Tannhelsesekretæren 4-2023

Tannhelsesekretæren Oppfordring til videreutdanning Side 14

TRYGGHET PÅ JOBB Side 16

Prisen for å jobbe mindre Side 24

Anita Aakre og Are Kristoffer Hjeltnes

Tannhelse går High-Tech i Ålesund

På Ålesund Kompetanseklinikk står teknologi, kompetanse og ansatte i sentrum. Side 10

4

2023

Medlemsblad for Tannhelsesekretærenes Forbund

LEDER | Anne-Gro Årmo

Fot d. o: Try gve Bergslan

Anne-Gro Årmo Leder i ThsF

Tannhelsesekretærenes Forbund i utvikling Jeg kan ikke annet enn å begynne lederen min med denne setningen: ThsF vokser som bare det – i løpet av et par måneder i høst valgte 80 personer ThsF som sin forening og forsikring i arbeidslivet!

I

lederen min i forrige nummer av Tannhelse­ se­kretæren skrev jeg om viktigheten av et organisert arbeidsliv for samfunnet, bedriften, og for deg som arbeidstaker. I tillegg oppfordret jeg deg til aktiv verving av nye medlemmer.

Og resultatet er strålende. Takk til deg som er nyinnmeldt, for at du valgte ThsF – og takk til deg som har vervet!

Stadig flere tannklinikker inngår tariffavtale Flere og flere av våre medlemmer i privat sektor blir omfattet av tariffavtale. Det er en positiv utvikling som vi verdsetter stort. Å ha sin arbeidsplass i en tariffbedrift er udelt positivt. Først og fremst fordi det regulerer samarbeidet mellom arbeidsgiver og de ansatte, slik at medbestemmelse og drøftinger mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte blir satt i system og har klare rammer. Da vil de ansatte som er medlem i ThsF, gjennom sin tillitsvalgt, kunne påvirke driften og arbeidsmiljøet på en mye mer direkte og involverende måte.

2 |

Sammen skal vi jobbe for en enda bedre arbeidshverdag for den enkelte. I tillegg regulerer tariffavtalen fem ukers ferie, sentrale lønnsoppgjør, AFP-ordning og sliterordning. Altså vinn-vinn.

Lurer du på om det kan inngås tariffavtale på din arbeidsplass? Ikke vent med å ta kontakt med oss, vi vil gi deg svarene.

Ett år på hell Det nærmer seg jul og med det noen dager fri som kan brukes sammen med familie og venner i hus og hytte, på hotell eller en strand. Men midt i vårt privilegium å få bo i et fredfullt og godt land, må vi ikke glemme at rundt oss er det krig og ufred.

Det er enkeltmenneskene på livsreisen mellom vugge og grav som lider sammen og hver for seg.

Jeg skal prøve å ikke glemme det i julestria, og la mine gode tanker dreie seg om ønske om fred for hele jorden.

God jul – midt i alt som er.

Anne-Gro Årmo leder av Tannhelsesekretærenes Forbund

INNHOLD | Tannhelsesekretæren 4 2023

Forbundsleder har ordet

2

Småstoff

6

Kompetanseklinikken i Ålesund

10

Foto: Ulrik Øen Johnsen

Innhold

Teknologi, fremtidsrettet kompetanse og ansatte står i sentrum ved Ålesund Kompetanseklinikk.

Videreutdanning

14

Som tannhelsesekretær har du mange muligheter til å bygge på kompetansen din.

Trygghet på jobb

16

Å være utrygg på jobb kan skape problemer som påvirker mer enn bare arbeidet.

Aktive Parat

20

Internasjonale nyheter

23

Arbeidstid

24

Sekstimersdager og firedagersuke høres kanskje ut som fristende konsepter for de fleste arbeidstakere. Men kan det fungere?

Parat UNG

27

Kurs i 2024

28

Løfter språkkunnskaper

32

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

HIGH-TECH I ÅLESUND I tillegg til å være en vakker by, huser Ålesund en helt spesiell klinikk, hvor teknologi og kompetanse står i sentrum.

Vil du bygge videre på din kompetanse?

Da har du mange muligheter.

side 14

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

ISSN: 1504-5714 ISSN: 1890-9116 (online)

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

Trykk: Ålgård Offset AS Leder: Anne-Gro Årmo Tannhelsesekretærens Forbund, www.a-o.no Mobil: 913 34 230 Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO Telefon: 51 61 15 00 E-post: anne-gro.aarmo@parat.com www.thsf.no Forsidefoto: Ulrik Øen Johnsen www.parat.com Avbildet: Anita Aakre og Are Kristoffer Hjeltnes Besøksadresse: Lakkegata 23 Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er Telefon: 482 10 100 kreditert er levert av Getty Images.

E-post: thsf@parat.com Redaksjonen avsluttet: 20.11.2023 Materiellfrist neste nummer: 02.02.2024

Hva gjør det med deg som fagperson dersom du ikke opplever trygghet på jobb?

side 16

Layout: Storybold www.storybold.no

S

Utgis av: Tannhelsesekretærens Forbund tilsluttet Parat

side 10

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

Nr. 4 2023 | 3

tenkbyra.no

Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt.

Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.

Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg.

NYHETER | Parat24

SV blar opp til sykehus og tannhelse Ifølge det alternative budsjettet ønsker SV å sette av 1,1 milliarder kroner til tannhelsefeltet, og ønsker å videreføre en reform som skal sikre at tannhelse ikke koster mer enn andre helsetjenester. Fristen for å komme i mål med budsjettforhandlingene er 28. november. @NRK

Fusk og inkompetanse øker blant svenske tannleger Flere svenske tannleger enn noen gang får autorisasjonen inndratt. Årsakene er blant annet inkompetanse og kriminalitet.

Den svenske ansvarsnemnden for helse og sykepleie tilbakekalte 20 autorisasjoner for tannleger i 2022. Antallet tilbakekalte autorisasjoner har økt de siste årene.

– Tallene har økt jevnt og trutt i ti år nå. Den største delen av de tilbake­ kalte tannlegeautorisasjonene handler om grov inkompetanse, noe som er svært bekymringsfullt fordi pasientsikkerheten svekkes, forklarer Henrik Toremalm, som har mer enn 40 års erfaring i bransjen. @Tannlegetidende

Les flere nyheter på parat24.com

Pensjonistforbundet støtter SVs forslag Forbundet er glad for SVs forslag, i sitt alternative statsbudsjett, om å gjøre tannhelse billigere for eldre, og mener partiet tar ansvar for grupper som trenger det mest.

– Vi er glade for at SV prioriterer eldre og uføre i sitt alternative budsjett, i tråd med flere av våre krav. Minstepensjonister og uføre rammes hardt i dyrtiden vi er inne i med sterkt økende levekostnader, og de må få mer. Billigere tannhelse for de eldste er et viktig tiltak som Pensjonistforbundet har kjempet lenge for. Nå er det opp til regjeringen om de vil bli med på et budsjett med mer velferd, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet. @NTB

Nr. 4 2023 | 5

NYHETER | Parat24

Har munnhygiene en sammenheng med demens?

Mange lever med frykt for demens, og til tross for omfattende forskning, har det ikke blitt funnet én enkelt årsak til tilstanden. Men én viktig faktor som nylig har kommet i fokus, er betydningen av god munnhygiene. En publikasjon fra 2023 i tidsskriftet Critical Reviews in Microbiology antyder at bakterien Porphyromonas gingivalis, som kan finnes i munnen, kan være en årsak til Alzheimers. Bakterien produserer enzymer, kalt gingipains, som dreper nerveceller. @nih.gov

Vil styrke eldres rettigheter Sykdommer, legemiddelbruk og andre helsemessige utfordringer kan påvirke munnhelsen. Godt munnstell krever godt syn, finmotorikk og muskelstyrke til å rengjøre tennene selv.

Dårlig munnhelse kan ha alvorlige konsekvenser for ernæring, psykisk helse, sykdomsutvikling og livskvalitet, og både pårørende og helsepersonell trenger mer munnhelsekompetanse.

De aller fleste eldre hjemmeboende har ikke rettigheter i det offentlige og går til sin egen faste tannlege i privat tannhelsetjeneste. Den norske tannlegeforening har gitt høringsinnspill om at rettighetene til god tannhelse for personer på institusjon må styrkes. @tannlegeforeningen.no

Økte levekostnader påvirker holdninger til tannhelse En ny undersøkelse fra Storbritannia har vist hvordan kostnadsøkningen påvirker den britiske befolkningens oppfatning av tannbehandling og deres egen munnhelse.

Funnene stammer fra Wrigley’s Oral Health Index, en undersøkelse som inkluderte mer enn 6000 deltakere over 16 år over hele Storbritannia. Totalt 45 prosent av respondentene trodde at kostnadsøkningen i levekostnadene ville påvirke deres munnhelse negativt. Omtrent 30 prosent sa også at de ville være mindre tilbøyelige til å besøke en tannlege som følge av de økte kostnadene. @dentistry.co.uk 6 |

Hvordan du bli behandlet på jobb, påvirker jobben du utfører.

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund Les mer på side 16

NYHETER | Parat24

Undersøker innvirkningen av ulikheter i munnhelse og tjenesteforskjeller i Europa Rådet for europeiske tannleger (CED) er en europeisk ideell organisasjon som representerer mer enn 340 000 tannleger over hele Europa. Nå undersøker de utbredelsen og effektene av ulikheter i munnhelse og tjenesteforskjeller i Europa.

Høye behandlingskostnader avskrekker mange fra å søke nødvendig tannbehandling, spesielt i land uten eller med begrenset tannforsikringsdekning. Det er et betydelig udekket behov for tannbehandling i mange land, og munnsykdommer rangerer blant de dyreste helseområdene i Europa, like bak diabetes og hjerte- og karsykdommer, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). @CED

Markedsutsiktene smiler for tannproteser globalt Det globale protesemarkedet hadde en størrelse på 2,17 milliarder amerikanske dollar i 2022. Markedet forventes å vokse fra 2,31 milliarder amerikanske dollar i 2023 til 3,56 milliarder amerikanske dollar innen 2030. Dette indikerer en betydelig vekst i etterspørselen etter tannproteser i årene som kommer, sannsynligvis drevet av en aldrende befolkning og økende behov for tannhelsebehandling. @Bloomberg

Tannleger bekymret over energidrikkforbruk

Det var viktig med en demokratisk prosess slik at alle skulle føle eierskap til den nye klinikken.

Karoline Stølen, tannhelsesekretær ved Ålesund Kompetanseklinikk Les mer på side 10

Salget på energidrikker har skutt i været de siste årene. Det bekymrer tannleger. I en rundspørring gjort av den danske Tanlægeforeningen oppgir 75 prosent av tannlegene at de opplever en økning i syreskader forårsaket av energidrikker.

– Særlig unge må være oppmerksomme på drikkens skadelige virkning.

De skal ha tennene i veldig mange flere år, så ta det alvorlig når tannlegen konstaterer at det nærmer seg syreskader. Vi skal for alt i verden forebygge at syreskadene utvikler seg for mye, sier leder av Tanlægeforeningen, Susanne Kleist. @Dagbladet Nr. 4 2023 | 7

Foto: Alexis Huguet

GI EN VAKSINE TIL EN DU ALDRI HAR MØTT Visste du at en meslingvaksine kun koster 3,60 kroner? Likevel dør tusenvis av mennesker hvert år av meslinger og andre sykdommer som vaksiner ville beskyttet dem mot.

Dette kan du gjøre noe med i dag. Leger Uten Grenser jobber for at enda flere mennesker skal få tilgang til grunnleggende helsehjelp, som for eksempel vaksiner. Når du gir et bidrag til Leger Uten Grensers pasienter, bidrar du til å redde liv og hjelper oss i kampen mot dødelige sykdommer. Tusen takk for støtten!

VIPPS TIL 2177 Bildet viser Banienikwa Merci som får meslingvaksine i Den demokratiske republikken Kongo i 2021.

upartisk // nøytral // uavhengig

NYHETER | Parat24

Kutter i tannhelsetilbud

Slår alarm om tann­ krem og kreftfare

I fjor bevilget regjeringen 180 millioner kroner til tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre og personer med alvorlig angst for tannbehandling (TOO). I årets forslag til statsbudsjett er dette redusert til 166,7 millioner. «Tjenesten har ikke klart å bygge ut tilbudet raskt nok til at bevilgningen for de to siste budsjettårene er blitt brukt opp», skriver regjeringen i budsjettforslaget. @Altinget.no

Forbrukerrådet har nettopp sjekket 33 typer tannkrem. Hele 16 av dem har stoffet titandioksid i seg.

– Det er alvorlige helsebekymringer knyttet til titandioksid. Man mistenker at det kan være kreftfremkallende og dessuten skade genene våre. Særlig sårbare grupper som barn bør unngå å få dette i seg, sier, sier seniorrådgiver og testansvarlig i Forbrukerrådet, Elin Vestrum, til Nettavisen.

Blant tannpastaene som har titandioksid i seg er flere kjente merker som Sensodyne, Solidox og Jordan.

Også billigmerkene til Coop og Rema 1000 har titandioksid i seg. @Nettavisen

En skarp tone blant de ansatte kan fort lede til en skarp tone mot pasientene.

Joy Buikema Fjærtoft, psykologspesialist Les mer på side 16

Tannlegemangel i Storbritannia koster liv Manglende tilgang til tannleger fører til tap av liv fordi munnkreft ikke oppdages eller behandles tidlig nok, fortalte en helseorganisasjon til BBC News.

Munnkreft tok livet av over 3000 mennesker i 2021. Det er en økning på 46 prosent, fra 2075 for ti år siden, viser de nyeste tallene fra Oral Health Foundation. I fjor avslørte en undersøkelse fra BBC News at 90 prosent av britiske NHS-tannklinikker ikke aksepterte nye voksne pasienter. @BBC

Nr. 4 2023 | 9

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Ålesund Kompetanseklinikk

Tannhelse i Ålesund går High-Tech Ålesund glitrer i det som kanskje er den siste høstsolen før vinteren slår til for fullt denne oktoberdagen. Det er kaldt i luften, men det ser ikke ut til å plage cruiseturistene som spankulerer rundt i smale gater fylt med bygninger i den karakteristiske jugendstilen som byen er så kjent for. I tillegg til å være en vakker by, huser Ålesund en helt spesiell tannhelse­ klinikk hvor teknologi, fremtidsrettet kompetanse og ansatte står i sentrum.

Av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

M

idt i hjertet av byen ligger nemlig Norges største offentlige tannhelseklinikk. Med rundt 40 ansatte er Ålesund Kompetanse­ klinikk en av flere tannklinikker som inngår i det som kalles Ålesund kompetanseregion. I tillegg til å tilby alminnelig tannhelsetjeneste, spesialiserer klinikken seg på flere områder som laserbehandling, lysgassbehandling, fremstilling av protetikk, CBCT og digital skanning av tenner.

Et godt sted å arbeide Kompetanseklinikken er en stor klinikk i Møre og Romsdal fylkeskommune, og det jobber 16 tannhelse­sekretærer her. Bortsett fra vanlige variasjoner er det ifølge administrasjonskonsulent og tannhelsesekretær, Alise Hide Klausen, stabilt med ansatte og lite gjennomtrekk på klinikken.

Det stemmer godt med inntrykket man får av Kompetanseklinikken som arbeidsplass. Lokalene er nye, og det er lyst, åpent og rent. Ut fra summingen i lunsjlokalet til de ansatte høres det ut som om de som jobber her, har det trygt og godt på jobb.

Tre av tannhelsesekretærene ved Kompetanse­ klinikken videreutdanner seg for tiden ved Fag­ skolen i Rogaland samtidig som de arbeider i klinikken. Det er én av flere satsninger for å sikre best mulig kompetanse for pasientene.

10 |

Samarbeid for god behandling Karoline Stølen er tannlege og klinikkleder ved Ålesund Kompetanseklinikk. Etter fem år med åpne dører mener Stølen at mye av grunnen til at det har gått så bra som det har gjort, er at prosessen i forkant av klinikkåpningen var god.

– Vi var to arbeidsplasser som skulle slås sammen i én klinikk. Uansett om man driver med det samme, så gjør man ting litt forskjellig. Det var viktig med en demokratisk prosess for at alle skulle føle eierskap til den nye klinikken. Derfor satte vi ned prosjektgrupper og passet på at de ansatte ble lyttet til før åpningen av den nye klinikken, sier Stølen.

Rundt 15 000 pasienter i regionen hører til Ålesund Kompetanseklinikk.

Ny teknologi i spissen I tillegg til å være en tannhelseklinikk for de som benytter seg av det fylkeskommunale tilbudet i regionen, bruker Kompetanseklinikken ny teknologi for å behandle pasienter bedre og mer effektivt. Et eksempel på dette er noe som kalles CAD/ CAM. Prosessen innebærer å først gjennomføre en 3D-skanning av pasientens tenner, for så å overføre informasjonen til en maskin som sliper til en unik protese – for eksempel en ny tannkrone.

– Vi sparer mye tid og ressurser på å kunne gjøre dette på stedet. Satt på spissen kan vi gjennomføre en full behandling med skanning og

Tannhelsesekretær Anita Aakre hjelper overtannlege Are Kristoffer Hjeltnes med å sette opp lasermaskinen til behandling. Med laser kan man redusere bruken av antibiotika og sørge for mindre smerte i behandlingen. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Som perler på en snor.

Guri Salkjelsvik bruker en rad tenner som eksempelfarger når hun tilpasser proteser og andre biter som CAD/CAM-maskinen har slipt ut. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Ålesund bader i sol denne oktoberdagen. Norges beste utsikt fra en tannlegestol?

Foto: Ulrik Øen Johnsen Guri Salkjelsvik tilpasser den nyslipte biten slik at den matcher med pasientens tenner. Små detaljer gjør en stor forskjell når man skal fikse på tenner.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

Nr. 4 2023 | 11

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Ålesund Kompetanseklinikk

F.v. Alise Hide Klausen og Karoline Stølen er fornøyde med å arbeide ved en tannhelseklinikk som bidrar til innovasjon, og som løfter de ansattes kompetanse. Foto: Ulrik Øen Johnsen

CAD/CAM-teknologien representer bare én av flere fremtidsrettede måter å levere tannhelse­ tjenester på ved Kompetanseklinikken. Det benyttes også en avansert røntgenmaskin, kalt CBCT, for å gjennomføre undersøkelser i forbindelse med implantatbehandling og ulike kjeveortopediske inngrep. Maskinen gir høyoppløselige 3D-bilder og bidrar til å gi pasienten den mest treffsikre behandlingen. Ålesund Kompetanseklinikk er den eneste offentlige klinikken i fylket som har denne typen røntgenmaskin. For å effektivisere bruken av maskinen ytterligere holder nå en av de ansatte på å spesialisere seg som kjeve- og ansiktsradiolog.

Det er for at klinikken skal slippe å kjøpe inn tjenester for tolkning av 3D-bildene som maskinen tar.

I Kompetanseklinikkens eget lille tannmuseum kan man se forskjellige behandlingsmåter i tannhelsefaget gjennom årene. Foto: Ulrik Øen Johnsen

12 |

erstatning av en nyslipt tannkrone på få timer, noe som før tok mye lengre tid, sier Stølen.

Guri Salkjelsvik som arbeider som resepsjonist, og som har bakgrunn som tanntekniker, har ansvaret for tilpassingen av delene som slipes i CAD/CAM. For hver del som skal tilpasses, skanner hun en QR-kode på maskinen som sliper tannbiten. Senere må hun frem med malerpensel for å tilpasse fargen på delen som skal brukes av pasienten. Det er et nøye arbeid som krever en stødig hånd.

Bruker laser i behandlingen Are Kristofer Hjeltnes er overtannlege ved Ålesund Kompetanseklinikk. Han har utdannet seg i Tyskland og er ekspert på laserbehandling av pasienter. Ifølge Hjeltnes er det mange fordeler med laser fremfor mer tradisjonell behandling.

Blant annet er behandlingen mindre smertefull for pasienten, sår i munnen leges raskere – i tillegg til mindre buk av antibiotika og anestesi.

Med millimeterpresisjon kan Hjeltnes bruke laseren i en rekke inngrep. Energien fra laseren

erstatter i mange tilfeller både bor, bedøvelse og skalpell. Utstyret som brukes ved klinikken har to funksjoner. Det kan både brukes til å behandle bløtvev, og til behandling av selve tannbeinet.

Pasienten merker da kun små trykk, i motsetning til ved boring. I stedet for å benytte antibiotika etter en behandling, brukes laseren også til å drepe bakterier – noe som bidrar til å redusere antibiotikabruken betraktelig. Ønsker flere spesialister I dag har Ålesund Kompetanseklinikk 22 behandlingsrom. Selv om klinikken skiller seg ut med et bredt spekter av spesialistkompetanse, ønsker de å utvide tilbudet.

– Det er ikke alle felt vi har fylt, blant annet prøver vi å få ansatt en kirurg. Det var opprinnelig også meningen å ha en fast psykolog ansatt i forbindelse med behandling av pasienter innen TOO, som er tilrettelagt tannhelsetilbud til torturog overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling. Her har heldigvis tilbudet blitt styrket i Molde som vi samarbeider tett med, sier Stølen. Ålesund Kompetanseklinikk har i dag to behandlerteam innen det tilrettelagte tannhelsetilbudet som består av to tannleger og to tannhelsesekretærer. Pasienter i denne gruppen kan typisk ha behov for flere behandlinger. Derfor er det viktig å ha gode team. De to behandlerteamene for TOO

ved Ålesund Kompetanseklinikk er i dag de eneste i regionen.

En god følelse Etter et besøk på Ålesund Kompetanseklinikk, enten det er som gjest eller pasient, sitter man igjen med en god følelse. De ansatte som arbeider her, gjør møtet med helsetjenesten og tannhelsefaget til en trygg og god opplevelse for menneskene de tar imot. Entusiasmen for faget, kunnskapen og det gode arbeidsmiljøet gir en sterkt betryggende følelse av at man blir godt tatt vare på ved Ålesund Kompetanseklinikk.

Med CAD/CAM-maskinen kan biter tilpasses perfekt til pasientens behov, med hjelp av 3D-teknologi. Her klargjøres materiale for sliping i maskinen. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Svenja Lehmann klargjør CBTC-røntgen for 3D-bilder. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Nr. 4 2023 | 13

KOMPETANSE | Videreutdanning

Tilbud om videreutdanning for deg som tannhelsesekretær Du som er tannhelsesekretær tilbys videreutdanning gjennom ulike fagskoler i Norge. Sekretær i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), Wenche Husby, sier fagskolene tilbyr flere korte, yrkesrettede utdanninger, innenfor flere relevante fagfelt.

Av: Trygve Bergsland

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

Forbundssekretær ­Wenche Husby sier at forbundet har lagt inn informasjon om tilbudene på nettsiden, der det også er enkelt å melde seg opp til videreutdanning.

Foto: Vetle Daler

14 |

H

usby sier at forbundet har lagt inn informasjon om tilbudene på nett­ siden, der det også er enkelt å melde seg opp til videreutdanning.

– Opptakskravet for å komme inn på studiene er autorisasjon som tannhelsesekretær. I tillegg til å delta på stedsbasert videreutdanning, er det også flere nettløsninger, eller kombinasjon av nett og fysisk tilstedeværelse, sier hun.

Fra enkeltstudier til 2-årige deltidsstudier Et aktuelt studium for deg som tannhelsesekretær er «Sterilforsyningsteknikk og smittevern». Ifølge fagskolen i Rogaland kan du ta en utdanning på inntil 60 studiepoeng innen dette fagfeltet, som består av seks emner som fordeler seg slik: • Emne 1: Felles grunnlag for fagskole­ utdanningene i helse- og sosialfagene • Emne 2: Hygiene og smittevern • Emne 3: Rengjøring, desinfeksjon og ­sterilisering • Emne 4: Sterilt lager, logistikk og sporing • Emne 5: Praksis – varighet 10 uker • Emne 6: Hovedprosjekt Fagskolene er spredt rund i landet, og flere av tilbudene om videreutdanning tilbys på mer enn én av skolene (du må selv sjekke hvor ditt studie­ valg avholdes). Skolen tilbyr på undervisning i Stavanger, Haugesund, Oslo og Fredrikstad.

Mange tilbyr i tillegg nettstudier, der du følger

undervisningen via PC (direkte eller i ettertid). Det er regelmessige samlinger, mens resten av undervisningen ofte vil være nettbasert opplæring, der du som student får individuell veiledning. Hvert av emnene har avsluttende eksamen.

Praksis er ifølge fagskolen en obligatorisk del av studietiden, og viktig for å oppnå målsettingene med studiene. Den obligatoriske praksisen, som er på ti uker, kan tas på ekstern praksisplass, eller på din egen arbeidsplass etter nærmere avtale.

Det vil hele tiden være en faglærer som følger deg opp i praksis med veiledning, mål og evalueringssamtaler.

Du kan søke om opptak til utdanningen fra 1. februar og frem til 15. april. Etter 15. april kan du fortsatt søke opptak på ledige studieplasser i Samordna opptak (fra 31. mai).

Klinisk virksomhet og samhandling i tannhelsetjenesten Et annet aktuelt studium for deg som tannhelsesekretær er «Klinisk virksomhet og samhandling i tannhelsetjenesten».

Dette studiet gir ifølge fagskolen økt kompetanse innen klinisk virksomhet, odontologi, smittevern, sterilforsyning, ressursstyring og samhandling. Utdanningen skal gi deg mulighet til å øke din kompetanse innen tannhelsefaget.

Utdanningen gir deg inntil 60 studiepoeng, som består av seks emner:

Som tannhelsesekretær har du mange muligheter for videreutdanning.

• Emne 1: Felles grunnlag for fagskole­ utdanningene i helse- og sosialfagene • Emne 2: Odontologi • Emne 3: Kirurgisk virksomhet og smittevern • Emne 4: Ressursstyring og samhandling • Emne 5: Praksis • Emne 6: Hovedprosjekt Helseadministrasjon og pasientrettede IKT systemer En tredje videreutdanning for deg som tannhelsesekretær er «Helseadministrasjon og pasientrett­ ede IKT systemer».

Helseadministrasjonsstudiet legger ifølge fagskolen vekt på økt kunnskap i personal­ administrasjon, økonomistyring og kjennskap til regnskapsrutiner. Studentene skal også kjenne til gjeldende lover og forskrifter i helse-, sosialog oppvekstsektoren. I tillegg vil du få mulighet til økte ferdigheter i konfliktløsning, kommunikasjon og veiledning av kollegaer, pasienter og pårørende.

Dette studiet består av tre hovedemner i tillegg til praksis og hovedprosjekt: • Emne 1: Felles grunnlag for fagskole­ utdanninger i helse- og sosialfagene • Emne 2: Kommunikasjon, kundebehandling og saksbehandling • Emne 3: Organisering, kvalitetssikring og finansiering

Stipend fra ThsF og Parat til videreutdanning Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) er en del av Parat, og du som medlem kan derfor søke om å få stipend for utdanning på fagskole.

– Du kan søke om stipend på inntil 20 000 kroner årlig, for godkjente studier på fagskole, sier Husby.

Ifølge Parats forskrifter kan stipend gis med inntil 75 prosent av egne dokumenterte kostnader til læremateriell, studie- eller studieavgifter og eksamensavgifter. Det gis ikke stipend til dekning av tapt arbeidsinntekt, oppholdsutgifter, pc og internett. Høye reiseutgifter med offentlig kommunikasjon kan dekkes med inntil 75 prosent.

Stipend kan gis til medlemmer som tar utdanning samtidig med at de er i jobb og betaler ordinær kontingent, medlemmer som har utdanningspermisjon etter Arbeidsmiljøloven, samt medlemmer som er permittert eller arbeidsledige.

Søknadsfristen for stipend er 1. april og 1. oktober. Det kan søkes stipend for inntil ett år av gangen. Mer informasjon om stipendordningen kan du lese på parat.com.

I tillegg til å delta på stedsbasert videreutdanning, er det også flere nettløsninger.

Wenche Husby, sekretær i Tannhelse­ sekretærenes Forbund

Du vil finne mer detaljert oversikt over videreutdanning på thsf.no, samt inne på fagskolene.no. Vi tar forbehold om endringer i undervisningsopplegget og tilbudet som er beskrevet over. Du må derfor selv sjekke med den enkelte fagskole for å få oppdatert og korrekt informasjon om det enkelte studie – og hvordan dette kan gjennomføres.

Nr. 4 2023 | 15

Psykologisk trygghet er syretesten på et godt arbeidsmiljø, sier psykologspesialist Joy Buikema Fjærtoft.

16 |

ARBEIDSLIV | Psykologisk trygghet

Føler du deg trygg på jobb?

Tenk deg at du går inn døra på jobb og det første du kjenner på er utrygghet. Hva gjør det med deg som fagperson? Og hvordan kan det påvirke pasientene?

Av: Marianne Baksjøberg

F

øler du deg oversett og betydningsløs på jobb? Kan lederen din plutselig bjeffe til deg eller himle med øynene når du foreslår en ny faglig prosedyre?

Føler du at det ikke er rom for å si fra, frykter du represalier, latterliggjøring eller i verste fall å miste jobben?

Sånn skal det ikke være.

Den norske modellen er et ord vi ofte hører når vi snakker om arbeids­ livet. Måten vi som samfunn har organisert arbeidslivet på, gjør at vi har mindre avstand mellom arbeidstaker og arbeidsgiver enn i flere land det er naturlig å sammenligne oss med. Men selv om norsk ledelsesstruktur er preget av mindre hierarki og mer medbestemmelse og selvstendighet enn i mange andre land, er det fremdeles noen skiller igjen.

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Et gammeldags hierarki Noen yrker er tydeligere plassert i et hierarki enn andre. Dette gjelder blant annet i helsevesenet.

– Vi tannhelsesekretærer jobber i et tydelig profesjonshierarki som henger igjen fra gammelt av. Tannlegen tenker de vet best, tannlegen bestemmer, sier leder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) Anne-Gro Årmo.

Nr. 4 2023 | 17

ARBEIDSLIV | Psykologisk trygghet

flere feil, som igjen kan føre til mer irettesettelse og mer utrygghet, sier Årmo.

Det er heller ikke sikkert at det er tannlegen som alltid vet best, påpeker Årmo.

– De kan nok noe om hygiene og smittevern på tannklinikken, men deres smittevernkompetanse ligger mest til det kliniske arbeidet i munnen. Det er tannhelsesekretæren som er eksperten på renhold og desinfeksjon av behandlingsrom, instrumenter og utstyr – og de kan komme med et nytt eller oppdatert blikk på gamle vaner eller rutiner.

Da er det viktig å være trygg på egen kunnskap og egen verdi som profesjonell yrkesutøver.

Vi må være trygge på oss selv og det vi kan.

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelse­ sekretærenes Forbund

Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Anne-Gro Årmo, mener det er vesentlig å stole på egen kompetanse og faglighet. Foto: Marianne Baksjøberg

Hun mener det er viktig å sikre at alle tannhelse­ sekretærer føler seg trygge på jobb, både faglig og sosialt.

– Hvordan du blir behandlet på jobb, påvirker jobben du utfører. Kjenner du deg utrygg i arbeidssituasjoner, forplanter usikkerheten seg. Da er det er lettere å gjøre feil. Når du blir irettesatt på en ugrei måte, gjør du feil igjen og igjen, sier Årmo.

ThsF-lederen mener det er vesentlig å stole på egen kompetanse og faglighet.

– Vi må gjøre tannhelsesekretærene bevisste på helsepersonellovens bestemmelser om hver profesjons ansvar ut fra utdanning og arbeidsoppgaver. Samtidig må vi tannhelsesekretærer stole på egen kompetanse og faglighet. Vi må være trygge på oss selv og det vi kan, sier Årmo.

Psykologspesialist Joy ­Buikema Fjærtoft mener psykologisk trygghet er syretesten på godt arbeidsmiljø. Foto: Anne Aschehoug Loftu, UiO.

Ekstra utsatt Det arbeider også mange ufaglærte i tannhelsesekretærstillinger. De kan være enda mer utsatt for å gjøre feil på grunn av manglende opplæring og veiledning. De kan være mer sårbare og gjøre

Hierarki – en hindring for å si fra Joy Buikema Fjærtoft er psykolog og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Hun jobber nå som prosjektleder ved avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.

Fjærtoft er opptatt av å skape arbeidsplasser med en åpen og respektfull kultur. Hun mener dette er helt vesentlig for et godt arbeidsmiljø og god pasientsikkerhet.

– Norge er et nokså egalitært samfunn, og arbeidslivet her er mindre hierarkisk enn i mange andre land. Vi har sånn sett et godt utgangspunkt.

Men likhetstankegangen kan likevel gjøre oss ganske blind for de hierarkiske forskjellene som faktisk finnes i arbeidslivet. For forskjellene er der.

De hierarkiske forskjellene følger rangstigen av profesjoner. Noen av forskjellene er naturlige og skal være der. Noen på jobben har pasientansvar, andre har mer erfaring eller høyere utdannelse.

Men uansett skal alle stemmer bli hørt. Og alle, uavhengig av stilling, kan se ting som de andre kanskje ikke fanger opp, sier Fjærtoft. Å tørre å snakke om feilene – Psykologisk trygghet er syretesten på et godt arbeidsmiljø. Mange snakker om det sosiale miljøet

Psykologisk trygghet er syretesten på et godt arbeidsmiljø.

Joy Buikema Fjærtoft, psykologspesialist

18 |

Det er helt avgjørende for å lykkes at våre ansatte trives på jobb.

Line Freitag, HR-manager i Colosseum Tannlege

og hvordan det påvirker arbeidssituasjonen, men den aller viktigste faktoren er psykologisk trygghet, sier Fjærtoft.

Psykologisk trygghet er å tørre å eksponere seg uten å frykte negative reaksjoner. Det er å våge å si fra om kritikkverdige forhold som går på pasient­ sikkerheten løs eller komme med nye ideer eller forslag til endret praksis.

I odontologien blir det, som på andre felt, gjort feil. Odontologi ligger på tredjeplass over fagfelt med innmeldte pasientskadesaker og på førsteplass når det gjelder andelen som får medhold.

– Mange feil blir gjort i helsevesenet, og også tannleger er redde for å gjøre feil, viser studier.

Da er det viktig med en åpenhetskultur og kunne snakke om disse tingene. Hvis ikke, kan frykten for å gjøre feil nærmest bli selvoppfyllende. Åpenhet blir derfor både et grunnlag og mål. Uten åpenhet blir folk tause, ting blir ikke tatt opp, og det blir vanskelig å forhindre feil, sier Fjærtoft.

En uheldig kjedereaksjon Å sørge for psykologisk trygget på arbeidsplassen er først og fremst et lederansvar, mener Fjærtoft.

Men alle har et ansvar for å bidra, særlig de som er øverst i hierarkiet, de erfarne i faget, de med det største ansvaret.

– Det er ikke så lett å si fra om kritikkverdige forhold. Ofte må vi inviteres til å si fra, og den invitasjonen må komme fra lederen. Samtidig må arbeidstaker ha litt mot og tørre å bruke stemmen sin. Vi har tross alt et ganske trygt arbeidsliv her i Norge, påpeker psykologen.

– Vi må bli kvitt det jeg kaller ugrei kommunikasjon, som er en annen hindring for psykologisk trygghet, sier Fjærtoft. Hun sikter til å være verbalt bøllete, å slenge med kjeften, latterliggjøre eller være krass fordi noen kanskje har gjort en feil eller påpekt noe som må rettes opp. Da kan det fort gå ei kule varmt.

– Folk bagatelliserer at dette skjer, men det er ikke greit. Ingen skal oppføre seg sånn og unn-

skylde det med at man er stressa. Slik kommunikasjon skader arbeidsmiljøet, fører til utrygghet som igjen påvirker pasientsikkerheten, sier Fjærtoft.

Hun mener at psykologisk utrygghet på tannlege­ kontoret kan få en slags kjedereaksjon fordi de ansatte, som for eksempel tannhelsesekretærene, i sin tur skal sørge for psykologisk trygghet hos sine pasienter.

– De skal skape et miljø for pasientene, da er det viktig å være obs på egen kommunikasjon. En skarp tone blant de ansatte kan fort lede til en for skarp tone mot pasientene, påpeker Fjærtoft.

HR-manager Line Freitag i Colosseum Tannlege. Foto: Andreas Eriksson

Hva sier så lederne ved tannklinikker?

Colosseum Tannlege er en av Norges største tannklinikk-kjeder med over 70 klinikker rundt om i landet. Det betyr mange ansatte, både tannleger og tannhelsesekretærer.

– I Colosseum Tannlege er vi opptatt av å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø for alle våre ansatte.

Gjennom medarbeiderundersøkelsen kartlegger vi blant annet faktorer som psykologisk trygghet. Ærlige tilbakemeldinger fra våre medarbeidere er viktig for oss – og en forutsetning for at vi skal kunne jobbe forebyggende med arbeidsmiljøet og iverksette tiltak hvor dette er nødvending, ser HR-leder Line Freitag.

Hun påpeker at alle ansatte har en avgjørende rolle for å sikre et godt pasienttilbud.

– Hos Colosseum Tannlege er vi opptatt av at alle medarbeidere fyller en like viktig rolle i pasient­ reisen. Vi jobber hver dag for å levere høykvalitative tjenester til våre pasienter. Da er det helt avgjørende for å lykkes at våre ansatte trives på jobb, sier Freitag, som mener at god ledelse er viktig for å sikre et godt arbeidsmiljø.

– Vi jobber med å styrke våre ledere gjennom interne kurs og lederutvikling. I tillegg har vi gode HMS- og internkontrollrutiner for håndtering og oppfølging av varslinger, sier hun.

Nr. 4 2023 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

YS’ likestillingspris til Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja – Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja har med åpenhet om sine livshistorier spilt en viktig rolle i synliggjøringen av hvordan skyld og skam bidrar til undertrykking av mennesker. Alle tre tar viktige oppgjør med kulturer der skammen styrer hva man kan gjøre, og hvordan man kan leve, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. av: Vetle Daler

Abid Raja, Nadia Ansar, statsminister Jonas Gahr Støre, Abida Raja og hennes sønn Jawad Raja, under utdelingen av YS’ likestil­ lingspris. Foto: Thomas Bruun / NTB

F Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

20 |

or Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja skjedde det i en norsk-pakistansk familiekultur, men undertrykking gjennom skyld og skam er kjente mekanismer også i andre kulturer og tradisjoner, understreker Skjæggerud.

– Skam er et viktig hinder for målet om likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller funksjonshemming. Åpenhet om private og smertefulle hendelser er i seg selv krevende og fordrer styrke og bevissthet. Alle tre har hatt

som mål at åpenheten skal føre til endring. Åpenhet legger grunnlaget for nødvendig samfunnsutvikling – og åpenhet redder i ytterste konsekvens mange liv, sier YS-lederen.

En begynnelse, ikke et punktum Abid Raja har utgitt to bøker som har bidratt til økt forståelse. Allerede i 2010 kom boken «Dialog – om vold, undertrykkelse og ekstremisme». I 2021 kom selvbiografien «Min skyld.

En historie om frigjøring», som var en fortelling om vold, skam og et liv i evig konflikt mellom

andres forventninger og egne drømmer.

Sammen med ektefellen Nadia Ansar forteller han at han er svært rørt over å få likestillingsprisen.

– For oss er bøkene en begynnelse, ikke et punktum i vårt arbeid mot skyld og skam. Vi er veldig takknemlige for å få nettopp denne prisen, som vi også ser som en oppmuntring og ekstra motivasjon til å fortsette vårt arbeid for likestilling, i vår samtid, i alle sosiale lag og i alle kulturelle miljøer, sier Abid Raja.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Politiforbundene i Parat i høring om statsbudsjettet Parat politiet og Norges Politilederlag (NPL) møtte justiskomiteen på Stortinget for å gi sine innspill til det foreslåtte statsbudsjettet for 2024. Her peker de to forbundene i Parat på at budsjettets innretning i liten grad bedrer tjenesten i politiet i dag. av: Ulrik Øen Johnsen

N

estleder i Parat politiet, Kristin Galte­ land, innleder sitt innlegg med å berømme budsjettet for forslaget om å etablere en ny etterforsknings­ studium på Politihøyskolen. Hun peker samtidig på at budsjettet ikke i stor nok grad tar høyde for den pressede situasjonen i politiet.

– Det er gledelig å se at det foreslås å opprette en etterforskningsstudie på Politihøyskolen.

Dette kunne vært et akseptabelt budsjett i ordinære tider, men budsjettet reflekterer ikke forståelse for de krisene vi står i. Det vi i realiteten ser, er et strammere budsjett for politiet. Lønns- og priskompensasjon spiser opp tre fjerdedeler av budsjettet, sier Galteland.

– Problematisk Leder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, mener at regjeringens innretning av budsjettet uten politiet som en sentral aktør i beredskapen, er problematisk.

– Jeg vil i dag fremheve særlig tre behov. Det er behovet for en langtidsplan for politiet, et digitalt løft for politiet og handlingsrom for politiledere til å ansette 400 ledige politifolk. Vi har forståelse

Nestleder i Parat politiet, Kristin Galteland; leder i NPL, Kjetil Ravlo og organi­ sasjonssekretær i NPL, Wenche Bjørngaard, utenfor Stortinget. Foto: privat

for regjerings behov for å legge fram et stramt budsjett, men innretningen er problematisk sett fra vårt ståsted, sier Ravlo.

Videre sier Ravlo at regjeringens budskap om at beredskap er et prioritert område, ikke reflekteres i ressursene som tildeles politiet.

– Forsvar og beredskap er noe regjeringen har uttalt å være prioriterte områder. Da er det underlig at politiet som den sentrale aktøren i håndtering av kriser inntil forsvaret overtar, ikke gis større muligheter til å håndtere dagens og morgen­dagens utfordringer, sier Ravlo.

Parat støttet TV-aksjonen 2023 TV-aksjonen NRK Redd Barna gikk i år til å hjelpe barn som er rammet av krig og konflikt. Søndag 22. oktober deltok tusenvis i bøssebæringsaksjon over hele landet. av: Ulrik Øen Johnsen

Parat har årlig støttet TV-aksjonen. I år blir pengene som samles, inn fordelt mellom prosjekter i Ukraina, Syria, Bangladesh, Sør-Sudan, DR Kongo og Norge. Årets bidrag fra Parat var på 43 000 kroner – noe som tilsvarer én krone per medlem.

I tillegg til Parat ga også flere andre forbund under YS sine bidrag til TV-aksjonen.

Parat ga 43 000 kroner til årets TV-aksjon.

Foto: Mikkel Strøm / TV-aksjonen

Nr. 4 2023 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Landsmøtet 2024 i Tromsø

I 2024 er det igjen klart for lands­ møte i Parat, denne gang i arktiske omgivelser. Hovedstyret har bestemt at neste års landsmøte går av stabe­ len i Tromsø 13. og 14. november.

– Landsmøtet er en viktig anledning for våre tillitsvalgte og delegater til å samles og diskutere viktige saker som Parats medlemmer er opptatt av. På landsmøte skal vi utveksle ideer, ta gode beslutninger og forme organisasjonens fremtid, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Hun ser frem til landsmøtet og håper på gode diskusjoner og beslutninger som drar arbeidslivet i riktig retning.

– Jeg forventer gode og spennende diskusjoner om Parats politiske dokumenter og hvor vi setter viktige temaer som vil påvirker våre medlemmer på dagsorden. Landsmøtet er en flott mulighet for våre engasjerte tillitsvalgte til å bidra til vedtak for hvordan vi i Parat skal påvirke og bidra til utvikling av arbeidslivet, sier Olsen Landsmøtet er Parats høyeste organ og blir avholdt hvert tredje år. Det består av delegater som er valgt av lokale organisasjonsledd, Parats hovedstyre, to delegater fra Parat pensjonist og to delegater fra Parat UNG. Nordlys, Ishavskatedralen og erfaringsutveksling Det har aldri før vært avholdt landsmøte i vår 22 |

nordligste landsdel før. Nå var tiden inne, mente hovedstyret – og landet på Tromsø som vertskapsby. Det betyr arktiske omgivelser, magisk nordlys og den berømte Ishavskatedralen.

Hotel Clarion Hotel The Edge er booket for landsmøtet 2024. Her vil både selve landsmøtet og Paratkonferansen gå av stabelen. Paratkonferansen 2024 avholdes dagen før landsmøtet.

Viktige frister Frist for innsendelse av saker til landsmøtet er 4. september 2024. Deltakere til landsmøtet må melde seg på innen 12. august.

Færre enn 15 medlemmer?

Lokale organisasjonsledd som tilhører færre enn 15 medlemmer kan slå seg sammen og stille med felles delegat. Enkeltmedlemmer og medlemsgrupper som ønsker hjelp til dette må sende epost til administrasjonen innen 15. mai.

Administrasjonen skal innen 20. mai sende e-post tilbake med navneliste inneholdende kontaktopplysninger og antall medlemmer på alle grupper/ tillitsvalgte som har meldt sin interesse for slik sammenslåing.

De representasjonsberettigede grupperingene er selv ansvarlig for gjennomføringen av valg etter denne bestemmelsen. Grupperingen må melde fra til sekretariatet om hvor mange delegater som stiller innen 1. august. Innen 1. september skal sekretariatet informeres om hvem som møter.

Parats lands­ møte vil i 2024 avholdes i Tromsø.

Foto: NTB

PARAT | Internasjonale nyheter

Heineken-bryggeri satt på slavehandel-liste Det Heineken-eide brasilianske bryggeriet Kaiser er satt på myndighetenes liste over selskaper som har ansvar for slavelignende forhold. Årsaken er at de har benyttet seg av et lastebilselskap hvor det ble avdekket at fremmedarbeid­ere jobbet opp mot 18 timer om dagen, uten tilstrekkelig kompensasjon eller hvile. I en uttalelse sier Heineken at de ikke lenger har det aktuelle selskapet som underleverandør, og at de nylig har laget et verktøy som skal avdekke mangelfulle arbeidsvilkår hos underleverandører. @NTB

Nokia vil kutte 14 000 stillinger Det finske selskapet Nokia planlegger å kutte opptil 14 000 stillinger etter nedgang i inntektene. Antallet tilsvarer rundt 16 prosent av arbeidsstyrken deres. Kuttet vil føre til at utgiftene til telekommunikasjonsselskapet kan gå ned med ti til 15 prosent i 2024, tilsvarende omtrent 4,6 milliarder kroner. @NTB

SAS tok regningen for privatfly fra Svalbard

Spansk sosialistparti har inngått avtale om kortere arbeidstid Det spanske sosialistpartiet og ytre venstrepartiet Sumar har inngått en regjeringsavtale. Samarbeidsavtalen innebærer blant annet et forslag om kortere arbeidstid uten at ansatte går ned i lønn. @NTB

En polsk familie på ti personer måtte ta privatfly fra Svalbard under SASstreiken i fjor sommer, da de fikk beskjed om at en nærstående hadde gått bort hjemme i Polen. Det fantes ingen andre ledige alternativer enn privatfly, med en pris på drøyt en million kroner. Etter et forlik har SAS nå tatt en stor del av regningen. @NTB

Kraftige kutt hos SVT Den svenske rikskringkasteren SVT må spare 2000 millioner svenske kroner. Det betyr at mellom 70 og 80 stillinger kuttes.

– Det er en tøff økonomisk situasjon i Sverige med innsparinger overalt i vår bransje. Alle mediehus er presset av kostnadsøkninger, og det gjelder selvfølgelig også SVT, sa konsernsjef Hanna Stjärne til de ansatte. @NTB

Nr. 4 2023 | 23

ARBEIDSTID | Sekstimersdag og firedagersuke

FIREDAGERSUKE OG SEKSTIMERSDAGER:

Prisen for å jobbe mindre Sekstimersdager og firedagersuke høres ut som fristende konsepter for de fleste arbeidstakere. Forskning viser at nye arbeidstidsordninger fører til bedre helse og økt trivsel og produktivitet. Men hva er prisen å betale for økt fleksibilitet og mer fritid? av: Helene Husebø

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

Nye arbeidstids­ ordninger er satt på agendaen de siste årene.

24 |

I

underkant av 3000 ansatte fra 61 bedrifter i Storbritannia deltok i fjor i en stor studie om firedagers arbeidsuke. De ansatte jobbet fire dager i uken, fikk 100 prosent lønn, med forbeholdet om at de ytet maksimalt de fire dagene de var på jobb.

Resultatene etter prosjektet var overraskende for mange. Produktiviteten blant de ansatte viste seg å øke. Det samme gjorde omsetningen i bedriftene – faktisk med så mye som 35 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode tidligere år. Samtidig sluttet færre, og sykefraværet min-

Bedre utredninger og flere prøveprosjekter er helt nødvendig før man kan vurdere en bredere innføring.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

sket. Forskerne så i tillegg en bedring i de ansattes fysiske og psykiske helse. Ikke minst likte de ansatte seg bedre på jobben.

Studien, som ble publisert i februar i år, ble koordinert av organisasjonen 4 Day Week Global* og gjennomført av forskere fra universitetene Cambridge, Oxford og Boston College. Av de 61 bedriftene som deltok i studien, oppga hele 56 at de ville fortsette med firedagersuke etter at prosjektet var over. 18 bedrifter ønsket å innføre ordningen permanent.

Stavanger først ut Her til lands har Stavanger kommune gått inn for å bruke fem millioner kroner de neste to årene på å teste om redusert arbeidstid kan få ned sykefraværet. Ifølge NRK er Gullfaks barnehage en av testarenaene. Her vil de ansatte få betalt for fem dagers arbeid, men kun jobbe fire.

Initiativet ble tatt av det tidligere rødgrønne bystyret i Stavanger.

– Dette er fysisk tungt arbeid, og vi ønsker at de ansatte skal kunne stå lenge i jobb, og at barna skal ha det godt. Da trenger vi ansatte som har energi, sa SV-politiker Eirik Faret Sakariassen til NRK i august.

Stavangers nye ordfører, Sissel Knutsen Hegdal, kunne som ordførerkandidat i august ikke love at ordningen blir videreført.

– Vi har ikke råd til alle de velferdsgodene som vi ønsker oss, sa hun til NRK i sommer.

Andre steder i landet har sekstimersdagen blitt satt på agendaen. Både Bergen kommune og Oslo kommune har satt av penger til prøveprosjekter for sekstimersdag i barnehager.

Parat vil ivareta arbeidstakerne Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, er positiv til ulike forsøk på arbeidstidsordninger, enten det gjelder firedagers arbeidsuke eller sekstimers arbeidsdag.

– Parat stiller seg positiv til at ulike arbeidstidsordninger og økt fleksibilitet for arbeidstak­ ere utredes, og at forsøksordninger igangsettes.

Forbeholdet er så klart at arbeidstakerne ivaretas, sier hun.

Olsen ønsker å se flere prøveprosjekter bli gjennomført ute i bedriftene og virksomhetene.

– Det er viktig at vi henter ulike erfaringer. Som arbeidstakerorganisasjon må vi være fleksible og åpne for nye løsninger. Samtidig må vi huske på at firedagersuke eller sekstimersdager ikke vil passe for alle. Bedre utredninger og flere prøveprosjekter er derfor helt nødvendig før man kan vurdere en bredere innføring.

Der de ansatte er positive til å prøve ut nye arbeidstidsordninger, oppfordrer Parat bedrifter og virksomheter til å gjøre dette, ifølge Olsen.

– Dette må da skje som et samarbeidsprosjekt mellom ledelsen og tillitsvalgte, der involvering av tillitsvalgte er reell.

– Som arbeidstakerorgani­ sasjon må vi være åpne for nye løsninger og være flek­ sible, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler

– Alle må ha en lønn å leve av Olsen peker på at dersom en endring i arbeidstid på et slikt nivå skulle blitt gjennomført, hadde det for de aller fleste arbeidstakere vært ønskelig å beholde full lønn. Dessverre er ikke dette nødvendigvis realiserbart.

Til tross for en overveiende positiv holdning til endring i arbeidstid, ser Parat-lederen også med bekymring på hva konsekvensene kan være.

* 4 Day Week Global er en organisasjon og bevegelse som jobber for implemente­ ringen av firedagersuke globalt. Studien gjennom­ ført i Storbritannia har fått kritikk av forskere, blant annet Timothy T. Campbell, grunnet svak metode og at meningsmålinger vektleg­ ges i for stor grad.

Nr. 4 2023 | 25

ARBEIDSTID | Sekstimersdag og firedagersuke

For mange kan ordningen være en måte å unngå det økonomiske tapet på, som følger med det å jobbe deltid.

Cathrine Egeland, forsker ved Arbeidsforsknings­ instituttet

– Enkelte har tatt til orde for en lønnsreduksjon på ti prosent dersom man skulle innført seks­ timers arbeidsdag. Jeg er i tvil om hvorvidt dette hadde fungert for folk flest. Vi vet at redusert arbeidstid fører til mindre sykefravær og mindre belastning. Mer fritid og roligere dager er en gevinst, men ikke hvis prisen er at folk ikke har råd til å sette mat på bordet. Alle må ha en lønn å leve av, og dersom kortere arbeidsdager blir en økonomisk byrde, veier ikke mer fritid opp. Da kan det være vi ser at flere ville måtte ta på seg to jobber for å få økonomien til å gå rundt. Også pensjonsopptjening er her et viktig aspekt, sier hun.

Parat-lederen uttrykker også bekymring for hvorvidt innføring av sekstimersdag eller fire­ dagersuke kan skape større forskjeller.

– Hva vil skje med konkurranseutsatte virksomheter i industrien eller helsevesenet, der man må ha folk fysisk på jobb? Vil lavere arbeidstid gi lavere lønn? Vil vi ende opp med flere lavlønns­ yrker? Dersom ikke staten går inn med reguleringer, kan dette potensielt skape større forskjeller blant arbeidstakere, sier Olsen.

Hvilken pris må vi betale?

Nye arbeidstidsordninger møter altså både ros og bekymring. For hva er prisen å betale for økt fleksibilitet og mer fritid? Hvem skal ta kostnadene – arbeidstakerne eller myndighetene? Og vil det bidra til større forskjeller?

I regjeringens gjeldende perspektivmelding fra 2021, stilles det spørsmål om hvilke virkninger endringer i arbeidstid ville hatt både for statens finanser, og for den samlede verdiskapningen i Norge.

Oppmerksomheten rettes mot sekstimers­ dagen, som ville betydd en reduksjon fra 37,5 timers arbeidsuke til 30 timers arbeidsuke.

Dersom dette innføres, beregner man i perspektivmeldingen et inndekningsbehov på tolv milliarder kroner i året frem mot 2060. Dette kan bety høyere inntektsskatter for meg og deg.

Individualisering på bekostning av fellesskapet Individualisering på bekostning av fellesskap og kollektive løsninger er en annen mulig utfordring man bør være oppmerksom på i forbindelse med nye arbeidstidsordninger, mener Cathrine Egeland.

Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. – Andre ulemper vil være knyttet til det at arbeidstakere skal utføre arbeidsoppgavene sine

26 |

Forsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

innenfor en kortere tidsramme. Noen steder kan dette kanskje føre til problemer med samarbeid, og koordinering av samarbeid, mellom arbeids­ takere som jobber innenfor individualiserte, komprimerte jobbskjema, sier hun.

Egeland legger vekt på at arbeidsoppgavene varierer mellom sektorer, bransjer og yrker, og at komprimerte arbeidsuker ikke vil være en mulighet for alle arbeidstakere.

– Samtidig er det viktig å utforske hva som kan la seg gjøre når det gjelder arbeidstid og fleksibilitet for flere arbeidstakere, når vi nå kan se at det for mange innebærer økt trivsel og bedre helse. Komprimerte arbeidsuker kan gjøre mange yrker mer attraktive. For mange, særlig kvinner, kan også ordningen være en måte å unngå det økonomiske tapet på, som følger med det å jobbe deltid. Dette er også viktig i en periode med dyrtid, sier AFI-forskeren.

Må komme velferdsstaten til gode Utfordringer som kunstig intelligens og en stadig aldrende befolkning vil treffe arbeidslivet i tiden fremover. Egeland mener kortere arbeidsuker eller -dager kan bidra til å lette på trykket.

– Fleksibiliteten som følger med slike arbeidstidsordninger kan bidra til bedre balanse mellom arbeid, fritid og familie for flere. Det kan i sin tur gjøre det mer attraktivt å få flere barn. Siden stadig flere av oss i tillegg må følge opp egne pleietrengende foreldre, kan komprimerte arbeidsuker også i denne forbindelse være et gode. Samtidig må dette følges opp med utprøving av flere innovative arbeidstidsordninger som ikke fører til lønnstap, og som også kan komme store, viktige yrkesgrupper i velferdsstaten til gode, som sykepleiere, hjelpepleiere og lærere, avslutter hun.

PARAT UNG | Kommentar

KOMMENTAR

Hvorfor opplever så mange å bli seksuelt trakassert, men så få ønsker å si noe?

Vi burde vært ferdig snakket om saken, men fremdeles er det dessverre nødvendig å rette oppmerksomheten mot uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering i arbeidslivet. av: Marte Raknerud Hoel, leder i Parat UNG

I

Trakassaringsbarometeret, en kartlegging av seksuell trakassering i norsk arbeidsliv initiert av Parat, Kantar og andre arbeidstaker­ organisasjoner, oppgir hele 21 prosent å ha blitt utsatt for minst én form for uønsket seksuell oppmerksomhet de siste tolv månedene. Som fagforening er det vårt samfunnsansvar å fortsette å opplyse og informere om hvor grensen for seksuell trakassering går, og hva du kan gjøre for å rapportere inn slik oppførsel.

Vi må sammen ta grep for å senke terskelen for å varsle, og ikke minst styrke kompetansen hos ledere og tillitsvalgte som mottar et varsel til oppfølging. Vi som fagforening må være på ballen med tanke på opplæring og ha som mål å skape en felles begrepsforståelse.

I Trakasseringsbarometeret oppgir hele 29 prosent av unge under 30 år at de har blitt utsatt for seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet de siste tolv månedene. Kvinner er oftest mer utsatt enn

menn. Videre viser Trakasseringsbarometeret at de under 30 år i større grad er utsatt for former for upassende atferd og uønsket seksuell oppmerksomhet, enn eldre.

I Parat har vi mange unge som får sitt første møte med arbeidslivet og fagforeningen i spesielt utsatte bransjer, som hotell- og restaurantbransjen. Er det slik vi skal ønske dem velkommen? Det er vårt samfunnsansvar som fagforening å sikre arbeidshverdagen til våre medlemmer og gi våre unge medlemmer en god start på arbeidslivet.

Parat UNG vil minne deg på å si ifra om du ser at noen blir gitt eller gir uønsket oppmerksomhet, og si ifra hvis du selv opplever det – selv om du tror det ikke er alvorlig nok til å rapporteres inn. Hvis du ikke ønsket det, er det uønsket adferd.

Husk at du også alltid kan ta kontakt med Parat for bistand. Vi har mange dyktige rådgivere som kan hjelpe og støtte deg, og som har erfaring fra tilsvarende saker på andre arbeidsplasser.

Marte Raknerud Hoel, leder i Parat UNG. Foto: Vetle Daler

Nr. 4 2023 | 27

KOMPETANSE | Kurstilbud

Kurs i 2024 Oppdaterte og nyskapende kurs er viktig for å bidra til god opplæring for medlemmer og tillitsvalgte. I 2024 innføres det flere kurs som gir en økt fleksibilitet for deltakerne.

28 |

K

ursene er tilgjengelige i Parats nettskole og byr på en ny pedagogisk form og muligheter. Samtidig opprettholdes fysiske kurs og konferanser, som gir god mulighet for relasjonsbygging og samhandling.

Nytt tilbud – Parats Nettskole Parats digitale nettskole ble lansert sommeren 2023. I løpet av 2023 og 2024 vil medlemmer og tillitsvalgte få tilgang til mange nye digitale tilbud. Temaene på kursene i nettskolen er variert og inneholder blant annet opplæring i grunnlegg­ ende økonomiforståelse, introduksjonskurs for nye tillitsvalgte og ferieloven.

Kurskatalogen oppdateres kontinuerlig slik at det vil komme nytt spennende innhold i månedene som kommer. Noen av kursene er rene nettkurs uten påmelding. Disse kurstypene vil være åpne for alle i Parat. Det vil også være digitale forkurs som er en introduksjon til senere fysisk opplæring i samme tema. Ved å ta i bruk hybrid opplæringsform (kombinasjon av digitalt selvstudium og fysisk samling) vil deltakerne få mulighet til å fordype seg i fagstoff før de møter opp på fysiske kurs/samlinger, noe som kan gi et økt lærings­ utbytte.

I nettskolen vil det også være skreddersydde kurs som retter seg mot spesielle målgrupper og sektorer. Det betyr at førstesiden i nettskolen kan ha ulikt innhold basert på hva medlemmet/tillitsvalgte står oppført med i medlemsregistret. Slik når vi ut med målrettet kursinnhold til den brede medlemsmassen i Parat.

Her finner du Parats nettskole Du finner Parats nettskole på parat.com/kompetanse. Deltakerne logger inn med samme passord som på min side på Parat.com. Kursene kan pauses underveis og deles opp slik at man ikke trenger å ta hele kurset i én sammenhengende økt.

I nettskolen vil du også få en oversikt over hvilke digitale kurs og eventuelle tester som er fullført ved en tidligere anledning.

Deltidsstudier i nettverksrelasjoner og prosjektledelse Parat samarbeider med Universitetet i SørøstNorge om å tilby studiepoenggivende kurs. Her er det satt sammen seks enkeltkurs til en årsenhet

for tillitsvalgte, til sammen 60 studiepoeng. Det er mulig å ta ett kurs i året. Dette har vist seg å være et populært tilbud for erfarne tillitsvalgte som ønsker faglig videreutvikling eller å formalisere den kompetansen de har tilegnet seg i rollen som tillitsvalgt.

Til våren arrangeres kurset «Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser», som er et kurs med 15 studiepoeng. Til høsten tilbys det populære studiet i prosjektledelse. Det er et nettbasert emne på 7,5 studiepoeng, som gir en fleksibilitet i hverdagen til kursdeltakerne.

Kurs for tillitsvalgte Mye av kursvirksomheten i Parat er rettet mot tillitsvalgte. Tillitsvalgte med god kunnskap om lov og avtaleverk kan gjøre en bedre jobb for medlemmene. Alle nye tillitsvalgte får derfor tilbud om grunnkurs 1, 2 og 3 som gir nødvendig basiskunnskap i rollen som tillitsvalgt.

Fordypningskursene varer fra én til tre dager og tas etter behov. Siden deltakerne kommer fra hele landet, holdes de fysiske kursene ofte i nærheten av Gardermoen.

Flere av kursene holdes også nettbasert. I samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge tilbys årsenhet for tillitsvalgte. Dette er fem emner som er relevante for tillitsvalgte, for eksempel grunnleggende arbeidsrett, Human Resource Management og prosjektledelse. Det er fullt mulig å ta kun ett emne. I 2024 er studiet gjort mer nettbasert. Emner på 7,5 studiepoeng er nå helt nettbasert, mens emner på 15 studiepoeng har én fysisk samling mot tidligere to. Dette er populære studier med mange søkere og ofte lange ventelister.

Kurspyramiden for tillitsvalgte i Parat Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypning

Grunnopplæring

Nr. 4 2023 | 29

KOMPETANSE | Kurstilbud

Tilbud til medlemmer Parat arrangerer foredrag, temakvelder og webinarer for medlemmer. Det er regionavdelingen som arrangerer mye av dette, så snakk med ditt regionkontor dersom du har forslag til tema.

Utdanningsstipend er et tilbud til medlemmer som tar utdanning samtidig med at de er i jobb.

Søknadsfristen er 1. april og 1. oktober. Les mer om søknadsfrister, hva som dekkes, og hvordan du søker, på parat.com/utdanningsstipend.

Som medlem får du også 10 % rabatt (maks kr 1500) på kurs hos Folkeuniversitetet. Husk å gi beskjed om at du er Parat-medlem ved påmelding

deltatt på tidligere, og bekreftelse på nye kurs.

Trenger du hjelp, tar du kontakt på e-post til medlem@parat.com.

Aktivitetskalender på nett For å se en oppdatert kurskalender, se kurs og arrangementer i Parat-appen eller på parat.com/ kompetanse. Prøv kurstilbudet i 2024. Her vil du finne mye som man kan ha nytte av.

Grunn­opplæringen i Parat

Påmelding Parat sender ut kursinvitasjon elleve uker før kursstart til tillitsvalgte som er i målgruppen for kurset.

Du må logge deg inn på «Min side» for å kunne melde deg på kurs. Her finner du også oversikt over hvilke kurs og konferanser du har

Har du spørsmål til kursene, send e-post til kurs@parat.com, eller ring Parat på telefon 482 10 100. Du kan også ta direkte kontakt med kursansvarlige: • Hege Thorud, 924 49 819 • Monica Bjørlo, 930 40 952

Grunnkurs 1 Rollen som tillitsvalgt 2 dager Grunnkurs 2 Tillitsvalgte og lovverket 1 dag Grunnkurs 3 Tillitsvalget og avtaleverket 1,5 dager

Fikk du ikke invitasjon til kurset?

I god tid før kursstart får tillitsvalgte en e-post med kursinvitasjon. Opplysningene hentes fra Parats medlems­­register. Men hvis du ikke er registrert med riktig verv eller riktig epostadresse, vil du ikke få invitasjon. Du kan selv rette opp dine person­ opplysninger i medlemsregisteret, men for å få registrert riktig verv må du kontakt ditt regionskontor.

30 |

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2024

01

02

2024

JANUAR

2024

FEBRUAR

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

1

2

3

4

5

6

7

29

30

31

1

2

3

Søndag

4

8

9

10

11

12

13

14

5

6

7

8

9

10

11

15

16

17

18

19

20

21

12

13

14

15

16

17

18

22

23

24

25

26

27

28

19

20

21

22

23

24

25

29

30

31

1

2

3

4

26

27

28

29

1

2

3

Ingen dato, Selvstudie - Økonomiforståelse grunnkurs - nettbasert, Selvstudie, Nettbasert, Alle 16.–18. januar, Grunnkurs 2 og 3 privat og kommune + oslo kommune, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Privat + kommune 22.–24. januar, Presentasjonsteknikk og kommunikasjon, 3 dgr, Sanner hotell, Alle 24. januar, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle

5.–7. februar, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 5.–7. februar, Nettverkrelasjoner og påvirkningsprosesser (15 stp), 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 12.–13. februar, Grunnkurs 1 region øst og sør, 2 dg, Olavsgaard hotell, Øst og Sør 13.–15. februar, Selvstudie økonomiforståelse grunnkurs Forhandlingsteknikk privat/spekter, 3dgr, Sanner hotell, privat /spekter

03

04

2024

MARS

2024

APRIL

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

26

27

28

29

1

2

3

1

2

3

4

5

6

7

4

5

6

7

8

9

10

8

9

10

11

12

13

14

11

12

13

14

15

16

17

15

16

17

18

19

20

21

18

19

20

21

22

23

24

22

23

24

25

26

27

28

25

26

27

28

29

30

31

29

30

1

2

3

4

5

4.–5. mars, Tariffkonferansen, 2 dgr, Quality airport Gradermoen, Alle 11.–13. mars, Forhandlingsteknikk offentlig sektor, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 12. mars, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 19. mars, Ansettelsesråd, 1 dg, Nettbasert, Stat 20.–21. mars, Selvstudie økonomiforståelse grunnkurs Økonomiforståelse videregående kurs, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Privat og spekter

10.–11. april, Praktisk organisasjonsarbeid, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 16.–18. april, Konflikthåndtering - kommunikasjon og juss., 3 dgr, Sanner hotell, Alle 18.–19. april, Lederprogram -Leder 2, 2 dgr, Olavsgaard hotell, ledere med personalansvar 23.–24. april, Grunnkurs 1 - øst og sør, 2 dgr., Olavsgaard hotell, Øst og Sør 29.–30. april, Grunnkurs 1 region midt og nord, 2 dgr, Scandic Nidelven, Trondheim, Midt og nord

05

06

2024

MAI

2024

JUNI

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

29

30

1

2

3

4

5

27

28

29

30

31

1

2

6

7

8

9

10

11

12

3

4

5

6

7

8

9

13

14

15

16

17

18

19

10

11

12

13

14

15

16

20

21

22

23

24

25

26

17

18

19

20

21

22

23

27

28

29

30

31

1

2

24

25

26

27

28

29

30

6. mai, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 14.–15. mai, Grunnkurs 1 Vest, 2 dg, Edvard Grieg, Bergen, Vest 22.–24. mai, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat

Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypningskurs

6.–7. juni, Statskonferansen, 2 dgr, Quality Airport hotel Gardermoen, Statlig sektor

Grunnoplæring

Konferanser

Lederprogram

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/ kalender-4313

Nr. 4 2023 | 31

ARBEIDSINNVANDRING | Språkopplæring

Sammen med organisasjonen Caritas bidrar Parat i et prosjekt for norskopplæring for arbeidsinnvandrere.

Samarbeid for å løfte språkkunnskaper Språk er ofte nøkkelen til å lykkes i arbeidslivet når man kommer til et nytt land. Sammen med organisasjonen Caritas bidrar Parat i et prosjekt for norskopplæring for arbeidsinnvandrere.

Målet med prosjektet er å jobbe mot utenforskap, og for et mer inkluderende arbeidsliv. av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

32 |

N

orge har tradisjon for en samfunnsmodell med små forskjeller mellom folk. Å ha en jobb å gå til er viktig for å bli inkludert i samfunnet. Dette hjelper innvandrere til å bli selvstendige, realisere seg selv og bygge relasjoner med andre. Samtidig reduserer det fattigdom og jevner ut forskjeller. At mange innvandrere er i arbeid er også viktig for økonomien i landet,

og det er nødvendig for at den norske velferdsmodellen skal fungere godt på lang sikt. Derfor er prosjekter for bedre integrering av arbeidsinnvandrere viktig for Parat.

Serviceyrker er utsatte Ståle Botn er rådgiver i Parat og har lang erfaring fra arbeid i hotell- og restaurantbransjen. Han sier det er typisk for bransjen at mange ansatte mang­ ler grunnleggende norskkunnskaper. – Vi har sett

at det er tynt med norskkunnskaper blant medlemmer i hotell- og restaurant, hvor arbeidsspråk­ ­et ofte er engelsk. Dette vil vi gjøre noe med, slik at de som arbeider der kan heve sin kompetanse og gjøre seg mer fleksible i arbeidsmarkedet, sier Ståle Botn, rådgiver i Parat.

Caritas i Norge arbeider hovedsakelig med arbeid rettet mot minoritetsbefolkningen og er anerkjent som et nasjonalt ressurssenter for integrering. Organisasjonen driver ressurs- og informasjonssentre for innvandrere i Oslo, Stavanger, Arendal, Drammen, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Arbeidsrettet kurs Sentrene til Caritas tilbyr informasjon og veiledning, hjelp til jobbsøking og en rekke kurs innen norsk, data og annen kompetanseheving. I tillegg jobber Caritas på asylmottak med forberedende kurs for deltakelse i norsk samfunns- og arbeidsliv på Øst- og Vestlandet, og i Midt-Norge.

– Dette kurset vil være arbeidsrettet. Vi kommer til å fokusere på relevant terminologi i for eksempel hotellbransjen. I tillegg er det grammatikk og grunnleggende strukturer i språket som blir viktig. Men det viktigste er å snakke norsk. Mange bruker engelsk eller sitt morsmål både på jobb og i privat sammenheng. Da er det viktig å få praktisert norsk, sier Katja Øgaard, som underviser i norsk på kurset.

I forbindelse med prosjektet skal Parat bidra med undervisning i kurset «Rettigheter i arbeidslivet», som er en innføring i grunnleggende rettigheter og forventninger til arbeidstakere i Norge.

Kurset skal gi deltakere en oversikt over de viktigste elementene ved å jobbe i Norge – om kultur i norsk arbeidsliv, og om hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker.

Stor økning av ukrainske flyktninger i Norge Ifølge SSB var det ved inngangen til 2023 bosatt 280 000 personer med flyktningbakgrunn i Norge.

Dette er 35 400 flere enn ved inngangen til 2022.

Nesten 8 av 10 nyankomne flykninger er fra Ukraina. Disse har fått det som kalles midlertidig kollektiv beskyttelse. Det betyr at en asylsøker gis tillatelse til opphold basert på gruppetilhørighet, og ikke på en individuell vurdering. Tillatelsen innvilges for ett år og kan forlenges i inntil tre år. Den gir rett til å jobbe i Norge. Nær 64 000 ukrainere hadde i midten av september søkt asyl i Norge, 19 700 av disse er barn.

For flyktninger eller deres familiegjenforente tar det ofte lengre tid å tilegne seg relevant kompetanse og komme seg ut i arbeid. De fleste i denne gruppen deltar i introduksjonsprogrammet de første årene etter at de har blitt bosatt i en kommune, skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på sine sider.

Ståle Botn, rådgiver i Parat, sier det er typisk for bransjen at mange ansatte mangler grunnleggende norsk­kunnskaper.

Foto: Parat

Vi har sett at det er tynt med norsk­kunnskaper blant medlemmer i hotell- og restaurant. Dette vil vi gjøre noe med.

Ståle Botn, rådgiver i Parat

Av de rundt 2500 deltak­ erne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, har så langt nærmere 6 av 10 gått til arbeid eller utdanning.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

Nr. 4 2023 | 33

ARBEIDSINNVANDRING | Språkopplæring

Dersom kravene til norsk­ferdigheter settes for høyt, risikerer man å gå glipp av gode kandidater.

Katja Øgaard

Caritas Norge I Norge arbeider Caritas for at innvandrere skal bli integrert og inkludert i det norske samfunnet.

Hovedmålgruppen for er flyktninger og arbeids­ innvandrere i sårbare situasjoner.

Caritas’ tjenester både lokalt og nasjonalt tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og utvik­ les i samarbeid med bru­ kerne. Tjeneste­tilbudet inkluderer tiltak innen arbeid, rettshjelp, språk, helse, likestilling og dis­ kriminering. ­Veiledning på brukernes morsmål skal stå i sentrum.

Caritas Norge ble opp­ rettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktninghjelp.

I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse.

Kilde: Caritas Norge

34 |

Vil ha flere ut i jobb Elisabeth Sevatdal Øygard er seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hun forteller at personer som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, i motsetning til andre flyktninger, kan velge om de vil delta i norskopplæring og introduksjonsprogram.

– De fleste fra Ukraina er her på midlertidig basis og har ofte fullført videregående skole. De har rett til et kommunalt introduksjonsprogram på 3 til 6 måneder, med mulighet til forlengelse på inntil 12 måneder, men dette er frivillig. De fleste ukrainere som har kommet til Norge det siste året, har takket ja til dette introduksjonsprogrammet, forteller Øygard.

Introduksjonsprogrammet skal gi opplæring i blant annet norsk og samfunnsfag. Målet med introduksjonsprogrammet er at flest mulig skal få fotfeste i arbeidslivet gjennom kvalifisering og opplæring som er tilpasset den enkelte. Lønnet arbeid kan inngå som en del av introduksjonsprogrammet.

Mange har fullført introduksjonsprogrammet Nå er mange ukrainere ferdig i introduksjonsprogrammet og skal ut i norsk arbeidsliv. Ved utgangen av september hadde 5150 ukrainere, som har kommet til Norge etter krigens utbrudd, kommet i arbeid, skriver NAV på sine sider. Øygard sier at NAV oppfatter en velvilje blant norske arbeids­ givere til å ansette ukrainere, men kanskje man må tenke nytt når man setter kriterier for stillinger.

– Vi opplever en velvilje hos norske arbeids­ givere til å ansette, men for å lykkes må man kanskje utvide kriteriene litt for hva som skal kreves av CV og bakgrunn. Dersom kravene til norskferdigheter settes for høyt, risikerer man å gå glipp av gode kandidater, sier Øygard.

Hun peker på at det er mye bedre for innvandrere å lære språket på en arbeidsplass. Selv om en bedrift ikke har muligheten til å ansette, kan de for eksempel sette opp en språkpraksis i samarbeid med kommunen.

– Det er en veldig god mulighet til å lære norsk på en arbeidsplass. Norsk er ikke et enkelt språk å lære seg, og da kan det være veldig bra med praksis. Om en bedrift ikke har muligheten til å ansette, kan de inngå en avtale om språkpraksis.

Katja Øgaard underviser i norsk på kurset som Parat og Caritas arrangerer for arbeidstakere med innvandrerbak­ grunn. Hun mener det er viktig å få praktisert norsk på arbeidsplassen. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Dette er det flere arbeidsgivere som har gjort, sier Øygard.

– Ukrainere vil jobbe Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skriver i en e-post til Parat24 at arbeidsgivere er nøkkelen til en rask overgang til arbeid. Arbeidsplassen er en viktig opplæringsarena for både språk og kvalifisering til ordinært arbeid.

Direktoratet oppfordrer arbeidsgiverne til å tørre å ansette mennesker som har en noe annen bakgrunn og en annerledes CV enn mange andre, og vise vilje til å overkomme blant annet språkbarrierer.

– De fleste fordrevne fra Ukraina har fram til nå valgt å benytte seg av muligheten til å delta i introduksjonsprogram og språkopplæring før de går ut i arbeid. Ukrainere vil jobbe, de vil lære seg språk og de vil tilegne seg kompetanse som gjør at de får jobb i Norge. Det er derfor de takker ja til introduksjonsprogrammet, og det er derfor de lærer seg norsk, skriver direktoratet i e-posten.

I månedene som kommer er det svært mange som avslutter introduksjonsprogrammet. Av de rundt 2500 deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, har så langt nærmere 6 av 10 gått til arbeid eller utdanning. De aller fleste av disse har gått over i arbeid. Noen deltakere avslutter programmet med både overgang til arbeid og utdanning, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

T-skjorter med Parat-design

NY PRIS!

65 krone r Frakt kom m

er i tillegg

1

2

5

3

6

Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.

Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.

4

7

8

T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.

.

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Christine Bar. Foto: Pixelco

Christine Bar er ny fagsjef for kompetanse Nå skal tariffavtalene samles i Lovdata. Fra venstre: Redaksjonskonsulent i Lovdata Agnes Lovise Jensvoll, sektoransvarlig i YS Privat Tor André Sunde og leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat Turid Svendsen. Foto: Trygve Bergsland.

Snart kan du finne tariff­ avtalen din i Lovdata Nå skal tariffavtalene digitaliseres og samles i Lovdata. Tidligere i november ble det avholdt oppstartsseminar for forvaltningen av tariffavtaler på Lovdata, noe som markerte starten på et samarbeid mellom Lovdata og YS, LO og NHO. Leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, Turid Svendsen, er glad for at samarbeidet er på plass, og at tariffavtalene til Parat nå bli samlet, digitalisert og tilgjengelige i Lovdata. I tillegg vil det bli mer brukervennlig og enklere å finne avtalene gjennom søk.

– Tariffavtaler er en rettskilde for arbeidslivet. Det er på tide at disse rettskildene samles på ett sted. I dag er tariffavtalene spredd på det enkelte forbunds nettsider. Det gjør at de kan være vanskelige å finne, særlig for dem som ikke vet hvilke forbund som er part i ulike tariffavtaler, sier Svendsen.

Christine Bar er ansatt som Parats nye fagsjef for kompetanse og begynner i stillingen den 1. januar 2024. Hun har tidligere jobbet som daglig leder i AOF Opplæringskontor og har der også vært faglig leder for kompetanseutvikling.

– Vi er veldig glade for å få Christine med på laget. Med hennes bakgrunn har vi et flott grunnlag for å kunne videreføre det gode arbeidet som er nedlagt på kompetansefeltet i Parat, sier leder for utviklingsavdelingen i Parat, Odd Jenvin-Steinsvåg.

Felipe Valenzuela Vergara. Foto: privat

Annbjørg Nærdal ny leder for regionavdelingen Annbjørg Nærdal er ansatt som ny leder for regionavdelingen i Parat. Annbjørg har jobbet i Parats juridiske avdeling siden 2012 og har hatt særlig ansvar for statlig sektor. Hun er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo, og hun har i tillegg grunnfag i psykologi.

Annbjørg har tidligere jobbet i Justisdepartementet, Luftfartstilsynet og Trygdeetaten.

Annbjørg Nærdal.

Foto: Bente Bjercke

36 |

Ny ansatt i utviklings­avdelingen Felipe Valenzuela Vergara starter 15. januar 2024 i Parats utviklingsavdeling. Felipe er utdannet markedsfører og barnehagelærer, og har tidligere jobbet i barnehage, musikkbransjen og hotellbransjen.

– Jeg gleder meg til å starte i Parat.

Jeg har selv vært medlem siden 2021, og har vært vitne til hva Parat er og hva de gir medlemmene sine, sier han.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, ungrepresentant E-post: ainahelene@hotmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Lise-Marie Midlang, Ung representant E-post: lisemarie.midlang@gmail.com Nr. 4 2023 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Turid Svendsen Leder forhandlingsavd.

Advokat

Pensjon til besvær

Advarsler før oppsigelse

Hei, jeg har nettopp fått meg jobb i en bedrift i privat sektor. Er godt fornøyd med lønnen, men når det gjelder pensjon, så henviser min arbeidsavtale bare til OTP-loven.

Hva er det, og hva har jeg krav på egentlig?

En venn av meg har jobbet 12 år i et transportfirma og fått to advarsler i løpet av det siste året.

Den ene er fordi en kunde klaget på at han hadde rygget for raskt inne på parkeringsplassen. Den andre var fordi han tre ganger skal ha kommet mellom 5 og 10 minutter for sent på jobb. Han er nå redd for at han skal få oppsigelse, fordi han mener at det står i loven at man kan sies opp etter tre advarsler. Er det riktig?

Mia

Annbjørg Nærdal Advokat

Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd.

Advokat

Truls Bjørhei forhandler

Svar: Gratulerer med jobb, Mia. OTP-loven står for lov om obligatorisk tjenestepensjon. Du finner denne på www.lovdata.no. OTP-loven pålegger arbeidsgiver å betale et innskudd til pensjonsordningen på minst to prosent hvert år av den lønnen du mottar fra bedriften.

Det betales ikke innskudd av lønn over 12 G (tolv ganger folketrygdens grunnbeløp). Dersom dere er flere på arbeidsplassen som ønsker å organisere dere, så kan vi kanskje få på plass tariffavtale for dere. Da vil du også kunne tjene opp avtalefestet pensjon (AFP).

Turid

Fast ansettelse etter vikariat Jeg har hatt flere forskjellige vikariat i flere forskjellige avdelinger i den statlige etaten som jeg jobber i. Må jeg ha jobbet på samme sted for å opparbeide meg rett til fast ansettelse etter tre år?

Svar: Det er en utbredt misforståelse at loven sier noe om antall advarsler som må til for å gi oppsigelse. I arbeidsmiljøloven finner du faktisk ikke noe om advarsler. Lovens vilkår for at en oppsig­ else skal være lovlig, er at den må være «saklig begrunnet i arbeidstakers forhold».

Dette beror på en totalvurdering. Med i denne vurderingen hører blant annet hvor alvorlig arbeidstakers brudd på pliktene i arbeidsforholdet er, og også om det foreligger gjentatte pliktbrudd.

Dersom det er gjentatte brudd på pliktene, vil det være naturlig å gi en skriftlig advarsel slik at arbeidstaker blir gjort klar over alvoret i situasjonen. Arbeidsgiver har en sterkere sak dersom det kan dokumenteres at problemet er tatt opp, og at det er blitt gitt en reell mulighet til forbedring.

Anders

Geir-Åge

Svar: Så lenge du har vært hos samme arbeidsgiver i hele perioden, er det irrelevant om du har jobbet i forskjellige avdelinger.

Det er imidlertid to forhold som kan ødelegge opptjeningen av retten til fast stilling. Det ene er dersom noen av de midlertidige kontraktene har vært hjemlet i statsansatteloven paragraf 9 c eller d, fordi denne type midlertidighet ikke gir rett til fast ansettelse, uansett hvor lenge du har jobbet.

Det andre som kan ødelegge retten, er at kontraktene ikke har vært sammenhengende, men at det har vært opphold imellom.

Konklusjonen er altså at dersom du har vært i ordinære vikariat for personer som har hatt en eller annen variant av permisjoner, så opparbeider du deg rett til fast stilling, selv om du bytter vikariater og avdeling og forutsatt at kontraktene har vært uten opphold i mellom.

Annbjørg

38 |

Odd

Prestasjon på jobb I forbindelse med årets lønnsforhandlinger har det kommet frem at ledelsen har lagt inn flere notater fra min tidligere sjef om mine arbeidsprestasjoner. De er svært negative, og min nåvær­ende sjef har sagt at notatene har vært en viktig del av grunnen til at jeg ikke har fått individuelle tillegg på flere lønnsoppgjør. Jeg har aldri blitt fortalt om at slike notater fantes! Har de lov til det?

Sigrid

Svar: Først og fremst er det greit å presisere at arbeidsgiver har lov til å lagre dokumenter i personalmappen, også der de er negative. Men skulle arbeidsgiver ha noe å utsette på ditt arbeid, er det uholdbart at det ikke blir tatt opp med deg. Da har du ingen muligheter til å finne tiltak sammen med din arbeidsgiver for at du skal kunne prestere bedre på jobb. Derfor er det også uaktuelt at de

skal bruke dette mot deg i de lokale forhandling­ ene. Det som ikke er tatt opp med deg, og referatført, i en lønns- eller medarbeidersamtale, kan heller ikke brukes mot deg i forhandlingene.

Jeg foreslår derfor at du snarest ber om en samtale med sjefen din der dere går gjennom hvordan de ser på dine prestasjoner og din lønnsutvikling.

Akkurat i dette tilfellet kan det være hensikts­ messig å ta med seg tillitsvalgte, da dere allerede har kommet litt skjevt ut.

Truls

Permisjon for fødsel Jeg jobber på et sykehus i Oslo, og i november venter min kone og jeg barn. Ifølge mine kolleger på jobben har jeg, i tillegg til avtalt foreldre­ permisjon, også rett til permisjon med lønn i to uker i forbindelse med fødselen. Stemmer dette?

Ola Svar: Ja, det stemmer. Dette er regulert i Overens­ komst del A1, som omhandler sosiale bestemmelser for ansatte i helseforetakene. Her fremkommer det at arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens paragraf 12-3. Omsorgspermisjon, skal være sikret fri med full lønn i 2 uker. Permisjon etter denne bestemmelsen skal normalt avvikles i løpet av de første to ukene etter hjemkomst.

Renate

Tidligvakter passer dårlig Jeg jobber i butikk som har åpningstid til kokken 23.00. I to år nå har jeg bare jobbet ­kveldsvakter.

Men på neste arbeidsplan, er jeg satt opp på mange tidligvakter også, noe som passer meg dårlig. Dette har skjedd etter at sjefen ansatte en ny medarbeider som er en venn av seg. Må ikke sjefen prioritere de ansatte som har vært i butikken lengst når det gjelder tildeling av vakter?

Anita

Svar: Hvis arbeidsavtalen sier at du bare skal jobbe kveldsvakter, så kan ikke din arbeidsgiver endre på dette. Men hvis arbeidsavtalen din for eksempel sier at du skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidstidsordning, kan du også bli plassert på tidligvakter. Alle endringer av skiftplan skal drøftes med tillitsvalgte og varsles med minst 14 dager.

Hvis dette er gjort, og arbeidsavtalen ikke sier at

du skal jobbe fast kveld, kan du få både tidlig- og senvakter.

Jeg synes uansett du bør spørre arbeids­giver om hvorfor du plutselig har fått tidligvakter.

Arbeidsgiver må ha et saklig behov for endringer som blir gjort, spesielt hvis det har vært en forutsetning at du bare skal ha kveldsvakter.

Renate Messel Hegre Forhandler

Grete

Tvinges til fest med utleier Jeg leier en ålreit sokkeleilighet til en grei pris, men det er ikke problemet. Problemet er utleieren, en middelaldrene, ugift kvinne som sover om dagen og går rundt i etasjen over om natten, drikker vin, roper og synger – og har disco-­musikken svært høyt på. Hun kommer ofte ned til meg og krever at jeg skal være med opp i stuen, drikke vin og danse heftig med henne.

Jeg har prøvd å forklare at jeg er vekter og går turnus, så jeg kan ikke være oppe hele døgnet og drikke alkohol. Jeg har en jobb å passe. Men når jeg sier det, blir hun rasende. Hun truer med å anmelde meg for voldtekt, og hun sier at hun skal gjøre livet surt for meg selv om jeg flytter ut.

Jeg er en stor og kraftig mann, men jeg må innrømme at jeg er redd dama, hun er skremmende.

Hva gjør jeg?

Grete Dieserud Advokat

Thore Eithun Helland Advokat

Joppe

Svar: Mitt råd er at du avslutter husleieforholdet så fort som mulig. I husleieavtalen står det vel hvor lang oppsigelsestiden er. Du må skrive til utleieren og si opp avtalen, og du kan flytte ut med en gang du har funnet et nytt sted å bo. Trolig må du betale husleien i oppsigelsestiden, om utleier ikke har funnet en annen hun kan leie ut til i samme periode, og til samme pris.

Thore

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde­ lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel­ per deg som med­ lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids­ forhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings­ prosesser, ferie, arbeidstidsordnin­ ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 4 2023 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2023 er: «GREIER HAN HOLE IN ONE?». Den heldige vinneren er: Ann-Karin Ruud, fra Skjetten.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 1. februar 2024.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 4/2023».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 4

2

3

5

6

7

Loddrett 1. Humorreaksjon 2. Blodskam 3. Angripe 4. Pastill 5. Beskytte 7. Alexander ___ store

8

9

10 ©Bulls

Kryss og tvers

Kryss og tvers

F R G L T D M M Æ N Å H D T A

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

S N E D C G E G N A L W T E E E C

1. BERN 2. BRUNSTTID 3. BRYSOM 4. DAMETEKKE 5. ESSENSIELL 6. FORSAGT 7. GODSEIER 8. ILKE 9. ISDANNELSE 10. LANGE 11. NISSAN 12. NORDISHAVET 13. OKSYGEN 14. SEERE 15. SIVHAUK 16. SKYE 17. TEXAS 18. TINNFAT 19. VILLIGE 20. XIAN

I

I

I

I

I

G E

V V Y I

A K

G L C S S E S R X A R L H S

T S G E S A D T A O B E L S J

T B L

I

N

I

N O E X F E

I

I Æ

S N E Z E N V U G K E S G D M

N Q T R P D A H Ø G K T E R Z

U Å Z B N Æ P D A E M E Ø O G

R A Ø P Y Z O G S U E S X N J B N E G Y S K O O

I

J Q E S S E N S

E L L X G K

I

C Ø Æ H G T

X

I

G

I

I

K Y V

I

I

N N F A T E L I

A N V L Å O M O S Y R B E 9. ISDANNELSE 10. LANGE 11. NISSAN NOEN SMÅ HINT 12. NORDISHAVET 13.

OKSYGEN Ordet starter med bokstaven P 14.

BakSEERE nedrullede gardiner Konfidensiell 15.

SIVHAUK 16. SKYE

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

E

A U A V Å Z J

D S S S E M O S K

1. BERN 2. BRUNSTTID 3. BRYSOM 4. DAMETEKKE ESSENSIELL Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. FORSAGT Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

GODSEIER Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

ILKE

N

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

L

O

SVAR:

PERSONLIG

1

Futoshiki Vannrett 1. Lakker og ___ 4. En Trump 6. Kan plagg være 8. Anerkjente 9. Doktrinen 10. Fleip

R

P

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 1. FEBRUAR 2024.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2023» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 3/2023 er Carol Galleberg, fra Horten.

17. TEXAS 18. TINNFAT 19. VILLIGE 20. XIAN

S

FYLL INN ORDET:

Nr. 4 2023 | 41

LEDER | Unn Kristin Olsen

Et historisk år Dette året har vi skrevet historie i Parat: Vi har avholdt vår første klimakonferanse.

V

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Ved å samarbeide kan vi skape et bærekraftig arbeidsliv og en bedre fremtid for alle.

Unn Kristin Olsen

i i Parat mener det grønne skiftet gir bærekraft og flere jobber. For å kunne påvirke og sette våre spor i det grønne skiftet, mener vi at det er viktig at arbeidstaker- og arbeidsgiversiden jobber sammen for å bidra til gode løsninger for et grønt arbeidsliv.

Vi valgte å arrangere klimakonferansen i samarbeid med arbeidsgiversiden representert ved NHO Service og handel. Ved å samarbeide kan vi skape et bærekraftig arbeidsliv og en bedre fremtid for alle. Jeg mener at partene i arbeidslivet kan inspirere hverandre til å ta ansvar, påvirke og handle.

Målet med å arrangere en klimakonferanse for tillitsvalgte er å skape motivasjon til å handle på en måte som vil utgjøre en forskjell for fremtidige generasjoner i arbeidslivet.

Og det trengs. YS Arbeidslivsbarometer viser nemlig følgende: • Vi er ikke klare for grønn omstilling på jobben.

• Halvparten av arbeidstakere tror ikke at det grønne skiftet vil få konsekvenser for deres egen jobb.

Jeg er bekymret. Dersom vi ikke er tilstrekkelig forberedt på det grønne skiftet, risikerer vi at konsekvensene treffer mange unødvendig hardt og bidrar til et utrygt arbeidsliv. Vi skal aldri bli

en miljøorganisasjon, men vi skal være med på å sette våre fotavtrykk når det nye arbeidslivet skal utformes.

Vi har skrevet mer i historie i år. Én av fem har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Én sak er én sak for mye, og vi har alle et ansvar for å si ifra, også om vi kun observerer at andre blir utsatt for upassende adferd.

Derfor har Parat deltatt i utarbeidelsen av Trakasseringsbarometeret. Dette er jeg stolt av.

Det er et uhyre viktig tema, og det er essensielt å ha dette høyt oppe på dagsordenen, både i samfunnsbildet og i virksomhetene. Formålet er en systematisk og omfattende kartlegging av seksuell trakassering i norsk arbeidsliv, som gjennomføres annethvert år.

Parats tillitsvalgte er superhelter. De bruker sine superkrefter for å sørge for at medlemmenes rettigheter blir ivaretatt. De tillitsvalgte er superhelter som kjemper for rettferdighet og likestilling på arbeidsplassene.

Hver dag er de med på å trygge den norske samfunnsmodellen som gjør at vi lever i et velferds­samfunn i dag.

Så kjære tillitsvalgte – tusen takk for at dere er våre superhelter! Dere gjør en utrolig viktig jobb og innehar en verdifull samfunnsrolle.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

42 |

Med Tripletex blir det mindre vanskelig å jobbe når du vil.

Det blir ikke mindre dårlig stemning hjemme når du forlater middagsselskapet med det venneparet som egentlig bare er venneparet til kona før desserten står på bordet for å fakturere eller oppdatere lagerstatus, men med Tripletex slipper du i alle fall å dra på kontoret.

Et veldig fleksibelt regnskapsprogram

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,5 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Priseksempel: Eff. rente 8,19 % kr 150.000 o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2.000,- Tot. Kr 182.046,-