pH-status nr 1/2019

2019

1

Mars 2019 Årgang 25

pH-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING

Parti fra Otra.

Av innholdet: Redaktørens spalte Otra: Fortsatt sur og ukalket – hva nå?

Kalking i Høiebekken Modeller og observasjoner samsvarer om trender i atmosfærisk svovel Har du fått med deg hva som skjer i 2019?

• • •

side 2

Bokomtale: Nytt liv i surt vann, historien om sur nedbør og kalkingen av vassdrag i Norge

side 3-5 side 5-7

Tiltak på gang i Gysfossen i Lygna?

Elvemusling i Sokna

• •

side 7-8

side 9-10

Nytt fra TEFA Sokndalsvassdraget kartlagt – nye muligheter for økt fiskeproduksjon i vassdraget!

• • • •

side 11

side 12-13 side 13

side 14-15

•

side 16

pH-status Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. pH-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere.

Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Miljødirektoratet Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Alv Arne Lyse Tlf. 911 48 154 Redaksjon: Helge Tjøstheim, Miljødirektoratet Tlf. 452 46 454 Trygve Hesthagen, NINA Tlf. 995 93 389 Atle Hindar, NIVA Region Sør Tlf. 905 16 045 Birgit Solberg, FM i Aust- og Vest-Agder.

Tlf. 38 17 62 12 Opplag: 3 300 Redaksjonens adresse: «pH-status» v/NJFF-Hordaland Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun Telefon: 911 48 154 e-post: lyse@njff.no Internett: https://www.njff.no/fiske/Sider/pHstatus.aspx Tips om stoff, fagrapporter o. l. bes sendt til redaksjonen.

Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren.

ISSN 0808-4882 2

Redaktørens spalte

I

nneværende år er Villaksens år, både i Norge og i alle andre land som har bestander av ulike arter av laks. Villaksens år vil forhåpentligvis gi et økt fokus på våre ville laksefisker, og truslene disse møter. De negative miljøfaktorene er mange, som sur nedbør, lakselus, kraftreguleringer, forurensing, fremmede arter med flere. La oss da alle i år sette et ekstra fokus på hva vi kan gjøre for å få et bedre miljø og for å bedre forholdene for fisken og vannmiljøet. Og det er kommune- og fylkestingsvalg til høsten, kanskje våre politikere og partier også kan sette opp dette temaet som et satsingsfelt i sin kommune eller fylke? Det vil i så fall gi ekstra mening og verdi til Villaksens år!

Også i 2019 holdes kalkingsbevilgningene på et stabilt nivå med en samlet bevilgning på 88,5 millioner, slik det er forutsatt i gjeldende nasjonale kalkingsplan for perioden 2016 - 2021. Dette åpner for nødvendig opptrapping der dette er nødvendig, samt nye tiltak. I løpet av inneværende år vil eksempelvis Høiebekken (et lakseførende sidevassdrag til Otra) bli kalket.

Otra er for øvrig i dag det siste gjenværende store, ukalka, laksevassdraget på Sørlandet. Indirekte nyter lakseførende strekning likevel godt av kalking i øvre deler av vassdraget, kalking som er viktig for å gjenoppbygge den unike stammen av bleke.

Men vannkvaliteten er fremdeles

FA KTA Miljømerket trykksak 241 749

ustabil og periodevis sur på anadrom strekning, og det er derfor nylig laget en utredning om aktuelle kalkingstiltak for Otra. Mer om denne saken finner du i et annet sted i denne utgaven av bladet.

I Lygna ble fisketrappa i Kvåsfossen åpnet i 2014, og man antok da at laksen og sjøauren ville kunne vandre helt opp til innsjøen Lygne, to mil ovenfor Kvås. Men hittil har oppvandringen stoppet allerede i Gysfossen, bare ei halv mil ovenfor Kvåsfossen. Det ble derfor gjennomført en kartlegging av oppgangsforholdene i Gysfossen i fjor sommer, og det lages nå en plan for aktuelle fysiske tiltak for å få fisken forbi denne fossen.

Mangeårig fiskeforvalter i Aust-Agder, Dag Matzow, ble pensjonist for noen år siden, men har ikke ligget på latsiden. Han kommer nå med boka «Nytt liv i surt vann, historien om sur nedbør og kalkingen av vassdrag i Norge». Denne boka er obligatorisk lesing for alle som er opptatt av problemfeltet sur nedbør og kalking, og anbefales på det varmeste.

pH-status blir trykket på Cocoon miljøpapir. Dette er et bestrøket resirkulert papir produsert ved hjelp av en helt klorfri prosess og sertifisert som FSC® 100% resirkulert. Cocoon Silk oppfyller de samme ytelseskrav som ikke-resirkulert papir.

Print Konsult, Andebu

Miljømerket trykksak 241 749 – Print Konsult, Andebu

pH-status / nr. 1/2019

Otra: Fortsatt sur og ukalket – hva nå?

Otra ligger inneklemt mellom kalkede laksevassdrag i Agder, men er selv aldri blitt kalket.

En ny utredning peker på flere tiltaksmuligheter.

Av Atle Hindar, NIVA Otra ligger inneklemt mellom de kalkede laksevassdragene i Agder, se Figur 1. Nedbørfeltet strekker seg helt opp mot Hardangervidda, mens den anadrome strekningen er 170 km lengre sør – i selve kjernen av forsuringsområdet. Otra er aldri blitt kalket. Det er noen halvgode grunner til det, nemlig at nedbørfeltet i større grad enn i nabovassdragene er dominert av god geologi, og at det er mindre surhet i nedbøren i den øvre halvdelen av vassdraget.

Otra Laxefiskelag tok i 2018 initiativ til en utredning om Otra. De ville ha status og vurdering av tiltaksbehov, og fikk til et spleiselag med Miljødirektoratet om dette. NIVA har gått gjennom egne og andres rapporter fra de siste tiårene. Det har ikke vært mangel på planer og anbefaling om tiltak.

I en viss kontrast til slike anbefalinger står resultatet fra den bestandsvurderingen som vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har gjort for Otra i forhold til kvalitetsnormen for laks (Temarapport nr. 6). Otra oppnår svært god/god bestandsstatus i forhold til gytebestandsmål, høstingspotensial og Dåsåna

Dåsåna

Figur 2. pH og konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) i sidevassdraget Dåsåna fram til kalkingsstart i desember 2017. pH-status / nr. 1/2019

Figur 1. Nedbørfeltene til Otra og andre vassdrag i Agder. Forsuringsstatus i Otra er indikert. Otra er kraftig regulert, spesielt i øvre del, og plasseringen av det største kraftverket er vist. Utløp Byglandsfjorden og vandringshinder for anadrom fisk er også vist. genetisk integritet. På den annen side er forsuring og vassdragsregulering med på å gi fareklasse moderat for påvirkninger.

Vi har sett på gamle og nye data, og heldigvis er det relevante måleprogrammer helt fram til dags dato.

For det har vært noen forholdsvis raske endringer i den sure nedbøren og effektene i vann de siste 20-30 årene. Planlagte (to) og gjennomført (ett) kalkingstiltak er tatt hensyn til, og forslag til nye tiltak foreligger i ny rapport (NIVA 7320-2018).

Vannkvaliteten Vannkvaliteten i Otra er forholdsvis god helt ned til utløpet av Byglandsfjorden. Men i lokalfeltene sør for Brokke er situasjonen ikke så bra, og surt vann fra lokalfeltene skaper tidvis problemer for blant annet den relikte laksen bleke. Hvis den planlagte kalkingen ved Brokke kraftverk gjennomføres, avsyres tilsiget fra noen av disse sidevassdragene. Det er bra for bleka, som gjennomfører hele sin livssyklus i Byglandsfjorden med tilløp. Og det antas da også at pH i utløp Byglandsfjorden vil stabiliseres på over 6,0 og at konsentrasjonen av aluminium vil være akseptabelt lav (labilt Al < 10 µg/l).

I lokalfeltene sør for Byglandsfjorden er forholdene temmelig moderate, og tidvis helt klart for dårlige Forts. neste side 3

for laks, kanskje også for sjøørret. Data fra Dåsåna vest for Evje viser dette, se Figur 2. pH er lav og konsentrasjonen av potensielt giftig aluminium (labilt Al, LAl) langt over grenseverdien i vannforskriften for anadrome vannforekomster. Nå er ikke Dåsåna laks- eller sjøørretførende, men tidvis er denne vannkvaliteten dominerende på anadrom strekning i Otra, se under.

Dåsåna (nedbørfelt 183 km2) kalkes fra to doseringsanlegg fra desember 2017. Dette sidevassdraget var tidligere et viktig oppvekst- og reproduksjonsområde for bleka, og en håper å både styrke og sikre bestanden på denne måten. Kalking av Dåsåna kan også betraktes som et første steg i kalkingen for anadrom fisk, men må suppleres med flere tiltak for å gi tilstrekkelig vannkjemisk effekt.

Samspillet med manøvreringen av Byglandsfjorden Årsaken til høy konsentrasjon av LAl på anadrom strekning tidlig i 2016 ble nærmere undersøkt. Vi hentet inn data for vannføring fra utløp Byglandsfjorden og fra Heisel på anadrom strekning. Forskjellen utgjøres av tilsiget fra lokalfeltet nedstrøms Byglandsfjorden.

Byglandsfjorden er et reguleringsmagasin, og et interessant resultat var at manøvreringen helt klart er med å påvirke vannkvaliteten på anadrom strekning. Når det regner såpass mye at vannføringen blir høy i lokalfeltet nedstrøms, strupes utløpet av Byglandsfjorden. Det vil si at bidraget av god vannkvalitet dempes og at det sure vannet i lokalfeltet blir dominerende på Otras anadrome strekning. De høyeste registrerte LAl-konsentrasjonene på anadrom strekning i Otra i perioden 2016-2018, ledsaget av et raskt pH-fall, var i en slik periode (Figur 3).

Flere tiltak er aktuelle For å bedre forholdene på anadrom strekning er det flere muligheter. Vi har foreslått kalkdosering i 2-3 sidevassdrag (Røyknesåna, Frøysåna og kanskje også i Eljansåna oppstrøms anadrom strekning), men ikke i flere. Dåsåna og disse 2-3 sidevassdragene utgjør en tredel av lokalfeltet nedstrøms Byglandsfjorden. Andre sidevassdrag er forholdsvis små og det vil være vanskelig å drifte kalkdosering i flere.

Vi har derfor foreslått terrengkalking av en tredel av det aktuelle lokalfeltet, dvs. i drøyt 300 km2. Anbefalt kalk er grovdolomitt uten finfraksjon (0,2-2 mm) for å gi langvarig effekt og minst mulig svi-

Otra er allerede ei populær elv blant laksefiskere. Kalking kan kanskje gjøre den til ei enda bedre lakseelv?

4

pH-status / nr. 1/2019

grad ved høy vannføring i lokalfeltet, vil bidraget av bra vann øke og de høyeste LAl-konsentrasjonene i Otra bli redusert.

Figur 3. Vannføringen ved Heisel (B) på anadrom strekning utgjøres av bidraget fra Byglandsfjorden (A) og lokalfeltet nedstrøms (B-A). Endret manøvrering av Byglandsfjorden tidlig i 2016 og samtidige høye labilt Al-konsentrasjoner og fall i pH på anadrom strekning er vist. Grenseverdien for labilt Al i vannforskriften er indikert med rød strek. skader på vegetasjon, og dosen bør være 2 tonn per hektar. Dette blir dyrt, men modellering basert på fullskala forsøk tyder på at effekten kan vare i 50 år. Effektperioden er imidlertid ikke blitt verifisert.

En fornuftig progresjon kan være å skaffe seg bedre oversikt over vannkvaliteten i de sidefeltene som er aktuelle for kalking, og deretter starte opp med kalkdosering. En mulighet vil også være å bruke høyere kalkdoser enn kun for eget nedbørfelt som erstatning for deler av terrengkalkingen. Vi anbefaler imidlertid terrengkalking i nedbørfeltet til den anadrome strekningen nedstrøms Vigeland. Det vil gi den mest stabile vannkvaliteten i antatt viktige produksjonsområder under vekslende hydrologiske forhold.

Reguleringen av Otra er under revisjon og temaet forsuring og tilpasset manøvrering bør inkluderes.

Det er allerede føringer på manøvreringen av Byglandsfjorden av hensyn til bleka, men forholdene for anadrom fisk bør også trekkes inn.

Så da er det opp til andre enn NIVA å finne ut om tiltak skal settes i verk og hvordan tiltakene kan settes sammen. Prisen kan bli høy, men det samme kan forhåpentligvis nytteverdien være.

Et tredje tiltak er endret manøvrering av utløp Byglandsfjorden. Hvis utløpet ikke strupes i samme

Kalking i Høiebekken Det er nå bestemt at det blir kalking av Høiebekken, et sidevassdrag til Otra. Høiebekken er både lakse- og sjøaureførende, og har en lakseførende strekning på om lag halvannen kilometer.

Kristiansand kommune fikk like før jul overført midler fra Fylkesmannen i Agder til kalking av Høiebekken, et sidevassdrag til Otra. Denne bekken er påvirket av forsuring, og NIVA laget i den forbindelse i 2017 en kalkingsplan for dette vassdraget (NIVA-rapport nr. 7110-2017). Her foreslås det en kalkdoserer ved Høie fabrikker, om lag en halv kilometer ovenfor lakseførende strekning.

Laksen og sjøauren kan vandre fra Otra og om lag halvannen pH-status / nr. 1/2019

kilometer opp i Høiebekken til Kvernhusfossen, som er endelig vandringshinder.

Nedbørfeltet har et areal på 15,6 km2 og domineres for det meste av skog, i tillegg finnes det flere innsjøer i nedslagsfeltet. Middelvannføringen i bekken nederst ved samløpet med Otra er om lag 500 l/s, med en femårsflom beregnet til nesten 11 m3/s.

Høiebekken regnes som den viktigste sidebekken til Otra i forhold til produksjonen av laks og

Kvernhusfossen. Her stopper laksen og sjøauren i Høiebekken.

Foto: Jostein Mosby.

5

i begynnelsen av september hvert år siden 2004, forteller Jostein Mosby i Otra Laxefiskelag. I henhold til Mosby er yngeltetthetene gode når det ikke har vært alvorlige forsuringsepisoder. Men enkelte år mangler alle årsklasser av laks eller bare eldre laksunger, noe som tyder på høy dødelighet av yngel og ungfisk av laks.

I 2006, 2007, 2008, 2014, 2015 og 2016 var det dårlig med eldre laksunger, mens 2017 og 2018 var to gode år (Figur 1).

Høiebekken er forholdsvis stri i øvre deler, og det er her man finner de viktigste gyteplassene for laks og sjøaure. Men bekken er sur i flomperioder, eksempelvis ved flommer om vinteren som bildet viser. Foto: Jostein Mosby. sjøaure. Ungfisktetthet av laks og ørret er undersøkt av Otra Laxefiskelag siden 2004, og gjennom flere av disse årene er det observert store svingninger i yngeltetthet fra år til år. Dette gjelder særlig laks, og kan skyldes episoder med unaturlig høg dødelighet på grunn av surt vann (Figur 1).

Normalt dominerer laksen klart under el-fiske som har vært gjort

Mosby forteller videre at den øverste halvdelen av bekken har noen gode gyteområder, og det er ikke uvanlig at de kan telle over 100 laks i bekken i gytetiden. Tidligere på høsten kan det være mye sjøørret på bekken.

Bekken har ingen vandringshindre før Kvernhusfossen, og er ikke avhengig av vannføring for at laksen skal komme opp. Dette betyr at det er laks på gyteplassene hver høst.

riodevis kan vannet fortsatt være surt og ha høye aluminiumskonsentrasjoner.

I 2015 viste pH-målingene tydelig denne variasjonen, med pH i området mellom 5,15 og 6,68. I 2015 ble Høiebekken klassifisert til moderat påvirket av forsuring på bakgrunn av bunndyrdata og vurdering etter vannforskriftens klassegrenser.

I NIVA-rapporten kommer det fram at målinger av labilt aluminium (LAl) i 2015 viste høye konsentrasjoner, spesielt vinterstid. Det er vist at laksesmolt som er eksponert for LAl-konsentrasjoner helt ned mot 5 μg/l kan ha en redusert sjøoverlevelse på 25-30%. Alle vannprøvene fra smoltutvandringsperioden (april og mai i 2015) hadde LAl-konsentrasjoner over dette nivået.

Høye konsentrasjoner av LAl (over 30 µg/l) vil kunne drepe laksesmolt i elva.

I NIVA-rapporten framgår det at vannkvaliteten i Høiebekken har gått fra å være kronisk sur til å bli gradvis bedre som følge av redusert påvirkning fra sur nedbør.

Flere pH-målinger fra de siste årene ligger godt over 6, men pe-

Høiebekken

Figur 1. Fordeling av lakse- og sjøaureunger i Høiebekken i perioden 2004 - 2018, laget av Jostein Mosby på bakgrunn av el-fiske utført av Kultiveringsutvalget i Otra Laxefiskelag.

6

Fra Høiebekken: Kultiveringsutvalget sammen med Universitetet i Agder som gjennomførte analyser av gjellealuminium på ungfisk. Fra venstre: Jostein Mosby, Karl Christian Langevoll, Olaf Mosby, Fredrik Ståhl, Yngvar A. Olsen fra Universitetet i Agder.

Fotograf: Steven Philip. pH-status / nr. 1/2019

Så sent som i 2018 dokumenterte forskerne Yngvar A. Olsen og Dag Olav Andersen fra Universitetet i Agder svært høye verdier av aluminium på gjeller hos lakseunger i Høiebekken. Gjennomsnittsverdien for målt aluminium hos laks (gjeller) for Høiebekken var hele 83,2 mg/kg. Ananlysene ble utført av NMBU. Lakseungene ble fanget i begynnelsen av mai.

I sin plan anbefaler NIVA at det etableres en enkel kalkdoserer ved Høie fabrikker. Det foreslås å kalke kun flommer, anslagsvis 10 flommer i året. I disse periodene kan pH komme ned mot 5,0. For å øke pH til 6,2 - 6,4 vil beregnet årlig kalkforbruk være ca. 20 tonn. Med en anslått tonnpris for kalken på 900 kr, utgjør dette en årlig kostnad på i underkant av 20 000 kr. NIVA påpeker at det er lite erfaring med mindre kalkdoseringsanlegg som dette, både når det gjelder drift og kostnader. Men det antas at slike anlegg finnes i markedet. Kalkingen av

Mens øvre del er relativt stri renner Høiebekken roligere i nedre deler.

Foto: Jostein Mosby.

Høiebekken vil imidlertid ikke ha noen betydning for vannkvaliteten i hovedelva, dette på grunn av liten vannføring i forhold til Otra.

på om lag 5,5 mål nedstrøms Kvernhusfossen. Når kalkingen er på plass, er det all grunn til å forvente økt produksjon av både laks og sjøaure i dette flotte sidevassdraget til Otra!

Høiebekken har et gyte- og oppvekstareal for laks og sjøaure

Modeller og observasjoner samsvarer om trender i atmosfærisk svovel I en ny vitenskapelig artikkel publisert i Scientific Reports viser forskere fra NILU og andre ledende internasjonale partnere at globale klimamodeller på en pålitelig måte kan beregne historiske svoveltrender i samsvar med observasjoner.

– Disse modellene kan dermed brukes til å lage scenarioanalyser av den fremtidige effekten på klima og luftkvalitet, sier dr. Wenche Aas, seniorforsker ved NILU (Norsk institutt for luftforskning) og hovedforfatter av artikkelen.

Globale SO2-utslippstrender endres over tid I løpet av de siste tiårene har atmosfæreforskere sett store endringer i utslippene av globalt og regionalt Forts. neste side pH-status / nr. 1/2019

Kina bidrar fremdeles til en betydelig del av de globale utslippene. Foto: Hanne Hegseth, Miljødirektoratet.

7

Sammensetning av modellerte og observerte svoveltrender i aerosoler i perioden 1990 – 2015 sammenlignet med utviklingen av utslipp i samme periode. Øverste venstre panel inneholder en stripet grønn del som indikerer mulige overestimerte utslipp i Kina, og den stiplede svarte linjen i Øst-Asia-panelet viser en alternativ utslippsendring justert i forhold til nyere oversikter. Tidsseriene viser årlige verdier for de angitte årene. Usikkerheten er illustrert ved å bruke standardavviket for bootstrap-trenden for hver region. svovel (SO2). Etter en jevn økning siden begynnelsen av det tjuende århundre, banet en økende bevissthet om de negative virkningene av luftforurensning på miljøet og menneskers helse, veien for internasjonal og nasjonal lovgivning om utslippsreduksjoner.

Svovel slippes ut i atmosfæren ved forbrenning av brennstoffer med høyt svovelinnhold, dvs. kull og olje. Utslippene kan reduseres ved å ta i bruk avsvovlingsteknologier og/eller ved å endre drivstoff eller energikilde.

I tillegg forekommer også naturlige utslipp av SO2 fra vulkansk aktivitet.

Siden 1980 har SO2-utslippene i Europa og Nord-Amerika blitt betydelig redusert. Disse utslippsreduksjonene førte til en global nedgang fra 1980 til 2000. Da førte en kraftig økning i kinesiske utslipp til en ny global økning fram til rundt 2006. En ny, nedadgående global trend fulgte, hovedsakelig på grunn av strengere 8

utslippskontroller i Kina og fortsatt nedgang i Europa og NordAmerika.

– Vi ser fortsatt variasjon i SO2trendene, forklarer Wenche Aas. – Det er fordi det fortsatt er noen land som ikke har implementert effektive former for utslippskontroll. Ett av disse landene er India. Der fortsetter SO2-utslippene å øke, noe som gir India andreplassen i SO2-utslipp på verdensbasis etter Kina. Økt tillit til modellene som brukes av IPCC I artikkelen ser Aas m.fl. nærmere på hvorvidt globale klimamodeller er i stand til å reprodusere nyere observerte endringer i regionale svingninger for atmosfærisk svovel og den romlige inhomogene fordelingen av det.

– Resultatene våre er positive, sier Aas, – og vi er sikre på at disse modellene er i stand til å beregne historiske svoveltrender.

Evnen til å reprodusere historiske atmosfæriske forurensningsnivåer er avgjørende, da det også sier noe om modellens evne til å forutsi virkningen av luftforurensning på klima og luftkvalitet i fremtidige scenarier.

– Dette er veldig viktig, forklarer Aas, – fordi det gir økt tillit til modellbaserte prediksjoner om kortlivede klimadrivere. Disse modellene brukes blant annet av FNs klimapanel (IPCC). Fram til nå har vi ikke vært sikre på om disse modellene kan gjenskape reelle trender.

Videre gjør en slik grad av overensstemmelse det også mulig å koble de observerte konsentrasjonsendringene til endringer i utslipp. Dette er av stor betydning fordi ett av hovedmålene for de langsiktige regionale overvåkingsprogrammene er nettopp å dokumentere endringer i den atmosfæriske sammensetningen, og dermed granske hvor effektive miljøtiltak egentlig er. pH-status / nr. 1/2019

Har du fått med deg hva som skjer i 2019?

2019 er året hvor Kong Harald fyller 82 år. Det er 150 år siden Gustav Vigeland ble født, og det er ifølge Nasjonalbiblioteket 500 år siden en bok ble trykt på norsk for første gang. Og det er vel og bra, men enda flottere for oss som er engasjert i fisk, er det at 2019 er det internasjonale villaksens år! Og det skal feires med brask og bram i hele landet!

Av prosjektleder Villaksens år, Karina Gjerde Sinte gamle gubber Oppmerksomheten ønsker vi å skape både nasjonalt og lokalt og fokuset skal være positivt. Vi vil fortelle de gode historiene om mennesker og laks, og legge til rette for at slike historier også kan skapes i årene fremover. Det er klart villaksen står ovenfor mange utfordringer, og mange av disse

I 2019 er det Villaksens år, ikke bare i Norge, men i alle land der vi finner villaks!

Fakta: Internasjonalt Det er de internasjonale lakse-organisasjonene for Atlanterhavet (NASCO) og Stillehavet (NPAFC) som står bak dette initiativet. «Salmon and people in a changing world» er temaet for det hele. Samarbeid mellom forskere og å gjøre forskningen tilgjengelig for folk flest er et av de internasjonale målene med året. Les mer på www.yearofthesalmon.org Bakgrunn Her i Norge er det Miljødirektoratet som står bak initiativet. Miljødirektoratet tok kontakt med Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norske Lakseelver og spurte om de ville ha ansvaret for å gjennomføre feiringen i Norge. Det takket NJFF og Norske Lakseelver selvsagt ja til, og ansatte i den anledning undertegnede, Karina Gjerde, som prosjektleder for Villaksens år. Hensikten med prosjektet er å skape engasjement for villaksen. Allerede i november i fjor ble Villaksens år offisielt åpnet under stamfisket i Drammenselva.

Klima- og miljøministeren var til stedet, og åpninga var i tråd med åpningene de andre landene som markerer villaksens år har hatt.

er naturlig å nevne i sammenheng med å fortelle om villaksens situasjon. Likevel, i år skal vi ikke være oppfattet som sinte gamle gubber, men som gla’lakser som forteller det glade og viktige budskap om den fantastiske villaksen! Og det fantastiske laksefisket!

Hva skjer?

I løpet av året har vi mange planer og ønsker om hva vi skal få til. Vi håper å skape nasjonal oppmerksomhet, og satser derfor på noen mediekampanjer og større stunt, men det er vel så viktig med Forts. neste side

Alle våre anadrome arter Hva med sjøørreten spør du kanskje? Hverken sjøørret eller sjørøye er glemt i 2019. Alle våre anadrome arter går innunder Villaksens år, og flere plasser er det planlagt arrangement og aktiviteter med fokus på disse artene.

Det er også fokus på både sjøørret og sjørøye i Villaksens år, i tillegg til villaksen! pH-status / nr. 1/2019

9

aktivitet lokalt. Vi ønsker å rekruttere nye fiskere, få inn grupper som tradisjonelt kanskje ikke har fisket laks, og vise hvor tilgjengelig og lett det kan være å fiske laks. I tillegg ønsker vi arrangementer som setter fokus på villaks i en sosial setting, hvor folk kan møtes for å se film, kjøre lakse-quiz eller dele fiskeskrøner. Kvelder med faglig påfyll fra forvaltninga eller forskere er det også i Villaksens år. Mange lokallag av NJFF og grunneiere medlem av Norske Lakseelver har søkt om arrangørstøtte til ulike aktiviteter i året og per dags dato er vi oppe i rundt 200 arrangement fra Vest-Agder i sør til Finnmark i nord! Det vil også bli gjennomført ulike arrangement i mange av kalkingsvassdragene våre, blant annet i Lygna, Nidelva ved Arendal, Bjerkreimselva, Mandalselva og Flekkeelva.

På www.villaks2019.no kan man klikke seg inn for å se alle planlagte arrangement i 2019. En kan lete i både kart- og kalendervisning.

Hva er vitsen med å fiske laks?

Laksefiske fører til fysisk aktivitet og et forhold til naturen vi er en del av. Med stadig økt fokus på folkehelsa, både i politikken og forvaltninga, er laksefisket en aktuell aktivitet å fremme. I dagens samfunn er det også et stadig økende problem med depresjon og andre psykiske lidelser.

Psykolog Johanne S. Refseth, bedre kjent som «Psykolog med Sovepose», er en av de som fremmer hvor viktig friluftsliv og nærhet til naturen kan være for å oppnå god livskvalitet1. Også syke-

huset på Sørlandet har utviklet noe de kaller friluftsterapi, da de også mener friluftsliv kan være en viktig nøkkel til god psykisk helse2. For mange er fiske den fremste måten å drive friluftsliv på.

Alle vi som har drevet med fiske vet vel hvilken glede og mestringsfølelse det gir å få lurt laksen på kroken etter mange timers tålmodighet. Fiske gir økt livsglede og påfyll til kropp og sjel. Et annet viktig aspekt ved laksefisket er selve forholdet man får til naturen. Gjennom å tilbringe timer ved elva, ventende på laksen i all slags vær kjenner man på følelsen av å være en del av naturen. Og et ønske om å ta vare på, og å bevare denne naturen. Dette er viktig i en tid hvor stadig press på vår natur og biologiske mangfold gjør seg gjeldende. Ved å få mange ut i elvene, liten som stor, gutt som jente, kan vi sammen jobbe for å ta vare på våre anadrome arter.

God unnskyldning I 2019 er det med andre ord en ekstra god unnskyldning for å tilbringe timene sine i elva. Bruk også unnskyldninga til å fremsnakke laksen, og la deg selv bli kjent som en skikkelig gla’laks!

Har du en ide, et ønske, eller forslag til noe som kan eller burde skje under villaksens år? Ikke nøl med å ta kontakt med prosjektleder Karina Gjerde på karina@njff.no om du har spørsmål.

Sjekk ut www.villaks2019.no

Miljøvernminister Ola Elvestuen deltok på åpningen av Villaksens år, som fant sted i Drammenselva før jul. Foto: Martin Lerberg Fossum, KLD. 1) https://www.psykologmedsovepose.no/psykolog 2) https://psykologisk.no/2015/09/med-naturen-som-terapirom/ 10

pH-status / nr. 1/2019

B O K O MTA L E

Nytt liv i surt vann, historien om sur nedbør og kalkingen av vassdrag i Norge» Mangeårig fiskeforvalter i Aust-Agder Dag Matzow ble pensjonist for få år siden, men har likevel ikke ligget på latsiden. Han kommer nå med boka «Nytt liv i surt vann, historien om sur nedbør og kalkingen av vassdrag i Norge». Det er Gaveca forlag som utgir boka.

Her forteller Dag historien om hvordan den over 100 år lange forsuringsperioden rammet norske vann og vassdrag, om mangeårig forskningsinnsats, internasjonalt samarbeid og historien om alle de engasjerte ildsjelene. Forskere, forvaltere og lokale ildsjeler blir omtalt på en fin måte i boka, ofte i egne faktabokser, dette er et godt forfattergrep som også framhever de som omtales litt ekstra.

«Nytt liv i surt vann» dekker de fleste emner innen feltet, og gir en svært god og grundig oppsummering av historikken bak sur nedbør i Norge, samt av forskningen og utviklingsarbeidet som til slutt førte til at kalking i større skala kunne starte. De viktigste temaene er ryddig presentert i egne kapitler, og beskrivelsene av viktige (og for legfolk ofte vanskelige) begreper er meget gode. Dette gjør at alle som er opptatt av sur nedbør og kalking får forklart ulike emner på en grundig, men forståelig måte. Man finner ei nyttig stikkordsliste bakerst i boka, og i tillegg omtale av hver enkelt av kalkingsprosjektene i laksevassdrag, samt de største på innlandsfisk.

Boka gir en svært godt sammenlikning av diskusjonene rundt forsuringsproblematikken før, og dagens diskusjon i forhold til klimatrusselen. Det påpekes at kontroversene vi ser i dag blant politikere og andre i forhold til klimatrusselen minner om det man så på 1980-tallet, den gang i forhold til sur nedbør.

pH-status / nr. 1/2019

Dag Matzow. Foto: Gaveca forlag.

Også vannforskriften omtales i boka på en pedagogisk og lettforståelig måte. I det avsluttende kapittelet er blikket rettet framover, og framtidas utfordringer blir diskutert.

Sur nedbør og kalking på Vestlandet og Østlandet hadde kanskje fortjent noe mer omtale i boka, og enkeltpersoner, organisasjoner og politikere fra andre fylker kunne fått litt mer av æren eksempelvis for økningene i kalkingsbevilgningene over statsbudsjettet.

Men boka inneholder, fordelt på hele 269 sider, store mengder kunnskap om historien til sur nedbør og kalking her til lands, og bør stå i bokhylla til alle oss som er opptatt av dette miljøproblemet. «Nytt liv i surt vann» er rett og slett et oppslagsverk over det omfattende temaet forsuring og kalking i Norge.

Konklusjonen er derfor helt klart – løp og kjøp!

11

Tiltak på gang i Gysfossen i Lygna?

Biologiske undersøkelser inkludert elektrisk fiske, indikerer at Gysfossen i Lygna er et absolutt vandringshinder for laks og sjøaure. Laksetrappa som ble bygget i Kvåsfossen i 2014 var forventet å gi laksen og sjøauren tilgang til rundt to mil med nye gyte- og oppvekstområder, opp til innsjøen Lygne. Men hittil har fisken stoppet nedstrøms Gysfossen, bare ei halv mil ovenfor Kvåsfossen. Nå vurderes det å gjøre tiltak i Gysfossen for å lette oppgangen her.

Laksetrappa som ble bygget i Kvåsfossen i 2014 var forventet å gi laksen og sjøauren tilgang til rundt to mil med nye gyte- og oppvekstområder, opp til innsjøen Lygne. Men hittil har fisken stoppet nedstrøms Gysfossen, bare ei halv mil ovenfor Kvåsfossen. Biologiske undersøkelser inkludert elektrisk fiske og sportsfiske ovenfor fossen indikerer at Gysfossen i Lygna er et absolutt vandringshinder for laks og sjøaure, og man finner hverken gytefisk eller yngel av laks ovenfor fossen. Dette på tross av at det årlig passerer flere hundre laks og sjøaurer gjennom fisketrappa i Kvåsfossen.

Det er på bakgrunn av dette at NORCE LFI (tidligere Uni Research) har et pågående prosjekt for å se på vandringsmulighetene i Gysfossen. Biologer fra selskapet gjennomførte en synfaring av dette området sommeren 2018 på oppdrag av Fylkesmannen, og gjorde vurderinger i forhold til oppvandringsmulighetene. Gysfossen er egentlig et strykparti som renner ca. 450 meter gjennom et juv. Flere store steinblokker har løsnet fra fjellveggen i juvet, og disse bidrar til å lage tre fossefall, og det antas at ett eller flere av disse fallene kan være problematisk for fisken å passere. Beregningene fra NORCE LFI viser imidlertid at fallene ikke er særlig høye, mellom 1,5 – 1,7 meter, en spranghøyde som normalt er innenfor hva laksen

GYSFOSSEN

Montasje av bilder fra Gysfossen på tre forskjellige vannføringer. Montasjen og foto er ved Rune Eikeland. er i stand til å klare. Det nederste fallet er størst, og antas å kunne være et vandringshinder på visse vannføringer (Figur 1).

Ser man på bildemontasjen fra Rune Eikeland er det ikke uten videre lett å skjønne at Gysfossen i

Det er halvannen mil med flotte gyte- og oppvekstområder for laks og sjøaure i Lygna på strekningen fra Gysfossen opp til innsjøen Lygne. Skal dette potensialet realiseres må det muligens gjennomføres oppgangsforbedrende tiltak i Gysfossen.

Figur 1. Den nederste store steinblokka er trolig et vannføringsavhengig vandringshinder. Blokkene lager en høydeforskjell i elva på ca. 1.5 meter, men dette varierer med vannføringen. Figur: NORCE LFI. 12

pH-status / nr. 1/2019

dag ikke synes å være mulig å passere for laks og sjøaure.

Dette gjelder særlig på høy vannføring. NORCE LFI påpeker da også dette i et notat til Fylkesmannen i desember 2018, og konsulentene kan ikke fastslå et åpenbart vandringshinder på de 450 meterne som utgjør Gysfossen. Oppmålinger gjort ved det nederste vandringshinderet på lav vannstand viser dog at fallet her kan være opptil tre meter (Ragnvald Andersen, pers.med.).

NORCE LFI skal som en oppfølging i løpet av vinteren 2019 lage en 3D modell av Gysfossen

(dronekartlegging). Selskapet skal deretter komme med forslag til tiltak for å gjøre vandringsveien åpen (eller i hvert fall lettere) for laks og sjøaure.

Dette arbeidet er tenkt ferdig innen april 2019.

Potensialet i Lygnavassdraget ovenfor Gysfossen er særdeles stort etter etableringen av fisketrapp i Kvåsfossen og kalking av vassdraget. For å få utnyttet de betydelige gyte- og oppvekstområdene mellom Gysfossen og innsjøen Lygne, må det trolig gjennomføres oppgangsforbedrende tiltak i fossen. En mulig, og trolig enkel, løsning kan være å sprenge én eller flere av de store steinblokkene som har falt ned i juvet.

Elvemusling i Sokna Det er nyleg oppdaga at elvemuslingen framleis finst i elva Sokna i Sokndal kommune. I fjor sommar var vasstanden så låg at det var mogleg å kartleggje større parti av elva. Dette gav gode resultat, og førebels er talet på elvemusling rekna å vere mellom 4-6000 individ.

Av Annette Fosså, Fylkesmannen i Rogaland Det er nyleg oppdaga at elvemuslingen (Margaritifera margaritifera) framleis finst i elva Sokna i Sokndal kommune. I fjor sommar var vasstanden så låg at det var mogleg å kartleggje større parti av elva. Dette gav gode resultat, og førebels er talet på elvemusling rekna å vere mellom 4-6000 individ. Kjell Sandaas frå Naturfaglige konsulenttjenester har skrive ein rapport frå kartleggjinga.

Sommaren 2018 var vasstanden i Sokna så låg at det var mogleg å kartleggje større parti av elva. Dette gav gode resultat! Foto: Kjell Sandaas. pH-status / nr. 1/2019

Nokre av muslingane som vart funne i Sokna. Den raudlista elvemuslingen finst framleis i Sokna. Kalkinga av vassdraget og at laksen no er tilbake, har redda elvemuslingen frå å døy ut. Foto: Kjell Sandaas.

Kalkinga har hatt god effekt Alle muslingar som til no er funne, er ifølgje konsulent Kjell Sandaas, yngre enn då laksen kom tilbake som gytefisk i elva på starten av 90-talet. Det er nemleg slik at elvemuslingen er avhengig av laks eller aure som vertsart for å kunne fullføre sin reproduksjon. For elvemuslingen i Sokna er laksen vertsfisk, og då vassdraget vart utsett for forsuring forsvann fisken og med det muslingen sin vert.

Kalkinga av vassdraget starta opp i 1989, så nokre vaksne individ av elvemusling må ha overlevd dei dårlege tilhøva fram til laksen kom tilbake.

Det er uklart om det har vore gode nok tilhøve for rekruttering hos elvemuslingen i Sokna dei seinare åra. Uansett er dette ei solskinshistorie og eit døme på at gode tiltak nyttar!

13

Nytt fra TEFA

Informasjon fra TEFA, som del av en samarbeidsavtale med NJFF.

Velkommen til årets TEFA-seminar på Dyreparken Hotell, Kristiansand, torsdag 7. mars 2019 På årets seminar vil vi ta opp aktuelle tema som forsuring og kalking, ål og elvemusling, fremmede og uønskede fiskearter, utvandring av fisk i regulerte elver, habitatforbedring for fisk i bekker, regional vannforvaltningsplan og klimaendringer.

TEFA-seminaret er et tradisjonelt, årlig seminar som tar opp problemstillinger knyttet til forsuring, kalking, vannmiljø og fiskeforvaltning. Årets seminar blir på Dyreparken hotell i Kristiansand 7. mars. Nytt av året er at vi legger opp til et utvidet program kvelden før det ordinære TEFA-seminaret, dvs. kvelden 6 mars. Flere har etterspurt dette for å ha bedre tid til sosialt og faglig påfyll rundt temaene TEFA jobber med.

Programmet den 6. mars starter kl. 18.00 med spennende kåserier om ål og utvandring av laksesmolt. Videre blir det middag og sosialt samvær.

Prisen for kveldsseminaret inkludert middag er kr 495,-. Overnatting koster kr 895,- inkludert frokostbuffet.

Vi håper mange har lyst å benytte seg av dette tilbudet. Bindene påmelding gjøres i påmeldingsskjema.

Det tradisjonelle seminaret avholdes 7. mars fra kl.

09.00 – 15.30.

Deltakelse på det tradisjonelle TEFA-seminaret er gratis. Lunsj er inkludert.

Bindende påmelding innen 1. mars på nettsidene til Fylkesmannen i Agder, under fanen «Kurs og konferanser»: link Eventuelt kan Christian Espegren, daglig leder i Skogselskapet i Agder, kontaktes vedrørende deltagelse på seminaret på epost c.espegren@skogselskapet.no

Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål i Agderfylkene Tlf. 37 01 78 77 fmaartv@fylkesmannen.no 14

pH-status / nr. 1/2019

Program for kveldsseminar og TEFA-seminar 2019

PROGRAM Kveldsseminaret onsdag 6. mars. Registrering 17.30 – 18.00

18.00

Reise med ål. Kåseri med forfatter Torolf Kroglund

18.45

Laksesmolten i Agder. Vandring mot havet - piknik med døden.

Kåseri med Frode Kroglund, Fylkesmannen i Agder

20.00 Middag Program for TEFA-seminaret torsdag 7. mars. Registrering og kaffe fra 08.30

09.00.

Velkommen og åpning av seminaret ved møteleder Ørnulf Haraldstad, Fylkesmannen i Agder Status og informasjon fra Miljødirektoratet. Kjetil Lønborg Jensen/ Helge Tjøstheim, Miljødirektoratet Nytt liv i surt vann, ny bok om Kalkingshistorikken. Forfatter Dag Matzow Bleka - status, trusler og tiltak. Forskningsleder Bjørn Barlaup, NORCE

10.25– 10.45

Pause

Kalkingsnytt i Agder. Ved representant fra Fylkesmannen Ål og elvemusling- en reminder. Frode Kroglund, Fylkesmannen i Agder Vannregioner: Regional vannforvaltningsplan. Rådgiver Lars Berg Holtan, Vest -Agder Fylkeskommune

11.45 – 12.45

Lunsj

Hva gjør vi med fremmede uønskede arter. Lars Berg Holtan og Frode Kroglund Uønsket spredning av fisk – forskning i Agder. Ingeborg Palm Helland, Forskningssjef NINA Paneldebatt: Hvordan arbeides det mot fremmede, uønskede arter. Ørnulf Haraldstad, Ingeborg Palm Helland, Rådmund Steinsvåg, Espen Halvorsen og Frode Kroglund

14.00 – 14.20

Pause

Fiskevandringer i regulerte vassdrag, eksempler fra Storelva og Nidelva.

Tormod Haraldstad, NIVA Habitatforbedrende tiltak i bekker. Rådmund Steinsvåg, Mandal Sjøørretklubb Hva kan vi gjøre av tiltak for fisk i møte med klimaendringer? Hva betyr tørke og flom for fisken? Frode Kroglund

15.35

Oppsummering og avslutning ved møteleder

Det blir anledning til spørsmål og kommentarer etter innleggene.

pH-status / nr. 1/2019

15

Returadresse: «pH-status» v/NJFF Hordaland, Nesttunbrekka 95, 5221 Nesttun

Sokndalsvassdraget kartlagt – nye muligheter for økt fiskeproduksjon i vassdraget!

NORCE LFI gjennomførte i 2018 en habitatkartlegging i det kalkede Sokndalsvassdraget i Rogaland. I rapporten som kom i januar i år foreslås det ulike aktuelle tiltak, som vil kunne øke fiskeproduksjonen i vassdraget.

NORCE LFI har i løpet av sommeren 2018 på oppdrag fra Fylkesmannen gjennomført en habitatkartlegging i det kalkede Sokndalsvassdraget i Rogaland. I januar i år kom rapporten fra prosjektet (Rapport nr. 322, 2019). Her foreslås det også aktuelle tiltak, som vil kunne øke fiskeproduksjonen i vassdraget.

Kartleggingen ble utført etter prinsippene i den såkalte «miljødesignmetoden». Hensikten har vært å danne et grunnlag for evaluering av kalkingsarbeidet, samt forvaltningen av vassdraget.

Kartleggingen fokuserte mest på gyteområder samt skjulforhold for ungfisk, som er de viktigste habitatkriteriene for produksjon av laks og sjøaure i vassdrag. I tillegg ble det kartlagt ulike fysiske inngrep, utslippspunkt, kantvegetasjon m.m, og

De øvre delene av vassdraget er relativt strie, mens vassdraget er mer sakteflytende i nedre del.

16

Parti fra Sokndalselva. det ble også utført en forenklet kartlegging av flere sidebekker.

Kartleggingen viste ulike typer fysiske inngrep og menneskeskapt påvirkning i vassdraget. I Ålgårdselva ble det registrert et høyt innslag av sand og finsediment som trolig stammer fra gruvedeponiet ved Sandbekk. Dette har bidratt til en vesentlig forringelse av gyteforholdene på store deler av elvestrekningen i Ålgårdselva nedstrøms Sandbekk. Det ble også identifisert flere punktutslipp, samt ulike typer fysiske inngrep i vassdraget.

Utfra kartleggingen foreslås det flere aktuelle tiltak for å redusere negative effekter av menneskeskapte inngrep, og for å øke naturlig rekruttering av laks og sjøaure i vassdraget. Tiltakene inkluderer blant annet håndtering av utslippskilder for finsediment og forurensing, gjenopprette kantvegetasjon og ulike habitattiltak som utlegging av trær og større steiner for å skape skjul for fisken. Det foreslås også tiltak for å lette oppgangen av fisk forbi vandringshindre i et par av sidevassdragene. pH-status / nr. 1/2019