People by PostNord 1_2022 Norsk

PEOPLE

PEOPLE ET BLAD OM OSS SOM GJØR HVERDAGEN ENKLERE

#1 2022 «For et team jeg har – dette ordner seg» side 58.

Drømmer om detaljer Derfor er Rasmus’ rutiner riktig vei til mer fornøyde kunder.

#1 2022

165

PostNord-medarbeidere i dette nummeret: Linnéa svir gummi, Michael jobber med sin karma, Xiaowen får en kjemisk reaksjon.

Og 162 til.

SØLV 2021

1 7

PEOPLE BY POSTNORD

ID.4 GTX

Find your nearest dealer on volkswagen.se

2

Energy consumption, mixed driving, 18.1-20.7 kWh/100 km.

PEOPLE BY POSTNORD

KONKLUSJON*

PostNord

bevegelse

→ Siv suser av gårde på små gummihjul, Jarkko har oppdaget nye muskler, og Linnéa presser folk av veien. Enten det dreier seg om rulleski, vekter, sykler, rallybiler eller å gå 15 000 skritt hver dag i en gigantisk terminal – ­PostNord-medarbeiderne beveger seg, og liker det.

I dette nummeret møter du kolleger som driver med alt fra roller derby til folkrace (bilcross). Du får treffe team som trives så godt sammen at de gjerne utfordrer hverandre på en padel- eller badmintonbane etter jobben, og du får høre på de som inspirerer andre til å ta et ekstra skritt. * Basert på intervjuene i bladet trekker redaksjonen en høyst uvitenskapelig konklusjon om hva som forener PostNord-medarbeiderne.

Hvor er nyhetene?

People by PostNord er et blad om PostNords medarbeidere. Du som har tilgang til intranettet c/o PostNord, finner nyheter og informasjon der.

Følg oss gjerne på Instagram @peoplebypostnord.

BILDER BAK SCENEN

Arbeidsklær kan være både en trygghet og en plage. Det kan være et spørsmål om funksjonalitet og sikkerhet, eller signalisere autoritet og skape fellesskap – men det kan også innebære påtvunget dårlig passform og umoderne stil.

Med den blå PostNord-uniformen viser vi vår jobbmessige tilhørighet, og i uniformen blir vi automatisk ambassadører for PostNord. Derfor er det ikke bare viktig at den fungerer hver dag, året rundt og i all slags vær. Stilen må også bygge varemerket, og være så attraktiv at medarbeiderne bruker den med stolthet.

Høsten 2022 lanseres en oppdatert uniform med justert passform og bedre funksjonalitet.

Den siste gangen PostNord fikk nye arbeidsklær var i 2017, men mye har skjedd siden da. Da var det brevombæring som var hovedaktiviteten for mange. I dag er det for det meste levering av pakker som gjelder. I tillegg er PostNords varemerke allerede blitt piffet opp med nye farger og mer vennlig design, noe M A L I N N ORD É N som også bør gjenspeiles i uniformen.

Sjefredaktør, Man kan trygt si at uniformen er People by PostNord PostNords beste reklameplass. Alle postbud og sjåfører som er ute i samfunnet og sørger for at mottakerne får sine forsendelser, er representanter for selskapet.

I dette nummeret av People by PostNord møter du Sophia, Ylva, Mårten og Christina, som jobber med å utvikle det nye designet.

Les mer i Guiden på side 29–39.

Hva er det egentlig som gjør at man trives på jobben? Er det arbeidsoppgavene, hyggelige lokaler, trivelige kolleger? På side 51–57 har vi truffet to team i PostNord der medarbeiderne trives ekstra godt. Du kan også lese om Siv som jobber på et kundesenter i Norge, som på fritiden trener actionsporten roller derby, om Linnéa som plutselig ble hovedperson i en tysk dokumentar, og Rezai som er kongen av truckkjøring.

God lesing!

HELSINGBORG. Hele gjengen på TPL-lageret i Hästhagen samles foran Freddy Billqvists kamera.

Side 56.

KØGE. Fotograf Morten Germund får skyss av Anna Pozlewicz og trucken hennes.

Alt for kunsten! Side 18.

PEOPLE BY POSTNORD

Følg oss på Instagram @peoplebypostnord

Sølv i Publishing-­ prisen 2021

PEOPLE BY POSTNORD

Sølv i Svenska Design-prisen 2021

Sjefredaktør: Malin Nordén Landsredaktører: Robert Långström og Malin Dahlberg (SE), Michael Kirkeby (DK), Tea Manninen (FI) og Sigurd Bjerke (NO).

Form: Andreas Wirf Språkkoordinator: Louise Holpp.

Andre medvirkende: Josephine Carr, Grethe-­Birgitte Friis Jakobsen, Salla Virkkunen, Rebecka Mathers, Haakon Nikolai Olsen og Fredrik Arvidsson.

Produksjon: Spoon Trykk: V-TAB E-post: peopleby@postnord.com

3

MAGNUS FOND

Slik har du nok aldri sett PostNords administrerende direktør! Da konsernets varemerkeansvarlig Sophia Kandell prøvde seg på jobben som sjåfør, var det ikke spesielt vellykket. Men hun fikk Skann QR-koden hjelp fra aller høyeste instans! Følg med telefonen din. med på utleveringsrunden der PostNords administrerende direktør Annemarie Gardshol viser nye sider av seg selv.

Velkommen!

Vår beste ­reklameplass

10

INNHOLD #1–22

12

Lotte tar føringen.

Xiaowen blir inspirert.

52

Julie danser videre.

62 Linnéa blir litt perpleks.

16

Ilmo følger med på blodsukkeret.

36

Guled snakker uniform.

64 Allan stabler bur.

58

Nina tenker tilbake.

4

PEOPLE BY POSTNORD

INDEKS Vi er ette med i d ret e numm

Vi som er intervjuet:

Allan Stevnsvig 64 Andrea Schlechter 31 Anna Pozlewicz 18 Britta Clavilla 52 Cedric Chebib 56 Christian Østergard 23 Christina Bergström 32 David Larsson 23 Evelina Engström 14 Fredrik Heldmark 14 Gry Cecilie Røttereng 31 Guled Mahamoud 36 Göte Östby 14 Haxhi Restelica 44 Håkan Lindberg 19 Ilmo Strömberg 16 Jaakko Hermikoski 21 Janne Bäck 57 Jarkko Mäkelä 9 Jenni Saarela 9 Jesper Klena 50 John Obinna Ozor 66 Julie Appel 52 Jörgen Olin 47 Jörgen Seger 30 Karl-Johan Adenskog 56

Landry Ndikumasabo 15 Linnéa Andersson 62 Lis Bromberg Lund 50 Mads Boelt 57 Magdalena Hvenmark 41 Marcus Hydén 21 Marcus Österlund 43 Michael Morrison Hansen 52 Mikael Ruoho 31 Mårten Ericson 32 Nathalie Malmsten 11 Niels Østergaard 50 Niklas Edghill 56 Nina Bäckström 58 Petri Ikonen 10 Rasmus C. Hansen 49 Reine Sterby 43 Rezai Rahim 60 Ricard Karlsson 41 Siv Kristin Stakkestad 6 Sophia Kandell 32 Stine Sander 49 Tone Wåge 19 Vivi Nybom 38 Xiaowen Chen 12 Ylva Boske 32

Vi som er omtalt: Almir Avdagic Anders Kardell Anna Askri Anna Lena Karlsson Antti Kiittelys Antti Lehtinen Aslam Waheid Axel Scheutz Godin Basit Noory Bengt Norén Camilla Nielsen Christian Nordling Christopher Wintersvahn Dennis Larsen Diakou Shabani Ebba Eriksson Edvin Turkic Eemeli Hakala Eero Markelin Egil Møller Nielsen Ehsan Sawwari Elin Nguyen Emile Zaidan

PEOPLE BY POSTNORD

31 56 35 41 9 21 35 25 60 46 65 35 56 56 36 14 56 31 10 25 56 6 56

Emma Egemar Eva Pedersen Fadi Mohammed Fishea Abera Fo Luong Frank Uzlastiran Fredrik Nilsson Hampus Schander Hannah Myrhed Hans Frankstedt Hans-Jørgen Andersen Hindreen Shareef Ibrahim El Jishi Jan Fredrik Jacobsen Jawed Nazari Jenny Röjgård Jesper Hjel Jimmi Køpke Joakim Erlandsson Johan Andersson Jola Pochec Jonathan Jirefalk Jussi Lindberg

41 19 56 31 56 31 56 25 32 43 31 60 56 6 60 35 56 31 43 43 19 56 31

Karin Gattmalm Kent Dahlqvist Lars Bryldt Christensen Lars Høeg Lars Lilleheie Schevik Lena Enlund Linda Jaregård Lotta Nilsson Malin Valentin Maria Mossestad Marie Nilsson Martin Redborn Matleena Sirviö Maud Johansson Melissa Kivikangas Micke Tunell Mikael Nordström Mikko Räisänen Mirco Graabæk Mogens Skøtt Mohammed Jabbar Monica Gardebäck Monica Sand

11 63 25 65 6 14 14 41 38 6 43 25 31 41 31 63 41 10 65 31 41 43 41

Morten Jakobsen Motaz Alharidi Muhammad Asim Måns Pihl Naija Bennoude Aidi Navid Nabavi Nicolay Bromark Niklas Hellgren Nikola Cica Olov Lundin Patrik Nilsson Patrik Vikegard Per Hall Per-Eric Lövbom Per-Håkan Bengtsson Peter Starkman Peter Sundman Petra Logje Philip Håkansson Piritta Häkkinen Ravi Kiran Kotty Raymond Iversen Raz Jabarkhil

31 56 31 56 41 41 31 63 56 11 41 56 41 43 43 63 56 31 56 16 25 31 56

Remzi Mehmeti Robin Schei Roman Nistor Sebastian Andersson Shah Masood Barna Sharro Abdulahad Sigrid Waldem Sigmund Chojnacki Sofi Enqvist Sofia Johansson Stefan Fought Ståle Knutsen Therese Karlsson Tiina Salmivuori Tomas Thern Torgny Elofsson Uran Zeka Victoria Svedberg Zeljko Gojkovic Åsa Holmgren Øyvind Skjøren

56 36 56 43 56 41 43 19 35 41 35 31 43 10 41 63 41 25 56 46 31

5

MITT STED / GYMSALEN, AMALIE SKRAM VIDEREGÅENDE SKOLE, BERGEN

«Jeg kjenner hver eneste millimeter av hallen vår» «DET HAR VÆRT litt tøffere å komme seg av gårde etter pandemien. Jeg har vært sliten, jeg vet ikke hvorfor. Laget trener mandag, tirsdag og torsdag. I dag drar jeg rett fra jobben. Egentlig jobber jeg til sju, som er når treningen starter, men vi stiller opp for hverandre på jobben, og jeg har fått til en ordning som gjør at jeg rekker frem i tide.

Når jeg kommer til hallen, tar jeg på meg utstyret og begynner å gå på skøytene. Kroppen blir langsomt varmere, plutselig er den i gang, og all tretthet forsvinner. Jeg har aldri angret på at jeg har møtt opp, ikke engang når jeg har tvunget meg selv ut av døren. Både adrenalinkicket når jeg har lært meg en bevegelse, og samholdet, er viktig. Jeg får en boost av å være sammen med de andre på laget.

6

MANGE HAR SETT roller derby i filmen «Whip it». Roller derby fremstilles ofte som mer voldsomt enn det er, men det som plager meg mest, er at spillerne ofte fremstilles som så ekle. Roller derby er den mest inkluderende idretten jeg har vært borti. Alle er velkomne.

Det praktiseres av folk i alle aldre og størrelser – småbarnsforeldre, studenter, prosjektledere, grafisk designere og butikkansatte. Jeg både spiller og er dommer, og har dømt kamper nede på kontinentet. Det er det samme overalt: Motspillerne klemmer hverandre før og etter kampene og gir hverandre komplimenter.

SIV KRISTIN «ASSGUARDIAN» STAKKESTAD, JOBBER MED KUNDESERVICE I BERGEN. FORTALT TIL MARIE-LOUISE OLSEN FOTO: PAUL S AMUNDSEN

I MARS 2022 arrangerer laget mitt, Wet City Rollers, NM i roller derby. Jeg kjenner hver

Nærmeste kolleger: Elin Nguyen, Lars Lilleheie Schevik, Jan Fredrik Jacobsen og Maria Mossestad.

eneste millimeter av hjemmehallen vår. Vi har det perfekte gulvet, som er akkurat passe glatt for både grep og taklinger, men jeg kommer til å være dødsnervøs. Det er en slags pirrende følelse, en spenning som bygger seg opp. Men når signalet går, slipper det taket, og så er alt bare helt topp.»

PEOPLE BY POSTNORD

Følg oss på Instagram #peoplebypostnord

PEOPLE BY POSTNORD

7

FØLG

PEOPLE PÅ INSTAGRAM!

Her finner du det beste fra bladet, og unike filmklipp.

Følg oss allerede i dag! @peoplebypostnord

8

PEOPLE BY POSTNORD

Pick up

Muskler, toalettpapirruller og kjemiske reaksjoner.

Pick up byr på en rask rundtur i PostNords verden på side 9–16.

TEKST: LAURA IISALO FOTO: BENJAMIN SOUMELA

JOBBSYKKELEN

RULLER OVERALT Etter ni måneder hadde Jarkko syklet sine første tusen kilometer på elsykkelen. Det kan han takke PostNord og den finske staten for.

STADIG FLERE VELGER å sykle til jobben, og det er kanskje ikke så rart. Det er bra for kroppen, snilt mot lommeboken og miljøvennlig. I tillegg får du være ute i frisk luft og alene med egne tanker en stund.

Alt dette har PostNord i Finland forstått. Da den finske staten innførte muligheten til å kjøpe jobbsykkel skattefritt, var PostNord med på ideen med det samme.

Lagerarbeider Jarkko Mäkelä var en av de første som benyttet seg av tilbudet. Valget falt på en elsykkel fra Haibike, og etter ni måneder hadde han syklet sine første tusen kilometer.

– Jeg ville aldri ha byttet elsykkelen med en vanlig sykkel i dag.

Nå kommer jeg til steder som jeg ellers ikke ville ha kommet til.

– Jeg liker å sykle på skogsstier, og har dessuten oppdaget helt nye muskler! På sykkel må man svette litt, sier Jarkko.

BLANT MEDARBEIDERNE som har slått til på tilbudet, har de fleste valgt en elsykkel, som er et praktisk alternativ til andre transportmidler. Turen til jobben går raskt, og man blir mindre svett, mens hjemturen kan brukes som en treningsøkt.

Jenni Saarela er HR-sjef og glad for at jobbsykkelen er blitt så populær. Hun har selv kjøpt sykkel, og har klart å få hele familien til å tråkke seg ut i naturen.

– Jeg har syklet mye sammen med barna. Vi har vært på utflukter og syklet i skogen, også et stykke unna. Det har vært utrolig hyggelig. Sykling er bra for å hente seg inn igjen, sier hun.

PEOPLE BY POSTNORD

Jarkko Mäkelä Jobb: Lagerarbeider i Vanda, Finland.

Nærmeste kolleger: Antti Kiittelys.

9

FYSIKKLEKSJONEN / PAPIRAVFALL

TEKST: LAURA IISALO FOTO: BENJAMIN SUOMELA

Alt blir til strimler!

PostNord Strålfors genererer 87 tonn papiravfall i Finland hvert år. En magisk maskin gir nytt liv til avfallet.

– I løpet av et år produseres det 600 000 toalettpapirruller av papir som makuleres, forteller Petri Ikonen. på → Besparelser 20 000 euro Da PostNord Strålfors i Finland kjøpte inn en makuleringsmaskin i 2014, var det av rent økonomiske årsaker. «Før ble alt konfidensielt materiale sortert ut fra vanlig papiravfall og håndtert av et eksternt selskap. Det ble dyrt. Kjøpet av makuleringsmaskinen har ført til besparelser på rundt 20 000 euro per år», sier Petri Ikonen, prosjektleder i Strålfors.

sikkerhet → Økt I forbindelse med kjøpet ble det besluttet å ikke lenger sortere papiravfallet. I dag håndteres både konfidensielt materiale og annet papiravfall på huset på en sikker måte. «I og med at vi selv makulerer alt papir, kan vi være sikre på at kundenes fortrolige dokumenter ikke havner i feil hender. Det har økt sikkerheten», sier Petri.

som biaktivitet → Makulering Det er ikke bare Petri og hans nærmeste kolleger som bruker maskinen. Både lagerarbeidere og kontormedarbeidere makulerer papir ved siden av sine andre arbeidsoppgaver. Makuleringsmaskinen omgjør papiret til

10

små pellets som er tilstrekkelig små til å oppfylle sikkerhetsstandardene, men tilstrekkelig store til å kunne bearbeides videre.

papiravfall til → Fra toalettpapir Makuleringsmaskinen har også en positiv innvirkning på miljøet. Ifølge Petris beregninger genererer Strålfors rundt 87 tonn papiravfall i året, av dette er det 72 tonn som makuleres på stedet. Maskinen genererer små papirpellets som bearbeides, returneres, lagres og transporteres for videre behandling. Pelletsbitene brukes blant annet som råvare i produksjonen av mykpapir, og i løpet av ett år produseres det rundt 600 000 toalettpapirruller av det makulerte papiret!

skal det være → Stort PostNord Strålfors’ makuleringsmaskin av merket HSM er cirka seks meter lang, tre meter høy og to meter bred. Ifølge Petri kunne den ha vært enda større. «Tenker man på å kjøpe en makuleringsmaskin, bør man kjøpe en så stor maskin som mulig. Jo større, jo bedre!»

Petri Ikonen Jobb: Manager, Project Management Office i PostNord Strålfors i Vanda, Finland.

Nærmeste kolleger: «Mikko Räisänen, Tiina Salmivuori og Eero Markelin er alle med i Project Management Office-teamet.»

PEOPLE BY POSTNORD

TEKST: LINUS BRÄNNSTRÖM FOTO: SARA BOGREN

NATHALIE MALMSTEN / #GOALS

REKLAMENERDEN I en stadig mer digital og stressende verden har Nathalie Malmsten tro på postkassen. Selv stresser hun ned ved å danse.

«HVA?! JOBBER MAN fremdeles med direktereklame?»

Slike spørsmål kan Nathalie Malmsten få.

Hun har ansvar for reklamedelen av all post som PostNord ­distribuerer i Sverige. Noen ser på direktereklame som gammeldags, men sannheten er at det fremdeles spiller en viktig rolle.

– Jeg kan ikke avsløre nøyaktige tall, men adressert direktereklame er en svært lønnsom tjeneste, sier Nathalie.

Selv om digitale alternativer har gjort at den samlede reklamevirksomheten er redusert de siste årene, står den fremdeles for en betydelig del av PostNords omsetning på brevsiden i Sverige.

– 2021 var et uvanlig godt år for adressert direktereklame. Vi sammenligner alltid resultatet med tallene for året før, og dette er det beste resultatet hittil siden jeg ble ansvarlig for tjenesten.

Hun har vært i PostNord siden 2012, men har jobbet med direktereklame i forskjellige former helt siden 1996.

– Jeg har stor tro på postkassen som kommunikasjonskanal. Med digitaliseringen har vi fått veldig mye stress rundt oss, og denne typen reklame stresser ikke.

Du kan se på den når du har tid.

H

PEOPLE BY POSTNORD

Nathalie Malmsten Jobb: Produktsjef Markedskommunikasjon i Stockholm.

Nærmeste kolleger: «Min «forlengede arm» produktspesialist Olov Lundin og prosjektleder Karin Gattmalm som jeg både jobber tett med og ofte spiser lunsj med.»

Man har større sjanse for å nå gjennom støyen, og jeg tror at den fortsatt har en plass i mediemiksen.

Spøkefullt kaller Nathalie seg selv en «reklamenerd». Familien pleier å konkurrere hjemme i sofaen foran TV-en om hvem som først gjetter riktig varemerke i reklamefilmene.

– Jeg håper at jeg får jobbe med reklame i en eller annen form i resten av mitt yrkesaktive liv.

Et annet mål er å kunne fortsette å danse livet ut – eller i hvert fall til hun fyller 100.

Nathalie er gammel turner, og dansen har vært med henne helt siden hun var barn. De siste årene har det hovedsakelig vært dansetimer på treningssenteret, men nå tar hun også timer på en danseskole, hvor de hver termin arrangerer en litt større oppvisning.

– I 2016 hadde jeg en tung krefthistorie.

Det gjorde at jeg tenkte mye på om det var noe jeg ville endre på i livet. Jeg ville ikke bytte jobb, og heller ikke skille meg eller flytte. Jeg ville begynne å danse mye mer!

11

I STARTEN / XIAOWEN CHEN

! a l o H Sah l a

n, C i a o

o, H a a h ll o i ,N ,O

På Xiaowen Chens arbeidsplass arbeider det folk fra mange forskjellige kulturer, og i gangene på terminalen kan man høre hilseord fra hele verden.

NEW YORK regnes som en stor smeltedigel – der samles kulturer, og dit drar vi for å få inspirasjon.

Med andre ord, litt som på PostNords TPL-­ terminal i Helsingborg. E4, som den kalles, er byens største netthandelterminal med kunder som Footway, Verisure og Sector Alarm. Her bidrar Xiaowen Chen selv til den kulturelle mosaikken – hun kommer nemlig fra Guangzhou i det sørlige Kina.

– For ti år siden fikk mannen min mulighet til å jobbe i Sverige. Vi diskuterte frem og tilbake, og selv om jeg trivdes kjempegodt i Kina og med jobben min innen internasjonal handel, hadde jeg lyst til å gjøre noe nytt og utvide horisonten litt, forteller Xiaowen.

M

DA PARET KOM til Sverige, oppdaget de et kjempefint land og en spennende kultur. Men språket var vanskelig.

Xiaowen gikk på et kurs i svensk for utlendinger da det en dag kom representanter fra PostNord til skolen for å rekruttere folk.

– Jeg ønsket å få mer trening i å snakke svensk enn det jeg fikk på skolen. På skolen lærte jeg å lese, skrive og forstå grammatikken, men siden mannen min også er kineser, var det vanskelig å trene på uttalen hjemme, ler Xiaowen.

12

HUN MELDTE SIN interesse, og tre intervjuer senere begynte hun på TPL-lageret med pakking, retur og innlevering. Det var mye å lære.

– I starten var jeg som et barn. Selv om jeg har en omfattende utdanning fra Kina, var det en annen bedriftskultur, og ikke minst kolleger fra mange forskjellige land.

AKKURAT DET ER noe Xiaowen setter stor pris på. I tillegg til at hun har lært å si «hei» på språk som spansk (hola), gresk (geia sas), arabisk (sahlan), italiensk (ciao) og nå sist serbisk (zdravo), er kollegenes bakgrunn en stor inspirasjon.

– Vi kan bli stilt overfor nøyaktig samme situasjon, men komme opp med helt forskjellige ideer og løsninger. Disse møtene skaper «kjemiske reaksjoner» i arbeidet vårt.

Det har inspirert meg til å tenke mer på «hvorfor», og å være åpen for ny innsikt og kunnskap fra kollegene.

XIAOWEN MENER AT kollegene har inspirert hennes «sjel og tenkemåte» og har gitt henne en mer rasjonell forståelse av samfunnet og verden rundt. På fritiden, når hun ikke er sammen med familien, leser hun mye.

– Jeg leser mye filosofi og psykologi. Jeg tror at man i en hverdag som er preget av mangfold, kan lære mer. Det gjør måten å tenke på mer fri, åpen og tolerant.

«Vi kan bli stilt overfor nøyaktig samme situasjon, men komme opp med helt forskjellige ideer og løsninger.

Diss møtene skaper «kjemiske reaksjoner» i arbeidet vårt.»

PEOPLE BY POSTNORD

,P i , Sa l u t r

Any

am

Oi,

TEKST: HENRIK EMILSON FOTO: FREDDY BILLQVIST

el

o u n g, A hl a n, H

r i , H o i, a b a S

vet

, Na m

as

ka

r, B

j

ur

o

on

Xiaowen Chen Jobb: Terminalarbeider i Helsingborg, Sverige.

Nærmeste kolleger: «Mange! Fra en rekke forskjellige kulturer som Sverige, Serbia, Hellas, Tyskland, Island, Midtøsten, Afrika, Italia, Thailand og Vietnam. De er smarte, flinke og kloke, og jeg har lært kjempemye av dem!»

PEOPLE BY POSTNORD

13

ABC@POSTNORD

TEKST: MALIN DAHLBERG FOTO: ANDERS DEROS

Et oppdrag basert på tillit Da terminalen skulle åpne et nytt bedriftssenter – og det på rekordtid – var det medarbeiderne som fikk jobben med det. «Vi har lært kjempemye», sier Evelina og Fredrik.­ DET LOKALE pakke­ utleveringsstedet stengte plutselig, og ingen annen aktør i området kunne tilby tilstrekkelig kapasitet.

Hvor skulle innbyggerne i Landvetter hente pakkene sine? Løsningen ble å åpne et bedriftssenter på Härryda pakketerminal utenfor Göteborg. En kjempeidé! Men hvordan gjør man egentlig det?

– Haha, ja, det lurte vi også på da vi ble spurt om å lede prosjektet, sier Fredrik Heldmark, som sammen med gruppelederkollega Evelina Engström har hatt ansvaret for alt fra ombygging av lokaler til rekruttering av personale.

D

Beslutningen ble tatt i april 2021, og det hastet. Målet var at alt skulle stå klart tre måneder senere.

– Det var et voldsomt tidspress. Vi måtte blant annet bygge et nytt inngangsparti og lage plass til en kundeparkering, forteller Fredrik. Evelina legger til: – Selv om det var stressende, var det skikkelig kult at oppdraget gikk til oss som arbeider på terminalen. Det var litt av en tillitserklæring, sier Evelina.

FOR Å finne ut hva det innebærer å drive et bedriftssenter, organiserte de studiebesøk og kontaktet kolleger i Post­Nord som hadde gjort det samme før.

– Det var litt detektivarbeid i starten, konstaterer Fredrik.

Evelina Engström og Fredrik Heldmark Jobb: Grupp­ledere på Härryda pakke­terminal i Göteborg, Sverige.

Nærmeste kolleger: «Det er mange, men vi kan nevne Lena Enlund som koordinerer skiftene på Härryda, og Linda Jaregård som kjenner terminalen ut og inn. I prosjektet med bedriftssenteret fikk vi mye hjelp av kollega Ebba Eriksson.»

14

ABC@POSTNORD Er du god på å gi det lille ekstra?

Eller kjenner du noen som er det?

Fortell oss gjerne om det på peopleby@postnord.com.

Evelinas utfordring var å rekruttere 16 personer tett opp mot sommerferien.

– Vi har vært åpne med personalet hele tiden: «Vi må lære oss dette sammen.»

Fordelen er at de har fått påvirke egen måte å arbeide på, sier Evelina.

Bedriftssenteret ble innviet 28. juni 2021.

– Hva har dere lært av denne prosessen?

– Jeg har fått et større helhetsperspektiv på PostNords virksomhet, sier Fredrik.

– Jeg har innsett at man får til mer enn man tror, sier Evelina.

TERMINALSJEF GÖTE ÖSTBY om Evelina og Fredriks innsats: «Vi ga to av våre dyktige gruppeledere mandat og forutsetninger. Med mot, kunnskap og dedikerte med­ arbeidere kan man klare alt. Takk til alle som har vært involvert i prosjektet.»

PEOPLE BY POSTNORD

TEKST: MALIN DAHLBERG FOTO: MAGNUS LIAM KARLSSON

I HODET PÅ / LANDRY NDIKUMASABO

32 % Sverige vs. Burundi «Jeg er født i Burundi, utdannet i Storbritannia, bor i Sverige og er gift med en kenyaner. Det har gitt meg en åpenhet som jeg har nytte av både i jobben og privat. En interessant observasjon er at Burundi ikke er så ulikt Sverige. Svensker er ofte reserverte og snakker ikke så mye, mye foregår i stillhet, akkurat som i Øst-Afrika, der folk er mer reserverte enn i det pulserende Vest-Afrika.»

40 % En daglig kamp «Fritiden bruker jeg på de tre barna mine på seks, fire og ett år. De er ekte skandinavere. Det må forhandles om alt.

Hver morgen utspiller det seg en kamp om knytting av skolisser eller valg av jakke. Selv om vinteren kan være utfordrende for en som er oppvokst i et tropisk klima, trives jeg veldig godt i Sverige. Det er et samfunn som fungerer, og jeg føler at bedriftskulturen er veldig åpen og inkluderende.»

«Vi må slutte å basere oss på magefølelsen» NÅR DU HØRER på musikk på S ­ potify eller lurer på hvilken Netflix-serie du skal se, kommer plattformene ofte med tips.

Kanskje en britisk krim? Eller hvorfor ikke The Weeknds nye album? Det er ingen tilfeldighet. Netflix och Spotify analyserer din brukerhistorikk og kommer med forslag som er så spot on at man noen ganger lurer på om de er tankelesere.

– Dette gjelder ikke bare musikk og film.

Alle bransjer bruker data for å forbedre kundeopplevelsen og effektivisere virksomheten. Det må vi i ­Post­Nord også gjøre, sier Landry Ndikumasabo.

HAN JOBBER I PostNords Analytics & Automation-team, og står midt i arbeidet med å gjøre PostNord mer datadrevet.

– Vi vil gå fra å ta beslutninger basert på erfaring og magefølelse til å bruke data PEOPLE BY POSTNORD

om kunders og forbrukeres atferd. Intuisjon og magefølelse er gode egenskaper, men de har sine begrensninger.

– Hvis vi støtter oss på data, kan vi reagere raskere på endringer og gi flere i organisasjonen mandat og trygghet til å tørre å ta beslutninger.

28 % Et nytt språk «Jeg snakker fem språk: engelsk, fransk, swahili, kirundi og kinyarwanda. Jeg har prøvd å lære meg svensk, men det går ikke. Det sies at harddisken kan bli full.

Skal man lære seg nok et språk, må noe annet ut. Jeg har ikke gitt opp, jeg kommer til å fortsette å prøve, men det er flaks at svenskene er så gode i engelsk, og at jeg arbeider i et internasjonalt miljø i PostNord.»

DATA KAN BRUKES til å finne ut hvor og hvordan forbrukerne helst henter pakker, eller til å finne smartere måter å håndtere kunder på. Men også til bedre ressursplanlegging og til å forutsi problemer som kan oppstå på en terminal.

– Vi kan for eksempel forutsi når det vil oppstå funksjonsfeil på en sorteringsmaskin. Det høres kanskje merkelig ut, men analysene plukker opp bitte små signaler i dataene. Det fine er at vi da kan planlegge for den tiden maskinen ikke fungerer.

15

MIN LISTE / ILMO STRÖMBERG

TEKST: LAURA IISALO FOTO: BENJAMIN SUOMELA

HAN HACKER HELSEN Ilmo Strömberg måler søvn, aktivitet og blod­sukker, og lagrer resultatene i Excel. ­For PostNords egen influenser betyr helsen alt.

ILMO jobber som kvalitetssjef i PostNord Finland og er med på å lede klimaarbeidet.

Det blir en del tall og regneark på jobben, og kanskje har det smittet av på Ilmos fritidsinteresse – helse og velvære på alle plan.

For fire år siden ble han interessert i biohacking, det vil si måling av egen kropp.

I tillegg til søvn, aktivitet og restitusjon,

I

følger han også med på blodsukkeret. Og for å få et helhetsinntrykk av egen helse og restitusjon, lagrer han resultatene i et regneark.

– Det motiverer meg til å gjøre nødvendige livsstilsendringer, forklarer han.

ILMO BESTEMTE SEG for å begynne å dele tankene sine i en blogg, som på det meste har hatt rundt 4000 besøkende i måneden.

– Jeg ble overrasket over hvor mange som var interessert i det jeg skrev. Det har

ført til at jeg har måttet gjøre biohackingen og målingene mer systematisk, og at jeg er blitt bedre på det jeg gjør, sier han.

Ilmo trener styrketrening utendørs og har blant annet lært seg den krevende muscleup-øvelsen som kombinerer chin-up og en dip.

– Jeg husker fremdeles følelsen da jeg klarte den første gang etter cirka ett års kamp. Etter hvert har jeg klart enda tøffere øvelser. Treningen har lært meg stahet og utholdenhet, sier han.

Det langsiktige målet er å holde seg i så god form som mulig så lenge som mulig, og å opprettholde god livskvalitet.

– Målet er å kunne gjøre muscle-upøvelsen også når jeg er 70 år. Men det viktigste er selvfølgelig å være lykkelig!

Ilmos tips til en bedre hverdag

1

Sørg for å ha kontroll over blodsukkeret «Mange mener at hemmeligheten bak et langt liv er å ha kontroll over blodsukkernivået. Etter et måltid bør man arbeide stående eller gå en tur – det demper blodsukkerøkningen og forbedrer effektiviteten.»

2

Sørg for å få god søvn «Det er lurt å laste ned en app som om kvelden endrer det blå lyset til et gult lys. Gult lys har ikke den samme negative innvirkningen på søvnkvaliteten.»

3

Finn noe som funker for deg «Man bør ha fritidsinteresser som man liker, og annet som man setter pris på i livet. Ens eget potensial vokser når man har funnet sin lidenskap.»

16

Ilmo Strömberg Jobb: Quality System Manager & Climate Lead i Helsingfors, Finland.

Nærmeste kolleger: «Petri Ikonen og Piritta Häkkinen tilhører mitt virtuelle team.»

PEOPLE BY POSTNORD

FOKUS / TERMINALER I ENDRING

E

I N M A R

L

T

-

M O E O N B !

Jaakko har full kontroll, Tone har store forventninger, og Anna passer perfekt på jobben.

Møt medarbeiderne som jobber på terminalene, som vokser raskere enn noensinne.

PEOPLE BY POSTNORD

17

Anna Pozlewicz er som et speilbilde av arbeids­ plassen – l­ivlig og ustoppelig. Både hun og ­terminalen i Køge vokser av nye utfordringer.

ING ENTING S TOPPER

KØ GE TEKST: MARIE-LOUISE ARNFAST FOTO: MORTEN GERMUND

18

PEOPLE BY POSTNORD

Anna Pozlewicz

S

– SVENSKER liker god vin, og for oss er det tydelig at ikke alle handler på System­bolaget, ler Anna Pozlewicz.

Anna er team­ koordinator på terminalen i Køge utenfor København. Hun sender 24 000 flasker vin til Sverige hver dag.

Tjuefire tusen! Det er nettbutikken Vinotekets kunder som bestiller som om det ikke fantes en morgendag. På tre år har salget økt fra 200 forsendelser med vin per dag, til cirka 2000.

– Det fyller til sammen 60 paller.

INGENTING STOPPER SVENSKENES vindrikking, ingenting stopper netthandelen og veksten den medfører på PostNords terminaler, og ingenting stopper Anna. Som ringetone på mobiltelefonen har hun «Don't stop me now» av Queen. Det er ingen tilfeldighet.

– Jeg er en stor fan, men det er også et motto for meg. Jeg kan ikke, og kommer ikke til å la meg stoppe. Jeg kom til Danmark fra Polen for ti år siden sammen med mannen og sønnen min. I starten hadde jeg forskjellige vaskejobber. Nå er jeg teamkoordinator her i Køge og koordinerer dagens arbeid for et femtitalls kolleger. I tillegg går jeg på lederkurs for å komme enda lenger.

Det danske uttrykket som går omtrent slik: «å bygge flyet mens det flyr», er en passende beskrivelse på PostNords danske TPL-suksess. Terminalen i Køge ble åpnet i 2018, og har fått en flying start. Veksten har vært konstant.

HÅKAN LINDBERG ER sjef for terminalen.

Når vinen fraktes i den ene retningen, drar Håkan motsatt vei. Fra hjemmet i Helsingborg i Sverige tar det én time og tjue minutter å pendle over Öresundsbroen. En tradisjonell reise til en alt annet enn tradisjonell arbeidsplass.

– Vi åpnet med 30 000 kvadratmeter under tak. I år ekspanderer vi med ytterlige-

Rigget for fremtiden PostNord Norge åpner et toppmoderne anlegg i Bergen i mars 2022. «Det blir en helt ny hverdag for oss», sier distriktssjef Tone Wåge.

– Vi er oppriktig glade og stolte over at PostNord satser så stort i Bergen, sier Wåge, som er distriktssjef for Bergen og omegn.

PEOPLE BY POSTNORD

re 35 000 kvadratmeter i et nytt TPL-lager.

Ambisjonen er å ha doblet virksomheten nok en gang innen 2024. Jeg er sikker på at enda flere butikker, både tradisjonelle og på nettet, kommer til å etterspørre en helhetlig logistikkløsning i fremtiden. Og den er vi veldig gode på å levere.

ETTERSPØRSELEN økte eksplosjonsartet under pandemien, men Anna og kollegene klarte å holde tritt.

– Her i Køge må vi kunne vokse sammen med kundene. Vi må følge med på virksomheten til PostNords kunders slik at alt fungerer og blir en suksess, for eksempel som med Vinoteket. Jeg liker denne typen utfordringer. Den beste dagen på jobben er en dag som ikke er lik de andre. Slik er det ofte her,

– I vår bransje handler alt om å levere til rett tid og rett pris. Den nye terminalen vil gjøre godshåndteringen mer effektiv, spesielt når den nye strekningen av E39 åpner høsten 2022.

OGSÅ I DRAMMEN åpner PostNord en splitter ny terminal i september 2022.

– Handlemønsteret har endret seg radikalt under pandemien – vi har en vekst på 50 prosent sammenlignet med fjoråret. Allerede før pandemien lå veksten på mellom 15 og 20 prosent, forteller direktør for produksjonsutvikling Pål Eier.

I 2015 HÅNDTERTE PostNord i ­Norge om lag 60 000 kolli per dag. Nå ligger omfanget

og det passer meg perfekt, sier hun.

I POLEN JOBBET Anna som geografi­lærer.

Det gjør hun fremdeles. Nesten.

– Her får vi pakker fra hele verden.

Spør en kollega om hvor et land ligger, setter jeg min ære i å svare klart og tydelig, og helst raskt, ler hun.

– Jeg savner ikke den gamle jobben min.

Jeg savner faktisk ikke Polen heller. Vi liker den skandinaviske livsstilen, og nå har vi en datter også som trives her. Her har man alle muligheter til å utvikle seg hvis man vil det. ­Danskene er hardtarbeidende, men de er også flinke til å kose seg, og vi liker begge deler. Og nå har også jeg begynt å få sansen for god vin. Man kan lære mye gjennom jobben.

på 150 000 kolli på en normaldag og opp mot 300 000 kolli i høysesongen.

– Vi investerer i nye terminaler og maskiner for å kunne sortere slike volumer, og samtidig være rustet til å møte den veksten vi tror vil komme i fremtiden. Det er ingen grunn til å tro at dette vil stoppe opp etter pandemien.

Derfor planlegger vi for en fortsatt årlig vekst på 15 prosent frem mot 2030, sier han.

Returer er også et område ­Post­Nord er opptatt av.

– Verdiene som bindes opp i varer som er i omløp, er store. Derfor er et effektivt retursystem like viktig som å få varene ut til forbruker.

På Langhus har vi startet et fulfillment-senter som tilbyr verdiøkende tjenester for de store aktørene.

19

TEKST: SISSEL FANTOFT

HUN OG KOLLEGENE har store forventninger til den nye terminalen.

– I den nye terminalen får vi et fantastisk og fullverdig sorteringsanlegg. Det gjør at vi kan håndtere dagens pakkevolum raskt og effektivt, samtidig som vi er rigget for fremtiden.

Jobb: Teamkoordinator på terminalen i Køge, Danmark.

Nærmeste kolleger: Sigmund Chojnacki, Eva Pedersen og Jola Pochec.

N TE R M I N A L E PÅ R S O M TE N K E

T E Ø MILJ

Lokalene varmes opp med jordvarme, og den energisparende belysningen går på grønn elektrisitet. Den nye terminalen i Tammerfors bidrar til målet om et fossilfritt PostNord.

TEKST: SINI-MARIA MELANEN FOTO: BENJAMIN SUOMELA

20

PEOPLE BY POSTNORD

F FINLANDS TREDJE STØRSTE by ligger vakkert til på en smal landtunge mellom de to innsjøene Näsijärvi og Pyhäjärvi. Der har PostNord bygget en splitter ny terminal.

Den er ikke bare moderne, miljøvennlig og godt planlagt – den er også PostNords første egne sorteringsterminal i Finland.

– Før foregikk virksomheten i lokalene til en underleverandør. Den nye terminalen har gitt oss full kontroll over hele leveringskjeden, sier regional driftssjef Jaakko Hermikoski.

ANTALL ANSATTE VIL på sikt øke fra 15 til rundt 30, og en av de nye finessene er en raskere og bedre maskinsortering.

– Nå kan vi håndtere opptil 5000 pakker i timen.

Maskinen leser av, veier og sorterer pakkene i riktig retning før de transporteres og leveres til riktig adresse, forklarer Jaakko.

Terminalen har bidratt til en mer effektiv virksomhet og har redusert antall håndteringer for hver pakke.

– Arbeidet går raskere og enklere, og antall menneskelige feil reduseres også takket være sorteringsmaskinen, forteller regionsjef Marcus Hydén.

PEOPLE BY POSTNORD

V IS STE D U AT …

Jaakko Hermikoski og Marcus Hydén Jobb: Regional driftssjef og regionsjef i Tammerfors, Finland.

Nærmeste kolleger: Jaakko og Marcus er hverandres nærmeste kolleger. Også terminalsjef Antti Lehtinen er en del av det sammensveisede teamet på tre.

TERMINALEN I Tammerfors er ikke bare rask, den er også grønn. Bygget er tildelt Green Building Council Finlands BREEAM-sertifikat med karakteren «Svært godt». Det gjør at virksomheten bidrar til målet om et fossilfritt PostNord innen 2030.

– Terminalen varmes opp med jordvarme, den miljøvennlige LED-belysningen bruker grønn elektrisitet, og det er tilrettelagt for lading av elbiler med tanke på fremtidige investeringer, sier Jaakko.

… det bygges ytterligere en terminal i Vanda som vil bli dobbelt så stor som terminalen i Tammerfors.

I tillegg brukes det luftporter for å sikre at så lite varme som mulig går tapt, og ved terminaldørene er det montert luftgardiner som minimerer energitapet ved lasting.

– Ingen varme går tapt når transportbilene lastes eller losses. Det gjør arbeidet mer behagelig for de ansatte også, som får jobbe i en varm terminal, sier Marcus.

21

22

PEOPLE BY POSTNORD

FOKUS / NY LOGISTIKK

«VI TAR SJELDEN FEIL OM HVA SOM KOMMER TIL Å SKJE» De har som oppgave å forutse fremtiden, selv om den forandrer seg hver måned.

For å lykkes bruker David Larsson og ­Christian Østergard alt fra kunstig intelligens til avansert robotikk – og gode gamle rullebur.

TEKST: SAM SUNDBERG FOTO: CHRISTIAN GUSTAVSSON

PEOPLE BY POSTNORD

23

C CHRISTIAN ØSTERGARD SÅ skeptisk på kollegaen. Det måtte være noe feil med koordinatene.

Det hadde gått tre uker siden de startet eksperimentet: 150 lastbærere var blitt utstyrt med GPS-sporing og annen teknologi for at de nysgjerrige PostNord-strategene skulle kunne følge deres vei fra terminal til kunde og – forhåpentligvis – tilbake igjen.

Testen omfattet omtrent én promille av alle PostNords lastbærere, eller rullebur, som de ofte kalles. I logistikksystemet er det imidlertid 100 000 av dem rundt omkring, og de utgjør en særdeles viktig del av det nordiske nettverket. Problemet er bare at de har en tendens til å komme på avveie. Mange forsvinner et eller annet sted hos kundene, noen ganger fordi man glemmer dem, og noen ganger fordi de fyller sin funksjon så godt at de havner i kundenes egne logistikkjeder.

I tillegg til GPS-sendere fra Sigfox var burene blitt utstyrt med temperaturmålere.

Avlesningene av senderne og målerne viste at noen av burene som i utgangspunktet skulle ha gått rett til kunden og tilbake, var helt på bærtur. Varmt, kaldt, varmt, kaldt, varmt, kaldt, varmt, kaldt ...

Men signalene fra en av lastbærerne hadde forsvunnet allerede da testen startet.

Christian hadde gått ut fra at det var teknologien som hadde sviktet, men nå fortalte Christians kollega at den ga signal igjen.

Koordinatene sto pent og pyntelig angitt og identifisert på kartet.

Christian kunne ikke annet enn å le og klø seg i hodet.

– Sydney? Australia? Hvordan i all verden kom den dit?

CHRISTIAN ØSTERGARD OG David Larsson er seniorstrateger i teamet Nordic Strategy & Solutions. Det består av ni medarbeidere som har som oppgave å forutsi fremtiden, og sørge for at PostNord er klar

24

Christian Østergard Jobb: Senior strateg, Nordic Strategy & Solutions.

for den. PostNords utdelingsområde er stort, rent geografisk – fra grensen til Tyskland i sør, til der Norge slutter og Barentshavet tar over i nord. Behov og forutsetninger varierer, men forsendelsene skal frem overalt, uansett om det oversvømmelse eller snøstorm, høykonjunktur eller pandemi, samtidig som volumene vokser raskt og kundene krever at det skal være raskt, enkelt og miljøvennlig.

VI KOMMER TILBAKE til rulleburene. Men Christians og Davids oppdrag er bredt. Kort sagt skal de med fremsynthet og oppfinnsomhet sørge for å sikre PostNords konkurranseevne i fremtiden. Nye utfordrere med nye og kjappe løsninger kaprer markedsandeler i ettertraktede områder med skreddersydde løsninger for store kunder. For PostNord handler det om å dra nytte av den eksisterende infrastrukturen av terminaler, kjøretøypark og medarbeidere. Å utnytte de massive investeringene som er gjort de siste tiårene, og å bruke dem smartere.

«VI HAR SOM MÅL Å HÅNDTERE HALVPARTEN AV ALLE PAKKER I NORDEN I ÉN OG SAMME MASKIN.» – DAVID LARSSON, SENIOR STRATEG, NORDIC STRATEGY & SOLUTIONS

PEOPLE BY POSTNORD

R

NN

OVASJ O NE

R

OVASJ O N E

OVASJ O N E

NN

NN

|I

ER

|I

VASJ O N

|I

|

NO

3

IN

R

TRE SPENNENDE INNOVASJONER INNEN LOGISTIKK

David Larsson Jobb: Senior strateg, Nordic Strategy & Solutions.

– Kommer man inn på markedet og skaffer seg tre store kunder, kan man i prinsippet legge inn nøyaktig hvordan disse kundenes pakker ser ut, i sitt eget system. Det er en mye enklere oppgave enn om man, som vi, har som mål å håndtere halvparten av alle pakkene i Norden i én og samme maskin, sier David.

Jeg treffer David og Christian digitalt via Microsoft Teams en grå høstdag. De sitter for én gangs skyld sammen – i Arken i Solna utenfor Stockholm. Ellers er de ofte ute og reiser for å treffe samarbeidspartnere, kunder og kolleger rundt omkring i verden.

David er utdannet ved Luleå Tekniska universitet og har alltid hatt lettere for å regne enn å skrive. Han har jobbet med transport og logistikk i snart 27 år, og i PostNord siden 2015.

Christian snakker med uklanderlig stockholmsdialekt til tross for at han bor i København. Han er resultatet av en svensk mor og en dansk far. David er ingeniør, Christian

PEOPLE BY POSTNORD

er utdannet innen strategi og markedsføring. Han begynte å jobbe i Posten allerede i studietiden, og ble værende. Det startet med brevsortering i København, før han fikk forskjellige lederroller i Post Danmark, gikk videre til det belgiske postvesenet, og deretter tilbake til PostNord.

Han konstaterer at PostNord har noen store fordeler sammenlignet med nykommerne: Det store distribusjonsnettverket er én av dem. Den andre er at konsernet sitter på store mengder data.

– Det kombinerer vi med folk som kjenner de fysiske prosessene og hvordan folk agerer i de forskjellige strømmene. Det gir svært gode resultater. Folk uten data blir ikke bra, og data uten folk blir heller ikke bra.

Utgangspunktet er analyser av de harde dataene som teamet samler inn. Ved hjelp av disse kan man bruke robotikk, bildeanalyser, ­finkalibrerte prognoser, kunstig intelligens (AI), selvkjørende trucker og følsomme sensorer for å gjøre PostNords logistikknettverk

1. SELVKJØRENDE LASTEBILER Einride erobrer verden med autonome ellastebiler. Den siste er en flatbed som kan lastes med forskjellige typer containere. Lastebilene er selvkjørende på nivå SAE 4, tilpasset for vanlige veier. Men teknologien kompletteres med menneskelig kompetanse – lastebilsjåfører som overvåker kjøringen på avstand.

2. GJENVINNING AV EMBALLASJE Finske RePack produserer gjenvinnbar emballasje beregnet på netthandelen.

Sluttkundene kan velge RePack som miljøvennlig fraktalternativ. Når de har mottatt varene, kan de legge emballasjen i nærmeste postkasse, slik at den returneres til RePack og gjenbrukes opptil 20 ganger.

3. IRONMAN ER HER Eksoskjeletter kommer i to varianter – passive og aktive. Guardian XO fra amerikanske Sarcos Robotics er av sistnevnte type – en batteridrevet maskin som gir den som har det på, styrke til å løfte opptil 90 kilo uten å måtte anstrenge seg. Eksoskjelettenes styrke øker produktiviteten og skal også redusere skader. Alt til den nette summen av 900 000 kroner i året.

Vi jobber med David og Christian Ravi Kiran Kotty, Lars Bryldt Christensen, Victoria Svedberg, Hampus Schander, Martin Redborn, Axel Scheutz Godin og Egil Møller Nielsen.

25

enda sterkere og mer effektivt i fremtiden.

Det har allerede begynt å skje mye på forskjellige steder i konsernet.

I Norrköping i Sverige har PostNord TPL et av ­Sveriges mest moderne lagre for kunden ­Bauhaus. Der brukes det såkalte AGV (autonomous guided vehicles) til håndtering av restemballasje, og disse vil i fremtiden også bli en støtte i plukkingen. Såkalt pick by voice innebærer at medarbeiderne både får instruksjoner i headset, og sjekker av det de har plukket muntlig, slik at de hele tiden har to hender frie. Videoanalyse sikrer at rett gods havner på rett bil – ofte en ellastebil fra Einride som lades ved hjelp av Nordens største solcelleanlegg på tak.

Andre steder i verden har forskjellige selskaper presentert innovative logistikksatsinger. To eksempler er Amazons pakkeleverende droner og Fords tobeinte robot som skal kunne sprette ut av en selvkjørende lastebil, hoppe opp trapper og forsiktig plassere en pakke ved en ytterdør.

Men de siste årene har hypen rundt autonome kjøretøyer og futuristiske roboter dempet seg noe.

– For tre–fire år siden trodde jeg at utviklingen innen selvkjørende kjøretøyer skulle gå raskere. Det trodde alle, men det hele viste seg å være vanskeligere enn forventet. I dag er vi mer realistiske, sier Christian.

David konstaterer at det fremdeles ikke

26

YouTube-klipp.

– Det finnes foreløpig ikke. Vår ambisjon er å gjøre jobben enklere for postbudet eller den som leverer pakker, slik at vedkommendes jobb blir så lett som mulig.

Det oppnår man ved å arbeide på flere fronter – basert på data.

– Vi jobber med alt, for eksempel hvordan vi på smartest mulig måte kan pakke en bil, hvordan rutene kan optimaliseres, og hvilke algoritmer og data som gir best resultat.

Vi ønsker å vite så mye som mulig om hver levering, slik at den blir så smidig som mulig og nøyaktig slik kunden vil ha den, sier Christian.

↑ «Denne skal vi lære oss å jobbe med snart. En visjonsstyrt truck fra India», forteller David Larsson. finnes tekniske løsninger for å automatisere leveringen av pakker. I hvert fall ingen som er i nærheten av å gi valuta for pengene, annet enn som hovedpersoner i fantasifulle

SELV OM DET DRØYER med robotrevolusjonen, tyder det meste på at den er uunngåelig. Før eller siden kommer mennesker og avanserte roboter til å arbeide side om side på sorteringsterminalene. I fremtiden vil mange trucker og lastebiler bli styrt av kunstig intelligens. Christian og David har nær kontakt med andre strateger rundt om i Europa for å holde seg oppdatert om utviklingen. De følger også nøye med på hva som skjer i USA og Kina, som på mange områder ligger lengst frem i den tekniske utviklingen.

Flere steder i verden bruker man for eksempel teknologi for å fjerne uønsket atferd, slik at det skal bli tryggere for mennesker å både arbeide og leve sammen med autonome

PEOPLE BY POSTNORD

PEOPLE BY POSTNORD

27

IRE PIL EF A

R FI

RENE | DE

TIL TROSS FOR DEN VOKSENDE skatten av data som PostNords nettverk genererer, har tiden siden mars 2020 vært en leksjon i ydmykhet for futurister og prognosemakere – også for gjengen i Nordic ­Strategy & ­Solutions. Pandemien kastet ikke bare grus i SNART STARTER ET pilotprosjekt med det globale logistikkmaskineriet, men endret en robot fra indiske Tata som blant annet på kort tid måten vi forbruker på. E-baromeskal kunne løfte rullebur. Den utviklingen er teret viser at netthandelen i første kvartal enda en grunn til at man ønsker å ha bedre i 2021 omsatte over 50 prosent mer enn i kontroll med lastbærerne. Det er ikke nok å samme kvartal i 2020. Den massive veksten kunne se hvor på verdenskartet de befinner kunne verken menneskelig eller kunstig seg. En robot skal også kunne vite nøyaktig intelligens forutse. hvor på terminalen et rullebur står, hvordan – Vi tar sjelden feil om hva som kommer til det er oppstilt, og hva det inneholder. å skje i fremtiden. Men når det gjelder hvor – Man innser at det raskt det vil skje, er vi gjenstår en del arbeid relativt dårlige. Vi feilbenår man oppdager at dømte selvkjørende biler, et rullebur plutselig hvor vanskelig det ville har havnet i Sydney, ler være. Miljøomstillingen Christian. som pågår nå, går relaRulleburene har vært tivt raskt sammenlignet brukt i virksomheten i med hva mange trodde. omtrent samme form Robotisering av logistikk siden 1980-tallet. fungerte ikke noe særlig Rulleburene ser enkle ut, for noen år siden, men men skinnet bedrar – det det ser ut til å komme perfekte rulleburet er løsninger som fungerer lett, stabilt, kan stables bedre nå, sier David. og slås sammen og er Christian er enig: lett å laste for både – Pandemien har mennesker og roboter. fått alt til å akselerere.

Det skal passe inn i en bil Vi har endret atferd og så effektivt som mulig, preferanser betraktelig rulle lett og passe inn unpå kort tid. Tiden går der diverse maskiner. Det raskere nå. Men data går er en ligning verdig den også raskere. Vi har størmest avanserte kunstige re datamengder, vi har intelligensen (AI).

5G, og vi har mulighet til – Det enkle er ofte det å regne på ting mye, mye vanskelige. Og uansett raskere. Vi har kolleger hvor mye ny teknologi vi i teamet som må bytte har nå, er det ingen masdatamaskin ofte nå for kiner som er mer sentrale å henge med, for alt går for virksomheten enn raskere. rulleburene, sier David.

Tilbake til rulleburet Lærdommen av ekspesom havnet i Sydney. rimentet med GPS-sporHvordan kom det dit? ing og temperaturmåler Det er det ingen som er at man kan vinne mye vet. Det er fremdeles ting – CHRISTIAN ØSTERGARD, på å holde bedre styr på som ikke engang all data SENIOR STRATEG, NORDIC lastbærerne. I dag heller i verden kan svare på.

STRATEGY & SOLUTIONS

«MAN INNSER AT DET GJENSTÅR EN DEL ARBEID NÅR ET RULLEBUR PLUTSELIG HAR HAVNET I SYDNEY.»

28

LA

det mot at burene vil bli utstyrt med en håndfull forskjellige teknologier. Dette for å holde orden på dem og samle inn data om deres bevegelser. Data som kan bidra til bedre prognoser og nye arbeidsmetoder.

PI

kjøretøyer og roboter.

– Man identifiserer mønstre og fjerner de som er uønskede. Så kan David utvikle en robot som fungerer bedre ...

Christian rekker ikke å si mer før David, robotspesialisten, stopper ham: – Nå må jeg si at de robotene vi skal ha, skal være bombesikre. Man skal aldri risikere å bli skadet av en robot på en terminal, uansett hva man gjør, eller hvordan man oppfører seg. Skriv det i stedet!

E | DE FIRE

x

R

EN

ILAREN EP E

4C |D

FREMTIDENS LOGISTIKK

4 X C – Convenience, Climate, ­Capacity og Cost – er de fire pilarene i fremtidens logistikk.

CONVENIENCE Kjøperne blir mer og mer komfortabelt anlagt. Et eksempel er at vi ønsker levering uten underskrift, og pakkeautomater. I dag ser PostNords strateger på mange flere måter å gjøre hverdagen enklere for sluttkunden på, for eksempel: • Digitale låser – låser til dører og større postkasser som kan åpnes midlertidig for en levering.

• Lørdagsutlevering – fra midten av november 2021 kan to millioner husholdninger i Sverige få pakker levert på lørdager.

• Automatisert levering – flere selskaper har eksperimentert med droner og roboter som kan levere pakker. Det ligger imidlertid fremdeles et stykke inn i fremtiden.

CLIMATE Ved hjelp av kunstig intelligens (AI) og bildeanalyse skal man oppnå høyere fyllingsgrad i bilene og optimaliserte ruter. Eldrevne kjøretøy, alt fra trucker til lastebiler, er viktige for å redusere virksomhetens CO2-avtrykk. Men en rekke større byer vil nå redusere biltrafikken uansett drivstoff, noe som gjør at man må tenke nytt.

CAPACITY PostNord planlegger å fortsette å vokse, men eksisterende infrastruktur skal brukes mer effektivt. Det store nettverket av terminaler skal forbedres ved hjelp av datainnsamling og kunstig intelligens.

Dette kan forutsi strømmene, og hjelpe til med alt fra innstilling av sorteringsmaskiner til riktig bemanning. I fremtiden vil sorteringsroboter og selvgående trucker arbeide side om side med mennesker på terminalene.

COST Det blir mer praktisk og miljøvennlig.

Samtidig må kostnadene holdes på et nivå som kundene tåler. ­Nøkkelen er å skape verdi ved hjelp av P ­ ostNords store nettverk av ­terminaler – og oppgradere dem med teknologisk innovative løsninger. Dataanalyse spiller en viktig rolle for å holde kostnadene nede. Jo bedre man kan forutse strømmene, desto bedre kan virksomheten tilpasses dem.

PEOPLE BY POSTNORD

Guiden

Kledd for suksess 130 år etter våre første uniformer er tiden inne for en ny modell. Vi går Nordens mest kjente uniform etter i sømmene.

30 38

Hoodies og halser.

Fire PostNord-medarbeidere om ­uni­formen i dag og i morgen.

Den har alltid vært inspirert av tiden vi lever i. Vivi Nybom tar oss med på en reise gjennom postuniformens historie.

32 36

Den kommer på slutten av 2022 – møt gjengen som utvikler PostNords nye uniform.

Uniformen skal stå for sikkerhet og omsorg, ifølge Guled Mahamoud.

Se bilder og filmer!

Følg oss på Instagram #peoplebypostnord

PEOPLE BY POSTNORD

29

Guiden

«EN MODERNE HOODIE HADDE VÆRT FINT» JÖRGEN SEGER ser på uniformen som et verktøy. Den forenkler arbeidet når han kjører gods i Gävle og omegn, fordi han ikke trenger å presentere seg. De blå klærne blir som et visittkort – alle vet hvem han er og hvorfor han er der.

– Uniformen fungerer som vernetøy.

Spesielt skoene med stålhetten, som faktisk kan redde en fra å få foten knust.

Når man kjører lastebil, blir man også veldig skitten, så det er bra å ha solide plagg som tåler litt.

– Hvilke plagg synes du er viktigst?

– Vernesko og en vind- og vannavvisende jakke. Når man klatrer ut av førerhuset og det øsregner, er det fint med en ordentlig god skalljakke. Man mister liksom gnisten litt hvis man blir våt og fryser.

– Er det noe du synes mangler ved dagens uniform?

– Jeg hadde ikke hatt noe imot en hoodie. En med litt mer moderne snitt – med glidelås, og som går litt høyere opp i halsen. Jeg synes også at man kunne ha byttet ut refleksene, og gjort noe med buksene som er tykke og klumpete.

J

Jörgen Seger Jobb: Lastebilsjåfør i Gävle, Sverige.

Nærmeste kolleger: «Jeg vil ikke nevne noen spesielle. Alle er gode kolleger!»

30

PEOPLE BY POSTNORD

TEKST: MALIN DAHLBERG, SINI-MARIA MELANEN, MICHAEL KIRKEBY FOTO: ALEXANDER LINDSTRÖM, PRIVAT

«KUNDENE KAN GJENKJENNE OSS HVER DAG»

«KOMFORT ER UTROLIG VIKTIG»

GRY CECILIE RØTTERENG er driftsleder ved Langhusterminalen i Oslo og har ansvar for å håndtere avvik på terminalen.

Hvis noe går galt Gry Cecilie med en pakke, er det ­Røttereng hennes ansatte som Jobb: Driftsleder på håndterer det.

Langhus.

Gry begynte i Nærmeste kolleger: PostNord i 2016, men «Raymond Iversen, da i kundeservice Nicolay Bromark, – en jobb der man Øyvind Skjøren, ikke bruker uniform til Almir Avdagic og hverdags. Når hun nå Ståle Knutsen er jobber i produksjonen mine driftslederkollepå terminalen, er det ger. Sammen utgjør arbeidsklær, vernesko vi ledergruppen og Post­Nord-blått som på Langhus under gjelder. midlertidig distrikts– Jeg trenger ikke sjef Frank Uzlastiran. å bruke uniform når Og Fishea Abera og jeg sitter på kontoret, Muhammad Asim er men jeg velger å bruke teamlederne på serdeler av den. Den er viceteamene mine.» behagelig og praktisk, og skaper lagånd. Vi er alle en del av samme team, sier Gry, og fortsetter: – Når vi har vikarer fra bemanningsbyråer inne i terminalen, kommer de iført sitt vanlige arbeidstøy. Men ganske snart spør de om de kan få låne PostNord-uniformen, bare for å kunne føle seg som en del av helheten.

FOR ANDREA ­SCHLECHTER i Sønderborg har uniformen en viktig funksjon når hun kjører rundt med pakker og brev i Sønder­jylland, helt Andrea Schlechter nede ved grensen til Jobb: ­Postbud Tyskland. i Sønderborg, – Alle kunder ser ­Danmark. med det samme hvem Nærmeste kolleger: vi er når vi kommer.

«Hans-Jørgen Den typen gjenkjenning Andersen, Morten gir en slags trygghet.

Jakobsen, Jimmi Internt bidrar uniformen Køpke og Mogens til å skape en følelse Skøtt.» av fellesskap mellom kollegene. Men hvis min 16 år gamle sønn ble bedt om å bruke skoleuniform, hadde han definitivt sagt: «Nei takk, jeg bestemmer», haha.

– Hvilke plagg synes du er viktigst?

– Det avhenger av årstiden, men verneskoene er virkelig lette og behagelige. Buksene, både de lange og de korte, er fine. De har mange lommer. Det er nesten ikke mulig å få for mange lommer – til håndskanner, penner, håndsprit osv. – det er mye vi må ha med oss.

– Er det noe du synes mangler ved dagens uniform?

– Jeg vet ikke helt om vi mangler noe i PostNord-garderoben. Jeg synes vi har mye å velge mellom. Men det hadde vært bra med regntøy som puster og samtidig beskytter mot regn. Og korte ankelsokker – de lange ser bare komiske ut når man går i shorts om sommeren!

MIKAEL RUOHO ER terminalarbeider i Åbo (Finland), og synes at uniformen er praktisk, og at den kan være til hjelp i hverdagen.

– Her i Finland jobber det ofte underleverandører på terminalen, og da gjør uniformen at det er lettere å gjenkjenne oss.

– På den annen side gjør uniformen at vi ser like ut, men den enkeltes personlighet kan jo fremheves på andre måter enn gjennom klærne.

Ifølge Mikael har

7

|T

|T

«Jeg håper de tar hensyn til temperatur­­forskjellene når de lage­r den nye uniformen.» den nåværende uniformen vært bra og behagelig, men understreker at det kan bli kaldt på terminalen om vinteren.

– Jeg håper de tar hensyn til temperaturforskjellene når de lager den nye uniformen.

Vi har en fysisk jobb, og derfor er komfort utrolig viktig, påpeker han.

IPS | TI PS IPS | TIPS

IPS | TI PS

– Er det noe du vil endre ved dagens uniform?

– Buksene er ikke spesielt tilpasset kvinner. Jeg synes også at det bør gjøres noe med verneskoene vi har på terminalen. De er tunge og klønete, og det er lett å få gnagsår.

Kanskje det finnes bedre alternativer?

– Er det et plagg du mangler?

– Om vinteren blir det veldig kaldt i terminalen. Vi har tykke jakker her på Langhus, men jeg synes det ville vært bedre med ullundertøy, slik at man heller kan ta av den tykke ytterjakken og likevel holde god bevegelighet med lag-på-lag-prinsippet.

|T

Mikael Ruoho Jobb: Terminalarbeider i Åbo, Finland.

Nærmeste kolleger: «Jussi Lindberg, Eemeli Hakala, Petra Logje, Matleena Sirviö og Melissa Kivikangas. Sammen har vi ansvar for virksomheten på terminallageret.»

|T

«Jeg synes også at det bør gjøres noe med verneskoene vi har på terminalen. Kanskje finnes det bedre alternativer?»

IPS | TIPS

«UNIFORMEN SKAPER LAGÅND»

Slik tar du vare på arbeidsklærne

PostNords uniform er slitesterk og robust, men den varer selvfølgelig lenger hvis du tar godt vare på den.

1. Oppbevar arbeidsklærne på et tørt og rent sted. Heng dem opp på kroker, eller brett dem sammen og oppbevar dem på en hylle. Unngå å slenge dem i en stor haug.

2. Alle plagg som brukes nærmest kroppen, skal vaskes på 60 grader kulørt vask, ellers er det fare for at de ikke blir rene og begynner å lukte svette etter en stund. Andre klær vaskes på 40 grader kulørt vask.

3. Ikke bland plagg med lyse farger med plagg med sterke farger. Vreng alle plagge-

ne, da varer både farger og stoff lenger.

4. Smuss hardner med tiden og blir vanskeligere å få bort jo lenger du venter. Du må derfor vaske arbeidsklærne med jevne mellomrom – antakelig oftere enn du tror.

5. Tips: Fjern løst smuss og grus med en fuktig klut før du legger klærne i vaskemaskinen. Tøm lommene for steiner, søppel og andre småting.

6. Yttertøy med vannavvisende overflate kan gjerne tørkes i tørkeskap innimello eller strykes på svak varme – da aktiveres vannavvisningsevnen.

7. Ikke bruk skyllemiddel, det svekker stoffets funksjon.

Visste du at ... … basisbuksene har dobbel fold? Sprett bort den turkise folden og brett ned, så blir buksene fire centimeter lengre!

→ Det blir ikke en helt ny uniform, men en skikkelig oppdatering av designet.

Sophia Kandell, Mårten Ericson, Hannah Myrhed, Christina Bergström og Ylva Boske er alle involvert i prosjektet.

32

PEOPLE BY POSTNORD

Guiden

En uniform FOR FREMTIDEN

3000 medarbeidere har sagt sitt. På slutten av 2022 kan du ta på deg arbeidsklær med oppdatert design, bærekraftige materialer og fremfor alt – en bukse for alle!

TEKST: MALIN DAHLBERG FOTO: KRISTINA SAHLÉN

PEOPLE BY POSTNORD

33

D KONSERNETS varemerkespesialist ­Sophia Kandell er sikker på at den nye buksen vil bli godt mottatt. Hun har selv vært ute på terminalene og testet den nåværende uniformen «in action», så å si.

– Jeg vet hvordan det kjennes å bære bildekk i en stram bukse, og hvordan jakken glir opp i ryggen når man setter seg inn i bilen.

Det, og alle de andre synspunktene til kollegene i Produktion, er uvurderlig informasjon i et slikt prosjekt, sier hun, og fortsetter: – Da vi begynte å arbeidet med et nytt design, ble det også tydelig at den uniformen vi har nå, Sophia Kandell, ble utformet i en tid Brand Specialist. da brevombæring var hovedaktiviteten. I dag leverer vi stadig flere pakker, og vi trenger derfor plagg som

FA KTA

A| KT

A A KT | FA |F

34

buksen. Den nåværende er posete, stiv og skåret lavt / har kort skrittbue, noe som generelt ikke passer særlig godt for kvinner.

Den nye buksen skal være behagelig når man beveger seg mye og utfører tunge løft, og er derfor forsterket med partier av stretch, og gitt en mye bedre passform, sier Mårten Ericson som er virksomhetscontroller i Produktion i Sverige.

FA KTA

PÅ SLUTTEN AV 2022 lanseres den nye uniformen, som skal oppfylle de nye kravene til synlighet i trafikken og stå i stil med PostNords oppdaterte varemerkeidentitet.

Prosjektet startet med en stor spørreundersøkelse der 3000 medarbeidere fikk si hva de mente om arbeidstøyet sitt.

Hele 74 prosent oppga at de trivdes i uniformen og var stolte av å bruke den, men undersøkelsen viste også at enkelte plagg med fordel Mårten Ericson, virksomhetscontroller. kunne forbedres, for eksempel vesten og damebuksen.

– Vi fikk inn mange gode tips og synspunkter. Vi har jobbet ekstra mye med

↑ Den PostNord-blå fargen beholdes, men beltet i den nåværende kolleksjonen erstattes av et kanvasbelte.

A KTA | FA |F

A| KT

DA DEN SISTE uniformen ble lansert i 2017, var det med færre lommer enn før. Den feilen gjør man ikke en gang til. Det utløste en proteststorm da postbud og sjåfører plutselig ikke hadde noe sted å legge nøkler, penner, mobiltelefoner og annet som de må ha for hånden.

– Man støtte på kolleger i døren som freste «ligg unna lommene våre». Det var kjempeslitsomt, for jeg forsto dem. Den daværende designeren mente at det var penere uten, men plaggene må også være praktiske og fungere i hverdagen.

Når vi nå lager en ny kolleksjon, har det vært viktig å lytte til Christina Bergström, innkjøpsadministrator. brukerne, sier Christina Bergström, som selv har vært postbud, og som nå jobber i Inköpsservice med ansvar for PostNords uniformer i Norden.

• En vanlig måned i 2021 lå det • •

•

•

klær til en verdi av SEK 23 633 003 på PostNords lager i Helsingborg.

I 2020 ble det levert 146 922 plagg til en verdi av SEK 17 567 229 til medarbeidere i Finland, Danmark og Sverige.

Hvilket plagg som er mest etterspurt, varierer. Når det kommer en ny kolleksjon, vil alle ha det nye, men statistisk sett er t-skjorten i bomull det mest populære plagget. Det ble levert cirka 40 000 T-skjorter i dame- og herremodell i 2020.

Det minst etterspurte plagget er sykkelluen, som fås i to størrelser.

«Vi trodde at det ville bli en bestselger, ettersom vi hadde fått et ønske fra virksomheten om sykkelluer under sykkelhjelmene i stedet for toppluer», sier Christina Bergström.

Det finnes 8000 sykkelluer på lager. Siden 2017 er det bare blitt levert 581. «En skikkelig hyllevarmer, som vi kaller varer som ingen kjøper», sier Christina.

PEOPLE BY POSTNORD

er smidige ved tunge løft, og som har større synlighet i trafikken.

UNDER ARBEIDET HAR prosjektgruppen også vurdert uniformen ut fra et bærekraftperspektiv. T-skjorten i 100 prosent bomull er for eksempel blitt miljøsertifisert, og dagens skinnbelte vil bli byttet ut med et kanvasbelte à la det man bruker i militæret.

– Det er ikke etisk eller i tiden å bruke materialer fra dyr hvis vi kan unngå det, og kanvasbeltet har dessuten en stor fordel i og med at det enkelt kan tilpasses forskjellige kroppsstørrelser, sier Sophia, og fortsetter: – For oss har det vært viktig å gjenYlva Boske, nomgå alle detaljer designspesialist. som kan redusere uniformens miljøpåvirkning. Fleece er mykt og deilig, men slipper ut mikroplast når man vasker det. Vi sørger også for at hvert plagg kan vare lenge, for eksempel gjennom en vindklaff over glidelåsen, som beskytter

PEOPLE BY POSTNORD

mot smuss og fukt.

Plaggene i PostNords uniform tåler i snitt 700 vasker, og gjenbruk blir derfor viktig fremover.

– Vi må bli bedre på å jobbe sirkulært og sørge for at klær som for eksempel brukes av våre mange ekstrahjelpere om sommeren eller i peakperioder, gjeninnføres i produksjonssyklusen, sier Sophia.

VISUELT SKAL DEN nye uniformen føles moderne og rask, men også trygg og vennlig.

Den som har ansvaret for at det oppnås, er designspesialist Ylva Boske.

– Det handler ikke om å fjerne den sterke identiteten som PostNords uniformer allerede har. Målet er det skal være en følelse av gjenkjenning, men at uttrykket skal være mer moderne og følge PostNords nye visuelle identitet, sier Ylva.

– Designet vil også få økt synlighet i trafikken, og flere og større reflekser for å synes bedre i mørket.

DET GJENSTÅR EN hel del før PostNords medarbeidere kan ta i bruk de nye plaggene, men hele gjengen håper selvfølgelig på

suksess.

– Det absolutt morsomste med dette prosjektet er å få designe noe som vil få så stor betydning for PostNords medarbeidere i hverdagen. Designet skal ikke bare bygge varemerket og se fint ut, det skal også fungere hver dag, året rundt og i all slags vær. Det er en kjempeartig utfordring, sier Ylva, og Sophia legger til: – Det har vært veldig gøy og lærerikt å sette seg inn i arbeidshverdagen til våre sjåfører, terminalarbeidere og postbud og forstå hvor viktig plaggenes utforming er for kvaliteten på jobben. Og at plasseringen av hver eneste lille lomme faktisk spiller en rolle.

Arbeidsgruppen består av: Sophia Kandell, Brand Specialist & Insight Manager på konsernnivå, Ylva Boske, designspesialist, Anna Askri, Sourcing Manager, Sofi Enqvist, innkjøpsanalytiker, Christina Bergström, innkjøpsadministrator, Mårten Ericson, virksomhetscontroller.

Representanter fra Produktion: Stefan Fought (SE), Christian Nordling (DK), Aslam Waheid (NO) og Jenny Röjgård (TPL).

35

Guled Mahamoud Jobb: Hovedverneombud på Langhusterminalen i Oslo, Norge.

Nærmeste kolleger: Robin Schei og Diakou Shabani.

36

PEOPLE BY POSTNORD

Guiden

MYE MER ENN OVERFLATE «Arbeidsklær er et spørsmål om sikkerhet og omsorg.

De må passe til den situasjonen man er i», sier Guled Mahamoud.

TEKST: MARIE-LOUISE OLSEN FOTO: LEIKNY HAVIK SKJÆRSETH

ER MAN VANT til å være ute i naturen i Norden, vet man forskjellen på komfortable og ukomfortable plagg.

– Blir man våt eller for varm, er det ikke bra. Så enkelt er det, sier Guled Mahamoud, og legger til: – Jeg trener løping, og da gjelder det å ha riktig klær i forhold til været.

Guled Mahamoud er hovedverneombud på PostNords terminal på Langhus rett sør for Oslo, og har jobbet i PostNord i mer enn ti år. Han jobber både på kontor og i produksjonen.

– På fritiden og når jeg jobber på kontoret, kler jeg meg i det jeg vil kalle en «casual» stil. Ofte skjorte og jeans. Men når jeg jobber i produksjonen, har jeg selvfølgelig på meg uniformen, våre arbeidsklær.

Ellers føler jeg meg ikke trygg.

– Hva mener du?

– Det er en fysisk aktiv jobb, og for meg er arbeidsklær et spørsmål om sikkerhet. Det er for eksempel viktig med materiale som både beskytter og har god passform, slik at det er lett å bevege seg. Passform er utrolig viktig – og at det finnes

E

riktige størrelser. Vi jobber ofte i mørket, så det må være reflekser, slik at vi synes.

– Og så vil jeg gjerne både føle meg og se fresh ut hele dagen. Man blir svett, og alle pakker er ikke helt rene, så gjerne et materiale som det er lett å børste bort ting fra.

Han tar en pause før han fortsetter: – Men det er bare det fysiske aspektet. Jeg tenker også på hvilke signaler klærne mine sender til andre.

Jeg trives på jobben, jeg synes jeg har en god jobb. Derfor vil jeg ha arbeidsklær som signaliserer det. Jeg vil at arbeidsklærne skal fortelle omgivelsene at arbeidsgiveren min synes jeg er viktig, at de bryr seg om meg. Jeg vil at plaggene skal være produsert i materialer som holder høy kvalitet, og at detaljene er nøye tilpasset den relativt tunge jobben vi ofte utfører i PostNord.

– Tror du at det er mulig å lage en uniform som alle kan identifisere seg med?

– Det er nok ikke enkelt, men jeg tror det går hvis man tenker nøye gjennom hvilke forskjellige funksjoner klærne skal ha, både fysisk og psykisk.

At de skal stå for sikkerhet og omsorg, for eksempel. Og at man deretter kompromissløst gjennomfører det.

«Jeg vil at arbeidsklærne skal fortelle omgivelsene at arbeidsgiveren min synes jeg er viktig, at de bryr seg om meg.»

PEOPLE BY POSTNORD

37

Guiden

GULL OG REVOLVERE – EN UNIFORMS HISTORIE

Året er 1893. For postbud er det blå frakk med gullknapper som gjelder. I hvert fall i byene.

Landpostbudene har en atskillig mer spennende uniform.

TEKST: MALIN DAHLBERG FOTO: KRISTINA SAHLÉN

I 1800-TALLETS budene kunne velge mellom – sverd, revolver Sverige var uniformen et med hylster, signalhorn og skinnkappe. Eller signal om at du var i staom vinteren – ulvepels! tens ­tjeneste. Toll-, post– Det var relativt ofte postran på den tiden. eller jernbaneansatte Landpostbudene måtte kunne forsvare seg. brukte alle i prinsippet Noen hadde også en låsbar veske i metall, litt mørkeblå ullfrakker med som en bærbar bankboks, forteller Vivi. krusedullaktige gullknapper.

Det var vanskelig å skille dem kvinner → Ugifte fra hverandre. søkes!

– Gullsløyfer nederst på Antall pakker fra netthandelen frakkeermene ble løsningen øker kraftig i dag, men utviklinfor postpersonalet. Ikke lenge gen var omtrent lik når det gjaldt etterpå fikk alle postbud et brev på slutten av 1800-tallet. I identifikasjonsnummer på 1850 ble det sendt sju millioner Vivi Nybom, kragen, omtrent som på oppbrev i Sverige. I 1900 hadde det utstillingsprodusent rørspolitiets hjelmer i dag. Det økt til 260 millioner, og bare på Postmuseum, var ikke populært, forteller Vivi 20 år senere var antallet 626 Stockholm.

Nybom, utstillingsprodusent på millioner brev per år. For å møte det svenske Post­museum. behovet ble det åpnet «poststasjoner» rundt om i Sverige, og ettersom det var mangel på personale, ble også kvinner rekruttert.

Beskyttelse for landpost→ budet – De første kvinnene ble ansatt i 1863, men I Postmuseums samlinger finnes det et «bede måtte være myndige, det vil si 25 år, og kledningsreglement» fra 1893. Det er en slags ugifte. brosjyre som forteller om hvilket utstyr som inngår i postbudets hverdag. Det mest oppgull, høyere lønn → Mer siktsvekkende er alt «tilbehøret» landpostUniformen ble lenge brukt for å marke-

I

38

re hierarki i Posten.

Antall vinkler i luemerkene og tykkelsen på gullsløyfene markerte rang og lønn. Det var først på 1980-tallet at man ikke lenger kunne se på uniformen hvilken lønnsklasse et postbud tilhørte.

ble sporty → Militært Det militære mørkeblå designet holdt seg helt til 1960-tallet. Da ble uniformen i Sverige for første gang blågrå. På 1970-tallet ble ordet «uniform» erstattet med «tjänstedräkt», og de blanke knappene forsvant – alt for å fjerne seg fra den militære arven. Siden da har postens uniformer blitt mer og mer sporty og funksjonelle.

– Ser man på materialvalg, farger og snitt, kan man konstatere at uniformen alltid har fulgt tidens mote, sier Vivi.

→ Malin Valentin, sjef for Postmuseum i Stockholm, i uniformsfrakk fra 1893.

PEOPLE BY POSTNORD

Funfacts Visste du at Sverige og Danmark ikke hadde «postal fred» før i 1735? Før det var det helt greit å angripe hverandres postpersonale. Det var rett og slett en del av krigføringen å sørge for at viktige meldinger ikke kom frem.

PEOPLE BY POSTNORD

39

HVERDAGSDRAMAET / VANNLEKKASJE I HALLSBERG

DET FOSSET

ALT BEGYNTE SOM det nesten alltid gjør – som en helt vanlig dag. Lastebiler ble losset, forsendelser sortert. Ansatte kom på jobb, og ansatte gikk hjem fra jobb. Det ble drukket kaffe og lagt planer for den kommende helgen. 7. juni 2021 var en strålende sommerdag i Hallsberg utenfor Örebro, med 23 grader i skyggen. Hele sommeren lå fremdeles der fremme og ventet.

Men plutselig var det noen som ropte. I starten var det vanskelig å høre hva personen sa, og i ettertid er det ingen som husker hvem som oppdaget vannet først. Men vann var det – altfor mye vann. På helt feil sted.

Spruten sto opp av gulvet.

– Jeg forsto ikke helt hvor det kom fra, men mye vann var det. Noen sa at det hørtes ut

A

INN

500 000 liter vann fosset inn i terminalen i ­Hallsberg.

Alle maskiner kunne ha kortsluttet, og millioner sto på spill. Da dukket hverdagsheltene opp.

TEKST: KALLE DIXELIUS FOTO: HENRIK GUSTAFSSON NICANDER

40

PEOPLE BY POSTNORD

som en motor som gikk. At det var pumpene i sprinklerrommet som gikk for fullt. Vi så inn i rommet og oppdaget at det var omtrent 40 centimeter vann over hele gulvet, sier Ricard Karlsson, tekniker på PostNords terminal i Hallsberg og vaskeekte hverdagshelt.

Han så seg omkring. På døren til sprinklerrommet sto navnet på selskapet som hadde installert systemet. Etter litt googling satt han i telefonen med dem. Etter flere samtaler hit og dit fikk han vite det han fryktet. Hovedkranen satt i sprinklerrommet, som nå var fullstendig oversvømt. Det var livsfarlig å gå inn. Vannet kunne være strømførende.

– Da var det eneste alternativet å finne en annen avstengning, en såkalt servicekran, et eller annet sted på bakken. Kranen skulle være stor, men ingen visste hvor den var. Til slutt fant vi en tegning der den var merket.

Da kunne vi stenge av vannet.

– Hvor lang tid tok det?

– Det føltes som en evighet.

Magdalena Hvenmark er terminalsjef i Hallsberg: – Jeg tror det tok omtrent 45 minutter.

– Hvor galt kunne det ha gått?

– Galt. Uten Ricards og Annas innsats hadde vi fått inn mye mer vann i selve produksjonslokalene. Og hva koster en brev­ sorteringsmaskin? Det er millionbeløp. Det fosset inn vann. I et verstefallsscenario hadde alle maskinene våre kortsluttet.

ANNA, JA. For det er ikke bare Ricard Karlsson som kan titulere seg som helt etter dramaet i Hallsberg. Parallelt med Ricards jakt på hovedkranen sto nemlig Magdalena og rengjører Anna Eriksson i rommet der vannet steg opp fra gulvet. De skjønte fort at de måtte få vekk vannet, slik at det ikke trengte inn i

produksjonslokalet. Anna hentet vannskraper fra dusjrommet og fortalte at det fantes brønner under de tunge mattene på gulvet.

– Men brønnene fungerte ikke. Da stakk Anna hånden ned i det ekle vannet og rykket opp vannlåsen. Det sa bare «schlurp», og så forsvant alt vannet. Vi klarte å sikre at det ikke kom inn mer vann i produksjonslokalet, forteller M ­ agdalena.

SIDEN DA ER underleverandøren som hadde ansvaret for rengjøringen på terminalen, byttet ut. Anna arbeider et annet sted i dag.

Men hun rakk å få en blomsterbukett og et gavekort som takk for innsatsen, og har alltid en plass i Hallsberg-terminalens hjerte.

Magdalena fortsetter: – Samtidig med alt dette prøvde Ricard å finne ut hvor man skrur av vannet. Jeg har et minne om at jeg satt i telefonen konstant – med HR, kommunen, media og PostNords krisesentral. Da så jeg Ricard og ble helt rolig.

Jeg husker at jeg tenkte: «Fader, for et team jeg har – dette ordner seg».

ALT GIKK ALTSÅ bra til slutt. Brannvesenet hjalp til med å tømme ut en vannmengde tilsvarende et 25 meters svømmebasseng, 500 kubikkmeter – eller 500 000 liter. I ettertid har terminalen feiret innsatsen med kake. Og aldri er det så galt at det ikke er godt for noe: Nå finnes det en oppdatert akuttperm med informasjon om hva man skal gjøre hvis noe lignende skulle skje igjen, og telefonnummer til alle relevante instanser, underleverandører og kommunen, samt tegninger over hele bygget. Jeg visste ikke at det fantes så mye kunnskap på huset blant de som jobber med teknikk og service.

Det tar jeg med meg videre, sier ­Magdalena. ← Fra venstre lengst bak: Patrik Nilsson, Monica Sand, Uran Zeka, Emma Egemar, Tomas Thern, Ricard Karlsson, Mikael Nordström, Per Hall, Anna Lena Karlsson, Maud Johansson, Sharro Abdulahad, Sofia Johansson, Mohammed Jabbar, Navid Nabavi, Lotta Nilsson, Naija Bennoude Aidi og ­Magdalena Hvenmark.

PEOPLE BY POSTNORD

41

OPPDRAGET / MARCUS ÖSTERLUND

GENISTREKEN

i Lund

42

PEOPLE BY POSTNORD

Marcus Österlund Jobb: Verneombud og postbud.

Nærmeste kolleger: ”Joakim Erlandsson, Sebastian Andersson, Hans Frankstedt, Therese Karlsson, Monica Gardebäck, Per-Håkan Bengtsson, Johan Andersson, Sigrid Waldem og Marie Nilsson.”

Utdeling annenhver dag. Utstyret var ikke tilpasset den nye måten å dele ut brev på. Det var da Marcus og Reine fikk en glimrende idé.

TEKST: KALLE DIXELIUS FOTO: FREDDY BILLQVIST

D

DA APOLLO 13 befant seg langt ute i rommet på vei til månen, gikk det meste galt. Plutselig økte mengden CO2. Astronautenes liv var i fare, og teknikerne på jorden fikk en hasteoppgave: få en firkantet slange til å passe inn i et rundt hull – uten å bruke noe annet enn det som allerede fantes i romskipet.

OMTRENT SÅNN VAR det for Marcus Österlund og Reine Sterby – postbud i Lund i Sør-Sverige – da de ble oppfordret til å finne en løsning for den nye måten å dele ut post på. Det eksisterende utstyret var over hodet ikke tilpasset varebrev. Det var behov for en sikrere, enklere og mer effektiv måte – men helst uten å bruke annet materiell enn det som allerede fantes.

– Vi skjønte tidlig at de dagene vi kjører den tynne sløyfen og bare deler ut varebrev, fungerer ikke utstyret i bilene spesielt bra. Hvordan kunne vi utvikle et nytt og bedre bord uten å måtte bruke nytt materiale? Hva kan vi bruke av det som allerede er der, slik at det blir billig, enkelt og mest effektivt?

De målte, regnet og tenkte. Varebrevene må stå stabilt, slik at de ikke farer omkring inne i bilen ved kraftige nedbremsinger eller dumper, de må være lett tilgjengelige for postbudet, og aller helst skal det være enkelt å laste dem inn i bilen.

IDEEN VAR LIKE enkel som innlysende.

– Blåkasser. Hva kan vi gjøre med dem? For det aller beste hadde vært om vi kunne ta med oss disse kassene inn i bilen. Da slipper man å laste om, og varebrevene står stabilt i dem.

Som sagt, så gjort. De begynte å arbeide med en løsning sammen.

– Vi spurte oss selv: «Hvordan skal vi gjøre det for bare å kunne sette ned bordet i bilen?» Det må jo ikke bli så mange nye momenter.

Fra før av var det et hull der det gamle bordet sto.

– Det ville vi selvfølgelig bruke, i og med at det fantes i alle bilene.

Så jeg begynte å lage skisser over hvordan det kunne se ut, forteller Reine, som for tiden har permisjon fra jobben i PostNord for å bli – ja, nettopp – sivilingeniør.

SKISSEN BLE LEVERT TIL maskinforvalter Per-Eric Lövbom, som satte ideen ut i livet. Og resten er, som det ofte heter, historie.

– Mottakelsen ble fantastisk, sier Marcus, og fortsetter: – Vi fikk prototypen Per-Eric hadde laget, og det ble mer eller mindre slåsskamp om å bruke den. Da vi hadde testet den, sendte vi den til et annet kontor der de har mye mer brevombæring med bil enn oss, og de ville knapt levere den tilbake. «Hvorfor skal vi det?» spurte de.

– Hvorfor tror dere at bilbordet ble så populært?

– Fordi man slipper å laste om. Det er bare å ta en blåkasse fra skapet og sette den inn i bilen. Det gjør det hele mye lettere. I tillegg er det lett å se hva som står på varebrevene. Det ble veldig bra veldig raskt.

Reine nikker.

– Ideen føles ikke akkurat genial. Egentlig føles det som om hvem som helst hadde kunnet komme på det, men jeg tror likevel ikke at vi hadde kunnet finne på en bedre løsning.

PEOPLE BY POSTNORD

43

INSPIRATOREN / HAXHI RESTELICA

EN LY LAG K S IN

P IR ATORE N

SP

IR ATORE N

|

IN

IN

I

|

P NS

IR ATO R E N SP

IR ATOREN

| 44

|

PEOPLE BY POSTNORD

YDHØR KAPTEIN Han skulle bli fotballproff. Men da en alvorlig skade la planene i grus, fikk Haxhi Restelica nytte av sitt driv på en helt annen måte. Nå er han sjefen som vil hjelpe medarbeiderne med å ta hans jobb.

TEKST: LINUS BRÄNNSTRÖM FOTO: FREDDY BILLQVIST

PEOPLE BY POSTNORD

45

H HAXHI RESTELICA HUSKER fremdeles den dagen som om det var i går.

Han var 18 år gammel og hadde vært borte fra fotballen i ni måneder på grunn av en alvorlig kneskade, den andre på kort tid.

Etter å ha gjennomgå en operasjon klarte Haxhi aldri å komme tilbake på samme nivå som før skaden – da han som midtback var høyaktuell for ungdoms­landslaget, samtidig som han trente med Landskronas Allsvenskan-lag.

Det var tungt å få beskjeden – det ble ingen ny kontrakt med Landskrona BoIS. – Det var kjempetungt. Jeg var hundre

«Jeg var hundre prosent overbevist om at det var fotball som var min greie. Da jeg gikk på skolen, var jeg så sikker på at jeg skulle bli proff, at jeg ikke en gang tenkte på noe annet.»

46

prosent overbevist om at det var fotball som var min greie. Da jeg gikk på skolen, var jeg så sikker på at jeg skulle bli proff at jeg ikke engang tenkte på noe annet, forteller han.

Etter møtet i klubbhuset ble Haxhi sittende lenge i bilen på parkeringsplassen.

– Jeg satt nok der i en halv time. «OK, nå blir jeg ikke proff. Den døren er lukket. Hva gjør jeg nå?»

SPOL FREM 17 år, og Haxhi er sjef for brevterminalen i Malmö for 500 medarbeidere. Hvordan havnet han her?

– Hadde jeg gjort denne reisen utenfor PostNord, hadde det dreid seg om sju forskjellige arbeidsgivere. Jeg har vært lastebilsjåfør og transportleder, jobbet på stykkgodsterminalen med pall og tunge forsendelser, så på pakketerminalen med netthandel, og nå på brevterminalen, der vi jobber mer ut fra samfunnsoppdraget.

Men det hele startet med en praksisplass i daværende Poståkeriet. I og med at Haxhi skulle bli profesjonell fotballspiller, sa han til studieveilederen på ungdomsskolen at han ville gå på en linje på videregående «der man ikke fikk mye lekser.» Det ble kjøretøy- og transportprogrammet, der han blant annet kunne ta førerkort for lastebil.

Etter praksisen, som stort sett gikk ut på å slepe tunge møbler i trappeoppganger, fikk han sommerjobb, og siden har han vært i postverdenen.

– PostNord er en fantastisk bedrift med enorme utviklingsmuligheter. Karrieremessig har jeg jobbet meg oppover, men også sidelengs. Det handler om å være modig og utfordre seg selv, og tørre å prøve nye ting.

arbeidsoppgaver som gjorde at jeg utviklet meg og ble klar for neste skritt da det ble snakk om det.

Det har vært en suksessfaktor for meg, og jeg vil gjerne gi de samme mulighetene til medarbeiderne mine.

Han mener at det finnes to forskjellige former for lederskap.

– Den ene er at du tviholder på alt for å, for å si det litt ekkelt, fremstå som uerstattelig. Man sikrer kanskje sin egen ansettelse, men man hemmer egen og andres utvikling.

– Jeg foretrekker den andre. Jeg prøver å spre så mye som mulig av den kompetansen jeg har til medarbeiderne, slik at de en dag kan overta jobben min. Det er to måter de kan gjøre det på: enten at jeg har tatt et skritt videre i karrieren og de kommer opp via naturlige veier, eller at de har utviklet seg såpass mye at de går rundt meg. Uansett hvilken måte dette skjer på, har jeg lykkes – da har jeg videreutviklet en medarbeider til at han/hun faktisk kan ta dette skrittet.

Han ser også delegering, coaching og det å ha tillit til medarbeiderne som en måte å kunne utvikle seg selv på.

– Ved å involvere flere, frigjør jeg også rom for meg selv til å reflektere og jobbe med min egen utvikling.

Haxhi er for eksempel med i teamet som holder kurs i endringsledelse. Det holdes for alle sjefer og ledere i PostNord Sverige.

PÅ FRITIDEN er han også trener. Han har steppet inn for å lede tredjedivisjonsklubben FK Besa, en forening i Lands­krona som han var med og grunnla etter sin egen fotballkarriere.

FOR HAM HAR det kommet naturlig.

– Det sportslige er selvfølgelig viktig, men Allerede da han spilte på hensikten er først og fremst guttelaget lærte han seg å jobbe med ungdommer taktikkboken utenat og som har havnet utenfor kom med forslag til hvordan fellesskapet. Vi ønsker å få kampene kunne legges opp. dem vekk fra gaten og trekke Heller ikke i arbeidslivet har dem inn i foreningslivet, han vært redd for å lufte sine og deretter videre inn i meninger om hvordan ting arbeidslivet. De siste fem kan forbedres, utvikles og årene har vi bidratt til at effektiviseres. rundt 45 personer har fått – Jeg har alltid vært slik jobb ved å bruke vårt brede Haxhi Restelica som person. Jeg prøver å se kontaktnett, sier han stolt.

Jobb: ­Terminalchef på forbedringsmuligheter i alt Alle årene med lagidrett Malmö brevterminal, jeg gjør. har også gitt ham verdier Sverige.

Det tok ikke lang tid før som han har tatt med seg i Nærmeste kolleger: forslagene og ideene hans jobben.

«Når jeg trenger en vekket sjefenes interesse.

– Den viktigste er at alle sparringpartner, ringer jeg Etter å ha kjørt lastebil på laget er akkurat like mye som regel Bengt Norén, som i Helsingborg, fikk han verdt. En angrepsspiller er terminalsjef i Alvesta, og sjansen som transportleder. kan ikke score 20 mål uten Åsa Holmgren, som er Etter det jobbet han lagkameratene. Det er det terminalsjef i Toftanäs. Det som produksjonssjef på samme i arbeidslivet. Noen er naturlig å kontakte dem forskjellige terminaler, før må være keeper, noen for å diskutere terminal­ han fikk den jobben han har må være midtbanespiller, relaterte spørsmål.» i dag. og noen må være – Min reise har blitt til angrepsspilleren som tør å på grunn av min positive være litt modig og utfordre. innstilling til det å få nye arbeidsoppgaver.

Vi har et felles mål, og vi skal nå det Tidlig i karrieren fikk jeg delegert en masse sammen.

PEOPLE BY POSTNORD

HAXHI | S

AX

H

S A GT O M I|

H

T OM HAX

H I | SAG

T

M

AG

O

«I de tre årene jeg har hatt gleden av å ha Haxhi som medarbeider og kollega, synes jeg han har utviklet både terminalen og sitt eget lederskap. Det er en glede å ha ham i teamet og å få følge hans reise. Haxhi er Region Syds egen Zlatan – alltid høy leveringsevne, og han roser både teamet sitt og seg selv.

Jeg bare elsker det!»

JÖRGEN OLIN, REGIONSJEF SYD, SVERIGE

PEOPLE BY POSTNORD

47

Hvordan gjør man kundene fornøyde? Det er nøtten alle PostNords medarbeidere må knekke. Som øverste ansvarlig for kundetilfredsheten i Danmark, har Stine Sander nøtteknekkeren i full gang.

TEKST: MARIE-LOUISE ARNFAST FOTO: MORTEN GERMUND

Sammen for FOKUS / KUNDEREISEN

MER FORNØYDE KUNDER 48

PEOPLE BY POSTNORD

D DET ER FANTASTISK å kunne utgjøre en positiv forskjell for noen, men det er ikke alltid så lett. Det vet Stine Sander, som er sjef for Parcels, Retail & Communication i PostNord Danmark. Bak den lange tittelen skjuler det seg et konstant fokus på hvordan kundene opplever PostNords service, og et løpende arbeid for hele tiden å forbedre kundeopplevelsen.

– Vi måler kontinuerlig hvordan bedriftskunder og forbrukere opplever vår service.

I begge tilfeller sammenligner vi med resultatene til våre nærmeste konkurrenter. Og vi holder selvfølgelig et våkent øye med hva forbrukerne skriver om oss på Trustpilot.

← «Jeg ser mange positive endringer i arbeidsflyten min. Alt går så smidig, og det gjør arbeidet mitt enklere», sier terminalarbeider Rasmus C. Hansen.

PEOPLE BY POSTNORD

POSTNORD DANMARK HAR gjort et ordentlig byks når det gjelder omdømme, og er i ferd med å ta igjen sine hovedkonkurrenter på pakkesiden. Kunder og forbrukere gir høyere karakter for servicen, og på Trustpilot får PostNord flere stjerner enn før. Men det er fremdeles rom for forbedringer, sier Stine.

– Vi har den fordelen at vi er et velkjent varemerke. Alle vet hvem PostNord er, og alle har en mening om vår service. Vi er den største aktøren på pakkemarkedet, og våre volumer er så store at om bare noen få prosent av pakkene ikke leveres til rett tid eller på rett sted, skuffer vi opptil en halv million dansker hver måned.

– Det er mange mennesker. Vi må derfor hele tiden tenke på hvordan vi kan bli bedre.

Ikke bare når det gjelder leveringskvalitet, men også når det gjelder kommunikasjon og produkter.

LEVERINGSGRADEN I DANMARK er 97 prosent. Ni av ti pakker leveres innen 24 timer, og det informerer PostNord om i både TV- og radioreklame, og i meldinger og e-poster til forbrukerne, men de fleste dansker vet fremdeles ikke at PostNords leveringskvalitet er så høy.

– «Hadde det bare vært så vel», sier de fleste dansker når de hører om vår leveringsgrad. Hver pakke, hvert brev eller hver fraktforsendelse som leveres, er derfor en anledning til å vise forbrukerne at vi i PostNord er raske og effektive. Vi kan bare lykkes med det når alle medarbeidere fokuserer på å holde det løftet hver dag, sier Stine.

49

«Vi har den fordelen at vi er et velkjent varemerke.

Alle vet hvem PostNord er, og alle har en mening om vår service.»

– STINE SANDER, SJEF FOR PARCELS, RETAIL & COMMUNICATION

NIELS ØSTERGAARD ER postbud i Aalborg, og er enig i at kundene må få den servicen de forventer å få.

– Det er viktig å alltid følge retningslinjene, men noen ganger må man by på litt ekstra.

Jeg kan for eksempel ta med en pakke fra en bedriftskunde, slik at kunden ikke trenger å

bruke tid på å returnere den.

Også for privatkunder er det viktig å yte litt ekstra service iblant.

– Har en kunde bestilt levering til sin hjemmeadresse, men ikke svarer når man ringer på, kan jeg når jeg kjører forbi adressen igjen, ringe kunden og spørre om det er greit å

legge igjen pakken.

Selv om kundetilfredsheten er mye større nå sammenlignet med for noen år siden, treffer Niels noen ganger folk som har kritikk.

– Da må man lytte rolig Niels for å forstå hva problemet Østergaard er, undersøke det og gi kunden tilbakemelding så snart som mulig.

I prinsippet har kunden alltid rett, og det er viktig å prøve å sette seg inn i kundens situasjon. Men har man en positiv innstilling og vet at man alltid gjør sitt beste, får man som regel fornøyde kunder.

«VI HAR STOR INNFLYTELSE PÅ KUNDETILFREDSHETEN»

«VIKTIG Å RETTE OPP FEIL RASKT»

«POSTNORDS RYKTE ER ­B EDRE I DAG»

LIS BROMBERG LUND er postbud i Holbæk, og har jobbet i posten i 31 år.

– Som postbud har man stor innflytelse på kundetilfredsheten. Jeg Lis Bromberg Lund treffer riktignok ikke kundene personlig like ofte som før, men jeg vil tippe at jeg rekker å hilse på i hvert fall hver tiende kunde. Er kundene ikke hjemme som avtalt for å ta imot pakkene, ringer Lis dem for å høre om hun eventuelt kan legge forsendelsene et sted.

– Det pleier de å sette pris på. Nylig hadde jeg en ekstra stor, verdifull pakke å levere til en kunde. Da ringte jeg i god tid i forveien og fortalte nøyaktig når jeg kunne være der.

Kunden var utrolig takknemlig.

Det som kan gjøre kundene misfornøyde, er når en pakke ikke leveres som forespeilet.

– Da må vi prøve å løse det så snart som mulig. Jeg synes at noen kunder er urimelig harde mot oss på sosiale medier, og at tonen iblant er utrivelig og ikke helt sannferdig. Personlig opplever jeg at de aller fleste kundene er fornøyde.

RASMUS C. HANSEN har jobbet på Køge pakketerminal i to år.

– Min innvirkning på kundetilfredsheten dreier seg hovedsakelig om å hjelpe til med å Rasmus C. ­Hansen fylle trailerne med riktig pakker til riktig destinasjon. Havner en pakke på feil sted, får ikke kunden pakken til rett tidspunkt. Det er rutinearbeid, men det krever både oppmerksomhet og nøyaktighet. Man må være nøye, og gjør man en feil, må den rettes opp raskt. Og pakkene må selvfølgelig håndteres på riktig måte, slik at de ikke skades.

Han opplever at kundenes oppfatning om

JESPER KLENA har ansvar for ekspederingen av lastebiler fra pakkesentralen i Taulov til pakketerminalene i Køge og Brøndby.

Han har vært ansatt i PostNord i 15 år.

Jesper Klena – I jobben min er det viktig for kundetilfredsheten at jeg får av gårde lastebilene til Køge og Brøndby i rett tid og med de riktige pakkene. Ellers er det fare for at det siste leddet får forsinkede eller feil pakkeleveranser.

De første bilene sendes ut klokken 17:00, de siste kl. 02:00. Noen ganger havarerer en pakkesorteringsmaskin eller en bil, og da er det viktig at problemet løses raskt. For eksempel ved å sende pakkene usortert, slik at sorteringen kan gjøres i Køge eller Brøndby, eller ved å skaffe en ny bil.

– Det krever at man hele tiden holder et våkent øye med produksjons- og transportleddet, og har et godt samarbeid med produksjonslederne.

Det skjer også at en pakke blir borte, og da gjelder det å sette inn alle nødvendige ressurser for raskt å finne den.

– Jeg merker en tydelig forbedring av kundetilfredsheten, ikke minst når jeg snakker med familie og venner. PostNord har et mye bedre rykte nå enn før, sier Jesper.

↑ «Ansvaret for kundetilfredshet ligger ikke på en spesifikk enhet i PostNord. Hver medarbeider påvirker hver dag hva kundene mener om servicen», sier Stine Sander.

50

«Jeg ser også mange positive endringer i arbeidsflyten min.»

PostNord er blitt mye bedre.

– Jeg merker det hos familie og venner.

Jeg ser også mange positive endringer i min arbeidsflyt – alt går så smidig, og det gjør jobben min lettere.

PEOPLE BY POSTNORD

I

E S V

OB J Å LP

B E N | TRIV SE LP Å

J O

|T

BB

R

FOKUS / TRIVSEL PÅ JOBBEN

|T

N E B

I VS R T |

I VS E L PÅ J O B B | TR EN

E L PÅ J O BB EN

EN

B

O

IV

SE

O B B E N | TR I VS E ÅJ LP

L P Å

J

og høy

R

HIGH FIVES t u n der t a ke t Hva er det som gjør at man trives på jobben?

Arbeidsoppgavene, kollegene, sjefene eller en forehand med perfekt overskru? Svaret er all of the above.

Bli med til arbeidsplassene der de har funnet magien.

PEOPLE BY POSTNORD

51

52

PEOPLE BY POSTNORD

GOD KARMA å hjelpe hverandre Britta Clavilla, Michael Morrison og Julie ­ Appel danser over generasjonsgrensene.

TEKST: MARIE-LOUISE ARNFAST FOTO: MORTEN GERMUND

ARBEIDSDAGEN er over, men likevel sliter du så svetten renner.

Kollegene skriker mot deg. Pulsen er høy.

Det høres fælt ut, ikke sant? Men lytt en gang til. Det er nemlig Holstebros kanskje beste arbeidsplass vi snakker om.

– Vi har mange sosiale aktiviteter, for eksempel badminton, dart, bordtennis og padel, men også fredagskos annenhver måned etter jobb. Da møtes vi over generasjonsgrensene og har det hyggelig sammen. Det er plass til alle. Vi unge kan ta med oss Nik & Jay, de eldre kan ta med seg Kim Larsen eller Abba. Og så danser vi til hverandres musikk.

FOCUS backer henne opp. Holstebroteamet scorer skyhøyt når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø. En av hemmelighetene er at mange av de 40 medarbeiderne også omgås på fritiden.

ORDENE KOMMER FRA postbud Julie Appel. Hun skulle egentlig bare ta et friår etter videregående – nå har hun vært på postkontoret i Holstebro (Danmark) i to år.

Den beste arbeidsplassen i byen, ifølge henne.

PostNords medarbeiderundersøkelse

I TEAMET ER det praksis å kjøre ut og hjelpe en kollega når man er ferdig med egen rute. Hvis det trengs, selvfølgelig. Noen har kanskje uvanlig mye på ruten en dag eller har kommet ut for noe uforutsett, for eksempel punktering. «Det gir god karma å hjelpe hverandre», som Michael Morrison

A

PEOPLE BY POSTNORD

KOLLEGA BRITTA CLAVILLA har vært en av drivkreftene. Med 25 år i PostNord – de siste 10 som tillitsvalgt – har hun en klar idé om hva som kreves for å skape et godt arbeidsmiljø.

– Vi kjenner hverandre på en annen måte, i og med at vi også har noe felles utenom arbeidstiden. Da kan man legge armen rundt en kollega hvis det er noe som trykker, og vi er mer villige til å hjelpe hverandre hvis noen har problemer med å finne ruten sin en dag. Det er viktig for å skape god stemning på jobben, sier hun.

53

↓ Michael Morrison, Britta Clavilla (nede til venstre) og Julie Appel (til høyre) scorer skyhøyt i PostNords medarbeiderundersøkelse. Eller – det er arbeidsplassen deres som gjør det. Noe av hemmeligheten bak at medarbeiderne trives så godt i Holstebro, er at de hjelper hverandre, og at de omgås på fritiden.

Hansen sier. Han leder teamet i Holstebro og jobber mye med å skape trygghet.

– Enkelte vil gjerne prøve noe nytt, men de fleste synes det er en stor trygghet å vite nøyaktig hva de skal gjøre i løpet av dagen, å ha en fast rute. Det gir som regel også den beste leveringskvaliteten, og skaper gode kunderelasjoner. Det er noe jeg streber etter, sier Michael, og fortsetter: – Alt er selvfølgelig ikke idyllisk i Holstebro, men vi gjør mye for å snakke åpent om problemer og ta tak i dem tidlig, før de vokser seg store.

Vi har gjensidig respekt for hverandre. Det innebærer at vi er gode på å finne løsninger og kompromisser når det oppstår en konflikt.

54

PEOPLE BY POSTNORD

FÅ DET UT! Jobben er utfordrende, både fysisk og mentalt.

Likevel stortrives medarbeiderne. Hva er hemmeligheten?

TEKST: LINUS BRÄNNSTRÖM FOTO: FREDDY BILLQVIST

PEOPLE BY POSTNORD

55

↑ Fra venstre (bak): Fredrik Nilsson, Motaz Alharidi, Raz Jabarkhil, Remzi Mehmeti, Fadi Mohammed, Niklas Edghill, Edvin Turkic og Nikola Cica.

Fra venstre (foran): Jonathan Jirefalk, Anders Kardell, Philip Håkansson, Emile Zaidan, Christopher Wintersvahn, Fo Luong, Måns Pihl, Zeljko Gojkovic, Karl-Johan Adenskog, Peter Sundman, Ehsan Sawwari og Cedric Chebib. Ikke til stede: Ibrahim El Jishi, Roman Nistor, Patrik Vikegard, Shah Masood Barna, Jesper Hjel og Dennis Larsen.

«LAGERET ER TØFT. Det er en tung jobb i et risikofylt miljø. Du er innestengt i en blikkboks uten vinduer hele dagen.»

Ordene er Cedric Chebibs. Han er produksjonsleder i PostNord TPL – nærmere bestemt i Hästhagen i Helsingborg – og han vet hva han snakker om. Før han ble sjef, jobbet han som truckfører på det 13 500 kvadratmeter store lageret.

Men til tross for den krasse beskrivelsen, scorer arbeidsplassen høyt i PostNords medarbeiderundersøkelse FOCUS. Sammen har medarbeiderne på lageret funnet en måte å arbeide på som gjør at de trives i den tøffe jobben. De har blitt en sammensveiset gjeng, som jobber for hverandre.

– Alle kjenner de daglige målene og hjelper til for å nå dem, sier gruppeleder

L

56

Karl-Johan Adenskog, hvis mål er å få gruppen til å fungere på best mulig måte.

En måte å få til det på, er daglige morgenmøter. Alle på lageret deltar, og ordet er fritt.

– Alle får si sitt, og jeg er nøye på at det skal være rettferdig, og at vi er ærlige. Noe kan være vanskelig å si, men få det ut! Før eller senere kommer det frem, sier Cedric.

At det er en forholdsvis liten arbeidsplass bidrar til at medarbeiderne tør å si det de mener.

– Mange har arbeidet her lenge, og vi kjenner hverandre godt. Vi stoler på hverandre, og vi stoler på sjefene våre. Da tør man å snakke om forbedringer som kan gjøres, og endringer som trengs, sier truckfører Niklas Edghill.

Når det dukker opp et forslag, er Cedric ikke sen om å teste det.

– Det er jo den beste ideen som vinner. Vi kjører på og tester. Det gir også motivasjon

«Alle får si sitt, og jeg er nøye på at det skal være rettferdig, og at vi er ærlige.»

– CEDRIC CHEBIB, PRODUKSJONSLEDER I POSTNORD TPL

PEOPLE BY POSTNORD

F

O RD FOC

CU

US

POST N OR D

O

M |O

N

O

O

N ST

S | O M POST

OM POSTNORD FOCUS RD

FO CU S | O M

P

«ALLE MÅ BIDRA» DET PSYKISKE og sosiale arbeidsmiljøet måles hvert år, som en del av medarbeiderundersøkelsen PostNord FOCUS. Den tar temperaturen på arbeidsglede og lojalitet. I undersøkelsen må medarbeiderne svare på spørsmål om alt fra arbeidsforhold og ergonomi til samarbeid, atferd og hvordan de oppfatter sin nærmeste sjef.

– Det er så klart forskjeller i hvordan man opplever arbeidsMads Boelt, plassen, og hva nordisk HR-spesialist som påvirker i PostNord. arbeidsglede og trivsel mest. Men en av faktorene som gjennomgående spiller en stor rolle, er godt lederskap. Dette avhenger av om gode arbeids­ prosesser og en god og respektfull dialog er på plass. Alle må bidra aktivt til å skape et godt arbeids­ miljø, sier Mads Boelt, nordisk HR-spesialist i PostNord.

JANNE FIKK TOPPSCORE at «oi, dette var min idé, og nå jobber vi sånn», sier han.

Niklas nikker.

– Det motiverer også til å finne flere løsninger og andre ting som kan forbedres, sier han.

TILSYNELATENDE ENKLE ting kan gjøre underverker for trivselen. Som at en medarbeider får nye sko eller en ny genser med det samme når han/hun ber om det.

Det handler også om å få tilbakemeldinger, både når man har gjort noe bra, og når man har gjort noe som ikke er fullt så bra. Å føle seg involvert og motivert.

– Helt siden jeg begynte i PostNord, har jeg følt meg verdsatt, at jeg har gjort en god jobb. Jeg har vært på andre arbeidsplasser der det ikke har vært slik, og det gir en veldig dårlig følelse. Man jobber hardt, men får ikke den rosen man føler man fortjener.

Her har jeg alltid fått det. Å føle seg verdsatt

PEOPLE BY POSTNORD

gjør at man trives godt, sier Niklas.

Her bruker de også ekstra mye tid på å lære opp nyansatte for at de skal føle seg velkomne og få de verktøyene som trengs for å takle en utfordrende jobb.

For at medarbeiderne skal trives enda bedre, arbeider de nå med å utvide kompetansen. Muligheten til å klatre internt er også en gulrot.

– Jeg startet som plukker. Det at man får sjansen til å avansere og prøve å ta mer ansvar, gjør at alle hjelper hverandre. Det bygger et utrolig hyggelig arbeidsmiljø, sier Karl-­Johan.

Og så er det jo også slik at vi rett og slett liker hverandre på TPL-lagret.

– Vi kan være sosiale, snakke og spøke, ettersom vi jobber så tett på hverandre. Det gjør at arbeidet blir morsommere i et ellers tøft miljø. Det er styrkende, sier Niklas.

100 POENG av 100 mulige. Det fikk Janne Bäck, produksjonsleder på PostNord TPLs terminal i Helsingborg (Sverige). I den årlige med­ arbeiderundersøkelsen FOCUS fikk han karakteren 100 av 100 på hele fire spørsmål, blant annet «Sjefen min bryr seg om meg som person».

– Det skal være Janne Bäck, et åpent klima der produksjonsleder alle skal kunne i PostNord TPL. komme og snakke.

Jeg har alltid døren åpen, for å markere at man alltid er velkommen.

Det er viktig å lytte og vise at man tar seg tid til samtaler. Jeg prøver å gi av meg selv, sier han.

57

TIDSREISEN / NINA BÄCKSTRÖM

NINA FIKK TILBAKE

MINNENE Hvis noen spurte deg hva du gjorde på jobben for nøyaktig ti år siden, ville du antakelig ikke hatt en anelse. Men postbud Nina Bäckström vet.

TEKST: MALIN DAHLBERG FOTO: PAVEL KOUBEK

EN VINTERDAG I 2011 sorterte Nina og kollegene på postkontoret i Säffle tre bur med pakker. Du lurer kanskje på hvordan hun kan vite det? Jo, postbud Nina Bäckström har nemlig stålkontroll på hva som skjedde den dagen. Hun har fått tilbake minnene sine fra svenske Postmuseums innsamling av dagboksnotater fra 2011. Med jevne mellomrom samler museet inn minner fra PostNords medarbeidere i Sverige. Det kan dreie seg om alt fra hva de spiste til frokost, til hva de gjør i løpet av en arbeidsdag. Jo mer detaljert, jo bedre. Målet er å samle inn øyeblikksbilder fra hverdagen. Notatene kan avsløre mye om endringer i virksomheten, men også om hva som faktisk ikke har endret seg. Litt som et brev til fremtiden.

– Jeg ble helt perpleks da jeg fikk tilbake notatene.

Jeg husket over hodet ikke at jeg hadde vært med på innsamlingen. Det er nesten så man blir litt redd for seg selv, ler Nina, og fortsetter: – Men det var morsomt å lese. Jeg hadde skrevet ned alt fra jeg sto opp til jeg slokket lyset om kvelden. En detalj som tok meg tilbake til den dagen, var at vi hadde skiftet et vindu hjemme. Jeg kunne se det helt nøyaktig for meg.

Postbudyrket har endret seg mye på ti år, med stadig flere pakker og varebrev, digitale hjelpemidler og nye arbeidsoppgaver.

– Tenk bare på at vi før krysset av pakkene manuelt. I dag skjer det meste via telefonen. Da hadde vi tre bur med pakker, i dag er det nærmere ti. Det har skjedd utrolig mye både i PostNord og i samfunnet generelt.

E

NÅR NINA IKKE jobber, er det friluftsliv som gjelder – kjøre firehjuling, grille pølser, leke med kattene Bull og Månmörker og hunden Turbo, og ta hånd om familiens 300 kyr. Jo, du leste riktig. En flokk drøvtyggende storfe som skal ha mat, vann og kjærlighet.

– Jeg har ikke bodd på landet så lenge, men trives kjempebra. Når jeg vandrer rundt i stillongs, topplue og gummistøvler, føler jeg at dette er mitt sted på jorden.

58

PEOPLE BY POSTNORD

Nina Bäckström Jobb: Postbud i Säffle, Sverige.

Nærmeste kolleger: «Å, jeg kan virkelig ikke plukke ut noen spesielle. Alle på postkontoret i Säffle!»

PEOPLE BY POSTNORD

59

E N Y Ø D E M N E K K A N I SKILLS / REZAI RAHIM

Hadde det vært oljefarger under hjulene, hadde terminal­golvet forestilt Mona Lisa. Rezai Rahim har gjort truck­kjøring til en kunstart.

TEKST: LINUS BRÄNNSTRÖM FOTO: LINA ALRIKSSON

SPLIT VISION. Et uttrykk man ofte hører i idrettsverdenen.

Det kan være en fotballspiller som ser ut til å ha øyne i nakken, som om han/hun kan forutse hva som vil skje, og dermed alltid er på rett sted til rett tid.

Men det kan også handle om en truckfører på pakketerminalen i Växjö.

Rezai Rahim leser hele tiden omgivelsene – både av hensyn til sikkerheten og for å ligge minst ett skritt foran.

«Du skanner også neste og neste og neste ting som må gjøres. Du planlegger kjøringen din hele tiden, man ser deg aldri kjøre et lengre strekk uten noe på gaflene», har tidligere terminalsjef Tonny Johansson skrevet på LinkedIn. Selv sier Rezai at det handler om fokus.

– Jeg jukser aldri. Jeg fokuserer på å holde det samme nivået hele tiden, åtte timer om dagen. Før jeg starter trucken, planlegger jeg hvordan jeg skal kjøre for å rekke alt. Tomme gafler? Aldri.

S

60

DA HAN KOM til Sverige fra Afghanistan for ni år siden, hadde han aldri vært i nærheten av en truck. Rezai så det å ta truckførerkort som en mulighet til å spe på kassen mens som han studerte – det var slik han havnet i PostNord. Han studerer fremdeles ved siden av heltidsjobben. Dessuten trener han på treningsstudio flere ganger i uken.

– Jeg liker å ha noe å gjøre. Det er kjedelig å sitte hjemme, sier han og ler.

Et mål for fremtiden er å få sjansen til å kjøre større kjøretøyer.

– Jeg vil ha en god utdanning, kanskje som lastebilsjåfør.

Hans split vision vil komme godt med også der.

Rezai Rahim Jobb: Terminalarbeider i Växjö, Sverige.

Spesiell egenskap: Kjører truck med split vision.

Nærmeste kolleger: Basit Noory, Hindreen Shareef, Jawed Nazari.

PEOPLE BY POSTNORD

Følg oss på Instagram #peoplebypostnord

«FØR JEG STARTER TRUCKEN, PLANLEGGER JEG HVORDAN JEG SKAL KJØRE FOR Å REKKE ALT. TOMME GAFLER? ALDRI.»

PEOPLE BY POSTNORD

61

UTENFOR BOKSEN / LINNÉA ANDERSSON

På bilen sitter en lapp med teksten «Kan jeg få autografen din?» En kollega synger «Moviestar».

En annen hilser på tysk. Slik har det vært siden en dokumentarfilmmaker bestemte seg for å følge Krokoms barskeste landpostbud.

TEKST: MALIN DAHLBERG FOTO: GÖSTA FRIES

62

PEOPLE BY POSTNORD

Kjent fra tysk TV DE TULLER SÅ klart, kollegene på postkontoret i Krokom. Og kanskje er det ikke så rart at de småerter filmens hovedperson. Det er jo ikke hver dag et tysk filmteam dukker opp i byen.

Det hele startet med at landpostbud ­Linnéa Andersson under en lunsj havnet ved siden av en reporter fra lokalavisen Östersunds Posten. Hun fortalte om arbeidshverdagen sin, om at hun kjører 32 mil på Valsjöbyn-­turen med daglige kaffestopp hos mormor og morfar i Skärvången.

D

Om dagene som rommer skog, sjø og fjell, og møter med dyr og mennesker. Og om sin store hobby – folkrace (bilcross).

DET BLE EN stor reportasje i avisen, men det ble med det – helt til en tysk dokumentarfilmmaker ringte.

– Hun hadde sett reportasjen og spurte om jeg ville være med i en dokumentar om Jämtland. Jeg ble litt satt ut, jeg mener, det var ikke engang svensk TV, men tysk! Lille meg som har vokst opp i Sikås, et tettsted med kanskje 200 innbyggere, skulle bli en av hovedpersonene i en tysk dokumentar.

– Først ble jeg sjokkert, deretter glad. Jeg tenkte: «Hvor ofte skjer sånne ting?», og takket ja.

TV-TEAMET KOM til Krokom i august 2021 og filmet i fire omganger i løpet av cirka to uker. De fulgte blant annet med på den lange postruten gjennom det vakre jemt-

landske landskapet, men var like fascinert av Linnéas barske fritidsinteresse.

– Hele familien er motorinteressert.

Foreldrene mine kjørte folkrace allerede før jeg ble født. Vi har fire biler, men bare én som går ... halvveis. Under en konkurranse begynte det å brenne under bilen. Det kunne ha blitt farlig, i og med at det var drivstoffledningen som hadde løsnet. Filmteamet var der, men gikk glipp av hele dramaet!

– Hvordan var det å ha et filmteam i hælene?

– Det var uvant med kameraet, men det var kult. Jämtland er jo hjemstedet mitt, det er her jeg har vokst opp og trives.

– Jeg håper også at medvirkningen kan bidra til at flere forstår hvordan vi jobber i PostNord.

Dokumentaren om Jämtland sendes på tysk TV våren 2022.

Linnéa Andersson Jobb: Landpostbud i Krokom, Sverige.

Nærmeste kolleger: «Kent Dahlqvist, Peter Starkman og Micke Tunell. Og sjefen min Torgny Elofsson og gruppeleder Niklas Hellgren. De stiller alltid opp på en kopp kaffe og en prat når det er tid, ringer når man er syk for å høre hvordan det går, og er alltid interessert i hvordan det har gått i konkurranser. Man har virkelig følelsen av at de bryr seg om en.»

PEOPLE BY POSTNORD

63

FAVORITTENE / PAKKEBURENE

TERMINALENS BESTE VENN Det er én ting som er helt uunnværlig på terminalene. Den har fire hjul, kan bære tungt, og snart får medarbeiderne i Danmark 14 500 nye. Det skal Allan sørge for.

TEKST: MICHAEL KIRKEBY FOTO: MORTEN GERMUND

I MANGE LAND har posthornet vært selve symbolet på posttjenesten, men egentlig burde det vært noe mye mer hverdagslig – en kasse på hjul. Det firkantede trådburet som brukes til å frakte alle sendinger mellom terminaler og distribusjonshuber, er det rett og slett ikke mulig å klare seg uten. Og i Danmark kan medarbeiderne snart se frem til en skikkelig oppdatering av det klassiske hjelpemiddelet.

– Det er på høy tid. Noen av containerne vi bruker i dag, er fra begynnelsen av 1980-tallet. De var gamle allerede da jeg begynte i posten som nissehjelper i 2003, sier Allan Stevnsvig, som har fått i oppdrag å lede testingen og innkjøpet av hele 14 500 nye pakkebur i Danmark de neste tre årene.

Målet er å finne en lettere lastbærer som er enklere å håndtere. Et annet krav er at det skal fremgå mye tydeligere på burene at de kommer fra PostNord.

– Det skaper en god varemerkeeffekt og styrker kjennskapen til oss.

En fordel med de nye pakkeburtypene er at de kan stables, noe som er bedre for både klimaet og økonomien.

– De er litt som handlevogner. Hvis lastebilen inneholder 33 fulle bur når vi forlater terminalen, kan vi få plass til 110 tomme bur når vi kjører tilbake. Det betyr at vi kan

I

64

← Allan Stevnsvig er logistikk­planlegger på PostNords terminal i Frederica.

innstille to av tre kjøringer med tomme bur. Det reduserer CO2-avtrykket, og sparer selvfølgelig både tid og penger.

– Holder de nye like lenge?

– Det tror jeg ikke. De nye har flere bevegelige deler, men er også mye mer brukervennlige i hverdagen.

– Men vent litt, du sa at du begynte i posten som nissehjelper?

– Ja, haha. Det var det vi ble kalt, vi som tok hånd om julepost med dekorasjoner og glitter som ikke kunne sorteres i maskin. Siden da har jeg blant annet jobbet som produksjonsleder og logistikkplanlegger, og jeg er veldig fornøyd – det er mange spennende muligheter i PostNord.

PEOPLE BY POSTNORD

Allan Stevnsvig Jobb: Logistik­kplanlegger på PostNords terminal i Frederica, Danmark.

Nærmete kolleger: «Lars Høeg, Mirco Graabæk, Camilla Nielsen og mange andre rundt om i landet som jeg yrkesmessig ikke hadde klart meg uten.»

PEOPLE BY POSTNORD

65

ILLUSTRASJON: JOHAN HÖRBERG

LØST OG FAST / BROEN SOM VAR BORTE

«Alt forsvant!»

99,9 prosent av alle arbeidsdager forløper som vanlig. Men så kommer den dagen da du tar en høyresving og plutselig befinner deg i fritt fall.

18. AUGUST 2021 svingte John Obinna Ozor av i Koppsla­hyttan utenfor Borlänge, som han alltid gjør når han deler ut morgenavisen. Klokken var 00:03. Det regnet og sikten var dårlig, men han kunne se at det var vann overalt.

Etter tre dager med kraftig nedbør, var landskapet fullstendig endret.

Han kom ikke lenger enn 20 meter før veien plutselig forsvant under ham. Den lille broen var borte! Han bråbremset og dro i håndbrekket, men det var for sent.

Den blå Volkswagen Caddy falt fire meter.

– Alt forsvant. Bilen stupte med fronten ned i bakken, som var blitt

66

forvandlet til en strid elv, forteller.

Han vet ikke hvor mange ganger han ble kastet rundt. Bilen ble tatt av vannstrømmen, og han klarte ikke å åpne døren.

Heldigvis var det ene vinduet litt åpent.

– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut. Men etter hvert som bilen ble fylt med vann, ble det til slutt mulig å åpne døren, og jeg kom meg ut.

VANNET GIKK I STRIE STRØMMER. John klarte ikke å kjenne hvor dypt det var, så han slo på bilens varsellys og klatret opp på taket. Mobiltelefonen var blitt spylt bort, så det var bare å

håpe på det beste.

– Jeg måtte vente i to timer.

Trevirketransporter som kjørte forbi, så meg ikke. Men så kom det en fyr som trolig var på vei til jobben. Han så lysene og stoppet, og jeg ropte på ham.

Da politiet kom, prøvde de å nå John i 30 minutter. Det gikk ikke.

De ble nødt til å få tak i en båt. En politimann med tau rundt livet klarte til slutt å få i land den nedkjølte sjåføren – som fikk varme seg i en ambulanse.

Det tok flere dager før de klarte å berge bilen.

– Jeg snakket med sjefen og fikk et telefonnummer jeg kunne ringe hvis jeg trengte mer hjelp, men jeg følte at jeg kunne håndtere dette selv.

Men hver gang John passerer ulykkesstedet, kommer tankene: «Tenk om jeg ikke klarer det?»

Men han sier at han klarer å få dem til å forsvinne relativt raskt.

– Jeg skal gå videre og ha mitt liv. Jeg sier mange positive ting til hjernen min. Jeg tenker noen ganger på hvorfor jeg ikke var raskere til å svinge, men det var jo ikke mulig.

JOHN KLARTE SEG uten fysiske skader.

ROBERT LÅNGSTRÖM OG MIKAEL MORIN

PEOPLE BY POSTNORD

DRY ACTIVE COMFORT

The favoriTe is back.

This soft and highly comfortable baselayer is made of a partly recycled blend, which provides both warmth and efficient moisture transport in a wide temperature range. If you only want one baselayer for all your workouts and physical activities, then this is it.

Discover at craftsportswear.com.

Available in multiple colors.

Unn deg noen late morgener Sammen med vår samarbeidspartner Scandic Hotels får du som PostNordansatt rabatt* på kjedens hoteller i Sverige, Norge, Finland, Danmark og Tyskland. Bestill på postnordplus.com *Gjelder kun i fritiden og ikke på signaturhoteller