Parat Stat 4-2023

ParatStat HVA LØNNER SEG – LOKALE ELLER SENTRALE OPPGJØR? Side 12

Er sekstimersdager og firedagersuke framtiden?

Side 14

Styrk din kompetanse i 2024.

Side 28

KARIANNE TUNG

Manglede tillit til tillitsreformen Målet med reformen var å øke tilliten innad i offentlig sektor. Nå mener mange at det stikk motsatte skjer. Side 8

4

2023

Medlemsblad for Parats medlemmer i staten

LEDER | Trygve Bergsland

Mitt bidrag til å redusere mystikken rundt kunstig intelligens Språkrådet bruker kunstig intelligens som oversettelse av artificial intelligence. På samme måte som det engelske uttrykket blir forkortet AI, blir det norske forkortet KI. Definisjonen av kunstig intelligens er systemer som kan tolke og bruke data til å oppnå et mål, enten fysisk eller digitalt.

Kunstig intelligens er heller ikke noe nytt, slik mange later til å tro. Den britiske matematikeren Alan Turing skrev for eksempel allerede i 1950 boken «Computing Machinery and Intelligence».

Det som imidlertid er i ferd med å endre vårt syn på kunstig intelligens, er OpenAI som har lansert ChatGPT og GPT4. Noen hevder dette er et nivå som er på høyde med menneskelig intelligens, mens de fleste forskere er enige om at den ikke kan lære seg nye egenskaper, men etter- Forbudt å bruke, eller omsette ligner noen av tingene vi mennesker gjør ved hjelp av nevrale nett og maskinlæring.

Strengt regulert Leder for Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen, Inge Transparent Jonassen, og professor ved Universitetet i Oslo, Erik Velldal, er eksempler på forskere som viser Ingen restriksjoner til at det fortsatt er svært langt frem til vi har intelligent teknologi som er i stand til å ta egne valg. Velldal sier at påstander om at GPT4 har oppnådd generell kunstig intelligens er ubegrunnet, nører opp under skrekk­visjoner og er en overdreven hype. Han peker samtidig på at våre egne hodeløse anvendelser av teknologien kan ha uheldige følger, utilsiktede så vel som tilsiktede.

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 E-post: post@parat.com

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 E-post: unn.kristin.olsen@parat.com

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

Forsidefoto: Stian Lysberg Solum / NTB Avbildet: Karianne Tung

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Redaksjonen avsluttet: 20.11.2023 Materiellfrist neste nummer: 02.02.2024

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

S

Utgis av: Parat – en arbeidstaker­organisasjon i YS

Allerede i dag benytter vi kunstig intelligens på en rekke områder vi kanskje ikke er klar over. Eksempler på dette er netthandel som gir oss anbefalinger basert på adferd og maskinell oversettelse av tekster. Det brukes dessuten av helsevesenet til å gjenkjenne infeksjoner eller tolke røntgenbilder. Årsaken til at vi må regulere bruken av kunstig intelligens, er mulighetene som teknologien gir for uønskede konsekvenser, og risikoen for at det blir brukt til skadelige formål. I Norge har regjeringen utarbeidet «Nasjonal strategi for kunstig intelligens», og vi har en teknologinøytral regulering i form av personvern (GDPR). Samtidig er det EUs AI Act som vil være den mest omfatt­ende reguleringen av denne teknologien.

Kjernen i EUs regler for kunstig intelligens bygUakseptabel risiko ger på en inndeling i fire ulike kategorier (se illustrasjon) basert på en vurdering av risiko.

Høyrisiko Hver kategori inneholder et regelsett som er tilpasset den risikoen som EU anser Begrenset risiko for å være aktuell. Den strengeste kategorien er «uakseptabel risiko», Lav eller og produkter i denne kategorien minimal risiko vil være forbudt å bruke, eller omsette. Den neste er «høyrisiko», som vil være strengt regulert. Den største gruppen av kunstig intelligens forventes å være «begrenset risiko» (systemer som genererer eller manipulerer bilde-, lyd- eller videoinnhold, vil ligge i denne kategorien), mens nederst finner vi «lav eller minimal risiko».

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | ParatStat 4 2023

Innhold Redaktøren har ordet

2

Hjelp når du trenger det i staten

4

Småstoff

5

Tillitsreformen

8

Regjeringens tillitsreform skaper bekymring blant ledere og tillitsvalgte.

Lønn i staten

12

YS og LO ønsker fordeling i sentrale oppgjør, mens Akademikerne og Unio vil fordele lokalt. Hva lønner seg?

Neste års flaggsak

14

Parat setter den framtidige arbeidsdagen på agendaen med flaggsaken for 2024.

Krevende tariffoppgjør

16

I 2024 er det hovedoppgjør. Det vil bli krevende, ifølge Parats forhandlingssjef.

Arbeidsglede

18

20

Internasjonale nyheter

23

Arbeidstid

24

Foto: Vetle Daler

Aktive Parat

Foto: YS

Engasjement er hovedkilden til arbeidsglede, ifølge en ny rapport fra Høyskolen i Kristiania.

MANGLENDE TILLIT TIL TILLITSREFORMEN Målet med reformen er å øke tilliten innad i offentlig sektor ved å redusere detaljstyring.

Mange mener nå at det motsatte skjer. side 8

Kan sekstimersdager og firedagersuke fungere?

Parat UNG

27

Hvorfor opplever så mange å bli seksuelt trakassert, men så få ønsker å si noe?

Kurs i 2024

28

Få oversikten over Parats kurs i 2024.

Løfter språkkunnskaper

Lokal eller sentral fordeling? De to hoved­ avtalene i staten ønsker ulik fordeling av lønn. side 12

Tariffoppgjøret i 2024: – Det er lov å håpe på reallønnsvekst, sier forhandlingssjef Turid Svendsen. side 16

32

Sammen med organisasjonen Caritas bidrar Parat i et prosjekt for norsk­ opplæring for arbeidsinnvandrere.

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

Et tilbakeblikk på et historisk år i Parat-sammenheng.

Sekstimersdager og firedagersuke høres kanskje ut som fristende konsepter for mange. Men er det gjennomførbart? side 24

Parats kurstilbud: I 2024 innfører Parat enda flere kurs.

side 28

Nr. 4 2023 | 3

PARATSTAT | Medlemsservice

Hjelp når du trenger det i staten

parat.com

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan ta direkte kontakt med de i Parat som har spesialisert seg på statsansattes rettigheter. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon til ansatte i Parat med spesialkompetanse på avtaler og lovverk knyttet til statsansatte. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

Oslo Lakkegata 23 post@parat.com Forhandlingsavdelingen Truls Bjørhei Forhandler og jurist truls.bjorhei@parat.com 456 03 093 Stein-Inge Abelvik Forhandler stein-inge.abelvik@parat.com 99 09 37 32 Juridisk avdeling Annbjørg Nærdal Advokat annbjorg.nardal@parat.com 918 77 711

Region øst – Oslo Lakkegata 23 E-post: ost@parat.com Bjørn Are Sæther Nestleder regionavdelingen bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054 Ståle Botn Rådgiver stale.botn@parat.com 476 16 392 Juliet Yemane Rådgiver Juliet.yemane@parat.com 991 15 554 Jo Sigurd Aurvoll Rådgiver jo-sigurd.aurvoll@parat.com 472 76 963

4 |

Region sør – Tønsberg Stensarmen 16, 3112 Tønsberg E-post: sor@parat.com Unn Kristin Johnsen Rådgiver unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218

Region sør – Kristiansand Vestre Strandgt. 42 E-post: sor@parat.com Marianne Hårtveit Rådgiver marianne.haartveit@parat.com 971 67 293

Region vest – Bergen Strandgaten 1 E-post: vest@parat.com Kåre Kvalvåg Leder regionavdelingen kaare.kvalvaag@parat.com 951 07 741 Ketil Mæland-Johansen Advokat MNA ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809 Jørgen Dræge Rådgiver jorgen.draege@parat.com 404 54 606 Cecilie Haugsvær Pukstad Rådgiver cecilie.pukstad@parat.com 900 28 122

Region midt – Trondheim Kjøpmannsgata 25 E-post: midt@parat.com Merete Kjeldsberg Rådgiver merete.kjeldsberg@parat.com 457 28 916 Anita T. Rosmæl Rådgiver anita.rosmal@parat.com 936 15 942

Region nord – Tromsø Grønnegata 3 E-post: nord@parat.com Siren Somby Rådgiver siren.somby@parat.com 419 33 359

NYHETER | Parat24

Regjeringen vil øke pensjons­ alderen – SV og LO stiller krav

Lønna vokste med 6,4 prosent i tredje kvartal

Rødt er sterkt imot regjeringens foreslåtte økning av pensjonsalderen, mens Høyre er for. LO og SV sier det er viktig at det kommer en ordning for «slitere».

Tall for tredje kvartal viser en lønns­vekst på 6,4 prosent.

Gjennomsnittl­ig avtalt måneds­lønn var 51 700 kroner, opp fra 48 610 kroner i samme periode i fjor.

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) og regjeringen vil gradvis heve pensjonsalderen i Norge. De er enige i Pensjonsutvalgets forslag om en bevegelig aldersgrense som øker i takt med at forventet levealder øker. For eksempel skal de som er født i 1980, måtte jobbe til de er 69 år – altså en pensjonsaldersøkning på to år fra dagens grense.

Rødt sier imidlertid at de ikke vil være med på å få på plass en økning.

– Det er usosialt og urettferdig å øke pensjonsalderen. Jeg hadde håpet at en statsråd fra Arbeiderpartiet hadde forstått at arbeidsfolk i tunge yrker ikke kan stå lenger i jobb bare fordi leger og advokater i snitt lever lenger. Dette kommer de aldri til å få Rødt med på, sier Rødts stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson. @NTB

– Mye tyder på at mange har fått årets oppgjør tidligere enn normalt, noe som bidrar til en sterk lønnsvekst sammenlignet med fjoråret da mange oppgjør kom sent. Samtidig er det flere av oppgjørene som ikke er med i statistikken for tredje kvartal, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i Statistisk sentralbyrå (SSB). Lønnsveksten for de to første kvartalene steg også fra de tilsvarende kvartalene i 2022, med henholdsvis 4,4 prosent og 5,2 prosent. @NTB

Mímir Kristjánsson. Foto: Stortinget

Lill Sverresdatter Larsen gjenvalgt som leder for Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen er gjenvalgt som leder for Norsk Sykepleierforbund for de neste fire årene. Larsen ble først valgt som leder i 2019. Torsdag ble hun gjenvalgt av NSFs landsmøte.

– Vi har verdens fineste yrke, men det er for dårlige rammevilkår og arbeidsforhold. Det jobber jeg med å sette på kartet hver eneste dag. Lønna må opp, og belastninga må ned, sa den nyvalgte lederen. @NTB

Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Norsk Sykepleier­ forbund

SSB: Arbeidsstyrken fortsetter å øke I tredje kvartal i 2023 var arbeidsstyrken i Norge rett i overkant av tre millioner personer. Det er en økning på 51 000 personer siden tredje kvartal i 2022. Arbeidsstyrken består av alle sysselsatte og arbeidsledige personer. Økningen var størst blant de sysselsatte, som sto for 75 prosent av økningen, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen.

– Det at flere som tidligere var utenfor arbeidsstyrken, nå er sysselsatt kan ha sammenheng med at vi over lengre tid har hatt et ganske stramt arbeidsmarked, som har ført til at flere som sto utenfor har fått en mulighet i arbeidsmarkedet, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i Statistisk sentralbyrå (SSB). @NTB Nr. 4 2023 | 5

NYHETER | Parat24

Politidirektoratet varsler ytterligere nedbemanning Siden årsskiftet har politiet redusert antallet politi­ årsverk i politidistriktene med 350. Nå varsler Politidirektoratet (POD) ytterligere nedgang.

Politidirektoratet skriver at det ved utgangen av andre tertial er en nedgang i politiårsverk, og at den økonomiske situasjonen tilsier en ytterligere nedgang i 2023 og inn i 2024. De økonomiske prognosene viser at politiet vil ha et merforbruk på mellom 200 og 400 millioner kroner i år. Bare utgiftene til lønn og posten «EBA», som typisk er husleie, er alene på nær 90 prosent av politiets budsjett. @NTB

TRETTI TUSEN FINE TING

YS Innbo til medlemspris

6 |

Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt.

Les mer på gjensidige.no/ys

NYHETER | Parat24

Minst fem departementer har ikke egne aksjeregler Minst fem departementer har ikke egne aksjeregler for sine ansatte, viser en rundspørring av NRK. Nå vurderer flere av dem nye regelendringer. Verken Forsvarsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kommunal­ departementet, Helse- og omsorgsdepartementet eller Utenriks­departementet har egne retningslinjer for aksjehandler for ansatte, skriver NRK. Både Statsministerens kontor og Finansdepartementet ba om aksjefrys og handelsforbud blant politikere og ansatte før framleggingen av statsbudsjettet i år. @NTB

NorSIS blir en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) vil fra årsskiftet bli en del av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Overdragelsen skal styrke NSM som nasjonalt organ for forebyggende sikkerhet og knytte målgruppene tettere til det nasjonale cybersikkerhetssenteret, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Jeg mener det vil styrke NorSIS å bli en del av NSM som det nasjonale fagmiljøet for digital og forebyggende sikkerhet. Det er grunn til å forvente en positiv effekt av dette for arbeidet med en tryggere digital hverdag, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp). @NTB

Flere får nei fra NAV NAV gir flere avslag i yrkesskade­ saker nå enn før. Sentralisering av saksbehandlingen kan være noe av forklaringen.

Før ble yrkesskadesakene behandlet på de over 100 ulike NAV-kontorene.

Det ble gradvis sentralisert, og i 2015 ble behandlingen av yrkesskade­ saker flyttet til to enheter. I 2013 leverte 50 374 personer inn melding om yrkesskade til NAV. Da fikk 13 prosent avslag. I 2022 var antallet 45 074. 31 prosent fikk avslag. Det viser tall som Klassekampen har fått av NAV. Jens S. Mykland, jurist og fagansvarlig for yrkesskade i NAV, peker på en sentralisering av saksbehandlingen som en del av bakgrunnen for økningen i avslag.

– Det har gitt et større og mer robust fagmiljø som gir likere behandling av sakene. Tidligere så man ganske store forskjeller i innvilgede og avslåtte saker på de forskjellige enhet­ ene, sier han. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Emilie Enger Mehl.

Foto: Stortinget

Nr. 4 2023 | 7

TILLITSREFORMEN | Økende skepsis

Manglende tillit til regjeringens tillitsreform Regjeringens tillitsreform skaper bekymring blant ledere og tillitsvalgte i offentlige virksomheter.

Målet med reformen er å øke tilliten innad i offentlig sektor ved å redusere detaljstyring.

Imidlertid hevder mange at det motsatte skjer, med økende grad av detaljstyring.

Av: Trygve Bergsland

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

• I Politiforum uttrykker lederen av Norsk Politi­ lederlag, Kjetil Ravlo, bekymring for tillitskrisen.

• Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, føler seg overstyrt uten dialog.

• I Forsvaret er ansvarsfordelingen uklar, lederstillinger reduseres, og det er konflikter om styring.

• NAV har rutiner og regelverk som fører til detaljstyring og sterk målstyring, i tillegg til utfordringer med manglende kommunikasjon mellom enheter og linjer i etaten.

Reform skal gi økt tillit og mindre detaljstyring Tillitsreformen skal ifølge regjeringen omfatte hele offentlig sektor, inkludert stat, kommuner, fylker og statlige virksomheter. Målet er å gi bedre tjenester til innbyggerne til rett tid ved å øke tillit­ ­en og redusere detaljstyring.

Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Gunn Karin Gjul, sier tillitsreformen er en viktig del av løsningen på statlig sektors utford­ ringer for medbestemmelse i fremtiden.

Statssekretær i Kommunalog distriktsdepartementet, Gunn Karin Gjul, sier tillits­ reformen er en viktig del av løsningen på statlig sektors utfordringer for medbe­ stemmelse i fremtiden.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

8 |

– Dere som tillitsvalgte må følge opp og sikre at dere involveres på en god måte, og sørge for at rett person blir gitt den myndigheten de trenger.

Tillitsreformen er et sentralt verktøy som bidrar til å løse mange av de store utfordringene vi har i offentlig sektor i årene fremover, sier Gjul.

I Hurdalsplattformen til regjeringen fastslås det at målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante. For å få dette til er et virkemiddel å øke tilliten innad i offentlig sektor, blant annet ved å detaljstyre mindre. Regjeringen skriver at det er viktig at departementets underliggende etater har hovedmål og delmål som gir tilstrekkelig handlingsrom.

Nytt departement får ansvar for tillitsreformen Det opprettes et eget Digitaliserings- og forvaltningsdepartement, som vil få ansvar for tillits­ reformen. Endringene i regjeringen trer i kraft fra årsskiftet. Karianne Tung (Ap) fra Trøndelag skal lede det nye departementet.

Politisk involvering på detaljnivå I flere tilfeller har reformen møtt motstand og utfordringer knyttet til styring, ansvarsfordeling og endringsprosesser i de ulike sektorene. Dette gjelder blant annet Justis- og beredskapsdepartementet som selv skriver at de siden oktober 2021 har jobbet målrettet med å redusere detaljstyring og øke handlingsrommet for virksomhetene, og at dette arbeidet vil fortsette og videreutvikles.

Leder av Norges Politilederlag (NPL), Kjetil Ravlo, klarer ikke helt å se departementets innsats på området når han kommenterer tillits­ reformen.

Digitaliseringsminister Kari­ anne Tung får ansvar for tillitsreformen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Skal vi gjennomføre en tillitsreform, må våre folkevalgte og premissleverandører, i Stortinget og på departementskontorene, vise tillit til nettopp oss som står i førstelinja, sier Ravlo.

Han sier at politiet har stått i endring over tid.

– Vi har vært gjennom en omfattende reform, og vi trenger en mer langsiktig og forutsigbar utvikling når det gjelder politisk styring. Konkret betyr det planlegging i tid, ut over de årlige budsjettprosessene, sier Ravlo.

Korte tidshorisonter gir økonomiske konsekvenser Ifølge Ravlo gir korte tidshorisonter økonomiske konsekvenser, samtidig som det utfordrer trepartssamarbeidet og ivaretakelsen av ansatte i politiet.

– Vi anerkjenner behovet for god politisk kontroll og styring av politi og forsvar. Styring på overordnet nivå gir seg imidlertid utslag i styring på innsatsfaktorer som for eksempel krav til politi­ dekning, antall geografiske lokasjoner og antall politistudenter. I dag er det i tillegg politisk involvering på detaljnivå i direktoratets arbeid, blant annet innenfor effektivisering av politiets arbeid, sier han.

Ravlo viser til en områdegjennomgang av politietaten, som Justis- og beredskapsdepartementet

og Finansdepartementet fikk utført i 2020. Her bekreftes inntrykket av at justissektoren har en kultur for detaljstyring helt fra innretningen på Stortingets vedtak, regjeringens utøvende politikk, og til Justisdepartementets administrative styring.

– Skal vi gjennomføre en tillitsreform, må våre folke­ valgte og premissleveran­ dører, i Stortinget og på departementskontorene, vise tillit til nettopp oss som står i førstelinja, sier leder for Norges Politilederlag i Parat, Kjetil Ravlo.

Foto: Trygve Bergsland

– Politidirektoratet ble evaluert på nytt i år, og rapporten tyder på at iveren til detaljstyring fra politisk hold ikke har endret seg. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har også evaluert Politireformen. I den siste rapporten, fra 2022, er en av deres viktigste anbefalinger at styringen av politiet må bli mer overordnet og langsiktig, sier han.

Nr. 4 2023 | 9

TILLITSREFORMEN | Økende skepsis

Han sier at tiden er moden for en mer overordnet politisk styring gjennom en langtidsplan for politiet, basert på politidirektørens faglige råd.

– Vi mener at tillitsreformen kan gi oss et bedre politi, men tilliten må starte hos våre folkevalgte på Stortinget, sier han.

Uenighet om tillitsforhold innenfor universitetog høyskolesektoren Kunnskapsdepartementet er et annet departement med gode intensjoner for tillitsreformen.

De hevder at de fra og med 2023 har fjernet felles nasjonale styringsparameterne for universiteter og høyskoler.

beslutninger. Det vi snakker om her, er beslutninger basert på korridorpolitikk, sier en irritert rektor Svein Stølen til Khrono.

Rektoren bruker sterke ord.

– Signalene fra regjeringen til landets universiteter og høgskoler har nå lenge vært at det er slutt på store pengeoverføringer. Vi har klar beskjed om å ikke gå ut over rammene våre, det kommer ikke mer penger, og vi må omprioritere innenfor egne budsjetter. Akkurat dette krever en sterk og tydelig ledelse ved universitetene. Men da må regjeringen la oss prioritere, og ikke overstyre universitetenes egne prioriteringer, sier Stølen som mener å bli overstyrt uten noen dialog i forkant.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) sier det er viktig for regjeringen at det innenfor feltet for forsking og høyere utdanning ligger mest mulig tillit og ansvar direkte hos universitet og høyskolene.

– Jeg og forgjengerne mine har ofte blitt oppfordret av sektoren til å styre mest mulig i det store, og minst mulig i det små. Nå leverer vi på dette ønsket og flytter store summer fra tilskuddsordningen til rammeløyving, sier Borch i en pressemelding.

Ifølge Khrono er imidlertid rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, både forbannet og grundig lei av å bli overstyrt.

– Jeg er bekymret for en regjering som ikke er opptatt av transparens og kunnskapsbaserte

Uklar ansvarsfordeling i forsvarssektoren I Forsvarsdepartementet er det også urolig. Der skal det etableres en styringsmodell med tydelig ansvarsdeling og skillelinjer mellom departementet, Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg for å få tydelig klarhet når det gjelder roller, ansvar og myndighet mellom etatene.

Forsvaret skal få en tydeligere bestillerfunksjon, mens Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg blir tjeneste­ leverandører til Forsvaret. Det er ifølge departementet ønskelig å gi lederne i Forsvaret den tilliten og myndigheten de trenger for å bedre forsvarsevnen.

Leder i Parat forsvar, Johan Hovde, sier at forbundet er involvert i mer eller mindre alle prosesser som pågår, og at det til tider er uoversiktlige prosesser som iverksettes internt i Forsvaret og på tvers av sektoren.

– Det er gjennomført en rekke store og komplekse omstillinger som vil berøre alle ansatte i hele sektoren. Vi har mistet mye kompetanse gjennom disse omstillingene, og jeg er bekymret for den videre utviklingen knyttet til sentralisering og omstillinger, sier Hovde.

Han sier Tillitsreformen ikke må bli en skinnprosess, der medvirkning- og medbestemmelsesprosesser går på akkord med kvaliteten i arbeidet.

– Det er nettopp medvirkning og reell medbestemmelse som ikke er godt nok ivaretatt i de pro-

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) sier det er viktig for regjeringen at mest mulig tillit og ansvar skal ligge direkte hos universite­ tene og høyskolene.

Foto: Regjeringen

Leder i Parat forsvar, Johan Hovde, sier at det til tider er uoversiktlige prosesser som iverksettes internt i Forsva­ ret og på tvers av sektoren.

Foto: Ned Alley

Vi har mistet mye kompetanse gjennom disse omstillingene.

Johan Hovde, leder i Parat forsvar

10 |

Målet er at den enkelte tar i bruk handlingsrommet som finnes.

Agathe Osland Hellesen, leder i Parat NAV

sessene vi har vært gjennom. I omstillingene vi har vært gjennom, har vi mistet mye personell. Det er tap av vår viktigste ressurs, og mange dyktige folk med høy kompetanse forsvinner ut dørene, sier Hovde.

Uløst floke Den som er satt til å løse endringer og medbestemmelse i tiden fremover, er Ingrid Gjerde, som er nummer to i Forsvaret etter forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Hun er generalløytnant, administrativ nestsjef i Forsvaret og leder for forsvarsstaben med 155 medarbeidere.

Ansvarsfordelingen mellom forsvarsledelse og forsvarsdepartement har ifølge Aftenposten vært en uløst floke i årevis. Ledelse og styring er pekt på som to av de virkelige store problemene i Forsvaret. «Forsvarssektoren står overfor alvorlige styringsproblemer», skrev Forsvarskommisjonen i sin rapport i mai i år. Den fastslo også at «ansvarsforholdene mellom departementet og forsvarsstaben er med årene blitt stadig mer uklare».

Regjeringens tillitsreform tilsier da også at flere beslutninger skal legges til forsvarssjefen og forsvarsstaben. Forsvarsdepartementet skal jobbe mer overordnet. Samtidig har forsvarsledelsen likevel valgt å kutte i lederstillinger og krympet forsvarsstaben. Det er gjort for å tilfredsstille krav fra Stortinget om mer effektiv drift.

Mer ansvar med færre folk Ingrid Gjerde står overfor en stor oppgave, mener Paal Sigurd Hilde. Han er professor ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole.

– Gjerde skal lede en krympet forsvarsstab som har fått et mye større ansvar på vegne av forsvarssjefen – og det i en tid der det i hvert fall ikke blir mindre å gjøre. Det blir ikke lett å få alt dette til å gå i hop, sier professoren til Aftenposten.

Forsøk på mindre detaljstyring i NAV Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal ifølge regjeringen starte arbeidet med tillitsreformen i tett samspill mellom ledelsen, brukerorganisasjon­ ene, tillitsvalgte og ansatte.

Ikke minst skal det legges til rette for at NAVkontorene og de ansatte i førstelinjen skal ha handlingsrom til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og individuelle behov i møte med brukerne. NAV skal være en spydspiss i staten når det gjelder innføring av tillitsreformen, der det så langt er planlagt elleve tiltak og tre forsøk som skal igangsettes. Det ene forsøket er rettet mot NAV Arbeid og ytelser, det andre mot NAV Kontaktsenter, som er de som svarer på telefon, chat og annet.

Både NAV Arbeid og ytelser og NAV Kontakt­ senter har ifølge leder for Parat NAV, Agathe Osland Hellesen, hatt rutiner og regelverk som har ført til detaljstyring og sterk målstyring. Samtidig har NAV Arbeid og ytelser hatt utfordringer med manglende kommunikasjon mellom enheter og linjer i etaten.

– Vi har flere pågående prosesser knyttet til tillitsreformen. Forbedringsarbeidet i NAV Arbeid og ytelser er ett av dem. En partssammensatt arbeidsgruppe har laget et målbilde for 2025, der verdiskaping, tilgjengelighet og kompetanse står sentralt, sier Osland Hellesen.

– Vi har flere pågående prosesser knyttet til tillits­ reformen. Forbedringsar­ beidet i NAV Arbeid og ytelser er ett av dem, sier leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen. Foto: Ned Alley

Åpenhet, tillit og handlingsrom Hun sier at kjernevirksomheten i NAV Arbeid og ytelser er vedtaksproduksjon, der det særlig er viktig at styringen er basert på åpenhet, tillit og lokalt handlingsrom.

– Forsøket skal bidra til denne retningsendringen, sier Osland Hellesen.

Hun sier videre at kartlegging knyttet til tillitsreformen viser at NAV Kontaktsenter har begrensninger i opplevd handlingsrom.

– Kontaktsentrene i Øst-Viken, Vestland samt Vestfold og Telemark skal gjennomføre et forsøk med å videreutvikle ledere og medarbeideres kompetanse til å utøve selvledelse. Målet er å bidra til at den enkelte tar i bruk handlingsrommet som finnes innenfor dagens lover, regler og rammebetingelser, og gjennom dette oppleve økt autonomi og levere bedre tjenester til brukerne, sier Osland Hellesen.

Nr. 4 2023 | 11

LØNN | Lokal vs. sentral fordeling

Én, to eller flere lønnsavtaler i staten Det er i dag to hovedavtaler i staten, én for YS og LO og en annen for Akademikerne og Unio. YS og LO ønsker fordeling i sentrale oppgjør, mens Akademikerne og Unio vil ha lokale oppgjør. Spørsmålet for mange er hva som lønner seg, og hvordan disse to avtalene fungerer i praksis.

Av: Trygve Bergsland

N Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

– YS skiller seg nok noe fra LO ved at vi i større grad ønsker en fordeling mellom sentrale og lokale oppgjør, sier leder i YS Stat, Jens Jahren. Foto: YS

12 |

å er lønnsspørsmålet løst for 2023, men det er ikke lenge til nytt oppgjør i 2024 der staten ønsker lik avtale for alle parter.

Sterkt ønske om én avtale Staten har hatt to hovedtariffavtaler siden 2016, da Akademikerne fikk en egen avtale som ble utvidet til også å gjelde Unio fra 2022. Med Unioutvidelsen har det blitt to tilnærmet like store hovedtariffavtaler i staten.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har sammen med SV og Rødt lenge ønsket seg tilbake til én felles hovedtariffavtale, noe de mener er det beste for å sikre rettferdige lønnsforhold. Samtidig viser de to regjeringspartiene forsiktighet ved å peke på at ansvaret ligger på staten som arbeidsgiver og fagforeningene.

– Det er partene som eier hovedtariffavtalene, og det er de som må finne fram til de gode løsningene, skriver regjeringspartiene i en merknad.

Hovedtariffavtaler gjelder for to år av gangen, og dagens avtaler skal forhandles på nytt i 2024.

Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet Gunn Karin Gjul (Ap) bekrefter, overfor FriFagbevegelse, statens mål om fire likelydende hovedtariffavtaler i staten ved neste års tariffoppgjør.

– Vi arbeider for at partene kan komme fram til likelydende hovedtariffavtaler i 2024. Statens konkrete prioriteringer er det naturlig å ta med partene under forhandlingene, sier Gjul.

Prioritere sentralt eller lokalt?

De to avtalene har nærmet seg hverandre, særlig i 2022-oppgjøret hvor lønnssystemet ble likere innrettet. Den store forskjellen som trekkes frem, er at YS og LO krever mer av fordelingen i sentrale oppgjør, mens Akademikerne og Unio i sin avtale kun har avsetning til lokale oppgjør. I praksis blir forskjellen likevel marginal så lenge begge oppgjør­ ene ender med at det store flertallet får tilnærmet lønnsrammen som i år var på 5,2 prosent.

Akademikerne og Unio valgte å gi nesten hele oppgjøret som et generelt tillegg til alle, slik det ifølge Khrono ble gjort for universitetsansatte ved universitetene i Oslo og Bergen, mens det ved Høgskolen i Innlandet ble et generelt tillegg på 4 prosent.

For medlemmer i forbund under YS og LO endte det generelle tillegget på 31 000 kroner, mens 15 prosent av lønnsoppgjøret ble satt av til lokale oppgjør (tilsvarende 0,85 prosent av lønnsmassen).

Leder i YS-Stat, Jens Jahren, viser til at det for YS og LO ble satt av 15 prosent til lokale forhandlinger.

– I fjor gikk 30 prosent til lokale forhandlinger, mens det tidligere år har det vært enda mer. YS skiller seg nok noe fra LO, ved at vi i større grad ønsker en fordeling mellom sentrale og lokale oppgjør. LO prioriterer en høyere sentral fordeling i større grad enn hva vi gjør, sier han.

Alle kan ikke få mer Jahren sier argumentet for lokale forhandlinger er

Tariffavtaler YS/LO vs Akademikerne/Unio 1750000 1575000 1400000

Lønn i antall kroner

1225000

Fordel med lokale tillegg, Unio/Akademikerne

1050000 875000

Usikkert

700000 525000 350000 175000

Fordel med sentrale tillegg, YS/LO

0

at den enkelte skal få mer, mens det i praksis ofte blir tilnærmet likt til alle.

– Dersom det føres reelle forhandlinger lokalt, der enkelte ansatte og grupper av ansatte får mye, vil resten, som er det store flertallet, få mye mindre. Når den overordnede rammen for lønnsoppgjøret er likt for alle fire parter, kan ikke alle få mer uansett hvilket forbund man tilhører, sier han.

Gjennomsnittslønnen for akademikere i statlig sektor i 2023 er 747 000 kroner ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU), noe som tilsvarer lønnstrinn 74/75. Minste årslønn for akademikere i statlig sektor er 478 300 kroner, ifølge hovedtariff­ avtalen, noe som tilsvarer lønnstrinn 46/47.

Siviløkonom og forhandler i Parat, Benedicte Søderlund, har gjort noen beregninger som viser at ved et generelt tillegg på 31 000 (som ble resultatet for YS og LO), og legger til 0,85 prosent avsatt til lokale forhandlinger, vil alle opp til 712 000 få en lønnsøkning på minst 5,2 prosent.

– Ansatte som har en årslønn som er lavere, vil sannsynligvis få et oppgjør utover rammen på 5,2 prosent. For eksempel vil en ansatt med minstelønn på 478 300 kroner få et lønnstillegg på minst 6,5 prosent før lokale tillegg, sier Søderlund.

Hun har også regnet på hvordan oppgjøret for gjennomsnittet av akademikerne slår ut for YS/ LO-medlemmer.

– En arbeidstaker med gjennomsnittslønn på 747 000 får 31 000 som generelt tillegg, tilsvarende en lønnsøkning på 4,15 prosent, i tillegg

Det grønne feltet viser YS/LO-­ modellen som sannsynligvis lønner seg for alle som tjener opp til i over­ kant av 700.000 kroner. Tjener du mellom 700.000 og noe over millio­ nen i året (skravert grønt og blått felt), er det uklart hva som lønner seg av de to modellene (det er flere ulike faktorer som avgjør hvilken avtale som kommer best ut). Tjener du godt over millionen er det sann­ synligvis avtalen til Akademikerne og Unio (blått felt) som lønner seg.

til pengene som er avsatt til lokale oppgjør som i dette eksemplet skjematisk fører til en samlet lønnsøkningen på 5 prosent (0,85 prosent i lokale oppgjør), sier Søderlund.

Uklart hva som egentlig lønner seg Hun sier Parat har gjort beregninger som viser ulike scenarioer på hva som skjer dersom enkeltpersoner og viktige grupper prioriteres (lønnsvekst utover en lønnsramme på 5,2 prosent).

– Det som virker klart, er at ansatte med lønn opp til i overkant av 600 000 er tjent med så høye sentrale tillegg som det vi fikk i år. Det er nok også slik at de som tjener aller mest, vinner på å få et prosentvis oppgjør lokalt, fremfor et høyt kronetillegg sentralt. Samtidig snakker vi da sannsynligvis om ansatte med godt over millionen i årslønn, sier Søderlund.

Hun sier det vil være mange faktorer som kan avgjøre hva som lønner seg for ansatte med årslønn fra 700 000 til over millionen.

– Når enkeltpersoner og viktige grupper prioriteres, betyr det i praksis at det store flertallet får mindre (lavere oppgjør, sammenlignet med lønnsrammen). Hvor mye mindre flertallet får er knyttet til hvor stor andel som blir prioritert – og hvor på lønnsstigen disse allerede er i dag. En ansatt med allerede høy lønn «tar» en forholdsmessig mye større del av lønnspotten, sammenlignet med en som har lavere lønn, selv om de prosentvis får samme lønnstillegg, sier Søderlund.

Siviløkonom og forhandler i Parat, Benedicte Søderlund.

Foto: Trygve Bergsland

Nr. 4 2023 | 13

FLAGGSAK | Den framtidige arbeidsdagen

Hvordan blir den framtidige arbeidsdagen?

Det er spørsmålet som skal belyses når Parat setter temaet på dagsordenen som organisasjonens flaggsak for 2024. av: Vetle Daler

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

P

arats hovedstyre utpeker hvert år en flaggsak som er aktuell. Den skal gjøres godt kjent hos medlemmer og tillitsvalgte – og skal bidra til positiv oppmerksomhet for Parat. I 2024 er det «den framtidige arbeidsdagen » som er tema.

Gjennom året skal flaggsaken være tema på konferanser og møteplasser for medlemmer og tillitsvalgte, og gjennom Parats ulike publikasjoner.

Kunnskap og påvirkning Målet med flaggsaken er å bidra til mer kunnskap og forskning om fagforeningens, det organiserte arbeidslivets og den tillitsvalgtes rolle når det gjelder å forme den fremtidige arbeidsdagen.

Målet er også å påvirke myndigheter og arbeidsgivere til å støtte opp under tiltak og incentiver som er med på å gi oss en enda bedre fremtidig arbeidsdag, og sette tillitsvalgte i stand til å møte den fremtidige arbeidsdagen til beste for Parats medlemmer.

En usikker tid Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at den usikre tiden vi lever i, påvirker arbeidslivet og samfunnet.

– Vi må sørge for å skape best mulig forutsigbarhet i arbeidsdagen for våre med­ lemmer og tillitsvalgte, sier Unn Kristin Olsen.

Foto: Vetle Daler

14 |

– Pandemien endret vår måte å jobbe på, mange fikk hjemmekontor eller hybrid arbeidsdag.

Krig i vårt nærområde gjør at vi nå har en dyrtid i Norge, og usikre økonomiske beregninger har påvirket tariffoppgjørene. Vi står foran en grønn omstilling av arbeidslivet, som vi ikke er beredt på i stor nok grad, sier Olsen.

Trenger forutsigbarhet Hun tror vi kommer til å leve med denne usikkerheten også en tid framover.

– Da må vi som arbeidstakerorganisasjon sørge for å skape best mulig forutsigbarhet i arbeids­ dagen for våre medlemmer og tillitsvalgte. Derfor er neste års flaggsak viktig, hvor vi vil ta med oss lærdommen fra tidligere flaggsaker og se nærmere på hvordan vi best påvirker til et trygt og forutsigbart arbeidsliv, sier Parats leder.

Målet med flaggsaken er å bidra til mer kunnskap og forskning om fagforenin­ gens, det organiserte arbeidslivets og den tillits­ valgtes rolle når det gjelder å forme den fremtidige arbeidsdagen.

Dette skal Parat se nærmere på i 2024: • Hvordan kompetente tillitsvalgte gir Norge et fortrinn når den framtidige arbeidsdagen skal formes og utvikles.

• Hvordan hjemmekontor / hybrid arbeidsplass, teknologi, kunstig intelligens og et mer fragmentert arbeidsliv vil påvirke arbeidstiden.

• Hvordan læring og utvikling vil være viktige suksesskriterier for den framtidige arbeidsdagen.

• Hvordan et organisert arbeidsliv og partssamarbeidet gir Norge et komparativt fortrinn når den framtidige arbeidsdagen formes og utvikles.

• Hvordan ledelse på norsk, eller den norske ledelsesmodellen, gis oss et fortrinn og vil kunne bidra til å forme den framtidige arbeidsdagen.

• Hvordan arbeidsglede bidrar til å forme den framtidige arbeidsdagen, og hvordan den framtidige arbeidsdagen vil påvirke og forme vår opplevelse av arbeidsglede, hvor helse på arbeidsplassen vil være et viktig tema.

Nr. 4 2023 | 15

TARIFF | Hovedoppgjøret 2024

PARATS FORHANDLINGSSJEF:

– Oppgjøret i 2024 blir krevende Vi skriver snart 2024, og med et nytt år kommer et nytt tariffoppgjør. I 2024 er det hovedoppgjør, det vil si at det skal forhandles både om lønn, og om bestemmelsene i tariffavtalene. av: Vetle Daler

Hvor mye ekstra blir det i lommeboka neste år? – Det er lov å håpe på reallønnsvekst. Om det også blir mulig for enkeltgrupper å ta igjen eventuelle etter­ slep, må vi komme tilbake til, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen.

16 |

F

orhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, sier at hovedoppgjøret sannsynligvis blir krevende. Blant temaene som kommer på bordet under forhandlingene er lønn og kompetanse.

Håp om lavere prisvekst Etter flere år med reallønnsnedgang har mange av Parats medlemmer forventninger om reallønnsvekst neste år. Skal dette innfris, må lønning­ ene stige mer enn prisene på varene vi kjøper. Hva slags prisvekst vi får neste år, er usikkert. Men Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank har håp og forventning om at prisveksten nå vil flate ut. Det betyr ikke nødvendigvis at mat og andre varer blir billigere, men at prisene ikke vil stige like voldsomt.

Den kraftige prisveksten vi har hatt de siste årene, henger blant annet sammen med ettervirkningene av pandemien og økning i energiprisene, blant annet som følge av Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor. Nå har vi fått enda en krig i Midtøsten. Hva som blir de internasjonale økonomiske følgene av denne krigen, er ennå usikkert.

Høyere ledighet Også arbeidsmarkedet er ved et vendepunkt. SSB tror ledigheten vil stige gradvis til rundt fire prosent i 2025. Det vil si at rundt 25 000 flere vil stå uten arbeid.

De høye prisene gjør at folk har mindre å rutte med, og det gjør at etterspørselen blir lavere og presset i arbeidsmarkedet avtar. Derfor vil arbeidsledigheten stige fra dagens unormalt lave nivå.

Lov å håpe på reallønnsvekst Hovedoppgjøret 2024 starter som vanlig med frontfaget og privat sektor i mars en gang. Turid Svendsen sier at Parat ikke har regnet på lønns­ kravene ennå.

– Vi venter på fasiten fra fjoråret, som kommer med rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) i slutten av februar. Når den ligger på bordet, må vi ta en grundig gjennomgang av tallene før vi konkluderer. Men det er lov å håpe på reallønnsvekst. Om det også blir mulig for enkeltgrupper å ta igjen eventuelle etterslep, må vi komme tilbake til, sier hun.

Arbeidsgiver må utvikle målrettede tiltak som setter de ansatte i stand til å mestre nye arbeidsoppgaver og arbeidsmåter.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

– Hovedoppgjøret 2024 kommer til å bli krevende, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Kompetanseutvikling er viktig Svendsen påpeker at teknologisk utvikling, klima­ utfordringer og endringer i næringsstrukturen vil utfordre vår arbeidshverdag og stille andre krav til kompetanse i fremtiden.

– Derfor er arbeidet med kompetanseutvikling et svært viktig tema også i hovedoppgjøret neste år. Vi har mye ugjort arbeid på dette feltet. Arbeidsgiver må utvikle målrettede tiltak som setter de ansatte i stand til å mestre nye arbeidsoppgaver og arbeidsmåter, mener Parats forhandlingssjef.

Hun sier at langt flere virksomheter må ta tak i oppgaven med å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet, slik at man kan identifisere kompetansegap og bygge riktig kunnskap i virksomhetene.

– Like viktig er det at arbeidsgiver faktisk tilrettelegger for at arbeidstakerne kan ta etter- og videreutdanning. Dette vil være på bordet når neste års krav skal utformes, sier Svendsen Ønsker tilbakemeldinger Parat har nå sendt ut tariffundersøkelsen for oppgjøret 2024. Målet med undersøkelsen er å innhente synspunkter fra tillitsvalgte på hvilke krav Parat skal prioritere ved tariffoppgjøret i 2024.

– Vi setter stor pris på alle tilbakemeldinger og ønsker oss så høy deltakelse som mulig. Det tar bare fem minutter å delta i denne undersøkelsen.

Ved å besvare undersøkelsen vil dine synspunkter bli tatt med i vurderingen når Parat utformer krav og politikk, sier forhandlingssjefen.

Nr. 4 2023 | 17

ARBEIDSLIV | Arbeidsglede

Engasjement er hovedkilden til arbeidsglede Tenker du at du har mulighet til å utforme din egen jobbsituasjon? Ifølge en rapport gjennomført av forskere på Høyskolen Kristiania, er dette en av hovedkildene til engasjement på jobb. Og nett­ opp engasjement på jobb er det som skaper mest arbeidsglede. av: Helene Husebø

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

Ansatte opplever seg selv som gladere de dagene de har høyt engasjement på og for jobben, ifølge en rapport fra forskere ved Høyskolen i Kristiania.

18 |

A

rbeidsglede er et mangfoldig begrep.

I rapporten «Arbeidsglede – moteord eller nødvendighet?» utreder forskerne Silje Wiig-Abban, Hans Erik Næss, Sindre Olafsrud og Mari Svendsen hva forskning sier om arbeidsglede, og hva det vil si for partene i norsk arbeidsliv.

Hva skaper arbeidsglede?

Et av hovedmålene var å identifisere hvilke faktor­ ­er som skaper eller hindrer arbeidsglede for ulike ansattgrupper og sektorer.

– Deler av arbeidsglede går på individnivå, andre deler er mer gruppeorientert. Noe går på følelser, eksempelvis hvorvidt en ansatt blir sett

Det handler om muligheter til å utvikle seg selv, til å påvirke eget arbeid.

Rune Bjerke, forsker ved Høyskolen i Kristiania

og anerkjent. Andre aspekter, som for eksempel grad av innflytelse på eget arbeid, dreier seg om organisatoriske forhold, redegjøres det for i rapporten.

Gjennom en grundig studie av internasjonal forskning på arbeidsglede avdekket forskerne ved Høyskolen i Kristiania at engasjement er et viktig nøkkelord.

– Enkelt sagt opplever ansatte (og deres partnere) seg selv som gladere de dagene de opplevde høyt engasjement på og for jobben, står det å lese i rapporten.

Egenbestemmelse Engasjerte arbeidstakere trives ikke bare bedre på jobb, men har også redusert risiko for å bli utbrent, ifølge rapporten. I tillegg viser det seg at det er en klar sammenheng mellom engasjement og jobb­ utforming.

– Jobbutforming dreier seg om at ansatte gjør selvstendige justeringer i jobben sin for at den skal passe bedre til deres behov, evner og ønsker, skriver forskerne.

Også prestasjon blir påvirket av økt engasjement. Ikke bare blir oppgavene bedre utført, men rapporten belyser at ansatte også bidrar positivt utover de formelle oppgavene sine, blant annet ved å ta initiativ, dele kunnskap og komme med nye ideer.

Lederskap er uvurderlig I tillegg til forpliktelse, lojalitet og jobbutforming, er det én viktig faktor som fremmer engasjement blant arbeidstakere: lederskap. Både gode HR-praksiser og positive relasjoner mellom arbeidstakere og ledere fører til økt engasjement og arbeidsglede. Spesielt er støtte fra nærmeste leder essensielt.

– Dette er ledere som gir profesjonell og emosjonell støtte til sine ansatte, som gir veiledning og informasjon, samt utløser skjult potensial hos sine ansatte. I tillegg har ansatte som opplever støtte fra leder, og som dermed har et høyt engasjement,

også et ønske om å bli værende i jobben, står det å lese i rapporten.

Aller mest engasjert blir ansatte når lederen skaper bevisstgjørelse og aksept for avdelingens eller gruppens visjon og formål, og når de lykkes i å få ansatte til å se utover egeninteresse til fordel for et felles gode.

– Dette kan oppnås på ulike måter. Lederen kan opptre på en karismatisk måte som inspirerer de ansatte, eller de møter sine ansattes emosjonelle behov og stimulerer sine arbeidstakere intellektuelt.

Rune Bjerke, forsker ved Høyskolen i Kristiania.

Foto: Høyskolen i Kristiania

Mulighet til selvutvikling Forsker Rune Bjerke ved Høyskolen i Kristiania har sett viktigheten av både «jeg-et» og «vi-et» i arbeidsglede.

– Det handler om muligheter til å utvikle seg selv, til å påvirke eget arbeid, og at den enkeltes bidrag blir verdsatt. Men like viktig er det å oppleve fellesskapet gjennom humørfylte energigivende relasjoner, understreker Bjerke.

Nr. 4 2023 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

YS’ likestillingspris til Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja – Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja har med åpenhet om sine livshistorier spilt en viktig rolle i synliggjøringen av hvordan skyld og skam bidrar til undertrykking av mennesker. Alle tre tar viktige oppgjør med kulturer der skammen styrer hva man kan gjøre, og hvordan man kan leve, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. av: Vetle Daler

Abid Raja, Nadia Ansar, statsminister Jonas Gahr Støre, Abida Raja og hennes sønn Jawad Raja, under utdelingen av YS’ likestil­ lingspris. Foto: Thomas Bruun / NTB

F Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

20 |

or Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja skjedde det i en norsk-pakistansk familiekultur, men undertrykking gjennom skyld og skam er kjente mekanismer også i andre kulturer og tradisjoner, understreker Skjæggerud.

– Skam er et viktig hinder for målet om likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller funksjonshemming. Åpenhet om private og smertefulle hendelser er i seg selv krevende og fordrer styrke og bevissthet. Alle tre har hatt

som mål at åpenheten skal føre til endring. Åpenhet legger grunnlaget for nødvendig samfunnsutvikling – og åpenhet redder i ytterste konsekvens mange liv, sier YS-lederen.

En begynnelse, ikke et punktum Abid Raja har utgitt to bøker som har bidratt til økt forståelse. Allerede i 2010 kom boken «Dialog – om vold, undertrykkelse og ekstremisme». I 2021 kom selvbiografien «Min skyld.

En historie om frigjøring», som var en fortelling om vold, skam og et liv i evig konflikt mellom

andres forventninger og egne drømmer.

Sammen med ektefellen Nadia Ansar forteller han at han er svært rørt over å få likestillingsprisen.

– For oss er bøkene en begynnelse, ikke et punktum i vårt arbeid mot skyld og skam. Vi er veldig takknemlige for å få nettopp denne prisen, som vi også ser som en oppmuntring og ekstra motivasjon til å fortsette vårt arbeid for likestilling, i vår samtid, i alle sosiale lag og i alle kulturelle miljøer, sier Abid Raja.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Politiforbundene i Parat i høring om statsbudsjettet Parat politiet og Norges Politilederlag (NPL) møtte justiskomiteen på Stortinget for å gi sine innspill til det foreslåtte statsbudsjettet for 2024. Her peker de to forbundene i Parat på at budsjettets innretning i liten grad bedrer tjenesten i politiet i dag. av: Ulrik Øen Johnsen

N

estleder i Parat politiet, Kristin Galte­ land, innleder sitt innlegg med å berømme budsjettet for forslaget om å etablere en ny etterforsknings­ studium på Politihøyskolen. Hun peker samtidig på at budsjettet ikke i stor nok grad tar høyde for den pressede situasjonen i politiet.

– Det er gledelig å se at det foreslås å opprette en etterforskningsstudie på Politihøyskolen.

Dette kunne vært et akseptabelt budsjett i ordinære tider, men budsjettet reflekterer ikke forståelse for de krisene vi står i. Det vi i realiteten ser, er et strammere budsjett for politiet. Lønns- og priskompensasjon spiser opp tre fjerdedeler av budsjettet, sier Galteland.

– Problematisk Leder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, mener at regjeringens innretning av budsjettet uten politiet som en sentral aktør i beredskapen, er problematisk.

– Jeg vil i dag fremheve særlig tre behov. Det er behovet for en langtidsplan for politiet, et digitalt løft for politiet og handlingsrom for politiledere til å ansette 400 ledige politifolk. Vi har forståelse

Nestleder i Parat politiet, Kristin Galteland; leder i NPL, Kjetil Ravlo og organi­ sasjonssekretær i NPL, Wenche Bjørngaard, utenfor Stortinget. Foto: privat

for regjerings behov for å legge fram et stramt budsjett, men innretningen er problematisk sett fra vårt ståsted, sier Ravlo.

Videre sier Ravlo at regjeringens budskap om at beredskap er et prioritert område, ikke reflekteres i ressursene som tildeles politiet.

– Forsvar og beredskap er noe regjeringen har uttalt å være prioriterte områder. Da er det underlig at politiet som den sentrale aktøren i håndtering av kriser inntil forsvaret overtar, ikke gis større muligheter til å håndtere dagens og morgen­dagens utfordringer, sier Ravlo.

Parat støttet TV-aksjonen 2023 TV-aksjonen NRK Redd Barna gikk i år til å hjelpe barn som er rammet av krig og konflikt. Søndag 22. oktober deltok tusenvis i bøssebæringsaksjon over hele landet. av: Ulrik Øen Johnsen

Parat har årlig støttet TV-aksjonen. I år blir pengene som samles, inn fordelt mellom prosjekter i Ukraina, Syria, Bangladesh, Sør-Sudan, DR Kongo og Norge. Årets bidrag fra Parat var på 43 000 kroner – noe som tilsvarer én krone per medlem.

I tillegg til Parat ga også flere andre forbund under YS sine bidrag til TV-aksjonen.

Parat ga 43 000 kroner til årets TV-aksjon.

Foto: Mikkel Strøm / TV-aksjonen

Nr. 4 2023 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Landsmøtet 2024 i Tromsø

I 2024 er det igjen klart for lands­ møte i Parat, denne gang i arktiske omgivelser. Hovedstyret har bestemt at neste års landsmøte går av stabe­ len i Tromsø 13. og 14. november.

– Landsmøtet er en viktig anledning for våre tillitsvalgte og delegater til å samles og diskutere viktige saker som Parats medlemmer er opptatt av. På landsmøte skal vi utveksle ideer, ta gode beslutninger og forme organisasjonens fremtid, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Hun ser frem til landsmøtet og håper på gode diskusjoner og beslutninger som drar arbeidslivet i riktig retning.

– Jeg forventer gode og spennende diskusjoner om Parats politiske dokumenter og hvor vi setter viktige temaer som vil påvirker våre medlemmer på dagsorden. Landsmøtet er en flott mulighet for våre engasjerte tillitsvalgte til å bidra til vedtak for hvordan vi i Parat skal påvirke og bidra til utvikling av arbeidslivet, sier Olsen Landsmøtet er Parats høyeste organ og blir avholdt hvert tredje år. Det består av delegater som er valgt av lokale organisasjonsledd, Parats hovedstyre, to delegater fra Parat pensjonist og to delegater fra Parat UNG. Nordlys, Ishavskatedralen og erfaringsutveksling Det har aldri før vært avholdt landsmøte i vår 22 |

nordligste landsdel før. Nå var tiden inne, mente hovedstyret – og landet på Tromsø som vertskapsby. Det betyr arktiske omgivelser, magisk nordlys og den berømte Ishavskatedralen.

Hotel Clarion Hotel The Edge er booket for landsmøtet 2024. Her vil både selve landsmøtet og Paratkonferansen gå av stabelen. Paratkonferansen 2024 avholdes dagen før landsmøtet.

Viktige frister Frist for innsendelse av saker til landsmøtet er 4. september 2024. Deltakere til landsmøtet må melde seg på innen 12. august.

Færre enn 15 medlemmer?

Lokale organisasjonsledd som tilhører færre enn 15 medlemmer kan slå seg sammen og stille med felles delegat. Enkeltmedlemmer og medlemsgrupper som ønsker hjelp til dette må sende epost til administrasjonen innen 15. mai.

Administrasjonen skal innen 20. mai sende e-post tilbake med navneliste inneholdende kontaktopplysninger og antall medlemmer på alle grupper/ tillitsvalgte som har meldt sin interesse for slik sammenslåing.

De representasjonsberettigede grupperingene er selv ansvarlig for gjennomføringen av valg etter denne bestemmelsen. Grupperingen må melde fra til sekretariatet om hvor mange delegater som stiller innen 1. august. Innen 1. september skal sekretariatet informeres om hvem som møter.

Parats lands­ møte vil i 2024 avholdes i Tromsø.

Foto: NTB

PARAT | Internasjonale nyheter

Heineken-bryggeri satt på slavehandel-liste Det Heineken-eide brasilianske bryggeriet Kaiser er satt på myndighetenes liste over selskaper som har ansvar for slavelignende forhold. Årsaken er at de har benyttet seg av et lastebilselskap hvor det ble avdekket at fremmedarbeid­ere jobbet opp mot 18 timer om dagen, uten tilstrekkelig kompensasjon eller hvile. I en uttalelse sier Heineken at de ikke lenger har det aktuelle selskapet som underleverandør, og at de nylig har laget et verktøy som skal avdekke mangelfulle arbeidsvilkår hos underleverandører. @NTB

Nokia vil kutte 14 000 stillinger Det finske selskapet Nokia planlegger å kutte opptil 14 000 stillinger etter nedgang i inntektene. Antallet tilsvarer rundt 16 prosent av arbeidsstyrken deres. Kuttet vil føre til at utgiftene til telekommunikasjonsselskapet kan gå ned med ti til 15 prosent i 2024, tilsvarende omtrent 4,6 milliarder kroner. @NTB

SAS tok regningen for privatfly fra Svalbard

Spansk sosialistparti har inngått avtale om kortere arbeidstid Det spanske sosialistpartiet og ytre venstrepartiet Sumar har inngått en regjeringsavtale. Samarbeidsavtalen innebærer blant annet et forslag om kortere arbeidstid uten at ansatte går ned i lønn. @NTB

En polsk familie på ti personer måtte ta privatfly fra Svalbard under SASstreiken i fjor sommer, da de fikk beskjed om at en nærstående hadde gått bort hjemme i Polen. Det fantes ingen andre ledige alternativer enn privatfly, med en pris på drøyt en million kroner. Etter et forlik har SAS nå tatt en stor del av regningen. @NTB

Kraftige kutt hos SVT Den svenske rikskringkasteren SVT må spare 2000 millioner svenske kroner. Det betyr at mellom 70 og 80 stillinger kuttes.

– Det er en tøff økonomisk situasjon i Sverige med innsparinger overalt i vår bransje. Alle mediehus er presset av kostnadsøkninger, og det gjelder selvfølgelig også SVT, sa konsernsjef Hanna Stjärne til de ansatte. @NTB

Nr. 4 2023 | 23

ARBEIDSTID | Sekstimersdag og firedagersuke

FIREDAGERSUKE OG SEKSTIMERSDAGER:

Prisen for å jobbe mindre Sekstimersdager og firedagersuke høres ut som fristende konsepter for de fleste arbeidstakere. Forskning viser at nye arbeidstidsordninger fører til bedre helse og økt trivsel og produktivitet. Men hva er prisen å betale for økt fleksibilitet og mer fritid? av: Helene Husebø

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

Nye arbeidstids­ ordninger er satt på agendaen de siste årene.

24 |

I

underkant av 3000 ansatte fra 61 bedrifter i Storbritannia deltok i fjor i en stor studie om firedagers arbeidsuke. De ansatte jobbet fire dager i uken, fikk 100 prosent lønn, med forbeholdet om at de ytet maksimalt de fire dagene de var på jobb.

Resultatene etter prosjektet var overraskende for mange. Produktiviteten blant de ansatte viste seg å øke. Det samme gjorde omsetningen i bedriftene – faktisk med så mye som 35 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode tidligere år. Samtidig sluttet færre, og sykefraværet min-

Bedre utredninger og flere prøveprosjekter er helt nødvendig før man kan vurdere en bredere innføring.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

sket. Forskerne så i tillegg en bedring i de ansattes fysiske og psykiske helse. Ikke minst likte de ansatte seg bedre på jobben.

Studien, som ble publisert i februar i år, ble koordinert av organisasjonen 4 Day Week Global* og gjennomført av forskere fra universitetene Cambridge, Oxford og Boston College. Av de 61 bedriftene som deltok i studien, oppga hele 56 at de ville fortsette med firedagersuke etter at prosjektet var over. 18 bedrifter ønsket å innføre ordningen permanent.

Stavanger først ut Her til lands har Stavanger kommune gått inn for å bruke fem millioner kroner de neste to årene på å teste om redusert arbeidstid kan få ned sykefraværet. Ifølge NRK er Gullfaks barnehage en av testarenaene. Her vil de ansatte få betalt for fem dagers arbeid, men kun jobbe fire.

Initiativet ble tatt av det tidligere rødgrønne bystyret i Stavanger.

– Dette er fysisk tungt arbeid, og vi ønsker at de ansatte skal kunne stå lenge i jobb, og at barna skal ha det godt. Da trenger vi ansatte som har energi, sa SV-politiker Eirik Faret Sakariassen til NRK i august.

Stavangers nye ordfører, Sissel Knutsen Hegdal, kunne som ordførerkandidat i august ikke love at ordningen blir videreført.

– Vi har ikke råd til alle de velferdsgodene som vi ønsker oss, sa hun til NRK i sommer.

Andre steder i landet har sekstimersdagen blitt satt på agendaen. Både Bergen kommune og Oslo kommune har satt av penger til prøveprosjekter for sekstimersdag i barnehager.

Parat vil ivareta arbeidstakerne Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, er positiv til ulike forsøk på arbeidstidsordninger, enten det gjelder firedagers arbeidsuke eller sekstimers arbeidsdag.

– Parat stiller seg positiv til at ulike arbeidstidsordninger og økt fleksibilitet for arbeidstak­ ere utredes, og at forsøksordninger igangsettes.

Forbeholdet er så klart at arbeidstakerne ivaretas, sier hun.

Olsen ønsker å se flere prøveprosjekter bli gjennomført ute i bedriftene og virksomhetene.

– Det er viktig at vi henter ulike erfaringer. Som arbeidstakerorganisasjon må vi være fleksible og åpne for nye løsninger. Samtidig må vi huske på at firedagersuke eller sekstimersdager ikke vil passe for alle. Bedre utredninger og flere prøveprosjekter er derfor helt nødvendig før man kan vurdere en bredere innføring.

Der de ansatte er positive til å prøve ut nye arbeidstidsordninger, oppfordrer Parat bedrifter og virksomheter til å gjøre dette, ifølge Olsen.

– Dette må da skje som et samarbeidsprosjekt mellom ledelsen og tillitsvalgte, der involvering av tillitsvalgte er reell.

– Som arbeidstakerorgani­ sasjon må vi være åpne for nye løsninger og være flek­ sible, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler

– Alle må ha en lønn å leve av Olsen peker på at dersom en endring i arbeidstid på et slikt nivå skulle blitt gjennomført, hadde det for de aller fleste arbeidstakere vært ønskelig å beholde full lønn. Dessverre er ikke dette nødvendigvis realiserbart.

Til tross for en overveiende positiv holdning til endring i arbeidstid, ser Parat-lederen også med bekymring på hva konsekvensene kan være.

* 4 Day Week Global er en organisasjon og bevegelse som jobber for implemente­ ringen av firedagersuke globalt. Studien gjennom­ ført i Storbritannia har fått kritikk av forskere, blant annet Timothy T. Campbell, grunnet svak metode og at meningsmålinger vektleg­ ges i for stor grad.

Nr. 4 2023 | 25

ARBEIDSTID | Sekstimersdag og firedagersuke

For mange kan ordningen være en måte å unngå det økonomiske tapet på, som følger med det å jobbe deltid.

Cathrine Egeland, forsker ved Arbeidsforsknings­ instituttet

– Enkelte har tatt til orde for en lønnsreduksjon på ti prosent dersom man skulle innført seks­ timers arbeidsdag. Jeg er i tvil om hvorvidt dette hadde fungert for folk flest. Vi vet at redusert arbeidstid fører til mindre sykefravær og mindre belastning. Mer fritid og roligere dager er en gevinst, men ikke hvis prisen er at folk ikke har råd til å sette mat på bordet. Alle må ha en lønn å leve av, og dersom kortere arbeidsdager blir en økonomisk byrde, veier ikke mer fritid opp. Da kan det være vi ser at flere ville måtte ta på seg to jobber for å få økonomien til å gå rundt. Også pensjonsopptjening er her et viktig aspekt, sier hun.

Parat-lederen uttrykker også bekymring for hvorvidt innføring av sekstimersdag eller fire­ dagersuke kan skape større forskjeller.

– Hva vil skje med konkurranseutsatte virksomheter i industrien eller helsevesenet, der man må ha folk fysisk på jobb? Vil lavere arbeidstid gi lavere lønn? Vil vi ende opp med flere lavlønns­ yrker? Dersom ikke staten går inn med reguleringer, kan dette potensielt skape større forskjeller blant arbeidstakere, sier Olsen.

Hvilken pris må vi betale?

Nye arbeidstidsordninger møter altså både ros og bekymring. For hva er prisen å betale for økt fleksibilitet og mer fritid? Hvem skal ta kostnadene – arbeidstakerne eller myndighetene? Og vil det bidra til større forskjeller?

I regjeringens gjeldende perspektivmelding fra 2021, stilles det spørsmål om hvilke virkninger endringer i arbeidstid ville hatt både for statens finanser, og for den samlede verdiskapningen i Norge.

Oppmerksomheten rettes mot sekstimers­ dagen, som ville betydd en reduksjon fra 37,5 timers arbeidsuke til 30 timers arbeidsuke.

Dersom dette innføres, beregner man i perspektivmeldingen et inndekningsbehov på tolv milliarder kroner i året frem mot 2060. Dette kan bety høyere inntektsskatter for meg og deg.

Individualisering på bekostning av fellesskapet Individualisering på bekostning av fellesskap og kollektive løsninger er en annen mulig utfordring man bør være oppmerksom på i forbindelse med nye arbeidstidsordninger, mener Cathrine Egeland.

Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. – Andre ulemper vil være knyttet til det at arbeidstakere skal utføre arbeidsoppgavene sine

26 |

Forsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

innenfor en kortere tidsramme. Noen steder kan dette kanskje føre til problemer med samarbeid, og koordinering av samarbeid, mellom arbeids­ takere som jobber innenfor individualiserte, komprimerte jobbskjema, sier hun.

Egeland legger vekt på at arbeidsoppgavene varierer mellom sektorer, bransjer og yrker, og at komprimerte arbeidsuker ikke vil være en mulighet for alle arbeidstakere.

– Samtidig er det viktig å utforske hva som kan la seg gjøre når det gjelder arbeidstid og fleksibilitet for flere arbeidstakere, når vi nå kan se at det for mange innebærer økt trivsel og bedre helse. Komprimerte arbeidsuker kan gjøre mange yrker mer attraktive. For mange, særlig kvinner, kan også ordningen være en måte å unngå det økonomiske tapet på, som følger med det å jobbe deltid. Dette er også viktig i en periode med dyrtid, sier AFI-forskeren.

Må komme velferdsstaten til gode Utfordringer som kunstig intelligens og en stadig aldrende befolkning vil treffe arbeidslivet i tiden fremover. Egeland mener kortere arbeidsuker eller -dager kan bidra til å lette på trykket.

– Fleksibiliteten som følger med slike arbeidstidsordninger kan bidra til bedre balanse mellom arbeid, fritid og familie for flere. Det kan i sin tur gjøre det mer attraktivt å få flere barn. Siden stadig flere av oss i tillegg må følge opp egne pleietrengende foreldre, kan komprimerte arbeidsuker også i denne forbindelse være et gode. Samtidig må dette følges opp med utprøving av flere innovative arbeidstidsordninger som ikke fører til lønnstap, og som også kan komme store, viktige yrkesgrupper i velferdsstaten til gode, som sykepleiere, hjelpepleiere og lærere, avslutter hun.

PARAT UNG | Kommentar

KOMMENTAR

Hvorfor opplever så mange å bli seksuelt trakassert, men så få ønsker å si noe?

Vi burde vært ferdig snakket om saken, men fremdeles er det dessverre nødvendig å rette oppmerksomheten mot uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering i arbeidslivet. av: Marte Raknerud Hoel, leder i Parat UNG

I

Trakassaringsbarometeret, en kartlegging av seksuell trakassering i norsk arbeidsliv initiert av Parat, Kantar og andre arbeidstaker­ organisasjoner, oppgir hele 21 prosent å ha blitt utsatt for minst én form for uønsket seksuell oppmerksomhet de siste tolv månedene. Som fagforening er det vårt samfunnsansvar å fortsette å opplyse og informere om hvor grensen for seksuell trakassering går, og hva du kan gjøre for å rapportere inn slik oppførsel.

Vi må sammen ta grep for å senke terskelen for å varsle, og ikke minst styrke kompetansen hos ledere og tillitsvalgte som mottar et varsel til oppfølging. Vi som fagforening må være på ballen med tanke på opplæring og ha som mål å skape en felles begrepsforståelse.

I Trakasseringsbarometeret oppgir hele 29 prosent av unge under 30 år at de har blitt utsatt for seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet de siste tolv månedene. Kvinner er oftest mer utsatt enn

menn. Videre viser Trakasseringsbarometeret at de under 30 år i større grad er utsatt for former for upassende atferd og uønsket seksuell oppmerksomhet, enn eldre.

I Parat har vi mange unge som får sitt første møte med arbeidslivet og fagforeningen i spesielt utsatte bransjer, som hotell- og restaurantbransjen. Er det slik vi skal ønske dem velkommen? Det er vårt samfunnsansvar som fagforening å sikre arbeidshverdagen til våre medlemmer og gi våre unge medlemmer en god start på arbeidslivet.

Parat UNG vil minne deg på å si ifra om du ser at noen blir gitt eller gir uønsket oppmerksomhet, og si ifra hvis du selv opplever det – selv om du tror det ikke er alvorlig nok til å rapporteres inn. Hvis du ikke ønsket det, er det uønsket adferd.

Husk at du også alltid kan ta kontakt med Parat for bistand. Vi har mange dyktige rådgivere som kan hjelpe og støtte deg, og som har erfaring fra tilsvarende saker på andre arbeidsplasser.

Marte Raknerud Hoel, leder i Parat UNG. Foto: Vetle Daler

Nr. 4 2023 | 27

KOMPETANSE | Kurstilbud

Kurs i 2024 Oppdaterte og nyskapende kurs er viktig for å bidra til god opplæring for medlemmer og tillitsvalgte. I 2024 innføres det flere kurs som gir en økt fleksibilitet for deltakerne.

28 |

K

ursene er tilgjengelige i Parats nettskole og byr på en ny pedagogisk form og muligheter. Samtidig opprettholdes fysiske kurs og konferanser, som gir god mulighet for relasjonsbygging og samhandling.

Nytt tilbud – Parats Nettskole Parats digitale nettskole ble lansert sommeren 2023. I løpet av 2023 og 2024 vil medlemmer og tillitsvalgte få tilgang til mange nye digitale tilbud. Temaene på kursene i nettskolen er variert og inneholder blant annet opplæring i grunnlegg­ ende økonomiforståelse, introduksjonskurs for nye tillitsvalgte og ferieloven.

Kurskatalogen oppdateres kontinuerlig slik at det vil komme nytt spennende innhold i månedene som kommer. Noen av kursene er rene nettkurs uten påmelding. Disse kurstypene vil være åpne for alle i Parat. Det vil også være digitale forkurs som er en introduksjon til senere fysisk opplæring i samme tema. Ved å ta i bruk hybrid opplæringsform (kombinasjon av digitalt selvstudium og fysisk samling) vil deltakerne få mulighet til å fordype seg i fagstoff før de møter opp på fysiske kurs/samlinger, noe som kan gi et økt lærings­ utbytte.

I nettskolen vil det også være skreddersydde kurs som retter seg mot spesielle målgrupper og sektorer. Det betyr at førstesiden i nettskolen kan ha ulikt innhold basert på hva medlemmet/tillitsvalgte står oppført med i medlemsregistret. Slik når vi ut med målrettet kursinnhold til den brede medlemsmassen i Parat.

Her finner du Parats nettskole Du finner Parats nettskole på parat.com/kompetanse. Deltakerne logger inn med samme passord som på min side på Parat.com. Kursene kan pauses underveis og deles opp slik at man ikke trenger å ta hele kurset i én sammenhengende økt.

I nettskolen vil du også få en oversikt over hvilke digitale kurs og eventuelle tester som er fullført ved en tidligere anledning.

Deltidsstudier i nettverksrelasjoner og prosjektledelse Parat samarbeider med Universitetet i SørøstNorge om å tilby studiepoenggivende kurs. Her er det satt sammen seks enkeltkurs til en årsenhet

for tillitsvalgte, til sammen 60 studiepoeng. Det er mulig å ta ett kurs i året. Dette har vist seg å være et populært tilbud for erfarne tillitsvalgte som ønsker faglig videreutvikling eller å formalisere den kompetansen de har tilegnet seg i rollen som tillitsvalgt.

Til våren arrangeres kurset «Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser», som er et kurs med 15 studiepoeng. Til høsten tilbys det populære studiet i prosjektledelse. Det er et nettbasert emne på 7,5 studiepoeng, som gir en fleksibilitet i hverdagen til kursdeltakerne.

Kurs for tillitsvalgte Mye av kursvirksomheten i Parat er rettet mot tillitsvalgte. Tillitsvalgte med god kunnskap om lov og avtaleverk kan gjøre en bedre jobb for medlemmene. Alle nye tillitsvalgte får derfor tilbud om grunnkurs 1, 2 og 3 som gir nødvendig basiskunnskap i rollen som tillitsvalgt.

Fordypningskursene varer fra én til tre dager og tas etter behov. Siden deltakerne kommer fra hele landet, holdes de fysiske kursene ofte i nærheten av Gardermoen.

Flere av kursene holdes også nettbasert. I samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge tilbys årsenhet for tillitsvalgte. Dette er fem emner som er relevante for tillitsvalgte, for eksempel grunnleggende arbeidsrett, Human Resource Management og prosjektledelse. Det er fullt mulig å ta kun ett emne. I 2024 er studiet gjort mer nettbasert. Emner på 7,5 studiepoeng er nå helt nettbasert, mens emner på 15 studiepoeng har én fysisk samling mot tidligere to. Dette er populære studier med mange søkere og ofte lange ventelister.

Kurspyramiden for tillitsvalgte i Parat Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypning

Grunnopplæring

Nr. 4 2023 | 29

KOMPETANSE | Kurstilbud

Tilbud til medlemmer Parat arrangerer foredrag, temakvelder og webinarer for medlemmer. Det er regionavdelingen som arrangerer mye av dette, så snakk med ditt regionkontor dersom du har forslag til tema.

Utdanningsstipend er et tilbud til medlemmer som tar utdanning samtidig med at de er i jobb.

Søknadsfristen er 1. april og 1. oktober. Les mer om søknadsfrister, hva som dekkes, og hvordan du søker, på parat.com/utdanningsstipend.

Som medlem får du også 10 % rabatt (maks kr 1500) på kurs hos Folkeuniversitetet. Husk å gi beskjed om at du er Parat-medlem ved påmelding

deltatt på tidligere, og bekreftelse på nye kurs.

Trenger du hjelp, tar du kontakt på e-post til medlem@parat.com.

Aktivitetskalender på nett For å se en oppdatert kurskalender, se kurs og arrangementer i Parat-appen eller på parat.com/ kompetanse. Prøv kurstilbudet i 2024. Her vil du finne mye som man kan ha nytte av.

Grunn­opplæringen i Parat

Påmelding Parat sender ut kursinvitasjon elleve uker før kursstart til tillitsvalgte som er i målgruppen for kurset.

Du må logge deg inn på «Min side» for å kunne melde deg på kurs. Her finner du også oversikt over hvilke kurs og konferanser du har

Har du spørsmål til kursene, send e-post til kurs@parat.com, eller ring Parat på telefon 482 10 100. Du kan også ta direkte kontakt med kursansvarlige: • Hege Thorud, 924 49 819 • Monica Bjørlo, 930 40 952

Grunnkurs 1 Rollen som tillitsvalgt 2 dager Grunnkurs 2 Tillitsvalgte og lovverket 1 dag Grunnkurs 3 Tillitsvalget og avtaleverket 1,5 dager

Fikk du ikke invitasjon til kurset?

I god tid før kursstart får tillitsvalgte en e-post med kursinvitasjon. Opplysningene hentes fra Parats medlems­­register. Men hvis du ikke er registrert med riktig verv eller riktig epostadresse, vil du ikke få invitasjon. Du kan selv rette opp dine person­ opplysninger i medlemsregisteret, men for å få registrert riktig verv må du kontakt ditt regionskontor.

30 |

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2024

01

02

2024

JANUAR

2024

FEBRUAR

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

1

2

3

4

5

6

7

29

30

31

1

2

3

Søndag

4

8

9

10

11

12

13

14

5

6

7

8

9

10

11

15

16

17

18

19

20

21

12

13

14

15

16

17

18

22

23

24

25

26

27

28

19

20

21

22

23

24

25

29

30

31

1

2

3

4

26

27

28

29

1

2

3

Ingen dato, Selvstudie - Økonomiforståelse grunnkurs - nettbasert, Selvstudie, Nettbasert, Alle 16.–18. januar, Grunnkurs 2 og 3 privat og kommune + oslo kommune, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Privat + kommune 22.–24. januar, Presentasjonsteknikk og kommunikasjon, 3 dgr, Sanner hotell, Alle 24. januar, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle

5.–7. februar, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 5.–7. februar, Nettverkrelasjoner og påvirkningsprosesser (15 stp), 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 12.–13. februar, Grunnkurs 1 region øst og sør, 2 dg, Olavsgaard hotell, Øst og Sør 13.–15. februar, Selvstudie økonomiforståelse grunnkurs Forhandlingsteknikk privat/spekter, 3dgr, Sanner hotell, privat /spekter

03

04

2024

MARS

2024

APRIL

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

26

27

28

29

1

2

3

1

2

3

4

5

6

7

4

5

6

7

8

9

10

8

9

10

11

12

13

14

11

12

13

14

15

16

17

15

16

17

18

19

20

21

18

19

20

21

22

23

24

22

23

24

25

26

27

28

25

26

27

28

29

30

31

29

30

1

2

3

4

5

4.–5. mars, Tariffkonferansen, 2 dgr, Quality airport Gradermoen, Alle 11.–13. mars, Forhandlingsteknikk offentlig sektor, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 12. mars, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 19. mars, Ansettelsesråd, 1 dg, Nettbasert, Stat 20.–21. mars, Selvstudie økonomiforståelse grunnkurs Økonomiforståelse videregående kurs, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Privat og spekter

10.–11. april, Praktisk organisasjonsarbeid, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 16.–18. april, Konflikthåndtering - kommunikasjon og juss., 3 dgr, Sanner hotell, Alle 18.–19. april, Lederprogram -Leder 2, 2 dgr, Olavsgaard hotell, ledere med personalansvar 23.–24. april, Grunnkurs 1 - øst og sør, 2 dgr., Olavsgaard hotell, Øst og Sør 29.–30. april, Grunnkurs 1 region midt og nord, 2 dgr, Scandic Nidelven, Trondheim, Midt og nord

05

06

2024

MAI

2024

JUNI

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

29

30

1

2

3

4

5

27

28

29

30

31

1

2

6

7

8

9

10

11

12

3

4

5

6

7

8

9

13

14

15

16

17

18

19

10

11

12

13

14

15

16

20

21

22

23

24

25

26

17

18

19

20

21

22

23

27

28

29

30

31

1

2

24

25

26

27

28

29

30

6. mai, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 14.–15. mai, Grunnkurs 1 Vest, 2 dg, Edvard Grieg, Bergen, Vest 22.–24. mai, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat

Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypningskurs

6.–7. juni, Statskonferansen, 2 dgr, Quality Airport hotel Gardermoen, Statlig sektor

Grunnoplæring

Konferanser

Lederprogram

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/ kalender-4313

Nr. 4 2023 | 31

ARBEIDSINNVANDRING | Språkopplæring

Sammen med organisasjonen Caritas bidrar Parat i et prosjekt for norskopplæring for arbeidsinnvandrere.

Samarbeid for å løfte språkkunnskaper Språk er ofte nøkkelen til å lykkes i arbeidslivet når man kommer til et nytt land. Sammen med organisasjonen Caritas bidrar Parat i et prosjekt for norskopplæring for arbeidsinnvandrere.

Målet med prosjektet er å jobbe mot utenforskap, og for et mer inkluderende arbeidsliv. av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

32 |

N

orge har tradisjon for en samfunnsmodell med små forskjeller mellom folk. Å ha en jobb å gå til er viktig for å bli inkludert i samfunnet. Dette hjelper innvandrere til å bli selvstendige, realisere seg selv og bygge relasjoner med andre. Samtidig reduserer det fattigdom og jevner ut forskjeller. At mange innvandrere er i arbeid er også viktig for økonomien i landet,

og det er nødvendig for at den norske velferdsmodellen skal fungere godt på lang sikt. Derfor er prosjekter for bedre integrering av arbeidsinnvandrere viktig for Parat.

Serviceyrker er utsatte Ståle Botn er rådgiver i Parat og har lang erfaring fra arbeid i hotell- og restaurantbransjen. Han sier det er typisk for bransjen at mange ansatte mang­ ler grunnleggende norskkunnskaper. – Vi har sett

at det er tynt med norskkunnskaper blant medlemmer i hotell- og restaurant, hvor arbeidsspråk­ ­et ofte er engelsk. Dette vil vi gjøre noe med, slik at de som arbeider der kan heve sin kompetanse og gjøre seg mer fleksible i arbeidsmarkedet, sier Ståle Botn, rådgiver i Parat.

Caritas i Norge arbeider hovedsakelig med arbeid rettet mot minoritetsbefolkningen og er anerkjent som et nasjonalt ressurssenter for integrering. Organisasjonen driver ressurs- og informasjonssentre for innvandrere i Oslo, Stavanger, Arendal, Drammen, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Arbeidsrettet kurs Sentrene til Caritas tilbyr informasjon og veiledning, hjelp til jobbsøking og en rekke kurs innen norsk, data og annen kompetanseheving. I tillegg jobber Caritas på asylmottak med forberedende kurs for deltakelse i norsk samfunns- og arbeidsliv på Øst- og Vestlandet, og i Midt-Norge.

– Dette kurset vil være arbeidsrettet. Vi kommer til å fokusere på relevant terminologi i for eksempel hotellbransjen. I tillegg er det grammatikk og grunnleggende strukturer i språket som blir viktig. Men det viktigste er å snakke norsk. Mange bruker engelsk eller sitt morsmål både på jobb og i privat sammenheng. Da er det viktig å få praktisert norsk, sier Katja Øgaard, som underviser i norsk på kurset.

I forbindelse med prosjektet skal Parat bidra med undervisning i kurset «Rettigheter i arbeidslivet», som er en innføring i grunnleggende rettigheter og forventninger til arbeidstakere i Norge.

Kurset skal gi deltakere en oversikt over de viktigste elementene ved å jobbe i Norge – om kultur i norsk arbeidsliv, og om hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker.

Stor økning av ukrainske flyktninger i Norge Ifølge SSB var det ved inngangen til 2023 bosatt 280 000 personer med flyktningbakgrunn i Norge.

Dette er 35 400 flere enn ved inngangen til 2022.

Nesten 8 av 10 nyankomne flykninger er fra Ukraina. Disse har fått det som kalles midlertidig kollektiv beskyttelse. Det betyr at en asylsøker gis tillatelse til opphold basert på gruppetilhørighet, og ikke på en individuell vurdering. Tillatelsen innvilges for ett år og kan forlenges i inntil tre år. Den gir rett til å jobbe i Norge. Nær 64 000 ukrainere hadde i midten av september søkt asyl i Norge, 19 700 av disse er barn.

For flyktninger eller deres familiegjenforente tar det ofte lengre tid å tilegne seg relevant kompetanse og komme seg ut i arbeid. De fleste i denne gruppen deltar i introduksjonsprogrammet de første årene etter at de har blitt bosatt i en kommune, skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på sine sider.

Ståle Botn, rådgiver i Parat, sier det er typisk for bransjen at mange ansatte mangler grunnleggende norsk­kunnskaper.

Foto: Parat

Vi har sett at det er tynt med norsk­kunnskaper blant medlemmer i hotell- og restaurant. Dette vil vi gjøre noe med.

Ståle Botn, rådgiver i Parat

Av de rundt 2500 deltak­ erne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, har så langt nærmere 6 av 10 gått til arbeid eller utdanning.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

Nr. 4 2023 | 33

ARBEIDSINNVANDRING | Språkopplæring

Dersom kravene til norsk­ferdigheter settes for høyt, risikerer man å gå glipp av gode kandidater.

Katja Øgaard

Caritas Norge I Norge arbeider Caritas for at innvandrere skal bli integrert og inkludert i det norske samfunnet.

Hovedmålgruppen for er flyktninger og arbeids­ innvandrere i sårbare situasjoner.

Caritas’ tjenester både lokalt og nasjonalt tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og utvik­ les i samarbeid med bru­ kerne. Tjeneste­tilbudet inkluderer tiltak innen arbeid, rettshjelp, språk, helse, likestilling og dis­ kriminering. ­Veiledning på brukernes morsmål skal stå i sentrum.

Caritas Norge ble opp­ rettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktninghjelp.

I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse.

Kilde: Caritas Norge

34 |

Vil ha flere ut i jobb Elisabeth Sevatdal Øygard er seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hun forteller at personer som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, i motsetning til andre flyktninger, kan velge om de vil delta i norskopplæring og introduksjonsprogram.

– De fleste fra Ukraina er her på midlertidig basis og har ofte fullført videregående skole. De har rett til et kommunalt introduksjonsprogram på 3 til 6 måneder, med mulighet til forlengelse på inntil 12 måneder, men dette er frivillig. De fleste ukrainere som har kommet til Norge det siste året, har takket ja til dette introduksjonsprogrammet, forteller Øygard.

Introduksjonsprogrammet skal gi opplæring i blant annet norsk og samfunnsfag. Målet med introduksjonsprogrammet er at flest mulig skal få fotfeste i arbeidslivet gjennom kvalifisering og opplæring som er tilpasset den enkelte. Lønnet arbeid kan inngå som en del av introduksjonsprogrammet.

Mange har fullført introduksjonsprogrammet Nå er mange ukrainere ferdig i introduksjonsprogrammet og skal ut i norsk arbeidsliv. Ved utgangen av september hadde 5150 ukrainere, som har kommet til Norge etter krigens utbrudd, kommet i arbeid, skriver NAV på sine sider. Øygard sier at NAV oppfatter en velvilje blant norske arbeids­ givere til å ansette ukrainere, men kanskje man må tenke nytt når man setter kriterier for stillinger.

– Vi opplever en velvilje hos norske arbeids­ givere til å ansette, men for å lykkes må man kanskje utvide kriteriene litt for hva som skal kreves av CV og bakgrunn. Dersom kravene til norskferdigheter settes for høyt, risikerer man å gå glipp av gode kandidater, sier Øygard.

Hun peker på at det er mye bedre for innvandrere å lære språket på en arbeidsplass. Selv om en bedrift ikke har muligheten til å ansette, kan de for eksempel sette opp en språkpraksis i samarbeid med kommunen.

– Det er en veldig god mulighet til å lære norsk på en arbeidsplass. Norsk er ikke et enkelt språk å lære seg, og da kan det være veldig bra med praksis. Om en bedrift ikke har muligheten til å ansette, kan de inngå en avtale om språkpraksis.

Katja Øgaard underviser i norsk på kurset som Parat og Caritas arrangerer for arbeidstakere med innvandrerbak­ grunn. Hun mener det er viktig å få praktisert norsk på arbeidsplassen. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Dette er det flere arbeidsgivere som har gjort, sier Øygard.

– Ukrainere vil jobbe Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skriver i en e-post til Parat24 at arbeidsgivere er nøkkelen til en rask overgang til arbeid. Arbeidsplassen er en viktig opplæringsarena for både språk og kvalifisering til ordinært arbeid.

Direktoratet oppfordrer arbeidsgiverne til å tørre å ansette mennesker som har en noe annen bakgrunn og en annerledes CV enn mange andre, og vise vilje til å overkomme blant annet språkbarrierer.

– De fleste fordrevne fra Ukraina har fram til nå valgt å benytte seg av muligheten til å delta i introduksjonsprogram og språkopplæring før de går ut i arbeid. Ukrainere vil jobbe, de vil lære seg språk og de vil tilegne seg kompetanse som gjør at de får jobb i Norge. Det er derfor de takker ja til introduksjonsprogrammet, og det er derfor de lærer seg norsk, skriver direktoratet i e-posten.

I månedene som kommer er det svært mange som avslutter introduksjonsprogrammet. Av de rundt 2500 deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, har så langt nærmere 6 av 10 gått til arbeid eller utdanning. De aller fleste av disse har gått over i arbeid. Noen deltakere avslutter programmet med både overgang til arbeid og utdanning, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

T-skjorter med Parat-design

NY PRIS!

65 krone r Frakt kom m

er i tillegg

1

2

5

3

6

Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.

Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.

4

7

8

T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.

.

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Christine Bar. Foto: Pixelco

Christine Bar er ny fagsjef for kompetanse Nå skal tariffavtalene samles i Lovdata. Fra venstre: Redaksjonskonsulent i Lovdata Agnes Lovise Jensvoll, sektoransvarlig i YS Privat Tor André Sunde og leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat Turid Svendsen. Foto: Trygve Bergsland.

Snart kan du finne tariff­ avtalen din i Lovdata Nå skal tariffavtalene digitaliseres og samles i Lovdata. Tidligere i november ble det avholdt oppstartsseminar for forvaltningen av tariffavtaler på Lovdata, noe som markerte starten på et samarbeid mellom Lovdata og YS, LO og NHO. Leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, Turid Svendsen, er glad for at samarbeidet er på plass, og at tariffavtalene til Parat nå bli samlet, digitalisert og tilgjengelige i Lovdata. I tillegg vil det bli mer brukervennlig og enklere å finne avtalene gjennom søk.

– Tariffavtaler er en rettskilde for arbeidslivet. Det er på tide at disse rettskildene samles på ett sted. I dag er tariffavtalene spredd på det enkelte forbunds nettsider. Det gjør at de kan være vanskelige å finne, særlig for dem som ikke vet hvilke forbund som er part i ulike tariffavtaler, sier Svendsen.

Christine Bar er ansatt som Parats nye fagsjef for kompetanse og begynner i stillingen den 1. januar 2024. Hun har tidligere jobbet som daglig leder i AOF Opplæringskontor og har der også vært faglig leder for kompetanseutvikling.

– Vi er veldig glade for å få Christine med på laget. Med hennes bakgrunn har vi et flott grunnlag for å kunne videreføre det gode arbeidet som er nedlagt på kompetansefeltet i Parat, sier leder for utviklingsavdelingen i Parat, Odd Jenvin-Steinsvåg.

Felipe Valenzuela Vergara. Foto: privat

Annbjørg Nærdal ny leder for regionavdelingen Annbjørg Nærdal er ansatt som ny leder for regionavdelingen i Parat. Annbjørg har jobbet i Parats juridiske avdeling siden 2012 og har hatt særlig ansvar for statlig sektor. Hun er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo, og hun har i tillegg grunnfag i psykologi.

Annbjørg har tidligere jobbet i Justisdepartementet, Luftfartstilsynet og Trygdeetaten.

Annbjørg Nærdal.

Foto: Bente Bjercke

36 |

Ny ansatt i utviklings­avdelingen Felipe Valenzuela Vergara starter 15. januar 2024 i Parats utviklingsavdeling. Felipe er utdannet markedsfører og barnehagelærer, og har tidligere jobbet i barnehage, musikkbransjen og hotellbransjen.

– Jeg gleder meg til å starte i Parat.

Jeg har selv vært medlem siden 2021, og har vært vitne til hva Parat er og hva de gir medlemmene sine, sier han.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, ungrepresentant E-post: ainahelene@hotmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Lise-Marie Midlang, Ung representant E-post: lisemarie.midlang@gmail.com Nr. 4 2023 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Turid Svendsen Leder forhandlingsavd.

Advokat

Pensjon til besvær

Advarsler før oppsigelse

Hei, jeg har nettopp fått meg jobb i en bedrift i privat sektor. Er godt fornøyd med lønnen, men når det gjelder pensjon, så henviser min arbeidsavtale bare til OTP-loven.

Hva er det, og hva har jeg krav på egentlig?

En venn av meg har jobbet 12 år i et transportfirma og fått to advarsler i løpet av det siste året.

Den ene er fordi en kunde klaget på at han hadde rygget for raskt inne på parkeringsplassen. Den andre var fordi han tre ganger skal ha kommet mellom 5 og 10 minutter for sent på jobb. Han er nå redd for at han skal få oppsigelse, fordi han mener at det står i loven at man kan sies opp etter tre advarsler. Er det riktig?

Mia

Annbjørg Nærdal Advokat

Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd.

Advokat

Truls Bjørhei forhandler

Svar: Gratulerer med jobb, Mia. OTP-loven står for lov om obligatorisk tjenestepensjon. Du finner denne på www.lovdata.no. OTP-loven pålegger arbeidsgiver å betale et innskudd til pensjonsordningen på minst to prosent hvert år av den lønnen du mottar fra bedriften.

Det betales ikke innskudd av lønn over 12 G (tolv ganger folketrygdens grunnbeløp). Dersom dere er flere på arbeidsplassen som ønsker å organisere dere, så kan vi kanskje få på plass tariffavtale for dere. Da vil du også kunne tjene opp avtalefestet pensjon (AFP).

Turid

Fast ansettelse etter vikariat Jeg har hatt flere forskjellige vikariat i flere forskjellige avdelinger i den statlige etaten som jeg jobber i. Må jeg ha jobbet på samme sted for å opparbeide meg rett til fast ansettelse etter tre år?

Svar: Det er en utbredt misforståelse at loven sier noe om antall advarsler som må til for å gi oppsigelse. I arbeidsmiljøloven finner du faktisk ikke noe om advarsler. Lovens vilkår for at en oppsig­ else skal være lovlig, er at den må være «saklig begrunnet i arbeidstakers forhold».

Dette beror på en totalvurdering. Med i denne vurderingen hører blant annet hvor alvorlig arbeidstakers brudd på pliktene i arbeidsforholdet er, og også om det foreligger gjentatte pliktbrudd.

Dersom det er gjentatte brudd på pliktene, vil det være naturlig å gi en skriftlig advarsel slik at arbeidstaker blir gjort klar over alvoret i situasjonen. Arbeidsgiver har en sterkere sak dersom det kan dokumenteres at problemet er tatt opp, og at det er blitt gitt en reell mulighet til forbedring.

Anders

Geir-Åge

Svar: Så lenge du har vært hos samme arbeidsgiver i hele perioden, er det irrelevant om du har jobbet i forskjellige avdelinger.

Det er imidlertid to forhold som kan ødelegge opptjeningen av retten til fast stilling. Det ene er dersom noen av de midlertidige kontraktene har vært hjemlet i statsansatteloven paragraf 9 c eller d, fordi denne type midlertidighet ikke gir rett til fast ansettelse, uansett hvor lenge du har jobbet.

Det andre som kan ødelegge retten, er at kontraktene ikke har vært sammenhengende, men at det har vært opphold imellom.

Konklusjonen er altså at dersom du har vært i ordinære vikariat for personer som har hatt en eller annen variant av permisjoner, så opparbeider du deg rett til fast stilling, selv om du bytter vikariater og avdeling og forutsatt at kontraktene har vært uten opphold i mellom.

Annbjørg

38 |

Odd

Prestasjon på jobb I forbindelse med årets lønnsforhandlinger har det kommet frem at ledelsen har lagt inn flere notater fra min tidligere sjef om mine arbeidsprestasjoner. De er svært negative, og min nåvær­ende sjef har sagt at notatene har vært en viktig del av grunnen til at jeg ikke har fått individuelle tillegg på flere lønnsoppgjør. Jeg har aldri blitt fortalt om at slike notater fantes! Har de lov til det?

Sigrid

Svar: Først og fremst er det greit å presisere at arbeidsgiver har lov til å lagre dokumenter i personalmappen, også der de er negative. Men skulle arbeidsgiver ha noe å utsette på ditt arbeid, er det uholdbart at det ikke blir tatt opp med deg. Da har du ingen muligheter til å finne tiltak sammen med din arbeidsgiver for at du skal kunne prestere bedre på jobb. Derfor er det også uaktuelt at de

skal bruke dette mot deg i de lokale forhandling­ ene. Det som ikke er tatt opp med deg, og referatført, i en lønns- eller medarbeidersamtale, kan heller ikke brukes mot deg i forhandlingene.

Jeg foreslår derfor at du snarest ber om en samtale med sjefen din der dere går gjennom hvordan de ser på dine prestasjoner og din lønnsutvikling.

Akkurat i dette tilfellet kan det være hensikts­ messig å ta med seg tillitsvalgte, da dere allerede har kommet litt skjevt ut.

Truls

Permisjon for fødsel Jeg jobber på et sykehus i Oslo, og i november venter min kone og jeg barn. Ifølge mine kolleger på jobben har jeg, i tillegg til avtalt foreldre­ permisjon, også rett til permisjon med lønn i to uker i forbindelse med fødselen. Stemmer dette?

Ola Svar: Ja, det stemmer. Dette er regulert i Overens­ komst del A1, som omhandler sosiale bestemmelser for ansatte i helseforetakene. Her fremkommer det at arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens paragraf 12-3. Omsorgspermisjon, skal være sikret fri med full lønn i 2 uker. Permisjon etter denne bestemmelsen skal normalt avvikles i løpet av de første to ukene etter hjemkomst.

Renate

Tidligvakter passer dårlig Jeg jobber i butikk som har åpningstid til kokken 23.00. I to år nå har jeg bare jobbet ­kveldsvakter.

Men på neste arbeidsplan, er jeg satt opp på mange tidligvakter også, noe som passer meg dårlig. Dette har skjedd etter at sjefen ansatte en ny medarbeider som er en venn av seg. Må ikke sjefen prioritere de ansatte som har vært i butikken lengst når det gjelder tildeling av vakter?

Anita

Svar: Hvis arbeidsavtalen sier at du bare skal jobbe kveldsvakter, så kan ikke din arbeidsgiver endre på dette. Men hvis arbeidsavtalen din for eksempel sier at du skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidstidsordning, kan du også bli plassert på tidligvakter. Alle endringer av skiftplan skal drøftes med tillitsvalgte og varsles med minst 14 dager.

Hvis dette er gjort, og arbeidsavtalen ikke sier at

du skal jobbe fast kveld, kan du få både tidlig- og senvakter.

Jeg synes uansett du bør spørre arbeids­giver om hvorfor du plutselig har fått tidligvakter.

Arbeidsgiver må ha et saklig behov for endringer som blir gjort, spesielt hvis det har vært en forutsetning at du bare skal ha kveldsvakter.

Renate Messel Hegre Forhandler

Grete

Tvinges til fest med utleier Jeg leier en ålreit sokkeleilighet til en grei pris, men det er ikke problemet. Problemet er utleieren, en middelaldrene, ugift kvinne som sover om dagen og går rundt i etasjen over om natten, drikker vin, roper og synger – og har disco-­musikken svært høyt på. Hun kommer ofte ned til meg og krever at jeg skal være med opp i stuen, drikke vin og danse heftig med henne.

Jeg har prøvd å forklare at jeg er vekter og går turnus, så jeg kan ikke være oppe hele døgnet og drikke alkohol. Jeg har en jobb å passe. Men når jeg sier det, blir hun rasende. Hun truer med å anmelde meg for voldtekt, og hun sier at hun skal gjøre livet surt for meg selv om jeg flytter ut.

Jeg er en stor og kraftig mann, men jeg må innrømme at jeg er redd dama, hun er skremmende.

Hva gjør jeg?

Grete Dieserud Advokat

Thore Eithun Helland Advokat

Joppe

Svar: Mitt råd er at du avslutter husleieforholdet så fort som mulig. I husleieavtalen står det vel hvor lang oppsigelsestiden er. Du må skrive til utleieren og si opp avtalen, og du kan flytte ut med en gang du har funnet et nytt sted å bo. Trolig må du betale husleien i oppsigelsestiden, om utleier ikke har funnet en annen hun kan leie ut til i samme periode, og til samme pris.

Thore

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde­ lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel­ per deg som med­ lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids­ forhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings­ prosesser, ferie, arbeidstidsordnin­ ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 4 2023 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2023 er: «GREIER HAN HOLE IN ONE?». Den heldige vinneren er: Ann-Karin Ruud, fra Skjetten.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 1. februar 2024.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 4/2023».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 4

2

3

5

6

7

Loddrett 1. Humorreaksjon 2. Blodskam 3. Angripe 4. Pastill 5. Beskytte 7. Alexander ___ store

8

9

10 ©Bulls

Kryss og tvers

Kryss og tvers

F R G L T D M M Æ N Å H D T A

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

S N E D C G E G N A L W T E E E C

1. BERN 2. BRUNSTTID 3. BRYSOM 4. DAMETEKKE 5. ESSENSIELL 6. FORSAGT 7. GODSEIER 8. ILKE 9. ISDANNELSE 10. LANGE 11. NISSAN 12. NORDISHAVET 13. OKSYGEN 14. SEERE 15. SIVHAUK 16. SKYE 17. TEXAS 18. TINNFAT 19. VILLIGE 20. XIAN

I

I

I

I

I

G E

V V Y I

A K

G L C S S E S R X A R L H S

T S G E S A D T A O B E L S J

T B L

I

N

I

N O E X F E

I

I Æ

S N E Z E N V U G K E S G D M

N Q T R P D A H Ø G K T E R Z

U Å Z B N Æ P D A E M E Ø O G

R A Ø P Y Z O G S U E S X N J B N E G Y S K O O

I

J Q E S S E N S

E L L X G K

I

C Ø Æ H G T

X

I

G

I

I

K Y V

I

I

N N F A T E L I

A N V L Å O M O S Y R B E 9. ISDANNELSE 10. LANGE 11. NISSAN NOEN SMÅ HINT 12. NORDISHAVET 13.

OKSYGEN Ordet starter med bokstaven P 14.

BakSEERE nedrullede gardiner Konfidensiell 15.

SIVHAUK 16. SKYE

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

E

A U A V Å Z J

D S S S E M O S K

1. BERN 2. BRUNSTTID 3. BRYSOM 4. DAMETEKKE ESSENSIELL Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. FORSAGT Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

GODSEIER Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

ILKE

N

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

L

O

SVAR:

PERSONLIG

1

Futoshiki Vannrett 1. Lakker og ___ 4. En Trump 6. Kan plagg være 8. Anerkjente 9. Doktrinen 10. Fleip

R

P

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 1. FEBRUAR 2024.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2023» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 3/2023 er Carol Galleberg, fra Horten.

17. TEXAS 18. TINNFAT 19. VILLIGE 20. XIAN

S

FYLL INN ORDET:

Nr. 4 2023 | 41

LEDER | Unn Kristin Olsen

Et historisk år Dette året har vi skrevet historie i Parat: Vi har avholdt vår første klimakonferanse.

V

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Ved å samarbeide kan vi skape et bærekraftig arbeidsliv og en bedre fremtid for alle.

Unn Kristin Olsen

i i Parat mener det grønne skiftet gir bærekraft og flere jobber. For å kunne påvirke og sette våre spor i det grønne skiftet, mener vi at det er viktig at arbeidstaker- og arbeidsgiversiden jobber sammen for å bidra til gode løsninger for et grønt arbeidsliv.

Vi valgte å arrangere klimakonferansen i samarbeid med arbeidsgiversiden representert ved NHO Service og handel. Ved å samarbeide kan vi skape et bærekraftig arbeidsliv og en bedre fremtid for alle. Jeg mener at partene i arbeidslivet kan inspirere hverandre til å ta ansvar, påvirke og handle.

Målet med å arrangere en klimakonferanse for tillitsvalgte er å skape motivasjon til å handle på en måte som vil utgjøre en forskjell for fremtidige generasjoner i arbeidslivet.

Og det trengs. YS Arbeidslivsbarometer viser nemlig følgende: • Vi er ikke klare for grønn omstilling på jobben.

• Halvparten av arbeidstakere tror ikke at det grønne skiftet vil få konsekvenser for deres egen jobb.

Jeg er bekymret. Dersom vi ikke er tilstrekkelig forberedt på det grønne skiftet, risikerer vi at konsekvensene treffer mange unødvendig hardt og bidrar til et utrygt arbeidsliv. Vi skal aldri bli

en miljøorganisasjon, men vi skal være med på å sette våre fotavtrykk når det nye arbeidslivet skal utformes.

Vi har skrevet mer i historie i år. Én av fem har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Én sak er én sak for mye, og vi har alle et ansvar for å si ifra, også om vi kun observerer at andre blir utsatt for upassende adferd.

Derfor har Parat deltatt i utarbeidelsen av Trakasseringsbarometeret. Dette er jeg stolt av.

Det er et uhyre viktig tema, og det er essensielt å ha dette høyt oppe på dagsordenen, både i samfunnsbildet og i virksomhetene. Formålet er en systematisk og omfattende kartlegging av seksuell trakassering i norsk arbeidsliv, som gjennomføres annethvert år.

Parats tillitsvalgte er superhelter. De bruker sine superkrefter for å sørge for at medlemmenes rettigheter blir ivaretatt. De tillitsvalgte er superhelter som kjemper for rettferdighet og likestilling på arbeidsplassene.

Hver dag er de med på å trygge den norske samfunnsmodellen som gjør at vi lever i et velferds­samfunn i dag.

Så kjære tillitsvalgte – tusen takk for at dere er våre superhelter! Dere gjør en utrolig viktig jobb og innehar en verdifull samfunnsrolle.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

42 |

Med Tripletex blir det mindre vanskelig å jobbe når du vil.

Det blir ikke mindre dårlig stemning hjemme når du forlater middagsselskapet med det venneparet som egentlig bare er venneparet til kona før desserten står på bordet for å fakturere eller oppdatere lagerstatus, men med Tripletex slipper du i alle fall å dra på kontoret.

Et veldig fleksibelt regnskapsprogram

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,5 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Priseksempel: Eff. rente 8,19 % kr 150.000 o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2.000,- Tot. Kr 182.046,-