KYSTGLIMT 1 / 2010

kystglimt ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET I KYSTGLIMT 1 / 2010

Utfordrande istid SIDE 6 - 7

Båtdåp og fornying side 3

Hva lærte vi av Full City-aksjonen side 9

Forsker på navigasjonsinstallasjoner side15

Kystdirektørens hjørne ENDRINGER Brukerne av Kystverkets tjenester har en klar forventning om at vi klarer å følge med. At vi klarer å takle enhver utfordring som dukker opp innenfor ansvarsområdet vårt. Også i grensesnitt mot andre etater. Og at Kystverket skal være effektivt og moderne. Jeg vet at Kystverket som organisasjon er fullt i stand til å møte disse kravene! Men jeg vet også at det nå skjer så mye og så fort at vi må skjerpe oss, være årvåkne og fleksible hvis vi skal klare utfordringene.

Vi er knapt ferdig med en organisasjonsutviklingsprosess før vi altså går i gang med en ny. Og når vi er ferdige med denne, kommer det sikkert flere.

Noen føler at OU-prosesser ikke gir arbeidsro i organisasjonen, særlig når det skjer for ofte. Jeg har forståelse for dette, og vil derfor få endringene raskt gjennomført.

Jeg har for egen regning valgt å presentere et nytt organisasjonskart. I stedet for å utrede og skrive bindsterke verk om problemer og historiske betraktninger, har jeg denne gangen definert mål for endringene og vist et forslag til hvordan jeg mener at det best kan løses. Høringsprosessen gir gode innspill og forslag til endringer og presiseringer.

Uansett endelig resultat; hovedmålet er å styrke hovedkontorets styringsrolle og levere best mulig kvalitet på det departementet bestiller og det brukerne venter seg.

Nå på vårparten er det hovedkontoret det gjelder. Vi skal gi et godt svar på Fiskeri- og kystdepartementet sin forventning om tydelig fokus på direktoratsoppgaver, tilsynsroller og en klarere inndeling i forvaltningsnivå. Denne prosessen kommer til å vare fram til sommeren. Deretter fortsetter vi med å klargjøre styringslinjene mellom hovedkontor, regioner, rederi og kompetansesentrene.

Forsidefoto: Rolf Jørn Fjærbu

Jeg har stor tro på at det vi gjør i disse prosessene kommer til å skape et bedre Kystverk som svarer til forventingene om at vi tar ansvar for sjøsikkerheten og et reint hav!

Vinnar av delkonkkuransen: Alnes fyr på Godøya. Foto: Frode Pilskog

Vinterleg stemning på kysten Frode Pilskog sitt bilete av Alnes fyr på Godøya gjekk heilt til topps i årets første delkonkurranse av Kysten i bilder.

Tekst: Olav Helge Matvik

Med delkonkurransetema ”Vinter på kysten” syntes juryen at Pilskog sitt bilete i all si stemningsfulle og reine enkelheit fortener topplasseringa.

Med rekordmange innsendte bidrag, 91 til sammen, var det imidlertid tett i toppen. Hans-Alexander Nesse sitt bilete av Færder fyr, einsamt kneisande i isaudet, nådde nesten opp, men endte på ein velfortent andreplass.

Juryen bemerkar at biletet har eit fantastisk lys i seg.

Tredjeplassen gjekk til Atle Skarstein sitt bilete av statua ”Losen” i vinterdrakt. Eit vérbitt og på sin måte stemningsfullt bilete som fortener pallplasseringa.

Juryen synes også at Bjørn Eide sitt fargerike blinkskot av nordlyset over innseglinga til Melbu hamn gjer seg fortent til å vere med i den endelege temafrie årskonkurransen.

Andre plass: Færder fyr med is rundt.

Foto: Hans-Alexander Nesse

Tredje plass: Losen i vinterdrakt. Statua ”Losen”, på Risberghaugen i Sola kommune. Foto: Atle Skarsten

KYS T GLIMT 2 2009 I SID E 2

Populært Som nemnt har det vore rekordmange bidrag i denne delkonkurransen. Det lovar godt. Som i dei to foregåande åra vil vinnaren av årets Kysten i bilder få eit vekesopphald på eit av fyra som inngår i Kystverket si ferieheimsordning. Det er allereie no tydeleg at kampen om fyropphaldet blir hard...

Tema for delkonkurransen som no er i gong er ”Ferdafolk”. Fristen for den er 30. april. Så fram med kameraet og leit fram dei gode motiva. Lukke til!

Med til finalen: Nordlys over innseglinga til Melbu havn. Foto: Bjørn Eide

Fakta

Kystverkets fartøyer Kystverkets fartøyer brukes i vedlikehold og nyinstallasjon av navigasjonsinnretninger i farledene langs kysten. De inngår også i statens oljevernberedskap. I snitt er Kystverkets fartøyer 30 år gamle.

Regjeringen bevilget i høst 45 millioner kroner, i tråd med Kystverkets fornyingsplan for fartøy.

Nå jobber Kystverket med kravspesifikasjoner og prekvalifisering av mulige leverandører til nye arbeidsfartøy.

Kystverket Rederi administrerer en fartøypark på 10 hovedfartøy, 7 følgebåter og 8 lettere tilsynsbåter for omreisende tilsynslag.

I tillegg har etaten 25 losbåter i tjeneste langs kysten. 7 av disse er reservefartøy. Disse administreres av Senter for los/VTS.

F.v. skipsfører Kurt Waagan, gudmor Hege Natland og skipsfører Odd Furset

Startskudd for fornying Kystverkets har fått nytt fartøy – det første nye arbeidsfartøyet på nesten 30 år! Nykomlingen ble døpt og feiret med korpsmusikk og ballongslepp i Ålesund i januar. Begivenheten markerer starten på en foryngelse av etatens fartøypark.

Tekst / foto: Gro Kibsgaard-Petersen

Den nesten 23 meter lange katamaranen med navnet MS ”Lindesnes”, er svært etterlengtet. Den skal erstatte MS ”Hekkingen” sitt hjelpefartøy MS ”Bjørnøy”, som er moden for pensjonisttilværelsen. Det nye familiemedlemmet i fartøyparken er moderne på alle vis. Den tar i bruk det nyeste innen navigasjonssystemer og tilfredsstiller alle miljøkrav. Det vil også være langt raskere enn resten av fartøyfamilien. Dette vil blant annet komme oss til gode når det gjelder responstid ved akutte hendelser.

Lindesnes har et mannskap på tre, som etter behov tar med seg øvrige arbeidskolleger fra ”moderfartøyet” Hekkingen, for å utføre ulike oppdrag i farledene. Fartøyet vil dermed fungere som en slags ”arbeidsplattform”. Med sin lette og moderne konstruksjon kommer Lindesnes til på helt andre og grunnere steder enn gamle Hekkingen.

Båten ble bygget ved Båtservice Mandal, og har en prislapp på 25 millioner kroner, eksklusiv oljevernutstyr.

11. januar 2010 var det duket for høytidelig dåp for nykomlingen, med Kystverket Rederis personalansvarlig, Hege Natland, som stolt gudmor.

Nytt arbeidsår godt i gang Regionenes planer er på vei inn, og rederifartøyene har mest sannsynlig en fullsatt årsplan, der verkstedopphold og nødvendige oppgraderinger innpasses. Det er ”Oljevern 02”, ”Oljevern 04”. Hekkingen og ”Vestfjord” som tar for seg navigasjonsinstallasjoner på den nordligste delen av kysten, mens ”Oljevern 01”, ”Oljevern 03”, og ”Ona” opererer sør for Ålesund. ”Villa” og ”Trænen”, har spesialoppgaver ift. hhv staker og skjerming og posisjonering, og har hele kysten som sitt arbeidsområde.

– Kystverket må på sikt bytte ut alle arbeidsfartøyer. I den forbindelse vil man se på hvordan man kan forbedre funksjonalitet for å gjøre driften mer effektiv. Kystverket jobber blant annet med å utvikle ny grunnutrusting for oljevernutstyr. Lindesnes er testpilot i så måte. (bildet under)

Mannskapet på MS Lindesnes melder fra arbeid på Søre Sunnmøre at de er godt fornøyd med fartøyet. Løfting og borring både på land og i sjøen er utprøvd med godt resultat. Sikkerheten oppleves som merkbart bedre, og med interkom i arbeidshjelmene, er også kommunikasjonen arbeidsteamet imellom enklere.

– Vi ser helt klart potensiale til store forbedringer i arbeidet, melder Kurt Waagan fra Dragsundet.

K Y STG LIMT 2 2009 I SID E 3

På topp med

Etter tre års pause er det igjen klart for et internt fellesarrangement i kystverkregi. Kyst 2010 skal samle rundt 280 av Kystverkets operative og administrative ansatte. Plassen er Arendal og begivenheten finner sted 25. til 28. mai.

Hovedtemaet i år er ”Lag- og omdømmebygging” og det legges opp til å dele tid og ha mange felles opplevelser. Derfor er det i programmet lagt opp til at alle deltar på alt!

Fra og med neste sommer vil trafikklederne bistå og overvåke skipstrafikken fra renovert bygg, ved hjelp av ny radar og nye tekniske systemer.

Fedje VTS rustes opp I november markerte prosjektledelsen og medarbeiderne på Fedje starten på fornyingen av Fedje trafikksentral. Innen utgangen av året vil Fedje trafikksentral få ”nytt” bygg og nye støtteverktøy.

Tekst: Anne Grethe Nilsen / Foto: Kystverket

Kystverket ble i januar 2009, som en del av regjeringens tiltakspakke, tildelt 40 millioner kroner til oppgradering av Fedje trafikksentral. Disse midlene har nå fått bein å gå på. I april starter oppgraderingen av radaranleggene ved Marøy, Vikingneset og Fedje trafikksentral. Entreprenører er allerede godt i gang med den bygningsmessige renoveringen av tak og rekkverk, mens renoveringsarbeidet på utsiden av bygningen ferdigstilles i juni.

– Det innvendige og utvendige ”ansiktsløftet” som vi nå får, er en etterlengtet fornying som vi har jobbet lenge for, sier trafikksentralsjef Terje Alling ved Fedje trafikksentral.

Får nye støtteverktøy De tekniske systemene som i dag er viktige støtteverktøy i trafikkovervåkingen skal også oppgraderes. I februar ble representanter fra alle fem trafikksentraler samlet

ved regionkontoret i Haugesund for å diskutere konkrete brukerbehov ved innføringen av brukerstøttesystemet OSS og overvåkingssystemet C-scope.

- Det grundige arbeidet som gjennomføres på Fedje vil være et viktig steg i videreutviklingen av trafikksentraltjenesten. Forbedrede støttesystemer vil gi trafikklederne et mye bedre grunnlag for å utføre sine oppgaver, sier seniorrådgiver og prosjektleder Malin Dreijer ved Senter for los og VTS i Kystverket.

Prosjektet er opptatt av at de tildelte midlene utnyttes på en enhetlig måte. Senter for Los og VTS koordinerer og kartlegger derfor de operative behovene ved hver trafikksentral. Resultatet vil bli presentert for prosjektledelsen og trafikksentralsjefene i løpet av april.

En detaljert kjøreplan for den tekniske oppgraderingen vil deretter utarbeides.

Representanter fra alle fem trafikksentralene har vært sentrale i kartleggingen av trafikkledernes operative behov for de nye tekniske støtteverktøyene som nå, i første omgang, skal innføres ved Fedje trafikksentral. Fra venstre: Paul Kolseth, Ole K. Klausen, Rolf Jacobsen. Arild Engelsen, Terje Alling, Kjetil Berg Hansen.

K Y STGL IMT 2 2 0 0 9 I S I D E 4

Fra programmet nevner vi kort: kåseri, ulike foredrag og debatter rundt omdømme og lagbygging.

Det er Kystverket Sørøst som er arrangør, på oppdrag fra Kystdirektøren. Hver region og enhet har fått en kvote med deltagere. En kontaktperson er ansvarlig for logistikken rundt reise og påmelding.

Kyst 2010 Fotokonkurranse Bli med på Kystverkets interne fotokonkurranse frem mot Kyst 2010. De ti beste bildene skal stilles ut på Lindesnes fyrmuseum og Arendal kulturhus.

Har du / tar du bilder som illustrerer lagbygging, kystkultur, kystmiljø, folk langs kysten, sjøtransportens fortreffelighet, eller fritid på/ved kysten, bør du legge inn dine bidrag i konkurranse.

I tillegg til fotoutstilling av de ti beste bildene, vil vinneren motta en helt spesiell premie: sitt eget bilde trykt på lerret og montert på ramme, i stort format. Vinneren vil bli behørig presentert under ett av fellesarrangementene Kyst 2010. Og alle bilder i konkurransen vises på Kyst 2010s blogg.

For oppdatert info om arrangementet og konkurransen, se www.kyst2010.no. Her er det også mulighet for direkte kommunikasjon med prosjektgruppa og andre av Kyst 2010 sine engasjerte medarbeidere.

To Kyst2010-representanter i høydetrening før arrangementet i mai.

Illustrasjonsfoto

Nye seilingsruter fra Røst til Oslofjorden 1. juli 2007 ble det innført en seilingsrute for risikotrafikk i området mellom Vardø og Røst. Tilsvarende ordning for strekningene Røst–Utsira og Utsira–Oslofjorden har nå vært ute på høring.

Tekst: Pål Are Lilleheim

I september 2008 konkluderte en EU-rapport med at seilingsruten utenfor norskekysten (Vardø – Røst) reduserer risikokostnader ved seilas i dårlig vær under gitte vindforhold med nesten 50 prosent. Etablering av seilingsruter representerer med andre ord et viktig risikoreduserende tiltak for skip utenfor norskekysten.

I Stortingsmelding nr. 14 (2004–2005) ”På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap”, uttalte Regjeringen at den ville etablere seilingsleder utenfor territorialfarvannet langs kysten av Vestlandet. Det er senere uttrykt, og sist som den politiske plattformen for regjeringens videre arbeid i perioden 2009–2013, at Regjeringen vil arbeide med å etablere seilingsleder langs hele kysten.

Kystverket har gjennom en bredt sammensatt faggruppe utarbeidet to forslag til rutetiltak for skip utenfor Norskekysten: ett for området mellom Røst og Utsira og

ett for området mellom Utsira og Oslofjorden. Forslagene er sendt på høring hver for seg.

Målet med arbeidet har vært å utarbeide et nødvendig beslutningsgrunnlag for konkrete tiltak som kan gi bedre tid for å reagere (reaksjonstid), og samtidig redusere sannsynligheten for ulykker. Samtidig har man ønsket at de næringsmessige aktivitetene i området skal berøres i så liten grad som mulig.

De foreslåtte rutetiltakene ligger utenfor territorialfarvannet, og forslaget må dermed vedtas av IMO (International Maritime Organization). IMO er det eneste internasjonale organ som kan fastsette slike rutetiltak.

Rutetiltakene vil bli fremmet som rutetiltak for skip på vanlig måte. Det tas sikte på å fremme forslaget for behandling under IMO sitt møte sommeren 2010.

Høringsfristen gikk ut 19. februar, mens fristen for innsendelsen av dokumenter til IMO er satt til 23. april.

Mellomledertrening Kystverkets 35 mellomledere gjennomførte nylig første av fire samlinger i regi av AGENDA. Av Anne Berit Støyva Emblem

Rundt 300 års ledererfaring samlet på ett sted gjør mellomlederprogrammet til et interessant fora både for deltakerne og konsulentene. Kystdirektøren åpnet programmet med å snakke om egne erfaringer og forventninger til program og ledelse.

Allerede første samling er mellomlederne inndelt i basisgrupper der de deler ledererfaringer og gir hverandre kollegaveiledning og konkrete råd. Med andre ord er dette et aktivt utviklingsprogram der hver enkelt leder hele tiden må gi av seg selv. Den røde tråden er

1. illustrasjonsbilde viser de foreslåtte seilingskorridorene fra Røst til Oslofjorden. De mørkeste feltene er trafikkseparasjonssoner, de stiplede linjene er foreslåtte seilingsruter, mens den lyse fargen indikerer seilingskorridorer.

2. illustrasjonsbilde er et tetthetsplott som viser trafikkbildet for fartøyer over 100 meter i 4. kvartal 2009.

oppfølging av resultatene fra medarbeiderundersøkelsen.

Lederne skriver nå personlige utviklingskontrakter for hva de prioriterer å forbedre i 2010. Mellomlederprogrammet er således mye mer enn de fire samlingene.

Programmet inneholder også noe ledelsesteori. AGENDA fikk i gang gode diskusjoner om ”hva er egentlig ledelse”, endringsledelse og løsningsfokusert tilnærming (LØFT-metoden). En av modellene er vist over. Her diskuterte mellomlederne hvilke lederoppgaver de bruker, og ønsker å bruke, mest tid på. Neste samling holdes 28.–29. april med temaet ”Meg selv som leder”, det vil si personlighetens betydning for hvordan man fyller lederrollen.

Dere finner all informasjon om mellomlederprogrammet, AGENDAs presentasjoner, mål, deltakeroversikt med videre på Kystverkskolens intranettside og i Kystsak 08/05096.

K Y STG LIMT 2 2009 I SID E 5

Slepebåten ”Skilsø” kjempar seg fram gjennom isen. Foto: Knut Mørland

Utfordrande istid Ikkje sidan vinteren 1987 har ekstremkulden skapt like mange utfordringar for ferdsel på sjøvegen i søraust.

Det er heldigvis lenge mellom kvart år isen legg seg like tjukk og gjer sjø- og havområder nærast uframkomelege. For når ekstremkulda festar grepet som i vinter, står utfordringane i kø for fleire i Kystverket, blant anna desse: Tekst: Olav Helge Matvik Eksempel på iskart

For administratoren – Vi har løyst isutfordringane så godt vi kan, så alt teke i betraktning kan vi vel seie at det har gått bra, meiner hamne- og farvatnsjef Harald Andreassen i Kystverket Sørøst.

Andreassen og kollegaene ved regionkontoret i Arendal har hatt nokre hektiske veker sidan sprengkulda for alvor festa grepet om landet vårt like etter årsskiftet.

– Det var mest utfordrande i starten, spesielt i månadsskiftet januar/februar, men at vi tidleg fekk på plass ein isbrytarberedskap har nok gjort sitt til at det har gått så bra. Og sjølv om enkelte hamnemyndigheiter sikkert skulle ønskje seg enda betre beredskap, har dei fleste vist forståing for at situasjonen har vore utfordrande. All ros til dei, for det har ikkje vorte uttrykt mykje misnøye opp i det heile, seier han.

Forutan Kystverket sin eigen MS ”Hekkingen” og Kystvakta sin KV ”Andenes”, har slepebåten ”Bamse Tug” blitt leigd inn. I tillegg har ein hatt slepebåtberedskapen på Sørlandet, BB ”Connector”, i bakhand.

Ismeldingstenesta på Kystverket sine nettsider har vore ei prioritert oppgåve ved regionkontoret.

– Vi har hatt ein person dedikert fulltid til ismeldingtenesta. Han har teke imot observasjonar, sett dei i system og presentert dei på nettsidene. På den måten har noko av pågangen på telefon blitt dempa. Likevel har vi hatt mange telefonar frå både private, kommunar og hamner, brukarar, meglarar, losar og ikkje minst media.

Vi har hatt mykje dialog med media, og har fått mange positive tilbakemeldingar for det, fortel Andreassen.

Hamne- og farvatnsjefen kjem også med mykje ros til Meteorologisk Institutt (MI).

K Y STGL IMT 2 2 0 0 9 I S I D E 6

– Vi har hatt ein god dialog med dei også. Ikkje minst om å få presentert eigne iskart. Dei kom raskt på plass, og no får Kystverkets eiga kartteneste KystInfo direkte tilgang til deira vêrdata frå satellitt og radar, slik at vi får presentere iskarta der også. Det er slikt vi har snakka om tidlegare, men som sprengkulda sette fortgang på. Og isprognosar er og noko vi reknar med vil kome. MI arbeider med å få til betre grunnlagsdata for å lage gode isprognosar, seier han.

For isbrytaren Kystverket sin MS ”Hekkingen” er eit av fartya som har hatt nokre hektiske veker med å halde farleiene i søraust opne, om enn ikkje isfrie.

– Det er tøffe forhold. Det er slik at ein blir litt sjokkert.

For å seie det slik; sidan vi kom hit har vi ikkje sett så mykje hav, det er stort sett berre is, fortel skipsførar Vidar Kristoffersen.

– Eg snakka med ein som hadde teke fly frå Danmark til Kristiansand, og han sa at det såg ut til å vere is stort sett heile vegen. Vi opplever ikkje akkurat dette som global oppvarming, legg han til. ”Hekkingen” er atså eit av fartya som under koordinering frå trafikksentralen i Horten har kjempa mot isen i farleiene. Den har isklasse ”ICE-1B”, som vil seie at den taklar is som er opp mot 50 cm tjukk. Det stemmer godt med erfaringane Kristoffersen og mannskapet på ”Hekkingen” har gjort seg.

– Vi greier 30–40 cm tjukk is, men passerer det 50 cm må vi gi oss. 30 cm skal kunne halde ein buss og 50 cm ei panservogn, for å illustrere kva det er snakk om. Eg er imponert over kor solid bygd skuta er og kor mykje juling den toler. Den er på 500 tonn, så det er sterke

Slepebåten ”Bamse Tug” kjem losskøyta ”Los 078” til unnsetning.

Foto: Kystverket

Isen ligg i Grimstad hamn.

Foto: Jan Ove Blindheim

Sprengkulda set sitt preg på losskøyta ”Los 117”.

Foto: Kystverket/Hvasser losbåtstasjon

Mange farty har fått hjelp for å kome seg fram gjennom isen. Foto: Knut Mørland

naturkrefter i sving når vi køyrer inn i isen. Enkelte gongar må vi gi oss. Maskineriet får også køyrt seg bra når vi skal kome oss fram gjennom isen, fortel Krsitoffersen og kjem med eit lite apropos:

slengen. Det har medført litt venting for brukarane, men det har dei teke på ein fin måte, fortel Rusten, og legg til at taubåten ”Borg” frå 1917 også har vore i bruk for å få kabalen til å gå opp.

– Når ein no skal anskaffe nye farty til Kystverket, håpar eg vi får båtar med isklasse og mykje krefter. Vi ser at det er behov for det. Og det er jo god reklame for Kystverket når vi kan løyse slike oppgåver. Det viser at vi er til stades og at vi har ein viktig funksjon – også utover det å sørgje for installasjonar og landemerker, seier han.

– I Vestfold har vi heller ikkje isgåande losskøyte. ”Los 112” kan ikkje gå i ”slush” eingong, og har vore på planlagd reparasjon, saman med ”Los 117”. Derfor blei den isgåande ”Los 078” henta fram frå opplag, men så fekk den ein lekkasje og måtte på slipp. Då leigde vi inn Tønsberg hamn sin ”Ingeborg”. Den blei nytta åleine i eit knapt døgn, men den er ikkje eigna for bording. Heldigvis fekk vi då ”Los 078” i drift igjen, men då var det for mykje is for den også, så då danna den eit radarpar med innleigde ”Ingeborg”. ”Ingeborg” gjekk føre og ”Los 078” kom etter. Slik gjekk dei i om lag tre veker, til 078 kunne gå åleine. Men så byrja det å tetne til med is igjen, og då danna ”Los 078” par med ”Bamse Tug”, fortel ho og legg til at losbåtkarane på Hvasser fortener ros for innsatsen dei har lagt ned for å løyse utfordringane.

Isbildet endrar seg frå dag til dag, og Kristoffersen er spent på korleis det vil utvikle seg framover.

– Det blir spanande å sjå. Om isen blir liggjande til pakkisen kjem drivande frå Østersjøen, vanlegvis i mars, så kan det bli enda tøffere forhold. Men vi veit ikkje. Her kan ting skje fort. Plutseleg kan litt mildvêr og varme havstraumar gjere at isen løyser seg opp raskt, understrekar Kristoffersen.

For losane – Utfordringane har kome på rekkje og rad, fortel losoldermann Elise Rusten. Med ansvar for losbåtstasjonane på Skibstadsand på Hvaler i Østfold og Hvasser på Tjøme i Vesfold, har ho verkeleg fått erfart at isen skaper bry.

– I Østfold har vi vore nøydd til å leige inn slepebåt, først ”Bebe” og deretter ”Bever” for å få losane ut på oppdrag. Losbåten ”Los 111” kan ikkje gå i is i heile teke og ”Los 117”, som kan gå i inntil 10 cm is, har vore på verkstad og er enno ikkje tilbake på ei stund. Men isen har vore både 30 og 40 cm så den kunne vi ikkje ha brukt uansett. For å begrense leigeutgiftene har vi samla losoppdraga, slik at fleire losar har blitt køyrt ut i

Sjømerka får mykje juling av isen,sin og”Hekkingen” mange vert Kystverket øydelagde. Det er uvisst korleis det gå fram med idette tekvilseg isen. merket i Lyngørfjorden, likeFoto: ved Lyngør fyr.

Kystverket Foto: Oddvar Salomonsen

– Så her har det vore skikkeleg texastilstandar. Eit oppdrag som normalt tek to timar, kan no ta både ti og tolv timar. Og det er heller ikkje billeg å leige inn farty, så det blir ein kostbar vinter for Kystverket. I følgje gamlelosane vil ikkje isen gje seg med det første. Vanlegvis er det i mars dei største utfordringane kjem, fortel Rusten, og legg lattermild til at ho har vurdert å kjøpe inn sparkstøttingar slik at losane sjølv, to og to, kan kome seg ut til oppdraga på isen.

– Hehe, nei, vi kan vel trygt seie det har vore ein lærerik vinter. Og vi har vel erfart at det er noko betenkeleg at Kystverket ikkje har skikkeleg isgåande losfarty. Vi ser no at det er behov for det, avsluttar Rusten.

Fakta

Istid i søraust Ein periode med ekstremkulde la seg over landet vårt rundt årsskiftet. I søraust førte det til at isen byrja å leggje seg i Oslofjorden. Etter kvart festa isen grepet, heilt frå svenskegrensa til Kristiansand, og vanskeleggjorde ferdsel på sjøen.

Isbryting For å bryte is og assistere farty som treng hjelp for å kome seg gjennom isen har Kystverket leigd inn slepebåten ”Bamse Tug” frå 3. februar. I tillegg blei Kystverket sin eigen MS ”Hekkingen” og Kystvaktfartyet KV ”Andenes” tekne i bruk frå 5. februar. Alle desse har fått sine instruksar om kvar det er behov for isbryting frå Oslofjorden VTS. BB ”Connector”, som er slepeberedskapen på Sørlandet, har også blitt teken i bruk i Kristiansand-området.

Ismeldingar I kuldeperioden har Kystverket si ismeldingsteneste blitt oppdatert minst ein gong per dag. Dessutan har iskart inngått i Kystverket si kartteneste Kystinfo. Sjå www.kystverket.no for meir informasjon om desse.

K Y STG LIMT 2 2009 I SID E 7

Fag: Regnskap

Fag & Fjes

Fjes: Børge Grønlund

Regnskapssjefen – Regnskap er ikke kjedelig. Debet og kredit, kanskje, men regnskap er så mye mer. Regnskap er spennende, hevder regnskapssjef Børge Grønlund ved Kystverkets senter for administrasjon og regnskap, og ber om å bli trodd. Fra regnskapssentralen i Honningsvåg styres lønnsutbetalinger, fakturering og reiseregninger for hele Kystverket.

Tekst: Sveinung Nedregotten / Foto: Harald Frantzen

– Budsjettene i Kystverket blir stadig større og bruttobudsjettet i 2010 er på hele 2,7 milliarder kroner. Det er med andre ord store summer som skal håndteres, og det meste er innom oss ved lønn- og regnskapssentralen i Honningsvåg i form av fakturahåndtering eller lønn, forteller Grønlund.

Store tall Mellom 30 000 og 35 000 inngående fakturaer behandles hvert år i tillegg til 55 000 utgående fakturaer for innkreving av Kystverkets inntekter på rundt 600 millioner kroner. Tar vi med kontroll av 40 000 reiseregninger, og lønnsutbetalinger til 1000 ansatte, forstår vi at gjengen i Honningsvåg har nok å henge fingrene i.

– Alle har et forhold til lønn, så når det går galt med lønnsutbetalingene får vi høre det. Heldigvis skjer ikke det ofte. Men vi er en komplisert etat i forhold til lønn.

Ved siden av fast lønn har vi utstrakt bruk av variable utbetalinger, overtid og særavtaler. Men alt i alt fungerer dette godt, sier Grønlund, som anslår at rundt 50 millioner utbetales til de ansatte hver måned.

Arbeidet med lønn og reiseregninger er nå i stor grad samlet ved senteret i Honningsvåg. Imidlertid gjøres en del av arbeidet fortsatt ute i regionene, men de regionale utførerne er nå direkte underlagt sentralen i Honningsvåg.

– Dette var ansvar og oppgaver vi tok over fra og med 1. januar i år, i forbindelse med omleggingen til nytt økonomisystem, forteller Grønlund.

Revolusjon Og omleggingen til nytt økonomisystem har vært et stort løft for Kystverket. Med det nye systemet har man tatt i bruk elektronisk fakturabehandling og det skal etter hvert bli enklere å få ut rapporter og oversikter for alle med budsjettansvar. I tillegg er driften av selve systemet overført til Senter for statlig økonomistyring (SSØ).

Regnskapssjef Grønlund har jobbet nærmest på heltid med å få på plass dette systemet det siste året, og er stolt av resultatet: – På ett år har vi snudd opp-ned på hele regnskapsfunksjonen i Kystverket. Vi er i drift med et helt nytt system, samtidig som vi avslutter det gamle. Vi har fått til mye på kort tid, og jeg vil gi honnør til alle som har bidratt til dette både ved Hovedkontoret og ved senteret her i Honningsvåg. Vi har flinke folk med god kompetanse i Kystverket, berømmer Grønlund.

– Vi er dessuten i en spesiell situasjon i Kystverket siden vi er med i et regnskapsprosjekt initiert av Finansdepartementet. Dette medfører at vi, ved siden av å føre regnskapet etter kontantprinsippet, slik alle statlige etater gjør, parallelt fører et regnskap slik private bedrifter gjør.

Dette kalles periodiseringsprinsippet, og gir helt andre muligheter innenfor økonomi- og resultatstyring, sier Grønlund.

Utfordrende arbeidsplass Selv trives Grønlund meget godt med kollegaer og arbeidsområder i Kystverket, en jobb han har hatt siden 2002.

Fjeset Børge Grønlund Grønlund (45) begynte i Kystverket i forbindelse med omorganiseringen i 2002 da Kystdirektoratet flyttet fra Oslo til Ålesund. Da ble kompetansesentra i regionene opprettet, hvor daværende 5. distrikt blant annet fikk ansvaret for regnskap og lønn. Grønlund ble ansatt som regnskapssjef i Kystverket med fagansvaret for lønn og regnskap. Han er utdannet revisor og kom i 2002 fra et privat revisjonsselskap.

– Kystverket er en stor og spennende etat i konstant utvikling. Og ikke minst har det vært utvikling innenfor mitt fagfelt, spesielt de siste to årene. Jeg trives meget godt i etaten og med arbeidsoppgavene, sier Grønlund, som ikke er enig i at regnskaps- og lønnsarbeid er tørt og kjedelig.

– Folk tenker på regnskap som debet og kredit, men det er jo mye mer enn det: Vi forvalter hele regnskapsregelverket, og må forholde oss til avgiftsregelverk, momsregelverk, skatteregler og ta stilling til bokføring. Regnskap er spennende! Spesielt i Kystverket, avslutter en entusiastisk Børge Grønlund.

Faget Fra 2002 og ut 2009 har regnskapssentralen ved Senter for administrasjon og regnskap (SAR) i Honningsvåg hatt overordnet ansvaret for lønn og regnskap. Arbeidet har vært organisert regionalt og er blitt utført i regionene. Fra 1. januar 2010 kjøper Kystverket driftstjenester for det nye økonomisystemet fra SSØ (Statlig Senter for økonomistyring).Samtidig er alle regnskaps- og lønnsoppgaver overført til SAR i region Troms og Finnmark, som nå har ansvar for blant annet lønn, reiseregninger og fakturabehandling.

Regnskapssjef Børge Grønlund flankert av sine dyktige medarbeidere ved lønn- og regnskapssentralen i Honningsvåg: Øverst fra venstre: Liisa H. Himanka, Audhild Ninni Rones, Ellinor Kiil Bakke, Päivi Pirttijärvi, Britt Marit Sjøtun Eriksen, Randi B. Kristiansen, Lill-Tove Hansen og Hege Kiil. Nederst fra venstre: Hilde Fagerhaug, Børge A. Grønlund, Brith May Eriksen.

K Y STGL IMT 2 2 0 0 9 I S I D E 8

Totalt er det 19 ansatte (17,6 årsverk) ved SAR som jobber med lønn, reiseregninger og regnskap.

8 av disse sitter i andre regioner.

Havaristen under slep til kai

Hva lærte vi av ”Full City”- aksjonen?

Lasteskipet MS ”Full City” gikk på grunn utenfor Langesund 29. juli i fjor. Oljevernaksjonen etter forliset er en av de mest kostnadskrevende oljevernaksjonene gjennomført i Norge noen gang. Oppryddingen som fulgte i månedene etter, er nå grundig evaluert.

Tekst: Ane Eide Kjærås / Foto: Kystverket

– Det er svært viktig for oss å starte evalueringsprosessene så raskt som mulig. Da er hendelsene fortsatt relativt ”ferske” og utgangspunktet for gjennomgang er godt, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly. Etter offentlig utlysing ble selskapet PriceWaterhouseCoopers AS (PwC) valgt for til å gjennomføre en evaluering av den statlige oljevernaksjonen etter grunnstøtingen av MS ”Full City”. Etter intervjuer med sentrale aktører, spørreundersøkelser, evalueringsmøter og gjennomgang av en stor dokumentasjonsmengde har PwC nå levert sin rapport.

Evalueringsrapporten peker på noen områder der det er viktig å gjøre endringer for å styrke håndtering av fremtidige aksjoner:

· Utvikle et felles styringssystem for håndtering av akutt forurensning. · Kystverket bør ha større kapasitet for å kunne gi råd og styre de Interkommunale Utvalg ved Akuttforurensning (IUA). · Kravstilling og oppfølging av IUA-ene anbefales lagt til Kystverket. (Ikke av KLIF, slik det er i dag.) · Det bør utvikles et felles plansystem der alle offentlige aktører i en oljevernaksjon er inkludert og der ansvar og roller er tydelig kommunisert og gode styringssystemer er på plass. · Det er påpekt behov for kompetansebygging hos aktørene gjennom flere kurs og øvelser.

– Kystverket slutter seg til de fleste konklusjonene i rapporten, og som for øvrig stort sett er i tråd med våre egne funn, konstaterer beredskapsdirektør Ly, men legger

også til at noen av forslagene vil ha organisatoriske og økonomiske konsekvenser og må dermed utredes videre før eventuell implementering. Mange av forslagene til forbedringer kan relativt enkelt iverksettes. Flere er under arbeid og noen er til og med gjennomført.

Frem til 31.12.2009 ble det brukt omkring 15000 dagsverk og oljeforurensningen berørte området fra Larvik kommune i nord til Mandal kommune i sør. Langs denne kyststrekningen er det gjennomført strandrensning etter oljepåslag på omkring 197 steder. Aksjonen er ikke endelig avsluttet. Nye befaringer og vurderinger av innsats for å sluttføre aksjonen frem mot sommeren 2010 vil starte opp så fort isen er borte. Når hele aksjonen er endelig sluttført, vil Kystverket eventuelt gjennomføre en samlet evaluering av hele aksjonen.

K Y STG LIMT 2 2009 I SID E 9

Kystverkets mål

Fakta

Alltid til stede Kystverkets mål om ”alltid til stede” handler ikke bare om hva vi gjør.

Det handler også om hvem vi er.

Tekst: Pål Are Lilleheim / Foto: Kystverket

24 timer i døgnet – 365 dager i året: Kystverket er operative og til stede for å sikre trygg ferdsel langs vår langstrakte og værharde kyst – og i beredskap for å kunne håndtere eventuelle uhell og ulykker som måtte inntreffe. Eller kanskje enda viktigere: sørge for at slike ikke inntreffer!

Det formidable ansvaret som Kystverket har, fordrer tilstedeværelse av så vel mannskap som gode systemer.

Ansvaret handler både om å ha effektive systemer og rutiner for døgnkontinuerlig overvåkings- og beredskapstjenester, og om å være synlige aktører på de arenaer som omfatter etatens ansvarsområder.

Trygg kyst Som et forebyggende tiltak er viktigheten av tilstedeværelse udiskutabel. Ferdsel langs kysten og i våre kystnære havområder, skjer året rundt. Ingen helligdager er så hellige at nyttetrafikken stopper opp. Og været er heller ikke noe som setter en stopper for dagens sjøtransport.

Langt på vei overlapper Kystverkets mål om ”alltid til stede” et annet definert mål; ”sikker seilas” (se Kystglimt nr 3, 2009). Til enhver tid er personer og tjenester i etaten tilgjengelig – som hver for seg og i sum utgjør Kystverkets døgnkontinuerlige tilstedeværelse.

Kystverket overvåker og kontrollerer skipstrafikk, sørger for drift og utvikling av kystens navigasjonsinstallasjoner, lostjenesten, med formidling og tilbringertjeneste, 24-timers beredskapsvakt mot akutt forurensing, og en rekke informasjonstjenester og service overfor brukere og publikum generelt.

Sikrere Tallenes tale sier det meste om viktigheten av Kystverkets tilstedeværelse. Antallet inngrep for å avklare trafikksituasjon langs kysten, som trafikksentralene på Fedje, Kvitsøy, Brevik og Horten hadde i 2009, var 5862.

Trafikksentralene på Fedje og Kvitsøy leverte alene hele 9730 informasjonsmeldinger til skip.

K Y STGL IMT 2 2 0 0 9 I S I D E 1 0

Systemer Selv om mannskapsinnsatsen er formidabel, både i forhold til å ha oversikt og til å reagere når hendelser er under oppseiling og/eller inntreffer, er Kystverkets fokus på elektroniske og nettbaserte verktøy viktig. Det effektiviserer og øker tilgjengeligheten til Kystverkets tjenester. Eksempler på systemer som gir etatens døgnkontinuerlige tilstedeværelse er: · Automatisk identifikasjonssystem (AIS) Nettbasert informasjonssystem for identifisering av skipsbevegelser, blant annet til bruk i trafikkovervåkning. · Skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet Rapporterings- og meldingssystem som mottar obligatoriske meldinger fra skip med farlig/ forurensende last og skip over 33 BT. · Long-Range Identification and Tracking (LRIT) Satellittbasert system for identifikasjon og sporing av fartøy. · Navigasjonsvarslingstjenesten (Navco) Gir sjøfarende melding om hendelser som er til fare for skipsfarten. · Losbestilling og - formidling via Njord Andre nettjenester er Bølge- og strømvarsling, og den nye istjenesten i Kystverkets egen kartløsning.

Slepebåtberedskapen for både Sør- og Nord-Norge viser også Kystverkets tilstedeværelse for trygg ferdsel.

Synlige Det er ikke bare overvåkings- og beredskapstjenestene som gjør at Kystverkets tilstedeværelse går rundt klokken.

Også innenfor forvaltning kreves det tilgjengelighet utover det som omfattes som normale arbeidstider – året rundt. I tillegg handler det også om at Kystverket er synlig

Kystverkets verdier Verdigrunnlaget til Kystverket sier noe om hvem vi er, og hva vi ønsker å være. Kystdirektøren har definert Kystverkets verdigrunnlag på følgende måte: – I Kystverket tar vi ansvar for sjøveien. Derfor er vi fremtidsrettet, profesjonelle, serviceorienterte, viser respekt og har godt humør.

Kystverkets mål Verdier må følges av mål, som representerer både retningslinjer i nåtiden, og noe å strekke seg etter. Tidligere har vi sett på ”Kvalitet i alle ledd”, ”Rent miljø”, ”Sikker seilas” og ”Fra vei til sjø”. I neste Kystglimt presenteres siste målet: Livskraftige kystsamfunn.

og tydelig i samfunnsdebatten i saker som omfatter etatens ansvarsområder. www.kystverket.no gir alle tilgang til nødvendig informasjon og nettbaserte tjenester for brukere, medier, beslutningstakere og publikum. God nettløsning blir spesielt viktig i forbindelse med aksjoner og akutte hendelser, da sidene blir primærkanal for informasjon for et stort publikum. (Se egen sak om webprosjekt neste side)

Dagens nettsider er snart historie.

Kystverket får nye nettsider Kystverket.no skal rehabiliteres. På det nye nettstedet, som etter planen skal være i drift innen årsskiftet, skal hovedfokuset være på tjenesteyting overfor Kystverkets primærbrukere.

Tekst: Sveinung Nedregotten

Dagens nettsted ble lansert i 2004, og har etter hvert blitt utdatert på områder som profil/design, brukertilnærming, tekniske løsninger og for så vidt også på innhold. Sidene scorer også dårlig i forhold til offentlige krav og standarder. Dessuten har Kystverket fått på plass nye og nyttige systemer, som for eksempel KystSak og Kystinfo, som det er hensiktsmessig å integrere tettere i nettløsningen.

Primærbrukerne i fokus Fokuset for de nye nettsidene vil i sterkere grad være på tjenesteyting overfor Kystverkets primærbrukere.

Dermed bør tjenester som kart, losbestilling, navigasjonstjenester m.m få sentral plass på nettsidene. En målsetning er også å få mer og bedre informasjon på engelsk.

44 prosent av de som deltok i brukerundersøkelsen mente språkferdigheter var en stor eller moderat utfordring i kommunikasjonen mellom personell på land og sjø.

Språket største utfordring En nasjonal brukerundersøkelse som Kystverket har gjennomført i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, viser at språket er den største utfordringen i kommunikasjonen mellom skip. Hele 81 prosent så på dette som en stor eller moderat utfordring.

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen

– Mange erfarne og kunnskapsrike personer har deltatt i undersøkelsen. Og det mest interessante funnet viser at språk oppleves som den største utfordringen i kommunikasjonen mellom skip, og til dels mellom skip og land, sier senioringeniør Bjørnar Kleppe ved Sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket.

Hele 575 navigatører og personell fra landbasert maritim virksomhet deltok i undersøkelsen som ble gjennomført i november/desember 2009. Hensikten med brukerundersøkelsen var å kartlegge bruken av kommunikasjonsutstyr og andre tekniske hjelpemidler på sjø og land.

Resultatene fra brukerundersøkelsen vil være en viktig del av det norske bidraget til det omfattende e-navigasjonsarbeidet som nå pågår i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization).

E-Navigasjon er et verdensomfattende konsept for å forenkle og standardisere internasjonalt regelverk og elektroniske hjelpemidler om bord i skip og på land.

Nærmere 40 land og maritime organisasjoner deltar i utvikling av konseptet som FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) sikter på å innføre på verdensbasis.

Innhold For at de nye nettsidene skal bli best mulig trenger vi at alt eksisterende innhold gjennomgås, og at det oppdateres eller produseres nytt. Det er også ønskelig å få noen tanker og tilbakemeldinger om ny struktur og prioritering av innholdet. Det har derfor gått ut en spesifikk bestilling til hver enkelt fagavdeling/fagmiljø. Bestillingen koordineres av Kommunikasjons- og informasjonsavdelingen.

Underlagt EAS Webprosjektet er organisert som et underprosjekt i EAS-prosjektet, og har som mål å få på plass både nye internettsider og nytt intranett for Kystverket. Dagens intranettløsning skal etter planen byttes ut i 2011.

PS! I utgangspunktet skulle nye nettsider være på plass i 2009, men prosjektpengene forsvant i budsjettrevisjonen.

www.kystverket.no

KY STG LIMT 2 2009 I SID E 11

Tips: Bjørnsund fyr på Nordvestlandet, er no tilbake i ferieheimsordninga etter oppussinga og utbetringa i fjor.

Den kan vere verdt å sjå nærmare på!

Alle dei sju fyra er også til leige utanom høgsesongen, etter prinsippet ”førstemann til mølla”. Då står ein fritt i forhold til kor mange døgn ein leiger. For bestilling av opphald utanom sommarsesongen ta kontakt med Anne-Mari Berge.

K Y STGL IMT 2 2 0 0 9 I S I D E 1 2

Merk: der er spesiell info om Bjørnsund og Lyngør på intranett. Pensjonistane som ikkje har tilgang til intranett, får tilsendt informasjon og søknadsskjema ved å kontakte Kystverket Sørøst tlf 07847. Kontaktpersonar Kystverket Sørøst: Brit Larsen tlf 37019792 og AnneMari Berge tlf 37019723.

Nytt! Kvar ferieheim med eiga hyttebok For å utnytte moglegheitene i intranettet vårt, og for å dele på erfaringane mange kystverkansatte allereie har med ferieopphald på fyr, har vi no laga i stand eigne nettbaserte hyttebøker for kvart feriefyr. Det blir opp til deg å fylle dei med innhald, som til dømes praktisk informasjon om korleis ein lettast kjem seg dit, tips til aktivitetar, turar, ting ein bør huske å ta med seg, bilete og så vidare. Her kan du også legge inn historier om ting som har skjedd i løpet av opphaldet.

Vi håpar de vil dele erfaringar og opplevingar, slik at nye søkjarar kan få hjelp både til å velje stad, og også til å planleggje turen sin – og gle seg! Sjå mer på intranett.

HOMBORSUND GLÅPEN

Meir på intranett Søknadsskjema og nærmare informasjon om kvar ferieheim finn du på intranett (Interne støttefag – Personal – Feriehjem). Der vil du frå midten av mai og finne ein oversikt over ledige veker i sommarferien.

BJØRNSUND

Fyra som inngår i ferieheimsordninga: • Glåpen fyr i Lofoten • Bjørnsund fyr, nordvest for Molde • Homborsund fyr, vest for Grimstad • Lyngør fyr, aust for Tvedestrand • Strømtangen fyr ved Kragerø • Jomfruland fyr ved Kragerø • Digerudgrunnen fyr, nord for Drøbak

Søknadsfrist er 15. april 2010.

Pris er 200 kroner per døgn – heile året.

Tildeling: Melding om tildeling blir sendt ut med brev 30. april. Alle som har søkt får svar, anten ein får plass eller ikkje.

DIGERUDGRUNNEN

I sommarferien, 19.juni til 4. september, er interessa så stor at vekesopphalda blir tildelt etter loddtrekning blant søkjarane. Det er Kystverket Sørøst som administrerar ordninga. Målet er at flest mogleg skal få ferieheimsplass, og ved loddtrekninga blir dei som ikkje har brukt ordninga dei siste tre åra prioritert. I 2009 var det 6 fyr som i alt var utleigde i 61 veker. Eit fyropphald er ein ferie utanom det vanlege. Ein slik sjanse er eit privilegium. Prøv det!

Send søknad til: Post: Kystverket Sørøst, ”Feriehjem”, Postboks 784 Stoa, 4809 Arendal E-post: sorost@kystverket.no Telefaks: 37 01 97 01 Telefon: 07847

STRØMTANGEN STRØMTANGEN

Landskapa rundt fyra er fantastiske, og kvart fyr har sitt heilt særeigne preg. Sjølv om fyra ikkje har hotellstandard, er dei godt utstyrt, og mange har også båt og fiskeutstyr. Her er det berre å komme seg ut på tur, anten til fots eller i båt. Og til å kople av frå omverda og kvardagen. Dei siste 30 åra har tilsette, vikarar og pensjonistar for ein svært rimeleg penge kunna ta med seg familie eller vener og søkje dei allsidige opplevingane eit fyropphald kan gje.

JOMFRULAND

Sommaren er ikkje så langt unna som den kanskje kan virke. No er tida inne for å søkje ferieheimsordninga til Kystverket om eit opphald på eit av dei sju flotte fyra våre.

LYNGØR LYNGØR

Freistar det med eit fyropphald i sommar?

Regionsamling i Midt-Norge Kystverket Midt-Norge holdt regionmøte i det idylliske fiskeværet Håholmen ved Atlanterhavsvegen 17. til 18. februar.

49 deltakere fra regionkontoret, loser og losbåtførere var samlet, til et program som bød på både faglig og sosial påfyll.

Tekst / foto: Gro Hodder

Regionsamling i Vest Driftsmøtet i Kystverket Vest fikk i år både nytt navn og ny struktur. Ved årets regionsamling 25. og 26. januar stod medarbeiderundersøkelsen i fokus, med en gjennomgang av regionens resultater og fokus på forbedrende tiltak.

Tekst / foto: Anne Grethe Nilsen

Hovedkontoret var representert ved Lidvard Måseide og Willy Gautvik. Første dag var det fellessamling der Lidvard Måseide orienterte om IKT-sikkerhet og brukerstøttefunksjonen.

sosial samling med selvkomponert underholdning.

Dag to var satt av til avdelingsvise møter. I tillegg til avdelingsrelevante problemstillinger , var oppfølging av medarbeiderundersøkelsen også tema her.

Resten av dagen var det seminar ved Arild Hoksnes om temaet ”Bedre dager på jobben”. Dette engasjerte deltakerne og skapte mye latter og gjenkjennelse.

Tema var valgt som en direkte oppfølging av medarbeiderundersøkelsen i Kystverket. Hoksnes satte fingeren på vanlige feller man går i, som påvirker miljøet negativt. Og ga samtidig mye inspirasjon til hvordan gjøre arbeidshverdagen morsommere. Om kvelden var det

Regionsamlingen ble to dager med engasjement og friske meningsutvekslinger. Etter tilbakemeldingene å dømme, var dette noe både ansatte og ledelse satte pris på.

– Når tilbakemeldingene utelukkende er så positive, kan jeg ikke være annet enn fornøyd med opplegget. Men så er det jo også en kjempeflott, positiv og kreativ gjeng som jobber i Midt-Norge, sier regiondirektør Harald Tronstad.

De 110 av regionens medarbeidere som deltok på regionsamlingen ved Ullensvang hotell i Hardanger, jobbet aktivt i tverrfaglige grupper med oppgaver basert på medarbeiderundersøkelsen. Med utviklingsmetoden ”LØFT” (løsningsfokusert tilnærming) som støttepunkt, gikk gruppene gjennom de punktene i medarbeiderundersøkelsen hvor regionen fikk lavest score.

Dette samarbeidet preget samlingen, med sosialt lag innimellom øktene. Det kom mange gode innspill som vil være en viktig del av regiondirektørens tiltaksliste for videreutvikling av både lederskap og arbeidsmiljøet i regionen. Også de som ikke kunne delta ble oppfordret til å bidra med innspill i etterkant av regionsamlingen.

Regionsamlingen opprettholdt også den lange tradisjonen ved å hedre pensjonister og jubilanter.

Se bilde s. 19.

Rederisamling Kystverket Rederi hadde driftsmøte 11.–13. januar 2010 i Ålesund. 65 deltakere fra enhetens administrasjon og utegående enheter brukte dagene godt til å orientere, diskutere, kurse og hygge seg.

Tekst: Grete Fjørtoft / Foto: Gro Kibsgaard-Petersen

Deltakere var administrasjonen, lederne av tilsynslagene, skipsførerne og tillitsvalgtrepresentanter fra tilsynslag og fartøyene. Der var også representanter fra alle regionene og Hovedkontoret.

Tema for møtet var Nasjonal transportplan, et fokus på 2010 i lys av årets oppdrag til Kystverket, status og utvikling av navigasjonsobjekter, samt SINMAT-prosjektet.

Det ble også sett nærmere på hvordan man kan etablere et tettere samarbeid med kommunikasjonsrådgiverne.

Deltakerne fikk også en oppsummering av Full Cityaksjonen sett fra fartøyenes side, samt en orientering om hvilke forventinger beredskapsavdelingen har til de nye fartøyene som skal komme. Havne- og farvannsavdelingene presenterte dessuten sine fokus og overordnede planer for navigasjonsinnretningsområdet for 2010.

Rederi-interne tema som prosessen for nye fartøy, årets budsjett og disponeringsplan, HMS IK og Medarbeider-

undersøkelsen 2009 ble tatt opp. I forbindelse med driftsmøtet ble det avholdt kurs i elektronisk fakturahåndtering for storparten av rederiets ”bestillere”.

Det ble også avholdt kurs i FDV (forvaltning, drift, vedlikehold) for skippere. Til dette fikk Rederiet støtte og opplæringsbistand fra region Midt-Norge og hovedkontoret.

Nytt av året var at de nytilsluttede tilsynslagene også var representert ved samlingen. De deltok aktivt i rederiets arbeidsgrupper og diskusjoner.

– Det er flott å få sveiset sammen mannskapet vårt med et slikt arrangement, sier rederisjef Sven-Martin Tønnesen.

Mandag kveld var det fest der ansatt som hadde sluttet med pensjon i 2009 og ansatte som hadde hatt 30 års tjeneste i 2009 var spesielt invitert. (Se bilde s. 19)

KY STG LIMT 2 2009 I SID E 13

Glimt fra norsk loshistorie III Losyrket har historisk vært et utfordrende og tidvis farlig yrke. Mange har mistet livet i utførelsen av sin gjerning. Krav til fysikk og god psyke har vært, og er fortsatt fremtredende. Videre er godt og riktig utstyr avgjørende. Og historien har sett en rivende utvikling.

Tekst: Arild E. Syvertsen / Illustrasjonsfoto: Gro Kibsgaard-Petersen

Farlige tider Losen var mest uunnværlig når været var som verst. Derfor ble ofte losens arbeid en kamp mot elementene for å overleve. Mange loser og losgutter ble borte på sjøen.

Ved Svinør i 1802 var det 14 enker etter loser, mens det på Lindesnes var hele 18 losenker med 38 barn. I Kleven loslodermannskap ved Mandal ble 14 loser borte på sjøen i en periode på fire år. Slik var det rundt hele kysten. Hovedårsaken var at losene brukte åpne båter, som raskt fylte seg når sjøen brøt.

Peter Norden Sølling og båttyper Kommandør Peter Norden Sølling, født i Kristiansand i 1758, var opptatt av det store mannefallet. Etter egen fartstid i England, mente han at losene burde bruke dekkede båter etter engelsk modell. Kommandør Sølling hadde ingen enkel oppgave med overtale losene til å skifte båttype. Kommandøren var imidlertid standhaftig, og i 1799 fikk han i samarbeid med staten bygget tre nye, dekkede losskøyter. Han seilte selv rundt hele Sør-Norge og viste fram båten i all slags vær. Fordelene med den nye båttypen var innlysende, og etter hvert ga mistroen seg. Det neste store framskrittet kom med Colin Archers kravellbygde, heldekkende, eikebygde losskøyte.

Konkurranselosingen Losens avlønningsordning medførte konkurranselosingen.

Det vil si at første mann til å praie skipet som søkte loshjelp, fikk jobben – og dermed betalingen. Dette medførte at losene ofte seilte langt til havs på utkikk etter skip å lose. De var så langt som til Doggerbank og til Københavns red. Hjemturen måtte losgutten seile den tunge losskøyta alene – ofte i stormfullt vær, ikke sjelden med forlis som resultat.

K Y STGL IMT 2 2 0 0 9 I S I D E 1 4

Ulabrand Den kanskje mest kjente losen fra denne perioden er Anders Jacob Johannesen, født i Tjølling i 1816. Han ble los i Ula ved Larvik losoldermannskap i 1840. Johannesen fikk sitt kallenavn fra en takknemlig skipper, som etter en vanskelig seilas fra Tjøme til Melsomvik i Vestfold utbrøt: ”Du seiler som en brand”. ”Det blir Ulabrand det”, svarte Anders. Der er mange historier om Ulabrand og om alle liv og skuter han berget. Han forsvant på havet i 1881, 65 år gammel. Ulabrand er et godt eksempel og et minnesmerke over alle norske loser på den tid.

Farlig bording På tross av bedre båter var likevel mannefallet stort blant losene og losguttene. Mange druknet pga farlige bordingsrutiner. Losen, som var kledd i store sjøstøvler og tungt oljehyre, fikk ofte kasta til seg ei line, som han bandt om livet, før han hoppet på sjøen og ble halt om bord i fartøyet.

Ved bording av større skuter hendte det at mannskapet rigget en blokk med tau og innhalerline ytterst i storråen.

Losskøyta seilte så langs siden på fartøyet, og losen lot seg heise opp med rep rundt livet. Den førstnevnte metode synes mest brukt; kanskje fordi den gjorde størst inntrykk og avstedkom størst betaling. Fra 1861 til 1900 druknet det 211 loser i Sønnen og Vestenfjellske distrikter.

Mye har endret seg for losyrket siden Ulabrands tid, men utfordringene er fremdeles store. Årvåkenhet og godt farvannskjennskap er nødvendige kriterier også i dag. I tillegg må losen beherske moderne utstyr. Losen må ha god fysikk og en god psykisk helse. De fleste skipssamfunn er i dag flerkulturelle, hvilket medfører at losen også bør ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Slik skaper han trygg og god atmosfære på broa. Fremdeles er losyrket fritt og selvstendig.

Fakta I en artikkelserie presenterer Statslos Arild Syvertsen noen glimt fra norsk loshistorie.

• Forfatter: Hobbyhistoriker og statslos Arild E. Syvertsen • Presisering: Artikkelserien gir korte glimt inn i loshistorien, og er ikke ment som vitenskapelig avhandling. Dette er artikkel tre av tre.

• Kilder: Jan W. Krohn-Holm: ”Losvesenet i Norge 250 år”, O. Storm: ”Det norske losvæsen”, Nils P. Vigeland: ”Norge på havet”, James Colin Archer og Fredrik Lange-Nilsen: ”Losskøyta Frithjof – hundre år med losing og lystseilas”, ”Loskapteinen” av Staveland.

I slutten av november i fjor var fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i Ålesund.

Der lot hun seg imponere av tankene rundt innovative løsninger med standard komponenter i navigasjonsinstallasjoner. Her sammen med regiondirektør Harald Tronstad og sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket.

Bilde til høyre: Sånn kan fremtidens navigasjonsinstallasjoner komme til å se ut. Modellene står på Kystverket Midt-Norges område i Ålesund.

Fremtidens navigasjonsinstallasjoner?

Enklere montering, lettere tilsyn og vedlikehold, lengre serviceintervaller, energiøkonomisering og penger spart. Det er noen av effektene Kystverket vil få av å tenke nytt når det gjelder produksjon av, og design på navigasjonsinstallasjoner.

Fakta • Kystverket har i dag 4864 installasjoner med lys.

Disse omfatter fyrstasjoner, fyrlykter, lanterner og HIB (hurtigbåtmerker med indirekte belysning).

I tillegg finnes en rekke andre typer installasjoner uten lys.

• Kystverket regner med at lysinstallasjoner trenger minst ett tilsyn per år, og at fyrlykter trenger malingsvedlikehold hvert femte år.

• Kystverket ser nå på hvordan man kan få energi- og kostnadsbesparelser, samt mer effektiv montering og vedlikehold gjennom bruk av innovative løsninger med standard komponenter. Prosjektet ledes av Per Erik Ose og Rune Midtkandal. (bildet under)

Tekst: Pål Are Lilleheim / Foto: Pål Are Lilleheim og Per Erik Ose

– Det handler om å kunne få en betydelig energiøkonomisering, å få lengre serviceintervaller og at drift og vedlikehold vil bli mer personell- og kostnadseffektivt, forklarer regiondirektør Harald Tronstad i Kystverket Midt-Norge. Og det er slett ikke utopiske løsninger for fremtidens navigasjonsinstallasjoner regiondirektøren snakker om. Siden slutten av november har det på regionkontorets område stått utstilt de aktuelle installasjonene i fullskala størrelser.

Eksisterende teknologi Det som først og fremst gjør at det ikke er snakk om utopiske løsninger, er at løsningene som er presentert i de utstilte modellene er basert på materiale og løsninger som eksisterer i dag.

– Utfordringen er å benytte dagens, men også morgendagens teknologi, slik at krav til navigasjon og sjøsikkerhet tilfredsstilles. Videre er hensyn til enkel fornying og enkel logistikk ivaretatt, og at installasjon, drift og vedlikehold kan utføres innenfor HMS-regelverket på en sikker, kostnadseffektiv og miljøvennlig måte, presiserer Tronstad.

teknologi og materiale for å jobbe frem mer praktiske løsninger – og som har bedre overlevelsesevne i de tøffe forholdene som vi har langs kysten, og som generelt tilfredsstiller kravene som settes for denne typen installasjoner, sier Tronstad.

Spennende materiale – Det er i dag et stort vedlikeholdsetterslep i Kystverket, og det er fastslått at det vil bli rimeligere å skifte ut enn å vedlikeholde mange av de gamle installasjonene. Dette prosjektet vil operere med relativt korte tidsfrister, slik at man får komme i gang med å rydde opp i vedlikeholdsetterslepet, forklarer seniorrådgiver Rune Midtkandal.

Prosjektet vil ende opp i én eller flere anbudskonkurranser, og ordet kompositt er nevnt i Kystverkets interne oppdrag.

– I Norge finnes det prisbelønte leverandører av komposittprodukter i verdensklasse, så det er mye god kompetanse å trekke på i anbudssammenheng.

Komposittprodukter har interessante egenskaper i form av stor styrke, lav vekt, god varighet og begrenset vedlikeholdsbehov, opplyser Midtkandal.

Simulator Kystverket besitter allerede kompetanse og erfaringsgrunnlag på komposittprodukter, som er verdifulle i dette prosjektet. Forsyningsenheten, ved Per Erik Ose, er sentral i dette prosjektet, med sin vide kompetanse og ved utarbeidelse av tegningsgrunnlag for testobjekter.

27. til 29. januar i år ble det arrangert nautisk forum i regi av avdelig for farled, fyr og merker (FFM), der regionene, losene og eksterne brukere/forbund deltok på møter angående nye merkesystem. Det ble også satt av en dag til simulatorøvelser i Måløy. På forhånd hadde FFM tegnet testobjektene, som så ble lagt inn på skipssimulatoren. Formålet med sekvensen var å vurdere hvordan høyde, fargevalg og form påvirket persepsjon og dagmerkefunksjon. Simulatortestingen viste seg å være en svært nyttig arbeidsform, og vil bli brukt også i det videre arbeidet.

Nye løsninger Konkret dreier det seg om utstrakt bruk av komposittmateriale, lysteknologi som gir bedre effekt og lengre levetid med mindre energiforbruk, ny batteriteknologi som gir langt bedre levetid, solcelleteknologi og andre energibærere som vind, vann, hybrid og lignende.

– I praksis dreier det seg om å ta i bruk eksisterende

KY STG LIMT 2 2009 I SID E 15

..har Ordet:

Bente Hjelle

Rune Oksnes og Erik Skavhellen er to av medarbeiderne som inngår i vår nye støttetjeneste for IKT.

Like IKT-tjenester for alle Noen tror kanskje at vi bare er til for etatens kontoransatte. Men av Kystverkets rundt 1000 ansatte, har over halvparten av oss sitt daglige virke utenfor kontorene. IKT-seksjonen tilbyr tjenester for alle.

Tekst: Bente Hjelle: leder for Kystverkets IKT – seksjon

Som leder for Kystverkets IKT-seksjon, er det mitt ansvar å tilby stabile, gode og helhetlige IKT-systemer og -tjenester til etatens ansatte og eksterne brukere. Utviklingen skjer i stadig raskere fart – både på programvare- og på maskinsiden. En stor og geografisk spredt etat som Kystverket kan dra fordeler av denne utviklingen, for å få en enklere jobbhverdag, og rutiner som blir både mer systematiske, helhetlige og ettersporbare.

Alle vi jobber for å tilby effektive, stabile og gode IKT-tjenester for brukerne. I 2010 bruker alle kystverkansatte etatens sentrale dataverktøy i utførelsen av sine jobber. Losene, losbåtførere, vedlikeholdslag og personell på alle våre arbeidsfartøy benytter seg av etatens sentrale systemer for innregistrering og uthenting av informasjon, og til generell kommunikasjon internt og eksternt.

Fra jeg startet i jobben i 2003 har jeg opplevd store endringer i bruken av IKT-systemene i etaten. For eksempel hadde ikke alle ansatte i 2003 en egen jobbe-postadresse, mange ansatte var aldri pålogget interne systemer som intranett og e-post, og kontor-løsningen for fjernarbeidende fantes ikke. Mange gamle fagsystemer er nå erstattet av nye, mer moderne - tettere integrert i hverandre. Vi har fått AIS og los-pc-en, og helhetlig og lik IKT-løsning på fartøyene. Tilgang til informasjon på mobiltelefoner og integrering av disse mot interne fagsystemer er tatt i bruk. Og i løpet av disse årene har også mye av arbeidet med å registrere informasjon blitt flyttet ut til brukerne – for eksempel ved innføring av elektronisk reiseregning, elektronisk fakturabehandling, saksbehandling, arkivering og FDV. Og ved tettere integrasjon og dataflyt mellom systemene, unngår vi i dag mye av den dobbeltregistreringen vi tidligere måtte gjøre.

Dersom noe ikke fungerer, blir vi hemmet i jobben.

Dataproblemer er ikke til å unngå, men når de først oppstår, er det viktig for enkeltindividet, men også for etaten som helhet, at problemene løses så fort som mulig.

Etter fjorårets OU-prosess, ble IKT-ansvarlige i regionene tilsluttet Hovedkontorets Enhet for IKT, teknisk utvikling og kvalitet. Under denne enheten ble IKT-seksjonen etablert.

Den utgjør i dag 16 personer, herav 10 i Horten, og 6 fordelt på regionkontorene og Hovedkontoret i Ålesund.

K Y STGL IMT 2 2 0 0 9 I S I D E 1 6

Dette har vi jobbet med å få til et godt system for. Sommeren 2009 etablerte vi derfor et felles brukerstøttesenter for håndtering av IKT-henvendelser for hele etaten. Tjenesten erstatter tidligere løsning med lokal datahjelp via regionens IKT-ansvarlig. Vi har valgt å kalle tjenesten //bss (BrukerStøtteSenter).

Denne tjenesten er et felles møtepunkt for IKThenvendelser og er til for alle ansatte og eksterne brukere av Kystverkets datasystemer. Via bss skal alle ansatte kunne få råd og hjelp til datarelaterte problemer. Tjenesten er betjent i normal kontortid av 2-3 IKT-medarbeidere, etter en rulleringsplan for alle ansatte i IKT-seksjonen. Utenfor kontortiden er tjenesten bemannet med en IKT-vakt, primært for å håndtere kritiske feil og stopp i de døgnoperative IKT-tjenestene. Selv om datahjelptjenesten utføres av ansatte som ikke er fysisk samme sted som brukeren, kan de fjernstyre og feilsøke direkte på brukerens pc ved hjelp av fjernstyringsverktøy.

Noen av fordelene med //bss: · lett tilgjengelig · like tilgjengelig for alle ansatte, uavhengig av arbeidssted · mindre sårbar for tilgjengelighet til enkelt personer raskere hjelp – bss-personell dedikert til oppgaven Fra IKT-seksjonens side er det også viktig å unytte tilgjengelig ressurser best mulig. Ved å etablere felles brukerstøttesenter, og reservere 2–3 personer til denne, har vi frigitt øvrige ansatte til å jobbe med andre prosjekter, vurdere nye løsninger, forebyggende tiltak og vedlikehold som så kommer brukerne til gode, ved bedre og mer stabile IKT-løsninger.

Brukerstøttesystemet er bygget på et etablert internasjonalt rammeverk som sørger for systematikk og rutiner rundt registrering og oppfølging av sakene.

På den måten skal ikke henvendelser bli glemt eller borte underveis. Slik får vi også bedre oversikt over gjentakende problemer og hendelser som må vurderes i forhold til mer omfattende endringer og tiltak.

Husk: For å utvikle tjenesten videre til det beste for alle ansatte, trenger vi tilbakemeldinger – ros og ris.

BSS-tjenesten er tilgjengelig via verktøylinja øverst på intranett(//bss) , telefon (815 11 003) eller e-post (bss@kystverket.no).

Tjenesten er til for dere! Bruk den!

Nytt fra Ingeniøren kulturfronten som innførte Kystkulturkonferansen Den årlige kystkulturkonferansen, som arrangeres for åttende år på rad, går av stabelen 3.–5. mai i Florø. Begivenheten er initiert av Kystverket i samarbeid med Riksantikvaren, Fiskeridirektoratet og ABM-utvikling. I år skjer arrangementet i nært samarbeid med Flora kommune, i anledning av at Florø by feirer sitt 150 års jubileum. Kystverkets eiendomsenhet vil presentere utfordringer knyttet til oppfølgning av den nylig foreslåtte verneplanen.

Nytt museumsbygg i Dalsfjord

IT i Kystverket Etablering av solceller på fyrlykter, radionavigasjon (DGPS), trafikksentraltjenesten, automatisering av fyr, meldingssystemet SafeSeaNet, dette er bare noen av de tingene som Reidar Kjennbakken har vært med på å innføre i Kystverket.

Tekst: Anne Grethe Nilsen / Foto: Jarle Hauge/Reidar Kjennbakken

I løpet av sine 36 år i etaten har han deltatt i mange prosesser som i dag er en viktig del av Kystverkets tjenester. De siste tiårene har Kystverket utviklet seg til å bli en innovativ etat som har satset på ny teknologi for sikker og effektiv trafikkavvikling. Kjennbakken har i løpet av denne tida satt sitt preg på etaten ved å være med å føre etaten inn i informasjonsteknologialderen.

Etter at Kystverkets etatsmuseum – Kystverkmusea – ble etablert i 2008, har den store utfordringen for Dalsfjorden fyrmuseum – avdelingen tilknyttet Sunnmøre Museum, vært å skaffe et velegnet museumsbygg. Dette ser nå ut til å finne sin løsning, ved at museet integreres i det nye skolebygget som skal reises i Dalsfjord.

Fremtidsfokusert Interessen for forskning og utvikling fikk han ved Norges Tekniske Høgskole, hvor han tok utdanning innenfor ingeniørdisiplinen kybernetikk.

– Professoren som ledet instituttet innprentet i oss at det statiske var ikke interessant, men det dynamiske derimot, var det som gjaldt. ”Det vi har” blir litt mindre viktig mens det å stake ut retninger for hvor vi skal hen, blir mer spennende og interessant, forteller Kjennbakken.

Stemningsbilde fra Dalsfjorden

Kystens veivisere nr. 2 Skriftserien, Kystens veivisere, som ble startet i fjor, kommer denne våren med sin oppfølger. Temaet i år er fyrbyggertradisjonen i Dalsfjord, og det er Bjørn Arild Ersland som er forfatter. Redaksjonen er sammensatt av representanter fra Kystverkmusea, Kystverket og Fyrhistorisk forening.

Kjennbakken begynte som avdelingsingeniør i Fyrdirektoratets elektroavdeling i 1974, og har siden den gang jobbet med design og systemutvikling, samt ledet en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter i etaten.

– Vi har tatt små steg og bygd videre på disse.

Fjernstyring av fyr på slutten av 70-tallet var det første store IT-prosjektet. Nyttige erfaringer fra prosjektet tok vi med oss videre i prosessene som kom etter.

Når vi innførte IT i Kystverket ble vi advart at dette ville bli for komplisert, men vi stod på med støtte fra Fiskeridirektoratet som den gang styrte etaten, sier Kjennbakken.

Honnør: under regionsamlingen i januar fikk Kjennbakken, i god Kystverk-tradisjon, tildelt crest og blomster for vel utført tjeneste.

En spennende tid – Vi var de første i Skandinavia som utviklet lykter som brukte solceller som kraftkilde. Det var mange som ikke trodde på dette prosjektet, så det var en spennende tid. Etter en periode med testing av forskjellige anlegg valgte vi å gå for en løsning som benyttes den dag i dag, forteller Kjennbakken.

Når Kystdirektoratet ble omorganisert i 2002 ble Senter for los og VTS opprettet ved distriktskontoret i Vest.

Kjennbakken begynte da som sjefingeniør i Haugesund.

– I disse årene lærte jeg Reidar å kjenne som en Petter Smart-type med mange kreative ideer, sier regiondirektør John Erik Hagen i Kystverket Vest.

Og når Kystverket i 2005 fikk en forespørsel fra den nylig etablerte europeiske sjøsikkerhetsorganisasjonen EMSA (European Maritime Safety Agency), om å utpeke en kreativ person som kunne være med å bygge opp organisasjonen og det europeiske meldingssystemet SafeSeaNet. – Da var svaret enkelt, dette må bli Reidar, forteller Hagen.

Fyr.no Vi gratulerer Norsk fyrhistorisk forening med nye internettsider. Den nye hjemmesiden er oversiktlig og informasjonsrik, og foreningen legger opp til at å etablere et levende debattforum for alle som er interessert i fyr og maritim kulturhistorie. Surf innom www.fyr.no

Den første installasjonen med solceller og Nikkel Cadmium (NiCad) batterier ble etablert ved Bremerodden i 1982. Disse batteriene benyttes også ved lignende anlegg i dag.

Satser nytt, nok en gang Når Kjennbakken på nyåret gikk av med pensjon i en alder av 70 år, valgte han nok en gang å satse innovativt, og har nå etablert eget konsulentselskap. Selv som ”pensjonist” vil Kjennbakken bidra til videreutviklingen i Kystverket. Han er i dag hyret inn som konsulent i den tekniske oppgraderingen av Fedje trafikksentral og EUprosjektet BLAST.

KY STG LIMT 2 2009 I SID E 17

Kortnytt Statlige kurstilbud

Regjeringen har vedtatt en ny statlig kommunikasjonspolitikk. Målet med politikken er at innbyggerne får klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter, får tilgang til informasjon om statens virksomhet og blir invitert til å ta del i utformingen av ny politikk og tjenester. Den nye kommunikasjonspolitikken legger vekt på at staten har kunnskap om sine målgruppers behov, forutsetninger og synspunkter, er effektiv i sin kommunikasjon og utnytter ny teknologi og nye kanaler.

Positive til Kystverkkonferansen Det kan være vanskelig å finne nok midler til kompetanseutvikling i trange budsjett. Der finnes kurs for statlige ansatte – uten kursavgift. Direktorat for IKT og forvaltning (DIFI) og Senter for statlig økonomistyring (SSØ) tilbyr flere ulike typer kurs og nettverkssamlinger.

Link til kursene finnes på intranett/Kystverkskolen.

Kystverkkonferansen 2009 gikk av stabelen i Svolvær i begynnelsen av desember, og deltakernes evaluering viste at Kystverket lyktes godt med å nå ut til samarbeidspartnere, publikum og brukere. Temaet for konferansen var ”Det skjer igjen – erfaringer etter ’Full City’”.

– Kystverkkonferansen vil bli videreført i år. Som i 2009 vil vi følge nøye med for å velge et relevant, aktuelt og engasjerende tema, forteller kystdirektør Kirsti Slotsvik. Lokalisering vil følgelig bli avgjort når tema for konferansen er valgt.

Ny statlig kommunikasjonspolitikk

Kystverkets ulykkesstatistikk for 2009, viser at antall skipsulykker med los om bord er nær halvert. Antallet har gått ned fra 15 i 2008 til 8 i 2009. Totalt ble det utført om lag 42 000 losoppdrag i 2009, mot om lag 48 000 i 2008, melder Kystverket.

– Det er gledelig at antall ulykker med los om bord har gått ned i 2009, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket.

– Men fortsatt har vi høy fokus på ulykker og de bakenforliggende årsaker, og setter i verk flere tiltak for ytterligere å redusere antallet skipsulykker i våre farvann, fortsetter han.

Til sammenligning er det for 2009 registrert 28 skipsulykker der losplikten er tilfredstilt ved bruk av farledsbevis, en økning på 3 fra 2008. Det var nesten like mange seilaser med farledsbevis som med los. Totalt var det en trafikknedgang på rundt 12 prosent målt i antall losoppdrag fra 2008 til 2009.

Følg BLAST på nett

Innfører nytt inspeksjonsregime

1. januar 2011 erstattes nåværende regime for havnestatskontroll med et nytt inspeksjonsregime (NIR) for hele Europa. Sjøfartsdirektoratets havnestatskontroll vil fra neste år inngå i rapporteringssystemet SafeSeaNet, som en del av skipsfartens rapportering. Denne utviklingen er i tråd med EU-direktivet 2009/16/EC. En av hovedforskjellene mellom dagens system og NIR er at Low risk ships (LRS) blir belønnet med færre inspeksjoner, mens High risk ships (HRS) vil bli gjenstand for hyppigere og mer omfattende inspeksjoner.

Mer om saken på kystverket.no.

Færre ulykker med los

Fornyet avtale med Forsvaret Kystdirektør Kirsti Slotsvik og sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold undertegnet i midten av februar en ny samarbeidsavtale. Med det er et viktig samarbeid for sikkerheten langs kysten videreført. Per i dag er det et tjuetalls avtaler som regulerer det omfattende samarbeidet mellom Kystverket og Forsvaret.

Nå starter et arbeid med å forenkle avtaleverket, og kvalitetssikre det slik at det både blir oversiktlig, fornuftig og like fullt gyldig. Kystverket og FOH er strategiske samarbeidspartnere når det gjelder maritim sikkerhet, og det er tett og nær kontakt både på ledernivå og mellom de forskjellige avdelingene i Kystverket og blant annet de to kystvaktskvadronene på Sortland og i Bergen.

EU-prosjektet BLAST har fått sin egen hjemmeside.

Kystverket deltar i flere av gruppene i prosjektet, som skal samhandle informasjon fra land og sjø. Prosjektet som går over tre år er et samarbeid mellom seks land i Nordsjø-regionen. Hovedmålet til BLAST er å styrke kystsoneforvaltningen og sikkerheten til sjøs – med klimaendringer som bakteppe. På prosjektets nye hjemmeside vil man finne informasjon om det pågående arbeidet, og resultater fra de forskjellige arbeidsgruppene i prosjektet.

Du kan besøke prosjektets hjemmeside her: www.blast-project.eu.

Rift om Bjørnøy

Det viser seg for øvrig å være stor interesser for å overta det pensjonerte ”hjelpefartøyet” Bjørnøy. Konkrete bud har kommet inn. Bjørnøys videre skjebne er ikke bestemt.

Det større hovedfartøyet Grinna ble i fjor solgt til Tyskland for 2, 6 million. Grinna her til venstre.

K Y STGL IMT 2 2 0 0 9 I S I D E 1 8

Personalia Velkommen (nyansatte) Navn Tittel Rolv Sandvik skipsfører Nils Bjørn Skarseth styrmann Willy Egon Gautvik overingeniør Hans M. Midtsand1 seniorrådgiver Wenche S. Stenvang seniorrådgiver Hermann Hoel losbåtfører Oddbjørn S. Hårsvær losaspirant

Avdeling Ansettelsesdato KYV-R MS Oljevern 04 01.01.10 KYV-R MS Ona 08.02.10 KYVHK-IKE-Å 01.01.10 KYVHK-SSA-Å 15.03.10 KYVHK-BEA-H 22.03.10 KYV-SØ Hvasser losstasjon 07.12.09 KYV-N Lødingen losstasjon 11.01.10

Vi gratulerer - 50 år Navn Hege Natland Jorid Walsøe Sandmo Pæivi Pirttijærvi Stig Tønderlund Arve Gangåssæter Jan Magne Fosse Torfinn H. Walsøe Svein R Valle Sindre K Nerland

Tittel personalsjef konsulent konsulent statslos statslos statslos controller statslos losbåtfører

Avdeling Bursdagsdato KYV-R 19.04.10 KV-TF Stab 25.02.10 KV-TF regnskapssentralen 29.02.10 KV-TF Honningsvåg losst 11.03.10 KVV-V Karmøy losstasjon 04.02.10 KVV-V Bergen losstasjon 27.04.10 KYV-N 12.03.10 KYV-MN Trondheim losst.

06.01.10 KYV-MN Ålesund losst 17.01.10

Vi gratulerer - 60 år Navn Sam Fagerland Jostein Mo Roger Andersen Harald Karlsen Vidar Moe Jostein A. Hofsøy Asbjørn M. Dehlin Svein T Kummernes

Tittel elektriker maskinist avdelingsingeniør losformidler losbåtfører trafikkleder senioringeniør statslos

Avdeling Bursdagsdato KYV-R 07.02.10 KYV-R MS Hekkingen 03.05.10 KYVHK-BEA-B 30.04.10 KYV-SØ Oslofjorden sjøt.avd. 02.02.10 KYV-SØ Hvasser losst.

02.04.10 KYV-SØ Horten trafikksentr. 07.04.10 KYV-N Senter for utbygging 24.03.10 KYV-MN Kristiansund losst 06.01.10

Vi takker Navn Ruben Fagerheim Terje Leikanger Svein Otto Nykrem Eivind Lillebø Svein E Nilsen Ragnar Andersen Tore Olsen Per H. Pettersen Mathisen Jack Viggo Eilertsen Thoralf Kristiansen

Tittel fagarbeider styrmann styrmann skipsfører trafikkleder statslos losoldermann statslos losbåtfører losbåtfører statslos

Avdeling Pensjonsdato KYV-R Tilsynslag Nordland 01.07.09 KYV-R MS Oljevern 03 01.10.09 KYV-R MS Ona 01.01.10 KYV-R MS Ona 01.01.10 KYV-SØ Brevik Trafikksentral 31.03.09 KYV-SØ Drammen losstasjon 31.12.09 KYV-SØ Oslofjorden sjøtr.avd. 31.01.10 KYV-SØ Kr.sand losstasjon 31.01.10 KYV-SØ Hvasser losst.

28.02.10 KYV-N Lødingen losstasjon 01.01.10 KYV-N Sandnessjøen losst.

01.01.10

Hagen var Kystverknissen Det var regiondirektør John Erik Hagen i Kystverket Vest som gjemte seg bak nisseskjegget i forrige nummer av Kystglimt. Redaksjonen takker Hagen for sporty innsats. Av de innsendte svarene har vi trukket ut Eirik Gurandsrud, avdelingsleder ved Tungesnes fyr (del av Jærmuseet/Kystverkmusea), som vinner. Han får en Tikka XP hodelykt i premie.

Julenøtter

En hodelykt sendes også til Tom Roger Wister ved Kystverkets IKT-senter i Horten. Wister kom seg gjennom alle 8 deloppgavene, og fant fram til ”Slotsvik” som riktig løsningsord på julenøttene.

Premiene er hentet fra Kystverkets sentrallager. Vi takker for innsatsen i konkurransene og gratulerer vinnerne!

Mer tid til golf

1. januar 2010 gikk Anders Thunem over i pensjonistenes rekker. Dette ble markert med en hyggelig sammenkomst med kolleger ved regionkontoret i Midt-Norge.

Thunem har vært ansatt i etaten over 21 år – først som materialforvalter og senere som dataansvarlig. Regiondirektør Harald Tronstad takket for innsatsen og overrakte blomster og gaver. Anders fikk også oppmerksomhet fra IKT-seksjonen og Parat. Vi ønsker Anders lykke til med mange gode år som pensjonist, og at han nå får bedre tid til å dyrke sin store hobby – nemlig golf.

Rederiveteraner hedret

Pensjonsheder i Vest Under driftsmøte for Kystverket Rederi, ble årets pensjonister og 30-års jubilanter hedret. Under festmiddagen fikk hele 10 staute kystverk-karer velfortjente takk og godord fra rederisjef Sven-Martin Tønnessen og de tre arbeidstakerorganisasjonene.

Fra høyre: losoldermann Kristian Larsen, losbåtfører Geir Inge Haaland sammen med regiondirektør John Erik Hagen, losbåtfører Harald Haga, og sjefingeniør Reidar Kjennbakken.

Bak fra venstre: Thor Arvid Kiil skipsfører M/S Oljevern 02, Leif Ragnar Lundli maskin M/S Oljevern 04, Bjørnar Paul Paulsen styrmann M/S Oljevern 04, Herleif Johan Waage maskinist M/S Blåna. Framme fra v: Eivind Magne Lillebø Skipsfører M/S Ona, Ruben Fagerheim tilsynslag Nordland, Svein Otto Nykrem styrmann M/S Ona, Terje Leikanger styrmann M/S Oljevern 03, Finn Fredriksen styrmann M/S Trænen, Olav Johannes Stenstvedt tilsynslag Buholmsråsa.

KY STG LIMT 2 2009 I SID E 19

Fotoglimtet

Fotoglimtet i denne utgåva av Kystglimt er eit bilete som Thor Ivar Hansen har sendt inn til fotokonkyrransen Kysten i bilder. Det viser elevar som får føle på kroppen kor vérhardt det kan vere på kysten. Dei er på besøk på Lindesnes fyr i samband med den kulturelle skolesekken, og det er tydeleg at den kalde vinden har fått eit godt tak ved fyret.

Kystverkets Hovedkontor Serviceboks 2, 6025 Ålesund Tlf: 07847 Faks: 70 23 10 08 Epost: post@kystverket.no KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN: Kommunikasjonsdirektør: ola.stenvaagnes@kystverket.no | Tlf. 70 23 11 08 Kommunikasjonsrådgivere: pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 31 ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 sveinung.nedregotten@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 76 gro.kibsgaard@kystverket.no | 70 23 10 16 olav.helge.matvik@kystverket.no | 70 23 10 52

Andre infokontakter: Sørøst: martin.zeiffert@kystverket.no Midt-Norge: pal.are.lilleheim@kystverket.no Nordland: atle.roenning@kystverket.no Troms og Finnmark: inger.hansen@kystverket.no Kystverket Rederi: grete.fjoertoft@kystverket.no

Redaksjonen avsluttet 22. februar 2010 Utgiver: Kystverkets Kommunikasjonsavdeling Design: Havnevik Trykk: Bodoni Distribusjon: Fast ansatte Pensjonister Samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på www.kystverket.no og som ansatt: mer på intranett.

Vet du om KV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor.

Neste utgivelse: 7. juni

0 ( 5 .( 7 ,/-

7 U\NNVDN

Neste utgave av Kystglimt : • Hva avverget vi i fjor? • Sentralborddamene har ordet • Alt K Y STGL IMTom 2 2 0Kyst2010 09 I SIDE 20

0