PROTEUS
DESIGN SUITE
ØVINGER SK JEMATE G NI NG – A N I M A SJ O N – S I M U L E RI N G
Likestrømkretser Likestrømkretser 10 s
Åpne prosjekt
Utført av
Du kan starte på to forskjellige måter:
Dato
2020-02-02
Ny interaktiv utgave
Godkjent av
1. Starte Proteus, klikk på Open Project og velge prosjekt 2. Dobbeltklikke på en prosjektfil
Vekselstrømkretser
□ Vi velger alternativ 1 nå, så start Proteus om programmet ikke kjører.
Vekselstrømkretser 8 s
Åpne prosjekt
Dato
merket med en firkant.
Godkjent av
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
i
Logiske grunnkoplinger ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
□ Klikk på Open Project.
Åpne prosjekt
i
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
Klikk på PLAY-knappen eller trykk på funksjonstast F12 for å starte simulering.
SW1 B1
SW-SPDT GANG=1
12V
SW2
RV1 100
Logiske grunnkoplinger
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
□ Finn fila veksel-1 og dobbeltklikk på den.
□ Start Proteus.
Justér potensiometeret for å forandre motorens hastighet: Klikk på pil venstre eller pil høyre på potmeteret.
Godkjent av
i
Tellere
L1
Tellere
i JK-vipper egner seg godt til bruk i binærtellere. De to tilstandene HØY ( 1) og LA V (0) kan brukesDutilkanå fylle represenut direkte i PDF-dokumentet der tere en bit i et binærtall. □ Finn fila Log-1 som du har lagret dobbeltklikkJK-vippe på den. der begge inngangene erdulagt ser gule felt.vil I enogflanketrigget høye, utgangen skifte tilstand for hver flanke på taktpulsen. OG krets (AND-gate)
File: veksel-1.pdsprj Date: 15.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Skjermbildene dine kan være litt annerledes. www.labcenter.com
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
12V
Innledning Logiske grunnkoplinger File: Eltek-1.pdsprj Date: 21.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
2020-02-02
Dato
□ Klikk på Open Project.
Klikk på en av bryterne for å skifte du rotasjonsretning. (Bryterne virker sammen fordi de er editert til GANG=1.)
SW-SPDT GANG=1
20 s
Utført av
Vekselspenning
Digitalteknikk-1
SW1
Start simulering
SW2
PLAY STEP PAUSE Åpne prosjekt
Åpne prosjekt
□ Legg merke til den røde prikken på generatoren ogA lysintensi0 teten på lampa. B 0
□ Klikk på Open Project.
C
0
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
□ Start Proteus. □ Klikk på Open Project.
U1:A 1 2 13
Legg merke til pilene som viser strømretning. Rød farge på leder viser høyeste potensial, blå laveste potensial.
i
i
12V
□ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet.
Godkjent av
Multiplekser/demultiplekser
STOP
12V
Multiplekser/demultiplekser
12 s
2020-02-02
Utført av Dato Godkjent av
Y 12
?
i
74LS11
Minnekretser
Asynkron oppoverteller Animasjon
www.labcenter.com
2020-02-02
Dato
SW3
□ Start Proteus.LAMPE
B1
10 s
Utført av
File: Log-1.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er
kommet. Multipleksere (datavelgere) RAM–Random Access Memory i
Skjermbildene dine kan være litt annerledes. □ Finn fila Dig_2-1 som du har□ lagret Finnog filadobbeltklikk mux-1 sompåduden. har lagret dobbeltklikk på den. □ og Åpne fila RAM-1. Skjermbildene dine kan være litt annerledes. Skjermbildene dine kan være litt annerledes. Digitalteknikk
QC
QB
?
? Datainnganger U1:B
1J
12
14
1K R 74LS73
1J
9 1
C1 13
C1
3 8 2 74LS73
U1:A D0
0
D1
1C1
7 12 5
1K
10
R
6
13
D2 74LS73
D3
14
TP
1
0
3
1R
2
RESET
0
0
File: Dig_2-1.pdsprj Date: 06.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
2020-02-02
Dato Godkjent av
Operasjonsforsterkeren i
Multiplekser (Datavelger)
1J
1K
14 s
Utført av
Klokkesignaler (CLK) Øverst til venstre ser du impulsbryteren MANUELL. Den brukes i til å gi manuelle klokkepulser. En multiplekser er en elektronisk
QA
? U2:A
www.labcenter.com
Minnekretser
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Beskrivelse av koplingen
Digitalteknikk-2
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
krets som vi kan bruke til å velge ett
flere inngangssignaler og sende Venderen CLK velger mellom manuelleavklokkepulser og klokketil én utgang. fra pulsgeneratoren AUTO. R2 ersignalet en PULLUP resistor som Her er multiplekseren rotasjonssørger for at? nivået fra impulsbryteren MANUELL ligger en HØY når UTGANG vender som velger én inngang av bryteren ikke er betjent. Uten R2 vil nivået være flytende (hverken gangen. SW-ROT-4 HØY eller LAV). SW1 pulser
i
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der Kort repetisjon av PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule operasjonsforsterkeren
Adresseteller (U2:A) U2:A er 4 bits binærteller. Den skal generere adresser til RAMet. Impulsbryteren RESET nullstiller telleren. Når RESET ikke er Operasjonsforsterkeren er en lineær forsterker med to innganger og aktiv ligger MR på telleren LAV via PULLDOWN resistoren R1. en utgang. Den har høy inngangsimpedans, høy spenningsforsterk-
Operasjonsforsterkeren
2020-03-20
Dato Godkjent av
i
Integrerte spenningsregulatorer
DP1 Dette displayet inneholder dekoder. ADRESSETELLER I praksis må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet DP2.
Powerterminaler uten tekst er Vcc = +5 V.
SW-SPDT-MOM
PULLUP
MANUELL R2
DP2
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
RESET
Rinn
10k
CLK
AUTO
1 2
PULLDOWN
R3
CLK MR
Q0 Q1 Q2 Q3
R1
3 4 5 6
8 7 6 5 4 3 2 1 23
OE
OE WE
U1
URinn
A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8
RF
ser guleleveres felt. serdu gule felt. Dette er en serie trepins positive spenningsregulatorer som f b g i flere varianter. e
Dato
De finnes i flere spenningsutgaver (XX):I 5+V,I 6=V, 0 8 V, 8,5 V inn F V, 12 V, 15 Uut V, 18 V og 24 V.
i
URF
IF
180
9 D0 10 D1 11 D2 13 D3 14 D4 15 D5 16 D6 17
D018 D116 D214 D312
d
10 UU3:A 1 Y0 Y1
A0 A1
a b c
2 4 6
18 20
CE OE
74HCT244 TRISTATE BUFFER
D4 9 D5 7 D6 5
8 7 6
OFF
ON
URinn = −URF
1 2 3
Y0 Y1 Y2
A0 A1 A2
e
11 13 15
U1gf
8 7 6
OFF
ON
Uut = −
1 2 3
21 5 4 3 17 7812at WE WE Y3 Impedansen mellom de to inngangen erA3 meget høy, slik det ikke 1 3 6116 DIPSW_4 19 OE UINN DSW2 UUT STATIC RAM går nevneverdigCMOSstrøm mellom dem. 74HCT244
CINN GND nF 330spenningsfall. 2 ikke
TRISTATE BUFFER
LES/SKRIV
Når det ikke går strøm, blir det heller
Rinn
⋅ Uinn
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
Godkjent av Effektforsterkere Uinn Uut
+12V
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
D
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er
R1
Uinn
Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
10
SW1
C1
SW-SPST 10uF
C2 tar vi bare noen enkle eksempler, men de som jobber med Her kommet. Uut reguleringsteknikk kan sikkert ha glede i av funksjonsblokkene som vises på slutten av denne øvingen. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i R3 330uF
R2 10
R4 100k
Dette er en serie trepins negative spenningsregulatorer som i likhet IF. Spenningsfallet URFoveri R Utgangsspenningen Uut vil være RF med F 78XX-serien leveres flere varianter. vil være rettet fra utgangen mot «virtual ground», motsatt rettet av URinn. Minustegnet på høyre side av likhetstegnet viser U2 dette. UUT
i
B C
BD139
Negative «faste» spenningsregulatorer – 79XX
i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
330
□ Åpne Laplace-1.
Q2
BD140
S1
10V
CUT2 100 nF
Negativ spenningsregulator 7912
2s
2021-02-02
Dato Godkjent av
i
S3
OP : ADD
RV1 1k
CUT1 1 µF
OP : MULTIPLY
A
A
A
File: effekt-1.pdsprj Date: 14.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
A+B
+88.8 Volts
B
+88.8 Volts
B
A*B
+88.8 Volts
Inngangssignalet Uinn = 2 Vt-b. Frekvensen f = 1 kHz. Signalet fra generatoren skal være frakoplet (SW1 åpen).Juster på potmetrene RV1 og RV2
www.labcenter.com
Laplace Utført av
Laplace
1
GND 3
A
Laplace
Q1
Positiv spenningsregulator 7812
Hvis Uinn er positiv vil det gå en strøm mot den inverterende inngangen, Iinn.
7912 UINN
Dato
100 nF
Siden det ikke går nevneverdig strøm inn i den inverterende inngangen, vil Iinn være lik IF, men IF går ut fra Summing Point.
2
2021-02-02
Utført av
serfelt. gule felt. serdu gule
□ CUTÅpne fila effekt-1.
File: RAM-1 Date: 24.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
CINN 2 µF
Effektforsterkere 10 s
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i Utgangstrinn med enkel matespenning i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du
I inverterende kopling ligger derfor potensialet på den inverterende inngangen (Summing Point) på tilnærmet null volt (virtual ground) når den ikke-inverterende inngangen er jordet.
www.labcenter.com
2020-02-02
Effektforsterkere
U så sjekk I ⋅R R d 5 4 mange varianter og mange fabrikanter FU = ut = − F F =− F 1 Uinn kan levere Iinn ⋅ Rinn«bare» Rinn OE databoka nøye før du DIPSW_4 bestiller. Noen regulatorer DSW1 100 mA, andre opp til 1,5 A. RF
Y2 A2 OPAMP 8 Y3 Det A3 finnes
12 s
Godkjent av
i
c
FELLES ANODE
Iinn Ii ≅ 0 D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
Integrerte spenningsregulatorer
a
180 PULLUP
22 A9 Operasjonsforsterkeren i INVERTERENDE U3:B kopling 19 A10
10k
PULLUP
PULLUP
R4
Uinn
U2:A
74LS393 BINÆRTELLER
KLOKKEGENERATOR 1,5 Hz
15 b 14 c 13 d 12 e 11 f 10 g 9
Utført av
INNHOLD I RAM
RN1 Summing D0 1 Point 16 a D1 2 D2 3 D3 4 D4 5 D5 6 D6 7 8
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Positive «faste» i ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i RP1 spenningsregulatorer – 78XXPDF-dokumentet i PDF-dokumentet der der du
Figuren viser «opampen» i inverterende kopling:
www.labcenter.com
24 s
Utført av
ning og lav utgangsimpedans. Minnekretser
File: mux-1.pdsprj Date: 07.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
2 3 4 5 6 7 8 9
Skjermbildene dine kan være litt annerledes. Elektroteknikk
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
1
i
2020-02-02
Utført av
□ Finn fila Eltek-1.(pdsprj) som du har lagret og dobbelti klikk på den. □ Start Proteus om programmet ikke kjører. ❏ Ting du skal utføre vil være
TIL SEGMENTENE
□ Klikk på Open Project.
□ Klikk på PLAY-knappen eller trykk på I databladene for µA7812C og µA7912C finner vi: animasjon. • Utgangsstrøm opp til 1,5 A • Ingen eksterne komponenter • Intern termisk overlastbeskyttelse PLAY STEP PAUSE STOP • Tåler høy effekt • Internt kortslutningssikret
w for åRV2starte
S2
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
S4
OP : SUBTRACT
OP : DIVIDE
A
1k
A
B
A-B
+88.8 Volts
B
+88.8 Volts
B
A/B
+88.8 Volts
□ Klikk på PAUSE-knappen eller trykk på på
□ Klikk på INSTRUMENT-ikonet.
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Les av på voltmetetrene A+B, A*B, A-B og A/B
10V
www.labcenter.com
i
(klikk på pil opp eller pil ned).
Måle DC- strømmer, spenninger og effekt
File: Laplace-1.pdsprj Date: 15.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
e.
Her er vist noen enkle funksjoner: • Addisjon (S1) • Subtraksjon (S2) • Multiplikasjon (S3) • Divisjon (S4) Potmetrene RV1 og RV2 er de to inngangsvariable i form av likespenning på terminalene A og B. □ Start animasjon og prøv de fire variantene ved å justere potmeB C D E F trene.
A
0
G
K
0
K2
L1
1
A
kW
kW
+88.8
J
K OP : GAIN
1 +88.8
H
K1
I Øvingen Vekselstrømkretser brukte vi en forsterkerblokk 3 WATTMETER 2 WATTMETER fra Laplace-biblioteket til å dempe signal inn på oscilloskopet.
www.labcenter.com
Forsterkningen ble satt til 0,1 – 10 ganger demping. +88.8
K
L2
L1
L3
B C
OP : GAIN
AC Amps
2 kW
+88.8
K OP : GAIN
+88.8
3
2
D
K3 V1
L2
3
AC Amps
kW
kW
+88.8
+88.8
V3PHASE
4
www.labcenter.com
+88.8
4
L3
AC Amps
5
5 L1
L2
L3
L1
L2
L3
L1-Y
L2-Y
L3-Y
L1-D
L2-D
L3-D
SW4 SW5 SW6 +88.8
+88.8 AC Volts
R6
R1
R2
R3
44
44
44
44
6
L3-Y
7
LASTVELGER – Y/D L3
R5 44
L3-D
L1-Y
7
L2
R4 44
SW3 GANG=1
SW2
L2-Y
AC Volts
SW1
L2-D
AC Volts
L1-D
+88.8
6
STJERNEKOPLET
TERKANTKOPLET
L1
8
8
FASESPENNING/LINJESPENNING File: 3-fase-1.pdsprj Rev: @REV Date: 18.04.2017 By: @AUTHOR www.pedtec.no
9
A
www.labcenter.com
B
C
D
E
F
G
H
J
9
K
Øvinger
www.labcenter.com
© PED TEC AS 2021 ISBN 978-82-93002-05-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. PED TEC AS kan tillate kopiering eller digitalisering av innhold eller deler av innhold etter skriftlig henvendelse. PED TEC AS Tordenskjolds gate 6a 2821 Gjøvik https://proteus.no pedtec@pedtec.no
www.labcenter.com
Innledning PROTEUS er et resultat av nesten 30 års utvikling hos
i
Labcenter Electronics. Denne boka gir deg eksempler i bruk av følgende moduler i programmet:
PROSPICE er gratis og medfølger alle programvariantene. Alle instrumenter, oscilloskop, logikkanalysator mm. medfølger. Mot et tillegg i prisen kan modeller for de fleste kjente mikrokontrollere implementeres.
• Skjemategning • Animasjon • Simulering PROTEUS kan langt på vei ertstatte tradisjonell laboratorievirk-
Du kan fylle ut direkte i PDF-dokumentet der du ser gule felt.
Interaktiv utgave (PDF) Om du laster ned hele boka eller enkeltkapitler (PDF), kan du taste inn beregninger og målinger direkte i dokumentet, lagre det og eventuelt sende det ferdig utfylte PDF-dokumentet som vedlegg til E-post!
Tilbakemelding Når du arbeider deg gjennom denne boka vil du kanskje finne feil, noe du mener er dårlig forklart, eller noe som burde fått mere eller mindre plass. Vi setter pris på å få dine meninger, ros som ris. Bruk gjerne skjemaet på våre nettsider.
Framgangsmåte Gratis studentversjon
Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. Vi anbefaler at du utfører øvingene i den rekkefølgen de står i boka. Mange snarveier og tips om terminaler, repetisjonskommandoer og andre verktøy forklares underveis.
Skoler med flerbrukerlisens og gyldig USC kan nå få gratis PROTEUS Lite lisenser som kan distribueres til studenter og elever. Studentlisensen inkluderer alt som profflisensen har. Unntak er grafbaserte simuleringer, produksjonsdata til kortfabrikant og begrensning på 500 fysiske pinner.
Alle PROTEUS-bøkene kan fritt lastes ned fra våre nettsider! PROTEUS
DESIGN SUITE
PROTEUS
DESIGN SUITE
PROTEUS
DESIGN SUITE
ØVINGER
OPPLÆRING
MINIPROSJEKT
S K J E M AT E G N I N G – AN I M ASJ O N – S I M U L E R I NG
S K JEM ATEG NI NG – ANI M ASJO N – S I M U L ER I NG
SK J E M AT E GN IN G – SIM UL E R IN G – KO R T UT L E GG
Likestrømkretser Likestrømkretser 10 s
Åpne prosjekt
2020-02-02
Utført av
Ny interaktiv utgave
Dato
Du kan starte på to forskjellige måter:
Godkjent av
1. Starte Proteus, klikk på Open Project og velge prosjekt 2. Dobbeltklikke på en prosjektfil
Vekselstrømkretser
□ Vi velger alternativ 1 nå, så start Proteus om programmet ikke kjører.
Vekselstrømkretser 8 s
Åpne prosjekt
Godkjent av
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Logiske grunnkoplinger ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Åpne prosjekt
i
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
RV1 100
□ Start Proteus. □ Klikk på Open Project.
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
Tellere
Skjermbildene dine kan være litt annerledes.
Digitalteknikk-1
SW1
Start simulering
SW2
PLAY STEP PAUSE Åpne prosjekt
Åpne prosjekt
12V
□ Klikk på Open Project.
C
0
Legg merke til pilene som viser strømretning. Rød farge på leder viser høyeste potensial, blå laveste potensial.
Godkjent av
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
□ Start Proteus. □ Klikk på Open Project.
U1:A 1 2 13
Multiplekser/demultiplekser
12 s
2020-02-02
Utført av Dato Godkjent av
Y 12
?
i
74LS11
Minnekretser
Asynkron oppoverteller Animasjon
www.labcenter.com
2020-02-02
Dato
i
Multiplekser/demultiplekser
STOP
SW3
□ Start Proteus.LAMPE
B1 12V
□ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. □ Legg merke til den røde prikken på generatoren ogA lysintensi0 teten på lampa. B 0
10 s
Utført av
i JK-vipper egner seg godt til bruk i binærtellere. OG krets (AND-gate) De to tilstandene HØY ( 1) og LA V (0) kan brukesDutilkanå fylle represenut direkte i PDF-dokumentet der tere en bit i et binærtall. □ Finn fila Log-1 som du har lagret dobbeltklikkJK-vippe på den. der begge inngangene erdulagt ser gule felt.vil I enogflanketrigget høye, utgangen skifte tilstand for hver flanke på taktpulsen. File: veksel-1.pdsprj Date: 15.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
2020-02-02
Godkjent av
Tellere
L1 12V
Innledning Logiske grunnkoplinger File: Eltek-1.pdsprj Date: 21.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
20 s
Utført av Dato
Vekselspenning
Klikk på en av bryterne for å skifte du rotasjonsretning. (Bryterne virker sammen fordi de er editert til GANG=1.) Justér potensiometeret for å forandre motorens hastighet: Klikk på pil venstre eller pil høyre på potmeteret.
File: Log-1.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er
kommet. Multipleksere (datavelgere) RAM–Random Access Memory i
Skjermbildene dine kan være litt annerledes. □ Finn fila Dig_2-1 som du har□ lagret Finnog filadobbeltklikk mux-1 sompåduden. har lagret dobbeltklikk på den. □ og Åpne fila RAM-1. Skjermbildene dine kan være litt annerledes. Skjermbildene dine kan være litt annerledes. Digitalteknikk
QB
?
? Datainnganger U1:A D0
U1:B 1J
14
1J
9
C1
74LS73
C1
1K
31
R
2
8 74LS73
12 5 10
R
6
13
1J
D1
74LS73
14
1C1
1K
D2 D3
Multiplekser (Datavelger)
0
7
1K
1R
TP
0 31 2
RESET
0
0
File: Dig_2-1.pdsprj Date: 06.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
14 s
2020-02-02
Utført av Dato Godkjent av
Operasjonsforsterkeren i
Klokkesignaler (CLK) Øverst til venstre ser du impulsbryteren MANUELL. Den brukes i til å gi manuelle klokkepulser. En multiplekser er en elektronisk
QA
? U2:A 12
13
Minnekretser
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Beskrivelse av koplingen
Digitalteknikk-2
QC
www.labcenter.com
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
krets som vi kan bruke til å velge ett
flere inngangssignaler og sende Venderen CLK velger mellom manuelleavklokkepulser og klokketil én utgang. fra pulsgeneratoren AUTO. R2 ersignalet en PULLUP resistor som Her er multiplekseren rotasjonssørger for at? nivået fra impulsbryteren MANUELL ligger en HØY når UTGANG vender som velger én inngang av bryteren ikke er betjent. Uten R2 vil nivået være flytende (hverken gangen. HØY eller LAV).
SW1 pulser
i
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der Kort repetisjon av PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule operasjonsforsterkeren
SW-ROT-4
Adresseteller (U2:A) U2:A er 4 bits binærteller. Den skal generere adresser til RAMet. Impulsbryteren RESET nullstiller telleren. Når RESET ikke er Operasjonsforsterkeren er en lineær forsterker med to innganger og aktiv ligger MR på telleren LAV via PULLDOWN resistoren R1. en utgang. Den har høy inngangsimpedans, høy spenningsforsterk-
Operasjonsforsterkeren
2020-03-20
Godkjent av
PULLUP
SW-SPDT-MOM
R2
CLK
1 2
PULLUP
CLK MR
Q0 Q1 Q2 Q3
R1
3 4 5 6
DP2
8 7 6 5 4 3 2 1 23
U1
URinn
A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8
RF
OE
18 20
CE OE
Integrerte spenningsregulatorer
9 D0 10 D1 11 D2 13 D3 14 D4 15 D5 16 D6 17
D018 D116 D214 D312
Y0 Y1
A0 A1
2 4 6
Y0 Y1 Y2
a b c
8 7 6
OFF
ON
Godkjent av
i
URinn = −URF
1 2 3
A0 A1 A2
11 13 15
e
U1gf
CINN
8 7 6
TRISTATE BUFFER
OFF
ON
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Effektforsterkere
U så sjekk I ⋅R R d 5 4 mange varianter og mange fabrikanter FU = ut = − F F =− F 1 Uinn kan levere Iinn ⋅ Rinn«bare» Rinn OE databoka nøye før du DIPSW_4 bestiller. Noen regulatorer DSW1 100 mA, andre opp til 1,5 A. RF
74HCT244 TRISTATE BUFFER
330spenningsfall. nF Når det ikke går strøm, blir det heller ikke
Uut = −
1 2 3
GND 2
Rinn
⋅ Uinn
i
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. 2021-02-02
Dato Godkjent av
Effektforsterkere Uinn Uut
+12V
i
C
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
D
10
SW1
C1
SW-SPST 10uF
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er
C2 tar vi bare noen enkle eksempler, men de som jobber med Her kommet. Uut reguleringsteknikk kan sikkert ha glede i av funksjonsblokkene som vises på slutten av denne øvingen. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i R3 330uF
R2 10
R4 100k
UUT
B
R1
Uinn
Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
330
□ Åpne Laplace-1.
Q2
BD140
S1
10V
CUT2 100 nF
Negativ spenningsregulator 7912
Laplace
2s
2021-02-02
Utført av
Godkjent av
i
S3
OP : ADD
RV1 1k
CUT1 1 µF
OP : MULTIPLY
A
A
A
File: effekt-1.pdsprj Date: 14.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
A+B
+88.8 Volts
B
B
+88.8 Volts
A*B
+88.8 Volts
A/B
+88.8 Volts
Inngangssignalet Uinn = 2 Vt-b. Frekvensen f = 1 kHz. Signalet fra generatoren skal være frakoplet (SW1 åpen).Juster på potmetrene RV1 og RV2
www.labcenter.com
Dato
Laplace
1
GND 3
A
Laplace
Q1 BD139
Negative «faste» spenningsregulatorer – 79XX
CINN 2 µF
Utført av
serfelt. gule felt. serdu gule
100 nF
Positiv spenningsregulator 7812
Hvis Uinn er positiv vil det gå en strøm mot den inverterende inngangen, Iinn.
Siden det ikke går nevneverdig strøm inn i den inverterende inngangen, vil Iinn være lik IF, men IF går ut fra Summing Point.
Dette er en serie trepins negative spenningsregulatorer som i likhet IF. Spenningsfallet URFoveri R Utgangsspenningen Uut vil være RF med F 78XX-serien leveres flere varianter. vil være rettet fra utgangen mot «virtual ground», motsatt rettet av URinn. Minustegnet på høyre side av likhetstegnet viser U2 dette. 7912 2 UINN
Effektforsterkere 10 s
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i Utgangstrinn med enkel matespenning i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du
□ CUTÅpne fila effekt-1.
File: RAM-1 Date: 24.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
I inverterende kopling ligger derfor potensialet på den inverterende inngangen (Summing Point) på tilnærmet null volt (virtual ground) når den ikke-inverterende inngangen er jordet.
www.labcenter.com
2020-02-02
Dato
i
c
d
10 UU3:A 1
Y2 A2 OPAMP 8 Y3 Det A3 finnes
D4 9 D5 7 D6 5
3 17 21 5 4 7812at WE WE Y3 Impedansen mellom de to inngangen erA3 meget høy, slik det ikke 1 3 6116 DIPSW_4 19 OE UINN DSW2 UUT STATIC RAM går nevneverdigCMOSstrøm mellom dem. 74HCT244
LES/SKRIV
12 s
Utført av
a
180 PULLUP
De finnes i flere spenningsutgaver (XX): Iinn5+VI,F 6=V 0, 8 V, 8,5 V V, 12 V, 15 Uut V, 18 V og 24 V.
FELLES ANODE
Iinn Ii ≅ 0 D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
ser guleleveres felt. serdu gule felt. Dette er en serie trepins positive spenningsregulatorer som f b g i flere varianter. e
URF
IF
180
22 A9 Operasjonsforsterkeren i INVERTERENDE U3:B kopling 19 A10
10k
OE WE
15 b 14 c 13 d 12 e 11 f 10 g 9
D1 2 D2 3 D3 4 D4 5 D5 6 D6 7 8
Rinn Uinn
U2:A
74LS393 BINÆRTELLER PULLDOWN
R3
INNHOLD I RAM
RN1 Summing D0 1 Point 16 a
RESET 10k
R4
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
Positive «faste» i ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i RP1 spenningsregulatorer – 78XXPDF-dokumentet i PDF-dokumentet der der du
Figuren viser «opampen» i inverterende kopling: DP1 Dette displayet inneholder dekoder. ADRESSETELLER I praksis må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet DP2.
Powerterminaler uten tekst er Vcc = +5 V.
MANUELL
AUTO
KLOKKEGENERATOR 1,5 Hz
www.labcenter.com
24 s
Utført av Dato
i
Integrerte spenningsregulatorer
ning og lav utgangsimpedans. Minnekretser
File: mux-1.pdsprj Date: 07.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
1
Klikk på PLAY-knappen eller trykk på funksjonstast F12 for å starte simulering.
SW2
Logiske grunnkoplinger
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
□ Finn fila veksel-1 og dobbeltklikk på den.
SW-SPDT GANG=1
SW-SPDT GANG=1
2 3 4 5 6 7 8 9
□ Klikk på Open Project.
Elektroteknikk
SW1 B1 12V
2020-02-02
Utført av Dato
merket med en firkant.
i Skjermbildene dine kan være litt annerledes.
TIL SEGMENTENE
□ Klikk på Open Project.
□ Finn fila Eltek-1.(pdsprj) som du har lagret og dobbelti klikk på den. □ Start Proteus om programmet ikke kjører. ❏ Ting du skal utføre vil være
PULLUP
S2
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
S4
OP : SUBTRACT
OP : DIVIDE
A
1k
A
B
A-B
+88.8 Volts
B
B
+88.8 Volts
□ Klikk på PAUSE-knappen eller trykk på på
□ Klikk på INSTRUMENT-ikonet.
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
Les av på voltmetetrene A+B, A*B, A-B og A/B
w for åRV2starte
10V
www.labcenter.com
i
(klikk på pil opp eller pil ned).
Måle DC- strømmer, spenninger og effekt
□ Klikk på PLAY-knappen eller trykk på I databladene for µA7812C og µA7912C finner vi: animasjon. • Utgangsstrøm opp til 1,5 A • Ingen eksterne komponenter • Intern termisk overlastbeskyttelse PLAY STEP PAUSE STOP • Tåler høy effekt • Internt kortslutningssikret
File: Laplace-1.pdsprj Date: 15.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
e.
Her er vist noen enkle funksjoner: • Addisjon (S1) • Subtraksjon (S2) • Multiplikasjon (S3) • Divisjon (S4) Potmetrene RV1 og RV2 er de to inngangsvariable i form av likespenning på terminalene A og B. □ Start animasjon og prøv de fire variantene ved å justere potmeB C D E F trene.
A
0
G
K
0
K2
L1
1
A
kW
kW
+88.8
J
K OP : GAIN
1 +88.8
H
K1
I Øvingen Vekselstrømkretser brukte vi en forsterkerblokk 3 WATTMETER 2 WATTMETER fra Laplace-biblioteket til å dempe signal inn på oscilloskopet.
www.labcenter.com
Forsterkningen ble satt til 0,1 – 10 ganger demping. +88.8
K
L2
L1
L3
B C
OP : GAIN
AC Amps
2 kW
+88.8
V1
K OP : GAIN
+88.8
3
2
D
K3
L2
3
AC Amps
kW
kW
+88.8
+88.8
V3PHASE
4
www.labcenter.com
+88.8
4
L3
AC Amps
5
5 L1
L2
L3
L1
L2
L3
L1-Y
L2-Y
L3-Y
L1-D
L2-D
L3-D
SW4 SW5 SW6 +88.8
+88.8 AC Volts
L3
R4
R5 44
R6 44
R1
R2
R3
44
44
44
6
L3-Y
L1-Y
7
LASTVELGER – Y/D L2
44
SW3 L2-Y
SW2
L3-D
AC Volts
SW1
L2-D
AC Volts
7
L1-D
+88.8
6
GANG=1
i
somhet, da programmet inneholder DC- og AC-voltmetre og ampere-metre, oscilloskop, logikkanalysator, signalgenerator, numeriske tastatur, potmetre, brytere og vendere mm.
STJERNEKOPLET
TERKANTKOPLET
L1
8
8
FASESPENNING/LINJESPENNING File: 3-fase-1.pdsprj Rev: @REV Date: 18.04.2017 By: @AUTHOR www.pedtec.no
9
A
B
C
D
E
F
G
H
J
9
K
www.labcenter.com
www.labcenter.com www.labcenter.com
Revision 1.3
www.labcenter.com
Innhold Likestrømkretser 4 Vekselstrømkretser 15 Logiske grunnkoplinger
23
Tellere 43 Mux-demux 53 Minnekretser 65 Opamp 79 Spenningsregulatorer 103 Dioder 115 Transistorforsterker 121 Effektforsterker 123 Laplace 133
Likestrømkretser Likestrømkretser 10 s
Åpne prosjekt
Utført av
Du kan starte på to forskjellige måter:
Dato
1. Starte Proteus, klikk på Open Project og velge prosjekt
Mars 2021
Godkjent av
2. Dobbeltklikke på en prosjektfil □ Vi velger alternativ 1 nå, så start Proteus om programmet ikke kjører. □ Klikk på Open Project. □ Finn fila Eltek-1.(pdsprj) som du har lagret og dobbeltklikk på den.
i
i
Elektroteknikk
Klikk på PLAY-knappen eller trykk på funksjonstast F12 for å starte simulering.
B1
SW-SPDT GANG=1
12V
SW2
RV1 100
Klikk på en av bryterne for å skifte du rotasjonsretning. (Bryterne virker sammen fordi de er editert til GANG=1.) Justér potensiometeret for å forandre motorens hastighet: Klikk på pil venstre eller pil høyre på potmeteret.
SW-SPDT GANG=1
File: Eltek-1.pdsprj Date: 21.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Skjermbildene dine kan være litt annerledes.
SW1
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
6
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Start simulering □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet.
PLAY
STEP PAUSE
STOP
□ Klikk på en av bryterne for å endre dreieretning.
i
□ Klikk på pilene på potmeteret for å endre hastigheten. Legg merke til pilene som viser strømretning. Rød farge på leder viser høyeste potensial, blå laveste potensial.
Betjening av brytere Bryterne på figuren er editert til sammenkopling og virker som én topolet vender. Du kan åpne og lukke brytere ved å klikke på selve bryteren eller ...
... du kan klikke på pil opp eller pil ned.
SW2 Betjening av potmeter Du kan justere potensiometeret ved å SW2 klikke på pil til venstre eller pil til høyre.
□ Klikk på STOP nede til venstre eller trykk to ganger på
e.
□ Åpne Eltek-2. Elektroteknikk
I SW1 SW-SPST
B1 12V
0.00 +88.8 mA
R1 100
0.00 +88.8 Volts
UR1
File: Eltek-2.pdsprj 02.04.2018 Date: 21.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
På figuren ser du en krets med et batteri B1, en bryter SW1 og en resistor R1. Batterispenningen er 12 V og resistoren R1 har verdien 100 Ω.
U = spenning I = strøm R = resistans (motstand)
www.labcenter.com
7
LIKESTRØMKRETSER Et amperemeter (I) og et voltmeter (UR1) er koplet inn for å måle strøm og spenning □ Beregn strømmen i kretsen. I = □ Beregn spenningen over resistoren. UR1 =
U = spenning I = strøm
R = resistans P = effekt (motstand) (power)
□ Start simulering ved å klikke på Play eller trykk på funksjons-Elektroteknikk tasten på w på tastaturet. □ Lukk bryteren SW1. □ Les av strømmen i amperemeteret. I =
I SW1
□ Les av spenningen i voltmeteret UR1 =
SW-SPST
0.00 mA
B1
R1
12V
100
0.00 Volts
UR1
□ Har du regnet riktig? □ Klikk på STOP nede til venstre eller trykk to ganger på
e.
Editere en komponent □ Høyreklikk på R1. File: Eltek-2.pdsprj Date: 02.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Endre Part Value til 200 (200 W) og klikk på OK.
i □ Hva vil strømmen bli nå? I =
PROTEUS SKOLESIDER
Editere komponent 1 Høyreklikk (klikk med høyre museknapp) på komponenten og velg Edit Properties i menyen som spretter opp.
8
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Start simulering og lukk bryteren hvis den ikke er lukket. □ Ble strømmen halvert? □ Stopp simulering.
Seriekopling
Elektroteknikk
□ Åpne Eltek-3. I SW1 SW-SPST
+88.8 mA
UR1 R1
+88.8 Volts
40
B1
UR1 + UR2
12V +88.8 Volts
UR2
R2 +88.8 Volts
80
□ Beregn strømmen I og spenningsfallene over resistorene UR1 og UR2 og før inn i raden «Beregnet» i Tabell Eltek-3 til høyre. □ Start simulering, les av instrumentene og før inn i raden «Målt» i den samme tabellen. File: Eltek-3.pdsprj Date: 02.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Tabell Eltek-3
I
UR1
UR2
UR1 + R2
Beregnet Målt
□ Sammenlikne målte og beregnede verdier og kommentér eventuelle avvik.
Parallellkopling
Elektroteknikk-4
□ Åpne Eltek-4. I SW1 +88.8 mA
SW-SPST
UR1
+88.8 Volts
IR1
+88.8 mA
+88.8 mA
B1 12V
IR2
R1
R2
120
120
+88.8 Volts
UR2
File: Eltek-4.pdsprj Date: 21.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
9
LIKESTRØMKRETSER □ Beregn strømmer og spenninger og før inn i raden «Beregnet» i Tabell Eltek-4a til høyre. □ Start simulering, les av instrumentene og før inn i raden «Målt» i den samme tabellen.
Tabell Eltek-4a
I
UR1
UR2
IR1
IR2
Beregnet Målt
□ Sammenlikne målte og beregnede verdier og kommentér eventuelle avvik.
□ Stopp simulering. □ Dobbeltklikk på R1 med venstre museknapp. □ Endre Part Value til 60 (60 W) og klikk på OK. □ Beregn strømmer og spenninger og før inn i raden «Beregnet» i Tabell Eltek-4b under. Tabell Eltek-4b
I
UR1
UR2
IR1
IR2
Beregnet Målt
□ Start simulering, les av instrumentene og før inn i raden «Målt» i den samme tabellen. □ Sammenlikne målte og beregnede verdier og kommentér eventuelle avvik.
PROTEUS SKOLESIDER
i
Editere komponent 2 Dobbeltklikk på komponenten med venstre museknapp og velg Edit Properties i menyen som spretter opp.
10
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Serie- og parallellkopling Elektroteknikk □ Åpne Eltek-5. I SW1 +88.8 mA
SW-SPST
R1
R2
100
200
UR1 = UR2 +88.8 Volts
U 12V
R3
R4
300
400
UR3 = UR4 +88.8 Volts
i
□ Beregn strømmer og spenninger og før inn i raden «Beregnet» i Tabell Eltek-5.
File: Eltek-5.pdsprj Date: 02.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Tabell Eltek-5
I
UR1
UR2
IR1
IR2
UR3
UR4
Beregnet
IR4
I=
U Rtotal
Rtotal = (R1 / /R2 ) + (R3 / /R4 )
Målt
□ Start simulering, les av instrumentene og før inn i raden «Målt» i den samme tabellen.
R1 / /R2 =
R1 ⋅ R2 R1 + R2
R3 / /R4 =
R3 ⋅ R4 R3 + R4
UR1 = UR2 = I ⋅ (R1 / /R2 )
□ Alternativ til instrumentmåling.
UR3 = UR4 = I ⋅ (R3 / /R4 )
□ Pass på at simulering «går». □ Klikk på Pause-knappen eller trykk på
IR3
Formler
e.
IR1 =
UR1 R1
IR2 =
UR2 R2
IR3 =
UR3 R3
IR4 =
UR4 R4
□ Klikk på Instrument ikonet. □ Klikk på R1.
www.labcenter.com
LIKESTRØMKRETSER □ Som du ser får du info om strøm, spenning og effekt. □ Noter strøm og spenning i Tabell Eltek-5. □ Gjenta for de andre resistorene. □ Sammenlikne målte og beregnede verdier og kommentér eventuelle avvik.
Potensiometer □ Åpne Eltek-6. Elektroteknikk
I1 R1
+88.8 Amps
10R +88.8 Amps
+88.8 Amps
I2
I3
B1
R2
R3
15V
2R
5R
+88.8 Volts
U1 RV1
3R
25%
10R
R4
File: Eltek-6.pdsprj Date: 21.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Beregn motstandsverdien på RV1 for at spenningen U1 skal bli 0,0 V. RV1 = □ Start animasjon, variér verdien på RV1 ved å klikke på pilene. □ Hvor mange % av RV1 gir U1 = 0,0 V? RV1 = 10 %, RV1 =
PROTEUS SKOLESIDER
W
i
Slik måling er bare gyldig om det ikke skjer endringer, dvs. bare ved likestrøm.
11
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
12
□ Er det samsvar mellom målte og beregnede verdier?
i
Terminals Vi anbefaler sterkt å benytte terminaler. Det gir oversiktlige skjemaer som blir enkle å redigere.
Terminaler plasseres og editeres som andre komponenter. Alle terminaler, med unntak av POWER og GND, må gis et navn. Terminaler med samme navn er, elektrisk sett, sammenkoplet.
DEFAULT
INPUT/OUTPUT POWER
Brukes til å angi elektriske ekvivalentpunkt i koplingen. Disse brukes til å angi tilkoplinger (innganger, utganger etc. Dersom power ikke editeres, regner systemet med at dette er VCC, +5 V, som for TTL-kretser.
Denne terminalen må editeres og gis et navn.
Digitale signaler i gruppe, feks. adressesignaler eller datasignaler. Jord, 0 V.
Denne terminalen må editeres og gis et navn.
Brukes til å kople til bus.
Dette valget finnes ikke i listen og må derfor hentes fra biblioteket.
Disse terminalen må editeres og gis et navn. Angi spenning med (+) eller (–) foran.
!
BUS
GROUND ENTRY
Åpne Eltek-7.
Du kan gjerne sette V (volt) etter verdien, men det er ikke nødvendig.
Elektroteknikk
+10 A
I1 +88.8 Amps
SW1
I3 +88.8 Amps
+88.8 Amps
A
I2
A B C
SW-ROT-4 GANG=1
B
SW2
+88.8 Volts
R2
R3
2R
5R
B
C
RV1 3R
GND GND
100%
10R
R4
C
U = spenning I = strøm R = resistans (motstand)
SW-ROT-4 GANG=1
P = effekt (power) File: Eltek-7.pdsprj Date: 19.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
LIKESTRØMKRETSER Vi skal bruke ett voltmeter til å måle spenningene over hver av resistorene R2, R3, R4 og RV1. Tabellen under viser målepunktene vi da må bruke: Spenning over komponent
Målepunkt
R2
A
B
R3
A
C
R4
B
GND
RV1
C
GND
i
GANG = 1 gjør at SW1 og SW2 er sammenkoplet (fungerer synkront).
□ De to venderne SW1–SW2 virker synkront. □ Høyreklikk på SW1. Elektroteknikk
□ Observér at det står GANG=1 i feltet Other Properties. +10
□ Lukk boksen.
A
I1 +88.8
Amps □ Justér skyveren til toppen (RV1 = 0 W, kortsluttet).
C
SW-ROT-4 GANG=1
I2
□ Start animasjonen, les av voltmeteret for hver stilling på venA derne og før inn i tabellen under. B RV1 = 0 Spenning over komponent
Målepunkt B
SW2
+88.8 Volts
I3 +88.8 Amps
SW1
+88.8 Amps
A
R2
R3
2R
5R
B
C
RV1 10R
R2
4,0
AC
B
R3
4,0
A GND
C
R4
10,0
B
GND
RV1
0,0
C
GND
3R
GND
□ Kontrollér med beregning.
SW-ROT-4 GANG=1
Elektroteknikk File: Eltek-7.pdsprj Date: 19.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
+10 A
I1
□ Justér skyveren til 50 % (RV1 = 5 W).
+88.8 Amps
B C
Målepunkt B
SW-ROT-4 GANG=1
SW2
R2
4,0
AC
B
R3
5,0
A
GND
C
R4
6,0
B
GND
RV1
5,0
C
GND
GND
□ Kontrollér med beregning.
PROTEUS SKOLESIDER
+88.8 Volts
I3
R2
R3
2R
5R
B
C
RV1 10R
R4 3R
SW-ROT-4 GANG=1
50%
RV1 = 50 %
I2
+88.8 Amps
A
+88.8 Amps
SW1 □ Les av voltmeteret for hver stilling på venderne og før inn i A tabellen under.
Spenning over komponent
100%
R4
Eltek-8 File: Eltek-8.pdsprj Date: 19.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
13
14
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Stopp simulering. □ Dobbeltklikk på Powerterminalen. □ Editér POWER terminalen som vist (+25) og lukk boksen. □ Justér skyveren til toppen (RV1 = 0 W, kortsluttet). Elektroteknikk □ Start animasjonen, les av voltmeteret for hver stilling på venderne og før inn i tabellen under. +25
Eltek-9
A
I1 +88.8 Amps
SW1
+88.8 Amps
+88.8 Amps
A
I2
I3
A B C
SW-ROT-4 GANG=1
B
SW2
+88.8 Volts
R2
R3
2R
5R
B
C
RV1 10R 3R
GND GND
100%
R4
C
SW-ROT-4 GANG=1
RV1 = 0 Spenning over komponent
Målepunkt
R2
10,0
A
B
R3
25,0
A
C
R4
15,0
B
GND
RV1
0,0
C
GND
File: Eltek-9.pdsprj Date: 19.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Kontrollér med beregning. Eltek-10
□ Justér skyveren til 50 % (RV1 = 5 W). □ Les av voltmeteret for hver stilling på venderne og før inn i tabellen under.
Elektroteknikk
+25 A
I1 +88.8 Amps
R2 R3
10,0 12,5
Målepunkt A A
B
15,0
B
GND
RV1
12,5,0
C
GND
B C
SW-ROT-4 GANG=1
B
SW2
+88.8 Volts
R2
R3
2R
5R
B
C
RV1 10R
R4
C
3R
GND GND
□ Kontrollér med beregning.
I3
A
C
R4
I2
50%
Spenning over komponent
SW1
+88.8 Amps
A
+88.8 Amps
RV1 = 50 %
SW-ROT-4 GANG=1
File: Eltek-10.pdsprj Date: 19.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
Vekselstrømkretser Vekselstrømkretser 8 s
Åpne prosjekt
Mars 2021
Utført av Dato
□ Start Proteus om programmet ikke kjører.
Godkjent av
i
i
□ Klikk på Open Project.
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
□ Finn fila veksel-1 og dobbeltklikk på den. Vekselspenning
L1 12V
File: veksel-1.pdsprj Date: 15.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Skjermbildene dine kan være litt annerledes.
Start simulering □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. □ Legg merke til den røde prikken på generatoren og lysintensiteten på lampa. Legg merke til pilene som viser strømretning. Rød farge på leder viser høyeste potensial, blå laveste potensial.
www.labcenter.com
PLAY
STEP PAUSE
STOP
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
16
□ Klikk på STOP nede til venstre eller trykk to ganger på
e.
Definisjoner
STEP PAUSE
STOP
u (V) Um
i Ueff = Ut-b
T=
Um 2
1 1 eller f = f T
To perioder av nettspenningen
t = tid f = frekvens T = periodetid u = øyeblikksverdi Um = positiv maksimalverdi amplitudeverdi refert til 0 V –Um = negativ maksimalverdi amplitudeverdi refert til 0 V Ueff = effektivverdi
I figuren over er periodetiden 20 ms (30 – 10 ms).
5
10
15
–Um
20
25
30
35
T
Frekvensen er (se infoboks over til høyre):
f=
40 t (ms)
Ueff = =
Um 2
Ut–b = 2 · Um
1 1 = = 50 Hz T 20 ⋅10−3
Som er nettfrekvensen i Norge. Nettspenningens effektivverdi er nominelt 230 V. Amplitudeverdien Um eller –Um blir da:
Um = Ueff ⋅ 2 = 230 ⋅ 2 ≈ 325 V
Topp til bunn spenningen (engelsk peak to peak) er:
Ut-b = 2 ⋅ Um = 2 ⋅ 325 = 650 V
www.labcenter.com
VEKSELSTRØMKRETSER
17
□ Åpne veksel-2. Vekselspenning A B C D
+
AM
FM
-
+88.8 AC Volts
L1 12V
File: veksel-2.pdsprj Date: 15.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Både Signalgenerator og AC voltmeter finner du i INSTRUMENTS feltet
På figuren ser du en krets med en signalgenerator, et AC voltmeter og et oscilloskop i tillegg til lampa. □ Start simulering. □ Flytt generator og skop til hensiktsmessig plassering – klikk øverst på instrumentet, hold VM nede og flytt.
i Generatoren står innstilt på 1.0 Vt–b og frekvens 1,0 kHz.
PROTEUS SKOLESIDER
Merk at Amplitude på Signal Generator i ProSPICE er topp til bunn
18
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Hva blir effektivverdien?
Ut b 1 0,5 Ueff = = 2 = 2 = = 0, 35 V 2 2 2 2 Um
Ueff =
Ut b 1 0,5 Ueff = = 2 = 2 = = 0, 35 V 2 2 2 2 Um
Cursors Med cursorene kan du måle både spenning og tid. □ Slå på Cursors. Tidssmåling □ Klikk med VM i den første null-gjennomgangen og hold museknappen inne.
i
Debug
Om du er uheldig og «slår av» Oscilloskop, Signal Generator etc., kan du «trylle» de fram igjen i Debug menyen.
□ Dra mot høyre og litt ned til kursoren treffer den andre nullgjennomgangen. Se over. □ Les av periodetiden. T =
ms
□ Regn om til frekvens. f =
T=
Hz
1 1 eller f = f T
□ Kontrollér periodetiden ved beregning (f = 1kHz). T =
ms
www.labcenter.com
VEKSELSTRØMKRETSER
i
Trefasekopling A
B
C
D
E
□ Åpne veksel-3.
0
F
G
Vekselspenning
3 WATTMETER
19
OP:GAIN blokkene demper signalet H J til oscilloskopet 10 ganger når forsterkningsfaktoren K = 0.1
K
0
Dette tilsvarer å bruke prober med demping 10 ggr. tilkoplet oscilloskopets innganger.
2 WATTMETER
1
1 kW
+88.8
I1
kW
+88.8
P1 K1
+88.8
2
L1
AC Amps
K
P4
I2
kW
+88.8
V1
K2
L1
+88.8
3
2
OP : GAIN K=0.1
P2
L2
A
K
L2
3
B
AC Amps
L3
V3PHASE
D
K3
kW
+88.8
kW
+88.8
P3 I3
C
OP : GAIN K=0.1
4
4
K
+88.8
L3
AC Amps
OP : GAIN K=0.1
P5
5
5 L3
U2
U3
+88.8
+88.8
+88.8
AC Volts
AC Volts
AC Volts
L1Y
L1Y L3
L1D
L2D
L3D
R4
R5
R6
R1
R2
R3
44
44
44
44
44
44
6
SW3
LASTVELGER – Y/D L2
L3Y
SW4 SW5 SW6
7
8
L2Y
7
L3D
SW2
L3
L3Y
SW1
L2
L2Y
U1 6
L1
L2D
L2
L1D
L1
STJERNEKOPLET
TERKANTKOPLET
L1
8
FASESPENNING/LINJESPENNING
Figuren viser en trefasekopling med ohmsk last. Her ser du utstrakt bruk av terminaler.
9
A
B
C
D
E
File: veksel-3.pdsprj Date: 20.07.2018 By: @AUTHOR www.pedtec.no
F
G
9
H
J
Terminals DEFAULT
Brukes til å angi elektriske ekvivalentpunkt i koplingen.
Denne terminalen må editeres og gis et navn.
INPUT/OUTPUT
Disse brukes til å angi tilkoplinger (innganger, utganger etc.
Disse terminalen må editeres og gis et navn.
POWER
Dersom power ikke editeres, regner systemet med at dette er VCC, +5 volt, som for TTL-kretser.
BUS
Digitale signaler i grupDenne terminalen må editeres og pe, feks. adressesignaler gis et navn. eller datasignaler.
Vi anbefaler å bruke INPUT og OUTPUT på inn– og utganger for å synliggjøre at de representerer inn– og utgangssignaler.
GROUND
Jord, 0 V.
ENTRY
Brukes til å kople til bus. Dette valget finnes ikke i listen og må derfor hentes fra biblioteket.
Bruk DEFAULT til å kople sammen punkter med samme potensial eller samme signal.
i
PROTEUS SKOLESIDER
Angi spenning med (+) eller (–) foran. Du kan gjerne sette V (volt) etter verdien.
i
DEFAULT, INPUT og OUTPUT er, elektrisk sett, like. Det vil si at om du kopler inn disse tre i et skjema og gir de samme navn, er de elektrisk forbundet.
K
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
20
Vi anbefaler sterkt å benytte terminaler. Det gir oversiktlige skjemaer som blir enkle å redigere.
A
B
C
D
Beskrivelse av koplingen Måling av strøm og effekt
0
E
F
G
H
J
K
Vekselspenning 0
3 WATTMETER
2 WATTMETER
1
1 kW
+88.8
I1
kW
+88.8
P1 K1
+88.8
2
L1
AC Amps
K
P4
I2
A
kW
+88.8
P2 V1
B
0 L2
D
K2
L1
+88.8
3
2
OP : GAIN K=0.1 C
K
L2
E
A
Vekselsp 3
B
AC Amps
4
1 +88.8
H
J
2 L2Y
3
K
C
D
E
Lastvelger
P5
TERKANTKOPLET 8 3 L1
L2
L3
OP : GAIN K=0.1
U1
D
kW
+88.8
BP5
A
kW
AC Amps
L1
File: veksel-3.pdsprj Date: 20.07.2018 +88.8 By: @AUTHOR AC Volts www.pedtec.no
F
U2 +88.8
4 AC Volts
G
U3
L3
AC Volts
H
SW1
J
SW2
K
SW3
7
L1
L2
L3
L1Y
L2Y
L3Y
L1D
L2D
L3
SW4 SW5 SW6 9
+88.8
5 L2
L2
C
OP : GAIN K=0.1
L3
C Amps
+88.8 +88.8 2
Spenningsmåling K3 6 Voltmetrene U1–U3 måler linjespenning eller fasespenning. K kW
+88.8
7
4
L3D
L3Y
L2Y
L2D
L1Y
L1D
L3
+88.8
P3 I3
OP : GAIN Deretter 2 wattmetre P4–P5. P2 K=0.1 LASTVELGER – Y/D STJERNEKOPLET . Disse måler også den totale effekten S K2 L1 A L2 L3 L1 P4+P5 5 Denne måten å måle totaleffekten på kalles towattmetermetoden. L2 L2 B K FASESPENNING/LINJESPENNING
P3
9
6
R3 44
L1Y
8
R1 +88.8R2 1 Amps 44 AC 44
R6 44 V3PHASE
kW
+88.8
P4
C Amps
R5 44
kW
+88.8
L1
C Amps
+88.8
R4 44
P2
I2
L3D
+88.8 AC Volts
L3D
L3Y
+88.8 AC Volts
L2D
L2Y
+88.8 AC Volts
5
P4
0
L1D
V1
P1 Deretter 3 wattmetre P1–P3. SW1 SW2på disse SW3 er den totale effekten Summen av avlesningene SP1+P2+P3. K1 kW
+88.8
Til høyre for trefase generatoren V1 er 3 amperemetre I1–I3. U1 fase-strømmer. U2 U3 De måler 2linjeeller 3 WATTMETER WATTMETER SW4 SW5 SW6
L3Y
kW
L1Y
+88.8
L3
L2D
L2
L1D
L1
kW
L3
AC Amps
+88.8
L2
OP : GAIN K=0.1
K +88.8
Vekselspenning
7
+88.8
I1
G
+88.8
F
L1
6
P5
E
5
P1
kW
D
2 WATTMETER 4
K L3
AC Amps
C
D 3 WATTMETER
K3
kW
+88.8
kW
+88.8
P3 I3
kW
V3PHASE
C
OP : GAIN K=0.1
+88.8
L3
L3D
LASTVELGER – Y/D U2
+88.8
U3 +88.8 AC Volts
R4
R5
R6
R1
R2
R3
44
44
44
44
44
44
SW3
L1
6
FASESPENNING/LINJESPENNING
L3D
L3Y
L2Y
L2D
7 A
LASTVELGER – Y/D L3
L3
9 L1Y
SW2
L1D
C Volts
L2
8
SW4 SW5 SW6
STJERNEKOPLET
B
C
D
TERKANTKOPLET
L1
8
G/LINJESPENNING
Lastvelgeren velger mellom stjernekoplet- og trekant-koplet belastning. File: veksel-3.pdsprj Date: 20.07.2018 By: @AUTHOR www.pedtec.no
C
D
E
F
G
9
H
J
K
www.labcenter.com
E
VEKSELSTRØMKRETSER
21
Beregninger og målinger Generatorspenningen er satt til 230 V. Stjernekopling □ Beregn alle størrelser og før inn i tabellen i raden Y Beregnet. □ Start simulering, lukk oscilloskopet, les av alle instrumenter og fyll ut tabellen i raden Y Målt. □ Stopp simulering. Kopling Y D
Verdier Målt Beregnet Målt Beregnet
ULinje 230
UFase
I1
I2
I3
P1
P2
P3
133
3,00
3,04
3,03
0,40
0,40
0,40
133
8,96
9,07
9,02
1,20
1,20
1,20
P4
P5
1,20
0,60
0,60
1,20
3,60
1,79
1,80
3,59
SP1+2+3
SP4+5
230 230 230
Trekantkopling □ Beregn alle størrelser og før inn i tabellen i raden D Beregnet. □ Start simulering, les av alle instrumenter og fyll ut tabellen i raden D Målt. □ Kommentér overensstemmelse mellom målte og beregnede verdier.
PROTEUS SKOLESIDER
22
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Beregn topp-til-bunn spenningen på nettspenningen. Ut–b (beregnet) = □ Slå på oscilloskopet.
i
Debug
Om du er uheldig og fjerner Oscilloskop, Signal Generator etc., kan du «trylle» de fram igjen i Debug menyen.
□ Slå på Cursor og mål topp-til-bunn spenningen. Ut–b (målt) = □ Er det samsvar mellom målt og beregnet Ut–b?
www.labcenter.com
Logiske grunnkoplinger Logiske grunnkoplinger
Åpne prosjekt
20 s
Mars 2021
Utført av
□ Start Proteus.
Dato
□ Klikk på Open Project.
Godkjent av
i
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
Logiske grunnkoplinger i
OG krets (AND-gate) □ Finn fila Log-1 som du har lagret og dobbeltklikk på den. Digitalteknikk-1
SW1
SW2
SW3
LAMPE
B1
12V
12V
A
0
B
0
C
0
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
U1:A 1 2 13
Y 12
?
74LS11
File: Log-1.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Skjermbildene dine kan være litt annerledes.
www.labcenter.com
Du kan fylle ut direkte i PDF-dokumentet der du ser gule felt.
24
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Start simulering □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. □ Lukk bryterne SW1-SW3 etter tur og legg merke til når lampa lyser.
PLAY
i
STEP PAUSE
STOP
Betjening av brytere Du kan åpne og lukke brytere ved å klikke på selve bryteren eller ...
□ Hva er betingelsene for at lampa skal lyse?
... du kan klikke på pil opp eller pil ned.
□ Still inngangssignalene A, B og C som tabell Digital-1 viser og noter tilstanden (0 eller 1) til utgangssignalet Y. Tabell Digital-1 C
B
A
0
0
0
0
0
1
0
1
0
0
1
1
1
0
0
1
0
1
1
1
0
1
1
1
Y
□ Du har nå en sannhetstabell for en 3-inngangers OG-port.
i
Betjening av Logic State Du skifter mellom 0 og 1 på inngangssignalene ved å klikke i symbolet eller ...
A 0 ... du kan klikke på pil opp eller pil ned.
A 0
□ Hva er betingelsen for at utgangssignalet Y skal bli 1? □ Skriv det bolske uttrykket for funksjonen Y =
www.labcenter.com
25
LOGISKE GRUNNKOPLINGER
ELLER-krets (OR-gate) Når flere betingelser hver for seg skal utløse en funksjon, bruker vi en ELLER funksjon. □ Åpne fila Log-2. Digitalteknikk-1
SW1
B1
SW2
12V
SW3
LAMPE 12V
A 0
U1
B 0 C 0
Y
? OR_3
File: Log-2.pdsprj Date: 23.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. □ Lukk og åpne bryterne SW1-SW3 etter tur og legg merke til når lampa lyser. □ Hva er betingelsene for at lampa skal lyse? □ Still inngangssignalene A, B og C som tabell Digital-2 viser og noter tilstanden (0 eller 1) til utgangssignalet Y. □ Du har nå en sannhetstabell for en 3-inngangers ELLER-port. □ Hva er betingelsen for at utgangssignalet Y skal bli 1? □ Skriv det bolske uttrykket for funksjonen Y = □ Klikk på STOP nede til venstre eller trykk to ganger på
PROTEUS SKOLESIDER
e.
Tabell Digital-2 C
B
A
0
0
0
0
0
1
0
1
0
0
1
1
1
0
0
1
0
1
1
1
0
1
1
1
Y
26
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
IKKE-krets (NOT-gate, INVERTER) Når vi trenger en betingelse som er den motsatte av den vi har til rådighet, bruker vi en IKKE krets. □ Åpne fila Log-3. Digitalteknikk-1
SW1 RL1
B1
12V
12V
U1:A
A
0
1
2
Y
1
7404
File: Log-3.pdsprj Date: 23.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Start simulering. □ Slå på og av bryteren SW1. □ Hva er betingelsen for at lampa skal lyse? □ I denne kretsen har vi brukt et relé. Forklar hvilken funksjon reléet har i koplingen?
□ Hvilke forandringer vil du gjøre i koplingen dersom lampa skal lyse når bryteren er lukket?
□ Prøv det!
www.labcenter.com
LOGISKE GRUNNKOPLINGER Symbolet for en IKKE-krets ser du på figuren nederst i skjermbildet. Inngangen kan bare ha to logiske tilstander som vist i tabell Digital-3. □ Still inngangssignalet A som tabell Digital-3 viser og noter tilstanden (0 eller 1) til utgangssignalet Y.
1
□ Hva er betingelsen for at utgangssignalet Y skal bli 1? □ Skriv det bolske uttrykket for funksjonen Y = □ Klikk på STOP nede til venstre eller trykk to ganger på
e.
Sammensatte funksjoner Ved å kombinere grunnfunksjoner (kople sammen grunnkretser) kan vi få nye funksjoner (kretser).
IKKE-OG-krets (NAND-gate) En OG-krets etterfulgt av en IKKE-krets kaller vi en IKKE-OGkrets. Dette kan vi sette sammen til uttrykket NOG-krets. □ Åpne fila Log-4. Digitalteknikk-1 LAMPE
SW2
SW3
12V
RL1
B1
12V
12V
A 0 B 0
U1:A 1 2 13
C 0
Y 12
?
7410
File: Log-4.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
PROTEUS SKOLESIDER
A 0
□ Du har nå en sannhetstabell for en IKKE-port.
SW1
Tabell Digital-3 Y
27
28
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Digitalteknikk-1 LAMPE
Digitalteknikk-1
□ Start simulering. □ Lukk bryterne SW1-SW3 etter tur og legg merke til når lampa lyser.
SW1
B1
SW2
SW1
12V
SW3
SW2
LAMPE
12V
RL1
SW3
12V
12V
□ Hva er betingelsen for at lampa skal være slukket? RL1
B1
12V
12V
A 0
Symbolet for en 3-inngangers NOG-port ser du på figuren nederst i skjermbildet.
U1:A
B 0 C 0A 0
12 7410
Du har nå en sannhetstabell for en 3-inngangers NOG-port. □ Hva er betingelsen for at utgangssignalet Y skal bli 0? □ Skriv det bolske uttrykket for funksjonen Y = □ Klikk på STOP nede til venstre eller trykk to ganger på
?
U1:A
Y
1 2 13
B 0
□ Still inngangssignalene A, B og C som vist i tabell 4 og noter tilstanden (0 eller 1) til utgangssignalet Y.
Y
1 2 13
12
?
7410
C 0
File: Log-4.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Tabell Digital-4 C
B
A
0
0
0
0
0
1
0
1
0
0
1
1
1
0
0
1
0
1
1
1
0
1
1
1
File: Log-4.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Y
e.
IKKE-ELLER-krets (NOR-gate) En ELLER-krets etterfulgt av en IKKE-krets blir til en IKKEELLER-krets. □ Åpne fila Log-5.
Digitalteknikk-1
□ Start simulering.
LAMPE
□ Lukk bryterne SW1-SW3 etter tur og legg merke til når lampa lyser. □ Hva er betingelsen for at lampa skal være slukket?
SW1
B1
12V
12V
SW2
RL1
12V
SW3
Symbolet for en 3-inngangers IKKE-ELLER-port ser du på figuren nederst i skjermbildet.
A 0 B 0 C 0
1 2 13
U1:A 12
Y
1
7427
File: Log-5.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
29
LOGISKE GRUNNKOPLINGER Digitalteknikk-1 LAMPE
SW1
B1
12V
A 0 B 0 C 0
12V
SW2
RL1
12V
SW3
1 2 13
U1:A 12
Y
1
7427
File: Log-5.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Still inngangssignalene A, B og C som vist i tabell 5 og noter tilstanden (0 eller 1) til utgangssignalet Y. Du har nå en sannhetstabell for en 3-inngangers IKKE-ELLERport. □ Hva er betingelsen for at utgangssignalet Y skal bli 0? □ Skriv det bolske uttrykket for funksjonen Y = □ Klikk på STOP nede til venstre eller trykk to ganger på
PROTEUS SKOLESIDER
e.
Tabell Digital-5 C
B
A
0
0
0
0
0
1
0
1
0
0
1
1
1
0
0
1
0
1
1
1
0
1
1
1
Y
30
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Ulikhetsdetektor (EXCLUSIVE-OR, EX-OR) Ulikhetsdetektoren er en krets vi kan bruke til å finne ut om det er forskjell på to binære biter. □ Åpne fila Log-6. Digitalteknikk-1 SW1
"1"
"1"
"0"
"0"
SW2 U1
A 0
Y1
0
B1
B 0
12V
XOR_2
LAMPE 12V
U3:A 1
U2:A
A 0
1
3 2
2
U4:A
7408
3
U2:B
B 0
3
Y2
1
7404
2
U3:B 4
4
0
7432 6
7404
5 7408
File: Log-6.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Start simulering. □ Begge bryterne SW1 og SW2 skal være lukket («1»). □ Lyser lampa? □ Åpne bryteren SW1 (”0”). □ Lyser lampa nå? □ Åpne bryteren SW2. □ Hva skjer med lampa? □ Lukk bryteren SW1.
www.labcenter.com
LOGISKE GRUNNKOPLINGER □ Hva er betingelsen for at lampa skal lyse? Digitalteknikk-1 SW1
"1"
"1"
SW2
Symbolet for en ulikhetsdetektor (EKSKLUSIV ELLER-krets) ser "0" du på figuren øverst til høyre i skjermbildet. De to"0"inngangene kan B1 12V du kombinere på fire forskjellige måter som vist i tabell 6. LAMPE
U1
A 0
Y1
0 B 0 XOR_2
12V
Tabell Digital-6
□ Still inngangssignalene A og B som tabellen viser og noter tilstanden (0 eller 1) til utgangssignalet Y. U3:A
Du har nå lagd en sannhetstabell for en likhetsdetektor. 1
A 0
2 7404
U2:B 3
B 0
2 7408
□ Hva er betingelsen for at utgangssignalet Y skal bli 1?
1
U2:A
U3:B 4
4
B
A
0
0
03
1
1
U4:A
1
1 2
0
Y
Y2 3
1
7432
6 7404
5 7408
Digitalteknikk-1 □ Skriv det bolske uttrykket for funksjonen "1"
"1"
Y ="0"
"0"
SW1
File: Log-6.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
SW2 U1
A 0
Y1
0
B1
B 0
12V
XOR_2
LAMPE
Nederst i skjermbildet ser du hvordan ulikhetsdetektoren er satt sammen av IKKE-, OG- og ELLER-porter. 12V
U3:A 1
U2:A
A 0
1
3 2
2
U4:A
7408
3
U2:B
B 0
3
Y2
1
7404
2
U3:B 4
4
0
7432 6
7404
5 7408
□ Kontroller at kretsen har den samme funksjonen som du har notert i tabell 6. File: Log-6.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Observer også hvordan de logiske nivåene endrer seg «inne» i kretsen. □ Hvilke logiske nivå har vi ut fra U2:B og U3:A når A er 1 og B er 0? Det logiske nivået ut fra U2:B er: Det logiske nivået ut fra U3:A er:
PROTEUS SKOLESIDER
0
31
32
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Likhetsdetektor (EXCLUSIVE-NOR, EX-NOR) Likhetsdetektoren er en krets vi kan bruke til å finne ut om to binære biter er like. □ Åpne fila Log-7. Digitalteknikk-1
SW1
"1"
"1"
"0"
"0"
SW2 U1:A
B1 12V
LAMPE
A 0 B 0
Y1
1 3
?
2 X-NOR
12V
U3:A 1
U2:A
A 0
1
3 2
2
U4
7408
Y2
7404
?
U2:B
B 0
3
U3:B 4
NOR_2
4 6
7404
5 7408
File: Log-7.pdsprj Date: 25.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Start simulering. □ Begge bryterne SW1 og SW2 skal være åpne (”0”). □ Lyser lampa?_______ □ Lukk bryteren SW1 (”1”). □ Lyser lampa?_______ □ Lukk bryteren SW2. □ Lyser lampa?_______ □ Åpne bryteren SW1. □ Lyser lampa?_______ □ Hva er betingelsen for at lampa skal lyse? Digitalteknikk-1
SW1
"1"
"1"
SW2
Symbolet for en likhetsdetektor (EKSKLUSIV NELLER-krets) B1 ser du på figuren til høyre i skjermbildet. "0"
"0"
12V
LAMPE
U1:A
A 0 B 0
Y1
1 3 2
?
X-NOR
12V
U3:A
A 0
1
www.labcenter.com
1
U2:A
3 2
2
U4
7408 7404
B 0
3
U3:B 4
NOR_2
4 6
7404
Y2
?
U2:B 5
LOGISKE GRUNNKOPLINGER Nederst i skjermbildet ser du hvordan likhetsdetektoren er satt sammen av IKKE-, OG- og ELLER-porter. Symbolet for en ulikhetsdetektor (EKSKLUSIV ELLER-krets) ser du på figuren øverst til høyre i skjermbildet. De to inngangene kan du kombinere på fire forskjellige måter som vist i tabell 7. □ Still inngangssignalene A og B som tabellen viser og noter tilstanden (0 eller 1) til utgangssignalet Y. Du har nå lagd en sannhetstabell for en likhetsdetektor. □ Hva er betingelsen for at utgangssignalet Y skal bli 1? Digitalteknikk-1
□ Skriv det bolske uttrykket for funksjonen Y =SW1 "1"
"1"
"0"
"0"
SW2 U1:A
B1
Y1 1 A 0 3 ? 2 Nederst i skjermbildet ser du hvordan B 0ulikhetsdetektoren er satt LAMPE 12V
sammen av IKKE-, OG- 12V og ELLER-porter.
X-NOR
U3:A 1
U2:A
A 0
1
3 2
2
U4
7408
Y2
7404
?
U2:B
B 0
3
U3:B 4
NOR_2
4 6
7404
5 7408
□ Kontroller at kretsen har den samme funksjonen som du har notert i tabell 7. File: Log-7.pdsprj Date: 25.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Observer også hvordan de logiske nivåene endrer seg «inne» i kretsen. □ Hvilke logiske nivå har vi ut fra U2:B og U3:A når A er 1 og B er 0? Det logiske nivået ut fra U2:B er: Det logiske nivået ut fra U3:A er:
PROTEUS SKOLESIDER
Tabell Digital-7 B
A
0
0
0
1
1
0
1
1
Y
33
34
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Sammendrag Krets
7408
IEC symbol
A B
&
ANSI symbol
A
Q
B
Sannhetstabell
A B
≥1
A
Q
B
A
1
A
Q
S1 S2 P1
B A Q 0 0 0 0 1 1 1 0 1 1 1 1
Q
OR ELLER
7404
Ekvivalentskjema
B A Q 0 0 0 0 1 0 1 0 0 1 1 1
Q
AND OG
7432
Logisk uttrykk
S1
P1
A Q 0 1 1 0
Q
S2
S1
S1
P1
P1
K1
K1
NOT (INVERTER) IKKE
7400
A B
&
A
Q
B
B A Q 0 0 1 0 1 1 1 0 1 1 1 0
Q
NAND IKKE OG
7402
A B
≥1
A
Q
B
NOR IKKE ELLER
7486
A B
=1
A
Q
B
Q
A
EXCLUSIVE OR (X-OR) Ulikhetsdetektor
74HC 7266
A B
=1
S2 K1
B A Q 0 0 1 0 1 0 1 0 0 1 1 0
Q
Q
P1
S1
S1
K1
S2
K1
B A Q 0 0 0 0 1 1 1 0 1 1 1 0
P1
K1
S1
S2 P1
B
A
Q
B
Q
A
EXCLUSIVE NOR (X-NOR) B Likhetsdetektor
Q
B A Q 0 0 1 0 1 0 1 0 0 1 1 1
S1
eller S2 P1
www.labcenter.com
LOGISKE GRUNNKOPLINGER
Kontrolloppgave På figuren under ser du en blokk med navn LOGISKE GRUNNKOPLINGER. Denne blokken kalles Sub Circuit.
I denne oppgaven skal du, ut fra målingene, bestemme hvilken logisk funksjon kretsen utfører. Kretsen har to innganger, A og B og sju utganger. Utgangene 1–7 velges ved hjelp av en innebygd teller. Displayet viser status på tellerens utganger A0-A2. Merk at dette displayet har innebygd dekoder/driver. I praksis vil en kople tellerens utganger til en dekoder og kople resistorer (strømbegrenser) i serie med hvert segment. Telleren starter på 0 og avanserer hver gang du klikker på CLKinngangen. Når telleren er kommet til 7 resettes den automatisk. Du kan resette telleren manuelt ved å klikke på RESET.
PROTEUS SKOLESIDER
35
36
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Krets 1 □ Åpne fila Log-8. Tabell 1 Krets 1 Digitalteknikk-1
B
A
0
0
0
1
1
0
1
1
UT
LOGISKE GRUNNKOPLINGER
0 0
A
1 0
CLK
A0 A1
B
A2
?
UT RESET
CCT001
File: Log-8.pdsprj Date: 04.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Zoom inn
k.
□ Start animasjon ved å klikke på PLAY nede til venstre eller trykk på w. □ Start animasjonen ved å trykke på PLAY-knappen eller trykk på funksjonstast w.
k
Zoom in
PLAY
m
n
Zoom out
STEP PAUSE
Zoom all
STOP
□ Klikk på CLK til displayet viser 1. □ Klikk på inngangene B–A etter tabell 1. □ Notér det logiske nivået på UT for alle kombinasjoner av B–A i tabell 1. Figur 1 Krets 1, logisk symbol
□ Skriv det logiske uttrykket for krets 1: □ Hvilken funksjon utfører krets 1? □ Tegn det logiske symbolet for krets 1 i figur 1.
www.labcenter.com
LOGISKE GRUNNKOPLINGER Krets 2 □ Klikk på CLK til displayet viser 2. □ Klikk på inngangene B–A etter tabell 2. □ Notér det logiske nivået på UT for alle kombinasjoner av B–A i tabell 2. □ Skriv det logiske uttrykket for krets 2:
Tabell 2 Krets 2 B
A
0
0
0
1
1
0
1
1
UT
Figur 2 Krets 2, logisk symbol
□ Hvilken funksjon utfører krets 2? □ Tegn det logiske symbolet for krets 2 i figur 2. Krets 3 □ Klikk på CLK til displayet viser 3. □ Klikk på inngangene B–A etter tabell 3. □ Notér det logiske nivået på UT for alle kombinasjoner av B–A i tabell 3. □ Skriv det logiske uttrykket for krets 3: □ Hvilken funksjon utfører krets 3? □ Tegn det logiske symbolet for krets 3 i figur 3.
PROTEUS SKOLESIDER
Tabell 3 Krets 3 B
A
0
0
0
1
1
0
1
1
UT
Figur 3 Krets 3, logisk symbol
37
38
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Krets 4 Tabell 4 Krets 4
□ Klikk på CLK til displayet viser 4. □ Klikk på inngangene B–A etter tabell 4. □ Notér det logiske nivået på UT for alle kombinasjoner av B–A i tabell 4. □ Skriv det logiske uttrykket for krets 4:
B
A
0
0
0
1
1
0
1
1
UT
Figur 4 Krets 4, logisk symbol
□ Hvilken funksjon utfører krets 4? □ Tegn det logiske symbolet for krets 4 i figur 4. Krets 5
Tabell 5 Krets 5 B
A
□ Klikk på CLK til displayet viser 5.
0
0
□ Klikk på inngangene B–A etter tabell 5.
0
1
□ Notér det logiske nivået på UT for alle kombinasjoner av B–A i tabell 5.
1
0
1
1
UT
□ Skriv det logiske uttrykket for krets 5: Figur 5 Krets 5, logisk symbol
□ Hvilken funksjon utfører krets 5? □ Tegn det logiske symbolet for krets 5 i figur 5. Krets 6 □ Klikk på CLK til displayet viser 6. □ Klikk på inngangene B–A etter tabell 6. □ Notér det logiske nivået på UT for alle kombinasjoner av B–A i tabell 6.
Tabell 6 Krets 6 B
A
0
0
0
1
1
0
1
1
UT
www.labcenter.com
LOGISKE GRUNNKOPLINGER □ Skriv det logiske uttrykket for krets 6:
Figur 6 Krets 6, logisk symbol
□ Hvilken funksjon utfører krets 6? □ Tegn det logiske symbolet for krets 6 i figur 6. Krets 7 Tabell 7 Krets 7
□ Klikk på CLK til displayet viser 7.
B
A
□ Klikk på inngangene B–A etter tabell 7.
0
0
□ Notér det logiske nivået på UT for alle kombinasjoner av B–A i tabell 7.
0
1
1
0
1
1
□ Skriv det logiske uttrykket for krets 7: □ Hvilken funksjon utfører krets 7? □ Tegn det logiske symbolet for krets 7 i figur 7.
Se neste side
PROTEUS SKOLESIDER
UT
Figur 7 Krets 7, logisk symbol
39
40
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
i
Goto Child Sheet Høyreklikk på blokken og velg i menyen.
Figur 8 Skjemaet bak blokken Til display
Binærteller
Datavelger
Logiske grunnkoplinger
i
Exit to Parent Sheet Høyreklikk et sted uten objekter og velg i menyen.
www.labcenter.com
LOGISKE GRUNNKOPLINGER
i
Virkemåte
i
Multi-Sheet Designs Du kan lese mer i hjelpefila:
Kretsen bak blokken inneholder alle de logiske grunnkoplingene 1–7: AND NAND OR NOR INVERTER XOR XNOR CLK driver en binærteller. Binærtelleren driver displayet, som har innebygd dekoder. Displayet viser hvilken av de 7 grunnkoplingene som er aktiv. Binærtelleren driver også en datavelger som mottar info fra aktiv grunnkopling (1–7). Datavelgeren legger resultatet ut på utgangen UT. Her ser du et godt eksempel på bruk av terminaler i stedet for å trekke mange ledere, noe som ofte gjør skjemaet uoversiktlig.
PROTEUS SKOLESIDER
41
Tellere Innledning
Tellere
JK-vipper egner seg godt til bruk i binærtellere. De to tilstandene HØY ( 1) og LA V (0) kan brukes til å representere en bit i et binærtall. I en flanketrigget JK-vippe der begge inngangene er lagt høye, vil utgangen skifte tilstand for hver flanke på taktpulsen.
Dato Godkjent av
i
i
□ Klikk på Open Project.
Animasjon □ Finn fila Dig_2-1 som du har lagret og dobbeltklikk på den. Skjermbildene dine kan være litt annerledes. Digitalteknikk-2
QC
QB
QA
?
?
?
U2:A
U1:B 1J
14
1K
13
R 74LS73
U1:A 1J
9 1
C1
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Asynkron oppoverteller
12
Mars 2021
Utført av
Åpne prosjekt □ Start Proteus.
10 s
C1
3 8 2 74LS73
7
1J
12 5
1K
10
R
6
14
TP
1
0
C1 1K
13
R
3 2
RESET
74LS73
0
File: Dig_2-1.pdsprj Date: 06.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
44
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Start animasjon □ Start animasjon ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet.
PLAY
□ Klikk gjentagende ganger på TP mens du observerer om utgangen QA–QC skifter nivå når TP går fra HØY til LAV eller fra LAV til HØY. Beskriv hva som skjer.
i
STEP PAUSE
STOP
Betjening av Logic State Du skifter mellom 0 og 1 på inngangssignalene ved å klikke i symbolet eller ...
A 0 ... du kan klikke på pil opp eller pil ned.
□ Nullstill telleren ved å klikke på RESET. □ Før inn status på utgangene QA–QC i tabellen for hver klokkepuls.
A 0
Måling med Logic Analyser
Asynkron oppoverteller QC
□ Åpne Dig_2-2a.
QB
QA
TP 0 1
Digitalteknikk-2
2 TP QA QB QC
A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 B0[0..7] B1[0..7]
A8 A9 A10 A11 A12 A13 A14 A15 B2[0..7] B3[0..7]
3 4 5 6
QC
QB
QC
QB
?
QA
?
?
U2:A 14
1K R 74LS73
U1:A 1J
9 1
C1 13
8
U1:B 1J
12
7
QA
C1
3 8 2 74LS73
7 5
1K
10
R
6
TP 1J
12
14 TP 1
C1 1K
13
R
3 2
74LS73
File: Dig_2-2a.pdsprj Date: 06.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
TELLERE
45
□ Start animasjon.
i
• QA skifter nivå på fallende flanke av TP. • QB skifter nivå på fallende flanke av QA. • QC skifter nivå på fallende flanke av QB.
□ Still inn knappene som vist og klikk på Capture. Det kan ta litt tid før bildet kommer fram første gang! Gjennomløpstid □ Åpne Dig_2-2a-2, still inn knappene som vist og klikk på Capture.
□ Klikk på Cursors. □ Klikk på bakflanken på A0 (TP), hold museknappen nede og dra pekeren til forflanken på A1 (QA) og slipp. □ Les av gjennomløpstiden.
PROTEUS SKOLESIDER
i
Det kan ta litt tid før bildet kommer fram etter at du har klikket på Capture!
46
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Feiler det, høyreklikk i bildet og velg Clear All Cursors og prøv igjen! tPLH =
Måling i graf □ Åpne Dig-2-2-s. Digitalteknikk-2
U2:A(Q)
U1:B(Q)
U2:A
U1:B 1J
12
14
1K R 74LS73
U1:A 1J
9 1
C1 13
U1:A(Q)
C1
3 8 2
7 5
1K
10
R
6
14 TP 1
C1 1K
13
74LS73
TP 1J
12
R
3 2
74LS73
File: Dig_2-2s.pdsprj Date: 07.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ I grafen til venstre ser du det samme mønsteret som på logikkanalysatoren. □ Klikk øverst i det grønne feltet på grafen til høyre for å maksimere den. Alternativt kan du høyreklikke i grafen og velge Maximize (Show Window) i menyen som spretter opp. Se til høyre.
Grafen ligger nå under egen flik. Se over. Cursor i graf Du kan bruke to kursorer i grafen: • Referanse kursor (rød) • Kursor 2 (grønn)
www.labcenter.com
TELLERE □ Hold c tasten inne og klikk i nærheten av den negative flanken på TP i grafen.
i
47
Måling i grafer Forstørre et område i grafen For å utføre tidsmålinger i grafen kan det være nødvendig å forstørre området der vi ønsker å utføre målingen. Framgamgsmåten er :
□ Hold fortsatt c inne og bruk piltastene til å bevege kursoren til den ligger på flanken.
Flytt pekeren litt over og litt til venstre for måleområdet. Hold skifttasten og VM nede og beveg pekeren mot høyre og nedover til det blir ei ramme rundt måleobjektene. Slipp opp tastene. Det kan være nødvendig å gjenta dette til det blir en lesbar tidsforskjell mellom måleobjektene. Markører
□ Slipp
c.
□ Klikk i nærheten av den positive flanken på QA [U1:A(Q)].
Hold Ctrl-tasten og VM nede og du får en rød markør i grafen. Beveg markøren til det punktet der målingen skal starte. Slipp opp tastene. Flytt pekeren mot slutten av måleområdet, hold VM nede og og du får en grønn markør i grafen. Beveg den grønne markøren til punktet der målingen skal slutte. Slipp VM. I digitale grafer kan du lett treffe flankene med kursoren ved å bruke piltastene på tastaturet (høyre og venstre).
□ Bruk piltastene til å bevege kursoren til den ligger på flanken.
□ Nede i venstre hjørnet kan du lese av avstanden mellom kursorene: DX = 15.0n (15,0 ns). Komma angis med (. = punktum)
PROTEUS SKOLESIDER
Klikk på DX-knappen og du kan lese tidsforskjellen mellom den røde og den grønne markøren der det står DELTA.
48
Parameter
Conditions
Input Clamp Voltage
VCC = Min, II = −18 mA
VOH
HIGH Level
VCC = Min, IOH = Max
Min
2.7
Output Voltage VIL = Max, VIH = Min EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
VOL
LOW Level
VCC = Min, IOL = Max
Output Voltage
VIL = Max, VIH = Min IOL = 4 mA, VCC = Min
Input Current Max har flereVCC = Max J, K II □ Legg merke til at@du menyvalg for grafen. Input Voltage
IIH
IIL
VI = 7V
(Note 5)
Max
Units
−1.5
V
3.4
V
0.35
0.5
0.25
0.4 0.3
Clock
0.4
VCC = Max
J, K
20
Input Current
VI = 2.7V
Clear
60
Clock
80
LOW Level
VCC = Max
J, K
−0.4
Input Current
VI = 0.4V
Clear
−0.8
Clock
−0.8
Short Circuit Output Current
VCC = Max (Note 6)
ICC
Supply Current
VCC = Max (Note 7)
V
0.1
Clear
HIGH Level
IOS
S73A
Symbol VI
−20 4
mA
µA
mA
−100
mA
6
mA
Note 5: All typicals are at VCC = 5V, TA = 25°C. Note 6: Not more than one output should be shorted at a time, and the duration should not exceed one second. For devices, with feedback from the outputs, where shorting the outputs to ground may cause the outputs to change logic state, an equivalent test may be performed where VO = 2.125V with the minimum and maximum limits reduced by one half from their stated values. This is very useful when using automatic test equipment. Note 7: With all outputs OPEN, ICC is measured with the Q and Q outputs HIGH in turn. At the time of measurement, the clock is grounded.
Switching Characteristics at VCC = 5V and TA = 25°C
RL = 2 kΩ
From (Input) Symbol
Parameter
CL = 15 pF
To (Output)
Min fMAX
Maximum Clock Frequency
tPHL
Propagation Delay Time
Clear
HIGH-to-LOW Level Output
to Q
Propagation Delay Time
Clear
LOW-to-HIGH Level Output
to Q
tPLH tPLH
30
Propagation Delay Time
Q or Q
Propagation Delay Time
Min
Units
Max
25
Clock to
LOW-to-HIGH Level Output tPHL
CL = 50 pF
Max
Clock to
HIGH-to-LOW Level Output
MHz
20
28
ns
20
24
ns
20
24
ns
20
28
ns
Q or Q □ Sammenlikne målte verdier med databladet og kommentér.
Asynkron nedoverteller Animasjon □ Åpne Dig_2-3. Digitalteknikk-2 3
QC
QB
QA
?
?
?
U2:A
U1:B 1J
12
14 1
C1 1K
13
R 74LS73
U1:A 1J
9
C1
3 8 2 74LS73
www.fairchildsemi.com
7
1J
12 5
1K
10
R
6
14
TP
1
0
C1 1K
13
R
3 2
RESET
74LS73
0
File: Dig_2-3.pdsprj Date: 07.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
49
TELLERE Asynkron nedoverteller
□ Start animasjonen.
QC
□ Reset telleren og klokk fram etter tabellen til høyre. Før inn status på utgangene QA–QC i tabellen for hver klokkepuls.
QB
QA
TP 0 1 2
□ Hva skjer med tellesekvensen dersom Q-utgangene blir taktpuls til neste vippe?
3 4
5 6 7 8
Binærteller Digitalteknikk-2
QD
QC
QB
QA
?
?
?
?
U2:B
U2:A 1J
9
C1 8
7 5
1K
10
R
6
U1:B 1J
12
14 1
C1 1K
13
74LS73
R 74LS73
U1:A 1J
9
C1
3 8 2 74LS73
7
1J
12 5
1K
10
R
6
14
TP
1
0
C1 1K
13
R 74LS73
3 2
RESET
0 Binærteller QD File: Dig_2-4.pdsprj Date: 08.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
QC
QB
QA
TP 0 1
Animasjon
2
Fire bits binærteller
4
□ Åpne fila Dig_2-4. □ Reset telleren og klokk fram etter tabellen til høyre. Før inn status på utgangene QA–QD i tabellen for hver klokkepuls.
3 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
PROTEUS SKOLESIDER
50
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Dekadeteller Animasjon
Digitalteknikk-2
QD QC QB QA QD
QC
QD
QB
QC
?
?
U2:B 1J
9
C1 8
5
1K
10
R
6
74LS73
QA
?
U2:A
7
QA
QB
1J
12
1K R
U1:B
14
5
C1
3
8
2
74LS73
U1:A
7
1J
9
1
C1 13
?
1K
10
R
6
1K
13
R
TP
14
0
1
C1
74LS73
1
1J
12
3 2
74LS73
U3:A 3
2 74LS00
File: Dig_2-5.pdsprj Date: 08.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Åpne fila Dig_2-5. Figuren viser binærtelleren fra forrige øving, men modifisert med et logisknettverk som gjør at kretsen blir en dekadeteller. Tellesekvensen blir da: 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 for så å begynne på 0 igjen. På figuren ser du et sjusegmentdisplay tilkoplet hver av utgangene for å lettere å kunne følge tellesekvensen. □ Start animasjonen.
Dekadeteller QD
QC
QB
QA
TP 0 1 2 3 4 5 6
□ Klokk fram etter tabellen til høyre. Før inn status på utgangene QA–QD i tabellen for hver klokkepuls.
7
Animasjon med logikkanalysator
10
8 9
□ Åpne fila Dig_2-5a, start animasjon og klikk på CAPTURE. Se neste side. Her er det satt inn en pulsgenerator som TP. Videre er en logikkanalysator koplet til for å måle inn- og utgangssignaler. Under skjemaet ser du simuleringsresultatet.
www.labcenter.com
TELLERE Digitalteknikk-2 A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 B0[0..7] B1[0..7]
TP QA QB QC
QD
QC
QB
U2:B C1 8 74LS73
7 5
1K
10
R
6
U1:B 1J
12
14
1K
13
R
U1:A 7
1J
9 1
C1
RESET
5
8 2
1K
10
R
6
14 TP 1
C1 1K
13
74LS73
TP 1J
12
C1
3
74LS73
QD
QA
U2:A 1J
9
A8 A9 A10 A11 A12 A13 A14 A15 B2[0..7] B3[0..7]
R
3 2
74LS73 RESET
U3:A 1 3 2 74LS00 File: Dig_2-5a.pdsprj Date: 08.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Forklar hvor det oppstår «GLITCH» på QB.
PROTEUS SKOLESIDER
51
52
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Åpne Dig_2-5s. Digitalteknikk-2
Q[0..3]
Q[0..3]
Q3
Q2
Q3
U2:B C1 8 74LS73
7
1K
10
R
6
14
1K R
U1:A 7
1J
9 1
C1 13
Q0
U1:B 1J
12 5
Q0
Q1
U2:A 1J
9
Q1
Q2
3 8 2
74LS73
1J
12 5
C1 1K
10
R
6
1K
13
74LS73
14 TP 1
C1
R
3 2
74LS73 Q4
U3:A 1 3 2 74LS00 File: Dig_2-5s.pdsprj Date: 08.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Trykk på mellomromtastenfor å simulere.
www.labcenter.com
Multiplekser/demultiplekser Åpne prosjekt
Multiplekser/demultiplekser
□ Start Proteus.
12 s
Mars 2021
Utført av Dato
□ Klikk på Open Project.
Godkjent av
i
Multipleksere (datavelgere)
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
□ Finn fila mux-1 som du har lagret og dobbeltklikk på den. Skjermbildene dine kan være litt annerledes. Digitalteknikk
i Datainnganger D0
0
D1
1
D2
1
D3
0
Multiplekser (Datavelger)
SW1
?
UTGANG
SW-ROT-4
File: mux-1.pdsprj Date: 07.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
En multiplekser er en elektronisk krets som vi kan bruke til å velge ett av flere inngangssignaler og sende signalet til én utgang. Her er multiplekseren en rotasjonsvender som velger én inngang av gangen.
54
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Start simulering PLAY
□ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. □ Regulér venderen og observér hvordan utgangssignaler endres i takt med valgt inngang. □ Klikk på STOP nede til venstre eller trykk to ganger på
i
STEP PAUSE
STOP
Betjening av vender Du kan regulere venderen ved
e.
å klikke på pil opp ...
□ Åpne mux-2. Digitalteknikk U1:A D0
0
D0 S0 S1
1 2 13
&
12
74HC11
... eller pil ned.
U1:B D1
0
D1 S0 S1
3 4 5
&
U3:A
6 2 3
74HC11
D2
0
D2 S0 S1
9 10 11
&
1 1
U1:C
4 5
?
Y
8 74HC4072
74HC11
U2:A D3
0
D3 S0 S1
1 2 13
&
12
74HC11
U4:A S0
1
0
2
S0
4
S1
74HC04
U4:B S1
3
0
74HC04
File: mux-2.pdsprj Date: 07.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Betingelser for at data skal «slippe» gjennom OG-portene S0
S1
0
0
0
1
1
0
1
1
D0
D1
D2
D3
Som du kanskje ser er kombinasjonene av S0 og S1 tallene 0 – 32 ( 0 – 3 binært). Data som legges ut på utgangen Y er da nivået på den datainngangen (D0 – D3) som er aktiv. □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet.
www.labcenter.com
4.55
PROTEUS OPPLÆRING
MULTIPLEKSER/DEMULTIPLEKSER
D0 □ Sett S0 = 0 og S1 = 0. □ Veksle D0 mellom 0 og 1 og følg med på utgangen Y. □ Veksle på de andre datainngangene og følg med på utgangen Y. D1 □ Sett S0 = 0 og S1 = 1. □ Veksle D1 mellom 0 og 1 og følg med på utgangen Y. □ Veksle på de andre datainngangene og følg med på utgangen Y. D2 og D3 □ Gjenta for D2 og D3. □ Stopp animasjon.
PLAY
STEP PAUSE
Demultiplekser □ Åpne mux-2a. Digitalteknikk
U1:A Y
1 2 13
1
&
12
1
D0
6
0
D1
8
0
D2
12
0
D3
74HC11
U1:B 3 4 5
U4:A S0
0
1
U1:C
2 9 10 11
74HC04
U4:B S1
0
3
& 74HC11
& 74HC11
U2:A
4 74HC04
1 2 13
& 74HC11
□ Start animasjon og observér hvordan data fra Y distribueres til D0 – D3 når du varierer adresseinngangene S0 – S1 etter tabellen til høyre. □ Forklar virkemåten.
PROTEUS SKOLESIDER
File: mux-2a.pdsprj Date: 09.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
S0
S1
0
0
0
1
1
0
1
1
STOP
55
56
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Mux / Demux □ Åpne mux-3.
i
Digitalteknikk
GANG = 1 Begge venderne (SW1 og SW2) er gitt egenskapene GANG = 1.
Datainnganger D0
0
D1
1
D2
1
D3
0
Multiplekser
Overføringslinje
Demultiplekser
?
SW1
Datautganger
SW2
SW-ROT-4 GANG=1
SW-ROT-4 GANG=1
Det betyr at de virker synkront.
?
Y0
Endrer du på den ene venderen,
?
Y1
vil den andre «følge etter».
?
Y2
?
Y3
Begge venderne (SW1 og SW2) er gitt egenskapene GANG = 1. Det betyr at de virker synkront. Endrer du på den ene venderen, vil den andre «følge etter».
□ Start animasjon og observér hvordan data overføres fra Datainnganger via Overføringslinje til Datautganger når du endrer stilling på en av venderne SW1 eller SW2. File: mux-3.pdsprj Date: 07.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Et lite 4-bits system Data inn
Tristate Buffer 4
Buss
4 siffer display
4
Buffervelger 4
4
Buffervelger 4
7
Siffervelger
4
DP 1 – 4
0111
7
4
A
Buffervelger 4
Segmentvelger
BCD – til 7 segment
4
4
F
G
B
E
D C
Buffervelger
Blokkskjema
Figuren over viser et system hvor fire 4-bits datakilder skal vises på et display med fire siffer.
www.labcenter.com
MULTIPLEKSER/DEMULTIPLEKSER
Forklaring til blokkskjemaet Data inn
Tommelhjul-vendere som kan stilles inn til å gi fire bit ut: (0000 – 1001)2 = (0 – 9)10
Tristate buffer
Fire bit inn. Fire bit ut når Buffervelger er aktiv. Når buffervelger ikke er aktiv er utgangene isolert fra Bussen (høy impedans) . Synkroniseres med Siffervelgeren på displayet
Buss
«Sammleskinne» for data
BCD – 7 segment
Omvandler data på inngangen til å vises på et 7 segment display. Synkroniseres med Buffervelgeren på Tristate Buffer.
4 siffer display
Displayet viser kun ett av sifferne av gangen. Siffervelgeren bestemmer hvilket siffer som skal vises
Data inn og Tristate Buffer
Digitalteknikk
□ Åpne mux-4a. SW1
C 8 THUMBSWITCH-BCD
1
U1:A 2 4 6 8 1
A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
O0 O1 O2 O3
OE 74LS244
□ Start animasjonen. □ Sett OE til «1» (HØY) og variér SW1. □ Hva skjer på utgangene av U1:A? □ Sett OE1 til «0» (LAV) og variér SW1. □ Hva skjer på utgangene av U1:A nå? □ Klikk på STOP nede til venstre eller trykk to ganger på
e.
File: mux-4a.pdsprj Date: 10.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
PROTEUS SKOLESIDER
57
Digitalteknikk U1:A OPPGAVER OG ØVINGER EKSEMPLER, SW1 2 18
58
4 6 8
C 1
A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
16 14 12
1 OE1 OE OE-kontroll (Output Enable)
C 2
15 17
A1 A2 A3
□ Start OE2 animasjonen. 19 OE
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
OE3
A0 A1 A2 A3
1
OE
16 14 12
C 4 OE4
A0 A1 A2 A3
19
OE
19
OE2
2 4 6 8
C 3 9 7 5 3
1
OE3
11 13 15 17
C 4
19
OE4
1
CLK
1 kHz 2 PULLDOWN
A0 A1 A2 A3
18 16 14 12
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
OE
R1
MR
U4:A Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
74HC393
2 3 1
A B E
A0 A1 A2 A3 OE 74LS244
Q0 Q1 Q2 Q3
4 5 6 7
OE1 OE2 OE3 OE4
1
U3:A
G2
i
Y0 Y1 Y2 Y3
OE
RN1 PULLUP
4556
SW6
2 3 4 5 6
SW5
0
9 7 5 3
U2:B
SW4
CLK
0,5 Hz
A0 A1 A2 A3
74LS244
□ Åpne mux-4c. 74LS244
G1
Y0 Y1 Y2 Y3
OE
U2:A
SW3
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
74LS244
U2:B 11 13 15 17
11 13 15 17
C 2
74LS244
SW4
Y0 Y1 Y2 Y3
U1:B
SW2
Y0 Y1 Y2 Y3
A0 A1 A2 A3
74LS244
U2:A □ Variér SW3 SW52 og beskriv18 hva som skjer. 4 6 8
1
OE1
74LS244
C 3
2 4 6 8
C 1
U1:B
SW2mux-4b. 11 □ Åpne A0 13
U1:A
SW1
74LS244
SW5 SW-ROT-4
2-BIT
OE1 OE2 OE3
Her er SW5 og RN1 fra figur Mux-4b byttet ut med to klokkegeneratorer og en LOGIC STATE giver. SW5 velger frekvens på klokkesignalet CLK. SW6 gjør at telleren U3:A resettes når utgangen Q2 blir HØY. Telle-sekvensen blir derfor 0 - 1 - 2 - 3 (desimalt).
OE4
Mux-4b
File: mux-4c.pdsprj Date: 10.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Kombinasjoner av inngangene A og B på U4:A velger én av utgangene som er enable-signaler til tristate-bufferne U1:A – U2:B.
□ Start animasjonen. □ Klikk gjentatte ganger på LOGIC STATE inngangen og kommentér hvordan nivåene på OE1 – OE4 på utgangen av U4:A endres.
□ Klikk på SW5 til G1 blir CLK-signalet og følg med på utgangene påU1:A – U2:B. □ Er virkemåten for de to kretsene lik?
www.labcenter.com
MULTIPLEKSER/DEMULTIPLEKSER
59
BCD-7 segment dekoder og display □ Åpne mux-4d. □ LOGIC STATE skal være LAV (0) og være klokkeinngang. □ Start animasjonen. U1:A SW1
C 7
OE1
2 4 6 8
A0 A1 A2 A3
1
OE
Digitalteknikk
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
D0 D1 D2 D3
74LS244
SW2
C 2
OE2
11 13 15 17 19
U1:B A0 A1 A2 A3 OE
C 3
OE3
2 4 6 8 1
U2:A A0 A1 A2 A3
RN1
RX8
OE
SW4
C 4
OE4
11 13 15 17 19
7 1 2 6 4 5 3
D0
74LS244
D1
U2:B
D2
A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
D3
9 7 5 3
R2 PULLUP
OE
U5
1 2 3 4 5 6 7 8
SW3
16 15 14 13 12 11 10 9
74LS244
A B C D BI/RBO RBI LT
QA QB QC QD QE QF QG
13 12 11 10 9 15 14
SW-ROT-4
SW7
74LS247
LAMPTEST
74LS244
CLK
SW5
G2
1
G1 0,5 Hz
0
PULLDOWN
1 kHz
2
R1
U3:A CLK MR
Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
74HC393
SW6 2-BIT
2 3 1
U4:A A B E
Q0 Q1 Q2 Q3
4 5 6 7
OE1 OE2 OE3 OE4
U6:A OE1
1
4556
U6:C 2
OE1
74HC04
U6:B OE2
3
PROTEUS SKOLESIDER
6
OE3
12
OE4
74HC04
U6:D 4
OE2
74HC04
□ Rotér SW7 og forklar hva som skjer.
OE3
5
OE4
13 74HC04
File: mux-4d.pdsprj Date: 10.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
60
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Multiplekset buffer og display □ Åpne mux-4e og start animasjon. Digitalteknikk SW1
C 1
OE1
2 4 6 8 1
U1:A A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
D0
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
D0
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
D0
D1 D2 D3
OE 74LS244
SW2
C 2
OE2
11 13 15 17 19
U1:B A0 A1 A2 A3
D1 D2 D3
OE
OE3
1
A0 A1 A2 A3
D1
RN1
D2 D3
RX8
OE
C 4
OE4
11 13 15 17 19
7 1 2 6 4 5 3
D0
74LS244
SW4
D1
U2:B
D2
A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
OE4 OE3 OE2 OE1
U2:A
D3
D0 D1
R2
D2 D3
PULLUP
OE
U5
1 2 3 4 5 6 7 8
C 3
2 4 6 8
16 15 14 13 12 11 10 9
74LS244
SW3
A B C D BI/RBO RBI LT
QA QB QC QD QE QF QG
13 12 11 10 9 15 14
74LS247
LAMPTEST
74LS244
CLK
SW5
G2
1
G1 0,5 Hz
0
PULLDOWN
1 kHz
2
R1
U3:A CLK MR
Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
2 3 1
74HC393
SW6
U4:A A B E
Q0 Q1 Q2 Q3
4 5 6 7
OE1 OE2 OE3 OE4
U6:A OE1
1
4556
2-BIT
U6:C 2
OE1
OE3
5
74HC04
U6:B OE2
3
LOGIC STATE
6
OE3
12
OE4
74HC04
U6:D 4
OE2
74HC04
OE4
13 74HC04
File: mux-4e.pdsprj Date: 10.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Still SW5 til manuelle klokkepulser. □ Klikk gjentatte ganger på LOGIC STATE og forklar hva som skjer på displayet.
□ Still SW5 til G1 (0,5 Hz) og følg med på displayet. □ Still SW5 til G1 (1 kHz) og følg med på displayet. □ Forklar hvorfor du nå ser alle sifferne på displayet samtidig.
www.labcenter.com
MULTIPLEKSER/DEMULTIPLEKSER
Simulering i graf □ Åpne mux-4f. Start simulering og maksimér grafen. Zoom opp og mål bredden på glitchen – se nederst. Digitalteknikk
1
A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
D0 D1 D2 D3
OE 74LS244
SW2
C 2
OE2
11 13 15 17 19
U1:B A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
D[0..3]
D0 D1 D2
CLK
D3
OE 74LS244
C 3
OE3
2 4 6 8 1
A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
Q0
OE1
OE2
Q0
Q1
OE2
OE3
Q1
Q2
OE3
OE4
Q2 D0 D1
RN1
D2 D3
RX8
OE
C 4
OE4
11 13 15 17 19
D1
U2:B
D2
A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
D3
D0 D1
R2
D2 D3
PULLUP
OE
CLK
SW5 1
0,5 Hz
0
PULLDOWN
1 kHz
G1
U5 A B C D BI/RBO RBI LT
13 12 11 10 9 15 14
QA QB QC QD QE QF QG
74LS247
LAMPTEST
74LS244
G2
7 1 2 6 4 5 3
D0
74LS244
SW4
OE4 16 15 14 13 12 11 10 9
SW3
U2:A
OE1
CLK
OE4 OE3 OE2 OE1
OE1
2 4 6 8
1 2 3 4 5 6 7 8
C 1
D[0..3]
SW1
U1:A
2
R1
Q0 Q1
U3:A CLK MR 74HC393
SW6
Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
2 3 1
U4:A A B E
4 5 6 7
OE1 OE2 OE3 OE4
U6:A OE1
1
4556
U6:C 2
OE1
5
74HC04
OE2
3
OE3
12
OE4
U6:D 4
OE2
OE4
13 74HC04
File: mux-4f.pdsprj Date: 10.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Simulering i graf. «Glitchen» som resetter telleren er 18 ns bred
6 74HC04
74HC04
PROTEUS SKOLESIDER
OE3
U6:B Q2
2-BIT
Q0 Q1 Q2 Q3
61
62
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Simulering med Logic Analyser □ Åpne fila mux-4g. Digitalteknikk 2 4 6 8
C 1
1
OE1
A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
D0 D1 D2 D3 D[0..3]
SW1
U1:A
OE 74LS244
SW2
11 13 15 17
C 2
19
OE2
D[0..3] D[0..3]
U1:B A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
D0
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
D0
CLK Q0 Q1 Q2 OE1 OE2 OE3 OE4
A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 B0[0..7] B1[0..7]
A8 A9 A10 A11 A12 A13 A14 A15 B2[0..7] B3[0..7]
D1 D2 D3
OE
1
OE3
A0 A1 A2 A3
D1
RN1
D2 D3
RX8
OE
SW4
11 13 15 17
C 4
19
OE4
D1 D2
A0 A1 A2 A3
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
D3
D0 D1
R2
D2 D3
PULLUP
OE
CLK
SW5 1
PULLDOWN
1 kHz
G1 0,5 Hz
0
U5 A B C D BI/RBO RBI LT
QA QB QC QD QE QF QG
13 12 11 10 9 15 14
74LS247
LAMPTEST
74LS244
G2
7 1 2 6 4 5 3
D0
74LS244
U2:B
OE4 OE3 OE2 OE1
C 3
U2:A
1 2 3 4 5 6 7 8
2 4 6 8
16 15 14 13 12 11 10 9
74LS244
SW3
CLK
2
R1
Q0 Q1
U3:A Q0 Q1 Q2 Q3
MR
3 4 5 6
2 3 1
74HC393
U4:A A B E
Q0 Q1 Q2 Q3
4 5 6 7
OE1 OE2 OE3 OE4
U6:A OE1
1
4556
SW6
U6:C 2
OE1
OE3
74HC04
U6:B Q2
OE2
2-BIT
3
U1:A A0 A1 øverst A2 A3
på
Y0 Y1 neste Y2 Y3
18 D0 16 D1 side. 14 D2 12 D3
Også med Logic Analyser er 1 OE1 glitchen 18 ns.OE Merk innstillin74LS244 gene!
SW2
C 2
OE2
11 13 15 17 19
U1:B A0 A1 A2 A3
OE3
12
OE4
U6:D 4
OE2
OE4
13
Digitalteknikk 74HC04
File: mux-4g.pdsprj Date: 11.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
D0
Y0 Y1 Y2 Y3
18 16 14 12
D0
D[0..3]
C 1
□ Se
2 bilde46 8
6 74HC04
74HC04
SW1
5
D[0..3] D[0..3]
CLK Q0 Q1 Q2 OE1 OE2 OE3 OE4
A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 B0[0..7] B1[0..7]
A8 A9 A10 A11 A12 A13 A14 A15 B2[0..7] B3[0..7]
D1 D2 D3
OE
C 3
OE3
2 4 6 8 1
U2:A A0 A1 A2 A3
D1 D2 D3
OE D0
74LS244
SW4
C 4
OE4
11 13 15 17 19
D1
U2:B A0 A1 A2 A3 OE 74LS244
D2
Y0 Y1 Y2 Y3
9 7 5 3
D0 D1 D2 D3
D3
R2 PULLUP
LAMPTEST
7 1 2 6 4 5 3
U5 A B C D BI/RBO RBI LT 74LS247
1 2 3 4 5
SW3
16 15 14 13 12
74LS244
QA QB QC QD QE QF QG
13 12 11 10 9 15 14
www.labcenter.com
MULTIPLEKSER/DEMULTIPLEKSER
□ Åpne fila mux-4h.
PROTEUS SKOLESIDER
63
Minnekretser RAM–Random Access Memory
Minnekretser
14 s
Mars 2021
Utført av
□ Åpne fila RAM-1.
Dato Godkjent av
Beskrivelse av koplingen Klokkesignaler (CLK) Øverst til venstre ser du impulsbryteren MANUELL. Den brukes til å gi manuelle klokkepulser.
i
Venderen CLK velger mellom manuelle klokkepulser og klokkepulser fra pulsgeneratoren AUTO. R2 er en PULLUP resistor som sørger for at nivået fra impulsbryteren MANUELL ligger HØY når bryteren ikke er betjent. Uten R2 vil nivået være flytende (hverken HØY eller LAV).
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Adresseteller (U2:A) U2:A er 4 bits binærteller. Den skal generere adresser til RAMet. Impulsbryteren RESET nullstiller telleren. Når RESET ikke er aktiv ligger MR på telleren LAV via PULLDOWN resistoren R1. Minnekretser
RESET 10k
1 2 3 4 5 6 7 8
16 15 14 13 12 11 10 9
180
CLK
AUTO
1 2
MR
Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
8 7 6 5 4 3 2 1 23 22 19
PULLDOWN
R1 10k
PULLUP
PULLUP
R3
CLK
74LS393 BINÆRTELLER
KLOKKEGENERATOR 1,5 Hz
R4
U2:A
OE WE
18 20 21
U1 A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
CE OE WE 6116 CMOS STATIC RAM
OE WE
LES/SKRIV
RP1
f
b
g
e
c
d
FELLES ANODE
9 D0 10 D1 11 D2 13 D3 14 D4 15 D5 16 D6 17
D018 D116 D214 D312
U3:A Y0 Y1 Y2 Y3
A0 A1 A2 A3
2 4 6 8
a b c d
OE
1
74HCT244 TRISTATE BUFFER D4 9 D5 7 D6 5 3
U3:B Y0 Y1 Y2 Y3
A0 A1 A2 A3
11 13 15 17
OE
19
74HCT244 TRISTATE BUFFER
File: RAM-1 Date: 24.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
a
180 PULLUP
a b c d e f g
TIL SEGMENTENE
R2
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6
INNHOLD I RAM
1
SW-SPDT-MOM
PULLUP
MANUELL
DP2
RN1
2 3 4 5 6 7 8 9
DP1 Dette displayet inneholder dekoder. ADRESSETELLER I praksis må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet DP2.
Powerterminaler uten tekst er Vcc = +5 V.
e f g
8 7 6 5
OFF
ON
1 2 3 4
DIPSW_4
DSW1
8 7 6 5
OFF
ON
DIPSW_4
DSW2
1 2 3 4
66
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Adresseteller (DP1) DP1 viser status på RAMets (U1) adresseinngangene A0–A3. Merk at dette displayet kun er ment som et hjelpemiddel for å se adressene. Displayet har innebygd dekoder og driver og trenger derfor ikke serieresistorer for å begrense strømmen i segmentene. Det finnes displayer med innebygde serieresistorer og dekoder, men de ”koster flesk”. Skal denne kretsen koples opp, må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet DP2. Terminaler TERMINALER med samme navn har elektrisk forbindelse. Kontrollinngangene OE (20) og WE (21) på RAMet (U1) er koplet til terminaler som er gitt samme navn. Nederst til venstre i skjemet ser du R3 og R4 er koplet til terminaler med navnene OE og WE. Det er altså forbindelse mellom R3 og OE (20) og mellom R4 og WE (21).
Default Input Output BIDIR POWER GROUND BUS ENTRY
i
Terminaler TERMINALER med samme navn har elektrisk forbindelse. Bruk terminaler i skjemaene. Det gir bedre oversikt og det er lettere å gjøre endringer. TERMINALS er ikke fysiske terminaler. Skal du for eksempel kople en rekkeklemme til GND og VCC må du hente rekkeklemme fra biblioteket.
RAM (U1) Adresseinngangene A4–A10 skal ikke brukes og er derfor jordet. Kontrollsignaler er CE, OE og WE. CE (Chip Enable) ligger fast LAV (aktivt nivå). På høyre side av RAMet har pinnene navnene D0–D7. Dette er både data inn- og og data-utganger. OE og WE er koplet til impulsbryteren LES/SKRIV. Den har to stillinger: ubetjent og betjent. Når den ikke er betjent ligger OE LAV og WE HØY. D0–D7 på RAMet er da utganger. Impulsbryteren er koplet til PULLUP-resistorene R3 og R4 for å sikre et definert logisk nivå, HØY eller LAV. Når WE er ubetjent er D0–D7 data-utganger (OE er aktiv). Når WE er betjent, er D0–D7 data innganger (OE er inaktiv). Da kan vi skrive data inn i RAMet. TRISTATE BUFFER (U3:A og U3:B) Data som skal skrives inn i RAMet legges på inngangene av U3 med DIP-switchene DSW1 og DSW2.
www.labcenter.com
67
MINNEKRETSER Minnekretser
RESET 10k
1 2 3 4 5 6 7 8
RN1
16 15 14 13 12 11 10 9
180
CLK
AUTO
1 2
MR
Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
8 7 6 5 4 3 2 1 23 22 19
PULLDOWN
R1 10k
PULLUP
PULLUP
R3
CLK
74LS393 BINÆRTELLER
KLOKKEGENERATOR 1,5 Hz
R4
U2:A
OE WE
18 20 21
U1 A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
b
g
e
c
d
FELLES ANODE
9 D0 10 D1 11 D2 13 D3 14 D4 15 D5 16 D6 17
CE OE WE
D018 D116 D214 D312
U3:A Y0 Y1 Y2 Y3
A0 A1 A2 A3
2 4 6 8
a b c d
OE
1
74HCT244 TRISTATE BUFFER D4 9 D5 7 D6 5 3
LES/SKRIV
U3:B Y0 Y1 Y2 Y3
A0 A1 A2 A3
11 13 15 17
OE
19
74HCT244 TRISTATE BUFFER
File: RAM-1 Date: 24.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Så lenge OE på U3 er HØY er utgangene høyohmige (verken HØY eller LAV). Når LES/SKRIV legges LAV, går OE på U3 LAV og dataene på inngangene A0–A3 legges ut på utgangene Y0–Y3. OE på U3 og WE på U1 er sammenkoplet, så når LES/SKRIV legges LAV, går WE på U1 LAV og innskriving av data på D0–D7 skjer.
RAMet brukt som sjusegment dekoder Displayet DP2 er koplet til utgangene på RAMet via resistorpakken RN1. Resistorene i pakken er koplet til hvert segment og fungerer som strømbegrensere. Displayet er av typen felles anode. Det betyr at utgangene på RAMet må ligge til LAV for at det skal gå strøm i segmentene. Ø v in g 1 I denne øvingen skal vi programmere RAMet slik at det viser hvilken adresse det har på inngangen, altså 0–1510. Heksadesimalt skal 10–1510 vises som A-b-C-d-E og F.
PROTEUS SKOLESIDER
a f
6116 CMOS STATIC RAM
OE WE
RP1
180 PULLUP
a b c d e f g
TIL SEGMENTENE
R2
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6
1
SW-SPDT-MOM
PULLUP
MANUELL
DP2
INNHOLD I RAM
2 3 4 5 6 7 8 9
DP1 Dette displayet inneholder dekoder. ADRESSETELLER I praksis må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet DP2.
Powerterminaler uten tekst er Vcc = +5 V.
e f g
8 7 6 5
OFF
ON
1 2 3 4
DIPSW_4
DSW1
8 7 6 5
OFF
ON
DIPSW_4
DSW2
1 2 3 4
68
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Når du skal fylle ut tabellen er det kanskje lettest å finne ut vilke aktive segmenter det er flest eller færrest av. I første rad skal displayet vise tallet 0. Alle segment untatt g skal være lave. I neste rad skal bare b og c lyse.
a f
b
g
Programmering av RAMet
e
Framgangsmåte
c d
□ Start animasjonen (klikk på PLAY-knappen) eller trykk på
w.
Du må ikke stoppe animasjonen! Gjør du det mister du programmet.
PLAY
STEP PAUSE
STOP
□ Sett venderen CLK til manuelle klokkepulser. □ Reset telleren hvis den ikke viser 0 på DP1. Programmeringsunderlag Adresseteller DP1
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 A b C d E F
Display DP2
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 A b C d E F
DSW1 8765
i
DSW2 876
abcd
efg
0000
001
1001
111
0010
010
0000
110
1001
100
0100
100
0100
000
0000
011
0000
000
0000
100
0001
000
1100
000
0110
000
1000
010
0110
000
0111
000
<-- Segment
Display 2 (DP2) skal vise status på adressetelleren, altså det samme som vises på DP1.
□ Fyll ut resten av tabellen. □ Sett DSW1 og DSW2 til de posisjonene tabell 1 viser. □ Klikk på WE. □ Sjekk at displayet DP2 viser som forventet. □ Avanser telleren med ny puls på MAN. www.labcenter.com
69
MINNEKRETSER Minnekretser
RESET 10k
1 2 3 4 5 6 7 8
16 15 14 13 12 11 10 9
180
CLK
AUTO
1 2
MR
Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
8 7 6 5 4 3 2 1 23 22 19
PULLDOWN
R1 10k
PULLUP
PULLUP
R3
CLK
74LS393 BINÆRTELLER
KLOKKEGENERATOR 1,5 Hz
R4
U2:A
OE WE
18 20 21
U1 A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
CE OE WE 6116 CMOS STATIC RAM
OE WE
LES/SKRIV
RP1
f
□ Fortsett til du har programmert for alle 16 adressene. □ Klikk på CLK slik at adressetelleren går automatisk. □ Sjekk at alt stemmer. Gjør det ikke det, må du stille om til manuelle klokkepulser og programmere på nytt. □ Stopp animasjonen og start den igjen. □ Forklar hvorfor RAMet nå har fått nytt innhold.
PROTEUS SKOLESIDER
b
g
e
c
d
FELLES ANODE
9 D0 10 D1 11 D2 13 D3 14 D4 15 D5 16 D6 17
D018 D116 D214 D312
U3:A Y0 Y1 Y2 Y3
A0 A1 A2 A3
2 4 6 8
a b c d
OE
1
74HCT244 TRISTATE BUFFER D4 9 D5 7 D6 5 3
U3:B Y0 Y1 Y2 Y3
A0 A1 A2 A3
11 13 15 17
OE
19
74HCT244 TRISTATE BUFFER
File: RAM-1 Date: 24.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Legg inn nye data på DSW1 og DSW2 og klikk på WE.
a
180 PULLUP
a b c d e f g
TIL SEGMENTENE
R2
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6
INNHOLD I RAM
1
SW-SPDT-MOM
PULLUP
MANUELL
DP2
RN1
2 3 4 5 6 7 8 9
DP1 Dette displayet inneholder dekoder. ADRESSETELLER I praksis må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet DP2.
Powerterminaler uten tekst er Vcc = +5 V.
e f g
8 7 6 5
OFF
ON
1 2 3 4
DIPSW_4
DSW1
8 7 6 5
OFF
ON
DIPSW_4
DSW2
1 2 3 4
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
70
EPROM–Erasable Programmable Read Only Memory EPROM, eller elektronisk programmerbare read-only minne, er et lagringssystem som brukes i databehandlingen. EPROM minnet kan holde data uten en konstant strømforsyning, og kan omprogrammeres elektrisk. EPROM lagrer elektroniske data som må være tilgjengelig, selv om strømmen er slått av. EPROM minnet er også brukt i andre elektroniske enheter så som sanntid klokker. I disse enhetene, lagrer EPROM viktig informasjon som kalibreringsdata.
Intel Hex format Et format som brukes blant annet til å lagre data i EPROMer. Tabell 1 The 6 fields which comprise a Hex-record are defined as follows:
i
Intel Hex format INTRODUCTION Intel's Hex-record format allows program or data files to be encoded in a printable (ASCII) format. This allows viewing of the object file with standard tools and easy file transfer from one computer to another, or between a host and target. An individual Hex-record is a single line in a file composed of many Hex-records. HEX-RECORD CONTENT Hex-Records are character strings made of several fields which specify the record type, record length, memory address, data, and checksum. Each byte of binary data is encoded as a 2-character hexadecimal number: the first ASCII character representing the high-order 4 bits, and the second the loworder 4 bits of the byte. 1
2
3
4
5
6
Startcode
Bytecount
Address
Type
Data
Checksum
Field
Description
An ASCII colon, ":"
The count of the character pairs in the data field
00, 01, The 2-byte or 02 address at which the data field is to be loaded into memory
From 0 to n bytes of executable code, or memory loadable data. n is normally 20 hex (32 decimal) or less
The least significant byte of the two's complement sum of the values represented by all the pairs of characters in the record except the start code and checksum
Each record may be terminated with a CR/LF/NULL. Accuracy of transmission is ensured by the byte count and checksum fields.
www.labcenter.com
MINNEKRETSER HEX-RECORD TYPES Tabell 2 There are three possible types of Hex-records. 00
A record containing data and the 2-byte address at which the data is to reside.
01
A termination record for a file of Hex-records. Only one termination record is allowed per file and it must be the last line of the file. There is no data field.
02
A segment base address record. This type of record is ignored by Lucid programmers.
Ek s e m p el 1
□ Åpne fila Eprom-1. Minnekretser
DP1 ADRESSETELLER
RESET SW-SPDT-MOM
R2
PULLUP
MAN
R3 PULLDOWN MR1
CLOCK AUTO
SW-SPDT
2
1
Q3
2
U2:A CLK MR
Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
Q3
74LS393 BINÆRTELLER
KLOKKEGENERATOR 2 Hz MR1
1
U3:A 3
R1 PULLDOWN
7432
Dette displayet inneholder dekoder. Skal denne kretsen koples opp, må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet til høyre.
8 7 6 5 4 3 2 1 23 22 19 21 18 20
U1 A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 CE OE/VPP
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
DP2
9 10 11 13 14 15 16 17
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6
1 2 3 4 5 6 7 8
RN1
RX8
File: Eprom-1 Date: 23.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Venderen CLOCK velger mellom manuelle klokkepulser og klokkepulser fra pulsgeneratoren AUTO.
PROTEUS SKOLESIDER
16 15 14 13 12 11 10 9
Serieresistorer som begrenser strømmen gjennom segmentene i displayet.
2732 EPROM
Klokkesignaler (CLOCK) Øverst til venstre ser du impulsbryteren MAN. Den brukes til å gi manuelle klokkepulser.
INNHOLD I EPROM a b c d e f g FELLES ANODE
71
72
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Adresseinnganger (DP1) DP1 viser status på adresseinngangene A0–A3. Merk at dette displayet kun er ment som et hjelpemiddel for å se adressene. Displayet har innebygd dekoder og driver og trenger derfor ikke serieresistorer for å begrense strømmen i segmentene. Skal denne kretsen koples opp, må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet DP2 til høyre i skjemaet. Det finnes displayer medMinnekretser innebygde serieresistorer og dekoder, men de «koster flesk». DP1 ADRESSETELLER
RESET SW-SPDT-MOM
R2
PULLUP
MAN
R3 PULLDOWN MR1
CLOCK AUTO
SW-SPDT
2
1
Q3
2
U2:A CLK MR
Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
74LS393 BINÆRTELLER
KLOKKEGENERATOR 2 Hz MR1
1
U3:A 3
R1 PULLDOWN
7432
Q3
Dette displayet inneholder dekoder. Skal denne kretsen koples opp, må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet til høyre.
8 7 6 5 4 3 2 1 23 22 19 21 18 20
U1 A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
DP2
9 10 11 13 14 15 16 17
CE OE/VPP
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6
1 2 3 4 5 6 7 8
RN1
INNHOLD I EPROM 16 15 14 13 12 11 10 9
RX8
a b c d e f g FELLES ANODE
Serieresistorer som begrenser strømmen gjennom segmentene i displayet.
2732 EPROM
DISPLAY DP2 Som du ser er displayet DP2 koplet til utgangene på EPROMen via resistorpakken RN1. Resistorene i pakken er koplet til hvert segment og fungerer som strømbegrensere. Displayet er av typen felles anode. Det betyr at utgangene på EPROMen må ligge til LAV for at det skal gå strøm i segmentene.
File: Eprom-1 Date: 23.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
ELLER-porten U3:A Når utgangen på eller-porten går HØY vil telleren U2:A nullstilles. TELLER U2:A Utgang Q3 går høy når telleren har avansert til 810 = 10002. Da vil telleren resettes. Q3 ELLER MR1 vil resette telleren. Ø v in g 1 Tellesyklus Utgangspunktet er at alle segmentene er slukket, Vi ønsker å tenne ett segment av gangen. Segmentene skal forbli tent helt til alle er tent. Deretter skal alle slukke. Se tabell 3. Skrive HEX-fil til EPROMen For oversiktens skyld gjengir vi tabell 1.
www.labcenter.com
73
MINNEKRETSER Displayvisning for de forskjellige adressene
Adresse
Desimal Binær Hex
0
1
2
3
4
5
6
7
0000
0001
0010
0011
0100
0101
0110
0111
00
01
02
03
04
05
06
07
1
2
3
4
5
6
7
111 1100
111 1000
111 0000
110 0000
100 0000
000 0000
7C
78
70
60
40
00
Data for de forskjellige adressene
Data
Adresse Binær Hex
0
111 1111 111 1110 7F
7E
Nedenfor er første linje i programmet (alle segmentene er slukket): 1. 2. 3. 4. 5. 6.
Start Code: Semikolon ":". Byte count: Antall tegnpar (hex) i datafeltet "01". Address: 2 byte (00 00) adresse hvor dataene skal lagres. Record Type: 00 (normale data). Data: 7F. Checksum: Sum av alle hexpar (untatt Start Code ":"), pluss Checksum skal være 00. I tabell 5 har vi regnet ut checksum.
Beregning av Checksum Field Address
00
01
02
03
04
05
06
07
Byte count
01
01
01
01
01
01
01
00
Adress (MS)
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
Address (LS)
+ 00
+ 01
+ 02
+ 03
+ 04
+ 05
+ 06
+ 00
4
Record Type
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
5
Data
+ 7F
+ 7E
+ 7C
+ 78
+ 70
+ 60
+ 40
Sum
80
80
7F
7C
75
66
47
2 3
6
Checksum
01
100 – 80=80 100 – 80=80 100 – 7F = 81 100 – 7C = 84 100 – 75 = 8B 100 – 66 = 9A 100 – 47 = B9 100 – 01 = FF
PROTEUS SKOLESIDER
74
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Åpne Notepad og skriv inn innholdet i tabellen under. OBS! Det skal ikke være mellomrom mellom tegnene. Innhold i EPROM Startcode
Bytecount
: : : : : : : :
01 01 01 01 01 01 01 00
Address MSB LSB 00 00 00 01 00 02 00 03 00 04 00 05 00 06 00 00
Type
Data
Checksum
00 00 00 00 00 00 00 01
7F 7E 7C 78 70 60 40
80 80 81 84 8B 9A B9 FF
□ Lagre fila som eprom-1.hex. □ Dobbeltklikk på U1. Fasit F-Eprom-1.hex :010000007F80 :010001007E80 :010002007C81 :010003007884 :01000400708B :01000500609A :0100060040B9 :01000001FF
□ Klikk på mappesymbolet til høyre for feltet Image File. □ Let fram fila eprom-1.hex som du lagret og dobbeltklikk på den. □ Lukk dialogboksen og start animasjonen. □ Sett CLOCK til AUTO og kontroller at displayet viser riktig.
www.labcenter.com
MINNEKRETSER Ø v in g 2 □ Åpne Eprom-2. Minnekretser
DP1 ADRESSETELLER
RESET SW-SPDT-MOM
R2
PULLUP
MAN
R3 PULLDOWN MR1
CLOCK AUTO
SW-SPDT
2
1
U3:A 3
2
CLK
Q0 Q1 Q2 Q3
MR
3 4 5 6
A0 A1 A2 A3
74LS393 BINÆRTELLER
KLOKKEGENERATOR 2 Hz MR1
1
U2:A
R1 PULLDOWN
7432
A0 A1 A2
1 2 13
Dette displayet inneholder dekoder. Skal denne kretsen koples opp, må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet til høyre.
8 7 6 5 4 3 2 1 23 22 19 21 18 20
U4:A
U1 A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
DP2
9 10 11 13 14 15 16 17
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6
1 2 3 4 5 6 7 8
RX8
CE OE/VPP 2732 EPROM
12 74LS11
File: Eprom-2 Date: 25.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Telleren U2:A nullstilles fra ELLER-porten U3:A. □ Forklar.
□ Skriv et program som viser denne rekkefølgen på DP2:
8 (slukket)- 1 - 2 - 3 - A - b - C
Sekvensen skal starte med alle segment avslått.
Se neste side
PROTEUS SKOLESIDER
RN1
INNHOLD I EPROM 16 15 14 13 12 11 10 9
a b c d e f g FELLES ANODE
75
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
76
Adresse
Displayvisning for de forskjellige adressene
Desimal Binær Hex
0
1
2
3
4
5
6
0000
0001
0010
0011
0100
0101
0110
00
01
02
03
04
05
06
a
a
a
a
a
a
f
b
f
c
e
b
f
c
e
g
g e d
b
f
c
e
g
b
f
c
e
g
b
f
c
e
g
a b
f
c
e
g
b g c
d
d
d
d
d
d
1
2
3
4
5
6
010 0100
011 0000
000 1000
000 0011
100 0110
24
30
08
03
46
Data for de forskjellige adressene
Data
Adresse
0
Binær
111 1111 111 1001
Hex
7F
79
□ Fyll ut resten av feltene i tabellen over. Beregning av Checksum Field Address
00
01
02
03
04
05
06
Byte count
01
01
01
01
01
01
01
Address (MS)
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
Address (LS)
+ 00
+ 01
+ 02
+ 03
+ 04
+ 05
+ 06
4
Record Type
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
+ 00
5
Data
+ 7F
+ 79
+ 24
+ 30
+ 08
+ 03
+ 46
Sum
= 80
= 7B
= 27
= 34
= 0D
= 09
= 4D
2 3
6
Checksum
100 – 80 = 80 100 – 7B = 85 100 – 27 = D9 100 – 34 = CC 100 – 0D = F3 100 – 09 = F7 100 – 54 = B3
□ Fyll ut resten av feltene i tabellen over. Innhold i EPROM Start- Bytecode count : 01 : 01 : 01 : 01 : 01 01 : 01 : 00
Address 00 00 00 00 00 00 00 00
00 01 02 03 04 05 05 00
Type
Data
Checksum
00 00 00 00 00 00 00 01
7F 79 24 30 08 03 46
80 85 D9 CC F3 F7 B3 FF
□ Fyll ut resten av feltene i tabellen over. □ Lagre fila som Eprom-2.hex.
www.labcenter.com
MINNEKRETSER □ Dobbeltklikk på U1. □ Klikk på mappesymbolet til høyre for feltet Image File. □ Let fram fila Eprom-2.hex som du lagret og dobbeltklikk på den. □ Lukk dialogboksen og start animasjonen. □ Sett CLOCK til AUTO og kontroller at displayet viser riktig. Ø v in g 3 □ Åpne Eprom-3. Minnekretser
R6 PULLUP
DP1 Dette displayet inneholder dekoder. Skal denne kretsen koples opp, må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene.
MAN
SW-SPDT-MOM
RESET AUTO
CLOCK 1 SW-SPDT
2
U2:A CLK MR
Q0 Q1 Q2 Q3
74LS393 BINÆRTELLER
R1
PULLDOWN
3 4 5 6
8 7 6 5 4 3 2 1 23 22 19 21 18 20
U1 A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11
D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
9 10 11 13 14 15 16 17
1 2 3 4 5 6 7 8
RN1
16 15 14 13 12 11 10 9
150
2732 EPROM
File: Eprom-3 Date: 25.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Se neste side . . .
PROTEUS SKOLESIDER
U3
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
LED-BARGRAPH-RED
CE OE/VPP
□ I denne øvingen skal du programmere epromen slik at BARGRAPH-displayet fungerer som løpelys.
20 19 18 17 16 15 14 13 12 11
77
78
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER Løpelys Adresse (16)
Bargraph
Adresse (16)
Bargraph
Adresse (16)
Bargraph
Adresse (16)
00
04
08
0C
01
05
09
0D
02
06
0A
0E
03
07
0B
0F
Bargraph
□ Fyll ut tabellen under. Program for løpelys Start- Bytecode count
Address
Type
Data
Checksum
00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 0A 0B 0C 0D 0E 0F 00
□ Skriv programmet og lagre som eprom-3.hex. □ Start animasjonen og test.
www.labcenter.com
Operasjonsforsterkeren Operasjonsforsterkeren
24 s
Mars 2021
Utført av
Kort repetisjon av operasjonsforsterkeren
Dato Godkjent av
i
Operasjonsforsterkeren er en lineær forsterker med to innganger og en utgang. Den har høy inngangsimpedans, høy spenningsforsterkning og lav utgangsimpedans. Figuren viser «opampen» i inverterende kopling: Summing Point
Rinn Uinn
URinn
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
RF
i
URF
IF Iinn Ii ≅ 0
U1
Uut
OPAMP
Operasjonsforsterkeren i INVERTERENDE kopling
Impedansen mellom de to inngangen er meget høy, slik at det ikke går nevneverdig strøm mellom dem. Når det ikke går strøm, blir det heller ikke spenningsfall. I inverterende kopling ligger derfor potensialet på den inverterende inngangen (Summing Point) på tilnærmet null volt (virtual ground) når den ikke-inverterende inngangen er jordet. Hvis Uinn er positiv vil det gå en strøm mot den inverterende inngangen, Iinn. Siden det ikke går nevneverdig strøm inn i den inverterende inngangen, vil Iinn være lik IF, men IF går ut fra Summing Point. Utgangsspenningen Uut vil være RF IF. Spenningsfallet URFover RF vil være rettet fra utgangen mot «virtual ground», motsatt rettet av URinn. Minustegnet på høyre side av likhetstegnet viser dette.
www.labcenter.com
Iinn + IF = 0 URinn = −URF FU =
Uut I ⋅R R =− F F =− F Uinn Iinn ⋅ Rinn Rinn
Uut = −
RF ⋅U Rinn inn
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
80
Definisjoner i
u (V)
T=
Um
Ueff = Ut-b 5
10
15
–Um
20
25
30
Um 2 40 t (ms)
35
T
1 1 eller f = f T
t = tid f = frekvens T = periodetid u = øyeblikksverdi Um = positiv maksimalverdi amplitudeverdi refert til 0 V –Um = negativ maksimalverdi amplitudeverdi refert til 0 V Ueff = effektivverdi
Ueff = =
Um 2
Ut–b = 2 · Um
Åpne prosjekt □ Start Proteus. □ Klikk på Open Project.
Inverterende kopling □ Åpne Inverterende. Operasjonsforsterkeren - Inverterende kopling Uinn
A
Uut
B
SW2 C SW-SPST
D
SW1 SW-SPST
R3 100k
R2 10k
-15 Uinn 4 5
U1 R1
+
10k
FM
-
6
Uut
3 7 1
AM
2
LM741
+88.8 AC mV
+88.8 +15
AC mV
File: Ikke iverterende Date: 16.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Skjemaet over viser en Inverterende forsterker. I tilbakekoplingsgrenene er det to resistorer som hver er seriekoplet med en bryter.
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN Signalgeneratoren er satt til 100 mVt-b og 400 Hz.
Beregninger □ Beregn spenninger (effektivverdi) og forsterkning og før inn i tabellen under. Generatorinnstillinger: Ut-b = 100 mV, f = 400 Hz SW1
SW2
Lukket
Åpen
Åpen
Lukket
Uinn Beregnet
FU Beregnet
Uut Beregnet
Målinger □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet.
PLAY
STEP PAUSE
STOP
□ Plasser generator og skop slik at du får god oversikt over knapper og skjerm.
i
Klikk i overkant av instrumentet og hold museknappen inne mens du skyver instrumentet på plass. Se generator i bildet.
PROTEUS SKOLESIDER
81
82
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Innstilling på generator
Innstilling på oscilloskop
□ Mål spenninger (effektivverdi) og forsterkning og før inn i tabellen under. SW1
SW2
Lukket
Åpen
Åpen
Lukket
Uinn Målt
FU Målt (*1)
Uut Målt
(*1) Beregnet ut fra målt Uinn og Uut
□ Kommenter eventuelle avvik mellom beregnede og målte verdier.
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN
Ikke-inverterende forsterker □ Åpne Ikkeinverterende. Operasjonsforsterkeren - Ikke inverterende kopling
SW2 SW-SPST Uinn
A
Uut
B
SW1 SW-SPST
R2
R3
Uut
Uinn
100k
R2
R1
10k
C -15 D
4 5
U1 Uinn 2 6
R1
Uut
3
+
Uinn
Uut
7 1
10k LM741 AM
FM
R2
-
+88.8
R4
AC mV
10k
+88.8 AC mV
+15
R1 File: Ikke iverterende Date: 17.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
To forskjellige tegnemåter
Skjemaet over viser en Ikke-inverterende forsterker. I tilbakekoplingsgrenene er det to resistorer som hver er seriekoplet med en bryter. Signalgeneratoren er satt til 100 mVt-b og 400 Hz.
Beregninger □ Beregn spenninger (effektivverdi) og forsterkning og før inn i tabellen under. Generatorinnstillinger: Ut-b = 100 mV, f = 400 Hz SW1
SW2
Lukket
Åpen
Åpen
Lukket
Uinn Beregnet
FU Beregnet
FU =
Uut Beregnet
Uut Uinn
FU = 1+
Målinger □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. □ Plasser generator og skop slik at du får god oversikt over knapper og skjerm. Innstilling på generator og oscilloskop □ Samme innstillinger som tidligere.
PROTEUS SKOLESIDER
PLAY
STEP PAUSE
STOP
R2 R1
83
84
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Mål spenninger og forsterkning og før inn i tabellen under. SW1
SW2
Lukket
Åpen
Åpen
Lukket
Uinn Målt
FU Målt (*1)
(*1) Beregnet ut fra målt Uinn og Uut
Uut Målt
□ Kommenter eventuelle avvik mellom beregnede og målte verdier.
Spenningsfølger □ Åpne spenningsfølger. Operasjonsforsterkeren - Spenningsfølger
GENERATOR OSCILLOSKOP +
AM
FM
Uinn
A
Uut
B
-
C D +15
7 1
U1 LM741
3
Uinn
6
Uut
+88.8
4 5
2
AC Volts
+88.8 AC Volts
i
-15
FU =
File: Spenningsfølger Date: 16.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Uut Uinn
FU = 1+
Beregninger
R2 0 = 1+ = 1 R1 ∞
□ Beregn spenningen (effektivverdien) Uinn. Uinn beregnet = □ Beregn spenningen (effektivverdien) Uut. Uut beregnet =
i
På inngangen er en signalgenerator innstilt på 10 Vt-b og 1 kHz. AC-voltmetre er innkoplet på inn– og utgang. Et oscilloskop er tilkoplet både innog utgang på kretsen.
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN □ Beregn periodetiden T T beregnet = □ Beregn spenningsforsterkningen FU FU beregnet = □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet.
PLAY
STEP PAUSE
STOP
□ Plasser generator og skop slik at du får god oversikt over knapper og skjerm. Innstilling på generator og oscilloskop
i
Klikk i overkant av instrumentet og hold museknappen inne mens du skyver instrumentet på plass. Se oscilloskopet i bildet.
Målinger □ Les av instrumentene: Uinn målt = Uut målt = FU avlest =
PROTEUS SKOLESIDER
85
86
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER Periodetiden T målt =
□ Kommentér eventuelle avvik mellom beregnede og målte
Summerende forsterker □ Åpne summerende-1. RF
Operasjonsforsterkeren - Summerende - 1
U2
RV1 100 +88.8 Volts
R1
R3
100k
100k
U1
R2
I2
R1
I1
I
IF Ii ≅ 0
U1
Uut
OPAMP
UINN 1 -15
Summing Point 4 5
U1 R2 100k
100
B1 5V
+88.8 Volts
UINN 2
i
2 6 3
Potensialet i Summing Point = 0.
7 1
RV2
LM741 +88.8 Volts
UUT
+15
File: Summerende-1 Date: 17.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Figuren viser en summerende forsterker med to innganger. Batterispenningen B1 = 5 V. Potensiometrene RV1 og RV2 skal stå i midtstilling (50 %). □ Beregn spenningene på potensiometrenes midtuttak.
I1 =
U1 R1
I2 =
U2 R2
IF =
Uut RF
I = IF Uut = −(
RF R ⋅ U1 + F ⋅ U2 ) R1 R2
UINN1 = UINN2 =
□ Skriv formelen for spenningen på operasjonsforsterkerens utgang. Uut =
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN
□ Beregn spenningen på operasjonsforsterkerens utgang. Uut = □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. □ Kontrollér beregningene dine. Stemmer de? Kommentér eventuelle avvik mellom beregnede og målte verdier.
□ Åpne summerende-2. Operasjonsforsterkeren - Summerende - 2
50%
RV1 B1
100
5V
+88.8 Volts
R1
R3
100k
200k
UINN 1
-15
U1 4 5
RV2 50%
R2 100k
100
6 3 LM741
+88.8 Volts
UINN 2
7 1
B2 10V
2
+88.8 Volts
UUT
+15
File: Summerende-2 Date: 18.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Figuren viser en summerende forsterker med to innganger. Batterispenningene B1 = 5 V, B2 = 10 V. Potensiometrene RV1 og RV2 skal stå i midtstilling (50 %). □ Beregn spenningene på potensiometrenes midtuttak. UINN1 = UINN2 =
PROTEUS SKOLESIDER
PLAY
STEP PAUSE
STOP
87
88
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Beregn spenningen på operasjonsforsterkerens utgang. Uut = □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. □ Kontrollér beregningene dine. Stemmer de? Kommentér eventuelle avvik mellom beregnede og målte verdier.
Operasjonsforsterkeren - Su □ Justér RV1 slik at skyveren står på topp (klikk på pil opp). RV2 skal stå i midtstilling.
RV1 100%
R1
□ Les av spenningene på inngangene.
B1
100k
100
5V
+88.8 Volts
URV1 =
UINN 1
URV2 = □ Beregn spenningen på operasjonsforsterkerens utgang.
R2
50%
Uut =
RV2 B2 10V
100k 100 +88.8 Volts
UINN 2
□ Les av spenningene på utgangen. UINN1 = □ Kommentér eventuelle avvik mellom beregnede og målte verdier.
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN □ Åpne summerende-3. Operasjonsforsterkeren - Summerende - 3 +
50%
RV1
AM
FM
-
1k
+88.8 AC Volts
R1
R3
100k
200k
UINN1
-15
A
U1 4 5
RV2
R2
50%
B
100k
C 1k
2 6
UUT
3 LM741
+88.8
UINN2
7 1
D
+88.8
AC Volts
UUT
AC Volts
+15
File: Summerende-3 Date: 18.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Figuren viser en ny variant av summerende forsterker, denne gangen med vekselspenning inn på inngangspotensiometrene. DC-voltmetrene er byttet ut med AC-voltmetre. Disse måler effektivverdien av en sinusspenning. Signalgeneratorens innstillinger er: ut-b = 1.4 V f = 1.0 kHz □ Hva blir generatorspenningens amplitudeverdi? û = □ Hva blir generatorspenningens effektivverdi? U = Potensiometrene skal stå i midtstilling. □ Regn ut spenningen (effektivverdi) på voltmetrene? UINN1 = UINN2 =
PROTEUS SKOLESIDER
UUT
89
90
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Operasjonsforsterkeren - Summerende - 3 Operasjonsforsterkeren - Summerende - 3 RV1
□ Beregn spenningen på operasjonsforsterkerens utgang. +
RV1
R1
1k AM
50%
50%
UUT = 100k -
FM
1k
R3 R1
R3
200k 100k
200k
+0.25
□ UINN1 Beregn spenningen på +0.25 operasjonsforsterkerens utgang når UINN1 AC Volts skyveren på begge potmetrene er justert helt opp?
AC Volts
UUT =
-15
Operasjonsforsterkeren - Summerende - 3 U1
U1 □ StartARV1 animasjonen. Kontrollér alle svarene dine. Kommentér RV2 R2 R1 R3 2 eventuelle avvik mellom målte beregnede verdier. R2og B 2 6 100k C1k
1k
100k
3
1k
6
+0.25
AC Volts
AC Volts
UINN1
+0.25 AC Volts
UUT
3 LM741
7 1
+0.25
D UINN2
UUT 200k
100k LM741
UINN2
+0.99
UUT
7 1
-
50%
50%
50%
4 5
RV2
4 5
+
-15
+0.99
AC Volts
UUT
UUT
AC Volts
+15 +15
□ Endre signalgeneratorens ut-b til 3.0 2V. R2 50%
B
File: Summerende-3 Date: 18.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
RV2
100k
C 1k
U1
File: Summerende-3 Date: 18.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
4 5
A
-15
6
UUT
3 LM741
+0.25
UINN2
7 1
D
+0.99
AC Volts
UUT
UUT
AC Volts
+15
□ Les av utgangsspenningen File: Summerende-3 Date: 18.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
UUT = □ Kontrollér ved beregning. UUT =
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN □ Åpne summerende-3c. Operasjonsforsterkeren - Summerende - 3c UINN1 UINN1 AMP=1 OFFSET=0 FREQ=1k PHASE=0 THETA=0
R1
R3
100k
100k
UINN1
A
UINN2
B C
+88.8
UINN1
AC Volts
UUT
D
-15 UINN2
U1 4 5
UINN2 AMP=1 OFFSET=0 FREQ=1k PHASE=0 THETA=0
R2 100k
2 6
UUT
3 LM741 7 1
UINN2
+88.8
UUT
+88.8
AC Volts
AC Volts
+15
Begge generatorene har samme innstilling
File: Summerende-3c Date: 22.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Operasjonsforsterkeren - Summerende - 3c Operasjonsforsterkeren - Summerende - 3c UINN1
UINN1
Amplitudeverdien u er satt til 1 V, frekvensen f = 1 kHz. R3 UINN1 R1
UINN1 AMP=1 OFFSET=0 FREQ=1k PHASE=0 THETA=0
AMP=1 OFFSET=0 100k FREQ=1k PHASE=0 THETA=0 +707
R1
□ Beregn følgende effektivverdier: UINN1 UINN1 =AC mV UINN2 =
UUT =
R3
100k
100k
UINN1
A UINN1
A
100k UINN2
B UINN2
B
C +707
UINN1
AC mV
D
UUT
C UUT
D
-15
-15 Operasjonsforsterkeren - Summerende - 3c
UINN2 UINN1
UINN2
U1
4 5
4 5
U1 □ Start UINN2 simulering og kontrollér de beregnede verdiene. Legg UINN1 R2 UINN2 R1 R3 AMP=1 2 R2 AMP=1 merke til kurvene AMP=1på oscilloskopet. 2 UINN1 OFFSET=0 6
AC mV
UINN1
100k 100k
3
LM741
UUT 6 UINN2 LM741
3
+707
UINN2
UUT
+1.41
AC mV
UUT
AC Volts
+15
A UUT B C
7 1
OFFSET=0 100k100k FREQ=1k PHASE=0 THETA=0 +707 UINN2 +707 AC mV
7 1
OFFSET=0 FREQ=1k FREQ=1k PHASE=0 PHASE=0 THETA=0 THETA=0
+1.41 AC Volts
UUT D
+15
Kommentér eventuelle avvik: -15 UINN2
U1
File: Summerende-3c Date: 22.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
4 5 UINN2 AMP=1 OFFSET=0 FREQ=1k PHASE=0 THETA=0
R2 100k
2 6
UUT
3
□ Stopp simulering, dobbeltklikk på generator UINN2 og editér +707 UINN2 som vist. AC +1.41 mV UUT 7 1
LM741
AC Volts
og sjekk kurvene på □ Start simulering, les av instrumentene +15 oscilloskopet
File: Summerende-3c Date: 22.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
PROTEUS SKOLESIDER
File: Summerende-3c Date: 22.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
91
-15
-15 Operasjonsforsterkeren Summerende - 3c EKSEMPLER, OPPGAVER OG- ØVINGER UINN2 UINN1
U1
R3 □ Kommenter måleresultater R2 og kurver. 6
AC mV
UINN1
2
100k 100k LM741
3
2 3
+707
A
UINN1 UUT 6 UINN2
UUT B
LM741
7 1
UINN2 AMP=1 100k 100k OFFSET=0 FREQ=1k PHASE=180 +707 UINN2 THETA=0 +707 AC mV
4 5
R2 R1
U1 4 5
UINN2 UINN2 UINN1 AMP=1 AMP=1 OFFSET=0 OFFSET=0 FREQ=1k FREQ=1k PHASE=180 PHASE=0 THETA=0 THETA=0
+0.01
UINN2
UUT
AC Volts
AC mV
C
UUT
7 1
92
+0.01
D UUT
AC Volts
+15 +15
summerende-3d
-15
UINN2
U1
File: Summerende-3c Date: 23.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
4 5 UINN2 AMP=1 OFFSET=0 FREQ=1k PHASE=180 THETA=0
R2 100k
2 6
UUT
3
File: Summerende-3c Date: 23.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
+707
UINN2
7 1
LM741 +0.01
AC mV
UUT
AC Volts
+15
I eksemplet over blir signalet UINN2 fasevendt 180 ° (invertert). Voltmeteret UINN2 viser det samme som før, men voltmeteret på utgangen og oscilloskopet viser endring. File: Summerende-3c □ Hva er endret?
Date: 23.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Støyreduksjon Vi har sett at om vi summerer to signaler som er fasevendt (motsatt rettet) blir resultatet null på utgangen. Dette prinsippet brukes i hodetelefoner med støyreduksjon. En mikrofon fanger opp omgivelsesstøy. Signalet fra mikrofonen inverteres og summeres med lydkilden. Resultatet høres ut som en «ren» lydkilde, men er i virkeligheten sammensatt av tre signaler:
Mikrofon
• Den originale lyden • Omgivelsesstøyen • Den inverterte omgivelsesstøyen Eksemplet som følger viser et eksempel på denne metoden å redusere støy.
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN
93
□ Åpne noise. Operasjonsforsterkeren - Støyreduksjon
1 U_sound AMP=5 OFFSET=0 FREQ=400 PHASE=0 THETA=0 U_noise FREQ=150 PW=50% TD=0 TF=1m TR=7m V1=0 V2=2
i
U_sound
R1
R4 Uut
10k
2
15k
U_noise
5
R2
SW2
10k
4
2. Støysignal
6
U1
3. Inverterer støysignal
LS1
4. SW1 kopler inn invertert støysignal
LYD UT
SW1
OPAMP SPEAKER
R3
5. Summerende forsterker
STØYREDUKSJON 10k
6. SW2 kopler til høyttaler (Har du lydkort kan du høre signalene, forvregnt når SW1 er åpen og støyredusert med SW1 lukket)
U_noise_invert
R6 U_noise
10k
U2
R5
3
10k
U_sound
A
U_noise
B
U_noise_invert
C
Uut
D
1. Audiosignal inn (sinus)
U_noise_invert OPAMP
File: noise.pdsprj Date: 21.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Start simulering. □ SW1 og SW2 skal være åpne (venstre skopbilde). Uten støyreduksjon
A
Med støyreduksjon
A
B
B
C
C
D
D
□ Lukk SW1 for å kople inn støyreduksjon (høyre skopbilde). □ Legg inn SW2 for å høre lyd (krever lydkort).
PROTEUS SKOLESIDER
A B C D
Lydsignal Støysignal Invertert støysignal Utsignal
94
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Clipping □ Åpne fila clipping og start animasjonen.
i
Operasjonsforsterkeren - Clipping SW1
-18
Figuren viser maksimalt spenningssving for forskjellige forsyningsspenninger.
V-15 +
Uinn
20
+18 V+ SW-DPDT
-
FM
R5
Uinn
A
Uut
B
100k
C
V-
R1
D
Uinn 4 5
1k
U1
2
6
Uut
3
+88.8 AC mV
7 1
AD711
UINN
+88.8 AC Volts
UUT
OUTPUT VO LTAGE SWING – Volts
AM
+V OUT
+15
15
10 R L = 2k 5 –V OUT 0
V+
File: Summerende-5 Date: 20.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Plasser generator og skop slik at du får god oversikt over knapper og skjerm.
0
5 10 SUPPLY VO LTAGE –
15 Volts
20
Ved 15 V forsyningsspenning kan spenningssvinget ligge på ca. 13 –14 V DC eller amplitudeverdi på et sinussignal. Det betyr maksimalt 28 Vt–b.
□ Beregn kretsens forsterkning. Fu = □ Beregn maksimal spenning (effektivverdi) på utsignalet Uut. Uut= □ Justér Level-knappen på generatoren til topp og bunn på utsignalet på oscilloskopet så vidt «flater ut».
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN □ Les av på voltmeteret på utgangen. □ Stemmer det med dine beregninger? □ Klikk på SW1 slik at forsyningsspenningen blir ±18 V og følg med på oscilloskopet. □ Hva skjer? □ Åpne fila clipping_DC og start animasjonen. Operasjonsforsterkeren - Clipping DC SW1
-18
V-15 +18 V+ +15
SW-DPDT +2 V
R5 RV1
10k V-
52%
R1
4 5
1k 100
U1
2
6
Uut
3 7 1
AD711 +88.8 Volts
+88.8 Volts V+
File: Summerende-5 Date: 20.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Justér potmeteret trinnvis oppover til spenningen på voltmeteret på utgangen ikke lenger øker. □ Endre forsyningsspenningen til ±18 V og følg med voltmeteret på utgangen. □ Forklar hva som skjer.
PROTEUS SKOLESIDER
95
96
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Summerende forsterker med veide innganger □ Åpne fila summerende-4 og start animasjonen. Operasjonsforsterkeren - Veide resistorer
D
C
R4
R5
5k
4k
R3 10k
B
R2 20k
A
-15
R1 U1 4 5
40k 2
B1
6 3 LM741 7 1
5V
+88.8 Volts
UUT
+15
File: Summerende-4 Date: 18.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Kople inn bryterne A–D etter tabellen til høyre.
Binært inn
Analog ut
□ Notér spenningen på voltmeteret UUT i samme tabell for hver innstilling av bryterene A–D.
D
C
B
A
0
0
0
1
□ Kan du ut fra måleresultatene bestemme hvilken vekt (i det binære tallsystemet) de ulike inngangene har?
0
0
1
0
0
1
0
0
1
0
0
0
Inngang A =
UUT (V)
Inngang B = Inngang C = Inngang D =
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN □ Kombiner inngangene som vist i tabellen til høyre og notér utgangsspenningen UUT for hver kombinasjon.
Binært inn
Analog ut
DEC.
D
C
B
A
Vi har i denne øvelsen brukt en summerende forsterker som omformer. Hva kalles denne omformeren?
0
0
0
0
0
1
0
0
0
1
2
0
0
1
0
3
0
0
1
1
4
0
1
0
0
5
0
1
0
1
6
0
1
1
0
7
0
1
1
1
8
1
0
0
0
9
1
0
0
1
10
1
0
1
0
11
1
0
1
1
12
1
1
0
0
13
1
1
0
1
14
1
1
1
0
15
1
1
1
1
Binære innganger
1111
1110
1101
1100
1011
1010
1001
1000
0111
0110
0101
0100
0011
0010
0001
0000
□ Skissér utspenningen UUT som funksjon av inngangssignalene i figuren under.
0 –1 –2 –3 –4 –5 –6 –7 –8 Uut (V)
På figuren under ser du at bryterarrangementet fra forrige bilde er byttet ut med en 4-bits binærteller. Telleren kan kjøres manuelt eller fra en klokkegenerator, og den kan resettes. Operasjonsforsterkeren - Veide resistorer
RESET
R4
R5
40k
4k
CLK
SW1
U2:A 1
0 2
MANUELL
CLK MR
R3 Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
20k
R2 10k
74HC393
-15
R1
R6 PULLDOWN
Uut
1 kHz
4 5
5k
U1
2
6 3 CLK
B
Uut
AD711 7 1
A
+88.8 Volts
C D
+15
File: Summerende-5 Date: 18.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
PROTEUS SKOLESIDER
UUT
97
UUT (V)
98
EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
□ Åpne summerende-5 □ Start simulering. □ Plasser skop slik at du får god oversikt over knapper og skjerm. □ Sett venderen SW1 slik at du kan klokke generatoren manuelt. □ Start simulering, reset telleren og klokk telleren U2:A fra 02–11112 og sjekk at du får de samme spenningene ut nå som i forrige øving. □ Sett venderen SW1 slik at du har 1 kHz klokkepulser. □ Stemmer skopbildet med det du skisserte?
□ Stopp animasjonen. □ Beregn verdien på R5 for at det binære tallet 0011 skal gi 3 V på utgangen av opampen, altså hvert trinn gir 1.0 V. R5 = □ Dobbeltklikk på R5 og gi den den verdien du har beregnet. □ summerende-6
□ Lukk boksen og start simulering. □ Sett venderen SW1 til manuell klokke og start animasjonen.
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN □ Klokk fra 0 til 11112 og før verdien på voltmeteret i tabellen til høyre. □ Studer opampens utgangskarakteristikken nedenfor og forklar hvorfor du ikke får «full spenning» på utgangen.
OUTPUT VO LTAGE SWING – Volts
20
+V OUT
15
10 R L = 2k 5 –V OUT 0
0
5 10 SUPPLY VO LTAGE –
15 Volts
20
Binært inn D
C
B
A
0
0
0
0
0
1
0
0
0
1
2
0
0
1
0
3
0
0
1
1
4
0
1
0
0
5
0
1
0
1
6
0
1
1
0
7
0
1
1
1
8
1
0
0
0
9
1
0
0
1
10
1
0
1
0
11
1
0
1
1
12
1
1
0
0
13
1
1
0
1
14
1
1
1
0
15
1
1
1
1
□ Stopp animasjonen og dobbeltklikk på «power-pinnen» +15V og endre til +18V. □ Endre også «power-pinnen» –15V til –18V. □ Start animasjonen og klokk fra 0 til 11112 og observér verdiene på voltmeteret. □ Stemmer de nå? Forklar.
PROTEUS SKOLESIDER
Analog ut
DEC.
□ summerende-7
99
UUT (V)
100 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Summerende forsterker med R/2Rnettverk The R/2R Ladder D/A Converter En annen metode av D/A-konvertering ser du på figuren under. □ R2R-1
R/2R D/A Converter +5V
RV1 D0
D1
D2
10k
D3
80%
R1
R3
R5
R7
10k
10k
10k
10k
-15V
4 5
U2 R4
R6
R8
10k
5k
5k
5k
AD711
2 6
Uut
3 7 1
R2
-1.00 Volts +15V
File: R2R-1 Date: 25.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Her unngår vi problematikken med mange resistorverdier med lav toleranse. R/2R-nettverket bruker bare to resistorverdier. Slike nettverk får vi i integrerte pakker, noe som også gjør konstruksjonen enkel. Resistorene R1, R3, R5 og R7 er koplet til et bryterarrangement som kan legge disse resistorene til høyt eller lavt nivå (0 V og +5V). RV1 er justert slik at hvert trinn gir 0,5 V, altså 7,5 V for 11112.
www.labcenter.com
OPERASJONSFORSTERKEREN 101 Kopler vi inngangene D0-D3 til en 4-bits teller og kopler et oscilloskop på utgangen vil vi se at vi får det samme mønsteret som da vi målte på D/A-konverteren med veide resistorer. □ R2R-2
R/2R D/A Converter CLK
U1:A
1 kHz
1
CLK
2
MR
Q0 Q1 Q2 Q3
3 4 5 6
Uut
A
D0 D1 D2 D3
B C D
74LS393
RV1 D3
D2
D1
D0
10k 80%
R1
R3
R5
R7
10k
10k
10k
10k
-15V
4 5
U2 R4
R6
R8
10k
5k
5k
5k
AD711
2 6
Uut
3 7 1
R2
+88.8 Volts +15V
File: R2R-2 Date: 25.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
PROTEUS SKOLESIDER
Integrerte spenningsregulatorer Positive «faste» spenningsregulatorer – 78XX Dette er en serie trepins positive spenningsregulatorer som leveres i flere varianter. De finnes i flere spenningsutgaver (XX): 5 V, 6 V, 8 V, 8,5 V 10 V, 12 V, 15 V, 18 V og 24 V. Det finnes mange varianter og mange fabrikanter så sjekk databoka nøye før du bestiller. Noen regulatorer kan levere «bare» 100 mA, andre opp til 1,5 A. U1 7812 1 UINN CINN 330 nF
UUT
CUT 100 nF
Positiv spenningsregulator 7812
Negative «faste» spenningsregulatorer – 79XX Dette er en serie trepins negative spenningsregulatorer som i likhet med 78XX-serien leveres i flere varianter. U2 7912 2 UINN CINN 2 µF
UUT
1
GND 3
CUT1 1 µF
CUT2 100 nF
Negativ spenningsregulator 7912
I databladene for µA7812C og µA7912C finner vi: tgangsstrøm opp til 1,5 A • U I • ngen eksterne komponenter • I ntern termisk overlastbeskyttelse åler høy effekt • T • I nternt kortslutningssikret www.labcenter.com
12 s
Mars 2021
Utført av Dato Godkjent av
i
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
3
GND 2
Integrerte spenningsregulatorer
104 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Integrerte spenningsregulatorer i praktisk bruk Stabilisering Montering og bruk av trepins regulatorer går som regel greit, men du bør merke deg noen forholdsregler. Positive regulatorer er bygd opp med et NPN emitterfølgertrinn. De negative regulatorene er bygd opp med NPN felles emit terkopling med lasten koplet til kollektoren. Grunnen til at de negative regulatorene er bygd opp med en NPN-transistor, er at det er vanskeligere (les dyrere) å produsere en PNP serieregulator. De negative regulatorene er ikke så stabile som de positive, så vi må kople kondensatorer mellom inngang og jord og utgang og jord. Fabrikantene sier at det ikke er nødvendig å avkople inngangen på de positive regulatorene hvis glattekondensatoren i strømforsyningen er nær regulatoren (< 5 cm). Det er for øvrig god praksis å avkople forsyningsspenningen til jord på alle aktive komponenter. På figurene ser du de anbefalte kondensatorverdiene på inngangene og utgangene av regulatorene. Kondensatorene CUT på figurene forbedrer regulatorenes evne til å reagere på raske endringer i belastningsstrømmen (eng.: transientresponse). Disse kondensatorene bør ha gode høyfrekvens egenskaper. Egnede typer er keramiske skivekondensatorer, filmkondensatorer og tantalkondensatorer. D1 U1 1N4001 7815 3 1 UINN UUT
+ INN C1 330 nF
GND 2
+15 V C2 100 nF
D2 1N4001
Positiv spenningsregulator 7815 med avkopling og beskyttelsesdioder
www.labcenter.com
INTEGRERTE SPENNINGSREGULATORER 105 D3 U2 7915 1N4001 2 UUT UINN
– INN C3 2 µF
GND 3
1
–15 V C4 1 µF
C5 100 nF
D4 1N4001
Negativ spenningsregulator 7915 med avkopling og beskyttelsesdioder
Beskyttelse Dersom du skal bygge en dobbel strømforsyning med både en positiv og en negativ regulator, bør beskyttelsesdiodene D2 og D4 (se figurene foran) være inkludert. De hindrer at regulatorene «låser seg» hvis lasten fører til høyere spenning på utgangen enn det regulatorene er dimensjonert for. Diodene bør tåle minst det halve av laststrømmen. Diodene D1 og D3 beskytter regulatorene hvis inngangene skulle kortsluttes til jord. Regulatorene tåler ikke revers spenning. Disse diodene kortslutter en eventuell revers spenning.
Positive og negative «variable» spenningsregulatorer – X17 og X37 317 er positive justerbare spenningsregulatorer. 337 er negative justerbare spenningsregulatorer. De finnes i flere kapslinger. Som i 78- og 79-serien finnes det mange varianter, så studer databoka nøye før du bestiller. Disse regulatorene inneholder strømbegrenser og termisk beskyttelse. Utgangsspenningen kan reguleres ved hjelp av to resistorer eller en resistor og et potensiometer. Regulatorene er «flytende», det vil si de har ingen GND-terminal. Spenningen mellom utgang og justeringsterminal er 1,25 V.
PROTEUS SKOLESIDER
106 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Positiv variabel regulator LM317 DI U1 1N4002 LM317 3 UUT UINN CI 100 nF
2
ADJ 1
+ UT RI 270
+
C2 10 µF
D2 1N4002
+
+ INN
LM317T Electrical Characteristics
C3 10 µF
R2 5k
Reference Voltage 3 V < (VIN – VOUT) < 40 V, 10 mA £ IOUT £ IMAX, P £ PMAX
1,25 V
Adjustment Pin Current
50 µA
Minimum Load Current (VIN – VOUT) = 40 V
3,5 mA
Current Limit (VIN – VOUT) < 15 V (VIN – VOUT) = 40 V
2,2 A 0,2 A
Ripple Rejection Ratio VOUT = 10 V, f = 120 Hz, CADJ = 0 µF CADJ = 10 µF
65 dB 80 dB
U UT = 1,25 (1 +
Justerbar positiv spenningsregulator med beskyttelsesdioder
R2 ) R1
Stabilisering og beskyttelse Fabrikantene opplyser at det ikke er nødvendig med stabiliserende kondensatorer hvis regulatoren er nær filterkondensatoren etter likeretteren. Likevel anbefales både stabiliseringskondensatorer og beskyttelsesdioder. Kondensatoren C1 plasseres nær regulatoren. Den børe være av typen keramisk skivekondensator. Solid Tantal-kondensator kan også brukes, men verdien øker da til 1 µF. Dioden D1 beskytter regulatoren hvis inngangen skulle kortsluttes mot jord. Kondensatoren C2 mellom justeringsterminalen og jord forbedrer regulatorenes evne til å undertrykke (dempe) rippelspenning på inngangene. Dioden D2 beskytter mot utlading av C2. Kondensatoren C3 skal hindre regulatoren i å oscillere. I tillegg forbedrer den regulatorenes evne til å reagere på raske endringer i belastningen. Er denne kondensatorene mindre enn 25 µF, kan en sløyfe dioden mellom inngang og utgang på regulatoren. Regulatoren har innebygd en «liten» diode.
www.labcenter.com
INTEGRERTE SPENNINGSREGULATORER 107
Negativ variabel regulator LM337 D3
UUT = 1,25 (1 +
2
ADJ C4 1 100 nF
– UT R3 270
C5 10 µF
D4 1N4002
+
– INN
U2 1N4002 LM337 3 UINN UUT
C6 10 µF
R4 5k
+
Justerbar negativ spenningsregulator med beskyttelsesdioder. Merk polaritet på dioder og kondensatorer
Stabilisering og beskyttelse Kondensatoren C4 plasseres nær regulatoren. Den børe være av typen keramisk skivekondensator. Solid Tantal-kondensator kan også brukes, men verdien øker da til 1 µF. Dioden D3 beskytter regulatoren hvis inngangen skulle kortsluttes mot jord. Kondensatoren C5 mellom justeringsterminalen og jord forbedrer regulatorenes evne til å undertrykke (dempe) rippelspenning på inngangene. Dioden D4 beskytter mot utlading av C5. Kondensatoren C6 skal hindre regulatoren i å oscillere. I tillegg forbedrer den regulatorenes evne til å reagere på raske endringer i belastningen. Er denne kondensatorene mindre enn 25 µF, kan en sløyfe dioden mellom inngang og utgang på regulatoren. Regulatoren har innebygd en «liten» diode.
PROTEUS SKOLESIDER
R4 ) R3
108 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Spenningsregulatoren – 317 brukt som strømbegrenser UINN
UI LM317 3 UINN
UUT
2
ADJ
Imaks. =
IUT
R1
1,25 A R1
1
Positiv speningsregulator som strømbegrenser
Definisjoner Dropout voltage Uinn – Uut Nødvendig spenning på inngangen for at regulatoren skal ”holde” nominell verdi.
Power Supply Rippel Rejection PSSR = 20 log
Rippelinn (dB) Rippelut
Regulatorens evne til å dempe rippelspenningen på inngangen.
Måling på 7812 Integrerte spenningsregulatorer
Dropout voltage
U1
□ Juster potensiometeret RV1 til spenningen på regulatorens utgang UUT begynner [ minke.
VI
VO
3
+88.8 mA
GND
1
RV1
2
1R 100%
□ Start animeringen (trykk på PLAYknappen i nedre venstre hjørne) eller trykk på w.
I
7812 +20 V
RL 100
UINN
C1
C2
330nF
10uF
60%
□ Åpne fila drop_7812
UUT +88.8 Volts
+88.8 Volts
□ Les av voltmeteret på regulatorens inngang UINN. Uinn =
File: drop_7812.pdsprj Date: 24.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
INTEGRERTE SPENNINGSREGULATORER 109
□ Beregn dropoutspenningen. Udropout = Uinn – Uut = □ Finn databladet for regulatoren. □ Kommenter eventuelt avvik mellom beregnet dropout med det som st[r databladet.
Power Supply Rippel Rejection □ Åpne fila rippel_7812. □ Start animasjonen. □ Begge kanalene vi bruker skal ha inngangsvelgeren i stilling AC. □ Slå på cursors på skopet. □ Beveg musepekeren til toppen av den ene kurven og klem inn venstre museknapp. Hold den inne og beveg musekursoren til bunnen av kurven og slipp museknappen.
i
For å fjerne en kursor: Høyreklikk på på den kursoren du vil fjerne og velg Delete Cursor. For å fjerne flere kursorer: Høyreklikk i skopbildet og velg Clear All Cursors.
□ Les av rippelspenningen. Urippel inn = 4,40 mV
PROTEUS SKOLESIDER
110 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER □ Gjenta for den andre kanalen. Urippel ut = 5,03 V
□ Beregn rippeldempingsfaktoren. PSRR = 61,16 dB □ Kommenter eventuelt avvik med databladet.
Måling på 317 Dropout voltage
Integrerte spenningsregulatorer
□ Åpne fila drop_317 □ Start animeringen.
U1 LM317T +20 V
RV1
1
C1
1R
2
+88.8 mA
R1 220
100n
RL SW2
C3
SW-SPST
10uF
60%
100
UINN
UUT +88.8 Volts
RV2 2k
6%
+88.8 Volts
□ Les av voltmeteret på regulatorens inngang UINN.
VO
100%
□ Juster potensiometeret RV1 til spenningen på regulatorens utgang UUT er 11,9 V.
VI ADJ
3
C2 10uF
Uinn = □ Beregn dropoutspenningen.
File: drop_317.pdsprj Date: 24.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Udropout = Uinn – Uut = □ Kommenter eventuelt avvik med databladet.
www.labcenter.com
INTEGRERTE SPENNINGSREGULATORER 111
Power Supply Rippel Rejection □ Åpne fila rippel_317 □ Start animasjonen. □ Begge kanalene vi bruker skal ha inngangsvelgeren i stilling AC, bryter SW2 skal være åpen.
□ Slå på cursors på skopet. □ Beveg musepekeren til toppen av kurven og klem inn venstre museknapp. Hold den inne og beveg musekursoren til bunnen av kurven og slipp museknappen. □ Les av rippelspenningene. Urippel inn = Urippel ut =
□ Beregn rippeldempingsfaktoren. PSRR = □ Kommenter eventuelt avvik med databladet.
PROTEUS SKOLESIDER
112 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER □ Lukk bryteren SW2. □ Les av rippelspenningene.
Urippel inn = Urippel ut =
□ Beregn rippeldempingsfaktoren. PSRR = □ Kommenter eventuelt avvik med databladet.
www.labcenter.com
INTEGRERTE SPENNINGSREGULATORER 113
Spenningsregulatoren – 317 □ Åpne fila 317 Skjemaet viser en kraftforsyning med spenningsreulatoren LM317T. Integrerte spenningsregulatorer A
TR1
D1
D3
SW1
1N4007
1N4007
SW-SPST
+88.8
+88.8 Volts
AC Volts
AMP=325V FREQ=50Hz
C1 TRAN-2P2S
D2
D4
1N4007
1N4007
680uF
U1 LM317T 3
VI
VO
2
+88.8 mA
ADJ
A
220
1
C2
C
R1
100n
RL
DIPSW_4
10uF
76%
C4
UUT +88.8 Volts
8 7 6 5
OFF
ON
1 2 3 4
100
DSW1
R2
R3
R4
R5
657
1540
1890
2430
File: 317.pdsprj Date: 25.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Med DSW1 kan du variere utspenningen ved å legge inn resistorene R2, R3, R4 og R5. □ Beregn spenningen Uut for de fire stillingene på DSW1 og før resultatene inn i tabellen under i kolonnen Beregnet. □ Start animasjonen. □ Mål spenningen Uut for de fire stillingene på DSW1 og før resultatene inn i tabellen over i kolonnen Målt. □ Kommenter eventuelle avvik mellom beregnede og målte verdier.
PROTEUS SKOLESIDER
Innkoplet resistor R2 R3 R4 R5
Uut Beregnet
Målt
114 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Spenningsregulatoren – 317 brukt som strømbegrenser □ Åpne fila limit_317.
Integrerte spenningsregulatorer U1
TR1
D1
D3
1N4007
1N4007
LM317T
VI
VO
2
A
ADJ
3
C2
R1 220
1
Den øverste delen av skjemaet viser en kraftforsyning med LM317T.
100n
+88.8
Spenningen ut skal være justert til 18,0 V.
SW2
AC Volts
SW-SPST
Den nederste delen viser LM317T koplet som strømbegrenser.
C1 TRAN-2P2S
D2
D4
1N4007
1N4007
5K
680uF
41%
AMP=325V FREQ=50Hz
+88.8 Volts
RV2 C3 10uF
U2 IL
VO
VIO
R2 R3
+88.8 Volts
1 SW1
SW-ROT-4
C4
R4
10uF
5R
□ Før resultatene i tabellen under i kolonnen Beregnet.
2
2R5
3
RL 100 88%
+88.8 Volts
2
1R25
ADJ
□ Beregn spenninger og strømmer for de fire stillingene på SW1.
VI
1
A
LM317T 3
+88.8 Amps
4
UUT +88.8 Volts
R5
VO
10R
□ Start animasjonen.
File: limit_317.pdsprj Date: 25.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Mål strøm og spenninger Uut for de fire stillingene på SW1 og før resultatene inn i tabellen over i kolonnen Målt. SW1
IL Beregnet
VIO Målt
Beregnet
VO Målt
Beregnet
UUT Målt
Beregnet
Målt
1 2 3 4
□ Kommenter eventuelle avvik mellom beregnede og målte verdier.
www.labcenter.com
Dioder Dioder
Simulering av silisiumdioden i lederetning
Utført av
□ Åpne fila dioden-1.
Godkjent av
Mars 2021
Dato
i
Dioden
ID1 Batterispenningen B1 er satt som variabel (X). Den varierer fra 0 - 1 volt. Strømproben ID1 måler strømmen gjennom dioden.
i
B1 X
6s
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
D1 1N4148
File: dioden-1.pdsprj Date: 26.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Simulering i graf av diodens karakteristikk i lederetning
□ Start simuleringen ved å trykke på mellomromtasten. □ Maksimer grafen (klikk med VM øverst i grafen). □ Minimer grafen ved å trykke på ESC-knappen.
Enveislikeretter
Dioden
Strømretning
I +88.8 AC mA
D1 DIODE
□ Åpne fila dioden-2. Legg merke til den røde prikken □ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre ellerDen viser på signalgeneratoren. hvilket nivå spenningen har. trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. Du vil se at kretsen leder strøm
G1
R1
0.05 Hz
100
bare når spenningen er positiv.
□ Følg med den røde prikken på generatoren og strømmen gjennom amperemeteret.
www.labcenter.com
PLAY
STEP PAUSE
STOP
File: dioden-2.pdsprj Date: 26.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
116 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER □ Hvilken sammenheng er det mellom generatorspenningen og strømmen gjennom dioden?
Kurveform □ Åpne fila dioden-3. Dioden
□ Start animasjonen. □ Les av amplitudeverdien ÛG1 (generatorsignalet).
A B C
D1
D DIODE
□ Du kan gjerne slå på Cursors og måle. ÛG1 = □ Les av amplitudeverdien ÛR1 (spenningen over R1). Justér evntuelt Y-Gain 2 slik at du får en god avlesning.
G1
R1
8 Vp-p 50 Hz
100
Den gule kurven på oscilloskopet er generatorspenningen. Den blå kurvever spenningen over resistoren R1.
ÛR1 =
File: dioden-3.pdsprj Date: 26.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
i
Du kan få fram flere perioder ved å justere på tidsaksen
□ Hvorfor er det forskjell i amplitude på de to signalene, og hvor stor er forskjellen?
www.labcenter.com
DIODER 117
Enveislikeretter med glattekondensator □ Åpne fila dioden-4.
Dioden
□ Start animasjonen.
D1
□ Observer opp- og utladning av kondensatoren. □ Sammenlikne generatorspenningen med strømmen til og fra kondensatoren og bestem ved hvilken generatorspenning strømmen snur.
Legg merke til at kondensatoren "fylles" opp når generatorspenningen er positiv.
DIODE
Når generatorspenningen synker vil kondensatoren lades ut gjennom resistoren, _også_ i den negative halvperioden!
+88.8
G1
C1
R1
10 V / 0,2 Hz
1000u
1000
Du kan se hvordan strømmene endrer seg ved å "steppe" generatoren manuelt. +88.8 Volts
AC Volts
File: dioden-4.pdsprj Date: 26.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Kurveform for enveislikeretter med glattekondensator □ Åpne fila dioden-5.
Dioden
□ SW3 skal være åpen. □ Start animasjonen. □ Lukk SW3, observér og kommentér endring i kurveformen på oscilloskopets kanal B. □ Les av rippelspenningens amplitude for de fire kombinasjonene: uR1C1 = uR1C2 = uR2C1 = uR2C2 =
PROTEUS SKOLESIDER
A B
D1
C DIODE D
SW3
SW1
SW-SPST
SW-SPDT
R1/R2
G1 2 V p-p 50Hz
SW2 SW-SPDT
C1/C2 C1
C2
100u
10u
R1
R2
1000
100
Øverste kurve på oscilloskopet er generatorspenningen. Nederste kurve er spenningen over resistor/kondensator. SW1 velger mellom R1 og R2 SW2 velger mellom C1 og C2 SW3 kopler ut glattekondensatoren
File: dioden-5.pdsprj Date: 26.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
118 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER □ Forklar hvorfor rippelspenningen uR1C2 er større enn uR1C1.
□ Bestem frekvensen til rippelspenningen ved først å måle periodetiden T.
T=
1 1 eller f = f T
f =
Toveislikeretter (helbølgelikeretter)
Dioden
Strømretning
D1
+88.8 mA
DIODE
□ Åpne fila dioden-6 og start animasjonen.
R1 100
□ Følg med på amperemeteret og strømretningene i de to halvperiodene. Tips: Du kan steppe generatoren.
D2 DIODE
Kommentér:
File: dioden-6.pdsprj Date: 26.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Toveislikeretter (helbølgelikeretter)
Dioden AC-1
Kurveform
D1
AC-1
A
AC-2
B
UR1
C
UR1 DIODE
SW1
□ Åpne fila dioden-7.
D
C1
□ Start animasjonen ved å trykke på PLAY-knappen.
220u
R1 100
AC-1 og AC-2 viser spenningene ut fra generatorene referert til jord. UR1 viser spenningen over lasten R1. Klikk på bryteren SW1 for å observere kurveformen med glattekondensatoren innkoplet
□ Lukk bryteren SW1. □ Mål amplituden til rippelspenningen. D2
Ûrippel =
DIODE
AC-2 File: dioden-7.pdsprj Date: 26.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
DIODER 119 □ Bestem frekvensen til rippelspenningen ved først å måle periodetiden T.
T=
1 1 eller f = f T
f =
Dioden
Brolikeretter (Graetzbro)
AC+
D2 DIODE 4
Strømretning
AC+
D1 DIODE
D3
R1
□ Åpne fila dioden-8 og start animasjonen.
D1
3
100
1
D2 2
D4
□ Observer strømmene og bestem hvilke dioder som er åpne i den positive halvperioden av inngangssignalet og hvilke dioder som er åpne i den negative halvperioden.
R2 100
AC-
D3
D4
DIODE
DIODE
AC-
Alternativ måte å kople en Graetzbro
Dette er det vanlige symbolet for Graetzbro
□ I den positive halvperioden er Diodene D( )
og D( ) er åpne
File: dioden-8.pdsprj Date: 26.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ I den negative halvperioden er Diodene D( )
Dioden
og D( ) er åpne
Kurveform □ Åpne fila dioden-9.
A
D1
D2
DIODE
DIODE
B
SW1
C
SW-SPST D
□ Start animasjonenved å trykke på PLAY-knappen.
C1 330u
R1 100
D3
D4
DIODE
DIODE
Klikk på SW1 for å se glattekondensatorens innvirkning.
PROTEUS SKOLESIDER File: dioden-9.pdsprj Date: 26.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
120 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER □ Mål ÛR1.
ÛR1 = □ Lukk bryteren SW1.
□ Still DC/GND/AC-knappen til AC. Still oscilloskopets vertikale A-akse til 20 mV/Div. og mål amplituden til rippelspenningen. Ûrippel =
www.labcenter.com
Feilsøking på transistorforsterker Transistorer
På skjemaet under ser du en totrinns transistorforsterker. I det andre trinnet er det lagt inn sju feil som du kan aktivere én om gangen.
2s
Mars 2021
Utført av Dato
Det første trinnet (innenfor den røde rammen) er uten feil, altså er C1, R1, R2, R3, R4 og Q1 uten feil. Likeså er generatoren UG1 og batteriet B1 uten feil.
Godkjent av
i
Terminalene A, B, C, D og E er koplet til DC-voltmetre og oscilloskopet er koplet til forsterkerens inngang og utgang. Oscilloskopet kan være «avslått» når du starter animasjonen, men kan hentes fram ved å klikke på nedtrekkmenyen Debug>VSM Oscilloscope.
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Det kan være feil i forsterkeren selv om alle likespenningene er riktige. Da trenger du oscilloskopet for å bestemme feilen. Ved å klikke på TELLER-knappen legger du inn de sju feilene i tur og orden. Når displayet viser tallet null er forsterkeren uten Transistorer feil.
TELLER +V
B1 6V
R1
R3
56k
R5
3k3
R7
56k
CLK
RESET
3k3
RESET
C2
B
C3
C
A
E 1uF
C1
UG
FEIL NR.
10uF
Q1
Q2
NPN
NPN
Ube =
10uF
0,65 V
D
UG1
R8
1k8
C4
470uF
R9
100k
Klikk på Debug > VSM Oscilloscope for få oscilloskopet synlig A
B
C
D
E
UG
A B
E +88.8 Volts
+88.8 Volts
+88.8 Volts
+88.8 Volts
D
+88.8 Volts
File: trans-0.pdsprj Date: 13.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no www.labcenter.com
C
D1
R6
18k
D0
R4
1k8
D2
R2
18k
D3
5 mV amplitude 100Hz
122 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Beregning av likespenninger Du trenger ikke kjenne til transistorenes strømforsterkningsfaktor for å beregne likespenningene. Anta at spenningen mellom basis og emitter, Ube er ca. 0,65 V. Anta at basestrømmen er så liten at vi kan se bort fra den. Da kan du bruke Ohms Lov for å beregne de forskjellige likespenningspotensialene.
i
□ Beregn potensialene i punktene A, B, C, D og E referert til jord (0 V). Før inn i tabellen under. Målepunkt
0
Beregnet spenning (V)
0
Målt spenning (V)
1
Målt spenning (V)
2
Målt spenning (V)
3
Målt spenning (V)
4
Målt spenning (V)
5
Målt spenning (V)
4,8
1,45
4,8
0,8
0
TELLER R3
R5
3k3
R7
56k
RESET
Transistorer C2
B
E 10uF
Q2
UG
NPN R5 B1 R1 R3 R7 56k 3k3 56k 3k3 10uF 6V 1. Les av voltmetrene i punktene A, B, C, D og E og før B
NPN
C1
RESET
D
A
R2 18k Q1
R4
R6
1k8
18k
3. Angi i tabellen hvilken NPN komponent som er defekt, (eks. 10uF C2).
Q2
E
R8
i
□ Klikk på «TELLER» slik at den avanserer opp et tall. UG1
A
B
C
D
□ Gjenta 1 - 2 - 3 tilR2 du har vært R4 gjennotm alle R6feilene (1 18k
A
1k8
18k
E
– R8 7). 1k8
+88.8 Volts
+88.8 Volts
+88.8 Volts
+88.8 Volts
B
C
D
E
C4
470uF
+88.8 Volts
+88.8 Volts
+88.8 Volts
+88.8 Volts
470uF
FEIL NR. R9 100k
Klikk på Debug > VSM Oscilloscope
Det for erfåbare én feilsynlig i hver av de sju oscilloskopet tilfellene. Feilene kan være: UG
A
• Kortslutning basis-emitter • R9 Brudd i resistor
B
100k
C • BruddEi kondensator
D +88.8 • Kortslutning i kondensator Volts Klikk på Debug > VSM Oscilloscope for få oscilloskopet synlig UG
E +88.8 Volts
C4
1k8
NPN
D
5 mV amplitude 100Hz
CLK
RESET
C3
C
2. Sjekk forsterkning på oscilloskopet og notér i tabellen.10uF 5 mV 1uF amplitude 100Hz
FEIL NR.
TELLER
D1
C2
UG
C3
C
1uF
resultatene inn i rad 0 i tabellen.
CLK
RESET
3k3
D0
R1
56k
□ Resett telleren hvis C1 displayet ikke viserQ10.
UG1
Feil i komponent (X?)
Transistorer
A □ Åpne trans-0 og start animasjon. +V
Forsterkning?
D2
6V
E
D3
Målt spenning (V)
D
D1
7
C
D0
6
MåltB1 spenning (V)
B
D2
+V
A
D3
Feil nr.
Du kan åpne forspenning og se DC-målinger.
A B trans-0.pdsprj File: Date: 13.08.2018 By: C B. Picard www.pedtec.no D
www.labcenter.com
Effektforsterkere Utgangstrinn med enkel matespenning
Effektforsterkere 10 s
Mars 2021
Utført av Dato
□ Åpne fila effekt-1.
Godkjent av Effektforsterkere Uinn Uut
+12V
A B C
i
D
Q1 BD139
R1
Uinn Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
10
SW1
C1
C2
10uF
330uF
i
Uut
SW-SPST
R2 R4
R3 330
Q2 BD140
File: effekt-1.pdsprj Date: 14.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Inngangssignalet Uinn = 2 Vt-b. Frekvensen f = 1 kHz. Signalet fra generatoren skal være frakoplet (SW1 åpen).
Måle DC- strømmer, spenninger og effekt □ Klikk på PLAY-knappen eller trykk på animasjon.
PLAY
STEP PAUSE
w for å starte
STOP
□ Klikk på PAUSE-knappen eller trykk på på
□ Klikk på INSTRUMENT-ikonet.
www.labcenter.com
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
10
100k
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
e.
124 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
i
□ Klikk på transistoren Q1. □ Noter verdiene på strømmene og spenningene i tabellen under.
Slik måling er bare gyldig om det ikke skjer endringer, dvs. bare ved likestrøm.
Strømmer og spenninger uten tilført signal UC
UB
UE
VCE
VCB
VBE
IB
IC
IE
Power
□ Hvorfor går det ingen kollektorstrøm i transistoren Q1?
□ Sett igang animasjonen igjen (trykk på PAUSE- eller PLAYknappen). □ Lukk bryteren SW1. □ Hvis oscilloskopet ikke vises, klikk i Debug-menyen og på VSM Oscilloscope.
□ Forklar hvorfor kurven på utgangen er mindre enn signalet på inngangen.
www.labcenter.com
EFFEKTFORSTERKER 125
□ Hvorfor har den ikke samme «fasong» som inngangssignalet?
□ Hva kalles den forvregningen vi har i utgangssignalet? □ Hvilken oppgave har kondensatoren C1? □ Hva kalles denne typen utgangsforsterker? □ Åpne fila effekt-2. Effektforsterkere Uinn Uut
+12V
A B C
R5
D
330
Q1 BD139
R1
Uinn Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
10
SW1
C1
C2 Uut
SW-SPST 10uF
R4 100k
330uF
D1
R2
1N4148
10
R3
D2 1N4148
330
Q2 BD140
R6 330
File: effekt-2.pdsprj Date: 14.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
PROTEUS SKOLESIDER
126 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Effektforsterkere
□ Hvor stor likespenning, referert til jord, forventer du å måle i punktet mellom emitterresistorene?
Uinn Uut
+12V
A B C
R5
D
330
U =
Q1 BD139
□ Forklar hvorfor.
R1
Uinn
10
SW1
Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
C1
C2
U=?
SW-SPST 10uF
Effektforsterkere R4
□ Inngangssignalet Uinn = 2 Vt-b. Frekvensen f = 1 kHz.
100k
R2
1N4148
10
R3
D2
330
1N4148
□ Signalet fra generatoren skal være frakoplet (SW1 åpen).
Uut
330uF
D1
Uinn Q2 BD140 Uut
+12V
A B C
□ Start animasjonen.
R5
R6
330
□ Pause animasjonen (klikk på PAUSE-knappen).
D
330
Q1 BD139
□ Klikk på INSTRUMENT-ikonet. □ Klikk på kondensatoren C2.
10
SW1
Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
File: effekt-2.pdsprj Date: 14.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
R1
Uinn
C2
C1
Uut
SW-SPST
□ Noter spenningen over kondensatoren.
10uF
R4
UC2 =
100k
330uF
D1
R2
1N4148
10
R3
D2 1N4148
330
Q2 BD140
Effektforsterkere
□ Hvilken oppgave har kondensatoren C2?
R6
Uinn Uut
330
+12V
A B C
R5
□ Klikk på transistoren Q1.
D
330
Q1 BD139
File: effekt-2.pdsprj Date: 14.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ Noter verdiene på strømmene, spenningene og effekten. Strømmer og spenninger uten tilført signal UC
UB
UE
VCE
R1
Uinn
VCB
VBE
Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
SW1 IB
ICC1
IE
Power C2 Uut
SW-SPST 10uF
R4
□ Beregn strømforsterkningsfaktoren for transistoren.
10
100k
330uF
D1
R2
1N4148
10
R3
D2 1N4148
330
Q2 BD140
hFE = R6
□ Sjekk med databladet og kommentér.
330
File: effekt-2.pdsprj Date: 14.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
EFFEKTFORSTERKER 127
PROTEUS SKOLESIDER
R5 330
128 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Q1 BD139
□ Lukk bryteren SW1.
R1
Uinn Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
10
SW1
C1
C
SW-SPST 10uF
R4 100k
33
D1
R2
1N4148
10
D2 1N4148
Q2 BD140
R6 330
□ Kommenter forandringen i utgangssignalet fra forrige oscilloskopmåling. □ Er signalet på utgangen «rent» nå? □ Hva kalles denne typen utgangsforsterker?
www.labcenter.com
EFFEKTFORSTERKER 129
Sammenlikning av de to forsterkerkoplingene □ Åpne effekt-2a. Her kan du veksle mellom de to foregående forsterkerkoplingene med bryteren SW2.
Effektforsterkere Effektforsterkere
Hvis du har lydkort, kan du høre forvregningen.
Uinn +12V Uut
Effektforsterkere
+12V B2
Uinn Uut
+12V
C
SW-SPST
C
R5
B
D
330
Q1
D
330
Q1
BD139
BD139
Q1 B1
B1
BD139
R1
Uinn Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
Uinn Uut
B
A
R5
SW2
A
10
SW1
C1
Uinn
C2
Uut
SW-SPST
D1 1N4148
R4 100k
D2 1N4148
B2
SW1 Uinn
330uF Uinn
10uF
R2PEAK=2
R3 330
SW3 THETA=0 SW-SPST
SW-SPST PHASE=0
R1 10
C1 C2
C2 Uut
SW-SPST 10uF
FREQ=1k OFFSET=0 LS1
R4 100k
R6
R1 10
PEAK=2
10
THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k Q2 OFFSET=0 BD140
Uinn C1 SW1
10uF330uF
330uF
R2
D1
R2
10
1N4148
10
100k
R3 D2 330
R4
SPEAKER
1N4148
330
Q2
R3 330
Q2 BD140
BD140 File: effekt-2a.pdsprj Date: 15.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
R6 330
□ Start animasjon og veksle mellom de to koplingene med SW2. File: effekt-1.pdsprj Date: 14.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
PROTEUS SKOLESIDER
130 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
Utgangstrinn med dobbel matespenning □ Åpne fila effekt-3.
Effektforsterkere Uinn Uut
A B C D
+12V R5 Uinn Uinn
1k
SW1
C1
Q1 BD139
SW-SPST 10uF
PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
R4
R7
UE1
100k 820 +88.8 Volts
R1
Q3
C2
BC548BP
100n
10
Uut
RV1 2k
SW2 UE1
R2 10
R8
SW-SPST
R3 100
820 +88.8 mV
Uut
Q2 BD140
R6 1k
-12V File: effekt-3.pdsprj Date: 15.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
□ På figuren ser du at vi har erstattet de to diodene med transistoren Q3, resistorene R7 og R8 og potensiometeret RV1. □ Hva kalles dette forspenningsnettverket? □ Videre ser du at vi nå har dobbelt forsyningsspenning og at kondensatoren på utgangen er fjernet.
i
I teorien ser du ofte at midtuttaket på pot.-meteret er koplet til basis på Q3. Det er en «farlig» kopling. Den vanligste feil som oppstår i et pot.meter er brudd. Hadde potmeteret vært koplet til basis på Q3 ville transistoren åpne og utgangstransistorene ville lede for fullt, noe som kunne knekke dem.
□ Hvorfor er kondensatoren ikke nødvendig i denne koplingen?
www.labcenter.com
Effektforsterkere
EFFEKTFORSTERKER 131 Uinn Uut
□ Inngangssignalet Uinn = 2 Vt-b. Frekvensen f = 1 kHz.
A B
Uinn
C
SW1
Uinn
□ Signalet fra generatoren skal være frakoplet (SW1 åpen). □ Start animasjon. Uinn
1k
□ Juster R1 slik atSW1 skyveren stårC1helt Uinn nede.
SW-SPST
+12V PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
R5
C1
D
10uF
R4
R
100k
82 +88.8 Volts
Q1 BD139
SW-SPST
RV
10uF
PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
R4
□ Pause animasjonen.
R7
UE1
820
□ Klikk på INSTRUMENT-ikonet.
Q3 +88.8 Volts
□ Klikk på resistoren R3.
BC548BP Effektforsterkere
C2
SW-SPST
Uut
Uinn R2 Uut Uut
A
R8
1k
C1
C D
1k
10uF
R4
R7
100k
Uinn
UE1
820
□ På figuren ser du det er innkoplet to DC-voltmetre. Det ene er Q3 BC548BP koplet mellom UE1 og Uut. Det måler+88.8 altså spenningen over Volts emitterresistoren R1. Dividerer vi denne spenningen RV1med 10, 2k får vi strømmen i SW2 R1 og altså strømmen i utgangstransistoren Q1.
PEAK=2 C2 THETA=0 100n PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
Q1 -12V BD139 Uinn SW1
□ Les av spenningen over R1 +88.8 og beregn kollektorstrømmen.
R1
10
IC1 = □ Klikk på Q1 og kontroller strømmen. IC1 = □ Det andre voltmeteret er koplet mellom basis på de to utgangstransistorene Q1 og Q2. Her måler vi da forspenningen. Vi kan variere denne forspenningen med RV1.
820
Uut +88.8 Volts
RV1
R3 UE1
R7
100k
R2
UR1 = Uut
10uF
R4
10
820
mV
C1
File: effekt-3.pdsprj Date: 15.08.2018 By: B. Picard SW-SPST www.pedtec.no
R8
SW-SPST
PROTEUS SKOLESIDER
R3 100
R6 R5
SW-SPST PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
Effektfors
B
Q2 +12V BD140
Uinn
□ Klikk på Q3 og noter VBE.
+88.8 mV
10
+88.8 mV
□ Hva Uut er likespenningsnivået på Uinn utgangen av forsterkeren? SW1
UE1
82
820
UR3 =
R
SW-SPST
100n
RV1
□ Noter spenningen over resistoren. UE1
R1 10
2k
SW2
UE1
100k
2k
SW2
SW2 Q2
2k
100
R8
SW-SPST BD140
820 +88.8 mV
R6 1k
Uut
-12V File: effekt-3.pdsprj Date: 15.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
132 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER □ Bruk denne verdien og beregn maks. og min. VCE over Q3. □ Start animasjon og lukk bryteren SW1 og observer utgangssignalet på oscilloskopet. □ Juster RV1 oppover til maks. mens du observerer utgangssignalet.
□ Kommenter forandringene. □ Åpne SW1. □ Hva er maksimal kollektorstrøm i Q1? □ Hva er maksimal forspenning mellom mellom basis på utgangstransistorene Q1 og Q2? Stemmer det med dine beregninger? □ Hva kalles denne type utgangstrinn?
www.labcenter.com
Laplace Laplace
Her tar vi bare noen enkle eksempler, men de som jobber med reguleringsteknikk kan sikkert ha glede av funksjonsblokkene som vises på slutten av denne øvingen.
Utført av
□ Åpne Laplace-1.
Godkjent av
2s
Mars 2021
Dato
Laplace S1
10V 1k
i
S3
OP : ADD
RV1
OP : MULTIPLY
A
A
A +88.8 Volts
B
A+B
+88.8 Volts
B
A*B
+88.8 Volts
i
Juster på potmetrene RV1 og RV2 (klikk på pil opp eller pil ned).
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Les av på voltmetetrene A+B, A*B, A-B og A/B S2
10V
S4
OP : SUBTRACT
OP : DIVIDE
RV2 A
1k
A
B
+88.8 Volts
B
A-B
+88.8 Volts
B
A/B
+88.8 Volts
File: Laplace-1.pdsprj Date: 15.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
Her er vist noen enkle funksjoner: • Addisjon (S1) • Subtraksjon (S2) • Multiplikasjon (S3) • Divisjon (S4) Potmetrene RV1 og RV2 er de to inngangsvariable i form av likespenning på terminalene A og B. A
□ Start animasjon og prøv de fire variantene ved å justere potmeB C D E F trene.
G
K OP : GAIN
K2
L1
A
kW
+88.8
kW
J
K1
I Øvingen Vekselstrømkretser brukte vi en forsterkerblokk 3 WATTMETER 2 WATTMETER fra Laplace-biblioteket til å dempe signal inn på oscilloskopet. +88.8
H
Forsterkningen ble satt til 0,1 – 10 ganger demping. +88.8
K
L2
L1
L3
B C
OP : GAIN
AC Amps
D
V1
kW
+88.8
K3 K OP : GAIN
+88.8
L2
AC Amps
kW
+88.8
kW
+88.8
V3PHASE
www.labcenter.com
+88.8
L3
AC Amps
L1
L2
L3
L1
L2
L3
L1-Y
L2-Y
L3-Y
L1-D
L2-D
L3-D
K
134 EKSEMPLER, OPPGAVER OG ØVINGER
LAPLACE
Oversikt fra Laplace-biblioteket
□ Laplace-0
Laplace-primitiver
NL?
NL1
NL2
NL3 +sat
+sat
NL4 +sat
+sat
+off
vtvt-
s
vt-
vt+
vt+
s
-off
NL : AMP PL
S? OP : ADD
NL : AMP SAT
NL : SW HYST
R? - t .p e
D?
OP : DELAY
OP : DIFFERENTIATE
-sat
NL : SWITCH
K?
S1
p
vt+
-sat
-sat
-sat
OP : DIVIDE
NL : SWITCH DZ
I?
K
S2 OP : MULTIPLY
1 p
OP : GAIN
OP : INTEGRATE
S3
G1
G?
OP : SUBTRACT
t
Gs . e
e - .p
Gs.
1 + Tm.p
G2
t
- .p Gs .
PROC : PURE DLY
PROC : BROIDA
C(p)
E(p)
PZ? e - .p
t
1
p
p-P
PROC : ZIEGLER
F(p)
G(p)
H(p)
PZ : P REAL
R(p)
PZ1 K.
p-Z p-P
PZ2 p-Z PZ : Z REAL
PZ : P+Z REAL
S(p)
T(p)
File: Laplace-0.pdsprj Date: 15.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
PROTEUS
DESIGN SUITE
ØVINGER
SK JEMATE G NI NG – A N I M A SJ O N – S I M U L E RI N G Denne boka gir deg eksempler i bruk av følgende moduler i programmet PROTEUS: Skjemategning Animasjon Simulering
PROTEUS kan langt på vei ertstatte tradisjonell laboratorievirksomhet, da programmet inneholder DC- og AC-voltmetre og ampere-metre, oscilloskop, logikkanalysator, signalgenerator, numeriske tastatur, potmetre, brytere og vendere mm.
Flere bøker:
https://proteus.no/
PROTEUS
DESIGN SUITE
PROTEUS
DESIGN SUITE
PROTEUS
DESIGN SUITE
ØVINGER
OPPLÆRING
MINIPROSJEKT
SK JEM ATEG NI NG – ANI M ASJO N – S I M U L ER I NG
S K JEM ATEG NI NG – ANI M A SJ O N – SIM UL E R IN G
SK J E M AT E GN IN G – SIM UL E R IN G – KO R T UT L E GG
Faktabok
Likestrømkretser Likestrømkretser 10 s
Åpne prosjekt
2020-02-02
Utført av
Ny interaktiv utgave
Dato
Du kan starte på to forskjellige måter:
Godkjent av
1. Starte Proteus, klikk på Open Project og velge prosjekt 2. Dobbeltklikke på en prosjektfil
Vekselstrømkretser
□ Vi velger alternativ 1 nå, så start Proteus om programmet ikke kjører.
Vekselstrømkretser 8 s
Åpne prosjekt
Godkjent av
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Logiske grunnkoplinger ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Åpne prosjekt
i
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
RV1 100
□ Start Proteus. □ Klikk på Open Project.
i
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant. Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
Tellere
Skjermbildene dine kan være litt annerledes.
Digitalteknikk-1
SW1
Start simulering
SW2
PLAY STEP PAUSE Åpne prosjekt
C
Åpne prosjekt
12V
□ Klikk på Open Project.
Godkjent av ❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Multiplekser/demultiplekser
12 s
2020-02-02
Utført av Dato Godkjent av
Y 12
?
i
74LS11
Minnekretser
Asynkron oppoverteller Animasjon
www.labcenter.com
2020-02-02
Dato
i
□ Start Proteus. □ Klikk på Open Project.
U1:A 1 2 13
0
Legg merke til pilene som viser strømretning. Rød farge på leder viser høyeste potensial, blå laveste potensial.
i
Multiplekser/demultiplekser
STOP
SW3
□ Start Proteus.LAMPE
B1 12V
□ Start simulering ved å klikke på Play nede til venstre eller trykk på funksjonstasten på w på tastaturet. □ Legg merke til den røde prikken på generatoren ogA lysintensi0 teten på lampa. B 0
10 s
Utført av
i JK-vipper egner seg godt til bruk i binærtellere. De to tilstandene HØY ( 1) og LA V (0) kan brukesDutilkanå fylle represenut direkte i PDF-dokumentet der tere en bit i et binærtall. □ Finn fila Log-1 som du har lagret dobbeltklikkJK-vippe på den. der begge inngangene erdulagt ser gule felt.vil I enogflanketrigget høye, utgangen skifte tilstand for hver flanke på taktpulsen.
OG krets (AND-gate)
File: veksel-1.pdsprj Date: 15.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
2020-02-02
Godkjent av
Tellere
L1 12V
Innledning Logiske grunnkoplinger File: Eltek-1.pdsprj Date: 21.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
20 s
Utført av Dato
Vekselspenning
Klikk på en av bryterne for å skifte du rotasjonsretning. (Bryterne virker sammen fordi de er editert til GANG=1.) Justér potensiometeret for å forandre motorens hastighet: Klikk på pil venstre eller pil høyre på potmeteret.
SW-SPDT GANG=1
File: Log-1.pdsprj Date: 24.02.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er
kommet. Multipleksere (datavelgere) RAM–Random Access Memory i
Skjermbildene dine kan være litt annerledes. □ Finn fila Dig_2-1 som du har□ lagret Finnog filadobbeltklikk mux-1 sompåduden. har lagret dobbeltklikk på den. □ og Åpne fila RAM-1. Skjermbildene dine kan være litt annerledes. Skjermbildene dine kan være litt annerledes. Digitalteknikk
QB
?
? Datainnganger U1:A D0
U1:B 1J
14
1J
9
C1
74LS73
C1
1K
31
R
2
8 74LS73
12 5 10
R
6
13
1J
D1
74LS73
14
1C1
1K
D2 D3
Multiplekser (Datavelger)
0
7
1K
1R
TP
0 31 2
RESET
0
0
File: Dig_2-1.pdsprj Date: 06.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
14 s
2020-02-02
Utført av Dato Godkjent av
Operasjonsforsterkeren i
Klokkesignaler (CLK) Øverst til venstre ser du impulsbryteren MANUELL. Den brukes i til å gi manuelle klokkepulser. En multiplekser er en elektronisk
QA
? U2:A 12
13
Minnekretser
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
Beskrivelse av koplingen
Digitalteknikk-2
QC
www.labcenter.com
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
krets som vi kan bruke til å velge ett
flere inngangssignaler og sende Venderen CLK velger mellom manuelleavklokkepulser og klokketil én utgang. fra pulsgeneratoren AUTO. R2 ersignalet en PULLUP resistor som Her er multiplekseren rotasjonssørger for at? nivået fra impulsbryteren MANUELL ligger en HØY når UTGANG vender som velger én inngang av bryteren ikke er betjent. Uten R2 vil nivået være flytende (hverken gangen. HØY eller LAV).
SW1 pulser
i
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der Kort repetisjon av PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule operasjonsforsterkeren
SW-ROT-4
Adresseteller (U2:A) U2:A er 4 bits binærteller. Den skal generere adresser til RAMet. Impulsbryteren RESET nullstiller telleren. Når RESET ikke er Operasjonsforsterkeren er en lineær forsterker med to innganger og aktiv ligger MR på telleren LAV via PULLDOWN resistoren R1. en utgang. Den har høy inngangsimpedans, høy spenningsforsterk-
Operasjonsforsterkeren
2020-03-20
Godkjent av
PULLUP
SW-SPDT-MOM
R2
CLK
1 2
PULLUP
CLK MR
Q0 Q1 Q2 Q3
R1
3 4 5 6
DP2
8 7 6 5 4 3 2 1 23
U1
URinn
A0 A1 A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8
RF
OE
18 20
CE OE
Integrerte spenningsregulatorer
9 D0 10 D1 11 D2 13 D3 14 D4 15 D5 16 D6 17
D018 D116 D214 D312
Y0 Y1
A0 A1
a b c
2 4 6
Y0 Y1 Y2
8 7 6
OFF
ON
Godkjent av
i
URinn = −URF
1 2 3
A0 A1 A2
e
11 13 15
U1gf
CINN
8 7 6
TRISTATE BUFFER
OFF
ON
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Effektforsterkere
U så sjekk I ⋅R R d 5 4 mange varianter og mange fabrikanter FU = ut = − F F =− F 1 Uinn kan levere Iinn ⋅ Rinn«bare» Rinn OE databoka nøye før du DIPSW_4 bestiller. Noen regulatorer DSW1 100 mA, andre opp til 1,5 A. RF
74HCT244 TRISTATE BUFFER
330spenningsfall. nF Når det ikke går strøm, blir det heller ikke
Uut = −
1 2 3
GND 2
Rinn
⋅ Uinn
i
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet. 2021-02-02
Godkjent av Uinn Uut
+12V
UUT
i
B C
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
D
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er
R1 10
SW1
C1
SW-SPST 10uF
C2 tar vi bare noen enkle eksempler, men de som jobber med Her kommet. Uut reguleringsteknikk kan sikkert ha glede i av funksjonsblokkene som vises på slutten av denne øvingen. ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i R3 330uF
R2 10
R4
i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
330
□ Åpne Laplace-1.
Q2
BD140
S1
10V
CUT2 100 nF
OP : MULTIPLY
A
Negativ spenningsregulator 7912
Laplace
2s
2021-02-02
Utført av
A
A
File: effekt-1.pdsprj Date: 14.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
A+B
+88.8 Volts
B
B
+88.8 Volts
A*B
+88.8 Volts
A/B
+88.8 Volts
Inngangssignalet Uinn = 2 Vt-b. Frekvensen f = 1 kHz. Signalet fra generatoren skal være frakoplet (SW1 åpen).Juster på potmetrene RV1 og RV2
www.labcenter.com
Godkjent av
i
S3
OP : ADD
RV1 1k
CUT1 1 µF
Dato
Laplace
1
GND 3
A
Laplace
Q1 BD139
Uinn
Uinn PEAK=2 THETA=0 PHASE=0 FREQ=1k OFFSET=0
100k
7912 UINN
Dato
Effektforsterkere
Negative «faste» spenningsregulatorer – 79XX
2
Utført av
serfelt. gule felt. serdu gule
100 nF
Positiv spenningsregulator 7812
Hvis Uinn er positiv vil det gå en strøm mot den inverterende inngangen, Iinn.
Siden det ikke går nevneverdig strøm inn i den inverterende inngangen, vil Iinn være lik IF, men IF går ut fra Summing Point.
Dette er en serie trepins negative spenningsregulatorer som i likhet IF. Spenningsfallet URFoveri R Utgangsspenningen Uut vil være RF med F 78XX-serien leveres flere varianter. vil være rettet fra utgangen mot «virtual ground», motsatt rettet av URinn. Minustegnet på høyre side av likhetstegnet viser U2 dette.
CINN 2 µF
Effektforsterkere 10 s
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i Utgangstrinn med enkel matespenning i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du
□ CUTÅpne fila effekt-1.
File: RAM-1 Date: 24.07.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
I inverterende kopling ligger derfor potensialet på den inverterende inngangen (Summing Point) på tilnærmet null volt (virtual ground) når den ikke-inverterende inngangen er jordet.
www.labcenter.com
2020-02-02
Dato
i
c
d
10 UU3:A 1
Y2 A2 OPAMP 8 Y3 Det A3 finnes
D4 9 D5 7 D6 5
3 17 21 5 4 7812at WE WE Y3 Impedansen mellom de to inngangen erA3 meget høy, slik det ikke 1 3 6116 DIPSW_4 19 OE UINN DSW2 UUT STATIC RAM går nevneverdigCMOSstrøm mellom dem. 74HCT244
LES/SKRIV
12 s
Utført av
a
180 PULLUP
De finnes i flere spenningsutgaver (XX): Iinn5+V,IF 6=V, 0 8 V, 8,5 V V, 12 V, 15 Uut V, 18 V og 24 V.
FELLES ANODE
Iinn Ii ≅ 0 D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7
ser guleleveres felt. serdu gule felt. Dette er en serie trepins positive spenningsregulatorer som f b g i flere varianter. e
URF
IF
180
22 A9 Operasjonsforsterkeren i INVERTERENDE U3:B kopling 19 A10
10k
OE WE
15 b 14 c 13 d 12 e 11 f 10 g 9
D1 2 D2 3 D3 4 D4 5 D5 6 D6 7 8
Rinn Uinn
U2:A
74LS393 BINÆRTELLER PULLDOWN
R3
INNHOLD I RAM
RN1 Summing D0 1 Point 16 a
RESET 10k
R4
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
Positive «faste» i ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i RP1 spenningsregulatorer – 78XXPDF-dokumentet i PDF-dokumentet der der du
Figuren viser «opampen» i inverterende kopling: DP1 Dette displayet inneholder dekoder. ADRESSETELLER I praksis må du bruke dekoder/driver og serieresistorer for å begrense strømmene i segmentene. Se displayet DP2.
Powerterminaler uten tekst er Vcc = +5 V.
MANUELL
AUTO
KLOKKEGENERATOR 1,5 Hz
www.labcenter.com
24 s
Utført av Dato
i
Integrerte spenningsregulatorer
ning og lav utgangsimpedans. Minnekretser
File: mux-1.pdsprj Date: 07.04.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
www.labcenter.com
1
Klikk på PLAY-knappen eller trykk på funksjonstast F12 for å starte simulering.
SW2
Logiske grunnkoplinger
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
□ Finn fila veksel-1 og dobbeltklikk på den.
SW-SPDT GANG=1
2 3 4 5 6 7 8 9
□ Klikk på Open Project.
Elektroteknikk
SW1 B1 12V
2020-02-02
Utført av Dato
merket med en firkant.
i Skjermbildene dine kan være litt annerledes.
TIL SEGMENTENE
□ Klikk på Open Project.
□ Finn fila Eltek-1.(pdsprj) som du har lagret og dobbelti klikk på den. □ Start Proteus om programmet ikke kjører. ❏ Ting du skal utføre vil være
PULLUP
S2
❏ Ting du skal utføre vil være merket med en firkant.
ut direkte Du Du kankan fyllefylle ut direkte i i PDF-dokumentet der PDF-dokumentet der du serfelt. gule felt. serdu gule
S4
OP : SUBTRACT
OP : DIVIDE
A
1k
A
B
A-B
+88.8 Volts
B
B
+88.8 Volts
□ Klikk på PAUSE-knappen eller trykk på på
□ Klikk på INSTRUMENT-ikonet.
Lag en hake i firkanten etter hvert som du går fram, så har du oversikt over hvor langt du er kommet.
Les av på voltmetetrene A+B, A*B, A-B og A/B
w for åRV2starte
10V
www.labcenter.com
i
(klikk på pil opp eller pil ned).
Måle DC- strømmer, spenninger og effekt
□ Klikk på PLAY-knappen eller trykk på I databladene for µA7812C og µA7912C finner vi: animasjon. • Utgangsstrøm opp til 1,5 A • Ingen eksterne komponenter • Intern termisk overlastbeskyttelse PLAY STEP PAUSE STOP • Tåler høy effekt • Internt kortslutningssikret
File: Laplace-1.pdsprj Date: 15.08.2018 By: B. Picard www.pedtec.no
e.
Her er vist noen enkle funksjoner: • Addisjon (S1) • Subtraksjon (S2) • Multiplikasjon (S3) • Divisjon (S4) Potmetrene RV1 og RV2 er de to inngangsvariable i form av likespenning på terminalene A og B. □ Start animasjon og prøv de fire variantene ved å justere potmeB C D E F trene.
A
0
G
K
0
K2
L1
1
A
kW
kW
+88.8
J
K OP : GAIN
1 +88.8
H
K1
I Øvingen Vekselstrømkretser brukte vi en forsterkerblokk 3 WATTMETER 2 WATTMETER fra Laplace-biblioteket til å dempe signal inn på oscilloskopet.
www.labcenter.com
Forsterkningen ble satt til 0,1 – 10 ganger demping. +88.8
K
L2
L1
L3
B C
OP : GAIN
AC Amps
2 kW
+88.8
2
D
K3 V1
K OP : GAIN
+88.8
3
L2
3
AC Amps
kW
kW
+88.8
+88.8
V3PHASE
4
www.labcenter.com
+88.8
4
L3
AC Amps
5
5 L1
L2
L3
L1
L2
L3
L1-Y
L2-Y
L3-Y
L1-D
L2-D
L3-D
SW4 SW5 SW6 +88.8
+88.8 AC Volts
L3
R4
R5 44
R6 44
R1
R2
R3
44
44
44
6
L3-Y
L1-Y
7
LASTVELGER – Y/D L2
44
SW3 L2-Y
SW2
L3-D
AC Volts
SW1
L2-D
AC Volts
7
L1-D
+88.8
6
GANG=1
Elektrofag og elsikkerhet
STJERNEKOPLET
TERKANTKOPLET
L1
8
8
FASESPENNING/LINJESPENNING File: 3-fase-1.pdsprj Rev: @REV Date: 18.04.2017 By: @AUTHOR www.pedtec.no
9
A
B
C
D
E
F
G
H
J
9
K
www.labcenter.com
www.labcenter.com www.labcenter.com
PROTEUS - bøkene kan lastes ned gratis fra våre nettsider!
ISBN 978-82-93002-05-5
www.labcenter.com
9 788293 002055
Revision 1.3