Putsj #02/06

nr 2|06 kr 25

{ annonser }

Marie er fra Kirkenes og har fisket mang en torsk, sei, ørret og hyse. Her er hun med en uer. Og se så kry Marie er av sin ferske fisketrøye! Bare 100 spenn betalte hun for trøya som finnes i rød, blå, hvit og turkis, i jente- og gutte-fasong, og for liten og stor. Trøyen kan bestilles fra info@nu.no.

Olje i nord blir vårens største kampsak, ingen trendbevisste aktivister kan klare seg uten vårens moteplagg.

TAKK TIL DEN HYGGELIGE BETJENINGEN VED FISKEHANDLEREN PÅ YOUNGSTORGET I OSLO. LENGE LEVE FISKEHANDLERNE!

PÅ KJØRET (Gurgle, sikle) Øøy! Ikke si at jeg er drita a! Æsch, jeg ække full! Schkal bare ha litt olje til...

«Hei på deg, her er jeg, redaktøren det er meg.» Jeg er den nye Putsj-redaktøren og jeg hørte på blekkulfkassetter da jeg var liten.

Råkkerolf var helten min. Nå er helten min Petter H. Heyerdahl, førsteamanuensis fra Universitet på Ås. Han sier at Norge var som en fjortenåring som fant nøklene til pappas barskap da vi fant olje i 1969. Etter 37 år har Norge blitt en hardbarka alkoholiker. En alkoholiker som overser alle de vennlige advarslene fra venner og familie, som fortsetter å drikke opp lønna, selv om han ikke kommer seg på jobb og ikke har råd til slalomstøvler til barna. På samme måte fortsetter vi å overforbruke olje og gass. Selv om alle varsellampene blinker rødt, skal vi utvinne mer og mer.

Vi vet at det ikke er bra, allikevel fortsetter vi å finne på tynne unnskyldninger for å rettferdiggjøre misbruket. Den siste unnskyldningen heter «Forvaltningsplanen for Barentshavet».

Den utgir seg for ¨å ta miljøhensyn, mens den åpner for oljeboring i sårbare havområder.

Hvis du har sett filmen Syriana så vet du at den vestlige verden er hekta på olje. Og det er Norge, med Jens Stoltenberg i spissen, som er den sleske olje-langeren. Kan du ikke se for deg Jens der han står på Plata og sier at «første prøve er gratis»?

Hele vår velstand er basert på eksport av global oppvarming. Det ble ingen Grønne Sertifikater, regjeringen viser ingen vilje til å satse på fornybare energikilder. I stedet er det oljeselskapene som får sette agendaen.

Med to-siders annonser i avisene hver dag, forteller de hvor viktige de er for verdiskapningen i landet, og hvor opptatte de er av miljøet. Natur og Ungdom har ikke råd til en rubrikk-annonse i Moss Dagblad engang. Når vi nylig trykket opp en plakat med bilde av Jens Stoltenberg ble det erstatningssak.

Klimaendringene er reelle. Vi kan ikke fortsette å forbruke fossile brennstoffer på den måten vi gjør i dag. Man blir god og varm av å tisse i buksa, men etterpå kan det fort bli veldig kaldt.

IN N INNH HO OLD LD [5] SE TORSKEN; Fisk eller olje? Nå avgjøres framtida for sjarkfiske i Lofoten. [18] KLIPP, LIM, LEK; Moderne sjørøvere nøyer seg ikke med saltmat og søtmat. De vil ha penger, gull og olje. [26] HIVER ETTER PUSTEN; Kast inhalatoren, Marie stopper trafikken [29] FREM FRA GLEMSELEN; Ny spalte! aksjonsfoto fra gamle dager [30] PORTRETTET; Helmaks, Are!

«Det er vann-vann-vittig å tro, at havet er en diger do», sang Blekkulf i 1991. Dette bladet handler om havet. Vi har vært i Lofoten og spist fersk fisk. Det håper vi du også kan gjøre, nå, eller om femti år.

Ola Innset, redaktør

Kjære Putsj.

I mange år har jeg vært en ivrig leser av bladet deres, og jeg har stor respekt for det dere driver med.

Men i det siste har jeg begynt å irritere meg over noe jeg mener er et stort hull i deres ellers så flotte magasin.

For til å være medlemsbladet til en miljøvernorganisasjon, så står det forskrekkende lite om - hald deg fast - miljøvern! Ja, det er vel og bra med dype, intellektuelle artikler om livet, men hva med å faktisk skrive noe om hva man kan gjøre for redde verden fra det store miljøhelvetet? Jeg tror dette vil bidra til å gjøre Putsj bedre og mer relevant for allmennheten.

Deres for alltid, Morten

Hei Kjetil.

Det var meg det, som var ute med sprayboks og tagga. Og gjett hva, en bil fra et taggefjerner-firma kjørte rett forbi meg og vår tidligere redaktør, Siri.

I ettertid har vi observert flere snøtagger, store firma har t.o.m vært så frekke at de har sprayet logoen sin i folk sitt turområde. Dette synes vi er mye mer alvorlig enn avrenninga fra boksene. I disse moderne tider finnes det dessuten miljøvennlig spraymaling. Det bør man såklart velge. Så lang som vinteren har vært mange steder i landet kan faktisk kunstverkene, hvis du velger å kalle dem det, vises i flere uker.

Ingeborg, redaksjonssekretær

Forside/baksideFOTO: Jørgen Gomnæs

Hei Morten

Det finnes mange blader som skriver kjempebra om miljøvern. Miljøjournalen for eksempel. De kommer mye oftere enn oss også. På miljønytt.no kan du sjekke miljønyheter i både norske og nordiske aviser, hver dag. Putsj skal først og fremst handle om miljøvern. Men vi skriver også om andre saker.

Fordi vi er et ungdomsblad, og fordi vi tror unge folk også liker å lese om musikk, film, artige radiotryner og storkjefta fiskere. I hvert nummer setter vi av to sider til miljønyheter. Vi velger tema ut ifra aktuelle miljøsaker, og prøver å skrive om dette på forskjellige måter. For alle som vil ha flere tips til konkrete ting man kan gjøre for miljøet, sjekk Natur og Ungdom sine nettsider, www.nu.no.

Redaksjonen

Forsidemodell: HELENE VADA Putsj_02_06.indd 1

31-03-06 17:05:34

Redaktør redaksjonssekretær grafisk formgiver Miljøplukkansvarlig kulturplukkansvarlig

OLA INNSET ola@putsj.no ingeborg husbyn aarsand ingeborg@nu.no harald zissou frøland post@haraldfroland.com ole magnus drægni olemagnus@nu.no RUNA BORCH SKOLSEG rbsr77@hotmail.com

Miljøplukk: Ole Magnus Drægni, Marit Hepsø, Ola Innset, Solveig Firing Lunde og Ingeborg Husbyn Aarsand Kulturplukk: Siri Helle, Kjetil Moen, Siri Pettersen, Øistein Refseth, Runa Borch Skolseg, Tore Borch Skolseg, Lars Petter Storaker og Ingeborg Husbyn Aarsand Tekst: Kirsti Taylor Bye, Ole Magnus Drægni, Silje Haugland, Kjersti Hellesøy, Lars Petter Holm, Kari Kinn, Bård Lahn, Solveig Firing Lunde, Erik Martiniussen, Gabriel Moro, Hanna Østby Stub, Elin Østvik og Ingeborg Husbyn Aarsand Bilder: Anders Bonden, Jørgen Gomnæs, Grid, Helga Guren, Thomas Nilsen, Thomas Reisæter, Hanna Pederstad, Jo Straube, Storm Studio/Ellen Stokland, Markus Thorsen og Ingeborg Husbyn Aarsand

Grafitti

Hvem av dere i Putsj-redaksjonen skal argumentere mot dette innlegget som i all hovedsak kritiserer nettopp Putsj-redaksjonen for en lite gjennomtenkt sak i forige Putsj? Greit nok at man skal være rebell og tøff i trynet med grafitti-boksen i hånden, men hallo? Å lage grafitti på snø er jo helt banalt? Skal dere innbille meg at jordsmonn, vassdrag og havet, hvor som kjent alt ender opp til slutt, er særlig begeistret for smeltevann med grafittirester? Og er spraybokser noe særlig miljøvennlig i det hele tatt?

Jeg trodde Natur og Ungdom var imot engangsløsninger på generelt nivå, og dette burde inkludere både spraybokser og giftige, kortvarige engangskunstverk. Altså: tøft at dere fronter kunst og kultur i bladet deres, men ikke glem miljøperspektivet.

Kjetil, Bergen

APRIL/MAI 2006

nr 2|06 kr 25

LESERBREV

ILLUSTRASJON: Anneli Hoel Fjærli, Yokoland og harald frøland.

NETT: Pablo Reyes Korrektur: HANNA, INGIGERD, kari, ola, silje og marit Opplag: 6000 Trykk: Haakon Arnesens Trykkeri as Annonser: Kabate, Gunnar Waarnhus, e-post: gtw@c2i.net, tlf: 22 59 91 80

Neste blad kommer i midten av juni

Jeg møtte Trond!

En av våre lesere sendte oss denne servietten etter et hett møte med kulturministeren på pizzapuben Hells Kitchen i Oslo. Om Trond Giske spiste mye pizza, vites ikke, men han viste i hvert fall matvett ved å undertegne utfordringa om fem prosent skogvern innen 2010. Da er det bare å tørke bort pizzasmulene og raska på, Trond!

Redaksjonen

Postadresse: pb 4783 sofienberg, 0506 oslo Besøksadresse: Torggata 34, Oslo Telefon: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 Bankgiro: 5010.05.05492 Nett: www.putsj.no E-post: putsj@nu.no Issn nr.

1502-3249 PUTSJ ER TRYKT PÅ 100G HIPPORETURKARTONG. HIPPORETURKARTONG PRODUSERES I NORGE, HOVEDSAKLIG AV INNSAMLEDE DRIKKEKARTONGER, MED LAVT FORBRUK AV ENERGI OG KJEMIKALIER.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Tips oss!

sj@nu.no, kan skrive om til: put Send tips om ting vi 23.

74 32 eller ring: 23

?

Vil du bidra i Pur,tsj grafer. Ta illustratører og foto Vi trenger skribente kontakt!

SkjĂŚrer torsketunge: Under lofotfisket tjener Lise Lotte 40 kroner kiloen.

NRK har vært på Røst og filmet. Til høsten skal Lise Lotte være med i en realityserie derfra.

Siste kyss i paradis?

En italiensk eventyrer gikk i land på Røst i 1431. Han beskrev menneskene på Røst som et fromt og uskyldsrent folk. Kommer syndefloden med trålerne?

Tekst: SILJE HAUGLAND Foto: JO STRAUBE

«Du får 500 kroner om du stikker tunga i kjeften på han!» Lise Lotte (14) roper høyt og ler så hun nesten knekker sammen. Jentene rygger bakover, rynker på nesen. De er ikke fristet av tilbudet. Det lukter rå sjø, død fisk. Vi er på kaia på A. Johansens fiskebruk på Røst. På den ytterste, ytterste øygruppen i Lofoten.

Lise Lotte holder opp et fiskehode på størrelse med en håndball. I den andre hånden holder hun en stor kniv. Hun skal kutte tunge. Det er den tiden på året.

Lofotfiske. Den tiden på året når alle hun kjenner jobber til langt på kveld med å kutte og rense tonnevis av glatt sleip fisk. Den tiden på året hvor den lille øygruppen med noen få hundre kjente fjes fylles opp av ukjente ansikter og fiskere med alle slags dialekter. Den tiden på året når Lise Lotte synes det stinker når hun sykler hjem fra skolen. Venninna til Lise Lotte,

Sanne (14), avslår tilbudet om ekstrabetaling og presser tommelen og pekefingeren inn i øynene på et glatt hode. Det er viktig med et stødig grep for å få skåret av et godt stykke av fiskekjeften. De får tross alt betalt per kilo.

«Stig på, stig på!» brøler Svendsen Senior og vifter oss inn på den lille sjarken. Han deler den 13,5 meter lange gyngende arbeidsplassen med sønnen, som følgelig blir juniormodellen. Den lille sjarken klarte å dra noen tusen kilo fisk denne morgenen også. Men de små fiskebåtene blir et stadig sjeldnere syn på lofotfisket. Ettersom de store båtene har blitt flere, har kampen om fisken blitt hardere. Fiskeridepartementets løsning har vært å kvitte seg med en del av de minste båtene. Kystfiskerne får mindre og mindre igjen for å bo i et av verdens mest ressursrike områder. Røkke og større selskaper eier en stadig større del av retten til å fiske. Den forrige fiskeriministeren, Svein Ludvigsen, gjennomførte en rekke reformer som gjorde at det ble vanskeligere for nye fiskere uten penger eller stor båt å få drive fiske. Disse strukturtiltakene evalueres nå av et utvalg som den nye regjeringen har utnevnt. Til sommeren får vi vite hva konsekvensene av tiltakene har vært. Inne i sjarkhuset, i dypet av de smale bratte trappene åpenbarer det seg en strøken stue med ovn og salong. Nesten som hos Alice i Eventyrland. Salongen minner om en amerikansk diner, med røde skinnseter og høyt bord. Paul Edvard Svendsen finner frem kaffekanna, strekker ut beina og smiler. Han er litt plaget av senestrekk, står for lenge på jobb. Men om han skulle ha sykemeldt seg slik legen ville, da hadde han blitt gal. Svendsen peker på to lampetter over sofakroken.

«Åh, nå fikk jeg en SNACKSY tunge!»

Sanne(14) skjærer torsketunger etter skoletid.

«Jeg synes vi har det fint, sjøl om det er hardt på sjøen av og til!

Vi er frie og kan pule så mye vi vil!»

Svendsen har bodd i Oslo, der er de veldig opptatt av bilene sine.

«Vi bry oss ikke om bil, vi, her er det damer og båt!», slår han fast.

Her koker han middag til Putsj.

Svendsen i et ivrig øyeblikk.

Lise Lotte og de andre jobber av og til helt klokka to på natta.

– Det er klinelysa, humrer han bak barten. – De setter vi på når det er damebesøk.

Han gjør den nordnorske dialekten om til fisefint østlandsk.

– Kona mi er fra Østlandet, skjønner du, legger han til før han ler rått.

Svendsen Seniors båt er rommelig, men absolutt ikke av de største. Den tilhører kystfisket, og får opp lofotfisken med garn. Det er praktisk når man vil fange den store torsken, og la de små jyplingene få slippe unna til de har blitt voksne nok.

– Vi har den delen av kystflåten som bærer best, det er de under 15 meter som er de mest lønnsomme, forklarer Paul.

Så sukker han, og ser et øyeblikk trist ut, før han utbryter: – Men de store blir større og de små forsvinner.

Han Ludvigsen var jo helt desperado etter å få oss vekk! Helga Pedersen sier at hun skal støtte de små båtene, og være hardere med de store. Men det er pengemakta som rår.

Svendsen rister på hodet, tar en bit Fruktnøtt.

– Havfiskeflåten har jo tatt rettigheter fra oss, før fantes den jo ikke. Etter krigen ble det laget et fond som kystflåten skulle ha i bakhånd. Men tenk, det ble brukt til å bygge den første tråleren her til lands istedet! Han ser oppgitt ut.

– Trålerne skulle jo være et supplement til kystflåten. I dag er det omvendt.

I kafeen på Fiskarheimen folder Harjeet Jassal hendene rundt formiddagens kaffekopp. Hun er varaordfører på Røst, tilhører ikke noe parti, men står oppført på felleslista som er en gruppering av forskjellige partier. Hva krangler de om i kommunestyret på Røst, mon tro? Harjeet bryter ut i en sprudlende latter.

– Vi krangler ikke! Her tenker vi ikke politikk, skjønner du. Vi tenker sammen på hva som er best for samfunnet, og så blir vi enige om det. Vi har mye til felles.

Hun smiler og tilføyer: – Vi driver ikke med politikk bare for å lage problemer.

– Men hva med oljeboring da?

– Du vet, samfunnet her lever av fisk, og er det bare en liten usikkerhet om hva som kan skje, så er vi ikke villige til å risikere fisken. Norsk-indiske Harjeet trekker pusten, stryker fingrene over duken.

– Denne generasjonen her lever av fisket, og mister man dette, mister man alt. Derfor, da vi hørte om olje utenfor Røst, var det også klart nei.

Utenfor vinduene i Fiskarheimen er det grått, det regner forsiktig. En fuktig vind blåser sakte over de nedskurte holmene. Harjeet sukker, hun vet hva som pleier å skje.

– Røst føler seg liten, vi har ikke så mye vi skulle ha sagt. Du protesterer, du vil ikke ha det, men det kommer likevel. Det samme vil skje med oljen.

Svendsen Senior har sett oljeindustriens planer for Røst. De vil sette opp plattformer midt på de beste fiskeplassene, forteller han. Han reiser seg fra bordet, slår ut med armene.

– Om Norge har dansa vals med oljen i 60 år, så har vi det, og så er det slutt. Med fisken kan man drive på i 60 år, 160 år, til evig tid om den blir tatt godt vare på.

«Ingen vil ha trålere og snurrevad her.

De soper jo opp alt, støvsuger nesten.»

Harjeet om fiske med de største båtene.

Svendsen blir stille et kort øyeblikk, ser tankefull ut under barten.

– Jeg tror at olja er lagt i jorda for å være der og holde balansen. Det tror indianerne og urbefolkningen også. Det ellers så lystige ansiktet blir enda mer alvorlig.

– Nei, det vi gjør mot naturen er ikke greit. Se på de stakkars nede på øyene sør i verden. Havet stiger, og de roper om hjelp. De har ikke gjort noen ting. Han klør seg på armen.

– Ola Nordmann har hjulpet de fattige, sendt uhjelp og misjonærer. Men det er jo på grunn av oss at de har det sånn som de har det nå.

Lise Lotte ler høyt. De andre er enige. Det er på Røst de vil være.

Svendsen Senior, båten som deler navn med sin storkjefta eier, duver rolig. Den vet ikke at fisket den driver etter den norsk-arktiske torsken er unikt i verdenssammenheng. Nesten alle andre store fiskestammer i verden er fisket opp. Mange gir de store båtene i havfiskeflåten, som trålere, skylda.

De kan ta opp enormt mye mer fisk enn de små båtene i kystflåten. Svendsen Senior selv er fullt klar over det spesielle med lofotfisket.

– Nå retter alle verdens fiskere sine øyne mot hva som skjer her, i Lofoten og i Barentsha«Åh, nå fikk jeg en snacksy tunge!» utbryvet. Av og til kommer det ter Sanne. De ler godt, busslaster med japser til verken Sanne eller Lise Lofoten! Alt er jo potensLotte er spesielt begeismiddel for dem!

Harjeet Jaasal, varaordfører på Røst.

Svendsen rynker på tra for torsketunge. Men Ray (14) liker det. nesen, ser skeptisk ut.

– Det er veldig godt å steike den. Rulle den i mel Han forklarer hvordan de spiser mjølka, sæden til og sånn først, og så frityrsteke den, forklarer han. fisken. Hvordan de legger den i seg. En venn av Han smiler, og ser ut som om han kunne tenke ham som jobbet der måtte gå ut da de drev med seg en real porsjon torsketunge. Sanne holder opp det, for han syntes det var så ekkelt. et middels stort torskehode, som ser litt rynkete ut.

Han gliser igjen, et lurt glis. Nei, vi fiskere tren-

«Vi driver ikke med politikk bare for å lage problemer»

– Oppdrett, for eksempel, det er ikke rett. Det forurenser jo enormt. Vi har fått torsk med misdannelser, vanskapte, rett og slett. Korte, lubne og skjeve både her og der. Det er ingen tvil, det er avfallet fra oppdrettslaksen som har skylda. Jeg tror det vil bli enormt stort når en får greie på alle konsekvensene.

Lise Lotte og Sanne lurer på om de skal ta seg en pause og en kopp kakao. De står ute på kaia utenfor A. Johansens fiskebruk. Inne på bruket står de litt eldre folka og de voksne og renser fisk. De stempler inn og stempler ut når de er på jobb. Lise Lotte og Sanne kan ta pause akkurat når de vil, de bestemmer sjøl. Etter å ha vrengt av seg alle lagene med arbeidsklær trekker de beina opp under seg i sofaen. På pauserommet er det godt og varmt. De voksne har også vrengt av seg de store kjeledressene og sitter nå rundt bordet i ullsokker og spiser karbonader. På Dagsrevyen viser værmeldingen Røst på kartet. Det er jentene fornøyd med. Det blir meldt vind og regn, men ikke snø, for det snør aldri her ute. Etter en liten pause trekker Lise Lotte og Sanne på seg klærne igjen for å jobbe noen timer til. De regner med å holde på til langt på natt i dag.

For ikke lenge siden jobbet de til klokka to på natta, men da ble de kastet ut.

Harjeet har bodd på Røst i elleve år. Her driver hun Fiskarheimen i tillegg til å være varaordfører. Det er her fiskerne samles på kveldene for å snakke om dagens fangst.

– Denne her er gammel, slår hun fast. Se, skolten har krympa! Ray og Lise Lotte flirer. De begynner å snakke om hvordan fisket kommer til å være i framtida.

– I framtida blir det super-stråler som kommer til å skyte opp all fisken, sier Sanne bestemt mens hun vifter med armene for å vise hvordan fisken vil bli strålt opp av havet som om de skulle bli sugd opp i en UFO. Lise Lotte og Sanne vil i hvert fall fortsette å bo på Røst, det er sikkert. Det er i alle fall uaktuelt å flytte til Værøy. Lise Lotte forteller om da noen hadde spurt faren hennes hvorfor fuglene flyr så fort over Røst. Da svarte han: «De skal til Værøy og skite!»

10

ger ikke sånt! Svendsen ler godt og finner frem stekepanna. Han kutter et stort stykke margarin og vipper det oppi.

– Jeg synes vi har det fint sjøl om det er hardt på sjøen av og til! Vi er frie og kan pule så mye vi vil! Ja, det må du bare skrive. Alt som har med sex å gjøre er fremgang. Se på naturen, hvordan dyra har omsorg for hverandre og kåter opp hverandre.

Og vi stresser. Nå er alt spray snart. Dildoer her og dildoer der. Vi har sluppet opp for mye av det naturlige. Det forsvinner mer og mer. Det er det som er naturlig som er bra.

Svendsen setter en stor kjele med poteter på komfyren, heller oppi bra med salt, snart er det middag.

«De store blir større og de små forsvinner!»

Svendsen om utviklingen for fiskebåtene.

– Pleide ikke dere å jobbe da dere var små? spør Sanne oss.

– Broren min begynte å skjære tunger da han var sju, svarer hun seg selv.

Svendsen Senior holder stolt fram en stor hjellosing. Det er en to uker gammel fisk som har godgjort seg hengende til tørk ute. Den har en spesiell, sur smak, særlig inne ved beinet. Svendsen fikk lov til å plukke med seg en som hang til tørk på hjell.

Han er glad i fisk, spiser nesten bare det. Han finner frem en solid kniv med rødt plasthåndtak, legger den stive hjellosingen på benken.

– Vi forstår jo at det ikke blir mer fisk i havet.

Men det er ikke alle som vil innrømme det.

Det er kanskje særlig vanskelig å innrømme det om man har kjøpt en båt lang som et par lastebiler.

Mange har gjort nettopp det, fordi fiskerimyndighetene har lagt opp til en slik politikk.

– Det er klart, når du har 100 millioner i gjeld, er det ikke du som bestemmer, det er banken, stønner Svendsen.

– De som bestemmer, de kommer jo fra de store. Det er ikke noen små som sitter i styre og stell. Paul fester grepet om fisken, og presser kniven hardt gjennom stivt kjøtt og bein.

– Det er mange 90-fotinger som har investert 40-50 millioner på båten, og så presser de på for å få kvote etterpå. Det er et lasaronsystem. De store gutta har sine folk på Tinget og egne advokater. I dag trenger vi en inspektør med revolver på hver tråler for å passe på at ting går riktig for seg!

Svendsen mener det er feil at russerne får all skylda. Han setter seg ned på krakken ved spisebordet.

– Vi har hørt at det er norske selskap som er involvert i omlastningen i Barentshavet og i fiskejukset. At det er nordmenn på toppen.

Svendsen ser oppgitt ut.

– Jeg synes synd på russen.

Han sukker.

– Båtene deres er rustne og dårlige. Da jeg møtte dem på butikken hadde de nesten ikke råd til å kjøpe noen ting. De bare sto der og så på alle tingene. Han ene sto i babyavdelingen og kikka på tingene der med tårer i øynene.

Om lofotfisket: • • •

• •

Hvert år vandrer den voksne norsk-arktiske torsken, også kalt skreien, ned fra Barentshavet til Lofoten for å gyte.

Lofotfisket omtales ofte som det siste store fisket i verden.

Tradisjonelt har torsken gått inn i Lofoten for å gyte, men de siste årene har den holdt seg lenger ute, ved Røst. Man vet ikke hvorfor dette skjer. Det har vært spekulert i både varmere vann og overfiske.

Fiskebåtene har en kvote på hvor mye torsk de kan fiske. Når kvoten er fisket opp, er fisket slutt.

8.april er lofotfisket over.

Lise Lotte står på kanten av kaia og ser utover havet. Det er stille, snart natt, og måkene har sluttet å summe. Foran henne ligger småøyene tett i tett. Visstnok 365 stykker totalt. Små lyspunkter i forskjellige farger brer seg utover til de forsvinner ut i havet. Det er fullpakket med små sjarker og små fiskebåter. Det er ikke slik resten av året.

– Har dere hørt om han Pietro Querini? spør Lise Lotte. Querini er navnet på puben på Røst.

– Han kom hit for lenge siden. Var det i 1431 kanskje? Båten forliste, så han stranda her ute på ei øy. Overlevde en hel vinter på rå fisk. Men han ble tatt godt imot her på Røst.

Quirini skrev de første beretningene som er kjent fra nordnorsk liv på 1400-tallet. Han sammenlignet det å komme til Røst med å komme til Paradis. Forsvinner fisken, forsvinner paradiset også.

11

Ille bille

«Av alle de onde drømmer jeg har i våken tilstand, holder oljen langs Norskekysten på å bli en av de ondeste.»

Jens Bjørneboe i Orientering nr 9, 6. mars 1971.

Gjengitt i Ny tid nr. 12, 30.mars 2006

Stadig oppdager forskerne nye måter klimaendringene ødelegger naturen på. Nå er det Canadas store skoger som står for tur.

Det er bedre kår for furubillen som truer rundt 4,1 millioner hektar skog. Varme vintre har gjort at furubillene blir flere og sprer seg over større områder.

Tidligere har billepopulasjonen blitt drept av kuldeperioder med tjue minusgrader, men nå er det for varmt. Stadig flere biller tar for seg tre for tre i området kalt Cariboo-Chilcotin og etterlater døde råtne røde trær.

Mens tredrapene sprer seg østover i Canada og truer stadig nye områder, også i USA, spår ekspertene at svimlende 80 prosent av furuskogen i de sentrale delene av British Colombia om bare få år vil være rammet av den røde faren. Mange lokalsamfunn i Canada baserer seg utelukkende på tømmerforedling, og de ser med skrekk på at skogen deres råtner opp.

– Denne byen kommer til å dø, sier en skogbruksarbeider fra Quesnel til The Washington Post.

Han har jobbet i 40 år med å sage tømmer i denne byen.

OMD

Naken uten fisk

Lettlest og underholdende om fiskeripolitikk.

Visste du at Barentshavet ranes for fisk tilsvarende verdien av minst tretti Nokas-ran – hvert år! I Lena Amalie Hamnes bok Naken uten fisk kan den som aldri har slentret rundt på en sjark, og som i hvert fall ikke vet hva snurrevad er, skjønne hvorfor norsk fiskeripolitikk er på dypt vann. Boka er ute på Aschehoug nå.

IHA

Hurra for havet

Og da jubler vi ikke for havdypets skitne olje og gass. Vi snakker om tidevannsenergi, bølgekraft og vindmøller til havs. Storbritannia har funnet ut at bølgene og tidevannet i Atlanteren kan dekke 20 prosent av landets energiforbruk. I en ny rapport ser de på marin energi som et mulig klimatiltak, og konkluderer med store muligheter, men det trengs investeringer. I dag er bølgekraft og tidevannskraft blant de dyreste nye fornybare energikildene, fordi det er forsket så lite på dem.

Energiselskapet The Carbon Trust, som står bak rapporten, sier at Storbritannia er et forblåst kystland med mye kunnskap om hvordan man bygger store anlegg på sjøen. Mistenkelig likt et annet land vi vet om… Likevel er Norge langt bak britene på området. I 2003 åpnet Storbritannia verdens første testsenter for marin energi på Orknøyene, og i Skottland er flere prototyper satt i gang. Myndighetene har satt av ca 550 millioner kroner i et eget fond for marin energi, og de ser også for seg at dette vil skape tusenvis av miljøvennlige arbeidsplasser. Om vi ikke tenker like stort i Norge, kan vi i det minste skryte av verdens første kommersielle tidevannsmølle-anlegg, som står på bunnen av Kvalsundet i Hammerfest.

MKH

12

Jens blåser av grønne sertifikater

Det er ikke ofte Fremskrittspartiet og Natur og Ungdom aksjonerer sammen for en bedre miljøpolitikk. For én gangs skyld var politikerne, industrien, miljøbevegelsen og energibedriftene enige om et miljøtiltak. Men Jens Stoltenbergs frykt for høyere strømpriser førte til at hele den foreslåtte ordninga med grønne sertifikater gikk i vasken.

Grønne sertifikater var et forslag til en ny lov som ville femdoblet støtten til ny fornybar energi i Norge. I motsetning til å gi småpenger over statsbudsjettet i ny og ne, ville grønne sertifikater ha sørget for langsiktige, sikre tilskudd. Forbrukerne får et par øre ekstra på strømregninga i bytte mot mer ny fornybar energi. I februar sørget altså Jens for at avtalen med Sverige gikk i stå. Grunnen var at han mente det ville bli «for dyrt for forbrukerne». Industrien raste, og nesten samtlige vindkraftplaner er lagt på is inntil videre. Natur og Ungdom aksjonerte sammen med Fremskrittspartiet mot løftebruddet fra Stoltenberg.

– Regjeringen skyver forbrukerne foran seg, men det er i virkeligheten de som kommer til å tape. Jens fortsetter å forsømme fornybar energi, sier Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom til Miljøplukk.

MKH

Hver dag forsvinner 50-100 arter.

For godt.Det er raskere enn noen gang tidligere de siste 65 millioner årene. I Deathrow presenterer vi arter som man snart kanskje bare kan se i bøker.

Damfrosk

Rana lessonae En av de aller mest trua dyreartene vi har i Norge er damfrosken. Den står i overhengende fare for å dø dersom det ikke blir satt i verk ekstraordinære tiltak.

Undersøkelser indikerer at i gode år kan hele den norske bestanden bestå av opp mot 50 voksne (reproduserbare) individer, mens det i dårlige år har vært en totalbestand på ned mot 15 voksne individer. De eneste damfroskene vi har i Norge finnes i tre dammer i Aust-Agder.

Damfrosken er så utsatt, at en traktorvelt eller ett fiskeutslipp kan være nok til å utrydde den, sier Norges fremste amfibieekspert, Dag Dolmen, ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det største

problemet for damfrosken og resten av amfibiene i Norge er foururensning og ødeleggelser av leveområdene. Vi drenerer våtmarker, tetter igjen dammer, setter ut fisk på steder de ikke burde være.

Damfrosken lever på land og i vann. Om våren samles de i dammer og tjern for å legge egg. Hannene klamrer seg fast til ryggen på hunnene i vannet og befrukter eggene mens hun legger dem.

Eggene utvikler seg etter hvert til rumpetroll. Utpå sensommeren, når rumpetrollene har vokst seg store, forvandles de til små frosker. De kryper da opp på land og lever der resten av sommeren. Tre til fem år seinere tar de seg fram til et tjern eller en dam og deltar i eggleggingen for første gang.

Man kan skille en damfrosk fra andre frosker, ved den lyse midtstripen på ryggen. Direktoratet for Naturforvaltning(DN) har startet opp et arbeid for å lage en handlingsplan for å redde damfrosken, så det er fortsatt håp i dammen.

OMD

Her og der skjer det ting du kan være med på. Her er lista for april og mai.

21. - 23. april: Oppdrag Nord i Oslo. Norsk oljeindustri vil inn i Barentshavet, og til tross for alle mulige miljøinnstansers advarsler kan det hende politikerne lar dem også. Kom på seminar og finn ut hvordan man stopper dem. Reisedekning for Nuere fra hele Norge.

28.- 30. april: Alle tiders aktivistkurs i Stryn helga etter oljeseminaret. Stryn ligger sentralt i Sogn og Fjordane med god bussforbindelse både øst og nord. Her skal vestlendingar og andre som sjølvsagt er velkommene lære det ein skal lære og i tillegg ha det råtøft. Berre DU kjem du og. Meld deg på til nonna_nr1@hotmail.com.

30. - 31. april: WTO er i krise. Kan vi bruke krisa til å snu WTO i en miljøvennlig retning? Trøndelag Natur og Ungdom drar til Geneve på WTO-toppmøte i juli, vil du være med? Kom på seminar i Trondheim å finn ut hva som er galt med WTO og hvordan vi kan stoppe avtalen. Seminaret er på dagstid. Vi fikser overnatting om du trenger. Bor du i Trøndelag får du reisedekning.

5. - 7. mai: Temakurs om energi på Maridalen Skole i Oslo. Oljefyrer forurenser over hele landet. Løs problemet, bytt ut oljefyren med bioenergi. Du lærer alt om hvordan du skal løse de lokale klimaproblemene på kurset. Meld deg på til sindre@nu.no.

12. - 14. mai: Temakurs om storbysamferdsel i Bergen. Det er i de store byene at mest klimagasser blir sluppet ut til transport. Hvordan planlegger man en smart by, og hvordan får man bedre buss der man bor? Bli med og lær.

26. - 28. mai: Spa’tak seminar om WTO. Skal du være med på Spa’tak, må du sette av denne helga også. Her finner du ut hva det er du skal drive med oppe i fjellet og hvorfor WTO kan bli så farlig for lokal og miljøvennlig matproduksjon. Skal du ikke være med på Spa’tak, kan du likevel bli med på seminaret. Frist for påmelding er 15. mai. Påmelding skjer på www.nu.no/spatak.

Seier til Natur og Ungdom

Fjorder og havner langs hele norskekysten er forurenset av miljøgifter, og Oslo havn er en av de verste. Høsten 2005 vedtok Oslo kommune en helhetlig opprydningsplan for Oslo havn. Planen innebærer at noen av de forurensede områdene i havna skal dekkes til med rene masser, andre områder skal mudres. Massene fra mudringen skal deponeres og dekkes til på 60-70 meters dyp ved Malmøykalven litt lenger ut i fjorden.

– Vi er glade for at det endelig ryddes opp i Oslo havn. Flere steder står for tur, og for å få opprydning alle stedene det er nødvendig, trenger vi gode lokale miljøløsninger. Det er prosjektet i Oslo et godt eksempel på, sier Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom.

Mange har protestert mot prosjektet fordi de heller vil ha massene plassert i et deponi på land.

Motstanderne er redde for at arbeidet skal ødelegge badevannet og friluftsområdene, og føre til at fjorden blir mer forurenset.

– Det stilles klare miljøkrav til prosjektet, og vi følger nøye med på at disse kravene følges. Men så lenge arbeidet gjennomføres etter planen er denne opprydningen et godt miljøtiltak, avslutter Bård Lahn.

NU har i flere år jobbet for at det ryddes opp i de «gamle syndene», og nå ser det ut som om vi kan få flere seire. Snart offentliggjøres planer for opprydning for flere av de mest forurensede områdene i landet. Les mer om dette på side 16 og 17.

SFL

Hei Tante grønn.

Jeg har hørt at Norge har investert sine oljepenger i tobakksindustri, olje, våpen og mye annet som kanskje ikke er bra for miljøet. Dette synes jeg er dumt, men nå fant jeg nettopp ut at mange vanlige banker også investerer i denne driten? Finnes det noen banker som er snille? Eller må man gjemme pengene i madrassen?

Hilsen Ane-pane

Hei Ane

Du har dessverre helt rett. Mange banker, også der staten har sine penger, tenker bare på mest mulig profitt når de investerer og låner ut penger.

Dette gjør at pengene våre bli brukt til å finansi-

Heja Sverige!

Fikk vi ikke nok juling av Sverige i OL? På miljøfronten er Sverige i ferd med å vise sin rike lillebror hvor skapet skal stå. Sveriges miljøvernminister Mona Sahlin sier i et intervju med britiske The Guardian at Sverige skal være uavhengige av olje innen 2020, og det uten bruk av kjernekraft. Den nye «kommisjonen mot oljeavhengighet» ledes av selveste statsminister Gøran Person. Han sier til Morgenbladet at klimaspørsmålet er en viktig årsak til at Sverige nå vil satse på å utvikle fornybare energikilder. Det skal satses spesielt innen transportsektoren for å få en større andel av trafikken over på andre energikilder.

Mens Norge eksporterer fossile brennstoffer skal storebror bli verdensledende på etanolmotorer og annet miljøvennlig snacks. Persson peker spesielt på den økende flytrafikken som et enormt klimaproblem, han mener at flybensin burde vært skattelagt langt høyere og at det er helt merkelig at bare innenriks flytrafikk skal omfattes av Kyoto-protokollen. Er Norge i ferd med å miste en viktig oljekunde?

OI Ikke nok med at de hadde ABBA, nå lar de oss grise alene med oljen også.

ere ting vi egentlig vil bli kvitt. Men dette er noe man faktisk kan unngå. En ny bankkultur som har begynt å vokse er det man kalle «Etchical Banking». I dette ligger det at bankene forplikter seg ovenfor kundene til at innskuddene skal lånes ut til prosjekter som er samfunnsnyttige, som respekterer menneskerettighetene og som ivaretar miljøhensyn. Da stiller altså banken krav til prosjektenes formål, organisering, virkninger på miljø og mennesker og økonomiske forhold før de låner ut penger. I Norge har vi en bank som heter Cultura, som driver etisk bankdrift. De har etiske retningslinjer til grunn for sin virksomhet, som for eksempel: «Produksjon og forbruk skal ta hensyn til menneske, natur og miljø.» «Knappe ressurser bør fordeles rettferdig.»»Det enkelte menneske må få anledning til å utvikle sine individuelle evner og derved bidra til et bedre samfunn.» «Alle mennesker har like stor verdi og må få tilgang til et verdig sosialt liv.» Om du vil bytte bank eller vite mer, kan du gå inn på www.cultura.no Vennlig Hilsen Tante grønn

Triller videre?

Miljøvernminister Helen Bjørnøy lovet i Aftenposten 28. februar at betydelig mer av det unike skogområdet Trillemarka-Rollagsfjell i Buskerud skal vernes. Hvor mye får vi ikke vite før til høsten da vernevedtaket skal tas. I Soria Moria-erklæringen skriver regjeringen at de «vil stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010», blant annet gjennom økt skogvern.

– Norge er en sinke på skogvern og flere hundre skogarter står i fare for å dø ut. Regjeringen sier at de vil stanse tapet av naturmangfold innen 2010, og da er de nødt til å verne de siste verneverdige skogområdene, sier Ingeborg Gjærum, fagmedarbeider i Natur og Ungdom.

Trillemarka-Rollagsfjell er det største kjente verneverdige skogområdet i Sør-Skandinavia. Området er mer enn 200 km stort og inneholder mer enn 80 truede og sårbare arter.

– Trillemarka-Rollagsfjell er en gavepakke for regjeringen. Nå har de sjansen til å bevare et stort og unikt skogområde med fantastiske naturverdier for framtida, og den må de benytte seg av! Dette er Norges mest verdifulle gjenværende skogområde, og området må vernes i sin helhet, sier Gjærum.

SFL

13

Unatur Espen Mork Dahl er født 15.11.1978 og bor i Oslo. Han er frilansjournalist/fotojournalist med arbeider publisert i flere av Norges største magasiner og aviser. Også publisert i enkelte utenlandske medier.

Unatur er et fotografisk prosjekt som setter fokus på den menneskeskapte verdens overtagelse av den naturlige. Ofte har jeg opplevd at det som skal bli vakre komposisjoner fra naturens herlige landskap, ikke lar seg gjennomføre ordentlig fordi menneskeskapte og

14

unaturlige gjenstander, hindrer. Vår teknologi og vårt overdrevne behov for ekspansjon har bekjempet skoger, hav og til og med himmelens atmosfære. Over alt hvor vi snur oss, er vi. Ideen bak Unatur er å få oss til å tenke oss om. Til å legge merke til hva vi gjør mot det naturlige, og dermed også mot oss selv. Ønsket med å lage en fotoserie, der jeg kombinerer det menneskeskapte med det naturlige på en estetisk måte, er å åpne menneskets øyne for hvordan vi behandler og omskaper den verden vi lever i.

15

Dyr ryddesjau Det er ikke bare i kjøttdisken maten er farlig. Det advares mot å spise fisk fra 31 norske fjorder. Nå skal regjeringen rydde opp.

Tekst: SOLVEIG FIRING LUNDE, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

I

disse dager ryddes det opp i forurensningen i Oslo havn. Det er på tide, og forhåpentligvis er dette starten på en lang rekke miljøprosjekter langs norskekysten. Miljøgifter finnes både i naturen og i produkter, både brukbare og kasserte. I tillegg kommer det stadig nye miljøgifter i forbruksprodukter. Natur og Ungdom har i flere år jobbet for opprydning i norske fjorder og havner. De siste årene har opprydding av miljøgifter blitt et av forurensningsmyndighetenes satsningsområder, og nå lages det planer for opprydding flere steder i landet. Dette er en viktig og etterlengtet satsning, men fremdeles gjenstår svært mye før kysten er rein.

Skumle miljøgifter

Gifta langs norskekysten kan føre til skader som kreft, redusert fruktbarhet og forstyrrelser på immunforsvaret og hormonsystemet. Typiske trekk ved miljøgifter er at de er skadelige selv i svært små doser, de brytes veldig sakte ned og hoper seg opp i næringskjeden. At giftene hoper seg opp i næringskjeden betyr at de lagres i fett eller muskler og overføres fra bytte til bytte-eter. Resultatet av dette er at de dyrene som befinner seg på toppen av næringskjeden ofte har et skremmende høyt nivå av miljøgifter i kroppen. Det er fremdeles mye vi ikke vet om miljøgiftenes effekter på mennesker og dyr, men vi vet allerede mer enn nok til å ta problemet på alvor.

Gift i maten

Hver dag virvles gift i norske fjorder opp av båter og annen havneaktivitet. Problemet med miljøgiftene vi finner i de forurensede sedimentene (mudderet), er at de sprer seg til mennesker, dyr og nye områder. På denne måten fortsetter gammel forurensning å være et stort miljøproblem. I 31 av fjordene er forholdene så ille at myndighetene advarer mot å spise fisk, fiskelever og/eller skjell. For

16

{ kronikk }

å stanse spredningen av gift fra sedimentene, må det ryddes opp. Dette kommer til å bli dyrt, men er nødvendig for at vi alle skal få en så giftfri hverdag som mulig.

Opprydningsplaner

Bondevik II-regjeringen foreslo i sin tid å lage fylkesvise tiltaksplaner for forurensede fjord- og havneområder. Forurensningsproblemene varierer fra fjord til fjord, og løsningene må derfor skje lokalt. Etter først å ha kartlagt 29 områder grundig, ble det bestemt at det skulle lages tiltaksplaner for de 17 mest forurensede. Disse planene presenteres i løpet av våren 2006, og er et viktig skritt i riktig retning, men er ikke i seg selv noen løsing på miljøgiftproblemet.

Lokale miljøløsninger

For at vi skal få til opprydding i så stor skala som er nødvendig for å stanse spredningen, er det avgjørende at vi klarer å finne gode lokale løsninger.

Den helhetlige oppryddingen i Oslo havn er et eksempel på hvordan dette kan løses i praksis. Her har Oslo Havn, Statens vegvesen og Oslo Kommune i samarbeid laget et prosjekt for mudring og deponering av forurensede sedimenter. Statens forurensingstilsyn (SFT) bidrar også med penger til oppryddingen. Natur og Ungdom er glade for at oppryddingsprosjektet i Oslo havn endelig er i gang, og forventer at oppryddingen vil etterfølges av en rekke oppryddingsprosjekter langs norskekysten.

Fagre løfter fra Soria Moria

Den rød-grønne regjeringen har uttalt at miljøgifter skal være et satsningsområde. I Soria Moria erklæringen legger de lista høyt for årene fram til neste valg. De skriver at regjeringen «vil gjennomføre en storstilt opprydding etter gammel industriforurensing i fjordene våre». Både SV og AP har dessuten tidligere ønsket at oppryddingen skal være gjennomført i løpet av de nærmeste årene. Dette skjedde under stortingsbehandlingen av Havmiljømeldingen i 2003, hvor de to partiene sammen kom med følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen i løpet av 2003 presentere en opp-

trappingsplan som gjør det realistisk innenfor en tiårsperiode å fjerne PCB- og tungmetallholdige sedimenter fra norske havner og fjorder.»

Spleiselag

Dette er ambisiøse og gode mål. De er imidlertid null verdt hvis de ikke resulterer i en mangedobling av bevilgningene til opprydding over statsbudsjettene de kommende årene. I Soria Moria-erklæringen står det at oppryddingen skal finansieres av et spleiselag hvor både forurenser og myndighetene deltar. At også forurenseren skal betale, er et viktig prinsipp som Natur og Ungdom støtter, men lokale og nasjonale myndigheter vil uansett måtte ta en vesentlig del av regningen. Dette skyldes at forurenseren i mange tilfeller ikke vil ha mulighet til å delta, enten fordi bedriften er nedlagt, den har for lite penger eller fordi det er vanskelig å vite hvem som faktisk er ansvarlig for utslippene.

Trenger milliarder

SFT har tidligere anslått at oppryddingen kan komme til å koste mellom 10 og 50 milliarder norske kroner, med 25 milliarder som mest realistiske anslag. Hvis vi tar utgangspunkt i at oppryddingen vil koste 25 milliarder, og at staten må regne med å betale halvparten av dette, står vi igjen med 12,5 milliarder. På statsbudsjettet for 2006 satte regjeringen av i overkant av 90 millioner kroner til oppryddingstiltak. Hvis bevilgningene fortsetter på det nivået, vil det ta nesten 140 år før Norge har ryddet opp i de gamle syndene.

Budsjettet bestemmer

Hvis ikke regjeringen følger opp de fylkesvise tiltaksplanene med en mangedobling av bevilgningene, kan planene fort havne i en skuff. Da får vi ikke gjort noe med forurensningen, og fjordene vil fortsatt være forgiftede. Det gjenstår å se om de rød-grønne leverer det krafttaket de har lovet for å rydde opp, og en del av svaret får vi i statsbudsjettet til høsten. I mellomtiden spres gift som skader mennesker og miljø hver dag, da er 140 år lenge å vente.

Fjorder og havner langs hele norskekysten er forurenset av miljøgifter.

NĂĽ skal det ryddes opp, men til det trengs det milliarder

{ kronikk }

17

Tekst: HANNA ØSTBY STUB Ill: HARALD FRØLAND

Sjørøverskipene seiler tett i Barentshavet om dagen. Den som kaprer oljen kan bade i gullpenger og helle i seg ei kagge med rom om dagen.

Men noen av piratene er verre enn andre. De verste er kanskje de som gjømmer seg bort på støvete kontorer og lar andre ta seg av skattejakta. Klipp dem ut, lim dem inn på skuta midt i bladet og la dem gå planken!

Navn: Gunnar Berge, direktør i Oljedirektoratet (OD).

OD har som oppgave å sørge for videreutvikling av petroleumssektoren, med andre ord at det leites og bores etter mest mulig olje.

Fortjener å gå planken fordi mannen (som ikke kan tenke seg ei mer langsiktig næring enn olje- og gassindustrien) har aldri vært redd for å komme med drøye påstander som kan fremme oljeboring sjøl i de mest sårbare havområdene.

Seinest i januar prøvde han seg med at det ikke er mulig å stoppe utvinning på Goliat-feltet i Barentshavet fordi oljeselskapet ENI har funnet olje der under leiteboring. Statsminister Stoltenbergs svar sier kanskje sitt: «Gunnar Berge er en hyggelig fyr, men det er regjeringen som bestemmer.»

Og når sjefen har sagt sitt er det bare å rette på den sorte lappen, heve hånda og si: Aye aye, captain! Ikke dermed sagt at vi bør stole på kapteinen heller...

18

Navn: Gunnar Gjerde, ekspedisjonssjef i Olje- og Energidepartementet (OED).

OED har det øverste ansvaret for landets olje- og energipolitikk. Det er de som bestemmer hvor det skal bores og ikke bores.

Fortjener å gå planken fordi: Har siden Olje- og Energideartementets opprettelse tydelig hatt som sitt fremste mål å sørge for at oljenæringa får bore mest mulig i Barentshavet, uavhengig av om det er styrbord eller babord side som sitter på toppen i departementet. Politikere kommer og går, men Gunnar Gjerde består, kan man med rette si. Da politikerne bestemte at de skulle lage en forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet, sa Gjerde: «Departementet skal være pådriver for å få gjort dette så fort som mulig.» Og splitte mine bramseil! Der gikk det fort i svingene, ja! Barentshavet ble åpna for leiteboring fortere enn noen rakk å si saksbehandling.

Navn: Landsorganisasjonen (LO) LO er landets største arbeidstakerorganisasjon, er talerør for hundretusenvis av nordmenn og jobber tett opp mot forurenserne i Arbeiderpartiet.

Fortjener å gå planken fordi: LO ser på det som sin oppgave (på vegne av Den Vanlige Arbeidstaker) å presse regjeringa til å utvinne oljen så fort som mulig og overalt der det er mulig. «Regjeringspartiene må ikke gå inn på politiske kompromisser som det ikke er faglig grunnlag for. Det må ikke bli varig vern av noen områder», uttalte nylig nestleder Roar Flåthen. LO har gitt statsministeren beskjed om at både Lofoten og Barentshavet må åpnes, og mener tydeligvis at de kan kreve såpass. De har jo både kjøpt og betalt for valgseieren til sine venner, kraftsosialistene. Mye tyder på et hastig mytteri fra LOs side hvis kravet ikke blir innfridd.

19

20

E G

NATUR OG M O D G I N U D NÅ!

E R E LOBB J I Redaksjonssekretær i Putsj Putsj er bladet du holder i hånda. Det er et ungdomsblad utgitt av Natur og Ungdom. Redaksjonen holder til i Oslo, på Natur og Ungdoms hovedkontor.

Putsj søker ny redaksjonssekretær fra sommeren av.

Som redaksjonssekretær er du den eneste heltidsarbeidende i Putsj. Det betyr at du har ansvaret for den daglige kontakten med freelancefotografer, trykkeri, annonsebyrå, medlemsregister, nettutvikler, abonnenter og den frivillige redaksjonen som består av 10 skribenter. Sammen med frivillig redaktør og en grafisk formgiver i halv stilling, er du ansvarlig for å skrive, skaffe, redigere og sette sammen stoffet i Putsj.

Eller man kan si det på den morsomme måten: Som redaksjonssekretær får du breie deg på 48 sider, fem ganger i året. Du får lage det alle medlemmene i Natur og Ungdom får i posten, og når ut til mange tusen lesere. Dette året arrangerer vi dessuten flere skrive- og fotokurs for framtidige frivillige i Putsj.

Som redaksjonssekretær er du ansvarlig for gjennomføringa av dette prosjektet og får etter hvert gleden av å høste fruktene; en skokk nye skribenter og fotografer. Dessuten får du reise mye, møte mange folk, skrive reportasjer, 14 124 kr kroner før skatt i måneden.

Fristende? Det bør det være. Vi ser etter en person som er motivert til å skrive og som kan motivere andre. En som er både oppfinnsom og strukturert.

En som gjerne har erfaring med å lage blad fra før.

En som har lure tanker om hva som bør stå i Natur og Ungdoms medlemsblad.

Send oss en søknad (gjerne med skriveprøver) til adressen nedenfor. Du starter i jobben i midten av juni. Du får opplæring.

Vil du vite mer? Ring Ingeborg Aarsand på 23 32 73 23.

Regionsekretær

Natur og Ungdom har to ledige stillinger som regionsekretær fra sommeren, en med arbeidssted i Tromsø og en med arbeidssted i Trondheim. Som regionsekretær er ditt overordnede mål å trekke nye aktive inn i NU, først og fremst gjennom mye reising og foredrag på skoler. I tillegg har du ansvar for å føre regnskap og drive økonomiarbeid, og du har praktiske oppgaver i forbindelse med seminarer som fylkesstyret arrangerer.

Som regionsekretær må du være engasjert og omgjengelig. Siden jobben innebærer mye reising, er dette noe du bør synes er gøy. Du vil både arbeide sammen med regionsekretærene i resten av landet, sammen med fylkesstyrene i din region og på egen hånd. Jobben krever derfor både at du kan jobbe selvstendig og at du har gode samarbeidsevner.

Alle kan søke på stillingen. Vi blir sammen enige om når du starter. Sammen med de andre regionsekretærene følger du en regionsekretæropplæring en uke i løpet av sommeren. Lønna er 10 593 kr brutto i måneden.

I søknaden skriver du hvilke tanker du gjør deg om jobben. Legg ved CV.

Ikke nøl med å ringe oss hvis du lurer på noe: Ingunn (organisasjonssekretær): 48 03 80 99 eller ingunn@nu.no Kjersti (regionsekretær Tromsø): 48 991 9 18 eller kjersti@nu.no Ole Magnus (regionsekretær Trondheim): 41 50 08 94 eller olem@nu.no

Daglig leder

Som daglig leder har du ansvaret for ledelse og oppfølging av sekretariatet, organisasjonens økonomi og den daglige administrasjonen. Du vil få en utfordrende og spennende jobb i et ungt og vitalt kontormiljø.

Vi søker deg som er ansvarsfull og nøyaktig og har lederegenskaper. Du har interesse for økonomisk styring, er engasjert i miljøvern og jobber godt både alene og i gruppe. Administrativ erfaring og organisasjonserfaring er en fordel. Søkere under 25 år vil bli prioritert.

Stillingen er en 100 prosent-stilling og lønnen er 14 124 kr per måned. Tiltredelse skjer fortrinnsvis i løpet av juni. Det vil bli gitt grundig opplæring og oppfølging. For mer informasjon eller spørsmål kontakt leder Bård Lappegård Lahn eller daglig leder Randi Alsos på telefon 23 32 74 00 eller e-post randi@nu.no.

Søknadsfristen for alle jobbene er 1. mai, og ansettelse skjer på landsstyremøtet 21. mai. Alle søknader (m. CV) sendes: Natur og Ungdom ved Randi Alsos Postboks 4783 Sofienberg 0506 OSLO

Ville du invitert denne gjengen i bursdagen din?

KLOVNER I KAMP Tekst: INGEBORG HUSBYN AARSAND Foto: THOMAS REISÆTER

Med kamuflasjestoff og røde neser fungerer klovnearméer som ikkevoldelige buffere på store demonstrasjoner i Europa. Nå finnes de i Norge også. Kristine Nybø er en av initiativtakerne til Klovnearméen i Oslo. Hun synes Carl I Hagen er Norges største klovn.

– Hvorfor har dere valgt klovneri som aksjonsform?

– Det starta med at vi var på G8-toppmøtet i Skottland i sommer. Der var det mange klovner fra den engelske klovnenegruppa Cirka. Vi syntes de var et bra supplement til demonstrasjonen. Klovnene spilte en konstruktiv rolle med å løse opp stemninga. Ved å være morsom kan man få fram noe alvorlig. Klovnene setter spørsmål ved ting

22

{ aksjon }

man tar for gitt, for eksempel store politioppbud på aksjoner.

– Hvor går grensa for en klovn på aksjon?

– Klovner skal bidra til en positiv stemning. En klovn kan godt ape etter politi og militære, den kan også godt la være å etterkomme ordre. Blir en klovn angrepet, kan den gjøre passiv motstand.

Jeg har inntrykk av at ordensmakten synes det er greiere med demonstranter som slår, enn klovner som klovner. Det er uvant for politiet å forholde seg til dem. Mange vet ikke hvordan de skal reagere. På en demonstrasjon i vinter lurte politiet på hvorfor vi hadde kledt oss ut i militærklær. Da svarte vi at vi syntes de tok seg så godt ut i uniform at vi ville prøve selv også.

–Det finnes både triste og glade klovner. Hvilken type er dere?

– Vi er litt forskjellige, tror jeg. Noen er veldig entusiastiske, selv er jeg en trist klovn. Vi er jo opptatt av alvorlige saker, kjernekraft for eksempel. Vi går ikke i barneselskap.

– Er det noen som ikke liker klovnestrekene deres?

– Under G8-møtet var Bono og Bob Geldof de store heltene i media. Men de likte ikke klovnene.

«You are a bunch of losers» var reaksjonen fra

Geldof i avisene. Jeg synes Bob Geldof er en like stor klovn, en nyttig idiot for G8.

– Hvordan finner man sin indre klovn? Noen spesielle øvelser du vil anbefale?

– Jeg vil anbefale at man jobber i en gruppe med flat struktur. Bytt på hvem som bestemmer hvordan man marsjerer. Sy din egen uniform som du trives i. Bruk symaskin, fantasi og litt kamuflasjestoff.

– Hvem er Norges største klovn?

– Sånn ufrivillig?

– Ja. – Hm. Det er mange kandidater. Den største klovnen er nok Carl I Hagen, men det er jo noe han er klar over selv og som han spiller på. Han er god til å si to motstridende ting samtidig, og så har han jo et framtredende neseparti…

Kristine og de andre klovnene øver på Hausmania kulturhus i Oslo. Håpefulle klovner i hovedstaden kan sende en epost til klovnearme@yahoo. com Hvis noen har lyst til å starte klovnearméer andre steder, har ikke klovnearméen i Oslo noe imot det. Kristine anbefaler en viss kjøttvekt, minimum fem personer trengs for å være en armé.

Fornøyd?

Regjeringen vil bore etter olje i Barentshavet. Politikerne ber oss være fornøyd med at det ikke ble verre.

Tja, hvorfor ikke?

Tekst: BÅRD LAHN, leder i Natur og Ungdom.

Jeg er ikke en vanskelig fyr. Det skal ikke all verdens til for å gjøre meg glad. Likevel er jeg sint på regjeringspartiene. Gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet har de åpnet mesteparten av havområdene i nord for risikabel og forurensende oljevirksomhet.

Ingen områder blir varig oljefrie, og selv i de delene av Barentshavet som regjeringen verner midlertidig, deles det samtidig ut leteområder til oljeselskapene. SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet kjører glatt over miljøvernere og fagfolk som advarer mot å slippe oljeindustrien til i viktige naturområder. De synes det er helt OK at oljeselskapene får fortsette å øke Norges klimagassutslipp i rekordtempo.

sekund på at Siv Jensen personlig ville gjort det av med hele Finnmarks bestand av lomvi, om hun bare trodde det var penger å tjene.

Så da bør jeg kanskje være fornøyd? Vi som synes det er viktig å ta vare på miljøet burde kanskje rett og slett kose oss, nå som SV sørger for at det ikke går så gæli som det ellers ville gått.

Miljøproblemene er store, men de kan løses. Det er derfor jeg jobber med miljøvern. Vi kan verne de viktigste havområdene våre mot oljevirksomhet. Vi kan satse på energikilder som ikke slipper ut klimagasser. Vi kan skape tusenvis av fornybare arbeidsplasser og gjøre oss mindre avhengig av oljeindustrien. Jeg tror alle - med mulig unntak av Siv Jensen - ønsker seg det. Det er den rette veien å gå.

Flaks, da, at Jens Stoltenberg har lovet «ny kurs» her i landet. Det hadde vært noe: Å sette miljøet foran oljefondet. Å si nei til en næring som aldri før har fått nei fra politikerne. Å verne områder mot oljevirksomhet. Det ville vært å gå i riktig retning, et bidrag til å løse miljøproblemene.

Denne muligheten kaster regjeringen fra seg når den åpner for storstilt oljevirksomhet i Barentshavet. Når løsningene på miljøproblemene finnes, kan vi ikke tilgi politikere som nekter å bruke dem. Det holder faktisk ikke å unnskylde seg med at vi ikke går like langt i feil retning som vi ellers ville gjort.

Framtida fortjener bedre.

Uten oss, sier Kristin Halvorsen. Uten oss ville Høyre og Fremskrittspartiet sørget for at planen ble enda verre. Det er nok riktig. Jeg tviler ikke et

Fem om oljeboring på Røst: Hva synes du om oljenæringas planer om oljeboring her ute?

Sanne, 14 – De kan ryke og reise!

Her er det jo veldig viktig med fiske. Olje ødelegger havet.

Far Ulriksen – Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal ta opp oljen nå. Oljeprisen går jo uansett opp. Hvorfor kan den ikke spares i sjøen i stedet for å spares på i oljefondet?

Ray, fyller 14 – Det går bra. Man kan ha begge deler, tror jeg.

Sønn Ulriksen – Jeg er ikke akkurat positiv. Det kommer, det spørs bare når. Det er med oljen som med oppdrettsnæringa: Det er storkapitalismen. Det går ikke an å stoppe den.

Tekst: SILJE HAUGLAND Foto: JO STRAUBE

Lise Lotte Henriksen, snart 15 – Dumt! Skjer det noe, blir hele greia ødelagt.

Havet, fisk og folk. Da må vi flytte langt bort. Det vil vi ikke.

23

«Før jeg ble aktiv i NU pleide jeg å lese i Putsj om sivil ulydighetsaksjoner og tenke at jeg aldri kom til å være med på noe sånt.»

26

Trygg trafikk Noen dager er luftforurensinga i Oslo like høy som i Mexico City.

Tekst: KARI KINN OG OLA INNSET Foto: ANDERS BONDEN

Redaktøren: Jeg bare bærer den kjegla her, så kanskje jeg kommer med på et bilde…

– Jeg føler meg litt psycho akkurat nå. Da jeg dro hjemmefra i dag tenkte jeg; – Hva i all verden driver jeg med nå egentlig?

Marie Grini er 21 år og fra Askim. Andre dager er Marie en helt vanlig student på Universitetet i Oslo, men i dag er ingen vanlig dag. Sammen med ni andre aksjonister fra Natur og Ungdom (NU) skal Marie snart sperre av riksvei 4 i trafikkmaskina i Bjørvika, midt i Oslo sentrum. Så skal hun bli arrestert av politiet, før hun etter tre timer på glattcelle vil bli sendt hjem med en bot på 3000 kroner.

Det er tidlig, tidlig om morgenen. Ute er det bitende kaldt, men inne hos NU er det varmt og lunt.

NU-leder Bård Lahn går gjennom planen for aksjonen: – To og to aksjonister henger opp varselskilt 500 meter fra aksjonsstedet, så går de tilbake til de andre og vi sperrer veien. Når begge sperringene er satt opp ringer vi politiet. Marie følger nøye med på planene, hun ser forventningsfull ut. Selv om Bård er leder av NU er han ikke leder av denne aksjonen: – Alle som er med på aksjonen tar avgjørelser om hvordan aksjonen skal foregå. Det finnes ingen leder, alle som er med har tatt et standpunkt og gjør dette av fri vilje.

Stemningen er overraskende avslappet. Det er ikke første gang NU skal bryte loven med vilje for å kjempe for en sak de tror på. Men det er første gangen Marie skal gjøre det.

– Før jeg ble aktiv pleide jeg å lese i Putsj om sivil ulydighetsaksjoner og tenke at jeg aldri kom til å være med på noe sånt. Men etterhvert har jeg blitt med mer i studentlaget til NU i Oslo, og nå tar jeg skrittet helt ut og blir med på aksjon!

Stemningen blir mer nervøs når vi går ut i kulda og legger kursen mot Bjørvika. Vi stopper ved Hotel Opera for en siste briefing. Himmelen er mørk, mørk blå og Marie er tydelig spent.

Eksosen ligger tjukt i lufta i det Bård ønsker lykke til og aksjonen er i gang.

Marie har satt opp et falsk varselsskilt 500 meter fra trafikkmaskina med påskriften: «Oslo sentrum stengt pga. livsfarlig luftforurensing.» Det begynner såvidt å lysne, og med adrenalinet pumpende setter Marie kursen bort mot selve aksjonsstedet. Aksjonistene stopper bilene og setter opp kjegler som dirigerer trafikken tilbake til rundkjøringa slik at ingen kan ta av til riksvei 4. Marie skynder seg ut i veien bak de de nylig oppsatte kjeglene og sammen med to andre aksjonister løfter hun et banner: «Bilen kveler byen!»

27

Dødsangst

«Når noen roper homse etter meg så tar jeg jo ikke det så veldig alvorlig.»

Mange flere enn før får luftveissykdommer som astma og allergi.

– Luftforurensning er en av årsakene, forteller Heidi Andresen, nestleder i Norges Astma- og Allergiforbunds Ungdom (NAAFU).

Hun ikke astma selv, men hun vet hvordan et anfall arter seg. Og at det kan utløses av forurenset luft.

– De som har astma, forteller at det snører seg sammen i brystet. Noen kan bli blå på leppene og fingertuppene. De snakker om dødsangst, om frykten for å ikke få i seg luft. Det er ganske jævlig å leve med astma, tror jeg, sier Heidi.

Men allergikere, som henne selv, har det heller ikke nødvendigvis enkelt. I fjor måtte hun bruke beisemaske hver gang hun gikk forbi en bensinstasjon på vei til jobb. Hun reagerte på eksosen fra alle de rusende bilmotorene.

– Jeg fikk hodepine og ble kvalm. Lufta kjentes tjukk og grøtete, forteller Heidi.

De fleste som har astma, kan leve et normalt liv hvis de medisinerer seg riktig. Men ikke alle. Når NAAFU arrangerer samlinger i Oslo og Trondheim, er det alltid noen som ikke kan være med. De tåler ikke lufta i byene.

– De får ikke vært med på så mye sosialt og kulturelt. Det får store konsekvenser for dem at de ikke kan være i tettbygde strøk, sier Heidi Andresen.

Luftforurensning

• •

En liten og lett aksjonist gjør seg tung.

• • • •

Kaoset er totalt, det tutes og kjeftes og langfingre er ivrig i bruk. Noen går til og med ut av bilen og forsøker å fjerne aksjonistene med makt, andre prøver å kjøre over sperringene.

– Jeg skjønner jo at folk blir sinte hvis de kommer for sent til jobb eller noe, sier Marie.

Men i dag må de rett og slett komme en halvtime for sent, for denne veien er stengt.

– Nok er nok, bilen kveler byen og vi gjør den jobben vi mener politikerne burde ha gjort for lenge siden; begrenser antall biler i sentrum. Det kan kanskje virke litt ekstremt, men noe må gjøres for å få oppmerksomhet i denne saken.

Aksjonistene er ikke akkurat «top of the pops» i trafikken i dag, men Marie lar seg ikke knekke av ukvemsord: – Når noen roper homse etter meg så tar jeg jo ikke det så veldig alvorlig.

28

Veien har vært sperret i snart et kvarter. Færre biler på veiene og bedre kollektivtilbud er noen av kravene de formidler gjennom pressen som har begynt å dukke opp. Det lyner i blitzlamper, en radioreporter er på plass og det varer ikke lenge før Marie er på TV også.

– Beklager, men denne veien er stengt på grunn av livsfarlig luftforurensing. sier Marie bestemt til en oppgitt sjåfør.

Svaret er rimelig kontant: – Kom dere på skolen, drittunger!

Blålys skimtes i det fjerne. Marie ser ivrigere ut enn noen gang. Snart har det blitt helt lyst og politiet gir opp forsøkene på å overtale aksjonistene til å fjerne seg frivillig. Den klassiske politi-øvelsen «løfting av miljøvernere inn i ventende politibil» er i gang. Marie setter seg ned i veien. To uniformerte konstabler plukker henne opp og geleider henne inn i bilen. Marie holder roen: – Det er verdt det, jeg tror det.

Veitrafikk er den viktigste årsaken til luftforurensning i Norge.

Opptil 2200 nordmenn får forkortet levetid pga. Luftforurensning.

Forurensningsforskriften tillater 35 døgn pr år med overskridelser av grenseverdiene.

Allerede i februar hadde luftforurensningen i Oslo overskredet disse grenseverdiene flere ganger enn tillatt.

Staten har satt nasjonale mål for hvor lav forurensningen skal være i år 2010.

I dag lever rundt halvparten av Oslos befolkning med høyere forurensning enn dette. Det samme gjelder flere tusen mennesker i Bergen og Trondheim.

Kilder: SFT-rapporten Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning (2000), www.miljostatus.no, Norsk institutt for luftforskning.

Sivil ulydighet

Sivil ulydighet er en bevisst, ikke-voldelig, ulovlig handling gjort i åpenhet, som har som mål å påvirke samfunnsmessige eller etiske forhold som av deltakerne oppfattes som alvorlige. Det er altså handlinger som i det minste oppfyller fem krav: Åpenhet • Ikkevold • Lovbrudd • Alvorlig overbevisning • • Samfunnsmessig og/eller etisk siktemål Kilde: Den nødvendig ulydigheten (1998) av Åsne Berre Persen og Jørgen Johansen.

Fortalt til: LARS PETTER HOLM Foto: THOMAS NILSEN

Putsj har tatt et dykk i fotoarkivet, og vi har funnet mange godbiter.

En av dem er dette bildet fra en aksjon i Namsos. Putsj kan nå bringe to av aksjonistenes egne historier bak bildet.

Thomas Nilsen var fotografen bak bildet: – Det var på organisasjonsseminar i Namsos i 1988 eller 1989 at ideen om å markere frykten for spredning av laksesykdommer fra oppdrettsanlegg ble fanget. Seminaret var i seg selv ikke et fagseminar om laksesykdommer, men dette var tidlig i norsk oppdrettshistorie og de første utbruddene av Gyro hadde funnet sted. Mange av Norges beste lakseelver er i Trøndelag, og den lokale uroen blant lokallagene til Natur og Ungdom var stor. Hvordan skulle vi få oppmerksomhet om laksesykdommer noen knapt hadde hørt om? Markering på torget med løpesedler? Ringe lokalavisa? Skrive leserinnlegg med masse faguttrykk som ingen forstår?

Grete Thorsen, den gang aktivt medlem i Namsos NU, kan fortelle om stuntet – som fikk mye oppmerksomhet i etterkant: – Det var vel sen kveld på regionseminaret, og vi hadde brainstorming for hva slags aksjon vi kunne ha morgenen etter. En av ideene som kom opp var å korsfeste denne laksen. Vi var veldig enige om at dette var en spontan og strålende idé. Jeg husker godt at vi satt oppe hele natta og malte banner og trente på argumentasjon. Noen fikk snekret

sammen korset, og neste morgen bandt vi opp en laks på langsiden. Hele gjengen gikk ei rute i Namsos sentrum med banneret og den korsfestede laksen. Vi fikk mye oppmerksomhet i bybildet, og var ordentlig stolte av den kreative ideen vår.

«Vi var veldig enige om at dette var en spontan og strålende idé.»

Aksjonistene var opptatt av å bruke oppfinnsomme virkemidler: THOMAS: En av målsetningene med organisasjonsseminarene på 80-tallet var nettopp å ta i bruk kreativiteten for å få oppmerksomhet om miljøutfordringer. Å korsfeste en laks og gå gjennom gatene i Namsos ville i alle fall skape oppmerksomhet. Og oppmerksomhet ble det. Tanken bak korsfestelsen var vel at villaksen ville bli ofret i oppdrettshysteriets kjølvann. Både gjennom sykdommer i lakseelvene, men også som en følge av rømming.

men det føltes veldig lurt den gangen. Dette var mens jeg var ganske ny i Natur og Ungdom, og i hvert fall jeg tenkte at alt som kom fra NU var fantastisk og spennende.

THOMAS: De fleste i Namsosdistriktet var klar over viktigheten av å beholde elva Namsen som viktig lakseelv. At enkelte søndagskristne reagerte på laksen på korset var egentlig ikke noe uforutsett problem. Dermed ble det enda mer debatt om hvorvidt villaksen ble «ofret» eller ikke, og all debatt tjente i denne sammenheng saken. Laksekorsfestelen i Namsos ble starten på et grundigere arbeid i Natur og Ungdom omkring laksesykdommer og problemene med rømt oppdrettslaks. I Trøndelag ble det i etterkant arrangert fagseminarer, og jeg mener å huske at saken også ble fremmet på neste års påfølgende landsmøte til det som også den gang het «Miljøpolitisk plattform». Kreativitet er nøkkelen til oppmerksomhet, og oppmerksomhet er nøkkelen til løsningsorientert debatt. Og løsningen i laksesaken? Problemet er der fortsatt. Kanskje er det på tide å korsfeste en ny laks i Namsos.

At saken skulle skape debatt var et klart mål for aksjonistene. GRETE: Jeg vet ikke helt hvor lurt det var med sånne symboler som korsfesting, jeg,

29

Da Putsj ville ta bilde av en sparkende Are, nekta han og skyldte på kneskader.

Nå sparker han både høyt og hardt fra en radio nær deg.

Tekst: ELIN ØSTVIK Foto: HANNA PEDERSTAD

D

skjønte jeg at det var der jeg burde jobbe. et er en litt trøtt Are Sende Osen Etter en del skriving i Midt-Norges regionsavis, som kommer ut av taxien på NRK søkte Are i 1995 på sommerjobb i NRK Petre. Som Tyholt, ti minutter før vi har avtalt han ikke fikk. I hvert fall ikke med en gang. å møtes.

– Jeg var blakk og sur, og sutra og klaga fælt. Så – Har du venta lenge? Jeg hadde var det en det en i Petre som fikk med seg det da, glemt av det her jeg. Går det greit om du blir med og så trengte de visst en som visste litt om ting som inn på kontoret en snartur? Jeg må bare sjekke litt foregikk i Trondheim, uten nødvendigvis å ha så mail og ta noen telefoner. mye radioerfaring. Jeg ble ansatt for ti dager. Tusen Are er tilbake i Trondheim etter noen dager med kroner dagen. Da var den sommerferien redda.

BBC-besøk og rangel i London. Han roper hei og takk for sist til de fleste i Petre-gangen. Når du Så var Are inne i NRK-systemet, leser dette er han tilbake på eteren «Jeg var forelska i ei jente en og der har han holdt seg. Vi har og. Osenbanden is on the air. gang, og gjorde hele tida det fått høre den skingrende stemjeg trodde hun ville like. Men men i gamle Petre-programmer Egentlig var det aldri radiomann som Opptur og Transit, Espen da blir du ikke interessant.

Are skulle bli. Etter siviltjenesten Thoresens XL, og Bare Are. Det Ingen blir forelska i sånne. studerte han litteratur ved univervar imidlertid Petre-flaggskipet Du må være deg sjøl!» sitetet i Trondheim, og planen var Are og Odin som for alvor brakte å bli forfatter eller litteraturforsker. den frittalende trondheimeren ut til det norske folk, – Jeg så for meg at jeg skulle sitte på et kontor og det er nok det suksessfulle samarbeidet med for meg sjøl, skrive bøker og jeg veit da faen, sier Klaus Sonstad alias sauebonden Odin Jensenius Are. som må ta på seg skylda for at Are er den personen Slik ble det ikke. Det hadde seg sånn at litteradet er flest bilder av på veggen i NRK-resepsjoturstudenten skreiv for studentavisa Under Dusken. nen. Are og Odin er historie, men den som trodde Til et julenummer hadde han intervjuet et band. at også Are forsvant, må tro om igjen. Han er på Da redaktøren heller ville trykke et fiktivt intervju full fart ut av det gamle kontoret, og inn i et åpent med nissen, solgte Are saken sin til Adresseavisen. landskap han skal dele med den nye redaksjonen – De ga meg 750 kroner for intervjuet mitt. Da sin. Hva slags program er det de skal lage?

30

– Osenbanden skal være et aktualitetsmagasin. Et program der vi tar opp viktige ting som skjer. Vi har en gjeng med reportere som skal fly rundt, jeg er den som binder det hele sammen. Ankermannen, kan du si. Osenbanden skal være et program det er interessant å høre på, men det skal og være artig. Litt satirisk, litt sånn toungein-cheek, som det heter på engelsk, sier Are, og demonstrerer ved å putte tunga i kinnet.

Are er ivrig når han snakker om programmet sitt. Det er tydelig at han gleder seg til å komme på lufta igjen.

Ikke minst fordi han tror Norge trenger et program som Osenbanden.

– Media i Norge er så redd for å gå over hodet på folk. De er så redd for å miste lesere, at de skriver om sånt som alle kan forstå. Vi skal legge lista litt høyere.

Ikke fordi vi skal være så elitistiske og gå folk over hodet, men vi tror faktisk at folk er smarte. Vi skal være ei motvekt til tabloidhelvetet.

Are mener at humoren i Norge er alt for overflatisk.

Den sparker ikke i noen retning. Det har Are tenkt å gjøre. Og han sparker gjerne hardt. Da han og Odin var på lufta sammen, ble Are ofte oppfatta som den slemme og sinte, mens Odin var den godhjerta og milde bonden som av og til måtte glatte over de krasseste utsagnene til makkeren sin.

– Jeg er nok litt slemmere enn Odin, ja, det stemmer nok det. I hvert fall litt skarpere i kantene.

Are gliser. Det ser ikke ut som om han har noe i mot å bli kalt slem. Så blir han alvorlig et par sekunder.

– Når man er slem, må man være slem på riktig måte.

Ikke være slem med de som er svakere enn deg. Folk som ikke kan forsvare seg. Du skal ikke mobbe. Det var veldig viktig i Are og Odin, og det er noe jeg også skal ta med meg til Osenbanden. Men jeg skal bli enda skarpere mot de som fortjener det!

– Har du noen gang følt at du har gått for langt?

– En gang laga jeg en reportasje om ei dame som hadde mista papegøya si. Den hadde bare flydd ut av buret sitt. Jeg laga en skikkelig Tore på Sporet-reportasje om dette.

Are imiterer kollegaen med stemmen og tonefallet som kan få ei sirkusforestilling til å virke som en begravelse.

– Altså, folk flest gir jo faen i om en vilkårlig undulat eller papegøye har flydd sin vei, men hun dama var jo oppriktig lei seg. Og så kom jeg der da, og gjorde litt narr av sorgen hennes. Det var ikke så snilt.

Are spyr ut eder og galle på P3, hverdager mellom 16 og 18.

Are har et stort hjerte, sier vaktsjefen for Osenbanden, som kommer for å slå av en prat i kantina.

– Han er en veldig varm person. Ikke bare tøff bestandig. En veldig hyggelig fyr.

Are ser nesten blyg ut der han sitter. Han hevder å være en veldig beskjeden type, og det kan jeg faktisk tro på nå når han takker sjefen for komplimentet. Mange av de som bare har hørt Are på radio, vil nok derimot være av en annen oppfatning, både når det gjelder Ares be-

31

skjedenhet og hans hyggelige tone.

– Det har blitt noen reaksjoner, ja, noen runder i Kringkastingsrådet.

Det virker ikke som om Kringkastingsrådet har klart å legge noen demper på den blivende programlederen, og det blir neppe et problem med taushet i studio når Osenbanden går på lufta. Bandelederen har mye han vil si noe om. Jeg føler nesten at bordet vårt

i kantina på NRK er en talerstol på et politisk møte når Are setter i gang. Ingen andre ser imidlertid ut til å reagere, kanskje de er vant til det.

– Det er en del ting som ikke er som det skal i Norge. Fremskrittspartiet er landets største parti. SV og AP sitter der bare og klør seg i hodet og lurer på hvordan de kan bli som FrP. Politikerne bryr seg mer om hva velgerne vil ha enn hva de egentlig synes er de lure løsningene.

Are virker nesten litt sint. Han reiser seg litt opp i stolen, snakker fort og høyt.

– Jeg var forelska i ei jente en gang, og gjorde hele tida det jeg trodde hun ville like. Men da blir du ikke interessant. Ingen blir forelska i sånne. Du må være deg sjøl! Sånn er det med politikken og. Gi meg en politiker det er verdt å bli forelska i! Vi har jo Siv Jensen da, og hvem som tenner på henne, det skjønner jeg ikke, sukker Are oppgitt.

Så ser han alvorlig på meg.

– Siv Jensen, hun må være besatt av djevelen, hun.

Også statskirka får gjennomgå av den sjølerklærte ateisten.

– Legg ned alle kirker i Norge, og lag svømmehall i dem i stedet, utbasunerer Are. Etter en liten tenkepause modererer han seg litt, kommer til at de som vil betale for kirka sjøl godt kan få gjøre det, selv om det også finnes positive ting med statskirkeordninga.

– Men la oss i hvert fall slippe larmen fra kirkeklokkene klokka elleve på søndagsmorran. De som skal i kirka veit jo om det uansett, og det er ikke akkurat sånn at de skal våkne da. De har jo stått opp for lenge sia, og sikkert spist frokost og alt.

Are jabber seg fra det ene temaet til det andre, og Mr. Osen er ikke den som smører tynt på. Nå er det Forsvaret som får gjennomgå.

– Angrepet, burde de skifte navn til. Vil du gå i takt og uniform, være en liten brikke i et stort pusle-

32

spill, gjøre din lille oppgave og dø for Bush? Da kan du bli med der.

– Er du opptatt av miljøvern?

Are setter opp et lurt smil. Det ser ut som om han kan svare omtrent hva som helst. Litt som programlederen i Vil du bli millionær. En kollega som har slått seg ned ved bordet vårt trår til.

– Are ville aldri kasta ei flaske i naturen altså!

– Nei, men jeg kunne godt gjort det i byen, om jeg ikke fant ei søppelkasse.

Mannen som har stilt opp på både Miljøtreff mot gasskraft og studentrabatt på bussen-arrangement ler høyt, før han sier at joda, han er da litt opptatt av miljøvern.

– Det er mye som må gjøres. Hvor mange kjønn skal det være nødvendig at en isbjørn får? Jeg spiser økologiske egg, og er veldig glad i naturen. Har vært på toppen av Galdhøpiggen. Det hadde du vel ikke trodd? Jeg var på toppen av Galdhøpiggen og røyka hasj. Det var høyt, høhøhø.

Selv om Are alltid har betegna seg sjøl som radikal, og vært opptatt av det som skjer rundt ham, har han aldri vært aktiv i noen organisasjon. Nå har han imidlertid blitt med som passivt medlem i SOS Rasisme, og så Mållaget da, etter at han fikk en ærespris av dem.

– Det er sånn det funker, veit du. Gi meg en ærespris, og jeg melder meg inn tvert! Men det er radioen som er Ares arena.

Når jeg spør hva som ville vært hans favorittaksjon, er det kampanjer og sketsjer på radio han nevner. Sånn tror han at han kan påvirke.

– Du har en enorm påvirkningskraft når du er i media. Og når du er kjendis.

– Er du kjendis?

– Ja, jeg er nok det. Jeg skriver autografer til småungene, småjentene. Og så vil folk ta bilde av meg sammen med dem. Det er artig. Og så har jeg vært på kjendisnachspiel med Lise Karlsnes. Hun ville ikke ha autograf.

Are gliser. Jeg blir litt usikker på om han tuller eller ikke. Sånn er det ganske ofte. For eksempel da han ved Stortingsvalget i 2001 stilte som førstekandidat for Det Politiske Parti i Sør-Trøndelag, et parti som egentlig ikke mente noen ting, men skulle ha folkeavstemning over hver ting de skulle mene i Stortinget.

– Det var mest på fleip. Det var litt artig å se hvor mange som faktisk gadd å stemme på det. At vi i det hele tatt klarte å stille liste sier jo litt om hvordan du får makt som kjendis, sier han om partiet som hovedsaklig besto av norske komikere.

Selv om Are vil påvirke, hevder han at han ikke vil prøve å dytte på folk ei mening.

– Vi vil at lytteren skal tenke sjøl. For det med å tenke sjøl, det er faktisk veldig bra. Vi vil gi folk noe å tygge på. Og så håper jeg at folk tenker at «faen

«Legg ned alle kirker i Norge, og lag svømmehall i dem i stedet!»

«Når man er slem, må man være slem på riktig måte.

Ikke være slem med de som er svakere enn deg.»

Itj å tru at alt går til helvete, sier Are. Nå lager han radio som skal få oss til å tenke sjøl.

- dette var noe vi trengte». At det jeg gjør får betydning for samfunnsutviklinga. Og at jeg får meldinger som sier «å, jeg har vært så dum som har stemt FrP – takk for at du har opplyst meg. Jeg skal aldri gjøre det igjen.» Eller «Du er så lam i høvve. Vi FrP-ere er mennesker vi og.

Du er så lam altså, og skikkelig dom.»

der jo først.

Da jeg spurte dama i ekspedisjonen på NRK om hun hadde noe å si om Are, sa hun at han hadde beholdt barnet i seg. Det mente hun var bra. Are er enig.

– Jaja, det er det man må gjøre. Pass på å ikke bli voksen. Ha det artig mens du kan. Det er mye bra å finne på.

I to timer hver dag skal Are få oss til å gjøre oss opp tanker om et samfunn han mener sakte, men sikkert går i feil retning. Men når han vil gi ungdommen et godt råd fra en voksen mann på 35 år, sier han litt overraskende at vi ikke skal bekymre oss.

– Ikke tro at alt går til helvete. Det går som oftest bra.

Med det mener jeg ikke at man bare skal drikke og pule og ta dop, men vi må ikke være så engstelige hele tida.

Ha trua på deg sjøl, og ha det bra! Mitt mål med livet er å ha det fint med de jeg er glad i, den tida jeg er her.

– Er det noe spesielt du ønsker å få utretta?

– Jeg er veldig lite opptatt av å bli huska for noe. Det hører liksom vikingtida til, å skaffe seg et ettermæle.

Men jeg vil svømme med delfiner. Og dykke i saltstraumen. Og dra til Antarktis. Det trenger ikke å være sjølve Sydpolen, men kanskje Scott-Amundsen-basen. Hvorfor er det ikke omvendt forresten? Amundsen-Scott. Vi var

Are lager radio fordi han synes det er fantastisk artig.

Og så lager han radio fordi han vil si oss noe. Nå sier han at vi skal slutte å bekymre oss. At det går bra. Gjør det det? Trenger vi ikke å tenke på krig og sult og klimaendringer? Mannen som i over en time gladelig har slengt ut skarpe replikker til både det ene og den andre, klør seg i håret og prøver nesten å vri seg unna.

– I hvilket perspektiv snakker vi om?

– Sånn i det hele tatt. Går det bra?

– Jeg veit da faen. Nei, egentlig tror jeg det går til helvete. Igjen blir jeg usikker på om Are mener det han sier. Er det håpløst, og ingen vits i å prøve å gjøre noe med verden? Da kommer jeg på noe Are sa om forbilder.

Han sa at forfatteren Kurt Vonnegut var en av dem han så mest opp til. Hvorfor? Fordi alt gikk til helvete rundt ham– men han mista ikke motet for det.

33

Sko som sparkar

Nye sko til våren? Kva med ein sko som er miljøvennlig, anti-merkevare, anti-globalisert, utnyttingsfri, fagforeningsprodusert, vegetarisk?

Det er ein ting eg aldri har skjønt med Blackspotsneakers, og det er kvifor den heiter blackspot. Jo, swooshen til Nike er bytta ut med ein prikk, men dei er som ein ser heilt snøkvite. Bortsett frå det, er eg heilt med. Sålane er laga av gamle bildekk. Skoane er av hamp og er sydd av fagforeningsorganiserte arbeidarar i Portugal. Når du kjøper eit par Blackspotsneakers blir du automatisk aksjonær i The Blackspot Anticorporation og får rabatt på seinare sko-par. Ikkje er dei så dyre heller, og dei ser feite ut. Kva meir kan ein forvente av ein sko? Jo, som fotgjengar i Bergen skulle eg kanskje ynskje dei var vasstette. Men noko får ein ofre.

Det er sjølvsagt reklamejammarane i Adbusters som står bak skoane som gjer skoshopping til politisk handling. På www.adbusters.org kan du beundre og bestille (dessverre fins det ikkje nokon forhandlar i Norge som sel skorne). Blakk, seier du? Teikn ein raud sparkeprikk på dine slitne, last-season conversesko og send inn til Adbusters, så er du med i trekninga om eit gratis par blackspotsko.

SH

Koooonkuuuuuurranse!

Jubileumsgutter

Svartlamonittene i Motorpsycho er ute med nytt album, Black Hole/Blank Canvas, etter fire år i stillhet. 22. april spiller de i hjembyen Trondheim, og 26. april blir det jubileumskonsert med brask og bram på Rockefeller (18 år på begge).

RBS Bent og Snah på Fenka, Levanger, 1991.

Foto: Erlend B. Havdal.

Anti-klimaks av Siri Pettersen:

Gjett hva som er på Elle magazine sin topp ti «cool, new things» for 2006? A) Cowboy-stil, B) Lipgloss, C) Atomkraft.

Gratis sminkepung til de ti første som svarer riktig. Send SMS, kodeord «Hold_dere_til_ sminke_og_klær_brødhuer!» til 2006.

Gladsak på det internasjonale atomenergibyråets møte Lykke til! i Wien i februar

Supper og drap fra Thailand

Under filmfestivalen i Berlin i februar hadde Pen-ek Ratanaruangs nyeste film Invisible Waves premiere.

Dette er foreløpig den siste i en rekke nye thailandske filmer som har fått oppmerksomhet og satt Thailand på filmkartet.

Siden 1990-tallet har Asia vært stedet å se til for ny og vital filmkunst. Likevel tar det tid før de mest spennende filmskaperne blir tilgjengelige utenfor de internasjonale filmfestivalenes arena. Heldigvis har DVD-markedet ført til bedre tilgjengelighet for smalere film og innimellom dukker også noen filmer opp på ordinære kinoer. Thailand er foreløpig siste landet ut på listen over nye land vi kan bli kjent med på norske kinoer.

Pen-ek Ratanaruang er et navn det kan ta tid å venne seg til å uttale. Likevel kan det være verd å merke seg, for han ser ut til å være den av de nye thailandske regissørene med størst potensial til å nå ut til et større publikum. Han debuterte i 1997 med filmen Fun Bar Karaoke, som fikk oppmerksomhet på Berlin filmfestival, og fulgte opp med 6ixtynin9. Denne thriller-komedien fikk bredere kinodistribusjon i vesten og er mulig å få tak i på DVD. Likevel var det først med Last Life in the Universe (2003), at det endelige gjennombruddet for Ratanaruang kom. Dette er en visuelt vakker film om en-

34

somhet. Mengden med underfundig humor kan få tankene til å gå i retning av en slack Jim Jarmusch.

Denne blandingen var nok noe av grunnen til at den fikk norsk kinodistribusjon. Filmens visuelle stil er preget av drømmeaktige bilder som fanger hovedrolleinnehaver Tadanobus ensomhet og følelse av å være fremmed for alt han foretar seg. Fotograf på filmen var Chris Doyle – mest kjent for filmene til Wong Kar-wai, som In the Mood for Love.

Doyles kameraarbeid er også en av de største gledene ved Invisible Waves. Igjen spiller Tadanobu hovedrollen og igjen er det en film fylt av stemninger, tankefulle karakterer og merkelig humor. Det er et gangsterdrama hvor karakterene er mer opptatt av å diskutere moral og å lage gode supper enn å ta livet av hverandre. Filmen har et langsomt tempo som vektlegger kvalene til Tadanobu etter at han har drept sin elskerinne - et oppdrag for sjefen sin, hennes mann. Det er som om han har punktert en amerikansk gangsterfilm og man må venne seg til filmens rytme og karakterenes nølende søken gjennom livet.

Ratanaruangs filmer anbefales for alle som er nysgjerrige på film – og på nye filmkulturer og stiler.

Invisible Waves er klar for norske filmfestivaler til høsten og får kinopremiere i løpet av 2006. ØSR

SURF´S UP! Filmfrik? Kulturplukk hjelper deg www.imdb.com «Earths biggest movie database» proklameres det så stolt på imdb sin forside. Og som bruker kan man faktisk nikke bekreftende til dette.

Finner du ikke det du trenger om film og tv her, leter du høyst sannsynligvis etter obskur science fiction med levende drager i hovedrollene, produsert i Malaysia for over hundre år siden. www.filmweb.no Hva er vel hjemmekino sammenlignet med lyden av knasing i godteposer og mobiltelefoner i knuskmørket.

På filmweb kan du bestille billetter til alle landets kinoer. Popcornspisende bergensere, alvdølinger og tryslinger er innen rekkevidde. www.filmarkivet.no Gidder du ikke gå på kino, og ikke en gang til den lokale filmutleieren, kan du alltids ta en tur innom denne nyvinningen.

Utvalget har stadig blitt bedre siden den storstilte oppstarten for noen år tilbake. Har du gått glipp av norske klassikere som At dere tør, Operasjon cobra og Bedre enn sitt rykte, er filmarkivet stedet for deg.

TBS

Promobejbs

Utgangspunktet for begrepet er pene jenter i 20 års alderen på luselønn. I løpet av de siste årene har de fått konkurranse av promoboys som er tilsvarende pene gutter i samme alder med samme luselønn. Jobben til alle disse vakre menneskene er å promotere dagens populærmusikk.

De store plateselskapene har gjerne mange promotionfolk på lønningslista, så promobejbsa bare trenger å konsentrere seg om ett felt.

En tar seg for eksempel av å få singlen inn på A-lista til P3, mens en annen fikser intervju med VG Helg.

Ordet promobejb blir som regel brukt av pene menn i dress som setter seg selv høyere enn noe annet. Desverre for promobejbsa, er det som regel disse mennene som styrer hele plateselskapet, så om det ikke skulle være ille nok å ha luselønn og bli kalt promobejb må du også leve med heslige kommentarer fra pene menn i dress.

Built to Spill Jobben er ikke vanskelig å få, EMI, BMG og Universial har mange avdelinger for promotion, hvis du sikter deg inn på denne karrieren er sikkert ikke et par år på BI dumt å ha. En innsmigrende telefonstemme er gull verdt, og er du god på å huske navn bør backstagepassa begynne å blinke. Et nordisk utseende er heller ikke dumt, hvem kan ikke promotere populærmusikken bedre enn et norsk, ungt og vakkert ansikt? For levende eksempler på fenomenet, lei klassikeren «Get ready to be Boyzevoiced» med Linn Skåber som vaskeekte promobejb.

Fra virkeligheten vil vi trekke fram Christer Falck og Jan Fredrik Karlsen som gode eksempler.

RBS

New York vs. New York

New York bandet TV on the Radio har i forkant av sin nye skive Return To Cookie Mountain varsla overgang til Interscope, sammen med bysbarna i Yeah Yeah Yeahs. Begge banda starta sin musikalske karriere med en EP av stjerneformat. Så slapp de hvert sitt debutalbum til øredøvende jubel, YYY i 2003, og TV on the Radio året etter.

Nå er begge banda klare med oppfølgere på überkommerst plateselskap (50 cent, The Game, Gwen Stefani). Siden begge platene har vært tilgjengelige på nettet i ukesvis allerede har Putsj tatt seg bryet med å høre igjennom platene slik at du vet hvilken du skal velge, hvis du bare skal ha en ny plate i vår. Mens Karen O og de andre i YYY har vaska seg rundt truten og gitt ut ei polert rockeplate tettere opp til kollegene i Interscope, har de bebrillede herrene i TV on the radio aldri vært bedre.

IHA

You in Reverse Warner Bros.

Slippes 11. april

Fans av Built to Spill har måttet vente ulidelige fem år på denne plata. Når ventetida nå er over, skulle det ikke lenger være noen grunn til å surmule, for You in Reverse er et fantastisk album fra ende til annen! Doug Martsch fant i 1997 ut at han ikke lenger ville rullere på bandbesetningen, og besluttet å oppgradere Brett Nelson og Scott Plouf fra vikarer til heltidsansatte i Built to Spill. Grunnen til at Martsch i utgangspunktet byttet ut medlemmene var at han ville opprettholde en kompromissløs og variert sound. Paradoksalt nok er det i tida etter 97 at Built to Spill har levert sine beste varer, og nå har de sammen skapt en av 2006s aller mest spennende plater. Åpningssporet kunne ikke ha vært bedre, «Goin’ Against Your Mind» fyller opp stua med et herlig gitarriff, punka trommer, en dronende melodi som U2 kunne ha signert og ikke minst Doug Martschs vokal – jeg tenker med en gang på indiekollegene i Broken Social Scene.

På dette albumet har alle i bandet vært med på å utviklet materialet. Det merkes særlig godt på låtene «Wherever You Go» og «Conventional Wisdom», hvor alle elementene hver for seg er utfordrende, men sammen høres komplette og riktige ut. Briljante, lekne melodier og Stones-aktige riff toppes med tekstlinjer som «Some things never change / nothing’s gonna change that».

Gjennom hele sin karriere har Doug Martsch signalisert at han ikke vil følge spillereglene, men heller tråkke opp egne stier. Både med tanke på hans ukonvensjonelle bandstruktur på 90-tallet og hans mange sidesprang med andre musikere, for ikke å snakke om den beste låta på You in Reverse, allerede nevnte «Goin’ Against Your Mind».

Det er helt klart at Doug Martsch og Built to Spill har lagt sunn fornuft til side og endt opp med en plate av gull.

«You wait for summer, then you wait for rain / You wait for darkness, then you wait for day», synger Martsch på albumets siste låt. «The Wait» er en vakker ballade om det grønne gresset på andre sida av gjerdet, og om en ventetid som er over.

KM, kjetil@redyellowcab.com

35

TRØYETRIKS Tekst: KIRSTI TAYLOR BYE og OLE MAGNUS DRÆGNI Foto: MARKUS THORSEN

Å lage eller fikse på klær er ikke forbeholdt Stella McCartney og Donatella Versace.

Som oftest veit du jo best hva du syns er kult, så hvorfor ikke bare lage klærne dine

Dinotrøye: Modellens egen

sjøl? Å lage nye klær er veldig ressurskrevende, så om du heller fikser litt på noen gamle filler, redder du verden litt samtidig.

Noen lager trøyer med favorittbandet sitt.

Noen trykker «Ingen olje i nord» på, og gir dem til vennene sine. Noen broderer blomster på gamle skjorter kjøpt på loppemarked. Du kan gjøre hva som helst, men her er noen tips så du kommer i gang:

Du trenger: • Én eller flere trøyer. Sy inn faren din sin gamle eller kjøp noen billige i en butikk.

• Noe å dekorere med. Hva du trenger spørs litt på hva du har lyst til å gjøre. Du trenger i alle fall enten: tekstilmaling (kjøp på hobbybutikk), paljetter, knapper eller andre ting du synes virker fornuftig å ha på.

• Pensel og svamp • Saks eller hobbykniv. Riving er litt risky.

• Kontaktpapir eller hard papp til å lage sjablong av. Kontaktpapir lager skarpere kanter. Papp er mindre pes.

• Nål og tråd, eller om du virkelig mener alvor: symaskin.

Zombietrøye: Modellens egen, skjønner du poenget? Du må lage din egen.

Sjablongtriks Lag en sjablong på kontaktpapir eller papp. Klipp eller skjær ut. Er du usikker på hvordan man lager en sjablong, kan du finne forrige utgave av Putsj og lære der. Legg sjablongen oppå stoffet og mal med en svamp eller en stor pensel.

Er trøya mørk, er det lurt å male i flere omganger. Sjablonger med kontaktpapir gir klare linjer. En i papp kan man bruke flere ganger, men linjene kan bli litt uklare. Fordelen ved sjablonger er at du kan lage mange trøyer i flere farger, men figuren ser likedan ut.

Maleri malera Du kan også male fritt uten sjablonger.

Kjøp stoffmaling og pensler, og mal i vei!

Du kan kopiere fra et CD-cover eller et tegneserieblad. Da maler du først omrisset til det du vil ha, f.eks Batman, og fyller det med hvit maling, sånn at du har et grunnlag. Så er det bare å fylle ut.

36

Sara Sydame For å brodere trenger du nål og tråd. Du kan enten sy ret t opp og ned (tråklesting) eller på kryss og tvers (korssting). De t kan være fint å ha tegnet opp det man skal brodere på forhån d. Du kan få kjøpt mye forskjellig utstyr til brodering, også ege t garn.

Det er ikke nødvendig å kjø pe alt dette, men husk at jo tjukkere garn og større sting man syr , jo fortere går det. Du kan også sy på paljetter for å oppnå en glitrende effekt.

Elefanttrøye: Modellens egen

Sara Sydame, extended version Alle har vi kjøpt for store trøyer. Enhver som har bestilt klær på internett har bittert erfart at størrrelsene aldri er de samme, og resultatet kan fort bli telthus.

I stedet for å bestille en ny kan du rive av halsen, ta et belte i midja og vips er du Madonna anno 1987. Eller du kan sy den inn sånn at den passer deg. Det finnes flere typer sømmer. Gjør klar symaskina, velg en som er elastisk, kikk i brukermanualen. Øv på en stygg trøye først. Finn fram den trøya du ser hottest ut i, og tegn etter den på trøya du skal sy inn. Så syr du etter strekene, prøv trøya før du klipper av det ekstra stoffet. Hvis ikke kan du ende opp med å måtte gi bort favorittplagget ditt til din allerede bortskjemte lillesøster.

37

Miljøbevegelsen må entre bokseringen

I desperate tider griper enkelte til desperate løsninger. Debatten om drivhuseffekten er i ferd med å spore av, mens James Lovelock har blitt bergtatt av atomlobbyen.

Tekst: ERIK MARTINIUSSEN har bakgrunn fra Natur og Ungdom, og som fagmedarbeider i Bellona. Han var sentral i arbeidet med å stanse radioaktive utslipp fra Sellafield og har også sittet som medlem i regjeringens atomavfallsutvalg.

20

år etter Tsjernobylulykken er atomindustrien i ferd med å gjenvinne noe av sin tapte posisjon. Et velsmurt propagandaapparat benytter begjærlig trusselen om farlige klimaendringer som et middel for å fremme atomraften.

Og argumentene deres er sterkere enn noensinne. Om ikke drivhuseffekten er i ferd med å ta knekken på livet på jorden, så er den i hvert fall i ferd med å gjøre livet surt for de aller fleste av oss som bor her.

verden ren og billig energi og erstatte klimafiendtlig fossil energi. Her hjemme vurderer nå Norges største parti, FrP, om atomkraften kan være et alternativ.

Brukte store penger

Argumentene til Lovelock er til forveksling like eventyr vi får servert fra internasjonal atomindustri, og slike bør miljøbevegelsen være ekstra på vakt mot. Ingen energikilder har fått så mye statlige penger og ressurser til forskning og utvikling som atomkraften. Til og med i Norge er det brukt enorme menneskelige og økonomiske ressurser på å utvikle atomkraft, midler som aldri har kommet samfunnet særlig til nytte. I en periode på 1950 og 1960-tallet var 50 prosent (!) av statsstøtten til Norges Tekniske-Naturvitenskaplige ForsKina leder an kningsråd (Norges Forskningsråd) øremerFyrt opp av kull, olje og gass fortsetter verdens ket atomforskningen, noe som ville vært helt energiforbruk og klimagassutslipp å øke. Et utenkelig for alle andre forskningsprosjekt. eksempel er Kina som siden 1980-tallet har Likevel er Norges atomforskning bare en fotopplevd en fabelaktig økonomisk utvikling. note i det store eventyret om atomindustrien, Utviklingen har økt levestandarden for mange som enda ikke er ferdig fortalt, men som fortkinesere, men har også medført kraftig øksatt har til gode å bringe oss en happy ending. ning i landets klimagassutslipp. Bare USA Milliardprogrammer for utvikling av såslipper ut mer. Likevel nekter Kina forståekalte kretsløp for kjernekraften har vært på lig nok å påta seg klimaforpliktelser, og viser programmet i Russland, Storbritannia og til befolkningens naturlige rett til utvikling.

Frankrike i snart seksti år uten å ha funnet Kinas kullavhengighet er derfor ikke bare et noen løsning på avfallsproblemet. Tvert imot problem for den kinesiske staten, men også en har det ene kostbare forskningsprogrammet utfordring for verdenssamfunnet. 70 prosent etter det andre gått over ende. I dag er det få av energiforsyningen i landet er kullbasert, og som tror på lovnadene om at man snart (ved 85 prosent av landets utslipp av karbondioksid hjelp av et par milliarder) har utviklet en kjer(CO2 ) stammer fra forbrenning av kull. nekraftsyklus som vil gi verden evig tilgang Det var derfor mange som jublet da Kina på ren, fornybar energi. I stedet har atomforlanserte planer om å bygge åtte nye atomreskernes lekegrind gitt oss et stadig voksende aktorer, og femdoble elektrisitetsproduksjoberg med høyaktivt avfall, som ingen har funnen fra atomkraft. En av dem som har latt net noen endelig løsning for. Det er verdens seg bergta, er professoren bak Gaia-teorien farligste avfall det er tale om, avfall som må fra slutten av 60-tallet; James Lovelock. Den isoleres fra mennesker og natur i flere hundrebritiske miljøforkjemperen skapte store opptusen år. slag da han i fjor sommer gikk ut og forsvarte atomkraften som et tiltak mot klimaendringer. Atomkraften, mente han, var den eneste troverdige energikilden som raskt kunne sikre

38

grunnprinsippene for kraftproduksjonen den samme som før; fisjon av uran-235. Kontroll av en fisjonsprosess krever kompleks teknologi og moderne overvåking. Drift av ett eneste atomkraftverk krever kontinuerlig, kvalifisert tilsyn, ikke bare med reaktordriften, men også med det spaltbare materialet reaktoren produserer. Etablering av velfungerende tilsynsmyndigheter og grundige sikkerhetsrutiner krever stabile samfunnsstrukturer. Omveltninger av den typen man opplevde under oppløsningen av Sovjetunionen er katastrofale for sikkerheten til atomkraftverkene. Manglende utbetaling av lønn har vært et kontinuerlig problem for sikkerheten ved russiske atomkraftverk, og tyveri av spaltbart materiale er rapportert fra flere deler av landet. Det er vanskelig å spå om framtiden, men det er ikke helt usannsynlig at også det postkommunistiske Kina vil kunne oppleve turbulente perioder i tiårene vi har foran oss.

Atomindustriens klimabløff

Regner vi med hele atomkraftsyklusen, fra utvinning av uran til deponering av brukt atombrensel, er det heller ikke sikkert at atomkraften er så klimavennlig som enkelte vil ha det til. I dag står verdens 440 kraftreaktorer for omtrent syv prosent av verdens energiproduksjon. Selv med en utbygging av 1000 nye reaktorer vil denne andelen neppe overstige 15 prosent, noe som langt fra vil være nok til å stanse veksten i bruken av fossil energi. Samtidig vil en slik utbygging legge kraftig press på verdens uranforekomster. Ifølge kjemikeren Willem S. van Leeuwen og atomfysikeren Philip Bartlett vil fallende uranforekomster i et slikt scenario kunne kreve utvinning, knusing og prosessering av opp til 10000 tonn med stein for ett tonn uran. Prosessering og utvinning av uran fra så store steinmasser vil Sikkert som banken? kreve store mengder energi fra kull og olje og Storbritannia er ett av få land som har forsøkt dermed føre til store CO -utslipp. I tillegg 2 å regne ut hva det vil koste å håndtere avfallet. kommer transport av uran til og fra kraftver56 milliarder pund (644 milliarder kroner) kene. Klimaregnskapet kan dermed bli negakoster det å rydde opp i landets atomavfall. tivt framfor positivt. Det er derfor ikke gitt Prislappen innbefatter riving av gamle atomat utslippsreduksjoner i ett land ved hjelp av kraftverk, samt transport og lagring av det atomkraft fører til nettoreduksjoner på verradioaktive avfallet, men den inkluderer ikke densbasis. kostnadene for det endelige deponiet. UtgifteKampen om penger og ressurser til efne britene alene må ut med for å rydde opp i fektive klimatiltak er beinhard. Vi kan gjerne sitt atomavfall kan dermed komme opp i 1000 diskutere om rensing og deponering av CO 2 milliarder kroner. Det tilsvarer et helt norsk er et mer effektivt tiltak enn utbygging av statsbudsjett, eller formuen kongeriket Norge fornybar energi, men vi må for all del ikke la har i oljefondet. atomindustrien stikke av med kransekaka nok I tillegg til avfallsproblemene kommer en gang. Etterkrigstidens atomkalas har alutfordringene knyttet til sikker drift av atom- lerede forsinket utviklingen av nye energiløskraftverkene. For selv om atomindustrien ninger. Klarer vi ikke snart å slå knockout på hele tiden kommer opp med nye duppeditter atomlobbyen, kan det skje igjen. som skal gjøre kraftverkene deres sikrere er

39

Gabriel M. V. Moro (f. 1981), debuterte som dramatiker i 1989 med dukketeateret «Kokken og Høna» (en tragikomedie i to akter) i Sveits.

Til tross for bare én oppset-

Nedslag i minnenes forgjengelighet, tredje del, fjerde forsøk, versjon 376

NOTAT FRA TIDEN RUNDT MITT TRETTENDE LEVEÅR, FRITT ETTER HUKOMMELSEN: I byen Grolmisch i landet O. ved elven Kulm, bodde det en mann ved navn Ritter. Han var nyinnflyttet i byen under de syv fjell. Det var en vakker liten fjellby. Alle som bodde i Grolmisch, var lykkelige, ble det hevdet. Ritter likte å bo i sitt lille værelse på toppen av pensjonat Ueller i Zwinckelstrasse. Men en dag kom verten på besøk til Ritter og overrakte ham et brev fra ordføreren i Grolmisch, Herr. Zulimatti. Zulimatti er en alvorlig herre, sa verten til Ritter da han overrakte brevet, men alltid rettferdig, la han til. I brevet fra Zulimatti stod det blant mye annet: «Du er ikke lenger velkommen her hos oss!» Ritter tenkte først at det var en spøk, men da det noen dager senere kom et nytt brev fra Zulimatti, denne gang maskinskrevet, ante han uråd. I brevet stod det, blant mye annet, og nesten ikke i det hele tatt: «Du må dø hos oss!»

Ritter ble urolig. Hva mente ordføreren med dette?

Ritter likte å leve, han var glad i mat og tok seg gjerne en røyk eller to selv om myndighetene i landet O. mente røyking var skadelig og kunne føre til galskap. Et par dager passerte uten at noe stort hendte, men så samlet det

40

ning, blir stykket regnet for å være en klassiker i sin sjanger.

14 år senere utga han boken «365 dager med Ludwig Wittgenstein» og i 2005 romanen «Autobahn».

seg en stor folkemengde utenfor pensjonatet der Ritter bodde.

De skrek og ropte. De sa: «Kom ut, så vi kan se deg!»

Ritter skjønte at det var ham de ville se, for det var ingen andre som besøkte byen ved de syv fjell på denne tiden av året. Ritter stakk derfor hodet ut av vinduet. «Her er jeg!» sa han. Men da kastet noen i folkemengden en kniv mot hodet hans. Ritter fikk et dypt kutt i pannen, han begynte å blø.

Senere, etter at de hadde fanget ham, bar de Ritter mellom seg ut av byen. Menneskene sa aldri til Ritter hvorfor de ønsket å få ham vekk, men han ante at det kunne ha sammenheng med måten han gikk på. Selv anså Ritter dette for å være bare en av uendelig mange muligheter, så han besluttet å ikke spekulere for mye. Hans tid var omme, mer var det kanskje ikke å undres over?

Det kunne ha så mange årsaker, tenkte Ritter da de skar over strupen hans i en lysning i skogen, ikke langt fra innsjøen Schuri.

Klokken var nærmere fem på ettermiddagen da døden inntraff. Selv da Ritter ikke lenger hadde noe hode, fortsatte menneskene å rive og slite i den døde kroppen hans. Til slutt sa en av dem: «Det blir snart mørkt, la oss heller fortsette i morgen!» Mange var enige med Franz Ospermann, for det var mannens navn.

Så ble det bestemt at Ritter skulle henges opp i et tre. De fleste som hadde vært med på å ta livet av Ritter gikk hjem etter dette. Natten var kommet og folk følte seg utrygge. Det var forresten stjerneklart den natten Ritter døde.

Bare noen få ble værende igjen for å se på ham. De angret seg ikke.

Kan dere ikke se for dere Iggy Willioch på Høyres landsmøte: «I wanna be your dog!»…

JUGER HELE TIDEN Christopher Nielsen er Norges beste serietegner. Nå har han laget filmen Slipp Jimmy fri, -om en narkoman elefant på flukt fra alkoholiserte sirkussamer.

«Ubehagelig og veldig, veldig morsom samtidig» skriver kritikerne om Christopher Nielsens serie «Uflaks» som nylig fikk Sproing-prisen.

TEKST: KJERSTI HELLESØY FOTO: STORM STUDIO/ELLEN STOKLAND

Når legger du deg om kvelden?

– Faste tider hver kveld, et sted mellom 11:00 og 03:00.

Hvorfor står du opp om morgenen?

– Godt spørsmål, det lurer jeg ofte på selv.

Hvordan ser det ut hjemme hos deg?

– Medium møkkete, salig blanding av arva møbler, ikke TV bare stereoanlegg, mye bøker (min samboers sine) og mye plater (mine) og store hauger med papirer, tegneserier, bøker og magasiner på alle overflater.

Hva ville du bli da du var liten?

– En periode avvek jeg fra mitt kall i livet som er tegneserietegner og trodde at jeg hadde lyst til å bli arkitekt. Så dum man er som liten…

Hvem ville du helst skjelt ut og hvorfor?

– Akkurat i dag tror jeg at jeg ikke vil komme inn på det av forskjellige grunner. Kanskje jeg svarer neste gang dere spør…

Miljøpolitikk som gjør deg forbanna?

– Først og fremst hykleriet som ligger i den største «miljø» saken som regjering og storting stilte seg bak i sin absolutte enighet, nemlig røykeloven, som er en moralistisk lov myntet på mennesker som våre styresmakter mener er «svake», som de derfor ønsker å plage og skape mistrivsel for, med den

begrunnelse at personalet i barer og restauranter ikke skal utsettes for passsiv røyking, samtidig som det ikke gjøres et guds skapte grann av innsats for å bedre luftkvaliteten i Oslo og andre norske storbyer, ved å bygge ut kollektiv transport og begrense privatbilisme som gode tiltak, slik at vi som må puste inn svineriet, eksosen og svevestøvet - spesielt de som opplever store plager som astmatikere og andre med luftveisproblemer - kan velge å få slippe denne forurensingen. At politikerene syns det er viktigere å begrense livskvaliteten til en stakkar henfallen til nikotinen ved at de ikke lenger kan sitte på bar og gjøre de to tingene de liker aller best å gjøre, nemlig røyke og drikke samtidig, sier alt om dem! Denne sadismen satt i system blir ytterligere grell når vi ser de samme politikernes fullstendige handlinglammelse i alle andre miljøspørsmål. Spesielt tydelig er miljøtiltak som begrenser utfoldelsen til de «sterke» i vårt samfunn, som for eksempel privatbilisten i den fete bilen sin. Dagfinn Høybråten er en hykler. Alle politikere er hyklere.

Har du en personlig rekord?

– Jeg har laget verdens lengste tegneserie, den har dessverre ikke kommet ut ennå, men hvis den hadde det ville den straks havna i Guiness Book of World Records.

Når jugde du bra?

– Jeg juger bra hele tiden, i dette lille intervjuet her for eksempel. Ta meg i en løgn da vel!

Ville du helst vært Iggy Pop eller Kåre Willoch?

– Jeg kunne godt tenke meg å være en kombinasjon av de to, det tror jeg ville vært en veldig god blanding. Kan dere ikke se for dere Iggy Willoch på Høyres landsmøte: «I wanna be your dog!»…

Har du et tips til hverdagsaksjonisme?

– Noen burde ta tak i papirsløseriet. Det er så ufattelig med papirsløseri i form av reklame og gratisaviser som blir slengt inn i oppganger og portrom, der ligger de og blir tråkka i stykker før noen peller dem sammen og hiver dem. En bra aksjon som Natur og Ungdom kunne fronte, er å oppfordre folk som reagerer på dette til å pelle opp alt dette papirsølet som er utrolig sløsing med ressurser, og sende det tilbake til opphavsstedet, slik at de som sendte det blir dynga ned i sine egne hauger av papirsøppel og slutter med denne praksisen. Det beste hadde selvfølgelig vært om våre politikere hadde innført et lovverk mot unødvendig papirsløseri. Men det kan man sikkert ikke forvente fra den kanten. For øvrig kan man la være å kjøpe mat og andre varer med overdrevent store mengder emballasje, slutte å kjøre bil, slutte å fyre med fossile brennstoff og generelt senke energiforbruket sitt…

Hva er det beste med Natur og Ungdom?

– Jeg elsker Natur og jeg elsker Ungdom. Kan jeg komme på sommerleir og holde foredrag eller noe?

{ kalas }

41

MJE H7I;H;H C?B@¤L;DDB?= C7JFHE:KAI@ED ? >;B; L;H:;D$ D7JKH E= KD=:EC IA7B IJEFF; :;C$

:K A7D L£H; C;:$ J7 ;J IF7 J7A CEJ MJE

E HeVÉiV` bdi LID `Vc Yj _dWWZ e hZiZg! \ gY ZaaZg \ WZ^iZi^ahnc# 9j [ g Zc ]Zga^\ _dWWZ[Zg^Z ^ hdbbZg[_ZaaZi bZch Yj \_³g Zc ^cchVih [dg YZi b^a_³kZcca^\Z d\ hda^YVg^h`Z _dgYWgj`Zi# HVbi^Y^\ k^hZg Yj Vi Yj Zg ^bdi LIDh jcYZgign``ZcYZ ]VcYZaheda^i^``# I[ mmm$dk$de%ifWjWa \eh c[h _d\ehcWi`ed

F c[bZ_d]i\h_ij '+$ cW_$

spatak_plakat_06.indd 1

22-03-06 16:58:05

{ annonser }

NSB KOMFORT – en litt bedre reise

Med NSB Regiontog får du en behaglig reise enten du skal til og fra jobb eller møter. Og vil du ha det lille ekstra, kan du velge NSB KOMFORT. For et tillegg på 75 kroner får du sitteplass med strømuttak i en egen avdeling i toget, kaffe, te og tilgang til et utvalg av dagens aviser.

+ Finnes på strekningene: • Bergen–Oslo • Oslo–Trondheim • Oslo–Kristiansand–Stavanger

nsb.no 815 00 888

• Skien–Oslo–Lillehammer • Oslo–Halden–Göteborg • Oslo–Gjøvik

75,-

{ annonser }

#ULTURA "ANK MED OMTANKE FOR MENNESKER OG MILJÂ’ 0ENGER ET VERKTÂ’Y IKKE ET MĂ?L I SEG SELV #ULTURA "ANK FORMIDLER PENGER FRA INNSKYTERNE TIL PROSJEKTER SOM IVARETAR MENNESKER NATUR OG MILJÂ’ 6I Â’NSKER SAMTIDIG Ă? INSPIRERE TIL NY TENKNING OMKRING Â’KONOMI SLIK AT PENGER BLIR ET MIDDEL OG IKKE ET MĂ?L I SEG SELV

+ONTO I #ULTURA "ANK 6I KAN TILBY NETTBANK OG BANKKORT $ETTE GJÂ’R OSS LETT TILGJENGELIG UANSETT HVOR DU BOR

3E WWW CULTURA NO ELLER RING FOR MER INFORMASJON

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Institutt for naturforvaltning

Norges framtid

Det naturlige valget!

Studier innen natur, miljø og samfunn:

Vi tar miljøet pü alvor

Bachelor i ¡ Ă˜kologi og naturforvaltning ¡ Skog, miljø og industri Master i ¡ Naturforvaltning ¡ Ă˜kologi ¡ Utmarksbasert nĂŚringsutvikling ¡ Spennende fagfelt ¡ Godt studentmiljø ¡ Stor valgfrihet

www.umb.no/ina

Les mer pĂĽ www.norskindustri.no Norsk Industri - En landsforening i NHO

E-post: opptak@umb.no for gratis studieguide send sms UMB til 1960

{ annonser }

{ annonser }

Bli med på laget!

•

I fjor fikk LO 40 000 nye medlemmer.

•

LO har medlemmer overalt! I alle sektorer, bransjer og yrker, og har medlemmer fra alle politiske partier.

•

Alle har det til felles at de ønsker en sikker jobb, ei lønn å leve av, et arbeidsmiljø som gir overskudd og glede og en trygg pensjon!

LO har nærmere 850 000 medlemmer.

Det gir styrke. Vil du også være med å påvirke? Meld deg inn på www.lo.no PÅ DIN SIDE

Høgskolen under nordlyset

lo-annonse2004 1

14.05.2004, 09:43:56

60 studietilbud – bl.a. x x x x x

Naturressursforvaltning Reiseliv og turisme Sjømat Mediefag Friluftsliv

www.hifm.no

46

9509 Alta

Tlf. 7845 0500

{ annonser } Geelmuyden.Kiese. Foto: Ole Walter Jacobsen, Getty Images

Mer p책 skinner

Din reise

www.jernbaneverket.no

5 plakater_A3_org.indd 3

03-01-06 11:34:14

Bblad

ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING. RETUR: PUTSJ, PB 4783, SOFIENBERG, 0506 OSLO