Issuu

Paratluftfart

Seks helikoptre mot flammene Da storbrannen i Krokstadelva spredte seg gjennom et boligområde, var John Arne Hellesø blant pilotene som rykket ut. Side 14

Millionregning på veien til cockpit

Småflyplassene er avhengige av Gardermoen

ET KREVENDE LØNNSOPPGJØR

Side 8

Side 12

Side 28

2026

Medlemsblad for Parat-medlemmer knyttet til luftfart

LEDER | Trygve Bergsland

Kynisk utnyttelse av pilotstudenter

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Forsidefoto: Helene Kleppe Avbildet: John Arne Hellesø Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 17.09.2026 Materiellfrist neste nummer: 6.11.2026

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

Ledelsen forsikret studentene på skolens intranett den 17. juni 2025 om at Pilot Flight Academy verken var konkurs eller insolvent. Dette var informasjon som overhodet ikke samsvarte med de reelle økonomiske forholdene. Da studenter i september 2025 uttrykte utrygghet og ba om å få utsette høstbetalingen, ble de møtt med beskjed om at utdanningen ville bli stanset og eksamener kansellert dersom de ikke umiddelbart betalte inn 267 500 kroner hver. Skolen brøt avtalevilkårene om å holde midlene på studentenes kontoer og brukte i stedet pengene til å dekke andre løpende regninger. Konkursen rammet rundt 170 studenter, og mange står igjen med knuste drømmer, avbrutt utdanning og milliongjeld. Saken er oversendt politiet for etterforskning. Når Parat Luftfart og luftfartsnæringen diskuterer fremtidige utdanningsmodeller og risikofordeling, må vi få ansvarlige myndigheter på banen. Det er nok vanskelig å forsikre seg helt mot kynisk ledelse og styrer, slik vi har opplevd i Pilot Flight Academy, men noen endringer må på plass.

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

I denne utgaven av bladet reises en viktig debatt om hvem som bør bære den økonomiske risikoen i norsk pilotutdanning. Bak de overordnede prinsippdiskusjonene ligger en konkret historie om Pilot Flight Academy, der borevisor avdekker at kollapsen ikke var et uhell, men konsekvensen av et styre og en ledelse som drev videre på urealistiske forutsetninger, villedet studentene og skjøv millionregningen over på unge mennesker under utdanning – langt etter at selskapet i realiteten var insolvent. Rapporten fra borevisor viser at Pilot Flight Academy med høy grad av sannsynlighet var insolvent senest i august 2023. Ved utgangen av 2025 var den negative egenkapitalen oppe i hele 203,5 millioner kroner, og studentene alene satt igjen med krav på over 70 millioner kroner mot boet. I tillegg slo tilsynsrapporten fra NOKUT fast at styrets vedtak om opptak av nye studenter manglet lovpålagt begrunnelse og ikke ble publisert på nettsidene. Styret fortsatte imidlertid å ta inn nye kull uten å godtgjøre at det var forsvarlig i lys av den økonomiske krisen.

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Paratluftfart 3 2026

Redaktøren har ordet

Dine kontakter i luftfarten

Småstoff

Pilotutdanning med millionrisiko

Foto: Helene Kleppe

Innhold

Pilot Flight Academys konkurs fører til spørsmål om hvem som skal bære risikoen for en dyr utdanning.

Avinors finansieringsmodell

Per nå er småflyplassene helt avhengige av Gardermoen for å kunne overleve.

Brannen i Krokstadelva

Møt pilotene som kjempet mot flammene.

Med døden som oppdragsgiver

Møt Ole Jørgen Setsaas, som har 40 år i faget som gravferdskonsulent.

Aktive Parat

Internasjonale nyheter

Lager verdens beste gin

Ivan Abrahamsen kom nesten til doktor graden før han byttet ut melk med sprit.

Lønnsoppgjøret 2026

SEKS HELIKOPTRE MOT FLAMMENE 60 flytimer og 1250 tonn vann ga verdifulle erfaringer fra storbrannen i Krokstadelva. side 14

Harald Stanghelle møtte Parat-leder Unn Kristin Olsen for å snakke om Arendalsukas tillitsbarometer.

Fra Stjernøya til verden

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Harald Stanghelle om demokratiet

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Årets hovedoppgjør har vært krevende.

På Stjernøya ved Alta finner man mørke gruver, høye fjell og nefelinsyenitt til verdensmarkedet.

Parats regionutvalg

Spør advokatene

Kryssord og hjernetrim

Parats leder

Veien til cockpiten kan koste over én million kroner – og reiser spørsmål om hvem som skal bære risikoen. side 8

Overskuddet fra Gardermoen bidrar til å finansiere småflyplassene, og lavere inntekter kan gi dyrere billetter og høyere avgifter. side 12 Foto: Georg Mathisen

Parat informerer

Kompetanse er arbeidslivets viktigste investering, mener Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Ivan Abrahamsen destillerer verdens beste gin. side 24

Årets hovedoppgjør har vært krevende, med mange meklinger og en lang streik. side 28

Nr. 3 2026 | 3

PARATLUFTFART | Medlemsservice

Pilotforbundet

Hovedflyplassutvalg OSL

Carl Gilbert Rego 918 25 909 cgr@pilot.parat.com

SAS Norge flygerforening Peder Svenkerud 957 14 435 pech-s@online.no Norwegian Pilot Union Alf Wilhelm Hansen 913 33 555 alf.hansen@norwegianpilot.no Bristow Norway flygerforening Morten Kastner 936 78 283 morten.kastner@bristowgroup.com Lufttransport Rotorwing Lars Davidsen 975 98 785 whereislars@gmail.com

Hems Flygerforening (Norsk Luftambulanse) Leif Henrik Loe-Olsen 930 35 015 Leifhenrik@gmail.com CHC Flygerforening Ivar Bonde 928 84 355 unoibo@gmail.com Politihelikopteret Anders Aune 930 06 892 anders.aune@politiet.no

Avarn Aviation Kjell Åge Ludvigsen 988 27 378 kjelli88@hotmail.com

TRN (Travel Retail Norway) Linda Iversen Norbeck 468 88 178 Linda.iversen@gmail.com

SAS Ground Handling (landside) Hans Kleppa 930 66 233 hans_kleppa@yahoo.com

Airport Retail Norway Kamilla Myrvang 473 76 916 kmyhrvang@gmail.com

SAS Ground Handling (airside) Espen Svendsrud espen.svendsrud@sas.no 942 63 573

Newrest Inflight Logistics Norway AS Jamal Ebrahimi 462 53 138 qandil_12@yahoo.com

Menzies Wenche Irene Løvli 952 62 244 HTVparatmenziesaviation@gmail.com

Norwegian Ground Handling Aryan Ahmadi 452 71 615 aryan.ahmadi@norwegian.com

Gardermoen Fuelling Services Jo Hoel 959 73 391 johoel2@online.no

Skytanking Varman Easwararajah 932 78 926 varman_95@hotmail.com

Gate Gourmet Arvydas Dragonas 466 21 886 a.dragonas@gmail.com

Widerøe Ground Handling avd. Oslo Hugo Lundberg 929 20 126 hugo.lundberg@outlook.it

SSP Norway Stein Erik Risbø 924 57 188 katelar@online.no

Parat kabinforbund Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no

SAS Norge kabinforening Martinus Røkkum 922 48 015 marti-ro@online.no Norwegian kabinforening René-Charles Gustavsen 928 28 648 Rc.gustavsen@gmail.com Widerøes kabinforening Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no Sunclass Kabinforening Thorbjørn Meland 928 12 100 thorbjorn.meland@gmail.com

4 |

Øvrige foreninger Norsk luftambulanse redningsmenn Hendrik Bollingmo 952 10 866 hendrik.bollingmo@gmail.com

Widerøe Flyveselskap Mona Synnøve Knutsdatter 989 01 523 mona.synnove.knutsdatter@wideroe.no

Lufthansa Anne-Kirsti Søvik 406 70 184 anne-kirsti.sovik@dlh.de

Bristow redningsmenn Knut-Arne Haraldsen 922 94 431 knut-arne.haraldsen@bristowgroup.com

Widerøe Ground Handling John Even Claussen 975 84 408 john.even.claussen@gmail.com

Gate Gourmet Bergen Ludvig Kjær 905 99 468 lkjaer@gategroup.com

CHC redningsmenn Trond-Viggo Beisland 900 77 638 trondvj@online.no

Flytanking Preben Espeland 932 89 788 pe@flytanking.no

Airlift teknikerforening Marius Høvik 909 62 766 marius.hovik@airlift.no

Kongsberg Aviation Maintenance Services AS Lars Kenneth Revheim 920 32 314 lrevheim@gmail.com

Widerøe Technical Services Aleksander Brynjulfsen 400 01 462 abrynjulf@gmail.com

Luftfartstilsynet Lars Raymond Holm 976 90 799 lrh@caa.no

parat.com

NYHETER | Parat24

Ja-flertall på flyavtalen mellom Parat og NHO Parat og NHO Luftfart kom til enighet i meklingen, og medlemmene har i uravstemning sagt ja til resultatet. Avtalen gir økt kjøpekraft, høyere skift- og ubekvemstillegg og en egen kompensasjon til ansatte som får større ansvar eller arbeider på tvers av fagområder. Oppgjøret omfatter blant annet ansatte i innsjekk og gate, bagasjehåndtering, kundeservice, opplæring, administrasjon og andre operative funksjoner. Medlemmer i Widerøe Ground Handling, SAS Ground Handling, Norwegian og Widerøe Flyveselskap er blant dem som er omfattet. @Parat24

Les flere nyheter på parat24.com

Andre avstemning ga ja til SAS-avtale Kabinansatte i SAS har vedtatt en reforhandlet tariffavtale etter at nesten 70 prosent stemte ned det første meklingsresultatet. Den andre uravstemningen endte med et solid ja-flertall og en valgdeltakelse på godt over 80 prosent. Avtalen gir blant annet et flytillegg på ti prosent av grunnlønnen og en ny lønnsmodell, som gir raskere utvikling for ansatte som begynte etter 2012. Resultatet inneholder også forbedringer ved enkelte tidlige innsjekkinger, men Parat mener det fortsatt er et lønnsgap til kabinansatte i konkurrerende selskaper. @Parat24

Satellittforstyrrelser gir nye sikkerhetstiltak EASA har skjerpet sikkerhetsrådene etter en ny gjennomgang av hendelser med jamming og falske satellittsignaler. Den oppdaterte veiledningen innfører blant annet en felles fraseologi for piloter og flygeledere til bruk når GNSS-forstyrrelser rammer en flyging. Endringen omfatter også bruk av elektronisk flight bag (EFB), nye operative tiltak og trening. Flygekontrollen skal ta høyde for at forstyrrelsene kan kreve mer kapasitet. Problemet er særlig aktuelt i nord: Luftfartstilsynet beskriver GNSS-forstyrrelser som en ny normal i deler av Nord-Norge. Kilde: EASA og Luftfartstilsynet Nr. 3 2026 | 5

NYHETER | Parat24

Historisk få ulykker i norsk luftfart Norsk luftfart hadde ti ulykker i 2025, et historisk lavt antall. Ruteflyging, annen kommersiell flyging, offshorehelikopter og innlandshelikopter hadde ingen ulykker, viser Luftfartstilsynets årlige sikkerhetsgjennomgang. Rapporten viser samtidig at nye problemer krever oppmerksomhet. Over halvparten av alle rapporterte tilfeller gjaldt farlig gods som ble fjernet fra innsjekket bagasje. Tilsynet følger også GNSS-forstyrrelser, et mer sammensatt lavere luftrom og den økende mengden litiumbatterier om bord. @Luftfartstilsynet

Avinor tester KI mot glatte rullebaner Avinor utvikler en KI-modell som skal varsle hvordan friksjonen på rullebanen vil utvikle seg opptil seks timer fram i tid. Modellen bruker blant annet værdata, friksjonsmålinger, tidligere kjemikalie bruk og trafikkbelastning. Prosjektet skal gi brøytelederne et bedre grunnlag for å time brøyting og kjemikalieutlegg, særlig når temperaturen ligger rundt null eller det er fare for underkjølt regn. Avinor understreker at KI-modellen bare er beslutningsstøtte: Den operative vurderingen og ansvaret blir fortsatt liggende hos brøytelederen. @Avinor

Over 10 000 feil med farlig gods i bagasjen Det kan ikke være sånn at det er en 19–20-åring som skal bære den økonomiske risikoen. Vegard Nergaard, professor i luftfartsfag ved UiT Les mer på side 8

Enighet i oljetransportoppgjøret Parat og NHO er enige om en ny oljetransportavtale for ansatte ved drivstoffterminaler og i flytanking. Oppgjøret gir lønnsutvikling innenfor rammen av frontfaget og høyere kompensasjon for arbeid på kveld, på natt og i helger. Partene ble også enige om å tariffeste forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger. @Parat24 6 |

Avinor registrerte 10 243 tilfeller av feilpakket farlig gods ved sine lufthavner fram til 21. juli. I 8522 av tilfellene lå en powerbank eller et annet litiumbatteri i innsjekket bagasje. Når batteriene blir oppdaget, må kofferten spores opp og batteriet fjernes før kofferten kan lastes om bord. Det skaper merarbeid i sikkerhetskontrollen, bagasjeanlegget og bakketjenestene og kan forsinke avgangen. Bakgrunnen for forbudet mot litiumbatterier er at slike batterier kan bli overopphetet og ta fyr i lasterommet. @Avinor

NYHETER | Parat24

Pilotkonkurs utløste debatt om millionrisiko Konkursen i Pilot Flight Academy rammet rundt 160 studenter, mange med store lån og en utdanning de ikke hadde rukket å fullføre. Under Arendals uka ble saken utgangspunktet for en ny debatt om hvem som skal bære den økonomiske risikoen ved norsk pilotutdanning. Representanter fra utdanningssektoren, Luftfartstilsynet, Norwegian og Pilotforbundet diskuterte en modell der store deler av kapasiteten ligger hos private skoler, og der det er studenten som finansierer utdanningen.

Nye droneregler for politi og redningstjenester En ny norsk forskrift for statlige droneoperasjoner trådte i kraft 15. juli. Den gjelder blant annet politi, grensekontroll, brannvesen og organisasjoner som flyr søk- og redningsoppdrag på avtale med Hovedredningssentralen. Reglene deler operasjonene i en deklarert kategori for enklere oppdrag og en spesifikk kategori for mer krevende flyging. Enklere operasjoner kan starte etter at nødvendig dokumentasjon er sendt inn, mens blant annet tyngre droner, flyging utenfor synsrekkevidde, dronesvermer og faste dokkingstasjoner kan kreve særskilt tillatelse. @Luftfartstilsynet

Utenlandstrafikken løftet passasjertallene Norske lufthavner registrerte 5,43 millioner passasjerer i juli, 1,1 prosent flere enn i samme måned i fjor. Utenlandstrafikken økte med 1,6 prosent, mens innenlandstrafikken vokste med 0,5 prosent. @SSB

@Parat24

Klimaendringer kan flytte isingsfaren Klimaendringene kan påvirke hvor ofte ising oppstår, i hvilke høyder isingen dannes, og hvor alvorlig den blir. Det kommer fram i en ny europeisk kunnskapsrapport som er utarbeidet med bidrag fra Meteorologisk institutt og Luftfartstilsynet. Rapporten viser at varslingen er blitt bedre, men peker fortsatt på betydelige hull i observasjoner, værmodeller og vurderingen av alvorlighetsgrad. Ising kan påvirke både flyegenskaper og motorer, og funnene er derfor særlig relevante for norsk luftfart, som preges av mye vinterdrift og krevende vær og topografi. @Luftfartstilsynet

Europa endrer reglene for pilotsimulatorer EASA har innført det som omtales som den største endringen av europeiske simulatorregler på flere tiår. Faste simulatortyper og -nivåer blir erstattet av et system der treningsutstyret vurderes etter hva det faktisk kan brukes til. Det nye rammeverket åpner blant annet for berøringsskjermer og utvidet virkelighet i treningen. Pilotskoler og flyselskaper får også større mulighet til å velge simulator etter oppgaven som skal øves, samtidig som utstyrets egenskaper og nøyaktighet skal beskrives etter en felles standard. @EASA Nr. 3 2026 | 7

UTDANNING | Pilotutdanning

Pilotutdanning med millionrisiko Pilotutdanning er viktig for norsk luftfart og beredskap. Samtidig kan veien til cockpiten koste godt over én million kroner. Etter konkursen i Pilot Flight Academy mener professor Vegard Nergaard at Norge må diskutere hvem som skal bære risikoen. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Professor Vegard Nergaard ved UiT mener Norge må ta en tydeligere diskusjon om hvem som skal bære den økonomiske risikoen ved pilotutdanning. Foto: Parat

8 |

a Pilot Flight Academy (PFA) på Torp gikk konkurs i januar, sto rundt 170 studenter igjen med en avbrutt utdanning. Mange hadde allerede betalt inn store summer og tatt opp betydelige lån. Konkursen var derfor et naturlig bakteppe da Pilotforbundet inviterte til debatt om norsk pilot utdanning under Arendalsuka. Rundt bordet satt representanter fra UiT, Luftfartstilsynet, Norwegian og den private flyskolen OSM Aviation Academy. Spørsmålet var ikke bare hva som gikk galt ved PFA, men hvordan Norge skal utdanne pilotene landet trenger i årene som kommer.

– Det kan ikke være sånn at det er en 19–20åring som skal bære den økonomiske risikoen, sa Vegard Nergaard, professor i luftfartsfag ved UiT Norges arktiske universitet. Hvem skal ta risikoen? Nergaard mener Norge må bli tydeligere på hva slags ansvar samfunnet skal ta for pilotutdanningen. – Da trenger vi å begynne å bestemme oss for hva flyutdanningen skal være, sa han under debatten. Han stilte spørsmål ved om pilotutdanning først og fremst skal behandles som en privat investering i egen karriere, eller om staten bør ta et større ansvar når pilotene samtidig er en del av kritisk norsk infrastruktur. Nergaard tok ikke til orde for at all utdanning skal være offentlig. Han pekte på at Norge trolig vil trenge en blanding av private og offentlige tilbud. Men når samfunnet er avhengig av kompetansen, mener han det også må diskuteres hvor mye av risikoen som kan legges på studenten. To svært forskjellige løp UiT tilbyr en treårig bachelor i luftfartsfag med 24 studieplasser. Studentene her må gjennom en egen seleksjonsprosess i tillegg til de ordinære opptakskravene.

Fra venstre: Vegard Nergaard (UiT), Lars Kobberstad (Luftfartstilsynet), Martin Floor (OSM Aviation Academy), Fredrik Lindell Garnæs (Norwegian) og Per Gunnar Stensvaag under paneldebatten om fremtidens pilotutdanning i Norge. Foto: Parat Sindre Bøe representerte Parat-medlemmene blant studentene ved Pilot Flight Academy etter konkursen. Mange satt igjen med stor gjeld og uten et sted å fullføre utdanningen. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Ved private flyskoler kan kostnadene komme opp i godt over én million kroner. Lånekassen har egne støtteordninger for trafikkflygerutdanning, men studielånet følger fortsatt studenten også dersom utdanningen stopper opp. Dette fikk man sett i praksis etter PFA-konkursen. Da Parat24 snakket med pilotstudenten Sindre Bøe i mars, representerte han Parat-medlemmene blant studentene ved PFA. – Vi sitter nå uten noe sted å gjøre ferdig utdanningen vi har startet på. Mange av oss sitter med veldig stor gjeld, og må ut med veldig store summer for å fullføre andre steder, sa Bøe. Økonomien hadde vært kritisk lenge Da PFA gikk konkurs, satt studentene igjen med en avbrutt utdanning og store krav mot konkursboet. I juni omtalte Parat24 en rapport som viste at de økonomiske problemene hadde pågått lenge før konkursen. Ifølge bostyrer og borevisor hadde selskapet i realiteten vært insolvent siden august 2023. Ved utgangen av 2025 hadde selskapet en beregnet negativ egenkapital på 203,5 millioner kroner. Studentene hadde alene krav på over 70 millioner kroner. Bostyrer har sendt saken videre til politiet, som skal vurdere om det kan ha skjedd lovbrudd. Tidligere styremedlemmer og eiere har avvist

kritikken og bestridt blant annet påstandene om bedrageri. Stortinget ga betalingsutsettelse Parat og Pilotforbundet har etter konkursen jobbet for tiltak for de rammede studentene. Pilotforbundet ba blant annet om at studentene skulle kunne beholde studentstatus ved overgang til en annen skole, få økt låneramme, få allerede gjennomført opplæring godkjent og få økonomisk avlastning. I april vedtok Stortinget at studentene som var under utdanning ved PFA da skolen gikk konkurs, skal kunne utsette tilbakebetalingen av studielånet Nr. 3 2026 | 9

UTDANNING | Pilotutdanning

i tolv måneder uten renter og uten å bruke av den ordinære kvoten for betalingsutsettelse. Regjeringen ble samtidig bedt om å gå gjennom regelverket for private utdanningstilbud som gir rett til studiefinansiering, for å styrke studentenes rettigheter dersom en skole går konkurs. Lånekassen har senere opplyst at de berørte studentene ikke trenger å betale på studielånet i 2026. Selve gjelden blir likevel ikke slettet. Det arbeides også med en regelendring som kan åpne for å slette renter som løper i 2026.

Mange av oss sitter med veldig stor gjeld, og må ut med store summer for å fullføre andre steder. Sindre Bøe, pilotstudent

Norwegian mener det er viktig at Norge fortsatt utdanner piloter, og trekker frem det høye nivået blant piloter som er utdannet her hjemme. Foto: Jim Anderson photo © Boeing

10 |

Privatskolen vil redusere risikoen Martin Floor, administrerende direktør i OSM Aviation Academy, representerte den private delen av pilotutdanningen i debatten i Arendal. – Det er en kostbar utdannelse, sa Floor. Han mener likevel private skoler har en viktig plass. For OSM handler mye om å redusere risikoen både før studenten begynner, og underveis i utdanningen. Floor viste blant annet til seleksjon av søkere. Målet er å ta inn kandidater som har gode forutsetninger for å gjennomføre og komme seg videre ut i jobb. Han trakk også frem hvordan studentene betaler for utdanningen. Floor sa at skolen arbeider for at studentene ikke skal betale inn mer enn det som faktisk blir levert underveis. Han forsvarte samtidig hovedmodellen, der private skoler fortsatt er en del av norsk pilotutdanning.

– Jeg synes den fungerer veldig bra, sa Floor om finansieringsmodellen. Seleksjon før millionlånet Også opptaket til pilotutdanning fikk mye plass i debatten. Tidligere flykaptein Per Gunnar Stensvaag mente seleksjonen bør komme før studenten har bundet seg til et dyrt utdanningsløp. Han viste til at de som søker seg til musikkutdanninger, må vise at de har forutsetning for å gjennomføre opplæringen, og mente at det må stilles like høye krav ved opptak til pilotutdanninger. Floor viste til at OSM allerede bruker seleksjon som en viktig del av opptaket. Nergaard var også opptatt av seleksjon, men understreket at den må teste det som faktisk er relevant for å lykkes som pilot. Han advarte samtidig mot å gjøre opptaksprøven til hele svaret. Også kvaliteten på selve utdanningen og treningen underveis er avgjør ende. Hvem følger med på økonomien? PFA-konkursen har også reist spørsmål om hvem som skal slå alarm dersom økonomien ved en flyskole begynner å gå dårlig. Luftfartsdirektør Lars Kobberstad forklarte under debatten at Luftfartstilsynet først og fremst følger med på flysikkerheten og at utdanningen holder de faglige kravene.

Pilot Flight Academy gikk konkurs i januar 2026. Rundt 170 studenter ble rammet, mange med store lån og en utdanning de ikke hadde fått fullført. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Økonomien ved skolen er derimot ikke deres ansvar. PFA var også godkjent som fagskole av NOKUT, som blant annet skal følge med på økonomien ved private fagskoler og hvordan student enes penger blir brukt. Etter konkursen har det derfor også blitt spurt om problemene burde ha blitt fanget opp tidligere. Norwegian vil ha norskutdannede piloter For flyselskapene handler saken også om tilgang på piloter med riktig kompetanse. Fredrik Lindell Garnæs, Deputy Chief Pilot i Norwegian, fortalte at selskapet har gode erfaringer med piloter som er utdannet i Norge. – Vi ser at piloter som er trent i Norge, holder høyt nivå, sa han. Norwegian rekrutterer i et internasjonalt marked, og Garnæs pekte på at utfordringen ikke bare handler om antallet piloter. Kvalitet og erfaring er minst like viktig. Nergaard var inne på noe av det samme. Behovet fremover handler både om vekst og om å erstatte piloter som går ut av yrket. Hva skal norsk pilotutdanning være? Mot slutten av debatten fikk deltakerne spørsmål om hva de ville endret ved norsk pilotutdanning dersom de kunne velge én ting. Nergaard vendte tilbake til spørsmålet han hadde reist tidligere: Hva skal norsk pilotutdanning egentlig være?

Han mente Norge ikke kan fortsette uten en nasjonal tanke om hvor og hvordan piloter skal utdannes. Floor etterlyste også en langsiktig strategi for hvor mange piloter som skal utdannes i Norge, og hvilke rammer skolene skal ha. Fra Norwegian var ønsket om å beholde utdanning i Norge tydelig. Lindell Garnæs fremhevet igjen den høye kompetansen til norskutdannede piloter og mente at det er ekstremt viktig at man fortsetter å utdanne piloter i Norge. Nergaard holdt samtidig fast ved hovedpoenget sitt: Uansett hvilken modell Norge velger, mener han det ikke kan være den enkelte 19–20-åringen som sitter igjen med hele den økonomiske risikoen når noe går galt.

Vi ser at piloter som er trent i Norge, holder høyt nivå. Fredrik Lindell Garnæs, Deputy Chief Pilot i Norwegian

Pilotutdanning og PFA • Pilot Flight Academy begjærte oppbud 2. januar 2026. • Rundt 170 studenter ble rammet av konkursen. • UiTs bachelor i luftfartsfag varer i tre år og har 24 studieplasser. • Stortinget vedtok i april rentefri betalingsutsettelse i tolv måneder for de berørte PFA-studentene. • Lånekassen opplyser at studentene ikke trenger å betale på studielånet i 2026.

Nr. 3 2026 | 11

ØKONOMI | Avinor

Taxfree og annen kommersiell virksomhet er en viktig del av Avinors inntekter. I 2025 fikk selskapet rundt 2,5 milliarder kroner i inntekter fra taxfree. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Småflyplassene er avhengige av Gardermoen Overskuddet fra Oslo lufthavn og inntekter fra blant annet taxfree holder store deler av det norske flyplassnettet i gang. Svekkes inntektene, kan resultatet bli høyere avgifter, dyrere billetter og mindre penger til regionale flyplasser. Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

12 |

av: Andreas Gevelt

vinor driver 43 lufthavner over hele landet. Mange av dem har stor betydning for lokalsamfunn og næringsliv, men går med underskudd når man bare ser på inntektene og kostnadene ved den enkelte flyplassen. Derfor bygger Avinor-modellen på intern samfinansiering. Overskuddene fra de største luft-

havnene brukes til å dekke underskuddene ved de mindre. Selskapet skal samtidig i størst mulig grad være selvfinansiert. Avinors regnskap viser hvor store forskjellene er. Oslo lufthavn hadde et beregnet driftsoverskudd på 2,8 milliarder kroner i 2025. Samlekategorien «regionale lufthavner» hadde til sammen et underskudd på nær 1,7 milliarder kroner.

Ideelt sett bør man unngå kryssubsidiering og kanskje heller øke det statlige engasjementet. Svein Bråthen, professor i transportøkonomi

– Helt avgjørende Petter Johannesen, rådgiver for økonomi og finans i Avinor, sier at overskuddene fra de største flyplassene er nødvendige for å opprettholde dagens nett. – Disse overskuddene er helt avgjørende. Med dagens finansieringsmodell hadde det ikke vært mulig å opprettholde dagens nett av regionale flyplasser uten overskuddene fra de største lufthavnene. I særklasse gjelder dette Oslo lufthavn, Gardermoen, sier Johannesen. Avinor får inntekter fra lufthavnavgifter som flyselskapene betaler, og fra kommersiell virksomhet som taxfree, parkering, servering og butikker. Avgiftene belastes indirekte passasjerene gjennom billettprisene. De kommersielle inntektene var på 6,6 milliarder kroner i 2025. Av dette kom rundt 2,5 milliarder fra taxfree. Til sammenligning var Avinors taxfreeinntekter rundt 2,8 milliarder kroner i 2018, ifølge den offentlige luftfartsutredningen NOU 2019: 22. Avinor opplyser at reduserte taxfreeinntekter er kompensert gjennom høyere lufthavnavgifter. I 2025 bidro både økte avgifter, flere passasjerer og høyere kommersielle inntekter til at selskapets resultat ble bedre enn året før. Kan gi dyrere billetter Dersom de kommersielle inntektene faller ytterligere, mener Avinor at avgiftene i utgangspunktet må økes igjen. Det kan få følger ut over selskapets eget regnskap. – Økte lufthavnavgifter vil over tid svekke attraktiviteten og konkurranseevnen til norsk luftfart. Det vil kunne gå ut over rutetilbud, billettpriser og trafikkvolum, sier Johannesen.

Lavere samlede inntekter vil også føre til kutt i løpende driftskostnader og prosjekter, opplyser han. Det vil svekke Avinors evne til å finansiere regionale lufthavner som ikke er lønnsomme alene. Med unntak av delvis statlig finansiering av de nye lufthavnene i Bodø og Mo i Rana får Avinor ifølge selskapet ikke finansiert den løpende driften over statsbudsjettet. Vil ha staten tydeligere på banen Svein Bråthen er professor i transportøkonomi ved Høgskolen i Molde. Han mener dagens modell ikke nødvendigvis er den beste måten å finansiere flyplassnettet på. – Ideelt sett bør man unngå kryssubsidiering og kanskje heller øke det statlige engasjementet som en del av regionalpolitikken og se flyplassnettet i sammenheng med resten av transportnettet, sier Bråthen. Han mener samfunnsøkonomiske vurderinger bør inngå når myndighetene tar stilling til om alle flyplassene skal opprettholdes. En flyplass kan ha stor verdi for samfunnet selv om den går med bedriftsøkonomisk underskudd. Bråthen satt i utvalget bak NOU 2019: 22. Utvalget delte seg i synet på taxfreeordningen. Bråthen og fire andre medlemmer foreslo å avvikle ordningen og innførselskvotene, men understreket at myndighetene da måtte sette inn kompenserende tiltak. Hvis inntektene fra taxfree og annen kommersiell virksomhet blir lavere, peker Bråthen på økt statlig finansiering som det mest realistiske alternativet. Uten nye inntekter kan også selve flyplassnettet stå i fare. – Det kan godt være at lufthavnstrukturen blir påvirket av en inntektssvikt, sier Bråthen.

Svein Bråthen er professor i transportøkonomi ved Høgskolen i Molde. Han mener staten kan måtte ta en større del av regningen dersom Avinors kommersielle inntekter svekkes. Foto: Privat

Nr. 3 2026 | 13

LUFTFART | Brannhelikoptre

Seks helikoptre mot flammene Kullsort røyk, skiftende vind og seks helikoptre over et brennende boligområde stilte pilotene overfor en uvanlig operasjon. Erfaringene fra Krokstadelva kan også gi ny kunnskap om bruk av brannhelikoptre utenfor de tradisjonelle skogbrannoppdragene. av: Helene Kleppe

– Vi så jo at potensialet var ekstremt stort. Første tanken var vel at her blir vi en stund, sier John Arne Hellesø, pilot i Arctic Aviation, og legger til: – Da innsatsleder ringte rett over klokka fire, fikk vi beskjed om at det var full overtenning i fire– fem boenheter. Da vi kom fram, var det mye mer. Et helt nabolag. Første pilot på stedet Hellesø var den første brannhelikopterpiloten som kom til storbrannen i Krokstadelva 17. juli. Over 100 boenheter gikk tapt, og flere hundre mennesker ble evakuert. Hendelsen regnes som den største boligbrannen i Norge i fredstid siden 1923.

– Det gikk mange hus. Det gjorde det. Men det ble også reddet mange hus, og det skal vi ikke glemme, sier Richard Simonsen i Arctic Aviation. Foto: Helene Kleppe

14 |

– Det ble veldig raskt trykket på den store knappen, sier kommersiell leder i Arctic Aviation, Richard Simonsen. Fra Arctic Aviation ble kontaktet, til Hellesø var på stedet med sin Bell 205 og en 1800-liters brannbøtte, gikk det 38 minutter. På oppdrag fra DSB har Arctic Aviation skogbrannhelikoptre i beredskap som kan settes inn for å bistå brann- og redningsvesenet ved skogbranner og, ved behov, andre typer branner. Foreløpige tall fra Arctic Aviation viser 60 flytimer, cirka 1250 tonn vann og rundt 950 bøtteslipp. Kullsort røyk og skiftende vind – Du kan ikke la deg rive med. Det er selvfølgelig

kjempetragisk for de som rammes, det er jo fullstendig krise. Men når du står midt oppi det, handler det kun om å berge mest mulig, sier Hellesø. På det meste hadde Arctic Aviation seks helikoptre i innsats under brannen i Krokstadelva. – Vi satte opp et racetrack, og det ble snakket konstant på radioen om hvor vi var, og hva vi gjorde. Hvis noen avvek fra standarden, sa de fra, forklarer Hellesø og legger til at helikoptrene hadde en egen kanal for kommunikasjon seg imellom. – Du kan ikke fly inn i røyk. Og her var den kullsvart. Det betyr jo at dit inn vil vi ikke. Giftig røyk var det garantert. Vinden skiftet litt, og det var turbulent, men røyken var den største utfordringen. – Strålingsvarmen kjenner du. Den får vi ikke gjort noe med, men eksponeringstiden er ganske kort. Turbulensen er der også, men den blir du ikke kvitt. Krevende slipp – I maskinen jeg fløy, hadde vi med en fra brannvesenet som fra nettbrettet sitt hadde kontroll på hvor alt bakkepersonellet befant seg. Han hadde kontinuerlig kontakt med kommandoplassen (KO) om hvor de ønsket droppene. Det fortalte han meg, og jeg kommuniserte det videre til resten av maskinene, sier Hellesø. – De kunne nesten bestille dropp ut fra veinavn og områder. Men det var ikke alltid vi fikk sluppet der de ønsket det. Vi kom oss rett og slett ikke inn på grunn av røyken. Flygebranner Gnister fra hovedbrannen antente flere såkalte flygebranner i terrenget rundt, opptil en kilometer unna hovedbrannen. Disse er det pilotene som har kontroll på. – Når vi så en flygebrann, tok vi den med en gang. Det er standard. Men det holder ikke med én bøtte for å få slukket ordentlig. Du må ha bakkemannskap. Det er egentlig de som slukker brannen. Vi er der for å begrense den og få den såpass ned at bakkemannskapene kan komme inn, sier Hellesø. Tre minutters rundetid En runde fra vannhenting til slipp og tilbake til nytt vannuttak tok rundt tre minutter. – Hvis vi bare tar en liten maskin som eksempel og sier tusen liter per bøtte og tre minutter på en runde, så har du på en halvtime levert ti tusen liter. Når du tenker på at en brannbil kanskje har ti–femten tusen liter, får man levert ganske mye vann på ganske kort tid, sier Hellesø.

Bakkelogistikk Arctic Aviation flyttet maskiner fra Trøndelag, Ålesund og Stavanger for å sikre reservekapasitet dersom Krokstadelva krevde flere helikoptre eller nye branner oppsto. Samtidig som innsatsen pågikk i Krokstadelva, håndterte Arctic Aviation også flere skogbranner. – På det meste hadde vi rundt ti helikoptre i lufta den helgen på forskjellige brannoppdrag, sier Simonsen. Tidlig mobilisering – Jeg har fått tilbakemeldinger fra andre som deltok aktivt i slukkearbeidet og fra ledende personell om at helikopterinnsatsen hadde god effekt, sier Simonsen. For ham bekrefter hendelsen først og fremst betydningen av å tenke beredskap og mobilisere tidlig. – Det gikk mange hus. Men det ble også reddet mange hus, og det skal vi ikke glemme. Helikopter ved flere typer branner? DSB vil foreløpig ikke konkludere med hvor stor betydning helikopterinnsatsen hadde. Det skal undersøkes som del av evalueringen av brannen. DSB skal se etter læringspunkter med nasjonal verdi. Ett av spørsmålene er om erfaringene fra Krokstadelva kan få betydning for hvordan helikoptrene brukes i fremtiden ved andre typer branner. – Det kan hende evalueringen fører til at man vil se på bruk av helikopter mot andre typer branner i større grad enn vi gjør i dag, sier Heidi Vassbotn Løfqvist, sjefingeniør i avdeling for brann og redning i DSB.

– Så lenge du tar forholdsregler, får du minimert risikoen, sier pilot John Arne Hellesø i Arctic Aviation. Foto: Helene Kleppe

Vi kom oss rett og slett ikke inn på grunn av røyken. John Arne Hellesø, pilot

Nr. 3 2026 | 15

ARBEIDSLIV | Gravferdsbransjen

Med døden som oppdragsgiver Når bestemor går ut av tiden, et barn blir drept i trafikken eller en ulykkelig sjel avslutter sitt eget liv, er det gravferdskonsulenten som tar seg av den døde. Få vet mer om hva det arbeidet krever, enn Ole Jørgen Setsaas, som har 40 år i faget og er hovedtillitsvalgt for Parat i Fonus begravelsesbyrå. av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

– Ingen blir sendt inn i krevende situasjoner før de har fått nødvendig opplæring og er klare for oppgaven, understreker Ole Jørgen Setsaas. Her er han på henting ved et sykehjem i Oslo, sammen med kollega Trude Stabu. Foto: Johnny Gimmestad

16 |

– For meg er dette yrket en livsstil. Jeg er oppriktig glad i jobben og kan vanskelig se for meg å gjøre noe annet, selv om vi i vårt arbeid opplever ting de fleste ikke liker å tenke på, sier Ole Jørgen Setsaas. Samtidig er han opptatt av at bransjen skal ha lønns- og arbeidsvilkår som gjør det mulig for ansatte i ulike livsfaser å stå i yrket over tid – småbarnsforeldre medregnet.

partene oppnådde det han selv karakteriserer som en historisk seier. – Endelig fikk vi på plass nye bestemmelser som anerkjenner den krevende jobben vi gjør, og behovet for tilstrekkelig hvile mellom utrykninger og faste vakter. Gravferdsbransjen er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det må også arbeidsvilkårene gjenspeile.

Gift med jobben Selv er han bestefar, med en kone som arbeider i samme bransje. – Å være gift med jobben har en litt spesiell betydning for oss, sier han med et smil. Som hovedtillitsvalgt leder Setsaas 19 Paratmedlemmer i en virksomhet med 34 fast ansatte. Han sitter også i forhandlingsutvalget til Parat. Der deltok veteranen i vårens tariffoppgjør, hvor

Langt igjen Oppgjøret innebar et generelt lønnsløft, på linje med rammen i frontfagsoppgjøret på 4,4 prosent. Så kommer resultatet av lokale forhandlinger i tillegg. Men det er ennå et stykke igjen før grunn lønnen er der den burde være, mener han: – Hadde folk vært klar over hva vi har i grunnlønn for den jobben vi gjør, ville nok mange blitt overrasket. Det er vaktene og de faste tilleggene som berger oss. Der har vi fortsatt en jobb å gjøre, sier hovedtillitsmannen, før han tar Parats utsendte med på en guidet tur «bak fasaden», til det de fleste av oss kanskje ikke tenker på som en arbeidsplass. Innerst i et stort lagerlokale står tette stabler av hvite kister på høykant. De mer påkostede i eik med blanke beslag i messing er sirligere plassert, hver for seg i egne hyller. Det er umulig å ikke bli slått av hvordan forskjellen på folk forfølger oss helt til det siste. På motsatt side står en seksjon med mindre esker: urner – og barnekister. Oftest udramatisk Det blir helt stille noen sekunder, før Setsaas benytter anledningen til å gjøre klar en av de hvite kistene. Den skal han og en yngre kollega bruke til å hente en avdød pasient på et sykehjem litt senere på dagen. Udramatisk, slik det som oftest er når vi forlater denne verden. Samtidig sjekker han bilen de skal frakte kisten med den avdøde i; sort, selvfølgelig – og spesial

Gravferdsbransjen i Norge • Antall byråer: ca. 260 • Antall årsverk: ca. 900 (estimat) • Samlet omsetning: 2,65 mrd. (2024) • Organisering arbeidsgiver: Virke. Medlemmene står for ca. 93 prosent av omsetningen i bransjen. • Minstelønn – tarifffestet (2026) 2 år ansiennitet: 386 028 kr. / 473 892 kr (beløpene er for gruppe 1 og 2, basert på ansvar/ arbeidsoppgaver). • Årslønn – med tillegg (2025): - Gjennomsnitt: 633 500 kr - Best betalte fjerdedel: 720 000 kr - Minst betalte fjerdedel: 567 500 kr Kilder: Virke/utdanning.no/ SSB/Parat

– Respekt, for avdøde og for pårørende, er en grunn leggende verdi i alt vi gjør, understreker Ole Jørgen Setsaas, hovedtillitsvalgt for Parat i Fonus begravel sesbyrå. Foto: Johnny Gim mestad

Nr. 3 2026 | 17

ARBEIDSLIV | Gravferdsbransjen

– Mye av jobben dreier seg om å skape trygghet. De pårørende skal kunne kjenne at vi har oversikt og kontroll, og at gravferden med tilhørende seremoni blir gjennomført på en verdig og god måte. Mye til felles med teater Uten at han vil trekke likheten for langt, ser Setsaas klare paralleller til teateret: – Ulike aktører, fra kirketjener og organist til prest, seremonimester og talere har sine faste roller. Gravferdskonsulenten er både scenograf og regissør; setter scenen, trekker i tråder og får begravelsen eller bisettelsen til å gå knirkefritt, uten å tre for mye fram i rampelyset. Det skjer med et årvåkent blikk for små og store detaljer: Er blomsterbukettene der de skal være, står kisten riktig plassert, vet den innleide taleren når hen skal inn, og vet organisten hvilke melodier som skal spilles ved inngang og utgang?

Arbeidet kan være både mentalt og fysisk krevende, vedgår Ole Jørgen Setsaas – og klargjør en kiste for henting. Foto: Johnny Gim mestad

Ingen mennesker er like. Derfor er heller ingen gravferder helt like. Ole Jørgen Setsaas

18 |

importert fra Italia. Alle byråets gravferdsbiler kommer derfra, forteller han og forteller at interessen for de firehjulte bidro sterkt til å få ham inn i bransjen, for en liten mannsalder siden. Den dag i dag har Setsaas ansvaret for byråets bilpark, ved siden av en rekke andre spesialiserte gjøremål. For stikk i strid med hva du kanskje tror: Jobben som gravferdskonsulent handler om langt mer enn å stille i mørke klær, være diskret til stede under begravelser og bisettelser og sørge for at kisten fraktes til krematorium eller kirkegård i en dyster doning med hvitt kors på taket. Gjør klar for siste reis Før det er kommet så langt, har Setsaas og hans kolleger ikke bare hentet den døde. De har også sørget for å vaske og stelle, kle opp og gjøre det avsjelede legemet klart for siste reis. – Dette er nok ikke en jobb for alle og enhver. Og jeg kan ikke si at den ikke gjør noe med meg, påpeker han og tilføyer: – Selv om døden er vår oppdragsgiver, består 90 prosent av arbeidsdagen av kontakt med de levende. Først og fremst handler det om de pårørende. Men vi kommer også i tett kontakt med helse- og pleiepersonale, ambulansefolk og til tider politi, sier Setsaas.

Mer variasjon – Ingen mennesker er like. Derfor er heller ingen gravferder helt like. Familiene ønsker i større grad enn før å fortelle noe om hvem den døde var, og sette et personlig preg på seremoniene. Vår oppgave er å lytte, veilede og finne løsninger som gjør avskjeden personlig og verdig. – Denne utviklingen krever både fleksibilitet og oppdatert kompetanse fra dem som arbeider i bransjen, forteller Setsaas. Samtidig opplever han at den gjør faget enda mer interessant: – Vi skal kjenne tradisjonene, men også være åpne for nye ønsker og ulike måter å ta avskjed på. Det gjør vår jobb mer krevende, men også mer variert og utfordrende. – Uansett hvor erfaren man blir, er det mange arbeidsoppgaver og situasjoner som aldri slutter å gjøre inntrykk, fortsetter Setsaas. – Derfor går en ny medarbeider alltid sammen med to erfarne kolleger og får gradvis mer ansvar, før hun eller han går over til å være del av et par. Prosessen blir tilpasset hver enkelt, ingen blir sendt inn i krevende situasjoner før de har fått nødvendig opplæring og er klare for oppgaven. Vi jobber i team og tar ansvar for hverandre, understreker han. Gravferdsbransjen, hvor ni av ti byråer er organisert i Virke, tilbyr kurs som gir diplom og øker de ansattes kompetanse, trinn for trinn. Men noe fagbrev finnes ikke – foreløpig. Setsaas er ikke fremmed for at dette kan bli et tema i senere tariffoppgjør. For opplæringen må bli bedre, hvis

ARBEIDSLIV | Gravferdsbransjen

bransjen skal klare å rekruttere og holde på folk i framtiden, tenker den tillitsvalgte høyt. Trenger ikke å være master – Samtidig er dette en av få arbeidsplasser der du kan utvikle deg og få ansvar uten å ha en bacheloreller mastergrad. Men yrket er ikke noe for alle. Derfor deler de som begynner her, seg litt forenklet sagt i to grupper: de som blir noen måneder eller et år, og de som blir lenge. Arbeidet kan være både mentalt og fysisk krevende. Selv om det kommer stadig bedre, avlastende hjelpemidler, kan det å hente og frakte en avsjelet kropp være tungt – når avdøde befinner seg på et loft og må bukseres ned trapper og gjennom trange ganger. Alltid med respekt og verdighet Uansett hvilken del av jobben det handler om, er det én verdi veteranen Ole Jørgen Setsaas innprenter alle nye medarbeidere. – Jeg pleier å si: Husk at den personen du arbeider med gravferden til, og de pårørende, skal behandles like respektfullt og verdig som om det var din egen bestemor. Alltid!

Hva koster en gravferd? Pakkeløsning: Byråene tilbyr ulike pakkeløsninger, til fast pris. Kan kombineres med ymse tilleggstjenester, som koster ekstra. Enkel pakke: Kan koste fra ca. 8500 kr. til ca. 20 000 kr. Inkluderer standard kiste, stell og nedlegging, samt transport, minneside med dødsannonse på internett, nødvendig bistand under seremoni og kommunikasjon med offentlige etater. Middels pakke: Kan koste fra 25 000 til 50 000 kroner. Mer påkostet seremoni, bl.a. med dyrere kiste, flere blomsterdekorasjoner, trykte program hefter, minnestund og innleid musiker/taler.

Mye du kan gjøre selv Få velger å gjennomføre en gravferd helt i egen regi, selv om det er tillatt. Du står også fritt til å velge byrå – og hvor omfattende gravferden skal være. av: Johnny Gimmestad

– Kostnadene ved en gravferd kan variere mye fra sted til sted og fra byrå til byrå. Og prisen kan bli høy. Derfor anbefaler vi å innhente pristilbud fra flere gravferdsbyråer før du bestemmer deg. Husk å få tilbudet skriftlig – med spesifikasjon av tjenester. Det sier Nora Wennberg Gløersen, seniorrådgiver i Forbrukerrådet. Støtte fra NAV – Du kan spare penger ved å gjøre noe av jobben selv. Det er mulig å ta seg av praktiske oppgaver som annonsering, båretransport, pynting, blomster og lignende. Du kan også undersøke muligheten for å få gravferdsstønad fra NAV. Stønaden er behovsprøvd og kan gis når den avdøde var medlem av folketrygden, påpeker Wennberg Gløersen. Ditt valg Det er ikke vanlig å gjennomføre alle trinn i en gravferd selv. De aller fleste bruker et byrå til å ta seg av formaliteter, sørge for båretransport og utføre andre helt nødvendige oppgaver. Men du har rett til å stå for hele gravferden, forutsatt at du følger de formelle regler og krav til tidsfrister, ansvarsforhold etc. som gjelder, håndterer nødvendig kontakt med kommune/kirke og sørger for å ta deg av andre formaliteter. Én person må ha ansvar Viktigst hvis man vil gjennomføre gravferden i egen regi, er 1: å få godkjent en person som har formelt ansvar og tar avgjørelser for hva og hvordan ting skal skje 2: å overholde gjeldende tidsfrister og andre bestemmelser. Som hovedregel skal gravferden gjennomføres ti virkedager etter dødsfallet. Sjekk her hva og hvordan du må gå fram: www.statsforvalteren.no – søk på gravferd.

Gravstein: Kommer alltid i tillegg. Pris fra kr. 10 000 og oppover. NAV-støtte: Er behovsprøvd, må søkes om – på: www.nav.no – merk gravferdsstønad. Høyeste sum: 30 800 kroner. NB: Var avdøde under 18 år, er ikke støtten behovsprøvd. Sjekk selv: Her kan du sjekke hva ulike pakker med div. tillegg koster på ditt hjemsted: www.gravferdguiden.com

Du kan spare mye ved å gjøre en god del av jobben ved en gravferd selv – og velge enkle løsninger, sier Nora Wennberg Gløersen i Forbrukerrådet. Foto: Helen Mehamer / Forbrukerrådet

Nr. 3 2026 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

– Skattekuttene må treffe lønnsmottakerne Parat støtter lavere skatt på arbeid, men mener lettelsene først og fremst bør komme dem med lave og middels inntekter til gode. av: Andreas Gevelt

kattekommisjonen la i juni fram forslag som kan danne grunnlag for et nytt, bredt skatteforlik. Målet er å gjøre skattesystemet mer stabilt og forutsigbart. Kommisjonen foreslår blant annet å øke personfradraget med 10 000 kroner og kutte trygdeavgiften med 0,5 prosentpoeng.

Parat-leder Unn Kristin Olsen vil at skattekuttene skal treffe dem med lave og middels inntekter. Foto: Andreas Gevelt

Parat mener det er viktig hvem som får mest igjen for skattekuttene – Vi støtter lavere skatt på arbeid, men skatte kuttene bør først og fremst komme folk med lave og middels inntekter til gode, da det er her det trengs mest, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. Samtidig mener Parat at forslagene ikke nødvendigvis gjør det særlig mer lønnsomt å gå fra trygd til jobb. Når trygdeavgiften kuttes både på lønn og trygd, forblir forskjellen mellom de to inntektsformene omtrent den samme. Parat mener derfor at regjeringen må se nærmere skatte- og trygdereglene i sammenheng og blant annet undersøke hvordan endringene vil slå

ut for personer med redusert arbeidsevne som ønsker å jobbe noe ved siden av trygden. Frykter dyrere reise til jobb En del av skattekuttene er foreslått finansiert med høyere avgifter på varer og tjenester. Kommisjonen foreslår blant annet å øke den laveste momssatsen fra 12 til 15 prosent. Det kan gjøre det dyrere å reise kollektivt. Parat mener dette kan ramme arbeidstakere som er avhengige av buss, tog eller annen kollektivtransport for å komme seg på jobb. Dersom færre velger kollektivtransport, mener organisasjonen det også kan bli vanskeligere å nå klimamålene. Kommisjonen foreslår også å innføre merverdi avgift på kommersielle kurs og idrettstilbud, men den nærmere avgrensningen skal utredes. – Det gir liten mening å kutte skatten på arbeid hvis det samtidig blir dyrere å komme seg på jobb eller ta nødvendig etterutdanning. Vi må se forslagene i sammenheng, sier Olsen.

Skattekuttene bør først og fremst komme folk med lave og middels inntekter til gode. Unn Kristin Olsen

20 |

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Vil bruke apotekteknikere og tannhelsesekretærer bedre Kommunene må bruke folkene de allerede har, bedre når det blir vanskeligere å få nok ansatte, mener Parat. Organisasjonen trekker fram apotekteknikere og tannhelsesekretærer. av: Andreas Gevelt

Kommunene vil trenge langt flere ansatte i helse og omsorg i årene framover. Ifølge beregninger fra Helsepersonellkommisjonen kan behovet øke med rundt 100 000 årsverk fra 2019 til 2040. Parat mener en del av svaret er å se på hvem som gjør hvilke oppgaver – og om flere ansatte kan få brukt mer av det de er utdannet til. – Da må vi tenke annerledes Apotekteknikere er autorisert helsepersonell og kan blant annet jobbe med legemidler, dokumentasjon og vareflyt. Parat mener de kan ta flere slike oppgaver i sykehjem, helsehus og hjemme tjenesten. Farmasiforbundets leder Bodil Røkke har lenge tatt til orde for at apotekteknikere bør brukes flere steder enn i apotek, og har pekt på bemanningsproblemene i kommunene. – Vi har store utfordringer med å rekruttere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Da må vi tenke annerledes, sa Røkke.

Hun trekker også fram apotekteknikerne som en yrkesgruppe kommunene bør se nærmere på når oppgavene skal fordeles. – Når kommunene skal tenke ny organisering og nye oppgaver, må de ikke glemme denne yrkesgruppen. Apotekteknikerne sitter på en viktig del av løsningen, sa Røkke.

Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke. Foto: Vetle Daler.

Trekker også fram tannhelsesekretærene Parat mener også tannhelsesekretærer kan gjøre flere oppgaver. De kan blant annet bidra mer med forebygging, smittevern, dokumentasjon og oppfølging av pasienter. Samtidig advarer organisasjonen mot å flytte oppgaver bare for å spare penger. Ansatte som får nye oppgaver, må få opplæringen de trenger, og det må være klart hvem som har ansvar for hva. Tillitsvalgte må også tas med på råd når arbeidsoppgavene endres.

Krever klare regler for lønn og fravær ved ekstremvær Hvem skal betale når ekstremvær hindrer ansatte i å møte på jobb? Parat ber regjeringen avklare reglene for lønn, fravær og hjemmekontor i møte med et våtere og villere klima. av: Andreas Gevelt

I sitt høringssvar til rapporten Norge i hardt vær: Samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning krever Parat tydeligere regler for hva som skjer med lønnen når ansatte ikke kommer seg på jobb som følge av ekstraordinære hendelser som stengte veier, ras, flom eller innstilte tog. Vil ha tydeligere avklaring av ansvar I høringssvaret ber Parat regjeringen samarbeide med partene i arbeidslivet

om å utarbeide klarere regler for håndtering av ekstremvær. Parat mener det blant annet må avklares hvordan fravær skal håndteres, når hjemmekontor kan være en hensiktsmessig løsning, og hvilket ansvar arbeidsgiveren har dersom det ikke er trygt å reise til jobb eller oppholde seg på arbeidsplassen. Parat mener også at ekstremvær og klimarisiko må få en mer sentral plass i virksomhetenes HMS- og beredskaps arbeid. – Ekstremvær er allerede blitt en del av virkeligheten på norske arbeidsplasser. Da må virksomhetene planlegge for det, og tillitsvalgte og verneombud må involveres i arbeidet. Regningen kan ikke bli liggende hos den enkelte, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat til Parat24.

Flom i Leirsund i Lillestrøm, som oppsto som følge av ekstremværet Hans i 2023. Foto: Tommy Gildseth

Nr. 3 2026 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat vil ha endringer i AFP Dagens AFP-ordning slår for tilfeldig ut og kan frata arbeidstakere pensjonsrettigheter etter mange år i arbeidslivet, mener Parat. Organisasjonen vil at alle år i en AFP-bedrift skal telle med i opptjeningen og vil nå gå grundig gjennom LOs forslag til en ny AFP-ordning i privat sektor. av: Andreas Gevelt

Et sentralt forslag er at AFP i større grad skal bygge på hvor mange år den enkelte har vært ansatt i virksomheter som er omfattet av ordningen. – Vi må erkjenne at AFP-ordningen slik den fungerer i dag, ikke treffer godt nok. Mange risikerer å falle helt ut av ordningen selv etter et langt arbeidsliv, sier Parats nestleder Rune Berge.

Nestleder i Parat, Rune Berge, mener AFP-ordningen bør bli mer forutsigbar, men Parat har foreløpig ikke tatt stilling til LOs konkrete forslag. Foto: Andreas Gevelt

Vil at alle år skal telle I Parats arbeidslivs- og samfunnspolitiske program for 2025–2027 går organisasjonen inn for en tariffestet AFP basert på prinsippet om «alleårsopptjening». Det innebærer at alle år i en AFPbedrift skal gi opptjening til ordningen. Parat vil ha en løsning som gjør det mulig å opptjene AFP på tvers av sektor. Målet er å gjøre det enklere å bytte fra offentlig til privat sektor – og omvendt – uten å miste opptjente rettigheter.

Ønsker en mer rettferdig ordning Dagens AFP-regler legger stor vekt på om du jobber i en AFP-bedrift i årene før fylte 62 år. Dermed kan også personer med mange år i AFP-bedrifter falle utenfor ordningen. LO ønsker en modell der antall år i AFPbedrifter teller mer. Det kan gi flere rett til AFP, men også innebære lavere ytelse for noen som etter dagens regler ville fått full AFP. Hvor mange opptjeningsår som skal kreves, og hvordan ordningen skal finansieres, må avklares i videre forhandlinger. – For Parat er det viktig at AFP fortsatt skal være en reell og forutsigbar ordning for arbeidstakere som har stått lenge i arbeidslivet. En framtidig løsning må oppleves som rettferdig, samtidig som den må være økonomisk og tariffmessig bærekraftig, sier Berge.

Over 100 000 over 67 år fortsatt i jobb Pensjon betyr ikke nødvendigvis slutten på arbeidslivet. Nye SSB-tall viser at stadig flere over 67 år fortsetter i jobb, samtidig som de tar ut pensjon. av: Andreas Lapinskas Gevelt

I 2025 var 129 000 personer over 67 år sysselsatt, ifølge foreløpige tall fra SSB. Det er 41 000 flere enn i 2015. De fleste kombinerer arbeid og pensjon. Hele 81 prosent av de yrkesaktive over 67 år tok ut alderspensjon samtidig som de jobbet, mens 13 prosent kombinerte jobb med AFP. Bare et fåtall jobbet uten å ta ut pensjon eller AFP. SSB peker på pensjonsreformen fra 2011 som en mulig forklaring på utviklingen. Reformen gjorde det mulig å ta ut alderspensjon og samtidig fortsette i arbeid uten avkorting av pensjonen. Tallene viser også forskjeller i arbeidstid. De som ikke tok ut pensjon, jobbet i gjennomsnitt nær full stilling. Blant dem som kombinerte arbeid med alderspensjon eller AFP, var gjennomsnittlig stillingsprosent rundt 60. 22 |

To av tre sysselsatte over 67 år er menn. Av de 129 000 som var i jobb i 2025, var 86 000 menn og 43 000 kvinner. Menn kombinerer også oftere arbeid og AFP enn kvinner. Utdanningsnivå ser også ut til å spille en rolle. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning jobber oftere videre uten å ta ut pensjon enn dem med lavere utdanning.

PARAT | Internasjonale nyheter

EU utbetaler milliardsum til Ukraina I månedsskiftet juli/august utbetaler EU nesten 40 milliarder kroner ment for våpenkjøp til Ukraina. Pengene er øremerket innkjøp av droner, missiler, luftforsvar og kampfly, opplyser EU-kommisjonen torsdag. Utbetalingen er en del av lånet på 90 milliarder euro, nesten 1000 milliarder kroner, som ble godkjent av EU tidligere i år. Dette er tredje utbetaling siden lånet ble godkjent. 3,2 milliarder euro ble overført til Ukraina 25. juni, og ytterligere 3,9 milliarder ble utbetalt 30. juni. @NTB

Visa kutter 2600 ansatte Visa-sjef Ryan McInerney har kunngjort at selskapet skal kvitte seg med rundt 2600 stillinger. Det tilsvarer rundt sju prosent av arbeidsstyrken, melder E24, som siterer Bloomberg. Kuttene rammer hovedsakelig teknologi- og produksjonsavdelingene. McInerney peker på KI som en av pådriverne for nedbemanningen. @NTB

Arbeidsvernet forverres verden over Arbeideres rettigheter svekkes verden over, viser årets Global Rights Index fra den internasjonale fagforenings organisasjonen ITUC. I 87 prosent av de undersøkte landene ble streikeretten brutt, mens 80 prosent hadde brudd på retten til kollektive forhandlinger. Europa og Amerika får sine svakeste resultater siden målingene startet i 2014. USA er nå satt på ITUCs overvåkingsliste, og også Frankrike går tilbake. @NTB

Volkswagen vil kutte drastisk – fagforening varsler stor konflikt Ledelsen i den tyske bilgiganten vil fremskynde kutt av 100 000 arbeidsplasser og legge ned fabrikker. Kuttplanene har ført til store protester på fabrikker i hele Tyskland. Fagforeningen IG Metall advarer om at ledelsen risikerer en «stor konflikt» med arbeidstakerne ved å ta så omfattende grep. De mener det kan bli den største omstruktureringen noensinne i den globale bilindustrien. @NTB

Uventet svakt arbeidsmarked i USA Det ble 23 000 færre arbeidsplasser i USA i juli. Dette var langt svakere enn ventet. Økonomene anslo på forhånd at det skulle bli 88 000 flere arbeidsplasser. – Innvandring kompenserte for den aldrende arbeidsstokken i de første årene etter pandemien, men det er ikke tilfelle nå, sier sjeføkonom Bill Adams ved Fifth Third Commercial Bank. Nr. 3 2026 | 23

ARBEIDSLIV | Byttet ut melk med sprit

Meieriteknologen som lager verdens beste gin Han skulle i hvert fall ikke bli meierimann. Men Ivan Abrahamsen kom nesten til doktorgraden før han byttet ut melk med sprit. Nå destillerer han verdens beste gin. av: Georg Mathisen

Meir lager en serie med akevitter – hver av dem skal også ha noe helt ekstra, samtidig som smaken ikke etterlater noen tvil om at det er akevitt. Foto: Georg Mathisen

24 |

a han var ferdig på videregående, skulle han i hvert fall ikke gå på Ås. Abrahamsen har en lengre historie enn de fleste på det som den gangen var Norges landbrukshøgskole. – Faren min var meierimann, moren min jobbet der. NLH campus var skoleveien min, forteller han. Han brukte noen år rundt omkring: Blindern, Forsvaret, jobbing. Men så tenkte han at det var på tide å vokse opp og utfordre hjernen litt. Byttet førstevalg – Jeg bestemte meg for å begynne å studere. Jeg søkte faktisk Ås, men egentlig på naturfag. Rett før fristen gikk ut, byttet jeg rekkefølge på førsteog andrevalget og satte næringsmiddelfag øverst. Det ble det, sier Ivan Abrahamsen. – Jeg gikk i sporene til fatter’n utdannelsesmessig. Akkurat det jeg ikke skulle. Men jeg var litt heldig, for jeg fikk ikke ham i noen fag. Han var professor i meieriteknologi, men da jeg studerte der, var han rektor, smiler han. Elsker å forstå For Ivan Abrahamsen var det teknologien som var det interessante gjennom fem år med fordypning

Jeg hadde sagt til meg selv at det aller viktigste på jobb er å ha det moro. Ivan Abrahamsen

i meieriteknologi og i teknisk næringsmiddelproduksjon. – Jeg elsker å forstå hvorfor ting blir som de blir. Det er ikke nok at de bare er som de er. Hva skal til for å lage en ost? Ytre og indre påvirkninger? Hele prosessen, sier han. Dermed gikk det akkurat som det ikke skulle gå: Brått satt han i en kjeller og drev med en doktorgrad innenfor meieri. Det var interessant; det mener han ennå. Om du vil ha det beskrevet med de vanskelige ordene: – En prosess for å finne anvendelse for permeatet fra ultrafiltrering av melk. Jeg skulle lage ensileringsmiddel for å ensilere gress økologisk, og ikke bare pælme på med maursyre. Så gikk det over i hvordan vi kan klare å stresse probiotiske bakterier i forkant sånn at de kan komme ned i tarmen, overleve magesyre og gjøre en god jobb, sier han.

Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no

Hentet til Arcus Det holdt han på med helt til Arcus ringte og lurte på om han ville ta en prat med dem. Det ville han egentlig ikke, men han hadde aldri vært på jobb intervju før, og to uker senere hadde han sluttet med doktorgraden og begynt i Arcus.

Doktorgradsarbeidet var utgangspunktet for å fermentere einerbærene med melkesyrebakterier. De andre smakene skal bygge opp total opplevelse og kompleksitet uten å dominere. Foto: Georg Mathisen

Nr. 3 2026 | 25

ARBEIDSLIV | Byttet ut melk med sprit

Etter hvert hadde han overtatt alt ansvaret for utvikling og resepter for produksjonen av brenne vinsprodukter. Så ble han FoU-direktør. Men i 2019, etter 14 år i Arcus, begynte han for seg selv. – Jeg følte at ting var litt i endring. Jeg hadde sagt til meg selv at det aller viktigste på jobb er å ha det moro. Når du begynner å slite med å ha det moro, da bør du begynne å tenke på noe annet, sier han. Hvorfor må det være sånn? Han startet opp sammen med tidligere kolleger fra Arcus. Meir Distillery holder til i Vestby. Ivan Abrahamsen synes brennevinsbransjen er morsom. Men det er mye «sånn må det gjøres, ellers blir det ikke bra», sier han. Selv liker han å spørre hvorfor det «må» være sånn. I Arcus fikk han lede et svært prosjekt for prosessoptimalisering. Der gikk ekspertene inn i prosessene helt ned på molekylnivå og fant ut mye spennende. – Der lærte jeg mye. Det har jeg tatt med meg. Så har jeg kombinert med det jeg lærte om fermentering og prosessteknikk fra utdannelsen, sier han.

Jeg tipper vi lander på 20 000 flasker i år. Ivan Abrahamsen

Fra Vestby sendes karton gene med Meir-produkter ut, foreløpig bare til Norge.

26 |

Endring før blanding Da han skulle utvikle den nye merkevaren, var det klart at tingene ikke skulle gjøres som de alltid hadde vært gjort. Han ville tilføre noe nytt.

– Vi gjør nesten alltid prosessmessige endringer før vi blander produktet. Det er veldig vanlig i denne bransjen å bare blande nye smaker, mens råvaren i utgangspunktet er den samme. Vi gjør heller noe i forkant. Det synes jeg er dritkult. Da endrer vi innsatsfaktoren, rett og slett, slår Abrahamsen fast. Etter at han hadde skapt flere akevitter som har fått sin egen egenskap, var det medgründer Rune Laugen som utfordret ham på det som skulle bli til verdens beste klassiske gin: Melkesyrebakterier – Han sa at «kan vi ikke bruke den kunnskapen din på disse fermenteringsgreiene til noe?». Så testet vi ut å bruke melkesyrebakterier til å fermentere einerbær, sier han. Selv forklarer han det nesten som et surølprinsipp, men her skal det ikke gjæres etterpå. – Det er ikke bare bare å få det til å funke, for det er en del antioksidanter i einerbær. Men hvis du gjør det på riktig måte, går det bra. Så viste det seg at resultatet ble nesten over det vi kunne forvente, sier han. I neste omgang kjører han dobbeltdestillering: – Normalt når du lager gin, putter du hele einerbær og krydder inn og lager smaken, men det er flere som dobbeltdestillerer. Vi putter einerbæra inn, malt opp og tilsatt vann og lite grann sukker

Det er fastslått i forskrift i Norge at smaken av einerbær skal være den mest fremtredende i gin. Foto: Georg Mathisen

Smakene står klare til neste produkt skal utvikles. Foto: Georg Mathisen

Meir Distillery satser fremdeles på håndarbeid og liten skala på et industriområde i Vestby, men Ivan Abrahamsen kan oppskalere hvis det trengs. Foto: Georg Mathisen

for å få i gang fermenteringen. Så fermenterer vi i én til fem dager og destillerer einerbæra for seg selv. Det destillatet tilsetter vi alle krydderne til og destillerer en gang til, forklarer han.

– Det er mye jobb. Det er bare idioter som lager det på denne måten, smiler han. Men filosofien har gitt resultat. I sommer ble Meir Fermented Botanical Gin kåret til verdens beste i klassen for klassisk gin i World Gin Awards.

Håndskreller – I tillegg lager vi en vin av molte, krekling og blåbær. Så destillerer vi den og får enda et element. Så håndskreller jeg appelsiner, lime og sitron, så presser vi ut saften og putter saft oppi sammen med sprit. Så lar vi skallet ligge i 96 prosent sprit i en ukes tid. Det er veldig moro, for da blir det helt sprøtt som knekkebrød. Så putter vi alt det oppi sammen, beskriver Abrahamsen. Resultatet blir en gin med en fruktigere einerbærsmak. – Vi polerer ut de skarpe smakene av barnål og juletre og får en mye bredere og mer kompleks smak, beskriver han. Stor jobb Ivan Abrahamsen er ofte dommer i ginkonkurranser. Der har han sett at hvis de små skal klare å konkurrere med de store, må de gjøre noe annerledes. Resultatet er altså blitt en prosess med mange ledd.

Femdobling Slikt fører gjerne til plutselig etterspørsel. I Vestby ble det femdobling på en uke, og foreløpig selger Meir bare til Norge. – Jeg tipper vi lander på 20 000 flasker i år, sier Abrahamsen og snakker om alle produktene fra destilleriet. Men han er usikker på hvor populær ginen blir og hvor fort den vil nå popularitetstoppen. – Hvis vi selger mye, kan vi oppskalere. Vi bruker omtrent samme tid på 1000 liter som på 60 liter, understreker han. Neste skritt? Meieriteknologen og ginmesteren drømmer om «noe kaffegreier». Han er veldig glad i kaffe, og kaffe er fermentert. – Jeg tror vi kan klare å skape noe spennende. Men akkurat nå har vi ikke sjanse i havet til å gjøre noe som helst, sier Ivan Abrahamsen.

Nr. 3 2026 | 27

TARIFF | Hovedoppgjøret 2026

Kjøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i årets oppgjør.

LØNNSOPPGJØRET 2026:

– Alt i alt et krevende oppgjør Årets hovedoppgjør har vært krevende, med mange meklinger og en lang streik. Nå nærmer oppgjøret seg slutten – men det er fortsatt noen forhandlinger igjen.

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Turid Svendsen, forhand lingssjef i Parat. Foto: Tho mas Brun / NTB

28 |

av: Vetle Daler

jøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i praksis, med seks ukers hotell- og restaurantstreik, og forskuttering av sykepenger ble et gjennomgående fordelings- og trygghetskrav. I statsoppgjøret fikk Parat og YS Stat gjennomslag for kravet om én tariffavtale i staten. I tillegg ble man for første gang enige om at alle lønnstillegg skal forhandles lokalt i de enkelte statlige virksomhetene. Ti meklinger – Alt i alt har dette vært et krevende oppgjør, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. Foruten meklingene i stat og kommune har Parat vært gjennom ti meklinger i år. Det er imidlertid ikke et uvanlig høyt tall, ifølge Svendsen. – I de siste hovedoppgjørene har antallet meklinger ligget nokså stabilt, sier hun.

Årets oppgjør er imidlertid ikke helt over. Mange tillitsvalgte i offentlig og privat sektor er nå i gang med de lokale forhandlingene, og for Parat sentralt gjenstår blant annet disse oppgjørene: • Funksjonæravtalen (motpart: NHO) • Forsknings- og undervisningsoverenskomsten (motpart: NHO Abelia) • Overenskomst for arbeidsledere (motpart: NHO Reiseliv) • Pilotavtalen Norwegian (motpart: NHO Luftfart) • Overenskomst for tannhelsesekretærer (motpart: Virke) Siste nytt om alle oppgjørene finner du på parat24.com

STATEN:

All lønn forhandles lokalt i år For første gang ble det ikke gitt noe generelt, sentralt tillegg i årets oppgjør i staten. Medlemmene skal imidlertid sikres reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger.

ammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig ble det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio og Akademikerne og LO Stat, noe som betyr at alle parter har likelydende avtale i staten. Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS Stat, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten. – Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen. Gir god uttelling Forhandlingsresultatet ble godkjent av medlemmene i en uravstemning i juni. Denne høsten skal alle statlige virksomheter fordele lønnspotten på sine medarbeidere, lokalt i hver virksomhet. – Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale arbeids giverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Store variasjoner Hvordan vil dette gi seg utslag ute i virksomhet ene? Enkelte virksomheter i staten ønsker å gi lønnstillegget generelt til alle, uten rom for individuelle forhandlinger, mens andre legger opp til en viss andel generelle tillegg og en pott til individuell fordeling. Truls Bjørhei er sektoransvarlig for stat i Parat. – Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig, både ut fra praksis og ut fra behov i de forskjellige virksomhetene, sier han.

– Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønns politikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder, sier Truls Bjørhei, sektoransvarlig for stat i Parat. Foto: Thomas Brun / NTB

I og med at praksisen i de ulike virksomhetene er forskjellig, vil det variere hvor mye som avhenger av din egen innsats. Dersom det forhandles frem et stort generelt tillegg, vil du få din andel av potten på den måten. Men om det er store avsetninger til individuelle forhandlinger, vil viktigheten av et godt lønnskrav øke. Lønnssamtalen er viktig Bjørhei har følgende råd i forbindelse med lokale forhandlinger: – Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønnspolitikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder. Da står du best rustet til å skrive et godt krav som blir tatt til følge i forhandlingene og gir god uttelling, sier han. Generelt sett handler det å skrive lønnskrav om å trekke frem hva man har gjort det siste året som har gjort at virksomheten har blitt litt bedre eller levert bedre, eller at de ansatte har hatt det litt bedre. – Hva gjør deg til en god ansatt, faglig eller personlig? Hva vil arbeidsgiveren savne om du slutter? Dette er spørsmål du kan tenke gjennom, sier Truls Bjørhei.

Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig. Truls Bjørhei

Nr. 3 2026 | 29

POLITIKK | Demokrati

Høyest tillit til arbeidstaker organisasjonene Tre av fire nordmenn har tillit til arbeidstakerorganisasjonene. Det er på nivå med tilliten til Stortinget, og godt over tilliten til arbeidsgiverne. – Dette ville jeg vært strålende fornøyd med hvis jeg var fagforeningsleder, sier Harald Stanghelle. av: Johnny Gimmestad

ilhørerne fikk en forsmak på resultatene fra Arendalsukas tillitsbarometer, da Harald Stanghelle og leder Unn Kristin Olsen møttes i Parat-regi under årets Arendalsuke. Da samtalen dreide inn på hvor sterkt det norske demokratiet står, kunne den prisbelønte journalisten, og forfatteren, røpe følgende nyheter fra årets tillitsundersøkelse:

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

• Tilliten blant folk flest til Stortinget holder seg på svært høyt nivå: 72 prosent. • Tilliten til arbeidstakerorganisasjonene holder seg på samme nivå: 73 prosent. • Tilliten til arbeidsgiverorganisasjonene ligger et stykke bak, på 64 prosent.

Parat-leder Unn Kristin Olsen i samtale med Harald Stanghelle under Arendalsuka. Foto: Marianne Baksjøberg

30 |

Robust demokrati – Dette er veldig høyt og viser hvor robust både det norske demokratiet, og treparts-samarbeidet i arbeidslivet, er i 2026 og framover – på kort sikt. På lengre sikt er jeg mer usikker, påpekte Stanghelle. Han understreker at dette er tall også Paratledelsen har grunn til å være strålende fornøyde med. Den urolige og uforutsigbare verdenssituasjonen og hvilken innflytelse den kan få på hjemlige forhold generelt og arbeidslivet mer spesielt, var tema for samtalen mellom den profilerte mediemannen og Parats leder. På spørsmål om hvordan han kort ville karakterisere forholdene i internasjonal politikk, svarte Stanghelle med to ord: full forvirring. Og den forvirringen gjør vi klokt i å erkjenne og innstille oss på også for fremtiden. Den utløsende årsak: Trump – Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen, der vi en gang var, understreket han. Samtidig viste Stanghelle til Donald Trump som den utløsende årsaken til mye av den usikkerheten og uforutsigbarheten som nå preger verdensbildet. Like fullt advarte han mot å redusere den mildt sagt forvirrende politikken USAs president fører, til «hobbypsykologisering og fjerndiagnostisering» av en enkeltperson. – Det ligger ideologi bak det som kommer fra Det hvite hus. Den er det mye mer givende å studere, hvis vi skal forstå hva som foregår, påpekte Stanghelle. Norske konsekvenser Han illustrerte samtidig hvilke konsekvenser denne uforutsigbare politikken, med sterke islett av proteksjonisme, får for norske arbeidsplasser. Det gjorde han ved å vise til hvordan det brått ble blodig alvor for 2500 norske arbeidsplasser i ferro legeringsindustrien da Trump innførte dårligere vilkår for norsk bedrifter enn for konkurrentene i EU. Tilsvarende skjedde med lakseeksporten, der norsk eksport til USA endte opp med 12 prosent i toll, mens skottene og resten av Storbritannia, i likhet med EU, fikk 10 prosent.

Arendal og Washington som i dag. Slik øker usikkerheten, også for norske arbeidsplasser, når det over natten kommer et nytt utspill fra Det hvite hus på X, konkluderte Stanghelle. Hva har krigen i Ukraina, som nå er inne i sitt femte år, lært oss om Europas og Norges sårbarhet? ville Parat-lederen vite. – Den har lært oss mer enn vi liker å vite. Den har lært oss at det vi trodde var et farvel til våpnene, er blitt det stikk motsatte, påpekte Stanghelle. Og viste til at det kun er 25 år siden norske politikere, uansett farge, kaptes om å bygge ned Forsvaret. Samtidig mente ledelsen, både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet, at den viktigste oppgaven til Norges forsvar var å støtte USAs operasjoner i utlandet, som f.eks. i Afghanistan.

Både folkevalgte og fag foreningsledere må ta på alvor den usikkerheten som nå preger verdens situasjonen, understreker Harald Stanghelle. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Frykter krig i Europa I dag er bildet helt annerledes, understreket Stanghelle. Han slo fast at det rår en utbredt og grunnleggende usikkerhet, ikke minst om krigsfaren. 6 av 10 nordmenn svarte nylig i en undersøkelse at de tror det vil komme en ny krig i Europa. – Ingen politisk leder, eller leder av en fagforening, kan i dag si «slapp av, det er ingen fare på ferde», til sine velgere eller medlemmer. Man må ta usikkerheten på alvor, understreket han. Oppgjør med politikerhets Den erfarne mediemannen benyttet samtidig anledningen til å ta et oppgjør med det hatet, ikke minst mot lokale politikere, som nå får bre seg i sosiale medier. – Når det kommer en strøm av hets, og kanskje trusler, med rot i ditt eget lokalmiljø, er det ingen som kan kritisere lokalpolitikere for at de blir bekymret – og kanskje trekker seg. Dette er jeg ekstremt opptatt av. For hvis vi ikke greier å bevare lokaldemokratiet, og det blir en tone i samfunnsdebatten som driver folk bort, da er det virkelig fare på ferde, understreket en tydelig engasjert Stanghelle.

Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen. Harald Stanghelle

Rammes av globale trender – Globale trender får nasjonale og lokale konsekvenser. Aldri har det vært så kort vei mellom Nr. 3 2026 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya

Fra gruva på Stjernøya til verdensmarkedet På Stjernøya utenfor Alta produseres det for verdensmarkedet. Her jobber Vebjørn Pedersen som industrirørlegger, og representerer over 40 Parat-medlemmer som hovedtillitsvalgt. Etter åtte år på øya trekker han særlig frem variasjonen, turnusen – og kollegene. av: Vetle Daler og Helene Husebø

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

åten fra Alta legger til ved Stjernøya på en grå og overskyet dag. Land skapet kunne vært hentet rett ut av Jurassic Park: grønt og frodig, men samtidig værhardt og knaus ete, med et majestetisk fjell som så vidt gløtter fram mellom skyene høyt der oppe. Det er noe nesten mystisk over øya. Hva er det egentlig som venter oss her? Svaret ligger bokstavelig talt inne i fjellet. Stjern øya er en gruveøy, og et av få steder i verden der det utvinnes nefelinsyenitt – et industrimineral som blant annet brukes i produksjon av glass, keramikk og maling. Parat-leder Unn Kristin Olsen og nestleder Rune Berge er på arbeidsplassbesøk hos Sibelco, som utvinner, foredler og selger industrimaterialer verden over. Med seg på slep har de utsendte journalister fra Parat-bladet. Spiralen i fjellet Hos Sibelco på Stjernøya blir de møtt av hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt Thomas Heggelund og representanter fra ledelsen. Snart går turen videre inn på anlegget. Som besøkende blir vi kledd i vernestøvler, vernebriller og hjelm, før vi starter reisen gjennom gruva. Det er nemlig inni fjellet og i dagbruddet utvinningen skjer.

32 |

Vebjørn Pedersen er hovedtillitsvalgt og industrirørlegger. Foto: Helene Husebø

En sju kilometer lang spiralvei tar oss gjennom fjellet. Det er bekmørkt, kjølig og rått – og innimellom forteller et skilt oss hvor høyt vi er over havet. Inne i fjellet åpenbarer det seg stadig store anlegg, med kantiner og pauserom, og store verkstedhaller og parkeringsplasser. Til slutt kommer vi ut i lyset igjen, og ut i dagbruddet. Vi er på fjelltoppen som møtte oss da

båten la til ved kaia, nå på 700 meters høyde. Det som ser ut som et månelandskap, langstrakt over toppen, er dagbruddet til nefelingruva.

Med andre ord: Det som tas ut av fjellet i Finnmark, finner veien videre til markeder langt utenfor Norges grenser.

Kjent terreng For Pedersen er dette kjent terreng. Han har jobbet på Stjernøya i åtte år og er til daglig industrirørlegger. Det betyr at arbeidsdagen sjelden følger én fast oppskrift. – Det kan være alt fra store prosjekter til små vedlikeholdsarbeider. Det kan være en vaskemaskin som går tett. Jeg har egentlig en veldig variabel arbeidshverdag. På toppen av det hele kommer vervet som hovedtillitsvalgt for Parats medlemmer. – Vi er vel 43 medlemmer. Vi har vært oppe i 45, men noen har gått av med pensjon.

Knusing og behandling Steinen som blir tatt ut i dagbruddet, blir fylt i store magasiner i fjellet gjennom lange tuneller fra toppen og nedover. Steinen som tas ut, lagres i magasiner inne i fjellet før den går videre til grovknusing. Derfra fraktes den på transportbånd til opprednings verket, hvor mineralet knuses videre og behandles. Anlegget er bygget i flere etasjer langs fjellsiden, med møller, knusere og separatorer tett plassert. Produksjonen går store deler av døgnet og året. Dette betyr at aktiviteten på selve øya varierer. Hvor mange som er på jobb samtidig, avhenger blant annet av sesongen i bruddet. – Det kan variere fra ned i 40 til rundt 80. Det har litt å si om det er sesong oppe i bruddet, og hva slags tid på året vi er i, sier Pedersen. Totalt anslår han at rundt 120 ansatte eller flere er tilknyttet virksomheten på Stjernøya. Av disse er rundt 80 i stillinger som kan organiseres.

Fra fjellet til verdensmarkedet Stjernøya er altså rik på nefelinsyenitt, industri mineralet som danner grunnlaget for virksomheten. Hvert år utvinnes og foredles mer enn 300 000 tonn, og over 98 prosent går til eksport. Mineralet brukes blant annet i glass, maling, porselen, fliser og andre industrielle produkter. – Det har et lavt smeltepunkt, så det er veldig energieffektivt, til laging av glass, maling, porselen og fliser og slike ting. Det som blir produsert, går til utenlandske lagre og selges videre rundt om i hele verden, forteller Pedersen.

Fra denne kaia fullastes båter med nefelin. Dette finner videre veien til markeder langt utenfor Norges grenser. Foto: Vetle Daler

Dagene blir jo både spennende og artige. Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt

En jobb som tar ham overalt Som eneste rørlegger på øya er det få steder Pedersen ikke er innom. – Jeg er jo overalt – det er jo bare én rørlegger her ute. Nr. 3 2026 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya Unn Kristin Olsen og Rune Berge på lageret, der tonnevis av nefelin venter på å bli shippet videre ut i den store verden. Foto: Helene Husebø

Parat-leder Unn Kristin Olsen titter utover anlegget på Stjernøya. Foto: Helene Husebø

Det er nettopp variasjonen som er en del av sjarmen. – Dagene blir jo både spennende og artige. Men spør man hvor han aller helst jobber, kommer svaret raskt – og med et glimt i øyet. – Jeg trives best i gruva, og det er kort fortalt fordi det er der det er best betalt. Vi har et greit gruvetillegg.

Nå har han også fått en lærling, noe han er godt fornøyd med. – Han hjelper meg godt. Varierte dager Noen dager handler om større, planlagte prosjekter med innleid arbeidskraft. Andre kan gå med til å få gammelt utstyr til å fungere. Og innimellom står helt andre oppgaver på planen. På gamlemessa er flere rom under oppussing. – Der hjelper jeg vår egen vaktmester/snekker. Der bygger vi opp noen nye rom, så da må vi legge rør og montere vasker på hvert rom. 34 |

Mer enn bare kolleger For mange av de ansatte stopper ikke fellesskapet når arbeidsdagen er ferdig. De jobber turnus og bor sammen på øya mens de er på jobb. Det har gjort noe med miljøet, mener Pedersen. – Vi er tett sammen, og er mange som bor i lag. De fleste av oss har begynt med turnus, og etter at vi begynte med turnus, ser vi at miljøet har blitt bedre. Rett og slett fordi vi blir bedre kjent. Når arbeidsklærne er lagt bort for dagen, fortsetter samværet. – Det er ikke lenger bare en kort arbeidsdag, og så drar man hver til sitt. Nå ser vi på TV på kveld ene sammen, ser fotballkamper, eller spiller litt Playstation i lag. Slikt blir det veldig godt miljø av. Etter åtte år kjenner han arbeidsplassen godt – både opp- og nedturene. – Jeg har vært her i åtte år, så det er jo ikke verdens verste arbeidsplass, sier han med et smil.

Bildet t.v.: Parats nestleder Rune Berge og hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen på vei ned mot kaia. Foto: Helene Husebø Bildet under: F.v.: Håvard Dyrkolbotn, gruvesjef, Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt, Parat-leder Unn Kristin Olsen, Parats nestleder Rune Berge, Thomas Heggelund, tillitsvalgt, og Siren Somby, Parat-rådgiver. Foto: Helene Husebø

Thomas Heggelund er tillitsvalgt og anleggs maskinreparatør. Her inne i verkstedet i fjellet. Foto: Vetle Daler

– Det er veldig mange fine kolleger, godt miljø, og mange greie ledere. Og jeg har en veldig variert type jobb, så dagene blir jo både spennende og artige. Friheten i turnusen Pedersen og kollegene på mekanisk og teknisk jobber én uke på og én uke av. Men turnusen er lagt opp slik at helgene likevel er fri. Arbeidsperioden starter onsdag og varer til fredag. Etter helga følger tre nye arbeidsdager før neste friperiode begynner. – Så når vi går på på onsdag, så jobber vi til fredag, så tar vi fri i helga, og så jobber vi mandag til onsdag. Og så tar vi fri til neste onsdag. Forutsigbarheten er noe av det Pedersen setter aller mest pris på. – Du vet når du skal på jobb. Turnus er vi jo veldig glad i, med tanke på at vi har mye fri. Mange har hytte og slikt, så det er jo fint å ha lange friperioder og dra på hytta og slappe av. På Stjernøya går altså arbeidsdagene i alt fra rørlegging og vedlikehold til prosjekter og arbeid i gruva. Men når Pedersen skal oppsummere hvorfor han har blitt værende i åtte år, er det mennesk ene som stadig dukker opp. Fine kolleger. Et godt miljø. Og en arbeidshverdag der dagene sjelden er helt like.

Stjernøya og Sibelco • Stjernøya ligger utenfor Alta i Finnmark. • På øya utvinner og foredler Sibelco mineralet nefelinsyenitt. • Driften foregår både i dagbrudd og under bakken. Anlegget har også foredlingsanlegg, pakkeanlegg og egen havn. • Nefelinsyenitt fra Stjernøya brukes blant annet i produksjon av glass, keramikk, maling og andre overflateprodukter. • Mineralet har blant annet et lavt smeltepunkt og høyt innhold av aluminiumoksid. I glassproduksjon kan det bidra til at råvarene smelter ved lavere temperatur og dermed redusere energibruken.

Nr. 3 2026 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Stipend:

Søknadsfrist 1. oktober Kompetanseutvikling er viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Vil du heve din kompetanse? Da kan du søke Parat om stipend til utdanning.

Ny innlogging på «Min side»:

Dette må du vite

Stipendet gis til deg som tar utdanning ved siden av jobb, og har vært betalende medlem av Parat i minst tolv måneder. Du kan få støtte til videregående, fagbrev og fagskole, til utdanning på høyskole og universitet og til kortere kurs og konferanser. Du søker ved å logge deg inn på Min Side. Søknads fristen er 1. oktober og 1. april.

Parat har innført en ny og forbedret innloggingsløsning for «Min side». Full tilgang for tillitsvalgte krever nå Vipps eller Google Trenger du tilgang til tillitsvalgtverktøyet og andre utvidede funksjoner, må du benytte deg av enten Vipps- eller Google-innlogging for å få full tilgang. Det er viktig at telefonnummeret som brukes til Vipps, matcher telefonnummeret Parat har registrert. Begrenset tilgang med e-post Det er fortsatt mulig å logge inn med e-post, men da får man kun tilgang til egne personalia og data. Opplever du eller andre feil? Dersom det oppstår tekniske feil og du har prøvd å logge deg inn to–tre ganger, trenger Parat en tilbakemelding. Send en e-post til webmaster@parat.com, og forklar - helt konkret hva feilen består i - hvem henvendelsen gjelder (navn/bruker/medlemsnummer)

Anders Lindstrøm trer inn som fungerende generalsekretær Anders Lindstrøm, avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat, trer inn i rollen som fungerende generalsekretær i Parat. Anders vil være fungerende generalsekretær i en periode.

Anders Lindstrøm. Foto: Ned Alley

36 |

Faglig påfyll gjennom høsten Parats kurskalender inneholder en rekke kurs, webinarer og arrangementer gjennom høsten. Tilbudene dekker ulike temaer og er rettet mot både medlemmer og tillitsvalgte. Kurskalenderen oppdateres fortløpende etter hvert som nye arrangementer blir lagt til. For den som ønsker faglig påfyll, informasjon eller mulighet til å delta på aktuelle møteplasser, kan det derfor være lurt å følge med i kurskalenderen. Du finner den under «Kurs og kompetanse» på Parats nettsider.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant E-post: Oystein@ballangensjofarm.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen Vara Ung: Pauline Dorotea Caspersen, Sykehusapoteket i Tromsø

RU region øst (Innlandet, Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott Vara Ung: Ingeborg Broen Kongsvik, Britannia Hotel RU region sør (Agder, Vestfold og Telemark):

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner Vara Ung: Hanna Folkestad, Bergen Elektrokompetanse AS

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Monica Karlsen, Vesar monica.karlsen@vesar.no

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Linda Åsheim, Nav Vestfold og Telemark, ungrepresentant, E-post: Linda.Asheim@nav.no

Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant E-post: eirik_96_@hotmail.com

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Varamedlemmer: 1. John Sverre Fæste Dahl 2. Monica Røynestad Vara Ung: Birk Sander Dahlby Løkka, Nordicepod AS

Nr. 3 2026 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Endre innhold i avtale I min bedrift er det inngått en lokal særavtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalen § 4-1. Arbeidsgiver hevder at de ensidig kan endre innholdet i den etter styringsretten, uten at dette er regulert i avtalen. Har arbeidsgiver styringsrett til å gjøre dette?

Benedicte Søderlund Forhandler

Ole

Svar: Lokale særavtaler inngått etter Hovedavtalen § 4-1 er bindende for begge parter og kan ikke uten videre ensidig endres av én av partene, så lenge avtalen ikke er i strid med tariffavtalen på arbeidsplassen. Den lokale særavtalen binder partene inntil den på skriftlig måte er brakt til opphør etter avtalens oppsigelsesbestemmelser. Før oppsigelse skal partene forhandle om avtalen.

Jan Fredrik Hokholt Forhandler/jurist

Jan Fredrik

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Lokale og sentrale lønnstillegg

Lokale lønnsforhandlinger i staten

Jeg jobber i en privat bedrift som er tariffbundet. Jeg lurer på hva som er forskjellen mellom sentrale og lokale lønnstillegg?

På tariffinformasjon fra Parat stod det at det i år ikke blir lokale lønnsforhandlinger for oss som er ansatt i stilling i hovedtariffavtalens kapittel 4. Jeg har søkt og fått tilbud om en stilling hos en annen arbeidsgiver, og lønna de tilbyr, er 25 000 kroner mer enn jeg har i dag. Går det ikke an å forhandle på lønna der jeg jobber i dag, nå i år hvis jeg kan tenke meg å bli i min nåværende stilling?

Pelle

Svar: Et sentralt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt sentralt mellom organisasjonene (Parat og arbeidsgiverorganisasjonen). Dette tillegget gjelder for alle som er omfattet av tariffavtalen. Et lokalt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt lokalt mellom de tillitsvalgte og ledelsen. Tillegget vil gjelde i den enkelte virksomhet. Størrelsen på tillegget vil variere ut fra hvordan virksomheten gjør det, basert på de fire kriteriene. Disse kriteriene er bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Basert på kriteriene skal de tillitsvalgte og ledelsen komme frem til et lokalt tillegg. Et lokalt tillegg trenger ikke å være likt for alle i virksomheten. Det er de tillitsvalgte og ledelsen som sammen bestemmer profilen. Frontfags rammen er under lokale forhandlinger ikke en fasit, men den er en veileder. Det er en vurdering av de fire kriteriene som avgjør hvor store de lokale lønnstilleggene blir, og dermed hvor høy lønnsveksten i bedriften blir. Benedicte

38 |

Line

Svar: Det stemmer at det ikke er ordinære lokale lønnsforhandlinger (§ 4.2.1) i år for dere som er ansatt i stilling i kapittel 4. Men det finnes andre muligheter til å forhandle på lønn, såkalte særskilte forhandlinger. Særskilte forhandlinger kan gjennomføres hvert år uavhengig av om det er ordinære lokale lønnsforhandlinger det året eller ikke. I ditt tilfelle vil forhandlinger etter hovedtariffavtalens § 4.2.3 være aktuell, da den dreier seg om å rekruttere og beholde arbeidstakere. Så du bør gjerne ta en lønnsutviklingssamtale med din nærmeste leder, og be din tillitsvalgt kreve 4.2.3-forhandling for deg. Lykke til! Bjørn Are

Må dokumentere ammefri

Krøll med naboen

Jeg har en datter på 2,5 år som jeg av helse- og tilknytningsmessige grunner fortsatt ammer. Jeg har hatt ammefri i form av én og en halv time redusert arbeidstid hver dag. Etter vår tariff avtale er det betalt ammefri, også etter barnets første leveår. Jeg har en sjef som stusser over at jeg fortsatt ammer, og nå sier hun at jeg må dokumentere dette! Jeg mener dette er urimelig, og grenser til trakassering. Skal jeg liksom sende henne et bilde av mitt nakne bryst? Hva er mine rettigheter her?

Jeg kjøpte en leilighet i et sameie for syv år siden. Nå vil jeg selge den fordi jeg og min samboer venter vårt fjerde barn, og i den anledning har vi kjøpt en standsmessig villa for å ha god nok plass og få tilgang til eksotisk hage og oppvarmet basseng. Vi har hatt to garasjeplasser i et lite garasjebygg. Arealet skal selges med resten av leiligheten. En misunnelig nabo har nå gått til styret og sagt at jeg ikke eier dette garasjearealet, og at jeg ikke kan selge arealet sammen med leiligheten. Jeg trenger hjelp av Parat til å få ordnet opp i dette rotet før salget. Jeg trenger å få satt på plass denne naboen.

Fredrikke

Maren Hestenes Merli Advokat

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Kyrre

Svar: Du har rett til fri den tiden du trenger til å amme. Bestemmelsen om ammefri i arbeidsmiljøloven begrenser ikke hvor lenge du kan ha ammefri. Slik jeg forstår deg, kan det være at arbeidsgiveren tviler på at du faktisk ammer i tiden du har ammefri. I slike tilfeller kan arbeidsgiveren din kreve at du dokumenterer at du fortsatt ammer. Du skal ikke sende bilde til sjefen av at du ammer. Dersom du fremskaffer legeattest på at du fortsatt ammer, bør denne saken kunne ordne seg. Maren

Hjemmekontor før og etter fridager Jeg har lang reisevei til familien min, og ønsker derfor å jobbe fra hjemmekontor noen dager før og etter fridagene jeg bruker på besøket. Dette har ikke vært et problem hos tidligere arbeids givere. Kan sjefen min nekte meg dette? Ella

Svar: Ja, men med noen forbehold. Det finnes ingen generell rett til hjemmekontor fordi du har pakket kofferten, eller fordi du har lang reisevei til de som står deg nærmest. Men, dersom arbeid hjemmefra er en fast ordning på arbeidsplassen din, kan det være at denne ordningen dekker behovet ditt. Vår anbefaling er at du snakker åpent med arbeidsgiveren din om hva som er praksis i virksomheten, og avklarer hva som er gjennomførbart og ikke. Vår erfaring er at de beste løsningene ofte oppnås gjennom god dialog. Henrik

Svar: Først er det nødvendig å ta stiling til hvilken status dette garasjearealet har i eierseksjonssameiet. Er forutsetningen at garasjen er fellesareal, og at du bare har fått lov til å parkere bilene dine der, vil du ikke kunne selge garasjearealet videre. Men om bruksretten er regulert i vedtektene for en tidsperiode, kan styret ikke ta fra deg denne retten uten at du samtykker. En slik bruksrett kan følge med ved salget av seksjonen. Er forutsetningen at garasjen er en tilleggsdel til hoveddelen, er garasjeplassene dine, og verken styret eller den andre seksjonseieren kan ta fra deg arealet. I dette tilfellet kan du trygt legge seksjonen ut for salg og informere om at to garasjeplasser følger med. Jeg foreslår at du får den juridiske statusen til arealet avklart med styret og naboen før du legger seksjonen ut for salg, slik at du unngår en reklamasjon etterpå. Thore

Thore Eithun Helland Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel per deg som med lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids forhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings prosesser, ferie, arbeidstidsordnin ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 3 2026 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 2 - 2026 er: «EN REAL BURGER» Den heldige vinneren er: Ingrid K. J. Lånan, fra Andenes. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. november 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 3/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer. Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord

Futoshiki

F 2 L 3A 4S S 5 O R A N T 6 S I K K E 7R 8 E S S E N S 9 T E N K T 10 R E N E E Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

ALLOMORFISK DATAMESSE DYREKJÆR FJORDOMRÅDE INNGANGSKORT JUNIORNIVÅ KEISERTRONE MATVEKST MÅLVOKSTER NYKOMMUNIST NYTTING NÆRTAGENDE PYRAMIDETELT SUMOBRYTER UTNYTTBAR VINDUSVISKER

Vannrett 1. Avskalling 5. Bedende person 6. Betryggende 8. Hovedsak 9. Antatt 10. ___ Zellweger

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Loddrett 1. Forlokke 2. Fisken 3. Appellene 4. Spre 5. Ryke 7. Naboer

M B F E Z R X A OÆOW H B Å Æ Z J V I N D U S V I S K E R X J O H Z K D C G X R U F E S D Y R E K J ÆR Z Q Å M T N T A D D D A H U N N V ÆO L Y R T I O N L Y T S N M Q B E K O A F M E L Y N Y L Y M R T O K M D R G O T Y O Q N T Y E M S E B Å A M A T V E K S T D M G S A D T O O T D C MÆ E I U N S K E R R G B V D K ÆR M N A E E RÆ F R A G A N L K A I G Q J U N I O R N I V Å G R S N Q K E I S E R T R O N E Y T N R E T S K O V L Å M Å M P B I

ALLOMORFISK KEISERTRONE PYRAMIDETELT DATAMESSE MATVEKST SUMOBRYTER DYREKJÆR MÅLVOKSTER UTNYTTBAR NOEN SMÅ HINT FJORDOMRÅDE NYKOMMUNIST VINDUSVISKER Bokstavene i ordet under har blandet seg INNGANGSKORT litt. Ordet starter med bokstaven T NYTTING Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere Nordmarka JUNIORNIVÅ NÆRTAGENDE bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene? Villmark

SVAR:

TUROMRÅDE

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto). FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. NOVEMBER 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2026 er Johan Mikkel Tornensis, fra Kautokeino.

FYLL INN ORDET:

Nr. 3 2026 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Kompetanse er arbeidslivets viktigste investering Kompetanse har aldri vært viktigere enn nå. Derfor er det svært bekymrings fullt at færre arbeidstakere opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben sin.

K Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Kunnskap må stadig forbedres, utfordres og utvikles, ellers forsvinner den. Peter Drucker

42 |

ompetanseutvikling er også en viktig del av et inkluderende arbeidsliv. Når arbeidstakere opplever usikkerhet rundt egen kompetanse, handler det ikke bare om den enkeltes trygghet. Det handler også om virksomhetenes evne til omstilling, innovasjon og verdiskaping. Derfor er det et paradoks at årets YS Arbeidslivs barometer viser at flere arbeidstakere opplever at arbeidsplassen legger til rette for kompetanse utvikling, samtidig som interessen for å ta etterog videreutdanning faller. Nettopp når behovet for ny kompetanse øker, blir færre motivert til å lære og utvikle seg. Jeg har ikke fasiten på hvorfor det er slik. Men at flere står i en travel hverdag med jobb, familie og andre forpliktelser er vel kjent. Andre er usikre på hvilken kompetanse de vil trenge i fremtiden, eller om innsatsen faktisk vil gi uttelling i arbeidslivet. Derfor er det ikke nok å tilby kompetanseutvikling. Ordningene må også være relevante, tilgjengelige og mulige å gjennomføre. De færreste har anledning til å sette livet på pause for å studere. Skal flere delta i etterog videreutdanning, må tilbudene tilpasses arbeidslivets realiteter. Vi trenger fleksible løsninger som kan kombineres med jobb

og familieliv, gjennom korte moduler, digitale tilbud og læring som er integrert i arbeidshverdagen. Når færre føler de har tilstrekkelig kompetanse, samtidig som interessen for videreutdanning faller, er svaret ikke nødvendigvis å tilby mer utdanning. Svaret er å tilby utdanning på en måte som flere faktisk har mulighet til å gjennomføre. For Parat er kompetansepolitikk en sentral del av arbeidet for et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv. Livslang læring kan ikke være et individuelt prosjekt alene. Arbeidstakere må ta ansvar for egen kompetanseutvikling, men de skal ikke stå alene med ansvaret. Dette er et felles ansvar for arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter, og vi som arbeidstakerorganisasjon skal ta vår del av ansvaret. Fremtidens arbeidsliv bygges ikke først og fremst med ny teknologi. Det bygges med arbeidstakere som får mulighet til å lære, utvikle seg og bruke kompetansen sin fullt ut. Hvis kompetanse er arbeidslivets viktigste investering, har vi da råd til å nedprioritere den?

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

TRETTI TUSEN FINE TING

YS Innbo til medlemspris

Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt. Les mer på gjensidige.no/ys

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Eff. rente 8,16 % kr 150.000 o/5 år. Etableringsgebyr kr 2.200 kost. 31.937 tot. kr 181.937