Wunderkammer 2022 – en game changer i skeivt kulturliv

«Denial of self expression is akin to inviting death.»*)

Har vi fått noen til å undre seg heller enn å fordømme, bli forundret heller enn å skamme seg, så har kunsten vist sin sanne kraft.

Når Pride Art lager Europas største skeive kunstutstilling på Wunderkammer, henter vi frem et av den skeive bevegelsens sterkeste våpen. Det få vet er at regnbueflagget hadde to ekstra farger da det ble laget i 1978: én av dem var turkis. Fargen poengterte hvor viktig kunsten er i den skeive frihetskampen, for å bekjempe fordommer, endre enkeltmenneskers og samfunnets måte å tenke på det som er annerledes. Samtidig representerer turkisfargen en kilde til livsmestring som overgår det meste: den kreative kraften. Det er ingen annen grunn til at den forsvant fra flagget enn at det ble for dyrt å bruke turkis stoff. Nå vil vi ha den tilbake.

Det var lite økonomi i skeiv kamp den gangen. Nå har regnbueflagget blitt kommersialisert og appropriert av krefter som ikke nødvendigvis har vår frihet og rettigheter som anliggende. Det viktigste med Wunderkammer er at det er de skeives eget talerør, vår egen scene, som først og fremst styres av kunstnerne selv og hva hver av oss ønsker å formidle om de livene vi lever.

Pride Art har eksistert som selvorganisert fellesskap siden 2001. Gruppa og tradisjonen for skeive kollektivutstillinger, hvor man utfordrer tradisjonelle kriterier for kuratering, hviler på et initiativ som startet allerede i 1985 organisert av Øyvind Rauset og Ane Reppe. Hvert år siden det har vi samlet oss for å vise skeiv kunst på skeive kunstneres premisser under Pride. I flere tiår var det stort sett i kjellere, på offentlige toaletter og i festivaltelt vi fikk vise vår kunst, og alltid i lukkede fora under sommerens skeive festival. Frem til 2022 har stort sett alle kunstinstitusjoner forbigått skeiv kunst, i alle fall i en uttalt skeiv kontekst.

På senhøsten 2021, etter at hele samfunnet hadde «levd i skapet» i to år med pandemi, skapte vi revolusjon i skeivt kulturliv med å føde «Wunderkammer» – den skeive kunstfestivalen i Oslo i oktober. I sterk kontrast til et historisk fravær av skeiv kunst i offentlige rom, har skeiv kunst florert gjennom hele 2022. Pride Art har uten tvil vært en av de tydeligste stemmene i det som fikk navnet Skeivt kulturår, med over ti utstillinger på museer og mindre gallerier over hele landet. I tillegg har vi reist rundt på kulturinstitusjoner og snakket om skeive liv og skeiv kultur til mennesker som styrer store deler av Norges kulturverden. Enda viktigere er muligheten vi har fått til å

formidle i møte med hundrevis av ungdom fra 9. klasse til VGS både i Oslo, Tønsberg, flere steder i Trønderlag og helt til Tromsø i nord.

Wunderkammer og vår turné i år er et ledd i å sørge for at skeive får en frisone og rom til å uttrykke seg, møtes og synes mer enn 10 dager i året på sommeren. I år fikk vi se hvor sårbart det rommet er, når vi for tredje året på rad fikk avlyst vår protest- og stolthetsparade. Vi er skeive hele året, og vi trenger bedre betingelser for trygge og relevante møteplasser og ikke minst tilgang til og ressurser til å skape og oppleve egen kultur hele året. Ikke bare for eliten, men for alle. Å være skeiv er ikke en helgegesjeft eller utvidet russetid.

Det er faretruende når terskelen for å kalle vår kamp og identitet for ideologi, for perversjon, for angrep på familieverdier og sammenligne det med pedofili og voldtekt av dyr. I skyggen av Skeivt kulturår og ikke minst sommerens terrorhendelse, har det blitt tydelig i kommentarfelt og i debatt at vår frihet er under angrep, av ekstremistiske vinder som blåser over hele verden, også i Norge. Skyteskiven er vår rett til å være fri til å leve ut vår seksualitet og kjønnsidentitet uten å bli møtt med hat, fordommer og vold.

Derfor har vi også hentet frem et kampsymbol forut for regnbueflagget: Den rosa trekanten, symbolet nazistene merket homofile fanger med i konsentrasjonsleirene. Rosa er også en farge vi vil bringe tilbake, som også var med i det første designet av regnbueflagget, fargen for kjønn og seksualitet.

Det er interessant hvor raske mennesker er, selv i år, til å si at det blir for mye nakenhet og seksualitet i skeiv kunst. Da svarer jeg like raskt at det er det ikke. Gjennom over 15 år har jeg engasjert meg i Pride Art og sett skeiv kunst i alle farger og former laget av hundrevis av skeive kunstnere fra hele landet. Offentlige rom, gallerier, museer og sosiale media viser langt mer nakenhet og seksualitet i heterofil kontekst enn det den skeive kunsten gjør. Det er til ettertanke at nakenhet og sex blir provoserende og truende for mange i det den blir skeiv. Samtidig som det også er foruroligende at terskelen blir høyere og høyere. Kampen er på ingen måte over.

«Silence = death» var slagordet under HIV/AIDS-krisen. Da India avkriminaliserte homofili for noen år tilbake stod det i høyesterettsdommen «Denial of self expression is akin to inviting death». I år er fanen vi hever «Nothing about us without us».

Kunsten er avgjørende fordi den alltid bærer et opprør i seg, som Vibeke Løkkeberg har sagt, til og med et opprør mot seg selv. Det skeive er å drive opprør, å bryte konvensjoner, å utfordre normer, det selvfølgelige, å skape noe nytt ut ifra spenningen mellom polariteter og det binære. Den skeive kunsten, estetikken og kanskje også den skeive natur er avgjørende for vekst, utvikling og endring, nettopp fordi den har en unik måte å åpne opp på, utvide, utfordre, avsløre og protestere mot normer og vedtatte, selvfølgelige sannheter.

Som leder av Pride Art siden 2014 er mitt første anliggende å legge til rette for at kunstnerne skal komme til med lavest mulig terskel og høyest mulig takhøyde. Da kan vi være en markant utfordrer av en akademisert, elitistisk og fremmedgjørende kunstverden, og samtidig den kommersialiseringen som pågår av Pride, mangfold og regnbueflagget. Wunderkammer skal være et møtested der flere enn de som tåler trengsel og øredøvende musikk kan føle seg trygge og møte andre som de kjenner seg selv igjen i.

Den skeive kunsten søker ikke bred aksept. Vi provoserer, er tvetydige, ambivalente og merkelige. Vi utfordrer ikke bare normalitet i det heteronormative, men også konvensjonelle forståelser av LHBT+-menneskers identitet og levde liv. Det skeive er dynamisk og tar oss med ut av komfortsonen, det forutinntatte, tradisjonelle og firkantede. For meg er det skeive naturens måte å sørge for at menneskene skal strekke seg, alltid stille spørsmål og insistere på farger, nyanser og igjen – undring.

Så ikke bare skeive kan være friere, men også alle andre.

Frederick Nathanael

Styreleder Pride Art

Foto: K. Linnea Backe