Tannhelse_4_2025

Tannhelsesekretæren

4

2025

Medlemsblad for Tannhelsesekretærenes Forbund

Takker for seg etter 20 år Få med deg Anne-Gro Årmos siste leder for Tannhelse­ sekretæren. Side 2

Munnhelsen påvirker hele kroppen – fra hjerte til hjerne

VIDEREUTDANNING I SMITTEVERN

Strålevern: Mange mangler opplæring

Side 10

Side 16

Side 18

LEDER | Anne-Gro Årmo

Fot d. o: Try gve Bergslan

Anne-Gro Årmo Leder i ThsF

Min siste leder Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, kontakter, kollegaer – ja, alle sammen som leser Tannhelsesekretæren. Dette er min siste leder.

T

usen takk for godt samarbeid og gode menneskemøter. Det har vært en ære å få representere Tannhelsesekretærenes Forbund og fremsnakke yrket vårt og organisasjonen vår.

Jeg tror jeg har vært tydelig og klar, men også løsningsorientert og lydhør, enten det har vært i kontakt og møter med enkeltmedlemmer, eller når det har vært i større forsamlinger. Mitt fokus har vært på dere medlemmer, vår yrkesprofesjon og ThsF som organisasjon.

Min fartstid i ThsF startet i interimsstyret i 2005. Når jeg nå sier takk for meg og trer inn i pensjonistenes rekker, har jeg rundet 20 år i ThsFs tjeneste.

For en reise og for et privilegium det har vært å være med fra de første tankene om en egen organisasjon for tannhelsesekretærer og assistenter

2 |

i tannhelsesekretærstillinger, til å bli en solid og synlig aktør i tannhelsetjenesten. Å komme dit ThsF er i dag hadde ikke vært mulig om det ikke hadde vært for alle som har engasjert seg i sentralstyret, råd og utvalg og tatt på seg tillitsvalgtverv. Jeg glemmer heller ikke alle dere medlemmene som snakket varmt om ThsF og vervet nye medlemmer.

Sammen har vi utgjort en helhet og bygget vår organisasjon stein for stein. Nå står vi trygt på en solid grunnmur, og i fremtiden vil det bare gå oppover og fremover for ThsF. Takk for meg.

Anne-Gro Årmo leder av Tannhelsesekretærenes Forbund

INNHOLD | Tannhelsesekretæren 4 2025

Innhold Forbundsleder har ordet

2

Småstoff

6

Munnhelse påvirker hele kroppen

10

Tennene og munnen er mer enn bare et smil.

Nordisk løft for tannhelsesekretærene 14 Samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark.

Smittevern

16

Ny fagskole tilbyr videreutdanning.

Strålevern

18

Mange mangler opplæring.

20

Internasjonale nyheter

23

Klimaomstilling

24

Kurs i 2026

28

Amerikalinjens suksessoppskrift

32

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

MUNNHELSE PÅVIRKER HELE KROPPEN Forskning viser at dårlig munnhelse kan hente sammen med alvorlige sykdommer. side 10 Foto: Andreas Lapinskas Gevelt / Parat

Aktive Parat

Videreutdanning i smittevern gir tannhelsesekretærer verktøy og trygghet. side 16

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 17.11.2025 Materiellfrist neste nummer: 6.2.2026

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

Redaksjonsleder: Helene Husebø Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com www.thsf.no Leder: Anne-Gro Årmo www.parat.com Mobil: 913 34 230 Besøksadresse: Lakkegata 23 Epost: anne-gro.aarmo@parat.com Telefon: 482 10 100 Forsidefoto: Trygve Bergsland Epost: thsf@parat.com Avbildet: Anne-Gro Årmo ISSN: 1504-5714 Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er ISSN: 1890-9116 (online) kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

S

Utgis av: Tannhelsesekretærens Forbund tilsluttet Parat

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Mange tannhelsesekretærer mangler nødvendig opplæring i strålevern. side 18

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

Nr. 4 2025 | 3

tenkbyra.no

Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt.

Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.

Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg.

NYHETER | Parat24

Les flere nyheter på parat24.com

Munnhelse ved sjeldne diagnoser

Regjeringen foreslår å kutte viktige støtteordninger for tannleger Regjeringen foreslår å avvikle tilskudd til Sykehjelpsordningen og fondet for videre- og etterutdanning for tannleger. Ordningene har vært viktige velferds- og kompetansetiltak for tannleger i Norge siden 1970-tallet.

Kuttet ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i juni, uten at NTF eller Sykehjelpsordningens styre ble konsultert. Sykehjelpsordningen gir økonomisk trygghet for privatpraktiserende tannleger ved sykdom og fødsel, og støtter også rådgivningstilbudet Villa Sana ved Modum Bad. Fondet for videre- og etterutdanning bidrar til faglig utvikling og uavhengige kurs for tannleger over hele landet. NTF advarer om at avviklingen vil få dramatiske konsekvenser for tannlegers velferd og faglige kvalitet. @tannlegeforenigen

Pasienter med sjeldne diagnoser kan ha komplekse utfordringer knyttet til munnhelse, og tannhelsepersonell har en viktig rolle i å oppdage og følge opp disse. Gjennom observasjon av utviklingsavvik i tenner og kjeve kan man bidra til tidlig identifikasjon av underligg­ ende tilstander. Samarbeid mellom tannhelsetjenesten og øvrige helsetjenester er avgjørende for å sikre helhetlig og avansert behandling.

Like viktig er det å møte pasient­ ene med kunnskap og forståelse for deres diagnose. Ved å sette seg inn i pasientens situasjon og anerkjenne deres erfaringer, skapes tillit og trygghet – og man legger til rette for reell brukermedvirkning i behandlingsforløpet. @tidende

Barndomstraumer og tannbehandlings­skrekk En ny studie fra NTNU viser at ungdom som har opplevd belastende hendelser i barndommen – som vold, overgrep, skilsmisse eller mobbing – har betydelig høyere risiko for tannbehandlingsangst. Studien bygger på data fra over 5800 ungdommer og viser at sammenhengen er særlig sterk hos jenter. Funnene understreker behovet for økt forståelse og tilrettelegging i tannhelsetjenesten for barn og unge med vanskelige livserfaringer. @NTB

Nr. 4 2025 | 5

NYHETER | Parat24

Tanninsyre og probiotika kan gi bedre vilkår for titan­implantater Overflatebehandling av titanimplantater med tanninsyre og probiotiske bakterier kan fremme integrering i kjevebeinet og redusere risikoen for bakterieinfeksjoner.

Studien viste at celler festet seg godt til overflaten, vokste og produserte beinkrystaller, noe som gir bedre vilkår for et vellykket implantat. Selv inaktive probiotika bidro med antibakterielle egenskaper og forbedret cellemiljøet. Studien er mikrobiolog Agnes Rogalas doktorgradsprosjekt. Her har hun kombinert fagområdene biomaterialer, cellebiologi og mikrobiologi. @tidende

Siri Beate Berg. Foto: Helseplattformen

Berg får fast jobb som sjef for Helse­ plattformen AS Siri Beate Berg er ansatt som administrerende direktør i Helseplattformen AS etter å ha vært konstituert siden desember 2023. Berg har mer enn 25 års ledererfaring fra helsesektoren og en bakgrunn som sivilingeniør fra NTNU. Hun har hatt flere sentrale lederstillinger i Hemit gjennom over 20 år, og har også vært IT-sjef ved St. Olavs hospital. @NTB

Tannhelsetjenesten bør tilrettelegge bedre for gravide Hormonelle endringer under graviditet øker risikoen for gingivitt. Dårlig munnhelse hos gravide kan være assosiert med økt risiko for prematur fødsel og lav fødselsvekt.

En spørreundersøkelse blant gravide i Vestland fylke viser at få gravide rapporterte om tannkjøttsykdom, men mange opplevde økt blødning og ømhet i tannkjøttet under svangerskapet. Omtrent én av tre gravide oppsøkte aldri eller ikke regelmessig tannlege. Studien understreker behovet for bedre informasjon og rutiner når det gjelder tannhelse i svangerskapsomsorgen. @tidende 6 |

NYHETER | Parat24

Rekordhøy støtte til universell tannhelse Helsepolitisk barometer 2025 viser at 9 av 10 nordmenn mener alle bør få dekket utgifter til nødvendig tannbehandling. Undersøkelsen avdekker også store sosiale ulikheter i munnhelse, særlig blant permitterte og lavinntektsgrupper. @tannlegeforeningen

7 av 10 synes pensjon er vanskelig 71 prosent synes det er vanskelig å forstå pensjonsreglene, viser en ny undersøkelse fra Statens pensjonskasse (SPK). Undersøkelsen er gjennomført av Norstat blant et representativt utvalg av befolkningen som jobber i både offentlig og privat sektor.

Mangel på kunnskap kan bli dyrt. Et lavere lønnsnivå gjennom arbeidslivet, deltidsarbeid og permisjoner bidrar til at kvinner ofte får lavere pensjon enn menn. Lite kunnskap om egen pensjon kan bidra til at folk foretar valg som forsterker disse forskjellene, ifølge SPKs pensjonsekspert Svein Rasmussen.

– Pensjon er en viktig del av privatøkonomien, og noe du skal leve av i mange år. Å ha kontroll på pensjonen bør være like naturlig som å sjekke boliglånsrenten flere ganger i året. @NTB

Flere tar kampen om autorisasjon til retten Aldri før har så mange helsearbeidere gått rettens vei for å få tilbake autorisasjonen sin. I 2024 ble det registrert en markant økning i antall søksmål mot staten i autorisasjonssaker, særlig blant leger. Totalt ble åtte saker fremmet, mot bare to året før. Sakene omfatter både ny autorisasjon, oppheving av begrensninger og omgjøring av vedtak fra Statens helsepersonellnemnd.

Leger utgjør det klare flertallet, med 65 prosent av sakene de siste ti årene.

Sykepleiere sto for tre saker, mens tannleger fremmet to søksmål i samme periode. Ifølge Helsepersonellnemnda kan økningen skyldes både juridisk rådgivning og økt medieoppmerksomhet. @NTB

Over lengre tid kan betennelse i munnen påvirke resten av kroppen.

Minh Khai Le Thieu ved Det odontologiske fakultet Les mer på side 10

Nr. 4 2025 | 7

NYHETER | Parat24

Forbudt med reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn Nå er det forbudt å markedsføre usunn mat og drikke rettet mot barn og unge, men sponsing av idrett og kultur er fortsatt tillatt. Forskriften som har trådt i kraft, inneholder flere unntak som gjelder sponsing. Det betyr at næringslivet fortsatt kan sponse barneidrett og lignende.

– Vi er opptatt av at barn og unge skal ha god helse, og at det skal være lett å ta gode valg i hverdagen. Det bidrar denne forskriften til, og den viser at regjeringen tar folkehelse på alvor. Det er jeg stolt over, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap). @regjeringen.no

Helsetilsynet utvider granskning – også tannleger omfattes Etter avsløringer om at avskiltede leger har jobbet med pasienter i Norge, utvider Helsetilsynet nå granskningen til å gjelde alle typer helsepersonell – inkludert tannleger. Flere feil i håndteringen av varsler fra utlandet er avdekket, og rundt 18 000 varsler skal nå gjennomgås. Målet er å sikre at ingen med tapt autorisasjon i utlandet jobber urettmessig i Norge. @NTB

Tannlege drev ulovlig En tannlege i Vestfold behandlet pasienter ulovlig i sju måneder etter å ha mistet autorisasjonen sin i mai 2013. Til tross for gjentatte advarsler fra Helsetilsynet, fortsatte han praksisen uten å informere pasientene. Dette kan få alvorlige konsekvenser, da pasienter ikke er dekket av Norsk Pasientskadeerstatning ved feilbehandling. Saken granskes nå av Helsetilsynet, som understreker alvoret i at helsepersonell opererer uten godkjenning. Pasienter oppfordres til å sjekke autorisasjon via nettsider som Legelisten.no. @nrk.no

Vil gjøre tannlegebesøk lettere for barn med autisme Tannlegebesøk kan være spesielt utfordrende for barn med autisme, på grunn av sanseinntrykk som lys, lyd, smak og berøring. Forskere på Vestlandet undersøker nå hvordan tilvenning og strukturert oppfølging kan gjøre opplevelsen tryggere for barn mellom 5 og 8 år. Målet er å styrke tannhelsetjenestens kompetanse og evne til å møte denne sårbare pasientgruppen. Autismeforeningen understreker viktigheten av god forberedelse, relasjonsbygging og tilpasset behandling. @NTB

8 |

Jeg som redaktør garanterer deg som leser... ...at vi i redaksjonen skal fortsette å skrive om det som er viktig for deg – like unikt på mobilen som i bladet!

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør i Parat

Foto: Vetle Daler

HELSE | Tann- og munnhelse

Fra tannkjøtt til hjerte og hjerne – alt henger sammen Tennene og munnen er mer enn bare et smil. Forskning viser at dårlig tann- og munnhelse kan henge tett sammen med alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer – og til og med Alzheimers. Er det på tide å viske ut skillet mellom tenner og resten av kroppen? av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

D

et har etter hvert blitt hevet over enhver tvil: Munnen kan ikke behandles som en separat enhet, fullstendig avskåret fra resten av kroppen – selv om helsevesenet på mange måter er innrettet etter nettopp den ideen.

– Helt overordnet vil tann- og munnhelse påvirke tyggefunksjon og mulighetene for næringsinntak. Manglende tenner, smertetilstander som tannverk eller vonde slimhinner, munntørrhet og andre sykdomstilstander vil i stor grad påvirke mulighetene for å innta, og ikke minst nyte næring. Sammen med estetisk påvirkning av tannhelsen kan dette også ramme den psykososiale helsen og til slutt livskvalitet, sier førsteamanuensis Minh Khai Le Thieu ved Det odontologiske fakultet i Oslo.

Når bakteriene vandrer med blodet Det er påvist sammenheng mellom tann- og munnhelse og en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, luftveissykdommer, svangerskapskomplikasjoner, søvnapné og nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers. Mye handler om bakterier fra munnen som kan vandre med blodbanen rundt omkring i kroppen.

10 |

Forskning viser at bakterier fra munnen kan påvirke alt fra hjerte til hjerne – men helsevesenet behandler fortsatt munnen som et eget organ.

Nr. 4 2025 | 11

HELSE | Tann- og munnhelse

Vi vet at bakteriene som befinner seg i munnhulen, går over i blodbanen.

Minh Khai Le Thieu

Minh Khai Le Thieu er førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet ved UiO. Her forsker han blant annet på periodontitt. Foto: Marie Lindeman Johansen, Det odontologiske fakultet, UiO

For flere av sykdommene i munnhulen, som for eksempel periodontitt, er kroniske betennelsestilstander.

– Over lengre tid kan betennelse i munnen påvirke resten av kroppen og andre sykdomstilstander. Vi vet også at bakteriene som befinner seg i munnhulen, går over i blodbanen. På den måten kan de vandre rundt og slå seg ned andre steder i kroppen, sier Thieu.

Systemisk betennelse i kroppen Periodontitt er forårsaket av bakterier i tannkjøttet rundt tennene.

– Hos personer med periodontitt ser vi jevnlige episoder med bakteriemi, som betyr at det er bakterier i blodet, i tillegg til systemisk betennelse i kroppen. Bakterier i blodbanen kommer både etter tannbehandling som tannrens, munnhulekirurgi og tanntrekkinger, men også ved daglige aktiviteter som tannpuss, bruk av tanntråd og tygging, sier Thieu.

Flere studier har funnet DNA og levende bakterier fra munnhulen i blodkar, som igjen kan påvirke utviklingen av åreforkalkninger, på fagspråket kalt aterosklerose. Ved åreforkalkning danner det seg fettavleiringer i blodårene, noe som gjør dem trange og stive. Det øker risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag.

– Periodontitt og hjerte- og karsykdommer deler også flere risikofaktorer, som arv og livsstil – for eksempel røyking, påpeker Thieu.

12 |

Sammenhengen mellom tannkjøttbetennelse og Alzheimers Men også hjernen kan lide hvis munnbakterier følger blodbanen. Det høres kanskje rart ut, men å slurve med tannpussen kan øke risikoen for at du blir dement. Grunnen er en bakterie som kan vandre fra tannkjøttet til hjernen.

– P. gingivalis er en sentral bakterie ved tannkjøttsbetennelse. Den kan også gå over i blodbanen og etablere seg i hjernen. I tillegg produserer P. gingivalis en rekke enzymer og proteiner som kan krysse blod–hjerne-barrieren og bidra til ødeleggelse av vev, og trigge en betennelsesreaksjon.

Hos personer med Alzheimers er P. gingivalis og tilhørende toksiner funnet i hjernen. Dyrestudier har vist at P. gingivalis fører til ødeleggelser likt det vi ser ved Alzheimer sykdom.

Men P. gingivalis er ikke den eneste mikroorganismen som er assosiert med Alzheimers sykdom og bør derfor sees i sammenheng med en rekke andre kjente risikofaktorer.

God behandling kan redusere risiko Det er spesielt viktig at personer med kroniske sykdommer, som periodontitt, får behandling.

Det kan blant annet redusere risiko for hjerte- og karsykdommer.

– Studier har også vist at behandling fører til målbar reduksjon av betennelsesmarkører som CRP. Behandling av periodontitt har også vist signifikant reduksjon av HbA1c-nivåer, som er indi-

kator på blodsukkeret, hos personer med diabetes type 2, sier Thieu.

Han mener at tann- og munnhelses sammenheng med øvrig helse er underkommunisert.

– Det burde være enda mer samhandling på dette feltet – både tverrfaglig pasientbehandling og i forskning og undervisning. Ulik forskning viser tydelig at dårlig tann- og munnhelse direkte påvirker en rekke sykdommer. I tillegg påvirker dårlig tannhelse og synlig ubehandlet tannsykdom mental helse negativt. Det er belastende å ikke kunne åpne munn og smile i sosiale settinger, i tillegg til at det er forbundet med mye smerte, sier Thieu.

Her får førsteamanuensisen full støtte fra leder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) i Parat.

Mener tannhelse blir nedprioritert på grunn av kostnader – Tannhelsetjenesten har operert og tilbudt tannhelsetjenester til befolkningen helt utenfor den øvrige helsetjenesten. Samhandling har vært utfordrende og omtrent ikke-fungerende. Den øvrige helsetjenesten har behandlet hele kroppen, men glemt at munnen er en del av denne helheten, sier hun. Årmo er tydelig på at tannhelse tradisjonelt har blitt stemoderlig behandlet.

– Staten har kun godkjent noen få tilstander eller sykdommer som gir pasientene rett til refusjon, altså at det offentlige dekker behandlingskostnadene. Størstedelen av tannbehandling må den voksne befolkningen betale selv. Det fører

til at tannbehandling kan bli nedprioritert på grunn av økonomi, sier hun. Årmo mener samfunnet, politikere, helsetjenestene og ikke minst tannhelsetjenesten selv må jobbe med å endre ideen om at munnhelse og tenner kan skilles fra resten av kroppen.

– Forståelsen for at tannhelse og andre helsetjenester må samhandle og samarbeide til beste for pasientenes helse, er i ferd med å endre seg.

Det er jeg glad for, ikke minst på pasientenes vegne. Vi er heldigvis på god vei, men det mangler mye fortsatt, sier Årmo.

Tannhelsetilbudet er politikk Tannhelse er også politikk – mye politikk. At tannhelse i dag fortsatt i stor grad er skilt fra det offentlig finansierte helsevesenet, er også et resultat av politiske prioriteringer. For skal det endres, vil det koste penger – mye penger. Årmo mener at budsjettforhandlinger preget av hestehandler og politiske kampsaker ikke må gå på bekostning av hva som er til innbyggernes beste.

– Tannhelseutvalgets NOU (offentlig utredning) peker på utfordringer, men gir også mange gode forslag til endringer for å oppnå at tannhelse blir likestilt med de andre helsetjenestene. Det er viktig at regjerningen setter i gang utvalgsarbeid snarest mulig, slik at de første hindringene for en universell tannhelsetjeneste kan bli utredet og langsiktige, fornuftige løsninger bli gjennomført. Jeg er bekymret for at politikerne i budsjettforhandlinger skal fortsette å kreve lettvinte løsninger som ikke er faglig forankret, sier Årmo.

– Tannbehandling kan bli nedprioritert på grunn av økonomi, sier leder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), Anne-Gro Årmo.

Foto: Tellef Øgrim

Den øvrige helsetjenesten har behandlet hele kroppen, men glemt at munnen er en del av denne helheten.

Anne-Gro Årmo

Nr. 4 2025 | 13

FORBUNDSARBEID | Nordisk samarbeid

Nordisk løft for tannhelse­sekretærene Tannhelsesekretærer i Norge, Sverige og Danmark samarbeider igjen for å dele erfaringer og løfte faget. På norsk side leder Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) arbeidet, med Laila Aas og Berit Meyer i front. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

14 |

E

tter flere års pause møttes de nordiske tannhelsesekretærforbundene i Gøteborg i september for å gjenopplive samarbeidet og lære av hverandre.

– Målet er at vi vil se til hverandre og lære av hverandre, sier Laila Aas, nestleder i ThsF. Det nordiske samarbeidet var tidligere organisert gjennom Nordplus-programmet, men pandemien satte en brå stopp for det. Nå er initiativet tilbake med ny energi og konkrete planer for hvordan landene kan løfte utdanning og status i fellesskap.

Fra norsk side deltar også Berit Meyer. Hun er for tiden er konstituert sekretær og representerer Region vest i ThsF. Med lang bakgrunn fra klinikk

og organisasjonsarbeid bidrar hun inn i samarbeidet med erfaringer fra tannhelsesekretærenes hverdag.

Felles utfordringer, ulike systemer Selv om tannhelsesekretærenes oppgaver er ganske like i Norden, er utdanningsløpene forskjellige.

– Vi ser likhetstegn, men det er også forskjeller i utøvelsen av yrket, sier Aas. I Norge er utdanningen lagt til videregående nivå (Vg3) og gir autorisasjon, men flere skoler har lagt ned tilbudet, og det er mangel på faglærte sekretærer. I Sverige ligger utdanningen på fagskolenivå, mens Danmark har tatt steget videre og knyttet utdanningen til universitetene.

Det gir energi å møte kollegaer fra andre land som kjenner på de samme utfordringene.

Laila Aas, nestleder i ThsF

Nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas, er sammen med kollega Berit Meyer en av Norges representanter i det nordiske samarbeidet mellom tannhelsesekretærer. Foto: Ned Alley

– Danmark har kommet langt i å bygge systematiske kompetanseløp. Der får tannhelsesekretærene mulighet til å ta moduler for videreutdanning, og mange får stipend for å fullføre planen, forteller Aas. Status, rekruttering og faglig stolthet Både i Norge, Sverige og Danmark står rekruttering høyt på agendaen. Mange tannhelsesekretærer nærmer seg pensjonsalder, mens færre unge søker seg til yrket. Det bekymrer både Aas og Meyer.

– Vi må vise at dette er et moderne og meningsfullt yrke, sier Aas. – Uten oss stopper klinikkene.

I Danmark har tannhelsesekretærer en sterkere faglig posisjon og utfører flere kliniske oppgaver som i Norge i dag ligger hos tannpleiere eller tannleger. I Norge håper man å kunne utvide utdanningen og åpne for lignende moduler på sikt.

– Det handler om å bygge faglig stolthet og gi tydelige utviklingsmuligheter, sier Meyer. – Når unge ser at det finnes en vei videre, blir yrket mer attraktivt.

Mot felles kompetanse og sterkere nettverk Et av målene i samarbeidet er å utvikle mer sammenlignbare kompetansemål mellom landene.

– Bare det å møtes, dele erfaringer og diskutere hvordan vi jobber, gir enorm læring, sier Aas. – Vi oppdager både hva vi har felles, og hva vi kan gjøre bedre.

De nordiske representantene har allerede lagt en plan for videre samarbeid, med jevnlige digitale møter og fysiske samlinger som rullerer mellom landene.

Neste store milepæl blir den danske fagkongressen i Nyborg i november 2025, der den norske delegasjonen deltar som æresgjester. Året etter skal Norge være vertskap for et felles møte i Oslo.

En ny retning for faget På lengre sikt ønsker ThsF å løfte utdanningen til universitetsnivå også i Norge, i tett samarbeid med tannpleiere og tannleger. Aas understreker at det ikke handler om å endre yrket, men om å anerkjenne bredden i kompetansen som allerede finnes.

– Tannhelsesekretærene står midt i et spenn mellom pasient, klinikk og administrasjon. Vi må sørge for at utdanningen speiler den virkeligheten, sier hun.

Hun mener at både arbeidsgivere, utdannings­ institusjoner og politiske myndigheter må engasjeres i arbeidet.

– Vi ser et tydelig behov for å samordne oss og stå sterkere sammen. Det nordiske samarbeidet er et godt sted å begynne.

Et løft som gir håp For både Aas og Meyer handler samarbeidet om å sikre framtida for et yrke de brenner for.

– Det gir energi å møte kollegaer fra andre land som kjenner på de samme utfordringene, sier Aas. – Når vi står sammen, får vi nye ideer og ny motivasjon.

Prosjektet er fortsatt i startfasen, men Aas håper det kan gi konkrete endringer.

– Vi har begynt, og det føles riktig.

Regionleder i ThsF Region vest, Berit Meyer, deltar sammen med Laila Aas i det nordiske samarbeidet. Hun tar med seg lang erfaring fra klinikk og organisasjonsarbeid, og et sterkt engasjement for hverdagen i faget.

Foto: Ned Alley

Nr. 4 2025 | 15

FAG | Smittevern

VIDEREUTDANNING I SMITTEVERN:

– Sterilarbeidet er hjertet i klinikken Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Smittevern er mer enn rene instrumenter. Den nye fagskoleutdanningen gir tannhelsesekretærer verktøy til å heve både trygghet og kvalitet på klinikken. av: Andreas Gevelt

S

terilarbeid er kanskje det pasientene ser minst av. Men spør du klinikk-koordinator Elin Wilhelmsen ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN), er det nettopp der mye av kvaliteten i tannbehandlingen avgjøres.

– Du kan ha så mange spesialister du vil og så mange pasienter du vil, men har vi ikke rene instrumenter, kan vi ikke behandle, sier hun.

Nasjonal satsing Elin er tannhelsesekretær, tidligere apotektekniker, lærebokforfatter – og nylig ferdig med fagskoleutdanningen i sterilforsyning og smittevern.

Utdanningen tilbys av Fagskolen Rogaland og gir helsepersonell fordypning i et fagfelt som lenge har vært undervurdert.

Tilbudet som Elin har tatt ved Fagskolen Roga­ land, er en del av en større nasjonal satsing, der både Fagskulen Vestland, Fagskolen Oslo og Fag­ skolen Kristiania tilbyr lignende videreutdanninger innen sterilforsyning og smittevern.

Elin Wilhelmsen har tatt fagskoleutdanning i sterilforsyning og smittevern.

Hun mener kunnskapen gir tryggere rutiner og sterkere fagmiljø i tannhelsetjenesten. Foto: Privat

16 |

Et fagfelt som fortjener mer plass Med bakgrunn fra steril lab i sykehusapoteket, hadde Elin tidlig et skarpt blikk for hygiene og rutiner.

– Jeg har alltid ment at sterilarbeidet er hjertet i klinikken. Likevel blir det ofte tatt litt for gitt.

Mange steder er det én liten maskin under benken, og alt skal gjøres innimellom andre oppgaver. Da er det lett å undervurdere hvor komplekst dette egentlig er, sier hun.

Gjennom fagskolestudiet fikk hun faglig fordypning i alt fra smittekjeder og desinfeksjon til merking, sterilisering og sporing av utstyr.

– Det handler ikke bare om å slurve mindre, men å forstå hvorfor alt må gjøres riktig. Når du lærer hvordan en feil kan spre smitte eller ødelegge et helt sett med instrumenter, får du en helt annen respekt for arbeidet, sier Elin.

Studiet som løfter hele klinikken Ved Fagskolen Rogaland er utdanningen utviklet i samarbeid med helsetjenesten, som så behovet for formell kompetanse hos dem som jobber med sterilforsyning.

– Alle våre studenter jobber ved siden av.

Studiet går på deltid over to år, er nettbasert og gir 60 studiepoeng. Det passer for tannhelsesekretærer, helsefagarbeidere og andre som ønsker å bygge videre på fagbrev, forteller Jorunn Løge, avdelingsleder for helse- og oppvekstutdanninger ved Fagskolen Rogaland.

Hun sier at utdanningen gir solid kunnskap om smittevern og pasientsikkerhet, men også trygghet i rollen.

– Mange opplever at de kan bidra mer aktivt i klinikken og veilede kollegaer. Det gir fagmiljøet et løft, sier Løge.

Når anbefalinger ikke er nok Selv om kravene til hygiene og kvalitet stadig øker, finnes det fortsatt ingen nasjonale regler for hvordan smittevern skal utføres i tannhelse-

Når ansattes læres opp av andre uten formell kompetanse, risikerer vi at dårlige vaner går i arv.

Berit Meyer, konstituert sekretær i ThsF

Berit Meyer, konstituert sekretær i ­Tannhelsesekretærenes Forbund. Hun mener at videre­utdanninger som denne, bidrar til å heve statusen til yrket.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt / Parat

tjenesten. Arbeidet bygger i stor grad på anbefalinger og lokale rutiner, og det skaper store forskjeller.

– Når ansatte læres opp av andre uten formell kompetanse, risikerer vi at dårlige vaner går i arv. Det er her videreutdanning blir så viktig, sier Berit Meyer. Hun er konstituert sekretær og representant for region vest i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun peker på at forbundet lenge har etterlyst tydeligere krav og bedre tilrettelegging, også i privat sektor.

– Offentlige arbeidsgivere er ofte flinke til å støtte ansatte som vil ta videreutdanning, men i private klinikker ser vi at tid og økonomi ofte står i veien. Det er synd, for denne kompetansen gagner alle – både pasienter, kollegaer og arbeidsgivere.

Yrkesstolthet og ansvar Forbundet mener at videreutdanninger som denne, bidrar til mer enn bedre rutiner.

– De som tar utdanningen, blir ofte faglige ressurser som holder intern opplæring og sørger for at prosedyrer følges. Det skaper trygghet og stolthet i faget, sier Meyer.

Elin kjenner seg igjen.

– Du blir mer bevisst, både på detaljer og helhet. Og når arbeidsgiver ser verdien av det du kan, er det utrolig motiverende. Det handler om å ta sterilarbeid på alvor, sier hun.

For flere kan utdanningen også gi lønnsløft, men ThsF minner om at det må være avklart med

arbeidsgiver på forhånd og dokumenteres som relevant for stillingen.

Krever innsats – men gir mye tilbake Fagskoleløpet er ikke et kortkurs. Studentene må lese faglitteratur, levere oppgaver og avslutte med et større prosjekt.

– Du må være villig til å bruke fritiden din. Det krever innsats, men du får mye igjen, sier Elin, som tok utdanningen mens hun jobbet fulltid.

Hun håper at flere tannhelsesekretærer vil gripe muligheten.

– Det er aldri for sent å være student. Selv ble jeg ferdig det året jeg fylte 60. Livserfaringen gjør det kanskje enklere å se hvorfor dette er viktig, sier hun.

Jorunn Løge, avdelingsleder for helse- og oppvekstutdanninger ved Fagskolen Rogaland. Hun forteller at interessen for videreutdanning i smittevern er økende.

Foto: Privat

Et fagfelt med framtid For ThsF handler utdanningen i sterilforsyning og smittevern både om pasientsikkerhet og faglig utvikling.

– Vi trenger flere med denne kompetansen. Det handler ikke bare om å lære nye rutiner, men om å forstå sammenhengen mellom fag, ansvar og kvalitet. Det er slik vi bygger en sterkere og tryggere tannhelsetjeneste, sier Berit Meyer.

Nr. 4 2025 | 17

FAG | Strålevern

ALVORLIGE MANGLER I STRÅLEVERNET:

Mange tannhelsesekretærer mangler nødvendig opplæring Strålevernet ved norske tannklinikker svikter. Hele 65 prosent av tannhelse­ sekretærene oppgir at de ikke får årlig opplæring i strålevern, og kun litt over halvparten vet om klinikken har en strålevernkoordinator.

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

Det er avgjørende at ansatte har god kunnskap om strålevern og hvordan de beskytter seg.

Anne-Gro Årmo, leder i ThsF

av: Lill Jacqueline Fischer

D

ette kommer frem i en spørreundersøkelse som er gjennomført av Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) blant ThsFs medlemmer.

Resultatet av undersøkelsen overrasker ikke ThsFs leder Anne Gro Årmo.

– Vi har lenge hatt mistanke om at strålevernet ikke er godt nok ivaretatt på mange klinikker. Derfor ønsket vi å kartlegge situasjonen og samtidig øke bevisstheten blant våre medlemmer, sier Årmo.

Hun tror situasjonen kan være enda mer alvorlig enn tallene viser, ettersom hele 75 prosent av medlemmene ikke har besvart undersøkelsen.

– Hvor mange av disse har unnlatt å svare fordi de rett og slett ikke kjenner til strålevern eller kravet om strålevernkoordinator? spør Årmo.

Strålevernforskriften § 17 Kompetanse og opplæring Virksomheten skal sørge for at ansatte har nødvendig kompetanse i strålevern og sikker bruk av strålekilder.

Relevant personell skal ha årlig opplæring i strålevern og bruk av stråling.

Opplæringen skal være tilpasset arbeidsmetoder og den enkeltes arbeidsoppgaver.

Virksomheten skal kunne dokumentere opplæringen.

18 |

En potensiell helserisiko Røntgenstråling i tannhelsetjenesten innebærer en viss helserisiko for ansatte, selv om dosene vanligvis er lave. Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er den største risikoen eksponering for ioniserende stråling, som kan skade cellenes DNA og i verste fall føre til kreft.

Risikoen øker med stråledosen – jo mer eksponering, desto høyere risiko.

– Derfor er det avgjørende at ansatte har god kunnskap om strålevern og hvordan de beskytter seg, understreker Årmo. Hun påpeker at strålevern skal være en integrert del av det systematiske HMS-arbeidet.

Regelverket: strålevernforskriften Strålevern ved tannklinikker er regulert av strålevernforskriften, med DSA som tilsynsmyndighet.

Forskriften krever blant annet: • Risikovurdering av strålebruk • Dokumentert opplæring i strålevern og apparatbruk • Utnevnelse av en strålevernkoordinator Koordinatoren skal være autorisert helsepersonell som er fast ansatt i virksomheten, og som har tilstrekkelig kompetanse i strålevern. Rollen innebærer blant annet ansvar for opplæring, veiledning og kontakt med DSA ved tilsyn.

Kun 55,3 prosent av respondentene kjenner til at klinikken har en strålevernkoordinator. Der

Strålevernet er ikke godt nok ivaretatt på mange klinikker, viser en undersøkelse gjennomført av Parat og ThsF.

rollen er besatt, er det oftest en tannlege, men også tannpleiere og tannhelsesekretærer kan fylle funksjonen.

Opplæringen svikter DSAs veiledning slår fast at alt tannhelsepersonell som bruker strålekilder, skal ha årlig, relevant og dokumenterbar opplæring. Likevel viser undersøkelsen at bare 34,8 prosent får slik opplæring hvert år, mens • 12,8 % får opplæring annet hvert år •3 4,3 % får opplæring sjeldnere enn annethvert år • 18,2 % får aldri opplæring Dette tyder på at opplæringsrutinene ved mange klinikker ikke oppfyller kravene i forskriften.

ThsFs leder oppfordrer nå alle tannklinikker til å gjennomgå sine rutiner og sikre at strålevernforskriften følges. Hun mener det er nødvendig med økt bevissthet og bedre opplæring for å ivareta både pasienters og ansattes sikkerhet.

Viktig at tannhelsesekretærene kjenner regelverket Fagsjef Camilla Hansen Steinum i Den norske tannlegeforening mener at det er viktig at tannhelsesekretærene også har kjennskap til regelverket. På den måten kan de bidra til at regelverket overholdes ute på klinikkene.

– Den norske tannlegeforening er opptatt av at virksomhetene i tannhelsetjenesten følger stråle-

vernforskriften, sier Steinum, og opplyser at Den norske tannlegeforening har et nettkurs for medlemmene.

– Vi arbeider akkurat nå med et nytt og oppdatert strålevernkurs fordi «Veileder om strålebruk innen odontologi – veileder 14» er oppdatert, sier Steinum.

Den norske tannlegeforening opplyser at de med jevne mellomrom har hatt strålevern som tema på foredrag rettet mot tannhelsesekretærer på våre etterutdanningsarrangementer slik som symposier og vårt landsmøte.

Strålevernkoordinatoren skal ha oversikt over: • Strålekilder og apparatur • Serviceavtaler og vedlikehold • Kvalitetskontroller og målinger • Representative doser til pasienter • Skjerming og bygningsmessige forhold

I tillegg skal strålevernskoordinatoren • kvalitetssikre rom med tanke på stråleskjerming • melde endringer i apparatur eller rom til DSA • ha kompetanse og godkjenning • sikre at alle som betjener røntgenapparater, har dokumentert kompetanse • sørge for at apparatur ikke tas i bruk før godkjenning fra DSA foreligger

Nr. 4 2025 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

PARAT MEDIA PÅ STORTINGET:

– Situasjonen for pressen truer demokratiet

Parat Media advarer Stortinget om at norske redaktør­styrte medier står i en akutt økonomisk og demokratisk skvis. av: Andreas Gevelt

– Dette handler ikke om støtte til en bransje, men om beredskap for et opplyst samfunn, sier fungerende leder i Parat Media, Tone Sagen, under høringen i familie- og kulturkomiteen.

Parat Media, som organiserer ansatte innen salg, drift, teknikk og utvikling i mediehusene, ber Stortinget om å sikre likere konkurransevilkår mellom norske medier og globale plattformer som Meta, Google og TikTok. I sitt innspill til komiteen peker organisasjonen på at over halvparten av de norske annonsekronene nå går til utenlandske aktører, som samtidig betaler svært lite skatt i Norge.

20 |

Fungerende leder i Parat Media, Tone Sagen, talte til Stortingets familie- og kultur­komité om behovet for bedre vilkår for norske redaktørstyrte medier.

Skjermdump: Stortinget

– Altfor mye av annonsepengene forsvinner ut av landet. I fjor gikk minst 50 millioner kroner av statens egne reklamebudsjetter til globale plattformer. Det er penger som kunne støttet norsk journalistikk, sa Sagen.

Over tusen stillinger kuttet I løpet av inneværende stortingsperiode er over tusen stillinger forsvunnet fra norske medier.

– Dette er ikke bare en økonomisk krise, men en demokratisk sårbarhet. Når journalistikken svekkes, svekkes også samfunnets beredskap, sa Sagen i høringen.

Hun understreket at folk over hele landet må ha tilgang til redaktørstyrte medier og informasjon de kan stole på.

– Vi kan ikke vente på nye styringssignaler til neste år. Vi må handle nå, sa hun.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Ber Stortinget styrke apotekene Farmasiforbundet ber Stortinget om å sikre apotekenes rolle som en del av helsetjenesten, og deltok i høst på høring om statsbudsjettet. Her advarte forbundsleder Bodil Røkke mot at stadig flere ufaglærte bemanner norske apotek. av: Andreas Gevelt

Røkke mener at svak økonomi og kutt i fagkompetanse kan få alvorlige følger for pasientsikkerheten.

– Apotekteknikere er autorisert helsepersonell i førstelinjen. Vi møter mennesker i alle livssituasjoner og bidrar til trygg legemiddelbruk. For å kunne gjøre det på en forsvarlig måte må apotekene ha råd til å ansette fagfolk, sa Røkke i høringen.

Vil gi apotekene økonomisk handlingsrom Høringen i helse- og omsorgskomiteen torsdag 23. oktober var en del av Stor­ tingets behandling av statsbudsjettet for 2026. Farmasiforbundet benyttet anledningen til å be politikerne om å se på apotekenes økonomiske rammer – det som

Bodil Røkke, leder for Farmasiforbundet, mener at kompetanse og økonomi henger tydelig sammen.

Foto: Vetle Daler

kalles apotekavansen, altså den delen av legemiddelprisen som skal dekke apotek­ enes drift.

– Avansemodellen har ikke blitt justert siden 2018. I praksis betyr det at apotekene må håndtere økte kostnader uten at inntektene øker, forklarer Røkke.

Hun legger til at konsekvensene merkes i bemanningen. Når apotekene får mindre å rutte med, blir det vanskeligere å beholde og rekruttere fagpersonell.

– Kompetanse og økonomi henger veldig tydelig sammen. Skal apotekene levere de tjenestene samfunnet trenger, må driften være bærekraftig. Når fagkompetansen svekkes, går det utover både kvaliteten og pasientsikkerheten, sier hun.

Mener Nav trenger flere folk, ikke bare nye prosjekter – Vi får ikke digitalisert bort de 850 000 som ikke er digitale, sa leder i Parat Nav, Agathe Osland Hellesen, da hun møtte Stortingets arbeids- og sosialkomité i oktober. Hun advarte mot manglende bemanning, feil prioritering og manglende helhet i kampen mot utenforskap. av: Andreas Gevelt

Parat Nav deltok i høring på Stortinget om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Leder Agathe Osland Hellesen trakk særlig fram tre hovedutfordringer for Nav: bemanning, digitalisering og utenforskap.

– Det ligger mange gode tiltak i budsjettet, men vi må stille spørsmålet om det faktisk bevilges nok til å styrke bemanningen som skal ta seg av den økte aktiviteten, sa hun.

For store porteføljer Hellesen pekte på at veiledernes porte-

føljer i dag er for store til å kunne gi brukerne tett og kvalitativ oppfølging.

– Vi jobber med mennesker som trenger relasjon og trygghet for å komme ut i eller tilbake til arbeidslivet. Skal Nav lykkes, må veilederne ha tid til nettopp det, sa hun.

Hun støttet regjeringens satsing på flere jobbspesialister og IPS-veiledere, men minnet om at det krever økt bemanning.

Agathe Osland Hellesen, leder i Parat Nav. Foto: Vetle Daler

Nr. 4 2025 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Det skal alltid lønne seg å jobbe Tidlig i november diskuterte YS’ hovedstyre regjeringens initiativ til et bredt skatte­ forlik. Parat-leder Unn Kristin Olsen mener det er et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe.

– For Parat er det et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

Foto: Ned Alley

av: Lill Jacqueline Fischer

Med et bredt skatteforlik ønsker regjeringen å sikre et mer helhetlig og forutsigbart skattesystem.

– YS må være forberedt til å komme med innspill til innretningen av skattesystemet til en eventuell skattekommisjon eller et hurtigarbeidende utvalg, sier Olsen. Hun understreker at skatt har stor betydning for medlemmenes økonomi.

Under debatten i YS’ hovedstyre viste Olsen til at for Parat er det noen grunnleggende prinsipper som må legges til grunn.

– For Parat er det et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe, og at arbeidslinjen bidrar til økonomisk uavhen-

gighet, selvrealisering og sosial inkludering for den enkelte. Dette er i tråd med Parats arbeidslivs- og samfunnspolitiske program, som ble vedtatt på landsmøtet.

Ifølge Olsen er målet at flest mulig skal være i arbeid. For dem som av ulike grun-

ner likevel faller utenfor, skal vi ha gode velferdsordninger.

– Sykelønn, uføretrygd og arbeids­ avklaringspenger skal ivareta den enkelte, men samtidig støtte opp om arbeidslinjen, sier Olsen.

Parat ber om 15 millioner kroner til kompetanseløft for vektere Parat ber om 15 millioner kroner til et kompetanseløft for vektere, og vil samtidig at yrket formelt anerkjennes som en samfunnskritisk funksjon i norsk beredskap. av: Andreas Gevelt

Fagsjef for kompetanse i Parat, Christine Bar, sier at behovet for et slikt løft har vokst i takt med at vekternes hverdag er blitt mer krevende og kompleks.

– Vekterne står ofte først i linja når alvorlige hendelser skjer. Rollen deres har endret seg, og det stilles helt andre emosjonelle og psykologiske krav enn før, sier hun.

Bar understreker at forslaget fortsatt er et initiativ fra partene, men at det kan 22 |

videreutvikles dersom myndighetene velger å ta det inn i den nasjonale bransjeprogramordningen.

– Vi ønsker et program som både løfter psykosial kompetanse og etablerer en målrettet mellomlederutdanning for operative ledere. Det handler om trygghet – både for vekterne selv og for dem de beskytter, sier hun.

Forslaget ble tidligere sendt inn av Parat og NHO Service og Handel som en

Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat.

Foto: Marianne Baksjøberg

del av bransjeprogramordningen, og er nå til vurdering hos myndighetene. Hvis det tas inn, skal programmet utvikles videre i samarbeid mellom partene.

PARAT | Internasjonale nyheter

Negativ jobbvekst i privat sektor i USA Antallet jobber i privat sektor i USA minsket med 32 000 i september, ifølge nye tall fra lønningsselskapet ADPs nasjonale sysselsettings­ rapport. Dette skjedde til tross for analytikernes forventninger om vekst. Gjennomsnittsprognosen blant analytikere lå ifølge nyhetsbyrået Bloomberg på 51 000 nye jobber i september. @NTB

Chiquita på vei tilbake til Panama Det amerikanske bananselskapet Chiquita skal etablere seg på nytt i Panama, etter at de la ned virksomhet etter en streik i mai, opplyser landets myndigheter. Streiken gjaldt pensjonsreformer. Arbeidsretten erklærte at streiken, som førte til tap på 75 millioner dollar, var ulovlig. Chiquita la ned fabrikken, og de 6000 arbeiderne mistet jobben.

Nå skal altså produksjonen gjenopptas.

Ifølge avtalen skal Chiquita ansette 300 mennesker i første omgang, og 2000 senere. @NTB

FN-kutt på 5000 ansatte

Arbeidsledigheten over 10 prosent i Finland 267 000 personer var uten jobb i Finland i august. Det er en økning på hele 53 000 fra måneden før og betyr at ledigheten er på 10,2 prosent. Sist ledigheten var så høy, var helt tilbake i 1998. Det er i Nyland, Finlands klart største region som huser hovedstadsområdet, at ledigheten er høyest.

Drøyt 12 prosent av den totale arbeidsstyrken er arbeidsledige her, og 45 prosent av disse igjen er langtidsledige.

Den finske økonomien har blitt hardt rammet av krigen i Ukraina og annen global økonomisk usikkerhet. Det var en vekst på knapt 0,4 prosent i 2024, og den ventes å øke til kun 1 prosent i år. @NTB

Nesten 5000 ansatte i FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har mistet jobben hittil i år. Årsaken er tap av økonomisk støtte. Dette er mer enn en fjerdedel av hele arbeidsstokken til FNs flyktningsorganisasjon. Og med flere oppsigelser i vente, forventes dette tallet å vokse, ifølge UNHCR-sjef Filippo Grandi.

– Selv om vi fortsatt er forpliktet til å finne løsninger og muligheter for å ansette dem på nytt der det er mulig, er det klart at fremtidige muligheter vil være begrenset. Arbeid i bistandssektoren som helhet vil bli mer usikkert.

Dette vil gjøre det vanskelig å beholde dagens talenter og tiltrekke seg morgendagens humanitære ledere, sier Grandi. @NTB

Fortsatt høy arbeidsledighet i Sverige Arbeidsledigheten i Sverige var på 8,7 prosent i september, viser sesongjusterte tall fra Statistiska centralbyrån (SCB). Totalt var 364 000 registrert som arbeidsledige ved utgangen av september. Tallet var uendret fra juli og august.

– Også i september lå arbeidsledigheten på et høyt nivå. Samtidig med at det ble flere midlertidige ansettelser, ble det færre faste ansettelser, sier Åsa Zakrisson i SCB. @NTB Nr. 4 2025 | 23

POLITIKK | Klima

Norge henger etter EU i klimaomstillingen Til tross for høye ambisjoner går Norge tregere enn EU i klimaomstillingen.

Det viser regjeringens ekspertutvalg som blir ledet av seniorforsker Brita Bye i Statistisk sentralbyrå. Under Parats klimakonferanse i oktober møttes forskere, politikere og næringsliv for å diskutere hvorfor tempoet i omstillingen er for lavt, og hva som må til for å øke farten. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

B

rita Bye er forsker i Statistisk sentralbyrå og leder av regjeringens ekspertutvalg for rapporten Ikke rett fram.

Hun beskrev en tydelig mangel mellom ambisjon og handling.

– Norge ligger bak mange andre land. Vi har mange mål, men vi har ikke gjennomført virkemidlene raskt nok, sa Bye. Norge ligger bak EU Rapporten viser blant annet at Norge ligger bak EU når det gjelder hvor mye avfall som faktisk blir brukt om igjen, samtidig som vi kaster mer enn de fleste. ESA, overvåkingsorganet for EFTA-landene (European Free Trade Association), som passer på at Norge følger EØS-reglene, har advart om at Norge ikke ligger an til å nå EUs mål for 2025. Samtidig går store mengder plast fortsatt til forbrenning.

I EU har mange av virkemidlene allerede begynt å virke; det gjelder krav om ombruk og reparasjon, og økonomiske ordninger som gjør det lønnsomt å sortere og gjenbruke materialer. Men Norge har blitt hengende etter, blant annet fordi flere av disse reglene ennå ikke er tatt inn gjennom EØS-avtalen.

Måles fremgang riktig?

Bye påpekte at etterslepet ikke bare handler om teknologi, men også om hvordan vi måler framgangen.

Mens EU bruker 27 indikatorer for sirkulær økonomi – altså hvordan de bruker ressurser mer effektivt, reduserer avfall og gjenbruker materialer – rapporterer Norge bare på 12 av disse, og da hovedsakelig om avfall. Resten mangler vi data på, særlig når det

24 |

gjelder ressursbruk, innovasjon og hvor mye resirkulerte materialer som faktisk brukes i nye produkter.

– Det er et problem når vi ikke en gang måler hele bildet. Vi risikerer å tro at vi er bedre enn vi er, sa hun.

Norge har dessuten et umodent marked for gjenbruk og resirkulerte materialer. Prisene på nye produkter er ofte lavere enn kostnaden ved reparasjon, og det gjør at sirkulær økonomi fortsatt ikke lønner seg i praksis, forteller hun.

Hvorfor går det saktere i Norge?

Ekspertutvalget peker på én hovedårsak til at Norge henger etter EU: Vi gjennomfører EUs grønne regler for sakte. Som EØS-land skal vi følge store deler av EUs grønne plan, den såkalte grønne given, som skal kutte utslipp og skape grønn vekst.

Men mange av reglene blir liggende i systemet i årevis før de tas inn i norsk lov. Resultatet er at tiltak for avfall, materialbruk og produktdesign først merkes i praksis flere år etter at EU allerede er i gang, forklarer ekspertgruppen.

Utvalget mener mye av forsinkelsen skyldes at staten mangler både folk og evne til å jobbe sammen på tvers. Regelverket for sirkulær økonomi berører alt fra industri og energi til bygg og avfall. Likevel jobber mange av departementene og etatene som håndterer disse områdene, fortsatt hver for seg. Det gjør at ting tar tid, selv når målene er felles, forklares det.

Ifølge ekspertgruppen trenger Norge både bedre samarbeid mellom departementene og mer EØS-kompetanse for å holde tritt med utviklingen

Brita Bye, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå og leder av regjeringens ekspertutvalg. Hun presenterte hovedfunnene fra rapporten Ikke rett fram, som viser at Norge henger etter EU i klimaomstillingen.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

i EU. De advarer om at Norge risikerer å tape både grønne jobber og konkurransekraft hvis tempoet ikke går opp. Myndighetene må derfor få på plass EØS-regelverket raskere og styrke innsatsen i statsforvaltningen. Hvis ikke, fortsetter Norge å bli hengende bak i den grønne omstillingen.

Klimapolitikk handler også om psykologi og vaner Selv om de fleste ønsker å bidra, går omstillingen likevel sakte. Seniorforsker Asbjørn Torvanger ved CICERO Senter for klimaforskning mener at svaret delvis ligger i menneskelig psykologi.

– Vi mennesker er sosiale dyr. Vi gjør det som er normalt i vår gruppe, på jobb, i nabolaget og blant venner. Hvis normen er å fly mye eller kjøpe nytt, gjør vi det samme, selv om vi vet at det ikke er bærekraftig, sa Torvanger.

Han forklarte at informasjon alene sjelden endrer adferd. Det som faktisk virker, er når systemene rundt oss gjør klimavennlige valg til det letteste valget, for eksempel når arbeidsplassen legger til rette for å reise grønt, sortere avfall eller bruke mindre energi.

Men for mange handler det også like mye om økonomi: – For å si det enkelt: Det er lettere for dem som har god råd enn for dem som har dårlig råd. Hvis det skal være rettferdig, må tiltakene være sosialt balansert, sa han.

Torvanger pekte på at klimaarbeidet også handler om kultur, tilhørighet og tillit. Folk må tro at systemene virker, ellers mister de viljen til å endre seg.

Forbrukerne vil bidra, men systemene må gjøre det mulig Konferansens første del tok utgangspunkt i Klima­ testen.no. Det er et digitalt verktøy som er utviklet av Parat, NHO Service og Handel, Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender og finske Sitra. Nettstedet lar både forbrukere og virksomheter sjekke hvor klimavennlige produkter og tjenester faktisk er, og viser hvordan de kan forbedres.

Fagsjef Elin Volder Rutle i Forbrukerrådet fortalte at de fleste forbrukere ønsker å leve mer bærekraftig, men at hverdagen ofte gjør det vanskelig. Pris, tid og manglende informasjon står ofte i veien for gode valg.

– Ni av ti forbrukere ønsker å ta klimavennlige valg. Vår jobb er å gjøre det enklere, trygg­ ere og mer økonomisk gunstig å gjøre det, sa Rutle.

Hun forklarte at det handler om å gi folk bedre oversikt og trygghet i valgene sine – for eksempel gjennom Klimatesten.no, som gjør det mulig å se hvor klimavennlige ulike produkter og tjenester faktisk er.

Leder Tale Hungnes i Framtiden i våre hender fulgte opp med at den grønne omstillingen ikke kan overlates til enkeltpersoner alene.

– Den grønne omstillingen krever begge deler, altså handling i hverdagen og politikk som gjør det mulig, sa Hungnes.

Hun understreket at både myndigheter og næringsliv må bidra til at bærekraftige alternativer blir de mest tilgjengelige og realistiske, slik at forbrukernes vilje til å bidra faktisk får effekt.

Vi risikerer å tro at vi er bedre enn vi er.

Brita Bye, forsker ved SSB

Nr. 4 2025 | 25

POLITIKK | Klima

Asbjørn Torvanger snakket om hvordan psykologi og sosiale normer påvirker klimapolitikken, og hvorfor det er så vanskelig å endre vaner. Foto: Trygve Bergsland

Leder for ESG-risikomonitorering i Oljefondet, Christopher Wright, snakket om klimarisiko som en finansiell utfordring, og om behovet for bedre data og målemetoder. Foto: Trygve Bergsland

Politikken må gi fart og retning Fra Klima- og miljødepartementet fortalte statssekretær Astrid Hoem (Ap) at regjeringen arbeider med Klimastatus og plan, også kalt Grønn bok, som skal sikre at klima ikke blir et særtema, men en del av all politikk.

– Vi skal ikke ha en egen klimapolitikk. Klima skal være en del av alt vi gjør, sa Hoem.

Hun viste til at målet er å redusere norske utslipp med 70–75 prosent innen 2035. Samtidig beskrev hun hvordan regjeringen vil følge opp klima­meldingen med konkrete virkemidler: tidslinjer for utfasing av fossil energi fram mot 2050, forslag om nullutslippssoner i byer, klimakrav på byggeplasser og videreføring av Klimasats-ordningen til 2030. Hoem trakk også fram at klimaloven skal styrkes med krav om jevnlig oppdaterte planer og utslippsbaner fram mot 2050.

Hun avsluttet med å vise til at ny kunnskap fra rapporten Klima i Norge 2100 skal bidra til bedre klimatilpasning, og at arbeidet med Grønn bok skal samle tiltakene på tvers av sektorer.

– Klimaendringer er en systematisk risiko. Det treffer ikke bare én region, og det er ingen sted vi kan gjemme oss, sa Wright.

Han forklarte at fondet jobber for at selskapene de eier skal følge Parisavtalen, men at arbeidet bremses av ujevn datakvalitet og ulike målemetoder. Med det mente han at selskaper måler og rapporterer utslipp på forskjellige måter, noe som gjør det vanskelig å vite hvilke tall som faktisk stemmer.

Wrights innlegg pekte altså på det samme problemet som regjeringens ekspertutvalg; uten pålitelige tall og felles standarder er det vanskelig å vite om man faktisk beveger seg i riktig retning.

Klima skal være en del av alt vi gjør.

Astrid Hoem, statssekretær i Klima- og miljødepartementet

Statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet presenterte regjeringens arbeid med Klimastatus og plan (Grønn bok) og understreket at klima skal være en del av all politikk. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Klimaomstillingen krever også økonomisk realisme Klimaomstillingen handler ikke bare om politikk og teknologi – den handler også om penger.

Leder for ESG-risikomonitorering i Norges Bank Investment Management (Oljefondet), Christopher Wright, fortalte at klimarisiko i dag vurderes som en reell økonomisk utfordring, ikke et framtidsscenario.

26 |

Når grønn omstilling skaper nye løsninger Konferansen viste flere eksempler på hvordan bærekraft kan bli en forretningsmodell. Gründerne Karoline Kjønniksen og Ingrid Vik Lysne i Fæbrik fortalte hvordan redesign og gjenbruk har skapt arbeidsplasser og nytt engasjement.

– I gjennomsnitt bruker vi plaggene våre bare ti ganger før vi kvitter oss med dem, sa de, og oppfordret til å se på klær som ressurser, ikke forbruk.

Fra den finske innovasjonsstiftelsen Sitra trakk Jussi Nevanlinna, som leder stiftelsens internasjonale arbeid, frem byer som Wien, der tilskudd til reparasjon og lavere merverdiavgift på gjenbruk allerede har skapt en ny reparasjonsøkonomi.

Begge eksemplene illustrerte hvordan politikk, økonomi og kultur kan virke sammen når de faktisk settes ut i livet.

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler.

Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikrings­ ordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

LES M

ER

PÅ parat medle .com/ msfor deler

Medlemspris på forsikring i Gjensidige

Gode lånebetingelser hos Nordea

Gratis juridisk bistand

Kurs og arrangementer

Rabattavtaler på reise og hotell

Stipend og videreutdanning

KOMPETANSE | Kurstilbud

Fremoverblikk mot 2026 – medlemsfordeler og prioriteringer I 2026 vil Parat fortsette å prioritere fleksible og relevante utdanningstilbud, og videreføre fagbrevtilbudet til flere bransjer. av: Christine Bar

Medlemsfordelene styrkes ytterligere med • flere digitale og fysiske kurs, med mulighet for studiepoeng • utvidede stipendordninger for utdanning og kompetanseutvikling • rabatter på nettstudier og spesialtilbud fra samarbeidspartnere • større satsing på temadager, konferanser og nettverksbygging • tilgang til rådgivning og støtte i arbeidslivet Samarbeid med Høyskolen Kristiania og nye deltidsstudier Parat har inngått en langsiktig avtale med Høy­ skolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte. Avtalen gir Parat tilgang til fire emner på 7,5 og 15 studiepoeng. Disse blir gjennomført som nettstudier med digitale og fysiske samlinger. I tillegg tilbys et samlingsbasert emne på 15 studiepoeng som er knyttet til årets flaggsak. Hvert emne har plass til inntil 30 deltakere, og undervisningen kombinerer digital oppstart, fysiske samlinger med forelesninger og gruppeoppgaver, samt digital eksamensforberedelse.

Innholdet i deltidsstudiene dekker temaer som: • samarbeid om det fremtidige arbeidslivet (flaggsak, 15 studiepoeng) • organisasjon og ledelse (7,5 studiepoeng) • verdiskapning gjennom den norske modellen (7,5 studiepoeng) • kompetanseledelse (7,5 studiepoeng) • arbeidsmiljø og psykologi (7,5 studiepoeng) 28 |

Studiene gir mulighet for nettverksbygging, sosialt samvær og relevant kompetanseutvikling. Parat og Kristiania samarbeider om planlegging, opptak og kvalitetssikring av innholdet. Deltakerne får tilgang til læringsplattformen Canvas og ordinær studieadministrasjon hos Kristiania.

Gir deg muligheten til å utvikle seg Parat skal, ifølge Parats kursavdeling, være en organisasjon som gir medlemmer mulighet til å utvikle seg, stå sterkere i arbeidslivet og dra nytte av et bredt spekter av fordeler. Nå blir det et nytt år med spennende kurs, konferanser og utviklingsmuligheter.

Parat har inngått en langsiktig avtale med Høyskolen Kristiania om skreddersydd videreutdanning for tillitsvalgte.

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026

01

02

2026

JANUAR

2026

FEBRUAR

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

29

30

31

1

2

3

4

26

27

28

29

30

31

1

5

6

7

8

9

10

11

2

3

4

5

6

7

8

12

13

14

15

16

17

18

9

10 11

12

13

14

15

19

20

21

22

23

24

25

16

17

18

19

20

21

22

26

27

28

29

30

30

1

23

24

25

26

27

28

1

20.–22. januar, «Presentasjonsteknikk og kommunikasjon», 3 dager, Sanner, Alle 26. januar, Oppstart deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling – 3 timer, Høgskolen Kristiania, Alle 29.–30. januar, Hovedstyre/regionutvalg Samling, 2 dager

03

2026

MARS

2.–4. februar, «Grunnkurs 2 og 3» privat og kommune + oslo kommune, 3 dager, Olavsgaard, Privat + kommune 11.–12. februar, «Grunnkurs 1 region øst og region sør», 2 dag, Olavsgaard,region øst og region sør 12.–13. feb, «Tillitsvalgtes økonomiske verktøykasse: forhandling og innsikt», 2 dager, Olavsgaard, Privat og spekter 25.–26. februar, Parat og Tariffkonferansen, 2 dager, Clarion Hotel Oslo Airport, Alle

04

2026

APRIL

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

23

24

25

26

27

28

1

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

2

3

4

5

6

7

8

30

31

1

2

3

4

5

10

11

12

13

14

15

6

7

8

9

10

11

12

16

17

18

19

20

21

22

13

14

15

16

17

18

19

23

24

25

26

27

28

29

20

21

22

23

24

25

26

30

31

1

2

3

4

5

27

28

29

30

1

2

3

9

2. mars og 16. mars, «Ansettelsesråd», 1 dager, Nettbasert, Stat 3. mars, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle 3.–4. mars, HMS konferanse, 2 dager, Quality Airport Hotel, Gardermoen, Alle – Vernombud 9.–11. mars, «Konflikthåndtering – kommunikasjon og juss.», 3 dager, Sanner, Alle 16.–18. mars, «Grunnkurs 2 og 3 Stat», 3 dager, Sanner, Stat 18.–19. mars, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, Fysisk samling, Høgskolen Kristiania 24.–26. mars, «Forhandlingsteknikk offentlig sektor», 3 dager, Sanner, stat/kommune

17. april, Deltidstudiet «Organisasjon og ledelse» 7,5 studiepoeng, digital samling 3 timer, Høgskolen Kristiania 21.–22. april, «Lederkurs», 2 dager, Olavsgaard, Ledere i stat 22.–23. april, «Praktisk organisasjonsarbeid», 2 dager, Olavsgaard, Alle, 28.–29 april, «Grunnkurs 1 – region øst og region sør», 2 dager, Olavsgaard, region øst og region sør

05

06

2026

MAI

2026

JUNI

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

27

28

29

30

1

2

3

1

2

3

4

5

6

7

4

5

6

7

8

9

10

8

9

10

11

12

13

14

11

12

13

14

15

16

17

15

16

17

18

19

20

21

18

19

20

21

22

23

24

22

23

24

25

26

27

28

25

26

27

28

29

30

31

29

30

1

2

3

4

5

5.–6.mai, «Grunnkurs 1 region midt og region nord», 2 dager, The Edge, Tromsø, midt og nord 5.–6. mai, «Grunnkurs 1 Vest», 2 dager, Edvard Grieg, Bergen, Vest

Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypningskurs

4.–5. juni, Statskonferansen, 2 dager, Quality airport Hotel, stat 10. juni, «Grunnkurs 1», 1 dag, Nettbasert, Alle

Grunnoplæring

Konferanser

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313

Lederprogram

Nr. 4 2025 | 29

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2026

07

08

2026

JULI

2026

AUGUST

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

27

28

29

30

31

1

2

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

29

30

1

2

3

4

5

3

4

5

6

7

8

9

6

7

8

9

10

11

12

10

11

12

13

14

15

16

13

14

15

16

17

18

19

17

18

19

20

21

22

23

20

21

22

23

24

25

26

24

25

26

27

28

29

30

27

28

29

30

31

1

2

31

1

2

3

4

5

6

10.–14. august, Arendalsuka, En uke 25. august, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle 26.–27. august, regionmøte sør, 2 dager, Alle

09

10

2026

SEPTEMBER

2026

OKTOBER

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

31

1

2

3

4

5

6

28

29

30

1

2

3

4

7

8

9

10

11

12

13

5

6

7

8

9

10

11

14

15

16

17

18

19

20

12

13

14

15

16

17

18

21

22

23

24

25

26

27

19

20

21

22

23

24

25

28

29

30

1

2

3

4

26

27

28

29

30

31

1

1.–3. september, «Forhandlingsteknikk med økonomiforståelse privat/ spekter», 3 dager, Sanner, privat /spekter 8.–9. september, regionmøte i nord, 2 dager, Alle 10.–11. september, regionmøte i øst, 2 dager, Alle 15.–17. september, «Grunnkurs 2 og 3 privat + Spekter», 3 dager, Olavsgaard, Privat + Spekter 22.–23. september, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Quality Hotel Grand, Larvik, Alle 22.–23. september, regionmøte i midt, 2 dager, Alle 24.–25. september, regionmøte i vest, 2 dager, Alle

11

2026

NOVEMBER

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

26

27

28

29

30

31

1

2

3

6

7

9

10

13

14

4 5 11

12

12

2026

DESEMBER

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

8

30

1

2

3

4

5

6

15

7

8

9

10

11

12

13

16

17

18

19

20

21

22

14

15

16

17

18

19

20

23

24

25

26

27

28

29

21

22

23

24

25

26

27

30

1

2

3

4

5

6

28

29

30

31

1

2

3

2.–4. november, «Konflikthåndtering, kommunikasjon og juss», 3 dager, Nettbasert, Alle 5.–6. november, Parat lederkonferanse, 2 dager, Clarion hotel Oslo Airport, Stat 3.–4. november, «Grunnkurs 1 øst og sør», 2 dager, Olavsgaard, øst og sør 11.–12. november, «Arbeidstid» (skift-turnus eller arb.tid generelt), 2 dager, Olavsgaard, Ulike sektorer

Deltidsstudier for tillitsvalgte

30 |

Oppstart september, Deltidsstudiet – «Verdiskapning gjennom den norske modellen» – 7,5 stp, 3 timer, digitalt, Alle 13.–15. oktober, «Forhandlingsteknikk i offentlig sektor», 3 dager, Sanner, Off. sektor 16.oktober og 29.oktober, «Ansettelsesråd stat», 1 dager, Nettbasert, Stat 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 region vest», 2 dager, Edvard Grieg, Vest 27.–28. oktober, «Grunnkurs 1 midt og nord», 2 dager, Scandic Nidelven, midt og nord Oktober, Klimakonferanse, 1 dag, Kulturhuset, Oslo, Alle Oktober, Parat Luftfartskonferanse, 2 dager, Luftfart

Fordypningskurs

25.–27. november, «Grunnkurs 2 og 3 stat», 3 dager, Olavsgaard, Stat 25.–27 november, «Grunnkurs 2 og 3 privat og Virke HUK + KA», 3 dager, Olavsgaard, Privat, Virke-Huk +KA 25.–27. november, «Retorikk», 3 dager, Sanner, Alle 2. desember, «Grunnkurs 1», 1 dager, Nettbasert, Alle

Grunnoplæring

Konferanser

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313

Lederprogram

KOMPETANSE | Kurstilbud

Kursåret 2025 – et år med bredt kompetanseløft

Parat har fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud.

2025 har vært et innholdsrikt år for Parat når det gjelder kurs og kompetanse­ utvikling. Gjennom året har vi arrangert hele 44 kurs og konferanser, i tillegg til en rekke webinarer, deltidsstudier, digitale kurs og mikrokurs. av: Christine Bar

D

ette har styrket våre tillitsvalgte og medlemmer med kunnskap om organisasjonsbygging, forhandlingsteknikk, konfliktløsning og økonomiske verktøy.

Medlemmene har også fått tilgang til foredrag, temakvelder og webinarer, organisert av regionavdelingene. For dem som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater, har vi tilbudt gratis teorikurs digitalt, og tilpasset ulike arbeidssituasjoner. Utdanningsstipend har vært tilgjengelig for dem som kombinerer jobb og utdanning, og våre medlemmer har fått rabatt på nettstudier ved Høyskolen Kristiania.

Hovedstyret har pekt på behovet for livslang læring, kompetanse for et arbeidsliv i endring og

verktøy for å håndtere omstilling og ny teknologi. Landsmøtet har vedtatt strategiske planer som Parat følger opp gjennom målrettede tiltak og videreutvikling av kursporte­føljen. Særlig har det vært fokus på å sikre at alle medlemmer har tilgang til relevante utdanningstilbud, og at tillitsvalgte får nødvendig opplæring for å ivareta medlemmenes interesser.

Parat samarbeider aktivt med utdanningsinstitusjoner og arbeidsgiversiden for å utvikle relevante kurs og studier for fagarbeidere. Gjennom dialog med partene i arbeidslivet og treparts bransjeprogrammer, bidrar Parat til at medlemmene får kompetansen de trenger for å møte omstilling og stå lenger i arbeid.

Nr. 4 2025 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Amerikalinjen

Kulturen som får folk til å bli På Amerikalinjen i Oslo står ansatte og ledelse side om side. De serverer, rydder og snakker sammen. Her er arbeidsmiljøet preget av tillit, åpenhet og stolthet – midt i en bransje som ellers sliter med høy turnover. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Servitør og Parat-tillitsvalgt Savvas Michalakis beskriver et arbeidsmiljø som er preget av tillit og samarbeid – der ledelsen er synlig og oppfølgingen tett. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

L

ukten av nybakt brød blander seg med klirr av glass og lav summing fra kjøkkenet. Det er ettermiddag i Atlas Brasserie, og Savvas Michalakis er i ferd med å gjøre seg klar for kveldsskiftet. Han sjekker bordoppsett, nikker til kollegaene og fyller vannkaraffelen som alltid står på stasjon fire.

– Vi begynner gjerne rundt tre. Klokka fem åpner dørene, og da må alt være klart, sier han.

Savvas har jobbet på Amerikalinjen i flere år og er også er tillitsvalgt for Parat. Han vet at arbeidsdagen handler om mer enn servering. Han snakker om samarbeid, oppfølging og ledere som faktisk er til stede.

– Her føler vi oss sett og hørt. Ledelsen er synlig og følger oss opp. Det er lett å ta kontakt, enten du trenger faglig støtte eller bare en prat, forteller han.

merke siden 1919, da Den norske Amerikalinje holdt til her. Hundre år senere åpnet huset som hotell.

I dag huser Amerikalinjen 122 rom, brasseriet Atlas, cocktailbaren Pier 42 og jazzklubben Gustav.

Til tross for luksuriøse omgivelser og internasjonale priser er direktør Ørjan Lundmark klar på at suksessen begynner på innsiden.

– Vi har bevisst valgt å bygge kultur. Det finnes en tydelig sammenheng mellom fornøyde ansatte og fornøyde gjester. Når folk trives, leverer de bedre, og da kommer også resultatene, sier han.

Han beskriver Amerikalinjen som et sted der arbeidsmiljø, kontinuitet og trivsel er løftet opp som strategiske satsingsområder – ikke bare fine ord i en brosjyre.

– Vi måler medarbeidertilfredshet jevnlig, og det er faktisk en av våre viktigste styringsparametere, sier Lundmark.

Et historisk hus med moderne kultur Bygningen på Jernbanetorget har vært et lande-

Ledere som står i service – Vi leder ved å delta, ikke ved å kommandere.

Utsagnet kommer fra Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Hun står midt i serveringen, småprater med gjester og hjelper en kollega med å bære ut tallerkener.

– Jeg gjør det samme som teamet mitt. Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke.

Hun beskriver en hverdag med ærlige samtaler, raske avklaringer og liten avstand mellom leder og medarbeider.

– Folk kan komme til meg når som helst. Vi snakker åpent om utfordringer, og så finner vi løsninger. Det er det som skaper trygghet, sier hun.

Savvas nikker.

– Når du ser at lederen tar i et tak, får du lyst til å gjøre det samme. Det er liksom en kultur her – vi løfter sammen, sier han.

Trygghet, fleksibilitet og rom for folk I en bransje der turnover ofte er høy, har Amerika­ linjen valgt motsatt vei.

32 |

Amerikalinjen på Jernbanetorget i Oslo ble åpnet som hotell i 2019, hundre år etter at bygget først huset Den norske Amerikalinje. I dag rommer huset både restaurant, bar, hotell og jazzklubb – og et arbeidsmiljø der ansatte og ledelse går i takt. Foto: Strawberry

– Vi vil at folk skal bli. Det får du bare til hvis du ser hele mennesket, sier direktør Ørjan Lundmark.

Han forteller at lederne oppfordres til å kjenne medarbeiderne sine, følge opp individuelle behov og vise fleksibilitet i perioder der livet krever det.

– Det kan handle om småbarn, studier eller belastning. Når vi strekker oss litt, får vi igjen i form av lojalitet og motivasjon, sier han.

Lundmark selv startet i bransjen som tenåring med ambisjon om å bli kokk. Siden har han jobbet både på kjøkken, i servering og som sommelier, før han ble leder.

– Jeg vet hvordan det føles å stå på gulvet. Du blir ydmyk og lærer hvor viktig det er å bygge relasjoner.

«150 prosent bedre» Soussjef Marcel har erfaring fra andre restauranter og smiler bredt når han blir spurt om forskjellen.

– Arbeidsmiljøet her er 150 prosent bedre, sier han og ler. – Her støtter vi hverandre. Det er struktur, men også frihet.

Han peker på hvordan ledelsen gir ansvar og tillit.

– Du får rom til å tenke selv. Det gir energi, sier han.

Flere ansatte forteller at mange på huset har vært der helt siden åpningen i 2019. Det er uvanlig i denne delen av hotell- og restaurantbransjen.

– Folk vil bli, sier Savvas. – Når du blir lyttet til og føler deg trygg, har du ikke behov for å se deg om etter noe annet.

Når ting skjer – og blir løst Også på Amerikalinjen oppstår det problemer.

Rutiner ryker, vakter må endres, og kommunikasjon kan glippe.

– Forskjellen er hvordan du håndterer det, sier Savvas. – Her går det fort fra problem til løsning.

En e-post, et kort møte, så er vi i gang igjen.

Han mener åpenheten er nøkkelen.

– Du må kunne si fra uten å være redd. Det gjør at vi løser ting før de vokser, sier han.

Direktør Ørjan Lundmark sier at Amerikalinjen har gjort et bevisst valg om å bygge kultur – fordi fornøyde ansatte gir fornøyde gjester. Foto: Strawberry

Nr. 4 2025 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Amerikalinjen

Resepsjonen på Amerikalinjen – første møte med et hus preget av varme og profesjonalitet. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

– Ledere skal gå foran med eksempel, ikke bare stå og peke, sier Nikol Mandilari, som har ansvar for kveldsskiftene i Atlas. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Soussjef Marcel Mihailov beskriver arbeidsmiljøet som «150 prosent bedre» enn andre steder han har jobbet – fordi ledelsen viser tillit og gir ansvar. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Resepsjonist Kei Shimizu har vært med siden åpningen i 2019. Hun beskriver Amerikalinjen som et sted der man «skaper magiske øyeblikk – for gjestene og for hverandre». Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

34 |

Dette samsvarer med hvordan direktøren selv beskriver lederrollen: som tilstedeværende, tillitsbasert og menneskelig.

– Vi leder gjennom dialog, ikke gjennom kontroll. Det gir både bedre stemning og bedre drift, sier Ørjan Lundmark.

Et sterkt partssamarbeid Hovedtillitsvalgt Carlos Felipe Cruz Gómez er for tiden i pappapermisjon, men er den som tok initiativet til å starte Parat-klubben på Amerikalinjen 16. januar 2023. Han forteller at bakgrunnen var uorganiserte timeplaner og at enkelte ansatte ikke fikk utbetalt korrekt lønn.

– Det var en del rot med timeplanene, men nå er det god kommunikasjon. Vi har ryddet opp, ansatte får riktig lønn, og vi kontrollerer timeplanene, sier Cruz Gómez.

For Savvas er samarbeidet mellom Parat og ledelsen en del av forklaringen på at miljøet fungerer så godt.

– Vi tar opp saker tidlig. Det er korte linjer, og vi finner løsninger sammen. Det skaper tillit.

Et eksempel er pensjonsordningen. Flere ansatte syntes systemet var vanskelig å forstå.

– Da laget vi sammen med ledelsen en enkel e-post med forklaring og kontaktpunkter. Det høres lite ut, men det gjorde folk tryggere, sier han.

Flere av kollegene bekrefter at organisering oppleves positivt og naturlig – ikke som noe som står i motsetning til ledelsen, men som en del av samarbeidet.

Teamfølelse og stolthet I resepsjonen møter vi Kei Shimizu, som har vært her siden åpningen. Hun beskriver jobben som å «skape magiske øyeblikk» for gjestene – og for hverandre.

– Vi har en sterk team-spirit. Jeg føler at jeg eier huset sammen med kollegene mine.

Bartender Valentine uttrykker det samme: – Det beste her er kommunikasjonen. Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også.

Den gjensidige stoltheten går igjen. Ansatte og ledelse beskriver hotellet som «et sted man begynner og blir».

Kultur som konkurransefortrinn Amerikalinjen er et av de mest profilerte hotellene i Oslo. Pier 42 er kåret til landets beste cocktailbar flere år på rad, og huset er omtalt internasjonalt for design og service. Men internt peker både ledelse og ansatte på menneskene som hovedårsaken til suksessen.

– Produkter kan kopieres – kultur kan det ikke, sier Ørjan Lundmark.

Han beskriver hvordan den felles kulturen må pleies hver dag, gjennom synlige ledere, korte kommunikasjonslinjer og små hverdagslige handlinger.

– Du må investere tid i folkene dine. Det er ikke tid du mister – det er tid du får tilbake, sier han.

Bartender Valentine trekker fram kommunikasjonen som nøkkelen til et godt arbeidsmiljø: «Vi snakker sammen hele tiden, og det merker gjestene også».

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Fire grep som fungerer Når de ansatte blir bedt om å oppsummere hvorfor arbeidsmiljøet fungerer, lander de på fire punkter: 1. Synlig ledelse i drift.

Sjefene står i service og kjenner hverdagen.

2. Åpen kommunikasjon.

Det er trygt å si fra, og problemer tas tidlig.

3. Tillitsbasert oppfølging.

Struktur og frihet går hånd i hånd.

4. Reelt partssamarbeid.

Parat og ledelsen spiller på lag.

– Det er egentlig ikke magi, sier Savvas. – Bare godt samarbeid og mennesker som bryr seg.

Et hus folk blir i Når kvelden faller på og gjestene fyller rommet, er det lett å se hva de mener. Servitører, bartendere og ledere beveger seg i samme rytme. Tempoet er høyt, men rolig. Smilene virker ekte.

I et hus som ble bygget for dem som en gang dro ut i verden, har Amerikalinjen skapt en arbeids­ kultur som får folk til å bli.

Nr. 4 2025 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Julekalender

Nestleder i Parat, Rune Berge, under konferansen. Foto: Ole Lasse Holmlimo

Tradisjonen tro vil Parat også dette året arrangere sin egen digitale adventskalender.

Parats julenisser er allerede i gang med planlegging og innspilling av kalenderen – og lover at det som vanlig blir mange nøtter å knekke. Følg med på Parats hjemmeside, Facebook-side og nyhetsbrev.

Parats luftfartskonferanse

Tonje Sølland til Parat

I oktober gikk Parats luftfartskonferanse av stabelen på Gardermoen. På konferansen møtes piloter, teknikere, redningsmenn, ledere og politikere til en dag fylt med fag, politikk og sterke historier fra luftfartens virkelighet.

Konferansen har etablert seg som en møteplass for alle deler av bransjen – fra cockpiten og tårnet til hangarene og kontorene. Her møtes piloten og politikeren, redningsmannen og direktøren, for å snakke og lytte.

Målet er å gi innsikt i de store spørsmålene som bransjen står overfor: Hvordan samarbeider myndigheter og aktører for å sikre trygg og bærekraftig luftfart? Hva påvirker utviklingen framover, og hvordan kan ansatte i lufta og på bakken møte framtida best mulig?

Utdanningsstipend

Tonje Sølland skal være vikar for rådgiver Marie Gausel som går ut i permisjon fra og med januar 2026. Tonje er ansatt i general­ sekretærens stab og får permisjon fra stillingen som seniorrådgiver i Høyre, der hun har vært ansatt siden 2002.

Tonje Sølland.

Foto: Helene Husebø

Nye kontingentsatser i 2026

I overkant av 100 medlemmer i Parat har fått tildelt utdanningsstipend denne høsten. Hovedstyret har satt av 700 000 kroner til stipend, og 550 000 av dem er tildelt denne høsten.

Fra 1. januar 2026 økes maksprisen på kontingent til 620 kroner for medlemmer i Parat.

Dette gjelder de medlemmene som betaler 1,2 prosent av brutto lønn i kontingent.

Parats utdanningsstipend skal motivere og bidra til at medlemmer og tillitsvalgte utvikler sin kompetanse i organisasjons- og yrkeslivet.

For å søke om stipend til etter- og videreutdanning må du ha vært betalende medlem i Parat i minst ett år. Stipend tildeles to ganger per år, og søknadsfristene er 1. april og 1. oktober.

Stipendet skal dekke læremateriell, kurs- eller studieavgifter, reiseutgifter og eksamensavgifter. Det gis ikke stipend til dekning av tapt arbeidsinntekt, pc og internett. Det kan gis inntil 25 000 kroner per år for studier på videregående, fagskole, høgskole og universiteter.

For medlemmer av underorganisasjoner som betaler 1,4 prosent, blir maksprisen 723 kroner. Minimumskontingenten er fortsatt 100 kroner per måned.

36 |

For ikke yrkesaktive medlemmer, herunder pensjonistmedlemmer, er kontingenten 620 kroner per år fra 1. januar.

Elever og studenter betaler ikke kontingent.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon) Varamedlemmer: 1. Monica Karlsen 2. John Sverre Fæste Dahl 3. Monica Røynestad

Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner

Nr. 4 2025 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Vanskelig avslutning av ekteskap

Thore Eithun Helland Advokat

Veslemøy Lode Advokat

Grete Dieserud Advokat

Jeg har flyttet fra min ektefelle – og konflikt­ nivået er stort mellom oss. Vi har fått innvilget seperasjon, og vi ønsker å gå i gang med å skifte felleseiet. Men min mann er svært vanskelig, og han er krevende å kommunisere med. Når jeg kommer med et forslag, er han aldri enig.

Jeg er rådvill. Hva skal jeg gjøre for å få til en fornuftig økonomisk avslutning av dette ekteskapet? KI har forklart meg at det er to måter å gjøre dette på, enten ved et privat skifte eller ved offentlig skifte. Hvilken framgangsmåte er å anbefale?

Solveig

Svar: Skal dere kunne skifte privat, må dere bli enige om hvordan dette skal gjøres. Så lenge dere er enige, kan bestemmelsene i ekteskapsloven avvikes. Etter at enighet er oppnådd, bør dere regulere det meste i en avtale. Er det vanskelig å kommunisere med hverandre, kan et alternativ være at dere engasjerer en felles advokat. Er det ikke mulig, kan dere engasjere hver deres advokat.

Advokatene kan få til felles møter som muliggjør videre forhandlinger. Slik økes sannsynligheten for å få til en minnelig løsning.

Alternativet er at en av dere tar kontakt med skifteretten for å kreve et offentlig skifte. Retten vil da ofte engasjere en bostyrer som står for skiftet. Bostyreren er en advokat, og dere vil trolig trenge hver deres advokat. Det er viktig å være oppmerksom på at som en tommelfingerregel vil et offentlig skifte kunne ta minst ett år, og skiftet vil totalt kunne koste over kr 200 000. Følgelig er det mye å hente på å få til et privat skifte – for å korte ned tiden og holde kostnadene nede.

Thore

Syk på grunn av konflikt Må jeg delta i møte med arbeidsgiver når jeg har blitt syk på grunn av en konflikt med nærmeste leder, og all kontakt med arbeidsgiver oppleves som en ekstra belastning?

Eva

Svar: Ja, det skal en del til før man kan la være å møte eller nekte å ha en dialog med arbeidsgiver. Etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven har arbeidstaker en medvirkningsplikt. Som syk arbeidstaker skal du ikke bare levere sykmel38 |

ding, men også informere om arbeidsevnen slik at arbeidstaker kan igangsette passende tilretteleggingstiltak for deg så raskt som mulig. Du har også plikt til å bidra i utarbeidelsen og gjennomføring av oppfølgingsplaner. Målet er at du skal kunne komme tilbake til jobb, helt eller delvis.

Arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for deg er vid. Først og fremst har du rett til tilrettelegging i din nåværende stilling, for eksempel tilpasninger i utstyr eller arbeidstid.

Medisinske grunner kan likevel gjøre at det er rimelig grunn til at en arbeidstaker kan nekte å bidra, men det skal en del til. Det er ikke gitt at stress og angst som utløses i etterkant av kontakten med arbeidsgiver er gode nok grunner.

Dersom du uten rimelig grunn nekter å medvirke, kan retten til sykepenger falle bort. Når det gjelder konflikter på jobb, er dette i utgangspunktet ikke en sykdom i lovens forstand. Det gir derfor ikke grunnlag for sykepenger. Vanskelige livssituasjoner, som langvarige konflikter på jobb, kan imidlertid utvikle seg til sykdom.

Veslemøy

Ikke betalt under sykdom Jeg har en 50 prosent stilling i en butikk, og hadde tatt på meg to ekstravakter. Så ble jeg syk på disse to vaktene, og leverte egenmelding. Jeg har ikke fått sykepenger på disse vaktene. Er det riktig?

Cecilie

Svar: Nei, det er ikke riktig. Du har krav på lønn for disse vaktene i form av en dagsats med sykepenger. Arbeidsgiver skal gjøre en beregning av sykepengene basert på gjennomsnittlig inntekt siste tre måneder før sykefraværet. Dette gjennomsnittet gjøres om til en årsinntekt, som igjen gjøres om til en dagsats. For å få riktig dagsats, deles årsinntekten på så mange arbeidsdager som du normalt jobber i løpet av et år. I en full stilling vil det være 260 dager, og en 50 prosent stilling vil det være 130 dager.

Grete

Kan jeg gå ned i lønn ved omorganisering?

Jeg jobber i en relativt stor statlig virksomhet og lurer på hva som skjer dersom jeg i forbindelse med en omorganisering omplasseres til en lavere lønnet stilling i virksomheten. Vil jeg da beholde min nåværende årslønn? Og er det noe annet jeg må tenke på?

Tommy

Svar: Først vil jeg informere om at hvis du lurer på noe i forbindelse med dine rettigheter eller plikter, anbefaler vi at du kontakter din lokale tillitsvalgte i din virksomhet. Arbeidsgiver er pliktet til å informere alle de tillitsvalgte om prosessen før, under og etter en omorganiseringsprosess. I Hovedavtalen i staten (HA) står det i § 18.2 om drøftinger at saker som har betydning for de ansattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgiver eller organisasjonene ved de tillitsvalgte krever det. Derfor er det viktig å koble på din lokale tillitsvalgte ved omstillinger i egen virksomhet.

Hvis du fortsatt har spørsmål som du ønsker å få svar på, kan du selvsagt kontakte vår juridiske avdeling her i Parat. De kan bistå med opplæring om rettigheter og annet som er viktig å passe på når det er planer om omorganisering i din virksomhet.

Men når det gjelder dine rettigheter angående bibehold av nåværende årslønn, står det i Hoved­ tariffavtalen i staten (HTA § 10.1) at du har krav på å beholde din nåværende årslønn og stillingskode/-tittel på overgangstidspunktet som en personlig ordning. Dette endrer seg selvsagt dersom du søker og konkurrerer deg til en ny utlyst stilling i egen virksomhet.

Stein-Inge

Krav på permisjon?

Jeg jobber i en fylkeskommune og har fått tilbud om en helt fantastisk prosjektstilling i kommunen der jeg bor. Den skal etter planen gå over ett år. Jeg trives veldig godt i den jobben jeg har en fast stilling i, men jeg har veldig lyst til å få prøve ut denne prosjektstillingen. Har jeg rett eller krav på å få permisjon fra jobben for å prøve ut den andre stillingen? Jeg tør ikke å si opp den faste jobben min for å gå over i noe midlertidig.

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Anne

Svar: Det finnes ingen hjemmel for deg til å kreve å få permisjon fra din faste stilling, og en slik innvilgelse vil være avhengig av en avtale mellom deg og din arbeidsgiver. Jeg vil råde deg til å forsøke å fremheve de positive sidene ved denne arbeidserfaringen som nåværende arbeidsgiver forhåpentligvis kan ha nytte av når du etter en stund kommer tilbake til arbeidet. Det oppfordres til kompetanse­ hevende tiltak i tariffavtalen, og om dette kan klassifiseres som det, vil jeg anbefale deg å bruke det som et argument i dialog med arbeids­giveren din.

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Benedicte Søderlund Forhandler

Bjørn-Are

Halv skatt i desember Jeg har hørt at man betaler halv skatt i desember.

Stemmer dette?

Magnus

Svar: Ja, det stemmer. Om du får lønn sent i måneden, får du halv skatt på november-lønnen, mens du får halv skatt på desember-lønnen om du får utbetalt lønn tidlig i måneden.

Grunnen til at du får halv skatt i desember, er at du betaler litt mer i skatt hver måned resten av året.

Benedicte

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 4 2025 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2025 er: «NOTRE DAME ER ET VAKKERT SKUE» Den heldige vinneren er: Anne Merete Ranum Aas, fra Magnor.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. februar 2026.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 4/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 1

2

3

4

6

7

Loddrett 1. Bortkommen 2. Forlatt 3. Sjøfugl 4. Busken 5. Redskap 6. Kludre

8 9 10

Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. BEKKESTUA 2. BYGGE 3. DEISING 4. FANGSTFELT 5. FIKKEL 6. FORSERE 7. GESPENST 8. GESTUS 9. GROSSERER 10. MALAYISK 11. MAREHALM 12. MUSEFØRER 13. NØKKEBLOM 14. OXFORD 15. SJAKKSPILL 16. SPEKK 17. STRANDOMRÅDE 18. UTLEG

D T D QW D H O A A D B O K C D F M O R E R E S S O R G I E M O L B E K K Ø N A X B Q G O Y S A R E R Ø F E S U M F X S W N H V T S Y Y S U H B Q R C Y A E B Y G G E N T L G R E Y G C R Z W I E M A L A Y I S K M V A Y G N I S I E D E B D H O G M X O B J P P G R V T R Q Z G F A N G S T F E L T D O K X E F I K K E L S S N C J F C A S O L K B R R G F P S A X N S T R A N D O M R Å D E T O L Q U J Ø Y F A U T S E K K E B Q S L K E X W Y U D J J O K L

BEKKESTUA BYGGE DEISING FANGSTFELT Bokstavene i ordet under har blandet seg litt.

FIKKEL Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere FORSERE

bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint.

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

T

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

M

R

A

E

G

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. FEBRUAR 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 3/2025 er Sara Birgitte Bjørkhaug Gaski, fra Bergen.

NØKKEBLOM GESPENST OXFORD GESTUS SJAKKSPILL GROSSERER NOEN SMÅ HINT SPEKK MALAYISK OrdetMAREHALM starter med bokstaven F STRANDOMRÅDE Føde UTLEG MUSEFØRER Hurtigmat

SVAR:

FERDIGMAT

5

Futoshiki Vannrett 1. Aldeles 5. Fangstskute 7. Viske 8. Linje på kart 9. Klossete 10. Artikkel

F

D

I

FYLL INN ORDET:

Nr. 4 2025 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Tillit og ansvar – grunn­muren vi står på Norge har bygget et arbeids- og samfunnsliv på en unik styrke: tillit. Vi stoler på hverandre, vi stoler på systemene, og vi stoler på at vi kan finne løsninger sammen. Denne tilliten er ikke tilfeldig – den er et resultat av at vi alle tar ansvar.

T Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Frihet stiller store krav til ethvert menneske. Med frihet følger ansvar.

– Eleanor Roosevelt

42 |

illit og ansvar er gjensidig avhengige.

Uten ansvar mister vi tillit. Uten tillit blir ansvaret for tungt å bære. Derfor er det avgjørende at vi hver dag holder fast ved disse verdiene – i politikken, på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig.

I arbeidslivet ser vi dette tydelig når noen tør å varsle om kritikkverdige forhold. Varsling er ikke bare å si fra; det handler om å ha tillit til at arbeidsgiver og systemer vil håndtere saken på en rettferdig måte. Samtidig innebærer det et ansvar fra ledelsen – å bygge en kultur som tåler kritikk, og som faktisk lærer av den.

Det samme gjelder når vi ser på politikken.

Statsbudsjettet er mer enn tall i et regneark – det er en tillitserklæring. Arbeidstakere må kunne stole på at regjeringen leverer rammer som gir trygghet og forutsigbarhet. Det forplikter både myndighetene og oss som part i arbeidslivet til å ta ansvar for helheten.

Beredskap er et tredje eksempel. Når vi snakker om tilgang på mat og vann, er det en påminnelse om at vi aldri kan ta grunnleggende sikkerhet for gitt. Folk må kunne ha tillit til at samfunnet er forberedt hvis krisen rammer. Og vi som fellesskap må ta ansvar for å bygge robusthet – slik at vi står sterkere sammen når det gjelder.

Samtidig vet vi at et bærekraftig samfunn starter med et bærekraftig arbeidsliv. Høyt syke-

fravær og stort frafall er ikke bare individuelle utfordringer, men et felles ansvar. Arbeidsgivere og arbeidstakere må møtes med tillit, og finne løsninger som gjør at flere kan bli stående i jobb lenger. Det gir både enkeltmennesker og samfunnet bedre forutsigbarhet.

Og når vi vender blikket mot klimakampen, blir dette aller tydeligst. Norge henger etter EU i omstillingen. Skal vi forvente at folk har tillit til at vi tar klimautfordringene på alvor, må vi også ta ansvar for å levere på de målene vi har satt oss.

Derfor er Parat tydelige: Vi trenger en større satsing på den grønne omstillingen av arbeidslivet.

Du kan se hvilke klimagrep du selv kan ta, ved å ta testen på klimatesten.no.

Som arbeidstakerorganisasjon er vår rolle å være en stemme for både tillit og ansvar: tillit til at vi kan skape løsninger sammen, ansvar for å stå opp for våre medlemmer, og for et samfunn som er bærekraftig, rettferdig og trygt. For fremtidens arbeids- og samfunnsliv bygges ikke av tilfeldigheter. Det bygges gjennom verdier vi setter i praksis, dag etter dag.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 5,90 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 7,61 % kr 150.000 o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2.200 kost. 29.726 tot. kr 179.726

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke.

YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys