige i følge min ordbok. Dette ordet er et av de med flest klammeformer i det norske språket.

Hilsen Tante Grønn

DILEMMA: Ville du helst ha klint med en Blobfish for å redde den fra utryddelse, eller spist en mordersnegle for å redde hagen din?

10

KREPSEN Du har sett for mye film i mørketida. Vinterferien er prega av kjapp dialog og heftige actionsekvenser i 3D. Det positive miljøbudskapet blir dessverre noe overtydelig levert av den unge regissøren. Terningkast 4.

Motto: Året har mellom 363 og 367 dager, og ingen føles like lange.

LØVEN Du lengter mot Svartehavet, selv om du er noe usikker på nøyaktig hvor det ligger, og hvilken farge det egentlig har. Tangloppene i blodet roer seg når du får deg en kalddusj under opptaktene til vinter-OL Motto: Hunden som himler med øynene, biter ironisk.

JOMFRUEN Du får påpakning for å glane på chicksa, selv om du prøver å forsvare deg med at du er fuglekikker. Det er på tide å finne en ny hobby.

Motto: Insinuasjoner veier tungt, på samme måte som visse lesere av dette horoskopet.

VEKTEN Du mister besinnelsen over utfallet i Eurovision. Husk at den som regel ligger der du sist brukte den. Du vil trenge den i diskusjon med klimaskeptikere.

Motto: Bomben eksploderer ikke langt fra sin mammabombe.

SKORPIONEN Akkurat da du trodde du hadde nådd bunnen, oppdager du en dobbel bunn. I det hemmelige rommet er det gjemt en gullskatt. Flaks i uflaks!

Motto: Det er uoriginalt å være flasket opp på floskler.

SKYTTEN Konfirmasjonsundervisninga tar virkelig av. Pilegrimsturen går over Grønland på ski, og paven selv serverer saft på målstreken. Forsøk å konvertere de geistelige til miljøsaken.

Motto: Pelikanden er pelikanens overand.

STEINBUKKEN Du har glemt kjenningsmelodien til «flukten fra dyreskogen». Glem i det minste ikke det oppbyggelige budskapet om skogvern og artsmangfold. Og at muldvarper er noen sytepaver.

Motto: Eg er redd, eg er så redd grevling.

VANNMANNEN Skoleforedragene dine om oljeboring blir en stor suksess, etter at du legger dem til barneskoler og deler ut godteri underveis. Fortsett å tenke utafor boksen!

Motto: For fuglungen som hakker mot skallet, venter det seg en klekkelig belønning.

FISKENE Ditt løfte om å «leve hver uke som om det var påsken 2004», begynner å vekke irritasjon hos venner og bekjente. Kanskje er dette vinteren for å finne variasjon? Juli 2009 var jo slett ikke verst!

Motto: Det var ett skritt fram og to tilbake, heldigvis gikk vi i feil retning.

«[utkastet] ber Afrika om å signeren en selvmordspakt for å opprettholde den økonomiske dominansen til noen få land. Det er en løsning basert på verdier, i våre øyne de samme verdiene som sendte seks millioner inn i ovnene i Europa.»

KALENDER: 6.-7. MARS:

Arctic Challenge i Oslo Info: endrehk@nu.no for mer info.

12.-14. MARS:

Aktivistkurs i Trondheim Info: martinesol@nu.no

19.-21. MARS:

Need for Speed!

Info: sigrida@nu.no

16.-18. APRIL:

Aktivistkurs i Bergen

– Lumumba Stainslaus Di-Aping, sjef for u-landenes fellesgruppe G-77 under klimaforhandlingene i København

SURF`S UP:

Info: linakristine@nu.no

23.-25. APRIL:

Aktivistkurs i Oslo Info: mailiss@nu.no

7.-9. MAI:

Sp’tak seminar

JUNI-AUGUST:

Spa’tak

Info: eirikg@nu.no

Info: eirikg@nu.no

26.-30. JULI:

Sommerleir – Energirevolusjon i Rogaland!

DEATH ROW:

Info: sigrida@nu.no

VERDENS STYGGESTE FISK Psychrolutes marcidus, populært kalt blobfish, eller verdens styggeste fisk, er utrydningstrua. Den ser ut som et smeltende trist babyhode, og lever på 800 meters dyp utafor Australia og New Zealand. Dessverre lever den ved siden av smakfulle arter som krabber og hummer,

http://www.350.org/ Denne organiasjonen jobber for å senke CO2nivået i atmosfæren og stabilisere det på 350 parts per million. Dette er det mange forskere mener er det høyeste stabile nivået.

http://www.mtvswitch.org/en/ Musikkanalen MTV prøver også å skaffe oppmerksomhet rundt klimaendringer, her kan du lese klimablogger, regne ut klimautslippet ditt og se band og artister som tar klimaet på alvor.

og den har nå blitt offer for dypvanns-tråling. Denne typen tråling minner mest om å kjøre en bulldoser gjennom skogen for å fange elg. Blobfisken er I hovedsak laga av en geléaktig masse, med bare litt større tetthet enn vann. Slik kan den flyte rett over havbunnen uten å bruke særlig mye energi på svømming.

11

Biskop Tor B. Jørgensen mener at kunnskapen om klimaendringene nå er så tydelige at ingen kan feie temaet under teppet lenger.

TEKST: Linn Normann Godtfredsen / FOTO: Privat

12

BODØ: Biskop i Sør-Hålogaland, Tor Jørgensen, har fått mye ris og ros etter å ha stått fram som en engasjert miljøforkjemper. Noen mener at det ikke er riktig at kirka blandes inn i offentlige debatter. Der er biskopen totalt uenig.

Når uværet herjer som verst i Bodø, og det slapser så ille at journalisten ser ut som en snømann idet hun ringer på døra hos biskopen, er Tor B. Jørgensen klar til å bruke litt tid på å slå av en prat.

tro. Miljøkampen er ingen valgt interesse, men en dyp overbevisning om at det er viktig. Dessuten er det et spørsmål om medmenneskelighet og nestekjærlighet, siden dette angår de svakeste

Umoralsk å ikke ta hensyn Biskopen ser også på det som en utrolig viktig og naturlig oppgave å fronte miljøsaken.

– Naturen er en gave fra Gud, og den må vi forvalte riktig. Det er jo en viktig del av min guds-

i samfunnet og at vi på sikt vil ta vare på den kloden vi har for kommende generasjoner. I overført betydning er jo dette Jesus’ flotte og viktige budskap, sier Jørgensen.

Naturen er en gave fra Gud, og den må vi forvalte riktig.

Det handler om troverdighet Tor B. Jørgensen mener at kunnskapen om klimaendringene nå er så tydelig at alle bør innse at de må være på vakt.

– Selvsagt er det usikkerhet om hvor stort omfang og hvor snart det vil bli katastrofalt, men nå er vi kommet så langt at det ville være umoralsk ikke å ta hensyn til den kunnskapen som kommer fram.

Biskopen legger også til at det å ta vare på miljøet viktig uansett.

– Vi mennesker har lett for å ta oss av ting når det blir så presserende at det ikke går an å overse.

Vi begynner å ta hensyn når det egentlig kanskje er for sent. Egentlig skulle vi jobbet jevnt og trutt med alle saker, både små og store, i livene våre, men det er nå en gang sånn at det ikke skjer.

Håper alle engasjerer seg Biskopen mener at det er viktig at vi alle engasjerer oss for klimaet vårt.

– Det er et universelt og tidsoverskridende ansvar, og det handler for oss alle om å ta et felles

ansvar for det menneskelige fellesskap. Klima er sterkt relatert til menneskelige livsbetingelser, og det er det viktig å huske på.

Han trekker en parallell til Sellafield i England.

– Da den kampen herjet som verst var hele

Sånn som det er nå er det ingen som stopper opp og tenker skikkelig, ingen som virkelig prioriterer å investere i utvikling av alternativ energi.

Norge enige, og vi var alle redde for at fisken vår skulle måtte lide for atomutslippene. Da var det engelskmennene og også den engelske kirke som ikke klarte å samle seg om noe. Dette ligner på den norske oljediskusjonen, for det er snakk om overordnede miljøhensyn som må tas. Nå er det viktig at vi IKKE trekker oss tilbake selv om det blir kontroversielt og vanskelig når det kommer så nært. Vi må, alle sammen, tørre å gå inn i så lokale og nære utfordringer også.

miljøet. Derfor kan vi rett og slett ikke prate nok om dette.

Kunnskapsrik og oppdatert Og biskopen er en engasjert mann som både bryr seg og vet noe om det han prater om. Det er husets flerfoldige bokhyller et levende bevis på.

– Ja, flyttefolkene er ikke alltid like glade i oss når vi skal bevege oss, småler biskopen når samlingen blir kommentert.

– Jeg er opptatt av livet og har mange hjertesaker. For meg springer dette ut av kirkas sentrum. Vi bærer på en skatt som holder kirka levende uansett popularitet og uavhengig av forskjellige meninger. Vi ser at kirka har en større offentlig rolle enn på lenge, og det er viktig at alle uttaler seg på grunnlag av sin egen etiske tenking og refleksjon. Kirka skal vise hva Jesus var, hva han er og hva han vil være.

Klare meninger Tor B. Jørgensen snakker åpent om miljø, og har klare meninger som han gjerne deler. Selv ser han både negative og positive sider ved det.

– Det negative er at noen mennesker kan velge å ta avstand fra kirken dersom de er uenige i dette engasjementet, fordi de ikke skjønner at kirker står for noe mye mer. Det er utrolig synd i så fall, for kirken ivaretar et stort mangfold av verdier og spørsmål. Det andre er at det internt i kirken kan bli uenighet, og man kan fort bli anklaget for å ikke være interessert i alle de andre viktige tingene når det blir litt storm rundt for eksempel saker som miljø og klimaendringene. Det positive er selvsagt at det er viktig å peke på en rekke etiske utfordringer sånn at vi viser tydelig at vi tar det på alvor. Man må tørre å være litt dristig, ellers kommer vi ingen vei.

Olje-timeout Videre utbygging på den norske kontinentalsokkelen er et brennbart og ofte diskutert tema.

Biskopen tror alle tjener på at det nå blir tatt ut en skikkelig time-out.

– En fem års tenkepause vil alle tjene på. Sånn som det er nå er det ingen som stopper opp og tenker skikkelig, ingen som virkelig prioriterer å investere i utvikling av alternativ energi. Olje kommer nok til å være en viktig ressurs i lang tid, men føre var-prinsippet er viktig. Vi må jobbe hardt med å finne et annet grunnlag for næringsdrift, og så må vi, hvis oljen skal brukes, også utvinne teknologi som gjør det ufarlig for miljøet. Oljen tar slutt, så vi må finne noe annet, så fort som mulig.

Viktig signaleffekt Selv om fly er et viktig transportmiddel for biskopen, og at han dermed, som han selv sier, bærer et «forurensingsregnskap» med seg, så er han opptatt av sitt eget forbruk.

– Vi kjører en liten og enkel bil, passer på å ikke bruke for mye strøm og så videre. Hver og en må gjøre seg opp en mening, og så må vi alle vise en vilje til å gjøre noe med livene våre for å dempe klimaendringene.

Han tror at det er viktig at alle sammen viser at miljø er viktige for dem, for lover og reguleringer kommer vi ikke utenom.

– Se bare på røykeloven. Vi har visst i mange, mange år at røyking er helseskadelig, men det måtte en lov til for at det ikke skulle forekomme røyking på offentlige steder. Slik er det med miljø også. Vi må, som det storsamfunnet vi er, vise politikerne at de har vår støtte sånn at de tør å iverksette lover og reguleringer som ivaretar 13

Prest og tidligere NU-medlem Ole Jakob Løland (28) ønsker at kirka skal være en viktig alliert for miljøbevegelsen.

TEKST: Jørgen Teslo / FOTO: Per Anders Todal

–Da enkelte kirkeledere rykka ut mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen ble det sagt i «Nytt på nytt» at kirka nå kom til å kaste seg inn i debatten om å få paprikaen tilbake på Grandiosaen. Og hvorfor ble dette morsomt, hvorfor kunne man latterliggjøre at kirka engasjerte seg i klimasaken? Jo, fordi disse kirkelederne brukte et ensidig sekulært språk som «forskningen viser» eller «det vil forårsake store naturødeleggelser» når de argumenterte mot oljeboringen.

Vi er kirka, vi har et eget språk for ting som det her. Vi er ikke et politisk parti som meisler ut politiske plattformer. Når vi griper inn i debatten må vi gjøre det med god teologisk argumentasjon.

– Som å henvise til Noa og syndfloden i debatten om konsekvensene av global oppvarming?

– «Aldri mer,» lovet Gud i sin pakt med menneskene etter syndfloden. En pakt er imidlertid alltid mellom to parter. I dag er det menneskeheten som har brutt pakten. Gaia er ute av balanse og Moder Jord lider. De vannmassene som hadde trygget menneskelivet om menneskeheten hadde holdt sin del av pakten, truer i stedet det samme menneskelivet. Det store spørsmålet er hvor vi finner arken i dag.

For er ikke dagens havstigning et resultat av menneskers miljøødeleggelser og menneskers synd? Er ikke også det havet som kan skylle bort masser med livsnødvendig jordbruksland for fattigfolk i Bangladesh og India en syndflod?

– Du sier at kirka kan være en viktig alliert, men hva med de kristenkonservative i USA som gjennom sin støtte til det republikanske partiet har fremstått som en av miljøbevegelsens verste motstandere?

– Evangelistene i USA tar avstand fra det moderne og gudløse samfunnet og ønsker å holde den kristne religionen «ren» for saker som klimaspørsmålet. I Kirkenes Verdensråd,

14

en sammenslutning av flere hundre millioner av kirkemedlemmer verden over, er mye virksomhet rettet mot å bevisstgjøre kristne i USA om rekkevidden av dette problemet. Det er ingen enkel oppgave, men har større sannsynlighet for å lykkes enn om en norsk sekulær politiker skulle prøve å overbevise dem om konsekvensene av global oppvarming. Religion stikker så dypt, det er derfor den har så katastrofale konsekvenser når den misbrukes, men også derfor den har så fantastiske mu-

Folk må skjønne at det kan hende verden går til helvete hvis alle er som Jens Stoltenberg ligheter når den er sann.

– Så der er det kirka som sitter med løsningen?

– Der er det en opinion som må overvinnes, og kirka er en av nøklene til dette. Men dette kan ikke gjøres for realpolitikkens skyld, det er ikke i tråd med mandatet til kirka. Kirka skal ikke tenke strategi for strategiens skyld, kirkas primæroppgave er å søke sannheten om mennesket, verden og Gud, for gjennom det å finne det hellige i dagens verden. Kun på den måten kan kirka være tro mot seg selv og øve innflytelse.

– Ser du noen argumenter mot at kirka skal engasjere seg i miljøbevegelsen?

– Miljøbevegelsens vekkende rop i sin tidlige fase har i dag blitt nøytralisert og innlemmet i den rådende politiske konsensus og korrekthet. Vil man fremstå som troverdig og viktig i dag, bør man sette seg på sin høye hest og snakke om klima. Men forfengeligheten til

å sole seg i sin egen korrekthet og viktighet – det er jo Satan! Det å alltid plassere seg midt i konsensus fordi det er så trygt og behagelig, å bare ligge der fordi det er der det er makt, å aldri ville gå foran, å aldri ville ta kostnadene ved å stå alene – det er det djevelske både for kirka og for andre grupper av mennesker i samfunnet. Kirka er bygd opp på blodet fra martyrene, folk som ofret livet sitt for å fortelle om det de trodde på. Der hvor man ser at menneskeverdet står på spill skal kirka gripe inn og si at «dette er hellig». Da skal man aldri tie, da skal man alltid tale.

Sivil ulydighet Løland gjenfinner mye av kristendommens budskap i miljøbevegelsens kamp. Han trekker paralleller mellom de første pionerene i miljøbevegelsen og fortellingen om Jesus og disiplene, mellom Martin Luthers institusjonkritikk og klimaaktivistenes demonstrasjoner mot politikerne og oljebransjen, mellom grunnlaget til den protestantiske kirke og rettferdiggjøringen av sivil ulydighet.

– Det å lenke seg fast er i mine øyne en dypt religiøs handling. Det er å si at noe er hellig, det er å si at «her går det en grense».

Løland snakker av personlig erfaring. I 2002 var han med på NUs aksjon mot byggingen av gassanlegget på Melkøya. Han ble arrestert to ganger og hevet på glattcelle.

– Det kjentes som en forferdelig viktig handling som det nesten var et privilegium å få være med på. Samtidig var det kjipt å bli møtt av politiet på den måten, det var ikke noe moro. Men jeg tenkte at noen måtte gjøre den jobben. På samme måte må miljøbevegelsen fortsette å gå foran, fortsette å utfordre autoritetene og den sløve politiske konsensusen hvor alle er enige om at man må gjøre noe med klimasaken men ingen stemmer på miljøpartier - det er liksom ikke nok at man er Jens Stoltenberg, folk må skjønne at det kan hende verden går til helvete hvis alle er som Jens Stoltenberg.

– Og med helvete mener du?

– Helvete i kristen forstand av ordet er det verst tenkelige scenariet for mennesker på jorden. Det er ingen guddommelig straff etter døden, men en konsekvens av våre han-

dlinger. Og skrekkscenarier er jo ikke akkurat noen mangelvare i våre dager.

Politiker vs prest Lølands miljøengasjement ble vekket til live under miljøbølgen på begynnelsen av 90-tallet – jeg meldte meg inn i alt samtidig; NU, Naturvernforbundet, FIVH, Bellona, Blekkulf, Verdens naturfond – og han fortsatte sitt engasjement som lokalpolitiker og kommunestyrerepresentant for Venstre og senere SV. Stor pågangsvilje og ungdommelig idealisme var allikevel ikke tilstrekkelig for å overbevise ringerikinger om miljøspørsmålenes viktighet.

Forfengeligheten til å sole seg i sin egen korrekthet og viktighet – det er jo Satan!

– På et tidspunkt mistet jeg troen på min egen rolle som politiker. Jeg opplevde at jeg hadde kjørt meg fast i et spor hvor jeg hadde gode argumenter, men hvor det politiske rommet kun besto i en gjentagelse av de samme argumentene. Det var veldig lite søkende. I en slik situasjon ble det viktig for meg å finne inspirasjon for å unngå utbrenthet. Min vei gikk gjennom teologistudier i Latin-Amerika.

– Hva får du gjort som prest som du ikke får gjort som politiker?

– Kirka gir mange møteplasser, den møter folk i alle aldre, fra dåp til begravelse. Den har derfor et betydelig potensiale for holdnings -endring, for eksempel brukes mye av konfirmasjonsundervisningen til forberedelser til Kirkens Nødhjelps aksjon som har hatt klima som tema de siste to årene – da har konfirmantene lært mye om konsekvensene av klimaendringene i Bangladesh. Jeg finner kirka dessuten langt mer søkende enn politikken som stort sett følger de samme linjene hele tiden. I kirka reflekteres det over nye tekster og forestillinger hver uke.

– Var det religiøse aspektet ved klimasaken også med deg i den tidlige fasen av ditt miljøengasjement?

– Det religiøse aspektet ved dette er blitt mye sterkere for meg etter at klimaflyktningene dukket opp som et fenomen i min bevissthet. Dette var kun svakt tilstede i det miljøengasjementet jeg ble oppdratt til etter at jeg meldte meg inn i NU og andre organisasjoner.

– Og det er her du ser grunnlaget for alliansen mellom miljøbevegelsen og kirka?

– Ja, det er blitt åpenbart for oss. Hovedalliansen ligger i engasjementet for de fattige i den tredje verden.

15

Hvilken religion er mest miljøvennlige? Putsj har snakket med fem representantene for de eldste religionene, for litt åndelig veiledning.

TEKST: Susanne Lund Johansen / ILLUSTRASJONER: Lone Berg

KRISTENDOMMEN Linn Marie Holberg, Den norske kirke, koordinator for prosjektet Skaperverk og bærekraft 1) Hvilken rolle har mennesket i forhold til naturen ifølge kristendommen?

– I Første mosebok står det at menneskene skal legge jorda under seg, og råde over fiskene, fuglene og dyrene. Tradisjonelt har mange tolket dette som at mennesket har en herskerrolle. De har ment at vi kan gjøre hva vi vil med jorda. Men allerede i neste kapittel står det at mennesket skal passe Edens hage. Derfor bør man også se på mennesket som en forvalter som samtidig er en del av skaperverket.

2) Hva forteller Bibelen om hvordan mennesket bør forvalte naturen?

– Ifølge Bibelen er mennesket satt til å forvalte jorda. Det står lite om hvordan dette bør gjøres, så dette avhenger av hvordan man ser på menneskets rolle. Ser man mennesket som en forvalter, er jorda bare til låns. Den skal siden gis videre. Da har man plikt til å forvalte den på en bærekraftig måte så alle andre mennesker også kan ha glede av den.

3) På hvilke måter kan Jesu liv og lære inspirere til miljøengasjement?

– Jesus sa at «det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg».

Vi i Vesten har laget et stort klimaproblem. Det går utover innbyggerne i fattige land i sør, og dem som kommer etter oss. Jorda tilhører ikke bare oss i Vesten og oss som lever nå. Ettersom våre handlinger direkte påvirker andre, handler miljøvern om rettferdighet og om kjærlighet til vår neste.

18

HINDUISMEN Pulendran Kanagaratnam, styremedlem i Norges Hindu Kultursenter 1) Hvilken plass har mennesket i forhold til naturen ifølge hinduismen?

– Hinduismen er en gammel religion som alltid har vært opptatt av at mennesket er avhengig av, og likestilt med, dyrene og naturen. Vi er avhengige av trærne fordi vi får oksygen fra dem og tømmer vi kan bygge hus av. Skogen gir dyrene mat og et sted å leve. I tempelet pynter vi med blomster og kvister for å minne hverandre om denne avhengigheten.

Det er også grunnen til at vi anser kua som hellig.

2) Hvordan kan prinsippet om ikke-vold inspirere til miljøengasjement?

– Ikke-vold betyr at vi skal unngå å gjøre andre levende vesener vondt. Det innebærer å ikke føre krig. Men ikke-vold betyr også at vi skal unngå å ødelegge skogen eller forurense miljøet i det daglige. Hinduer tror på reinkarnasjon, altså at vi kan fødes igjen som et dyr eller menneske. Derfor er de fleste hinduer vegetarianere.

3) Hvilke fortellinger fra deres hellige tekster kan inspirere til miljøengasjement?

– Guden Shiva er skaperen og ødeleggeren i hinduismen. Derfor er han guden for naturen og dens balanse. I en fortelling møter Shiva en person lager altfor mye mat. Personen vil kaste maten han ikke orker å spise, men da gjør Shiva ham mer sulten så han orker alt.

Gjennom dette ønsker Shiva å vise at vi ikke skal lage mer mat enn vi trenger. Det kan overføres til alt forbruk. Vi skal ikke skaffe oss flere ting enn nødvendig, og vi bør gjenbruke så mye vi kan.

ISLAM Shoaib Sultan, Generalsekretær i Islamsk Råd Norge 1) Hvilken rolle har mennesket i forhold til naturen ifølge islam?

– Mennesket har et forvaltningsansvar for naturen, som er gitt av Gud. 2) Hva forteller Koranen og Hadith-tekster om hvordan vi bør forvalte naturen?

– De sier at vi bør forvalte naturen slik at vi ikke driver rovdrift på den. Et eksempel på en fortelling fra profeten er at om du står med et frø i hånda og vet at verden skal gå under, skal du likevel ta deg tid til å plante det frøet. Når muslimer skal inn i moskeen skal de vaske seg før bønnen, men de er forpliktet til å ikke sløse med vannet. Selv om det ikke er vannmangel

i Norge ligger det et prinsipp her om at man ikke skal overforbruke av ressursene selv om man har overflod.

3) På hvilke måter kan Muhammeds liv inspirere muslimer til miljøengasjement?

– Da Muhammed søkte tilflukt i Medina plantet han trær og opprettet naturreservater.

Dette kan inspirere til engasjement i dagens miljøsaker, som klimaproblemet. Dessverre har nok ikke muslimer nødvendigvis tatt dette alvorlig nok, for eksempel hvis man ser til oljeindustrien i Saudi-Arabia. I USA finner jøder, kristne og muslimer finner sammen i ulike miljøprosjekter.

BUDDHISMEN Karen Hagen Liste, nonne i Kagyu-niyngma-retningen

JØDEDOMMEN

1) Hvilken plass har mennesket i forhold til naturen ifølge buddhismen?

– Mennesket er en del av naturen, ikke en forvalter. Vi er laget av de fem elementene jord, vann, ild, luft og rom. I de hellige tekstene står det at man er veldig heldig hvis man er blitt født som menneske og bør være takknemlig for det. Vi kunne like gjerne vært født som et dyr og har antagelig vært det før. Vi inkluderer alle levende vesener i våre bønner og ønsker dem lykke og frihet fra lidelse.

Joav Melchior, rabbiner, Det Mosaiske Trossamfund

2) Hva forteller buddhismens hellige skrifter om hvordan mennesket bør oppføre seg overfor naturen?

– Vi har fem rettesnorer for livet. Den første er å ikke drepe. Det gjelder også ikkemenneskelig liv. Den andre er å ikke ta noe som du ikke er blitt tilbudt. Altså bør vi ikke forurense lufta, for det er å ta den rene lufta fra våre barn. Et viktig prinsipp er gjensidig avhengighet mellom alt levende. Alt vi gjør har konsekvenser for alt annet i verden, derfor er det å ta vare på naturen like naturlig som å ta vare på min egen kropp.

2) Hva forteller Toraen om hvordan mennesket bør forvalte naturen?

– Det er flere konkrete regler i Mosebøkene som sier at vi skal behandle dyr og naturen på en god måte. For eksempel står det at hvis man går til et fuglerede for å ta egg til mat, skal man ikke ta moren også. Man ikke skal ødelegge flere generasjoner på rad, for da forstyrrer man balansen i naturen. Vi skal være ydmyke overfor naturen og ikke ødelegge den for kommende generasjoner.

3) På hvilke måter kan sentrale personer i buddhismen inspirere til miljøengasjement?

– Buddhismen oppfordrer til å følge middelveien mellom fattigdom og fråtsing. Det var denne middelveien Buddha fant da han mediterte og ble opplyst. Den unge munken Karmapa er leder av en av de største retningene innen tibetansk buddhisme i dag. Han oppfordrer til å redusere vårt økologiske fotspor ved å plante trær og bruke mindre elektrisitet. Som buddhist bør man tenke over hver handling i hverdagen: hvilket dopapir og oppvaskmiddel man kjøper, og om man bruker bil eller kollektivtransport.

1) Hvilken rolle har mennesket i forhold til naturen ifølge jødedommen?

– I skapelsesberetningen står det at menneskene er satt til å herske over naturen.

Menneskene fikk denne oppgaven fordi de i motsetning til alt annet levende er skapt i Guds bilde og har dømmekraft til å forvalte naturen.

3) Hvilke fortellinger kjenner du som kan inspirere til miljøbevissthet?

– I Femte mosebok står det at hvis man er i krig og har beleiret en landsby har man ikke lov til å hogge frukttrærne der. Man kan spise frukten fra dem, men ikke ødelegge dem. Vi har lov til å høste av naturen, men ikke kutte ned hele skoger slik vi har kapasitet til med dagens teknologi. I en fortelling planter en rabbiner et johannesbrødtre. De vokser svært sakte. Folk spør ham hvorfor han planter det, når han ikke kommer til å få noen nytte av det. «Jeg gjør det for neste generasjon», svarer rabbineren.

17

For franskmenn er religion et svært kontroversielt tema. Bør Norge også få burkaforbud? Vi har snakka med en norsk-franskmann om forskjellene mellom lille kristne Norge, og store, sekulære Frankrike.

TEKST: Andreas Mørktvedt Hellenes / ILLUSTRASJON: Theo Tveterås

– Det første som slo meg, og som for så vidt fremdeles slår meg, er at mange viktige politiske saker av mer prinsipiell type, og spesielt religionen, ikke vekker store følelser i Norge.

Vi snakker med Nicolas Pottier Casado, som kommer fra en kommunistisk pariserforstad, men nå bor i Oslo hvor han underviser på en videregående skole. Putsj møter ham på en kafé. Han deler sine tanker om religion, innvandring og multikulturalisme i Norge og Frankrike med oss.

– Religiøse saker kan være i nyhetsbildet, men det blir liksom aldri brennende aktuelt.

Det som dominerer er en litt stille tilfredshet med dagens situasjon. På skolen hvor jeg underviser for eksempel, har elevene få meninger, men tolererer mye. Jeg synes det er mye apati i norsk skole.

Skolen mot kirka Historien etter den store franske revolusjonen i 1789 leses ofte som en kamp mellom to Frankriker: på den ene siden «Kirkens eldste datter», og på den andre, den første demokratiske republikken. Det er fremfor alt med den tredje republikken, fra 1871, at disse ideene får gjennomslag. På flere samfunnsområder skal barna formes til borgere, her skal kristentro byttes ut med vitenskapelighet. Den republikanske lederen Gambetta utropte i en tale i 1877 Kirken som hovedfienden. Det sentrale for republikanerne var ikke å bryte ned all religiøs tro, men å bli kvitt den politiske og sosiale konservatismen som den katolske kirke sto for.

Kronen på det republikanske verket ble lagt i 1905, da prinsippet om laïcité ble nedfelt i loven om splittelse mellom stat og kirke. Laïcité hviler på tre grunnprinsipper. Det første er stat16

ens nøytralitet i religiøse spørsmål. I Frankrike finnes det ikke noe spørsmål om «godkjente» eller «ikke godkjente» religioner. Det er strenge regler mot å vise religiøs tilhørighet hvis man er offentlig ansatt. Det andre prinsippet er tankefrihet, hvor religionsfriheten inngår. Det tredje

Religiøse saker kan være i nyhetsbildet, men det blir liksom aldri brennende aktuelt.

Det som dominerer er en litt stille tilfredshet med dagens situasjon. prinsippet er, i forlengelsen av det andre, aksept for religiøst mangfold. Selv om staten ikke anerkjenner noen religion som sin egen, aksepterer den at noen borgere er religiøse. Staten forplikter seg dermed til å beskytte de religiøse minoritetene mot diskriminering.

Ingen glad jul Det er ikke lett å holde offentligheten «religionsfri». Ikke alle religiøse tegn kan holdes innafor husets fire vegger. Religion finnes i symboler, ritualer, bygninger, holdninger, klær og måter å oppføre seg på. Hva skal forbys og hva skal være tillatt? Og hva er forskjellen på religion og kultur? I Frankrike har skolen alltid vært en skueplass for disse problemene.

Alt fra komposisjonen av kantinenes menyer til tekstene på pensum er kontroversielle, for eksempel finnes det ikke religionsundervisning

i den offentlige skolen. I den franske skolen synger man ikke kristne julehymner som Deilig er jorden eller Glade jul. Isteden synger man sekulære versjoner, som denne: Barn av Palestina eller barn av Israel Fra Amerika eller Kina på denne julekveld Om du ser Mot jord eller himmel Det er en ting som betyr noe Man må tro på julen.

Nicolas synes norsk julefeiring er rar.

– I Norge har folk et problem med jula, seriøst.

Bare se på denne lista over ord som ikke finnes på fransk: Julebord, juleøl, juleverksted, julebrus, julestemning etc. Det er koselig. «Å nå koser vi oss dere», sier folk i stua, eller når de strikker på kafé. For meg blir dette noe litt perverst. Alt dette gir et enormt press om lykke, som jeg tror nesten kan gå på helsa løs, spesielt i familiesituasjoner. I Frankrike er ikke jula en fransk, men en kristen høytid. På skolen kunne man aldri, kanskje bortsett fra i gjemte og glemte landsbyer, synge Deilig er jorden. Til nød kan man trekke inn et juletre, men alltid uten engler og stjerner, og aldri en julekrybbe!

I dag er det imidlertid enighet om at laïcité i skolen er under press. Noen eksempler på dette er elever som utfordrer lærerne på deler av pensum, aggresjon mellom religiøse gjenger og flere og flere elever som bærer synlige religiøse symboler.

Jeg synes det er mye apati i norsk skole.

Islam Debatter rundt Islam har skapt bølger i den norske debatten, men Nicolas synes det er mye mer engasjement i Frankrike.

– Bildet folk har av islam er veldig annerledes, forteller han. – I Frankrike er det en lang felles

historie med islam – kolonitida, så dekolonisering og senere immigrasjon fra Nordafrika. I Norge er muslimen fortsatt den fremmede som ankommer. Det er kanskje litt drøyt, men jeg tenker nesten at en falsk avslappethet hersker, og kan herske pga den materielle velferden.

Dersom en virkelig sosial og økonomisk krise bryter ut i Norge ligger det ting latent som kan utvikle seg til noe stygt. Innvandrerne med forskjellig religiøs og kulturell bakgrunn kan liksom aldri bli noe annet enn sine røtter! Ta et program som Migrapolis – det er en katastrofe! Man gir dem ordet – det dreier seg om folk som er født i Norge og har bodd her hele livet – og setter dem i rollen som statsborgere som kommer fra utlandet. Migrapolis er bare det verste av mange eksempler, i avisene er rubrikker fra «innvandrerstemmer» eneste sted hvor du støter på ikke-hvite nordmenn.

– Er ikke programmer som Migrapolis et godt eksempel på en slags norsk beskjedenhet eller toleranse også? Å være for eksempel norsk-pakistaner kan være en løsning for de som ikke vil bli fullt ut norske, hva nå det skal være.

– Tja, assimileringen har i Frankrike vært skolens oppgave – derfor er det så viktig at den er nøytral. Det betyr ikke nødvendigvis utvisking av religion osv, bare at på skolen

Dersom en virkelig sosial og økonomisk krise bryter ut i Norge ligger det ting latent som kan utvikle seg til noe stygt. er alle like. Dessuten er ikke dette noe nytt: husk at assimileringen først var rettet mot folk fra Bretagne, Auvergne og Korsika, som ikke snakket fransk eller var en del av den franske kulturen. Senere var det spanjoler og italienere som kom. Det har nok betydd mange generasjonsdrama, men kanskje var det verdt det.

rikes grenser er spørsmålet om såkalt synlige religiøse symboler. For få år siden var det hijaben på skolen det dreide seg om, nå er det burkaen som debatteres. Det var en representant for kommunistpartiet som først foreslo å utrede spørsmålet. Det ble godt mottatt av en samlet fransk høyreside, og et totalforbud ligger nå an til å bli del av fransk lov. Fransk politi regner med bare ca 250 burkabrukere totalt i Frankrike.

– Hva er forskjellene på den norske og den franske religionsdebatten?

– Igjen må jeg si at det først og fremst virker som dette er veldig nye spørsmål i Norge, og mer et Oslo-spørsmål enn et spørsmål som angår hele landet. Det er bare her det er store nok grupper av folk fra enkeltland som bor sammen til at man kan få samfunn i samfunnet. La oss gå tilbake til debatten om islam.

I alle franske debatter om islam uttaler muslimske deltagere seg som franske muslimer, de viser aldri til noe annet «hjemland».

Burkaforbud Det som vekker mest oppsikt utenfor Frank19

Er miljøvernerne en sekt, eller en gjeng med teknokrater som bare vil prate med byråkrater? Putsj legger miljøbevegelsen under lupen.

TEKST: Eivind Trædal / ILLUSTRASJON: Andreas Fossheim

«Miljøbevegelsen er av de få områder der ungdom fortsatt kan engasjere seg ideologisk. Men kravet om at samfunnet ikke skal «tukle med naturen», er et uttrykk for romantiske holdninger». Dette skreiv Geologen Knut Bjørlykke i 2003. Tanken om miljøbevegelsen som sekterisk, og standhaftig på grensa til det religiøse, er ikke ny. Men stemmer dette for miljøbevegelsen i dag? Vi ringer forfatter og utenrikspolitisk kommentator Asle Toje, som gjentok de samme anklagene for halvannet år siden. «Miljøvern er en sekulær religion», kommenterte han den gang.

– Synes du stadig miljøbevegelsen er for ideologisk?

– Det at miljøverndepartementet og bistandsdepartementet er blitt slått sammen, tyder på at regjeringa er mest opptatt av dette som en symbolsak. I København følte flere at det blei et postmoderne sirkus av massevis av mennesker som ville statuere et eksempel, løpe rundt som en kylling, «vise at de bryr seg». De som er opptatt av å gjøre noe som monner kommer veldig i bakgrunnen. I Norge er det viktig å være god.

Miljøbevegelsen har blitt trukket inn i statens godhetsregime.

Toje mener motstanden mot atomkraft er et eksempel på dette disse sidene ved miljøbevegelsen henger sammen med særtrekk ved norsk politikk.

– Man står i fare for å blir for «hellig» til å gjør de hestehandlene som er nødvendige. Den som har rene hender, kan også ha ingen hender.

Fra verdi til teknologi?

Det kan se ut som om det har skjedd en utvikling i miljøbevegelsens måte å arbeide på de siste tiårene. De eldste organisasjonene, som Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender, er masseorganisasjoner på samme måte som partiene i sin tid var. Disse 20

har gjerne på en brei ideologisk plattform som inkluderer ideer som ikke er strengt relatert til miljøvern. Viktigst er kanskje desentralisering og ikke-vold, som har vært viktige prinsipper blant den tradisjonelle miljøbevegelsen i hele verden. Nye miljøorganisasjoner, som Bellona, Zero og Regnskogfondet, er smalere og mer opptatt av å komme med spesialiserte rapporter på spesifikke temaer, og nå fram til beslutningsmakere. Kanskje stemmer Tojes anklager bedre

Vi har igjennom Verdensbanken, WTO og andre internasjonale institusjoner et system som tvinger oss til å fortsette den økonomiske vekstpolitikken med minst mulig politisk styring. for de gamle miljøorganisasjonene enn for de nye? Vi ringer Erik Dammann, initiativtager for Framtiden i våre hender. Hans grunnleggende systemkritikk har blant annet gjort ham populær i New age-bevegelsen - og ser han ikke litt ut som en guru der han sitter på holmen og stirrer ut over vannet på Framtiden i våre henders hjemmesider?

Av den gamle skolen – Tror du miljøkampen har blitt for teknokratisk?

– Det er klart at vi trenger teknokratenes synspunkter og virkemidler for å løse de problemene vi står overfor. Jeg vil ikke motsi at for eksempel Bellona har gjort en kjempejobb. De

har vært spydspissen for teknologiske løsninger, og bygd på et teknologisk syn. Det blir tydeligere og tydeligere at dette ikke er tilstrekkelig.

Dette er et systemproblem. Vi har et system som bygger på konkurranse om nasjonaløkonomisk egennytte. En nasjon som ikke bygger på vekst, vil tape. Vi trenger systemkritikk i tillegg.

Dammann jobber stadig for å fremme en breiere forståelse av den økologiske krisa.

– Vi klarer ikke å løse miljø- og klimaproblemene uten å gjøre noe med de grunnleggende prosessene. En sånn debatt om vårt økonomiske system må være internasjonal. Derfor har jeg foreslått overfor regjeringa at Norge burde innby til en internasjonal konferanse om en økonomisk verdensorden vi kan overleve med.

Vi har igjennom Verdensbanken, WTO og andre internasjonale institusjoner et system som tvinger oss til å fortsette den økonomiske vekstpolitikken med minst mulig politisk styring. Jeg arrangerte en pilotkonkurranse i fjor, i samråd med miljøverndepartementet og administrert av Framtiden i våre hender. Utgangspunktet for konferansen, var følgende: hvis det fortsetter som nå, vil verdens samlede kjøpekraft være firedoblet innen 35 år. Alle veit at det ikke er økologisk mulig, men hvordan skal man stanse det?

Aldri tatt så feil Dammanns synspunkter står kanskje fram som et livssyn for noen, mens andre så på det som en måte å sette de akutte miljøproblemene i en større sammenheng. Aslak Sira Myhre, daglig leder på litteraturhuset og tidligere Rødt-politiker, er blant de førstnevnte. Han kritiserte på nyttårsaften i fjor miljøbevegelsen for å være for verdensfjerne.

– Jeg har bakgrunn fra miljøbevegelsen selv.

Den gang jeg var aktiv, mente jeg at måtte vekk fra teknokratiet, for det forstod ikke folk. Man

måtte gjøre miljø til et verdispørsmål. Jeg har aldri tatt så feil noensinne.

Myhre, som har lang erfaring med å analysere begredelige valgresultater, trekker fram fjorårets nederlag for «miljøpartiene» som et eksempel.

– Miljøbevegelsen har aldri noensinne fått mer lagt til rette for seg. København-forhandlingene i sikte, oljetanker som gikk på grunn før valget, Lofoten og Vesterålen, skremmende klimarapporter. Men det ender opp med at miljøpartiene samla sett gjør et møkkavalg.

– Men hva var grunnen?

– Miljøbevegelsen og partiene har tilbydd en verdipakke. Erik Solheim stilte i Dagbladet

rett før valget og skulle «ta» Siv Jensen på klimaspørsmålet. Han bombarderte henne med krav: «Innrøm at klimaendringene skjer, tro på klimaendringene». Hva så? Hva betyr troen?

Miljøbevegelsen har blitt trukket inn i statens godhetsregime.

Det er som å gå i kirka. Men se hva som skjedde etter valget: Når biodrivstoffavgifta, en liten fillesak, blir blåst opp. Da faller Arbeiderpartiet

med 5 % på meningsmålingene. Enkeltsaker har mye større sjanse til å vinne oppslutning enn en abstrakt tro på at mennesker skal endre seg.

– Er den gamle miljøbevegelsen utdatert?

– Altså, det folk som Erik Dammann ender opp med, er å gå tilbake til å ta stilling til det umulige. Vi bor snart 8 milliarder mennesker på jorda, det er ikke mulig å opprettholde menneskers liv på jorda uten radikale teknologiske innovasjoner og økonomisk vekst. Hvor mange mennesker mener vi at kan dø, av hensyn til miljø? Hvor mange skal ikke få mat, strøm osv. for å redde miljøet? Uten økonomisk vekst, forts.

21

sprøytmidler, kraftfôr, oppdrettsanlegg, hogging av skog, hvordan har man tenkt til at mennesker skal leve?

Myhre mener det finnes andre måter å være folkelige på.

– Miljøbevegelsen må forstå at man ikke kan forsvare demokratiet og samtidig vende seg mot folket i alle spørsmål. Miljøbevegelsen må være større enn rike folk med hus og penger som har råd til å verne naturen. Når man ikke får folket med seg, kan man kan jo drive lobbyisme, overfor EU og de store selskapene, men på lang sikt gjør dette at man skyver folk fra seg og over til FrP. Folk blir skeptiske til byråkratiske miljøtiltak som foregår over hodene på dem.

Dammann er overraska over Myhres uttalelser.

– Det er jo spesielt å høre at Myhre er så vekstorientert. Jeg er ikke enig i at vi bare kan forholde oss til de store problemene i et så kortsiktig perspektiv.

Ny medisin På sine nettsider presenterer miljøorganisasjonen Zero seg på denne måten: «Zero er ikke en moraliserende organisasjon. Vi jobber med teknologibaserte løsninger uten å be folk endre livsstil eller velferdsnivå.» Tidligere Natur og Ungdom-leder Einar Håndlykken var med på å starte organisasjonen.

– Zero er åpenbart et av de mest resultatorienterte miljøorganisasjonene. Bør dette være modellen for miljøkampen, eller ønsker du også at miljøbevegelsen skal være breiere orientert?

– Jeg mener vi bør være breiere orientert, men jeg føler ikke nødvendigvis at anklagene om å være smale gjelder Zero spesielt, jeg vil fak22

tisk hevde at det er den verdibaserte delen av miljøbevegelsen som er smal. Vi er tilgjengelige, fordi vi ikke har noen agenda for å endre folks liv, forklarer Håndlykken.

Han mener det finnes et klart skille mellom den nye og den gamle miljøkampen.

– Mange av den gamle skolen foreskriver den samme gamle medisinen på en ny sykdom. Det finnes naturligvis kontaktpunkter mellom de gamle og de nye miljøutfordringene, men klimaendringene utgjør en ny type problem. Natur og Ungdom er blant dem som har klart å fornye seg mest, men en så gammel miljøorganisasjon

Miljøbevegelsen må forstå at man ikke kan forsvare demokratiet og samtidig vende seg mot folket i alle spørsmål. arver også ned gamle standpunkter. Problemet til den ideologiske delen av miljøbevegelsen er at de gjør det til et mål i seg selv at folk skal ofre noe privat. Hovedutfordringa er jo på det politiske plan.

Klimanettverk Men det finnes også eksempler på nye miljøintitiativer som ønsker å nå ut til mange mennesker, og som kanskje tar opp igjen større spørsmål rundt samfunnsoppbygging og privatliv. Norsk

klimanettverk er det aller ferskeste miljøinitiativet i Norge. Aleksander Melli er leder i styringsgruppa, og har nylig gjennomført nettverkets første folkemøte og foredrag på litteraturhuset, på Oslos beste veskant. Tema var psykologi og klimakrisa. Er dette starten på en ny, ideologisk bevegelse?

– Klimanettverket er forhåpentligvis et bidrag til klimamobiliseringen i Norge. Vi tar utgangspunkt i en rekke kulturprosjekter og politiske aksjoner. Den åpne formen vil gjøre det mulig å samkjøre ulike folk og grupperinger som deler noen mål for en ny norsk klimapolitikk – mål som for øvrig er blitt utarbeidet i dialog med miljøbevegelsen.

– Vil nettverket frelse folk til klimakampen?

– Pågangen er lovende, vi blir stadig flere, men det er altfor tidlig å si noe om hvor bredt vi klarer å nå ut. Miljøbevegelsen bør danne en bred koalisjon allerede i 2010. Hvilken form dette får, er i stor grad opp til de gamle organisasjonene. Vi vil gjerne være med.

Melli er ikke enig i Asle Tojes beskrivelse av miljøbevegelsen.

– Å trekke opp religion er et utmattet poeng.

Det jeg som utenforstående ser mest av i dagens miljøorganisasjoner, er et arbeid som går ut på å fremme gode løsninger, og en vitenskapsbasert klimaforståelse. Jeg skjønner at Toje ikke vil ha uinformerte mennesker ute på gata. Men det finnes ikke noe egentlig skille mellom de som vil «vise at de bryr seg» og de som er opptatt av å gjøre noe som monner.

Putsj legger ned det rødglødende telefonrøret og puster ut. Jakta på den nye medisinen fortsetter. Gud hjelpe oss alle.

Oljeindustrien er norges største klimaforurenser. Nå vil oljelobbyen bore i lofoten, vesterålen og senja. De får ikke kødde med framtida vår. 2010 blir året vi stopper oljeindustrien! Så langt har over 1 000 sluttet seg til demonstrasjonene mot Statoil, Oljeindustriens Landsforbund og Olje- og energiministeren.

Bli med du også!

Gå inn på www.stoppdem.no og slutt deg til demonstrasjonene.

På blogg.stoppdem.no kan du si hva du mener om oljeindustrien.

TENKETING I Tenketing inviterer vi en klok person til å gå i dybden på et miljøproblem eller en aktuell sak.

Denne gangen har vi invitert dr. scient Øyvind Lie, forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning, til å skrive om vippepunkter i klimaet

Verden blir varmere, våtere og villere. Gradvis oppvarming er lett å se for seg, men hva betyr det at været blir villere? I denne artikkelen vil jeg vise hvordan klimaet kan bli mer uforutsigbart.

TEKST: Øyvind Lie

LA OSS STARTE denne fortellinga med Yngre dryas (YD), en periode med store lokale svingninger i temperatur som oppsto etter forrige istid for ca 12.700 år siden og varte et godt årtusen. Perioden er på ingen måte nyoppdaget. For nesten 100 år siden oppdaget plante- og pollenforskere to perioder knyttet til avslutningen av siste istid. Dryas octopetala, en arktisk plante, etablerte seg plutselig i en lengre periode med gradvis global oppvarming. Det er viktig å understreke at oppvarmingen knyttet til av-isningen ikke hadde drivhusgass som årsak men var knyttet til en naturlig endring i jordens bane rundt solen.

HVA SKJEDDE SÅ like før YD? Jo, vi hadde den nevnte global oppvarmingen. Dette smeltet landisen og ferskvann rant ut i havet. Nord-Atlanteren er et spesielt sted på jorden fordi prosesser knyttet til den globale havsirkulasjonen befinner seg her. Overflatevann blir tyngre (får høyere tetthet) og synker ned og blir dyphavsstrømmer. Dette trekker med seg varme overflatestrømmer nordover. Vi kjenner dette som «Golfstrømmen» – den som gjør at det er varmere i Oslo enn på sørspissen av Grønland selv om de to stedene er like langt fra ekvator.

I DENNE YNGRE DRYAS perioden sank temperaturen regionalt med 8-12 grader i løpet av kort tid, og dette varte om lag 1300 år. YD oppsto i en periode med global oppvarming, men var ikke et globalt fenomen. Det var også en episode som ikke hadde en direkte ytre årsak (som variasjon i solinnstråling eller drivhusgasser). YD oppsto på grunn av at klimasystemet «hikket» – det er altså en intern effekt. Dette kalles hysterese-oppførsel eller at klimasystemet er «bistabilt». Vi hører om dette i media referert til som vippepunkt eller «tipping-points» på engelsk.

Hvordan kunne klimaet endre seg med 10 grader i løpet av en sesong og forbli der i tusen år?

Denne figuren demonstrerer dette prinsippet. Ball èn og tre ligger trygt og stabilt i hver sin grop. Skyver vi gradvis på ball

nummer en slik at den når posisjon to, er systemet ustabilt; ballen kan trille til èn eller tre. Vi kan si at måten dagens klimasystem er koblet på tilsvarer ball èn og YD tilsvarer ball tre.

14

FERSKT VANN ER LETTERE enn salt vann – så når NordAtlanteren ble «ferskere» på grunn av smeltevannet, greide ikke overflatevannet å bli «tungt» og dypvannsdannelsen ble redusert. Motoren, eller «pumpa» til havsirkulasjonen ble altså svekket, og da svekkes Golfstrømmen. Dermed ble det kaldt. Paradoksalt nok førte altså oppvarming til over tusen år med nedkjøling hos oss.

Det var de kjente mekanismene. Denne prosessen tar mange tiår fordi havet har «treghet». Så hvordan kunne da klimaet endre seg med 10 grader i løpet av en sesong og forbli der i tusen år?

NÅR VERDEN VARMES OPP fra en istid blir Nordatlanteren ferskere. Dette bremser havsirkulasjonen. På et gitt tidspunkt blir havet så ferskt at sjøis kan fryse. Det kan bety at Arktisk sjøis kunne strekke seg ned til Skottland. Da «snakker» ikke atmosfæren og havet sammen lenger, fordi isen isolerer mellom de to. Atmosfæren «ser» plutselig et gigantisk hvitt og kaldt område (i stedet for et mørkt og varmt område som havet er) og dette gjør at atmosfæresystemet reorganiserer seg, noe som tar svært kort tid. Dette oppretter en plutselig og ny likevektsstilstand (ballen ligger nå i posisjon 3) og man må skyve gradvis for å få ballen til å hoppe tilbake til posisjon 1.

Det må nevnes at faren for en kollaps av Golfstrømmen i den nærmeste framtid (et par hundre år) regnes for å være minimal – men de fleste analyser sier at vi kan forvente oss en svekkelse. Vi observerer også Grønlandsisen smelter stadig raskere – men ingen vet eksakt hvor stabil den er. Vi er altså usikre, men vet at den var redusert med 50-70% sist gang det var like varmt som vi forventer mot slutten av dette århundre, i forrige mellomistid for over 100.000 år siden.

Hvordan den perioden var klimatisk er noe vi forsker intenst på for øyeblikket.

KLIMAMODELLER HAR TRADISJONELT ikke vært flinke til å simulere slike plutselige og hurtige endringer, tilsynelatende fordi de har vært for stabile. For oss som ser på klimaets historiske utvikling, er imidlertid slike plutselig hopp

Klimaet har en tendens til å endre seg i rykk og napp. noe vi alltid ser i forbindelse med gradvis endring. Klimaet har en tendens til å endre seg i rykk og napp.

DET SKUMLE Det skumle er altså at vi ikke vet hvor nivået for at ballen havner i posisjon 2 er. Sagt på en annen måte: dersom klimasystemet endret seg gradvis og lineært (som hvis temperaturen går oppover i en rett linje sammen med CO²), ville klimaendringer vært et mindre problem. Vi er ganske flinke til å forholde oss til gradvis endring. «Tipping-points» er derimot verre å forholde seg til. Dette er grunnen til at stort sett hele verden har blitt enige om togradersmålet. At vi globalt ender opp med en temperatur to grader over det naturlige, blir sett på som et utfall som er et stykke unna posisjon 2.

Faren for plutselig/brå endring er altså (relativt) liten. Når vi passerer tre grader begynner rare ting å skje fordi man da nærmer seg punkt. Da blir det ikke like lett å beregne utfallet av oppvarminga.

Dette er ikke bare knyttet til plutselig nedkjøling/plutselig oppvarming her i nord, men også at monsunen i tropiske områder plutselig blir borte i ti år, kommer plutselig tilbake med kraftig styrke, eller flytter seg radikalt. El Niño-fenomenet kan gå inn i superfase eller forsvinner helt osv. Da snakker vi om effekter som ikke er knyttet til noen graders endring i temperatur, men radikal forflytning av nedbør, og nedbør må vi ha for å få noe å drikke og for å kunne dyrke mat.

DET ENDA SKUMLERE – JORDSYSTEMET Enda mer alvorlig blir dette når vi ser på dette med jordsystemanalyse. Det er kanskje ikke så mange som vet det, men regnskogen i Amazonas er HELT avhengig av Sahara, selv om det kanskje høres ut som et paradoks at regnskog skal være avhengig av ørken. Vindene nord for ekvator blåser hele tiden sand fra Sahara over til Amazonas. Dette er regnskogens gjødsel. Flyttes vindfeltet, kuttes gjødslingen, og dermed dør regnskogen fordi den massive produksjonen bare kan drives med «import» av næringsstoff. Da påvirkes karbonsyklusen siden Amazonas kan begynne å pumpe ut karbon i stedet for å opp ta CO².

Vi har slike kritiske systemer overalt. Nord-Atlanteren er for eksempel i ferd med å miste sin evne til å absorbere atmosfærisk karbon; vannet er nærmest mettet med CO²

allerede når det kommer til oss, noe som betyr at mer av våre utslipp blir værende i atmosfæren som drivhusgasser.

Arktis endrer seg også raskt og russiske og amerikanske kolleger måler nå økende utslipp av metan (en svært aktiv drivhusgass) fordi permafrosten tiner. Permafrosten lagrer milliarder på tonn metan. Vi kan altså komme inn i en situasjon hvor litt smelting gir mer metanutslipp som gir mer smelting som gir mer utslipp. Systemene løper løpsk. Det er disse farene som gjør at vi argumenterer så sterkt for togradersmålet. Vi vil ikke at ballen skal havne i posisjon 2 og gi oss et uforutsigbart klimasystem, vi ønsker å unngå at jordsystemer løper løpsk.

TILBAKE TIL YD Vi publiserte våre funn i fjor. Da så vi på hvordan klimaet oppførte seg i overgangen mellom Yngre Dryas og vår tid (vår 11.000 år lange varmeperiode). Det vi fant var at i en periode på tre hundre år, hoppet klimaet mellom varmt og kaldt modus – hvor man for eksempel kunne ha 10 varme år for så å få 17 år med full istidsklima før det hoppet tilbake til tre år med varmt klima før det ble 7 år med kaldt klima.

Klimasystemet passerte altså punkt 2 i figuren stadig vekk, helt uforutsigbart! Dette ville selvfølgelig være vanskelig for en moderne sivilisasjon å forholde seg til.

Nå er vi ikke i avslutningen av en istid, så sammenligningen er på ingen måte perfekt. Vi kan altså ikke si sikkert at dette vil skje. Men vi kan si at klimasystemet har evne til å hoppe i store sprang og nærmest ha hjerteflimmer i perioder med endring. Så vi kan altså ikke utelukke det.

FOR MEG ER DETTE det største spørsmålet av dem alle.

Kunne vi garantere lineær og gradvis reaksjon i klimasystemet som følge av påvirkningene fra utslipp og tilbakeføringsmekanismer kunne jeg sagt «klimaendringer er ikke så farlig. Gradvis endring kan vi tilpasse oss - selv i en fem grader varmere verden.» Men et klimasystem nær posisjon 2 er en potensiell katastrofe.

RUMSFELDT «There are known knowns. These are things we know that we know. There are known unknowns. That is to say, there are things that we now know we don’t know. But there are also unknown unknowns. These are things we do not know we don’t know.»

Dette stykke filosofi fra den tidligere amerikanske forsvarsministeren David Rumsfeld passer godt til mine tanker om klima som klimaforsker. Mye vet vi: at det blir varmere, for eksempel. Det er noe vi kan forbrede oss på. Det er mange ting vi vet vi ikke forstår: for eksempel når og hvordan klimasystemet plutselig kan skifte gir. Dette er problematisk fordi vi ikke helt vet hvordan, og dermed må forberede oss med usikkerhet.

Og så er det ting vi enda ikke har oppdaget/tenkt på i jordsystemet som rett og slett kan være katastrofale (eller motsatt, kanskje gjenfinner klimaet balanse?). Vi har vært tilgodesett med over 10.000 år med stabilt klima. Å risikere denne stabiliteten er noe vi ikke bør ta oss råd til. Det er gambling med menneskehetens egen framtid, og med jordas økosystemer.

25

Hva gjør Natur og Ungdoms nye leder om ti år? Han sitter i hvert fall ikke på Stortinget.

TEKST: Kirsti Wetterhus / FOTO: Ingvild Wollstad

– Jeg tenker jo ofte at det hadde vært deilig å bare slutte, å gjøre noe helt annet. Ting går alt for tregt, vi taper kamper og noen ganger oppfører politikerne som noen idioter. Men det er ikke lov til å gi seg nå. Det er ikke et alternativ.

Det er midt i januar. Ola Skaalvik Elvevold har nettopp tatt over som leder for Natur og Ungdom. Det har vært nærmere 20 minusgrader i flere uker. Aviser og facebookstatuser over hele landet vil ha svar på det samme spørsmålet: «hvor er den globale oppvarminga liksom?». Vi er i startgropa for 2010, året Jens Stoltenberg har uttalt at skal bli et skikkelig klimaår. Et år da regjeringen skal ta viktige beslutninger om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, om rensing av gasskraftverk, og om utslippskutt.

Det er fortsatt ikke mange ukene siden enda en av FNs klimakonferanser ble gjennomført uten resultater. Den nye lederen for ungdomsorganisasjonen med over 7000 miljøaktivister får ingen myk start.

– Selvfølgelig er det dårlige dager, men nei, 26

for meg finnes det bare ikke noe alternativ. Når jeg er 90 år vil jeg ha muligheten til å fortelle barnebarna mine at jeg var med på dette, jeg kjempet denne kampen, at det var vi som ordnet opp i det her. Og om alt skulle gå til hel-

Om alt skulle gå til helvete så kan jeg i alle fall si at vi gjorde alt det vi kunne. Om jeg kan si det med hånden på hjertet, da skal jeg være fornøyd. vete så kan jeg i alle fall si at vi gjorde alt det vi kunne. Om jeg kan si det med hånden på hjertet, da skal jeg være fornøyd.

Men det er fortsatt lenge til Ola er 90 år. I skrivende stund er han 21 og har vært leder i 5 dager. Han har jobbet med miljøvern på heltid

siden han flyttet til Oslo. Det har ikke vært tid til mye annet. Når han er i Oslo er det NU det handler om. Jobb, hobby og fritid. Det er sånn det skal være. Ola er Natur og Ungdom. Ser ut som en streiting, men er nokså radikal under overflaten. Han kan starte en setning med jeg, men før eller siden så glir det alltid over i vi. Tar du en titt på bokmerkene på dataen til Ola, finner du ingen linker til sider som kjendis. no. Han kom til og med 5 minutter for tidlig til dette intervjuet. Han er nok enig i at han kan fremstå som litt i overkant flink og nøyaktig noen ganger. Men skal man være leder for en ungdomsorganisasjon, og samtidig bli tatt på alvor, da er det få rom for feil.

Ola er født og oppvokst i Tromsø. Moren er sykepleier, og faren lærer. Moren og faren var politisk aktive både i ungdommen og i voksen alder, og det ble det lagt opp til at også han og broren skulle engasjere seg. Han kan ikke huske at han var særlig engasjert i miljø som barn, men på ungdomsskolen var Ola blitt «han der fyren», som hele tiden rakk opp hånda for å komme med en kommentar. Han leste mye, og var generelt engasjert, men selv om han i en periode dro rundt på ulike møter, fant han aldri noe parti han passet helt inn i.

– Jeg har fortsatt en litt begrenset tro på det å gå inn i et stort parti for å påvirke fra innsiden.

Hovedutfordringen er å lage den folkebevegelsen som må til for å presse politikere. Det er ikke noe mål for meg å komme inn på Stortinget. Jeg tror det er mange andre måter man kan bidra mye mer enn å gå inn i det livet der.

I samband med opptakten til den første forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten tok han til slutt steget og startet opp igjen NUs lokallag i Tromsø sammen med noen venner.

Han beskriver den første tiden i NU som et sted der han kunne se at det han jobbet for virkelig gjorde en forskjell. Når han innså at det var på tide å spisse engasjementet, så var NU et naturlig valg.

– Det har jo aldri vært snakk om et avgrenset miljøengasjement. For meg og for mange andre som kom inn i NU på 2000-tallet lå det en solidaritetstanke i bunnen. Vår måte å leve på går ut over noen. Det handler om nød, og om folk på andre siden av jorda som faktisk påvirkes av det som skjer i Norge, av vår olje og gass. I NU så vi at det vi drev med virkelig gjorde en forskjell. Om man først skal være med å redde verden, er det jo greit å se at det vi driver med faktisk gir resultater.

En sterkere miljøbevegelse Det er vissheten om at han faktisk kan være med å gjøre en forskjell som driver Ola. Han hadde aldri noen intensjon om å bli noen leder.

Allikevel påstår flere av vennene hans fra Tromsø at de så det komme da han startet i Torggata, etter tre år i lokallaget i Tromsø. Nå skal det sies at de fleste vennene til Ola også har en fortid i organisasjonen, de fleste frivillig, noen fordi Ola tvang dem med. I dag snakker han

mer om å motivere de rundt seg, men uansett virkemiddel håper han å kunne være med på å gjøre miljøbevegelsen sterkere.

– At politikerne kan komme med en så dårlig avtale som i København viser bare at vi ikke har kommet langt nok til å ha det politiske trøkket som trengs. Da hadde de jo aldri kunnet komme med en sånn drittavtale. Miljøbevegelsen i

Uansett hva som hender, så vil vi jo alltid være på vinnerlaget, det er jo derfor det er helt umulig å slutte med det her.

Norge og verden er rett og slett ikke sterke nok enda. Det er noe vi må jobbe med, og det vil jeg bidra til, etter beste evne.

Betyr det at folk ikke engasjerer seg nok?

– Det vil jeg ikke si. Problemet er ikke at folk ikke engasjerer seg. Problemet er at de ikke er engasjerte nok på Stortinget. Politikerne bryr seg ikke. Meningsmålingene viser at folk vil gjøre mer, de venter på ledere som skal gjøre noe som merkes, noe de vil være med på, ungdom mer enn noen, men problemet er at politik-

erne fortsatt må dras etter ørene. Det er kjipt at det må være sånn, men sånn er det. Det gjelder bare å bruke det sinnet på noe konstruktivt.

Det å bo i oljelandet Norge ser han bare som en fordel.

– Det er rike land som må gjøre noe, gå foran, kutte utslipp og bla opp pengene. Da kan det jo ikke være noe bedre sted å ta kampen enn i et lite demokratisk land som Norge, der man faktisk har mulighet til å påvirke. Jeg håper jeg har de strategiske evnene som skal til for å klare det, og at jeg kan bidra til at NU blir enda sterkere. Mye galt kan skje, men jeg tror at vi har tiden på vår side. Vi blir stadig flere, det blir vanskeligere for oljeindustrien å komme inn i nye områder, vanskeligere for politikerne å la være å gjøre noe.

Ola ser lyst på miljøbevegelsens fremtid.

– På flere felt er vi i medvind, ting går den rette veien. Sånn sett ser jo dette en perfekt tid å ta over lederrollen på. Selv om vi det fortsatt vil komme noen nederlag, så er vi på den rette siden. Uansett hva som hender, så vil vi jo alltid være på vinnerlaget, det er jo derfor det er helt umulig å slutte med det her. Vi kan jo bare ikke gi opp nå.

27 27

FREM FRA GLEMSELEN Putsj har mange gamle aksjonsbilder i arkivet.

Her viser vi frem et av dem, og forteller om historien bak.

29

Giftlager? I vår nasjonalpark? Fram med lenkene!

TEKST: Eivind Trædal / FOTO: Audun Garberg

Da planene om spesialavfallslager på Hjerkinn på Dovre blei lagt fram våren 1992, møtte miljøvernminister Thorbjørn Berntsen stor motstand fra miljøbevegelsen. Trøndelag Natur og Ungdom gikk sammen med Greenpeace og Folkeaksjonen Redd Dovrefjell i en fellesaksjon mot giftlageret. De gjorde seg klare for sivilulydighetsaksjoner. Saken fikk mye medieoppmerksomhet, og folkemøter blei arrangert i Trondheim, Oppdal og Dombås. To tusen mennesker skreiv seg opp på liste for å aksjonere sivilt ulydig, og tre av fire trøndere støtta slike aksjoner.

«Det skal ikke bli mulig å få inn en last uten at folk først blir båret bort,» sa Audun Garberg fra Trøndelag NU til et utall aviser i april 1992.

Audun Garberg er i dag politisk rådgiver i Miljøverndepartementet. Han forteller at Dovre-fjell var trua av mange inngrep, og at det allerede fantes lokalt engasjement for å sikre naturen i området.

– Det var flere inngrep som trua Dovrefjell. Et 28

avfallsforbrenningsanlegg var planlagt på grensa til nasjonalparken. I tillegg var skytefeltet på Hjerkinn, som var etablert i 1923, et stort naturinngrep.

Folkeaksjonen Redd Dovrefjell fantes allerede.

Vi kunne dermed samarbeide med en var en ganske sterk lokal naturverngruppe. Skytefeltet ble da også nedlagt.

Første oktober blei planene om lager på Hjerkinn skrinlagt for godt. Garberg forteller at trusselen om sivil ulydighet bare var en liten del av strategien som førte til seier på Hjerkinn.

– Det er klart, det var en sak som var ganske lett å mobilisere folk mot. Dovrefjell er et sted alle i Norge kjenner til. Det planlagte lageret var dessuten veldig langt unna stedet der det farlige avfallet blei produsert, det måtte fraktes over lange avstander. Det var både en sterk lokal mobilisering, og en nasjonal aksjon som samla gjorde at man vant frem. Vi gjennomførte mange kampanjer, blant annet en turné på forsommeren, der vi reiste rundt i kommunene rundt

Dovrefjell.

Folkemøtet på Hjerkinn samla mange hundre deltagere, som fikk overvære debatter og konserter med trønderhelter som Terje Tysland og Åge Aleksandersen.

Garberg tror vi kan lære av suksessen på Hjerkinn i dag.

– Det å jobbe på mange plan er viktig. Man må ha de gode argumentene og jobbe med folkelig mobilisering. Selv om dette var en sak av nasjonal interesse, var det viktig å ha lokalbefolkninga med seg.

Etter seieren mot spesialavfallslageret, begynte Trøndelag NU å engasjere seg mot skytefeltet på Hjerkinn. Den 16. mars 1994 gikk seks aksjonister fra NU og Folkeaksjonen Redd Dovrefjell inn i skytefeltet og stanset en planlagt skyting med langdistanseraketter. I to dager ble skyteøvelsen hindret av miljøvernere på skitur.

Etter forslag fra Folkeaksjonen Redd Dovrefjell begynte miljømyndighetene å jobbe for utvidelse av verneområdene på Dovre. Forsvarsbygg er i dag i ferd med å avvikle skytefeltet, arbeidet starta i 2006, og vil etter planen bli ferdig i 2020.

OLAS TALE

29

Noen få dager før julefreden senket seg i de tusen hjem, hadde hundre ungdommer fra Natur og Ungdom vært i København for å være med på det vi alle håpet skulle bli en historisk avslutning på dette såkalte 00-tallet. I stedet fikk vi en tragedie.

FOTO: Natur og Ungdom

FORELØPIG ER DET bare november. Innen du får dette Over 120 statsledere skulle komme, Obama skulle komme, tusenvis av miljøvernere fra hele verden skulle komme. Alt var klart til klimatoppmøtet over alle klimatoppmøter. Sjelden har så mange håpet så mye. Sjelden har verdens ledere feilet så fullstendig. Resultatet ble en tekst som knapt er verdt papiret den er skrevet på. Mange spør om vi ikke har vært naive.

«Burde ikke Natur og Ungdom skjønt at dette var vanskelig og ville ta tid? Det er klart det er flott at de unge engasjerer

La oss gjøre statsministerens tomme ord til virkelighet. seg for en klimaavtale, men verden er så kompleks og det er så mange ulike interesser i klimaforhandlingene og sentatet i USA, og finanskrisa, og bla bla bla bla…» Jeg blir provosert!

Når ble det naivt å tro på at verdens ledere kunne møte verdens utfordringer? Hva annet kan man gjøre, enn å forvente at de vi har valgt til å lede oss også klarer å lede oss gjennom denne krisa?

Hundre NU-ere reiste hjem. Alle var enig om at det hadde vært en fin tur. Alle var enig om at Barack Obama var ei pingle, men at røde pølser er gode. Det letteste og mest behagelige å gjøre nå, ville være å si at dette ikke går. Det er bare å pakke sekken, dra hjem, fyre opp oljefyren og begynne å hamstre hermetikk.

MEN JEG TROR IKKE en eneste aktivist tenkte den tanken.

De hundre aktivistene var sinte og de var skuffa. De hadde sett på nært hold at de voksne ikke klarer dette. Politikerne klarer ikke å løse dette problemet aleine. Vi må gjøre det sjøl.

Vi må sjøl få kasta ut oljefyringa i kommunen der vi bor, vi må sjøl male opp kollektivfeltet i storgata, og vi må sjøl stenge oljeindustrien ute fra sårbare havområder. Altfor mye står på spill. Det er ikke lov å gi opp.

Det er som den scenen i Ringenes Herre, hvor Frodo er deppa og alt er bare kjipt. «There’s some good in this world, Mr. Frodo, and it’s worth fighting for.», sier Sam. Og det er mange som er enige i det. Ved årsskiftet passerte vi 7000 medlemmer. Så mange medlemmer har ikke Natur og Ungdom vært siden 1993. La oss bruke det. Jens Stoltenberg har varsla et klimaår. La oss gjøre statsministerens tomme ord til virkelighet.

I HØST SKAL REGJERINGA bestemme seg for om Statoil får stikke borene sine ned i havbunnen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I løpet av året skal regjeringa finne ut hva de egentlig syns om at det står tre gasskraftverk i Norge og forurenser like mye som en million biler. I 2010 skal regjeringa avgjøre om Norge skal redusere klimagassutslippene så mye som faktisk trengs. Det er iskaldt overalt, og vi har fortsatt ikke fått varmepumpa vår på Natur og Ungdom-kontoret, så jeg fryser. Men kloden koker. Innen 2015 må utslippsvekst ha blitt til utslippsnedgang. Det er de varme, harde fakta, og de kan ingen Copenhagen Accord forhandle bort.

«VI STÅR HAN AV, til sola skinn» synger Halvdan Sivertsen. Vi står han av. Og når 2010 er omme, og Lofoten, Vesterålen og Senja er et petroleumsfritt område, da skal sola skinne. Jeg er klar, og 7000 ungdommer er klare. Det er bare å glede seg!

Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom 29

APPELL I APPELL-SPALTEN lar vi en skrivefør person lage en kronikk om et viktig miljøpolitisk tema. Bente Lorentzen er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom og har samferdsel som et av sine arbeidsfelt.

Her krever hun at politikerne må ta ansvar for at trafikkutslipp kuttes.

Norge har verdens største og flotteste fjorder, men industrien vil fylle dem med gift og søppel.

TEKST: Bente Lorentzen / FOTO: Creative Commons License

DET VAR EN GANG jeg var på reise til et Natur og Ungdom-seminar i Tromsø by. Jeg satt henslengt på øverste dekk i MS NORDLYS og rundt meg surret det en gruppe amerikanske turister med blitzende kameraer og store øyne. «Oh, look at the fjåård» sa de og kjempet om å få den beste plassen foran de svære vinduene.

«Dumme turister», tenkte jeg og fnøs litt av den barnslige entusiasmen de viste for disse fantastiske fjordene.

For meg hadde fjorden alltid vært der og kom alltid til å være der. Lite visste jeg da, at det som for mange turister er selve symbolet på nasjonen Norge, nå står i fare for å dumpes full av gift og steinslam.

Hvorfor er det så lett for politikerne å legge bort alle miljøfaglige råd?

LENGST NORD I LANDET, i Sør-Varanger kommune i Finnmark, ligger det en fjord. Nærmere bestemt Bøkfjorden. I Bøkfjorden svømmer noen av våre viktigste laksebestander. Myndighetene har slått fast at denne fjorden må vi ta ekstra godt vare på. Nå står Bøkfjorden i fare for å bli dumpet full av gift. Det lokale gruveselskapet, Sydvaranger AS, har spurt Statens Forurensningstilsyn om de kan dumpe opp til 500 tonn gift i fjorden, hvert eneste år, 15 år fram i tid. Havforskningsinstituttet fraråder på det sterkeste utslippet. Det som tidligere var en fjord full av gladlaks kan fort bli til en suppe giftigere enn Voldemorts spytt.

BØKFJORDEN ER DESVERRE ikke den eneste laksefjorden som er trua. Drar vi vestover i landet, til Sogn og Fjordane, finner vi Førdefjorden. Ved Førdefjorden ligger det et lite fjell, og i dette fjellet finnes et fargestoff. Det lokale gruveselskapet ønsker å skille ut dette fargestoffet, men for å få til det må de sprenge bort store deler av 30

fjellet.

For all del, jeg er glad i farger, men dersom det gis tillatelse til rutilutvinning ved Førdefjorden vil det dumpes inntil 570 tonn steinstøv og kjemikalier hver eneste time, hver eneste dag, 50 år fram i tid. Det er noe rart med hele situasjonen. Hvorfor er det så lett for politikerne å legge bort alle miljøfaglige råd?

VED SIDEN AV klimaproblemet er tapet av natur det største miljøproblemet vi står ovenfor i dag. Vi utrydder planter og dyr mellom 1.000 og 10.000 ganger raskere enn normalt. I hovedsak fordi vi ødelegger leveområdene deres. Det mangfoldet i naturen vi alle er avhengig av, forsvinner i et rasende tempo, og vi gjør alt for lite for å stoppe det.

Klimaproblemet og naturproblemet henger tett sammen. Klimaforskerne i FNs klimapanel sier at klimaendringene kan føre til at nesten en tredjedel av alle planter og dyr i verden forsvinner. Når klimaet endrer seg så raskt som det gjør blir det vanskeligere for planter og dyr og tilpasse seg endringene i leveområdene, konsekvensen blir at dyr og planter forsvinner. Det er lett å glemme, men vi er avhengige av å ta vare på naturen rundt oss. Naturen gir oss tilgang til ren mat, ren luft, rent vann og en trygg plass å bo.

REGJERINGEN HADDE ET mål om å stoppe utryddelsen av dyr og planter i Norge innen 2010. Nå er 2010 her, og målet er ikke nådd. Det er på tide at noe skjer. Natur og Ungdom skal gjøre sitt for å rette søkelyset mot de som forsøker å ødelegge skogen eller dumpe fjorden full av gift og slam, men vi trenger deg med på laget. Det er på tide at vi gjør noe med problemene. For vi er ikke så ulike, laksen og vi. Som oss er den avhengig av et rent miljø med tilgang til ren mat og rent vann for å føde og spise.

Så en oppfordring til Eirik Solheim: Ta vare på fjorden, baby! Vi trenger den.

FØRDEFJORDEN: Førdefjorden står i fare for å forgiftes.

31

AKSJON!

FAKTA

Det er mange som aksjonerer for å redde verden.

Eller for noe helt annet. I hvert nummer presenterer vi en ny type aksjonisme, alt fra å dele ut løpesedler eller kle seg ut, til sivil ulydighet.

Sivil ulydighet er en ikkevoldelig handling som åpenbart er i strid med, eller på kanten av gjeldende lov, som gjøres i full offentlighet, og der hver deltaker har en personlig moralsk overbevisning om at man handler riktig.

Det er fire absolutte kriterier som ligger til grunn for å kunne kalle noe for sivil ulydighet: 1. Det skal være en ulovlig handling.

Mange gode aksjoner er lovlige, men da er det ikke sivil ulydighet. Vårt lovbrudd var å ikke fjerne oss på politiets ordre.

2. Handlinga må være åpen.

Natur og Ungdom er kanskje den organisasjonen i Norge som bruker aksjoner som virkemiddel oftest. De aller fleste aksjonene er lovlige, men i enkelte, særlig viktige saker, har vi sett oss nødt til å aksjonere sivilt ulydig.

TEKST: Silje Lundberg / FOTO: Carl-Frederic Salicath

TIRSDAG 2. FEBRUAR sperret 16 nordnorske ungdommer fra Natur og Ungdom veiene inn til Sanderstølen Conferance, i Oslo. Jeg var en av dem. Siden jeg var tolv år gammel har jeg jobbet mot olje i nord. I nesten ti år har jeg skrevet leserbrev, aksjonert, stått på stand, samla underskrifter og arrangert både konsert og debatt. 2. Februar ble dagen jeg brøt loven for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, det ble dagen jeg brøt loven for å si at dette er min fremtid; den skal ikke diskuteres bak lukkede dører.

HER SKULLE NORSK og internasjonal oljelobby møtes til konferanse bak lukkede dører. 100-200 menn i dress skulle bruke flere dager på å snakke om oljeindustrien og veien videre, sammen med topptunge norske politikere. Blant dem, olje- og energiminister Terje Riis- Johansen. Verken media eller miljøorganisasjoner slipper inn på møtene.

Men arrangørene for konferansen legger ikke skjul på at viktige avgjørelser tas på denne årlige oljehappeningen.

32

I EN OG EN HALV time sperret vi veiene for oljelobbyen. Ingen biler slapp forbi oss. Konferansedeltagerne hadde to valg, enten kunne de klatre over oss, eller så var de pent nødt til å vente til politiet hadde fjernet oss. Det var mange som valgte det siste. Lenkene mine ble kuttet etter en og en halv time, så ble jeg båret inn i politibilen og kjørt til Grønland politikammer. I 20 timer ble jeg sittende på glattcelle. Det gir god tid til å tenke og til å sette spørsmålstegn ved det en akkurat har gjort.

JEG HADDE GJORT det hele om igjen, og jeg gjør det hele gjerne igjen, om det fører til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er en kamp jeg nekter å tape. Jeg nekter å gi fra meg fremtida mi til oljelobbyen og oljekåte politikere. Tidligere har Natur og Ungdom som regel brukt sivil ulydighet når saken er tapt, når boreriggene er på vei nordover. Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke tapt, det avgjøres i år, slaget står i 2010. Jeg vil ikke finne meg i at de riggene får lov å dra nordover, dette er en sak vi må vinne. Det må finnes grenser for norsk oljeindustri, den grensa går ved Lofoten, Vesterålen og Senja.

Åpenhet er et av de viktigste kriteriene for sivil ulydighet. Det skal ikke være hemmelig hvem som gjennomfører markeringa og hvorfor man gjør det. Poenget med sivil ulydighet er nettopp å skape debatt og få opp en sak. Åpenhet gir tillit og gjør det lettere å unngå konflikt.

3. Handlinga skal være ikkevoldelig.

Dette er et veldig viktig kriterium. Både for sin egen og andres sikkerhet skal man ha fokus på å ikke-vold. Vold tar fokus bort fra saken og hva konflikten faktisk handler om.

4. Moralsk overbevisning om at man handler riktig. Å bryte loven er et sterkt virkemiddel. Hver enkelt som er med på en sivil ulydighetsaksjon må ha et sterkt engasjement, og alle som deltar må ha tatt denne vurderinga selv, og ha tenkt grundig gjennom saken og konsekvensene.

I tillegg til disse fire kriteriene er det mange som legger vekt på at det skal ha blitt prøvd å løse saken med andre metoder før en går til sivil ulydighet, og at handlingen skal være begått ut fra et ønske om å forandre noe i samfunnet.

ANNONSE

KULTURPLUKK

Den nye kalde krigen – Kremls grep om Russland og Vesten Edward Lucas

DEN NYE KALDE KRIGEN – Kremls grep om Russland og Vesten er Edward Lucas' varselrop om hvordan forholdet mellom Russland og Vesten, og forholdene i Russland internt, utvikler seg. Boka forteller om hvordan Vladimir Putin kom til makten etter et turbulent tiår, og hvordan landet nå er på veg bort fra demokrati og folkelig deltakelse. De siste årene har det kommet flere bevis på denne utviklingen, men hvordan kunne det gå så lang tid før Vesten har fått øynene opp for hva som er i ferd med å skje? Lucas Peker på hvordan bl.a. Krigen mot terror og Vestens misnøye med President Bush har tatt oppmerksomheten vekk fra Putins styre og utviklingen i Russland.

Da Freedom House nylig presenterte sin årlige oversikt over hvilke land som er «frie» og ikke, var både Russland og de fleste tidligere sovjetiske statene betegnet som «ikke frie». I 2009 rykket Russland 12 plasser ned på Journalists without borders liste over pressefrihet, til 153. plass av totalt 170 land, og ligger nå for første gang under Hviterussland. Lucas' bok gir oss en forklaring på hvordan denne utviklingen har skjedd, gjennom både konkrete eksempler og mer generell refleksjon rundt de politiske grepene som er blitt gjort under Putin.

Et av temaene Den nye kalde krigen tar for seg er energisituasjonen i Russland, og hvordan den gir Kreml enorm makt både i forhold til Vesten og de tidligere sovjetiske

BOK New York, I love you En rekke kortfilmer av 11 forskjellige regissører.

Med blant annet Scarlett Johanson og Natalie Portman på rollelisten.

KJÆRLIGHETEN KAN møtes i mange former, i korte glimt som utgjør et livslangt minne eller kjærlighet til venner, fremmede eller familien din. Nærhet er en essensiell nøkkel til vår egen eksistensialisme. New York I love you, er en videreføring av publikumsuksessen Paris Je t`aime. Men der hvor Paris Je t`aime viser kortfilmer uavnhengig av hverandre, svevende mellom science fiction og sosial realisme, glir karakterene over i hverandre i New York I love you. Noe som gir en stimulasjon og narraktighet for øye. Nettopp fordi vi kan følge og undre oss over tilfeldighetenes gang, og få bekreftelse på lerretet om hvordan vi mennesker kan forholde oss til hverandre.

Den røde tråden i New York I love you utspiller seg mellom tre ekteskap, vi blir først dratt inn i et jødisk bryllup og får innblikk i deres fromhet og verdier i forhold til kjærlighet, en ren og ærlig kjærlighet. Så utfordres ekteskapet i det etablerte, vanen overkjører kjærlighetens lidenskap og den må blusses opp igjen av lek og spill. Til sist møter vi det gamle ekteparet som etter et livslangt samliv går hverandre på nervene, men de hører likevel sammen da de er avhengig av den andres nærhet. I mellom disse tre ekteskapene som presenterer tre ulike livsfaser, møter vi den tilfeldige kjærligheten, den

FILM 34

statene. Boka peker bl.a. på det franske selskapet Totals kjøp av 25% andel i Shtokman Developement, selskapet som skal bygge første fase av prosjektet – selskapet vårt eget Statoil nå eier 24% av. Lucas omtaler Totals kjøp som sannsynligvis den dårligste handelen et stort vestlig energiselskap har måttet godta fra et ressursrikt land, og forklarer både dette kjøpet og andre investeringer med Vestens stadig økende desperasjon etter å få en del av Russlands hydrokarboner.

Boka gir et skremmende innblikk i hvor Russland er på veg, og kanskje maler Edward Lucas bildet for svart. Men kanskje ikke? Boka er uansett viktig og interessant lesestoff for dem som vil forstå dagens Russland.

Natur og Ungdom har i mange år samarbeidet med sine søsterorganisasjoner Priroda i Molodezh (PiM – Natur og Ungdom på russisk) og Aetas i Nordvest-Russland. Å lese Den nye kalde krigen hjelper en å forstå hva ungdommene i PiM og Aetas har å stri med, og man sitter igjen med en enorm respekt for unge som ikke lar byråkratiet fra helvete, kontroll og skremselspropaganda stoppe dem i kampen for å få miljø opp på dagsorden i Russland.

Ragnhild Gjærum

prostituertes kjærlighet, den ensomme kunstnerens lengten etter kjærlighet og high school gutten som får oppleve kjærlighetens overraskelser. Det er mange ulike karakterer og vinklingen på kjærligheten er mange. Vi følger en konstant narrativ utvikling som gir oss en kontakt med menneskene vi møter i New York I love you, den er harmonisk og regien og karakterenes oppbygning gir et interessant spillerom som gir mersmak.

Et av de mest påfallende poengene i en kritikk av New York I love you er den estetiske verdien som er ilagt filmens visjon, den fiktive løsningen på karakterenes sosiale relasjoner, samspiller med vår egen forestilling av New York og våre forventninger innfris. Menneskene bak filmen, er kjente skuespillere, regissører og produsenter. Scarlett Johanson og Natalie Portman er to av mange kjente navn som gir sitt bidrag til filmen som oppfattes mer som en kunstfilm enn som en kommersiell underholdning.

Filmens ettervirkning er klar, vi vil til New York og oppleve kjærligheten i en by som har bevist at alt er mulig.

Guro Hellenes

t

or k e n

Lå

o

Dat

tel

Tit

ter

fat

For

T: E M

M

A GR

RO

YPT

G FE

O MP RINCE L I ODEN K F I e: P C N

I in Mat :00: DA V T 6 Kl 1 F THE CHRIS O N IO S S A P Kl 18:00: Kl 20:00: BRUCE ALMIGHTY Nattkin o: SØN DAGS ENGLE R

Florigraphy Moddi

NEI, DET ER ikke et snurrig artistnavn. Det er et snurrig mellomnavn. Pål Moddi Knutsen er en ung nordlending som nylig har gitt ut debutalbumet Florigraphy. Han er ikke et helt uskrevet blad, og har på kort tid rukket å spille på Øyafestivalen, bli nevnt på musikknettstedet Pitchfork og videoblogge på NRK Lydverkets nettsteder.

Da innspillingen av debutalbumet stod for tur, tok Moddi og hans kompanjonger turen til Valgeir Sigurðsson, som har produsert album for blant annet Björk, Mûm og Ane Brun. Sangene har fått en luftig akustisk (tør jeg si islandsk?) produksjon som kler låtmaterialet godt.

Sjangermessig er det singer/songwriter-basert og minner tidvis om de akustiske øyeblikkene til Sigur Rôs, men med en distinkt nordnorsk vise-koloritt. Åpneren «Rubbles» setter standarden, med opptak av frisk bris, avløst

av nynne-vennlig trekkspill og kontrabass. Her kommer Moddis kvaliteter som stemningsbygger frem. Han synger klokkeklart og dynamisk, men mister aldri den røde tråden i låta. Lyrikken er kryptisk, men bittersøt historiefortelling som spiller på lag med musikken og aldri overmanner den.

Når det er sagt, er det ikke et album man plukker opp for lett iPod-lytting. Dynamikken og formidlingen krever sin oppmerksomhet og plata krevde fem, seks runder for å finne sin optimale slagkraft for min del. Albumet er klart best når man hører på det i sin helhet, men om jeg hadde blitt stilt til veggs hadde jeg pekt ut tidligere nevnte «Rubbles» og «A Sense of Grey» som favoritter.

PLATE

Andreas Fossheim

35

Hvorfor går det så sakte framover for miljøet? Er det fordi politikerne trodde det var lenger til 2010 enn det faktisk var?

TEKST: Åshild Lahn

36

Miljøvernere jobber mye for at politikere skal sette seg gode mål. Gode mål styrker arbeidsmoralen, og kan påvirke andre til å øke sine ambisjoner. Likevel er det rett som det er at mål ikke blir nådd. Her er noen av de viktigste miljørelaterte 2010-målene Norge har, og hvordan det har gått med dem.

let i dag, siden vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om alle norske planter og dyr. I november kunne Direktoratet for Naturforvaltning likevel melde at Norden ikke når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.

Statssekretær Heidi Sørensen i miljøverndepartementet mener det ambisiøse målet var helt

Er tapet av naturmangfold stoppet?

Første Innen 2010 hadde Norge store planer om å ligge bedre an på mange miljøområder.

Dette er året FN så flott har døpt «det internasjonale året for biologisk mangfold». Det kanskje viktigste 2010-målet til Norge handlet nettopp om å ta vare på plantene og dyrene våre. På ministerkonferansen for Miljø i Kiev i 2003 sluttet Norge seg sammen med mange andre europeiske land til målet «å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010», noe den rød-grønne regjeringen senere kopierte inn i sin Soria Moria-erklæring.

Det er vanskelig å si hva som er status for må-

Den viktigste jobben til regjeringa framover blir å gjennomføre naturmangfoldåret 2010 nødvendig - Vi hadde ikke fått noen ny naturmangfoldlov uten 2010-målet, og det er ikke tilfeldig at loven og målet var koblet sammen i Soria Moria-erklæringen, sier Heidi Sørensen. Hun understreker at vi må vente til 2010 er over for å se om målet er nådd, men sier at det går bedre med de truede artene som har fått handlingsplaner for hvordan de skal reddes,

som for eksempel fjellreven, salamanderen og elvemuslingen.

– Den viktigste jobben til regjeringa framover blir å gjennomføre naturmangfoldåret 2010, sier Sørensen. Det innebærer å teste ut det flunkende nye verktøyet i naturmangfoldloven, ved å velge ut de første prioriterte artene og utvalgte naturtypene, gjennomføre nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene. Regjeringen har ingen plan om noe nytt mål som skal erstatte 2010-målet, men den nye naturmangfoldloven har et lovfestet formål for å ta vare på naturen i tillegg til lovfestede forvaltningsmål for arter og naturtyper. Det å ha lovfestede mål er mye viktigere enn et nytt politisk mål, mener Sørensen.

Er lufta for alle?

Lokal luftforurensning er partikler og svevestøv som hovedsakelig kommer fra veitrafikken.

I 2005 skrev Norge under på Göteborg-protokollen, som har mål for hvor mye utslippene av luftforurensningsstoffene skal reduseres til innen 2010. Her trodde vi at vi lå ganske bra an. I 2008 lå vi for eksempel under de tillatte grenseverdiene. Tiltak som piggdekkgebyr og veivasking, som er innført i de største byene, har hatt god effekt. Men noen kalde dager i Bergen

Andre 2010-mål som er viktige for miljøet: MATJORD mål: halvere nedbygginga av jordbruksjord innen 2010 (Soria Moria) Status: nedbygginga av matjord har tvert imot økt to år etter hverandre.

VINDKRAFT mål: ha bygd ut 3 Terrawattimer (TWh) vindkraft innen 2010 (St.meld. nr 29 (1998-1999)) status: I dag har vi bygd ut ca 1 TWh, og det er lite trolig at noe mer vil stå ferdig i 2010 STØY mål: at støyplagen skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999 (Soria Moria) status: De nyeste tallene viser at det samlede støyplagen har økt med ca 9 % fra 1999-2007. Stortinget har derfor satt et nytt mål om 10 % reduksjon fra 1999-2020.

og Oslo tidlig i 2010 viste at tiltakene som var blitt satt i verk de senere årene ikke var nok. I Bergen lå på et tidspunkt utslippene mer enn dobbelt så høyt som de tillatte grenseverdiene.

I følge det nyopprettede Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vil trafikkreduserende tiltak som aktiv bruk av veiprising/bomtakster, parkerings- og kollektivtransportpolitikk være viktig for å redusere stoffene som gir luftforurensning. For å få bukt med forurensningen i Bergen opprettet byrådet midlertidig nye kollektivfelt og fjernet en haug p-plasser i sentrum.

Noe av utfordringen er at de nasjonale målene ikke er juridisk bindende, det er altså ingenting å tape på å ikke oppfylle dem.

– Hvis de nasjonale målene hadde vært juridisk bindende, ville det gitt flere virkemidler, sier Ingrid Strømme. Hun er rådgiver i seksjon for samferdsel og miljøøkonomi hos Klif, og forklarer at det er kommunene som er forurensningsmyndighet, altså ansvarlige for tiltakene som skal redusere luftforurensningen.

Kommunene har en forskrift å forholde seg til, mens staten må gi kommunene virkemidlene de trenger. På NU sitt landsmøte i år sa Sp-leder Liv Signe Navarsete at det fortsatt må være opp til kommunene å innføre køprising for å redusere veitrafikken og forurensningen, men ennå har

ingen norsk by tatt skrittet. Så mens stat og kommune sitter på hvert sitt gjerde og venter på den andre parten, fortsetter trafikken og forurensningen å øke.

Trenger vi mål?

Det står dårlig til med de fleste 2010-målene på lista. Betyr det at målsetninger i miljøarbeidet ikke har effekt? På den ene siden gjør målsetninger at miljøvernene stadig har noe å måle myndighetenes innsats opp mot, men samtidig er det lite som er så deprimerende som viktige miljømål vi er milevis fra å nå. De fleste politiske målsetninger er et resultat av kompromisser og forhandlinger mellom politikere. Kan vi være så sikre på at målsetningen regjeringen ender opp med er det som skal til for å bevare en mangfoldig natur i Norge, eller sørge for at mengden gift i naturen ikke er skadelig for planter, dyr og mennesker? Kan det være at alt fokuset på å sette mål og følge opp disse fjerner fokuset fra det vi burde være opptatt av: hva som må gjøres for å fikse miljøproblemene? Hver nye målsetning sier likevel noe om politikernes ambisjonsnivå, hvor høyt de prioriterer en sak. For miljøvernerne gjelder det bare å huske at den virkelige jobbinga starter etter at målet er satt; nemlig å sørge for at målet nås.

BIODRIVSTOFF mål: igangsette et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF (andelen biodrivstoff av den totale mengden drivstoff i Norge skal være 5,75 % innen utgangen av 2010) (Soria Moria) status: Nesten alt biodrivstoff som brukes i Norge er blandet i annet drivstoff. Regjeringens krav om at alt drivstoff som selges skal være iblandet 2,5 % biodrivstoff er oppfylt. I år heves dette kravet til 5 %.

GIFT mål: utslipp av en rekke giftstoffer skal reduseres vesentlig innen 2010, blant annet bromerte flammehemmere og kvikksølv (Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003) status: Mens man har redusert utslippene av kvikksølv med 62 %, har dessverre utslippene av bromerte flammehemmere økt med 547 %.

GJENVINNING mål: 75% gjenvinning av avfall innen 2010 (St.meld. nr. 21 (2004-2005) status: de siste tallene viser at vi gjenvinner 71% av avfallet.

37

Stadig flere timer brukes foran dataskjermen, der man kan sitte og leke gud eller skyte terrorister, men hvordan kan man ta med seg miljøengasjementet inn i gaminga?

TEKST: Eivind Trædal / BILDER: Magnar Müller, Oddvar Thorsen

Det er ikke lett å være miljøvennlig i hverdagen. Kompost skal postes, bilmotorer skal skrus av, lys skal slukkes og termostater skal senkes.

Men lite visste Putsj’ dataspillpanel om at det var enda vanskeligere i det virtuelle liv. Vi samles hjemme hos dataspillentusiast, og leder av det nystarta Fantasiforbundet, Magnar Müller.

Med i panelet er også «casual gamer» Oddvar Thorsen. Vegetarpizza er kjøpt inn, og vi sitter snart samla rundt bordet foran hver vår lysende skjerm. Målet er å spille hvert spill så miljøvennlig som mulig.

38

GTA 4 Først ut er Rockstar Games’ kontroversielle kriminalitetssimulator, den fjerde i rekken. I spillet skal man drepe fiender og tilfeldige forbipasserende, råkjøre stjålne biler og bygge seg opp som konge av Liberty city. Det skulle snart vise seg vanskelig å spille spillet på en miljøbevisst måte. Liberty city har svært dårlig kollektivsystem, og det tok over 15 minutter å finne en buss. Når vi endelig har kjørt bussen fram til neste oppdrag, (og merka oss at byen mangler kollektivfelt), opplever vi at bussen har blitt bytta ut med en forurensende SUV mens vi har fått oppdraget vårt av dopdealeren Playboy X. Dermed fortsetter jakta på miljøvennlig trans-

En kamerat av meg satt inne og spilte World of Warcraft i over to år i strekk port. Etter en kort tur feil vei med T-banen, må vi ty til en hybrid-taxi. Vel framme ved målet, noen fiendtlige dopdealere i parken, prøver vi

å spare på blyet, og drepe dealerene med kniv.

Vi blir selv drept raskere enn du rekker å si «bærekraft».

vi kunne droppe bensinmotoren helt i neste versjon av spillet, eventuelt få tilgang til hydrogen- eller biodrivstoffdrevne motorer.

Konklusjon: GTA 4 viser hvordan samfunnet kan gjøre det vanskelig for enkeltmennesket å være miljøvennlig, uansett hvor mye man ønsker det. Vår helt Nico Bellic får store SUV-er kasta etter seg, men må løpe halve byen rundt etter en buss. En oppdatert versjon med kollektivfelt og forbud mot skytevåpen, ville vært en stor forbedring.

Starcraft: I Starcraft skal man spille en av tre raser i en framtidig galaktisk krig. Vi velger oss de relativt miljøvennlige Protossene, som sparer energi på teleportering og er svært energieffektive. Vi har ikke samvittighet til å utvinne gass, og får snart problemer med å bygge de beste enhetene i spillet. Med bare vanlige fotsoldater stiller vi med dårlige odds mot de forurensende fiendene våre, menneskene. Ikke lenge etter at spillet starter, overvelder menneskene oss med fancy våpen, mens våre primitive krigere vifter med sine simple lasersverd.

Konklusjon: dette spillet er svært vanskelig å spille miljøvennlig, og utgjør en fin metafor til farene med å spare på ressursene. Plutselig kan man bli utkonkurrert av mindre miljøbevisste motstandere.. Som indianerne i Amerika blei vårt bærekraftige samfunn utrydda i løpet av kort tid.

Farmville: Farmville har blitt en enorm suksess på facebook. Her kan man ta en pause fra statusoppdateringer og bildetagging for å drive bondegård. Det viser seg snart at spillet går for sakte til at vi kan gjøre særlig mye. Vi jakter etter noen økologiske frøsorter, men har bare råd til hvete. For alt vi veit, er den genmanipulert. Det er imidlertid mulig å kjøpe mais til støtte for jordskjelvofrene på Haiti.

Konklusjon: Vi har vel holdt på for kort tid til å finne ut hvilke muligheter som åpner seg, men finner det kritikkverdig at det ikke er mulig å starte opp en økologisk gård fra starten av. I tillegg er mange av gårdsbrukene i spillet store, og dyrene står som sild i tønne. Putsj savner en løsning med flere og mindre gårdsbruk.

Super mario 3 Mario gjør sitt beste for å redde prinsessa i denne gamle klassikeren, men må han virkelig hoppe på så mange utrydningstrua arter i prosessen? Vi prøver å spille oss gjennom uten å ta livet av noen levende vesener. De to første brettene går fint, men vi havner snart i trøbbel med de bumerangkastene skilpaddene på tredje brett. Snart klarer spilltester Magnar ved et uhell å knuse en av de stakkars, verneverdige øglene under Marios brune støvler.

Konklusjon: Supermario viser oss problemene ved å prioritere egne behov foran alle andres behov. Vel er det viktig at prinsesse Peach skal reddes fra den onde Bowser, men til hvilken pris? Å slakte små skilpadder som en sjømåke under klekketida lar seg ikke forsvare. Spillet kunne med fordel ha gjort det mulig å fange skilpaddene, og slippe dem ut igjen på et trygt sted.

Sim City 1: I denne gamle klassikeren gjelder det å bygge så store byer som mulig, og blant annet unngå trafikkork og forurensning. Vi starter opp et nytt spill, og bygger vårt første boligfelt. Men boligene trenger strøm, og alt vi kan bygge er kull- og atomkraft. No deal! Vi bestemmer oss for å verne dette uberørte naturlandskapet, og blir sittende og stirre på skjermen, på de flotte grasslettene og uberørte skogene, og de gressende dyrene på sletta. Oppdrag utført.

Konklusjon: Sim City er det perfekte spill for deg som vil bevare uberørt natur. Det er bare å

starte et spill, og verne området umiddelbart.

Enhver miljøverner bør teste ut dette enkle og tilfredsstillene spillet. Det kan imidlertid bli kjedelig i lengen.

Etter to timers intens spilling, nærmer

Mario gjør sitt beste for å redde prinsessa i denne gamle klassikeren, men må han virkelig hoppe på så mange utrydningstrua arter i prosessen? miljøLANet seg slutten. Tomme flasker med økologisk brus og esker med vegetarpizza ligger strødd rundt. Magnar mener kveldens konklusjoner er nedslående: – Det ser ut til at det er vanskelig å vinne dataspill uten å ødelegge det virtuelle miljøet.

Enten man skal krige eller redde prinsesser, går det mye 3D-animert natur med i prosessen.

– Men hva med dataspilling som fenomen?

Oddvar tror at ivrig gaming kan være en svært miljøvennlig livsstil.

– En kamerat av meg satt inne og spilte World of Warcraft i over to år i strekk. Han spiste lite, det var kaldt i leiligheten, og han er i tillegg veganer. Istedenfor å farte rundt med fly og bil, hadde han et svært lavt forbruk, og fant nok underholdning foran skjermen. Jeg tror utvilsomt miljøet hadde tjent på at flere gjorde som ham.

Banjo-Kazooie: Nuts and bolts I dette bilspillet gjelder det å bygge sine egne biler, og vinne kappløp. Du kan velge mellom bensinmotorer og atomreaktorer til å drive bilene, men også miljøvennlige vindseil. Vi velger å sette sammen en helt utslippsfri bil, og kjører freidig i vei. Dessverre viser det seg snart at dette går for sakte. Dermed må vi kompromisse med en hybridbil. Ved hjelp av en liten bensinmotor i tillegg til seilene, blir Putsjmobilen vinner i to av tre race mot en langt mer miljøfiendtlig motstander.

Konklusjon: Banjo-Kazooie er lovende for gamere som ønsker fart og spenning kombinert med miljøbevissthet. Forhåpentligvis vil 39

LANGT ARK LEDIG AKTIVISTENS KOKEBOK kom ut i september 2009 på ut Blitz’ eget forlag BlitzBok. 192 sider med vegan- og vegetaroppskrifter for alle. Oppskrifter på hverdagsmat, mat når du har dårlig tid, når du er på demo, egne kapitler for 1. mai- og 8. mars-servering pluss enda mye mer. Oppskriftene er selvfølgelig basert på rimelige og tilgjengelige råvarer. Resultatet er i underkant av 90 oppskrifter, som gir alle muligheten til å nyte et bedre kosthold med håp om en mer rettferdig verden. Forskjellige politiske innlegg i boka argumenterer for hvordan man redder verden og miljøet fra kjøkkenet, for hvordan man bidrar til å ivareta dyrs rettigheter gjennom hva man spiser.

Etter at Norge fant olje og plutselig ble et veldig rikt land, har vi stupt inn i et lykkehjul av luksusproblemer (gjerne på bekostning av fattigere land), som snurrer villere og villere. Vi vil ha mer og mer, bedre og bedre. Vi er blitt et kvalmende fråtsesamfunn, noe som i stor grad berører matvanene våre, og særlig kjøttkonsumet. Vi spiser mer og mer kjøtt, uten helt å klare å stoppe opp og tenke over om dette egentlig er så bra for oss eller verden. Industrialiseringen av dyreliv er enda et mørkt kapittel i menneskehetens allerede dystre historie.

Dagens storfeproduksjon er utrolig forurensende og tar opp sinnsyke mengder bar jord og vann som sårt trengs andre steder når situasjonen er sånn at 5000 barn verden over dør av mangel på mat og vann. Hver dag.

Også politiske aktivister trenger kos iblant, og det er fullt mulig å lage kosemat basert på ikke-animalske råvarer.

SNICKERSKAKE – veldig rask og lett å lage!

1 dl sukker 2 dl sirup 1 boks grovt peanøttsmør 1 ts vaniljesukker 1 dl kokosflak 9 dl cornflakes ca. 300 g mørk vegansjokolade - Bland sukker, sirup og peanøttsmør i en gryte og smelt sammen. Rør hele tiden.

- Knus cornflakesen litt og bland med vaniljesukker og kokosflak. Hell det så i gryta og bland sammen.

- Bre massen ut i en form med bakepapir i bunnen, et lag på 1-2 cm er passe.

- Smelt sjokoladen og hell et jevnt lag over massen i formen.

- Sett i kjøleskap til kaka har stivnet.

Ikke spis alt alene!

40

En religiøs opplevelse med Kaizers Orchestra.

TEKST / FOTO: Carl-Frederic Salicath

Ut av det stumme mørket flerrer et lyn over menneskemengden. Et par trommer ruller utover mens et kollektivt brøl stiger opp fra de mange sjelene, alle spent som en bues.

Det er ikke søndag i kirken, ei heller dommens dag. Det er en onsdag kveld på Studentersamfunnet Folken i Stavanger, men allikevel roper 700 mennesker hallelujah av full hals. Mytologiske guder mellom gamle permer har blitt erstattet av popikoner som stiger ut av røyken med fengende rytmer og moves.

Alle som har stått i menneskemengden med hendene i været i stille bønn vet veldig godt at en god konsert er todelt, både artistene på scenen og folket på gølvet må gi sitt for at stemningen skal treffe på en måte som gjør kvelden minneverdig. Bandet kan spille et perfekt sett, men om ikke publikum treffer den samme gnisten vil ikke kvelden huskes. Noen ganger tar det av, andre ganger ikke. I Norge er vi reserverte og slår ikke håret ut så lett som vi vil ha det til, selv om alkoholinntaket hjelper til, dermed må bandet levere det lille ekstra for at alt skal

sitte. Mange utnytter det, Seigmen var kjent for å sette stemningen med et lysshow som ingen hadde sett her til lands tidligere og Kaizers Orchestra dirigerer publikum som om det er dem som er orkesteret. Dette bildet er en hyllest til det glemte flertallet i salen, de som gir energien tilbake til bandet slik at alle kan gå hjem svette og slitne med en minneverdig opplevelse.

Bildet er tatt 21. mars 2009, på konsert med Kaizers Orchestra på Bryne Torg

41

Har du husket å betale for medlemskapet ditt i 2010?

I SLUTTEN AV JANUAR sendte vi ut giro til medlemmene våre. Kontakt oss på medlem@nu.no hvis du ikke har mottatt giro for 2010. Har du glemt å betale kan du overføre 100 kr til 5010 05 87154. Merk betalingen [medlem 2010 «ditt navn eller medlemsnummer»].

Du kan også betale via SMS. Send [NU BETAL] til 2077.

Da trekkes du 100 kroner fra mobilabonnementet.

BLI MED PÅ Å GJØRE NU STERKERE! Natur og Ungdom blir lyttet til i miljøsaker.

Uten alle medlemmene våre ville vi ikke hatt samme gjennomslagkraft. Bli med og styrk Norges eneste miljøorganisasjon for ungdom.

Klipp ut slippen ved siden av og verv en venn.

Da får du aksjonistens håndbok til en verdi av 100 kr. Verv flere og få kule vervepremier.

VERVEPREMIER: (1p) pennal eller lue (3p) t-skjorte (5p) filofax eller flaske (6p) CD-gavekort på 150 (9p) Hettegenser (15p) sekk eller halv pris på sommerleir (20p) CD-gavekort på 500 (30p) iPod Nano 4 GB (40p) Digitalkamera til verdi av 2000 (50p) Sykkel til verdi 3000 Send en e-post til verving@nu.no for å få tilsendt ønsket vervepremie, eller verveblokker.

VERV EN KLASSEKAMERAT! Verv en klassekamerat og få en gratis T-skjorte. I tillegg får du ditt første vervepoeng. Oversikt over vervepremier finner du på www.nu.no FYLLES UT AV NYTT MEDLEM: Navn:...........................................................................................................................................

Adresse:..................................................................................................................................

Postnummer:.....................................................................................................................

Fødselsdato:.......................................................................................................................

Telefon:.....................................................................................................................................

Kjønn:

Jente

Gutt

Underskrift:..........................................................................................................................

FYLLES UT AV VERVER: Vervet av:................................................................................................................................

Dato for inbetaling i bank:.....................................................................................

Kvittering på innmelding Navn: ..........................................................................................................................................

Betalt beløp:......................................Dato:.....................................................................

Vervet av:.................................................................................................................................

Lengter du etter publisitet, ære og sommerleir? Knips et bilde av deg og ditt lokallag, på deres vakreste, dyktigste eller mest vågale, og sen d det til putsj@nu.no.

Kanskje vil dere være de heldig e vinnerne fram mot neste års sommerleir.

1. februar var Erik Solheim i Trondheim for å åpne naturmangfoldsåret 2010. Trondheim NU var tilstede og overrakte miljøvernministeren NUs krav til naturvern og gav ham en natur t-skjorte for å minne på jobben han har å gjøre

I Putsj nr. 3/10, vil vi kåre den andr e vinneren av NU-vision bilde-contest.

Det beste aksjonsbildet blir premiert med evig heder og ære, samt grati s sommerleir for tre personer fra dere s lokallag. Plukk opp kameraet og kom deg ut og aksjonér! Send bilde t til putsj@nu.no

43

KALAS

Moddi, eller Pål Moddi Knutsen som han heter, er nok allerede kjent for mange NUere. Tidligere i år var 22-åringen fra Senja en av artistene som takket nei til å være med i konkurransen om stipend fra Statoil, i forbindelse med By:larm. I midten av februar kom debutplaten Floriography.

FOTO: Carl-Frderic Salicath

Hva holder du på med for tiden?

– Jeg spiller musikk! Jeg har jo nettopp gitt ut plate, så mesteparten av tiden går med på det. Også har jeg dårlig samvittighet for alt det jeg ikke får gjort.

Er du fornøyd med hvordan plata di har blitt mottatt?

– Jeg har egentlig ikke fått helt med meg hvordan det har blitt tatt imot, men jeg er veldig fornøyd med at den i det hele tatt finnes, også liker jeg den jo veldig godt selv. Men det 44

er kjempehyggelig når jeg får gode tilbakemeldinger. Jeg har fått masse tekstmeldinger fra ukjente nummer, som sier at de liker plata. Det er utrolig hyggelig.

Hvorfor sa du nei, til å være med i konkurransen om Statoilstipendet?

– Jeg vil ikke være fanebærer for en framtid jeg ikke har troa på.

Statoil representerer en sånn fremtid. Rett og slett.

Er norske band for lite engasjert?

– Verden generelt er for lite engasjer. Alle tror de ikke har noe de skulle ha sa... hei, vent to sekunder, jeg må bare gi noen en klem. ...hei igjen.

Ja, det var det om engasjement.

– Ja, jeg synes kanskje det virker litt som om norske musikkere har gitt litt opp. Det er veldig trist. Når man har et standpunkt er jo det et tegn på at man tror man betyr noe, og det er viktig.

For de som kanskje ikke kjenner deg, hva er forholdet ditt til natur og ungdom?

– Jeg har vært med i NU imange år, i en periode var jeg leder av et nå ikke-eksisterende lokallag.

NUs eneste indielokallag. NU er bakgrunnen min, sånn omtrent.

Du har jo spilt på noen NUarrangementer. Er NUere bra publikum?

– Åja! Fyttigrisen. Beste konserten vi noen gang har hatt var på sommerleiren i fjor. Det var så deilig!

Det var bare på grunn av publikum.

Takk skal du ha, og lykke til videre.

– Takk selv, og vi sees nok snart!

VIL DU HJELPE SAUENE MED Å FINNE HJEM TIL GÅRDEN?

80

WTO

Ta et grønt spa’tak mot matkrise!

Hvert syvende menneske i verden sulter, og klimaendringene gjør situasjonen verre. I Norge importerer vi halvparten av maten vi spiser. Vi må ta i bruk den jorda vi har for å produsere miljøvennlig, trygg

SENTER

og solidarisk mat. I sommer kan du være med å lage miljøvennlig mat på seter eller gård, eller gå beitetilsyn for å passe på sauen og ulven. Få en herlig ferie samtidig som du gjør en innsats for det miljøvennlige jordbruket! Ta et grønt spa`tak!

Påmeldingsfrist: 15. mai.

Påmelding og mer info: www.nu.no/spatak eller spatak@nu.no

ANNONSE

FORNYBAR ENERGI!

ANNONSE

RETURADRESSE: PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

J S T U P R Å 10

I april er Putsj 10 år. Det skal vi feire.

Da blir det ikke bare en spesialutgave av Putsj, med ekstra mange sider, det blir også jubileumsfest.

Den 28. april blir det stor feiring med kake og konsert på Blå, i Oslo. Følg med på Facebook for mer info.

VI SEES!