Skeivt på skeives premisser

Kurators tanker: Skeivt på skeives premisser

Terrorhendelsen mot skeive tidligere i juni i Oslo der to mennesker ble drept og mange skadet både fysisk og psykisk er en sterk påminnelse av hvor skjør både vår trygghet, frihet og rettigheter er. Det er kanskje prisen vi betaler for å ikke tie, gjemme oss eller skjule oss; Vi setter oss bokstavelig talt i skuddlinja. Målet mitt med å insistere på å arrangere en skeiv festival nå bare uker etterpå er å velge å hente frem det beste av den skeive kulturen og historien: å insistere på å synes på tross av risikoen. Det er slik vi har fått våre rettigheter og mulighet til å leve fritt, fordi noen har gått foran og kjempet, for sine egne og andres rett til å elske og være den de egentlig er.

«We are queer, we are here, and we won’t disappear», var slagordet som ble ropt i den spontane paraden som trosset politiets advarsel. Vi må ta styrke fra det som har skjedd og vise at vi vil ikke bli skremt til stillhet eller tilbake i de mange typer skap de fleste av oss kommer fra. Jeg håper at alle de stemmene vi får høre i utstillingen og all kunsten på scenen vil vekke den styrken og det motet som mange av oss gjennom historien har måttet hente frem for i det hele tatt å overleve et drepende utenforskap og lammende fordommer som følger med det å skille seg ut. Dette gjør vi med Wunderkammer. Vi lar oss ikke kue av noen, og jeg sier: «Defiance, defiance, defiance! We will not be silenced!»

Som skeiv kurator tenker jeg på meg selv som en slags dirigent, og ethvert kunstverk er et instrument. Noen velkjente, andre mer eksotiske og fremmede. Min oppgave i galleriet er å få alle disse instrumentene til å lage musikk sammen, ikke nødvendigvis til én sammenhengende lyd folk flest vil kjenne igjen og legge øverst på spillelisten sin, men en forbindelse som kan favne og berøre alle. Ikke først og fremst de som er interessert i kunst eller tenker at de forstår seg på den. Det er faktisk en menneskerett å ha tilgang til kunst. Men da må vi klare gi folk den tilgangen. De fleste ville protestere mot å lage et så åpent og inkluderende rom som Pride Art gjør på Wunderkammer. Men jeg vil invitere dem til å oppleve hvordan dette mangfoldet i seg selv gjør at verkene spiller hverandre gode og viktige.

Noen oppfatter at det ikke er noen sammenheng, at det hele er tilfeldig sammensatt. Det tror jeg handler om den enkelte persons begrensede blikk hvor de sitter fast i normer de kanskje burde starte å stille spørsmål om. Kanskje handler det om et behov for kontroll. Hva vil kunst og kultur være om vi skal slå oss til ro med normer, de folk flest omfavner og det som er behagelig? For andre vekker den sterke følelser og gjenkjennelse, som bekrefter den de faktisk er, ikke den de er blitt fortalt at de skal være.

Hvem skal få lov å definere hva som er kunst og ikke? Hvilke verdier legges til grunn? Det er mange ulike nivåer av kvalitet. Hvordan man måler dette endrer seg hele tiden. Skeiv kuratering tenker jeg handler om å tilnærme seg en annen rettesnor – legge kvalitetskriterier og tillærte, oppleste og vedtatte selvfølgeligheter om hvordan ting bør være til side og se hva som skjer.

Det er kanskje det mest fabelaktige av alt, at vi kan vise hvor forskjellige vi er, og at det er rom for alle. Slik blir samfunnet mer fargerikt, også for den enkelte tilskuer.

Jeg er ikke komponisten, men jeg prøver å lede hva jeg ser på som en symfoni etter den skeive rettighetskampens noter. Å kuratere Wunderkammer handler om å stå for noe i en prosess hvor du har lite kontroll, og det spontane må få god plass. Dette er den skeive essensen, som vi bærer i oss fordi vi har blitt definert som feil og utenfor. Det har gjort at skeive mennesker ofte har en sterkere kreativ og aktivistisk impuls, og nettopp dette skaper utvikling. For meg er det en motgift til ydmykelsen og avvisningen, og det å sette seg i skuddlinjen. Alt skammen vil er å gjemme seg, å skjule seg. Det er derfor den får makt. Wunderkammer er for meg en invitasjon til å ta avskjed med skammen gjennom å flombelyse den.

Det krever kamp, mot og utholdenhet å holde rommet vi har skapt åpent. Den dagen man foreslår og innfører en utvelgelsesprosess hva angår kunst og kunstnere, den dagen man slutter å arbeide hardt og idealistisk for å støtte og løfte frem de som ikke kan eller våger enda, da står mangfoldet for fall.

Malcolm McKerlie-Hollist

Kurator