Parat_4_2024_Hires

Parat Sykefravær: Hvilke tiltak funker?

Side 8

HVA SKJER MED AFP? Side 16

Øk kompetansen din med Parat Side 28

Unn Kristin Olsen og Rune Berge er Parats nye lederduo Parats landsmøte har talt. Side 32

4

2024

Medlemsblad for Parat, en arbeidstakerorganisasjon i YS

LEDER | Trygve Bergsland

En forskningsfloke i sykefraværets irrganger Det er heftige diskusjoner om IA-arbeid og sykefravær. Der LO i stor grad ønsker status quo, ønsker Parat og en rekke andre mer fremoverlente arbeidstakerorganisasjoner å støtte seg til forskning og fakta.

Samtidig er det mulig å gå seg vill i forskningen når det gjelder arbeidsmiljø og helse. 3519 studier om arbeidsmiljø og helse på 10 år. En studie hver dag, året rundt. Og hva har vi lært av all denne forskningen? Åpenbart ikke nok til å stoppe det stadig økende sykefraværet. Arild H. Steen, tidligere leder for Arbeidsforskningsinsituttet, er intervjuet av Parat24 i denne utgaven av bladet. Der gir han ikke mye håp om noen løsning på redusert sykefravær ved hjelp av mer forskning.

Det er komplisert å forske på forholdet mellom årsak og virkning, tiltak og effekt når det gjelder sykefravær. Samtidig ser vi at andre kompliserende forhold i form av både politiske, økonomiske og mer personlig synspunkter får en sentral plass i ordskiftet. Det er åpenbart for alle at vi har et problem med høyt sykefravær,

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Forsidefoto: Ned Alley Avbildet: Unn Kristin Olsen og Rune Berge Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

2 |

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 18.11.2024 Materiellfrist neste nummer: 07.02.25

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no

S

Utgis av: Parat – en arbeidstaker­organisasjon i YS

men mange vil ikke, eller tør ikke, snakke om hverken problemet eller mulige løsninger. Det er en stor elefant i rommet som ingen ønsker å se eller forholde seg til. LO og delvis regjeringen lukker øyene og vil gå videre uten å gjøre endringer i dagens ordning.

Parat/YS, Akademikerne og Unio vil i det minste snakke om problemet, men med den betingelsen at det ikke skal føre til kutt i dagens ordning.

3519 studier tilsier at vi sitter på nok data. Kanskje vi ikke trenger mer informasjon, men mer handling. Steens råd er krystallklare. Rett innsatsen mot de unge, de under 35, og krev tilpasset arbeid for de syke. Arbeid er den beste medisin og arbeid gir rett til lønn. Kanskje det er på tide å innse at løsningen ikke ligger i enda en studie, men i en realitetsorientering. I en erkjennelse av at vi ikke kan forske oss ut av problemet.

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Parat 4 2024

Redaktøren har ordet

2

Småstoff

4

Tiltak mot sykefravær

8

Foto: Ned Alley

Innhold

Vi vet altfor lite om hvilke tiltak som faktisk har effekt, mener forsker.

45 år i tjeneste hos Peppes

12

Eva Beate Fjeldsæter har servert pizza i 45 år.

Hva skjer med AFP?

16

Det skjer endringer i modellen for avtalefestet pensjon.

Aktive Parat

20

Internasjonalt arbeid

23

Lite lærelyst

24

YS Arbeidslivsbarometer viser at lærelysten hos arbeidstakerne går nedover.

Kurs i 2025

28

Øk kompetansen din i 2025, enten du er medlem eller tillitsvalgt.

Parats landsmøte

32

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Advokatene svarer

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

– TUSEN TAKK FOR TILLITEN Unn Kristin Olsen og Rune Berge er Parats nye lederduo.

side 32 Foto: Helene Husebø

Les om ledervalg, resolusjoner og årets tillitsvalgt.

Unn Kristin Olsen takker for fornyet tillit.

Vi vet altfor lite om hvilke tiltak som har effekt på sykefraværet, mener forsker Arild H. Steen. side 8

YS Arbeidslivsbarometer viser at interessen for kompetanseheving daler. side 24

Avtalefestet pensjon i privat og offentlig sektor skal forenes.

side 16

Som medlem har du mange muligheter for å øke din kompetanse. side 28

Nr. 4 2024 | 3

NYHETER | Parat24

Regjeringen ønsker 150 000 flere i jobb Staten vil dekke lønnsutgifter for arbeids­ givere som ansetter folk som ellers ikke ville deltatt i arbeidslivet. Ifølge regjeringen trenger Norge 150 000 flere i jobb innen 2030.

Over 600 000 personer står i dag utenfor jobb og utdanning. @NTB

Vinnere av årets Virkepriser

Når sjefen din er en app Stadig flere i Europa tar jobb via digitale plattformer som Foodora, Wolt eller Uber. Minst 28 millioner jobber nå på denne måten, men i Norge er det usikkert hvor mange det gjelder. Samtidig er det store forskjeller i kunnskapen om rettigheter blant plattformarbeidere.

Mari Jarlsdatter Løvdal, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, sier at mange ikke er klar over at de regnes som selvstendig næringsdrivende når de tar jobb via en plattform.

– Ta for eksempel dette med stillingsvern. Er du arbeidstaker, har vi mange regler om hva som skal til før du kan miste jobben. Som selvstendig næringsdrivende er det nok at du blir deaktivert i appen, sier hun. @NTB

Arbeidsmiljø for ansatte på hjemmekontor Det å jobbe hjemmefra én eller flere dager i uken har blitt vanlig i det norske arbeidslivet, nå mer enn fire år etter at pandemien først brøt ut. Omtrent 50 prosent av den norske arbeidsstyrken har mulighet til å jobbe hjemmefra.

Arbeidsmiljø handler om arbeidet du utfører, og hvordan virksomheten organiserer, planlegger og gjennomfører det. Arbeidstilsynet gjør oppmerksom på at arbeidsgiver har ansvar for å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også for dem som sitter på hjemmekontor. @NTB

4 |

Virke hedrer bedrifter som har utmerket seg på inkludering, bærekraft og innovasjon. Årets vinner av Virkes inkluderingspris er Ahlsell Norge, innovasjonsprisen går til Attensi, mens bærekraftsprisen er tildelt Input Interior Norway. Tidligere i år ble handelsprisen tildelt Fredrik & Louisa. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

NYHETER | Parat24

Syk i juleferien?

Ferie er regulert i ferieloven, men tariffavtaler kan også ha bestemmelser om ferie. Hvis du blir sykmeldt i løpet av ferien, kan du ifølge Arbeidstilsynet få feriedagene utsatt allerede fra og med første dag du ble syk, inkludert lørdag. Du må dokumentere sykdommen med legeerklæring og sykmelding, i tillegg til å snakke med arbeidsgiver så raskt som mulig. For å ha rett til ny ferie må du har vært helt (100 prosent) sykmeldt. @NTB

Lavere sykefravær i midlertidige stillinger

Deltidsjobb ved siden av studiene?

Arbeidstilsynet minner deg på at du alltid skal ha en skriftlig arbeids­ avtale, uavhengig av jobbens varighet eller type stilling. Dette er et krav i arbeidsmiljøloven, og manglende avtale er ulovlig. Les på Arbeidstilsynets nettside om hva en arbeidsavtale skal inneholde, eller ta kontakt med Parat. @NTB

Legemeldt sykefravær var i forrige kvartal 6 prosent for lønnstakere i faste stillinger og 4,3 prosent for ansatte i midlertidige stillinger. Den betydelige forskjellen mellom personer med fast og midlertidig stilling, kan ifølge SSB ha ulike forklaringer.

– En årsak kan være at man ikke har opparbeidet seg rettigheter til sykefravær, enten fordi man har jobbet for kort tid i bedriften, eller at man ikke har oppnådd lønnsgrensen på rundt 62 000 kroner i løpet av året.

Det påpekes også at mange yrkesgrupper med høyt sykefravær, har stor arbeidsbelastning. Har man vært i stillingen over lang tid, med fast ansettelse, vil arbeids­ belastningen være større. @NTB

Fakta om menn og kreft

Det er først og fremst langtidsfraværet som er problemet i Norge.

Arild H. Steen, forsker Les mer om sykefravær på side 8

Hvert år får over 20 000 menn i Norge beskjed om at de har kreft. De vanligste kreftformene er prostatakreft, tarmkreft, lungekreft og blærekreft. De fleste kreftformer rammer menn oftere enn kvinner på grunn av genetikk og biologi, livsstil og eksponering for kreftfremkallende faktorer på jobb.

Kilder: Norstat, Kreftforeningen og NTB

Nr. 4 2024 | 5

NYHETER | Parat24

Sykefravær i tall

Ni bransjer får høyere minstelønn

Sykefravær på grunn av psykiske lidelser økte med godt over en million tapte dagsverk fra 2022 til 2023. Det tilsvarer en prosentvis økning på 16,6 prosent. Det er de lettere psykiske lidelsene som står for økningen.

Sykefravær på grunn av alvorlige og tunge psykiske lidelser har derimot holdt seg ganske stabilt de siste årene. Økningen er størst blant dem under 40 år. I aldersgruppen 20–29 år var det en økning på 18 prosent fra 2022 til 2023, mens blant 30–39-åringer var økningen på 22 prosent. Den samme utviklingen har fortsatt, ifølge statistikken for andre kvartal 2024. @NTB

Fra 1. november får ni bransjer økt minstelønn. Det er Tariffnemnda som har vedtatt endringene. Nye satser for minstelønn gjelder alle arbeidstakere innenfor disse bransjene: • bygg • renhold • overnatting, servering og catering • skips- og verftsindustrien • jordbruk og gartneri • fiskeindustribedrifter • elektro • godstransport på vei • persontransport med turbil @NTB

Økning i ledige stillinger

Reformert AFP vil gi pensjon til mange flere arbeidstakere.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat Les mer om AFP på side 16

Kvinner jobber i snitt ett år mindre enn menn Kvinner jobber i snitt ett år mindre enn menn for hvert tiende år, noe som skyldes at kvinner oftere er sykemeldt og uføretrygdet.

Suzanne Merkus som er forsker i arbeidspsykologi og -fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), etterlyser mer forskning. Hun sier at det er viktig å ta høyde for naturlige omstendigheter og undersøke hvordan det påvirker kvinners arbeidsdeltakelse. @NTB 6 |

Det var over 101 800 ledige stillinger i Norge i 3. kvartal, noe som er en oppgang på 2 prosent siden forrige kvartal. Den største økningen av antall ledige stillinger skjedde innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteytelse.

De siste tre årene har det vært uvanlig mange ledige stillinger i alle jobber når man teller i prosentandel, skriver SSB. @NTB

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-

ARBEIDSLIV | Sykefravær

FORSKNINGSNESTOR ARILD H. STEEN OM SYKEFRAVÆR:

Vi vet for lite om tiltakene har effekt Dokumentasjonen på hvordan og hvorfor sykefraværet øker er god nok.

Men vi vet altfor lite om effekten av tiltak for å få fraværet ned, og det bør forskningen absolutt gjøre noe med. Det sier Arild H. Steen, tidligere mangeårig leder for Arbeidsforskningsinstituttet. av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

D

et mangler ikke forskningsprosjekter om arbeidsmiljø og helse her til lands. I perioden 2012–2022 ble det offentliggjort hele 3519 studier av norske forskere på dette feltet.

Det produseres med andre ord én norsk studie om arbeidsmiljøog helse hver dag – helger og ferier medregnet. Sykefravær er ett av temaene som er høyest prioritert, og som oftest går igjen – sammen med psykisk helse, ledelse, covid-19 og søvn.

Dette viser en kunnskapsgjennomgang som er utført for Forskningsrådet av en gruppe forskere ved Arild Steens gamle arbeidsplass, Arbeids­ forskningsinstituttet (AFI).

Vet ikke om det forskes på tiltak Gjennomgangen fra AFI sier ikke noe om hvorvidt publikasjonene tar for seg hvordan man kan løse konkrete arbeidsmiljøproblemer – eller hvilke tiltak som har effekt, for eksempel med hensyn til å redusere sykefraværet.

På spørsmål om dette svarer Tanja Nordberg, som har ledet arbeidet med rapporten:

8 |

Forsker Arild Steen mener det er viktig å studere hvordan det går an å utløse arbeidsevne hos dem som i dag står utenfor. Foto: Sonja Balci, OsloMet

– Siden vi har inkludert over 3500 studier og kun ser på større mønstre, har vi ikke gått i dybden på enkeltstudier.

– Er det noe som tyder på at forskningen har dreid i mer eller mindre matnyttig retning i den perioden dere har kartlagt?

– Det kan vi ikke si noe om, påpeker kollega Wendy Nilsen, og fortsetter:

– Temaene har vært stabile over tid, utenom fokuset på covid-19, som naturligvis gikk opp fra 2020. Nettopp det viser at norske forskere har vært raske på ballen og forsket på det som plutselig ble høyaktuelt, sier Nilsen.

Forskningsprogram til 384 millioner Det samme mønsteret går igjen i et av de mest omfattende forskningsprogrammene på arbeidsmiljøfeltet her til lands. «Sykefravær, arbeid og helse» ble gjennomført i perioden 2007–2016, i regi av Forskningsrådet.

Programmet hadde en samlet prislapp på 384 millioner kroner. Av dette gikk 364 millioner direkte til forskningsprosjekter og stipender. Det overordnede målet var å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø- og helse, samt høy deltakelse i arbeidsmarkedet. Ifølge Forskningsrådet skulle det skje ved å framskaffe forskningsbasert kunnskap om: • sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet • samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og helse • effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme god arbeidsmiljø- og helse.

Høy kvalitet – lite matnyttig I evalueringen av prosjektet blir det konkludert med at mye av forskningen rent faglig er av høy kvalitet, slik det også ble i AFIs gjennomgang. Man har dessuten greid å fremskaffe verdifull ny kunnskap. Men hva med den mer matnyttige siden?

Hva vet man i etterkant av all denne forskningen om effekten av å sette i verk ulike tiltak for å forebygge og redusere fraværet?

Lite, skal vi tro de danske forskerne som var hyret inn for å evaluere programmet. Under punktet om effekter av tiltak på arbeidsplassen, heter det blant annet i evalueringsrapporten: «Det er kun (gjennomført) ett enkelt prosjekt med tiltak (intervensjoner) delvis på arbeidsplassen som undersøker sammensatte tilbake til arbeidet – tiltak for personer med muskel- og skjelettsmerter.

Ingen prosjekter prøver seg (heller) på forebygging gjennom å endre mulige skadelige forhold til det bedre.» (oversatt fra dansk, red. anm.)

Hvilke tiltak gir egentlig effekt når man vil redusere sykefraværet?

«Stor risiko for feilaktige konklusjoner» Helse- og omsorg er en av sektorene som sliter mest med sykefravær. Her ble det allerede i 2010 lagt fram en stor offentlig utredning, «Arbeid for helse», hvor forskningen på sykefravær ble grunNr. 4 2024 | 9

ARBEIDSLIV | Sykefravær

Det er for mye forskning på syke­fravær ut fra et helse­ perspektiv, og for lite som tar utgangspunkt i arbeids­livet.

Arild H. Steen, tidligere leder for Arbeidsforskningsinstituttet

dig gjennomgått. Her kom forskerne mindre heldig fra det enn i den ovennevnte rapporten som var bestilt av Forskningsrådet. Slik lyder en av konklusjonene i kapittelet om kunnskapsgrunnlaget for tiltak: «Siden det aller meste av forskning (om sykefravær og utstøting, red.) er basert på studier med svakheter i studiedesign, må det antas å være stor risiko for å trekke feilaktige konklusjoner.»

Utvalget vedgår at det er komplisert å forske på forholdet mellom årsak og virkning, tiltak og effekt når det gjelder sykefravær. Samtidig blir andre, kompliserende forhold av både politisk, økonomisk og mer personlig art trukket fram: «Debatten om problemstillinger knyttet til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet er preget av mange og sterke oppfatninger. Forsknings­ resultatene kan også få store praktiske konsekvenser. Alt dette er elementer som kan føre til at forskningen påvirkes av forskernes egeninteresser, ideologi eller hypoteser, eller at de som finansierer forskningen kan ha interesse av å påvirke forskerne og forskningsresultatene.»

Kommer ikke videre Noen år tidligere, i 2007, sto den anerkjente arbeidslivsforskeren Bjørg Aase Sørensen i spissen for en kunnskapsgjennomgang av forskningen på

– Det er først og fremst langtidsfraværet som er problemet i Norge. Fagbevegelsen bør stille langt tøffere krav til både arbeidsgiverne og staten om at også syke har rett til tilpasset arbeid, sier forsker Arild Steen.

10 |

sykefravær. Der konkluderte hun og to kolleger ved Arbeidsforskningsinstituttet blant annet med følg­ ende fyndord: «En kommer i praksis ikke videre. (…) Lite nytt presenteres.»

– Er situasjonen den samme i dag, Arild H. Steen?

– Sørensens konklusjon står seg fortsatt når det gjelder selve sykefraværet og hvordan vi kan få bukt med det. De siste 10–15 årene har forskningen riktignok gitt oss mer viten og muligheten til å foreta mer omfattende analyser, både om selve fenomenet og om årsakene. Nå har vi god dokumentasjon på at fraværet øker, hvilke grupper som er mer eller mindre sykmeldt, hvordan de fordeler seg på ulike diagnoser og så videre. Her tror jeg ikke man kommer særlig lenger.

– Er det ikke både mulig og ønskelig å vri forskningen mot konkrete tiltak og undersøke hvilken effekt de har – fremfor å gjøre mer av det samme?

– Det vil jeg absolutt gå inn for, men det er ekstremt vanskelig å få til i praksis. Som forsker klarer du sjelden å skille ut virkningen av ett enkelt tiltak, fordi det samtidig skjer så mye annet som påvirker helsa spesielt og livet generelt til de menneskene det gjelder.

Ikke sikkert det nytter å forske mer Når problemene er så store med å finne fram til hvilke tiltak som virker, hvorfor trenger man da å

Det er ikke sikkert at det nytter å forske mer på sykefravær. Men når usikkerheten er så stor om hva som virker, burde man i hvert fall prioritere å forske på hvilken effekt ulike tiltak har.

Arild H. Steen, tidligere leder for Arbeidsforskningsinstituttet

forske og utrede enda mer, slik flere av partene i arbeidslivet nå går inn for i forbindelse med reforhandlingene av IA-avtalen?

– Det er ikke sikkert at det nytter å forske mer.

Men når usikkerheten er så stor om hva som virker, burde man i hvert fall prioritere å kartlegge hvilke effekter ulike tiltak har. Enda viktigere er det å studere hvordan det går an å utløse arbeidsevne hos dem som i dag står utenfor. Dette er veien å gå, sier Steen.

De under 35 må prioriteres Han mener man også bør rette innsatsen mot personer under 35 år.

– Det er dem det er viktig å hjelpe og få i gang. De eldre, som ikke har så mange år igjen i arbeidslivet, er ikke så interessante i denne sammenhengen.

I den offentlige utredningen «Arbeid, helse og fravær» pekes det på at forskningen kan påvirkes av interessene, både til forskerne selv og til dem som finansierer forskningen.

Steen mener noe av problemet er at selve problemstillingen om sykefravær er så politisert.

– Så må det samtidig understrekes at det ikke er forskernes oppgave å velge hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det er politikernes jobb – og plikt, påpeker han.

Tunnelsyn vinner frem Den erfarne arbeidslivsforskeren understreker at forskere også er politisk tenkende mennesker.

– Noen er opptatt av fenomenet sykefravær, andre er mest opptatt av helseaspektene, og andre igjen av arbeidsevnen. Ganske mange av oss mener at selve arbeidslivet bør stå i fokus. Disse vinklingene er veldig bestemmende for hva man kommer fram til. I tråd med at forskningen stadig blir mer spesialisert, blir det etter mitt syn utviklet et tunnelsyn. Man avgrenser problemstillingene mer og mer. Samtidig krever sykefravær brede

problemstillinger som tar hensyn til at fenomenet er svært sammensatt, sier han.

Tøff konkurranse om forskningsmidler Mye av denne utviklingen henger dessuten sammen med at det er hard konkurranse og vanskelig å nå opp når det gjelder forskningsfinansiering.

– Du må spisse problemstillingen din veldig, mens det problemet du skal bidra til å løse, er veldig omfattende.

Steen mener det er for mye forskning med helse­ perspektiv, og for lite som tar utgangspunkt i arbeidslivet.

– Derfor mener jeg også at ressursbruken bør vris i den retningen. Da vil en del miljøer falle ut – og andre komme til. Det kan likevel være bra med litt utskifting. Uansett er det ikke mengden forskning som avgjør hvordan du løser dette problemet.

Mer forskning er et blindspor Steen tror også det er et blindspor, i de forhandling­ ene som nå foregår om IA-avtalen, å sette fram krav om mer forskning og flere utredninger.

– Nå øker sykefraværet igjen, og presset for å endre sykelønnsordningen tiltar. LO avviser å vurdere alle sider ved ordningen, mens de andre store hovedsammenslutningene – YS, Unio og Akademikerne – stiller seg mer åpne og later til å være inne på et mer konstruktivt spor.

Etter Steens vurdering er den beste strategien for fagforeningene å sette søkelyset på retten til arbeid – også for personer med en eller annen diagnose.

– Det er først og fremst langtidsfraværet som er problemet i Norge. Fagbevegelsen bør stille langt tøffere krav til både arbeidsgiverne og stat­en om at også syke har rett til tilpasset arbeid. For arbeid gir rett til lønn, og det er den beste inntektssikringen en arbeidstaker kan få.

Nr. 4 2024 | 11

12 |

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Peppes Pizza

45 år i tjeneste for Peppes Parat organiserer et fint knippe av Peppes servitører. Blant de mest lojale er Eva Beate Fjeldsæter på Solli Plass i Oslo. I 45 år har hun kneppet på seg Peppes-skjorta, tent de røde lysene og servert pizza – med et stort smil attåt. Alt fra en vaskeekte prins, amerikanske superstjerner og støyende barnefamilier har sittet ved «hennes» bord.

D

av: Veronica Karsen

en norske Pizza-kjeden, som har amerikanske røtter, åpnet sin første restaurant i Norge i 1970. Og det er nettopp her, på den nå nesten historiske restauranten på Solli plass i Oslo, servitør og hovedtillitsvalgt i Parat, Eva Beate Fjeldsæter, har klokket så trofast inn. Helt siden kalenderen viste 1979 har hun svingt seg mellom bordene for å servere rykende fersk pizza med tykk bunn, mye fyll og den berømte rømmedressingen.

Noen episoder har festet seg. En gang var det en ulykksalig gjest som ved et uhell kom brasende rett gjennom glassdøra, så blodet rant. Et par branntilløp har de også hatt.

– Men stort sett har vi ganske så udramatiske dager her, sier Fjeldsæter.

Bieber og kronprinsen Eva møter oss midt i vakten sin, og det er mye aktivitet. Hun kommuniserer vekselvis med oss og med kjøkkenet, samtidig som hun viser gjestene vei inn i lokalene. Hun snakker med folk om priser på mat og drikke – samt ønsker folk både velkommen inn, og velkommen tilbake. Her er det høyt under taket og et slags tverrsnitt av befolkningen samlet under samme tak, mener servitøren – som sier hun er blitt en skikkelig menneskekjenner etter alle årene på jobb for Peppes.

– Vi har flere stamkunder, blant annet en gruppe med hyggelige karer som er innom et par ganger i måneden. De har besøkt oss i over 30 år, forteller hun. Og kan også fortelle om noen ganske store berømtheter som har trådt over dørstokken.

– Den mest kjente gjesten vår må være Justin Bieber. Jeg hadde stengt restauranten og gått hjem, men sjefen åpnet kun for Bieber og hans følge. Etterpå var det et renn av unge jenter her, som ville benke seg ned ved bordet der han hadde sittet. Det var mye hyling og selfier en periode, ler hun.

Også en høyst rojal gjest har tatt turen til pizza-­ restauranten på Solli Plass.

– Kronprinsen var hos oss flere ganger da han var barn, og da opptok politiet et helt bord uten å spise. Det var faktisk litt krise, for på den tiden var restauranten halvparten så liten som den er nå, forteller Fjeldsæter.

Det glade 80-tall Peppes-restauranten har fått mange ­konkurrenter i årenes løp, og servitøren kan fortelle at arbeidsdagen hennes har endret seg en god del i takt med dette. I dag kan hun faktisk ha en litt rolig dag på jobb, i alle fall sammenlignet med det glade 80-tall. Hun får en egen glød i øynene når ­samtalen sveiper inn på disse gylne årene. Da satt tipsen løst og det var tett mellom de svært så feststemte bedriftsbesøkene.

Veronica Karlsen Journalist veronica.karlsen@parat.com

Motstående side Her dukker det opp både berømtheter og folk som bare vil sitte alene i en krok og nyte et par kalde, sier Eva Beate Fjeldsæter. I 45 år har hun kneppet på seg Peppes-skjorta og servert sultne gjester på Peppes på Solli plass i Oslo. Det blir man en god menneskekjenner av, forteller hun. Foto: Veronica Karlsen

Nr. 4 2024 | 13

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Peppes Pizza

Som tillitsvalgt er jeg opptatt av at alle skal vite hva de har krav på.

Eva Beate Fjeldsæter

– Vi savner disse høylytte firmakveldene. Nå er det idrettslagene som bestiller flere bord i slengen, noe som også er veldig trivelig. Artig er det også med alle barnebursdagene som arrangeres her, sier hun, og kan fortelle at ikke alle ansatte gleder seg like mye til barnebursdags-vaktene.

– Men jeg synes det er ordentlig moro! Da flyr timene av sted, sier hun.

Organiser dere!

Samarbeidet med alle ungdommene hun jobber sammen med, er noe Fjeldsæter framholder som et gode ved jobben. De bringer til torgs en litt rå humor som hun stort sett humrer godt av. Men noen ganger må hun være litt streng også. Det er viktig at de framstår profesjonelle i møte med gjestene, sier hun.

– Men det er fint for alle at vi kan tulle litt med hverandre, da føler vi oss mindre stresset – selv om restauranten er stappfull, forteller hun.

Fjeldsæter legger til at hun er mer seriøs når hun snakker med de unge om viktigheten av å organisere seg, og involvere seg i fagforeningsarbeid.

– Som tillitsvalgt er jeg opptatt av at alle skal vite hva de har krav på, og at de er godt orientert om sine rettigheter. Det er mye å jobbe for hvis vi skal sikre alle servitører anstendige arbeidsforhold, sier hun, og legger til at blant det hun kan reklamere for, dersom noen vil jobbe på Peppes, er en fleksibel arbeidsplass.

– Selv har jeg vært helt avhengig av å jobbe et sted der jeg kan ta fri og ferie litt etter behov, og det kan jeg her, slår hun fast.

På spørsmål om hun fortsatt liker pizza, kommer svaret kontant og uten den minste betenkningstid: – Ja! Jeg elsker Peppes Pizza, og jeg tar ofte med meg rester hjem til familien. Og joda, jeg lager faktisk ganske ofte pizza selv også.

14 |

Jeg har mange gode minner, ikke minst fra glanstiden på 80-tallet. Nå synes jeg vi er blitt litt mer usosiale, mange ser ned i hver sin skjerm mens de spiser, sier servitør og hovedtillitsvalgt Eva Beate Fjeldsæter. Foto: Veronica Karlsen

Peppes Pizza • Peppes Pizza er en norsk restaurantkjede. Kjeden består av cirka 90 avdelinger i Norge som drives etter franchiseprinsippet, i tillegg til egeneide avdelinger.

• Første filial ble åpnet på Solli Plass i Oslo i 1970 av amerikanske Louis Jordan og hans norske kone Anne.

Selskapet ble børsnotert i 1993.

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Peppes Pizza

ORGANISERING I RESTAURANTBRANSJEN:

Etterlyser politisk vilje Rådgiver i Parat, Ståle Botn, sier lønn og tariffavtaler er noe av det Parat er opptatt av når det gjelder servitørene. av: Veronica Karsen

O

m lag 1050 hotell-, restaurant- og catering-ansatte er organisert i Parat. Røft regnet er 300 av disse servitører.

– I Peppes har vi tariffavtale på plass i to av restaurantene, og målet er å få mange flere, understreker han – og legger til at lønn alltid er et viktig punkt når det skal forhandles for servitøryrket.

Lavtlønnsyrke Botn beskriver servitøryrket som et lavtlønnet yrke.

Gjennomsnittslønnen før årets tariff-­forhandlinger var på 77 prosent av gjennomsnittlig industrilederlønn, men slik har det ikke alltid vært. I 1974, for 50 år siden, lå prosenten på 124.

Rådgiveren sier at ved siden av høyere lønn, flere tariffavtaler og flere faste heltidsstillinger, så håper han også på politisk vilje; det må få konsekvenser dersom man bryter arbeidsmiljøloven, sier han.

– Dette er en gren i arbeidslivet der det er lett å utnytte arbeidstakere – og lett å ikke gi de ansatte kunnskap om hva de har krav på. Mange ansatte kommer fra andre land og det er vanskelig for dem å få lest seg opp på rettighetene sine. At mange dropper lokalavtaler med garantibestemmelser er også en stor utfordring, legger han til.

Svekket bransje Hovedtillitsvalgt for Parat ved Oslo Plaza, Drago Milovanovic, forteller at han skulle ønske servitøryrket var mer attraktivt. Etter tariffoppgjøret i 2016 ble prosentlønningen - der servitører var

Hovedavtalens intensjon, om fulltidsstillinger, er viktig for oss. Det samme er det å heve lønnen, sier rådgiver i Parat, Ståle Botn. Foto: Trygve Bergsland

sikret en viss prosent av omsetningen – i stor grad kastet vrak på. Koronapandemien svekket bransjen ytterligere, forteller han.

– Vi har inntrykk av at arbeidsgivere ønsker arbeidstakere med lav ansiennitet - og uten fagbrev – ettersom de er billigere. Lønnen er for lav, den ligger på drøye 400 000 kroner i året. Dette gjør at det også er vanskelig å få folk til å organisere seg. Man skulle kanskje tro det var motsatt, men mange mener rett og slett at fagforeningskontingenten koster for mye, sier han, og framholder at dette får store konsekvenser når man skal i gang med forhandlinger.

– Vi kan legge et mye sterkere press på arbeidsgiverne dersom vi stiller med sterk organisasjonsgrad, understreker han.

Nr. 4 2024 | 15

PENSJON | Avtalefestet pensjon

Hva skjer egentlig med avtalefestet pensjon?

Mens man i privat sektor diskuterer hvordan fremtidens avtalefestede pensjon (AFP) skal være, innføres det en ny ordning i offentlig sektor fra 1. januar 2025. Dette gjør den offentlige AFP-ordningen lik ordningen i privat sektor. av: Lill Jacqueline Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

D

et betyr også at de endringene i AFPordningen som eventuelt senere kommer i privat sektor, også vil gjelde i AFPordningen i offentlig sektor.

Spesialrådgiver i Parat, Kjell Morten Aune, sier at AFP er en tariffestet ordning. Mens så å si alle ansatte i offentlig sektor har AFP, er det bare om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor som har AFPordningen.

AFP-ordningene er ulike i privat og offentlig sektor.

– Ulikheten har hindret mobilitet i arbeidslivet. Har du byttet jobb fra offentlig til privat sektor og vice versa, har du risikert å miste retten til AFP, sier Aune.

Den store forskjellen – offentlig vs. privat AFP Ved innføring av AFP var det en tidligpensjonsordning som gjorde at ansatte i virksomheter med AFP kunne gå av tidligere med pensjon. Den gjaldt først fra 66 år og ble senere endret med mulighet til å gå av ved fylte 62 år. Når hele pensjonssystemet ble endret og endringene trådte i kraft i 2010, ble AFP i privat sektor gjort om til en livslang tilleggsytelse som en kan velge å ta ut fra fylte 62 år.

– Det er ikke noe krav om at en slutter i jobben for å kunne starte uttak av AFP. På samme måte som for folketrygden, kan en selv velge å ta ut pensjonen uavhengig av om en fortsetter i jobb eller ikke, sier Aune.

I offentlig sektor derimot er AFP fortsatt en tidligpensjonsordning, som kan utbetales mellom fylte 62 og 67 år. For å få AFP i offentlig sektor må du slutte eller trappe ned i jobb.

16 |

Hvordan vil fremtidens AFP-ordning se ut?

Nr. 4 2024 | 17

PENSJON | Avtalefestet pensjon

Den nye ordningen i offentlig sektor Fra 1. januar 2025 vil det bli endringer i AFPordningen i offentlig sektor. Den nye ordningen gjelder ansatte i staten, i kommunene og i helseforetak eller andre virksomheter med avtale om offentlig AFP. Ifølge Aune vil ordningen kun gjelde dem som er født i 1963 eller senere.

– Den største endringen er at man erstatter en mulighet til tidligpensjon i inntil fem år, men en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen, på samme måte som i privat sektor, sier Aune.

Hva skal til for å få AFP? For å få AFP, må du i januar oppfylle flere ulike krav. Alle vilkårene må være oppfylt både når du fyller 62 år, og på det tidspunktet du velger å ta ut AFP. Altså må du ha vært ansatt hos en arbeids­ giver med AFP fra den dagen du fyller 53 år.

– Ulikheten har hindret mobilitet i arbeidslivet. Har du byttet jobb fra offentlig til privat sektor og vice versa, har du risikert å miste retten til AFP, sier spesialrådgiver i Parat, Kjell Morten Aune. Foto: Helene Husebø

Når du fyller 62 år: • Må du ha jobbet hos en arbeidsgiver med AFPordning minst sju av de siste ni årene før du fyller 62 år (altså fra dagen du fyller 53 år).

• Må stillingen din være hovedarbeidsforholdet, og stillingsandelen må ha vært minst 20 prosent i samme periode.

• Lønnen fra dette arbeidsforholdet må ha vært større enn annen inntekt i samme periode.

• Du kan ikke ha mottatt inntekt som pensjon, lønn, sluttvederlag eller annen ytelse uten arbeidsplikt utover 1,5 G de siste tre årene før du fyller 62 år. G står for grunnbeløp og er i dag rundt 124 000 kroner.

Når du vil ta ut AFP må du: • Ha vært ansatt og reell arbeidstaker hos en AFP-arbeidsgiver de siste tre årene før uttak.

• Ha hatt en lønn på minst 1 G, både det året du tar ut pensjon og kalenderåret før.

• Ikke ha mottatt andre pensjoner som AFP fra andre AFP-ordninger, tidligpensjon eller betinget tjenestepensjon. Du kan heller ikke ha mottatt uføretrygd etter 62 år.

Unntak Aune opplyser at det er tre unntak fra hovedregelen. Det betyr at du likevel kan få AFP selv om du ikke oppfyller vilkårene over.

De tre unntakene er som følger.

• De som er født i 1963–1966, og som har minst ti års samlet tjenestetid i offentlig sektor på uttakstidspunktet.

• De som blir berørt av virksomhetsoverdragelse mellom privat og offentlig sektor innenfor en viss periode.

• Tidligere offentlig ansatte født i 1963–1965 som har byttet jobb til privat sektor innenfor en viss periode.

Betinget tjenestepensjon Er du født i 1963 eller senere og ikke oppfyller kravene for å få AFP, kan du likevel få en betinget tjenestepensjon. Men for de aller fleste vil betinget alderspensjon de nærmeste årene bare utgjøre en liten andel sammenlignet med størrelsen på den AFP som du mottar.

Ulikheten har hindret mobilitet i arbeidslivet.

Kjell Morten Aune, spesialrådgiver i Parat

18 |

Reformert AFP vil gi pensjon til mange flere arbeidstakere.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat

«Moderert AFP» Men hva skjer egentlig med AFP-ordningen i privat sektor? Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, forteller at partene i tariffoppgjøret for privat sektor i 2018 ble enige om rammene for en ny AFP-modell. Detaljene i ordningen skulle utredes videre, og reformert AFP skulle innføres fra 2023.

Uenighet innad i LO gjorde at AFP ikke ble en del av hovedoppgjøret i 2024.

Dagens AFP er en kvalifiseringsordning. Det betyr at for å få rett til AFP må du oppfylle en rekke krav. Kravene er absolutte. Enten faller du innenfor eller utenfor.

Hvis du selv velger å bytte jobb, hvis jobben din blir lagt ned, hvis du blir overført til et annet firma uten AFP-ordning, eller om du blir uføretrygdet, mister du retten til AFP. Det skjer selv om du har arbeidet i en AFP-bedrift i alle år før du sluttet i jobben. Det holder ikke at man er ansatt i bedriften for å få AFP, man må faktisk utføre arbeid.

Partene i privat sektor er enige om at en reformert AFP skal gjøre noe med dette.

Fra kvalifiserings- til opptjeningsordning I stedet for en kvalifiseringsordning, er partene enige om at AFP skal bli en opptjeningsordning. Det betyr at de som betaler inn til ordningen, skal få rett til AFP-pensjon som står i forhold til de rettighetene de har opptjent.

– Det betyr at hvis en jobber 20 år i en AFPbedrift, vil en få AFP-pensjon for denne tiden selv om en avslutter arbeidslivet i en bedrift som ikke er med i AFP-ordningen, sier Svendsen.

Skissen til ny og reformert APF-ordning inneholder fortsatt kvalifiseringskrav, men disse reduseres vesentlig. Kravet om at en ikke kan kombinere uføretrygd og AFP opprettholdes.

– AFP-ytelsen opptjenes gradvis for arbeidstid i virksomhet med AFP-ordning. Rettigheten til AFP oppstår først når en tar ut AFP, sier Svendsen.

Med en ny ordning vil flere ansatte få mulighet til å kunne ta i bruk AFP. Ved å redusere det som mange oppfatter som rigide kvalifikasjonskrav, vil flere kunne dra nytte av ordningen. Det gjelder blant annet dem som faller utenfor på grunn av

endringer i arbeidsforholdet som følge av konkurs eller skifte av jobb (forutsatt at også ny arbeidsgiver har AFP). Begge disse endringene medfører økte kostnader.

I utredningen fra LO/NHO er det ulike forslag til hvordan man kan dekke inn disse kostnadene.

Det er fortsatt ikke løst hvordan man skal kunne kombinere økte utgifter, med ingen økning i kostnader for arbeidsgiver og ingen ytterligere bidrag fra staten.

Parat stiller seg bak prinsippene i en reformert AFP-ordning, ifølge Parats forhandlingssjef, Turid Svendsen. Foto: Vetle Daler

Parat støtter prinsippene i reformert AFP Parats forhandlingssjef, Turid Svendsen, sier at Parat stiller seg bak prinsippene i en reformert AFP-ordning, fordi opptjeningen og deltakelsen i AFP-ordningen blir like verdifull uavhengig av hvilken bedrift eller bransje en er organisert i.

– Reformert AFP vil gi pensjon til mange flere arbeidstakere. Så lenge ordningen er avhengig av at det er inngått tariffavtale med virksomheten, kan det bidra til høyere organisasjonsgrad både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sier Svendsen.

Hun mener at moderert AFP blir mer forutsigbar og vil gi større trygghet for fremtidig pensjon for den enkelte arbeidstaker.

– Men vi vet ikke når moderert AFP er på plass, sier Parats forhandlingssjef, Turid Svendsen.

Nr. 4 2024 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat avviser påstander om kutt i sykelønn Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har angrepet Parat og YS for å ville kutte i sykelønnsordningen. Paratleder, Unn Kristin Olsen, sier at Eggum tar feil, og at han uttaler seg på sviktende grunnlag. av: Trygve Bergsland

Olsen sier at Parat ikke på noe tidspunkt har åpnet for kutt i sykelønnsordningen.

– Parat, i likhet med YS, er for en gjennomgang av kunnskap om sykelønnsordningen, hvordan den virker, og hvilke konsekvenser det har om den endres eller kuttes, sier Olsen.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier også at Eggum misforstår YS’ standpunkt i denne saken.

– Vi ønsker ikke kutt i dagens sykelønnsordning. Samtidig mener YS at dagens sykefravær er for høyt, og at for mange mennesker faller ut av arbeidslivet. Ett viktig tiltak for å løse dette er en ny IA-avtale, fremforhandlet av partene i arbeidslivet, ikke politiske vedtak fra Stortinget. Derfor

Hans-Erik Skjæggerud sier at Fellesforbundet-leder Jørn Eggum misforstår YS’ standpunkt. Foto: NTB Kommunikasjon

er det viktig at partene blir enige om en ny avtale, sier Skjæggerud.

YS-lederen sier det nå er viktig at arbeidstakerorganisasjonene står sammen og i fellesskap finner løsninger for å få bukt med det høye sykefraværet.

Leger Uten Grenser får Parats solidaritetspris Leger Uten Grensers arbeid i Gaza tildeles Parats støtte til solidaritetsarbeid for 2024. Parat-leder Unn Kristin Olsen overrakte prisen. av: Vetle Daler

Victoria Rochelois fra Leger Uten Grenser takker Parat-leder Unn Kristin Olsen for bidraget. Foto: Vetle Daler

20 |

Parats solidaritetspris er i år på 81 000 kroner, og pengene går til drift av feltsykehus på Gaza.

– Det betyr veldig mye at vi får denne solidaritetsprisen i år, og at pengene går til Gaza, fordi situasjonen der nede er helt uvirkelig. Vi tar ikke imot statlig støtte, så vi er helt avhengige av slike gaver for å gi den hjelpen det er behov for, sier giverservicemedarbeider Victoria Rochelois i Leger Uten Grenser til Parat24.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat vil ha lovvern for vektere Parat har møtt stortings­ representanter fra Høyre for å få partiet til å gå inn for at vekterne får rettsvern på linje med andre utsatte yrkes­ grupper. Medlem av justis­ komiteen på Stortinget, Odd Harald Hovland fra Arbeider­ partiet, har tidligere lovet å programfeste et rettsvern for vektere på linje med andre utsatte yrkesgrupper. av: Lill Jacqueline Fischer

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at Parat jobber for å gi vekterne et særskilt vern mot fysisk vold og trusler når de er jobb. Foto: Vetle Daler

Parats leder, Unn Kristin Olsen, sier til Parat24 at møtet var positivt, og at høyrepolitikerne var interessert i Parats budskap.

– Vektere er en viktig del av sikkerhetsbildet vårt. De fikk en særlig viktig rolle under pandemien. For Parat, som organiserer vektere, er det viktig å jobbe for at de får et særskilt vern mot fysisk vold og trusler når de er på jobb, på

samme måte som andre utsatte yrkesgrupper, sier Olsen.

Også leder for Parat politiet, Einar Tolo-Kaldhol, har engasjert seg i saken og var med på Stortinget. Han sier at undersøkelser viser at det er en økning i vold og trusler mot vektere.

– Vektere er en utsatt yrkesgruppe – en gruppe vi i samfunnet forventer at skal

gripe inn når vi andre trekker oss unna, sier Kaldhol.

Han mener at Parats krav om å få vekterne inn under bestemmelsene i straffe­loven, både vil ha en preventiv effekt og være en anerkjennelse for den rollen vekterne har i samfunnet.

De aktuelle bestemmelsene handler om vern for utsatte yrkesgrupper.

Lønnstyveri – arbeidsgivere nekter å godta sykmelding Parats advokater får inn flere saker der arbeidsgiver bestrider sykmelding og nekter å utbetale syke­penger. Dette gjelder både egenmelding og legemeldt sykefravær. Advokat Vetle Rasmussen i Parat mener at dette i noen tilfeller kan være å anse som lønnstyveri og rammes av straffeloven. av: Lill Jacqueline Fischer

Arbeidsgiver har rett til å bestride en sykmelding, men har ikke rett til å få vite sykdomshistorien eller diagnosen din. Arbeidsgiver kan likevel stille spørsmål ved om du har rett til sykepenger.

Rasmussen mener at det å bestride en sykmelding i noen tilfeller kan være straffbart, og vil da rammes av straffelovens bestemmelser om lønnstyveri.

– Misbruk av ordningen som gir arbeidsgiver mulighet til å bestride sykmelding, vil etter omstendighetene kunne anses som lønnstyveri og rammes av straffeloven, sier Rasmussen.

Lønnstyveri er å bevisst betale ansatte for lite i lønn, feriepenger eller andre godtgjørelser som de har krav på. Alminnelig lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil to år. Grovt lønnstyveri kan gi inntil seks års fengsel.

Vetle Rasmussen, advokat i Parat. Foto: Vetle Daler

Nr. 4 2024 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat vil stoppe seksuell trakassering Julebordstiden er høysesong for seksuell trakassering av ansatte i servicebransjen.

Nå tar Parat grep og kjører en egen kampanje mot seksuell trakassering. av: Marianne Baksjøberg

Én av fem i servicebransjen er utsatt for seksuell trakassering.

– Du har fem ganger høyere risiko for å bli seksuelt trakassert hvis du jobber i hotell- og restaurantbransjen, enn du har på andre norske arbeidsplasser. Derfor setter vi nå søkelyset på seksuell trakassering i denne bransjen, der problemet er langt større enn blant andre grupper som Parat organiserer, sier rådgiver Ståle Botn i Parat.

Alle har rett til en trygg arbeidsplass som er fri for trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet. Likevel har fire prosent av ansatte på tvers av alle bransjer opplevd å bli seksuelt trakassert på jobb, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2022.

– Du har fem ganger høyere risiko for å bli seksuelt trakassert hvis du jobber i hotell- og restaurantbransjen, enn du har på andre norske arbeidsplasser, sier rådgiver i Parat, Ståle Botn.

Foto: Parat

Kvinner er mer utsatt for trakassering enn menn, på alle arenaer, og yngre er mer utsatte enn eldre. Ansatte i servicebransjen er blant de aller mest utsatte. Her har om lag 20 prosent opplevd seksuell trakassering. Det er langt over gjennomsnittet.

Tafsing, klapsing, slibrige kommentarer eller sjenerende plystring – uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering kan komme i ulike former. Budskapet i Parats kampanje er klart: Ingen i servicebransjen skal tåle en hånd på rompa, kommentarer om utseende eller annen uønsket seksuell oppmerksomhet. De ansatte er på jobb.

De fortjener respekt.

Flere i politiet utsettes for vold, trusler og sjikane Politiet har offentliggjort sin egen medarbeiderundersøkelse som viser at 46 prosent av alle ansatte i politiet har opplevd sjikane fra personer utenfor politietaten, 18 prosent er utsatt for vold og 25 prosent er utsatt for trusler om vold. av: Trygve Bergsland

Det er Rambøll som har gjennomført medarbeiderundersøkelsen på oppdrag fra Politidirektoratet, og resultatet viser at politiet i vesentlig grad er mer utsatt for vold og trusler, sammenlignet med andre arbeidstakere i Norge.

– Ifølge STAMIs fakta om arbeidsmiljøet i norsk arbeidsliv er 5 prosent utsatt for vold, mens 8,8 prosent er utsatt for hets og trusler.

Hovedtillitsvalgt i Parat politiet, Einar ToloKaldhol, sier at svært mange medarbeidere har besvart årets undersøkelse (80 prosent).

– Jeg er særlig bekymret for den tydelige økningen i antall ansatte som utsettes for vold, trusler og sjikane. Dette viser at et 22 |

trygt arbeidsmiljø blir vanskeliggjort av de mange utfordringene som ansatte i politiet står overfor, sier Tolo-Kaldhol til Parat24.

Forbundsleder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, er glad for å se at god ledelse og støttende kollegaer utgjør en viktig forskjell når arbeidsdagen oppleves krev­ ende.

– Dette er ikke overraskende, men understreker betydningen av både lederskap og medarbeiderskap. Med en situasjon hvor ledelse på avstand stadig blir vanligere i politiet, er det viktig å være oppmerksom på hvilke effekter det gir, og hvordan det virker inn på ansatte, sier Ravlo.

Leder i Parat politiet, Einar Tolo-Kaldhol, og leder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo.

Foto: Trygve Bergsland

PARAT | Internasjonale nyheter

Venter tredobling i markedet for fornybar energi Det globale markedet for fornybar energi kommer til å vokse mye frem til 2035. Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer en tredobling i årene som kommer. Markedet var på 700 milliarder dollar i fjor. I 2035 forventer IEA at tallet passerer to billioner dollar. Byrået sier at Kina vil være den fornybare energiens midtpunkt i overskuelig fremtid. @NTB

De nordiske landene styrker samarbeidet mot organisert kriminalitet Organiserte kriminelle i de nordiske landene samarbeider på tvers av grenser, og det må politi og myndigheter også gjøre, slo de nordiske statsministrene fast under Nordisk råds sesjon i Reykjavik. Norges statsminister Jonas Gahr Støre slo fast at politiet må samarbeide på tvers av grenser, særlig for å beskytte unge som rekrutteres av kriminelle. @NTB

EU og Storbritannia enige om ­ konkurranse-samarbeid

Paven kutter lønna til kardinalene

EU og Storbritannia har inngått en avtale om tett samarbeid for å slå ned på brudd på konkurranselover. Avtalen gjør det mulig for britiske og europeiske konkurransemyndigheter å arbeide tett sammen i saker der det er mistanke om at regelverket for konkurranse er brutt. Heretter skal partene kunne informere hverandre om granskninger, og om nødvendig koordinere innsatsen. @NTB

Pave Frans vil ha slutt på budsjettunderskudd i Vatikanet og varsler nå et lønnskutt for de 20 kardinalene i Vatikanet. De må nå tåle et lønnskutt på ti prosent, noe som tilsvarer 5000 – 6000 kroner i måneden. Kardinalene mister også pengestøtte som mange av dem har brukt til å lønne privat­ sekretærer.

Volkswagen med massive kutt – titusener kan miste jobben Den tyske bilprodusenten Volkswagen skal få ned kostnadene ved å stenge minst tre fabrikker og kutte titusener av arbeidsplasser.

Innsparingen skal også skje ved å kutte lønningene med ti prosent.

Fagforbundet IG Metall reagerer sterkt på meldingen. – Vi forventer at Volkswagen og styret legger frem levedyktige planer for fremtiden ved forhandlingsbordet, sier forbundets regionsjef Thorsten Gröger. @NTB Nr. 4 2024 | 23

24 |

ARBEIDSLIV | Etter- og videreutdanning

ARBEIDSLIVSBAROMETERET 2024:

Lite lærelyst blant norske arbeidstakere Tror norske arbeidstakere at de er utlært en gang for alle? Eller er arbeidsgiverne så kjipe, og økt kompetanse så lavt verdsatt, at medarbeiderne mister lysten på etter- og videreutdannelse? av: Johnny Gimmestad

S

pørsmålene ble mange etter resultatene fra årets og fjorårets utgave av YS Arbeidslivs­ barometer. Her går det fram at stadig færre yrkesaktive er interessert i å ta etter- og videreutdanning.

Og slik har det i all hovedsak vært siden barometeret så dagens lys i 2009. Den gangen svarte to av tre (64 prosent) at det var «svært sannsynlig» eller «ganske sannsynlig» at de ville ta etter- og videreutdanning.

Ett år senere startet nedturen. Og fra årets barometer kommer en ny bekreftelse på hvilken vei det går:

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Dramatisk fall i interesse Godt under halvparten (45 prosent) av norske arbeidstak­ ere oppgir nå at holdningen til etter- og videreutdanning er heller lunken. Det betyr at interessen har falt med 30 prosent i løpet av de 16 årene barometeret er blitt gjennomført.

Selv om interessen daler over hele fjøla, er det gruppene med lavest utdanning som tenner minst på å sette seg på skolebenken. Her har det skjedd bortimot en halvering i perioden. Men også blant de høyt utdannede er interessen bemerkelsesverdig lav. I år meldte under halvparten av dem (47 prosent) at de var klare for å utdanne seg videre, mot to av tre (64 prosent) i 2010.

Ser vi nærmere på hvilke aldersgrupper som er mest interessert i å lære mer, skjer det litt mer positive ting. Da Nr. 4 2024 | 25

ARBEIDSLIV | Etter- og videreutdanning

– Svært overraskende, sier seniorforsker Torgeir Nyen ved FAFO om den sterkt dalende interessen for etter- og videreutdanning blant norske arbeidstakere.

Foto: FAFO

Dels tror jeg det handler om noe så trivielt som tidspress.

Torgeir Nyen, seniorforsker ved FAFO

26 |

kommer gruppen mellom 30 og 45 år best ut. Her har det sågar funnet sted en liten økning, opp ett prosentpoeng, til 54 prosent i år.

ender dette lett opp som en salderingspost – og taper i kampen om andre, høyere prioriterte oppgaver, sier Kleven.

Stiller hvis bedriften stiller Hvis forholdene legges til rette på arbeidsplassen, ser bildet langt lysere ut. Rundt 7 av 10 signaliserer da klar interesse for jobbrelatert opplæring i form av kurs, seminarer eller konferanser. Her har det ikke inntruffet store endringer siden 2023. Av metodiske årsaker gir ikke undersøkelsen svar på om dette er en trend eller et mer kortvarig fenomen.

Samtidig tyder resultatene på at det er et stykke fra tanke til handling. Til tross for et visst oppsving i årets undersøkelse, svarer under halvparten (48 prosent) av de spurte arbeidstakerne at de virkelig har deltatt på slik opplæring med bidrag fra egen arbeidsgiver.

Stipend gjør susen Nyen er også åpen for at den negative trenden kan ha sammenheng med hva man får betalt for innsatsen. Og her kan forskeren slå i bordet med relevante resultater. De stammer fra en studie som FAFO nylig utførte i samarbeid med kolleger ved UiO/Frisch-senteret.

– Kort fortalt viste en såkalt effektevaluering følgende: Sannsynligheten for å ta videreutdannelse etter arbeidstid økte med 20 prosent blant fagarbeidere hvis vi tilbød en kombinasjon av informasjon og individuelt stipend fra Lånekassen, sier han Ifølge Nyen var effekten interessant nok på hele 9 prosent ved å kun gi informasjon.

– Så ja, både penger og informasjon, sammen med god tilrettelegging fra arbeidsgiver og motiva­ sjon hos den enkelte arbeidstaker, er faktorer som har vesentlig betydning, oppsummerer han.

Ingen enkel forklaring Hva ligger bak den dalende interessen blant norske arbeidstakere for å ta mer og høyere utdannelse? Mulige forklaringer er langt fra entydige.

Bildet blir heller ikke enklere av å skulle tyde følg­ ende litt forvirrende fakta: To av tre arbeidsgivere (64 prosent) legger nå forholdene til rette for videreutvikling, stadig ifølge Arbeidslivsbarometeret 2024. Aldri før har andelen vært så høy. Like fullt ligger medarbeidernes lyst til å sette seg på skolebenken på et historisk lavmål. Faktisk var den nesten 50 prosent høyere i 2010. Men da var det altså langt færre arbeidsgivere som la forholdene til rette.

– Svært overraskende – Dette er en svært overraskende utvikling, vedgår Torgeir Nyen, seniorforsker på kompetanse og etterutdanning ved forskningsstiftelsen FAFO. Noe svar med to streker under på hvorfor det går den gale veien, kan han ikke slå i bordet med.

Nyen peker på følgende mulige forklaringer: – Dels tror jeg det handler om noe så trivielt som tidspress, og om hvilken interesse den enkelte arbeidstaker har for å videreutdanne seg.

I en travel hverdag, som stadig flere opplever å ha, blir det lite tid og overskudd til å ta ekstra utdannelse i arbeidstiden eller når arbeidsdagen er over, sier Kleven.

Han sier at store deler av norsk arbeidsliv har mye å hente på planleggingssiden.

– Hvis man ikke legger inn tid til etter- og videreutdanning i bedriftens systemer og rutiner,

Norge skandinavisk jumbo En kartlegging som FAFO har gjort, viser et nedslående resultat. Norge er jumbo i Skandinavia og kommer et stykke ned på lista blant europeiske land når det gjelder de yrkesaktives deltakelse i etter- og videreutdanning – målt på fireukers basis.

Svenskene satser stort Sverige er vinneren, med Danmark hakk i hæl.

Begge land ligger foran Norge. Årsaken kan være langt bedre finansieringsordninger, etablert i samarbeid med partene. Så sent som i 2022 innførte for eksempel svenskene en såkalt omstillingsstudiestøtte, dels finansiert av partene, dels av det offentlige. Den gir arbeidstakere opptil 80 prosents kompensasjon for tap av inntekt under videreutdanning, med en varighet på opptil to år.

I tillegg har svenskene lenge hatt en statlig lånekasse tilpasset voksne arbeidstakere.

Dette ser ut til å ha gitt økt deltakelse.

– Her i Norge har det å yte lønnskompensasjon under utdannelse vært et omstridt tema, som part­ ene ennå ikke har funnet en løsning på. Samtidig var årets lønnsoppgjør i industrien et gjennombrudd i så måte, sier seniorforsker Torgeir Nyen.

Høye forventninger til staten Det Nyen konkret sikter til, er den delen av oppgjøret som gjelder etter- og videreutdannelse. Ifølge

Utvikling i interesse for EVU per aldersgruppe

Utvikling i interesse for etter- og videreutdanning etter aldersgruppe. Kilde: YS Arbeidslivsbarometer.

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% 2010

2011

2012

2013

Under 30 år

2014

2015

2016

30–44 år

Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune har partene fått løfte om at staten vil være med på å tilpasse utdanningstilbudet til industriens behov.

Det er også høye forventinger til at staten bidrar med penger.

– Intensjonen er at de ansatte skal få mulighet til å ta to uker permisjon for etter- og videre­ utdanning, uten å lide et økonomisk tap, sier Aune til Parat24.

Skjæggerud mener begge parter har ansvar.

– Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte har kompetanse til å gjøre jobben. Men den enkelte arbeidstaker har også eget ansvar for å ruste seg til å kunne stå i arbeid livet ut. Det betyr at arbeidsplassen aktivt må brukes som arena for kompetanseutvikling og læring, understreker YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Han mener at det du lærer på jobb, må bli kartlagt og dokumentert, slik at det gir utbytte i form av formelle kvalifikasjoner.

– Alle må ha mulighet til å få vurdert og dokumentert sin realkompetanse, til bruk både i arbeidslivet og for opptak til hele utdanningssystemet, sier YS-lederen.

– Vi har ikke vært gode nok Han tar samtidig en smule selvkritikk, både på vegne av partene i arbeidslivet generelt og sin egen organisasjon spesielt.

2017

2018 45–59 år

2019

2020

2021

2022

2023

Over 60 år

– Her har vi ikke vært gode nok over tid. Det systematiske arbeidet med kompetanseutvikling på arbeidsplassen er en naturlig del av det lokale partssamarbeidet. Ulike grupper har ulike behov.

Og vi som representerer arbeidstakerne, har ikke vært gode nok til å finne omforente løsninger som gjelder alle.

Skjæggerud ser like fullt med en viss tilfredshet på sin egen organisasjon som fikk satt kompetanse på dagsorden i vårens lønnsoppgjør. Og han lover å følge opp framover.

– Vi i YS vil gjøre vårt for å styrke samordningen mellom partene og myndighetene. Slik kan vi sikre den enkeltes mulighet til å finansiere og gjennomføre etter- og videreutdanning, sier han.

– Vi som representerer arbeidstakerne, har ikke vært gode nok til å finne omforente løsninger som gjelder alle, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Foto: NTB Kommunikasjon

Arbeidslivsbarometeret 2024 Undersøkelse som er gjennomført årlig siden 2010 av Arbeidsforskningstituttet (AFI) for YS. Den er gjort blant et representativt utvalg på 3000 norske arbeidstakere mellom 18 og 67 år. Barometeret måler kontinuerlig tilstanden innen et bredt spekter av problemstillinger og utviklingstrekk i vårt arbeidsliv.

Nr. 4 2024 | 27

KOMPETANSE | Kurstilbud

Kurs i 2025 Å sikre at tillitsvalgte har den kompetansen de trenger for å representere medlemmenes interesser er en viktig prioritet for Parat. Organisasjonen har satt opp 44 kurs og konferanser for 2025, i tillegg til en rekke webinarer, deltidsstudier, digitale kurs og mikrokurs. av: Christine Bahr

G

jennom et variert kurstilbud ønsker Parat å styrke tillitsvalgte med kunnskap om alt fra praktisk organisasjonsbygging til forhandlingsteknikk, konfliktløsning og økonomisk verktøykasse. På denne måten står du som tillitsvalgt bedre rustet til å fremme medlemmenes rettigheter, skape et trygt arbeidsmiljø og bidra til en sterk og samlet fagforening.

En oppdatert oversikt over alle emner som tilbys, finnes på kristiania.no/nettstudier. Rabatt­ koden som gir redusert pris, finner du ved å logge deg inn på «Min Side» på Parat.com.

Du søker opptak på vanlig måte via Høyskolen Kristianias nettsted, og legger inn rabattkoden som du finner på «Min Side» på Parat.com. Parat satser også på flere tilbud til medlemmene sine i regi av regionene de tilhører.

Tilbud til medlemmer Parat tilbyr foredrag, temakvelder og webinarer for sine medlemmer. Mange av disse arrangementene organiseres av regionavdelingen, så ta gjerne kontakt med ditt regionkontor hvis du har forslag til temaer.

Deltidsstudier Parat samarbeider med utdanningsinstitusjoner om kurs for tillitsvalgte som gir studiepoeng.

Kursene kombinerer fysiske og digitale samlinger, og dekker emner knyttet til fremtidens arbeidsdag for tillitsvalgte. Oppstart er høsten 2025, og kurs­ ene vil bli publisert i kurskalenderen.

Veien til fagbrev Parat tilbyr gratis teorikurs til medlemmer innen salgsbransjen og sikkerhetsfaget som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater. Kursene er digitale via Teams, og er tilpasset skiftarbeidere. Mer informasjon om praksiskandidatordningen finner du på Parat.com. Påmelding til kurs gjøres i kurskalenderen.

Parat tilbyr også utdanningsstipend for medlemmer som kombinerer jobb og utdanning.

Søknadsfristene er 1. april og 1. oktober. Les mer om hva stipendet dekker, søknadsfrister og hvordan du søker på parat.com/utdanningsstipend.

Rabatt på nettstudier ved Høyskolen Kristiania Medlemmer hos Parat får rabatt på alle fleksible utdanninger på nett (med unntak av MBA og nettemner på fagskolenivå). Dette gir deg en unik mulighet til å styrke din kompetanse, som gjør at du står sterkere på fremtidens arbeidsmarked.

28 |

Kurspyramiden for tillitsvalgte i Parat Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypning

Grunnopplæring

Nr. 4 2024 | 29

KOMPETANSE | Kurstilbud

Kurs for tillitsvalgte Mye av kursvirksomheten i Parat er rettet mot tillitsvalgte. Tillitsvalgte med god kunnskap om lov og avtaleverk kan gjøre en bedre jobb for medlemmene. Alle nye tillitsvalgte får derfor tilbud om grunnkurs 1, 2 og 3 som gir nødvendig basiskunnskap i rollen som tillitsvalgt.

Fordypningskursene varer fra én til tre dager og tas etter behov. Siden deltakerne kommer fra hele landet, holdes de fysiske kursene ofte i nærheten av Gardermoen.

Påmelding til kurs Parat sender ut kursinvitasjon elleve uker før kursstart til tillitsvalgte som er i målgruppen for kurset.

Du må logge deg inn på «Min side» for å kunne melde deg på kurs. Her finner du også oversikt over hvilke kurs og konferanser du har deltatt på tidligere, og bekreftelse på nye kurs.

Trenger du hjelp, tar du kontakt på e-post til medlem@parat.com.

Har du spørsmål om kursene, send e-post til kurs@parat.com, eller ring Parat på telefon 482 10 100. Du kan også ta direkte kontakt med kursansvarlige: • Hege Thorud, 924 49 819 • Monica Bjørlo, 930 40 952

Grunnopplæringen i Parat Grunnkurs 1 Rollen som tillitsvalgt 2 dager Grunnkurs 2 Tillitsvalgte og lovverket 1 dag Grunnkurs 3 Tillitsvalgte og avtaleverket 1,5 dager

Fikk du ikke invitasjon til kurset?

I god tid før kursstart får tillitsvalgte en e-post med kursinvitasjon. Opplysningene hentes fra Parats medlemsregister. Hvis du ikke er registrert med riktig verv eller riktig epostadresse, vil du ikke få invitasjon.

Du kan selv rette opp dine personopplysninger i medlemsregisteret, men for å få registrert riktig verv, må du kontakte ditt regionskontor.

30 |

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2025

01

02

2025

JANUAR

2025

FEBRUAR

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

30

31

1

2

3

4

5

27

28

29

30

31

1

2

6

7

8

9

10

11

12

3

4

5

6

7

8

9

13

14

15

16

17

18

19

10

11

12

13

14

15

16

20

21

22

23

24

25

26

17

18

19

20

21

22

23

27

28

29

30

31

1

2

24

25

26

27

28

1

2

22.–24. januar, Presentasjonsteknikk og kommunikasjon, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 29.–31. januar, Coaching og Ledelse 15 stp, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle

03

3.–5. februar, Grunnkurs 2 og 3 privat og kommune + oslo kommune, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Privat + kommune 3.–5. februar, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Sanner hotell, Stat 13.–14. februar, Grunnkurs 1 region øst og sør, 2 dg, Olavsgaard hotell, Øst og Sør 26.–27. februar, Parat- og Tariffkonferansen, 2 dgr, Clarion Hotel & Congress, Alle

2025

MARS

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

24

25

26

27

28

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

17

18

19

20

21

24

25

26

27

31

1

2

3

04

APRIL Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

31

1

2

3

4

5

6

16

7

8

9

10

11

12

13

22

23

14

15

16

17

18

19

20

28

29

30

21

22

23

24

25

26

27

4

5

6

28

29

30

1

2

3

4

31. mars–2. april, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 8. april, Lederprogram -Leder 1, 1 dgr, Nettbasert, Ledere med personalansvar

06

2025

MAI

2025

JUNI

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

26

27

28

29

30

31

1

4

2

3

4

5

6

7

8

10

11

9

10

11

12

13

14

15

17

18

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

23

24

25

26

27

28

29

30

31

1

30

1

2

3

4

5

6

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

28

29

30

1

2

3

5

6

7

8

9

12

13

14

15

16

19

20

21

22

26

27

28

29

5.–6. mai, Grunnkurs 1 region midt og nord, 2 dgr, Scandic Nidelven, Trondheim, Midt og nord 7.–8. mai, Grunnkurs 1 Vest, 2 dg, Edvard Grieg, Bergen, Vest 12.–13. mai, Grunnkurs 1 - øst og sør, 2 dgr., Quality hotel Tønsberg, Øst og Sør

Deltidsstudier for tillitsvalgte

2025

Mandag

3. mars, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 10. mars, Ansettelsesråd nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Stat 11.–13. mars, Konflikthåndtering - kommunikasjon og juss., 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 17.–18. mars, Tillitsvalgtes økonomiske verktøykasse: forhandling og innsikt, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Privat og spekter 24.–25. mars, Praktisk organisasjonsarbeid, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 26.–28. mars, Forhandlingsteknikk offentlig sektor, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat, kommune, spekter

05

Søndag

Fordypningskurs

12.–13. juni, Statskonferansen, 2 dgr, Thon hotel Oslo Airport, Statlig sektor

Grunnoplæring

Konferanser

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313

Lederprogram

Nr. 4 2024 | 31

ORGANISASJON | Landsmøte

Tillit

Trygghet

Inkludering

Mangfold

Politisk verksted på Parats landsmøte Tromsø møtte deltakerne på Parats landsmøte 13. og 14. november med nord­ norsk ruskevær, og nordlyset glimret med sitt fravær. Det satte likevel ikke en stopper for stemningen blant de om lag 300 deltakerne på Parats landsmøte. av: Lill J. Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

P

arats landsmøte er organisasjonens høyeste organ. Når landsmøtet er samlet, er all makten samlet. Landsmøtet består av hovedstyret og delegater fra Parats grupper og underorganisasjoner, samt representanter fra Parat UNG og Parat Pensjonist. Det er landsmøtet som meisler ut organisasjonens politikk og prioriteringer de neste tre årene. Det er også landsmøtet som velger Parats fremste tillitsvalgte.

Arbeidslivs- og samfunnspolitisk program Landsmøtet vedtok et nytt arbeidslivs- og sam-

32 |

funnspolitisk program. Det politiske programmet beskriver utfordringene i arbeidslivet og Parats politikk på disse områdene. Programmet er retningsgivende for Parats arbeid.

Hovedområdene i programmet er følgende: Parat mener det er et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe. Målet er at flest mulig skal komme i arbeid og være i stand til å forsørge seg selv.

Parat vil slå ring om og verne den norske modellen. Det er viktig for å ha små forskjeller mellom folk, gode universelle velferdsordninger og en stabil økonomisk vekst.

En viktig forutsetning er et seriøst og organisert arbeidsliv hvor partene opptrer ansvarlig og tar et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen.

Trepartssamarbeidet har bidratt til økt produktivitet og gitt Norge som nasjon et viktig konkurransefortrinn Andre hovedområder i programmet er «Trygghet i arbeidslivet», «Kompetanse», «Et bærekraftig og grønt arbeidsliv», «Digitalisering og innovasjon» og «Internasjonalt arbeid». Økonomi engasjerer – Parat har en sunn og solid økonomi, med et stort sikringsfond som gjør at vi har muskler til å kjempe for medlemmene, sa tidligere nestleder Anneli Nyberg da hun presenterte hovedstyrets forslag til økonomiplan for de neste tre årene.

Blant hovedpunktene var etableringen av et satsningsfond. Det skal være et beredskapsfond for raskt å kunne fremskaffe kapital for å møte særlig store organisasjonsmessige og konkurranse­ messige utfordringer.

Også Parats kontingent var oppe til diskusjon. – Selv om kontingenten har gått opp i kroner og ører, har det økte skattefradraget gjort at fagforeningsmedlemskapet har blitt billigere de siste årene, sa Nyberg.

Politisk verksted Så mange som fjorten resolusjonsforslag var sendt inn til landsmøtet. En resolusjon er et skriftlig vedtak, en beslutning eller uttalelse fra organisasjonen.

Parats likestilling- og mangfoldsutvalgs resolusjon «Seksuell trakassering i arbeidslivet må opphøre» ble enstemmig vedtatt. Her stilles det krav til både egen organisasjon og arbeidsgivere om å ha nulltoleranse når det gjelder seksuell trakassering.

Landsmøtet ber også om et stort ekstraordinært uttak fra Statens pensjonsfond utland for bruk til humanitær, militær og langsiktig støtte til Ukraina.

Parats landsmøte krever dessuten en mer bærekraftig og rettferdig AFP-ordning. De mener dagens regelverk fører til at altfor mange ansatte i privat sektor går glipp av AFP. Landsmøtet vil endre dagens ordning, for å sikre at flere kan få en reell mulighet til å ta ut AFP. Alle resolusjonene er publisert på parat24.com

Jens Jahren og Turid Svendsen var landsmøtets dirigenter.

Foto: Ned Alley

Parat har en sunn og solid økonomi.

Anneli Nyberg, tidligere nestleder i Parat

Nr. 4 2024 | 33

ORGANISASJON | Landsmøte

Unn Kristin Olsen og Rune Berge er Parats nye lederduo Det var knyttet stor spenning til ledervalget i Parat, der tidlig­ ere nestleder i Parat, Anneli Nyberg, stilte til ledervervet i konkurranse med sittende leder.

Landsmøtet gikk for gjenvalg av Unn Kristin Olsen, som får tre nye år som Parat-leder. av: Trygve Bergsland og Lill J. Fischer

V

alget av Parat-leder ble jevnt, med 117 stemmer for Unn Kristin Olsen og 96 stemmer for Anneli Nyberg. Unn Kristin Olsen sier hun vil jobbe for å skape et større fellesskap og samhold i tiden fremover.

– Jeg vil takke landsmøtet for støtten, og ser frem til tre nye år som Parat-leder.

Landsmøtet har gitt oss en retning, og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen.

Rune Berge fra Schibsted Markedsplace ble valgt som nestleder ved akklamasjon.

Rune Berge har mange år bak seg som tillitsvalgt, først i Finn.no, hvor han stod i front i kampen om å få tariffavtale, og bygget opp en stor klubb i Finn.no. Han har også hatt flere verv i Parat Media.

Hovedstyret I tillegg til leder og nestleder, valgte landsmøtet fem faste medlemmer til hovedstyret. Det var stor rift om plassene, og så mange som tolv kandidater stilte til valg.

Valgkomiteens innstilling ble diskutert, og flere representanter mente at valgkomiteens innstilling ikke var representativ for medlemmene. Flere pekte på at det i innstillingen var foreslått en overrepresentasjon av personer fra offentlig sektor.

34 |

Unn Kristin Olsen og Rune Berge er valgt som henholdsvis leder og nestleder i Parat.

Foto: Ned Alley

Resultater av valget • Leder: Unn Kristin Olsen • Nestleder: Rune Berge Hovedstyret: • René-Charles Gustavsen • Lars Raymond Holm • Marte Raknerud Hoel • Arvydas Dragonas • Kari Nestaas Ruud

Vara til hovedstyret: 1. Kjetil Ravlo 2. Linda Iversen Norbeck 3. Lillian Egelandsaa 4. John-Even Claussen I tillegg inngår leder av Parat UNG og to representanter fra ansatte i Parat.

ORGANISASJON | Landsmøte

Lillian Egelandsaa er årets tillitsvalgt i Parat Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024. av: Lill J. Fischer

E

gelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. Under hennes ledelse har antallet medlemmer ved Universitetet i Agder nesten tredoblet seg, og hun har bygget opp et godt tillitsvalgtsapparat i virksomheten.

Prisen, som består av en kunstglassbolle og en reisegavesjekk fra Parats samarbeidspartner Gjensidige, ble overlevert under middagen på Parats landsmøte i Tromsø onsdag kveld.

Parats leder, Unn Kristin Olsen, sa under utdelingen av prisen at hun ikke er overrasket over at det er medlemmene og de andre tillitsvalgte ved universitetet i Agder som har forslått at Lillian Egelandsaa skulle bli årets tillitsvalgt i 2024.

De beskriver at Egelandsaa er en tillitsvalgt som er opptatt av enkeltmennesker. Hun har et hjerte for dem som tjener minst og er opptatt av rettferdighet. De beskriver henne videre som en god samtalepartner og en det er trygt å komme til når man har noe på hjertet. Hun har dessuten vært en god støtte for både tillitsvalgte og medlemmer i krevende situasjoner.

Parats leder beskriver Egelandsaa som en tillitsvalgt som er høyt verdsatt av både medlemmer, arbeidsgiver og tillitsvalgte fra andre organisasjoner.

– Hun er tøff, bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, som hun også har et godt samarbeid. Hun får til endringer på arbeidsplassen, sa Unn Kristin Olsen.

Hun er tøff, bestem og høyt respektert.

Unn Kristin Olsen, Parat-leder

Lillian Egelandsaa er årets tillitsvalgt i Parat.

Foto: Ned Alley

Nr. 4 2024 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Jobber for anstendige forhold i utelivsbransjen

Tidligere nestleder i Parat, Anneli Nyberg, på ETF-møte. Foto: Privat

Parat til stede når Europa diskuterer luftfartsbransjen

Noen bransjer er mer enn andre utsatt for useriøse aktører, dårlige arbeidsvilkår og ulovlige ansettelser. Utelivsbransjen er én av dem. Det vil treparts bransjeprogram gjøre noe med.

Denne høsten har Parat vært møtevertskap for programgruppa. Her ble det diskutert digitale arbeidsavtaler som et mulig tiltak for å sikre alle ansatte gode og tilgjengelige arbeidsavtaler.

– Digitale arbeidsavtaler, med kontinuerlig oppdatering av endringer, kan bidra til å løse utfordringer for arbeidstakere som ikke alltid får tilgang til egen arbeidsavtale. Dessuten kan det sikre arbeidstaker ved for eksempel konkurs, og det kan lette oppgavene til ulike tilsynsmyndigheter, sier Kjell Morten Aune i Parat.

Flere av Parats tillitsvalgte har nylig vært i møter i The European Transport Workers’ Federation (ETF) i Brussel. På agendaen sto blant annet kranglete passasjerer, rekruttering til bransjen og forurenset kabinluft.

Blant deltakerne var Parats tidligere nestleder Anneli Nyberg. Hun har deltatt på styremøte i ETF, i møter for flygende i Joint Aircrew Committee (JAC), i møter for bakkeansatte på flyplass i Groundstaff Committee (GSC), og i et eget møte for kvinnelige ansatte i luftfarten.

– Vi har blant annet diskutert punkter til det sosiale trepartssamarbeidet på EU-nivå, hvor uregjerlige passasjerer er et viktig tema. Vi har også vært innom de store rekrutteringsproblemene til luftfartsbransjen som mange land opplever etter pandemien. Dessuten har vi diskutert en mulig standardisering av håndbagasjen i EU så det blir lettere å vite godkjent vekt og. Det blir nok størrelse ingen enkel sak å løse siden det er store forskjeller mellom flyselskapene i dag. Noen selskap har ikke bagasje inkludert i flybilletten, mens andre har både håndbagasje og innsjekket bagasje inntil 23 kg inkludert, sier Nyberg.

Parat støttet årets TV-aksjon med 44 000 kroner Årets TV-aksjon til Barnekreft­ foreningen ble støttet med én krone per Parat-medlem. Samlet ga YS-familien 260 000 kroner til TV-aksjonen. For pengene skal det etableres familiehus nær sykehusene i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo der alvorlig syke barn kan være sammen med familien.

36 |

Foto: TV-aksjonen / Mikkel Strøm

F.v.: Amanda Bergh Schjelderup (30), løytnant og leder i Militært kvinnelig nettverk (MKN) og Matilde Fogstad Saubrekka (31), kaptein og styremedlem i MKN. Foto: Øyvind Førland Olsen.

Militært kvinnelig nettverk får YS’ likestillingspris Militært kvinnelig nettverk tildeles YS’ likestillingspris for sin mangeårige innsats for å fremme samhold, profesjonell utvikling og deling av erfaringer kvinner imellom i Forsvaret.

– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk.

Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer.

Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, ungrepresentant E-post: frida.straume@nav.no Nr. 4 2024 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Seniorpolitikk i Staten

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Benedicte Forhandler

Thore Eithun Helland Advokat

Jeg jobber i en statlig virksomhet og blir 62 år januar neste år. Jeg er født 15. januar 1963. Jeg hører mye om seniorpolitikk og lurer på hva som gjelder for meg til neste år?

Hege

Svar: Ett av tiltakene som statlige virksomheter har for å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, er tjenestefri med lønn tilsvarende: • Åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år.

• De lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år.

Benedicte

DNA-test for å slippe farskap

Deltidsansatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig.

Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele eller halve dager, eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Det året man går av, gis tjenestefri med lønn forholdsmessig gjennom året. Det betyr at dersom man fratrer i juli, kan man ta ut halvparten av de avtalte antall seniordagene. Dersom man arbeider ut hele året, kan man ta ut seniordagene når det passer, og etter avtale med arbeidsgiver.

Retten etter denne bestemmelsen kan ikke overføres eller utbetales som lønn. Mer informasjon om seniorpolitiske tiltak står i Hovedtariff­ avtalen i Staten pkt. 5.6.1.

For tre år siden fikk jeg et barn, en liten jente, med min samboer, som jeg her ikke vil nevne navnet på.

Rundt ett år senere gikk han fra meg, og han har flyttet til Østlandet. Jeg hører ikke fra ham noe særlig, og han har vist liten interesse for vår felles datter. Det er selvfølgelig trist for både meg og barnet.

Her om dagen fikk jeg et brev fra ham. Ved ­brevet lå det dokumentasjon på en DNA-test.

Han hadde sendt to spyttprøver til et amerikansk firma, én fra ham og én fra barnet, som han hadde hos seg i sommer. Testen viste at de to ikke er i slekt. Barnet er ikke hans, og han ville ikke ha noe mer med det å gjøre. For min del er jeg nesten sikker på at han er faren, men jeg gjennomgikk en vanskelig periode rundt den tiden barnet ble unnfanget. Skal jeg bare akseptere denne testen, eller bør jeg gjøre noe annet?

Stein-Inge

Sophie

Krav på lønnstillegg?

Svar: Mitt råd er at du ikke uten videre godtar testen du har fått tilsendt. Motivet for å ta testen kan være et ønske om å slippe barnebidrag. Han kan ha sendt spyttprøve fra et annet barn til USA. Tidligere må han ha erklært farskap. Spørsmålet blir derfor om dette farskapet skal endres. Både du og han kan etter barneloven kreve farskap fastslått ved å ta saken til tingretten. Kanskje dette er noe du kan gjøre? Retten sørger for at det blir tatt blodprøve av både faren og barnet. Etter at resultatet foreligger, kan tingretten på en endelig måte få fastslått om din tidligere samboer er far til barnet. Er han ikke det, er analysen fra USA riktig.

Du bør nok da foreta en vurdering av om det kan finnes en annen far et sted.

Er han far, må han fortsette å betale barne­ bidrag, og du må ha en avtale med ham om samvær med barnet.

Jeg jobber i privat sektor. Jeg har sagt opp stillingen min og jobber ut november. Arbeidsgiver og tillitsvalgte er nå ferdig med de lokale forhandlingene og skal utbetale lokale og sentrale lønns­ tillegg på novemberlønnen. Hva har jeg krav på?

Joachim

Svar: Her må vi dele lønnsoppgjøret i sentrale og lokale tillegg.

Om det er gitt et sentralt lønnstillegg på din tariffavtale, har du rett til å få tilbakebetalt dette fra datoen oppgjøret gjelder. Ble det sentrale tillegget gitt fra 1. april, har du derfor rett til tilbakebetaling av lønnstillegget fra 1. april ut den måneden du jobber.

Når det gjelder det lokale lønnstillegget, må man lese den lokale protokollen. Er det avtalt et generelt 38 |

tillegg til alle, vil dette også gjelde for deg, om ikke annet er avtalt. En slik unntakelse kan for eksempel være at det avtales at de lokale lønns­tillegg ikke gis til dem som er i oppsigelse ved signatur av protokollen. Er dette ikke avtalt, vil du også ha rett til etterbetaling av det lokale tillegget tilbake til da det gjelder fra. Blir dette tillegget også gitt fra 1. april, har du rett til tilbakebetaling fra 1. april og ut den måneden du jobber.

Thore

Foreldrepermisjon under oppsigelsestid Arbeidsgiveren min har gjennomført en nedbemanning, og jeg har mottatt en oppsigelse. Jeg går ut i foreldrepermisjon midt i oppsigelsestiden og lurer på hvordan dette påvirker oppsigelsestiden, og hvem som skal betale foreldrepengene nå når jeg er sagt opp?

overføres til følgende kalenderår, jf. ferieloven § 7 (3) annet ledd. Denne virkningen er absolutt, og det er ikke adgang for arbeidsgiver å betale en kompensasjon for ikke avviklet ferie. I ditt tilfelle skal altså all ferie overføres.

Kort oppsummert: All ferie som i strid med ferielovens bestemmelser ikke er avviklet innenfor ferieåret, skal overføres til påfølgende ferieår.

Marianne Willett Jansen Advokat

Ketil

Kine

Svar: Hvis en arbeidstaker mottar oppsigelse under foreldrepermisjonen, forlenges oppsigelsen med det tidsrommet som er igjen av foreldrepermisjonen. Hvis oppsigelsen blir gitt før foreldrepermisjonen starter, stanser oppsigelsesfristen i perioden arbeidstaker er i foreldrepermisjon, og fortsetter å løpe når foreldrepermisjonen er over.

Når du er i foreldrepermisjon, dekker folketrygden (NAV) lønn opptil seks ganger grunnbeløpet (6G), som i 2024 er 744 168 kr. Hvis du tjener mer enn dette, er det arbeidsgiver som må kompensere for lønnen som overstiger 6G, forutsatt at dette er avtalt i arbeidskontrakten eller personalhåndboken.

Dette betyr at dersom du blir sagt opp mens du er i foreldrepermisjon, og du har en avtale om at arbeidsgiver skal dekke lønn over 6G, vil arbeidsgiver fortsatt være ansvarlig for å betale denne differansen.

Marianne

Rekker ikke å avvikle ferie Jeg har fem dager ferie til gode, tre dager som feriepengene dekker, og to dager ferie som feriepengene ikke dekker. Som følge av stort arbeidspress rekker jeg ikke å få avviklet resten av ferien min for i år. Arbeidsgiver ønsker å betale meg kompensasjon for de tre feriedagene, og at vi stryker alle fem feriedagene som jeg har til gode. Jeg ville helst fått overført de fem dagene med ferie.

Hvem har rett?

Ahmed

Svar: Rett til ferie følger av ferielovens bestemmelser. Det er arbeidsgivers plikt til å legge til rette for at ferien avvikles, og arbeidstaker plikter å avvikle ferie som arbeidsgiver har lagt til rette for, jf. ferieloven § 5 (1). Hovedregelen er at all ferie avvikles i løpet av kalenderåret, og at både arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar for at det skjer, som nevnt. Hvis denne plikten ikke overholdes, som i ditt tilfelle, er virkningen at ferien

Lønnsoppgjør i kommunene Jeg leste at i kommunal sektor skulle vi i år få et lønnsoppgjør på 5,2 prosent. Men jeg har fått mye mindre tillegg på lønn enn det. Hvordan henger dette sammen?

Ketil Mæland-Johansen Advokat

Jens Petter

Svar: Det er fordi det vi kaller overheng og glidning trekkes fra den totale rammen for lønnsoppgjøret.

Vi refererer ofte til en ramme, altså hvor mye penger partene forhandler om. Rammen er den totale økningen i gjennomsnittslønnen fra ett år til det neste. Grunnen til at vi regner inn overheng, er at vi normalt sett starter lønnsforhandlingene i mai. Derfor får du ikke årets lønnsøkning hele året.

Vi oppgir rammen i prosent, men din lønn kommer jo i kroner og øre.

Hvis rammen for lønnsoppgjøret i år tilsvarer 6000 kroner, og dette gis fra juli, betyr det at din lønn øker med 1000 kroner per måned. Men neste år betyr denne økningen 12 000 kroner i lønnsutgifter for arbeidsgiver, og det må vi ta hensyn til i neste års forhandlinger.

Overhenget er forskjellen mellom den gjennomsnittlige lønnen din i fjor og lønnen din i januar i år.

Det er altså et tillegg som du «fikk» i fjor, men som får full effekt først i år. Og det regnes inn, altså trekkes fra rammen, i årets lønnsoppgjør.

Glidning er alle tillegg som gis utenom lønnsoppgjøret. Det kan for eksempel være ansiennitetsopprykk eller lønnsopprykk på grunn av etter- og videreutdanning. Dette trekkes også fra rammen det forhandles innenfor.

I tillegg vil eventuelle endringer i satsene for ulempetillegg ha en kostnad i lønnsoppgjøret, og dette vil også bli trukket fra rammen. I de årene som partene sentralt blir enige om å sette av en del av rammen til lokale lønnsforhandlinger i tariffavtalens kapittel 4 (slik man ble enige om i år), vil dette så trekkes fra rammen.

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Bjørn Are

Nr. 4 2024 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2024 er: «SE PÅ DEN SKREPPA DERE!» Den heldige vinneren er: Hanne Ågnes, fra Bodø.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 7. februar 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 4/2024». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

5

3

6

4

7

8

9

10

11

13 ©Bulls

12

Kryss og tvers

Kryss og tvers

U N E J E S U B E K R A F W Z

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ARKEBUSE 2. AVFYRE 3. BLOD 4. BRØD 5. BYTTINGENE 6. GLISNE 7. KATODE 8. KJEDE 9. LEENDE 10. MILJØVERNSJEF 11. MORMON 12. MYNT 13. RENOMME 14. SALGSAGENT 15. SANGFUGL 16. SLUKHALS 17. SOLFRID 18. TOTO 19. URTESAUS 20. UTSIDE

R W N D R E R N O K J E D E C T

I

E O Y D C Ø G Z J X L L A

E M G W F T O L Q S L H E N Q

S O N

A R

I

I

L N S L E Æ K T

U M T O N F E Æ E D

I

S T U E

S O T E J V T R E S E K W E G

N N Y D Ø Å E O L Å G R C K A X V B J C N U A T C G U N A S

C D L M O J H N S O R H R T G Å

I

Y M P K S O L F R

I

D O L

M N M D U F B B E N B Z Æ D A T E T L V

I

D Ø R B R U U E S

Z G S C T R S A N G F U G L U 9. LEENDE 10. MILJØVERNSJEF 11. MORMON NOEN SMÅ HINT 12. MYNT 13.

RENOMME Ordet starter med bokstaven H 14.

SALGSAGENT En kort periode med søvn En dupp 15.

SANGFUGL 16. SLUKHALS

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

Ø

V W I

A A S Å R B V N Q R L N

1. ARKEBUSE 2. AVFYRE 3. BLOD 4. BRØD BYTTINGENE Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. GLISNE Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

KATODE Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

KJEDE

N

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

H

U

N

L

SVAR:

HØNEBLUND

1

Futoshiki

Vannrett 1. Fredrikstad Blad 3. New Mexico 5. Arbeidsfør 8. Dorske 9. Beste elev 10. Domstolen 12. På bil i Libanon 13. Radon Loddrett 1. Fortissimo 2. Dødsdomfullbyrder 3. Brordøtre 4. Magnesium 6. Dyrelåt 7. Eim 10. Like konsonanter 11. Anonym

D

E

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 7. FEBRUAR 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 2/2024 er Ann C Thorkildsen, fra Larvik.

17. SOLFRID 18. TOTO 19. URTESAUS 20. UTSIDE

B

FYLL INN ORDET:

Nr. 4 2024 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Tusen takk for tilliten Det er med stor ære og stor ydmykhet jeg nå tar fatt på min andre periode som leder i Parat. Mest av alt gleder jeg meg til å jobbe for et enda bedre arbeidsliv for alle våre medlemmer, uavhengig av sektor og bransje.

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Alene kan vi gjøre så lite; sammen kan vi gjøre så mye.

Helen Keller

42 |

Landsmøtet har talt, så nå er tiden inne for oss i hovedstyret til å sette mål og retning for de kommende tre årene.

Min visjon for Parat er å skape en enda mer inkluderende og sterk arbeidstakerorganisasjon som har medlemmene i sentrum. Vi skal være en ledende stemme i arbeidslivet.

Jeg mener at Parat som organisasjon i løpet av de siste tre årene har vist en imponerende evne til å tilpasse seg og lede an i et stadig mer komplekst arbeidsliv. For oss har arbeidsglede vært i sentrum som en nøkkelfaktor for trivsel og produktivitet i arbeidslivet. Vi har jobbet hardt for å fremme et arbeidsmiljø der tillitsvalgte spiller en sentral rolle.

Vi arbeider kontinuerlig for å styrke tillitsvalgtrollen, og for å belyse hvilken viktig samfunnsrolle de tillitsvalgte har.

Kunstig intelligens (KI) har dessuten blitt en integrert del av vår tilnærming til fremtidens arbeidsliv. Parat har ledet an i diskusjonen om hvordan KI kan implementeres på en måte som gagner arbeidstakere, samtidig som vi har vært våkne for de potensielle utfordringene dette medfører. Vi har laget vår egen bok der vi avmystifiserer KI. I tillegg har vi vært med å utvikle «Trakasserings­ barometeret», som er banebrytende i norsk histo-

rie. Dette verktøyet har gjort det mulig for oss å kartlegge omfanget av trakassering i arbeidslivet.

Det gir oss dessuten verdifull innsikt i hvordan vi kan jobbe for å skape tryggere miljøer for alle ansatte.

Samtidig har vi forberedt oss på overgangen til et grønnere arbeidsliv. Parat har satt klima og miljø på dagsordenen for arbeidstakere, og vi har engasjert oss i diskusjoner om bærekraftige arbeidsplasser, og hvordan vi kan tilpasse oss de nye kravene fra samfunnet. Gjennom disse initiativene og vår egen klimakonferanse har vi ikke bare styrket vår posisjon som en ledende aktør i arbeidslivet, men også bidratt til en mer bærekraftig fremtid for alle.

Sammen har vi oppnådd mye, men det er fortsatt arbeid som gjenstår. La oss fortsette å stå sammen og jobbe for et rettferdig, trygt og bærekraftig arbeidsliv for alle våre medlemmer.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke.

YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys