Putsj #02/15

NR. 2/15

TEMA: KLIMA MYTHBUSTERS // 4 PÅ BARNESKOLEN OM KLIMAENDRINGER MIO TESTER LUKSUSFERIER // I EN KLIMAFORHANDLERS SKO

HAR DU EN GRØNN IDÉ?

VINN 20 000!

HAR DU EN IDÉ, EN OPPFINNELSE ELLER ET NYTT PRODUKT?

PUTS JPRI

2015

SE N

Ønsker du å gjøre noe som fremmer kunnskap om klima og miljø eller bidrar til lavere klimagassutslipp? Fortell oss om din idé og få muligheten til å realisere den! putsj.no/putsjpris

INNHOLD

juni 2015 FORSIDEFOTO:

04… Utropstegn!

Matilde Solberg Clemetsen

05… Leder 06… Miljøplukk

Ansvarlig redaktør:

Arnstein Vestre arnsteinv@nu.no 23 32 74 03

redaktør:

martin gukild martin@putsj.no 951 87 326

NETTREDAKTØR:

Eirin Høiseth eirin@putsj.no 23 32 74 23

grafisk designer:

Ingvil:-D ingvild@putsj.no 91 91 65 65

08... Klimapsykologi 12... Mythbusters – Torgeir og Julie knuser klimamyter 14... 20 år med klimaforhandliger 20... I en klimaforhandlers sko 22... Vekstens antiklimaks 24... 5 klimatips med Arild Hermstad 26... 4 på barneskolen om klimaendringene

Tekst Martin Gukild, Ingrid W. Minde, Erika Kristine Ribu, Eirin Høiseth, Arnstein Vestre, Steffen Mio Kristiansen, Yande Døhl Diouf, Matilde Solberg Clemetsen, Torgeir Vestre, Julie Næss Karlsen, Anni Roth Hjermann, Timme Ellingjord, Inga Steen Foto og illustrasjon Jenny Johrdal, Amanda Iversen Orlich, Matilde Solberg Clemetsen, Martin Gukild, Tonje Eriksson, Razika, Yande Døhl Diouf, NU-arkivet, UN climate change group, Fairphone, Wikipedia, CSPAN Korrektur Yande Døhl Diouf, Steffen Mio Kristiansen, Eirin Høiseth, Ida Lovise Skylstad, Bendik Sells, Julie Næss Karlsen, Olav Aga, Tina Andersen, Gaute Eiterjord, Anine Aasen, Einar Helland Berger, Karianne Andersen, Christina Wong, Matilde Solberg Clemetsen, Mina Røed, Inga Steen, Anna Birkeland Olerud, Marte Bramness

29... Arnsteins tale 30... Aktivisten på Stortinget – intervju med Rasmus Hansson 32... Mio tester – luksusferier på billigsalg 34... Portrett: Are Kalvø 36… Sommerquiz 38… Kalas:­ Razika

OPPLAG 10 000 eksemplarer TRYKK HAAKON ARNESENS TRYKKERI AS ANNONSER Øyfrid sollien e-post: sollien@nu.no TLF: 48 27 53 95 Bli abonnent Skriv til putsj@nu.no eller ring 23 32 74 23 Putsj kommer ut 4 ganger i året.

Pris: kr 200 per år Medlemsskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement og koster 50 kroner første året, deretter 100 kroner.

POSTADRESSE: PB. 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO BESØKSADRESSE: TORGGATA 34, OSLO TELEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23 BANKGIRO: 5010.05.05492 NETT: WWW.PUTSJ.NO E-POST: PUTSJ@NU.NO ISSN NR.: 1502-3249 putsj er trykket på 100 gram cyclus, som er 100% resirkulert papir produsert i danmark.

PUTSJ BETYR OPPRØR. VI SKRIVER OM AKTIVISME, MILJØVERN OG KULTUR. PUTSJ LAGES AV EN FRIVILLIG REDAKSJON OG GIS UT AV NATUR OG UNGDOM.

Neste nummer kommer i september

03

UTROPSTEGN

!

TRISTE DYR AV JENNY JORDAHL

Er du provosert, glad, trist, kosete, slem eller bare sitter der med et eksponeringsbehov?

Kom på trykk i utropstegn. Både korte og lengre tekster eller tips tas imot på putsj@putsj.no eller sms 95187326 eller Twitter og Instagram.

Limerick Det var en ung dame fra staten Som tråkka midt oppi salaten Hun sa "Dump i sjø!"

Men NU sa "BØ!"

Og vifta med EFTA-traktaten – AH

Trøstevers for fjorddeponistar Dei kjem ikkje til og sjå det i netter med månesølv Det kjem ikkje til å synest i dagar med gulbragl og solgangsvind Det er då bere stein Det er då bere knust stein Det er då bere grus Det er då bere malen stein Det er då bere støv Det er då bere slam Det er ned i fjorden dei skal fjella Det er slik naturen er Vinden vatnet isen Vi hjelper bere så det går litt snøggare Det er slik det vert arbeidsplassar Det er slik det vert vekst og utvikling Det er slikt vi treng straks Det er difor det hastar Det er difor ordførar, er utålmodige og spenner i grusen Det er då bere naturen Det er då ikkje så farleg

Det er bitte lite kjemikaliar Det er yrliten del av massen Det er lite det er nesten ingen ting Det er lite det er mindre enn ingen ting Det er ikkje giftig Det er ikkje det grann giftig Det er ikkje giftig så det gjer noko Det er ikkje giftig så det er farleg Det er ikkje giftig så det gjer skade Det er ikkje giftig så det gjer alvorlege skade Om det no så var?

Slik det vel ikkje er eller kva?

Var kva?

Var skadeleg? Kva då?

Det er ingen ting ein får gratis Det er det som er næringspolitikk Det er å vere realistisk.

Det er ikkje mange som har nytte av korallar og korsetroll Det er ikkje andre enn steinbiten Det er unyttige ting ned i fjorden Det er mykje stein nede i fjorden

Det er mykje vatten og stein i fjorden Det er ikkje så farlig.

Det er liv ned i fjorden.

Det er lite mot all steinen Det er bere litt meir stein i fjorden Det er bere finmalen stein Det er bitte små steinar Dei er lett lik røyk over tareskogen

SKRIVE FOR PUTSJ? VIL DU SKRIVE, ILLUSTRERE ELLER TA BILDER FOR PUTSJ? Vi vil ha bidragsytere både til bladet og nettsiden putsj.no!

Send en mail til: putsj@putsj.no 04

Det er dogg lett over rogn og korall Det er sakte stilt umerkande Dei er ikkje giftige Nei det er ikkje giftig Det bere dekkjer over Det bere kjøve Det bere drep – Fridtjov Urdal, kulturarbeidar, kunstformidlar og forfattar frå Sunnfjord

INSTAPUTSJ!

REDAKTØR

FØLG @MILJOMAGASINET PÅ INSTAGRAM OG MERK DINE BILDER MED #PUTSJ Av @magnusstromseth

Av @miljomagasinet

NOK SAGT Politikere har sagt det, kjendiser har sagt det, Kongen har sagt det, for Guds skyld, Paven har til og med sagt det: Vi må stoppe klimaendringene. Vi må handle.

FOTO: Matilde Solberg Clemetsen

Av @stinebergans

Det kan få en til å lure på hva som må til. Hva som må skje for at vi skal gjøre noe.

Kanskje hvis 99 prosent av forskerne er enige, i stedet for bare 97 prosent. Eller kanskje hvis hele Paradise Hotel, Fotballfrue og motebloggere, Plumbo og Ole Ivars, CharterSvein og Cowboy Laila og «er’e her det er parti»-gutten sier i fra, kanskje noe skjer? Jeg har ikke så mye tro på det.

Det er vi, det så kalte «we the people» som må gjøre noe. I Norge ser mange det slik at vi er med å påvirke og bestemme hvert andre år. Eller hvert fjerde år, hvis man ikke ser på kommuner som så viktige.

Kanskje vi «liker» noe politisk på Facebook som vi synes er bra. Kanskje en artikkel som sier at vi må stoppe klimaendringene. Kanskje vi har bestemt oss for å gjøre noe med klimaendringene så mange ganger, uten at noe har skjedd, at det ikke lenger virker realistisk at noe faktisk skal skje.

Jeg tror politikerne lytter til folk, de ønsker jo å bli gjenvalgt. Jeg tror at hvis vi gjør det klart for dem at vi ikke kommer til å stemme på personer eller partier som ikke handler, eller som til og med tviler på klimaendringene, så vil noe skje.

Ha litt håp TNS Gallups klimabarometer viste i år at klima er en av de politiske sakene folk flest bryr seg aller mest om. Alle er enige om at vi må gjøre noe. Dessverre ser vi gang på gang at klima taper når det settes opp mot andre interesser.

Når klima- og miljøhensyn settes opp mot utbyggingen av oljefelt, da er oljelobbyen svært dyktig. Vi som jobber i miljøorganisasjoner kan være enda flinkere, men én ting er sikkert: oljelobbyen har ikke en sjanse mot folkelig engasjement.

At vi stadig bryr oss mer, gir grunnlag for håp. Nå må vi forvandle tro til handling, og håp for framtiden til virkelighet. Jeg sier som Gandalf: Alt vi kan er å bestemme oss for hva vi skal gjøre den lille tiden vi har her.

Martin Gukild, redaktør

05

MILJØPLUKK

MILJØYRKET INGRID KLEIVA MØLLER – Miljøsjef på Øyafestivalen i Oslo.

TEKST: Redaksjonen / FOTO: Privat

SAGT OG HØRT

OM KLIMA «Hvorfor skal jeg bry meg om fremtidige generasjoner? Hva har de noensinne gjort for meg?»

«Ifølge en undersøkelse tror 85 prosent av oss på global oppvarming. De resterende 15 prosent jobber for regjeringen.»

– Jay Leno, komiker

Som miljøsjef på Øya, hva går jobben din ut på?

– Jeg pønsker ut hvordan Øya kan bli en stadig grønnere festival. Både ved å sørge for at festivalen har et lavt klimaavtrykk, men også ved å få sponsorene våre til å tenke mer miljøvennlig, og ikke minst publikummet vårt.

Hva gjør dere i år for å få til en enda mer miljøvennlig festival?

– I år jobber vi spesielt med gjenbruk og grønnsaker (og gjenbruk av grønnsaker!). Kjøttforbruket i Norge må ned – både med tanke på miljøet og helsa vår. I år skal derfor GrowLab dyrke opp deler av festivalområdet og vise hvordan mat blir laget, og hvordan man gjenbruker grønnsakene som blir til overs til å lage ny matjord.

Hvorfor er det viktig for dere å være miljøvennlige?

– Miljøvern er vår tids viktigste sak, så strengt tatt er det ikke noe oppsiktsvekkende i dette målet. Derfor bør festivaler, og andre bedrifter, tenke miljøvennlig i alt de gjør.

Hvordan skiller deres engasjement dere fra andre festivaler?

– Vi var nok først ute med et slikt miljøengasjement i Norge, men nå er det mange andre festivaler som ønsker å bli mer miljøvennlige, og det er vi veldig glade for! De miljøtiltakene vi gjør, er jo verken dyre eller vanskelige å gjennomføre for andre festivaler, så dette bør egentlig alle gjøre.

Hvordan trives du i jobben?

– Utmerket! Jeg får lov til å jobbe med favorittarrangementet mitt, og samtidig bidra til en litt grønnere hverdag. Og ikke minst får jeg lov til å jobbe med Natur og Ungdom. Noe som er en god trøstepremie etter at jeg ble ufrivillig pensjonert fra NU for to år siden.

06

«Jorda blir kaldere, jorda blir varmere, tusenvis av mennesker dør av kulde hvert eneste år. Så hvis vi fikk litt global oppvarming ville det ha reddet liv.»

– Duncan Hunter, politiker

«Vi kan sammenligne alvoret i miljøsituasjonen med å få beskjed av legen om at man er alvorlig syk, men allikevel lar være å ta den livreddende medisinen.»

– Harald V, konge av Norge

«Global oppvarming er umulig, Gud er fortsatt der oppe og passer på.»

– James Inhofe, politiker

«Innen 2060 vil det ikke være noe is igjen på polene. Et sted på på veien dit vil isbjørnene forsvinne.»

– Larry Schweiger, Leder i National Wildlife Federation

FOTO: Lee Stranahan

– Groucho Marx, komiker

MILJØTIPSET

DEATH ROW

FAIRPHONE En av de mest etiske og miljøvennlige mobilene i verden!

TEKST: Inga Steen / FOTO: Fairphone

PIGGHÅ

Pigghå, eller Squalus acanthias, er en hai som lever i selskap med andre haier, får mange unger og kan bli utrolig gammel. Denne unike haien er kritisk truet grunnet overfiske, men det er ikke den eneste trusselen pigghåen står overfor.

TEKST: Ingrid Wærnes Minde / FOTO: Wikipedia

Verdens eldste kjente pigghå var 75 år gammel, og det er ikke unormalt at de kommer opp i høy alder. Pigghåen finnes stort sett over hele verden, og er vår vanligste haiart i Norge. Denkan bli 1,2 meter lang og lever på 10-200 meters dyp. Pigghåen svømmer i stimer på flere tusen individer.

Pigghåen har et variert kosthold og spiser alt fra blekksprut, børstemark, reker, krabber, torsk, sild og stemark. Den har en sen kjønnsmodning, men når den først er kjønnsmoden kan den få opptil 12unger.

I Nord-Atlanteren har bestanden blitt redusert med 95 prosent, og i Norge står arten oppført som kritisk truet. Det er i hovedsak overfiske som er skyld i denne negative utviklingen, pigghå brukes blant annet ofte i fish and chips. Flere frykter at sjødeponi i Førdefjorden kan skade pigghåen ytterligere.

Fairphone er et nytt mobilmerke som ble startet i 2010 i Nederland.

Det startet som et samarbeidsprosjekt mellom hjelpeorganisasjonen ActionAid, Waag Society – et institutt for kunst, vitenskap og teknologi, og Schrijf-Schrijf – et selskap som driver med kreative konsepter og tekstprodukter.

De var lei av at de eneste mobilene man kunne få tak i var laget av konfliktmineraler, med miljøskadelige metoder og som oftest med dårlige arbeidsvilkår til de som lager mobilene. Høsten 2013 kom det første opplaget med 25 000 mobiler, og med det andre opplaget i 2014 har de nå produsert og solgt 60 000 mobiler. Virksomheten er 100 prosent finansiert av selskapene selv og de som bestiller mobilen. De er også helt transparente som betyr at man kan lese om hele prosessen bak hvordan de lager mobilene slik at det ikke er noen hemmeligheter.

Mobilene lages på mest mulig miljøvennlig måte ved å resirkulere gamle mobiler fra blant annet Ghana, som har endt opp som en dumpingplass for mange elektroniske produkter fra resten av verden. Virksomheten har også samarbeidet med Demokratiske Republikken Kongo for å sørge for at mineralene de kjøper derfra ikke er innenfor konfliktområder. I tillegg til dette skal mobilene være laget for å vare lengre enn nåtidens mobiler, for å hindre at man kjøper nye mobiler hele tiden. Det skal også gå an å kjøpe deler av mobilen som har blitt ødelagt eller ikke fungerer til en relativt billig penge.

Fairphone er med vilje billigere i forhold til andre mobiler, den koster rundt 2500 kroner uten frakt og er enkel å bruke. Den fungerer som en vanlig Android-mobil med Google Play-butikken akkurat som for eksempel Samsung. Den er brukervennlig og har egne funksjoner som for eksempel «Enjoy Some Peace»-appen hvor du kan slå av mobilen din for inngående meldinger opptil tre timer, som er herlig når du skal fokusere eller vil koble av. Du får til og med nye softwareoppdateringer gratis hver gang en ny er klar.

Fairphone-teamet holder nå på å lage en ny mobil med nye spennende funksjoner. Går du inn på nettsiden deres kan du følge med på prosessen og melde deg på nyhetsbrevet deres. Hvem vet? Kanskje din neste mobil blir en Fairphone?

07

08

HVORFOR GJØR VI

IKKE NOE? Vi hører det hele tiden. Vi må gjøre noe, endre vanene våre, endre livsstil, hvis ikke vil det skje alvorlige konsekvenser. Klimaet vil endre seg hvis ikke vi tar grep. Vannet vil stige, land vil forsvinne og fattige vil være de første som kjenner på konsekvensene. Vi vet mye om hva som kan skje hvis ikke tar grep, men hvorfor gjør vi ikke noe?

TEKST / FOTO: Matilde Solberg Clemetsen

09

Hvorfor gjør vi ikke noe? Dette spørsmålet plager klimapsykolog Per Espen Stoknes. I boken What We Think About When We Try Not To Think About Global Warming stiller han det sentrale spørsmålet: Hvorfor skjer det ikke noe når vi har så mye informasjon om hva som skjer hvis vi ikke gjør noe?

Stoknes mener at én viktig årsak er at det er for lite trykk «nedenfra og opp» i vestlige demokratier.

– Det er ikke mangel på teknologi som holder oss tilbake. Befolkningen venter på at politikerne skal gå foran og vise vei. Samtidig venter politikerne på at befolkningen skal prioritere klimasaken. Noen kaller det «styrings-fella». Det blir en høna og eggetlignende situasjon.

Men hvorfor er det slik?

Store tall og distanse Stoknes forklarer hvordan de riktige psykologiske triggerne rett og slett ikke blir aktivert av måten vi snakker om klimaproblemene på. Problemet har vanskeligheter med å trenge gjennom fem typer psykologiske barrierer: Distanse, dissonans, dommedagsfølelse, benektelse og identitet.

Bruken av store tall og fjerne konsepter gjør at vi føler distanse til klimaproblemet.

For eksempel har scenarionene FNs-klimapanel ser for seg fått navnene «RCP2.6» og «RCP8.5.» Konseptene virker vage og langt borte for oss. I tillegg skjer klimaforandringer svært sakte, og kan ikke observeres fra år til år. Forskere snakker om forandringer som skjer over lang tid, noe som også skaper en distanse mellom fakta og folk. Slik mener Stoknes at det blir vanskelig å forstå hva som egentlig skjer, og gjøre noe med det.

«Det er ikke mangel på teknologi som holder oss tilbake. Befolkningen venter på at politikerne skal gå foran og vise vei» Dommedagsfølelse som fører til benektelse – I 1989 var 7 av 10 nordmenn “svært eller noe bekymret for drivhuseffekt og klimaendringer.” Nå, etter fem rapporter fra FNs klimapanel og mange tusen vitenskaplige rapporter som forklarer hvor alvorlig menneskeskapt klimaendringer er, er vi ikke like opptatt av klimaendringene, mener Stoknes.

Kommunikasjonen har blitt fanget i de psykologogiske barrierene. Fordi budbringere og klimaforskere typisk har fokusert på den fjerne fremtid, slik som år 2050 og 2100, har de ofte – uten å ville det, brukt beskrivelser som minner om dommedag og klima-helvete.

Vi føler rett og slett at det ikke nytter å gjøre noe, fordi man snakker om klimaproblemet på en måte som gjør at vi føler det uansett blir dommedag.

Dissonans og identitet En annen grunn til at det skjer så lite for å redusere klimagassutslipp, er fordi det ikke alltid er slik at vi handler i overenstemmelse med hva vi mener er riktig. Vi kan mene at det er viktig å redusere klimagassutslipp, men samtidig handle på en måte som går i mot det vi egentlig mener. Dette er det han kaller dissonans. Når vi handler på en måte som ikke passer med holdningene våre, har vi en tendens til å omdefinere handlingene våre slik at de passer det vi mener er viktig. Ved å redusere viktigheten av handlingen i det store bildet, eller ved å peke på at andre slipper ut mer klimagasser enn oss selv, forklarer vi handlingene våre slik at de passer med holdningene våre, uten at de egentlig gjør det. Ved å svekke fakta rundt klimaproblemet, eller peke på usikkerhet rundt fakta, kan vi også tilpasse handlingene våre til holdningene våre.

Stoknes mener at det at vi handler annerledes enn det vi mener er riktig, kan være med på å endre holdningene våre over lengre tid.

– Folk opplever videre dissonans mellom hvordan de lever og den nye kunnskapen.

Følelser av skyld og ubehag gjør at mange foretrekker å leve som om de ikke vet, ved å benekte viktigheten av klimaendringer.

Til slutt kan identiteten vår påvirke om vi vil gjøre en innsats innenfor klima. Vi liker nemlig ikke å forandre vår identitet, og Stoknes mener folk kan komme til å føle at deres personlige identitet blir angrepet av klima-aktivister. Man ser etter den informasjonen som bekrefter egne verdier, og da vil man se bort fra informasjon som utfordrer

10

dette. Slik risikerer klimaproblemet å bli oversett.

Løsningen Stoknes mener løsningen ligger i psykologien. Hvis vi skal nå en løsning, må vi jobbe med sinnet, ikke mot det. Stoknes legger frem fem psykologisk hovedstrategier vi kan bruke: Sosiale nettverk, støttende innramminger, dulting, bruke kraften i fortellinger, og bedre signaler.

– I stedet for å fremstille klimasaken som en abstrakt, global sak, er det viktig å gjøre den sosial. Dette skjer gjennom å aktivere sosiale normer, sosiale medier og nettverk. Folk blir mer motivert av personer de kjenner og beundrer, enn de blir av anonyme fageksperter.

Det handler også om hvordan man beskriver klimaproblemet – Vi må unngå fokuset på katastrofe-scenarioer, kostnader og ofrene som må gjøres. Vi bør i stedet snakke mer om klima som et tema med hundrevis av nye løsninger.

Stoknes tror på at man må gjøre det mer lettvint å handle miljøvennlig, – Dette handler om dulting, ofte kalt “nudging”. Dersom alle flybilletter kommer med automatisk kjøp av

TRE PAGETURNERS

OM KLIMA

Drivhuseffekten, klimapolitikken som forsvant av Erik Martiniussen Martiniussen tar oss med jorda rundt for å vise hvordan klimapolitikken er viklet inn i et skittent stormaktspill, der Norge er en av skurkene. Drivhuseffekten handler om det som ikke fungerer i klimapolitikken, hvorfor det ikke fungerer – og om det som faktisk fungerer.

klimakvoter, vil flere gjøre det. Og dersom alle strømbrukende husholdningsapparater viser livssyklus-kostnad på prislappen istedenfor salgspris, blir det lettere å velge de mest energieffektive.

Samtidig er det viktig å beskrive problemet på en måte som gjør at vi føler samhold og mening i å tro på

«I stedet for å fremstille klimasaken som en abstrakt, global sak, er det viktig å gjøre den sosial. Dette skjer gjennom å aktivere sosiale normer, sosiale medier og nettverk.» en delt fortelling. Vi skal sammen gjøre dette, er holdningen som må spres.

Til slutt poengterer Stoknes at det er viktig å få forståelige tilbakemeldinger om at ting går framover.

– Prat om CO2 ppm-verdier og lignende forstår de færreste, og da føler man heller ikke at det vi kommer oss noen vei. Folk må føle at det går i riktig retning, og da må dette kommuniseres på en forståelig måte.

What We Think About When We Try Not To Think About Global Warming av Per Espen Stoknes Forfatteren tar tak i handlingslammelsen og apatien som eksiterer rundt klimaproblemene. Svaret til hvorfor vi ikke gjør noe, til tross for alt vi vet, kan ligge i psykologien.

Klimaspillet av Bård Lahn Boka tar deg med på innsiden av de lukkede møterommene i FNs klimaforhandlinger, og viser hvordan spillet om klimaet henger sammen med rettferdig fordeling av verdens ressurser og raske endringer i internasjonale maktforhold.

11

KLIMAGRUPPA KNUSER

KLIMAMYTER Klimaendringene er kompliserte saker. Det finnes store mengder fakta, men også store mengder ren svada. Når man snakker om klima ender det ofte med en vag og kompleks samtale om tall og vitenskap, og det virker som om man må være klimaforsker for å kunne bli med i diskusjonen.

TEKST: Torgeir Vestre og Julie Næss Karlsen / FOTO: Martin Gukild

Om man tar en titt på Internett derimot, særlig i kommentarfeltene i diverse nett-aviser, vil man fort se at det finnes horder av klimaskeptikere i det ganske land som er selvutnevnte eksperter på klimaforskning. Om det enten er i undertøyet fra sin mors kjeller eller i dress fra Stortingets talerstol, lirer disse menneskene av seg løgn etter løgn og sprer om seg med enorme mengder bullshit.

Torgeir og Julie fra sentralstyrets klimagruppe har sett seg lei på at slike idioter får ytre seg uimotsagt, og har tatt saken i egne hender. De vil ta et oppgjør med de mest håpløse utsagnene som har kommet ut av klimaskeptikernes munner.

«Det snør – ergo blir jorden kaldere, ikke varmere.»

Jim Inhofe er amerikansk senator, og et levende bevis på at det ikke skal så mye til for å bli folkevalgt på andre sida av Atlanteren.

Inhofe har mange ganger kommet med utspill som kan gi en lyst til å gråte, men det toppet seg da han i vinter tok med seg en snøball og et bilde av en igloo opp på det amerikanske Senatets talerstol og presenterte det som bevis for at klimaendringene ikke er ekte.

Inhofe sin argumentasjon finner man ofte i det nederste sjiktet av klimaskeptikere. Folk som strøk i naturfag i åttende klasse, ikke egentlig vet hva vitenskap er, eller eventuelt er lobotomert kan ofte tro at dersom de merker at det er kaldt, så er det fysisk umulig at det kan være varmt et

12

annet sted i verden. Denne argumentasjonen er kanskje det mest hjernedøde man møter i klimadebatten. For å si som komikeren Dag Sørås: «Det er som å benekte at det finnes hungersnød i verden bare fordi jeg er en feit faen.»

Kjære Jim Inhofe. Man vil fortsatt ha snøfylte vintre sjøl om det blir varmere, de vil bare bli litt varmere og kortere. Enkelte steder vil man til og med ha kaldere vintre enn vanlig. det er jo ikke akkurat sånn at global oppvarming er ettertenksom nok til å spre seg jevnt over kloden som et føkkings ullteppe. I vinter, da Inhofe tok med seg den lille snøballen sin til Senatet, så var det faktisk kaldere enn vanlig i området rundt Washington. Problemet var bare at det var varmere over hele resten av landet. Noen ganger er det greit å se litt lenger enn til sin egen nesetipp.

«Norge må bore miljøvennlig olje for å stoppe klimaendringene.»

En av de rareste mytene i norsk klimapolitikk er at norsk olje er miljøvennlig.

Dette er en myte som sikkert ble kokt opp for et par år siden på et brainstorming-møte i kommunikasjonsavdelingen til Statoil.

Denne myten er særlig poppis blant oljekåte kommunepolitikere i rogalandsområdet, samt blant delegatene på Norsk Olje og Gass sin årskonferanse. Hva er bedre enn å tjene ca$h med god samvittighet, liksom?

Grunnlaget for denne myten kommer av at noen kloke hoder har funnet ut at norsk olje er marginalt mer miljøvennlig å utvinne enn annen oljeproduksjon. Eneste problemet: Bare 3 prosent av utslippene fra olje og gass kommer fra utvinningen. Resten kommer når man brenner den, og da er all olje lik. I tillegg skal det sies at vår utvinning ikke er den mest miljøvennlige i verden. Om man tar en titt på talla, vil man se at

du i alle fall har ett land som har mer miljøvennlig oljeproduksjon enn oss. Og hvilket land er det?

Jo, Saudi-Arabia, landet som tilfeldigvis også er verdens største oljeeksportør.

I tillegg må man jo også legge til på slutten at det at vi borer olje i Norge på ingen måte betyr at man borer mindre olje andre steder i verden. Om ikke annet gjør det bare at oljeprisen blir lavere og forbruket av olje går opp. Så so much for å redde verden med miljøvennlig norsk oljedritt.

2 expensive 2B tru «Jeg trodde det var sant, helt frem til jeg fant ut hvor mye det kostet» Jim Inhofe slår til igjen. Dessverre for Inhofe og resten av verden forøvrig, så forsvinner ikke klimaproblemet fordi vi synes det er for dyrt å løse det – snarere tvert imot. Klimaendringene er dyre å ignorere. De skjer, enten du tror på det eller ikke. Å ikke tro på klimaendringer er som å ikke tro på at Voldemort er tilbake i Harry Potter 5 – man bare utsetter problemet, og ender opp med et større, kjipere problem. Å tilpasse seg store klimaendringer er dyrt og vil koste mer jo lenger vi venter. Å kutte utslipp og gå over til et fornybart samfunn er også dyrt, men blir dyrere for hvert år.

Venter vi med å kutte utslipp til 2021 er det 22 prosent utslippskutt per år som må til. Hvis vi derimot venter litt til, til 2025, må utslippene kuttes med 90 prosent per år. Konklusjon: ja, det er dyrt med klimaendringer, men det er dyrt å ignorere problemet og dyrere å vente.

«Det er uenighet blant forskerne»

«Klimaendringene ikke farlige – pent vær !! ;) :P Et par grader ekstra skader vel ikke?

Med dagens klimapolitikk styrer vi mot en oppvarming på 3,7–4,8 grader.

Du tenker kanskje at klimaendringene gjør

østfoldskysten til ditt personlige Gran Canaria, men noen grader varmere badevann er ikke så kult hvis du har manko på mat, kaffe og billig cava. Klimaendringer endrer verdens jordbruk, og selv om det noen steder gjør forholdene for matproduksjon bedre, er sluttsummen negativ.

Klimaendringene ødelegger livsgrunnlaget til mennesker over hele verden, er en trussel mot verdens matsikkerhet, og kommer til å gi store økonomiske tap over hele verden.

Denne klimaskepsisen kommer i mange former, men går generelt ut på å være skeptisk til forskning og se på verden med en realists øyne.

Klimaendringer blir avskrevet som overtro, som fanatisme og som noe for de dumme og naive. “Våkn opp, Norge!” er budskapet - vi må ikke la oss lure av FN, av klimamaskineriet, for forskerne er egentlig ikke enige i det hele tatt.

Lurer du fortsatt på hvem som fronter dette synet? Vel, her er et sitat fra Aftenposten: – Jeg er klimarealist,» sier Sandberg til Aftenposten.

– Hva betyr det?

– Det ligger i ordet «realist». Det er min eneste kommentar.

– Jeg tror ikke våre lesere forbinder så mye med ordet «klimarealist». Kan du forklare hva som ligger i det?

– Niks.

Kjære Sandberg, kjære klimarealister, kjære klimaskeptikere. Det finnes svært lite uenighet blant verdens klimaforskere – 97 prosent er enige om at klimaendringene er menneskeskapt. Det er uenighet eksempelvis om hvordan klimaendringene påvirker forskjellige områder.

Forskerne er likevel sikre på at klimaendringene er menneskeskapte, at de påvirker og truer livsgrunnlaget til mennesker verden over, og at det haster å gjøre noe med utslippene. Sorry, Sandberg, men å ignorere klimaproblemet gjør deg ikke til en realist, bare til en kjip fyr som ignorerer problemer han ikke liker. Å være realist betyr å forholde seg til fakta på bordet, og all fakta tilsier at vi trenger klimahandling nå.

13

20 ÅR MED KLIMAFORHANDLINGER 14

Kan vi få en løsning etter 20 år med klimaforhandlinger?

TEKST: Matilde Solberg Clemetsen

Året er 1992, og verden ser alvorlig og engasjert på klimaspørsmålet. FNs klimapanel var startet for fire år siden, og nå hadde alle land kommet sammen og anerkjent faren ved klimaendringer. Samtidig er verdens land enige om at de sammen måtte gjøre noe med problemet. Nå, 23 år senere, har vi enda ikke sett en global bindende avtale der land sammen forplikter seg til å løse klimaproblemet.

Siden 1995 har klimaforhandlinger funnet sted i forskjellige medlemsland hvert år i desember måned, under FNs rammekonvensjon om klimaforandring (UNFCCC). I desember i år skal klimaforhandlingene holdes i Paris, og det er tjueførste gang verdens ledere møtes for å diskutere hva man i felleskap skal gjøre for å stanse klimaendringer. Etter tjuefire år med toppmøter, er det grunn til å tro at vi skal få en globalt bindene klimaavtale som innerholder de forpliktelsene som trengs?

Tjue år med klimaforhandlinger Etter mange møter på overtid, sinte delegater og omfattende mediedekning av klimaforhandlingene, har man sett hvor sakte forhandlinger kan gå når det kommer til et spørsmål som påvirker alle land, men også hvordan det finnes en slags frykt om at andre land skal tjene på egne kutt.

Det virker som om ingen vil stå igjen som den eneste som gjør noe. Før København-toppmøtet i 2009 trodde mange at man skulle komme til en enighet om en konkret avtale med konkrete utslippsmål for land. I stedet tok forhandlingene en ny kurs: Heller enn å fordele forpliktelser mellom alle land i verden, skulle land selv komme med forslag til hva de skulle kutte av utslipp, som bare skulle gjelde dem.

Forskjellen er at i stedet for å bestemme hva slags kutt som må til for å stanse menneskeskapte klimaendringer og så fordele forpliktelser slik at disse kuttene faktisk skjer, så forhandler man nå bare om å få til en innsats, som ikke nødvendigvis er så sterk som verden trenger.

I tillegg betyr frivillige forpliktelser at innsatsen ikke nødvendigvis blir fordelt rettferdig.

Hvem skal kutte?

Målet om en rettferdig fordeling har vært roten til at man ikke har kommet fram til en felles løsning i løpet av tjue år med klimaforhandlinger.

Det handler nemlig ikke om at vi ikke er enige om hva som bør gjøres, for alle land er enige om at de sammen må stoppe at temperaturen på jorden øker mer enn 2 grader – det som har vist seg vanskelig er å bestemme hvem som skal gjøre utslippskutt for å stoppe global oppvarming. forts.

15

om dette også er veien til en avtale. Slik unngår man å stanse forhandlinger fordi land er uenige om hvem som skal kutte ned på utslipp, og hva som er en rettferdig fordeling.

Det vi kan forvente fra klimaforhandlingsmøtet i Paris i desember, er derfor en avtale der land påtar seg frivillige og nasjonal bestemte klimakutt.

Som Lahn forklarer: «Spørsmålet er jo ikke om vi får en avtale i Paris, men hvor dårlig den blir.»

Han forklarer videre at en internasjonal avtale vil, i stedet for å forsikre at det er en rettferdig fordeling av innsats og at det blir gjort nok utslippskutt, bare være en avtale der land forplikter seg så mye eller lite de vil. Lahn forklarer at avtalen vil være en ramme for andre avtaler. Da vil det i praksis eksistere et lappeteppe av forskjellige, og kanskje uoversiktlige, avtaler mellom land, som den store internasjonale avtalen rammer inn.

Flere utviklede land står på krav om at det skal være en felles innsats, og at alle land skal ha store kutt. Her kommer kravet fra sør inn, fordi fattigere land ønsker å beholde sjansen til å utvikle seg. Land som India sliter med fattigdom, og kan ikke svare til befolkningen sin at de går med på å senke utslipp som betyr mindre utvikling av landet. I essens, så ønsker ikke fattige land at de må kompensere fordi rikere land har brukt opp sin utslippsandel av det hele, og at de må kutte fordi rike land har kunnet utvikle seg og nettopp bli rike. Det føles rett og slett som om rike land har fått sitt kakestykke for lenge siden og nå ikke lar andre få sine deler av kaken. Fattige land stiller derfor to krav til en internasjonal klimaavtale: Rike land må gå med på å kutte kraftig, og må i tillegg støtte bærekraftig utvikling i fattigere land.

De to kravene henger sammen fordi fattige land må få økonomisk støtte slik at de kan ha en bærekraftig utvikling, samtidig som at de gjør de nødvendige kuttene. Rike land på sin side frykter at de skal sitte igjen og gjøre alle kuttene på hjemmebane, mens resten av verden ikke gjør noe. Det er kanskje ikke så rart at det blir vanskelig å komme til enighet når begge parter krever at den andre gir først.

Bård Lahn, tidligere leder av Natur og Ungdom, og forfatter av boken «Klimaspillet» forklarer at «rike land har en for dårlig forståelse av fattige lands problematikk i klimaforhandlinger.» Videre forteller han at det er enkelt å stemple India som et vanskelig land fordi de stiller så mange ulike krav til en global klimaavtale, men da glemmer man å tenke på hvor lavt utslipp det er per innbygger, eller hvor mye fattigdom det finnes, eller bekymrin-

16

gene om at man ved å senke klimautslipp også blir frarøvet sjansen til å utvikle seg.

Det rike land har vist seg å gjøre, er å slå sammen de to kravene ved å innføre klimakvoter.

Dette gjøres ved å betale fattigere land for å gjøre kutt, i stedet for å betale for teknologi som kan hjelpe dem i å møte sine utslippsmål, men fortsatt utvikle seg. Fordi rikere land betaler fattigere land for å gjøre utslippskutt, regner man kuttene inn som kvoter i de som betaler sine utslippsmål. I realiteten kan man derfor kjøpe seg ut av ansvaret om å kutte.

Avtale i Paris?

Etter at man begynte å forhandle om frivillige forpliktelser i København 2009, virker det som

Selv om dette ikke er den avtalen man kunne ønske seg, tror Lahn at jo flere land som slutter seg til en avtale og viser til at de er villige til å gjøre en innsats, jo lettere vil det være å få til gode avtaler i fremtiden. «Man må få til en god sirkel mellom det som skjer najsonalt og globalt for å få til bedre avtaler i fremtiden.»

På denne måten kan det se ut som om verden vil få en klimaavtale i 2015, etter tjue år med klimaforhandlinger. Selv om dette ikke er avtalen man har sett for seg, er det en start.

Men etter så mange år med klimaforhandlinger kunne man kanskje forventet mer av en avtale enn at land selv skal komme med frivillige forpliktelser? I 2007 slo FNs klimarapport fast at 2015 måtte være året verdens totale utslipp av klimagasser hadde nådd sin topp. Dette er hvor vi er nå. Vil forhandlingene som gjøres under klimatoppmøtet i Paris i desember i år vise at verden skjønner alvoret av klimaproblemet?

HAR DU HUSKET Å BETALE MEDLEMSKAPET I ÅR?

SEND NU BETAL TIL 2377 Tjenesten koster 100 kr.

ER DU USIKKER på om du har betalt, eller vil du ha en giro i posten? Send en e-post til medlem@nu.no.

NATUR OG UNGDOM er avhengige av å være mange for å vinne kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Husk å betale medlemskapet ditt, ellers mister vi nødvendig gjennomslagkraft både i denne og i andre viktige miljøsaker.

Gå inn på nu.no/ny, og se hva du kan gjøre for miljøet!

KLIMAFORHANDLINGEN 9 25

15 2

11

20

1

1979: Genéve, Sveits

Verdens første klimakonferanse arrangeres

2

1988

FNs generalforsamling vedtar at klimaendringene er et felles ansvar for menneskeheten og oppretter klimapanelet IPCC

1992: Rio de Janeiro, Brasil 3

24

Klimakonvensjonen UNFCCC blir opprettet og FNs medlemsland er enige om å unngå dramatiske konsekvenser av global oppvarming.

4

3

2002: COP 8, New Delhi, India 12

1995: Berlin, Tyskland

Første forhandlingsmøte holdes i regi av Klimakonvensjonen

1996: COP 2, Geneve, Sveits 5

6

1999: COP 5, Bonn, Tyskland 8

Kyoto-avtalen signeres mellom en gruppe land, som forplikter seg til konkrete utsippsmål

2000: COP 6, Haag, Nederland

1998: COP 4, Buenos Aires, Argentina

2001: COP 6, Bonn, Tyskland

7

18

1997

7 14

2004: COP 10, Buenos Aires, Argentina 14

9

10

2003: COP 9, Milano, Italia 13

2005: Montreal, Canada 15

2001: COP 7, Marrakech, Marokko 11

Kyoto-avtalen skal også forhandles om under FNs klimatoppmøter

1

NE OG VEIEN TIL PARIS 19

10 4 8 1 5 13

18

23

6 12 22

16

17

21

2009: København, Danmark 19

2006: COP 12/CMP 2, Nairobi, Kenya 16

2007: COP 13/CMP 3, Bali, Indonesia 17

2008: COP 14/CMP 4, Pozna, Polen 18

Ingen avtale vedtas, men land blir enige om at hvert enkel nasjon skal foreslå egne, frivillige klimatiltak som de skal gjennomføre.

2011: COP 17/CMP 7, Durban, Sør Afrika 21

22

2012: Doha, Qatar

20

Enighet om å forlenge Kyotoprotokollen

Ender med at rike land bestemmer sine utslippsmål og det er nærmest frivillig å gjennomføre dem

Land er enige om å kutte ned på utslipp så snart som mulig

2010: Klimaforhandlinger i Cancun, Mexico

23

2013: Warsawa, Polen

24

2014: Lima, Peru

Diskusjoner med sikte på en global klimaavtale

2015: COP 21/CMP 11, Paris, Frankrike 25

19

I EN KLIMAFORHANDLERS SKO Aslak Brun er Norges forhandlingsleder i de internasjonale klimaforhandlingene. Han har deltatt på klimaforhandlingene i Warsawa, Lima og skal representere Norge under møtet i Paris i desember. Men hvordan er det egentlig å være klimaforhandler?

TEKST / FOTO: Matilde Solberg Clemetsen

Hva er den største utfordringen du har som forhandlingsleder?

– Som forhandler føler jeg meg litt som en skiløper som kommer i form alt for tidlig. Da jeg var i Lima, ble Norge sammen med Singapore spurt om vi kunne lage den siste beslutningen. Da satt vi oss sammen med Peru og prøvde å finne frem til en avtale. Denne beslutningen skulle vi få til på en halvtime. Men det var jo ingen som gikk etter en halvtime. Etter hvert måtte jeg spørre om vi kunne få sendt inn noen smørbrød, for da hadde vi sittet der i tolv timer uten å spise. Når vi var ferdige måtte vi tenke kreativt, for vi hadde bare en sjanse til å formulere det riktig, hvis ikke ville det ikke bli noe resultat av forhandlingene i Lima. Det er krevende at man må finne de riktige formuleringene slik at alle føler at de har fått noe, samtidig som ingen kan få alt.

Hvordan tror du andre land ser på Norge i forhandlingene?

– I Lima sa de at vi lytter til andre og at vi er flinke til å forstå andre. Vi har en vilje til å gå litt ut av oss selv og bygge bro og snakke med absolutt alle.

Og fordi vi ikke er med i EU og ikke er en stor aktør, har vi muligheten til å snakke med utrolig mange i løpet av disse møtene. Vi er også en pådriver som prøver å dytte andre i riktig retning. For eksempel er vi klar over at avtalen som kommer i Paris er et stopp på en lang prosess, men også en start på en ny prosess. Vi mener da at

20

det må være et langsiktig mål om netto null utslipp i verden, som må være tidsbegrenset til 2050. Da skal verden ikke slippe ut mer enn naturlige opptak i skog og teknologi. På den måten er vi både pådrivere og brobyggere.

Hvor langsiktig tror du en avtale man får til i Paris vil være?

– Norge og andre land vil legge ned frivillige forpliktelser i Paris.

Vi håper og tror at Paris-avtalen vil bli stående lenge, og at dette blir den første av mange runder med stadig mer ambisiøse utslippskutt. Dette blir det verktøyet som verden samler seg om nå og i fremtiden for å stabilisere klimautslipp. Jeg tror at dette blir den avtalen der land i større grad forplikter seg til å gjøre klimakutt innen 2030 og helt fram til 2050.

Paris - hva forventer du og hva er du spent på?

– Jeg er spent på når vi blir ferdige. I Warsawa var vi 26 timer

på overtid. Da var det slik at det skjedde mer på de to siste timene enn på de to første ukene. Det samme skjedde i Lima, der var vi 30 timer på overtid, og det var bare siste dagen at ting begynte å bevege på seg. Så jeg lurer på om vi får til en bevegelse som gjør at vi får en avtale i Paris, eller om alle kommer til å vente til siste slutt. I så fall blir det en veldig tynn avtale med få paragrafer, for vi rekker ikke alt på to timer. Vi må komme bort fra den holdningen der alle bare sitter og venter på hverandre.

Har du noen gode opplevelser fra klimaforhandlingene?

– Fra tid til annen møtes sentrale forhandlere, i det som kalles uformell forhandlingsdialog. Etter mange slike møter har vi forhandlerne blitt gode venner, og det er nesten en klubbfølelse mellom oss. Det er fascinerene å se hvordan noen av de landene som regnes som vanskelige snakker når deres egne delegater ikke er tilstede, og er mer åpne og søkende.

Har du noen dårlige opplevelser fra møtene?

– Da vi var i Warzawa var det to ting som gikk litt feil: For det første var det ingen fine bilder på rommet til Norge, så det var ingen som skjønte at de faktisk snakket med Norge da de var i det rommet. Det andre var at vi hadde veldig dårlig kaffe. Men, da vi reiste til Lima, tenkte jeg at dette måtte vi ordne opp i. Da skaffet vi oss fine bilder og kjøpte inn god kaffe fra Peru med egen kaffemaskin. Jeg skrøt mye av denne kaffen og at den hjalp oss alle med å holde ut alle de lange møtene. Men, sannheten er at vi drakk nesten ikke kaffe, for det var så varmt i Lima. Da lengtet vi ikke etter varm kaffe, og det var noe helt annet enn å være i kalde Warzawa i desember. Så da måtte vi smugle store poser med kaffe ut fra forhandlingsmøtene.

Så Norge ble ikke mer populære i Lima for å ha god kaffe?

– Joda, folk kom til oss - men jeg tror ikke det var kaffen de var ute etter.

ER DU STUDENT TIL HØSTEN?

BLI MED I STUDENTLAG! Natur og Ungdom og Naturvernforbundet har studentlag i de fleste norske studiebyene. De jobber for klimatiltak som virker, for å ta vare på verdifull natur, og mot oljesponset utdanning.

Vil du være med å sette miljø på dagsorden på studiestedet ditt?

Sjekk nu.no/student eller send en mail til student@nu.no.

Naturvernforbundet

VEKSTENS

ANTIKLIMAKS Enhver økonom vil kunne fortelle deg at vårt økonomiske system er avhengig av vekst for å fungere. Dette har lenge vært en etablert sannhet få har utfordret. Men stadig flere tar til orde for en dramatisk endring. De mener vår økonomiske vekst går utover klimaet og kloden vår.

TEKST: Martin Gukild

Vår økonomi, markedsøkonomi, er avhengig av noe som kalles eksponentiell vekst, som betyr at økonomien skal vokse med for eksempel tre prosent hvert år. Se for deg at lønnen din hadde økt med tre prosent hvert år. Hvis du tjener 100 000 kroner i året vil du neste år få 103 000 kroner. Året etter vil du tjene 106 090 kroner og så videre. Dette har ført til at vår økonomi har mangedoblet seg i størrelse de siste tiårene. Økonomisk vekst fører med seg økt kjøpekraft og velstand for befolkningen, men idyllen har en bakside. Vi er i dag på kollisjonskurs for hva jorda klarer å takle.

For at økonomien skal kunne vokse må det produseres varer som kan kjøpes og selges. Jo mer vi produserer, desto mer ressurser må vi hente ut fra naturen. Matjord, fiskebestander, regnskog og ikke minst atmosfæren, blir presset lenger og lenger som en konsekvens av vår økonomiske vekst. Kan veksten bli «grønn», og gå hånd i hånd med en bærekraftig bruk av vår klode, eller må vi endre vårt syn på hva økonomisk suksess er?

Er veksten jordas fiende?

Erik Dammann, mannen bak organisasjonen Framtiden i våre hender, har ikke tro på at øknomisk vekst kan bli grønn.

22

– Det er en slags myte at vi kan fortsette som før dersom veksten blir grønn. Vi har lenge snakket om det, men de siste tiårene har vi akseptert en uregulert markedsøkonomi, og da er det umulig å få på plass en bærekraftig produksjon.

Dammann mener at dagens klimadebatt har feil perspektiv, da vi i for stor grad ser på klimagassutslipp og ikke vekst og forbruk.

– Vi har et stort fokus på bagateller i dag. «Får vi bare flere til å bruke el-biler, så går det nok bra.» Det virker som noe vi gjør for å trøste folk.

Vi trenger en grunnleggende omlegging av vårt samfunn, og da må vi se klimakrisen i sammenheng med vår livsstil.

Paul Joakim Sandøy er rådgiver i tenketanken Civita og tidligere leder av Unge Høyre. Han er delvis enig i Dammanns resonnement, men mener at videre vekst ikke bare er mulig, men også nødvendig.

– Et ønske om å stagnere vekst tjener ikke ikke klimasaken. Jeg tror det er betydelig lettere å få med folk på å skattlegge CO2 og andre utslipp, heller enn å skulle stanse veksten og senke vår levestandard.

Vi må se på hvilket forbruk som skader klimaet, og få det ned. Gjør vi det, vil vi ikke bare kunne fortsette med dagens levestandard, men vi vil kunne øke den globalt. En ting jeg tror både tilhengere og motstandere av markedet vet, så er det at markedet kan utrette utrolige ting.

Sandøy trekker videre fram et annet viktig mål, som han mener ikke er mulig uten økonomisk vekst, nemlig fattigdomsbekjempelse.

– Markedet er med på å løfte millioner ut av fattigdom. Vi må bare legge til rette for at markedet kan vokse uten at det går på bekostning av klimaet.

En rettferdig fordeling For Dammann var nettopp ønsket om en mer rettferdig verden inngangsporten til hans engasjement. Han er grunnleggende uenig med Sandøy, og viser til tall brukt av The Economist vedrørende fordeling av økonomisk vekst.

Disse tallene viser at for hver 100 dollar med vekst på 90-tallet, gikk kun 60 cent av disse til verdens fattige.

– Vårt økonomiske system bygger på fri vekstkonkurranse, hvilket innebærer at vi prioriterer våre egne interesser. Det må vi slutte med. Om vi fortsetter å presse naturen med økonomisk vekst, og samtidig skal løfte folk ut av fattigdom, vil vi trenge flere kloder.

Tall viser at dersom alle skulle ha levd som oss her i Norge, ville verden ha trengt 3,1 jordkloder.

Dammann har sett seg lei av at vi ser på utfordringene vi står ovenfor isolert.

– Hvis man ser på problemene enkeltvis så kan det synes at det kan løses, i hvert fall på kort sikt, men ser man på totalen så ser man at noe stort må gjøres. Vi henger oss altfor lett opp i klimautslipp, og glemmer alle de andre miljøutfordringene vi står ovenfor. Her lever vi i en slik velstand at vi ødelegger grunnlaget for all vår rikdom, naturen, samtidig som vi godtar at det lever en milliard mennesker i ekstrem nød.

Hvilken endring må til?

Dammann mener at vi trenger en grunnleggende endring i samfunnet.

– Vi lever i en overflod av velstand i dag, men det er ikke befolkningen som krever dette. Stadig flere sier at de gjerne vil gå ned i lønn og heller ha mer fritid. Det er finansinteressene som krever videre økonomisk vekst. Vi er villige til å gå ned i levestandard, man er bare ikke så lystne på det så lenge man er den eneste. Nettopp fordi en person alene ikke kan gjøre den store forskjellen. Jeg har tro på «frivillig tvang», altså at vi pålegges å gjøre det fra staten, og da gjerne gjør det. Men for å få til det trenger vi politikere som tør, og som har et ektefølt engasjement.

Tiltross for alvoret i situasjonen er Dammann fortsatt optimist, om enn litt annerledes en på 70-tallet, da han håpet at en bred folkelig mobilisering kunne få det til å snu.

– I dag blir konsekvensene av vår livsstil for klima og miljøet stadig tydeligere. Om ikke lenge vil vi se at vi er nødt til å snu.

23

De fleste av oss er bekymret for klimaproblemene – men hva kan vi egentlig gjøre? Vi har tatt en prat med Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender, for å finne fem gode ting vi alle kan gjøre for å ta bedre vare på klimaet.

TEKST: Erika Kristine Ribu / FOTO: Matilde Solberg Clemetsen

24

Klimaproblemene er store, og det kan føles som man ikke kan gjøre noe særlig fra eller til. Politikerne samles år etter år til konferanser og møter, men det virker ikke som de kommer fram til så altfor mye. Den gode nyheten er at vi har muligheten til å gjøre en del uansett. De livene vi lever påvirker klimaet. Store og små valg du tar i hverdagen har påvirkningskraft på verden. Her har vi samlet fem gode tips:

MAT Du spiser mat hver dag. Noe som betyr at du har store muligheter til å påvirke. Noe av det viktigste er å spise mindre kjøtt. Ha kjøttfri mandag, og spis proteinrike grønnsaker i stedet for mye kjøtt.

Ikke gå i butikken når du er dritsulten, for da ender du bare opp med å kjøpe altfor mye mat som du senere kaster. Vi nordmenn kaster omkring 50 kilo mat hvert år.

«Jeg synes dumpsterdivers er helter, for de viser hvor meningsløs mye av matkastingen er.»

TRANSPORT Du reiser veldig mye i løpet av et år.

Ungdom: Drit i å ta lappen. Kanskje du ikke trenger den, mange av oss bor i by. Å kjøpe bil koster dessuten veldig mye, og tenk hvor mye taxi du kan kjøre for de pengene. Det finnes mange alternativer til å kjøre bil: Reis kollektivt, kjør sykkel eller el-sykkel.

FERIEVALG Det finnes utrolig mange morsomme ting å gjøre i Norge. Bruk nærmiljøet! Det er ikke vits å reise bort fra vår del av verden om sommeren når det er så fint og lyst døgnet rundt.

Men hvis du først skal reise på ferie til syden, så er faktisk Hellas et mer klimavennelig alternativ enn Thailand. Kortreist ferie er viktigere enn kortreist mat. Skal du først reise langt, bli der så lenge du kan, reis gjerne med tog mellom land. Og kom deg ut på interrail da!

Husk: Kortreist ferie er viktigere enn kortreist mat.

SHOPPING Vi har et usedvanlig høyt forbruk av alt fra PCer og mobiler til flatskjermer og kjøleskap. Det betyr også at hvis man er opptatt av å få tak i brukt og billig, er det ganske lett. Det er både miljøvennlig og du sparer penger.

Vi må bli flinkere til å reparere ting i stedet for å kjøpe noe helt nytt.

Du kan for eksempel reparere en gammel sykkel, eller sy buksen som har revnet. Bruk heller litt mer penger på å kjøpe noe av kvalitet enn å kjøpe noe som blir ødelagt og må erstattes innen et år. Det er lov å være litt snobb.

BÆREKRAFTIG JOBB Karrieren du velger bør stå i forhold til engasjementet ditt. Det er rart med ungdom som er idealistiske, men som ikke nøler med å ta seg jobb for Statoil. De aller fleste utdanninger kan brukes på en utrolig god måte. Det viktige er å se helheten. Ta deg en utdanning i en fremtid du ønsker å være med på, og tør å si nei til jobber. Studer noe du interesserer deg for, du må gjerne bli økonom, men bruk det til å lage en bedre verden, den verdenen du har lyst til å leve i.

25

Det er ingen tvil om at klimaendringene vil gå utover kommende generasjon, men hvor bekymret er egentlig dagens små for hvor mye vi ødelegger kloden?

Vi tok turen til Frogner skole, for å finne ut hvor mye kidsa vet om klima og kloden og sånt.

HENNY, 7 ½ ÅR FRA VARDEFJELLET Vet du noe om klimaendringer? Vet du hva det betyr?

Nei, jeg gjør ikke det. Tror jeg…

TEKST / FOTO: Yande Døhl Diouf

FELIX, 7 ½ ÅR

Hva tror du kommer til å skje hvis vi ikke tar bedre vare på planeten vår? Er det noe du er redd for?

Jeg er redd for at temperaturen skal bli kald i Norge, og at det skal bli så kaldt at jeg fryser til en isbit. Jeg tror ikke det blir jordskjelv i Norge – tror du?

FRA FROGNER I SØRUM Vet du noe om klimaendringer? Vet du hva det betyr?

Nei. Det gjør jeg ikke.

Hva synes du om gruvedumping i fjordene?

Jeg syns det er veldig synd, fordi jeg er glad i fisk, og glad i å bade. Oi, nå fikk jeg lyst på fisk!

Hva tror du kommer til å skje hvis vi ikke tar bedre vare på planeten vår? Er det noe du er redd for?

Jeg er redd for at det skal bli så varmt at vi dør av å brenne. Eller av jordskjelv, sånn som i Nepal – det kan jo skje når det blir veldig veldig varmt, kan det ikke?

Hva synes du om gruvedumping i fjordene?

Det er ikke greit for meg – absolutt ikke. Jeg vil ikke at fiskene skal dø, og ikke plantene heller.

Hva er ditt beste miljøtips?

Ta vare på naturen, ikke kast søppel rundt omkring!

Hva er ditt beste miljøtips?

Jeg vil at vi fortsatt skal ha en fin natur, og da må vi sortere søppelet i søppelkassa, ikke legge ting her og der. Jeg syns Staten eller Regjeringa kan bestemme hva de vil gjøre i miljøsaker, men de må snakke med oss først.

Vi må jo synes at det er greit.

VIL DU VÆRE MED Å REDDE FØRDEFJORDEN? 26

KELVIN, 8 ÅR FRA VARDEFJELLET Vet du noe om klimaendringer? Vet du hva det betyr?

Ja, jeg tror kanskje det – det har noe å gjøre med varmere og kaldere vær. Også kan det bli mye regn eller flom.

Hva tror du kommer til å skje hvis vi ikke tar bedre vare på planeten vår? Er det noe du er redd for?

Jeg er redd for alle forandringene. Jeg er spesielt redd for å dra ut og fiske når jeg blir stor.

Tenk om vannet er så varmt at fisken er svidd før jeg rekker å ta den opp?

Hva synes du om gruvedumping i fjordene?

Det er greit for meg – at fiskene og algene dør gjør ikke så mye – for jeg skal bli vegetarianer når jeg blir stor, eller ungdom da. Eller OK da, jeg kan kanskje spise kjøtt én dag i uka.

Hva er ditt beste miljøtips?

Tipsene mine er til regjeringa: vi må få flere vindmøller og bruke dem, vi må lage mer vannkraft, og så må vi aldri kjøpe atombomber eller starte farlige atomkraftverk.

THEA, 8 ÅR FRA VARDEFJELLET

VIL DU GJERE EIN INNSATS FOR MILJØET? BLI MILJØPUSHER! Som miljøpusher er du en viktig del av natur og ungdoms informasjonsarbeid.

Du vil få ein pakke 4-5 gonger i året som inneheld enkle oppdrag for å spreie materiell og informasjon.

Vet du noe om klimaendringer? Vet du hva det betyr?

Nei… men jeg har hørt det mange ganger, og jeg tror læreren sa noe om det i timen før du kom?

Oppdraga kan vere å legge Putsj på skulebiblioteket, henge opp plakatar eller spreie sakar på Facebook.

Hva tror du kommer til å skje hvis vi ikke tar bedre vare på planeten vår? Er det noe du er redd for?

At det skal bli for varmt, og at det skal regne for mye. Jeg håper ikke det er så varmt at rumpa mi brenner når jeg setter meg ned på bakken.

VIL DU BLI MILJØPUSHER? SEND EIN E-POST TIL INFOSEK@NU.NO MED NAMN, ADRESSE OG TELEFONNUMMER.

Hva synes du om gruvedumping i fjordene?

Jeg synes ikke det er en bra idé. Det er viktig og fint å ha mat. Hvis vi kan få fisk fra Norge, så burde vi det. Det fins jo laks i fjordene, gjør det ikke?

Hva er ditt beste miljøtips?

Vi må hjelpe det grønne miljøet – vi må kaste ting i søpla. Når vi drar på skolen eller jobben kan vi ta med oss egen vannflaske, og så syns jeg Staten skal si unnskyld når de gjør noe som er dårlig for miljøet.

WWW.NU.NO/AKSJONSLISTE 27

ARNSTEINS TALE

slutt. ”Omstilling” har blitt det nye buzz-ordet både for regjeringa og på Stortinget. Men mener de det de sier?

Noen ganger er det vanskelig å tro. For når det kommer til gjennomføring, lakker det fremdeles på handling.

Vi kan ikke på den ene sida skyve grensa for oljeindustrien inn i stadig vanskeligere, dyrere og mer risikable oljefelter i nord, samtidig som vi later som om vi er på vei inn i den fornybare framtida.

«Jeg blir rasende hver gang noen sier at det er bra vi som er unge engasjerer oss. For når voksne sier det, er det som regel et tegn på at de har tenkt å fortsette akkurat som før.»

Jeg tror det er håp. Jeg tror en del norske politikere begynner å skjønne noe. Men det store flertallet befinner seg fremdeles i oljetåka. Dessverre. Det store flertallet mener fremdeles at det eneste saliggjørende er mer olje, nye gruver og flere lastebiler på veiene.

Tåka letter alt for sakte.

17. april lot regjeringa miljø være miljø, og laksefjord være laksefjord. Tine Sundtoft lukket øynene og sa ja til det som kan bli en av de største forurensningsskandalene i nyere historie i Norge. Nå er det på tide at vi sier ifra.

SOM PERLER

PÅ EN SNOR Synes politikerne våre det er greit å dumpe Norges miljøtroverdighet i Førdefjorden?

FOTO: Amanda Iversen Orlich

De siste månedene har de dårlige miljønyhetene kommet som perler på en snor.

Enten det er iskanten som skal flyttes nordover for å gjøre plass til en stadig tørstere oljeindustri. Eller det er Nordic Mining som skal få lov til å dumpe millioner av tonn med kjemikalier og gruveavfall i Førdefjorden. Eller det er å kjøre klimamålene i grøfta med nye fire-felts motorveier og nye veiselskap.

Det er mange som snakker fint om miljø og klima. Mye oftere enn da jeg ble aktiv i NU kan man høre politikere og vanlige folk snakke om hvor viktig det er å løse klimaproblemet. Stadig flere har kommet rundt til tanken om at vi må gjøre noe nytt når olja tar

28

Og om ikke så mye mer enn et halvår skal verdens ledere møtes i Paris for å bli enige om en klimaavtale.

Jeg er stygt redd for at det de kommer fram til ikke vil være nok. Jeg tror ikke de kommer til å tørre å ta tak i elefanten i rommet. Jeg er redd for at politikerne som samles i Paris også vil være godt innhyllet i oljetåka.

Jeg blir rasende hver gang noen sier at det er bra vi som er unge engasjerer oss. For når voksne sier det, er det som regel et tegn på at de har tenkt å fortsette akkurat som før. Men bedre enn at jeg blir forbanna, er det om du blir det. I høst er det valg. I desember får vi kanskje et dokument som sier at vi skal løse klimaproblemet. Men jeg tror det fremdeles vil være behov for ungdom som sier ifra. Og som sørger for at de som styrer hører på.

Så, sent men godt: Velkommen til 2015. Det er i år det skjer. Du trengs.

Vi kan ikke bygge et samfunn for framtida som er avhengige av at vi skal ødelegge naturen. Vi kan ikke satse pengene våre på at vi ikke løser klimaproblemet, som er det som må til for at det faktisk skal være noen som er villige til å kjøpe olja vi leter etter i Barentshavet.

Og vi kan ikke lukke øynene for at vi er så godt som alene i verden om å la gruveindustrien få bruke fjordene våre som avfallsplass.

Arnstein Vestre, leder i Natur og Ungdom

AKTIVISTEN PÅ TINGET Et brennende engasjement for natur og miljø gjorde at Rasmus Hansson ble satt i fengsel. Nå sitter han på Stortinget, noe som har vært minst like overraskende.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Matilde Solberg Clemetsen

Du har levd et svært engasjert liv, hvordan begynte det hele?

– Inngangsporten var tidlig i ungdomsårene. Jeg kommer fra en samfunnsengasjert familie så det å engasjere seg var helt naturlig, det kombinert med at jeg er en naturfyr, som enkelte år har tilbragt flere netter i sovepose enn i seng.

Tidlig i min politiske modning kom det klart for meg at den viktigste problemstillingen var miljø.

Hva var det første du engasjerte deg i?

– Da jeg var 16 år gammel fikk jeg ikke lov å være med på Mardølaaksjonen av mamma, så jeg kompenserte da med noen forsøk på miljøaksjoner i Oslomarka. Som forsåvidt var noen av de første miljøaksjonene i Norge. Også ble jeg med i Natur og Ungdom.

Du er utdannet vitenskapsmann – hvorfor ble det slik?

– Det var en kombinasjon av tilfeldigheter. Jeg tenkte å studere historie og litteratur og filosofi, men endte opp med isbjørner.

skal fortsette å eksistere. Det er jo det vi i bunn og grunn snakker om.

Det skal selvfølgelig ikke være 60% biologi på skolen, men jeg blir ganske forferdet her på Stortinget, og jeg tipper jeg er den eneste biologen, over hvor mange folk i sentrale posisjoner i norsk samfunn, som virkelig ikke skjønner elementær biologi, økologi og evolusjon. Det kan høres nerdete ut, men det fører til at det tas avgjørelser som totalt undervurderer verdier og konsekvenser for natur og miljø.

Du har lenge vært politisk interessert, men ikke i noe politisk parti - hva fikk deg inn?

– Jeg har jo aldri hatt noen karriereplan. Jeg har hoppet på tog som har kommet susende, og sett hvordan det har gått. Det har vært den eneste planen, og det har vært gøy.

Det man kan si hele tiden har vært den grønne tråden, det er at jeg alltid har vært, på forskjellige måter, miljøaktivitst.

«Jeg taper gjevnlig avstemninger på stortinget med 1 mot 100. og hvis det er slik at jeg ikke har gjort det på noen uker så tenker jeg at jeg må skjerpe meg.»

I ettertid er jeg veldig glad for det. Det er for lavt kunnskapnivå i norsk samfunnsliv, og i miljøbevegelsen, om hvordan livet på jorden er skrudd sammen og hva som er forutsetningene for at det

30

Hvis noen for 15 år siden hadde sagt til deg at du var på Stortinget, hva hadde du tenkt?

– Det hadde jeg ikke trodd på!

Man kan si at jeg er en forundret stortingsrepresentant. Jeg taper gjevnlig avstemninger på stortinget med 1 mot 100. og hvis det er slik at jeg ikke har gjort det på noen uker så tenker jeg at jeg må skjerpe meg.

Har ditt syn på aktivister endret seg etter at du kom inn på Stortinget?

– Ikke vesentlig. Men det blir litt mer nyansert når folk du har ropt til på 100 meters avstand blir arbeidskameratene dine. Du blir jo påvirket av det. Når det gjelder miljøorganisasjonene og aktivistene, så mener jeg jo, kanskje enda mer enn før, at de har en svært viktig rolle nå, i enda større grad enn da jeg jobbet der selv.

Så om noe så er jeg enda mer positiv, men kanskje enda mer kravstor. Det hender jeg tenker at

nå får dere faen meg se å få ut fingeren og gjøre noe!

Du var svært sentral i Altaaksjonene for noen tiår siden, hva gjorde du der?

– Det var ganske omfattende greier. Jeg var lenkesjef og hadde ansvaret for å organisere de som satt i lenker oppe på vidda i flere dager, i 36 kuldegrader. Holde folka varme og at de fikk i seg mat, mens mange var redde og noen var syke. Og samtidig sikre at det ikke skulle være voldelig og vi skulle vise respekt for politiet.

Det var jo mye arbeid i oppkjøringen til det hele. Alt fra å dra til samvirkelaget og kjøpe skipskjetting, få det fraktet og skåret opp og lage låser. Det var en svær operasjon.

Jeg holdt jo på med det omtrent på fulltid i flere år. Fram og tilbake mellom det og studier. Svei nok av et

satt i landets eldste fengsel, Oslo kretsfengsel, som hadde bøyde dører og tykke sprinkler, skikkelig middelalderfengsel. Jeg nektet dessuten å arbeide i fengsel, så jeg var innelåst hele dagen.

Det som gjorde mest inntrykk var de jeg satt sammen med. Det var mordere, smuglere og skapsprengere. Det første jeg lærte var at det tøffeste i fengselverden var det å være skapsprenger. Det er sånn at man ikke spør folk hva de satt inne for, men man skulle finne ut av det likevel. De aller fleste, når man spurte hva de satt for, de sa «skap», og det å sitte inne for skap, det var stas.

Ingen skjønte bæret av hvorfor jeg var der. Dette var jo folk som mer eller mindre hadde ødelagte liv. De hadde gjort hårreisende ting, og mistet kjæreste og familie og hadde ikke noe å komme ut til. Så på den måten har ikke jeg sittet i fengsel, jeg har bare vært på besøk. Det var veldig lærerikt, jeg fikk et kikkhull inn til en annen verden. Men det var jo overhodet ingen belastning eller noe sånt.

halvt studielån på det hele.

Hvorfor havnet du i fengsel?

– Vi blokkerte veien som gikk opp til der demningen skulle bygges, så det jeg satt i fengsel for var å bryte Veitrafikkloven. Jeg var med å hindre offentlig ferdsel.

Så fikk jeg en bot, men jeg ville ikke betale noen bot, jeg syns jeg hadde gjort noe fornuftig. Jeg mente staten tok feil, og da ville jeg hvert fall ikke betale staten for å slippe å straffe meg. Så jeg syns det var helt streit å sitte i fengsel.

Jeg har jo en viss tendens til å gå til ukjente ting med nysgjerrighet, så det var greit nok.

Hvordan opplevde du det hele?

– Det å sitte i fengsel var nok en veldig verdifull opplevelse.

Kulissene var helt storslåtte. Jeg

PUTSJ AVSLØRER: Hansons fotoalbum fra første uke på Stortinget.

Hender det at du savner å ikke sitte på Stortinget?

– Jeg har jo hver eneste dag lyst til å la være å ta på meg dress.

Jeg gleder meg til å putte mitt siste slips i kjøttkverna. Men det skjer ikke med det første.

På slutten av det jeg har gjort i livet, om man vil kalle det en karriere, som har vært fryktelig spennende, og da få slengt til seg å være parlamentarisk leder på Stortinget, så er det bare å takke og bukke. Jeg tenker innimellom at det er rimelig urettferdig at hele det politiske Norge tråkker år etter år i organisasjon og partiapparat, partipyramidene, og kommunestyrer og alt mulig, så spaserer jeg rett inn i partiledermøter. Det er jo fabelaktig spennende.

Jeg har fått være en fri bråkebøtte i 12 år i World Wildelife Fund, og da ble jeg veldig oppmerksom på hvor ekstremt priviligert jeg var i en sånn rolle. Å kunne bråke og provosere og kreve, også er du omgitt av verdens snilleste demokrati som tar i mot all kjeften, gir en del penger til at du skal kunne drive med det og sier « så interessent at du kaller meg en idiot,» hilsen det etablerte politiske systemet.

31

MIO MIN BIO Steffen Mio Kristiansen er 23 år og daglig leder i Natur og Ungdom. Han er ansvarlig for daglig drift og økonomi, og kan skryte av å ha gått i tre og en halv forelesning i samfunnsøkonomi på universitet. Til vanlig bor han med Stein-Rocco og Nikko.

MIO TESTER:

LUKSUSFERIE PÅ BILLIGSALG DENNE GANGEN TESTER JEG UT LUKSUSFERIER SOM TIL OG MED LUTFATTIGE, HARDTARBEIDENDE MILJØVERNERE BURDE HA RÅD TIL. TEKST: Mio Kristiansen / FOTO: Amanda Iversen Orlich

32

De ansatte i Natur og Ungdom er idealister. De brenner for miljøsaken. Arbeidsinnsatsen er høy, deres engasjement utgjør en forskjell for andre og resultatene er gode. De tjener til salt i havregrøten og garn til ullgenseren, men ikke så mye mer. Jeg vil derfor utnytte min hardt opptjente spalteplass i Putsj til å teste noe som vil komme både ansatte og frivillige til gode – luksusferiene vi har råd til.

Luksusferiene rangeres etter pris, varighet og magefølelse. Jo bedre, jo flere luksusdiamanter får ferien.

#1 Golfferie i Det Fjerne Østen En kort spasertur fra Natur og Ungdoms kontorer finner man en bortgjemt perle av et ferieparadis. På Grünerløkka Minigolf samles golfere fra fjern og nær til dyst. Kølla i vindmølla sier at Tiger Woods ble oppdaget nettopp her, og at hole-in-one på bane syv gir fribillett til Bingo’n på Carl Berner. For femti kronasjer får du rulle deg gjennom banen, slenger du på et kyss til Magda i billettluken får du halv pris på neste runde.

Banen har gode solforhold, er lite vindutsatt, og har Nord-Europas vakreste elveleie, Akerselva, som nærmeste nabo. Stemningen er på topp med lekre golf-damer/herrer som sikrer vakker utsikt. Det faller dessverre litt gjennom når det kommer til luksus. Kioskutvalget er begrenset, det samme gjelder aktivitetstilbudet. Utover golfingen er sjakk eneste mulighet. Jeg reiser tross alt ikke til Det Fjerne Østen for å komme hjem som Magnus Carlsen.

#2 Den Transøstkanske jernbane Et minigolfslag unna golfbanen begynner den Transøstkanske jernbane. En perle av en jernbane som viser det vakreste verden har å by på. Jernbanen snirkler seg gjennom tettbygde områder og langstrakte slettelandskap, over kulturlandskap og middelaldrende broer. Arkitektoniske perler og kjente landemerker passeres, og jeg lener meg tilbake og nyter utsikten. Tankene farer til kjente jernbanestrekninger i det store utland, men dette foregår altså i lille Norge.

Orienterekspressen og den Transsibirske jernbane tar begge flere dager å gjennomføre. Min reise med den Transøstkanske er overstått på 21 minutter. Utover effektiviteten denne reisen tilbyr har den også ubegrensede muligheter til komfort. Her er ingen slitsomme utsalgssteder eller restaurantvogn, derimot fri flyt av egenprodusert næring.

Jeg hadde med meg en kopp te og TinTin, andre reiseglade klinte til med wiener og toddy. På samme termos. Hele herligheten koster 30 kroner, og da kan du, som i Kardemomme by, også sitte på tilbake.

#3 Rulleski over Grønland Fridtjof Nansen ledet i 1888 den første ekspedisjonen som gikk Grønland på tvers, fra øst til vest. Turen tok ham seks uker, han hadde rikelig med tid til å nyte utsikt, lokalbefolkning, mat og kultur. Reisefølget på fem mann bidro til å holde humøret oppe, og en luksusferie utenom det vanlige var født. Siden har mange fulgt i Nansens skispor, og jeg lot meg selvfølgelig inspirere. En maidag i 2015 ledet jeg en av de første rulleskiekspedisjonene over Grønland: Akerselva ligger som ei åre av snerk og ønsker meg lykke til på reisen. På puben Stargate sitter stamgjestene og myser på idioten på rulleski. Jeg myser tilbake og setter avgårde. Utsikten er upåklagelig, og en grønn bølge gjennom lyskryssene gir meg den gode følelsen.

På venstrehånd trekker jeg inn duften fra McDonalds, og på høyrehånd spilles den faste trekkspillåten. Jeg suser avgårde, og tenker på hvordan Grønland må ha forandret seg siden Nansen var på tur.

Etter ett minutt og femti sekunder er luksusferien overstått. Jeg har nådd Grønland Basar, landemerket som viser at Grønland er blitt til Grønlandsleiret, og at min tur er overstått. At det skulle gå fortere på rulleski enn på Nansens treski var jeg ikke i tvil om, men hvordan han kunne bruke seks uker på denne turen forstår jeg ikke.

VEIEN VIDERE I mitt forsøk på å teste luksusferier ser jeg at tidsaspektet har blitt mislykket. Samlet tidsbruk på feriene mine strekker seg opp mot to timer, noe som umulig kan dekke en hel sommerferie i verdens rikeste land. Denne teksten fikk kun belyst noen få luksusferier, husk at det finnes uendelig med luksusferier der ute. Canada Goose på tvers, Flo

og Fjære - minutt for minutt og padletur i indre Østfold er alle kjenninger innad i luksusferie på billigsalg-miljøet som kan testes ut om du er på leting etter drømmeferien.

Kjære venner. Ingen kan leve i luksus, men alle kan ha luksus i livet.

God ferie fra Mio 33

EN HELT VANLG FYR Are Kalvø kommer inn på Dattera til Hagen, litt sent ute. Cafeen ligger et steinkast unna der han bor på Grønland i Oslo. Hårsveisen er den samme som den har vært de siste 30 åra, men hettegenseren ser ny ut.

TEKST / FOTO: Martin Gukild

Han ser seg rundt i lokalet, litt forvirret, og jeg skjønner at han selvfølgelig ikke vet hvordan jeg ser ut, så jeg reiser meg og vinker til ham.

Det er fordelen ved å intervjue kjendiser: man vet hvordan de ser ut. Are smiler tilbake og kommer bort.

Are, du lager for øyeblikket musikal på Det norske teatret. Halve kongeriket – norsk politikk, en musical. Det er jo litt snålt, føler du at du er i en posisjon hvor du kan gjøre hva du vil?

– Jajo, man kan si at jeg har et rykte å ta vare på, men det tenker jeg mindre og mindre på.

Jeg bryr meg ikke så mye med hele greia om hva som vil være smart å gjøre karrieremessig.

Jeg gjør i veldig stor grad det jeg har lyst til å gjøre nå, i enda større grad enn før, og da blir det kanskje litt rare ting.

Når skjønte du at du kunne leve av å være morsom?

– Jeg skjønte det ikke før jeg faktisk gjorde det, da jeg allerede var der. Jeg husker at jeg skjønte en eller annen gang på videregående at det var andre som responderte på det jeg syns var morsomt, og da begynte jeg å opptre litt mer og vise meg litt mer fram. Jeg skjønte at det som jeg før bare hadde gjort med kompisgjengen faktisk var noe andre folk skjønte og hang med på, og da tenkte jeg at det er noe jeg har lyst til å gjøre mer av, men tenkte ikke at jeg skulle leve av det.

Du begynte jo på universitetet..

– Jeg studerte i fire år, men så begynte jeg å drive med litt frilans, jobbet i radio, skrev litt for NRK, gjorde litt standup, og plutselig på et punkt så innså jeg at, ja nå studerer jeg ikke lenger.

34

Hvordan taklet foreldrene dine det?

– De har taklet det forbausende bra, at jeg bare driver med tull og tøys. De er jo sunnmøringer, så spørsmålet jeg har fått er: går det an å leve av? «Ja, jo,» – «okei, da går det fint.»

Hvilken motivasjon er det som driver deg?

– Jeg skulle gjerne ha sagt at det var et ønske om å formidle noe viktig eller slikt, og det kan vel hende at jeg nå og da på slump sier noe som er viktig å si. Men det er ikke derfor jeg driver med dette. Jeg driver med det fordi det er morsommere enn alt annet jeg kan tenke på. Og det gir meg en mulighet til å få utløp for mine innfall og mine tanker og syn, på en måte som andre faktisk vil lese, se eller høre. Det ser jeg på som en bra ting å kunne drive med. Det er jo ganske egoistisk, et ønske om å ha det morsomt og et ønske om å påføre dine egne meninger på andre.

«Jeg skulle ønske jeg hadde lært meg å spille et instrument. For å plage folk på nachspill først og fremst.»

Det er ikke slik at du egentlig har en skjult agenda bak alt du driver med?

–…kanskje. Da vil jeg jo selvfølgelig ikke si det. Dette vil først komme frem når hele samfunnet har endret seg.

Det hadde vært fint å kunne si på slutten av karieren at det har vært en tanke bak alt og at jeg har styrt hele samfunnet og tankene våre.

At alle er mine marionetter. Jeg kan jo even-

tuelt bare ljuge og si det uansett når karrieren er litt på hell om noen år.

Du er svært hemmelighetsfull med hva du mener politisk. Hva skyldes dette?

– Jeg er bevisst på at det er en bra ting at folk ikke vet helt hvor jeg står. Jeg kjenner på det selv, at hvis jeg vet at en person representerer et parti så blir alt han sier farget av det. Hvis folk ikke helt vet hvor de har meg, så tror jeg at jeg har den fordelen at jeg kan overraske mer, forvirre litt mer og sparke i alle retninger med en viss troverdighet. Og så er jeg jo ikke helt sikker på hvor jeg egentlig står selv. Jeg liker det utgangspunktet for å kommentere ting, at du ikke er helt sikker.

Det er veldig mange som kommenterer det

som skjer som er helt sikre. Så det er fint å gå inn i noe og si at begge deler er fint.

Har du måttet endre deg med tiden?

– Jeg tror det skjer av seg selv. Man blir opptatt av andre ting. Jeg tror en teori jeg har hørt stemmer, at det er en periode i livet når du er rundt 30, og uten å prøve på det er i takt med din egen tid. Jeg har jo fått høre at det er det jeg er: en som speiler samtiden.

Er det det du foretrekker å bli omtalt som?

– Tja… Are Kalvø, Speiler av samtiden.

Høres fint ut. Men jeg har jo endret meg litt.

Jeg har blitt mer positiv og hyggelig de siste 20 årene. I det jeg skriver altså, jeg har alltid vært positiv og hyggelig som type.

Hvordan er det å ha en dårlig dag på jobben?

– Nei, jeg har jo aldri dårlige dager! Jeg tenker at så lenge jeg setter meg ned og begynner å jobbe så går det bra. Men jeg kan planlegge å ha uproduktive dager. Jeg har blitt flinkere og flinkere til å for eksempel ha en dag i uken hvor jeg ikke må gjøre noe. Så hvis jeg har lyst til å prøve å skrive noe jeg ikke aner hva skal bli, eller gå på café så kan jeg gjøre det.

Hvor mye jobber du?

– Jeg tror jeg er nokså nær vanlig arbeidstid.

Fra rundt ni på morgenen til fire eller fem på ettermiddagen, ganske ryddig og ordentlig. Jeg legger vekt på at jeg er ferdig når jeg er ferdig.

Jeg tror det er veldig slitsomt for de som går rundt og tenker på jobb hele tiden. Jeg tror det

er bra å skru av og tenke på helt andre ting og da ser jeg klarere på ting neste dag.

Hvorfor er du morsom?

– Neeei, si det. Ren flaks. Jeg må basere meg på hva andre folk sier. Det er jo sannsynligvis noen enkle humorting som at folk kjenner igjen det jeg snakker eller skriver om, men ikke har sett det på akkurat den måten. Jeg tror jeg er nokså vanlig, og mener vanlige ting. Lever et vanlig liv, omgås vanlig folk. Det gjør at observasjonene mine er gjenkjennelige for mange.

Er det noe du angrer på at du ikke har gjort?

– Jeg skulle ønske jeg hadde lært meg å spille et instrument. For å plage folk på nachspill først og fremst.

KULTURPLUKK

KJENT FRA TV 1 Norge har endt opp med null poeng i Melodi Grand Prix fire ganger. Hvem fremførte sangen «Mil etter mil», som i 1978 fikk den tvilsomme æren av å få null poeng?

2 Ross, Joey og Chandler, er den udødelige trioen fra TV-serien Friends, men hva heter skuespillerene bak rollefigurene?

3 WOW og LOL er to av de mest populære dataspillene de siste årene. Hva står forkortelsene for?

4 Petter Northug ble VM-kongen for andre gang da mesterskapet ble arrangert i Holmenkollen i Oslo. Når ble OL arrangert i samme by?

5 Jamie og Cercei Lannister har et noe usunt søskenforhold.

Resultatet er blant annet tre barn. Kan du navngi dem?

6 Edvard Grieg har komponert kjenningsmelodien til Norge Rundt. Kan du si et år han levde?

BALLER

36

1

Hvem var den første kvinnelige statsminister i Norge?

2

Fra hvilket land kommer landslagstrener for håndballjentene, Thorir Hergeirsson?

3

Norge har vunnet OL-gull i fotball ved en anledning. Årstallet var 2000, men hvor ble de Olympiske Lekene arrangert?

4

David Beckhams spillnummer i Real Madrid, Bjørn Dæhlies startnummer på 10 km i Trondheim i 1997 og konsesjonsrunden som ble sluppet i vinter. Hva er fellesnevneren?

5

Aaslaug Aasland ble i 1953 den første kvinne som fungerte som statsminister. Hvilken testikkelbærende person var egentlig statsminister?

6

Fotballspilleren Didier Drogba har engasjerte seg for å skape fred i sitt hjemland. Hvilket afrikansk land er det snakk om?

VERDENS FARLIGSTE DYR 1 I hvilket år rundet verdens befolkning syv milliarder mennesker?

2 Hvilket land i verden har størst arsenal av atomvåpen?

3 Under isen på Svalbard har norske myndigheter bygget et enormt hvelv. Hva rommer dette hvelvet, og hva er formålet?

4 Hvilket dyr står årlig til ansvar for flest menneskelige dødsfall i verden?

5 Hvis alle mennesker på jorden skulle hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, hvor mange jordkloder ville man trengt da?

6 Hva var navnet på novellen skrevet av den amerikanske forfatteren Richard Connel i 1926 som var inspirasjonskilde for seriemorderen kjent som Zodiac, som terroriserte San Fransisco på 70-tallet?

OVER DAMMEN 1

Hva heter ørkenen i Chile som regnes som verdens tørreste sted?

2

Hva heter det høyeste fjellet i Nord-Amerika?

3

Hvilke to hovedsteder er de eneste på det amerikanske kontinentet som ikke er grunnlagt av europeere?

4

Hva er det offisielle språket i det søramerikanske landet Surinam?

5

I 1872 ble den første nasjonalparken i USA åpnet, hva er navnet på parken?

6

Hvor kommer navnet “Amerika” fra?

«REALITY» 1

Hvem vant årets Robinsonekspidisjonen?

2

I hvilken realityserie følger man en gruppe mennesker som reiser Norge på langs?

3

I hvilket år hadde Big Brother premiere i Norge?

4

Hva heter den kjente programlederen for Paradise Hotell?

5

Farmen er en av de største reality-suksessene i Norge, men hvor har programmet egentlig sitt opphav?

6

Hvilken reality-serie er å regne som den mest sette i Norge?

REALITY: 1. Maiken Olsen 2. 71 grader nord 3. 2001 4. Triana Iglesias 5. Sverige 6. Mesternes mester, NRK I GAMLE DAGER: 1. 70 år 2. Harald Hårfagre 3. 1969 4. 1967 5. Medina, Saudi- Arabia 6. Pytagoras OVER DAMMEN: 1. Atacama-ørkenen 2. Mount McKinley 3. Mexico City i Mexico og Quito i Ecuado 4. Nederlandsk 5. Yellowstone 6. Amerigo Vespucci Hvem regnes som Norges første konge?

3

I hvilket år fikk man det første funn av olje på norsk sokkel?

4

Hvilket år ble Natur og Ungdom stiftet?

5

Hvor antar man at Islam oppstod?

6 Hvem har man gitt æren for kjennskapen til at jorden er rund?

FASIT

2

BALLER: 1. Gro Harlem Brundtland 2. Island 3. Sydney 4. 23 5. Oscar Torp 6. Elfenbenkysten

8. mai var det et stort jubileum for når Andre Verdenskrig sluttet i Europa, men hvor lenge siden er det?

KJENT FRA TV: 1. Jahn Teigen 2. David Schwimmer, Matt LeBlanc og Matthew Perry 3. World of Warcraft og League of Legends 4.1952 5. Joffrey, Myrcella og Tommen 6.1843-1907

1

VERDENS FARLIGSTE DYR: 1. 2011 2. Russland 3. 3 millioner ulike typer frø, og er en “backup” i tilfelle verdens jordbruk blir ødelagt av en katastrofe 4. Anopheles-myggen, også kjent som malariamyggen(ca. 627 000 dødsfall i 2012) 5. ~3 jordkloder 6. “The Most Dangerous Game”, evt. “The Hounds of Zaroff”

I GAMLE DAGER

37

KALAS

RAZIKA Marie, Marie, Maria og Embla spiller i ska-pop-rockbandet Razika, som i sommer skal reise land og strand rundt for å spille på festivaler. Hva må du få med deg i sommer? Razika har svaret.

TEKST: Martin Gukild / FOTO: Razika

Hva gjør dere om dagen?

– Vi leser til eksamen, forbereder oss til festivalsommeren og planlegger ny musikkvideo som kommer veldig snart.

Hva er det mest opprørske dere har gjort?

– Vi prøver å gjøre litt opprør hver dag. For oss er hjertesaken likestilling.

Hva er planene deres for sommeren?

– Det blir en skikkelig festivalsommer på oss og det gleder vi oss til.

Hva gjør dere forbanna?

– Regjeringen

Hva ville dere bli da dere var små?

– Vi ville bli blandt annet: forfattere, fotballspillere, popstjerner, mødre og butikkeiere. Altså har vi vært innom litt av hvert.

38

Om dere var regjering for en dag, hva ville dere ha gjort?

– Innført en mye rausere innvandringspolitikk, stoppet sjødeponiet i Førdefjorden, annerkjent Palestina som egen stat, blitt kvitt monarkiet og krevd mer skatt av de rikeste for å verne om de fattige.

Hvilket forhold har dere til Natur og Ungdom?

– Vi har alle vært medlemmer og har mange venner og søsken som har vært og er aktive. NU ruler.

Razikas ti beste sommerlåter: Dancing in the Moonlight – Toploader Lyongwe – John Wizzards

Hva ville dere ha lenket dere fast for?

– Alt på regjeringslisten vår!

Hva syns dere er det beste å bruke sommeren på?

– Spille på festivaler!

SOMMER-HOT: Gutter i dongerijakke Soling og bading Være på festival

SOMMER-NOT:

Is this Love – Bob Marley

Natursvin

Sola skinner – Jokke & Valentinerne

Festivaler som handler mer om fylla og fashion enn musikken

No er det endelig sommar – Blasfemisk Eksplosjon

Båtfyllekjøring

Intet er nytt under solen – Åse Kleveland

5 ting man må få med seg i sommer:

En midsommarnattsdröm – Håkan Hellström

Razika på Øyafestivalen

A Night of Life – The Pussycats

Razika på miljøfestivalen i Førde

Døgnflue – The aller værste

Razika på Bukta

Sommerflørt – Sandra & Phillip

Razika på Bygdalarm

Razika på Bergenfest

ANNONSER

Norges framtid

Vi tar miljøet på alvor

Les mer på www.norskindustri.no Norsk Industri - En landsforening i NHO

RETURADRESSE: PUTSJ, PB 4783 SOFIENBERG, 0506 OSLO

SOMMERLEIR

FOTO: Amanda Iversen Orlich

FOTO: Wim Lassche

30. – 4. august inviterer Natur og Ungdom til sommerleir i vakre Vevring ved Førdefjorden. I løpet av sommerleiren får du være med på det beste Vevring har å by på! Det blir sol, konserter, politiske verksteder og tur på Engebøfjellet. www.nu.no/sommerleir Meld deg på nå!