Paratluftfart_1 2026_Hires

Paratluftfart

GPS UNDER ANGREP

Side 8

Hedres etter

Sotra-styrten

Side 12

Oppgjøret:

Parat forventer

økt kjøpekraft

Side 28

Pilotstudenter i krise

etter konkurs

Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad bistår Pilot Flight Academy-studentene.

Side 14

Trygghet og luftfart i endring

Vi står overfor et arbeidsliv i luftfarten som krever mer enn bare teknisk kompetanse; det krever robusthet, politisk vilje og satsing på inkludering. Fra studenter som står i økonomisk krise til piloter som navigerer under en form for elektronisk krigføring, ser vi at veien til et bedre arbeidsliv går gjennom fellesskap og trygge rammebetingelser.

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Luftfarten har alltid vært en bransje preget av raske endringer, men sjelden har utfordringene vært så sammensatte som nå. Parats journalister har snakket med mennesker som på ulikt vis kjenner på kroppen hvordan ytre faktorer, økonomiske konkurser, teknologisk sårbarhet og kulturelle barrierer påvirker hverdagen og troen på fremtiden.

Konkursen i Pilot Flight Academy har etterlatt et stort antall studenter i villrede. I denne saken belyser vi den dramatiske situasjonen for studentene som nå står uten skoleplass, men med løpende renter på millionlån.

Dette er ikke bare en personlig krise for den enkelte student, det er et systemproblem. Når utdanningsinstitusjoner faller, må sikkerhetsnettet rundt studentene være mer enn bare standardsvar fra Lånekassen. Skal vi sikre rekrutteringen til norsk luftfart, må vi ha ordninger som også beskytter dem som investerer i utdanning og kompetanse.

Samtidig som studentene kjemper for sin utdanning, står erfarne piloter i en ny type digital

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 1504-4297

ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Thomas Brun / NTB

Avbildet: Sigurd Øyvind Kambestad Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

hverdag. I saken «GPS under angrep», av Andreas Gevelt, advarer Jens Salt i Pilotforbundet mot den økende sårbarheten ved jamming og spoofing.

Det virker urovekkende at vi bygger ned robuste, bakkebaserte navigasjonshjelpemidler i en tid hvor trusselbildet skjerpes. Et trygt arbeidsliv for ansatte i luftfarten krever at teknologien er en støtte, og ikke en kilde til stress og farlige situasjoner.

Et bedre arbeidsliv handler imidlertid om mer enn systemer og teknologi; det handler også om menneskene som jobber i bransjen. I kommentaren om et flerkulturelt arbeidsliv ser vi hvordan kampen for rettferdige arbeidsvilkår henger sammen med inkludering.

Luftfarten er internasjonal av natur, og styrken ligger i evnen til å bruke mangfoldet som en ressurs. Parats satsing på «Inkluderende arbeidsliv» som flaggsak for 2026 er et tydelig signal om at vi ikke godtar et A- og B-lag i norsk arbeidsliv.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 26.02.2026

Materiellfrist neste nummer: 22.05.2026

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no

Adresse: E-post:

Innhold

Redaktøren har ordet 2

Dine kontakter i luftfarten 4

Småstoff 5

GPS under angrep 8

Jamming og spoofing av satelittnavigasjon blir et stadig større problem.

Hedres etter helikopterstyrt 12

Espen Hammer Wibe er tildelt redningsmedalje.

Flyskole-konkurs

Pilotstudentene står i et vakum etter konkursen ble et faktum.

Kommuneøkonomi ute av balanse 16 28 norske kommuner bruker mer enn de har.

Aktive Parat

Inkluderende arbeidsliv

Parat gjør inkluderende arbeidsliv til flaggsak for 2026.

Parat Ung

Jolly Ann Rivera skriver om kampen for rettferdige arbeidsvilkår.

Hovedoppgjøret 2026

Alt du trenger å vite om årets lønnsoppgjør.

Lønnsoppgjøret kort forklart

Her får du de sentrale begrepene forklart på en enkel måte.

Ølet ligger hjertet nærmest 32

Pål Nienhuis har viet 32 år av sitt liv til Hansa Borg Bryggerier.

Parat

Unn Kristin Olsen om et arbeidsliv med plass til flere.

og

Da helikopteret styrtet utenfor Sotra,

PILOTSTUDENTER I LIMBO

Etter konkursen i Pilot Flight Academy står studentene uten undervisning

uten klare svar. Parat og Pilotforbundet bistår. side 14

GPS-forstyrrelser øker i omfang. Pilotene vil ha robuste alternativer når teknologien svikter. side 8

Foto:

Andreas Lapinskas

Gevelt

Foto: Privat

handlet Espen Hammer Wibe raskt. Nå mottar han Medaljen for redningsdåd til sjøs. side 12

I år er det hovedoppgjør. Parat forventer økt kjøpekraft til sine medlemmer. side 28

Gjør begrepene i lønnsoppgjøret deg forvirret? Her får du gode forklaringer. side 30 Foto

Pilotforbundet

Carl Gilbert Rego 918 25 909 cgr@pilot.parat.com

SAS Norge flygerforening

Peder Svenkerud 957 14 435 pech-s@online.no

Norwegian Pilot Union

Alf Wilhelm Hansen 913 33 555 alf.hansen@norwegianpilot.no

Bristow Norway flygerforening Morten Kastner 936 78 283 morten.kastner@bristowgroup.com

Lufttransport Rotorwing Lars Davidsen 975 98 785 whereislars@gmail.com

Hems Flygerforening

(Norsk Luftambulanse)

Leif Henrik Loe-Olsen 930 35 015 Leifhenrik@gmail.com

CHC Flygerforening

Ivar Bonde 92884355 unoibo@gmail.com

Politihelikopteret

Anders Aune anders.aune@politiet.no 930 06 892

Hovedflyplassutvalg OSL

Avarn Aviation

Kjell Åge Ludvigsen 988 27 378 kjelli88@hotmail.com

SAS Ground Handling (landside)

Hans Kleppa 930 66 233 hans_kleppa@yahoo.com

SAS Ground Handling (airside) Espen Svendsrud espen.svendsrud@sas.no 94263573

Menzies

Wenche Irene Løvli 952 62 244 HTVparatmenziesaviation@gmail.com

Gardermoen Fuelling Services

Jo Hoel 959 73 391 johoel2@online.no

Gate Gourmet

Arvydas Dragonas 466 21 886 a.dragonas@gmail.com

SSP Norway

Stein Erik Risbø 924 57 188 katelar@online.no

Parat kabinforbund

Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no

SAS Norge kabinforening

Martinus Røkkum 922 48 015

marti-ro@online.no

Norwegian kabinforening

René-Charles Gustavsen 928 28 648

Rc.gustavsen@gmail.com

Widerøes kabinforening

Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no

Sunclass Kabinforening

Thorbjørn Meland 928 12 100 thorbjorn.meland@gmail.com

Øvrige foreninger

Norsk luftambulanse redningsmenn

Hendrik Bollingmo 95210866 hendrik.bollingmo@gmail.com

Bristow redningsmenn: Knut-Arne Haraldsen 922 94 431 knut-arne.haraldsen@bristowgroup.com

CHC redningsmenn

Trond-Viggo Beisland 900 77 638 trondvj@online.no

Airlift teknikerforening

Marius Høvik 909 62 766 marius.hovik@airlift.no

Widerøe Technical Services

Aleksander Brynjulfsen 400 01 462 abrynjulf@gmail.com

Widerøe Flyveselskap

Mona Synnøve Knutsdatter 989 01 523 mona.synnove.knutsdatter@wideroe.no

Widerøe Ground Handling

John Even Claussen 975 84 408 john.even.claussen@gmail.com

Flytanking

Preben Espeland 932 89 788 pe@flytanking.no

Kongsberg Aviation

Maintenance Services AS Lars Kenneth Revheim 920 32 314 lrevheim@gmail.com

Luftfartstilsynet

Lars Raymond Holm 976 90 799 lrh@caa.no

TRN (Travel Retail Norway)

Linda Iversen Norbeck 468 88 178 Linda.iversen@gmail.com

Airport Retail Norway

Kamilla Myrvang 473 76 916 kmyhrvang@gmail.com

Newrest Inflight Logistics Norway AS Jamal Ebrahimi 462 53 138 qandil_12@yahoo.com

Red Handling Norway

Lissette Karina Ramognini 452 92 007 lissetteramognini@hotmail.com

Skytanking Varman Easwararajah 932 78 926 varman_95@hotmail.com

Widerøe Ground Handling avd. Oslo Hugo Lundberg 929 20 126 hugo.lundberg@outlook.it

Lufthansa

Anne-Kirsti Søvik 406 70 184 anne-kirsti.sovik@dlh.de

Gate Gourmet Bergen Ludvig Kjær 905 99 468 lkjaer@gategroup.com

SAS blant verdens mest

presise flyselskap

SAS havner på tredjeplass over verdens mest presise flyselskap, viser tall fra det britiske analyseselskapet Cirium. SAS hadde i fjor en punktlighet på 86,1 prosent, noe som betyr at nær 9 av 10 fly landet i rute gjennom hele året, skriver Flysmart24.

På første- og andreplass på lista finner man henholdsvis Aero Mexico (90 prosent) og Saudi Arabian Airlines (86,5 prosent). Alle tre selskapene er medlemmer av flyselskapsalliansen Skyteam. SAS havner på andreplass i Europa på en liste som viser flyselskapenes ankomster innenfor rutetid. Her blir SAS slått av spanske Iberia Express. Norwegian havner på niende plass. @NTB

Spania ilegger Airbnb gigantbot

Spanske myndigheter har gitt korttidsutleiegiganten Airbnb en bot på 64 millioner euro for å ha lagt ut annonser til boliger som ikke kan leies ut. Airbnb har blant annet tillatt annonser for boliger som ikke har lisens for utleie, skriver avisa El País.

I juli ga spanske myndigheter ordre om å trekke til sammen 65 935 annonser som brøt regler om lisens, samt manglende indikasjoner på hvorvidt utleierne var profesjonelle eller privatpersoner. Turisme er en sentral del av den spanske økonomien, men samtidig er landet i boligkrise. Dette er den nest største boten departementet har ilagt et enkeltselskap. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

TUI utvider samarbeidet med Ryanair

TUI fortsetter å utvikle tilbudet av pakkereiser med rutefly, og utvider nå samarbeidet med Ryanair i Norge. Fra Torp Sandefjord Lufthavn kan norske reisende nå bestille pakkereiser med TUI og Ryanair til blant annet Italia, Spania, Storbritannia, Latvia og Polen. – Samarbeidet med Ryanair er en viktig del av satsingen vår på pakkereiser med rutefly. Kundene ønsker valgfrihet og fleksibilitet. Med flere ruter fra Torp kan vi tilby enda flere ulike pakkereiser og ikke minst opplevelser, sier Anne Mørk-Løwengreen, kommunikasjonssjef i TUI Norge. @TUI Norge

Fullere fly, men noe færre

passasjerer for Norwegian

1,45 millioner passasjerer fløy med Norwegian i desember, mens 304 000 valgte Widerøe, opplyser luftfartskonsernet. Det er en marginal nedgang fra året før.

Til sammen blir det 1,75 millioner passasjerer for de to selskapene, mot 1,77 millioner i 2024.

Norwegians kapasitet og trafikk, målt i setekilometer, var noe lavere i fjorårets siste måned enn i samme måned året før. Kapasiteten var redusert med 5 prosent, mens den faktiske trafikken var 2 prosent lavere enn for et år siden. Flyene var litt fullere enn i desember 2024, med en fyllingsgrad på 84,8 prosent. Det var bedre plass på Widerøes fly, der fyllingsgraden var 67,2 prosent. @NTB

Slåsskamp ombord på fly

To menn sloss om bord på et fly på til Oslo. Ifølge politiet sloss de to om hvem som skulle sitte ved vinduet. Politiet møtte flyet ved gate etter landing og tok hånd om de to mennene fra Rogaland som hadde vært involvert i slåsskampen. Kabinpersonalet måtte gå imellom og skille partene. Både kabinpersonalet og passasjerene som satt nærmest, har opplyst at de opplevde situasjonen svært ubehagelig.

Mannen som ifølge politiet var mest aggressiv og aktiv, blir anmeldt for brudd på luftfartslovens bestemmelser om lydighetsnektelse, og for å ha utsatt fartøy og passasjerer for fare. I tillegg blir han anmeldt for ordensforstyrrelse. @NTB

Brakk foten i unnamanøver fra svenske jagerfly

En flyvertinne brakk foten da et Norwegian-passasjerfly brått vek unna to svenske Gripen-jagerfly 18. juni 2025. Passasjerflyet, som hadde 125 mennesker om bord, var på rundt 7000 meters høyde da pilotene ble varslet om to jagerfly av typen Gripen som hadde lettet fra Linköping.

Flyet vek unna, og unnamanøveren førte til at en flyvertinne falt og brakk foten. På grunn av skaden etterforskes hendelsen av Sveriges statlige havarikommisjon. Avstanden mellom flyene var rundt 900 meter, noe som ifølge havarikommisjonen ikke er veldig nært i luftfartssammenheng. Havarikommisjonen har gitt ut en foreløpig rapport om hendelsen, der det ikke pekes ut noen åpenbare feil siden trafikkledelsen på bakken hele tiden hadde kontroll på flyenes posisjoner. En full rapport er ventet til sommeren. @NTB

Overskudd for Boeing

Den amerikanske flyprodusenten Boeing fikk et overskudd på 8,2 milliarder dollar i fjerde kvartal i fjor. I samme kvartal i 2024 tapte selskapet 3,9 milliarder dollar. Overskuddet skyldes blant annet salget av et datterselskap som produserer navigasjonsprogramvare til bruk på fly. @NTB

Norse Atlantic med 26 prosent passasjervekst i 2025

Langdistanseselskapet Norse Atlantic fløy i fjor 1,84 millioner passasjerer.

I sin oppsummering av fjoråret skriver Norse at de fylte 96 prosent av de tilgjengelige flysetene, som er en økning på 12 prosentpoeng fra året før. Bare 52 prosent av selskapets avganger tok av innenfor 15 minutter av oppsatt avgangstid. I en pressemelding forklarer Norse at det blant annet skyldtes forsinkelser i avviklingen av flytrafikken, samt kø på flyplasser og værproblemer. @NTB

Krever helikopterinspisering

Fagforeningen Styrke, som representerer flere tusen Equinor-ansatte, krever at selskapet viderefører teknisk inspeksjon av helikoptre mellom flygningene offshore. De krever en toårig prøveperiode med tekniske inspeksjoner før offshoreflygning, såkalt preflight check (PFC), ved innfasingen av de nye AW139- og AW189-helikoptrene, etterfulgt av en grundig evaluering. @NTB

TUI flyr direkte til Trysil

Denne vinteren setter TUI opp nye charterfly fra Tyskland og Belgia til Trysil, en av Norges store skidestinasjoner. Målet er å gjøre vinterferie i Norge mer tilgjengelig for europeiske skielskere. Lørdag 20. desember 2025 landet de første TUI-gjestene fra Düsseldorf og Brussel på Scandinavian Mountains Airport / Sälen Trysil Airport. TUI flyr direkte hver uke frem til slutten av mars. I løpet av vinteren venter TUI at flere tusen gjester tar turen videre til Trysil og skiområdene rundt. @TUI

Vi kan ikke basere kritisk infrastruktur utelukkende på teknologi som kan manipuleres.

Jens Salt, leder av flysikkerhetskomiteen i Pilotforbundet i Parat

Les mer på side 8

GPS under angrep: Pilotene ber om en

Plan B

Jamming og spoofing av satellittnavigasjon har gått fra å være et nisjeproblem til å bli en del av hverdagen i store luftrom. For pilotene handler det om merarbeid i cockpit – og om hva som skjer den dagen teknologien svikter samtidig som vær og terreng gir små marginer.

av: Andreas Gevelt

Andreas

Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Jens Salt, leder av flysikkerhetskomiteen i Pilotforbundet i Parat, mener at Norge er i ferd med å gjøre seg mer sårbar akkurat idet trusselbildet endrer seg.

– Det minner om nedbyggingen av beredskap etter den kalde krigen. Når det er fred, virker det fristende å kutte det som er dyrt. Men så endrer verden seg, og plutselig skjønner man hvorfor man hadde det, sier Salt.

Han bruker et bilde som går igjen i samtalen:

– Har vi lagt ned brannstasjonen fordi det ikke brenner?

Den usynlige kampen i lufta

I praksis kan satellittnavigasjon bli påvirket på to hovedmåter.

Ved jamming blir signalet overdøvet eller forstyrret, slik at GPS-en ikke lenger klarer å hente ut en pålitelig posisjon. Ved spoofing kan GPS-en bli lurt av falske signaler som ser ekte ut, og dermed gi feil posisjon eller feil tid.

Salt beskriver det som elektronisk krigføring som treffer luftfarten i sidelinjen, men som merkes direkte av mannskapet.

– I områder som Østersjøen, langs grenser mot Russland og i østre deler av Middelhavet er dette blitt mer normalen enn unntaket. Det gir økt arbeidsbelastning og kan gå utover regulariteten, sier han.

Nkom har omtalt gjentatte GNSS-forstyrrelser i nord og målt spoofing svært lavt i luftrommet i Øst-Finnmark. Luftfartstilsynet har publisert veiledning om hva piloter

Fra cockpit er pilotene helt avhengige av pålitelig navigasjon. Jamming og spoofing av GPS kan gi økt arbeidsbelastning og redusere sikkerhetsmarginene, særlig i krevende værforhold.

Ønsker det norske

samfunnet en infrastruktur

som er så lett å sette ut av spill?

Jens Salt, leder av flysikkerhetskomiteen i Pilotforbundet

bør være oppmerksomme på når GNSS ikke kan stoles på.

For Salt er det nettopp kombinasjonen som bekymrer: Et problem som øker – samtidig som samfunnets Plan B svekkes.

Når Plan B forsvinner

På bakken har luftfarten i mange tiår lent seg på konvensjonelle navigasjonshjelpemidler: radiofyr, måleutstyr og prosedyrer som ikke er avhengige av satellittsignaler. I dag skjer mye mer satellittbasert. Det er effektivt og presist, men Salt mener at det blir risikabelt dersom man samtidig fjerner gamle systemer uten å beholde nok redundans.

– Tankegangen er ofte: Vi har jo GPS. Hva skal vi med de gamle radiofyrene som er dyre å drifte og vedlikeholde? sier han.

Avinor har i sin publiserte planlegging for satellittbasert navigasjon omtalt rasjonalisering og avvikling av konvensjonelle navigasjonshjelpemidler, og varslet konkrete endringer for enkeltanlegg.

– De gamle radiofyrene er robuste. De er ikke perfekte, men de er vanskelige å manipulere på samme måte. Når satellittnavigasjon settes ut av spill, kan det være den eneste livbøyen du har, sier Salt.

Ikke alle fly er like godt rigget

Leder av flysikkerhetskomiteen i Pilotforbundet i Parat, Jens Salt, advarer mot å bygge ned bakkebaserte navigasjonshjelpemidler uten å sikre tilstrekkelig beredskap når GPS blir forstyrret. Foto: Parat

Samtidig understreker han at IRS ikke er en full erstatning for GPS i alle faser av flygingen.

– IRS fungerer utmerket til navigasjon underveis, men er ikke nøyaktig nok til ut- og innflyvningsprosedyrer, sier Salt.

Kortbanenettet og de små marginene

I Norge er det ikke bare antall flyginger som betyr noe, men hvor de går. Mange steder er flyplassen et nødvendig transportledd, ikke et luksusgode.

GPS-systemet er bygget opp av infrastruktur på bakken og satellitter i rommet. Samspillet mellom disse gjør navigasjonen presis, men også sårbar for forstyrrelser. Foto: Norvald Kjerstad

Et sentralt poeng i Salts resonnement er at sårbarheten ikke er lik for alle. Større passasjerfly har ofte et system som gjør at flyet kan beregne posisjon uten å være avhengig av GPS. Salt viser til IRS (Inertial Reference System), som bruker gyroskoper og sensorer til å regne seg fram til hvor flyet er. – De fleste litt større passasjerfly, som Boeing 737 og Airbus 320, er utstyrt med IRS. Mindre regionale fly og helikoptre er ofte ikke det, sier han.

Salt peker på at konsekvensene kan bli spesielt store der været ofte setter premissene og alternativene er få.

– For alle som opererer til flyplasser uten konvensjonelle navigasjonsfyr, blir det problemer når GPS-signalene forstyrres. I verste fall kan man ikke fly til disse plassene når skydekket er lavt eller sikten er begrenset, sier han.

Da handler det ikke bare om én enkelt flyging, men om forutsigbarhet for lokalsamfunn som er avhengige av stabile forbindelser.

– Det er dårlig nytt for folk og bedrifter i UtkantNorge som er avhengige av flyforbindelser. Du kan ikke bare ta neste fly når du har en viktig reise eller et oppdrag som haster, sier Salt.

Når systemene «ser syner»

Spoofing er, ifølge Salt, særlig ubehagelig fordi det ikke alltid oppleves som svikt i systemet – men som et plausibelt signal som leder deg feil.

Han trekker fram hvordan feil i posisjon og tid kan påvirke systemer som bruker GNSS-data som en del av grunnlaget sitt. Et eksempel er terrengvarslingssystemet EGPWS, som sammenligner flyets posisjon med en digital terrengdatabase.

– Når GPS-en i dette systemet forstyrres, kan det plutselig tro at de datagenererte fjellene har flyttet på seg og ligger rett foran flyet, sier han.

I cockpit kan det arte seg som en akutt og alvorlig situasjon, forklarer Salt. Systemet reagerer på det som ser ut som en umiddelbar fare, selv om problemet i realiteten ligger i navigasjonsgrunnlaget.

– Det kan utløse en full «Pull up»-advarsel. Som pilot er man trent til å reagere på det. Det kan bli en ganske brå unnamanøver, sier Salt.

Han mener at dette stiller krav til trening og tydelige prosedyrer for å håndtere falske varsler på en trygg måte.

Myndighetenes råd: Vær forberedt på svikt Luftfartstilsynet har publisert råd og veiledning om GNSS-forstyrrelser, og EASA har advart om økende GNSS-interferens og anbefalt tiltak som skal gjøre luftfarten mer robust.

For Salt er poenget at dette ikke lenger er en teoretisk diskusjon.

– Dette er ikke science fiction. Det skjer, og det er dokumentert. Da må vi også ta konsekvensene av det i hvordan vi bygger infrastrukturen, sier han.

Beredskap koster – men fravær av beredskap kan koste mer

Salt er tydelig på at han forstår økonomien i modernisering.

– I et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det sikkert gi mening å erstatte dyre, gammeldagse navigasjonsfyr med satellittbaserte systemer. Men det blir sårbart hvis du ikke har en forsvarlig backup. Ønsker det norske samfunnet en infrastruktur som er så lett å sette ut av spill? sier Salt.

Han peker særlig på tjenester som ikke uten videre kan vente: luftambulanseoppdrag, politioppdrag, offshoretrafikk og den regionale luftfarten som binder landet sammen.

– Vi kan ikke basere kritisk infrastruktur utelukkende på teknologi som kan manipuleres. De gamle radiofyrene er ofte den eneste garantien for at vi kommer oss trygt fram når den moderne teknologien svikter, sier han.

Spørsmålet som henger igjen

Salt ber ikke om at luftfarten skal tilbake til fortiden, men ber om at modernisering ikke må forveksles med å gjøre alt avhengig av én sårbar teknologikjede.

– Konvensjonelle anlegg er luftfartens beredskapslager. Vi har ikke råd til å spare oss til fant på navigasjonssikkerheten, sier han.

Til venstre vises en signalgenerator som kan benyttes til å narre (spoofe) en GPS-mottaker. Til høyre en jammer som kan forstyrre GPS-signaler i en omkrets på noen få kilometer. Foto: Norvald Kjerstad

Jamming og spoofing

Jamming

Forstyrrelse som gjør at GNSS/GPS-signalet blir utilgjengelig eller upålitelig.

Spoofing

Falske signaler som kan se ekte ut for mottakeren. Kan gi feil posisjon og/eller feil tid, og påvirke systemer som bruker GNSS-data.

Til venstre for fyrtårnet ses antenneanlegget til radiofyret ved Halten fyr. Symbolet øverst til venstre er det internasjonale karttegnet som markerer sirkulært radiofyr i sjøkart. Foto: Norvald Kjerstad

IRS, radiofyr og Plan B

IRS (Inertial Reference System)

Beregner posisjon ved hjelp av sensorer og gyroskoper, uavhengig av satellittsignaler. Ifølge Pilotforbundet har mange større passasjerfly IRS, mens mindre fly og helikoptre ofte ikke har det.

Radiofyr og konvensjonelle navigasjonshjelpemidler

Bakkebaserte systemer som tradisjonelt har vært brukt som støtte for navigasjon og prosedyrer. Salt mener at de gir viktig redundans dersom GNSS svikter.

Espen hedres etter helikopterstyrten utenfor Sotra

Da redningshelikopteret traff havflaten utenfor Sotra en mørk februarkveld i 2024, forsto Espen Hammer Wibe at han måtte handle raskt. Nå er Parat-medlemmet tildelt Medaljen for redningsdåd til sjøs for innsatsen som bidro til å redde liv.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Helikopteret fra Bristow var ute på treningsoppdrag 28. februar 2024 da det styrtet i havet vest for Bergen. Seks personer havnet i det iskalde vannet i høy sjø og sterk vind. Sykepleier Reidun Hestetun (61) omkom i ulykken.

Onsdag 4. februar ble Wibe hedret på rådhuset i Mo i Rana av statsforvalter Tom Cato Karlsen.

– Det å bli tildelt medalje for heltedåd til sjøs er noe av det største jeg har opplevd. Jeg takker for tilliten bak tildelingen, sier Wibe.

– Ikke en soloprestasjon

Helikopteret fra Bristow ble funnet på rundt 220 meters dyp og hevet 2. mars 2024. Foto: Statens havarikommisjon

At det er 330-skvadronen som har nominert ham, betyr ekstra mye.

– Det gjør meg ekstra ydmyk og stolt over å motta prisen.

Samtidig er han opptatt av å understreke at innsatsen ikke kan tilskrives én person.

– Det er vesentlig å få frem viktigheten av å jobbe som et team i alle aspekter av operasjonen vi driver. Vi drar alltid ut som et team, løser alltid oppgavene som et team og avslutter alltid oppdraget eller treningen som et team.

For Wibe handler redningstjenesten om samspill, tillit og felles ansvar – både i trening og når det virkelig gjelder.

– Dette er ikke en soloprestasjon.

Videre understreker han at medaljen også rommer alvor.

– Jeg mottar denne utmerkelsen med ydmykhet og respekt for alvoret i hendelsen hvor vi mistet et av våre crewmedlemmer, Reidun Hestetun.

Han beskriver henne som et varmt og raust menneske som viet store deler av livet sitt til å hjelpe andre. Hun er dypt savnet av familie, venner og kolleger.

Ulykken i 2024

Helikopteret var på treningsoppdrag for Equinor 28. februar 2024 da ulykken inntraff vest for Sotra. Mannskapet hadde sluppet en treningsbøye med radiosender som senere skulle søkes opp igjen, og var i ferd med å posisjonere helikopteret for å ta den opp.

Ifølge Statens havarikommisjon var helikopteret lavt over sjøen og i lav fart da nesen i løpet av få sekunder hevet seg mer enn forventet, før maskinen traff havflaten.

Nødsignalet ble registrert klokken 19.41, og redningsaksjonen ble iverksatt umiddelbart. Seks personer havnet i det iskalde vannet i høy sjø og sterk vind. De skal ha vært i sjøen i opptil 45–50 minutter

Espen Hammer Wibe mottok Medaljen for redningsdåd til sjøs etter helikopterstyrten utenfor Sotra i februar 2024. Medaljen ble delt ut på rådhuset i Mo i Rana. Foto: Privat

før alle var hentet opp og fraktet til Haukeland universitetssykehus.

Sykepleier Reidun Hestetun (61) omkom i ulykken.

Helikoptervraket ble senere funnet på rundt 220 meters dyp og hevet 2. mars. Ferdsskriveren ble sendt til England for analyse.

Tok ledelse i kaoset

Da helikopteret traff sjøen, ble det slått rundt og raskt fylt med vann. Situasjonen var dramatisk og uoversiktlig.

– Helikopteret går rundt, opp ned, og fylles med vann momentant når vi treffer sjøen. Situasjonen er kaotisk, sier Wibe.

Etter at mannskapet hadde evakuert ut av helikopteret, fikk de samlet flere i en gruppe i sjøen.

Som redningsmann gikk han umiddelbart inn i arbeidsmodus.

– Som redningsmann var jeg på jobb umiddelbart da hendelsen oppsto. For meg handlet det om å iverksette tiltak underveis for å motivere til overlevelse, forebygge nedkjøling, trygge situasjonen og ivareta de rundt meg, sier han.

Ifølge begrunnelsen for medaljen klarte han å samle de overlevende, holde dem i bevegelse og bidra til at gruppen kom seg nærmere land.

Likevel er han tydelig på at innsatsen ikke handler om ham alene.

Takk til redningstjenesten

Wibe retter en tydelig takk til redningstjenesten og alle som deltok i aksjonen.

– Jeg ønsker å rette en stor takk til redningstjenesten med 330-skvadronen, Hovedredningssentralen, Redningsselskapet og øvrig helsepersonell som var involvert i hendelsen.

Han understreker at redningsaksjonen viser hvor avgjørende samhandling, trening og kapasitet er i redningstjenesten til sjøs.

For mannskapet fra 330-skvadronen som kom for å hente opp kolleger i sjøen, var situasjonen også krevende.

– Det tas viktige beslutninger på et begrenset beslutningsgrunnlag, og det gjøres hurtige prioriteringer som er krevende for hele crewet.

– Livet er nå Hendelsen har satt spor.

– Vi som var involvert eller sto nære hendelsen, vil alltid bære den med oss. Det gjør ekstra vondt med tanken på at vi ikke fikk med oss Reidun hjem den kvelden.

Samtidig sier han at opplevelsen har gitt nye perspektiver.

– Livet i etterkant er mer destillert. Jeg setter mer pris på de små øyeblikkene med familie og venner. Livet er nå. Vær raus. Ta vare på hverandre.

For Wibe har det også vært viktig å kjenne på at han i en ekstrem situasjon klarte å ta valg som bidro til et positivt utfall for flere av de involverte.

– Det har vært viktig for min identitet som redningsmann.

Han trekker fram at mange års trening og opplæring har vært avgjørende for å kunne handle riktig da det virkelig gjaldt.

– Jeg vil berømme selskapet jeg jobber for, med tanke på den treningen og opplæringen som er gitt meg gjennom årene. Det har tilført gode forutsetninger for å kunne ta gode avgjørelser i den situasjonen vi sto i.

Medaljen mottar han med blandede følelser.

– Det gjør meg rørt, ydmyk, stolt og takknemlig.

var

under

Vi som var involvert eller sto nære hendelsen, vil alltid bære den med oss.

Espen Hammer Wibe, redningsmann

Det

sterke følelser

markeringen i Mo i Rana. Foto: Privat

Pilotstudenter står i et vakuum etter flyskole-konkurs

Konkursen i Pilot Flight Academy har etterlatt over hundre pilotstudenter uten skoleplass og med løpende kostnader. Nå forsøker Parat og Pilotforbundet å lose studentene gjennom regelverk, frister og økonomiske spørsmål, mens myndighetene viser til eksisterende ordninger.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Andreas Gevelt

Journalist

andreas.gevelt@parat.com

Pilotstudenter rammes hardt etter konkursen i Pilot Flight Academy. Nå forsøker Parat og Pilotforbundet å lose studentene videre i et krevende utdannings- og økonomisk landskap. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Da Pilot Flight Academy (PFA) gikk konkurs like etter nyttår, ble rundt 160–200 pilotstudenter stående uten et ordinært utdanningstilbud. For mange handler situasjonen ikke bare om å finne en ny skole, men om å rekke frister, sikre dokumentasjon og håndtere en økonomi som allerede er presset av høye skolepenger og studielån.

Parat var tidlig ute med å advare studentene mot å betale mer skolepenger inn i en virksomhet som sto i fare for å gå over ende. Advarselen kom før konkursen var et faktum, nettopp for å

hindre at studenter skulle tape ytterligere penger i et konkursbo.

Pilotforbundet:

Gir råd, men kan ikke anbefale skoler

Pilotforbundet i Parat organiserer også pilotstudentene, og nestleder Ole Lasse Holmlimo beskriver situasjonen som krevende for mange.

– Dette er en svært krevende situasjon å komme i. Mange har investert store summer og mye tid i utdanningen, og de opplever nå usikkerhet både knyttet til økonomi og framtidig yrkesvei, sier Holmlimo.

Han forteller at forbundet bruker mye tid på å svare på spørsmål og gi veiledning, men understreker at de ikke kan peke ut konkrete skoler eller utdanningsløp som «best».

– Vår rolle er å hjelpe studentene med å forstå hvilke alternativer som finnes, hvilke frister som gjelder, og hvor de kan henvende seg for korrekt informasjon. Det finnes ikke én løsning som passer for alle, sier han.

Ifølge Holmlimo varierer situasjonen betydelig fra student til student, blant annet ut fra hvor langt de har kommet i utdanningsløpet, og hvilke moduler som er fullført.

– Målet er å gi studentene bedre oversikt over hvilke muligheter de har, og hvilke instanser som sitter på svarene, sier han.

Parat følger konkursbehandlingen

I tillegg til veiledning om veien videre, følger Parat også konkursbehandlingen tett. Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad mener at det nå er for tidlig å si hva studentene eventuelt kan få igjen økonomisk, og at det første formelle sporet går via konkursbehandlingen.

– Først må bostyrer gå gjennom kravene. Det er skiftesamling 6. februar, og da drar jeg dit, sier Kambestad.

Han sier det vurderes om det kan være aktuelt å rette krav mot andre enn konkursboet, men understreker at dette foreløpig er på vurderingsstadiet.

Luftfartstilsynet med egen oversikt

Et sentralt kontaktpunkt for mange studenter er Luftfartstilsynet. Etter konkursen har tilsynet publisert en egen spørsmål-og-svar-oversikt rettet mot PFA-studenter, med informasjon om dokumentasjon, overgang til annen godkjent utdanningsorganisasjon og hvilke frister som gjelder.

For oss handler det om å være tilgjengelige, gi råd og sørge for at studentene ikke står helt alene i en svært krevende fase.

Ole Lasse Holmlimo, nestleder i Pilotforbundet

Nestleder i Pilotforbundet i Parat, Ole Lasse Holmlimo, sier at forbundet jobber med å gi studentene råd og oversikt etter konkursen i Pilot Flight Academy. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Tilsynet opplyser også at de kan kontaktes direkte på e-post for videre spørsmål.

Rentene løper – første regning om måneder Også Lånekassen har laget en egen oversikt over hva konkursen betyr for PFA-studentene. Der fremgår det at studentene hadde rett til studiestøtte til og med 15. januar, og at det legges renter på studielånet fra 16. januar dersom man ikke lenger har rett til støtte.

Den første regningen kommer først om lag sju måneder senere. Lånekassen viser samtidig til at det finnes ordninger for betalingsutsettelse, men understreker at studielån ikke kan slettes som følge av at en utdanningsinstitusjon går konkurs.

Løftet til Stortinget – studentene reagerer

Konkursen har også blitt et politisk tema. Høyres Erlend Larsen har tatt saken opp i Stortinget og spurt om regjeringen vil be Lånekassen vise fleksibilitet overfor studentene som er rammet.

I svaret viser forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland til eksisterende ordninger i Lånekassen, blant annet betalingsutsettelse og muligheter for å få slettet renter i enkelte situasjoner.

Flere studenter har imidlertid reagert på svaret og mener at dagens regelverk i liten grad tar høyde for konsekvensene av en konkurs midt i et kostbart og spesialisert utdanningsløp.

– Må finne sin vei videre For Pilotforbundet er det viktigste nå å bidra til at studentene får et realistisk bilde av situasjonen og hjelp til å navigere videre.

– Det er ingen raske eller enkle svar her. Men for oss handler det om å være tilgjengelige, gi råd og sørge for at studentene ikke står helt alene i en svært krevende fase, sier Holmlimo.

Advokat i Parat, Sigurd Øyvind Kambestad, følger konkursbehandlingen etter Pilot Flight Academy tett og bistår med juridisk oppfølging på vegne av berørte medlemmer og studenter. Foto: Trygve Bergsland

ROBEK: Hva skjer når kommuneøkonomien er ute av balanse?

28 kommuner står i ROBEK. Det gir ekstra statlig kontroll med budsjett og lån. Samtidig strammer mange kommuner inn, og innbyggerne kan merke det i skole, omsorg og fritidstilbud.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Andreas Gevelt

Journalist andreas.gevelt@parat.com

kommuner står nå i ROBEK, sier Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) til Parat. Mange forbinder registeret med kutt og uro, men departementet understreker at statens kontroll er mer avgrenset enn mange tror.

– Kommuner i ROBEK er kun underlagt statlig kontroll av årsbudsjettet og godkjenning av vedtak om låneopptak, sier statssekretær Emil Raaen i Kommunal- og distriktsdepartementet til Parat.

Med andre ord: Kommunen må få godkjenning hvis den vil ta opp nye lån.

Statsforvalteren skal i tillegg godkjenne langsiktige leieavtaler. Raaen forteller at kontrollen særlig handler om at budsjettet er realistisk og i balanse.

Kommunesektorens organisasjon (KS) beskriver samtidig en kommuneøkonomi som fortsatt er krevende mange steder. I kommunedirektørenes budsjettforslag går de samme ordene igjen, sier KS: nedskjæringer, nedbemanning og omstilling.

Spørsmålet er hva dette betyr i praksis – for tjenester, for ansatte og for dem som bor i kommunene.

Hva er egentlig ROBEK?

ROBEK står for Register om betinget godkjenning og kontroll og er et register for kommuner som har en økonomisk ubalanse. Raaen beskriver det enkelt: Kommunen bruker mer penger enn den har.

Raaen peker på én hovedforklaring for innmeldingene nå:

– Den viktigste årsaken til at kommuner er oppført i ROBEK, er at driftsregnskapet viser et oppsamlet merforbruk som er større enn tre prosent av driftsinntektene, sier Raaen.

Dette kontrollerer staten

Når en kommune havner i dette registeret, er det særlig to ting som skjer, ifølge Raaen:

• Statsforvalteren sjekker at årsbudsjettet er realistisk og i balanse.

• Nye lån og store leieavtaler må godkjennes.

Det Raaen samtidig er opptatt av å få fram, er hva ROBEK ikke er: Det er ikke et statlig «overtak» av kommunen. Kommunestyret vedtar fortsatt politikk og prioriteringer, men noen av de mest økonomisk bindende vedtakene får et ekstra kontrollledd.

Derfor opplever mange kommuner press Departementet beskriver kommuneøkonomien som utfordrende for mange. De peker blant annet på svikt i skatteinntektene, høyt kostnadsnivå og økte renteutgifter.

Samtidig understreker departementet at både staten og kommunene har ansvar.

Surnadal kommune er blant kommunene som nylig er meldt inn i ROBEK. Foto: Getty images / Dylan Winter

Vi ser at stillinger blir stående vakante for å spare penger.

Bjørn Are Sæther, forhandler i Parat

– Kommunesektorens frie inntekter er reelt sett styrket med om lag 15 milliarder kroner i 2025 og 8,3 milliarder kroner i 2026, sier Raaen.

Men han legger til at kommunene samtidig må tilpasse aktivitetsnivået til inntektene gjennom omstillingstiltak og god økonomistyring, slik at driften blir økonomisk bærekraftig.

KS: Kutt og omstilling preger budsjettforslagene

Kommunesektorens organisasjon (KS) beskriver kommuneøkonomien som krevende i mange kommuner. Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, viser til deres undersøkelse av kommunedirektørenes budsjettforslag før jul.

– Økonomien er fortsatt svært krevende i mange kommuner. Nedskjæringer, nedbemanning og omstilling preger budsjettforslagene, sier Bye.

KS peker på at bildet handler om flere ting, men at ett forhold går igjen når kommunene skal få budsjettene til å gå opp.

– Høye renter over lang tid utfordrer kommuneøkonomien, sier han.

Dette kan du som innbygger merke Når kommuneøkonomien strammes til, kan det bli endringer i hverdagen for mange.

KS’ budsjettundersøkelse tyder på at mange kommuner vurderer tiltak som kan bli synlige for innbyggerne: endringer i skole- og barnehagestruktur, endringer i forebyggende tjenester til barn og unge, tjenester til eldre, og støtte til lag og foreninger.

– Det er grenser for hvor mye som kan kuttes uten at det får store negative konsekvenser for innbyggerne, sier KS-styreleder Gunn Marit Helgesen.

Nye tall fra DFØs Innbyggerundersøkelse peker i samme retning: Brannvesen og bibliotek skårer høyt, mens sykehjem ligger langt lavere. YS-nest-

leder Lizzie Ruud Thorkildsen mener funnene viser hva som står på spill når kommunene må stramme inn.

– Kommunene leverer godt der de har ressurser, men svikter der økonomien er trang, sier hun. KS viser også til at nær tre av ti kommunedirektører foreslår endringer i eiendomsskatten for bolig og fritidsbolig – som oftest økning. KS peker samtidig på at dette kan bety lavere tempo i investeringer og utviklingstiltak framover.

Når kutt blir konkret: skole og eldreomsorg I Arendal har skolekutt blitt et av de mest synlige grepene. Kommunen vedtok å legge ned fire skoler, og kommunen har pekt på at dette på sikt skal gi store innsparinger. Varaordfører Inger Brokka de Ruiter (SV) mener kommunen har utsatt strukturgrep lenge.

– Men uansett om vi hadde lagt ned alle disse skolene, så mangler vi fremdeles 200 millioner kroner på konto, sier de Ruiter.

I Stavanger har eldreomsorg vært en del av den lokale kuttdebatten. I et budsjettforslag høsten 2025 ble det varslet at kommunen kan legge ned opptil 96 sykehjemsplasser. Leder ved St. Johannes sykehjem, Maria Rubbestad, advarte mot å tro at «stordrift» automatisk løser økonomien.

– Det som også koster penger, er turnover og sykefravær, sier Rubbestad.

Stillingsstopp, vakante stillinger og arbeidspress Når kommuner må stramme inn, blir bemanning raskt et av de mest konkrete temaene. KS peker på et tegn de mener er tydelig i budsjettmaterialet: – Vi ser at lønnsutgiftene vokser mindre enn den anslåtte lønnsveksten neste år. Det er et tegn på stillingsstopp og nedbemanning, sier Bye.

Bjørn Are Sæther er forhandler i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling og sektoransvarlig for KS, med ansvar for kommunal sektor. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Bjørn Are Sæther, forhandler i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling og sektoransvarlig for KS i Parat, kjenner igjen innstrammingsbildet, men uten å beskrive en oppsigelsesbølge.

– Vi ser at stillinger blir stående vakante for å spare penger. Da er vi opptatt av at arbeidsgiver sørger for at det ikke blir for høyt arbeidspress på dem som blir igjen, sier Sæther.

På spørsmål om han ser stor fare for at mange vil miste jobben i kommunal regi, svarer han nei. Sæther understreker at tillitsvalgte i kommunen ikke har medbestemmelse over politiske vedtak i kommunestyret. Men når vedtakene skal settes ut i livet av administrasjonen, forventer han og Parat at prosessen skjer innenfor rammen av medbestemmelse.

– Når det skal gjøres grep som omorganisering og eventuelt nedbemanning, forventer vi at arbeidsgiver følger hovedavtalen i KS og drøfter med tillitsvalgte, sier han.

Surnadal og Stad: To ulike situasjoner

To kommuner viser hvordan ROBEK kan romme både «på vei inn» og «på vei ut».

I Surnadal skrev kommunedirektøren i økonomi- og handlingsplanen før årsskiftet at kommunen mest sannsynlig kunne ende i registeret. Kort tid etter ble kommunen meldt inn.

I Stad i Vestland beskriver kommunen en annen situasjon: I budsjettframlegget for 2026–2029 skriver kommunen at opplegget er lagt i balanse, og at målet er at statsforvalteren godkjenner budsjett og handlingsprogram slik at kommunen kan meldes ut av ROBEK våren 2026.

Ulikheten sier også noe om hva ordningen i praksis skal gjøre: presse fram grep som gir balanse, og gi et ekstra kontrolledd på budsjett og låneopptak til økonomien er stabil igjen.

Departementet peker på at kommuner som kommer seg ut ofte har langsiktige perspektiver, tverrpolitisk samarbeid og god økonomisk kontroll.

Kommuner som har vært oppført på ROBEK-lista minst én gang i perioden januar 2001 til januar 2021. Fargene viser hvor mange år kommunen har stått på lista. Den mørkeste rødfargen betyr at kommunen har stått 13 eller 14 år på lista i løpet av disse 20 årene.

Kilde/kreditt: Store norske leksikon

Hva er ROBEK?

• ROBEK er et register over kommuner som har økonomien ute av balanse.

• Når en kommune står i registeret, sjekker statsforvalteren årsbudsjettet, og kommunen må få godkjent nye lån og langsiktige leieavtaler.

• En vanlig grunn til ROBEK-oppføring nå, er at kommunen har bygget opp et underskudd som er større enn tre prosent av driftsinntektene, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet.

• KS beskriver kommuneøkonomien som krevende i mange kommuner, og peker på at kutt, stillingsstopp og omstilling preger flere budsjettforslag – samtidig som det er grenser for hvor mye som kan kuttes før innbyggerne merker det.

Hoddevika i Stad kommune. Stad har vært i ROBEK, og kommunen jobber nå for å komme seg ut av registeret. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Parats advokat Henrik Sæther Sørheim representerte forbundet i Arbeidsretten, sammen med kollega Christen Horn Johannessen. Foto: Thomas Brun / NTB

Parat i Arbeidsretten om kabinrydding i SAS

Parat har tatt SAS til Arbeidsretten i en tvist om hvorvidt kabinansatte kan pålegges å rydde kabinen etter landing på flyvninger utenfor Skandinavia.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

– Dette handler om hvordan tariffavtalen skal forstås, sier Parats advokat Henrik Sæther Sørheim.

Strid om rekkevidden av avtalen

I flykabinavtalen er rydding omtalt som en «nødvendig oppgave om bord i Skandinavia». Parat mener at formuleringen setter en geografisk ramme for plikten.

Det betyr ikke at kabinansatte ikke skal rydde i det hele tatt. Spørsmålet er om arbeidsgiver kan kreve slik rydding også når flyet har landet utenfor Skandinavia.

– Når avtalen eksplisitt nevner Skandinavia, mener vi det må ha en betydning. Da kan ikke plikten uten videre utvides til å gjelde andre ruter, sier Sørheim.

Arbeidsgiversiden mener på sin side at bestemmelsen ikke er ment som en begrensning, men som en beskrivelse av hva arbeidet typisk innebærer.

Norge i en krevende

Viser til tidligere praksis

Parat viser også til at SAS tidligere har informert internt om at kabinansatte i SAS Norge Kabinforening ikke skulle utføre «Cabin Tidy» utenfor Skandinavia. Ifølge Parat underbygger det deres forståelse av avtalen.

SAS og arbeidsgiversiden, representert ved NHO, er uenig. De mener at tariffavtalen ikke gir en fullstendig liste over arbeidsoppgaver, og at arbeidsgiver derfor kan organisere arbeidet slik at kabinrydding også inngår utenfor Skandinavia.

– Arbeidsgivers styringsrett er naturligvis relevant i saken, men det sentrale er bestemmelsen som er inntatt i tariffavtalen – og hvordan denne skal forstås, sier Sørheim.

Ferdig på én dag

Rettssaken var satt opp over to dager, men ble ferdig behandlet på én.

– Det kom ingen store overraskelser underveis i rettsaken. Det gikk i stor grad som forventet, sier Sørheim.

Nå venter partene på avgjørelsen fra Arbeidsretten.

sikkerhetssituasjon

Trusselvurderingene fra de tre hemmelige tjenestene tegner et dystert bilde av norsk sikkerhet. Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag mener det krever økt kapasitet til å bekjempe sammensatt virkemiddelbruk både i fredstid og krise.

av: Trygve Bergsland

Trusselvurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) viser med all tydelighet at Norge står i et mer komplekst og krevende risikobilde enn før. Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag i Parat understreker alvoret i situasjonen.

– Når statlige og kriminelle aktører kombinerer påvirkning, digitale angrep og organiserte nettverk, må motstandskraften vår styrkes tilsvarende, sier Ravlo.

Han mener at dette krever en tydelig politisk vilje og langsiktige prioriteringer. Videre sier han at trusselvurderingene gir et godt kunnskapsgrunnlag som konstruktivt kan påvirke både vilje og prioriteringer som Norges Politilederlag i Parat vil følge opp videre.

– For politiet og PST betyr det økt kapasitet til å forebygge, avdekke og bekjempe kriminelle miljøer og sammensatt virkemiddelbruk – både i fredstid og ved krise, sier Ravlo.

Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederlag. Foto: Vetle Daler

Tror på et godt lønnsoppgjør for YS ­medlemmene

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener at det er rom for et rettferdig, men også bærekraftig lønnsoppgjør. Han har tidligere i år sagt han forventer et resultat godt inne på firetallet. Tidlig i februar møtte han statsministeren og de andre partene i arbeidslivet for å snakke om vårens forhandlinger.

av: Liv Hilde Hansen / YS

YS er Parats hovedorganisasjon. Den 9. februar var YS og de andre organisasjonene i arbeidslivet innkalt til statsministeres kontor. Anledningen var møtet i Regjeringens kontaktutvalg.

Tidlig hver vår samler statsministeren alltid lederne for organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å diskutere den økonomiske situasjonen før lønnsoppgjøret.

– Vi har fortsatt som mål at folk skal få bedre råd. Det har med kjøpekraften å gjøre. Det er også organisasjonene på arbeidstakersiden opptatt av, å sikre medlemmenes kjøpekraft. Og så har vi også lyttet til organisasjonene på arbeidsgiversiden, som

er opptatt av sine mål om å trygge virksomhetene, sa statsminister Jonas Gahr Støre til pressen etter møtet.

YS­lederen mener at norsk økonomi går godt – 2025 ble bedre enn mange fryktet. Prognosene fremover er moderate, men positive, var budskapet fra YS-lederen i Kontaktutvalget i dag.

Skjæggerud har allerede posisjonert YS i de kommende lønnsoppgjørene ved å anslå at YS’ lønnskrav vil ligge godt inne på firetallet.

– Arbeidstakerne gjør en innsats som fortjener å bli anerkjent. Det er rom for et rettferdig, men også bærekraftig oppgjør, sier Skjæggerud.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud (med ryggen til) i samtale med Unioleder Steffen Handal og finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Liv Hilde Hansen.

Arbeidstakerne gjør en innsats som fortjener å bli anerkjent.

Hans­Erik Skjæggerud, leder i YS

Lønnsveksten øker mest på toppen: – Ikke en utvikling vi kan akseptere

Lønnsveksten i 2025 var størst i de best betalte jobbene, viser tall fra SSB. Det førte til økende lønnsforskjeller – både mellom lønnsgrupper, og mellom kvinner og menn. Parat mener at utviklingen er en klar vekker og advarer mot økende ulikheter i arbeidslivet.

av: Lill Jacqueline Fischer

De som tjente mest, fikk også høyest lønnsvekst i 2025. Det bidro til større lønnsulikhet og større lønnsgap mellom kvinner og menn. Det viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå, SSB.

For de 10 prosent høyest lønnede jobbene økte månedslønnen med 5,1 prosent, mens for de 10 prosent lavest lønnede jobbene økte månedslønnen i snitt 4,1 prosent.

Menn hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent mellom november 2024 og 2025, mens månedslønnen til kvinner vokste med 4,4 prosent i samme periode. Lønnsgapet mellom menn og kvinner har derfor også økt.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat, vil sikre at lønnsveksten kommer alle til gode – ikke bare de høyest lønnede. Foto: Vetle Daler

Vil kjempe for rettferdige lønnsforhold – Dette bidrar til å forsterke forskjellene i samfunnet vårt, og er en utvikling vi som

arbeidstakerorganisasjon ikke kan akseptere, sier Parats leder, Unn Kristin Olsen.

– Som fagforeningsleder er det mitt ansvar å kjempe for rettferdige lønnsforhold for alle arbeidstakere. Våre medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen, sier hun.

Nå vil hun sikre at lønnsveksten kommer alle til gode.

– Vi må også aktivt redusere gapet mellom de best og dårligst stilte. Dette handler om grunnleggende rettferdighet, og om å bygge et samfunn der alle har mulighet til å leve et godt og verdig liv.

YS ­lederen vil åpne ny EU­debatt – foreslår sikkerhetspolitisk EØS

YS­leder Hans­Erik Skjæggerud ber fagbevegelsen åpne ny EU­debatt og foreslår en sikkerhetspolitisk EØSavtale med EU.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud vil at fagbevegelsen tar initiativ til en ny samtale om Norges forhold til EU. Han mener at en ny sikkerhetspolitisk avtale bør på bordet.

– For meg starter den EU-debatten her og nå, sa Skjæggerud i sin oppsummering på Vidsyn-konferansen.

Vil ha «sikkerhetspolitisk EØS­avtale» Skjæggerud tok til orde for det han kalte en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, der både Norge og EU-landene forplikter seg. – Jeg vil at vi skal ta til orde for en sikkerhetspolitisk EØS-avtale, sa han, og beskrev det som en avtale som – på samme måte som dagens EØS – gir både plikter og rettigheter i relasjonen mellom Norge og EU.

I oppsummeringen la YS-lederen også vekt på at Norge, etter hans syn, må kunne bidra inn i EUs felles sikkerhetspolitikk, og samtidig få en tydeligere støtte tilbake i en mer urolig tid.

Hans-Erik Skjæggerud under

YS-leder

YS’ Vidsynkonferanse. Foto: Martin Müller

Skyhøy arbeidsledighet

i Tyskland

Antallet arbeidsledige i Tyskland passerte 3 millioner i januar. Arbeidsledigheten steg dermed til 6,6 prosent. Tallet er det høyeste som er registrert i januar måned siden 2014. Antallet arbeidsledige passerte 3 millioner også i august, for første gang på mer enn ti år. @NTB

FN tror på stabil global arbeidsledighet i år

Den globale arbeidsledigheten ventes å holde seg stabil i 2026, mener FNs arbeidsorganisasjon ILO. Den globale arbeidsledigheten ble anslått til 4,9 prosent både i fjor og året før, og ventes å holde seg omtrent på samme nivå frem til 2027. Det tilsvarer 186 millioner mennesker uten arbeid i år. ILO sier at verdensøkonomien og arbeidsmarkedet ser ut til å ha tålt de siste økonomiske sjokkene bedre enn ventet. Samtidig skjuler stabiliteten alvorlig mangel på jobber med ordnede arbeidsvilkår. @NTB

Zalando kutter 2700 stillinger

Færre amerikanere søker om dagpenger

Nye tall for søkere til ledighetstrygd i USA viser et uvanlig lavt nivå, med bare 191 000 søkere på en uke. Det er det laveste tallet siden september 2022. Tallene kommer fra det amerikanske arbeidsdepartementet og brukes som en temperaturmåler på arbeidsmarkedet. Inntil videre ser det amerikanske arbeidsmarkedet ut til å sitte fast i en sirkel der få mister jobben, men det er heller ikke mange ledige stillinger på markedet. @NTB

Ericsson vil si opp 1600 ansatte i Sverige

Telekomselskapet Ericsson har varslet 1600 ansatte i Sverige om oppsigelse, opplyser selskapet i en pressemelding. Det tilsvarer rundt ti prosent av de ansatte i Sverige. Tiltaket gjennomføres for å styrke selskapets konkurransekraft. @NTB

Den tyske nettbutikken Zalando, som selger klær og andre moteartikler, kutter 2700 stillinger. Det rammer den tyske byen Erfurt hardt. I denne regionen sliter allerede arbeidsmarkedet. Fagorganisasjonen Verdi reagerer svært negativt på nyheten og sier at den kommer helt uventet. Verdi sto bak flere streiker ved Zalandos anlegg i Erfurt og Mönchengladbach i desember. De ble holdt i protest mot arbeidsbetingelsene, og mot at de ansatte ikke omfattes av kollektive tariffavtaler. @NTB

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Parat gjør inkluderende arbeidsliv til flaggsak

I 2026 vil Parat rette særlig oppmerksomhet mot et mer inkluderende arbeidsliv. Målet er at flere skal inn i jobb, færre skal falle ut. Også regjeringen og arbeidsgiversiden peker på tidlig oppfølging og bedre tilrettelegging.

av: Andreas Gevelt

Debatten om sykefravær og inkluderende arbeidsliv preger arbeidslivspolitikken. Flere aktører peker på forebygging, tilrettelegging og tidlig oppfølging som viktige grep for å få flere til å stå i jobb. Foto: Getty Images

– Parat har valgt «Et inkluderende arbeidsliv» som flaggsak fordi vi vil bidra til at arbeidslivet utvikler seg i en mer inkluderende retning, sier Olsen.

Hun legger vekt på at mye av arbeidet må skje der hverdagen leves, i samarbeidet mellom arbeidsgiver og ansatte.

– Videre vil vi også jobbe med å sikre gode rammer for partssamarbeidet lokalt.

Handler om arbeidsmiljø og nærvær

Parat-lederen peker på at inkludering også handler om arbeidsmiljø og nærvær, og at flere kan være i jobb, helt eller delvis, over tid.

– Å jobbe med enda større oppmerksomhet på inkludering i arbeidslivet kan igjen bidra til økt trivsel og høyere nærvær på arbeidsplassen, sier hun.

Tiltakene spenner vidt, fra brede grep til konkrete arbeidsmiljøtiltak. Olsen nevner både bransjeprogrammer og lokale tiltak rettet mot psykososialt arbeidsmiljø, mobbing og trakassering, og kompetanseutvikling.

– Dette kan være alt fra de sentrale bransjeprogram for å redusere sykefraværet, til lokale tiltak mot mobbing og trakassering, psykososialt arbeidsmiljø og kompetanseutvikling.

Regjeringen: Kontakt med arbeidsplassen er viktig

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng skriver at sykefraværet er for høyt, og viser til at IA-avtalen forplikter både myndighetene og partene i arbeidslivet de neste årene.

Et godt arbeidsmiljø bidrar til at folk både kan og vil stå lenger i jobb.

Arbeids­ og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

– Sykefraværet er for høyt. Norge har over tid hatt et betydelig høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land, forteller Stenseng til Parat.

Hun trekker særlig fram betydningen av at den sykmeldte beholder kontakt med jobben.

– Vi vet at tiltak som bidrar til at den sykmeldte bedre beholder kontakten med arbeidsplassen, er særlig viktig for å komme raskere tilbake i jobb.

Stenseng viser samtidig til at regjeringen har sendt forslag på høring om tydeligere plikter i sykefraværsoppfølgingen.

– Kombinasjonen av tydeligere plikter til å delta og tydeligere plikter til å legge til rette skal bidra til å lette oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen.

Stenseng peker blant annet på tydeligere opplysnings- og medvirkningsplikt for den sykmeldte, en utvidet plikt til midlertidig å kunne gjøre andre oppgaver enn det som følger av arbeidsavtalen, og en presisering av at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt også gjelder varige tiltak. Hun sier også at arbeidsgiver skal formidle oppfølgingsplanen til Nav tidligere enn i dag.

Stenseng peker dessuten på arbeidsmiljøets betydning.

– Over en tredel av de sykmeldte oppgir at sykefraværet deres skyldes forhold på jobben. Et godt arbeidsmiljø bidrar til at folk både kan og vil stå lenger i jobb, skriver hun.

Virke: etterlevelse og tidligere innsats

Virkes fagsjef for arbeidsliv, Sandra Marie Herlung, mener at utfordringen ikke først og fremst handler om at regelverket er feil, men om at det ikke følges godt nok.

– Vi mener at regelverket ikke nødvendigvis er dårlig, men at det er etterlevelsen av regelverket som er hovedutfordringen, sier Herlung.

Virke mener at tiltakene må treffe hele «løpet» rundt den sykmeldte, og peker på behovet for bedre dialog og samhandling.

– Kort oppsummert kan vi si at vi trenger bedre dialog mellom alle aktørene i sykefraværet, bedre etterlevelse av lov- og regelverk og bedre insentiver for å redusere sykefravær og øke nærvær, sier Herlung.

Graderte sykemeldinger

Hun peker blant annet på tidligere avklaringer mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder, og mener at graderte sykmeldinger i større grad bør være normen.

– Graderte sykmeldinger som norm, fordi dette øker sjansen for at den ansatte kan være delvis i jobb og bruke restarbeidsevnen sin.

Herlung mener også at sykmeldinger ikke bør forlenges uten at den sykmeldte har hatt dialog med arbeidsgiver, med unntak av åpenbare tilfeller. Samtidig beskriver hun barrierer som: tiltak som kommer for sent, mangel på tid og kapasitet, uklare roller og svak digital samhandling mellom Nav, sykmelder, arbeidstaker og arbeidsgiver.

Virke viser til at bare en del av sykefraværet kan knyttes direkte til forhold på arbeidsplassen.

– Bare én av tre sykefraværstilfeller skyldes forhold på arbeidsplassen, sier Herlung.

Samtidig peker Stenseng på at «over en tredel» av de sykmeldte oppgir jobben som årsak. Uansett peker begge på det samme: Tiltak må både treffe arbeidsplassen og resten av oppfølgingen rundt den sykmeldte.

NHO: Vil se på virkemidlene – og måle effekt Også NHO peker på at det ikke finnes ett enkelt grep som løser alt. Avdelingsdirektør arbeidsliv,

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng peker på at kontakt med arbeidsplassen og tydeligere oppfølging er viktig for å få sykefraværet ned. Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at forbundet vil rette særlig oppmerksomhet mot et mer inkluderende arbeidsliv i 2026, med mål om flere i jobb og færre som faller ut. Foto: Marianne Baksjøberg

Anne Louise Aartun Bye, skriver at flere tiltak må virke sammen.

– Det er vanskelig å peke på ett enkelt tiltak som alene vil gi stor effekt, sier Bye.

NHO peker på forebyggende arbeidsmiljø, tett oppfølging og et velfungerende lokalt partssamarbeid som viktige byggesteiner.

– På arbeidsplassene handler dette først og fremst om et godt og forebyggende arbeidsmiljø, tidlig og tett oppfølging av sykmeldte, og et velfungerende lokalt partssamarbeid, sier Bye.

Samtidig løfter NHO behovet for bedre samhandling mellom aktørene rundt den sykmeldte.

– God dialog mellom fastleger, Nav, arbeidsgiver og arbeidstaker gir bedre forutsetninger for riktige vurderinger og raskere tilbakeføring til arbeid der det er mulig, sier Bye.

Ønsker mer målbar effekt

I trepartssamarbeidet framover er NHO opptatt av at IA-arbeidet gir mer målbar effekt, og at man må kunne vurdere virkemidlene på nytt.

– Det betyr at vi må tørre å se med nytt blikk på dagens virkemidler, inkludert sykepengeordningen, sier Bye.

Bye påpeker at felles innsats mellom flere parter er en nøkkel.

– Skal IA-arbeidet gi bedre resultater, må vi ha en felles innsats der partene, myndigheter, helsesektoren og politikere bidrar i arbeidet, basert på kunnskap, åpenhet og vilje til å justere kursen der det er nødvendig.

Hva skjer videre i IA­arbeidet?

Alle partene i trepartssamarbeidet viser til at det pågår kunnskapsinnhenting i IA-arbeidet i 2025 og 2026. Deretter er planen at partene skal bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.

I mellomtiden er det mye som må vurderes på arbeidsplassene. Kommer oppfølgingen tidlig nok, er dialogen trygg nok, og lar tilretteleggingen seg faktisk gjennomføre uten at belastningen veltes over på kollegene?

Jeg håper at medlemmene skal merke at vi er en tydelig aktør.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

NHO peker på at sykepengeordningen er viktig i den norske modellen, men mener samtidig at ordningene må støtte aktivitet og arbeid når det er mulig. De støtter derfor at det nå gjennomføres bred kunnskapsinnhenting i IA-arbeidet som grunnlag for eventuelle justeringer.

Bye peker også på at sykefravær har sammensatte årsaker, og viser til økning i psykiske lidelser som et eksempel på at dette ikke kan løses av én aktør alene.

– Økningen i psykiske lidelser, som har økt med 46 prosent fra 2017 til 2024, viser tydelig at dette ikke kan løses av én aktør alene, sier Bye.

Fra Parat, regjeringen og arbeidsgiversiden er det flere ting som går igjen. Tidlig kontakt med den som er sykmeldt, en tydelig plan for oppfølging og tilrettelegging basert på hva som faktisk er mulig, trekkes fram som avgjørende. I tillegg peker alle på betydningen av et godt lokalt partssamarbeid og bedre samhandling mellom arbeidsliv, helsetjeneste og Nav.

– Jeg håper at medlemmene skal merke at vi er en tydelig aktør som både støtter medlemmene i arbeidshverdagen og samtidig bidrar til å utvikle en mer inkluderende arbeidslivspolitikk, sier Unn Kristin Olsen.

Aktørene virker i stor grad enige om målet og retningen i IA-arbeidet. Forskjellene ligger først og fremst i hvilke virkemidler som bør brukes – og hvor langt man kan komme med tiltak på arbeidsplassen før ordningene trekkes inn i debatten.

KOMMENTAR

Flerkulturell i arbeidslivet: kampen for rettferdige vilkår

Mange unge med flerkulturell bakgrunn starter i arbeidslivet uten å kjenne rettighetene sine. De vet lite om tariffavtale, pensjon eller når de kan si ifra. De møter et system fullt av regler og uskrevne normer, ofte uten noen som forklarer hvordan det fungerer. Det gjør dem sårbare.

av: Jolly Ann Rivera, nestleder i Parat Ung

Da jeg selv engasjerte meg i fagbevegelsen, innså jeg hvor lite jeg egentlig visste. Hva innebærer en tariffavtale i praksis? Hvorfor er pensjon viktig allerede som ung? Hvis jeg, som er engasjert og nysgjerrig, manglet kunnskap, hvordan er det da for dem som ikke har noen å spørre?

For mange med flerkulturell bakgrunn er utfordringene større. Foreldre kjenner kanskje ikke det norske arbeidslivet, nettverket er mindre, og språket kan være en barriere. Samtidig jobber mange i bransjer med høyt tempo, lav lønn og liten forutsigbarhet. Når man ikke fullt ut forstår spillereglene, er det vanskelig å kreve sine rettigheter.

Som tillitsvalgt i privat tannhelse har jeg erfart hvor krevende kampen for tariffavtale kan være. Vi er en liten medlemsgruppe, og de fleste ansatte har flerkulturell bakgrunn. Prosessen har vært tøff og preget av motstand fra arbeidsgiver. Selv om vi ennå ikke har fått på plass tariffavtale, har arbeidet vært viktig. Flere har fått økt forståelse for hva tariff betyr – ikke bare for lønn, men for arbeidstid, pensjon, permisjoner og medbestemmelse.

Jolly Ann Rivera, nestleder i Parat Ung. Foto: Trygve Bergsland

Pensjon er et tema som mange unge ikke tenker på. Men den bygges gjennom hele yrkeslivet. Deltid og midlertidighet kan gi lavere opptjening og større usikkerhet senere. Tariffavtaler gir bedre ordninger og en tryggere fremtid.

Likestilling og mangfold handler om mer enn fine ord. Det handler om reelle muligheter og rettferdig behandling. Inkludering skjer ikke av seg selv, den må bygges. Her spiller fagbevegelsen en nøkkelrolle. Tillitsvalgte kan løfte stemmer som ellers ikke blir hørt.

For mange unge er fagforeningen den første arenaen der de får grundig informasjon om rettigheter og støtte i krevende situasjoner. Den gir kunnskap, trygghet og fellesskap.

Skal vi lykkes med et mer rettferdig arbeidsliv, trenger vi flere flerkulturelle stemmer i fagbevegelsen. Representasjon betyr noe. Når flere deltar, styrkes både tilliten og fellesskapet.

Et rettferdig arbeidsliv kommer ikke av seg selv. Det skapes, hver dag, gjennom kunnskap, engasjement og solidaritet.

Når man ikke fullt ut forstår spillereglene, er det vanskelig å kreve sine rettigheter.

Jolly Ann Rivera

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Dette må du vite om hovedoppgjøret 2026

I år er det såkalt hovedoppgjør. Da forhandles det ikke bare om lønn, men om alt innholdet i tariffavtalene. Her er prosessen, og hva du som medlem kan forvente.

av: Andreas Lapinskas Gevelt og Vetle Daler

Turid Svendsen, leder i forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, forklarer at hovedoppgjøret skiller seg fra mellomoppgjøret på ett viktig punkt:

– I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. I mellomoppgjørene forhandles det normalt kun om kroner og ører, sier Svendsen.

Hun sier at de fleste tariffavtaler har to års varighet.

– Hovedoppgjør finner sted i partallsår, og det vanlige er at hver tariffavtale forhandles for seg. Det kalles forbundsvist oppgjør, forklarer Svendsen.

Frontfaget først

Først ut i oppgjøret er konkurranseutsatt industri, altså bedrifter som konkurrerer i det internasjonale markedet. Dette kalles frontfagsoppgjøret, og resultatet her er retningsgivende for oppgjørene som kommer etterpå.

Hensikten er å sikre en lønnsvekst som ikke overstiger det industrien kan tåle, og dermed bevare norske arbeidsplasser og konkurransekraft overfor utlandet.

– Resultatet fra frontfaget danner en norm for lønnsveksten i resten av samfunnet. Det bidrar til å hindre en lønns- og prisspiral, og gir mer kontroll på inflasjon og renter, sier hun.

I frontfagsoppgjøret forhandler Parat og Fellesforbundet med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri. Avtalen som det forhandles om, heter industrioverenskomsten.

Slik starter oppgjøret Hvordan oppgjøret gjennomføres, varierer med sektor og tariffområde.

Når forhandlingene starter, utveksler arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker, med justerte krav og tilbud underveis.

Hvis partene blir enige, er ny tariffavtale på plass. I noen tilfeller sendes resultatet til uravstemning, der medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet.

Hva hvis partene ikke blir enige?

Dersom partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret videre til mekling. Da er det Riksmekleren som forsøker å få partene til å bli enige om et resultat.

Hvis meklingen ikke fører fram, kan det bli konflikt. Arbeidstakerne kan gå til streik, eller arbeidsgiver kan gå til lockout. Ved lockout blir ansatte stengt ute fra arbeidsplassen og får ikke utført arbeidet sitt, og får heller ikke lønn.

En konflikt varer normalt til partene kommer fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat. Foto Thomas Brun / NTB

I et hovedoppgjør forhandles

det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

til regjeringen varsler tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse i lønnsnemnd er bindende for partene.

Forventer økt kjøpekraft

Parat-leder Unn Kristin Olsen vil ikke tallfeste en prosentsats på forhånd, men er tydelig på retningen: – Vi forventer økt kjøpekraft til våre medlemmer i årets oppgjør. Vårt klare budskap er at arbeidstakerne skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen. Målet vårt er at medlemmene opplever en reell forbedring i sin disponible realinntekt, sier Olsen.

Viktige datoer

11. februar – Parat vedtar tariffpolitisk dokument

13. februar – foreløpig rapport fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene)

24. februar – YS vedtar inntektspolitisk dokument

26. februar – Parats tariffkonferanse

5. mars – NHO vedtar sitt forhandlingsgrunnlag

23. mars – oppstart frontfagsforhandlingene med Norsk Industri

7. april – eventuell meklingsstart i frontfaget

8. april – overlevering av krav for Virke funksjonær

10. april – oppstart stat- og kommuneoppgjøret

11. april – eventuell meklingsfrist frontfagsoppgjøret

30. april – forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune

Følg med på Parat24.com for nyheter om oppgjøret.

YS krever lønnsøkning på godt over fire prosent i 2026

Parats hovedorganisasjon YS’ lønnskrav i forhandlingene til våren vil ligge godt over fire prosent, slår YS-leder Hans-Erik Skjæggerud fast.

YS-lederen sier at verdiskapingen er god, men at for mye havner i lomma til eierne.

– Vår jobb er å sikre en bedre fordeling av verdiskapingen gjennom lønnsoppgjørene til våren. Legger vi tallene for norsk økonomi til grunn, er det rom for godt over fire prosents lønnsvekst i det kommende tariffoppgjøret, mener Hans-Erik Skjæggerud. Han vil ikke akseptere at den økende ulikheten fortsetter. De rikeste eier rundt en tredjedel av all formue, viser skattelistene: De 20 prosent rikeste eier 90 prosent av formuen. Halvparten av oss har ingen likningsformue i det hele tatt.

– Det skapes store verdier i dette landet. Vi i YS skal gjøre vårt for å sørge for at disse verdiene blir rettferdig fordelt, slik at de kommer alle til gode og ikke bare topper de enorme formuene til noen ytterst få, understreker Skjæggerud.

– Fire prosent er ansvarlig – YS’ medlemmer i privat og offentlig sektor går på jobb hver dag. Det er de som skaper disse verdiene, og de skal ha sin andel. Kravet om fire prosent er ansvarlig i forhold til norsk økonomi, og det er nødvendig for å bremse økende ulikhet, mener YS-lederen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt sine anslag for neste års lønnsvekst noe lavere. SSB mener at lønnsøkningen vil være på 3,8 prosent. Norges Banks spår en lønnsvekst på 4,2 prosent.

YS-leder

Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Martin Müller

En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning.

Lønnsoppgjøret kort forklart

I år er det hovedoppgjør. Om noen uker braker det hele løs, og vi kommer til å bade i begreper som ramme, overheng, glidning og reallønnsvekst. Er noe av dette gresk light for deg? Vi vet at lønnsforhandlinger og tariffavtaler kan by på en del intrikate ord og vendinger, derfor forsøker vi her å forklare de mest sentrale begrepene på en enkel måte.

av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Ramme

Hvor ofte har du ikke hørt at rammen ble ditt eller datt? En lønnsramme på fem prosent betyr ikke at alle får fem prosent lønnsøkning. Det sier noe om den totale økonomiske kostnaden som arbeidsgivere kan bruke på lønnsøkninger. Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Lønnsrammen er med andre ord ikke din individuelle lønnsøkning, men blir et slags gjennomsnittstall for hvor stor lønnsøkningen blir for ansatte i én sektor eller tariffavtale.

Overheng

Overheng er effekten av fjorårets lønnsoppgjør inn i årets. Det oppstår fordi lønnstillegg ofte gis midt i året, for eksempel fra 1. juni. Da er det gitt lavere lønn første halvår enn siste. Dette gjør at gjennomsnittslønnen for hele året blir lavere enn lønnen ved årets slutt.

Derfor vil den gjennomsnittlige årslønnen automatisk øke året etter, selv om du ikke får lønnstillegg. Jo senere på året en lønnsøkning gis, og jo større den er, desto høyere blir overhenget.

Glidning

Glidning, eller lønnsglidning, er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør, og den som faktisk blir realisert. Dette gapet mellom avtalt og faktisk lønnsvekst kan skyldes flere forhold, som lokale og individuelle lønnstillegg, endring i alderssammensetning og ansiennitet, avgang, nyansettelser og organisasjonsendringer.

Reallønnsvekst

Reallønnsvekst betyr at pengene dine blir mer verdt. Reallønnsvekst er lønnsvekst minus prisstigningen. Får du reallønnsvekst, får du økt kjøpekraft.

Kjøpekraft

Kjøpekraft handler om hvor mye du kan kjøpe for pengene dine, justert for prisstigning, skatter og avgifter. Økt kjøpekraft betyr at du får mer for pengene, ved redusert kjøpekraft får du mindre. Kjøpekraften måles ved å se om lønnsveksten er høyere enn prisveksten etter at skatt er trukket fra.

Inflasjon

Inflasjon er prisvekst. Det er en vedvarende vekst i det generelle prisnivået. I Norge har vi et mål om at inflasjonen skal være lav og stabil, og at den over tid skal være nær to prosent. Høy inflasjon skaper ustabilitet og uforutsigbarhet. Pengene blir mindre verdt. Har du dårlig økonomi, får du enda lavere kjøpekraft. Har du sparepenger, blir disse mindre verdt.

Konsumprisindeks (KPI)

Konsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge. Den sier noe om hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid, og er et viktig mål på inflasjon.

Etterslep

Det er snakk om etterslep hvis en ansattgruppe over tid kommer dårligere ut lønnsmessig enn andre som det er naturlig å sammenligne med. Når dette skjer, fremmer ofte fagforeninger krav om at gruppen som har havnet etter i lønnsutviklingen, skal ha en solid andel av lønnsoppgjøret – nettopp for å forsøke å jevne ut lønnsforskjellen og etterslepet.

Hva skjer før resultatet er klart?

En ting er resultatet av lønnsoppgjøret, der du ser hvor mye mer du får i lønn enn året før. En

annen ting er hva som skjer FØR oppgjøret er i boks. Hvordan kommer egentlig et lønnsoppgjør i stand, og hva er det viktigste å kjenne til her?

Turid Svendsen er leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat. Hun kan med andre ord snakke om lønnsforhandlinger på innpust og utpust og kan alle vesentlige begreper på rams. Når det gjelder gangen i lønnsoppgjøret, er det frontfaget, sentrale forhandlinger og lokale forhandlinger som du bør lære deg betydningen av, anbefaler Svendsen.

Frontfaget setter standarden

Frontfaget handler om eksportutsatt industri, som forhandler først. Det er frontfaget som sparker i gang lønnsforhandlingene.

– Hensikten er å fastsette hvor stor lønnsøkning Norge kan tåle at eksportindustrien får, uten at det går ut over konkurransekraften vår. Det økonomiske resultatet kalles frontfagsrammen og danner normen for resten av lønnsoppgjørene i Norge, sier Svendsen.

Frontfaget er verken et tak eller et gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende.

Sentrale forhandlinger

Når frontfagsoppgjøret er ferdig, skal Parat forhandle med arbeidsgiverorganisasjonene om hvilke sentrale tillegg som skal gis, og hvilke endringer som skal gjøres i tariffavtalene.

– Blir ikke partene enige, går oppgjøret til mekling. Som regel blir partene enige gjennom mekling. I sjeldne tilfeller blir det streik, forklarer Svendsen.

Lokale forhandlinger

Så er vi kommet til det lokale, og siste, nivået.

– Når de sentrale forhandlingene er ferdige, skal tillitsvalgte forhandle med arbeidsgiver om eventuelle lønnstillegg utover det som er gitt sentralt. Det er normalt ikke streikerett knyttet til lokale forhandlinger, sier Svendsen.

Lær deg ordet reallønnsvekst Og sånn helt til slutt: Hvis du fortatt synes det er uoversiktlig mange ord og babbel, kan vi gi deg ett råd.

Lurer du på om lønnsoppgjøret ditt endte bra eller dårlig, er det begrepet «reallønnsvekst» som gir deg svaret. Har du fått reallønnsvekst, kommer du til å få bedre råd. Ikke reallønnsvekst? Kjipt, men bedre lykke neste gang!

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor.

Ølet ligger hjertet nærmest

Vanvittige 90 millioner bokser med drikke sendes ut fra Hansas anlegg i Bergen hvert år. – Jeg har en veldig kjekk jobb, sier øl- og drikkevareambassadør Pål Nienhuis.

av: Vetle Daler

Vetle Daler

Journalist

vetle.daler@parat.com

Vi møter Parat-medlem Nienhuis på bryggeriet på Kokstad i Bergen, knapt fem minutters kjøretur fra Flesland flyplass.

– Jeg er blitt kalt Pål potet fordi jeg har jobbet med utrolig mye forskjellig og har veldig god kunnskap om hvordan bedriften henger sammen, sier ambassadøren, som både har jobbet med logistikk, innkjøp og vareflyt i sine 32 år i selskapet. Nå er det omvisninger, ølsmaking og festivaler som er hovedoppgavene. – Ølet ligger hjertet mitt nærmest, sier Nienhuis på vei inn i et av Norges største anlegg for produksjon av alkoholholdige drikkevarer.

Nordmenn, et pilsdrikkende folk

På vei inn til tapperiet i den store fabrikkhallen passerer vi lageret med enorme mengder paller stappfulle av ølbokser. En stor del av ølboksene er grønne – det vil si Hansa pils.

– I løpet av et år går det vel rundt 85–90 millioner bokser gjennom anlegget her, både forskjellige typer cider, hard zeltzer og øl. Pilsen er den desidert største, rundt en tredjedel av

alt som vi produserer her, er pils. Du vet, nordmenn er jo et pilsdrikkende folk.

Hansa holdt tidligere til i Kalfaret nær Bergen sentrum. I 1980 startet flyttingen av bryggeriet til nye lokaler på Kokstad.

– Det er veldig kjekt nå å jobbe som øl- og drikkevareambassadør her på bryggeriet, sier 55-åringen, som betegner seg som en ekte ølfanatiker.

– Jeg er veldig glad i øl, og jeg har en forkjærlighet for belgisk øl, forteller han.

Ølet inn med morsmelken

Med nederlandsk far er det ikke tvil om at Pål Nienhuis har fått øl, og spesielt Heineken, inn med morsmelken, så å si. Han har «draft master»utdanning fra Heineken i Amsterdam, og i bryggeriets egen bar viser han gjerne hvordan en øl skal tappes. Her er han i sitt ess.

– Det er viktig å tappe slik at det blir liggende et godt lag med skum på toppen. Det holder på friskheten, smaken og aromaen, sier han mens han tapper en Heineken med stor andakt.

– Jobben min er å ha besøkende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere. Dette

Pål Nienhuis, øl- og drikkevareambassadør for Hansa Borg Bryggerier, står klar med åpne armer for å ta imot besøkende og kunder.

Foto: Roberta Kroteva

Nærmere 90 millioner bokser går årlig gjennom Hansa Borgs anlegg på Kokstad.

Foto: Roberta Kroteva

av det kjekkeste

verre ikke så godt nivå på det

Noe

Pål Nienhuis gjør, er å gi opplæring i hvordan man håndterer og serverer øl. – For det er dess-

i Norge i forhold til mange andre steder i Europa, sier han. Foto: Roberta Kroteva

– Det er ikke tvil om at ølet blir bedre i de små glassene. Det er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, sier Pål

Nienhuis fra baren sin på Hansa Borg Bryggerier i Bergen. Foto: Roberta Kroteva

pågår fra høsten og frem til våren. Da kjører vi også ølskole for ansatte på restauranter og barer. Noe av det kjekkeste jeg gjør, er opplæring i hvordan vi håndterer og serverer øl. For det er dessverre ikke så godt nivå på det i Norge i forhold til mange andre steder i Europa.

Skal serveres riktig

Nienhuis er over gjennomsnittet opptatt av at ølet serveres riktig.

– Jeg prøver å få nordmenn til å snu litt på tankesettet sitt – jeg forstår ikke at folk er så opptatt av så store øl. Om du sitter i syden i 40 varmegrader og bestiller en gigantisk øl, skal du drikke ganske fort hvis den skal være god hele veien. Derfor sier jeg til alle som er på besøk her: Bestill heller flere små. Når den er tom, bestiller du en ny, for da holder ølet seg ferskt. Det er alfa og omega.

– Det er ikke tvil om at det blir bedre i de små glassene. Ølet er vanvittig godt når du kjenner at det er ferskt og skummet ligger der på toppen, fortsetter han.

Oksygen, lys og fett

Dette kan ølambassadøren snakke om i timesvis. – Ølets tre verste fiender er oksygen, lys og fett. Når skummet forsvinner fra toppen av ølet, begynner oksygenet å angripe. Hvis du da samtidig sitter på en uterestaurant i Spania i 35 varmegrader uten parasoll, begynner lyset også å angripe. Da har ølet to fiender som angriper, og det brytes da veldig fort ned og blir flatt, forklarer han.

Nye tider

I 2002 ble Hansa Borg, som da besto av bryggerier både i Bergen, Sarpsborg og Kristiansand, overtatt av den danske ølgiganten Royal Unibrew. Det har ført til en del endringer.

– Vi merker jo at det er litt mer business og litt mer solide muskler i ryggen i forhold til før, sier Nienhuis.

En konsekvens av nytt eierskap og nye tider i bryggeribransjen er at både Borg bryggerier i Sarpsborg og Christiansands bryggeri er lagt ned.

Tappekranene står klare til sommerens festivaler og fotball-VM. Foto: Roberta Kroteva

Produksjonen av ølmerkene fra disse bryggeriene er overført til Bergen.

– Akkurat nå driver vi med en vanvittig ombygging og installering av nye maskiner her på bryggeriet. Vi investerer i et nytt tappeutstyr som gjør at vi kan øke produksjonen per time ganske kraftig, fordi vi nå skal produsere enda flere produkter her på Kokstad, forteller han.

Omorganisering og store endringer

Omorganisering og nedlegging medførte store endringer for de ansatte, spesielt i Sarpsborg og Kristiansand.

– Da CB ble lagt ned for noen år siden, fikk de fleste ny jobb, og det var gledelig. HR-avdelingen vår har vært tett på de ansatte, og vi har fagforeningene Parat og NNN her, som har vært med og bidratt positivt.

Ved nyttår ble også Borg lagt ned.

– Det som er krevende for oss her på Kokstad, er at all produksjonen også fra Borg blir overført hit. Da Borg ble lagt ned, ble det allerede tatt tak

i sommeren i fjor, og bedriften og fagforeningene jobbet over ganske lang tid for å finne gode løsninger. Men det er klart at det er veldig vanskelig når plutselig 50–60 mennesker blir oppsagt, forteller Nienhuis.

Klar for fotball­VM

Tilbake i baren, over et lite glass øl, snakker Nienhuis om fotball.

– Vi har jo et fotball-VM som kommer, som gjør at vi se på veldig mange forskjellige typer løsninger. For alle har jo lyst til å selge øl under VM. Blir det fint vær i Norge, og Norge gjør det bra i fotball-VM, kommer det til å gå mye øl. Og fotball-VM kommer på toppen av alt annet som skjer om sommeren; det kommer på toppen av festivaler og folk som koser seg på ferie når solen skinner. Så da får vi forhåpentligvis mye å gjøre her.

– Dette er ikke en ni-til-fire-jobb. Det skjer noe hele tiden, og det er alltid spennende tider, selv om det selvfølgelig er mye i perioder. Men jeg har en veldig kjekk jobb, sier Pål Nienhuis.

Hansa Borg, inkludert Solera Norge, har om lag 350 ansatte i Norge. – Jobben min er å ha besøkende på omvisning her, først og fremst kunder og samarbeidspartnere, sier Pål Nienhuis, her ved en av tankene ved bryggeriet. Foto: Roberta Kroteva

Hansa Borg

Hansa Borg Bryggerier ble til etter en sammenslåing av Hansa bryggeri og Borg bryggeri i 1997.

Hansa Borg eies av danske Royal Unibrew. Kjente merkevarer inkluderer Hansa, Borg, CB, Nøgne Ø, Grevens Cider, Olden, Heineken (lisens) og Clausthaler (lisens).

Malten står klar til brygging. Foto: Roberta Kroteva

Pål Nienhuis tegner og forteller om hvordan ulike kornsorter bidrar til hvert øls særpreg. Foto: Roberta Kroteva

Parat vokser mest i YS

Parat er den organisasjonen i YS som har fått flest nye yrkesaktive medlemmer i perioden 1. juli 2025 til 1. januar 2026.

Parat fikk 528 nye yrkesaktive medlemmer i denne perioden. SAFE fikk nest flest nye yrkesaktive medlemmer med 519, deretter følger Befalets Fellesorganisasjon med 388 og Delta med 87.

Totalt fikk YS 1433 nye yrkesaktive medlemmer. Det vil si at Parat sto for nesten 37 prosent av økningen i YS’ medlemstall.

Privat sektor øker mest. For YS totalt var økningen i privat sektor størst med 834 nye medlemmer, etterfulgt av stat med 536, kommune med 69 og Spekter 12 med nye medlemmer.

Ny innlogging på Min Side

Parat innfører ny innlogging på Min Side på parat.com, som gjør det enklere og tryggere for deg som er medlem. Du kan nå logge inn med Vipps eller Google. Etter hvert vil Parat også innføre funksjoner som gjør det enklere for deg å gjøre endringer i informasjonen om deg selv. Du vil også få enklere og mer informasjon om ditt medlemskap.

Christoffer Werner til Parat

Christoffer Werner er fast ansatt som rådgiver ved Parats regionkontor i Bergen. Christoffer har jobbet i Bergen kommune i mange år, og har siden 2013 vært tillitsvalg for Parat der, de siste årene som delvis frikjøpt. Han har spesielt god kjennskap til lov- og avtaleverk i kommunal sektor.

Christoffer Werner.

Foto: Vetle Daler

Emil Elvestad er ny vikar i region øst

Emil Elvestad er ansatt i region øst i et 50 prosents vikariat frem til 1. august. Han har bachelor i freds- og konfliktstudier, en bachelor i statsvitenskap, og holder nå på med master i statsvitenskap. Emil jobber også som tilkallingsvikar i resepsjonen på Scandic Solli. I mai 2023 var han med på å opprette en Parat-klubb der, og har siden vært hovedtillitsvalgt.

Emil Elvestad.

Foto: Vetle Daler

Kari Nestaas Ruud ansatt i Bergen

Kari Nestaas Ruud er midlertidig ansatt ved regionkontoret i Bergen frem til 31.12.2026. Hun kommer fra Hordaland jordskifterett i Voss, og har tidligere vært leder for Parat Ung. Kari har fått permisjon fra Parats hovedstyre mens hun jobber i region vest.

Kari Nestaas Ruud. Foto: Vetle Daler

Skjermdump: Parat

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Mister retten til hjemmekontor

Virksomheten der jeg jobber er blitt solgt, og jeg har fått beskjed om at jeg blir overført til den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Samtidig har de sagt at jeg får noen nye arbeidsoppgaver, og at jeg mister retten til hjemmekontor. Kan den nye arbeidsgiveren gjøre det?

Ida

Svar: Dersom virksomheten blir solgt, har du rett til fortsatt ansettelse hos den nye eieren etter reglene om virksomhetsoverdragelse. Da er utgangspunktet at ansettelsesavtalen din skal videreføres uforandret.

Men, det betyr ikke at den nye arbeidsgiveren ikke kan gjøre noen endringer. De endringene som den gamle arbeidsgiveren kunne gjøre, kan den nye også gjøre. Jeg vet ikke hva slags arbeid du har, men i nesten alle jobber kan arbeidet uføres på forskjellige måter – og forskjellige virksomheter har sine egne metoder for å utføre arbeidet.

Så lenge du ikke blir bedt om å gjøre noe som ligger utenfor det som følger av stillingstittelen og arbeidsavtalen din, er det ok. Du har i utgangspunktet ikke rett til å jobbe hjemmefra. Dersom denne retten ikke fremgår av arbeidsavtalen din eller tariffavtalen, vil nok arbeidsgiver ha rett til å organisere arbeidet slik at de ansatte skal jobbe i bedriften.

Sigurd Øyvind

Endring i arbeidsoppgaver

Kan arbeidsgiver endre arbeidsoppgavene mine uten min tillatelse?

Petronella

Svar: Arbeidsgiver har rett til å treffe en rekke beslutninger på arbeidsplassen. Dette omtales ofte som arbeidsgivers styringsrett. Det innebærer at arbeidsgiver har rett til å lede, fordele og organisere arbeidet i virksomheten.

Arbeidsgiver har derfor også en viss adgang til å endre arbeidsoppgavene dine, så lenge dette skjer innenfor det som står i arbeidsavtalen din. Dersom arbeidsgiver ønsker å gjennomføre vesentlige endringer, som endrer det som definerer stillingen din eller grunnpreget ved den, må arbeidsgiver normalt innhente et samtykke fra deg, eller gjennomføre en endringsoppsigelse.

Henrik

Bestille ferie for sommeren

Hei, jeg og familien ønsker å tilbringe sommerferien i Syden, og ønsker å vite om vi kan bestille ferien nå. Hvilke rettigheter og regler har vi i forbindelse med dette? Og hvordan går jeg frem overfor arbeidsgiver?

Lise Lotte

Svar: Med noen unntak er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles, hvis partene ikke blir enige. Før arbeidsgiver tar den endelige avgjørelsen, skal ferietidspunktet drøftes med deg eller din tillitsvalgte.

Du kan kreve bli informert om ferietidspunktet tidligst mulig, og senest 2 måneder før ferien starter, se ferieloven paragraf 6.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med arbeidsgiver eller din tillitsvalgte og be om en avklaring på når du kan ta ferie. Blir dere enige, kan du bestille tur. Arbeidsgiver kan normalt ikke endre tidspunktet for ferie etter dette uten at dere er enige.

Unntaksvis kan arbeidsgiver se seg nødt til å endre ferien. Da må følgende vilkår være innfridd, se paragraf 6 punkt 3:

• Det må ha skjedd noe uforutsett.

• Hendelsene skaper vesentlige problemer for driften.

• Det har ikke vært mulig å skaffe stedfortreder.

• Endringen er drøftet med arbeidstaker i forkant.

Velger arbeidsgiver å endre ferietidspunktet, kan du ha et erstatningskrav mot arbeidsgiver for merutgifter som du er blitt påført som følge av endringen. Det gjelder også når vilkårene for å endre ferien er oppfylt.

God reise.

Thomas

Permisjon og ferie

Min kone har termin i sommer i en periode hvor jeg i utgangspunktet har ferie. Hva skjer med min omsorgspermisjon dersom den faller på samme tidspunkt som ferien?

Georg

Svar: Den som bistår mor, har rett til to ukers permisjon etter fødselen. Det følger av arbeidsmiljølo-

Thomas Lilloe Forhandler

Henrik Sæther Sørheim Advokat

ven paragraf 12-3. Omsorgspermisjon regnes ikke som avviklet ferie, og du skal da få muligheten til å avvikle denne ferien senere. Det følger av ferieloven paragraf 9-2.

Et praktisk forhold å være klar over er at dersom du ikke har krav på omsorgspermisjon med lønn etter tariffavtalen, så kan du avtale å ta ferie i denne perioden om du ønsker det. Da får du ikke dagene tilbake. Husk derfor å gi arbeidsgiver beskjed om du tar permisjon eller ferie, så fort det er praktisk mulig.

Thore

Fleksitid oppspart, men mye å gjøre

Jeg har opparbeidet meg 98 timer fleksitid. I tillegg har jeg overført ferie fra i fjor og har nå ni uker ferie som skal tas ut med seniordager etc. Det er altfor mye å gjøre her til at jeg kan ta så mye fri. Jeg har forsøkt å kreve å få det utbetalt som overtid, men arbeidsgiver nekter. Arbeidsgiver er til og med frekk nok til å si at de stryker halvparten av timene mine når en eller annen tidsperiode går ut. Hva kan jeg kreve?

Balder

Svar: Hei og takk for spørsmål! Det er dessverre ganske vanlig at pliktoppfyllende Parat-medlemmer tar på seg mye ansvar og jobb. Du stiller egentlig flere spørsmål her, og jeg skal forsøke å ta dem separat, for så å gi en liten oppsummering:

1. Du har aldri krav på å få utbetalt ferie eller fleksitid som overtid. Overtid skal avtales, eller være pålagt.

2. Fleksitidsavtalen i staten har noe som heter «avregningsperiode». Når denne perioden er over, strykes alle timer du har oppspart over 50 timer. Det er derfor vårt klare råd å aldri overstige dette tallet. Dersom du står med 98 timer når avregningsperioden tar slutt, vil det kunne strykes 48 timer av din konto. Det er et felles ansvar for deg og arbeidsgiver å sørge for at både fleksitid og ferie tas ut i løpet av et år. Men det er kun deg det går utover dersom det ikke blir gjort. Du har således en sterk egeninteresse av å gjøre det, for å unngå gratisarbeid.

Oppsummeringsvis skjønner jeg veldig godt at det oppleves vanskelig å ta ut fri når det er mye å

gjøre, eventuelt når du vet at oppgavene dine blir liggende til du er tilbake, bare med kortere tid for deg å gjøre jobben på. Men du har ingen rett til overtid med mindre dette er avtalt, eller arbeidsgiver pålegger deg å jobbe.

Derfor er mitt råd aller først å sette deg ned med arbeidsgiver og lage en plan for hvordan du skal få tatt ut dagene og timene dine. Arbeidsgiver plikter å bidra her. Dernest bør dere ha en prat eller to om hvem som skal gjøre oppgavene dine i den tiden du er borte, slik at publikum ikke opplever dårlig service, samt at det ikke bygger seg opp restanser for deg på sikt. Det siste vil også kunne avhjelpe følelsen du ser ut til å ha om at du «må» jobbe når du egentlig har mye fri å ta ut.

Lykke til og ta gjerne kontakt om du har flere spørsmål!

Truls

Vil betale skatt selv

Jeg har i årevis irritert meg over at arbeidsgiver først trekker skatten fra lønnen min, og så siden bare betaler meg nettolønnen. Slik vil jeg ikke ha det. Jeg vil ha alt utbetalt. Jeg vil at arbeidsgiver skal betale meg lønnen min fullt ut. Så kan jeg selv sørge for at skatten blir betalt. På denne måten kan jeg få drevet min egen skatteplanlegging. Jeg synes at det er en mye bedre løsning for meg, men det er ikke arbeidsgiveren min enig i. Jeg er sikker på at han ikke vet hva han holder på med, men jeg vil først sjekke dette med Parat før jeg tar saken videre.

Torbjørn

Svar: Arbeidsgiver har dessverre ikke adgang til å betale deg lønn uten først å ha foretatt forskuddstrekk. Dette gjelder også i de tilfellene der du og arbeidsgiver skulle komme fram til en annen løsning. Arbeidsgiver er forpliktet til først å trekke fra forventet skatt før utbetaling skjer. Arbeidsgiver vil være både økonomisk og strafferettslig ansvarlig om han ikke trekker riktig skattebeløp.

Sjefen din kan med andre ord bli straffet om du får han med på en annen løsning. Så denne skatteplanleggingen din bør du nok skrinlegge med en gang slik at du og din arbeidsgiver ikke kommer i vanskeligheter.

Thore

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Thore Eithun Helland Advokat

Thore Selstad Halvorsen Forhandler

Truls Bjørhei forhandler

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 4 - 2025 er: «ORDENTLIG KALIBER»

Den heldige vinneren er: Gunn Kirkevåg, fra Drammen. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 22. mai 2026

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 1/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Futoshiki

Vannrett

1. Bibelsk by

5. Usikker

7. Maritimt foretak

8. Noviser

9. Dronning

10. Løpe

Loddrett

1. Pakkdyret

2. Kro

3. Kadetten

4. Fløyte

5. Bygger med stein

6. Album av Alice in Chains

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. BAGASJEBÅND

2. BALG

3. BEVISMESSIG

4. BIOTYPE

5. GURT

6. HAGEBLOMST

7. HANDELSKRIG

8. KJERNEDELING

9. KONTINUERE

10. KONTORLÆRE

11. MAKRELLTERNE

12. NAMSOSING

13. PILTE

14. PLAFF

15. SLUNKNING

16. TONEOMFANG

17. VITALIST

18. VRAKER

H F C C H R W U U B H L N I I

X R J D E P C T S I L A T I V

A X D K Y G L D Q O B M N V L

E F A J B E K K H T E A A Q I

A R T S A L O O H Y V K M K Y

V Q S L G T N N A P I R S N Å

R V M U A O T T N E S E O M D

B N O N S N O I D S M L S J L

V T L K J E R N E D E L I N G

F X B N E O L U L Å S T N Å B

P S E I B M Æ E S Æ S E G F G

Z L G N Å F R R K B I R V T Æ

A T A G N A E E R A G N W R P

T N H F D N Y P I L T E G U Y

Ø Å P H F G S W G G D G Z G Y

BAGASJEBÅND

BALG

BEVISMESSIG

BIOTYPE

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

GURT

HAGEBLOMST

NOEN SMÅ HINT

Ordet starter med bokstaven S

HANDELSKRIG KJERNEDELING KONTINUERE KONTORLÆRE MAKRELLTERNE NAMSOSING PILTE PLAFF SLUNKNING TONEOMFANG VITALIST VRAKER

Cap Hodeplagg

SVAR:

UEGGELSKY

EEGGYKULS

FYLL INN ORDET:

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 22 MAI 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e­posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 4/2025 er Esther Undheim, fra Rubbestadneset.

Et arbeidsliv med plass til flere

Et godt og trygt arbeidsliv må ha plass til hele mennesker – i ulike livsfaser og med ulike forutsetninger. Arbeid skal være mer enn en inntekt, like viktig er tilhørighet, mestring og fellesskap.

Alt for mange som kan delta i arbeidslivet, står i dag utenfor. Vi ønsker å inkludere flere med gode tilretteleggingstiltak, samtidig som vi vil jobbe for bedre tiltak slik at færre faller ut av arbeidslivet. Derfor har Parat løftet inkluderende arbeidsliv som flaggsak for 2026.

Dette er ikke en ny erkjennelse. Over tid har vi pekt på sammenhengen mellom kompetanse, arbeidsmiljø og deltakelse i arbeidslivet. Når tempoet øker og kravene skjerpes, er det lett at noen blir stående igjen. Da må vi stille spørsmålet: Hvordan organiserer vi arbeidslivet slik at flere kan stå i jobb – og kjenne trygghet også i endring?

å skape trygge rammer, se mennesker tidlig og finne løsninger som gjør det mulig å stå i jobb. Et arbeidsmiljø fritt for trakassering og diskriminering er en grunnmur for både lavere fravær, høyere deltakelse og økt arbeidsglede.

I flaggsaken samler vi arbeidet vårt om det som betyr mest; at flere kan delta i arbeidslivet, og at færre faller fra. Det forutsetter et sterkt partssamarbeid, trygge og inkluderende arbeidsplasser, og muligheter for kompetanseutvikling i et arbeidsliv i endring. Samtidig skal vi i Parat være en tydelig og synlig pådriver i inkluderingsarbeidet.

Læring er en reise, ikke en destinasjon.

– Ralph Waldo Emerson

Kompetanse er en nøkkel. Et arbeidsliv i omstilling forutsetter kontinuerlig læring, men ansvaret kan ikke plasseres på den enkelte alene. Skal flere kunne stå i jobb over tid, må etter- og videreutdanning være tilgjengelig for alle – også for dem som i dag står lengst unna formelle kompetanseløp. Dette er et felles ansvar som må løses gjennom et godt partssamarbeid.

Inkludering handler også om det psykososiale arbeidsmiljøet. Trakasseringsbarometeret viser en økning i uønsket adferd – en utvikling som er alvorlig. Samtidig ser vi et høyt sykefravær, som minner oss om hvor viktig forebygging, tidlig oppfølging og godt samarbeid på arbeidsplassen er. Et inkluderende arbeidsliv forutsetter at arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte tar felles ansvar for

Gjennom året vil vi løfte fram kunnskap og erfaringer – fra rapporter, fra arbeidsplasser og fra møter med medlemmer og tillitsvalgte. For et inkluderende arbeidsliv skapes ikke gjennom festtaler, men i arbeidshverdagen der folk jobber.

Når vi nå går inn i hovedoppgjøret – vårens vakreste eventyr, slik jeg liker å kalle det – gjør vi det med dette bakteppet. Et godt og rettferdig oppgjør handler ikke bare om kroner og øre, men om hvilke rammer vi legger for trygghet, kompetanseheving, deltakelse og et arbeidsliv med plass til flere.

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm

{Hus Smart}

Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon. Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 5,90 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån