Paratluftfart_4_2024_Hires

Paratluftfart

2024

4

Medlemsblad for Parat-medlemmer knyttet til luftfart

I FRONT NÅR DET STORMER Martinus Røkkum i SAS Norge kabin­ forening er en tydelig stemme for kabinansattes rettigheter. Side 10

Mener Norwegian bryter fredsplikten

AVINOR I HARDT ØKONOMISK VÆR

Kritisk bemannings­ situasjon for helikoptre

Side 8

Side 12

Side 14

LEDER | Trygve Bergsland

Piloter, kabin- og luftfarts­ ansatte i en presset bransje I en tid preget av økende økonomisk usikkerhet og internasjonal konkurranse, står piloter, kabin- og luftfartsansatte overfor en rekke utfordringer. Norwegians forsøk på å kutte baser i Trondheim og Stavanger, begrunnet i lønnsoppgjøret, har skapt sterke reaksjoner blant ansatte. Kabinansatte i SAS har gått gjennom en streik og luftfartsansatte på bakken presses hardt, både på lønninger og arbeidstider. Alt dette kan du lese mer om i dette bladet. Spørsmålet er om dette er starten på en større konflikt, og hvilken rolle fagforeningene spiller i denne utviklingen.

Det er tydelig at Norwegian, i likhet med mange andre flyselskaper, kjenner på presset fra et stadig tøffere marked. Men å bruke lønnsoppgjøret som begrunnelse for å kutte i baser fremstår som et strategisk spill, særlig når lønnskostnadene for piloter og kabinansatte utgjør en minimal andel av selskapets totale kostnader. Dette skaper mistillit og frustrasjon blant ansatte. Ansatte som føler seg brukt som brikker i et større spill.

I denne situasjonen er det naturlig at piloter, kabin- og luftfartsansatte søker støtte. En organisasjon som organiserer alle

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Forsidefoto: Marianne Baksjøberg Avbildet: Martinus Røkkum Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

2 |

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 18.11.24 Materiellfrist neste nummer: 07.02.25

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no

S

Utgis av: Parat – en arbeidstaker­organisasjon i YS

gruppene i nær samtlige fly- og bakkeselskaper, vil ha en sterk posisjon i forhandlinger. I tillegg kreves det et stort team av kompetente advokater og forhandlere. For å få øke styrkeforholdet ytterligere er synligheten i mediebildet en viktig faktor i kampen. Piloter, kabin- og luftfartsansatte har en høy profil i media, noe som gir en unik mulighet til å formidle et viktig budskap og skape forståelse for egen situasjon. Dette er noe som også legger press på Norwegian, SAS og andre selskaper ved å tvinge dem til å revurdere sine strategier.

Kampen for å bedre arbeidsforholdene i norsk og internasjonal luftfart blir ikke lettere i årene fremover. Flyselskapene presses på pris av passasjerene. Handlingselskapene presses av Avinor til å stadig redusere sine kostnader. Prisen for alt dette er det du som luftfartsansatt som må betale om du ikke har noen i ryggen og som kan stå imot med nødvendig kunnskap, økonomi og vilje til å ta kampen.

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Paratluftfart 4 2024

Redaktøren har ordet

2

Dine kontaktpersoner

4

Småstoff

5

Norwegians basenedleggelser

8

Foto: Marianne Baksjøberg

Innhold

Parat mener Norwegian bryter fredsplikten.

I front når det stormer

10

Martinus Røkkum taler de kabinansattes sak.

Avinor i hardt vær

12

Avinor i pengetrøbbel – kan ramme flyselskapenes rutetilbud.

Helikopterfremtiden i hardt vær

14

Det kan bli stor mangel på både helikopterpiloter og teknisk personell i fremtiden.

Hva skjer med AFP?

16

Det skjer endringer i modellen for avtalefestet pensjon.

Internasjonalt arbeid

23

Lite lærelyst

24

I FRONT NÅR DET STORMER Da den første streiken på førti år blant kabinansatte i SAS var et faktum i sommer, trådte Martinus Røkkum frem.

YS Arbeidslivsbarometer viser at lærelysten hos arbeidstakerne går nedover.

Kurs i 2025

side 10

28

Foto: Avinor / Espen Solli

20

Foto: Vetle Daler

Aktive Parat

Øk kompetansen din i 2025, enten du er medlem eller tillitsvalgt.

Parats landsmøte

32

Les om ledervalg, resolusjoner og årets tillitsvalgt.

36

Parats regionutvalg

37

Advokatene svarer

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

Parat mener Norwegian bryter freds­ plikten med basenedleggelser.

side 8

Avinor sliter med for lave inntekter og høy gjeld.

Regjeringen foreslår et spleiselag mellom staten, Avi­ nor selv og flyselskapene for å redde driften. side 12 Foto: Trygve Bergsland

Parat informerer

Unn Kristin Olsen takker for fornyet tillit.

Pilotforbundets leder advarer mot en ­fremtidig helikopterkrise i Norge. side 14

Som medlem har du mange muligheter for å øke din kompetanse. side 28

Nr. 4 2024 | 3

PARATLUFTFART | Medlemsservice

Pilotforbundet

Hovedflyplassutvalg OSL

Carl Gilbert Rego 918 25 909 cgr@pilot.parat.com

SAS Norge flygerforening Peder Svenkerud 957 14 435 pech-s@online.no Norwegian Pilot Union Alf Wilhelm Hansen 913 33 555 alf.hansen@norwegianpilot.no Bristow Norway flygerforening Morten Kastner 936 78 283 morten.kastner@bristowgroup.com Lufttransport Rotorwing Lars Davidsen 975 98 785 whereislars@gmail.com

Hems Flygerforening (Norsk Luftambulanse) Leif Henrik Loe-Olsen 930 35 015 Leifhenrik@gmail.com CHC Flygerforening Stig Onarheim 908 83 274 sonarheim@hotmail.com Politihelikopteret Anders Aune anders.aune@politiet.no 930 06 892

Avarn Aviation Kjell Åge Ludvigsen 988 27 378 kjelli88@hotmail.com

TRN (Travel Retail Norway) Linda Iversen Norbeck 468 88 178 Linda.iversen@gmail.com

SAS Ground Handling (landside) Hans Kleppa 930 66 233 hans_kleppa@yahoo.com

Airport Retail Norway Kamilla Myrvang 473 76 916 kmyhrvang@gmail.com

SAS Ground Handling (airside) Øystein Lerdalen 918 68 889 oystein.lerdalen@sas.no

Newrest Inflight Logistics Norway AS Jamal Ebrahimi 462 53 138 qandil_12@yahoo.com

Menzies Wenche Irene Løvli 952 62 244 HTVparatmenziesaviation@gmail.com

Red Handling Norway Lissette Karina Ramognini 452 92 007 lissetteramognini@hotmail.com

Gardermoen Fuelling Services Jo Hoel 959 73 391 johoel2@online.no

Skytanking Varman Easwararajah 932 78 926 varman_95@hotmail.com

Gate Gourmet Arvydas Dragonas 466 21 886 a.dragonas@gmail.com

Widerøe Ground Handling avd. Oslo Hugo Lundberg 929 20 126 hugo.lundberg@outlook.it

parat.com

SSP Norway Stein Erik Risbø 924 57 188 katelar@online.no

Parat kabinforbund Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no

SAS Norge kabinforening Martinus Røkkum 922 48 015 marti-ro@online.no Norwegian kabinforening René-Charles Gustavsen 928 28 648 Rc.gustavsen@gmail.com Widerøes kabinforening Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no Sunclass Airlines Thorbjørn Meland 928 12 100 thorbjorn.meland@gmail.com

4 |

Øvrige foreninger Norsk luftambulanse redningsmenn Arne Sveinhaug 934 56 673 redningsmann.nla@gmail.com

Widerøe Flyveselskap Mona Synnøve Knutsdatter 989 01 523 mona.synnove.knutsdatter@wideroe.no

Widerøe AS Geir-Inge Mikalsen 926 84 255 Geir-inge.mikalsen@wideroe.no

Bristow redningsmenn: Knut-Arne Haraldsen 922 94 431 knut-arne.haraldsen@bristowgroup.com

Widerøe Ground Handling Mia Hansen 408 56 217 miahansen@live.no

Lufthansa Anne-Kirsti Søvik 406 70 184 anne-kirsti.sovik@dlh.de

CHC redningsmenn Trond-Viggo Beisland 900 77 638 trondvj@online.no

Flytanking Preben Espeland 932 89 788 pe@flytanking.no

Pilot Flight Academy Christina Mæhle 414 99 510 cmaehle@gmail.com

Airlift teknikerforening Marius Hovik 909 62 766 marius.hovik@airlift.no

Kongsberg Aviation Maintenance Services AS Lars Kenneth Revheim 920 32 314 lrevheim@gmail.com

Gate Gourmet Bergen Ludvig Kjær 905 99 468 lkjaer@gategroup.com

Widerøe Technical Services Aleksander Brynjulfsen 400 01 462 abrynjulf@gmail.com

Luftfartstilsynet Lars Raymond Holm 976 90 799 lrh@caa.no

NYHETER | Parat24

4,73 millioner flypassasjerer i oktober I oktober reiste 4,73 millioner passasjerer til og fra Avinors flyplasser. Det er en økning på fire prosent fra oktober i fjor. Den største økningen var blant de utenlandsreisende, med seks prosent. Så langt i år har det vært 43,6 millioner reisende på Avinors flyplasser, som er fire prosent mer enn samme periode i fjor. @NTB

Indias høyesterett beordrer avvikling av konkurs flyselskap

Forsvaret skal bruke biodrivstoff på tjenestereiser Frem til 2028 skal Norwegian blande inn 15 prosent biodrivstoff når de flyr personale fra forsvarssektoren.

Norwegian står for tjenestereisene for ansatte i Forsvaret, Forsvars­ departementet og Forsvarsmateriell. Den første tankingen av biodrivstoff ble markert på Ålesund lufthavn Vigra i oktober. Flyselskapet skal blande inn biodrivstoff på over én million flyginger fram til 2028. Avtalen er norges­historiens største av sitt slag, og sannsynligvis den første i NATOsammenheng.

– Denne avtalen er et viktig steg i forsvarssektorens klima- og miljøstrategi. Sektoren har mål om å kutte 20 prosent av CO2-utslippene innen 2030 og redusere utslipp fra innkjøpte varer og tjenester, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i en pressemelding. @NATO

Indias høyesterett har gitt ordre om tvangsavvikling av Jet Airways, som er konkurs etter økonomisk kollaps i 2019 som endte i milliardgjeld. Selskapet, som var ett av Indias største, stanset driften da pengene tok slutt for fem år siden, og flyene ble satt på bakken.

Samme år ble Jet Airways begjært konkurs av kreditorene.

I fjor tillot en forretningsdomstol at eierskapet ble overført til en potensiell ny eiergruppe, men misnøye med håndteringen av boet gjorde at flere kreditorer anket.

Nå har høyesterett avvist overdragelsen. Retten sa at de mulige kjøperne ikke oppfylte de juridiske kravene, og at det ikke ville være juridisk akseptabelt å godkjenne oppkjøpet. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Nr. 4 2024 | 5

NYHETER | Parat24

OL kostet flygigant 1,9 milliarder kroner Air France–KLM fikk i sommer en bratt nedgang i salget av flybilletter. Årsaken var at OL fikk reisende til å styre unna Paris.

Flykonsernet melder at inntektstapet for årets tredje kvartal var på 160 millioner euro. Det tilsvarer nesten 1,9 milliarder kroner. Nedturen ble omtrent slik Air France–KLM hadde spådd. Man ventet et tap på mellom 160 og 180 millioner euro. Overskuddet gikk ned med 13 prosent i perioden og endte på 824 millioner euro etter skatt. @NTB

Flyselskapet DAT får dagbøter på 75 000 kroner Luftfartstilsynet mener at det danske flyselskapet DAT ikke følger norsk arbeidslovgivning og ilegger selskapet dagbøter på 75 000 kroner hver dag til problemene er ryddet opp i.

– Dette er foreløpig siste ledd i en lengre prosess hvor vi har gjort en grundig undersøkelse av driften. DAT har så langt ikke dokumentert overfor oss at de drifter i henhold til norsk lov. Inntil de gjør tiltak, vil tvangsmulktene påløpe overfor selskapene, sier luftfartsdirektør Lars Kobberstad i en pressemelding. @NTB

Passasjerer får erstatning etter at full mann forsinket fly To flypassasjerer saksøkte KLM etter at en beruset passasjer forsinket flyet deres fra Stavanger så mye at de ikke rakk neste fly. Nå får de erstatning.

Passasjerene sa under rettssaken at de så at den aktuelle passasjeren satt og drakk på flyplassen i flere timer. Vedkommende var overstadig beruset før KLM-flyet skulle ta av fra Stavanger lufthavn mot Amsterdam denne dagen i oktober 2022.

Passasjeren fikk likevel komme om bord på flyet, men før flyet rakk å ta av besluttet besetningen at passasjeren likevel ikke fikk være med på flyg­ ingen. Dette gjorde at flyet ble forsinket, og førte til at passasjerene ikke rakk flyforbindelsen sin videre fra Amsterdam. @NTB

6 |

Klemmegrense på tre minutter på New Zealand-flypass På flyplassen i byen Dunedin sør i New Zealand er det innført en tre minutters grense for hvor lenge man kan klemme og ta farvel.

– For å gjøre ting mer effektivt har vi fått på plass nye retningslinjer, blant annet et skilt hvor det står at man kan klemme i maks tre minutter, sier flyplassjef Daniel De Bono. De som ønsker å klemme lenger, forvises til parkeringsanlegget. Der kan man stå i 15 minutter uten å måtte betale. @NTB

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-

JUSS | Basenedleggelser

Parat mener Norwegian bryter fredsplikten Norwegians basenedleggelser i Trondheim og Stavanger er brudd på fredsplikten, mener Parat. Norwegian svarer at påstanden er uforståelig. av: Marianne Baksjøberg

T Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

idligere i høst kunngjorde Norwegian at de legger ned basene sine i Trondheim og Stavanger. Norwegian sier at de ikke lenger kan drifte basene lønnsomt og mener det ikke var noen annen mulighet enn å legge dem ned. Det berører omtrent 250 ansatte – og reaksjonene har vært sterke.

Nå mener Parat at basenedleggelsene er brudd på fredsplikten.

– Arbeidsgiver har styringsrett til å bestemme hvor de har virksomheten sin. Men med denne nedleggelsen forsøker Norwegians ledelse å øve press på en nylig signert tariffavtale. Det er ikke lov, sier Parat-advokat Christen Horn Johannessen.

Ulovlig kobling bryter med fredsplikten Norwegian har lovet de tillitsvalgte å ikke legge ned basene dersom alle ansatte sier seg villige til å jobbe 18 dager mer i året, uten ekstra lønn eller kompensasjon.

– På den måten kobler ledelsen i Norwegian nedleggelsen av basene mot tariffavtalene. Det er ikke lov å forsøke å påvirke innholdet i tariffavtalen, med mindre det er tarifforhandlinger. Derfor mener vi at Norwegian nå bryter fredsplikten, sier Horn Johannessen.

Norwegians kommunikasjonssjef har tidligere uttalt til NRK at basenedleggelsene var den eneste

8 |

Advokat Christen Horn Johannessen i Parat påpeker at det er koblingen til tariffavtalen som er problematisk, ikke at Norwegian bruker styringsretten sin. Foto: Vetle Daler

måten selskapet kunne løse de økonomiske problemene på.

– Vi har ikke klart å ha lønnsom produksjon til og fra disse basene, sa kommunikasjonsdirektør i Norwegian, Esben Tuman, til NRK tidligere i høst.

Uforstående Han sa at hovedutfordringen ved basene i Trond­ heim og Stavanger er for lite marked til å få nok størrelse på produksjonen. Videre påpekte han at Norwegian er nødt til å gå i pluss i alle deler av produksjonen.

– Norwegian legger ned basene som en reaksjon på tariffoppgjørene, som de mener ble for dyre – og for å utøve press på en nysignert tariffavtale.

Norwegians nedleggelse av basene i Trondheim og Stavanger skaper sterke reaksjoner. Parat mener at nedleggelsene bryter med fredsplikten.

Christen Horn-Johannessen

– Selv en lovlig handling kan bli ulovlig når den brukes for å påvirke tariffavtalen Tuman stiller seg uforstående til påstanden om brudd på fredsplikten.

– Dette er et argument som vi synes det er vanskelig å forstå. Lønnsomheten ved disse to basene har vært et tema i en årrekke, og dette er også tidligere blitt kommunisert til de ansatte.

Norwegian, som andre flyselskap, utfordres av et generelt økende kostnadsnivå, sier Tuman.

Han sier det ble varslet at et for dyrt lønnsoppgjør ville få følger.

– Det ble understreket overfor fagforeningene at hvis årets lønnsoppgjør ble for dyrt, ville det få strukturelle konsekvenser. Likevel endte vi opp med tariffavtaler som førte til at vi fikk ytterligere redusert fleksibilitet i avtalene og store kostnadsøkninger knyttet til driften av disse basene i Trondheim og Stavanger. Vi mener helt

klart at nedleggelsene er innenfor styringsretten Norwegian har som arbeidsgiver, men vi er lei oss for at vi måtte gå til dette skrittet, sier Tuman.

Parat-advokat Horn Johannessen påpeker at det er koblingen til tariffavtalen som er problematisk her, ikke at Norwegian bruker styringsretten sin.

– I utgangspunktet har Norwegian mulighet til å legge ned de basene de måtte ønske, uten at dette er brudd på regelverket. Det faller inn under styringsretten. Problemet oppstår når ledelsen i Norwegian kobler nedleggelsen til de avsluttede tarifforhandlingene. Selv en lovlig handling kan bli ulovlig når den brukes for å påvirke tariffavtalen, sier Horn-Johannessen.

Nr. 4 2024 | 9

FORBUNDSARBEID | SAS Norge kabinforening

I front når det stormer SAS Norge kabinforening i Parat har banet vei for mange av rettighetene som dagens kabinansatte har. De har også stått stødig når det har stormet som verst. Leder Martinus Røkkum har tro på det ekte, gjenkjennbare og nære. av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

D

– De som blir rammet, skal skjønne hvorfor vi streiker. Vi streiker ikke for moro skyld, det sitter langt, langt inne. Men denne gangen måtte vi, for SAS ville ikke tilby oss noe særlig lønn, sier Røkkum.

Avgjørende med et tydelig budskap – Jeg synes det er veldig fint at en lokal forening får lov til å fronte sin egen streik. Vi har fått tilbakemelding på at det var mer ekte og mer gjenkjennbart når det var vi som var talerøret. Det blir mer troverdig når en ansatt selv, en kollega, forteller, sier Røkkum.

Han understreker hvor avgjørende det er å nå frem med et tydelig budskap.

Må kunne leve ved siden av jobben SAS Norge kabinforening i Parat har på mange måter vært en pionérforening som banet vei for flere av rettighetene som gjelder for dagens kabin­ ansatte.

– Det har vært en ganske lang vei for å komme dit vi er i dag. Vi er hele tiden styrt av våre medlemmer og hva de er opptatt av. SAS har i mange år stått i en vanskelig økonomisk situasjon. Derfor har det vært viktig for oss med tiltak eller goder som veier opp for dårlige lønnsoppgjør. Her har muligheten til å påvirke balansen mellom jobb og fritid vært sentral. Vi har jobbet for rettigheter som skal gjøre det mulig å kombinere jobben med et normalt familieliv og sosiale relasjoner, sier Røkkum.

Han ramser opp rettigheter som SAS Norge kabinforening var først ute med å få på plass.

a den første streiken på førti år blant kabinansatte i SAS var et faktum i sommer, trådte Martinus Røkkum frem. Lederen for SAS Norge kabinforening i Parat talte de kabinansattes sak.

Han var foreningens frontfigur. Det var han som snakket om kabinansattes lønn og arbeidsvilkår, som svarte på utallige henvendelser fra utålmod­ ige journalister som ville ha nyheter, som stod i medietrykket døgnet rundt, og som forklarte hvorfor det nå var tvingende nødvendig å streike – midt i høysesongen for flyreiser.

Martinus Røkkum ville gjort det samme igjen.

Gode arbeidsvilkår skaper lojalitet.

Martinus Røkkum, leder i SAS Norge kabinforening

Martinus Røkkum ser fremover, det er fortsatt kamper å kjempe. Foto: Vetle Daler

10 |

Tydelig stemme for kabi­ nansattes rettigheter: Det er medlemmenes ønsker som styrer hva SAS Norge kabinforening i Parat jobber for. Her er foreningens leder, Martinus Røkkum.

Foto: Marianne Baksjøberg

– Vi var først ute med å sikre medlemmene våre redusert arbeidstid ved deltid slik at de ikke skal jobbe like mye som fulltid på færre dager.

Dessuten oppnådde vi rotasjoner på sommer­ ferien, faste grupper når andre hadde variabel – og tre dager helgefri i stedet for bare to.

Røkkum forteller at det fortsatt kun er SAS Norge kabinforening som har sikret medlemmene sine reduksjon i timer for deltid, tre dager helgefri og styringsrett på fem av fridagene som legges ut.

Andre forbund har dette som prøveavtaler SAS kan si opp. Å være del av noe større Kabinansatte jobber i et internasjonalt miljø i et luft­rom der landegrensene fort kan viskes ut.

Røkkum mener at det er en stor fordel å være en del av et større fellesskap med medlemmer fra andre selskaper.

– Kabinansatte i Norwegian, Widerøe og Sunclass er organisert i Parat. Vi har god dialog med dem. Det er tett kontakt, gjennomsiktighet og åpenhet. Vi har tilgang til deres lønnstabeller, og vi bruker avtalene på tvers. Informasjonsdelingen gjør at vi alle får bedre arbeidsplasser, sier han.

– Da hadde vi stått der med minimumslønn og uten påvirkning på egen jobb eller hverdag. Noen i europeisk organisasjon ville bestemt hvordan din arbeidshverdag hadde sett ut, og det ville vært basert på noen felles minimumskrav. Ingen hadde brydd seg om lønn, ingen hadde kjempet for dine rettigheter, og du hadde kun fått betalt for den tiden du er i flyet, sier han.

Røkkum mener anstendige lønn- og arbeidsvilkår også handler om sikkerhet.

– Føler du deg dårlig behandlet, bryr du deg kanskje ikke så mye om jobben. Gode arbeidsvilkår skaper lojalitet, du føler ansvar, og du gjør jobben din ordentlig. Du identifiserer deg med arbeidsplassen din og slurver ikke.

Må tette lønnsgapet Selv om streiken i sommer ble avblåst da kabin­ ansatte og SAS-ledelsen ble enige, er Røkkum tydelig på at det fortsatt er kamper igjen å kjempe.

– Det gjenstår å tette lønnsgapet opp til konkurrerende selskaper. Arbeidsvilkårene for oss kabinansatte er stort sett like, men vi SAS-ansatte ligger inntil 20 prosent under i lønn enn hva kabin­ ansatte i andre selskaper gjør. Det gapet må vi fått tettet, sier han.

Rettigheter, lojalitet og sikkerhet En verden uten fagforeninger er nærmest utenkelig for kabinansatte, mener Røkkum.

Nr. 4 2024 | 11

POLITIKK | Avinor

Avinor i pengetrøbbel – kan ramme flyselskapenes rutetilbud Avinor sliter med for lave inntekter og høy gjeld. Regjeringen foreslår et spleiselag mellom staten, Avinor selv og flyselskapene for å redde driften, blant annet gjennom økte lufthavnavgifter. NHO Luftfart og flyselskapene slår alarm. De frykter store konsekvenser for luftfarten. av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Avinor AS er et norsknorsk statlig selskap, og Norges største eier av flyplasser. flyplasser. Selskapet driver 43 flyplasser i Norge. Foto: Avinor / Espen Solli

12 |

A

vinor, som drifter de fleste flyplassene i Norge, er i trøbbel. Skikkelig trøbbel. I fjor kom det for dagen at Avinor sto i en voldsom økonomisk knipe og så ut til å gå med dundrende underskudd – så dundrende at det kunne utradere hele selskapet. Kun milliarder i ny statlig egenkapital eller ettergivelse av gjeld fra private långivere kunne hindre konkurs.

– For at Avinor skal kunne ivareta sine oppgaver, må selskapets langsiktige finansielle resultat styrkes, meldte Samferdselsdepartementet i en pressemelding i forbindelse med foreslått statsbudsjettet for 2025.

Hva vil dette si?

Færre reisende spenner bein på Avinors inntjening Bakgrunnen for Avinors økonomiske problemer er i hovedsak færre reisende enn forventet. Samtidig legger passasjerene mindre penger igjen på flyplassene. Det er kritisk for en virksomhet med milliardgjeld.

– Avinors hovedutfordring er reduserte inntekter som skyldes endringer i reisemønster etter pandemien. Lavere trafikkvolum, manglende justering av lufthavnavgiftene og reduserte inntekter per passasjer, mye grunnet redusert tax-free-

kvote, utfordrer Avinor-modellen, uttalte konsernsjef Abraham Foss i en pressemelding fra Avinor i februar 2024.

Regjeringen ønsker spleiselag for å redde Avinor Som et ledd i å forhindre konkurs i Avinor, foreslår regjeringen i fremlagte statsbudsjett for 2025 å splitte regningen for redningsaksjonen på staten, Avinor selv og flyselskapene.

Det betyr i praksis at Avinor gradvis øker lufthavnavgiftene mer enn den generelle prisstigningen i inntil fem år. For å dempe effekten av avgiftsøkningen det første året, foreslår regjeringen å redusere flypassasjeravgiften for korte reiser fra 85 til 60 kroner, noe som tilsvarer 600 millioner kroner i 2025.

De økte lufthavnavgiftene får flyselskapene og NHO Luftfart til å steile. De mener regjeringen elegant sender regningen til flyselskapene og passasjerene uten å ha en plan for å stimulere til økte inntekter på sikt for Avinor, og at det statlige bidraget på 600 millioner kroner er langt fra nok.

NHO Luftfart mener at Avinor må rydde i eget rot – Regjeringen sier at her må vi ha et spleiselag for å redde Avinor. Det er et ganske kjipt spleiselag å bli invitert inn i, har administrerende direktør i NHO Luftfart, Erik Lahnstein, sagt til næringslivsavisen E24.

NHO Luftfart sier at Avinor også selv må gjøre mer for å redu- – Regjeringen sier at her sere sine kostnader og må vi ha et spleiselag for å redde Avinor. Det er et gan­ organisere virksomhe- ske kjipt spleiselag å bli ten sin mer effektivt. invitert inn i, sier adminis­ Regjeringen er altfor trerende direktør i NHO passiv og myk i sine krav Luftfart, Erik Lahnstein.

Foto: Johannes Jansson til Avinors lønnsomhet, mener de.

– Regjeringen må la Avinor konkurranse­ utsette flere aktiviteter og stille tøffere krav til selskapet. Når Samferdselsdepartementet i høst skal fastsette rammene for Avinors avgifter de neste årene, forventer vi at departementet også har klare forventinger til hvordan og hvor mye Avinor skal effektivisere sin drift, sier i Lahnstein en sak som NHO Luftfart har publisert på egne nettsider.

Han savner en plan for hvordan staten skal trå til.

– Flyselskapene har ryddet i sine regnskaper, de har tatt den store smellen. Nå har turen kommet til Avinor. Det er urimelig at flyselskapene og flypassasjerene skal være de som rydder opp for statlige Avinor, har Lahnstein uttalt til E24. Økte avgifter vil ramme Widerøes rutetilbud Også Widerøe-sjef Tore Jenssen er bekymret. Han mener at Avinor skyfler kostnadene videre til reis­ ende og flyselskapene, og at det setter dem i en vanskelig posisjon.

Widerøe-sjef Tore Jenssen frykter at økte lufthavnavgifter vil ramme selskapet hardt.

– Avinor er fortsatt i økonomisk krise og trenger påfyll av inntil 2,15 milliarder kroner. Avinor er et statlig selskap. I forslaget til statsbudsjett er det forutsatt at 600 millioner kroner dekkes gjennom flypassasjeravgiften. Dette er langt fra tilstrekkelig for å unngå et mulig avgiftssjokk. Vi er dypt bekymret for at resten av denne regningen videresendes til norsk luftfart og våre passasjerer, uttaler Jenssen i en pressemelding.

Han sier at avgiftsforslaget vil ramme rutetilbudet til Widerøe, da dette dramatisk vil forverre rammebetingelsene for Widerøes kommersielle ruter.

Regjeringen vil bevare Avinor-modellen for å sikre godt flytilbud Regjeringen sier at Avinors finansielle resultater må styrkes varig. De mener det er viktig å beholde dagens driftsmodell av norske lufthavner, og maner derfor til spleiselaget. Regjeringen påpeker likevel at Avinor selv må forbedre resultatene i egen virksomhet.

– Dagens regjering er opptatt av å bevare og styrke Avinor-modellen og opprettholde dagens lufthavnstruktur. Avinor-modellen betyr at overskudd fra lufthavner som er bedriftsøkonomisk lønnsomme, bidrar til å finansiere driften på lufthavner som er bedriftsøkonomiske ulønnsomme, skriver regjeringen i en pressemelding.

Avinor • Avinor AS er et norsk statlig selskap, og Norges største eier av flyplasser. Selskapet driver 43 flyplasser i Norge.

• Selskapet er heleid av staten og forval­ tes av Samferdsels­ departementet.

• Selskapet har 3000 ansatte.

• Selskapet er selvfinan­ siert og får ingen faste tilskudd fra staten.

Inntektene kommer fra kommersiell virk­ somhet på flyplassene og trafikkavgifter som flyselskapene betaler for å bruke flyplassene, eller for å fly i norsk­ kontrollert luftrom.

Kilde: Wikipedia

Nr. 4 2024 | 13

UTDANNING | Helikopterpiloter

Helikopter­ fremtiden i hardt vær

Leder i Pilotforbundet i Parat, Carl Rego, varsler om en kommende helikopterkrise i Norge. Flere piler peker i feil retning, mener Rego – som advarer om det han mener kan bli en stor mangel på både helikopterpiloter og teknisk personell i fremtiden.

Veronica Karlsen Journalist veronica.karlsen@parat.com

av: Veronica Karlsen

– Dette vil i så fall få store konsekvenser for redningstjenesten, forsyningstjenester, offshore-­industrien, beredskapstjenester og andre samfunnsoppgaver, sier han - og mener noe må gjøres.

Han understreker at Norge som land er spesielt utsatt for vær og vind, og at vi trenger godt utdannet personell i møte med ekstreme hendelser knyttet til eksempelvis flom og skred.

– Vi har hatt mange eksempler på at steder kan bli isolerte og framkommeligheten begrenset. Da er det ikke bil eller båt som kommer til unnsetning, da er det helikopter som gjelder. Mange bor usentralt til, og vi er også svært avhengig av en luftambulansetjeneste som fungerer.

Rego mener helikopterbransjen nærmer seg et kritisk punkt, og peker på at 30 prosent av 14 |

– Vi vet at mange helikopterpiloter og teknikere nærmer seg pensjonsalder, og vi må satse på utdanning. Det er helt avgjør­ ende for den fremtidige driften og beredskapen, sier leder i Pilotforbundet i Parat, Carl Rego. Foto: Trygve Bergsland

Det som nå foreslås vil gjøre det mye vanskeligere unge mennesker å finansiere denne utdannelsen.

Anette Kruhaug Haldorsen, leder for European Heli Center

teknikerne knyttet til helikopter-virksomheten i offshore nærmer seg pensjonsalder. Alt dette kan bli et problem for både beredskap og næringsliv, mener han.

Færre søkere Anette Kruhaug Haldorsen er daglig leder i European Heli Center, Norges eneste fagskole for utdanning av helikopterpiloter. Hun ser også med bekymring på utviklingen.

Haldorsen har sett en nedgang av studenter ved skolen i flere år og mener det nå er umulig å ikke snakke høyt om hvilke konsekvenser mangelen på kvalifiserte helikopterpiloter vil kunne få.

– Dessverre er ikke dette en trend vi ser bare her til lands, det utdannes færre helikopterpiloter i hele Europa. Dermed er det ikke realistisk at vi kan hente inn nødvendig personell utenfra når problemet blir alvorlig. Samtidig ser vi en bølge komme mot oss når det gjelder naturlig avgang, og vi stiller oss derfor ekstra undrende til at det i statsbudsjettet for 2025 foreslås en reduksjon i nåværende låneordning for pilotstudentene, sier hun.

Vanskeligere å finansiere Tidligere i høst ble det sendt ut en høring med forslag om å gjøre endringer i utdanningsstøtte­ regelverket fra neste skoleår, deriblant å avvikle det utvidede studielånet til trafikkflygerutdanning i Norge.

– Det er mange interesserte til helikopter­ utdanningen, men vi vet at økonomi er den viktigste årsaken til at gode kandidater velger bort denne utdanningsretningen. Det som nå foreslås vil gjøre det mye vanskeligere for unge mennesker å finansiere denne utdannelsen, sier Haldorsen.

Dersom ekstralånet på drøye 400 000 kroner avvikles, anslår flyskolene at søkermassen reduseres med 50 til 70 prosent, og at grunnlaget for videre drift av de tre flyskolene trolig ikke vil være til stede, forteller Haldorsen. Hun sier det

tar flere år å etablere en ny flyskole, så dette vil være kritisk for et allerede betydelig etterslep i rekrutteringen.

Taper terreng Rego understreker også et annet poeng: At yrket ikke lenger framstår attraktivt. Når færre vil søke på helikopterpilotutdannelsen, så handler det ikke bare om penger – men også om hvordan yrket fremstår som helhet, mener han.

– Ugunstig arbeidstid, det at man må jobbe når andre tar ferie, slitasje og tøffe arbeidsforhold: Vi må diskutere hvilke arbeidsforhold den enkelte skal ha og hva det innebærer å være helikopter­ pilot – ikke minst i en bransje som er så værutsatt som den norske, sier han.

Han får støtte av leder for flysikkerhet i Pilot­ forbundet, Jens Salt, som også peker på ytterligere utfordringer for pilotrekrutteringen.

– Tidligere hadde vi også en åre inn fra forsvaret, men nå er pilotene herfra så pass godt voksne, og har så pass god lønn når de har fullført sin 12-årige plikttjeneste, at de sjelden søker seg over i sivil flygerjobb.

Salt legger til at han ikke ser helt unyansert på dagens utdanningsmodell.

– Skal du kunne fly i skyer med helikopter (IFR), slik offshore og luftambulansen krever, trenger du instrument-rating IR(H), som må tas som påbygg – med den betydelige ekstrakostnaden dette utgjør. Den er det ikke mulig å få støtte til i Lånekassen med dagens ordning. Vi har en vei å gå for å gjøre utdannelsen tilgjengelig for alle talentene der ute – uten at det økonomiske aspektet blir avgjørende. Når Norge i nær fremtid etter alt å dømme kommer til å mangle både fly- og helikopterpiloter, blir det helt feil å fjerne den eksisterende finansieringsmuligheten til studiet gjennom lånekassen, slik regjeringen nå foreslår.

Et foreslått kutt i regjeringens statsbudsjett for 2025 skaper bekymring. – Regjeringen foreslår å fjerne den utvidede studielånsordningen for heli­ kopterpilotutdanning og tra­ fikkflygerutdanning, noe som kan føre til at færre unge vel­ ger denne utdannelsen. Det kan bli kritisk, sier Anette Kruhaug Haldorsen, leder for European Heli Center på Torp.

Foto: EHC

– Flygeryrket skal være en mulighet for alle ungdom­ mer som innehar de påkrevde personlige egen­ skapene, og ikke forbeholdt kun ungdom som har vokst opp i velstående familier, sier leder i flysikkerhetsav­ delingen i Pilotforbundet, Jens Salt, her fotografert utenfor Stortinget. Foto: Privat

Nr. 4 2024 | 15

PENSJON | Avtalefestet pensjon

Hva skjer egentlig med avtalefestet pensjon?

Mens man i privat sektor diskuterer hvordan fremtidens avtalefestede pensjon (AFP) skal være, innføres det en ny ordning i offentlig sektor fra 1. januar 2025. Dette gjør den offentlige AFP-ordningen lik ordningen i privat sektor. av: Lill Jacqueline Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

D

et betyr også at de endringene i AFPordningen som eventuelt senere kommer i privat sektor, også vil gjelde i AFPordningen i offentlig sektor.

Spesialrådgiver i Parat, Kjell Morten Aune, sier at AFP er en tariffestet ordning. Mens så å si alle ansatte i offentlig sektor har AFP, er det bare om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor som har AFPordningen.

AFP-ordningene er ulike i privat og offentlig sektor.

– Ulikheten har hindret mobilitet i arbeidslivet. Har du byttet jobb fra offentlig til privat sektor og vice versa, har du risikert å miste retten til AFP, sier Aune.

Den store forskjellen – offentlig vs. privat AFP Ved innføring av AFP var det en tidligpensjonsordning som gjorde at ansatte i virksomheter med AFP kunne gå av tidligere med pensjon. Den gjaldt først fra 66 år og ble senere endret med mulighet til å gå av ved fylte 62 år. Når hele pensjonssystemet ble endret og endringene trådte i kraft i 2010, ble AFP i privat sektor gjort om til en livslang tilleggsytelse som en kan velge å ta ut fra fylte 62 år.

– Det er ikke noe krav om at en slutter i jobben for å kunne starte uttak av AFP. På samme måte som for folketrygden, kan en selv velge å ta ut pensjonen uavhengig av om en fortsetter i jobb eller ikke, sier Aune.

I offentlig sektor derimot er AFP fortsatt en tidligpensjonsordning, som kan utbetales mellom fylte 62 og 67 år. For å få AFP i offentlig sektor må du slutte eller trappe ned i jobb.

16 |

Hvordan vil fremtidens AFP-ordning se ut?

Nr. 4 2024 | 17

PENSJON | Avtalefestet pensjon

Den nye ordningen i offentlig sektor Fra 1. januar 2025 vil det bli endringer i AFPordningen i offentlig sektor. Den nye ordningen gjelder ansatte i staten, i kommunene og i helseforetak eller andre virksomheter med avtale om offentlig AFP. Ifølge Aune vil ordningen kun gjelde dem som er født i 1963 eller senere.

– Den største endringen er at man erstatter en mulighet til tidligpensjon i inntil fem år, men en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen, på samme måte som i privat sektor, sier Aune.

Hva skal til for å få AFP? For å få AFP, må du i januar oppfylle flere ulike krav. Alle vilkårene må være oppfylt både når du fyller 62 år, og på det tidspunktet du velger å ta ut AFP. Altså må du ha vært ansatt hos en arbeids­ giver med AFP fra den dagen du fyller 53 år.

– Ulikheten har hindret mobilitet i arbeidslivet. Har du byttet jobb fra offentlig til privat sektor og vice versa, har du risikert å miste retten til AFP, sier spesialrådgiver i Parat, Kjell Morten Aune. Foto: Helene Husebø

Når du fyller 62 år: • Må du ha jobbet hos en arbeidsgiver med AFPordning minst sju av de siste ni årene før du fyller 62 år (altså fra dagen du fyller 53 år).

• Må stillingen din være hovedarbeidsforholdet, og stillingsandelen må ha vært minst 20 prosent i samme periode.

• Lønnen fra dette arbeidsforholdet må ha vært større enn annen inntekt i samme periode.

• Du kan ikke ha mottatt inntekt som pensjon, lønn, sluttvederlag eller annen ytelse uten arbeidsplikt utover 1,5 G de siste tre årene før du fyller 62 år. G står for grunnbeløp og er i dag rundt 124 000 kroner.

Når du vil ta ut AFP må du: • Ha vært ansatt og reell arbeidstaker hos en AFP-arbeidsgiver de siste tre årene før uttak.

• Ha hatt en lønn på minst 1 G, både det året du tar ut pensjon og kalenderåret før.

• Ikke ha mottatt andre pensjoner som AFP fra andre AFP-ordninger, tidligpensjon eller betinget tjenestepensjon. Du kan heller ikke ha mottatt uføretrygd etter 62 år.

Unntak Aune opplyser at det er tre unntak fra hovedregelen. Det betyr at du likevel kan få AFP selv om du ikke oppfyller vilkårene over.

De tre unntakene er som følger.

• De som er født i 1963–1966, og som har minst ti års samlet tjenestetid i offentlig sektor på uttakstidspunktet.

• De som blir berørt av virksomhetsoverdragelse mellom privat og offentlig sektor innenfor en viss periode.

• Tidligere offentlig ansatte født i 1963–1965 som har byttet jobb til privat sektor innenfor en viss periode.

Betinget tjenestepensjon Er du født i 1963 eller senere og ikke oppfyller kravene for å få AFP, kan du likevel få en betinget tjenestepensjon. Men for de aller fleste vil betinget alderspensjon de nærmeste årene bare utgjøre en liten andel sammenlignet med størrelsen på den AFP som du mottar.

Ulikheten har hindret mobilitet i arbeidslivet.

Kjell Morten Aune, spesialrådgiver i Parat

18 |

Reformert AFP vil gi pensjon til mange flere arbeidstakere.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

«Moderert AFP» Men hva skjer egentlig med AFP-ordningen i privat sektor? Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, forteller at partene i tariffoppgjøret for privat sektor i 2018 ble enige om rammene for en ny AFP-modell. Detaljene i ordningen skulle utredes videre, og reformert AFP skulle innføres fra 2023.

Uenighet innad i LO gjorde at AFP ikke ble en del av hovedoppgjøret i 2024.

Dagens AFP er en kvalifiseringsordning. Det betyr at for å få rett til AFP må du oppfylle en rekke krav. Kravene er absolutte. Enten faller du innenfor eller utenfor.

Hvis du selv velger å bytte jobb, hvis jobben din blir lagt ned, hvis du blir overført til et annet firma uten AFP-ordning, eller om du blir uføretrygdet, mister du retten til AFP. Det skjer selv om du har arbeidet i en AFP-bedrift i alle år før du sluttet i jobben. Det holder ikke at man er ansatt i bedriften for å få AFP, man må faktisk utføre arbeid.

Partene i privat sektor er enige om at en reformert AFP skal gjøre noe med dette.

Fra kvalifiserings- til opptjeningsordning I stedet for en kvalifiseringsordning, er partene enige om at AFP skal bli en opptjeningsordning. Det betyr at de som betaler inn til ordningen, skal få rett til AFP-pensjon som står i forhold til de rettighetene de har opptjent.

– Det betyr at hvis en jobber 20 år i en AFPbedrift, vil en få AFP-pensjon for denne tiden selv om en avslutter arbeidslivet i en bedrift som ikke er med i AFP-ordningen, sier Svendsen.

Skissen til ny og reformert APF-ordning inneholder fortsatt kvalifiseringskrav, men disse reduseres vesentlig. Kravet om at en ikke kan kombinere uføretrygd og AFP opprettholdes.

– AFP-ytelsen opptjenes gradvis for arbeidstid i virksomhet med AFP-ordning. Rettigheten til AFP oppstår først når en tar ut AFP, sier Svendsen.

Med en ny ordning vil flere ansatte få mulighet til å kunne ta i bruk AFP. Ved å redusere det som mange oppfatter som rigide kvalifikasjonskrav, vil flere kunne dra nytte av ordningen. Det gjelder blant annet dem som faller utenfor på grunn av

endringer i arbeidsforholdet som følge av konkurs eller skifte av jobb (forutsatt at også ny arbeidsgiver har AFP). Begge disse endringene medfører økte kostnader.

I utredningen fra LO/NHO er det ulike forslag til hvordan man kan dekke inn disse kostnadene.

Det er fortsatt ikke løst hvordan man skal kunne kombinere økte utgifter, med ingen økning i kostnader for arbeidsgiver og ingen ytterligere bidrag fra staten.

Parat stiller seg bak prinsippene i en reformert AFP-ordning, ifølge Parats forhandlingssjef, Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Parat støtter prinsippene i reformert AFP Parats forhandlingssjef, Turid Svendsen, sier at Parat stiller seg bak prinsippene i en reformert AFP-ordning, fordi opptjeningen og deltakelsen i AFP-ordningen blir like verdifull uavhengig av hvilken bedrift eller bransje en er organisert i.

– Reformert AFP vil gi pensjon til mange flere arbeidstakere. Så lenge ordningen er avhengig av at det er inngått tariffavtale med virksomheten, kan det bidra til høyere organisasjonsgrad både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sier Svendsen.

Hun mener at moderert AFP blir mer forutsigbar og vil gi større trygghet for fremtidig pensjon for den enkelte arbeidstaker.

– Men vi vet ikke når moderert AFP er på plass, sier Parats forhandlingssjef, Turid Svendsen.

Nr. 4 2024 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat avviser påstander om kutt i sykelønn Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har angrepet Parat og YS for å ville kutte i sykelønnsordningen. Paratleder, Unn Kristin Olsen, sier at Eggum tar feil, og at han uttaler seg på sviktende grunnlag. av: Trygve Bergsland

Olsen sier at Parat ikke på noe tidspunkt har åpnet for kutt i sykelønnsordningen.

– Parat, i likhet med YS, er for en gjennomgang av kunnskap om sykelønnsordningen, hvordan den virker, og hvilke konsekvenser det har om den endres eller kuttes, sier Olsen.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier også at Eggum misforstår YS’ standpunkt i denne saken.

– Vi ønsker ikke kutt i dagens sykelønnsordning. Samtidig mener YS at dagens sykefravær er for høyt, og at for mange mennesker faller ut av arbeidslivet. Ett viktig tiltak for å løse dette er en ny IA-avtale, fremforhandlet av partene i arbeidslivet, ikke politiske vedtak fra Stortinget. Derfor

Hans-Erik Skjæggerud sier at Fellesforbundet-leder Jørn Eggum misforstår YS’ standpunkt. Foto: NTB Kommunikasjon

er det viktig at partene blir enige om en ny avtale, sier Skjæggerud.

YS-lederen sier det nå er viktig at arbeidstakerorganisasjonene står sammen og i fellesskap finner løsninger for å få bukt med det høye sykefraværet.

Leger Uten Grenser får Parats solidaritetspris Leger Uten Grensers arbeid i Gaza tildeles Parats støtte til solidaritetsarbeid for 2024. Parat-leder Unn Kristin Olsen overrakte prisen. av: Vetle Daler

Victoria Rochelois fra Leger Uten Grenser takker Parat-leder Unn Kristin Olsen for bidraget. Foto: Vetle Daler

20 |

Parats solidaritetspris er i år på 81 000 kroner, og pengene går til drift av feltsykehus på Gaza.

– Det betyr veldig mye at vi får denne solidaritetsprisen i år, og at pengene går til Gaza, fordi situasjonen der nede er helt uvirkelig. Vi tar ikke imot statlig støtte, så vi er helt avhengige av slike gaver for å gi den hjelpen det er behov for, sier giverservicemedarbeider Victoria Rochelois i Leger Uten Grenser til Parat24.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat vil ha lovvern for vektere Parat har møtt stortings­ representanter fra Høyre for å få partiet til å gå inn for at vekterne får rettsvern på linje med andre utsatte yrkes­ grupper. Medlem av justis­ komiteen på Stortinget, Odd Harald Hovland fra Arbeider­ partiet, har tidligere lovet å programfeste et rettsvern for vektere på linje med andre utsatte yrkesgrupper. av: Lill Jacqueline Fischer

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at Parat jobber for å gi vekterne et særskilt vern mot fysisk vold og trusler når de er jobb. Foto: Vetle Daler

Parats leder, Unn Kristin Olsen, sier til Parat24 at møtet var positivt, og at høyrepolitikerne var interessert i Parats budskap.

– Vektere er en viktig del av sikkerhetsbildet vårt. De fikk en særlig viktig rolle under pandemien. For Parat, som organiserer vektere, er det viktig å jobbe for at de får et særskilt vern mot fysisk vold og trusler når de er på jobb, på

samme måte som andre utsatte yrkesgrupper, sier Olsen.

Også leder for Parat politiet, Einar Tolo-Kaldhol, har engasjert seg i saken og var med på Stortinget. Han sier at undersøkelser viser at det er en økning i vold og trusler mot vektere.

– Vektere er en utsatt yrkesgruppe – en gruppe vi i samfunnet forventer at skal

gripe inn når vi andre trekker oss unna, sier Kaldhol.

Han mener at Parats krav om å få vekterne inn under bestemmelsene i straffe­loven, både vil ha en preventiv effekt og være en anerkjennelse for den rollen vekterne har i samfunnet.

De aktuelle bestemmelsene handler om vern for utsatte yrkesgrupper.

Lønnstyveri – arbeidsgivere nekter å godta sykmelding Parats advokater får inn flere saker der arbeidsgiver bestrider sykmelding og nekter å utbetale syke­penger. Dette gjelder både egenmelding og legemeldt sykefravær. Advokat Vetle Rasmussen i Parat mener at dette i noen tilfeller kan være å anse som lønnstyveri og rammes av straffeloven. av: Lill Jacqueline Fischer

Arbeidsgiver har rett til å bestride en sykmelding, men har ikke rett til å få vite sykdomshistorien eller diagnosen din. Arbeidsgiver kan likevel stille spørsmål ved om du har rett til sykepenger.

Rasmussen mener at det å bestride en sykmelding i noen tilfeller kan være straffbart, og vil da rammes av straffelovens bestemmelser om lønnstyveri.

– Misbruk av ordningen som gir arbeidsgiver mulighet til å bestride sykmelding, vil etter omstendighetene kunne anses som lønnstyveri og rammes av straffeloven, sier Rasmussen.

Lønnstyveri er å bevisst betale ansatte for lite i lønn, feriepenger eller andre godtgjørelser som de har krav på. Alminnelig lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil to år. Grovt lønnstyveri kan gi inntil seks års fengsel.

Vetle Rasmussen, advokat i Parat. Foto: Vetle Daler

Nr. 4 2024 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat vil stoppe seksuell trakassering Julebordstiden er høysesong for seksuell trakassering av ansatte i servicebransjen.

Nå tar Parat grep og kjører en egen kampanje mot seksuell trakassering. av: Marianne Baksjøberg

Én av fem i servicebransjen er utsatt for seksuell trakassering.

– Du har fem ganger høyere risiko for å bli seksuelt trakassert hvis du jobber i hotell- og restaurantbransjen, enn du har på andre norske arbeidsplasser. Derfor setter vi nå søkelyset på seksuell trakassering i denne bransjen, der problemet er langt større enn blant andre grupper som Parat organiserer, sier rådgiver Ståle Botn i Parat.

Alle har rett til en trygg arbeidsplass som er fri for trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Likevel har fire prosent av ansatte på tvers av alle bransjer opplevd å bli seksuelt trakassert på jobb, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2022.

– Du har fem ganger høyere risiko for å bli seksuelt trakassert hvis du jobber i hotell- og restaurantbransjen, enn du har på andre norske arbeidsplasser, sier rådgiver i Parat, Ståle Botn.

Foto: Parat

Kvinner er mer utsatt for trakassering enn menn, på alle arenaer, og yngre er mer utsatte enn eldre. Ansatte i servicebransjen er blant de aller mest utsatte. Her har om lag 20 prosent opplevd seksuell trakassering. Det er langt over gjennomsnittet.

Tafsing, klapsing, slibrige kommentarer eller sjenerende plystring – uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering kan komme i ulike former. Budskapet i Parats kampanje er klart: Ingen i servicebransjen skal tåle en hånd på rompa, kommentarer om utseende eller annen uønsket seksuell oppmerksomhet. De ansatte er på jobb.

De fortjener respekt.

Flere i politiet utsettes for vold, trusler og sjikane Politiet har offentliggjort sin egen medarbeiderundersøkelse som viser at 46 prosent av alle ansatte i politiet har opplevd sjikane fra personer utenfor politietaten, 18 prosent er utsatt for vold og 25 prosent er utsatt for trusler om vold. av: Trygve Bergsland

Det er Rambøll som har gjennomført medarbeiderundersøkelsen på oppdrag fra Politidirektoratet, og resultatet viser at politiet i vesentlig grad er mer utsatt for vold og trusler, sammenlignet med andre arbeidstakere i Norge.

– Ifølge STAMIs fakta om arbeidsmiljøet i norsk arbeidsliv er 5 prosent utsatt for vold, mens 8,8 prosent er utsatt for hets og trusler.

Hovedtillitsvalgt i Parat politiet, Einar ToloKaldhol, sier at svært mange medarbeidere har besvart årets undersøkelse (80 prosent).

– Jeg er særlig bekymret for den tydelige økningen i antall ansatte som utsettes for vold, trusler og sjikane. Dette viser at et 22 |

trygt arbeidsmiljø blir vanskeliggjort av de mange utfordringene som ansatte i politiet står overfor, sier Tolo-Kaldhol til Parat24.

Forbundsleder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, er glad for å se at god ledelse og støttende kollegaer utgjør en viktig forskjell når arbeidsdagen oppleves krev­ ende.

– Dette er ikke overraskende, men understreker betydningen av både lederskap og medarbeiderskap. Med en situasjon hvor ledelse på avstand stadig blir vanligere i politiet, er det viktig å være oppmerksom på hvilke effekter det gir, og hvordan det virker inn på ansatte, sier Ravlo.

Leder i Parat politiet, Einar Tolo-Kaldhol, og leder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo.

Foto: Trygve Bergsland

PARAT | Internasjonale nyheter

Venter tredobling i markedet for fornybar energi Det globale markedet for fornybar energi kommer til å vokse mye frem til 2035. Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer en tredobling i årene som kommer. Markedet var på 700 milliarder dollar i fjor. I 2035 forventer IEA at tallet passerer to billioner dollar. Byrået sier at Kina vil være den fornybare energiens midtpunkt i overskuelig fremtid. @NTB

De nordiske landene styrker samarbeidet mot organisert kriminalitet Organiserte kriminelle i de nordiske landene samarbeider på tvers av grenser, og det må politi og myndigheter også gjøre, slo de nordiske statsministrene fast under Nordisk råds sesjon i Reykjavik. Norges statsminister Jonas Gahr Støre slo fast at politiet må samarbeide på tvers av grenser, særlig for å beskytte unge som rekrutteres av kriminelle. @NTB

EU og Storbritannia enige om ­ konkurranse-samarbeid

Paven kutter lønna til kardinalene

EU og Storbritannia har inngått en avtale om tett samarbeid for å slå ned på brudd på konkurranselover. Avtalen gjør det mulig for britiske og europeiske konkurransemyndigheter å arbeide tett sammen i saker der det er mistanke om at regelverket for konkurranse er brutt. Heretter skal partene kunne informere hverandre om granskninger, og om nødvendig koordinere innsatsen. @NTB

Pave Frans vil ha slutt på budsjettunderskudd i Vatikanet og varsler nå et lønnskutt for de 20 kardinalene i Vatikanet. De må nå tåle et lønnskutt på ti prosent, noe som tilsvarer 5000 – 6000 kroner i måneden. Kardinalene mister også pengestøtte som mange av dem har brukt til å lønne privat­ sekretærer.

Volkswagen med massive kutt – titusener kan miste jobben Den tyske bilprodusenten Volkswagen skal få ned kostnadene ved å stenge minst tre fabrikker og kutte titusener av arbeidsplasser.

Innsparingen skal også skje ved å kutte lønningene med ti prosent.

Fagforbundet IG Metall reagerer sterkt på meldingen. – Vi forventer at Volkswagen og styret legger frem levedyktige planer for fremtiden ved forhandlingsbordet, sier forbundets regionsjef Thorsten Gröger. @NTB Nr. 4 2024 | 23

24 |

ARBEIDSLIV | Etter- og videreutdanning

ARBEIDSLIVSBAROMETERET 2024:

Lite lærelyst blant norske arbeidstakere Tror norske arbeidstakere at de er utlært en gang for alle? Eller er arbeidsgiverne så kjipe, og økt kompetanse så lavt verdsatt, at medarbeiderne mister lysten på etter- og videreutdannelse? av: Johnny Gimmestad

S

pørsmålene ble mange etter resultatene fra årets og fjorårets utgave av YS Arbeidslivs­ barometer. Her går det fram at stadig færre yrkesaktive er interessert i å ta etter- og videreutdanning.

Og slik har det i all hovedsak vært siden barometeret så dagens lys i 2009. Den gangen svarte to av tre (64 prosent) at det var «svært sannsynlig» eller «ganske sannsynlig» at de ville ta etter- og videreutdanning.

Ett år senere startet nedturen. Og fra årets barometer kommer en ny bekreftelse på hvilken vei det går:

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Dramatisk fall i interesse Godt under halvparten (45 prosent) av norske arbeidstak­ ere oppgir nå at holdningen til etter- og videreutdanning er heller lunken. Det betyr at interessen har falt med 30 prosent i løpet av de 16 årene barometeret er blitt gjennomført.

Selv om interessen daler over hele fjøla, er det gruppene med lavest utdanning som tenner minst på å sette seg på skolebenken. Her har det skjedd bortimot en halvering i perioden. Men også blant de høyt utdannede er interessen bemerkelsesverdig lav. I år meldte under halvparten av dem (47 prosent) at de var klare for å utdanne seg videre, mot to av tre (64 prosent) i 2010.

Ser vi nærmere på hvilke aldersgrupper som er mest interessert i å lære mer, skjer det litt mer positive ting. Da Nr. 4 2024 | 25

ARBEIDSLIV | Etter- og videreutdanning

– Svært overraskende, sier seniorforsker Torgeir Nyen ved FAFO om den sterkt dalende interessen for etter- og videreutdanning blant norske arbeidstakere.

Foto: FAFO

Dels tror jeg det handler om noe så trivielt som tidspress.

Torgeir Nyen, seniorforsker ved FAFO

26 |

kommer gruppen mellom 30 og 45 år best ut. Her har det sågar funnet sted en liten økning, opp ett prosentpoeng, til 54 prosent i år.

ender dette lett opp som en salderingspost – og taper i kampen om andre, høyere prioriterte oppgaver, sier Kleven.

Stiller hvis bedriften stiller Hvis forholdene legges til rette på arbeidsplassen, ser bildet langt lysere ut. Rundt 7 av 10 signaliserer da klar interesse for jobbrelatert opplæring i form av kurs, seminarer eller konferanser. Her har det ikke inntruffet store endringer siden 2023. Av metodiske årsaker gir ikke undersøkelsen svar på om dette er en trend eller et mer kortvarig fenomen.

Samtidig tyder resultatene på at det er et stykke fra tanke til handling. Til tross for et visst oppsving i årets undersøkelse, svarer under halvparten (48 prosent) av de spurte arbeidstakerne at de virkelig har deltatt på slik opplæring med bidrag fra egen arbeidsgiver.

Stipend gjør susen Nyen er også åpen for at den negative trenden kan ha sammenheng med hva man får betalt for innsatsen. Og her kan forskeren slå i bordet med relevante resultater. De stammer fra en studie som FAFO nylig utførte i samarbeid med kolleger ved UiO/Frisch-senteret.

– Kort fortalt viste en såkalt effektevaluering følgende: Sannsynligheten for å ta videreutdannelse etter arbeidstid økte med 20 prosent blant fagarbeidere hvis vi tilbød en kombinasjon av informasjon og individuelt stipend fra Lånekassen, sier han Ifølge Nyen var effekten interessant nok på hele 9 prosent ved å kun gi informasjon.

– Så ja, både penger og informasjon, sammen med god tilrettelegging fra arbeidsgiver og motiva­ sjon hos den enkelte arbeidstaker, er faktorer som har vesentlig betydning, oppsummerer han.

Ingen enkel forklaring Hva ligger bak den dalende interessen blant norske arbeidstakere for å ta mer og høyere utdannelse? Mulige forklaringer er langt fra entydige.

Bildet blir heller ikke enklere av å skulle tyde følg­ ende litt forvirrende fakta: To av tre arbeidsgivere (64 prosent) legger nå forholdene til rette for videreutvikling, stadig ifølge Arbeidslivsbarometeret 2024. Aldri før har andelen vært så høy. Like fullt ligger medarbeidernes lyst til å sette seg på skolebenken på et historisk lavmål. Faktisk var den nesten 50 prosent høyere i 2010. Men da var det altså langt færre arbeidsgivere som la forholdene til rette.

– Svært overraskende – Dette er en svært overraskende utvikling, vedgår Torgeir Nyen, seniorforsker på kompetanse og etterutdanning ved forskningsstiftelsen FAFO. Noe svar med to streker under på hvorfor det går den gale veien, kan han ikke slå i bordet med.

Nyen peker på følgende mulige forklaringer: – Dels tror jeg det handler om noe så trivielt som tidspress, og om hvilken interesse den enkelte arbeidstaker har for å videreutdanne seg.

I en travel hverdag, som stadig flere opplever å ha, blir det lite tid og overskudd til å ta ekstra utdannelse i arbeidstiden eller når arbeidsdagen er over, sier Kleven.

Han sier at store deler av norsk arbeidsliv har mye å hente på planleggingssiden.

– Hvis man ikke legger inn tid til etter- og videreutdanning i bedriftens systemer og rutiner,

Norge skandinavisk jumbo En kartlegging som FAFO har gjort, viser et nedslående resultat. Norge er jumbo i Skandinavia og kommer et stykke ned på lista blant europeiske land når det gjelder de yrkesaktives deltakelse i etter- og videreutdanning – målt på fireukers basis.

Svenskene satser stort Sverige er vinneren, med Danmark hakk i hæl.

Begge land ligger foran Norge. Årsaken kan være langt bedre finansieringsordninger, etablert i samarbeid med partene. Så sent som i 2022 innførte for eksempel svenskene en såkalt omstillingsstudiestøtte, dels finansiert av partene, dels av det offentlige. Den gir arbeidstakere opptil 80 prosents kompensasjon for tap av inntekt under videreutdanning, med en varighet på opptil to år.

I tillegg har svenskene lenge hatt en statlig lånekasse tilpasset voksne arbeidstakere.

Dette ser ut til å ha gitt økt deltakelse.

– Her i Norge har det å yte lønnskompensasjon under utdannelse vært et omstridt tema, som part­ ene ennå ikke har funnet en løsning på. Samtidig var årets lønnsoppgjør i industrien et gjennombrudd i så måte, sier seniorforsker Torgeir Nyen.

Høye forventninger til staten Det Nyen konkret sikter til, er den delen av oppgjøret som gjelder etter- og videreutdannelse. Ifølge

Utvikling i interesse for EVU per aldersgruppe

Utvikling i interesse for etter- og videreutdanning etter aldersgruppe. Kilde: YS Arbeidslivsbarometer.

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2010

2011

2012

2013

Under 30 år

2014

2015

2016

30–44 år

Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune har partene fått løfte om at staten vil være med på å tilpasse utdanningstilbudet til industriens behov.

Det er også høye forventinger til at staten bidrar med penger.

– Intensjonen er at de ansatte skal få mulighet til å ta to uker permisjon for etter- og videre­ utdanning, uten å lide et økonomisk tap, sier Aune til Parat24.

Skjæggerud mener begge parter har ansvar.

– Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte har kompetanse til å gjøre jobben. Men den enkelte arbeidstaker har også eget ansvar for å ruste seg til å kunne stå i arbeid livet ut. Det betyr at arbeidsplassen aktivt må brukes som arena for kompetanseutvikling og læring, understreker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han mener at det du lærer på jobb, må bli kartlagt og dokumentert, slik at det gir utbytte i form av formelle kvalifikasjoner.

– Alle må ha mulighet til å få vurdert og dokumentert sin realkompetanse, til bruk både i arbeidslivet og for opptak til hele utdanningssystemet, sier YS-lederen.

– Vi har ikke vært gode nok Han tar samtidig en smule selvkritikk, både på vegne av partene i arbeidslivet generelt og sin egen organisasjon spesielt.

2017

2018 45–59 år

2019

2020

2021

2022

2023

Over 60 år

– Her har vi ikke vært gode nok over tid. Det systematiske arbeidet med kompetanseutvikling på arbeidsplassen er en naturlig del av det lokale partssamarbeidet. Ulike grupper har ulike behov.

Og vi som representerer arbeidstakerne, har ikke vært gode nok til å finne omforente løsninger som gjelder alle.

Skjæggerud ser like fullt med en viss tilfredshet på sin egen organisasjon som fikk satt kompetanse på dagsorden i vårens lønnsoppgjør. Og han lover å følge opp framover.

– Vi i YS vil gjøre vårt for å styrke samordningen mellom partene og myndighetene. Slik kan vi sikre den enkeltes mulighet til å finansiere og gjennomføre etter- og videreutdanning, sier han.

– Vi som representerer arbeidstakerne, har ikke vært gode nok til å finne omforente løsninger som gjelder alle, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Foto: NTB Kommunikasjon

Arbeidslivsbarometeret 2024 Undersøkelse som er gjennomført årlig siden 2010 av Arbeidsforskningstituttet (AFI) for YS. Den er gjort blant et representativt utvalg på 3000 norske arbeidstakere mellom 18 og 67 år. Barometeret måler kontinuerlig tilstanden innen et bredt spekter av problemstillinger og utviklingstrekk i vårt arbeidsliv.

Nr. 4 2024 | 27

KOMPETANSE | Kurstilbud

Kurs i 2025 Å sikre at tillitsvalgte har den kompetansen de trenger for å representere medlemmenes interesser er en viktig prioritet for Parat. Organisasjonen har satt opp 44 kurs og konferanser for 2025, i tillegg til en rekke webinarer, deltidsstudier, digitale kurs og mikrokurs. av: Christine Bahr

G

jennom et variert kurstilbud ønsker Parat å styrke tillitsvalgte med kunnskap om alt fra praktisk organisasjonsbygging til forhandlingsteknikk, konfliktløsning og økonomisk verktøykasse. På denne måten står du som tillitsvalgt bedre rustet til å fremme medlemmenes rettigheter, skape et trygt arbeidsmiljø og bidra til en sterk og samlet fagforening.

En oppdatert oversikt over alle emner som tilbys, finnes på kristiania.no/nettstudier. Rabatt­ koden som gir redusert pris, finner du ved å logge deg inn på «Min Side» på Parat.com.

Du søker opptak på vanlig måte via Høyskolen Kristianias nettsted, og legger inn rabattkoden som du finner på «Min Side» på Parat.com. Parat satser også på flere tilbud til medlemmene sine i regi av regionene de tilhører.

Tilbud til medlemmer Parat tilbyr foredrag, temakvelder og webinarer for sine medlemmer. Mange av disse arrangementene organiseres av regionavdelingen, så ta gjerne kontakt med ditt regionkontor hvis du har forslag til temaer.

Deltidsstudier Parat samarbeider med utdanningsinstitusjoner om kurs for tillitsvalgte som gir studiepoeng.

Kursene kombinerer fysiske og digitale samlinger, og dekker emner knyttet til fremtidens arbeidsdag for tillitsvalgte. Oppstart er høsten 2025, og kurs­ ene vil bli publisert i kurskalenderen.

Veien til fagbrev Parat tilbyr gratis teorikurs til medlemmer innen salgsbransjen og sikkerhetsfaget som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater. Kursene er digitale via Teams, og er tilpasset skiftarbeidere. Mer informasjon om praksiskandidatordningen finner du på Parat.com. Påmelding til kurs gjøres i kurskalenderen.

Parat tilbyr også utdanningsstipend for medlemmer som kombinerer jobb og utdanning.

Søknadsfristene er 1. april og 1. oktober. Les mer om hva stipendet dekker, søknadsfrister og hvordan du søker på parat.com/utdanningsstipend.

Rabatt på nettstudier ved Høyskolen Kristiania Medlemmer hos Parat får rabatt på alle fleksible utdanninger på nett (med unntak av MBA og nettemner på fagskolenivå). Dette gir deg en unik mulighet til å styrke din kompetanse, som gjør at du står sterkere på fremtidens arbeidsmarked.

28 |

Kurspyramiden for tillitsvalgte i Parat Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypning

Grunnopplæring

Nr. 4 2024 | 29

KOMPETANSE | Kurstilbud

Kurs for tillitsvalgte Mye av kursvirksomheten i Parat er rettet mot tillitsvalgte. Tillitsvalgte med god kunnskap om lov og avtaleverk kan gjøre en bedre jobb for medlemmene. Alle nye tillitsvalgte får derfor tilbud om grunnkurs 1, 2 og 3 som gir nødvendig basiskunnskap i rollen som tillitsvalgt.

Fordypningskursene varer fra én til tre dager og tas etter behov. Siden deltakerne kommer fra hele landet, holdes de fysiske kursene ofte i nærheten av Gardermoen.

Påmelding til kurs Parat sender ut kursinvitasjon elleve uker før kursstart til tillitsvalgte som er i målgruppen for kurset.

Du må logge deg inn på «Min side» for å kunne melde deg på kurs. Her finner du også oversikt over hvilke kurs og konferanser du har deltatt på tidligere, og bekreftelse på nye kurs.

Trenger du hjelp, tar du kontakt på e-post til medlem@parat.com.

Har du spørsmål om kursene, send e-post til kurs@parat.com, eller ring Parat på telefon 482 10 100. Du kan også ta direkte kontakt med kursansvarlige: • Hege Thorud, 924 49 819 • Monica Bjørlo, 930 40 952

Grunnopplæringen i Parat Grunnkurs 1 Rollen som tillitsvalgt 2 dager Grunnkurs 2 Tillitsvalgte og lovverket 1 dag Grunnkurs 3 Tillitsvalgte og avtaleverket 1,5 dager

Fikk du ikke invitasjon til kurset?

I god tid før kursstart får tillitsvalgte en e-post med kursinvitasjon. Opplysningene hentes fra Parats medlemsregister. Hvis du ikke er registrert med riktig verv eller riktig epostadresse, vil du ikke få invitasjon.

Du kan selv rette opp dine personopplysninger i medlemsregisteret, men for å få registrert riktig verv, må du kontakte ditt regionskontor.

30 |

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2025

01

02

2025

JANUAR

2025

FEBRUAR

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

30

31

1

2

3

4

5

27

28

29

30

31

1

2

6

7

8

9

10

11

12

3

4

5

6

7

8

9

13

14

15

16

17

18

19

10

11

12

13

14

15

16

20

21

22

23

24

25

26

17

18

19

20

21

22

23

27

28

29

30

31

1

2

24

25

26

27

28

1

2

22.–24. januar, Presentasjonsteknikk og kommunikasjon, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 29.–31. januar, Coaching og Ledelse 15 stp, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle

03

3.–5. februar, Grunnkurs 2 og 3 privat og kommune + oslo kommune, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Privat + kommune 3.–5. februar, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Sanner hotell, Stat 13.–14. februar, Grunnkurs 1 region øst og sør, 2 dg, Olavsgaard hotell, Øst og Sør 26.–27. februar, Parat- og Tariffkonferansen, 2 dgr, Clarion Hotel & Congress, Alle

2025

MARS

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

24

25

26

27

28

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

17

18

19

20

21

24

25

26

27

31

1

2

3

04

APRIL Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

31

1

2

3

4

5

6

16

7

8

9

10

11

12

13

22

23

14

15

16

17

18

19

20

28

29

30

21

22

23

24

25

26

27

4

5

6

28

29

30

1

2

3

4

31. mars–2. april, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 8. april, Lederprogram -Leder 1, 1 dgr, Nettbasert, Ledere med personalansvar

06

2025

MAI

2025

JUNI

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

26

27

28

29

30

31

1

4

2

3

4

5

6

7

8

10

11

9

10

11

12

13

14

15

17

18

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

23

24

25

26

27

28

29

30

31

1

30

1

2

3

4

5

6

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

28

29

30

1

2

3

5

6

7

8

9

12

13

14

15

16

19

20

21

22

26

27

28

29

5.–6. mai, Grunnkurs 1 region midt og nord, 2 dgr, Scandic Nidelven, Trondheim, Midt og nord 7.–8. mai, Grunnkurs 1 Vest, 2 dg, Edvard Grieg, Bergen, Vest 12.–13. mai, Grunnkurs 1 - øst og sør, 2 dgr., Quality hotel Tønsberg, Øst og Sør

Deltidsstudier for tillitsvalgte

2025

Mandag

3. mars, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 10. mars, Ansettelsesråd nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Stat 11.–13. mars, Konflikthåndtering - kommunikasjon og juss., 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 17.–18. mars, Tillitsvalgtes økonomiske verktøykasse: forhandling og innsikt, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Privat og spekter 24.–25. mars, Praktisk organisasjonsarbeid, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 26.–28. mars, Forhandlingsteknikk offentlig sektor, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat, kommune, spekter

05

Søndag

Fordypningskurs

12.–13. juni, Statskonferansen, 2 dgr, Thon hotel Oslo Airport, Statlig sektor

Grunnoplæring

Konferanser

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313

Lederprogram

Nr. 4 2024 | 31

ORGANISASJON | Landsmøte

Tillit

Trygghet

Inkludering

Mangfold

Politisk verksted på Parats landsmøte Tromsø møtte deltakerne på Parats landsmøte 13. og 14. november med nord­ norsk ruskevær, og nordlyset glimret med sitt fravær. Det satte likevel ikke en stopper for stemningen blant de om lag 300 deltakerne på Parats landsmøte. av: Lill J. Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

P

arats landsmøte er organisasjonens høyeste organ. Når landsmøtet er samlet, er all makten samlet. Landsmøtet består av hovedstyret og delegater fra Parats grupper og underorganisasjoner, samt representanter fra Parat UNG og Parat Pensjonist. Det er landsmøtet som meisler ut organisasjonens politikk og prioriteringer de neste tre årene. Det er også landsmøtet som velger Parats fremste tillitsvalgte.

Arbeidslivs- og samfunnspolitisk program Landsmøtet vedtok et nytt arbeidslivs- og sam-

32 |

funnspolitisk program. Det politiske programmet beskriver utfordringene i arbeidslivet og Parats politikk på disse områdene. Programmet er retningsgivende for Parats arbeid.

Hovedområdene i programmet er følgende: Parat mener det er et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe. Målet er at flest mulig skal komme i arbeid og være i stand til å forsørge seg selv.

Parat vil slå ring om og verne den norske modellen. Det er viktig for å ha små forskjeller mellom folk, gode universelle velferdsordninger og en stabil økonomisk vekst.

En viktig forutsetning er et seriøst og organisert arbeidsliv hvor partene opptrer ansvarlig og tar et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen.

Trepartssamarbeidet har bidratt til økt produktivitet og gitt Norge som nasjon et viktig konkurransefortrinn Andre hovedområder i programmet er «Trygghet i arbeidslivet», «Kompetanse», «Et bærekraftig og grønt arbeidsliv», «Digitalisering og innovasjon» og «Internasjonalt arbeid». Økonomi engasjerer – Parat har en sunn og solid økonomi, med et stort sikringsfond som gjør at vi har muskler til å kjempe for medlemmene, sa tidligere nestleder Anneli Nyberg da hun presenterte hovedstyrets forslag til økonomiplan for de neste tre årene.

Blant hovedpunktene var etableringen av et satsningsfond. Det skal være et beredskapsfond for raskt å kunne fremskaffe kapital for å møte særlig store organisasjonsmessige og konkurranse­ messige utfordringer.

Også Parats kontingent var oppe til diskusjon. – Selv om kontingenten har gått opp i kroner og ører, har det økte skattefradraget gjort at fagforeningsmedlemskapet har blitt billigere de siste årene, sa Nyberg.

Politisk verksted Så mange som fjorten resolusjonsforslag var sendt inn til landsmøtet. En resolusjon er et skriftlig vedtak, en beslutning eller uttalelse fra organisasjonen.

Parats likestilling- og mangfoldsutvalgs resolusjon «Seksuell trakassering i arbeidslivet må opphøre» ble enstemmig vedtatt. Her stilles det krav til både egen organisasjon og arbeidsgivere om å ha nulltoleranse når det gjelder seksuell trakassering.

Landsmøtet ber også om et stort ekstraordinært uttak fra Statens pensjonsfond utland for bruk til humanitær, militær og langsiktig støtte til Ukraina.

Parats landsmøte krever dessuten en mer bærekraftig og rettferdig AFP-ordning. De mener dagens regelverk fører til at altfor mange ansatte i privat sektor går glipp av AFP. Landsmøtet vil endre dagens ordning, for å sikre at flere kan få en reell mulighet til å ta ut AFP. Alle resolusjonene er publisert på parat24.com

Jens Jahren og Turid Svendsen var landsmøtets dirigenter.

Foto: Ned Alley

Parat har en sunn og solid økonomi.

Anneli Nyberg, tidligere nestleder i Parat

Nr. 4 2024 | 33

ORGANISASJON | Landsmøte

Unn Kristin Olsen og Rune Berge er Parats nye lederduo Det var knyttet stor spenning til ledervalget i Parat, der tidlig­ ere nestleder i Parat, Anneli Nyberg, stilte til ledervervet i konkurranse med sittende leder.

Landsmøtet gikk for gjenvalg av Unn Kristin Olsen, som får tre nye år som Parat-leder. av: Trygve Bergsland og Lill J. Fischer

V

alget av Parat-leder ble jevnt, med 117 stemmer for Unn Kristin Olsen og 96 stemmer for Anneli Nyberg. Unn Kristin Olsen sier hun vil jobbe for å skape et større fellesskap og samhold i tiden fremover.

– Jeg vil takke landsmøtet for støtten, og ser frem til tre nye år som Parat-leder.

Landsmøtet har gitt oss en retning, og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen.

Rune Berge fra Schibsted Markedsplace ble valgt som nestleder ved akklamasjon.

Rune Berge har mange år bak seg som tillitsvalgt, først i Finn.no, hvor han stod i front i kampen om å få tariffavtale, og bygget opp en stor klubb i Finn.no. Han har også hatt flere verv i Parat Media.

Hovedstyret I tillegg til leder og nestleder, valgte landsmøtet fem faste medlemmer til hovedstyret. Det var stor rift om plassene, og så mange som tolv kandidater stilte til valg.

Valgkomiteens innstilling ble diskutert, og flere representanter mente at valgkomiteens innstilling ikke var representativ for medlemmene. Flere pekte på at det i innstillingen var foreslått en overrepresentasjon av personer fra offentlig sektor.

34 |

Unn Kristin Olsen og Rune Berge er valgt som henholdsvis leder og nestleder i Parat.

Foto: Ned Alley

Resultater av valget • Leder: Unn Kristin Olsen • Nestleder: Rune Berge Hovedstyret: • René-Charles Gustavsen • Lars Raymond Holm • Marte Raknerud Hoel • Arvydas Dragonas • Kari Nestaas Ruud

Vara til hovedstyret: 1. Kjetil Ravlo 2. Linda Iversen Norbeck 3. Lillian Egelandsaa 4. John-Even Claussen I tillegg inngår leder av Parat UNG og to representanter fra ansatte i Parat.

ORGANISASJON | Landsmøte

Lillian Egelandsaa er årets tillitsvalgt i Parat Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024. av: Lill J. Fischer

E

gelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. Under hennes ledelse har antallet medlemmer ved Universitetet i Agder nesten tredoblet seg, og hun har bygget opp et godt tillitsvalgtsapparat i virksomheten.

Prisen, som består av en kunstglassbolle og en reisegavesjekk fra Parats samarbeidspartner Gjensidige, ble overlevert under middagen på Parats landsmøte i Tromsø onsdag kveld.

Parats leder, Unn Kristin Olsen, sa under utdelingen av prisen at hun ikke er overrasket over at det er medlemmene og de andre tillitsvalgte ved universitetet i Agder som har forslått at Lillian Egelandsaa skulle bli årets tillitsvalgt i 2024.

De beskriver at Egelandsaa er en tillitsvalgt som er opptatt av enkeltmennesker. Hun har et hjerte for dem som tjener minst og er opptatt av rettferdighet. De beskriver henne videre som en god samtalepartner og en det er trygt å komme til når man har noe på hjertet. Hun har dessuten vært en god støtte for både tillitsvalgte og medlemmer i krevende situasjoner.

Parats leder beskriver Egelandsaa som en tillitsvalgt som er høyt verdsatt av både medlemmer, arbeidsgiver og tillitsvalgte fra andre organisasjoner.

– Hun er tøff, bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, som hun også har et godt samarbeid. Hun får til endringer på arbeidsplassen, sa Unn Kristin Olsen.

Hun er tøff, bestem og høyt respektert.

Unn Kristin Olsen, Parat-leder

Lillian Egelandsaa er årets tillitsvalgt i Parat.

Foto: Ned Alley

Nr. 4 2024 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Jobber for anstendige forhold i utelivsbransjen

Tidligere nestleder i Parat, Anneli Nyberg, på ETF-møte. Foto: Privat

Parat til stede når Europa diskuterer luftfartsbransjen

Noen bransjer er mer enn andre utsatt for useriøse aktører, dårlige arbeidsvilkår og ulovlige ansettelser. Utelivsbransjen er én av dem. Det vil treparts bransjeprogram gjøre noe med.

Denne høsten har Parat vært møtevertskap for programgruppa. Her ble det diskutert digitale arbeidsavtaler som et mulig tiltak for å sikre alle ansatte gode og tilgjengelige arbeidsavtaler.

– Digitale arbeidsavtaler, med kontinuerlig oppdatering av endringer, kan bidra til å løse utfordringer for arbeidstakere som ikke alltid får tilgang til egen arbeidsavtale. Dessuten kan det sikre arbeidstaker ved for eksempel konkurs, og det kan lette oppgavene til ulike tilsynsmyndigheter, sier Kjell Morten Aune i Parat.

Flere av Parats tillitsvalgte har nylig vært i møter i The European Transport Workers’ Federation (ETF) i Brussel. På agendaen sto blant annet kranglete passasjerer, rekruttering til bransjen og forurenset kabinluft.

Blant deltakerne var Parats tidligere nestleder Anneli Nyberg. Hun har deltatt på styremøte i ETF, i møter for flygende i Joint Aircrew Committee (JAC), i møter for bakkeansatte på flyplass i Groundstaff Committee (GSC), og i et eget møte for kvinnelige ansatte i luftfarten.

– Vi har blant annet diskutert punkter til det sosiale trepartssamarbeidet på EU-nivå, hvor uregjerlige passasjerer er et viktig tema. Vi har også vært innom de store rekrutteringsproblemene til luftfartsbransjen som mange land opplever etter pandemien. Dessuten har vi diskutert en mulig standardisering av håndbagasjen i EU så det blir lettere å vite godkjent vekt og. Det blir nok størrelse ingen enkel sak å løse siden det er store forskjeller mellom flyselskapene i dag. Noen selskap har ikke bagasje inkludert i flybilletten, mens andre har både håndbagasje og innsjekket bagasje inntil 23 kg inkludert, sier Nyberg.

Parat støttet årets TV-aksjon med 44 000 kroner Årets TV-aksjon til Barnekreft­ foreningen ble støttet med én krone per Parat-medlem. Samlet ga YS-familien 260 000 kroner til TV-aksjonen. For pengene skal det etableres familiehus nær sykehusene i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo der alvorlig syke barn kan være sammen med familien.

36 |

Foto: TV-aksjonen / Mikkel Strøm

F.v.: Amanda Bergh Schjelderup (30), løytnant og leder i Militært kvinnelig nettverk (MKN) og Matilde Fogstad Saubrekka (31), kaptein og styremedlem i MKN. Foto: Øyvind Førland Olsen.

Militært kvinnelig nettverk får YS’ likestillingspris Militært kvinnelig nettverk tildeles YS’ likestillingspris for sin mangeårige innsats for å fremme samhold, profesjonell utvikling og deling av erfaringer kvinner imellom i Forsvaret.

– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk.

Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer.

Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, ungrepresentant E-post: frida.straume@nav.no Nr. 4 2024 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Seniorpolitikk i Staten

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Benedicte Forhandler

Thore Eithun Helland Advokat

Jeg jobber i en statlig virksomhet og blir 62 år januar neste år. Jeg er født 15. januar 1963. Jeg hører mye om seniorpolitikk og lurer på hva som gjelder for meg til neste år?

Hege

Svar: Ett av tiltakene som statlige virksomheter har for å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, er tjenestefri med lønn tilsvarende: • Åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år.

• De lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år.

Benedicte

DNA-test for å slippe farskap

Deltidsansatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig.

Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele eller halve dager, eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Det året man går av, gis tjenestefri med lønn forholdsmessig gjennom året. Det betyr at dersom man fratrer i juli, kan man ta ut halvparten av de avtalte antall seniordagene. Dersom man arbeider ut hele året, kan man ta ut seniordagene når det passer, og etter avtale med arbeidsgiver.

Retten etter denne bestemmelsen kan ikke overføres eller utbetales som lønn. Mer informasjon om seniorpolitiske tiltak står i Hovedtariff­ avtalen i Staten pkt. 5.6.1.

For tre år siden fikk jeg et barn, en liten jente, med min samboer, som jeg her ikke vil nevne navnet på.

Rundt ett år senere gikk han fra meg, og han har flyttet til Østlandet. Jeg hører ikke fra ham noe særlig, og han har vist liten interesse for vår felles datter. Det er selvfølgelig trist for både meg og barnet.

Her om dagen fikk jeg et brev fra ham. Ved ­brevet lå det dokumentasjon på en DNA-test.

Han hadde sendt to spyttprøver til et amerikansk firma, én fra ham og én fra barnet, som han hadde hos seg i sommer. Testen viste at de to ikke er i slekt. Barnet er ikke hans, og han ville ikke ha noe mer med det å gjøre. For min del er jeg nesten sikker på at han er faren, men jeg gjennomgikk en vanskelig periode rundt den tiden barnet ble unnfanget. Skal jeg bare akseptere denne testen, eller bør jeg gjøre noe annet?

Stein-Inge

Sophie

Krav på lønnstillegg?

Svar: Mitt råd er at du ikke uten videre godtar testen du har fått tilsendt. Motivet for å ta testen kan være et ønske om å slippe barnebidrag. Han kan ha sendt spyttprøve fra et annet barn til USA. Tidligere må han ha erklært farskap. Spørsmålet blir derfor om dette farskapet skal endres. Både du og han kan etter barneloven kreve farskap fastslått ved å ta saken til tingretten. Kanskje dette er noe du kan gjøre? Retten sørger for at det blir tatt blodprøve av både faren og barnet. Etter at resultatet foreligger, kan tingretten på en endelig måte få fastslått om din tidligere samboer er far til barnet. Er han ikke det, er analysen fra USA riktig.

Du bør nok da foreta en vurdering av om det kan finnes en annen far et sted.

Er han far, må han fortsette å betale barne­ bidrag, og du må ha en avtale med ham om samvær med barnet.

Jeg jobber i privat sektor. Jeg har sagt opp stillingen min og jobber ut november. Arbeidsgiver og tillitsvalgte er nå ferdig med de lokale forhandlingene og skal utbetale lokale og sentrale lønns­ tillegg på novemberlønnen. Hva har jeg krav på?

Joachim

Svar: Her må vi dele lønnsoppgjøret i sentrale og lokale tillegg.

Om det er gitt et sentralt lønnstillegg på din tariffavtale, har du rett til å få tilbakebetalt dette fra datoen oppgjøret gjelder. Ble det sentrale tillegget gitt fra 1. april, har du derfor rett til tilbakebetaling av lønnstillegget fra 1. april ut den måneden du jobber.

Når det gjelder det lokale lønnstillegget, må man lese den lokale protokollen. Er det avtalt et generelt 38 |

tillegg til alle, vil dette også gjelde for deg, om ikke annet er avtalt. En slik unntakelse kan for eksempel være at det avtales at de lokale lønns­tillegg ikke gis til dem som er i oppsigelse ved signatur av protokollen. Er dette ikke avtalt, vil du også ha rett til etterbetaling av det lokale tillegget tilbake til da det gjelder fra. Blir dette tillegget også gitt fra 1. april, har du rett til tilbakebetaling fra 1. april og ut den måneden du jobber.

Thore

Foreldrepermisjon under oppsigelsestid Arbeidsgiveren min har gjennomført en nedbemanning, og jeg har mottatt en oppsigelse. Jeg går ut i foreldrepermisjon midt i oppsigelsestiden og lurer på hvordan dette påvirker oppsigelsestiden, og hvem som skal betale foreldrepengene nå når jeg er sagt opp?

overføres til følgende kalenderår, jf. ferieloven § 7 (3) annet ledd. Denne virkningen er absolutt, og det er ikke adgang for arbeidsgiver å betale en kompensasjon for ikke avviklet ferie. I ditt tilfelle skal altså all ferie overføres.

Kort oppsummert: All ferie som i strid med ferielovens bestemmelser ikke er avviklet innenfor ferieåret, skal overføres til påfølgende ferieår.

Marianne Willett Jansen Advokat

Ketil

Kine

Svar: Hvis en arbeidstaker mottar oppsigelse under foreldrepermisjonen, forlenges oppsigelsen med det tidsrommet som er igjen av foreldrepermisjonen. Hvis oppsigelsen blir gitt før foreldrepermisjonen starter, stanser oppsigelsesfristen i perioden arbeidstaker er i foreldrepermisjon, og fortsetter å løpe når foreldrepermisjonen er over.

Når du er i foreldrepermisjon, dekker folketrygden (NAV) lønn opptil seks ganger grunnbeløpet (6G), som i 2024 er 744 168 kr. Hvis du tjener mer enn dette, er det arbeidsgiver som må kompensere for lønnen som overstiger 6G, forutsatt at dette er avtalt i arbeidskontrakten eller personalhåndboken.

Dette betyr at dersom du blir sagt opp mens du er i foreldrepermisjon, og du har en avtale om at arbeidsgiver skal dekke lønn over 6G, vil arbeidsgiver fortsatt være ansvarlig for å betale denne differansen.

Marianne

Rekker ikke å avvikle ferie Jeg har fem dager ferie til gode, tre dager som feriepengene dekker, og to dager ferie som feriepengene ikke dekker. Som følge av stort arbeidspress rekker jeg ikke å få avviklet resten av ferien min for i år. Arbeidsgiver ønsker å betale meg kompensasjon for de tre feriedagene, og at vi stryker alle fem feriedagene som jeg har til gode. Jeg ville helst fått overført de fem dagene med ferie.

Hvem har rett?

Ahmed

Svar: Rett til ferie følger av ferielovens bestemmelser. Det er arbeidsgivers plikt til å legge til rette for at ferien avvikles, og arbeidstaker plikter å avvikle ferie som arbeidsgiver har lagt til rette for, jf. ferieloven § 5 (1). Hovedregelen er at all ferie avvikles i løpet av kalenderåret, og at både arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar for at det skjer, som nevnt. Hvis denne plikten ikke overholdes, som i ditt tilfelle, er virkningen at ferien

Lønnsoppgjør i kommunene Jeg leste at i kommunal sektor skulle vi i år få et lønnsoppgjør på 5,2 prosent. Men jeg har fått mye mindre tillegg på lønn enn det. Hvordan henger dette sammen?

Ketil Mæland-Johansen Advokat

Jens Petter

Svar: Det er fordi det vi kaller overheng og glidning trekkes fra den totale rammen for lønnsoppgjøret.

Vi refererer ofte til en ramme, altså hvor mye penger partene forhandler om. Rammen er den totale økningen i gjennomsnittslønnen fra ett år til det neste. Grunnen til at vi regner inn overheng, er at vi normalt sett starter lønnsforhandlingene i mai. Derfor får du ikke årets lønnsøkning hele året.

Vi oppgir rammen i prosent, men din lønn kommer jo i kroner og øre.

Hvis rammen for lønnsoppgjøret i år tilsvarer 6000 kroner, og dette gis fra juli, betyr det at din lønn øker med 1000 kroner per måned. Men neste år betyr denne økningen 12 000 kroner i lønnsutgifter for arbeidsgiver, og det må vi ta hensyn til i neste års forhandlinger.

Overhenget er forskjellen mellom den gjennomsnittlige lønnen din i fjor og lønnen din i januar i år.

Det er altså et tillegg som du «fikk» i fjor, men som får full effekt først i år. Og det regnes inn, altså trekkes fra rammen, i årets lønnsoppgjør.

Glidning er alle tillegg som gis utenom lønnsoppgjøret. Det kan for eksempel være ansiennitetsopprykk eller lønnsopprykk på grunn av etter- og videreutdanning. Dette trekkes også fra rammen det forhandles innenfor.

I tillegg vil eventuelle endringer i satsene for ulempetillegg ha en kostnad i lønnsoppgjøret, og dette vil også bli trukket fra rammen. I de årene som partene sentralt blir enige om å sette av en del av rammen til lokale lønnsforhandlinger i tariffavtalens kapittel 4 (slik man ble enige om i år), vil dette så trekkes fra rammen.

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Bjørn Are

Nr. 4 2024 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2024 er: «SE PÅ DEN SKREPPA DERE!» Den heldige vinneren er: Hanne Ågnes, fra Bodø.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 7. februar 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 4/2024». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

5

3

6

4

7

8

9

10

11

13 ©Bulls

12

Kryss og tvers

Kryss og tvers

U N E J E S U B E K R A F W Z

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ARKEBUSE 2. AVFYRE 3. BLOD 4. BRØD 5. BYTTINGENE 6. GLISNE 7. KATODE 8. KJEDE 9. LEENDE 10. MILJØVERNSJEF 11. MORMON 12. MYNT 13. RENOMME 14. SALGSAGENT 15. SANGFUGL 16. SLUKHALS 17. SOLFRID 18. TOTO 19. URTESAUS 20. UTSIDE

R W N D R E R N O K J E D E C T

I

E O Y D C Ø G Z J X L L A

E M G W F T O L Q S L H E N Q

S O N

A R

I

I

L N S L E Æ K T

U M T O N F E Æ E D

I

S T U E

S O T E J V T R E S E K W E G

N N Y D Ø Å E O L Å G R C K A X V B J C N U A T C G U N A S

C D L M O J H N S O R H R T G Å

I

Y M P K S O L F R

I

D O L

M N M D U F B B E N B Z Æ D A T E T L V

I

D Ø R B R U U E S

Z G S C T R S A N G F U G L U 9. LEENDE 10. MILJØVERNSJEF 11. MORMON NOEN SMÅ HINT 12. MYNT 13.

RENOMME Ordet starter med bokstaven H 14.

SALGSAGENT En kort periode med søvn En dupp 15.

SANGFUGL 16. SLUKHALS

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

Ø

V W I

A A S Å R B V N Q R L N

1. ARKEBUSE 2. AVFYRE 3. BLOD 4. BRØD BYTTINGENE Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. GLISNE Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

KATODE Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

KJEDE

N

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

H

U

N

L

SVAR:

HØNEBLUND

1

Futoshiki

Vannrett 1. Fredrikstad Blad 3. New Mexico 5. Arbeidsfør 8. Dorske 9. Beste elev 10. Domstolen 12. På bil i Libanon 13. Radon Loddrett 1. Fortissimo 2. Dødsdomfullbyrder 3. Brordøtre 4. Magnesium 6. Dyrelåt 7. Eim 10. Like konsonanter 11. Anonym

D

E

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 7. FEBRUAR 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 2/2024 er Ann C Thorkildsen, fra Larvik.

17. SOLFRID 18. TOTO 19. URTESAUS 20. UTSIDE

B

FYLL INN ORDET:

Nr. 4 2024 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Tusen takk for tilliten Det er med stor ære og stor ydmykhet jeg nå tar fatt på min andre periode som leder i Parat. Mest av alt gleder jeg meg til å jobbe for et enda bedre arbeidsliv for alle våre medlemmer, uavhengig av sektor og bransje.

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Alene kan vi gjøre så lite; sammen kan vi gjøre så mye.

Helen Keller

42 |

Landsmøtet har talt, så nå er tiden inne for oss i hovedstyret til å sette mål og retning for de kommende tre årene.

Min visjon for Parat er å skape en enda mer inkluderende og sterk arbeidstakerorganisasjon som har medlemmene i sentrum. Vi skal være en ledende stemme i arbeidslivet.

Jeg mener at Parat som organisasjon i løpet av de siste tre årene har vist en imponerende evne til å tilpasse seg og lede an i et stadig mer komplekst arbeidsliv. For oss har arbeidsglede vært i sentrum som en nøkkelfaktor for trivsel og produktivitet i arbeidslivet. Vi har jobbet hardt for å fremme et arbeidsmiljø der tillitsvalgte spiller en sentral rolle.

Vi arbeider kontinuerlig for å styrke tillitsvalgtrollen, og for å belyse hvilken viktig samfunnsrolle de tillitsvalgte har.

Kunstig intelligens (KI) har dessuten blitt en integrert del av vår tilnærming til fremtidens arbeidsliv. Parat har ledet an i diskusjonen om hvordan KI kan implementeres på en måte som gagner arbeidstakere, samtidig som vi har vært våkne for de potensielle utfordringene dette medfører. Vi har laget vår egen bok der vi avmystifiserer KI. I tillegg har vi vært med å utvikle «Trakasserings­ barometeret», som er banebrytende i norsk histo-

rie. Dette verktøyet har gjort det mulig for oss å kartlegge omfanget av trakassering i arbeidslivet.

Det gir oss dessuten verdifull innsikt i hvordan vi kan jobbe for å skape tryggere miljøer for alle ansatte.

Samtidig har vi forberedt oss på overgangen til et grønnere arbeidsliv. Parat har satt klima og miljø på dagsordenen for arbeidstakere, og vi har engasjert oss i diskusjoner om bærekraftige arbeidsplasser, og hvordan vi kan tilpasse oss de nye kravene fra samfunnet. Gjennom disse initiativene og vår egen klimakonferanse har vi ikke bare styrket vår posisjon som en ledende aktør i arbeidslivet, men også bidratt til en mer bærekraftig fremtid for alle.

Sammen har vi oppnådd mye, men det er fortsatt arbeid som gjenstår. La oss fortsette å stå sammen og jobbe for et rettferdig, trygt og bærekraftig arbeidsliv for alle våre medlemmer.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke.

YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys