Flere må organisere seg!
Over 2000 tannhelsesekretærer i privat sektor er uorganisert. Ellinor Brattset sier det koster å være organisert, men at det kan koste veldig mye mer å la vær. Side 16
Et friskt smil skal
ikke være et klassespørsmål
Forbundet styrker båndet mellom de skandinaviske landene
«En universell tannhelsetjeneste» er den flotte tittelen på Tannhelseutvalgets NOU. Tannhelseutvalget mener at hele Norges befolkning skal få tilgang til nødvendig tannhelsehjelp, på lik linje med helsetjenester ellers der man bare betaler egenandel.
Hvordan og når vi når dette er det ingen som kan svare på i dag. Men målet må vi ikke miste av syne, selv om det vil ta litt tid.
ThsFs sentralstyre forbereder seg på å sende et grundig høringssvar. Her vil vi gi tilslutning til en del forslag, sette spørsmåltegn ved andre og ha klare meninger om noen. Per i dag har vi ennå ikke konkludert eksakt med hva våre meninger vil være, men vi er enige om at Norge bør få en tannhelsetjeneste som er likestilt de øvrige helsetjenestene, og at den offentlige tannhelsetjenesten ikke må forankres i primærkommunene.
Har du noen meninger og synspunkter på disse forlagene som ligger i NOU-en, enten som ansatt i tannhelsetjenesten, privatperson eller pårørende?
Ta gjerne kontakt med oss eller send dine meninger som høringssvar. Vi er alle avhengige av en god tannhelsetjeneste!
Parats landsmøte 13. og 14. november
Når du leser dette, er Parat landsmøte avholdt, og delegatene fra underorganisasjoner, klubber og arbeidsplasser har vedtatt nye og styrende dokumenter for hva Parat skal arbeide med, satse på
og bruke sin innflytelse til overfor medlemmer, arbeidsgivere og politikere.
ThsF stiller med ni delegater fra både offentlig og privat sektor. I tillegg er det flere hovedtillitsvalgte som kommer fra tannhelsesektoren. Totalt vil 15 av delegatene være knyttet til ThsF, og det kan vi som organisasjon være stolte over. Vi skal både sees og høres på Parats landsmøte, fordi vi vi vil våre medlemmer vel.
Vi venter på at du skal ta kontakt
Har du, kollegaen din, klinikken din eller skolen og tannhelsesekretærelever forslag til temaer, hendelser og intervjuobjekter? Finnes det et klasserom eller en klinikk der vi kan avlegge et besøk? Ikke nøl med å ta kontakt med oss på thsf@parat.com.
Vi vil så gjerne vite hvordan dere har det «der ute», slik at vi kan presentere hele landets tannhelsetjeneste i Tannhelsesekretæren og på Parat24.
Jeg ønsker dere alle en fin adventstid og en riktig god jul.
Anne-Gro Årmo leder av Tannhelsesekretærenes Forbund
Forbundsleder har ordet
Småstoff
Offentlig ansvar for tannhelse 10
Hva skal være det offentliges ansvar, og hva må vi selv betale for?
Nordisk samarbeid 14
ThsF gjenopptar Nordplus Horisontal-prosjektet.
Organisering i privat sektor 16
ThsF setter inn støtet for å få flere medlemmer i privat sektor.
Les om ledervalg, resolusjoner og årets tillitsvalgt.
Unn Kristin Olsen takker for fornyet tillit.
Utgis av: Tannhelsesekretærens
Forbund tilsluttet Parat
Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.thsf.no www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23
Telefon: 482 10 100
Epost: thsf@parat.com
ISSN: 1504-5714
ISSN: 1890-9116 (online)
Forbundet vil få på plass enda flere tariffavtaler og bedre vilkår i privat sektor.
Et friskt smil bør ikke være et spørsmål om klasse: Hva skal være det offentliges ansvar, og hva må vi selv betale for, i fremtidens tannhelsetjeneste? side 10
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Mobil: 905 85 639
Epost: trygve.bergsland@parat.com
Redaksjonsleder: Helene Husebø
Mobil: 994 16 405
Epost: helene.husebo@parat.com
Leder: Anne-Gro Årmo
Mobil: 913 34 230
Epost: anne-gro.aarmo@parat.com
Forsidefoto: Privat
Avbildet: Ellinor Brattset
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
Layout: Storybold www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Redaksjonen avsluttet: 18.11.24
Materiellfrist neste nummer: 07.02.25
ThsF gjenopptar nordisk samarbeid, og møtte i høst representanter fra flere skandinaviske organisasjoner for tannhelsesekretærer.
Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg
Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.
Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg
Et klart flertall på Stortinget støtter gratis tannhelse, men likevel er det lite som skjer, mener Pensjonistforbundet. Nå ber forbundet partiene på Stortinget om å takke ja til et bredt tannhelseforlik.
Tennene er i dag den eneste kroppsregionen som holdes utenfor det offentlige helsetilbudet. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har alle programfestet at de ønsker å likestille tannhelse med andre helsetjenester. Til sammen har de seks partiene 121 av 169 representanter på Stortinget. @NTB
Tannhelseutvalget la frem sin utredning 26. september 2024. Foreningen «Tannleger i Privat Sektor» (TiPS) og SMB Norge er kritiske til utredningen. De stiller spørsmål ved om de private tannlegene, som utgjør 70 prosent av dagens tannlegetjeneste, er ivaretatt. De er også kritiske til Den norske tannlegeforeningens manglende vilje til å bidra til datainnsamling, og de mener det vil medvirke til å svekke grunnlaget for konklusjonene i utredningen. @NTB
Målet må være en utjevning av sosial ulikhet i munnhelsen.
Heming OlsenBergem, president i Tannlegeforeningen
Les mer på side 10
Står yrket ditt på denne lista?
Dersom yrket ditt står på lista under, er sjansene gode hvis du tenker på å bytte jobb. Nå er det noen stillingskategorier som spesielt utpeker seg, forteller Christopher Ringvold, leder for FINN jobb. Her er fire attraktive stillingskategorier:
1. vernepleier/miljøterapeut
2. helsefagarbeider/hjelpepleier
3. stillinger innen tannhelse
4. sykepleier
@NTB
Alle nordmenn skal ha rett til nødvendige tannhelsetjenester, lyder det i Tannhelseutvalgets utredning til regjeringen. Dessuten bør tannregulering til barn og unge være gratis.
Et samlet utvalg mener at Norge bør gå inn for universell tannhelseordning – altså at tannhelse blir del av helsetjenestene på lik linje med annen helsehjelp. I dag er det i hovedsak private tannleger som utfører tannregulering på barn og unge, men det vil utvalget ha slutt på. De vil at ansvaret skal overføres til den offentlige tannhelsetjenesten. @NTB
Anne-Gro Årmi, leder for Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), har sammen med Parats øvrige forhandlingsdelegasjon, Bjørn Are Sæther og Emeline Levang, blitt enige med ledelsen i Colosseumklinikkene AS om ny tariffavtale.
Årmo sier det er oppnådd et generelt tillegg til autoriserte tannhelsesekretærer på mellom 25 500 og 33 300 kroner, avhengig av ansiennitet. Det betyr at de med lengst ansiennitet får et godt løft. Hun sier at det dessuten er enighet om at kveldstillegget økes fra 28 til 40 kroner timen. @NTB
Tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at de har mottatt 533 søknader om erstatning etter tannbehandling i årets seks første måneder. Det er en økning på 22 prosent fra samme periode i fjor, ifølge nye tall. Til sammen har det hittil i år kommet inn 3819 søknader om pasientskadeerstatning. 26 prosent har fått medhold, og det er utbetalt 662 millioner kroner i erstatning. @NTB
Den 15. oktober var det 140 år siden Den norske tannlegeforening (NTF) ble stiftet, og Tannhelsesekretærenes Forbund gratulerer!
Tannhelsekretærenes Forbunds forhandlingsutvalg på vei inn til oppgjøret. Foto: Marianne Baksjøberg
I Oslo mister unge mellom 21 og 24 år det subsidierte tilbudet som de har hos private tannleger. Byrådet sparer 37 millioner kroner på grepet.
Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) er sterkt kritisk til det forrige byrådet, og spesielt SV, som kjempet fram prioriteringen av unge i alderen 21–24 år.
– Det de gjorde, var å ha et fullstendig frislipp, sånn at 21–24-åringer kan få time så å si på dagen hos private tannleger, og så får Oslo kommune en regning etterpå, sier han. @NTB
Driv – Senter for kvinnehelseforskning ble åpnet 21. mai, og helseminister Jan Christian Vestre fikk æren av å være snorklipper.
– Senter for kvinnehelseforskning skal utgjøre en nasjonal satsing på kvinnehelseforskning, sier prodekan Marit Bakke ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen.
I tillegg til Universitetet i Bergen, er også Høgskulen på Vestlandet og Helse Bergen tett involvert i satsingen. @Universitetet i Bergen
Norsk forening for allmennmedisin, Norges Farmaceutiske Forening og Den norske tannlegeforening ønsket at ibuprofen kun skulle bli solgt på apotek. Direktoratet for medisinske produkter mener derimot at butikker fremdeles skal kunne selge ibuprofen, selv om flere leger og tannleger ønsker et forbud.
Foreningene mener at smertestillende medisiner med paracetamol som virkestoff, bør være førstevalget når man trenger smertelindring. Ibuprofen kan være skadelig i kombinasjon med en rekke andre medisiner, noe foreningene hevder at mange ikke er klar over.
Direktoratet for medisinske produkter ønsker nå innspill på forslaget før det fattes en endelig beslutning. Høringsfristen er 9. januar. @NTB
Forskere i Irak og Australia har trent opp kunstig intelligens til å analysere fargen på mennesketunger og identifisere sykdom med nær 99 prosent nøyaktighet.
– Resultatene bekrefter at datastyrt tungeanalyse er en sikker, effektiv, brukervennlig og rimelig metode for å undersøke og eventuelt avdekke sykdom, som støtter bruk av moderne metoder for en flere hundre år gammel praksis, sier professor Javaan Chahl i en melding fra University of South Australia (UniSA) i en artikkel gjengitt i Science Daily. Professor Pål Barkvoll ved avdeling for oralkirurgi og oralmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO) synes artikkelen er interessant. Han minner om at KI allerede er testet ut og til dels tatt i bruk ved både diagnostisering og prognoser for hvordan en tilstand eller sykdom vil utvikle seg. @NTB
En ny studie avslører kunnskapshull hos norske offentlige tannleger i behandlingen av skader på tenner som følge av slag, fall og spark. Professor Athanasia Bletsa, ved Universitetet i Bergen, sammen med blant andre Andjelka Cvijic, stipendiat ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Vestland, har undersøkt hvordan det står til med kunnskapen om behandling av tanntraumer hos offentlig ansatte tannleger.
Undersøkelsen inkluderte alle de offentlige tannlegeklinikkene i Vestland, til sammen 170 allmenntannleger. Bletsa og hennes kolleger avdekket at yngre tannleger kan mer om behandling av tanntraumer, enn de eldre. Hun tror dette henger sammen med at de er relativt nyutdannet, og kommer fra en utdanning som retter søkelys på nettopp tanntraumer, i takt med utviklingen av tannhelsen i Norge. @Forskning.no
Det har kommet over 200 klager på mangelfull behandling etter at en tannlege i Hedmark avsluttet og solgte sin praksis. De nye tannlegene på klinikken oppdaget et høyt antall tilfeller av feilbehandling da de gamle pasientene kom til kontroll.
Den mangelfulle og sviktende behandlingen er detaljert beskrevet i skaderapporten fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Det handler blant annet om rotfyllinger som ikke er helsefaglig og tannlegefaglig godt nok utført, og om langvarige betennelser som kan forklares med mangelfull hygiene under tannlegebehandlingen. Klagene handler også om broer og implantater som ikke holder mål, og som spesialistene nå fastslår må erstattes. @NTB
Tenna på tørk. Eller et brennende ønske om et hvitt colgatesmil etter høy røyke- og kaffefaktor. Hva skal være det offentliges ansvar, og hva må vi selv betale for, i framtidens tannhelsetjeneste?
av: Veronica Karlsen
Veronica Karlsen Journalist
veronica.karlsen@parat.com
Tenk deg at en pasient har fått slått ut en fortann, eller har store smerter på grunn av en rødglødende infeksjon i munnhulen. Dette er tilstander som må behandles, og det er ikke billig. Et beinbrudd, derimot, eller en blindtarmoperasjon, vil automatisk utløse økonomisk støtte fra det offentlige. Partiene Rødt og SV har lenge snakket høyt om en tannhelsereform, som likestiller tannhelse med resten av helsetjenestene. De er ikke alene; Ideen om en mer universell tannhelse, der tannlegeturen arter seg mer som et fastlegebesøk – med egenandel og frikortsystem – ser ut til å bre om seg, også politisk.
– Målet må være en utjevning av sosial ulikhet i munnhelsen, sier president i Tannlegeforeningen, Heming Olsen-Bergem.
Han er med i utvalget som 26. september leverte NOU-rapporten, med anbefalinger og føringer til framtidens tannhelsetjeneste, til helseminister Jan Christian Vestre. Der har det vært stor enighet om nettopp en slik universell tannhelsetjeneste, som alle kan ha råd til og nytte av. Olsen Bergem peker på Stortingsmelding nummer 38, som handler om at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlig-
het skal gjelde for kommunale helse- og omsorgstjenester - og også for tannhelsetjenester.
– Nå er det på tide å ta dette på alvor, slår han fast.
Satser på unge
Også stortingspolitiker Kamzy Gunaratnam (AP), som sitter i Helse og omsorgskomiteen, uttrykker bekymring når nye SSB-tall viser at 329 000 mennesker dropper tannlegebesøk fordi de ikke har råd. I 2011 var det 200 000 færre som oppga at de ikke kunne prioritere tannlegen.
– Jeg er glad for at et samlet utvalg er enige i at målet må være en universell tannhelsetjeneste, der alle har lik rett til nødvendige tannhelsetjenester, sier hun om rapporten.
Hun legger til at kunnskapsgrunnlaget som nå ligger på bordet vil danne grunnlag for en bred debatt om hvilken retning og veivalg utviklingen av tannhelsetjenesten skal ta fremover.
– Den debatten ønsker jeg velkommen. Så er jeg fornøyd med at vi har fått til de grepene
vi har gjort i våre år i posisjon, og at vi – siden 2021 - har bevilget en milliard til tannhelse, der også de unge har fått et særlig løft. Det vet vi har viktige forebyggende effekter på den fremtidige tannhelsen. Altfor mange unge hopper bukk over tannlegebesøket fordi pris er en barrierer når man har et presset budsjett som student, sier hun. Og legger til at det fortsatt satses på å gi unge sterkt rabatterte tannhelsetjenester, og at det er satt av midler til dette også i det kommende budsjettet.
– Så gjenstår det forhandlinger med SV om budsjett, og tannhelse er et område vi samarbeider godt med SV om i budsjettene, sier hun.
Gråsoner
Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund i Parat, Anne-Gro Årmo, synes det er mange gode forslag i den mye imøtesette tannhelserapporten.
– Men det tar nok flere år før forslagene vil materialisere seg i store endringer, som i sin tur vil påvirke jobbhverdagen til våre medlemmer. Dette er bare første trinn i en lengre offentlig beslutningsprosess, sier hun.
Av rapportens 40 forslag er det kanskje tannreguleringsforslaget som har skapt mest overskrifter. Det foreslås nemlig at barn og unge bør få tannreguleringen gratis, og at ansvaret for denne tjenesten overføres til den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Den praktiske gjennomføringen kan
Det tar nok flere år før forslagene materialiserer seg i store endringer.
AnneGro Årmo, leder i ThsF
være avtaler med private kjeveortopeder, eller at DOT bruker egne ansatte. Men Årmo minner om formuleringen «nødvendig tannhelsehjelp».
– Vi kan med en gang utelukke gratis tannregulering til alle som måtte ønske det, det skal foreligge et reelt behov. Det skal ikke være utslagsgivende at man selv synes tanna er litt skjev, eller at man ønsker seg korreksjoner kun for utseendets skyld. Men det er lett å se for seg gråsone-tilfeller her, så her må et eget utvalg sette seg ned og definere hvor grensene for nødvendig tannhelsehjelp skal gå, sier hun, og legger til at det trengs flere tannhelsesekretærer for å komme det store behovet for tannhelsehjelp i møte fremover.
Forsømte grupper først Årmo er klar i talen når det kommer til prioriteringene i framtidens tannhelsetjeneste. Hun mener vi allerede har et stort etterslep der mennesker, på grunn av stive tannlegepriser, har måttet nedprioritere tannlegebesøket. Bare det å få en undersøkelse og tannrens er for mange blitt rene luksusen i dyrtiden – og der pasienten trenger mer og større behandling, blir prislappen rett og slett helt uoverkommelig for mange, sier hun.
– Det er mange triste historier i rusmiljøer, i psykiatrien, blant alvorlig syke og hos eldre, og det er her vi må starte. Jeg ser for meg en trinnvis utbygging på veien mot en universell tannhelsetjeneste, sier Årmo. Som mener sårbare grupper ikke har tid til å vente på å få den hjelpen de så sårt trenger.
– Å få realisert forslagene som ligger i NOUrapporten kan ta mange år. Det er snakk om høringer i flere runder, og får vi et regjeringsskifte er det rett og slett helt åpent hva som vil skje, sier Årmo.
På spørsmål om de sårbare gruppene er nok ivaretatt, svarer Gunaratnam:
– Vi har allerede tatt noen grep for viktige grupper – men vi må være ærlige på at vi fortsatt har en vei å gå. Men vi har prioritert sårbare grupper ved å styrke den såkalte TOO- ordningen, som blant annet omfatter mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep og de som har odontofobi. Vi har
også rettighetsfeste tannhelsetjenester for blant andre innsatte i fengsel og mennesker med særskilte rusutfordringer. I tillegg jobber vi for at flere eldre på sykehjem - og de som mottar hjemmetjenester - får benyttet seg av rettighetene de har til tannhelsetjenester.
– Jeg ser for meg en trinnvis utbygging på veien mot en universell tannhelsetjeneste, sier leder i Tannhelsesekretærenes Forbund i Parat, Anne-Gro Årmo. Som mener sårbare grupper ikke har tid til å vente på å få den hjelpen de så sårt trenger. Foto: Trygve Bergsland
• Tannhelseutvalget har - på oppdrag fra regjeringen - gått igjennom tannhelsetjenesten med tanke på forbedringer og endringer.
• I slutten av september ble den omfattende rapporten levert til helseminister Jan Christian Vestre (Ap).
• Rapporten inneholder 40 forslag.
• Endringene som foreslås beregnes å få en prislapp på mellom 4,2 - 12,7 milliarder kroner.
• Det foreslås blant annet å overføre ansvaret for tannregulering til barn og unge til den offentlige tannhelsetjenesten.
• Et samlet utvalg mener videre at vi bør få til en mer universell tannhelseordning, der tannhelsens modell ligner mer på den vi har ellers i helsetjenesten, med frikort og egenandel.
• – Det vil gjøre at sykdom og skade i munn og munnhule gir rett til tannhelsetjenester på linje med somatisk sykdom, sa utvalgsleder Evy-Anni Evensen da rapporten ble lagt fram.
Kilde: Aftenposten, NRK, NTB, regjeringen.no, SSB
Det var tidligere ThsF-leder Gerd Bang-Johansen (t.v.) som i sin tid tok initiativet til samarbeidet. Foto: Privat
I september møttes representanter for skandinaviske tannhelsesekretærorganisasjoner i Göteborg. Målet var å ta opp igjen det såkalte Nordplus Horisontal-prosjektet.
av: Vetle Daler
Vetle Daler
Journalist vetle.daler@parat.com
Nordplus Horisontal er et program i regi av Nordisk råd. Det er et nordisk samarbeid som støtter utdanning, mobilitet og kulturutveksling mellom de nordiske og baltiske landene. I september reiste ThsFs nestleder Laila Aas og tidligere ThsF-leder Gerd Bang-Johansen til Göteborg for å møte kollegaer fra Sverige og Danmark. Svenska Tandsköterskeförbundet var vertskap for møtet.
Stort engasjement
Blant temaene som ble diskutert på todagersmøtet, var likheter og forskjeller i utdanningene i de tre landene, og forskjellene når det gjelder yrkestitler, sertifisering og autorisasjon. Det ble to informative og lærerike dager med stort engasjement.
Det var tidligere ThsF-leder Gerd BangJohansen som i sin tid tok initiativet til samarbeidet. Nåværende leder Anne-Gro Årmo er glad for at samarbeidet nå er i gang igjen.
– En stor takk til tidligere leder Gerd BangJohansen og nestleder Laila Aas i ThsF for å ha tatt opp igjen samarbeidet med Sverige og Danmark. Jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Anne-Gro Årmo.
Årlige møter
Nå skal samarbeidet følges opp med årlige møter. Neste fysiske møte blir 10. september 2025 i Danmark, og deretter i Norge i 2026. Mellom de fysiske møtene blir det samarbeid via Teams.
Jeg gleder meg til fortsettelsen.
AnneGro Årmo, leder i ThsF
F.v. Charlotte Wåhlin, ass. professor; Tina Hilding, (Svenska Tandsköterskeförbundet (Svetf)); Frida Nilsson (Svetf); Mary Grace Sabado (Svetf); Hans Sandberg, tannlege og odontologisk mentor; Gerd Bang-Johansen (ThsF) og Laila Aas (ThsF). Foto: Privat
På landsmøtet i november 2022 vedtok Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) at det skulle settes inn en ekstra innsats på å få flere medlemmer fra privat sektor, og at flere klinikker velger tillitsvalgte.
av: Veronica Karlsen
Veronica Karlsen Journalist
veronica.karlsen@parat.com
Kun hver fjerde tannhelsesekretær i privat sektor var på det tidspunktet fagorganisert.
– Det er en altfor lav andel, sier
leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Anne-Gro Årmo – som oppfordrer medlemmer til å verve sine kolleger. ThsF har på sin side økt innsatsen med alt fra informasjonsarbeid, tettere kontakt
med både medlemmer og mulige medlemmer, klinikkbesøk og vervestands.
Uakseptabelt
På de fleste klinikker i privat sektor har man ikke tariffavtale, og for å få gjort noe med dette, og få hamlet opp med litt ulne arbeidsavtaler, er det viktig at noen vil ta på seg rollen som tillitsvalgt,
Organisasjonsgrad blant tannhelsesekretærer i privat sektor
%
%
Av totalt rundt 3300 tannhelsesekretærer i privat sektor er cirka 800 organisert.
Organisert Ikke organisert
understreker Årmo. Hun sier videre at tariffavtale, sammen med krav og plikt til medbestemmelse og gode tillitsvalgte, er den beste sikkerheten mot at arbeidsgiver kan pålegge stadig nye arbeidsoppgaver og travlere arbeidsdager.
– Vi ser at man mange steder opererer med arbeidskontrakter som har et minimum av rettigheter. Vi må også ha framme i bevisstheten at rettigheter vi har opparbeidet oss, ikke er hugget i stein. De kan forsvinne igjen dersom vi ikke passer på. Vi har et ferskt eksempel fra norsk arbeidsliv, sier Årmo, og viser til de kabin ansatte som ble ilagt ryddeoppgaver de ikke hadde hatt før.
– Den lille pustepausen ved landing forsvant, og da de streiket var dette noe av det de var opptatt av. Vi har lignende eksempler på tannklinikker rundt om, der tannhelsesekretærene pålegges oppgaver som vask av kontor og toalett, før de så vender tilbake til pasientene.
Årmo minner om at tannhelsesekretærene har ansvaret for at hygiene og smittevernet på klinikkene blir ivaretatt.
– Det er absolutt ikke akseptabelt at man i det ene øyeblikket vasker do, og så skal man kanskje i gang med sterilisering av instrumenter. Selv om man er nøye med håndvask og hansker, så er det også viktig å tenke på hva klær og skotøy eksponeres for i løpet av arbeidsdagen, slår hun fast.
Sårbare
Ifølge Tannhelseutvalgets NOU fra september 2024, finner vi 3373 tannhelsesekretærer i privat sektor i Norge. Av disse er anslagsvis om lag 800 fagorganiserte.
– De uorganiserte befinner seg i en sårbar posisjon, sier Årmo om bakgrunnen for den intensiverte innsatsen for denne gruppen.
Hun understreker at alle som ikke er fagorganiserte mister sikkerhetsnettet som de organiserte har, hvis noe skulle skje.
– Blir man på klinikken møtt med at tannlegen ikke vil at den ansatte skal organisere seg, så er dette i seg selv et stort, rødt flagg, sier Årmo, og fremholder at de fleste tannleger og tannpleiere selv er medlemmer i profesjonsorganisasjonen sin.
– De er selv opptatt av å skaffe seg trygge arbeidsforhold, og vi tenker at denne tryggheten bør gjelde alle. En høy organisasjonsgrad er vårt vern mot urettferdigheter i arbeidslivet, det skaper også balanse i møte med arbeidsgiver og myndighetene, sier hun.
De uorganiserte befinner seg i en sårbar posisjon.
AnneGro Årmo, leder i ThsF
Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Anne-Gro Årmo, er opptatt av at yrkesgruppen samler seg i en sterk og stor fagorganisasjon. – Da er vi bedre rustet når vi skal fortsette å jobbe for et godt arbeidsliv, sier hun. Foto: Tellef Øgrim
ORGANISERING I PRIVAT SEKTOR:
Tannhelsesekretær Ellinor Brattset fra Trondheim var en av de ni jentene som bestemte seg for å ikke gi seg: – Vi kjempet for tariffavtale og ordnede forhold. Det kostet, men streiken førte fram, sier hun til Tannhelsesekretæren.
Veronica Karlsen Journalist veronica.karlsen@parat.com
Det var iskalde måneder i 2012 at Brattset og hennes kolleger fikk nok. Med oransje t-skjorter, knallgule vester og store plakater tok de ni opp kampen for tariffavtale, og streiken skulle strekke seg over elleve minnerike uker. På vondt og godt.
– Vi kjente på at nok var nok, det var ingen vei utenom streik, sier dama som ble hedret med prisen Årets tillitsvalgte av Parat, samme år.
– Anerkjennelsen betydde utrolig mye for meg. Streiken var fortsatt pågående da det ble avholdt landsmøte i Trondheim. Jeg satt uvitende om prishederen i salen, og våknet først av et mildt spark i leggen. Sidemannen syntes beskrivelsene i talen hørtes ut som meg, og forfjamset forsto jeg at jeg
ble utropt til Årets tillitsvalgt, sier hun, og forteller at både gode og litt mindre hyggelige minner virvles opp når hun blir minnet om streiken.
Hun legger ikke skjul på at det var steile fronter.
– At landsmøtet var i Trondheim det året, var en gave. Plutselig var vi 350 stykker som gikk taktfast forbi Solsiden med våre kamprop, erindrer tannhelsesekretæren – som sier at støtten de fikk fra Parat var utslagsgivende for at de klarte å stå så lenge i streik.
– Varmedresser, gode råd, bunnsolid forståelse av situasjonen, oppmuntring, heiarop og varme kaffekopper. For oss var all støtten med på holde den gode streikeviljen oppe, forteller hun.
Tannhelsesekretærene
Siden 2012 har konsernet vokst betraktelig, i dag er Colosseum Tannlege landets ledende leverandør av tannhelsetjenester, med rundt 70 klinikker.
– Før og etter streiken – det er som natt og dag, det, sier Brattset – og forteller at de vant fram med flere krav. Ikke minst ble det bedre lønns- og arbeidsforhold gjennom tariffavtalen. De fikk også større anerkjennelse av yrkets betydning for tannhelsefeltet.
– Vi kan godt klappe oss litt på skuldra i dag, jeg er stolt av at vi tok kampen, understreker Brattset. Som er smått forundret over lav organisasjonsgrad i privat sektor i dag. Hun tror det kan bero på en manglende forståelse, for plutselig trenger du noen som jobber for deg, som hjelper deg å forhandle og som passer på at rettighetene som er jobbet fram blir overholdt.
– Rettighetene vi har nå kom ikke gratis, og fagforeningsarbeid, tillitsvalgte og tariff er vår sikker-
Det kan bli dyrere å ikke være organisert.
Ellinor Brattset, tannhelsesekretær og tillitsvalgt
het, sier hun. Og trekker fram sykelønnsordningen som et eksempel på et arbeidslivsgode som nå er under press.
Dyrtider
En annen forklaring på at mange tannhelsesekretærer i privat sektor ikke organiserer seg, kan handle om kostnaden fagforeningskontingenten utgjør, mener Brattset.
– Vi er ikke noe høytlønnet yrke, og da kutter man de regningene man kan. Mange holder nok også litt ekstra godt på lommeboka i disse dyrtider. Men det kan bli dyrere å ikke være organisert, sier hun – og minner om at du kan få tilbakebetalt en del av fagforeningskontingenten som skattefordel.
– Det er litt underkommunisert. For du får faktisk en fin skjerv tilbake igjen, se på det som sparing, sier hun avslutningsvis til Tannhelsesekretæren.
I norsk arbeidsliv er det krav til stor effektivitet og lønnsomhet, og da er vi helt avhengig av at noen passer på oss. Og «noen» – det er fagforeningene, det, sier Ellinor Brattset til Tannhelsesekretæren. Foto: privat
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har angrepet Parat og YS for å ville kutte i sykelønnsordningen. Paratleder, Unn Kristin Olsen, sier at Eggum tar feil, og at han uttaler seg på sviktende grunnlag.
av: Trygve Bergsland
Olsen sier at Parat ikke på noe tidspunkt har åpnet for kutt i sykelønnsordningen.
– Parat, i likhet med YS, er for en gjennomgang av kunnskap om sykelønnsordningen, hvordan den virker, og hvilke konsekvenser det har om den endres eller kuttes, sier Olsen.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier også at Eggum misforstår YS’ standpunkt i denne saken.
– Vi ønsker ikke kutt i dagens sykelønnsordning. Samtidig mener YS at dagens sykefravær er for høyt, og at for mange mennesker faller ut av arbeidslivet. Ett viktig tiltak for å løse dette er en ny IA-avtale, fremforhandlet av partene i arbeidslivet, ikke politiske vedtak fra Stortinget. Derfor
Hans-Erik Skjæggerud sier at Fellesforbundet-leder Jørn Eggum misforstår YS’ standpunkt. Foto: NTB Kommunikasjon
er det viktig at partene blir enige om en ny avtale, sier Skjæggerud.
YS-lederen sier det nå er viktig at arbeidstakerorganisasjonene står sammen og i fellesskap finner løsninger for å få bukt med det høye sykefraværet.
Leger Uten Grensers arbeid i Gaza tildeles Parats støtte til solidaritetsarbeid for 2024. Parat-leder Unn Kristin Olsen overrakte prisen.
av: Vetle Daler
Parats solidaritetspris er i år på 81 000 kroner, og pengene går til drift av feltsykehus på Gaza.
– Det betyr veldig mye at vi får denne solidaritetsprisen i år, og at pengene går til Gaza, fordi situasjonen der nede er helt uvirkelig. Vi tar ikke imot statlig støtte, så vi er helt avhengige av slike gaver for å gi den hjelpen det er behov for, sier giverservicemedarbeider Victoria Rochelois i Leger Uten Grenser til Parat24.
Parat har møtt stortingsrepresentanter fra Høyre for å få partiet til å gå inn for at vekterne får rettsvern på linje med andre utsatte yrkesgrupper. Medlem av justiskomiteen på Stortinget, Odd Harald Hovland fra Arbeiderpartiet, har tidligere lovet å programfeste et rettsvern for vektere på linje med andre utsatte yrkesgrupper.
av: Lill Jacqueline Fischer
Parats leder, Unn Kristin Olsen, sier til Parat24 at møtet var positivt, og at høyrepolitikerne var interessert i Parats budskap. – Vektere er en viktig del av sikkerhetsbildet vårt. De fikk en særlig viktig rolle under pandemien. For Parat, som organiserer vektere, er det viktig å jobbe for at de får et særskilt vern mot fysisk vold og trusler når de er på jobb, på
samme måte som andre utsatte yrkesgrupper, sier Olsen.
Også leder for Parat politiet, Einar Tolo-Kaldhol, har engasjert seg i saken og var med på Stortinget. Han sier at undersøkelser viser at det er en økning i vold og trusler mot vektere.
– Vektere er en utsatt yrkesgruppe –en gruppe vi i samfunnet forventer at skal
gripe inn når vi andre trekker oss unna, sier Kaldhol.
Han mener at Parats krav om å få vekterne inn under bestemmelsene i straffeloven, både vil ha en preventiv effekt og være en anerkjennelse for den rollen vekterne har i samfunnet. De aktuelle bestemmelsene handler om vern for utsatte yrkesgrupper.
Parats advokater får inn flere saker der arbeidsgiver bestrider sykmelding og nekter å utbetale sykepenger. Dette gjelder både egenmelding og legemeldt sykefravær. Advokat Vetle Rasmussen i Parat mener at dette i noen tilfeller kan være å anse som lønnstyveri og rammes av straffeloven.
av: Lill Jacqueline Fischer
Arbeidsgiver har rett til å bestride en sykmelding, men har ikke rett til å få vite sykdomshistorien eller diagnosen din. Arbeidsgiver kan likevel stille spørsmål ved om du har rett til sykepenger. Rasmussen mener at det å bestride en sykmelding i noen tilfeller kan være straffbart, og vil da rammes av straffelovens bestemmelser om lønnstyveri.
– Misbruk av ordningen som gir arbeidsgiver mulighet til å bestride sykmelding, vil etter omstendighetene kunne anses som lønnstyveri og rammes av straffeloven, sier Rasmussen.
Lønnstyveri er å bevisst betale ansatte for lite i lønn, feriepenger eller andre godtgjørelser som de har krav på. Alminnelig lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil to år. Grovt lønnstyveri kan gi inntil seks års fengsel.
Vetle Rasmussen, advokat i Parat. Foto: Vetle Daler
Julebordstiden er høysesong for seksuell trakassering av ansatte i servicebransjen. Nå tar Parat grep og kjører en egen kampanje mot seksuell trakassering.
av: Marianne Baksjøberg
Én av fem i servicebransjen er utsatt for seksuell trakassering.
– Du har fem ganger høyere risiko for å bli seksuelt trakassert hvis du jobber i hotell- og restaurantbransjen, enn du har på andre norske arbeidsplasser. Derfor setter vi nå søkelyset på seksuell trakassering i denne bransjen, der problemet er langt større enn blant andre grupper som Parat organiserer, sier rådgiver Ståle Botn i Parat. Alle har rett til en trygg arbeidsplass som er fri for trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Likevel har fire prosent av ansatte på tvers av alle bransjer opplevd å bli seksuelt trakassert på jobb, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2022.
– Du har fem ganger høyere risiko for å bli seksuelt trakassert hvis du jobber i hotell- og restaurantbransjen, enn du har på andre norske arbeidsplasser, sier rådgiver i Parat, Ståle Botn. Foto: Parat
Kvinner er mer utsatt for trakassering enn menn, på alle arenaer, og yngre er mer utsatte enn eldre. Ansatte i servicebransjen er blant de aller mest utsatte. Her har om lag 20 prosent opplevd seksuell trakassering. Det er langt over gjennomsnittet.
Tafsing, klapsing, slibrige kommentarer eller sjenerende plystring – uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering kan komme i ulike former. Budskapet i Parats kampanje er klart: Ingen i servicebransjen skal tåle en hånd på rompa, kommentarer om utseende eller annen uønsket seksuell oppmerksomhet. De ansatte er på jobb. De fortjener respekt.
Politiet har offentliggjort sin egen medarbeiderundersøkelse som viser at 46 prosent av alle ansatte i politiet har opplevd sjikane fra personer utenfor politietaten, 18 prosent er utsatt for vold og 25 prosent er utsatt for trusler om vold.
av: Trygve Bergsland
Det er Rambøll som har gjennomført medarbeiderundersøkelsen på oppdrag fra Politidirektoratet, og resultatet viser at politiet i vesentlig grad er mer utsatt for vold og trusler, sammenlignet med andre arbeidstakere i Norge.
– Ifølge STAMIs fakta om arbeidsmiljøet i norsk arbeidsliv er 5 prosent utsatt for vold, mens 8,8 prosent er utsatt for hets og trusler. Hovedtillitsvalgt i Parat politiet, Einar ToloKaldhol, sier at svært mange medarbeidere har besvart årets undersøkelse (80 prosent).
– Jeg er særlig bekymret for den tydelige økningen i antall ansatte som utsettes for vold, trusler og sjikane. Dette viser at et
trygt arbeidsmiljø blir vanskeliggjort av de mange utfordringene som ansatte i politiet står overfor, sier Tolo-Kaldhol til Parat24. Forbundsleder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, er glad for å se at god ledelse og støttende kollegaer utgjør en viktig forskjell når arbeidsdagen oppleves krevende.
– Dette er ikke overraskende, men understreker betydningen av både lederskap og medarbeiderskap. Med en situasjon hvor ledelse på avstand stadig blir vanligere i politiet, er det viktig å være oppmerksom på hvilke effekter det gir, og hvordan det virker inn på ansatte, sier Ravlo.
Leder i Parat politiet, Einar Tolo-Kaldhol, og leder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo. Foto: Trygve Bergsland
Det globale markedet for fornybar energi kommer til å vokse mye frem til 2035. Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer en tredobling i årene som kommer. Markedet var på 700 milliarder dollar i fjor. I 2035 forventer IEA at tallet passerer to billioner dollar. Byrået sier at Kina vil være den fornybare energiens midtpunkt i overskuelig fremtid. @NTB
EU og Storbritannia har inngått en avtale om tett samarbeid for å slå ned på brudd på konkurranselover. Avtalen gjør det mulig for britiske og europeiske konkurransemyndigheter å arbeide tett sammen i saker der det er mistanke om at regelverket for konkurranse er brutt. Heretter skal partene kunne informere hverandre om granskninger, og om nødvendig koordinere innsatsen. @NTB
Den tyske bilprodusenten Volkswagen skal få ned kostnadene ved å stenge minst tre fabrikker og kutte titusener av arbeidsplasser. Innsparingen skal også skje ved å kutte lønningene med ti prosent. Fagforbundet IG Metall reagerer sterkt på meldingen. – Vi forventer at Volkswagen og styret legger frem levedyktige planer for fremtiden ved forhandlingsbordet, sier forbundets regionsjef Thorsten Gröger. @NTB
Organiserte kriminelle i de nordiske landene samarbeider på tvers av grenser, og det må politi og myndigheter også gjøre, slo de nordiske statsministrene fast under Nordisk råds sesjon i Reykjavik. Norges statsminister Jonas Gahr Støre slo fast at politiet må samarbeide på tvers av grenser, særlig for å beskytte unge som rekrutteres av kriminelle. @NTB
Pave Frans vil ha slutt på budsjettunderskudd i Vatikanet og varsler nå et lønnskutt for de 20 kardinalene i Vatikanet. De må nå tåle et lønnskutt på ti prosent, noe som tilsvarer 5000 – 6000 kroner i måneden. Kardinalene mister også pengestøtte som mange av dem har brukt til å lønne privatsekretærer.
ARBEIDSLIVSBAROMETERET 2024:
Tror norske arbeidstakere at de er utlært en gang for alle? Eller er arbeidsgiverne så kjipe, og økt kompetanse så lavt verdsatt, at medarbeiderne mister lysten på etter og videreutdannelse?
av: Johnny Gimmestad
Spørsmålene ble mange etter resultatene fra årets og fjorårets utgave av YS Arbeidslivsbarometer. Her går det fram at stadig færre yrkesaktive er interessert i å ta etter- og videreutdanning.
Og slik har det i all hovedsak vært siden barometeret så dagens lys i 2009. Den gangen svarte to av tre (64 prosent) at det var «svært sannsynlig» eller «ganske sannsynlig» at de ville ta etter- og videreutdanning. Ett år senere startet nedturen. Og fra årets barometer kommer en ny bekreftelse på hvilken vei det går:
Dramatisk fall i interesse
Godt under halvparten (45 prosent) av norske arbeidstakere oppgir nå at holdningen til etter- og videreutdanning er heller lunken. Det betyr at interessen har falt med 30 prosent i løpet av de 16 årene barometeret er blitt gjennomført.
Selv om interessen daler over hele fjøla, er det gruppene med lavest utdanning som tenner minst på å sette seg på skolebenken. Her har det skjedd bortimot en halvering i perioden. Men også blant de høyt utdannede er interessen bemerkelsesverdig lav. I år meldte under halvparten av dem (47 prosent) at de var klare for å utdanne seg videre, mot to av tre (64 prosent) i 2010.
Ser vi nærmere på hvilke aldersgrupper som er mest interessert i å lære mer, skjer det litt mer positive ting. Da
Johnny Gimmestad Journalist
johnny@klarogtydelig.no
– Svært overraskende, sier seniorforsker Torgeir Nyen ved FAFO om den sterkt dalende interessen for etter- og videreutdanning blant norske arbeidstakere.
Foto: FAFO
Dels tror jeg det handler om noe så trivielt som tidspress.
Torgeir Nyen, seniorforsker ved FAFO
kommer gruppen mellom 30 og 45 år best ut. Her har det sågar funnet sted en liten økning, opp ett prosentpoeng, til 54 prosent i år.
Stiller hvis bedriften stiller
Hvis forholdene legges til rette på arbeidsplassen, ser bildet langt lysere ut. Rundt 7 av 10 signaliserer da klar interesse for jobbrelatert opplæring i form av kurs, seminarer eller konferanser. Her har det ikke inntruffet store endringer siden 2023. Av metodiske årsaker gir ikke undersøkelsen svar på om dette er en trend eller et mer kortvarig fenomen.
Samtidig tyder resultatene på at det er et stykke fra tanke til handling. Til tross for et visst oppsving i årets undersøkelse, svarer under halvparten (48 prosent) av de spurte arbeidstakerne at de virkelig har deltatt på slik opplæring med bidrag fra egen arbeidsgiver.
Ingen enkel forklaring
Hva ligger bak den dalende interessen blant norske arbeidstakere for å ta mer og høyere utdannelse? Mulige forklaringer er langt fra entydige. Bildet blir heller ikke enklere av å skulle tyde følgende litt forvirrende fakta:
To av tre arbeidsgivere (64 prosent) legger nå forholdene til rette for videreutvikling, stadig ifølge Arbeidslivsbarometeret 2024. Aldri før har andelen vært så høy. Like fullt ligger medarbeidernes lyst til å sette seg på skolebenken på et historisk lavmål. Faktisk var den nesten 50 prosent høyere i 2010. Men da var det altså langt færre arbeidsgivere som la forholdene til rette.
– Svært overraskende
– Dette er en svært overraskende utvikling, vedgår Torgeir Nyen, seniorforsker på kompetanse og etterutdanning ved forskningsstiftelsen FAFO. Noe svar med to streker under på hvorfor det går den gale veien, kan han ikke slå i bordet med.
Nyen peker på følgende mulige forklaringer: – Dels tror jeg det handler om noe så trivielt som tidspress, og om hvilken interesse den enkelte arbeidstaker har for å videreutdanne seg. I en travel hverdag, som stadig flere opplever å ha, blir det lite tid og overskudd til å ta ekstra utdannelse i arbeidstiden eller når arbeidsdagen er over, sier Kleven.
Han sier at store deler av norsk arbeidsliv har mye å hente på planleggingssiden.
– Hvis man ikke legger inn tid til etter- og videreutdanning i bedriftens systemer og rutiner,
ender dette lett opp som en salderingspost – og taper i kampen om andre, høyere prioriterte oppgaver, sier Kleven.
Stipend gjør susen
Nyen er også åpen for at den negative trenden kan ha sammenheng med hva man får betalt for innsatsen. Og her kan forskeren slå i bordet med relevante resultater. De stammer fra en studie som FAFO nylig utførte i samarbeid med kolleger ved UiO/Frisch-senteret.
– Kort fortalt viste en såkalt effektevaluering følgende: Sannsynligheten for å ta videreutdannelse etter arbeidstid økte med 20 prosent blant fagarbeidere hvis vi tilbød en kombinasjon av informasjon og individuelt stipend fra Lånekassen, sier han
Ifølge Nyen var effekten interessant nok på hele 9 prosent ved å kun gi informasjon.
– Så ja, både penger og informasjon, sammen med god tilrettelegging fra arbeidsgiver og motivasjon hos den enkelte arbeidstaker, er faktorer som har vesentlig betydning, oppsummerer han.
Norge skandinavisk jumbo
En kartlegging som FAFO har gjort, viser et nedslående resultat. Norge er jumbo i Skandinavia og kommer et stykke ned på lista blant europeiske land når det gjelder de yrkesaktives deltakelse i etter- og videreutdanning – målt på fireukers basis.
Svenskene satser stort
Sverige er vinneren, med Danmark hakk i hæl. Begge land ligger foran Norge. Årsaken kan være langt bedre finansieringsordninger, etablert i samarbeid med partene. Så sent som i 2022 innførte for eksempel svenskene en såkalt omstillingsstudiestøtte, dels finansiert av partene, dels av det offentlige. Den gir arbeidstakere opptil 80 prosents kompensasjon for tap av inntekt under videreutdanning, med en varighet på opptil to år. I tillegg har svenskene lenge hatt en statlig lånekasse tilpasset voksne arbeidstakere.
Dette ser ut til å ha gitt økt deltakelse.
– Her i Norge har det å yte lønnskompensasjon under utdannelse vært et omstridt tema, som partene ennå ikke har funnet en løsning på. Samtidig var årets lønnsoppgjør i industrien et gjennombrudd i så måte, sier seniorforsker Torgeir Nyen.
Høye forventninger til staten
Det Nyen konkret sikter til, er den delen av oppgjøret som gjelder etter- og videreutdannelse. Ifølge
i interesse for EVU per aldersgruppe
Under 30 år 30–44 år 45–59 år
Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune har partene fått løfte om at staten vil være med på å tilpasse utdanningstilbudet til industriens behov. Det er også høye forventinger til at staten bidrar med penger.
– Intensjonen er at de ansatte skal få mulighet til å ta to uker permisjon for etter- og videreutdanning, uten å lide et økonomisk tap, sier Aune til Parat24.
Skjæggerud mener begge parter har ansvar.
– Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte har kompetanse til å gjøre jobben. Men den enkelte arbeidstaker har også eget ansvar for å ruste seg til å kunne stå i arbeid livet ut. Det betyr at arbeidsplassen aktivt må brukes som arena for kompetanseutvikling og læring, understreker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han mener at det du lærer på jobb, må bli kartlagt og dokumentert, slik at det gir utbytte i form av formelle kvalifikasjoner.
– Alle må ha mulighet til å få vurdert og dokumentert sin realkompetanse, til bruk både i arbeidslivet og for opptak til hele utdanningssystemet, sier YS-lederen.
– Vi har ikke vært gode nok Han tar samtidig en smule selvkritikk, både på vegne av partene i arbeidslivet generelt og sin egen organisasjon spesielt.
60 år
– Her har vi ikke vært gode nok over tid. Det systematiske arbeidet med kompetanseutvikling på arbeidsplassen er en naturlig del av det lokale partssamarbeidet. Ulike grupper har ulike behov. Og vi som representerer arbeidstakerne, har ikke vært gode nok til å finne omforente løsninger som gjelder alle.
Skjæggerud ser like fullt med en viss tilfredshet på sin egen organisasjon som fikk satt kompetanse på dagsorden i vårens lønnsoppgjør. Og han lover å følge opp framover.
– Vi i YS vil gjøre vårt for å styrke samordningen mellom partene og myndighetene. Slik kan vi sikre den enkeltes mulighet til å finansiere og gjennomføre etter- og videreutdanning, sier han.
Undersøkelse som er gjennomført årlig siden 2010 av Arbeidsforskningstituttet (AFI) for YS. Den er gjort blant et representativt utvalg på 3000 norske arbeidstakere mellom 18 og 67 år. Barometeret måler kontinuerlig tilstanden innen et bredt spekter av problemstillinger og utviklingstrekk i vårt arbeidsliv.
Utvikling i interesse for etter- og videreutdanning etter aldersgruppe. Kilde: YS Arbeidslivsbarometer.
– Vi som representerer arbeidstakerne, har ikke vært gode nok til å finne omforente løsninger som gjelder alle, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: NTB Kommunikasjon
Å sikre at tillitsvalgte har den kompetansen de trenger for å representere medlemmenes interesser er en viktig prioritet for Parat. Organisasjonen har satt opp 44 kurs og konferanser for 2025, i tillegg til en rekke webinarer, deltidsstudier, digitale kurs og mikrokurs.
av: Christine Bahr
Gjennom et variert kurstilbud ønsker
Parat å styrke tillitsvalgte med kunnskap om alt fra praktisk organisasjonsbygging til forhandlingsteknikk, konfliktløsning og økonomisk verktøykasse. På denne måten står du som tillitsvalgt bedre rustet til å fremme medlemmenes rettigheter, skape et trygt arbeidsmiljø og bidra til en sterk og samlet fagforening.
Tilbud til medlemmer
Parat tilbyr foredrag, temakvelder og webinarer for sine medlemmer. Mange av disse arrangementene organiseres av regionavdelingen, så ta gjerne kontakt med ditt regionkontor hvis du har forslag til temaer.
Veien til fagbrev
Parat tilbyr gratis teorikurs til medlemmer innen salgsbransjen og sikkerhetsfaget som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater. Kursene er digitale via Teams, og er tilpasset skiftarbeidere. Mer informasjon om praksiskandidatordningen finner du på Parat.com. Påmelding til kurs gjøres i kurskalenderen.
Parat tilbyr også utdanningsstipend for medlemmer som kombinerer jobb og utdanning. Søknadsfristene er 1. april og 1. oktober. Les mer om hva stipendet dekker, søknadsfrister og hvordan du søker på parat.com/utdanningsstipend.
Rabatt på nettstudier ved Høyskolen Kristiania Medlemmer hos Parat får rabatt på alle fleksible utdanninger på nett (med unntak av MBA og nettemner på fagskolenivå). Dette gir deg en unik mulighet til å styrke din kompetanse, som gjør at du står sterkere på fremtidens arbeidsmarked.
En oppdatert oversikt over alle emner som tilbys, finnes på kristiania.no/nettstudier. Rabattkoden som gir redusert pris, finner du ved å logge deg inn på «Min Side» på Parat.com.
Du søker opptak på vanlig måte via Høyskolen Kristianias nettsted, og legger inn rabattkoden som du finner på «Min Side» på Parat.com. Parat satser også på flere tilbud til medlemmene sine i regi av regionene de tilhører.
Deltidsstudier
Parat samarbeider med utdanningsinstitusjoner om kurs for tillitsvalgte som gir studiepoeng. Kursene kombinerer fysiske og digitale samlinger, og dekker emner knyttet til fremtidens arbeidsdag for tillitsvalgte. Oppstart er høsten 2025, og kursene vil bli publisert i kurskalenderen.
Deltidsstudier for tillitsvalgte
Fordypning
Grunnopplæring
Kurs for tillitsvalgte
Mye av kursvirksomheten i Parat er rettet mot tillitsvalgte. Tillitsvalgte med god kunnskap om lov og avtaleverk kan gjøre en bedre jobb for medlemmene. Alle nye tillitsvalgte får derfor tilbud om grunnkurs 1, 2 og 3 som gir nødvendig basiskunnskap i rollen som tillitsvalgt.
Fordypningskursene varer fra én til tre dager og tas etter behov. Siden deltakerne kommer fra hele landet, holdes de fysiske kursene ofte i nærheten av Gardermoen.
Påmelding til kurs
Parat sender ut kursinvitasjon elleve uker før kursstart til tillitsvalgte som er i målgruppen for kurset.
Du må logge deg inn på «Min side» for å kunne melde deg på kurs. Her finner du også oversikt over hvilke kurs og konferanser du har deltatt på tidligere, og bekreftelse på nye kurs.
Trenger du hjelp, tar du kontakt på e-post til medlem@parat.com.
Har du spørsmål om kursene, send e-post til kurs@parat.com, eller ring Parat på telefon 482 10 100. Du kan også ta direkte kontakt med kursansvarlige:
• Hege Thorud, 924 49 819
• Monica Bjørlo, 930 40 952
Grunnkurs 1
Rollen som tillitsvalgt
2 dager
Grunnkurs 2
Tillitsvalgte og lovverket
1 dag
Grunnkurs 3
Tillitsvalgte og avtaleverket
1,5 dager
I god tid før kursstart får tillitsvalgte en e-post med kursinvitasjon. Opplysningene hentes fra Parats medlemsregister. Hvis du ikke er registrert med riktig verv eller riktig epostadresse, vil du ikke få invitasjon.
Du kan selv rette opp dine personopplysninger i medlemsregisteret, men for å få registrert riktig verv, må du kontakte ditt regionskontor.
2025 JANUAR
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 30 31 1 2 3 4 5
22.–24. januar, Presentasjonsteknikk og kommunikasjon, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle
29.–31. januar, Coaching og Ledelse 15 stp, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle
2025 FEBRUAR
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag
03 2025 MARS
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
3.–5. februar, Grunnkurs 2 og 3 privat og kommune + oslo kommune, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Privat + kommune
3.–5. februar, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Sanner hotell, Stat 13.–14. februar, Grunnkurs 1 region øst og sør, 2 dg, Olavsgaard hotell, Øst og Sør
26.–27. februar, Parat- og Tariffkonferansen, 2 dgr, Clarion Hotel & Congress, Alle
2025 APRIL
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag
3. mars, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 10. mars, Ansettelsesråd nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Stat 11.–13. mars, Konflikthåndtering - kommunikasjon og juss., 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 17.–18. mars, Tillitsvalgtes økonomiske verktøykasse: forhandling og innsikt, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Privat og spekter 24.–25. mars, Praktisk organisasjonsarbeid, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 26.–28. mars, Forhandlingsteknikk offentlig sektor, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat, kommune, spekter
05 2025 MAI
Mandag
5.–6. mai, Grunnkurs 1 region midt og nord, 2 dgr, Scandic Nidelven, Trondheim, Midt og nord
7.–8. mai, Grunnkurs 1 Vest, 2 dg, Edvard Grieg, Bergen, Vest 12.–13. mai, Grunnkurs 1 - øst og sør, 2 dgr., Quality hotel Tønsberg, Øst og Sør
31. mars–2. april, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 8. april, Lederprogram -Leder 1, 1 dgr, Nettbasert, Ledere med personalansvar
06 2025 JUNI
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag
12.–13. juni, Statskonferansen, 2 dgr, Thon hotel Oslo Airport, Statlig sektor
Deltidsstudier for tillitsvalgte Fordypningskurs Grunnoplæring Konferanser Lederprogram
Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313
Tromsø møtte deltakerne på Parats landsmøte 13. og 14. november med nordnorsk ruskevær, og nordlyset glimret med sitt fravær. Det satte likevel ikke en stopper for stemningen blant de om lag 300 deltakerne på Parats landsmøte.
av: Lill J. Fischer
Lill Jacqueline Fischer
Journalist
lill.fischer@parat.com
Parats landsmøte er organisasjonens høyeste organ. Når landsmøtet er samlet, er all makten samlet. Landsmøtet består av hovedstyret og delegater fra Parats grupper og underorganisasjoner, samt representanter fra Parat UNG og Parat Pensjonist. Det er landsmøtet som meisler ut organisasjonens politikk og prioriteringer de neste tre årene. Det er også landsmøtet som velger Parats fremste tillitsvalgte.
Arbeidslivs- og samfunnspolitisk program
Landsmøtet vedtok et nytt arbeidslivs- og sam-
funnspolitisk program. Det politiske programmet beskriver utfordringene i arbeidslivet og Parats politikk på disse områdene. Programmet er retningsgivende for Parats arbeid.
Hovedområdene i programmet er følgende: Parat mener det er et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe. Målet er at flest mulig skal komme i arbeid og være i stand til å forsørge seg selv.
Parat vil slå ring om og verne den norske modellen. Det er viktig for å ha små forskjeller mellom folk, gode universelle velferdsordninger og en stabil økonomisk vekst.
En viktig forutsetning er et seriøst og organisert arbeidsliv hvor partene opptrer ansvarlig og tar et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen.
Trepartssamarbeidet har bidratt til økt produktivitet og gitt Norge som nasjon et viktig konkurransefortrinn
Andre hovedområder i programmet er «Trygghet i arbeidslivet», «Kompetanse», «Et bærekraftig og grønt arbeidsliv», «Digitalisering og innovasjon» og «Internasjonalt arbeid».
Økonomi engasjerer
– Parat har en sunn og solid økonomi, med et stort sikringsfond som gjør at vi har muskler til å kjempe for medlemmene, sa tidligere nestleder Anneli Nyberg da hun presenterte hovedstyrets forslag til økonomiplan for de neste tre årene.
Blant hovedpunktene var etableringen av et satsningsfond. Det skal være et beredskapsfond for raskt å kunne fremskaffe kapital for å møte særlig store organisasjonsmessige og konkurransemessige utfordringer.
Også Parats kontingent var oppe til diskusjon. –Selv om kontingenten har gått opp i kroner og ører, har det økte skattefradraget gjort at fagforeningsmedlemskapet har blitt billigere de siste årene, sa Nyberg.
Politisk verksted
Så mange som fjorten resolusjonsforslag var sendt inn til landsmøtet. En resolusjon er et skriftlig vedtak, en beslutning eller uttalelse fra organisasjonen.
Parats likestilling- og mangfoldsutvalgs resolusjon «Seksuell trakassering i arbeidslivet må opphøre» ble enstemmig vedtatt. Her stilles det krav til både egen organisasjon og arbeidsgivere om å ha nulltoleranse når det gjelder seksuell trakassering.
Landsmøtet ber også om et stort ekstraordinært uttak fra Statens pensjonsfond utland for bruk til humanitær, militær og langsiktig støtte til Ukraina.
Parats landsmøte krever dessuten en mer bærekraftig og rettferdig AFP-ordning. De mener dagens regelverk fører til at altfor mange ansatte i privat sektor går glipp av AFP. Landsmøtet vil endre dagens ordning, for å sikre at flere kan få en reell mulighet til å ta ut AFP.
Alle resolusjonene er publisert på parat24.com
Jens Jahren og Turid Svendsen var landsmøtets dirigenter. Foto: Ned Alley
Parat har en sunn og solid økonomi.
Anneli Nyberg, tidligere nestleder i Parat
Det var knyttet stor spenning til ledervalget i Parat, der tidligere nestleder i Parat, Anneli Nyberg, stilte til ledervervet i konkurranse med sittende leder.
Landsmøtet gikk for gjenvalg av Unn Kristin Olsen, som får tre nye år som Paratleder.
av: Trygve Bergsland og Lill J. Fischer
Valget av Parat-leder ble jevnt, med 117 stemmer for Unn Kristin Olsen og 96 stemmer for Anneli Nyberg. Unn Kristin Olsen sier hun vil jobbe for å skape et større fellesskap og samhold i tiden fremover.
– Jeg vil takke landsmøtet for støtten, og ser frem til tre nye år som Parat-leder. Landsmøtet har gitt oss en retning, og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen.
Rune Berge fra Schibsted Markedsplace ble valgt som nestleder ved akklamasjon. Rune Berge har mange år bak seg som tillitsvalgt, først i Finn.no, hvor han stod i front i kampen om å få tariffavtale, og bygget opp en stor klubb i Finn.no. Han har også hatt flere verv i Parat Media.
Hovedstyret
I tillegg til leder og nestleder, valgte landsmøtet fem faste medlemmer til hovedstyret. Det var stor rift om plassene, og så mange som tolv kandidater stilte til valg.
Valgkomiteens innstilling ble diskutert, og flere representanter mente at valgkomiteens innstilling ikke var representativ for medlemmene. Flere pekte på at det i innstillingen var foreslått en overrepresentasjon av personer fra offentlig sektor.
• Leder: Unn Kristin Olsen
• Nestleder: Rune Berge
Hovedstyret:
• René-Charles Gustavsen
• Lars Raymond Holm
• Marte Raknerud Hoel
• Arvydas Dragonas
• Kari Nestaas Ruud
Vara til hovedstyret:
1. Kjetil Ravlo
2. Linda Iversen Norbeck
3. Lillian Egelandsaa
4. John-Even Claussen
I tillegg inngår leder av Parat UNG og to representanter fra ansatte i Parat.
Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024.
av: Lill J. Fischer
Egelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. Under hennes ledelse har antallet medlemmer ved Universitetet i Agder nesten tredoblet seg, og hun har bygget opp et godt tillitsvalgtsapparat i virksomheten.
Prisen, som består av en kunstglassbolle og en reisegavesjekk fra Parats samarbeidspartner Gjensidige, ble overlevert under middagen på Parats landsmøte i Tromsø onsdag kveld.
Parats leder, Unn Kristin Olsen, sa under utdelingen av prisen at hun ikke er overrasket over at det er medlemmene og de andre tillitsvalgte ved universitetet i Agder som har forslått at Lillian Egelandsaa skulle bli årets tillitsvalgt i 2024.
De beskriver at Egelandsaa er en tillitsvalgt som er opptatt av enkeltmennesker. Hun har et hjerte for dem som tjener minst og er opptatt av rettferdighet. De beskriver henne videre som en god samtalepartner og en det er trygt å komme til når man har noe på hjertet. Hun har dessuten vært en god støtte for både tillitsvalgte og medlemmer i krevende situasjoner.
Parats leder beskriver Egelandsaa som en tillitsvalgt som er høyt verdsatt av både medlemmer, arbeidsgiver og tillitsvalgte fra andre organisasjoner.
– Hun er tøff, bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, som hun også har et godt samarbeid. Hun får til endringer på arbeidsplassen, sa Unn Kristin Olsen.
Hun er tøff, bestem og høyt respektert.
Flere av Parats tillitsvalgte har nylig vært i møter i The European Transport Workers’ Federation (ETF) i Brussel. På agendaen sto blant annet kranglete passasjerer, rekruttering til bransjen og forurenset kabinluft.
Blant deltakerne var Parats tidligere nestleder Anneli Nyberg. Hun har deltatt på styremøte i ETF, i møter for flygende i Joint Aircrew Committee (JAC), i møter for bakkeansatte på flyplass i Groundstaff Committee (GSC), og i et eget møte for kvinnelige ansatte i luftfarten.
– Vi har blant annet diskutert punkter til det sosiale trepartssamarbeidet på EU-nivå, hvor uregjerlige passasjerer er et viktig tema. Vi har også vært innom de store rekrutteringsproblemene til luftfartsbransjen som mange land opplever etter pandemien. Dessuten har vi diskutert en mulig standardisering av håndbagasjen i EU så det blir lettere å vite godkjent vekt og. Det blir nok størrelse ingen enkel sak å løse siden det er store forskjeller mellom flyselskapene i dag. Noen selskap har ikke bagasje inkludert i flybilletten, mens andre har både håndbagasje og innsjekket bagasje inntil 23 kg inkludert, sier Nyberg.
Parat støttet årets TV-aksjon med 44 000 kroner
Årets TV-aksjon til Barnekreftforeningen ble støttet med én krone per Parat-medlem. Samlet ga YS-familien 260 000 kroner til TV-aksjonen. For pengene skal det etableres familiehus nær sykehusene i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo der alvorlig syke barn kan være sammen med familien.
Noen bransjer er mer enn andre utsatt for useriøse aktører, dårlige arbeidsvilkår og ulovlige ansettelser. Utelivsbransjen er én av dem. Det vil treparts bransjeprogram gjøre noe med. Denne høsten har Parat vært møtevertskap for programgruppa. Her ble det diskutert digitale arbeidsavtaler som et mulig tiltak for å sikre alle ansatte gode og tilgjengelige arbeidsavtaler.
– Digitale arbeidsavtaler, med kontinuerlig oppdatering av endringer, kan bidra til å løse utfordringer for arbeidstakere som ikke alltid får tilgang til egen arbeidsavtale. Dessuten kan det sikre arbeidstaker ved for eksempel konkurs, og det kan lette oppgavene til ulike tilsynsmyndigheter, sier Kjell Morten Aune i Parat.
Militært kvinnelig nettverk tildeles YS’ likestillingspris for sin mangeårige innsats for å fremme samhold, profesjonell utvikling og deling av erfaringer kvinner imellom i Forsvaret.
– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk. Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer. Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
RU region nord
(Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet
E-post: lrh@caa.no
Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest
E-post: aasehelande@hotmail.com
Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne
E-post: akt@brreg.no
Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune
E-post: perst@nfk.no
Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms
E-post: jorunntroen@gmail.com
Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant
E-post: dina.kaino@tffk.no
RU region midt
(Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU
E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner
E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid
E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Vigdis Rønningen, NTNU
E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no
Arne Duun, NAF
E-post: arne.duun@naf.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant
E-post: havard@rotmo.net
RU region øst
(Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no
Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no
Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no
Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no
Erik Olerud, Jungheinrich AG
E-post: erik.olerud@jungheinrich.no
Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
RU region vest (Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no
Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant
E-post: olejohannedreb@gmail.com
RU region Sør
(Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv
E-post: annebritt1962@hotmail.com
Cecilie Holt, NAV Larvik
E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Lise Olsen, VAF tannhelse
E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no
Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik
E-post: knut.boestein@falck.com
Frida Straume, NAV Larvik Kommune, ungrepresentant E-post: frida.straume@nav.no
Stein-Inge Abelvik Forhandler
Jeg jobber i en statlig virksomhet og blir 62 år januar neste år. Jeg er født 15. januar 1963. Jeg hører mye om seniorpolitikk og lurer på hva som gjelder for meg til neste år?
Hege
Svar: Ett av tiltakene som statlige virksomheter har for å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, er tjenestefri med lønn tilsvarende:
• Åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år.
• De lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år.
Thore Eithun Helland Advokat
Deltidsansatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig.
Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele eller halve dager, eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Det året man går av, gis tjenestefri med lønn forholdsmessig gjennom året. Det betyr at dersom man fratrer i juli, kan man ta ut halvparten av de avtalte antall seniordagene. Dersom man arbeider ut hele året, kan man ta ut seniordagene når det passer, og etter avtale med arbeidsgiver.
Retten etter denne bestemmelsen kan ikke overføres eller utbetales som lønn. Mer informasjon om seniorpolitiske tiltak står i Hovedtariffavtalen i Staten pkt. 5.6.1.
Stein-Inge
Jeg jobber i privat sektor. Jeg har sagt opp stillingen min og jobber ut november. Arbeidsgiver og tillitsvalgte er nå ferdig med de lokale forhandlingene og skal utbetale lokale og sentrale lønnstillegg på novemberlønnen. Hva har jeg krav på?
Joachim
Svar: Her må vi dele lønnsoppgjøret i sentrale og lokale tillegg.
Om det er gitt et sentralt lønnstillegg på din tariffavtale, har du rett til å få tilbakebetalt dette fra datoen oppgjøret gjelder. Ble det sentrale tillegget gitt fra 1. april, har du derfor rett til tilbakebetaling av lønnstillegget fra 1. april ut den måneden du jobber.
Når det gjelder det lokale lønnstillegget, må man lese den lokale protokollen. Er det avtalt et generelt
tillegg til alle, vil dette også gjelde for deg, om ikke annet er avtalt. En slik unntakelse kan for eksempel være at det avtales at de lokale lønnstillegg ikke gis til dem som er i oppsigelse ved signatur av protokollen. Er dette ikke avtalt, vil du også ha rett til etterbetaling av det lokale tillegget tilbake til da det gjelder fra. Blir dette tillegget også gitt fra 1. april, har du rett til tilbakebetaling fra 1. april og ut den måneden du jobber.
Benedicte
For tre år siden fikk jeg et barn, en liten jente, med min samboer, som jeg her ikke vil nevne navnet på. Rundt ett år senere gikk han fra meg, og han har flyttet til Østlandet. Jeg hører ikke fra ham noe særlig, og han har vist liten interesse for vår felles datter. Det er selvfølgelig trist for både meg og barnet.
Her om dagen fikk jeg et brev fra ham. Ved brevet lå det dokumentasjon på en DNA-test. Han hadde sendt to spyttprøver til et amerikansk firma, én fra ham og én fra barnet, som han hadde hos seg i sommer. Testen viste at de to ikke er i slekt. Barnet er ikke hans, og han ville ikke ha noe mer med det å gjøre. For min del er jeg nesten sikker på at han er faren, men jeg gjennomgikk en vanskelig periode rundt den tiden barnet ble unnfanget. Skal jeg bare akseptere denne testen, eller bør jeg gjøre noe annet?
Sophie
Svar: Mitt råd er at du ikke uten videre godtar testen du har fått tilsendt. Motivet for å ta testen kan være et ønske om å slippe barnebidrag. Han kan ha sendt spyttprøve fra et annet barn til USA.
Tidligere må han ha erklært farskap. Spørsmålet blir derfor om dette farskapet skal endres. Både du og han kan etter barneloven kreve farskap fastslått ved å ta saken til tingretten. Kanskje dette er noe du kan gjøre? Retten sørger for at det blir tatt blodprøve av både faren og barnet. Etter at resultatet foreligger, kan tingretten på en endelig måte få fastslått om din tidligere samboer er far til barnet. Er han ikke det, er analysen fra USA riktig. Du bør nok da foreta en vurdering av om det kan finnes en annen far et sted.
Er han far, må han fortsette å betale barnebidrag, og du må ha en avtale med ham om samvær med barnet.
Thore
Foreldrepermisjon under oppsigelsestid
Arbeidsgiveren min har gjennomført en nedbemanning, og jeg har mottatt en oppsigelse. Jeg går ut i foreldrepermisjon midt i oppsigelsestiden og lurer på hvordan dette påvirker oppsigelsestiden, og hvem som skal betale foreldrepengene nå når jeg er sagt opp?
Kine
Svar: Hvis en arbeidstaker mottar oppsigelse under foreldrepermisjonen, forlenges oppsigelsen med det tidsrommet som er igjen av foreldrepermisjonen. Hvis oppsigelsen blir gitt før foreldrepermisjonen starter, stanser oppsigelsesfristen i perioden arbeidstaker er i foreldrepermisjon, og fortsetter å løpe når foreldrepermisjonen er over.
Når du er i foreldrepermisjon, dekker folketrygden (NAV) lønn opptil seks ganger grunnbeløpet (6G), som i 2024 er 744 168 kr. Hvis du tjener mer enn dette, er det arbeidsgiver som må kompensere for lønnen som overstiger 6G, forutsatt at dette er avtalt i arbeidskontrakten eller personalhåndboken.
Dette betyr at dersom du blir sagt opp mens du er i foreldrepermisjon, og du har en avtale om at arbeidsgiver skal dekke lønn over 6G, vil arbeidsgiver fortsatt være ansvarlig for å betale denne differansen.
Marianne
Jeg har fem dager ferie til gode, tre dager som feriepengene dekker, og to dager ferie som feriepengene ikke dekker. Som følge av stort arbeidspress rekker jeg ikke å få avviklet resten av ferien min for i år. Arbeidsgiver ønsker å betale meg kompensasjon for de tre feriedagene, og at vi stryker alle fem feriedagene som jeg har til gode. Jeg ville helst fått overført de fem dagene med ferie. Hvem har rett?
Ahmed
Svar: Rett til ferie følger av ferielovens bestemmelser. Det er arbeidsgivers plikt til å legge til rette for at ferien avvikles, og arbeidstaker plikter å avvikle ferie som arbeidsgiver har lagt til rette for, jf. ferieloven § 5 (1). Hovedregelen er at all ferie avvikles i løpet av kalenderåret, og at både arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar for at det skjer, som nevnt. Hvis denne plikten ikke overholdes, som i ditt tilfelle, er virkningen at ferien
overføres til følgende kalenderår, jf. ferieloven § 7 (3) annet ledd. Denne virkningen er absolutt, og det er ikke adgang for arbeidsgiver å betale en kompensasjon for ikke avviklet ferie. I ditt tilfelle skal altså all ferie overføres.
Kort oppsummert: All ferie som i strid med ferielovens bestemmelser ikke er avviklet innenfor ferieåret, skal overføres til påfølgende ferieår.
Ketil
Jeg leste at i kommunal sektor skulle vi i år få et lønnsoppgjør på 5,2 prosent. Men jeg har fått mye mindre tillegg på lønn enn det. Hvordan henger dette sammen?
Jens Petter
Svar: Det er fordi det vi kaller overheng og glidning trekkes fra den totale rammen for lønnsoppgjøret.
Vi refererer ofte til en ramme, altså hvor mye penger partene forhandler om. Rammen er den totale økningen i gjennomsnittslønnen fra ett år til det neste. Grunnen til at vi regner inn overheng, er at vi normalt sett starter lønnsforhandlingene i mai. Derfor får du ikke årets lønnsøkning hele året. Vi oppgir rammen i prosent, men din lønn kommer jo i kroner og øre.
Hvis rammen for lønnsoppgjøret i år tilsvarer 6000 kroner, og dette gis fra juli, betyr det at din lønn øker med 1000 kroner per måned. Men neste år betyr denne økningen 12 000 kroner i lønnsutgifter for arbeidsgiver, og det må vi ta hensyn til i neste års forhandlinger.
Overhenget er forskjellen mellom den gjennomsnittlige lønnen din i fjor og lønnen din i januar i år. Det er altså et tillegg som du «fikk» i fjor, men som får full effekt først i år. Og det regnes inn, altså trekkes fra rammen, i årets lønnsoppgjør.
Glidning er alle tillegg som gis utenom lønnsoppgjøret. Det kan for eksempel være ansiennitetsopprykk eller lønnsopprykk på grunn av etter- og videreutdanning. Dette trekkes også fra rammen det forhandles innenfor.
I tillegg vil eventuelle endringer i satsene for ulempetillegg ha en kostnad i lønnsoppgjøret, og dette vil også bli trukket fra rammen. I de årene som partene sentralt blir enige om å sette av en del av rammen til lokale lønnsforhandlinger i tariffavtalens kapittel 4 (slik man ble enige om i år), vil dette så trekkes fra rammen.
Bjørn Are
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2024 er: «SE PÅ DEN SKREPPA DERE!» Den heldige vinneren er: Hanne Ågnes, fra Bodø. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 7. februar 2025.
Vi trekker én vinner hver gang.
Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN
«Kryssord 4/2024». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.
Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Vannrett
1. Fredrikstad Blad
3. New Mexico
5. Arbeidsfør
8. Dorske
9. Beste elev
10. Domstolen
12. På bil i Libanon
13. Radon
Loddrett
1. Fortissimo
2. Dødsdomfullbyrder
3. Brordøtre
4. Magnesium
6. Dyrelåt
7. Eim
10. Like konsonanter
11. Anonym
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. ARKEBUSE
2. AVFYRE
3. BLOD
4. BRØD
5. BYTTINGENE
6. GLISNE
7. KATODE
8. KJEDE
9. LEENDE
10. MILJØVERNSJEF
11. MORMON
12. MYNT
13. RENOMME
14. SALGSAGENT
15. SANGFUGL
16. SLUKHALS
17. SOLFRID
18. TOTO
19. URTESAUS
20. UTSIDE
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
U N E J E S U B E K R A F W Z
R W N D R E R N O K J E D E C
T I E O Y D C Ø G Z J X L L A
E M G W F T O L Q S L H E N Q
S O N I V W I L N S L E Æ K T
A R I A A S Å R B V N Q R L N
U M T O N F E Æ E D I S T U E
S O T E J V T R E S E K W E G
N N Y D Ø Å E O L Å G R C K A
X V B J C N U A T C G U N A S
C D L M O J H N S O R H R T G
Å I Y M P K S O L F R I D O L
M N M D U F B B E N B Z Æ D A
T E T L V I D Ø R B R U U E S
Z G S C T R S A N G F U G L U
1. ARKEBUSE
2. AVFYRE
3. BLOD
4. BRØD
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
5. BYTTINGENE
6. GLISNE
7. KATODE
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
8. KJEDE
9. LEENDE
10. MILJØVERNSJEF
11. MORMON
12. MYNT
13. RENOMME
Ordet starter med bokstaven H
PARATS TRENINGSSIDE
MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 7. FEBRUAR 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.
Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2024 er Ann C Thorkildsen, fra Larvik.
17. SOLFRID
TOTO 19. URTESAUS 20. UTSIDE
En kort periode med søvn
14. SALGSAGENT
15. SANGFUGL
En dupp
16. SLUKHALS
Det er med stor ære og stor ydmykhet jeg nå tar fatt på min andre periode som leder i Parat. Mest av alt gleder jeg meg til å jobbe for et enda bedre arbeidsliv for alle våre medlemmer, uavhengig av sektor og bransje.
Landsmøtet har talt, så nå er tiden inne for oss i hovedstyret til å sette mål og retning for de kommende tre årene.
Min visjon for Parat er å skape en enda mer inkluderende og sterk arbeidstakerorganisasjon som har medlemmene i sentrum. Vi skal være en ledende stemme i arbeidslivet.
Jeg mener at Parat som organisasjon i løpet av de siste tre årene har vist en imponerende evne til å tilpasse seg og lede an i et stadig mer komplekst arbeidsliv. For oss har arbeidsglede vært i sentrum som en nøkkelfaktor for trivsel og produktivitet i arbeidslivet. Vi har jobbet hardt for å fremme et arbeidsmiljø der tillitsvalgte spiller en sentral rolle. Vi arbeider kontinuerlig for å styrke tillitsvalgtrollen, og for å belyse hvilken viktig samfunnsrolle de tillitsvalgte har.
rie. Dette verktøyet har gjort det mulig for oss å kartlegge omfanget av trakassering i arbeidslivet. Det gir oss dessuten verdifull innsikt i hvordan vi kan jobbe for å skape tryggere miljøer for alle ansatte.
Samtidig har vi forberedt oss på overgangen til et grønnere arbeidsliv. Parat har satt klima og miljø på dagsordenen for arbeidstakere, og vi har engasjert oss i diskusjoner om bærekraftige arbeidsplasser, og hvordan vi kan tilpasse oss de nye kravene fra samfunnet. Gjennom disse initiativene og vår egen klimakonferanse har vi ikke bare styrket vår posisjon som en ledende aktør i arbeidslivet, men også bidratt til en mer bærekraftig fremtid for alle.
Alene kan vi gjøre så lite; sammen kan vi gjøre så mye.
Helen Keller
Kunstig intelligens (KI) har dessuten blitt en integrert del av vår tilnærming til fremtidens arbeidsliv. Parat har ledet an i diskusjonen om hvordan KI kan implementeres på en måte som gagner arbeidstakere, samtidig som vi har vært våkne for de potensielle utfordringene dette medfører. Vi har laget vår egen bok der vi avmystifiserer KI.
I tillegg har vi vært med å utvikle «Trakasseringsbarometeret», som er banebrytende i norsk histo-
Sammen har vi oppnådd mye, men det er fortsatt arbeid som gjenstår. La oss fortsette å stå sammen og jobbe for et rettferdig, trygt og bærekraftig arbeidsliv for alle våre medlemmer.
facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS
Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %
Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån
Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-
En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke. YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.
Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.
Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.
Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys