Parat Stat 1-2024

ParatStat

1

2024

Medlemsblad for Parats medlemmer i staten

YS Stat-leder Jens Jahren mener lønn er et av de viktigste virkemidlene for å beholde dyktige statsansatte Side 12

Hva skjer med frem­tidens arbeids­styrke når vi lever lenger?

Side 8

MER FRITID ELLER ØKTE FORSKJELLER?

Side 16

Kunstig intelligens: Henger vi etter i utviklingen? Side 32

LEDER | Trygve Bergsland

Arbeidslinja, lønn og kompetanse Vi er inne i et år der tariffavtaler skal fornyes, med krav om reallønnsøkning etter flere år med reallønnsnedgang. I tillegg kreves det bedre tilrettelegging for etter- og videreutdanning.

Høye renter og økte priser gjør at vi som arbeidstakere får mindre penger til forbruk og investeringer. I tillegg blir det mindre interessant for mange bedrifter å investere, fordi lån er blitt dyrere, og etterspørselen etter varer og tjenester går ned. Som beskrevet fra Norges Bank fører lavere etterspørsel til lavere produksjon og færre i jobb. Med andre ord går antall sysselsatte ned – og arbeidsledigheten opp.

Det kan se dystert ut, men mye avhenger av hva vi ønsker å se. Ifølge NAV var arbeidsledigheten ved utgangen av januar i år 2,1 prosent helt ledige, noe som er svært lavt. Det betyr at vi så langt ikke har fått hverken redusert produksjon, eller færre i jobb.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) kom med oppdaterte tall i februar. De viser at timelønnskostnader, målt mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne i EU og Storbritannia, har gått ned med 9,3

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 E-post: post@parat.com

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 E-post: unn.kristin.olsen@parat.com

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

Forsidefoto: Vidar Ruud / NTB Avbildet: Jens Jahren

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Redaksjonen avsluttet: 19.02.2024 Materiellfrist neste nummer: 24.05.2024

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

S

Utgis av: Parat – en arbeidstaker­organisasjon i YS

prosent i 2023. Samtidig har kronekursen svekket seg markant.

Dette er positivt for konkurransen med utlandet (gir mulighet for økt salg og økte priser på varene). Det betyr også at det bør være rom for et lønnsoppgjør som gir norske arbeidstakere reallønnsøkning. Parats krav er at arbeidstakerne skal få sin andel av verdiskapningen.

Lønn henger ofte sammen med kompetanse. NHO skriver selv at de sliter med å få tak i rett kompetanse. Deres eget kompetansebarometer viser at 6 av 10 bedrifter mener å ha et udekket kompetansebehov. Det tilsier at arbeidsgiv­ erne bør investere mer i å gi egne arbeidstakere både tid og økonomi til å øke egen kompetanse. Parat har i forkant av årets tariffoppgjør sagt at permisjon med lønn og dekning av kursutgifter er en forutsetning for å få flere til å ta etter- og videreutdanning.

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | ParatStat 1 2024

Innhold Redaktøren har ordet

2

Hjelp når du trenger det i staten

4

Småstoff

5

Hva skjer med arbeidsstyrken når vi lever lenger?

8

Med en økende andel eldre i befolkningen må vi se på nye løsninger.

Årets tariffoppgjør

12

Parats forhandlingssjef forventer et vanskelig oppgjør.

Mer fritid eller økte forskjeller?

16

Er det mulig å jobbe mindre og samtidig beholde velferdsgodene?

Aktive Parat

20

Internasjonale nyheter

23

Inkluderende arbeidsliv

24

IA-avtalen har som mål å redusere sykefravær.

Parat UNG

ARBEIDSSTYRKEN BLIR ELDRE Forskere har undersøkt hvilke faktorer som påvirker fremtidens arbeidsstyrke. side 8

27

Hvordan møter vi framtidens arbeidsmarked?

Framtidens arbeidsdag

29

Parats flaggsak for 2024 belyser morgendagens arbeidsliv.

Kunstig intelligens

32

Henger Norge og Europa etter i utviklingen?

36

Parats regiontutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

Er det mulig å jobbe mindre og samtidig beholde velferdsgodene våre? Nei, mener samfunnsøkonom. side 16 Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm / OsloMet

Parat informerer

Dyrtid, høye renter og økte levekostnader er bakteppet for vårens tariffoppgjør. side 12

– For oss i Parat er det viktig å sørge for at lønningene følger den generelle økonomiske utviklingen.

Hvordan sikrer vi et inkluderende arbeidsliv? side 24

Kunstig intelligens: Henger Norge og Europa etter i utviklingen? side 32

Nr. 1 2024 | 3

PARATSTAT | Medlemsservice

Hjelp når du trenger det i staten

parat.com

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan ta direkte kontakt med de i Parat som har spesialisert seg på statsansattes rettigheter. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon til ansatte i Parat med spesialkompetanse på avtaler og lovverk knyttet til statsansatte. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

Oslo Lakkegata 23 post@parat.com Forhandlingsavdelingen Truls Bjørhei Forhandler og jurist truls.bjorhei@parat.com 456 03 093 Stein-Inge Abelvik Forhandler stein-inge.abelvik@parat.com 99 09 37 32 Bjørn Are Sæther Forhandler bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054

Region øst – Oslo Lakkegata 23 E-post: ost@parat.com Annbjørg Nærdal Leder regionavdelingen annbjorg.nardal@parat.com 918 77 711 Ståle Botn Rådgiver stale.botn@parat.com 476 16 392 Juliet Yemane Rådgiver Juliet.yemane@parat.com 991 15 554 Jo Sigurd Aurvoll Rådgiver jo-sigurd.aurvoll@parat.com 472 76 963

4 |

Nina Skjervik Rådgiver nina.skjervik@parat.com 992 34 965

Region sør – Tønsberg Stensarmen 16, 3112 Tønsberg E-post: sor@parat.com Unn Kristin Johnsen Rådgiver unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218

Region sør – Kristiansand Vestre Strandgt. 42 E-post: sor@parat.com Marianne Hårtveit Rådgiver marianne.haartveit@parat.com 971 67 293

Region vest – Bergen Strandgaten 1 E-post: vest@parat.com Ketil Mæland-Johansen Advokat MNA ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809 Jørgen Dræge Rådgiver jorgen.draege@parat.com 404 54 606 Cecilie Haugsvær Pukstad Rådgiver cecilie.pukstad@parat.com 900 28 122

Region midt – Trondheim Kjøpmannsgata 25 E-post: midt@parat.com Merete Kjeldsberg Rådgiver merete.kjeldsberg@parat.com 457 28 916 Anita T. Rosmæl Rådgiver anita.rosmal@parat.com 936 15 942

Region nord – Tromsø Grønnegata 3 E-post: nord@parat.com Siren Somby Rådgiver siren.somby@parat.com 419 33 359 Bjarne Rohde Rådgiver bjarne.rohde@parat.com 993 07 930

NYHETER | Parat24

Ny satser for diett og kjøregodtgjørelse Fra 1. januar økte satsene i statens reiseregulativ. Mange arbeidstakere, også de som ikke jobber i staten, får dekket utgiftene sine på reise etter statens satser. De nye satsene er: • bruk av egen bil: 4,90 per kilometer • utgifter til kost: - reiser over 12 timer med overnatting: 940 kroner (872) - reiser mellom 6 og 12 timer: 369 kroner (342) - reiser over 12 timer: 686 kroner (637) I tillegg økes kompensasjonstillegget for reiser utenlands over 12 timer til 614 kroner per døgn, opp fra 563 kroner. @Parat24

Statkraft vil investere i vann- og vindkraft Statkraft planlegger å investere 44 til 67 milliarder kroner i oppgraderinger av sine norske vann- og vindkraftanlegg, samt bygging av nye vindparker på land.

Ifølge Statkraft er investeringsplanene de største i Norge på mange tiår.

Statkrafts investeringsplaner i Norge ble presentert av konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen og nordensjef Birgitte Ringstad Vartdal på en pressekonferanse i begynnelsen av januar.

– Oppgradering av vannkraften er viktig for å gjøre den enda mer regulerbar og med det legge til rette for at fremtidig vekst i kraftbehov i hovedsak kan dekkes med vindkraft, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft i en pressemelding.

Ifølge ham vil vannkraftinvestering­ ene først og fremst bidra til at vi kan produsere mer av det lagrede vannet når vi trenger det mest og dermed gjøre kraftsystemet mer robust. @NTB

NAV tapte saken om «fedrekvotefellen» Høyesterett har slått fast at NAV ikke hadde lov til å frata foreldrepenger til en nybakt far som søkte etter fristen.

Tusenvis av fedre som har opparbeidet rett til fedrekvote i foreldrepengeordningen, har mistet hele eller deler av kvoten fordi de søkte etter fristen NAV selv hadde fastsatt.

Det var Gunnar O. Hæreid som saksøkte NAV. Han ble fratatt 67 av 75 dager med lønnet foreldrepermisjon. Han forventer at NAV rydder opp og etterbetaler til alle fedre som har vært i samme situasjon. NAV sier de skal vurdere hvordan dommen følges opp. @NTB Nr. 1 2024 | 5

NYHETER | Parat24

Mange politiadvokater opplever trusler 55 prosent av politiadvokat­ ene svarer i en ny undersøkelse at de har opplevd vold, trusler, sjikane eller hatefulle ytringer som følge av at de jobber som påtalejurister.

Politidirektoratet (POD) skal utarbeide en rapport om funnene og er i ferd med å finne tiltak som på best mulig måte kan verne påtalejuristene mot trusler og vold. Ifølge POD var svarprosenten på undersøkelsen 37 prosent. Dobbelt så mange kvinner som menn svarte. @Juristen

Ny merkeordning for norske produkter Mandag 15. januar lanserte næringsminister Jan Christian Vestre opphavsmerket «Made in Norway». Opphavsmerket skal gis til norske produkter som oppfyller definerte krav til bærekraft, kvalitet og ansvarlighet – verdier som Norge ønsker å være kjent for internasjonalt.

Opphavsmerket er ett av flere virkemidler som inngår i eksportreformen «Hele Norge eksporterer», som regjeringen lanserte i 2022. «Made in Norway» er et registrert varemerke, og ordningen skal driftes av Innovasjon Norge. @regjeringen.no

Én av ti er på hjemme­ kontor ukentlig Mer enn fire av ti arbeidstakere i Norge, 42 prosent, sier de har mulighet til å jobbe hjemmefra.

Mange benytter seg av muligheten, og 36 prosent oppgir at de jobber hele dager hjemmefra. Samtidig er det bare to prosent som kun jobber hjemmefra, mens rundt én av ti jobber hjemmefra ukentlig. Det viser tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022.

Det er store variasjoner i bruken av hjemmekontor mellom yrkesgrupper.

Generelt er det flest høyt utdannede som jobber hele dager hjemmefra.

IKT-rådgivere og rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg er yrkesgruppene som i høyest andel gjør dette.

Om lag én av seks arbeidstakere, 15 prosent, oppgir at de jobber hjemmefra utenom vanlig arbeidstid. @NTB

Sjur Lehmann ny direktør for Statens helsetilsyn Lehmann kommer fra stilling som fylkeslege og avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Vestland. Lehmann er både cand.med. og cand.jur., spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og har en ph.d. fra Universitetet i Bergen. Han Sjur Lehmann.

Foto: Reiakvam Foto / UiB har tidligere arbeidet både som jurist og lege.

– Folk skal kunne ha stor tillit til helse-, sosial- og barnevernstjenestene.

Helsetilsynet bidrar med styrke til dette, der det trengs mest. Jeg ser frem til å arbeide for sikkerhet og kvalitet i tjenestene sammen med de dyktige fagfolkene i Helsetilsynet, sier Sjur Lehmann i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet. @regjeringen.no 6 |

Les flere nyheter på parat24.com

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,5 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 8,19 % kr 150.000 o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2.000,- Tot. Kr 182.046,-

ARBEIDSLIV | Eldre befolkning

Andelen nordmenn som er over 80 år vil doble seg de neste 20 årene.

8 |

ARBEIDSLIV | Eldre befolkning

Hva skjer med arbeidsstyrken når vi lever lenger?

De neste 20 årene vil andelen nordmenn som er over 80 år, doble seg, ifølge SSB. Vi lever lenger, holder oss friskere, og kan jobbe mer. Nå har to forskere ved Folkehelseinstituttet undersøkt hvilke faktorer som kan komme til å påvirke hvordan fremtidens arbeidsstyrke vil se ut, med en økende andel eldre i befolkningen.

Av: Ulrik Øen Johnsen

I

2050 antas det at Norge vil ha en så gammel befolkning at det vil dø flere enn det fødes. Da vil nettoinnvandring utelukkende være årsaken til at befolkningen i landet vokser. Innen 2030 vil det for første gang i historien være flere eldre (65 år eller mer) enn barn og unge i Norge.

– Antallet i det som regnes som den primære arbeidsalderen, mellom 20 og 64 år, vil holde seg relativt stabilt framover på rundt 3,2 millioner. Likevel vil det utgjøre en mindre andel av den totale befolkningen og synke til 55 prosent i 2040, skriver Astri Syse og Bjørn Heine Strand ved FHI.

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

Særlig potensial Personer som er 60 år eller eldre, anses å ha et særlig potensial til å bidra i sterkere grad enn i dag til fremtidens arbeidsstyrke – men hvordan det vil se ut, avhenger av flere ting, ifølge de to forskerne.

– Hvor mye befolkningsendringene vil bety, vil avhenge av hvor mye de ekstra leveårene påvirker helse og funksjon, og hvordan de gir muligheter, evner og ønsker om deltakelse i arbeidslivet. Arbeidslivets evne til å inkludere framtidens seniorer vil dessuten ha betydning, skriver Syse og Strand.

Må endre kultur Leder i serviceavdelingen og forbundsadvokat i Parat, Per Jostein Ekre, fylte 70 år i fjor. Han sier han kjenner til eksempler blant bekjente på samme alder, hvor de har hatt et ønske om å fortsette i arbeid også etter fylte 70 år, men ikke har hatt muligheten grunnet aldersreglement i virksomheten.

Nr. 1 2024 | 9

ARBEIDSLIV | Eldre befolkning

Astri Syse, forsker ved FHI. Foto: SSB

Bjørn Heine Strand, forsker ved FHI. Foto: FHI

Per Jostein Ekre, forbundsadvokat i Parat. Foto: Bente Bjercke.

10 |

– Hvis man jobber i staten blir man kastet ut når man fyller 70. Det er lite forenelig med at man samtidig snakker om at seniorer skal jobbe lengre, sier Ekre.

Han tror det må en endring til i måten man snakker om det å stå lengre i arbeid.

– De fleste mener du er nødt til å pensjonere deg når du er 67, og i hvert fall når du fyller 70.

Nå er reglen at du vanligvis må gå når du er 72 år. Det henger nok en kultur igjen for å tenke at folk må gi seg når de er 67 år. Samtidig vet vi at vi trenger flere folk som står i jobb lenger for å dekke utgiftene staten får i fremtiden. Vi burde snakke mer positivt om det at folk velger å stå lengre i arbeid, sier Ekre.

Avhenger av helse – og holdninger Økt alder henger sammen med dårligere helse. Ser man på SSBs helseundersøkelser, synker andelen som svarer at de har god eller svært god helse, med økt alder.

– Helsen varierer også gjennom livsløpet. Vi er mest like når vi fødes og når vi dør. Fra vi runder 60 år er det stor variasjon, og med økende levetid blir det stadig flere med helseproblemer, skriver Syse og Strand.

I artikkelen skriver Syse og Strand om det de omtaler som yngre eldre. Dette er personer i alderen 60 til 74 år. De to forskerne mener at hvordan arbeidsstokkens sammensetning vil se ut de neste 20 til 30 årene, avhenger av i hvilken grad denne gruppen vil velge og evne å fortsette i arbeidslivet.

Tall fra Norsk seniorpolitisk barometer viser at både yrkesaktive og ledere i arbeidslivet har

en positiv oppfatning av arbeidsevnen til eldre arbeidstakere.

– På spørsmål som gjelder dem som har fylt 60 år, svarer hele 79 prosent av lederne at de er helt eller delvis enig i at disse arbeidstakerne presterer minst like godt som yngre. Kun 10 prosent mener dette ikke er tilfellet, skriver Syse og Strand i artikkelen.

Lavere vilje til å ansette eldre Når man ser på viljen til å ansette eldre, er bildet imidlertid annerledes. Færre ledere ønsker å ansette eldre enn yngre arbeidstakere. Samtidig opplyser langt over 90 prosent at de ønsker å ansette erfarne arbeidstakere.

Som i mange andre land er det markerte og økende sosiale forskjeller i sykelighet og dødelighet også i Norge. Det er altså velkjent at folk som er i arbeid, har bedre helse enn dem som ikke er det.

– Arbeidsevne i eldre år kjennetegnes dels av helse- og sosiodemografiske faktorer, dels av typen arbeidsoppgaver som skal utføres. Både helse- og sosiodemografiske faktorer er nært knyttet til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres. De med høy utdanning og god inntekt har oftere god helse, men mindre fysisk krevende arbeidsoppgaver. Og de som har dårligst helse, har ofte mer fysisk krevende oppgaver, skriver Syse og Strand.

Følger store kostnader med en aldrende befolkning En oversikt fra kommunene i Norge viser at det er en sterk vekst i utgifter, som er dekket av det offentlige, etter at en person fyller 80 år i Norge.

Fortsetter utviklingen som antatt, vil den aldrende

En oversikt fra NAV viser at helserelatert fravær fra arbeid øker i takt med økende alder.

3. kvartal

2019

2020

2021

2022

2023

Endringsprosent

I alt

4,2

4,4

4,5

4,6

4,8

4,5

16–19 år

1,3

1,4

1,4

1,5

1,5

0,1

20–24 år

2,5

2,6

2,8

3,0

3,1

2,8

25–29 år

3,6

3,8

3,9

4,0

4,3

8,4

30–34 år

4,1

4,3

4,6

4,6

5,1

9,2

35–39 år

4,1

4,3

4,5

4,6

5,0

8,7

40–44 år

4,1

4,3

4,5

4,5

4,8

7,0

45–49 år

4,3

4,5

4,5

4,6

4,8

4,4

50–54 år

4,7

4,8

5,0

5,1

5,2

0,4

55–59 år

5,0

5,3

5,3

5,6

5,6

0,1

60–64 år

5,8

6,2

5,9

6,2

6,1

−1,0

65–69 år

4,7

5,1

4,9

5,2

5,2

1,9

befolkningen ha stor innvirkning på norsk økonomi de neste årene.

– Det vil bli svært høye utgifter til eldre fremover. Vi ser samtidig at det fra nå av og frem mot 2060 er flat vekst i skatteinntektene. Det som forandrer alt på kostnadssiden, er at vi får så mange flere personer som er over 80 år. Andelen vil dobles de neste 20 årene, sier Knut Moum, tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet.

I tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Det vil isolert sett trekke opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner, og gi lavere sysselsetting og dermed svekke skattegrunnlaget.

Veksten i pensjonsutgifter har allerede skutt fart, mens veksten i utgiftene til pleie- og omsorgstjenester først ventes å tilta etter 2030, når andelen av befolkningen over 80 år tar seg markert opp, skriver Finansdepartementet på sine sider. Økt produktivitet løser ikke problemet Moum understreker at økt produktivitet kan bidra til å dempe noe av kostnadene med en sterk vekst i den eldre befolkningen. Den vil likevel ikke verne Norge mot de enorme kostandene som en sterk økning av andelen eldre vil bringe med seg.

– Med økt produktivitet i privat sektor øker lønningene, og det er bra fordi da øker også skattene.

Samtidig kan økt produktivitet gi noe billigere varer. Så på den ene siden bedrer dette offentlige finanser, men om offentlig sektor skal rekruttere og holde på arbeidskraft, må også lønningene her øke. Summerer man disse forholdene, er effekten av økt produktivitet i privat sektor på offentlige finanser nær null, sier Moum.

I 2004 var 72,5 prosent av befolkingen i alderen 15–75 år yrkesaktive. I 2022 var tallet nesten nøyaktig det samme. Selv om det har vært endring i andelen yrkesaktive innenfor aldersgruppene, er det overordnede tallet på yrkesaktive nesten helt likt.

En del av forklaringen er at Norge lenge har hatt en høy andel yrkesaktive. Derfor er det ikke åpenbart at en mye høyere andel av befolkningen kan sysselsettes.

Vil endre pensjonsregelverket I slutten av 2023 leverte Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna, melding til Stortinget om at regjeringen ønsker å gjøre endringer i pensjonsregelverket. Det innebærer blant annet å øke aldersgrensen i folketrygden i takt med økningen i levealder for alle som er født i 1964 eller senere.

I tillegg til å heve alderen i reglene i folketrygden for når man kan gå av med pensjon, ønsker

regjeringen spesielt å se på regler knyttet til pensjonsordninger for det de beskriver som slitere.

Dette er typisk arbeidstakere i yrker med tung fysisk belastning, hvor andre ting enn bare alder vil ha en vesentlig innvirkning på arbeidsførhet og mulighet til å stå lenger i jobb.

Endringen i pensjonsalderen skal gjelde fra og med 1964-kullet, og øke med rundt ett år for hvert tiår. Tanken er at pensjonsalderen skal øke i takt med økning i forventet levealder. Dermed må de som er født i 1974, jobbe ett år lenger, og de som er født i 1994, må jobbe tre år lenger enn dagens pensjonsalder på 67 år.

Det betyr at med regjeringens forslag må de som er 30 år i 2024, jobbe til de er 70 år.

Hvordan ser fremtiden ut?

Framtidens «yngre eldre» blir mange, ifølge forskerne ved FHI. Flere vil ha høy utdanning og inntekt, samtidig som andre vil få lavere pensjon, være innvandrere og ha brokete familiehistorier – med implikasjoner for helse, arbeidsevne, arbeidsvilje og arbeidsmuligheter.

Ulikhetene i helse og velferd kan dermed øke, og det kan forventes større forskjeller i aldring og konsekvenser av disse – både på individ- og samfunnsnivå – i årene som kommer. Følgelig vil det bli utfordringer på flere politiske felt framover.

Integrerings-, velferds-, helse- og seniorpolitikken vil dermed kunne møtes etter hvert som en stadig større andel av befolkningen kommer i høyere arbeidsfør alder.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna ønsker å øke aldersgrensen i folketrygden i takt med økningen i levealder. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

Hva som er «arbeidsfør alder» kan diskuteres, men i internasjonal sammenheng er det aldersgruppene 15–74 år, 15–64 år og 20–64 år som blir mest brukt.

Siden Norge særlig utmerker seg med å ha både mange unge og mange eldre i jobb, kommer vi noe dårlig­ ere ut dersom man ser på gruppen 20–64 år.

I denne gruppen har Sverige, i tillegg til Nederland og Island, høyere syssel­settingsnivå enn Norge. Tyskland ligger på omtrent samme nivå som Norge, skriver SSB på sine sider.

Nr. 1 2024 | 11

TARIFF | Årets hovedoppgjør

ÅRETS HOVED­ OPPGJØR I GANG Kr Dyrtid, inflasjon, høye renter og økte levekostnader. Dette er bakteppet når tariffoppgjøret nå står for døren. – Vi forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen.

Av: Vetle Daler

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Å

rets oppgjør er et hovedoppgjør, det vil si at innholdet i alle tariffavtalene kan reforhandles.

Samtidig er det kanskje viktigere enn noen gang hva oppgjøret vil bety i kroner og ører for norske arbeidstakere.

– Tariffoppgjørene er blant de viktigste virkemidlene i kampen mot økt ulikhet, og for å sikre Parats medlemmer en anstendig lønn å leve av, sier Svendsen.

Hun forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover.

– Norge har en liten og åpen økonomi med mye eksport. Det innebærer at verdensøkonomien påvirker Norge på mange måter. Krigen i Ukraina fører til mindre handel mellom de berørte landene og resten av verden. Den fører også med seg redusert tilbud og økte priser på energi, mat og andre råvarer, knapphet og høyere prisvekst generelt, forklarer hun.

Vanskelig økonomi Vi har fortsatt høy prisvekst og høye renter. Det reduserer husholdningenes konsum og dermed etterspørselen mot bedriftene. Dette preger særlig varehandelen og byggenæringen.

– Det er også bekymringsfullt at gjeldsbyrden for norske husholdninger i årene fremover vil være den høyeste på 30 år. I en slik situasjon er det viktig at vi holder fast ved det som vi vet virker, og det som vi vet bidrar til høy sysselsetting og et sunt arbeidsliv, nemlig høy organisasjonsgrad, høy tariffavtaledekning og en sentralisert og koordinert lønnsdannelse, sier Svendsen. Økt kjøpekraft er viktigst Flere enn 1000 tillitsvalgte har svart på Parats tariff­­undersøkelse. Det er et klart flertall som mener at Parat først og fremst bør prioritere kjøpe­kraftsutvikling for alle medlemmer ved neste års oppgjør.

– Parat vil gjøre det vi kan for å innfri dette, men må samtidig bidra til å holde lønnsveksten på et nivå som ikke bidrar til enda sterkere lønns- og prisspiraleffekter, sier Turid Svendsen, og legger til: – Alle har merket prisveksten på varer og tjenester. De med lavest inntekter sliter likevel mest.

Det er derfor naturlig at disse får mest. Dette samsvarer med hva de tillitsvalgte har bedt Parat om å prioritere i tariffoppgjøret 2024.

Alt om lønnsoppgjøret finner du på parat.com/tariff

12 |

TARIFF | Årets hovedoppgjør

Forventer godt oppgjør i staten YS Stat forventer et godt resultat for statsansatte, og statsråden forstår hvorfor. Riksmekleren tror det blir en travel vår. Om få uker begynner årets hovedoppgjør, og oppvarmingen startet tirsdag.

Av: Vetle Daler

Viktige datoer 22. april: oppstart statsoppgjøret 30. april: forhandlingsslutt statsoppgjøret 2. mai: meklingsåpning i statsoppgjøret 21. mai: meklingsstart i statsoppgjøret 23. mai: meklingsfrist statsoppgjøret

– Det er en meget krevende økonomisk situasjon for mange, og det vil sannsynligvis ikke bli bedre i 2024. Vi ser også at vi har blitt liggende bak i flere lønnsoppgjør. Derfor vil det være et klart krav fra oss at det er behov for et godt oppgjør.

Det er store forventinger om å opprettholde kjøpekraft blant våre medlemmer, sier YS Stat-leder Jens Jahren. YS Stat forhandler på vegne av Parat og andre YS-forbund som har medlemmer i staten.

Forstår kravet Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung, som er ansvarlig arbeidsgiver for ansatte i staten, sier hun forstår kravet.

– Jeg forstår at de forventningene er der, fordi vi er inne i en tid som er veldig krevende for folk, rentene blir stadig høyere og prisene stiger. Når lønningene ikke har fulgt etter, betyr det at folk har det trangere, og at man får store forventninger til oppgjøret. Vi skal gjøre vårt til at oppgjøret blir bra, at det skjer innenfor forsvarlige rammer, og med fortsatt små forskjeller i Norge, sier hun.

Vil beholde kompetanse Jens Jahren er opptatt av viktigheten av å beholde riktig kompetanse i staten.

– Lønn er ett av de virkemidlene staten rår over for å sikre riktig kompetanse.

Det handler om å sikre god service, trygghet og sikkerhet for alle i hele Norge.

Vi må sørge for å beholde flere av de dyktige ansatte som i dag jobber i staten.

Der mener jeg at lønn er et godt virkemiddel, og at det derfor er lurt med et godt lønnsoppgjør.

Parats lønns­ kalkulator

Riksmekleren er klar Riksmekler Mats Ruland er vant til å få partene i statsoppgjøret på besøk om våren, så å si hvert år. Han tror årets oppgjør blir tøft, og at det vil bli nok å gjøre for meklerne utover våren.

– Vi er rigget både for at det blir få saker, og for at det blir mange saker – men jeg tror det blir mange saker i år, sier han.

Visste du at Parat har utviklet en egen lønnskalkulator?

Her kan du sammenligne din lønn med lønns­utviklingen i ditt yrke, og se hvilke konsekvenser fagorganisering kan ha for lønnsnivået på din arbeidsplass. lonnskalkulator.parat.com

YS Stat-leder Jens B. Jahren og digitaliseringsog forvaltningsminister Karianne Tung. Foto: Øyvind Førland Olsen

Nr. 1 2024 | 13

TARIFF | Årets hovedoppgjør

Parats forhandlingssjef sier at alle har merket prisveksten på varer og tjenester, men de med lavest inntekter sliter mest.

– Det er derfor naturlig at disse får mest. Dette samsvarer med hva de tillitsvalgte har bedt Parat om å prioritere i tariffoppgjøret 2024, sier Svendsen.

Kunstig intelligens og kompetanseutvikling Kunstig intelligens vil sannsynligvis innebære at mange – kan skje de fleste – av dagens yrker vil være annerledes allerede om få år. Dermed blir etter- og videreutdanning viktigere og viktigere.

– Arbeidstakerne må fylle på ny kompetanse over tid, og vi må ha systemer som legger til rette for kompetanseutvikling som sikrer at arbeidstakerne har lyst til å henge med. Dette bør være et sentralt tema i neste års oppgjør, mener Parats forhandlingssjef.

AFP kan bli tema I frontfagsoppgjøret er det Parat og Felles forbundet som forhandler med NHO-tilknyttede Norsk Industri. Fellesforbundet, som er det største forbundet i frontfagsoppgjøret, har satt foten ned for at AFP skal være en sentral del av årets oppgjør.

Svendsen sier at dette er et spørsmål som i dette tilfelle ikke gjelder offentlig ansatte.

– Arbeidstakersiden ønsker fortsatt å forbedre dagens ordning og sikre at flere kan omfattes, men her er det utfordringer knyttet til finansiering av ordningen for de ansatte i privat sektor, sier hun

2023

Anslag på lønns- og prisvekst fra ulike institusjoner

14 |

2024

Årslønns­ vekst

KPI-vekst (prisstigning)

Årslønns­ vekst

KPI-vekst (prisstigning)

Statistisk sentralbyrå

5,6 %

5,6 %

5,4 %

4,5 %

Finansdepartementet

5,5 %

6,0 %

4,9 %

3,8 %

Norges Bank

5,5 %

5,5 %

5%

4,4 %

Konsumprisindeks (prisstigning) Årsendring i prosent.

6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2017

Lønnsøkning

2018

2019

2020

2021

Årslønn, etter år. Sum for alle sektorer, endring fra forrige år i prosent.

2022

2023 Kilde: SSB

5% 4% 3% 2% 1% 0%

2017

2018

2019

2020

2021

2022

Kilde: SSB

Gjennomsnittslønn Årslønn, etter år. Sum alle sektorer i kroner.

650000 585000 520000 455000 390000 325000 260000 195000 130000 65000 0 2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

Kilde: SSB

Nr. 1 2024 | 15

ARBEIDSLIV | Sekstimersdag

Mer fritid eller økte forskjeller?

Det er stadig nye krav om at vi må stå lenger i jobb.

Bedrifter, forskere og politikere snuser på hvordan nye arbeidstids­ordninger, som sekstimersdag, kan hjelpe oss med å orke et lengre arbeidsliv. Men er det mulig å jobbe mindre og beholde velferdsgodene som vi har i dag? – Nei, mener samfunnsøkonom Erling Røed Larsen.

Av: Helene Husebø

Samtidig som vi har fått på plass mer ferie og andre rettigheter, har arbeidstidskravet stått stille lenge.

Kan redusert arbeidstid bidra til å ivareta helsen vår bedre, og la oss orke å stå lengre i arbeidslivet?

16 |

ARBEIDSLIV | Sekstimersdag

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

I

nnføring av sekstimersdagen vil bety en reduksjon i arbeidstid på 20 prosent per uke, og det kan bety høyere skatter for deg og meg. Er det i det hele tatt mulig å jobbe mindre og samtidig beholde velferdsgodene som vi har i dag?

Nei, mener Erling Røed Larsen, som er samfunnsøkonom, forfatter og professor ved OsloMet. – Da ville vi gjort det for lengst.

Du får høre mer om Røed Larsens perspektiver senere i saken, men først: Hvorfor har sekstimersdagen blitt et så hett tema?

Flere må jobbe lenger Med en stadig eldre befolkning er det flere av oss som må stå lenger i jobb. Ifølge Skattebetaler­ foreningen må du, dersom du er født i 1969, regne med å jobbe til du blir 70 år. For deg som er født i år 2000, er tallet enda høyere: Hvis du er 24 år i dag må du regne med å måtte jobbe til du er 72 år og åtte måneder gammel..

Med dette dukker spørsmålet om arbeidstid opp. For er vi virkelig laget for å jobbe 7,5 timer om dagen, fem dager i uken, helt til vi fyller 72?

Finnes det bedre løsninger?

Sekstimersdagen og firedagersuke har vært snakket om som alternativer i flere år. I Norge ble åttetimersdagen oppnådd i 1919. Lovfestingen av 40-timersuken kom i 1977, og har senere blitt forhandlet ned til 37,5 arbeidstimer i uken. Samtidig som vi har fått på plass mer ferie og andre rettigheter, har arbeidstidskravet stått stille lenge.

Kan redusert arbeidstid bidra til å ivareta helsen vår bedre, og til å orke å stå lenger i arbeidslivet?

Skeptisk Regjeringens perspektivmelding fra 2021 tar for seg sekstimersdagen. Der legges det til grunn at balansen som vi velger fremover – mellom arbeidstid og fritid – vil ha stor betydning for velferdsnivået.

– Mer fritid kan ha positive effekter på livskvaliteten, men har en kostnadsside for samfunnet i form av tapte arbeidstimer, står det i meldingen.

Ifølge perspektivmeldingen ville det, dersom arbeidstiden skulle blitt universelt forkortet til seks timer per dag, hatt stor betydning både for

sammensetningen av sysselsettingen, statsfinansene og verdiskapingen. Særlig er meldingen opptatt av behovet for timeverk i offentlig sektor, som ikke går ned selv om sekstimersdagen innføres.

– Når antall arbeidstimer per sysselsatt går ned med 15 prosent i offentlig sektor, må antall sysselsatte personer i sektoren øke med 17,6 prosent for å kompensere for bortfallet av arbeidsinnsats, står det å lese i perspektivmeldingen. Kort sagt: Dette medfører et økt behov for arbeidskraft i offentlig sektor, for eksempel flere lærere eller sykepleiere.

Ifølge perspektivmeldingen betyr dette en viss overflytting av arbeidskraft fra privat sektor til offentlig sektor og forvaltning, der produktivitetsnivået er lavere.

– Et slikt fall i produksjon gir et betydelig tap av skatteinntekter, skrives det. Innstrammings­ behovet vil øke til nærmere tolv milliarder kroner per år frem mot 2060.

Hva betyr dette for skatten vi betaler? Jo, den gjennomsnittlige skattesatsen på husholdningers inntekt vil øke til 27,5 prosent i 2030, og videre til 41,2 prosent i 2060.

Samfunnsøkonom taler for balanse Kortere arbeidstid vil altså på sikt gi oss høyere skatter. Og ifølge samfunnsøkonom Erling Røed Larsen er ikke dette den eneste konsekvensen.

– Norges lommebok er de fire milliarder arbeidstimene som vi samlet sett leverer per år. De skal dekke et kolossalt behov. De skal bidra til å kurere kreft, asfaltere veier, undervise barna, produsere mat – og i det hele tatt levere det vi ønsker.

Samfunnsøkonomen har i flere år utfordret folk til å finne frem til en avis som ikke nevner et udekket behov – og han har ennå ikke mottatt noen eksempler. Han mener vi omringes av beviser på at vi mangler ressurser.

– En reduksjon til sekstimersdag innebærer 20 prosent færre arbeidstimer, noe som ved første beregning vil kutte vår lommebok på fire milliarder arbeidstimer med åtte hundre millioner arbeidstimer: et gigantisk tall. Sluttresultatet blir trolig noe mindre ettersom en del arbeidstakere allerede jobber deltid. Kanskje vil også noen flere kunne jobbe deltid, og andre løsninger vil kunne utvikle Nr. 1 2024 | 17

ARBEIDSLIV | Sekstimersdag

Jeg er redd for at kortere arbeidstid vil ramme de svakeste hardest.

Erling Røed Larsen, samfunnsøkonom

Erling Røed Larsen er sam­ funnsøkonom, forfatter og professor med OsloMet. Han mener kortere arbeids­ tid vil gi dramatiske konse­ kvenser for velferden. Foto: Studio Vest

seg, men totalresultatet vil være mange hundre millioner færre timer til rådighet.

Dette vil koste, ifølge Røed Larsen.

– Hele samfunnet vil merke det, og min frykt er at det vil innebære et kutt i en rekke velferds­ tjenester, noe velstående kan kjøpe seg ut av, men som andre da rett og slett vil mangle. Det blir mindre ressurser til å passe på syke og gamle.

Jeg er redd for at kortere arbeidstid vil ramme de svakeste hardest, sier han.

Mener sekstimersdag vil ramme velferden Flere politiske partier har tatt standpunkt til nye arbeidstidsordninger. Ett av dem er Høyre, som mener det er uaktuelt å åpne for sekstimers arbeidsdag. I likhet med Røed Larsen mener partiet at sekstimersdagen vil ramme velferden til både dagens og fremtidens unge og gamle.

Ifølge Høyre er Norges viktigste formue folk som står opp om morgenen og går på jobb. I en artikkel på partiets nettsider fra 2020 uttalte daværende finansminister Jan Tore Sanner at arbeidskraften utgjør 83 prosent av hele vår nasjonalformue.

– Hvis vi skulle redusert arbeidstiden med bare ti prosent og samtidig ha full lønn, så reduseres nasjonalformuen like mye som hele verdien av oljeformuen – både den i fondet og den som ligger igjen i bakken. Realiteten er at vi allerede mangler arbeidskraft. Med sekstimer arbeidsdag blir mangelen på lærere og sykepleiere enda større, sa Sanner.

Sekstimersdag som kur for arbeidsledighet På den andre siden har SV, MDG og Rødt programfestet et ønske om sekstimers arbeidsdag.

Rødt ønsker å jobbe for at mer av produktivitetsveksten vår tas ut i form av kortere daglig arbeidstid, og at kommende tariffoppgjør brukes til en gradvis innføring av sekstimersdagen.

– Kampen for kortere arbeidstid og høyere lønn har vært bærebjelken i fagbevegelsens arbeid.

18 |

Beregnet gjennomsnittlig skattesats for husholdninger dersom sekstimers­ dagen blir innført.

Kilde: Perspektivmeldingen 2021

2024

25,7 %

2030

27,5%

2060

41,2%

1919

1977

?

Året vi oppnådde åttetimersdagen

Året vi lovfestet 40-timersuken

Året vi innfører sekstimersdagen

Nå har kampen stått stille i mange år. Kampen dreier seg om både arbeidet og livet, om prisen på arbeidskrafta, og om hvor stor del av døgnet du selv kan rå over, står det å lese på Rødts nettsider om temaet.

Partiet mener at det å snakke om heltidskultur uten å forkorte arbeidsdagen, ikke fører frem.

– Altfor mange, særlig kvinner, kjenner på kroppen at 7,5-timersdagen blir for lang, og at de blir tvunget til ulike varianter av deltid. Sekstimersdag vil gjøre det mulig for mange å gå fra deltid til heltid, med økt mulighet for å bli økonomisk selvstendig, skriver Rødt.

Helse og fritid SV trekker frem helse som et viktig aspekt ved overgangen til sekstimersdagen.

– Mange vil velge å jobbe heltid og være lenger i arbeidslivet med helsa i behold hvis arbeidstida reduseres. Kampen for sekstimersdagen handler om likestilling, trivsel og å gå på jobb med overskudd fremfor å være utmattet, har SVs nestleder Kirsti Bergstø tidligere uttalt til FriFagbevegelse.

SV mener at folk ikke skal gå ned i lønn selv om de får kortere arbeidstid.

– Vi trenger en mer rettferdig fordeling av arbeid, fritid, økonomi og helse, sier Bergstø.

Fritid for alle penga?

For til tross for utfordringene som velferdsstaten kan møte ved en innføring av sekstimersdagen, ser også samfunnsøkonom Røed Larsen fordelene ved mer fritid og mindre tid på arbeidsplassen.

– Fritid er et gode. Det hjelper mennesker til å nyte livet, tilbringe tid med venner, dyrke hobbyaktiviteter, være sammen med barna – og i det hele tatt utøve det å være menneske.

Dessuten kommer man ikke unna at en rekke yrker er regelrett slitsomme.

– Kortere arbeidstid vil innebære mindre stress, færre skader og en mer overkommelig belastning.

Det er til og med mulig at kortere arbeidstid for

visse yrkesgrupper vil føre til høyere ytelser per time, slik at en reduksjon i arbeidstid per uke på 20 prosent ikke vil lede til en faktisk reduksjon i ytelser på 20 prosent, sier Røed Larsen.

Mening i arbeid Ifølge samfunnsøkonomen kan kortere arbeidstid derimot innebære at man jobber hardere, mer fokusert og mer målrettet i de timene vi faktisk jobber.

– Akkurat som en kan løpe raskere på 800 meter enn på 5000 meter, vil mennesker kunne arbeide mer intenst i 30 timer enn i 37,5 timer.

Samtidig kan en se for seg at den første effekten av dette etter hvert vil avta, slik at en etter tid vil se at folk jobber omtrent som før. Motsatt er det rimelig å forvente at kortere arbeidstid vil lede til færre yrkesskader, lavere sykefravær og større pågangsmot. Det vil i sum kunne forsvare høyere timelønn for de færre timene.

Røed Larsen ønsker også å legge vekt på at arbeidslivet er annerledes nå enn for hundre år siden.

– En rekke yrker er i dag slik at arbeidstakerne finner stor mening i å utøve dem – og for dem er ikke arbeid utelukkende et middel for å oppnå noe annet. Arbeid er også et mål i seg selv, noe individet finner oppriktig glede i å holde på med, sier samfunnsøkonomen.

Mennesker vil kunne arbeide mer intenst i 30 timer enn i 37,5 timer.

Erling Røed Larsen, samfunnsøkonom

Balansen mellom godene Så hva kan vi konkludere med? Er det mulig å finne en sunn og rettferdig balanse mellom velferd og mer fritid for arbeidstakere?

– På den ene siden er fritid et gode. Kortere arbeidstid vil føre til mer av dette godet. På den andre siden bidrar arbeid til framskaffelsen av goder, så kortere arbeidstid vil innebære mindre av de godene. Samfunnet må forsøke å balansere disse to motstridende hensynene – og i tillegg forsøke å fordele byrder og gevinster jevnt, avslutter samfunnsøkonom Røed Larsen.

Nr. 1 2024 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Foto: Iver Daaland Åse / NTB

Regjeringen forbød streik for CHC-redningsmenn Meklingen mellom Parat og NHO førte ikke frem tidligere i februar, noe som normalt betyr streik. Regjeringen innførte imidlertid tvungen lønnsnemnd, noe som betyr at konflikten skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

L

ars Petter Larsen, som har ledet forhandlingene på vegne av Parat, mener at NHO burde ha kommet helikopterpilotene i møte, men setter sin lit til at Rikslønns­ nemnda avgir en kjennelse som gir CHC-pilotene tariffavtale.

– Pilotene i redningstjenesten på Svalbard er Parat-medlemmer, og de hadde tariffavtale frem til de ble virksomhetsoverdratt til CHC Helikopter Service. Dette selskapet har allerede tariffavtale for helikopterpiloter med et annet forbund, men ikke med Parat. Vårt krav er kun partsforhold i denne tariffavtalen, et krav som ikke endrer noe på 20 |

Av: Trygve Bergsland

pilotenes lønns- og arbeidsvilkår, eller på bedriftens kostnader. Det er en selvfølge at også Parats medlemmer skal ha rett til å påvirke egne arbeidsvilkår, sier Larsen.

Ikke reell streikerett Larsen sier at Rikslønnsnemnda også må ta med i sin vurdering de begrensningene som ansatte i redningstjenesten er utsatt for.

– Så lenge regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd, har ikke denne gruppen reell streikerett, og dermed heller ingen mulighet til å sette makt bak sine krav i forhandlingene, sier Larsen.

Pilotforbundet vurderer situasjonen Leder av Pilotforbundet i Parat, Carl Rego, mener i likhet med Larsen at Rikslønns­ nemnda vanskelig kan komme til noen annen beslutning enn å gi helikopterpilotene en tariffavtale som de er berettiget til.

– Skulle vi ikke nå frem i Rikslønns­ nemnda, vil foreningene i Pilotforbundet vurdere hvordan vi sammen skal håndtere dette videre. Pilotforbundet er en sentral aktør i norsk luftfart, og vi vil kjempe for at alle våre medlemmer skal være omfattet av tariffavtaler der vi har partsforhold og selvstendig forhandlingsrett, sier Rego.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Pilotforbundet får EU-hjelp i krav om røykdykkere Pilotforbundet i Parat har i mange år kritisert myndighetene for mangel på røykdykkere ved norske flyplasser. Nå er det mye som tyder på at dette blir løst. Leder for flysikkerhet i Pilotforbundet, Jens Salt, sier at de har støtte i oppdatert EU-regelverk, og at de har fått innsyn i et høringsinnspill fra Luftfartstilsynet som vil endre dagens praksis.

L

eder for flysikkerhet i Pilotforbundet, Jens Salt, sier at EU-regelverket har presiseringer som gir klare føringer for at det skal være røykdykkere ved norske flyplasser.

– Sammen med Delta Luftfart har vi i flere år jobbet for å få tilbake sertifiserte røykdykkere på flyplassene. Nå mener vi at en oppdatert tolkning av EU-regelverket støtter vårt syn, noe som bør føre til at Avinor endrer sin praksis på dette området, sier Salt.

Innsyn i høring fra Luftfartstilsynet Han har også bedt om, og fått innsyn i, en begrenset høring som Luftfartstilsynet har sendt til blant annet Avinor.

Av: Trygve Bergsland

– Vi er veldig glade for at Luftfartstilsynet har tatt tak i denne saken, og vi kan ikke lese den på annen måte enn at kravet om røykdykkerkompetanse nå blir gjeninnført på norske flyplasser.

Høringsfristen er satt til 1. mars, men for oss er det tydelig at Luftfartstilsynet har bestemt seg for å stramme inn dagens regelverk, sier Salt.

Jens Salt, leder for flysikker­ het i Pilotforbundet. Foto: Parat

Pilotforbundet ønsker nå å jobbe konstruktivt med Luftfartstilsynet og Avinor i denne saken.

– Det er mange små flyplasser i Norge, og vi som en ansvarlig aktør i norsk luftfart, vil bidra til å finne praktiske løsninger. I første omgang må det på plass en enighet med Avinor om hvordan kompetansehevingen skal implementeres, sier han.

Bekymret for yrkets fremtid Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF), Anne-Gro Årmo, er bekymret for tannhelsesekretæryrkets fremtid. Kun 20 prosent av fjorårets ferdigutdannede tannhelsesekretærer sier at de ønsker å stå i yrket i fremtiden.

Av: Lill Jacqueline Fischer

I et innspill til Tannhelseutvalget skriver forbundet at de får tilbakemeldinger på at tannhelsesekretærenes administrative oppgaver, assistanse ved tannlegestolen og medvirkning i teamarbeidet stadig svekkes. I stedet for å jobbe med relevante oppgaver, går mye av tiden med til å jobbe som rydde- og vaskehjelper. «... vi skal også innimellom pasienter og arbeid på sterilen, vaske gulv og toaletter daglig, tømme søppel, samtidig som vi skal påse at hygiene- og smittevernet på klinikken ivaretas», står det i innspillet.

Ifølge Tannhelsesekretærenes Forbund vet ikke arbeidsgivere, tannleger og andre profesjoner innen tannhelsetjenesten hvilke kompetansekrav som ligger i tannhelse­ sekretærenes utdanning.

– Vi vil og kan, og vi foreslår at det gjennomføres en kompetansekartlegging for å synliggjøre og bevisstgjøre vår kompetanse, sier Årmo.

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelsesekre­ tærenes Forbund. Foto: Tellef Øgrim

Nr. 1 2024 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat NAV: Varsler om økonomisk krise i NAV Det nærmer seg økonomisk krise i NAV. Hvis ikke etaten får flere ansatte og mer penger, vil det ramme brukerne, advarer leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen.

P

Av: Marianne Baksjøberg

arat NAV organiserer mange NAV-ansatte og er en viktig stemme for dem. Nå roper Parat NAV-lederen høyt varsku om for få ansatte, og for knappe budsjetter. Hun viser til flere arbeidsoppgaver, store og nødvendige IT-satsinger og innføring av stadig flere garantier for brukerne uten at det følger med øremerkede penger.

Osland Hellesen mener at regnestykket ikke går opp og frykter for både de ansattes arbeidssituasjon og NAVbrukernes tilbud.

For får ansatte til å oppfylle samfunnsoppdraget – NAV får stadig flere brukere, samfunnsoppdraget øker og køene vokser.

De ansatte får større porteføljer og mindre tid til følge opp hver enkelt som har behov for NAVs tjenester. Flere og flere trenger hjelp, men vi klarer ikke å følge dem opp når vi ikke har nok ansatte, sier Osland Hellesen.

Hun peker på at grunnbemanningen i NAV er for lav og mener at overtidsbruken i etaten de siste ti årene underbygger dette.

Også NAV-direktør Hans Christian Holte er enig i at den økonomiske situasjonen blir vanskelig i 2024, ifølge avisa Klassekampen.

– Det blir et krevende år, blant annet på grunn av et stort antall ukrainske flyktninger. Min vurdering er at økte forventninger til hva NAV skal håndtere, sammen med budsjett som ikke har blitt vesentlig større, gjør at vi er i en tøff økonomisk situasjon, sier han til Klassekampen.

22 |

Agathe Osland Hellesen, leder i Parat NAV. Foto: Vetle Daler

Nytt IT-prosjekt stjeler driftsmidler En viktig årsak til den økonomiske krisen i NAV er et nytt IT-prosjekt: Delprosjekt 3. Dette prosjektet er ment til å automatisere saksbehandlingen for flere NAV-tjenester, blant annet sykepengeordningen. IT-systemet skulle ha vært klart i 2020, men kan nå tidligst tas i bruk i 2027. Budsjettsprekken er på over en milliard kroner. Utviklingskostnadene har siden 2020 blitt dekket av driftsbudsjettet til NAV, noe som rammer de andre tjenestene i etaten.

Osland Hellesen mener at på grunn av stramme budsjetter, vil taperne uansett være brukerne av NAV.

– Digitaliseringen krever løsninger som står seg over tid, samtidig som vi skal være økonomisk rustet til å drifte dem. Vi har ikke penger til å dekke disse kostnadene, og budsjettkampen internt i NAV vil ramme den delen av etaten som skal ivareta arbeidslinjen og brukerne.

Parat NAV mener at etaten må vurdere å ha et eget utviklingsbudsjett ved store prosjekter, som for eksempel Delprosjekt 3. Et slikt budsjett bør gå parallelt med ordinært driftsbudsjett, sier Osland Hellesen.

PARAT | Internasjonale nyheter

I Tyskland tjener kvinner 18 prosent mindre enn menn Tallene fra det tyske statistikkontoret viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Europas største økonomi har vært uendret siden 2020.

Kvinners inntekter begynner å stagnere fra 30-årsalderen, som er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende. I kontrast til dette fortsetter menn å tjene mer. Ifølge kontoret kan det skyldes at kvinner oftere jobber deltid, og oftere tar pauser fra karrieren av familiehensyn. I gjennomsnitt tjente tyske kvinner 20,84 euro i timen, mot 25,30 euro i timen for menn. @NTB

Storstreik i Finland Februar ble innledet med omfatt­ ende politiske streiker rundt om i Finland. Streikene er en protest mot regjeringens arbeidslivsreformer og vil ramme en rekke ulike områder, inkludert handel, industri, helsevesen, skole og trafikk. De planlagte arbeidslivsreformene og endringer som påvirker streikeretten, vil føre til demonstrasjoner på streikedag­ ene. @NTB

USAs største bilarbeiderforbund heier på Biden Argentinsk fagbevegelse streiker mot økonomiske reformer Argentinas største fagorganisasjon CGT streiket i januar i protest mot den ultraliberale politikken til landets nye president. Streiken rammet alt fra transport til bankvesenet, samtidig som mange streikende samlet seg til en stor demonstrasjon i sentrum av Buenos Aires. President Javier Milei har varslet om privatisering av statseide selskaper og store økonomiske kutt i offentlig sektor. Målet er å få landets økonomi på rett kjøl. @NTB

Bilarbeiderforbundet UAW gir sin støtte til Joe Biden i høstens presidentvalg. Det øker Bidens sjanser for å vinne den viktige vippestaten Michigan. Biden er en sterk tilhenger av UAWs forsøk på å få bilprodusenter som Tesla og Toyota til å inngå tariffavtaler med sine ansatte.

Store deler av USAs bilindustri ligger i Michigan, en delstat der Biden så vidt vant i valget i 2020. @NTB

Tidligere kabinansatt blir første kvinnelige toppsjef i Japan Airlines Mitsuko Tottori startet karrieren i Japan Airlines som kabinansatt i 1985. Nå blir hun selskapets første kvinnelige toppsjef. Tottori overtar sjefsrollen 1. april.

Hun begynte i Japan Airlines samme år som selskapet opplevde den verste ulykken noensinne med et passasjerfly. 520 mennesker mistet livet da en jumbojet på vet til Osaka styrtet inn i en fjellside etter avgang fra Tokyo. @NTB Nr. 1 2024 | 23

ARBEIDSLIV | IA-avtalen

Hvordan sikrer man et inkluderende arbeidsliv?

I Norge har partene i arbeidslivet jobbet sammen med regjeringen siden 2001 for å sikre et inkluderende arbeidsliv gjennom intensjonsavtalen (IA-avtalen).

Denne avtalen skal sørge for at de som vil og kan bidra, skal kunne ta del i et arbeidsliv der de inkluderes.

Av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

Et av de overordnede målene i IA-avtalen er å redusere sykefra­ været i Norge.

24 |

G

jennom å tilrettelegge for et inkluderende arbeidsliv skal intensjonsavtalen redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet. De siste årene har det dessuten blitt særlig vektlagt å hindre utstøting og frafall i arbeidslivet. Men hvordan sikrer man et inkluderende arbeidsliv?

Ønsker å få ned sykefraværet Et av de overordnede målene i avtalen er å få redusert sykefraværet i Norge. I tredje kvartal 2023 lå det sesongjusterte sykefraværet på 6,73 prosent, ifølge SSB. Norge har lenge ligget på topp blant OECD-landene når det gjelder sykefravær. Selv om man i årevis har forsøkt å gjøre noe med sykefraværet, har det ikke gitt resultater.

– Staten har brukt milliarder på å løse sykefraværet, med vi klarer det ikke. Årsakene til at folk er borte fra jobb er komplekse, og det er ikke én løsning, sier UiT-forsker og organisasjonspsykolog Benedicte Emilie Langseth-Eide til Forskning.no I doktorgraden sin har Langseth-Eide blant annet funnet at arbeidsgivers rolle er sentral for å få ned sykefraværet.

– Arbeidsgivere som legger til rette for et arbeidsmiljø der det er godt å være, og der de ansatte fungerer godt, vil få lavere sykefravær, sier Langseth-Eide.

Ulikt behov Forskjellige bransjer i Norge har store variasjoner i både rapportert arbeidsmiljø, sammensetning av ansatte og behov for tiltak for å sikre et inkluderende arbeidsliv. I bransjer som er preget av lav lønn, tungt arbeid og stor andel utenlandsk arbeidskraft, viser statistikk fra Statens arbeidsmiljøinstitutt at flere oppgir at sykefraværet er relatert til jobben.

I bransjen for overnatting og servering oppgir 3 av 7 at sykefravær henger sammen med arbeidet de utfører. Så mye som halvparten av de ansatte innen renholdsbransjen, som er spurt om det samme, sier at sykefraværet er relatert til jobben.

Til sammenligning er det kun 1 av 5 som arbeider i bank, finans og forsikring, som melder at sykefravær er relatert til jobben.

Henger sammen med frafall Et annet overordnet mål med internasjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet og regjeringen er å redusere frafallet i arbeidslivet. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. Det er vanligvis langtidssykmeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og etter hvert til uføretrygd, eller personer som går over til tidligpensjonering, skriver regjeringen på sine sider.

Tall som er innhentet i en bransjeoversikt fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, viser at 14 prosent av dem som sammenhengende hadde vært borte fra arbeid på grunn av sykefravær, også var ute av arbeid ett år senere.

Sammenhengen mellom sykefravær og frafall i arbeidslivet er godt kjent. Spørsmålet er hva som må til for å redusere det allerede høye sykefravæ-

ret, slik at flere fortsetter å delta i arbeidslivet, og kommer tilbake etter sykdom.

Krever en ny tilnærming I dag står over 600 000 mennesker i Norge utenfor arbeidslivet, ifølge NAV. Øystein Spjelkavik er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, og har i mange år forsket på inkludering i arbeidslivet. Spjelkavik mener at arbeidsplasser kan brukes mer aktivt i inkluderingsarbeidet. Han påpeker at man må skille mellom dem som har falt fra i arbeidslivet, og dem som aldri har vært i arbeidslivet.

– Ofte snakker man om å få folk tilbake til arbeid, men mange som står utenfor arbeidslivet, har ikke vært i arbeid i det hele tatt. Man glemmer ofte at det ikke er gjort over natten å få folk som har lite erfaring fra arbeidslivet, i jobb. Det må settes av tid til det hvis man vil man ha flere av disse i arbeid, sier Spjelkavik.

Benedicte Langseth-Eide er organisasjonspsykolog og har forsket på arbeidsmiljø og sykefravær. Foto: UiT

Må styrke samarbeidet mellom aktørene NAV er en sentral aktør i forbindelse med å få folk utplassert på arbeidstrening i bedrifter. Spjelkavik savner tettere samarbeid mellom NAV og bedrift­ ene som tar inn arbeidstakere, men sier han ser en positiv utvikling.

– Vi ser bedre bruk av arbeidsplassen som arena for å utvikle folk. Dette står i kontrast til slik man har tenkt på arbeidsinkludering tidligere.

Før tenkte man at dette kunne ordnes utenfor arbeidslivet, men nå ser vi at inkluderingskompetansen må utvikles i hjelpeapparatet og på arbeidsplassen. Vi må bort fra den formelle tiltakstekningen og jobbe sammen med arbeidsplassen for å lykkes, sier Spjelkavik.

Han sier også at bedriftene har blitt bedre til å etterlyse faglige råd for inkludering på arbeidsplassen.

– Når arbeidsplassene blir mer involvert i utviklingen av ansatte, blir de mer opptatt av faglig kompetanse hos den enkelte. Det stiller også krav til at NAV følger opp bedriftene og gir faglig støtte, sier Spjelkavik.

Flere barrierer enn sykefravær Parat24 har tidligere skrevet om språkopplæring for arbeidstakere som ikke har norsk som sitt morsmål. Et åpenbart hinder for mange som ønsker å komme seg i arbeid i Norge er språkkom-

Øystein Spjelkavik forsker på hvordan arbeidsplasser bedre kan brukes i inklude­ ring. Foto: OsloMet

Nr. 1 2024 | 25

ARBEIDSLIV | IA-avtalen

petanse. Språket har betydning for både arbeidskultur og arbeidsmiljø, og er en viktig brikke i å lykkes med et inkluderende arbeidsliv.

Også NHO peker på språkopplæring som viktig for å lykkes med bedre inkludering i arbeidslivet.

– Flere av NHOs bedrifter har tidligere etterlyst bedre bistand til opplæring av ansatte med svake norskkunnskaper, skriver NHO i et høringsinnspill til regjeringen fra 2023.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet deler arbeidslivsorganisasjonenes syn på viktigheten av språkopplæring. Direktoratet oppfordrer samtidig arbeidsgivere til å se potensialet i arbeidstakere med en annerledes bakgrunn, og vise vilje til å overkomme språkbarrierer.

– Arbeidsgivere er nøkkelen for en rask overgang til arbeid, og arbeidsplassen er en viktig opplæringsarena for både språk og kvalifisering til ordinært arbeid, skriver direktoratet i en e-post.

Hva kan tillitsvalgte gjøre?

Tillitsvalgte på arbeidsplasser som ønsker å jobbe for bedre inkludering, kan spille en sentral rolle for å få dette godt til. Godt samarbeid mellom ledelsen og tillitsvalgte er en suksessfaktor for å skape et godt arbeidsmiljø.

Det finnes nå et rammeverk for arbeidsplasser som frivillig ønsker å inngå en avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om en lokal intensjonsavtale i bedriften. Les mer om denne avtalen og rammeverket på idebanken.org.

Tilbake til jobb?

Figuren viser dem som i 2019 ikke kom tilbake i arbeid ett år etter sykefravær utover 13 uker.

67 %

Skipsbefal/flyger Servitøryrker Lager-/transportmedarbeider Kokk, kjøkkenassistent Bonde/fisker Renholder Sjåføryrker Mekaniker Butikkmedarbeider Metallarbeider Anleggsarbeider Operatør industri Kundeserviceyrker Frisør/kosmetolog Tømrer Byggearbeider Vaktmester Selger Operatør næringsmidler Presisjonshåndverker Pleie-/omsorgsarbeider Profesjonell kunstner Barnehage-/skoleassistent Elektriker o.l.

Leder, andre sektorer Kontormedarbeider Salgsagent/megler Ingeniør Toppleder Leder, industri/bygg Politi/vakt o.l.

Leder, tjenesteyting Saksbehandler Kommunikasjonsyrker Lektor/pedagog Uoppgitt Lege/psykolog o.l.

Grunnskolelærer Andre helserelaterte yrker IKT-rådgiver/-tekniker Leder, utdanning/helse Rådgiver admin/samf/jus Andre yrker Revisor/finansrådgiver Sivilingeniør o.l.

Fysioterapeut o.l.

Vernepleier/sosialarbeider Barnehagelærer Sykepleier

25 % 23 % 21 % 19 % 19 % 19 % 19 % 18 % 18 % 18 % 18 % 17 % 17 % 16 % 16 % 16 % 16 % 15 % 15 % 14 % 14 % 14 % 13 % 13 % 12 % 12 % 12 % 12 % 12 % 12 % 11 % 11 % 11 % 11 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 9,6 % 9,5 % 9,2 % 9,2 % 8,7 % 7,7 % 7,6 %

0%

26 |

10 %

20 %

29 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

PARAT UNG | Kommentar

KOMMENTAR

Hvordan møter vi framtidens arbeidsmarked?

Parats flaggsak for 2024, «framtidens arbeidsdag», er en sak som treffer oss unge arbeidstakere spesielt godt. Den teknologiske utviklingen vil endre store deler av arbeidsmarkedet. Det er fremdeles vanskelig å vite når dette vil skje – og i hvilket omfang – men vi vil gradvis se forandringer.

Av: Idar Gundersen, ungrepresentant i regionutvalg øst

A

t Parat nå setter den fremtidige arbeidsdagen på agendaen, vil kunne skape et grunnlag for å påvirke samfunnet i en positiv retning. Dette arbeidet er noe tillitsvalgte og fagforeninger gjør hver eneste dag i møte med arbeidsgivere. Utvikling i arbeidslivet vil komme, det store spørsmålet er hvordan vi kan sikre at det kommer arbeidstakeren til gode.

Skal vi møte de teknologiske utviklingene arbeidslivet, må vi se det store bildet, og se på mulighetene for å ruste alle arbeidstakere til å få tilpasset sin kompetanse til det nye arbeidsmarkedet. Skal vi klare dette, tror vi i Parat UNG på viktigheten av å rette oppmerksomheten mot kompetanse.

NHOs rapport Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040 forventer at hele 53 prosent av alle sysselsatte vil ha bachelor eller høyere utdanning i 2040, mot 28 prosent i 2003, og 38 prosent i 2018. Det har vært en bratt utvikling de siste årene, og arbeidsgivere gir signaler om at det bare vil fortsette i fremtiden.

I dag er virkemidlene til NAV i stor grad knyttet til inntektssikring, med rause sykelønnsordninger, støtte ved arbeidsledighet og et siste sikkerhetsnett i økonomisk sosialhjelp. Det kan likevel være noe uforutsigbarhet knyttet til disse ytelsene i kombinasjon med utdanning eller andre former for skolering.

Når bør vi egentlig benytte oss av disse virkemidlene? I dag blir de i stor grad lagt på bordet når arbeidstaker allerede har støtt på en helsemessig

Idar Gundersen, ung­representant i Parats regionutvalg øst.

Foto: Vetle Daler

utfordring. Da er det for sent. Det beste hadde vært om man klarte å komme inn forebyggende.

Slik hadde kanskje ansatte sluppet å leve med belastningskader, og kunne tatt valget om videre omskolering tidligere heller enn for sent.

Om vi skal klare å møte behovet for kompetanse i arbeidsmarkedet, bør vi legge til rette for større mobilitet. Det er et gap mellom reell kompetanse og den kompetansen arbeidsmarkedet har behov for. Derfor vil det være viktig at vi legger til rette for virkemidler som lukker gapet. Det kan vi gjøre ved å øke tilgangen til utdanning og skolering, styrke karriereveiledning og rådgivning, fremme livslang læring og etterutdanning, og sikre gode overgangsordninger mellom ulike jobber og sektorer.

Nr. 1 2024 | 27

FLAGGSAK | Framtidens arbeidsdag

28 |

FLAGGSAK | Framtidens arbeidsdag

Hvordan ser framtidens arbeidsdag ut?

Mennesker har alltid vært interessert i å se framover.

Følelsen av å ikke vite hva framtiden bringer kan både være spennende og litt skummel. Samtidig som man gleder seg til nye muligheter i en tid langt der framme, kan uvissheten om hvordan framtiden faktisk vil bli gi grobunn for utrygghet.

I

Av: Ulrik Øen Johnsen

2024 er flaggsaken i Parat «Den framtidige arbeidsdagen». Hensikten med flaggsaken er å belyse hva som blir viktig å ta hensyn til for å best mulig kunne tilrettelegge for morgendagens arbeidsliv. Dette inkluderer å se på alt fra kompetanseheving til hjemme­kontor, og på ledelse. Leder i Parat Unn Kristin Olsen poengterer at vi allerede jobber på andre måter enn for bare få år siden, og at det derfor er viktig for Parat at medlemmer og tillitsvalgte er klare for å møte nye utfordringer og muligheter i en framtid som kanskje ikke er så langt unna som man skulle tro.

– Parat som arbeidstakerorganisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsigbarhet i arbeids­­dagen for

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

– Parat som arbeidstaker­ organisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsig­ barhet i arbeidsdagen for våre medlemmer og tillits­ valgte, sider Parat-leder Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler

Nr. 1 2024 | 29

FLAGGSAK | Framtidens arbeidsdag

våre medlemmer og tillitsvalgte. Derfor er neste års flaggsak viktig, hvor vi vil ta med oss lærdommen fra tidligere flaggsaker og se nærmere på hvordan vi best påvirker til et trygt og forutsigbart arbeidsliv framover, sier Olsen.

Det kommer til å bli viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien.

Thomas Kochan, professor ved MIT i Boston

– Det vi vet, er at det kom­ mer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, sier Thomas Kochan, pro­ fessor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston.

Foto: Behavioral Science & Policy Association

En teknologidrevet framtid At ny teknologi blir en sentral del av morgen­ dagens arbeidsliv, er de alle fleste innforstått med. Det som kanskje har overrasket, er hvor raskt ny teknologi kan endre spillereglene på arbeidsplassen.

Bare det siste året har uttrykket «kunstig intelligens» etablert seg som en selvfølgelighet når man snakker om framtiden. Faktisk ble «KI-generert» kåret til årets nyord i 2023 av Språkrådet.

Teknologien i seg selv er ikke spesielt ny. Det som derimot er nytt, er at kunnskapen blant folk flest om teknologiens muligheter, og om hvordan denne kan komme til å påvirke hvordan vi lever, jobber og løser oppgaver i hverdagen, har økt vesentlig.

Jo mer du vet, desto mindre vet du På den ene siden har kjennskapen til nye måter å løse oppgaver på gjort at mange har hatt positive opplevelser når de for første gang har testet tjenester som Chat-GPT til tekst, eller DALL E til bilder, generert av kunstig intelligens. På den andre siden har det også understreket de utfordringene som kommer med at teknologien fremstår som om den «tenker selv».

Et fenomen innen psykologi er Dunning-Krugereffekten. Den beskriver at økende kompetanse ofte ledsages av en økende forståelse om hvor

lite man faktisk kan om noe. Dette kan igjen gi en følelse av usikkerhet i møte med en teknologidrevet framtid etter hvert som man blir kjent med alle mulighetene teknologien bringer med seg.

Motsatt vurderer ofte de som har lite kunnskap på et område, at de har høyere kompetanse enn det de faktisk har.

Blir avgjørende å sikre kompetanse – men det er ikke nok Thomas A. Kochan er professor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston, USA. Siden 1970-tallet har han undersøkt effektene i det amerikanske arbeidsmarkedet på nettopp hva ny teknologi har å si for arbeidstakere, ledelse, og for organisering i arbeidslivet.

Er det én ting Kochan understreker når han prater med Parat24, så er det at man i dag vet lite om hvordan teknologi som kunstig intelligens vil påvirke framtidens yrker og arbeidsliv. At det kommer til å spille en sentral rolle i den framtidige arbeidsdagen for veldig mange, er han imidlertid sikker på.

– Vi vet bare ikke akkurat hvordan kunstig intelligens vil påvirke yrker i fremtiden. Noen jobber kommer til å forsvinne. På lang sikt, kanskje mange. Vi vet ikke. Det vi vet er at det kommer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, og at nye jobber vil dukke opp som en effekt av at oppgaver løses på nye måter, sier Kochan.

Selv om Kochan mener at kompetanse til å bruke ny teknologi blir enda viktigere fremover, mener han at det fort kan bli en felle å kun snakke om kompetanse.

– Folk er lei av at arbeidsgivere snakker om kompetanseløft og opplæring. Det er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Ansatte i bedrifter og organisasjoner må få medvirkning til å bestemme hva teknologien skal brukes til, og til å påvirke arbeidshverdagen sin i de tidlige fasene med ny teknologi, sier Kochan.

Ifølge Kochan kan ansatte påvirke utviklingen ved å involvere seg tidligst mulig når nye måter å arbeide på blir normen.

– Ansatte trenger makt til å bruke teknologien, de trenger opplæring, men det krever også at de involverer seg tidlig i prosessen, og at de lærer seg nye måter å arbeide på, sier Kochan.

I USA ønsker flere enn noen gang å bli organisert I USA er kun 10 prosent av arbeidsstyrken organisert i fagforeninger. Dette tallet har ligget stabilt lavt i flere tiår. Kochan trekker likevel frem en

30 |

spennende trend. Aldri før har flere amerikanere hatt et ønske om å bli organisert.

– Vi har utført denne undersøkelsen siden 1970-tallet. Den gang ønsket rundt en tredjedel av dem som ble spurt, å organisere seg hvis de fikk muligheten. Det samme så vi på 1980-tallet og 1990-tallet. Da vi gjorde undersøkelsen i 2019, var tallet rett under 50 prosent, og nå er det over 50 prosent, sier Kochan.

Grunnen til at så få likevel er organisert, er ifølge Kochan den sterke motstanden de møter blant arbeidsgivere.

– Flere amerikanere enn noen gang ønsker å bli organisert. Interessen er der, men det store problemet er den sterke motarbeidelsen de møter fra arbeidsgiversiden som ikke ønsker å legge til rette for organisering. Det er også et kronglete system for å organisere på arbeidsplassnivå, noe som hever terskelen for å få dette til effektivt, mener Kochan.

Ser på samspillet mellom mennesker og maskiner Vegard Kolbjørnsrud er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Han forsker og underviser innenfor strategi, nye organisasjonsformer, digitalisering og forretningsmodeller. Nylig publiserte Kolbjørnsrud en forskingsartikkel i det akademiske tidsskiftet California Management Review. Artikkelen handler om seks prinsipper for samarbeid mellom mennesker og kunstig intelligens i organisasjoner.

– Det jeg ser på er hva som skjer når vi kombinerer intelligente mennesker med intelligente maskiner. Hvordan ser det samspillet ut? Kunstig intelligens er mange ting. Akkurat nå snakker man mye om tjenester som Chat-GPT, men i realiteten er det mye mer enn det. Det kan være alt fra sikkerhetssystemer som bruker maskinlæring til å fange opp hvitvasking eller andre ulovlige transaksjoner i en bank, til beslutningsstøtte, rådgivning eller assistansefunksjoner, sier Kolbjørnsrud.

Grunn til optimisme En av utfordringene med å si noe om hvordan arbeidslivet vil se ut i fremtiden er at man automatisk blir pessimistisk, nettopp fordi man med større sannsynlighet kan si noe om hvilke yrker som vil forsvinne enn hvilke som skapes, forklarer Kolbjørnsrud.

– Vi har levd med en frykt for teknologidrevet arbeidsledighet i 200 år. Det har ennå ikke skjedd.

Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt. Vi vet noe om hva maskiner kan gjøre, som mennesker gjør i dag, men vi vet lite

Vegard Kolbjørnsrud, førea­ manuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Foto: BI

om hvilke nye yrker som dukker opp. 60 prosent av alle yrker i dag fantes ikke i 1940, og 85 prosent av alle jobber i den perioden er skapt i de samme nye yrkene, sier Kolbjørnsrud.

Kultur for stor grad av autonomi En av fordelene med norsk arbeidskultur er, ifølge Kolbjørnsrud, at man med høy grad av autonomi kan oppnå gode resultater når ansatte begynner å ta i bruk ny teknologi. Det gir dem rom til å finne nye måter å løse oppgaver på.

– Norsk arbeids-, ledelses- og organisasjonskultur med så stor grad av autonomi som vi har, er et gode. Selv om det må gjøres en del investeringer, vil det å ha kompetente folk som kan drive disiplinert eksperimentering med ny teknologi i hverdagen, være avgjørende for å høste gevinstene av utviklingen, sier Kolbjørnsrud.

En framtid full av muligheter Arbeidslivet er i rask endring. En samlerapport fra analysebyrået Gitnux med statistikk som forsøker å si noe om framtidens arbeidsliv, antar at 85 prosent av jobbene i 2030 ennå ikke har blitt oppfunnet.

I tillegg vil 65 prosent av dagens studenter jobbe i roller som ennå ikke eksisterer. Det antas også at kunstig intelligens kan øke produktiviteten globalt med 40 prosent innen 2030, og at 70 prosent av den globale arbeidsstyrken vil jobbe hjemmefra minst fem dager i måneden innen 2025.

Spørsmålet er ikke om ting vil se annerledes ut i framtidens arbeidsdag. Det som er avgjørende, er hva vi gjør i dag – for best mulig å møte mulighetene som framtiden bringer. Én del av løsningen handler om å være åpen for nye måter å arbeide på, en annen om å ta vare på viktige prinsipper om autonomi, medvirkning og kompetanse. Det er i hvert fall lite som tyder på at man i dag behøver å være pessimistisk når det gjelder framtiden.

Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt.

Vegard Kolbjørnsrud, Handelshøyskolen BI

Nr. 1 2024 | 31

TEKNOLOGI | Norge og kunstig intelligens

KUNSTIG INTELLIGENS:

HENGER NORGE OG EUROPA ETTER I UTVIKLINGEN?* Kunstig intelligens (KI) er en het potet for tiden. Hvordan står det egentlig til med Norge på dette feltet? Henger vi med i utviklingen, er vi der vi bør være?

Av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

* Denne overskriften er generert ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av Parats journalister.

32 |

N

ei, mener informatiker Mortens Irgens ved OsloMet. Han mener at Norge og Europa bommer på hvordan vi innretter satsingen på kunstig intelligens.

– Vi må styrke teknologiforskningen på kunstig intelligens. Forskning på KI innen samfunnsvitenskap og humaniora vil bare kunne ha innflytelse på teknologiutviklingen dersom vi faktisk bygger teknologi i Europa. Jeg sier ikke at vi skal redusere denne forskningen, men at vi må ruste opp teknologiforskningen kraftig. I tillegg trenger vi å bygge opp infrastruktur til forskning og utvikling av KI, sier Irgens.

Mener Norge og Europa henger stadig lengre etter – Kunstig intelligens vil være nøkkelen for næringsutvikling, innovasjon, effektiv offentlig administrasjon, vitenskapelig utvikling, design, kunst og kultur. Det er den viktigste teknologiske utviklingen jeg kan forestille meg, sammen med datamaskinen, spydet og ilden, sier Irgens.

Derfor mener han at vi står i en avgjørende tid nå.

– Norge er avhengig av hva som skjer rundt om i resten av verden. Hvis Europa er dårlig når det gjelder kunstig intelligens, vil

Alle snakker om kunstig intelligens for tiden. Hvordan er egentlig status i Norge på feltet?

Nr. 1 2024 | 33

TEKNOLOGI | Norge og kunstig intelligens

den utfordringen, både med geografisk plassering og finansiering. Det vi nå står overfor, er mye viktigere. For kunstig intelligens dreier seg om å fortsette å være i spissen innen ingeniørskap, næringsutvikling, design, innen alt. Jobben din vil ikke bli erstattet av kunstig intelligens, men av en person som bruker kunstig intelligens. Norske bedrifter blir forbigått av amerikanske bedrifter som bruker kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en plattform for framtiden. Hvis vi ikke satser nå, vil vi ikke være i stand til å finansiere velferdsmodellene våre, sier Irgens.

Informatiker Morten Irgens ved OsloMet mener at Norge blir hengende mer og mer etter USA når det gjel­ der kunstig intelligens.

Foto: Wanda Nathalie Nord­ strøm / OsloMet

Vi har mange eminente for­ skere på kunstig intelligens i Norge, men vi har feil fokus.

Morten Irgens, OsloMet

Norge mest sannsynlig også være dårlig på dette – og på alt det tidligere nevnte, som nærings­ utvikling, innovasjon, design og kultur. Vi vil raskt tape terreng over alt du kan tenke deg, og det vil ramme evnen vår til å finansiere velferdssamfunnet. Europa har år etter år falt etter, i konkurranse mot store, kommersielle, profittsøkende selskap.

Dermed havner den teknologiske utviklingen i amerikanske hender. Vi ligger lengre bak USA og Kina nå enn vi gjorde for fire år siden, sier Irgens.

Han mener grunnen er at EU har mislyktes i sitt forsøk å bli store på kunstig intelligens.

– EUs satsing på kunstig intelligens har feilet.

Europa trenger å etablere en sentral satsing, men EU har verken instrumentene eller den politiske støtten til å etablere et sentralt forskningssenter for hele Europa, fordi midlene blir spredd utover til tusenvis av små prosjekter. Det gir ikke nok slagkraft. Europeiske forskere er for spredt på bitte­ små prosjekter. Finansieringsmodellen og den manglende evnen til å gå sammen gjør at USA løper fra, sier Irgens.

Med CERN som ledestjerne Informatikeren bruker CERN som eksempel.

CERN, Den europeiske organisasjon for kjerne­ fysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for forskning innen partikkelfysikk. Den ble etablert i 1954 av 12 europeiske stater.

Nå ønsker Irgens seg et CERN for kunstig intelligens.

– CERN ble bygget som et motsvar til USAs dominans innen partikkelfysikk. Europa klarte

34 |

Kunstig intelligens til tjeneste for kollektivreisende Men er det så bekmørkt som kritikerne hevder?

Langt fra CERN og de store forskningssatsingene jobber kollektivgiganten Ruter med å forbedre tjenestene sine til alle reisende i Oslo og Viken.

Kunstig intelligens står i sentrum.

Umair Mehmood Imam er leder for Data Science i Ruter. Han forteller at kunstig intelligens skal hjelpe Ruter til mer effektive forretningsavgjørelser, og til å skape bedre tjenester både for passasjerer og internt i virksomheten.

– Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår. Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette, sier Imam.

Utnytte ressursene best mulig Den nye datateknologien gir store muligheter for kollektivselskapet til å optimalisere tjenest­ ene sine. Mye handler om å ligge i forkant – den kunstige intelligensen kan forutse og gi anslag på forhånd, noe som gjør at Ruter kan utnytte ressursene bedre. Ved hjelp av kart som visualiserer enorme mengder data, kan Ruter forutsi på hvilke tidspunkter og steder det vil være flest passasjerer, identifisere de geografiske områdene med de mest misfornøyde kundene og avgjøre hvor de bør gjennomføre billettkontroller.

– Vi har en app der du kan bestille transport for barn og eldre. Flåtestyring av denne bestillingstransport der kunstig intelligens forutsier i hvilket område neste bestilling vil komme, gjør at sjåførene bedre kan disponere tiden sin. Tjenesten blir også mer bærekraftig, og sjåførene unngår unødvendig kjøring og belastning av veinettet, forklarer Imam.

En tjeneste basert på kunstig intelligens hjelper billettkontrollørene til å anslå hvor flest reiser uten billett. På den måten kan Ruter bruke kunstig intelligens til å avgjøre hvor kontrollene bør bli gjennomført.

Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår.

Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette.

Umair Mehmood Imam, Ruter

– Det handler ikke om å identifisere folk, men å effektivisere kontrollørenes tidsbruk, påpeker Imam.

Hvor er raseriet størst?

Stappfulle trikker? En buss som er forsinket sånn at du akkurat ikke rekker toget? Kjenner du at frustrasjonen øker?

Ruter lar kunstig intelligens fange opp folks frustrasjon og systematiserer den.

– Vi kan bruke kunstig intelligens til å analysere trender i kundehenvendelser for å forstå bedre hvordan kundene opplever oss. Hvor er folk mest misfornøyde med oss? Gjennom tekstanalyse av innkomne klager kan vi se hvor folk er sintest, og hva de er sinte for. Typiske klager handler om billettkontroller eller at folk ikke kom med bussen.

Kunstig intelligens hjelper oss med å prioritere de områdene der vi har flest misfornøyde kunder og størst utfordringer, forklarer Imam.

Har du brukt Ruters app og søkt på reiser, har du kanskje sett at appen forteller deg hvor god plass det vanligvis er på de ulike avgangene. Da er det kunstig intelligens som er i sving. Den anslår kapasiteten om bord tre dager fram i tid, basert på blant annet tidligere passasjertall.

– Alt handler om å utnytte ressursene vi har, og å kunne gi et så godt tilbud til alle reisende som overhodet mulig, sier Imam.

Han mener at Norge ligger godt an når det gjelder kunstig intelligens.

– Norge har mange fortrinn – det handler om å utnytte dem. Vi er et offentlig selskap med stramme budsjetter. Vi har ikke mye penger å bruke på for eksempel kunstig intelligens, så vi må være smarte. Da gjelder det å være innovativ.

I Norge er offentlige selskaper ofte blant de mest innovative, de får til mye med relativt små ressurser, sier Imam.

Teknologiutviklingen krever et moralsk kompass Ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU sitter professor Keith Downing. Han er

langt mer optimistisk på Norges vegne når det gjelder kunstig intelligens, enn hva Morten Irgens er. Downing innrømmer at Norge ikke leder an i selve teknologiutviklingen, men sier vi er godt med.

– Norge er godt utrustet for å møte et samfunn med kunstig intelligens. Vi har reguleringer for å holde ting i sjakk, høy tillit til myndighetene, og vi er gode på datasikkerhet. Vi er ikke akkurat verdensledende innen kunstig intelligens, men vi er med. Vi deltar på store konferanser, vi publiserer i anerkjente tidsskrifter, og vi har et ettertraktet studieprogram som tiltrekker seg de beste studentene innen kunstig intelligens i Norge, sier Downing.

Han er mer bekymret for hva kunstig intelligens kan gjøre med samfunnet, og hvilke – av og til utilsiktede – konsekvenser en så avansert teknologi kan ha.

– For første gang i historien har vi en tilpasningsdyktig teknologi. Det krever at de som utvikler kunstig intelligens, har sitt moralske kompass på plass. Det skumle er at den teknologiske konkurransen fordrer kjapphet, og det levner ikke rom for etiske hensyn. Det kan ha uheldige konsekvenser, sier Downing.

Et håp for teknologiutviklingen Mye av forskningen på kunstig intelligens i Norge foregår ved NTNU. Få andre steder enn NTNU utdanner flere studenter innen kunstig intelligens.

– Vi har et stabilt fagmiljø og kunnskapsrike, etterspurte studenter. De er fremtiden. Vi gir råd til myndighetene om alt som har med kunstig intelligens å gjøre – og vi føler at myndighetene lytter til våre råd. Vi er med i utviklingen, selv om vi ikke er på samme nivå som for eksempel Moserparet er i sin fagdisiplin, sier Downing, som også har en drøm for fremtiden: – Jeg håper vi kan jobbe mot at datamaskinen kan gjøre mennesker mer kreative, ikke at datamaskinen skal gjøre alt og overta jobbene våre.

Umair Mehmood Imam, leder for Data Science i Ruter. Foto: Ruter / Øystein Dahl Johansen

For første gang i historien har vi en tilpasnings­ dyktig teknologi.

Keith Downing, NTNU

Nr. 1 2024 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Parats medlemstall øker mest i YS En gjennomgang av medlemsveksten i YS-forbundene viser at Parat har størst økning i antall yrkesaktive medlemmer. Hele 1193 yrkesaktive medlemmer har tilsluttet seg Parat fra 1. januar 2023 til 1. januar 2024.

– I Parat gjøres det godt arbeid av tillitsvalgte, hovedstyret og ansatte. Dette har resultert i den fremgangen som vi ser, og at vi er det forbundet i YS som vokser mest, sier Parats generalsekretær Trond R. Hole.

Parats landsmøte 2024 i Tromsø:

Send inn dine forslag

Nye nettsider på trappene Parat er i innspurten med nytt design av nettsidene. Økt brukervennlighet, søkbarhet og et ryddigere uttrykk er målet. Nettsidene vil få et oppdatert utseende i tråd med dagens designprinsipper, og vi retter oppmerksomheten mot universell utforming i enda større grad. De nye nettsidene vil ha bedre tekniske løsninger og gi større muligheter for ulike typer innhold, som vil gagne deg som medlem.

Den 13. og 14. november går Parats landsmøte av stabelen i Tromsø.

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at landsmøtet er en viktig anledning for tillitsvalgte og delegater til å samles og diskutere viktige saker som Parats medlemmer er opptatt av.

– På landsmøtet skal vi utveksle ideer, ta gode beslutninger og forme organisasjonens fremtid, sier Olsen.

Som medlem kan du sende inn dine forslag til hvem du mener bør sitte i Parats hovedstyre og kontrollkomité.

Send forslagene dine til valgkomite@ parat.com.

Paal Herman Bergman Seivaag og Ole Martin Nodenes i Parats valgkomité.

Foto: Trygve Bergsland

36 |

Har du forslag til saker som bør tas opp på landsmøtet? Send inn dine saksforslag til post@parat.com – merket med «Landsmøte 2024» – innen 4. september 2024.

Marianne Helene Willett Jansen.

Foto: privat

Nyansatt i juridisk avdeling Marianne Helene Willett Jansen starter i jobben som advokat i juridisk avdeling i Parat den 3. mars. Hun kommer fra Borgarting lagmannsrett, og har tidligere jobbet i både Økokrim og Oslo tingrett.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, ungrepresentant E-post: ainahelene@hotmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Lise-Marie Midlang, Ung representant E-post: lisemarie.midlang@gmail.com Nr. 1 2024 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Rett til flyttedag?

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Thany Thileepan Advokat

Thore Eithun Helland Advokat

Jeg jobber som tannhelsesekretær i en fylkeskommune. Nå har vi kjøpt nytt hus og skal flytte.

Har jeg rett til flyttedag?

Ella

Svar: Verken i arbeidsmiljøloven eller andre lover finnes det generelle bestemmelser som hjemler rett til flyttedag med lønn. I noen tariffområder kan man finne rettigheten i tariffavtalen. En slik spesifisert regel finner man ikke i tariffavtalen i KS-området. Flyttedag med lønn defineres som velferdspermisjon. I KS-området har en arbeidstaker følgende rettigheter til velferdspermisjon gjennom hovedtariffavtalens kap. 1 § 14: «Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.»

Det er opp til fylkeskommunen der du jobber, å fastsette hvilke situasjoner som skal gi rett til velferdspermisjon. Du må altså lete opp det lokale reglementet for permisjoner. Ta gjerne kontakt med din lokale tillitsvalgt eller med HR-avdelingen.

I et slik lokalt permisjonsreglement vil det vanligvis stå noe om permisjon ved flytting. Det kan gis permisjon enten med lønn eller uten lønn. Lykke til med flyttingen!

Bjørn Are

Planlegge for pensjonist­ tilværelsen Jeg synes pensjon er veldig vanskelig. Det er mye å sette seg inn i, og jeg vet ikke hvor jeg skal starte for å planlegge pensjonisttilværelsen.

Hvor kan jeg få oversikt?

Amalie

Svar: For å få oversikt anbefaler jeg å starte med å bruke de pensjonskalkulatorene du har tilgjengelig.

Både NAV og norskpensjon.no har pensjonskalkulatorer som kan regne ut hvor mye du vil få i pensjon ved ulike uttaksaldre og ulike uttaksgrader.

Så kan man bruke kalkulatorene til å sammenlikne ulike situasjoner. For ansatte i staten tilbyr SPK egen pensjonskalkulator. Det samme gjelder for ansatte i kommunal sektor.

Thany

38 |

Vil ikke ha eldstemann som framtidsfullmektig Min kone og jeg vil snart skrive framtidsfullmakter, men vi er usikre på hvem av våre fire barn som skal føres opp som fullmektig etter ektefellen. For oss vil det være naturlig å begynne med den eldste og så ta de andre etterpå, men det har seg slik at vi har hatt en del problemer med den eldste sønnen vår. Han har et labilt humør, og han har fått konstatert flere diagnoser. I tillegg drikker han mye og blir utagerende, og han spiller mye på nettet når han er oppe om nettene. Vi har ikke så lyst til at han skal være vår fullmektig, siden vi ikke føler oss trygge på hva han kan finne på. Vi vil heller bruke noen av de andre. Men om vi utelater ham, vil han bli fryktelig skuffet. Hva råder Parat oss til?

Hermann

Svar: Det er et stort ansvar å være fullmektig for den som har skrevet en framtidsfullmakt.

Fullmektigen kan selge bolig, biler og andre ting, og fullmektigen får tilgang til bankkontoer, aksjesparefond m.m. Den av barna som skal være fullmektig etter ektefellen, må derfor velges ut med mye omhu. Her må foreldrene være realistiske og harde når fullmektigen velges. Foreldrene må føre opp den best kvalifiserte av barna, og ta med andre som er kvalifisert. Med kvalifikasjon mener jeg personer som har kunnskap om juss og økonomi, og som ellers er fornuftige og til å stole på.

Den som ikke har disse egenskapene, bør ikke føres opp; så får heller det utelatte barnet kjenne seg satt til side en stund. Her står for mye på spill til å være snill.

Thore

Fortrinnsrett på stilling Jeg er ansatt som prosjektansvarlig i en salgs­ avdeling i en bedrift hvor det skal nedbemannes.

Min stilling bortfaller dessverre. En kollega som er ansatt som økonomikonsulent, har bestemt seg for å si opp sine stilling, og jeg har hørt at stillingen hennes vil bli lyst ut eksternt på finn.no.

I og med at jeg har økonomiutdannelse lurer jeg på om jeg skulle ha blitt tilbudt stillingen nå som den blir ledig?

ansvarsområder blir avklart og bedre kommunisert til alle. Dette er det helt vanlig at tillitsvalgte tar initiativ til.

Dersom det er mer individuelle problemstillinger, kan tillitsvalgte også her ta dette videre til ledelsen på vegne av ett eller flere medlemmer.

Det følger direkte av hovedavtalen i § 5-2 (2), der det står at «de tillitsvalgte har rett til å ta seg av og søke ordnet i minnelighet klagemål som de enkelte arbeidstakere har overfor bedriften, eller som bedriften har overfor de enkelte arbeidstakere».

Eva

Thore

Svar: Du stiller absolutt et godt spørsmål. Arbeids­ miljøloven §15-7 stiller nemlig som krav at en oppsigelse må være «saklig begrunnet» dersom den skal være lovlig. Utgangspunktet er at oppsigelsen vil kunne være saklig begrunnet dersom din stilling bortfaller. Men bestemmelsen presiserer også at en oppsigelse ikke vil være saklig begrunnet dersom det finnes «annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker».

Arbeidsgiver har derfor plikt til å tilby deg stillingen på økonomiavdelingen, forutsatt at du er kvalifisert for den. I og med at du har økonomi­ utdannelse, kan det jo virke som om du er kvalifisert. Mitt råd er at den tillitsvalgte kontakter ledelsen og påpeker at stillingen ikke skal utlyses eksternt. Arbeidsgiver må isteden foreta en vurdering om du er kvalifisert for den ledige stillingen, og tilby deg stillingen dersom du er kvalifisert.

Mulighet for å gå av med AFP i staten

Anders

Tillitsvalgtes rolle Jeg lurer på hva jeg kan forvente av tillitsvalgt der jeg jobber. Ofte er det uklart hvordan vi skal få nødvendige svar fra ledelsen. I tillegg er det noen uklarheter rundt hvilket ansvarsområde den enkelte har, både hos ledelsen og oss på gulvet.Kan tillitsvalgte hjelpe meg og de andre ansatte med det?

Ahmed

Svar: Ja. Dette ligger i kjerneområdet til hva en tillitsvalgt skal forsøke å hjelpe til med. Ofte kan det være vanskelig for mange (for eksempel en som er helt nyansatt) å ta opp enkelte problemstillinger direkte med ledelsen.

I dette tilfellet høres det ut som det i første omgang kan være nødvendig med en bedre generell dialog på arbeidsplassen, og at prosesser og

Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd.

Advokat

Thore Selstad Halvorsen Forhandler

Jeg blir 62 år i mai i år og jobber i en statlig virksomhet. Jeg lurer litt på hvilke muligheter jeg har hvis jeg ønsker å gå av med delvis/gradert avtale­ festet pensjon (AFP) fra 1. juni i år?

Bjørn

Svar: Jeg vil først informere om at uttak av delvis/ gradert AFP skjer etter arbeidsgivers samtykke.

Du må derfor gå i dialog med din arbeidsgiver og bli enige om hvor mange prosent du ønsker å ta ut AFP, og hvordan det er best å tilpasse din restarbeidstid.

Ved delvis AFP må du fratre minimum 10 % av din 100 % stilling, og reststillingen må være minst 60 % av en 100 % stilling. Med andre ord, du kan gå av med AFP tilsvarende 10, 20, 30 eller 40 % av din 100 % stilling. Husk også at din skatt vil bli endret når du tar ut delvis/gradert AFP, i og med at det er ulik skattesats på lønn og AFP. Det er mange som benytter seg av denne muligheten, slik at ansatte kan stå lenger i jobb. Dersom du lurer på noe mer her, vennligst ta kontakt med oss i Parat og/eller de dyktige fagspesialistene i Statens pensjonskasse (SPK).

Stein-Inge

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde­ lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel­ per deg som med­ lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids­ forhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings­ prosesser, ferie, arbeidstidsordnin­ ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 1 2024 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2023 er: «SOLNEDGANG OVER SAVANNEN». Den heldige vinneren er: Marit Johnsen, fra Bodø.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 24. mai 2024.

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 1/2024».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

5

3

6

4

7

8

9

10

11

13 ©Bulls

12

Kryss og tvers

Kryss og tvers

G

G L E

T Y E Æ A A E L N E H G R E G

K N F H N A N V A E B S W L R

E S M G G K L D S P S X F H

R A P W I I

S O A S

S

I

I

I

E T

I

I

E P K B N E

T L E N N O U F G

D K N O S N G T V R G T J D H E Y L A E E Y E E R R W A

D L N E M S M E V N S Ø V A L E Æ N J H R X P U A E T K E L

K R A A O K B V Q Q N V R T E

R E P N G O P P R E T T E Y N A R E C T Y

M T P

I

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

I

I

Ø T Y A L R E D R E B V Ø P P

1. ALTERE 2. BLANDING 3. BREVSENTRAL 4. DUKSEN ELGIN Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. ELVESTRYK Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

ENORME Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

FILMMANUSKRIPT

O

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

R T E B B D D Ø J M N

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ALTERE 2. BLANDING 3. BREVSENTRAL 4. DUKSEN 5. ELGIN 6. ELVESTRYK 7. ENORME 8. FILMMANUSKRIPT 9. GALEI 10. GEVANT 11. GRIEGHALLEN 12. MARKEDSDIREKTØR 13. NEVENYTTIGHET 14. OPPALE 15. OPPRETTE 16. PANNEN 17. QUEEN 18. SIGNAL 19. SKILÆRER 20. SNYTT

Futoshiki

O

R

K

I

C

I

E L A G N K

R K S U N A M M L 9. GALEI 10. GEVANT 11. GRIEGHALLEN NOEN SMÅ HINT 12. MARKEDSDIREKTØR 13.

NEVENYTTIGHET Ordet starter med bokstaven A 14.

OPPALE Et yrke Læren om det gamle 15.

OPPRETTE 16. PANNEN SVAR:

ARKEOLOGI

1

Vannrett 1. Landkode for Kenya 3. 510 5. Fornavn 8. Vinner av Gullballen 9. Apparat 10. ___ dal 12. Quart 13. Elektronvolt (fork.)

Loddrett 1. Mål 2. Elv 3. Parene 4. Klesstørrelse 6. Kommune kjent som jordbærbygda 7. Bolig 10. På resept (omv.)

11. El Salvador

A

E

I

F

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 24. MAI 2024.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 4/2024 er Berit Sperstad, fra Havøysund.

17. QUEEN 18. SIGNAL 19. SKILÆRER 20. SNYTT

L

FYLL INN ORDET:

Nr. 1 2024 | 41

LEDER | Unn Kristin Olsen

Vårens vakreste eventyr Det nærmer seg vår, og med det kommer det som så mange, blant annet jeg selv, omtaler som vårens vakreste eventyr: tariffoppgjøret.

I Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

år er det hovedoppgjør, og dermed står hele tariffavtalen på spill. At det blir vakkert skal jeg ikke påstå, men at det blir krevende er det ingen tvil om.

I år forventer vi at våre medlemmer skal få et godt oppgjør som sikrer dem en rettferdig andel av den økonomiske veksten. For oss i Parat er det viktig å sørge for at lønningene følger den generelle økonomiske utviklingen. Når økonomien vokser, må også lønningene øke for å opprettholde arbeidstakernes kjøpekraft.

Jeg mener det er nødvendig med et godt oppgjør i år. Det vil bidra til å redusere økonomiske forskjeller og skape en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen. Det er også viktig for å opprettholde en sunn og bærekraftig økonomi som kommer oss alle til gode. Vi skal gjøre vårt ytterste for å få dette til, og jeg krysser fingrene for at også arbeidsgiversiden ser verdien av dette og viser det ved handling. Om ikke skal vi nok hviske dem det i øret, eller rope det høyt dersom det blir nødvendig.

Vi i Parat er opptatt av å bidra til et rettferdig og bærekraftig arbeidsliv. Tariffpolitikk, grønn omstilling og et fleksibelt arbeidsliv er noen av de viktige temaene som står på dagsorden i dette landsmøte-året.

Tariffpolitikk er viktig fordi det handler om å sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer.

Grønn omstilling er avgjørende for å bekjempe klimaendringer og sikre et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden.

Et fleksibelt arbeidsliv bidrar til å tilpasse seg endringer, og til å gi våre medlemmer mer fleksibilitet i arbeidstid og arbeidsforhold.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Det er utrolig mange muligheter i et eventyr, og fordi det er et eventyr, kan altså alt gå an. Det er bare vår egen fantasi som setter grenser. Akkurat som i virkeligheten.

Gudrun Vinsrygg

42 |

T-skjorter med Parat-design

NY PRIS!

65 krone r Frakt kom m

er i tillegg

1

2

5

3

6

Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.

Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.

4

7

8

T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.

.

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke.

YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys