Parat luftfart 4-2023 by Parat_

Paratluftfart

Tjuefem fantastiske år Denne høsten fyller Oslo lufthavn Gardermoen 25 år som hovedflyplass. Side 8

Uregjerlige passasjerer fortsetter bråket Side 12

LØNNSOMT Å SATSE PÅ ANSATTES HELSE Side 14

Mangel på flygeledere skaper bekymring Side 15

2023

Medlemsblad for Parat-medlemmer knyttet til luftfart

LEDER | Trygve Bergsland

Mitt bidrag til å redusere mystikken rundt kunstig intelligens Språkrådet bruker kunstig intelligens som oversettelse av artificial intelligence. På samme måte som det engelske uttrykket blir forkortet AI, blir det norske forkortet KI. Definisjonen av kunstig intelligens er systemer som kan tolke og bruke data til å oppnå et mål, enten fysisk eller digitalt. Kunstig intelligens er heller ikke noe nytt, slik mange later til å tro. Den britiske matematikeren Alan Turing skrev for eksempel allerede i 1950 boken «Computing Machinery and Intelligence». Det som imidlertid er i ferd med å endre vårt syn på kunstig intelligens, er OpenAI som har lansert ChatGPT og GPT4. Noen hevder dette er et nivå som er på høyde med menneskelig intelligens, mens de fleste forskere er enige om at den ikke kan lære seg nye egenskaper, men etter- Forbudt å bruke, eller omsette ligner noen av tingene vi mennesker gjør ved hjelp av nevrale nett og maskinlæring. Strengt regulert Leder for Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen, Inge Transparent Jonassen, og professor ved Universitetet i Oslo, Erik Velldal, er eksempler på forskere som viser Ingen restriksjoner til at det fortsatt er svært langt frem til vi har intelligent teknologi som er i stand til å ta egne valg. Velldal sier at påstander om at GPT4 har oppnådd generell kunstig intelligens er ubegrunnet, nører opp under skrekkvisjoner og er en overdreven hype. Han peker samtidig på at våre egne hodeløse anvendelser av teknologien kan ha uheldige følger, utilsiktede så vel som tilsiktede.

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 E-post: post@parat.com

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 E-post: unn.kristin.olsen@parat.com

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

Forsidefoto: Vetle Daler

Redaksjonen avsluttet: 20.11.2023 Materiellfrist neste nummer: 02.02.2024

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Avbildet: SAS Ground Handling Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Allerede i dag benytter vi kunstig intelligens på en rekke områder vi kanskje ikke er klar over. Eksempler på dette er netthandel som gir oss anbefalinger basert på adferd og maskinell oversettelse av tekster. Det brukes dessuten av helsevesenet til å gjenkjenne infeksjoner eller tolke røntgenbilder. Årsaken til at vi må regulere bruken av kunstig intelligens, er mulighetene som teknologien gir for uønskede konsekvenser, og risikoen for at det blir brukt til skadelige formål. I Norge har regjeringen utarbeidet «Nasjonal strategi for kunstig intelligens», og vi har en teknologinøytral regulering i form av personvern (GDPR). Samtidig er det EUs AI Act som vil være den mest omfattende reguleringen av denne teknologien. Kjernen i EUs regler for kunstig intelligens bygUakseptabel risiko ger på en inndeling i fire ulike kategorier (se illustrasjon) basert på en vurdering av risiko. Høyrisiko Hver kategori inneholder et regelsett som er tilpasset den risikoen som EU anser Begrenset risiko for å være aktuell. Den strengeste kategorien er «uakseptabel risiko», Lav eller og produkter i denne kategorien minimal risiko vil være forbudt å bruke, eller omsette. Den neste er «høyrisiko», som vil være strengt regulert. Den største gruppen av kunstig intelligens forventes å være «begrenset risiko» (systemer som genererer eller manipulerer bilde-, lyd- eller videoinnhold, vil ligge i denne kategorien), mens nederst finner vi «lav eller minimal risiko».

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Paratluftfart 4 2023

Redaktøren har ordet

Dine kontaktpersoner

Småstoff

Gardermoen 25 år

Foto: Avinor / Espen Solli

Innhold

Oslo lufthavn Gardermoen fyller denne høsten 25 år som hovedlyplass.

Uregjerlige passasjerer

Norsk luftfart går sammen for å jobbe mot problemet.

Flylegen

Det er lønnsomt å sikre god helse for de ansatte.

Sikkerhet

Mangel på flygeledere truer flysikkerheten i USA.

Krevende tariffoppgjør

I 2024 er det hovedoppgjør, og det vil forhandles både om lønn og om bestemmelsene i tariffavtalene.

Arbeidsglede

Engasjement er hovedkilden til arbeidsglede, ifølge en ny rapport fra Høyskolen i Kristiania.

Aktive Parat

Internasjonale nyheter

Arbeidstid

TJUEFEM ÅR SOM HOVEDFLYPLASS Oslo lufthavn Gardermoen har vært Norges knutepunkt i 25 år.

side 8

Kan sekstimersdager og firedagersuke fungere?

Parat UNG

Hvorfor opplever så mange å bli seksuelt trakassert, men så få ønsker å si noe?

Kurs i 2024

Få oversikten over kursene Parat tilbyr.

Løfter språkkunnskaper

Sammen med organisasjonen Caritas bidrar Parat i et prosjekt for norskopplæring for arbeidsinnvandrere.

Parat informerer

Parats regionutvalg

Spør advokatene

Kryssord og hjernetrim

Parats leder

Et tilbakeblikk på et historisk år i Parat-sammenheng.

Norsk luftfart går sammen for å få bukt med uregjerlige passasjerer. side 12

Selskaper som prioriterer ansattes helse er mest lønnsomme. side 14

USAs mangel på flygeledere skaper bekymring for flysikkerheten. side 15

I 2024 innfører Parat enda flere kurs.

side 28

Nr. 4 2023 | 3

PARATLUFTFART | Medlemsservice

Pilotforbundet Carl Gilbert Rego 918 25 909 cgr@pilot.parat.com

SAS Norge flygerforening Peder Svenkerud 957 14 435 pech-s@online.no Norwegian Pilot Union Alf Wilhelm Hansen 913 33 555 alf.hansen@norwegianpilot.no Bristow Norway flygerforening Morten Kastner 936 78 283 morten.kastner@bristowgroup.com Lufttransport Rotorwing Lars Davidsen 975 98 785 whereislars@gmail.com Hems Flygerforening (Norsk Luftambulanse) Leif Henrik Loe-Olsen 930 35 015 Leifhenrik@gmail.com CHC Flygerforening Stig Omarheim 908 83 274 sonarheim@hotmail.com

Parat kabinforbund Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no

SAS Norge kabinforening Martinus Røkkum 922 48 015 marti-ro@online.no Norwegian kabinforening René-Charles Gustavsen 928 28 648 Rc.gustavsen@gmail.com Widerøes kabinforening Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no Sunclass Airlines Thorbjørn Meland 928 12 100 thorbjorn.meland@gmail.com

4 |

Hovedflyplassutvalg OSL Avarn Aviation Kjell Åge Ludvigsen 988 27 378 kjelli88@hotmail.com

SSP Norway Stein Erik Risbø 924 57 188 katelar@online.no

SAS Ground Handling (landside) Hans Kleppa 930 66 233 hans_kleppa@yahoo.com

TRN (Travel Retail Norway) Linda Iversen Norbeck 468 88 178 Linda.iversen@gmail.com

SAS Ground Handling (airside) Øystein Lerdalen 918 68 889 oystein.lerdalen@sas.no

Airport Retail Norway Kamilla Myrvang 473 76 916 kmyhrvang@gmail.com

Menzies Wenche Irene Løvli 952 62 244 HTVparatmenziesaviation@gmail.com

Aviation Fuel Services (Flytanking) Varman Easwararajah 932 78 926 varman_95@hotmail.com

Gardermoen Fuelling Services Jo Hoel 959 73 391 johoel2@online.no

Newrest Inflight Logistics Norway AS Jonas Heggstad 924 87 224 jonas_heggstad@hotmail.com

Sodexo Annikken Kristine Sigstad 452 13 722 Annikkenkristine@gmail.com

Red Handling Norway Lissette Karina Ramognini 452 92 007 lissetteramognini@hotmail.com

Gate Gourmet Arvydas Dragonas 466 21 886 a.dragonas@gmail.com

Norwegian Air AS avd Gardermoen Susanne Josefsen 902 72 375 susanne.josefsen@norwegian.com

parat.com

Øvrige foreninger Norsk luftambulanse redningsmenn Arne Sveinhaug 934 56 673 redningsmann.nla@gmail.com

Widerøe Flyveselskap Mona Synnøve Knutsdatter 989 01 523 mona.synnove.knutsdatter@wideroe.no

Widerøe AS Geir-Inge Mikalen 926 84 255 Geir-inge.mikalsen@wideroe.no

Bristow redningsmenn: Knut-Arne Haraldsen 922 94 431 knut-arne.haraldsen@bristowgroup.com

Widerøe Ground Handling Mia Hansen 408 56 217 miahansen@live.no

Lufthansa Anne-Kirsti Søvik 406 70 184 anne-kirsti.sovik@dlh.de

CHC redningsmenn Stig Onarheim 908 83 274 onarheimstig@gmail.com

Flytanking Preben Espeland 932 89 788 pe@flytanking.no

Pilot Flight Academy Christina Mæhle 414 99 510 cmaehle@gmail.com

Airlift teknikerforening Marius Hovik 909 62 766 marius.hovik@airlift.no

Kongsberg Aviation Maintenance Services AS Lars Kenneth Revheim 920 32 314 lrevheim@gmail.com

Gate Gourmet Bergen Ludvig Kjær 905 99 468 lkjaer@gategroup.com

Widerøe Technical Services Aleksander Brynjulfsen 400 01 462 abrynjulf@gmail.com

Luftfartstilsynet Lars Raymond Holm 976 90 799 lrh@caa.no

NYHETER | Parat24

SAS skal fly Apollo-turister i kommende sommersesong

SAS om Eurobonus: vil slå sammen fordelsprogram

Samarbeidet mellom SAS og reiseselskapet Apollo fortsetter neste sesong. SAS skal fly Apollo-kunder fra rundt 15 steder i Sverige, Norge og Danmark. Dette gjelder til rundt 20 middelhavsdestinasjoner i Hellas, Kroatia, Kypros, Bulgaria, Spania og Tyrkia. Dermed har Apollo nok en gang valgt å forlenge avtalen med SAS som hovedpartner for sine charterflyvninger fra Skandinavia. Novair, som lenge var selskapets flyoperatør, er lagt ned. @flysmart24.no

I den ferske investeringsavtalen med Air France-KLM og tre andre investorer kommer det frem nye detaljer om fremtiden for SAS’ lojalitetsprogram Eurobonus. Her finnes konkrete planer mellom partene for å smelte inn Eurobonus i Flying Blue – lojalitetsprogrammet til nettopp Air France og KLM. Om SAS-kjøpet godkjennes av konkursdommeren og EUs konkurransemyndigheter før jul, vil flygiganten trolig bli «kontrollerende eier» ved slutten av 2025. På dette tidspunktet kan altså Eurobonus bli en del av Flying Blue, og Eurobonus-poeng bli vekslet inn i «miles» gjennom Flying Blue. @dn.no

Enighet mellom Norwegian og Bank Norwegian Norwegian og Bank Norwegian er kommet til enighet etter en krangel om merkevare. Avtalen innebærer at Bank Norwegian-eier Nordax fortsatt får bruke Bank Norwegian-navnet, men med en ny visuell profil, uten at det konkretiseres hvilke endringer som skal gjøres. Samarbeidet om bonuspoengene Cashpoints vil fortsette som før, og avtalen vil ikke ha noen konsekvenser for Norwegian Reward-medlemmene. @dn.no Foto: SAS

Gardermoen er en fantastisk arbeidsplass. Martinus Røkkum, leder for SAS Norge kabinforening Les mer på side 8

Les flere nyheter på parat24.com

Nr. 4 2023 | 5

NYHETER | Parat24

Konsesjon til ny lufthavn i Bodø Samferdselsdepartementet har gitt Avinor konsesjon for en ny lufthavn i Bodø. Flyttingen av Bodø lufthavn ble endelig vedtatt av konsernstyret i Avinor i desember 2022. En ny lufthavn vil ha en vesentlig positiv betydning for utvikling av Bodø og regionen. Store sentrumsnære arealer blir tilgjengelige for byutvikling når Bodø kommune overtar de områdene som utgjør dagens lufthavn. Det åpner for en klima- og miljøutvikling av byen, og gir også regionen en fremtidsrettet lufthavn som vil fylle behovene i lang tid fremover. Lufthavnen vil etter planen åpne for operativ drift i 2029 og ha offisiell åpning i løpet av 2029/2030. @avinor.no

TRETTI TUSEN FINE TING

YS Innbo til medlemspris

6 |

Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt. Les mer på gjensidige.no/ys

NYHETER | Parat24

Ny robot skal bidra til å sikre Avinors rullebaner Roboten, som er på størrelse med en personbil, er utviklet og produsert av Roboxi, et oppstartsselskap som holder til på Forus. Roboten er utstyrt med kameraer og sensorer og skal blant annet kunne sjekke rullebanelys. Den skal kunne oppdage og jage fugler, oppdage og fjerne fremmedelementer som kan skade fly, og inspisere gjerder og identifisere sprekker i asfalten. Den fjernstyres i første omgang av en operatør via et kontrollpanel og kan kjøre med en fart opp mot 100 km/t. I fremtiden vil den også kunne kjøre autonomt. @avinor.no

Advarer norske turister mot veggedyr-panikk Flere av de populære ferielandene for nordmenn har opplevd den rene eksplosjonen når det gjelder veggedyr. I Spania har forekomsten av veggedyr økt med over 70 prosent de siste par årene. Også i land som Frankrike og Portugal har parasittene skapt store problemer for hotellene. I Hellas oppdages det også veggedyr i stadig større omfang. Anders Aak i Folkehelseinstituttet (FHI) advarer mot panikk. – At det er en økning nå, kan jo rett og slett forklares ut fra det faktum at det var liten eller ingen reisevirksomhet under pandemien. Når reiseaktiviteten nå har tatt seg opp, får vi en naturlig økning igjen, men kanskje ikke mer enn til det nivået som egentlig er normalt, sier Anders Aak til flysmart24. @flysmart24.no

Foto: Øystein Lower, Avinor

Skadeskutte SAS har stadig overtaket på Norwegian SAS har stadig overtaket på Norwegian i konkurransen om å være det største flyselskapet i Norden. Dette viser de ferskeste passasjertallene fra de to selskapene for oktober måned. Norwegian ligger 140 000 reisende under SAS, noe som tilsvarer 740 stappfulle fly. SAS hadde i oktober 2 205 000 reisende, mens Norwegian stanset på 2 066 000 passasjerer. For SAS var dette en økning på 17 prosent i forhold til samme periode i fjor, mens tallet for Norwegian er 10 prosent opp. @flysmart24.no Nr. 4 2023 | 7

HOVEDFLYPLASSEN | Gardermoen 25 år Den nye piren sto klar i 2017. Foto: Avinor / Espen Solli

Tjuefem fantastiske år Denne høsten fyller Oslo lufthavn Gardermoen 25 år som hovedflyplass. Martinus Røkkum i SAS har vært med siden starten. – Det har vært 25 fantastiske år, sier han. Av: Vetle Daler

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

– Det var veldig rart å gå på jobb på Fornebu den ene dagen, og neste dag skulle du reise opp hit, sier Martinus Røkkum. Foto: Vetle Daler

8 |

artinus Røkkum er kabinansatt i SAS, og han er leder for SAS Norge kabinforening i Parat. Torsdag 8. oktober 1998 var han en av mange tusen ansatte som byttet arbeidssted fra Fornebu i Bærum til Gardermoen i Ullens aker – over natten. Da gikk norgeshistoriens største flytteprosjekt av stabelen. Store mengder utstyr skulle flyttes fra flyplassen på Fornebu til den nye flyplassen på Gardermoen før den splitter nye flyplassen kunne åpne om morg enen 8. oktober. Klokka 06.58 tok det første flyet av fra den nye flyplassen – en Boeing 737 fra Color Air. Det norske flyselskapet fikk en kort levetid, men vil for alltid stå i historiebøkene som det første flyet som tok av fra den nye flyplassen. Stor overgang Martinus Røkkum ser tilbake til oktoberdagen i 1998 med blandede følelser. – Det var veldig rart å gå på jobb på Fornebu den ene dagen, og neste dag skulle du reise opp hit. Det var selvfølgelig en stor overgang, mange av oss bodde midt i sentrum eller i nærheten av Fornebu, og plutselig det ble lang reisevei. Som mange andre flyplassansatte valgte han etter hvert å flytte nærmere den nye flyplassen for å få kortere reisevei. – Hele regionen rundt Gardermoen består jo av folk som jobber eller har tilknytning til flyplassen.

Nr. 4 2023 | 9

HOVEDFLYPLASSEN | Gardermoen 25 år

Den nyeste delen av avgangshallen, som åpnet i 2017. Foto: Vetle Dale

Her treffer jeg for eksempel stadig kollegaer på butikken. Dette har virkelig blitt en flyplassregion, sier Røkkum.

Parat har medlemmer overalt på flyplassen. Foto: Vetle Daler

En lang historie De flate Gardermoen-slettene har en lang historie som ekserserplass og militæranlegg, både for Hæren og Luftforsvaret. Siden 70-tallet fungerte dessuten flyplassen som hovedflyplass for chartertrafikk, fordi kapasiteten på Fornebu var for liten. Debatten om hvor Norges hovedflyplass skulle ligge har også en lang historie. Både Hurum, Hobøl og en delt løsning mellom Gardermoen og Fornebu

OSL fyller 25 år denne høsten. Foto: Vetle Daler

ble vurdert, før Stortinget i 1992 endelig vedtok å legge den nye hovedflyplassen til Gardermoen. Så startet en fem år lang byggeperiode med bygging av ny rullebane, ny terminalbygning, nytt jernbanespor og nye veier. Mange hus måtte rives eller flyttes i løpet av byggeperioden. Utbyggingen av Gardermoen som hovedflyplass innebar også at det måtte bygges en helt ny militær flystasjon nordvest for den nye terminalen. En fantastisk arbeidsplass Parat har flere tusen medlemmer som har sin arbeidsplass på, eller jobber ut fra, OSL. – Gardermoen er en fantastisk arbeidsplass. Hvis man har reist litt rundt i Europa og sett hvordan flyplassene ser ut, ser man fort at det er lysere og triveligere her enn på de fleste andre storflyplasser, sier Martinus Røkkum. 10 |

Flyplassen vokser Mye har skjedd på OSL siden starten i 1998. Passasjertallet har økt fra rundt 10 millioner til nærmere 30 millioner (2019). Etter et kraftig fall i antall flygninger og passasjerer på grunn av pandemien, er passasjertallet nå på vei opp igjen, og i 2022 reiste 22 millioner passasjerer til eller fra OSL. I 2017 sto en helt ny del av terminalen ferdig, og flyplassen har nå en kapasitet på opptil 40 millioner passasjerer. Nylig åpnet dessuten en ny del av utenlandsterminalen. Det er en større og mer hensiktsmessig terminal for såkalte non-Schengen- flygninger, altså flygninger som går til destinasjoner utenfor Schengen-området. For tiden foregår det dessuten ombygging av sjekk-inn-området i den opprinnelige avgangshallen. På lengre sikt jobbes det med å legge til rette for en tredje rullebane på Gardermoen. Dette er det politisk uenighet om, men hvis den nye rulle banen blir bygget, blir det sannsynligvis øst for dagens østre rullebane, altså mellom flyplassen og E6-motorveien. I dette området utvikles også det som skal bli «Oslo Airport City».

Tonje Jensen er Parat-medlem, jobber i Menzies og trives på jobb i flyplassens enorme bagasjeanlegg. Foto: Vetle Daler

Ønsker flere langruter Røkkum gleder seg til å være med på utviklingen også i framtida. – Hvordan flyplassen utvikler seg er selvfølgelig avhengig av økonomien til folk. Akkurat nå er det nedgangstider, men man har for eksempel bygget på en stor del på det vi kaller non-Schengen, som er den ytterste delen på utenlandsterminalen. Det gjør vi for å kunne ta imot større fly og flere langdistanseruter. Vi håper at OSL skal bli en hub for langruter i større grad enn det er i dag, slik at du enklere kommer direkte ut i verden istedenfor å måtte reise via andre huber i Europa, sier han, før han må haste av gårde for å rekke SK907 – ruten til New York hvor han skal jobbe de neste timene.

Nylig åpnet en helt ny non-Schengen-avdeling på OSL. Foto: Avinor / Nordic Office of Architecture

Oslo lufthavn Gardermoen • ligger 47 kilometer nord for Oslo, i kommunene Ullensaker og Nannestad • åpnet i oktober 1998, samtidig som Oslo lufthavn Fornebu ble nedlagt • ICAO flyplasskode: ENGM • IATA flyplasskode: OSL • rullebaner: 3600/2950 meter • gater: 54 ordinære gater og 11 bussgater • kontrolltårn: 91 meter • passasjerkapasitet i året: ca. 34 millioner passasjerer • Nordens nest største flyplass målt i antall reisende • terminalbygning: 295 000 kvadratmeter • flyplassområde: 13 kvadratkilometer Mer enn 13 000 mennesker jobber på Oslo lufthavn for å holde flyplassen i gang 24 timer i døgnet. Disse er fordelt på over 150 selskaper som jobber med alt fra bagasjehåndtering til flynavigasjon.

Parat på OSL Parat er den største fagforeningen på Oslo lufthavn og har en rekke medlemsgrupper på flyplassen. Parat organiserer blant annet: • piloter i SAS og Norwegian • kabinansatte i SAS, Norwegian, Widerøe og Sunclass • bakkeansatte i SGH (SAS Ground Handling), Menzies, WGH (Widerøe Ground Handling) og Red Handling • cateringansatte i Gate Gourmet og Newrest • sikkerhetskontrollører og vektere i Avarn • taxfree-ansatte i TRN (Travel Retail Norway) • ansatte i GFS (Gardermoen Fuelling Service)

Nr. 4 2023 | 11

SIKKERHET | Uregjerlige passasjerer

Uregjerlige passasjerer: Hva er årsakene? Reisende som ikke klarer å oppføre seg ordentlig overfor kabinansatte, bakkepersonell eller andre passasjerer, har blitt et økende problem nå som reiseaktiviteten igjen har økt til et normalnivå etter pandemiårene. Parat har tidligere skrevet om kabinansatte som har opplevd fysiske angrep fra passasjerer om bord i flyet. Nå forener norsk luftfart krefter for å arbeide mot det økende problemet. Av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

12 |

en felles erklæring fra Luftfartstilsynet, skriver selskapene i norsk luftfart at de ønsker å understreke bransjens felles innsats for å redusere og håndtere uønskede hendelser. Målet er passasjerenes og ansattes trygghet. – Til tross for at de fleste reisende opptrer respektfullt, har det vært en økende trend av alvorlige hendelser som involverer uregjerlige

passasjerer, skriver kollektivet av luftfartsaktører i erklæringen. Erklæringen setter søkelyset mot fire hovedområder • Kommunikasjon: En felles kampanje vil bli lansert for å forebygge uregjerlig oppførsel, med tydelige retningslinjer for hva som er akseptab elt om bord og på flyplassene.

• Opplæring: Vi styrker opplæring i trygg og effektiv håndtering av konflikter, for å roe ned opphetede situasjoner og håndheve en null-toleranse-policy effektivt og trygt. • Alkohol og rusmidler: Klare regler og begrensninger for alkoholkonsum på flyplasser og om bord vil bli fremhevet, da alkohol og andre rusmidler er blant de vanligste grunnene til uregjerlig oppførsel. • Samarbeid: Alle aktører i bransjen vil jobbe tett sammen for å redusere antall uregjerlige hendelser, og de vil utvikle og implementere beste praksis og retningslinjer. Leder i Parat kabinforbund, Sissel Vian, har tidlig ere uttalt at passasjerer som utagerer, utgjør en stor risiko for sikkerheten om bord. – Å møte utagerende passasjerer er noe av det verste å oppleve i jobben som kabinansatt. En kabinansatt har ansvaret for sikkerheten til alle om bord, sier Vian.

være forbannet eller aggressive, og at en turbulent økonomi preget av uro etter pandemien får frem det verste i passasjerer. – Kombinasjonen av politisk polarisering, høye reisekostnader, en turbulent økonomi og stressfaktorer etter koronapandemien har utløst en storm i et vannglass for mange reisende, sier Kenworthy. Kan ha mistet tålmodigheten Noen luftfartseksperter sier at mange kunder mest sannsynlig har mistet tålmodigheten med flyselskaper på grunn av høye billettpriser, utbredte forsinkelser og kanselleringer, samt fallende servicekvalitet de siste årene. – Å fly er en betydelig mindre behagelig opplevelse enn før, sier Philip Baum, administrerende direktør for luftfartssikkerhetsselskapet Green Light Ltd til NBC News. Baum påpeker at industrien sa opp et stort antall ansatte tidlig i pandemien og har hatt problemer med å rekruttere og trene nye. Mange ansatte i flyselskaper og på flyplasser kan nå være mindre erfarne og mer stressede som følge av selskapenes nedbemanning. Det legger press på håndteringen av irriterte passasjerer.

Leder i Parat kabinforbund, Sissel Vian, mener at passasjerer som utagerer, utgjør en stor risiko for sikkerheten om bord. Foto: Trygve Bergsland

Økende trend Luftfartstilsynet mottar rapportering fra aktører i norsk luftfart og fører statistikk over en rekke områder. Det siste året har Luftfartstilsynet rapportert informasjon til å følge opp mange viktige Disse deltar i samarbeidet: • CAA Norway • flysikkerhetsområder, som rullebaneinntrengning Avinor • NHO Luftfart • HK Norge • Norsk Kabin og fatigue, samt ved planlegging og gjennomfø- forening • Norsk Pilotforening • Parat kabinring av tilsyn. Luftfartstilsynet har også en egen forbund • Pilotforbundet i Parat • Haugesund oversikt over hendelser som involverer uregjerlige lufthavn Karmøy • Torp Sandefjord lufthavn • passasjerer de siste ti årene. Aviator • Menzies • WGH • SGH • Norwegian • Året 2019 markerer en topp i antall rapporter SAS • Norse • Widerøe om passasjerer som ikke klarer å oppføre seg om bord i fly i perioden, men i oversikten er det en tydelig økning i antall rapporterte hendelser etter Antall registrerte hendelser hvert som reiseaktiviteten har tatt seg opp siden pandemiårene 2020–2021. 400 338 Hva skyldes økningen i hendelser? 288 300 Internasjonalt ser man også en stigende trend i 256 antall rapporterte hendelser med såkalte unruly passengers. Ifølge EASA, som er det europeiske 178 200 byrået for flysikkerhet, trues sikkerheten om bord 206 i et fly i EU hver tredje time av passasjerer som 180 164 154 utviser uregjerlig eller forstyrrende oppførsel. I 145 100 USA har antallet hendelser skutt i været de siste 86 årene. I rekordåret 2021 ble det rapportert om 5973 slike hendelser i amerikansk luftfart. Jared Kenworthy er professor i psykologi 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 ved Universitetet i Texas, Arlington. Han sier til Grafen viser en oversikt over en tiårsperiode hvor Luftfartstilsynet har registrert hendelser nyhetsbyrået USA Today at økningen i hendelser hvor passasjerer enten ikke har fulgt instrukser fra kabinpersonalet, fysisk har gått til angrep tilsynelatende skyldes en farlig kombinasjon av at eller utvist annen avvikende oppførsel om bord i et fly. Trenden er igjen tydelig stigende mot flere passasjerer oppfatter det som akseptabelt å toppen i 2019. Kilde: Luftfartstilsynet Nr. 4 2023 | 13

FLYLEGEN | Prioritering av helse

Lønnsomt å sikre god helse for ansatte i luftfart Helsen til piloter og kabinansatte er avgjørende for å sørge for en sikker reise for millioner av mennesker som hver dag skal ut for å fly. En gjennomgang av vitenskapelige artikler fra 2022 om helseutfordringer i luftfarten viser at selskaper som prioriterer ansattes helse, er mer lønnsomme enn selskaper som ikke gjør det. Av: Ulrik Øen Johnsen

løpet av de siste tiårene har luftfartsindustrien sett økende konkurranse og press for å redusere kostander på driftssiden. Dette har skapt bekymringer rundt arbeidsforhold og jobbsikkerhet for mange piloter. For å redusere kostander har noen flyselskaper innført bespar ende tiltak som kan gå på bekostning av ansattes helse og velvære. Et eksempel på det kan være lange skift uten nødvendig tid til å hvile. Nå viser forskningsartikkelen Health in the Skies fra 2022, som er en gjennomgang av flere forskningsartikler om området helse i luftfarten, at det gir økt lønnsomhet å sikre ansattes helse. – Å vektlegge helsen og sikkerheten til flykapteiner bidrar ikke bare til velværet til ansatte i luftfarten, det øker også lønnsomheten ved å redusere kostnader knyttet til fravær, turnover og ulykker, skriver forfatterne av artikkelen som er publisert av U.S. National Institutes of Health. De to forskerne, Piecarlo Minoretti og Enzo Emanuele, mener også at flyselskaper kan ta en proaktiv rolle i å fremme helse og sikkerhet for piloter ved å tilby mentale helsetjenester, etablere systemer for håndtering av tretthet og oppmuntre til sunne livsstilsvalg. Selskaper med denne tilnærmingen er ofte mer lønnsomme, skriver de i artikkelen. Samtidig mener de at det er viktig å utnytte nylige teknologiske fremskritt innen digital helse. 14 |

Dette kan gi luftfartsindustrien muligheten til å identifisere og redusere risikoer. For eksempel vil digitale helsevurderinger være et verdifullt verktøy for å fjerndiagnostisere piloter for søvnforstyrrelser som kan bidra til tretthet og nedsatt ytelse, skriver forfatterne av artikkelen. Denne helhetlige tilnærmingen til helse og sikkerhet innen luftfartssektoren vil sikre at piloter forblir i toppform, noe som resulterer i tryggere luftfart for alle, ifølge forskerne. Kilde: https://www.cureus.com/articles/148582-health-in-the-skies-a-narrative-review-ofthe-issues-faced-by-commercial-airline-pilots#!/

SIKKERHET | Flygeledere Det er kraftig mangel på flyge ledere ved amerikanske flyplasser.

USA: Mangel på flygeledere truer flysikkerheten En serie nestenulykker på amerikanske rullebaner har vekket oppmerksomheten til luftfartseksperter. Nå advarer de USAs senat om at mangel på flygeledere truer flysikkerheten.

Av: Helene Husebø

ikkerhetseksperter og fagforeningsledere fortalte tidligere i november til en underkomite i senatet at mangel på flygeledere fører til fatigue og farlig distraksjon. Dette har i sin tur bidratt til en økning i nestenulykker på store flyplasser i USA. I juni i år kom det fram i en rapport fra USAs transportdepartement at så mye som 77 prosent av kritiske anlegg for luftkontroll var mangelfulle når det gjaldt bemanning og opplæring. – Luftfartssikkerhetsystemet viser klare tegn på belastning som vi ikke kan ignorere, sa Jennifer Homedy, leder av National Safety Transportation Board, som er satt til å undersøke nestenulykker og andre sikkerhetshendelser. Det melder National Public Radio (NPR). Hun forteller at flygeledere er pålagt obligatorisk overtid. – Dette fører til fatigue og distraksjon, som er akkurat det vi ser på som en viktig del av hendelsesundersøkelsene. Og alt koker ned til mangel på bemanning.

Ifølge Rich Santa, president i National Air Traffic Controllers Association, gjelder bemanningssituasjonen mange flyplasser og kontrollsentre. Obligatorisk overtid, inkludert seksdagers arbeidsuker og ti timers skift, er rutine, fortalte han til komiteen. – Det er uholdbart. Svaret er ikke å fortsette å belaste oss med mer arbeid, og dermed økt fatigue, men å ansette riktig mengde flygeledere og kontroll ører, sier han. Tim Ariel, COO i Federal Aviation Administration (FAA), forteller at organisasjonen jobber med å ansette, trene og sertifisere så mange flygeledere som mulig. Likevel er flere senatorer skeptiske til om FAA gjør nok for å løse bemanningsmangelen. – Vi opplever nå en krise i flysikkerheten. Nesten ulykker skjer altfor ofte, og vi kan ikke vente med å handle til det skjer en dødsulykke, sier senator Tammy Duckworth. Kilde: NPR

Nr. 4 2023 | 15

TARIFF | Hovedoppgjøret 2024

PARATS FORHANDLINGSSJEF:

– Oppgjøret i 2024 blir krevende Vi skriver snart 2024, og med et nytt år kommer et nytt tariffoppgjør. I 2024 er det hovedoppgjør, det vil si at det skal forhandles både om lønn, og om bestemmelsene i tariffavtalene. av: Vetle Daler

Hvor mye ekstra blir det i lommeboka neste år? – Det er lov å håpe på reallønnsvekst. Om det også blir mulig for enkeltgrupper å ta igjen eventuelle etter slep, må vi komme tilbake til, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen.

16 |

orhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, sier at hovedoppgjøret sannsynligvis blir krevende. Blant temaene som kommer på bordet under forhandlingene er lønn og kompetanse. Håp om lavere prisvekst Etter flere år med reallønnsnedgang har mange av Parats medlemmer forventninger om reallønnsvekst neste år. Skal dette innfris, må lønning ene stige mer enn prisene på varene vi kjøper. Hva slags prisvekst vi får neste år, er usikkert. Men Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank har håp og forventning om at prisveksten nå vil flate ut. Det betyr ikke nødvendigvis at mat og andre varer blir billigere, men at prisene ikke vil stige like voldsomt. Den kraftige prisveksten vi har hatt de siste årene, henger blant annet sammen med ettervirkningene av pandemien og økning i energiprisene, blant annet som følge av Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor. Nå har vi fått enda en krig i Midtøsten. Hva som blir de internasjonale økonomiske følgene av denne krigen, er ennå usikkert. Høyere ledighet Også arbeidsmarkedet er ved et vendepunkt. SSB tror ledigheten vil stige gradvis til rundt fire prosent i 2025. Det vil si at rundt 25 000 flere vil stå uten arbeid. De høye prisene gjør at folk har mindre å rutte med, og det gjør at etterspørselen blir lavere og presset i arbeidsmarkedet avtar. Derfor vil arbeidsledigheten stige fra dagens unormalt lave nivå. Lov å håpe på reallønnsvekst Hovedoppgjøret 2024 starter som vanlig med frontfaget og privat sektor i mars en gang. Turid Svendsen sier at Parat ikke har regnet på lønns kravene ennå. – Vi venter på fasiten fra fjoråret, som kommer med rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) i slutten av februar. Når den ligger på bordet, må vi ta en grundig gjennomgang av tallene før vi konkluderer. Men det er lov å håpe på reallønnsvekst. Om det også blir mulig for enkeltgrupper å ta igjen eventuelle etterslep, må vi komme tilbake til, sier hun.

Arbeidsgiver må utvikle målrettede tiltak som setter de ansatte i stand til å mestre nye arbeidsoppgaver og arbeidsmåter. Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

– Hovedoppgjøret 2024 kommer til å bli krevende, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Kompetanseutvikling er viktig Svendsen påpeker at teknologisk utvikling, klima utfordringer og endringer i næringsstrukturen vil utfordre vår arbeidshverdag og stille andre krav til kompetanse i fremtiden. – Derfor er arbeidet med kompetanseutvikling et svært viktig tema også i hovedoppgjøret neste år. Vi har mye ugjort arbeid på dette feltet. Arbeidsgiver må utvikle målrettede tiltak som setter de ansatte i stand til å mestre nye arbeidsoppgaver og arbeidsmåter, mener Parats forhandlingssjef. Hun sier at langt flere virksomheter må ta tak i oppgaven med å kartlegge det fremtidige kompetansebehovet, slik at man kan identifisere kompetansegap og bygge riktig kunnskap i virksomhetene. – Like viktig er det at arbeidsgiver faktisk tilrettelegger for at arbeidstakerne kan ta etter- og videreutdanning. Dette vil være på bordet når neste års krav skal utformes, sier Svendsen Ønsker tilbakemeldinger Parat har nå sendt ut tariffundersøkelsen for oppgjøret 2024. Målet med undersøkelsen er å innhente synspunkter fra tillitsvalgte på hvilke krav Parat skal prioritere ved tariffoppgjøret i 2024. – Vi setter stor pris på alle tilbakemeldinger og ønsker oss så høy deltakelse som mulig. Det tar bare fem minutter å delta i denne undersøkelsen. Ved å besvare undersøkelsen vil dine synspunkter bli tatt med i vurderingen når Parat utformer krav og politikk, sier forhandlingssjefen. Nr. 4 2023 | 17

ARBEIDSLIV | Arbeidsglede

Engasjement er hovedkilden til arbeidsglede Tenker du at du har mulighet til å utforme din egen jobbsituasjon? Ifølge en rapport gjennomført av forskere på Høyskolen Kristiania, er dette en av hovedkildene til engasjement på jobb. Og nett opp engasjement på jobb er det som skaper mest arbeidsglede. av: Helene Husebø

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

Ansatte opplever seg selv som gladere de dagene de har høyt engasjement på og for jobben, ifølge en rapport fra forskere ved Høyskolen i Kristiania.

18 |

rbeidsglede er et mangfoldig begrep. I rapporten «Arbeidsglede – moteord eller nødvendighet?» utreder forskerne Silje Wiig-Abban, Hans Erik Næss, Sindre Olafsrud og Mari Svendsen hva forskning sier om arbeidsglede, og hva det vil si for partene i norsk arbeidsliv.

Hva skaper arbeidsglede? Et av hovedmålene var å identifisere hvilke faktor er som skaper eller hindrer arbeidsglede for ulike ansattgrupper og sektorer. – Deler av arbeidsglede går på individnivå, andre deler er mer gruppeorientert. Noe går på følelser, eksempelvis hvorvidt en ansatt blir sett

Det handler om muligheter til å utvikle seg selv, til å påvirke eget arbeid. Rune Bjerke, forsker ved Høyskolen i Kristiania

og anerkjent. Andre aspekter, som for eksempel grad av innflytelse på eget arbeid, dreier seg om organisatoriske forhold, redegjøres det for i rapporten. Gjennom en grundig studie av internasjonal forskning på arbeidsglede avdekket forskerne ved Høyskolen i Kristiania at engasjement er et viktig nøkkelord. – Enkelt sagt opplever ansatte (og deres partnere) seg selv som gladere de dagene de opplevde høyt engasjement på og for jobben, står det å lese i rapporten. Egenbestemmelse Engasjerte arbeidstakere trives ikke bare bedre på jobb, men har også redusert risiko for å bli utbrent, ifølge rapporten. I tillegg viser det seg at det er en klar sammenheng mellom engasjement og jobb utforming. – Jobbutforming dreier seg om at ansatte gjør selvstendige justeringer i jobben sin for at den skal passe bedre til deres behov, evner og ønsker, skriver forskerne. Også prestasjon blir påvirket av økt engasjement. Ikke bare blir oppgavene bedre utført, men rapporten belyser at ansatte også bidrar positivt utover de formelle oppgavene sine, blant annet ved å ta initiativ, dele kunnskap og komme med nye ideer. Lederskap er uvurderlig I tillegg til forpliktelse, lojalitet og jobbutforming, er det én viktig faktor som fremmer engasjement blant arbeidstakere: lederskap. Både gode HR-praksiser og positive relasjoner mellom arbeidstakere og ledere fører til økt engasjement og arbeidsglede. Spesielt er støtte fra nærmeste leder essensielt. – Dette er ledere som gir profesjonell og emosjonell støtte til sine ansatte, som gir veiledning og informasjon, samt utløser skjult potensial hos sine ansatte. I tillegg har ansatte som opplever støtte fra leder, og som dermed har et høyt engasjement,

også et ønske om å bli værende i jobben, står det å lese i rapporten. Aller mest engasjert blir ansatte når lederen skaper bevisstgjørelse og aksept for avdelingens eller gruppens visjon og formål, og når de lykkes i å få ansatte til å se utover egeninteresse til fordel for et felles gode. – Dette kan oppnås på ulike måter. Lederen kan opptre på en karismatisk måte som inspirerer de ansatte, eller de møter sine ansattes emosjonelle behov og stimulerer sine arbeidstakere intellektuelt.

Rune Bjerke, forsker ved Høyskolen i Kristiania. Foto: Høyskolen i Kristiania

Mulighet til selvutvikling Forsker Rune Bjerke ved Høyskolen i Kristiania har sett viktigheten av både «jeg-et» og «vi-et» i arbeidsglede. – Det handler om muligheter til å utvikle seg selv, til å påvirke eget arbeid, og at den enkeltes bidrag blir verdsatt. Men like viktig er det å oppleve fellesskapet gjennom humørfylte energigivende relasjoner, understreker Bjerke.

Nr. 4 2023 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

YS’ likestillingspris til Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja – Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja har med åpenhet om sine livshistorier spilt en viktig rolle i synliggjøringen av hvordan skyld og skam bidrar til undertrykking av mennesker. Alle tre tar viktige oppgjør med kulturer der skammen styrer hva man kan gjøre, og hvordan man kan leve, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. av: Vetle Daler

Abid Raja, Nadia Ansar, statsminister Jonas Gahr Støre, Abida Raja og hennes sønn Jawad Raja, under utdelingen av YS’ likestil lingspris. Foto: Thomas Bruun / NTB

F Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

20 |

or Abid Raja, Nadia Ansar og Abida Raja skjedde det i en norsk-pakistansk familiekultur, men undertrykking gjennom skyld og skam er kjente mekanismer også i andre kulturer og tradisjoner, understreker Skjæggerud. – Skam er et viktig hinder for målet om likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering eller funksjonshemming. Åpenhet om private og smertefulle hendelser er i seg selv krevende og fordrer styrke og bevissthet. Alle tre har hatt

som mål at åpenheten skal føre til endring. Åpenhet legger grunnlaget for nødvendig samfunnsutvikling – og åpenhet redder i ytterste konsekvens mange liv, sier YS-lederen. En begynnelse, ikke et punktum Abid Raja har utgitt to bøker som har bidratt til økt forståelse. Allerede i 2010 kom boken «Dialog – om vold, undertrykkelse og ekstremisme». I 2021 kom selvbiografien «Min skyld. En historie om frigjøring», som var en fortelling om vold, skam og et liv i evig konflikt mellom

andres forventninger og egne drømmer. Sammen med ektefellen Nadia Ansar forteller han at han er svært rørt over å få likestillingsprisen. – For oss er bøkene en begynnelse, ikke et punktum i vårt arbeid mot skyld og skam. Vi er veldig takknemlige for å få nettopp denne prisen, som vi også ser som en oppmuntring og ekstra motivasjon til å fortsette vårt arbeid for likestilling, i vår samtid, i alle sosiale lag og i alle kulturelle miljøer, sier Abid Raja.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Politiforbundene i Parat i høring om statsbudsjettet Parat politiet og Norges Politilederlag (NPL) møtte justiskomiteen på Stortinget for å gi sine innspill til det foreslåtte statsbudsjettet for 2024. Her peker de to forbundene i Parat på at budsjettets innretning i liten grad bedrer tjenesten i politiet i dag. av: Ulrik Øen Johnsen

estleder i Parat politiet, Kristin Galte land, innleder sitt innlegg med å berømme budsjettet for forslaget om å etablere en ny etterforsknings studium på Politihøyskolen. Hun peker samtidig på at budsjettet ikke i stor nok grad tar høyde for den pressede situasjonen i politiet. – Det er gledelig å se at det foreslås å opprette en etterforskningsstudie på Politihøyskolen. Dette kunne vært et akseptabelt budsjett i ordinære tider, men budsjettet reflekterer ikke forståelse for de krisene vi står i. Det vi i realiteten ser, er et strammere budsjett for politiet. Lønns- og priskompensasjon spiser opp tre fjerdedeler av budsjettet, sier Galteland. – Problematisk Leder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, mener at regjeringens innretning av budsjettet uten politiet som en sentral aktør i beredskapen, er problematisk. – Jeg vil i dag fremheve særlig tre behov. Det er behovet for en langtidsplan for politiet, et digitalt løft for politiet og handlingsrom for politiledere til å ansette 400 ledige politifolk. Vi har forståelse

Nestleder i Parat politiet, Kristin Galteland; leder i NPL, Kjetil Ravlo og organi sasjonssekretær i NPL, Wenche Bjørngaard, utenfor Stortinget. Foto: privat

for regjerings behov for å legge fram et stramt budsjett, men innretningen er problematisk sett fra vårt ståsted, sier Ravlo. Videre sier Ravlo at regjeringens budskap om at beredskap er et prioritert område, ikke reflekteres i ressursene som tildeles politiet. – Forsvar og beredskap er noe regjeringen har uttalt å være prioriterte områder. Da er det underlig at politiet som den sentrale aktøren i håndtering av kriser inntil forsvaret overtar, ikke gis større muligheter til å håndtere dagens og morgendagens utfordringer, sier Ravlo.

Parat støttet TV-aksjonen 2023 TV-aksjonen NRK Redd Barna gikk i år til å hjelpe barn som er rammet av krig og konflikt. Søndag 22. oktober deltok tusenvis i bøssebæringsaksjon over hele landet. av: Ulrik Øen Johnsen

Parat har årlig støttet TV-aksjonen. I år blir pengene som samles, inn fordelt mellom prosjekter i Ukraina, Syria, Bangladesh, Sør-Sudan, DR Kongo og Norge. Årets bidrag fra Parat var på 43 000 kroner – noe som tilsvarer én krone per medlem. I tillegg til Parat ga også flere andre forbund under YS sine bidrag til TV-aksjonen.

Parat ga 43 000 kroner til årets TV-aksjon. Foto: Mikkel Strøm / TV-aksjonen

Nr. 4 2023 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Landsmøtet 2024 i Tromsø

I 2024 er det igjen klart for lands møte i Parat, denne gang i arktiske omgivelser. Hovedstyret har bestemt at neste års landsmøte går av stabe len i Tromsø 13. og 14. november. – Landsmøtet er en viktig anledning for våre tillitsvalgte og delegater til å samles og diskutere viktige saker som Parats medlemmer er opptatt av. På landsmøte skal vi utveksle ideer, ta gode beslutninger og forme organisasjonens fremtid, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. Hun ser frem til landsmøtet og håper på gode diskusjoner og beslutninger som drar arbeidslivet i riktig retning. – Jeg forventer gode og spennende diskusjoner om Parats politiske dokumenter og hvor vi setter viktige temaer som vil påvirker våre medlemmer på dagsorden. Landsmøtet er en flott mulighet for våre engasjerte tillitsvalgte til å bidra til vedtak for hvordan vi i Parat skal påvirke og bidra til utvikling av arbeidslivet, sier Olsen Landsmøtet er Parats høyeste organ og blir avholdt hvert tredje år. Det består av delegater som er valgt av lokale organisasjonsledd, Parats hovedstyre, to delegater fra Parat pensjonist og to delegater fra Parat UNG. Nordlys, Ishavskatedralen og erfaringsutveksling Det har aldri før vært avholdt landsmøte i vår 22 |

nordligste landsdel før. Nå var tiden inne, mente hovedstyret – og landet på Tromsø som vertskapsby. Det betyr arktiske omgivelser, magisk nordlys og den berømte Ishavskatedralen. Hotel Clarion Hotel The Edge er booket for landsmøtet 2024. Her vil både selve landsmøtet og Paratkonferansen gå av stabelen. Paratkonferansen 2024 avholdes dagen før landsmøtet. Viktige frister Frist for innsendelse av saker til landsmøtet er 4. september 2024. Deltakere til landsmøtet må melde seg på innen 12. august. Færre enn 15 medlemmer? Lokale organisasjonsledd som tilhører færre enn 15 medlemmer kan slå seg sammen og stille med felles delegat. Enkeltmedlemmer og medlemsgrupper som ønsker hjelp til dette må sende epost til administrasjonen innen 15. mai. Administrasjonen skal innen 20. mai sende e-post tilbake med navneliste inneholdende kontaktopplysninger og antall medlemmer på alle grupper/ tillitsvalgte som har meldt sin interesse for slik sammenslåing. De representasjonsberettigede grupperingene er selv ansvarlig for gjennomføringen av valg etter denne bestemmelsen. Grupperingen må melde fra til sekretariatet om hvor mange delegater som stiller innen 1. august. Innen 1. september skal sekretariatet informeres om hvem som møter.

Parats lands møte vil i 2024 avholdes i Tromsø. Foto: NTB

PARAT | Internasjonale nyheter

Heineken-bryggeri satt på slavehandel-liste Det Heineken-eide brasilianske bryggeriet Kaiser er satt på myndighetenes liste over selskaper som har ansvar for slavelignende forhold. Årsaken er at de har benyttet seg av et lastebilselskap hvor det ble avdekket at fremmedarbeidere jobbet opp mot 18 timer om dagen, uten tilstrekkelig kompensasjon eller hvile. I en uttalelse sier Heineken at de ikke lenger har det aktuelle selskapet som underleverandør, og at de nylig har laget et verktøy som skal avdekke mangelfulle arbeidsvilkår hos underleverandører. @NTB

Nokia vil kutte 14 000 stillinger Det finske selskapet Nokia planlegger å kutte opptil 14 000 stillinger etter nedgang i inntektene. Antallet tilsvarer rundt 16 prosent av arbeidsstyrken deres. Kuttet vil føre til at utgiftene til telekommunikasjonsselskapet kan gå ned med ti til 15 prosent i 2024, tilsvarende omtrent 4,6 milliarder kroner. @NTB

SAS tok regningen for privatfly fra Svalbard

Spansk sosialistparti har inngått avtale om kortere arbeidstid Det spanske sosialistpartiet og ytre venstrepartiet Sumar har inngått en regjeringsavtale. Samarbeidsavtalen innebærer blant annet et forslag om kortere arbeidstid uten at ansatte går ned i lønn. @NTB

En polsk familie på ti personer måtte ta privatfly fra Svalbard under SASstreiken i fjor sommer, da de fikk beskjed om at en nærstående hadde gått bort hjemme i Polen. Det fantes ingen andre ledige alternativer enn privatfly, med en pris på drøyt en million kroner. Etter et forlik har SAS nå tatt en stor del av regningen. @NTB

Kraftige kutt hos SVT Den svenske rikskringkasteren SVT må spare 2000 millioner svenske kroner. Det betyr at mellom 70 og 80 stillinger kuttes. – Det er en tøff økonomisk situasjon i Sverige med innsparinger overalt i vår bransje. Alle mediehus er presset av kostnadsøkninger, og det gjelder selvfølgelig også SVT, sa konsernsjef Hanna Stjärne til de ansatte. @NTB

Nr. 4 2023 | 23

ARBEIDSTID | Sekstimersdag og firedagersuke

FIREDAGERSUKE OG SEKSTIMERSDAGER:

Prisen for å jobbe mindre Sekstimersdager og firedagersuke høres ut som fristende konsepter for de fleste arbeidstakere. Forskning viser at nye arbeidstidsordninger fører til bedre helse og økt trivsel og produktivitet. Men hva er prisen å betale for økt fleksibilitet og mer fritid? av: Helene Husebø

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

Nye arbeidstids ordninger er satt på agendaen de siste årene.

24 |

underkant av 3000 ansatte fra 61 bedrifter i Storbritannia deltok i fjor i en stor studie om firedagers arbeidsuke. De ansatte jobbet fire dager i uken, fikk 100 prosent lønn, med forbeholdet om at de ytet maksimalt de fire dagene de var på jobb.

Resultatene etter prosjektet var overraskende for mange. Produktiviteten blant de ansatte viste seg å øke. Det samme gjorde omsetningen i bedriftene – faktisk med så mye som 35 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode tidligere år. Samtidig sluttet færre, og sykefraværet min-

Bedre utredninger og flere prøveprosjekter er helt nødvendig før man kan vurdere en bredere innføring. Unn Kristin Olsen, leder i Parat

sket. Forskerne så i tillegg en bedring i de ansattes fysiske og psykiske helse. Ikke minst likte de ansatte seg bedre på jobben. Studien, som ble publisert i februar i år, ble koordinert av organisasjonen 4 Day Week Global* og gjennomført av forskere fra universitetene Cambridge, Oxford og Boston College. Av de 61 bedriftene som deltok i studien, oppga hele 56 at de ville fortsette med firedagersuke etter at prosjektet var over. 18 bedrifter ønsket å innføre ordningen permanent. Stavanger først ut Her til lands har Stavanger kommune gått inn for å bruke fem millioner kroner de neste to årene på å teste om redusert arbeidstid kan få ned sykefraværet. Ifølge NRK er Gullfaks barnehage en av testarenaene. Her vil de ansatte få betalt for fem dagers arbeid, men kun jobbe fire. Initiativet ble tatt av det tidligere rødgrønne bystyret i Stavanger. – Dette er fysisk tungt arbeid, og vi ønsker at de ansatte skal kunne stå lenge i jobb, og at barna skal ha det godt. Da trenger vi ansatte som har energi, sa SV-politiker Eirik Faret Sakariassen til NRK i august. Stavangers nye ordfører, Sissel Knutsen Hegdal, kunne som ordførerkandidat i august ikke love at ordningen blir videreført. – Vi har ikke råd til alle de velferdsgodene som vi ønsker oss, sa hun til NRK i sommer. Andre steder i landet har sekstimersdagen blitt satt på agendaen. Både Bergen kommune og Oslo kommune har satt av penger til prøveprosjekter for sekstimersdag i barnehager.

Parat vil ivareta arbeidstakerne Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, er positiv til ulike forsøk på arbeidstidsordninger, enten det gjelder firedagers arbeidsuke eller sekstimers arbeidsdag. – Parat stiller seg positiv til at ulike arbeidstidsordninger og økt fleksibilitet for arbeidstak ere utredes, og at forsøksordninger igangsettes. Forbeholdet er så klart at arbeidstakerne ivaretas, sier hun. Olsen ønsker å se flere prøveprosjekter bli gjennomført ute i bedriftene og virksomhetene. – Det er viktig at vi henter ulike erfaringer. Som arbeidstakerorganisasjon må vi være fleksible og åpne for nye løsninger. Samtidig må vi huske på at firedagersuke eller sekstimersdager ikke vil passe for alle. Bedre utredninger og flere prøveprosjekter er derfor helt nødvendig før man kan vurdere en bredere innføring. Der de ansatte er positive til å prøve ut nye arbeidstidsordninger, oppfordrer Parat bedrifter og virksomheter til å gjøre dette, ifølge Olsen. – Dette må da skje som et samarbeidsprosjekt mellom ledelsen og tillitsvalgte, der involvering av tillitsvalgte er reell.

– Som arbeidstakerorgani sasjon må vi være åpne for nye løsninger og være flek sible, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler

– Alle må ha en lønn å leve av Olsen peker på at dersom en endring i arbeidstid på et slikt nivå skulle blitt gjennomført, hadde det for de aller fleste arbeidstakere vært ønskelig å beholde full lønn. Dessverre er ikke dette nødvendigvis realiserbart. Til tross for en overveiende positiv holdning til endring i arbeidstid, ser Parat-lederen også med bekymring på hva konsekvensene kan være.

* 4 Day Week Global er en organisasjon og bevegelse som jobber for implemente ringen av firedagersuke globalt. Studien gjennom ført i Storbritannia har fått kritikk av forskere, blant annet Timothy T. Campbell, grunnet svak metode og at meningsmålinger vektleg ges i for stor grad.

Nr. 4 2023 | 25

ARBEIDSTID | Sekstimersdag og firedagersuke

For mange kan ordningen være en måte å unngå det økonomiske tapet på, som følger med det å jobbe deltid. Cathrine Egeland, forsker ved Arbeidsforsknings instituttet

– Enkelte har tatt til orde for en lønnsreduksjon på ti prosent dersom man skulle innført seks timers arbeidsdag. Jeg er i tvil om hvorvidt dette hadde fungert for folk flest. Vi vet at redusert arbeidstid fører til mindre sykefravær og mindre belastning. Mer fritid og roligere dager er en gevinst, men ikke hvis prisen er at folk ikke har råd til å sette mat på bordet. Alle må ha en lønn å leve av, og dersom kortere arbeidsdager blir en økonomisk byrde, veier ikke mer fritid opp. Da kan det være vi ser at flere ville måtte ta på seg to jobber for å få økonomien til å gå rundt. Også pensjonsopptjening er her et viktig aspekt, sier hun. Parat-lederen uttrykker også bekymring for hvorvidt innføring av sekstimersdag eller fire dagersuke kan skape større forskjeller. – Hva vil skje med konkurranseutsatte virksomheter i industrien eller helsevesenet, der man må ha folk fysisk på jobb? Vil lavere arbeidstid gi lavere lønn? Vil vi ende opp med flere lavlønns yrker? Dersom ikke staten går inn med reguleringer, kan dette potensielt skape større forskjeller blant arbeidstakere, sier Olsen. Hvilken pris må vi betale? Nye arbeidstidsordninger møter altså både ros og bekymring. For hva er prisen å betale for økt fleksibilitet og mer fritid? Hvem skal ta kostnadene – arbeidstakerne eller myndighetene? Og vil det bidra til større forskjeller? I regjeringens gjeldende perspektivmelding fra 2021, stilles det spørsmål om hvilke virkninger endringer i arbeidstid ville hatt både for statens finanser, og for den samlede verdiskapningen i Norge. Oppmerksomheten rettes mot sekstimers dagen, som ville betydd en reduksjon fra 37,5 timers arbeidsuke til 30 timers arbeidsuke. Dersom dette innføres, beregner man i perspektivmeldingen et inndekningsbehov på tolv milliarder kroner i året frem mot 2060. Dette kan bety høyere inntektsskatter for meg og deg. Individualisering på bekostning av fellesskapet Individualisering på bekostning av fellesskap og kollektive løsninger er en annen mulig utfordring man bør være oppmerksom på i forbindelse med nye arbeidstidsordninger, mener Cathrine Egeland. Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet. – Andre ulemper vil være knyttet til det at arbeidstakere skal utføre arbeidsoppgavene sine

26 |

Forsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet

innenfor en kortere tidsramme. Noen steder kan dette kanskje føre til problemer med samarbeid, og koordinering av samarbeid, mellom arbeids takere som jobber innenfor individualiserte, komprimerte jobbskjema, sier hun. Egeland legger vekt på at arbeidsoppgavene varierer mellom sektorer, bransjer og yrker, og at komprimerte arbeidsuker ikke vil være en mulighet for alle arbeidstakere. – Samtidig er det viktig å utforske hva som kan la seg gjøre når det gjelder arbeidstid og fleksibilitet for flere arbeidstakere, når vi nå kan se at det for mange innebærer økt trivsel og bedre helse. Komprimerte arbeidsuker kan gjøre mange yrker mer attraktive. For mange, særlig kvinner, kan også ordningen være en måte å unngå det økonomiske tapet på, som følger med det å jobbe deltid. Dette er også viktig i en periode med dyrtid, sier AFI-forskeren. Må komme velferdsstaten til gode Utfordringer som kunstig intelligens og en stadig aldrende befolkning vil treffe arbeidslivet i tiden fremover. Egeland mener kortere arbeidsuker eller -dager kan bidra til å lette på trykket. – Fleksibiliteten som følger med slike arbeidstidsordninger kan bidra til bedre balanse mellom arbeid, fritid og familie for flere. Det kan i sin tur gjøre det mer attraktivt å få flere barn. Siden stadig flere av oss i tillegg må følge opp egne pleietrengende foreldre, kan komprimerte arbeidsuker også i denne forbindelse være et gode. Samtidig må dette følges opp med utprøving av flere innovative arbeidstidsordninger som ikke fører til lønnstap, og som også kan komme store, viktige yrkesgrupper i velferdsstaten til gode, som sykepleiere, hjelpepleiere og lærere, avslutter hun.

PARAT UNG | Kommentar

KOMMENTAR

Hvorfor opplever så mange å bli seksuelt trakassert, men så få ønsker å si noe? Vi burde vært ferdig snakket om saken, men fremdeles er det dessverre nødvendig å rette oppmerksomheten mot uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering i arbeidslivet. av: Marte Raknerud Hoel, leder i Parat UNG

Trakassaringsbarometeret, en kartlegging av seksuell trakassering i norsk arbeidsliv initiert av Parat, Kantar og andre arbeidstaker organisasjoner, oppgir hele 21 prosent å ha blitt utsatt for minst én form for uønsket seksuell oppmerksomhet de siste tolv månedene. Som fagforening er det vårt samfunnsansvar å fortsette å opplyse og informere om hvor grensen for seksuell trakassering går, og hva du kan gjøre for å rapportere inn slik oppførsel. Vi må sammen ta grep for å senke terskelen for å varsle, og ikke minst styrke kompetansen hos ledere og tillitsvalgte som mottar et varsel til oppfølging. Vi som fagforening må være på ballen med tanke på opplæring og ha som mål å skape en felles begrepsforståelse. I Trakasseringsbarometeret oppgir hele 29 prosent av unge under 30 år at de har blitt utsatt for seksuell trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet de siste tolv månedene. Kvinner er oftest mer utsatt enn

menn. Videre viser Trakasseringsbarometeret at de under 30 år i større grad er utsatt for former for upassende atferd og uønsket seksuell oppmerksomhet, enn eldre. I Parat har vi mange unge som får sitt første møte med arbeidslivet og fagforeningen i spesielt utsatte bransjer, som hotell- og restaurantbransjen. Er det slik vi skal ønske dem velkommen? Det er vårt samfunnsansvar som fagforening å sikre arbeidshverdagen til våre medlemmer og gi våre unge medlemmer en god start på arbeidslivet. Parat UNG vil minne deg på å si ifra om du ser at noen blir gitt eller gir uønsket oppmerksomhet, og si ifra hvis du selv opplever det – selv om du tror det ikke er alvorlig nok til å rapporteres inn. Hvis du ikke ønsket det, er det uønsket adferd. Husk at du også alltid kan ta kontakt med Parat for bistand. Vi har mange dyktige rådgivere som kan hjelpe og støtte deg, og som har erfaring fra tilsvarende saker på andre arbeidsplasser.

Marte Raknerud Hoel, leder i Parat UNG. Foto: Vetle Daler

Nr. 4 2023 | 27

KOMPETANSE | Kurstilbud

Kurs i 2024 Oppdaterte og nyskapende kurs er viktig for å bidra til god opplæring for medlemmer og tillitsvalgte. I 2024 innføres det flere kurs som gir en økt fleksibilitet for deltakerne.

28 |

ursene er tilgjengelige i Parats nettskole og byr på en ny pedagogisk form og muligheter. Samtidig opprettholdes fysiske kurs og konferanser, som gir god mulighet for relasjonsbygging og samhandling. Nytt tilbud – Parats Nettskole Parats digitale nettskole ble lansert sommeren 2023. I løpet av 2023 og 2024 vil medlemmer og tillitsvalgte få tilgang til mange nye digitale tilbud. Temaene på kursene i nettskolen er variert og inneholder blant annet opplæring i grunnlegg ende økonomiforståelse, introduksjonskurs for nye tillitsvalgte og ferieloven. Kurskatalogen oppdateres kontinuerlig slik at det vil komme nytt spennende innhold i månedene som kommer. Noen av kursene er rene nettkurs uten påmelding. Disse kurstypene vil være åpne for alle i Parat. Det vil også være digitale forkurs som er en introduksjon til senere fysisk opplæring i samme tema. Ved å ta i bruk hybrid opplæringsform (kombinasjon av digitalt selvstudium og fysisk samling) vil deltakerne få mulighet til å fordype seg i fagstoff før de møter opp på fysiske kurs/samlinger, noe som kan gi et økt lærings utbytte. I nettskolen vil det også være skreddersydde kurs som retter seg mot spesielle målgrupper og sektorer. Det betyr at førstesiden i nettskolen kan ha ulikt innhold basert på hva medlemmet/tillitsvalgte står oppført med i medlemsregistret. Slik når vi ut med målrettet kursinnhold til den brede medlemsmassen i Parat. Her finner du Parats nettskole Du finner Parats nettskole på parat.com/kompetanse. Deltakerne logger inn med samme passord som på min side på Parat.com. Kursene kan pauses underveis og deles opp slik at man ikke trenger å ta hele kurset i én sammenhengende økt. I nettskolen vil du også få en oversikt over hvilke digitale kurs og eventuelle tester som er fullført ved en tidligere anledning. Deltidsstudier i nettverksrelasjoner og prosjektledelse Parat samarbeider med Universitetet i SørøstNorge om å tilby studiepoenggivende kurs. Her er det satt sammen seks enkeltkurs til en årsenhet

for tillitsvalgte, til sammen 60 studiepoeng. Det er mulig å ta ett kurs i året. Dette har vist seg å være et populært tilbud for erfarne tillitsvalgte som ønsker faglig videreutvikling eller å formalisere den kompetansen de har tilegnet seg i rollen som tillitsvalgt. Til våren arrangeres kurset «Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser», som er et kurs med 15 studiepoeng. Til høsten tilbys det populære studiet i prosjektledelse. Det er et nettbasert emne på 7,5 studiepoeng, som gir en fleksibilitet i hverdagen til kursdeltakerne. Kurs for tillitsvalgte Mye av kursvirksomheten i Parat er rettet mot tillitsvalgte. Tillitsvalgte med god kunnskap om lov og avtaleverk kan gjøre en bedre jobb for medlemmene. Alle nye tillitsvalgte får derfor tilbud om grunnkurs 1, 2 og 3 som gir nødvendig basiskunnskap i rollen som tillitsvalgt. Fordypningskursene varer fra én til tre dager og tas etter behov. Siden deltakerne kommer fra hele landet, holdes de fysiske kursene ofte i nærheten av Gardermoen. Flere av kursene holdes også nettbasert. I samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge tilbys årsenhet for tillitsvalgte. Dette er fem emner som er relevante for tillitsvalgte, for eksempel grunnleggende arbeidsrett, Human Resource Management og prosjektledelse. Det er fullt mulig å ta kun ett emne. I 2024 er studiet gjort mer nettbasert. Emner på 7,5 studiepoeng er nå helt nettbasert, mens emner på 15 studiepoeng har én fysisk samling mot tidligere to. Dette er populære studier med mange søkere og ofte lange ventelister.

Kurspyramiden for tillitsvalgte i Parat Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypning

Grunnopplæring

Nr. 4 2023 | 29

KOMPETANSE | Kurstilbud

Tilbud til medlemmer Parat arrangerer foredrag, temakvelder og webinarer for medlemmer. Det er regionavdelingen som arrangerer mye av dette, så snakk med ditt regionkontor dersom du har forslag til tema. Utdanningsstipend er et tilbud til medlemmer som tar utdanning samtidig med at de er i jobb. Søknadsfristen er 1. april og 1. oktober. Les mer om søknadsfrister, hva som dekkes, og hvordan du søker, på parat.com/utdanningsstipend. Som medlem får du også 10 % rabatt (maks kr 1500) på kurs hos Folkeuniversitetet. Husk å gi beskjed om at du er Parat-medlem ved påmelding

deltatt på tidligere, og bekreftelse på nye kurs. Trenger du hjelp, tar du kontakt på e-post til medlem@parat.com.

Aktivitetskalender på nett For å se en oppdatert kurskalender, se kurs og arrangementer i Parat-appen eller på parat.com/ kompetanse. Prøv kurstilbudet i 2024. Her vil du finne mye som man kan ha nytte av.

Grunnopplæringen i Parat

Påmelding Parat sender ut kursinvitasjon elleve uker før kursstart til tillitsvalgte som er i målgruppen for kurset. Du må logge deg inn på «Min side» for å kunne melde deg på kurs. Her finner du også oversikt over hvilke kurs og konferanser du har

Har du spørsmål til kursene, send e-post til kurs@parat.com, eller ring Parat på telefon 482 10 100. Du kan også ta direkte kontakt med kursansvarlige: • Hege Thorud, 924 49 819 • Monica Bjørlo, 930 40 952

Grunnkurs 1 Rollen som tillitsvalgt 2 dager Grunnkurs 2 Tillitsvalgte og lovverket 1 dag Grunnkurs 3 Tillitsvalget og avtaleverket 1,5 dager

Fikk du ikke invitasjon til kurset? I god tid før kursstart får tillitsvalgte en e-post med kursinvitasjon. Opplysningene hentes fra Parats medlemsregister. Men hvis du ikke er registrert med riktig verv eller riktig epostadresse, vil du ikke få invitasjon. Du kan selv rette opp dine person opplysninger i medlemsregisteret, men for å få registrert riktig verv må du kontakt ditt regionskontor.

30 |

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2024

2024

JANUAR

2024

FEBRUAR

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Ingen dato, Selvstudie - Økonomiforståelse grunnkurs - nettbasert, Selvstudie, Nettbasert, Alle 16.–18. januar, Grunnkurs 2 og 3 privat og kommune + oslo kommune, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Privat + kommune 22.–24. januar, Presentasjonsteknikk og kommunikasjon, 3 dgr, Sanner hotell, Alle 24. januar, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle

5.–7. februar, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 5.–7. februar, Nettverkrelasjoner og påvirkningsprosesser (15 stp), 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 12.–13. februar, Grunnkurs 1 region øst og sør, 2 dg, Olavsgaard hotell, Øst og Sør 13.–15. februar, Selvstudie økonomiforståelse grunnkurs Forhandlingsteknikk privat/spekter, 3dgr, Sanner hotell, privat /spekter

2024

MARS

2024

APRIL

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

4.–5. mars, Tariffkonferansen, 2 dgr, Quality airport Gradermoen, Alle 11.–13. mars, Forhandlingsteknikk offentlig sektor, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 12. mars, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 19. mars, Ansettelsesråd, 1 dg, Nettbasert, Stat 20.–21. mars, Selvstudie økonomiforståelse grunnkurs Økonomiforståelse videregående kurs, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Privat og spekter

10.–11. april, Praktisk organisasjonsarbeid, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 16.–18. april, Konflikthåndtering - kommunikasjon og juss., 3 dgr, Sanner hotell, Alle 18.–19. april, Lederprogram -Leder 2, 2 dgr, Olavsgaard hotell, ledere med personalansvar 23.–24. april, Grunnkurs 1 - øst og sør, 2 dgr., Olavsgaard hotell, Øst og Sør 29.–30. april, Grunnkurs 1 region midt og nord, 2 dgr, Scandic Nidelven, Trondheim, Midt og nord

2024

MAI

2024

JUNI

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

6. mai, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 14.–15. mai, Grunnkurs 1 Vest, 2 dg, Edvard Grieg, Bergen, Vest 22.–24. mai, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat

Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypningskurs

6.–7. juni, Statskonferansen, 2 dgr, Quality Airport hotel Gardermoen, Statlig sektor

Grunnoplæring

Konferanser

Lederprogram

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/ kalender-4313

Nr. 4 2023 | 31

ARBEIDSINNVANDRING | Språkopplæring

Sammen med organisasjonen Caritas bidrar Parat i et prosjekt for norskopplæring for arbeidsinnvandrere.

Samarbeid for å løfte språkkunnskaper Språk er ofte nøkkelen til å lykkes i arbeidslivet når man kommer til et nytt land. Sammen med organisasjonen Caritas bidrar Parat i et prosjekt for norskopplæring for arbeidsinnvandrere. Målet med prosjektet er å jobbe mot utenforskap, og for et mer inkluderende arbeidsliv. av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

32 |

orge har tradisjon for en samfunnsmodell med små forskjeller mellom folk. Å ha en jobb å gå til er viktig for å bli inkludert i samfunnet. Dette hjelper innvandrere til å bli selvstendige, realisere seg selv og bygge relasjoner med andre. Samtidig reduserer det fattigdom og jevner ut forskjeller. At mange innvandrere er i arbeid er også viktig for økonomien i landet,

og det er nødvendig for at den norske velferdsmodellen skal fungere godt på lang sikt. Derfor er prosjekter for bedre integrering av arbeidsinnvandrere viktig for Parat. Serviceyrker er utsatte Ståle Botn er rådgiver i Parat og har lang erfaring fra arbeid i hotell- og restaurantbransjen. Han sier det er typisk for bransjen at mange ansatte mang ler grunnleggende norskkunnskaper. – Vi har sett

at det er tynt med norskkunnskaper blant medlemmer i hotell- og restaurant, hvor arbeidsspråk et ofte er engelsk. Dette vil vi gjøre noe med, slik at de som arbeider der kan heve sin kompetanse og gjøre seg mer fleksible i arbeidsmarkedet, sier Ståle Botn, rådgiver i Parat. Caritas i Norge arbeider hovedsakelig med arbeid rettet mot minoritetsbefolkningen og er anerkjent som et nasjonalt ressurssenter for integrering. Organisasjonen driver ressurs- og informasjonssentre for innvandrere i Oslo, Stavanger, Arendal, Drammen, Bergen, Trondheim og Tromsø. Arbeidsrettet kurs Sentrene til Caritas tilbyr informasjon og veiledning, hjelp til jobbsøking og en rekke kurs innen norsk, data og annen kompetanseheving. I tillegg jobber Caritas på asylmottak med forberedende kurs for deltakelse i norsk samfunns- og arbeidsliv på Øst- og Vestlandet, og i Midt-Norge. – Dette kurset vil være arbeidsrettet. Vi kommer til å fokusere på relevant terminologi i for eksempel hotellbransjen. I tillegg er det grammatikk og grunnleggende strukturer i språket som blir viktig. Men det viktigste er å snakke norsk. Mange bruker engelsk eller sitt morsmål både på jobb og i privat sammenheng. Da er det viktig å få praktisert norsk, sier Katja Øgaard, som underviser i norsk på kurset.

I forbindelse med prosjektet skal Parat bidra med undervisning i kurset «Rettigheter i arbeidslivet», som er en innføring i grunnleggende rettigheter og forventninger til arbeidstakere i Norge. Kurset skal gi deltakere en oversikt over de viktigste elementene ved å jobbe i Norge – om kultur i norsk arbeidsliv, og om hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidstaker. Stor økning av ukrainske flyktninger i Norge Ifølge SSB var det ved inngangen til 2023 bosatt 280 000 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Dette er 35 400 flere enn ved inngangen til 2022. Nesten 8 av 10 nyankomne flykninger er fra Ukraina. Disse har fått det som kalles midlertidig kollektiv beskyttelse. Det betyr at en asylsøker gis tillatelse til opphold basert på gruppetilhørighet, og ikke på en individuell vurdering. Tillatelsen innvilges for ett år og kan forlenges i inntil tre år. Den gir rett til å jobbe i Norge. Nær 64 000 ukrainere hadde i midten av september søkt asyl i Norge, 19 700 av disse er barn. For flyktninger eller deres familiegjenforente tar det ofte lengre tid å tilegne seg relevant kompetanse og komme seg ut i arbeid. De fleste i denne gruppen deltar i introduksjonsprogrammet de første årene etter at de har blitt bosatt i en kommune, skriver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på sine sider.

Ståle Botn, rådgiver i Parat, sier det er typisk for bransjen at mange ansatte mangler grunnleggende norskkunnskaper. Foto: Parat

Vi har sett at det er tynt med norskkunnskaper blant medlemmer i hotell- og restaurant. Dette vil vi gjøre noe med. Ståle Botn, rådgiver i Parat

Av de rundt 2500 deltak erne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, har så langt nærmere 6 av 10 gått til arbeid eller utdanning. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Nr. 4 2023 | 33

ARBEIDSINNVANDRING | Språkopplæring

Dersom kravene til norskferdigheter settes for høyt, risikerer man å gå glipp av gode kandidater. Katja Øgaard

Caritas Norge I Norge arbeider Caritas for at innvandrere skal bli integrert og inkludert i det norske samfunnet. Hovedmålgruppen for er flyktninger og arbeids innvandrere i sårbare situasjoner. Caritas’ tjenester både lokalt og nasjonalt tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og utvik les i samarbeid med bru kerne. Tjenestetilbudet inkluderer tiltak innen arbeid, rettshjelp, språk, helse, likestilling og dis kriminering. Veiledning på brukernes morsmål skal stå i sentrum. Caritas Norge ble opp rettet 1952 som Norsk Katolsk Flyktninghjelp. I 1964 ble Caritas Norge en selvstendig stiftelse. Kilde: Caritas Norge

34 |

Vil ha flere ut i jobb Elisabeth Sevatdal Øygard er seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hun forteller at personer som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, i motsetning til andre flyktninger, kan velge om de vil delta i norskopplæring og introduksjonsprogram. – De fleste fra Ukraina er her på midlertidig basis og har ofte fullført videregående skole. De har rett til et kommunalt introduksjonsprogram på 3 til 6 måneder, med mulighet til forlengelse på inntil 12 måneder, men dette er frivillig. De fleste ukrainere som har kommet til Norge det siste året, har takket ja til dette introduksjonsprogrammet, forteller Øygard. Introduksjonsprogrammet skal gi opplæring i blant annet norsk og samfunnsfag. Målet med introduksjonsprogrammet er at flest mulig skal få fotfeste i arbeidslivet gjennom kvalifisering og opplæring som er tilpasset den enkelte. Lønnet arbeid kan inngå som en del av introduksjonsprogrammet. Mange har fullført introduksjonsprogrammet Nå er mange ukrainere ferdig i introduksjonsprogrammet og skal ut i norsk arbeidsliv. Ved utgangen av september hadde 5150 ukrainere, som har kommet til Norge etter krigens utbrudd, kommet i arbeid, skriver NAV på sine sider. Øygard sier at NAV oppfatter en velvilje blant norske arbeids givere til å ansette ukrainere, men kanskje man må tenke nytt når man setter kriterier for stillinger. – Vi opplever en velvilje hos norske arbeids givere til å ansette, men for å lykkes må man kanskje utvide kriteriene litt for hva som skal kreves av CV og bakgrunn. Dersom kravene til norskferdigheter settes for høyt, risikerer man å gå glipp av gode kandidater, sier Øygard. Hun peker på at det er mye bedre for innvandrere å lære språket på en arbeidsplass. Selv om en bedrift ikke har muligheten til å ansette, kan de for eksempel sette opp en språkpraksis i samarbeid med kommunen. – Det er en veldig god mulighet til å lære norsk på en arbeidsplass. Norsk er ikke et enkelt språk å lære seg, og da kan det være veldig bra med praksis. Om en bedrift ikke har muligheten til å ansette, kan de inngå en avtale om språkpraksis.

Katja Øgaard underviser i norsk på kurset som Parat og Caritas arrangerer for arbeidstakere med innvandrerbak grunn. Hun mener det er viktig å få praktisert norsk på arbeidsplassen. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Dette er det flere arbeidsgivere som har gjort, sier Øygard. – Ukrainere vil jobbe Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skriver i en e-post til Parat24 at arbeidsgivere er nøkkelen til en rask overgang til arbeid. Arbeidsplassen er en viktig opplæringsarena for både språk og kvalifisering til ordinært arbeid. Direktoratet oppfordrer arbeidsgiverne til å tørre å ansette mennesker som har en noe annen bakgrunn og en annerledes CV enn mange andre, og vise vilje til å overkomme blant annet språkbarrierer. – De fleste fordrevne fra Ukraina har fram til nå valgt å benytte seg av muligheten til å delta i introduksjonsprogram og språkopplæring før de går ut i arbeid. Ukrainere vil jobbe, de vil lære seg språk og de vil tilegne seg kompetanse som gjør at de får jobb i Norge. Det er derfor de takker ja til introduksjonsprogrammet, og det er derfor de lærer seg norsk, skriver direktoratet i e-posten. I månedene som kommer er det svært mange som avslutter introduksjonsprogrammet. Av de rundt 2500 deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, har så langt nærmere 6 av 10 gått til arbeid eller utdanning. De aller fleste av disse har gått over i arbeid. Noen deltakere avslutter programmet med både overgang til arbeid og utdanning, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

T-skjorter med Parat-design

NY PRIS!

65 krone r Frakt kom m

er i tillegg

Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag. Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.

T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Christine Bar. Foto: Pixelco

Christine Bar er ny fagsjef for kompetanse Nå skal tariffavtalene samles i Lovdata. Fra venstre: Redaksjonskonsulent i Lovdata Agnes Lovise Jensvoll, sektoransvarlig i YS Privat Tor André Sunde og leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat Turid Svendsen. Foto: Trygve Bergsland.

Snart kan du finne tariff avtalen din i Lovdata Nå skal tariffavtalene digitaliseres og samles i Lovdata. Tidligere i november ble det avholdt oppstartsseminar for forvaltningen av tariffavtaler på Lovdata, noe som markerte starten på et samarbeid mellom Lovdata og YS, LO og NHO. Leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, Turid Svendsen, er glad for at samarbeidet er på plass, og at tariffavtalene til Parat nå bli samlet, digitalisert og tilgjengelige i Lovdata. I tillegg vil det bli mer brukervennlig og enklere å finne avtalene gjennom søk. – Tariffavtaler er en rettskilde for arbeidslivet. Det er på tide at disse rettskildene samles på ett sted. I dag er tariffavtalene spredd på det enkelte forbunds nettsider. Det gjør at de kan være vanskelige å finne, særlig for dem som ikke vet hvilke forbund som er part i ulike tariffavtaler, sier Svendsen.

Christine Bar er ansatt som Parats nye fagsjef for kompetanse og begynner i stillingen den 1. januar 2024. Hun har tidligere jobbet som daglig leder i AOF Opplæringskontor og har der også vært faglig leder for kompetanseutvikling. – Vi er veldig glade for å få Christine med på laget. Med hennes bakgrunn har vi et flott grunnlag for å kunne videreføre det gode arbeidet som er nedlagt på kompetansefeltet i Parat, sier leder for utviklingsavdelingen i Parat, Odd Jenvin-Steinsvåg.

Felipe Valenzuela Vergara. Foto: privat

Annbjørg Nærdal ny leder for regionavdelingen Annbjørg Nærdal er ansatt som ny leder for regionavdelingen i Parat. Annbjørg har jobbet i Parats juridiske avdeling siden 2012 og har hatt særlig ansvar for statlig sektor. Hun er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo, og hun har i tillegg grunnfag i psykologi. Annbjørg har tidligere jobbet i Justisdepartementet, Luftfartstilsynet og Trygdeetaten. Annbjørg Nærdal. Foto: Bente Bjercke

36 |

Ny ansatt i utviklingsavdelingen Felipe Valenzuela Vergara starter 15. januar 2024 i Parats utviklingsavdeling. Felipe er utdannet markedsfører og barnehagelærer, og har tidligere jobbet i barnehage, musikkbransjen og hotellbransjen. – Jeg gleder meg til å starte i Parat. Jeg har selv vært medlem siden 2021, og har vært vitne til hva Parat er og hva de gir medlemmene sine, sier han.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, ungrepresentant E-post: ainahelene@hotmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Lise-Marie Midlang, Ung representant E-post: lisemarie.midlang@gmail.com Nr. 4 2023 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Turid Svendsen Leder forhandlingsavd. Advokat

Pensjon til besvær

Advarsler før oppsigelse

Hei, jeg har nettopp fått meg jobb i en bedrift i privat sektor. Er godt fornøyd med lønnen, men når det gjelder pensjon, så henviser min arbeidsavtale bare til OTP-loven. Hva er det, og hva har jeg krav på egentlig?

En venn av meg har jobbet 12 år i et transportfirma og fått to advarsler i løpet av det siste året. Den ene er fordi en kunde klaget på at han hadde rygget for raskt inne på parkeringsplassen. Den andre var fordi han tre ganger skal ha kommet mellom 5 og 10 minutter for sent på jobb. Han er nå redd for at han skal få oppsigelse, fordi han mener at det står i loven at man kan sies opp etter tre advarsler. Er det riktig?

Mia

Annbjørg Nærdal Advokat

Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd. Advokat

Truls Bjørhei forhandler

Svar: Gratulerer med jobb, Mia. OTP-loven står for lov om obligatorisk tjenestepensjon. Du finner denne på www.lovdata.no. OTP-loven pålegger arbeidsgiver å betale et innskudd til pensjonsordningen på minst to prosent hvert år av den lønnen du mottar fra bedriften. Det betales ikke innskudd av lønn over 12 G (tolv ganger folketrygdens grunnbeløp). Dersom dere er flere på arbeidsplassen som ønsker å organisere dere, så kan vi kanskje få på plass tariffavtale for dere. Da vil du også kunne tjene opp avtalefestet pensjon (AFP). Turid

Fast ansettelse etter vikariat Jeg har hatt flere forskjellige vikariat i flere forskjellige avdelinger i den statlige etaten som jeg jobber i. Må jeg ha jobbet på samme sted for å opparbeide meg rett til fast ansettelse etter tre år?

Svar: Det er en utbredt misforståelse at loven sier noe om antall advarsler som må til for å gi oppsigelse. I arbeidsmiljøloven finner du faktisk ikke noe om advarsler. Lovens vilkår for at en oppsig else skal være lovlig, er at den må være «saklig begrunnet i arbeidstakers forhold». Dette beror på en totalvurdering. Med i denne vurderingen hører blant annet hvor alvorlig arbeidstakers brudd på pliktene i arbeidsforholdet er, og også om det foreligger gjentatte pliktbrudd. Dersom det er gjentatte brudd på pliktene, vil det være naturlig å gi en skriftlig advarsel slik at arbeidstaker blir gjort klar over alvoret i situasjonen. Arbeidsgiver har en sterkere sak dersom det kan dokumenteres at problemet er tatt opp, og at det er blitt gitt en reell mulighet til forbedring. Anders

Geir-Åge

Svar: Så lenge du har vært hos samme arbeidsgiver i hele perioden, er det irrelevant om du har jobbet i forskjellige avdelinger. Det er imidlertid to forhold som kan ødelegge opptjeningen av retten til fast stilling. Det ene er dersom noen av de midlertidige kontraktene har vært hjemlet i statsansatteloven paragraf 9 c eller d, fordi denne type midlertidighet ikke gir rett til fast ansettelse, uansett hvor lenge du har jobbet. Det andre som kan ødelegge retten, er at kontraktene ikke har vært sammenhengende, men at det har vært opphold imellom. Konklusjonen er altså at dersom du har vært i ordinære vikariat for personer som har hatt en eller annen variant av permisjoner, så opparbeider du deg rett til fast stilling, selv om du bytter vikariater og avdeling og forutsatt at kontraktene har vært uten opphold i mellom. Annbjørg

38 |

Odd

Prestasjon på jobb I forbindelse med årets lønnsforhandlinger har det kommet frem at ledelsen har lagt inn flere notater fra min tidligere sjef om mine arbeidsprestasjoner. De er svært negative, og min nåværende sjef har sagt at notatene har vært en viktig del av grunnen til at jeg ikke har fått individuelle tillegg på flere lønnsoppgjør. Jeg har aldri blitt fortalt om at slike notater fantes! Har de lov til det? Sigrid

Svar: Først og fremst er det greit å presisere at arbeidsgiver har lov til å lagre dokumenter i personalmappen, også der de er negative. Men skulle arbeidsgiver ha noe å utsette på ditt arbeid, er det uholdbart at det ikke blir tatt opp med deg. Da har du ingen muligheter til å finne tiltak sammen med din arbeidsgiver for at du skal kunne prestere bedre på jobb. Derfor er det også uaktuelt at de

skal bruke dette mot deg i de lokale forhandling ene. Det som ikke er tatt opp med deg, og referatført, i en lønns- eller medarbeidersamtale, kan heller ikke brukes mot deg i forhandlingene. Jeg foreslår derfor at du snarest ber om en samtale med sjefen din der dere går gjennom hvordan de ser på dine prestasjoner og din lønnsutvikling. Akkurat i dette tilfellet kan det være hensikts messig å ta med seg tillitsvalgte, da dere allerede har kommet litt skjevt ut. Truls

Permisjon for fødsel Jeg jobber på et sykehus i Oslo, og i november venter min kone og jeg barn. Ifølge mine kolleger på jobben har jeg, i tillegg til avtalt foreldre permisjon, også rett til permisjon med lønn i to uker i forbindelse med fødselen. Stemmer dette? Ola Svar: Ja, det stemmer. Dette er regulert i Overens komst del A1, som omhandler sosiale bestemmelser for ansatte i helseforetakene. Her fremkommer det at arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens paragraf 12-3. Omsorgspermisjon, skal være sikret fri med full lønn i 2 uker. Permisjon etter denne bestemmelsen skal normalt avvikles i løpet av de første to ukene etter hjemkomst. Renate

Tidligvakter passer dårlig Jeg jobber i butikk som har åpningstid til kokken 23.00. I to år nå har jeg bare jobbet kveldsvakter. Men på neste arbeidsplan, er jeg satt opp på mange tidligvakter også, noe som passer meg dårlig. Dette har skjedd etter at sjefen ansatte en ny medarbeider som er en venn av seg. Må ikke sjefen prioritere de ansatte som har vært i butikken lengst når det gjelder tildeling av vakter? Anita

Svar: Hvis arbeidsavtalen sier at du bare skal jobbe kveldsvakter, så kan ikke din arbeidsgiver endre på dette. Men hvis arbeidsavtalen din for eksempel sier at du skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidstidsordning, kan du også bli plassert på tidligvakter. Alle endringer av skiftplan skal drøftes med tillitsvalgte og varsles med minst 14 dager. Hvis dette er gjort, og arbeidsavtalen ikke sier at

du skal jobbe fast kveld, kan du få både tidlig- og senvakter. Jeg synes uansett du bør spørre arbeidsgiver om hvorfor du plutselig har fått tidligvakter. Arbeidsgiver må ha et saklig behov for endringer som blir gjort, spesielt hvis det har vært en forutsetning at du bare skal ha kveldsvakter.

Renate Messel Hegre Forhandler

Grete

Tvinges til fest med utleier Jeg leier en ålreit sokkeleilighet til en grei pris, men det er ikke problemet. Problemet er utleieren, en middelaldrene, ugift kvinne som sover om dagen og går rundt i etasjen over om natten, drikker vin, roper og synger – og har disco-musikken svært høyt på. Hun kommer ofte ned til meg og krever at jeg skal være med opp i stuen, drikke vin og danse heftig med henne. Jeg har prøvd å forklare at jeg er vekter og går turnus, så jeg kan ikke være oppe hele døgnet og drikke alkohol. Jeg har en jobb å passe. Men når jeg sier det, blir hun rasende. Hun truer med å anmelde meg for voldtekt, og hun sier at hun skal gjøre livet surt for meg selv om jeg flytter ut. Jeg er en stor og kraftig mann, men jeg må innrømme at jeg er redd dama, hun er skremmende. Hva gjør jeg?

Grete Dieserud Advokat

Thore Eithun Helland Advokat

Joppe

Svar: Mitt råd er at du avslutter husleieforholdet så fort som mulig. I husleieavtalen står det vel hvor lang oppsigelsestiden er. Du må skrive til utleieren og si opp avtalen, og du kan flytte ut med en gang du har funnet et nytt sted å bo. Trolig må du betale husleien i oppsigelsestiden, om utleier ikke har funnet en annen hun kan leie ut til i samme periode, og til samme pris. Thore

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel per deg som med lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids forhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings prosesser, ferie, arbeidstidsordnin ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 4 2023 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 3 – 2023 er: «GREIER HAN HOLE IN ONE?». Den heldige vinneren er: Ann-Karin Ruud, fra Skjetten. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 1. februar 2024. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 4/2023». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse. Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 4

Loddrett 1. Humorreaksjon 2. Blodskam 3. Angripe 4. Pastill 5. Beskytte 7. Alexander ___ store

10 ©Bulls

Kryss og tvers

F R G L T D M M Æ N Å H D T A

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

S N E D C G E G N A L W T E E E C

1. BERN 2. BRUNSTTID 3. BRYSOM 4. DAMETEKKE 5. ESSENSIELL 6. FORSAGT 7. GODSEIER 8. ILKE 9. ISDANNELSE 10. LANGE 11. NISSAN 12. NORDISHAVET 13. OKSYGEN 14. SEERE 15. SIVHAUK 16. SKYE 17. TEXAS 18. TINNFAT 19. VILLIGE 20. XIAN

G E

V V Y I

A K

G L C S S E S R X A R L H S

T S G E S A D T A O B E L S J

T B L

N O E X F E

I Æ

S N E Z E N V U G K E S G D M

N Q T R P D A H Ø G K T E R Z

U Å Z B N Æ P D A E M E Ø O G

R A Ø P Y Z O G S U E S X N J B N E G Y S K O O

J Q E S S E N S

E L L X G K

C Ø Æ H G T

K Y V

N N F A T E L I

A N V L Å O M O S Y R B E 9. ISDANNELSE 10. LANGE 11. NISSAN NOEN SMÅ HINT 12. NORDISHAVET 13. OKSYGEN Ordet starter med bokstaven P 14. BakSEERE nedrullede gardiner Konfidensiell 15. SIVHAUK 16. SKYE

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

A U A V Å Z J

D S S S E M O S K

1. BERN 2. BRUNSTTID 3. BRYSOM 4. DAMETEKKE ESSENSIELL Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt. 6. FORSAGT Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene? GODSEIER Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint. ILKE

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

SVAR:

PERSONLIG

Futoshiki Vannrett 1. Lakker og ___ 4. En Trump 6. Kan plagg være 8. Anerkjente 9. Doktrinen 10. Fleip

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto). FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 1. FEBRUAR 2024. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2023» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 3/2023 er Carol Galleberg, fra Horten.

17. TEXAS 18. TINNFAT 19. VILLIGE 20. XIAN

FYLL INN ORDET:

Nr. 4 2023 | 41

LEDER | Unn Kristin Olsen

Et historisk år Dette året har vi skrevet historie i Parat: Vi har avholdt vår første klimakonferanse.

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Ved å samarbeide kan vi skape et bærekraftig arbeidsliv og en bedre fremtid for alle. Unn Kristin Olsen

i i Parat mener det grønne skiftet gir bærekraft og flere jobber. For å kunne påvirke og sette våre spor i det grønne skiftet, mener vi at det er viktig at arbeidstaker- og arbeidsgiversiden jobber sammen for å bidra til gode løsninger for et grønt arbeidsliv. Vi valgte å arrangere klimakonferansen i samarbeid med arbeidsgiversiden representert ved NHO Service og handel. Ved å samarbeide kan vi skape et bærekraftig arbeidsliv og en bedre fremtid for alle. Jeg mener at partene i arbeidslivet kan inspirere hverandre til å ta ansvar, påvirke og handle. Målet med å arrangere en klimakonferanse for tillitsvalgte er å skape motivasjon til å handle på en måte som vil utgjøre en forskjell for fremtidige generasjoner i arbeidslivet. Og det trengs. YS Arbeidslivsbarometer viser nemlig følgende: • Vi er ikke klare for grønn omstilling på jobben. • Halvparten av arbeidstakere tror ikke at det grønne skiftet vil få konsekvenser for deres egen jobb. Jeg er bekymret. Dersom vi ikke er tilstrekkelig forberedt på det grønne skiftet, risikerer vi at konsekvensene treffer mange unødvendig hardt og bidrar til et utrygt arbeidsliv. Vi skal aldri bli

en miljøorganisasjon, men vi skal være med på å sette våre fotavtrykk når det nye arbeidslivet skal utformes. Vi har skrevet mer i historie i år. Én av fem har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb. Én sak er én sak for mye, og vi har alle et ansvar for å si ifra, også om vi kun observerer at andre blir utsatt for upassende adferd. Derfor har Parat deltatt i utarbeidelsen av Trakasseringsbarometeret. Dette er jeg stolt av. Det er et uhyre viktig tema, og det er essensielt å ha dette høyt oppe på dagsordenen, både i samfunnsbildet og i virksomhetene. Formålet er en systematisk og omfattende kartlegging av seksuell trakassering i norsk arbeidsliv, som gjennomføres annethvert år. Parats tillitsvalgte er superhelter. De bruker sine superkrefter for å sørge for at medlemmenes rettigheter blir ivaretatt. De tillitsvalgte er superhelter som kjemper for rettferdighet og likestilling på arbeidsplassene. Hver dag er de med på å trygge den norske samfunnsmodellen som gjør at vi lever i et velferdssamfunn i dag. Så kjære tillitsvalgte – tusen takk for at dere er våre superhelter! Dere gjør en utrolig viktig jobb og innehar en verdifull samfunnsrolle.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

42 |

Med Tripletex blir det mindre vanskelig å jobbe når du vil.

Det blir ikke mindre dårlig stemning hjemme når du forlater middagsselskapet med det venneparet som egentlig bare er venneparet til kona før desserten står på bordet for å fakturere eller oppdatere lagerstatus, men med Tripletex slipper du i alle fall å dra på kontoret.

Et veldig fleksibelt regnskapsprogram

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,5 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Priseksempel: Eff. rente 8,19 % kr 150.000 o/5 år. Etableringsgebyr kr 2.000,- Tot. Kr 182.046,-