Issuu

Tannhelsesekretæren

Rene instrumenter starter med gode rutiner Side 14

SMITTEVERN BEGYNNER I STERILROMMET Side 16

Vil gjøre tann klinikkene mer bærekraftige Side 18

Vil gi tannhelse sekretærelever praksis på universitetet Carl Hjortsjö, instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi, mener universitet kan gi elevene innblikk i sider ved tannhelse feltet de ikke nødvendigvis møter på en mindre klinikk. Side 10

2026

Medlemsblad for Tannhelsesekretærenes Forbund

LEDER | Laila Aas

Foto: Vetle Daler

Laila Aas Leder i ThsF

Sammen for en tryggere arbeidshverdag De fleste av oss er nå tilbake på jobb etter en velfortjent ferie. Det gjør godt å koble av, nyte fridager og hente ny energi før hverdagen starter igjen.

ange har vært ute og reist i sommer, og det gjelder også pasientene våre. Når vi reiser, blir vi naturlig nok eksponert for andre virus og bakterier enn dem vi møter til vanlig. Derfor er det viktig å ha gode hygienerutiner langt fremme i bevisstheten når vi er tilbake på klinikkene og tannlegekontorene. Er du i tvil om rutinene, finner du mye nyttig informasjon i Smittevernhåndbok for tannhelsesekretærer, som vi sendte ut til medlemmene før nyttår. ThsF har også fått informasjon om at det kommer oppdateringer i Faglige anbefalinger for smittevern i klinisk odontologisk praksis. Folkehelse instituttet arbeider nå med dokumentet, og vi vil informere dere så snart de oppdaterte anbefalingene er ferdige og tilgjengelige. Målet vårt er også å få smittevernhåndboken tilgjengelig på nettsidene våre. Da kan vi enklere oppdatere innholdet når det kommer nye anbefalinger, rutiner og faglige endringer. I løpet av året har sentralstyremedlemmene i ThsF også gjennomført nettverkssamlinger med tillitsvalgte i tannhelsetjenesten, både i privat og offentlig sektor.

2 |

Vi ønsker å sette dette arbeidet enda bedre i system, slik at informasjon og aktuelle saker raskt kan formidles fra sentralleddet til de tillitsvalgte – og videre til dere medlemmer. Like viktig er det at informasjonen går den andre veien. Har du en sak du er opptatt av, ønsker vi at du tar den opp med din lokale tillitsvalgte. Slik kan saken bringes videre til sentralstyret, der vi kan vurdere og behandle den. Vi ønsker at veien inn til oss skal være kort. Du kan også ta direkte kontakt med oss på kontoret på telefon dersom det passer bedre. Husk at vi er her for deg som medlem. Vi deler også aktuelle saker og informasjon på Facebook, så følg oss gjerne der. Ønsker du å kjøpe Smittevernhåndbok for tannhelsesekretærer, kan du sende en e-post til thsf@ parat.com. Prisen er 100 kroner per bok. Jeg ønsker dere en flott høst!

Laila Aas Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund

INNHOLD | Tannhelsesekretæren 3 2026

Forbundsleder har ordet

Småstoff

Satser på praksis ved Universitetet i Oslo

Foto: Andreas Gevelt

Innhold

Målet er å vise mer av bredden i yrket.

Rene instrumenter og gode rutiner

Gode rutiner i sterilrommet er en viktig del av forsvarlig behandling.

FHIs nye smittevernsanbefalinger

Hva betyr de oppdaterte anbefalingene for deg som tannhelsesekretær?

Mer bærekraftige klinikker

En felles veileder skal gjøre det enklere å ta gode miljøvalg.

Aktive Parat

Internasjonale nyheter

Lager verdens beste gin

Lønnsoppgjøret 2026

Harald Stanghelle om demokratiet

Fra Stjernøya til verden

Parat informerer

Parats regionutvalg

Spør advokatene

Kryssord og hjernetrim

Parats leder

NY PRAKSISMULIGHET PÅ UIO Fra våren 2027 kan tannhelsesekretærelever få praksis ved Universitetet i Oslo og lære tettere sammen med framtidige tannleger. side 10

Dette bør du som tannhelsesekretær vite om FHIs oppdaterte råd for smittevern i sterilrommet. side 16

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 17.09.2026 Materiellfrist neste nummer: 6.11.2026

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

Redaksjonsleder: Helene Husebø Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com www.thsf.no Leder: Laila Aas www.parat.com Mobil: 922 19 637 Besøksadresse: Lakkegata 23 Epost: laila.aas@parat.com Telefon: 482 10 100 Forsidefoto: Andreas Lapinskas Gevelt Epost: thsf@parat.com Avbildet: Carl Hjortsjö ISSN: 1504-5714 Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er ISSN: 1890-9116 (online) kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

Utgis av: Tannhelsesekretærens Forbund tilsluttet Parat

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

En ny veileder skal hjelpe tannhelse sekretærer med å redusere unødvendig forbruk og avfall i klinikken. side 18

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

Nr. 3 2026 | 3

tenkbyra.no

Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier. Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg.

NYHETER | Parat24

Les flere nyheter på parat24.com

Unge voksne flyttes ut av Helfo-ordningen

Helsenorge rykker nærmere tannklinikkene Tannhelsetjenesten skal kobles tettere på de nasjonale helseløsningene. I en ny rapport foreslår Helsedirektoratet sju grep som blant annet skal gi bedre tilgang til Helsenorge, kjernejournal, e-resept og sentral forskrivningsmodul – og tryggere elektronisk kontakt med resten av helsetjenesten. Direktoratet vil også ha felles standarder for tannhelseopplysninger og vurderer støtte til videreutvikling av journalsystemer i privat sektor. Forslagene endrer ikke klinikkenes plikter her og nå. De varsler likevel en arbeidshverdag der både offentlige og private tannklinikker blir tettere koblet til resten av helsetjenesten. @Helsedirektoratet

Fra 1. juli er det fylkeskommunene som har ansvar for tannbehandlingen til unge voksne fra 19 til og med 28 år. Det opplyser Helfo, som samtidig gjør klart at private klinikker som hovedregel ikke lenger kan sende inn refusjonskrav for behandling av denne gruppen. Kjeveortopedisk behandling er fortsatt omfattet av Helfo-ordningen. Det samme gjelder enkelte pasienter som ikke oppfyller botidskravet for rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten. For klinikkene betyr endringen at rettighetsgrunnlaget må være avklart før behandlingen blir registrert og regningen gjort opp. @Helfo

KI-resepsjonister kan sette pasientdata på spill KI-resepsjonister kan svare på telefon, bestille timer og samle inn pasient opplysninger. Men gevinsten kan komme med en betydelig personvern risiko, advarer Den norske tannlegeforenings Tidende. Det er ikke alltid klart hvor samtalene lagres, hvem som får tilgang, eller om opplysningene brukes til å trene leverandørens KI-modell. Tidende har gått gjennom flere leverandøravtaler og funnet at ansvaret for lovlig bruk ofte blir liggende hos klinikken. Dermed havner spørsmål om kryptering, lagring og sletting på klinikkens bord – sammen med ansvaret for å avklare om pasientopplysninger kan bli sendt ut av EØS. @Tidende Nr. 3 2026 | 5

NYHETER | Parat24

Digitalt munnstell ga forsiktig bedring på sykehjem Omtrent halvparten av sykehjemsbeboerne i en ny studie fra Universitetet i Bergen hadde dårlig munnhygiene. Forskerne prøvde derfor ut SmartJournal, et digitalt verktøy som hjelper pleiepersonell med daglig munnstell og med å dokumentere behov og tiltak. Etter ni måneder var forskjellen mellom gruppene ikke statistisk sikker. Likevel bedret munnhelsen seg gradvis blant beboerne der verktøyet ble brukt. @Universitetet i Bergen

730 tannleger fikk brev om splittede regninger Helfo har kontaktet rundt 730 tannleger etter å ha funnet regninger der behandlinger fra samme seanse er delt opp. Når behandling ene hører til samme stønadspunkt, skal de stå på én regning og ha samme starttidspunkt, opplyser Den norske tannlegeforening. Behandlinger under ulike stønadspunkter skal fortsatt føres hver for seg. Helfo understreker at brevet er generell informasjon, ikke en anklage om feil. Likevel setter utsendingen klinikkenes rutiner for registrering av tidspunkt, takster og stønadspunkt under lupen. @Den norske tannlegeforening

Hver virksomhet må ha sitt eget Helsenettmedlemskap Tannleger som driver hver sin virksomhet, må også ha hvert sitt medlemskap i Norsk helsenett. Ifølge Den norske tannlegeforening gjelder kravet selv om behandlerne deler lokaler, journalsystem og nettilkobling, eller arbeider som oppdragstakere i den samme klinikken. Medlemskapet gir tilgang til blant annet Helfo-oppgjør, elektroniske meldinger, e-resept og rapportering til Kommunalt pasient- og brukerregister. @Den norske tannlegeforening

Nye regler klargjør deling av pasientopplysninger Fra 1. juli ble det tydeligere når pasientopplysninger kan deles med andre som samarbeider om helsehjelpen. Helsedirektoratets oppdaterte kommentarer til helsepersonelloven slår fast at opplysningene må være relevante og nødvendige, og at mottakeren må ha et tjenstlig behov for dem. Taushetsplikten er fortsatt hovedregelen. Dersom opplysninger blir gitt muntlig eller på papir uten at delingen registreres automatisk, skal den dokumenteres i journal eller logg. Dermed berører endringen ikke bare behandlerne, men også resepsjonen og andre som håndterer pasient informasjon i klinikken. @Helsedirektoratet 6 |

NYHETER | Parat24

Ny definisjon kan sette grensen for nødvendig tannhelsehjelp Hva skal egentlig regnes som nødvendig tannhelsehjelp? Helsedirektoratet foreslår nå en nasjonal faglig definisjon som favner akuttbehandling, forebygging, risikobaserte undersøkelser, diagnostikk, behandling, tilrettelegging og henvisning til spesialist. Kosmetiske inngrep uten faglig grunn og tiltak med liten eller usikker nytte faller utenfor forslaget. For voksne foreslås det normalt mellom 12 og 24 måneder mellom statusundersøkelsene, avhengig av risiko. Definisjonen er et innspill til tannhelsereformen og gir foreløpig ingen nye lovfestede rettigheter. @Helsedirektoratet

Antibiotika skal ikke erstatte lokal behandling En lokal tanninfeksjon uten feber eller andre allmennsymptomer skal som hovedregel behandles lokalt, ikke med antibiotika. Det går fram av Helsedirektoratets oppdaterte antibiotikaråd for tannhelsetjenesten. Har infeksjonen gitt systemiske symptomer, skal antibiotika kombineres med drenering og behandling av selve infeksjonsfokuset. Ved alvorlige symptomer anbefaler direktoratet umiddelbar henvisning til sykehus med kjevekirurgisk kompetanse. @Helsedirektoratet

KI-notater kan legge ord i munnen på pasienten Et KI-verktøy kan gjøre en pasientsamtale om til et journalutkast på få sekunder. Det kan også misforstå, hoppe over viktige opplysninger eller skrive inn noe som aldri ble sagt, advarer Helsedirektoratet i en ny veiledning til helsetjenesten. Ansvaret følger ikke med over til teknologien: Helsepersonellet står fortsatt ansvarlig for det ferdige notatet. I veiledningen sier direktoratet at helsepersonellet må vurdere om personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt, og utføre en kvalitetskontroll, før de lar den KI-genererte teksten bli en del av pasientjournalen. @Helsedirektoratet

Vi ser viktigheten av at profesjonene lærer hverandre å kjenne allerede under utdanningen. Laila Aas, leder i ThsF Les mer på side 10

Nr. 3 2026 | 7

NYHETER | Parat24

Lukt og smak bedret seg etter post-covid-behandling Pasienter med langvarige lukt- og smaksforstyrrelser etter covid-19 fikk gradvis bedre funksjon etter individuelt tilpasset behandling. Det viser en studie fra Universitetet i Oslo, der bedringen var størst blant dem som kom tidlig i gang og fulgte opp tiltakene over tid. Studien omfattet 100 pasienter og 76 friske kontrollpersoner. Behandlingen kunne bestå av lukttrening, sink, alfa-liponsyre og spyttstimulerende tiltak. Brennende munn og munntørrhet var mer seiglivede problemer enn lukt- og smaksproblemene. Forskerne understreker at studien viser en sammenheng, men at de ikke beviser effekten av hvert enkelt tiltak. @Tidende

Tannleger kan henvise direkte ved kreftmistanke Tannleger kan sende pasienter rett inn i pakkeforløpet når funn gir tydelig mistanke om hode- og halskreft. Det går fram av det oppdaterte pakkeforløpet, der mistenkelige sår eller svulster, suspekte bildefunn og positive celle- eller vevsprøver nevnes som mulige grunner til direkte henvisning. Når funnene er mer usikre, kan pasienten i stedet sendes raskt til tannlege spesialist eller øre-nese-hals-lege. Henvisningen skal forklare hva mistanken bygger på, og inneholde relevante helseopplysninger. Pasienten skal også få vite hvorfor saken sendes videre. @Helsebiblioteket

Spesialistene mener pasienter henvises for sent Pasienter med periodontitt og periimplantitt blir ofte eller av og til henvist for sent. Det mener 93,9 prosent av spesialistene i en undersøkelse som ligger bak nye nasjonale anbefalinger for henvisning. Anbefalingene deler behandlingen inn i tre nivåer etter hvor krevende sykdommen er. Tidlige og mindre kompliserte tilfeller kan vanligvis følges opp av allmenntannlege eller tannpleier, mens avansert sykdom og krevende kirurgi bør vurderes sammen med, eller henvises til, spesialist. Målet er å fange opp de alvorlige tilfellene tidligere og redusere tap av tenner og implantater. @Tidende 8 |

Tannhelsesekretærer spiller en sentral rolle i klinikkens smittevernarbeid. Les mer om FHIs smittevernanbefalinger på side 14

Effektiv tilkalling gir god KlinikkFlyt

Mindre stress og støy gir bedre miljø!

Få forslag til system og tilbud Fyll inn skjemaet på dentalcall.no/test eller send e-post til hei@callsystems.no – ring 950 888 73

NB! Dere får teste DentalCall i 3 uker før beslutning om kjøp Call Systems Norge AS Gauterødveien 6b, 3154 Tolvsrød Telefon: 90 04 60 40 E-post: hei@callsystems.no

Forhandlere Norge TM

plandent.no

dentalsor.no

Idéhuset Albretsen

UTDANNING | Praksisplasser

Vil gi tannhelsesekretær elever praksis på UiO Tannhelsesekretærelever kan fra våren 2027 få en ny praksisarena ved Universitetet i Oslo. Målet er å vise mer av bredden i yrket – og la framtidige tannleger og tannhelsesekretærer lære å jobbe sammen allerede under utdanningen. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Carl Hjortsjö, instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo, deltok i planleggingen av det nye praksissamarbeidet. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

10 |

18. august møttes representanter fra Universitetet i Oslo, videregående skoler, tannhelsetjenesten, Tannlegeforeningen og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) ved UiO. Temaet rundt bordet var hvordan elever på Vg3 tannhelsesekretær kan få praksis ved universitetet. – Det vi har snakket om, er praksissamarbeidet mellom universitetet og de videregående skolene. Tanken er å få tannhelsesekretærelever i praksis på universitetet og i Oslo kommune, sier Carl Hjortsjö, instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi ved UiO. Ordningen er fortsatt på planleggingsstadiet. Hvordan praksisperioden skal se ut fra dag til

dag, hvor mange elever som kan tas imot, og hvilke deler av virksomheten de skal innom, er ikke bestemt. Målsettingen er likevel at de første elevene kan komme til UiO i vårsemesteret 2027. Skal se mer av yrket Tannhelsesekretærelever har allerede praksis i offentlig og privat tannhelsetjeneste. Praksis ved UiO er tenkt som et ekstra tilbud mot slutten av utdanningen. Hjortsjö mener universitetet kan gi elevene innblikk i sider ved tannhelsefeltet de ikke nødvendigvis møter på en mindre klinikk. – Vi ønsker å vise bredden på tannhelseområdet. Det er veldig mye mer enn det du kanskje ser på en liten klinikk, sier han. Muligheten for at elevene også kan få innblikk i spesialistutdanningene ble diskutert på møtet. Ved Institutt for klinisk odontologi foregår pasientbehandlingen ved fakultetet. Det åpner for at elevene kan komme inn i et større fagmiljø og se hvordan flere yrkesgrupper arbeider rundt pasienten. Praksisperioden kan dermed handle om mer enn å øve på oppgaver elevene allerede kjenner. Den kan også gi et bilde av hvor mange deler av tannhelsetjenesten en tannhelsesekretær kan møte.

Representanter fra UiO, videregående skoler, tannhelsetjenesten, Tannlegeforeningen og ThsF møttes i Parats lokaler i Lakkegata for å diskutere nye praksisplasser for tannhelsesekretærelever. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

For Hjortsjö blir en viktig oppgave å legge til rette for at praksisen lar seg gjennomføre ved instituttet han leder. Blant deltakerne på møtet var også Trude Brit Abrahamsen, faglærer på Vg3 tannhelsesekretær ved Sandvika videregående skole. Hun har undervist i 14 år og har selv bakgrunn som tannpleier. Før hun gikk over til undervisning, arbeidet hun i mange år som tannpleier. Hun mener det nye praksistilbudet kan gjøre utdanningen mer interessant og gi elevene et bredere innblikk i faget. – Målet er å gjøre det mer spennende og mer interessant, sier Abrahamsen. Praksisplanene passer samtidig godt med det elevene skal lære. I læreplanen for Vg3 står det blant annet at elevene skal kunne beskrive tannhelsesekretærens rolle i tannhelsetjenesten og delta i tverrfaglig samarbeid med andre aktører. Arbeidsoppgavene er mange. Elevene skal blant annet lære å klargjøre behandlingsrom, bruke og vedlikeholde instrumenter og utstyr, ta dentale røntgenbilder, utføre klinikkadministrative oppgaver og assistere ved ulike tannbehandlinger. Et opphold ved universitetet kan gi en arena der flere av disse delene av yrket møtes på samme sted.

Trude Brit Abrahamsen er faglærer på Vg3 tannhelsesekretær ved Sandvika videregående skole og deltok på møtet om de nye praksisplanene. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Vil møtes før arbeidslivet For ThsF handler prosjektet om mer enn å skaffe enda en praksisplass. Forbundsleder Laila Aas mener tannleger og tannhelsesekretærer i dag blir kjent med hverandres kompetanse for sent. Utdanningene foregår på forskjellige steder, og de to yrkesgruppene har liten kontakt før de møtes ute i arbeidslivet. – Vi ser viktigheten av at profesjonene lærer hverandre å kjenne allerede under utdanningen, sier Aas. Det var ThsF som tok initiativ til samarbeidet. Målet er at tannhelsesekretærelevene og tannlegeNr. 3 2026 | 11

UTDANNING | Praksisplasser

Dette skulle vi gjort tidligere. Men nå er vi i gang. Laila Aas, leder i ThsF

Forbundsleder Laila Aas i Tannhelsesekretærenes Forbund mener det er viktig at tannlegestudenter og tannhelsesekretærelever blir kjent med hverandres kompetanse allerede under utdanningen. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

På det tidspunktet var det ikke mulig å finne en konkret løsning. Blant utfordringene var både økonomi og mangel på plass, men kontakten mellom ThsF og universitetet fortsatte. Planleggingsmøtet i august markerer derfor et nytt steg i arbeidet. Nå diskuteres et konkret praksissamarbeid, og partene har satt seg som mål at de første elevene kan komme til UiO våren 2027. Fortsatt gjenstår det å finne ut hvordan praksisen skal organiseres, og hva elevene konkret skal delta i når de er ved universitetet.

studentene faktisk skal få erfaring med å arbeide sammen, ikke bare oppholde seg i samme bygg. For tannhelsesekretærelevene handler det blant annet om å forstå sin egen rolle i behandlingsteamet og få erfaring med firehendig arbeid, der tannlege og tannhelsesekretær arbeider tett og koordinert under behandlingen. Samtidig ønsker ThsF at tannlegestudentene skal bli bedre kjent med hva en faglært og autorisert tannhelsesekretær kan bidra med. – Når dette er på plass, vil tannlegestudentene og tannhelsesekretærelevene allerede i studie tiden lære å jobbe i team, sier Aas. Hun mener avstanden mellom utdanningene har betydning. En tannhelsesekretærelev på videregående og en tannlegestudent ved universitetet kan komme langt i hvert sitt utdanningsløp uten å ha særlig kontakt med hverandre. Senere kan de ende opp side om side rundt samme behandlingsstol. Det er den avstanden ThsF ønsker å gjøre mindre. Har jobbet med UiO over tid Samarbeidet som nå er under planlegging, kommer ikke ut av det blå. ThsF har over tid jobbet for å få til en tettere kontakt mellom tannhelsesekretær utdanningen og Universitetet i Oslo. Allerede i 2025 hadde Aas to møter med daværende dekan Tiril Willumsen. Temaet var utfordringer ved tannhelsesekretærutdanningen og hva universitetet kunne bidra med. 12 |

Praksisplasser er en utfordring At det arbeides med nye praksisarenaer, skjer samtidig som tilgangen på praksisplasser trekkes fram som en utfordring for utdanningen. Faglig råd for helse- og oppvekstfag skriver i sin utviklingsredegjørelse for 2023–2024 at det er store utfordringer med å få tannhelsesekretær elever ut i praksis, spesielt ved fylkeskommunale tannklinikker. Rådet mener det bør innføres obligatorisk praksis på Vg3. Redegjørelsen viser at 149 personer søkte Vg3 tannhelsesekretær i 2024. I 2023 fikk 321 personer autorisasjon som tannhelsesekretær, og 308 av dem hadde utdanning fra Norge. Fagrådet beskriver også et yrke i endring. Ny teknologi, digitalisering og nye systemer for samhandling påvirker arbeidshverdagen, samtidig som rådet mener det er viktig å finne ut hvordan faget kan gjøres mer attraktivt for unge. Det peker også på at tannhelsesekretærenes kompetanse ikke alltid blir brukt godt nok, og mener yrkesgruppen har potensial til å få en tydeligere rolle og mer ansvar, blant annet i den administrative driften av klinikkene. Spørsmålet blir dermed ikke bare hvordan man får flere gjennom utdanningen, men også hvordan kompetansen deres brukes når de kommer ut i arbeidslivet. – Vi mangler faglærte Det er også dette Aas er opptatt av.

Representanter fra UiO, videregående skoler, tannhelsetjenesten, Tannlegeforeningen og ThsF samlet etter møtet om et mulig nytt praksissamarbeid for tannhelsesekretærelever. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

– Det vi ser i dag, er at vi står i en situasjon der vi mangler faglærte, sier hun. Hun sier ThsF ser at ufaglærte blir ansatt både i offentlig og privat tannhelsetjeneste når arbeidsgiverne ikke får tak i faglærte tannhelsesekretærer. – De ufaglærte lærer opp de ufaglærte, og det er svært bekymringsfullt, sier Aas. Hun peker også på et generasjonsskifte. Mange av dem som kom inn i yrket etter Reform 94, er nå på vei mot slutten av arbeidslivet. Forbundet frykter at utfordringen med å skaffe faglært arbeidskraft kan bli større dersom det ikke kommer nok nye inn i yrket. For ThsF er skillet mellom faglært og ufaglært viktig. Tannhelsesekretær er en av helsepersonellgruppene som kan få autorisasjon etter fullført utdanning. Aas mener arbeidsgivere ikke alltid har god nok kjennskap til hva utdanningen og autorisasjonen innebærer. Hun ser derfor praksissamarbeidet som en del av et større arbeid for å gjøre kompetansen til tannhelsesekretærene mer synlig – også overfor tannlegene de senere skal arbeide sammen med. Hun mener forbundet burde ha tatt tak i dette tidligere. – Vi må bare erkjenne at vi er sent ute. Dette skulle vi gjort tidligere. Men nå er vi i gang, sier Aas.

Fortsatt mye som skal på plass Møtet 18. august var et planleggingsmøte, ikke starten på en ferdig praksisordning. Det gjenstår blant annet å bestemme hvordan elevene skal følges opp, hvilke deler av virksomheten de skal delta i, og hvordan samarbeidet mellom skolene og UiO skal organiseres. Det er også derfor Hjortsjö foreløpig er forsiktig med å beskrive hvordan en vanlig praksisdag ved universitetet vil se ut. – Det diskuterer vi. Så det er vi ikke ferdige med, sier han. Ambisjonen er likevel konkret. Dersom partene får opplegget på plass, kan de første tannhelsesekretærelevene komme til UiO i vårsemesteret 2027. Da kan tannhelsesekretærelever og tannlegestudenter få muligheten til å øve på noe de senere skal gjøre hver eneste arbeidsdag: å få behandlingen til å fungere som et lag.

Vi ønsker å vise bredden på tannhelse området. Carl Hjortsjö, instituttleder ved Institutt for klinisk odontologi ved UiO

Nr. 3 2026 | 13

KLINIKKARBEID | Kontaminerte instrumenter

Rene instrumenter starter med gode rutiner Kontaminerte instrumenter bør rengjøres så raskt som mulig etter bruk. Blod og annet biologisk materiale som får tørke inn, kan gjøre rengjøringen vanskeligere, skade instrumentene og i verste fall svekke pasientsikkerheten. Gode rutiner i sterilrommet er derfor en viktig del av forsvarlig behandling. av: Elin Wilhelsen, klinikkoordinator, Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge

S Rutinene må organiseres slik at instrument behandlingen gjennomføres forsvarlig.

14 |

terile kirurgiske instrumenter er en forutsetning for trygg pasientbehandling. På dagkirurgiske tannklinikker kommer instrumenter daglig i kontakt med blod, vev og annet biologisk materiale. Etter bruk må de derfor rengjøres, desinfiseres og steriliseres før de kan brukes på nytt. Likevel hender det at kontaminerte instrumenter blir stående uvasket over natten, for eksempel på grunn av tidspress, manglende kapasitet eller uklare ansvarsforhold. Det kan få konsekvenser både for instrumentenes kvalitet, steriliseringsprosessen og pasientsikkerheten. Et faglig ansvar Helsepersonell har et lovpålagt ansvar for å yte forsvarlige tjenester. Helsepersonelloven stiller krav om faglig forsvarlighet, og smittevernregelverket pålegger virksomhetene å forebygge infeksjoner. Forsvarlig instrumentbehandling er derfor mer enn en praktisk arbeidsoppgave. Brukte instrumenter må håndteres på en måte som reduserer risikoen for smittespredning og sikrer at rengjøring og sterilisering kan gjennomføres korrekt. Helsetjenesteassosierte infeksjoner kan blant annet oppstå som følge av svikt i smittevernrutiner eller utilstrekkelig instrumentbehandling. For pasienten kan det føre til smerter, lengre

behandlingstid og økt behov for antibiotika. God instrumentbehandling er derfor en viktig del av det forebyggende smittevernarbeidet. Inntørket blod gjør rengjøringen vanskeligere En viktig grunn til at kontaminerte instrumenter bør rengjøres så raskt som mulig, er at blod og annet organisk materiale ellers tørker inn på overflaten. Rengjøringsprosessen bygger på samspillet mellom mekanisk påvirkning, kjemi, temperatur og tid. Jo lenger instrumentene blir liggende, desto vanskeligere kan det bli å fjerne tørkede proteiner og blodrester. Det øker risikoen for at biologisk materiale blir sittende igjen etter rengjøringen. Rengjøring er selve grunnlaget for en vellykket steriliseringsprosess. Dersom organisk materiale ikke fjernes godt nok, kan rester av mikroorganismer og bakterielle bestanddeler bli værende på instrumentene. Selv om mikroorganismene dør under sterilisering, kan enkelte rester fortsatt bidra til uønskede reaksjoner hos pasienten. Kan skade instrumentene Inntørket blod kan også skade selve instrument ene. De fleste kirurgiske instrumenter er laget av rustfritt kromstål, som beskyttes av et tynt lag kromoksid. Blod inneholder klorider som kan svekke dette beskyttelseslaget. Når blodet tørker inn, øker kon-

sentrasjonen av klorider, og risikoen for korrosjon blir større. Skaden kan vise seg som små svarte prikker eller groper i metallet. Slik punkt- eller gropkorrosjon kan redusere instrumentets funksjon og gjøre det vanskeligere å rengjøre. I verste fall må instrumentet skiftes ut. Gode rutiner reduserer risikoen Instrumenter bør rengjøres så raskt som mulig etter bruk. Dersom umiddelbar rengjøring ikke lar seg gjennomføre, bør de håndteres slik at biologisk materiale ikke får tørke inn, for eksempel ved bruk av egnede og godkjente metoder for å holde instrumentene fuktige. Andre tiltak kan være: • god opplæring i sterilforsyning og smittevern • tydelige rutiner og klar ansvarsfordeling • bedre planlegging av dagens behandlings program • tilstrekkelig kapasitet på vaske dekontaminatorer • å starte skylleprogram dersom fullt vaskeprogram ikke kan ferdigstilles før arbeidsdagens slutt • forskjøvet arbeidstid ved behov • regelmessig kontroll av vannkvalitet og teknisk utstyr

Slike tiltak kan forebygge både skader på instrumenter og svikt i behandlingsprosessen, og vil ofte være langt rimeligere enn kostnadene ved utskifting av utstyr eller pasientrelaterte komplikasjoner.

Forsvarlig instrument behandling er mer enn en praktisk arbeidsoppgave.

Pasientsikkerheten må veie tyngst Det kan være nærliggende å betrakte instrumenter som blir stående uvasket, som et logistisk problem. I realiteten handler det om kvalitet og pasientsikkerhet. Jo lenger biologisk materiale får tørke inn, desto større blir risikoen for redusert rengjøringseffekt og korrosjonsskader. Selv om tidspress, bemanning og økonomiske hensyn er reelle utfordringer i klinikkhverdagen, må rutinene organiseres slik at instrumentbehandlingen kan gjennomføres forsvarlig. Sterilrommet omtales ofte som «hjertet i klinikken». Arbeidet som utføres der, er avgjørende for kvaliteten på behandlingen pasientene får. Kontaminerte instrumenter bør derfor ikke bli stående uvasket over natten. Gode rutiner, tilstrekkelig kompetanse og nok kapasitet er avgjørende for å bevare instrumentenes kvalitet, sikre god rengjøring og sterilisering – og først og fremst ivareta pasientsikkerheten.

Nr. 3 2026 | 15

KLINIKKARBEID | Smittevern

Smittevern begynner i sterilrommet Hva betyr FHIs oppdaterte anbefalinger for deg som er tannhelsesekretær? Her finner du den viktigste informasjonen. av: Lill Jacqueline Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

asientene legger kanskje mest merke til behandlingen som foregår i stolen. Men mye av grunnlaget for trygg behandling skapes et annet sted på klinikken: i sterilrommet. Da Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte oppdaterte anbefalinger for smittevern i klinisk odontologisk praksis høsten 2025, understreket de betydningen av systematisk smittevern gjennom hele behandlingskjeden. Anbefalingene innebærer ingen stor kursendring, men forsterker betydningen av gode grunnrutiner: håndhygiene, riktig bruk av beskyttelsesutstyr, sikre arbeidsprosesser og grundig dekontaminering av utstyr. Basale rutiner er grunnmuren FHI fremhever basale smittevernrutiner som det viktigste virkemiddelet for å forebygge smitte. De skal følges overfor alle pasienter, uavhengig av kjent smittestatus. Rutinene omfatter blant annet håndhygiene, personlig beskyttelsesutstyr, rengjøring og des-

16 |

infeksjon, trygg avfallshåndtering og forebygging av stikkskader. For tannhelsesekretærer er smittevern derfor en del av hele arbeidshverdagen. Hver gang instrumenter håndteres, overflater rengjøres eller sterilt utstyr klargjøres, reduseres risikoen for smitte. Sterilrommet er avgjørende Instrumenter i tannhelsetjenesten kommer i kontakt med slimhinner, spytt og noen ganger blod. Derfor må rengjøring, desinfeksjon og sterilisering utføres korrekt. Arbeidsflyten bør være oversiktlig, med et tydelig skille mellom urene og rene områder. Instrumentene skal igjennom hele prosessen fra brukt til sterilt, uten risiko for ny forurensning. Sterilisering handler dessuten om mer enn autoklaven. Instrumentene må først rengjøres, desinfiseres, kontrolleres og pakkes. Etter sterilisering må de oppbevares slik at steriliteten bevares. Dokumentasjon av steriliseringssykluser og kontrolltester bidrar til kvalitet og sporbarhet.

Håndhygiene er fortsatt viktigst Selv med moderne utstyr er håndhygiene det viktigste enkelttiltaket mot smittespredning. FHI anbefaler alkoholbasert hånddesinfeksjon når hendene ikke er synlig tilsølt, mens såpe og vann brukes ved synlig forurensning eller kontakt med organisk materiale. Korte negler og fravær av ringer og klokker bidrar også til effektiv håndhygiene.

• Håndhygiene er i mange situasjoner bedre enn unødvendig hanskebruk. • Overforbruk kan føre til dårligere etterlevelse av håndhygiene. • Hansker må skiftes og tas av til rett tid for å unngå spredning av mikrober. • Mer målrettet bruk kan styrke pasientsikkerheten og redusere unødvendig forbruk og miljøbelastning.

Hansker til rett tid I 2026 løftet FHI fram reviderte anbefalinger for hanskebruk. Hansker skal brukes ved risiko for kontakt med blod, kroppsvæsker, slimhinner eller forurenset materiale, men skal ikke erstatte håndhygiene. Unødvendig eller feil bruk kan bidra til dårligere håndhygiene og spredning av mikrober. Derfor anbefales en mer målrettet og risikobasert bruk.

En viktig rolle Tannhelsesekretærer spiller en sentral rolle i klinikkens smittevernarbeid. Det handler både om å følge rutinene selv, holde seg faglig oppdatert og bidra til at hele teamet arbeider på en trygg måte. De oppdaterte anbefalingene fra FHI er først og fremst en påminnelse om betydningen av det daglige arbeidet. Hver steril pakke, kontrollrutine og hånddesinfeksjon er en del av det usynlige arbeidet som gjør tannbehandlingen trygg.

Hovedpunkter om bruk av hansker: • Hansker skal brukes til rett tid og på riktig indikasjon.

Tannhelsesekretærer spiller en nøkkelrolle i smittevernarbeidet. FHIs plakat gir en oversikt over de basale smittevernrutinene som ligger til grunn for trygg pasientbehandling. Kilde: FHI

Nr. 3 2026 | 17

KLINIKKARBEID | Miljø og bærekraft

Vil kutte unødvendig forbruk på tannklinikken Tannhelsesekretærer er tett på mange av valgene som avgjør hvor mye en klinikk bruker og kaster. Nå skal en felles veileder gjøre det enklere å finne miljøtiltak som fungerer i praksis. av: Andreas Gevelt

G Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Gunhild Anette Eriksen representerer Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) i bærekraftsnettverket. Hun mener tannhelsesekretærene kan bidra med viktige erfaringer fra arbeidshverdagen på klinikkene. Foto: privat

18 |

unhild Anette Eriksen peker på en situasjon mange tannhelsesekretærer vil kjenne igjen: Utstyr blir lagt frem før en behandling, men blir ikke alltid brukt. Likevel kan det ende i søpla. – Vi bruker for mye engangsartikler, og oftest er det ikke nødvendig, eller det er ikke brukt. Det synes jeg er veldig bortkastet, sier Eriksen. Hun sitter i sentralstyret i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) og representerer forbundet i et bærekraftsnettverk for tannhelsetjenesten. – Min rolle er å komme med innspill på hva utfordringene til tannhelsesekretærene er i hverdagen, sier hun. Det kan handle om alt fra engangsutstyr og hansker til innkjøp, hygienerutiner og hvordan utstyr brukes på klinikken. Inspirert av Danmark Plandent og Den norske tannlegeforening tok initiativ til nettverket etter inspirasjon fra et lignende samarbeid i Danmark. I Norge deltar både yrkesorganisasjoner, universiteter, den offentlige tannhelsetjenesten og private tannlegekjeder. ThsF er med for å få tannhelsesekretærenes erfaringer inn i arbeidet. – Det beste med bærekraft er hvis man gjør det sammen med ulike parter, sier Ragnar Pettersson, administrerende direktør i Plandent.

Nettverket skal dele kunnskap om miljøarbeid i tannhelsetjenesten og se på hva aktørene kan få til sammen. Pettersson mener det er mye å hente på å se nærmere på forbruket. For noen år siden kartla Plandent sine egne leveranser til tannlegemarkedet. Selskapet kom da frem til rundt 210 tonn engangsprodukter i året. Omtrent 70 tonn var hansker. Tallene gjelder Plandents egne leveranser og kartleggingen ble gjort for noen år siden, men viser hvilke mengder som kan gå gjennom tannklinikkene. – Vi sitter i en posisjon hvor vi kan påvirke ting, så la oss prøve å gjøre det, sier Pettersson. Fra innkjøp til avfall Et resultat av samarbeidet er veilederen Tips og triks til enkle miljøtiltak på tannklinikken. Den er designet av Julie Gørbitz, bærekraftsansvarlig i Plandent, på vegne av nettverket. Veilederen tar for seg blant annet innkjøp, energi bruk, ressursbruk, avfall og hanskebruk. Den anbefaler også klinikkene å starte med å kartlegge hvor de bruker mest ressurser, og hvor det oppstår mye avfall. Noen av rådene er enkle: Ha bedre oversikt over lageret, slik at det ikke bestilles mer enn nødvendig. Samle innkjøp når det er mulig, vedlikehold utstyr slik at det varer lenger, og gå gjennom hvilke engangsprodukter klinikken faktisk trenger.

Illustrasjon: Plandent

Avfall er et annet område. Veilederen anbefaler blant annet å gjøre det enkelt å sortere på arbeidsplassen og å se på hvordan mengden restavfall kan reduseres. Nettverket har deltakere med ulike roller i tannhelsetjenesten. De som står tett på klinikkhverdagen, trenger råd som faktisk lar seg bruke i en travel arbeidsdag, samtidig som anbefalingene må være faglig godt begrunnet. Derfor peker veilederen i hovedsak på egenskaper og arbeidsmåter, og ikke på bestemte produkter. Eriksen synes samarbeidet så langt har fungert godt. – Alle har blitt hørt og sett, sier hun. Hun merker også at arbeidet har gjort henne mer oppmerksom på egne rutiner. Blant annet tenker hun mer over hva som legges frem før behandling, og om alt faktisk trenger å ligge klart. Det er nettopp denne bevisstheten hun håper flere klinikker kan få. – Jeg tror kanskje første steg er å øke bevisstheten, sier Eriksen. Også hanskebruk er omtalt i veilederen. Les mer om riktig bruk av hansker og håndhygiene på side 16.

Bærekraftsnettverket Bærekraftsnettverket samler flere deler av tannhelsetjenesten. Arbeidet med miljøveilederen er igangsatt av Den norske tannlegeforening og koordinert av Plandent.

Ragnar Pettersson er administrerende direktør i Plandent, som sammen med Den norske tannlege forening tok initiativ til det norske bærekrafts nettverket. Foto: Plandent

I nettverket deltar disse organisasjonene: Plandent, Den norske tannlegeforening (NTF), Norges Tannteknikerforbund (NTTF), Norsk Tannpleierforening (NTpF), Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Nasjonalt lederforum for den offentlige tannhelsetjenesten (NLDOT), Odontia og Oris Dental. Nettverket står bak veilederen Tips og triks til enkle miljøtiltak på tannklinikken. Den skal oppdateres ved behov.

Les hele veilederen Skann QR-koden for å finne veilederen og mer informasjon om bærekraftsarbeidet i tannhelsetjenesten.

Nr. 3 2026 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

– Skattekuttene må treffe lønnsmottakerne Parat støtter lavere skatt på arbeid, men mener lettelsene først og fremst bør komme dem med lave og middels inntekter til gode. av: Andreas Gevelt

kattekommisjonen la i juni fram forslag som kan danne grunnlag for et nytt, bredt skatteforlik. Målet er å gjøre skattesystemet mer stabilt og forutsigbart. Kommisjonen foreslår blant annet å øke personfradraget med 10 000 kroner og kutte trygdeavgiften med 0,5 prosentpoeng.

Parat-leder Unn Kristin Olsen vil at skattekuttene skal treffe dem med lave og middels inntekter. Foto: Andreas Gevelt

Parat mener det er viktig hvem som får mest igjen for skattekuttene – Vi støtter lavere skatt på arbeid, men skatte kuttene bør først og fremst komme folk med lave og middels inntekter til gode, da det er her det trengs mest, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. Samtidig mener Parat at forslagene ikke nødvendigvis gjør det særlig mer lønnsomt å gå fra trygd til jobb. Når trygdeavgiften kuttes både på lønn og trygd, forblir forskjellen mellom de to inntektsformene omtrent den samme. Parat mener derfor at regjeringen må se nærmere skatte- og trygdereglene i sammenheng og blant annet undersøke hvordan endringene vil slå

ut for personer med redusert arbeidsevne som ønsker å jobbe noe ved siden av trygden. Frykter dyrere reise til jobb En del av skattekuttene er foreslått finansiert med høyere avgifter på varer og tjenester. Kommisjonen foreslår blant annet å øke den laveste momssatsen fra 12 til 15 prosent. Det kan gjøre det dyrere å reise kollektivt. Parat mener dette kan ramme arbeidstakere som er avhengige av buss, tog eller annen kollektivtransport for å komme seg på jobb. Dersom færre velger kollektivtransport, mener organisasjonen det også kan bli vanskeligere å nå klimamålene. Kommisjonen foreslår også å innføre merverdi avgift på kommersielle kurs og idrettstilbud, men den nærmere avgrensningen skal utredes. – Det gir liten mening å kutte skatten på arbeid hvis det samtidig blir dyrere å komme seg på jobb eller ta nødvendig etterutdanning. Vi må se forslagene i sammenheng, sier Olsen.

Skattekuttene bør først og fremst komme folk med lave og middels inntekter til gode. Unn Kristin Olsen

20 |

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Vil bruke apotekteknikere og tannhelsesekretærer bedre Kommunene må bruke folkene de allerede har, bedre når det blir vanskeligere å få nok ansatte, mener Parat. Organisasjonen trekker fram apotekteknikere og tannhelsesekretærer. av: Andreas Gevelt

Kommunene vil trenge langt flere ansatte i helse og omsorg i årene framover. Ifølge beregninger fra Helsepersonellkommisjonen kan behovet øke med rundt 100 000 årsverk fra 2019 til 2040. Parat mener en del av svaret er å se på hvem som gjør hvilke oppgaver – og om flere ansatte kan få brukt mer av det de er utdannet til. – Da må vi tenke annerledes Apotekteknikere er autorisert helsepersonell og kan blant annet jobbe med legemidler, dokumentasjon og vareflyt. Parat mener de kan ta flere slike oppgaver i sykehjem, helsehus og hjemme tjenesten. Farmasiforbundets leder Bodil Røkke har lenge tatt til orde for at apotekteknikere bør brukes flere steder enn i apotek, og har pekt på bemanningsproblemene i kommunene. – Vi har store utfordringer med å rekruttere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Da må vi tenke annerledes, sa Røkke.

Hun trekker også fram apotekteknikerne som en yrkesgruppe kommunene bør se nærmere på når oppgavene skal fordeles. – Når kommunene skal tenke ny organisering og nye oppgaver, må de ikke glemme denne yrkesgruppen. Apotekteknikerne sitter på en viktig del av løsningen, sa Røkke.

Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke. Foto: Vetle Daler.

Trekker også fram tannhelsesekretærene Parat mener også tannhelsesekretærer kan gjøre flere oppgaver. De kan blant annet bidra mer med forebygging, smittevern, dokumentasjon og oppfølging av pasienter. Samtidig advarer organisasjonen mot å flytte oppgaver bare for å spare penger. Ansatte som får nye oppgaver, må få opplæringen de trenger, og det må være klart hvem som har ansvar for hva. Tillitsvalgte må også tas med på råd når arbeidsoppgavene endres.

Krever klare regler for lønn og fravær ved ekstremvær Hvem skal betale når ekstremvær hindrer ansatte i å møte på jobb? Parat ber regjeringen avklare reglene for lønn, fravær og hjemmekontor i møte med et våtere og villere klima. av: Andreas Gevelt

I sitt høringssvar til rapporten Norge i hardt vær: Samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning krever Parat tydeligere regler for hva som skjer med lønnen når ansatte ikke kommer seg på jobb som følge av ekstraordinære hendelser som stengte veier, ras, flom eller innstilte tog. Vil ha tydeligere avklaring av ansvar I høringssvaret ber Parat regjeringen samarbeide med partene i arbeidslivet

om å utarbeide klarere regler for håndtering av ekstremvær. Parat mener det blant annet må avklares hvordan fravær skal håndteres, når hjemmekontor kan være en hensiktsmessig løsning, og hvilket ansvar arbeidsgiveren har dersom det ikke er trygt å reise til jobb eller oppholde seg på arbeidsplassen. Parat mener også at ekstremvær og klimarisiko må få en mer sentral plass i virksomhetenes HMS- og beredskaps arbeid. – Ekstremvær er allerede blitt en del av virkeligheten på norske arbeidsplasser. Da må virksomhetene planlegge for det, og tillitsvalgte og verneombud må involveres i arbeidet. Regningen kan ikke bli liggende hos den enkelte, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat til Parat24.

Flom i Leirsund i Lillestrøm, som oppsto som følge av ekstremværet Hans i 2023. Foto: Tommy Gildseth

Nr. 3 2026 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat vil ha endringer i AFP Dagens AFP-ordning slår for tilfeldig ut og kan frata arbeidstakere pensjonsrettigheter etter mange år i arbeidslivet, mener Parat. Organisasjonen vil at alle år i en AFP-bedrift skal telle med i opptjeningen og vil nå gå grundig gjennom LOs forslag til en ny AFP-ordning i privat sektor. av: Andreas Gevelt

Et sentralt forslag er at AFP i større grad skal bygge på hvor mange år den enkelte har vært ansatt i virksomheter som er omfattet av ordningen. – Vi må erkjenne at AFP-ordningen slik den fungerer i dag, ikke treffer godt nok. Mange risikerer å falle helt ut av ordningen selv etter et langt arbeidsliv, sier Parats nestleder Rune Berge.

Nestleder i Parat, Rune Berge, mener AFP-ordningen bør bli mer forutsigbar, men Parat har foreløpig ikke tatt stilling til LOs konkrete forslag. Foto: Andreas Gevelt

Vil at alle år skal telle I Parats arbeidslivs- og samfunnspolitiske program for 2025–2027 går organisasjonen inn for en tariffestet AFP basert på prinsippet om «alleårsopptjening». Det innebærer at alle år i en AFPbedrift skal gi opptjening til ordningen. Parat vil ha en løsning som gjør det mulig å opptjene AFP på tvers av sektor. Målet er å gjøre det enklere å bytte fra offentlig til privat sektor – og omvendt – uten å miste opptjente rettigheter.

Ønsker en mer rettferdig ordning Dagens AFP-regler legger stor vekt på om du jobber i en AFP-bedrift i årene før fylte 62 år. Dermed kan også personer med mange år i AFP-bedrifter falle utenfor ordningen. LO ønsker en modell der antall år i AFPbedrifter teller mer. Det kan gi flere rett til AFP, men også innebære lavere ytelse for noen som etter dagens regler ville fått full AFP. Hvor mange opptjeningsår som skal kreves, og hvordan ordningen skal finansieres, må avklares i videre forhandlinger. – For Parat er det viktig at AFP fortsatt skal være en reell og forutsigbar ordning for arbeidstakere som har stått lenge i arbeidslivet. En framtidig løsning må oppleves som rettferdig, samtidig som den må være økonomisk og tariffmessig bærekraftig, sier Berge.

Over 100 000 over 67 år fortsatt i jobb Pensjon betyr ikke nødvendigvis slutten på arbeidslivet. Nye SSB-tall viser at stadig flere over 67 år fortsetter i jobb, samtidig som de tar ut pensjon. av: Andreas Lapinskas Gevelt

I 2025 var 129 000 personer over 67 år sysselsatt, ifølge foreløpige tall fra SSB. Det er 41 000 flere enn i 2015. De fleste kombinerer arbeid og pensjon. Hele 81 prosent av de yrkesaktive over 67 år tok ut alderspensjon samtidig som de jobbet, mens 13 prosent kombinerte jobb med AFP. Bare et fåtall jobbet uten å ta ut pensjon eller AFP. SSB peker på pensjonsreformen fra 2011 som en mulig forklaring på utviklingen. Reformen gjorde det mulig å ta ut alderspensjon og samtidig fortsette i arbeid uten avkorting av pensjonen. Tallene viser også forskjeller i arbeidstid. De som ikke tok ut pensjon, jobbet i gjennomsnitt nær full stilling. Blant dem som kombinerte arbeid med alderspensjon eller AFP, var gjennomsnittlig stillingsprosent rundt 60. 22 |

To av tre sysselsatte over 67 år er menn. Av de 129 000 som var i jobb i 2025, var 86 000 menn og 43 000 kvinner. Menn kombinerer også oftere arbeid og AFP enn kvinner. Utdanningsnivå ser også ut til å spille en rolle. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning jobber oftere videre uten å ta ut pensjon enn dem med lavere utdanning.

PARAT | Internasjonale nyheter

EU utbetaler milliardsum til Ukraina I månedsskiftet juli/august utbetaler EU nesten 40 milliarder kroner ment for våpenkjøp til Ukraina. Pengene er øremerket innkjøp av droner, missiler, luftforsvar og kampfly, opplyser EU-kommisjonen torsdag. Utbetalingen er en del av lånet på 90 milliarder euro, nesten 1000 milliarder kroner, som ble godkjent av EU tidligere i år. Dette er tredje utbetaling siden lånet ble godkjent. 3,2 milliarder euro ble overført til Ukraina 25. juni, og ytterligere 3,9 milliarder ble utbetalt 30. juni. @NTB

Visa kutter 2600 ansatte Visa-sjef Ryan McInerney har kunngjort at selskapet skal kvitte seg med rundt 2600 stillinger. Det tilsvarer rundt sju prosent av arbeidsstyrken, melder E24, som siterer Bloomberg. Kuttene rammer hovedsakelig teknologi- og produksjonsavdelingene. McInerney peker på KI som en av pådriverne for nedbemanningen. @NTB

Arbeidsvernet forverres verden over Arbeideres rettigheter svekkes verden over, viser årets Global Rights Index fra den internasjonale fagforenings organisasjonen ITUC. I 87 prosent av de undersøkte landene ble streikeretten brutt, mens 80 prosent hadde brudd på retten til kollektive forhandlinger. Europa og Amerika får sine svakeste resultater siden målingene startet i 2014. USA er nå satt på ITUCs overvåkingsliste, og også Frankrike går tilbake. @NTB

Volkswagen vil kutte drastisk – fagforening varsler stor konflikt Ledelsen i den tyske bilgiganten vil fremskynde kutt av 100 000 arbeidsplasser og legge ned fabrikker. Kuttplanene har ført til store protester på fabrikker i hele Tyskland. Fagforeningen IG Metall advarer om at ledelsen risikerer en «stor konflikt» med arbeidstakerne ved å ta så omfattende grep. De mener det kan bli den største omstruktureringen noensinne i den globale bilindustrien. @NTB

Uventet svakt arbeidsmarked i USA Det ble 23 000 færre arbeidsplasser i USA i juli. Dette var langt svakere enn ventet. Økonomene anslo på forhånd at det skulle bli 88 000 flere arbeidsplasser. – Innvandring kompenserte for den aldrende arbeidsstokken i de første årene etter pandemien, men det er ikke tilfelle nå, sier sjeføkonom Bill Adams ved Fifth Third Commercial Bank. Nr. 3 2026 | 23

ARBEIDSLIV | Byttet ut melk med sprit

Meieriteknologen som lager verdens beste gin Han skulle i hvert fall ikke bli meierimann. Men Ivan Abrahamsen kom nesten til doktorgraden før han byttet ut melk med sprit. Nå destillerer han verdens beste gin. av: Georg Mathisen

Meir lager en serie med akevitter – hver av dem skal også ha noe helt ekstra, samtidig som smaken ikke etterlater noen tvil om at det er akevitt. Foto: Georg Mathisen

24 |

a han var ferdig på videregående, skulle han i hvert fall ikke gå på Ås. Abrahamsen har en lengre historie enn de fleste på det som den gangen var Norges landbrukshøgskole. – Faren min var meierimann, moren min jobbet der. NLH campus var skoleveien min, forteller han. Han brukte noen år rundt omkring: Blindern, Forsvaret, jobbing. Men så tenkte han at det var på tide å vokse opp og utfordre hjernen litt. Byttet førstevalg – Jeg bestemte meg for å begynne å studere. Jeg søkte faktisk Ås, men egentlig på naturfag. Rett før fristen gikk ut, byttet jeg rekkefølge på førsteog andrevalget og satte næringsmiddelfag øverst. Det ble det, sier Ivan Abrahamsen. – Jeg gikk i sporene til fatter’n utdannelsesmessig. Akkurat det jeg ikke skulle. Men jeg var litt heldig, for jeg fikk ikke ham i noen fag. Han var professor i meieriteknologi, men da jeg studerte der, var han rektor, smiler han. Elsker å forstå For Ivan Abrahamsen var det teknologien som var det interessante gjennom fem år med fordypning

Jeg hadde sagt til meg selv at det aller viktigste på jobb er å ha det moro. Ivan Abrahamsen

i meieriteknologi og i teknisk næringsmiddelproduksjon. – Jeg elsker å forstå hvorfor ting blir som de blir. Det er ikke nok at de bare er som de er. Hva skal til for å lage en ost? Ytre og indre påvirkninger? Hele prosessen, sier han. Dermed gikk det akkurat som det ikke skulle gå: Brått satt han i en kjeller og drev med en doktorgrad innenfor meieri. Det var interessant; det mener han ennå. Om du vil ha det beskrevet med de vanskelige ordene: – En prosess for å finne anvendelse for permeatet fra ultrafiltrering av melk. Jeg skulle lage ensileringsmiddel for å ensilere gress økologisk, og ikke bare pælme på med maursyre. Så gikk det over i hvordan vi kan klare å stresse probiotiske bakterier i forkant sånn at de kan komme ned i tarmen, overleve magesyre og gjøre en god jobb, sier han.

Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no

Hentet til Arcus Det holdt han på med helt til Arcus ringte og lurte på om han ville ta en prat med dem. Det ville han egentlig ikke, men han hadde aldri vært på jobb intervju før, og to uker senere hadde han sluttet med doktorgraden og begynt i Arcus.

Doktorgradsarbeidet var utgangspunktet for å fermentere einerbærene med melkesyrebakterier. De andre smakene skal bygge opp total opplevelse og kompleksitet uten å dominere. Foto: Georg Mathisen

Nr. 3 2026 | 25

ARBEIDSLIV | Byttet ut melk med sprit

Etter hvert hadde han overtatt alt ansvaret for utvikling og resepter for produksjonen av brenne vinsprodukter. Så ble han FoU-direktør. Men i 2019, etter 14 år i Arcus, begynte han for seg selv. – Jeg følte at ting var litt i endring. Jeg hadde sagt til meg selv at det aller viktigste på jobb er å ha det moro. Når du begynner å slite med å ha det moro, da bør du begynne å tenke på noe annet, sier han. Hvorfor må det være sånn? Han startet opp sammen med tidligere kolleger fra Arcus. Meir Distillery holder til i Vestby. Ivan Abrahamsen synes brennevinsbransjen er morsom. Men det er mye «sånn må det gjøres, ellers blir det ikke bra», sier han. Selv liker han å spørre hvorfor det «må» være sånn. I Arcus fikk han lede et svært prosjekt for prosessoptimalisering. Der gikk ekspertene inn i prosessene helt ned på molekylnivå og fant ut mye spennende. – Der lærte jeg mye. Det har jeg tatt med meg. Så har jeg kombinert med det jeg lærte om fermentering og prosessteknikk fra utdannelsen, sier han.

Jeg tipper vi lander på 20 000 flasker i år. Ivan Abrahamsen

Fra Vestby sendes karton gene med Meir-produkter ut, foreløpig bare til Norge.

26 |

Endring før blanding Da han skulle utvikle den nye merkevaren, var det klart at tingene ikke skulle gjøres som de alltid hadde vært gjort. Han ville tilføre noe nytt.

– Vi gjør nesten alltid prosessmessige endringer før vi blander produktet. Det er veldig vanlig i denne bransjen å bare blande nye smaker, mens råvaren i utgangspunktet er den samme. Vi gjør heller noe i forkant. Det synes jeg er dritkult. Da endrer vi innsatsfaktoren, rett og slett, slår Abrahamsen fast. Etter at han hadde skapt flere akevitter som har fått sin egen egenskap, var det medgründer Rune Laugen som utfordret ham på det som skulle bli til verdens beste klassiske gin: Melkesyrebakterier – Han sa at «kan vi ikke bruke den kunnskapen din på disse fermenteringsgreiene til noe?». Så testet vi ut å bruke melkesyrebakterier til å fermentere einerbær, sier han. Selv forklarer han det nesten som et surølprinsipp, men her skal det ikke gjæres etterpå. – Det er ikke bare bare å få det til å funke, for det er en del antioksidanter i einerbær. Men hvis du gjør det på riktig måte, går det bra. Så viste det seg at resultatet ble nesten over det vi kunne forvente, sier han. I neste omgang kjører han dobbeltdestillering: – Normalt når du lager gin, putter du hele einerbær og krydder inn og lager smaken, men det er flere som dobbeltdestillerer. Vi putter einerbæra inn, malt opp og tilsatt vann og lite grann sukker

Det er fastslått i forskrift i Norge at smaken av einerbær skal være den mest fremtredende i gin. Foto: Georg Mathisen

Smakene står klare til neste produkt skal utvikles. Foto: Georg Mathisen

Meir Distillery satser fremdeles på håndarbeid og liten skala på et industriområde i Vestby, men Ivan Abrahamsen kan oppskalere hvis det trengs. Foto: Georg Mathisen

for å få i gang fermenteringen. Så fermenterer vi i én til fem dager og destillerer einerbæra for seg selv. Det destillatet tilsetter vi alle krydderne til og destillerer en gang til, forklarer han.

– Det er mye jobb. Det er bare idioter som lager det på denne måten, smiler han. Men filosofien har gitt resultat. I sommer ble Meir Fermented Botanical Gin kåret til verdens beste i klassen for klassisk gin i World Gin Awards.

Håndskreller – I tillegg lager vi en vin av molte, krekling og blåbær. Så destillerer vi den og får enda et element. Så håndskreller jeg appelsiner, lime og sitron, så presser vi ut saften og putter saft oppi sammen med sprit. Så lar vi skallet ligge i 96 prosent sprit i en ukes tid. Det er veldig moro, for da blir det helt sprøtt som knekkebrød. Så putter vi alt det oppi sammen, beskriver Abrahamsen. Resultatet blir en gin med en fruktigere einerbærsmak. – Vi polerer ut de skarpe smakene av barnål og juletre og får en mye bredere og mer kompleks smak, beskriver han. Stor jobb Ivan Abrahamsen er ofte dommer i ginkonkurranser. Der har han sett at hvis de små skal klare å konkurrere med de store, må de gjøre noe annerledes. Resultatet er altså blitt en prosess med mange ledd.

Femdobling Slikt fører gjerne til plutselig etterspørsel. I Vestby ble det femdobling på en uke, og foreløpig selger Meir bare til Norge. – Jeg tipper vi lander på 20 000 flasker i år, sier Abrahamsen og snakker om alle produktene fra destilleriet. Men han er usikker på hvor populær ginen blir og hvor fort den vil nå popularitetstoppen. – Hvis vi selger mye, kan vi oppskalere. Vi bruker omtrent samme tid på 1000 liter som på 60 liter, understreker han. Neste skritt? Meieriteknologen og ginmesteren drømmer om «noe kaffegreier». Han er veldig glad i kaffe, og kaffe er fermentert. – Jeg tror vi kan klare å skape noe spennende. Men akkurat nå har vi ikke sjanse i havet til å gjøre noe som helst, sier Ivan Abrahamsen.

Nr. 3 2026 | 27

TARIFF | Hovedoppgjøret 2026

Kjøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i årets oppgjør.

LØNNSOPPGJØRET 2026:

– Alt i alt et krevende oppgjør Årets hovedoppgjør har vært krevende, med mange meklinger og en lang streik. Nå nærmer oppgjøret seg slutten – men det er fortsatt noen forhandlinger igjen.

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Turid Svendsen, forhand lingssjef i Parat. Foto: Tho mas Brun / NTB

28 |

av: Vetle Daler

jøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i praksis, med seks ukers hotell- og restaurantstreik, og forskuttering av sykepenger ble et gjennomgående fordelings- og trygghetskrav. I statsoppgjøret fikk Parat og YS Stat gjennomslag for kravet om én tariffavtale i staten. I tillegg ble man for første gang enige om at alle lønnstillegg skal forhandles lokalt i de enkelte statlige virksomhetene. Ti meklinger – Alt i alt har dette vært et krevende oppgjør, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. Foruten meklingene i stat og kommune har Parat vært gjennom ti meklinger i år. Det er imidlertid ikke et uvanlig høyt tall, ifølge Svendsen. – I de siste hovedoppgjørene har antallet meklinger ligget nokså stabilt, sier hun.

Årets oppgjør er imidlertid ikke helt over. Mange tillitsvalgte i offentlig og privat sektor er nå i gang med de lokale forhandlingene, og for Parat sentralt gjenstår blant annet disse oppgjørene: • Funksjonæravtalen (motpart: NHO) • Forsknings- og undervisningsoverenskomsten (motpart: NHO Abelia) • Overenskomst for arbeidsledere (motpart: NHO Reiseliv) • Pilotavtalen Norwegian (motpart: NHO Luftfart) • Overenskomst for tannhelsesekretærer (motpart: Virke) Siste nytt om alle oppgjørene finner du på parat24.com

STATEN:

All lønn forhandles lokalt i år For første gang ble det ikke gitt noe generelt, sentralt tillegg i årets oppgjør i staten. Medlemmene skal imidlertid sikres reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger.

ammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig ble det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio og Akademikerne og LO Stat, noe som betyr at alle parter har likelydende avtale i staten. Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS Stat, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten. – Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen. Gir god uttelling Forhandlingsresultatet ble godkjent av medlemmene i en uravstemning i juni. Denne høsten skal alle statlige virksomheter fordele lønnspotten på sine medarbeidere, lokalt i hver virksomhet. – Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale arbeids giverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Store variasjoner Hvordan vil dette gi seg utslag ute i virksomhet ene? Enkelte virksomheter i staten ønsker å gi lønnstillegget generelt til alle, uten rom for individuelle forhandlinger, mens andre legger opp til en viss andel generelle tillegg og en pott til individuell fordeling. Truls Bjørhei er sektoransvarlig for stat i Parat. – Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig, både ut fra praksis og ut fra behov i de forskjellige virksomhetene, sier han.

– Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønns politikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder, sier Truls Bjørhei, sektoransvarlig for stat i Parat. Foto: Thomas Brun / NTB

I og med at praksisen i de ulike virksomhetene er forskjellig, vil det variere hvor mye som avhenger av din egen innsats. Dersom det forhandles frem et stort generelt tillegg, vil du få din andel av potten på den måten. Men om det er store avsetninger til individuelle forhandlinger, vil viktigheten av et godt lønnskrav øke. Lønnssamtalen er viktig Bjørhei har følgende råd i forbindelse med lokale forhandlinger: – Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønnspolitikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder. Da står du best rustet til å skrive et godt krav som blir tatt til følge i forhandlingene og gir god uttelling, sier han. Generelt sett handler det å skrive lønnskrav om å trekke frem hva man har gjort det siste året som har gjort at virksomheten har blitt litt bedre eller levert bedre, eller at de ansatte har hatt det litt bedre. – Hva gjør deg til en god ansatt, faglig eller personlig? Hva vil arbeidsgiveren savne om du slutter? Dette er spørsmål du kan tenke gjennom, sier Truls Bjørhei.

Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig. Truls Bjørhei

Nr. 3 2026 | 29

POLITIKK | Demokrati

Høyest tillit til arbeidstaker organisasjonene Tre av fire nordmenn har tillit til arbeidstakerorganisasjonene. Det er på nivå med tilliten til Stortinget, og godt over tilliten til arbeidsgiverne. – Dette ville jeg vært strålende fornøyd med hvis jeg var fagforeningsleder, sier Harald Stanghelle. av: Johnny Gimmestad

ilhørerne fikk en forsmak på resultatene fra Arendalsukas tillitsbarometer, da Harald Stanghelle og leder Unn Kristin Olsen møttes i Parat-regi under årets Arendalsuke. Da samtalen dreide inn på hvor sterkt det norske demokratiet står, kunne den prisbelønte journalisten, og forfatteren, røpe følgende nyheter fra årets tillitsundersøkelse:

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

• Tilliten blant folk flest til Stortinget holder seg på svært høyt nivå: 72 prosent. • Tilliten til arbeidstakerorganisasjonene holder seg på samme nivå: 73 prosent. • Tilliten til arbeidsgiverorganisasjonene ligger et stykke bak, på 64 prosent.

Parat-leder Unn Kristin Olsen i samtale med Harald Stanghelle under Arendalsuka. Foto: Marianne Baksjøberg

30 |

Robust demokrati – Dette er veldig høyt og viser hvor robust både det norske demokratiet, og treparts-samarbeidet i arbeidslivet, er i 2026 og framover – på kort sikt. På lengre sikt er jeg mer usikker, påpekte Stanghelle. Han understreker at dette er tall også Paratledelsen har grunn til å være strålende fornøyde med. Den urolige og uforutsigbare verdenssituasjonen og hvilken innflytelse den kan få på hjemlige forhold generelt og arbeidslivet mer spesielt, var tema for samtalen mellom den profilerte mediemannen og Parats leder. På spørsmål om hvordan han kort ville karakterisere forholdene i internasjonal politikk, svarte Stanghelle med to ord: full forvirring. Og den forvirringen gjør vi klokt i å erkjenne og innstille oss på også for fremtiden. Den utløsende årsak: Trump – Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen, der vi en gang var, understreket han. Samtidig viste Stanghelle til Donald Trump som den utløsende årsaken til mye av den usikkerheten og uforutsigbarheten som nå preger verdensbildet. Like fullt advarte han mot å redusere den mildt sagt forvirrende politikken USAs president fører, til «hobbypsykologisering og fjerndiagnostisering» av en enkeltperson. – Det ligger ideologi bak det som kommer fra Det hvite hus. Den er det mye mer givende å studere, hvis vi skal forstå hva som foregår, påpekte Stanghelle. Norske konsekvenser Han illustrerte samtidig hvilke konsekvenser denne uforutsigbare politikken, med sterke islett av proteksjonisme, får for norske arbeidsplasser. Det gjorde han ved å vise til hvordan det brått ble blodig alvor for 2500 norske arbeidsplasser i ferro legeringsindustrien da Trump innførte dårligere vilkår for norsk bedrifter enn for konkurrentene i EU. Tilsvarende skjedde med lakseeksporten, der norsk eksport til USA endte opp med 12 prosent i toll, mens skottene og resten av Storbritannia, i likhet med EU, fikk 10 prosent.

Arendal og Washington som i dag. Slik øker usikkerheten, også for norske arbeidsplasser, når det over natten kommer et nytt utspill fra Det hvite hus på X, konkluderte Stanghelle. Hva har krigen i Ukraina, som nå er inne i sitt femte år, lært oss om Europas og Norges sårbarhet? ville Parat-lederen vite. – Den har lært oss mer enn vi liker å vite. Den har lært oss at det vi trodde var et farvel til våpnene, er blitt det stikk motsatte, påpekte Stanghelle. Og viste til at det kun er 25 år siden norske politikere, uansett farge, kaptes om å bygge ned Forsvaret. Samtidig mente ledelsen, både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet, at den viktigste oppgaven til Norges forsvar var å støtte USAs operasjoner i utlandet, som f.eks. i Afghanistan.

Både folkevalgte og fag foreningsledere må ta på alvor den usikkerheten som nå preger verdens situasjonen, understreker Harald Stanghelle. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Frykter krig i Europa I dag er bildet helt annerledes, understreket Stanghelle. Han slo fast at det rår en utbredt og grunnleggende usikkerhet, ikke minst om krigsfaren. 6 av 10 nordmenn svarte nylig i en undersøkelse at de tror det vil komme en ny krig i Europa. – Ingen politisk leder, eller leder av en fagforening, kan i dag si «slapp av, det er ingen fare på ferde», til sine velgere eller medlemmer. Man må ta usikkerheten på alvor, understreket han. Oppgjør med politikerhets Den erfarne mediemannen benyttet samtidig anledningen til å ta et oppgjør med det hatet, ikke minst mot lokale politikere, som nå får bre seg i sosiale medier. – Når det kommer en strøm av hets, og kanskje trusler, med rot i ditt eget lokalmiljø, er det ingen som kan kritisere lokalpolitikere for at de blir bekymret – og kanskje trekker seg. Dette er jeg ekstremt opptatt av. For hvis vi ikke greier å bevare lokaldemokratiet, og det blir en tone i samfunnsdebatten som driver folk bort, da er det virkelig fare på ferde, understreket en tydelig engasjert Stanghelle.

Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen. Harald Stanghelle

Rammes av globale trender – Globale trender får nasjonale og lokale konsekvenser. Aldri har det vært så kort vei mellom Nr. 3 2026 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya

Fra gruva på Stjernøya til verdensmarkedet På Stjernøya utenfor Alta produseres det for verdensmarkedet. Her jobber Vebjørn Pedersen som industrirørlegger, og representerer over 40 Parat-medlemmer som hovedtillitsvalgt. Etter åtte år på øya trekker han særlig frem variasjonen, turnusen – og kollegene. av: Vetle Daler og Helene Husebø

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

åten fra Alta legger til ved Stjernøya på en grå og overskyet dag. Land skapet kunne vært hentet rett ut av Jurassic Park: grønt og frodig, men samtidig værhardt og knaus ete, med et majestetisk fjell som så vidt gløtter fram mellom skyene høyt der oppe. Det er noe nesten mystisk over øya. Hva er det egentlig som venter oss her? Svaret ligger bokstavelig talt inne i fjellet. Stjern øya er en gruveøy, og et av få steder i verden der det utvinnes nefelinsyenitt – et industrimineral som blant annet brukes i produksjon av glass, keramikk og maling. Parat-leder Unn Kristin Olsen og nestleder Rune Berge er på arbeidsplassbesøk hos Sibelco, som utvinner, foredler og selger industrimaterialer verden over. Med seg på slep har de utsendte journalister fra Parat-bladet. Spiralen i fjellet Hos Sibelco på Stjernøya blir de møtt av hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt Thomas Heggelund og representanter fra ledelsen. Snart går turen videre inn på anlegget. Som besøkende blir vi kledd i vernestøvler, vernebriller og hjelm, før vi starter reisen gjennom gruva. Det er nemlig inni fjellet og i dagbruddet utvinningen skjer.

32 |

Vebjørn Pedersen er hovedtillitsvalgt og industrirørlegger. Foto: Helene Husebø

En sju kilometer lang spiralvei tar oss gjennom fjellet. Det er bekmørkt, kjølig og rått – og innimellom forteller et skilt oss hvor høyt vi er over havet. Inne i fjellet åpenbarer det seg stadig store anlegg, med kantiner og pauserom, og store verkstedhaller og parkeringsplasser. Til slutt kommer vi ut i lyset igjen, og ut i dagbruddet. Vi er på fjelltoppen som møtte oss da

båten la til ved kaia, nå på 700 meters høyde. Det som ser ut som et månelandskap, langstrakt over toppen, er dagbruddet til nefelingruva.

Med andre ord: Det som tas ut av fjellet i Finnmark, finner veien videre til markeder langt utenfor Norges grenser.

Kjent terreng For Pedersen er dette kjent terreng. Han har jobbet på Stjernøya i åtte år og er til daglig industrirørlegger. Det betyr at arbeidsdagen sjelden følger én fast oppskrift. – Det kan være alt fra store prosjekter til små vedlikeholdsarbeider. Det kan være en vaskemaskin som går tett. Jeg har egentlig en veldig variabel arbeidshverdag. På toppen av det hele kommer vervet som hovedtillitsvalgt for Parats medlemmer. – Vi er vel 43 medlemmer. Vi har vært oppe i 45, men noen har gått av med pensjon.

Knusing og behandling Steinen som blir tatt ut i dagbruddet, blir fylt i store magasiner i fjellet gjennom lange tuneller fra toppen og nedover. Steinen som tas ut, lagres i magasiner inne i fjellet før den går videre til grovknusing. Derfra fraktes den på transportbånd til opprednings verket, hvor mineralet knuses videre og behandles. Anlegget er bygget i flere etasjer langs fjellsiden, med møller, knusere og separatorer tett plassert. Produksjonen går store deler av døgnet og året. Dette betyr at aktiviteten på selve øya varierer. Hvor mange som er på jobb samtidig, avhenger blant annet av sesongen i bruddet. – Det kan variere fra ned i 40 til rundt 80. Det har litt å si om det er sesong oppe i bruddet, og hva slags tid på året vi er i, sier Pedersen. Totalt anslår han at rundt 120 ansatte eller flere er tilknyttet virksomheten på Stjernøya. Av disse er rundt 80 i stillinger som kan organiseres.

Fra fjellet til verdensmarkedet Stjernøya er altså rik på nefelinsyenitt, industri mineralet som danner grunnlaget for virksomheten. Hvert år utvinnes og foredles mer enn 300 000 tonn, og over 98 prosent går til eksport. Mineralet brukes blant annet i glass, maling, porselen, fliser og andre industrielle produkter. – Det har et lavt smeltepunkt, så det er veldig energieffektivt, til laging av glass, maling, porselen og fliser og slike ting. Det som blir produsert, går til utenlandske lagre og selges videre rundt om i hele verden, forteller Pedersen.

Fra denne kaia fullastes båter med nefelin. Dette finner videre veien til markeder langt utenfor Norges grenser. Foto: Vetle Daler

Dagene blir jo både spennende og artige. Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt

En jobb som tar ham overalt Som eneste rørlegger på øya er det få steder Pedersen ikke er innom. – Jeg er jo overalt – det er jo bare én rørlegger her ute. Nr. 3 2026 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya Unn Kristin Olsen og Rune Berge på lageret, der tonnevis av nefelin venter på å bli shippet videre ut i den store verden. Foto: Helene Husebø

Parat-leder Unn Kristin Olsen titter utover anlegget på Stjernøya. Foto: Helene Husebø

Det er nettopp variasjonen som er en del av sjarmen. – Dagene blir jo både spennende og artige. Men spør man hvor han aller helst jobber, kommer svaret raskt – og med et glimt i øyet. – Jeg trives best i gruva, og det er kort fortalt fordi det er der det er best betalt. Vi har et greit gruvetillegg.

Nå har han også fått en lærling, noe han er godt fornøyd med. – Han hjelper meg godt. Varierte dager Noen dager handler om større, planlagte prosjekter med innleid arbeidskraft. Andre kan gå med til å få gammelt utstyr til å fungere. Og innimellom står helt andre oppgaver på planen. På gamlemessa er flere rom under oppussing. – Der hjelper jeg vår egen vaktmester/snekker. Der bygger vi opp noen nye rom, så da må vi legge rør og montere vasker på hvert rom. 34 |

Mer enn bare kolleger For mange av de ansatte stopper ikke fellesskapet når arbeidsdagen er ferdig. De jobber turnus og bor sammen på øya mens de er på jobb. Det har gjort noe med miljøet, mener Pedersen. – Vi er tett sammen, og er mange som bor i lag. De fleste av oss har begynt med turnus, og etter at vi begynte med turnus, ser vi at miljøet har blitt bedre. Rett og slett fordi vi blir bedre kjent. Når arbeidsklærne er lagt bort for dagen, fortsetter samværet. – Det er ikke lenger bare en kort arbeidsdag, og så drar man hver til sitt. Nå ser vi på TV på kveld ene sammen, ser fotballkamper, eller spiller litt Playstation i lag. Slikt blir det veldig godt miljø av. Etter åtte år kjenner han arbeidsplassen godt – både opp- og nedturene. – Jeg har vært her i åtte år, så det er jo ikke verdens verste arbeidsplass, sier han med et smil.

Bildet t.v.: Parats nestleder Rune Berge og hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen på vei ned mot kaia. Foto: Helene Husebø Bildet under: F.v.: Håvard Dyrkolbotn, gruvesjef, Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt, Parat-leder Unn Kristin Olsen, Parats nestleder Rune Berge, Thomas Heggelund, tillitsvalgt, og Siren Somby, Parat-rådgiver. Foto: Helene Husebø

Thomas Heggelund er tillitsvalgt og anleggs maskinreparatør. Her inne i verkstedet i fjellet. Foto: Vetle Daler

– Det er veldig mange fine kolleger, godt miljø, og mange greie ledere. Og jeg har en veldig variert type jobb, så dagene blir jo både spennende og artige. Friheten i turnusen Pedersen og kollegene på mekanisk og teknisk jobber én uke på og én uke av. Men turnusen er lagt opp slik at helgene likevel er fri. Arbeidsperioden starter onsdag og varer til fredag. Etter helga følger tre nye arbeidsdager før neste friperiode begynner. – Så når vi går på på onsdag, så jobber vi til fredag, så tar vi fri i helga, og så jobber vi mandag til onsdag. Og så tar vi fri til neste onsdag. Forutsigbarheten er noe av det Pedersen setter aller mest pris på. – Du vet når du skal på jobb. Turnus er vi jo veldig glad i, med tanke på at vi har mye fri. Mange har hytte og slikt, så det er jo fint å ha lange friperioder og dra på hytta og slappe av. På Stjernøya går altså arbeidsdagene i alt fra rørlegging og vedlikehold til prosjekter og arbeid i gruva. Men når Pedersen skal oppsummere hvorfor han har blitt værende i åtte år, er det mennesk ene som stadig dukker opp. Fine kolleger. Et godt miljø. Og en arbeidshverdag der dagene sjelden er helt like.

Stjernøya og Sibelco • Stjernøya ligger utenfor Alta i Finnmark. • På øya utvinner og foredler Sibelco mineralet nefelinsyenitt. • Driften foregår både i dagbrudd og under bakken. Anlegget har også foredlingsanlegg, pakkeanlegg og egen havn. • Nefelinsyenitt fra Stjernøya brukes blant annet i produksjon av glass, keramikk, maling og andre overflateprodukter. • Mineralet har blant annet et lavt smeltepunkt og høyt innhold av aluminiumoksid. I glassproduksjon kan det bidra til at råvarene smelter ved lavere temperatur og dermed redusere energibruken.

Nr. 3 2026 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Stipend:

Søknadsfrist 1. oktober Kompetanseutvikling er viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Vil du heve din kompetanse? Da kan du søke Parat om stipend til utdanning.

Ny innlogging på «Min side»:

Dette må du vite

Stipendet gis til deg som tar utdanning ved siden av jobb, og har vært betalende medlem av Parat i minst tolv måneder. Du kan få støtte til videregående, fagbrev og fagskole, til utdanning på høyskole og universitet og til kortere kurs og konferanser. Du søker ved å logge deg inn på Min Side. Søknads fristen er 1. oktober og 1. april.

Parat har innført en ny og forbedret innloggingsløsning for «Min side». Full tilgang for tillitsvalgte krever nå Vipps eller Google Trenger du tilgang til tillitsvalgtverktøyet og andre utvidede funksjoner, må du benytte deg av enten Vipps- eller Google-innlogging for å få full tilgang. Det er viktig at telefonnummeret som brukes til Vipps, matcher telefonnummeret Parat har registrert. Begrenset tilgang med e-post Det er fortsatt mulig å logge inn med e-post, men da får man kun tilgang til egne personalia og data. Opplever du eller andre feil? Dersom det oppstår tekniske feil og du har prøvd å logge deg inn to–tre ganger, trenger Parat en tilbakemelding. Send en e-post til webmaster@parat.com, og forklar - helt konkret hva feilen består i - hvem henvendelsen gjelder (navn/bruker/medlemsnummer)

Anders Lindstrøm trer inn som fungerende generalsekretær Anders Lindstrøm, avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat, trer inn i rollen som fungerende generalsekretær i Parat. Anders vil være fungerende generalsekretær i en periode.

Anders Lindstrøm. Foto: Ned Alley

36 |

Faglig påfyll gjennom høsten Parats kurskalender inneholder en rekke kurs, webinarer og arrangementer gjennom høsten. Tilbudene dekker ulike temaer og er rettet mot både medlemmer og tillitsvalgte. Kurskalenderen oppdateres fortløpende etter hvert som nye arrangementer blir lagt til. For den som ønsker faglig påfyll, informasjon eller mulighet til å delta på aktuelle møteplasser, kan det derfor være lurt å følge med i kurskalenderen. Du finner den under «Kurs og kompetanse» på Parats nettsider.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant E-post: Oystein@ballangensjofarm.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen Vara Ung: Pauline Dorotea Caspersen, Sykehusapoteket i Tromsø

RU region øst (Innlandet, Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott Vara Ung: Ingeborg Broen Kongsvik, Britannia Hotel RU region sør (Agder, Vestfold og Telemark):

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner Vara Ung: Hanna Folkestad, Bergen Elektrokompetanse AS

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Monica Karlsen, Vesar monica.karlsen@vesar.no

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Linda Åsheim, Nav Vestfold og Telemark, ungrepresentant, E-post: Linda.Asheim@nav.no

Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant E-post: eirik_96_@hotmail.com

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Varamedlemmer: 1. John Sverre Fæste Dahl 2. Monica Røynestad Vara Ung: Birk Sander Dahlby Løkka, Nordicepod AS

Nr. 3 2026 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Endre innhold i avtale I min bedrift er det inngått en lokal særavtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalen § 4-1. Arbeidsgiver hevder at de ensidig kan endre innholdet i den etter styringsretten, uten at dette er regulert i avtalen. Har arbeidsgiver styringsrett til å gjøre dette?

Benedicte Søderlund Forhandler

Ole

Svar: Lokale særavtaler inngått etter Hovedavtalen § 4-1 er bindende for begge parter og kan ikke uten videre ensidig endres av én av partene, så lenge avtalen ikke er i strid med tariffavtalen på arbeidsplassen. Den lokale særavtalen binder partene inntil den på skriftlig måte er brakt til opphør etter avtalens oppsigelsesbestemmelser. Før oppsigelse skal partene forhandle om avtalen.

Jan Fredrik Hokholt Forhandler/jurist

Jan Fredrik

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Lokale og sentrale lønnstillegg

Lokale lønnsforhandlinger i staten

Jeg jobber i en privat bedrift som er tariffbundet. Jeg lurer på hva som er forskjellen mellom sentrale og lokale lønnstillegg?

På tariffinformasjon fra Parat stod det at det i år ikke blir lokale lønnsforhandlinger for oss som er ansatt i stilling i hovedtariffavtalens kapittel 4. Jeg har søkt og fått tilbud om en stilling hos en annen arbeidsgiver, og lønna de tilbyr, er 25 000 kroner mer enn jeg har i dag. Går det ikke an å forhandle på lønna der jeg jobber i dag, nå i år hvis jeg kan tenke meg å bli i min nåværende stilling?

Pelle

Svar: Et sentralt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt sentralt mellom organisasjonene (Parat og arbeidsgiverorganisasjonen). Dette tillegget gjelder for alle som er omfattet av tariffavtalen. Et lokalt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt lokalt mellom de tillitsvalgte og ledelsen. Tillegget vil gjelde i den enkelte virksomhet. Størrelsen på tillegget vil variere ut fra hvordan virksomheten gjør det, basert på de fire kriteriene. Disse kriteriene er bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Basert på kriteriene skal de tillitsvalgte og ledelsen komme frem til et lokalt tillegg. Et lokalt tillegg trenger ikke å være likt for alle i virksomheten. Det er de tillitsvalgte og ledelsen som sammen bestemmer profilen. Frontfags rammen er under lokale forhandlinger ikke en fasit, men den er en veileder. Det er en vurdering av de fire kriteriene som avgjør hvor store de lokale lønnstilleggene blir, og dermed hvor høy lønnsveksten i bedriften blir. Benedicte

38 |

Line

Svar: Det stemmer at det ikke er ordinære lokale lønnsforhandlinger (§ 4.2.1) i år for dere som er ansatt i stilling i kapittel 4. Men det finnes andre muligheter til å forhandle på lønn, såkalte særskilte forhandlinger. Særskilte forhandlinger kan gjennomføres hvert år uavhengig av om det er ordinære lokale lønnsforhandlinger det året eller ikke. I ditt tilfelle vil forhandlinger etter hovedtariffavtalens § 4.2.3 være aktuell, da den dreier seg om å rekruttere og beholde arbeidstakere. Så du bør gjerne ta en lønnsutviklingssamtale med din nærmeste leder, og be din tillitsvalgt kreve 4.2.3-forhandling for deg. Lykke til! Bjørn Are

Må dokumentere ammefri

Krøll med naboen

Jeg har en datter på 2,5 år som jeg av helse- og tilknytningsmessige grunner fortsatt ammer. Jeg har hatt ammefri i form av én og en halv time redusert arbeidstid hver dag. Etter vår tariff avtale er det betalt ammefri, også etter barnets første leveår. Jeg har en sjef som stusser over at jeg fortsatt ammer, og nå sier hun at jeg må dokumentere dette! Jeg mener dette er urimelig, og grenser til trakassering. Skal jeg liksom sende henne et bilde av mitt nakne bryst? Hva er mine rettigheter her?

Jeg kjøpte en leilighet i et sameie for syv år siden. Nå vil jeg selge den fordi jeg og min samboer venter vårt fjerde barn, og i den anledning har vi kjøpt en standsmessig villa for å ha god nok plass og få tilgang til eksotisk hage og oppvarmet basseng. Vi har hatt to garasjeplasser i et lite garasjebygg. Arealet skal selges med resten av leiligheten. En misunnelig nabo har nå gått til styret og sagt at jeg ikke eier dette garasjearealet, og at jeg ikke kan selge arealet sammen med leiligheten. Jeg trenger hjelp av Parat til å få ordnet opp i dette rotet før salget. Jeg trenger å få satt på plass denne naboen.

Fredrikke

Maren Hestenes Merli Advokat

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Kyrre

Svar: Du har rett til fri den tiden du trenger til å amme. Bestemmelsen om ammefri i arbeidsmiljøloven begrenser ikke hvor lenge du kan ha ammefri. Slik jeg forstår deg, kan det være at arbeidsgiveren tviler på at du faktisk ammer i tiden du har ammefri. I slike tilfeller kan arbeidsgiveren din kreve at du dokumenterer at du fortsatt ammer. Du skal ikke sende bilde til sjefen av at du ammer. Dersom du fremskaffer legeattest på at du fortsatt ammer, bør denne saken kunne ordne seg. Maren

Hjemmekontor før og etter fridager Jeg har lang reisevei til familien min, og ønsker derfor å jobbe fra hjemmekontor noen dager før og etter fridagene jeg bruker på besøket. Dette har ikke vært et problem hos tidligere arbeids givere. Kan sjefen min nekte meg dette? Ella

Svar: Ja, men med noen forbehold. Det finnes ingen generell rett til hjemmekontor fordi du har pakket kofferten, eller fordi du har lang reisevei til de som står deg nærmest. Men, dersom arbeid hjemmefra er en fast ordning på arbeidsplassen din, kan det være at denne ordningen dekker behovet ditt. Vår anbefaling er at du snakker åpent med arbeidsgiveren din om hva som er praksis i virksomheten, og avklarer hva som er gjennomførbart og ikke. Vår erfaring er at de beste løsningene ofte oppnås gjennom god dialog. Henrik

Svar: Først er det nødvendig å ta stiling til hvilken status dette garasjearealet har i eierseksjonssameiet. Er forutsetningen at garasjen er fellesareal, og at du bare har fått lov til å parkere bilene dine der, vil du ikke kunne selge garasjearealet videre. Men om bruksretten er regulert i vedtektene for en tidsperiode, kan styret ikke ta fra deg denne retten uten at du samtykker. En slik bruksrett kan følge med ved salget av seksjonen. Er forutsetningen at garasjen er en tilleggsdel til hoveddelen, er garasjeplassene dine, og verken styret eller den andre seksjonseieren kan ta fra deg arealet. I dette tilfellet kan du trygt legge seksjonen ut for salg og informere om at to garasjeplasser følger med. Jeg foreslår at du får den juridiske statusen til arealet avklart med styret og naboen før du legger seksjonen ut for salg, slik at du unngår en reklamasjon etterpå. Thore

Thore Eithun Helland Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel per deg som med lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids forhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings prosesser, ferie, arbeidstidsordnin ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 3 2026 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 2 - 2026 er: «EN REAL BURGER» Den heldige vinneren er: Ingrid K. J. Lånan, fra Andenes. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. november 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 3/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer. Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord

Futoshiki

F 2 L 3A 4S S 5 O R A N T 6 S I K K E 7R 8 E S S E N S 9 T E N K T 10 R E N E E Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

ALLOMORFISK DATAMESSE DYREKJÆR FJORDOMRÅDE INNGANGSKORT JUNIORNIVÅ KEISERTRONE MATVEKST MÅLVOKSTER NYKOMMUNIST NYTTING NÆRTAGENDE PYRAMIDETELT SUMOBRYTER UTNYTTBAR VINDUSVISKER

Vannrett 1. Avskalling 5. Bedende person 6. Betryggende 8. Hovedsak 9. Antatt 10. ___ Zellweger

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Loddrett 1. Forlokke 2. Fisken 3. Appellene 4. Spre 5. Ryke 7. Naboer

M B F E Z R X A OÆOW H B Å Æ Z J V I N D U S V I S K E R X J O H Z K D C G X R U F E S D Y R E K J ÆR Z Q Å M T N T A D D D A H U N N V ÆO L Y R T I O N L Y T S N M Q B E K O A F M E L Y N Y L Y M R T O K M D R G O T Y O Q N T Y E M S E B Å A M A T V E K S T D M G S A D T O O T D C MÆ E I U N S K E R R G B V D K ÆR M N A E E RÆ F R A G A N L K A I G Q J U N I O R N I V Å G R S N Q K E I S E R T R O N E Y T N R E T S K O V L Å M Å M P B I

ALLOMORFISK KEISERTRONE PYRAMIDETELT DATAMESSE MATVEKST SUMOBRYTER DYREKJÆR MÅLVOKSTER UTNYTTBAR NOEN SMÅ HINT FJORDOMRÅDE NYKOMMUNIST VINDUSVISKER Bokstavene i ordet under har blandet seg INNGANGSKORT litt. Ordet starter med bokstaven T NYTTING Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere Nordmarka JUNIORNIVÅ NÆRTAGENDE bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene? Villmark

SVAR:

TUROMRÅDE

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto). FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. NOVEMBER 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2026 er Johan Mikkel Tornensis, fra Kautokeino.

FYLL INN ORDET:

Nr. 3 2026 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Kompetanse er arbeidslivets viktigste investering Kompetanse har aldri vært viktigere enn nå. Derfor er det svært bekymrings fullt at færre arbeidstakere opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben sin.

K Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Kunnskap må stadig forbedres, utfordres og utvikles, ellers forsvinner den. Peter Drucker

42 |

ompetanseutvikling er også en viktig del av et inkluderende arbeidsliv. Når arbeidstakere opplever usikkerhet rundt egen kompetanse, handler det ikke bare om den enkeltes trygghet. Det handler også om virksomhetenes evne til omstilling, innovasjon og verdiskaping. Derfor er det et paradoks at årets YS Arbeidslivs barometer viser at flere arbeidstakere opplever at arbeidsplassen legger til rette for kompetanse utvikling, samtidig som interessen for å ta etterog videreutdanning faller. Nettopp når behovet for ny kompetanse øker, blir færre motivert til å lære og utvikle seg. Jeg har ikke fasiten på hvorfor det er slik. Men at flere står i en travel hverdag med jobb, familie og andre forpliktelser er vel kjent. Andre er usikre på hvilken kompetanse de vil trenge i fremtiden, eller om innsatsen faktisk vil gi uttelling i arbeidslivet. Derfor er det ikke nok å tilby kompetanseutvikling. Ordningene må også være relevante, tilgjengelige og mulige å gjennomføre. De færreste har anledning til å sette livet på pause for å studere. Skal flere delta i etterog videreutdanning, må tilbudene tilpasses arbeidslivets realiteter. Vi trenger fleksible løsninger som kan kombineres med jobb

og familieliv, gjennom korte moduler, digitale tilbud og læring som er integrert i arbeidshverdagen. Når færre føler de har tilstrekkelig kompetanse, samtidig som interessen for videreutdanning faller, er svaret ikke nødvendigvis å tilby mer utdanning. Svaret er å tilby utdanning på en måte som flere faktisk har mulighet til å gjennomføre. For Parat er kompetansepolitikk en sentral del av arbeidet for et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv. Livslang læring kan ikke være et individuelt prosjekt alene. Arbeidstakere må ta ansvar for egen kompetanseutvikling, men de skal ikke stå alene med ansvaret. Dette er et felles ansvar for arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter, og vi som arbeidstakerorganisasjon skal ta vår del av ansvaret. Fremtidens arbeidsliv bygges ikke først og fremst med ny teknologi. Det bygges med arbeidstakere som får mulighet til å lære, utvikle seg og bruke kompetansen sin fullt ut. Hvis kompetanse er arbeidslivets viktigste investering, har vi da råd til å nedprioritere den?

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

TRETTI TUSEN FINE TING

YS Innbo til medlemspris

Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt. Les mer på gjensidige.no/ys

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Eff. rente 8,16 % kr 150.000 o/5 år. Etableringsgebyr kr 2.200 kost. 31.937 tot. kr 181.937