Forbundet
ønsker strengere smittevernrutiner
Side 10
Tannhelsesekretærenes Forbund retter oppmerksomheten mot smittevern i denne spesialutgaven av medlemsbladet.
Side 14
HVA GJØR DU HVIS
DU OPPDAGER SVIKT
I RUTINER?
Side 14
Få oversikt over de viktigste smittevernsrutinene
Side 16
Bladet du nå sitter med i hånden, er et temablad om hygiene og smittevern på tannklinikken. Og du spør kanskje: Hvorfor skal det igjen terpes på smittevern og hygiene? Har ikke Tannhelsesekretærenes Forbund noe annet å skrive om?
Svaret er enkelt: ThsF har mye å skrive om, men vi får mange henvendelser og spørsmål om temaet. Det minner oss stadig på at dette er vårt ansvarsområde i klinikkhverdagen.
Noen av dere har jobbet i yrket i 40 år, mens andre kun har stått noen måneder i jobb i tannhelsetjenesten. Noen har vært på mange kurs i hygiene og smittevern, andre har så vidt begynt opplæringen eller kanskje aldri fått tilbud om faglig oppdatering i emnet.
Ikke alle som arbeider i tannhelsesekretærstillinger er utdannet og har med seg kompetanse på hygiene og smittevern. Dessuten finnes det dem som har utdanning, men som ikke har fått jevnlig kompetansepåfyll. Kanskje har noen rutiner gått i glemmeboka.
Felles for oss alle er at vi kan være utrygge på rutiner i det daglige hygiene- og smittevernsarbeidet. Derfor kan et temanummer være godt lesestoff for oss alle.
Dette nummeret av Tannhelsesekretæren er en fulldistribusjon, som betyr at bladet blir sendt ut til alle tannlegekontorene i Norge. Målet med
bladet er å gi deg som leser god informasjon, fagkunnskap om temaet og opplysninger om nyttige lenker. ThsFs mål er at ingen skal bli smittet eller syke etter et tannlegebesøk.
En liten påminnelse til slutt: «Den som tror man er ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig», sa en klok bergenser. Det slutter jeg meg til.
Noen viktige ting i 2025
• Det er et mellomoppgjør i tarifforhandlingene. Det betyr at det bare forhandles om kroner og øre. For ThsF, Parat og YS er denne prosessen allerede så vidt i gang, for vi skal være klare når forhandlingene begynner.
• Den 3. juni arrangeres ThsFs egen fagdag: ThsFkongressen 2025.
• Den 25. og 26. november avholdes ThsFs landsmøte. Der skal det velges ledelse og sentralstyre, og ThsFs styringsdokumenter skal vedtas. Mer informasjon kommer.
Anne-Gro Årmo leder av Tannhelsesekretærenes Forbund
Forbundsleder har ordet 2
Småstoff 6
Smitterisiko på klinikk 10
ThsF ønsker strengere smittevernrutiner
Snarveier med sterilisering 14
Hva gjør man hvis man oppdager svikt i rutiner?
Viktigheten av rutiner 16
Tannhelsesekretærer må være bevisst ansvaret de har.
Aktive Parat
Internasjonalt arbeid
Parat 20 år
Portrett: Parats nestleder
ØNSKER STRENGERE SMITTEVERNRUTINER Leder i tannhelsesekretærenes forbund er bekymret for at det tas for lett på smittevern i tannhelsetjenesten. side 10
Unn Kristin Olsen retter søkelyset mot IA-avtalen.
Hva kan tannhelsesekretærer gjøre hvis smittevern ikke følges? side 14
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Mobil: 905 85 639
Utgis av: Tannhelsesekretærens
Forbund tilsluttet Parat
Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.thsf.no www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23
Telefon: 482 10 100
Epost: thsf@parat.com
ISSN: 1504-5714
ISSN: 1890-9116 (online)
Epost: trygve.bergsland@parat.com
Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405
Epost: helene.husebo@parat.com
Leder: Anne-Gro Årmo Mobil: 913 34 230
Epost: anne-gro.aarmo@parat.com
Forsidefoto: Getty Images
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
Layout: Storybold www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Redaksjonen avsluttet: 24.02.2025
Materiellfrist neste nummer: 23.05.2025
Tannhelsesekretærer skal sørge for at hygieneog smittevernrutiner overholdes for å sikre trygg tannbehandling for alle. side 16
Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg
Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.
Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg
Sekretariatet i Den norske tannlegeforening (NTF) har avdekket tilfeller der tannleger har endret pasientjournaler i etterkant av kontroll fra Helfo. Datoer har blitt tilbakestilt, og tidligere journallinjer er endret. Dette ser kontrollmyndighetene svært alvorlig på.
Ifølge helsepersonelloven § 42 skal journalendringer skje ved en datert rettelse, ikke ved sletting eller tilbakeføring av opplysninger. NTF har vært i dialog med journalleverandøren Opus Systemer AS etter rapporter om at tannleger skal ha fått instruksjoner om hvordan slike endringer kan utføres. Opus avviser å ha gitt råd som strider mot lovverket, men vil gjennomgå sine rutiner. @Den norske tannlegeforening
Antall menn som søker pasientskadeerstatning øker, mens færre kvinner enn før sender inn søknader. I 2024 mottok Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 7680 søknader, hvorav 56 prosent kom fra kvinner og 44 prosent fra menn.
Direktør Kristin Cordt-Hansen i NPE forklarer at kvinner tradisjonelt har vært i flertall, blant annet grunnet saker innen gynekologi og fødsler. Likevel ser man nå en økning blant menn, særlig innen tannlegesaker.
I 2024 ble det registrert 1097 søknader om erstatning for tannlegefeil –en økning på 3,1 prosent blant kvinner og hele 23 prosent blant menn. @NTB
Les flere nyheter på parat24.com
Fluorid har i over 50 år forbedret norsk tannhelse, men enkelte er skeptiske og ser på alternativer som hydroksylapatitt. Dette mineralet, som emaljen vår består av, viser lovende resultater. Hydroksylapatitt fungerer på lignende måte og kan reparere små emaljeskader, redusere plakk og ha en blekende effekt, men forskningen er fortsatt begrenset. I 2023 ble den første tannkremen med nano-hydroksylapatitt godkjent i Europa. Foreløpig mener forskerne at stoffet kan være et alternativ for dem som unngår fluorid, men understreker at mer forskning er nødvendig før det kan erstatte fluorid helt. @forskning.no
En nylig publisert artikkel i Den norske tannlegeforenings Tidende, diskuterer potensielle intraorale skader som kan oppstå fra munnhygienepraksis hjemme. Artikkelen identifiserer fire hovedkategorier av skader: abrasjon, erosjon, gingival retraksjon og dental fluorose.
Abrasjon refererer til tap av mineralisert tannsubstans forårsaket av andre gjenstander enn tenner, ofte på grunn av tannbørsting med tannpasta. Erosjon er kjemisk oppløsning av tannsubstans som følge av eksponering for syrer fra kosthold eller magesyre. Gingival retraksjon innebærer forskyvning av tannkjøttet, ofte forårsaket av feil børsteteknikk, for hard børsting eller bruk av tannbørster med stive børstehår. Dental fluorose er en utviklingsforstyrrelse som oppstår ved eksponering for høye konsentrasjoner av fluorid under tannutviklingen.
For å unngå disse skadene anbefales det å bruke tannpasta med lav abrasivitet, unngå sure matvarer og drikker, og begrense systematisk inntak av fluorid. God munnhygiene er viktig, men det er også nødvendig å være oppmerksom på potensielle skadevirkninger. @tannlegetidende.no
Flere systematiske oversikter og studier viser at elektriske tannbørster fjerner mer plakk og reduserer tannkjøttbetennelse bedre enn manuelle, særlig hos barn, eldre og personer med tannregulering. For pasienter med tannkjøttsykdom eller karies er det begrenset forskning.
Metaanalyser viser at barn fra to år får bedre plakkontroll med elektriske tannbørster, mens studier blant eldre (68–85 år) indikerer at de gir bedre plakkfjerning og tannkjøtthelse. For personer med funksjonsnedsettelser viser forskningen at begge tannbørstetyper fungerer like godt. @Tannlegetidene
Den norske tannlegeforening (NTF) ber Helse- og omsorgsdepartementet om å utsette foreslåtte endringer i tannhelsetjenesteloven til Tannhelseutvalgets utredning (NOU 2024:18) er behandlet. Forslaget gir 25–28-åringer rett til tannhelsehjelp med 25 prosent egenandel, men NTF mener aldersbasert tildeling er lite treffsikker og kan svekke både offentlig og privat tannhelsetjeneste uten tilstrekkelig finansiering. @Den norske tannlegeforening
2 tannleger, 27 leger, 2 psykologer, 3 fysioterapeuter, 5 vernepleiere og 18 hjelpepleiere/helsefagarbeidere mistet i fjor sin autorisasjon av ulike årsaker. Sykepleiere er imidlertid den yrkesgruppen som oftest mister sin autorisasjon på grunn av rusmisbruk eller tyveri av medikamenter, og hele 31 sykepleiere mistet autorisasjonen i 2024. @NTB
Helse og omsorgsdepartementet har vedtatt følgende endringer i regelverk for tannlege fra 1 januar 2025: Fra og med 1. januar 2025 har de regionale helseforetakene ansvar for hele behandlingsforløpet for leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale tilstander, inkludert kjeveortopedi og nødvendig tannbehandling tilknyttet behandlingsforløpet i spesialisthelsetjenesten.
Stønadspunkt 8a endres til bare å omfatte 8a3 (bittavvik som er så alvorlig at pasienten må ha ortognatisk-kirurgisk behandling). Samtidig avvikles stønadspunkt 2 (leppe-kjeve-ganespalte).
Behandling som er utført med hjemmel i stønadspunktene 8a1, 8a2 og 2 før 1. januar 2025, dekkes av folketrygdens gjeldende bestemmelser frem til denne datoen, mens behandling utført etter 1. januar 2025, dekkes av de regionale helseforetakene.
Henvisningsskjemaet for kjeveortopedisk behandling er endret.
Unge voksnes rett til et utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud, utvides til å gjelde fra fylte 19 år til det året de fyller 28 år. @Helfo
Millioner av palestinske flyktninger får ikke kritisk hjelp til tannhelse etter Israels forbud mot FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). En ny rapport fra Institutt for fredsforskning (PRIO) belyser konsekvensene på bakken av disse dramatiske endringene.
I Gaza er nesten 2 millioner mennesker avhengige av UNRWA-hjelp. Dette inkluderer 4,4 millioner polikliniske konsultasjoner årlig, i tillegg til spesialistbehandling, tannhelse og røntgen. Opphør av disse tjenestene vil etterlate millioner uten grunnleggende medisinsk oppfølging og frata flyktninger rutineundersøkelser, viktige medisiner og akuttbehandling. @NTB
Økt press på den offentlige tannhelsetjenesten
En ny rapport fra Oslo Economics, som er utført for Tannlegeforeningen, viser at den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) sliter med kapasitetsutfordringer og økte kostnader, samtidig som flere pasientgrupper har fått rett til behandling.
Rapporten peker på en økning i etterslep, særlig etter pandemien, og en nedgang i antall behandlede pasienter. I 2016 behandlet DOT 1 063 633 pasienter, mens tallet i 2023 var 957 422. @Den norske tannlegeforening
Vi vet at det i en travel hverdag dessverre slumses med smittevernrutinene.
AnneGro Årmo, leder i ThsF Les mer på side 10
Den nye NRK-serien «Katastrofe» viser hva som kan skje i kriser som bortfall av strøm og kommunikasjon, skogbrann, flom, antibiotikakrise og hybridkrig.
I episode fire får du vite hva et besøk hos tannlege i utlandet kan føre til, og hva som skjer når en totalresistent bakterie får fotfeste ved et norsk sykehus. @NTB
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har nylig publisert sin rapport for andre halvdel av 2024. Den viser en betydelig økning i antall klager på tannleger. Til tross for denne økningen, har ikke utbetalingene steget i samme grad. Odontologi står for 35 millioner kroner i utbetalinger, sammenlignet med 1,3 milliarder kroner for hele ordningen. Rapporten viser at en større andel av klagene innen odontologi får medhold, sammenlignet med andre helseområder. Dette kan skyldes en økt bevissthet blant tannleger om NPE-ordningen, og en oppfordring fra læresteder og Tannlegeforeningen (NTF) til å bruke ordningen til pasientenes beste. @tannlegetidende.no
– Det må lages planer for hva som skal gjøres før hver pasient, under behandlingen og etter at arbeidet er avsluttet.
Laila Aas, nestleder i ThsF
Les mer på side 16
Siden de tok makten i Afghanistan har Taliban innført en rekke begrensninger i kvinners frihet. Nylig ble kvinners stemmer forbudt i det offentlig rom. Nå strammes det enda mer inn. – Vi har fått beskjed om at utdanning som pågår innen helsefag som jordmor, sykepleie og tannhelse, må stenge. Det er alvorlig, sier Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær i CARE Norge. @NTB
Visste du at en meslingvaksine kun koster 3,60 kroner? Likevel dør tusenvis av mennesker hvert år av meslinger og andre sykdommer som vaksiner ville beskyttet dem mot.
Dette kan du gjøre noe med i dag. Leger Uten Grenser jobber for at enda flere mennesker skal få tilgang til grunnleggende helsehjelp, som for eksempel vaksiner. Når du gir et bidrag til Leger Uten Grensers pasienter, bidrar du til å redde liv og hjelper oss i kampen mot dødelige sykdommer. Tusen takk for støtten!
Bildet viser Banienikwa Merci som får meslingvaksine i Den demokratiske republikken Kongo i 2021.
SMITTERISIKO PÅ TANNKLINIKK:
Slumses det så mye med smittevern og hygienetiltak at det utgjør smitterisiko på norske tannklinikker? Leder i Tannhelsesekretærenes forbund (ThsF), Anne Gro Årmo, er bekymret. Hun mener det tas for lett på smittevern i tannhelsetjenesten. Den norske tannlegeforening er uenig.
av: Marianne Baksjøberg
Det sies at djevelen ligger i detaljene.
Et bor som blir spritet, men ikke fullt ut sterilisert i autoklaven. Noen
ørsmå, nærmest usynlige vevsrester på en nål. Eller en tannlege som bare raskt skal åpne en skuff mens hen har hanskene på, før hen vender tilbake til en pasientmunn. Alt dette bereder grunnen for smitte.
– Smittevernsrutinene på tannklinikkene er ikke rigide nok, sier leder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), Anne Gro Årmo.
Det er ikke uten grunn at hun er bekymret. Åpne sår etter visdomstenner som er trukket, eller åpne rotkanaler under rotfylling kan gi gode vekstforhold for bakterier og virus hvis ikke rengjøring og smittevern gjøres helt etter boka.
Tidspress og for liten kunnskap – Vi overfører ytterst sjelden dødelige sykdommer, men smitte skjer. Risikoen øker jo større inngrepet er. Å legge en fylling er nokså trygt, men ved større inngrep er det en rimelig stor risiko for å påføre pasienten betennelser og ubehag i munnhulen. Samtidig kan dårlig hygiene og smitte gi pasienten allmennplager og trøbbel etter behandling, sier Årmo.
Hun mener at bruddene på basalt smittevern skyldes tidspress kombinert med manglende kunnskap.
– Det er stor mangel på utdannede tannhelsesekretærer. Derfor jobber det mange ufaglærte
Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Anne Gro Årmo, etterlyser striktere smittevernsrutiner i tannhelsetjenesten. Foto: Marianne Baksjøberg
Åpne sår etter visdomstenner som er trukket, eller åpne rotkanaler under rotfylling kan gi gode vekstforhold for bakterier og virus hvis ikke rengjøring og smittevern gjøres helt etter boka.
Vi deler bekymringen for at sløve smittevernsrutiner kan utgjøre en smitterisiko.
Marita Evensen, Rigmor Schøne og Bente Teigmo
assistenter på tannlegekontorene. Disse lærer opp nye ufaglærte. På den måten går manglende kunnskap og feil smittevernsrutiner i arv. Tannlegene lærer også opp assistentene. Tannlegene er gode på det som skjer inne i munnen og på selve tannbehandlingen, men de har mindre kunnskap om smittevern og arbeidet på sterilen. På den måten er det mange viktige smittevernsdetaljer som kan gå tapt i opplæringen, sier Årmo.
Resultatet kan bli både sykdom og bakterieinfeksjoner.
– Alt av instrumenter og utstyr må rengjøres og autoklaveres – som er damp- og varmebehandling over en viss tid for å sterilisere utstyret. Men vi vet at det av og til syndes mot dette. Det er for dårlig tid mellom hver pasient, og det går ut over den visuelle kontrollen av instrumenter og utstyr før autoklavering. Det er heller ikke nok tid til å følge rutinene for blant annet gjennomspyling av vann for å forhindre legionalla. Summen er at bakterier og virus fra forrige pasient dras med inn i neste munn, påpeker den erfarne tannhelsesekretæren.
Vanskelig å spore smitten
Marita Evensen og Rigmor Schøne skal sikre at smittevernet aldri viker. Foto: Marie L. Johansen, Det odontologiske fakultet ved UiO
Potensielt er det mye som kan gå galt. HIV, hepatitt, legionalla, stafylokokker og mer uskyldige virus som gir influensa eller omgangssyke, kan overføres når det bores, skjæres og stikkes i munnen. Indirekte kontaktsmitte på grunn av manglende desinfeksjon av flater og håndtak er en kjent smittekilde. Heldigvis går det som oftest bra, men når smitten først skjer, er den vanskelig å spore.
I 2018 kom Faglige anbefalinger for smittevern for klinisk odontologisk praksis. I denne veilederen står det blant annet at det ikke finnes noen oversikt over forekomst av smitteoverføring mellom tannhelsepersonell og pasient, eller smitte mellom pasienter i tannhelsetjenesten i Norge. Utenlandske studier viser at smitteoverføring mellom tannhelsepersonell og pasienter er sjelden, men kan forekomme. Studiene indikerer at smitteoverføringen sannsynligvis har skjedd ved brudd på grunnleggende smittevernrutiner.
– Når noen blir allment syke, tenker de sjelden at smitten har skjedd på tannlegekontoret, og det er vanskelig å bevise smitteveier. Men vi vet at det i en travel hverdag dessverre slumses med smittevernrutinene, og det sprer smitte. Det er et samfunnsansvar å sørge for at folk skal holde seg friske og kunne gå på jobb, sier Årmo, og minner om at smitten går begge veier.
– Også tannhelsepersonell utsettes for smittestoffer under en behandling. De kan stikke seg på nåler, de kan få rifter – og ingen har full kontroll over en pasients helsetilstand, sier hun.
Årmo tror det blant annet handler om innstilling.
– Vi må tenke som helsepersonell. Vi vet hvordan vi skal oppføre oss for å hindre smitteoverføring. Vi må følge de rutinene.
Kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen
Den norske tannlegeforening (NTF) deler ikke Årmos bekymringer. De mener tvert imot at smittevernet ved norske tannlegekontoret er svært godt.
– Vi kjenner oss ikke igjen i at hygienekontrollen ikke er tilstrekkelig på tannklinikker i Norge. Vi kjenner heller ikke til at det finnes tall eller annen dokumentasjon som underbygger dette. Tvert imot viste det seg blant annet under pandemien at tannklinikkene har effektive smittevernrutiner, og at det var trygt å gå til tannlegen også da, sier fagsjef i Tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum.
Hun er enig i at smittevern er viktig, og at god opplæring er en vesentlig forutsetning. Samtidig anerkjenner hun at det er manko på autoriserte tannhelsesekretærer.
– De autoriserte tannhelsesekretærene har et selvstendig ansvar for smittevern på tannklinikken. Det er riktig at det er mangel på tannhelsesekretærer med autorisasjon, og at det på mange tannklinikker arbeider tannhelsesekretærer uten utdanning og autorisasjon. Da er det selvsagt ekstra viktig med god opplæring, og dette ansva-
Vi lever i en til hvor antibiotikaresistente mikrober utgjør en av våre største helsetrusler.
Bente Teigmo, oversykepleier ved Det odontologiske fakultet ved UiO
ret må tas på alvor. I slike tilfeller står tannlegen selv ansvarlig for smittevern, sier fagsjefen.
Hansen Steinum påpeker at tannlegebransjen hele veien jobber med smittevern.
– Det er viktig både for pasientsikkerheten, og for dem som arbeider ved tannklinikkene. Vi i Tannlegeforeningen forholder oss til rutiner og faglige anbefalinger for smittevern i tannhelsetjenesten. Vi har dessuten laget et eget gratis nettkurs i smittevern for våre medlemmer, sier Hansen Steinum, som mener at standarden i Norge er god.
– Alt i alt mener vi det er godt smittevern på norske tannklinikker og trygt for pasientene. Men vi må hele tiden være bevisst på smittevernsrutinene, og det er viktig med god opplæring ute på tannklinikkene, sier Hansen Steinum.
Vikeplikt for smittevern
Ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo er det strikt regime. Her utdannes morgendagens tannleger. Her jobber oversykepleier Bente Teigmo, sterilforsyningstekniker Rigmor Schøne og spesialsykepleier Marita Evensen for å sikre at smittevernet aldri viker.
– I universitetsklinikkene har vi kontinuerlig søkelys på smittevern med gjennomgang av klinikkhygiene til alle studentene hvert semester. Vi deler bekymringen for at sløve smittevernsrutiner kan utgjøre en smitterisiko. Men vi kan dessverre ikke uttale oss om hvordan det er ute på klinikkene, sier de til Tannhelsesekretæren.
Schøne jobber på sterilsentralen. Hun sier det er avgjørende med god opplæring som sikrer kvalitet i alle ledd.
– Det handler om å bryte smittekjeden i de ulike sonene på sterilsentralen. Som tannhelsepersonell jobber vi med smittevern fra vi kommer på jobb til vi drar hjem, sier Schøne.
Smittevernekspertene ved universitetet er opptatt av at økonomiske hensyn ikke skal påvirke smittevernet.
– Det er viktig å ha søkelys på smittevern, også med trangere økonomi generelt i samfunnet. Det bør ikke bli en motsetning mellom økonomi, bærekraft og smittevern. Vi må formidle kunnskap til alle ansatte om hvorfor vi følger de retningslinjene vi gjør. Hvorfor skal vi desinfisere? Hvorfor autoklaverer vi? Og når er desinfisering bra nok, sier Evensen.
Teigmo påpeker et element som fremover vil gjøre det enda viktigere å unngå bakteriell smitte.
– Vi lever i en tid hvor antibiotikaresistente mikrober utgjør en av våre største helsetrusler. Selv om Norge i dag foreløpig har god overvåkningskontroll på dette, må vi fortsette å redusere bruken av antibiotika. Da må vi fortsette å gi god nok opplæring i smittevern i klinikk. Det blir i fremtiden kanskje den viktigste jobben vi i tannhelsetjenesten utfører, nettopp for å unngå å overføre sykdomsframkallende mikrober fra behandler til pasient, og visa versa, gjennom god håndhygiene, personlig verneutstyr og sterile instrumenter, sier hun.
Oversykepleier Bente Teigmo mener det blir enda viktigere fremover å forhindre smitte, fordi antibiotikaresistente mikrober er på frammarsj. Foto: Margit Selsjord, Det odontologiske fakultet ved UiO
Det er for dårlig tid mellom hver pasient, og det går ut over den visuelle kontrollen av instrumenter og utstyr før autoklavering.
AnneGro Årmo, leder i ThsF
Hva skjer hvis en tannklinikk kutter hjørner på smittevern og bruker de samme hanskene til to pasienter? Eller et engangsinstrument blir brukt flere ganger og autoklaveringen hoppes over for å spare tid? Slik praksis har tannhelsesekretærer erfart – men hvilke muligheter har de til å ta dette opp?
av: Andreas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Ifølge Anne-Gro Årmo, leder av Tannhelsesekretærenes forbund i Parat (ThsF), forekommer det at tannklinikker tar snarveier med sterilisering og smittevern. Det kan dreie seg om feil bruk av utstyr, gjenbruk av engangsutstyr eller manglende autoklavering.
– Instrumentvaskemaskinen er et viktig steg, men den erstatter aldri autoklavering. Likevel ser vi at enkelte tannleger prøver å kutte dette steget for å spare tid og penger, sier hun.
Snarveier
Noen klinikker har til og med kjøpt vanlige oppvaskmaskiner i stedet for godkjente vaskedekontamina-
Anne-Gro Årmo, leder av Tannhelsesekretærenes forbund, mener det er avgjørende at smittevernrutiner følges nøye for å sikre pasientsikkerheten. Foto: Trygve Bergsland
Hva kan tannhelsesekretærer gjøre hvis smittevern ikke følges?
• Ha anbefalingene tilgjengelige på sterilen, behandlingsrommene og spiserommet. Da blir det enklere for alle å kjenne til og følge dem.
• Ta opp bekymringen direkte med tannlegen på en saklig måte.
• Vis til de faglige anbefalingene og helsepersonelloven § 4.
• Dokumenter avvik dersom det skjer gjentatte ganger.
• Kontakt ledelsen eller fagforeningen for støtte og veiledning.
torer, til tross for at de ikke når høy nok temperatur eller står på lenge nok til å fjerne bakterier. Horst Bentele, seniorrådgiver i FHI, understreker at de faglige anbefalingene fra 2018 ikke er juridisk bindende, men representerer beste praksis. Samtidig påpeker han at helsepersonell plikter å sikre faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.
Håndhygiene er også kritisk. Bentele forteller at FHI ofte ser feilbruk av hansker og mangel på god håndhygiene. Et typisk eksempel er når tannlegen snur seg for å notere på PC eller hente utstyr i skuffer uten å ta av de forurensede hanskene.
– Det kan overføre mikrober mellom pasienter. For å unngå slike feil anbefaler vi at tannlegen har en tannhelsesekretær som assisterer, sier han.
Hvorfor er ikke anbefalingene juridisk bindende? Mange tannhelsesekretærer mener at manglende krav gjør det vanskelig å si ifra om avvik. Anne-Gro Årmo oppfordrer likevel alle til å ha anbefalingene lett tilgjengelige på klinikken – ikke bare på sterilen, men også i behandlingsrom og på pauserommet.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at det er Helsedirektoratet som vurderer hvorvidt de faglige anbefalingene bør bli nasjonale retningslinjer eller forskrift. Helsedirektoratet fremhever at smittevern er viktig, men at det er opp til den enkelte virksomheten å sikre at praksis følger helsepersonelloven og smittevernlovgivningen.
«Variasjoner i praksis kan forekomme, men det viktigste er at smittevern ivaretas på en forsvarlig måte i tråd med gjeldende anbefalinger og regelverk», skriver direktoratet.
Per i dag er det ingen pågående prosess for å gjøre anbefalingene juridisk bindende. Ifølge Helsedirektoratet krever en forskrift både juridiske og helsepolitiske vurderinger som involverer flere instanser.
Utdanning og samarbeid – en tapt mulighet?
Årmo peker på at tannhelsesekretærer og tannleger tidligere ble utdannet sammen, noe hun mener skapte et tettere samarbeid.
– Før reformen i 1994 ble tannhelsesekretærer utdannet sammen med tannlegene, og dette ga en sterkere teamfølelse. Nå opplever vi at noen tannleger ikke helt forstår hvor mye kunnskap tannhelsesekretærene sitter på, sier hun.
Årmo tror at en mer samkjørt utdanning kunne gjort tannhelsesekretærutdanningen mer attraktiv og styrket samarbeidet på klinikkene.
– Vi er et team, ikke et hierarki
Berit Meyer har jobbet som tannhelsesekretær i over 40 år, både i offentlig og privat sektor. Hun mener de fleste arbeidssteder har en kultur for å si ifra.
– Vi er et team, og alle er der for at pasientene skal få best mulig behandling. Hygiene handler like mye om å beskytte kollegaene våre, som å beskytte pasientene, sier hun.
Autoklaven er siste og viktigste ledd i steriliseringen av tannlegeutstyr – den bruker høy temperatur og trykksatt damp for å eliminere alle mikroorganismer og sikre pasientsikkerheten.
Meyer erkjenner at enkelte klinikker kan være mer hierarkiske, men minner om at tannhelsesekretærer har autorisasjon og ansvar.
– Hvis du sier ifra én gang, blir det lettere neste gang. Det handler om faglig trygghet og å stå for det vi vet er riktig, understreker hun.
• Vanlig oppvaskmaskin (ikke for medisinsk bruk)
- Laget for kjøkkenutstyr, ikke medisinske instrumenter.
- Oppnår vanligvis maks 70 °C, som ikke er nok til å drepe alle sykdomsfremkallende mikroorganismer.
- Har ikke spesifikke program for å fjerne blod, vevsrester og biologisk smuss.
- Kan ikke garantere smittefritt utstyr, og er derfor ikke tillatt i helsevesenet.
• Instrumentvaskemaskin (også kalt vaskedekontaminator eller desinfektor)
- Designet for medisinsk utstyr, inkludert tannlegeinstrumenter.
- Bruker høy temperatur (over 90 °C) og spesialprogram for å fjerne smuss, blod og bakterier.
- Desinfiserer utstyret, men dreper ikke alle mikroorganismer.
- Må brukes som første steg før autoklavering, da det ikke gir full sterilisering.
• Autoklav (for sterilisering)
- Bruker mettet vanndamp under høyt trykk for å drepe alle bakterier, virus, sopp og sporer.
- Det eneste utstyret som kan gjøre instrumenter helt sterile.
- Obligatorisk for utstyr som brukes direkte i pasientens kropp, for eksempel bor og kirurgiske instrumenter.
Uten godt nok smittevern og grundig rengjøring kan infeksjoner spre seg. Derfor skal tannhelsesekretærer og assistenter sørge for at hygiene- og smittevernrutiner overholdes for å sikre trygg tannbehandling for alle.
av: Marianne Baksjøberg
Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com
Renhold og desinfeksjon, håndhygiene og verneutstyr er viktige smitteverntiltak i tannhelsetjenesten.
– Tannhelsetjenesten har, som alle andre helsetjenester, kontakt med syke mennesker. Noen ganger vet ikke pasientene selv at de er syke eller smittebærere. Folk som har vært på reise i utlandet, kan ha blitt smittet med antibiotikaresistente bakterier uten å merke noe. Uten godt smittevern kan disse bakteriene spre seg videre, sier Horst Bentele, seniorrrådgiver ved avdeling for smittevern og beredskap på Folkehelseinstituttet (FHI).
Han nevner elleve basale smittevernrutiner for helsetjenester, og trekker frem tre av dem som særlig viktige i tannhelsetjenesten: renhold/desinfeksjon, håndhygiene og verneutstyr.
– Alle tannleger skal ha verneutstyr og arbeidstøy når de behandler pasienter. Arbeidstøyet skal beskyttes med plastforkle eller lignende for å forhindre sprut fra kroppsvæsker. De fleste tannleger har munnbind, men øyebeskyttelse, enten visir eller briller, er like viktig. Og det er strikte regler for hanskebruk. Det er for eksempel ikke lov å åpne en skuff med hansker på for så å vende tilbake til pasientens munn. Hanskene skal skiftes hvis det for eksempel er nødvendig å dokumentere noe på pc-en. Håndhygiene er et av de viktigste infeksjonsforebyggende tiltakene, og hendene skal alltid være rene før hanskene tas på, sier Bentele.
Hansker, håndvask og arbeidsklær
Bentele tror at de fleste tannleger følger kravene til hygiene og sterilisering, men at noen få slumser. Det kan for eksempel skje ved å la være å bruke penger på en dyr autoklav eller gjenbruke engangsbor.
– Alt av bruksområder skal desinfiseres og vaskes over. Uniten tåler ikke alt, så den må rengjøres med riktige midler. Håndtak skal beskyttes eller skiftes ut, og alt utstyr og material skal rengjøres, desinfiseres og steriliseres. Alle tannlegekontorer skal ha autoklav, sier Bentele.
Det er avgjørende å rengjøre utstyr godt. Henger vevsdeler eller blodrester igjen, hjelper ikke steriliseringen – da brennes bare restene fast.
– Vi er i medisinens verden, og vi har noen regler vi må følge. Noen bor er engangsmateriale, men vi vet at noen tannleger bruker det flere ganger. Engangsborets utforming gjør at det kan feste seg biologisk materiale på det, og da blir det aldri rent, selv om det steriliseres, sier Bentele, som understreker at tannleger aldri skal jobbe alene.
Horst Bentele er seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet (FHI). Foto: FHI
Vi er i medisinens verden, og vi har noen regler vi bør følge.
Horst Bentele, seniorrådgiver ved FHI
Nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas, mener at grundig opplæring er fundamentet for godt smittevern. Foto: Parat
– De bør ha en tannlegesekretær som assisterer for å sikre godt smittevern. Noen tannleger mener det er for dyrt, og det gjelder ikke bare de som jobber alene på egen, liten klinikk. Også store kontorer og kjeder vil spare penger, sier Bentele.
Smittevernsansvarlig på alle arbeidsplasser – Når pasientene sitter i behandlingsstolen, skal alle føle seg trygge på at vi som yrkesgruppe tar dem på alvor, og at hygienen blir ivaretatt på en profesjonell måte, sier nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), Laila Aas.
Aas mener at hver arbeidsplass må ha en faglært med hovedansvar for smittevernet.
som vi representerer, er seg bevisst det ansvaret de har for hygiene og smittevern. Vi omgås så mange forskjellige mennesker og pasienter både i og utenfor jobb. Dersom vi feiler i rutinene, kan dette får dramatiske konsekvenser for både oss selv, og ikke minst for de pasientene som tilhører sårbare grupper med nedsatt almenntilstand og immunforsvar, sier Aas.
– For at vi tannhelsesekretærer skal følge opp hygiene- og smittevernsansvaret vårt, er det viktig at alle i vår profesjon får god nok opplæring. Utdanning gir oss nettopp den nødvendige kunnskapen, og kjennskap til hva som ligger i rutiner og dagens anbefalinger for smittevern.
Det er viktig at alle i vår profesjon får god nok opplæring.
Laila Aas, nestleder i ThsF
– Smittevernansvarlig skal lage gode rutiner og sjekklister – og informere om dem. Er det flere som kan ta del i arbeidet, har smittevernansvarlig ansvar for at det rulleres på å ha delansvar for avgrensende områder eller steril. Her må det signeres på sjekklister som skal henge lett tilgjengelig for alle ansatte. Det må være et avvikssystem der ansatte kan registrere avvik. Ved systematisk gjennomgang av disse kan vi alle bli bedre. Jeg mener også at Arbeidstilsynet bør ha systematiske kontroller på tannklinikker for å avdekke svikt i systemer og oppfølging av pålagte oppfølgingsoppgaver, sier hun.
Aas maner til systematikk i smittevernsarbeidet.
– Det må lages planer for hva som skal gjøres før hver pasient, under behandlingen og etter at arbeidet er avsluttet. Disse må alle være kjent med, og også vite konsekvensene av hvis de ikke blir gjennomført, sier Aas.
God opplæring er helt avgjørende – For oss er det viktig at alle assistenter og tannhelsesekretærer, som er våre medlemmer og
Aas påpeker at smittevernsbrudd kan få store konsekvenser, men at det ikke er så godt kjent.
– Dessverre blir det ansatt ufaglærte som ikke får nødvendig opplæring. Dette er et ledelsesansvar. Brudd på hygienerutiner kan spre smitte og sykdom som i verste fall kan ende med dødsfall. Det kan føre til tap av autorisasjon. Dette ansvaret må komme tydeligere frem, sier Aas. Hun mener arbeidsgiver ikke tar nok ansvar for å gjennomgå hygienerutinene med ansatte.
– Her er det igjen snakk om at tid er penger, så smittevernet taper mot kortsiktig økonomi. Noen kjenner ikke engang til de faglige anbefalingene for smittevern i tannhelsetjenesten, sier Aas.
Tannhelsesekretærenes Forbund mener at utdanning og autorisasjon er trygghetsstempel. – Vi jobber for at alle tannhelsesekretærer skal ha utdanning. Arbeidsgiverne, både i offentlig og privat tannhelsesektor, må snart forstå at dette må på plass. De kan ikke tenke økonomi framfor kvalitet og omdømme. Honnør til klinikker og tannlegekontorer som på nettsidene sine informerer om at alle ansatte har autorisasjon. For meg er det et viktig kvalitetsstempel, sier Aas.
• Håndhygiene
• Personlig beskyttelsesutstyr
• Hostehygiene
• Renhold og desinfeksjon
• Trygg injeksjonspraksis
• Beskyttelse mot stikkskader
• Avfallshåndtering
• Sengetøy og tekstiler
• Desinfeksjon av hud
• Pasientplassering
• Pasientnært utstyr Kilde: FHI
På Hersleb videregående skole finnes den eneste tannhelsesekretærlinja i hele Oslo. Her utdannes morgendagens tannhelsesekretærer. Med andre ord, her er fremtidens smitteverneksperter i tannhelsetjenesten.
av: Marianne Baksjøberg
Tannhelsesekretærens rolle i hygiene- og smittevernsarbeidet er avgjørende for å kunne opprettholde en trygg og ren klinisk hverdag for pasienter og ansatte. Da trengs grundig kunnskap, gode rutiner og kontinuerlig oppmerksomhet på hygiene og smittevern, sier Fatma Deler-Gence ved Hersleb videregående skole
– Vi kombinerer teori, praktiske øvelser og refleksjon, og er opptatt av å ha gode rutiner for smittevern og håndhygiene inne på skoletannklinikken. Dette er et av de første kompetansemålene vi går gjennom på starten av skoleåret, og det er gjennomgående i alle temaer og prosedyrer.
Elevene gjennomfører praktiske øvelser inne på sterilen, hvor de lærer å rengjøre og vedlikeholde instrumenter og utstyr – og betydningen av dette.
– Det er viktig å lære elevene kritisk tenkning om hvorfor smittevernregler er nødvendige, og hvordan brudd på disse kan få konsekvenser blant ansatte, pårørende og pasienter, sier Deler-Gence.
Hun forteller at undervisningen har endret seg betydelig gjennom årene, spesielt som følge av nye forskningsfunn, teknologiske fremskritt og erfaringer fra covid-pandemien. Sistnevnte førte til at det ble lagt mer vekt på praktiske øvelser som å simulere smittesituasjoner og trene på bruk av verneutstyr, og på å ha gode rutiner og beredskapsplaner for nye smittsomme sykdommer. Det handler om å være seg sitt ansvar bevisst.
– Vi legger særlig vekt på at elevene forstår hvorfor smittevern er viktig, slik at de utvikler en faglig trygghet og gode arbeidsmetoder som de tar med seg ut i yrkeslivet, sier Deler-Gence.
Fatma Deler-Gence er fagansvarlig for tannhelsesekretærutdanningen ved Hersleb videregående skole i Oslo.
Foto: Privat
består av:
• Korrekt bruk av hansker, munnbind, visir eller beskyttelsesbriller.
• Rengjøring, desinfisering og sterilisering av utstyr og instrumenter for å forebygge krysskontaminering mellom pasienter.
• Opprettholde rene arbeidsoverflater, behandlingsstoler og fellesområder samt sikre gode rutiner for avfallshåndtering.
• Informere pasienter om smittevernrutiner, noe som bidrar til å redusere smittefare ved sykdomstegn.
• Lære om nasjonale og lokale retningslinjer for smittevern og hygiene samt holde seg oppdatert på nye anbefaleringer eller endringer.
Parats nestleder Rune Berge deltok 17. februar på høringen i Stortinget om seksuell trakassering i arbeidslivet. Etter høringen understreket han at det er avgjørende med økt bevissthet og holdningsendringer, og at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor.
av: Andreas Gevelt
Parats nestleder Rune Berge var tydelig i sitt budskap under høringen: Seksuell trakassering er et alvorlig problem i arbeidslivet, og det krever handling fra både arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter.
– Vi som parter i arbeidslivet har et spesielt ansvar for å sikre et trygt arbeidsmiljø og forhindre seksuell trakassering. Arbeidsgivere må ta sitt ansvar på alvor og aktivt jobbe for å forebygge, håndtere og sanksjonere trakassering, sier Rune Berge, nestleder i Parat.
Berge understreker at en viktig del av løsningen er å skape større bevissthet om temaet, kombinert med holdningsendringer allerede fra skolealder.
– Det starter tidlig, både i skolen og når man kommer ut i arbeidslivet. Det handler om å sette tydelige grenser og si nei når noen går for langt, sier han.
Saken kan berøre mange medlemmer Parat organiserer mange arbeidstakere i serviceyrker som luftfart, sikkerhet, hotell og restaurant – bransjer hvor ansatte ofte opplever seksuell trakassering. Berge for-
teller at Parat jobber aktivt for å støtte medlemmer som opplever seksuell trakassering og tilbyr juridisk bistand, støtte fra tillitsvalgte og et sterkt regionapparat. – Medlemmene våre skal vite at vi er her for dem. De kan få hjelp fra tillitsvalgte, verneombud, regionskontorer eller advokater hos oss. Ingen skal føle seg alene i slike situasjoner, sier Berge.
Rekordmange Parat-medlemmer skal nå, gratis gjennom Parat, ta teoridelen til fagprøven i salgsfag og sikkerhetsfag. Aldri har så mange benyttet seg av tilbudet.
– Vi har satt ny rekord nå med over 40 påmeldte, sier Parats fagsjef for kompetanse, Christine Bar.
av: Marianne Baksjøberg
Bar mener at det handler om samfunnsansvar og medlemmenes interesse.
– For oss er det viktig å gi våre medlemmer mulighet til å formalisere kompetansen sin. Først og fremst for sin egen del, men også fordi vi som fagforening har et samfunnsansvar hvor vi som part skal være med å sikre at flest mulig tar en utdanning, sier Bar.
Fagbrev gir mange muligheter
Bar sier at det er mange store fordeler med å ta fagbrev. Og det handler ikke bare om høyere lønn.
– For våre medlemmer betyr fagbrev at de blir mer attraktive på arbeidsmarkedet. De er bedre rustet til å møte endringer i arbeidslivet, noe som også bidrar til større jobbtrygghet, bedre karriereutvikling og økt lønn. Å fullføre en yrkesfaglig utdanning åpner dører til videre utdanning, enten det er gjennom fagskole eller universitetsstudier, sier hun.
Mediegiganten Schibsted fjerner 350 årsverk for å spare penger. Parats hovedtillitsvalgt i Schibsted, Tone Sagen, reagerer kraftig på at ikke alle ansatte får lik mulighet til å søke om sluttpakke.
av: Marianne Baksjøberg
Schibsted, som eier blant annet VG og Aftenposten, varslet i januar at inntil 350 stillinger skulle kuttes på grunn av innsparinger. Fellesfunksjonene i konsernet må ta størstedelen av støyten. – Om lag to tredeler av kuttene vil komme i fellesfunksjonene. Paratmedlemmene og medlemmene i vår svenske søsterorganisasjon Unionen rammes hardt, sier Sagen, som reagerer på Schibsteds sluttpakkepraksis.
Urettferdig forskjelligbehandling
– Dette er dramatiske kutt, og det er ekstra uheldig at ikke alle ansatte kan søke om sluttpakke. Redaksjonelt ansatte får denne muligheten, men ikke alle ansatte i felles-
funksjonen. Denne forskjellsbehandlingen av journalister og andre ansatte fremstår som veldig urettferdig, sier Sagen.
De tillitsvalgte i Schibsted har jobbet hardt for at alle ansatte skal kunne søke om sluttpakke, men har ikke fått dette på plass.
– Når det gjelder sluttpakker, er dette et virkemiddel som brukes der det er hensiktsmessig ut fra virksomhetens behov og fremtidige organisering. Derfor tilbys åpne frivillige sluttpakker i noen deler av Schibsted Media, mens de på andre områder er mer målrettede. At ikke alle får tilbud om sluttpakker, handler også om å redusere risikoen for å miste kritisk kompetanse, sier kommunikasjonssjef i Schibsted Media, Bjørn-Martin Bache Nordby, til Medier24.
NHO ønsker at en større del av årets lønnsoppgjør skal fastsettes lokalt. Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat, er bekymret for at en slik endring kan gå særlig utover lavlønnsgrupper.
av: Andreas Gevelt
NHOs ønske om at mer av oppgjøret skal bestemmes lokalt, bunner blant annet i handelskrig og nye tollmurer mellom USA og EU.
Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat, er kritisk til ønsket.
– Måten vi organiserer lønnsoppgjørene på, er viktig. Vår erfaring tilsier at en kombinasjon av sentrale tillegg og lokalt fastsatte tillegg er det systemet som er best egnet for å fremme likelønn, motvirke lavlønn og sikre at arbeidstakerne får sin rettmessige del av verdiskapningen, sier Svendsen.
Hun peker på at sentrale forhandlinger foregår mellom likeverdige parter som er preget av gode prosesser og et felles mål om enighet, mens lokale forhandlinger fungerer svært forskjellig fra bransje til bransje.
– Vi frykter at en dreining som innebærer at mer av oppgjøret skal fastsettes lokalt, særlig vil ramme lavlønnsgruppene. Mange av disse får lite ut av lokale forhandlinger, selv om de har lokal forhandlingsrett. Her spiller også fraværet av gode tvisteløsningsordninger inn, sier Svendsen.
Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat. Foto: Ned Alley
Luc Triangle, leder for den globale fagforeningsføderasjonen ITUC, er bekymret over demokratiutviklingen i verden. Nå maner han fagbevegelsen til kamp.
av: Lill Jacqueline Fischer
– Vi er den største demokratiske bevegelsen med over 200 millioner medlemmer over hele verden. Når vi står sammen, kan ingen stoppe oss, sa Triangle om ITUC da han deltok på Fagbevegelsens demokratikonferanse i Oslo 13. februar.
Det er LO, YS og Unio som tok initiativet til konferansen. Bakteppet er dystert. I hele verden ser vi at arbeidstakernes rettigheter og den frie foreningsretten angripes.
– Nå må vi analysere hva som skjer og organisere motstanden mot de trendene vi ser i dag. Vi har makten, og vi må handle sammen i solidaritet, sa Triangle.
Opprørt over Trump Triangle er særlig opprørt over situasjonen i USA, hvor han mener Trump undergraver arbeidstak-
Luc Triangle (t.v.) i samtale med Marianne Dahl fra PRIO, Liv Tørres fra LO og utviklingsminister Åsmund Aukrust under Fagbevegelsens demokratikonferanse i Oslo. Foto: Lill J. Fischer
ernes og vanlige folks rettigheter, i tillegg til å angripe demokratiet. Trump er demokratisk valgt, men den økende innflytelsen til Musk bekymrer.
– Det kan velges en ny president, men når presidenten gir teknologimilliardæren så mye makt, truer det demokratiet. Uten å være valgt utøver de enorm makt, de tar over politikken. Det er en svært farlig utvikling, sier Triangle.
Global økonomi, utenriks- og sikkerhetspolitikk, geopolitikk og neste års store trender sto på programmet da YS, sammen med blant andre Parat, for aller første gang arrangerte konferansen Vidsyn.
Blant innleggsholderne var statssekretær Maria Varteressian (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide (H), og sjeføkonom i Nordea Kjetil Olsen. Også NHO-direktør Ole Erik Almlid var blant deltakerne på scenen.
– Jeg heiser fanen for partssamarbeidet. Det er viktig at vi samarbeider om å finne løsninger. Det er ikke vanskelig å stå sammen når vi er enige. Det er når vi er uenige vi skal stå sammen og løse utfordringer, sa Almlid.
EU vil redde europeisk bilindustri før den blir utkonkurrert av kinesiske produsenter og toll fra USA. EU-kommisjonen har nå startet samtaler med næringslivsledere fra bransjen i et forsøk på å få på plass kriseløsninger så raskt som mulig. 13 millioner mennesker jobber i europeisk bilindustri, som utgjør en viktig del av BNP i land som Tyskland, Frankrike, Italia og Slovenia. Til sammen står den for hele syv prosent av EUs BNP. @NTB
Tysklands største fagorganisasjon, IG Metall, krever at utenlandske selskaper må tvinges til å benytte europeiske komponenter i produkter de selger i EU. – Alle industriprodukter som markedsføres i Europa, bør tvinges til å ha enkelte europeiske komponenter, sier nestleder i IG Metall, Jürgen Kerner. @NTB
Frister det med hjemmekontor på den andre siden av jorden? Det håper New Zealand, som innfører et nytt visum for besøkende som vil fjernjobbe mens de er i landet. Målet med det nye visumet er å gi turistnæringen og økonomien for øvrig et varig løft, sier myndighetene. @NTB
Fjoråret ble mørkt for den amerikanske flyprodusenten Boeing. Flere uker med streik og flere sikkerhetsproblemer førte til underskudd på 11,8 milliarder dollar. Toppsjef Kelly Ortberg sier at selskapet tar grep for å snu utviklingen. @NTB
Den britiske oljegiganten BP, som er et av de fire største oljeselskapene i verden, varsler at de skal kutte flere tusen jobber den kommende tiden. Det skal kuttes 4700 stillinger, og fjernes tusenvis av prosjektstillinger. Ifølge BP er nedbemanningen en del av en flerårig innsats for å forenkle selskapet og forbedre resultatene.
Som et ledd i å rette søkelyset mot klima og bærekraft lanseres nå Klimatesten av Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet.
Nå kan alle innbyggere i Norge sjekke sitt eget klimafotavtrykk og få konkrete tips for å leve mer klimavennlig basert på sin livssituasjon. Den 27. februar lanserer Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet en egen klimatest.
av: Helene Husebø
Helene
Husebø Journalist
Helene.Husebo@parat.com
I2024 var kloden gjennom sitt varmeste år som noensinne er registrert, melder EU-tjenesten Copernicus Climate Change Service. Ifølge tall fra Global Carbon Project fortsetter klimagassutslippene å øke. Samtidig roper FN og forskere angående målet om å stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Hva kan vi gjøre for å lykkes?
Samarbeid for bærekraft
Som et ledd i å rette søkelyset mot klima og bærekraft lanserer nå Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet en klimakalkulator.
På kalkulatoren, kalt Klimatesten, kan folk sjekke sitt eget klimafotavtrykk, basert på spørsmål og
kalkuleringer tilpasset norske forbruksmønstre. I tillegg gir testen konkrete tips til hvordan man kan kutte utslippene sine, og viser effekten av ulike valg.
Vil fremme gode valg
– Parats deltakelse i Klimatesten er en del av vår strategi for å fremme en mer bærekraftig og rettferdig fremtid for arbeidstakere og samfunnet som helhet, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.
Hun trekker frem at Parats mål er å sikre arbeidstakernes rettigheter i en stadig mer kompleks og bærekraftig økonomi.
– Ved å være en del av prosjekter som retter søkelyset mot en mer bærekraftig fremtid, kan Parat være med på å forme hvordan arbeidslivet tilpasser seg nye krav og forventninger knyttet til bærekraft og samfunnsansvar, fortsetter hun.
Parat-lederen legger vekt på at testen gir muligheter til å informere og utdanne både Parats medlemmer og allmennheten om hvor viktig det vil være å ta bedre valg for miljøet fremover.
– Så er det også viktig å påpeke at dette ikke er et prosjekt der vi er ute etter å rette pekefingeren mot noen. Vi ønsker kun å bidra til positivitet
for våre medlemmer, og vise at vi tar ansvar, sier Olsen.
Gode data på veien til et sirkulært samfunn
I tillegg til at testen gir forbrukerne selv kunnskap om hvor skoen trykker i deres eget liv, gir den ifølge organisasjonene også en unik mulighet til å analysere og følge med på data om forbruk og utslipp fra norske forbrukere.
– Jo flere som tar testen, desto mer får vi vite om folks utslipp og barrierer. Det er svært viktig informasjon både for politikere og næringslivet i omstillingen til et mer sirkulært samfunn, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
Europeisk prosjekt
Testen er nybrottsarbeid, og den er del av et stort europeisk prosjekt som har som mål å gjøre det enklere for folk flest å leve klimavennlig. Den er utviklet sammen med innbyggere fra åtte europeiske land.
– Nesten 70 prosent av klimagassutslipp i Europa kan spores tilbake til hvordan vi lever – hva vi spiser, transporten vi velger, hvordan vi bor og så videre. De fleste av oss ønsker å leve mer bærekraftig, men vi vet ikke alltid hvor vi skal starte, sier Alexander Haneng, direktør for bærekraft og innovasjon i NHO Service og Handel.
Haneng er prosjektets initiativtaker her i Norge.
– Med Klimatesten er det lett å få oversikt over egne private utslipp, og også få en personalisert plan på hvordan man kan få en mer bærekraftig livsstil. Det synes vi i NHO Service og Handel er et flott verktøy, sier han.
Han mener at testen kan fungere som et ledd i å koble sammen forbruk og etterspørsel.
– Våre medlemmer ønsker å tilby flere bærekraftige produkter og tjenester, men da må de også etterspørres av forbrukerne. Klimatesten kobler disse to tingene sammen. Bevisste forbrukere som kjøper mer bærekraftig, er bra for samfunnet.
Alexander Haneng, direktør for innovasjon og bærekraft i NHO Service og Handel. Foto: NHO Service og Handel
Klimatesten er et resultat av et samarbeid på tvers av interessegrupper. F.v. Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel; Unn Kristin Olsen, leder i Parat; Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, og Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Foto: Trygve Bergsland
I år er det 20 år siden Parat ble født etter et komplisert svangerskap. Det var tre organisasjoner som skulle slå seg sammen, den fjerde kom til etter hvert. Like før fødsel ble det klart at barnet bare skulle ha to foreldre, nemlig Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) og Privatansattes Fellesorganisasjon (PRIFO).
av: Lill Jacqueline Fischer
Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com
Som for barn flest har det skjedd mye de første 20 årene. Ved stiftelsen hadde Parat 25 874 medlemmer og 60 ansatte, mange av dem på deltid. I dag har Parat 44 560 medlemmer og 74 ansatte, i all hovedsak på heltid.
Parat-leder Unn Kristin Olsen deltok på stiftelsesmøtet, og hun har vært en sentral person i Parat gjennom de siste 20 årene. Hun mener Parats suksess skyldes at organisasjonen alltid har utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen, både når det gjelder det faglige, de tillitsvalgte og profesjonalisering av ansatte – uten å miste nærheten til medlemmene.
– Vi har greid å sette de rette sakene på dagsorden til rett tid, sier Olsen.
Flaggsaker har vært viktige
Hun mener at satsing på flaggsaker, altså saker det skal jobbes spesielt med gjennom et år, er en viktig del av dette.
– Det var Parat som dro i gang diskusjonen om pensjon, det samme gjelder verdien av det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Etter pandemien var det arbeidsglede som ble satt på dagsordenen av Parat. I dag er begrepet arbeidsglede en viktig del av beskrivelsen av et godt arbeidsliv, sier Olsen.
Mer brutalt arbeidsliv
Olsen legger ikke skjul på at arbeidslivet har blir mer brutalt de siste 20 årene.
– Det er store omstillinger og mange endringer, og endringene går stadig raskere, sier Olsen, og viser spesielt til digitaliseringen av både samfunns- og arbeidsliv.
Olsen trekker dessuten frem de ansatte når hun beskriver Parats suksess. Hun sier at Parat
gjennom årene har fått en stadig mer profesjonell administrasjon.
– Det er bygget opp en stor juridisk avdeling med spesialister innen arbeidsrett, og vi har valgt å ha en egen forhandlingsavdeling. Målet om nærhet til kompetanse for medlemmer og tillitsvalgte har vært – og er – bærende for Parat. I Parat må en ikke gjennom mange organisasjonsledd for å få svar på spørsmålene en måtte ha. Hos oss kan medlemmer og tillitsvalgte kontakte fagekspertisen direkte. Det er en av våre viktigste suksessfaktorer, sier Parat-lederen.
De beste tillitsvalgte
Fra starten av har Parat vært helt klare på at de skulle ha de beste tillitsvalgte, og det beste utviklingsprogrammet for tillitsvalgte. I tillegg til grunnopplæring og fordypningskurs etablerte Parat kontakt med høgskoler og universiteter og fikk på plass høyere utdanning for tillitsvalgte.
Nå kan tillitsvalgte studere og få studiepoeng tilsvarende ett års heltidsstudier gjennom Parat. – Uten tillitsvalgte med høy kompetanse hadde vi ikke vært der vi er i dag, understreker Olsen.
Blir hørt
Parat-lederen opplever at Parat har en viktig stemme både i YS, og i den offentlige debatten. – Våre meninger betyr mye. Vi representerer bredt og blir lyttet til og tatt med på råd, sier Olsen.
For å lykkes i årene som kommer, må vi etter Olsens mening fortsatt være en pådriver i arbeidslivspolitikken.
– Vi skal ha de beste tillitsvalgte og en god profesjonell administrasjon som yter service til medlemmene våre, avslutter hun.
RUNE BERGE ER PARATS NYE NESTLEDER:
Han blir opprørt når folk blir dårlig behandlet, mobbet eller forbigått under omorganisering og nedbemanning. Men stort sett er Rune Berge en bild og positiv fyr.
av: Vetle Daler
Vetle Daler
Journalist vetle.daler@parat.com
November 2024: Rune Berge blir valgt til nestleder i Parat etter en nervepirrende valgrunde på Parats landsmøte i Tromsø.
Januar 2025: Paratbladet spiser lunsj med den ferske nestlederen på en kafé på Youngstorget i Oslo, plassen som anses som fagbevegelsens høyborg i Norge.
– Vi oppnår mer sammen enn hver for oss. Det er det som er styrken til en fagforening, sier Berge mellom munnfullene med kyllingsmørbrød.
Han er tydelig på hva han mener er Parats styrker – og utfordringer – i tida som kommer.
– Det som er spennende med Parat er at vi er til stede i alle sektorer, og at vi kan snakke med alle fordi vi er partipolitisk uavhengige. Det blir viktig er å sikre fortsatt medlemsvekst, vi har blant annet et kjempepotensial i privat sektor. Nå som søsterforbundene våre Delta og Negotia snakker om fusjon, er det viktig at Parat fortsatt vokser, sier han.
Han legger til:
– Hvis to av våre søsterforbund slår seg sammen, må vi vurdere om Parat er tjent med å stå alene eller om vi heller bør søke mer samarbeid. Den diskusjonen må vi kanskje ta etter hvert.
Føles riktig
Nylig forlot Rune Berge jobben i Schibsted for å bli Unn Kristin Olsens nestkommanderende i Parat. I Schibsted var han i en årrekke tillitsvalgt før han ble konserntillitsvalgt på heltid.
– Det er spesielt å forlate en arbeidsplass jeg har vært på i 17 år. Jeg kommer til å savne kollegaene der. Samtidig har jeg fått mange nye fine kollegaer i Parat – ikke minst Unn Kristin, som jeg samarbeider godt med, sier han.
Mye har skjedd på Runes gamle arbeidsplass de siste årene. Det har vært nedbemanninger, fusjoner, oppkjøp og omorganisering i flere runder. – Timingen var god, det føltes riktig å fokusere på noe nytt nå.
Rune Berge startet sin karriere som tillitsvalgt i det daværende Schibsted-selskapet finn.no. Siden ble han konserntillitsvalgt for Schibsted. Foto: Privat
Det siste Rune gjorde før han sluttet i Schibsted, var å være med på en stor nedbemanningsrunde der mer enn 200 ansatte skulle bort. Selv om nedbemanningen ble gjennomført med frivillige løsninger i form av sluttpakker, synes han at er det trist å se så mange gode kollegaer slutte på kort tid.
– Store nedbemanninger som dette skaper uro og stress, og jeg vet av tidligere erfaring at det tar lang tid å gjenoppbygge tillit og skape ro i organisasjonen. Det er i slike situasjoner at vi ser hvor viktig det er å ha et sterkt fellesskap, og at man har fagforeningen i ryggen.
Ble selv nedbemannet
Rune har selv opplevd å være offer for en stor nedbemanning i forbindelse med sin første jobb i Oslo.
Den gangen var han medlem i en annen fagforening der det var vanskelig å få juridisk bistand. På arbeidsplassen var det heller ingen lokale tillitsvalgte som sto klare for å hjelpe.
– Heldigvis fikk jeg meg raskt en ny jobb et annet sted, men jeg tror den erfaringen ga meg en viktig lærepenge.
Det første vervet som tillitsvalgt fikk han da han jobbet i (det daværende) Schibsted-selskapet Finn.no.
– Jeg og et par andre ville ha mer å si på arbeidsplassen. Alle beslutninger ble tatt over hodet på oss, og det var mye misnøye. Derfor følte vi et behov for å organisere oss. At det var jeg som ble tillitsvalgt, skjedde vel bare fordi jeg rakk opp hånda og viste initiativ.
Senere har Parat-klubben i finn.no vokst til å bli en stor klubb med over 100 medlemmer.
– Vi begynte med ti medlemmer og fikk mye motstand i starten. Vi møtte lite forståelse for partssamarbeid fra ledelsen, og også fra de
ansatte. Det var tøft å stå i, og det var vanskelig å gå på jobb, forteller Rune.
Sakte, men sikkert gikk det seg imidlertid til, og Rune beskriver samarbeidet med selskapsledelsen i dag som godt.
Handler om fellesskapet
Siden første gang han ble valgt tillitsvalgt, har han skaffet seg lang erfaring som både hovedtillitsvalgt, konserntillitsvalgt, valgkomitémedlem og styremedlem i Parat Media.
Han legger ikke skjul på at vervet som tillitsvalgt ofte er noe man detter inn i av egeninteresse.
– Det handler gjerne om å få til noe bedre for seg selv på arbeidsplassen. Etter hvert forstår man likevel at det handler om mye mer enn seg selv – det handler om kollektivet og fellesskapet.
Å følge opp tillitsvalgte er nettopp noe av det han vil jobbe for i sin nye rolle som nestleder i Parat.
– Vi har mange flinke tillitsvalgte som styrker vår posisjon ute. Dessuten må vi sørge for å verve
– Jeg har blitt veldig godt tatt imot både av ansatte og tillitsvalgte jeg har møtt, sier den ferske nestlederen. Foto: Vetle Daler
Rune Berge
Alder: 43
Fra: Tysvær
Bosted: Ensjø i Oslo
Familie: samboer
Verv: nestleder i Parat
– Hvis to av våre søsterforbund slår seg sammen, må vi vurdere om Parat er tjent med å stå alene, eller om vi heller bør søke mer samarbeid. Den diskusjonen må vi kanskje ta etter hvert.
Turer i marka og reiser i inn-og utland står høyt på Runes prioriteringsliste. Her ved Cradle Mountain i Tasmania, Australia. Foto: Privat
også i fredstid, ikke bare når det er brenner på dass. Da er det litt for sent.
Han beskriver et Parat-medlemskap som en forsikring du håper du aldri trenger, men når du trenger den, får du rask hjelp.
– Der tror jeg Parat er bedre enn mange andre – det er veldig lett å få hjelp når du trenger det. Jeg har selv vært medlem andre steder, hvor veien til å få hjelp var mye vanskeligere, sier han.
Glad for tilliten
Det har gått noen uker siden valgdagen i Tromsø, og så langt er Rune fornøyd med sin nye arbeidsplass.
– Jeg har blitt veldig godt tatt imot både av ansatte og tillitsvalgte jeg har møtt. Jeg hadde ingen garanti for at jeg skulle bli valgt, så jeg er veldig glad for at jeg fikk den tilliten, sier han.
Parat har mange ulike grupper med ulike behov, som Rune nå har kastet seg over.
– Det er interessant å dypdykke i flybransjen, vekterbransjen, hotell og restaurant, offentlig sektor, Spekter og alle de andre gruppene vi har, sier han.
Partipolitisk nøytral
Rune vokste opp i det han selv kaller et «arbeiderhjem» i Tysvær.
– Jeg kommer fra enkle kår utenfor Haugesund og vokste opp med mamma og pappa som var medlemmer i fagforening. Mamma var i tillegg medlem i Arbeiderpartiet, så engasjementet mitt kommer nok litt hjemmefra.
Selv har han aldri vært medlem i noe politisk parti.
– Fordi jeg ville bli journalist, ville jeg forholde meg nøytralt til partipolitikken.
Etter journalistlinje på Gimlekollen i Kristiansand bar det videre til sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.
– Jeg er veldig nysgjerrig på folk, og det var nok derfor ville jeg bli journalist. Dessuten har jeg et stort samfunnsengasjement og liker å bli kjent med ulike mennesker. Samtidig har jeg nok en evne til å stikke meg litt fram.
På veien til salgsjobben i finn.no var han blant annet innom lokalradioen Radio 102 Haugesund.
– Jeg gikk fra katedral til børs, kan du si.
Karakteristisk latter
Nå bor Rune på Ensjø i Oslo, hvor han har styrearbeid i sameiet som sin lille hobby. Turer i marka og reiser i inn- og utland står også høyt på prioriteringslista.
Rune Berge er en blid mann, og han kjennetegnes blant annet av sin karakteristiske latter.
– Jeg har fått høre at det er lett å skjønne at jeg er til stede i et rom. Jeg ler ganske høyt, og av og til ler jeg på feil sted. Jeg er ikke noen vitsemaker, men ser positivt på livet. Som menneske er jeg optimistisk og prøver å se muligheter istedenfor begrensninger.
Man han kan også bli sint.
– Urettferdighet gjør meg irritert, særlig når folk blir dårlig behandlet. I jobbsammenheng er det ofte i forbindelse med omorganisering og nedbemanning, hvis prosessen ikke vært god nok og trynefaktor er viktigere enn gode prosesser. Jeg blir også sint og samfunnsengasjert når politikere tar dårlige valg. Jeg brenner for å fordele godene riktig. Det må vi gjøre for å ta vare på velferdssamfunnet vi har, sier Rune Berge.
Slik karakteriserer Parat-leder Unn Kristin Olsen sin nye nestleder: Rune er en meget god kollega og støttespiller for meg. Han er en person som alltid viser interesse for alle han møter. Han er kunnskapsrik og setter seg fort inn i saker, noe som gjør han til en uvurderlig ressurs for meg og for Parat. Han har godt humør og er kanskje den eneste jeg kjenner som ler mer enn meg.
Jeg er imponert over arbeidet hans i denne korte tiden han har vært nestleder. Han håndterer utfordringer med mot og er uredd når det gjelder å ta initiativ. Runes kombinasjon av empati, humor og profesjonalitet gjør han til en god kollega og en super nestleder for Parat.
KIRKELIG FELLESRÅD I OSLO:
Bak byens travle gater og blant de historiske fasadene jobber
Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) utrettelig for å holde noen av hovedstadens viktigste bygg i topp stand. De har ansvaret for vedlikehold, drift og forvaltning av kirkebygg og kapeller – et arbeid som sikrer at bygningene ikke bare bevares, men også forblir levende møteplasser for byens innbyggere.
av: Andreas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Oslo har landets største Kirkelige fellesråd med en stor eiendomsportefølje, noe som gjør det nødvendig å ha en egen bygg- og eiendomsavdeling. Denne består av en driftsavdeling, en forvaltningsavdeling og en prosjektavdeling.
Fra kirkerom til kulturarenaer: ansvar for 65 bygg Kirkelig fellesråd i Oslo har ansvar for drift og vedlikehold av 65 kirkebygg i hovedstaden. På landsbasis finnes det totalt omkring 1500 kirker som faller inn under de kirkelige fellesrådenes ansvarsområde.
Kirkeverge Kjetil Haga fremhever kirkene som både kulturarv og levende samlingssteder. Foto: Kirkelig fellesråd i Oslo
– Det er et enormt ansvar å holde alle disse kirkene i god stand, men vi er heldige som har et godt samarbeid med både Oslo kommune og staten, sier kirkeverge Kjetil Haga.
Han påpeker at kirkene er mer enn bare gudshus – de er også viktige kultur- og møteplasser i lokalsamfunnene.
– Kirkene fungerer mange steder som lokale grendehus og bydelshus. Vi ser hvor mye aktivitet som skjer her – fra sosiale tiltak for eldre til inkluderende aktiviteter for barn og unge, forteller Haga.
Vedlikeholdsetterslep og finansiering: Hvordan sikres kirkene? Kirkelig fellesråd i Oslo finansieres i hovedsak gjennom tilskudd fra Oslo kommune. I tillegg kommer noe støtte fra staten, og enkelte menigheter har egne midler som de bidrar med. Likevel er det økonomiske utfordringer, spesielt knyttet til vedlikeholdsetterslep.
– Vi har et stort etterslep på vedlikehold av kirkebyggene våre. Dette er vi i god dialog med Oslo kommune om, men det er fortsatt mye som må gjøres, sier Haga.
Grønland kirke er et viktig sosialt samlingspunkt, kjent for sitt diakonale arbeid og matutdeling til vanskeligstilte.
Prosjektleder Terje Grindheim jobber for å bevare kirkene både som historiske bygg og funksjonelle møteplasser. Foto: Vetle Daler
Likevel er vedlikeholdet av disse byggene en kontinuerlig utfordring, både praktisk og økonomisk.
Investering i kulturarven
– Å vedlikeholde historiske bygg er ikke en utgift, det er en investering i kulturarven vår. Vi ser at mange ønsker å bidra, enten gjennom private fond eller menighetsstøtte, sier Terje Grindheim.
Grindheim er prosjektleder i Kirkelig fellesråd, og jobber for å bevare kirkene både som historiske bygg og funksjonelle møteplasser. Og selv med private bidrag og støtteordninger, er det offentlige
Å vedlikeholde historiske
bygg er ikke en utgift, det er en investering i kulturarven vår.
Terje Grindheim, prosjektleder i Kirkelig fellesråd
Bekkelaget kirke, bygget i 1923, har nylig gjennomgått en omfattende restaurering. Foto: Vetle Daler
tilskuddet helt avgjørende for å sikre kirkebyggene for fremtiden.
– Uten bidrag fra kommunen og staten hadde vi ikke hatt mulighet til å opprettholde kirkene i den stand de er i dag. Vi er også avhengige av private donasjoner og fondsmidler for enkelte prosjekter, sier prosjektlederen.
Grønland kirke og Uranienborg kirke: sosiale møteplasser
Midt i Oslo sentrum står Grønland kirke, ikke bare som et religiøst samlingspunkt, men også som et viktig sosialt tilbud for mennesker i sårbare situasjoner. Kirken er kjent for sitt veldedighetsarbeid, der de blant annet driver matutdeling til vanskeligstilte og gir støtte til dem som trenger det mest.
– Grønland kirke viser hvordan kirkene kan være mer enn et gudshus. Her kommer folk ikke bare for bønn, men for fellesskap og hjelp i en krevende hverdag, sier Grindheim.
Kirken er i hyppig bruk, og med det høye aktivitetsnivået kommer også behovet for kontinuerlig vedlikehold og oppgraderinger.
– Kirken er slitt etter mange års bruk, og vi jobber nå med planer for oppgradering slik at den fortsatt kan være et trygt og innbydende sted for både menigheten og dem som søker støtte, forteller Grindheim.
Et annet eksempel er Uranienborg kirke, som i tillegg til å huse gudstjenester også er en populær arena for konserter og kulturarrangementer.
– Uranienborg kirke har en viktig rolle utover det religiøse. Den er en del av kulturlivet i byen og gir rom for både refleksjon og kunstneriske opplevelser, sier daglig leder i Uranienborg menighet, Stein Skogli.
Vedlikehold og rehabilitering: et evighetsarbeid
Gamle bygg krever kontinuerlig pleie, og Kirkelig fellesråd i Oslo har en lang liste med prosjekter på gang til enhver tid.
– Vi fungerer som Oslo-kirkens eiendomsselskap – vi forvalter kirkene på vegne av soknene, og har ansvar for drift og vedlikehold, sier Grindheim.
Men vedlikeholdet stopper ikke ved de store restaureringsprosjektene. Rune Svensson, som jobber med daglig drift av kirkene, forteller at det også er mye som skjer på detaljnivå.
– Ingen dager er like. En dag kan vi jobbe med oppvarming og ventilasjon, mens neste dag handler om å reparere en gammel kirkebenk eller fikse en vannlekkasje i et bygg fra 1800-tallet, sier Svensson.
Han forklarer at arbeidet spenner fra akutte reparasjoner til planlagt vedlikehold og forebygging.
– Vi jobber for å sikre at kirkene ikke bare bevares, men også fungerer i hverdagen. Det er menighetene og brukerne som skal ha glede av dem, og da må alt fra lydanlegg til belysning og sikkerhet være i orden, sier han.
Prosjektene varierer fra små reparasjoner til omfattende rehabiliteringer, der kostnadene varierer stort avhengig av kirkens størrelse og tilstand.
Bekkelaget kirke er et godt eksempel på et vellykket restaureringsprosjekt. Den ble bygget i 1923 og har nylig gjennomgått en omfattende oppussing, der gulvet ble reparert, lysene byttet, dørene og benkene restaurert og veggene malt.
– Hver kirke har sin egen unike historie, og vi jobber for å bevare dem samtidig som vi gjør dem funksjonelle for dagens bruk, sier Grindheim.
Å jobbe med historie og framtid Grindheim legger frem at det er noe helt spesielt å jobbe med historiske bygg.
– Det er ikke bare murstein og treverk, men kulturarv som vi forvalter for fremtidige generasjoner, sier Grindheim.
Han smiler før han legger til:
– Når vi har tatt hele runden og restaurert alle kirkene, er det bare å starte på nytt igjen.
• Ansvar: drift, vedlikehold og forvaltning av kirkebygg, gravplasser og minnelunder i Oslo.
• Antall kirker: 65 i Oslo, del av et landsdekkende nettverk på rundt 1500 kirker.
• Finansiering: tilskudd fra Oslo kommune og staten, samt bidrag fra menigheter og private fond.
• Oppgaver: restaurering, rehabilitering, daglig drift og tilrettelegging for både kirkelige og sosiale aktiviteter.
Stein Skogli (t.v.) leder arbeidet i Uranienborg menighet. Driftsoperatør i KifO, Rune Svensson (t.h.), sørger for at kirkene ikke bare bevares, men også fungerer i hverdagen.
Foto: Vetle Daler
Klokkene i Uranienborg kirke sitter nær toppen av et av Oslos høyeste bygg, og kan høres på lang avstand.
Foto: Vetle Daler
Samefolkets dag markeres 6. februar for å hedre samisk kultur, språk og rettigheter. I år falt dagen sammen med Parats hovedstyremøte, og styret innledet derfor møtet med å gratulere samefolket.
– Det er ekstra hyggelig at denne dagen falt på samme dag som vi har hovedstyremøte, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. I løpet av dagen arrangerte Parat også en egen markering for merkedagen. Her ble det servert biđus, samisk reinsdyrsgryte, og gahkko, samisk festbrød. I tillegg holdt Mikkel Berg-Nordlie, forsker ved OsloMet, innlegg om samenes historie.
Fra og med 1. januar 2025 har Parat justert taket for medlemskontingent etter konsumprisindeksen. Medlemskontingenten er 1,2 prosent av fast lønn, faste tillegg og feriepenger, maksimalt 589 kroner i måneden.
Er du medlem i en av Parats undergrupper? Her er medlemskontingenten opp til 1,4 prosent av fast lønn, faste tillegg og feriepenger, maksimalt 689 kroner i måneden. Minimumskontingenten er 95 kroner i måneden.
Andreas Gevelt er på plass som journalist i Parats kommunikasjonsavdeling. Han er 30 år gammel, opprinnelig fra Mjøndalen, og kommer fra en stilling i NRK Trafikk. Andreas skriver nyhetssaker til Parat24 og Parats medlemsblader, i tillegg til å produsere videoinnhold og nyhetssendinger.
Jaadwinder Singh Virk er på plass i et vikariat som rådgiver i Parats region øst. Jaadwinder jobber blant annet med bistand og veiledning til tillitsvalgte og medlemmer, samt med saksbehandling innen ulike arbeidslivsrelaterte områder.
RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no
Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no
Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no
John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com
Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com
Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no
Varamedlemmer:
1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen
RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com
Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net
Varamedlemmer:
1. Pall Ragnar Olafsson
2. Vigdis Rønningen
3. Christiane Bogott
RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no
Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com
Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com
Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no
Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no
Varamedlemmer:
1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS
RU region vest (Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no
Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@ aftenbladet.no
Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com
Varamedlemmer:
1. Linda Emdal
2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner
RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com
Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no
Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com
Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)
Varamedlemmer:
1. Monica Karlsen
2. John Sverre Fæste Dahl
3. Monica Røynestad
Eithun Helland Advokat
Sigurd Øyvind Kambestad Advokat
Spørsmål: Jeg jobber i en Spekter-bedrift. Der har vi i B-Del avtalt at onsdag før skjærtorsdag skal arbeidet slutte klokken 13.00, men beregnes som full dag. Vi betales også for full dag. Det er likevel slik at noen av oss må jobbe lengre enn til klokken 13.00. Hva skal de som må jobbe etter dette tidspunktet, ha i lønn?
Pål
Svar: Dersom det ikke fremgår noe i avtalen om hvordan dette skal kompenseres, har ansatte som likevel må jobbe etter kl. 13.00, når alle kolleger får fri med lønn, ikke krav på utvidet kompensasjon utover ordinær timelønn frem til arbeidstidens slutt.
Skal dette kompenseres, noe som de aller fleste finner rimelig, må det nedfelles i avtalen. Her er det mange muligheter, som for eksempel fri med lønn en annen dag, overtid etter klokken 13.00 eller et fastsatt tillegg. Uansett må kompensasjonen avtales i virksomheten.
Thomas
Spørsmål: Jeg er pensjonist og bor sammen med min to år yngre søster, som heller ikke har vært gift, eller har barn. Jeg eier både boligen, hytta, bilen og nesten alt som vi har i dette huset. Da jeg fortalte min søster at jeg har skrevet et testament der alt jeg etterlater meg skal arves av en felles nevø, ble hun svært sint.
Hun ønsker selv å bli eneste arving. Men det er helt uaktuelt. Hun er for gammel. Så langt har jeg bare lagt testamentet i et skatoll med en enkel låseanordning, men jeg ønsker å sikre meg mot at min søster ikke dirker opp låsen og ødelegger testamentet dersom jeg blir alvorlig syk. Hun er i stand til å finne på noe sånt for å sikre seg arven. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for at dette ikke skjer. Har Parat et godt tips? Ingeborg
Svar: Det kan være fornuftig å testamentere formuen til noen som er en generasjon eller to yngre enn en selv. Å testamentere verdiene til noen på ens egen alder er kanskje ikke så lurt. Unntaket må være om denne arvingen skriver et testament som gir en yngre person arven til slutt.
Faren ved denne løsningen er at det andre testamentet kan endres når den første testatoren er gått bort. Her er det selvsagt en mulighet å lage et felles testament, som ikke kan endres. Men det er for så vidt ikke noe godt svar på spørsmålet ditt. Mitt klare råd er at du oppbevarer testamentet i skifteretten. Du betaler en engangssum på 1051 kroner for denne oppbevaringen. På den måten vil din søster ikke kunne ødelegge testamentet om du blir syk.
Thore
Spørsmål: Jeg har et litt rart spørsmål. Jeg jobber i et spillutviklingsselskap og har vært ansatt der siden 2015. De første årene var det en hektisk oppstartfase, og ingen tok ut ferie, men jobbet stort sett dag og natt. Men regnskapskontoret utbetalte feriepenger i juni, samtidig som de trakk lønn for hele ferien. Jeg hadde ikke ferie i 2016, 2017 og 2018. Jeg har nå tatt opp at jeg jo egentlig hadde krav på ferie og feriepenger for de årene, men arbeidsgiver sier at de utbetalte feriepengene, og at tilbakebetaling av den lønnen de trakk i juni hvert år, er foreldet.
Fatima
Svar: Dette er en spesiell problemstilling. Utgangspunktet er at arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at du har ferie, og at du i forbindelse med ferien får feriepenger. Det følger av loven at feriepenger skal utbetales i forbindelse med ferien. Utbetales feriepengene på et annet tidspunkt, har du krav på betaling når du får ferie.
Når du har fått utbetalt feriepenger og er trukket i lønn, har du egentlig ikke fått utbetalt noe annet enn lønn for hele året. Så lenge du er ansatt, overføres retten til ferie fra år til år. Ditt krav på ferie og feriepenger foreldes ikke, med mindre du slutter å være ansatt i datautviklingsfirmaet. Da løper en foreldelsesfrist på tre år. Sigurd Øyvind
Spørsmål: Jeg skal i begravelse til min bestemor. Har jeg rett til permisjon for å gå i begravelsen, og har jeg krav på lønn?
Maximilian
Svar: Rett til permisjon for å få i begravelse er ikke regulert i loven. Det er derimot regulert i de fleste tariffavtalene, og i bedriftsinterne avtaler, som en del av korte velferdspermisjoner.
Er du omfattet av en tariffavtale, vil du stort sett har rett til betalt permisjon ved begravelse til en nærstående person. En bestemor er definert som nærstående.
Er du ikke omfattet av en tariffavtale, vil det med stor sannsynlighet være en bedriftsintern avtale om dette. Denne avtalen vil også regulere om permisjonen er betalt eller ikke. Sjekk gjerne arbeidsavtale eller personalhåndbok.
Benedicte
Spørsmål: Jeg jobber i en statlig virksomhet som nå planlegger å flytte til to forskjellige bygninger, en lokasjon på Majorstua i Oslo og en lokasjon på Kjeller utenfor Lillestrøm, i løpet av høsten.
Kan min arbeidsgiver ensidig pålegge meg, som ansatt, å ha to eller flere arbeidssteder som følge av en omorganisering? Er det noen forskjell på om jeg blir pålagt å ha to arbeidssteder som en konsekvens av en omstilling eller ikke?
Terje
Svar: Ja, endring av arbeidssted innenfor en kommune er normalt innenfor arbeidsgivers styringsrett. Men dersom nytt arbeidssted innebærer ukependling eller at du må bytte bosted, så vil det normalt være utenfor hva du må godta. I ditt tilfelle er det her to forskjellige kommuner.
Det er ikke noe krav om at en arbeidstaker kun skal ha ett arbeidssted. Reglene knyttet til endring av stilling, og grensene for arbeidsgivers styringsrett, jf. statsansatteloven § 16, avgjør hvilke endringer som er tillatt.
Hvis arbeidsgiver bruker styringsretten (beordring eller lignende), vil det være den geografiske avstanden som begrenser styringsretten. Er den
geografiske avstanden for stor, vil det å pålegge to arbeidsteder være utenfor styringsretten, og dette gjelder nettopp for deg.
Vilkår for oppsigelse kan dessverre foreligge etter statsansatteloven § 19 første ledd, hvis du som ansatt ikke aksepterer ordningen.
Til slutt tenker jeg at det er viktig at du holder kontakt med din lokale tillitsvalgte som vil bistå deg gjennom denne omstillingen hos dere.
Stein-Inge
Har far krav på fødselspermisjon?
Spørsmål: Har jeg som far krav på lønnet permisjon i forbindelse med fødsel?
Lars
Svar: Takk for spørsmålet. I forbindelse med fødsel har far, medmor eller den som bistår mor under graviditeten, rett til to uker permisjon.
Arbeidsmiljøloven gir deg likevel ikke rett til lønnet permisjon i forbindelse med fødsel som far eller medmor. Hvorvidt permisjonen vil være lønnet, avhenger derfor av hvilke avtaler som foreligger. Tariffavtale eller arbeidsavtale kan gi deg rett til lønnet permisjon i disse to ukene.
Arbeidstakere som ikke får lønn i nevnte to uker, kan velge å ta ut foreldrepenger. Disse to ukene vil da gå til fratrekk i den totale foreldrepengeperioden. Lykke til!
Marianne
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2024 er: «KRØTTERMAT PÅ RULL»
Den heldige vinneren er: Asbjørg Hjemvoll, fra Oslo. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 23. mai 2025.
Vi trekker én vinner hver gang.
Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN
«Kryssord 1/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.
Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.
Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Vannrett
1. Fylkesvei
3. Entertainment Weekly
5. Glede seg til 8. Mo i ___
9. Nasjon
10. ___ Hauer (skuespiller)
12. Svenske baner (omv.)
13. Nokså godt Loddrett
1. Flerovium
2. Imot
3. Bestyrelsen
4. Norsk band
6. Døgndel
7. Mas
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. ANSIKTER
2. ARBEIDSBORD
3. BECK
4. BOKSIDEN
5. BRASTE
6. CRUISEVERTINNE
7. DIAGONAL
8. DUSØR
9. EKSPEDERE
10. HARDHENDT
11. HENGTE
12. KOPIST
13. LØSKRUTT
14. MARSJTEMPO
15. PERSISK
16. SILE
17. STYRE
18. TONER
19. UTDELT
20. ØVERST
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
10. Den yngre (omv.)
11. Røntgenium
G L O P M E T J S R A M J I U
K G T D N E H D R A H B O N R
Ø V E R S T P Ø A I H Y E Å X
K B F V S Y T B R E L D L D E
O C G I X O E Q N Ø I Z A R K
P U L A N Q B G S S N Z N O S
I E T E B R T K K L Y J O B P
S O R D A E R O E K J Å G S E
T F P S E U B R A S B W A D D
S Q T R T L Y Y P I E H I I E
M E P T Æ T T L T S C L D E R
H Ø I Q S L Z R U R K K V B E
Y E N N I T R E V E S I U R C
S N N D U S Ø R A P C B Å A Y
Æ U B E A O R E T K I S N A F
1. ANSIKTER
2. ARBEIDSBORD
3. BECK
4. BOKSIDEN
5. BRASTE
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt.
Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
6. CRUISEVERTINNE
7. DIAGONAL
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
8. DUSØR
9. EKSPEDERE
10. HARDHENDT
11. HENGTE
12. KOPIST
13. LØSKRUTT
14. MARSJTEMPO
PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 23. MAI 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.
Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 4/2024 er Trude Snorrason, fra Bergen.
STYRE
TONER
UTDELT
ØVERST
Ordet starter med bokstaven L Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg
15. PERSISK
16. SILE
DLENINGRA
I februar kom endelig ny IA-avtale på plass. Fornuften seiret, og partene nå er enige om å hente inn mer kunnskap om sykefraværet, noe som har vært viktig for Parat og YS under hele prosessen.
Vi i Parat og vår hovedorganisasjon YS har vært opptatt av å få på plass en ny IA-avtale, slik at det blir ro rundt sykelønnsordningen. Vi har aldri ønsket kutt i sykelønnsordningen, men har jobbet for å bevare dagens ordning. Det som er viktig fremover, er å få jobbet med de virkemidlene som er nødvendige for å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet.
arbeidstakeres rett til fleksibel kompetanseutvikling som en integrert del av arbeidshverdagen. Vi skal jobbe for å få et helhetlig nasjonalt system for realkompetanse. Ikke minst skal vi påvirke til å få på plass en nasjonal digital plattform for kontinuerlig læring med verktøy for kompetanseutvikling.
Så over til noe som jeg er meget stolt av at vi i Parat har vært med å utvikle, nemlig Klimatesten. Den kan du lese mer om på side 24.
«Det er ikke minnet om fortiden som gjør oss vise, men ansvaret for fremtiden.»
Georg Bernard Shaw
Partene er nå enige om tiltak for et lavere sykefravær de neste fire årene. I avtalen inngår det at partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på kunnskapen som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak. Jeg hadde store forhåpninger da Kompetansereformutvalget leverte sin rapport. Utvalget skulle peke ut en klar strategi for hvordan vi kan styrke tilretteleggingen for kompetanseutvikling, og hvordan vi bedre kan utnytte eksisterende kunnskap i arbeidslivet. Dessverre preges rapporten av uvanlig mange dissenser og manglende enighet. Selv om vi er litt skuffet, gir vi oss ikke. Vi skal selvfølgelig gi vårt høringssvar, men sammen med resten av YS-familien skal vi også jobbe med noen prioriterte oppgaver. Blant annet skal vi stå på for
Om vi skal lykkes med omstilling til et grønnere arbeidsliv og redusere klimautslipp, må vi jobbe sammen på tvers av bransjer og interesser. Det har vi fått til med et unikt samarbeid mellom arbeidslivsinteresser, forbrukerinteresser og miljøinteresser. Parat, Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender og NHO Service og Handel har jobbet sammen om den norske utgaven av testen.
Jeg oppfordrer alle til å ta testen. Den er helt ufarlig, men veldig gøy. Du får skreddersydde tips til å leve mer bærekraftig, og du kan lege din egen plan. Så har du ikke allerede tatt testen – ta den nå!
Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS
Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.
Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.
T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.
Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %
Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån
Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-