Ph status 1 2018

2018

1

Febr. 2018 Årgang 24

pH-status FORUM FOR SUR NEDBØR OG KALKING

Av innholdet: Redaktørens spalte Nytt prosjekt skal avsløre laksens liv i havet Kalkingen i Storånå har gitt flere, men fremdeles ikke nok, gytelaks

•

side 2

•

side 3

•

side 4

Oppdatert tiltakshåndbok fra Uni Miljø – ny lenke!

•

side 5

Rogalandselvene på 1800–tallet, hvordan sto det til med laksen og sjøauren i vassdragene den gangen? side 6 Vellykka i Stølsånå

• •

Forslag til mindre demokratisk vassforvaltning møter sterk motstand

side 7

•

Tovdalselva, stor kalkingselv med enda større potensiale Nytt fra TEFA

• •

side 8

side 12 side 15

Isfiske på senvinteren i strålende solskinn er kjekt!

Foto: Sveinung Klyve.

pH-status Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. pH-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere.

Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund Finansiering: Miljødirektoratet Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth Redaktør: Alv Arne Lyse Tlf. 911 48 154 Redaksjon: Helge Tjøstheim, Miljødirektoratet Tlf. 452 46 454 Trygve Hesthagen, NINA Tlf. 995 93 389 Atle Hindar, NIVA Region Sør Tlf. 905 16 045 Birgit Solberg, FM i Aust- og Vest-Agder.

Tlf. 38 17 62 12 Opplag: 3 300 Redaksjonens adresse: «pH-status» v/NJFF-Hordaland Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen Telefon: 55 33 58 14 e-post: lyse@njff.no Internett: https://www.njff.no/fiske/Sider/pHstatus.aspx Tips om stoff, fagrapporter o. l. bes sendt til redaksjonen.

Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren.

ISSN 0808-4882 2

Redaktørens spalte

F

ylkesmannen i Rogaland har nylig publisert gamle rapporter utarbeidet av Ferskvannfiskeetaten fra siste halvdel av 1800-tallet fra de fleste av lakseelvene i fylket. Her har Fylkesmannen gjort en stor innsats med å gjøre den gamle teksten mer lesbar tekstmessig i forhold til originaltekstene, og ved å tilgjengeliggjøre alle rapportene på sine nettsider slik at alle fritt kan lese disse eller laste dem ned. I den grad andre fylkesmenn sitter på liknende eldre rapporter for sine laksevassdrag er jobben som Fylkesmannen i Rogaland har gjort her åpenbart et eksempel til etterfølgelse.

I dette bladet kan du lese om et spennende nytt prosjekt som starter i år, og som skal utforske laksens liv i havet. Her skal sentrale forskningsmiljøer samarbeide for å undersøke hva som skjer med laksen mens den er i havet. Norsk institutt for naturforskning, Havforskningsinstituttet og Norges arktiske universitet leder prosjektet. Kartlegging av laksens vandringer i havet og hva som påvirker veksten og sjøoverlevelsen er bare noen av de viktigste faktorene prosjektet ønsker å undersøke.

Storånå i øvre del av Bjerkreimsvassdraget har blitt kalket siden høsten 2013, og viser en forsiktig positiv utvikling i mengder av både lakseyngel og gytelaks. Men elva kan neppe åpnes for sportsfiske i nærmeste framtid. Først må gytebestandsmålet oppnås i form av en naturlig økning i gytebestanden av laks, og dette tar noe tid. En årsak til at dette tar litt tid er trolig at laksen som skal til Storånå blir beskattet i fisket i Bjerkreimselva nedstrøms.

I Tovdalselva i Vest-Agder jobbes Miljømerket trykksak 241 749

Print Konsult, Andebu

det jevnt og trutt med tiltak og med kartlegging av ulike miljøfaktorer i vassdraget. Målsetningen lokalt er å få ei enda bedre fiskeelv i framtida, og å styrke de naturlige stammene av laks og sjøaure.

Klimaog miljødepartementet (KLD) sendte sist høst ut en høring med forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven.

Det foreslås her at vannforvaltningsplanene ikke lenger skal vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. En slik frakobling fra plan- og bygningsloven medfører at de fylkeskommunene som i dag er vannregion-myndigheter ikke lenger skal ha en formell rolle i arbeidet.

Det foreslås i stedet at utvalgte fylkesmenn får ansvaret for å koordinere det forberedende regionale arbeidet, mens Miljødirektoratet i samråd med øvrige berørte direktorater utarbeider og sørger for høring av oppdaterte vannforvaltningsplaner, og oversender tilrådning til Klima- og miljødepartementet.

Høringsforslaget har skapt debatt, og de fleste av landets fylkeskommuner har i sine uttaler gått imot at disse oppgavene overføres til fylkesmennene. En egen sak i bladet fra Hordaland fylkeskommune eksemplifiserer dette emnet og debatten.

Endringene er planlagt vedtatt i juni i år.

Miljømerket trykksak 241 749 – Print Konsult, Andebu

pH-status / nr. 1/2018

Nytt prosjekt skal avsløre laksens liv i havet Laksen lever mye av livet i ferskvann, men det er under vandringen til havet de vokser og blir store. Overlevelsen i havet varierer over tid og mellom områder, og kan i stor grad påvirke størrelsen på gytebestandene.

Av Eva Thorstad, Norsk institutt for naturforskning, Vidar Wennevik, Havforskningsinstituttet og Audun Rikardsen, Norges arktiske universitet.

Laksebestander er redusert siden 1980-tallet i store deler av utbredelsesområdet, både på grunn av menneskelig påvirkning i elver og kystområdene, og på grunn av endringer i havmiljøet. Norske elver har noen av verdens viktigste gyteområder for laks. Vi vet i dag mye om laksens liv i elver og vassdrag, men mindre om hvor de er og hva de utsettes for i havet.

Nå skal sentrale forskningsmiljøer samarbeide om et nytt prosjekt for å undersøke hva som skjer med laksen mens den er i havet. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Havforskningsinstituttet (HI) og UiT Norges arktiske universitet leder prosjektet. Prosjektgruppen består i tillegg av UNI Research, Rådgivende Biologer og en rekke internasjonale eksperter. Hva som påvirker laksens vekst og sjøoverlevelse vil bli undersøkt ved å kartlegge fysiske og biologiske faktorer i havet som kan påvirke laksen, kartlegge laksens vandringer og oppholdssteder i havet, analysere variasjon i laksens vekst og overlevelse over tid og i ulike geografiske områder, og kombinere data i modeller. pH-status / nr. 1/2018

John F. Strøm under feltarbeid med merking av laks med satellittmerker i elva Restigouche i Canada på feltarbeid med Atlantic Salmon Federation (ASF). John blir ansatt som post doc forsker på det nye prosjektet ved UiT - Norges arktiske universitet. Samme type merking skal inngå i det nye prosjektet, der man blant annet også håper å få merket laks fra ei Sørlandselv. Foto: Graham Chafe (ASF).

Utnyttelse av eksisterende data og aktiviteter som allerede pågår er en viktig del av prosjektet.

Samtidig vil nye metoder benyttes til å samle inn nye data, som genetiske metoder, analyser av stabile isotoper, og merking av fisk med elektroniske merker for å kartlegge havvandringene.

Prosjektet heter Atlantic Salmon at Sea - factors affecting their growth and survival (SeaSalar).

Det starter 1. august i år og skal vare i fire år.

Prosjektet er tildelt 21 millioner kroner av Forskningsrådet. Ifølge en pressemelding fra Forskningsrådet ble prosjektsøknaden evaluert av fire eksterne eksperter og vurdert til å være særdeles sterkt og ha et stort potensial

for å bringe fram ny og viktig kunnskap.

Forskerne tilknyttet det nye prosjektet er svært entusiastiske: Eva Thorstad fra NINA forteller at hun gleder seg veldig til å samarbeide med så mange flinke folk på ulike områder for å prøve å avsløre noen av laksens hemmeligheter i havet.

Havforskningsinstituttet kobler på vår kompetanse på oseanografi og dynamikk i havøkosystemer, og ekspertise på plankton og de store pelagiske fiskebestandene i havet, forteller Vidar Wennevik i HI. Vi ser fram til å utnytte ny spennende merketeknologi til å avsløre laksens vandringer, sier Audun Rikardsen ved UiT. 3

Kalkingen i Storånå har gitt flere, men fremdeles ikke nok, gytelaks!

Kalkdosereren nær gården Bjordal ved Storånå har siden høsten 2013 sikret god vannkvalitet i denne sidegreina helt øverst i Bjerkreimselva. Dette har medført en økning i antallet gytelaks i Storånå de siste åra, men gytebestandsmålet er enda ikke oppnådd.

Storånå er derfor heller ikke åpnet for fiske etter laks.

ringsprosjektet overvåkes fiskebestandene i Storåna med gytefisktelling og el-fiske. Resultatene av elfisket rapporteres i den årlige nasjonale rapporten for kalkingsvassdragene. Til forskjell fra andre kalkingselver blir det for tiden elfisket hvert år i Storåna. Det er Rådgivende Biologer som for tiden har oppdraget om el-fiske, samordnet med øvrig kalkingsovervåking i Rogaland».

Kalkdosereren øverst i Storånå i Ørsdalen ble satt i drift høsten 2013, og sikrer god vannkjemi fra øverste stoppested for laksen i Bjerkreimsvassdraget like nedstrøms gården Bjordal øverst i Ørsdalen og helt ned til utløpet i Ørsdalsvatnet. Dosererkalkingen ved Bjordal sikrer vannkvaliteten på de ni kilometrene av Storånå som er tilgjengelig for laks og sjøaure, og erstattet innsjøkalkingen i Ørsdalsvatnet som tidligere sikret god vannkjemi nedstrøms i denne hovedgreina av Bjerkreimsvassdraget.

Storånå har hittil vært stengt for fiske etter laks, dette for at laksen så raskt som mulig skal kunne reetablere seg i elva etter at kalkingen startet i 2013. Det finnes derfor ingen fangstdata som kan si noe om tilstanden til laksebestanden her. Gytefisktellinger (drivtelling) er derfor utført hver høst siden 2014. I november 2017 utførte Uni Miljø Research en drivtelling for å registrere gytefisk av laks i Storåna på den om lag 9,2 km lange strekningen fra Margothølen og ned til Ørsdalsvatnet.

Det ble totalt registrert 101 villaks, fordelt på 46 smålaks, 52 mellomlaks og 3 storlaks (kilde: Notat, Uni Miljø). Flest laks ble registrert i midtre del av

Fiskeforvalter Stig Sandring hos Fylkesmannen i Rogaland forteller: «I sammenheng med reetable-

Storånå har de siste åra hatt et økende antall gytelaks. Men det er fremdeles for få gytefisk til at denne delen av Bjerkreimsvassdraget blir åpnet for laksefiske.

4

pH-status / nr. 1/2018

elvetrekningen, det samme er registrert ved tidligere års tellinger. Det framgår av rapporten at tellingene må anes som minimumsestimat av gytebestanden, ettersom det enkelte steder er dype høler hvor fisken kan unngå å bli observert. Ved tidligere tellinger ble det registrert 36 laks i 2014, 188 laks i 2015 og kun 52 laks i 2016. Her må det nevnes at det i 2016 hadde det lagt seg is i deler av elven, noe som trolig resulterte i at tellingene dette året trolig ble vesentlig underestimert på grunn av isdannelse under tellingene.

Ut i fra tellingene sist høst ble eggtettheten estimert å være 0,9 lakseegg per m2, noe som tilsier at gytebestandsmålet ikke ble nådd høsten 2017. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har fastsatt et gytebestandsmål for Bjerkreimsvassdraget på 4 lakseegg per m2. Det er gjort en egen vurdering av Storånå, som er kaldere og mindre produktiv enn resten av vassdraget. Konklusjonen her var et gytebestandsmål på 2 egg per m2 er tilstrekkelig for Storånå. Med en gytebestand på drøyt 100 laks høsten 2017 så trengs det om lag en dobling av antall gytelaks i Storånå før dette målet er oppnådd.

Også når det gjelder ungfisk av laks er det en positiv trend i Storånå: Elfiske gjennomført av Rådgivende Biologer A/S i oktober 2016 viste relativt gode tettheter av lakseyngel og lakseunger. Det samme fant NINA under tilsvarende undersøkelser i 2014.

Dette kan imidlertid være delvis en effekt av rognplanting, et tiltak som nå er avsluttet. Den videre

Øvre deler av Storånå er preget av vakker og villmarkspreget natur. oppbyggingen av laksestammen i Storånå skal skje ved naturlig gyting og reetablering.

Men sett over hele perioden fra kalkingen startet i Storånå i november 2013 har utviklingen i denne elva vært positiv, med jevnt økende mengder av lakseyngel og lakseunger, og en gradvis økende gytebestand av laks. I tillegg produserer Storånå åpenbart mer laks enn gytefisktellingene viser: Selv om laksen er fredet i Storånå, så blir den beskattet på den om lag tre mil lange strekningen den må passere i Bjerkreimselva før den når innløpet fra Storånå til Ørsdalsvatnet. Det er derfor all grunn til å tro og håpe at denne vakre, øverste delen av Bjerkreimsvassdraget om ikke alt for mange år igjen kan åpnes for sportsfiske etter laks.

Oppdatert tiltakshåndbok fra Uni Miljø – ny lenke!

I forrige utgave omtalte vi den nye «Tiltakshåndbok for bedre fysisk Vannmiljø» produsert av Uni Research Miljø. Denne er allerede kommet i en ny, oppdatert nettversjon, som kan lastes ned som en PDF fra https://uni.no/media/manual_upload/ Uni_Milj%C3%B8_Tiltaksh%C3%A5ndbok_ online_2018_01_08_.pdf Det kan også nevnes at linken til den første utgaven av håndboka som ble oppgitt i forrige nummer av bladet ikke lengre fungerer.

pH-status / nr. 1/2018

5

Rogalandselvene på 1800-tallet, hvordan sto det til med laksen og sjøauren i vassdragene den gangen?

Det er alltid fascinerende å lese gamle rapporter om hvordan situasjonen var for fisken og fisket i våre vassdrag i gamle dager. Ekstra gledelig er det derfor at Fylkesmannen i Rogaland nylig har tilgjengeliggjort mange rapporter fra fylkets lakseelver utarbeidet av Ferskvannfiskeetaten på siste halvdel av 1800-tallet.

Fylkesmannen i Rogaland har nylig lagt ut på sine hjemmesider en serie særdeles interessante og spennende fagrapporter for de fleste av fylkets lakseelver.

Rapportene er fra siste halvdel av 1800-tallet, så her snakker vi virkelig om de «gode, gamle dager». Det er konsulent Per Terje Haaland hos Fylkesmannen som har utført det krevende arbeidet med å «oversette» de gamle handskrevne rapportskjemaene til et mer moderne og forståelig språk.

Ferskvannsfiskeetaten regner 1855 som sitt startår.

Da ble det ved Kgl.res. av 27. juni ansatt den første inspektør for de offentlige foranstaltninger til ferskvannsfiskeriens fremme: «..til efter nærmere Instruktion af Departementet for det Indre indtil 1 ste Juli 1857 at bereise forskjellige Vasdrag for at søge fremmet kunstig Fiskeudklækning i Ferskvand og

til i Forbindelse hermed at undersøge de viktigste Ferskvandsfiskeriers Tilstand og hvad der til sammes Fremme skulde være at foranstalte». Bakgrunnen for opprettelsen av den nye etaten var økende problemer med overbeskatning av laksen i både elv og sjø. Kartleggingsarbeidet i Rogaland startet i 1876. Da ble seks elver besøkt og kartlagt. Senere ble ytterligere 16 elver kartlagt. Enkelte av elvene ble besøkt og kartlagt flere ganger. Det ble brukt to ulike typer skjema for hver elv. Det ene ga en beskrivelse av vassdraget, og ga eksempelvis opplysninger om lakseførende strekning, gyteforhold, strømhastighet med mere. Det andre skjemaet ga opplysninger om fisket og fiskeforhold i elva.

Rapportene viser at flere av elvene hadde en tilbakegang i laksebestandene allerede på slutten av 1800-tallet. Enkelte av disse har siden blitt kalket.

Det er nok ikke umulig at noe av tilbakegangen som nevnes i de gamle rapportene faktisk skyldes skader fra sur nedbør allerede den gang. HuitfeldtKaas skriver i Norsk Jæger Fiskeforbunds Tidsskrift i 1922 om massedød av laks i Frafjordelva i forbindelse med kraftig nedbør allerede så tidlig som i 1890, og igjen en periode med massedød av både laks og sjøaure i november 1920. Han reiste selv til

Naturskjønt parti fra Espedalselva i Ryfylke. Etter at kalkingen startet har dette blitt ei av Ryfylkes beste lakseelver.

6

pH-status / nr. 1/2018

dusert av den sure nedbøren. Både Frafjordelva og Espedalselva kalkes i dag, og fisken er tilbake for fullt. I Dirdalselva har vannkvaliteten bedret seg, og elva har i dag en svært god laksebestand.

I dag er Frafjordelva, takket være kalkingen, langt fra død! Fornøyd fisker med fluefanget laks i juli 2017.

Frafjord etter den siste massedøden for å gjøre undersøkelser. I den forbindelse fant Huitfeldt-Kaas ut at det også hadde blitt observert død, voksen laks, både i Espedals- og Dirdalselva i november 1920.

Huitfeldt-Kaas koblet den episodiske fiskedøden opp mot dårlig vannkvalitet, men anga ikke direkte sur nedbør som dødsårsak. Senere undersøkelser har vist at sur nedbør i sterk grad påvirket vannkvaliteten i disse elvene, og både i Frafjordelva og Dirdalselva døde de stedegne laksestammene ut.

Også laksebestanden i Espedalselva ble sterkt re-

I mange av rapportene fra 1880- og 1890-tallet fortelles det at fisket i elvene var mye bedre noen få tiår tidligere, men at et øket sjøfiske var i ferd med å ødelegge fisket i mange av elvene. Dette skyldes at kilenota ble oppfunnet og kom mer og mer i bruk i denne perioden. Allerede på slutten av 1800-tallet var det mange tusen kilenøter i drift i hele landet.

I en rapport fra Espedalselva fra 1890 skrives det eksempelvis følgende: «For 40 – 50 år siden var der vistnok mindst det tidobbelte (av fangst, red.anm.) men siden Kilenøterne kom i Brug og to af disse samt en Slyenot for to-tre aar siden udsattes paa begge Sider af Elveudløbet, har Laxemengden stadig aftaget…». Fangstfordelingen mellom sjølaksefiskere og elvefiskere var med andre ord den gang som nå et hett diskusjonstema! Men uansett er det fascinerende å lese om de 22 rogalandselvene som er beskrevet i rapportene og tilstanden i disse for 100 - 150 år siden!

Fylkesmannen i Rogaland fortjener skryt for jobben som er gjort, blant annet med skjønnsomt å ha gjort rapportene lesbare. Dette er et eksempel til etterfølgelse for andre fylker som sikkert sitter på liknende gamle rapporter for sine elver. Rapportene kan leses på Fylkesmannen i Rogalands nettsider https://www.fylkesmannen.no/nn/Rogaland/Miljoog-klima/Rapportserie/Vare-historiske-lakseelver/

Vellykka i Stølsånå Som tidligere nevnt (nummer 2/2016) ble det sommeren 2016 gjennomført sprenging og tiltak i en foss for å gjøre det mulig for laksen og sjøauren i Stølsånå i Lysevassdraget i Ryfylke å passere.

Målsetningen var at fisken igjen skulle ta i bruk flere hundre meter med tidligere brukte gyte- og oppvekstområder opp til det opprinnelige vandringshinderet. Tiltakene ble bekostet av regulanten, Lyse Produksjon A/S. Etter at vannføringen ble kraftig redusert på grunn av kraftreguleringer klarte ikke lengre fisken å passere den nederste fossen.

Skuffende nok ble det under dykking på strekningen i 2016 på senhøsten ikke funnet hverken laks eller sjøaure. Desto hyggeligere var det at det i november 2017 endelig ble funnet gytefisk av både laks og sjøaure på den «nyåpna» strekningen under dykking og gytefisktelling. Dermed er hele den opprinnelige strekningen med gyte- og oppvekstområder i Stølsånå igjen tilgjengelig for laksen og sjøauren. pH-status / nr. 1/2018

Parti fra øvre del av Stølsånå, ovenfor fossen der tiltak ble gjennomført i 2016.

7

Forslag til mindre demokratisk vassforvalting møter sterkt motstand Klima- og miljødepartementet (KLD) sende i oktober 2017 på høyring framlegg til endringar i vassforskrifta og naturmangfaldlova. Dette inneber at fylkeskommunen misser sine oppgåver innan vassforvaltinga, som skal gå til fylkesmannen. Sentralisering av vassforvaltinga til statlege kontor og fråkobling av plan- og bygningslova vil gjere at kommande vassforvaltningsplanar ikkje lenger vil vere retningsgjevande for kommunane sitt arbeid på feltet. Saka har fått ca 170 høyringsbrev og er svært omstridd.

Av Sveinung Klyve, spesialrådgjevar for vassforvalting i Hordaland fylkeskommune Feil medisin Fylkeskommunane i Norge er i si høyring sterkt imot ei endring og meiner at dette stoggar opp arbeidet om å nå miljømåla slik som EU-vassdirektiv krev. LVK (landssamanslutninga for vasskraftkommunar) er sterkt imot endringa, og skriv at «departementenes vidtgående forslag til endringer av organiseringen av vannforvaltningsarbeidet er basert

på feil diagnose, og medisinen som foreskrives blir dermed uriktig». Mattilsynet er også imot endring, og det same seier også det statlege ekspertutvalet for samordningsreforma sin rapport, som vart lagt fram 1.2.2018.

Overstyrt av staten?

Det vert i høyringa foreslått at vassforvaltningsplanane ikkje lenger skal vedtakast som regionale planar etter plan- og bygningslova. Dei fylkeskommunane som i dag er vassregionmynde skal ikkje lenger ha nokon formell rolle i arbeidet. -Istaden får utvalde fylkesmenn ansvaret for å koordinere det førebuande regionale arbeidet, medan Miljødirektoratet i samråd med andre direktorat som er påverka av saka, utarbeider og har ansvaret for høyring av oppdaterte vassforvaltningsplanar, og oversender tilråding til Klima- og miljødepartementet. -At naturmangfaldlova erstattar plan- og bygningslova som ein av dei tre heimelslovene for vassforskrifta. Lov- og forskriftsendringane er foreslått å tre i kraft frå 1.7.2018.

Fiskejenter i Bergsdalen. Vassforvalting startar med lokal forankring. Foto: Sveinung Klyve.

8

pH-status / nr. 1/2018

Fylkeskommunane i Norge gjekk i sine høyringssvar, med frist 15.1.2018, sterkt imot dette forslaget til endring. 11 fylkeskommunar har sidan 2010 vore vassregionmynde og hatt ansvaret for samordning av arbeidet med vassforskrifta i Norge.

Fylkeskommunane meiner at dei har gjort ein god jobb med å få utarbeidd dei fyrste regionale vassforvaltingsplanane, som no er under gjennomføring innan 2021.

Saksprotokollen i Hordaland fylkesting 13.12.2017 til høyringa, seier mellom anna: 1. Hordaland fylkeskommune er av den oppfatning at denne forskrifta må sjåast i samanheng med dei oppgåvene fylkeskommunane skal ha med tanke på ny regionreform.

2. Hordaland fylkeskommune støttar ikkje endringane i vassforskrifta om at det no vert lagt opp til statleg overstyring og «avpolitisere» vassforvaltinga. Eksisterande organisering sikrar politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltaking.

3. Evalueringar av arbeidet med vassforvaltinga konkluderer med at fylkeskommunane har gjort ein

god jobb til ein låg kostnad utifrå dei rammer og føringar frå departementet, som var lagt til grunn for arbeidet. Hordaland fylkeskommune ser ikkje nytten av å endra dette som fungerer.

4. At ein tek bort vassforvaltingsarbeidet frå planog bygningslova er uheldig. Plan- og bygningslova er ein godt eigna, felles reiskap som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige omsyn for samfunnet sitt samla behov. Planprosessane er demokratiske, og sikrar at alle påverka partar deltek aktivt både i planfase og oppfylging.

5. Dersom vassforskrifta skal endrast må den innehalde ein overgangsperiode og ikkje tre i kraft før neste planperiode frå 1.1.2022. Den planlagde datoen 1.7.2018 er altfor kort tid. KLD skriver i sitt forventningsbrev til fylkeskommunane for 2018, datert 1.6.2017, at regjeringa er avhengig av at miljøpolitikken inngår i andre sektorar sine prioriteringar for å nå nasjonale mål, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vidare skriv KLD at som ansvarleg for regional planlegging etter plan- og Forts. neste side

Elvevandring langs Eikangervassdraget i Lindås i oktober 2017 med representantar frå vatn, avløp og landbruk i kommunane Austrheim, Lindås, Meland, Osterøy og Hordaland fylkeskommune. Geir Helge Johnsen frå Rådgivende Biologer fortel om kva ein finn under overflata. Slike møteplassar er viktige. Foto: Sveinung Klyve. pH-status / nr. 1/2018

9

bygningslova, og den viktigaste utviklingsaktøren regionalt, har fylkeskommunen ein sentral rolle i å vege ulike interesser mot kvarandre innanfor ramma av den nasjonale arealpolitikken, der sikring av friluftsområde, heilskapleg vassforvaltning og det å ivareta vassdrags- og kystnatur er viktige element.

Ekspertutvalet støttar fylkeskommunen Ekspertutvalet for utgreiing av nye oppgåver frå staten til fylkeskommunen skriv i sin rapport av februar 2018. Sitat frå utvalet sin rapport «Utvalget mener regjeringens forslag om å frakoble de regionale vannforvaltningsplanene fra plan- og bygningsloven, og å flytte ansvaret som regional vannmyndighet fra fylkeskommunene til statlig nivå, er i motstrid til både intensjonen med planog bygningsloven som en samordningslov og målet med regionreformen.

Et klart flertall i alle aktørgruppene rapporterer om at vannforvaltningsarbeidet har ført til informasjons-, erfarings- og kunnskapsdeling, og at arbeidet har ført til utvikling av felles virkelighetsog problemforståelse. Samtidig er det behov for å styrke dette helhetlige perspektivet. Utvalget mener dette tilsier videre arbeid innenfor plan- og bygningslovens helhetsperspektiv, fremfor et snevrere vannmiljøperspektiv gjennom naturmangfoldloven.

Muligheten til å nå miljømålene for EUs vanndi-

rektiv avhenger i stor grad av kommunenes generelle planlegging og politikk, spesielt kommunenes arealforvaltning og vann- og avløpspolitikk. Vanndirektivet og vannforskriften understreker i tillegg behovet for deltakelse fra lokale og regionale myndigheter, samt bred deltakelse fra allmennheten. I behandlingen av regjeringen forslag til regionreform, ba Stortinget om at fylkeskommunene styrkes som regionale samfunnsutviklere. Ekspertutvalget er nedsatt etter anmodning fra Stortinget for å vurdere ytterligere nye oppgaver og ansvar til fylkeskommunene som kan bygge opp om denne rollen.

Utvalget finner det dermed underlig at regjeringen samtidig foreslår en sentralisering av vannregionmyndigheten fra fylkeskommunalt til statlig nivå.

I høringsnotatet fra KLD sies det at fylkeskommunene «ikke lenger kan pålegges noen formell rolle i arbeidet».

Forslaget er ikke i tråd med signalene som gis i Meld. St. 22 (2015/2016), der regjeringen understreker at gjennomføring av nasjonal politikk krever avveininger både på lokalt og regionalt nivå.

Regjeringen sier i meldingen at regional planlegging skal ta tak i sektoroverskridende utfordringer og oppgaver. Disse skal underlegges politisk avveining og prioritering. Regional planlegging er nettopp ment å tilpasse nasjonal politikk – og de interna-

Mykje moro med rennande vatn! Foto: Sveinung Klyve.

10

pH-status / nr. 1/2018

Vannmiljø og vassdragsforvaltning er viktig for mange, også for kommende generasjoner. Her en fornøyd ungdom med selvfanget laks som er merket i forbindelse med et forskningsprosjekt, og klar til gjenutsetting. sjonale forpliktelsene som er innarbeidet i nasjonal politikk – til lokale og regionale forhold, gjennom å involvere statlige sektormyndigheter i prosessene».

Ekspertutvalet sin rapport skal no snart på 6 vekers høyringsprosess.

Landssamanslutninga for vasskraftkommunar (LVK) skriv mellom anna i sin uttale: «Systemet med fylkeskommunen som regional vannmyndighet ble innført som del av forvaltningsreformen i 2010.

Tidligere var det fylkesmannen som utførte denne oppgaven. Som begrunnelse for endringen ble blant annet vist til hensynet til lokal forankring av vannforvaltningsarbeidet. LVK konstaterer dermed at departementenes endringsforslag nå i stor grad innebærer en tilbakeføring til situasjonen slik den var før 2010. Innledningsvis finner LVK grunn til å bemerke at dagens organisering av vannforvaltningsarbeidet, og systemet med regionale vannforvaltningsplaner, samsvarer godt med EUs vanndirektiv.

Under enhver omstendighet finner LVK det nødvendig å minne om at av alle de sektorer som er omfattet av vannforskriften og vannforvaltningsplanene, herunder landbrukssektoren, forurensningssektoren, vann og avløpssektoren mv, er det bare for vannkraftsektoren spørsmålet om forsyningssikker-

pH-status / nr. 1/2018

het som nasjonalt anliggende vil kunne komme til anvendelse.

Departementenes vidtgående forslag til endringer av organiseringen av vannforvaltningsarbeidet er basert på feil diagnose, og medisinen som foreskrives blir dermed etter LVKs oppfatning uriktig. Etter vårt syn vil en bedre løsning være at det i neste planperiode i god tid settes klare saklige, nasjonale rammer som fylkeskommunene som regional vannmyndighet kan legge til grunn når det utarbeides forslag til regionale vannforvaltningsplaner».

Konklusjonen er at det er massiv motstand på kommune- og fylkesnivå, og at dette følest som ei utidig statleg overstyring, samstundes som ein er midt oppi kommune- og fylkesreforma. Denne foreslåtte lovendringa er ikkje akkurat med på å få fortgang på arbeidet med å oppfylla krava i EU-sitt vassdirektiv. Riksrevisjonen si vurdering i 2016 var at Klima- og miljødepartementet, saman med ansvarlege sektordepartement, ikkje har lagt godt nok til rette for det regionale planarbeidet. Det var også mangel på naudsynte vegleiarar undervegs i prosessen mot ferdige regionale planar. Mange meiner difor at departementet no har stilt feil diagnose og dermed foreslår feil medisin når dei vil endra vassforskriftarbeidet «slik over natta». Kvifor forandre det som har fungert, og ikkje heller ta fatt i å få orden på det som Riksrevisjonen har påtalt som problem?

11

Tovdalselva, stor kalkingselv med enda større potensiale!

Mange år med kalking har så absolutt gitt laksen tilbake i Tovdalselva. Likevel føler mange lokalt at potensialet er enda større enn hva vi har sett til nå. Det er derfor startet et kartleggingsarbeid for å undersøke om det er mulig å øke fiskeproduksjonen i sideelver, samt for å forlenge den lakseførende strekningen i hovedelva.

Under en reportasjetur til Tovdalselva sist sommer traff redaktøren Petter Dønnestad fra elveeigarlaget (Nedre Tovdal Fiskelag). Elva har vært kalket siden 1996, og laksebestanden og fangstene økte relativt raskt de første åra. Utviklingen har imidlertid stoppet opp, og fangstene har nå i en god del år ligget fra 1,5 – 2 tonn. Dette er flott, bevares, men nok likevel mindre enn mange hadde forventet i et så stort vassdrag, med så vidstrakte gyte- og oppvekstområder.

Dønnestad fortalte at man har brukt en god del av inntektene til laget på kultivering og forvaltning, med et langsiktig mål om å øke bestanden og fangstene i elva. Han fortalte videre at om lag 3000 laks i året går opp fossen via den nye laksetrappa som ble bygget i 2003. Denne er utstyr med kamera og teller. Sommeren 2017 var det tidlig stor oppgang i trappa, og nær 2000 laks med en gjennomsnittsvekt på ca 5 kg var passert allerede innen slutten av juni. Trappa har blitt forbedret i senere år for å lette forholdene for fisken å finne denne, særlig gjelder dette utløpet av trappa. Den nye laksetrappa ligger mer skjermet til på østsiden av fossen, mens deler av den gamle laksetrappa fremdeles finnes midt i selve hovedfossen.

Synfaring i Boenfossen sammen med Petter Dønnestad fra Nedre Tovdal Fiskelag, her ved den gamle laksetrappa i fossen.

12

Utløpet av kraftverket i Boenfossen. Den nye laksetrappa skimtes så vidt i venstre bildehalvdel.

På lavere vannføring går laksen og sjøauren også opp gjennom selve fossen. Da vi besøkte fossen i juli var vannføringen svært lav, og det var mulig å komme ut på svabergene nær selve fossen. På dette tidspunktet hadde det samlet seg mye fisk i kulpene her, og vi så også laks som passerte i kulpene i den gamle laksetrappa. Det ligger også et kraftverk i tilknytning til fossen. Grunneierne stenger kraftverket i Boenfossen frivillig i en periode om våren for å unngå at smolt og vinterstøinger på vei ut havner i kraftverket. Dette er et viktig og positivt tiltak!

Nedenfor fossen finner man gamle og ærverdige Boen gård. Her kan man gå i de gamle britiske lakselordene sine fotspor, og gården tilbyr både overnatting og fiske. Overnatting for fiskere langs vassdraget finner man også hos Rislåvollen Gård samt hos Hagestad Hytteutleie. Fiskekort for hele Tovdalselva er lett tilgjengelig og kjøpes via nettet.

Nedre Tovdal fiskelag ga i 2017 selskapet Uni Research Miljø LFI i oppdrag å lage en rapport om muligheten for optimalisering av oppgangsmuligheten i Laksefoss øverst på lakseførende strekning, samt en vurdering av produksjonspotensialet som ligger i det aktuelle området ovenfor. Fiskelaget ønsket i tillegg en gjennomgang og kartlegging av forholdene i tre sidebekker (Bjorhusbekken, Sannerdalsbekken og Bjorvassbekken), med tanke på tiltak for å bedre forholdene for fisk og fiskeproduksjon. Denne delpH-status / nr. 1/2018

Den nye laksetrappa ligger på østsiden av elva. Den er utstyrt med en fisketeller med video, slik at man har kontroll på oppgangen av fisk.

Det er mulig å leie både fiske og overnatting på Boen gård. Her bor du standsmessig i et unikt og historisk sportsfiskemiljø!

rapporten inneholder resultater fra kartlegging i sidebekkene og forslag til tiltak, og ble ferdig i januar 2018.

strekning gjennom hogstfeltene. Samtidig kan det legges ut trær, stokker og kvister i bekken for å øke mengden tilgjengelig skjul for fisken. Slik utlegging kan gjøres på strekninger der det er lite naturlig skjul i bunnsubstratet, og der det samtidig er lite kantvegetasjon, som ved hogstfeltene.

Undersøkelsene viste at Bjorhusbekken har jevnt over gode gyte- og oppvekstforhold for laks og aure. Det var tilstrekkelig med egnet gytegrus på anadrom strekning, med unntak av øvre del mot vandringshinderet. Men denne gytegrusen gir likevel ikke så godt skjul for ungfisk som det grovere substrat gjør. Det var brukbart med kantvegetasjon langs bekken, og denne vil trolig kompensere for manglende skjul, med unntak av en strekning der det har vært avvirket av skog. Observert fisketetthet tyder på at fisken generelt klarer seg bra i bekken, og at det var god tetthet av ungfisk. Det bør kunne forventes en relativt høy smoltproduksjon i forhold til størrelsen og lengen på bekken. Aktuelle tiltak som kan gjennomføres er reetablering av kantvegetasjonen langs en om lag 1 kilometer lang

Et foreslått tiltak i rapporten er ombygging av en sannsynlig vandringshindrende kulvert i Sannerdalsbekken. Foto: Gunnar Bekke Lehmann og Sven Erik Gabrielsen, Uni Research Miljø LFI. pH-status / nr. 1/2018

I Sannerdalsbekken ble det funnet gode gyte- og oppvekstforhold for laks og aure i nedre deler, årsaken var rikelige mengder med gytegrus samt kantvegetasjon som gir godt skjul for fisk. Den observerte fisketettheten viste at særlig aure klarer seg bra i bekken. Det ble funnet lavere tetthet av lakseunger, hvilket kan være en indikasjon på suboptimal vannkvalitet. Det var en generelt lav fisketetthet i øvre del av anadrom strekning, noe som kan skyldes dårlige gyteforhold. Samlet kan det forventes en middels til lav smoltproduksjon, særlig i øvre del av Forts. neste side

Elfiske i Bjorhusbekken ned mot utløpet i Tovdalselva. Foto: Gunnar Bekke Lehmann og Sven Erik Gabrielsen, Uni Research Miljø LFI.

13

i vassdraget. Dette kan trolig forbedres en gjennom tiltak som utlegging av trær som skjul helt nederst i bekken i samløpsområdet, reetablering av kantvegetasjon langs en kort strekning i Sannerdalen, samt utlegging av gytegrus i bekkens øvre deler. I tillegg foreslås det ombygging av det som trolig er en vandringshindrende kulvert.

Bjorvassbekken har gode gyte- og oppvekstforhold både for laks og aure. Her finnes rikelig med egnet gytegrus, også flekkvis fordelt i øvre del opp mot vandringshinderet. Kantvegetasjonen langs bekken er tett, og gir godt skjul for fisk. Øverst i anadrom strekning er det også bedre skjulforhold i selve bunnsubstratet, som der er mer grovkornet og gir bedre skjul for småfisk. Det ble av ukjent årsak ikke fanget fisk under el-fisket, men det er en mulighet for at dette kan ha sammenheng med vannets ledningsevne. Den visuelt observerte fisketettheten tyder uansett på at det er god tetthet av ungfisk i bekken. Det kan sannsynligvis forventes en middels til høy smoltproduksjon i forhold til størrelsen på bekken. I Bjorvassbekken foreslås det som tiltak utlegging av trær som skjul helt nederst i bekken i samløpsområdet, siden bunnsubstratet her er sandblandet og gir dårlig skjul for småfisk.

Rapporten fra Uni Research Miljø LFI om muligheten for optimalisering av oppgangsmuligheten for laks i Laksfors samt vurdering av produksjonspotensialet som ligger i det aktuelle området ovenfor ventes å være klar i løpet av våren. Her vil det forhåpentligvis kunne komme noen svar på om det er

Vandringshinderet i Bjorvassbekken. Foto: Gunnar Bekke Lehmann og Sven Erik Gabrielsen, Uni Research Miljø LFI. mulig å gjøre tiltak også i hovedelva for å øke produksjonen av laks i vassdraget.

Ingen nye kraftverk!

En god nyhet som kom i vinter var at NVE avslo søknader om løyve til å bygge Herefoss og Hauglandsfossen kraftverk i det varig verna Tovdalsvassdraget Det var Herefoss Energi AS og Norsk Vannkraft AS som har søkt om å bygge vasskraftverka, som ville gitt en samlet årlig produksjon på 13,5 GWh, fordelt på 7,5 GWh i Herefoss og 6,0 GWh i Hauglandsfossen. NVE sa nei til søknadene om å bygge Herefoss kraftverk på grunn av negativ påvirkning for laks, og Hauglandsfossen på grunn av negative påvirkning for landskap og kulturminner i vassdraget.

Som mange fikk med seg på nyhetene var det i oktober en ekstremt stor flom i Tovdalselva. I henhold til NVE sine måleserie som går tilbake til år 1900 var dette den i særklasse største som er registrert.

Vannstanden på målestedet var hele 1,5 meter høyere enn den forrige rekorden fra 1959! Beregninger fra NVE tyder på om at det var snakk om en 500-årsflom for nedre deler av Tovdalselva. Det blir spennende å se framover om flommen har hatt noen innvirkning på fiskebestandene og annet liv i vassdraget.

Det er mange flotte fiskestrekninger i vassdraget. Her fra et parti nedstrøms Boenfossen.

14

Nedre Tovdal Fiskelag har ei informativ og god nettside, https://lakseelver.no/nb/elver/tovdalselva.

Her finner man mye interessant informasjon om Tovdalselva, om fiskekort, overnattingsmuligheter, laksebørs, vannføring m.m.

pH-status / nr. 1/2018

Nytt fra TEFA

Informasjon fra TEFA, som del av en samarbeidsavtale med NJFF.

Velkommen til årets TEFA-seminar torsdag 8. mars 2018 på Scandic Dyreparken Hotell, Kristiansand.

Aktuelt fra årets seminar: Forsuring, kalking, overvåking av elvemusling, flom, krypsiv, plast på avveie Bindende påmelding innen 3. mars på nettsidene til Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder, under fanen «Kurs og konferanser»: https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Kurs-og-konferanser1/ Gratis deltagelse inkludert lunsj.

På årets seminar vil vi ta opp forsuring, kalking, overvåking, elvemusling, flom, krypsiv, plast på avveie. Vi får besøk av representanter fra Miljødirektoratet og ledende nasjonale forskere. Lokale eksperter vil bidra.

Kalkingsstatus: Når vi målene for kalking i elver og innsjøer? Seniorrådgiver Kjetil Lønborg Jensen fra Miljødirektoratet og fiskeforvalter Birgit Solberg hos fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder vil belyse dette temaet.

De vil blant annet bruke tiltaksovervåkingen fra 2016 og bunndyr som indikator for måloppnåelse.

Forsker Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning, vil foredra om utbredelse og bestandsstatus for elvemusling i lys av forsuring og kalking.

Krypsiv Forsker Therese Fosholt Moe, fra Norsk institutt for vannforskning, vil gi oss en kunnskapsstatus om problemvekst av krypsiv i sørlandsvassdrag.

Flommene høsten 2017 Gjennom høsten 2017 opplevde Sørlandet flere flommer, deriblant den største flommen som noen gang er registrert i enkelte av våre vassdrag. Dette medførte store materielle ødeleggelser og forsøpling, deriblant store mengder plast fra blant annet rundballer. I tillegg har flommen skapt økt fokus rundt hvordan dette kan påvirker vannkvalitet og laksefiske.

For å belyse disse problemstillingene har vi flere spennende foredrag: • Flom i Sørlandsvassdragene. Hvilke virkninger har flom på utøvelse av laksefiske? Morten Stickler, Norske lakseelver.

• Er kalkingsmetodikken god nok i flom? Hvor lenge tåler fisken en overskridelse av pH-målene? Fiskeforvalter Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

• Hvordan drifte kalkdoserere i flom? Skogsjef Øyvind Jorstad, Marnardal kommune.

• Macro- og mikroplast.

• Erfaringer fra flommen oktober 2017. Organisasjonssjef Finn Aasheim, Vest-Agder Bondelag.

• Erfaringer fra flommen i Songdalselva, Søgne oktober 2017. Espen Halvorsen, Søgne.

Se program på neste side.

Tverrfaglig Etatsgruppe for Forsuringsspørsmål i Agderfylkene Tlf. 37 01 78 77 fmaartv@fylkesmannen.no

pH-status / nr. 1/2018

15

Returadresse: «pH-status» v/NJFF Hordaland, Tverrgaten 4/6, 5017 Bergen

Program for TEFA-seminaret 8. mars 2018

PROGRAM Aktuelt: Forsuring, kalking, overvåking, elvemusling, flom, krypsiv, plast på avveie Registrering fra 08.30.

0900 Velkommen og åpning av seminaret Møteleder Ørnulf Haraldstad, fagdirektør Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utvikling og status for kalkingsbevilgningene. Seniorrådgiver Kjetil Lønborg Jensen, Miljødirektoratet Elvekalking: Oppnår vi målene? Hva viser tiltaksovervåkingen fra 2016?

Seniorrådgiver Kjetil Lønborg Jensen, Miljødirektoratet Innsjøkalking: Oppnår vi målene? Bunndyr som indikator for måloppnåelse.

Fiskeforvalter Birgit Solberg, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder 1015-1035 Pause

Elvemuslinger i lys av forsuring og kalking. Forsker Bjørn Mejdell Larsen, Norsk institutt for naturforskning Flom i Sørlandsvassdragene. Hvilke virkninger har flom på utøvelse av laksefiske? Morten Stickler, Norske lakseelver 1145-1245 Lunsj

Er kalkingsmetodikken god nok i flom? Hvor lenge tåler fisken en overskridelse av pH-målene?

Fiskeforvalter Frode Kroglund, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Hvordan drifte kalkdoserere i flom? Skogsjef Øyvind Jorstad, Marnardal kommune Hva vet vi om problemvekst av krypsiv? Forsker Therese Fosholt Moe, Norsk institutt for vannforskning 1350-1410 Pause

Macro- og mikroplast.

Erfaringer fra flommen oktober 2017. Organisasjonssjef Finn Aasheim, Vest-Agder Bondelag Erfaringer fra flommen i Songdalselva, Søgne oktober 2017. Espen Halvorsen, Søgne 1520 Avslutning ved møteleder

Det blir anledning til spørsmål og kommentarer etter innleggene.

16

pH-status / nr. 1/2018