Ph status 4 2017

2017

4

Des. 2017 Årgang 23

pH-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING

Gytefisktelling om høsten kan være en kald fornøyelse. Foto: Espen Steffensen.

Av innholdet: Redaktørens spalte Komplett utstilling om ulovlig spredning av fremmede fiskearter på plass i Akvariet i Bergen!

Har kalking resultert i en bedre hekkesuksess hos fossekallen i Lyngdalsvassdraget 1978-2011?

Seminar om vilkårsrevisjoner 3. november 2017

•

side 2

Økning i sjølaksefiske i 2017 Digitalisering av pH-status

• • •

side 3-4

side 4-6 side 7-8

Betydelig nedgang i nivåer av kvikksølv i ferskvannsfisk Vassdragskalking er fortsatt nødvendig for å opprettholde laksestammer i Sør-Norge Ny tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø

• • •

side 8-9 side 9

side 10-12

• •

side 14-15 side 16

pH-status Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. pH-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere.

Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Miljødirektoratet Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Alv Arne Lyse Tlf. 911 48 154 Redaksjon: Helge Tjøstheim, Miljødirektoratet Tlf. 452 46 454 Trygve Hesthagen, NINA Tlf. 995 93 389 Atle Hindar, NIVA Region Sør Tlf. 905 16 045 Birgit Solberg, FM i Aust- og Vest-Agder.

Tlf. 38 17 62 12 Opplag: 3 300 Redaksjonens adresse: «pH-status» v/NJFF-Hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Telefon: 55 33 58 14 e-post: lyse@njff.no Internett: www.njff.no/phstatus.html

Redaktørens spalte

E

n studie som har gått over flere tiår helt siden 1970-tallet viser at andre arter enn fisk nyter godt av kalking, i dette tilfellet vår nasjonalfugl fossekallen. Hos denne øker hekkesuksessen når vassdragene den bor i kalkes, og den får flere unger i kalkede enn ukalkede elver. Men forskningen viser også at fossekallen i stadig større grad har problemer i elver som ikke kalkes, og dette problemet synes å være økende. Selv om pH-en fremdeles stiger også i ukalkede vassdrag, så fortsetter mengden kalsium å synke.

I en annen artikkel i dette nummeret kan du lese at forskere har gjennomgått femti år med målinger som viser at ferskvannsfisk nå har mindre kvikksølv i seg enn før. Imidlertid er kvikksølv som transporteres og avsettes fra atmosfæren fortsatt et problem. Også på dette området er vi avhengige av å få til gode internasjonale avtaler for reduserte luftforurensninger, slik at vi på sikt oppnår et renere miljø hvor fisk og mennesker er mindre eksponert for kvikksølv.

Som et resultat av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene sammen med Venstre og KrF er statsbudsjettet for 2018 vel i havn. I forhold til regjeringens opprinnelige forslag til budsjett fra oktober ble sluttresultatet styrket med 20 millioner ekstra til kalking, villaks og vanndirektivet, samt 25 millioner mer til posten for vannmiljøtiltak. Dette er meget po-

sitive endringer på disse feltene. Det er for kommende år ikke satt av midler til ferdigstilling av genbanken for elvene i Hardanger, noe som berører den kalkede Uskedalselva. I merknader til budsjettforslaget skriver partiene imidlertid at «Stortinget ber regjeringen sikre at det innsamlede genmaterialet for laksefisk i Hardanger blir tatt vare på inntil videre, og brukes som virkemiddel for å bevare det genetiske mangfoldet i lakse- og ørretbestandene».

I dette nummeret kan du lese en artikkel som handler om framtidig digitalisering av bladet. Allerede denne utgaven kan for øvrig lastes ned og leses i digitalt, bladbart format, på https://www.njff.no/fiske/Sider/pHstatus.aspx I løpet av 2018 vil du, hvis du ønsker det, kunne abonnere på bladet digitalt i stedet for å få det tilsendt i posten. Dette er en tilsvarende overgang som de fleste av oss kjenner igjen fra eksempelvis lokalavisa. Hvordan dette skal skje i praksis vil bli informert fortløpende om i kommende utgaver av bladet. Både den digitale versjonen og den trykte versjonen vil selvsagt forbli gratis for alle abonnenter.

Tips om stoff, fagrapporter o. l. bes sendt til redaksjonen.

Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren.

ISSN 0808-4882 2

FA KTA Miljømerket trykksak 241 749

pH-status blir trykket på Cocoon miljøpapir. Dette er et bestrøket resirkulert papir produsert ved hjelp av en helt klorfri prosess og sertifisert som FSC® 100% resirkulert. Cocoon Silk oppfyller de samme ytelseskrav som ikke-resirkulert papir.

Print Konsult, Andebu

Miljømerket trykksak 241 749 – Print Konsult, Andebu

pH-status / nr. 4/2017

PH-status besøkte i slutten av oktober Akvariet i Bergen. Bakgrunnen var å få sett den ferdi utstillingen om ulovlig spredning av fremmede fiskearter til vann og vassdrag i Norge.

Utstillingsansvarlig på Akvariet i Bergen, Natalie Hole Stenfeldt, fortalte da at utstillingen ulovlig spredning av fisk nå var helt ferdig. Fra før har det vært på plass en stor veggutstilli med mye informasjon om problemet. Men Akvariet er selvsagt et sted som er kjent for sine «levende utstillinger», i form av akvarier med fisk og store utendørs bassenger med sel og pingviner. Det har derfor hele tiden vært hensikten å få på plass egne akvarier som demonstrerer problemene med ulovlige utsettinger, og med de fiskeartene som har blitt spre

Komplett utstilling om ulovlig spredning av fremmede fiskearter på plass på Akvariet i Bergen!

Som nevnt i bladet tidligere (Nummer 2, 2017) har Akvariet i Bergen sammen med Fylkesmannen i Hordaland, Norsk institutt for naturforskning og Norges Jeger- og Fiskerforbund fått laget en stor veggutstilling om ulovlig spredning av fremmede fiskearter i Norge. I samme sak kom det også fram at det ble jobbet for å få plass akvarier i tilknytning til utstillingen som levende demonstrerer artene dette gjelder og miljøet de lever i. Nå er akvariene på plass, og utstillingen er dermed komplett.

pH-status besøkte i slutten av oktober Akvariet i Bergen. Bakgrunnen var å få sett den ferdige utstillingen om ulovlig spredning av fremmede fiskearter Utstillingsansvarlig på Akvariet i Bergen, Natalie til vann og vassdrag i Norge. Utstillingsansvarlig på Utstillingsansvarlig på Akvariet i Bergen, Natalie Hole Stenfeldt, er stolt over at utstillingen Hole Stenfeldt, er stolt over at utstillingen om ulovAkvariet i Bergen, Natalie Hole Stenfeldt, fortalte om ulovlig spredninglig avspredning fisk nå er helt stor informasjonsvegg av ferdig, fisk nåmed er helt ferdig, med stor og in-alle akvarier p da at utstillingen om ulovlig spredning av fisk nå plass! formasjonsvegg og alle akvarier på plass! var helt ferdig. Fra før har det vært på plass en stor veggutstilling, med mye informasjon Natalie om problemet.

Hole Stenfeldt fortalte at akvariene var klargjort i slutten av september, med mest Men Akvariet er selvsagt et sted som er kjent forhabitat lingene, og få arter og tema til å høre sammen.

Målmulig naturlige med hensyn til vannplanter, stein, sirkulasjon, lys, og fisk. Hun er sine «levende utstillinger», i form avansvarlig akvarier med setningen er hele tiden å få på plass den berømte for akvariene, og jobber generelt med å systematisere utstillingene, og få arter og fisk og store utendørs bassenger med sel og pingvi«røde tråden». tema til å høre sammen. Målsetningen er hele tiden å få på plass den berømte «røde tråden» ner. Det har derfor hele tiden vært hensikten å få på plass egne akvarier som demonstrerer problemene Mange av fiskeartene som hyppigst blir ulovlig satt med ulovlige utsettinger, og med de fiskeartene som ut i vann og vassdrag er å se i akvariene. På Vestlanhar blitt spredt. det, og særlig i Bergensregionen, er gjedde og abbor eksempler på slike arter. Regnbueaure er en annen Natalie Hole Stenfeldt fortalte at akvariene var art, som både er ulovlig satt ut i ferskvann (ofte klargjort i slutten av september, med mest mulig som sportsfiskeart), men som også er spredt gjennaturlige habitat med hensyn til vannplanter, stein, nom rømminger fra fiskeoppdrett. sirkulasjon, lys og fisk. Hun er ansvarlig for akvariene, og jobber generelt med å systematisere utstilNatalie fortalte at det har vært flere skoleklasser som har bestilt og fått egne guidede turer om dette temaet. Disse har ønsket å lære mer om temaet ulovlig spredning av arter. Det har også vært god interesse generelt blant de besøkende for utstillingen.

Man finner også vanlig frosk i et av akvariene, sammen med visse vanninsekter. Frosk, salamander og mange vanninsekter er eksempel på andre arter som er svært sårbare for ulovlige utsettinger av fisk, som for eksempel gjedde som er en fryktet predator på disse artene.

Utstillingen består av fire egne akvarier, i tillegg til et akvarium som blant andre arter inneholder karuss, som er en hyppig spredt art. pH-status / nr. 4/2017

Andre problemer som mange ikke er klar over kan være at arter som f.eks. karpe beiter i bunnslammet i innsjøer. Dermed kan også giftstoffer som har Forts. neste side 3

vært lagret der løses opp i vannmassene, og tas opp i næringskjeden, og i verste fall havne på middagsbordet.

Natalie sa avslutningsvis at man jobber med å få på plass de aller siste artene, det mangler eksempelvis enda ørekyt. Dette kan være tidkrevende arbeid, da det er strenge regler for å få tillatelse til å få flyt-

Det er et eget akvarium med abbor og gjedde (som sees i sivet her), begge arter er hyppig ulovlig utsatt på Vestlandet.

Enkelte arter, som frosk, salamander og mange insekter, kan bli sterkt negativt påvirket av ulovlige fiskeutsettinger.

tet fisk, selv om denne skal plasseres i trygge omgivelser på Akvariet i Bergen. Temautstillingen om ulovlig spredning av fremmede fiskearter til vann og vassdrag i Norge vil kunne sees på Akvariet i Bergen i hvert fall et par år framover. Vi anbefaler alle om å besøke Akvariet, som er en stor attraksjon i seg selv, og få med seg denne utstillingen. Her er det mye å lære!

Har kalking resultert i en bedre hekkesuksess hos fossekallen i Lyngdalsvassdraget 1978-2011?

En langtidsstudie på fossekall i Lyngdalsvassdraget i perioden 1978 til 2011 viste bedre hekkesuksess i kalkede enn i ukalkede deler av vassdraget. Etter 2011 har kalsiumnivået i vannet fortsatt å falle på ukalkede strekninger, og det er registrert mange mislykkete hekkeforsøk. Forfatterne er derfor bekymret for hva en fortsatt nedgang i kalsium vil bety for fossekallbestanden i framtida.

Av Bjørn Walseng, Norsk institutt for naturforskning, Kurt Jerstad, Jerstad Viltforvaltning, Anna L.K. Nilsson, CEES, Biologisk institutt UiO, og Ole Wiggo Røstad, NMBU Fra sitt utspring i fjellområdene mellom Åseral og Kvinesdal i nord, renner Lyngdalsvassdraget i VestAgder sørover til utløpet innerst i Lyngdalsfjorden vest for Lyngdal sentrum (figur 1). Vassdraget er 60 km langt, og har et nedbørfelt på 680 km2. Det er karakterisert ved en rekke mindre delnedbørfelt 4

som slutter seg til hovedelva fra både øst og vest.

Møska, som er største sidevassdrag, ligger vest for hovedvassdraget og slutter seg til dette rett før utløpet i sjøen.

Lyngdalsvassdraget ligger i den regionen av Norge som ble sterkest rammet av sur nedbør på 1900-tallet. Det ligger i sin helhet innenfor det sydnorske pH-status / nr. 4/2017

Lyngdalsvassdraget ligger i den regionen av Norge som ble sterkest rammet av sur nedbør på 1900-tallet. Det ligger i sin helhet innenfor det sydnorske grunnfjellsområdet, og er dominert av tungt forvitrelige gneis og gneisgranitter som har svært dårlige bufferegenskaper mot sur nedbør. pH langt ned på 4,0-tallet er blitt målt, og så seint som i januar 2005 ble det målt pH 4,36.

ne og at sjøaure og laks skal kunne leve og reprodusere nedstrøms Kvåsfossen, ble vannkvalitetsmålet satt til at Lygne samt Lyngdalselva nedstrøms Kvåsfossen til enhver tid skulle ha pH over 5,5.

Vassdraget er derfor blitt kalket siden 1988 (doserer i sideelven Litlåni). I hovedvassdraget startet kalkingen i oktober 1991 ved at den største innsjøen i vassdraget, Lygne, ble kalket. Kalkingen ble utvidet med en kalkdoserer ved Rossevatn som var i drift fra nyttårsskiftet 1991/92 (figur 2). I 2000 ble en ny doserer bygd ved Gysland og kom i drift samme år.

Dosereren ved Rossevatn ble satt ut av permanent drift i 2011, og erstattet av en ny doserer på Birkeland samme år.

Figur 1. Lyngdalsvassdragets Figur 1. Lyngdalsvassdragets nedbørfelt. nedbørfelt.

grunnfjellsområdet, og er dominert av tungt forvitrelige gneis og gneisgranitter som har svært dårlige bufferegenskaper mot sur nedbør. pH langt ned på 4,0-tallet er blitt målt, og så seint som i januar 2005 ble det målt pH 4,36.

For å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet til at aure kan leve i Lyg-

I tillegg til laks og aure er det en landlevende art som også skulle komme til å dra nytte av en bedret vannkvalitet; nemlig fossekallen. Den er knyttet til renFigu nende vann og egner seg godt til å overvåke endringer i vannkvahekk litet fordi den henter nesten all Figur 3. Status I forhold til kalk sin næring i vann. Bestanden i for 158 hekkelokaliteter hos fosLyngdalsvassdraget har vært unsekall I Lyngdalsvassdraget. dersøkt siden 1973 og overvåket Fossekallreiret ligger nesten uten unntak ved en fos alle hekkefugler unger,kulerundt samt siden 1978. Overvåkingenfossen. har Reiret består av etognesten ytterrei registrering av hekkesuksess på omfattet registrering av alle heken halvkuleformet grop og erForts. bygd av grasstrå og f kende par, individbestemmelse av neste side

4000

reiråpning fører via en 5-10 cm lang tunnel opp til Litlåna hekkelokaliteter Rossevatn i Lyngdalsvassdraget, Gysland som fordele De fleste hekkelokalitetene er lokalisert i mind Litlåna o.h.

Rossevatn Gysland

4000 3500

kalkforbruk (tonn)

Alle hekkelokaliteter ble bedømt med tanke på de k (figur 3). For en mer inngående beskrivelse av innd ) n3000 n2500 hekkelokalitetene i Lyngdalsvassdraget har 78 aldr to ( 2500 andelen vellykkede forsøk ved lokaliteter påvirket k2000 u hekkelokaliteter ikke påvirket av kalking, henholds r 2000 b r 1500 Også med hensyn til gjennomsnittlig antall unger v o f 1500 1000 k l 1000 ukalkede hekkelokaliteter, i gjennomsnitt henholds a k 500 vist at andel vellykkede hekkeforsøk avtar med høy 500 0 skjul. Også når vi tok høyde for forskjeller her, var 0 88 90 92 94 9698 98 med hensyn hekksuksess.

88 90 92 94 det96bedre 00 00 02 02 04til 04 06 06 08 08 10 10 3500 3000

Kalkdosereren ved Rossevatn (til venstre) og kalkforbruk ved de tre doserne i Lyngdalsvassdraget fram til 2011.

Figur 2. Kalkdosereren ved Rossevatn (til venstre) og kalkforbruk ved de tre doserne i Lyngdalsvassdraget fram til 2011. pH-status / nr. 4/2017

5

alle hekkelokaliteter. Det ble i en tidlig fase av overvåkingen klart at mange hekkeforsøk mislyktes av uforståelige grunner. Dette ble snart koblet opp mot sur nedbør, som hadde forårsaket at fiskepopulasjoner i hele den sørlige landsdelen enten var gått tapt eller hadde store skader. Direktoratet for naturforvaltning tok signalene svært alvorlig, og fra 1989 støttet de overvåkningen av fossekall for å avdekke mulige effekter av sur nedbør på arten.

Fossekallreiret ligger nesten uten unntak ved en foss og ca. 20 % av reirene er gjemt bak fossen. Reiret består av et nesten kulerundt ytterreir bygd av mose og en reirskål. Reirskåla er en halvkuleformet grop og er bygd av grasstrå og fôret med vissent løv. En elipseformet reiråpning fører via en 5-10 cm lang tunnel opp til reirskåla. Det er registrert 158 hekkelokaliteter i Lyngdalsvassdraget, som fordeler seg fra like over havnivå og opp til 697 m o.h. De fleste hekkelokalitetene er lokalisert i mindre bekker.

Alle hekkelokaliteter ble bedømt med tanke på de kalkingstiltakene som har berørt lokaliteten (figur 3). For en mer inngående beskrivelse av inndelingen,

se NINA-rapport 808). Av de 158 hekkelokalitetene i Lyngdalsvassdraget har 78 aldri vært påvirket av kalking. Det viste seg at andelen vellykkede forsøk ved lokaliteter påvirket av kalking var høyere enn ved hekkelokaliteter ikke påvirket av kalking, henholdsvis 74,7 % (n=1021) og 63,5 % (n=1670).

Også med hensyn til gjennomsnittlig antall unger var det forskjell mellom kalkede og ukalkede hekkelokaliteter, i gjennomsnitt henholdsvis 3,2 og 2,6 (figur 4b). Det er imidlertid vist at andel vellykkede hekkeforsøk avtar med høyde over havet og øker med graden av skjul. Også når vi tok høyde for forskjeller her, var resultatet at de kalkede lokalitetene gjør det bedre med hensyn til hekksuksess.

Etter at denne undersøkelsen ble avsluttet, synker kalsium-innholdet fortsatt i de indre, ukalkete strøkene av Lyngdalsvassdraget. Dette skjer til tross for at tilførselen av sur nedbør har avtatt og pH har økt. Vi har samtidig kunnet konstatere mange mislykkete hekkeforsøk i indre strøk, og kan frykte for hva en fortsatt nedgang i kalsium vil bety for fossekallbestanden i framtida.

Figur 4 a og b. Andel vellykkede hekkeforsøk (a) og gjennomsnittlig antall unger produsert per hunn hos fossekall (b) på ukalkede hekkelokaliteter og lokaliteter som på en eller annen måte er påvirket av kalking.

Figur gjennomsnittlig antall unger produsert Figur44aaog ogb.b.Andel Andelvellykkede vellykkedehekkeforsøk hekkeforsøk(a)(a)ogog gjennomsnittlig antall unger produsert per hunn hos fossekall (b) på ukalkede hekkelokaliteter og lokaliteter som på en eller annen per hunn hos fossekall (b) på ukalkede hekkelokaliteter og lokaliteter som på en eller annen måte måteererpåvirket påvirketavavkalking. kalking.

Økende problem med ulovlig fiske

Etter fortsatt i de indre, Etteratatdenne denneundersøkelsen undersøkelsenble bleavsluttet, avsluttet,synker synkerkalsium-innholdet kalsium-innholdet fortsatt i de indre, ukalkete strøkene av Lyngdalsvassdraget.

Dette skjer til tross for at tilførselen av sur nedbør Miljødirektoratets nettside rapporterer at Statens nanordligste fylkene.

Det verste fylket i 2017 var ukalkete strøkene av Lyngdalsvassdraget. Dette skjer til tross for at tilførselen av Troms, sur nedbør turoppsyn (SNO) i år har anmeldt 40 prosent flere for og hele fire av ti ulovlige garn ble inndratt her. har og har økt.

ViVihar samtidig kunnet konstatere mange mislykkete hekkeforsøk i haravtatt avtatt ogpH økt.fangst har samtidig ulovlig fiske enn ipH fjor. har Ulovlig kan få store kon-kunnet konstatere mange mislykkete hekkeforsøk i indre og fortsatt i kalsium vil bety forfor fossekallbestanden sekvenser for bestanden av laks,for sjøørret ogen sjørøye i nedgang For mindre kan konsekvensene av tyvfisket indrestrøk, strøk, ogkan kanfrykte frykte forhva hvaen fortsatt nedgang i vassdrag kalsium vil bety fossekallbestanden flere elver. Miljødirektoratets feltpersonell i SNO har bli store. I verste fall kan tjuvfiskerne radere ut en hel ilevert iframtida. framtida.

67 anmeldelser for ulovlig fiske i år, mot 47 i årgang av en bestand som er på vei for å gyte i elva 2016. Totalt 375 garn er inndratt, tilsvarende nesten 12 kilometer garnlengde, og i tillegg kommer anmeldelser og inndragninger fra Politiet og Kystvakten.

Flest ulovlige garn er inndratt i Hordaland og de tre

6

de ble født i. Og hvis laksebestanden i ei elv ikke reproduserer godt nok, kan Miljødirektoratet i ytterste konsekvens bli nødt til å stoppe fisket i vassdraget.

pH-status / nr. 4/2017

Effektkjøring av elvekraftverk eller manglende minstevannføring kan i verste fall medføre

fiskedød. Illustrasjon/foto: Willy Ballovarre

Seminar om vilkårsrevisjoner 3. november 2017 I starten av november ble det i regi av Sabima, Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) og Norsk Friluftsliv arrangert et heldagsseminar om vilkårsrevisjoner. Formålet med seminaret var blant annet å få økt kunnskap om prosessen rundt vilkårsrevisjonsprosesser, samt erfaringsutveksling.

Av Hans Støvern, vannkoordinator for Sabima, SRN og Norsk Friluftsliv

Illustrasjon: Sabima

Fredag 3. november ble det i regi av Sabima, Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) og Norsk Friluftsliv arrangert et heldagsseminar om vilkårsrevisjoner. Formålet med seminaret var å få økt kunnskap om vilkårsrevisjonsprosessen, lære mer om mulighetene for medvirkning i slike prosesser, samt å dele erfaringer fra allerede gjennomførte vilkårsrevisjoner. De inviterte deltakerne var utelukkende fra frivillig sektor, og interessen for deltagelse var stor.

Fakta om vilkårsrevisjoner: • Hensikten med en revisjon er å se på nye lover, forskrifter og krav som er kommet etter at vannkraftkonsesjonen er gitt, og at dette skal tas hensyn til.

• Revisjonen gir mulighet til å sette nye vilkår for å rette opp skader og ulemper for allmenne interesser som har oppstått som følge av reguleringene.

• Vilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren og de allmenne interesser.

• Det er primært representanter for allmenne interesser som bør ta initiativ til en revisjon, f.eks organisasjoner eller ikke-statlige organer (kommuner).

• En revisjon av konsesjonsvilkår kan gjennomføres hvert 30 til 50 år.

• På grunn av den omfattende utbyggingen av vannkraft etter andre verdenskrig i Norge betyr det at innen 2022 kan mer 430 eldre vannkraftkonsesjoner i 187 norske vassdrag tas opp til revisjon.

• Det legges større vekt på miljøhensyn nå enn i «tidligere tider», noe som skal reflekteres i prosessen med å sette nye konsesjonsvilkår.

Christian Steel, generalsekretær i Sabima, var en av foredragsholderne på seminaret. Foto: Anne Sofie Morsund.

Det kom foredragsholdere fra bl.a. Miljødirektoratet, NVE, Forum for Natur og Friluftsliv, NJFF, Sira- Kvina Kraftselskap og Sabima. Gjennomgående for hele seminaret var det avsatt godt med tid til de mange spørsmålene og livlige diskusjonene fra deltagerne. Særlig utfordrende spørsmål ble gitt til NVE, Miljødirektoratet og Sira-Kvina Kraftselskap, som alle besvarte spørsmålene som ble stilt etter beste evne.

Det var flere temaer som ble presentert på seminaret som f. eks. en gjennomgang av revisjonsprosessen i sin helhet, om standard naturforvaltningsmål, samt en energipolitisk oversikt. Det ble også presentert tre konkrete eksempler fra frivillige sin medvirkning i revisjonsprosesser. Disse var henholdsvis revisjon av Guolasjokha kraftverk m. flere (FNF-Troms), revisjonen av Årdalselva og Stølsånå (NJFF) og revisjon av Åbjøravassdraget m. flere (FNF-Oppland).

Kraftbransjen fikk også muligheten til å informere om sitt arbeid med vilkårsrevisjoner gjennom et foredrag fra Sira-Kvina Kraftselskap.

I løpet av seminardagen ble det helt tydelig at disse revisjonsprosessene engasjerer sterkt i frivillig sektor, og det blir nedlagt et stort antall dugnadstimer for å medvirke i så stor grad som mulig. Behovet for større grad av deltagelse, av mer kunnskap og Forts. neste side

pH-status / nr. 4/2017

7

fiskedød. Illustrasjon/foto: Willy Ballovarre

økt veiledning fra myndighetene ble gjentatt fra flere hold, og det ble også satt fokus på nye utfordringer knyttet til vannkraftsektoren ettersom nye utenlandskabler er på anmarsj i Norge.

Norge vil helt klart forbli en stor vannkraftnasjon.

I stortingsmeldingen Natur for livet (Meld. St. 14, 2015-2016) tok regjeringen til orde for en kraftproduksjon som i større grad tar hensyn til naturen og allmenne interesser. Meldingen framhever mer aktiv bruk av standardvilkårene for naturforvaltning, inkludert innføring av moderne standardvilkår i eldre konsesjoner, samt revisjon av eksisterende konsesjoner og innkalling av konsesjonsløse anlegg som virkemidler for å forbedre tilstanden i utbygde vassdrag. Her kan frivillig sektor bidra med lokal økologisk kunnskap, med engasjement, med dugnadsarbeid, og med overvåkning og kunnskapsinnhenting. Alle deler er svært tiltrengt for å kunne ta kunnskapsbaserte avveininger til det beste for både kraftproduksjonen og vassdragsnaturen vår.

Illustrasjon: Sabima.

Illustrasjon: Sabima

Økning i sjølaksefisket i 2017 Etter flere år med nedgang var det i 2017 en betydelig økning i fangstene av både laks og sjøaure i sjølaksefisket i henhold til fangststatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Økningen i fangst var størst i Nord-Trøndelag, mens VestAgder var fylket med størst nedgang.

I 2017 var den totale fangsten i sjølaksefisket i Norge på 290 tonn laks og 5 tonn sjøaure. Dette var en økning på 8 prosent for laks og 20 prosent for

sjøaure sammenliknet med 2016. Av fylkene med redusert fangst i 2017 hadde Vest-Agder størst nedgang. Fangsten var her på 14 tonn, 2 tonn mindre enn året før.

Sjølaksefiskerene fikk flere smålaks i 2017 enn året før. Nær halvparten av laksen var smålaks under 3 kilo, mens kun 11 prosent var storlaks over 7 kilo.

Dette gjorde at gjennomsnittsvekten for laks gikk ned fra 4,6 kilo i 2016 til 4,0 kilo i årets sesong.

Det er oppgang av sjølaksefangstene i Rogaland og Sogn og Fjordane, men nedgang i Agderfylkene.

Disse fylkene har sammen med Hordaland samtlige kalkingsvassdrag for laks, men i Hordaland er sjølaksefisket stengt.

Finnmark er det klart største fylket for sjølaksefiske i Norge. Fangsten økte her med 3 prosent fra 2016, til 138 tonn i 2017, og utgjorde nær halvparten av det totale laksefisket i sjøen.

Figur 1. Fangst i sjølaksefisket i perioden 1993 til 2017. Fangstene er ikke korrigert for innslag av rømt oppdrettslaks. Fangsttall fra forskningsfiske er inkludert. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

8

Den største fangstøkningen finner vi likevel i NordTrøndelag. Der fanget sjølaksefiskerene totalt 59 tonn laks og sjøaure i 2017, hvilket er 38 prosent mer enn året før. Fangsten er den største i fylket siden 2006. pH-status / nr. 4/2017

Fangst i alt 2017

Laks Sjøaure

I alt Under 3 kg 3-7 kg 7 kg og over Heile landet 294744 290234 74125 143850 72259 4510 Østfold 512 508 57 277 174 4 Akershus og Oslo 0 0 0 0 0 0 Buskerud 579 557 103 270 184 22 Vestfold 2329 2255 580 1215 460 74 Telemark 0 0 0 0 0 0 Aust-Agder 842 822 164 600 58 20 Vest-Agder 13973 13199 4085 8310 804 774 Rogaland 13730 13671 3750 7463 2459 59 Hordaland 0 0 0 0 0 0 Sogn og Fjordane 5058 5023 777 3623 623 35 Møre og Romsdal 18071 17958 4307 10469 3183 113 Sør-Trøndelag 20257 20177 7491 10099 2587 79 Nord-Trøndelag 59303 57548 17837 27973 11738 1755 Nordland 4134 3991 968 2446 578 143 Troms - Romsa 17526 17003 5972 6814 4217 523 Finnmark - Finnmárku 138430 137522 28035 64291 45196 909

Tabell 1. Sjøfiske etter laks og sjøaure. Fangst i kg fordelt på vektklasse og fylke. Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Antall aktive sjølaksefiskere i Norge har siden 2010 vært ganske stabilt, men med en liten økning hvert år siden 2014. Om lag 800 fiskere har årlig regis-

trert seg for fiske med faststående redskap i sjø, og av disse er 45 prosent registrert i Finnmark.

Digitalisering av pH-status På sikt er det ønskelig å gå over fra dagens trykte utgave av pH-status med distribusjon gjennom posten til en digital utgave, en endring tilsvarende hva man har sett i de fleste av landets aviser. Abonnementet vil fremdeles være gratis, men digital distribusjon vil være rimeligere og mer miljøvennlig. Av hensyn til dagens abonnenter må overgangen skje gradvis og over tid.

Av Håvard Skjerstad Andersen, Kommunikasjonskonsulent, Norges Jeger- og Fiskerforbund pH-status er en veletablert utgivelse, med en tilsvarende veletablert distribusjon. Denne er det viktig å ivareta, samtidig som man gjør innholdet mer tilgjengelig for allmennheten ved å ta i bruk digitale medier på en bedre måte. I dag distribueres fire årlige utgivelser med post, og det lastes opp en pdf av hvert nummer på https://www.njff.no/fiske/Sider/ pH-status.aspx Vi foreslår at det etableres en ressursside for pHstatus på www.njff.no. Her publiseres historiske pH-status / nr. 4/2017

artikler, samt fremtidige artikler.

Det er ønskelig å kunne bruke øvrige kanaler for NJFF og andre til å distribuere dette bredere enn dagens løsning. Vi mener dette vil være med på å øke rekkevidden av innholdet. Samtidig så opprettes dette som en unik digital ressurs der alt faginnholdet er tilgjengelig på et sted.

Det har allerede i flere år vært mulig å laste ned pHstatus elektronisk som en pdf fra NJFFs nettsider.

I praksis betyr dette at vi oppretter en ressursside på www.njff.no og publiserer alle fremtidige utgaver av pH-status her, sammen med deler av arkivet som også publiseres i egne nettartikler.

Allerede inneværende utgave kan lastes ned og leses i et digitalt, bladbart, format på https://www.njff. no/fiske/Sider/pH-status.aspx Dette viser ikke den endelige digitale løsningen for abonnentene, men er kun et eksempel.

9

konsentrasjonene i muskelvevet øke, fordi stoffet har lang nedbrytingstid. Det skjer bioakkumulering, og organismene høyest i næringskjeden ender opp med de konsentrasjonene, siden de får i seg kvikksølvet som har samlet seg i de laverestående orga de spiser.

Fordi akvatiske næringskjeder har mange ledd, kan nivåene i fisk på toppen av disse kjedene høye, ofte millioner ganger høyere enn det vi finner rundt oss til daglig. I databasen fant for fiskekonsentrasjonene varierte fra 0.005 mg/kg til over 5 mg/kg (Figur 2). Metylkvikksølv e til at Norge, og mange andre land, har generelle, nasjonale råd for inntak av bestem ferskvannsfisk. Selv langt fra lokale utslipp er konsentrasjonene i toppen av næringskjeden s utslipp av kvikksølv til luft fører til mindre kvikksølv i fisk befolkningens kosthold er utsatt. Mattilsynet anbefaler for eksempel at en ikke bør spise sto abbor over 25 cm, eller ørret og røye over 1 kg. Fordi fosterets hjerne er spesielt utsatt for p fra kvikksølv, rådes gravide, ammende og små barn til å unngå disse fire fiskeartene helt.

Betydelig nedgang i nivåer av kvikksølv i ferskvannsfisk Foreløpig uvisst om reduserte

Nivåer av kvikksølv i ferskvannsfisk ligger mange steder i verden over grensene for anbefalt menneskelig inntak. Kartlegging av

kvikksølvnivåer i fisk har vært gjennomført i Fennoskandia siden midt på 1960-tallet for å vurdere eksponeringsrisikoen for mennesker.

Nå har forskere samlet det historiske overvåkingsmaterialet i en database, og 50 år med målinger viser at ferskvannsfisk har mindre

kvikksølv i seg enn før. Imidlertid er kvikksølv som transporteres og avsettes fra atmosfæren fortsatt et problem, og avgjørende

for evalueringen av internasjonale avtaler for

luftforurensninger.

Av Hans Fredrik Veiteberg Braaten og Heleen de Wit, Norsk institutt for vannforskning

Kvikksølv er et grunnstoff som finnes naturlig i Figur 2 Konsentrasjoner av kvikksølv i fisk fra databasen og fiskens vekt. Vist er Sverige i blått, Finland i rødt i grønt og Russland i gult (Braaten et al., 2017). jordskorpa, men tungmetallet har allikevel vært en Figur 2. Konsentrasjoner av kvikksølv i fisk fra datilbakevendende bekymring for miljøforvaltningen tabasen og fiskens vekt. Vist er Sverige i blått, Fin mange steder i verden i mer enn seks tiår. Grunnen land i rødt, Norge i grønt og Russland i gult (BraaBetydelig nedgang i nivåer av kvikksølv i ferskvannsfisk til dette er at kvikksølv slippes ut til luft og vann ten et al., 2017).

– gjennom forbrenning av kull, avfall og industrielle foreløpig uvisst om reduserte utslipp av kvikksølv til luft Et spesielt fokus i arbeidet var på innsjøer som prosesser.

I Fennoskandia (Norge, Sverige, Finland fører til mindre kvikksølv i fisk primært påvirkes av kvikksølvforurensing fra luft, og Kola-halvøya i Russland) finnes målinger av

siden langtransportert luftforurensing håndteres i Av Hans Fredrik Veiteberg Braaten og Heleen de Wit, Norsk institutt for vannforskning kvikksølv i fisk så langt tilbake som til 1965 (Figur Nivåer av kvikksølv i ferskvannsfisk ligger mange steder i verden over grensene for anbefalt internasjonale avtaler. Kvikksølv reguleres blant 1). Dette er unikt i verdenssammenheng, og Norsk menneskelig inntak. Kartlegging av kvikksølvnivåer i fisk har vært gjennomført i Fennoskandia siden midt på 1960-tallet for å vurdere eksponeringsrisikoen for mennesker. Nå har forskere samlet det annet gjennom konvensjonen om langtransportert institutt for vannforskning (NIVA) har ledet et inhistoriske overvåkingsmaterialet i en database, og femti år med målinger viser at ferskvannsfisk har luftforurensning. Det er den samme konvensjonen mindre kvikksølv i seg enn før. Imidlertid er kvikksølv som transporteres og avsettes fra atmosfæren ternasjonalt samarbeid for å samle alle målingene i fortsatt et problem og avgjørende for evalueringen av internasjonale avtaler for luftforurensninger. som regulerer utslipp av svovel og nitrogen, og en database. Hensikten var å kartlegge kvikksølvKvikksølv er et grunnstoff som finnes naturlig i jordskorpa, men tungmetallet har allikevel vært en tilbakevendende bekymring for miljøforvaltning mange steder i verden i mer enn seks tiår. Grunnen som har hatt stor suksess i å oppnå bedre vannnivåer i fisk og se på effekten av reduserte utslipp til dette er at kvikksølv slippes ut til luft og vann gjennom forbrenning av kull, avfall og industrielle kvalitet for fisk i forsurede innsjøer. Når det gjelav kvikksølv til naturen. prosesser.

I Fennoskandia (Norge, Sverige, Finland og Kola-halvøya i Russland) finnes målinger av kvikksølv i fisk så langt tilbake som til 1965 (Figur 1). Dette er unikt i verdenssammenheng, og Norsk der kvikksølv er internasjonale avtaler enda viktiinstitutt for vannforskning (NIVA) har ledet et internasjonalt samarbeid for å samle alle målingene i en database. Hensikten var å kartlegge kvikksølvnivåer i fisk og se på effekten av reduserte utslipp av gere enn for svovel og nitrogen, siden kvikksølvet kvikksølv til naturen. som forurenser fisk i Fennoskandia hovedsakelig stammer fra kilder utenfor Europa.

Figur 1 En oversikt over antall målinger i databasen og hvilket år de respektive prøver er samlet inn. Vist er Sverige i blått, Finland i rødt, Norge i grønt og Russland i gult (Braaten et al., 2017).

Figur 1. En oversikt over antall målinger i databaEt spesielt fokus i arbeidet var på innsjøer som primært påvirkes av kvikksølvforurensing fra luft, siden sen og hvilket år de respektive prøver er samlet inn. langtransportert luftforurensing håndteres i internasjonale avtaler. Kvikksølv reguleres blant annet gjennom konvensjonen om langtransportert luftforurensning. Det er den samme konvensjonen som Vist er Sverige i blått, Finland i rødt, Norge i grønt og Russland i gult (Braaten et al., 2017).

10

Kvikksølv som miljøgift Kvikksølv er en svært skadelig miljøgift som har alvorlige konsekvenser for helse og miljø. Dette skyldes at den organiske kvikksølvforbindelsen metylkvikksølv lett tas opp i kroppen, og at den selv i små mengder kan føre til langvarige skader på nervesystemet. Metylkvikksølv lagres i organismers proteiner, for eksempel muskelvev. Når organismen tar opp mer metylkvikksølv enn den skiller ut, vil konsentrasjonene i muskelvevet øke, fordi stoffet har lang nedbrytingstid. Det skjer en såkalt bioakkumulering, og organismene høyest pH-status / nr. 4/2017

i næringskjeden ender opp med de høyeste konsentrasjonene, siden de får i seg kvikksølvet som har samlet seg i de laverestående organismene de spiser.

Fordi akvatiske næringskjeder har mange ledd, kan nivåene i fisk på toppen av disse kjedene bli svært høye, ofte millioner ganger høyere enn det vi finner rundt oss til daglig. I databasen fant forskerne at fiskekonsentrasjonene varierte fra 0.005 mg/kg til over 5 mg/kg (Figur 2). Metylkvikksølv er årsaken til at Norge, og mange andre land, har generelle, nasjonale råd for inntak av bestemte arter ferskvannsfisk. Selv langt fra lokale utslipp er konsentrasjonene i toppen av næringskjeden så høye at befolkningens kosthold er utsatt. Mattilsynet anbefaler for eksempel at en ikke bør spise stor gjedde, abbor over 25 cm, eller ørret og røye over 1 kg. Fordi fosterets hjerne er spesielt utsatt for påvirkning fra kvikksølv, rådes gravide, ammende og små barn til å unngå disse fire fiskeartene helt.

atabase over kvikksølvmålinger i fisk

målingene er gjort (Figur 4). Selv om variasjonen både mellom innsjøer og fra år til år er stor, skyldes nedgangen sannsynligvis at de lokale tilførslene av kvikksølv fra industri har blitt betydelig mindre siden 1980-tallet. For gjennomsnittsmålinger per innsjø er konsentrasjonene omtrent 25 % lavere i perioden 2005-2015 sammenlignet med perioden 1965-1975.

Figur 4 Konsentrasjoner av kvikksølv i populasjoner av gjedde og abbor fra databasen. Konsentrasjonene er justert til gjennomsnittlig lengde per fiskeart og linjene viser den generelle trenden fra 1965 til 2015 (Braaten et al., 2017).

Figur 4. Konsentrasjoner av kvikksølv i populasjo ner av gjedde og abbor fra databasen. KonsentraReduserte lokale industriutslipp gir lavere giftnivå sjonene er justert til gjennomsnittlig lengde per fisOgså i de fennoskandiske landene har vi hatt industri som har brukt og sluppet ut kvikksølv lokalt i keart og linjene viser den generelle trenden fra 1965 miljøet, enten til atmosfæren eller direkte til omkringliggende land og vann. Særlig i Sverige ble mange med industriutslipp overvåket på 70- og 80-tallet. Nedgangen viser at tiltakene lokale og tilinnsjøer 2015 (Braaten et al., 2017). nasjonale myndigheter har iverksatt for å redusere slike utslipp har oppnådd en god effekt.

Menneskelig utslipp av kvikksølv til miljøet har foregått i hundrevis, kanskje tusenvis av år, for

eksempel i utvinning av gull og brenning av kull. Imidlertid økte konsentrasjonene betydelig i av kvikksølv fisk fra omtrent innsjøer eller atmosfæren i forbindelse imed den industrielle revolusjon, og 2700 via atmosfæren spres kvikksølv over store avstander. I dag inkluderer de viktigste kildene til kvikksølv i atmosfæren såkalt småskala elver (Figur 3). gullutvinning (der kvikksølv brukes i rensingen av gull), kullforbrenning og metall- og sementindustri.

På verdensbasis inneholder i tillegg fortsatt en rekke produkter kvikksølv, og dårlig avfallshåndtering er en viktig del av kvikksølvproblemet.

Database over kvikksølvmålinger i fisk

Innsamlingsarbeidet har vært særlig fokusert omSelv langt fra kildene kan kvikksølvet avsettes i jordsmonnet, der det kan lagres i århundrer. I Norge

langtransportert luftforurensing av kvikksølv. Da-

40 % av målingene er konsentrasjonene av kvikk-

Norge er fisk den viktigste eksponeringskilden av miljøgiften kvikksølv for både oss mennesker og kommer størsteparten av kvikksølvet som avsettes fra atmosfæren fra utslippskilder utenfor Europa. kring arter som akkumulerer betydelige mengder I Norge er fisk den viktigste eksponeringskilden lt. Fisk regnes som en kritisk mottaker for langtransportert luftforurensing av kvikksølv. Databasen

ver målinger av kvikksølv i fisk fra Fennoskandia inneholder over 50 000 unike målinger av kvikksølv kvikksølv og er populære for sportsfiske, spesielt av miljøgiften kvikksølv for både oss mennesker

isk fra omtrent 2700 innsjøer eller elver (Figur 3). Forskerne fra Norge, Sverige, Finland og Russland gjedde, abbor, ørret, røye og mort. I så mye som og vilt.

Fisk regnes som en kritisk mottaker for nt registrerte målinger av kvikksølv i fisk helt tilbake til 1965 (Figur 1).

nsamlingsarbeidet har vært særlig fokusert omkring arter som akkumulerer betydelige mengder sølv høyere enn EUs omsetningsgrense for fisk på tabasen over målinger av kvikksølv i fisk fra Fenvikksølv og er populære for sportsfiske, spesielt gjedde, abbor, ørret, røye og mort. I så mye som 40 0.5 mg/kg. I tillegg er så godt som alle målinger noskandia inneholder over 50 000 unike målinger av målingene er konsentrasjonene av kvikksølv høyere enn EUs omsetningsgrense for fisk på 0.5 høyere enn Vanndirektivets grenseverdi på 0.02 g/kg. I tillegg er så godt som alle målinger høyere enn Vanndirektivets grenseverdi på 0.02 mg/kg, att for å beskytte vilt for eksponering av kvikksølv (Figur 2). Miljøutfordringene knyttet til kvikksølv i mg/kg, satt for å beskytte vilt for eksponering av sk er med andre ord betydelige.

kvikksølv (Figur 2). Miljøutfordringene knyttet til kvikksølv i fisk er med andre ord betydelige.

Store endringer over tid Den store og nylig etablerte databasen gir et spesielt godt utgangspunkt for å følge med på utviklingen av kvikksølvkonsentrasjoner i Fennoskandia over tid. Innsamling av fisk og målinger av kvikksølv siden 1965 er unikt i verdenssammenheng, og databasen er den største kjente i sitt slag. Ikke bare representerer den et bredt og stort utvalg av fisk, men vannforekomstene representerer også et bredt spekter av klima, deposisjon av ulike forurensinger og landtyper typiske for boreale, sub-arktiske og arktiske økosystemer.

I den ferske rapporten viser vi at konsentrasjonene av kvikksølv i fisk er redusert i løpet av perioden målingene er gjort (Figur 4). Selv om variasjonen Figur 3 Den geografiske utbredelsen av innsjøene og elvene som er inkludert i databasen. Mer enn 2700 vannforekomster er inkludert, og gjennomsnittlig konsentrasjonsnivå for hver forekomst er indikert. både mellom innsjøer og fra år til år er stor, skyldes nedgangen sannsynligvis at de lokale tilførslene av Figur 3. Den geografiske utbredelsen av innsjøene og kvikksølv fra industri har blitt betydelig mindre elvene som er inkludert i databasen. Mer enn 2700 tore endringer over tid vannforekomster er inkludert, og gjennomsnittlig en store og nylig etablerte databasen gir et spesielt godt utgangspunkt for å følge med på utviklingen Forts. neste side konsentrasjonsnivå for hver forekomst er indikert.

v kvikksølvkonsentrasjoner i Fennoskandia over tid. Innsamling av fisk og målinger av kvikksølv siden 965 er unikt i verdenssammenheng og databasen er den største kjente i sitt slag. Ikke bare epresenterer den et bredt og stort utvalg av fisk, men vannforekomstene representerer også et bredt pH-status / nr. 4/2017 pekter av klima, deposisjon av ulike forurensinger og landtyper typiske for boreale, sub-arktiske og rktiske økosystemer.

11

Fremdeles høye nivåer av langtransportert kvikksølv I arbeidet med databasen har det vært viktig å skille innsjøene som har vært påvirket av de lokale industrielle utslippene av kvikksølv fra sjøer som har atmosfærisk langtransport som hovedkilde til kvikksølv. Et slikt skille er en forutsetning for å kunne si noe om hvor mye kvikksølv som kommer luftveien langveis fra og hvordan dette påvirker nivåene i fisk.

siden 1980-tallet. For gjennomsnittsmålinger per innsjø er konsentrasjonene omtrent 25 % lavere i perioden 2005-2015 sammenlignet med perioden 1965-1975.

Reduserte lokale industriutslipp gir lavere giftnivå Også i de fennoskandiske landene har vi hatt industri som har brukt og sluppet ut kvikksølv lokalt i miljøet, enten til atmosfæren eller direkte til omkringliggende land og vann. Særlig i Sverige ble mange innsjøer med industriutslipp overvåket på 70- og 80-tallet. Nedgangen viser at tiltakene lokale og nasjonale myndigheter har iverksatt for å redusere slike utslipp har gitt en god effekt.

Menneskelig utslipp av kvikksølv til miljøet har foregått i hundrevis, kanskje tusenvis av år, for eksempel i utvinning av gull og brenning av kull.

Imidlertid økte konsentrasjonene betydelig i atmosfæren i forbindelse med den industrielle revolusjon, og via atmosfæren spres kvikksølv over store avstander. I dag inkluderer de viktigste kildene til kvikksølv i atmosfæren såkalt småskala gullutvinning (der kvikksølv brukes i rensingen av gull),

I det nye arbeidet er den nedadgående trenden for konsentrasjoner av kvikksølv i fisk siden 1965 tydelig for hele databasen samlet, men for innsjøene som hovedsakelig er påvirket av langtransportert atmosfærisk kvikksølv var det ikke mulig å dokumentere noen endring av nivåene i fisk (Figur 5).

Tallene fra disse sjøene viser at historiske utslipp av kvikksølv og andre lands synder påvirker nivåene vi ser i dag.

Figur 5 Konsentrasjoner av kvikksølv i populasjoner av gjedde (i rødt) og abbor (i grønt) fra innsjøer som hovedsakelig er påvirket av langtransporterte atmosfæriske tilførsler av kvikksølv. Konsentrasjonene er justert til gjennomsnittlig lengde per fiskeart og linjene viser den generelle trenden fra 1965 til 2015 (Braaten et al., 2017).

Figur 5. Konsentrasjoner av kvikksølv i populasjoInternasjonale konvensjoner ner av gjedde (i rødt) og abbor (i grønt) fra innsjøer Fordi kvikksølv ikke kjenner noen landegrenser, kreves internasjonale avtaler for å løse som hovedsakelig er påvirket av langtransporterte miljøproblemet, og den 16. august i år trådte Minamatakonvensjonen i kraft. Konvensjonen har fått navn etter den største kvikksølvskandalen i nyere tid: store industriutslipp til en fjord i Minamata i atmosfæriske tilførsler av kvikksølv. KonsentrasjoJapan på 1950-tallet som har krevd drøyt tusen menneskeliv. Dette er en global avtale der hovedmålet er å beskytte både helsa vår og miljøet fra menneskeskapte utslipp av kvikksølv. nene er justert til gjennomsnittlig lengde per fiskeart Ettersom store områder i Europa var påvirket av sur nedbør på 60- og 70-tallet kom Konvensjonen om og linjenegrenseoverskridende viser den luftforurensning generellei stand trenden fra 1965 til langtransportert i 1979. Formålet med denne konvensjonen er å begrense og redusere luftforurensninger, spesielt svovel og nitrogen, men også 2015 (Braaten et al., 2017). tungmetaller og kvikksølv. Denne konvensjonen er særlig relevant for forsuringsproblematikken i Norge, en problematikk som nå også er relevant for kvikksølv: Reduksjon av atmosfæriske avsetninger av særlig svovel har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten for fisk, men det har også hatt uventede bi-effekter som økt vannfarge på grunn av mer humus (dødt organisk materiale) i blant annet norske innsjøer. Innsjøer med høye nivåer av humus har ofte fisk med høye konsentrasjoner av kvikksølv, blant annet fordi kvikksølvet lett bindes til det organiske materialet.

kullforbrenning og metall- og sementindustri. På verdensbasis inneholder i tillegg fortsatt en rekke

produkter kvikksølv, og dårlig avfallshåndtering Den internasjonale avtalen blir avgjørende er en viktig del av kvikksølvproblemet.

At kvikksølvnivåene holder seg høye selv om lokale utslipp reduseres eller stopper opp, understreker nødvendigheten av å samarbeide internasjonalt om dette forurensningsproblemet.

Selv langt fra kildene kan kvikksølvet avsettes i jordsmonnet, der det kan lagres i århundrer. I

Hans Fredrik Veiteberg Braaten på prøvefiske med garn. Foto: Eirik Fjeld.

12

pH-status / nr. 4/2017

Norge kommer størsteparten av kvikksølvet som avsettes fra atmosfæren fra utslippskilder utenfor Europa.

Fremdeles høye nivåer av langtransportert kvikksølv I arbeidet med databasen har det vært viktig å skille innsjøene som har vært påvirket av de lokale industrielle utslippene av kvikksølv fra sjøer som har atmosfærisk langtransport som hovedkilde til kvikksølv. Et slikt skille er en forutsetning for å kunne si noe om hvor mye kvikksølv som kommer luftveien langveis fra, og hvordan dette påvirker nivåene i fisk.

I det nye arbeidet er den nedadgående trenden for konsentrasjoner av kvikksølv i fisk siden 1965 tydelig for hele databasen samlet, men for innsjøene som hovedsakelig er påvirket av langtransportert atmosfærisk kvikksølv var det ikke mulig å dokumentere noen endring av nivåene i fisk (Figur 5).

Tallene fra disse sjøene viser at historiske utslipp av kvikksølv og andre lands synder påvirker nivåene vi ser i dag.

Internasjonale konvensjoner Fordi kvikksølv ikke kjenner noen landegrenser, kreves internasjonale avtaler for å løse miljøproblemet, og den 16. august i år trådte Minamatakonvensjonen i kraft. Konvensjonen har fått navn etter den største kvikksølvskandalen i nyere tid: store industriutslipp til en fjord i Minamata i Japan på 1950-tallet som har krevd drøyt tusen menneskeliv. Dette er en global avtale der hovedmålet er å beskytte både helsa vår og miljøet fra menneskeskapte utslipp av kvikksølv.

Ettersom store områder i Europa var påvirket av sur nedbør på 60- og 70-tallet, kom Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning i stand i 1979. Formålet med denne konvensjonen er å begrense og redusere luftforurensninger, spesielt svovel og nitrogen, men også tungmetaller og kvikksølv. Denne konvensjonen er særlig relevant for forsuringsproblematikken i Norge, en problematikk som nå også er relevant for kvikksølv. Reduksjon av atmosfæriske avsetninger av særlig svovel har ført til en betydelig forbedring av vannkvaliteten for fisk, men det har også hatt uventede bi-effekter som økt vannfarge på grunn av mer humus (dødt organisk materiale) i blant annet norske innsjøer. Innsjøer med høye nivåer av humus har ofte fisk med høye konsentrasjoner av kvikksølv, blant annet fordi kvikksølvet lett bindes til det organiske materialet. pH-status / nr. 4/2017

Den internasjonale avtalen blir avgjørende At kvikksølvnivåene holder seg høye selv om lokale utslipp reduseres eller stopper opp, understreker nødvendigheten av å samarbeide internasjonalt om dette forurensningsproblemet. Minamatakonvensjonen binder avtalepartnerne til å trappe ned utslippene sine av tungmetallet, og på sikt er målet å stoppe all bruk av kvikksølv. Totalt 84 land, inkludert Norge, Sverige og Finland, har ratifisert avtalen, og partene hadde sitt første møte i Genève 24.-29. september i år. I de kommende månedene vil arbeidet gå i gang for fullt med å følge opp forpliktelsene.

I fasen med å følge opp tiltakene i konvensjonsarbeidet vil det bli avgjørende å ha tilgang på gode overvåkingsdata for å kunne vurdere hvor vidt verdenssamfunnet oppnår et renere miljø hvor fisk og mennesker er mindre eksponert for kvikksølv. Den nye fiskedatabasen er en verdifull kilde for å følge framtidige utviklinger av kvikksølvnivåer i norsk natur. Spesielt interessant for Norge er innsjøene som hovedsakelig påvirkes av luftforurensing. De fleste populære fiskevann er nettopp denne typen innsjøer, og her forventer vi å kunne observere en nedgang i kvikksølvnivåene i fisk, dersom internasjonale avtaler blir effektive. Viktige spørsmål er imidlertid hvordan klimaendringer og brunere vann kommer til å påvirke kvikksølvtransport fra land til vann, og eksponeringen av kvikksølv for næringskjeden. Disse spørsmålene forsker vi på i mer detaljerte feltstudier, og svarene vil bidra til å forstå hvorvidt tidligere og nåværende politikk for å redusere kvikksølv i miljøet er effektive.

Initiativet for rapporten ble tatt av ICP Waters, et internasjonalt samarbeidsprogram for vurdering og overvåking av effektene fra luftforurensinger på elver og innsjøer, som finansieres av Miljødirektoratet og av FN. Arbeidet med databasen er også støttet av Forskningsrådet gjennom prosjektet Climer.

Lenke til rapporten: http://www.icp-waters.no/2017/09/08/new-icpwaters-report-available/

13

forsuringsfølsomme arter har ennå ikke kommet tilbake. I d arealet i Norge har vassdrag som er betydelig påvirket av fo

Et stort antall elver og vann kalkes for å bøte på skadene. So laksebestandene i 12 vassdrag nå sikret, og det er reetablert laksen var utdødd. For å oppnå en optimal kalking, må vi ta forsuringssituasjonen og innrette innsatsen etter de aktuelle enkelt å få til i praksis, det er mange faktorer som spiller inn flomepisoder.

Vassdragskalking er fortsatt nødvendig for å opprettholde laksestammer i Sør-Norge Kalking av forsurede vassdrag har vært avgjørende for laksebestandene i en rekke elver sør- og sørvest i landet. Kalkingen har bedret vannkvaliteten slik at bestandene i 22 vassdrag nå er berget eller reetablert. Resultatene fra tiltaksovervåkingen av kalkede laksevassdrag i 2016 ble nylig publisert av Miljødirektoratet (rapport M821-2017). Overvåkingen viser at det fortsatt er situasjoner med skadelig forsuring, og at kalkingsstrategien derfor må forbedres i flere vassdrag.

Av Kjetil Lønborg Jensen, seniorrådgiver, seksjon for vassdrag og energi, Miljødirektoratet Skader fra sur nedbør i norske vassdrag er et godt kjent miljøproblem, som nådde et topppunkt rundt slutten av 1970-tallet. Laksestammene på Sørlandet og Sør-Vestlandet ble hardt rammet av forsuringen; minst 25 laksestammer døde ut og 20 andre ble negativt påvirket.

Rapporten for 2016 Tilførsler av langtranfra tiltaksovervåkinsporterte forsurende gen i de kalkede lakforbindelser (svovel og sevassdragene (Miljønitrogen) til norske vassdirektoratet rapport drag har – takket være M821-2017). internasjonale avtaler – avtatt betydelig siden 1980-årene. I tråd med reduksjonene har det skjedd en naturlig vannkjemisk forbedring i vassdragene innenfor forsuringsområdet i Sør-/Sørvest-Norge. Internasjonal handlekraft har altså gitt positive resultater, men miljøproblemene som følger av sur nedbør er på langt nær løst.

Tålegrensen for sur nedbør overskrides fortsatt i store deler av Sør-Norge. De berørte områdene har lav tålegrense for forsuring fordi jordsmonnet er tynt, og berggrunnen består av sure bergarter. Det tar også lang tid før naturen henter seg inn etter forsuringen. Det biologiske mangfoldet er fortsatt lavt sammenlignet med uforsurede lokaliteter, og mange forsuringsfølsomme arter har ennå ikke kommet tilbake. I dag anslås det at 7 14

I Frafjordelva i Rogaland var laksen utdødd, men er nå tilbake etter mange års kalking.

I Frafjordelva i Rogaland var laksen utdødd, men er nå tilba prosent av arealet i Norge har vassdrag som er betydelig påvirket av forsuring.

Et stort antall elver og vann kalkes for å bøte på skadene. Som følge av kalking er laksebestandene i 12 vassdrag nå sikret, og det er reetablert bestander i 10 andre elver hvor laksen var utdødd.

For å oppnå en optimal kalking, må vi ta hensyn til endringer i forsuringssituasjonen og innrette innsatsen etter de aktuelle forholdene. Dette er det ikke helt enkelt å få til i praksis, det er mange faktorer som spiller inn som for eksempel uforutsette flomepisoder.

De kalkede laksevassdragene overvåkes årlig både på kalket (anadrom) strekning og ukalkede pH-status / nr. 4/2017

referanseområder oppstrøms. Overvåkingen har innholdet av giftig aluminium tilfredsstilte i mangjennom flere år vist at kombinasjonen av interge på vassdrag kravet tilstrekning god økologisk tilstand.

De kalkede laksevassdragene overvåkes årlig både kalketikke (anadrom) og ukalkede nasjonale avtaler og kalking i nasjonal regi er en I noen av de øvrige vassdragene var vannkvalireferanseområder oppstrøms. Overvåkingen har gjennom flere år vist at kombinasjonen av suksesshistorie. Kalkingen av norske laksevassteten marginal og ustabil, med kortvarige pHinternasjonale ogav kalking i nasjonal(økt regi erreduksjoner. en suksesshistorie: Kalkingen av norske drag har ført tilavtaler bedring vannkvaliteten Dette tyder på at kalkingsstrategien laksevassdrag ført til innhold bedring av av giftig vannkvaliteten pH nok og alkalitet, redusert innhold av er pH og alkalitet,har redusert aluikke(økt er god flere steder.

I enkelte vassdrag minium), økt produksjon av laks ogavøkt biolofor få kalkdoserere til å dekke giftig aluminium), økt produksjon laks og økt det biologisk mangfold. Samtidig har lakseførende det skjedd gisk mangfold. Samtidig har det skjedd en posistrekning, eller plasseringen er ikke optimal i foren positiv utvikling i vannkvaliteten i ukalkede deler av vassdragene. Kalkingen har følgelig tiv utvikling i vannkvaliteten i ukalkede deler av hold til sure sidevassdrag, og i noen vassdrag er gradvis blitt redusert.

I 2016 kom samlet forbruk av kalk i laksevassdrag forogførste gang under vassdragene. Kalkingen har følgelig gradvis blitt det aktuelt å endre kalktype -mengde.

20 000 tonn, etter rundtav 2000 redusert.

I 2016 komtoppårene samlet forbruk kalkmed i lak-størst kalkforbruk. Dette utgjør en reduksjon på sevassdrag for første gang under 20 000 tonn, etResultatene viser at vi ikke er i mål med arbei49 % i forhold til år 2000. ter toppårene rundt 2000 med størst kalkforbruk. det. Det er fortsatt betydelige forsuringsskader i Dette utgjør en reduksjon påhvorvidt 49 % i forhold til år sikrer norske lakseelver.

Kalkingen må og Overvåkingen skal belyse kalkingen økologien i vassdragene påopprettholdes en 2000. forbedres for å sikre at forsuringsfølsomme orgakostnadseffektiv måte, og resultatene gir grunnlag for justering av kalkingsstrategi og nismer skal kunne leve i disse elvene. Forsuring er metoder.

Resultatene fra 2016 indikerer at kalkingen ikke treffer optimalt i flere vassdrag.

Overvåkingen skal belyse hvorvidt kalkingen siket alvorlig miljøproblem som medfører betydelige Vannkvaliteten på lakseførende var under pH-målet i laksens sårbare rer økologien i vassdragene på en strekninger kostnadseffeksamfunnskostnader – og som krever fortsatt fokus tiv måte, og resultatene gir grunnlag justering vassdragene og innsats.på Sørvest- og Vestlandet. På smoltifiseringsperiode i mange av for de kalkede av kalkingsstrategi og -metoder.

Resultatene fra nyåret i 2016 medførte sjøsaltepisoder (spesielle vær- og vindforhold som medfører transport 2016 indikerer at kalkingen ikke treffer optimalt Resultatene fra tiltaksovervåkingen i kalkede lakav sjøsalt langt inn over land) redusert vannkvalitet i mangeeravsammenstilt vassdragene både rapporter på Sørlandet i flere vassdrag.

Vannkvaliteten på lakseførende sevassdrag i årlige som og Vestlandet. pH lå i perioder betydelig under kalkingsmålet, og innholdet av giftig strekninger var under pH-målet i laksens sårpubliseres på Miljodirektoratet.no. bare smoltifiseringsperiode i mangevassdrag av de kalkede Rapporten 2016 finner du aluminium tilfredsstilte i mange ikke kravet til godforøkologisk tilstand.

I noen av de vassdragene på Sørvestog Vestlandet.

På nyåret på denne nettadressen: http:// øvrige vassdragene var vannkvaliteten marginal og ustabil, med kortvarige pH-reduksjoner. i 2016 medførte sjøsaltepisoder (spesielle vær- og w w w. m i l j o d i r e k t o r a t e t .

Dette tyder på at kalkingsstrategien ikke er god nok flere steder. I enkelte vassdrag er det for vindforhold som medfører transport av sjøsalt no/no/Publikasjoner/2017/ få kalkdoserere til redusert å dekke vannkvalitet lakseførendei mange strekning, eller plasseringen er ikke optimal i forhold langt inn over land) November-2017/Kalking-iav vassdragene både på Sørlandet og Vestlandet. laksevassdrag-skadet-av-surtil sure sidevassdrag, og i noen vassdrag er det aktuelt å endre kalktype og -mengde. pH lå i perioder betydelig under kalkingsmålet, og nedbor/

Modalselva i Hordaland er det nyeste tilskuddet av laksevassdrag som kalkes, med oppstart i 2016.

Foto: Kjetil Lønborg Jensen,erMiljødirektoratet.

Modalselva i Hordaland det nyeste tilskuddet av laksevassdrag som kalkes, med oppstart

i

pH-status / nr. 4/2017

15

2016. Foto: Kjetil Lønborg Jensen, Miljødirektoratet.

Slett

Slett

Returadresse: «pH-status» v/NJFF Hordaland, Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen

Ny tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - Vi har de elvene vi fortjener Miljøet i elver og bekker er under press, men kan gjennom gode tiltak formes slik at planter og fisk får gode livsvilkår. Ei ny tiltakshåndbok fra Uni Research Miljø viser hvordan.

Håndboka er delt i tre hovedtema: Restaurering av elver, fiskepassasjer og habitattiltak.

Tidligere i høst ble «Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø» publisert på det nasjonale seminaret om vassdragsrestaurering. Boka er på hele 180 sider, og produsert på oppdrag av Miljødirektoratet og CEDREN SusWater. Håndboka er delt i tre hovedtema: Restaurering av elver, fiskepassasjer og habitattiltak.

Forfatterne er forskere ved Uni Research Miljø i Bergen, med Ulrich Pulg som førsteforfatter.

Pulg utdyper om boka og bakgrunnen for denne: «Bedring av vannkvalitet med hjelp av bl.a. kalking har vist hva som er mulig med riktige tiltak: Fiskebestanden økte voldsomt i mange vassdrag. Bedring av fysisk habitatkvalitet kan sammenlignes med dette.

Gjenåpnes bekker eller fjernes kanalisering, terskelbassenger eller vandringsbarrierer kan antall fisk sky-

te i været». Ulrich forteller videre: «Denne håndboka gir en oversikt over dagens kunnskapsstatus og er en veileder for å finne rett metode. Ved siden av en tiltakskatalog finnes også en «god-praksis»del, der gjennomførte eksempler, inklusive resultater, blir presentert.

Det er viktig å huske at flaskehalser bør kartlegges i hvert vassdrag før tiltak settes i gang, dette siden utfordringer og inngrep varierer mye mellom vassdrag».

Forsida på den nye tiltakshåndboka for bedre fysisk vannmiljø.

Håndboka skal bidra til kunnskapsformidling og er laget også for å lette arbeidet med vannforskriften. Den gir også viktig informasjon for vilkårsrevisjoner av vannkraftverk, pålegg ved eksisterende vannbrukskonsesjoner, frivillige initiativ til miljøtiltak, samt infrastrukturprosjekter, flomsikringsarbeid og byutvikling.

Ulrich påpeker avslutningsvis: «Vi har mer kunnskap i dag enn på 1960-tallet. Vi trenger ikke lenger å ødelegge vassdragsmiljøet bare fordi vi vil flomsikre, bygge vei eller bruke vassdraget på andre måter».

Det er nå et nytt opplag av håndboka under produksjon. Dette har blitt nødvendig siden de første to opplagene ble revet bort. Neste opplag skal være klar i midten av desember. Boka blir trolig gratis, men med et begrenset antall eksemplarer per person/institusjon. Bestillinger sendes på epost til julia.dale@uni.no På Uni Research sine nettsider finnes det ytterligere omtale av boka og link til en pdf-utgave av boka.

Ulrich Pulg i sitt rette element, under arbeid med habitatforbedrende tiltak i Frafjordelva, Rogaland.

Foto: Jon Haaland.

16

Linken er http://uni.no/nb/news/2017/09/29/ vi-har-de-elvene-vi-fortjener/

pH-status / nr. 4/2017