ParatStat_1 2026

ParatStat

Regjeringskvartalet er klart for innflytting

Debatten om pris og sikkerhet fortsetter.

Side 12

NY RETNING FOR NAV?

Side 8

Parat krever økt kjøpekraft i årets oppgjør

Side 28

Lønn- og tariffoppgjøret: Få begrepene kort forklart

Side 30

Et arbeidsliv for alle krever evne til endringer

Vi står i et 2026 som er preget av store omstillinger. Enten det gjelder organiseringen av landets største velferdsmaskin, kampen for et mer inkluderende arbeidsliv eller styrken i vårt flerkulturelle fellesskap, er målet det samme: et statlig arbeidsliv som ser og ivaretar den enkelte.

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Det er ingen hemmelighet at ansatte i staten ofte må stå til ansvar når politiske ambisjoner møter praktisk hverdag. I denne utgaven av ParatStatbladet retter vi søkelyset mot tre områder som vil definere oss i tiden fremover: struktur, inkludering og rettferdighet.

I artikkelen «Nye Nav tilbake til start?» beskriver journalist Johnny Gimmestad en etat i konstant omstilling. Etter 20 år med dagens modell, vurderes det nå å splitte Nav i to: en del for rettighetsforvaltning og en del for arbeidsinkludering.

Som Agathe Osland Hellesen, leder i Parat Nav, påpeker, har dagens organisering ikke lykkes godt nok med å få ned sykefravær og utenforskap. For oss i Parat er det avgjørende at en eventuell ny reform ikke bare blir nok en teoretisk øvelse for eksperter, men at ansatte som faktisk skal hjelpe folk tilbake i jobb, blir lyttet til. Et bedre arbeidsliv i staten krever strukturer som støtter opp under fagligheten, ikke kompliserte systemer som stjeler energi fra kjerneoppgavene.

Struktur er vel og bra, men et arbeidsliv er ingenting uten arbeidstakerne. Derfor gjør Parat «Inkluderende arbeidsliv» til sin flaggsak i 2026, der målet er å skape plass til flere.

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 1504-4297

ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Cornelius Poppe / NTB

Avbildet: Regjeringskvartalet

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Dette handler om den daglige innsatsen for å tilrettelegge og verdsette ulik bakgrunn og funksjonsevne. Når vi krever økt kjøpekraft og reallønnsvekst i årets hovedoppgjør, er det en del av det samme bildet: rettferdig belønning for den viktige jobben som Parats medlemmer gjør for fellesskapet.

Jolly Ann Rivera, nestleder i Parat Ung, minner oss om på viktigheten av det flerkulturelle perspektivet i sin kommentar om «kampen for rettferdige arbeidsvilkår». I en tid der 27 000 ukrainere nå er i jobb i Norge, og der arbeidsminister Kjersti Stenseng understreker betydningen av at alle som kan jobbe, får muligheten, ser vi hvor viktig det er med en åpen og inkluderende statlig sektor.

Et enda bedre arbeidsliv oppnås ikke gjennom én enkelt reform eller ett lønnstillegg. Det skapes i skjæringspunktet mellom trygge rammer, slik det er lagt til rette for at 2200 ansatte finner i det nye regjeringskvartalet, og i en kultur preget av gjensidig respekt og inkludering.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 26.02.2026

Materiellfrist neste nummer: 22.05.2026

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no

Adresse: E-post:

Innhold

Redaktøren har ordet

Hjelp når du trenger det i staten 4

Småstoff 5

Nav­modellen under press 8 En ny omlegging kan sende Nav i en ny retning.

Nytt regjeringskvartal

2200 ansatte flytter snart inn i nytt regjeringskvartal.

Kommuneøkonomi ute av balanse 16 28 norske kommuner bruker mer enn de har.

Aktive Parat

Inkluderende arbeidsliv

Parat gjør inkluderende arbeidsliv til flaggsak for 2026.

Parat Ung

Jolly Ann Rivera skriver om kampen for rettferdige arbeidsvilkår.

Hovedoppgjøret 2026

Alt du trenger å vite om årets lønnsoppgjør.

Lønnsoppgjøret kort forklart

Her får du de sentrale begrepene forklart på en enkel måte.

Ølet ligger hjertet nærmest

Pål Nienhuis har viet 32 år av sitt liv til Hansa Borg Bryggerier. Parat

2026 retter Parat oppmerksomheten mot et mer inkluderende arbeidsliv.

Unn Kristin Olsen om et arbeidsliv med plass til flere.

I år er det hovedoppgjør. Parat forventer økt kjøpekraft til sine medlemmer.

Gjør begrepene i lønnsoppgjøret deg forvirret? Her får du gode forklaringer. side 30

KLART FOR INNFLYTTING I REGJERINGSKVARTALET Første byggetrinn er ferdig, og 2200 ansatte flytter inn før påske. Samtidig fortsetter debatten om pris og sikkerhet. side 12

Foto: Cornelius Poppe / NTB

En ny omlegging kan sende Nav i en ny retning. Men historien gir grunn til ettertanke. side 8

I

Foto Thomas Brun / NTB

Foto: Vetle Daler

Hjelp når du trenger det i staten

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan ta direkte kontakt med de i Parat som har spesialisert seg på statsansattes rettigheter. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon til ansatte i Parat med spesialkompetanse på avtaler og lovverk knyttet til statsansatte. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

Oslo

Lakkegata 23 post@parat.com

Forhandlingsavdelingen

Truls Bjørhei

Forhandler og jurist truls.bjorhei@parat.com 456 03 093

Stein-Inge Abelvik

Forhandler stein-inge.abelvik@parat.com 99 09 37 32

Bjørn Are Sæther Forhandler bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054

Region øst – Oslo

Lakkegata 23 E-post: ost@parat.com

Annbjørg Nærdal Leder regionavdelingen annbjorg.nardal@parat.com 918 77 711

Ståle Botn

Rådgiver stale.botn@parat.com 476 16 392

Juliet Yemane

Rådgiver Juliet.yemane@parat.com 991 15 554

Jaadwinder Singh Virk

Rådgiver jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41

Jo Sigurd Aurvoll

Rådgiver

jo-sigurd.aurvoll@parat.com 472 76 963

Region sør – Tønsberg Stensarmen 16, 3112 Tønsberg E-post: sor@parat.com

Unn Kristin Johnsen

Rådgiver unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218

Region sør – Kristiansand Vestre Strandgt. 42 E-post: sor@parat.com

Marianne Hårtveit

Rådgiver marianne.haartveit@parat.com 971 67 293

Region vest – Bergen Strandgaten 1 E-post: vest@parat.com

Ketil Mæland-Johansen Advokat MNA ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809

Jørgen Dræge Rådgiver jorgen.draege@parat.com 404 54 606

Christoffer Werner Rådgiver christoffer.werner@parat.com 452 95 236

Kari Nestaas Ruud Rådgiver kari.nestaas@parat.com 907 68 536

Region midt – Trondheim Kjøpmannsgata 25 E-post: midt@parat.com

Merete Kjeldsberg Rådgiver merete.kjeldsberg@parat.com 457 28 916

Anita T. Rosmæl Rådgiver anita.rosmal@parat.com 936 15 942

Region nord – Tromsø Killengreensgate 2-8 E-post: nord@parat.com

Siren Somby Rådgiver siren.somby@parat.com 419 33 359

Bjarne Rohde Rådgiver bjarne.rohde@parat.com 993 07 930

Nå skal skatten betales

på en ny måte

Fra 1. januar betaler arbeidsgiverne skatten direkte til Skatteetaten. Siden 1957 har skatten i Norge blitt trukket av lønnen før lønnen utbetales og satt på en sperret konto av arbeidsgiveren. Med det nye systemet betaler arbeidsgiverne ut lønn og inn skatt i samme prosess.

– Arbeidsgivere, banker og Skatteetaten bruker betydelige ressurser på å administrere skattetrekkskonto, så dette er en etterlengtet modernisering som gjør hverdagen enklere og gir arbeidsgivere bedre oversikt, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Den nye løsningen og regelverket knyttet til dette er estimert til å gi Norges 230 000 arbeidsgivere en årlig besparing på 95 000 000 kroner. @NTB

NRK varsler kutt av 150 årsverk

Kuttet tilsvarer en nedgang i antall ansatte på rundt 4–5 prosent, skriver Kampanje.

Økonomidirektør Andreas Norvik i NRK sier til Kampanje at det ikke er noen dramatikk rundt dette, og at NRK ikke vil ty til oppsigelser. – Dette vil skje i form av naturlig avgang. Vi vil tilpasse med rundt 75 årsverk i år og 75 til neste år. Dette gjelder da altså folk som går av med pensjon og folk som slutter, sier Norvik. De siste to årene har NRK kuttet omtrent 100 årsverk totalt. @NTB

Tre nye forskningssentre tildeles 75 millioner kroner

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen tildeler totalt 75 millioner kroner til tre nye forskningssentre. De tre sentrene får 25 millioner kroner hver til forskning på fedme, kreft og autoimmune sykdommer, skriver Khrono.

– Med disse tre nye sentrene tar vi et viktig steg for å styrke norsk medisinsk forskning der behovet er stort og potensialet for pasientnytte er betydelig, sier daglig leder Nicholas Knag Nunn i stiftelsen i en pressemelding. To av sentrene som får støtte er ved Universitetet i Oslo, mens det siste er ved Universitet i Bergen. @NTB

YS krever «godt over» fire prosent i lønnsøkning neste år

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) varsler at de krever mer enn 4 prosent lønnsøkning i lønnsoppgjøret neste år. Han synes at SSBs anslag på 3,8 prosent neste år er for lavt og mener at Norges Bank spår riktigere med 4,2 prosent økning.

Neste års lønnsoppgjør starter som vanlig i mars når YS og Landsorganisasjonen (LO) leverer sine krav til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). I 2026 er det hovedoppgjør, som betyr at partene kan forhandle om avtaletekst og andre forhold enn kun lønn. @NTB

Dette er skattelotteriets

«vinnerkommune»

I vestlandskommunen Fjaler får 23 prosent av innbyggerne mellom 20 og 35 arbeidsfradraget for unge. 100 000 mennesker i alderen 20–35, rundt 8 prosent av utvalget, er tilfeldig utvalgt til å bidra i et statlig forskningsprosjekt der de får fradrag i arbeidsinntekten over en femårsperiode.

Målet er å se om unge i gruppa motiveres til å jobbe mer, ifølge finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Ordningen kan få positive ringvirkninger, tror Fjaler-ordfører Leif Jarle Espedal (Ap), som oppfordrer dem som har fått fradraget, til å «stå på og jobbe».

Blant de minst heldige er Lesja i Gudbrandsdalen, der 20 av 348 er utvalgt, skarve 5,8 prosent av det aktuelle utvalget. @NTB

Nye satser i reiseregulativet

Fra 1. januar 2026 har satsene i statens reiseregulativ økt. Kilometergodtgjørelsen har økt til 5,30 kroner per kilometer. Kostgodtgjørelsen er 1012 kroner for reiser over 12 timer med overnatting. For reiser fra og med 6 timer og til og med 12 timer dekkes kost med 397 kroner, og for reiser over 12 timer uten overnatting dekkes kost med 736 kroner.

Satsene for utenlandsreiser har også økt. @regjeringen.no

Fagforeningene Delta og Negotia slår seg sammen

Krisesenter-topp advarer mot å kutte overgangsstønad

Utfasing av overgangsstønaden kan gjøre det vanskeligere for kvinner i voldelige relasjoner å bryte ut, mener lederen for Krisesentersekretariatet, Ane Fossum.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 gikk regjeringen inn for å fase ut overgangsstønaden for nye tilfeller fra 1. juli. Ordningen er en økonomisk ytelse til aleneforeldre i en overgangsfase. – Å fjerne slike ordninger kan i verste fall føre til at færre tør å bryte ut. Vi vet allerede at terskelen for å forlate en voldelig relasjon er høy, blant annet på grunn av økonomi, sier Fossum. @NTB

Fagforeningene Delta og Negotia er slått sammen til å bli Norges femte største fagforening – og den største i YS. Forbundet får rundt 123 000 medlemmer, både innenfor offentlig tjenesteyting og private virksomheter. Sammenslåingen betyr en fordel for medlemmene fordi de ikke lenger trenger å bytte fagforening selv om de skifter jobb mellom offentlig og privat sektor.

Mens Deltas medlemmer særlig er i offentlig tjenesteyting, har Negotia organisert medlemmer i privat sektor. Begge er YS-forbund. Innen november 2028 skal den endelige utformingen av den demokratiske strukturen i den sammenslåtte organisasjonen være på plass. @Delta

Trond Ellefsen, forbundsleder i Delta. Foto: Nadia Frantsen

Foto: Wikimedia Commons

Ekspertgruppe skal undersøke om Nav fungerer optimalt

– Selv om mye i Nav går bra, er det fortsatt mye som ikke fungerer godt nok. Det er for lange saksbehandlingstider på flere områder, regelverket er for komplisert, og Riksrevisjonen har påpekt for svak internkontroll. Dette viser at det er behov for en bred vurdering av Arbeids- og velferdsforvaltningen 20 år etter Nav-reformen, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Ekspertgruppen skal beskrive hvordan Nav fungerer i dag, men de skal først og fremst ta for seg hvordan Navs oppgaver blir i tiden fremover. Gruppen skal vurdere om dagens organisering er hensiktsmessig, vurdere oppgavefordeling med andre etater og tjenester, og om partnerskapet mellom stat og kommune utnyttes godt nok. Ekspertgruppen vil få omkring halvannet år på arbeidet med å levere sin rapport. @NTB

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet

Du vet aldri helt hvilke endringer

morgendagen bringer. Er det nok en kritisk sak om Nav i mediene? Får vi en ny sjef?

Parat Nav­leder Agathe Osland Hellesen og hovedtillitsvalgt Paal Herman Seivaag.

Les mer på side 8

27 000 ukrainere i jobb i Norge

Antallet ukrainere i jobb i Norge fortsetter å øke, og det var en tydelig vekst i fjor sammenlignet med 2024. Tall fra SSB viser at over halvparten av ukrainerne som har kommet til Troms, er i arbeid – den høyeste andelen blant fylkene. Andelen er over 45 prosent i både Nordland, Buskerud, Finnmark og Møre og Romsdal. – Det er svært positivt at stadig flere ukrainere kommer i jobb. Krigen i Ukraina pågår fortsatt, og Norge stiller opp her hjemme og i Ukraina. Samtidig er det avgjørende at de som kan jobbe, faktisk får muligheten til det mens de er i Norge midlertidig. Det er viktig både for den enkelte, og for kommunenes evne til å bosette flyktninger fremover, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap). @regjeringen.no

Les flere nyheter på parat24.com

Kaare Songstad slutter som politimester i Vest politidistrikt

Politimestere ansettes på åremål på seks år. Songstad ble politimester 1. januar 2016 og fikk fornyet sitt første åremål. Det andre utløper i 2027. Songstad har vært i Politidirektoratet i en periode, og nå er det altså klart at han ikke kommer tilbake. Dermed vil stillingen bli lyst ut i løpet av kort tid. – Jeg leder et prosjekt som handler om tilrettelegging for digitalisering av politiet. Det skal jeg fortsette med ut året, sier Songstad. Han forteller videre at han søker avskjed slik at politimesterstillingen ikke blir blokkert, siden åremålet utløper kort tid etter at arbeidet i direktoratet er unnagjort. Planen er at Songstad neste år skal bli seniorrådgiver i Vest politidistrikt. @NTB

Johnny Gimmestad

Journalist

johnny@klarogtydelig.no

«Nye Nav» tilbake til start?

Forenkling og oppsplitting. Det er refrenget i den reformen som nå er på trappene i Nav. Men vil de folkevalgte gå i samme felle som for 20 år siden? Da vedtok Stortinget den Nav­modellen som de nå forbereder seg på å gravlegge.

av: Johnny Gimmestad

Siden starten i 2006 har det å jobbe i Nav vært et arbeidsliv i konstant omstilling.

Nå er en ny, stor omorganisering på trappene. Det ser ledelsen i Parat Nav fram til, men de ser også at den vil bli krevende for alle ansatte.

Du vet aldri helt hvilke endringer morgendagen bringer. Er det nok en kritisk sak om Nav i mediene? Får vi en ny sjef? Er det en ny omorganisering på gang? Og hva vil kommunestyret eller sosialsjefen at vi som arbeider ute på Nav-kontorene, nå skal prioritere: tiltak for unge eller språkopplæring for innvandrere?

– Slik Nav i dag er organisert greier vi ikke å få ned sykefravær og utenforskap, sier leder i Parat Nav, Agathe Osland Hellesen. Foto: Vetle Daler

Nav­kontoret: én arbeidsplass – to arbeidsgivere Slik oppsummerer leder for Parat Nav, Agathe Osland Hellesen, og hovedtillitsvalgt Paal Herman Seivaag noen av de mange, ofte motstridende utfordringene for de vel 21 000 medarbeiderne i landets største offentlige etat. Her snakker vi om en eierstruktur som det ikke finnes maken til i offentlig sektor. Sentralt består Nav av ett statlig direktorat: en sammenslåing av Aetat (arbeidsformidlingen) og trygdekontorene (Trygdeetaten). De 247 Nav-kontorene landet rundt har derimot to eiere: det statlige direktoratet og den enkelte kommune. På den måten deles ikke bare arbeidsoppgavene, men også arbeidsstokken i to.

De ansatte er underlagt hver sin arbeidsgiver, har forskjellige tariffavtaler og hver sin hovedavtale.

– Siden sammenslåingen har det vært et liv i kontinuerlig omstilling og med mye usikkerhet for

de ansatte, påpeker Paal Herman Seivaag, som selv har 20 års fartstid i etaten. Han understreker at alle endringene krever mye energi – og går ofte ut over den jobben man primært skulle gjøre; å hjelpe folk inn i eller tilbake til arbeidslivet.

Bakgrunn

20 år etter at startskuddet smalt for den største reformen i norsk forvaltning, er Nav på nytt i støpeskjeen. Som sist har regjeringen besluttet å la et eget ekspertutvalg gjøre grovarbeidet. De skal innen sommeren 2027 legge fram ett eller flere forslag til ny organisasjonsmodell, som politikerne skal ta stilling til. Eller endevende. Slik de gjorde ved forrige korsvei.

En mer eller mindre fiks politisk ide avgjorde måten som dagens Nav er organisert på. Regjeringens ekspertutvalg anbefalte en løsning med to atskilte statlige etater: en for pensjon/trygderettigheter og en for arbeid/inkludering – pluss egne, kommunale sosialkontor. Det forslaget ble overkjørt i Stortinget. Der hadde man hengt seg opp i «én dør inn».

De ansatte ser i skrivende stund ut til å måtte stå på gangen når ekspertene legger premissene for hvordan en statlig virksomhet med over 21 000 medarbeidere skal omorganiseres. Slik skjedde det også den gangen Nav så dagens lys. Slik skjer det også når et eget ekspertutvalg, nylig oppnevnt av Støre-regjeringen, skal forenkle et av Navs viktigste veikart: folketrygdloven.

Da som nå er det den politiske behandlingen i Stortinget som blir avgjørende. Og der er posisjo-

Arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen (Ap) fyrer i 2006 av startskuddet for et Nav organisert på tvers av forslaget fra regjeringens eget ekspertutvalg. De som tråkker det hele i gang er etatens første

leder, Tor Saglie (foran) og nestleder i KS, Odd Arild Kvaløy. (Foto: Cornelius Poppe / ScanPix)

Siden starten i 2006 har det å jobbe i Nav vært et arbeidsliv i konstant omstilling. Foto: Gorm K. Gaare

neringen for lengst i gang. Senterpartiet foreslår å dele Nav i to: en egen pensjons- og trygdeetat og en arbeids- og aktivitetsetat, mens Høyres forslag er mindre konkret og mest opptatt av forenkling.

Nav må splittes

En statlig etat bør ta seg av pensjoner og andre lovfestede økonomiske rettigheter – mens en kommunal del forvalter arbeidslinja og får oppgaven med å inkludere dem som står utenfor arbeidslivet. Det mener Kåre Hagen, leder av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet.

– Siden sammenslåingen har det vært et liv i kontinuerlig omstilling og med mye usikkerhet for de ansatte, påpeker Paal Herman Seivaag, hovedtillitsvalgt i Parat Nav. Foto: Vetle Daler

– Bakgrunnen for å opprette Nav var klart politisk, fastslår Kåre Hagen. Under den erfarne offentlige utrederen Jørn Rattsøs ledelse, satt han i det offentlige ekspertutvalget som 29. juni 2004 la fram følgende offentlige utredning (NOU): En ny arbeids -og velferdsforvaltning. Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenesten oppgaver. Fremskrittspartiet med sin profilerte sosialpolitiske talsmann, John Alvheim, ledet an i prosessen for å få en mer oversiktlig og brukervennlig organisasjon på beina. Han argumenterte med tyngde mot det gamle velferdssystem: et forvirrende, til dels kaotisk system, som særlig rammet svake grupper. Og slik oppsto tankegangen om «én dør inn», selv om begrepet ikke var Alvheims påfunn.

Slutt på svingdørsklienter – Folk flest skulle slippe å bli svingdørsklienter mellom trygdekontoret, sosialkontoret og arbeids-

formidlingen hvis de trengte bistand fra velferdsstaten. Enten det gjaldt å komme seg i jobb, få hjelp og støtte i en vanskelig periode eller sikre seg den pensjonen de hadde rett til. Det var det overordnede målet, forteller Hagen – og tilføyer: «Én dør inn» ble gjennomgangsmelodien. Den fikk etter hvert oppslutning fra alle politiske partier – ikke minst fra Arbeiderpartiet, som på denne tiden var begynt å kjenne pusten fra FrP i nakken.

Gode, høye ambisjoner

Hagen understreker at politikernes ambisjoner med reformen var gode:

• Trygd, pensjon og arbeidsinkludering skulle sees under ett, og det skulle settes sette mer trykk på arbeidslinja.

• Et nytt, effektivt og oversiktlig pensjonssystem skulle innføres.

• Kontrollen med offentlig pengebruk skulle bli bedre

• Rettssikkerheten for den enkelte bruker skulle sikres.

Utrederens våte drøm

Kritikken mot Nav har i ettertid til tider vært overveldende, både fra politisk hold, fra brukerne og fra de ansatte selv. Men Kåre Hagen vil ikke være skadefro og etterpåklok, selv om det til tider kunne være fristende. Samtidig skjer i disse dager det

Vi har en million mennesker på vei inn i digitalt utenforskap, de har også krav på skikkelig behandling.

Kåre Hagen, leder av Senter for velferds­ og arbeidslivsforskning ved OsloMet

Del Nav i to! Et statlig direktorat bør forvalte pensjoner og andre lovfestede økonomiske rettigheter – mens en kommunal del forvalter arbeidslinja og får oppgaven med å inkludere dem som står utenfor arbeidslivet. Det mener Kåre Hagen, leder av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet.

som må være den våte drømmen til enhver leverandør av offentlige utredninger: Etter å ha fått tommelen ned av de folkevalgte for 20 år siden, ser politikerne nå ut til å åpne for at «Nye Nav» blir organisert på en måte som er temmelig lik det forslaget som Hagens ekspertutvalg foreslo. Det tok utgangspunkt i at Nav hadde to helt ulike hovedoppgaver:

• Arbeidslinja: å få ned utenforskapet og fremme arbeidslinja med større tyngde.

• Rettighetslinja: å forvalte pensjoner og andre rettighetsbaserte ytelser på en mer effektiv måte.

– I tillegg foreslo vi at kommunene beholdt «sosialkontoret». Dermed ville kommunene fortsatt ha ansvaret for det sosiale sikkerhetsnettet for dem som faller utenfor de regelstyrte og rettighetsbaserte inntektssikringsordningene.

Omlegging må skje gradvis

En slik omforming av dagens Nav-system kan og bør ikke skje over natten. Navs medarbeidere må gradvis og trinn for trinn få spesialisere seg, enten inn mot arbeidsinkludering, i kommunene, eller mot rettighetsforvaltning – i en statlig organisasjon. Uansett hvilke endringer som gjennomføres, er det viktig både for befolkningen og for de ansatte i Nav, at regjeringen sier tydelig fra med en gang: Det skal være et betjent trygdekontor i hver kom-

mune. Der må folk flest kunne få møte levende mennesker bak skranken, ansikt til ansikt, og få hjelp med trygd og skatt. Det holder ikke å henvise til selvbetjeningsløsninger.

– Vi har en million mennesker på vei inn i digitalt utenforskap, de har også krav på skikkelig behandling, understreker Kåre Hagen.

Les hele intervjuet med Kåre Hagen på Parat24.com

Om Nav

Sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten, startet opp i 2006.

Antall Nav-kontor i landets kommuner var 440 for 10 år siden. Nå er tallet 246. Antall medarbeidere var 21 000 ved forrige årsskifte. Dette nærmer seg nå 22 000. Cirka 7000 er kommunalt ansatte.

Driftsutgiftene utgjorde for den statlige delen 15 213 millioner kroner i 2024. 2025tall foreligger ikke i månedsskiftet januar/ februar 2025.

Utbetalt i 2024: 316,2 milliarder i pensjoner; 125,3 milliarder i uføretrygd og 68 milliarder i sykepenger.

Kilde: Nav

Regjeringskvartalet klart for innflytting – med sikkerheten i sentrum

Andreas Gevelt

Journalist

andreas.gevelt@parat.com

Vetle Daler Journalist

vetle.daler@parat.com

Første byggetrinn i nytt regjeringskvartal er ferdig, og 2200 ansatte skal flytte inn til påske. Samtidig fortsetter diskusjonen om totalpris, sikkerhetstiltak og konsekvensene for Oslo.

av: Andreas Gevelt og Vetle Daler

Første byggetrinn i nytt regjeringskvartal ble ferdigstilt før nyttår 2025, og sluttkostnaden ventes å bli mer enn to milliarder kroner lavere enn kostnadsrammen Stortinget har satt, opplyser Statsbygg og regjeringen.

Hjem for 2200 ansatte

Ved påsketider 2026 skal 2200 ansatte fra seks departementer og Statsministerens kontor flytte inn i byggene som nå står klare. Byggetrinn 1 består av to nye bygg og den rehabiliterte Høyblokka, i tillegg til utearealer, kjellerarealer og infrastruktur i området.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og administrerende direktør i Statsbygg, Øystein Børmer, under åpningen av pressevisningen i det nye regjeringskvartalet. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) omtaler ferdigstillelsen som en milepæl.

– Det var ingen av oss som ønsket å bygge et nytt regjeringskvartal.

Tung peker på at prosjektet er en direkte konsekvens av terrorangrepet 22. juli 2011, og at målet er å samle departementene igjen, i bygg som tåler både hverdag og kriser.

Mye av sikkerheten ser du ikke

Sikkerhet er et gjennomgående argument fra regjeringen og Statsbygg. Tung framholder at sikkerhet står for en stor del av kostnadene i prosjektet.

– 60 prosent av kostnadene skyldes sikkerhet, forteller hun.

Hun beskriver det som «mye mer bruk av stål og betong i disse byggene enn du finner noe annet sted», og knytter det til lærdommen fra 22. juli.

På pressevisningen i desember understreket ministeren at sikkerhetsarbeidet ikke alltid er synlig.

– Det er mye dere ikke får se. Mye av sikkerheten er ikke synlig når dere går ut og kikker med det blotte øyet.

Samtidig finnes det noe som kan beskrives mer konkret: Det er omtalt at det er utviklet og testet spesialløsninger for fasader og glass, blant annet gjennom fullskala eksplosjonstester. Også Statsbygg har pekt på at en del sikkerhetstiltak ligger i materialvalg, konstruksjoner og løsninger som tåler ekstreme belastninger.

I tillegg inngår et eksternt post- og varemottak på Mastemyr i prosjektet. Poenget er å håndtere vareflyt og logistikk uten at alt skal inn i selve kvartalet, noe som også er et sikkerhetsgrep i praksis.

Åpent kvartal – men med kontroll på inngangene

Regjeringen har lenge sagt at det nye regjeringskvartalet ikke bare skal være en «festning», men også et sted som oppleves tilgjengelig.

– Det vil være en plass som er helt åpen for Oslos befolkning, Norges befolkning og turister som ønsker å komme hit og se.

Tung kobler åpenhet til demokratiske verdier og ønsket om et regjeringskvartal som ikke lukker seg helt mot byen.

Samtidig beskriver hun hvordan besøkende til selve regjeringsbyggene vil bli møtt av sikkerhets-

kontroll ved inngangene. På omvisningen pekte hun på at hovedinngangen for besøkende vil være i A-blokka, med sikkerhetskontroll før man blir fulgt videre til møterom eller møtepunkt inne i byggene.

Det er altså et tydelig skille mellom byrommet utenfor og det som ligger innenfor adgangskontrollen: åpent på bakkenivå, strengt kontrollert inn i departementenes soner.

Under ramma – men totalsummen er ikke spikret

At byggetrinn 1 leveres under kostnadsrammen, er et viktig poeng for regjeringen. Stortingets ramme for dette byggetrinnet er 24,7 milliarder kroner, og sluttkostnaden ventes å ende mer enn 2 milliarder lavere enn ramma.

Samtidig er dette bare første del av et større prosjekt.

Høyblokka ruver i det nye regjeringskvartalet, som nå gjøres klart for innflytting.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Slik ser anleggsområdet i regjeringskvartalet ut ovenfra. Flere deler av prosjektet er fortsatt under bygging, selv om første byggetrinn er klart. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

På pressevisningen ble det også stilt spørsmål om helheten: Hva blir totalprisen når også de neste trinnene skal realiseres?

Tung svarte at det gjenstår prosjekteringsarbeid og politiske avklaringer før resten kan sluttberegnes, og at man fortsatt mangler plass til rundt 900 ansatte.

– Det gjenstår en del prosjekteringsarbeid for å se på det.

Kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner

Regjeringen har allerede vedtatt byggetrinn 2, del 1, som er planlagt fullført i 2029, med en kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner. For byggetrinn 3 er ikke alt ferdig prosjektert eller kostnadsberegnet. Det gjenstår også avklaringer knyttet til rehabilitering av G-blokka.

Et sentralt stridstema handler om hvorvidt man skal gjenbruke eksisterende bygg eller bygge nytt i siste fase. Tung viser til foreløpige undersøkelser som, ifølge henne, tyder på at gjenbruk kan bli betydelig dyrere.

– Foreløpige undersøkelser tyder på at det er opp til 70 prosent dyrere å ta i bruk eksisterende bygg.

Hun legger til at regjeringen ikke vil «gifte seg med prinsippet» om gjenbruk dersom prislappen blir for høy, og begrunner det med ansvarlig bruk av skattepenger.

Vedum, MDG og Oslo kommune: Kritikken kommer fra flere kanter

Debatten om regjeringskvartalet handler ikke bare om arkitektur eller symbolikk, men også om prioritering.

I høst kritiserte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 setter av penger til mer prosjektering for siste fase, etter at deler av planene ble stoppet da Sp satt i regjering tidligere.

Vedum har omtalt dette som uansvarlig pengebruk, og stilt spørsmål ved om man burde holde igjen på slike prosjekter når andre områder samtidig kuttes.

Mot slutten av omvisningen i det nye regjeringskvartalet

orienterer Karianne Tung pressen i området der bomben eksploderte 22. juli 2011. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Nytt regjeringskvartal

Prosjektet er delt i tre byggetrinn.

Byggetrinn 1 (vedtatt av Stortinget i 2020): To nybygg + rehabilitering av Høyblokka, utearealer, kjellerarealer og infrastruktur i området. Kostnadsramme 24,7 mrd. kroner. Ventet sluttkostnad over 2 mrd. under ramma.

Byggetrinn 2, del 1: Igangsatt. Planlagt fullført i 2029. Kostnadsramme 8,6 mrd. kroner.

Byggetrinn 3: Ikke ferdig prosjektert eller endelig kostnadsberegnet/besluttet. Det gjenstår avklaringer, blant annet om G-blokka.

MDG har også kritisert pengebruken knyttet til videre prosjektering, og argumentert for at dette er vanskelig å forsvare i en stram økonomisk situasjon.

I Oslo har kritikken fått en mer konkret form: Bymiljøetaten har i et brev til Statsbygg omtalt deler av sikringen rundt kvartalet som «svært trafikkfarlig». Kritikken handler særlig om granittblokker og pullerter, og om at utforming og avstander kan skape problemer for gående, syklister, svaksynte og rullestolbrukere.

Statsbygg har på sin side svart at sikringen er nødvendig som terrortiltak, at den bygger på nasjonale og internasjonale sikkerhetsstandarder, og at det ikke alltid er mulig å følge Oslo kommunes gatenormaler fullt ut. Samtidig har de varslet justeringer, blant annet på merking og belysning.

Norske materialer, stramme grep og en høy pris På omvisningen var Tung tydelig på at hun ikke ønsker at byggene skal framstå som luksuriøse.

Hun beskrev uttrykket som «veldig nordisk» og «veldig norsk», med bruk av tre og dempede farger.

– Ikke noe ekstra eller luksus.

Det er nettopp kombinasjonen av kvalitet, levetid og sikkerhet som gjør prosjektet dyrt, forklarer Tung. Regjeringens egne beskrivelser legger til grunn at byggene er planlagt med en levetid på 300 år. Det er betydelig høyere enn det som ofte oppgis som normalt for kontorbygg.

Når innflyttingen nærmer seg, står to ting igjen som politisk krevende:

For det første: Hvor mye mer skal brukes for å fullføre hele kvartalet, og hva er den reelle totalprisen når alt er prosjektert?

For det andre: Hvordan skal regjeringskvartalet både være en sikker arbeidsplass og et byrom som faktisk fungerer – for folk som bor og jobber i byen rundt?

I den diskusjonen kan det bli viktig for regjeringen å vise mer enn at byggetrinn 1 er «under ramma». For mange handler spørsmålet om hvordan sikkerhetstiltak og kostnader samlet sett påvirker både tillit, tilgjengelighet og prioriteringer i en tid der mange opplever at velferdstjenester strammes inn.

Samisk kunst møter besøkende idet de kommer inn i regjeringskvartalet. Vegginstallasjonen «AAHKA» fyller pyramiderommet i A-blokka. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

ROBEK: Hva skjer når kommuneøkonomien er ute av balanse?

28 kommuner står i ROBEK. Det gir ekstra statlig kontroll med budsjett og lån. Samtidig strammer mange kommuner inn, og innbyggerne kan merke det i skole, omsorg og fritidstilbud.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Andreas Gevelt

Journalist andreas.gevelt@parat.com

kommuner står nå i ROBEK, sier Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) til Parat. Mange forbinder registeret med kutt og uro, men departementet understreker at statens kontroll er mer avgrenset enn mange tror.

– Kommuner i ROBEK er kun underlagt statlig kontroll av årsbudsjettet og godkjenning av vedtak om låneopptak, sier statssekretær Emil Raaen i Kommunal- og distriktsdepartementet til Parat.

Med andre ord: Kommunen må få godkjenning hvis den vil ta opp nye lån.

Statsforvalteren skal i tillegg godkjenne langsiktige leieavtaler. Raaen forteller at kontrollen særlig handler om at budsjettet er realistisk og i balanse.

Kommunesektorens organisasjon (KS) beskriver samtidig en kommuneøkonomi som fortsatt er krevende mange steder. I kommunedirektørenes budsjettforslag går de samme ordene igjen, sier KS: nedskjæringer, nedbemanning og omstilling.

Spørsmålet er hva dette betyr i praksis – for tjenester, for ansatte og for dem som bor i kommunene.

Hva er egentlig ROBEK?

ROBEK står for Register om betinget godkjenning og kontroll og er et register for kommuner som har en økonomisk ubalanse. Raaen beskriver det enkelt: Kommunen bruker mer penger enn den har.

Raaen peker på én hovedforklaring for innmeldingene nå:

– Den viktigste årsaken til at kommuner er oppført i ROBEK, er at driftsregnskapet viser et oppsamlet merforbruk som er større enn tre prosent av driftsinntektene, sier Raaen.

Dette kontrollerer staten

Når en kommune havner i dette registeret, er det særlig to ting som skjer, ifølge Raaen:

• Statsforvalteren sjekker at årsbudsjettet er realistisk og i balanse.

• Nye lån og store leieavtaler må godkjennes.

Det Raaen samtidig er opptatt av å få fram, er hva ROBEK ikke er: Det er ikke et statlig «overtak» av kommunen. Kommunestyret vedtar fortsatt politikk og prioriteringer, men noen av de mest økonomisk bindende vedtakene får et ekstra kontrollledd.

Derfor opplever mange kommuner press Departementet beskriver kommuneøkonomien som utfordrende for mange. De peker blant annet på svikt i skatteinntektene, høyt kostnadsnivå og økte renteutgifter.

Samtidig understreker departementet at både staten og kommunene har ansvar.

Surnadal kommune er blant kommunene som nylig er meldt inn i ROBEK. Foto: Getty images / Dylan Winter

Vi ser at stillinger blir stående vakante for å spare penger.

Bjørn Are Sæther, forhandler i Parat

– Kommunesektorens frie inntekter er reelt sett styrket med om lag 15 milliarder kroner i 2025 og 8,3 milliarder kroner i 2026, sier Raaen.

Men han legger til at kommunene samtidig må tilpasse aktivitetsnivået til inntektene gjennom omstillingstiltak og god økonomistyring, slik at driften blir økonomisk bærekraftig.

KS: Kutt og omstilling preger budsjettforslagene

Kommunesektorens organisasjon (KS) beskriver kommuneøkonomien som krevende i mange kommuner. Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, viser til deres undersøkelse av kommunedirektørenes budsjettforslag før jul.

– Økonomien er fortsatt svært krevende i mange kommuner. Nedskjæringer, nedbemanning og omstilling preger budsjettforslagene, sier Bye.

KS peker på at bildet handler om flere ting, men at ett forhold går igjen når kommunene skal få budsjettene til å gå opp.

– Høye renter over lang tid utfordrer kommuneøkonomien, sier han.

Dette kan du som innbygger merke Når kommuneøkonomien strammes til, kan det bli endringer i hverdagen for mange.

KS’ budsjettundersøkelse tyder på at mange kommuner vurderer tiltak som kan bli synlige for innbyggerne: endringer i skole- og barnehagestruktur, endringer i forebyggende tjenester til barn og unge, tjenester til eldre, og støtte til lag og foreninger.

– Det er grenser for hvor mye som kan kuttes uten at det får store negative konsekvenser for innbyggerne, sier KS-styreleder Gunn Marit Helgesen.

Nye tall fra DFØs Innbyggerundersøkelse peker i samme retning: Brannvesen og bibliotek skårer høyt, mens sykehjem ligger langt lavere. YS-nest-

leder Lizzie Ruud Thorkildsen mener funnene viser hva som står på spill når kommunene må stramme inn.

– Kommunene leverer godt der de har ressurser, men svikter der økonomien er trang, sier hun. KS viser også til at nær tre av ti kommunedirektører foreslår endringer i eiendomsskatten for bolig og fritidsbolig – som oftest økning. KS peker samtidig på at dette kan bety lavere tempo i investeringer og utviklingstiltak framover.

Når kutt blir konkret: skole og eldreomsorg I Arendal har skolekutt blitt et av de mest synlige grepene. Kommunen vedtok å legge ned fire skoler, og kommunen har pekt på at dette på sikt skal gi store innsparinger. Varaordfører Inger Brokka de Ruiter (SV) mener kommunen har utsatt strukturgrep lenge.

– Men uansett om vi hadde lagt ned alle disse skolene, så mangler vi fremdeles 200 millioner kroner på konto, sier de Ruiter.

I Stavanger har eldreomsorg vært en del av den lokale kuttdebatten. I et budsjettforslag høsten 2025 ble det varslet at kommunen kan legge ned opptil 96 sykehjemsplasser. Leder ved St. Johannes sykehjem, Maria Rubbestad, advarte mot å tro at «stordrift» automatisk løser økonomien.

– Det som også koster penger, er turnover og sykefravær, sier Rubbestad.

Stillingsstopp, vakante stillinger og arbeidspress Når kommuner må stramme inn, blir bemanning raskt et av de mest konkrete temaene. KS peker på et tegn de mener er tydelig i budsjettmaterialet: – Vi ser at lønnsutgiftene vokser mindre enn den anslåtte lønnsveksten neste år. Det er et tegn på stillingsstopp og nedbemanning, sier Bye.

Bjørn Are Sæther er forhandler i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling og sektoransvarlig for KS, med ansvar for kommunal sektor. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Bjørn Are Sæther, forhandler i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling og sektoransvarlig for KS i Parat, kjenner igjen innstrammingsbildet, men uten å beskrive en oppsigelsesbølge.

– Vi ser at stillinger blir stående vakante for å spare penger. Da er vi opptatt av at arbeidsgiver sørger for at det ikke blir for høyt arbeidspress på dem som blir igjen, sier Sæther.

På spørsmål om han ser stor fare for at mange vil miste jobben i kommunal regi, svarer han nei. Sæther understreker at tillitsvalgte i kommunen ikke har medbestemmelse over politiske vedtak i kommunestyret. Men når vedtakene skal settes ut i livet av administrasjonen, forventer han og Parat at prosessen skjer innenfor rammen av medbestemmelse.

– Når det skal gjøres grep som omorganisering og eventuelt nedbemanning, forventer vi at arbeidsgiver følger hovedavtalen i KS og drøfter med tillitsvalgte, sier han.

Surnadal og Stad: To ulike situasjoner

To kommuner viser hvordan ROBEK kan romme både «på vei inn» og «på vei ut».

I Surnadal skrev kommunedirektøren i økonomi- og handlingsplanen før årsskiftet at kommunen mest sannsynlig kunne ende i registeret. Kort tid etter ble kommunen meldt inn.

I Stad i Vestland beskriver kommunen en annen situasjon: I budsjettframlegget for 2026–2029 skriver kommunen at opplegget er lagt i balanse, og at målet er at statsforvalteren godkjenner budsjett og handlingsprogram slik at kommunen kan meldes ut av ROBEK våren 2026.

Ulikheten sier også noe om hva ordningen i praksis skal gjøre: presse fram grep som gir balanse, og gi et ekstra kontrolledd på budsjett og låneopptak til økonomien er stabil igjen.

Departementet peker på at kommuner som kommer seg ut ofte har langsiktige perspektiver, tverrpolitisk samarbeid og god økonomisk kontroll.

Kommuner som har vært oppført på ROBEK-lista minst én gang i perioden januar 2001 til januar 2021. Fargene viser hvor mange år kommunen har stått på lista. Den mørkeste rødfargen betyr at kommunen har stått 13 eller 14 år på lista i løpet av disse 20 årene.

Kilde/kreditt: Store norske leksikon

Hva er ROBEK?

• ROBEK er et register over kommuner som har økonomien ute av balanse.

• Når en kommune står i registeret, sjekker statsforvalteren årsbudsjettet, og kommunen må få godkjent nye lån og langsiktige leieavtaler.

• En vanlig grunn til ROBEK-oppføring nå, er at kommunen har bygget opp et underskudd som er større enn tre prosent av driftsinntektene, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet.

• KS beskriver kommuneøkonomien som krevende i mange kommuner, og peker på at kutt, stillingsstopp og omstilling preger flere budsjettforslag – samtidig som det er grenser for hvor mye som kan kuttes før innbyggerne merker det.

Hoddevika i Stad kommune. Stad har vært i ROBEK, og kommunen jobber nå for å komme seg ut av registeret. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Parats advokat Henrik Sæther Sørheim representerte forbundet i Arbeidsretten, sammen med kollega Christen Horn Johannessen. Foto: Thomas Brun / NTB

Parat i Arbeidsretten om kabinrydding i SAS

Parat har tatt SAS til Arbeidsretten i en tvist om hvorvidt kabinansatte kan pålegges å rydde kabinen etter landing på flyvninger utenfor Skandinavia.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

– Dette handler om hvordan tariffavtalen skal forstås, sier Parats advokat Henrik Sæther Sørheim.

Strid om rekkevidden av avtalen

I flykabinavtalen er rydding omtalt som en «nødvendig oppgave om bord i Skandinavia». Parat mener at formuleringen setter en geografisk ramme for plikten.

Det betyr ikke at kabinansatte ikke skal rydde i det hele tatt. Spørsmålet er om arbeidsgiver kan kreve slik rydding også når flyet har landet utenfor Skandinavia.

– Når avtalen eksplisitt nevner Skandinavia, mener vi det må ha en betydning. Da kan ikke plikten uten videre utvides til å gjelde andre ruter, sier Sørheim.

Arbeidsgiversiden mener på sin side at bestemmelsen ikke er ment som en begrensning, men som en beskrivelse av hva arbeidet typisk innebærer.

Norge i en krevende

Viser til tidligere praksis

Parat viser også til at SAS tidligere har informert internt om at kabinansatte i SAS Norge Kabinforening ikke skulle utføre «Cabin Tidy» utenfor Skandinavia. Ifølge Parat underbygger det deres forståelse av avtalen.

SAS og arbeidsgiversiden, representert ved NHO, er uenig. De mener at tariffavtalen ikke gir en fullstendig liste over arbeidsoppgaver, og at arbeidsgiver derfor kan organisere arbeidet slik at kabinrydding også inngår utenfor Skandinavia.

– Arbeidsgivers styringsrett er naturligvis relevant i saken, men det sentrale er bestemmelsen som er inntatt i tariffavtalen – og hvordan denne skal forstås, sier Sørheim.

Ferdig på én dag

Rettssaken var satt opp over to dager, men ble ferdig behandlet på én.

– Det kom ingen store overraskelser underveis i rettsaken. Det gikk i stor grad som forventet, sier Sørheim.

Nå venter partene på avgjørelsen fra Arbeidsretten.

sikkerhetssituasjon

Trusselvurderingene fra de tre hemmelige tjenestene tegner et dystert bilde av norsk sikkerhet. Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag mener det krever økt kapasitet til å bekjempe sammensatt virkemiddelbruk både i fredstid og krise.

av: Trygve Bergsland

Trusselvurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) viser med all tydelighet at Norge står i et mer komplekst og krevende risikobilde enn før. Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag i Parat understreker alvoret i situasjonen.

– Når statlige og kriminelle aktører kombinerer påvirkning, digitale angrep og organiserte nettverk, må motstandskraften vår styrkes tilsvarende, sier Ravlo.

Han mener at dette krever en tydelig politisk vilje og langsiktige prioriteringer. Videre sier han at trusselvurderingene gir et godt kunnskapsgrunnlag som konstruktivt kan påvirke både vilje og prioriteringer som Norges Politilederlag i Parat vil følge opp videre.

– For politiet og PST betyr det økt kapasitet til å forebygge, avdekke og bekjempe kriminelle miljøer og sammensatt virkemiddelbruk – både i fredstid og ved krise, sier Ravlo.

Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederlag. Foto: Vetle Daler

Tror på et godt lønnsoppgjør for YS ­medlemmene

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener at det er rom for et rettferdig, men også bærekraftig lønnsoppgjør. Han har tidligere i år sagt han forventer et resultat godt inne på firetallet. Tidlig i februar møtte han statsministeren og de andre partene i arbeidslivet for å snakke om vårens forhandlinger.

av: Liv Hilde Hansen / YS

YS er Parats hovedorganisasjon. Den 9. februar var YS og de andre organisasjonene i arbeidslivet innkalt til statsministeres kontor. Anledningen var møtet i Regjeringens kontaktutvalg.

Tidlig hver vår samler statsministeren alltid lederne for organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å diskutere den økonomiske situasjonen før lønnsoppgjøret.

– Vi har fortsatt som mål at folk skal få bedre råd. Det har med kjøpekraften å gjøre. Det er også organisasjonene på arbeidstakersiden opptatt av, å sikre medlemmenes kjøpekraft. Og så har vi også lyttet til organisasjonene på arbeidsgiversiden, som

er opptatt av sine mål om å trygge virksomhetene, sa statsminister Jonas Gahr Støre til pressen etter møtet.

YS­lederen mener at norsk økonomi går godt – 2025 ble bedre enn mange fryktet. Prognosene fremover er moderate, men positive, var budskapet fra YS-lederen i Kontaktutvalget i dag.

Skjæggerud har allerede posisjonert YS i de kommende lønnsoppgjørene ved å anslå at YS’ lønnskrav vil ligge godt inne på firetallet.

– Arbeidstakerne gjør en innsats som fortjener å bli anerkjent. Det er rom for et rettferdig, men også bærekraftig oppgjør, sier Skjæggerud.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (med ryggen til) i samtale med Unioleder Steffen Handal og finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Liv Hilde Hansen.

Arbeidstakerne gjør en innsats som fortjener å bli anerkjent.

Hans­Erik Skjæggerud, leder i YS

Lønnsveksten øker mest på toppen: – Ikke en utvikling vi kan akseptere

Lønnsveksten i 2025 var størst i de best betalte jobbene, viser tall fra SSB. Det førte til økende lønnsforskjeller – både mellom lønnsgrupper, og mellom kvinner og menn. Parat mener at utviklingen er en klar vekker og advarer mot økende ulikheter i arbeidslivet.

av: Lill Jacqueline Fischer

De som tjente mest, fikk også høyest lønnsvekst i 2025. Det bidro til større lønnsulikhet og større lønnsgap mellom kvinner og menn. Det viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå, SSB.

For de 10 prosent høyest lønnede jobbene økte månedslønnen med 5,1 prosent, mens for de 10 prosent lavest lønnede jobbene økte månedslønnen i snitt 4,1 prosent.

Menn hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent mellom november 2024 og 2025, mens månedslønnen til kvinner vokste med 4,4 prosent i samme periode. Lønnsgapet mellom menn og kvinner har derfor også økt.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat, vil sikre at lønnsveksten kommer alle til gode – ikke bare de høyest lønnede. Foto: Vetle Daler

Vil kjempe for rettferdige lønnsforhold – Dette bidrar til å forsterke forskjellene i samfunnet vårt, og er en utvikling vi som

arbeidstakerorganisasjon ikke kan akseptere, sier Parats leder, Unn Kristin Olsen.

– Som fagforeningsleder er det mitt ansvar å kjempe for rettferdige lønnsforhold for alle arbeidstakere. Våre medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen, sier hun.

Nå vil hun sikre at lønnsveksten kommer alle til gode.

– Vi må også aktivt redusere gapet mellom de best og dårligst stilte. Dette handler om grunnleggende rettferdighet, og om å bygge et samfunn der alle har mulighet til å leve et godt og verdig liv.

YS ­lederen vil åpne ny EU­debatt – foreslår sikkerhetspolitisk EØS

YS­leder Hans­Erik Skjæggerud ber fagbevegelsen åpne ny EU­debatt og foreslår en sikkerhetspolitisk EØSavtale med EU.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vil at fagbevegelsen tar initiativ til en ny samtale om Norges forhold til EU. Han mener at en ny sikkerhetspolitisk avtale bør på bordet.

– For meg starter den EU-debatten her og nå, sa Skjæggerud i sin oppsummering på Vidsyn-konferansen.

Vil ha «sikkerhetspolitisk EØS­avtale» Skjæggerud tok til orde for det han kalte en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, der både Norge og EU-landene forplikter seg. – Jeg vil at vi skal ta til orde for en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, sa han, og beskrev det som en avtale som – på samme måte som dagens EØS – gir både plikter og rettigheter i relasjonen mellom Norge og EU.

I oppsummeringen la YS-lederen også vekt på at Norge, etter hans syn, må kunne bidra inn i EUs felles sikkerhetspolitikk, og samtidig få en tydeligere støtte tilbake i en mer urolig tid.

Hans-Erik Skjæggerud under

YS-leder

YS’ Vidsynkonferanse. Foto: Martin Müller

Skyhøy arbeidsledighet

i Tyskland

Antallet arbeidsledige i Tyskland passerte 3 millioner i januar. Arbeidsledigheten steg dermed til 6,6 prosent. Tallet er det høyeste som er registrert i januar måned siden 2014. Antallet arbeidsledige passerte 3 millioner også i august, for første gang på mer enn ti år. @NTB

FN tror på stabil global arbeidsledighet i år

Den globale arbeidsledigheten ventes å holde seg stabil i 2026, mener FNs arbeidsorganisasjon ILO. Den globale arbeidsledigheten ble anslått til 4,9 prosent både i fjor og året før, og ventes å holde seg omtrent på samme nivå frem til 2027. Det tilsvarer 186 millioner mennesker uten arbeid i år. ILO sier at verdensøkonomien og arbeidsmarkedet ser ut til å ha tålt de siste økonomiske sjokkene bedre enn ventet. Samtidig skjuler stabiliteten alvorlig mangel på jobber med ordnede arbeidsvilkår. @NTB

Zalando kutter 2700 stillinger

Færre amerikanere søker om dagpenger

Nye tall for søkere til ledighetstrygd i USA viser et uvanlig lavt nivå, med bare 191 000 søkere på en uke. Det er det laveste tallet siden september 2022. Tallene kommer fra det amerikanske arbeidsdepartementet og brukes som en temperaturmåler på arbeidsmarkedet. Inntil videre ser det amerikanske arbeidsmarkedet ut til å sitte fast i en sirkel der få mister jobben, men det er heller ikke mange ledige stillinger på markedet. @NTB

Ericsson vil si opp 1600 ansatte i Sverige

Telekomselskapet Ericsson har varslet 1600 ansatte i Sverige om oppsigelse, opplyser selskapet i en pressemelding. Det tilsvarer rundt ti prosent av de ansatte i Sverige. Tiltaket gjennomføres for å styrke selskapets konkurransekraft. @NTB

Den tyske nettbutikken Zalando, som selger klær og andre moteartikler, kutter 2700 stillinger. Det rammer den tyske byen Erfurt hardt. I denne regionen sliter allerede arbeidsmarkedet. Fagorganisasjonen Verdi reagerer svært negativt på nyheten og sier at den kommer helt uventet. Verdi sto bak flere streiker ved Zalandos anlegg i Erfurt og Mönchengladbach i desember. De ble holdt i protest mot arbeidsbetingelsene, og mot at de ansatte ikke omfattes av kollektive tariffavtaler. @NTB

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Parat gjør inkluderende arbeidsliv til flaggsak

I 2026 vil Parat rette særlig oppmerksomhet mot et mer inkluderende arbeidsliv. Målet er at flere skal inn i jobb, færre skal falle ut. Også regjeringen og arbeidsgiversiden peker på tidlig oppfølging og bedre tilrettelegging.

av: Andreas Gevelt

Debatten om sykefravær og inkluderende arbeidsliv preger arbeidslivspolitikken. Flere aktører peker på forebygging, tilrettelegging og tidlig oppfølging som viktige grep for å få flere til å stå i jobb. Foto: Getty Images

– Parat har valgt «Et inkluderende arbeidsliv» som flaggsak fordi vi vil bidra til at arbeidslivet utvikler seg i en mer inkluderende retning, sier Olsen.

Hun legger vekt på at mye av arbeidet må skje der hverdagen leves, i samarbeidet mellom arbeidsgiver og ansatte.

– Videre vil vi også jobbe med å sikre gode rammer for partssamarbeidet lokalt.

Handler om arbeidsmiljø og nærvær

Parat-lederen peker på at inkludering også handler om arbeidsmiljø og nærvær, og at flere kan være i jobb, helt eller delvis, over tid.

– Å jobbe med enda større oppmerksomhet på inkludering i arbeidslivet kan igjen bidra til økt trivsel og høyere nærvær på arbeidsplassen, sier hun.

Tiltakene spenner vidt, fra brede grep til konkrete arbeidsmiljøtiltak. Olsen nevner både bransjeprogrammer og lokale tiltak rettet mot psykososialt arbeidsmiljø, mobbing og trakassering, og kompetanseutvikling.

– Dette kan være alt fra de sentrale bransjeprogram for å redusere sykefraværet, til lokale tiltak mot mobbing og trakassering, psykososialt arbeidsmiljø og kompetanseutvikling.

Regjeringen: Kontakt med arbeidsplassen er viktig

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng skriver at sykefraværet er for høyt, og viser til at IA-avtalen forplikter både myndighetene og partene i arbeidslivet de neste årene.

Et godt arbeidsmiljø bidrar til at folk både kan og vil stå lenger i jobb.

Arbeids­ og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

– Sykefraværet er for høyt. Norge har over tid hatt et betydelig høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land, forteller Stenseng til Parat.

Hun trekker særlig fram betydningen av at den sykmeldte beholder kontakt med jobben.

– Vi vet at tiltak som bidrar til at den sykmeldte bedre beholder kontakten med arbeidsplassen, er særlig viktig for å komme raskere tilbake i jobb.

Stenseng viser samtidig til at regjeringen har sendt forslag på høring om tydeligere plikter i sykefraværsoppfølgingen.

– Kombinasjonen av tydeligere plikter til å delta og tydeligere plikter til å legge til rette skal bidra til å lette oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen.

Stenseng peker blant annet på tydeligere opplysnings- og medvirkningsplikt for den sykmeldte, en utvidet plikt til midlertidig å kunne gjøre andre oppgaver enn det som følger av arbeidsavtalen, og en presisering av at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt også gjelder varige tiltak. Hun sier også at arbeidsgiver skal formidle oppfølgingsplanen til Nav tidligere enn i dag.

Stenseng peker dessuten på arbeidsmiljøets betydning.

– Over en tredel av de sykmeldte oppgir at sykefraværet deres skyldes forhold på jobben. Et godt arbeidsmiljø bidrar til at folk både kan og vil stå lenger i jobb, skriver hun.

Virke: etterlevelse og tidligere innsats

Virkes fagsjef for arbeidsliv, Sandra Marie Herlung, mener at utfordringen ikke først og fremst handler om at regelverket er feil, men om at det ikke følges godt nok.

– Vi mener at regelverket ikke nødvendigvis er dårlig, men at det er etterlevelsen av regelverket som er hovedutfordringen, sier Herlung.

Virke mener at tiltakene må treffe hele «løpet» rundt den sykmeldte, og peker på behovet for bedre dialog og samhandling.

– Kort oppsummert kan vi si at vi trenger bedre dialog mellom alle aktørene i sykefraværet, bedre etterlevelse av lov- og regelverk og bedre insentiver for å redusere sykefravær og øke nærvær, sier Herlung.

Graderte sykemeldinger

Hun peker blant annet på tidligere avklaringer mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder, og mener at graderte sykmeldinger i større grad bør være normen.

– Graderte sykmeldinger som norm, fordi dette øker sjansen for at den ansatte kan være delvis i jobb og bruke restarbeidsevnen sin.

Herlung mener også at sykmeldinger ikke bør forlenges uten at den sykmeldte har hatt dialog med arbeidsgiver, med unntak av åpenbare tilfeller. Samtidig beskriver hun barrierer som: tiltak som kommer for sent, mangel på tid og kapasitet, uklare roller og svak digital samhandling mellom Nav, sykmelder, arbeidstaker og arbeidsgiver.

Virke viser til at bare en del av sykefraværet kan knyttes direkte til forhold på arbeidsplassen.

– Bare én av tre sykefraværstilfeller skyldes forhold på arbeidsplassen, sier Herlung.

Samtidig peker Stenseng på at «over en tredel» av de sykmeldte oppgir jobben som årsak. Uansett peker begge på det samme: Tiltak må både treffe arbeidsplassen og resten av oppfølgingen rundt den sykmeldte.

NHO: Vil se på virkemidlene – og måle effekt Også NHO peker på at det ikke finnes ett enkelt grep som løser alt. Avdelingsdirektør arbeidsliv,

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng peker på at kontakt med arbeidsplassen og tydeligere oppfølging er viktig for å få sykefraværet ned. Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at forbundet vil rette særlig oppmerksomhet mot et mer inkluderende arbeidsliv i 2026, med mål om flere i jobb og færre som faller ut. Foto: Marianne Baksjøberg

Anne Louise Aartun Bye, skriver at flere tiltak må virke sammen.

– Det er vanskelig å peke på ett enkelt tiltak som alene vil gi stor effekt, sier Bye.

NHO peker på forebyggende arbeidsmiljø, tett oppfølging og et velfungerende lokalt partssamarbeid som viktige byggesteiner.

– På arbeidsplassene handler dette først og fremst om et godt og forebyggende arbeidsmiljø, tidlig og tett oppfølging av sykmeldte, og et velfungerende lokalt partssamarbeid, sier Bye.

Samtidig løfter NHO behovet for bedre samhandling mellom aktørene rundt den sykmeldte.

– God dialog mellom fastleger, Nav, arbeidsgiver og arbeidstaker gir bedre forutsetninger for riktige vurderinger og raskere tilbakeføring til arbeid der det er mulig, sier Bye.

Ønsker mer målbar effekt

I trepartssamarbeidet framover er NHO opptatt av at IA-arbeidet gir mer målbar effekt, og at man må kunne vurdere virkemidlene på nytt.

– Det betyr at vi må tørre å se med nytt blikk på dagens virkemidler, inkludert sykepengeordningen, sier Bye.

Bye påpeker at felles innsats mellom flere parter er en nøkkel.

– Skal IA-arbeidet gi bedre resultater, må vi ha en felles innsats der partene, myndigheter, helsesektoren og politikere bidrar i arbeidet, basert på kunnskap, åpenhet og vilje til å justere kursen der det er nødvendig.

Hva skjer videre i IA­arbeidet?

Alle partene i trepartssamarbeidet viser til at det pågår kunnskapsinnhenting i IA-arbeidet i 2025 og 2026. Deretter er planen at partene skal bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.

I mellomtiden er det mye som må vurderes på arbeidsplassene. Kommer oppfølgingen tidlig nok, er dialogen trygg nok, og lar tilretteleggingen seg faktisk gjennomføre uten at belastningen veltes over på kollegene?

Jeg håper at medlemmene skal merke at vi er en tydelig aktør.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

NHO peker på at sykepengeordningen er viktig i den norske modellen, men mener samtidig at ordningene må støtte aktivitet og arbeid når det er mulig. De støtter derfor at det nå gjennomføres bred kunnskapsinnhenting i IA-arbeidet som grunnlag for eventuelle justeringer.

Bye peker også på at sykefravær har sammensatte årsaker, og viser til økning i psykiske lidelser som et eksempel på at dette ikke kan løses av én aktør alene.

– Økningen i psykiske lidelser, som har økt med 46 prosent fra 2017 til 2024, viser tydelig at dette ikke kan løses av én aktør alene, sier Bye.

Fra Parat, regjeringen og arbeidsgiversiden er det flere ting som går igjen. Tidlig kontakt med den som er sykmeldt, en tydelig plan for oppfølging og tilrettelegging basert på hva som faktisk er mulig, trekkes fram som avgjørende. I tillegg peker alle på betydningen av et godt lokalt partssamarbeid og bedre samhandling mellom arbeidsliv, helsetjeneste og Nav.

– Jeg håper at medlemmene skal merke at vi er en tydelig aktør som både støtter medlemmene i arbeidshverdagen og samtidig bidrar til å utvikle en mer inkluderende arbeidslivspolitikk, sier Unn Kristin Olsen.

Aktørene virker i stor grad enige om målet og retningen i IA-arbeidet. Forskjellene ligger først og fremst i hvilke virkemidler som bør brukes – og hvor langt man kan komme med tiltak på arbeidsplassen før ordningene trekkes inn i debatten.

KOMMENTAR

Flerkulturell i arbeidslivet: kampen for rettferdige vilkår

Mange unge med flerkulturell bakgrunn starter i arbeidslivet uten å kjenne rettighetene sine. De vet lite om tariffavtale, pensjon eller når de kan si ifra. De møter et system fullt av regler og uskrevne normer, ofte uten noen som forklarer hvordan det fungerer. Det gjør dem sårbare.

av: Jolly Ann Rivera, nestleder i Parat Ung

Da jeg selv engasjerte meg i fagbevegelsen, innså jeg hvor lite jeg egentlig visste. Hva innebærer en tariffavtale i praksis? Hvorfor er pensjon viktig allerede som ung? Hvis jeg, som er engasjert og nysgjerrig, manglet kunnskap, hvordan er det da for dem som ikke har noen å spørre?

For mange med flerkulturell bakgrunn er utfordringene større. Foreldre kjenner kanskje ikke det norske arbeidslivet, nettverket er mindre, og språket kan være en barriere. Samtidig jobber mange i bransjer med høyt tempo, lav lønn og liten forutsigbarhet. Når man ikke fullt ut forstår spillereglene, er det vanskelig å kreve sine rettigheter.

Som tillitsvalgt i privat tannhelse har jeg erfart hvor krevende kampen for tariffavtale kan være. Vi er en liten medlemsgruppe, og de fleste ansatte har flerkulturell bakgrunn. Prosessen har vært tøff og preget av motstand fra arbeidsgiver. Selv om vi ennå ikke har fått på plass tariffavtale, har arbeidet vært viktig. Flere har fått økt forståelse for hva tariff betyr – ikke bare for lønn, men for arbeidstid, pensjon, permisjoner og medbestemmelse.

Jolly Ann Rivera, nestleder i Parat Ung. Foto: Trygve Bergsland

Pensjon er et tema som mange unge ikke tenker på. Men den bygges gjennom hele yrkeslivet. Deltid og midlertidighet kan gi lavere opptjening og større usikkerhet senere. Tariffavtaler gir bedre ordninger og en tryggere fremtid.

Likestilling og mangfold handler om mer enn fine ord. Det handler om reelle muligheter og rettferdig behandling. Inkludering skjer ikke av seg selv, den må bygges. Her spiller fagbevegelsen en nøkkelrolle. Tillitsvalgte kan løfte stemmer som ellers ikke blir hørt.

For mange unge er fagforeningen den første arenaen der de får grundig informasjon om rettigheter og støtte i krevende situasjoner. Den gir kunnskap, trygghet og fellesskap.

Skal vi lykkes med et mer rettferdig arbeidsliv, trenger vi flere flerkulturelle stemmer i fagbevegelsen. Representasjon betyr noe. Når flere deltar, styrkes både tilliten og fellesskapet.

Et rettferdig arbeidsliv kommer ikke av seg selv. Det skapes, hver dag, gjennom kunnskap, engasjement og solidaritet.

Når man ikke fullt ut forstår spillereglene, er det vanskelig å kreve sine rettigheter.

Jolly Ann Rivera

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Dette må du vite om hovedoppgjøret 2026

I år er det såkalt hovedoppgjør. Da forhandles det ikke bare om lønn, men om alt innholdet i tariffavtalene. Her er prosessen, og hva du som medlem kan forvente.

av: Andreas Lapinskas Gevelt og Vetle Daler

Turid Svendsen, leder i forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, forklarer at hovedoppgjøret skiller seg fra mellomoppgjøret på ett viktig punkt:

– I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. I mellomoppgjørene forhandles det normalt kun om kroner og ører, sier Svendsen.

Hun sier at de fleste tariffavtaler har to års varighet.

– Hovedoppgjør finner sted i partallsår, og det vanlige er at hver tariffavtale forhandles for seg. Det kalles forbundsvist oppgjør, forklarer Svendsen.

Frontfaget først

Først ut i oppgjøret er konkurranseutsatt industri, altså bedrifter som konkurrerer i det internasjonale markedet. Dette kalles frontfagsoppgjøret, og resultatet her er retningsgivende for oppgjørene som kommer etterpå.

Hensikten er å sikre en lønnsvekst som ikke overstiger det industrien kan tåle, og dermed bevare norske arbeidsplasser og konkurransekraft overfor utlandet.

– Resultatet fra frontfaget danner en norm for lønnsveksten i resten av samfunnet. Det bidrar til å hindre en lønns- og prisspiral, og gir mer kontroll på inflasjon og renter, sier hun.

I frontfagsoppgjøret forhandler Parat og Fellesforbundet med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri. Avtalen som det forhandles om, heter industrioverenskomsten.

Slik starter oppgjøret Hvordan oppgjøret gjennomføres, varierer med sektor og tariffområde.

Når forhandlingene starter, utveksler arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker, med justerte krav og tilbud underveis.

Hvis partene blir enige, er ny tariffavtale på plass. I noen tilfeller sendes resultatet til uravstemning, der medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet.

Hva hvis partene ikke blir enige?

Dersom partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret videre til mekling. Da er det Riksmekleren som forsøker å få partene til å bli enige om et resultat.

Hvis meklingen ikke fører fram, kan det bli konflikt. Arbeidstakerne kan gå til streik, eller arbeidsgiver kan gå til lockout. Ved lockout blir ansatte stengt ute fra arbeidsplassen og får ikke utført arbeidet sitt, og får heller ikke lønn.

En konflikt varer normalt til partene kommer fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat. Foto Thomas Brun / NTB

I et hovedoppgjør forhandles

det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

til regjeringen varsler tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse i lønnsnemnd er bindende for partene.

Forventer økt kjøpekraft

Parat-leder Unn Kristin Olsen vil ikke tallfeste en prosentsats på forhånd, men er tydelig på retningen: – Vi forventer økt kjøpekraft til våre medlemmer i årets oppgjør. Vårt klare budskap er at arbeidstakerne skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen. Målet vårt er at medlemmene opplever en reell forbedring i sin disponible realinntekt, sier Olsen.

Viktige datoer

11. februar – Parat vedtar tariffpolitisk dokument

13. februar – foreløpig rapport fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene)

24. februar – YS vedtar inntektspolitisk dokument

26. februar – Parats tariffkonferanse

5. mars – NHO vedtar sitt forhandlingsgrunnlag

23. mars – oppstart frontfagsforhandlingene med Norsk Industri

7. april – eventuell meklingsstart i frontfaget

8. april – overlevering av krav for Virke funksjonær

10. april – oppstart stat- og kommuneoppgjøret

11. april – eventuell meklingsfrist frontfagsoppgjøret

30. april – forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune

Følg med på Parat24.com for nyheter om oppgjøret.

YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026

Parats hovedorganisasjon YS’ lønnskrav i forhandlingene til våren vil ligge godt over fire prosent, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

YS-lederen sier at verdiskapingen er god, men at for mye havner i lomma til eierne.

– Vår jobb er å sikre en bedre fordeling av verdiskapingen gjennom lønnsoppgjørene til våren. Legger vi tallene for norsk økonomi til grunn, er det rom for godt over fire prosents lønnsvekst i det kommende tariffoppgjøret, mener Hans-Erik Skjæggerud. Han vil ikke akseptere at den økende ulikheten fortsetter. De rikeste eier rundt en tredjedel av all formue, viser skattelistene: De 20 prosent rikeste eier 90 prosent av formuen. Halvparten av oss har ingen likningsformue i det hele tatt.

– Det skapes store verdier i dette landet. Vi i YS skal gjøre vårt for å sørge for at disse verdiene blir rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, understreker Skjæggerud.

– Fire prosent er ansvarlig – YS’ medlemmer i privat og offentlig sektor går på jobb hver dag. Det er de som skaper disse verdiene, og de skal ha sin andel. Kravet om fire prosent er ansvarlig i forhold til norsk økonomi, og det er nødvendig for å bremse økende ulikhet, mener YS-lederen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt sine anslag for neste års lønnsvekst noe lavere. SSB mener at lønnsøkningen vil være på 3,8 prosent. Norges Banks spår en lønnsvekst på 4,2 prosent.

YS-leder

Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Martin Müller

En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning.

Lønnsoppgjøret kort forklart

I år er det hovedoppgjør. Om noen uker braker det hele løs, og vi kommer til å bade i begreper som ramme, overheng, glidning og reallønnsvekst. Er noe av dette gresk light for deg? Vi vet at lønnsforhandlinger og tariffavtaler kan by på en del intrikate ord og vendinger, derfor forsøker vi her å forklare de mest sentrale begrepene på en enkel måte.

av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Ramme

Hvor ofte har du ikke hørt at rammen ble ditt eller datt? En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning. Det sier noe om den totale økonomiske kostnaden som arbeidsgivere kan bruke på lønnsøkninger. Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Lønnsrammen er med andre ord ikke din individuelle lønnsøkning, men blir et slags gjennomsnittstall for hvor stor lønnsøkningen blir for ansatte i én sektor eller tariffavtale.

Overheng

Overheng er effekten av fjorårets lønnsoppgjør inn i årets. Det oppstår fordi lønnstillegg ofte gis midt i året, for eksempel fra 1. juni. Da er det gitt lavere lønn første halvår enn siste. Dette gjør at gjennomsnittslønnen for hele året blir lavere enn lønnen ved årets slutt.

Derfor vil den gjennomsnittlige årslønnen automatisk øke året etter, selv om du ikke får lønnstillegg. Jo senere på året en lønnsøkning gis, og jo større den er, desto høyere blir overhenget.

Glidning

Glidning, eller lønnsglidning, er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør, og den som faktisk blir realisert. Dette gapet mellom avtalt og faktisk lønnsvekst kan skyldes flere forhold, som lokale og individuelle lønnstillegg, endring i alderssammensetning og ansiennitet, avgang, nyansettelser og organisasjonsendringer.

Reallønnsvekst

Reallønnsvekst betyr at pengene dine blir mer verdt. Reallønnsvekst er lønnsvekst minus prisstigningen. Får du reallønnsvekst, får du økt kjøpekraft.

Kjøpekraft

Kjøpekraft handler om hvor mye du kan kjøpe for pengene dine, justert for prisstigning, skatter og avgifter. Økt kjøpekraft betyr at du får mer for pengene, ved redusert kjøpekraft får du mindre. Kjøpekraften måles ved å se om lønnsveksten er høyere enn prisveksten etter at skatt er trukket fra.

Inflasjon

Inflasjon er prisvekst. Det er en vedvarende vekst i det generelle prisnivået. I Norge har vi et mål om at inflasjonen skal være lav og stabil, og at den over tid skal være nær to prosent. Høy inflasjon skaper ustabilitet og uforutsigbarhet. Pengene blir mindre verdt. Har du dårlig økonomi, får du enda lavere kjøpekraft. Har du sparepenger, blir disse mindre verdt.

Konsumprisindeks (KPI)

Konsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge. Den sier noe om hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid, og er et viktig mål på inflasjon.

Etterslep

Det er snakk om etterslep hvis en ansattgruppe over tid kommer dårligere ut lønnsmessig enn andre som det er naturlig å sammenligne med. Når dette skjer, fremmer ofte fagforeninger krav om at gruppen som har havnet etter i lønnsutviklingen, skal ha en solid andel av lønnsoppgjøret – nettopp for å forsøke å jevne ut lønnsforskjellen og etterslepet.

Hva skjer før resultatet er klart?

En ting er resultatet av lønnsoppgjøret, der du ser hvor mye mer du får i lønn enn året før. En

annen ting er hva som skjer FØR oppgjøret er i boks. Hvordan kommer egentlig et lønnsoppgjør i stand, og hva er det viktigste å kjenne til her?

Turid Svendsen er leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat. Hun kan med andre ord snakke om lønnsforhandlinger på innpust og utpust og kan alle vesentlige begreper på rams. Når det gjelder gangen i lønnsoppgjøret, er det frontfaget, sentrale forhandlinger og lokale forhandlinger som du bør lære deg betydningen av, anbefaler Svendsen.

Frontfaget setter standarden

Frontfaget handler om eksportutsatt industri, som forhandler først. Det er frontfaget som sparker i gang lønnsforhandlingene.

– Hensikten er å fastsette hvor stor lønnsøkning Norge kan tåle at eksportindustrien får, uten at det går ut over konkurransekraften vår. Det økonomiske resultatet kalles frontfagsrammen og danner normen for resten av lønnsoppgjørene i Norge, sier Svendsen.

Frontfaget er verken et tak eller et gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.

Sentrale forhandlinger

Når frontfagsoppgjøret er ferdig, skal Parat forhandle med arbeidsgiverorganisasjonene om hvilke sentrale tillegg som skal gis, og hvilke endringer som skal gjøres i tariffavtalene.

– Blir ikke partene enige, går oppgjøret til mekling. Som regel blir partene enige gjennom mekling. I sjeldne tilfeller blir det streik, forklarer Svendsen.

Lokale forhandlinger

Så er vi kommet til det lokale, og siste, nivået.

– Når de sentrale forhandlingene er ferdige, skal tillitsvalgte forhandle med arbeidsgiver om eventuelle lønnstillegg utover det som er gitt sentralt. Det er normalt ikke streikerett knyttet til lokale forhandlinger, sier Svendsen.

Lær deg ordet reallønnsvekst Og sånn helt til slutt: Hvis du fortatt synes det er uoversiktlig mange ord og babbel, kan vi gi deg ett råd.

Lurer du på om lønnsoppgjøret ditt endte bra eller dårlig, er det begrepet «reallønnsvekst» som gir deg svaret. Har du fått reallønnsvekst, kommer du til å få bedre råd. Ikke reallønnsvekst? Kjipt, men bedre lykke neste gang!

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Ølet ligger hjertet nærmest

Vanvittige 90 millioner bokser med drikke sendes ut fra Hansas anlegg i Bergen hvert år. – Jeg har en veldig kjekk jobb, sier øl- og drikkevareambassadør Pål Nienhuis.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist

vetle.daler@parat.com

Vi møter Parat-medlem Nienhuis på bryggeriet på Kokstad i Bergen, knapt fem minutters kjøretur fra Flesland flyplass.

– Jeg er blitt kalt Pål potet fordi jeg har jobbet med utrolig mye forskjellig og har veldig god kunnskap om hvordan bedriften henger sammen, sier ambassadøren, som både har jobbet med logistikk, innkjøp og vareflyt i sine 32 år i selskapet. Nå er det omvisninger, ølsmaking og festivaler som er hovedoppgavene. – Ølet ligger hjertet mitt nærmest, sier Nienhuis på vei inn i et av Norges største anlegg for produksjon av alkoholholdige drikkevarer.

Nordmenn, et pilsdrikkende folk

På vei inn til tapperiet i den store fabrikkhallen passerer vi lageret med enorme mengder paller stappfulle av ølbokser. En stor del av ølboksene er grønne – det vil si Hansa pils.

– I løpet av et år går det vel rundt 85–90 millioner bokser gjennom anlegget her, både forskjellige typer cider, hard zeltzer og øl. Pilsen er den desidert største, rundt en tredjedel av

alt som vi produserer her, er pils. Du vet, nordmenn er jo et pilsdrikkende folk.

Hansa holdt tidligere til i Kalfaret nær Bergen sentrum. I 1980 startet flyttingen av bryggeriet til nye lokaler på Kokstad.

– Det er veldig kjekt nå å jobbe som øl- og drikkevareambassadør her på bryggeriet, sier 55-åringen, som betegner seg som en ekte ølfanatiker.

– Jeg er veldig glad i øl, og jeg har en forkjærlighet for belgisk øl, forteller han.

Ølet inn med morsmelken

Med nederlandsk far er det ikke tvil om at Pål Nienhuis har fått øl, og spesielt Heineken, inn med morsmelken, så å si. Han har «draft master»utdanning fra Heineken i Amsterdam, og i bryggeriets egen bar viser han gjerne hvordan en øl skal tappes. Her er han i sitt ess.

– Det er viktig å tappe slik at det blir liggende et godt lag med skum på toppen. Det holder på friskheten, smaken og aromaen, sier han mens han tapper en Heineken med stor andakt.

– Jobben min er å ha besøkende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere. Dette

Pål Nienhuis, øl- og drikkevareambassadør for Hansa Borg Bryggerier, står klar med åpne armer for å ta imot besøkende og kunder.

Foto: Roberta Kroteva

Nærmere 90 millioner bokser går årlig gjennom Hansa Borgs anlegg på Kokstad.

Foto: Roberta Kroteva

av det kjekkeste

verre ikke så godt nivå på det

Noe

Pål Nienhuis gjør, er å gi opplæring i hvordan man håndterer og serverer øl. – For det er dess-

i Norge i forhold til mange andre steder i Europa, sier han. Foto: Roberta Kroteva

– Det er ikke tvil om at ølet blir bedre i de små glassene. Det er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, sier Pål

Nienhuis fra baren sin på Hansa Borg Bryggerier i Bergen. Foto: Roberta Kroteva

pågår fra høsten og frem til våren. Da kjører vi også ølskole for ansatte på restauranter og barer. Noe av det kjekkeste jeg gjør, er opplæring i hvordan vi håndterer og serverer øl. For det er dessverre ikke så godt nivå på det i Norge i forhold til mange andre steder i Europa.

Skal serveres riktig

Nienhuis er over gjennomsnittet opptatt av at ølet serveres riktig.

– Jeg prøver å få nordmenn til å snu litt på tankesettet sitt – jeg forstår ikke at folk er så opptatt av så store øl. Om du sitter i syden i 40 varmegrader og bestiller en gigantisk øl, skal du drikke ganske fort hvis den skal være god hele veien. Derfor sier jeg til alle som er på besøk her: Bestill heller flere små. Når den er tom, bestiller du en ny, for da holder ølet seg ferskt. Det er alfa og omega.

– Det er ikke tvil om at det blir bedre i de små glassene. Ølet er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, fortsetter han.

Oksygen, lys og fett

Dette kan ølambassadøren snakke om i timesvis. – Ølets tre verste fiender er oksygen, lys og fett. Når skummet forsvinner fra toppen av ølet, begynner oksygenet å angripe. Hvis du da samtidig sitter på en uterestaurant i Spania i 35 varmegrader uten parasoll, begynner lyset også å angripe. Da har ølet to fiender som angriper, og det brytes da veldig fort ned og blir flatt, forklarer han.

Nye tider

I 2002 ble Hansa Borg, som da besto av bryggerier både i Bergen, Sarpsborg og Kristiansand, overtatt av den danske ølgiganten Royal Unibrew. Det har ført til en del endringer.

– Vi merker jo at det er litt mer business og litt mer solide muskler i ryggen i forhold til før, sier Nienhuis.

En konsekvens av nytt eierskap og nye tider i bryggeribransjen er at både Borg bryggerier i Sarpsborg og Christiansands bryggeri er lagt ned.

Tappekranene står klare til sommerens festivaler og fotball-VM. Foto: Roberta Kroteva

Produksjonen av ølmerkene fra disse bryggeriene er overført til Bergen.

– Akkurat nå driver vi med en vanvittig ombygging og installering av nye maskiner her på bryggeriet. Vi investerer i et nytt tappeutstyr som gjør at vi kan øke produksjonen per time ganske kraftig, fordi vi nå skal produsere enda flere produkter her på Kokstad, forteller han.

Omorganisering og store endringer

Omorganisering og nedlegging medførte store endringer for de ansatte, spesielt i Sarpsborg og Kristiansand.

– Da CB ble lagt ned for noen år siden, fikk de fleste ny jobb, og det var gledelig. HR-avdelingen vår har vært tett på de ansatte, og vi har fagforeningene Parat og NNN her, som har vært med og bidratt positivt.

Ved nyttår ble også Borg lagt ned.

– Det som er krevende for oss her på Kokstad, er at all produksjonen også fra Borg blir overført hit. Da Borg ble lagt ned, ble det allerede tatt tak

i sommeren i fjor, og bedriften og fagforeningene jobbet over ganske lang tid for å finne gode løsninger. Men det er klart at det er veldig vanskelig når plutselig 50–60 mennesker blir oppsagt, forteller Nienhuis.

Klar for fotball­VM

Tilbake i baren, over et lite glass øl, snakker Nienhuis om fotball.

– Vi har jo et fotball-VM som kommer, som gjør at vi se på veldig mange forskjellige typer løsninger. For alle har jo lyst til å selge øl under VM. Blir det fint vær i Norge, og Norge gjør det bra i fotball-VM, kommer det til å gå mye øl. Og fotball-VM kommer på toppen av alt annet som skjer om sommeren; det kommer på toppen av festivaler og folk som koser seg på ferie når solen skinner. Så da får vi forhåpentligvis mye å gjøre her.

– Dette er ikke en ni-til-fire-jobb. Det skjer noe hele tiden, og det er alltid spennende tider, selv om det selvfølgelig er mye i perioder. Men jeg har en veldig kjekk jobb, sier Pål Nienhuis.

Hansa Borg, inkludert Solera Norge, har om lag 350 ansatte i Norge. – Jobben min er å ha besøkende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere, sier Pål Nienhuis, her ved en av tankene ved bryggeriet. Foto: Roberta Kroteva

Hansa Borg

Hansa Borg Bryggerier ble til etter en sammenslåing av Hansa bryggeri og Borg bryggeri i 1997.

Hansa Borg eies av danske Royal Unibrew. Kjente merkevarer inkluderer Hansa, Borg, CB, Nøgne Ø, Grevens Cider, Olden, Heineken (lisens) og Clausthaler (lisens).

Malten står klar til brygging. Foto: Roberta Kroteva

Pål Nienhuis tegner og forteller om hvordan ulike kornsorter bidrar til hvert øls særpreg. Foto: Roberta Kroteva

Parat vokser mest i YS

Parat er den organisasjonen i YS som har fått flest nye yrkesaktive medlemmer i perioden 1. juli 2025 til 1. januar 2026.

Parat fikk 528 nye yrkesaktive medlemmer i denne perioden. SAFE fikk nest flest nye yrkesaktive medlemmer med 519, deretter følger Befalets Fellesorganisasjon med 388 og Delta med 87.

Totalt fikk YS 1433 nye yrkesaktive medlemmer. Det vil si at Parat sto for nesten 37 prosent av økningen i YS’ medlemstall.

Privat sektor øker mest. For YS totalt var økningen i privat sektor størst med 834 nye medlemmer, etterfulgt av stat med 536, kommune med 69 og Spekter 12 med nye medlemmer.

Ny innlogging på Min Side

Parat innfører ny innlogging på Min Side på parat.com, som gjør det enklere og tryggere for deg som er medlem. Du kan nå logge inn med Vipps eller Google. Etter hvert vil Parat også innføre funksjoner som gjør det enklere for deg å gjøre endringer i informasjonen om deg selv. Du vil også få enklere og mer informasjon om ditt medlemskap.

Christoffer Werner til Parat

Christoffer Werner er fast ansatt som rådgiver ved Parats regionkontor i Bergen. Christoffer har jobbet i Bergen kommune i mange år, og har siden 2013 vært tillitsvalg for Parat der, de siste årene som delvis frikjøpt. Han har spesielt god kjennskap til lov- og avtaleverk i kommunal sektor.

Christoffer Werner.

Foto: Vetle Daler

Emil Elvestad er ny vikar i region øst

Emil Elvestad er ansatt i region øst i et 50 prosents vikariat frem til 1. august. Han har bachelor i freds- og konfliktstudier, en bachelor i statsvitenskap, og holder nå på med master i statsvitenskap. Emil jobber også som tilkallingsvikar i resepsjonen på Scandic Solli. I mai 2023 var han med på å opprette en Parat-klubb der, og har siden vært hovedtillitsvalgt.

Emil Elvestad.

Foto: Vetle Daler

Kari Nestaas Ruud ansatt i Bergen

Kari Nestaas Ruud er midlertidig ansatt ved regionkontoret i Bergen frem til 31.12.2026. Hun kommer fra Hordaland jordskifterett i Voss, og har tidligere vært leder for Parat Ung. Kari har fått permisjon fra Parats hovedstyre mens hun jobber i region vest.

Kari Nestaas Ruud. Foto: Vetle Daler

Skjermdump: Parat

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Mister retten til hjemmekontor

Virksomheten der jeg jobber er blitt solgt, og jeg har fått beskjed om at jeg blir overført til den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Samtidig har de sagt at jeg får noen nye arbeidsoppgaver, og at jeg mister retten til hjemmekontor. Kan den nye arbeidsgiveren gjøre det?

Ida

Svar: Dersom virksomheten blir solgt, har du rett til fortsatt ansettelse hos den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Da er utgangspunktet at ansettelsesavtalen din skal videreføres uforandret.

Men, det betyr ikke at den nye arbeidsgiveren ikke kan gjøre noen endringer. De endringene som den gamle arbeidsgiveren kunne gjøre, kan den nye også gjøre. Jeg vet ikke hva slags arbeid du har, men i nesten alle jobber kan arbeidet uføres på forskjellige måter – og forskjellige virksomheter har sine egne metoder for å utføre arbeidet.

Så lenge du ikke blir bedt om å gjøre noe som ligger utenfor det som følger av stillingstittelen og arbeidsavtalen din, er det ok. Du har i utgangspunktet ikke rett til å jobbe hjemmefra. Dersom denne retten ikke fremgår av arbeidsavtalen din eller tariffavtalen, vil nok arbeidsgiver ha rett til å organisere arbeidet slik at de ansatte skal jobbe i bedriften.

Sigurd Øyvind

Endring i arbeidsoppgaver

Kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene mine uten min tillatelse?

Petronella

Svar: Arbeidsgiver har rett til å treffe en rekke beslutninger på arbeidsplassen. Dette omtales ofte som arbeidsgivers styringsrett. Det innebærer at arbeidsgiver har rett til å lede, fordele og organisere arbeidet i virksomheten.

Arbeidsgiver har derfor også en viss adgang til å endre arbeidsoppgavene dine, så lenge dette skjer innenfor det som står i arbeidsavtalen din. Dersom arbeidsgiver ønsker å gjennomføre vesentlige endringer, som endrer det som definerer stillingen din eller grunnpreget ved den, må arbeidsgiver normalt innhente et samtykke fra deg, eller gjennomføre en endringsoppsigelse.

Henrik

Bestille ferie for sommeren

Hei, jeg og familien ønsker å tilbringe sommerferien i Syden, og ønsker å vite om vi kan bestille ferien nå. Hvilke rettigheter og regler har vi i forbindelse med dette? Og hvordan går jeg frem overfor arbeidsgiver?

Lise Lotte

Svar: Med noen unntak er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles, hvis partene ikke blir enige. Før arbeidsgiver tar den endelige avgjørelsen, skal ferietidspunktet drøftes med deg eller din tillitsvalgte.

Du kan kreve bli informert om ferietidspunktet tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien starter, se ferieloven paragraf 6.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med arbeidsgiver eller din tillitsvalgte og be om en avklaring på når du kan ta ferie. Blir dere enige, kan du bestille tur. Arbeidsgiver kan normalt ikke endre tidspunktet for ferie etter dette uten at dere er enige.

Unntaksvis kan arbeidsgiver se seg nødt til å endre ferien. Da må følgende vilkår være innfridd, se paragraf 6 punkt 3:

• Det må ha skjedd noe uforutsett.

• Hendelsene skaper vesentlige problemer for driften.

• Det har ikke vært mulig å skaffe stedfortreder.

• Endringen er drøftet med arbeidstaker i forkant.

Velger arbeidsgiver å endre ferietidspunktet, kan du ha et erstatningskrav mot arbeidsgiver for merutgifter som du er blitt påført som følge av endringen. Det gjelder også når vilkårene for å endre ferien er oppfylt.

God reise.

Thomas

Permisjon og ferie

Min kone har termin i sommer i en periode hvor jeg i utgangspunktet har ferie. Hva skjer med min omsorgspermisjon dersom den faller på samme tidspunkt som ferien?

Georg

Svar: Den som bistår mor, har rett til to ukers permisjon etter fødselen. Det følger av arbeidsmiljølo-

Thomas Lilloe Forhandler

Henrik Sæther Sørheim Advokat

ven paragraf 12-3. Omsorgspermisjon regnes ikke som avviklet ferie, og du skal da få muligheten til å avvikle denne ferien senere. Det følger av ferieloven paragraf 9-2.

Et praktisk forhold å være klar over er at dersom du ikke har krav på omsorgspermisjon med lønn etter tariffavtalen, så kan du avtale å ta ferie i denne perioden om du ønsker det. Da får du ikke dagene tilbake. Husk derfor å gi arbeidsgiver beskjed om du tar permisjon eller ferie, så fort det er praktisk mulig.

Thore

Fleksitid oppspart, men mye å gjøre

Jeg har opparbeidet meg 98 timer fleksitid. I tillegg har jeg overført ferie fra i fjor og har nå ni uker ferie som skal tas ut med seniordager etc. Det er altfor mye å gjøre her til at jeg kan ta så mye fri. Jeg har forsøkt å kreve å få det utbetalt som overtid, men arbeidsgiver nekter. Arbeidsgiver er til og med frekk nok til å si at de stryker halvparten av timene mine når en eller annen tidsperiode går ut. Hva kan jeg kreve?

Balder

Svar: Hei og takk for spørsmål! Det er dessverre ganske vanlig at pliktoppfyllende Parat-medlemmer tar på seg mye ansvar og jobb. Du stiller egentlig flere spørsmål her, og jeg skal forsøke å ta dem separat, for så å gi en liten oppsummering:

1. Du har aldri krav på å få utbetalt ferie eller fleksitid som overtid. Overtid skal avtales, eller være pålagt.

2. Fleksitidsavtalen i staten har noe som heter «avregningsperiode». Når denne perioden er over, strykes alle timer du har oppspart over 50 timer. Det er derfor vårt klare råd å aldri overstige dette tallet. Dersom du står med 98 timer når avregningsperioden tar slutt, vil det kunne strykes 48 timer av din konto. Det er et felles ansvar for deg og arbeidsgiver å sørge for at både fleksitid og ferie tas ut i løpet av et år. Men det er kun deg det går utover dersom det ikke blir gjort. Du har således en sterk egeninteresse av å gjøre det, for å unngå gratisarbeid.

Oppsummeringsvis skjønner jeg veldig godt at det oppleves vanskelig å ta ut fri når det er mye å

gjøre, eventuelt når du vet at oppgavene dine blir liggende til du er tilbake, bare med kortere tid for deg å gjøre jobben på. Men du har ingen rett til overtid med mindre dette er avtalt, eller arbeidsgiver pålegger deg å jobbe.

Derfor er mitt råd aller først å sette deg ned med arbeidsgiver og lage en plan for hvordan du skal få tatt ut dagene og timene dine. Arbeidsgiver plikter å bidra her. Dernest bør dere ha en prat eller to om hvem som skal gjøre oppgavene dine i den tiden du er borte, slik at publikum ikke opplever dårlig service, samt at det ikke bygger seg opp restanser for deg på sikt. Det siste vil også kunne avhjelpe følelsen du ser ut til å ha om at du «må» jobbe når du egentlig har mye fri å ta ut.

Lykke til og ta gjerne kontakt om du har flere spørsmål!

Truls

Vil betale skatt selv

Jeg har i årevis irritert meg over at arbeidsgiver først trekker skatten fra lønnen min, og så siden bare betaler meg nettolønnen. Slik vil jeg ikke ha det. Jeg vil ha alt utbetalt. Jeg vil at arbeidsgiver skal betale meg lønnen min fullt ut. Så kan jeg selv sørge for at skatten blir betalt. På denne måten kan jeg få drevet min egen skatteplanlegging. Jeg synes at det er en mye bedre løsning for meg, men det er ikke arbeidsgiveren min enig i. Jeg er sikker på at han ikke vet hva han holder på med, men jeg vil først sjekke dette med Parat før jeg tar saken videre.

Torbjørn

Svar: Arbeidsgiver har dessverre ikke adgang til å betale deg lønn uten først å ha foretatt forskuddstrekk. Dette gjelder også i de tilfellene der du og arbeidsgiver skulle komme fram til en annen løsning. Arbeidsgiver er forpliktet til først å trekke fra forventet skatt før utbetaling skjer. Arbeidsgiver vil være både økonomisk og strafferettslig ansvarlig om han ikke trekker riktig skattebeløp.

Sjefen din kan med andre ord bli straffet om du får han med på en annen løsning. Så denne skatteplanleggingen din bør du nok skrinlegge med en gang slik at du og din arbeidsgiver ikke kommer i vanskeligheter.

Thore

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Thore Eithun Helland Advokat

Thore Selstad Halvorsen Forhandler

Truls Bjørhei forhandler

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 4 - 2025 er: «ORDENTLIG KALIBER»

Den heldige vinneren er: Gunn Kirkevåg, fra Drammen. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 22. mai 2026

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 1/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Futoshiki

Vannrett

1. Bibelsk by

5. Usikker

7. Maritimt foretak

8. Noviser

9. Dronning

10. Løpe

Loddrett

1. Pakkdyret

2. Kro

3. Kadetten

4. Fløyte

5. Bygger med stein

6. Album av Alice in Chains

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. BAGASJEBÅND

2. BALG

3. BEVISMESSIG

4. BIOTYPE

5. GURT

6. HAGEBLOMST

7. HANDELSKRIG

8. KJERNEDELING

9. KONTINUERE

10. KONTORLÆRE

11. MAKRELLTERNE

12. NAMSOSING

13. PILTE

14. PLAFF

15. SLUNKNING

16. TONEOMFANG

17. VITALIST

18. VRAKER

H F C C H R W U U B H L N I I

X R J D E P C T S I L A T I V

A X D K Y G L D Q O B M N V L

E F A J B E K K H T E A A Q I

A R T S A L O O H Y V K M K Y

V Q S L G T N N A P I R S N Å

R V M U A O T T N E S E O M D

B N O N S N O I D S M L S J L

V T L K J E R N E D E L I N G

F X B N E O L U L Å S T N Å B

P S E I B M Æ E S Æ S E G F G

Z L G N Å F R R K B I R V T Æ

A T A G N A E E R A G N W R P

T N H F D N Y P I L T E G U Y

Ø Å P H F G S W G G D G Z G Y

BAGASJEBÅND

BALG

BEVISMESSIG

BIOTYPE

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

GURT

HAGEBLOMST

NOEN SMÅ HINT

Ordet starter med bokstaven S

HANDELSKRIG KJERNEDELING KONTINUERE KONTORLÆRE MAKRELLTERNE NAMSOSING PILTE PLAFF SLUNKNING TONEOMFANG VITALIST VRAKER

Cap Hodeplagg

SVAR:

UEGGELSKY

EEGGYKULS

FYLL INN ORDET:

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 22 MAI 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e­posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 4/2025 er Esther Undheim, fra Rubbestadneset.

Et arbeidsliv med plass til flere

Et godt og trygt arbeidsliv må ha plass til hele mennesker – i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt, like viktig er tilhørighet, mestring og fellesskap.

Alt for mange som kan delta i arbeidslivet, står i dag utenfor. Vi ønsker å inkludere flere med gode tilretteleggingstiltak, samtidig som vi vil jobbe for bedre tiltak slik at færre faller ut av arbeidslivet. Derfor har Parat løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak for 2026.

Dette er ikke en ny erkjennelse. Over tid har vi pekt på sammenhengen mellom kompetanse, arbeidsmiljø og deltakelse i arbeidslivet. Når tempoet øker og kravene skjerpes, er det lett at noen blir stående igjen. Da må vi stille spørsmålet: Hvordan organiserer vi arbeidslivet slik at flere kan stå i jobb – og kjenne trygghet også i endring?

å skape trygge rammer, se mennesker tidlig og finne løsninger som gjør det mulig å stå i jobb. Et arbeidsmiljø fritt for trakassering og diskriminering er en grunnmur for både lavere fravær, høyere deltakelse og økt arbeidsglede.

I flaggsaken samler vi arbeidet vårt om det som betyr mest; at flere kan delta i arbeidslivet, og at færre faller fra. Det forutsetter et sterkt partssamarbeid, trygge og inkluderende arbeidsplasser, og muligheter for kompetanseutvikling i et arbeidsliv i endring. Samtidig skal vi i Parat være en tydelig og synlig pådriver i inkluderingsarbeidet.

Læring er en reise, ikke en destinasjon.

– Ralph Waldo Emerson

Kompetanse er en nøkkel. Et arbeidsliv i omstilling forutsetter kontinuerlig læring, men ansvaret kan ikke plasseres på den enkelte alene. Skal flere kunne stå i jobb over tid, må etter- og videreutdanning være tilgjengelig for alle – også for dem som i dag står lengst unna formelle kompetanseløp. Dette er et felles ansvar som må løses gjennom et godt partssamarbeid.

Inkludering handler også om det psykososiale arbeidsmiljøet. Trakasseringsbarometeret viser en økning i uønsket adferd – en utvikling som er alvorlig. Samtidig ser vi et høyt sykefravær, som minner oss om hvor viktig forebygging, tidlig oppfølging og godt samarbeid på arbeidsplassen er. Et inkluderende arbeidsliv forutsetter at arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte tar felles ansvar for

Gjennom året vil vi løfte fram kunnskap og erfaringer – fra rapporter, fra arbeidsplasser og fra møter med medlemmer og tillitsvalgte. For et inkluderende arbeidsliv skapes ikke gjennom festtaler, men i arbeidshverdagen der folk jobber.

Når vi nå går inn i hovedoppgjøret – vårens vakreste eventyr, slik jeg liker å kalle det – gjør vi det med dette bakteppet. Et godt og rettferdig oppgjør handler ikke bare om kroner og øre, men om hvilke rammer vi legger for trygghet, kompetanseheving, deltakelse og et arbeidsliv med plass til flere.

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm

{Hus Smart}

Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon. Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 5,90 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån