Vår Energi nr. 1 - 2010

N R

1 .

A P R I L

2 0 1 0

●

2 8 .

å r g a n g

Sprek 102-åring I desember 2008 fylte Lofotkraft 100 år.

I dag framstår konsernet som mer vitalt og framtidsrettet enn noen gang! Side 8–9

Energi NM snur Svolvær på hodet i juni Side 8

Vinn elektronisk kjøkkenvekt Energi-kryss, side 15

Jobb i Lofotkraft: Vi rekrutterer gode hoder Side 8

Dyrk vennskapet med din elektroniske venn Side 10

Bruk sommeren til etterisolering Side 11

Kjære leser Vår Energi har til hensikt å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen.

Når du leser dette, er de høye strømprisene fra i vinter i ferd med å normaliseres. Årsakene til prisøkningene skyldes i hovedsak ekstrem kulde over store deler av landet og at deler av svensk kjernekraft har vært ute av drift i den kalde perioden.

Det er lite som tyder på at det vil komme store mengder ny og rimelig kraft med det første. Vi må derfor være forberedt på at strømprisen vil være høy i årene som kommer. Derfor kan det lønne seg å bruke sommeren til etterisolering og andre tiltak som kan redusere regningen.

Du har kanskje registrert at du betaler både for strømmen og for nettleien. Noen får én regning for strømmen og én for nettleien, andre får begge summene på samme regning. Inne i bladet kan du lese mer om dette. Du vil også se at mens du på flere måter kan påvirke størrelsen på strømregningen, er det mindre du kan gjøre for å påvirke nettleien. Det er heller ikke så mye du kan gjøre med de statlige avgiftene.

Dessverre for oss som forbrukere er det ventet at nettleien vil stige relativt mye de neste årene. Bare i sentralnettet skal det investeres 40 milliarder kroner, og det skal også investeres i underliggende nett. Du og jeg må betale regningen.

Til gjengjeld vil vi få et bedre nett og en sikrere strømforsyning. Bedre overføringskapasitet mellom regionene vil også kunne forhindre ekstremprissituasjoner som vi har opplevd i vinter.

Denne utgaven av Vår Energi inneholder også råd om sikrere bruk av el og blant annet hvilke elinstallasjoner du selv kan foreta.

Vår Energis redaksjon håper du opplever bladet som nyttig og tar gjerne imot ros og ris samt ideer og tips til høstens utgave. Send gjerne en epost til: varenergi@varenergi.no God lesning!

Tor Gjendem Ansvarlig redaktør

2

NR. 1

|

2010

Inngangsbilletten til

KRAFTMARKE Når du betaler nettleie til ditt lokale nettselskap, får du adgang til hele kraftmarkedet. Hva du må betale for denne leien er strengt regulert, men kan likevel variere i vårt langstrakte og uensartede land.

AV BJARNE LANGSETH Ved å betale til ditt lokale nettselskap for å få overført strøm til huset ditt, kan du kjøpe strømmen hvor du vil i markedet. Din strømleverandør kan godt ha tilholdssted 200 mil fra der du bor. Dersom du mener at denne leverandøren gir deg de betingelsene og prisene du ønsker, så er ditt lokale nettselskap pliktig til å levere strømmen til deg «på døra».

Hovedprinsippet er at nettselskapet skal gi adgang til nettet på ikke-diskriminerende og objektive vilkår.

Betaler to priser. Det du betaler for å få strømmen levert er altså nettleien, og den betaler du til det nettselskapet som har konsesjon på levering i ditt distrikt. I tillegg betaler du for den strømmen du kjøper, der du måtte ønske det. Du betaler altså én pris for varen, og én pris for transporten hjem.

Varen kjøper du hvor du vil, men transporten må skje med et lokalt selskap som har strenge restriksjoner på drift og økonomi. Årsaken til at transporten med strøm er et monopol, er at det ikke vil være lønnsomt for samfunnet å bygge ut parallelle ledningsnett.

Strømpris. Prisen du betaler for strømmen vil kunne variere gjennom året på bakgrunn av tilbud og etterspørsel. I kalde

perioder med stort forbruk av strøm og begrenset tilgang på grunn av nettappede vannmagasiner og frosne elver, vil prisene stige – slik som sist vinter. Med fulle magasiner og liten etterspørsel i sommervarme dager, vil kraftleverandørene selge strømmen sin til de laveste prisene.

Kraftleverandørene opererer også med forskjellige priser og forskjellige typer avtalevilkår.

Du kan skifte kraftleverandør når du vil, og nettselskapet ditt må levere strømmen til deg uansett.

Nettleie. Nettselskap kan du ikke skifte, men du kan være trygg på at myndighetene gjennom Norges vassdragsog energidirektorat har en stødig hånd på rattet og styrer kontrollen med hver enkelt nettselskap slik at de ikke kan berike seg på nettleia, og at de driver så effektivt som mulig.

Når det likevel er forskjeller i nettleien rundt omkring i landet, så skyldes det i hovedsak organisering av nettvirksomheten og kostnadene i nettet i de enkelte selskaper.

Noen selskaper har en natur og en befolkningstettet som gjør det lett å føre strømmen fram. Andre må investere i dyre løsninger for å bringe denne livsviktige varen til et fåtall mennesker spredt over et

stort og vanskelige tilgjengelig område.

Strømregningen. Dersom du kjøper strøm fra ett selskap og betaler nettleie til et helt annet, får du gjerne to regninger. En for strømmen og en for leveringen.

Kjøper du strøm fra et konsern som også eier nettselskapet som leverer strøm til deg, får du alt på en regning.

Uansett er det to forskjellige produkter du betaler for. Fra din kraftleverandør får du en faktura med bakgrunn i den avtalte pris og hvor mye du har brukt. Forbruket ditt får kraftleverandøren fra ditt nettselskap etter at du har avlest måleren, eller at avlesningen skjer automatisk.

Avgifter. Fakturaen fra ditt nettselskap inneholder kostnadene ved å transportere strømmen til deg med bakgrunn i den tidligere oppgitte nettleiepris. I tillegg innkasserer nettselskapet en avgift for staten som kalles forbruksavgift, samt merverdiavgift for hele beløpet. Forbruksavgiften er en særavgift til staten.

På grunn av ekstra høyt forbruk av strøm på grunn av kaldt klima, er innbyggere i Finnmark og Nord-Troms fritatt for både forbruksavgift og merverdiavgift, mens innbyggerne ellers i Troms er fritatt for merverdiavgift.

KEDET

Hva kan du gjøre med strømregningen?

Som kunde kan du velge mellom tre ulike hovedprodukter når det gjelder strømavtaler. I tillegg finnes det en rekke varianter innen disse gruppene, samt at enkelte strømleverandører også kombinerer de ulike avtalene.

Ved valg av avtale må den enkelte kunde gjøre en vurdering på hva som er mest hensiktsmessig.

Bytte av leverandør er kostnadsfritt og alternative leverandører kan man for eksempel finne på Konkurransetilsynets prisoversikt. Her er det mulig å finne leverandører som leverer over hele landet og også i enkelte lokalområder. Ved bytte av leverandør må man påregne to ukers byttetid. Det kan også være tilfellet ved bytte av avtaleform hos samme leverandør. Her er praksis forskjellig fra leverandør til leverandør.

Med unntak av fastprisavtalene skal kundene kunne tre ut av eksisterende avtaler uten at dette innebærer ekstra kostnader. Det er viktig at kunden i forkant av avtaleinngåelse sjekker at det ikke ligger noen forpliktelser i forhold til bindingstid.

Hvilket produkt den enkelte kunde bør velge, vil avhenge av flere faktorer.

1 Økonomi: Med markedspris får man glede av prisfallene, men da må man også tåle pristoppene som av og til vil komme.

2 Risikovilje: Ønsker man forutsigbarhet er fastprisavtale det som gir størst sikkerhet uten at man vet om det vil bli mest lønnsomt.

3 Volum: Det viktigste er kanskje å se på størrelsen på forbruket. Jo høyere strømforbruk, jo lavere blir prisen per kilowattime, dersom det er knyttet et fastbeløp til avtalen.

I tillegg er det viktig at man som strømkunde ser på betalingsbetingelser til strømleverandøren. Mange leverandører har etterskuddsvis fakturering, mens en del også har en a kontoberegning, der noe betales forskuddsvis og noe etterskuddsvis. Noen få leverandører tar også forskuddsbetalt. Konkurransetilsynets prisoversikt vil i løpet av året utvides til å omfatte mer tydelig betalingsinformasjon.

Prisen på strøm endrer seg i takt med utviklingen på kraftbørsen Nord Pool. Det vil den også gjøre i fremtiden. Utviklingen i priskurven avhenger av både vær, årstid, linjekapasitet, forbruk og kraftproduksjon i andre land. Det er med andre ord mange faktorer som påvirker prisene og eksperter følger utviklingen fra time til time.

Dette er de strømproduktene du kan velge blant Variabel pris. Dette er en pris som vil variere etterskuddsvis i takt med utviklingen av markedsprisen på kraftbørsen Nord Pool. Leverandørene er pålagt å varsle prisøkninger minimum to uker i forveien, men kan redusere prisen eller droppe prisøkninger umiddelbart.

I den variable prisen tar leverandørene høyde for de forventede prisene i nærmeste framtid, samt utviklingstrenden som man er inne i. Det medfører at prisen noen ganger vil ligge høyere enn markedsprisen, mens den andre ganger vil ligge lavere enn markedsprisen.

Variabel pris kan endres så ofte og så mange ganger strømleverandøren selv ønsker det.

Eneste krav er at prisøkninger skal varsles minst to uker i forkant.

FOTO: ANDERS MARTINSEN

Spotpris med påslag. Markedskraftavtale er en avtale om at prisen skal følge spotprisen som fastsettes på kraftbørsen Nord Pool. I tillegg må kunden betale et påslag som bestemmes av hver enkelt leverandør. Spotprisen hver enkelt kunde betaler er den gjennomsnittlige månedsprisen i det prisområdet kunden bor.

Det vil si at selv med samme leverandør så kan kunder i ulike landsdeler ha forskjellig strømpris i en periode. I dag er Norge inndelt i fem ulike prisområder.

Enkelte leverandører har et fast beløp per år i påslag, hvilket gjør at påslaget per kilowattime blir lavere jo høyere strømforbruket er. Andre har kun et påslag per kilowattime. Enkelte har også et fastbeløp i tillegg til det løpende påslaget.

Fastpris. Avtale kan inngås for ett år eller mer. Da vil prisen være fastsatt for den angitte perioden fremover og man kan i utgangspunktet ikke tre ut av denne avtalen uten at det vil påløpe en ekstra kostnad. Fastprisen vil først og fremst være en forsikring om forutsigbarhet i forhold til hva den enkelte må betale for strømmen. Det eneste man kan påvirke da, er eget forbruk.

Fastpris vil ofte ligge over prisen i lavprissesong (ofte sommer) og under prisen i høypris sesong (ofte vinter). Først etter at hele perioden er utløpt, vil kunden se om fastpris har vært billigere eller dyrere enn andre avtaleformer.

Gjør deg kjent med strømregningen.

Side 13

NR. 1

|

2010

3

Høyere

pris og sikrere

leveranser Hovedriksveien for strømnettet i Norge, sentralnettet, må opprustes for bortimot 40 milliarder de nærmeste ti årene.

Dette gir deg økt nettleie – men også sikrere strømforsyning, spesielt under forhold som vi opplevde sist vinter.

AV BJARNE LANGSETH

4

NR. 1

|

2010

Når Statnett nå skal forbedre og bygge ut

40 milliarder. Neste generasjons sentralnett

sentralnettet i Norge, vil det også merkes på din nettleie. Å bygge og vedlikeholde ledningsnettet i Norge er et spleiselag mellom alle som bruker det. Alle norske forbrukere og produsenter er med på å betale denne forbedringen gjennom nettleien.

Det lokale nettselskapet som leverer strøm til deg må også betale for tilknytning til høyere nettnivå for å få tilgang på strøm. Derfor vil også økningen av sentralnettstariffene gi utslag på husholdningskundenes regninger fra det lokale nettselskapet.

skal bedre forsyningssikkerheten i utsatte områder og legge til rette for store mengder ny fornybar produksjon. Det er en spesiell utfordring å utvide nettet på de høyeste spenningsområdene nordover. Store deler av 300 kilovoltnettet skal bygges om til 420 kilovolt (kV).

Med en forventet stor utbygging av vindog småkraftverk anslår Statnett mulige investeringer i det landsomfattende sentralnettet til om lag 40 milliarder kroner de nærmeste ti årene. Statnett søkte i fjor om fire

l L e

Olje- og energidepartementet (OED) har det overordnede ansvaret for energipolitikken og for kraftsystemet. Hovedoppgaven er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk.

Olje- og energiministeren er foretaksmøte (generalforsamling) i Statnett SF.

Slik er kraftnettet bygd opp

Regionalnettet kan sammenlignes FOTO: STATNETT

milliarder kroner i økt egenkapital på statsbudsjettet for 2010, men fikk avslag.

720 kroner per år. I henhold til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er rapportert nettleie for en gjennomsnittlig husholdning i 2010 8,4 prosent høyere enn i fjor. Dette betyr en økning på 720 kroner i året for en husholdning med et forbruk på 20 000 kilowattimer per år.

Med alle avgifter inkludert har nettleien økt for en gjennomsnittlig husholdning fra 43,0 øre per kilowattime til 46,6 øre.

med fylkesveinettet. Regionalnettet transporterer ofte strømmen fra sentralnettet og fram til det lokale distribusjonsnettet i den kommunen du bor. Spenningsnivået for regionalnettet er 66 eller 132 kilovolt.

Distribusjonsnettet er det lokale nettet som transporterer strømmen det siste stykket fram til huset ditt. Før du kan ta den i bruk må strømmen ha et spenningsnivå som du kan bruke for dine elektriske apparater, det vil si 230 eller 400 volt. Da har spenningen vært nedtransformert flere ganger fra sentralnettets opp mot 420 000 volt.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser.

I dette ligger ansvaret for å DIREKTØR forvalte vassdragene, fremme I NVE: Agnar Aas en effektiv omsetning av kraft og bidra til en effektiv energibruk. NVE har også en sentral rolle i beredskapen mot flom og vassdragsulykker.

Direktoratet tildeler også nødvendige konsesjoner og retningslinjer, og gir pålegg om effektivisering av naturlige monopoler.

FOTO:NVE

Sentralnettet er strømforsyningens riksvei og knytter alle forbrukere til et landsdekkende overføringsnett fra Nordkapp til Lindesnes. Når strømmen skal fraktes over lange avstander, er det en fordel med høyt spenningsnivå for å minske energitapet. Derfor har sentralnettet vanligvis spenninger på 300 og 420 kilovolt.

Terje RiisJohansen

Statnett SF er det systemansvarlige nettselskapet som koordinerer og styrer kraftsystemet fra time til time – dag etter dag. Dette er helt nødvendig fordi strøm ikke kan lagres, og må brukes i KONSERNSJEF det øyeblikket det produseres. I STATNETT: Auke Lont Statnett har også ansvar for sentralnettet som skal være åpent for alle aktører i kraftmarkedet.

FOTO:STATNETT

Ledningsnettet i Norge er delt i tre nivåer: sentralnett, regionalnett og lokalt distribusjonsnett. Det arbeides nå med muligheter for å slå sammen regionalnett og sentralnett slik at vi bare får to nettnivåer i Norge.

OLJE- OG ENERGIMINISTER:

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Hvem styrer Energi-Norge?

NR. 1

|

2010

5

Turbint Turister fra fjernt og nær skal snart strømme ut over landet for å beskue våre vakre fjell, fjorder og fossefall. Mange kan godt tenke seg å se litt nærmere på hvordan vi utnytter fossenes kraft fra fjell til fjord – og hvordan det kan se ut inne i et fjell.

6

NR. 1

|

2010

AV BJARNE LANGSETH Dypt inne i fjellet kan det nemlig være turbiner som er med å skape strøm og velstand til det norske folk. Hvordan omformes vann til strøm? Og hvordan i all verden har norske ingeniører klart å skjule all denne teknikken inne i fjellheimen?

Det er mange kraftspørsmål som best kan besvares i de rette omgivelser, og mulighetene er mange for turister i vannkraftlandet Norge.

Historie i kraftverk. Mulighetene var også store for hundre år siden da vannkraften og elektrisiteten fikk sitt gjennombrudd i vårt land. Denne historien kan du få et godt innblikk i ved å ta en titt på en eller flere av de mange besøkskraftverkene.

Et godt eksempel er Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan. Et stort og viktig industrisenter ble bygget opp på Rjukan fra så å si «ingenting» – utenom fossen. Vemork kraftstasjon stod ferdig i 1911 og var da

nturisme ALLE FOTO: ENERGISENTERET

verdens største. Den leverte strøm til Rjukan Saltpeterfabrikker og til Hydrogenfabrikken på Vemork fra 1929.

I dag er den vakre bygningen et minnesmerke over både vannkrafthistorie, industrihistorie og krigshistorie.

Besøkskraftverk. Flere av kraftselskapene har åpnet noen av sine kraftverksdører for publikum. Vi nevner her noen eksempler:

Hogstad Kraftverk øverst i Opdalen i Siljan er Skagerak Krafts besøksverk.

Kraftverksbygningen står i dag tilnærmet uendret fra 1912. Inne i stasjonen er det en fin blanding av ny og gammel teknikk.

Statkraft har til sammen sju vannkraftverk som besøkskraftverk. Fem av de er i Norge, ett i Rheidol i Wales og ett i Laholm i Sør-Sverige.

Av de norske besøksverkene kan nevnes Sima kraftverk innerst inne i Hardangerfjorden,

Jostedal kraftverk i Sogn og Alta kraftverk i Finnmark.

Norsk Teknisk Museum i Oslo har en egen kraftutstilling.

I tillegg er jo selvfølgelig Energisenteret ved Hunderfossen i Gudbrandsdalen en gullgruve for de som ønsker et videre perspektiv på elektrisk kraft. Her ligger også Hunderfossen Kraftverk, som regnes som et av Norges flotteste besøkskraftverk.

Sjekk også hos ditt lokale everk.

NR. 1

|

2010

7

N

Faglig og sosialt fellesskap ENERGI NM:En ny åpen klasse i stolpeklatring innføres under Energi-NM.

Y

H

E

T

E

R

T

I

Rekrutterer gode hoder FOTO: EDD MEBY

FOTO: EDD MEBY

Lofotkraft håper på opp mot 1000 tilreisende til Energi-NM. Arrangementet får store og positive ringvirkninger for næringslivet.

Lokalsamfunnet er allerede i beredskap.

Hotellene er fullbooket, Thon Hotel skal sammen med kulturhuset lage til fest både fredag 4. juni og lørdag 5. juni om kvelden, og et lokalt transportselskap koordinerer frakt av gjester til og fra Lofoten og internt under arrangementet.

Det konkurreres i stolpeklatring og terrengløp. I tillegg arrangeres det mosjonsløp og bankett, alle øvelser fredag.

– Og her er det like viktig å vinne banketten som konkurransene, sier ressursstyrer Kjersti Winther Bjarttun i Lofotkraft.

På lørdag er det lagt opp til utflukter i området og fest om kvelden.

– Lofotkraft har påtatt seg arrangementet fordi selskapet ønsker å bidra til positive ringvirkninger ikke bare eksternt, men også internt ved at alle ansatte skal stå for arrangementet sammen. Vi håper dermed at dette vil være positivt for arbeidsmiljøet vårt, sier Bjarttun og legger vekt på at de ansatte ser fram til å være ambassadører for Lofoten og vertskap for så mange ansatte fra kraftbransjen.

8

NR. 1

|

2010

De «gode hodene» er blitt verdifulle i kraftbransjen. Lofotkraft driver som de fleste andre kraftselskaper en målrettet rekruttering.

FAGANSVARLIG: Lærlingene Erlend Finstad (tv) og Simen Higraf Johnsen har en egen fagansvarlig som følger dem opp internt og sørger for at de får nødvendig praktisk erfaring.

Færre elever velger realfag, noe som svekker rekrutteringen til kraft- og energiselskapene.

Derfor har Lofotkraft valgt å være tidlig ute i skolene for å profilere seg og fortelle om jobbmuligheter.

– Ved å satse på lærlinger letter vi fremtidig rekrutteringsarbeid på montørsiden. Samtidig gir lærlingtiden oss en verdifull mulighet til å bli kjent med de unge guttene og jentene, slik at vi kan føle oss trygg på at dette er personer som vil passe godt inn i arbeidsmiljøet vi har her i Lofotkraft, forteller ressursstyrer Kjersti Winther Bjarttun.

Bjarttun forteller at de siste årene har Lofotkraft kunnet tilby lærlingene fast jobb etter endt lærlingtid. Lofotkraft har størst behov for montører. Her er det flest seniorer, men også blant det tekniske personellet er det flere som nærmer seg en alder som etter hvert vil kreve rekruttering.

– Hvordan følges lærlingene opp?

– Lærlingene har en egen fagansvarlig som følger dem opp internt hos oss og sørger for at de får den nødvendig praktiske erfaringen.

I tillegg fungerer en av våre godt etablerte montører som fadder for dem. Når lærlingene er ute på jobb, så inngår de i et arbeidslag der en av montørene alltid fungerer som instruktør.

For å ivareta og sikre den teoretiske delen av lærlingtiden er Lofotkraft medlem av Opplæringskontoret for energifagene (OFE) i Salten. De ivaretar dette ved at lærlingene er med på teorisamlinger, og at OFE har oppfølgingsmøter med lærlingene i Lofotkraft.

– Hvilke faglige og andre utfordringer vil de som rekrutteres til Lofotkraft møte?

– Både klimaet og topografien byr på utfordringer. Lofoten er langstrakt og grisgrendt, med relativt mye linjenett. Vi har lange strekk med sjøkabler, og vi har mye overliggende nett som gjør det litt ekstra krevende å jobbe her. Samtidig har vi mye vær, så dette er ikke et sted for pyser. Og som kjent er det sjelden at vi får de store og alvorlige feilene på en fin sommerdag. Derfor legger vi heller ikke skjul på at vi gjerne ønsker folk med en viss tilknytning til Lofoten eller Nord-Norge. Da tror vi sjansen er større for at de vil trives og bli værende hos oss, sier Bjarttun.

Hun er selv innflytter og har erfart at det er lett å komme til Lofoten og bli kjent med folk.

– Dette vet jeg noe om, sier hun til Vår Energi.

L

V

V

Å

R

E

K

U

N

D

E

R

STRØMUTFALL: Mandag 1. februar i år oppstod det for andre gang på kort tid en ny feil på Kanstad-linja. Heldigvis var været godt slik at det var mulig å bruke helikopter i feilsøket og reparere linja raskt.

Ønsker ny kraftlinje Ny kraftlinje står øverst på ønskelista. For Lofotkrafts kunder er det viktig at feilprosenten går ned, og at det er lett å komme til linja for reparasjoner.

Lofotkraft ble sist vinter utsatt for to feil som rammet strømforsyningen. Nå ønsker selskapet ny kraftlinje.

Den 29. desember oppstod det feil på Kanstad-linja, og feilen førte til at hele Lofoten var uten strøm i nesten seks timer. Adm. direktør Arnt M. Winther forteller at på disse timene greide selskapet både å lokalisere og reparere feilen – under svært dårlige værforhold.

Men allerede mandag 1. februar i år fikk selskapet en ny feil på Kanstad-linja: – Det heldige var at været var godt på tirsdag, slik at det var mulig å bruke helikopter i feilsøket.

Med sterk vind og snø kunne både feilsøk og

retting tatt atskillig lengre tid, sier Winther.

Lofotkraft har startet arbeidet med bygging av linja fra Kanstad til Kvitfossen.

– Av beredskapshensyn ønsker vi at linja skal følge Lofast og ligge så nær veien som lover og forskrifter gir adgang til. Utfallet 1. februar viser hvor viktig dette er for kundene våre, sier Arnt M. Winther.

Nesten som å komme hjem

Malin Viveka Solheim tok utdanning som sivilingeniør og skaffet seg erfaring blant annet som prosjektingeniør i Sør-Norge før hun søkte jobb i Lofotkraft. Hun berømmer Lofotkrafts opplegg for nyansatte og det gode miljøet i selskapet. Å få jobb som prosjektingeniør i Lofotkraft var nesten som å komme hjem for Malin (bildet).

Hun forteller at hun ønsket å flytte til NordNorge igjen etter ni år i Bergen. Malin er født og oppvokst på Skjervøy og ville også tilbake til energibransjen etter å ha jobbet noen år som rådgiver innenfor elektriske installasjoner: – Hva visste du om Lofotkraft og kraftbransjen før du søkte?

– Jeg har vært innom kraftbransjen både før og etter at jeg tok utdannelsen som sivilingeniør.

Først som lærling ved Kvænangen Kraftverk etter yrkesfaglig utdannelse, deretter som prosjektingeniør hos BKK i Bergen etter

endt utdannelse. Lofotkraft var ikke ukjent for meg, men fordi jeg vokste opp i Nord-Troms, så har jeg ikke hatt direkte kontakt med bedriften før jeg så annonsen, sier Malin.

Hun forteller at oppgavene hun har fått stemmer godt med de hun søkte på og ønsket å jobbe med: – Jeg er mest vant med å prosjektere kabelanlegg, så å prosjektere linjer kommer til å bli spennende.

De første månedene beskriver hun som hektiske og morsomme.

Arbeidsoppgavene er kjent, men det er selvsagt mye å sette seg inn i av rutiner og prosedyrer.

ledelse og kolleger?

– Alle har vært svært imøtekommende, og når jeg har hatt spørsmål, har det ikke vært noe problem å få svar, forteller Malin.

Hun berømmer Lofotkrafts opplegg for nyansatte: – Det gjorde at jeg raskere kom i gang med arbeidet og fikk satt meg inn i hvem, hva, hvor for resten av konsernet. Lofotkraft har som forventet et hyggelig og sammensveiset miljø. De jeg jobber

sammen med til daglig, har vært kjempeflinke med å inkludere meg i hva som skjer samt gi praktiske opplysninger som har vært til hjelp for en tilflytter. Det var nesten som å komme hjem da jeg begynte å jobbe her.

– Hvordan vil du karakterisere Lofotkraft som arbeidsplass?

– Profesjonell og menneskelig.

Lofotkraft er inkluderende og har også fokus på det faglige.

Kundeundersøkelse Lofotkraft skal fra og med i år gjennomføre en årlig kundeundersøkelse blant alle sine nettkunder.

– Gjennom undersøkelsen ønsker Lofotkraft å få vite mer om hvordan kundene oppfatter oss og den jobben vi gjør, sier kundesjef Siri Sund.

Lofotkraft inviterer alle nettkundene til å delta i undersøkelsen!

Kundeundersøkelsen gjennomføres i mai, og blir lagt ut som spørreskjema på www.lofotkraft.no Kundeundersøkelsen vil bli annonsert i forkant.

Resultatet av kundeundersøkelsen vil vi bruke til å forbedre oss, slik at vi kan gi enda bedre service til våre kunder.

– Hvordan er du blitt mottatt av

NR. 1

|

2010

9

Dyrk vennskapet med din

elektriske venn Råd mot brann ∫

∫

∫

∫

∫

∫

Elektrisitet er en venn vi er blitt helt avhengig av. Dette vennskapet må pleies med god kontroll og riktig bruk – hvis ikke kan du få en farlig fiende i huset.

AV BJARNE LANGSETH Kan du tenke deg en time i din hverdag uten elektrisitet? Drømme om det kan vi vel, og turer i fjell og mark kan til nød gå strømfritt når vi nå har kommet oss dit. Men stort sett er vi så avhengig av elektrisiteten at vi ikke kan fungere som moderne mennesker uten at denne følgesvennen gjør jobben sin. Men ansvaret ligger hos deg.

10

Husk

Vær sikker på at elektrisk utstyr er i forskriftsmessig stand. Kast gammelt elektrisk utstyr og slitte ledninger.

Husk å slå av kokeplater. Trekk ut kontakten av kaffetrakter/stykejern når disse ikke er i bruk. Slå av tv-en med hovedbryter, ikke bare med fjernkontrollen. Eventuelt trekk ut pluggen hvis det ikke er en hovedbryter på apparatet.

Varmgang i ledninger og elektriske apparater er et sterkt signal om brannfare.

Ikke bruk sterkere lyskilder i lampene enn det som er merket på produktet.

Lampeskjermer som endrer farge er et tegn på for høy wattstyrke på lampen.

Belast ikke den enkelte stikkontakt med for mange apparater.

La elektriker gjøre elektrikerjobben.

Er bryter eller stikkontakt varm, bør du ringe elektriker for å vurdere om bryteren eller kontakten må skiftes.

NR. 1

|

2010

Ikke-faglærte kan bare utføre mindre arbeider i forbindelse med elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig, dersom slikt arbeid utføres sikkerhetsmessig forsvarlig. Med mindre arbeid menes: A Tilkobling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med og uten jording B Tilkobling/skifting av topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording C Tilkobling og reparasjon av bordlamper/ lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere D Tilkobling/skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installasjonen, tilkoblet med kroneklemme eller plugg/ stikkontakt E Montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og plugg F Utskifting av dekklokk for brytere, stikkontakter og koblingsbokser

Fare. Alle elektriske apparater som kobles til strømnettet utgjør en viss fare. Feil bruk og dårlig vedlikehold av elektriske apparater er blant de vanligste årsakene til boligbranner.

Her er noen gode generelle råd fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, om bruk av elektriske artikler:

være kaffetraktere, vannkokere, strykejern, hårfønere og lignende. Går termostaten i stykker kan temperaturen på kort tid øke og forårsake brann. Trekk derfor alltid ut støpselet på termostatstyrte elektriske apparater når de ikke er i bruk.

Stand by. Slå av alle elektriske apparater helt

Følg bruksanvisningen. Følg alltid bruksanvisningen for de enkelte elektriske apparatene, både når det gjelder bruk og vedlikehold. Bruk ikke apparater til andre ting enn de er tiltenkt. Forsøk deg heller ikke som «hobbyreperatør» – overlat reperasjoner til fagfolk.

når de ikke er i bruk. Unngå å la apparater stå i «stand by».

Skroting.

CE-merket. Hvis du er i tvil – be forretningene vise at produktet er produsert og dokumentert etter gjeldende EU-krav (CE-merking), som også gjelder i Norge.

Termostatstyrte

apparater.

Mange apparater er utstyrt med termostat. Det kan

Apparater kan deponeres i container hos en elektroforhandler eller på et avfallsanlegg.

Benytt varmen til å ­forberede kuldetida!

Foto: Jostein Nedrelid

Vi har lagt bak oss en lang og kald vinter som har ført til høyt strømforbruk og ekstra høye priser. Når vår- og sommersola nå varmer og disse problemene dunster bort, så glem ikke at det kommer en ny vinter før du vet ordet av det. Benytt anledningen­til å forberede deg! av bjarne langseth

Effektivt. Et godt ventilasjonssystem vil føre til at du bruker energi mer effektivt. Du bruker da den gamle varme lufta til å varme opp den kalde friske lufta. Hvis du i tillegg har et ­automatisk system som styrer ventilasjon, oppvarming og belysning, så sørger du for å ha det komfortabelt når du er hjemme, og du sparer strøm når du sover eller er borte.

Alternativer. Det finnes mange gode alternativer­til å varme huset ditt med ­elektrisk strøm fra panelovner eller varme­kabler.

Moderne vedovner, pelletsovner og ­forskjellige typer varme­pumper er miljøvennlige og pris­ gunstige alternativer til strøm.

For å spare strøm til oppvarming må du enten redusere oppvarmingsbehovet, bruke energien­ mer effektivt eller skifte til alternative­oppvarmingskilder.

Spar 20 prosent. De fleste hus som ble bygget før 1985 er blant annet alt for dårlig isolert­. Ved å etterisolere kan du redusere varme­tapet fra vegger, vinduer og dører – og redusere­strømregningen med om lag 20 prosent. Å skifte vinduer­ til tre-lags lavenergivinduer med u-verdi 1,0 eller lavere vil også redusere varmetapet betraktelig.

Boligeiere har sett lyset. Norske bolig­eiere har oppdaget at de kan spare både miljøet og lommeboka med energieffektiviseringstiltak.

En undersøkelse fra TNS Gallup viser at én av tre eneboligeiere har gjennomført omfattende­ energi­sparetiltak.

Hele 35 prosent har etterisolert boligen, 34 prosent har installert varmepumpe, 29 prosent­ har skiftet ut vinduene og 50 prosent­har sparedusj.

– Å redusere energiforbruket i egen bolig er det viktigste klimatiltaket privatpersoner kan gjøre, sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad.

– I tillegg gir energieffektivisering svært god gevinst i form av redusert energiregning.

Energieffektiv og mer verdt. Fire av ti sier at de er villig til å betale mer for en bolig som er energi­effektiv. Hver annen boligeier vil investere i tiltak for å redusere energibruken i boligen.

Dette kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført for Norges vassdragsog energidirektorat. NVE tror at den kalde vinteren­ kan bidra til at flere gjør alvor av de gode intensjonene.

Fra 1. juli må alle som skal selge eller leie ut boligen sin, gjennomføre energimerking på www.energimerking.no. Sju av ti spurte i undersøkelsen mener at energimerking er positivt, og fem av ti mener at energimerket vil ha betydning neste gang de kjøper bolig.

Samlet sett viser undersøkelsen fra Sentio at det er et stort fokus på energisparing blant boligeiere, og at mange ønsker å investere i tiltak for en mer energieffektiv bolig.

nr. 1

|

2010

11

Ill: Therese Hansen

Stenging av strøm En person har omkommet fordi nettselskapet hadde stengt strømmen. Nettselskapet burde få seg en smekk. Det må nå bli ulovlig å stenge strømmen for all framtid.

Slik var kortversjonen av reaksjonene som kom på det tragiske dødsfallet i Bærum hvor en person frøs i hjel i romjulen.

Mitt anliggende, som mangeårig juridisk rådgiver for en rekke nettselskaper, er ikke denne hendelsen spesielt, men å gi et innspill når det gjelder nettselskapenes rutiner som kan bidra til at vi for framtiden kan unngå tragedier­som den i Bærum. Konstruktive inn­ spill må imidlertid forankres i det «systemet» som er, og jeg starter med «systemet».

Pålagt å levere. Nettselskapene er lovpålagt å levere elektrisk kraft til alle som bestiller dette. Denne lovplikten har flere sider. De tekniske­ og merkantile sidene ved at alle skal ha tilgang på strøm er opplagt nettselska­ penes ansvar. De tekniske sidene av dette er i hovedsak regulert gjennom energiloven med tilhørende forskrifter. De merkantile sidene er regulert gjennom forskrifter til energiloven og ved standardavtaler, som for forbrukerkun­ denes del er underlagt forbrukerkjøpsloven.

Forbrukerkjøpsloven § 48 a regulerer når nett­ selskapet lovlig kan stenge kundens anlegg for videre strømuttak på grunn av vesentlig kontraktsbrudd.

Nettselskapenes kunder er rike og fattige­, friske og syke, de er studenter, yrkesaktive, arbeidsledige, pensjonister osv. At nett­ selskapene i praksis er lovforpliktet til å ha alle husstander i landet som kunder, innebærer at

12

nr. 1

|

2010

det også er en sosialpolitisk side ved leverings­ plikten. Noen må ha, og har, ansvaret for at også de som av en eller annen grunn ikke er i stand til å sørge for sitt eget livsopphold også kan ha strøm i boligen.

Ansvaret for å yte hjelp til livsopphold for de som ikke er i stand til å sørge for seg selv er pålagt sosialtjenesten i kommunene, dvs. NAV. Det er ofte i samhandlingen mellom sosial­ tjenesten og nettselskapet det svikter. Dette skyldes i hovedsak to forhold. Ett kulturelt og ett rettslig. Det kulturelle er at sosialtjenesten i mange kommuner ikke aksepterer at mislig­ hold av å betale for nettleien og strømmen er forskjellig fra å misligholde et banklån. Det er klart at banken ikke kan kreve at samfunnet skal dekke misligholdte lån når banken alt har dekket inn tapsrisikoen i lånevilkårene og i til­ legg har gitt lånet til kunden på et kommersielt­ grunnlag.

Likebehandling. Nettselskap har derimot ikke rett til å nekte å levere nettjenester og strøm til noen. Nettselskapet har lovbestemt likebehandling av kundene, og kan ikke «dekke seg» ved for eksempel å sette grenser for hvor mye strøm en kunde får bruke, eller å ta høyere nettleie av kunder som er usikre betalere.

Det rettslige er at sosialtjenesten i henhold til rundskriv til sosialtjenesteloven kapittel 5 har plikt til å bidra til at kunden kan få orden på sitt økonomiske mellomværende med nett­selskapet – herunder sågar å betale den gjelden kunden har opparbeidet som en følge av at nettselskapet er pålagt å levere i en periode selv om kunden har sluttet å betale.

Samme rettslige regulering følger også av for­ brukerkjøpsloven § 48 a.

Hva kan så gjøres? Dersom man nekter nettselskapene å stenge vil dette føre mange personer opp i gjeldssituasjoner som etter

hvert blir uhåndterlige. Man må også frykte at flere enn de som reelt sett ikke kan sørge for sitt livsopphold velger å prioritere ned betalingen­ for nettleie og strøm. På dem måten skaper man et økonomisk problem for nettselskapene også.

Kopi av stengevarsler. I forbindelse med at strømavtaler ble regulert av forbruker­ kjøpsloven fremsatte lov­utvalget et forslag om å kopiere den svenske ordningen når det gjaldt kontakt mellom nettselskap og sosialtjeneste. Den svenske ordningen er at sosialtjenesten automatisk får kopi av alle stengevarsler som nett­selskapene sender ut.

Justisdepartementet fant at dette stred mot personvernet, og endret forslaget slik at loven nå pålegger nettselskapet å orientere­kunden om at kunden kan kontakte sosial­tjenesten.

Den svenske ordningen føles fremmed i norsk rettstradisjon, men en mellomløsning mellom ingenting og den svenske løsningen ville utvilsomt bidra til å ivareta interessene til dem som ikke bare har dårlig råd, men også av ulike grunner ikke greier å ta de nødvendige kontakter for å få løst en situasjon.

Nettselskapene kan lett innarbeide en rutine om at alle stengninger som har skjedd uten at man på forhånd har greid å komme i kontakt med kunden skal varsles med skriftlig bekymringsmelding til sosialtjenesten hvis kunden heller ikke etter stengingen lar høre fra seg. Samme rutine kan gjelde dersom nett­ selskapet i forbindelse med en stenging ser noe som ellers kunne blitt gjenstand for en bekymringsmelding.

av inge a. fredriksen Advokat, Nordia DA

Faktura

Avregning

Fakturanummer: Fakturadato:

·4%+ÎFhE0LÄ

Kundeservice:

Ola Normann Hafslund gt 33 2080 EIDSVOLL



Her forteller Vår Energi deg hvordan du kan bli venn med strømregningen. Da blir det også lettere for deg å spare strøm og redusere regningen.  Denne eksempelfakturaen omfatter både betaling for strøm og nettleie. Ikke alle får en slik fellesfaktura, mange får separate fakturaer for strøm og nettleie. På fakturaens bakside finner du den nærmere beregningen av betalingen for strøm og nettleie som står angitt her på forsiden.

Beregningen av betalingen for strøm er basert på forbruket ditt i den perioden fakturaen gjelder for, og de strømprisene du skal betale i henhold til den strømavtalen du har.

Betalingen for nettleie er basert på den samme forbruksmålingen multiplisert med nettariffen pluss eventuelle fastledd.

Du betaler 25 prosent merverdiavgift på strømmen. På nettleien betaler du 11,01 øre i forbruksavgift til staten pluss 1 øre til Statens Energifond for hver kilowattime du bruker. På nettariffen inklusive disse avgiftene betaler du deretter 25 prosent merverdiavgift. Dette vil ofte være forklart nærmere på baksiden av fakturaen.

815 44 660

ww www ww.hafs f lund.no fs

Strøm Nettleie Sum for perioden Sum å betale 25% MVA av 4 060,7 2 Herav forbruksavg ift f (inkl. MVA) ft Se fakturaspesifikas sjon på baksiden sj Beløpet blir belas tet din konto i.h.h. t.

 kr kr kr kr k kr kr

2 958,53 2 117,40 5 075,93 5 075,92 1 015,18 688,23

Kundenum mer:

111111110001

Strømprodukkt kt: Anleggsadresse: Anleggsskilt: Målepunkt kt k ID: Målernummer: eFakturareferanse:



Variabelpris Hafslund gt 33 595414 707057500011111 111 1111111111 111111110001

avtale Med gjeldende priser og et antatt årsforb på 20 000 kWh pr. ruk år andel av strømregningville avgifter til staten utgjort følgend e en: Avgifter 28%

kWh

I år Forrige år 6000

Utvikling i ditt strøm

forbruk

3000



Strøm 50%

Betalingsfrist: 22.03 .2010

SEP-OKT



Fakturautsteder: Hafslund Fakturaservi ce AS NO 983 995 691 (MVA)

NOV-DES

MAI-JUN

JUL-AUG

JAN-FEB

Nettleie 22%

Ved for sen betalin g beregnes 8,75 % forsinkelsesrente pr. år. Ved betalin gspåminnelse påløpe r gebyr kr. 60,00.

Belastes på neste ordinære faktura .

Husk å påføre KID: 111111110001038723 7166

0 MAR-APR

Bli venn med strømregningen

038723716 04.03.2010

Hafslund Faktura service AS er et heleid datterselskap av Hafslund ASA.

Kundenr: 11111111 - 0001 Fakturanr: 038723716 Enklere med A - Bestill i nettbanke n din

Ola Normann Hafslund gt 33 2080 EIDSVOLL

Hafs lund Faktura Ditt loka le everk

service AS

0247 OSLO

GIROEN SKAL IKKE BENYTTES

Det er regulert i lov og forskrift hvilke opplysninger med videre en faktura (salgsdokument) skal inneholde. Når det gjelder fakturaene fra nettselskap til forbrukerkunder er det i tillegg til de generelle reglene også gitt spesielle bestemmelser om innhold og utforming i en forskrift til energiloven (tarifforskriften kap 6).

(Kunder i enkelte fylker/kommuner er fritatt for noen av disse avgiftene.)

 Stolpediagrammet viser i de mørkeste søylene forbruket ditt i kilowattimer i hver faktureringsperiode i fjor. Den lyse søylen viser forbruket ditt i første faktureringsperiode i år. Du vil få to lyse søyler på den neste fakturaen du får, deretter tre osv. Hensikten med diagrammet er at du skal kunne følge bedre med på ditt forbruk. Myndighetenes mål er at dette skal være bevisstgjørende og motivere for strømsparing. Uforklarlige forskjeller i forbruket i samme periode i fjor og i år kan undersøkes.

 Her står en del obligatoriske opplysninger som kreves på alle fakturaer. Fakturaens nummer og dato. Her er inntatt kontaktinformasjon (for eksempel telefonnummer) slik at du skal kunne ta kontakt med fakturautstederen hvis det er noe du lurer på eller mener er feil på fakturaen.

Telefonnummeret kan også brukes dersom du behøver og vil be om betalingsutsettelse, eller oppdeling av fakturaen i terminer.

 Kundenummeret

ditt står her. På en strømfaktura skal det være oppgitt hva slags strømavtale du har. Her har kunden «garantipris». Opplysningene nedenfor individualiserer ditt elektriske anlegg slik at du kan se at regningen gjelder deg. Anleggsadressen, anleggskilt (for nettselskapet) målepunkt ID (som er en nøyaktig GPS-basert angivelse av hvor anlegget befinner seg) og målernummer (står på et skilt på måleren.) Hvis du mener at noe av dette er feil, må du kontakte nettselskapet.

 Betalingsfrist,

pluss opplysning om forsinkelsesrenter, i tillegg til navn og organisasjonsnummer på fakturautstederen, står her.

På baksiden står det gjerne litt mer forklarende tekst, og opplysninger om Enova som bestyrer Statens Energifond og Elklagenemnda som behandler tvister som forbrukerkunder har med nettselskapet eller strømleverandøren. Det er også med opplysninger om gjeldende nettariff, eventuelt om kommende endringer av nettariff, og om hvordan du kan bytte strømleverandør

NR. 1

|

2010

13

Færre omkom i brann Det omkom totalt 63 personer­i branner i 2009. Det er 20 færre enn i 2008. I desember­2009 omkom seks personer­.

Det er 16 færre enn i desember­2008. av bjarne langseth Av de omkomne i 2009 er 39 menn, 20 kvinner og fire barn.

– Dette viser at forebygging virker og at folk flest tar brannsikkerhet på alvor. Det er godt å se at antall brannomkomne ble lavere i 2009 enn de to foregående årene, sier direktør Jon Lea i DSB.

Er trenden snudd? Siden 1980tallet var det fram til 2004 en nedadgående trend i antall brann­

omkomne. I femårsperioden 2004–2008 var trenden stigende.

2008 var det verste brannåret siden 1979.

– I løpet av siste 10-årsperiode har gjennomsnittlig åtte personer omkommet i desember, mens det i 2009 omkom seks personer i samme måned. Det gjenstår imidlertid å se om den oppadgående trenden fra de siste fem årene nå er snudd, og om vi igjen kan se en utvikling der antall brannomkomne synker, sier Lea. Eldre har høyere risiko enn yngre for å omkomme i brann.

Selv om personer over 70 år utgjør om lag 11 prosent av befolkningen, tilhører over en tredel av de som omkommer i brann denne aldersgruppen. Gjennomgående har også menn høyere risiko for å omkomme i brann enn kvinner.

Foto: DN

Flere bytter leverandør Nyere anlegg får tilsyn Antall husholdningskunder som skiftet kraftleverandør i fjerde kvartal 2009 økte med 20 prosent.

Blant næringskundene var økningen på hele 49 prosent.

– Kaldt vær og høyere strømpriser i deler av landet i ukene før jul, kan ha gjort folk oppmerksom på for­ skjellen i priser mellom kraft­ leverandørene. Vi ser ofte at flere skifter kraftleverandør i perioder

ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: 22 00 11 50 Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502–7848

14

nr. 1

|

2010

med høye priser, sier seksjons­ sjef Thor Erik Grammeltvedt (bildet) i NVE. Ved utgangen av året var det 2,4 prosent av husholdningskun­ dene som var uten kraftleverandør, og fikk levert strøm fra nett­ selskapet gjennom den dyrere leveringsplikt­ ordningen. En av årsa­ kene til at kunder får strøm på leveringsplikt er at de ikke selv har valgt kraftleverandør.

Ansvarlig redaktør Tor Gjendem

Abonnement Bård Knutsen

Tlf: 22 00 11 50

Tlf: 905 51 856

tor. gjendem@energi-nett.no

Annonser Fredrik Kveen

fredrik.kveen@energi-nett.no

Tlf: 22 00 11 50

I 2010 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, valgt å fokusere både på anlegg som er ett år eller nyere, og på anlegg som er fra ett til ti år gamle.

DSB ser det som viktig å få klarlagt om anlegg som er bygd etter at internkontrollforskriften trådte i kraft, holder den kvaliteten man som forventes.

bard.knutsen@energi-nett.no

Produksjon Noas ark

post@noasark.no

Tlf: 51 58 44 10

Design Hege Blix Bernhardsen Therese B. Hansen design@energi-nett.no

Nytt kjøkken. Definisjonen på nyanlegg har DSB satt til å være ikke bare nytilknytninger og totalrehabiliteringer, men også for eksempel «nytt» kjøkken eller bad i eneboliger. Innredning av kjeller er et annet eksempel på nyanlegg.

Hvordan får man så fanget opp disse anleggene? De er jo ikke meldt på noen som helst måte? Her vil DLE ta kontakt med elektroinstallatørene og be om anleggslister hvor man har utført denne typen arbeider.

Utgiver Energi Forlag AS

www.energi-nett.no

Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS

Energi-kryss

Riktig løsning fra nr 1-10.

STRØMMEN ER BILEN OG NETTET ER VEIEN Navn:

Adresse:

Postnr./-sted.

Send inn løsning på kryssordet innen 27. 06. 2010 til Vår Energi, Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO. Merk konvolutten «kryssord 1-10».

Det trekkes én vinner som får en elektronisk kjøkkenvekt i rustfritt stål.

Vi gratulerer vinneren som vant elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 2 i 2009: Stig Nygård Årsandøy 7980 TERRÅK

NR. 1

|

2010

15

c-blad

Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 Oslo

iPad

– den mest omtalte tavlen siden Moses

Foto: Apple

Du har sikkert hørt snakk om Apples nye iPad. Etter å ha lest dette kan du også henge med i diskusjonene om den.

Den nye surfetavlen har ikke noe fysisk tastatur; all inntasting foregår direkte på skjermen. Skjermen er stor nok til at man kan skrive med to hender om man setter opp iPad på skrå.

av magnus eidem

Slik brukes den. Det kanskje mest spennende

Apples iPad tilhører en ny produktkategori som plasserer seg mellom avanserte mobiltelefoner og bærbare pc-er. Et norsk ord som utbrer seg for den nye kategorien, er surfetavle eller tavle-pc. iPad er nært beslektet med iPhone. Den har det samme systemet i bunn og kan bruke de samme programmene. Den har en skjerm på 9,7 tommer målt diagonalt med en vekt på ca 700 gram. Til sammenligning har de største mobiltelefonene drøye fire tommers skjerm.

med iPad er hva den kan brukes til. Den er mer enn kraftig nok til de oppgavene vi i dag bruker en pc til: epost, nettbank, surfing på internett, bilder, film og musikk. Den er også god å lese elektroniske bøker (ebøker) på. Apple har sin egen ebokhandel, iBooks, hvor man kan kjøpe og laste ned bøker.

Gjennom iPad kan nyhetsmagasiner få et nytt uttrykk. De blir spådd at mange magasiner­ som i dag lages på trykk, kan få nytt liv som elektroniske magasiner. Det vil si at de beholder sin grafiske layout, men

kombinerer denne med interaktive funksjoner.

For eksempel kan man integrere lyd og video i et magasinoppslag eller lenker til nettsider.

Film og spill. Siden skjermen er så pass god, er iPad glimrende til å vise film og bilder. Den er også så pass stor at bildene kan vises til flere samtidig.

Et område hvor iPad vil drive nybrott, er som mobilt spillkonsoll. Igjen er det den store skjermen og fleksible betjeningen som gjør susen. Kjører du bilspill, kan du for eksempel bruke iPad som ratt og rotere den for å svinge.

Apple legger nå store ressurser i å motivere spillselskaper til å lage gode spill til iPad. Når iPad kommer til Norge, og hva den vil koste, vet vi ikke i skrivende stund.