Issuu

Parat

Fra gruve på Stjernøya til verdensmarkedet Side 32

Med døden som oppdragsgiver

Fra meierifag til gin i verdensklasse

ET KREVENDE LØNNSOPPGJØR

Side 16

Side 24

Side 28

2026

Medlemsblad for Parat, en arbeidstakerorganisasjon i YS

LEDER | Trygve Bergsland

Frykt og mistrivsel i norsk arbeidsliv

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Forsidefoto: Helene Husebø Avbildet: Vebjørn Pedersen Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

2 |

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 17.09.2026 Materiellfrist neste nummer: 6.11.2026

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

Dersom overgangen fra studier til arbeid har betydning, gir det ferske tallmaterialet grunn lag for forsiktig optimisme. SHoT 2026 viser at studentenes livskvalitet har bedret seg betydelig etter pandemiårene: 73,7 prosent rapporterer nå om middels eller høy livskvalitet, og andelen med dårlig livskvalitet har falt til 26,3 prosent – et nivå som er lavere enn målingen i 2010. Forekomsten av betydelige psykiske plager har falt fra 25 prosent i 2022 til 21,3 prosent i 2026, og ensomheten har gått markant tilbake. Insomni er redusert fra 42,8 prosent i 2021 til 25,1 prosent i 2026, og nesten åtte av ti vurderer helsen sin som god eller svært god. Partene i arbeidslivet har et felles ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling og trygge rammer som er mulige å kombinere med et vanlig liv. Arbeidsplassen skal ikke være et sted preget av ensomhet, frykt og uoverkommelige krav. Ved å satse på fellesskap og senke terskelen for tilrettelegging av unge og nye kollegaer kan vi alle bidra til å snu utviklingen for dem som skal bære fremtidens arbeidsliv.

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Ferske undersøkelser gjennom YS Arbeidslivs barometer og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser store utfordringer for unge under utdanning og i arbeid. I denne utgaven av bladet kan du lese artikkelen «Jobben – et stadig mer stusselig sted», som viser at arbeidsplassen taper terreng som arena for mestring og mening, der én av tre arbeidstakere kjenner på ensomhet mens de er på jobb, selv om de har kollegaer rundt seg. Mange unge beskriver en hverdag preget av utrygghet og belastning. Over halvparten av arbeidstakere under 30 år (54 prosent) oppgir at de ofte har risikofylt arbeid, og nesten annenhver person i denne aldersgruppen frykter å miste jobben. Det psykososiale arbeidsmiljøet setter dype spor. Blant arbeidstakere generelt oppgir hver fjerde (24 prosent) at psykososiale forhold som manglende lederstøtte, emosjonelle krav, trusler eller mobbing har bidratt til sykmelding. I aldersgruppen under 30 år stiger denne andelen til hele 40 prosent blant menn og 36 prosent blant kvinner.

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Parat 3 2026

Redaktøren har ordet

Småstoff

Vil gi flere fagbrev

Foto: Helene Husebø

Innhold

Parat hjelper medlemmer med å få fagbrev på kompetansen de allerede har.

Blir jobben et stadig mer stusselig sted?

Yrkesaktive under 30 år opplever stadig mindre mestring og mening på jobb.

Med døden som oppdragsgiver

Møt Ole Jørgen Setsaas, som har 40 år i faget som gravferdskonsulent.

Aktive Parat

Internasjonale nyheter

Lager verdens beste gin

Ivan Abrahamsen kom nesten til doktor graden før han byttet ut melk med sprit.

Lønnsoppgjøret 2026

Årets hovedoppgjør har vært krevende.

Harald Stanghelle om demokratiet

På Stjernøya ved Alta finner man mørke gruver, høye fjell og nefelinsyenitt til verdensmarkedet.

Parats regionutvalg

Spør advokatene

Kryssord og hjernetrim

Parats leder

Arbeidsplassen taper terreng, særlig blant unge, som et sted å finne mestring og mening. side 12

Gravferdskonsulent Ole Jørgen Setsaas har hatt døden som oppdragsgiver i 40 år. side 16 Foto: Georg Mathisen

Parat informerer

Foto: Johnny Gimmestad

Fra Stjernøya til verden

Foto: Sonja Balci / OsloMet

Harald Stanghelle møtte Parat-leder Unn Kristin Olsen for å snakke om Arendalsukas tillitsbarometer.

SVARET LIGGER I FJELLET På den værharde gruveøya Stjernøya utvinnes nefelinsyenitt for verdensmarkedet. side 32

Kompetanse er arbeidslivets viktigste investering, mener Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Ivan Abrahamsen destillerer verdens beste gin. side 24

Årets hovedoppgjør har vært krevende, med mange meklinger og en lang streik. side 28

Nr. 3 2026 | 3

NYHETER | Parat24

Trygve Hegnar går av som konsernsjef Trygve Hegnar (82) gir seg som konsernsjef i Hegnar Media. Han fortsetter som ansvarlig redaktør. Endringen trer i kraft fra 1. oktober. Sønnen Jon Trygve Hegnar tar over ansvaret, mens datteren Margrethe Schmidt blir driftsdirektør. Trygve Hegnar fortsetter som ansvarlig redaktør og styreformann. Hegnar Media omfatter blant annet Finansavisen, Kapital, Interiørmagasinet og Hegnar Bokforlag. @NTB Foto: Gorm K. Gaare

Gjenåpner Nav-hjelptilbud Stiftelsen Rettferd gjenåpner sitt gratis tilbud «Hjelp med Nav» etter å ha mottatt én million kroner i støtte gjennom avtalen om revidert nasjonalbudsjett. Tilbudet gir råd, veiledning og bistand til personer med kompliserte Nav-saker, og ble tidligere lagt ned på grunn av manglende finansiering. Midlene skal brukes til å ansette en saksbehandler og en juridisk rådgiver med Nav-kompetanse. Stiftelsen peker på at Navs regelverk ofte oppleves som komplisert, og at mange trenger hjelp for å forstå rettigheter og klagemuligheter. @NTB

Ufarlig for peanøttallergikere å være i samme rom som peanøtter En ny studie viser at det er ufarlig for personer med peanøttallergi å være i samme rom som peanøtter. I studien ble 323 barn og unge med alvorlig peanøttallergi eksponert for en åpen pose peanøtter plassert 30 centimeter fra nesen i ti minutter, før de ble observert i ytterligere 20 minutter. Ingen fikk alvorlige allergiske reaksjoner. Ifølge forskningsleder og barnelege Bente Kvenshagen kan enkelte oppleve lette symptomer som nysing, men situasjonen er ikke farlig. Årsaken er at allergien reagerer på peanøttproteinet, som er for tungt til å sveve i luften og dermed ikke inhaleres i skadelige mengder. @NTB 4 |

Trygve Hegnar. Foto: Tore Sætre

NYHETER | Parat24

Svak økning i arbeidsledighet Tall fra Nav viser at arbeidsledigheten i Norge fortsatte å øke svakt i juli. Antallet helt ledige steg med 400 personer fra juni til juli, og utgjør nå 64 000 personer, tilsvarende 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Inkludert delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak er 92 000 personer registrert som arbeidssøkere, eller tre prosent av arbeidsstyrken. Nav peker på at arbeidsmarkedet viser tegn til svekkelse, samtidig som antallet utlyste stillinger faller. I juli ble det lyst ut 25 400 stillinger, 14 prosent færre enn på samme tid i fjor. Oslo har høyest ledighet i landet med 2,9 prosent. @Nav

Arbeidstilsynet: Arbeidslivet kan bli satt under press

Arbeidsplassen spiller en annen rolle enn før, særlig for yngre arbeidstakere.

Arbeidstilsynet advarer om at norsk arbeidsliv kan møte større utfordringer i årene som kommer, som følge av geopolitisk uro, økt bruk av kunstig intelligens og mangelfullt helse-, miljøog sikkerhetsarbeid (HMS). Advarselen bygger på tre nye rapporter som analyserer utviklingstrekk i arbeidslivet. Direktør Ingvill Kvernmo peker på at en mer urolig verdenssituasjon også påvirker norske virksomheter. Særlig innen høyteknologi og forsvarsrelaterte områder må bedrifter være mer oppmerksomme på sårbarheter og beredskap. @Arbeidstilsynet

Karoline Brobakke Seglem, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Les mer på side 12

Norge forbyr varer produsert med tvangsarbeid Regjeringen innfører et forbud mot import, eksport og omsetning av varer som er produsert ved tvangsarbeid, inkludert barnearbeid. Forbudet skal senest tre i kraft 14. desember 2027. Regelverket bygger på EUs tvangsarbeidsforordning, som nå skal innlemmes i norsk lov. Hensikten er å hindre at produkter fremstilt under uakseptable arbeidsforhold blir solgt i Norge eller eksportert videre. @NTB

Nr. 3 2026 | 5

NYHETER | Parat24

Privat barneverns selskap konkurs i Kristiansand

Dømt for gjengjeldelse mot varsler Bergen kommune er dømt for ulovlig gjengjeldelse mot et verneombud som varslet Arbeidstilsynet om kritikkverdige forhold ved Kirkebirkeland bofelles skap. Hordaland tingrett har gitt verneombudet medhold i at kommunen utsatte ham for gjengjeldelse og tilkjent ham 25 000 kroner i oppreisning. Verneombudet ble sagt opp etter varslingen, som førte til at Arbeids tilsynet ila kommunen millionbøter. Han saksøkte kommunen for både erstatning og å få jobben tilbake. Rettens flertall konkluderte imidlertid med at oppsigelsen var gyldig. Han får derfor ikke stillingen tilbake, selv om kommunen ble dømt for gjengjeldelse. @NTB

Over 1200 voldshendelser på jobb varslet til Arbeidstilsynet En ny rapport fra Arbeidstilsynet viser at 1233 alvorlige voldshendelser på norske arbeidsplasser er meldt inn de siste ti årene. Til sammen ble 1370 personer skadet som følge av vold på jobb. Rapporten beskriver hendelser der ansatte blant annet er blitt slått, angrepet og utsatt for trusler. Direktør Ingvill Kvernmo understreker at vold og trusler fortsatt er et alvorlig arbeidsmiljøproblem med store fysiske og psykiske konsekvenser for de rammede. Helse- og sosialtjenestene står for nær halvparten av varslene, etterfulgt av undervisning og offentlig sektor. Siden 2000 har 38 personer mistet livet som følge av vold på jobb. @NTB

6 |

Barnevernsselskapet Næromsorg AS i Kristiansand er slått konkurs etter at styret selv begjærte oppbud. Selskapet oppgir en gjeld på rundt 22 millioner kroner, mens verdien av eiendelene er anslått til om lag 2 millioner kroner. Konkursen berører rundt 130 ansatte. I begynnelsen av juli politianmeldte Bufetat selskapet etter å ha avdekket forhold etaten vurderer som svært alvorlige. Mistanken gjelder blant annet at Næromsorg kan ha gitt uriktige opplysninger og forfalsket dokumenter, noe som kan ha påvirket tilbudet til barn og unge under selskapets omsorg. @NTB

NYHETER | Parat24

Microsoft kutter 4800 arbeidsplasser Microsoft fjerner rundt to prosent av alle ansatte etter omstrukturering av Xbox. Kuttene skjer som en del av en omstrukturering av spill tjenesten Xbox, som er eid av Microsoft. Rundt 3200 spillrelaterte stillinger forsvinner i løpet av et år, og fire spillstudioer skal skilles ut eller selges. Vurderingen av et femte studio pågår fortsatt og kan føre til nedleggelse, opplyser selskapet. Kunngjøringen er den siste i en rekke masseoppsigelser hos Microsoft, som bruker store summer på å henge med i kappløpet om kunstig intelligens. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Uber Eats setter Norge-planer på vent Uber Eats har satt planene om å etablere matleveringstjenesten i Norge på pause. Ifølge Financial Times skyldes omprioriteringen at Uber i stedet retter oppmerksomheten mot et mulig oppkjøp av Delivery Hero, morselskapet til blant annet Foodora. Uber er allerede til stede i Norge gjennom drosjetjenesten sin, som har vært tilgjengelig siden 2014. For norske forbrukere betyr beslutningen at Uber Eats ikke blir lansert her med det første, mens Foodora foreløpig beholder sin etablerte posisjon i markedet. @NTB

Ny ILO-konvensjon styrker rettighetene til plattformarbeidere Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har vedtatt sin første globale arbeidsstandard for plattformarbeidere, som personer som jobber gjennom digitale plattformer som Uber, Bolt, Foodora og Wolt. Den nye konvensjonen slår fast at grunnleggende arbeidstakerrettigheter, som organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger, også gjelder for plattformarbeidere. Arbeidsgivere pålegges å sikre lønn, sosial beskyttelse og et trygt arbeidsmiljø. Konvensjonen gir også arbeidstakere rett til å trekke seg fra farlige situasjoner uten frykt for represalier og styrker vernet mot vold og trakassering. @NTB Nr. 3 2026 | 7

UTDANNING | Fagbrev

Vil gi flere fagbrev på det de kan Mange har jobbet i årevis og kan faget sitt godt, uten å ha et fagbrev som dokumenterer kompetansen. Parat vil hjelpe flere medlemmer med å få papir på det de allerede kan. Jamal Ebrahimi på Gardermoen er en av dem som nå er på vei mot fagbrev i logistikk. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

amal Ebrahimi jobber som sjåfør i Newrest på Oslo lufthavn og er hovedtillitsvalgt for de ansatte. Han og kollegene hadde lenge snakket med arbeidsgiveren om muligheten for mer kompetanseheving. – Vi hadde tatt opp dette med arbeidsgiver flere ganger, men kom ikke ordentlig videre. Da tilbudet gjennom Parat kom, var det mange medlemmer som ble veldig glade, sier Ebrahimi. Nå er han på vei mot fagbrev i logistikkfaget. For Ebrahimi handler det først og fremst om å få dokumentert erfaringen og kunnskapen han har bygget opp gjennom jobben. Samtidig håper han fagbrevet kan gi både flere muligheter og et sterkere utgangspunkt som arbeidstaker. – Jo mer erfaring og kompetanse vi ansatte har, desto mer kan vi bidra med i bedriften. Samtidig står vi sterkere i forhandlinger og får flere muligheter på arbeidsplassen, sier han. Truckførerbevis ble en del av veien For Ebrahimi var truckføreropplæring en av brikkene som måtte på plass på veien mot fagbrev. Parat betalte for et kurs der deltakerne fikk opplæring fra T1 til T5. Det var på dette kurset Parat24 møtte Ebrahimi og flere av kollegene hans høsten 2025. – Det betyr mye. Slike kurs koster en del, og truck førerbeviset gjør oss også mer fleksible på jobb. Da

8 |

Ansatte i Newrest på truckførerkurs høsten 2025. Parat organiserte og betalte kurset, som for blant andre Jamal Ebrahimi ble en del av veien mot fagbrev i logistikk. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Nr. 3 2026 | 9

UTDANNING | Fagbrev

kan vi bidra på flere områder, for eksempel på lager og med vareflyt, sier han. For voksne som allerede er i jobb, må fagbrevløpet kunne kombineres med arbeid og resten av hverdagen. Ebrahimi forteller at det krever både lesing og forberedelser, men at målet om fagbrev gir motivasjon underveis. – Det krever en del lesing og tid til å forberede seg. Det er også en overgang å begynne å studere igjen. Men motivasjonen er å få fagbrev og bli faglært. Det gir en stolthet, sier han. Ebrahimi har nå gjennomført flere av stegene på veien. Neste del er å få praksisen på plass, noe han håper å kunne gjøre hos Newrest. Mange har kompetansen allerede Ebrahimi er langt fra alene om å ha bygget opp mye kunnskap gjennom mange år i arbeidslivet uten at den er dokumentert med fagbrev. Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat, forteller at organisasjonen har mange medlemmer som har jobbet lenge i et yrke uten å ha tatt den formelle utdanningen i faget. – Vi har veldig mange medlemmer som har jobbet i mange år uten formell utdanning i det faget de jobber i, sier Bar. De siste årene har det blitt lagt større vekt på at voksne skal få mulighet til å bygge videre på det de allerede kan, og få kompetansen dokumentert. Her har både myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene en rolle, forklarer Bar. Myndighetene skal legge til rette for at tilbudene finnes, mens arbeidsgiverne blant annet kan gjøre det mulig for ansatte å delta på kurs og gjennomføre nødvendig praksis. Parat kan på sin side hjelpe medlemmer med å finne fram til aktuelle tilbud og bidra med opplæring som gjør veien mot fagbrev enklere.

Jamal Ebrahimi jobber som sjåfør i Newrest på Garder moen og er hovedtillitsvalgt for de ansatte. Nå er han på vei mot fagbrev i logistikk. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

10 |

Stor interesse for sikkerhetsfaget Parat har de siste årene hatt mange medlemmer som har startet på veien mot fagbrev. Bar trekker særlig fram sikkerhetsfaget. På kurset innen sikkerhetsfaget denne våren var det 48 deltakere. Etter teorieksamen kan deltakerne gå videre mot fagprøven når de øvrige kravene er på plass. Interessen merkes også mellom kursstartene. – Vi får henvendelser om kurs mange ganger i uka, sier Bar. Høsten 2026 starter det blant annet teorikurs i sikkerhetsfaget, logistikkfaget, salgsfaget, renholdsoperatørfaget og byggdrifterfaget. Dette er fag som treffer flere av yrkesgruppene Parat organiserer. Kombinerer undervisning med jobb Kursene gjennom privatistskolen Akademiet foregår digitalt og er laget med tanke på voksne som skal kombinere undervisningen med jobb. Erfaringen deltakerne allerede har fra arbeidslivet, brukes aktivt i undervisningen, og mot slutten jobber de blant annet med tidligere eksamensoppgaver. I Akershus er de aktuelle teorikursene gjennom Akademiet finansiert av fylkeskommunen og gratis for dem som oppfyller kravene. Parat bidrar samtidig på andre måter i fagbrevløpene. For Ebrahimi og kollegene på Gardermoen organiserte og betalte Parat truckførerkurset de trengte på veien mot fagbrev i logistikk. Får papir på erfaringen Bak satsingen ligger et større mål om at det skal bli lettere å lære og bygge videre på kompetansen også etter at man er ferdig med den vanlige skolegangen. I utredningen «Felles ansvar, felles gevinst» fra 2025 pekes det blant annet på at myndighetene og

Vi håper også arbeidsgiver ser verdien, og gir oss mulighet til å bruke kompetansen. Jamal Ebrahimi

Med fagbrev blir medlemmene mer attraktive for bedriftene, og får bedre muligheter til å bygge videre på karrieren.

Christine Bar er fagsjef for kompetanse i Parat. Hun forteller at mange medlem mer har lang erfaring fra yrket sitt, men mangler fagbrev som dokumenterer det de kan. Foto: Thomas Brun / NTB

Christine Bar

partene i arbeidslivet må samarbeide for at opplæringstilbudene skal passe bedre med det folk og bedrifter faktisk trenger. Utredningen peker også på noe mange voksne kan kjenne seg igjen i: Man kan ha lært mye gjennom mange år på jobb uten nødvendigvis å ha et vitnemål eller fagbrev som viser det. Det kan få betydning dersom man for eksempel ønsker andre arbeidsoppgaver, vil bytte jobb eller ønsker å bygge videre på kompetansen senere. For en erfaren arbeidstaker handler fagbrevet derfor ikke nødvendigvis om å lære et helt nytt yrke. Det kan like gjerne være en måte å få dokumentert kunnskapen man allerede bruker hver dag på jobb. Bar peker på at dette kan gi flere muligheter. I enkelte yrker gir fagbrev også rett til et eget fagbrevtillegg, og fagbrevet kan åpne døren for videre utdanning. – Det er viktig for oss at vi har kompetente medlemmer som kan stå i jobb. Med fagbrev blir de mer attraktive for bedriftene, og de får bedre muligheter til å bygge videre på karrieren, sier Bar. Vil at kompetansen skal bli brukt For Ebrahimi handler det ikke bare om selve fagbrevet. Han ønsker også at arbeidsgiveren skal se verdien av at ansatte bygger på kompetansen sin. Som hovedtillitsvalgt mener han at mer kompetanse blant de ansatte kan være bra både for bedriften og for arbeidstakerne. En medarbeider som har dokumentert at han eller hun kan mer, kan lettere brukes på flere områder. Samtidig mener Ebrahimi at det er naturlig at økt kompetanse også blir et tema når lønn, oppgaver og muligheter diskuteres. – Det handler om å gi litt og få litt tilbake. Når ansatte bruker tid og krefter på å bli faglærte, håper vi også at arbeidsgiver ser verdien av det

og gir oss mulighet til å bruke kompetansen, sier Ebrahimi. For ham er målet å komme hele veien fram til fagbrevet. Men han er også opptatt av at flere av kollegene skal få den samme muligheten. – Vi er motiverte for å få fagbrev og bli faglærte ansatte. Det er positivt både for den enkelte og for arbeidsmiljøet, sier han.

Sånn kan veien mot fagbrev se ut • Er du usikker på hvor du skal begynne, kan du kontakte Parat for veiledning. • Mange voksne har jobbet i et yrke i flere år uten å ha fagbrev. Da kan arbeidserfaringen være en del av grunnlaget for å ta fagbrev senere. • Høsten 2026 starter det blant annet teorikurs i sikkerhetsfaget, logistikkfaget, salgsfaget, renholdsoperatørfaget og byggdrifterfaget. • De aktuelle kursene gjennom Akademiet i Akershus er finansiert av Akershus fylkeskommune og er gratis for dem som oppfyller kravene. • Kursene foregår digitalt og er lagt opp for voksne som skal kombinere undervisningen med jobb. • Teorikurset er bare én del av løpet. I tillegg må krav til praksis og eksamen være oppfylt før man kan gå opp til fagprøven. • Noen trenger også annen opplæring underveis. Jamal Ebrahimi fikk for eksempel truckføreropplæring gjennom Parat som en del av veien mot fagbrev i logistikk. • Når fagprøven er bestått, har man et formelt bevis på kompetansen man har opparbeidet seg gjennom arbeidslivet.

Nr. 3 2026 | 11

ARBEIDSLIV | Arbeidslivsbarometeret 2026

Så mange som én av tre arbeidstakere opplever ensomhet på jobb i større eller mindre grad. Mest utsatt er de unge.

ARBEIDSLIVSBAROMETERET:

Jobben – et stadig mer stusselig sted Arbeidsplassen taper terreng, særlig blant unge, som et sted å erfare mestring og finne mening. De siste årene har yrkesaktive under 30 år ikke opplevd noen forbedringer i arbeidslivet på noe vesentlig felt, viser et dypdykk i Arbeidslivsbarometeret.

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

av: Johnny Gimmestad

– Mitt inntrykk er at stadig flere i vår generasjon stiller spørsmål ved den tradisjonelle åtte til fire-modellen og ved verdien av å vie livet til jobb – år etter år – i en så urolig og usikker verden som vår. Det sier Pauline Hordvik (24), student med fem år bak seg på medisinstudiet i Bergen. Hun er levende opptatt av at forholdene i arbeidslivet må tilrettelegges, ikke minst for ungdom som sliter og faller utenfor. 12 |

Velger utradisjonelt – Samfunnet blir stadig mer individualistisk. Mange kan føle et forventningspress: Man skal velge «riktig» yrke, og samtidig skal arbeidet være noe som utfyller og representerer deg. Derfor ønsker mange unge å tjene penger på mer utradisjonelle måter enn ved en fast jobb. Det gir større fleksibilitet – og mulighet for å velge sin egen livsstil. Samtidig skal de engasjere seg i saker som gir livet mening, sier hun.

Medisinstudentens observasjoner får langt på vei støtte fra funn fra årets Arbeidslivsbarometer, som i tillegg til de faste temaområdene tar for seg psykisk helse, tilrettelegging og sykenærvær. De viser blant annet: • Opplevelsen av mestring og mening med jobben er på vei ned – og den faller mest blant de unge. • For første gang blir arbeidstakerne spurt om de føler på ensomhet i jobben. Det gjør en av tre i gjennomsnitt – men langt flere blant de unge. • Hver fjerde arbeidstaker (24 prosent) oppgir at psykososiale forhold på jobben har ført til at de er blitt sykmeldt. • Blant arbeidstakere under 30 år rapporterer over halvparten (54 prosent) at de ofte har risikofylt arbeid. Andelen ligger betydelig over andre aldersgrupper – og har steget mye de siste årene. • Frykt for å miste jobben øker merkbart blant de under 30 og nærmer seg annenhver arbeidstaker i denne aldersgruppen. I endring – Resultatene tyder på at vårt forhold til arbeid og arbeidsplassen endrer seg. Arbeidsplassen spiller en annen rolle enn før, særlig for yngre arbeids takere. Det ser vi også klare tegn til internasjonalt, sier Karoline Brobakke Seglem, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og prosjektleder for YS Arbeidslivsbarometeret 2026. Seglem ser denne trenden i sammenheng med at den økonomiske veksten i mange land har stoppet opp. – Når bo- og levekostnader stiger mer enn inntektene, kan det gjøre noe med motivasjonen for å jobbe – uten at det så lett lar seg bevise, påpeker hun. Betyr noe for motivasjon og mening AFI-direktør og medforfatter av årets Arbeidslivs barometer, Elisabet Nørgaard, trekker fram et annet moment, som etter den erfarne arbeidsforskerens vurdering betyr mye for hvordan dagens unge opplever arbeidslivet. – Unge mennesker vokser opp i en mer pessimistisk tid, preget av krig og pandemi, klima- og miljøkriser. For et par tiår siden trodde vi på fred og fremgang, på fri handel og det å kunne tjene penger selv. Når pilene nå peker nedover, får det trolig betydning også for motivasjon og mening med jobben, slik det kommer til uttrykk i årets undersøkelse, sier Nørgaard.

Ingen forbedringer for de unge For å få et lengre perspektiv på hva som skjer med de unges arbeidssituasjon, har forskerne også sammenlignet funn i Arbeidslivsbarometeret fra årene 2018/2019 med funn fra årene 2025/2026. Og konklusjonen er klar, kunne sjeføkonom Nina Skrove Falch slå fast, da resultatet ble presentert under Arendalsuka: – Det har skjedd en klar og tydelig forverring på svært mange områder i denne perioden. Man finner ingen statistisk holdbare eksempler på noen reell forbedring for arbeidstakere under 30 år – på noe felt, påpekte hun og fortsatte: – Vi har også undersøkt om denne utviklingen skyldes at de unge har andre typer jobber eller jobber i andre bransjer nå enn før. Eller om de har annen inntekt. Men svaret er nei. Skylder på seg selv Sjeføkonomen finner det påfallende at til tross forverring på de fleste områder er unge arbeidstakere den aldersgruppen som er klart mest tilfreds med sine ledere. De er også fornøyd med den opplæringen de får – for å kunne gjøre en god jobb. Når ting ikke går deres vei, er det kun seg selv de legger skylden på. – Urovekkende, mente Skrove Falch. Hun advarte samtidig om at mange av de trekkene som nå er avdekket, kan bli forverret framover, i takt med at innstegsjobbene for de yngste arbeids takerne forsvinner til kunstig intelligens. Psykiske plager gir fravær Psykisk helse er et prioritert område i årets Arbeidslivsbarometer. Ikke uten grunn: Her ligger en av de viktigste forklaringene på økt sykefravær i Norge. Tidligere er det påvist at nærmere tre av ti voksne nå rapporterer om psykiske plager – og at økningen er størst i den yrkesaktive befolkningen. I årets rapport går forskerne enda dypere ned i materien. De undersøker den yrkesaktive befolkningen psykiske plager i form av symptomer på angst og depresjon – og i hvilken grad psykiske plager har bidratt til sykefravær. I tillegg tar de for seg energiløshet og opplevelse av å være utmattet. Og konklusjonene? Når resultatene for 2025 og 2026 slås sammen, viser følgende tall seg: Totalt oppgir mer enn hver fjerde arbeidstaker (27 prosent) at psykiske plager i noen eller svært stor grad har bidratt til sykefraværet deres. – Yngre arbeidstakere er mer utsatt enn eldre, og kvinner er mer utsatt enn menn. Generelt synker

YS’ Arbeidslivs barometer • Forskningsbasert, uavhengig kartlegging og analyse av tilstand og utvikling i norsk arbeidsliv. • Gjennomført av Arbeidsforsknings instituttet (AFI) for YS årlig siden 2009, blant et representativt utvalg, i år 4475 personer, fra lan dets yrkesaktive befolk ning i alderen 18 til 67 år. • Tar for seg seks tema områder: fagforening enes legitimitet; oppslutning om kollektiv lønnsdannelse; arbeids vilkår, stress og mest ring; likestilt deltakelse; trygghet og tilknytning og kompetanse. • Hvert år gjennomføres i tillegg en egen dybde analyse basert på nye data. I år tar den for seg psykisk helse, tilretteleg ging og sykenærvær.

– Påfallende at unge arbeidstakere legger skyl den på seg selv, når de opp lever forverring på de fleste områder, påpekte sjeføko nom Nina Skrove Falch i YS, under presentasjonen av Arbeidslivsbarometeret i Arendal. Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

Nr. 3 2026 | 13

ARBEIDSLIV | Arbeidslivsbarometeret 2026 Karoline Brobakke Seglem, seniorforsker i AFI, presen terte hovedfunnene i Arbeidslivsbarometeret 2026 under Arendalsuka. Foto: Johnny Gimmestad

Kvinner ser ut til å være mest utsatt. Karoline Brobakke Seglem, Arbeidsforsknings instituttet.

andelen med psykiske plager – for begge kjønn – med alderen, forteller Brobakke Seglem i AFI.

– Vårt forhold til arbeid og arbeidsplassen endrer seg. Den spiller en annen rolle enn før, særlig for yngre arbeidstakere, sier Karoline Seglem, prosjektleder YS Arbeidslivsbarometer. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Tidsklemma tar tak – Noe av det samme mønsteret går igjen når det gjelder energiløshet og utmattelse. Aldersgruppen 30–44 år stikker seg ut: Fire av ti kvinner og tre av ti menn sier de har vært utmattet en betydelig del av tiden de siste fire ukene. Vi snakker typisk om småbarnsforeldre i tidsklemma. Og at kvinnene stadig tar en større del av ansvaret på hjemmefronten enn menn, understreker Seglem. En lignende tendens viser seg når forskerne retter søkelyset mot selve arbeidsplassen og spør arbeidstakere med sykefravær hva det psyko sosiale arbeidsmiljøet betyr for fraværet. Konkret viser forskerne til eksempler som lav lederstøtte, emosjonelle krav, trusler og mobbing. Syk av arbeidsplassen Igjen er det de yngste som kommer dårligst ut: Blant arbeidstakere generelt svarer en av fire (24 prosent) at psykososiale forhold i noen eller stor grad har bidratt til at de ble sykmeldt. I gruppen under 30 år stiger andelen til fire av ti (40 prosent) blant menn og litt mer enn hver tredje kvinne (36 prosent).

14 |

Alt i alt tyder funnene på at unge arbeidstakere, og særlig unge menn, er de som i størst grad knytter sitt sykefravær til forhold på arbeidsplassen. Fra 30-årsalderen rapporterer kvinner i noe større grad enn menn at slike forhold har bidratt til fravær, skriver forskerne i sin rapport. Et tveegget sverd – Tyder ikke dette på at såkalt sykenærvær, som nå pushes som en universalmedisin mot det meste som går galt i arbeidslivet, er en selvmotsigelse og kan virke mot sin hensikt? Vi retter spørsmålet til forskerne. De har pekt på dilemmaet i sin rapport, under overskriften «Sykenærvær – et tveegget sverd»? Karoline Seglem svarer: – Å gå på jobb kan være bra for deg og din helse – og det kan gjøre vondt verre når du ikke er helt i form. Det handler mye om arbeidsplasser hvor du ikke kan styre ditt eget tempo, eller hvor du må prestere hele dagen, slik som for eksempel i en barnehage. Utenforskap i stedet for nærvær – Vi har en anelse om hvem som rammes hardest? – Ja, kvinner ser ut til å være mest utsatt, påpeker Karoline Seglem og fortsetter:

– Det skjer dels fordi kvinner jobber på steder med små muligheter for å kontrollere egen arbeidssituasjon. Og fordi de i større grad enn menn stiller på jobb, også når de er syke. Da kan sykenærvær gi mer fravær og i ytterste fall føre til at man slutter i jobben. Dermed blir resultatet utenforskap i stedet for nærvær. Ensom blant kolleger – Barometeret spør for første gang norske arbeidstakere om de er ensomme på jobb. Er de det? – Svarene viser det. Så mange som én av tre arbeidstakere opplever ensomhet på jobb i større eller mindre grad. Mest utsatt er de unge. Trolig henger det mye sammen med at yngre arbeidstakere ikke har skaffet seg et sosialt nettverk på arbeidsplassen, uten at vi har analysert årsakssammenhenger eksplisitt, understreker Seglem. – Samtidig peker en gruppe seg ut: kvinner i alderen 30 til 44 år. Her oppgir nærmere fire av ti (38 prosent) at de av og til eller ofte er ensomme, sier hun og viser til at ensomhet i økende grad regnes som et betydelig folkehelseproblem – også internasjonalt. Ledelsen tar ansvar Arbeidstakernes labre interesse for å utvikle egen kompetanse og ta etterog videreutdanning er en gjenganger i Arbeidslivsbarometeret. Trenden fortsetter – ikke siden 2011 har den vært lavere enn nå. Et stort tankekors, når man overalt ellers i samfunnet er opptatt av økt kompetanse, påpeker Elisabeth Nørgaard. – Noe av forklaringen kan være at hverdagene krever for mye. Tiden strekker ikke til, sier AFIlederen og åpner døren for et kritisk blikk på seg og sine: – Vi som jobber på universiteter og utdanningsinstitusjoner, har også et ansvar. Det samme har partene i arbeidslivet: arbeidstakere, arbeidsgivere og andre myndigheter. Men per i dag har vi ikke noe godt svar på hvordan vi skal møte de utfordringene som særlig kunstig intelligens reiser når det gjelder kompetanseheving. Kan påvirke som lege I Bergen har Pauline Hordvik litt over et år igjen før hun er ferdig utdannet. Da ser hun fram til å kunne hjelpe dem som i dag sliter med å komme inn eller bli værende i arbeidslivet: – Som lege kan jeg påvirke både på individog samfunnsplan. Forhåpentlig kan jeg bidra til

å finne bedre og mer fleksible løsninger enn det mange unge i dag møter når de skal ut i jobb for første gang. Eller sliter med å beholde den jobben de har. For medisinstudenten har tro på at arbeidslivet tross alt er godt sted å være – for alle – hvis forholdene legges til rette. Som alvorlig syk 14-åring erfarte hun hvor viktig det var å bli møtt av et hjelpeapparat som tok utgangspunkt i hennes situasjon – og hennes ressurser. Slik ble hun i stand til å fullføre videregående, komme seg inn på et krevende studium og arbeide ved siden av, i hjemmepleien, som studenter flest. – Mange har mye å bidra med i arbeidslivet, selv om de ikke er 100 prosent på skinner. Samfunnet trenger dem – og de trenger arbeidslivet – til å utvikle seg og bygge samhold. For helse er ikke noe statisk. Den kan utvikles, gjennom tilretteleggelse og ved å delta i det fellesskapet som en arbeidsplass er, sier hun, og legger inn et ord for at ungdomsprogrammet til NAV, der såkalt ungdomslønn inngår, kan være et virkemiddel det offentlige bør satse mer på.

– Vi som jobber på universi teter og utdanningsinstitu sjoner, har også et ansvar for den labre interessen for etterog videreutdanning, sier AFI-direktør Elisabeth Nørgaard. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Vi noterer: • Bare hver fjerde leder (28 prosent) oppgir å ha god nok kompetanse til å følge opp sykefravær, og at tre av fire mener tidspress er en vesentlig hindring for god oppfølging. • Flere enn seks av ti kvinner (62 prosent) har jobbet selv om de var syke og kunne ha vært sykmeldt, mot godt og vel halvparten av mennene (54 prosent). • Ingen føler seg oftere utmattet enn kvinner i småbarnsalderen (30–44 år). Andelen er ca. 30 prosent høyere enn blant menn på samme alder.

Hverdagene krever for mye. Tiden strekker ikke til. Elisabeth Nørgaard, direktør for Arbeids forskningsinstituttet

• Tidspresset blant norske arbeidstakere gikk ned, samlet sett, og nå er betraktelig lavere enn for 15 år siden. • Negative holdninger til fagforeninger er størst blant dem som oppgir å stemme på Høyre. • Interessen for etterog videreutdanning faller til et rekordlavt nivå, særlig blant personer med kort utdannelse og lav inntekt. • Helsesektoren har den høyeste andelen arbeids takere som sier psykososiale forhold på jobben har bidratt til sykefravær de siste tolv måneder Kilde: Rapporten YS Arbeidslivsbarometer 2026: Psykisk helse, tilrettelegging og sykenærvær.

Nr. 3 2026 | 15

ARBEIDSLIV | Gravferdsbransjen

Med døden som oppdragsgiver Når bestemor går ut av tiden, et barn blir drept i trafikken eller en ulykkelig sjel avslutter sitt eget liv, er det gravferdskonsulenten som tar seg av den døde. Få vet mer om hva det arbeidet krever, enn Ole Jørgen Setsaas, som har 40 år i faget og er hovedtillitsvalgt for Parat i Fonus begravelsesbyrå. av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

– Ingen blir sendt inn i krevende situasjoner før de har fått nødvendig opplæring og er klare for oppgaven, understreker Ole Jørgen Setsaas. Her er han på henting ved et sykehjem i Oslo, sammen med kollega Trude Stabu. Foto: Johnny Gimmestad

16 |

– For meg er dette yrket en livsstil. Jeg er oppriktig glad i jobben og kan vanskelig se for meg å gjøre noe annet, selv om vi i vårt arbeid opplever ting de fleste ikke liker å tenke på, sier Ole Jørgen Setsaas. Samtidig er han opptatt av at bransjen skal ha lønns- og arbeidsvilkår som gjør det mulig for ansatte i ulike livsfaser å stå i yrket over tid – småbarnsforeldre medregnet.

partene oppnådde det han selv karakteriserer som en historisk seier. – Endelig fikk vi på plass nye bestemmelser som anerkjenner den krevende jobben vi gjør, og behovet for tilstrekkelig hvile mellom utrykninger og faste vakter. Gravferdsbransjen er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Det må også arbeidsvilkårene gjenspeile.

Gift med jobben Selv er han bestefar, med en kone som arbeider i samme bransje. – Å være gift med jobben har en litt spesiell betydning for oss, sier han med et smil. Som hovedtillitsvalgt leder Setsaas 19 Paratmedlemmer i en virksomhet med 34 fast ansatte. Han sitter også i forhandlingsutvalget til Parat. Der deltok veteranen i vårens tariffoppgjør, hvor

Langt igjen Oppgjøret innebar et generelt lønnsløft, på linje med rammen i frontfagsoppgjøret på 4,4 prosent. Så kommer resultatet av lokale forhandlinger i tillegg. Men det er ennå et stykke igjen før grunn lønnen er der den burde være, mener han: – Hadde folk vært klar over hva vi har i grunnlønn for den jobben vi gjør, ville nok mange blitt overrasket. Det er vaktene og de faste tilleggene som berger oss. Der har vi fortsatt en jobb å gjøre, sier hovedtillitsmannen, før han tar Parats utsendte med på en guidet tur «bak fasaden», til det de fleste av oss kanskje ikke tenker på som en arbeidsplass. Innerst i et stort lagerlokale står tette stabler av hvite kister på høykant. De mer påkostede i eik med blanke beslag i messing er sirligere plassert, hver for seg i egne hyller. Det er umulig å ikke bli slått av hvordan forskjellen på folk forfølger oss helt til det siste. På motsatt side står en seksjon med mindre esker: urner – og barnekister. Oftest udramatisk Det blir helt stille noen sekunder, før Setsaas benytter anledningen til å gjøre klar en av de hvite kistene. Den skal han og en yngre kollega bruke til å hente en avdød pasient på et sykehjem litt senere på dagen. Udramatisk, slik det som oftest er når vi forlater denne verden. Samtidig sjekker han bilen de skal frakte kisten med den avdøde i; sort, selvfølgelig – og spesial

Gravferdsbransjen i Norge • Antall byråer: ca. 260 • Antall årsverk: ca. 900 (estimat) • Samlet omsetning: 2,65 mrd. (2024) • Organisering arbeidsgiver: Virke. Medlemmene står for ca. 93 prosent av omsetningen i bransjen. • Minstelønn – tarifffestet (2026) 2 år ansiennitet: 386 028 kr. / 473 892 kr (beløpene er for gruppe 1 og 2, basert på ansvar/ arbeidsoppgaver). • Årslønn – med tillegg (2025): - Gjennomsnitt: 633 500 kr - Best betalte fjerdedel: 720 000 kr - Minst betalte fjerdedel: 567 500 kr Kilder: Virke/utdanning.no/ SSB/Parat

– Respekt, for avdøde og for pårørende, er en grunn leggende verdi i alt vi gjør, understreker Ole Jørgen Setsaas, hovedtillitsvalgt for Parat i Fonus begravel sesbyrå. Foto: Johnny Gim mestad

Nr. 3 2026 | 17

ARBEIDSLIV | Gravferdsbransjen

– Mye av jobben dreier seg om å skape trygghet. De pårørende skal kunne kjenne at vi har oversikt og kontroll, og at gravferden med tilhørende seremoni blir gjennomført på en verdig og god måte. Mye til felles med teater Uten at han vil trekke likheten for langt, ser Setsaas klare paralleller til teateret: – Ulike aktører, fra kirketjener og organist til prest, seremonimester og talere har sine faste roller. Gravferdskonsulenten er både scenograf og regissør; setter scenen, trekker i tråder og får begravelsen eller bisettelsen til å gå knirkefritt, uten å tre for mye fram i rampelyset. Det skjer med et årvåkent blikk for små og store detaljer: Er blomsterbukettene der de skal være, står kisten riktig plassert, vet den innleide taleren når hen skal inn, og vet organisten hvilke melodier som skal spilles ved inngang og utgang?

Arbeidet kan være både mentalt og fysisk krevende, vedgår Ole Jørgen Setsaas – og klargjør en kiste for henting. Foto: Johnny Gim mestad

Ingen mennesker er like. Derfor er heller ingen gravferder helt like. Ole Jørgen Setsaas

18 |

importert fra Italia. Alle byråets gravferdsbiler kommer derfra, forteller han og forteller at interessen for de firehjulte bidro sterkt til å få ham inn i bransjen, for en liten mannsalder siden. Den dag i dag har Setsaas ansvaret for byråets bilpark, ved siden av en rekke andre spesialiserte gjøremål. For stikk i strid med hva du kanskje tror: Jobben som gravferdskonsulent handler om langt mer enn å stille i mørke klær, være diskret til stede under begravelser og bisettelser og sørge for at kisten fraktes til krematorium eller kirkegård i en dyster doning med hvitt kors på taket. Gjør klar for siste reis Før det er kommet så langt, har Setsaas og hans kolleger ikke bare hentet den døde. De har også sørget for å vaske og stelle, kle opp og gjøre det avsjelede legemet klart for siste reis. – Dette er nok ikke en jobb for alle og enhver. Og jeg kan ikke si at den ikke gjør noe med meg, påpeker han og tilføyer: – Selv om døden er vår oppdragsgiver, består 90 prosent av arbeidsdagen av kontakt med de levende. Først og fremst handler det om de pårørende. Men vi kommer også i tett kontakt med helse- og pleiepersonale, ambulansefolk og til tider politi, sier Setsaas.

Mer variasjon – Ingen mennesker er like. Derfor er heller ingen gravferder helt like. Familiene ønsker i større grad enn før å fortelle noe om hvem den døde var, og sette et personlig preg på seremoniene. Vår oppgave er å lytte, veilede og finne løsninger som gjør avskjeden personlig og verdig. – Denne utviklingen krever både fleksibilitet og oppdatert kompetanse fra dem som arbeider i bransjen, forteller Setsaas. Samtidig opplever han at den gjør faget enda mer interessant: – Vi skal kjenne tradisjonene, men også være åpne for nye ønsker og ulike måter å ta avskjed på. Det gjør vår jobb mer krevende, men også mer variert og utfordrende. – Uansett hvor erfaren man blir, er det mange arbeidsoppgaver og situasjoner som aldri slutter å gjøre inntrykk, fortsetter Setsaas. – Derfor går en ny medarbeider alltid sammen med to erfarne kolleger og får gradvis mer ansvar, før hun eller han går over til å være del av et par. Prosessen blir tilpasset hver enkelt, ingen blir sendt inn i krevende situasjoner før de har fått nødvendig opplæring og er klare for oppgaven. Vi jobber i team og tar ansvar for hverandre, understreker han. Gravferdsbransjen, hvor ni av ti byråer er organisert i Virke, tilbyr kurs som gir diplom og øker de ansattes kompetanse, trinn for trinn. Men noe fagbrev finnes ikke – foreløpig. Setsaas er ikke fremmed for at dette kan bli et tema i senere tariffoppgjør. For opplæringen må bli bedre, hvis

ARBEIDSLIV | Gravferdsbransjen

bransjen skal klare å rekruttere og holde på folk i framtiden, tenker den tillitsvalgte høyt. Trenger ikke å være master – Samtidig er dette en av få arbeidsplasser der du kan utvikle deg og få ansvar uten å ha en bacheloreller mastergrad. Men yrket er ikke noe for alle. Derfor deler de som begynner her, seg litt forenklet sagt i to grupper: de som blir noen måneder eller et år, og de som blir lenge. Arbeidet kan være både mentalt og fysisk krevende. Selv om det kommer stadig bedre, avlastende hjelpemidler, kan det å hente og frakte en avsjelet kropp være tungt – når avdøde befinner seg på et loft og må bukseres ned trapper og gjennom trange ganger. Alltid med respekt og verdighet Uansett hvilken del av jobben det handler om, er det én verdi veteranen Ole Jørgen Setsaas innprenter alle nye medarbeidere. – Jeg pleier å si: Husk at den personen du arbeider med gravferden til, og de pårørende, skal behandles like respektfullt og verdig som om det var din egen bestemor. Alltid!

Hva koster en gravferd? Pakkeløsning: Byråene tilbyr ulike pakkeløsninger, til fast pris. Kan kombineres med ymse tilleggstjenester, som koster ekstra. Enkel pakke: Kan koste fra ca. 8500 kr. til ca. 20 000 kr. Inkluderer standard kiste, stell og nedlegging, samt transport, minneside med dødsannonse på internett, nødvendig bistand under seremoni og kommunikasjon med offentlige etater. Middels pakke: Kan koste fra 25 000 til 50 000 kroner. Mer påkostet seremoni, bl.a. med dyrere kiste, flere blomsterdekorasjoner, trykte program hefter, minnestund og innleid musiker/taler.

Mye du kan gjøre selv Få velger å gjennomføre en gravferd helt i egen regi, selv om det er tillatt. Du står også fritt til å velge byrå – og hvor omfattende gravferden skal være. av: Johnny Gimmestad

– Kostnadene ved en gravferd kan variere mye fra sted til sted og fra byrå til byrå. Og prisen kan bli høy. Derfor anbefaler vi å innhente pristilbud fra flere gravferdsbyråer før du bestemmer deg. Husk å få tilbudet skriftlig – med spesifikasjon av tjenester. Det sier Nora Wennberg Gløersen, seniorrådgiver i Forbrukerrådet. Støtte fra NAV – Du kan spare penger ved å gjøre noe av jobben selv. Det er mulig å ta seg av praktiske oppgaver som annonsering, båretransport, pynting, blomster og lignende. Du kan også undersøke muligheten for å få gravferdsstønad fra NAV. Stønaden er behovsprøvd og kan gis når den avdøde var medlem av folketrygden, påpeker Wennberg Gløersen. Ditt valg Det er ikke vanlig å gjennomføre alle trinn i en gravferd selv. De aller fleste bruker et byrå til å ta seg av formaliteter, sørge for båretransport og utføre andre helt nødvendige oppgaver. Men du har rett til å stå for hele gravferden, forutsatt at du følger de formelle regler og krav til tidsfrister, ansvarsforhold etc. som gjelder, håndterer nødvendig kontakt med kommune/kirke og sørger for å ta deg av andre formaliteter. Én person må ha ansvar Viktigst hvis man vil gjennomføre gravferden i egen regi, er 1: å få godkjent en person som har formelt ansvar og tar avgjørelser for hva og hvordan ting skal skje 2: å overholde gjeldende tidsfrister og andre bestemmelser. Som hovedregel skal gravferden gjennomføres ti virkedager etter dødsfallet. Sjekk her hva og hvordan du må gå fram: www.statsforvalteren.no – søk på gravferd.

Gravstein: Kommer alltid i tillegg. Pris fra kr. 10 000 og oppover. NAV-støtte: Er behovsprøvd, må søkes om – på: www.nav.no – merk gravferdsstønad. Høyeste sum: 30 800 kroner. NB: Var avdøde under 18 år, er ikke støtten behovsprøvd. Sjekk selv: Her kan du sjekke hva ulike pakker med div. tillegg koster på ditt hjemsted: www.gravferdguiden.com

Du kan spare mye ved å gjøre en god del av jobben ved en gravferd selv – og velge enkle løsninger, sier Nora Wennberg Gløersen i Forbrukerrådet. Foto: Helen Mehamer / Forbrukerrådet

Nr. 3 2026 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

– Skattekuttene må treffe lønnsmottakerne Parat støtter lavere skatt på arbeid, men mener lettelsene først og fremst bør komme dem med lave og middels inntekter til gode. av: Andreas Gevelt

kattekommisjonen la i juni fram forslag som kan danne grunnlag for et nytt, bredt skatteforlik. Målet er å gjøre skattesystemet mer stabilt og forutsigbart. Kommisjonen foreslår blant annet å øke personfradraget med 10 000 kroner og kutte trygdeavgiften med 0,5 prosentpoeng.

Parat-leder Unn Kristin Olsen vil at skattekuttene skal treffe dem med lave og middels inntekter. Foto: Andreas Gevelt

Parat mener det er viktig hvem som får mest igjen for skattekuttene – Vi støtter lavere skatt på arbeid, men skatte kuttene bør først og fremst komme folk med lave og middels inntekter til gode, da det er her det trengs mest, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. Samtidig mener Parat at forslagene ikke nødvendigvis gjør det særlig mer lønnsomt å gå fra trygd til jobb. Når trygdeavgiften kuttes både på lønn og trygd, forblir forskjellen mellom de to inntektsformene omtrent den samme. Parat mener derfor at regjeringen må se nærmere skatte- og trygdereglene i sammenheng og blant annet undersøke hvordan endringene vil slå

ut for personer med redusert arbeidsevne som ønsker å jobbe noe ved siden av trygden. Frykter dyrere reise til jobb En del av skattekuttene er foreslått finansiert med høyere avgifter på varer og tjenester. Kommisjonen foreslår blant annet å øke den laveste momssatsen fra 12 til 15 prosent. Det kan gjøre det dyrere å reise kollektivt. Parat mener dette kan ramme arbeidstakere som er avhengige av buss, tog eller annen kollektivtransport for å komme seg på jobb. Dersom færre velger kollektivtransport, mener organisasjonen det også kan bli vanskeligere å nå klimamålene. Kommisjonen foreslår også å innføre merverdi avgift på kommersielle kurs og idrettstilbud, men den nærmere avgrensningen skal utredes. – Det gir liten mening å kutte skatten på arbeid hvis det samtidig blir dyrere å komme seg på jobb eller ta nødvendig etterutdanning. Vi må se forslagene i sammenheng, sier Olsen.

Skattekuttene bør først og fremst komme folk med lave og middels inntekter til gode. Unn Kristin Olsen

20 |

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Vil bruke apotekteknikere og tannhelsesekretærer bedre Kommunene må bruke folkene de allerede har, bedre når det blir vanskeligere å få nok ansatte, mener Parat. Organisasjonen trekker fram apotekteknikere og tannhelsesekretærer. av: Andreas Gevelt

Kommunene vil trenge langt flere ansatte i helse og omsorg i årene framover. Ifølge beregninger fra Helsepersonellkommisjonen kan behovet øke med rundt 100 000 årsverk fra 2019 til 2040. Parat mener en del av svaret er å se på hvem som gjør hvilke oppgaver – og om flere ansatte kan få brukt mer av det de er utdannet til. – Da må vi tenke annerledes Apotekteknikere er autorisert helsepersonell og kan blant annet jobbe med legemidler, dokumentasjon og vareflyt. Parat mener de kan ta flere slike oppgaver i sykehjem, helsehus og hjemme tjenesten. Farmasiforbundets leder Bodil Røkke har lenge tatt til orde for at apotekteknikere bør brukes flere steder enn i apotek, og har pekt på bemanningsproblemene i kommunene. – Vi har store utfordringer med å rekruttere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Da må vi tenke annerledes, sa Røkke.

Hun trekker også fram apotekteknikerne som en yrkesgruppe kommunene bør se nærmere på når oppgavene skal fordeles. – Når kommunene skal tenke ny organisering og nye oppgaver, må de ikke glemme denne yrkesgruppen. Apotekteknikerne sitter på en viktig del av løsningen, sa Røkke.

Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke. Foto: Vetle Daler.

Trekker også fram tannhelsesekretærene Parat mener også tannhelsesekretærer kan gjøre flere oppgaver. De kan blant annet bidra mer med forebygging, smittevern, dokumentasjon og oppfølging av pasienter. Samtidig advarer organisasjonen mot å flytte oppgaver bare for å spare penger. Ansatte som får nye oppgaver, må få opplæringen de trenger, og det må være klart hvem som har ansvar for hva. Tillitsvalgte må også tas med på råd når arbeidsoppgavene endres.

Krever klare regler for lønn og fravær ved ekstremvær Hvem skal betale når ekstremvær hindrer ansatte i å møte på jobb? Parat ber regjeringen avklare reglene for lønn, fravær og hjemmekontor i møte med et våtere og villere klima. av: Andreas Gevelt

I sitt høringssvar til rapporten Norge i hardt vær: Samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning krever Parat tydeligere regler for hva som skjer med lønnen når ansatte ikke kommer seg på jobb som følge av ekstraordinære hendelser som stengte veier, ras, flom eller innstilte tog. Vil ha tydeligere avklaring av ansvar I høringssvaret ber Parat regjeringen samarbeide med partene i arbeidslivet

om å utarbeide klarere regler for håndtering av ekstremvær. Parat mener det blant annet må avklares hvordan fravær skal håndteres, når hjemmekontor kan være en hensiktsmessig løsning, og hvilket ansvar arbeidsgiveren har dersom det ikke er trygt å reise til jobb eller oppholde seg på arbeidsplassen. Parat mener også at ekstremvær og klimarisiko må få en mer sentral plass i virksomhetenes HMS- og beredskaps arbeid. – Ekstremvær er allerede blitt en del av virkeligheten på norske arbeidsplasser. Da må virksomhetene planlegge for det, og tillitsvalgte og verneombud må involveres i arbeidet. Regningen kan ikke bli liggende hos den enkelte, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat til Parat24.

Flom i Leirsund i Lillestrøm, som oppsto som følge av ekstremværet Hans i 2023. Foto: Tommy Gildseth

Nr. 3 2026 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat vil ha endringer i AFP Dagens AFP-ordning slår for tilfeldig ut og kan frata arbeidstakere pensjonsrettigheter etter mange år i arbeidslivet, mener Parat. Organisasjonen vil at alle år i en AFP-bedrift skal telle med i opptjeningen og vil nå gå grundig gjennom LOs forslag til en ny AFP-ordning i privat sektor. av: Andreas Gevelt

Et sentralt forslag er at AFP i større grad skal bygge på hvor mange år den enkelte har vært ansatt i virksomheter som er omfattet av ordningen. – Vi må erkjenne at AFP-ordningen slik den fungerer i dag, ikke treffer godt nok. Mange risikerer å falle helt ut av ordningen selv etter et langt arbeidsliv, sier Parats nestleder Rune Berge.

Nestleder i Parat, Rune Berge, mener AFP-ordningen bør bli mer forutsigbar, men Parat har foreløpig ikke tatt stilling til LOs konkrete forslag. Foto: Andreas Gevelt

Vil at alle år skal telle I Parats arbeidslivs- og samfunnspolitiske program for 2025–2027 går organisasjonen inn for en tariffestet AFP basert på prinsippet om «alleårsopptjening». Det innebærer at alle år i en AFPbedrift skal gi opptjening til ordningen. Parat vil ha en løsning som gjør det mulig å opptjene AFP på tvers av sektor. Målet er å gjøre det enklere å bytte fra offentlig til privat sektor – og omvendt – uten å miste opptjente rettigheter.

Ønsker en mer rettferdig ordning Dagens AFP-regler legger stor vekt på om du jobber i en AFP-bedrift i årene før fylte 62 år. Dermed kan også personer med mange år i AFP-bedrifter falle utenfor ordningen. LO ønsker en modell der antall år i AFPbedrifter teller mer. Det kan gi flere rett til AFP, men også innebære lavere ytelse for noen som etter dagens regler ville fått full AFP. Hvor mange opptjeningsår som skal kreves, og hvordan ordningen skal finansieres, må avklares i videre forhandlinger. – For Parat er det viktig at AFP fortsatt skal være en reell og forutsigbar ordning for arbeidstakere som har stått lenge i arbeidslivet. En framtidig løsning må oppleves som rettferdig, samtidig som den må være økonomisk og tariffmessig bærekraftig, sier Berge.

Over 100 000 over 67 år fortsatt i jobb Pensjon betyr ikke nødvendigvis slutten på arbeidslivet. Nye SSB-tall viser at stadig flere over 67 år fortsetter i jobb, samtidig som de tar ut pensjon. av: Andreas Lapinskas Gevelt

I 2025 var 129 000 personer over 67 år sysselsatt, ifølge foreløpige tall fra SSB. Det er 41 000 flere enn i 2015. De fleste kombinerer arbeid og pensjon. Hele 81 prosent av de yrkesaktive over 67 år tok ut alderspensjon samtidig som de jobbet, mens 13 prosent kombinerte jobb med AFP. Bare et fåtall jobbet uten å ta ut pensjon eller AFP. SSB peker på pensjonsreformen fra 2011 som en mulig forklaring på utviklingen. Reformen gjorde det mulig å ta ut alderspensjon og samtidig fortsette i arbeid uten avkorting av pensjonen. Tallene viser også forskjeller i arbeidstid. De som ikke tok ut pensjon, jobbet i gjennomsnitt nær full stilling. Blant dem som kombinerte arbeid med alderspensjon eller AFP, var gjennomsnittlig stillingsprosent rundt 60. 22 |

To av tre sysselsatte over 67 år er menn. Av de 129 000 som var i jobb i 2025, var 86 000 menn og 43 000 kvinner. Menn kombinerer også oftere arbeid og AFP enn kvinner. Utdanningsnivå ser også ut til å spille en rolle. Personer med universitets- eller høyskoleutdanning jobber oftere videre uten å ta ut pensjon enn dem med lavere utdanning.

PARAT | Internasjonale nyheter

EU utbetaler milliardsum til Ukraina I månedsskiftet juli/august utbetaler EU nesten 40 milliarder kroner ment for våpenkjøp til Ukraina. Pengene er øremerket innkjøp av droner, missiler, luftforsvar og kampfly, opplyser EU-kommisjonen torsdag. Utbetalingen er en del av lånet på 90 milliarder euro, nesten 1000 milliarder kroner, som ble godkjent av EU tidligere i år. Dette er tredje utbetaling siden lånet ble godkjent. 3,2 milliarder euro ble overført til Ukraina 25. juni, og ytterligere 3,9 milliarder ble utbetalt 30. juni. @NTB

Visa kutter 2600 ansatte Visa-sjef Ryan McInerney har kunngjort at selskapet skal kvitte seg med rundt 2600 stillinger. Det tilsvarer rundt sju prosent av arbeidsstyrken, melder E24, som siterer Bloomberg. Kuttene rammer hovedsakelig teknologi- og produksjonsavdelingene. McInerney peker på KI som en av pådriverne for nedbemanningen. @NTB

Arbeidsvernet forverres verden over Arbeideres rettigheter svekkes verden over, viser årets Global Rights Index fra den internasjonale fagforenings organisasjonen ITUC. I 87 prosent av de undersøkte landene ble streikeretten brutt, mens 80 prosent hadde brudd på retten til kollektive forhandlinger. Europa og Amerika får sine svakeste resultater siden målingene startet i 2014. USA er nå satt på ITUCs overvåkingsliste, og også Frankrike går tilbake. @NTB

Volkswagen vil kutte drastisk – fagforening varsler stor konflikt Ledelsen i den tyske bilgiganten vil fremskynde kutt av 100 000 arbeidsplasser og legge ned fabrikker. Kuttplanene har ført til store protester på fabrikker i hele Tyskland. Fagforeningen IG Metall advarer om at ledelsen risikerer en «stor konflikt» med arbeidstakerne ved å ta så omfattende grep. De mener det kan bli den største omstruktureringen noensinne i den globale bilindustrien. @NTB

Uventet svakt arbeidsmarked i USA Det ble 23 000 færre arbeidsplasser i USA i juli. Dette var langt svakere enn ventet. Økonomene anslo på forhånd at det skulle bli 88 000 flere arbeidsplasser. – Innvandring kompenserte for den aldrende arbeidsstokken i de første årene etter pandemien, men det er ikke tilfelle nå, sier sjeføkonom Bill Adams ved Fifth Third Commercial Bank. Nr. 3 2026 | 23

ARBEIDSLIV | Byttet ut melk med sprit

Meieriteknologen som lager verdens beste gin Han skulle i hvert fall ikke bli meierimann. Men Ivan Abrahamsen kom nesten til doktorgraden før han byttet ut melk med sprit. Nå destillerer han verdens beste gin. av: Georg Mathisen

Meir lager en serie med akevitter – hver av dem skal også ha noe helt ekstra, samtidig som smaken ikke etterlater noen tvil om at det er akevitt. Foto: Georg Mathisen

24 |

a han var ferdig på videregående, skulle han i hvert fall ikke gå på Ås. Abrahamsen har en lengre historie enn de fleste på det som den gangen var Norges landbrukshøgskole. – Faren min var meierimann, moren min jobbet der. NLH campus var skoleveien min, forteller han. Han brukte noen år rundt omkring: Blindern, Forsvaret, jobbing. Men så tenkte han at det var på tide å vokse opp og utfordre hjernen litt. Byttet førstevalg – Jeg bestemte meg for å begynne å studere. Jeg søkte faktisk Ås, men egentlig på naturfag. Rett før fristen gikk ut, byttet jeg rekkefølge på førsteog andrevalget og satte næringsmiddelfag øverst. Det ble det, sier Ivan Abrahamsen. – Jeg gikk i sporene til fatter’n utdannelsesmessig. Akkurat det jeg ikke skulle. Men jeg var litt heldig, for jeg fikk ikke ham i noen fag. Han var professor i meieriteknologi, men da jeg studerte der, var han rektor, smiler han. Elsker å forstå For Ivan Abrahamsen var det teknologien som var det interessante gjennom fem år med fordypning

Jeg hadde sagt til meg selv at det aller viktigste på jobb er å ha det moro. Ivan Abrahamsen

i meieriteknologi og i teknisk næringsmiddelproduksjon. – Jeg elsker å forstå hvorfor ting blir som de blir. Det er ikke nok at de bare er som de er. Hva skal til for å lage en ost? Ytre og indre påvirkninger? Hele prosessen, sier han. Dermed gikk det akkurat som det ikke skulle gå: Brått satt han i en kjeller og drev med en doktorgrad innenfor meieri. Det var interessant; det mener han ennå. Om du vil ha det beskrevet med de vanskelige ordene: – En prosess for å finne anvendelse for permeatet fra ultrafiltrering av melk. Jeg skulle lage ensileringsmiddel for å ensilere gress økologisk, og ikke bare pælme på med maursyre. Så gikk det over i hvordan vi kan klare å stresse probiotiske bakterier i forkant sånn at de kan komme ned i tarmen, overleve magesyre og gjøre en god jobb, sier han.

Georg Mathisen Journalist georg_mathisen@yahoo.no

Hentet til Arcus Det holdt han på med helt til Arcus ringte og lurte på om han ville ta en prat med dem. Det ville han egentlig ikke, men han hadde aldri vært på jobb intervju før, og to uker senere hadde han sluttet med doktorgraden og begynt i Arcus.

Doktorgradsarbeidet var utgangspunktet for å fermentere einerbærene med melkesyrebakterier. De andre smakene skal bygge opp total opplevelse og kompleksitet uten å dominere. Foto: Georg Mathisen

Nr. 3 2026 | 25

ARBEIDSLIV | Byttet ut melk med sprit

Etter hvert hadde han overtatt alt ansvaret for utvikling og resepter for produksjonen av brenne vinsprodukter. Så ble han FoU-direktør. Men i 2019, etter 14 år i Arcus, begynte han for seg selv. – Jeg følte at ting var litt i endring. Jeg hadde sagt til meg selv at det aller viktigste på jobb er å ha det moro. Når du begynner å slite med å ha det moro, da bør du begynne å tenke på noe annet, sier han. Hvorfor må det være sånn? Han startet opp sammen med tidligere kolleger fra Arcus. Meir Distillery holder til i Vestby. Ivan Abrahamsen synes brennevinsbransjen er morsom. Men det er mye «sånn må det gjøres, ellers blir det ikke bra», sier han. Selv liker han å spørre hvorfor det «må» være sånn. I Arcus fikk han lede et svært prosjekt for prosessoptimalisering. Der gikk ekspertene inn i prosessene helt ned på molekylnivå og fant ut mye spennende. – Der lærte jeg mye. Det har jeg tatt med meg. Så har jeg kombinert med det jeg lærte om fermentering og prosessteknikk fra utdannelsen, sier han.

Jeg tipper vi lander på 20 000 flasker i år. Ivan Abrahamsen

Fra Vestby sendes karton gene med Meir-produkter ut, foreløpig bare til Norge.

26 |

Endring før blanding Da han skulle utvikle den nye merkevaren, var det klart at tingene ikke skulle gjøres som de alltid hadde vært gjort. Han ville tilføre noe nytt.

– Vi gjør nesten alltid prosessmessige endringer før vi blander produktet. Det er veldig vanlig i denne bransjen å bare blande nye smaker, mens råvaren i utgangspunktet er den samme. Vi gjør heller noe i forkant. Det synes jeg er dritkult. Da endrer vi innsatsfaktoren, rett og slett, slår Abrahamsen fast. Etter at han hadde skapt flere akevitter som har fått sin egen egenskap, var det medgründer Rune Laugen som utfordret ham på det som skulle bli til verdens beste klassiske gin: Melkesyrebakterier – Han sa at «kan vi ikke bruke den kunnskapen din på disse fermenteringsgreiene til noe?». Så testet vi ut å bruke melkesyrebakterier til å fermentere einerbær, sier han. Selv forklarer han det nesten som et surølprinsipp, men her skal det ikke gjæres etterpå. – Det er ikke bare bare å få det til å funke, for det er en del antioksidanter i einerbær. Men hvis du gjør det på riktig måte, går det bra. Så viste det seg at resultatet ble nesten over det vi kunne forvente, sier han. I neste omgang kjører han dobbeltdestillering: – Normalt når du lager gin, putter du hele einerbær og krydder inn og lager smaken, men det er flere som dobbeltdestillerer. Vi putter einerbæra inn, malt opp og tilsatt vann og lite grann sukker

Det er fastslått i forskrift i Norge at smaken av einerbær skal være den mest fremtredende i gin. Foto: Georg Mathisen

Smakene står klare til neste produkt skal utvikles. Foto: Georg Mathisen

Meir Distillery satser fremdeles på håndarbeid og liten skala på et industriområde i Vestby, men Ivan Abrahamsen kan oppskalere hvis det trengs. Foto: Georg Mathisen

for å få i gang fermenteringen. Så fermenterer vi i én til fem dager og destillerer einerbæra for seg selv. Det destillatet tilsetter vi alle krydderne til og destillerer en gang til, forklarer han.

– Det er mye jobb. Det er bare idioter som lager det på denne måten, smiler han. Men filosofien har gitt resultat. I sommer ble Meir Fermented Botanical Gin kåret til verdens beste i klassen for klassisk gin i World Gin Awards.

Håndskreller – I tillegg lager vi en vin av molte, krekling og blåbær. Så destillerer vi den og får enda et element. Så håndskreller jeg appelsiner, lime og sitron, så presser vi ut saften og putter saft oppi sammen med sprit. Så lar vi skallet ligge i 96 prosent sprit i en ukes tid. Det er veldig moro, for da blir det helt sprøtt som knekkebrød. Så putter vi alt det oppi sammen, beskriver Abrahamsen. Resultatet blir en gin med en fruktigere einerbærsmak. – Vi polerer ut de skarpe smakene av barnål og juletre og får en mye bredere og mer kompleks smak, beskriver han. Stor jobb Ivan Abrahamsen er ofte dommer i ginkonkurranser. Der har han sett at hvis de små skal klare å konkurrere med de store, må de gjøre noe annerledes. Resultatet er altså blitt en prosess med mange ledd.

Femdobling Slikt fører gjerne til plutselig etterspørsel. I Vestby ble det femdobling på en uke, og foreløpig selger Meir bare til Norge. – Jeg tipper vi lander på 20 000 flasker i år, sier Abrahamsen og snakker om alle produktene fra destilleriet. Men han er usikker på hvor populær ginen blir og hvor fort den vil nå popularitetstoppen. – Hvis vi selger mye, kan vi oppskalere. Vi bruker omtrent samme tid på 1000 liter som på 60 liter, understreker han. Neste skritt? Meieriteknologen og ginmesteren drømmer om «noe kaffegreier». Han er veldig glad i kaffe, og kaffe er fermentert. – Jeg tror vi kan klare å skape noe spennende. Men akkurat nå har vi ikke sjanse i havet til å gjøre noe som helst, sier Ivan Abrahamsen.

Nr. 3 2026 | 27

TARIFF | Hovedoppgjøret 2026

Kjøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i årets oppgjør.

LØNNSOPPGJØRET 2026:

– Alt i alt et krevende oppgjør Årets hovedoppgjør har vært krevende, med mange meklinger og en lang streik. Nå nærmer oppgjøret seg slutten – men det er fortsatt noen forhandlinger igjen.

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Turid Svendsen, forhand lingssjef i Parat. Foto: Tho mas Brun / NTB

28 |

av: Vetle Daler

jøpekraft og lavlønn ble satt på prøve i praksis, med seks ukers hotell- og restaurantstreik, og forskuttering av sykepenger ble et gjennomgående fordelings- og trygghetskrav. I statsoppgjøret fikk Parat og YS Stat gjennomslag for kravet om én tariffavtale i staten. I tillegg ble man for første gang enige om at alle lønnstillegg skal forhandles lokalt i de enkelte statlige virksomhetene. Ti meklinger – Alt i alt har dette vært et krevende oppgjør, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. Foruten meklingene i stat og kommune har Parat vært gjennom ti meklinger i år. Det er imidlertid ikke et uvanlig høyt tall, ifølge Svendsen. – I de siste hovedoppgjørene har antallet meklinger ligget nokså stabilt, sier hun.

Årets oppgjør er imidlertid ikke helt over. Mange tillitsvalgte i offentlig og privat sektor er nå i gang med de lokale forhandlingene, og for Parat sentralt gjenstår blant annet disse oppgjørene: • Funksjonæravtalen (motpart: NHO) • Forsknings- og undervisningsoverenskomsten (motpart: NHO Abelia) • Overenskomst for arbeidsledere (motpart: NHO Reiseliv) • Pilotavtalen Norwegian (motpart: NHO Luftfart) • Overenskomst for tannhelsesekretærer (motpart: Virke) Siste nytt om alle oppgjørene finner du på parat24.com

STATEN:

All lønn forhandles lokalt i år For første gang ble det ikke gitt noe generelt, sentralt tillegg i årets oppgjør i staten. Medlemmene skal imidlertid sikres reallønnsvekst, og alle tillegg skal fordeles i lokale forhandlinger.

ammen for oppgjøret endte på 4,4 prosent, det samme som ble avtalt i frontfaget. Det betyr reallønnsvekst for medlemmene. Samtidig ble det enighet om likelydende avtaler for YS Stat, Unio og Akademikerne og LO Stat, noe som betyr at alle parter har likelydende avtale i staten. Parat-leder Unn Kristin Olsen sier det er bra at YS Stat, Akademikerne, Unio og LO nå står samlet om en felles avtale i staten. – Dette gir økt forutsigbarhet og et bedre grunnlag for like vilkår for alle ansatte. Vi forventer nå at partene lokalt bruker handlingsrommet, slik at det gir konkrete og merkbare resultater for våre medlemmer ute i virksomhetene, sier Olsen. Gir god uttelling Forhandlingsresultatet ble godkjent av medlemmene i en uravstemning i juni. Denne høsten skal alle statlige virksomheter fordele lønnspotten på sine medarbeidere, lokalt i hver virksomhet. – Mer og mer av potten har blitt fordelt i lokale forhandlinger de siste årene, og det har vist seg å gi god uttelling for de fleste av våre medlemmer. Våre tillitsvalgte har sammen med de lokale arbeids giverne funnet gode løsninger, og det har vi stor tro på at de også skal gjøre med den nye avtalen som nå er på plass, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Store variasjoner Hvordan vil dette gi seg utslag ute i virksomhet ene? Enkelte virksomheter i staten ønsker å gi lønnstillegget generelt til alle, uten rom for individuelle forhandlinger, mens andre legger opp til en viss andel generelle tillegg og en pott til individuell fordeling. Truls Bjørhei er sektoransvarlig for stat i Parat. – Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig, både ut fra praksis og ut fra behov i de forskjellige virksomhetene, sier han.

– Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønns politikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder, sier Truls Bjørhei, sektoransvarlig for stat i Parat. Foto: Thomas Brun / NTB

I og med at praksisen i de ulike virksomhetene er forskjellig, vil det variere hvor mye som avhenger av din egen innsats. Dersom det forhandles frem et stort generelt tillegg, vil du få din andel av potten på den måten. Men om det er store avsetninger til individuelle forhandlinger, vil viktigheten av et godt lønnskrav øke. Lønnssamtalen er viktig Bjørhei har følgende råd i forbindelse med lokale forhandlinger: – Det beste tipset er å sette seg inn i den lokale lønnspolitikken og ha gode lønnssamtaler med nærmeste leder. Da står du best rustet til å skrive et godt krav som blir tatt til følge i forhandlingene og gir god uttelling, sier han. Generelt sett handler det å skrive lønnskrav om å trekke frem hva man har gjort det siste året som har gjort at virksomheten har blitt litt bedre eller levert bedre, eller at de ansatte har hatt det litt bedre. – Hva gjør deg til en god ansatt, faglig eller personlig? Hva vil arbeidsgiveren savne om du slutter? Dette er spørsmål du kan tenke gjennom, sier Truls Bjørhei.

Hvordan lønnspotten blir fordelt, varierer veldig. Truls Bjørhei

Nr. 3 2026 | 29

POLITIKK | Demokrati

Høyest tillit til arbeidstaker organisasjonene Tre av fire nordmenn har tillit til arbeidstakerorganisasjonene. Det er på nivå med tilliten til Stortinget, og godt over tilliten til arbeidsgiverne. – Dette ville jeg vært strålende fornøyd med hvis jeg var fagforeningsleder, sier Harald Stanghelle. av: Johnny Gimmestad

ilhørerne fikk en forsmak på resultatene fra Arendalsukas tillitsbarometer, da Harald Stanghelle og leder Unn Kristin Olsen møttes i Parat-regi under årets Arendalsuke. Da samtalen dreide inn på hvor sterkt det norske demokratiet står, kunne den prisbelønte journalisten, og forfatteren, røpe følgende nyheter fra årets tillitsundersøkelse:

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

• Tilliten blant folk flest til Stortinget holder seg på svært høyt nivå: 72 prosent. • Tilliten til arbeidstakerorganisasjonene holder seg på samme nivå: 73 prosent. • Tilliten til arbeidsgiverorganisasjonene ligger et stykke bak, på 64 prosent.

Parat-leder Unn Kristin Olsen i samtale med Harald Stanghelle under Arendalsuka. Foto: Marianne Baksjøberg

30 |

Robust demokrati – Dette er veldig høyt og viser hvor robust både det norske demokratiet, og treparts-samarbeidet i arbeidslivet, er i 2026 og framover – på kort sikt. På lengre sikt er jeg mer usikker, påpekte Stanghelle. Han understreker at dette er tall også Paratledelsen har grunn til å være strålende fornøyde med. Den urolige og uforutsigbare verdenssituasjonen og hvilken innflytelse den kan få på hjemlige forhold generelt og arbeidslivet mer spesielt, var tema for samtalen mellom den profilerte mediemannen og Parats leder. På spørsmål om hvordan han kort ville karakterisere forholdene i internasjonal politikk, svarte Stanghelle med to ord: full forvirring. Og den forvirringen gjør vi klokt i å erkjenne og innstille oss på også for fremtiden. Den utløsende årsak: Trump – Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen, der vi en gang var, understreket han. Samtidig viste Stanghelle til Donald Trump som den utløsende årsaken til mye av den usikkerheten og uforutsigbarheten som nå preger verdensbildet. Like fullt advarte han mot å redusere den mildt sagt forvirrende politikken USAs president fører, til «hobbypsykologisering og fjerndiagnostisering» av en enkeltperson. – Det ligger ideologi bak det som kommer fra Det hvite hus. Den er det mye mer givende å studere, hvis vi skal forstå hva som foregår, påpekte Stanghelle. Norske konsekvenser Han illustrerte samtidig hvilke konsekvenser denne uforutsigbare politikken, med sterke islett av proteksjonisme, får for norske arbeidsplasser. Det gjorde han ved å vise til hvordan det brått ble blodig alvor for 2500 norske arbeidsplasser i ferro legeringsindustrien da Trump innførte dårligere vilkår for norsk bedrifter enn for konkurrentene i EU. Tilsvarende skjedde med lakseeksporten, der norsk eksport til USA endte opp med 12 prosent i toll, mens skottene og resten av Storbritannia, i likhet med EU, fikk 10 prosent.

Arendal og Washington som i dag. Slik øker usikkerheten, også for norske arbeidsplasser, når det over natten kommer et nytt utspill fra Det hvite hus på X, konkluderte Stanghelle. Hva har krigen i Ukraina, som nå er inne i sitt femte år, lært oss om Europas og Norges sårbarhet? ville Parat-lederen vite. – Den har lært oss mer enn vi liker å vite. Den har lært oss at det vi trodde var et farvel til våpnene, er blitt det stikk motsatte, påpekte Stanghelle. Og viste til at det kun er 25 år siden norske politikere, uansett farge, kaptes om å bygge ned Forsvaret. Samtidig mente ledelsen, både i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet, at den viktigste oppgaven til Norges forsvar var å støtte USAs operasjoner i utlandet, som f.eks. i Afghanistan.

Både folkevalgte og fag foreningsledere må ta på alvor den usikkerheten som nå preger verdens situasjonen, understreker Harald Stanghelle. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Frykter krig i Europa I dag er bildet helt annerledes, understreket Stanghelle. Han slo fast at det rår en utbredt og grunnleggende usikkerhet, ikke minst om krigsfaren. 6 av 10 nordmenn svarte nylig i en undersøkelse at de tror det vil komme en ny krig i Europa. – Ingen politisk leder, eller leder av en fagforening, kan i dag si «slapp av, det er ingen fare på ferde», til sine velgere eller medlemmer. Man må ta usikkerheten på alvor, understreket han. Oppgjør med politikerhets Den erfarne mediemannen benyttet samtidig anledningen til å ta et oppgjør med det hatet, ikke minst mot lokale politikere, som nå får bre seg i sosiale medier. – Når det kommer en strøm av hets, og kanskje trusler, med rot i ditt eget lokalmiljø, er det ingen som kan kritisere lokalpolitikere for at de blir bekymret – og kanskje trekker seg. Dette er jeg ekstremt opptatt av. For hvis vi ikke greier å bevare lokaldemokratiet, og det blir en tone i samfunnsdebatten som driver folk bort, da er det virkelig fare på ferde, understreket en tydelig engasjert Stanghelle.

Vi er inne i et varig skifte og kommer ikke tilbake til den gamle normalen. Harald Stanghelle

Rammes av globale trender – Globale trender får nasjonale og lokale konsekvenser. Aldri har det vært så kort vei mellom Nr. 3 2026 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya

Fra gruva på Stjernøya til verdensmarkedet På Stjernøya utenfor Alta produseres det for verdensmarkedet. Her jobber Vebjørn Pedersen som industrirørlegger, og representerer over 40 Parat-medlemmer som hovedtillitsvalgt. Etter åtte år på øya trekker han særlig frem variasjonen, turnusen – og kollegene. av: Vetle Daler og Helene Husebø

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Helene Husebø Journalist Helene.Husebo@parat.com

åten fra Alta legger til ved Stjernøya på en grå og overskyet dag. Land skapet kunne vært hentet rett ut av Jurassic Park: grønt og frodig, men samtidig værhardt og knaus ete, med et majestetisk fjell som så vidt gløtter fram mellom skyene høyt der oppe. Det er noe nesten mystisk over øya. Hva er det egentlig som venter oss her? Svaret ligger bokstavelig talt inne i fjellet. Stjern øya er en gruveøy, og et av få steder i verden der det utvinnes nefelinsyenitt – et industrimineral som blant annet brukes i produksjon av glass, keramikk og maling. Parat-leder Unn Kristin Olsen og nestleder Rune Berge er på arbeidsplassbesøk hos Sibelco, som utvinner, foredler og selger industrimaterialer verden over. Med seg på slep har de utsendte journalister fra Parat-bladet. Spiralen i fjellet Hos Sibelco på Stjernøya blir de møtt av hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt Thomas Heggelund og representanter fra ledelsen. Snart går turen videre inn på anlegget. Som besøkende blir vi kledd i vernestøvler, vernebriller og hjelm, før vi starter reisen gjennom gruva. Det er nemlig inni fjellet og i dagbruddet utvinningen skjer.

32 |

Vebjørn Pedersen er hovedtillitsvalgt og industrirørlegger. Foto: Helene Husebø

En sju kilometer lang spiralvei tar oss gjennom fjellet. Det er bekmørkt, kjølig og rått – og innimellom forteller et skilt oss hvor høyt vi er over havet. Inne i fjellet åpenbarer det seg stadig store anlegg, med kantiner og pauserom, og store verkstedhaller og parkeringsplasser. Til slutt kommer vi ut i lyset igjen, og ut i dagbruddet. Vi er på fjelltoppen som møtte oss da

båten la til ved kaia, nå på 700 meters høyde. Det som ser ut som et månelandskap, langstrakt over toppen, er dagbruddet til nefelingruva.

Med andre ord: Det som tas ut av fjellet i Finnmark, finner veien videre til markeder langt utenfor Norges grenser.

Kjent terreng For Pedersen er dette kjent terreng. Han har jobbet på Stjernøya i åtte år og er til daglig industrirørlegger. Det betyr at arbeidsdagen sjelden følger én fast oppskrift. – Det kan være alt fra store prosjekter til små vedlikeholdsarbeider. Det kan være en vaskemaskin som går tett. Jeg har egentlig en veldig variabel arbeidshverdag. På toppen av det hele kommer vervet som hovedtillitsvalgt for Parats medlemmer. – Vi er vel 43 medlemmer. Vi har vært oppe i 45, men noen har gått av med pensjon.

Knusing og behandling Steinen som blir tatt ut i dagbruddet, blir fylt i store magasiner i fjellet gjennom lange tuneller fra toppen og nedover. Steinen som tas ut, lagres i magasiner inne i fjellet før den går videre til grovknusing. Derfra fraktes den på transportbånd til opprednings verket, hvor mineralet knuses videre og behandles. Anlegget er bygget i flere etasjer langs fjellsiden, med møller, knusere og separatorer tett plassert. Produksjonen går store deler av døgnet og året. Dette betyr at aktiviteten på selve øya varierer. Hvor mange som er på jobb samtidig, avhenger blant annet av sesongen i bruddet. – Det kan variere fra ned i 40 til rundt 80. Det har litt å si om det er sesong oppe i bruddet, og hva slags tid på året vi er i, sier Pedersen. Totalt anslår han at rundt 120 ansatte eller flere er tilknyttet virksomheten på Stjernøya. Av disse er rundt 80 i stillinger som kan organiseres.

Fra fjellet til verdensmarkedet Stjernøya er altså rik på nefelinsyenitt, industri mineralet som danner grunnlaget for virksomheten. Hvert år utvinnes og foredles mer enn 300 000 tonn, og over 98 prosent går til eksport. Mineralet brukes blant annet i glass, maling, porselen, fliser og andre industrielle produkter. – Det har et lavt smeltepunkt, så det er veldig energieffektivt, til laging av glass, maling, porselen og fliser og slike ting. Det som blir produsert, går til utenlandske lagre og selges videre rundt om i hele verden, forteller Pedersen.

Fra denne kaia fullastes båter med nefelin. Dette finner videre veien til markeder langt utenfor Norges grenser. Foto: Vetle Daler

Dagene blir jo både spennende og artige. Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt

En jobb som tar ham overalt Som eneste rørlegger på øya er det få steder Pedersen ikke er innom. – Jeg er jo overalt – det er jo bare én rørlegger her ute. Nr. 3 2026 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Sibelco på Stjernøya Unn Kristin Olsen og Rune Berge på lageret, der tonnevis av nefelin venter på å bli shippet videre ut i den store verden. Foto: Helene Husebø

Parat-leder Unn Kristin Olsen titter utover anlegget på Stjernøya. Foto: Helene Husebø

Det er nettopp variasjonen som er en del av sjarmen. – Dagene blir jo både spennende og artige. Men spør man hvor han aller helst jobber, kommer svaret raskt – og med et glimt i øyet. – Jeg trives best i gruva, og det er kort fortalt fordi det er der det er best betalt. Vi har et greit gruvetillegg.

Nå har han også fått en lærling, noe han er godt fornøyd med. – Han hjelper meg godt. Varierte dager Noen dager handler om større, planlagte prosjekter med innleid arbeidskraft. Andre kan gå med til å få gammelt utstyr til å fungere. Og innimellom står helt andre oppgaver på planen. På gamlemessa er flere rom under oppussing. – Der hjelper jeg vår egen vaktmester/snekker. Der bygger vi opp noen nye rom, så da må vi legge rør og montere vasker på hvert rom. 34 |

Mer enn bare kolleger For mange av de ansatte stopper ikke fellesskapet når arbeidsdagen er ferdig. De jobber turnus og bor sammen på øya mens de er på jobb. Det har gjort noe med miljøet, mener Pedersen. – Vi er tett sammen, og er mange som bor i lag. De fleste av oss har begynt med turnus, og etter at vi begynte med turnus, ser vi at miljøet har blitt bedre. Rett og slett fordi vi blir bedre kjent. Når arbeidsklærne er lagt bort for dagen, fortsetter samværet. – Det er ikke lenger bare en kort arbeidsdag, og så drar man hver til sitt. Nå ser vi på TV på kveld ene sammen, ser fotballkamper, eller spiller litt Playstation i lag. Slikt blir det veldig godt miljø av. Etter åtte år kjenner han arbeidsplassen godt – både opp- og nedturene. – Jeg har vært her i åtte år, så det er jo ikke verdens verste arbeidsplass, sier han med et smil.

Bildet t.v.: Parats nestleder Rune Berge og hovedtillitsvalgt Vebjørn Pedersen på vei ned mot kaia. Foto: Helene Husebø Bildet under: F.v.: Håvard Dyrkolbotn, gruvesjef, Vebjørn Pedersen, tillitsvalgt, Parat-leder Unn Kristin Olsen, Parats nestleder Rune Berge, Thomas Heggelund, tillitsvalgt, og Siren Somby, Parat-rådgiver. Foto: Helene Husebø

Thomas Heggelund er tillitsvalgt og anleggs maskinreparatør. Her inne i verkstedet i fjellet. Foto: Vetle Daler

– Det er veldig mange fine kolleger, godt miljø, og mange greie ledere. Og jeg har en veldig variert type jobb, så dagene blir jo både spennende og artige. Friheten i turnusen Pedersen og kollegene på mekanisk og teknisk jobber én uke på og én uke av. Men turnusen er lagt opp slik at helgene likevel er fri. Arbeidsperioden starter onsdag og varer til fredag. Etter helga følger tre nye arbeidsdager før neste friperiode begynner. – Så når vi går på på onsdag, så jobber vi til fredag, så tar vi fri i helga, og så jobber vi mandag til onsdag. Og så tar vi fri til neste onsdag. Forutsigbarheten er noe av det Pedersen setter aller mest pris på. – Du vet når du skal på jobb. Turnus er vi jo veldig glad i, med tanke på at vi har mye fri. Mange har hytte og slikt, så det er jo fint å ha lange friperioder og dra på hytta og slappe av. På Stjernøya går altså arbeidsdagene i alt fra rørlegging og vedlikehold til prosjekter og arbeid i gruva. Men når Pedersen skal oppsummere hvorfor han har blitt værende i åtte år, er det mennesk ene som stadig dukker opp. Fine kolleger. Et godt miljø. Og en arbeidshverdag der dagene sjelden er helt like.

Stjernøya og Sibelco • Stjernøya ligger utenfor Alta i Finnmark. • På øya utvinner og foredler Sibelco mineralet nefelinsyenitt. • Driften foregår både i dagbrudd og under bakken. Anlegget har også foredlingsanlegg, pakkeanlegg og egen havn. • Nefelinsyenitt fra Stjernøya brukes blant annet i produksjon av glass, keramikk, maling og andre overflateprodukter. • Mineralet har blant annet et lavt smeltepunkt og høyt innhold av aluminiumoksid. I glassproduksjon kan det bidra til at råvarene smelter ved lavere temperatur og dermed redusere energibruken.

Nr. 3 2026 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Stipend:

Søknadsfrist 1. oktober Kompetanseutvikling er viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Vil du heve din kompetanse? Da kan du søke Parat om stipend til utdanning.

Ny innlogging på «Min side»:

Dette må du vite

Stipendet gis til deg som tar utdanning ved siden av jobb, og har vært betalende medlem av Parat i minst tolv måneder. Du kan få støtte til videregående, fagbrev og fagskole, til utdanning på høyskole og universitet og til kortere kurs og konferanser. Du søker ved å logge deg inn på Min Side. Søknads fristen er 1. oktober og 1. april.

Parat har innført en ny og forbedret innloggingsløsning for «Min side». Full tilgang for tillitsvalgte krever nå Vipps eller Google Trenger du tilgang til tillitsvalgtverktøyet og andre utvidede funksjoner, må du benytte deg av enten Vipps- eller Google-innlogging for å få full tilgang. Det er viktig at telefonnummeret som brukes til Vipps, matcher telefonnummeret Parat har registrert. Begrenset tilgang med e-post Det er fortsatt mulig å logge inn med e-post, men da får man kun tilgang til egne personalia og data. Opplever du eller andre feil? Dersom det oppstår tekniske feil og du har prøvd å logge deg inn to–tre ganger, trenger Parat en tilbakemelding. Send en e-post til webmaster@parat.com, og forklar - helt konkret hva feilen består i - hvem henvendelsen gjelder (navn/bruker/medlemsnummer)

Anders Lindstrøm trer inn som fungerende generalsekretær Anders Lindstrøm, avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat, trer inn i rollen som fungerende generalsekretær i Parat. Anders vil være fungerende generalsekretær i en periode.

Anders Lindstrøm. Foto: Ned Alley

36 |

Faglig påfyll gjennom høsten Parats kurskalender inneholder en rekke kurs, webinarer og arrangementer gjennom høsten. Tilbudene dekker ulike temaer og er rettet mot både medlemmer og tillitsvalgte. Kurskalenderen oppdateres fortløpende etter hvert som nye arrangementer blir lagt til. For den som ønsker faglig påfyll, informasjon eller mulighet til å delta på aktuelle møteplasser, kan det derfor være lurt å følge med i kurskalenderen. Du finner den under «Kurs og kompetanse» på Parats nettsider.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Øystein Framvik, Ballangen sjøfarm, ungrepresentant E-post: Oystein@ballangensjofarm.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen Vara Ung: Pauline Dorotea Caspersen, Sykehusapoteket i Tromsø

RU region øst (Innlandet, Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott Vara Ung: Ingeborg Broen Kongsvik, Britannia Hotel RU region sør (Agder, Vestfold og Telemark):

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner Vara Ung: Hanna Folkestad, Bergen Elektrokompetanse AS

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Monica Karlsen, Vesar monica.karlsen@vesar.no

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Linda Åsheim, Nav Vestfold og Telemark, ungrepresentant, E-post: Linda.Asheim@nav.no

Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Eirik Østhagen, Avarn Security Aviation AS Avd Gardermoen, ungrepresentant E-post: eirik_96_@hotmail.com

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Varamedlemmer: 1. John Sverre Fæste Dahl 2. Monica Røynestad Vara Ung: Birk Sander Dahlby Løkka, Nordicepod AS

Nr. 3 2026 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Endre innhold i avtale I min bedrift er det inngått en lokal særavtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte i henhold til Hovedavtalen § 4-1. Arbeidsgiver hevder at de ensidig kan endre innholdet i den etter styringsretten, uten at dette er regulert i avtalen. Har arbeidsgiver styringsrett til å gjøre dette?

Benedicte Søderlund Forhandler

Ole

Svar: Lokale særavtaler inngått etter Hovedavtalen § 4-1 er bindende for begge parter og kan ikke uten videre ensidig endres av én av partene, så lenge avtalen ikke er i strid med tariffavtalen på arbeidsplassen. Den lokale særavtalen binder partene inntil den på skriftlig måte er brakt til opphør etter avtalens oppsigelsesbestemmelser. Før oppsigelse skal partene forhandle om avtalen.

Jan Fredrik Hokholt Forhandler/jurist

Jan Fredrik

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Lokale og sentrale lønnstillegg

Lokale lønnsforhandlinger i staten

Jeg jobber i en privat bedrift som er tariffbundet. Jeg lurer på hva som er forskjellen mellom sentrale og lokale lønnstillegg?

På tariffinformasjon fra Parat stod det at det i år ikke blir lokale lønnsforhandlinger for oss som er ansatt i stilling i hovedtariffavtalens kapittel 4. Jeg har søkt og fått tilbud om en stilling hos en annen arbeidsgiver, og lønna de tilbyr, er 25 000 kroner mer enn jeg har i dag. Går det ikke an å forhandle på lønna der jeg jobber i dag, nå i år hvis jeg kan tenke meg å bli i min nåværende stilling?

Pelle

Svar: Et sentralt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt sentralt mellom organisasjonene (Parat og arbeidsgiverorganisasjonen). Dette tillegget gjelder for alle som er omfattet av tariffavtalen. Et lokalt lønnstillegg er et lønnstillegg som er avtalt lokalt mellom de tillitsvalgte og ledelsen. Tillegget vil gjelde i den enkelte virksomhet. Størrelsen på tillegget vil variere ut fra hvordan virksomheten gjør det, basert på de fire kriteriene. Disse kriteriene er bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Basert på kriteriene skal de tillitsvalgte og ledelsen komme frem til et lokalt tillegg. Et lokalt tillegg trenger ikke å være likt for alle i virksomheten. Det er de tillitsvalgte og ledelsen som sammen bestemmer profilen. Frontfags rammen er under lokale forhandlinger ikke en fasit, men den er en veileder. Det er en vurdering av de fire kriteriene som avgjør hvor store de lokale lønnstilleggene blir, og dermed hvor høy lønnsveksten i bedriften blir. Benedicte

38 |

Line

Svar: Det stemmer at det ikke er ordinære lokale lønnsforhandlinger (§ 4.2.1) i år for dere som er ansatt i stilling i kapittel 4. Men det finnes andre muligheter til å forhandle på lønn, såkalte særskilte forhandlinger. Særskilte forhandlinger kan gjennomføres hvert år uavhengig av om det er ordinære lokale lønnsforhandlinger det året eller ikke. I ditt tilfelle vil forhandlinger etter hovedtariffavtalens § 4.2.3 være aktuell, da den dreier seg om å rekruttere og beholde arbeidstakere. Så du bør gjerne ta en lønnsutviklingssamtale med din nærmeste leder, og be din tillitsvalgt kreve 4.2.3-forhandling for deg. Lykke til! Bjørn Are

Må dokumentere ammefri

Krøll med naboen

Jeg har en datter på 2,5 år som jeg av helse- og tilknytningsmessige grunner fortsatt ammer. Jeg har hatt ammefri i form av én og en halv time redusert arbeidstid hver dag. Etter vår tariff avtale er det betalt ammefri, også etter barnets første leveår. Jeg har en sjef som stusser over at jeg fortsatt ammer, og nå sier hun at jeg må dokumentere dette! Jeg mener dette er urimelig, og grenser til trakassering. Skal jeg liksom sende henne et bilde av mitt nakne bryst? Hva er mine rettigheter her?

Jeg kjøpte en leilighet i et sameie for syv år siden. Nå vil jeg selge den fordi jeg og min samboer venter vårt fjerde barn, og i den anledning har vi kjøpt en standsmessig villa for å ha god nok plass og få tilgang til eksotisk hage og oppvarmet basseng. Vi har hatt to garasjeplasser i et lite garasjebygg. Arealet skal selges med resten av leiligheten. En misunnelig nabo har nå gått til styret og sagt at jeg ikke eier dette garasjearealet, og at jeg ikke kan selge arealet sammen med leiligheten. Jeg trenger hjelp av Parat til å få ordnet opp i dette rotet før salget. Jeg trenger å få satt på plass denne naboen.

Fredrikke

Maren Hestenes Merli Advokat

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Kyrre

Svar: Du har rett til fri den tiden du trenger til å amme. Bestemmelsen om ammefri i arbeidsmiljøloven begrenser ikke hvor lenge du kan ha ammefri. Slik jeg forstår deg, kan det være at arbeidsgiveren tviler på at du faktisk ammer i tiden du har ammefri. I slike tilfeller kan arbeidsgiveren din kreve at du dokumenterer at du fortsatt ammer. Du skal ikke sende bilde til sjefen av at du ammer. Dersom du fremskaffer legeattest på at du fortsatt ammer, bør denne saken kunne ordne seg. Maren

Hjemmekontor før og etter fridager Jeg har lang reisevei til familien min, og ønsker derfor å jobbe fra hjemmekontor noen dager før og etter fridagene jeg bruker på besøket. Dette har ikke vært et problem hos tidligere arbeids givere. Kan sjefen min nekte meg dette? Ella

Svar: Ja, men med noen forbehold. Det finnes ingen generell rett til hjemmekontor fordi du har pakket kofferten, eller fordi du har lang reisevei til de som står deg nærmest. Men, dersom arbeid hjemmefra er en fast ordning på arbeidsplassen din, kan det være at denne ordningen dekker behovet ditt. Vår anbefaling er at du snakker åpent med arbeidsgiveren din om hva som er praksis i virksomheten, og avklarer hva som er gjennomførbart og ikke. Vår erfaring er at de beste løsningene ofte oppnås gjennom god dialog. Henrik

Svar: Først er det nødvendig å ta stiling til hvilken status dette garasjearealet har i eierseksjonssameiet. Er forutsetningen at garasjen er fellesareal, og at du bare har fått lov til å parkere bilene dine der, vil du ikke kunne selge garasjearealet videre. Men om bruksretten er regulert i vedtektene for en tidsperiode, kan styret ikke ta fra deg denne retten uten at du samtykker. En slik bruksrett kan følge med ved salget av seksjonen. Er forutsetningen at garasjen er en tilleggsdel til hoveddelen, er garasjeplassene dine, og verken styret eller den andre seksjonseieren kan ta fra deg arealet. I dette tilfellet kan du trygt legge seksjonen ut for salg og informere om at to garasjeplasser følger med. Jeg foreslår at du får den juridiske statusen til arealet avklart med styret og naboen før du legger seksjonen ut for salg, slik at du unngår en reklamasjon etterpå. Thore

Thore Eithun Helland Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel per deg som med lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids forhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings prosesser, ferie, arbeidstidsordnin ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 3 2026 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer 2 - 2026 er: «EN REAL BURGER» Den heldige vinneren er: Ingrid K. J. Lånan, fra Andenes. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 6. november 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 3/2026». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer. Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord

Futoshiki

F 2 L 3A 4S S 5 O R A N T 6 S I K K E 7R 8 E S S E N S 9 T E N K T 10 R E N E E Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

ALLOMORFISK DATAMESSE DYREKJÆR FJORDOMRÅDE INNGANGSKORT JUNIORNIVÅ KEISERTRONE MATVEKST MÅLVOKSTER NYKOMMUNIST NYTTING NÆRTAGENDE PYRAMIDETELT SUMOBRYTER UTNYTTBAR VINDUSVISKER

Vannrett 1. Avskalling 5. Bedende person 6. Betryggende 8. Hovedsak 9. Antatt 10. ___ Zellweger

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Loddrett 1. Forlokke 2. Fisken 3. Appellene 4. Spre 5. Ryke 7. Naboer

M B F E Z R X A OÆOW H B Å Æ Z J V I N D U S V I S K E R X J O H Z K D C G X R U F E S D Y R E K J ÆR Z Q Å M T N T A D D D A H U N N V ÆO L Y R T I O N L Y T S N M Q B E K O A F M E L Y N Y L Y M R T O K M D R G O T Y O Q N T Y E M S E B Å A M A T V E K S T D M G S A D T O O T D C MÆ E I U N S K E R R G B V D K ÆR M N A E E RÆ F R A G A N L K A I G Q J U N I O R N I V Å G R S N Q K E I S E R T R O N E Y T N R E T S K O V L Å M Å M P B I

ALLOMORFISK KEISERTRONE PYRAMIDETELT DATAMESSE MATVEKST SUMOBRYTER DYREKJÆR MÅLVOKSTER UTNYTTBAR NOEN SMÅ HINT FJORDOMRÅDE NYKOMMUNIST VINDUSVISKER Bokstavene i ordet under har blandet seg INNGANGSKORT litt. Ordet starter med bokstaven T NYTTING Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere Nordmarka JUNIORNIVÅ NÆRTAGENDE bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene? Villmark

SVAR:

TUROMRÅDE

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto). FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 6. NOVEMBER 2026. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2026» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2026 er Johan Mikkel Tornensis, fra Kautokeino.

FYLL INN ORDET:

Nr. 3 2026 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Kompetanse er arbeidslivets viktigste investering Kompetanse har aldri vært viktigere enn nå. Derfor er det svært bekymrings fullt at færre arbeidstakere opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben sin.

K Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Kunnskap må stadig forbedres, utfordres og utvikles, ellers forsvinner den. Peter Drucker

42 |

ompetanseutvikling er også en viktig del av et inkluderende arbeidsliv. Når arbeidstakere opplever usikkerhet rundt egen kompetanse, handler det ikke bare om den enkeltes trygghet. Det handler også om virksomhetenes evne til omstilling, innovasjon og verdiskaping. Derfor er det et paradoks at årets YS Arbeidslivs barometer viser at flere arbeidstakere opplever at arbeidsplassen legger til rette for kompetanse utvikling, samtidig som interessen for å ta etterog videreutdanning faller. Nettopp når behovet for ny kompetanse øker, blir færre motivert til å lære og utvikle seg. Jeg har ikke fasiten på hvorfor det er slik. Men at flere står i en travel hverdag med jobb, familie og andre forpliktelser er vel kjent. Andre er usikre på hvilken kompetanse de vil trenge i fremtiden, eller om innsatsen faktisk vil gi uttelling i arbeidslivet. Derfor er det ikke nok å tilby kompetanseutvikling. Ordningene må også være relevante, tilgjengelige og mulige å gjennomføre. De færreste har anledning til å sette livet på pause for å studere. Skal flere delta i etterog videreutdanning, må tilbudene tilpasses arbeidslivets realiteter. Vi trenger fleksible løsninger som kan kombineres med jobb

og familieliv, gjennom korte moduler, digitale tilbud og læring som er integrert i arbeidshverdagen. Når færre føler de har tilstrekkelig kompetanse, samtidig som interessen for videreutdanning faller, er svaret ikke nødvendigvis å tilby mer utdanning. Svaret er å tilby utdanning på en måte som flere faktisk har mulighet til å gjennomføre. For Parat er kompetansepolitikk en sentral del av arbeidet for et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv. Livslang læring kan ikke være et individuelt prosjekt alene. Arbeidstakere må ta ansvar for egen kompetanseutvikling, men de skal ikke stå alene med ansvaret. Dette er et felles ansvar for arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter, og vi som arbeidstakerorganisasjon skal ta vår del av ansvaret. Fremtidens arbeidsliv bygges ikke først og fremst med ny teknologi. Det bygges med arbeidstakere som får mulighet til å lære, utvikle seg og bruke kompetansen sin fullt ut. Hvis kompetanse er arbeidslivets viktigste investering, har vi da råd til å nedprioritere den?

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

TRETTI TUSEN FINE TING

YS Innbo til medlemspris

Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt. Les mer på gjensidige.no/ys

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Eff. rente 8,16 % kr 150.000 o/5 år. Etableringsgebyr kr 2.200 kost. 31.937 tot. kr 181.937