KLPs Samfunnsansvarsrapport for 2009

Historien om fremtiden Samfunnsansvarsrapport 2009

Om rapporten Dette er femte året KLP utgir en egen samfunnsansvarsrapport.

Forrige rapport kom i april 2009. Rapporten er rettet mot våre kunder, eiere, KLPs egne ansatte samt andre grupperinger og individer som har en spesiell interesse for KLPs samfunnsansvarsengasjement.

KLPs samfunnsansvarsraport for 2009 er delt i 4 deler. Den innledende delen beskriver samfunnsansvarets forankring i KLPs kultur og ledelse, deretter følger en redaksjonell del som belyser noen av de viktigste prosjektene i året som gikk. Rapportdelen beskriver indikatorer knyttet til produkter og kunder, miljø, samfunnet og arbeidsplassen. Til slutt presenteres KLPs handlingsplan for det videre arbeidet med samfunnsansvar i 2010.

Rapporten har som ambisjon å omfatte hele KLP-konsernet.

Data knyttet til arbeidsplassen og KLPs kunder og produkter oppfyller i all hovedsak dette kravet. Når det gjelder forhold knyttet til miljø og øvrig påvirkning på samfunnet, er dette indikatorer som øker sitt ”scope” år for år, og hvor også fler og flere organisatoriske enheter inkluderes. KLP Eiendoms kontorer i Stockholm og København er imidlertid ikke omfattet, og heller ikke den nyetablerte KLP Banken. Ved andre avgrensninger vil dette fremgå av teksten. Der hvor det er mulig, har man rekalkulert historiske tall for å gi sammenlignbarhet over tid.

Informasjonen i rapporten relaterer seg til perioden 01.01.2009 til 31.12.2009.

Innhenting av data til rapporten er basert på metodikken i Global Reporting Initative (GRI) G3 Sustainability Reporting Guidelines, og The Financial Service Sector Supplement (FSSS) Final version 2008. Rapporten er også KLPs Communication on Progress (COP) til FNs Global Compact. Vurderingen av hva som er materielle rapporteringsvariabler er gjort ut i fra hva som best belyser KLPs virksomhetsområder, og hva som anses være av størst betydning for våre interessenter. GRI-tabellen presenteres bakerst i rapporten. Det vil også finnes oppdatert informasjon på www.klp.no/om klp/samfunnsansvar.

Både kvalitet og omfang av rapporteringen er gjenstand for stadig utvikling. Rapporten er ikke eksternt revidert, men etter egen vurdering rapporterer KLP nå i henhold til GRI’s Applikasjonsnivå B. Det finnes fremdeles forbedringspotensiale både med hensyn til datakvalitet og det å integrere alle deler av konsernet – men det har vært en vesentlig forbedring siden forrige rapport.

Rapportdelen og handlingsplanen har vært forelagt styret i Kommunal Pensjonsforsikring (KLP). Administrasjonen i KLP står som utgivere av rapporten.

EC= EN= PR= LA=

Økonomiske indikatorer Miljømessige indikatorer Indikatorer knytte til produktsikkerhet Indikatorer knyttet til arbeidsforhold og arbeidstagerrettigheter HR= Indikatorer knyttet til menneskerettigheter SO= Indikatorer knyttet til forhold til samfunnet

GRI indikatorer som beskrives her: 2.2 , 2.7, 2.8 , 2.9, 2.10, 4.1-4.4, 4.14 – 4.17, FS6– 8, EC-RLT*, EC 1, EC8-9, PR-RLT*, PR1-9 *RLT = Rapportering på ledelsetilnærming vedrørende økonomiske aspekter, samt produktsikkerhet

Innhold

Samfunn sansvar i praksis Forankrin g og lede ls e En klar st emme Særlig fa rlig – elle r bare farl Et herlig ig? sted på jo rd Energiov ervåking gir result KLPs kun ater! der og pro dukter KLP og m iljøet KLP i Sam funnet KLP som arbeidspla ss Fra ord ti l handling GRI-tabe ll

4 6 10 12 14 16 20 26 31 35 40 42

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 3

Dette er historien om hvordan KLP har jobbet for 책 sikre fremtiden i 2009.

KLPs fremtid, din fremtid og fremtiden for alle som kommer etter oss.

SIDE 4 SAMFUNNSANSVARSRAPPORT

Samfunnsansvar i praksis KLPs eiere og kunder er opptatt av å bidra til en god og bærekraftig utvikling av vårt samfunn. Det forventes at også KLP tar dette på alvor.

Det opplever vi i KLP som en inspirerende utfordring.

2009 ble et godt år for KLP. Regnskapet viser et overskudd på 9,8 milliarder kroner – noe som gir rom for både en betydelig tilbakeføring til kundenes premiefond, og en vesentlig styrking av vår soliditet. Vi gikk inn i året med finanskrisen som dystert bakteppe, men med spennende prosjekter på gang.

De siste årene har KLP satset sterkere og mer målbevisst på å utvikle gunstige tjenester og tilbud for våre eieres ansatte, for slik å styrke dem som attraktive arbeidsgivere.

KLP Banken ble opprettet i 2009, men åpnet for personkunder først den 1. februar 2010, som en gebyrfri og brukervennlig nettbank. Ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og bedrifter som har offentlig tjenestepensjon i KLP, skal oppleve at KLP Banken er spesielt fordelaktig for dem. Banken startet opp med veldig gode innskuddsrenter fra første krone for de som har pensjonsordningen sin i KLP. Våre kunder ble berørt av finanskrisen på mange områder. En utfordring var kreditttørken, som både reduserte tilgangen på kapital og gjorde det mye dyrere for kommunene å ta opp lån. Allerede i 2008

økte KLP sine utlån til kommunene med 5 milliarder for å avhjelpe situasjonen. Men vi ønsket å bidra sterkere for å sikre tilgang til rimelige lån for denne sektoren. Det var bakgrunnen for at vi sommeren 2009 kjøpte Kommunekreditt Norge AS. Kommunekreditt hadde i en årrekke medvirket sterkt til å sikre kommunene de beste innlånsbetingelser, men var som følge av finanskrisen ikke i stand til å fylle denne rollen. KLP vil som eier gjøre det som er mulig for å revitalisere KLP Kommunekreditt slik at vi også fremover kan bidra til at våre eiere og kunder får de beste betingelser på sine lån.

Påvirkning på omverdenen KLPs eiere har gjennom flere år prioritert soliditet og langsiktighet i kapitalforvaltningen. Nettopp soliditet og god risikostyring var avgjørende for at KLP kunne stå stødig gjennom finanskrisen og ta del i oppgangen da aksjemarkedene snudde. For KLPs kunder og eiere er det ikke likegyldig hvordan våre verdier skapes. KLP er en langsiktig investor og eier som aktivt bruker sine påvirkningsmuligheter. Siden 2002 har KLP hatt en ansvarlig investeringsstrategi, hvor den såkalte KLP-listen med navn på selskaper der vi ikke

investerer, nok er mest kjent. Men eksklusjon av selskaper skal alltid være siste utvei.

KLP har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og er blant de ledende investorer når det gjelder etterlevelse av prinsippene som initiativet omhandler, og vi arbeider aktivt for å fremme prinsippene og deres intensjoner. En av de mulighetene vi benytter er å utøve aktivt eierskap. Ved å stemme på generalforsamlingene og etablere dialog med selskapene kan vi bidra til endring og utvikling – noe som kommer våre eiere, kunder og samfunnet som helhet til gode.

KLP påvirker sine omgivelser også utover det rent forretningsmessige. Gjennom de siste 15 årene har vi bistått arbeidsgivere med gjennomføring av aktiviteter innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Målet er gode arbeidsforhold som kan bidra til redusert sykefravær, uførhet og tidligpensjonering.

Likeledes er tiltak for å redusere risiko for skader på bygninger og andre eiendeler, en viktig del av KLP Skadeforsikrings virksomhet. Ved å være føre var ønsker vi å bidra til å redusere belastningen på kommuner, virksomheter og enkeltindivider som rammes av ulykker eller arbeidsuførhet.

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 5

Kravet om en ansvarsfull innstilling står fjellstøtt.

Arbeidsmiljøprisen som vi hvert år deler ut til beste kommune/fylkeskommune, beste helseforetak og beste bedrift, er en spesiell oppmuntring til dem som har gjort en ekstraordinær innsats. Vi gratulerer Nesset kommune i Møre og Romsdal, Sykehuset Vestfold HF, Patologiavdelingenn og Nøtteliten barnehage i Søfteland, Os kommune i Hordaland, med prisene for 2009!

I valgåret 2009 fikk KLP en ny mulighet til å oppmuntre gode engasjement i kommunene.

I forkant av stortingsvalget ble vi kontaktet av Høylandet kommune som fortalte om sitt initiativ «Demokratimesterskapet». De ønsket å arbeide for økt samfunnsengasjement blant ungdom, og ved å kombinere dette med lokale tiltak for å skape et bredt engasjement, skulle dette bunne ut i økt valgdeltakelse. Den kommunen som fikk best oppslutning ved valget ville bli vinner av Demokratimesterskapet.

Dette syntes vi var et godt initiativ og takket ja til å være sponsor og dekke førstepremien på 100.000 kroner. Det ble Norges minste kommune, Utsira, som gikk av med seieren!

Ansvar i eget hus Vi stiller også strenge krav til oss selv som

arbeidsgiver, vi skal integrere samfunnsansvar i vår daglige virksomhet. De etiske retningslinjene våre ble revidert i 2009, og etikk har stått på dagsorden i alle forretningsområder. I 2010 lanseres et interaktivt dilemmatreningsprogram, som er basert på innspill fra arbeidsgrupper med ansatte. Global Compacts ti prinsipper er igjen bekreftet som et av KLPs viktigste verdigrunnlag, og vil være en inspirasjonskilde for videre arbeid med eierskapsutøvelse, utvikling av ny innkjøpspolicy og internt miljøarbeid.

En viktig milepæl i 2009 var miljøsertifiseringen av morselskapet og seks datterselskap. KLP Skadeforsikring fikk sin miljøfyrtårnsertifisering allerede i 2008. I juni 2009 fikk øvrige selskaper i KLP sine sertifikater. I forkant av dette har det vært en prosess som involverte medarbeidere fra hele konsernet, og som har skapt en ny giv for miljøarbeidet i KLP. I desember fikk også KLP Eiendom sin ISO 14001-sertifisering, og vi gleder oss over selskapets spennende planer om å bygge fremtidsrettede miljøbygg. Noen planer er allerede realisert – i mars 2010 mottok KLP Eiendom Trondheim utmerkelsen Årets Bygg 2009 for «Miljøbygget» i Teknobyen i

Trondheim! KLP Banken og KLP Kommunekreditt vil miljøsertifiseres så snart man er over i ordinær driftsfase.

2009 var også året da KLP fylte 60 år! Vi har vært en solid partner for våre kunder siden starten - og i dag forvalter vi pensjonsmidler for over 550.000 nåværende og fremtidige pensjonister. Det er ikke en oppgave vi tar lett på. Vi skal også i fremtiden bygge vår virksomhet rundt kundenes ønsker og behov.

Det går godt i KLP. Men i en situasjon hvor mye lykkes og mange spennende forretningsmuligheter åpner seg, står kravet om en ansvarsfull innstilling, med et perspektiv utover kortsiktig gevinst, fjellstøtt.

Samfunnsansvar overfor alle våre interessenter skal også i fremtiden ivaretas som en integrert del av KLPs virksomhet!

Konsernsjef Sverre Thornes

SIDE 6 SAMFUNNSANSVARSRAPPORT

Forankring og ledelse

Styringssystem

Ledelse

Global Compact

Etiske retningslinjer

KLP driver etter forretningsmessige prinsipper, der vekst og lønnsomhet er overordnede målsettinger. Konsernets markedsmessige og økonomiske mål styres gjennom en balansert målstyring. Alle forretningsområder hadde i 2009 samfunnsansvar som et element på sitt overordnede målkort. I tillegg etableres det hvert år en handlingsplan for samfunnsansvar, som følges opp av Direktør for samfunnsansvar.

KLP har også flere policyer og retningslinjer som følges opp av relevant fagenhet. På miljøsiden anvendes miljøstyringssystemene ISO 14001 (KLP Eiendom) og Miljøfyrtårn (øvrige deler av konsernet).

Konserndirektør for Konserntjenester har det faglige overordnede ansvaret for samfunnsansvar i konsernet. Det operative ansvaret er delegert til Direktør for samfunnsansvar (tidligere Rådgiver for etikk og samfunnsansvar) som rapporterer direkte til konserndirektøren. Alle ledere må gjennom et obligatorisk program i verdibasert ledelse, samt kurs i HMS.

Global Compact er et FN-initiert nettverk som mobiliserer næringsliv og frivillige organisasjoner for en bærekraftig verden.

KLP har vært medlem siden 2002. Medlemskapet innebærer en forpliktelse til å etterleve 10 prinsipper, knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og korrupsjon. KLP bygger sin samfunnsansvarsstrategi og sin strategi for ansvarlige investeringer på disse prinsippene.

I 2009 har KLP hatt et spesielt fokus på prinsipp 7 og 8, samt 10.

De etiske retningslinjer skal bidra til at de ansatte og, så langt det passer, medlemmer av styrende og kontrollerende organer i forbindelse med deres utøvelse av verv i KLP, forholder seg på en etisk forsvarlig og god måte i sitt daglige arbeid. Retningslinjene omfatter både KLPs forretningsatferd, KLPs ansattes personlige atferd, samt rutiner for varsling.

Retningslinjene har gjennomgått en omfattende revisjon i 2008, og ble vedtatt våren 2009.

Ved jevne mellomrom revideres samfunnsansvarsområdet av KLPs internrevisjon. Det har ikke vært noen revisjon i 2009.

10

pri ns ipp er

Selskapet skal 1. Støtte internasjonalt anerkjente menneskerettigheter innen de områder bedriften opererer 2. Sikre at selskapet ikke medvirker til brudd mot menneskerettighetene 3. Anerkjenne foreningsfriheten og retten til å føre kollektive forhandlinger 4. Avskaffe alle former for tvangsarbeid 5. Fjerne bruken av barnearbeid 6. Avskaffe diskriminering i sysselsetting og yrke 7. Støtte «føre var»-prinsippet i miljøspørsmål 8. Ta initiativ til å fremme miljøansvar 9. Oppfordre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi 10. Bekjempe all form av korrupsjon, inklusive utpressing og bestikkelser

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 7

Visjon:

KLP skal være den beste partner for dagene som kommer

Verdier:

Åpen, Tydelig, Ansvarlig og Engasjert

Overordnet målsetting:

Skape verdier for selskapets kunder og eiere på en økonomisk god og samfunnsansvarlig måte.

Samfunnsansvarsstrategi Konsernledelsen har vedtatt en samfunnsansvarsstrategi, som sammen med konsernets verdier og etiske retningslinjer bygger opp under forretningsmessige mål og strategier.

Samfunnsansvarsstrategien er forankret i Global Compact, og ble siste gang revidert i 2008.

I samfunnsansvarsstrategien er det beskrevet hvilke rammer selskapet skal arbeide innenfor, både når det gjelder etikk, miljø, ansvarlig investeringer og generelt samfunnsansvar.

Målsetting samfunnsansvar:

KLP skal gjennom samfunnsansvarlig opptreden bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Med samfunnsansvarlig opptreden menes at alle deler av KLPs virksomhet skal reflektere en høy standard innenfor menneskerettigheter, arbeidstakerforhold, miljø og forretningsetikk. Med samfunnsutvikling menes her utvikling både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

Konkrete mål og tiltak skal være nært knyttet til KLPs virksomhet, og utvikles gjennom en nær dialog med våre interessenter.

Miljøpolicy KLPs miljøpolicy ble revidert våren 2009. Ansvar for ytre miljø og klima skal være en naturlig del av KLPs virksomhet og integreres i den daglige driften. Gjennom en aktiv miljøpolicy vil selskapet bidra til å redusere belastningen på miljø- og klima, samt fremme nye atferdsmønstre, produkter, tjenester og tekniske løsninger som kan redusere miljøbelastningen og CO2-utslipp.

KLP skal integrere samfunn sansvar i sin daglig vir ksomhet, og derved le gge grun nlaget for en lan gsiktig o g bærekraft ig verdiskapning fo r selskap et og omverd en.

Policy for Ansvarlige investeringer Investeringsstrategien skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med vår tilslutning til Global Compact.

Følgende overordnede virkemidler kan tas i bruk: a) Eksklusjon av selskaper som bryter internasjonalt aksepterte normer b) Aktivt eierskap c) Investeringer i samfunnsansvarlige virksomheter d) Retningslinjer for ikkefinansielle investeringer En konkretisering av virkemidlene tilpasses den enkelte aktivaklasse.

Det skal årlig rapporteres hvordan vedtaket er implementert og fulgt opp i de enkelte investeringsmiljøene.

FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (FNs PRI) KLP signerte FNs prinsipper for ansvarlige investeringer i 2007. Ved å signere forpliktes organisasjonen til et «følge eller forklare» prinsipp. Prinsippene omfatter det å være en ansvarlig eier og investor ved å integrere miljø-, sosiale, eierstyring og selskapsledelsestema (Environmental, Social and Corporate Governance (ESG) issues) i forvaltningen. Det er i alt 6 prinsipper som i korte trekk omfatter følgende: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

Vi skal implementere ESG tema i investeringsanalyser og beslutningsprosesser Vi skal utøve et aktivt eierskap og ESG tema skal implementeres i vår eierskapspolitikk og utøvelse Vi skal søke tilfredsstillende rapportering av ESG tema fra våre investeringsobjekter Vi skal promotere aksept og implementering av prinsippene i finansindustrien Vi skal arbeide sammen for å styrke effekten av prinsippene og implementeringen av disse Vi skal rapportere på våre aktiviteter og progresjonen ved implementering

Gode historier

Som eier i mange børsnoterte selskaper bruker KLP stemmeretten aktivt.

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 9

Hvordan skal kommunens saksbehandler vite når barn trenger gratis skoleskyss?

Nøtteliten barnehage reduserte sykefraværet dramatisk og fikk KLPs arbeidsmiljøpris.

I VG-bygget fyrte man for kråkene – inntil KLP tok grep.

64 prose nt av Norg es befolknin g over 18 책r mener de t er viktig at et selskap in nen bank og forsikring tar samfu nnsansvar.

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 11

En klar stemme Ved å avgi stemme er du med på å bestemme. Også i finansverdenen.

Derfor benytter KLP seg av stemmeretten sin ved generalforsamlinger i selskaper de investerer i. Å bruke stemmeretten på generalforsamling er en av de viktigste måtene for en aksjonær å påvirke et selskap. I 2009 trappet KLP og KLPfondene opp stemmegivningsarbeidet i Norge.

– Vi har vært aktive tidligere også, men ikke like systematisk. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ligger alltid til grunn for hvordan vi stemmer. I tillegg har det også vært nødvendig å gå opp noen egne grenser, sier Jeanett Bergan, som er leder for ansvarlige investeringer i KLP kapitalforvaltning.

I 2009 stemte KLP og KLP-fondene på 123 generalforsamlinger i Norge og 1558 internasjonalt. Dette tilsvarer cirka 95 prosent av møter med stemmerett i Norge, og om lag 70 prosent av generalforsamlingene utenlands. I mange av sakene gikk grensen ved styrenes redegjørelse for godtgjørelse til ledende ansatte. I hele 60 prosent av sakene

som omhandlet godtgjørelser, stemte KLP og KLP-fondene mot styrets forslag. – Her følger vi retningslinjene som sier at resultatavhengig godtgjørelse til ledende ansatte bør knyttes til verdiskaping over tid, være prestasjonsrettet og forankret i målbare forhold som den ansatte kan påvirke. Hvis godtgjørelsen bryter med blant annet disse retningslinjene, stemmer vi mot, forklarer Bergan.

Hun opplyser at KLP dessuten alltid vil stemme for at et selskap skal være seg sitt samfunnsansvar bevisst, det være seg innen menneskerettigheter, miljøvern eller andre områder. - Det er som oftest aksjonærer som fremmer forslag om behandling av slike saker på generalforsamling. I fjor stemte KLP og KLP-fondene for 94 prosent av forslagene som ble fremmet for å bedre menneskerettigheter, eller som krevde offentliggjøring av

rapporter rundt disse forholdene, sier Bergan.

Informasjon om stemmegivning i ulike saker, og begrunnelsen i saker hvor KLP og KLPfondene stemte mot styrets forslag, legges fortløpende ut på www.klp.no.

– KLP er en langsiktig investor. For oss er det lite å vinne på selskapers kortsiktige gevinster hvis det ødelegger for en mer langsiktig inntjening, presiserer Bergan, og legger til at å drive et selskap på en ansvarlig måte også er en effektiv strategi for å redusere risiko.

–Vår viktigste oppgave er å sikre fremtidige ytelser til de drøyt halvannen million nordmenn som har pensjonsrettigheter i selskapet.

Det gjøres best gjennom langsiktig verdiskaping og ved å ivareta en ansvarlig forretningsadferd, fastslår Jeanett Bergan.

PIRVERDIPA N LE A R SENT

MENER

Eierne må våkne I dag er det bare om lag 50 prosent av aksjonærene som avgir stemme på generalforsamlinger i norske selskaper. Med elektronisk stemmegivning kan bildet endre seg dramatisk.

- Innføringen av elektronisk forhåndsstemming styrker aksjonærdemokratiet ved å gi alle aksjonærer like muligheter til å stemme.

Egentlig er det en aldri så liten revolusjon vi nå er vitne til i aksjemarkedet, sier Aleksander

Nervik, markeds- og kundeansvarlig i Verdipapirsentralen ASA. - Nå blir det like enkelt å stemme på generalforsamling som å betale regninger i nettbanken!

I første omgang antar Nervik at mellom fem og ti prosent av aksjonærene vil gjøre bruk av det nye systemet, som er utviklet av Verdipapirsentralen i samarbeid med blant andre KLP. På sikt håper han at bortimot 100 prosent vil kjenne sin rett og benytte seg av muligheten.

Svakhetene ved fullmaktstemmegivning har til dels vært store. Ikke sjelden kommer sakspapirene for sent frem, eller de er mangelfulle.

Å måtte sende sakspapirene tilbake per post eller faks med undertegnede fullmakter for å avgi stemme, er tungvint selv for profesjonelle investorer. Sannsynligvis er dette noe av grunnen til at relativt få aksjonærer avgir stemme på generalforsamlinger. I enkelte selskaper kreves det også personlig oppmøte på generalforsamlingen om man er uenig i styrets forslag.

For KLP, som vil være en aktiv eier, vil muligheten for elektronisk forhåndsstemming bety at den stadige jakten på generalforsamlingspapirer, fullmakter og underskrifter endelig er over.

Har du o g din virk somhet gjennom ført, eller planlagt og starte t på, et g odt trafikksik kerhetsp rosjekt?

Vi belønn er gode id eer som resu lterer i tilt ak.

Bli med i konkurran sen om 50 0 00 krone r!

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 13

Særlig farlig – eller bare farlig?

Ja, det er spørsmålet. Og svaret er avgjørende for dem det gjelder.

Er skoleveien særlig farlig eller vanskelig har barnet nemlig rett til gratis skoleskyss. Er den bare farlig, derimot ...

«Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda» står det i Opplæringsloven. Problemet er bare at ingen kan svare på hva som er en «særlig farlig» eller «vanskelig» skolevei.

Spørsmålet blir overlatt til kommunens saksbehandler eller rektor, som skal felle en dom uten noen målbare kriterier å støtte seg til.

- Mange av landets skoleveier er overhodet ikke tilrettelagt for gående eller syklende skolebarn. Foreldre som mener at skoleveien er for farlig for barna, kan derfor søke om fri skyss. Søknaden må begrunnes og saksbehandler må være enig i at veien er særlig farlig eller vanskelig hvis de skal innvilge skoletransport. Men dette dreier seg om både veitekniske forhold og barns modenhetsnivå,

og mange ansatte føler at de ikke har god nok kompetanse på området, forteller Anne Marit Jordheim i Trygg Trafikk. Hun tror saksbehandlerne ofte kommer i en skvis mellom foreldrenes ønske og krav, og hensynet til fornuftig forvaltning av kommunens penger.

Derfor har Trygg Trafikk, i samarbeid med KLP, laget en veileder som skal komme både foreldre og kommunens saksbehandler til unnsetning. Samtidig som foreldre får konkrete råd til hva som bør være med i en søknad, får kommunene informasjon om hva som bør vektlegges når de behandler slike saker. Konkrete momenter som trafikkmengde, veibredde, krysningspunkt, svinger, belysning, fartsgrense og sikthindringer trekkes frem.

Hvilke ferdigheter kreves av barna for å gå

der? Er det rimelig at et barn som er seks, ni eller 12 år har disse ferdighetene? Ikke minst spiller barnas alder en avgjørende rolle. Det er stor forskjell på hva en kan forvente av en seksåring og en tiåring i trafikken.

- Veilederen kan aldri bli noen konkret oppskrift, det er umulig med tanke på alle momenter som kan spille inn langs en vei, og kommunene vil alltid måtte foreta en skjønnsmessig vurdering. Men den vil gi en del praktiske råd og en bedre forståelse av hvilke momenter som gjør en vei farlig, påpeker Jordheim. Veilederen er sendt til alle landets barneskoler, inkludert FAU, og samtlige kommuner. Den er også å finne på www.klp.no

KLP MENER

KLPs Trafikksikkerhetspris Det skal lønne seg å arbeide målrettet for å løse kommunens utfordringer i forhold til trafikksikkerhet. Derfor har KLP etablert Trafikksikkerhetsprisen.

- KLP vil stimulere til trafikksikkerhetsarbeid i kommunene. Vi ønsker å vise at vi setter pris

på forebyggende arbeid og synes derfor det var på sin plass å etablere en sikkerhetspris, forteller Thomas Nilsen, som er rådgiver i KLP Skadeforsikring AS.

tanter fra KLP og Trygg Trafikk. - Initiativ og kreativitet står høyt på scoringslista. Og man behøver ikke være kunde i KLP for å søke, påpeker han.

Trafikksikkerhetsprisen deles ut for første gang i år. 7. juni faller dommen. Da skal det beste prosjektet som har resultert i konkrete tiltak eller har bidratt til økt trygghet og sikkerhet i trafikken, premieres med 50.000 kroner. Nilsen håper på mange søknader fra både kommuner og fylkeskommuner, eller fra enkeltvirksomheter som skoler og barnehager. Disse vil bli vurdert av en gruppe bestående av represen-

Samarbeidet med Trygg Trafikk er helt i tråd med KLPs kjerneverdier. - Vi skal være den beste partneren for dagene som kommer. Det er vår visjon. Og det skal vi leve opp til. Samarbeid med organisasjoner som Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Trygg Trafikk er eksempler på tiltak som bidrar til å øke sikkerheten og lette arbeidet rundt om i kommunene, avslutter Nilsen.

Din virkso mhet kan bli prisvinne r!

KLP prem ierer de b este HMS-tiltak ene hvert år med en e gen arbe idsmiljøpris.

Søknadsf rist: 1. novem ber 2010 .

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 15

Et herlig sted på jord Nøtteliten barnehage klarte å redusere sykefraværet fra skyhøye 27 til bare fire prosent. For det fikk de KLPs arbeidsmiljøpris. Men den største gevinsten er en bedre hverdag for 25 ansatte og 70 barn. oppskrift. Vi måtte gå opp veien selv. NAV skulle imidlertid bistå oss i prosessen, og det har de gjort. I etterkant ser vi at dette var det eneste riktige.

Mottoet til Nøtteliten Barnehage i Os kommune er i seg selv herlig, og vitner om høye ambisjoner: ”Et herlig sted på jord – for liten og for stor”. Men for to år siden var ikke alle arbeidsdager like gode. – Det er en fortvilet situasjon når man opplever mangel på personale. Små barn trenger forutsigbarhet og trygghet. Når fraværet toppet seg, førte den utstrakte bruken av vikarer til at barna fikk mange å forholde seg til. For de som var igjen på jobb ble arbeidsdagen krevende. Vi kom til et punkt hvor vi måtte gjøre noe, forteller personalutvikler Ingvild Chyba.

Barnehagen etablerte en egen arbeidsgruppe som utarbeidet en handlingsplan. Da alle de fysiske utfordringene ble satt ned på papiret, oppdaget de at det meste lot seg løse med svært enkle midler. Stoler i riktig arbeidshøyde ble anskaffet, en påkledningsrampe sparte de ansattes rygger og verneombudet ble sendt på kurs i ergonomi.

Vendepunktet kom i 2008. Da ble barnehagen IA-bedrift og de kontaktet NAV for å få hjelp. – Men vi ble ganske lange i maska da vi fikk beskjed om at det ikke fantes noen ferdig

Deretter ble det psykiske arbeidsmiljøet satt under lupen. – Vi stiller høye krav til oss selv, og ofte følte vi at vi ikke klarte å oppfylle våre egne krav til kvalitet. Resultatet ble stress. Men

hva var egentlig forventet av oss? Vi spurte foreldrene, og tilbakemeldingene gjorde at vi kunne senke skuldrene. Nå har vi etablert gode rutiner for å forebygge, redusere og ivareta personalet. Men arbeidet for et godt arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess, fastslår Chyba.

Daglig leder Wenche L. Aabakken understreker at det skal være lov å være syk. - Men mye kan tilrettelegges, og mye kan forebygges. Derfor har vi fokus på balansegangen mellom å forhindre og å akseptere sykefravær, påpeker hun.

At Nøtteliten barnehage vant KLPs arbeidsmiljøpris 2009, tar de begge som en bekreftelse på at det de har gjort har vært riktig. - Men først og fremst er det en enorm inspirasjon til det videre arbeidet, fastslår Chyba.

KLP MENER

Lønnsomt HMS-arbeid Det skal lønne seg å tenke kreativt innefor helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Derfor premierer KLP hvert år de beste prosjektene og tiltakene.

KLP deler hvert år ut tre arbeidsmiljøpriser; en for kommunene og fylkeskommunene, en for helseforetakene og en for bedriftene. I 2009

ble prisen delt ut for niende gang, og gikk til henholdsvis Nesset kommune, patologiavdelingen ved Sykehuset Vestfold HF og Nøtteliten barnehage i Os kommune. Hver av prisene er på 100.000 kroner.

- KLP har gjennom de siste 15 årene bistått arbeidsgivere med gjennomføring av aktiviteter innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). En offensiv satsing på HMS-arbeid gir uttelling på alle fronter; både sykefravær, yrkesskader, ulykker, uførhet og generell trivsel. Det tjener både arbeidstaker, arbeidsgiver og KLP på, sier Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder for KLPs kunderettede HMS-arbeid.

Forsikringsselskapet tilbyr rådgiving, kurs og økonomisk støtte til utvalgte prosjekter.

- I 2009 ble det gitt økonomisk støtte til 49 kundedrevne HMS-prosjekter, og det ble gjennomført 251 HMS-aktiviteter rettet inn mot kundene der formålet er å utvikle et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø, opplyser Os Bratlie. Hun nevner spesielt kursene innenfor livsfasepolitikk og arbeidsmiljøutvikling ved hjelp av LØFT-metodikk, som har fått svært gode tilbakemeldinger.

– Her er vi inne direkte på den enkelte avdeling og arbeidsplass. Kanskje ligger noe av suksessen nettopp i dette, påpeker hun.

KLP Eien dom ønsk er igjennom samarbeid sprosjekte r å bidra til at også leie takere og andre samarbeid spartnere kan redusere sin miljøog klimabela stning.

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 17

Energiovervåking gir resultater!

Hvor tar energien veien? I VG-bygget viste det seg at en del gikk til å fyre for kråkene - trolig til stor glede for energiselskapet og kråkene selv. Nå overvåkes energibruken tett, og kostnadene er på vei ned.

Det er KLP som eier og har driftsansvaret for VG-bygget. For et par år siden gikk man konkret til verks for å redusere energibruken.

Blant annet ble den automatiske lysstyringen i bygget satt i funksjon, og for å redusere varmetapet om vinteren blir den utvendige solavskjermingen benyttet også om natten.

Og hele tiden følges de tekniske anleggene med falkeblikk for å sikre at de virker som de skal.

VG-huset ble bygget i 1994, og rundt 1.200 personer har sitt daglige virke her. De siste par årene har energibruken gått jevnt og trutt nedover, fra 7.711.000 kWh i 2007 til 7.058.000 kWh i 2009. Korrigerer man for varme og kalde vintre i det enkelte år, er besparelsen

fra 2007 til 2009 på 850.000 kWh, noe som tilsvarer rundt 700.000 kroner årlig.

ønsker at persiennene skal være nede foran sitt eget vindu på kveldstid.

- Energireduksjonen skyldes først og fremst reduserte driftstider på kjøle- og ventilasjonsanleggene. I tillegg ser vi nok noe reduksjon i forbindelse med lysstyring i garasjeanleggene og varemottak, opplyser forvaltningssjef Bjørn Brogård i VG, som representerer den største leietakeren i bygget. Han påpeker imidlertid at omleggingen ikke har gått helt smertefritt, og at enkelte tiltak ikke virker like hensiktsmessig for alle. I en avis er det alltid noen som jobber ut over vanlig arbeidstid. For disse er det ikke optimalt at ventilasjonsanlegget reduseres fra klokken 16. Det kan også føles tungvint at man må overstyre automatikken hvis man ikke

Som eier og drifter av bygget har KLP erfart viktigheten av god informasjon til de som jobber i bygget før man gjør endringer. Det er også avgjørende å formidle hva de enkelte tiltakene resulterer i, både miljømessig og økonomisk, for at brukerne skal få et forhold og eierskap til de tiltakene som blir innført.

- Vi mener det er viktig ut fra miljøhensyn, og ut fra vår posisjon i eiendomsmarkedet, å vise at vi tar ansvar også i forhold til miljøet. Derfor har KLP Eiendom valgt å miljøsertifisere seg etter ISO14001-standarden. Standarden vektlegger en kontinuerlig prosess med tanke på å bedre vår miljøprestasjon, forteller Sandli.

ut; forbruk av papir, vann, energi og avfallssortering.

I tillegg til energisparing har de driftsansvarlige i KLP satset på bedre avfallshåndtering i VGhuset. Totalt sorteres det i 11 ulike fraksjoner i bygget, hvorav papp/papir, glass, metall, plast, elektronisk avfall og matavfall er blant de som blir mest benyttet.

KLP MENER

Store eiendommer - stort ansvar 1,3 millioner kvadratmeter. Det er summen av alle KLPs eiendommer. Og hvert eneste bygg skal driftes forsvarlig med hensyn både til økonomi og til miljøperspektivet. Disse to hensynene går imidlertid hånd i hånd, ifølge kvalitets- og miljøsjef Knut Helge Sandli i KLP Eiendom.

For et drøyt år siden kartla KLP Eiendom driften av byggene ut fra hva slags påvirkning de har på det ytre miljø. Før sommeren ble det laget en miljøhandlingsplan med konkrete mål og delmål for de områdene som pekte seg

- Energibruken er det som betyr mest både for økonomi og miljø, og her skal vi ta ut de største besparelsene, fastslår Sandli. Mange små tiltak gir store resultater. Små justeringer på ventilasjonsanlegget kan gi store utslag på energimåleren. Å stoppe rennende sisterner og dryppende kraner reduserer vannforbruket betraktelig.

Bevisstgjøring av leietakere og renholdspersonalet for å utnytte kildesorteringen reduserer avfallsmengden. Godt for KLP. Og godt for miljøet.

SIDE 18 RAPPORT 2008

Rapport

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 19 RAPPORTSIDE 2008 19

SIDE 20 RAPPORT 2009

KLPs kunder og produkter KLP er en stor finansiell aktør i Norge, og påvirker den økonomiske hverdagen både i virksomheter og private husholdninger. Å forstå sine interessenter og å utøve virksomheten på en ansvarlig måte, er en viktig del av KLPs samfunnsansvar

Eiere = Kunder

KLP er et gjensidig selskap, der pensjonskundene også er eiere. Statlige helseforetak eier 32,2 prosent av KLP, kommunal og fylkeskommunal sektor eier 53,7 prosent og bedriftssegmentet har en eierandel på 14,1 prosent. På generalforsamlingen velger eierne 24 representanter til KLPs representantskap. 6 representanter oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene, fordelt dem imellom i forhold til antall medlemmer med pensjonsrettigheter i KLP. Det velges 15 representanter av og blant KLPs ansatte.

De 24 generalforsamlingsvalgte medlemmene i representantskapet velger fem av KLP styrets medlemmer. Ett styremedlem oppnevnes av den arbeidstakeorganisasjonen eller forhandlingssammenslutningen som har flest medlemmer med pensjonsrettigheter i KLP, mens de to arbeidstakerorganisasjonene som organiserer nest flest, utpeker hver sin observatør. To styremedlemmer velges av og blant de ansatte i KLP. Generalforsamlingen godkjenner årsregnskap og fordeling av overskudd.

2009 ble et meget godt år for KLP. Driftsresultat ble på på 9,8 milliarder kroner og regnskapet viser et resultat til pensjons-

kundene på 9,0 milliarder kroner. Av dette er det foreslått å tilbakeføre 2,4 milliarder kroner til kundenes premiefond, og at 4,2 milliarder kroner avsettes til tilleggsavsetninger. De siste 2,4 milliarder utgjør kursreguleringsfond i KLP. Samlet forvaltningskapital i KLP-konsernet økte med 53,3 milliarder kroner i 2009 til i alt 259 milliarder kroner. Den sterke veksten i konsernets forvaltningskapital skyldes oppkjøpet av Kommunekreditt Norge i andre kvartal, samt oppregulering av kundenes pensjonsfond i tråd med utviklingen i deres kontraktsfastsatte rettigheter. Totalt oppnådde KLP en bokført avkastning på kundenes midler på 6,4 % og en verdijustert avkastning på 7,7 %.

Ansvarlige tjenester og produkter

KLPs kjernevirksomhet er å tilby forsikringsog pensjonsprodukter til sine eiere i offentlig sektor. Selskapet har også nylig startet bank, satser på skadeforsikringsprodukter mot personmarkedet og driver et eiendomsselskap med kjøpesentra, boliger, hoteller og andre næringseiendommer i porteføljen. Gjennom sin virksomhet påvirker KLP offentlige budsjetter, kommersielle virksomheter og privat økonomi over hele landet.

Pensjon KLP utbetaler hver måned pensjon til ca 150.000 nordmenn, samtidig som selskapet på vegne av arbeidsgivere i offentlig sektor gjør fremtiden tryggere for mer enn 400.000 som fortsatt står i arbeid. KLPs hovedprodukt - Offentlig tjenestepensjon - er i et vesentlig ansattgode for arbeidstakerne i kommuner, helseforetak og bedrifter. Det bidrar til å gjøre offentlig sektor til en attraktiv arbeidsplass. KLP arbeider hele tiden for at pensjonsordningen håndteres mest mulig kostnadseffektivt og lønnsomt for kundene/eierne.

Kvalitet og ajouritet er svært viktig for medlemmene av pensjonsordningene og av betydning for økonomien i pensjonsordningen. Ettersom det utbetales store summer i pensjon fra KLP hver eneste måned, vil kvalitet og kontroll alltid ha høy prioritet.

Behandlingen av søknader om alders- og etterlattepensjon er meget tilfredsstillende.

For å behandle uførepensjon er KLP i stor grad avhengig av informasjon fra andre, som for eksempel NAV. Dette kan virke forsinkende, men gjennomsnittlig behandlingstid er likevel rimelig god. I undersøkelser som

Fakta om pensjonsproduktene Pensjonsproduktene pr 31.12.2009

Offentlig tjenestepensjon

Foretakspensjon

2008

2009

2008

Markedsandel

60 %

62 %

n/a

Premieinnbetalinger (NOK)

18, 4 milliarder

18, 9 milliarder

18,4 millioner

18 millioner

5 millioner

Utbetalinger av pensjon og andre erstatninger (NOK)

7,3 milliarder

7,8 milliarder

7,2 millioner

6,7 millioner

12 400

20 700

Antall avtaler

2 863

3 000

44

58

106

113

193

Antall pensjonister

Ca 145.00

149.628

n/a*

Antall aktive medlemmer

Ca 300.000

304.651

n/a*

Antall tidligere ansatte med rettigheter

n/a*

115.615

n/a*

Innskuddspensjon 2009

2008

2009

n/a

13 n/a*

386

n/a* = eksakte tall ikke tilgjenglige for 2008 GRI indikatorere som beskrives i dette kapittelet: 2.2 , 2.7, 2.8 , 2.9, 2.10, 4.1-4.4, 4.14 – 4.17, FS6– 8, EC-RLT*, EC 1, EC8-9, PR-RLT*, PR1-9 *RLT = Rapportering på ledelsetilnærming vedrørende økonomiske aspekter, samt produktsikkerhet

7,1 millioner

n/a*

649

SIDE 21 RAPPORT 2009

Fakta om KLP–Skadeforsikring Kunder i ulike markeder

2008

2009

%-vis endring

Arbeidsgiverkunder

2 475

2 814

14 %

Privatkunder

1 279

4 482

250 %

Premie og erstatningsutbetaling skadeforsikring Skadeforsikringtyper

Personskade

Tingskade

Ansvar

2008

2009

2008

2009

2008

2009

Premieinnbetalinger MNOK

149,8

147,2

326,8

371,3

44,5

45,2

Erstatningsutbetalinger MNOK*

138,6

138,7

285,4

370,6

27,7

25,3

*Samlede utbetalinger for flere tidligere skadeår

Fakta om andre finansielle tjenester Finansielle produkter

For KLP ( i mrd kroner)

Eksterne kunder (i mrd kroner)

2008

2009

2008

Diskresjonær forvaltning

119*

129

Fondssparing

20*

26

2009

8*

11

Utlån arbeidsgivere

13

52,5

Utlån private

8,1

8,7

Innskudd

0

*Tallene er justert i forhold til samfunnsansvarsrapport 2008

gjennomføres hvert år svarer de aller fleste pensjonistene er de enten er fornøyd, eller til dels svært fornøyd med saksbehandlingen.

Skade KLP Skadeforsikring leverte i 2009 sitt beste resultat noen sinne. Selskapet har nær 40 % markedsandel innenfor kommunesektoren. I 2009 vant selskapet også sitt første Helseforetak, og lyktes med satsningen på personmarkedet, der man har et jevnt og godt tilsig av kunder. For offentlig sektor tilbyr skadeselskapet de tariffestede forsikringene for ansatte på yrkesskade og ulykke, samt forsikringer av offentlige bygninger, biler og ansvar. For privatkunder tilbys ulike fomer for

motorvognforsikring, villa og innboforsikring, reiseforsikring, båt- og verdigjenstandsforsikringer, ulykkesforsikring samt hund-, katt- og heste-forsikring.

Bank og kreditt I januar 2009 fikk KLP tillatelse til å starte bank, og og i juni samme år kjøpte KLP Kommunekreditt Norge AS. Offisiell åpning av KLP Banken var 1. februar 2010, men driften av banken var i gang i 2009, ettersom KLPs utlånsvirksomhet og tidligere Kommunekreditts virksomhet ble overført i løpet av høsten. KLP mottok i januar 2009 prisen som norgesmester i utlån for klassen boliglån 80 % for 2008 av bladet Dine Penger.

Kapitalforvaltning og fond KLP Kapitalforvaltning skal først og fremst forvalte forsikringsfelleskapenes midler. Ved utløpet av 2009 var 167 milliarder kroner plassert i aksjer, obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter (ca 65 % av KLPs totale forvaltningskapital). KLPs indeksmålte aksjeforvaltning har gjennom året gitt en avkastning på hele 32,5 %. På aktivt forvaltede midler har KLP Kapitalforvaltning skapt en avkastning, ut over indeks, på over 800 millioner kroner.

KLPs fondsselskap opplever en sterkt økende interesse fra både privatpersoner og institusjonelle investorer. KLP Fondsforvalt-

SIDE 22 RAPPORT 2009

KLPs kunder og produkter

Fakta om KLP Eiendom Totale leieinntekter KLP Eiendom fordelt på sektor (TNOK)

2009

2008

2009 % endring

Kontor

791907

789929

0,25 %

Kjøpesentre, butikker

156683

149434

4,85 %

Undervisning

73903

71018

4,06 %

Bolig

46904

44018

6,56 %

216991

175886

23,37 %

152553

76715

98,86 %

1438940

1307000

10,09 %

Hotell Parkering, lager, festetomt og øvrig SUM totale leieinntekter

Andre GRI-indikatorer knyttet til økonomiske påvirkning EC4

ning forvalter nå 11 milliarder kroner fra disse kundegruppene. Netto nytegning i KLPs verdipapirfond fra konserneksterne kunder utgjorde 2,2 milliarder kroner i 2009.

Fondsporteføljene forvaltes etter klare mandater som gir svært lave kostnader – noe som har medvirket til Fondet KLP Aksje Norge oppnår toppkarakter i Dine Pengers fondsranking.

All finansiell forvaltning i KLP er underlagt det samme overordnede etiske regelverk, som bygger på Global Compacts 10 prinsipper.

For aksje- og renteporteføljene betyr dette at visse selskaper som kan assosieres med systematiske eller grove brudd mot prinsippene, kan ekskluderes fra porteføljene. Strategien for ansvarlige investeringer blir nærmere beskrevet i kapittlet KLP og samfunnet.

Eksklusjonsstrategien medfører at porteføljenes risikoprofil endres, selv om en eksklusjon forsøkes kompensert ved å øke eierandeler i andre selskaper innen samme industrugruppe.

For å forsøke å måle den finansielle effekten av eksklusjonen, sammenlignes avkastningen til KLPs Verdensindeks før og etter eksklusjonene. I 2009 ble det et positivt avvik på 1 %

Beskrivelse

Resultat

Finansiell støtte mottatt fra myndigheter

Støtte = 0 NOK

på årsbasis. Per 31.12.2009 var 40 selskaper utelukket fra KLPs referanseindeks. Disse er nærmere omtalt i kapittelet KLP og samfunnet.

arbeidsgivere med gjennomføring av aktiviteter innen helse, miljø og sikkerhet (HMS).

KLP tilbyr kundene rådgivning, kurs og økonomisk støtte til utvalgte prosjekter. Livsselskapet i KLP har et eget team på 5 personer som har som hovedansvar å bistå kundene i HMS arbeidet. HMS teamet deltar i prosjektgrupper, styringsgrupper, holder seminarer og kurs og driver generell arbeidsmiljørådgivning for kundene. I 2009 ga KLP økonomisk støtte til 49 kundedrevne HMS prosjekter.

KLP har i løpet av året gjennomført 251 HMS aktiviteter inn mot kundene der målsettingen er å bidra til å utvikle et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø. Målet er gode arbeidsforhold som kan bidra til redusert sykefravær, uførhet og tidligpensjonering. En felles innsats på dette området sikrer et trygt og lønnsomt pensjonsfellesskap.

Eiendom KLP Eiendom er en av landets største eiendomsforvaltere, med mer enn 1.300.000 kvm fordelt på kontor-/næringslokaler, kjøpesentre, hoteller, boliger og festetomter.

Majoriteten av eiendommene har sentral beliggenhet i Oslo og kan tilby høy bygningsmessig standard, effektiv arealutnyttelse og en hyggelig atmosfære. KLP Eiendom har også virksomhet i Trondheim, København og Stockholm.

HMS – lønnsomt for alle

Pensjonspremier utgjør en stor enkeltpost på et kommunebudsjett, og påvirkes først og fremst av lønnsnivå, uføregrad, pensjoneringsalder og antall ansatte hos kundene.

Ved å hjelpe kundene i deres arbeid med å redusere sykefravær og uførepensjonering, kan KLP bidra til en bedre kommuneøkonomi over tid – i tillegg til gevinsten for den enkelte arbeidstager.

Gjennom de siste 15 årene har KLP bistått

På KLPs web www.klp.no/hms-torget er det laget en egen prosjektdatabase. KLP ønsker å vise frem gode HMS-tiltak som kundene har gjort, og som kan inspirere og være til nytte for andre.

KLP deler også ut en årlig arbeidsmiljøpris i klassene kommuner, helseforetak og bedrifter

SIDE 23 RAPPORT 2009

Andre GRI-indikatorer for Produktansvarlighet GRI-indikator

Beskrivelse

PR1

Livssyklusfaser der KLPs produkter- og tjenester kan påvirke

Produksjons- og driftsfasen for KLP Eiendoms prosjekter:

helse og sikkerhet, og der HMS bør evalueres for

Ivaretas gjennom HMS-arbeidet som er hjemlet i Arbeidsmiljølovgivningen.

ytterligere forbedringer.

Teknisk avdeling tatt ut som eget verneområde i 2009.

PR3

Resultat

Type informasjonkrav knyttet til til produkter og tjenester, samt

Forsikringsavtaler og vilkår sendes ut til kundene. For Offentlig

andel produkter / tjenetser der dette kreves.

tjenestepensjon gjelder Hovedtariffavtalen. Ved opphør av avtaler sendes utmeldingsskriv. Dette er gjennomgått av Internrevisjonen i 2009, og forbedringer er gjennomført.

PR7

Antall brudd på reguleringer og frivillige retningslinjer knyttet

Antall brudd = 0

til markedsføring.

PR8

Antall klager som har fått medhold vedrørende brudd på

Bøter = 0 NOK

kundeintegrietet og tap av kundedata.

PR9

Pengeverdi av bøter for brudd på lover og reguleringer knyttet

Antall klager = 0

til salg og bruk av produkter og tjenester.

der premien er kr 100.000 til vinneren i hver klasse. Vinnerne av arbeidsmiljøprisen i 2009 var Nesset kommune i Møre og Romsdal for prosjektet «Å endre en hel bedriftskultur».

Kommunen har jobbet med å endre bedriftskulturen, og har meget positive resultater knyttet til holdninger blant ansatte og sykefravær. Sykehuset Vestfold, Patologisk avdeling vant helseforetaksprisen med prosjektet «Mange bekker gjør en stor å». Avdelingen har hatt fokus på å skape felles identitet og samhold, og i tillegg til fysiske tilretteleggingstiltak har de oppnådd å øke produktiviteten samt opprettholdt et meget lavt sykefravær på 2,5 %. Bedriftsprisen ble vunnet av Nøtteliten barnehage i Os utenfor Bergen med prosjektet «Nøtteliten på nærværstoppen». Gjennom langsiktig systematisk jobbing har de oppnådd et lavt sykefravær på ca. 4 % og et meget godt omdømme.

ståelse hos kundene, slik at disse kunne få den enkelte risiko ned på et akseptabelt nivå.

Sammen med kundene arbeider KLP Skadeforsikring systematisk med å redusere antall uønskede hendelser og konsekvensene av disse. Kundene må være i stand til å kunne forutse hva som skaper risiko. Samtidig skal de som blir utsatt for uønskede hendelser, være forberedt på og være i stand til å takle konsekvensene på best mulig måte.

For å understøtte de overordnede målene, er følgende aktiviteter rettet direkte mot KLPs kunder, gjennomført i 2009: Q Q

Q

Og så innen skadeforsikring jobber KLP aktivt med HMS mot kundene. Gjennom å tilby kommuner riktig forsikringsdekning med god rådgivning, kan belastningen på økonomi, samfunn og berørte bli merkbart mindre.

KLP Skadeforsikring AS hadde for 2009 som overordnet mål å skape en større risikofor-

Q

19 kurs (347 deltakere) innen systematisk sikkerhetsforvaltning for kommunale bygg.

8 kurs (204 deltakere) innen arbeidsmiljørelaterte emner (i samarbeid med Kommunal Kompetanse).

4 kurs (80 deltakere) for brannvernledere i samarbeid med SafeCon. Diverse bistandsaktiviteter innen konkrete skadeforebyggende tiltak (brann, innbrudd, personskade og ansvarsproblematikk).

Foruten direkte aktiviteter mot kundene, er det viktig å samarbeide med fagmiljøer for å

utvikle generelle hjelpemidler for å redusere risikoen for KLPs kundegrupper. I 2009 har KLP Skadeforsikring engasjert seg i følgende prosjekter: Q

Q

E-læringskurs innen HMS for ansatte i renseanlegg. Et prosjekt initiert av Norsk Vann, som er en interesseorganisasjon for norske VAR bedrifter. Kurs er en aktivitet for å redusere personskader/sykdom relatert til renseanlegg.

Prosjektsamarbeid med Trygg Trafikk hvor KLP Skadeforsikring har bidratt til å utarbeide en veileder, til bruk for kommunale saksbehandlere, fylkeskommunale ankesaksbehandlere og ikke minst foreldre, i forhold til Opplæringslovens § 7-1. Denne lovbestemmelsen fastslår at barn som har en særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til fri skoleskyss uavhengig av skoleveiens lengde.

Gjennom prosjektdeltakelsen håper KLP å ha bidratt til å skape et hjelpemiddel som letter hverdagen for alle involverte parter og bidrar til at søknadene og vurderingene får den objektivitet som er nødvendig for at prosessen skal gå så smidig som mulig.

SIDE 24 RAPPORT 2009

KLPs kunder og produkter

Månedlig avkastningsavvik pga ekskluderinger KLP Wold vs MSCI World

,6 % , % , % , % -, % -, % -,6 %

des 02

des 03

des 04

des 05

Attraktive arbeidsgivere – fornøyde ansatte

des 06

des 07

des 08

Dialog med kunder og andre interessenter

Målingene viser at KLPs kunder innenfor offentlig bedrift er gjennomgående meget godt fornøyd med personlig behandling og reaksjonsdyktighet. KLP har et visst forbedringspotensial når det gjelder materiell kvalitet, dvs. det skriftelige informasjonsmaterialet som sendes til kundene. Det har likevel vært betydelig forbedring på dette området de siste årene.

KLP har som mål å gi kundene en forutsigbar økonomi relatert til pensjonsspørsmål. Gjennom å støtte opp om god økonomistyring, og samtidig selv holde fokus på lave kostnader, vil KLP bidra til økt handlefrihet i kommunene til å løse sine oppgaver.

KLP ønsker å ha fokus på ansvarlighet, godt omdømme og tilfredse kunder. Det er i 2009 foretatt analyser av medlemsmassen (dvs. arbeidstagerne hos KLPs pensjonskunder) i forbindelse med lansering av skadeforsikring og bank for denne målgruppen. Dette er gjort både ved å spørre om medlemmenes interesse for slike produkter og ved å se på statistiske egenskaper ved medlemsmassen. Våre konklusjoner så langt er at medlemmene har en viss interesse for slike produkter fra KLP, men at det må innebære klare produktfortrinn for at det skal være interessant.

Offentlig tjenestepensjon er et konkurranseutsatt marked. Men KLP kan ved oppsummeringen av 2009 glede seg over at kun 4 av de 12 kommunene som i år gikk på anbud, er kunder i KLP. Sett i forhold til at KLP har 4 ganger så mange kommunekunder som våre konkurrenter til sammen, er dette meget positivt signal fra KLPs kunder og eiere. Av kundene som var ute på på anbud tapte KLP en kommune, men beholdt 3.

Kundetilfredshet måles systematisk på årlig basis, og resultatene for 2009 viser at KLP har meget fornøyde kunder. Kunder med løpende lån rapporterte en noe lavere tilfredshet, noe som først og fremst skyldtes at KLP ikke på undersøkelsestidpunktet ikke ble oppfattet som fullt ut konkurransedyktig på rentnivået.

Undersøkelsen ble tatt opp på et tidspunkt der Kommunekreditt var kjøpt opp av KLP, men hvor fusjonen ennå ikke var gjennomført.

Det er vanlig å få mindre positive tilbakemeldinger fra kundene på pris. KLP vil imidlertid forsøke å synliggjøre bedre hva som faktisk er inkludert i KLPs leveranser, særlig innenfor området offentlig tjenestepensjon.

KLP gjorde forrige posisjoneringsundersøkelse ultimo 2008. Ny runde gjennomføres i februar 2010. Svarene på undersøkelsene vil fortelle om konsernet lykkes i å være det man ønsker å være for sentrale målgrupper.

Eventuelle gap vil måtte medføre nærmere analyser,og eventuelt utarbeidelse av tiltak.

En viktig distinksjon vil være om en eventuell utfordring har å gjøre med kommunikasjon eller andre mer substansielle forhold.

Konsernet startet i 2008 en satsing mot privatmarkedet for å gi et utvidet tilbud til våre kunders ansatte. En begrenset utlånsvirksomhet ble i 2008 utvidet til en offensiv satsing på låne- og skadeforsikringsprodukter for ansatte i offentlig sektor. I løpet av 2009 ble KLP Banken etablert for å utvikle nye tjenester og betjeningskonsepter for denne kundegruppen. Vi ser at gunstige tilbud til KLPs medlemmer – det vil si de ansatte hos KLPs kunder og eiere - kan gi arbeidsgiverne et konkurransefortrinn når de skal rekruttere nye arbeidstakere i et konkurranseutsatt arbeidsmarked.

KLP har først og fremst en aktiv og systematisk interessentdialog med sine kunder, medlemmer av pensjonsordningene og eiere, samt med berørte arbeidstagerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og relevante myndigheter. Dialogen med de sistnevnte gruppene utdypes i kapittelet KLP og Samfunnet / Utvikling av rammebetingelser.

KLP var det selskap med størst økning på TNS Gallups omdømmemåling i 2009.

SIDE 25 RAPPORT 2009

Kundetilfredshet 2009 Resultat pr. tema og forretningsområde

Kommunelån Skade offentlig/bedrift Offentlig tjenestepensjon

Personlig behandling

Reaksjonsdyktighet

Materiell kvalitet

Pris / Produkt

0

20

40

60

Kundetilfredshet i offentlig sektor og offentlig eide bedrifter Offentlig tjenestepensjon/bedrift

Skade offentlig bedrift Lån offentlig (Kun KLP) 0

25

50

75

100

75

100

Kundetilfredshet i personmarket Skade privat/person

Pensjonister (person)

0

25

50

80

100

SIDE 26 RAPPORT 2009

KLP og miljøet 2009 var et år hvor miljø og klima fikk mye oppmerksomhet. Så også i KLP. Konsernet tok nye viktige steg, for på sitt sett bidra til redusert global oppvarming og ivaretakelse av miljøhensyn lokalt og internasjonalt.

Overordnet miljøstyring

KLP-konsernet ble Miljøfyrtårnsertifisert i juni 2009. Sertifiseringen omfatter 5 juridiske selskaper, inlusive morselskapet. KLP Skadeforsikring ble miljøfyrtårnsertifisert allerede i 2008. KLP Eiendom Oslo fikk i desember 2009 sertifikatet fra Det Norske Veritas som bekrefter at selskapet er miljøsertifisert etter ISO 14001. Av selskapene i KLP-konsernet er det pr 31.12.2009 bare KLP Banken, KLP Eiendom Trondheim og KLP Eiendoms selskaper i København og Stockholm som ikke har et sertifisert miljøstyringssystem.

KLP Eiendom Trondheim, København og Stockholm, vil bli miljøsertifisert etter ISO 14001 i løpet av 2010. KLP Banken har som målsetting å bli miljøfyrtårnsertifisert så snart man er vel etablert med driften.

Som en del av sertifiseringsprosessen ble KLPs konsernpolicy for miljø revidert. De viktigste elementene i den nye policyen, er at miljøaspektet skal integreres i tjenesteutviklingen, og at alle tema som dekkes av miljøfyrtårnsertifiseringen blir adressert.

Konserndirektør for konserntjenester er utpekt som konsernets øverste miljøansvar-

lig, med Direktør for samfunnsansvar som operativt ansvarlig. Miljøpolicyen er tilgjengelig på www.klp.no/om klp/samfunnsansvar, under «Retningslinjer». Miljøfyrtårnsertifiseringen krever også en årlig Miljørapport som skal være offentlig tilgjengelig. Den er å finne på samme side under «Rapporter».

For å følge opp miljøarbeidet er det etablert en Miljøkommité med deltakere fra alle forretningsområder. Komitéens opgave er å samle inn gode ideer fra organisasjonen og formidle informasjon og kunnskap tilbake til forretningsområdene, vurdere gjennomførbarhet og effekt av ulike tiltak og å komme med konkrete forslag på miljøområdet til selskapets ledelse. Miljøkomiteen ledes av Direktør for Samfunnsansvar.

Grønn tjenesteutvikling

Et pensjons- og forsikringsselskap har naturlig nok et svært langsiktig perspektiv på sin virksomhet. Selskapet er avhengig av å skape finansiell avkastning både på kort og meget lang sikt. I tillegg må forsikringsproduktene reflektere skadeutviklingen på en korrekt måte – i et konkurranseutsatt marked. Også på pensjonssiden påvirkes kundene av

tilpasninger til klimaendringer og kostnader knyttet til miljøødeleggelser. KLP ønsker å bidra til at kundenes handlingsrom forblir så stort som mulig, men dette krever en global innsats av mange aktører.

Miljø og klima har derfor lenge vært et element av den ansvarlige investeringspolicyen. En snarlig global klimaavtale vil gi kapitalmarkedene mulighet til å integrere klimakostnader på et reelt grunnlag, og gi forutsigbare rammebetingelser. Men også uten en avtale må KLP påvirke investeringsobjektene til å måle sine utslipp og ta ansvar for reduksjoner som er tilstrekkelige i forhold til de mål som fastsettes. KLP har vært norsk partner for det internasjonale prosjektet Carbon Disclosure Project siden 2007. CDP stiller hvert år et antall klimarelaterte spørsmål til verdens 500 største bedrifter samt til ytterligere et stort antall bedrifter i ulike regioner, totalt 3 700 verden over. Det er tredje året forespørselen om klimarapportering ble sendt til norske og nordiske bedrifter. 128 nordiske bedrifter besvarte undersøkelsen i år mot 110 i fjor, men bare 17 av disse var norske – noe som gav den laveste svarpro-

Andre GRI-indikatorer knyttet til miljø GRI-indikator

Beskrivelse

Resultat

Kommentar

EN27

Andel av solgte produkter og deres emballasje som selskapet har gjeninnsamlet

0%

Ikke relevant for en tjenesteprodusent

EN28

Pengeverdi av bøter ilagt for brudd på miljølovgivning, samt antall totale sanksjoner

Bøter: 0 kroner

Kun eiendomsvirksomheten som berøres

Antall sanksjoner: 0

av miljølovgivningen.

Antall utslipp: 0

Anvender ikke kjemikalier som kan

Volum: 0

forårsake utslipp.

EN23

Totalt antall og volum av vesentlige utslipp i naturen

EN24

Skadelig avfall i henhold til Baselkonvensjonen

Vekt = 0 kg

EN25

Biodiversitet i våtmarker som påvirkes av selskapets utslipp av vann og avrenning

Ingen effekt påvist

GRI indikatorere som beskrives i dette kapittelet: EC2, EN-RLT*, EN2-5, EN7, EN16-18, EN22-25, EN26-28 *RLT = Rapportering på ledelsestilnærming vedrørende miljø

SIDE 27 RAPPORT 2009

Miljøfyrtårn Norsk sertifiseringsystem for både miljøhandling og miljøledelse. Knyttes opp mot eksisterende HMS-system. Fokus på konkrete tiltak / standarder som alle virksomheter må oppfylle, samt bransjevise krav. Tiltak skal være lønnsomt, konkret, relevant og enkelt for kunden.

Miljø- og næringspolitisk virkemiddel tilpasset norske kommuner og deres virksomheter

ISO 14001 Internasjonal standard for miljøstyringssystem.

Analyse av miljøpåvirkning – hva er vesentlig og hva er forbedringspotensialet for den enkelte virksomhet. Utforming av miljøpolitikk og miljøforbedringsprogram med mål og tidsfrister, og et styringssystem med prosedyrer, rapporteringsrutiner og ansvarsfordeling.

Minimumskrav at man oppfyller krav i lover, forskrifter og evnt. utslippstillatelser – andre mål og tiltak skal være tilpasset den enkelte virksomhet.

senten i Norden med 35 %. KLP gjorde en egen analyse av klimarisikoen knyttet til Oslo Børs Hovedindeks – 9 selskaper med relativt høye klimautslipp, som ikke hadde rapporterer tilfredstillende, ble identifisert. KLP vil gjennom dialog og eierskapsutøvelse spesielt forsøke å påvirke disse selskapene.

Et annet viktig produktområde der hensynet til miljø og klima har sin naturlige plass, er eiendomsforvaltningen. I 2009 flyttet Enova inn i nye lokaler i Trondheim, et bygg som KLP allerede under oppføringen døpte «Miljøbygget». Bransjens egne fagjury tildelte dette bygget prisen for "Årets Bygg 2009".

Målet er imidlertid at alle fremtidige bygg som et minimum skal tilfredsstille kravene for «lavenergibygg». Bruk av alternative nye fornybare energikilder (NFE) skal utredes ved alle nybygg. Mer informasjon om Miljøbygget finnes på www.miljobygget.no.

Også KLP Skadeforsikring arbeider med å integrere miljø- og klimarelaterte problemstillinger i sin kjernevirksomhet. Spesielt viktig er fokuset på risikoreduserende tiltak, ettersom klimaendringer forventes å øke risiko for oversvømmelser, jord- og leirras og stormskader. Slike skader dekkes i stor grad gjennom fellesskapet Norsk Naturskadepool, men for den enkelte kunde er det en stor belastning å oppleve slike skader.

Innkjøp og materialforbruk

Bevisstheten rundt miljøaspektet ved innkjøp er vesentlig styrket i løpet av 2009. Man nådde imidlertid ikke målet om å fastsette en overordnet konserninnkjøpspolicy, som også ivaretar miljøaspektene, i løpet av 2009.

Policyen skal behandles av konsernledelsen våren 2010. Men som en del av miljøfyrtårnsertifiseringen, ble alle større leverandører undersøkt med tanke på deres miljøstyringssystemer og miljøprestasjoner.

IT, som er en av de største innkjøperne i KLP, har siden 2008 hatt en handlingplan for Grønn IT. Krav til innkjøp er et vesentlig aspekt, og resultatene så langt er positive.

IT mener at innkjøperne nok velger de rette produktene rent miljømessig ut fra de overordnede kriteriene som finnes, men bevisstheten rundt miljøtankegangen kunne ha vært enda bedre forankret. Informasjon om miljøkravene gis i dag via medarbeidersamtaler og ved e-post-påminnelser. Et eget kursopplegg for alle innkjøpere i KLP, hvor fokus settes enda tydeligere på bevisstgjøring av miljøkravene, vil vurderes som en del av implementeringen av en ny overordnet konsernpolicy for innkjøp.

Med unntak av eiendomsforvaltningen er KLPs matrialforbruk nært knyttet til kontordriften. Det viktigste forbruksmaterialet er papir. Det finnes pr idag ingen oversikt over totalt papirforbruk i KLP, men alt innkjøpt papir er fra og med 2009 Svanemerket. I forbindelse med miljøsertifiseringen startet KLP Eiendom kartlegging av eget forbruk av papir i Oslo. Reduksjon av papirforbruk inngår i miljøhandlingsplanen for KLP Eiendom i Oslo og de har foretatt en opptelling av innkjøpt papir 2008/2009 som viser en nedgang på 44 %.

Medvirkende årsaker til dette er flere prosjekt og tiltak som påvirker konsernets papirforbruk i positiv retning. «Papirløse KLP» er et prosjekt for nytt elektronisk arkiv og nye rutiner for dokumenthåndtering, der første fase skal være på plass før KLP flytter inn i nytt hovedkontor i mai 2010. Man har estimert at gevinsten kan være opp mot 15 % reduksjon av papirforbruket i selskapet.

Et annet viktig tiltak er utskiftning av skrivere. I 2009 ble det anskaffet 13 nye skrivere som har erstattet ca. 40 av de

SIDE 28 RAPPORT 2009

KLP og miljøet Miljøkrav ved innkjøp av IT-produkter Krav

Resultat 2009

1. Ny maskinvare skal være merket med Energi star

OK

2. Sjekke ut leverandørenes miljøprofil og om de er miljøsertifisert

3 av 4 viktigste er miljøsertifisert. Den fjerde leverandøren har i all hovvedsak

3. Velge utstyr med lavt energibruk

Oppfyllt gjennom å velge Laptop i stedet for stasjonær maskin og LCD-skjermer

miljøsertifiserte produkter og underleverandører. i stedet for store skjermer. Laptop har 1/4 og LCD 1/5 av strømforbruket for hhv stasjonær PC og store skjermer. Innenfor gruppene Laptop og LCD-skjerm er det kostnad i forhold til ytelse/kvalitet som legges til grunn for valget.

4. Velge støysvakt utstyr

Oppfyllt, fordi Laptop og LCD skjerm i seg selv er mye støysvakere en stasjonær maskin og stor skjerm.

5. Vurdere om gammelt utstyr kan omdisponeres før innkjøp av nytt

OK

Papirforbruk KLP Eiendom Oslo Papirforbruk Antall pakker a 500 ark Ark pr ansatt (A4+ A3)

gamle. Disse skriver har som standard tosidig utskrift. Skriverne er utstyrt med «hente utskrift», hvilket betyr at brukeren selv må gå til sin nærmeste skriver (eller hvilken som helst av de nye) og velge ut fra sin personlige kø hvilke dokumenter som ønskes skrevet ut.

Hentes ikke utskriften vil den bli slettet fra køen i løpet av dagen. De resterende skriverne (ca 11 stk) vil bli anskaffet og utplassert når KLP etablerer seg i nytt bygg i mai.

Totalt sett vil da mellom 110 og 120 gamle skrivere ha blitt erstattet av 24 nye skrivere med «hente utskrift»-funskjon. Dette forventes å redusere papirforbruket vesentlig, og vil også ha en betydelig påvirkning på avfallsmengdene.

I KLP Eiendom finnes det per i dag ikke noen oversikt over materialforbruk, utover papirforbruket. Ved nye større byggeprosjekt er det imidlertid aktuelt å måle forbruk av betong, glass og stål.

Avfall

Når det gjelder avfall, ble det gjort målinger av papiravfall, mykplast og restavfall i forbindelse med Miljøfyrtårnsertifiseringen av virksomhetene i Paleet i Oslo, og regionkontoret i Bergen. Dette er uttrekksmålinger som er aggregert opp til årsvolum. Ettersom avfallet for virksomheten i Oslo samles i containere som anvendes av en mengde andre virksomheter også, er det vanskelig å

2008

2009

641

480

-25 %

4856

3243

-33 %

få fram spesifikke tall for KLP. Tidligere år har man rapportert på totale avfallsmengder for Paleet i Oslo, der KLPs hovedkontor har ligget – men dette omfatter også avfall fra f.eks Det norske teater og butikker og restauranter i kjøpesenteret Paleet.

KLP ønsker til tross for mangelfulle målemuligheter å redusere mengden avfall, og restavfall spesielt. Det ble derfor utarbeidet en ny avfallsinstruks i 2009. Samtidig er kildesorteringen utvidet til å gjelde mykplast, i tillegg til papir, EE-avfall og matavfall i kantinen. Kildesorteringsgrad for kontoret i Paleet i Oslo ble beregnet til 82 % og i Bergen var tilsvarende tall 62 %. Den sistnevnte er klart forbedret etter at en ny miljøstasjon er etablert. For begge lokasjoner var gjenvinningsgraden 100 %, ettersom restavfallet brennes i fjernvarmeanlegg.

Til sammenligning hadde KLP Eiendom en kildesorteringsgrad på 40,2 % i snitt på sine kontoreiendommer i Oslo – en nedgang fra 42,7 % i 2008. For kjøpesentrene i Oslo var kildesorteringsgraden 51,7, en økning med 1 %-poeng fra året før.

KLP valgte fra og med januar 2009 en ny samarbeidspartner når det gjelder avhending av all maskinvare. Valget falt på FAIR Recycling som viderformidler utstyr og kompetanse til brukere i den tredje verden. I 2009 ble det innlevert 107 PCer, av disse ble 55 gjenbrukt. De resterende 52 ble plukket rene

Endring

for gjenbrukbare deler før de gikk forskriftsmessig til materiell gjenvinning.

Energi

KLP Eiendom eier og drifter KLPs egne lokaler i Oslo og Trondheim, mens KLPs virksomhet i Bergen er leietakere hos ekstern part. I tillegg eier og drifter KLP Eiendom en rekke andre kontorbygg, kjøpesentra, hoteller og boligeiendommer. Totalt energiforbruk for sammenlignbare bygninger er redusert med 1 432 000 kwh, og det temperaturkorrigerte forbruket pr. kvaderatmeter oppvarmet areal har gått ned fra 198 kwh/m2 i 2008 til 193,7 kwh /m2 i 2009.

KLPs egen virksomhet er lokalisert i bygninger som også har andre leietakere, og det er derfor vanskelig å isolerer energiforbruket knyttet til oppvarming og kjøling av KLP egne lokaler.

El-forbruket (knyttet til lys, drift av maskiner og lignende) på KLPs egne målere holder seg stabilt, mens fjernvarmeforbruket for hele Paleet har vist en nedgang med 34 000 kwh for 2009.

KLP Eiendoms miljøhandlingsplan setter konkrete mål for energireduksjon og tiltak.

For 2009 var målet en gjennomsnittlig reduksjon på 5 kwh pr m2. Det ikke-temperaturkorrigerte forbruket pr kvadertameter oppvarmet areal i Oslo har steget det siste året. Om man korrigerer for forskjeller i utetemperatur, har imidlertid Oslo hatt en reduksjon på 4,5 kwh /m2 fra 197,5 kwh

SIDE 29 RAPPORT 2009

Papiravfall og restavfall –beregnet årsvolum 2009

Paleet- Oslo Bergenskontoret

Papiravfall i kilo

Papiravfall i kilo

Restavfall i kg

Restavfall i kg

Totalt

Pr ansatt

Totalt

Pr ansatt

15 416

37,6

5040

12,29

2 800

28

1728

17,28

2009

Energiforbruk 2009 (kwh pr m2, ikke temperaturkorrigert) 2007

2008

El-forbruk Oslo*

107

104

129

Fjernvarme Oslo*

n/a

100

105 124

El-forbruk Trondheim*

247

130

Fjernvarme Trondheim*

n/a

94

87

El-forbruk KLP i Paleet

n/a

89

89,6

191

164

162,7

45 %

51 %

46 %

Fjernvarme Paleet Fjernvarmeandel Oslo

*Alle bygninger, basert på KLP Eiendoms egne målere. Inkluderer ikke leietakeres forbrukr der leietakere har egne målere.

/m2 i 2008 til 193 kwh /m2 i 2009. I Trondheim har også det ikke-korrigerte forbruket sunket. Det temperaturkorrigerte forbruket er totalt redusert med 7,9 kwh/ m2, fra 207,9 til 195 kwh /m2 i 2009.

Det er energioppfølging på alle eiendommer KLP Eiendom selv har energimålere på.

Det arbeides med en systematisk forståelse av energiflyten i byggene, for derigjennom avdekke og implementere gode energibesparende tiltak. KLP Eiendom har utført en energi- og miljøanalyse på Paleet, som skal totalrenoveres i forbindelse med at KLP flytter til nytt hovedkontor i Bjørvika mai 2010.

Transport

KLP er en sentralisert organisasjon, med mer enn 2/3 av de ansatte lokallisert i Oslo. Det finnes et regionkontor i Bergen knyttet til livs-

(3650 km) pr ansatt i 2008, og 2156 miles (3470 km) i 2009 – en nedgang på 5 %.

KLP-konsernet har 12 firmabiler, i tillegg til KLP Eiendoms tjenestebiler. Det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra denne bilparken har sunket fra 185 g/km i 2008 til 180 g/km i 2009. En av bilene har utslipp under 150 g/km. Dieselforbruket for KLP Eiendoms tjenestebiler sank fra 11.300 liter i 2008 til 8.800 liter i 2009.

forsikringsvirksomheten, og i Trondheim har KLP Eindom, samt KLP Kommunekreditt/KLP Banken deler av sin virksomhet. Med kunder fra Gamvik i nord til Mandal i sør, betyr dette en utstrakt reisevirksomhet for selskapets ansatte. I 2009 vedtok KLP en ny reisepolicy, som skal legge til rette for at KLP-ansatte tar mer miljøvennlige valg når de skal ut på tjenestereise. Alle reisende skal vurdere nødvendigheten av selve reisen sett i et kostnadsog miljøperspektiv, inkludert en vurdering av om en videokonferanse eller telefonkonferanse kan erstatte det fysiske møtet. Videre skal man vurdere om det valgte reisealternativ er det beste sett i et miljøperspektiv.

Antall flyreiser totalt var svakt økende, men antall reiser pr ansatt har fortsatt å synke – fra 6,1 i 2007, til 4 i 2008 og videre til 3,4 i 2009. Den utlagte distansen var 2270 miles

I Juni 2009 inngikk KLP en konsernavtale med NSB. Figuren på neste side viser utviklingen i antall reiser siden avtalen ble innført. Antall reiser som ble foretatt før avtalen trådte i kraft, er ikke tilgjengelig.

Flyreiser Område

Antall reiser

Distanse miles

CO2-utslipp (kg)*

2008

2009

2008

2009

2008

2009

2117

2176

989 009

960 810

189 830

184 303

Skandinavia

223

204

135 025

134 228

21 538

22 025

Europa

160

128

256 475

190 597

41 028

30 363

18

31

174 968

316 187

30 703

55 387

2518

2 539

1 555 477

1 601 822

283 089

292 078

Innland

Interkontinentalt Totalt

SIDE 30 RAPPORT 2009

KLP og miljøet

NSB-reiser 2009       

juni

juli

aug

sep

Klimaregnskap

KLP har for tredje gang beregnet sitt utslipp av karbondioksyd (CO2) og andre klimagasser.

Beregningene utføres av en ekstern analytiker, CO2focus. Beregningsmetodikken er den samme, men datakvaliteten og antall variabler som inngår i regnstykket, blir stadig forbedret.

Tallene for 2008 er derfor også rekalkulert for å gi sammenlignbarhet.

I 2009 er det beregnet at KLP-konsernets norske virksomhet, inkludert KLP Eiendoms drift av bygninger, har sluppet ut 9 335,8 tonn CO2-ekvivalenter*. Dette er en nedgang

okt

nov

des

på 3 % fra i året før. De viktigste bidragsyterne til nedgangen er utfasing av fyringsolje som oppvarmingskilde (-83 %) reduserte transportutslipp (-12 %), og nedgang i utslipp fra restavfall (-85 %). Om man bare ser på KLPs egen kontorvirksomhet, er utslippene tilsynelatende økt med 1 %, fra 966,6** i 2008 til 973,2 i 2009. Dette skyldes først og fremst en økning i rapportert el-forbruk, men et viktig element av dette er at man i 2008 ikke rapporterte el-forbruk på KLPs Trondheimskontor. Antall flyreiser har også bidratt til økte utslipp. Om vi ser på utslipp pr ansatt (ikke medregnet KLP Eiendoms utleie til eksterne),

ser vi en nedgang fra 1,4 tonn pr medarbeider i 2008 til 1,3 tonn pr medarbeider i 2009.

KLP vil også for 2009 kompensere sine utslipp fra egen virksomhet*** ved å kjøpe FN-sertifiserte CO2-kvoter. Slike kvoter, eller CER (Certified Emission Reductions) finansierer prosjekter for fornybar energi i 3. verden.

Kvotene vil ved gjennomført handel, bli slettet i det internasjonale kvoteregisteret. Det betyr at det blir noen færre kvoter tilgjengelig for den delen av industrien som er pålagt utslippskvoter i henhold til EUs kvotedirektiv.

Klimaregnskap for KLPs egen virksomhet 

2007



2008



2009

   Biltransport og fossilt brensel

Elektrisitet og fjernvarme

Fly

Avfall

*Beregningen er basert på tilgjenglige data. Utslipp som pr idag ikke inngår, er innkjøpte taxi-tjenester, kollektivtrafikk, direkte og indirekte utslipp fra KLP Eiendoms prosjektvirksomhet, energiforbruk hos leietakere med egen måler, samt utslipp knyttet til innkjøp av materialer og tjenester. **Utslippet fra KLPs virksomhet i 2008 er justert i forhold til det som ble rapportert i fjor, ettersom fyringsolje i en av KLPs utleieeiendommer feilaktig var henført til KLPs egen virksomhet. ***Det kompenseres ikke for utslipp som kan henføres til KLP Eiendoms utleie av eiendom.

SIDE 31 RAPPORT 2009

KLP i Samfunnet KLP har åpenbare forpliktelser overfor sine eiere og ansatte, kunder og medlemmer. Når man snakker om samfunnsansvar er det imidlertid naturlig å også se påvirkningkraft og ansvar i et videre perspektiv.

For KLPs del dreier dette seg først og fremst om andre selskaper, institusjoner og personer som KLP har en direkte kontakt med i sin virksomhet. Viktigst blant disse er leverandører av varer og tjenester, samt alle de selskap som KLP investerer sin midler i. Disse har igjen et vidt kontaktnett av underleverandører, ansatte, andre kunder, lokalsamfunn osv, som KLP på en indirekte måte kan utøve påvirkning på.

Samfunnsansvarlige investeringer

KLP er en institusjonell investor med eierposter i nærmere 2000 selskaper verden over. Hovedelen av aksjeinvesteringene er

basert på indeksnære porteføljer, som gir en kostnadseffektiv forvaltning og en bred, men i utgangspunktet passiv, eksponering i aksjemarkedet. En mindre andel av investeringene er aktivt forvaltede porteføljer. Siden 2002 har KLP hatt en samfunnsansvarlig investeringspolicy, som sikrer at alle finansinvesteringer underlegges en etisk filtrering.

Eierskapet utøves aktivt med tanke på langsiktig og bærekraftig verdiskaping. I tillegg hensyntas KLPs eierskapsprinipper, samt KLPs policy for ekstern forvaltning. Alle policies og prinsipper er å finne på www.klp.no/om klp/ samfunnsansvar.

KLPs inflytelsessfære Samfunn for øvrig Leverandører og investeringsobjekt Kunder og medlemmer

Eiere og ansatte

Ekskluderte selskaper pr 31.12.2009 Menneskerettigheter

Arbeidstagerrettigheter

Alvorlige miljø-ødeleggelser

Q AES

Q Bridgestone

Q Barrick Gold

Q Alstom

Q Group 4 Securicor

Q Chevron

Q China Mengniu Dairy

Q Toyota Motor

Q Duke Energy

Q Dongfeng Motor Group

Q Wal-Mart Stores

Q Freeport McMoRan

Q Elbit Systems

Q Norilsk Nickel

Q Incitec Pivot

Q Rio Tinto

Q L-3 Communications

Q Vedanta Resources

Q Vedanta Resources Q Wesfarmers Q Yahoo!

Produksjon eller markedsføring av våpen med spesielt inhumane konsekvenser for sivile (kjernevåpen, klasebomber, landminer) Q Alliant Techsystems Q BAE Systems Q Boeing Q EADS Q Finmeccanica Q GenCorp Q General Dynamics Q Hanwha Corporation Q Honeywell Q L-3 Communications Q Lockheed Martin Q Northrop Grumman Q Poongsan Q Raytheon Q Safran Q Serco Group Q Singapore Technologies Q Engineering Q Textron Q United Technologies

GRI indikatorere som beskrives i dette kapittelet: FS1-3,FS 5, FS10-12, FS 14, EC6, EC8, HR-RLT*, HR1-2, HR5-7, SO-RTL*, SO2, SO4-5, SO7-8 *Rapportering på ledelsestilnærming vedrørende menneskerettigheter og forhold til samfunnet

Tobakksprodusenter Q Altria Group Q British American Tobacco Q Imperial Tobacco Q Japan Tobacco Q Lorillard Q Philip Morris Q Reynolds American Q Swedish Match

SIDE 32 RAPPORT 2009

KLP i samfunnet

Stemmegivning på generalforsamlinger 2008 – 2009 Stemmegivning

2008

2009

Internasjonalt

89 %

71 %

I Norge

28 %

95 %

1%

15 %

10 %

11 %

Mot styrets innstilling/blankt: Norge Internasjonalt

Grunnen til at KLP har en strategi for ansvarlige investeringer er todelt. For det første ønsker ikke KLP å medvirke til brudd på internasjonale normer. Konsernet ønsker at selskaper det investerers, i skal etterleve de minimumsstandarder som det internasjonale samfunnet har satt. For det andre mener KLP at en bærekraftig forretningsdrift vil lønne seg i lengden. En pensjonsleverandør som KLP er en langsiktig investor, og det er lite å vinne på selskapers kortsiktige gevinster hvis det ødelegger for en mer langsiktig inntjening. Å drive et selskap på en ansvarlig måte er også en effektiv strategi for å redusere risiko.

Etisk filtrering – og dialog

Som en konsekvens av policyen for samfunnsansvarlige investeringer, blir alle selskaper i porteføljene kontinuerlig utsatt for granskning.

To ganger i året tas beslutningen om å ekskludere eller inkludere selskaper som er assosiert med grove eller systematiske brudd på internasjonelle normer. Pr 31.12.2009 var 40 selskaper ekskludert fra KLPs investeringsunivers.

Oppdaterte lister over ekskluderte selskaper og begrunnelsen for hvorfor de er ekskludert, er

tilgjenglig på www.klp.no/om klp/samfunnsansvar/klp-lista. KLP utgir også en halvårlig SRI-rapport i forbindelse med offentliggjøringen av eksklusjonene, der prosessen rundt de enkelte selskapene analyseres nærmere, og hvor andre prosjekter og tiltak innen KLPs ansvarlige investeringer presenteres. Rapporten kan bestilles hos ekspedisjonen@klp.no eller leses på www.klp.no.

KLP bruker et internasjonalt anerkjent analyseselskap, GES, i overvåkningen av selskapene i investeringsporteføljene. Ved å bruke en ekstern leverandør får KLP tilgang til spisskompetanse og dedikerte ressurser, samt et stort nettverk i form av analyseselskapets øvrige kunder. I tillegg sikres en uhildet analyse av selskapene, uavhengig av eventuelle økonomiske konsekvenser av en eksklusjon. KLP Kapitalforvaltning har likevel selv en aktiv dialog med mange av selskapene som granskes. I 2009 har man hatt dialog med totalt 13 selskaper, der 3 av selskapene var i kategorien «under utredning», 2 «under observasjon» og 10 selskaper var «ekskludert».

Hvilke selskaper og temaer som dialogen om-

fatter, er rapportert i KLPs SRI-rapport utgitt 2. juni og 2. desember 2009. Totalt 9 selskaper ble igjen inkludert i løpet av 2009.

Aktivt eierskap

Ekskludering av et selskap er siste utvei.

Helst ønsker KLP å påvirke selskapene på et tidligere tidspunkt, slik at normbrudd forhindres eller at selskapet selv tar initativ til å rette opp eventuelle misligheter. Den mest direkte måten en aksjonær kan påvirke et selskap på, er å bruke generalforsamlingen aktivt. Ved å avgi stemme eller komme med egne forslag til resolusjoner, kan aksjonærene gi tydelige styringssignaler. For KLP, som i hovedsak har indeksnære porteføljer, og derfor ikke kan «stemme med føttene» (det vil si selge alle aksjer der man ikke fullt og helt følger selskapets ledelse), har dette vært et viktig satsingsområde de siste årene. KLP og KLP Fondene har i 2009 stemt på 123 generalforsamlinger i Norge og 1558 internasjonalt. Dette tilsvarer ca 95 % av de møter vi har hatt stemmerett på i Norge, og ca 70 % av generalforsamlingene utenlands. Spesielt i forhold til de norske selskapene er dette

Andre GRI-indikatorer knyttet til KLPs forhold til samfunnet GRI-indikator

Beskrivelse

Resultat

SO4

Tiltak knyttet til tilfeller av korrupsjon

Tilfeller av korrupsjon = 0

SO7

Antall juridiske prosesser som er innledet mot organisasjonen på grunn

Tiltak = 0 Antall juridiske prosesser = 0

av konkurransehemmende aktiviteter SO8

Pengeverdi av bøter samt ikke-finansielle sanksjoner knyttet til brudd

Pengeverdi = 0 NOK

på lover og reguleringer

Antall sanksjoner = 0

SIDE 33 RAPPORT 2009

en kraftig økning, fra 29 generalforsamlinger i 2008. En mer detaljert oversikt over hvordan KLP har stemt, finnes i SRI-rapporten fra desember 2009 s. 18-19. Begrunnelser for alle tilfeller hvor KLP har stemt mot ledelsens forslag i Norge, er publisert på www. klp.no/samfunnsansvar. Godtgjørelse er det tema med høyest andel mot-stemmer (61 % i Norge og 23 % internasjonalt). Internasjonalt har KLP og/eller KLP-fondene stemt det motsatte av ledelsens innstilling, eller blankt, på 60 % av aksjonærforslagene.

I tillegg til stemmegivning har KLP Kapitalforvaltning hatt enklere dialog med mange norske selskaper i forbindelse med initativet Bærekraftig verdiskaping. Det er en undersøkelse som omfatter flere enn 70 børsnoterte selskaper.

i mikronfinansinstitusjoner (MFIs) over hele India og ledes av et indisk investeringsteam.

Ett eksempel på dette fondets investeringer er en MFI i Rajasthan, som var den første MFI’en i India som betjente de fattige. Et annet eksempel på fondets investeringer er en MFI som fokuserer på urbane strøk, som er et nytt område for mikrofinansindustrien.

Gjennom investeringene når India Financial Inclusion Fund ca. 1 million kunder.

Etikk i leverandørkjeden

KLP anerkjenner det ansvaret man har for å stille krav i egen leverandørkjede, og har stadfestet dette i sine reviderte Etiske retninglinjer.

Arbeidet med å etablere generelle etiske krav til de viktigste leverandørene vil bli videreutviklet i året som kommer.

Norsk Mikrofinansinitiativ (NMI) er et nytt og innovativt strategisk partnerskap mellom offentlig og privat sektor i Norge, som vil investere i mikrofinansinstitusjoner i utviklingsland, og gi profesjonell hjelp og teknisk støtte til disse institusjonene. Fra privat sektor er partnerne i NMI Ferd, KLP, DnB NOR/ Vital og Storebrand; og fra offentlig sektor, Norfund. Norfund er Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. NMIs partnere har forpliktet seg til å investere 600 millioner kroner. KLPs andel av dette er 75 millioner.

Innkjøpspolicyen som er under utvikling vil legge grunnlaget for en videre opersjonalisering av screening relatert til miljøfaktorer og etterlevelse av menneskerettigheter og arbeidstagerrettigheter. I denne sammenheng vil opplæringstiltak for relevante medarbeidere også etableres. Inntil et helhetlig og velfungerende system er på plass, anerkjenner KLP at dette utgjør en potensiell risiko– både fordi man ikke håndterer sine riski nedover i leverandørkjeden, og fordi kunder muligens vil stiller krav til sine leverandører som KLP pr. idag ikke kan leve opp til, samt omdømmerisiko. Dagens innkjøpspraksis har ingen retningslinjer knyttet til lokale leverandører.

NMIs visjon er å styrke de fattiges stilling i utviklingsland ved å bidra til å skape arbeid og velferd på et bærekraftig grunnlag. NMIs gjorde i 2009 sin første investering på USD 5,8 millioner, i India Financial Inclusion Fund. Dette fondet investerer i verdipapirer

KLP støttet i 2009 den nasjonale konferansen om Fairtrade og Etisk handel i Sauda. Der møtes offentlige og private aktører for å diskutere hvordan man kan og bør stille krav i leverandørkjeden. Mer informasjon om konferansen finnes på www.fairtrade-kommunesauda.no.

Investeringer i bærekraftige virksomheter

Integritet

KLP reviderte sin etiske retningslinjer i mars 2009. Det nye regelverket er tilgjenglig på www.klp.no/om KLP/Samfunnsansvar. En viktig bakgrunn for revisjonen var de endringer som har skjedd innen lovverk og alminnelige normer. KLP og KLPs medarbeidere skal opptre i tråd med god forretningsskikk, gjeldende lovverk og allmenne etiske normer. Det etiske regleverket som gjelder for virksomheten og de ansatte i denne, skal være en god veileder internt og gi tydelige signaler til omverdenen.

Både når det gjelder representasjon og gaver, samt økonomisk støtte til eksterne parter, er regelverket blitt klarere. Blant annet er det opprettet gaveregistere, der mottatte gaver med en antatt verdi større enn 250 kroner innrapporteres. Disse spørsmålene henger nært sammen med habilitet. KLPs medarbeidere er i mange tilfeller avhengige av å utøve et visst skjønn, og et klart regelverk sammen med gode rutiner er derfor avgjørende for å sikre likebehandling.

For å drive KLPs kjernevirksomhet, er det nødvendig med innsyn i sensitive personopplysninger. At dette gjøres på en ordentlig måte ses som en helt vesentlig og grunnleggende del av den daglige driften. De avdelingene som har et slikt innsyn har klare retningslinjer for hvordan opplysningene skal behandles og ivaretas. Forholdet til behandling av sensitive personopplysninger er tema i den årlige virksomhetskontrollen, samt en del av de punkter Internrevisjonen følger godt med på. Det har ikke vært rapportert om kritikkverdigverdige forhold i 2009.

KLP har ikke mottatt interne eller eksterne klager i forhold til brudd på det etiske regelverket i 2009.

Eksempler på Internasjonelle normer som investeringene vurderes i forhold til Global Compacts 10 prinsipper ILOs kjernekonvensjoner:

Mottakere av direkte økonomisk støtte:

n OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper

n Arbeidsmiljøprisen: 100.000 hver til Nesset kommune, Sykehuset Vestfold,

n FNs menneskerettighetskovensjon og barnekonvensjon n Ottawakonvensjonen (anti-personellminer eller landminer) n Oslokonvensjonen (klasevåpenkonvensjonen) n Ikke-spredningsavtalen (forbyr kjernevåpen for de fleste land) n WHO Framework Convention on Tobacco Control

n HMS-prosjekter: 5,7 millioner kroner fordelt på 49 prosjekter

Nøtteliten Barnehage (Os kommune) n Blå Kors - sponsorat: 500.000 kroner + 100.000 n Andre humanitære organisasjoner: 100.000 kroner fordelt på 12 organisasjoner n Kunderelaterte organisasjoner: (Landssammenslutninga av nynorskkommunar

(LNK), Stangehallen, Norges kemner og kommuneøkonomers forbund (NKK), LO-Kommunenes årskonferanse) og Norsk Rådmannsforening (NRF): totalt 1.000.000 kroner n Sauda Fairtrade-konferanse: 100.000 kroner n Demokratiprisen: 100.000 kroner til Utsira kommune

SIDE 34 RAPPORT 2009

Sponsorvirksomhet og økonomisk støtte

KLP har ingen omfattende sponsor-/støttevirksomhet, men avsatte i 2009 ca 2,5 millioner kroner til støtte for ulike organisasjoner, i tillegg til støtten som gis til kundedrevne HMS-prosjekter. Den klart største enkeltmottakeren er Blå Kors Norge, som har hatt KLP som sin hovedsamarbeidspartner siden 2004.

Bistanden er først og fremst rettet mot deres rusforebyggende program for barn og unge; der vi støtter initiativ til barn som er rammet av foreldres rusbruk. KLP og Blå Kors har langt på vei sammenfallende mål – de to virksomhetene arbeider på hver sin måte for å redusere det generelle sykefraværet i samfunnet.

Blå Kors er også en viktig samarbeidspartner for KLPs egne eiere – kommunene. KLP får også en ekstra gevinst, gjennom et stort engasjement hos egne ansatte.

Deling av kunnskap

Som en ledende leverandør av offentlig tjenestepensjon, har KLP en unik kompetanse og erfaring knyttet til offentlige pensjonssystemer og hvordan disse påvirker individ, arbeidsgiver og storsamfunnet. Dette er viktig kunnskap som KLP deler med andre interessenter.

KLPs kunde- og salgsledere er på 1500 kundebesøk i løpet av et år, og formålet er ofte å øke den generelle kompetansen rundt pensjonssystemet, pensjonsrettigheter og lønnsrapportering. I løpet av året gjennomføres flere «kundeskoler» som også fokuserer på lønnsrapportering, økonomistyring, samt regelverket knyttet til et offentlig pensjonsanbud. KLP har også etablert et komeptansetiltak rettet mot politikere der målsettingen er å hvert år tilby 80 – 90 kommuner en gjennomgang av offentlige pensjonssystemer, for å bedre beslutningsgrunnlaget når pensjonsspørsmål skal behandles i fremtiden. I tillegg gjennomføres såkalte «Ungdomshøringer» som retter seg mot yngre arbeidstagere,

som normalt ikke har like stor interesse eller kompetanse knyttet til pensjonsspørsmål.

Utvikling av rammebetingelser

KLP har som ambisjon å bidra til at det utvikles hensiktsmessige og gode rammebetingelser for næringen, selskapets kunder og rettighetshavere. Det gjøres gjennom tett dialog med tariffpartene, næringsorganisasjonene, ulike fagmiljøer og myndighetene.

KLP er medlem i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og er representert i FNOs styre og fagutvalg. I 2009 engasjerte KLP seg også i flere arbeidsgrupper knyttet til Banklovkommisjonen. Arbeidet var knyttet til finanslovverket generelt og private tjenestepensjonsordningers tilpasning til pensjonsreformen.

Tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd sto sentralt ved tariffoppgjøret våren 2009. KLP bisto tariffpartene med å utrede konsekvensene av ulike modeller forut for oppgjøret. Etter at tariffpartene i offentlig sektor ble enige av å videreføre hovedelementene i dagens bruttoordning også etter 2011, har KLP analysert konsekvensene for rettighetshaverne og for arbeidsgivernes økonomi.

KLP har også i 2009 bidratt til at Overføringsordningens Sikringsordning fungerer etter hensikten. Ordningen skal bl.a. sikre regulering av den offentlige tjenestepensjonen når det ikke finnes en arbeidsgiver som er i stand til, eller forpliktet til, å betale reguleringspremie m.v.

I 2009 har KLP deltatt i flere arbeidsgrupper i den europeiske næringsorganisasjonen for pensjonsleverandører til offentlig sektor, EAPSPI. Arbeidet er knyttet til utviklingen av det europeiske regelverket innen pensjon/ finans og generell utveksling av informasjon om hvordan tjenestepensjonen i offentlig sektor utvikler seg i de respektive land.

KLP og Blå Kors 2009: Q Sommerleir: Fem KLP ansatte fikk en ukes arbeidsfri for å delta på Blå Korssommerleir som ekstra mannskap.

Q Innsamlingsaksjon: «fra-barn-til-barn» hvor KLP ansatte ga bort klær, sportsutstyr, leker etc. fra sine egne barn til et internt loppemarked, der inntektene gikk til Blå Kors’ åpning av Barnas stasjon på Hamar.

«Lopper» som ikke ble solgt ble donert til Barnas Stasjon og Blå Kors butikken.

Aksjonen ble gjennomført i Oslo og Bergen.

Q KLPs julegavefond: KLP donerer kundejulegaven til et julegavefond hvor Blå Korsinstitusjonene kan søke om julegavemidler for inntil 100 000 kroner.

Q Ansatte julegave: ansatte i KLP donerer bort sin firma-julegave til bl.a. Blå Kors.

Q Påskeegg: fra KLP til alle barna i Blå Kors systemet

SIDE 35 RAPPORT 2009

KLP som arbeidsplass KLP er en kunnskapsbedrift med stor faglig bredde. Flere virksomhetsområder er i sterk vekst, For å lykkes er konsernet avhengige av dyktige, motiverte og engasjerte medarbeidere.

Verdifulle medarbeidere

KLP har de siste årene rekruttert mer enn 100 nye medarbeidere hvert år. KLP hadde totalt ca. 60 flere ansatte ved utgangen av 2009 enn ved årets begynnelse. Mange av disse ble ansatt i forbindelse med etablering av KLP banken og kjøpet av Kommunekreditt Norge AS. Totalt hadde KLP 744 ansatte ved utgangen av 2009. Turnover sank kraftig i 2009, fra 6,8 % til 2,5 %, sannsynligvis som følge av finanskrisen og et mer usikkert arbeidsmarked, men KLP har generelt en meget stabil arbeidsstyrke.

KLPs overordnede HR-policy har 5 satsingsområder: Attraktiv arbeidsplass, Riktig kompetanse, Effektiv organisasjon, Kultur og endring og Effektiv personalledelse. To ganger i året måles Human Kapital Indeks (HKI) som er et verktøy som indikerer medarbeidertilfredshet, og Verdi Kapital Indeks (VKI) som gir en indikasjon på ivaretakelsen av konsernets verdier. HKI-resultatene viser et jevnt - og meget godt - resultat, der snittscore er 4,1, med en skala som går fra 1 – 5. VKI viser en stigende tendens, og snittscore for siste måling i november 2009 var 4,2. KLPs målsetting for begge indikatorene er 4,0.

KLPs ansatte har en rekke ansattegoder.

Eksempler er funksjonærlån med rabattert rente, gruppelivsforsikring, tilgang til hytter og ferieleiligheter, mulighet for medlemskap

i et av Norges mest aktive bedriftsidrettslag, samt rabatter i butikker i KLP-eide kjøpesentra. KLP har også en en offentlig tjenestepensjonsordning som gir 66 % av sluttlønn ved 30 års opptjening. For å få rett til utbetaling av pensjon fra KLP, må man ha vært fast ansatt i selskapet eller annen kommunal eller statlig virksomhet i minst ett år. KLPs pensjonsforpliktelser overfor egne ansatte var ved utgangen av 2009 beregnet til 514 millioner kroner*. *Sum balanseført netto forpliktelser.

Mangfold og likestilling

I 2008 vedtok KLP en ny policy for Mangfold og likestilling, med en mengde konkrete mål og tiltak. HR har i løpet av 2009 tilbudt og gjennomført opplæring og bevisstgjøring av ledere hva gjelder lovverk, policy, mål og tiltak for hele mangfoldsfeltet. På flere områder når KLP sine målsettinger, på andre gjenstår noe, og arbeidet er planlagt videreført i 2010 med fokus både på strukturelle og kulturelle aspekter. Rekrutteringspolicyen er justert for å sikre et bedre tilfang av kvinnelige kandidater, og for å sikre at kvalifiserte kandidater med minoritetsbakgrunn (etnisitet, religion, språk og hudfarge) blir innkalt og likebehandlet. En mangfoldsformulering er lagt ut på karrieresidene på intranett for å informere potensielle søkere om våre holdninger.

Retningslinjer for arrangement og servering inkluderer nå matalternativer. For kommende

år planlegges workshops for å involvere og bevisstgjøre ledere i å arbeide med mangfold (alle grunnlag inkludert) i praksis, på en integrert og god måte. Tilgjengelighet og universell utforming er blitt fulgt nøye opp i planlegging av KLPs nye hovedkontor.

Alle stillinger, unntatt lederstillinger og stillinger som avlønnes høyere enn et visst lønnstrinn, innplasseres i en stillingskatergori 1-5 etter en vurdering av stillingens kompleksitet (CEBRA). Det er vurdering av medarbeiderens kompetanse og erfaring som avgjør på hvilket trinn avlønningen starter innen den definerte kategorien. Ingen medarbeidere i KLP avlønnes med definert minimumslønn. Lederstillinger vurderes for lønnsinnplassering i hht flere kategorier som kompleksitet, strategisk innhold osv. ved hjelp av en såkalt HAY-analyse. Verktøyene som brukes ved vurdering og innplassering sikrer et konkurransedyktig nivå, som er på linje med bransjen forøvrig. KLP skal ikke være en lønnsdriver, men skal følge utviklingen i bransjen forøvrig for å kunne tiltrekke og beholde dyktige medarbeidere.

KLP bruker bonuser i begrenset grad, kun for enkelte stillinger knyttet til kapitalforvaltning og eiendom. I KLPs lønnspolitikk ligger det incentiver for den enkelte til å påvirke egen lønnsutvikling. Ved lønnsoppgjørene fordeles en del av den samlede avsetningen i henhold til bestemte kriterier, som medarbeiderne kan påvirke ved egen innsats og resultater.

Ansattestatistikk 2007

2008

2009

Antall fast ansatte

647

685

744

Antall midlertidige ansatte

n/a

15

16

6,9 %

6,8 %

2,5 %

Turnover Andel kvinner totalt

50 %

48 %

48 %

Gjennomsnittsalder

40 år

41,5 år

40,8 år

GRI indikatorer som beskrives i dette kapittelet: 2.8, 4.5, FS 4, EC3, EC5, EC7, LA-RLT*, LA1-14, HR4, SO3 *RLT = Rapportering på ledelsestilnærming vedrørende arbeidsforhold og arbeidsvilkår

SIDE 36 RAPPORT 2009

Overordnet måloppfyllelse Mangfold og likestilling Mål

Tiltak

Arbeidet med mang-

Q

Aktivitetsplikten sikres ved at

Frist

Måloppfyllelse

2009

Relevante retningslinjer er endret og følges opp.

Kategori

fold og likestilling for

målsettinger og oppfølging

Aktivitets- og redegjørelsesplikten oppfylles i tråd med

alle diskrimineringsg-

integreres i HMS-arbeidet og i

regelverk.

runnlag skal oppfylle

medarbeidersamtaler og ledere-

Internt er rapporteringen mer omfattende enn

dagens lovkrav.

valueringer

hva lovverket pålegger oss.

Q

Redegjørelsesplikten oppfylles i årsrapporten

Opplæring er tilbudt alle ledere.

KLPs mål , tiltak og

Q

Tilby opplæring til alle ledere

policy-dokument

Q

Oppdatering av rutiner og maler

skal være kjent i hele

Q

Kommunisere KLPs policy til alle

KLPs policy er presentert på intranettet og ligger både på

medarbeidere

intranett (HR-portal) og internett.

organisasjonen.

2009

Rutiner og maler er oppdatert.

Intern undersøkelse viser likevel at mange ikke kjenner til mål og tiltak. Ny opplæring for neste år planlegges, og policyen aktualiseres gjennom obligatorisk trening i etikk primo 2010.

Sikre god og fakta-

Q

basert statistikk og analysematerial.

Q

Sørge for nødvendige uttrekk og

2009/

Grunnlaget er blitt betydelig bedre pga. bedre

rapporter fra SAP

10

utnyttelse av SAP.

Komplettere undersøkelsen GPtW

Grønn = måloppnåelse i hht plan Gul = delvis måloppnåelse Rød = stagnasjon eller tilbakegang

KLP følger også med på evt. skjevheter i lønnsutviklingen blant grupper, mellom kjønn etc. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn blir overvåket gjennom interne systemer og verktøy, og vil bli justert bl.a. gjennom egen avsetning i lønnsoppgjør dersom avvik viser seg å ha sammenheng med kjønn. Kvinner tjener fremdeles i snitt mindre enn menn. Dette kan i all hovedsak forklares med ulikheter i stillingsnivå, ansiennitet og arbeidsoppgaver. Forskjell i snittlønn er imidlertid redusert fra 2008, og kvinner tjener nå 80 % av menns snittlønn.

Når det gjelder kjønnsfordeling blant ledere, ser vi en svak økning av andel kvinnelige ledere. KLP har et mål om 40 % kvinne-

lige ledere på alle nivåer i løpet av 2012.

Spesielt for de øverste ledernivåene er dette en utfordring. For nivå 3 er målet nådd – og her har man i 2009 en 50/50 fordeling av menn og kvinner blant lederne.

For styrende organer oppfyller alle styrer det interne kravet om 40 % kvinnelig representasjon. 5 av styrene har 50/50 fordeling av kvinner og menn, inklusive styret i morselskapet.

Ansvaret for Likestilling og mangfold ligger i Konserntjenester, og er for tiden et delt ansvar mellom HRs faganvarlige og Direktør for samfunnsansvar. Sammen med represenatner for de tillitsvalgte utformet de i 2008 Policy

for Mangfold og likestilling – Like muligheter for alle. Policyen har konkrete mål, og tabellen viser overordnet måloppfyllelse pr 31.12.2009.

I tillegg til de overordnede målene ble det etablert ett eller flere mål for hvert lovgrunnlag. Måloppfyllelsen er vurdert både i forhold til om målet er nådd, og om foreslåtte tiltak er gjennomført. Måloppfyllelsen pr lovområde er beskrevet i tabellen på neste side.

SIDE 37 RAPPORT 2009

KLP som arbeidsplass Måloppnåelse for noen utvalgte elementer innen Mangfold og likestilling.

Lovområde

Mål

Tiltak

Kjønn

Min. 40 % av hvert kjønn på alle

Q

Øke andel kvinner på de øverste nivåene

Eventuelle kjønnsbaserte

Q

Bedre statistikk

lønnsforskjeller skal utjevnes.

Q

Kvinnepott ved behov

Q

Utjevne kjønnsdelte stillingskategorier

Frist 2012

ledernivå.

Etnisitet, nasjonal

KLP skal aktivt motarbeide

Nærmere analyse av hva representanter for etniske

opprinnelse,

direkte og indirekte diskriminering

minoriteter oppfatter annerledes i KLP enn snittet.

avstamming

knyttet til etnisitet, avstamming,

Sette i verk konkrete tiltak for å forhindre eventuell

hudfarge eller nasjonal opprinnelse.

opplevd forskjellsbehandling.

KLP skal aktivt motarbeide direkte

Bør gjennomføre en analyse av språkkrav knyttet til ulike

og indirekte diskriminering knyttet

stillinger.

Språk

2009

2009

til språk.

Religion og livssyn

KLP skal aktivt motarbeide direkte

Ved alle tilstelninger skal det tilrettelegges for religiøst

og indirekte diskriminering knyttet

forankrede matalternativer.

2009

til utøvelse av religion og livssyn.

Seksuell orientering

KLP skal aktivt motarbeide direkte

Det skal ved ulike sosiale tilstelninger ikke diskrimineres på

og indirekte diskriminering knyttet

samlivsform (og derved indirekte på legning).

2009

til seksuell legning.

Alder

KLP skal aktivt motarbeide direkte

Videreutvikling av 55+

2009

KLP skal aktivt motarbeide direkte

Nytt bygg utformes etter krav til universell utforming.

2009

og indirekte diskriminering av per-

Hvis det finnes kvalifiserte kandidater med funksjons-

soner med nedsatt funksjonsevne.

nedsettelse, skal minst en innkalles til intervju.

og indirekte diskriminering knyttet til alder.

Funksjonsnedsettelse

Grønn = måloppnåelse i hht plan Gul = delvis måloppnåelse Rød = stagnasjon eller tilbakegang

2009

Status

SIDE 38 RAPPORT 2009

Deltidsstillinger og snittlønn pr kjønn Andel deltidsstillinger

2008

2009

Andel deltidsstillinger, kvinner

18 %*

20,3 %

Andel deltidsstillinger, menn Kvinners snittlønn i prosent av menns snittlønn

1%

1,3 %

76 %

80 %

Antall ledere 2009

*Endret i forhold til samfunnsansvarsrapporten for 2008, pga feil i datagrunnlaget.

Kjønnsfordeling ledere pr 31.12.2009 Ledernivå

Andel kvinner 2008

Andel kvinner 2009

Nivå 1

11 %

20 %

10

Nivå 2

18 %

18 %

45 48

Nivå 3

48 %

50 %

Nivå 4

30 %

33 %

6

Nivå 5

0%

0%

6

31 %

31,3 %

115

Snitt totalt *Endret i forhold til samfunnsansvarsrapporten for 2008, pga feil i datagrunnlaget.

Kjønnsfordeling styrende organer pr 31.12.2009 Kvinneandel 2008

Kvinneandel 2009

Styret i KLP

Selskapsorgan

50 %

50 %

Styret i KLP Kapitalforvaltning

57 %

43 %

Styret i KLP Eiendom

40 %

40 %

Styret i KLP Fondsforvaltning

33 %

50 %

Styret i KLP Skadeforsikring

50 %

50 %

Styret i KLP Bedriftsforsikring

67 %

57 %

Styret i KLP Forsikringsservice

n/a

40 %

Styret i KLP Banken

43 %

Styret i KLP Kreditt

50 %

Styret i KLP Kommunekreditt

50 %

Representasjonsskapet KLP

53 %

*Endret i forhold til samfunnsansvarsrapporten for 2008, pga feil i datagrunnlaget.

Utvikling av sykefraværet 

Kort



Lang

     2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

53 %

SIDE 39 RAPPORT 2009

KLP som arbeidsplass Helse, miljø og sikkerhet

Norge har et omfattende lovverk knyttet til helse, miljø og sikkerhet. I KLPs eget avtaleverk er alle relevante HMS-temaer berørt, og innhold og bestemmelser beskrevet. Mye av dette har sitt utgangspunkt i sentralt lovverk, både i Arbeidsmiljøloven og i særlover, og flere temaer er fulgt opp og presisert i egne retningslinjer som er vedtatt i interne, partssammensatte utvalg. Konsernsjefen er øverste ansvarlige for HMS, men det praktiske og operasjonelle ansvaret for prosessene ligger i forretningsområdet Konserntjenester, der HR har fagansvaret. Det samarbeides også med vernetjenesten og tilitsvalgte på HMS-området. KLP har etablerte rutiner for å undersøke status, definere tiltak og følge opp i forhold til lovkrav og egne policies både hva gjelder helse, miljø og sikkerhet.

Også policy for Mangfold og likestilling er aktuell her, fordi dette arbeidet knyttes opp mot HMS-feltet. Det tilbys jevnlig opplæring, fasilitering og prosess-støtte fra HR til ledere og medarbeidere. Alle nye ledere må igjennom oppløring i HMS. Policies, rutiner, avtaler etc. er tilgjengelig for alle på HR-portalen som ligger på konsernets intranett. HR bruker også intranett til informasjon, påminnelser, artikler etc. om sentrale temaer.

KLPs totale sykefravær for 2009 var i gjennomsnitt 4,2 %. Det er en markant forbedring fra 2008, da sykefraværet var 4,7 %.

Nedgangen skyldes først og fremst en tydelig reduksjon i langtidsfraværet, mens korttidsfraværet steg marginalt. Alle selskapene følges opp fra HR og nærmeste leder dersom sykefravær er relatert til arbeid og arbeidsplass. Her er det utarbeidet rutiner, maler og prosesser. Det er ikke meldt om arbeidsrelaterte skader for året 2009. Det var heller ingen arbeidsrelaterte dødsfall.

KLP er en AKAN-bedrift. HR har utarbeidet retningslinjer for hvordan arbeidsgiver forholder seg hvis ansatte har problemer med alkohol eller rus. Disse gjøres kjent for alle medarbeidere, slik at man er kjent med rutiner, kontaktpunkter for hjelp og oppfølging. Temaene behandles også i webbasert opplæring, som er obligatorisk for alle KLPs medarbeidere.

Ved mer akutte hendelser, for eksempel influensaepidemien i 2009, er det utarbeidet egne retningslinjer for hvordan medarbeidere skal forholde seg, og hvordan selskapet følger opp dette. KLP har i slike tilfeller tett

kontakt med Bedriftshelsetjenesten og med vernetjeneste. I slike tilfeller er KLPs intranett brukt for informasjon og oppfølging. KLP tilbød høsten 2009 svineinfluensavaksinering av egne ansatte.

Kompetanseutvikling og opplæring

HR disponerer en egen budsjettavsetning på 400.000. kroner, som går til medarbeidere som ønsker etter- og videreutdanning.

Tildeling skjer etter vurdering av søknad, samt lederanbefaling og for øvrig i hht. vedtatt retnignslinje. Vurderingen skjer i et partssammensatt utvalg. Antallet som får slik støtte for utdanning er økende – i fjor mottok 14 medarbeidere støtte, hvorav et flertall kvinner. Forøvrig tilbyr HR sentralt kurs og opplæringsaktiviteter som er aktuelle på tvers av selskaper og forretningsenheter både i form av klasseromskurs, e-læring og kunnskapsdeling. Selskaper og avdelinger har også egne budsjettavsetninger for mer spesifikk fagutvikling. Totalt anvendte konsernet mer enn 10 millioner kroner til opplæring og organisasjonsutviklingstiltak.

Lederprogrammet VEKST har fortsatt også i 2009. Målet er å skape en enhetlig lederpraksis med forankring i KLPs verdier og ledelsekrav, policies og instrukser – samt å gi deltakerne en mulighet til faglig og personlig utvikling. I 2009 startet 20 nye ledere på programmet. Totalt har 126 ledere deltatt i programmet.

I 2009 har det vært mer fokus på obligatoriske opplæringsaktiviteter og trening i gjeldende regelverk og interne policies, og dette videreføres i 2010. Målet er å sikre bedre kjennskap til og oppmerksomhet rundt tematikken, mer fokus på riktige holdninger og refleksjon og begrunnede handlingsvalg.

I 2009 kom nye Etiske retningslinjer på plass etter en prosess der alle selskapene var involvert gjennom workshops. I tillegg ble det foretatt en undersøkelse av det etiske klimaet i organisasjonen og resultatene av denne undersøkelsen har gitt fakta for videre arbeid og har blitt presentert på allmøter for samtlige ansatte og i alle selskapenes ledergrupper. HR har også tilbudt samlinger og fasilitering av informasjonsmøter med fokus på etikk til ledergrupper og avdelinger/selskaper. Ca. 1/4 av alle medarbeidere har mottatt slik opplæring. Det er også utarbeidet webbasert etisk dilemmatrening som lanseres i organisasjonen primo 2010. Dette

vil bli obligatorisk for alle medarbeidere. På området likestilling og mangfold har HR gitt tilbud om opplæring, men dette har vært på forespørsel og ikke obligatorisk, bortsett fra for nytilsatte ledere. Noen ledergrupper har benyttet tilbudet, og forutsettes å ta dette videre i egen organisasjon. I kritiske prosesser der likestilling og mangfold berøres, sikrer HR-kontaktene at dette diskuteres og hensyntas.

Vurdering av prestasjoner i forhold til målsettinger, planlegging av læringstiltak og utvikling er obligatorisk for alle KLPs medarbeidere to ganger per år gjennom PLUS (Planleggings- og utviklingssamtale) hovedsamtale og oppfølgingssamtale.

Medinnflytelse

KLP forholder seg til et fremforhandlet avtaleverk som sikrer arbeidstakernees rettigheter, medbestemmelse og innflytelse.

Retten til kollektive forhandlinger er godt ivaretatt gjennom avtaleverket og har en sterk forankring i organisasjonen. Alle ansatte er omfattet av kollektivavtalen. Det er kun Finansforbundet som har forhandlingsrett i FNHs medlemsorganisasjoner, og dermed også i KLP. Det er til tross for denne begrensningen likevel anledning til å etablere lokallag av andre arbeidstakerorganisasjoner i KLP, men dette har ikke vært gjort.

Når det gjelder organisasjonsmessige endringer, forholder KLP seg til arbeidsmiljøloven, og varsler om viktige endringer så raskt som mulig. Dette kan skje ved informasjon på intranett, i allmøter samt ved informasjonsmøter med de tillitsvalgte. Dersom saken krever drøfting eller forhandling, følges dette opp i hht lov- og avtaleverk. Foruten drøftinger og forhandlinger tas viktige saker opp i Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalgene (SAMU) lokalt og sentralt hvert kvartal. Alle forretningsområder er representert i SAMU. Det sitter også ansatterepresentanter i de fleste av konsernselskapenes styrer, i henhold til gjeldende vedtekter for representasjon.

SIDE 40 SAMFUNNSANSVARSRAPPORT

Fra ord til handling

Hand l plan ingsfor

2010

Policy og retningslinjer Tema Overordnet selskapsledelse

Tiltak og mål Alle forretningsområder skal rapportere på samfunnsansvar på egne målkort.

Gjennomgå og sikre prosesser og rutiner i henhold til vedtekter for hvitvasking.

Etiske retningslinjer

90 % av alle ansatte skal gjennomføre webbasert etiske dilemmatreningen.

Alle nyansatte etter 1. mai skal gjennomføre webbasert etiske dilemmatrening.

Gjennomføre intern undersøkelse for å kartlegge kjennskap til innholdet i KLPs etiske retningslinjer.

Innkjøp

Utvikle retningslinjer for innkjøp som ivaretar KLPs samfunnsansvar.

Miljøpolicy

Vurdere måloppnåelse på handlingsplan for 2009 og vedta ny handlingsplan på miljø for 2010 i henhold til krav i Miljøfyrtårnstandarden.

Eierstyring

Etablere og implementere nye retningslinjer for stemmegivning som del av eierskapsutøvelse samt oppdatere mandatet for ansvarlige investeringer.

Kunder Tema Kompetanseutvikling

Tiltak og mål Alle politikere og administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner skal i løpet av en fireårsperiode få tilbud om tiltak for å heve kompetansen på pensjon samt informasjon om betydning av eierskap og innflytelse i KLP. Tilby opplæring til yngre ansatte hos våre kunder for å styrke kjennskap til rettigheter og fordeler ved pensjonsordning og forsikring.

Tydelig og enkel informasjon om betydningen av pensjonsreformen for våre medlemmer skal være kontinuerlig tilgjengelig på klp.no.

Kunderespons

75 % av telefonhenvendelsene til kundesenterne skal besvares innen 20 sekunder.

Score på 75 i kundetilfredshetsundersøkelse blant pensjonister.

Overholde Leveranseplan for pensjons- og gruppelivskunder som publisert på klp.no.

Nr 1 i bransjen for kundetilfredshet i bedriftsmarkedet.

HMS hos kunden

Være en aktiv samarbeidspartner for HMS relaterte prosjekter og aktiviteter hos våre kunder.

Måle og dokumentere effekten av HMS-prosjekter og aktiviteter mot kundene.

Risikoreduserende tiltak hos kunden

Gjennomføre 60 kurs/fagseminar, risikokartlegginger og andre prosjekter, hos kunder innen skadeforebygging.

Foreslå forebyggende tiltak for spesifikke grupper, som hjemmeboende hjelpetrengende og unges oppvekstmiljø.

3 ulike tiltak/prosjekter for å trygge skoleveier i samarbeid med Trygg Trafikk, bla. utvikle et veiledningshefte til foreldre i overgangen barnehage-skole med fokus på skolevei.

Foreta kundetilfredshetsundersøkelse blant KLPs egne kunder.

Foreta omdømmeundersøkelse.

Innhente innspill fra ulike interessenter på KLPs samfunnsansvar.

Interessentdialog

SAMFUNNSANSVARSRAPPORT SIDE 41

Miljø Tema Miljøstyring

Tiltak og mål Miljøfyrtårnsertifisering av KLP Banken, ISO 14001-sertifisering av KLP Eiendom Trondheim, Stockholm og København.

Tilby interaktivt miljøopplæring til alle ansatte.

Implementere rutiner for å ivareta og følge opp miljøkrav til innkjøp.

Miljø og IT

Fortsette energisparingstiltak virtualisering og konsolidering av servere, med mål om at 68 % av serverne benytter virtuell teknologi.

Investere i IKT løsninger som videokonferanseutstyr, fjernstyring og fjernovervåkning, for å redusere transport og reisevirksomhet.

For alle vesentlige IKT-innkjøp skal miljøkriterier vektlegges. Det skal tilstrebes å velge miljøsertifiserte leverandører.

Redusere totalt papirforbruk med 15 % innen 2012 som følge av: overgang til elektronisk dokumentbehandling prosjektet Papirløse KLP med overgang til elektronisk arkiv Redusere papirforbruk fra printere med 50 % som følge av å redusere antallet skrivere, tosidig standard utskrift og «henteutskrift» med autorisering før utskrift.

Eiendomsdrift

Redusere vannforbruk i KLPs egendriftede bygg med 5 % pr arealenhet.

Redusere avfallsmengde i KLPs egendriftede bygg ved sorteringsgrad på 60 %.

Redusere energiforbruket med 5 kwh/m2.

Måle og rapportere på faktisk forbruk i forhold til planer/mål for bygget «Miljøygget» i Trondheim.

Nytt hovedkontor

Utarbeide nye rutiner for avfallshåndtering i nytt hovedkontor i Bjørvika.

Samfunn Tema Ansvarlig investeringer

Tiltak og mål Fortsette pågående og initiere nye selskapsdialoger på environmental, social and governance (ESG)-temaer samt etablere et system for å måle effekt av dialogene.

Avgi stemme på generalforsamling i 80 % av selskapene KLP investerer i, både i Norske og internasjonale markeder, med fokus på de nordiske markedene.

Offentliggjøre KLPs stemmegivningsbeslutninger på samtlige generalforsamlinger KLP har avgitt stemme ved.

Følge opp resultater og formidle tilgjengelig informasjon/data fra initiativet «Bærekraftig verdiskaping» ved å aktivt bidra i eventuelle nye prosjekter.

Offentliggjøre oppdatert rapport om KLPs ansvarlige investeringer to ganger årlig.

Bli rangsjert blant de ledende i FNs gjennomgang av rapportering iht. initiativet Prinsipper for ansvarlige investeringer (PRI).

Sponsorater og økonomisk støtte

Videreføre samarbeidet med Blå Kors.

Næringspolitikk

Utarbeide analyser av de ulike delene av pensjonsreformen for å vise virkningen for rettighetshaverne og arbeidsgiverne.

Overvåke og analysere mulige endringer i rammebetingelser, konkurransebilde og strukturendringer som berører konsernet, kunder og/eller konkurrenter.

Utarbeide analyse av hvordan pensjonsreformen har gitt seg utslag i praksis.

Arbeidsplass Tema HMS

Tiltak og mål Holde sykefraværet i KLP på under 4,5 %.

Mangfold og likestilling

Vurdere status for implementering av KLPs policy for Mangfold og likestilling.

Gi opplæringstiltak innen temaet mangfold til alle ledere innen 2012.

Utføre en kartlegging av implementering av ansettelsespolicy knyttet til mangfold og minoriteter spesielt.

Foreta en gjennomgang i det årlige lønnsoppgjøret for å avdekke eventuelle lønnsforskjeller knyttet til kjønn.

Opplæring og videreutdanning

90 % av ansatte skal ha benyttet læringsportalen for påmelding til kurs.

Gi tilbud til alle ansatte om opplæring som støtter økt kompetanse innen KLPs kjærnevirksomhet; pensjon, forsikring og kapitalforvaltning. Øke kjennskapen til KLPs samfunnsansvar i egen organisasjon.

Attraktiv som arbeidsgiver

Være tilstede på 4 ulike arenaer for møte med studenter og andre arbeidssøkere.

Andel ansatte som synes KLP er et bra sted å arbeide på 87 %.

SIDE 42 SAMFUNNSANSVARSRAPPORT

GRI-tabell

Beskrivelse av de enkelte GRI-indikatorene finnes på http://www.globalreporting.org/ReportingFramework/G3Guidelines/

GRI-kapittel

GRI-Indikatorer

Sidehenvisning

Global Compact-prinsipp

Strategi og analyse

1.1 1.2

4-5 4-5, 40-41

Fornyet bekreftelse

Organisasjonsprofil

2.1, 2.4 2.3, 2.6 2.2, 2.7 2.8 2.9 2.10

Omslag bak 43-44 21-23 20-22, 35 4, 21 21, 27

Informasjon om rapporten

3.1 – 3.11, 3.13 3.12

Innbrett foran 42

Selskapsstyring, deltakelse i eksterne initiativ og engasjement

4.1 - 4.3 4.4 4.5 4.7, 4.10 4.8, 4.12 4.9* 4.11* 4.13* 4.14-4.17

43-44 39, 43 35 Innbrett bak 6-7 2 6-7, 26 34 24-25

Ledelsens tilnærming -Økonomi -Miljø -Arbeidsforhold -Menneskerettigheter -Samfunn -Produktansvarlig

5

4-5, 6-7 21-25 27-30 35-39 31-34 31-34 21-25

Økonomi

EC1 EC2 EC3 EC4 EC5, EC7 EC6 EC8

21 26-30 35 22 35-36 33 22-23

Miljø

EN1* EN3 - EN7 EN16 EN18 EN22* EN23-EN25, EN27, EN 28

27-28 28-29 30 28-30 28 26

Prinsipp 7-9

Arbeidsrettigheter og arbeidsforhold

LA1, LA2*, LA3 LA4-LA6 LA7-LA14

35 39 38-39

Prinsipp 4-6

Menneskerettigheter

HR1 - HR2 HR3* HR4 HR5 - HR7

32-33 39 36 31

Prinsipp 1-3

Produktansvarlighet

PR1, PR3, PR7 - PR9 PR5

23 24 - 25

Samfunn

SO3 SO4, SO7, SO8

39 33

Prinsipp 10

6-7 24, 31-32 39 33 6, 31 31-32

Prinsipp 1-10

Strategi og profil

Prinsipp 1-10

Kjerneindikatorer

Tilleggsindikatorer for den finansielle sektor Produktportefølje

FS1 FS2 FS4 FS7 FS9 FS10-FS12

*Ikke fullstendig beskrivelse i denne rapporten. Se også KLP Årsrapport 2009 og www.klp.no

k Nors lger ø f P KL g om falin anbe ring og ty . eiers sledelse ap selsk

Organisasjon og styring Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap

KLP Bedriftspensjon

KLP Forsikringsservice

KLP Kapitalforvaltning

KLP Alternative Investments

KLP Fondsforvaltning

KLP Eiendom

KLP Bankholding AS

KLP Skadeforsikring

KLP Banken AS

KLP Kommunekreditt

KLP Kreditt

2:

Generalforsamling 164 utsendinger fra 23 valgkretser

Valgkomité

Representantskap

Kontrollkomité

3 medlemmer + vara

45 medlemmer

5 medlemmer

1:

Styre 8 medlemmer

Konsernsjef Sverre Thornes

Livsforsikring Ida Espolin Johnsen

Eiendom Steinar Manengen

Internrevisjon Runar Dybvik

Konserntjenester Toril B. Ressem

Økonomi og finans Aage E. Schaaning

IT Rune Mæland

Informasjon og samfunnskontakt Ole Jacob Frich

Kapitalforvaltning Håvard Gulbrandsen

3: Skadeforsikring Hans Martin Hovden

Banken Stig Helberg

Utgivelse: april 2010 Utgiver: KLP Ansvarlig redaktør: Direktør for Samfunnsansvar Eli Bleie Munkelien Redaksjon: Cornelia Moseid, Enteleki Design: Red kommunikasjon Foto: Caroline Roka Opplag: 4000

KLPs selskapsstruktur Morselskapet i KLP-konsernet, Kommunal landspensjonskasse, er et gjensidig forsikringsselskap, som eies av kundene med avtale om offentlig pensjonsordning i KLP. Morselskapet har 7 heleide datterselskap. Hovedkontoret for morselskap og alle direkte datterselskap ligger i Oslo. I tillegg har morselskapet et kontor i Bergen, og KLP Eiendom har kontorer i Trondheim samt datterselskap i København og Stockholm. KLP Banken har hovedkontor i Trondheim.

KLPs styringsstruktur Generalforsamling Gjennom valgmøter i 23 kretser, der alle eiere har stemmerett basert på sine innskudd i pensjonsordningen, velges delegater til generalforsamlingen.

Representantskap Generalforsamlingen velger 24 representanter, og seks representanter oppnevnes av arbeidstakerorganisasjonene, fordelt etter antall medlemmer med pensjonsforsikring i KLP. 15 representanter velges av og blant de ansatte i KLP-konsernet.

Styret Fem medlemmer med vara velges av representantskapet, to medlemmer av og blant de ansatte i KLP. Ett medlem oppnevnes av den arbeidstakerorganisasjon som har flest medlemmer med pensjonsordning i KLP. Styret vedtar selskapets etiske retningslinjer, og behandler rapportdelen av samfunnsansvarsrapporten. I 2009 vedtok styret reviderte etiske retningslinjer for konsernet. Styret har ingen særskilt opplæring i temaer knyttet til samfunnsansvar, eller noen evaluering av dette arbeidet spesifikt.

Kontrollkomité Kontrollkomiteen velges av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen fører tilsyn med selskapets virksomhet.

Konsernets operasjonelle organisering KLPs konsernledelse består av lederne for i de ulike forretningsområdene, samt konsernsjef. Konsernledelsen har et samlet ansvar for utforming og etterlevelse av selskapet samfunnsansvarsstrategi.

Konserndirektør for Konserntjenester har et overordnet faglig ansvar for samfunnsansvarsområdet. Operativt ansvar for kompetanseutvikling, strategiutvikling og rådgivning innen etikk og samfunnsansvar tilligger Direktør for samfunnsansvar, som også er konsernets miljøansvarlige.

Det operative ansvaret for ansvarlige investeringer ligger i forretningsområdet Kapitalforvaltning.

Besøksadresse: Dronning Eufemiasgt 10 0191 Oslo

Postadresse: Postboks 1733 Vika 0121 Oslo

Telefon     Telefaks     www.klp.no