Støy angår oss alle

Støy angår oss alle – å beskytte et sunt lydmiljø er å beskytte sin helse og livskvalitet

2

Støy, livskvalitet og vår fremtid – gode grunner til å engasjere seg!

Støy er forurensing og er den forurensingsform som berører flest i Norge. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå anslår at i 2020 lever mer enn 2 millioner nordmenn 1 i gul eller rød støysone. Å bo i slike støysoner medfører økt helserisiko. Derfor bør vi være opptatt av hvordan vi og samfunnet kan redusere støy.

I 2018 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) 2 med en skarpere advarsel mot støy og anbefalte strengere støy­ grenser. Advarselen og den generelle samfunnsutviklingen tilsier at vi må se med større alvor på at så mange i Norge i dag bor i støyomgivelser som påvirker helse og livskvalitet!

Denne brosjyren skal gi deg bedre oversikt over hvordan støy kan berøre ditt liv og hvordan Støyforeningen arbeider.

Fint med hjelp til å ta opp støyproblemer Det kan være vanskelig for den enkelte å ha oversikt over støyregler og deres bruksområder, og hvilke myndigheter som det er riktig å vende seg til med en støysak.

Støy er i tillegg varierende, usynlig, og lukter ikke. Man må måle og dokumentere støyplagen for å bli hørt i en støysak.

Dette er kostbart, noe som også kan være en hindring.

Støy handler også ofte om naboforhold. Det er ikke uvanlig at den som reiser støysaken, blir upopulær. Støyforeningen kan være til hjelp.

Kan stillhet bli en luksus bare for de få?

Verden blir mer støyende. Vi blir flere. Reising og transport­ bruk øker. Også «nullutslippskjøretøy» gir støyforurensing.

Støy fra bildekk – også fra elbiler – er hovedkomponenten i trafikkstøy, som står for mer enn 80 % av all utendørsstøy!

Fortetting av boligområder skal gi mindre transportbruk, men gir også støyproblemer. Blandet bruk, bokvalitet i tette miljøer, lyd fra tekniske installasjoner – kombinasjonen av boliger og næringslokaler er utfordrende.

FN offentliggjorde i 2017 3 en prognose for befolknings­ veksten i verden frem til 2100. Den anslår at jordens befolkning i 2099 er på 11,2 milliarder og at 84 % (!) bor i byer. Tallet i dag er 52 % av en befolkning på 7,5 milliarder (2017). I Norge regner man også med økt folketall og økt fortetting i byene.4 Organisasjonen World Economic Forum spådde i 2018 5 at de fleste som ble født det året, aldri ville oppleve naturkvaliteten stillhet! Så utfordringen med støy vil trolig vokse.

Vi må derfor stå opp for gode lydmiljøer. Støyproblemene øker. Vi ser at gode lydmiljøer ikke bevares eller utvikles uten påtrykk fra en opplyst opinion. Og det er godt å være flere. Norsk forening mot støy vil være en aktiv samfunns­ røst for å fremme gode lydmiljøer. I dette arbeidet vil ditt engasjement være en støtte for å skape et bedre samfunn med bedre livskvalitet. Bli medlem!

1 https://fhi.no/nettpub/hin/miljo/stoy/ 2 http://www.euro.who.int/en/publications/abstracts/environmental­noise­guidelines­for­the­european­region­2018 3 https://ensia.com/infographics/the­global­population­in­2100/ 4 https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram/aar/2016­06­21?fane=tabell&sort=nummer&tabell=270425 5 https://www.weforum.org/agenda/2018/01/10­things­children­born­in­2018­will­probably­never­experience?utm_ content=buffer63b85&utm_medium=social&utm_source=twitter.com&utm_campaign=buffer

Engasjer deg nå Oppgaven med å redusere støy og fremme gode, sunne lydmiljøer blir mer krevende i årene som kommer, sier Ulf Winther, generalsekretær i Støyforeningen.

Støy angår oss alle

Støy i bolig eller der du jobber?

Sliter du med ubehagelig lyd og etterklang?

Vi hjelper deg fra A-Å for å få en god akustikk

Privatbolig med LokeTM i tak og LokeTM med trykk i trappeoppgang.

Hall Toll restaurant. EiraTM svart i tak.

FriggTM tekstil på bakvegg. LokeTMsirkel i tak.

Norsk Akustikkenter tilbyr lydregulerende løsninger som skaper et godt og effektivt akustisk miljø iht. regulativet Norsk Standard.

Vi hjelper deg gjennom hele prosessen.

Grunnmuren for å få et optimalt resultat av

Våre produkter er blant de aller beste på markedet

lydreguleringen er å foreta måling og beregning

og er utviklet for og tilpasset det nordiske markedet.

av akustikken i bygget. Vi er kanskje Norges eneste

Vi har produkter for de fleste typer bygg og

spesialsenter for lydregulering som har utviklet

lydmessige utfordringer, og kan levere spesial-

et system for måling og kartlegging, frem til gjennom-

produkter i tilpassede størrelser, former og farger.

ført og kontrollmålt løsning. Vi ser gjerne etter en

Vårt fokus er høyest mulig kvalitet på våre produkter

totalløsning og tilbyr riktig produkt for ditt problem.

og tjenester.

T: 902 38 611 post@akustikksenter.no www.akustikksenter.no

3

4

Det begynte med de store samfunnsaktørene Sentrale personer i LO, Norsk Industri, helsevesenet og Norges Husmorforbund gikk sammen om å stifte Norsk forening mot støy (Støyforeningen) i 1963. Initiativet kom fra helsesektoren og fikk raskt tilslutning fra andre tunge aktører i norsk samfunnsliv. Også Vegvesenet støttet initiativet. Bekymring med nabostøy og økt støy fra tunge maskiner var starten. Stifterne hadde jo sine egne informasjonskanaler, men Støyforeningen skulle dekke behovet for en uavhengig samfunnsrøst om støy.

Senere ble støy i bosituasjon sterkere forankret i folke­ helsearbeidet, og arbeidslivsstøy ble en oppgave for Arbeidstilsynet. Mens støy fra transport, særlig veitrafikk, kom til å dominere Støyforeningens arbeid.

I begynnelsen var aktivitetene kampanjepreget. Med årene ble arbeidet en mer vedvarende innsats rettet mot trafikk­ støy, påvirkning av samfunnsplaner og arealutvikling for å fremme godt lydmiljø, støy og helse, forebygging av støy­ skader blant unge, og rettigheter og plikter mht. nabostøy.

Gjennom alle år har bistand til medlemmer hatt en stor plass.

Ved 50­årsjubileet ble det laget et festskrift som gir et godt tilbakeblikk. Det er tilgjengelig på internett.6 Foreningens formål Vedtektenes § 2 beskriver foreningens formål i dag: «§ 2. Foreningens formål. Foreningen skal bidra til å redusere og forebygge støybelastning og støyplager i Norge, for derved å sikre en bedre helse og livskvalitet.

Dette skal blant annet skje gjennom å opplyse og veilede om støyproblemer i samfunnet, og arbeide for å redusere disse. I sitt arbeid skal foreningen være en aktiv og løsningsorientert samfunnsaktør for gode lydmiljøer.» 7

støyprioritering. Vi tror at det er viktig å være adekvat og informert i vårt samfunnsengasjement: Vi benytter flittig krav om innsyn i offentlig saksbehandling. I 2019 fremmet vi mer enn 200 innsynsbegjæringer. Foreningens daglige virksomhet er i stor grad rettet mot å fremskaffe og for­ midle ajourført og adekvat informasjon om støy, forskning, helsekonsekvenser, offentlige vedtak, beslutninger – og forsømmelser – mht. støy.

Støy er i tillegg varierende, usynlig, og lukter ikke. Man må måle og dokumentere støyplagen for å bli hørt i en støysak.

Dette er kostbart, noe som også kan være en hindring.

Viktige støyregelverk Vi arbeide for å få skjerpet støykravene i rammeverket for myndighetenes arbeid med støy: forurensingsforskriften, plan­ og bygningsloven med støyretningslinje T­1442, veileder til T­1442, NS 8175, Norsk Standard for støy i boliger, teknisk byggforskrift, og dessuten fremme støy­ hensynene i naboloven, folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. Videre arbeider vi for å fremme en oppgradering av anslag for samfunnets støykonsekvenser og ­kostnader som benyttes i myndighetenes beregnings­ modeller for planlegging. Nasjonal handlingsplan mot støy, som utløper i 2020, er i støpeskjeen. Det samme er T­1442, som er en viktig rammesetter i plansaker. Det er viktig med en aktiv opinion for å prege denne evalueringen.

§

- Lov om straff kap. 20

- Oslos støyforskrift, §§ 1-9

Organisering Foreningen står i frivillighetsregisteret, mottar noe stats­ støtte, har en liten stab som står for den daglige driften og som kan støtte seg til et styre og et sakkyndig utvalg.

Nærmere om foreningens organisasjon, se årsberetningen, med revisjonsberetning og regnskap.8

- Lov om folkehelsearbeid, §§ 4,9 mv.

- Plan- og bygningsloven (PBL)

Kunnskap gir bedre beslutninger Kunnskap om støy fører til bedre beslutninger i samfunnet og for den enkelte. Slik kan den enkelte stå sterkere i støysaker. Vårt håp er at mer offentlighet om støy og myndigheters praksis også bidrar til bedre offentlig

- Lov om hundehold, §§ 3,11,12

6 http://www.stoyforeningen.no/Om­oss/Arrangementer­konferanser/Festskrift­50­aars­jubileum 7 http://www.stoyforeningen.no/Om­oss/Vedtekter 8 http://www.stoyforeningen.no/Om­oss/AArsberetninger/AArsberetning­2018

- Forskrift om miljørettet helsevern, §§ 2,7-9,

- Forurensingsforskriften, Del 2, kap. 5 om støy - Lov om helligdager og helligdagsfred

- Lov om dyrevelferd § 5

- Byggteknisk forskrift

- Norsk Standard 8175 om lydforhold i boliger

- Støyretningslinje T-1442 til PBL - Støyveiledere fra Helsedirektoratet - Forskjellige statlige retningslinjer - Forskjellige lover anvendt i privatrettslige

Regler for støy er mange og uoversiktiglige. De fleste trenger hjelp til å finne støygrenser og hvilke støyrettigheter – og plikter – som de har.

Støy angår oss alle

Styreleder: Støyforeningen jobber med viktige samfunnsutfordringer Hans Otto Watne er styreleder i Norsk forening mot støy.

Han ble valgt til styret i 2014 og vært styreleder siden 2016. Han er ingeniørutdannet og har i tillegg studier i statsvitenskap og et mangeårig lokalpolitisk engasjement i Oslo.

Om sitt engasjement i Støyforeningen sier han: – Det er ikke uproblematisk for en politiker å være profilert i en medlemsorganisasjon som fronter meninger og krav over­ for politiske myndigheter. Man kan risikere å møte seg selv i døra.

– Når jeg sa ja til styreverv i Norsk forening mot støy er, det fordi jeg anser at denne foreningens agenda har en allmenn karakter og er viktig for den generelle folkehelsen.

Ingen er for støyplager og et helseskadelig miljø. Derimot er godt opplysningsarbeid viktig; økt bevissthet bidrar til økt livskvalitet, slik jeg ser det. Det hadde jeg lyst til å være

en del av. Jeg mener også at foreningen nå retter sin opp­ merksomhet mot viktige og aktuelle utfordringer: Støy fra samferdsel, og utfordringer med å utvikle gode samfunnsplaner med gode bomiljøer.

I tillegg bruker foreningen mye tid på å besvare henven­ delser og hjelpe enkeltpersoner med støyplager.

– Jeg bor selv i det tettest befolkede området i Oslo og landet og ser ytterligere fortetting med videre boligbygging på tidligere næringsarealer. Økende botetthet og urbanise­ ring medfører utfordringer. Menneskene kommer tettere på hverandre og må hanskes med det på en hensynsfull og smidig måte. Kunnskap om støy og gode forholdsregler er viktig i denne situasjonen.

Derfor er det naturlig å engasjere seg i Støyforeningen, sier Watne.

– Med ytterligere byfortetting er det viktig å passe på at det tilrettelegges for kvalitet og gode lydmiljøer, sier styreleder Hans Otto Watne.

5

6

Støykilder på alle kanter I Norge har vi ingen fullstendig oversikt over omfanget av støykilder som plager oss. Når det gjelder støy fra infrastruktur – vei, bane, flytrafikk, havn og industri – er det utviklet et system for støytkartlegging og ­beregning i henhold til EUs miljøstøydirektiv som krever oppdatering av støystatus hvert 5. år. Dette gjelder for de største byregionene våre og de mest trafikkerte veiene, bane­ strekningene, havnene og flyplassene. Norge har også et system for støyberegning og prognoser som gir gode oversikter over ventet støyomfang i tiden fremover. Dette benyttes i planlegging og utbygging.

Derfor har den mest brukte transportinfrastrukturen i Norge en ganske god dokumentasjon av støysituasjonen og støykildene, og utviklingen av utendørsstøy fra disse støykildene. I følge Miljødirektoratet er det nå 2,1 millioner nordmenn som er utsatt for en gjennomsnittstøy på 55 dBA utenfor boligen sin. 9 Tallet er 75 % høyere enn referanseåret for Nasjonal handlingsplan mot støy, som hadde et mål om å redusere støyen!

Støykilder Støy fra vei, bane, flytrafikk, havner og noe industri står for mer enn 90 % av utendørsstøyen i Norge.

I tillegg er det et stort og varierende antall støykilder som er mer eller mindre dokumentert gjennom klager til kommuner, fylkesmenn, Støyforeningen, styrer i sameier, borettslag og velforeninger m.m.

9 https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/stoy/

I nabolaget: støy fra næringsvirksomhet, transformatoranlegg, industri, treningssentre, danserestauranter/musikkpuber, konsert­ lokaler, naboer med hjemmeindustri i bakgården (verksted, maskinbruk etc.), etablering av ballbinger/lekeplasser/nær­ miljøanlegg, sterk utvidelse av kollektivtrafikk forbi bolig, hundehold der eier er for lite til stede, idrettsanlegg som brukes til musikkfestivaler, skytebaner og motorsportbaner.

I eget bygg: Støy fra tekniske installasjoner, varmepumper, heiser, ventilasjon, vaskerom i kjeller, vifter, hjemmeøvende musikere, høy musikk­ og dataspill hos naboen, nærings­ virksomhet i samme bygg, garasjeporter, kjøleanlegg, bruksendring i næring (lokalet for bokhandelen i 1.etasje blir musikkpub), utleievirksomhet med stadig oppussing, entreprenører som ikke kjenner norsk støyregelverk som setter begrensning for arbeidstid, ombygging av nabo­ leiligheten over med flytting av kjøkken slik at du får et bruksrom med kjøkkenfunksjoner og oppvaskmaskin rett over ditt soverom, oppussere som neglisjerer isolasjon når man skifter gulvbelegg etc.

I egen bolig: I henhold til Norsk Standard 8175 om lydforhold i boliger er det tillatt med å bygge bolig med følgende lydklasser i Norge: - klasse A - i stille rom - 20 dBA som gjennomsnitt - klasse B - i stille rom - 25 dBA som gjennomsnitt - klasse C - i stille rom - 30 dBA som gjennomsnitt

Støy angår oss alle

Boliger i klasse A er det antatt at nær 100 % vil oppleve lydforholdene som tilfredsstillende mht. isolasjon mot lyd fra omgivelsene. I klasse B antas at rundt 10 % vil oppleve lydisolasjonen mot omgivelsene som utilfredsstillende . I klasse C antas at ca. 30 % vil oppleve lydforholdene som dårlige – selv om boligen oppfyller standardkravene.

Nesten alle nye boliger i Norge bygges etter kravene i lyd­ klasse C. Derfor blir også mange mennesker skuffet over lydforholdene når de flytter inn i sin nye bolig.

NS 8175 har en rekke andre støykrav i tillegg til tallene for gjennomsnittsstøy. Også boliger av lydklasse A og B kan oppleve at de nye eierne ønsker å forbedre lydegen­ skapene, bl.a. med hensyn til etterklang og trinnlyd.

Vanlige støykilder i egen ny bolig er: - dårlig trinnlydsisolasjon - lyd fra ventilasjon, vamepumpe og sanitæranlegg - i boligblokk kan det forekomme lydvandring gjennom ventilasjon og over himlingene - etterklang som gir dårlig lydmiljø

Vår informasjonsvirksomhet for medlemmene Ny oppdatert kunnskap erverves ved: ­ Kontakt med bransje­ og forskningsmiljø, pleie av et nasjonalt og internasjonalt fagnettverk ­ Siden 2017 har Støyforeningen hatt oppnevnt et medlem i EUs Noise Expert Group som er høringsgruppe for EU­kommisjonen i støysaker. Det gir oss innspills­ muligheter og dessuten tidlig informasjon om internasjonale støyinitiativ. ­ Aktiv bruk bruk av innsynsmuligheter og miljøinformasjonsloven, aktiv deskresearch på nøkkeltema. ­ Prosjektsamarbeid med andre miljøorganisasjoner. ­ Informasjon til medlemmer og samfunn. ­ Veiledning og medlemsservice. Ca. 2 500 publikums­ henvendelser om støy hvert år.

­ Bistand med støydokumentasjon, støymåling og rapporter. ­ Formidling av faktaark om sentrale støytema, regelverk og rettigheter. ­ Redigere digitale kommunikasjonskanaler – internett, Facebook, Twitter, elektroniske nyhetsbrev. ­ Arrangere temakonferanser. ­ Lobbying, myndighetskontakt, mediekontakt. ­ Høringsinstans. Vi er høringsinstans for statsbudsjettet og offentlige planer og utredninger som inkluderer støyutfordringer. ­ Synliggjøring av konkrete løsninger på støyproblemer.

Viktig at folk står opp for godt lydmiljø – Vår viktigste støymiljølov og folkehelselov er nok plan­ og bygningsloven (PBL), sier Kristin Sandaker, bydelsleder i en av Oslos bydeler, ansatt i bymiljøetaten, og styremedlem i Støyforeningen siden 2015.

er et sterkt, synlig folkelig engasjement for godt lydmiljø.

Støyforeningen kan være med på å formidle kunnskap, dokumentasjon og bakgrunnsinformasjon om støy, men man må bygge sakene lokalt.

– Denne loven danner grunnlaget for hvor godt vi former våre fremtidige omgivelser. Viktige beslutninger med langrekkende konsekvenser tas i plansaker, hensyn veies mot hverandre. Det er kjempeviktig at det er et sterkt folkelig engasjement for å beskytte gode lydmiljøer.

Ellers risikerer støyhensyn å miste prioritet i den politiske avveiningen som skjer i plansaker, sier hun.

Kampene for et godt lydmiljø vinnes best med lokalt engasjement, sier Kristin Sandaker.

– Det er mange tunge samfunnsinteresser som ønker å bli prioritert i slike saker. Støy er usynlig, lukter ikke, og det er mye uvitenhet og usikkerhet om støyens risiko og langsiktige skadevirkninger. Det ligger i sakens natur at støyhensyn kan tape dersom det ikke

Kristin Sandaker, bydelsleder i Østensjø, og styre­ medlem i Støyforeningen, kjemper for å redusere luft­ og støyforurensing i sin bydel.

7

8

Støy på arbeidsplass stjeler produktiviteten Det er mange slags arbeidsplasser. Forskriften vern mot støy på Abeidsplassen10 har som formål å sikre arbeidernes helse og velferd mot sterk støybelastning.

Forskriften deler typer arbeidsplasser opp i tre funksjons­ bestemte kategorier, som hver har forskjellige støygrenser: Gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise­ og hvilerom.

Gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet.

Gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II. Tiltaksgrensen for de tre ulike kategoriene er henholdsvis 55 dB (gjennomsnittsstøy i 1 time), 70 dB (gjennomsnitts­ støy i 1 time), og 80 dB (gjennomsnittsstøy i 8 timer).

Dette er helseforebyggende støygrenser.

10 https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2006­04­26­456 11 https://ledernett.no/kontorlosninger/stoy­pa­arbeidsplassen ­kan­gi­lavere­produktivitet/513192

Produktivitet I tillegg til å ta vare på sitt støyhelseansvar har ledere også et ansvar for virksomhetens produktivitet. I de senere år har det kommet en rekke forskningsrapporter som understreker at gode lydmiljøer på arbeidsplassen er viktig for produktivitet. Forskning viser at 8 av 10 regelmessig forstyrres av støy på jobben, produktivitetstapet kan være hele 66 %.11 På kontorarbeidsplasser oppleves bakgrunnsstøy, småprat og høylytte telefonsamtaler som det som forstyrrer mest, rapporterer svenske forskere. De har fulgt overgangen i 3 år, da 500 ansatte ved svenske Trafikverket flyttet fra cellekontor til kontorlandskap.

Soneinndeling av ulike aktiviteter, bevisst bruk av mindre bygningsmessige tiltak, bruk av lydisolasjon og støyabsorbenter, og god møblering kan gi utbedringer når man allerede er etablert i et kontorlandskap, og dessuten både gladere og mer produktive medarbeidere.

Alle arbeidskategorigrupper er tjent med gjennomtenkte og tilpassede lydforhold, men særlig gruppe 1 ovenfor – med store krav til konsentrasjon – vil få viktig forbedring av sitt produktivitetsmiljø med slike støytiltak.

Støy på arbeidsplassen reduserer produktivitet og trivsel. 8 av 10 forstyrres regelmessig av støy på jobben. Produktivitetstapet kan være hele 66 % på grunn av støy!

Støy angår oss alle

RASK LEVERING

Støydemping. Stil.

En flott og fleksibel arbeidsplass.

Bygg bort forstyrrende lyder! Å lage et godt lydmiljø på jobben gir mange fordeler. Det øker trivselen, konsentrasjonen og effektiviteten - samtidig som det setter fart på kreativiteten. Vi har lyddempende skjermvegger og bordskjermer som er både funksjonelle og pene. Oppdag tusenvis av produkter for kontor, skole, lager og industri på ajprodukter.no.

67 02 42 00

ajprodukter.no

A-klassifisert lydabsorbasjon

9

10

Vi og vårt støyende samfunn – vi kan gjøre endringer Støy er den miljøforurensing som berører flest mennesker i Norge, og samfunnet foretar seg lite for å endre på det.

Mer enn 2 millioner nordmenn bor i støysoner som medfører økt helserisiko. I Oslo bor 62 % av befolkningen i gul eller rød støysone uten at det gjøres noe særlig med støyen. Mange vet ikke hvor de skal gå for å oppleve stillhet.

Passiviteten i samfunnet kan skyldes at helsebelastningen er lite synlig, skaden utvikler seg over lang tid. Det første som forsvinner er opplevelsen av å bo i et kvalitetspreget område. Det bygges opp stress over støyen som invaderer våre omgivelser og vårt hjem. Vi klarer ikke å fjerne støyen. Vi har ikke kontroll over vår egen sfære. Så melder sykdomsreaksjoner seg.

Vi møter også fortellingen om «at støy er noe man må tåle» i byene. Selvsagt, men det er underkommunisert at det finnes tiltak mot støy, at samfunnskostnadene som følge av støy er svært høye, og at støytiltak derfor er svært nyttig for å redusere kostnadene i samfunnet 12 (se oversikt fra European Environment Agency som viser støytiltak og kost/nytte).

I februar 2020 presenterte Transportøkonomisk institutt en rapport 13 om transportens eksternkostnader, som viser at støy er kostbart for samfunnet og nytten ved støytiltak er langt høyere enn tidligere antatt.

Støyen er et lydbilde av våre aktiviteter Støyen er en måte å beskrive hvordan vi som samfunn lever. Vår høye mobilitet, vårt forbruk. En god del av transportstøyen i byene er transport av varer til vårt konsum. Våre valg av bildekk og felger preger også støy­ bildet. Gjennom tiårene har bilene fått bredere og bredere dekk, med lav profil. De fete dekkene har mer enn doblet støyen i trafikken.

Droner, motoriserte redskaper, aggregater som driver utendørs boblebad i hagene, musikkanleggene vi er så avhengig av – vi omgir oss med støy. Når trafikken på motorveiene går i sakte kø, hører vi musikkanleggene i bilene. Samfunnet produserer mye lyd og konsumererer mye lyd. Skal vi reagere på naboens støy, bør vi også tenke igjennom lyden som følger våre egne aktiviteter. I mange nabostøysaker var ikke naboen oppmerksom på at hans aktiviteter medførte støyplager for andre. Vi må nok utvikle en kultur som gjør det lettere å snakke sammen om støy.

Alle byer signaliserer at byene skal fortettes, folk skal bo tettere og høyere ved kollektivknutepunktene i boliger bygget etter lydklasse C. Skal man lykkes med å lage gode lydmiljøer i slike prosjekter, er man prisgitt at fellesskapet tar støy på alvor, både med teknisk kvalitet og utforming av boligområdene blandet med næringsområder. Det er krevende utfordringer og vårt håp er at beboerne ikke skal sitte igjen som støytapere. Det må stilles klare støykrav i prosjektene og følges godt opp i gjennomføringen.

12 https://ec.europa.eu/environment/integration/research/newsalert/multimedia/infographics/10_ways_to_combat_noise_pollution_standalone_infographic.pdf 13 https://www.regjeringen.no/contentassets/56099ddd23364f2fb16eaabae50fe74a/1704­2019­eksterne­marginale­kostnader.pdf

Støy i nærmiljøet. Gressklippere, løvblåsere, musikkstøy osv. I tillegg til å tenke på naboens støy, bør man også tenke på om egne aktiviteter støyplager naboen.

Støy angår oss alle

Støykart over Oslo. Grønn, lyseblå og hvit sone er OK. Andre fargesoner medfører helserisko. De fleste av landets støyplagete bor langs hovedtransportårene.

Det finnes tiltak for å lindre støyplagen, men uten en sterk opinion mangler politisk prioritering.

Lydidyll som vil alle ønsker oss tilbake til med ro både inne i og utenfor oss.

Breial og med fete dekk, og støyer dobbelt så mye som en vanlig bil. Men fler og fler småbiler kommer nå med brede lavprofil bildekk og lager dobbelt så mye støy som tidligere, både elbiler og fossilbiler.

11

12

Støyen og vår helse Helseskader som følge av støy har to skadetyper – direkte hørselstap og helseskader over tid på andre deler av kroppen. Folkehelseinstituttet rapporterer om en rekke sammenhenger mellom støy og helse: Hørselstap Arbeidsmiljøstøy: Støy på jobben er en viktig årsak til hørselstap for mange middelaldrende og eldre. Støy i arbeidslivet utgjør den største risikoen for hørseltap i befolkningen. Hørselsskade forårsaket av støy på arbeids­ plassen topper Arbeidstilsynets statistikk over meldte arbeidsrelaterte skader. Hvert år mottar Arbeidstilsynet i underkant av 2000 og Petroleumstilsynet om lag 600 meldinger om arbeidsrelatert hørselsskade. Om lag 60 prosent av alle meldingene til Arbeidstilsynet omfatter støy (STAMI, 2013).

Skyting: I befolkningen har impulsstøy (smell), særlig fra skyting, gjort nesten like mye skade på hørselen som arbeidsstøy. Det viser data fra hørselsundersøkelsen i Nord­Trøndelag i 1996–1998 (Tambs, 2006).

Helseskader og -plager som følge av støy Barn, eldre og kronisk syke er sårbare.

Det er gjort lite målrettet forskning på ulike sårbare grupper, men en rapport fra WHO fremhever barn, eldre og kronisk syke som sårbare for støy (WHO, 2009).

En nyere gjennomgang av litteraturen viser at flystøy er forbundet med dårligere leseferdigheter og hukommelse hos barn (Basner, 2017). Barn er under stadig utvikling og har ikke ferdig utviklede mestringsstrategier; de har mindre kontroll over sine omgivelser enn voksne, og anses derfor som sårbare for støypåvirkning.

Hørselstap kan gi psykiske belastninger og øresus. Både hørselstap og øresus kan medføre psykiske belastninger.

Hørselstap kan føre til sosial isolasjon, gi vansker i jobb og fritid og påvirke livskvaliteten.

Verdens helseorganisasjon (WHO) skjerpet støygrensene WHO leverte i oktober 2018 14 en rapport som anbefalte at Europa14 skjerpet sine støygrenser for en rekke støykilder.

Bakgrunnen for anbefalingen var et oppdrag fra Europas helse­ og miljøministre om å evaluere gjeldende støy­ grenser og i hvilken grad de bidro til å redusere helseplager.

Aktuelle helsekonsekvenser er hjerte­ og karsykdommer, slag, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, stress og psykiske plager. WHO gjennomgikk mer enn tusen forsknings­ rapporter. I sin anbefaling gikk WHO inn for å skjerpe støygrensene på de store støykilder: veitrafikk, togstøy og flystøy. Flystøy ble skjerpet med hele 7 dB. Støygrensen for vindturbiner ble opprettholdt på bakgrunn av mangel på forskning på dette området. WHO foreslo også en grense for fritidsstøy, i første rekke rettet mot bruk av høretelefoner med musikk.

14 http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0008/383921/noise­guidelines­eng.pdf?ua=1

Godt lydmiljø og mulighet for avslapning er bra for helsen.

Barn og unge er særlig utsatt for helserisiko fra støy.

Støy angår oss alle

Støy direkte på øret. WHO har for første gang gjort en vurdering og direkte anbefalt en støygrense for slik lytting.

Amygdala – varslingssenteret i hjernen som jobber hele tiden, også når du sover. Det tolker lyd, om den representerer en fare eller om du kan slappe av.

Det kan også bidra til at blodtrykket øker.

gardasikring.no

PÅ JAKT ETTER STILLHET? VI LEVERER STILLHET PÅ BESTILLING. Finn din lokale leverandør på gardasikring.no BRUKSOMRÅDER:

Generell støydemping Langs veien I tilknytning til butikker/ bensinstasjoner

Vi sikrer samfunn og verdier.

Skoler, barnehager, boligområder Lekeplasser Privat eiendom/ hager

13

14

Stort behov for gode akustiske løsninger i norske bygg Norge har fått en ny viktig leverandør av akustiske løsninger som sikrer godt lydmiljø, både i private boliger og i proffmarkedets bygninger til alle slags formål. På få år er selskapet etablert som en helhetlig leverandør av akustisk prosjektering såvel som leverandør av full bredde av akustiske produkter. Selskapet Norsk Akustikksenter leverer nå også rimelige selvhjelpspakker til den som selv vil utbedre lydmiljøet i hjemmet sitt.

Fullskalatilbudet på støyområdet skiller seg ut og ble kåret til Gasellebedrift i Dagens Næringslivs årlige promotering av vellykkede nystartede bedrifter. Bedriftsfilosofien med å tenke helhet og komplette løsninger er nok preget av ledelsens bakgrunn, med mangeårig ledererfaring i Statoil, også som leder ved Shanghai­kontoret. Jens Linhardsen er daglig leder i Norsk Akustikksenter og sier om denne tiden: – Ved siden av å være en meget interessant jobb, ga arbeidet i Shanghai mulighet til å bli godt kjent med det dynamiske kinesiske nærings­ og forskningsmiljøet. Jeg var også involvert som kjentmann for å hjelpe andre norske bedrifter inn i dette miljøet.

– Det var i denne perioden jeg begynte å se etter hva Kina med fordel kunne tilby Norge. Svaret ble løsninger og produkter basert på deres enorme akustiske kompetanse. Forskningsmiljøet på akustikk ved Shanghai universitet er stort og med verdensry, miljøet er kjent

Akustikksenteret har bidratt til at rom for møtelokaler og restauranter kan oppnå høyeste akustikkstandard. Da kan man merke lokalet med dette kvalitetsmerket.

med fortettingsproblematikk og har enorm erfaring med konkrete løsninger. Bare en av de store boligblokkene i Shanghai har flere akustiske produkter enn det som leveres i norske bygninger på ett år, sier Linhardsen.

Topp kvalitet krever godt lydmiljø – Skal man ha ny bolig, er design som regel første prioritet.

Men selv om resultatet ser pent ut, kan det være noe som mangler. Lyden inne er hard og med mye gjenklang. Det er først når lydmiljøet er godt at man får prikken over i´en med hensyn til kvalitet. Vi har løst lydmiljøproblemer i mange vakre boliger. Henvender man seg i dette markedet, må de akustiske dempningsproduktene også se pene ut, ha fargealternativer og kunne tilpasses ulike hjem.

En stor del av virksomheten er rettet mot det profesjonelle markedet og det er allerede opparbeidet god erfaring i en rekke nisjer. I tillegg er det altså etablert pakkeløsninger for dem som selv vil utføre akustiske tiltak i egen bolig.

Sortimentet er ganske komplett. Interessant nok tilbys også produkter for demping av trinnlyd. Støyforeningen opplever at dårlig trinnlydsisolasjon er en svakhet ved norsk teknisk byggstandard.

For mer informasjon, se Norsk Akustikksenter: www.akustikksenter.no

Godt lydmiljø inne er prikken over i`en om man skal ha et fint og trivelig hjem, sier Jens Linhardsen.

15

Støy angår oss alle

Retting av støyplager etter folkehelseloven eller grannelova?

Advokat Jan Arhaug er fast knyttet til Støyforeningen som juridisk rådgiver i foreningens sakkyndige utvalg. I tillegg fører han saker for dem som henvender seg til foreningen med sine støyjuridiske problemer. Han har hatt denne tilknytningen i 15 år og er godt inne i støyjussen.

– Når man har en støysak med en eller flere som er ansvar­ lig for støykilden, ser jeg veldig ofte at den støyrammede står i et dilemma: Skal man forfølge saken etter grannelova (naboloven) eller skal man overlate til kommunen å be­ handle saken etter folkehelseloven?, sier advokat Arhaug.

– Krav om retting etter grannelova er en sivil sak som man selv må føre mot støykilden. Krav etter folkehelseloven er en forvaltningssak. Her er den støyrammede kun en klager som tar initiativet til at kommunen som ansvarlig, utreder og fører saken for den plagede mot den støyansvarlige.

Arhaug understreker at den ene fremgangsmåten uteluk­ ker ikke den andre. De har hver for seg sine fordeler og ulemper. Mange kommuner er usikre i støysaker. Det er ikke uvanlig at det tar svært lang tid, flere år frem og tilbake med målinger, korrespondanse, rettinger og nye målinger.

I sivile saker får man raskere et resultat, normalt med en dom innen seks måneder. Ulempen er kostnadssiden og at det alltid er en prosessrisiko. Min erfaring er at de fleste sakene løser seg med utenrettslige forlik før hovedforhandling, sier Arhaug.

– To hovedveier å gå om man vil løse en støysak, enten å kreve retting etter folkehelseloven eller grannelova, sier advokat Jan Arhaug.

Teatre Kinoer Studioer NoiseKiller NoiseKiller Viskoelastiskt Viskoelastiskt Dempelim Dempelim

Øvingslokaler Bowlinghaller Treningssentre Vi har løsningen!

Frikoblede vegger

Elastiske taksystem

Flytende gulv

www.vibratec.no

16

Mål støyen – den bør dokumenteres Definisjonen av støy er uønsket lyd. Definisjonen er i høy grad subjektiv. Skal man komme noe vei når det er uenighet om støy, må lydproblemet som regel dokumenteres ved hjelp av en støymåler som kan sikre objektiv beskrivelse av desibelnivået. Da kan man relatere støyplagen til de støygrensene som er beskrevet i aktuelle regelverk.

Flere slags støymålinger Profesjonell støymåling er forholdsvis kostbart og stiller krav både til utstyr og kompetanse. Det er standardkrav til hvordan målingen utføres. Dette er trolig først aktuelt om du skal ta opp ditt støyproblem i retten, i en megling eller direkte overfor en særlig gjenstridig støyansvarlig.

Da er det vanlig å benytte en konsulent.

Støyforeningen kan også gjøre slike rapporter, men skal saken til retten anbefaler vi at du henvender deg til et konsulentselskap. Selv om vi beskriver støyen så nøytralt som mulig, kan mange på grunn av foreningens navn og formål oppfatte at vi er part i saken.

Støyforeningen benyttes mye til profesjonelle støy­ utredninger i mindre byggesaker der kommunen krever støyvurdering.

Mål støyen selv Er du i tidlig stadium i en støysak, ønsker du kanskje bare å dokumentere støyen for å få en desibelbeskrivelse som du kan sammenlikne med støyregelverk. Slik kan du vurdere om du vil gå videre med saken. Mange benytter støymålingsapp på sin mobiltelefon. Det er greit, men vit at slik måling kan ha store avvik – 10 dB er ikke uvanlig.

Svakheten ved mobilmålingener ofte mikrofonen på telefonen.

Sikrere måling får du med en klasse 2­måler. Den har pr. definisjon et maksimumavvik på 1,9 dB. Slike målere kan anskaffes forholdsvis billig i butikk. Slike målere har likevel begrenset nøyaktighet ved lavere støynivåer.

Lån støymåler gratis. Medlemmer i Støyforeningen kan låne klasse 2­støymåler av foreningen. Utlån er gratis, mot et lite depositum.

Måleren må hentes og returneres til kontoret i Oslo, så tilbudet er i praksis foreløpig bare brukt av medlemmer i østlandsområdet.

Men vi arbeider med å utvide tilbudet.

Vi hjelper deg med støydemping

Modulvegger AS er Miljøfyrtårn sertifisert og medlem av NGBC. Våre produkter oppfyller Breeam krav.

Støy angår oss alle

17

Dokumentasjon. Da det kommunale tilbudet ble redusert, etablerte Støyforeningen et tilbud for en forholdsvis enkel støymåling med skriftlig rapport. Dette fordi mange trengte hjelp til å dokumentere sin støysituasjon. Etter hvert har mange benyttet seg av dette tilbudet.

Måler støy i mange slags omgivelser Seniorrådgiver Pål Jensen er Støyforeningens erfarne støy­ rapportør. Pinlig detaljert i støybeskrivelsen og trives med logaritme­regnestykker.

Jensen har et brennende miljøengasjement på mange om­ råder og har vært rådgiver i Norsk forening mot støy siden august 2009. Fra 2016 som seniorrådgiver.

Hans bakgrunn: ­ Undervisningskompetanse i fysikk, UiO, 1973.

Biologi 1974, Kjemi 1973. ­ Cand.real Universitetet i Oslo 1978.

Hovedfag zoologi.

Han har også skrevet foreningens informasjonsark om støy, med utgangspunkt i forurensingsforskriften, Oslo støyforskrift, plan­ og bygningsloven, T­1442, Tek 10/17 og Norsk Standard 8175. Disse arkene benyttes også av flere kommuner i deres veiledning til sine borgere. Han nærmer seg 200 støyberegningsprosjekter, med støymåling og vurdering av støystatus og skjermingsplaner i forhold til regelverket og standardkrav.

Rådgivende ingeniører MRIF Akustikk – støy – vibrasjoner

GODE RÅD OM LYD! www.sinusas.no

Stavanger tlf: 51 50 12 50 Kristiansand tlf: 38 12 07 70

18

Støyforeningen har plass ved bordet når EUs Noise Expert Group møtes. Det gir foreningen oversikt over aktuelle europeiske støyinitiativ under utvikling og en mulighet til å komme med innspill i disse sakene.

Støyforeningen har plass i EUs støyekspertgruppe Støyforeningen har siden utgangen av 2017 hatt en plass i EU­kommisjonens støyekspertgruppe. Den samles 1–2 ganger i året for å gi innspill til støyutfordringer og initiativ som kommisjonen vil arbeide med. Det var EU­kommisjonens Directorate General Environment, som er EU­kommisjonens faginstans for miljø, som meddelte at Norsk forening mot støy, ved sin representant Ingunn Milford, var utnevnt som nytt medlem av EUs Noise Expert Group. Hun har deltatt i ekspertgruppens møter siden november 2017.

Ingunn Milford, sivilingeniør fra NTNU, har hatt et frivillig engasjement for Norsk forening mot støy siden 2003, da hun tok plass i foreningens sakkyndige utvalg. Der har hun bidratt i mange år før hun også sa ja til å sitte i foreningens styre, hvor hun fortsatt er styremedlem. I sitt daglige virke er hun i dag leder av akustikk­seksjonen i Multiconsult, en stilling hun har hatt siden 2014. Hun har tidligere vært leder for arbeidet med støy i Forsvarsbygg, samt jobbet med støy for Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hun har også arbeidet med støyspørsmål i Helsevernetaten i Oslo.

– Deltakelsen i gruppen gir et tidlig varsel om hva som er under oppseiling. Det pågår jo et spennende arbeid for å gi innspill til EU om muligheter for å redusere støyen i Europa. Ambisjonsnivået er høyt, sier Milford om erfaringene fra ekspertgruppen. – Gruppen er formell høringsinstans for endringsforslag til støydirektivet. Andre tema som behandles i 2020 er endring av støymerking av bildekk, kost­nytte studier av strengere støykrav til biler, studier av helsegevinster ved støytiltak ­ for å nevne noe, sier Milford. Hun understreker at den faglige over­ sikten gruppearbeidet gir, diskusjonen og de uformelle kontaktene, også er nyttig grunnlag for støyarbeidet i Norge.

Norsk forening mot støy er en av meget få miljø­ organisasjoner i Europa som kun er rettet mot støy. I tillegg til den forsterkede kontakten med ledende europeisk støy­ ekspertise som dette engasjementet gir, opplever foreningen også henvendelser fra europeisk publikum som via oss ønsker å gi innspill til EU­kommisjonens arbeid mot støy.

Fra Norge er det foruten Støyforeningen en deltaker fra NTNU Sintef – Truls Gjestland – med i ekspertgruppen.

– Jeg opplever EU­ kommisjonens Noise Expert Group som aktiv og ambisiøs, sier vår representant i ekspert­ gruppen, Ingunn Milford.

Støy angår oss alle

Kontakt oss Norsk forening mot støy Ekebergveien 1A, 0192 Oslo Tel: 22 87 04 20 E-post: post@stoyforeningen.no Internett: stoyforeningen.no Følg oss også på twitter: @Stoyforeningen Du er velkommen som medlem i Støyforeningen!

Bruk digitalt innmeldingsskjema på vår nettside: www.stoyforeningen.no/Bli-medlem

Takk til våre samarbeidspartnere Visitt Miljo&skjerm2015.qxp_Layout 1 01.03.15 12.51 Side 1

Advokat (H) Jan Arhaug Spesialkompetanse på støysaker.

Jens Gøtterup Daglig leder

Miljø & Støyskjerm as Sørbråtenveien 10, 1449 Drøbak Mobil: +47 992 54 312 Mail: post@miljoogstoyskjerm.no Org.nr. 893 585 672

Medlemmer av Norsk Forening mot Støy får en halv time kostnadsfri førstekonsultasjon via telefon eller e-post.

Tlf: 94 35 33 31 // E-post: jan.arhaug@jkma.no

Høye støynivåer?

Mål enkelt med Nor103 støymåler Nor103 til enklere målinger i arbeidsmiljø, utendørs støy og generelle støymålinger.

• Klasse 1 Lydnivåmåler.

• 30 til 137 dB RMS. • 60-140 dB Peak C. • Måler Lp, Leq, Lmax, LE og LCpeak.

• Frekvensområde 10 Hz til 20 kHz. • Frekvensveiing A og C. • Rask oppstart og enkel i bruk.

• Norsk brukermanual.

• 3 års garanti.

• Kaliberering/service i Norge.

info@norsonic.com | www.norsonic.no

Miljø & Støyskjerm

19

Till skillnad mot de flesta våtrumsskivor kan Norgips Aquapanel Indoor användas i ettlagskonstruktioner under kakel & klinker. Den skärs och knäcks som en vanlig gipsskiva vilket ger ett effektivt montage. Samtidigt som den är slagfast, vattenbeständig och helt oorganisk, kan den lätt böjas ned till 1 m radie.

Støymonsteret kan dukke opp på de lekreste steder Det er lett å glemme lyd når man skal bygge. Støymonsteret dukker nemlig ikke opp før bygget står ferdig. Med akustikk-plater fra Norgips med i planleggingen får du lekre rom både for øyne og øre, og unngår Støymonsteret en gang for alle. Se produktene fra Danoline på norgips.no

•106281• www.jsnorge.no

TENK PÅ STØYMONSTERET FØR DU BYGGER